Transcript Kommunestyrets vedtak til budsjett 2014

Kommunestyrets vedtak
til
Budsjett 2014
for
Tinn kommune
K-sak 89/13
Vedtatt i Tinn kommunestyret 12. desember 2013
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
INNHOLSFORTEGNELSE
1. FORORD
2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK
3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL
BUDSJETT 2014
4. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG
4.1ØKONOMISKE MÅL
4.2STATSBUDSJETTET
4.3ØKONOMISK ANALYSE
5. VEDLEGG
3
4
11
17
44
45
54
70
A. NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE
72
B. BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD
73
Tinn kommune
Side 2
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
1. FORORD
Kommunestyret vedtok 12.12.2013 Tinn kommunes budsjett for 2014.
Budsjettet er basert på økonomiplan 2014-2017 som ble vedtatt i kommunestyret juni
2013.
Budsjett for 2014 utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene
videreføres.
Totalbudsjettet for 2014 er på 700,2 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 616,9 mill. kr og
investeringene 83,3 mill. kr.
I hele økonomiplanperioden 2014 – 2017 skal det investeres for 194,3 mill. kr. Det legges
opp til et netto driftsresultat på ca. 2,7 % av driftsinntektene i 2014.
Kommunens lånegjeld pr 31.12.2012 er på ca. 307 mill. kr.
Denne vil øke til ca. 313 mill. kr i 2014.
Det skal tas opp ca. 44 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden.
Rjukan, 13. januar 2014
Steinar Bergsland
ordfører
Tinn kommune
Side 3
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT 2014
“
Kommunestyrets vedtak
K-sak 89/13
Endringer i forhold til rådmannens forslag
Drift
2014
Tilskudd Rjukanbadet - bytting av dekke
sportsbasseng
850 000
Tilskudd - Revidering av Tinnsoga
150 000
Kompetanse, kurs o.l. lærere
250 000
Toalett garderobe Bjørn Myhres plass
Forskuttering spillemidler
Tilskudd
Plan for vedlikehold kirken
SUM
1 083 000
667 000
50 000
3 050 000
Bruk av utviklingstiltak
-1 633 000
Bruk av disposisjonsfond
-1 417 000
SUM finansiering
-3 050 000
Tinn kommune
Side 4
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Kommunestyrets vedtak
K-sak 89/13
Endringer i forhold til rådmannens forslag
Investering
Minibuss , hjemmetjenesten
Atrå ungdomsskole renovering
2014
2015
2016
2017
800 000
-1 000 000
0
0
0
Atråbadet
1 800 000 13 000 000 -6 000 000 -7 000 000
SUM
1 600 000 13 000 000 -6 000 000 -7 000 000
Bruk av lån/reduksjon av lån
-13 000 000 6 000 000
0
7 000 000
Bruk av disposisjonsfond
-1 600 000
0
0
SUM finansiering
-1 600 000 -13 000 000 6 000 000
7 000 000
GENERELLE VEDTAK:
1
2
3
4
5
6
7
Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2014 for tjenesteområde slik det fremgår av
kommunestyrets samlede budsjettforslag.
Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 på totalt kr 83.308 mill. slik det fremgår av
kommunestyrets samlede budsjettforslag.
Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av kommunestyrets forslag til
investeringsbudsjettet for 2014.
Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med kommunestyret forslag til nye
betalingssatser .
Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter.
Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer som følge av vedtatte organisasjonsendringer.
Budsjettjusteringene skal ikke endre budsjettets totalramme eller politiske prioriteringer, men
utgjøre en teknisk endring.
Økonomisk rammestyring av kommunens enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av
fastsatt mindreforbruk og 50 % av fastsatt merforbruk.
Det settes en maksimal grense for størrelsen på mindreforbruk/merforbruk som videreføres for
en enhet på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt
til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i henhold til
økonomireglementet.
Tinn kommune
Side 5
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
LÅNEVEDTAK:
8
9
Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,0 mill. kr i 2014. Lånet tas opp i den takt som er
nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret
eller ikke. I tillegg kommer kommunens opptak av startlån , 7 mill. kr.
Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den
begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år.
LÅNEPORTEFØLJEN
10 Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg B) i porteføljen, kan
være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret 2014
11 Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig
av opprinnelig vedtak.
SKATTEVEDTAK:
12 Skatt på inntekt og formue:
Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale
skattøren.
13 Eiendomsskatt
Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven § 3, første
ledd, bokstav c.
Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget.
Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens
§ 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en
kommune, et fylke eller staten
bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner.
Tinn kommune
Side 6
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT 2014
1) Fremskynde nytt bad i Atrå.
Forprosjekt : Ferdig juni 2014
Prosjektering : Ferdig desember 2014
Ferdig bad : Sommeren 2015
2) Utredning av Atrå Ungdomsskole må sees i sammenheng med nytt Atråbad
3) Garderobeanlegg Bjørn Myhres plass med tilskudd og
garanti.
kr 1.083.000 + 667.000= kr 1.750.000,Drift/vedlikehold RIL 1.750 mill,
Rest 117.000,- Disp.fond.
Midler:
Utviklingstiltak
Frie midler kr 1.633.000,Det er en forutsetning for utbetaling av bevilgningen at RIL fotball har de nødvendige formalitetene i
orden for å kunne søke spillemidler i 2015. Dette gjelder ma. dokumentasjon av egenkapital,
dokumentasjon av dugnad, tinglyst leiekontrakt og plan for drift. Administrasjon har ansvar for å sikre
disse forutsetningene før utbetaling. Det er videre en forutsetning at RIL står som eier og driver av
bygget, jfr. også redegjørelse fra RIL fotball datert 29.08.13.
4) Marispelet: Tinn kommune blir med på 1/3-deling : Teater Ibsen, Telemark Fylkeskommune,
Tinn kommune. Dette for å sikre drift gjennom 2014 og oppdekking av tidligere underskudd.
Totalt kr 137.000 for Tinn kommune.
Midler: omdisponerer på Kultur sitt budsjett for 2014. Øremerket Marispelet».
5)Tinn kirkelige fellesråd legger fram en plan for vedlikehold av kirkene i Tinn. Planen må legges
fram til Økonomiplan våren 2014. Det bevilges kr 50.000 som tas fra disposisjonsfondet.
Det gjøres en gjennomgang av Fellesrådets oppgaver av Fellesrådets leder og
administrasjonen/rådmann. Gjennomgangen skal være klar innen formannskapets behandling av
økonomiplan våren 2014, og skal inneholde en prioriteringsrekkefølge av oppgavene.
6)Frikjøpe Per Lykke til å jobbe med etablering av en landslinje i Natur & Miljø på Rjukan.
Dekning: Fra ekstramidler på 1.000.000 avsatt til næring.
8) Konsekvensutredning av 3 lærerstillinger som er ønsket fjernet og vikarordningen i barnehagene.
Dersom reduksjon av 3 lærerstillinger skulle vise seg å slå feil ut i forhold til lærerbehov og elevutvikling,
vil H,V, KRF, SP og FRP ta opp denne saken på ny. Kultur- og oppvekstutvalget får i oppgave å følge denne
utviklingen.
H, V, KRF, SP
Tinn kommune
Side 7
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
og FRP vil derimot styrke kompetansepotten for lærere ved en ekstrabevilgning på kr 250.000 for 2014 til
kurs, etter- og videreutdanning, samt til å dekke vikarlærere i denne sammenheng.
1) Vedlikeholdsbudsjettet i Tinn kommune – Rjukanbadet – nytt dekke i sportsbassenget.
Kommunestyret bevilger kr 850 000 til vedlikeholdsutbedringer på Rjukanbadet. Dekning fra
disposisjonsfondet.
Det forutsettes videre at det føres tilsvarende beløp tilbake til disposisjonsfondet om det blir overskudd på
regnskapet fra 2013.
Det bes også om eiermøte med styreleder i Rjukanbadet på nyåret, hvor de framtidige
vedlikeholdsutfordringene og økonomien til badet blir tema
11)Kurs for brannmannskap – se verbalt forslag
Det oppmodes til at brannmannskapet får kursing «Mens vi venter på ambulansen» og at brannbilene
utstyres med hjertestarter. Innenfor rammebevilgningene.
12) Pleie- og omsorg - Sonebil Bygda - Hjelpemidler i enheten
-Kommunestyret bevilger kr 800 000 til ny bil for hjemmetjenesten i bygda, inndekning
fra disposisjonsfondet. Det forutsettes videre at tilsvarende beløp føres tilbake til
disposisjonsfondet om det blir et tilstrekkelig overskudd på regnskapet fra 2013.
-
Det forutsettes at enheten i årene fremover skapet rom i rammene til å kjøpe inn
nødvendige hjelpemiddel for å drive enheten.
Nytt pkt 13: Bygdeboka - «Tinn Soga»
Det bevilges kr 150 000 til Tinn Soga i 2014. Senere år tas opp i økonomiplan våren 2014. Dekning:
Disposisjonsfond.
Verbale- / oversendelsesforslag:
 Elev pc økes til kr 800 000 kr fra 2015 i planperioden Oversendes økonomiplan før realitetsbehandling
 Biblioteket 100 år – jubileumsbevilgning Saken oversendes til kultur for vurdering i sitt budsjett for 2014.
 Borettslagene/kommunale avgifter Kommunestyret ber om at saken oversendes Samfunns- og miljøutvalget som bes å se på en ordning for
borettslagene i Tinn kommune knyttet til de kommunale avgiftene.
Sak framlegges innen 01.03.2014.
 Kulturskolen – stilling som felelærer Oversendes enhet for kultur
Tinn kommune
Side 8
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
 Pleie- og omsorg – oversendes levekårsutvalget a) Det er gjennom flere år blitt etterlyst tiltak for å få mer aktivitet for de eldre i sykehjemmene.
Kommunestyret ønsker at det lages en aktivitetsplan med status på aktiviteter pr i dag, og eventuelle tiltak
for å gi et enda bedre aktivitetstilbud, herunder samarbeid med frivillige.
b) Det bør også sees på hva som kan gjøres for å unngå at man blander «friske» og demente beboere.
c) I tillegg ønskes en sak der det utredes hvordan vi kan få til et formelt pårørendeutvalg på sykehjemmene.
d) Prosjektgruppe for slagpasienter: Det settes ned en prosjektgruppe bestående av pårørende,
slagpasienter, administrasjon og politikere for å se på det tilbudet som denne pasientgruppen får.
Prosjektet bør hete De eldre og syke i sentrum.
Tema: Oppfølging og tilbud; Fysioterapeuter, ergoterapeuter.
 Rjukan Sykehus/Eldres Hus/sanering av omsorgsboliger Det innhentes tilstandsrapport for Rjukan sykehjem/Eldres Hus i 2014, herunder en vurdering av
spørsmål om sanering bl.a. de gamle pensjonistboligene. Oversendes administrasjonen.
 Markering av tvangsarbeiderne på Måranlegget –
Det etterlyses sak om minneplate eller annen markering av tvangsarbeiderne på Mår-anlegget, samt
alternativer for lokalisering. Vurdere om dette kan sees i sammenheng med en utstilling på Gvepseborg.
Oversendes enhet for kultur.
 Investeringer i Mårvik som gjenvinningspunkt Kommunestyret ber om at det startes en prosess om å finne et annet alternativ. Sees i sammenheng med
renovasjonsordningen i Tinn kommune.
 Forsøpling Det utarbeides en konkret handlingsplan for å kartlegge bilvrak, plastavfall o.l. som av miljøhensyn bør
fjernes. Dette bør gjøres i god dialog med eiere og det bør vurderes om kommunen bør yte et bidrag
praktisk og økonomisk i tilfeller som ikke omfattes av vrakpantordning. Samfunnsutvalget bes
rapportere til kommunestyret.
 Gjengroing er
etter hvert et problem mange steder i vår kommune, og man bør derfor skaffe oversikt over steder der det
trengs å gjøre noe med problemet.
En
ber rådmannen skaffe oversikt og fremme forslag til tiltak.
 Lys på fabrikkbrua Rjukan Tinn kommunestyre anmoder Tinn Energi as om å besørge lyssetting av brua.
 Svadde industriområde Samfunnsutvalget bes å prioritere utarbeidelse av en samlet plan for vann/kloakk og overvann for
Svadde industriområde, der en utreder hvilket trykk, rørdimensjon som vil være nødvendig for
industriens behov innenfor rammene.
 Trafikkskilting –
Det er behov for opprydding i trafikkskiltingen i kommunen, ikke minst av hensyn til trafikksikkerheten.
Formannskapet ber om at rådmannen tar tak i dette og følger dette opp snarest mulig. Sluttmelding gis
kommunestyret innen juni 2014.
Tinn kommune
Side 9
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
 Stadionområdet Kommunestyret ber om at planene for stadionområdet blir fremmet til neste kommunestyremøte.
 Pleie og omsorg oppmodes til å få på plass pasientløfter, markiser og kjøleboks for skittentøy innen for sin ramme.
 Kurs for brannmannskap Det oppmodes til at brannmannskapet får kursing «Mens vi venter på ambulansen» og at brannbilene
utstyres med hjertestarter innenfor rammene.
 Kommunesammenslåing –
et aktuelt tema å drøfte for Tinn kommune
 Klima- og energiplan 2009 – 2015.
Evalueres i 2015
 Temadag – skole”
Tinn kommune
Side 10
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL
BUDSJETT 2014
HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP
Regnskap
2012
Just bud
2013
Budsjett
2014
Brukerbetalinger
-19 112 552
-18 653 500
-18 950 000
Andre salgs- og leieinntekter
-93 740 944
-98 815 000
-53 076 000
Overføringer med krav til motytelse
-78 880 970
-63 918 493
-99 366 750
herav momskompensasjon for investeringer
-2 898 842
-4 142 950
0
-157 495 943
-159 250 000
-168 000 000
-16 677 421
-15 802 000
-12 548 000
-405 585
2 600 000
-417 000
-119 620 947
-127 000 000
-129 800 000
Eiendomsskatt
-72 568 191
-81 019 000
-81 434 000
Andre direkte og indirekte skatter
-54 403 233
-53 339 000
-53 339 000
-612 905 786
-620 296 993
-616 930 750
301 724 616
295 881 749
299 682 000
67 712 376
72 763 737
73 464 101
118 008 101
137 846 802
106 993 700
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
SUM DRIFTSINNTEKTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
kommunal tjenesteprod.
Kjøp av varer og tjenester som erstatter
kommunal tjenesteprod.
43 789 510
42 500 000
43 917 000
Overføringer
56 040 000
54 513 339
66 925 108
Avskrivninger
23 615 280
23 908 000
23 953 000
-1453 647
-1 546 800
-1 565 800
609 436 236
-3 469 550
625 866 827
5 569 834
613 369 109
-3 561 641
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
-5 618 463
-12 260 000
-8 512 000
Gevinst på finansielle instrumenter
-649 717
-300 000
-300 000
-83 191
-50 000
-50 000
-6 351 371
-12 610 000
-8 862 000
10 207 450
9 247 000
8 035 000
188 679
100 000
150 000
11 194 192
9 600 000
11 300 000
Fordelte utgifter
SUM DRIFTSUTGIFTER
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
Mottatte avdrag på utlån
SUM EKSTERNE FINANSINNT.
Renteutgifter, provisjoner og andre
finansutgifter
Tap på finansielle instrumenter
Avdragsutgifter
Utlån
SUM EKSTERNE FINANSUTG.
Resultat eksterne finansieringstransaksjoner
Motpost avskrivninger
NETTO DRIFTSRESULTAT
155 842
73 000
72 000
21 746 163
19 020 000
19 557 000
15 394 792
6 410 000
10 695 000
-23 615 280
-23 908 000
-23 953 000
-11 690 038
-11 928 166
--16 819 641
Netto driftsresultat i %.
Bruk av tidligere års regnskapsmessig
mindreforbruk
2%
2%
2,73%
-26 612 472
-13 531 597
0
Bruk av disposisjonsfond
-34 458 290
-27 104 001
-11 538 000
-5 132 879
-1 473 500
-661 000
SUM BRUK AV AVSETNINGER
-66 203 641
-42 109 098
-12 199 000
Overført til investeringsregnskapet
4 177 555
3 049 950
0
56 233 260
50 747 314
28 828 641
3 951 266
240 000
190 000
64 362 081
54 037 264
29 018 641
-13 531 597
0
0
Bruk av bundne fond
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
SUM AVSETNINGER
REGNSKAPSMESSIG MERMINDREFORBRUK
Tinn kommune
Side 11
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
HOVEDOVERSIKT INVESTERING
Regnskap
2012
Just.bud
2013
Budsjett
2014
Salg av driftsmidler og fast eiendom
-983 715
-1 500 000
0
Andre salgsinntekter
-153 453
0
0
-1 131 710
-4 000 000
0
0
0
-11 267 000
Overføringer med krav til motytelser
Momskompensasjon for investeringer
Statlige overføringer
-1 500 000
0
0
Andre overføringer
-8 471 072
-1 000 000
0
0
0
0
-12 239 950
-6 500 000
-11 267 000
60 096
0
0
5 206
0
0
31 955 827
33 242 000
76 308 000
0
0
0
3 181 913
49 950
0
0
0
0
-283 070
0
0
76 308 000
Renteinntekter og utbytte
SUM INVESTERINGSINNTEKTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon.
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
SUM INVESTERINGSUTGIFTER
34 919 971
33 291 950
Avdrag på lån
1 959 520
671 000
0
Utlån
5 848 490
7 000 000
7 000 000
Kjøp av aksjer og andeler
9 761 281
1 395 000
0
0
3 979 000
0
136 030
0
0
0
0
0
SUM FINANSTRANSAKSJONER
17 705 321
13 045 000
7 000 000
FINANSIERINGSBEHOV
40 385 342
39 836 950
72 041 000
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserven
Bruk av lån
-12 856 361
-29 065 000
-24 462 000
Mottatte avdrag på utlån
-2 870 536
0
0
Salg av aksjer og andeler
0
-3 150 000
0
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
-4 177 555
-3 049 950
0
-19 510 509
-2 270 000
-46 579 000
Bruk av ubundne investeringsfond
-629 513
-1 812 000
-1 000 000
Bruk av bundne fond
-340 868
-490 000
0
-40 385 342
-39 836 950
-72 041 000
0
0
0
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond
SUM FINANSIERING
UDEKKET/UDISPONERT
Tinn kommune
Side 12
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
BUDSJETTSKJEMA 1 a – drift
Regnskap
2012
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter
Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter
Tap på finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Dekning av tidligere års regnskapsmessig
merforbruk
Til bundne avsetninger
Til ubundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnskapsmessig
mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
-119
-157
-72
-54
620
495
568
403
Just. Bud
2013
947
943
191
233
-127
-159
-81
-53
000
250
019
339
Budsjett
2014
000
000
000
000
-129
-168
-81
-53
800
000
434
339
000
000
000
000
-16 677 421
-15 802 000
-12 548 000
-420 765 735
-5 618 463
-649 717
10 207 450
188 679
11 194 192
-436 410 000
-12 260 000
-300 000
9 247 000
100 000
9 600 000
-445 121 000
-8 512 000
-300 000
8 035 000
150 000
11 300 000
15 322 141
6 387 000
10 673 000
0
0
0
3 951 266
56 233 260
240 000
50 747 314
190 000
28 828 647
-26 612 472
-34 458 290
-5 132 879
-13 531 597
-27 104 001
-1 473 500
0
-11 538 000
-661 000
- 6 019 115
8 878 216
16 819 641
4 177 555
3 049 950
0
-407 285 154
-418 094 834
-417 628 359
Sum fordelt drift
393 753 558
418 094 834
417 628 359
Merforbruk/mindreforbruk
-13 531 597
0
0
Just. Bud 2013
Sentralt tjenesteområde
Tjenesteområde kultur og oppvekst
Skoler
Barnehager
Kultur og bibliotek
Tjenesteområde Levekår
Helse og omsorg
Sosiale tjenester
Tjenesteområde Samfunn
Regnskap
2012
47 685 652
118 329 773
72 902 681
33 803 788
11 623 304
177 607 592
141 517 098
36 090 494
50 130 541
61 216 215
117 372 209
69 829 186
35 260 126
12 282 897
173 116 180
138 863 531
34 252 649
66 390 230
Budsjett
2014
70 816 110
117 062 048
67 863 838
35 946 210
13 252 000
175 581 100
141 647 100
33 934 000
54 169 101
Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1
a
393 753 558
418 094 834
417 628 359
Til fordeling drift
BUDSJETTSKJEMA 1 b – drift
Tinn kommune
Side 13
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
BUDSJETTSKJEMA 2a – investering
Regnskap
2012
Justert budsjett
2013
Budsjett
2014
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler
34 919 971
33 291 950
76 308 000
Utlån og forskutteringer
15 609 771
8 395 000
7 000 000
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
0
671 000
0
1 959 520
0
0
136 030
3 979 000
0
52 625 292
46 336 950
83 308 000
-12 856 361
-29 065 000
-24 462 000
-983 715
-1 500 000
0
-9 971 072
-1 000 000
0
FINANSIERING
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Tinn kommune
0
0
-11 267 000
-4 002 246
-7 150 000
0
-153 453
0
0
-27 966 847
-38 715 000
-35 729 000
-4 177 555
-3 049 950
0
0
0
0
-20 480 890
-4 572 000
--47 579 000
-52 625 292
-46 336 950
-83 308 000
0
0
0
Side 14
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
BUDSJETTSSKJEMA 2b - investering
Regnskap 2012
Just budsjett 2013
Budsjett 2014
IKT skoler
100 000
400 000
Rjukan storstue
490 000
0
Skulptur "kjakan"
965 697
0
284 000
Mobilmast Hovin
572 241
270 000
0
Papirløse møter
492 520
53 000
0
2 500 977
500 000
0
1 314 640
1 115 000
0
Atrå ungdomskole renovering
0
0
Atråbadet
0
1 800 000
200 000
20 100 000
1 162 000
1 000 000
0
1 400 000
51 625
1 400 000
12 605 000
363 970
5 587 000
0
6 340 397
7 165 000
0
14 595
0
486 000
70 169
880 000
0
0
0
Konsolidert serverpark
ERP - Løns- og
personalsystem
Ny barnehage
Rassikring
88 024
Trafikksikring
Rjukan torg
Solspeilet
Gvepseborg kafe
Kommunal jakthytte
Handikapgarderobe
Rjukanbadet
Studentprosjekt Rjukan
sentrum
Vannverk og nettiltak
1 720 975
2 200 000
6 075 000
Renseanlegg og nettiltak
2 983 527
2 000 000
6 887 000
Rasikring Moe Vestre
4 604 633
266 000
0
Høydebasseng Tinn Austbygd
766 596
500 000
2 424 000
Renovasjon inkl. Mårvik
539 160
2 000 000
6 747 000
300 000
1 700 000
2 500 000
6 400 000
2 000 000
2 000 000
0
5 000 000
100 000
0
56 250
534 000
0
6 268 409
732 000
0
Branndepot
100 000
0
Ny Tankbil Hovin
121 000
0
17 000
0
400 000
200 000
Mæland Bru
Austbygde Sentrum
93 555
Tekniske anlegg og maskiner
Snøkanoner
Beredskapscontainer
Biobrenseanlegg
Kvitåvatnvegen
Prosjekt Bybroene
Lekeapparater bgh
24 820
Boligsosial plan
Udisponert
Tinn kommune
Side 15
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING
Regn 2012
Rjukan Kapell ,
handikaprampe
Hengebrua Mælandstangen
Mogen Bru
Bosetting mindreårige
flykninger
Tomtesalg
Skoleutbygging
Salg/kjøp av kommunale
boliger/tomter
Div
Minibuss – hjemmetjenesten
Sum investering
Tinn kommune
Just budsjett 2013
B2014
283 070
2 216 214
108 331
261 249
33 470
131 942
28 048
280 000
2 024 869
419 950
0
0
800 000
34 919 973
33 291 950
76 308 000
Side 16
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
4. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 2014
INNLEDNING
Kommunestyret har vedtatt at økonomiplanen skal behandles på våren og danne
grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. En ønsket med dette å få større
grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Bakgrunnen for dette
var at tidligere økonomiplan/ budsjettprosess i for stor grad fokuserte på diskusjoner
om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger og i for liten grad på den langsiktige
utviklingen.
Et annet grep var å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi.
Denne koblingen har vært svak og forholdsvis tilfeldig.
Kommuneplaner og kommunale sektorplaner blir derfor det sentrale grunnlag for
økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer
knyttet til planverket.
Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen og
budsjettet. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå
og ambisjonene i kommunens planverk justeres.
Innføring av den nye modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i
kommuneplanens samfunnsdel skjer over to år.
I 2014 legges det opp til full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/
handlingsprogram og økonomiplanen. Dette krever at kommuneplanens samfunnsdel
revideres.
Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært
førende for budsjettet for 2014.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2006 - 2018
Visjon/hovedmål
”Reiselivskommunen Tinn”
Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet
til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på
byen, bygdene og fjellet.
Tinn kommune
Side 17
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn
kommune skal:




ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester
utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester
ha dialog med brukerne
framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser
raskt blir fulgt opp
utvikle en effektiv organisasjon
være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft
ha økonomisk kontroll og handlefrihet




Det skal videre legges vekt på
 levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen
 frivillig arbeid
 infrastruktur
 samfunnssikkerhet

Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere
oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen.
KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2014
Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2013 – 2014 er fastsatt i
formannskapets lederavtale med rådmannen.
Resultatmål:
Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet.
Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer
vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er
vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte
bemanningstilpasninger gjennomføres. Sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til
ledelse skjerpes.
Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn.
Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet
overfor brukerne.
Utviklingsmål:
Næringsarbeid – få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk
næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk
næringsplan skal revideres.
Tinn kommune
Side 18
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
KommuneNorge står foran store og ukjente utfordringer i årene framover. Rådmannen
må derfor i enda sterkere grad bygge en forståelse for, og en kultur hvor endring og
innovasjon blir en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen.
Boligbygging – regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til
gjennomføring av boligprosjekter.
Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre
boligprosjekter.
Beredskap – innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes
beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark
når det gjelder beredskap.
Utvikle det regionale samarbeidet.
Omdømmebygning – snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted.
Nødvendige virkemidler for gjennomføring:
God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå
Nødvendig beslutningsmyndighet.
Nødvendige ressurser.
Tinn kommune
Side 19
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN
Rammene for budsjett 2014 viser ikke vekst utover kompensasjon for lønns- og
prisvekst, på noen områder en realnedgang. Det er lite rom for nye tiltak. Dette skyldes
bla. :
•
Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både
skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og
demografiutviklingen.
•
Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,9 mill. kr med
dagens elevtall med virkning fra 2014.
•
Eiendomsskatten for kraftanleggene blir på ca. samme nominelle nivå som 2013.
Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 3 % el. i overkant av
2 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator.
•
Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter heller ikke øker
nominelt og de får dermed en realnedgang.
Det er fortsatt stort press på utgiftssiden:
•
Pensjonsutgiftene øker i 2014 med 6 mill. kr. utover anslagene i økonomiplanen.
•
Det er fortsatt en høy lønnvekst anslått til 3,5 % i 2014. Prisveksten utover dette
er anslått til 2 %. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på
3,0 % fra 2013 til 2014.
•
Kommunens tjenester videreføres hovedsakelig i henhold til driftsrammene
fastsatt i økonomiplanen. Virkningene av tidligere vedtatte
bemanningsreduksjoner er innarbeidet i budsjettet.
•
Mange av investeringsprosjektene fra 2013 er forsinket eller ikke gjennomført som
forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet.
•
Kommunens lånegjeld er uforandret i 2014, men finansutgiftene øker noe på
grunn av høyere avdrag.
I arbeidet med budsjett er kommuneplanens mål og hensynet til en forsvarlig styring av
kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å
prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi:
1. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må
også legges til rette for bedret ressursbruk.
2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov
3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til
merkostnader og gjennomføringstidspunkt.
4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift.
Tinn kommune
Side 20
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
5. Vurdere eventuelt nye tiltak.
Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til
skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske
tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid
nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i
lovverket.
BEMANNINGSENDRINGER
Det er foretatt nedbemanninger i kommunen på ca. 21 årsverk i perioden 2011 – 2013.
Imidlertid er det også opprettet ca 4,5 nye årverk knyttet til reiseliv, teknisk enhet og
barnehager slik at netto nedbemanning er ca. 16,5 årsverk.
Fra 2014 reduseres det imidlertid med 3 årsverk på skolene på grunn av elever på
Montessoriskolen. Foreløpig er denne reduksjonen ikke fordelt på de enkelte skolene,
men reduksjonen ligger i rammene for tjenesteområde skoler.
Ordningen med faste vikarer i barnehagene avvikles, dette utgjør 3,4 årsverk. Det er
imidlertid fortsatt anledning til å dekke inn vikarer med sykelønnsrefusjon.
Det opprettes 1 årsverk som gjeldsrådgiver på NAV.
Tinn kommune
Side 21
Budsjett 2014
KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR
Kommunestyrets vedtak
TJENESTEOMRÅDENE
TJENESTEOMRÅDENES OPPBYGNING
I økonomiplanen 2014 – 2017 ble det fastsatt retningsgivende budsjettrammer for
tjenesteområder. Dette er videreført i budsjettet for 2014 med forslag om at budsjettet
blir vedtatt som driftsrammer for tjenesteområdene og at rådmannen fordeler disse
budsjettrammene til de enkelte enhetene.
Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte:
Sentralt tjenesteområde består av enhetene Rådmannsteamet, Næringsavdelingen,
Rådmannens stab, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og
Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler.
Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og
kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og
barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for
skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale
Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, private barnehager og felles
utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek.
Tjenestområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester.
Helse- og omsorgstjenestene består igjen av enhetene Pleie og omsorg – Institusjoner,
Pleie- og omsorg – hjemmetjenester, PU og Helse. Sosiale tjenester består av enhetene
Barnevern og PPT, NAV-Tinn og Asylmottak.
Tjenestområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og
Brann.
Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie
inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte
bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for 2014. Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles
disse midlene ut til enhetene.
Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt
sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette er nytt fra 2014, men påvirker ikke
budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles
utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og
sammenheng mellom budsjett og regnskap.
ORGANISASJONSENDRINGER OG BEHOV FOR BUDSJETTJUSTERINGER
Som kjent er det gjort vedtak om organisasjonsendringer knyttet til rådmannsnivået og
det er også prosesser på gang nå det gjelder vurdering av antall enheter.
Dette vil bety at ansatte må flyttes til andre enheter enn de i dag budsjettmessig er
tilknyttet. Men det betyr også at oppgaver flyttes og dermed også delbudsjetter som ikke
nødvendigvis er lønnsbudsjett.
Tinn kommune
Side 22
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Det er imidlertid på rene at dette ikke skal endre budsjettets totalramme eller politiske
prioriteringer, men utgjøre en teknisk endring. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til
å foreta disse budsjettendringene innen for de politisk vedtatte rammene.
FASTSETTELSE AV BUDSJETTETS SAMLEDE ØKONOMISKE RAMMER
Vedtatt økonomiplanen 2014 – 2017 har vært førende for budsjettarbeidet.
Kommunens driftsinntekter gir rammene for budsjettet. Når budsjettets inntektsside er
anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå
en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i
kommunen.
Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene – der en også hensyntar
usikkerhet – vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter
fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i
rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og
brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på
kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter).
Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside – om det blir budsjettsprekker/
kostnadsoverskridelser
Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av
driftsinntektene.
Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å
budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen
mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold.
INVESTERINGSRAMMENE
Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat,
momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond
inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre 60-70 %.
Lånefinansieringen kan da være 30-40 %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i %
av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 %
Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen.
Tinn kommune
Side 23
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
ØKONOMISK RAMMESTYRING
Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning i 2010.
Erfaringen med dette er gode og denne styringsmodellen videreføres for 2014.
Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2012 med den endring at den
maksimale grensen for størrelse på over/underskudd heves fra 3 til 10 %. Dette vil øke
insentivene for enhetene til økonomisk styring og er i tråd med politikernes krav til
rådmannen om en skjerping av budsjettstyringen:

Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt
underskudd.

Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres
på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr.

Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av
rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet.
Tinn kommune
Side 24
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
TJENESTEOMRÅDENES DRIFTSRAMMER FOR 2014
Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsrammer fra justert budsjett
2013 til budsjettforslaget for 2014:
Tall i tusen
Nettoramme sentralt
tjenesteområde
Regnskap
2012
Justert Budsjett
2013
Budsjett
2014
Endring 20132014 i %
16 887
25 222
25 932
2,81 %
-344 975
-357 767
-347 058
-2,99 %
115 362
115 065
113 203
-1,62 %
Skoler
70 874
67 729
66 275
-2,15 %
Barnehager
33 133
35 050
35 646
1,70 %
Kultur og bibliotek
11 355
12 285
11 281
-8,18 %
166 908
154 211
157 338
2,03 %
Helse og omsorg
140 345
129 063
131 847
2,16 %
Sosiale tjenester
26 562
25 147
25 491
1,37 %
45 796
63 258
50 585
-20,03 %
Kommunens store
inntekter/utgifter
Nettoramme tjenesteområde
kultur og oppvekst
Nettoramme tjenesteområde
Levekår
Nettoramme tjenesteområde
Samfunn
Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene
direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd, korreksjon
for engangsutgifter, endring i oppgavefordeling mm.
Tinn kommune
Side 25
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
INVESTERINGSPLAN 2014 – 2017. INVESTERINGSBUDSJETT 2014.
Rådmannens forslag til investeringsplan pr. prosjekt er følgende:
ØKONOMIPLAN
Tall i tusen
B2014*
2015
2016
Tot 20142017
2017
IKT skoler
400
400
400
0
1 200
Skulptur "kjakan"
284
0
0
0
284
1 000
5 000
15 000
0
21 000
0
1 000
6 000
7 000
14 000
20 100
10 000
0
0
30 100
Rassikring
1 000
1 000
1 000
0
3 000
Trafikksikring
1 400
400
400
0
2 200
12 605
5 000
0
0
17 605
486
0
0
0
486
Vannverk og nettiltak
6 075
4 000
4 000
0
14 075
Renseanlegg og nettiltak
6 887
4 000
4 000
0
14 887
Høydebasseng Tinn Austbygd
2 424
0
0
0
2 424
Renovasjon inkl. Mårvik
6 747
4 000
4 000
0
14 747
Mæland Bru
1 700
0
0
0
1 700
Austbygde Sentrum
6 400
0
0
0
6 400
Tekniske anlegg og maskiner
2 000
2 000
2 000
0
6 000
Startslån
7 000
0
0
0
7 000
Snøkanoner
5 000
0
0
0
5 000
200
200
200
0
600
Boligsosial plan
17 000
17 000
Udisponert
13 000
13 000
Atrå ungdomskole renovering
Atråbadet
Ny barnehage
Rjukan torg
Kommunal jakthytte
Lekeapparater bgh
Sum investeringsplan
Tinn kommune
81 708
37 000
37 000
37 000
Side 26
192 708
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
I budsjett 2014 ligger også rebudsjettering av prosjekter inne.
Første året i investeringsplanen utgjør budsjettet for 2014.
Når det gjelder boligsosial plan og vedtak i økonomiplanen for 2014-2017, er budsjettet
ikke justert med kr 750 000,- i årene 2014-2015-2016. Dette ble vedtatt uten dekning
ved økonomiplanbehandlingen og må dekkes ved omprioriteringer i
investeringsprogrammet dersom dette skal inn.
Det er heller ikke funnet dekning til videreføring av stimuleringsordning for boligbygging.
ØKONOMIPLAN
FINANSIERING
Tall i tusen
Bruk av lån
Låneopptak
B2014
2015
-6 462
2016
Tot 20142017
2017
0
-6 462
-18 000
-11 000
-11 000
-11 000
-51 000
-1 000
-500
-500
-500
-2 500
Dispfondet
-44 979
-18 100
-18 100
-18 100
-99 279
Momskompensasjon
investering
-11 267
-7 400
-7 400
-7 400
-33 467
Sum finansiering
-81 708
-37 000
-37 000
-37 000
-192 708
Ubunde inv.fond
inkl. boligfond
Tinn kommune
Side 27
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Rådmannen har i sin budsjettskisse som ble presentert i formannskapet 17.10.2013
beregnet samlet investeringsramme i økonomiplanen på 157 mill. kr. fordelt slik:
År
Investeringsramme (mill.kr.)
2014
46,250
2015
37,0
2016
37,0
2017
37,0
Det som imidlertid forstyrrer bildet er at en rekke investeringer som skulle ha blitt
gjennomført i 2013 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs.
etterslepet fører til at investeringene blir større i 2014 enn den beregnede rammen
tilsier. Vi har følgende oversikt:
År
Investeringsprogrammet
Herav tidligere investeringer
Nye investeringer
2014
81,7
28,5
53,2
2015
37,0
0
37,0
2016
37,0
0
37,0
2017
37,0
0
37,0
Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 192,708 mill. kr. skriver 28,458
mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 164,250 mill. kr. er nye
investeringer.
Tinn kommune
Side 28
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
KOMMENTARER TIL DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER
GENERELT
Det legges opp til å videreføre tjenestene i 2014 med visse korreksjoner for
behovsendringer.
Det tas utgangspunkt i rammene gitt i økonomiplanen som ble behandlet i juni. Dissse
rammene ble fastsatt med utgangspunkt i faste priser (2013-priser). De er derfor i
budsjettet justert med lønns- og prisstigning uttrykt med kommunal deflator som i
Statsbudsjettet er anslått til 3,0 %, herav med en lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på
2,0 %.
SENTRALT TJENESTEOMRÅDE
Oppgaveløsning og kommunesamarbeid
Det er vedtatt en omorganisering av rådmannsteamet som innebærer flytting av ansatte
og arbeidsoppgaver. Det foregår også en vurdering av enhetsstrukturen i Tinn og sak om
dette fremmes i løpet av 2013.
Budsjettet for 2014 er imidlertid satt opp etter gammel organisering og det foreslås at
rådmannen får fullmakt til å gjøre budsjettjusteringer etter hvert som endringene
iverksettes.
Organisasjonsendringene foretas fordi en må finne andre måter å løse oppgavene på og
at behovene endrer seg.
I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder.
Dette er nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og
kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune,
men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en
rasjonell drift.
Det arbeides med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette.
Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon,
økonomi, lønn og personal med mer.
På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje.
Lærlinger
Tinn kommune har vedtak om å ha 8 lærlinger totalt og budsjettet tar høyde for dette.
Næringsarbeidet
Kommunestyret gjorde 2012 vedtak om næringsarbeidet i kommunen som bl.a sier
følgende:
Tinn kommune
Side 29
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Næringsarbeidet med Hydro avsluttes. Næringsarbeidet skal fortsatt organiseres i
Rjukan Næringsutvikling AS og Rjukan Næringsbygg AS som fusjoneres til et heleid
kommunalt selskap.
Det skal arbeides med en samlokalisering av næring, reiseliv og eventuelt kultur.
Kommuneplanen og næringsplanen skal være styrende både for næringsapparatet og
kommunens øvrige organisasjon når det gjelder næringsutvikling. Strategisk
næringsplan følges opp med en handlingsplan som legges fram til budsjettbehandlingen
hvert år.
Arbeid overfor eksisterende næringsliv skal styrkes.
Stilling som reiselivsansvarlig i Tinn kommune opprettes.
De fleste av disse endringene er nå på plass.
Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt
inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak.
Rådmannens budsjettforslag følger opp kommunestyrets vedtak.
Det er avsatt kr. 500 000 til å følge opp strategisk næringsplan. Formannskapet får seg
forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak.
Tilskuddsordningen til eksisterende næringsliv videreføres med en bevilgning på kr.
500 000 i økonomiplanperioden.
Kommunestyret avsatte ekstra kr. 1 000 000 til å styrke næringsarbeidet. Denne
bevilgningen er videreført i 2014.
I tillegg finansieres driften av Rjukan Næringsutvikling AS med 3 stillinger.
Det ligger også inne kr. 500 000 pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes
til spesielle behov for rådgivning i næringssaker bla. juridisk.
Tinn kommune
Side 30
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Boligbygging
En av de sentrale målsetningene for kommunen er få i gang boligbygging. Det er en rekke
tiltak som er aktuelle både i forhold til å tilrettelegge tomteområder og stimulere i form
støtteordninger.
Det ble i 2013 innført en stimulanseordning der Tinn kommune kan kjøpe
gjennomgangsleiligheter i nye boligprosjektet innenfor en ramme på kr. 5 mill. kr
Rådmannen har ikke funnet rom for videreføring av dette i 2014 budsjettet. Midler må i
såfall finansieres av de midlene til utviklingstiltak som ennå ikke er disponerte.
Det er også tatt initiativ til boligprosjekter f.eks. på Sportsplassen i kombinasjon med
utbygging av forretninger.
Klimaplan - vanndirektivet
Det er avsatt kr 190 000 pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen.
Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark
vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn.
Politisk kontor
Det avsettes kr. 200 000 på formannskapsposten. Det avsettes videre kr. 400 000 til
utgifter ved stortingsvalget i 2013.
Overformynderiet
Overformynderiet ble statlig fra 1.07.2013.
Andre tiltak
 Etableringspris for ungdom videreføres med kr 50 000
 Det er avsatt kr. 500 000 til kompetanseutviklingstiltak
 Det er avsatt kr. 400 000 pr. år til ”Saman om ein betre kommune”.
 Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen
 Tilskudd til Rjukanbadet økes med kr, 500 000 til 3,5 mill. kr . dette er i tråd med
vedtaket i økonomiplanen..
 Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2013 nivå i samsvar med avtale. I dette
ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitRjukan på kr. 400 000 pr. år som
kom i 2010.
 Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr. 4 952 000 i 2014. I tillegg bevilges kr.
500 000 til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i 2014.
 Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr. 1 130 000 i 2014.
 Det bevilges kr. 400 000 til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn
museum.
 Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr. 1 000 000 i
2014.
Tinn kommune
Side 31
Budsjett 2014



Kommunestyrets vedtak
Det bevilges 1 mill. kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs.
Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs.
Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen.
Utviklingstiltak
Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få
Rjukan inn på Unesco’s verdensarvliste.
Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av
konsesjonskraft.
Rådmannens forslag til bruk av disse midlene er følgende:
Budsjett
Budsjett
2013
2014
8 694 000
8 546 000
Bruk av kraftfond
-8 694 000
-8 546 000
Konsesjonskraftsinntekter
-8 694 000
-8 546 000
Avsetning til kraftfond
Utviklingstiltak - inntekt
Utviklingstiltak
-8 694 000 -8 546 000
2 252 000
1 633 000
Admini
0
200 000
Garanti Gvepseborg
Fotoplass Miland
0
200 000
150 000
Styrke kommunens informasjonstjeneste
Oppfølging av næringsplan
500 000
1 000 000
Eksisterende næringsliv - tilskudd
500 000
500 000
Øst Telemark Etableringsenter
120 000
120 000
Visit Rjukan - markedsføring
400 000
400 000
Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale
1 000 000
1 000 000
Vidda Vinn
700 000
0
Verdensarvprosjekt
800 000
921 000
0
0
Reiseliv i industriens vugge
Bevaringsplaner -veiledningsmatriell
50 000
50 000
Tilbakeføringstilskudd
400 000
400 000
Boligtilskudd
600 000
600 000
1 000 000
1 000 000
0
0
372 000
372 000
8 694 000
8 546 000
Tilskudd til driftsbygniner i landbruket
Turistvegprosjekt " Gaustatoppen
Turistrute"
Fjellbussen - Tilskudd
Utviklingstiltak - utgift
Tinn kommune
Side 32
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Rådmannen ønsker at det av de frie utviklingsmidlene settes av 500 000 til å styrke
kommunens informasjonstjeneste. Dette så vi viktigheten av ved markedsføringen før og
under åpningen av Solspeilet. En lærte her at
Rådmannen vil også foreslå å prioritere kr. 150 000 til forprosjekt for fotopunkt på
Miland.
Tinn kommune
Side 33
Budsjett 2014
TJENESTEOMRÅDE
Kommunestyrets vedtak
KULTUR OG OPPVEKST
Skoler
Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014
Befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned i 2014 og
dette vil fortsette videre mot 2020,
I tillegg trekker den private Montessoriskolen elever fra de offentlige skolene, for
inneværende skoleår har Montessoriskolen 26 elever.
Ungdomskolene og videregående skole ser også ut til å få en nedgang i sitt elevgrunnlag
framover.
Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å
møte framtida på en bærekraftig måte. Kommunestyret har vedtatt å ikke vurdere
skolestrukturen.
Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå
ungdomsskole, Miland og Hovin skoler. Det forutsettes oppgradering av disse
skoleanleggene.
Det er et mål å bedre skoleresultatene.
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Skolene og i særdeleshet barneskolene får på grunn av synkende elevtall reduksjoner i
sine budsjettrammer. I tillegg trekkes kommunen kr. 78 700 pr. elev som går på
Montessoriskolen. I 2014 utgjør dette trekket 1,9 mill. kr. pr. år eller tilsvarende 3
årsverk. Dette er innarbeidet i budsjettrammene til skolene.





Skolestrukturen endres ikke
Det avsettes midler til IKT i skolene og det arbeides med en langsiktig IT strategi
Midler til valgfag på ungdomsskoletrinnet 9. og 10 trinn tilføres rammen
Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innenfor midler avsatt til vedlikeholdsplan
Det avsettes 21 mill. kr. til renovering av Atrå ungdomsskole i 2015/16. I tillegg
avsettes det 14 mill. kr. til nytt Atråbad. Prosjektering gjennomføres i 2014 og det er
avsatt 1 mill. kr til prosjektering i budsjettet.
Tinn kommune
Side 34
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Barnehager
Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014
Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i
økonomiplanperioden.
SSBs prognoser tilsier en reduksjon av antall førskolebarn fremover. I tillegg ser vi en
dreining i etterspørselen etter plasser, med større søkning til barnehagene i Austbygda og
Atrå, og redusert søknad og til dels overkapasitet i barnehagene på Rjukan. Dette gjør at
barnehagetilbudet i Austbygde og i Atrå er utvidet. Furuheim barnehage er utvidet til 3
avd. barnehage.
Vesletun barnehage i Atrå er en privat barnehage og denne ble utvidet med en avdeling
fra forrige barnehageår noe som utløste en økning i det kommunale tilskuddet til
barnehagen fra 2013. Dette videreføres.
Det legges ellers ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser. Bygging av ny
barnehage på Rjukan planlegges å stå ferdig til barnehageåret 2015/2016. Da legges
Dale Bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre
ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. Ved
prosjektering må en ta stilling til dimensjoneringen av den nye barnehagen i lys av
endringen i antall barn og dermed etterspørselen etter plasser.
En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i
investeringsbudsjettet.
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2013 til 2014. Tinn bruker mye på
barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler
lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektsgraderte
barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et
mer normalt nivå.
Faste vikarer i barnehagene skal i utgangspunktet dekkes av sykelønnsrefusjon.
Tidligere har dette ligget inne som faste hjemler. For å dekke kostnadene for økt tilbud i
Furuheim barnehage har en tatt bort ordningen med faste vikarer i barnehagene. De kan
imidlertid fortsatt benytte sykelønnsrefusjon til innleie av vikarer, og ordningen blir nå
lik den som gjelder for andre enheter.
Tinn kommune
Side 35
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Kultur og Bibliotek
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Tjenestene på Kultur og Bibliotek videreføres.
Midler til kulturskoletilbud i SFO tilføres rammen
TJENESTEOMRÅDE
LEVEKÅR
Helse, PU , Pleie og omsorg
Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014
Oppdaterte befolkningsprognoser viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det
som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år
reduseres betydelig fram mot 2020. Tallet på unge eldre øker i denne perioden, men noe
svakere enn i tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og
at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i
tråd med den vedtatte omsorgsplanen.
Vi står ikke overfor noen eldrebølge, men etter 2020 vil den eldste gruppen øke.
Det vil imidlertid ikke være særlig mange flere i denne aldersgruppen i 2030 enn det var i
2008, så noen stor eldrebølge vil det neppe bli.
Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av
ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes.
Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og
rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges
til grunn for den videre planleggingen.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen startet opp fra 1.1.2012. Kommunen fikk ved denne reformen et
finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra
sykehusene. Det kommunale tilbudet med akuttplasser skal også bygges opp.
Tinn kommune har får 9,7 mill. kr. i rammetilskuddet for å dekke sin andel av
sykehusinnleggelser og utgifter til utskrivningsklare pasienter i 2014. Denne
bevilgningen består av 8,2 mill. kr. fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på
befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester.
Tinn kommune
Side 36
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er
betydelig større enn det beregna behovet. Tinn får i en overgangsperiode fått et
kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til
samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i 2015. Dette er
en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i
forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr. i 2014. Det
forutsettes at kommunen reduserer sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av disse
3 årene – hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler.
Vedrørende samhandlingsreformen og overføringer fra staten, så har Tinn kommune i
2012 fått overført 9 800 000. Endelig regnskap er enda ikke avslutta fra statens side.
Slik de foreløpige tallene ser ut så vil kostnaden for Tinn kommune i 2012 bli 9 922 000.
(Dette er inklusiv en etterregning på 478 000 som ikke er bekrefta enda.)
For 2013 har Tinn kommune fått overført 9 784 000 prognosen så langt viser et forbruk
på 9 988 000 når det gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter.
(I prognosen er det kun tatt med forbruk første halvår for utskrivningsklare pas.)
Dette tyder på at overføringen av samhandlingsmidler fra staten ikke strekker til for å
dekke de faktiske utgiftene kommunen får.
Dersom de tildelte midlene blir for små og må det tilleggsbevilgninger til utover det som
er lagt inn i budsjettet. Pasientgrunnlaget for lokalsykehuset vil reduseres og de må
finne nye bein å stå på.
Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode
løsninger på disse utfordringene. Dette samarbeidet blir nå utvidet til også å omfatte
Midt-Telemark kommunene.
Tinn etablerte som første kommunen i Telemark akuttplasser på Rjukan sykehus i 2013.
Kommunens kjøp av rehabiliteringsplasser på Rjukan sykehus videreføres.
Det ble opprettet et tildelingskontor i kommunen i 2013 i hjemmetjenestene.
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Driftsrammene for
institusjonstjenestene videreføres med kompensasjon for lønns- og prissvekst.
Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt
personlig assistent. Rådmannen har ikke økt disse budsjettene og det er heller ikke
avsatt noen buffer i budsjettet til å møte dette.
Helsetjenestene
Tidligere øremerkede midler til kommunalt rusarbeid er nå innlemmet i statlig
rammetilskudd. Den andelen som gjelder Tinn kommune er tilbakeført til
helsebudsjettet
Tinn kommune
Side 37
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Barnevern og PPT
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Barnevern
Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene bl.a på budsjettene til
fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene.
Det ligger heller ikke lenger noen buffer i budsjettet til dette.
Økte egenandeler knyttet til barnevern for enslige mindreårige flyktninger kompenseres.
NAV Tinn
NAV Tinn består av 46 % kommunal og 54 % statlig virksomhet. Virksomheten har til
sammen 14 årsverk og i tillegg noen innleide ressurser til gjeldsrådgivning og rusrelatert
oppfølging.
NAV Tinn har som hovedmålsetting at alle skal ha rett stønad til rett tid og å legge til
rette for at flest mulig av brukerne i yrkesaktiv alder er i arbeid eller aktivitet.
De kommunale tjenesteområdene er bosetting av flyktninger, boligsosial oppfølging,
gjeldsrådgiving, rus, tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV.
Støttekontakt- og avlastningstjenester flyttes til tildelingskontoret fra 2014.
NAV har store utfordringer innen gjeldsrådgiving og økonomisk råd og veiledning til
innbyggere som av høyst ulike årsaker har havnet i et økonomisk uføre. Uten fast
bemanning på dette området vil kommunen gå glipp av betydelige skatteinntekter og
utgiftene til økonomisk sosialhjelp vil fortsatt øke.
Det opprettes en stilling som gjeldsrådgiver som må søkes finansiert innenfor foreslåtte
rammer og/eller økte skatteinntekter. En kommer tilbake med egen sak om dette med
opplegg for finansiering.
Midler til oppfølging av boligsosial plan for 2014 ble vedtatt uten dekning ved
økonomiplanbehandlingen. Disse midlene ligger ikke inne i budsjettforslaget og må evt.
dekkes ved omprioriteringer evt. udisponerte omstillingsmidler dersom dette skal inn.
Asylmottak
Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014
Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende
driftsavtale gjelder til 31.12.2013.
Tinn kommune
Side 38
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Driftsavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse som er ute nå. Det forhandles om ny
avtale med UDI fra 1.01.14 for drift av 170 fasteplasser pluss opsjon på 30
beredskapsplasser
Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold.
TJENESTEOMRÅDE
SAMFUNN
Plan og Landbruk
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet.
Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også
midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger,
særlig med hensyn til Verdensarven.
Betalingssatsene for kart og oppmåling og Byggesak økes med 3 %.
Renhold
Renhold har en meget god og effektiv drift og viderefører sin drift..
Teknisk
Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014
Organisering av teknisk enhet
Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang av av teknisk enhet som viser at det
mangler kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta oppgavene innenfor det
kommunaltekniske området. Fortsatt manglende gjennomføring av vedtatte prosjekter
viser at det er falskehalser i teknisk enhet.
Rådmannen har tatt grep for å bedre denne situasjonen i tråd med konklusjonen fra
organisasjonsgjennomgangen. Organisasjonsendringer som følge av dette er i ferd med å
gjennomføres.
Drifts- og vedlikeholdsbehov
Det er spilt inn store opprustning- og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal
bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydlige beløp til
vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp,
renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/
økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det
må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns- og
miljøutvalget fastsetter hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres.
Tinn kommune
Side 39
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Det er en bekymring for at vedlikeholdsprosjektene ikke blir gjennomført selv om midler
er bevilget.
Renovasjon
Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra 2010. Denne baserer seg på en
henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for
avfall ”produsert” i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %.
Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter.
Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned
som søppeldeponi fra 01.01.2010.
Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra 01.10.10. Innføring
av forsøksordningen for hytterenovasjon er satt i gang med prøvepunkter med sortering
av 3 fraksjoner.
Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er
knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der.
Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av
hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på
investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av
Samfunns- og miljøutvalget.
Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at
renovasjonsavgiftene i økes med 10 % i 2014.
Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig
samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen.
Tinn kommune
Side 40
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget
Ingeniørstillinger
Det er tatt høyde for at teknisk enhet får godkjent i alt 2 ingeniørstillinger i tillegg til
enhetsleder (teknisk sjef). Dette betyr at de to ingeniørstillingene som tidligere var
prosjektfinansiert nå finansieres over driften. VAR-ingeniør er ikke inne i budsjettet.
Kommunalt vedlikehold
Det signaliseres at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen.
Avsetningene til vedlikeholdsplan videreføres med 4,5 mill. kr. i 2014.
I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt
driftsbudsjett.
Det er også foreslått årlige bevilgninger til fornying av maskinparken på teknisk enhet
med 2 mill. på investeringsbudsjettet i 2014..
Etterslep på utbyggingsprosjekter
En rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2014 er blitt forsinket.
Etterslepet er betydelig og betyr som nevnt forskyvninger i framdrift. De utsatt
prosjektene rebudsjetteres i 2014.
I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak:

Torget er en stor satsing i budsjett/økonomiplan. Det er avsatt en ramme på 18,75
mill. kr. til dette og ferdigstilling blir 2015. Det er gjennomført en
arkitektkonkurranse i 2013. Solspeilet er ferdistilt.

Restmidlermidler til tiltak i Austbygde sentrum føres opp igjen i 2014.

Det er satt av midler til rassikring og trafikksikring i budsjettet. Brannsikring av
kommunale bygg må sees i sammenheng med vedlikeholdspostene.

Det er avsatt kr 2,5 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i 2014 og 10
mill,kr i økonomiplanperioden.. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken
av disse midlene.

Det skal investeres i alt ca. 22 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i 2014 og 46
mill. kr. økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av
disse midlene.

Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2014 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 8
mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av
disse midlene.

Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen).
Tinn kommune
Side 41
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Renovasjonsavgiftene får en økning på 10 % i 2014..
Slamavgiftene reduseres med 3 % i 2014..
Vannavgiftene får en økning på 13 % i 2014..
Avløpsavgiftene øker med 3 % i 2014..
Brann og feiervesen
Feieavgiften får en økning på 13 % i 2014.
KOMMUNALE BETALINGSSATSER
Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale
betalingssatsene:
Økning kommunale avgifter på vann med 13 % i 2014, dekningsgrad 78%
Økning kommunale avgifter på renovasjon med 10 % i 2014, dekningsgrad 111%
Økning kommunale avgifter på avløp med 3% i 2014, dekningsgrad 82%
Økning kommunale avgifter på slamavgiftene med 3 % i 2014, dekningsgrad 105%
Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3% i 2014, dekningsgrad 98%
Økning av byggesaksgebyr 3% i 2014, dekningsgrad 90%
Økning av feieravgift med 13 % i 2014, dekningsgrad 65%
Det foreslås ingen endring vedr betalingssatsene barnehage og SFO.
I tillegget betalingssatser og selvkostberegninger, finnes rådmannens forslag til nye
betalingssatser i 2014 samt selvkostanalyse.
Tinn kommune
Side 42
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
TILTAK SOM IKKE HAR FÅTT PLASS I RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG
Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har
fått plass i budsjettforslaget.
Fra kommunens enheter ligger det en liste på driftstiltak som til sammen utgjør ca. 16
mill. kr. i 2014 som ikke er tatt inn rådmannens budsjettforslag. Tilsvarende liste for
ikke medtatte investeringsprosjekt er ca. 2,5 mill. kr.
Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og
samlet i vedlegg C.
Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen.
Disse blir behandlet som egne saker, men mange av disse er det ikke funnet plass til i
rådmannens budsjett
Tinn kommune
Side 43
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
4.1 ØKONOMISKE MÅL
For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og
handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel
lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse
er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som
ikke kan opprettholdes på lengre sikt.
Det er vedtatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen:
Netto driftsresultat i % av driftsinntektene
Lånefinansiering av investeringer
Netto finansutgifter i % av driftsinntektene
Likviditetsgrad 2
3-5 %
30-40 %
2-3 %
minst 1
Ved utarbeidelse av budsjettet 2014 er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt
for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den
praktiske økonomistyring i kommunen.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer
etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som
best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som
kommunens ”overskudd”. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse
i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto
driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig
enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %.
Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer
kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende
driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte
realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger
tjenesteproduksjonen.
Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene
Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av
driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en
egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre
økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for
endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at
rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld.
Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er
Tinn kommune
Side 44
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
4.2 STATSBUDSJETTET
REGJERINGENS KOMMUNEOPPLEGG FOR 2014
Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 14. oktober. Regjeringen legger opp til
en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kroner (eller 2,0
%)1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 6,0-6,5
mrd. kroner.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen oppvekst, skole, helse og
omsorg og samferdsel.
Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 5,2 mrd. kroner, mens det
i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst intervallet 5,0-5,5 mrd. kroner.
Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,3
mrd. kroner på kommunene og 0,9 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten,
tilsvarende 4,7 % nominelt, er her sammenlignet med ”RNB-nivået” for i år.2
Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie
inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2014 opp til en nominell vekst på 4,1 %,
dvs. realvekst på 1,1 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,0 %.3
Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,4
prosent i 2014. Det er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra 2013. I
kommuneproposisjonen for 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en
målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede
inntektene.
I rådmannens budsjettframlegg for 2014 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt
til 340,095 mill. kroner, som er tilnærmet identisk med det Kommunal- og
regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 330,347
mill. kr som frie inntekter i 2013. Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av
såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 331,442 mill. kr i
det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter 2013. I dette budsjettforslaget legges
derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,653 mill. kr eller 2,6 %.
Innlemminger av øremerkede tilskudd – og generelt alle andre oppgaveendringer som det
kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2014 har
1
I forhold til det såkalte ”RNB-nivået” for inneværende år.
Sammenlignes veksten for (primær-)kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2013, blir
realveksten 1,45 mrd. kr lavere. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2013 er
oppjustert med 1,45 mrd kr sammenlignet med det som ble lagt til grunn i RNB2013 og kommuneproposisjonen
for 2014.
2
Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på vare- og
tjenestekjøp (medregnet ”investeringskjøp”) anslått til 2,0 %.
3
Tinn kommune
Side 45
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de
senere år. I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller
trukket ut (2014-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i
1.000 kr)
Korreksjoner i rammetilskuddet 2014
Hele
landet
Tinn
Nominell videreføring av makspris for foreldrebet. i bhg.
helårsv av endring 2013
81 452
105
Pros. opptrapping av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra 92-94 pst.
helårsv. av endring 2013
82 400
107
Valgfag 9. trinn helårsv. av endring 2013
95 700
124
Kulturskole og SFO helårsv. av endring 2013
106 200
137
Uttrekk vergemåls-reformen
-66 435
-86
Korr. for elever i statlige og private skoler
-80 209
-104
Pros. opptr. av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra 94-96 pst
helårsv. av endr. i RNB 2013
87 085
113
Valgfag 10. trinn halvårsv. endring i 2014
68 300
88
Barnevern økt egenandel
160 193
207
Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging ø-hjelp
-86 000
-111
Reell reduksjon av makspris for foreldre-betaling i bhg.
halvårseffekt 2014
163 000
211
2 266
3
241 020
312
15 000
19
1 900
2
871 873
1 127
Samvær under tilsyn
Opptrapping mot to barnehageopptak i året
Tilsyn av barn i forsterhjem
Overtakelse av Hunstad skole
Sum korreksjoner 2014
Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene.
Tinn kommune
Side 46
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
 I 2014 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage:
 Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013
 Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i 2014
 Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager
 Opptrapping mot to barnehageopptak
 Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 (20102011) Motivasjon – Mestring – Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre
valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten
2012. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble
ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og
med høsten 2014. I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for
helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsvirkningen av
endringen i 2014 med 68,3 mill. kroner.
 Kulturskoletilbud i skole/SFO: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra
høsten 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert
for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner.
 Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner: I statsbudsjettet for 2014
foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i statlige
barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag 50 000 kroner per barn per måned
fra og med 1. januar 2014. Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i
rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner.
 Statlig tilsyn med barn i fosterhjem: Ved behandling av Prop. 106 L (2012-2013)
Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringen sitt forslag om å endre
barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet
med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes
merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en
økning i rammetilskuddet.
 Samvær under tilsyn: Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barnevernsloven som
gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn
inntil 16 timer per år. Kommunene er foreslått kompensert ved en økning i
rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner.
 Som følge av at elevtalet i statlige og private skoler øker er kommunene sitt
rammetilskudd redusert med 80,2 mill. kroner.
 Vergemålsreformen: Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt
ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført frå kommunene til
fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill.
kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si
mindre enn halvårseffekten, på grunn av at de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1.
Tinn kommune
Side 47
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
juli 2013. For 2014 blir det foreslått å trekke ut de resterende 66,4 mill. kroner fra
rammetilskuddet.
 Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å
etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i
kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med
oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill.
kroner fra rammetilskuddet til kommunene.
Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden (2015-17) budsjettert med en årlig
realvekst over kommuneopplegget på 2,550 mrd. kr tilsvarende ca. 1 %, og forutsatt den
samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer.
Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om at innslagspunktet i
toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til 1.010.000 kr (=
avrundet beløp av 975’x1,035).4 Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved
inntektsføringen av kommunens krav i regnskap 2013. I tillegg foreslås det en reduksjon
i kompensasjonsgraden fra 80 prosent til 77,5 prosent fra 2014. Dette vil påvirke
kommunenes inntektsføring allerede i 2013 pga. anordningsprinsippet. I budsjetteringen
av inntektene for 2014 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca.
1.045.000 kr (=1.010.000 kr x forventet årslønnsvekst for 2014 på 3,5 %). Rådmannen
har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene.
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2014, vil veksten i lønnsutgiftene bli lagt til grunn for justering av
innslagspunktet.
4
Tinn kommune
Side 48
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver
eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren
kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk
belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 utgjør dette
netto knapt 1 milliard kroner.
Helse- og omsorgstjenesten
Omsorgsplan 2015
1. Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens
Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for
etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i
inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby
dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen
foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for
personer med demens i 2014. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til
dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet
om 12 000 årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015.
2. Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser
Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns
omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene
ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for
fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i
2014. Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill.
kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal
anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger.
3. Utviklingshemmede
For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår
regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling.
Omsorgsplan 2020
Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg.
Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter
omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan 2020. I statsbudsjettet for 2014 legger
regjeringen fram
Tinn kommune
Side 49
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
følgende satsninger som gjelder kommunene:
- 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi.
- 20 millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere
kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet.
-10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 20142020. Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt
likestilling og mer fleksibilitet.
- 17 millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i 2014.
- 19 millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering,
aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling.
Samhandlingsreformen
I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til
utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til
kommunene og er prisjustert i 2014.
Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som ”tapte” på reformen, er
prisjustert i 2014. Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2014. Det er
varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år (2012-14).
Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i
2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i 2014.
Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre
halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom
kommune og helseforetaket.
Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over
fireårsperioden 2012-2015. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd
tilbud er anslått til vel 1 mrd. 2012-kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene,
samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet.
Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av
kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal
dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet.
Skolehelsetjeneste/helsestasjon
Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen, hvor det
ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner
til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De
180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i
kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall
innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst 100 000 kroner.
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
Tinn kommune
Side 50
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og
investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en
investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til
sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en
investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582,
post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken.
Kirke
Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme
på 500 mill kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i 2014.
Ordningen forvaltes av Husbanken.¨
Barn og unge
Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med
ytterligere 85 mill. kroner i 2013. Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til
stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt
samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med
satsingen i 2011 -2013 vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det
kommunale barnevernet
Tilsyn med barn i fosterhjem
Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L (2012-2013) Endringer i
barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes
med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i
kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn
halvårsvirkning av tiltaket.
Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon
Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i
barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag 50 000 kroner per måned fra 1.
januar 2014. Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved
institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige
vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og
statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i
rammetilskuddet på 160 mill. kroner i 2014.
Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom
Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som
mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter.
Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I
statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen.
Bosetting/integrering av flyktninger
Tinn kommune
Side 51
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Integreringstilskuddet
Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i 2014.
Integreringstilskuddssatsene framgår i BLDs budsjettproposisjon.
Tilskudd til utleieboliger
Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den
totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i 2014. Tilskuddet ble også styrket i
inneværende år.
Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak
Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over
innslagspunktet (16 050 kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av
utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil
kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen
for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst
i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll.
Brannpersonell
Utdanning av deltids brannpersonell
For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36
mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen.
Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune –
fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om
brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at
vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode.
Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av
deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i
sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012:
8 Ny utdanning for nye utfordringer – Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i
brannvesenet.
Samferdsel
Fylkesveier
Regjeringen foreslo i st. mld.26 (2012-2013) Nasjonal Transport Plan 2014-2013 en
satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner
til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt
fordeling.
Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene
Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med
kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til
belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene,
dette er en økning på 40 prosent fra 2013. I 2014 er det i første rekke lagt opp til å
fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om
tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen,
Tinn kommune
Side 52
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre
Glommaregionen.
Tinn kommune
Side 53
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
4.3 ØKONOMISK ANALYSE
I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om
sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette
dokumentet.
SAMMENDRAG
Totalbudsjettet for 2013 er på 697,6 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 615,930 mill. kr og
investeringene 81,708 mill. kr i 2014.
Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i 2014.
Kommunens lånegjeld pr 31.12.2012 er 307 mill. kr. og vil økt til 308,4 mill.kr. 2014.
Utviklingen i folketallet
Folketallet i Tinn kommune var 5973 pr 01.01.13. Prognosene sier at folketallet skal
ytterligere ned til 5 882 i 2018 for så å vokse svakt. Folketallet er beregnet til 6005 i
2030.
Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer.
Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker
kommunens viktigste inntekter.
Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen.
Befolkningssammensetningen er også er en viktig faktor for beregning av rammetilskudd.
Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både
skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen.
Ved opprettelse av privat skole – Montessoriskolen - gis det trekk i kommunens
rammetilskudd på ca. 2,0 mill. kr med dagens elevtall.
Tinn kommune
Side 54
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Kommunens driftsinntekter
Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva
kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter
og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på
kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter
tall i tusen
Skatt på eiendom
Naturessurskatt
Konsesjonsavgifter
Skatt på inntekt og formue
Sum
Regnskap
2012
-72 568
-43 160
-11 244
-119 621
-246 592
Justert
Budsjett
2013
-81 019
-42 700
-10 639
-127 500
-261 858
Budsjett
2014
-81 434
-42 700
-10 639
-129 800
-264 573
Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg.
Departementets vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst.
for eiendomsskatteåret 2012 Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven §
8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kWh.
For eiendomsskatteåret 2013 ble det en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at
maksimumsgrensen økte til 2,74 kroner per kWh. Endelige skattetall kommer fra
sentralskattekontoret.
For 2014 er det ingen økning i forhold til 2013.
Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kWh.
Naturressursskatten indeksjusteres ikke.
Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen
justering fra 2013 til 2014 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år.
Skatt på inntekt og formue økes med 2,3 mill. kr i 2014. Dette er en økning på 1,8% fra
2013.Det er signalisert i statsbudsjettet en økning på 3,3% i gjennomsnitt for landets
kommuner. Tinn kommune følger ikke landsgjennomsnittet, da det er variasjoner i
kommunene.
Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra 2007. Kommunen omsetter nå
selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Fra 2013 ble
kommunens konsesjonskraft forvaltet gjennom Konsesjonskraftstyret i Telemark i
henhold til inngåtte avtaler.
Tinn kommune
Side 55
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Utgiftsvekst
Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er
signalisert i statsbudsjettet for 2014 en årslønnsvekst på 3,5 %.
Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i 2014.
I budsjettet for 2014 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene
ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni.
I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 3 % og prisvekst på 2,0
% for 2014.
Det er kommet inn mange forslag om nye drift- og investeringstiltak. Da økonomiplanen
og rammene for budsjett 2014 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende
satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal
det tas høyde for nye drifts -og investeringstiltak, må dette finansieres ved å redusere
kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter
6,0 %
5,5 %
5,0 %
3,6 %
4,0 %
3,0 %
3,0 %
1,9 %
2,0 %
1,8 %
1,0 %
0,0 %
R2010
R2011
R2012
B2013
B2014
Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk
kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0
% i 2014.
Reduksjon i netto driftsresultatet for årene 2010-2013 skyldes blant annet regler om
rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning
til tilskudd o.l der bruk av egenkapital ( disposisjonsfond) er finansieringen.
Tinn kommune
Side 56
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig
forbedring av netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere
bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik:
Netto driftsresultat – momskompensasjon for investeringer – netto premieavvik =
korrigert netto driftsresultat.
Fra 2014 skal momskompensasjon for investering føres i investering.
Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat
Korr. netto driftsresultat i % av driftsinntekter
3,5 %
2,9 %
3,0 %
2,5 %
2,3 %
2,0 %
0,9 %
1,5 %
0,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
-0,5 %
R2010
R2011
R2012
-0,7 %
B2013
B2014
-1,0 %
Tinn kommune
Side 57
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Samlede investeringer- - Kostnadsrammer
81,7
90,1
100,0
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
34,4
34,9
Regnskap
Regnskap
2010
Regnskap
2011
2012
37,1
Justert
budsjett
2013
Budsjett
2014
Tall i mill kr.
Investeringsbudsjettet i 2014 er på 81,7 mill.kr. Tallene for 2013 og 2014 er korrigert for
re budsjettering. Dvs. prosjekter som ikke blir gjennomført i 2013 er nedjustert og er
inkludert i budsjett 2014.
Opprinnelig ramme for Budsjett 2014 var på 53,250 mill. kr. Tidligere bevilgninger som
har blitt overført til budsjett 2014 utgjør kr 28,458 mill. kr
I økonomiplanen.er det vedtatt følgende investeringsramme totalt kr 192,708 mill. kr.
90,0
81,7
80,0
70,0
60,0
37,0
50,0
40,0
37,0
37,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Budsjett
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2015
Budsjett
2017
Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De
største investeringene er knyttet til VAR- området Atrå ungdomsskole renovering, ny
barnehage, Rjukan torg og Atråbadet.
Tinn kommune
Side 58
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens ”store” inntekter og hvor
mye som er til fordeling til tjenesteområdene i 2014.
Justert
Kr
%
Endring
2013-2014
kr
Endring
201320134
Regnskap
Budsjett
Budsjett
i hele tusen
2012
2013
2014
Skatt på inntekt og formue
-119 621
-127 500
-129 800
-2 300
1,80 %
Rammetilskudd
-157 496
-159 000
-168 000
-9 000
5,66 %
Skatt på eiendom
-72 568
-81 019
-81 434
-415
0,51 %
Andre direkte eller indirekte skatter
-54 403
-53 339
-53 339
0
0,00 %
Andre generelle statstilskudd
-16 677
-14 121
-12 548
1 573
-11,14 %
-420 766
-434 979
-445 121
-10 142
2,33 %
Netto finansutgifter
15 322
6 375
10 673
4 298
67,42 %
Netto avsetninger
-6 019
8 273
18 237
9 963
120,43 %
-3 050
0,00 %
Sum frie disponible inntekter
Overført til inv.regnskap
Til fordeling drift
4 178
3 050 -
-407 285
-417 281
-416 211
1 069
-0,26 %
Sum fordelt til drift
393 754
417 281
416 211
-1 069
-0,26 %
Merforbruk/mindreforbruk
-13 533
0
0
0
0
Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 445,121
mill. kr. og midler til fordeling drift på 416,211 mill. kr. Dette er en reduksjon på 1,069
mill. kr eller- 0,26 % fra justert budsjett 2013.
Tinn kommune
Side 59
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 9,963. fra 2013 til
2014.
tall i tusen
Justert
Regnskap
Budsjett
Budsjett
2012
2013
2014
Kr
%
Endring
2013-2014
kr
Endring
201320134
Lønnsutgifter inkl. sos.utg*
369 437
358 931
373 116
14 185
3,95 %
Kjøp av varer og tjenester
161 798
177 379
149 521
-27 857
-15,71 %
Overføringer
56 040
63 477
65 927
2 450
3,86 %
Avskrivninger
23 615
23 908
23 953
45
0,19 %
Fordelte utgifter
-1 454
-1 547
-1 566
-19
1,23 %
609 436
622 148
610 952
-11 196
-1,80 %
Brukerbetalinger
19 113
18 654
18 950
297
1,59 %
Andre salgs- leieinntekter
93 741
98 815
52 476
-46 339
-46,89 %
Overføringer med krav om motytelse
78 881
63 514
98 967
35 453
55,82 %
406
-
417
417
0,00 %
23 615
23 908
23 953
45
0,19 %
Sum driftsinntekter
215 755
204 890
194 763
-10 128
-4,94 %
Netto driftsutgifter
407 285
417 281
416 211
-1 069
-0,26 %
Sum fordelt til drift
393 754
417 281
416 211
-1 069
-0,26 %
13 533
0
0
0
Sum driftsutgifter
Overføringer
Avskrivninger
Merforbruk/mindreforbruk
* ikke inkl. ”pott” avsatte midler til lønnsoppgjør i 2014.
“Sum fordelt til drift” reduseres med 1,069 mill.kr til 416,211 mill. kr i 2014. Inntektene
i drift reduseresmed 10,1 mill. kr eller -4,94 % og utgiftene reduseres med 11,1 mill. kr.
eller -1,80 %.
Inntekter:
Inntektsreduksjon kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i momskompensasjon.
for investering. Denne ordningen endres fra 2014 , da all momskompensasjon for
investeringer skal føres i investering. Det er stor endring på andre salgs- og leieinntekter
og overføringer med krav om motytelse.
Her er det gjort endringer vedr.konsesjonssalg.
I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års
regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013
Utgifter:
Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,5% i statsbudsjettet. I tillegg kommer
økninger i pensjonsutgiftene.
Tinn kommune
Side 60
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års
regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013
Årsak til reduksjon i kjøp av varer og tjenester er at overskudd fra 2012 tas ut i budsjett
2014 samt at føringene av utgifter vedr. konsesjonskraft er endret fra 2014.
FONDSUTVIKLING 2013-2017
Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål.
Tallene som vises i tabellen, er pr 31.12. hvert år og
inkluderer rådmannens forslag til budsjett 2014, med bruk og avsetninger samt vedtatt
økonomiplan for årene 2015-2017
Tall i tusen
20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Bundne driftsfond
år 2014
15 504
år 2015
15 033
år 2016
14 562
år 2017
14 091
Disposisjonsfond
16 654
17 730
18 805
19 881
Kraftfond
1 733
1 265
797
329
Ubundne investeringsfond
3 895
3 395
2 895
2 395
Bundne investeringsfond
2 147
2 147
2 147
2 147
Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i
både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av “reserve”
som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten
Tinn kommune
Side 61
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
DISPOSISJONSFOND I % I AV DRIFTSINNTEKTENE,
Tall i tusen
Disposisjonsfond
Driftsinntekter
I%
2014
16 654
615 930
2,70%
Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder
Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens
budsjettforslag for 2014. Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene:
Tjenesteområde
Samfunn
Sentralt
tjenesteområd
Kommunes
estore avtaler ,
felles
innt./utg.
Sosiale
tjenester
Skoler
Helse om
omsorg
Barnehage
Kultur og
bibliotek
Tinn kommune
Side 62
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Lønn
2012
2013
Lønnsutgifter
369 436
365 600
383 401
Sum driftsutgifter
609 436
622 148
610 952
61 %
59 %
63 %
Tall i tusen
Lønnsandel
2014
Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 63 % av kommunens
totale driftsutgifter i 2014.
Lønnsandelen økte fra 59% i 2013 til 63% i 2014. Årsak til økning i lønnsutgifter fra
2013-2014 er at det er lagt inn en prognose på vikarlønn m refusjon. Denne har blitt
justert opp fra 2013.
Lønn fordelt på ulike lønnstyper:
Tall i tusen
2012
2013
2014
245 397
250 027
251 028
54 205
38 572
46 445
2 121
3 001
2 241
Pensjon
35 045
34 632
40 682
Arbgiveravgift
32 666
32 697
32 782
0
6 670
10 222
369 436
365 600
383 401
-16 133
-2 601
-15 023
Fast lønn
Annen lønn
Andre ytelser
Avsetn. Lønn
Totalt lønn
Ref sykepenger
Fast lønn økes med 1,0 mill. kr fra justert budsjett 2013 til budsjett 2014.
Det foreligger reduksjon på lønnskostnader i forbindelse med opprettelse av privat skole,
samt ordning med fast vikar i barnehage.
Når det gjelder annen lønn er det en økning på 7,9 mill. kr. fra 2013. Dette skyldes i
hovedsak at det er satt av utgifter til vikarlønn som blir dekt opp av sykelønnsrefusjon.
Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2014 basert på et
lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 3,5 % for 2014.
Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret.
Tinn kommune
Side 63
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Pensjon
I budsjettforslaget for 2014 utgjør kostnadene til pensjon ca. 40,6 mill. kr. Beløpet skal
komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i
forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i 2014. Endelige
tall for 2014 foreligger ikke før medio januar i 2015.
Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte,
men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være
forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles
premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to
størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad.
I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I
slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre
differansen.
På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien
mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi
oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene.
Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10/15 år, mens
negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode.
Dette gjøres separat for hvert års avvik.
Det kom nye regler fra 01.01.2012 vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ;
endring fra 15 år til 10 år
Premieavvik fra 2002-2010 skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra
2011, skal dekkes inn over 10 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år.
Det foreligger nå en høring ute i kommunene fra KRD om å redusere amortiseringstiden
for 2014 og senere. Det skisseres to alternativer. Alternativ 1 er en reduksjon i
amortiseringstiden til 5 år. Alternativ 2 er en reduksjon i amortiseringstiden til 7 år.
I kommunens årsregnskap finner vi:
pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad
-
pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter
-
pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter
-
oppsamlet premieavvik i balansen
Tinn kommune
Side 64
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
INVESTERINGER
Investeringer i anleggsmidler
Budsjett 2014
Økonomiplan
2015
Økonomiplan
2015
Økonomiplan
2017
81,7
37,0
37,0
37,0
Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i 2014.
Ny barnehage
Rjukan Torg
Renseanlegg og nettiltak
Renovasjon inkl. Mårvik…
Austbyde sentrum
Vannerk og netttiltak
Snøkanoner
Høydebasseng
Teknisk anlegg og maskiner
Mæland bru
Trafikksikring
Rassikring
Atrå ung.skole renovering
Kommunal jakthytte
IKT skoler
Skulptur "kjakan
Lekeapparat bhg.
-
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0
For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D.
Tinn kommune
Side 65
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Finansiering av investeringene
For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt 30-40
% lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2014
er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 22,0 %.
I vedtatt økonomiplan ligger den innenfor måltallet med 29,7% hvert år i 2015-2017
Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene
gjeld.
Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er
flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i 2013
50,0
48,5
40,0
30,0
31,9
29,7
20,0
29,7
29,7
22,0
10,0
0,0
Regnskap Justert
2012
budsjett
2013
Budsjett
2014
Ø 2015
Ø2016
Ø2017
De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og
fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak
finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer).
For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto
driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2014 og i
økonomiplanen ligger innenfor 22,0% til 29,7%.. Rådmannen innstiller på en anbefalt
investeringsramme på 30-40 % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan
investeringer er finansiert det enkelte år.
Tinn kommune
Side 66
Budsjett 2014
I hele tusen
Bruk av lån
Kommunestyrets vedtak
Just b 2013
-29 065
Låneopptak
B2014
Ø2015
-6 462
Ø2016
Tot 20142017
Ø2017
0
-6 462
-18 000
-11 000
-11 000
-11 000
-51 000
Ubunde inv.fond inkl. boligfond
-2 022
-1 000
-500
-500
-500
-2 500
Dispfondet
-2 000
-44 979
-18 100
-18 100
-18 100
-99 279
Overføring fra fylke
-1 000
0
0
0
Refusjon fra andre
-4 000
0
0
0
Overført fra drift
-3 000
0
0
0
Avsetning ubundne inv.fond
2 479
Avsetning boligfondet
1 500
Momskompensasjon
investering
Sum finansiering
-37 108
-11 267
-7 400
-7 400
-7 400
-33 467
-81 708
-37 000
-37 000
-37 000
-192 708
Det lånes 11,0 mill. kr. i budsjett 2014 I tillegg lånes 7.0 mill kr til startlån( til videre
utlån).
Det er også vedtatt i økonomiplanen låneopptak hvert år med 11,0 mill. kr i perioden
2015-2017 Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i
økonomiplanperioden:
Betingelsene vedr avdrag har endret seg i forhold til vedtak i økonomiplanen juni 2013.
Da lå det inne i budsjett 2014 7,9 mill. kr . Denne er nå endret til 11,3 mill. kr. Dette vil
få konsekvens for Tinn kommunes lånegjeld. Lånegjelden vil da utvikle seg slik i
økonomiplanperioden:
Tinn kommune
Side 67
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
308,5
308,0
307,5
307,0
306,5
306,0
2012
2013
2012
Lånegjeld pr. 31.12 307,0
mill. kr.
2014
2015
2016
2017
2013
2014
2015
2016
2017
308,4
308,1
307,8
307,5
307,2
DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER AV INVESTERINGER
Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer
for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under ”nye tiltak”.
Momskompensasjon på investering har tidligere gitt et positivt utslag i drift, fordi selve
investeringen inkl. mva. føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon
inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er faset ut i løpet av 2013 og fra budsjettåret 2014
føres all momskompensasjon i investeringsbudsjettet.
Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneporteføljen,
justert for planlagte låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag
til budsjett 2014.
Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån.
Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides
avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp.
Tinn kommune
Side 68
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Finansutgifter - mill. kr.
21,7
18,9
2012
2013
19,5
2014
19,5
2015
19,5
2016
19,5
2017
Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke
komme noe økning i iflg. prognoser
Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 7,5 mill. kr 2013 og 5 mill. kr i årene 2014-2014.
Finansinntekter - mill kr.
12,5
8,9
8,9
8,9
6,4
2012
2013
Tinn kommune
2014
2015
2016
8,9
2017
Side 69
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
5 VEDLEGG
A.
Netto ramme pr tjenesteområde
Tinn kommune
Side 70
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
VEDLEGG A
NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE
Tinn kommune
Side 71
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Regnskap 2012
Nettoramme sentralt
tjenesteområde
Justert Budsjett
2013
Budsjett 2014
16 887 750
25 222 665
25 049 110
-344 975 666
-357 767 796
-348 475 359
115 362 914
115 065 721
115 353 048
Skoler
70 874 373
67 729 186
66 525 435
Barnehager
33 133 481
35 050 638
35 646 610
Kultur og bibliotek
11 355 060
12 285 897
13 181 000
166 908 784
154 211 172
157 338 100
Helse og omsorg
140 345 981
129 063 531
131 847 100
Sosiale tjenester
26 562 803
25 147 641
25 491 000
45 796 340
63 258 230
50 735 101
Kommunens store
inntekter/utgifter
Nettoramme tjenesteområde
kultur og oppvekst
Nettoramme tjenesteområde
Levekår
Nettoramme tjenesteområde
Samfunn
Tinn kommune
Side 72
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
VEDLEGG B
BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD
Tinn kommune
Side 73
Budsjett 2014
Kommunestyrets vedtak
Beholdningsoversikt pr 31.12.2013
ISIN/lånenummer
og långiver
Delportefølje
Saldo
Forfall
Rente villkår
Neste renteregulering
Tinn kommune - Husbanken
11310996.1
Tinn 0826 - Husbanken
1 123 200
01.07.2023
1,084%
P.t.
11350208.2
Tinn 0826 - Husbanken
810 900
01.05.2022
1,084%
P.t.
11500907.8(10)
Tinn 0826 - Husbanken
19 686
01.08.2021
2,089%
P.t.
11500907.8(40)
Tinn 0826 - Husbanken
257 218
01.02.2022
2,089%
P.t.
11503660.0(10)
Tinn 0826 - Husbanken
2 915 070
01.05.2027
2,084%
P.t.
11508886
Tinn 0826 - Husbanken
1 519 224
01.07.2024
3,100%
01.01.2016
11512957.9
Tinn 0826 - Husbanken
1 731 969
01.06.2025
3,100%
01.01.2016
11516487
Tinn 0826 - Husbanken
3 244 092
01.10.2026
2,084%
P.t.
11520389
Tinn 0826 - Husbanken
4 848 971
01.08.2042
2,084%
P.t.
11524544
Tinn 0826 - Husbanken
6 915 705
01.06.2043
2,089%
P.t.
23 386 035
Tinn kommune - Lån Kommunalbanken
20040040
Tinn 0826 - Kommunalbanken 3 012 240
01.02.2035
2,250%
P.t.
20060685
Tinn 0826 - Kommunalbanken 452 700
21.12.2046
2,250%
P.t.
20070081
Tinn 0826 - Kommunalbanken 10 690 940
01.09.2045
2,250%
P.t.
20110292
Tinn 0826 - Kommunalbanken 41 600 000
16.06.2014
3,820%
16.06.2014
20120069
Tinn 0826 - Kommunalbanken 55 053 620
09.02.2032
2,960%
09.02.2015
20130586
Tinn 0826 - Kommunalbanken
- Sertifikatlån
60 280 000
25.04.2014
1,855%
25.04.2014
20130649
Tinn 0826 - Kommunalbanken
- Sertifikatlån
79 710 000
24.02.2014
1,734%
24.02.2014
28.06.2041
3,570%
28.12.2016
250 799 500
Tinn kommune - Lån KLP
8317.52.43057
Tinn 0826 - KLP
38 872 000
38 872 000
SUM
Tinn kommune
313 057 535
Side 74