Transcript 2014.11.27 Innkalling

Møteinnkalling
for
Kommunestyre
Møtedato: 27.11.2014
Møtested: Kommunestyresalen
Møtetid:
17:00 – NB!
Møtet starter med Informasjon om Østre linjes forbindelse mot Oslo. Representanter fra
Jernbaneverket og Asplan Viak deltar.
Forfall meldes til administrasjonen – tlf. 69 68 20 54 eller [email protected]
Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.
Saksliste
Saksnr
Tittel
67/2014
Godkjenning av møteprotokoll
68/2014
Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om
dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/Løvestad
69/2014
Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget
70/2014
Klagebehandling - Detaljreguleringsplan - Vestlia - gnr. 5 bnr. 1 m. fl
71/2014
Skjenkebevilling 2014
72/2014
Skjærsaker massedeponi - gnr. 40 bnr. 1 - fastsetting av planprogram
73/2014
Økonomi- og strategi plan 2015 - 2018 (revidering) med budsjett for 2015
SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE ‐ 033 14/3013 Saksnr Utvalg 67/2014 Kommunestyre Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte, 22.10.2014 godkjennes.
Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll ‐ Kommunestyre ‐ 22.10.2014 Type Dato PS 27.11.2014 SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Kommunestyre Møtedato: 22.10.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 ‐ 21:30 Til stede Medlemmer: Andreas Kulvik, Anne Sofie Hoff, Arve Martinius Bekkevard, Birgitta Grimeland, Gro Pettersen, Gunnar Espelid, Gunnar Harstad, Jahan Binai‐Faal, Jeanette Bach Mikkelsen, John Dokken, Knut Espeland, Kyrre Havelin, Morten Strande, Nina Haaland, Ole Andreas Kvilesjø, Sigmund Lereim, Sølve Egeland, Torstein Skjolden, Tron Kallum, Truls Lindmo Varamedlemmer: Yngve Brænd Forfall Jan Vidar Moen Administrasjonen Heidi Vildskog og Hans Moesgaard Saksliste Saksnr Tittel 60/2014 Godkjenning av møteprotokoll 61/2014 Klagebehandling ‐ Detaljreguleringsplan ‐ Griniskogen NV ‐ gnr. 11 bnr. 2 m. fl. 62/2014 Plan for forvaltningsrevisjon 63/2014 Planprogram for kommuneplan 2015‐2027. 64/2014 Tertialrapport pr 31.08.14 65/2014 Kommunereformarbeidet ‐ Spydeberg kommune 66/2014 Orienteringer 60/2014: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen
Vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger.
‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 61/2014: Klagebehandling ‐ Detaljreguleringsplan ‐ Griniskogen NV ‐ gnr. 11 bnr. 2 m. fl. Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Yngve Brænd, Knut Espeland, Sigmund Lereim, Nina Haaland, Arve Bekkevard, Gunnar Harstad, Gunnar Espelid, Birgitta Grimeland, Sølve Egeland, Kyrre Havelin. Etter vedtak i sak 37/2014 er representantene Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd inhabile i denne saken. Yngve Brænd ba om å få habiliteten behandlet på nytt. Kommunestyret tok til dette opp til behandling. Yngve Brænd ba om å få fratre møtet mens dette ble besluttet. VOTERING: Enstemmig som forespurt av Yngve Brænd som da fratrådte møtet og Arne Bjerke tiltrådte. Det ble deretter stemt over om Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd skulle få sin habilitet vurdert på nytt. VOTERING: 11 stemmer for at de tre representantene skal få sin habilitet vurdert på nytt og 10 stemmer mot. Etter dette ble habiliteten til Yngve Brænd, Nina Haaland og Sigmund Lereim vurdert på nytt. VOTERING: Sigmund Lereim: (Sigmund Lereim fratrådte og Jan Erik Fredriksen tiltrådte) Sigmund Lereim erklæres inhabil mot en stemme. Nina Haaland: (Jan Erik Fredriksen fratrådte og Sigmund Lereim tiltrådte møtet, Nina Haaland fratrådte og Arne Bjerke tiltrådte)Nina Haaland erklæres inhabil mot en stemme. Yngve Brænd: (Arne Bjerke fratrådte og Nina Haaland tiltrådte møtet, Yngve Brænd fratrådte og Arne Bjerke tiltrådte møtet) Yngve Brænd erklæres inhabil mot 10 stemmer. Ved realitetsbehandlingen av saken fratrådte Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd. Jan Erik Fredriksen og Arne Bjerke tiltrådte møtet. VOTERING: Enstemmig (20 stemmer) som foreslått av KMPT ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om detaljreguleringsplan for Griniskogen NV med atkomst via Helge Ingstads vei. Kommunen finner ikke at klagen innehar nye momenter som ikke tidligere er vurdert. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 62/2014: Plan for forvaltningsrevisjon Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Heidi Vildskog VOTERING: Enstemmig som foreslått av kontrollutvalget
ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Plan for forvaltningsrevisjon vedtas. 2. Dersom det skulle være behov for å endre planen, delegeres denne beslutningen til kontrollutvalget. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 63/2014: Planprogram for kommuneplan 2015‐2027. Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Birgitta Grimeland, Tron Kallum, Knut Espeland, Heidi Vildskog og Yngve Brænd VOTERING: Enstemmig som foreslått av formannskapet ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Kommunestyret i Spydeberg egengodkjenner revidert planprogram for kommuneplan 2015‐2027, jf. plan‐ og bygningsloven § 11‐13. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 64/2014: Tertialrapport pr 31.08.14 Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Knut Espeland, Sigmund Lereim, Morten Strande, Tron Kallum, Heidi Vildskog, John Dokken og Torstein Skjolden. Forslag fra Tron Kallum, SP til nytt punkt 4: En oppsummeringsrapport fra ressursgjennomgangen legges frem for kommunestyret i løpet av 2014. VOTERING: Punkt 1‐3: Enstemmig som foreslått av formannskapet Punkt 4: Enstemmig som foreslått av Tron Kallum ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Tertialrapport pr. 31.08.2014 med følgende forslag til budsjettjusteringer godkjennes: Netto økte driftsrammer kr 7 025 000,‐ dekkes med netto inntektsøkning fra finanskapittelet med kr 179 000,‐. Restbeløpet som ikke dekkes innenfor drift gir et økt negativt netto driftsresultat med kr 6 846 000,‐ som foreslås dekket ved å inndra bundne driftsfond med kr 3 161 688,‐, "øremerkede» disposisjonsfond med kr 962 133,‐ og det resterende kr 2 722 179,‐ fra disposisjonsfond. 2. Prosjektrapport vedr. investeringer tas til orientering. 3. Det foretas budsjettjusteringer i investering i.h.h.t. vedlegg. Netto inndragelse av investeringsmidler kr 19 122 000,‐. Av dette vil kr 16 880 000,‐ bli søkt overført til 2015. 4. En oppsummeringsrapport fra ressursgjennomgangen legges frem for kommunestyret i løpet av 2014. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 65/2014: Kommunereformarbeidet ‐ Spydeberg kommune Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Knut Espeland, Morten Strande, Sigmund Lereim, Tron Kallum og John Dokken VOTERING: Enstemmig som foreslått av formannskapet ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Temaer – drøftinger for ny kommunestruktur a. Kommuneutvikling ‐ vi bygger en kommune hvor Spydeberg kommer godt ut Hovedtemaet favner en rekke sentrale deltema i helhetlig samfunnsplanlegging, som attraksjonskraft, steds‐ og sentrumsutvikling, kultur, identitet og tilhørighet, infrastruktur, samferdsel, verdiskaping og næringsutvikling. Viktige deltema kan også være knutepunktutvikling, sentral og spredt boligbygging og offentlige rom/tilstedeværelse/satsning. b. Livskvalitet, tjenestekvalitet og nærmiljø ‐ lage bra dager for alle Gode oppvekstsvilkår og trygge nærmiljø tilrettelagt for fysisk aktivitet bidrar til livskvalitet og styrker folkehelsen. Det samme gjør deltakelse i aktiviteter innen kultur og idrett. Gode barnehager og skoler står sentralt i samfunnsutviklingen, det samme gjør institusjoner og virksomheter som ivaretar helse‐
og omsorgstilbud. Det settes særlig fokus påutviklingen av det flerkulturelle Spydeberg. Viktige deltema: oppvekst i Spydeberg, tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet, styrket folkehelse og fremtidsrettet og helse‐ og omsorgstilbud. Tjenestekvaliteten skal være god, men samtidig mer fremtidsrettet/ambisiøs enn repeterende (fra gammel struktur). Tjenestene skal være likeverdige for kommunens innbyggere – men også sammenlignet med landets tjenestekvalitet for øvrig. c. Klima og miljø – grønt samfunn Ny kommune skal sikre godt og innovativt klima‐ og energiarbeid. Det skal sikres god kompetanse for å ivareta drikkevannskilder, vassdrag, flom‐ og rasrisiko. Ny kommune må på en god måte ivareta jordvern og kulturlandskap, biologisk mangfold, grønnstruktur, kulturminner – samt klimavennlig trafikk og transportavvikling. d. Kommunen som organisasjon, ressursforvalter og arbeidsgiver Utvikling av ny kommune som organisasjon skal preges av rett kompetanse, rett arbeidsmetodikk i tjenesteområdene (Inn house/spesialist/innleie/interkomm.) samt god arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering og kompetanseutvikling skal være satsningsområder, samt at kommunen ivaretar ansatte gjennom livsløp og karriereutvikling – samt legger til rette for inkludering og utprøving i arbeidslivet. Organisasjonen skal ha en riktig dimensjonert og fleksibel ressursbruk, som gjenspeiler organisasjonens behov for å være nyskapende og i endring. Kommunen skal ha god økonomistyring og ha en størrelse og økonomisk modell* som sikrer handlingsrom og utvikling for innbyggerne. e. Lokaldemokrati – et engasjert samfunn som påvirker utviklingen Ny kommune skal sikre en god struktur på innbygger‐ og brukerdialog og deltakelse, for åskape eierskap i egen kommunes utvikling og prioritering. Kommunen skal ha en politisk organisering som ivaretar faglige og geografiske interesseområder – som oppleves som viktig for innbyggere i både by, tettsteder og grender. * Modell i betydning kommunal struktur og størrelse som gir tilstrekkelig muligheter gjennom inntektssystemet 2. Fremdriftsplan –prosessbeskrivelse Fase 1 – lokal forberedelse ‐ høsten 2014 Kommunen forbereder kommunestrukturarbeidet ved å beslutte sentrale og viktige drøftingstemaer samt organiseringen av sonderinger (referansegruppe). Administrasjonen bistår med saksforberedelser og sekretariat. Temaene som velges som sonderingsområder er et grunnlag (ikke uttømmende) – og gjenspeiler hvilke forhold som det er i Spydebergs interesse å drøfte og ivareta godt i en ny struktur. Administrasjonen bistår med utfyllende faglig bistand der hvor det er behov. Fase 2 – sondering, plattformsarbeid i ulike grupper ‐ høsten 2014 til medio 2015 Referansegruppen skal bidra til god progresjon i arbeidet med å gjennomføre sonderinger og plattformsarbeidmed de aktuelle geografiske alternativene. Temaene fra fase 1 er sentrale i dette arbeidet. Adm. bistår med å fremskaffe faglige avklaring på det som sonderingene behøver svar på (konsekvenser for økonomi, tjenester og kvalitet, juridiske forhold, forskningsrapporter, osv). Bistand fra fylkesmannen og evt KS trekkes inn ved behov. Kommunestyret og innbyggere i Spydeberg skal holdes orientert om hvilke sonderinger Spydeberg deltar i. Sonderingene resulterer i et eller flere plattformdokumenter som fortellerhva som er mål, ønsker og muligheter (felles) i de ulike geografiske strukturene. Innbyggere skal gis anledning til å se disse/denne plattformen(e) og komme med sine kommentarer til disse/denne. Referansegruppen skal bidra til at alternativene og utkast til plattform(er) skal være kjent innen første halvår 2015, slik at Spydeberg kommune kan ta stilling til videre fremdrift, samt tidspunkt som egner seg ift vedtak av ny struktur. Dette vedtaket synkroniseres med aktuelle kommuner i samarbeidet. Fase 3 –bygge den nye kommunen Ny kommune skal dannes ved å bygge og dimensjonere organisasjonen og tjenestene «fra bunnen». Det skal organiseres både administrativ og politisk modell – samt gjøres nødvendige investeringer og målavklaringer. Ny kommuneplan (samfunns‐ og arealdel) vedtas som felles styringsverktøy straks etter konstituering av ny kommune. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 66/2014: Orienteringer 
Høring: Regional plan for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram, vannregion Glomma Øvrige orienteringer:  Rådmannen orienterte om skriv fra FAU ved Hovin skole i forhold til sak 61/2014  Ordføreren orienterte om status og videreutvikling i saken om brannsamarbeid i Indre Østfold.  Ordføreren orienterte om status for stasjonsutbygging i forhold til plassering av billettautomater og universell utforming.  Ordføreren orienterte om status i utviklingen i forhold til intensjonsavtale med Rom Eiendom. Sak kommer senere til behandling.  Ordføreren orienterte om KVU‐prosessen for jernbane.  Ordføreren orienterte om status for finansiering av overskridelsene knyttet til Ravineveien i Askim.  Ordføreren orienterte situasjonen knyttet til nedbør og Hyllibekken.  Rådmannen orienterte om leirskred i kommunen før helgen og kommunens håndtering av dette.  Ordføreren orientert om Oktober Festivalen og oppfordret til deltakelse. John Dokken oppfordrer Småbyen Spydeberg om å sette opp et partytelt ved TEBO da det er meldt dårlig vær.  Rådmannen orienterte om status for områdereguleringen ved Myra/Tebo. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/Løvestad Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng FE ‐ L12 14/2840 Saksnr Utvalg Type Dato 50/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 68/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: For å få en rask behandling og vedtak i dispensasjonssaker på næringsområdene Myrer skog og Løvestad er det behov for å gi rådmannen mulighet til å dispensere fra kravet om områderegulering. Politisk saksordfører: Andreas Kulvik Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyre. Saksopplysninger Kommunen blir mer effekt ved at rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i dispensasjonssaker på Myrer skog / Løvestad. Dette vil være en fordel for næringslivet. Konkret gjelder saken søknader om dispensasjon fra planbestemmelse i arealdelen i kommunedelplan for sentrum 2012‐2024: «§ 4.1 Hensynssoner – bestemmelser og formål H810_10. Gjennomføringssone ‐ Krav om felles planlegging Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling i næringsområdene Løvestad og Myrer Skog. Fortetting samt hensyn til arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter skal særlig vektlegges. Det stilles krav om områderegulering, jf. pbl. § 12‐2.» For å kunne gjennomføre dette må rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak for søknader om dispensasjon etter plan‐ og bygningsloven kapittel 19 i området H810_10. I kommunens delegasjonsbestemmelser vedtatt av kommunestyret 30.4.2013 er Komité for miljø, SPYDEBERG KOMMUNE plan og teknikk, KMPT, delegert myndighet til å behandle og gjøre vedtak i dispensasjonssaker etter plan‐ og bygningsloven. KMPT fikk i 2011 fullmakt til å delegere tidsavgrenset myndighet til rådmannen for å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan‐ og bygningsloven kapittel 19. Dette benyttes for sommerfullmakter. Rådmannen mener likevel at denne saken bør avgjøres av kommunestyret. Det foreligger reguleringsplaner for både Myrer skog og Løvestad. Reguleringsplan for Myrer skog er relativt ny, mens reguleringer på Løvestad er av eldre dato. Det er noe uryddig infrastrukturforhold i områdene, spesielt på Løvestad. For Myrer skog er forholdene relativ avklart. Det er i kommunedelplan for sentrum stilt krav om områderegulering for de nevnte næringsområdene, men behovet er sterkes for Løvestad. Hjemmelsgrunnlag Vedtaket hjemles i kommuneloven § 23 nr. 4. Vurdering Kommunen erfarer at næringslivet har behov for og ønsker og gjennomfører utbygginger på de nevnte næringsområdene. De siste dispensasjonene som er behandlet av KMPT har vært kurante saker der rådmannens innstilling har blitt vedtatt. I noen saker har allerede Teknisk forvaltning gitt dispensasjon for igangsetting av tiltak der overordna myndigheter ikke har hatt innvendinger. Kommunen har selv behov for å kunne gjøre vedtak om deling for salg av tomter til næringslivet. Det refererte krever alle dispensasjoner. Det er behov for å forenkle behandlingen av søknader om dispensasjon fra områderegulering i næringsområdene Myrer skog og Løvestad. Det foreligger reguleringsplaner vi forholder oss til, og eventuelle dispensasjoner gis etter en vurdering av om tiltaket er til hinder for utarbeiding av plan for områderegulering. Rådmannen vil alltid vurdere om saker bør løftes opp til politisk behandling. Der dispensasjon berører overordna myndigheters interesser vil de på vanlig måte bes om å uttale seg. Ved å gi rådmannen fullmakt vil dette kunne gi noe innsparing knyttet til økonomi. Fag‐, miljø‐ og folkehelseaspektet endres ikke. Konklusjon Administrasjonen anbefaler at rådmannen gis fullmakt til å gjøre vedtak i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på næringsområdene Myrer skog / Løvestad. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse § 4.1 Hensynssoner – bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone ‐ Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak SPYDEBERG KOMMUNE i søknader om dispensasjon etter plan‐ og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_10. 2. Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt 1. 4. Vedtaket hjemles i kommuneloven § 23 nr. 4. Komite for miljø. plan og teknikk ‐ 50/2014 KMPT ‐ behandling: Politisk saksordfører: Andreas Kulvik Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen
KMPT ‐ vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse § 4.1 Hensynssoner – bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone ‐ Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan‐ og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_10. 2. Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt 1. 4. Vedtaket hjemles i kommuneloven § 23 nr. 4. Vedlegg: Planbestemmelser for KDP sentrum 2012‐2024 Kommunedelplan for sentrum 2012–2024
Arealdelen
planID 20120001
Planbestemmelser
Vedtatt 18.09.2012
§1
Generelle bestemmelser
1.1.
Planstatus
Der det er konflikt mellom gjeldende planer per 18.09.2012 og kommunedelplanens
arealdel, går kommunedelplanens arealdel foran.
Der det er konflikt mellom kommunedelplanens arealdel og kommunale vedtekter for
Spydeberg kommune, gjelder kommunedelplanens arealdel foran.
Søknader om tillatelse til offentlige tiltak og større private tiltak i områder regulert før
1998 skal oversendes regionale kulturminnemyndigheter til uttalelse, også når tiltak er
i samsvar med plan. For øvrige oversendelser til uttalelse, se planveileder for Østfold,
vedlegg 1.
1.2.
Rekkefølgebestemmelser
1.2.1 Krav om reguleringsplan
I områder avsatt til nåværende og framtidig bebyggelse og anlegg kan tiltak etter pbl
§§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 ikke finne sted før reguleringsplan for området er vedtatt.
1.2.2. Mindre utbyggingstiltak i nåværende områder for bebyggelse og anlegg krever ikke
ytterligere plan, men må følge bestemmelsene i § 2.
1.2.3 Byggeforbud langs vassdrag i LNF-områder.
I områder inntil 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig
flomvannstand langs Glomma er det forbud mot å iverksette bygge- og anleggstiltak
etter pbl §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4.
For Smalelva gjelder bestemmelsen tilsvarende i områder inntil 50 meter fra
strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
For resterende vann og åpne bekker gjelder bestemmelsen tilsvarende i områder inntil
30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
1.2.3 Krav til tekniske anlegg og samfunnstjenester
Utbygging etter pbl §§ 20-1 og 20-2 kan ikke finne sted før tekniske anlegg og
samfunnstjenester er tilfredsstillende etablert. Eksempler på slike anlegg og tjenester
er veier, gang- og sykkelveier, vann- og avløp, elektrisitetsforsyning, leke- og
oppholdsarealer for barn og unge, skoler, barnehager og helse- og sosialtjenester.
1
1.2.4 Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl § 11-9 pkt. 2 og § 17-2
Utbyggingsavtale kan forhandles og inngås når partene ser felles nytte av en slik avtale
med henblikk til forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område, som har
grunnlag i kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal
arealplan.
Utbyggingsavtalen kan omhandle tiltak og forhold som er nødvendig for
gjennomføring av planvedtak. Dette kan omfatte tiltak og forhold både innenfor og
utenfor planområdets begrensning.
Utbyggingsavtalene skal sikre opprusting, etablering og drift/vedlikehold av
nødvendig teknisk og grønn infrastruktur, herunder felles parkeringsanlegg, friområder
og offentlige idrettsanlegg. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type
og utforming av boliger, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og
andre tiltak som er nødvendige for at området skal fungere hensiktsmessig.
1.3
Støy og beredskap, Pbl § 11-9 pkt. 6
1.3.1. Der boliger blandes med andre bruksformål, skal disse være forenlige med
boligformålet.
1.3.2 I framtidige utbyggingsområder på Løvestad nordvest, Sagtomta og Lundsjordet skal
det ved utarbeidelse av reguleringsplan gjennomføres geoteknisk utredning av
kvikkleireskredfare. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må
områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs gjeldende
retningslinjer. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som
eventuelt ligger utenfor planområdet.
1.3.3 Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i hensynssone H820_1 Sentrumskjernen skal det
redegjøres for håndtering av overvann og begrensning av økt risiko for flom ved
utbygging. Tilsvarende krav gjelder for alle arealer langs Hyllibekken.
1.4
Tilgjengelighet
1.4.1. Ved all planlegging, bygging og opparbeiding skal prinsippet om universell utforming
legges til grunn.
1.5
Estetikk
Ved all utbygging og forvaltning av de fysiske omgivelser, herunder landskap, skal
estetikk og visuelle kvaliteter vektlegges og ivaretas. Dette skal i særlig grad påaktes i
tettstedsbebyggelsen og i næringsområdene. Estetikkveileder for Østfold skal følges så
langt denne passer.
2
§2
Byggeområder – Bebyggelse og anlegg
2.1
Byggeområde – boligbebyggelse
2.1.1 Utbyggingsrekkefølge
a. Fortetting skal skje innenfor målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på
1,5 % i planperioden.
b. Utbygging av regulerte områder for boliger utenfor H820_1 (sentrumskjernen) skal
skje i følgende rekkefølge:
1. Fordeling mellom Grååsen, Lund, Løvestad og Vollene boligfelt de første 4 år.
2. Fordeling mellom Lund, Løvestad, Vollene og Tronstad boligfelt de resterende år.
2.1.2 Areal- og funksjonskrav til friområder/ utearealer.
a. I områder uten egnet og sikret areal for lek og uteopphold, skal det i nye
reguleringsplaner, og før det tillates oppretting av eiendom eller videre utbygging i
områder uten reguleringsplan, avsettes og sikres nødvendig areal til dette formål.
b. Før tillatelse gis for oppføring av boliger skal nødvendig areal for lek og uteopphold
være sikret. Før boligene tas i bruk må areal for lek og uteopphold være ferdigstilt
med godkjent utstyr og terrengopparbeiding.
c. Det skal avsettes plass til 100 m² nærlekeplass for hver 25. boenhet og 1500 m²
ballekeplass for hver 200. boenhet. Gangavstand fra boliger må ikke overskride 100
m til nærlekeplass og 400 meter til ballekeplass.
d. Areal brattere enn 1:3 skal ikke medregnes som del av lekeareal eller
uteoppholdsareal.
e. Leke- og uteoppholdsareal skal ha skjermet plassering, ikke være nordvendt og ha
sol på minst 50 % av arealet kl 15.00 ved jevndøgn.
f. Kommunen kan kreve at det settes opp gjerde mot friområder.
g. Drift og vedlikehold av fellesareal skal sikres gjennom reguleringsplan.
2.1.3 Krav til utforming
a. Det tillates inntil 2 boenheter per eiendom.
b. Det kreves 2 parkeringsplasser per boenhet med bruksareal (BRA) større enn 60 m² og
1 parkeringsplass for boenhet med bruksareal (BRA) under eller lik 60 m². Det
beregnes 18 m² per parkeringsplass ved overflateparkering og 25 m² per
parkeringsplass i parkeringshus.
c. Ved søknad om tillatelse til oppføring av enebolig og tomannsbolig, skal plass for
dobbelgarasje være vist på situasjonsplanen som følger søknaden.
d. Grad av utnytting ved én (1) boenhet: %- BYA = 25 %.
Grad av utnytting ved to (2) boenheter: %-BYA = 35 %.
e. Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) skal ikke være over 50 m² for
uthus/garasje. Garasjen skal være enetasjes uten ark/takopplett.
f. Gesimshøyde for småhus: 6,0 m. Mønehøyde for småhus: 8,0 m.
Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 7,0 m
g. Gesimshøyde for garasje/uthus: 3,0 m. Mønehøyde for garasje/uthus: 5,0 m.
Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 4,0 m.
h. Garasje med parallell avkjørsel kan kommunen tillate plassert inntil 2 m fra
eiendomsgrense mot vei. (Gjelder ikke riksvei og fylkesvei.)
i. Minimum uteoppholdsareal: MUA = 50 m². Ikke overbygd del av terrasser og
takterrasser medregnes ikke.
3
For tiltak innenfor hensynssone H820_1 kan det i reguleringsplan fastsettes andre krav
til utforming etter de føringer gitt i planens beskrivelse.
Byggeområde – næringsbebyggelse
2.2
2.2.1 Det kan ikke etableres kjøpesenter med bruksareal over 3000 m². Innenfor
hensynssone H820_1 (sentrumskjernen) tillates en netto økning i bruksareal knyttet til
varehandel på inntil 50% i forhold til 2012-nivå.
2.2.2 Nye virksomheter knyttet til forretningsdrift skal fortrinnsvis legges innenfor
sentrumskjernen. I de tilfeller hvor forretningsvirksomheter ønsker å etablere seg
utenfor sentrumskjernen, skal det dokumenteres at plassering innenfor
sentrumskjernen er utredet.
Byggeområde – fritidsbebyggelse
2.3
2.3.1 Generelt
a. Ingen bygge- og anleggstiltak i byggeområder for fritidsbebyggelse er unntatt
søknadsplikt.
b. Bygge- og anleggstiltak tillates ikke nærmere strandlinjen enn 30 meter. Unntatt fra
dette er anlegg for kloakkløsninger, gjenoppføring av fritidsboliger og enkle
båtbrygger (for inntil 2 båter).
c. Eksisterende bebyggelse innenfor de avstander som er nevnt i punkt c og d kan
vedlikeholdes.
2.3.2
a.
b.
c.
Krav til utforming ved mindre vesentlige utvidelser
Det tillates ikke mer enn 1 fritidsboligenhet og 1 frittliggende uthus/bod per eiendom.
Grad av utnytting: BYA = 90 m², hvorav uthus/bod kan utgjøre maksimalt 10 m².
Gesimshøyde: 4,0 m. Mønehøyde: 5,0 m. Gesimshøyde for uthus/bod: 2,0 m.
Mønehøyde for uthus/bod: 3,0 m. Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 4,5 m/2,5 m.
2.4
Byggeområde Sentrumsformål
a. For felt S1 (Stasjonsgata 45 og 49) omfatter sentrumsformål boliger, kontor samt
offentlig eller privat tjenesteyting.
b. For felt S2 (øvrige) omfatter sentrumsformål boliger, kontor, forretninger samt
offentlig eller privat tjenesteyting.
c. For eiendommer langs Stasjonsgata skal næringsvirksomhet orienteres mot gateløpet
og fortrinnsvis i første etasje.
§3
Landbruks-, Natur- og Friluftsområder (LNF)
I LNF-områder er det kun tillatt med bygge- og anleggstiltak for landbruk og gårdstilknyttet
næringsvirksomhet basert på gårdens eget ressursgrunnlag.
4
§4
Hensynssoner
4.1 Hensynssoner – bestemmelser og formål
Det er i planen fastsatt 10 hensynssoner.
H820_1
Gjennomføringssone – omforming
Hensynssonen skal ivareta omformingsprosesser i sentrum, særlig med tanke
på økt fortetting og utvikling av sentrumsfunksjoner som forretninger og
tjenesteyting. Det skal tilstrebes en balansert utvikling av sentrumsfunksjoner
langs hele Stasjonsgata, som er det sentrale byrom i hele sonen.
H810_2
Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging
Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling av eiendommene i
Myra/TEBO-området. Det stilles krav om områderegulering, jf pbl § 12-2.
Parkering i området skal fortrinnsvis skje som kjellerparkering.
H810_3
Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging
Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling av eiendommene
Stasjonsgata 13-21. Det stilles krav om detaljregulering, jf pbl § 12-3.
Parkering i området skal fortrinnsvis skje som kjellerparkering.
H570_4,
_5 og _6
Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø
Hensynssonen skal ivareta Stasjonsgatas karakteristiske bygningsmiljø og de
arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter som underbygger dette. Sentrale
element er bygningers orientering og plassering mot gateløp samt
bygningsvolum og -proporsjoner.
Søknad om oppføring av nye bygninger, riving av bygninger samt oppretting
av ny eiendom i hensynssonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet
til uttalelse. Søknad om bygningsmessige endringer skal vurderes oversendes
regional kulturminnemyndighet til uttalelse, særlig med tanke på konsekvenser
for Stasjonsgatas karakter.
H570_7
Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø.
Hensynssonen skal ivareta strøkskarakteren i Langlis vei og de arkitektoniske
og bygningsmessige kvaliteter som underbygger denne. Sentrale element er
bygningers orientering og plassering mot gateløp samt bygningsvolum og proporsjoner.
Søknad om oppføring av nye bygninger, riving av bygninger samt oppretting
av ny eiendom i hensynssonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet
til uttalelse. Søknad om bygningsmessige endringer skal vurderes oversendes
regional kulturminnemyndighet til uttalelse, særlig med tanke på konsekvenser
for Stasjonsgatas karakter.
H500_8
Sone med særlig hensyn til vilttrekk
5
Hensynssonen skal sikre at etablerte vilttrekk bevares. Tiltak og aktiviteter som
kan virke hindre vilttrekk i området, skal unngås.
H540_9
Sone med særlig hensyn til grønnstruktur
Hensynssonen skal ivareta landskapshensyn knyttet til grøntbelte langs
innfartsåren vestfra på fv 128. I dette området skal eksisterende vegetasjon
ivaretas, også med tanke på å opprettholde en vegetasjonsskjerm mellom vei og
bebyggelse. Behov for reetablering av vegetasjon vil bli vurdert i de enkelte
tiltak.
H810_10
Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging
Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling i næringsområdene
Løvestad og Myrer Skog. Fortetting samt hensyn til arkitektonisk utforming og
visuelle kvaliteter skal særlig vektlegges. Det stilles krav om
områderegulering, jf pbl § 12-2.
6
SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE ‐ 033, HIST ‐ 13/37 14/602 Saksnr 66/2014 Utvalg Type Dato Formannskap PS 06.11.2014 69/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Søknad fra Ole Harald Bråten om fritak fra politiske verv og valg av nytt kontrollutvalg. Politisk saksordfører: Morten Strande Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Ole Harald Bråten søker om fritak fra sitt verv i kontrollutvalget fra 1. januar 2015 da han flytter til en annen kommune. Lovgrunnlaget: Kommuneloven § 15, kap. 1 «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner kapittel 2, paragraf 3, skal ved utskifting av medlemmer hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalgets sammensetning skal bestå av minst et medlem som er fast medlem i kommunestyret. Kontrollutvalget medlemmer i dag er: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Ole Harald Bråten, SV Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Britt E. Gulbrandsen, KrF SPYDEBERG KOMMUNE Vurdering Ut fra søknaden vurderer rådmannen forholdet slik at søker tilfredsstiller kravene i kommuneloven § 15 nr. 2, da søker flytter permanent til en annen kommune. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Formannskap ‐ 66/2014 FS ‐ behandling: Politisk saksordfører: Morten Strande Personlige varamedlemmer: Votering: enstemmig (6 stemmer) som foreslått av valgkomiteen.
FS ‐ vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Britt E. Gulbrandsen, KrF Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Trond Solberg, KrF Vedlegg: Søknad om fritak fra politiske verv fra Ole Harald Bråten Fra: Sendt: Til: Emne: Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Ole Harald Bråten <[email protected]> 10. oktober 2014 14:55 Kirsten Langehaug Fritak for politisk verv. Følg opp Flagget På grunn av flytting til Kongsberg 01.01.15. søker jeg om fritak av mitt verv som medlem av
kontrollutvalget, ut perioden.
Så vil jeg takke for interessante år i forskjellig verv i kommunen, for samarbeide med
administrasjon og politikere.
Mvh. Ole Harald Bråten
SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Klagebehandling ‐ Detaljreguleringsplan ‐ Vestlia ‐ gnr. 5 bnr. 1 m. fl Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marius Sandli Ødegaard FA ‐ L13, GBNR ‐ 5/1, HIST ‐ 12/1043 14/656 Saksnr Utvalg Type Dato 52/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 70/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Forslag til detaljreguleringsplan for Vestlia del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl. ble vedtatt av kommunestyret den 17.06.2014. Vedtaket ble kunngjort og klagefrist satt til 5.9.2014. Det er mottatt en – 1 – klage på vedtaket fra Ingunn og Ådne Hansen datert 02.07.2014, klagen er innsendt i rett tid. Politisk saksordfører: Anne Sofie Hoff Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Mottatt klage er innkommet rettidig og skal behandles av kommunestryet før eventuell videre klagebhendling hos Fylkesmannen i Østfold. Klager er nabo til planområdet og har fått regulert deler av atkomstvei til nye boliger over sin eiendom. Klager er part i saken og har klagerett. Sammendrag av klagen Klager er nabo til de foreslåtte nye boligtomtene. De nye boligene har i vedtatt reguleringsplan regulert kjøreatkomst over klagers eiendom. Klager anfører at det saken er basert på faktafeil. Feilen ligger i at det i saksfremlegget ved vedtaksbehandling står at to av tre foreslåtte tomter står uten veirett. Klager mener at det burde stått at tre av tre boligtomter står uten veirett. Gjeldende veirett gjelder for «en kårbolig under gnr. 5 bnr. 1», videre står det i den tinglyste SPYDEBERG KOMMUNE veiretten at «eier/bruker av gnr. 5 bnr. 1 ikke har rett til å bruke atkomstveien som vei til eventuelt senere utskilte tomter fra gnr. 5 bnr. 1». Ved utskilling av tomter fra gnr. 5 bnr. 1 i henhold til vedtatt plan, vil disse tomtene få egne bruksnr. Under gnr. 5, og disse tomtene har således ikke veirett etter gjeldene avtale. Det påpekes at administrasjonen i Spydeberg kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Østfold for å sjekke gyldigheten av et vedtak der tomter ikke har veirett over annen manns grunn. Når tre av tre tomter ikke har veirett har Fylkesmanne vurdert saken på feil grunnlag. Vurdering Administrasjonen i Spydeberg kommune har forsåelse for at klager motsetter seg kjøring over deres eiendom for 3 nye boligtomter da dette vil bety økt trafikk. Det er en svært begrenset mengde trafikk det i dette tilfellet er snakk om, men da det ikke har vært fremmed trafikk på stedet tidligere vil økningen bli merkbar. Det er sjelden ønskelig med økt trafikk. Gyldighet av vedtak fattet 17.6.2014 Klager mener vedtaket er basert på faktafeil og at vedtaket som ble fattet den 17.6.2014 dermed er ugyldig, administrasjonen mener at vedtaket er gyldig da det ikke betyr noe for reguleringssaken hvorvidt det foreligger veirett eller ikke. Vedr. veirett Veirett over annen manns grunn er i utgangspunktet et privat anliggende som ikke reguleres i en reguleringsplan. Så hvorvidt tinglyst avtale åpner for at det kan bygges på det regulerte arealet eller ikke avgjøres ikke alene av en reguleringsplan. Atkomstveien til de tre boligtomtene som er vedtatt lagt over klagers eiendom er regulert til en felles atkomstvei (privat), dette fordrer at brukerne av den felles atkomstveien må komme til enighet seg imellom. Dersom man ikke kommer til enighet om bruken av veien kan det fremmes privat ekspropriasjonssak. Kommunen har i Kommunedelplan for sentrum 2012‐24 vedtatt at det regulerte området kan utvikles til nye boligtomter. Og den vedtatte detaljreguleringsplanen for Vestlia er i tråd med dette vedtaket. Hvorvidt planfremmer har veirett over klagernes eiendom er i utgangspunktet kommunen uvedkommende. Dette er er privatretslig forhold som partene selv må løse. Og hvorvidt det er tinglyst veirett for en kårbolig eller en annen form for bolig vil da være et tolkningsspørsmål som ev. må løses privatrettslig. Veiretten må og skal være løst før det kan skilles ut eget bnr. for ny boligtomt. Med andre ord kan det ikke gis byggetillatelse før atkomst til ny tomt er løst. Dette må også dokumenteres i en søknad om fradeling av tomt fra gnr. 5 bnr. 1. Administrasjonen mener vedtaket om detaljreguleringsplan for Vestlia er fattet på tilstrekkelig godt grunnlag og således er gyldig. De privatrettslige forholdene i en reguleringsplan er plan‐ og bygningsloven uvedkommende. Dermed spiller det liten/ingen rolle for gyldigheten til et vedtak i henhold til plan‐ og bygningsloven om arealbruk hvorvidt det er privat veirett frem til regulert SPYDEBERG KOMMUNE boligtomt eller ikke. På denne bakgrunnen mener administrasjonen at det ikke er avgjørende for reguleringssaken at veiretten nå ikke er løst, og administrasjonen mener at klagen da ikke bør føre frem. Det blir opp til partene i saken å komme til enighet i forkant av en fradeling‐ og byggesøknadsprosess. Konklusjon Etter administasjonens vurderinger er det ingen private avtaler eller andre forhold som tilsier at vedtatt reguleringsplan ikke er et gyldig fattet vedtak. De privatrettslige forholdene på stedet har ikke kommunen mulighet til å regulere i en reguleringsplan, atkomst over annen manns grunn må løses av partene. Kommunen har forståelse for at en endring i mengde trafikk over gnr. 5 bnr. 3 (Hansen) ikke er ønskelig. Vedtatt reguleringsplan for Vestlia del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl. er i tråd med overordnet plan, slik at atkomstforholdet har vært kjent siden vedtatt Kommunedelplan for sentrum 2012‐24 av 18.09.2012. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. Komite for miljø. plan og teknikk ‐ 52/2014 KMPT ‐ behandling: Politisk saksordfører: Anne Sofie Hoff Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen
KMPT ‐ vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. Vedlegg: Klage på vedtaket Kommentarer til klage Ref, klage fra Hansen på vedtak i kommunestyret 17.06.14 detaljregulering Vestlia
Når det gjelder klage fra Ingunn og Ådne Hansen på ‘vedtak i kommunestyret 17.06.14 i sak nr. 36/2014
- detaljregulering Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m.fl.’ så er vi ikke enig i at vedtaket inneholder fakta feil.
Som tidligere vedlagt til saksdokumentene så finnes det tinglyst veirett over gnr.5 / brn.3 for en bolig.
Denne veiretten er tenkt benytte til den ene tomten hvor det er planer om å bygge en bolig. Når det
gjelder de 2 andre tomtene så vil det ikke bli bygget bolig før veiretten til disse er avklart.
Det er fra starten av gjort klart at det ikke finnes veirett til 2 av tomtene og at dette må avklares først før
en eventuell byggesøknad kan lages.
Som tidligere nevnt, så mener vi basert på dette at det som Hansen refererer til som fakta feil ikke
medfører riktighet.
Mvh
Hans Øyvind Kvilesjø
SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Skjenkebevilling 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Mona Volden FA ‐ U63, HIST ‐ 13/1113 14/660 Saksnr 29/2014 Utvalg Type Dato Komite for oppvekst, omsorg og kultur PS 04.11.2014 PS 27.11.2014 71/2014 Kommunestyre Politisk saksordfører: Gro Pettersen Saken gjelder: Søknad om alminnelig bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk for Dawodi InvestAS, Harlem Restaurant og Bar 1. I medhold av alkohollovens §§ 1‐4a‐b, 1‐7a, 1‐7b, 1‐7c, 4‐2, 4‐3 og 4‐4 søkes det om skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Bevillingshaver/eier Styrer Stedfortreder Skjenkested Type virksomhet Omfang Skjenketid Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Karwan Akri 08.02.77 Harlem Restaurant og Bar. Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. I henhold til kommunens forskrift om åpnings‐, luknings‐ og skjenketider for serverings‐ og skjenkesteder Denne saken skal sluttbehandles av Kommunestyret. Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Dawodi Invest AS om skjenke‐ og serveringsbevilling for alle grupper alkoholholdig drikk for Harlem Restaurant og Bar tidligere Muddys pub. Stedet har tidligere hatt skjenke‐ og serveringsbevilling ved andre eiere, men er nå solgt til søker. Skjenke ‐ og serveringsbevilling søknaden viser at det er en organisasjon registrert i SPYDEBERG KOMMUNE Enhetsregisteret. Søkerne overtok stedet 01.10.2014. Beskrivelse av konseptet: Legger vekt på at det skal være en familierestaurant og pub på kveldene. Med innslag av innleide band. I helgene vil det være 20 års aldersgrense. Leier inn vakt/ vektere etter behov.
Bardisk langs den ene siden, 20 bord med plass til fire, scene i ene enden av lokalet og kjøkkenet har inngang ved bardisken. Toalettene har samme plassering som det var fra før. De har levert inn branntekniske tegninger, og kontaktet brannvesenet for branntilsyn av lokalet. Skjenkeområdet inne er på ca 240 m2 og har 80 gjesteplasser innendørs. Søker opplyser at de har tenkt å holde åpent: Man – Tors 08.00 – 23.00 og Fred 13.00 – Lør 02.00 og Søn 13.00 – 23.00. Og ellers følge kommunens forskrift om skjenke/åpningstider. Det er et krav i alkoholloven om at skjenkestyrer og stedfortreder må ha bestått kunnskapsprøve ift til alkoholloven og etablererprøven ift serveringsloven dens forskrifter. Et skjenkested må ha serveringsbevilling for å kunne utøve sin skjenkebevilling og det er krav om at styrer må ha bestått etablerprøve ift serveringsloven. Styrer og stedfortreder har bestått etablerprøve ift til serveringsloven og har bestått kunnskapsprøven ift alkoholloven. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte‐ og avgifts‐ og regnskapslovgivningen. Vandelskravet skiller seg fra de hensyn bevillingsmyndigheten kan legge vekt på etter § 1‐7a, ved at bevillingsmyndigheten plikter å ta hensyn til vandelskravet. Dersom de ansvarlige etter § 1‐7b ikke tilfredsstiller vandelskravet, skal det ikke gis bevilling. I og med at bevillingshaver til enhver tid skal oppfylle vilkårene for å inneha en bevilling, kan bevillingsmyndigheten når som helst i løpet av bevillingsperioden foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Søknaden har vært forelagt politiet og de har uttalt at de ikke har noen merknader til vandel hos styrer og stedfortreder. NAV er blitt forelagt søknaden, og har ingen kommentarer til denne. Skatt Øst har ikke kommet med noen tilbakemeldinger ennå. Når det foreligger attest uten bemerkninger vil saken komme opp for kommunestyret. SPYDEBERG KOMMUNE Kontroll med utøvelse av bevilling tilligger kommunen. Spydeberg kommune har engasjert Securitas til dette. Forskrift til alkoholloven § 9‐7 sier at hvert sted skal kontrolleres så ofte behovet tilsier, men minst en gang årlig. Det skal gjennomføres minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs‐ og skjenkesteder. Vurdering En ny eier må søke om bevilling og skal vurderes på vanlig måte. Kommunen står fritt til å innvilge eller avslå søknader om skjenkebevilling. Kommunen har ikke satt tak på hvor mange skjenkebevillinger kommunen kan gi. Harlem Restaurant og Bar vil ikke bli et nytt skjenkested i kommunen i.o.m at stedet har hatt bevilling tidligere ved andre eiere. Etter innhenting av uttalelser fra nødvendige instanser, venter på uttalelsen fra Skatt Øst har det ikke kommet innsigelser om at søker ikke bør gis skjenkebevilling. Søker og stedfortreder har oppfylt alle krav som kreves ifm ny søknad om skjenkebevilling. Konklusjon Kommunen har vurdert søknaden og rådmannen vil etter en totalvurdering anbefale at søker innvilges alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1.I medhold av alkohollovens §§ 1‐4a‐b, 1‐7a, 1‐7b, 1‐7c, 4‐2, 4‐3 og 4‐4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Bevillingshaver/eier Styrer Stedfortreder Skjenkested Type virksomhet Omfang Skjenketid Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Karwan Akri 08.02.77 Harlem Restaurant og Bar. Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. I henhold til kommunens forskrift om åpnings‐, luknings‐ og skjenketider for serverings‐ og skjenkesteder SPYDEBERG KOMMUNE Komite for oppvekst, omsorg og kultur ‐ 29/2014 KOOK ‐ behandling: POLITISK SAKSORDFØRER: Gro Pettersen VOTERING: Enstemmig som foreslått av rådmannen.
KOOK ‐ vedtak: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1.I medhold av alkohollovens §§ 1‐4a‐b, 1‐7a, 1‐7b, 1‐7c, 4‐2, 4‐3 og 4‐4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Bevillingshaver/eier Styrer Stedfortreder Skjenkested Type virksomhet Omfang Skjenketid Vedlegg: Skjenkebevilling ‐ søknad Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Karwan Akri 08.02.77 Harlem Restaurant og Bar. Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. I henhold til kommunens forskrift om åpnings‐, luknings‐ og skjenketider for serverings‐ og skjenkesteder SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Skjærsaker massedeponi ‐ gnr. 40 bnr. 1 ‐ fastsetting av planprogram Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marius Sandli Ødegaard GBNR ‐ 40/1, Hist ‐ 13/100 14/931 Saksnr 48/2014 Utvalg Type Dato Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 72/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplanen Skjærsaker massedeponi, del av gnr. 40 bnr. 1, fremmes for behandling og for fastsettelse av planprogram etter offentlig høring og ettersyn. Politisk saksordfører: Truls Lindmo Denne saken skal sluttbehandles av kommunestryret. Saksopplysninger KMPT vedtok i sak nr. 051/13 at planarbeidet skulle oversendes som et innspill til arbeidet med ny kommuneplan. Da saken var oppe i kommunestyret, sak nr. 072/13 vedtok kommunestyret at det på visse vilkår kunne varsels oppstart av planarbeid for planprogrammet for Skjærsaker massedeponi og at dette kunne sendes på høring. Planprogrammet har vært på offentlig høring og ettersyn i tiden 03.03.2014 til 16.04.2014. Gjennom varslingsperioden har det kommet flere merknader, både fra naboer, organisasjoner og myndigheter, som uttrykker skepsis til et massedeponi som foreslått. Vurdering Området der Skjærsaker massedeponi ønskes lokalisert er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks‐, natur‐ og friluftsområde. Massedeponiet er dermed ikke nedfelt i kommuneplanens arealdel og det skal derfor utarbeides en konsekvensutredning. Når deponiområdet ikke lenger er i bruk skal området tilbakestilles som et LNF‐område for skogbruk. SPYDEBERG KOMMUNE Tilbakemeldingene fra høringsperioden varierer i tilfredshet med hensyn til etablering eller ikke. De spenner fra stor skepsis til tiltaket til å be om at planprogrammet justeres med supplering av enkelte temaer og utredninger. Flere av innspillene uttrykker ønsker om en grundigere argumentasjon som taler for etablering av et deponi med foreslått lokalitet. Fra innspillene savnes en alternativvurdering og egnethetsvurdering for plasseringen av deponiet. Enkelte av innspillene uttrykker også skepsis til tiltaket da landskapet i planområdet er en ravinedal og at det kan være fare for forurensing til vassdrag og konsekvenser for naturmangfold og økologi. Med utgangspunkt i merknadene som er kommet inn til offentlig ettersyn og høring av forslaget til planprogram forslår administrasjonen følgende tillegg til planprogrammet: Alternativvurdering og egnethetsvurdering. Eksisterende og planlagte massedeponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvet skal kartfestes. Det skal fremstilles et kart som skal illustrere og beskrive hvor det er tilrettelagt for fremtidige massedeponier i kommunene. Deponiene skal vises i areal og potensial for håndtering av masser i m³. Videre skal det gjennomføres en egnethetsanalyse for plasseringen av Skjærsaker massedeponi. Denne egnethetsanalysen kan gis som en konklusjon etter at alle temaene i planprogrammet er vurdert med konsekvenser og ev. avbøtende tiltak. Estetikk Fjernvirkningen av massedeponiet og definering av influensområder skal vurderes fra flere punkter. For de influensområdene som får endringer skal dette vises ved bruk av gode visualiseringer. Estetiske konsekvenser belyses både i anleggsfasen, driftsfasen og permanent fase (LNF‐område). Friluftsliv Alle eksisterende etablerte traktor‐/ferdselsveier og turstier i planområdet skal kartfestes og vises. Dette gjelder både tråkk, turstier og traktorveier nær og gjennom planområdet. Konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Videre foreslås det noen presiseringer i eksisterende kapitler: Natur, biologisk mangfold, miljø og landskap I tillegg til foreslåtte vurderingene skal tiltaket vurderes etter Naturmangfoldloven §§ 8‐12. Kapittelet skal inndeles på en slik måte at alle paragrafene 8‐12 svares ut. Ravinedalen som landskapsform er under press og det skal tas opp som eget konsekvensutredningstema at denne ravinedalen blir borte. Det skal diskuteres betydningen av at akkurat denne ravinedalen skal bli borte i et lokalt perspektiv og et områdeperspektiv.. Det skal også vises hvordan tiltaket har forholdt seg til vannressursloven. SPYDEBERG KOMMUNE Utslipp til luft, vann/sjø og grunn, støv Det skal i planforslaget fremkomme hvordan tiltaket forholder seg til forurensingsforskriftens kap. 2 og avfallsforskriftens kap. 9. Planbeskrivelsen skal svare ut søknadskravene i avfallsforskriften. Dreneringsplan og overvannsproblematikk skal vises hvordan blir løst. Støy Temaet støy foreslås inndelt i trafikkstøy og anleggsstøy, både innenfor og utenfor planområdet. Det skal utarbeides støyanalyser iht. T‐1442/12 med tilhørende støysonekart, konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak både for trafikkstøy og anleggsstøy. Jf. planprogrammet vil temaene som er listet opp under «Utredningstema» og «Tema som belyses særskilt i planbeskrivelsen» vurderes. I tillegg vil det bli utarbeidet både ROS‐analyse og trafikkanalyse. Det vil også gis en vurdering av hvordan planforslaget samsvarer med overordnede planer og retningslinjer. Alle vurderinger som gjøres skal vurderes ut i fra de to utviklingsscenariene og 0‐alternativet. Det vurderes både konsekvenser og avbøtende tiltak (MOP). Trafikkforhold Trafikk er alltid et viktig tema. Det skal gjennomføres konsekvensutredning for trafikkforhold og trafikksikkerhet. Dette er spesielt viktig at strekningen opp til fv. 128 blir vurdert. Veistandardvurderinger for veier til og fra deponiet skal gjennomføres. Økonomiske forhold Etableringen av et deponi ved Skjærsaker vil ikke resultere i økonomiske bidrag fra Spydeberg kommune. Medvirkning Etter at planprogrammet er fastsatt skal planfremmer utarbeide et planforslag. Offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og naboer vil få god anledning til å legge inn ytterligere merknader og innspill når reguleringsplanforslaget ev. legges ut til offentlig ettersyn og høring. Særskilt informasjonsmøte skal avholdes. Konklusjon Med de endringene som er forslått mener administrasjonen at planprogram for detaljreguleringsplan for Skjærsaker massedeponi kan fastsettes. SPYDEBERG KOMMUNE Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1.
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, har vurdert forslaget til planprogram for Skjærsaker deponi, og anbefaler at planprogrammet fastsettes som foreslått på følgende vilkår: Det skal i planforslaget kartfestes eksisterende deponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvedt kommuner, ut fra denne kartfestelsen skal det gjennomføres en egnethetsvurdering og behovsvurdering av foreslått deponi i forhold til de eksisterende deponiene. Trafikkforhold og trafikksikkerhet fra deponiet og nord til fv. 128 skal vurders spesielt med tanke på veistandard, støyproblematikk og trygg ferdsel på og langs Helilveien. Estetiske vurderinger skal gjennomføres for anleggsfasen, driftsfasene og for permanent (avsluttet) fase. Dette skal vises som 3D‐illustrasjoner. Friluftsliv – alle stier, traktorveier og tråkk skal kartfestes og ivaretas, avbøtende tiltak ivaretakelse av ferdselsmulighetene i området skal beskrives. Følgende lover og forskrifter skal svares ut i planbeskrivelsen: naturmangfoldsloven §§8‐12, avfallsforskriftens kap. 9, forurensingsforskriften kap. 2, vannressursloven og vannforskriften. Trafikkstøy og støy fra deponiet (både anleggsfase og driftsfase) skal utredes i tråd med Miljøverndepartementets veileder T‐1442/2012. Det skal utarbeides et MiljøOppfølgingsProgram (MOP) for tiltaket. Det skal arrangeres et informasjonsmøte/medvirkningsmøte som skal annonseres i avis. Komite for miljø. plan og teknikk ‐ 48/2014 KMPT ‐ behandling: Politisk saksordfører: Truls Lindmo Alternativt forslag til vedtak fra Sp og A: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Avstemming: Rådmannens forslag: 3 stemmer (Nina Haaland, Yngve Brænd, Andreas Kulvik) Alternativt forslag fra Sp og A: 4 stemmer (Anne S Hoff, Sølve Egeland, Trond Kallum, Truls Lindmo)
KMPT ‐ vedtak: Innstilling til kommunestyret: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel.
Vedlegg: Forslag til Planprogram Skjærsaker massedeponi revidert 16 10 2014 merknader etter offentlig ettersyn Plan ID: 0123-2013-0003
Forslag til PLANPROGRAM
for
Detaljreguleringsplan for del av gnr.40/bnr.1
Skjærsaker massedeponi
16.10.2014
Spydeberg Miljødeponi AS
PML, p. 12079
Forord
Planinitiativ ble tatt av grunneier på Skjærsaker Gård, gnr. 40/bnr. 1, Thomas Oraug i
samarbeid med Spydeberg Miljødeponi AS i desember 2012. Innledende avklaringer,
preliminær forhåndskonferanse mellom grunneier, Spydeberg kommune og tiltakshaver ble
holdt den 15.01.2013 med eget notat fra møtet av 16.01.2013. Kommunestyret behandlet den
10.12.2013 spørsmålet om detaljreguleringsplan og anbefalte oppstart på visse vilkår i 4 punkt
i sak nr.: 072/13. Den 09.01.2014 ble planarbeidene gjennomgått av kommunens
administrasjon og forslagsstiller mht. justeringer i samsvar med saksframlegg. Den
03.03.2104 ble planprogrammet sendt på høring, samtidig som varsel om planoppstart ble
kunngjort med brev og annonse i lokalavisa.
Det er også innledet et samarbeid mellom Indre Østfold Renovasjon KS, (IØR) og Spydeberg
Miljødeponi AS, (SM). Den 14.02.2013 ble det gjennomført en befaring i området med
representanter fra IØR, tiltakshaver og grunneier.
Intensjonsavtale er inngått mellom IØR og SM.
Planprogrammet vil bli behandlet 2. gang og fastsatt i Spydeberg kommune høsten 2014. Det
vil være nødvendig med vedtak og fastsetting av planprogram før planprosessen og plansaken
kan fortsette.
Saken vil videre bli behandlet iht. Plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven §§ 8 - 12,
skogloven, forurensningsloven, kulturminneloven, konsesjonsloven og deponiforskriften.
Planprogrammet er utarbeidet for tiltakshaver Spydeberg Miljødeponi AS med initiativ fra
Thomas Oraug, i samråd med Indre Østfold Renovasjon. Planarbeidene utføres av Areal+ AS
v/ Petter Mogens Lund, arealplanlegger i Areal+ AS.
Areal+ AS, PML, 16. 10. 2014.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 2
Innhold:
1
Bakgrunn ............................................................................................................................ 4
2
Revidert forslag til planprogram ........................................................................................ 4
3
Områdebeskrivelse og rammer for planarbeidet ................................................................ 5
4
5
6
3.1
Beliggenhet ................................................................................................................. 5
3.2
Naturgrunnlag............................................................................................................. 7
3.3
Plangrunnlaget ............................................................................................................ 9
Tiltaket ............................................................................................................................. 10
4.1
Innhold og avgrensning ............................................................................................ 10
4.2
Alternative massedeponianlegg................................................................................ 10
Plan- og utredningsarbeidet videre, .................................................................................. 12
5.1
Konsekvensutredningstema ...................................................................................... 12
5.2
Planbeskrivelsen; problemstillinger og krav til innhold .......................................... 17
Medvirkning ..................................................................................................................... 19
6.1
Sammendrag av/ kommentarer til mottatte merknader etter oppstart og høring av
planprogram ......................................................................................................................... 19
7
Forslag til framdriftsplan .................................................................................................. 29
Særskilte vedlegg:
Wergeland Krog Naturkart, rapport 2014:3 av12 06 2014.
Stokkebø Competanse AS, Rapport 01 av 20 05 2014, rev. 12 06 2014.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 3
1
Bakgrunn
Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å utvikle og legge til rette for nytt miljødeponi som et
permanent massedeponi i denne regionen og i dette området. Spydeberg kommune har stilt krav
om at slik utvikling bare kan skje i samsvar med godkjent planprogram, detaljreguleringsplan
med planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser, ROS-analyse, snitt og beregninger.
Området der massedeponiet er planlagt er et skogsområde tilhørende Skjærsaker Gård. Et
fjelltak kan være aktuelt i det øvre området. Rundt hele deponiet er det planlagte en
vegetasjonsskjerm/naturformål på 10 – 15 meters bredde, dog med hele 50 meter mot syd og
utgjør 47 dekar. Etterbruk skal være skogbruk. Planområdet vil ligge inntil fylkesvei FV. 122
i øst, hvor eksisterende skogsveiadkomst vil bli oppgradert og benyttet. Området er i godkjent
kommuneplanens arealdel disponert og avsatt til LNF, sone med utfyllende bestemmelser.
Detaljplanen skal vise omfang og lokalisering av nytt miljødeponi, inkl. midlertidig
vegetasjonsmassedeponi, atkomstveg, landbruk/skogbruk og naturlig vegetasjonsskjerm/
naturformål rundt planområdet.
Detaljreguleringplanen vil omfatte plankart, bestemmelser, beskrivelse med konsekvensvurderinger eller utredes for de temaene som fremkommer i dette forslaget til planprogram.
Videre blir det utarbeidet volumberegninger, snitt, landskapsanalyse, risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og illustrasjoner.
2
Revidert forslag til planprogram
Plan- og bygningsloven § 4-1 sier følgende om bruk av planprogram – ved varsel om oppstart:
For alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det
som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for
planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å
bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til
planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av
planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.
Etter offentlig ettersyn er forslag til planprogram nå revidert og det sendes til kommunen for
fastsetting. Tiltaket vil deretter kreve en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning, med
vedtak i kommunen før deponiet kan tas i bruk.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 4
3
Områdebeskrivelse og rammer for planarbeidet
3.1 Beliggenhet
Planområdet ligger ca. 5 km. sør for Spydeberg sentrum.
Oversiktskart (Spydeberg kommune)
Deponiområdet på Skjærsaker ligger i en ravinedal/skogsli og er godt skjermet fra
bebyggelse. Området har atkomst fra fv.122 og eksisterende avkjørsel er planlagt utbedret
med sikring av frisiktssoner.
Planområdet er på 198,9 dekar.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 5
Situasjonskart
Gode frisiktforhold på FV.122, Heliveien, mot sør.
Gode frisiktforhold på FV.122, Heliveien, mot nord.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 6
Alternativ adkomst i skogknausen midt i bildet, som er tatt sørover FV.122, Heliveien.
3.2 Naturgrunnlag
Planområdet består av for det meste av et sammenhengende skogbruksområde mellom kote
92 og kote 130 moh. To naturtyper finnes i området, en lokalitet med naturtypen gammel
granskog og en ravinedal med fjell i dagen i øvre delområde.
Skogen har middels og lav bonitet, noe fjell i dagen og impediment, samt noe krattvegetasjon
i kanten mot øst.
Skogsmarka blir berørt under deponivirksomheten. Planlagt etterbruk vil være skogbruk og
ev. jordbruk på noe areal.
Skogsbunnen
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 7
Ravinedalen i nedre del.
Området har betydelige kulturlandskapsinteresser og landskapsbildeinteresser, som vil bli
opprettholdt etter at deponiet er avsluttet og området ført tilbake til skogbruk.
Foto fra planområdets nedre del.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 8
Foto: Kantvegetasjon mot Heliveien og bekken.
Området er planlagt til etterbruk skogbruk med naturlig vegetasjonsskjerm rundt, ev. noe med
etterbruk som jordbruksarealer.
Eiendommen som vil bli berørt er: Gnr. 40/Bnr.1. Grunneier: Thomas Oraug, Skjærsaker
gård, Dæliveien 238, 1820 Spydeberg.
3.3 Plangrunnlaget
Området er i kommuneplanens arealdel 2007-2020, avsatt til LNF-område.
Utsnitt av kommuneplanens arealdel.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 9
Forslag til miljødeponi er lokalisert sør for steinuttaket, vest for Heli kirke og øst for
Skjærsaker gård og Dæhli gård.
4
Tiltaket
4.1 Innhold og avgrensning
Planlagt område for deponi er på 137 dekar. To områder med fangdammer utgjør 3,7 dekar i
det østre området.
Det er planlagt etappevis fylling. Lengdeprofilet med snitt og kart er utarbeidet.
Volumberegninger viser at en kan ta imot masser på inntil 1.620.000 m3 i deponiområdet. Et
ev. fjelltak vil kunne planlegges i det øvre området, sør vest i planområdet, - og her kan det
deponeres ca. 150.000 m3. Samlet deponivolum er foreløpig beregnet til 1.770.000 m3.
Deponiet vil ligge tilpasset landskapsrommet og med en naturlig avskjerming mot
adkomstvegen og bebyggelsen ved Østli og Heliveien, som ligger 200 meter sør for
planområdet.
4.2
Alternative massedeponianlegg
Det vil bli utredet 3 alternativer for massedeponi:
 ALT. 1: Det primære alternativ med et deponi på 135 daa. Tre etapper.
Revidert plankart for ALT. 1.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 10
 ALT. 2: Ett redusert alternativ med deponi på 110 daa. Den nedre del av ravinen
opprettholdes. To etapper. Adkomstvegen føres gjennom nedre del som i alt. 1, men
tilpasset og forskjøvet mot syd.
Plankart for ALT. 2.
 0-Alternativet: Det vil si intet massedeponi og området blir liggende som nå. Det
utredes konsekvenser av dette med hensyn til miljø, næringsliv og samfunn.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 11
5
Plan- og utredningsarbeidet videre,
Det er gjort en vurdering av hvilke tema som skal konsekvensutredes (utredningstema), og
hvilke problemstillinger som skal redegjøres for særskilt i planbeskrivelsen. Dette er gjort på
bakgrunn av vurderinger etter konsekvensutredningsforskriften samt innkomne merknader
ved offentlig ettersyn av planprogrammet. Resultatet av konsekvensvurderingene vil danne
grunnlag for utarbeidelse av detaljreguleringsplan.
5.1 Konsekvensutredningstema
Bestemmelsene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning
skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan.
Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling
av forslag til planprogram.
I følge forskriftens § 3 bokstav b) skal detaljreguleringer som innebærer endringer av
kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriftens § 4.
Kriteriene er gjengitt nedenfor og gitt vår vurdering av konfliktgrad.
Konsekvensene av planen skal utredes dersom de er i konflikt med følgende tema:
§ 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle
landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet,
midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det
finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner
som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde.
er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder
eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres
leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte
naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens
mangfold.
er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av
friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som
ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og
viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i
konflikt med friluftslivsinteresser,
kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske
retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77
eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale
planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71,
kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er
lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i
konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt
med reindriftens arealbehov,
innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder
eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for
landbruksvirksomhet,
gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av
luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til
jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av
klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling,
medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom,
kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i
befolkningen,
Konflikt
Ikke
konflikt
1)
2)



3)
4)
5)

Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 12
j)
k)
kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til
uteområder, bygninger og tjenester,
kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat.


Vurdering av konfliktgrad
1) Tiltaket vil kunne få konsekvenser for kulturlandskapet, ved at skogbruksarealene blir
2)
3)
4)
5)
liggende noe høyere, med en jevn helling og 15 - 20 meter høyere enn i dag.
Kulturlandskapet skal vektlegges med hensyn til landskapsbilde. Randsoner er og vil
bli vegetert. Arrondering vil bli avklart med landbruksmyndighetene i kommunen og
tiltaket kan bli visualisert med 3D-modell. Kulturminneregistrering er avtalt høsten
2014.
Naturtyper er kartlagt i ravinedalen konsekvenser vil bli vurdert i
konsekvensutredningen. (WKN rapport 2014:3 av 12.06.2014).
Arealdisponeringen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel (LNF). Under
forutsetning av at det reguleres kombinert formål med permanent massedeponi med
etterbruk er skogbruk med naturlig kantskjerm/vegetasjonsskjerm vil etterbruken bli
LNF-sone skogbruk. Skogbrukshensyn skal prioriteres og etterbruken med etappevis
plan for opparbeidelse av skogbruksarealer utføres etter krav fra Spydeberg kommune.
Prinsippskisser utarbeides.
Støyberegninger vil bli utført og synliggjøre støybelastning for Spydeberg skole og for
boligområdene Grååsen og Vollen, som ligger hhv ca. 3,0 kilometer og 3,2 kilometer
nord for planområdet.
Det er gjennomført en egen geoteknisk vurdering av grunnforhold og stabilitet.
Stokkebø Competanse – Rapport 01, av 20.05.2014, revidert den 12.06.2014.
.
Tilnærming og metodikk
For hvert deltema som behandles særskilt i egen utredning, skal det gis en kort
beskrivelse av dagens situasjon, samt en vurdering av tiltakets konsekvenser knyttet til
alle 3 alternativer, både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av
influensområdet.
Det skal legges spesiell vekt på naturtyper, biologisk mangfold, grunnforhold,
geoteknikk og stabilitet, samt miljø- og transportanalyse. Det skal utredes en form for
før- og etter-situasjon for temaene. Naturmangfoldlovens § 8 - § 12 vil bli lagt til
grunn i planarbeidene.
Det skal gis en omtale av benyttet datagrunnlag og metoder som er brukt for å
beskrive konsekvenser, samt eventuelle faglige eller tekniske problemer med
innsamling og bruk av dataene og metodene. I tråd med forskriftene skal vurdering av
konsekvens så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig
oppdatering av denne.
Det skal fokuseres på miljøoppfølging, ved at det redegjøres for hva som kan gjøres
for å forhindre skade og/eller avbøte eventuelle skader og ulemper med avbøtende
tiltak. Et eventuelt miljøoppfølgingsprogram med avbøtende tiltak, skal vurderes.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 13
Videre gis en vurdering av behovet for, og evt. forslag til nærmere undersøkelser før
gjennomføring av tiltaket, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de
faktiske virkninger av tiltaket.
Metodikken vil bygge på metode beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140
Konsekvensutredninger (2006). De to alternativer, samt ALT. 0 vil bli
konsekvensutredet og vurdert iht. verdi og omfang, mht. fordeler og ulemper etter en 9
deltskala, slik:
Meget stor positiv konsekvens (++++)
Stor positiv konsekvens(+++)
Middels positiv konsekvens(++)
Liten positiv konsekvens(+)
Ubetydelig(0)
Liten negativ konsekvens(-)
Middels negativ konsekvens(--)
Stor negativ konsekvens(---)
Meget negativ konsekvens(----)
Konsekvensvifta: Kilde Statens vegvesen. Håndbok 140 (2006):
Det utarbeides en sammenstilling i tabellform med konsekvensvurdering basert på verdier og
omfang iht. vifta over.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 14
Utredningstema
I henhold til forskriftene skal problemstillingene være relevante i forhold til
beslutninger som skal tas i plansaken. I tabellen under foreslås hvilke temaer som skal
vurderes i forbindelse med planarbeidet, og på hvilken måte.
Tema
Antatte problemstillinger
Forslag til vurdering
Foreliggende kunnskap
viser et potensiale for funn
av automatiske freda
kulturminner. Fagenheten i
Østfold fylkeskommune
har tilrådd befaring av
arkeolog.
Prosjektet medfører
endring av naturmiljø,
terreng og landskapsbilde.
Ravinedalen er et system
med avrenningsmønster i et
lite nedbørsfelt. Turstier
skal søkes tatt vare på.
Planens betydning i forhold til
kulturminneverdier skal utredes.
Betydningen for kulturmiljø og
kulturminner skal vurderes.
Det skal gjennomføres
arkeologiske registreringer.
Miljø:
Kulturminner
Natur, biologisk
mangfold, miljø og
landskap
Utslipp til luft,
vann / sjø og
grunn, støv:
Det forutsettes at
virksomhetene oppfyller
gjeldende krav i
forurensningsloven.
Planlagte miljøundersøkelser, spredningsbasert
risikovurdering og
tiltaksplan
Støv i tørre perioder
Støy:
Planområdets lokalisering
Uttak av
tilsier et ensartet støybilde.
steinmasser, deponi
og veitrafikk
Området er mest utsatt for
uttak av steinmasser og
veitrafikkstøy.
Betydningen for naturmiljø og
landskapsbildet skal vurderes.
3D-visualiseringer skal benyttes.
Kriterier for terrengendringer skal
nedfelles mht. vurderingen av
ravinedalen. Gammel granskog
skal vurderes iht. grøntstruktur og
turstier. Beskrive mulige tiltak
mot spredning av svartelistede
arter. Omdisponering av LNFområdet skal belyses i forhold til
jordvern.
Program for oppfølging av
vannkvaliteten. Det skal lages
kart over vannveier og gis en
beskrivelse av planens betydning i
forhold til utslipp til luft, grunn
og vann/vassdrag.
Klimagassutslipp utredes. Det
skal tas hensyn til klimaendringer.
Klima- og transportanalysen vil
omhandle CO2 (klimaregnskap).
Avbøtende tiltak mot støv
beskrives. Tiltak mot tilgrising av
fv. 122 beskrives.
Trafikkstøy vurderes særskilt.
Støyforholdene i dagens situasjon
(vei) og ved framtidig deponi i
området avklares. Trafikkanalyse
for etablering og drift og
støyutredning utarbeides med
støysonekart, langs Heliveien og
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 15
rundt deponiet.
Begrunne valg av løsning for
avkjørsel.
Tema
Samfunnsmessige
forhold
Grunnforhold
Antatte problemstillinger
Forslag til vurdering
Tiltaket baserer seg på en
ny oppfylling og
grunnforholdene må
kartlegges.
Det vises til innledende
kartlegging av grunnforhold.
Geotekniske undersøkelser skal
utføres. Det skal gjennomføres
undersøkelser som samsvarer med
NVE’s veileder: Retningslinje 22011 «Flaum og skredfare i
arealplansaker.
Grunnvannsforhold skal belyses
og det skal også utredes stabilitet i
området og stabilitet i fyllingen.
Grunnforhold skal utredes iht.
etappevis drift og avslutning.
Anbefaling
Basert på en sammenstilling og vurdering av alternativene, anbefales ett alternativ med
tilhørende konsekvensutredninger.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 16
5.2
Planbeskrivelsen; problemstillinger og krav til innhold
Beskrivelse av dagens situasjon
Planen skal omfatte en beskrivelse av dagens situasjon innenfor planområdet.
Beskrivelse av tiltaket
Planforslaget skal i tillegg til planbeskrivelsen inneholde:




Plankart
Bestemmelser
ROS-analyse. Sannsynlighet for hendelser og konsekvensens alvorlighetsgrad
utredes i ROS-analysen. 200-års flom med 20 % klimapåslag skal utredes.
Rapporter til konsekvensutredningens tema.
Beskrivelsen skal omfatte:

Begrunnelse for tiltaket

Beskrivelse av det fysiske tiltaket

Tidsplan for gjennomføring, herunder beskrivelse av trinn og etapper.

Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes.

Tiltakets forhold til vannressursloven.
Beskrivelse av alternativer
Utredningen skal beskrives med 3 alternativer:
 Alternativ 1 skal beskrive det planlagte anleggsalternativet med massedeponi i
hht varslet oppstart med et opprinnelig areal på 153 dekar, redusert til 135
dekar og redusert volum til 1.770.000 m3, inklusive fjelltak til eget bruk.
 Alternativ 2 skal beskrive et redusert anleggsalternativ med massedeponi med
areal på ca. 110 dekar og volum på 1.300.000 m3, inklusive fjelltak til eget
bruk.
 0-Alternativet beskriver dagens situasjon/ingen anleggstiltak og medfører
ingen endring fra dagens bruk.
Tema som skal belyses særskilt i planbeskrivelsen
Tema
Næringsliv og
sysselsetting
Antatte problemstillinger
Massedeponier i regionen
er ettertraktet. Fylke og
nabokommuner arbeider
med tilsvarende plansaker.
Kommuneplanens
samfunnsdel og arealdel
blir gjennomgått.
Forslag til vurdering
Det vil bli redegjort for det
planlagte massedeponiet i lys av
kommuneplanen. Indre Østfold
Renovasjon har behov for
deponiområder og behov for
arbeidsplasser i anleggs- og
driftsfasen vurderes.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 17
Kommunal
økonomi
Trafikale forhold /
transport
Barn og unges
interesser
Massedeponiet vil kunne
medføre inntekter til
kommunen i form av
inntekts- og eiendomsskatt.
Bruk av fylkesveg fv. 122
Heliveiens og dens
egnethet.
Disse interessene er til
stede nord for området.
Kartlegging, utsjekking og
dokumentasjon.
Bruk av utbyggingsavtale vil bli
beskrevet.
Trafikksikkerhet vil bli utredet.
Utforming av avkjørsel vises.
Kjøring langs skolevei skal
utredes. Beskrivelse av vegens
egnethet. Vurdere felles avkjørsel
med pukkverk og begrunne valg
av løsning.
Evt. behov for avbøtende tiltak.
Grøntstruktur vurderes og sikres i
plan og bestemmelser. Deponiet
sikres mht lek og ferdsel. Kjøring
langs skolevei skal utredes.
Offentlige og private tilleggstiltak
Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket,
skal beskrives.
Offentlige planer og tillatelser
Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer. Det skal
også gis en oversikt over tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å
gjennomføre tiltaket.
Planbeskrivelsen skal besvare søknadskrav i avfallsforskriften og forklare
mottakskontrollen.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 18
6
Medvirkning
Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer:

Forslag til planprogram ble lagt ut på høring i 6 uker, (fra 03.03.2014 –
16.04.2014).

Revidert forslag til planprogram, 2. reviderte utgave sendes til behandling i
oktober 2014. Fastsetting i Komite for Miljø, Plan og Teknisk, KMPT i
oktober 2014.

Reguleringsplan med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i min.
6 uker. I høringsperioden kan det arrangeres et offentlig informasjonsmøte
dersom det er ønskelig og behov for det.
Gjennom en åpen planprosess, legges det opp til nødvendig medvirkning og
informasjon med kontakt med de offentlige planmyndigheter og andre interessenter.
For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med
Spydeberg kommune og regionale planmyndigheter, for å sikre en god behandling og
en sikker framdrift på arbeidet med planen.
6.1
Sammendrag av/ kommentarer til mottatte merknader etter oppstart og høring av
planprogram
ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE, FYLKESKONSERVATOREN, e-post av 07.04.2014:
Det er tidligere registrert fredede kulturminner. Det er gjort funn av flere steinalderboplasser
øst av planområdet langs Glomma. Området vurderes til å ha et potensial for å kunne gjøre
funn av ikke tidligere registrerte automatisk fredede kulturminner.
Fylkeskonservatoren finner det nødvendig med en arkeologisk registrering i området før
endelig uttalelse i saken. Hensikten er å avklare om, og hvordan tiltaket vil virke inn på
automatisk fredede kulturminner.
Det bes om at kostnadsoverslaget på inntil kr 122.975,- vurderes av tiltakshaver, og eventuell
aksept returneres skriftlig. Det forutsettes at tiltakshaver stiller med gravemaskin med fører.
Maskinen må være på minimum 15 tonn, ha belter, rotortilt og bred skuff med flatt skjer.
Fører bør ha kjennskap til arkeologisk registrering.
Dersom det under registreringen treffes på automatisk fredede kulturminner, og tiltakshaver
ønsker å fremme en arealdisponering som er i konflikt med disse, vil saken bli oversendt
Riksantikvaren. Eventuell godkjenning av planen skjer vanligvis under forutsetning av at det
foretas en arkeologisk utgraving før planen realiseres. Utgifter til arkeologisk utgraving bæres
av tiltakshaver.
Arkeologiske registreringer kan ikke utføres i vintermånedene. Pga. bemanningen bes det om
at kontakt opprettes i god tid før registreringen skal utføres.
Det gjøres oppmerksom på at registreringene kan måtte gjennomføres innenfor
vekstsesongen.
Tiltakshavers kommentar:
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 19
Kostnadsoverslaget vil kunne godkjennes under forutsetning at planprogrammet blir
fastsatt. Det er avtalt befaring til høsten 2014.
STATENS VEGVESEN, (SVV), brev av 03.04.2014:
SVV mener at muligheten for å benytte eksisterende avkjørsel til steinuttaket nord for
reguleringsområdet må utredes, da for mange avkjørsler på FV122 i utgangspunktet ikke er
ønskelig. Eventuell ny adkomst må utformes som kryss iht. SVV håndbok 017 og
dimensjoneres for større kjøretøy. Siktsoner må reguleres inn. Siktkravene vil være 10 x 120 m.
SVV skal godkjenne byggeplan for krysset og eventuelle andre tiltak på FV122 før
gjennomføring. Bestemmelse om dette må tas inn i reguleringsplanen. Rekkefølgekrav ønskes
om at krysset skal være etablert før igangsetting av resten av anlegget.
Snuplass eller vendehammer i reguleringsområdet må reguleres inn. Adkomstveg må være i
så god stand at FV122 ikke vil bli tilgriset.
Tiltakshavers kommentar: Den eksisterende avkjøring til steinuttaket er valgt bort
fordi den ville kreve store tiltak i åsryggen som ligger mellom deponiet og steinuttaket.
Dessuten er det på en annen eiendom. Ny adkomst vil bli i hht håndbok fra SVV og
byggeplan vil bli prosjektert. Krav om kryssutforming og rekkefølgekrav tas inn i
planbestemmelsene.
Det er lagt inn 3 snuplasser / vendehamre i deponiområdet i hht brevet fra SVV.
ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE, sentraladministrasjonen, brev av 10.04.2014:
Planprogrammet sier at det ikke skal utføres KU, mens følgebrevet sier at det er KU-plikt.
Fylkeskommunen mener at tiltaket skal konsekvensutredes og vil oppfordre på det sterkeste å
utføre dette i planperioden. Det bør også gjøres rede for om masser av bestemte typer kan gi
avrenning til elva og forringe vannkvaliteten.
Fylkeskommunen opplyser om at det planlegges å utarbeide en fagrapport om temaet
masseforvaltning i fylket for i fremtiden å ha et bedre vurderingsgrunnlag for planer av denne
typen.
Ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å:
-
-
Risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres.
Jordvern. Forbruk av dyrket/dyrkbar mark skal være minst mulig.
Trafikkforhold. Trafikksikkerhet må vektlegges. Vurdering med hensyn til økt
frekvens av tungtransport, sikker adkomst og trafikksikker skolevei. Utvidelse av
planområde må vurderes dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre
trafikkløsninger. Dette skal inn i planprogrammet.
Støy. Gjeldende vedtekter, forskrifter eller retningslinjer vedrørende støy og
forurensing skal følges og sikres gjennom bestemmelser til planen. Støyberegninger
må foretas og vedlegges plandokumentene.
Andre viktige temaer i planarbeidet, som skal inn i planprogrammet vil måtte være:
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 20
-
Estetikk og landskapstrekk. Hensyn må tas til estetiske landskapsverdier og tas inn i
bestemmelsene.
Hensyn til natur- og landskapsverdier. Tiltaket må tilpasses landskapet og
bebyggelsens fjernvirkning må vurderes og skal tas med i planprogrammet.
Grunnforhold. Stedlige grunnforhold må undersøkes.
Friluftsinteresser i området må kartlegges.
Grønnstruktur. Hensiktsmessig grønnstruktur må tilrettelegges. Bevaring av
eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon vurderes.
Flomfare. Må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig
unngås.
Planfremstilling: Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MD’s
veiledningsmateriell.
Klima og miljø: Arealdisposisjon har stor betydning for arbeidet med reduksjon av CO2 fra
transportsektoren. Unødvendig lange transportårer bør unngås.
Tiltakshavers kommentar:
Planprogrammet er revidert og tar hensyn til merknadene. Tiltaket skal
konsekvensutredes i hht deres merknad. Tema som de har nevnt vil bli vektlagt og
planframstillingen vil være i samsvar med MD’s veiledere og krav. Flomfare tas inn i
plankart som hensynssone og omtales i ROS-analysen.
Det vil kunne bli et positivt CO2- miljø- og transport-regnskap med større grad av
regional transport enn til andre deponier i Oslo og Akershus området.
FYLKESMANNEN I ØSTFOLD, brev av 11.04.2014:
De mener at mottatt dokumenter ikke gjenspeiler kompleksiteten i tiltaket. De regner med at
Direktoratet for Mineralforvaltning varsles om arbeidet.
Det er ikke funnet informasjon om hva slags masser som planlegges deponert. En forutsetning
at dette belyses i planforslaget og avklares i forhold til forurensing. Hvilken mottakskontroll
det vil være må belyses. Tiltakshaver bør kontakte Fylkesmannens miljøvernavdeling for
nærmere avklaring rundt avfallsforskriften.
Varselbrevet viser til KU-plikt. I planprogrammet argumenteres det i mot KU-plikt.
Deponeringen er i strid med kommuneplanens arealdel.
Verdier i området og krav til konsekvensutredning: Er skeptisk til gjenfylling av raviner.
Planprogrammet skal være konkret og klart for å unngåkrav om nu høring.
Planområdet ligger også når Skarnesbekken som er registrert som naturtype i en rapport
«Biologisk mangfold i Spydeberg kommune» og gitt verneverdi 3. Bekken er vider registrert i
NVEs Vann-Nett. Økologisk tilstand er registrert som moderat. Det er allerede for mye
partikler i bekken. Økt partikkeltransport ut i bekken vil være uheldig og kan være i strid med
vannforskriften. Nærheten til bekken som en registrert naturtype tilsier at planforslaget må bør
konsekvensutredes og planprogrammet bør endres slik at det stilles konkrete utredningskrav
for å sikre et godt beslutningsgrunnlag før planforslaget utarbeides og eventuelt vedtas. Et
revidert forslag til planprogram bør vurderes sendt på ny høring.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 21
Forslag til utredningstema: Det må utredes hvordan planforslaget påvirker bekken og dens
økologiske tilstand. Kantvegetasjon til bekken er viktig. Det må vises eventuelle bekker, og
hvordan grøfter dreneres mot Skarnesbekken. Dokumentasjon på avbøtende tiltak må tas med
og fremlegges. Det må vurderes å innlemme eksisterende steinbrudd i planområdet for å
revidere denne planen til i større grad å hindre avrenning derfra.
Avtale om registrering av biologisk mangfold er inngått og utføres våren 2014. Det bør
tydeliggjøres hvilke utredninger som kreves.
Når ravinelandskap fylles igjen vil dette medføre endringer i landskapsbildet. Dokumentasjon
på hvordan tiltaket vil påvirkelandskapet kreves.
Det bør vurderes om det kan legges til rette for gjenbruk av masser i området ved å være
mellomlager for brukbare masser. Ber om redegjørelse for denne muligheten.
Massedeponier: Deponier bør ideelt sett lokaliseres gjennom planlegging i kommuneplanens
arealdel. Det er også behov for et regionalt perspektiv for dette tema.
Det må redegjøres for hvorfor den foreslåtte lokaliseringen anslås som spesielt egnet for
formålet. Planforslaget er ikke i samsvar med overordnet plan og det burde ideelt sett vært
utredet alternative lokaliseringen. Utredninger vil være med å belyse om planen kan
aksepteres.
Dersom området reguleres til massedeponi må kommunen behandle eventuelt framtidige
enkeltsøknader i LNF-områder strengt. Burde vært enighet med nærliggende kommuner om
en felles strategi for håndtering av overskuddsmasser.
Kommunen må vurdere nøye behovet for særskilte geotekniske stabilitetsundersøkelser.
Dette betyr grunnundersøkelser med boremaskin og geoteknisk prosjektering.
NVE forutsettes varslet om planen.
Uheldig å varsle oppstart med «ferdige» reguleringskart. Det forventes at innspill tas seriøst.
Kommunen må sørge for at planforslaget er gjennomarbeidet og tilstrekkelig utredet når det
eventuelt sendes på høring.
Det skal stilles krav om miljøoppfølgingsprogram (MOP) for å dokumentere at tiltaket følger
opp de krav som settes. Det skal lages en MOP.
Generelt innspill: Plan må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og
regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Temaer som vurderes viktige:
Estetiske utforming.
Grønn struktur.
Naturmangfold.
Samfunnssikkerhet.
Støy.
Luftkvalitet.
Forurensing.
Klima og energi.
Kartfremstilling.
Tiltakshavers kommentar:
Merknadene er ivaretatt i revidert planprogram. Både Direktoratet for
mineralforvaltning og NVE er varslet i april 2014. De var falt ut av høringslista ved
en feiltakelse.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 22
Konsekvensutredninger vil bli utført i hht krav fra Fylkesmannen nevnt på side 4 i
brevet om: estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy,
luftkvalitet, forurensning, klima og energi.
Til massedeponier: De mener i utgangspunktet at dette tiltaket er et godt initiativ, å se
på denne tematikken i en arealplan. Geoteknisk undersøkelse er utført, se over.
Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg
Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Det søkes om rene
masser. Det tas kontakt med fylkesmannen om deponiforskriften og om at høring nr. 2
kan skje på en forenklet måte.
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT, (NVE) e-post av20.05.2014:
NVE omtaler grunnforhold – kvikkleire og at geoteknisk undersøkelse er nødvendig.
De omtaler inngrep i eller langsmed vassdrag, - og anbefaler å unngå direkte inngrep i
vassdrag. Bekker bør i prinsippet være åpne. Grunnvannstanden kan påvirkes og dette må
undersøkes. Dette skal inn i planprogrammet.
Tiltakshavers kommentar:
Geoteknisk undersøkelse er foretatt og det er ikke kvikkleire i planområdet. Inngrep i
eller langsmed hovedvassdraget Skorra vil kunne unngås, men sidebekkens øvre del
kan være aktuell for å drenere eller legge i rør. Det tas hensyn til 200-års flom +
sikkerhetsmargin på 20 %, (klima-påslag). NVE sin retingslinje om flom og skredfare
(nr. 2 – 2011) vil bli benyttet i planarbeidet. Det skal etableres fangdammer for å
samle sigevann, og det skal foretas rutinemessige vannprøver.
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING, (DMF), brev av 23.05.2014 og epost av 06.06.2014:
De har ingen merknader til massedeponiet, som ikke berører registrerte mineralforekomster.
DMF viser til §3 i mineralloven og sier i e-posten at såfremt ikke massen over 10.000 m3 blir
lagt ut på det markedet, ser ikke DMF det som nødvendig med konsesjon i dette tilfellet.
Tiltakshavers kommentar:
De har fått tilleggsinformasjon både pr. telefon den 08 05 2014.og i e-post om
fjelltaket, til bruk i massedeponiet, plastring av fyllingskant, veger og fangdammer,
samt til eget bruk på gården.
Øverst oppe i deponiområdet er det planlagt et begrenset fjelltak, hvor det kan tas ut
ca. 150.000 m3. Steinmassene fra fjelltaket skal ikke ut på det åpne marked.
Til oppbygging av 600 meter ny anleggs-veg med 3 vendehamre,
snuplasser/møteplasser, fangdammer, lagertomt så går det med ca. 75.000 m3. Til
plastring og sikring av deponikanter går det med ca. 50.000 m3. 25.000 m3 er reserve
og evt. til bruk på gården og til bruk som midlertidige kompresjonsmasser over
deponimassene, til skogsbilveg i etterkant.
I hht dette så bør det ikke kreves driftskonsesjon.
NATURVERNFORBUNDET I NORDRE ØSTFOLD, brev av 14.04.2014:
Generelt:
Det bør bli gitt informasjon om stedsavklaringer som er gjort forut for befatningen som nå
finner sted med en detaljregulering. Målsettingen for «avfallsdeponiet» (Naturvernforbundets
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 23
ord) bør bli kjent, begrunnelsen for at anlegget plasseres i Spydeberg er viktig, og om
alternativer finnes.
Informasjon om kvalitet på avfallet er ikke anført. Stedet er ikke utpekt pga objektive
kriterier. Flere vesentlige prinsipielle holdepunkter for egnethetsvurdering av lokalitet er ikke
i varetatt.
Spesielt:
- Lokalitet ved bredden av Skorra som har vitale funksjoner for nedbørsfeltets
økosystem.
Lokaliteten vil skap økologiske feller med konsekvenser for migrasjon og forflytting
av organismer. Naturinngrepet er irreversibelt, og vil medføre varig skade på naturen.
- «Avfallsdeponiet» (Naturvernforbundets ord) vil føre til en utilsiktet innførsel av
stedsfremmede organismer, som innebærer en betydelig økologisk risiko for naturen.
- Ravinedaler er blitt spesielt bevaringsverdige naturtyper under de rådende forhold med
omseggripende utslettelse av villmark i landet. Behovet for å la de forbli mest mulig
urørte som refuger for planter og dyr er blitt en viktig samfunnsoppgave. Kartlegging
og stedfesting på kart hvor det er ravinedaler i området i nærheten.
Konklusjon:
For å unngå et alvorlig feilgrep i forvaltningen av det levende landskapet i Spydeberg,
frarådes det innstendig å anlegget et «avfallsdeponi» (Naturvernforbundets ord) i det påtenkte
området.
Naturvernforbundet i Nordre Østfold, Notat av 14.04.14:
Innholdet i planprogrammet er på mange punkter mangelfullt og overfladisk behandlet.
Ordet deponi høres så betryggende ut, og «massetipp for rene masser» har uskyldighetens
forførende klang. Veileder til Deponiforskriften TA-195/2003 tegner en annen virkelighet.
Egentlig dreier dette seg om avfall/søppel. På direkte spørsmål om kvalitative sider ved
tilfanget «rene masser», er det formelle svaret: «Det er for tidlig å si noe konkret ennå».
Viktig å forstå begrepene mengde og konsentrasjon når det gjelder kjemiske forbindelser i
deponiets masser. Opphoping av inert materiale innebærer anrikning og fortetting av stoffene
som kan være helsefarlige.
Aktuelt:
- Ikke informert om hva som er målsetting i en helhetlig sammenheng med deponiet.
- Hva er begrunnelsen for at deponiet bør legges til Spydeberg og hva er andre
alternativer? Foreligger helhetsplan i Østfold for behov, ekspansjon og arealer til
«søppelfyllplasser» (Naturvernforbundets ord)?
- Gitt at det er nødvendig å legge deponi i Spydeberg, er det avklart hvor det eventuelt
kunne plasseres med minst mulige negative konsekvenser?
Dette er vesentlige avklaringer som bør gå forut for å legge arbeid en «detaljregulering» av et
nærmest tilfeldig, sporadisk og geografisk område i Spydeberg.
Spesielle momenter å respektere:
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 24
Objektive kriterier: Egnethetsvurdering v/ stedet for den tiltenkte bruk er fraværende. Viktig
at aktørene har forståelse for hvordan foretaket kan medføre forverring av menneskelig
belastning for sårbare, stedegne økosystemer.
Rike natur- og kulturforekomster: Omgivelsene rommer noen av Spydebergs rikeste
forekomster knyttet til bygdas natur og kultur. Et deponi lagt innenfor denne totaliteten er et
malplassert objekt.
Kunnskapsbasert grunnlag i forvaltningen: Dette avdekker et påtrengende behov for å
fremskaffe et kunnskapsbasert grunnlag i bygda til å realisere en framtidsrettet, helhetlig
utvikling og forvaltning av ressurser og minnesjord.
Viktig natursystem: Deponiet er tenkt ved sentralt elveløp, Skorra. Vassdraget strekker seg fra
høydedraget med Trollruåsplatået (215 moh) og fører til Glomma i Glåmvika (55 moh).
Nedbørsfeltet omfatter et viktig natur- og kulturlandskap. Deponiet vil splitte leveområder.
Konsekvenser for viktige biologiske utviklingsforløp. Ømfintlige arter kan bli tiltrukket av
uvanlige habitater.
Irreversibelt naturinngrep: Vil medføre vedvarende skade på landskap og natur i dette
kjerneområde t i bygda. I ettertid vil det kamuflerte avfallet bli liggende i nedbrytende
prosesser gjennom dekader av år. Kjemikaliebelastet sigevann finner vei til markvann,
grunnvann og elvevann.
Problem fremmede arter: Fremmede arter som evner å etablere seg i et kan område, kan
resultere i at stedegne organismer fortrenges. Innvandring av fremmede arter gir også fare for
utvanning og gentilpasninger i lokal flora og fauna. Oppretting av deponi vil føre til vilkårlig
tilførsel av fremmede organismer, og øke muligheter for ugunstig utvikling. Virksomhet som
kan føre til slik risiko må hindres.
Refuge for «vill natur»: Ravinedaler er preget av urørthet, med et artsmangfold som
biologiske oaser i kultursteppenes ensformighet. Disse naturtyper blir stadig sjeldnere.
Bevaringen av slike lokaliteter trenger også å bli prioritert av Spydebergs landskapsforvaltere.
Tiltakshavers kommentar:
Vi vil poengtere at det dreier seg om mottak av rene masser, og ikke «avfallsdeponi»
eller «søppelfyllplass». Det tas opp flere gode og viktige spørsmål, som både er
vurdert og vil bli vurdert i det videre planarbeid. Fylkesplanen vil kunne vurdere slike
deponier i regionalt perspektiv. Kommuneplanperspektivet er viktig og
planprogrammet kan også tas som innspill til denne langsiktige planen.
Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg
Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Alternativ 2 tar
utgangspunkt i en mindre fylling. Det søkes om rene masser.
Alternativ 2 tar hensyn til bevaring av ravinedalens nedre parti.
FORUM FOR FRILUFTSLIV, brev av 11.03.2014:
Det stilles spørsmål om plasseringen svarer til regional behov, målt i forhold til trafikale og
miljømessig belastning. Massedeponiet legges i umiddelbar nærhet av grustaket som i
utgangspunktet er ugunstig plassert, og er allerede er et stort sår i landskapet.
Arealet for massedeponering er et ravinelandskap hvor dalsøkkene har blitt til ved
erosjon/utgliding av leirmasser. Det har i senere tid vært fokusert på å bevare raviner.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 25
Ingen konkrete registreringer av friluftsinteresser i området, men tapet for miljø, natur og
friluftsliv bør veie tung. I turkart for Østfold er det registrert en litt utydelig sti nord og vest
(delvis innenfor) for planområdet.
Det er miljømessig usikkerhet om tilstanden på de massene som skal deponeres. Det ser ikke
ut som at planprogrammet stiller krav til om det kun er rene masser som skal deponeres. Det
må settes krav til prøvetaking av vann i bekkedraget, både oppstrøms og nedstrøms for
damanlegget, for å hindre avrenning fra deponiet.
Det spørres om behovet for å etablere drivverdig skogbruksmark er tungtveiende. Hvilken
kartlegging skal gjøres av geotekniske forhold. Raviner er i utgangspunktet ustabile masser,
noe som må klargjøres i en ROS-analyse.
Tåler Skiptvedt-veien trafikk med tungtransport av masser?
Det reageres på at eventuelle konflikter er avkrevet siden det er haket av for «ikke konflikt»
på alle punkter før konsekvensutredning er utarbeidet.
Er plasseringen gjennomtenkt og vurdert ut fra et kommuneplan-perspektiv?
Bakgrunn for plassering av synes svært dårlig begrunnet, annet enn den økonomiske
vinningen dette vil ha for grunneier/etablerer. Dette må belyses grundig i planforslaget og
nevnes som et tema i planprogrammet.
Tiltakshavers kommentar:
Flere gode og viktige spørsmål, som både er vurdert og vil bli vurdert i det videre
planarbeid. Østfold fylkeskommune arbeider også (på samme måte som Akershus)
med en regional plan for massetak og massedeponier. (Se merknad under fra ØFK).
Fylkesplanen vil kunne vurdere slike deponier i regionalt perspektiv.
Kommuneplanperspektivet er viktig og planprogrammet kan også tas som innspill til
denne langsiktige planen.
Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg
Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Alternativ 2 tar
utgangspunkt i en mindre fylling. Det søkes om rene masser.
Mht bekkedraget, så er det satt i gang vannprøvetaking både oppstrøms og nedstrøms,
samt i området ved de planlagte fangdammene.
Friluftsinteressene vil bli ivaretatt. Det er rettet opp i forhold til avhakningen for
konsekvensutredninger «ikke konflikt» / «konflikt. Tiltaket skal konsekvensutredes.
Tiltakshaver vil i samarbeid med Indre Østfold Renovasjon, (IØR), begrunne anlegg
av deponiet bedre i planforslagets beskrivelse.
Lokaliseringen vil bli belyst og beskrevet grundig.
ADVOKATENE ANDERS SCHJØLLERT FREHEIM (på vegne av Marit Heiestad –
gnr/bnr 41/1/7), brev av 10.04.2014:
I tråd med forskrift om konsekvensutredninger §5 skal ansvarlig myndighet i forkant av varsel
om oppstart gjøre nærmere vurderinger: § 5 Vurdering etter kriteriene i §4 for planer og tiltak
som omfattes av §3. Etter det de erfarer er kommunens vurderinger så langt ikke gjort.
Tiltakshaver synes å mene at tiltaket er i tråde med overordnet plan. Det anføres fra denne
side at massedeponi ikke er i samsvar med overordna plan, til tross for at området en gang i
fremtiden er planlagt tilbakeført til LNF.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 26
Det registreres at tiltakshaver fastslår at tiltaket ikke medfører risiko for ras eller skred, jf. Pkt.
7 i planprogrammet. Etter det vi erfarer fra det tilgjengelige materialet, er påstanden
ubegrunnet. Slik saken forstås, er en deponering av så vidt store masser, en fare for ras eller
skred. Standpunktet underbygges også av den senere tidens utglidninger fra deponier, som
riksvei 120 i Hobøl. Sentralt at et så vidt massivet inngrep utredes, og at reglene i pbl §4-2
følges.
Det bes uansett om overordnet myndighets skriftlige tilbakemelding på anførsel om at tiltaket
omfattes av forskriftens §3 og §4.
Tiltakshavers kommentar:
Tiltaket faller inn under forskriftens bestemmelser og skal konsekvensutredes, j. fr.
punkt over og krav i PBL § 4-2.. Fare for ras er undersøkt ved en geoteknisk
undersøkelse vurdering av grunnforhold og stabilitet. Området er stabilt og vil tåle en
fylling. Se egen vedlagt rapport fra Stokkebø Competanse AS fra 20.05.2014, revidert
12.06.2014.
GRÅÅSEN VELFORENING, brev av 07.04.2014:
Konsekvenser for Grååsen boområde:
1. Trafikk langs Grååsen boområde til og fra deponiet på FV122/Heliveien.
2. Økt støybelastning, med økt helse- og trivselsbelastning.
3. Økt trafikkrisiko/fare for kjørende trafikk i forhold til trafikken ut og inn Grååsveien
ved Buertoppen.
4. Økt trafikkrisiko for gang- og sykkeltrafikken mellom Grååsen boområde i
retningbåde Spydeberg skole og sentrum.
5. Veilegemet er ikke av god kvalitet, og bør av den grunn ikke gis økt belastning.
Konklusjon:
1 Grååsen Velforening vil sterkt fraråde den foreslåtte lokalisering av massedeponi.
2 Hvis det likevel etableres, må det stilles sterke krav til støyreduserende tiltak og
trafikksikring.
3 Aktuelle tiltak kan være planskilte kryssinger og ny g/s-vei, langs boområdets østside,
i retning sentrum.
Tiltakshavers kommentar:
Trafikk på Heliveien vil øke med ca. 3 % mht. andel tungtrafikk. Det vil bli utført
nærmere trafikkanalyser etter krav fra kommunen. Skiltet hastighet på fylkesvegen er
nå 40 km/t og det det er anlagt to fartsdumper.
Støyskjerming og trafikksikring vil kunne anlegges om kommunen har planer for dette
og det kan gis et anleggsbidrag / forskuttering fra tiltaket på rundt 3 % som
representerer et rimelig nivå mht. trafikkøkning og belasting. Dette avtales i en
utbyggingsavtale med avregning mht. tidsperiode for massedeponiet.
Tiltaket er omsøkt på gitt lokalisering. Det planlegges informasjonsmøte med
velforeningen.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 27
JERNBANEVERKET, brev av 02.04.2014:
Varselet berører ikke Jernbaneverkets interesser.
Tiltakshavers kommentar:
Ikke relevant. (Ingen fremtidige interesser)
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 28
7
Forslag til framdriftsplan
Første møte mellom kommunen, tiltakshaver, grunneier og konsulent ble holdt den
15.01.2013 med notat fra møte den 16.01.2013. God plandialog med kommunen fram til
kommunestyrebehandlingen i desember 2013 og avklaringsmøte med administrasjonen den
09.01.2014, samt arbeidsmøte med saksbehandler i kommunen den 11.06.2014.
Forslag til revidert framdrift:
Planprogram behandlet i Spydeberg kommunestyre, prinsippsak
Varsel om planoppstart og høring av planprogrammet, frist 6 uker
Innkomne merknader til planprogram og til planoppstart
Fastsetting av planprogram i Planutvalget KMPT og kommunestyret
Fremming av planforslag
Planbehandling i Spydeberg kommune
Offentlig ettersyn i 6 uker
Plangodkjenning
Desember 2013
Mars - april 2014
Mai 2014
Ila. 2014
Jan 2015
Mars – april 2015
April – mai 2015
Juli 2015
Alternativt, hvis planprogrammet ikke fastsettes så vil dette planarbeidet være å betrakte som
et innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel, hvor revisjonen er startet.
Tiltakshaver i planlagt område for adkomstvei. Heliveien i front.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 29
Drenering av bekk under FV.122, Heliveien, 3 rør av 800 mm.
Areal+ AS, PML, 16. 10. 2014.
Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi
i Spydeberg kommune
Side 30
PML, p. 12079
SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg ØKONOMI‐ OG STRATEGI PLAN 2015 ‐ 2018 (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Moesgaard FE ‐ 100 14/2759 Saksnr Utvalg Type Dato 23/2014 Eldreråd PS 03.11.2014 28/2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10.11.2014 53/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 28/2014 Komite for oppvekst, omsorg og kultur PS 04.11.2014 68/2014 Formannskap PS 06.11.2014 64/2014 Formannskap PS 14.11.2014 73/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: I sak 45/2014 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Økonomi‐ og strategiplan for 2015‐2018 vedtas som styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.» Nå fremmes forslag til revidert økonomi‐ og strategiplan for 2015‐2018 med budsjett for 2015 til politisk behandling. Politisk saksordfører: Knut Espeland Denne saken skal behandles av KOOK, KMPT, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Ungdommens kommunestyre og formannskapet før den sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Som tidligere år velger rådmannen å dele årsbudsjett og økonomi‐ og strategiplan i to dokumenter. Årsbudsjettet forsøkes stilt opp på en oversiktlig måte. Tekstdelen av økonomi‐ og strategiplanen er som nevnt ovenfor en revidering av det dokument som før sommeren ble vedtatt som styrende for rådmannens arbeid med disse dokumentene. Dette dokumentet er på mer overordnet nivå, samtidig som det er lagt vekt på å se utviklingstendensene i hele fireårsperioden. Økonomi‐ og strategiplan 2015‐2018 med budsjett for 2015 fremmes med hjemmel i Kommuneloven SPYDEBERG KOMMUNE §§ 44 – 47 og kommunestyrevedtak i sakene 071/13 punkt 22 og 45/2014. Ved fremleggelsen av forslag til økonomi‐ og strategiplan 2015‐2018 og årsbudsjett for 2015 er forslaget til statsbudsjett kjent. Da det er mindretallsregjering i Norge er det noe usikkerhet knyttet til hvordan det endelige statsbudsjett vil se ut etter vedtak i Stortinget. I det samlede rammetilskuddet for 2015 blir det, som i tidligere år, gjort korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempler nevnes: ·
·
·
·
En styrkning av helsestasjons‐ og skolehelsetjenesten Utdanning av deltids brannpersonell Økning av makssats for foreldrebetaling og Inntektsgradert betaling for barnehageplass fra august 2014. Medfinansiering av sykehusinnleggelser avskaffes fra 1.1.2014. Kommunens frie inntekter (skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd) har økt med 4,8 % fra 2014 til 2015. Det er i økonomiplanperioden lagt inn en forventet økning i frie inntekter med 3 % hvert år. Eiendomsskatt er lagt inn med en forventet økning på 3 % hvert år for kraftverkene. For øvrige objekter med vedtak om eiendomsskatt økes dette ikke. I forslaget til økonomi‐ og strategiplan ligger det inne forslag om store investeringer som gir kommunen stor økning i kapitalutgiftene. Det er derfor lagt inn et forslag om eiendomsskatt på hytter og boliger med to promille i 2016 og tre promille fra 2018. Konsesjonskraften er redusert fra 2015 til 2016 og deretter uendret i perioden. Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende tjenester er det ikke gjort endringer i statsbudsjettet hva angår regelen om opphør av refusjon ved fylte 67 år. Ikke heller i år er det noen økning i skjønnsmidler knyttet til dette, det er tvert imot en nedgang i tildeling av skjønnsmidler til vår kommune. Den kommunale egenandelen for 2015 er økt med vanlig lønns‐ og prisvekst og i tillegg kr 37 000,‐ til kr 1 080.000,‐. Av utgifter ut over dette refunderer staten 80 %, noe som er en økning med 2,5 % fra inneværende år. Da staten følger kontantprinsippet mens kommunene skal benytte anordningsprinsippet blir konsekvensen av denne endringen gjeldende allerede for refusjonen for tjenester som ytes i 2014. Det har vært en del endringer i denne ordningen de siste år, noe som gjør økonomiplanleggingen vanskelig, men det er lagt inn en økning også her med 3 % hvert år‐ Dette skal kompensere for en forventet lønnsvekst til personer som jobber innen disse tjenestene. Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie og omsorg. Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de personer som for tiden bor i Spydeberg kommune og som er tilskuddsberettigede (kun fem år). Det er ikke lagt inn økning i integreringstilskudd i planperioden da det ikke er fattet politisk vedtak om ytterligere mottak av flyktninger etter 2014. Pensjon/Aktuarberegning: Kommunestyret i Spydeberg vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter § 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning – «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi fører SPYDEBERG KOMMUNE fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert i.h.h.t. oppgaver fra KLP/SPK. Avgifter byggesak: Spydeberg kommune har de siste årene lagt opp til en avgiftsendring på byggesak for å nå målet om at byggesak skal være basert på selvkostprinsippet. Dette har medført forslag om innføring av nye gebyrer og en økning av gebyrer (se budsjettdokumentet side 30, avgifter og gebyrer). Vurdering Det foreslås i 2015 som for inneværende år og avsette forventet lønnsøkning på en reservertpost i finanskapitlet med kr 3 620 000,‐ som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5 % på årsbasis. Lønnsoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør, noe som tilsier en lavere lønnsvekst enn inneværende år. Anslag for lønnsøkning er som vedtatt i ksak 071/13 punkt 3 et gjennomsnitt av prognosene fra Norges Bank og SSB. Rådmannen vil, med hjemmel i vedtak i denne saken, etter at forhandlinger er avsluttet foreta budsjettjusteringer slik at virksomhetene blir kompensert for den reelle lønnsveksten. Endringen i konsumprisindeksen forventes å bli på 2,2 %. Det er ikke gitt kompensasjon for generell prisvekst til virksomhetene ved tildeling av foreløpige rammer. Det er kun gitt kompensasjon for økte utgifter til kjøp av tjenester fra andre, for å dekke lønnsvekst som blir fakturert oss. Som oppfølging av boligsosial handlingsplan og skolebruksplan ligger det forslag om store investeringer i perioden. Disse store investeringer med derav følgende kapitalkostnader belaster budsjettet sterkt ut over i perioden. Rådmannen anbefaler derfor en styrkning av planens inntektsside ved innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter med to promille i 2016 og 2017 samt tre promille i 2018. I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 punkt 22 er det vedtatt at budsjett og økonomiplanen for perioden skal legges frem med en fondsavsetning på to prosent av netto driftsutgifter. Rådmannen legger frem et budsjett for 2015 med et positivt netto driftsresultat på kr 6 374 000,‐ og en økonomiplan for perioden 2015‐2018 hvor netto driftsresultat er positivt med et beløp minimum tilsvarende det, som er vedtatt. Budsjettet som legges frem er stramt og inneholder ingen reserver ut over netto driftsresultat dersom behov for nye store ressurskrevende tjenester skulle oppstå. Rådmannen peker derfor på at, dersom det positive netto driftsresultatet er avsatt til fond, vil eventuelle overskridelser gi et negativt utslag på netto driftsresultat i regnskapet for 2015. I henhold til vedtak i sak 071/13 punkt 2 er kommunen i gang med en ressursgjennomgang i alle virksomheter. Kartleggingen er gjennomført og noen små tiltak er allerede gjennomført. Ved inngangen til 2015 er planleggingen av tiltak godt i gang. Etter rådmannens vurdering vil det være nødvendig med ekstern bistand også i gjennomføringsfasen. Det ligger derfor i budsjettet et beløp på k 1 000 000,‐ til dette formålet. Når det gjelder tiltak som skal gjennomføres i 2015 vil dette fremkomme senere i saken når den enkelte virksomhet kommenteres. Strategiplanen/overordnet målekart er noe endret også i 2015. I forslaget som legges frem foreslår rådmannen, som i vedtaket før ferien, følgende fokusområder: ·
·
·
Brukere og kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsmiljø Interne prosesser SPYDEBERG KOMMUNE ·
Samfunnsutvikling Etter rådmannens vurdering viser overordnet målekart på en god måte kommunens fokusområder med kritiske suksesskriterier og hvilke resultater som forventes oppnådd til hvilken tid. Rådmannen har oppmerksomhet på utviklingen og innsatsen i forhold til sykefravær i kommunen. Dette er samtidig et fokusområde inn i de forestående endringsprosessene som krever ekstra mye av ansatte. Ihht til foreslått målekart skal en plan for sykefraværsarbeidet foreligge innen første kvartal. Det er foreslått en del endringer i det investeringsbudsjett som ble behandlet i økonomi‐ og strategiplanen før ferien. Disse endringene skylles flere forhold som for eksempel stort arbeidspress, økte behov for rask gjennomføring av enkelte tiltak eller at ressursgjennomgangens resultat gjør det naturlig å utsette investeringen. For detaljer rundt dette vises til budsjettdokumentet side 7 og her pekes spesielt på at investeringen på Grinitun i perioden er foreslått redusert fra 75 millioner kroner til 2,875 millioner kroner. Forslaget til årsbudsjett, økonomi‐ og strategiplan angir hvilke forhold som er hensyntatt og hvilke prioriteringer som er vektlagt. Her gis en kortfattet beskrivelse av tiltak og konsekvenser for virksomhetene Folkevalgte: Budsjettrammen er økt med kr 300 000,‐ til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette beløpet er større enn tidligere, noe som skylles at personer som står på valg ikke lenger kan være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr 100 000,‐ på linje med inneværende år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000,‐ til hvert av rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i 2014. Kirken: I sak 071/13 i punkt 7 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Arbeidsbelastningen for ansatte i kirken i Spydeberg er langt høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (Hobøl, Skiptvet og Våler). Dersom kirken i Spydeberg får en ekstra stilling, vil dekning pr medlem bli på nivå med Hobøl (som ligger betydelig lavere enn Skiptvet og Våler). Spydeberg kommune forskutterer en halv stilling med inntil kr 300 000,‐ til ansettelse av menighetspedagog/diakon i et år i påvente av Bispedømmets behandling for 2014/2015». Bispedømmet har innvilget en halv ny prestestilling til Spydeberg. Det har tidligere vært benyttet vikarprest i 20 % stilling. Denne muligheten forsvinner med denne økningen, og kirkevergen gjør oppmerksom på at den reelle økningen da ikke er på mer enn 30 % stilling. Som grunnlag for en politisk vurdering av saken vedlegger rådmannen skriftlig dokumentasjon (vedlegg 8) fra kirkevergen. I tillegg har rådmannen innhentet en oversikt over kommunale tilskudd til Kirkelig fellesråd i våre nabokommuner. Dette er deretter omregnet til pris pr innbygger. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være forskjeller i forhold til hvor stor andel av befolkningen som er medlem av folkekirken i den enkelte kommune. Resultatet fremkommer av nedenstående skjema: SPYDEBERG KOMMUNE Kommune Spydeberg Askim Eidsberg Trøgstad Skiptvet Hobøl Driftstilskudd 2014 Antall innbyggere Kr. pr innbygger Investeringer 3 710 000 5 693
652
13 200 000
6 966 000 15 511
449
5 585 000 11 322
493
645 000
3 580 000 5 351
669
2 601 600 3 746
695
3 228 000 5 303
609
300 000
Det har vært avholdt dialogmøte med kirken. Her pekes det på utfordringer knyttet til antallet kirkebygg og kirkegårder som skal holdes i orden. Det pekes i tillegg på at Spydeberg er en av de siste menighetene som har fått midler til trosopplæring. Det er innvilget midler fra staten som tilsvarer ca. 0,4 årsverk. Får å få til en hel stilling til dette formålet har kirken fremmet ønske om kr. 353 000,‐. Rådmannen har med utgangspunkt i dette valgt å foreslå en videreføring av den midlertidige bevilgningen i 2014 på 300 000,‐. Stab, servicetorg og kultur: I budsjettet foreslås følgende for 2015: ·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger. Budsjettrammen er økt med kr 600 000,‐ for å gjennomføre dette. 18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i rammen med kr 120 000,‐. Kr 1 500 000 fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr 1 000 000,‐ til dette. Beløpet dekkes innenfor den totale driftsrammen. Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr 40 000,‐. Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr 50 000,‐ og 300 000,‐ fra fond til grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet. Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne virksomheten. I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr 287 000,‐. En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er kr 200 000,‐. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret. Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere rammen til dette med kr 350 000,‐. I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og planlegging. Det er lagt inn kr 300 000,‐ til en ny stilling med halvårseffekt. I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr 500 000,‐ som en reserve til dette. Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr 300 000,‐ ligger inne i budsjettrammen. Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr 870 000,‐. SPYDEBERG KOMMUNE ·
·
·
·
Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival (vedlegg 9) om økonomisk støtte til årets arrangement på kr 150 000,‐. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli tildelt et kommunalt tilskudd på kr 50 000,‐. Det har kommet en søknad (vedlegg 10) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et økonomisk tilskudd på kr 125 000,‐ til videreutvikling av prestegården. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres søknad er delvis imøtekommet med kr 75 000,‐. Denne støtten er da på linje med det bygdemuseet får hvert år. Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en mill. kroner, som er ført i finanskapitlet. Det er i rammen til denne virksomhet forutsatt en økning i utbetalingen til Spydeberg Frivilligsentral med kr 10 000,‐ til dekning av lønns og prisvekst. Skole: For virksomhet skole er rammene økt med kr 360 000,‐ til å oppfylle lovkrav i forhold til leksehjelp og kjøp av tjenester innen området spesialpedagogiske tiltak fra høsten 2015. Rammen er i tillegg redusert med kr 100 000,‐ til reduksjon av skoleskyss samt kr 100 000,‐ i driftsutgifter utenom lønn. Dette budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Dette er ikke prioritert i dette budsjettforslaget. Barnehage: Rammen for virksomheten er økt med netto kroner 1 177 000,‐. Dette dreier seg om økte utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr 100 000,‐ da det forventes reduserte vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak. I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette forventes å gi en økt inntekt på ca. kr 150 000,‐. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten 2015. Nettoresultatet av dette er ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering. Familierelaterte tjenester: Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt med til sammen kr 4 310 000,‐. I tillegg er det lagt inn kr 150 000,‐ til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også lagt inn kr 300 000,‐ til en halv stilling som frisklivskoordinator. Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for ivaretakelse av utrykningsplikt. Dette koster kommunen kr 125 000,‐ som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er overført til rammen for stab, servicetorg og kultur. SPYDEBERG KOMMUNE Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til tjenester for mennesker med nedsattfunksjonsevne og psykisk helse. Rammen er derfor redusert med kr 1 120 000,‐. Skolehelsetjenesten: Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at « rådmannen utreder muligheten for å øke tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken. I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn‐ og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr skole/ uke (til sammen 60 %) og sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger. Det har vært et bevisst valg å sikre tverrfaglighet i skolehelsetjenesten i kommunen. I opptrappingsplanen for psykisk helse fikk kommunene øremerkede midler – bla til barn og unge. Disse midlene ble benyttet til å ansette personer med sosialfaglig bakgrunn i tillegg til helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Spydeberg kommune har en ressursinnsats lik nivå når opptrappingsplanen ble avsluttet. Helsesøstrenes oppgaver er i stor grad definert i Iov, forskrift og faglige retningslinjer. Sentrale oppgaver er helseundersøkelser, vaksinering, opplysningsvirksomhet, rådgivning, veiledning og tiltak for å styrke barn og unges egen mestring og foreldrenes mestring av foreldrerollen. Alle barn og unge på skolene får tjenestene. Sosialarbeider i skolen har arbeidsoppgaver knytta til individuell oppfølging, samtaler, samarbeid med foreldre/ foresatte, henvisning til spesialisthelsetjenesten, samarbeid med øvrige instanser osv. I løpet av inneværende år har 77 barn mottatt et tilbud, ca. 30 familier har fått oppfølging i varierende grad og ca. 10 barn, unge er henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Ifg folkehelseinstituttets hjemmeside regnes det med at det til enhver tid er •15‐20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. •Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009. SPYDEBERG KOMMUNE Tjenesten opplever at det er store forventninger fra samarbeidspartnere om behov for oppfølging av komplekse problemstillinger, i tillegg til å skulle gi et lavterskeltilbud til barn og unge som har behov for det. Helsesøstrene opplever at det ikke er tilstrekkelig kapasitet for både de lovpålagte oppgavene og tilgjengelighet for de som ønsker å snakke med en helsesøster. Sosialarbeiderne i skolen opplever også en stor kapasitetsutfordring. I statsbudsjettet for 2014 lå det inne bevilgninger til kommunene beregnet til (ikke øremerket) styrkning av tjenester innen rus, psykisk helse, helsestasjons‐ og skolehelsetjenesten. For Spydeberg kommune innebar det kroner 190 000,‐. Det ble ikke foretatt noen økning av ressursinnsatsen på dette område i 2014. Denne statlige satsingen er i forslaget til statsbudsjett økt til kr 434 000,‐ for Spydeberg kommune. Målsettingen med styrkingen er blant annet å gjøre skolehelsetjenesten mere tilgjengelig slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Det vektlegges videre at helsesøster er en svært viktig aktør, men at kommunene kan ha behov for å styrke tjenestene med annen kompetanse. IS‐1798 beskriver en utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten. (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingsstrategi‐for‐helsestasjons‐‐og‐
skolehelsetjenesten/Publikasjoner/Utviklingsstrategi‐for‐helsestasjons‐og‐skolehelsetjenesten.pdf) og beskriver bla en nasjonal minstenorm for bemanning, differensiert på barne – og ungdomsskole. Det er ca. 680 elever i skolen i Spydeberg, noe som skulle tilsi et behov for en økning til denne tjenesten med ca. et halvt årsverk. Rådmannen foreslår derfor å øke rammen til virksomheten med kr 300 000,‐. Etter rådmannens vurdering gjennomføres denne økning mest optimalt ved en økning i helsesøsterressursen med 20 % og sosionomressursen med 30 %. Begge faggrupper gir viktige tjenester til elevene og rekrutteringsmulighetene kan bli avgjørende for den endelige stillingsfordelingen. Rammen til virksomheten foreslås økt med kr 300 000,‐ til denne utvidelsen av tjenesteomfanget. Grinitun pleie og omsorg: Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for 2015. Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene. Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr 1 500 000,‐. Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er virksomheten tilført ny lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr 500 000,‐. For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr 300 000,‐, og for hjemmetjenesten er det lagt inn forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr 700 000,‐ i 2015. Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten. Teknisk forvaltning: Nettorammen er økt med kr 1 104 000,‐ i dette budsjettforslaget. Den største del av denne økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt kommuneplanarbeid (kr 1 350 000,‐). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr 100 000,‐ i mindre lønnsutgifter føres på trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og teknisk drift og det er lagt inn 98 000,‐ til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr 300 000,‐ i økte inntekter. SPYDEBERG KOMMUNE Budsjettet for virksomheten bærer preg av at antall planer under arbeid er meget høyt, og at det derfor ikke er mulig å gi plass til mer enn områderegulering av næringsområdene Løvestad/Myrer skog og detaljregulering Spydeberg sentrum vest som nye planer i 2015. Eiendom og teknisk drift: Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr 286 000,‐. Det er lagt inn økninger knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr 600 000,‐. Hovedplan vann‐ og avløp samt saneringsplanen var planlagt fremmet sammen med økonomi‐ og strategiplandokumentet. Administrasjonen har fortsatt ikke fått inn alle prisene på delprosjektene som skal inn i planverket, og revidert plan vil fremmes så snart dette er klart. Rådmannen har fokus på at denne leveransen fullføres før utgangen av 2014. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Forslaget til driftsbudsjett for Spydeberg kommune for 2015 vedtas som vist i budsjettskjema 1A‐drift. Fordeling på virksomhetene vedtas som vist i budsjettskjema 1B. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å justere rammer i 2015 budsjettet etter at endelig lønnsoppgjør for 2014 og 2015 er avsluttet. 3. Forslag til investeringsbudsjett for Spydeberg kommune 2015 vedtas med bruttoinvesteringer på kr 50 608 000,‐, hvorav kr 36 820 000,‐ finansieres ved låneopptak (av dette er kr 25 630 000,‐ selvfinansierende) Låneopptaket fordeles slik: * Kr 3 000 000,‐ ‐ startlån – opptas på gjeldende betingelser for slike lån. * Kr 22 630 000,‐ ‐ kommunale investeringer (selvfinansierende) – serielån. * Kr 11 190 000,‐ ‐ kommunale investeringer – serielån. Nedbetalt i henhold til vektet levetid. 4. Avgifter, gebyrer og leier m.m. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet sidene 30 – 62. 5. Formannskapet kan foreta tilleggsbevilgninger inntil kr 100 000,‐. 6. Ordføreren gis fullmakt til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning og innenfor en kostnadsramme på kr 50 000,‐. Ordførerens avgjørelse sendes formannskapet som melding. 7. For 2015 skal eiendomsskatten for verk og bruk være kr 7 av hver kr 1 000,‐ av takstverdien (7 promille). 8. Netto driftsresultat kr 6 374 000,‐ avsettes til disposisjonsfond. 9. Søknad fra Spydeberg Rock Festival imøtekommes med kr 50 000,‐. 10. Søknad fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård imøtekommes med kr 75 000,‐. 11. Forslag til økonomi‐ og strategiplan for 2015 – 2018 for Spydeberg kommune vedtas. SPYDEBERG KOMMUNE Eldreråd ‐ 23/2014 E ‐ behandling: Papirer kom altfor sent. Saken er ikke forberedt. Saken utsettes. Neste møte i Eldrerådet fremskyndes og avholdes mandag 10 nov. kl. 08.00. Da skal papirer være utdelt og saken forberedt slik at vi kan uttale oss. E ‐ vedtak: Saken utsettes til neste møte Komite for miljø. plan og teknikk ‐ 53/2014 KMPT ‐ behandling: KMPT vil komme med felles faglig uttalelse til formannskapet.
KMPT ‐ vedtak: Komite for oppvekst, omsorg og kultur ‐ 28/2014 KOOK ‐ behandling: KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Azra Sudic Suslu, V, Sigrun Egeland, KRF og Frode Melum, H: KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Azra Sudic Suslu, Sigrun Egeland og Frode Melum. Forslag fra Jarl Meland, FRP: KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Torstein Skjolden, SP og Kari Ørnø, AP: KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. VOTERING:Enstemmig som foreslått av Torstein Skjolden og Kari Ørnø SPYDEBERG KOMMUNE KOOK ‐ vedtak: ENDELIGE INNSPILL TIL FORMANNSKAPET BLIR DA FØLGENDE: · KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI. · KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole. · KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser. · KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. PROTOKOLLTILFØRSEL FRA JARL MELAND, FRP: Utsendelse av saksdokumenter til årets mest omfattende sak, kun få dager før behandling fraviker prinsippet om en ukes frist og resulterer i uforsvarlig saksbehandling. Formannskap ‐ 68/2014 FS ‐ behandling: Forslag fra formannskapet: Saken utsettes. FS ‐ vedtak: Enstemmig som foreslått av formannskapet
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ‐ 28/2014 RF ‐ behandling: RF ‐ vedtak: Til pkt 32, investeringsbudsjettet: Rådet anmoder om at HC‐parkering i Spydeberg kommune flyttes tilbake til 2015 da denne saken har vært på dagsorden i mer enn 10 år. SPYDEBERG KOMMUNE Til pkt 24, investeringsbududsjettet: God veibelysning er viktig for alle innbyggere. Rådet anmoder om at veibelysningen oppgraderes så fort som mulig. Etablering av av‐/påstiging ved Landsbylegene, Nordmyrveien 3, må gjennomføres i 2015. Rådet anmoder om at det foretas en vurdering av fotgjengeroverganger (antall og plasseringer) i Stasjonsgata og Nordmyrveien for å ivareta trafikksikkerhet og tilgjengelighet. Formannskap ‐ 64/2014 FS ‐ behandling: Tilleggsinnstilling fra rådmann: a. Sidene 41, 44‐52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til kommunestyret (grunnet feil i ført beløp). b. Investeringstiltaket gravemaskin trekkes. Begrunnelsen for dette er at rådmannen ser det som fornuftig å utarbeide en fullstendig plan/strategi for kommunens maskinpark og drift. Denne vil gi helhetlig svar på hvilket utstyr som bør inngå for å jobbe «inn house» ‐ og hva som med fordel kan/bør leies inn og kjøpes av andre. Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Forslag fra Senterpartiet: a. Folkehelsemidlene økes med 100.000 kr og stilles til folkehelsekomiteens disposisjon til forebyggende folkehelsetiltak. Inndekningen fremmes i kommunestyret. b. Internasjonalt arbeid posten heves til 100.000 kr. Votering: 4 for (SP, A, KRF) og 3 mot (H, FRP) Forslag fra Arbeiderpartiet: a. Det fremmes en egen sak vedrørende deltilskudd for etablering av WC og dusj i tilknytning til arbeidsbygget til kirkegårdsarbeiderne. Votering: Enstemmig som foreslått av Arbeiderpartiet. Forslag fra H, FRP, KRF, V a. Gebyr for egenmeldte meldinger mindre tiltak på bebygd eiendom settes til 2000,‐ b. Investeringer knyttet HC‐parkering prioriteres og gjennomføres i 2015 c. Maskinparken gjennomgås iht. forslag fra rådmannen d. Utnyttelsesgrad for privatboliger ‐ utrede muligheten for økt utnyttelsesgrad iht. sentrumsplanens vedtak om fortetning. e. Kirken tildeles ytterligere 54.000,‐ til del finansiering av 100% stilling til menighetspedagog/diakon. f. Spydeberg Prestegård tildeles ytterligere 50.000,‐ g. Spydeberg Rock tildeles ytterligere 100.000,‐ SPYDEBERG KOMMUNE h. Parkeringslomme for på/avstigning ved legekontoret i Nordmyrveien etableres på kommunens regning med dekning fra ubundne kapitalfond ‐ trafikksikkerhetsmidler. i. Rådmannen bes innen første kvartal utarbeide tiltaksplan for reduksjon av sykefravær iht måltall. j. NAV bes rapportere til kommunestyret kvartalsvis om status for de ulike tiltaksområdene. k. Forslag til inndekning fremmes til kommunestyret Votering: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF, V. Forslag fra H, FRP, KRF – som erstatning for rådmannens forslags punkt 11: Økonomi‐ og strategiplan 2015‐2018 vedtas med følgende presiseringer: 1. Økonomiplan 2016‐2019 legges fram til behandling i juni 2015 uten eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 2. Finansiering av kapitalutgifter skal ta hensyn til eventuelle endringer i kommuneproposisjonen, mulig salg av eiendommer og videre effekter av ressursgjennomgang i virksomhetene og IKS‐ene. 3. Gjennomføringstakten for investeringer som planlegge i økonomiplanperioden 2016‐2019 tilpasses det økonomiske handlingsrom. 4. Pågående utredninger og forprosjekteringer knyttet til skolebruksplan og boligsosial handlingsplan fremmes til politisk behandling i tråd med tidligere vedtak, med tilhørende plan for fremdrift og finansiering. Votering: 4 stemmer for alternativt forslag (H, Frp, KRF) og 3 stemmer for rådmannens forslag (A, SP) FS ‐ vedtak: Endelig innstilling fra formannskapet blir da: Vedtakspunkt 1‐10 i rådmannens forslag vedtas med følgende justeringer: a. Folkehelsemidlene økes med 100.000 kr og stilles til folkehelsekomiteens disposisjon til forebyggende folkehelsetiltak. Inndekningen fremmes i kommunestyret. b. Internasjonalt arbeid posten heves til 100.000 kr. c. Sidene 41, 44‐52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til kommunestyret (grunnet feil i ført beløp). d. Investeringstiltaket gravemaskin trekkes. Begrunnelsen for dette er at rådmannen ser det som fornuftig å utarbeide en fullstendig plan/strategi for kommunens maskinpark og drift. Denne vil gi helhetlig svar på hvilket utstyr som bør inngå for å jobbe «inn house» ‐ og hva som med fordel kan/bør leies inn og kjøpes av andre. e. Det fremmes en egen sak vedrørende deltilskudd for etablering av WC og dusj i tilknytning til arbeidsbygget til kirkegårdsarbeiderne. f. Gebyr for egenmeldte meldinger mindre tiltak på bebygd eiendom settes til 2000,‐. SPYDEBERG KOMMUNE g. Investeringer knyttet HC‐parkering prioriteres og gjennomføres i 2015 h. Maskinparken gjennomgås iht. forslag fra rådmannen i. Utnyttelsesgrad for privatboliger ‐ utrede muligheten for økt utnyttelsesgrad iht. sentrumsplanens vedtak om fortetning. j. Kirken tildeles ytterligere 54.000,‐ til del finansiering av 100% stilling til menighetspedagog/diakon. k. Spydeberg Prestegård tildeles ytterligere 50.000,‐ l. Spydeberg Rock tildeles ytterligere 100.000,‐ m. Parkeringslomme for på/avstigning ved legekontoret i Nordmyrveien etableres på kommunens regning med dekning fra ubundne kapitalfond ‐ trafikksikkerhetsmidler. n. Rådmannen bes innen første kvartal utarbeide tiltaksplan for reduksjon av sykefravær iht måltall. o. NAV bes rapportere til kommunestyret kvartalsvis om status for de ulike tiltaksområdene. p. Forslag til inndekning fremmes til kommunestyret. Vedtakspunkt 11: Økonomi‐ og strategiplan 2015‐2018 vedtas med følgende presiseringer: 1. Økonomiplan 2016‐2019 legges fram til behandling i juni 2015 uten eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 2. Finansiering av kapitalutgifter skal ta hensyn til eventuelle endringer i kommuneproposisjonen, mulig salg av eiendommer og videre effekter av ressursgjennomgang i virksomhetene og IKS‐ene. 3. Gjennomføringstakten for investeringer som planlegge i økonomiplanperioden 2016‐2019 tilpasses det økonomiske handlingsrom. 4. Pågående utredninger og forprosjekteringer knyttet til skolebruksplan og boligsosial handlingsplan fremmes til politisk behandling i tråd med tidligere vedtak, med tilhørende plan for fremdrift og finansiering. Vedlegg: 1. Årsbudsjett 2015 ‐ rådmannens forslag 2. Økonomi‐ og strategiplan 2015‐ 2018 ‐ rådmannens forslag 7. Skriftlige innspill fra Spydeberg fellesråd knyttet til budsjettarbeidet 2015 8. Søknad om økonomisk støtte til Spydeberg Rock Festival 9. Søknad om bidrag til videreutvikling av Spydeberg prestegård 3. Protokoll fra Eldrerådets behandling av saken 4. Protokoll fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling 5. Innspill fra Komite for oppvekst, omsorg og kultur 6. Innspill fra Komite for plan, miljø og teknikk Budsjett 2015
Rådmannens forslag 30/10-14
Spydeberg kommune
1
Innhold
BUDSJETT 2015 - ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
3
VEKTING AV LÅN
6
BUDSJETTSKJEMA 1A – DRIFT
13
BUDSJETTRAMMER 2015, BUDSJETTSKJEMA 1B
14
BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING
15
INVESTERINGER 2015 – VEDLEGG 2 B
16
ØKONOMISKE OVERSIKTER
17
NOTE 1 – GRUNNLAG FOR SKATTEANSLAG OG ANSLÅTT BELØP FOR
INNTEKTSUTJEVNINGEN
19
NOTE 2 – ANDRE FORVENTEDE FISKALE INNTEKTER
19
NOTE NR 3 - FORVENTEDE GENERELLE STATSTILSKUDD I 2015
20
NOTE NR 4 - FORVENTET UTBYTTE KOMMUNALT EIDE SELSKAPER 2015
20
NOTE NR 5 – FOND
20
BRUK AV BUNDNE FOND 2015
20
FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND
21
FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND
22
INVESTERINGER 2015
23
KOMMENTARER TIL INVESTERINGER
26
AVGIFTER, GEBYRER, LEIER M.M. - FORSLAG TIL SATSER 2015
30
2
BUDSJETT 2015 - ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
Budsjettprosessen
Budsjettprosessen for 2015 startet første uka i august hvor administrasjonen jobbet med
økonomisk oversikt for å danne et grunnlag for hvilke driftsrammer kommunen har for 2015.
Utgangspunktet for den økonomiske oversikten er Økonomi- og Strategiplanen 2015 – 2018
vedtatt i kommunestyret 17. juni 2014.
Administrasjonens arbeid har vært som de siste årene. Det tas utgangspunkt i opprinnelig
2014-budsjett, dette justeres for budsjettjusteringer gjennom året som får konsekvenser for
2015. Videre leverer virksomhetene nøkterne, lovpålagte innspill for nye tjenester eller økt
volum på de vi allerede har. Tiltak som går ut i 2015 blir tatt ut. Når dette er spilt inn legges
det inn i den økonomiske oversikten. Etter dette samles ledergruppa og økonomisjef. Her
legger rådmannen fram de føringene hun legger til grunn for rammene sett i forhold til de
innspill virksomhetene har levert. Økonomiavdelingen har også klargjort alle
lønnsberegningsskjemaene for 2015 for virksomhetene.
4. september presenterte rådmannen foreløpige føringer for budsjettet 2015 for
formannskapet, med en frist for formannskapet/partiene med å komme med innspill. Det har
ikke kommet noen innspill. 22. og 23. september samlet rådmannens ledergruppe samt
økonomisjef og rådgiver seg for å jobbe ferdig overordnet målekart, endringer i investeringer
og tildeling av foreløpige arbeidsrammer til virksomhetene. 6. oktober ble virksomhetenes
budsjettforslag overlevert rådmannen.
8. oktober ble statsbudsjettet offentliggjort. De eneste endringene i forhold til vår prognose
var en reduksjon i rammetilskuddet på kr 287 000. Videre ble det lagt noen føringer, ikke
øremerket, på styrking av opplæring av brannkonstabler, samt styrking av
helsestasjonstjenesten. Disse føringene er lagt inn i virksomhetenes budsjett.
Når det gjelder lønnsoppgjøret for 2015 er dette et mellomoppgjør. Det er avsatt en pott på
finanskapittelet som er beregnet ut fra Norges banks prognose (oktober 2014) fra 2014 til
2015 på 3,5 % Dette gir en budsjettvirkning for 2015 på 2,3% da det kun har 2/3 årsvirkning i
2015. Beløpet som er reservert til dette er vel 3,6 mill. kroner. Virksomhetene er da allerede
kompensert for lønnsveksten i kjøp av tjenester.
Beløpet for 2015 er ikke lagt ut på virksomhetene, men lagt sentralt. Når lønnsoppgjøret er
ferdig, justeres budsjettet fra den sentrale posten til virksomhetene slik at de får kompensert
for den økte lønnsutgiften den enkelte virksomhet får.
Det er for 2015 lagt inn en brutto pensjonsutgift til KLP på ca.20 mill. kroner hvor
arbeidstakernes andel utgjør vel 2,2 mill. kroner. Pensjonsutgifter til Statens pensjonskasse
endres ikke. Rådmannen har ikke funnet mulighet for å øke rammene med en antatt prisvekst
på 2,2 % (Norges Banks anslag på økning i konsumprisindeksen fra 2014 til 2015), men som
nevnt over er de kjøpte tjenestene til personer med spesielle behov gitt en økning tilsvarende
forventet lønnsvekst. Driftsinntektene er justert i h.h.t konsumprisindeks der det er en
forutsetning og for selvkostområdene er de beregnet etter dette prinsippet.
VAR-avgiftene er beregnet etter selvkost i h.h.t forskrifter om vann- og kloakkavgifter.
Fylkesmannens beregningsmodell er brukt.
3
Statsbudsjettet og inntektssystemet til kommunene.
Statsbudsjettet ble offentliggjort 8. oktober. I inntektssystemet er det forventet en vekst i frie
inntekter på 4,8 % fra 2014 til 2015. Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd og
inntektsutjevning. For Spydeberg kommune er det lagt inn en vekst etter bortfall av
overføringer til samhandlingsreformen på 4%.
Spydeberg kommune får i 2015 et vekstilskudd på kr 1 851 000 som er en del av
rammetilskuddet. Kommunen hadde en befolkningsvekst fra 1.7.2013 til 1.7.2014 på 164
personer, som er vekst på 2,96 %
Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å
gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.
Det er i Spydeberg kommunes budsjettforslag tatt utgangspunkt i KRD’s anslag på frie
inntekter til Spydeberg kommune for 2015. Det som er viktig er at vi ser på skatt og
inntektsutjevning samlet da det har betydning hvordan skatteinngangen i vår kommune er i
forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter
mellom kommunene.
Pensjon/Aktuarberegning
Spydeberg kommune vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter § 8
i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, såkalt «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi
fører fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir
pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert hvert år i.h.h.t oppgaver fra KLP/SPK.
Skatt
Skatteinntektene for 2015 er beregnet med utgangspunkt i KS’ prognosemodell justert for
forventet skatteinntekt inneværende år. Deretter er det lagt på 3%.
Rammetilskudd
Rammetilskuddet til Spydeberg kommune er i foreslått statsbudsjett kr 135 287 000, hvorav
kr 500 000 er skjønnsmidler fordelt fra Fylkesmannen.
I det samlede rammetilskuddet for 2015 er det, som tidligere år, gjort korrigeringer som følge
av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempel nevnes:



En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Utdanning av deltids brannpersonell.
Økning av makssats for foreldrebetaling og inntektsgradert betaling for
barnehageplass fra august 2014. Medfinansiering av sykehusinnleggelse avskaffes fra
1.1.2014. (Beløpet som er trukket ut av rammetilskuddet for 2015 er ca. 5,5 mill.
kroner for vår kommune).
Eiendomsskatt på verk og bruk
Eiendomsskatt på verk og bruk er 7 promille. Grunnlaget er justert med en forventet økning
på i underkant av 3 % fra 2014 til 2015 med henvisning til kraftverkene. De andre objektene
ble taksert i 2011 med endelig behandling i 2012. Disse blir ikke endret i planperioden.
4
Det er i rådmannens forslag lagt inn eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer fra 2016.
Med en sats på 2 promille anslås en inntekt på ca. 12 mill. kroner pr. år. Da det koster mye å
taksere alle objektene regner vi med at netto inntekt for 2016 ligger på ca. 6 mill. kroner.
I 2017 vil beløpet være 12 mill. kroner med sats på 2 promille. P.g.a. store investeringer
derved økte kapitalutgifter foreslås det å øke promillesatsen til 3 i 2018.
Kompensasjon for ressurskrevende brukere
Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende brukere øker det betraktelig
fra 2014 til 2015. Dette skyldes nye vedtak og endring i vedtak. Staten legger i 2015budsjettet en økning i innslagspunktet for kommunene fra kr 1 010 000 til kr 1 080 000.
Utgifter over dette vil bli refundert med 80%, dette er en økning med 2,5 %. Da staten følger
kontantprinsippet vil disse satsene gjelde allerede fra inneværende år.
Kompensasjonen er økt med 3 % hvert av årene i økonomiplanperioden som en konsekvens
av økte lønnsøkninger.
Investeringstilskudd
Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer
som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie- og omsorg.
Tilskudd til flyktninger/integreringstilskudd
Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de flyktningene vi har i dag. For de som
har vært her over fem år bortfaller tilskuddet til kommunene. Dette er det justert for.
Kommunen har vedtak på mottak av flyktninger t.o.m. 2014.
Momsrefusjon
Momsrefusjon er beregnet til 5,9 mill kroner og gjelder kun kompensasjon for merverdiavgift
i drift.
Netto kapitalutgifter
Netto kapitalutgifter er for 2015 kr 20 381 000. Dette er ca. kr 1 800 000 høyere enn
inneværende år.
Utbytte fra Østfold Energi er signalisert at vil bli en god del redusert fra 2014 til 2015.
Inneværende år har vi fått kr 1 714 286. For 2015 er det budsjettert med kr 950 000.
Netto kapitalutgifter består av følgende:
Avdragsutgifter
Renteutgifter
Sum renter og avdragsutgifter
Renteinntekter bank
Renteinntekter fakturering
Renteinntekter formidlingslån
Renteinntekter Follo Boligbyggelag
Utbytte fra Østfold Energi
Sum netto kapitalutgifter
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
14 658 000
10 413 000
25 071 000
2 800 000
120 000
350 000
470 000
950 000
20 381 000
5
Vekting av lån
KRD og kommunerevisorforbundet anbefaler å benytte den forenklede måten og vekte lånene
på. Dette gir litt høyere minsteavdrag, men tar hensyn til avskrivninger (kapitalslit) på
lånefinansierte anleggsmidler.
Formelen er som følger:
Sum langsiktig gjeld pr. 31.12.13 * avskrivninger 2013 = Vektet avdrag
Sum anleggsmidler pr. 31.12.13
Ved å ta utgangspunkt i verdien på anleggsmidler og restgjeld på lån som gjelder
investeringer pr 31.12.13 som er det siste avlagte regnskapet, får en følgende vektet avdrag:
312 694 184 * 17 257 571 = kr 12 650 597
426 568 147
I budsjettforslaget for 2014 ble det lagt opp til å betale kr 16 719 000 i avdrag. Det var ca. 5,5
millioner mer enn det vektingen tilsa. Kommunestyret vedtok at lånene skulle reforhandles
slik at avdragene sammenfaller best mulig med KRDs og Kommunerevisorforbundets
anbefalinger, som er å komme nærmest mulig vekting. Vi har inneværende år vektet lån for 3
mill. kroner som er det meste som var mulig å få til, bl.a. grunnet bundet rente på lån.
Økonomisjefen anbefaler ikke å reforhandle lån ytterligere nå for å minke avdragene. Vi
betaler for 2015 2 millioner mer enn vektingen tilsier, men dersom vi reforhandler lånene
ytterligere kan vi komme i den situasjonen at vektede avdrag blir høyere enn budsjetterte
avdrag. I hht regnskapsforskriften må vi da betale mellomlegget. Dersom kommunestyret
ønsker ytterligere vekting ser vi selvfølgelig hva vi kan få til i 2015. Men det avhenger av
hvor mye av porteføljen som har bundet rente på lån.
Netto driftsresultat
Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2014 et positiv netto driftsresultat på kr
2 026 000 som er 0,66 % av sum driftsinntekter før netto rammetildeling. Fylkesmannens
anbefalinger er 2 % etter at moms fra investeringer nå er en del av finansieringen av
investeringene. I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 pkt 22 er det vedtatt at budsjett og
økonomiplan for perioden skal legges fram med en fondsavsetning på 2 % av netto
driftsutgifter.
Rådmannens budsjettforslag for 2015 er foreslått med et netto driftsresultat på kr 6 374 000
som er 2 % av sum driftsinntekter på kr 323 mill kroner, jfr. Spydeberg kommunes
hovedoversikt for Økonomiplan 2015 – 2018 side 18.
Interne finansieringstransaksjoner
Netto driftsresultat og netto mer- eller mindreforbruk er to forskjellige begreper. Netto
driftsresultat er resultatet av driften i kommunen før bruk eller avsetning til fond. Ved
budsjettering av virksomhetenes rammer vil det være øremerkede midler fra tidligere år som
er avsatt til bundne driftsfond og som skal brukes inn i driften. Dette vil som regel alltid være
tilfellet for selvfinansierende områder som VAR. Derfor er det ført et beløp for bruk av
bundne fond på kr 1 378 000 og et beløp for avsetning til bundne fond på kr 173 000. Når vi
tar nettoen av disse sammen med netto driftsresultat vil en få et mindreforbruk på kr
7 579 000 som rådmannen foreslår å avsette til fond slik at bunnlinjen blir 0. Dersom en
bruker av dette mindreforbruket i driften vil det påvirke netto driftsresultat negativt.
6
Når vi ser i økonomiplanperioden er netto driftsresultat positsivt, men dersom virksomhetene
har penger som er reservert til øremerkede tiltak i driften og som står på bundne driftsfond vil
dette virke inn på netto driftsresultat. Dette er veldig vanskelig å forutse nå da vi ikke vet hva
slags øremerkede midlene som kan komme fra stat, organisasjoner etc. i perioden.
Når det gjelder selvfinansierende områder som bl.a. VAR skal overskudd/underskudd justeres
hvert år mot bundne fond. Resultatet av dette er også vanskelig å se i forkant da dette
avhenger av hvor mye vann kommunen selger.
Investeringer.
I forbindelse med behandlingen av Økonomi- og Strategiplan for perioden 2015 – 2018 i
kommunestyret 17.6.2014. ble det foreløpig vedtatt at investeringsbudsjett skulle «være
styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.»
Under denne behandlingen og i perioden etter er det gjort noen endringer som følger:











Grinitun er i perioden redusert fra 75 mill. kroner til 2,875 mill. kroner. Dette er en
foreløpig konsekvens av ressursgjennomgangen kommunen er i. Det er behov for en
revurdering av boligsosial handlingsplan for å se om kommunen er «på rett spor».
Beløpet for lydisolering er lagt inn i beløpet.
Bygging av seks boliger på Løvestad er endret fra 15 mill. kroner i 2015 til 10 mill.
kroner i 2015 og 5 mill. kroner i 2016. Det er gjort fordi det er lite sannsynlig at det vil
kunne bli ferdigstilt i 2015.
Skolebruksplanen – forprosjekt ble opprinnelig budsjettert med 1,5 mill. i 2014. Dette
ble ved tertialrapporten redusert med 50% da man så at det var behov for å flytte noe
av dette til 2015. Det er derfor foreslått å sette inn kr 750 000 til dette i 2015. Videre
er forslag til investeringer redusert fra 100 mill. kroner til 75 mill. kroner i 2016 og i
2017 endret fra 100 mill. kroner til 125 mill. kroner.
Speakerboden på stadion er flyttet fra 2016 til 2015 da det er et behov for å få gjort
noe med alt hærverket som blir gjort på den.
Påkobling til vann og avløp er en del av bygging av to WC-bygg på Hallerud og
Granodden og er slått sammen til ett prosjekt, hvor tilkoblingen til VAR-anlegget må
skje i 2015 og byggingen i 2016.
Opprusting av Hovin og Spydeberg skoler ble vedtatt i kommunestyret 17.6.14. med
til sammen 3,2 mill, kroner i økonomiplanperioden. Dette er gjort med 2 mill. kroner i
2015 og kr 400 000 hvert av de neste 3 årene.
Skifte av veilys med 1 mill. kroner er endret fra 2015 til 2016. Det er et stort press på
personalet for å få utført alle investeringene. Derfor flyttes dette til 2016.
Avfallshåndtering på kommunehuset anslått til kr 150 000 er utsatt fra 2015 til 2016.
Ungdomsskolen – varemottak + takoverbygg er også utsatt fra 2015 til 2016.
HC-parkering Spydeberg kommune kr 200 000 er også utsatt fra 2015 til 2016.
Brannvarsling kommunehuset – utskifting er lagt inn med kr 263 000 da dette må
gjøres av sikkerhetsmessige hensyn.
7







Det er lagt inn et forprosjekt i 2016 med kr 300 000 til å se på g/s- vei fra Løvestad til
Knapstad.
Det er foreslått å skifte ut til automatisk ringeanlegg i Spydeberg Kirke da det en har i
dag ikke er HMS-godkjent. Beløpet er kr 255 000, som overføres Fellesrådet.
Kirkene i Spydeberg har behov for ny gressklipper. Rådmannen har derfor foreslått å
legge inn kr 100 000 til dette i 2015-budsjettet.
Det er gjort noen endringer i prosjektet Lundsåsen, sanering vann/avløp ved at det er
lagt inn kr 300 000 i 2015, 4,5 mill. kroner i 2016 og 1,6 mill. kroner i 2017.Samlet
sum er det samme som tidligere.
Det er lagt inn 2 mill. kroner til UV-anlegg i 2015.
Tiltak vann i.h.h.t. saneringsplan vann og avløp er jfr.pkt. over derfor redusert fra kr
2 800 000 til kr 800 000 i 2016. Det er ellers ingen endringer for dette i perioden.
Sum kjøp av gravemaskin i 2015 er reduser med kr 80 000. (Mva)
Kapitalutgiftene i perioden er justert i.h.h.t til disse endringene.
Det vises ellers til investeringsoversikt på side 23.
Kommunens totale lånegjeld vil pr. 31.12.2015 være ca. 416 mill. kroner. Dette er 100,1 % av
kommunens estimerte samlede driftsinntekter. Dette forholdstallet vil ikke være klart før det
endelige budsjettet foreligger. Et ”sunt” nøkkeltall for forholdet mellom lånegjeld og totale
driftsinntekter for en kommune er maksimum 50 %.
Fond
Kommunens ubundne driftsfond vil slik det ser ut nå etter 2. tertialrapport 2014, forutsatt
stopp i bruk av ubundne driftsfond resten av året være ca.7,5 mill. kroner pr. 31.12.14.. Dette
er en svært lav reserve. Det skal ikke store endringer i drift eller finans til før dette er brukt
opp. Med den foreslåtte avsetningen, vil forventet saldo på ubundne driftsfond være ca 15
mill. kroner.
Ubundne kapitalfond vil per 31.12.2015 være vel 18 mill. kroner. Ubundne kapitalfond kan
kun disponeres til investeringer.
Netto virksomhetsrammer
Netto virksomhetsrammer er foreslått til kr 296 502 000,- som fordeler seg i.h.h.t.
budsjettskjema 1B. Den enkelte virksomhet kommenteres:
Folkevalgte:
Budsjettrammen er økt med kr 300 000,- til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette
beløpet er større enn tidligere, noe som skyldes at personer som står på valg ikke lenger kan
være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr 100 000,- på linje med inneværende
år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd
for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen
møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000,- til hvert av
rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i 2014.
Kirken:
Kirken har fått videreført kr 300 000 som er en halv stilling til menighetspedagog/diakon. I
tillegg har de fått kompensert kr 50 000 til lønnsøkning.
8
Stab, servicetorg og kultur:
I budsjettet foreslås følgende for 2015:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger.
Budsjettrammen er økt med kr 600 000,- for å gjennomføre dette.
18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i
rammen med kr 120 000,-.
Kr 1 500 000 fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av
budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i
gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr 1 000 000,- til dette. Beløpet dekkes
innenfor den totale driftsrammen.
Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr 40 000,-.
Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr 50 000,- og 300 000,- fra fond til
grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet.
Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne
virksomheten.
I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på
servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr 287 000,-.
En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er
kr 200 000,-. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret.
Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere
rammen til dette med kr 350 000,-.
I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av
ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og
planlegging. Det er lagt inn kr 300 000,- til en ny stilling med halvårseffekt.
I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere
fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte
utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen
tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i
budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr 500 000,- som en reserve til dette.
Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr 300 000,- ligger inne i
budsjettrammen.
Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr 870 000,-.
Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival om økonomisk støtte til årets
arrangement på kr 150 000,-. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli
tildelt et kommunalt tilskudd på kr 50 000,-.
Det har kommet en søknad (se vedlegg) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et
økonomisk tilskudd på kr 125 000,- til videreutvikling av prestegården. Hvis dette
budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres
søknad er delvis imøtekommet med kr 75 000,-. Denne støtten er da på linje med det
bygdemuseet får hvert år.
Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i
forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en
mill. kroner.
Det er i rammen til denne virksomheten forutsatt en økning i utbetalingen til
Spydeberg Frivilligsentral tilsvarende lønns- og prisveksten.
Skole:
9
For virksomhet skole er rammene økt med kr 360 000,- til å oppfylle lovkrav i forhold til
leksehjelp og en ny elev på Mortenstua fra høsten 2015. Rammen er i tillegg redusert med kr
100 000,- til reduksjon av skoleskyss samt kr 100 000,- i driftsutgifter utenom lønn. Dette
budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket
midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Det er ikke prioritert i dette budsjettforslaget.
Barnehage:
Rammen for virksomheten er økt med netto kroner 1 177 000,-. Dette dreier seg om økte
utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling
ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av
ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen
med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr 100 000,- da det forventes reduserte
vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak.
I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette
forventes å gi en økt inntekt på ca. kr 150 000,-. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen
for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten 2015. Nettoresultatet av dette er
ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det
foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer
som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering.
Familierelaterte tjenester:
Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med
psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt
med til sammen kr 4 310 000,-.
I tillegg er det lagt inn kr 150 000,- til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke
Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også knyttet til dette
lagt inn kr 300 000,- til en halv stilling som frisklivskoordinator.
Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for rød respons. Dette koster kommunen kr
125 000,- som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er
overført til rammen for stab, servicetorg og kultur.
Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til
bofellesskapene. Rammen er derfor redusert med kr 1 120 000,-.
Skolehelsetjenesten:
Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at « rådmannen utreder muligheten for å øke
tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet
på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi
tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken.
I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og
forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn- og
videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven
skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke
sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at
denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste
uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens
folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging
og henvisning videre ved behov
Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for
helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr. skole/ uke (til sammen 60 %) og
10
sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til
arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger.
Grinitun pleie og omsorg:
Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for 2015.
Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene.
Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr 1 500 000,Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er
virksomheten tilført nye lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr 500 000,-.
For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen
hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del
forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at
det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon
av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr 300 000,-, og for hjemmetjenesten er det lagt inn
forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr 700 000,- i 2015. Et av
tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten.
Teknisk forvaltning:
Nettorammen er økt med kr 1 104 000,- i dette budsjettforslaget. Den største del av denne
økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt
kommuneplanarbeid (kr 1 350 000,-). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr 100 000,i mindre lønnsutgifter føres på trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og
teknisk drift og det er lagt inn 98 000,- til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt
i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr
300 000,- i økte inntekter.
Eiendom og teknisk drift:
Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr 286 000,-. Det er lagt inn økninger
knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre
tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial
knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan
gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr
600 000,-.
Avgifter og gebyrer
Det vises til side 30, vedlegg vedr. avgifter, gebyrer etc.
De forskjellige avgiftene justeres etter forskjellige prinsipper som:
•
•
•
•
•
•
Satsene etter gebyrforskrifter etter matrikkelloven.
Oppholdsbetaling i barnehage følger maksimalpris vedtatt i statsbudsjettet. Fra
1.8.2015 er det forslag om inntektsbasert betaling.
SFO – satsene er foreslått til selvfinansierende
Husleie i borettslagsleilighetene er satt til leiepris fra borettslaget + kr 500,Andre husleiesatser er endret i hht konsumprisindeksen
Avgifter til byggesak er fra 2015 beregnet i.h.h.t. selkostprinsippet.
Avgifter til VAR – vann, avløp og enovasjon er beregnet etter selkostprinsippet. Dette
gjelder også Rensedistrikt Lyseren.
Forutsetninger som er lagt inn ved beregning av avgifter for Rensedistrikt Lyseren er:
11
AVLØP:
Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det
ikke er noe å sammenligne med.
Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er
installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet
50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og
større grad.
Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på
kapitalkostnadene før i 2016. De blir da redusert fra kr 2 768 000 til kr 935 000.
Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er
ca.17 mill. kroner som ikke er nedbetalt.
Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil
komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr 2 088 000) pga av få tilkoblede
abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr 463 000.
VANN:
Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det
ikke er noe å sammenligne med. Det er bl a lagt inn kr 250 000 i kjøp av vann fra vannverket.
Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er
installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet
50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og
større grad.
Det er lagt inn kr 2 000,- i fastavgift pr år.
Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på
kapitalkostnadene før i 2016. De blir da redusert fra kr 505 000 til kr 219 000.
Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er
ca. 4 mill. kroner som ikke er nedbetalt.
Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil
komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr 756 000) pga av få tilkoblede
abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr 170 000.
Dersom det hadde vært innkrevd et a konto anleggsbidrag når utbygging av anlegget ble
igangsatt på anslagsvis kr 100 000, noe som er svært vanlig å gjøre i slike tilfeller, ville de
årlige avgiftene vært noe lavere da lånegjelden hadde vært lavere og renteutgiftene på
anlegget hadde blitt betydelig lavere.
12
Budsjettskjema 1A – drift
Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
122 302 355
135 038 276
9 400 348
20 282
24 186 899
290 948 160
129 600 000
141 049 000
9 300 000
20 000
22 902 000
302 871 000
133 500 000
142 227 000
9 600 000
20 000
25 088 000
310 435 000
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg.
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinnt./utg.
4 530 207
0
8 728 016
0
15 268 117
-19 465 926
4 722 000
0
9 474 000
0
16 719 000
-21 471 000
4 751 000
0
10 415 000
0
14 658 000
-20 322 000
0
2 836 752
3 513 412
2 836 752
4 006 752
463 980
957 321
0
6 000 000
90 000
0
3 145 000
919 000
-2 026 000
0
7 579 000
173 000
0
0
1 378 000
-6 374 000
2 876 384
269 563 171
268 425 994
1 137 177
0
279 374 000
279 374 000
0
0
283 739 000
283 739 000
0
Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer/mindreforbruk
13
Budsjettrammer 2015, budsjettskjema 1B
FORDELT PÅ
VIRKSOMHETER
Folkevalgte
Kirken
KLP / SPK
Sentrale fellestjenester
Skolen
Barnehagene
Familierelaterte tjenester
Grinitun pleie og omsorg
Teknisk forvaltning
Eiendom og teknisk drift
Selvkost - VAR og feiing
SUM
BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP
2015
2014
2013
NETTO
NETTO
NETTO
3 907
3 429
3 843
3 760
3 410
3 210
0
-1 450
580
30 495
27 272
24 345
59 271
58 797
56 586
37 120
35 403
35 352
87 652
81 800
84 347
50 115
50 061
48 598
7 635
6 503
4 957
16 547
16 749
16 501
-207
296 502
281 974
278 112
Avstemming mot hovedoversikt
Fordelt på virksomheter
Statstilskudd og renteinntekter innbakt i virksomhetsrammer
Netto avsetning/bruk av fond innbakt i virksomhetsrammer
Konsesjonskraft, mva komp, reservertposter og interne overfør. på finans
296 502 000
889 000
1 205 000
-14 857 000
Sum jfr. Hovedoversikt
283 739 000
14
Budsjettskjema 2A - investering
Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
34 095 877
2 038 480
1 537 200
876 226
1 292 357
39 840 140
54 682 000
10 500 000
1 500 000
0
0
66 682 000
47 108 000
3 500 000
1 500 000
0
0
52 108 000
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
25 430 976
0
5 043 527
2 209 250
83 613
32 767 366
35 154 000
0
26 700 000
4 074 000
0
65 928 000
38 720 000
50 000
6 160 000
5 323 000
0
50 253 000
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
2 876 384
1 000 307
3 196 084
39 840 140
0
0
754 000
66 682 000
0
0
1 855 000
52 108 000
0
0
0
Udekket/udisponert
15
Investeringer 2015 – vedlegg 2 B
105 Spydeberg Kirkelige Fellesråd
123 DATATJENESTE
271 Granvinveien bofellesskap
311 OMSORG FELLESTJENESTE
341 Bogruppe 2
342 HUSØKONOM
343 KJØKKEN
411 TEKNIKK FELLESTJENESTER
412 KART OG OPPMÅLING
424 PARK OG GRØNTANLEGG
431 INVESTERINGSPROSJEKTER
475 MYRER SKOG - TOMTESALG
476 KJØP/SALG FAST EIENDOM
511 VANN
512 AVLØP
514 VANNRENSEANLEGG
516 AVLØP LYSEREN
517 Salg til Hobøl vannverk
612 Bygninger
613 Boliger
621 Kommunale veier
623 Veilys
624 Park og grøntanlegg
625 Biler og maskiner
823 Utlån
831 AKSJER OG ANDELER
Budsjett
2015
355.000
1.900.000
0
0
0
100.000
300.000
0
200.000
0
0
0
0
1.040.000
740.000
2.000.000
0
18.850.000
16.338.000
1.000.000
2.625.000
0
660.000
1.000.000
4.500.000
500.000
Budsjett
2014
6.700.000
2.750.000
0
0
100.000
0
400.000
0
0
0
0
0
0
5.100.000
3.640.000
0
26.250.000
0
6.512.000
0
2.130.000
1.000.000
100.000
0
11.500.000
500.000
Regnskap
2013
0
1.906.098
79.465
476.987
0
0
0
673.334
0
740.847
276.154
13.110
2.107.703
7.597.281
2.590.499
0
3.052.593
0
14.072.004
1.211.621
501.722
171.900
601.092
0
3.204.250
563.480
TOTALT
52.108.000
66.682.000
39.840.140
Budsjetterte investeringer 2015 avviker fra investeringsoversikten med kr 1 500 000,-. Det
gjelder betalte avdrag på formidlings lån
16
.
Økonomiske oversikter
Regnskap 2013
Budsjett 2014
Budsjett 2015
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
14 914 572
33 989 620
52 202 968
135 038 276
24 186 899
4 002 152
122 302 355
9 400 348
20 282
396 057 472
14 980 000
34 578 000
35 292 000
141 049 000
22 902 000
2 895 000
129 600 000
9 300 000
20 000
390 616 000
14 674 000
37 054 000
35 577 000
142 227 000
25 088 000
5 825 000
133 500 000
9 600 000
20 000
403 565 000
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
170 724 013
44 669 594
39 617 052
98 919 221
19 673 460
17 257 571
0
390 860 911
166 209 000
43 394 000
36 429 000
99 058 000
24 929 000
0
0
370 019 000
168 614 500
46 274 000
36 652 500
103 243 500
21 984 500
0
0
376 769 000
Brutto driftsresultat
5 196 561
20 597 000
26 796 000
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
4 530 207
0
327 027
4 857 234
4 722 000
0
3 200 000
7 922 000
4 751 000
0
200 000
4 951 000
8 728 016
0
15 268 117
258 993
24 255 126
9 474 000
0
16 719 000
300 000
26 493 000
10 415 000
0
14 658 000
300 000
25 373 000
-19 397 892
-18 571 000
-20 422 000
17 257 571
3 056 239
0
2 026 000
0
6 374 000
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
2 836 752
4 006 752
463 980
0
7 307 484
0
3 145 000
919 000
0
4 064 000
0
0
1 378 000
0
1 378 000
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Avsatt til likviditetsreserven
Sum avsetninger
2 876 384
0
2 836 752
3 513 412
0
9 226 547
0
0
6 000 000
90 000
0
6 090 000
0
0
7 579 000
173 000
0
7 752 000
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
1 137 177
0
0
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
17
Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter og utbytte
Sum inntekter
0
83 613
480 000
2 340 934
2 702 593
0
5 607 140
0
0
2 574 000
450 000
26 250 000
0
29 274 000
50 000
0
3 823 000
5 850 000
310 000
0
10 033 000
0
0
28 972 696
1 570 105
3 553 076
0
0
34 095 877
0
0
47 408 000
0
7 274 000
0
0
54 682 000
0
0
42 930 000
0
4 178 000
0
0
47 108 000
1 537 200
1 475 000
563 480
876 226
1 000 307
292 050
0
5 744 263
1 500 000
10 000 000
500 000
0
0
0
0
12 000 000
1 500 000
3 000 000
500 000
0
0
0
0
5 000 000
Finansieringsbehov
34 233 000
37 408 000
42 075 000
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Mottatte avdrag på utlån
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Bruk av likviditetsreserve
25 430 976
0
1 729 250
2 876 384
1 000 307
2 439 000
702 381
54 703
0
0
35 154 000
0
1 500 000
0
0
0
0
754 000
0
0
38 720 000
0
1 500 000
0
0
0
0
1 855 000
0
0
Sum finansiering
34 233 000
37 408 000
42 075 000
0
0
0
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Avsatt til likviditetsreserve
Sum finansieringstransaksjoner
Udekket/udisponert
18
Note 1 – Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp
for inntektsutjevningen
Ved beregning av forventet skatteanslag for 2015 har vi lagt til grunn forventet skatteinngang
i vår kommune pr. 31.12. 2014 i h.h.t. budsjettrapporten pr. 31.08.14. Videre er dette lagt inn
i KS’ prognosemodell som da gir oss forventet skatteanslag og forventet netto
inntektsutjevning i 2015 budsjettet.
Skatteanslaget for 2015
kr 133 500 000
Forventet netto inntektsutjevning for 2015
kr
6 940 000
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Note 2 – Andre forventede fiskale inntekter
Det vises her til oversikt over avgifter, gebyrer, leier m.m.
19
Note nr 3 - Forventede generelle statstilskudd i 2015
161 LÆRLINGER
220 Fellesutgifter skole
250 Fellesutgifter barnehage
321 KURATIVE OG FOREBYGGENDE HELSETJENESTER
813 RAMMETILSKUDD
814 TILSKUDD FLYKTNINGER
829 BOLIGTILLSKUDD
-338.000
-300.000
-90.000
-100.000
-17.860.000
-4.900.000
-1.500.000
TOTALT
-25.088.000
Note nr 4 - Forventet utbytte kommunalt eide
selskaper 2015
Ansvar: 821 RENTER
Funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI
190500 AKSJEUTBYTTE
Sum funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI
-950.000
-950.000
Sum ansvar: 821 RENTER
-950.000
Note nr 5 – Fond
Bruk av bundne fond 2015
511 VANN
515 SLAMTØMMING
-288.000
-50.000
TOTALT
-338.000
20
SPYDEBERG KOMMUNE
FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND
Konto
2 56 50 00
Formål
2 56 50 50
Disposisjonsfond
2 56 50 51
Øremerket fond KLP
2 56 50 52
Dispfond Kjøp / salg
omsorgsboliger
50 000
50 000
0
0
375 000
375 000
0
0
426 883
426 883
0
0
110 250
110 250
0
0
6 785 179
564 216
3 802 395
3 547 000
7 579 000
8 143 216
2 007 456
2 007 456
2 007 456
1 892 604
1 892 604
1 892 604
2 161 692
2 161 692
2 161 692
276 000
276 000
276 000
708 464
708 464
708 464
Reservert kunnskapsløftet - skolene
2 56 50 55
Forventet
saldo pr
31.12.2015
Reguleringsfond
momskompensasjon
2 56 50 54
Foreslått
avsatt/brukt i
2015
Avløpsfond (for
selvkost 2004)
2 56 50 53
Forventet
saldo pr
31.12.2014
Vannverksfond (før
selvkost 2004)
2 56 50 21
Vedtatt brukt i
ubundne
driftsfond 2014
Sentrumsplan
energi-klima-miljø
2 56 50 20
Vedtatt avsatt
Ubundne fond
i 2014
Kjøpte tjenester
Konkurranseutset.
2 56 50 17
Saldo pr
31.12.2013
Reservert
brannteknisk
SUM
11 810 744
3 547 000
7 747 312
21
7 610 432
7 579 000
15 189 432
SPYDEBERG KOMMUNE
FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND
Konto
2 53 50 01
Formål
Saldo pr
31.12.2013
Vedtatt avsatt
kapital fond
i 2014
Vedtatt brukt i
kapitalfond
2014
2 53 50 03
2 53 50 08
7 590 588
-1 855 000
5 735 588
3 288 153
3 288 153
8 312 916
8 312 916
8 312 916
25 251
25 251
25 251
285 415
285 415
285 415
427 225
427 225
427 225
midler
80 000
80 000
80 000
SUM
19 229 548
Fond
Løvestad
Fond Myrer Skog
Kapitalfond
Omsorgsboliger
2 53 50 09
780 000
3 288 153
Industriområde(nye)
2 53 50 06
Forventet
saldo pr
31.12.2015
Tomtefond
utbyggingsbidrag
2 53 50 04
Foreslått
avsatt/brukt i
2015
Kapitalfond
6 810 588
2 53 50 02
Forventet
saldo pr
31.12.2014
Trafikksikkerhets-
0
780 000
22
20 009 548
-1 855 000
18 154 548
Investeringer 2015
Investeringer 2015 med finansiering
Investeringer
2015
2015
2015
2015
2015
2015
Brutto
Tilskudd
Salg
Mva
Fond
Lån
20
80
900
575
100
10 000
4 500
"Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer
150
Skolebruksplan - forprosjekt
750
Stadion - friidrett, speakerbod
150
Tiltak sentrumsplan
100
Gravemaskin til teknisk (50% VAR)
400
Kommunale veier - oppgradering
1 000
2 stk WC anlegg, Hallerud og Granodden
310
Ny bil - Pick-Up byttes ut
200
6-hjuling til brøyting og strøing, 50% VA
200
Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på vegg
200
Trafikksikkerhetsplan
600
450
Oppgradering Hovin og Spydeberg skole i påvante av skolebruksplan
2 000
1 100
30
150
30
20
80
200
Barnehage- leskur, solavskjerming osv
Grinitun - lydisolering, flere bad og
velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750'
100
2 875
Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger på
Løvestad (K2)
Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid med
Geir Moen AS
IKT-investeringer
625
1 900
310
23
50
125
380
Totalt 2015
Ubrukte lån Sum finansiering
100
1 300
4 400
2 875
1 600
10 000
150
750
150
100
400
1 000
310
200
200
200
600
2 000
190
1 520
625
1 900
120
600
120
80
320
800
310
150
40
40
120
400
2015
160
160
30
Grøntstrukturplan
Lyd, luft og lys kommunale bygg (Tidligere innvilget 900')
Oppgradering av veinett
Oppmålingsutstyr
Grinitun - tak
Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken
Maskinkjøp - renhold (Grinitun)
Egenkapitalinnskudd KLP
Brannvarsling kommunehuset - utskiftning
Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp. Kirk
Den Norske Kirke - gressklipper
SUM IKKE selvfinansierende investeringer
100
200
400
200
1 000
300
100
500
263
255
100
24 978
20
40
80
40
200
60
20
80
100
200
400
200
1 000
300
100
500
263
255
100
160
320
160
800
240
80
500
53
210
255
100
6 160
24
50
3 823
1 855
11 190
1 900
24 978
Investeringer - selvfinansierende
2015
2015
2015
2015
2 015
2 015
Netto
Tilskudd
Salg
Mva
Fond
Lån
2 015
Totalt 2015
Ubrukte lån Sum finansiering
3 000
3 000
3 000
Vannmiljøplan og avløpsplan
500
500
500
Lundsåsen, sanering vann/avløp
300
300
300
2 000
2 000
2 000
50 % 6-hjuling
160
160
160
50% Gravemaskin
320
320
320
Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum - levering
av avløpsvann til Askim
500
500
500
850
850
850
10 000
10 000
10 000
Overføringsledning Hobøl
8 000
SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER 25 630
8 000
0 25 630
1 855 36 820
8 000
25 630
50 608
Startlån
VAR
UV anlegg
Salg til Hobøl vannverk
Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl
Ombygging av renseanlegget
TOTALT
50 608
0
6 160
25
50
0
3 823
0
1 900
Kommentarer til investeringer
AVGRENSNING AV INVESTERINGER MOT VEDLIKEHOLD
Prosjekt
nummer
309001
INVESTERING
Ansvarlig
IKT – KR 1 900 000
Hans
Moesgaard
Nyanskaffelser pga utgått utstyr (Nye krav til kapasitet)
Nye politikere – distribusjon av papirer elektronisk
Rest av investeringer som er igangsatt (Trådløst nett)
Nytt elektronisk informasjonsutstyr
309006
EGENKAPITALINNSKUDD KLP – KR 500 000
Mette
Mysliwski
Etter regnskapsforskriften skal dette føres i
investeringsregnskapet.
309022
VANNMILJØ- OG AVLØPSPLAN – KR 500 000
Erik
Flobakk
Fornying og oppgradering av ledningsnett, samt investering
i nye maskiner og utstyr. Dette er tiltak som ikke kommer
inn under tiltak i hovedplan for vann og avløp
LYD, LUFT OG LYS I KOMMUNALE BYGNIGER –
KR 200 000
Tiltak etter gjennomgang av vernerunder. Dette vil være
oppgradering av bygninger som gjør at dette faller inn under
investering.
TILTAK I HHT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN –
KR 600 000
Rullering av plan, samt nye tiltak i hht vedtatt plan.
Erik
Flobakk
314000
LUNDSÅSEN, SANERING VANN OG AVLØP –
KR 300 000
Prosjekteringsmidler for sanering VA
Erik
Flobakk
314008
PROSJEKTERING I HHT SKOLEBRUKSPLAN –
KR 750 000
Oppstart av arbeid med planlegging for oppfølging etter
vedtatt skolebruksplan.
Erik
Flobakk
314012
OPPGRADERING AV VEINETT – KR 400 000
Erik
Flobakk
312009
313004
Erik
Flobakk
Oppgradering av veinettet i takt med gjennomføring av
Hovedplan vann og avløp.
315000
BARNEHAGE – LESKUR, LEVEGG MM – KR 100 000
Behov for skjerming som ikke var med i prosjektet med ny
barnehage.
26
Erik
Flobakk
315001
STADION – SPEAKERBOD – KR 150 000
Erik
Flobakk
Delvis rivning og ombygging av speakerbod.
315002
GRINITUN – LYDISOLERING, BAD OG
VELFERDSTEKNOLOGISK ROM- KR 2 875 000
Ombygging av kontorvegger. Ombygging av beboerrom.
Utbygging av velferdsteknologi.
Erik
Flobakk
315003
6 NYE BOLIGER PÅ LØVESTAD – KR 10 000 000
Erik
Flobakk
Nybygg. Seks tilpassede boliger med fellesarealer.
315004
LØVESTAD – LYDISOLERING – KR 150 000
Erik
Flobakk
Lydisolering av kontorer på dagsenteret i Nordmyrstubben
15
315005
TILTAK SENTRUMSPLAN – KR 100 000
Erik
Flobakk
Tiltak for økt trivsel ihht sentrumsplanen.
315006
GRAVEMASKIN – KR 800 000
Erik
Flobakk
Innkjøp av gravemaskin.
315007
315008
2 stk WC anlegg ved Hallerud og Granodden –
KR 310 000
Det skal bygges nye toalettanlegg på badeplassene.
Toalettene ligger i investeringsplanen for 2016, men
tilkoblingsavgiften til Lyseren rensedistrikt vil komme i 2015
.
PICK UP – KR 200 000
Erik
Flobakk
Erik
Flobakk
Kjøp av bil til utedrift.
315009
6 – HJULING – KR 400 000
Erik
Flobakk
Innkjøp for å lette arbeidet med lekkasjesøk, og
vintervedlikehold av gangveier.
315010
LADESTASJONER FOR EL-BILER – kr 200 000
Erik
Flobakk
Oppsetting og elektrisk tilkobling av ladestasjoner
315011
OPPGRADERING BARNESKOLER- KR 2 000 000
Erik
Flobakk
Investeringer etter vedtatt «Skolebruksplan»
315012
FORLENGELSE AV NORDMYRSTUBBEN – KR 625 000
Bygging av ny vei.
27
Erik
Flobakk
315013
GRØNTSTRUKTURPLAN – KR 100 000
Erik
Flobakk
Beplantning ihht vedtatt plan
315014
UV- ANLEGG – KR 2 000 000
Erik
Flobakk
Nytt vannbehandlingssystem.
315015
OPPMÅLINGSUTSTYR – KR 200 000
315016
Innkjøp av nytt oppmålingsutstyr da eksisterende utstyr er
gammelt og utrangert. Nytt utstyr vil føre til mer effektiv drift
.
TAK PÅ GRINITUN – KR 1 000 000
Jon
Gunnar
Weng
Erik
Flobakk
Etterisolering og nytt tak.
315017
315018
OPPGRADERING AV UTSTYR PÅ KJØKKEN GRINITUN
– KR 300 000
Ny ovn og institusjonspanne til kjøkkenet på Grinitun. Det
eksisterende utstyret er gammelt og utrangert
.
KAPASITETSUTREDNING VA – KR 500 000
Runar
Stemme
Erik
Flobakk
En vurdering av eksisterende VA anlegg i sentrum pga økt
fortetting i sentrum.
315019
MASKINKJØP RENHOLD GRINITUN – KR 100 000
Erik
Flobakk
Innkjøp av nye maskiner til renholdstjenesten i kommunen
slik at arbeidet kan gjøres mer effektivt.
315020
RÅVANNSINNTAK – KR 850 000
Erik
Flobakk
Ny råvannledning fra Lyseren.
315021
OMBYGGING RENSEANLEGGET
Erik
Flobakk
Nødvendig ombygging av vannrenseanlegget for
vannleveranse til Hobøl.
315022
315023
UTSKIFTING AV BRANNVARSLINGSANLEGG
KOMMUNEHUSET – KR 263 000
Krav om ny brannvarsling på kommunehuset etter
ombygginger
.
OVERFØRINGSLEDNING TIL HOBØL – KR 8 000 000
Ny vannledning fra vannrenseanlegget for levering av vann
til Hobøl.
28
Erik
Flobakk
Erik
Flobakk
315024
AUTOMATISK RINGEANLEGG SPYDEBERG KIRKE –
KR 255 000
Dette er et nytt anlegg, da det i dag er manuell ringing. Det
kan også betraktes som et HMS tiltak grunnet bratt og farlig
trapp opp i klokketårnet.
315025
GRESSKLIPPER TIL KIRKEGÅRD – KR 100 000
Ny gressklipper da den gamle er utrangert.
315026
KOMMUNALE VEIER OPPGRADERING – KR 1 000 000
Utskifting av bærelag og ny asfalt.
STARTLÅN – KR 3 000 000
Dette er i henhold til Husbankens regler investeringsmidler
29
Erik
Flobakk
Avgifter, gebyrer, leier m.m. - forslag til satser 2015
1. Satser for hjemmehjelp og tilbud ved Grinitun
2. Betalingssatser for Spydeberg kommunes barnehager
3. Betalingssatser for Spydeberg kommunes skolefritidsordinger
4. Takster for utleie av lokaler ved skolene
5. Elevavgift i kulturskolen
6. Utleiepriser for Fjellheim
7. Utleiepriser Vollene
8. Gravfesteavgift
9. Husleier kommunale boliger
10. Kommunale avgifter
11. Gebyrregulativ for plan-, bygge- og delesaker
12. Gebyrforskrifter etter Matrikkelloven
13. Gebyrer – saksbehandling og kontroll utslippssaker
14. Gebyrer ved Hobøl, Spydeberg og Askim landbrukskontor
30
SATSER HJEMMEHJELP OG TILBUD VED GRINITUN 2015
Tjeneste
Hjemmehjelp
Satser 2014
G pr 1.5. 2014 kr 88.370
0-2 G:
2-3 G:
3-4 G:
4-5 G:
- Over 5 G:
Kr 226
Kr 142
Kr 74
Kr 45
Timepris selvkost
Korttidsopphold, pr døgn
Dagopphold/ dagsenter pr dag
Egenbetaling transport til
dagsenter
Trygghetsalarm
Middags abonnement
Dessert
Abonnement alle måltider
Middag
Lørdagsmiddag
Søndag og helligdagsmiddag
Frokost og kveldsmat
Vask og stell av tøy, for de med
innvilget tjeneste
Forslag satser 2015
kr 180
kr 662
kr 1.461
kr 1.950
kr 2.440
Vedtas i Statsbudsjett
Kr 900
Kr 1.500
Kr 2.000
Kr 2.600
Kr 240
Vedtas i Statsbudsjett
Vedtas i Statsbudsjett
Kr 50
Leie pr mnd kr 180
Montering/innstallering kr 250
Vedlikeholdsavgift kr 250
Kr 1.769
Kr 12
Kr 3.328
Kr 61
Kr 37
Kr 69
Kr 42
Leie pr mnd kr 220
Montering/innstallering kr 500
Kr 45 pr. kg
Kr 50 pr. kg
31
Kr 2.400 inkl. dessert
Kr 3.875
Kr 80 inkl. dessert
Kr 45
Kr 85 inkl. dessert
Kr 70
BETALINGSSATSER FOR BLOMSTERENGA BARNEHAGE 2015
1.
Oppholdsbetalingen for plass i barnehagen
følger den nasjonale maksimalprisen
2.
Søskenmoderasjon:
2. barn – 30 % reduksjon
3. barn – 50 % reduksjon
3.
Betalingen for kost i barnehagen
reguleres årlig i takt med konsumprisindeksen
4.
Gebyr ved for sen henting av barn:
150 kroner pr. påbegynt kvarter.
5.
Kjøp av dagplass
Dagplass koster 250 kroner pr, dag, som inkluderer servering av et måltid og servering av frukt
32
BETALINGSSATSER FOR SPYDEBERG KOMMUNES
SKOLEFRITIDSORDNINGER 2015
100 % uten
moderasjon
100 % plass
før og etter
alle
skoledager
80 % plass 4
dager før og
etter skoletid
60 % plass 3
dager før og
etter skoletid
30 %
50 %
Mat
søskenmoderasjon søskenmoderasjon
2987
2090
1493
173
2389
1672
1194
139
1792
1254
896
104
Kun morgentilbud kr. 420,-.
Alle summene gjelder for 1 måned. Det betales for 11 måneder i året.
Gebyr ved for sen henting: kr. 100,- per påbegynt kvarter.
Søskenmoderasjon:
Det betales full pris for et barn. For barn nr. 2 gis det 30 % reduksjon. Fra og med 3. barn gis
50 % reduksjon på oppholdsbetaling.
DAGPLASSER: (kan kjøpes ved behov og når SFO har kapasitet)
2014
2015
Halvdagsplass
165
170
Heldagsplass:
315
324
Prisene er pr. gang og inkl. kost.
33
UTLEIE AV LOKALER VED SKOLENE 2015
Hovin skole
Utleiested:
Priser 2014
Priser 2015
Gymnastikksal for turn o.l. med 1 garderobe
475
489
Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld)
Ukedager
Lørdag og søndag
538
1030
554
1060
Storklasserom
475
489
Sløydsal
306
315
Skolekjøkken
Ukedager
Lørdag og søndag
185
344
190
354
Vanlig klasserom
185
190
Grupperom
153
157
Priser 2014
Priser 2015
475
489
538
1030
185
554
1060
190
575
+ kr. 32
pr.pers.
592
+ kr. 33
pr.pers.
for gjesteseng.
for gjesteseng.
Ordinært klasserom (pr. kveld)
185
190
Skolekjøkken
Ukedag
Lørdag og søndag
185
343
190
353
Bibliotek (pr. kveld)
280
288
Spydeberg skole
Utleiested:
Gymnastikksal for idrettstrening med
garderobe
Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld)
Ukedager
Lørdag og søndag
Kjøkken m/ utstyr
Gymnastikksal for overnatting
34
Spydeberg ungdomsskole
Utleiested:
Priser 2014
Priser 2015
Kantine + hall
Ukedager
Lørdag og søndag
528
1056
543
1087
Allrom
Ukedager
Lørdag og søndag
317
633
326
651
Skolekjøkken
Ukedager
Lørdag og søndag
337
507
347
522
Kunst og håndverk
Tekstilrom
Sløydsal
264
264
271
271
Musikkrom
264
271
Vanlig klasserom m/kjøkken
(realfagbase)
264
271
Svømmehall m/garderobe og dusjer
739
761
Badstue
211
217
Takster for utleie som faller utenom det som er spesifisert ovenfor, fastsettes
skjønnsmessig av virksomhetsleder. Ved utleie til kommersiell aktør økes prisene
med 100%.
ELEVAVGIFT I KULTURSKOLEN
Elevavgiften for 2015 settes til kr 1 545,- pr semester, dvs kr 3 090,- pr år.
35
UTLEIEPRISER FOR FJELLHEIM 2015
Forutsetninger:
 Skolene i kommunen skal ha fortrinnsrett på dagtid i ukedagene (mandag til
og med torsdag).
 Huset er tilgjengelig for bruk mellom 08.00 – 22.00 alle dager
 Organisasjoner i Spydeberg som ukentlig leier lokalene til sin ordinære
virksomhet, får gratis leie på Fjellheim på lik linje med de som leier skolene.
Sporadiske arrangementer omfattes ikke av ordningen.
Utleieobjekt
Hallen – idrettsformål ( inkl. garderober)
2015
Leie av hall – utenbygds lag og foreninger til
trening
1/3 av hallen
2/3 av hallen
3/3 av hallen
Leie av hall m/vrimlerom til kamper/ turneringer
etc. (alle aldersgrupper innenbygds og
utenbygds lag og foreninger)
Max.pris pr. dag kr 3300.-.
2014
100,200,300,-
kr/t
kr/t
kr/t
100,200,300,-
kr/t
kr/t
kr/t
350,-
kr/t
350,-
kr/t
Hallen – ideelle/kulturelle formål
1/3 av hallen
2/3 av hallen
3/3 av hallen
1 100,2 200,3 300,-
kr/dag
kr/dag
kr/dag
1 100,2 200,3 300,-
2 500,5 000,7 500,-
kr/dag
kr/dag
kr/dag
2 500,5 000,7 500,-
kr/dag
kr/dag
kr/dag
Hallen – kommersielle formål
1/3 av hallen
2/3 av hallen
3/3 av hallen
Garderober
Leie av garderober
Andre rom (uten tilgang kjøkken)
Leie av IT-rom ordinære leietakere
Leie av IT-rom kommersielle aktører
Møterom (teamrom A og B)
500,-
500,-
650,1 000,300,600,-
kr/kveld
kr/kveld
kr/kveld
kr/dag
650,1 000,300,600,-
kr/kveld
kr/kveld
kr/kveld
kr/dag
Kommersielle aktører
Vrimlerom
800,300,600,-
kr/dag
kr/kveld
kr/dag
800,300,600,-
kr/dag
kr/kveld
kr/dag
Kommersielle aktører
Auditorium
800,300,-
kr/dag
kr/time
800,300,-
kr/dag
kr/ time
Kommersielle aktører
400,-
kr/time
400,-
kr/time
Peisestue og kafeteria - møtebruk
Ordinære leietakere
537,-
kr/kveld
525,-
kr/kveld
1 073,-
kr/kveld
1 050,-
kr/kveld
Kommersielle aktører
36
Peisestue og kafeteria – øvrige formål
Ordinære leietakere
1 610,-
kr/døgn
1 575,-
kr/døgn
Kommersielle aktører
Storsalen
Ordinære leietakere
2 683,-
kr/døgn
2 625,-
kr/døgn
1 610,-
kr/døgn
1 575,-
kr/døgn
Kommersielle aktører
Kommersielle aktører kursvirksomhet
Trening for voksne
4 292,202,102,-
kr/døgn
kr/time
kr/time
4 200,200,100,-
kr/døgn
kr/time
kr/time
511,818,200,-
kr/døgn
kr/døgn
kr
500,800,200,-
kr/døgn
kr/døgn
kr
kr
kr
kr
kr/døgn
800,1200,250,500,500,40,25,120,500,-
kr/døgn
kr/døgn
kr/døgn
kr/døgn
Kr/døgn
kr
kr
kr
kr/døgn
Storsalkjøkken
Ordinære leietakere
Kommersielle aktører
Leie av kjøkken i forbindelse med møterom
Diverse utstyr
Taleanlegg m.musikk (2 stk faste mikrofoner)
Ordinære leietakere
Kommersielle leietakere
Trådløs mikrofon (pr.stk)
Lysanlegg
Projektor/lerret
Utleie av bord – pris pr. bord
Utleie av stoler – pris pr. stol
Sceneelementer pris pr. element
Flygel
40,25,120,500,-
Selskapslokaler leies ut på døgnbasis.
Leietakere som trenger lokaler utover ett døgn (for pynting og rydding ved fester),
betaler 50 % av leiepris for døgn nr 2.
Ved leie over flere sammenhengende dager, kan det avtales reduksjon av leiepris.
Ved gjentagende ukentlig leie i en sammenhengende periode på mer enn 4 uker, gis
15 % rabatt på leiepris.
Ved avbestilling av leieforhold senere enn 1mnd før avtalt leiedato, belastes leietaker
med 50% av leiebeløpet.
Ekstraarbeid for utleier når leier ikke har ryddet tilfredsstillende opp etter seg:
kr 200 pr. påbegynt halvtime.
Forhåndsavtalt arbeid med tilrigging, opprydding e.l.: kr 175,- pr. påbegynt halvtime.
37
VOLLENE - 2015
Utleiested:
Priser 2014
Priser 2015
Hovedhuset, helg
Hovedhuset, hverdag
Låven
Lavvo
Kr 1500
Kr 500
Kr 1500
Kr 500
Kr 1500
Kr 500
Kr 1500
Kr 500
Snekkerverksted*
(Deltagruppen)
Kr 8300
Kr 8300
*Dette er månedsleie Deltagruppen betaler for leie av snekkerverksted i henhold til avtale om
5 ASP-plasser.
GRAVFESTEAVGIFT - 2015
Gravfesteavgiften for 2015 settes til kr 157,50
38
HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER 2015
NR
6A
6B
6C
8A
8B
8C
1A
1B
3A
3B
5A
5B
7A
7B
7C
2
3A
3B
3C
3D
4
5A
5B
5C
6
7A
7B
7C
8A
8B
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
22
4A
4B
4C
4D
ADRESSE
GRINIBAKKEN
GRANVINVEIEN
VINJAVEIEN
BUERVEIEN
GRANVINVEIEN
HUSLEIE 2014 HUSLEIE 2015
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
6314
6453
7704
7873
7704
7873
7704
7873
7704
7873
5418
5537
5418
5537
5418
5537
5418
5537
5418
5537
9023
9222
9023
9222
7344
7506
7344
7506
7344
7506
7344
7506
39
4E
15B
15C
15D
15E
15F
15G
2A
2B
2C
2D
4A
4B
4C
4D
6A
6B
6C
6D
3
NORDMYRSTUBBEN
MELLOMVEIEN
SNARVEIEN
7344
6870
6870
6870
6870
6870
6870
6870
6386
6386
6870
6386
6870
6386
6870
6870
6386
6386
6870
5335
7506
7021
7021
7021
7021
7021
7021
7021
6526
6526
7021
6526
7021
6526
7021
7021
6526
6526
7021
5452
Det varierer i løpet av året hvor mange, og hvilke
borettslagsleiligheter kommunen eier. Kommunen setter husleien
etter borettslaget, + kr 500,-.
13 U0106
13 H0107
13 H0202
13 B LEIL 6
3
81
87
3
13
15
5 H 105
5 H106
5 H1011
WILSESVEI
HYLLI I BRL
HYLLI II BRL
HYLLI II BRL
VOLLEBEKK BRL
GRINISTUBBEN
7700
7700
7700
7700
5174
4550
5015
4809
4809
4809
7754
7754
7754
40
KOMMUNALE AVGIFTER 2015
VANNAVGIFT 2015
Driftsutgifter, vanndistribusjon
Driftsutgifter vannproduksjon
Indirekte kostnader
Kapitalkostnader
Brutto totalkostnader
- Tilknyttingsavgift
- Salg til rensedistrikt Lysern
- Andre inntekter, balansefond
- Renter
Sum til fordeling
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Abonnenter i Spydeberg
1 999 000
3 059 000
50 000
3 771 000
8 879 000
(500 000)
(250 000)
(288 000)
(40 000)
7 801 000
3
120 000 m x 80
%
Hobøl
Vannmengde til fordeling
3
3
300 000
m
96 000
396 000
m
3
m
3
Pris pr. m i 2015: (kr 7 801 000 / 396 000 m )
3
19,70 kr/m
3
( 2014 – kr 19,70).
Tilknytningsavgiften 2015:
For boligbygg:
2
64 kr/m . (uendret)
2
For andre bygg: 64 kr/m . (uendret)
KLOAKKAVGIFT 2015
Lønn,sosiale utgifter,drift avløpsnettet
Betaling til AHSA, avløpsrensing
Indirekte kostnader
Inndekking av tidligere
underskudd
Kapitalkostnader
Brutto totalkostnader
- Tilknyttingsavgift
- Andre inntekter,
tjenesteinntekter
Sum til fordeling
kr
kr
kr
3 287 000
1 400 000
50 000
kr
kr
kr
kr
2 166 000
6 903 000
(650 000)
kr
kr
(12 000)
6 241 000
Kloakkmengde til fordeling :
230 000 m
3
Kloakkavgift 2015: (kr6 241 000 / 230 000 m )
27,13 kr/m
( 2014 – kr 30,10)
Tilknytningsavgiften 2014:
3
2
For boligbygg: 99 kr/m . (uendret)
2
For andre bygg: 99 kr/m . (uendret)
41
3
RENOVASJONSAVGIFT 2015
Lønn, varer,tjenester
Avgift IØR
Inndekning av tidligere års underskudd
Brutto totalkostnader
- Andre inntekter
- Bruk av bundne fond
- Renteinntekter
- Salg av sekker
Sum til fordeling
Avgift for fastboende 2015:
Avgift for hytter 2014:
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
562 000
5 100 000
98 000
5 760 000
(15 000)
5 745 000
kr 1 918 (2014: kr. 1 918.-)
kr 1 266 (2013: kr. 1 266.-)
PARKERINGSPLASSER TEBO 2015
Leiepriser 2014:
kr 1 541,00
Budsjettert inntekt 2015:
kr 225 000,00
Leiepris for 2015 blir da: kr. 225 000.- / 146
plasser
kr 1 541,00
Priser for tømming av slam og septik
Priser for tømming av slam og septik vil ikke bli kjent for kommunen før i desember og vil bli
offentliggjort på kommunens hjemmesider så raskt de er kjent.
For 2015 vil det ikke bli tillagt administrasjonsgebyr, da dette vil bli dekket av tidligere
opparbeidet overskudd fra slam.
42
FEIE- OG TILSYNSAVGIFT 2015
Antall piper Spydeberg
2 117
Antall piper Hobøl
Sum piper
2 100
4 217
Antall tilsyn Spydeberg
Antall tilsyn Hobøl
Sum tilsyn
1 876
1 833
3 709
Sum driftsutgifter
Lønn og sosiale utgifter
Andre driftsutgifter
Avsetning fond
Inndekning av tidligere
underskudd
1 601 000
1 046 000
480 000
0
Inntekter
Feieavgifter
Intern overføringer
bruk av fond
1 601 000
1 553 000
48 000
0
75 000 150 000 fordeles over 2 år
Antall piper som feies
Antall enheter med tilsyn
4 217
3 709
Beregning av avgifter 2015
Feieavgift:
67% av samlet
årsavgift
247 kr
Tilsynsavgift:
33%av samlet årsavgift
138 kr
Årsavgift samlet for 2015
385
Beløpene er eks. mva
GEBYR FOR UNØDIGE BRANNALARMER
Fra 2014 innføres det gebyr for unødige brannalarmer. For 2015 fastsettes gebyret til kr
5 000,-. Det samme som for 2014.
43
Vannforsyningstjenesten - økonomiplan
Grunnlag for fastsetting av vanngebyr
Alle beløp i 1000 kr
Regnskap
2013
Planlagte nyinvesteringer
Planlagte reinvesteringer
Sum planlagte investeringer
Budsjett
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
447
3431
3878
1047
7290
8337
17720
2526
20246
2240
3050
5290
3600
400
4000
1600
400
2000
Kostnader:
Driftsutgifter inkl. administrasjon
Sum kapitalkostnader
Brutto årskostnader:
Selvkostberegningen: 2)
5210
2356
7566
5732
4953
2773
7726
6440
5108
3771
8879
6698
5108
4042
9150
6820
5108
4165
9273
6910
5108
3774
8882
6624
Inntekter:
Årsgebyrer
Tilknytningsgebyrer
Sum gebyrinntekter
Andre inntekter
Sum inntekter:
5107
645
5752
1834
7586
5910
500
6410
1286
7696
5910
500
6410
2181
8591
6318
500
6818
2329
9147
6411
500
6911
2363
9274
6123
500
6623
2258
8881
Selvkostfond:
Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3)
Saldo selvkostfond etter årets endring
Renteberenging selvkostfond 4)
20
1517
40
-30
1486
39
-288
1199
35
-2
1196
31
1
1197
31
-1
1197
31
Dekningsgrad V-gebyrer %
101 %
100 %
96 %
100 %
100 %
100 %
Årsgebyr - satser:
Mengdevariabelt gebyr
Fast gebyr boliger,
Årsgebyr bolig 150 m3/år,
19,33
0
2900
19,70
0
2955
19,70
0
2955
21,06
0
3159
21,37
0
3206
20,41
0
3062
1)
kr/m3
kr/år
kr/år
Merknad:
1)
Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drif t.
3)
2)
Positivt tall er avsetning til f ond, negativt tall er bruk av selvkostf ond
4)
Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo f or f ondet over året multiplisert med rentesats, som hentes f ra arkf anen "Kapitalkostnader"
Brutto årskostnader f ratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert f or renter på f ond.
44
45
Avløpsstjenesten - økonomiplan
Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr
Alle beløp i 1000 kr
Regnskap
2013
Planlagte nyinvesteringer
Planlagte reinvesteringer
Sum planlagte investeringer
Budsjett
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
0
1675
1675
43
2547
2590
9000
7779
16779
240
2750
2990
0
4100
4100
0
1700
1700
Kostnader:
Driftsutgifter inkl. administrasjon
Sum kapitalkostnader
Brutto årskostnader:
Selvkostberegningen 2)
5064
1335
6399
6402
5243
1339
6582
6512
4737
2166
6903
6891
4737
2302
7039
7027
4737
2463
7200
7188
4737
2511
7248
7236
Inntekter:
Årsgebyrer
Tilknytningsgebyrer
Sum gebyrinntekter
Andre inntekter
Sum inntekter:
6111
877
6988
-3
6984
6923
650
7573
70
7643
6240
650
6890
12
6902
6376
650
7026
12
7038
6541
650
7191
12
7203
6590
650
7240
12
7252
586
455
7
1061
1523
39
-1
1560
60
-1
1619
62
3
1684
64
3
1751
67
109 %
117 %
101 %
101 %
101 %
101 %
26,80
0
4020
30,10
0
4515
27,13
0
4070
27,72
0
4158
28,44
0
4266
28,65
0
4298
1)
Selvkostfond:
Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3)
Saldo selvkostfond etter årets endring
Renteberenging selvkostfond 4)
Dekningsgrad A-gebyrer
Årsgebyr - satser:
Mengdevariabelt gebyr
Fast gebyr boliger,
Årsgebyr bolig 150 m3/år,
kr/m3
kr/år
kr/år
Merknad:
1)
Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drif t.
3)
2)
Positivt tall er avsetning til f ond, negativt tall er bruk av selvkostf ond
4)
Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo f or f ondet over året multiplisert med rentesats, som hentes f ra arkf anen "Kapitalkostnader"
Brutto årskostnader f ratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert f or renter på f ond.
46
47
RENSEDISTRIKT LYSEREN
VANNAVGIFT 2015
Driftsutgifter, vanndistribusjon
Driftsutgifter vannproduksjon - kjøp av vann
Indirekte kostnader
Kapitalkostnader
Brutto totalkostnader
- Fastavgift
- Andre inntekter, balansefond
Sum til fordeling
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
100 m3 x 175 abonnenter
757 000
250 000
505 000
1 512 000
(350 000)
(756 000)
406 000
17 500 m3
Pris pr. m 3 i 2015: (kr 756000 / 17 500 m 3)
23,20 kr/m 3
Fastavgiften er satt til kr 2 000,- pr abonnent
KLOAKKAVGIFT 2015
Driftsutgifter
Betaling til AHSA, avløpsrensing
Kapitalkostnader
Brutto totalkostnader
- Andre inntekter,balansefond
Sum til fordeling
100 m3 x 250 abonnenter
Kloakkavgift 2015: (kr 2 087 500 / 25 000 m 3)
kr
kr
kr
kr
kr
kr
1 032 000
375 000
2 768 000
4 175 000
(2 087 500)
2 087 500
25 000 m 3
83,50 kr/m 3
Det er for 2015 beregnet at 50% av de påmeldte tar anlegget i bruk.
RENSEDISTRIKT LYSEREN
Vannforsyningstjenesten - økonomiplan
Grunnlag for fastsetting av vanngebyr
Alle beløp i 1000 kr
Budsjett
2014
Planlagte nyinvesteringer
Planlagte reinvesteringer
Sum planlagte investeringer
1)
Kostnader:
Driftsutgifter inkl. administrasjon
Sum kapitalkostnader
Brutto årskostnader:
Selvkostberegningen: 2)
Inntekter:
Årsgebyrer
Tilknytningsgebyrer
Sum gebyrinntekter
Andre inntekter
Sum inntekter:
Selvkostfond:
Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3)
Saldo selvkostfond etter årets endring
Renteberenging selvkostfond 4)
Dekningsgrad V-gebyrer %
Årsgebyr - satser:
Mengdevariabelt gebyr
Fast gebyr boliger,
Årsgebyr bolig 150 m3/år,
kr/m3
kr/år
kr/år
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
1336
0
1336
8650
0
8650
4480
0
4480
250
0
250
0
0
0
0
68
68
68
1007
505
1512
756
1177
219
1396
1396
1173
228
1401
1401
1169
225
1394
1394
0
0
0
0
0
756
0
756
756
1512
1396
0
1396
0
1396
1402
0
1402
0
1402
1394
0
1394
0
1394
-68
-68
-1
0
-67
-2
0
-68
-2
0
-67
-2
0
-68
-2
0 %
100 %
100 %
100 %
100 %
0,00
0
0
23,20
2000
5480
26,50
2000
5975
40,10
2000
8015
39,65
2000
7948
Merknad:
1)
Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drif t.
3)
2)
Positivt tall er avsetning til f ond, negativt tall er bruk av selvkostf ond
4)
Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo f or f ondet over året multiplisert med rentesats, som hentes f ra arkf anen "Kapitalkostnader"
Brutto årskostnader f ratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert f or renter på f ond.
50
RENSEDISTRIKT LYSEREN
Avløpsstjenesten - økonomiplan
Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr
Alle beløp i 1000 kr
Budsjett
2014
Planlagte nyinvesteringer
Planlagte reinvesteringer
Sum planlagte investeringer
1)
Kostnader:
Driftsutgifter inkl. administrasjon
Sum kapitalkostnader
Brutto årskostnader:
Selvkostberegningen 2)
Inntekter:
Årsgebyrer
Tilknytningsgebyrer
Sum gebyrinntekter
Andre inntekter
Sum inntekter:
Selvkostfond:
Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3)
Saldo selvkostfond etter årets endring
Renteberenging selvkostfond 4)
Dekningsgrad A-gebyrer
Årsgebyr - satser:
Mengdevariabelt gebyr
Fast gebyr boliger,
Årsgebyr bolig 150 m3/år,
kr/m3
kr/år
kr/år
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
1717
0
1717
52050
0
52050
27000
0
27000
250
0
250
0
0
0
0
134
134
134
1407
2768
4175
2087
1882
935
2817
2717
1870
935
2805
2705
1858
922
2780
2680
0
0
0
0
0
2088
0
2088
2088
4176
2715
0
2715
100
2815
2705
0
2705
100
2805
2680
0
2680
100
2780
-134
-197
-5
0
-202
-8
-2
-212
-8
0
-220
-8
0
-228
-9
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
0,00
0
0
83,50
0
12525
72,40
0
10860
108,20
0
16230
107,20
0
16080
Merknad:
1)
Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drif t.
3)
2)
Positivt tall er avsetning til f ond, negativt tall er bruk av selvkostf ond
4)
Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo f or f ondet over året multiplisert med rentesats, som hentes f ra arkf anen "Kapitalkostnader"
Brutto årskostnader f ratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert f or renter på f ond.
51
52
GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG
BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG
FORURENSNINGSLOVEN.
KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER
§ 1-1. BETALINGSPLIKT
Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til betaling
30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr
§ 1-2. BEREGNINGSTIDSPUNKT
Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad,
endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger.
§ 1-3. BETALINGSTIDSPUNKT
Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagsstiller/rekvirent, kan
kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes.
Gebyret for ulike sakstyper forfaller forøvrig til betaling slik:
A. Planforslag:
Gebyr for privat reguleringsplan faktureres når planforslag er mottatt i kommunen før første
gangs behandling. Beløpet skal være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr for
mindre og små endringer i reguleringsplan faktureres når forslag er mottatt og skal være betalt
før søknad om endring tas til behandling.
B. Bygge- og anleggssaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes. Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse eller ferdigattest
vil ikke bli gitt før gebyret er betalt.
C. Opprettelse og endring av eiendom:
Gebyret faktureres når vedtak fattes.
D. Seksjoneringssaker:
Gebyret skal være betalt før begjæringen tas til behandling.
E. Utslippssaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes.
F. Kontroll av avløpsanlegg:
Gebyret faktureres årlig.
§ 1-4 TILSYN
Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn.
§ 1-5 INDEKSREGULERING
Satsene i regulativet er per 1. januar 2015. Satsene vil bli regulert den 1. januar hvert år
tilsvarende prosentvis endring i konsumprisindeksen. Grunnlaget for beregning av gebyr er
konsumprisindeksen per 15. oktober året før. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til
nærmeste 10-krone. Nye satser kunngjøres på kommunens nettsted.
§ 1-6 URIMELIG GEBYR
Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har
hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen fastsette
passende gebyr.
Etter søknad om reduksjon av gebyr, kan kommunen fastsette lavere gebyr dersom gebyret anses
åpenbart urimelig. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
§ 1-7 KLAGEADGANG
Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet.
Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser.
Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmannen for
saker etter plan- og bygningsloven og til Spydeberg kommune v/klagenemnda for saker etter
matrikkellova og forurensningsloven.
KAP. 2 PLANFORSLAG
§ 2-1 REGULERINGSPLAN – plan- og bygningsloven (pbl) kap. 12
Dersom en reguleringsplan har ekstra høy kompleksitet kan kommunen legge til kostnader for
merarbeid.
Gebyret inkluderer annonsekostnader ved offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtatt plan
a.
b.
Reguleringsplan – detaljregulering – grunnbeløp, ny/endring
Tillegg per påbegynt dekar
Mindre og små endringer i reguleringsplan
85 000
2 500
30 000
Følgende reguleringsformål er fritatt for gebyr etter punkt a, annet ledd (tillegg per påbegynt
dekar):
 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR (gjelder kun deler som ikke
inngår i utbyggingsområde)
 Grønnstruktur, herunder friområder (gjelder kun deler som ikke inngår i
utbyggingsområde)
 Areal som unntas fra byggemulighet som følge av regulering til bevaring eller vern
§ 2-2 Behandling av planprogram eller planforespørsel
a.
b.
Planprogram
Planforespørsel
20 000
15 000
KAP. 3 BYGGESAKER – pbl Fjerde del: Byggesaksdel
54
Bygge- og anleggstiltak deles i 3 tiltaksklasser, avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad og
konsekvens av mangler og feil. Det legges særlig vekt på de følger mangler og feil kan få for
helse, miljø og sikkerhet. De fleste eneboliger og mindre garasjer vil ligge i tiltaksklasse 1, som
er den laveste klassen.
§ 3-1 Forhåndskonferanse - pbl § 21-1 (SAK10 6-1)
For 1. forhåndskonferanse betales ikke gebyr.
a.
b.
Søknad i tiltaksklasse 1 og 2
Søknad i tiltaksklasse 3
1.500
2.000
§ 3-2 Tiltak som behandles som søknad og som kan forestås av tiltakshaver - pbl § 20-2
a.
b.
c.
d.
Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK10 § 3-1)
Alminnelige driftsbygninger i landbruket (SAK10 § 3-2)
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg
Andre til tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver
5 000
5 000
5 000
5 000
§ 3-3 Tiltak som behandles som søknad – pbl § 20-1, ettrinns søknad
Bygningstype, jf. NS 3457.
For flerfunksjonsbygg fastsettes gebyr etter forholdsmessig andel av funksjonene.
a.
b.
c.
d.
g.
h.
i.
Bolig og fritidsbolig med én boenhet
Bolig og fritidsbolig m/sekundærleilighet og tomannsbolig
Tillegg til b per boenhet for bygning med 3 til 10 boenheter
Tillegg til b per boenhet for bygning med 11 til ~ boenheter
Boliggarasje, uthus og driftsbygninger som ikke omfattes av § 3-2 b
Boliggarasje og uthus som følger søknad om tillatelse til oppføring av
bolig/fritidsbolig
Næringsbygg for industri, kontor, forretning, lager
Tiltaksklasse 1 og 2
Tiltaksklasse 3
j.
20 000
30 000
8 000
6 000
10 000
5 000
40 000
70 000
Skole, undervisning, idrettsbygg, barnehage, forsamlingslokale, restaurantbygg
Tiltaksklasse 1 og 2
40 000
Tiltaksklasse 3
70 000
k. Bygning for overnatting, hotell, pleiehjem, sykehjem
Tiltaksklasse 1 og 2
40 000
Tiltaksklasse 3
70 000
l.
Tilbygg, påbygg, underbygg, fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon
pkt. 3 a, b, c, d, g
6 000
For pkt. 3 e, f, i, j, k betales 50 % av gebyret i pkt. 3 e, f, i, j, k
m. Innhegning, levegg/skjermvegg, forstøtningsmur
4 000
n. Skilt og reklameinnretning
4 000
o. Vesentlig terrenginngrep, anlegg av vei, parkeringsplass, brygge, molo
Tiltaksklasse 1 og 2
7 000
Tiltaksklasse 3
10 000
p. Øvrige konstruksjoner, anlegg og bygningstekniske installasjoner
Tiltaksklasse 1 og 2
7 000
Tiltaksklasse 3
10 000
Ved innsendelse av søknad om utslippstillatelse samtidig med søknad om tiltak (mindre
55
avløpsanlegg) faller dette gebyret bort.
q. Bruksendring uten bygningsmessige endringer
Bruksendring som medfører bygningsmessige endringer
r.
Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig
5 000
10 000
5 000
§ 3-4 Tiltak som deles opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse – pbl § 212
For rammetillatelse betales 80 % av gebyret etter § 3-3.
For hver igangsettingstillatelse betales 40 % av gebyret etter § 3-3.
§ 3-5 Riving
For riving betales 50 % av gebyret etter §§ 3-2, 3-3, minst kr 3 000.
§ 3-6 Endring
For endring i gitt tillatelse betales 30 % av gebyret etter § 3-3, minst kr 4 000.
§ 4 FORETAKSGODKJENNING – pbl § 22-3
Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett – SAK10 §§ 6-8 og 9-2.
a.
c.
Foretak uten sentral godkjenning og «selvbygger»
Foretak med sentral godkjenning
4 000
1 000
§ 5 FERDIGATTEST/MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE – pbl § 21-10 SAK10 § 14-8
a.
Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse
b.
Ferdigattest, der det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse
3 000
3 000
§ 6 OPPRETTELSE OG ENDRNG AV EIENDOM – pbl § 20-1 bokstav m
Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny
festegrunn for bortfeste som skal gjelde i mer enn 10 år.
a.
b.
Med grenser i samsvar med vedtatt plan
Ikke vist grenser i vedtatt plan eller i uregulert område
5 000
7 000
§ 7 DISPENSASJON – pbl kap. 19
a.
Tiltak som krever dispensasjon fra lov, forskrift eller plan
16 000
§ 8 AVSLAG
Dersom søknaden avslås, skal det betales 50 % av fullt gebyr, med unntak av §§ 2-1, 4, 7.
§ 9 SEKSJONERING – eierseksjonsloven kap. II
Gebyr for utarbeidelse av målebrevskart og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen
kommer i tillegg.
a.
b.
For tillatelse der det ikke må holdes befaring – rettsgebyret x 3
For tillatelse der det må holdes befaring – rettsgebyret x 5
§ 10 UTSLIPPSSAKER – forurensningsforskriften § 11-4
56
2.580
4.300
a.
Utslippstillatelse og endring av utslippstillatelse
5 500
§ 11 KONTROLL AV MINDRE AVLØPSANLEGG
Ved rehabilitering reduseres gebyret i bokstav a og b med 25 %.
a.
b.
c.
Bolig
Fritidsbolig
Oppmøte hvor anlegg ikke er tilgjengelig for prøvetaking
57
1 000
1 000
500
GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015
Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) §32 og forskrift
om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, fastsettes som følger:
1.
Oppretting av matrikkelenhet
1.1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn og matrikulering av
eksisterende umatrikulert grunn
areal fra
areal fra
areal fra
areal fra
areal over
0 – 300 m2
301 – 2000 m2
2001 – 20.000 m2 – pr. påbegynt daa.
20.001 – 100.000 m2 – pr. påbegynt daa.
100.001 m2 – økning pr. påbegynt daa.
kr. 7.770,kr. 18.720,kr. 1.570,kr.
780,kr.
530,-
Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme
rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyr pr. sak:
 6 – 10 saker:
10% reduksjon.
 11 – 25 saker: 15% reduksjon.
 26 og flere:
20% reduksjon.
1.2. Oppretting av uteareal på eierseksjon
Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon
areal fra 0 – 50 m2
areal fra 51 – 250 m2
areal fra 251 – 2000 m2
areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt daa.
kr. 5.180,kr. 7.770,kr. 10.350,kr.
770,-
1.3. Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av grunneiendom.
volum fra 0 – 2000 m3
volum fra 2001 – 20.000 m3 pr. påbegynt 1000 m3
volum over 20.001 m3 – økning pr. påbegynt 1000 m3
kr. 20.710,kr. 2.070,kr
1.030,-
1.4. Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie
faktureres etter medgått tid. Timesats
kr.
820,-.
1.5. Innløsing av festegrunn
For festegrunn som skal innløses til grunneiendom, skal det gjennomføres
en oppmålingsforretning. Festegrunner som har målebrev med koordinatbestemte grensehjørner bestemt i EUREF89 eller NGO48, kan
oppmålingsforretningen gjennomføres uten ny merking og måling.
Gebyret for dette settes til
kr. 4.660,-
58
Festegrunner som ikke oppfyller kravet om tidligere oppmåling,
gjennomføres med full oppmålingsforretning og med gebyr etter 1.1.
Det åpnes mulighet for at tomter som har målebrev eller noen grensepunkt
uten godkjente koordinater, først bestemmes etter gebyrregulativets pkt.6
og så innløses til kr.6180. Overstiger denne gebyrregningen gebyret etter
1.1skal gebyr etter 1.1 brukes.
Dersom det samtidig med rekvisisjon av innløsning av festetomt blir
rekvirert grensejustering, arealoverføring eller tilleggstomt til tomten som
rekvireres innløst, faktureres 50 prosent gebyr for dette tilleggsarealet.
2
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Viser til 1.1, 1.3 og 1.4. (Tidligere midlertidig forretning)
I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning.
kr.
4.520,-
2.1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering.
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises
eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold,
settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1 og 2.
Etter ferdig avholdt oppmålingsforretning i marka betales: 60% av
totalgebyret
Etter ferdig beregnet oppmålingsforretning betales 80% av totalgebyret.
3.
Grensejustering
3.1. Grunneiendom
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer
justeres med inntil 5% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til
500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20
% av eiendommens areal før justering. Verdiendring mellom eiendommene
må være mindre enn 1G.
Bruttoareal ved gjensidig grensejustering
areal fra 0 – 250 m2
kr. 7.770,2
areal fra 251 – 500 m
kr. 10.350,-
3.2. Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av
anleggseiendommens volum, men maksimal grense settes til 1000 m 3
og verdi på 1G.
volum fra 0 – 250 m3
kr. 10.350,3
volum fra 251 – 1.000 m
kr. 12.950,-
4.
Arealoverføring
4.1. Grunneiendom
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift.
59
Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av
arealoverføringen innen fastsatt frist satt av kommunen, beregnes gebyr
etter 1.1
areal fra 0 – 250 m2
kr. 12.480,2
areal fra 251 – 500 m
kr. 15.590,arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en
økning av gebyret på
kr. 3.120,-
4.2. Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet
til en annen, -ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan
kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er
til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.
Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av
arealoverføringen innen fastsatt fristsatt av kommunen, beregnes gebyr
etter 1.1
volum fra 0 – 250 m3
kr. 15.590,volum fra 251 – 500 m3
kr. 18.720,3
volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m medfører en
økning av gebyret på
kr.
940,-
5.
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning, eller kartforretning
og med koordinater i EUREF89 eller NGO48.
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
6.
1.5
7.
kr.
kr.
4.370,680,-
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter
For inntil 2 punkter
kr. 7.530,For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr. 2.480,Dersom kartlegging av grenser kombineres med innløsing av festegrunn,
skal samlet gebyr ikke overstige gebyr beregnet etter 1.1.
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter
medgått tid. Timesats er
kr.
820,-
Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt
til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan
rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et
passende gebyr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i
grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette
et redusert gebyr.
60
8.
Fakturering og betaling
Fakturering skjer etter de satser som gjelder på det tidspunktet fullstendig
søknad er registrert mottatt.
Gebyrer etter Matrikkellova skal være forhåndsbetalt.
9.
Utstedelse av Matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
kr.
Matrikkelbrev over 10 sider
kr.
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens Kartverk i
takt med årlig kostnadsutvikling.
175,350,-
9. GEBYRFORSKRIFTER FOR ARBEIDER ETTER LOV OM
SEKSJONERING
9.1
Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom
a. Sak som krever befaring:
fem rettsgebyr
b. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr
9.2
Utarbeiding av målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon
Gebyr fastsettes etter reglene i kapittel 1.
9.3
Ny behandling av avslått søknad
Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et registernummer fører til
godkjenning eller nytt avslag skal det betales halvt gebyr dersom søknaden kommer til
kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et
senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr).
ANDRE GEBYRER I FORBINDELSE MED KART OG OPPMÅLING.
10.
Salg av kartdata
Ved salg av digitale FKB-produkter, vises det til
Geovekst sin priskalkulator. Minstebeløp
11.
Opplysninger om fastmerker faktureres med
12.
Utsetting av hjelpepunkter
Utsetting av inntil 3 hjelpepunkter faktureres etter
medgått tid, minimum 4 timer. Timesats
13.
kr
1.220,-
kr
340,-
kr.
820,-
kr
kr
220,220,-
Situasjonskart og målebrev
Utskrift av situasjonskart:
Kopi av målebrev:
61
GEBYRER VED HOBØL, SPYDEBERG OG ASKIM
LANDBRUKSKONTOR
GJØDSLINGSPLANLEGGING:
Grunngebyr
Pr. skifte
2014
Kr 500,Kr 40,-
2015
Kr 500,Kr 40,-
Maks gebyr pr plan er kr 1 500,-.
Teknisk planlegging / driftsplaner
Gebyret fastsettes til kr 550,- pr time. Dette er uendret fra 2014.
62
63
64
Økonomi- og strategiplan 2015-2018
Rådmannens forslag 30.10.2014
Spydeberg kommune
0
Innhold
Side
Rådmannens forord
2
Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering
4
Organisasjonskart Spydeberg kommune
5
Strategi for medvirkning av dialog
6
Planhierarki og målekart
8
Sammenhenger i kommunens plansystem
9
Overordnet målekart
10
Økonomi
13
Økonomiplan 2015-2018
15
Investeringer 2015-2018
16
Investeringer selvfinansierende
18
Interkommunale samarbeid
19
1
Rådmannens forord
Økonomi- og strategiplanen for Spydeberg kommune legges frem med forslag til strategier,
økonomisk rammeanslag, mål og investeringer for perioden 2015 – 2018.
Spydeberg kommune har hatt godt fokus på bærekraftig økonomi og dette har gjort oss i
stand til å levere tjenester av god kvalitet, og i noen tilfeller utover de minstekrav og
retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til at Spydeberg kommune er
en god kommune å bo i, for et stadig økende antall innbyggere. Likevel er det flere faktorer i
kommende økonomiplanperiode som utfordrer kommunen på flere områder:
-
Befolkningsvekst og investeringsbehov
Endring av inntekter fra skatt, ramme og lokale inntektsmuligheter
Større ressursutmåling til brukere
Samfunnsutvikling
Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på nær 2 % i planperioden, basert på undersøkelser
om arealtilgjengelighet, attraktivitet og historisk framskrivning. Befolkningsframskrivingen for
Spydeberg kommune innebærer en vekst som er ambisiøs for en kommunal forvaltning og
tjenesteleveranse – men den kan allikevel bli høyere dersom markedet opprettholder
etterspørsel, og entreprenør- og byggenæringen har gode vilkår. Parallelt med vekst i
befolkning er det behov for investeringer, og for Spydeberg kommune er skoleinvestering en
av de største i planperioden 2015-2018. I tillegg til dette kommer tilrettelagte boliger i tråd
med boligsosial handlingsplan, samt et økende behov for utbygging av gode gang- og
sykkelveiforbindelser.
Økonomien i Spydeberg kommune balanserer de siste år, men netto driftsresultater for
virksomhetene er stadig svakere. Spydeberg kommune gjennomfører i 2014 en
ressursgjennomgang av alle virksomheter for å analysere tjenesteutmåling og organisering
av tjenestene. Det vil være særlig viktig å fullføre dette arbeidet, ved å fortsette
gevinstrealiseringen – også utover i planperioden. Erfaringsmessig vil de mest interessante
resultatene få gode effekter både for ressurser, kvalitet og arbeidsmiljø – men krever noe tid
til realisering.
Spydeberg kommunes økonomi vil utover resultat av interne ressursgjennomganger, ha
behov for annen kapital ved realisering av større investeringer som eksempelvis en
barneskole. Aktiviteten øker utover forventet inntektsvekst. Det kan være ulike måter å
finansiere investeringer på som eiendomsomsetning, samarbeid med andre aktører og
inntekter fra lokal eiendomsskatt. Det ligger inne i økonomiplanperioden at disse forholdene
må utredes videre, før større investeringer foretas.
Det er et langsiktig mål å sette kommunens eiendommer og infrastruktur i god teknisk stand.
Vedlikeholdsetterslepet reduserer levetiden og anvendeligheten for kommunens verdier og
medfører periodisk større økonomiske løft enn det som hadde vært nødvendig.
Verdibevaring bør være et strategisk grep for planperioden.
Behovet for tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold.
Det er høye forventninger til tjenestene, både når det gjelder kvalitet, volum og individuell
tilpasning. Tidlig innsats vil i større grad prege tenkning, prioritering og tiltak for alle
aldersgrupper.
Spydebergsamfunnet er i rask utvikling, og kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til
endring i årene fremover. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes
handlingsrom for nye investeringer og inntekter til Spydeberg kommune. Dette må skje i
kombinasjon med interne omprioriteringer og endringsevne innenfor eksisterende rammer,
samt at nye løsninger må skapes for god tjenesteyting. Kjerneoppgavene for Spydeberg
2
kommune må ha klar prioritet og fokus i kommende planperiode hvor den pågående
samfunnsutviklingen vil være både spennende og krevende.
Spydeberg, 30. oktober 2014
Heidi Vildskog
rådmann
3
Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering
1.1.1 Kostra-rapportering
1.1.2 Regnskap
1.1.3 Vernerunde
Desember
3.11.1 Utforme HMS-mål
3.11.2 Budsjettvedtak
Februar
November
3.10.1 Beredskapsøvelse
3.10.2 Lokal forhandlinger
3.10.3 Budsjettkonferanse
1.2.1 Kostra-rapportering
1.2.2 Regnskap
1.2.3 Årsmelding
Januar
Mars
Oktober
September
April
3.9.1 Tertialrapport
August
1.3.1 Årsmelding
1.3.2 Regnskap
1.4.1 Strategiarbeid
1.4.2 Undersøkelser
Mai
2.8.1 Budsjettsamtaler
Juli
2.7.1 Budsjettrundskriv/
Fremdriftsplan budsjett
Juni
2.5.1 Kvalitetsrevisjon
2.5.2 Tertialrapport
2.5.3 Strategikonferanse/
Dialogkonferanse
2.6.1 Medarbeidersamtaler
Årshjulet gir en oversikt over det systematiske arbeidet med rapportering, evaluering,
planlegging og budsjettering, og oppsummerer Spydeberg kommunes styringssystem.
Årshjulet er inndelt i tre ulike tema, et i hver tertialperiode.
Første tertial har fokus på resultatvurdering. Her innhentes og gjennomgås erfaringer fra
foregående år, og nødvendige revisjoner blir gjort.
Andre tertial har fokus på dialog og strategi. Her gjennomføres målinger (bruker-, innbyggereller medarbeiderundersøkelser), dialogmøter og analyser. Resultatene av dette legger
føringer for budsjettkonferansen i kommende tertial, samt videre budsjettprosesser.
Tredje tertial har fokus på økonomi og plan, hvor resultatene fra foregående periode danner
grunnlaget for planlegging av mål, budsjett og planprioriteringer for kommende økonomiplan.
4
Organisasjonskart Spydeberg kommune
Heidi Vildskog
Rådmann
Hans Moesgaard (ass rådmann)
Teknisk
forvaltning
Jon Weng
Kart/oppmåling
Byggesak
Arealplanlegging
Forurensing
Brann
Landbruk
Skole
May Kirsti
Heggelund
Spydeberg
skole
Hovin skole
Spydeberg
ungdomsskole
SFO
Grinitun,
Pleie og omsorg
Runar Stemme
Hjemmesykepleie
Hjemmehjelp
Brukerstyrt personlig
assistent
Dagsenter
Sykehjem Spania
Sykehjem
Vaskeri
Kjøkken
Stab,
servicetorg
og kultur
(SSK)
Hans
Moesgaard
Familierelaterte
tjenester
Hilde Dybedahl
Funksjonshemmede,
psyk. helsetjenester,
barnevern, PPT,
Vollene, NAV og
Helsetjenester
Kultur
Servicetorg, Bibliotek,
Økonomi, Personal og
utvikling,
Arkiv
Eiendom og
teknisk drift
Erik Flobakk
Alle kommunale
boliger og bygg,
vann, avløp,
renovasjon og vei.
Barnehage
Per Jarle
Hestnes
Blomsterenga
barnehage
5
Strategi for medvirkning og dialog
1
2
3
4
5
6
7
8
Arena
Frekvens
Innbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse retter seg mot enhver innbygger med
bostedsadresse i kommunen og har generelle spørsmål knyttet til
tilfredshet med kommunens tjenester, tilgjengelighet, infrastruktur, tilbud
og politikk. Innbyggeren behøver ikke være bruker av noen spesielle
tjenester, men blir allikevel bedt om å gi sin oppfatning om kommunen.
Innbyggerundersøkelser gir nyttige innspill – og spesielt når
kommuneplanen skal rulleres.
Brukerundersøkelser i ulike tjenesteområder
Brukerundersøkelser arrangeres via ulike faglige portaler, herunder Udir
og «KS bedre kommune». Undersøkelsene er rettet direkte mot de som
bruker våre tjenester, som eksempelvis barnehage, skole, eldreomsorg,
byggesak osv. Virksomheter har noe ulik frekvens på undersøkelsene
(grunnet krav i særlovgivning), men bør gjennomføres annen hvert år.
Dialog-/Strategikonferanse
Strategikonferansen har som hovedformål å oppsummere statistikk,
innspill, analyser og styringssignaler – for videre å kunne strategisk
planlegge kommunens satsning kommende 4 år. Konferansen utvikles
slik at den har dialog og drøftinger med brukere, tillitsvalgte, leder og
politikere. Temaer som innbygger-/brukerundersøkelser, dialogarenaer og
andre samarbeidsinnspill – holdes sammen med føringer i
kommuneproposisjon.
Faste råd
Spydeberg har faste råd som drøfter og gir innspill på viktige saker som
berører en brukergruppes interesser. Kommunens råd er Råd for
mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Flyktningrådet og
ungdommens kommunestyre. Rådene er fastsatt i
delegeringsreglementet.
Brukerråd
Kommunene har enkelte særlover som krever brukerråd for noen
tjenester. Ordningen er under evaluering, slik at lovenes krav oppfylles,
men samtidig ikke overlapper andre organ for medvirkning. Evaluering
fullføres innen 2014, og beslutning om brukerrådenes utbredelse tas.
Arbeidsgrupper i planutvikling
Kommunen utvikler og rullerer en rekke planer for ulike aktiviteter og
tjenester, være seg idrett, skole, næring og eldreomsorg. Når planer skal
forberedes vil det i hvert tilfelle vurderes referansegrupper eller
arbeidsgrupper som i varetar brukeres representasjon – i tillegg til
medvirkning gjennom høring og offentliggjøring ved politisk behandling.
Barnas representasjon i fast komite
Barnas representant skal delta i komite for miljø, plan og teknikk – for de
saker som omhandler planlegging (regulering og utvikling). Barnas
representant skal tale barnas sak i planarbeidet, men er ikke
stemmeberettiget i komiteen. Rådmannen utpeker representanten og
vara (som oftest en ansatt i oppvekstsektoren).
Dialog i tråd med særlovgivningens krav
Enkelte særlover, eksempelvis opplæringsloven og helse og
omsorgstjenesteloven krever dialog og medvirkning som en systematisk
aktivitet i tjenesteytingen, også på individnivå. Dette har ulike frekvenser
– men ofte halvårlig eller oftere. I disse tilfellene organiserer
virksomhetene opp denne medvirkningen og dialogen i egen prosedyre.
Gjennomføres i 2014
og hvert fjerde år
Gjennomføres normalt
annen hvert år innen
tjenesteområdene
Mai/Juni hvert år
Jevnlige møter
gjennom året, som
politisk møtekalender
Gjennomføres i tråd
med krav i særlover
Tilpasses den enkelte
planprosess
I de komitemøtene
som har planer til
behandling
Frekvens i tråd med
særlovgivningen
6
Medvirkning ansatte
Ansatte i Spydeberg kommune har medvirkning på kommunens
prosesser i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Dette innebærer alt
fra informasjon – til drøftinger og forhandlinger. Ansatte vil i tillegg få
medarbeiderundersøkelser for jevnlig å kartlegge arbeidsmiljø og
tilfredshet.
10 Dialogmøter
Ordningen med dialogmøter oppleves som noe ulikt hensiktsmessig.
Spydeberg kommune har mange parallelle/overlappende arenaer for
medvirkning og dialog, samt at det er innført strategi- og
økonomiplanbehandling før sommeren hvert år. I denne prosessen,
inkludert strategikonferansen, inviteres brukere sammen med
kommunens politikere og administrasjon for å se innspill i en langsiktig
sammenheng. Det foreslås i 2015 å utvikle strategikonferansen slik at
denne oppfyller intensjonen med dialogmøtene.
9
Medarbeiderundersøkelse annen
hvert år (mars)
Månedlige møter med
alle HTV/HVO
Foreslås endret fra og
med 2015
7
Planhierarki og målekart
Nivå 1
Kommuneplan
Nivå 2
Økonomi- og strategiplan
Nivå 3
Lokalt målekart
Nivå 4
Individuelle mål
Kommuneplanmål
Overordnede mål for hele kommunens
samfunnsutvikling som tar opp i seg
føringer fra sentrale myndigheter,
regionale forhold, kommunens egne
satsningsområder og spesifikke
utfordringer. Målene er
retningsgivende, langsiktige og
justeres ved rullering av
samfunnsdelen i kommuneplanen
Økonomi- og strategiplanmål
Inneholder strategiske mål som er
overgripende for hele kommunens
virksomhet, og som rulleres og
oppdateres årlig i forbindelse med
budsjettarbeidet. Inneholder
overordnet målekart og prioriterte mål
og delmål fra kommuneplanen.
Lokalt målekart
Spesifikke mål for den enkelte
virksomhet. Virksomhetsmål skal ha
samsvar med angitte mål og retninger
både i kommuneplanen og økonomiog strategiplanen.
Individuelle mål
Gjennom leder- og
medarbeidersamtaler avklares mål for
den enkelte som bidrar til å oppfylle de
overordnede målsetningene.
8
Sammenhenger i kommunens plansystem
Kommunens økonomi- og strategiplan inngår i et plansystem som har følgende oppbygging
og sammenhenger:
Kommunal planstrategi utarbeides hvert fjerde år for å klargjøre hvilke planarbeider
kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling.
Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Første og
gjeldende planstrategi i Spydeberg er vedtatt i november 2012.
Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i kommunens planstrategi og angir de
langsiktige, overordnede målene for hele organisasjonen. Kommuneplanen skal ivareta både
kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige
mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan
planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplanens arealdel bygger på
samfunnsdelen.
Økonomi- og strategiplan er kommuneplanens handlingsdel. Den rulleres hvert år og har et
fireårsperspektiv, men med størst vekt på det første året i perioden. Overordnet målekart
inngår i økonomi- og strategiplanen og framstiller kommunens prioriterte mål og tiltak for det
kommende året med synliggjøring av planlagte resultater og tidspunkt for måloppnåelse.
For å følge opp mål- og resultatoppnåelse utarbeides det tre årlige rapporter: tertialrapport
pr. 30. april og 31. august, samt årsmelding ved årsslutt. Disse rapportene utarbeides både
på lokalt nivå i virksomhetene og på felles overordnet nivå og behandles politisk.
Målekartet i årets strategiplan har fire fokusområder. Kartet angir hvilke mål og tiltak som
settes for hvert fokusområde i 2015. Fokusområdene er 1) Brukere og kommunale tjenester,
2) Medarbeidere og arbeidsmiljø, 3) Interne prosesser og 4) Samfunnsutvikling.
I 2015 skal Spydeberg vedta ny kommuneplan. Strategiplanen og målekartet for 2016 vil
tilpasses de nye hovedmålene som er vedtatt i kommuneplanen.
9
Overordnet målekart 2015
Brukere og kommunale tjenester
Kritisk
suksessfaktor
Mål
Ivareta god fysisk utforming, organisering,
velferdsteknologi og samarbeid med frivillige ved Grinitun
pleie og omsorg
Gj.ført
dato
1.6.
31.12.
Følge opp boligsosial handlingsplan
31.12.
B1 God kvalitet i
tjenestene
1.6.
Sikre god kvalitet i skolen
31.12.
B2 Avklarte
forventninger
B3 Brukermedvirkning
Gjøre endringer og iverksette tiltak etter
ressursgjennomgangen som muliggjør et gevinstuttak.
Gevinster kan være i forhold til kapasitet, effektivitet,
kvalitet, HMS m.m.
31.12.
Kjenne brukernes syn på tjenesteleveransen
31.12.
Skape felles forståelse mellom innbyggere og kommunen
for å sikre at kommunen har kunnskap om innbyggernes
forventinger til tjenestene.
31.12.
Ivareta behovet for kommunikasjon rettet mot
innbyggerne
Ivareta medvirkning på systemnivå, både for brukere og
øvrige innbyggere
1.2.
1.4.
31.12.
31.12.
31.12.
Gjennomføre kommunens hovedsatsingsområder i
forhold til miljø
B4 Godt fysisk
miljø
1.6.
31.12.
1.12.
I påvente av avklaringer rundt skolestruktur og evt.
nybygg, skal det fysiske miljøet ved eksisterende skoler
holdes på nødvendig standard
1.5.
Resultat/
Måling
Forprosjektert om-/påbygging av
Grinitun
Påbegynt bygging av samlokaliserte
boliger for personer med psykiske
lidelser/rusrelaterte utfordringer
(avhengig av reguleringsprosess)
Påbegynt planlegging av boliger for
mennesker med nedsatt funksjonsevne
Gjennomført forprosjekt for framtidig
skolestruktur, som foreslått i
skolebruksplan
Resultater innenfor nasjonale prøver,
mobbing, grunnskolepoeng og
elevundersøkelse på minimum
østfoldnivå
Realisert hensiktsmessige tiltak i 2015.
Planlagt for videre tiltak i
økonomiplanperioden
Etablert systematisk brukermedvirkning
og brukerdialog
Alle virksomheter har formidlet
tilstrekkelig informasjonsmateriell til
innbyggerne
Plassert ansvaret for
kommunikasjonsarbeidet hos en person
Avklart strategi for
kommunikasjonsarbeidet
Etablert system med bruker- og
innbyggerundersøkelser
Etablert system med dialog- og
strategikonferanse
Sertifisert tre nye Miljøfyrtårn
Igangsatt drift av vann- og avløpsanlegg
i forbindelse med Lyserenprosjektet
Kommunen har tatt energiøkonomisering
opp med utbyggere, søkere og
næringsdrivende
Gjennomført prøveprosjekt som første del
av et EPC-prosjekt (energisparekontrakt)
Planlagt for nødvendig oppgradering av
barneskolene
10
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Kritisk
suksessfaktor
Mål
Gj.ført
dato
1.5.
Øke nærvær og redusere sykefravær
M1 Godt
arbeidsmiljø
31.12.
31.12.
31.12.
Gjennomført arbeidsmiljøkartlegging
1.2.
Utarbeidet prosedyrer og rutiner for
rekruttering og ansettelse
1.3.
Rullert lønnspolitisk plan
31.12.
Utarbeidet prosedyrer og rutiner for
kompetanseutvikling
31.12.
Etablert planmessig system for
kompetanseheving for ledere
Ivareta rettigheter til stilling for deltidsansatte og
ekstravakter
1.6.
Sikre riktig kompetansesammensetning i alle avdelinger
1.6.
Interne prosesser
Mål
Innbyggerne skal motta et koordinert tjenestetilbud på
tvers av avdelinger og virksomheter
Alle råd, styrer og komitéer skal ha ryddige porteføljer og
rutiner
Gj.ført
dato
1.9.
31.12.
31.12.
1.4.
P2 God intern
kvalitetskontroll
Overholdt målet om 6,0/6,5 % samlet
sykefravær
Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse
blant deltidsansatte til minimum 63,
helst 66 %
Kjenne de ansattes vurdering av arbeidsmiljøet
Sikre at lederne har den nødvendige kompetanse i
forhold til hele stillingens spekter av oppgaver
P1 Gode rutiner
for
samhandling
Fulgt opp planer for sykefraværsarbeid
31.12.
M2 God ledelse
Kritisk
suksessfaktor
Planlagt for videre oppfølging av
sykefraværsarbeid
Øke andel med store stillinger for å sikre god
tjenestekvalitet og godt arbeidsmiljø
Legge et godt fundament i struktur og system for å sikre
god utøvelse av lederskap
M3 Kompetente
medarbeidere
Resultat/
Måling
Benytte kvalitetssikringssystem i daglig drift og til
organisasjonsutvikling
Sikre intern kontroll i forbindelse med endringer og tiltak
som følge av ressursgjennomgangen
Utarbeidet prosedyrer og rutiner for
ivaretakelse av rettigheter til stilling
Utarbeidet kompetanseplaner i alle
virksomheter
Resultat/
Måling
Identifisert tjenesteområder med behov
for koordinering
Synliggjort ansvar og koordinering på
områder med behov for forbedringer
Oppdaterte reglement for politisk
virksomhet
Implementert Kvalitetslosen i daglig drift
Rådmannens ledergruppe gjennomgår
statistikk for avvik to ganger i året, i
januar og august
Kontinuerlig oppfølging og rapportering
Månedlig
på framdrift i rådmannens ledergruppe
31.12.
11
Samfunnsutvikling
Kritisk
suksessfaktor
Mål
Gjennom folkehelsearbeidet legge til rette for forebygging
og veiledning for at innbyggerne opprettholder best mulig
helse
S1
Lokalsamfunnet
Spydeberg
Legge til rette for frivillighet i tråd med statlige føringer
Synliggjøre retning for samfunnsutviklingen i Spydeberg,
inkludert ivaretakelse av attraktive friområder og arealer
for fritidsbebyggelse
Legge til rette for et dynamisk sentrum, inkl.
stasjonsområdet
Gj.ført
dato
1.10.
Identifisert innsatsområdene for
folkehelsearbeidet
31.12.
Satt ny struktur for folkehelsearbeidet
31.12.
Videreutviklet samspill mellom
Frivilligsentral, lag/ foreninger og unge/
eldre, herunder vurdert gjenopprettet
Råd for frivillighet
1.7.
31.12.
31.12.
S2 Næring
Gjennom samarbeid skape arbeidsplasser og økt aktivitet
i sentrum og sikre aktivitet og bosetting i hele bygda
1.2.
31.12.
S3 Regional
utvikling
Bidra til å finne langsiktige og gode løsninger for
kommunestruktur for innbyggere og tjenestemottakere
Resultat/
Måling
31.12.
Rullert kommuneplan
Utarbeidet områderegulering innenfor
Sentrumsplanen
Aktivt samarbeid med Småbyen
Spydeberg
Avklarte funksjoner og roller mellom
Næringsutvalget, politikk/ adm. og Indre
Østfold utvikling
Bistått i å oppnå mål i næringsplan for
Indre Østfold
Foretatt åpne og lydhøre vurderinger i
samspill med aktuelle aktører
12
Økonomi
Tabellen under viser Spydeberg kommunes totale økonomiske situasjon i strategiperioden
2015 – 2018. I denne hovedoversikten er de foreslåtte investeringene i dette dokumentet lagt
inn med de økonomiske konsekvenser det har for kapitalutgiftene.
I revidert nasjonalbudsjett ligger det føringer for hva regjeringen legger vekt på i kommende
års budsjett.
En av de tingene er en varslet reduksjon i skatteinngang til kommunene. Dette skyldes
gjeninnføring av selskapsskatten som skal erstatte bortfall av formuesskatten. Skatteandelen
til kommunene skal økes, mens inntektsutjevningen skal reduseres. Totalt sett skal dette gi
en mindre skatteinntekt for vår kommune på vel 2 millioner, da med utgangspunkt i
innbyggertall på 5600. Det er i planperioden tatt høyde for en befolkningsvekst på 2 %, men
hvor vi antar at dette veies opp mot reduksjonen på kr 2 mill. Videre er det lagt inn en økning
i forhold til lønns- og prisvekst på 3 % hvert av årene.
Eiendomsskatt er delt inn med 9,3 – 10 mill. kroner for eiendomsskatt for verk og bruk. Dette
er 7 promille av takstgrunnlaget. Spydeberg kommune har vedtatt høyeste sats.
Administrasjonen har hatt en gjennomgang av hva det vil bety økonomisk med
eiendomsskatt på boliger, hytter og næring av en ekstern person som har gjort tilsvarende
beregninger i bl.a. Halden, Råde og Hvaler. Beløpet anslås til ca. 12 mill. kroner årlig med en
sats på 2 promille. Det er tidligst mulig å få innkrevd denne skatten i 2016. Når denne
øvelsen er gjort er det fordi administrasjonen ikke kan anbefale investeringene som ligger i
investeringsplanen for 2015 – 2018 uten å øke inntektene, og kommunene har ingen andre
inntekter som kan gi et tilsvarende beløp.
Fylkesmannen har til og med inneværende år en skjønnspott som kommunene har søkt om
midler fra i forbindelse med spesielle økonomiske utfordringer. Denne ordningen var det
forslag om å fjerne f.o.m. 2015, men i statsbudsjettet ligger det inne med 0,5 mill. kroner.
Rammetilskuddet reduseres allerede fra inneværende år i forbindelse med endringer i saldert
budsjett 2014. Reduksjonen videreføres i økonomiplanperioden og gjelder trekk på grunn av
økt kontantstøtte. Regjeringen mener at økt statlig kontantstøtte vil redusere kommunenes
utgifter til barnehage i årene som kommer. Overføring til kommunene vedr.
samhandlingsreformen er tatt ut fra og med 2015.
Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter og er som ordet sier en utjevning
mellom kommunen i forhold til skatteinntekter. Enkelt sagt er det slik at kommuner som har
skatteinntekter over landsgjennomsnittet pr. innbygger får et trekk gjennom
inntektsutjevningen og de kommunene som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet
får penger gjennom ordningen.
Kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester er en refusjonsordning hvor kommunene
sender krav til Helsedirektoratet innen 1. april hvert år for utgifter påløpt i foregående år.
Ordningen er slik at kommunene må betale et grunnbeløp som er foreslått til kr 1 080 000,
deretter blir det refundert 80% av resterende utgifter. Budsjettbeløpet er anslag ut fra det vi
vet i dag, men dette kan endre seg dersom antallet brukere endrer seg. Utgiftene til disse
tjenestene ligger under ansvar for familierelaterte tjenester. Beløpet er justert i
økonomiplanperioden kun med lønns- og prisstigning.
13
Kompensasjonstilskudd er et tilskudd kommunene får til å dekke kapitalutgifter til lån vi
tidligere har fått i forbindelse med bl.a. skoleutbygging og utbygging på Grinitun.
Integreringstilskudd er et tilskudd kommunen får for mottak av flyktninger. Tilskuddet gis over
en 5-årsperiode med høyeste beløp første året og nedtrapping etter hvert. Det er lagt inn 4,9
mill. kroner i 2015. Dersom vi greier å bosette de 10 flyktningene det er vedtak om, vil
beløpet i 2015 bli 1 mill. høyere, men det er mangel på boliger som gjør at mottaket går
seinere enn ønsket. I økonomiplanperioden foreslås det en liten nedtrapping i tilskuddet da
det kun er vedtak på å bosette flyktninger t.o.m. inneværende år, og for de som har vært her
mer enn 5 år bortfaller tilskuddet.
Forventet lønnsoppgjør deles ikke ut til virksomhetene ved tildeling av rammer, men gjøres
ved en budsjettjusteringssak når vi vet hvordan lønnsoppgjørene blir, og hvordan det slår ut
for den enkelte virksomhet. Det er årsaken til at dette er budsjettert på finanskapittelet.
Budsjettbeløpene er anslått høyere de årene det er hovedoppgjør og lavere årene mellom.
For driftsåret 2015 foreslår rådmannen foreslår rådmannen å avsette kr 3 620 000.
Momskompensasjon er en kommunal ordning. Tidligere fikk ikke kommunene fradrag for
merverdiavgift, men i 2004 ble det innført en ordning for kommunene med refusjon for
merverdiavgift på en del varer og tjenester. Refusjonen blir ført til inntekt i finanskapittelet.
Beløpet er anslått refusjon for de varer og tjenester som er refusjonsberettiget i
driftsregnskapet.
Når det gjelder VAR og inndekking av kapitalutgifter er denne kolonnen den delen av netto
kapitalutgifter som gjelder investering i VAR-prosjekter. Dette beløpet føres ikke direkte til
fradrag i netto kapitalutgifter grunnet regnskapsforskriftene.
Sum driftsinntekter er det beløpet kommunene har å yte tjenester for samt å dekke netto
kapitalutgifter i det enkelte år. Det bør også være så stort at det er mulig å sette av midler til
framtidig bruk.
Netto driftsramme er det de kommunale virksomhetene får til disposisjon for å yte tjenester til
innbyggerne.
Netto kapitalutgifter består av avdragsutgifter på alle låneopptakene kommunen har til
investeringer samt renter på disse. Til fradrag kommer renteinntekter på bl.a. startlån og
renteinntekter på kommunens innskudd i bank. I tillegg er det forventet en avkastning på vår
aksje i Østfold Energi på kr 950 000 i 2015. Dette beløpet ligger også i netto kapitalutgifter.
Netto driftsresultat kan ikke budsjetteres negativt og bør helst være minimum 2 % av brutto
driftsinntekter. Dette er et av måletallene for sunn økonomi. Dette tallet var tidligere 3 %,
men er justert noe etter at moms på investeringer kan brukes som en del av finansieringen
på disse.
Spydeberg kommune har i denne økonomiplanperioden lagt vekt på å legge fram budsjett
hvor denne 2 % anbefalingen er lagt inn:
2015
6 374
2016
7 934
2017
10 964
2018
12 011
14
ØKONOMIPLAN 2015-2018
HOVEDOVERSIKT:
Budsjett
2014
SKATT
EIENDOMSSKATT
Forslag
Forslag
Forslag
Forslag
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
129600
133 500
137 500
141600
145900
9300
9 600
9 850
10100
10450
6 000
12000
18000
EIENDOMSSKATT BYGNINGER
BOLIGER, HYTTER OG NÆRING
KONSESJONSKRAFT
2600
2 600
2 400
2400
2400
900
0
0
0
0
134309
135 287
139 350
143500
147800
6740
6 940
7 150
7350
7600
KOMP.RESSURSKREVENDE
14187
17 860
18 400
18950
19500
KOMPENSASJONSTILSKUDD
1500
1 500
1 400
1300
1200
TILSKUDD FLYKTNINGER
4385
4 900
4 500
4000
3500
RESERVERT LØNNSOPPGJØR
-4970
-3 620
-6 540
-6000
-6730
RESERVERT SAMHAND.REFORM
-6000
0
0
0
0
EKSTRA SKJØNN
RAMMETILSKUDD
INNTEKTSUTJEVNING
RESERVERT MAKSPRIS BARNEH.
-300
FORVENTET REDUKSJON IKS
1 000
OMSTILLING
2625
0
MOMSREFUSJON
5600
5 900
6 100
6300
6500
300776
315 167
326 110
341500
356120
20
20
20
20
20
5706
9 275
9 182
9455
9077
306502
324 462
335 312
350975
365217
-284599
-296 502
-305 300
-314500
-324000
SUM
KONSESJONSINNTEKTER
ØVRIGE DRIFTSINNTEKTER
VAR TIL INNDEKKING
KAPITALUTGIFTER
SUM DRIFTSINNTEKTER
DRIFTSUTGIFTER
NETTO DRIFTSRAMME
NETTO FOND INKL. RAMMER
-574
KLP/FINANS
-800
0
0
0
0
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
20529
27 960
30 012
36475
41217
NTO. KAPITALUTGIFTER
-18503
-20 381
-22 078
-25511
-29206
7 934
10964
12011
BUNDNE FOND DISPONERT
I DRIFTSRAMMER OG VAR
-1 378
AVSATT TIL BUNDNE FOND VAR
173
NTO. DRIFTSRESULTAT
2026
6 374
BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER
4064
1 378
-6090
-173
AVSETNINGER TIL FOND VAR
AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND
24.10.2014
7 579
2,00 %
2,40 %
3,10 %
3,30 %
14
INVESTERINGER 2015 - 2018
INVESTERINGER
1 Barnehage- leskur, solavskjerming osv
Grinitun - lydisolering, flere bad og
2 velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750'
Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger
3 på Løvestad (K2)
4 "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer
2015
2016
Brutto
Brutto
2017
2018
Totalt i
perioden
Brutto Brutto
100
100
200
2 875
1 000
3 875
10 000
5 000
15 000
150
150
5 Bibliotek på bakkeplan - (anslått i 2009)
Skolebruksplan - forprosjekt budsjett 2014 - tidl
6 innvilget 750'
750
7 Stadion - friidrett, speakerbod
150
150
8 Tiltak sentrumsplan
100
100
9 Gravemaskin til teknisk, deles 50% med VAR
400
400
10 Kommunale veier - oppgradering
10 000
75 000 125 000
200 750
1 000
1 000
11 2 stk WC-bygg ved Hallerud og Granodden
310
450
12 Ny bil - Pick-Up byttes ut
200
200
13 6-hjuling til brøyting og strøing, 50% VA
Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på
14 vegg
200
200
15 Trafikksikkerhetsplan
600
200
16 G/S-vei Lyseren - rest sidevegsmidler
Oppgradering Hovin og Spydeberg skole i
17 påvente av skolebruksplan
Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid
18 med Geir Moen AS
2 000
19 IKT-investeringer
1 900
20 Ombygging fellesareal Grinitun I BSHP
1 000
10 000
1 000
4 000
760
350
550
600
15 000 15 000
400
400
30 000
400
3 200
625
625
1 500
1 500
1 500
6 400
300
300
14
INVESTERINGER 2015 - 2018
INVESTERINGER
2015
21 Ny bil til dagsenterkjøring
22 Grøntstrukturplan
Lyd, luft og lys kommunale bygninger,
23 tidligere innvilget 900'
28 Grinitun - tak
29 Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken
100
100
200
200
200
400
Totalt i
perioden
100
400
600
1 000
1 000
200
600
150
150
200
200
1 000
1 000
300
300
30 Ungdomsskolen - varemottak + takoverbygg
31 Maskinkjøp - renhold (Grinitun)
2018
900
100
26 Avfallshåndtering kommunehus
27 Oppmålingsutstyr
2017
900
24 Skifte av veilys (tidligere innvilget 2000')
25 Oppgradering av veinett
2016
188
188
100
32 HC-parkering Spydeberg kommune
100
200
33 Egenkapitalinnskudd
500
34 Brannvarsling kommunehuset - utskiftning
263
500
200
500
500
2 000
263
35 Gang- / sykkelvei Løvestad til Knapstad
Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp.
36 Kirke
255
255
37 Den Norske Kirke - gressklipper
100
100
SUM IKKE selvfinansierende investeringer
300
24 978
3 000
88 838 143 700 31 500
3 300
289 016
15
INVESTERINGER-SELVFINANSIERENDE
1 Startlån
2015
2016
2017
2018
Netto
Netto
Netto
Netto
Totale
invest.
3 000
3 000
3 000
3 000
12 000
1 Vannmiljøplan og avløpsplan
500
500
500
500
2 000
2 Lundsåsen, sanering vann/avløp
300
4 500
1 600
VAR
3 UV - anlegg
6 400
2 000
4 Tiltak vann ihht. Saneringsplan vann og avløp
5 Tiltak avløp ihht. Saneringsplan vann og avløp
2 000
800
1 600
1 600
4 000
3 200
1 600
1 600
6 400
6 50 % 6-hjuling
160
160
7 50% Gravemaskin
Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum 8 levering av avløpsvann til Askim
320
320
500
500
10 Rensedistrikt Lyseren
11 Prosjekt - Lysern etter at trykkavløpet er ferdig
500
500
13 Salg til Hobøl vannverk
14 Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl
850
850
15 Ombygging av renseanlegget
10 000
10 000
16 Overføringsledning Hobøl
SUM SELVFINANSIERENDE
INVESTERINGER
8 000
8 000
TOTALT
25 630
12 500
8 300
6 700
53 130
50 608 101 338 152 000 38 200
342 146
16
Interkommunalt samarbeid
Det har gjennom mange år vært satset på interkommunalt samarbeid som en viktig arena for
løsning av kommunale oppgaver. Som oversikten under viser har Spydeberg kommune i
2013 utbetalt i overkant av 33 millioner kroner til drift av disse samarbeider. Det er i K-sak
030/14 fattet vedtak om ytterligere et samarbeid knyttet til lønn, regnskap, fakturering og
skatt. I tillegg arbeides det med en sak til behandling av et interkommunalt brannvesen i
Indre Østfold. Oppgaveporteføljen knyttet til Helsehuset er i stadig utvikling og vil kreve økte
midler i tiden som kommer. Omfanget av interkommunalt arbeid gjør det viktig med en klar
strategi for deltakelse og oppfølging på dette området.
NAVN
SAMARBEIDSFORM
Vertskommune
DELTAKERE
Brann- feiervesen for
Spydeberg og Hobøl
Vertskommune
Hobøl
Spydeberg (vert)
2 952 645,-
Pedagogisk Psykologisk
Tjeneste
Vertskommune
1 654 725,-
Interkommunalt
Introduksjonssenter
Vertskommune
Avlastningshjemmet for
Indre Østfold Brennemoen
Vertskommune
Helsesøster i
Videregående skole
Vertskommune
Mortenstua skole
Vertskommune
Hobøl og Spydeberg
skatteoppkreverkontor
Vertskommune
Hobøl
Skiptvet
Spydeberg (vert)
Skiptvet
Askim (vert)
Trøgstad
Spydeberg
Askim
Eidsberg (vert)
Hobøl
Marker
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Askim (vert)
Hobøl
Skiptvet
Spydeberg
Askim
Eidsberg (vert)
Marker
Rakkestad
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Hobøl (vert)
Spydeberg
Kulturskolen for Askim,
Skiptvet og Spydeberg
Vertskommune
Innkjøpssamarbeidet
Indre Østfold
Vertskommune
Landbrukskontoret HSA
Hobøl
Askim
Spydeberg (vert)
Askim (vert)
Skiptvet
Spydeberg
Aremark
Askim
Eidsberg (vert)
Hobøl
Marker
Rakkestad
Regnskap
2013
1 092 176,-
348 384,-
ANSVAR/
VIRKSOMHET
Teknisk
forvaltning
V/ Jon Gunnar
Weng
Teknisk
forvaltning
v/Jon Gunnar
Weng
Familierelaterte
tjenester
v/Hilde Dybedahl
Familierelaterte
tjenester
v/Hilde Dybedahl
1 743 533,-
Familierelaterte
tjenester
v/Hilde Dybedahl
42 649,-
Familierelaterte
tjenester
v/Hilde Dybedahl
2 860 429,-
Skole
v/May Kirsti
Heggelund
681 500,-
SSK
v/Hans
Moesgaard
SSK
v/Hans
Moesgaard
SSK
v/Hans
Moesgaard
900 000,-
149 600,-
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Østfold
Forsikringsmekling
31.147,-
Indre Østfold Forliksråd
Samarbeid
lokalisert til
Indre Østfold
Politistasjon
Indre Østfold Data
IKS
Indre Østfold
Renovasjon
IKS
Driftsassistansen i
Østfold
IKS
Indre Østfold
kommunerevisjon
IKS
Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat
IKS
Askim
Eidsberg
Hobøl
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Askim (kontor)
Eidsberg
Hobøl
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Askim (Kontor)
Eidsberg
Hobøl
Marker
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Aremark
Askim
Eidsberg
Fredrikstad (kont)
Halden
Hobøl
Hvaler
Marker
Moss
Rakkestad
Rygge
Rømskog
Råde
Sarpsborg
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Våler
Aremark
Askim
Eidsberg
Hobøl
Marker
Rakkestad (kont)
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Våler
Aremark
Askim
Eidsberg
Hobøl
Marker
Eiendom og
teknisk drift
v/Erik Flobakk
SSK
v/Hans
Moesgaard
5 565 000,-
SSK
v/Hans
Moesgaard
6 111 049,-
Eiendom og
teknisk drift
v/Erik Flobakk
482 882,-
Eiendom og
teknisk drift
v/Erik Flobakk
557 700,-
SSK
v/Hans
Moesgaard
73 800,-
SSK
v/Hans
Moesgaard
Østfold Interkommunale
Arkivselskap
IKS
Askim, Hobøl og
Spydeberg
Avløpssamarbeid
Krisesenteret for Indre
Østfold
IKS
Helsehuset – Indre
Østfold Medisinske
Komptansesenter
IKS
Indre Østfold Utvikling
IKS
Alarmsentral Brann Øst
AS
IKS
Rakkestad (kont)
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Våler
Aremark
Askim
Eidsberg
Halden
Hobøl
Hvaler
Marker
Moss
Rakkestad
Rygge
Rømskog
Råde
Sarpsborg (Kont)
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Våler
Østfold fylkesk.
Askim (kontor)
Hobøl
Spydeberg
Askim
Eidsberg (kontor)
Hobøl
Marker
Rakkestad
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Askim (kontor)
Eidsberg
Hobøl
Marker
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Aremark
Askim (kontor)
Eidsberg
Hobøl
Marker
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Movar
Fredrikstad
Sarpsborg
Halden
Marker
Aremark
Eidsberg
Rakkestad
59 800,-
1 491 432,00
643 074,00
2 335 506,25
233 100,-
282 438,00
SSK
v/Hans
Moesgaard
Eiendom og
teknisk drift
v/Erik Flobakk
Familierelaterte
tjenester
v/Hilde Dybedahl
Grinitun pleie og
omsorg
v/Runar Stemme
SSK
v/Hans
Moesgaard
Teknisk
forvaltning
v/Jon Gunnar
Weng
Finca el Romeral
AS
Deltagruppen
AS
Østfold Energi
AS
SUM
INTERKOMMUNALT
SAMARBEID
Skiptvet
Spydeberg
Askim
Trøgstad
Ski
Enebakk
Oppegård
Ås
Frogn
Askim
Rygge
Skiptvet
Spydeberg
Stiftelsen
Sagenebjørka
Østfold
fylkeskommune
Aremark
Askim
Eidsberg
Hobøl
Marker
Rakkestad
Rømskog
Skiptvet
Spydeberg
Trøgstad
Østfold
fylkeskommune
Aremark
Askim
Eidsberg
Fredrikstad
Halden
Hobøl
Marker
Moss
Rømskog
Sarpsborg
Skiptvet
Spydeberg
Våler
681 408,00
Grinitun Pleie og
omsorg
v/Runar Stemme
2 290 300,Heri ligger all
kjøp av
voksenopplæring
SSK
v/Hans
Moesgaard
Her kreves
ikke midler
fra
Spydeberg
kommune.
Her kommer
en årlig
inntekt.
SSK
v/Hans
Moesgaard
33 295 424,-
SPYDEBERG KOMMUNE
Møteprotokoll
for
Eldreråd
Møtedato: 10.11.2014
Møtested: Grinitun - Stua 1. etg.
Møtetid: 08:00 - 10:00
Til stede
Medlemmer:
Bjørg Martiniussen, Bjørg Thorsrud, Bodil Østby, Jarl Meland, Solveig Danielsen
Varamedlemmer:
Solveig Tveter
Forfall
Anne Lise Strande
Administrasjonen
Runar Stemme
Saksliste
Saksnr
Tittel
26/2014
Godkjenning av møteprotokoll
27/2014
Økonomi- og strategiplan 2015 - 2018
26/2014: Godkjenning av møteprotokoll
Behandling:
Enstemmig som foreslått.
Vedtak:
Protokoll godkjennes slik den foreligger.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
27/2014: Økonomi- og strategiplan 2015 - 2018
Behandling:
Eldrerådets uttalelse:
Investeringsplan:
Pkt.10 kommunale veier. Eldrerådet mener at bl.a. Fiks gata app ikke virker etter hensikten. Det
rapporteres inn avvik (huller i veien) som ikke blir reparert rettet opp. Det er et sterkt ønske om
resultater/at noe skjer for veistandarden i Spydeberg er dårlig både på vei og sykkel/gangbane.
Eldrerådet forventer at innrapporterte meldinger blir tatt på alvor.
Videre av/påstigning parkering ev Landsbylegene må forseres og utføres raskest mulig Likeledes
fotgjengeroverganger i Nordmyrveien og Stasjonsgata. Dette haster det å få gjort noe med.
Pkt. 32. HC-parkering – opprydding/opprusting av HC-parkering i Spydeberg kommune ( jelder
spesielt ved kirkene) bør tilbakeføres til 2015. ( ikke utsettes ytterligere ). Saken er over 10 år
gammel og er lovet løst flere ganger gjennom denne tiden.
Pkt 2 21 og 29. Eldrerådet støtter punktene om ny dagsenterbuss og nytt utstyr på kjøkkenet. Videre
også at gjennomgang av behov for omgjøring/renovering/tilbygg vurderes en omgang til for å få laget
rett dimensjonering i forhold til fremtidige behov. Eldrerådet vil at de som har behov for ulike typer
tjenester skal få det og at tilbudet skal være tilpasset behovet.
Drøfting – varsel om oppstart av planarbeid.
Eldrerådet vil peke på sterke ønsker om å opprettholde grønne flekker / plasser r/lommer som
møteplasser. Dette skal være til felles glede for alle – gamle som unge. ( utstyres med trimapparat,
store sjakkspill, husker m.m.) Eldrerådet ønsker å se sammenheng mellom Folkehelsepark, grønne
lunger og Hylli bekken. Det må gjøres noe med det og ordnes opp i. Eldrerådet ønsker å tenke
helhetlig med universell utforming over alt. Eldrerådet lurer på grenseoppganger på kartet som ligger
ved saken. Noe av området blir delt opp på en rar måte.
Til møtets slutt:
Kurs for Eldrerådets medlemmer i Melsomvik. Det kommer jevnlig tilbud om kurs for medlemmene
og sekretær. 4 dagers kurs for å lære om Eldrerådets funksjon m.m.. De fleste er nå kurset og med
5000,- kr på budsjettet er det ikke mye å spekulere med. Eldrerådet ser nå at det ikke vil sendes noen
før evt etter neste valg når det kan bli ny sammensetting. Sekretær får i oppdrag å forhøre seg med
Rådmannen om mulighet for å overføre penger fra et år til et annet. Noen av pengene går til en
juleavslutning for rådets medlemmer, men kanskje da noe kan settes på fond og benyttes til kurs?
sekretær kommer med svar på neste møte.
Neste møte 011214 utgår (da vi hadde ekstra møte fremskyndet i dag ). Ny møteinnkalling for 2015
vil komme.
Befaring på jernbaneområdet. Det var befaring på området 031114. Eldrerådet er fremdeles ikke helt
fornøyd og vil fremheve behovet for universell utforming.
Juleavslutning for rådene. Det ble bestemt 111214 kl. 15.30 på Grinitun. Jarl Meland ordner
innbydelser. Solveig Danielsen har ansvar har for å melde antall noen dager i forveien. Hilde
Dybedahl, Kirsten Langehaug og Runar Stemme bes inn sammen med varamedlemmer.
Tur til Sverige. Jarl Meland er i dialog med Heidi Aas ang tur 19 eller 20 november.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
SPYDEBERG KOMMUNE Møtebok for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 10.11.2014 Møtested: Møterom 238 Møtetid: 14:30 ‐ 16:50 Forfall meldes til administrasjonen. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Til stede Medlemmer: Berit Wammeli, Jarl Meland Varamedlemmer: Anne Saue Forfall Dag Hjørnerud, Gunnar Kjensmo, Karine Veim Baraa Administrasjonen Hilde Dybedahl 28/2014: ØKONOMI‐ OG STRATEGI PLAN 2015 ‐ 2018 (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Vedtak: Til pkt 32, investeringsbudsjettet:  Rådet anmoder om at HC‐parkering i Spydeberg kommune inkludert parkering ved kirkene flyttes tilbake til 2015 da denne saken har vært på dagsorden i mer enn 10 år. Til pkt 24, investeringsbududsjettet:  God veibelysning er viktig for alle innbyggere. Rådet anmoder om at veibelysningen oppgraderes så fort som mulig.  Etablering av av‐/påstiging ved Landsbylegene, Nordmyrveien 3, må gjennomføres i 2015.  Rådet anmoder om at det foretas en vurdering av fotgjengeroverganger (antall og plasseringer) i Stasjonsgata og Nordmyrveien for å ivareta trafikksikkerhet og tilgjengelighet.  Det bør etableres teleslynger i alle møterom i kommunehuset. SPYDEBERG KOMMUNE Møtebok for Komite for oppvekst, omsorg og kultur Møtedato: 04.11.2014 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 18:00 ‐ 20:00 Forfall meldes til administrasjonen. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Til stede Medlemmer: Arza Sudic Suslu, Frode Melum, Gro Pettersen, Jarl Meland, Sigrun Egeland, Torstein Skjolden Varamedlemmer: Kari Ørnø Forfall Kyrre Havelin Administrasjonen Hans Moesgaard Saksliste Saksnr Tittel 19/2014 ØKONOMI‐ OG STRATEGI PLAN 2015 ‐ 2018 (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Komite for oppvekst, omsorg og kultur ‐ 19/2014 KOOK ‐ behandling: KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Azra Sudic Suslu, V, Sigrun Egeland, KRF og Frode Melum, H: KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Azra Sudic Suslu, Sigrun Egeland og Frode Melum. Forslag fra Jarl Meland, FRP: KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Torstein Skjolden, SP og Kari Ørnø, AP: KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Torstein Skjolden og Kari Ørnø KOOK ‐ vedtak: ENDELIGE INNSPILL TIL FORMANNSKAPET BLIR DA FØLGENDE:  KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI.  KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole.  KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser.  KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. PROTOKOLLTILFØRSEL FRA JARL MELAND, FRP: Utsendelse av saksdokumenter til årets mest omfattende sak, kun få dager før behandling fraviker prinsippet om en ukes frist og resulterer i uforsvarlig saksbehandling. Uttalelse fra KMPT etter møtet 04.11.2014 til saken Budsjett 2015
KMPT har ikke vurdert budsjettmessige beløp men som fagkomité er KMPT er opptatt av noen
temaer i budsjettdokumentene. Temaene er som følger (uprioritert rekkefølge):
1. Gebyrøkningen på byggesaker. KPMT vurderer ikke beløpenes størrelse men vi vurderer at
gebyrøkningene på de forskjellige byggetiltakene er meget store. Vi ber formannskapet
vurdere dette i sin budsjettbehandling.
2. Midler til oppgradering kommunale veier støttes av KMPT
3. Hovin kirke. Fremdriftsplan og synliggjøring av dette i målekartet
4. Hyllibekken. Fremdriftsplan som viser når dette tiltaket blir ferdigstilt. Aktuelt å vise i
målekartet
5. Gang- og sykkelveien Lyseren-Hallerud. Det er satt inn budsjettbeløp men hva med
fremdriftsplanen?
6. Årlig saneringsplan vann og avløp (en del av hovedplan vann og avløp på 82 millioner kr).
Saneringsplanen foreligger ikke men det kan se ut som at enkelte av tiltakene er lagt inn i
budsjettet. Hvorfor ikke synliggjøre totale budsjettbehovet.
7. Vann- og avløpsgebyrene for Lyseren virker usedvanlige høye - må kvalitetssikres og
forklares.