Transcript Kommuneplanens arealdel - GIS/LINE WebInnsyn 2.1.11

ed
Kommuneplanens arealdel
2013-2025
HØRINGSUTGAVE vedtatt 19.11.13, på høring til 07.02.14
Planbeskrivelse
med planbestemmelser
2
1.0 Forord
Melhus er en randkommune til den tredje største by i Norge, og dette medfører sterk årlig
vekst og behov for arealer innen både bolig, næring og infrastruktur.
Vi har sju tettsteder, der vi ønsker fortsatt vekst, og det er en villet utviklingsretning at alle
våre sju tettsteder og lokalsamfunn skal ha tomter for boligbygging og næring.
Melhus kommune har utfordringer ifht sikker byggegrunn mtp kvikkleire. Vi har E6 og
jernbane gjennom dalen samt ei vernet elv. Vi vil samtidig avdempe presset på fullverdig
dyrkajord i dalbunnen. Derfor har vi lagt til rette for bolig- og næringsutvikling i hele
kommunen, i dalsidene og har samtidig tatt høyde for infrastruktur, kollektivårer og
skolekapasitet.
Det har vært en bred medvirkning av innbyggere i prosessen – og det har vært avholdt en
rekke temamøter. Dette har vært innenfor temaene bolig, grus/pukk og deponi, idrett- og
friluftsliv samt næring.
Vi har fått ca 130 innspill til arealdelen – og dette viser at det er vilje og tanker i Melhus om
vekst og utvikling på lang og kort sikt.
Jorid Oliv Jagtøyen
Ordfører
Planbeskrivelse med bestemmelser
3
2
Innholdsfortegnelse
1.0 Forord ................................................................................................................................... 3
2.0
Formål ............................................................................................................................ 7
2.1 Om kommuneplanens arealdel ................................................................................. 7
2.2 Om planbeskrivelsen ................................................................................................ 7
2.3 Om planarbeidet ....................................................................................................... 7
3.0 Overordnet plangrep.......................................................................................................... 8
3.1 Langsiktig arealstrategi ............................................................................................ 8
3.2 Videre planlegging og utredning .............................................................................. 8
4.0
Planforutsetninger med arealdelens forslag til løsninger .......................................... 9
4.1 Kommuneplanens samfunnsdel ................................................................................. 9
4.2 Gjeldende arealdel ................................................................................................... 10
4.3 Planprogram ............................................................................................................ 10
4.3.1 Arealer for offentlig infrastruktur ........................................................................ 10
4.3.2 Arealer for landbruksproduksjon ......................................................................... 10
4.3.3 Grustak, steinbrudd og deponi ............................................................................. 11
4.3.4 Boligbygging ....................................................................................................... 11
4.3.5 Skytebaner ........................................................................................................... 12
4.3.6 Arealer for næringsutvikling ............................................................................... 12
4.3.7 Andre behov ........................................................................................................ 12
5.0
Om endringer i plankartet i tettstedene .................................................................... 12
5.1 Hovin ....................................................................................................................... 13
5.2 Lundamo.................................................................................................................. 13
5.3 Ler ........................................................................................................................... 13
5.4 Kvål ......................................................................................................................... 14
5.6 Nedre Melhus .......................................................................................................... 14
5.7 Gåsbakken ............................................................................................................... 15
5.8 Korsvegen ................................................................................................................ 15
6.0
Om andre endringer i plankartet .............................................................................. 15
6.1 Om hensynssoner..................................................................................................... 15
6.2 LNF- formål............................................................................................................. 15
6.3 Grønnstruktur .......................................................................................................... 16
6.4 Om kommunedelplan Gaula .................................................................................... 16
6.5 Annet ....................................................................................................................... 16
7.0
Leserveiledning ............................................................................................................ 17
8.0
Planbestemmelser ......................................................................................................... 27
Planbeskrivelse med bestemmelser
3
4
 Vedlegg innspill 2011
 Skytebaneutredning
 Utkast Kommunedelplan for Grus,
steinbrudd og deponi
2.0 Formål
2.1 Om kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel er en plan for
forvaltning av kommunens arealer. Den
omfatter alt areal, både land- og vannareal.
Kommuneplanens arealdel 2013-2025
gjelder hele kommunen og erstatter
tidligere arealdeler. Arealdelen består av
plankart, planbeskrivelse, bestemmelser og
retningslinjer.



Plankartet viser den arealbruk som
planen fastlegger og som sammen med
bestemmelser, fastlegger den juridisk
bindende arealbruken.
Planbeskrivelse inklusive vedlegg
forteller om mål og forutsetninger som
ligger til grunn for arealdisponeringen i
plankartet med bestemmelser – og er
det dokumentet du nå holder i hånden.
Retningslinjene gir utfyllende
veiledning om planens faglige
intensjoner og føringer for hvordan
plan med bestemmelser kan påregnes
praktisert.
2.2
Om planbeskrivelsen
Planbeskrivelsen beskriver
planforutsetninger og hvilke grep som er
tatt i planforslaget. Planbeskrivelsen
forklarer hva som ligger til grunn for
planforslaget. Planbeskrivelsen må sees /
leses sammen med vedleggene som er
utarbeidet i tilknytning til planen.
Vedleggene til arealdelen til
kommuneplanen er:
 Vedlegg Arealer for boligutvikling
 Vedlegg Arealer for
næringsutvikling
 Vedlegg Arealer for offentlig
infrastruktur
 Vedlegg Innspill 2013, en oversikt
 Vedlegg Innspill 2013,
konsekvensvurdering
Hva disse dokumentene inneholder er
nærmere beskrevet i kap. 7.
Planbeskrivelse, plankart og vedlegg er
tilgjengelig på www.melhus.kommune.no
2.3 Om planarbeidet
Planprogrammet for arbeidet ble fastsatt av
formannskapet 05.02.13. Planprogrammet
trakk opp følgende fokusområder for
planarbeidet:







Arealer for offentlig infrastruktur
Arealer for landbruksproduksjon
Grusuttak, steinbrudd og deponi
Boligbygging
Skytebaner
Arealer for næringsutvikling
Andre behov
Siden planoppstart er det gjennomført flere
temasamlinger/møter:
 Boligseminar
 Grusseminar
 Skytterverksted
 Møte i næringsforeningen
Formålet med samlingene var å gjøre
aktørene i arealpolitikken, både kommune
og tiltakshavere, bedre kjent med
hverandres behov og ønsker.
Det er videre gjennomført flere
arbeidsmøter i formannskapet samt to
befaringer. Rådmannen har videre gitt to
orienteringer til regionalt planforum om
planarbeidet.
3.0 Overordnet plangrep
av kommunen hvor presset er størst – dvs i
nordre del av kommunen.
3.1 Langsiktig arealstrategi
Kommuneplanens samfunnsdel legger til
grunn at nye boligområder skal komme i
tilknytning til eksisterende infrastruktur.
Videre er målsettingen at det skal legges til
rette i alle kommunens syv tettsteder, jfr
skisse under.
Løvset
Brekkåsen
Søberg
Figuren illustrerer Gaula (blå linje), E6 (svart
linje) og tettstedene i kommunen (røde kuler).
Dette skal bl.a. sikres ved å ha tilgjengelig
boligareal med et godt utbygd tilbud av
offentlig infrastruktur som følger tritt med
befolkningsveksten. Sentrum i tettstedene
skal utvikles ved å legge til rette for gode
møteplasser og gode bo - og servicetilbud
til innbyggerne.
For Nedre Melhus sin del betyr dette at
boligbyggingen bør skje i tilknytning til,
eller i forlengelsen av Melhus sentrum.
Rent konkret peker da Løvset, Brekkåsen
eller Gimse (gule ”kronblad”) seg ut.
Figuren under illustrerer dette prinsippet.
Et annet hovedprinsipp er at det sør i
kommunen er åpnet for spredt
boligbygging i noen av LNF områdene,
mens man er restriktiv til dette i de delene
8
3.2
Videre planlegging og
utredning
Korridor for ny E6 ble vedtatt høsten 2011.
Rent konkret betyr dette at mye trafikk og
barrieren E6 etter hvert blir flyttet ut av
tettstedene Lundamo, Ler og Kvål. Dette
gir kommunen en unik mulighet til å
utvikle tette og attraktive tettsteder med et
variert bo- og aktivitetstilbud – noe som
igjen bidrar til å styrke kollektivtilbudet i
det enkelte tettsted. Foreliggende
planforslag opprettholder derfor
sentrumsplan som grep for videre
tettstedsutvikling her.
Foreliggende planforslag viderefører i
tillegg plan- og utredningsarbeid for:
 Hovin, med formål tettstedsutvikling




Søberg, med formål næringsutvikling
Brekkåsen, med formål boligutvikling
Ånøya, med fokus på strandsonen
Fremo, med fokus på drikkevann,
bolig- og næringsutvikling
De nasjonale målene er tilgjengelig på
Miljøverndepartementets hjemmesider og
under www.planlegging.no
I tillegg har Melhus kommune egne mål
for sin arealpolitikk. Disse presenteres
under.
Et viktig grunnlag ved vurdering av
arealbehov er befolkningsprognosene.
Figur: Grunnvannsressursen på Fremo
Gjennom kommunestyrets vedtak av
Kommunal Planstrategi høsten 2012 er
flere planer og utredninger bestilt. Flere av
disse har arealkonsekvenser. Dette gjelder
spesielt sentrumsplanene, men også flere
av temaplanene. Flere av utredningene
peker dessuten på behov for arealer til bl.a.
offentlig infrastruktur som følge av
befolkningsveksten.
Melhus kommune skal legge til rette slik at
de som blir skadelidende på grunn av ny
E6-trase, blir ivaretatt på beste måte.
4.0 Planforutsetninger
med arealdelens forslag
til løsninger
Et viktig mål i arealpolitikken er å
husholdere fornuftig med arealressursene.
Dette betyr bl.a å legge til rette for høy
arealutnyttelse, lokalisere de ulike boligog næringsarealene på en slik måte at man
styrker kollektivtilbudet og at utbyggingen
er samfunnssikker.
Figuren viser at alle skolekretsene har hatt
befolkningsvekst de siste 12 årene, og
angir også at denne veksten vil fortsette
framover. Unntaket fra dette er kretsene
Gåsbakken og Eid hvor innbyggertallet har
gått svakt ned.
4.1
Kommuneplanens
samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt
av kommunestyret 21.10.09 og inneholder
hovedmål og strategier innenfor tre
områder; samfunnsutvikling, kommunens
organisasjon og kommunalt tjenestetilbud.
Det er særlig innenfor området
samfunnsutvikling at samfunnsdelen som
gir føringer for utforming av og innhold i
arealdelen. Innenfor området
”samfunnsutvikling” er det definert delmål
innenfor følgende tema:
1. Lokaldemokrati og brukermedvirkning
2. Miljø, klima og energi
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
4. Folkehelse og livskvalitet
5. Bolig- og tettstedsutvikling
6. Kulturlandskap og naturlandskap
7. Næring
Kap 3.1 illustrerer målene fra
samfunnsdelen nærmere. Kap. 5 og 6
beskriver nærmere endringene i
foreliggende planforslag.
Arbeidet er i hovedsak gjennomført i tråd
med planprogrammet. Under beskrives
arbeid i tilknytning til de enkelte områdene
i planprogrammet nærmere.
4.2
Gjeldende arealdel
Gjeldende arealdel ble vedtatt 14.06.11 og
06.09.11, og omfatter Kommunedelplan
for Gaula fra 2008.
4.3.1 Arealer for offentlig
infrastruktur
Det vises i sin helhet til Vedlegg Arealer
for offentlig infrastruktur. Vedlegget
inneholder en oversikt over arealer som er
satt av til offentlig/privat tjenesteyting – og
en vurdering av behov for nye arealer til
dette formålet. Vedlegget beskriver også
kapasitetsbetraktninger på tema som bl.a
arenaer for kulturopplevelser, boliger for
vanskeligstilte og grønnstruktur/idrett.
Gjeldende arealdel, Gaulaplanen inkludert,
er lagt til grunn for foreliggende
planforslag.
4.3
Planprogram
Planprogram for rullering av
kommuneplanens arealdel ble fastsatt av
formannskapet 05.02.13 og pekte ut 7
områder som skulle vektlegges i
planarbeidet:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Arealer for offentlig tjenesteyting
Arealer for landbruksproduksjon
Grustak, steinbrudd og deponi
Boligbygging
Skytebaner
Arealer for næringsutvikling
Andre behov
Behovene er vurdert skolekrets for
skolekrets med utgangspunkt i
statusbeskrivelser, kjente behov og
befolkningsutvikling. Bl.a. inngår
skolebruksutredningen og utredning for
barnehage som grunnlag i
behovsvurderingen.
Det er spesielt to tettsteder som skiller seg
ut med et arealbehov – det er nedre Melhus
og Ler. For ytterligere informasjon vises
det til vedlegget.
4.3.2 Arealer for
landbruksproduksjon
Kommunestyret har bestilt en egen
Landbruksplan. Planarbeidet er i gang med
temakart «kjerneområde landbruk».
Temakartet vil vise viktige områder for
landbruksnæringa i kommunen som:
 Matkornareal
 Beiteareal
 Skogareal
Planarbeidet vil fortsette utover 2013 og
2014.
Mange av innspillene til arealdelen
omhandler omdisponering av LNFområder. Dyrkamarka i Melhus er under
konstant press.
10
rekke innspill til kommunen. De aller fleste
av disse har arealkonsekvenser.
Ved evt. omdisponeringer bør det finnes
erstatningsareal, men dette er også en
utfordring da store deler av arealene ned i
dalføret i nordre del av kommunen allerede
er i bruk til andre formål.
Fra nasjonalt hold er det ønskelig med mer
kunnskap rundt flytting av landbruksareal.
Kommunen kan evt. vurdere deltagelse i et
slikt pilotprosjekt
Et grovt anslag er at planforslaget
medfører omdisponering av totalt ca 650
dekar dyrkamark til andre formål, hvor nytt
næringsområde på Øysand sammen med
nytt anlegg for travsporten i Vollmarka
utgjør ca 2/3. Foreliggende plan har også
omdisponert 30 dekar boligareal til LNF
(dyrkamark).
4.3.3 Grustak, steinbrudd og
deponi
Kommunestyret har bestilt en egen plan for
dette tema. Planen ferdigstilles i
2013/2014. I forbindelse med planarbeidet,
er det gjennomført et grusseminar.
Seminaret ble godt mottatt av de ulike
aktørene. I etterkant er det kommet inn en
Anbefalinger fra Kommunedelplan for
Grus, steinbrudd og deponi er:
 At 13 områder som er satt av til
råstoffutvinning i gjeldende planverk
videreføres. De områdene som har
tillatelser blir videreført med
arealformålet råstoffutvinning, mens
områder uten tillatelser i hht. plan- og
bygningsloven synliggjøres i arealdelen
som LNF med hensynssone krav om
konsekvensvurdering som grunnlag for
regulering.
 At 14 områder tas ut av planverket –
dvs de omdisponeres fra
råstoffutvinning til LNF. Disse
områdene er gjerne små og er nedlagt /
ikke i drift.
For supplerende informasjon og bakgrunn
henvises det til Utkast til Kommunedelplan
for Grustak, steinbrudd og deponi. Det
vises også til Vedlegg innspill,
konsekvensvurdering.
4.3.4 Boligbygging
Det vises til Vedlegg arealer for
boligutvikling. Vedlegget inneholder en
oversikt over arealer som er satt av til
boligformål i gjeldende planverk – både i
arealdelen og i reguleringsplaner – og som
ikke er bebygd. Vedlegget gir med andre
ord en oversikt over boligpotensial i
gjeldende planverk.
Boligpotensialet i gjeldende planverk
danner grunnlag for å vurdere behov for
nye areal til boligformål i kommende
planperiode. Behovet er vurdert tettsted for
tettsted med utgangspunkt i
statusbeskrivelser, kjente behov og
befolkningsutvikling.
I utgangspunktet er det et godt
boligpotensial i gjeldende planverk i
Melhus. Statistikk forteller at det er mange
eneboliger i Melhus, statistikken viser også
at det har skjedd en dreining av
boligtypebyggingen de siste årene inn mot
større innslag av mindre boenheter
(leiligheter). Dette gjelder spesielt i
Melhus sentrum, men behovet for denne
botypen er også til stede i de andre
tettstedene. Imidlertid har E6 lagt
begrensninger på tilsvarende utvikling som
i Melhus sentrum.
Sentrumsplanene, som kommunestyret har
bestilt, vil kunne ivareta behovet for
mindre boenheter og å spare dyrkamark
som følge av høy utnyttelse.
4.3.5 Skytebaner
Gjennom kommunal planstrategi som ble
vedtatt i september 2012 bestilte
kommunestyret en skyebaneutredning.
Utredningen skulle belyse og gi et bilde av:
 Skyteaktiviteten i kommunen
 Utfordringer med dagens skytebaner
 Behov skytterinteressene har
 Drøfte muligheter for samlokalisering
Et utkast til utredning er nå ferdigstilt, og
en av anbefalingene fra rådmannen til
arealdelen er å sette av areal til nytt
skyteanlegg sør i kommunen ved Hovin.
Det vises til skytebaneutredningen for
supplerende informasjon og til Vedlegg
Arealer for offentlig infrastruktur.
4.3.6 Arealer for næringsutvikling
Vedlegg Arealer for næringsutvikling gir
en oversikt over områder satt av til ulike
former for næringsutvikling i gjeldende
planverket. Vedlegget gir videre en
12
oversikt over hvilke mål som er lagt til
grunn ved lokalisering – og ved anbefaling
til lokalisering fra rådmannen.
Rådmannens anbefalinger til endringer i
arealdelen framgår også i vedlegget.
4.3.7 Andre behov
Flere aktører har hatt, og har store
arealbehov i Melhus. Siden planoppstart
har:
 Leangen travsport søker etter
alternativt areal for lokalisering. Det er
derfor innarbeidet et mulig område for
lokalisering ved Vollmarka.
 Lokalisering av godsterminal er enda
ikke avklart, men Søberg er fortsatt
med som aktuell lokalitet, og er
synliggjort i plankartet. En evt.
etablering her utfordrer jordvernet.
 Jernbaneverket har meldt inn
arealbehov for kryssingsspor ved
Lundamo og Ler. Dette er synliggjort i
planforslaget. Behovet utfordrer
jordvernet.
 Det er mange interesser i Fremoområdet. Kommunen opprettholder
behovet for helhetlig KU som grunnlag
for drøftinger rundt enkelttiltak.
 Nedbørsfeltet til drikkevannskilden
Benna er justert noe som følge av mer
presise oppmålinger. Videre er det
knyttet bestemmelser til hensynssonen
som både skal ivareta
drikkevannsinteressen, men også
interessene til de som bor i
nedbørsfeltet.
5.0 Om endringer i
plankartet i tettstedene
Under gis en kort oversikt over de viktigste
endringene i plankartet for det enkelte
tettsted / skolekrets. Bakgrunnen for
endringene er beskrevet og utdypet i
vedleggene til planverket og det henvises
til disse for bakgrunnsmateriale.
5.1
Hovin
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet for Hovin:
 Nytt område for skytebaneanlegg er
innarbeidet
 Fortetting på Hovinåsen – tre mindre
områder disponeres til boligutvikling.
 To nye boligområder innarbeides
 To eksisterende næringsareal utvides
noe
Omlegging av E6 har ingen direkte
konsekvens for tettstedet Hovin, men for
bedriften Byggern og pendlerparkeringen
like ved. Realisering av E6 ligger
imidlertid år fram i tid.
Figuren over kan stå som en illustrasjon på
dette, og er en mulighetsstudie utarbeidet
av Eggen arkitekter.
Pr. august 2013 er det enda ikke avklart om
det blir kryss i forbindelse med ny E6.
5.3
5.2
Lundamo
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet for Lundamo:
 Et område disponeres til
sentrumsformål i sentrum
 Ett område innarbeides som LNFspredt næring
 Jernbaneverkets behov for
kryssingsspor er synliggjort
 Ett område for boligutvikling er
innarbeidet
 To områder for LNF- spredt
boligbygging
Som nevnt skal det utarbeides en
sentrumsplan for Lundamo. Arbeidet gir
muligheter til å videreutvikle sentrum til et
kompakt og attraktiv bo- og
oppvekstområde.
Ler
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet for Ler:
 Nytt område for offentlig formål
(barnehage) på Ler er innarbeidet
 Et område disponeres til
sentrumsformål i Ler
 Utvidelse av boligfelt B LE 1
 Kryssingsspor for jernbanen er
innarbeidet
 Behov for konsekvensutredning for
hele Fremo videreføres som grunnlag
for evt. påfølgende planarbeid
 To nye områder for boligutvikling (ett
ligger litt nord for sentrum, mens det




andre ligger sør for Langvatnet på
Fremo).
To områder for steinbrudd
(Kaldvelldalen og vest for Gaula)
Ett område for LNF- spredt næring i
Ler sentrum
To nye næringsområder vest for Gaula
(ved ny trase for E6)
Et område for deponi (nord for
Langvatnet)
Også for Ler har kommunestyret bestilt en
sentrumsplan. Planarbeidet vil kunne bidra
til et styrket sentrum med leiligheter og
aktivitet rundt kollektivknutepunktet når
E6 flyttes ut. Dette forutsetter imidlertid at
man unngår et utflytende
utbyggingsmønster.
5.4
Kvål
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet for Kvål:
 Innarbeiding LNF-spredt næring på
Kvål (planteskolen)
 Et område disponeres til
sentrumsformål
 Tre områder satt av til boligutvikling
tas ut av planverket (til sammen 30
dekar)
 Fem nye områder for boligutvikling
(ett i et pågående steinbrudd (krever
reguleringsendring), to langs
Vassfjellveien og to langs Bennavegen)
 Flere områder for råstoffutvinning (To
ved Bennavegen)
 Utvidelse av grusuttaket på Høgmælen
Kvikkleire er, og blir, en utfordring på
Kvål. Arbeidet med E6 vil kunne løse deler
av disse utfordringene – og da på østsiden
av elva, men det vil ta tid. Fra kommunens
side er det viktig å styre arealbruken i
sentrum av Kvål på en god måte når E6
flyttes ut. Sentrumsplanarbeid vil kunne
bidra til dette.
5.6
Nedre Melhus
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet i Nedre Melhus:
 Nytt areal til skoleformål i nedre
Melhus er innarbeidet
 11 områder for boligutviklng (tre i
Løvsetaksen, to i Brekkåsenaksen, ett
på Søberg, tre på/ved Øysand og ett
ved Vollmarka.
 Boligområde ved Presttrøa barnehage
tas ut av planverket – området
disponeres til uteareal for barnehagen
 Fornyet innarbeiding av
næringsområde på Øysand (jfr. arealdel
fra 2002)
 Nytt næringsareal på Øysand (sørside
av E39)
 Nytt areal for travbane i Vollmarka
 Flere områder for deponi
 Fleire turtraseer er angitt
Melhus sentrum fortettes. Siden 2006 er
110 boenheter innflyttet og 110 nye er
byggegodkjent og klar for innflytting i
løpet av 2013-2014. Ytterligere 3-400 er
plangodkjent – og det er fortsatt et stort
ubenyttet boligpotensial i Melhus sentrum.
Vedtatte reguleringsplaner innehar også et
godt potensial for besøksintensive og
arbeidsplassintensive næringer.
14
5.7
Gåsbakken
ulike hensynssoner. Foreliggende plan
viderefører hensynssonene.


Det er foretatt følgende endringer i
plankartet ved Gåsbakken:
 Nytt areal til kirkegård på Hølonda
 Fire områder for fritidsbebyggelse ved
Svorksjøen er innarbeidet
 Et område for boligutvikling og ett for
fritidsbebyggelse
 Ett sagbruk er innarbeidet
5.8
Korsvegen
Det er foretatt følgende endringer i
plankartet ved Korsvegen:
 Utvidelse av boligfelt B KO 7
 Utvidelse av område B KO 3


Hensynssone infrastruktur; her justeres
hensynssonen i tråd med vedtak av
Kommunedelplan for ny E6 og at
Metrovann ledningen er fastsatt
Hensynssone drikkevann; som følge av
ny kunnskap justeres nedbørsfeltet
rundt Benna. Til hensynssonen er det
knyttet et sett med bestemmelser.
Formålet med hensynssone med
bestemmelser er å ivareta
drikkevannskilden Benna både for
kommunens innbyggere, men også for
innbyggerne i regionen i et langsiktig
perspektiv, jfr. samarbeid med
Trondheim. Hensynssonen rundt
Kvernvatnet tas ut da vatnet ikke er
drikkevannskilde lenger.
Kjente støysoner er vist som
hensynssone hvor det må tas spesielle
hensyn (E6, fylkesveg og skytebaner)
Hensynssone grus- og
pukkforekomster. Hensynssonen
illustrerer de viktigste grusressursene i
kommunen, jfr. Kommunedelplan for
Grus, steinbrudd og deponi.
6.2
LNF- formål
I søndre del av kommunen er flere områder
satt av til LNF- spredt boligbygging. Ett av
kriteriene som ble lagt til grunn for
avgrensning av disse områdene var
forurensningssituasjonen i vann og
vassdrag. I gjeldende plan er derfor de aller
fleste av områdene lokalisert slik at utslipp
fra private anlegg ikke skal påvirke
vassdragene. Dette er anbefalt videreført i
ny arealdel. Det er etablert to nye områder
hvor det er åpnet for spredt boligbygging.
6.0 Om andre endringer
i plankartet
6.1
Om hensynssoner
Hensynssoner brukes for å signalisere at
spesielle hensyn skal veie tungt ved
vurdering av tiltak. Gjeldende plan har 17
LNF spredt næring. I arealdel fra 2011 er
det ingen områder avgrenset for dette
formålet. I forbindelse med denne
rulleringen er det imidlertid kommet tre
innspill knyttet til dette formålet. Disse er
innarbeidet.
LNF- spredt fritidsbebyggelse. I gjeldende
arealdel er to områder satt av til LNFspredt fritidsbebyggelse: et område sørvest
i kommunen og et i Flåmarka (oransje
farge i figuren under).
i kommunen), utvidelse av et område satt
av til fiskecamp (AB 2 nord for sentrum og
på vestsiden av elva) og en eksisterende
boligeiendom. Se Vedlegg innspill,
oversikt og Vedlegg innspill,
konsekvensvurdering
6.5
Annet
I tråd med tidligere praksis er innvilgede
dispensasjoner til bolig og fritidsboliger
synliggjort i plankartet. Dette gjelder
gnr/bnr: 130/42, 145/21, 96/79, 26/34,
29/19, 215/153, 179/11, 234/52, 1/148,
150/45, 150/42, 241/7, 265/63, 236/67,
179/10, 179/9, 130/33, 44/23, 151/19,
38/12, 24/32, 45/5, 245/10, 81/3, 23/33,
231/9, 250/49, 221/42, 197/6, 250/50,
134/13, 257/20. Noen av disse omhandler
retting av grenser og tilleggsareal.
I Flåmarka ble det åpnet for 12 nye
fritidsboliger etter stadfestelse i
Miljøverndepartementet. Pr. 01.08.13 er
alle disse 12 punktfestet. Området i
Flåmarka som er satt av til fritidsboliger
videreføres i plan. Det legges inn to nye
områder for spredt fritidsbebyggelse i
Flåmarka ved Kaldvellvatnet og Rangåa.
6.3
Grønnstruktur
I nedre Melhus er de viktigste turveiene
vist med grønnstruktur som hovedformål
og turdrag som underformål. Dette
anbefales videreført. Innspill knyttet til
turstier i nedre Melhus er innarbeidet i
planverket, og vist som framtidig
grønnstruktur/turdrag. Bredden på det som
er satt av til turdrag er 50 meter.
6.4
Om kommunedelplan Gaula
Kommunedelplan Gaula inngår i
arealdelen til kommuneplan som en
selvstendig plan med egne bestemmelser.
Det er lagt vekt på å videreføre denne
planen, men i tre tilfeller er det anbefalt en
arealbruk som strir i mot Gaulaplanen.
Dette gjelder ett område på Stavsøra (nord
16
Videre er det foretatt en del oppretteringer
i plankartet som følge av feilkodinger ved
forrige rullering. Feilkodingene oppsto
som følge av ny lov og nye arealformål og
et stort arbeid med å tilpasse plankartet til
nye formål og koder. Det vises til Vedlegg
Notat oppretteringer for nærmere
informasjon rundt disse.
Videre er naustområder innarbeidet ved
Håen som Andre typer bebyggelser og
anlegg (båtnaust). Vinterparkering på
Granhaugen ved Håen er innarbeidet.
Reguleringsplaner vedtatt etter ny lov, dvs
som har en levetid på 5 år er synliggjort i
plankartet med formålsfarge og
hensynssone om at reguleringsplanen skal
gjelde.
Videre berører flere innspill til planen
gjeldende reguleringsplaner. Det er åpnet
for endringer i arealbruken i deler av
følgende reguleringsplaner:

2007004 – Reguleringsplan for del av
Øysand (endring til boligformål i deler
av planen)



2003010 – Reguleringsplan for
steinbrudd, Kvål (endring til
boligformål)
2004004 – Reguleringsplan for Melhus
sentrum vest (endring til boligformål)
2006024 – Reguleringsplan for gangog sykkelveg med adkomster til
eiendommene, Kvål-Skjerdingstad (ny
innkjøring)
En evt. omdisponering av arealbruken må
skje gjennom en omregulering/
reguleringsendring og er derfor ikke
synliggjort i arealdelen.
7.0 Leserveiledning
Det er produsert en rekke dokumenter i
forbindelse med rullering av arealdelen.
Dokumentene utgjør beslutningsunderlaget
og grunnlaget for det planforslaget
rådmannen legger fram til behandling.
Tabellen under / på neste side gir en
oversikt over disse dokumentene, hva de
inneholder og hvor du må lete for å finne
den informasjonen du søker.
Dokumentene er alle tilgjengelig på
kommunens hjemmesider.
Det er videre gjort ulike endringer i
planbestemmelsene.
Dokument
Innhold i dokumentet
Saksframlegg
Plankart
Kort om saksgang, samt forslag til vedtak.
Er et kart over hele kommunen som viser hvilken arealbruk som er
aktuell hvor. Juridisk bindende sammen med Planbeskrivelse og
planbestemmelser.
Beskriver hovedgrepene i planforslaget, kommunens langsiktige
arealstrategi, endringer i plankartet og hvilke bestemmelser som
gjelder til plankartet.
Vedlegget gir en oversikt over områder satt av til boligformål i
vedtatte planer. Det gir også en vurdering av boligpotensialet i disse
områdene samt en vurdering av om det er behov for nye arealer til
boligbygging. Vurderingene er gjort tettsted for tettsted, og
inneholder rådmannens anbefalinger. Status er pr. sommer 2013.
Vedlegget gir en oversikt over områder i vedtatte planer som er satt
av til næringsformål. Videre gis det en oversikt over
lokaliseringsmål. Rådmannens anbefalinger knyttet til nye arealer
presenteres også her.
Vedlegget gir en oversikt over arealer til ulike offentlige formål i
vedtatte planer. Kapasiteten innenfor de ulike områdene er vurdert
og rådmannen sine anbefalinger knyttet til arealbehov gjengis.
Status er pr. sommer 2013..
Dokumentet gir en kort oversikt over alle innspill, hva de handler
om, kommentarer og anbefaling fra rådmannen. Formannskapets
vedtak framgår også.
Dette vedlegget inneholder en enkel konsekvensvurdering av de
innspill som er innarbeidet. Rådmannens anbefaling samt
formannskapets vedtak framgår.
Dokumentet gir, i tabells form, en oversikt over bolig- og
næringsinnspill fra 2011 (bolig- og næringsbasen) og rådmannens
vurdering av dem i 2013.
Dokumentet beskriver eksisterende skytebaner i Melhus, utvikling i
skytesporten, konflikter og hvordan skytemiljøet i Melhus ser for
Planbeskrivelse med
planbestemmelser
Vedlegg Arealer for
boligbygging
Vedlegg Arealer for
næringsutvikling
Vedlegg Arealer for offentlig
infrastruktur
Vedlegg innspill 2013, en
oversikt
Vedlegg innspill 2013,
konsekvensvurdering
Vedlegg Fra
rulleringsprosessen i 2011
Utkast til Skytebaneutredning
Utkast til Kommunedelplan
for Grus, steinbrudd og deponi
Vedlegg ALLE INNSPILL
Vedlegg Notat oppretting
Planprogram for rullering av
arealdelen, 05.02.13
seg utviklingen framover. Rådmannens anbefaling følger også.
Utkastet beskriver næringsaktivitet og ressurser innenfor grus-,
steinbrudd- og deponinæringen. Utkastet gir anbefalinger om hvilke
områder som ønskes utviklet framover, og hvilke som bør sikres for
kommende generasjoner.
Her ligger alle innspill levert i forbindelse med rullering av
arealdelen. Totalt er det ca 130 innspill. Disse presenteres i den
rekkefølgen de har ankommet postmottak.
Presenterer fei» i plankartet som anbefales rettet.
Planprogrammet beskriver framdriften i arbeidet med arealdelen,
hvilke områder kommunen ønsket å sette fokus på.
8.0 Planbestemmelser
§§
Kap. 8
Planbestemmelser
til kommuneplanens arealdel 2013-2025
HØRINGSVERSJON, vedtatt 19.11.13
Behandlet 1. gang i formannskapet: 19.11.13
På høring til 07.02.14
Behandlet 2. gang i formannskapet: ……
Vedtatt av Melhus kommunestyre ……….
§§
20
21
Innhold
Innledning
s.
1.0
Generelle bestemmelser (plan- og bygningslovens § 11-9)
s. 25
1.1 Forhold til eksisterende planer
1.2 Plankrav (§11-9 nr.1)
1.3 Innholdet i utbyggingsavtaler (§11-9 nr.2)
1.4 Krav til nærmere angitte løsninger på teknisk infrastruktur (§11-9 nr.3)
1.4.1 Vann og avløp
1.4.2 Veg
1.4.3 Tilrettelegging for vannbåren varme
1.5 Krav til videre reguleringsarbeid (§11-9 nr.8)
1.5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser
1.5.2 Helsevurderinger
1.5.3 Kulturminner og kulturmiljø – krav til bevaring (§11-9 nr.7)
1.5.4 Vann og vassdrag
1.5.5 Barn og unges interesser
1.5.6 Effektiv arealbruk
1.6 Rekkefølgekrav (§11-9 nr.4)
1.6.1 Samfunnsservice (tilbud innen skole, barnehage og helse og omsorg)
1.6.2 Teknisk infrastruktur
1.6.3 Grønnstruktur
1.7 Krav til bygninger og uterom (§11-9 nr.5)
1.7.1 Byggegrenser
1.7.2 Funksjonskrav (universell utforming, lek/opphold, etc)
1.8 Krav til miljø (§11-9 nr.6)
1.8.1 Miljøkvalitet
1.8.2 Estetikk
1.8.3 Natur
1.8.4 Grønnstruktur og landskap
1.8.5 Friluftsliv
2.0
Bebyggelse og anlegg (plan- og bygningslovens §11-7 nr. 1 og §11-10)
2.1 Boligbebyggelse
2.2 Fritidsbebyggelse
2.3 Sentrumsformål
2.4 Råstoffutvinning
2.5 Næringsbebyggelse
2.6 Idrettsanlegg
2.7 Offentlig eller privat tjenesteyting
2.8 Grav- og urnelund
2.9 Uteoppholdsareal
2.10 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg
2.11 Forretninger
2.12 Fritids- og turistformål
22
s. 31
3.0
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
(plan- og bygningslovens §11-7 nr. 2 og §11-10)
4.0
Grønnstruktur (plan- og bygningslovens §11-7 nr. 3 og §11-10)
4.1 Grønnstruktur
4.2 Naturområde
5.0
Landbruks,- natur- og friluftsformål
(plan- og bygningslovens §11-7 nr. 5 og § 11-11)
5.1 Landbruks-, natur-, friluftsformål samt reindrift
5.2 LNFR med spredt boligboligbebyggelse
5.3 LNFR med spredt fritidsbebyggelse
5.4 LNFR med spredt næringsbebyggelse
6.0
s. 37
s. 38
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
(plan- og bygningslovens §11-7 nr. 6 og § 11-11)
6.1
6.2
7.0
s. 36
s. 41
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
Drikkevann
Hensynssoner (plan- og bygningslovens § 11-8, bokstav a –f, § 12-6)
7.1 Hensynssone der eksisterende reguleringsplaner og kommunedelplan
fortsatt skal gjelde (§ 11-8 bokstav f)
7.2 Gjennomføringssone omforming (§ 11-8 bokstav e)
7.3 Nedslagsfelt drikkevann (§ 11-8 bokstav a)
7.4 Område for grunnvannsforsyning (§ 11-8 bokstav a)
7.5 Kvikkleire (§ 11-8 bokstav a)
7.6 Flom (§ 11-8 bokstav a)
7.7 Aktsomhetskart (§11-8 bokstav a)
7.8 Båndlagte områder (§11-8 bokstav d)
7.9 Infrastruktur (§11-8 bokstav b)
7.10 Grus/pukkforekomst (§11-8 bokstav a)
7.11 Støy (§11-8 bokstav a)
7.12 Kulturlandskap (§ 11-8 bokstav c)
7.13 Naturmiljø (Biologisk mangfold) (§11-8 bokstav c)
7.14 Friluftsliv (§ 11-8 bokstav c)
7.15 Landbruk (§ 11-8 bokstav c)
7.16 Grunnvann (§ 11-8 bokstav b)
7.17 Naturmiljø (§ 11-8 bokstav c)
7.18 Kulturminner (§ 11-8 bokstav c))
Liste over normer og retningslinjer
23
s. 43
Innledning
Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 (LOV 2008-06-27 nr 71) er lagt til grunn ved
framstilling av denne arealdelen. Henvisninger til paragrafer (§) i dette dokumentet viser til
denne loven hvis ikke annet er oppgitt. Arealdelen skal vise hvordan viktige hensyn og
forhold skal følges opp i reguleringsplaner, enkeltsaksbehandling og gjennom senere
forvaltning av arealene.
Formål som er i bruk i denne arealdelen framgår av overskriftene i kapittel 2 til 6 og følger av
pbl:
§ 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg
Kap. 2
§ 11-7 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Kap. 3
§ 11-7 nr. 3 Grønnstruktur
Kap. 4
§ 11-7 nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsliv
Kap. 5
§ 11-7 nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Kap. 6
Hvert formål har sin farge, og fargen vises i tegnforklaringen på arealplankartet.
Arealformålet kan enten vises som nåværende (lysere nyanse) eller framtidige (mørkere /
skarpere nyanse).
Bruk av hensynssoner følger av pbl § 11-8. Hensynssoner legges oppå arealformålene og er
uavhengig av formålet. En hensynssone sier noe om hvilke hensyn som må tas når det
området den dekker tas i bruk og eventuelt utvikles videre.
Til hvert av arealformålene og hensynssonene kan og skal det gis bestemmelser og
retningslinjer. Bestemmelser angir juridisk bindende vilkår som skal følges og som må søkes
dispensasjon fra hvis de ikke følges. Retningslinjene angir forhold og prinsipper som bør
følges. Fravik fra både bestemmelser og retningslinjer skal angis og begrunnes.
De juridisk bindende bestemmelsene vises med tall og vanlig skrift i grå boks. Utdypende
kommentarer til bestemmelsene er skrevet i kursiv og står under bestemmelsen. Hensikten her
er å klargjøre evt. begrep i bestemmelsen og hva som ligger bak intensjonen med
bestemmelsen. Det følger en oversikt over normer og retningslinjer bakerst i dette
dokumentet. Normer og retningslinjer skal legges til grunn ved plan- og byggesaksarbeid,
men er ikke juridisk bindende slik bestemmelsene er.
Bestemmelser og retningslinjer er utarbeidet for å styre utviklingen i kommunen i ønsket
retning slik som den framgår av samfunnsdelen og andre viktige føringer (se
Planbeskrivelsen)
24
1.0
Generelle bestemmelser (plan- og bygningslovens § 11-9)
1.1
Forhold til eksisterende planer
Kommuneplanens arealdel erstatter kommuneplanens arealdel datert 14.06.11 og 06.09.11.
Kommunedelplan for Gaula gjelder fortsatt, med unntak for Stavsøra, gnr/bnr 258/11 og
område AB2. Kommunedelplan for E6 Håggåtunnellen – Skjerdingstad gjelder fortsatt.
Kommuneplanens arealdel gjelder foran regulerings- og bebyggelsesplaner vedtatt før
01.01.00, og foran reguleringsplan Jonashaugen (planident 2006014). Arealdelen gjelder også
foran planer som ikke omfattes av hensynssone der eksisterende planer gjelder, jfr. punkt 7.1
1.2
Plankrav (§11-9 nr.1)
I alle framtidige, og ubebygde nåværende, områder for bebyggelse og anlegg,
samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og områder grønnstruktur på plankartet er det krav
om regulering før tiltak etter § 1-6.
I alle eksisterende områder for disse formålene er det krav om regulering ved omfattende
fortetting.
Mindre byggearbeider knyttet til bestående bygning kan tillates etter ordinær behandling der
de er i tråd med arealdel og gjeldende reguleringsplaner.
Med fortetting menes å bygge mer innenfor allerede utbygde områder. Fortetting omfatter all
byggevirksomhet innenfor vedtatte utbyggingsområder som fører til høyere arealutnyttelse.
Ved fortetting skal utnyttingsgraden være minimum 2 boliger pr daa. Vegareal og
lekeområder regnes ikke med i byggearealet ved beregning av utnyttingsgrad.
Med omfattende fortetting menes fortetting som går ut over bestemmelsene i pkt. 2. F.eks
vurderes det å gå fra enebolig til flerboligbygg til å være omfattende fortetting, samt endring
av strøkskarakter.
Ved oppstart av reguleringsarbeid og byggeprosjekt skal det avholdes forhåndskonferanse /
oppstartsmøte mellom utbygger og kommune. Det er utbyggers ansvar å bestille
forhåndskonferanse / oppstartsmøte.
1.3
Innholdet i utbyggingsavtaler, jfr §17-2 (§11-9 nr.2)
I forbindelse med plan- og byggetiltak kan kommunen kreve at det inngås utbyggingsavtale
om fordeling av ansvar og kostnader for utbygging av nødvendig infrastruktur (jfr. § 17-2 1.
ledd.
Kommunen kan til en hver tid pålegge utbygger å bekoste tiltak som står i rimelig forhold til
utbyggingens art og omfang. Dette kan for eksempel være opparbeidelse av; gang og
sykkelveg, infrastruktur i grunnen, turveger, skilting, belysning, støyskjermer og lignende.
Kommunen kan også pålegge utbygger delinnbetaling (innbetaling til fond) hvis hele
kostnaden ved tiltaket anses for tyngende i forhold til utbyggingens art og omfang.
Kommunen plikter å øremerke delinnbetalingen slik at innbetalte midler ikke kan benyttes av
25
kommunen til annet utbyggingstiltak. Ved refusjon gjelder regler i plan- og bygningslovens
kap. 18.
Ved utforming av utbyggingsavtaler skal kommunens retningslinjer for utbyggingsavtaler
legges til grunn, jfr vedtak i sak 08/2653.
1.4
Krav til nærmere angitte løsninger på teknisk infrastruktur (§11-9 nr.3)
1.4.1 Vann og avløp
Ved all utbygging skal kommunens den til enhver tid gjeldende VA-norm legges til grunn.
Kommunen kan kreve vann- og avløpsplan hvor det skal framgå hvordan vannforsyning,
avløp og overvann skal løses. I vurdering av hvordan overvann skal håndteres skal
konsekvenser overvannshåndteringen har for nærliggende vassdrag belyses.
Ved utbygging i nærliggende areal til offentlig vann- og avløpsledning kreves tilkobling.
Ved utbygging i områder uten offentlig avløpsnett skal den til enhver tid gjeldende lokal
avløpsforskrift legges til grunn.
Ved utbygging skal det sikres areal til renovasjonsløsninger.
Hva som menes med nærliggende areal er nærmere definert i ”Retningslinjer for tilkobling til
offentlig vann- og avløpsnett”.
Med konsekvenser for nærliggende vassdrag menes overvannets effekter på vassdragets
økologiske tilstand. For informasjon om økologisk tilstand se vannportalen.no.
Vedr. renovasjonsløsning gjelder den til enhver tid gjeldende retningslinje;
1-10 enheter: enkeltdunker/dele på noen større
11-20 enheter: bakkeplasserte bunntømte containere
Over 20 enheter: nedgravde løsninger
1.4.2 Veg
Ved all utbygging skal kommunens vegnorm legges til grunn.
Hovedveger og samleveger skal som utgangspunkt være kommunale, mens feltinterne veger
skal være private.
1.4.3 Tilrettelegging for alternativ energi
I alle utbyggingsområder skal alternative energiløsninger vurderes og det skal framgå av
planbeskrivelsen, evt. søknad om tiltak hvordan energiforsyningen vil bli løst.
I utbyggingsområder lokalisert på grunnvannsressurser skal ressursen undersøkes med tanke
på bruk til energiforsyning. Undersøkelsen skal foreligge før reguleringsplanen tas opp til
behandling.
På bakgrunn av undersøkelsen skal reguleringsplanen beskrive hvordan energiforsyningen i
området kan og bør løses – dette skal også omfatte en vurdering av bruken av alternative
energikilder utenom grunnvann.
26
Oversikt over de viktigste grunnvannsressurser er tilgjengelig via kommunens kartsystem, og
skal være retningsgivende for i hvilke tilfeller det skal kreves undersøkelser, jfr vedlegg
temakart, kapittel 7.5
Med utbyggingsområder menes alle områder avsatt til bolig- og næringsbebyggelse, herunder
også LNFR med spredt utbygging.
1.5
Krav til videre reguleringsarbeid (plan- og bygningslovens §11-9 nr.8)
1.5.1 ROS-analyse
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).
ROS-analysen skal danne grunnlag for reguleringsarbeidet.
ROS skal som minimum inneholde risiko- og sårbarhetsbetraktninger på følgende
forhold/tema:
- fare for liv
- helsemessige konsekvenser
- miljøkonsekvenser (herunder konsekvenser for vann og vassdrag, biologisk mangfold,
forurensning, landskap, kulturminner, kulturmiljø og friluftsliv)
- infrastruktur
- materielle verdier
ROS skal knyttes til arealet slik det er fra naturens side og forhold som kan oppstå som følge
av planlagt utbygging.
Der ROS- analysen viser at sikkerheten ikke er tilfredsstillende, at det er områder innen
planens avgrensning og / eller influensområde der tiltaket medfører redusert sikkerhet eller
økt sårbarhet skal planen dokumentere avbøtende tiltak som gir akseptabel sikkerhet eller
avvises.
I områder med kjente kvikkleireforekomster, eller i områder der det kan forventes å være
kvikkleire, skal det foretas grunnundersøkelser i samsvar med NVE sine retningslinjer,
”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag” før reguleringsplanen, eventuelt
søknad om tiltak, kan tas opp til behandling.
I veilederen til TEK (teknisk forskrift) er det gitt en beskrivelse av hvordan en skal forholde
seg til utbygging i områder under marin grense.
1.5.2 Helsevurderinger
I alle reguleringsplaner skal de helsemessige konsekvensene av planforslaget beskrives. I
planbeskrivelsen skal det gå klart fram hvordan forholdet til helse er ivaretatt i tiltaket/planen.
Veileder Helse i plan med sjekkliste skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandlingen.
1.5.3 Kulturminner og kulturmiljø – krav til bevaring (§11-9 nr.7)
Ved regulering skal det avklares om arkeologiske undersøkelser skal gjennomføres i
forbindelse med reguleringsarbeidet samt være en del av beslutningsunderlaget.
Kulturminner og bygninger med antikvarisk og kulturhistorisk verdi skal ivaretas i forbindelse
med plan- og byggesaker. Ved byggesøknader og planbehandling skal eksisterende og
planlagte forhold dokumenteres.
27
Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden http://askeladden.ra.no/sok/,
sammen med Kulturminneprognosen, er en viktig del av beslutningsunderlaget i kommunens
plan og byggesaksbehandling.
1.5.4 Vann og vassdrag (plan- og bygningslovens §11-9 nr 6)
For alle byggeområder hvor vann og vassdrag blir berørt skal tiltakets effekt på vassdragets
økologiske tilstand undersøkes og legges til grunn for tiltaket. Ett år etter at tiltaket er
ferdigstilt skal tiltakets effekt på vassdragets økologiske tilstand vurderes. Har tiltaket hatt
negativ effekt skal avbøtende tiltak vurderes og gjennomføres.
Om økologisk tilstand se www.vann-nett.no og www.vannportalen.no.
1.5.5 Barn og unges interesser
Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer
fram og at barn og unge selv gis anledning til å delta.
1.5.6 Effektiv arealbruk
I alle nye utbyggingsområder skal det legges opp til en effektiv arealbruk. I forbindelse med
utarbeiding av planer for nedre Melhus, Søberg, Kvål, Ler og Lundamo skal det innarbeides
bestemmelser som sikrer minimum antall boliger pr. dekar, minimumskrav til utnytting og
maksimumskrav til parkering. I sentrum av tettstedene skal det settes av areal til
sykkelparkering. Kommunens til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekt skal legges til grunn.
1.6
Rekkefølgekrav (plan- og bygningslovens §11-9 nr.4)
1.6.1 Samfunnsservice, 1.6.2 Teknisk infrastruktur og 1.6.3 Grønnstruktur
Ved regulering av områder satt av til bebyggelse og anlegg skal kapasiteten i offentlig
infrastruktur vurderes før reguleringsplanen kan tas opp til behandling. Med infrastruktur
menes:
- barnehager
- skole
- helse- og sosialtjenester
- grøntområder og idrettsanlegg
- veger og gang- sykkelveger
- vannforsyning
- avløp
- overvann
- elektrisitet
Vurderingene skal inngå i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Planbeskrivelsen skal
inneholde forslag til løsninger for teknisk infrastruktur.
Områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke bygges ut før tekniske anlegg og
samfunnstjenester er ferdig opparbeidet. Veganlegg skal omfatte gang- og sykkelveg der dette
er vist på plankartet.
Ved behandling av reguleringsplaner kan kommunen bestemme at området ikke kan bygges
ut før nødvendig kapasitet i sosial infrastruktur er sikret (barnehage, skole, sykehjem eller
tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie).
Med samfunnstjenester menes elektrisitetsforsyning, vann, avløp og renseanlegg,
kommunikasjon, uteoppholdsareal og veganlegg.
28
Befolkningsprognoser for Melhus utarbeidet av Trondheimsregionen skal legges til grunn for
kapasitetsvurderinger.
1.7
Krav til bygninger og uterom (plan- og bygningslovens §11-9 nr.5)
1.7.1 Byggegrenser
Byggegrensen fra strømførende jordkabel med spenning på 22 kilovolt og mer, skal være
minimum 6 meter fra senterlinje i.f.t. bebyggelse for opphold av personer. Det skal ikke være
lekeareal innenfor denne byggegrensen.
Ved fortetting skal byggegrenser mot vann- og avløpsledninger vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Byggegrenser skal framgå av reguleringsplankartet, både de over og under bakken.
Trase for jordkabel skal vises som hensynssone med byggegrense i reguleringsplanen.
Byggegrenser måles fra veimidte. Byggegrensen fra fylkesveg og riksveg skal være 50 m.
Statens vegvesen gir nødvendige tillatelser i henhold til vegloven. Byggegrense for kommunal
veg er 15 meter i uregulert område. Kommunen gir nødvendige tillatelser på kommunal veg.
I tettbebygde strøk er veiledende byggegrense 6 meter fra eiendomsgrensen, alternativt 2,5
meter for bygninger uten opphold hvis innkjørsel er parallell med veg og minimum 6.0 hvis
innkjørsel er ut fra veg.
For utfyllende info om byggegrenser for VA, se VA-norm og vegnorm.
Det er 6 meter byggegrense fra ytterste tråd på masten, jfr. forskrift om el.anlegg.
Med innfylling menes brann / riving og evt oppsetting på nytt.
1.7.2 Funksjonskrav
Uteområde for lek og opphold:
I alle byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge uteområdeplan som viser
hvordan områder for lek og opphold skal opparbeides, og hvordan disse områdene henger
sammen med tilsvarende områder utenfor planområdet.
Uteområdeplanen skal utarbeides før reguleringsplanen tas opp til behandling og inngå som
del av beslutningsunderlaget.
Områder for lek og opphold skal opparbeides samtidig med utbyggingen av områdene.
Areal og lekeapparater skal utformes i samsvar med sikkerhetsforskrift av 6.juli 1996 med
senere revisjoner.
Universell utforming:
Ved all planlegging og utbygging skal prinsippene for universell utforming av bygninger og
utearealer legges til grunn.
Parkering:
Parkeringsbehovet skal i utgangspunkt dekkes på egen tomt, eller løses på annen måte i
reguleringsplanen. Kommunens til en hver tid gjeldende parkeringsvedtekt skal legges til
grunn.
29
Maksimalt 35/25% av tomtearealet for henholdsvis kontor/forretning skal nyttes til
bakkeparkering i senterområdene.
I stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal kan det innbetales et beløp for
hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Det kan lages vedtekter
som nærmere beskriver dette.
1.8
Krav til miljø (plan- og bygningslovens §11-9 nr 6)
1.8.1 Miljøkvalitet
Støy:
Ved start av reguleringen skal behovet for støyberegninger avklares.
”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T 1442) ” skal legges til grunn
ved planlegging av ny virksomhet. Se også vedlegg temakart.
For vurdering av økologisk tilstand se vannportalen.no.
Rapporten ”Grus og Pukk i Trondheimsregionen” skal legges til grunn for forvaltning av all
grusdrift. LINK her.
1.8.2 Estetikk
Kommunens estetiske retningslinjer skal legges til grunn ved plan- og
byggesaksbehandlingen.
1.8.3 Natur
Biologisk mangfold:
I alle byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av det
biologiske mangfoldet i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen.
Reguleringsplanen skal vise hvor og hvordan hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt.
Jfr Lov om naturmangfold.
Med biologisk mangfold menes:
- prioriterte naturtyper
- prioriterte arter
- utvalgte naturtyper, jfr. Naturmangfoldloven
- miljøregistreringer i skog
- vilt
Informasjon om biologisk mangfold er tilgjengelig via nettsiden til Artsdatabanken og
Direktoratet for naturforvaltning. Noe informasjon er også tilgjengelig gjennom kommunens
kartsystem.
1.8.4 Grønnstruktur og landskap
I alle byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av
grønnstruktur og landskap i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen.
Reguleringsplanen skal vise hvor og hvordan hensynet til grønnstruktur og landskap er
ivaretatt.
30
Med landskap menes også kulturlandskap. Oversikt over viktige kulturlandskap finnes i
vedlegg temakart.
Med reguleringsplan menes plankart, planbestemmelse og planbeskrivelse.
1.8.5 Friluftsliv
I alle byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av
frilufslivsmulighetene i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen.
Reguleringsplanen skal vise hvor og hvordan hensynet til friluftsliv er ivaretatt.
Friluftsliv og friluftsområder er nærmere beskrevet i vedlegg temakart.
2.0
Bebyggelse og anlegg (plan- og bygningslovens §11-7 nr. 1 og §11-10)
2.1 Boligbebyggelse
Nåværende boligbebyggelse
B NM 2: Det kreves planfri adkomst til fylkesvei før nye boliger kan tas i bruk.
B LE 1: Opparbeidet stinett i området skal ivaretas ved regulering og utbygging
I alle bebygde områder kan fortetting i form av utvidelse og byggearbeid på bestående
bygninger tillates. Nye bygninger skal tilpasses eksisterende bebyggelse med tanke på
utforming og estetikk. Det kan kreves terrengprofil eller fotomontasje i byggesaken.
Utnyttelsesgraden settes til maks 35 % BYA.
Ved omfattende fortetting kan det kreves plan også i disse områdene.
Kommunens til enhver tid parkeringsvedtekt skal legges til grunn.
I boligområder med parkering i fellesanlegg og med videre adkomst til bolig via gang- og
sykkelveg kan det ved regulering tillates andre parkeringsløsninger.
Med omfattende fortetting menes: Se utfyllende kommentar til plankrav pkt. 1.2.
I forbindelse med bebyggelsens tilpasning til terrenget kan kjeller/ sokkel vurderes.
Tiltak som går utover denne bestemmelsen vurderes som omfattende fortetting.
Framtidig boligbebyggelse
Framtidig boligbebyggelse framgår av plankartet. Det stilles krav om detaljregulering i alle
områder for framtidig boligbebyggelse – se generelle bestemmelser.
2.2 Fritidsbebyggelse
Nåværende fritidsbebyggelse

Ved reguleringsarbeid i F LU 1 og F LU 2 skal konsekvenser for trafikksikkerheten langs
Lundaveien vurderes og belyses, og avbøtende tiltak vurderes, evt. gjennomføres dersom
31
utbyggingen medfører økt fare. Bl.a. skal pilegrimsleden og beiteinteressene ivaretas ved
regulering.
F NM 1 (Øysand): Området skal nyttes til hyttebebyggelse i en etasje. Tillatt BRA er 90
m². Det skal ikke være mer enn en bruksenhet på hver eksisterende eiendom. Nye
hyttetomter kan ikke fradeles. Parkering kommer i tillegg.
F KO 5 (Bjørset): Fradelte ubebygde tomter kan bebygges med inntil 105 m² bruksareal
inkludert anneks/uthus.
Hytteiendommer kan bebygges med inntil 150m2 bruksareal inkludert uthus, anneks og
garasje, med mindre annet er bestemt for feltet.
Bygninger skal legges naturlig i terrenget, farger og materialvalg skal underordnes
naturpreget, jfr. estetiske retningslinjer.
Gjerding tillates mot beitedyr
Fritidsbebyggelse i byggeforbudssonen tillates gjenoppbygd og restaurert innenfor
planens begrensninger.
På enkeltstående tomter skal bygningsmasse plasseres innenfor samme tun/ i tilknytning
til eksisterende bygninger ??
Ved søknad om oppføring av hytte må rett til parkering dokumenteres.








Ved omfattende fortetting kreves reguleringsplan.
F KO 5: Dette gjelder tre tomter som ikke er bebygd ved arealdelens vedtakstidspunkt.
Med bebygd areal menes alle bygninger, inkludert uthus, anneks, bod, utedo osv. Evt.
parkeringsplass kommer i tillegg.
Med omfattende fortetting menes f.eks økt BRA, økt antall fritidseiendommer, etablering av
veg og anneks.
Framtidig fritidsbebyggelse
Det stilles krav om detaljregulering i alle områder for framtidig fritidsbebyggelse – se
generelle bestemmelser.
2.3 Sentrumsformål
Nåværende sentrumsformål
Framtidig sentrumsformål
Eksisterende og nåværende sentrumsformål framgår av plankartet.
Det skal utarbeides plan for sentrumsområdene på Lundamo, Ler og Kvål, jfr.
gjennomføringssone omforming. Det skal også utarbeides plan for Melhus sentrum.
Med plan menes kommunedelplan /områdeplan. Arealbruk i tråd med gjeldende arealdel skal
gjelde inntil plan for sentrumsområdene er vedtatt.
Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder
nødvendige grøntareal til bebyggelsen. I reguleringsplaner vil det i de fleste tilfeller være mer
hensiktsmessig å benytte formålene boligbebyggelse, forretninger, tjenesteyting og
32
grønnstruktur hver for seg, eller i kombinasjon, enn å benytte sentrumsformål, jfr.veileder T1490 Reguleringsplan fra Miljøverndepartementet.
2.4 Råstoffutvinning
Nåværende område for råstoffutvinning
Framtidig område for råstoffutvinning
Innenfor formålet kan det ikke finne sted råstoffutvinning eller fradeling til slikt formål, før
området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplanen skal vise avgrensning av arealet for
masseuttak. Uttaksvolumet skal vises og angis ved kotehøyde.
I områder som ligger til soner for kjente kvikkleireforekomst og for områder som ligger
innenfor grunnvannsområder, kan det stilles tilleggskrav om konsekvensvurdering som en del
av reguleringsarbeidet, jf forskrift om konsekvensutredning §4.
Det kreves utarbeidet ROS-analyser for områder som tas opp til regulering, jfr. 1.5.1
Det skal ikke tas ut grus i elvenære områder langs Gaula, Gaua, Lundesokna, Vigda og
Skolda.
For mindre utvidelser kan reguleringen foregå som endring av eksisterende reguleringsplan.
Rapporten ”Grus og Pukk i Trondheimsregionen” skal legges til grunn for forvaltning av all
grusdrift. LINK her. Se også www.avfallogmasser.net
2.5 Næringsbebyggelse
Nåværende næringsbebyggelse
Nåværende næringsbebyggelse framgår av plankartet. Ved omfattende fortetting, eller endret
bruk, kreves reguleringsplan.
Framtidig næringsbebyggelse
Framtidig næringsbebyggelse framgår av plankartet. % BYA skal være mellom 25-100.
Det kan kreves at det skal utarbeides reguleringsplaner for hele områder selv om området skal
bygges ut etappevis. Se plankrav 1.1.
2.6 Idrettsanlegg
Nåværende idrettsanlegg
Framtidig idrettsanlegg
Framtidig og nåværende idrettsanlegg framgår av plankartet. Det stilles krav om
detaljregulering i alle områder for framtidig idrettsanlegg – se generelle bestemmelser.
33
I områder for nåværende idrettsanlegg tillates bygg og anlegg som har direkte tilknytning til
formålet.
Ved søknad om endring eller utvidelse innenfor områder kreves regulering også innenfor
nåværende områder for formålet.
I områder hvor det er etablert skyteaktivitet eller annen støyintensiv aktivitet skal anleggseiere
sende inn støykart til kommunen for eksisterende anlegg. På bakgrunn av dette kan avbøtende
tiltak kreves.
Retningslinjer for behandling av støy (T-1442) gjelder og evt. gitte konsesjoner gjelder.
Med bygg og anlegg som har direkte tilknytning til formålet menes for eksempel ballbinge,
klubbhus, støyskjerming, parkering, etc
Med endring menes annen bruk enn pågående aktiviteter ved arealdelens vedtakstidspunkt.
Med utvidelse menes utvidet bruk, aktivitet og økt bygningsmasse.
Støysonekart som anleggseier leverer til kommunen bør vise beregnet støy ut fra:
 Dagens situasjon og aktivitetsnivå
 En prognosesituasjon
Det vises til T-1442 ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen” for
nærmere info.
Parkering skal dekkes på egen grunn eller på annen tilfredsstillende måte.
2.7 Offentlig eller privat tjenesteyting
Nåværende tjenesteyting
Ved omfattende fortetting, eller endret bruk kreves reguleringsplan.
I områder satt av til nåværende tjenesteyting med personopphold er det krav om
parkeringsplasser, jfr norm for biloppstillingsplasser. Parkeringsbehovet dekkes på egen
eiendom eller på annen tilfredsstillende måte.
T NM 1 Varmbu: Området skal nyttes til garasje, verksted, lager og lignende for kommunens
anleggs-, drifts- og vedlikeholdsavdeling.
Framtidig tjenesteyting
Det stilles bl.a. krav om detaljregulering i alle områder satt av til dette formålet – se generelle
bestemmelser pkt. 1.0.
Tjenesteyting kan være kulturformidling, barnehager, undervisningsinstitusjoner,
administrasjon (f.eks. kommunehus), konsulentvirksomhet m.m.
Offentlig eller privat tjenesteyting inkluderer forretninger som driver med salg av tjenester
som hovedgeskjeft, men som også kan drive med salg av varer som bigeskjeft. En frisørsalong
34
er en slik enhet; hovedgeskjeften er salg av en tjeneste, men de kan også drive med salg av
varer som hårprodukter o.l.
Bevertning er et underformål både under offentlig og privat tjenesteyting og
næringsbebyggelse. Det må ved valg av formål legges vekt på hva som skal være
hovedfunksjonene ellers i området.
2.8 Grav- og urnelund
Nåværende grav- og urnelund
Framtidig grav- og urnelund
Framtidig og nåværende områder for grav- og urnelund framgår av plankartet. Det stilles bl.a.
krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet – se generelle
bestemmelser pkt. 1.0.
Ved etablering av nye gravsteder skal det legges til rette for minnelund og urnelund.
2.9 Uteoppholdsareal
Nåværende uteoppholdsareal
Framtidig uteoppholdsareal
Framtidig og nåværende områder for uteoppholdsareal framgår av plankartet. Det stilles bl.a.
krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet – se generelle
bestemmelser pkt. 1.0.
Norm for lekeplasser skal legges til grunn.
Uteoppholdsarealer er de deler av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd
eller avsatt til kjøring og parkering.
Det innbefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller opphold. Planbeskrivelsen bør
vise hvilke kvaliteter uteoppholdsarealene har (f.eks. sol- og skyggeforhold, helning,
tilgjengelighet). Jfr. Veileder T-1490 Reguleringsplan.
2.10 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg
Nåværende
Framtidig
Framtidig og nåværende områder for andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg
framgår av plankartet. Det stilles bl.a. krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt
av til dette formålet – se generelle bestemmelser pkt. 1.0.
I nåværende område på Lundamo stilles det krav om detaljregulering.
AB 2 Jaktøyen: Bestemmelser i Kommunedelplan for Gaula gjelder for området.
35
2.11 Forretning
Nåværende
Nåværende områder for forretning er vist i plankartet
Forretninger driver med kjøp og salg av varer som hovedgeskjeft. Det kan i bestemmelsene
angis at det skal være forretninger for plasskrevende varehandel eller dagligvarer.
Forretninger tillates også under kjøpesenter og sentrumsformål, og noen former for
arealbruk som naturlig hører under næringsbebyggelse (for eksempel håndverksvirksomhet)
eller tjenesteyting (salg av tjenester) kan også tillates under forretninger. I tillegg kan
kontorvirksomhet og bevertning plasseres både under næringsbebyggelse og tjenesteyting.
Det er hele tiden området i en større sammenheng som avgjør hvilket formål som benyttes.
Store forretningsbygg med ulike typer av forretning og tjenesteyting bør reguleres til
kjøpesenter. Jfr. T-1490 Reguleringsplan.
2.12 Fritids- og turistformål
Nåværende fritids- og turistformål
Nåværende områder for fritids- og turistformål er vist i plankartet
Fritids- og turistformål er blant annet utleiehytter, campingplasser, fornøyelsesparker og
lignende. Utleiehytter kan blant annet omfatte utleie av rorbu, kommersielt leirsted med mer.
Jfr T-1490
3.0
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (plan- og bygningslovens §11-7
nr. 2 og §11-10)
Framtidig og nåværende områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur framgår av
plankartet. Det kan stilles krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette
formålet, se generelle bestemmelser pkt. 1.0. Det kan stilles krav om avbøtende tiltak av
landskapsmessige hensyn.
Det er ikke tillatt, uten avtale med baneeier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta
utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste jernbanespors midtlinje,
dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
Nytt kryssingsspor på Ler: I detaljplanarbeidet skal flomforebygging som del av tiltaket
vurderes .
Nytt kryssingsspor sør for Melhus sentrum: Ved regulering og utbygging skal
vandringsmuligheter for sjøørret opp Loddbekken ivaretas, det må også eksisterende turvei,
viltkryssing og MIS-figurer.
Nytt kryssingsspor på Lundamo: I detaljplanarbeidet skal det finnes avbøtende tiltak for
konsekvenser med tanke på flom, kvikkleire og vannfriluftsliv.
36
Dobbeltspor jernbane Melhus sentrum – Trondheim grense: Ved detaljplanleggingen skal
sjøørreten sikres vandringsoppgang i hele den anadrome strekningen (fem bekkekryssinger).
I detaljplanleggingen må sikringstiltak med tanke på kvikkleire gjennomføres.
Ved søknad ved utvidet bruk, eller etablering av nye avkjørsler gjelder vegloven.
På boligeiendommer med parkering i fellesanlegg og med videre adkomst via gang- og
sykkelveg kan det ikke etableres parkering eller garasje på egen tomt.
Med formålet menes områder for ledningstraseer, pumpestasjoner og andre
kommunaltekniske anlegg og installasjoner. Veg, bane, hovednett for sykkel,
kollektivknutepunkt og parkeringsplasser inngår også.
4.0
Grønnstruktur (plan- og bygningslovens §11-7 nr. 3 og §11-10)
4.1 Grønnstruktur
Nåværende grønnstruktur
Framtidig grønnstruktur
I områder vist som grønnstruktur, herunder, naturområde, friområde, turdrag og grønnstruktur
kan det ikke oppføres bygg eller anlegg eller gjøres terrenginngrep som reduserer områdets
grønnstrukturverdi, eller sammenhengen mellom slike områder.
Områdene skal ha et grønt preg. Trær og annen vegetasjon som etter kommunens skjønn er
viktig for rekreasjon og lek eller naturmangfold skal tas vare på. Skjøtsel og pleie av
grønnstruktur er tillatt.
Det kan tillates enkel tilrettelegging som for eksempel opparbeiding av turstier, utplassering
av benker så fremt dette ikke kommer i konflikt med landbruksinteresser. Tekniske inngrep
som vanskeliggjør en tilbakeføring til landbruksformål er ikke tillatt.
Jordloven gjelder. Med landbruksinteresser menes f.eks. beiteinteresser og lunningsplasser.
4.2 Naturområde
Nåværende naturområde
Disse områdene er vernet etter naturvernloven.
Forskrifter om vern skal legges til grunn for arealbruken i verneområdene Gammelelva,
Gaulosen, Hoppardalsmyra, Hovin, Kvasshylla og Ytter Skjervollslykkja.
For forskrifter om vern se lovdata.no
37
5.0
Landbruks,- natur- og friluftsformål (plan- og bygningslovens §11-7 nr. 5 og
§11-11)
5.1 LNF
LNF - områder
Melhus kommune er opptatt av å ta vare på det landskapspreget som eksisterende
gårdsbebyggelse gir, og at også driftsbygninger som ikke lenger kan nyttes til opprinnelig
formål skal kunne tas i bruk på rasjonell måte til andre formål. Det skal kun være hensynet til
å unngå urimelige ulemper for landbruksinteressene og omgivelsene som setter begrensninger
for slik endret bruk.
Områder hvor kun bebyggelse tilknyttet stedbunden næring og enkel tilrettelegging for
friluftsliv er tillatt. Kommunen skal tilstrebe en vid forståelse av bestemmelsene, slik at en
best mulig utnyttelse av gårdsbruk oppnås.
Ny bebyggelse i tilknytning til stedbunden næring skal tillates med mindre det vil medføre
vesentlig konflikt med andre tungtveiende samfunnsinteresser.
Ved utbygging skal det foreligge en vurdering av hvordan de ulike sektorlover blir berørt.
Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og/eller anlegg som det av hensyn til
driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal
være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe
omfang. Øvrige aktiviteter som for eksempel jakt, fiske, bærplukking og lignende som har
preg av frilufts- eller fritidsaktiviteter, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen
husholdning, vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. Stedbunden næring er nærmere
omtalt i veileder T-1443 Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss og tilhørende brosjyre T1444 Fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Seterveger og driftsveger i landbruket kan oppgraderes til dagens behov for transport i
næringsøyemed.
Private vindturbiner og småkraftverk kan etableres dersom forholdene legger til rette for det
og etter søknad PBL.
Mindre tekniske installasjoner i tilknytning til vann- og avløpsnettet kan tillates dersom
tiltaket ikke er i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts-, eller
kulturlandskapsinteresser.
Ved plassering av bebyggelse i tilknytning til eksisterende tun skal estetiske retningslinjer
legges til grunn.
Verdier knyttet til temaene landbruk, natur, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap,
drikkevann, flom etc er nærmere beskrevet i vedlegg temakart og gjengitt i GisLine innsyn.
Veiledende størrelse på skogsbuer/hvilebuer er 15 m².
38
Veileder ”Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss” fra Miljøverndepartementet og
Landbruks- og matdepartementet skal legges til grunn for vurdering av hva som hører inn
under landbruksbegrepet.
5.2 LNF med spredt boligboligbebyggelse
LNF – spredt boligbebyggelse
Spredt boligbygging kan tillates etter byggesøknad hvis tiltaket ikke kommer i konflikt med
viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts- kulturminne- eller kulturlandskapsinteresser.
Antall nye boliger som kan bygges innenfor hvert område er:
SU 1 Hølonda: 5
SU 2 Hølonda: 5
SU 3 Hølonda: 3
SU 4 Korsvegen: 5
SU 5 Korsvegen: 7
SU 6 Korsvegen: 5
SU 7 Korsvegen: 3
SU 8 Hovin: 5
SU 9 Hovin: 10
SU 10 Lundamo:10
SU 11 Gåsbakken: 15
SU 12 Ler: 17
SU 13 Gåsbakken: 10
SU 14 Lundamo: 5
SU 15 Lundamo: 4
Følgende vilkår må oppfylles ved søknad om tiltak for å bygge bolig i LNFområder der spredt boligbygging er tillatt:
 Det skal taes hensyn til biologisk mangfold og viltbiotoper ved plassering av
bebyggelsen.
 Pålagt gjerdeplikt og vedlikehold for beitedyr opprettholdes.
 Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår
skjemmende skjæringer eller fyllinger.
 Bebyggelsen må ikke avskjære eksisterende sti- eller løypenett
 Bebyggelsen må ha tilfredsstillende veg, vann- og avløpsløsning godkjent av Melhus
kommune
 Alle byggesaker eller større inngrep innenfor SU 9 Hovin skal forelegges
kulturminnemyndighet i fylkeskommunen til uttalelse. (jfr. STFK s uttalelse)
For tiltak i tilknytning til stedbunden næring gjelder punkt 5.1
Hvis flere enn tre boliger samtidig kreves regulering.
Verdier knyttet til temaene landbruk, natur, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap,
drikkevann, flom etc er nærmere beskrevet i vedlegg temakart og gjengitt i GisLine innsyn.
Ny avkjøring fra fylkesveg eller tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel må
gis av vegmyndighetene.
39
Mindre tekniske installasjoner i tilknytning til vann- og avløpsnettet kan tillates dersom
tiltaket ikke er i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts-, eller
kulturlandskapsinteresser.
5.3 LNF med spredt fritidsbebyggelse
Spredt fritidsbebyggelse kan tillates, etter byggesøknad hvis tiltaket ikke kommer
i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts- kulturminne eller
kulturlandskapsinteresser.
Antall nye fritidsboliger som kan bygges innenfor hvert område er:
SF 1 Flåmarka: 0
SF 2 Hølonda: 10
SF 2 Hølonda: 10
SF 3 Skjelbreia: 30
SF 4: Flåmarka, Kaldvellvatnet: 3
SF 5: Flåmarka, Rangåa: 4
Veg kan føres fram til felles parkeringsplass. Det skal etableres 2 vinterbrøyta
biloppstillingsplasser pr. ny fritidsbolig ved nærmeste veg. Plassene skal dokumenteres ved
søknad om byggetillatelse.
Følgende vilkår må oppfylles:
 Hytteiendommer kan bebygges med inntil 150m2 bruksareal inkludert uthus, anneks og
garasje.
 Estetiske retningslinjer skal legges til grunn for utforming
 Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår
skjemmende skjæringer eller fyllinger.
 Fritidsbebyggelsen skal ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype.
 Det skal taes hensyn til viltbiotoper ved plassering av fritidsbebyggelse
 Pålagt gjerdeplikt for beitedyr skal opprettholdes
Tomtestørrelsen skal ikke overstige 1 dekar.
For tiltak i tilknytning til stedbunden næring gjelder punkt 5.1.
Verdier knyttet til temaene landbruk, natur, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap,
drikkevann, flom etc er nærmere beskrevet i vedlegg temakart og gjengitt i GisLine innsyn.
Mindre tekniske installasjoner i tilknytning til vann- og avløpsnettet kan tillates dersom
tiltaket ikke er i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts-, eller
kulturlandskapsinteresser. Ved revegetering skal stedegne arter brukes.
5.4 LNF med spredt næringsbebyggelse
Innenfor området SN 1 (Valdum, som vist på plankart) kan det oppføres inntil 6
utleiehytter/campinghytter. Eksisterende bygninger kan tas i bruk til kurs/møterom. Området
skal ha adkomst via privat vei.
Innenfor SN 2 (Skjerdingstad planteskole, og som er vist på plankart) kan veksthuskapasiteten
økes, lagerbygg etableres og det kan legges til rette for direkte salg. Forholdet til
kulturminner, vilt, kvikkleire og matkorn må avklares.
40
Tiltak kan tillates, etter byggesøknad hvis tiltaket ikke kommer
i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts- kulturminne eller
kulturlandskapsinteresser.
6.0
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (plan- og
bygningslovens §11-7 nr. 6 og §11-11)
6.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Dersom ikke annet følger av reguleringsplan, eller annen gjeldende plan er det ikke tillatt med
tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §1-6 eller fradeling / bortfeste av tomt til slikt
formål nærmere enn 50 meter fra vann og vassdrag.
Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i
kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av
vassdragsnaturen er forbudt.
For verneområdene ved Gaulosen gjelder verneforskriften.
Med områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen menes vann- og landarealer som
naturlig hører sammen med elveløpet. Viktige elementer her vil være kant- og
flommarksvegetasjon samt karakteristiske landskapstrekk dannet av elveavsetninger.
Kun mindre tiltak og evt. gjenoppbygging kan gjennomføres i nåværende byggeområder i
byggeforbudssonen. Ved tiltak skal det tas hensyn til allmennhetens friluftsinteresser.
Vanndirektivet er tilgjengelig via www.vannportalen.no
Verneforskriften for Gaulosen er tilgjengelig via www.lovdata.no
6.2 Drikkevann
Drikkevann
Det er ikke tillatt med tiltak etter pbl §1-6, med mindre det har med drikkevannsforsyningen å
gjøre.
Se også Hensynssone Drikkevann.
7.0
Hensynssoner (plan- og bygningslovens § 11-8, bokstav a-f, §12-6)
Hensynssoner med bestemmelser:
7.1 Hensynssone der eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner og
kommunedelplan fortsatt skal gjelde (§11-8 nr. f)
Sone hvor eksisterende reguleringsplaner og kommunedelplan for Gaula gjelder
Nummer/plan-ID på den enkelte reguleringsplan vises på plankartet.
41
7.2 Gjennomføringssone omforming (§ 11-8, bokstav e)
Det skal utarbeides kommunedelplan / områdeplan for områder angitt som
gjennomføringssone omforming. For alle områder kan det gjennomføres byggearbeider etter
ordinær behandling dersom det er i tråd med arealdelen eller gjeldende reguleringsplan.
I S1 på Lundamo, S2 på Ler, S3 på Kvål skal det utarbeides sentrumsplan
(kommunedelplan/områdeplan).
I B1 på Brekkåsen skal det utarbeides kommunedelplan / områdeplan.
I N1 på Søberg skal det utarbeides kommunedelplan/ områdeplan.
I F1 ved Ånøya skal det utarbeides kommunedelplan/områdeplan.
Det kan utarbeides egen plan (kommunedelplan/områdeplan) for Fremo. Det er krav om
konsekvensutredning (KU) i dette området før evt. videre planarbeid, jfr. hensynssone for
grunnvannsforsyning.
7.3 Nedslagsfelt drikkevann (§ 11-8 bokstav a)
Tiltak etter § 1-6 er ikke tillatt.
De til enhver tid gjeldende klausuleringer for drikkevannskildene gjelder.
Ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og gårdsbebyggelse føres opp
i tilsvarende størrelse og omfang som før brann.
I det øyeblikket nedslagfeltet utgår som drikkevannskilde og/eller reservevannskilde, inngår
nedslagfeltet ikke i hensynssonen og bestemmelsen frafaller.
Fasadeendringer, jfr § 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser
for drikkevannskilden. Det kan også mindre konstruksjoner så lenge dette ikke hindrer
allmenn ferdsel og har konsekvenser for drikkevannsressursen.
Riving, jfr. § 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden.
7.4
Område for grunnvannsforsyning (§ 11-8 bokstav a)
Fremo: Det er krav om konsekvensutredning knyttet til grunnvannsressursen før evt. videre
planarbeid. KU skal bl.a. avklare konsekvenser og effekter på drikkevannskilden, herunder
bl.a. forurensning og redusering av ressursen.
I LE 1 – Bollandsmoen: Graving / planering må ikke gå dypere enn 3 m over
grunnvannspeilet med mindre annet er avklart i detaljplan.
Det er ikke tillatt med tiltak som kan redusere kvaliteten på drikkevannskilden.
Den til enhver tid gjeldende lokal avløpsforskrift gjelder.
Fasadeendringer, jfr § 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser
for drikkevannskilden. Riving, jfr. § 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre
drikkevannskilden.
42
Området som skal inngå i konsekvensutredningen på Fremo er minimum utbredelsen av
grunnvannsressursen, jfr. «Grunnvannsforekomster i Melhus, Risiko- og statusvurdering,
Asplan Viak, 23.03.07».
Det vises til kommunens enhver tid gjeldende avløspforskrift.
7.5 Kvikkleire (§ 11-8 bokstav a)
Innenfor hensynssonen er det registrert kvikkleireforekomst av en slik omfang at tiltak jf. §16 ikke kan settes i verk før geotekniske- vurderinger/undersøkelser er foretatt i samsvar med
NVEs retningslinjer ”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag”.
Foreligger det slike grunnundersøkelser skal rapportens anbefalinger følges.
Foreligger det ikke slike grunnundersøkelser og tiltakets omfang og art er av mindre
betydning, kan krav om geotekniske undersøkelser eller vurdering frafalles. Retningslinjene
gir en oversikt over hva som omfattes som mindre betydning.
Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner,
kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende skal tiltaket avslås.
Tiltak som kan gjennomføres uten geoteknisk vurdering:
• alle tiltak som krever terrenginngrep som ikke overstiger 0.5 m
• oppsetting av garasje under 50 m
• oppsetting av levegg, dukkehus, vedlager, postkassestativ med mer
• små tiltak som ikke medfører tilflytting av personer kan tillates når tiltaket ikke
medfører negativ påvirkning på stabilitetsforholdene
Tiltak som ikke kan gjennomføres uten geoteknisk vurdering:
• Alle tiltak som krever terrenginngrep som overstiger 0.5m
• Fradeling og fortetting som fører til økt innflytning av innbyggere.
• Tilbygg/påbygg som fører til økt tilflytning.
Det vises til NVE`s retningslinjerer «Planlegging og utbygging i fareaområder langs
vassdrag» hvor også kvikkleire inngår.
7.6 Flom (§ 11-8 bokstav a)
Sammen med forslag til reguleringsplan evt. sammen med søknad om tiltak skal det foreligge
ROS-analyse. Flomfaren skal være kartlagt og evt. avbøtende tiltak være vurdert.
Til søknaden om tiltak skal det følge med vurderinger og dokumentasjon i samsvar
med NVE sine retningslinjer ”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag”.
Ved flere tiltak i nærheten av hverandre, enten på samme eller flere eiendommer, kan
kommunen kreve at området reguleres samlet.
Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner,
kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende skal tiltaket avslås.
7.7 Aktsomhetskart for steinsprang (§ 11-8 bokstav a)
Sammen med forslag til reguleringsplan evt. sammen med søknad om tiltak skal det foreligge
ROS-analyse. Faren for steinsprang skal være kartlagt og evt. avbøtende tiltak være vurdert.
43
Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner,
kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende skal tiltaket avslås.
Aktsomhetskart for steinsprang viser potensielle kildeområder og utløpsområder for
steinsprang. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale
faktorer er derfor ikke vurdert. I plan- og byggesak er det derfor viktig med en konkret
vurdering i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det foreligger fare for steinsprang i områdene som er
angitt i aktsomhetskartet.
7.8 Båndlagte områder (§ 11-8 bokstav d)
Områder båndlagt etter lov om kulturminner
Prestegårdslåna med hagen:
Sonen angir et viktig område for kulturminner ved Melhus sentrum. Hensynet til disse
interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer disse interessene skal ikke
tillates. Se også bestemmelsenes punkt 5.1.
Områder båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven:
Områdene er båndlagt etter plan- og bygningsloven. Før en tar stilling til framtidig arealbruk
skal områdene konsekvensturedes før evt. regulering.
Stokkan (72/1, 73/4), Søberg (84/2, 86/2), Østlynge (217/1, Nordtømme (256/1), Bredlie
(220/1), Valdum (260/3), Kregnesmoen (50/2, 51/6, 49/6), Høgmælen (48/1), Krogstad nordre
(151/2), Haugen 1 (124/1), Bollandsmoen (124/21), Langeland Nedre (125/1) Håven og
Bolland (125/4, Gnr/bnr 25/1 (steinbrudd), Gnr/bnr 104/1(steinbrudd), Gnr/bnr 132/11
(steinbrudd), Gnr/bnr 22/1 (deponi), Gnr/bnr 6/1, 6/2( grustak og deponi), Fremo næringspark
og Stavsøra.
Valdum
Før reguleringsplanen kan tas opp til behandling skal området konsekvensutredes. Følgende
punkter må utredes: 1. negative konsekvenser for utøvelsen av friluftsliv ved Gaula, 2. støv,
partikler, avrenning og annen forurensning som kan skade det biologiske mangfoldet, 3. støy
som kan skade omgivelsene og naboene, 4. drift og landskapsmessig påvirkning. Omfang og
avgrensning av bruddområdet avklares gjennom reguleringsplanprosessen.
Rødde / Aasen
Området er båndlagt i påvente av regulering etter plan- og bygningsloven. Før
reguleringsplanen kan tas opp til behandling skal det foreligge en konsekvensvurdering og en
risiko- og sårbarhetsanalyse hvor bl.a. stabilitetsforholdene er utredes. Reguleringsplanen skal
bl.a. avklare hva som skal opprettholdes som landbruksformål og hva som evt. kan avsettes til
næringsformål.
Havdal
Området er båndlagt etter plan- og bygningsloven. Før en tar stilling til framtidig arealbruk
skal området konsekvensutredes og det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Sandfangdam Fremo
Området er båndlagt etter plan- og bygningsloven. Før en tar stilling til framtidig arealbruk og
ny sandfangdam skal området konsekvensutredes.
44
7.9 Infrastruktur (§ 11-8 bokstav b)
Sonen viser:
 hovedvannsledningen mellom Melhus og Trondheim.
 ny trase for E6
Tiltak etter §1-6 skal lokaliseres slik at hovedvannsledningen er tilgjengelig for evt.
utbedringer/vedlikehold. Byggegrenser skal tilpasses dette behovet.
For ny trase for E6 gjelder bestemmelser og retningslinjer i Kommunedelplan for nye E6
Håggåtunnelen – Skjerdingstad.
7.10 Grus/pukk forekomst (§ 11-8 bokstav a)
Sonen angir områder viktige grus- og pukkforekomster. Hensynet til forekomsten skal være
tungtveiende. Det bør ikke tillates tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6 som kan
vanskeliggjøre fremtidig uttak av ressursen.
7.11 Støy (§ 11-8 bokstav a)
Sonen viser støyutsatte områder.
Hensynssoner med retningslinjer:
7.12 Kulturlandskap (§ 11-8 bokstav c)
Sonen angir områder der kulturlandskapsinteressene er dominerende og hvor hensynet til
disse interessene skal vektlegges ved tiltak. Tiltak som forringer kulturlandskapet skal ikke
tillates.
Det vises til vedlegg temakart samt rapport ”oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i
Sør-Trøndelag”, 2005 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for ytterligere informasjon om
verdiene i disse områdene.
7.13 Biologisk mangfold / naturmiljø (§ 11-8 bokstav c)
Sonen angir områder viktige for biologisk mangfold. Hensynet til disse interessene skal
tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer det biologiske mangfoldet skal ikke tillates.
Se også bestemmelsene. Se også vedlegg temakart.
7.14 Friluftsliv (§ 11-8 bokstav c)
Sonen angir områder viktige for allmennhetens friluftsliv. Hensynet til disse interessene skal
tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer viktige friluftsverdier skal ikke tillates.
Se også bestemmelsene. Se også vedlegg temakart.
7.15 Landbruk (§ 11-8 bokstav c)
Sonen angir viktige landbruksarealer ved Melhus sentrum. Hensynet til disse interessene skal
tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer disse interessene skal ikke tillates.
Se også bestemmelsenes punkt 5.1.
7.16 Grunnvann (§ 11-8 bokstav b)
Bestemmelser i punkt 1.4.3 gjelder for disse områdene
7.17 Naturmiljø (§11-8 bokstav c)
Sonen angir områder viktig for naturmiljøet. Hensyn til disse interessene skal tillegges vekt
ved tiltak. Tiltak som forringer viktige verdier for naturmiljøet skal ikke tillates. Det vises til
kartlegging biologisk mangfold for ytterligere informasjon.
45
7.18 Kulturminner (§11-8 bokstav c)
Sonen angir viktige kulturminneområder. Hensyn til disse interessene skal tillegges vekt ved
tiltak. Tiltak som forringer kulturminneverdiene skal ikke tillates.
NORMER OG RETNINGSLINJER
1. Om utbyggingsavtaler
a. Kommunens bruk av utbyggingsavtaler etter plan- og bygningslovens kap XI,
vedtatt i kommunestyret 25.11.08
b. Mal til utbyggingsavtale, vedlegg til sak vedtatt av kommunestyret 25.11.08
c. Retningslinjer for praksis på området for utbygging / planarbeid og
utbyggingsavtaler, vedlegg til sak vedtatt av kommunestyret 25.11.08
2. Den til enhver tid gjeldende vegnorm
3. Den til enhver tid gjeldende VA-norm
4. Den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm
5. Retningslinjer for tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett, vedtatt av kommunestyret
25.11.08
6. Lokal avløpsforskrift, sist vedtatt av kommunestyret 10.02.09
7. Vedlegg temakart som viser grunnvannsressursene kap. 7.5
8. Veileder Helse i plan med sjekkliste utarbeidet av kommuner i Vestfold fylke.
9. Riksantikvarens base ”Askeladden”
10. Kulturminneprognosen utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkeskommune
11. Befolkningsprognosen utarbeidet av Trondheimsregionen
12. Norm for lekeplass
13. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T1442)
14. De til enhver tid gjeldende retningslinjer for estetikk
15. Vedlegg temakart, kap om støy, vann og vassdrag, biologisk mangfold, landskap og
kulturlandskap, friluftsliv
16. Retningslinjer for lokalisering etter virksomhetstype (ABC-prinsippet)
17. Retningslinjer for næringslokaliseringer, jfr. interkommunal arealplan (IKAP)
18. Vedlegg temakart
19. Avkjørsler fra riks- og fylkesveger
20. Krav til innleverte digitalt plankart
21. Retningslinjer for utarbeiding av reguleringsplaner (jfr. LNF-planen)
22. Retningslinjer for dispensasjonsbehandling (krav til søknaden, vilkår, likebehandling)
46