Transcript Folkelivsskildring og historisk maleri i Düsseldorf

- i\..
L)/41 \ u'-.u_
V
NORSKKUNST
FRAREFORMASJONEN
TIL I DAG
nr.8
Teksthefte
til lysbildeserie
DagSveen:
Folkelivsskildring.og
historiskmaleri
i D[isseldorf
_ 1987
FILMSENTRAL
STATENS
GANGRAFISKA.S
OG HISTORISK
MALERI
Serienr.8: FOLKELIVSSKILDRING
IDOSSELDORF
DagSveen
Tekstog bilderedaksjon:
Foto:
Nr'1,2, 6,'15,
14,20,24,26,27.
Nasjonalgalleriet:
JacquesLathion,
O.Veering:
Nr.8, 9, 11,'14,16,'17,22.
SveinKojanog MortenKrogvold,StatensFilmsentral:
Nr 3. 12.13.
lvlonaGundersenog SveinKojan,StatensFilmsentral:
Nr.Z 10,19,25.
CarolineBabayanog SveinKojan,StatensFilmsentral:
Nr.4,5,2'1.
StatensFilmsentral:Nr.Z 10.
MariusVabo:Nr.23.
l
viserbildenr.9: KnudBergslien:
Omslaget
Birkebeinernepe ski over FilefiellforerHekonHikonsson som
barn til Trondheim.
Produsent:StatensFilmsentralO 1987
An.m 2'l2oa
NORSKKUNSTFRAREFORI\4ASJONEN
TILI DAGbestarav26
lysbildeserier
hverpa ca.30 bilderog medtilhorende
teksthefte.
mellomSeksjoSerieneer kommeti standgjennom
et samarbeid
nenav kunst-og kunstindustrimuseer
i NKKMog StatensFilmsentralmedokonomisk
stottetra NorskKulturrad
og Christiania
Bankog Kreditkasse.
Redaksjonskomit6:
CarstenHopstock,HolgerKoefoed,Erlend
Jonassen
ogTrygveNergaard.
r
Bildeliste:
1.
2.
3. AdolphTidemand0814-1876):
4. HansGude(1825-1903):
5. HansGude:
6.
7 Adolph
Tidemandl
L Fredrlk
N.Jensen:
(1827-1908):
9. KnudBergslien
10. PeterNicolaiArbo(18311892):
11-PelerNicolaiArboi
12. AdolphTidemand:
13. AdolphTidemandog HansGuds:
(1853-i928):
14. NilsNilsenBergslien
(1841-1907):
15. CadSundt-Hansen
Oscarshall.Dennordvestllgeslde,
Liloglafletler en akvarellav Joachim
Frich.FraChr.Tsnsberg
I Oscarshal.1856.
Oscarshall.Spisesalen.Lilografietler
Hanno.FraChr Tonsberg:
akvarellavvon
Oscarhal,185O
pa landetI Norge.
Sondagsettermiddag
(Deensommegamle.)1849.
Nasjonalgalle
el.
Framnesog Baleslrand.185O
Oscarshall.
Balestrandved gardenFlesie.1850.
Oscarshall.
Drakterlra Al i Hallingdal.Fra N. Chr
pl. 2.
Tsnsbergi
"NorskenationaldEktsn,
Under
hedenskapets
HakonJarlsdod.
fall. 1841.BergenBilledgalle.
Ingebofgved havet.1846.
B€rgonBilledgalleri.
Bkkebelnernepi ski over Filetjellt6rer
HekonHakonsonnsom barn
lllTrondheim.1869.Privateie.
Kong Sverres ferd over Vossetiellene.
1862.BergenBilledgalleri.
1868.Drammens
radhus.
Asgardsrelen.
1a52.Nasjonalgalleriet.
Haugianerne.
Brudeted i Hardanger1848.
Nasjonalgalleriet.
Lordenog rommekollen.1870/80-arene?
I lensmannsarresten.
1875.
Nasionalgalleriet.
(1835-1893): Slagsm6li en bondestue.1866.
16. OlafWilhelmlsaachsen
Nasionalgalleriet.
Selesdalsloft.1878.Nasjonalgalleriel.
17 Olafw lsaachsen:
Bes6khos en fattig kone.1844.
18. AdolphTidemandi
Nasjonalgalleriel.
Slldebod.
19. KnudBergslien:
20. CarlJuliusLorck(1829-1482):
(1837-1921):
21. I\,lathilde
Diolrichson
22. CarlSundt-Hansen:
23.VincentStollenbergLerche
(1837-1892):
24. ChristianAugustPrintz
(1819-1864:
25. Andersl\ronsenAskevold
(1834-'1900):
26. LudvigMunlhe(1841-1896):
27 Adelste€n
Normann(1848-1918):
Handelsioden
i losMen. 1963.
Nasjonalgalleriet,
En ung kunslner 187. Privaleie.
Loda$frleri i Setesdal.1888.P valsi€.
InteriorlraLambertu6kl*('n
lDhseldorf. 1863.BergenBilledgalleri.
Reveni hgnsegarden.1860.
Nasionalgalleriet.
trndskrp medkyr. 1870.
Bergen.
Basmuslvleyerc
samlinger,
Potetopptaking.
lST3.Nasjonalgalle
el.
Motiv lra Sognefiorden.Reproduksjon
etlermalerii "NordiskKunstnsr'Album',
Kobenhavn
1878.
Nasionalromantikk
og genrespesialisering
periodei norskkunst.Og intePeriodenca. 1840-70er nasjonalromantikkens
oppviser
ressenfor alt det norske(natur,historieog folkeliv)sombilledkunsten
(f.eks.Halvi denneperioden,harselvsagtsineparalleller
i andrekunstgrener
ilitteAndreas
l\runch
ogdenungeBiornson
danKierulf
ogOloBullimusikken,
(f.eks.
ifromveksten
av norskhistorievilenskap
raturen).
DenharsineDarallellor
interessen
fornorskfolkekultur
PA. lvlunchogJ.E.
Sars)ogidenvitenskapelige
(Asbjornsen
innog Moesinnsamlingav norskefolkeeventyr
og Lindemanns
samlingav norskefolkemelodier).
varopplallavnorsknaturoglolkeliv.varmarkedet
Selvomvarebilledkunstnere
Dellesle
i Noroeenna
ikkestortnoktilatdetvarmuliae l€vehersomkunstner
menhaddejevnlige
studiereisertil
hjemlandet.
Forst
bodd;derforiutlendighet,
i1909fikkNorgesittkunstakademi.lJtdannelsen
mettedederforogsas@ke
utei Kobenhavn.
NedrodeflestetilAkanlands.LC.DahlhaddegiflpaAkad€miet
innet akademiogen bysomderforkomtilafe avgjorende
demieti Diisseldorf,
flyl€lsopa norskkunstliviperioden.
Detrdlgerogonerasjoner.
Dahloghanselever,
varlandskapsmalere.
Deterforst
meddesakah€dUsseldorferne
at vifor alvorlaretablertenmoderneligurmalervarforovrig
blimaler
tradisjon
iNorge.
Typiskfortiden
at manikkebarevalgtee
Doaktuelle
menogsaa spesialisere
seginnenforen genre(genre= motivtyp€).
portrett..
genrovarhistorie-.
folkelivs-.
landskaps-,
arkitektur-,
dyre-ogstillebensmalen.Ivlanbleda oosaottelilulenmed"hr.landskaDsmaler",
"hr historiemaler', osv.IVenselvsabtfantesdet maloresomarbeid;tinnenlorfleregenre.og
olte kunnegrensenemellomgenrenev@reflytende.
Bakgrunnen
fordenutbredtegenrespesialiseringen
er detrimeligafinneisamtidensliboralistiske
oolitikkmedfri konkurranse
Deet aoentmarked.Dettemonkunstenseg.Denskjerpede
konkurransen
skaptebehovfor
sterettilpassetogse
og utstraktarbeidsdeling
ble
rasjonalisering
av all vare-og tjenostoproduksjon,
dedoret almenttrekkved '1800{allets
okonomiske
kultur.At manoosei samtimellomdengenerellearbeidsdeling
og geirespesialF
clonsa en sammenheng
i1868,somomtalermalerenKnut
seringen,viserenartikkeli Skilling-Magazin
(Kunstenikke mindreend alle
Baade,spesialistpa maneskinnslandskaper
andremenneskelige
Virksomheder
barer jvoreDagesporaf denTilboielighed
lil i enhverRetningat gjennomfore
ArbejdetsDeling,der er blevenet saafremTr@kvoddot 1gdelarhundrede.,
tr@dende
Medde kravsomsamtidensatte,ikkeminsttildonnodvendige
dykligheli imitasjonenog i naturtroavbildning.
er detforstaelig
at detikkevarlotlA tillredsstille
dissekravtilkemstillingbadeavmennesker,
dyr,dodegjenstanderog
naturDet
var nodvendige velgegenro,og i Norgevalgtede flestelandskapsmaleriet.
prosentvisfler€som valgtedenne
Blantnorskemalerevar det sannsynligvis
genrenenn i noeannetland,
som star isentrumfor denneserion.IVIen
D€t9r historie-oo folkelivsmaleriet
noenandregenr6er ogsetatt med lor a visehvorflytendegrensen€mellom
genrenekunnevare.og for e visehvordandetlortellende
elemont.somvarsA
ogse lot seg overforetil andregenre.
typiskfor akkuratdisse motivtypene.
trukketinn som monumenlfordidet se
Osca.shaller dessuteninnledningsvis
godtviserde sentraletrekkved nasjonalromantikken.
1. Oscarshall.Dennordvestligeside.
Frich.
28,5x 2,16.Litografietterakvarellav Joachim
'1856.)
publikasjon
(FraChr Tonsbergs
Oscarshal,
kong
reistpeBygdoyutenforOslo(1848-52)for
Oscarshall,
etkongeliglystslotl,
allede
Herkomdetiluttrykk.
kensstoremonumentiNorge.
Oscarl.bleromantik
- dyrkelsen
av dennorog nasjonalromantikken
typisketrekkvedromantikken
stoF
ske bonde.den norskenaturog den norskehistoriefra sagakongenes
h€lstid.
Somarkitektfor bygningenansatteOscarI danskenJohanHenrikNebelong
av
vedutlormingen
HanhaddeboddiNorgesiden1840oghaddevartassistent
pa Slottet.
interiorene
pe sakaltnygotiskarkrteklur
i Norge.
hor€rtil de tidligsteeksempler
Oscarshall
er tarnetmedbrysttil golikkog middelalder
Detsomserlig gir assosiasjoner
buelrisenho!4oppepAveggen.l off€ntligog merpretensivern,spissbueneog
fradenklassiskgarkitekturtinspiraqon
hentotmantidligeregjerne
@sarkitektur
fragresl('
sombygg€tviderepetradisjonon
radisjonen.
dvs.lradenarkitekturen
og som
somoppdagetmiddelalderon.
Detvar romantikken
romerskarkitektur.
imiddelalderark
ekturen.Pesamm€matesommanfrareneslorstsa kvaliteter
haddemanogse
somenforiallsperiode,
sansenav haddesenpemiddelalderen
betraktetdensarkitektursom et forfall,sett i forholdtil den storgantikkearki_
tektur.
2. Oscarshall.
Spisesalen.
203 x 31,1.Litografietterakvarellav von Hanno.
(FraChr Tonsbergs
Oscarshal,1856).
Dennedre
og delerav sideveggeno
Bildetviserdeneneav deto langveggene
og
medromantiske
visernoenav JoachimFrichslandskapsbilder
billedsonen
avTi'
servi halvparten
scenerlranorsknatut ldon ovrebilledson€n
dramatiske
BarDenbegynnerivenstremeda||ongfeltmed
demandskientebondelivsfrise.
Fderiel,
deretterfolger
na pa seteren(deto somgerigjengiennomh€lofrisen).
Bondetoget,Familielykkeog Familiesorg.Frisenlortsettersa pa molgeende
langveggmedMorensundervisning,FarensundervisninE,Lystringpdfiorden, Den slste sonn€avskiedlra hiemmet,og avsluttesmedOeensomme
gamle.
siort
FrisenNorskbondeliver typiskfor Tidenandvedat slitetog hv€rdagen
selt er utelaftfra folkelivsmaleriet.
Deter hoytiderog viktigeoyeblikki menneskelsliv somskildres.lren kanskjehar han relt,LorentzDietrichson,
nar han i
norskg
Bondes
Liv
sin
bok
om
Tidemand
fra
1878t9,
skriver
ai
er ingen-l
"den
'Festcyklusl
menlor den Tid, for hvilkenTidemandmalede,lor en Tid, der tor ,
l@rste'Gang
skuldeforesind idet Poesibetaf,idede
ivore BondersLiv vardetI :'
ganskevistdet rigligeGreb,forstatforkla/eos,at ogsaadetteLiv,hvistrykkenI
de,tristeUdsidevi endnuikkekunnoafuindenogenpoetiskSide,alligevelhav-I
de sinefestligtforklaredeSkisnhedsoyeblikke,.
-,
planskulledenovrebilledfrisen
Etterarkitektens
v@rtomkranset
opprinnelige
medmotiverfradrageslyngningenepade
avornamenterskaretitre
norskestavkirkeportalene.
Omdissoplangn€varblittfullfort,villeto av romantikkens
iremslenasionale
svmboler- dennorskebondeoc middelalderens
treskurd- blitt
p;sammevissomhosGude-iSalonge
forenet.Detvill_e,
nsdekorasloner.
vislat
kulturarvframiddelaldedelvardennorskebondesombarerav dennasjonale
ren,et synsomogsakomtil uttrykkhoshistorikeren
J.E.Sarsi 1860-arene.
3. AdotphTidemand:Sondagsettermiddagpi landet
i Norge.(Deensommegamle).1849.
325 x 45.Nasjonalgalleriet.
av det her viste
er en litt lorenkletgjentakelse
Detsistebildetilolkelivstrisen
HusMotivetbleforstegangmalti1848undertittolen
bildefraNasjonalgalleriet.
Nasjonalgalleriets
bild9.TittelenDeensommegamle
andakl.Andreversjoner
pe Oscarshall.
i bondelivslrisen
fikk bildetforsteda det utgjordesluttpunktel
parall@per
linjersom
Hererdiagonale
Bildetharenenkelogklarkomposisjon.
meddisParallelt
leltivegg.benkogbordogsommotesien rettvinkelihiornet.
i komKlarheten
er se mannog koneplassertove or hverandre.
se hovedlinier
posisjonon
harmonerer
rnedmolivotsenklealvorog hoytid,der mannenleser
( = prekensamling
somvarmegetutbredtrliden)menskonaanfrahuspostillen
FleiHallingdal
dektiqlwertrl.Stuasomdesitteri,erdenkienleGulsvikstuafra
i1848-bodde
Ti'
PesinNorgesreise
(lra1755.steridagpa NorskFolkemuseum).
somogsavarkona
KonapebildeterAnnoGulsvik.
demandpagerdenGulsvik.
som
pa gerden,og husbondenskalv@rehusmannenRasmusKaarmoviken,
de
avdode
mann.Delorsondag,
medkl4rnetilAnne
Gulsviks
hererkleddopp
sitterderforstaseligkleddi bunad.
erdet viktiga v@re
Trdemand.
maler"sondagsb@nder".
Selvom romantikeien
ihansmaleri,onskotomaskapeautentisibestrebelsone
klaroverderealistiske
tet iskildringenav bedearkitekturogmennesketHansokteoft€modellermed
Det
tilhorighettil det milioetsomskullemales.og ga detaljerlemiljoskildringer.
synspunkt.fordidissemiljoene
sistevar viktigogsafia et nasjonalromantisk
kulturtradisjon.
vistetil dennasjonale
dekorogsittinventar
medsinarkitekturog
4. HansGude:Framnesog Balestrand.1850.
125x 169.Oscarshall.
Frithiofs
varutsmykningen
hentetlraFrilhiofssaga(om
I kongensdagligverelse
historien,
og
lagde
relietfer
fra
Billedhugger
Borch
nr
8).
se
tekst
tit
bitOe
saga,
fra €gnonder Frithiofog Ingeborgvokstoopp'
Guilgmalte4 storelandskaper
Bildetsomvisesher,er setttraFram_
og Framnes.
vedBalestrand
Sognefjorden
iflg.
skalverekommetfra,og der
Frithiol
sagaen
kalt
Vangsnes)
som
nea(idag
PAdenandresikeiserWilhelmi 1913reistedon 12meterhoyeFrithiofstatuen.
derkongBelo,fartillngeborg,residerteFrithiotssagasstore
d€nleBalestrand.
populariletvar en viktig bakgrunnfor Balestrand
som populert turiststodpe
1800{allet.
segfor ikkealag€rene"prospekter"
bestemmerGude
Eflera hafettoppdraget
=
kopietternaturen,jfr' innledning€n
noktern
landskapsmaleri
som
{prosoekl
lstedetvelgerhanekn!'ttesegtildenklassiskelandskapstradi
iilserlenr.3).
allliddannerklangbunnfor storeog edlehandlingetOm
nen,der landskapet
om FrithiofogIngeborghave
sinebilderskriverhaniet brevat.... Fortellingon
lagtiDanmarkelleranfraderesElskovshistorie
lvdtanderledes
havdescenen
DedorerdetminOppgaveat givesadanneBillederaf Sognefjordens
densteds.
Paaen ldaademaaderesHisParsHistorie.
Natur,somvesentligforklarerdette
deresPoesieog Kjedighelmaaspeilesig i den som
torieliqqei disseBilleder,
avbilder
naare-nEngspeilersigien glrdendeElv,... DetfreidigefriskeVikingeliv
jeg i Billedetfia Framnes.,
5. HansGude:Balestrandved gerdenFlesie.1850.
125x 169.Oscarshall.
og dermedtil FrithiofsmanN4ens
detfofiigebildetvistetil detlriskevikingeliv,
Gudeskriver
kvinnelige
karakter.
dighet,saskulledettebildetvisetilIngeborgs
paade
endnufuldtogglimrende
selvat "Deter enblidroligAften,og Solskinnet
og Ener,somdekke denklippefulde
rigeGrupperalEegogAspog Rosenbuske
Fdrgrund.PaaPynlenstaarder en hoiHengebirk.og underdenneharet lidet
DeljerneisMendigammelt
Costum.
Ski6lagtsigind,ogderligg€rventende
speilesig sittr€ndeidet brede
br@erog de dejligeFjeldtinderi Baggrunden
paaIngeborgog hendesommestillekj@rlighedsliv"
Fjordspeil.
Detteviserhen
I de to ovrigebildenevisteGudescenerder bondervar kleddi samtidsdrakter,
i motsetning
tildeto somhgrervist.[4eddetvillehanfortellehvordandeterboniden norskehistorieogdervedb@reravdennasjonale
densomer kontinuiteten
karaklerog kultur.
6. Drakterfra Al i Hallingdal.
pl. 2. Utgittav N. chr. T@nsberg,
1852.
Fra"Norskenationaldrakler"
av Steinmetz.
tegnetav J.F.Eckersog litografert
av en nasjonalidentiog i utviklingen
Somet leddi denalmenekulturdannelse
vernasjonale
omdetsomvardelinertsom
lel,vardetviktig
e utbr€kunnskapen
8
spilteen storrollei dennesammenhengDetgjorde
Kunstutviklingen
kulturarv.
nr 3ervisltidlige
avbildetllysbildesetie
maaseprodul€jon
oqsaden lillakende
isistehalvdelav
arhunpedefle(bildenr 13.20-21).
mendelvarforst
eisempler
idennesammenhongen
skjottart.Ensentralskikkelse
drotatdennetendonsen
NilsChristianTonsbergBlanthansmangebillgdpublikasjoner
varforleqqeren
kan nevias Norgefremstilleti Tegninger(1848)Oscarshal(1856se nr 1)
og NorskeNationaldrakter(1852)Norske
Norskkunstneralbum(1873.1881)
som i Norgehar sin lorhistoriei
Nationaldraklertilhoreren egenbilledgenre,
(selysbildeserie
nr.3,bildenr'23'
av 1800'tallet
og begynnelsen
sluttenav 17oosommarkedca. 1900
26.2n. Denendersomposlkortmedmasseturismen
avbygenren
ogforevisetilnoen
Bil;et;omvisesher,ertatlmedfora illustrere
er nemligledsa'
omdennorskebonde.Hverillustraqon
lorestillinoer
boraernes
Saaqet;ventenqreteksi,
erhaardlot
bl.a.:"Hallingdolen
bildetster
oqlildette
Bryst
behaarige
med
sitt
blottede
Kulde
iedesserma-nhamofteid€nsterkeste
h@ngtmedlstappo:menhanerogsaaraaog vild" Til selvebildelgis f@lgende
lll Krrken
opplysninger:
"Detfonjenerogsaaat bemarke al Mandenpa stnvel
Viis naarhan er los og ledig gaaermed
db; aeestilhoire,paa Fieldbondens
gaaeefterhinanden,Manden
og at lEgtefellerne
Handernei Buxeiommerne,
Deni
foran.Deviseikkei det ydrgnogetTegnpaaat de ere noiereforbundne.
.l\,'lan
kan
imod
aldeles
er
dem
endogsaa
andreStender almindeiigeKyssen
sigede,"udenat faldeFolktilbesvermedsligtKledseri.'
nokelskehinanden",
sligt,sjeldenbliver
sombegyndgrmed
Detroe,at Erfaringharviist,at/Egteskab,
venskabeliot
oa lvkkeliqtil Enden."
iF@lel'
/Edruelighet
"Derhersk;rid;fHele tagethosvoreFjeldlolk€nm€erkelig
Borni Byernesaa lel vrlforvexlemed
meretorkj@lgde
ser,som Civilisalionen
lor
ing€nlunde
er lremmend
medensdeni Virkoligheden
SlovhedoqUvidenhet,
Sandeog Gode."
lor del Skj@nne.
varmModiagelighed
7. AdolDhTidemand:HakonJarls dod. Under
fall. 1841.
hedenskapeis
Blyantog kullpe papir 103x 104.BergenBilledgalleri.
komAdolphlidemandi 1837
iK@benhavn,
Etterf@rst
e havartved Akademiet
iDiisseldorf.Han haddeda bestemt
somlorstenordmanntil Kunstakademiet
ogbildetsomvisesher,eret utkasttiletstorrehistoriesegfore blihistoriemalgr,
aldriblefullfort.
malerisom
viseroyeblikket
for trollenTormodKarkselterknivenastruBildetshovedmotiv
penpe HakonJarl-Devar beggegjemlien gravundorgrisebingen
hosTorapa
i
Der haddede gjemtsegfor storbondene
Romoli Gauldalen,Sor-Trondelag.
omradet,somvar uteetterHakonJarl,bl.a.fordihan haddelagtsegettarflere
av konenederes.MenHekonskreksa stygtisovneat Karkvar reddhanskulle
foraberg€sittegetskinn.Forugjerningen
ropedem,og handreptederforjarlen
lot OlavTryggvason
hamsenerehalshugge.
dod,saviserdennedrebillrens hovedmotivetviser
densistehedningekonges
ledsonenOlavdenhelligeskristningav Norge.Enscenesomberetteslivligisa-
gaen.€r historienom Dale-Gulbrand
og omTingetpa Hundorp.Dale-Gulbrand
enna
€t omredederdengamlehedendom
varenstorbondei Gudbrandsdalen,
sammenradde.Da hanhort€at kongOlavkomtil bygdape sin kristningsf€rd,
ihovet
kalt€hanallebondenetilting€tpe Hundorpog lotd€nsloreTorsfiguren
petingplasson.
mennknuse
lvlenkongenloten-avsine
bere ut ogplasserteden
ormer.Dethadd€ialleSrblittbragtmatofi€r
statuen.og utsprangrollor,@glerog
seg kristno,if@lge
til statuen.Etterdette lot sa bond€neiGudbrandsdalen
sagaen.
viserOlavog hanslolge.KongenerdendomineDenvenstred€lavbilledsonen
rendeligur.og han pekerlor sinesoldatermotden Torsligursom dissond pA
Helttil venstresesen biskopog en
hansbefalinger I lerd medd tilintetgjore.
Deto er ikkenevnlisaga'
munksomknelerog bakdemdenkristnekorstanen.
Vedsin
kirkeog krist€ntro.
mente oppfattesomsymbolerfor
en.oger rimeligvis
ydmykeholdningsettesde som kontraster
og ra v€d heden'
til detvoldsomme
guds
betraktersin
somiden hoyredelavbildetbestyrtet
skapetsrepresenlanle(
ibrystet.AndresJyrl€rbortfrascenen.
fall.Entarsiftlivveda fasverdetstukket
Til hoyreer to bundneligurer,hvoravdoneneblirholdti heretog boyetframover
avenmannsomserutsomomhanskalsettokniveniham.Hvemdissetofigurepg hedenskap€ls
mennene er,ervanskeliga avgiore,mende kanhenspeiles
skeofrina.
pa
avgudestatuen
harepenbartnoemedknusingen
Heledeinedrobilledlrisen
sagaens
tel'6t.Hanharlotharikkeslaviskfulgt
HundorpAgjore.M€nTidemand
av Norge,menengen€rell
tet hendelsen
fila bliikk€bareet bildepe kristningen
h€dendom,
over
sivilisasjon
og barbari.Sliker det
kristendom
og
allegoriover
mulige lolkefrisen,og slik foyerden segi sd tall inn i den storehistoriemalerikaidealiserende
tradisjonen,
der motivetneftoppskullehaon opphoyendeog
var betraktetsomdon mest
rakterDelvar dettesomgjordeat historiemaleriet
aspektet
detteidealiserende
h@yverdige
avgenrene.Utoveri arhundretsvekkes
0fr.bildenr.16)og dermedogsegenrensstatus.D€tgrderforlitt underligat ma'
sliktpoeng,
selvomdennok
HAkon
Jarlsdod,
mangleret
leriets
hov€dhandling,
moralsk€lorfall,og
som resultatav hedenkongens
kantolkesmoraliser€nde:
storehandlingned€nlor.
som kontrasttil kristenkong€ns
binderdentil dettradisjoMen6n sidevedTidemandsHekonJarl-fiamstilling
somfigurene,gittveden stor
Og deterd€ndominansen
nellehistoriemaleriet.
toregikkkoss
alt iet rom
og enkelform,haroverdettysiskemiljoet.Mordscenen
for
mgndet er ikkemyeforklartav de fysiskeomgiv€ls€r
underen grisebinge,
folke
mellomhisloriemaleriog
Viberorerheret avde mangeskiller
handlingen.
somremenlolkelivsmalerigttillegger
Beggegenreneer ligurggnre,
livsmaleri.
eri histogeldetytremiljoetfordehandlende€n
ennhvatilfellet
storrebetydning
riemaleriet.
l4otivene
varaldri
frampa 15-og160Gtallet.
Somgenrevokserhistoriemaleriet
(det
menvarenlenbi'
innenforlolkelivsmal€ri9t).
lra
vard€
ottg
hentet samtiden
Pa1800-tallot
skjerdether
belskeellerh€ntotfraantikkenshistorieog mytologi.
fram, bl.a.
voksernasjonalitetstanken
radikaleendringerUnderromantikken
med bakgrunnilyskorenHerderstankerom et landsspesiell€folkekaraktei
Innenforhjstori€_
seg i €t landshistorieog kulturtradisjoner
som manifesterer
10
periodersom
malarietfikkslikelankerbetydning.
I\rotiverfra
historiske
varoppfatlelsomsenlralei nasionens
historie,og derdetspesieltnasjonale
komlil uttrykk,ble ne viktige.I norsksammenheng
betyddedet at sagatidenmeddens
historieog diktning(inklusive
mytologien)
ble denverdensomhistoriemaleriet
hentetsinemotiverfra.
lkkebaremalerkunsten,
menogsaden fremvoksende
hislorievitenskapen
var
viktigfor a byggeopp en ung nasjonsselvfolelse
og identitel.Og ogsadenne
konsentrerte
segomv6rhistoriefrasagatidog middelalder.
Hovedverket
hervar
f@rtfram til
PA. Munchsatte bind om Det norsketolks histo.ie (1851-63),
i 1392
KalmaFunionen
Denbegynnende
historisk-vitenskapelige
interessen
sammenmedde okende
realistiske
tendenseri kunslenfortetil at manetterhvertinnenforhistoriemale"
varietsoktea skapeentroverdigrekonstruksjon
avsagatidens
mennesketyper,
penformer,
klesdrakt
o.l.lvlendettoktid lor manklartea l@srive
segtradettradigevanter
sjonellehistoriemaleriet
medsinefigureri klassiserende
ogalmenetypeskildringer.
HakonJarlsdod er et tidligeksempelpa norskhistoriemaleri
09
berer pregav delte,badenardet gjelderlremstilling
av mennesketyper
og av
klesdrakt.
I HdkonJarFscen
enog i venstredelav nedrebilledsone
er draktenav
(unntattfor bispensog munkens-vedkomen heltgenerellmiddelalderkarakter
mende).ldennardetgjelderdennedreh@yre
scenen,hardrakten
velsdmyekagevantersom
ikkeminstgielderdetde
rakteravklassiske
avnorskmiddelalder,
to bundnefigurene.lvlendeterviktigavere klaroveratdetennevarlitemanvassteom vikingetidens
drakt-,vapen-,hielmtyper
o.l.
Nerdet gjaldtproblemelmedafinneframtilsagatidensmennesketype,
se var
kadetbaroonvoiaga- nemliga studeredetnorskelolkeliv,derdennasjonale
rakterogeg-enart
skullevare bevart.Ogdetvarierkjennelsen
avdetteatTidemanddro pesinforstestudiereise
i Norgei 1843for nettoppisamtidensnorske
folkekultur
e finnemateriale
til sittnasionalehistoriemaleri.
At hanse vendtetilbakesomfolkelivsmaler,
er en annensak.
8. Fredrik(Frits)N. Jensen:Ingeborgved havet.1846.
134x 117BergenBilledgalleri.
FritsJensenavlateologiskembedseksamen
for han i 1841dro til Akademieti
Dijsseldorfog
fikksin utdannelse
sommalerEttera hafunnetut at detvarumulig a ern@reseg som kunstneri Norge,forlothan sin kunstnergjerning
og ble
prest.
Bildetsomvisesher,er hentetfra romantikkens
mestpopulerelitterereverki
Nordon,densvenskeforfatter
EsaiasTegn6rs
Frithiofssaga,somkomut i 1825.
Bokaer byggetoveren islandsksagaog skildreri diktslormkj@rligheten
mef
lom storbondesonnen
Frithiofog den vakreIngeborg,datierav kongBele i
Sogn.Ingeborgs
br@dre,
somregjerersammenetterkongBelesdod,nekteragi
sinsostertilenbondesonn,
og sskerderforpa ulikematera hindreFrithiofi e fa
Desenderhambl.a.tiljarlenAgantyrpeOrknoyene
fore inndrive
sin Ingoborgtl
denskattenhanskylderkongBelessonngrogregnermedat de ravenderFriltilslutt
ogdet€ndermedatdeelskend€
Delgjorhannaturligvis,
hiotaldritilbake.
Frithiof
vikingen
farelulle
ferder
for
mange
ettere;da
lar hverandre,
F.JensensbildeskildrerIngeborgsomisorglengteretterFrilhiofsomharrersi
overhavetlrlAganlyrHunregnermeda hataplhamtoralltid,ogdelenestehun
Froya
Falkenminnerhenneom gudlnnen
hariqienetterhaner hansiaktfalk.
for e finnesin elskedel\/endeter bar€dodensom
somi6k pa segfalkevinger
monkangi Ingeborggudenesvinget Hunsitterved slrandeni brokadekjole,
holoer
knerne
l
venslre
nand
gulllrad,
brun
kappe
over
og
med
en
stretmed
medhodetsom hvileri denene handener
hun Frithio-ts
iaktfalklsittestillngen
som uttrykkfor melankoli.
konvonsjon
innenforkunatenen veletablert
Allede tanke(drommerog savnsomfyllerIngeborgog somkommertil uttJykk
I
klagan"iTegn6rsepiskedikt'er soklsKlldret
ide 11versenei .dngeborgs
som
Slikknvttesbildettildenstorghistoriemalerikadisjonen.
lnoebora-fiquren.
glennomutlrykks'
detslodditilv@relsen
vil-leutsi;l;enetinq om mennesketog
til
fullefigurer D€tvai ogsaen lendensinn€ntorgenrentil A gi symbolverdier
nestenallelenomeneri bildet,hert.eks.tilfalkonmedsineutslattevingeroglrl
sinnog til Frithiolslaretulle
de lunge,gre skyenesom badevisertil Ingeborgs
lerd overhavet.
'1800{allets
onskete
historiemaleri
Dethartidliaerevert nevntat maninnenfor
I\Ien
klesdrakt.
menneskelyperog
gien koverd'ig
av sagatidens
rekonstrukslon
-bon
nordisk
fra det lyseheret.se er ikkeIngeborgnoen-spesiell
iAr manser
type.HunharetheltalmentogidealisortpregDraklenharogsalitemednordlsk
saoatide oioro.Denel merenvaliasionoverdraklersomkanseespa malenel
bildo var del lile manpd
lra-15n600tallet.I\/ensom n€vntuider foregeende
dennetid vissteom nordiskemiddolalderdrakter.
Draktensomervalgt,er imidleriidhistoriskiden forstand,at dengar noenhun_
til noegammelt.Spennenderimol,som
itidenbggirassosiasjon€r
dreartilbake
gjorde langeermenekorte,er av renvikingetidslype.
pa ski ovel
Birkebeinerne
9. KnudBergslien.
FileliellfsrerHikonHikonssnnsombarntil
1869.
Trondheim.
95 x 126.Privaleie.
Berfia Voss.Vedhielpav stottefravelhavende
var bondesonn
KnudBeraslien
akademietderfia
oglikksinutdannelsev€d
hantilAntwerpen
aensborq;redro
i849 til 1852.I aren€1855-69boddehanlor d€t mestei Diisseldorfinntilhan
dod,ma| 1870overtokhan,etterEckersb€rgs
i 1870slo seo ned i Christiania.
hansa erhundretut, og
lerskoten
so;r dennehaddeopprettet.H€r underuisle
hosBergslien
manqeav varekunstnerehar fattsin lorst€grunnutdann€lse
portrettmalet
menharogsAott€v@rtinnomhistoriebedefolkelivs-og
Han-var
maleriot,somhermodet bildesomofteer blittreprodusertb6dei samlidog ot'
12
tertid.Bakgrunnen
formotiveter folgende:Ingai Borghaddei 1204f@dt
engutt,
ogkongHakonSvefiesonvarfar€n.Detvarenlodselsommatteholdeshemmelig,fori Ostlandsomradet
stobaglernesterkt.
Ogbaglernehaddeikkebarevart
kongSvefiesog birkebeinernes
argesteliender,de var fiemdelesblanthans
etls viktigstemotstandere.
Birkebeinerne
blederforbudsendtloratoreden na
2 er gamlokongesonnen
overOsterdalen
lil Trondelag,
der birkebeinerne
sto
sterkt.Detbleen hardferdoverfjellet,
ogbirkebeinerflokken
holdtpaa misteveien. De lot derforde to somvarbesttil e ga pe ski,Torsten
Skeivlaog Skjervard
Skrukke,draavstedmedgutten.Ferdenvarvollykket,
ogdetheleendlemodat
baglernei 1218underkastet
seg kongSverrossonnesonn.
Bildetviserklarl do realistiske
tendensenes
inntogi historiemaleriet.
I motsetningtil dettidligerehistoriemaleriets
almeneog idealiserte
typer(jfr.FritsJensensIngeborgved havet,bildenr 4 moterviherto menngsker
medkla( individualiserteansiktstrekk
av bevisstnorskkarakter
Viljentil e gi en mersannferdighistoriskskildringservi i gjengivelsen
av klesdraktogvapen.Mendennyerealismen
sammenlignet
modFritsJensens
bilde
harogsesin bakgrunni at mani 1869visstemerom middelalderske
forholdpa
nestenalle omreder.Malerkunstens
storeinleresselor motiverfia saoaeni
1860-arene
har sin parallelli litteraturen
medf.el€.Bjornsonsdramaer-Kong
(1863).
Sverre(1861)
og SigurdSlembe(1863)og lbsensKongsemnerne
10. PeterNicolaiArbo;KongSverresferd over
Vossetiellene.
1862.
44 x 63.BergenBilledgalleri.
PeterNicolaiArbo begynte6in kunstnerutdannelse
ved Akademieti Kobenhavn,for sa a fortsetteved Akademieti Dilsseldort(1852-55).
Arbovar ellers
blantdeforstenorskemaleresomdrotilParis,der hanslortsettboddofra1863
rit 1874.
Arboer blantdefa norskemaleresomspesialiserte
segsomhistoriemaler,
selv
om hanogsaarbeidetinnenlorandregenre.Somdyremalerspesialiserte
han
segpa a malehester.en ferdighethanofteutn),ttet
i sitt historiemalori.
Fraslut
tenav 1850-erene
tilsluttenav60-a.eneer detoftostkjentehistoriske
hendelser
somer hansmotiv.Seneroblirdetmotiverfradennorronem!.tologisom
langer
hansinterosse.
Bildether harhentetsiltmotivfraSve(essaga.KongSverresomhaddetlyktot
meden flokkbirkebeinere,
var pe vei overfielletog ble mottav en kraflrgsnostorm.De redsegvillog befanlsegi ettedagerpevandringutenA tinneveien.
Detordettehoyfjeilsdrama
somArbohargittbilledliglorm.Selvombildeter bovisst"regissert,med de steilendeog fallendehester,or det likeveltypiskfor
pa a gi en sannsynlig
1800-tallets
historiemaleri
i detsfors@k
rekonstruksjon
av
enhistorisksituasjon,
bl.a.vedstudiotavdrakt-,vapen-oghjelmtyper,
somvivet
Arboforetok.
D€nalmenlidealiserende,
somvar seviktigidet tradisjonelle
historiemaleri€t,
'll
kanmanogsase i dottebildet,forutsaltat mankjentesagaen.Denfortellerat
pa fj€lletfortedem
Slrabasene
konqSverr;slilleh@rvari moralskopplosning.
brakte
ogdetvarbarekongSverr€sautoritetso'-m
nesienikampmothverandre,
par@n'
pa
Dlltt
giorde
de
lidelserdevar
at
demoppmerksom
demsammen.Han
lorene
kunnevere en stratlforderessynder.Demattededorviseydmykhetog
seg med hami bonntil Gud.Dettegjordede,stormenopphorleog solenbrot
fram,
Deter kongSverresom herer densomviserbill€dlighandling- vedfasthet'
bild€t'er
gud-stro.
somklartdominerer
av6nhovedperson
motog
Fremhevelsen
-k;rakteristisk
som kontrollerer
H€rskeren
for det storehistoriemaleriet.
oosa
for heroised;n steil€ndehest,er hellfra 1500{all€tav en velkjentkonvensjon
I skulotursavelsom i maleri S@rligkjenter Davids
rendelvrstefremstillinqer
lil iest overAlpene.ArboskongSverreliggorse ner denno
maleri;v Napoleon
at del er rimeliga tenkesegat Arbobevisstharvilletgi
Napoloonsk;m$,llingen
a heroiserekongSverre.
lil Davidsbildelor ytterligere
asdosiasioner
historieog om
om sagalitteratur'
Nodvendiqheten
av a havisseforkunnskaper
inlensjonm€dbildet.var
fora forstakunstnerens
ikunsthistorien
konvensio-ner
somgenre.Detsosialesjiktsomhadde
historiemaleri€l
noesomkaraklerisene
i Norge,og detkanvere
(ut)dannelse
for detle,var begrenset
den nodvondige
aldri
blir
skikkeligetablertsom
grunnene
hos
oss
til
at
historiemaleriet
av
en
genre.
1868.
Arbo.'Asgardsteien.
11. tuter Nicotai
169x 241.Drammenradhus.
emnersom
er det somnevntde nordiskmytologiske
Frasluttenav 1860-arene
to
store
v€rqo'
motivkretsen
er
cle
innenfor
denne
hovedverk
Hans
ooDtarArbo.
Jra1872.
densomvisesher og den i Nasjonalgalloriet
nenoav ArsgArdsreien,
tor hansinteresselor motivet(hanlag€ten akvarellav det i
Ett utqanqspunkt
kientediklira 1844.
1861)har ndkv@rtWelhavens
Derlyderde to forsteversen€somlolger:
Lyttglennomlufteni nattenlarer
sorteheste.
et tog pAskummende
lstormgangdragede villeskarer;
de havekunskyertillotfest€.
Detger overdal,overvangog hei,
gjennommulmog v@ride ensedel €i.
Vandreren
kastorsea reddpAveien.
Hor,hvilketgny:- Dieter Asg6rdsreien.
Tor,den sterke,medloftethammer,
starhoytisin karm,er forresti laget;
hanslarpe skjoldet,og rodellamm€r
t4
belysedel nattligetogved slagel.
Da klingelurer,da er der en st@y
av bjellorog ringlenderidetoy,
da hylersvermen,og folketlytter
medstigendeangsti de dirrendehytter
I
I
Deter
lArbosversjoner ritlelstorslagenl
organisert
diagonaltover
billedflaten.
bevegelserimendramaikontrastene
mellomlysogskygge
ogidevoldsommo
neskelegemerog
dyrekropper.
Veddettemakterhanegiuttrykk
forsammevillskapsomiWelhavens
dikt.
Somden dominerende
midlfigurrirTorpe sort hesl.Hanharrodthar,rodflagrendekappeog holderhammerenhoytlofteti hoyrehand.Til venstreforTorrir
Bakhovedsjiktetfolger
nyellokkermedridende.Enryllermedkrone
envalkyrio.
erdensom
ogspydheversegoverdeandre.DeterOdin,somi 1872-versjonen
kvinnefigurerstrommerlram
fra
ledetfolget.Enrekkeleltpakleddeogsvevende
et lyshavibakgrunnen.
Detkanvare lysalver,
somofteopptradle
sammenmed
gudene.
Desomherer nevnt,erde enestefigurersommedrimelighelkangjenkjennes.
Dettehar bl.a.sammenheng
ldenlilikasjonen
av de ovrigobyr pa problemer.
medat det aldrible utvikletet fastrepertoarav attributter
for de norroneguder
og for kristnehelgener.
slikdet varfor antikkensgudeverden
over
Noenav figureneh@rernok ikke hjemmei den norronegudeverdenen
hode.DetoielderLeks.de ikke-ridende
liourenetrl hovrei bildet.Detkanvere
menneskei
somAsgardsreren
harlaltmedsegpasrnvlllejakl.
slh vrkjenner
del
frade mangefolkeligeforestillinger
gnAsgerd
Bakgrunnen
for1860-arenes
foreslrllingerom
sreier vecisidenavWelhav;nsdiktogseenrekkoartiklerome-mnet
skreve6vP Chr.Asbjornsen
i 1852.
ifolketroen
Herviserhantilde mangeulikeiorestillinger
omvilleriltgjennomlurten.vesentligfra Norge,menogsaka de andrenordiskelandog fraTyskland.
Inorr@nelekstertinnes
ikkenoebelegg
lorelguderitt
somAsgardsreren.
DetfinHererdetstortsettskremmende
veseneshellerikkeide folkeligeforestillinger.
nerav overnaturlig
karaktersomdeltari rittet.Mensamtidensforskero,
som P
Chr.Asbjornsen
i NorgeogJacobGrimmiTyskland,
tolkeldetslikat disselorevistetilbakepa norroneog germanske
forestillinger
om en Asgardssiillingene
rei.Detvars@rlig
navnetpa ritlelog navnenepede deltakende
somvarbelegg
Iordennelolknrnoen.
Delte
Pa norskfolkemalvar oskereia/askereia
den mestbruktebenevnelsen.
harintetmedordetAsgerdsrei
e gjore,slikopplatningen
dengangvarDetl@rste
leddeti ordeter identiskmedsvenskeska(= torden).Navnelhardel letl p.g.a.
riltol.DoterWelhaven
somharlagetoF
alldenstoysomfulgto
ellerandreitiden
detAsgirdsrei,enionstruksjonbasertpa gammelnorsk
es,ass(= gud);g rer
I= rilt).
I Nordtjordvar det Sterke-Tor
som redispissenfor rittet,iValdreshet hanTron
ellerTrone.Deto sistonavneneskullev@reavledeiav navnetpa tussekongen
Tor.
Trym,som igjenifolgeGrimmvar avledetav gudenavnet
Disseekempleneviserhvordanmanut frasamtidiglolketromentea kunneret5
metenknyttetman
etgud€ritt.-PAdenne
konstruere
entaptnorronforestillingom
gudeneetter
seatil en utbredtoppfatningi tiden,somgikkut pe at de norr@ne
verdenav
de
navar
deklass€rtlilen
men
at
kri;tendommen
lortsatte6 €ksistere,
tusserog skramt.
iden
kunnedereslorvandling
Menseliom denorronegudervarblittdeklass€rt.
haddeoveruintret
kultur
hvordan
norron
folkeligeovertrostesom6teksempelpA
i den norskefo'kekulturen.
1852.
Haugianerne.
Tidemand:
12.Adolph
'147
x'183.Nasjonalgalleriet.
iNorgei 1843fortehambl.a.til Hardanger,
torstestudiereise
AdolohTidemands
= stove
forforstegang.(Roykstove
roykstove
derhaniVikorfikkseenvestnorsk
ildstedi hjornetogmedljore(epning)itakel) Detvarengammedovnsliknende
og derforvelegnet
somennavarihyppigbrukpaVestlandet.
melbvqninqsform
kunnedenfas'
tradisjoninorskfolkekulturDessuten
sombiiAepakontinuitetog
lysfraljoidet
innfallende
royken
lysvirkninger
som
de
en
malergjennom
cinere
padenne
so,n
studiereisen
fotkeliv
b"J,ll?,|I,?io
u,0"t"".rotetmeddetnorske
og ikkehistoriemaler
fortelilatTidemandbestemteseglor a bli folkelivsmaler.
i hans proer nok Haugianernehov€dverkel
Og innenfortolkelivsmaleriet
duksjon.
sv@rt
Detfinnestre utgaverav motivetistortformat,somalleliggerhverandre
ble malt i
bildeer nummerto irekken.Forsteutgaven
n€er.Nasjonalgtlleriets
iHardanget
ien r@ykstove
moteien haugianermenighet
1847148.
Eildet-viseret
Fioureneibildeteroraanisenpe enslik mateatde istoretrekkfolgerarkitektu'
innoveri rommetfolgerlinj€nei
matengrupperingen
re;. Detqi€lderbade-den
og miten de erorganisertiflaten.der flerefigurersamveggero-dgulvplanker,
linjeneitakelsform.Spissomdelvisgjentar
me-n'ilanieientrekantkomposision
senilrekantenutqioresavhodeltil densomtal€r.Slikpekeshanklarlut somho'
lyssomleggersegoverhans
Detgi;r hanogsaveddetnedfallende
vedperson.
uttrykKlhansan'
religiost
svermeriske
mol
det
oq
lederopDmerksomheten
hode
vedbildetsomh€lhetLyandaktstulle
ogsamotdel r€ligioseog
sikt,og-dermed
til glorieogtilet himmelsklyslra oven'og slik
setkai ogsaletldi assosiasjonei
karakter.
religiose
lorsterkebildets
predikan'
ulikereaksionerpA
om detilstedeverendes
Menbildethandle.ellers
parvis€
av perso'
ved
sammenstillinger
vist
t€nsord.Ofteer de ulikersaksjoner
elstemning'
innenfor
samme
nyanseringer
kan
dabadev@reforavise
ner Det
ler for a visekontraster.
[,ridti bildetsitterto eldreog tungtgrublondemenn Bakmanneni kubbestolon
oget stykketil
hengivelse'
ttlondemedungdommelig
stardnsombelralderden
venstrelor hamiglen,og sitt€ndepe bordet,ogsAdnsomdirektebotrakterden
holdning.
er litt eldreog barer pregav en dler-etl€rtenl'som
talend€.lren han=
kon'
iblikket
Hans
ervaken
skalletmann,
hoyreistog
ster
en
Til hoyrefordenne
16
Helttilven_
traststerlil hoyrefortalerenog lenersegsovnigmotsengestolpen.
pargamle
medidenhellige
skrift.Den
ogfglgeraktivt
str€loranibildetsitteret
gamlei sen'
qamlemannensarvAkenhet
settessomkontrasttil denskr@pelige
tr€mme
tilhoyreibilerogs6denungekvinnen
6entilhoyreibildet.Kontraster
d€togdeneldrekona,plassertrettovenlorhenne.Deterdenungestotaleover
givelse,motalderdommens
meravklaredero.
vedbildeterenhierarkandetsiesatdetkarakteristiske
Somensammenfatning
hovedpersonen
og et mangfoldav reakkiskkomposisjon,
somklartframhever
og uttrykk,sombringestil enhetvedat de er r€sultater
sioner.sinnstemninger
preken.De individu€lle
va'
ai en og sammehandling.nemlighovedpersonens
riaqoneri reaksjonsmonslrene
er igjenlangtpa vei betingetav alderog kj@nn.
for det storohistoriemaleriet,
Dennematene lagebilderpa, var karakteristisk
fragenrensomvisesidenneserien,harliteavdennetradi'
selvomeksemplene
oftehentetsinemotiverfia storemennsedle
menshistoriemaleriet
sionen.lvlen
bildeomet samtidignorskfolien fjernfonid,se handlerTidemands
handlinger
genreennhistoriemale_
varslikselten m€rdemokaatisk
keliv.Folkelivsmaleriet
hos betrakteren.
Mer "demokra_
riet,fordiden krevdemindreav lorkunnskap
mate
tisk"vardenogsavedat den ikkese oftegiordebrukav historiemaleriets
gjennomen hierarkiskkomposisjon,
Leks.av en
aframhevehovedpersonen(€)
slik pyramidalformsomvi kanse her i Hauglanerne.
genretrletstykkelolkelivskonvensjoner
lradenmesthoyverdige
DetAoverfore
verdiggjore
norskfolko'
knepTidemand
herbrukerfora
maleri.
eretkunslnerisk
forhold.Slik
liv.Detbetyrataleistoreordog medhoytidomenkleog boskiedne
atforstekunst,og kanskjeerdetikketilfeldig
setter bildetetstykkedemokratisk
i 1848.
utqavenav bildetble lagelitiden rundlFebruarrevolusjonen
ogdervedfalskt,bilde
Ti;emandersenereblitikritisertforA hagittet idealisert,
Oqdeterrettatdetersiderveddetteliv€tsomTidemandaldri
avnorskbondeliv.
premissetlvlange
fangerinn.lrenensiikkritikkgarikkeinnpeTidemandsegn€
ganger,f.eks.iHaugianeine.er detenbevisstidealiserin-9.
Bruk€nav konvenerjo nettoppdenvanligemetena hevescenenutover
sjonerfrahistoriemaloriet
ogom
Hanvisinoeommgnnesketgenerelt,
engangshendelse.
denindividuelle
undernasionakomantikken
noemanoftg€tterstrebet
dennorskelolkekarakter,
ForLorentzDiekichsonskildretbildetdetnorskefolkelivs
"stille,alvorligreligio'
se vesen,D
pretensjonetFloykstova
er tegneti Vikorog er
I\renbildethar ogsarealistiske
middelal_
ibildetharintrodusertden
helttilvenstre
ektenok,selvomTidemand
som han haddetegneti VegepAreiseni 1843.Dettekan
derskeBlak€rstolen
til samlidigbond€kultur
fia middolalderen
vere gjorttor 6 vise kontinuilelen
Ivlangeav figurenei bildgter basertpAlegningerog akvarellerav folk i Vikor,
skalf.eks.vare
i 1843.D€nqamlebondeni kubb€slolen
aiorl oe studiereisen
idnsmanni Vikor,BerdOlavsonMIoe.somogsi varen ivrighaugianor.
Tidemandmattetalekritikk,ogsgisinegensamtid,forat hanitleretiltellebrukt€
kunnebli, mentemange,at han ikkealltidlyktesie
tyskemodellerResultatet
i Hauglaner.
Sommodellforpr€dikanten
langeinndennorskefolkekarakte.en.
MenkanTheodorI\/introp.
ne,skalhanf.el.s.habruktdentyskemalerkollegaen
skieer det ikketilfeldigat nar han lorstvalgteen tyskkollegasom modoll,sa
ogsavarbondePadenmal€nville
valgtehanensomitillegglilavare kunstner.
hansokea kommedet lolkeligesa ner sommulig.
Brukenavtvskemodellerlor e skildreet norsklolkeliver delrimeligase somrevarkunslenavsentralbeForLorentzDietrichson
sullalavtvunaenutlendioh€t.
identitel.Menfor
varme-dpa agi €n ungnasjonsin nasjonale
tydning,fordi-den
kunn€arbeidei hiemlanat denskullekunnegjoredet,mettenorskokunstnere
nodvendighekunstvistederforforDietrichson
del.SvakhetenevedTidemands
ten av e leggealt til reftefor et fruktbartkunstlivi NorgeDetvar en betingelse
for g gi en sannskildringav norskvirkolighet.
13. Adolph Tidemandog HansGude:
Brudeferdi Hardanger.1848.
93 x 130.Nasjonalgalleriot.
- den alvorligeog
Haugianerneviser6n sidevedTidomandsfolkelivsbild€r
Brudelel_
pretensiose
og folkekaraktet
om mennesker
somvilsi noevesentlig
folkloristisk
annenside,merentydig
den i Hardangerkansieserepresenlereen
var €n oyenslystog
orientert.En brudeferdi bat medfelespillog lolkedrakter
haddesterkappellunder
lvlotivel
selvsagtnoeheltspesieltvodbygdekulluren.
TidemandogGudesbildenaddedaogsasbr popularitet.
nasjon-alromantikken.
somtabl6padenbebleunderenormjubelvist
blemaltiflereeksemplarerog
romtef€stafteniChristianialeatervinteren1849,der lablAetble ledsagetav
AndreasMunchsdiktog Kierulfsmusikk.
Skullemanlage
tidensmotivspesialisering.
Bildeter ellerset godteksempelpe
et bildederbedelandskapogfigurervarlik€viklig.vardetnaturligat landskaps(Gude)ogfigurspesialisten
slosegsammen.DeterfoF
spesialisten
CTidemand)
maleF
ovrigen rekkeandreeksemplerpe sammefenomeni norsk1800-talls
kunst.
og sarI Brudelerdi Hardangerskullenasjonalkultur,samtidigbond€kultur
Selvom landskapet
visesi et nasjonaltlandskap.
norskmiddelalderarkitektur
iHaF
(muligens
lra Sorfjorden
nokkanhasinbakgrunnietdir€ktenalurstudium
ogfremstkarakse harbildetforst
erisatallentilfoyelse).
dange(menstavkirken
Deternokonavgrunnenetildenslorepopularitet
teravnasjonalt
symbolmaleri.
imangehiemogerblitt
harf6tl.Dethengersomreproduksjon
sombildetsenere
formangese'
selvedetnorskekunslverk.Derforer detdaogseblittgjenstand
(Jlr Kittelsenstegning
avsammemotiv
billedkommentarer.
nerebilledsitaterog
bildeFritt
lysbildeserie
nr.10,bildent 1,og RollGrovenskjenteokologikritiske
etter Tidemandog Gudefra 1975.)
lo]den og rommekollen.
14. NilsN,/senBe,'gs/ienr
1870/80-arene?
a2 x b5. tsitvat ete.
ilvliinchen,mensomtolvar utdannetved
Akademiet
Vossingen
NilsBergslion
noesom nok harsin
sterhan likevelklarti Dtisseldorftradisionen,
kelivsmaler
18
bakgrunni hansforsteopplaringpa onkelens,KnudBergslions,
malerskoie
i
Christiania
118Z-72).
pregIt4ye
av folkelivsmaleriet
i DLlsseldorf
haddeet lettidylliskog humoristisk
lsledenlo
r-demerinntrengondekaraktertypiske
beskrivelser.
soml.eks.i Haugianerne,fArvi her det lettkarikerte,
ikkeminstiskildrinqen
av den enqelske
gentleman.
Haner kommetpa stolenog or klartil e sm;kepe rommek'ollen.
pe den sernorske
mensde to i hjornetforventningsfullt
imoteserreaksjoner
maten.
Etterark,lekt
urenadommeerviiSognellerHardanger
ogatvrerpest@len
har
Bergslenogsavilletvisevedkl@vsadelen
ivenstrehjorne.
Bildetviserogsatilturismons
fremmarsj
ide norskebygderutoverpa1800-tallet.
Detvarnettopp
underromantikken
at Norgebleoppdaget
somturistland,
ogdet
varfortrinnsvis
engelske
turistersomkom.Turislene
og utlandetvarellerset viktiq markedlor norsk,nasionalromantsk
kunst.lkkeminstNilsBerosliensolote
g6dttilturisterpa Vostla;del.der hani llerear var bosatti Bergen:paVoss-og
i Eidfjordi Hardanger.
15. CarlSundt-Hanser:I lensmannsarresten.1875.
66 x 54. Nasjonalgalleriet.
CarlSundt-Hansen
komtilAkadomiet
i Dusseldorf
i 1861,
menitiden1866-69
varhanogsai Pans,ogdeler muligat denytterstdetaljerte
malermiton,somelter hvertble sa typisklor Sundt-Hansen,
harsin bakgrunni transkmaleri.
Bildetviseret rom utenforen fengselscelle.
Arrestanten
er lagti jern,og sifter
lentoverbordetmedhdndenmotpannen.tortviltog oppgittoveregnesynder!
Hanharnyligavlagtskriftemal
lorpresten,ellerhaneriferdmed6 gj@rg
del.Prestenharlestfradenhelligeskriftogserpaarrestanten
medfast.menforstaende
mine,lor hanutdelerNattverden.
I bakgrunnen,
og medhattenholdtloranbrystelsomtegnpaerbodighet,starlensm;nnensori harhentethamut lracelle;.
SundtHansensbildorskillerseg ut fra den letleog oftehumoristiske
karakter
somsarpregersa myeav tidensgenremaleri.
Hoshamer dotoftealvorligetemaer,somsynd,angerogbot,somtasopp,hansokeragiinntrengende
karaktegiennom
rislikker
kroppsholdning
og mimik^.
Scenener epenbarthontetfra Setesdal.Lensmannen
beererSetesdalsbunad
ogsverdsomvel er et tegnpa hansverdighet.
SomOlaflsaachsen
var Sundt
Hansenfascinerlav Setesdalsmiljoet.
Setesdalhaddev@rtreallivtisolertfra
omverdenen
og vardetdelvisenna.Gamlesodorog skikkervardertorlengeri
hevdherenn de flesleandrestederi landet
16. OlafWilhelmlsaachsen:SlagsmAli en
bondestue.1866.
22 x 32. Nasjonalgalleriot.
Olaflsaachsenvar ved kunstakademiet
i Drlsseldorl1854-59oa var vinteren
1859-60elev hos d€n beromtehistoriemaleren
Couturei Paris.I Parisvar
19
og realist
lsaachsenoqsaet halvtar i atelierettil den radikalesamtidsskildrer
(1861-62).
menmed
Deretterfugll€mangeArsutlendighet,
GustaveCou-rbat
Da
stadigereisertil Nbrge,inntilhani 1875slo segnedlor godti Kristiansand.
den
Dygo
i
nerheten
av
men
ogs6
av
sin
f@deby,
ikke
i
narheten
var han
bare
Bildether
somhanharlagetmangeavsinelinestebilderfia- nemligSetesdal.
antakelig
TvekampI et bondebryllup(1864)har
er hentetderfra:ogTidemands
summariskisse,
noe
den
Bildet
er
en
tor
malgriet.
viktig
utga-ngspunkt
vert et
sketeknikkenklarttorteller
avdensaredesomblir
Entilvenstresomdomineres
Bildetharto hovedgrupper.
anta_
med
hvile
Setesdalsluerhar
andre
kvinner
kvinne.
Tre
stottetavenstaende
til
keligtrukkelsegvekktra kampen.En mannknytternevenmotslasskjempen
menerpeveiutogholdermeonoyrenano
tilbake.
hovrer bildet.Denneserseg
oksliggerpegolvelmellom
oGen i bladet.somerlargetavblod.Molstandorens
de to. En kvinne.somstarmedryggentil. leggervenstrearmpa hansskulde(
forele hammedsegut. lmellomde lo gruppeneseestomennpagolantakelig
rgiseren mannsegopplen song
vet,og helti bakgrunnen
Nooavdel somslarenvedsidenav dengrovtavtydedetormen.er hiss'gholen
ikkeminslgjennomde sterkofargekontrasler
oa alodeni larqen,framkomm€t
kommer
ltargebruken
Setesdalsbunadene
ide
heltspesi€lle
oq hvilt,
sdri r@dl
renDelacroix'
suggere
r hanskunstfram.BadeCourbetsog
Pariserinnl-Melsen
brukenavsortviser
Deneflektlulle
kanhavart inspirasionskilder
defaroekunst
i museeneFraCourb€tkan
til CouJbetoo til studietav de storebarokkmestere
slik at
han oosehthentet teknikkenmeda "mure"fargenpe med palottkniv'
naksomvikanse bl.a.idensaredekjempens
overtl;tenferdentettestrukturen
hvite
skiorte.
ne overkroppog
var popularemotivundernasjonalromantikkan.
oq bondefester
Bondebrvliuo
Detvar tydeligvisogs6slagsmSli tilknt'tningtilfesten.Tidemandharl?gettlere
bilderovertemaet,og vi kiennerdel fradiktningen(f eks welhavensAsgandsverMoesFanitullen,se forovrigen tidligog merhumoristisk
rcien og J@rgen
nr 3. bildenr.25)
sjonav temaeti lysbildeserie
17. Olaf lsaachsen.'
Setesdalsloft.1878.
52,2x 65-Nasjonalgalleriet.
kister,og en
er fra Osei Set€sdd.PagoNetstarrosemalte
Detteloftsinteri@ret
ekleliggerover.Peen bjelkeitakethengerstakker,
kurvmedhvittog rodstripet
der s@rlio6n stikkerseq ut medsitl sterkerode.
talenl.Detfinnes
Deter ikk; bar€i skisse-ne
al lsaachsenvisersitt koloristiske
neppenoenorskDusseldomaleriderlargergloderog l€v€rsomher,omhyllet
pabjelkener ikkebaremaltforhva
Stakk€ne
somdeeravet mystiskhalvmorke.
defortglleromtradisjonogfolkekulturDeharfattenverdiisegselvsomstoffog
faroe.
De-nne
stotfliaen@rhettil motivetkanhan ha lert hosCourbeti Paris-Detvar
manifestder
hanhevdetal baredotmankanseogbg'
som
skretrealismens
han
rorekan males.Og kanskjeer det ogsa noe av Courbetsom liggerbak,ner
lsaachseni brevfra sluttenav 1860-drene
skriverat han haddeoppdagelat
kan
lagge
ligesaamegen
Poesie
ien
Bondehyllesom
ienRidderborg"og
"man
at "Poesien
findosoveralt.JeglroedefdraldengamleTidvarse poetisk,nutror
jeg,atvorTiderligesaa
poetisk
somnogenandenTid:jeglindernu,
at dender
slaaraf Gressetog kornet,er ligesaaverdig til kunstnerisk
Fremstilling
som
dender huggeraf Hoveder,
Armeog Ben".
18. AdolphTidemand:Bessk hos en tattig kone. 1848.
Blyant,laveringog gouache.36,7x 52,3.Nasjonalgalleriet.
Bildetviseross inn i et takv@relse
meden utslittog sengeliggende
konemed
hennes
syke(?)baln.
Defarbesokavvenner,
sombringermed
segmattildoto
id€roskummerligutstyrtev@r€lse.
Scenenersikkertmenta skulleskildreChristianiasfattige
arbeiderstrok,
og debesokende
horertydeligvis
ogseselvtil detBildetfortellerossderforikkebareom fatligdom,underern@ring
te milj@et.
og
sosialelendighet,
menogsaatdeiherblantdefattigefantessolidaritetog
menneskeligvarme.
Al bildetblelagetakkurati 1848erkanskjeingentilleldighet.
DetvararetforFebruarrevolusjonen
i Frankrike,
og derfraspredtede politiskeuroligheterseg
ogsatilandrelandiElropa. lTyskland
vart.eks.forholdene
veren1848se usikre
atdenorskekunstnere
iTyskland
lantdetklokesta reisehjem.Herhjemmehad'
deakkuratdal\,larcusThrane
starteten politiskbevegelse
somvillereisearbeiderklassen
tilkampfo. politiskerettigheterog
bedreleveforhold.
Deter muligA
seTidemands
bildeidennesammonheng,
ogTidemand
haddeselvkunnetse
hvordan
folkelivsmaleriel
hostyskeradikalekunstnere
somf.eks.HribnerogHasencleverkunnegis en politiskog samfunnskritisk
lunksjon.
Menkrasssosialskildringog motiverfra bymiljola ellersljerntfra Tidemands
kunst.Bildetbleda hellerikkoulfortsomoljemaleri,meniteknikkersomstort
settvarlorbeholdtskisserellermindrepretensiose
bilder
19. KnudBergslien;Sildebod. 1850-Arene?
len morksildebod,bareopplystavtalglyspeveggene,
haronmannbraktinnen
slortonnernedsild.Haner i lerd meda hettefiskenut,oq sidemannen
meker
denvideremeden trespadetilkvinnene.somsitterpebeiker langsveggentor
a rensetskenog teggedenopp i mindrelonner.De to menneneer overdrevel
sloreiforholdtilkvinnene.
og kanbadegjennomstorrelsen
ogvedat deer morkereI tonen.virkenootruende.l\rannsskikkelsen
medtlossog lrakki bakgrun21
ar"
eier,og vere utefor a kontrollere
nen kanv@rekjopmannog sildebodens
beidet.
No€nholderpae plukkeopp
Menstemningen
blantkvinnenevirkeravslappel.
fiskenfra gulvet.noener i ferdmoda renseden.mensandretar seg€n hvilog
ferseglittkaffe.AtterdnreisersegforAstrekkesog.Deter denenestebevegelsensomlortellernoeom det hardearbeide'
bildel.er d€ll€tattmedlor e viseat det rnidti nasjonalroSomd€t foregaende
kn),ttetlil lolkelivi byene.OgsaTideogseble malt gonr€malerier
mantrkkan
menfortalteenhistorieistorregradenn
mandsbildevarhentetfraarbeidermiljo,
hvaBergsliens
bildegior
20. CarlJuliusLorck'Handelsisden
i loshytten.1863.
75 x 8Z Nasjonalgall€riet.
CarlJuliusLorckvarutdannetved
Akademiet
iDilssoldorf(1853-55),
og hervar
handessutenprivatelev
avTidemand.Meni mots€tning
tilTidemandog andre
samtidigenorskegenremalere.
velgerikke Lorckfarstog fremstmotiverfra
norskbondeliv.Hangdr hellertil kystbefolkninger,
s€rlig tisker-og losmitjoer
Lorcker tattmedher,ikkebarefordihanvarenpopularmalerisamtiden,men
lor a viseat norskegenremalere
i Diisseldorf
trossalt ikkebaremaltebonder.
Bildeterfranederlandskomrede,
somarkitekturog
klesdrakt
vis€r.Viserenomreisendehandelsjode
frambysinevarer,som han hartrukketframav en reisekottert.El ur vis€sframog belrakteslystentav den ungemannenpa benk€ntil
venske.Denste€nde.eldremannen,somveler losenog faren.er mertilbakelrukkenog botrakterden
omreisende
mgdet vurderende
blikk.Kanskje
er detalderdommons
og ungdommens
egenskaper
somer sattopp mothvArandre.
Roenogdenforsiktige
gittvedet langtlivs€rfaring,motdetlettpevirkesk€psis,
ligeog ner umiddelbare
ved ungdommon.
Deter monnenesomlyllerbildetsmidteogsomer hovedpersonene.
Deisoleres
frade ovrigevedatdelilsamm€nulgjore-ntrekantkomposision.
Kvinnentilvenstrerydderentenoppettoret avslutlelmaltid.ellerhunlorberederet nyttlor de
nyankomne.
Menhuner periferi lorholdtilhovedhandlingen.
Detervanskelig
a
bestemmemothvemhennesblikkerrottet.EndamerDerifererden
lill€ientatil
hoyreibildet,oghennesisolasion
kanlolkessomomhunfulorsegutilpads.
Som
typeskillerhunsegfrade trotil venstre,og antakelig
er hundatterentildenomreisendehandelsmannen.
Jodersomomroisende
handelsmenn
varinl€lnvttiNederland.Derhaddeiadenelevdiarhundrerl\reniNorgevardensituasjo'nensom
visespAbildetairelativ nydato.Forsti 1851vardensekalte"jodeparagralen,,
somforbodjoders
adgangtil riket,blittopphevet.
Jodenog hansdatterorskildetmedsympati,og d€ motesmedvelviliei detmitjoetde komm€rOm detteer gjodbevisstfor e moteennesikkerteksister€nde
fordommer,
er uvisst.
22
En ung kunstner.187l.
21. MathildeDietrichson:
/() x 5/. Fitval ele.
Ivlathilde
Dielrichsonhaddei Dlsseldorfvart privatelevav OttoEngelberg.I
ikunsthistorie,
LorentzDielrich1862giftet
hunsegmedNorgesforsteprofessor
skriverhan:"Harhunmaatletdrepe sinkunst,
son.Omhusiruenogekteskapet
Dletrichson
varlikevel
N4athilde
harhuntil gjengjeldudvidetsilt hjerielag,.N4en
ogseetleral hunble
blantdemegetlakvinnersomiorlsatteen kunsiproduksion
gifl.Hunspesiallserte
segsomgenremaleimenmedmotiversomslortsettle
fjerntfra bondemiljoet.
vardel
i tidenblelandskapsmalere,
IVensdeflesienorskemannllgekunstnere
Delleslebleportrett-og
fakvinnersom
valgtedennegenrensomsinspesialitet.
genremalere.
ser det ut til al de foF
Og blantde mangebilderde produserte,
varhovedpersonet
Bildet
lagetbilder
medmotlverder
kvinnerog.barn
trlnnsvis
lor norskekvinneiinoekarakteristisk
Enung kunstnerkanderforrepresentere
imotiwal'
gemalere
klonnsrolleforskjellen
itiden,selvomenikkeskaloverdrive
get.Og det lett h!moristiskeog sentimentale
er,somtidligerenevnt,typiskfor
uavhengig
av kj@nn.
myeavtidensgenremaleri,
22. CarlSundt-Hansen:
LsrdagsfrieriiSetesdal.1888.
74.5x 8Z Privateie.
Inotsetning
tildetandrebildetsom
ervlstavSundl-Hansen,
sahardetleenmer
munterogfolkloristisk
karakterHereret relativtstortoppbud
avpersoner,
ogom
noenskaltrekkesfram
somhovedperson,
se madetblitrekkspilleren
tilvenstre,
skaplenhetved
denenestemanneni flokken.Deter her,somi Haugianerne,
Allesoppmerksomhet
at alleer underordnet
hovedpersonener rettetmol hovedpersonen,
ogderesegensinnsstemning
ioyeblikketeret
resultatav
hanstilstedeverelse.
[,4en
deter viktigeiorskjelLer
fra Haugianerne.
Hovedpersonen
er ikkehersenframhevet
lrallkompositorjsk
somhosTidemand,menplasserlhelitil venstrei
blldei.Personene
er ellersnoksajevntfordeltoverbilledllaten,
og det helehar
langtmerpregav det oyeblikksbetonte.
I\,4en
delerogseenannenviktigforskjellsom
liggeriskildringen
avdemenneskeligereaksjonsmonsirene.HosTidemandogandre(f.eks.bildenr.12,14
er gjernekarakteriseringen
meroutrertog leatralsk.I SundfHansensbildeer
ogsevariasjonene
i reakslonene
begrensei,mendet kanjo v@reet resultatav
atalleeravsamme
kjonnogstortsettavsamme
alderDensomklartskillerseg
ut,er den gamlekonahelttil hoyre.Hunbivenerdet helemeden god porsjon
s(epsis.
Bededeioyeblikksbetonte
og neddempningen
av detteatralske
er karakteristiskelrekkvedulviklinoen
lra romantikk
motrealisme/naturalisme.
Detiolklorisli23
skeaspektet(bunadog lordagslflei)erdet somennabinderbildettilennasionalromantisk
tradisjon.
Densterktdetaljertemalematen
sa vi alleredei Sundt-Hansens
bildeira 1875.
Herharhangatenda lengreiutpenslingen
av detaljer,
noesomkanskyldosat
hanbruktefotografier
somhjelpemiddel.
Pehvilkenmatedetskjedde,kanikke
siesmedfullsikkerhet:kanskiehanprojiserte
negativerpa lerretet,ell€rbrukte
.skiss€,.lvlang€
fotogralisom
kunstnere
benyttetfotografiapparatet
somhjelpemiddolpe dennetiden.
23. Vincent
Stoltenberg
Lerche:Interisrfra
Lambertuskirken
i Dfisseldorf. 1863.
125x 94. BergenBilledgalleri.
VincenlStoltenbergLerchereistei 1856til Akademieti DUsseldorf.
Han var
blantdenorskemaleresombosattesegibyen,mensomheletidenopprettholdt
en ner kontaktmedNorgeognorskkunstmiljo.
Stoltenberg
Lercheerdet rimelig6 klassifisere
menhanspesialisererseg
somgonremaler,
ogsepearkitekturmaleri,en genreulvikleti Nederlandpa 15-og 1600-tallet,
og somalierededa
ottevar meruportretler,,
av kitkeinterioret
Bildetharrolativtstoredimensjoner,
noesomer avbetydning
foropplevelsen
av
(koromgang€n),
rommet
ibildot.Vibefinneross
iambulatoriot
medkorettilhoyrefoross.Ambulatorietfortsetter
satilhoyreinnoveribildet,ogdenneapningen
motet fortsatt,menusett,romstyrkerytterligere
romfslelsen.
graverigulvet.
pa
Heltframme
ibildeterdetimidtenenrekkegamle
Tilvenslre
en benker et kledesa skjodesl@sl
lagl,at det nersomheltkanlallened.Heltlil
pagulvet.Litttil hoyreogdominerenhayreliggertrebokerumotiverthenslengt
de i bildetsl6rdet sloresakramentshuset
somgar heltopp i taketog enderi et
sprr
En rekkemindrekapellermed rikealterutsmykninger
liggerrundtkoromgangen.Vedd€t eneer lyseneennatent,dvs.hor harnyligv6artholdtmosso.Ned
tra kapelletkommeran unggutt,on ministrant,
somhar hjulpettil vedmessen.
l\ridtoaoulvetblirsaenannenlilenmrnislranl
tormantavenleomunksomsannsynlibvi;erpe veilor a slukkelysetpa alteret.
peVivet ikkehvasomer bakgrunnen
fordeneldrekirketienerens
formanende
kefingerKanskje
harikkeminislranlen
utfsrtsinemessetjenesterslik
hanburde.
Menuansetthvadet kanv@re,sc€nengir ihvertfallon letthumorislisk
og menneskeligkaraktertilet bildesomellersb@rermedsegmyeavdenreligiose
symbolikksom hortehjemmeigenrenfra gammeltav
D€ he bok€nesom liggertilsynelatend€
tilfeldigslengtforani rommet,er helt
klartet ikke-naturlig
elementi bildet.Og det er sa Apenbangjorttilet blikklang
at det ma vere menla skulleha betydning.Detsammegjelderteppelsomtil
venstreligger"til nedfalls"overen benk.Deler rimeliga se disseelemenlene
isammenheng
medgraveneimidten,sombinderdeto sidemotivene
sammen,
somer menne'
oq at det heleer en allegorioverdodenog forg,engeligheten
forgjengeer
et
velbent
Henslengte
boker
lodd
i
tilvatelsen.
siets ufravrkelige
l.eks sammenmedutbrentelys'ti
i 1600-tallets
stillebensmaleri
lighetssymbol
meglassog dodningeskaller
og i Norgovar
var aldri noenutbredtgenrepa 1800nallet,
Arkilekturmaleriet
Lercheenestespesialist.
Stoltenberg
1860.
Printz:Reveni honsegerden.
August
24. Christian
148,5x 166,5.Nasjonalgalleriet.
lra Haldenog skulleselvbli han'
ChristianAugustPrintzvar kjopmannssonn
delsmann.IvGnhanendretpianenog ble kunstnormedstillebonsomspesialitet,etterutdannelseved akademieti Kobenhavn1845/51og iDilsseldorfka
ha stilleben-til
menovergangen
som dyremaler,
1853.Herer han representert
var heltlra
av dyr (otlesld@de)
var i manqetiltellekort.Fremstilling
dvremalori
(Jfrbildenr 26 i lysbilde1600-tallel
en rik tradlsioninnenlorstillobensmaleriel
serient 10).
Bildetviseiet opplystmidlpanider revenhargrepeten andsamtidigsomden
snefiermothariensomflaiGerfor a kommesggi sikkerhetl fellenetil venslre
iired og roog anerlileomdonfaresom
og hoyre.somliggerimorke.gar h@ner
skildyremalerisom
omet'oveblikk
ooliventerdem. Denneformlor dramatisk
verden,derden bredoder en stadigtrusselvokserfram
drernaiurensbr-utale
fra sluftenav 1700nalletDetbliret av de viktigstetemaeri
underromantikken
stortseftmindrelivaktigog
Dettidligeredyremalerivar
dyr€maleri.
1800{allets
ikkeminsti dendelavgonrensom
karakter,
haddeofteenoppstiltogposerende
nermetseg dyreportrettet.
har ogsePrinlz maleri s@rligpe
arrangement
Et visstpre-gdv scenem€ssig
grunnav lysbruken
vrrkning.
medsin"spotlight,,
25. AndersMonsenAska/old:Landskapmed kyr. 1870.
Bergen.
samlinger,
44,3x 62. Rasmuslvleyers
vedAkademiet
landskapsmaler
som
varoporinnelio
uldannet
AndersAskevold
(1855-58).
drohanlil Paris,boddederi4 er,
Menlidligi 1860-arene
i DLisseldorf
FlosaBondyrgmaleren
oq varblanlannoti kontaktmedden ktentekvinnelige
segsomdyremalerHan
lilat hannAogsabegynrca spesialisere
haur.Detl@rte
igenren hos dyremalerFt Voltzi Miinchen
soktgsenerespesialutdannelse
en kunstnersomoftekombi'
er derforAskevold
Medbakgrunnisin utdannelse
nererdeiogenrene(landskaps-ogdyr€malerilisinebilder.ltilleggbefolk
og gjeterjenter
slikat de far preg
ogseottesinebilder,giernemedgjeterguller
av folkelivsmaleri.
bilderskullekalegoriSamtidenhaddeofteproblemermedhvordanAskevolds
han
spesialis€rto
seres.Dyrog landskapvar liksviktige.Innenlordyremaleriet
medvann,somi d€tl€
s€gs€rlig pa bilderav kyr,oflei lukkoteskogsinteriorer
bildet.
medhundsomentenskaldrivekyrn€overelvaellertore
Hererdeteigjeterjente
domn€dsa de lArdrikkevann.Deterke kyr.og serlig 6n trerframsombildets
gj€ngittenndyrene,mener
er stortsettmersummarisk
hovedligur.
Landskapet
taktor Detmildelysetsom lalleroverden
likevelviktigsom en idyllskapende
Et
venstredel av bildet,s@rligi forgrunnen,er typiskfor Diisseldorfmaloriet.
sliktlukketskogsinteriormedenstilloflytendeelvertypisktordreiningen
panoramalandskapersom
merpregetdentidligere
dedramatiske
ogstorslagne
romantikken.
26. LudvigMunthejPotetopptaking.1873.
128x 208.Nasjonalgalleri€t.
i 1861,bosattesegibyenogvarikkeblantde
Ludviglvlunthe
reistetil Diisseldorf
mano€norskekunslneresom reistehiemi 1870/80
erene.MenMunthereiste
for det 6tmye.-oghentetinntrykkogsAfra kunsinerei andreland.Inter€ssen
ha
mosleriskeog tor gratoneno.
somgenerelter typiskfor Muntheskunst,kan
hosCamilleCorotog Barbizon-skolen.
sin bakgrunnihansk landskapsmaleri
landskap,ikkeminstde
At manvenderseg bortfra de romantiskdramatiske
bredebygdene,er lypisklor et mernokvestnorske,
og overmol de ostnorske,
terntog realistiskmaleri.Dethar ogsesin parallelli valgav handlingsmotiv
pol€topptaking
pe en hastgradag.
D€l€r den gragronnehelhetstonen
somgir stemningog atmosferei bildetog
opplevelsen
av hostogfuktigjord.[Ion delerogsdgrdtosomgirdensanselige
farvevalget,
ratfinementet
idet bevisslbegr€nsed€
nenesomvis€rdetartistiske
herdet
der en dominerende
helhetston€
or sattopp motnoentAtargeaksenter,
gulei trerne og detsorte,hviteog rodei draktene.
h@stlig
27. Adelsteen
Normann:
Motivfra Sognefiorden
- Albumi,
Svarvhvittreproduksjon
ettermalerii .NordiskKunstner
Kobenhavn
1878.
Adelsteen
Normannfikksin
utdannelse
i Dilsseldorfi tiden1869-73.
HansDesialiseftesegpefjordmalerier
og hadd6et stortutenlandsk
marked,[email protected] B€rlinfra 1883,menhansolgteogsegodtiNorge,bl.a.til
turjsteri Balestrand,
derhanhaddebyggetsegenstortrevillaog
tilbraktomange
somre,
Pl bildetservi tiskoresomlrekkersinegarnmidtutepafjorden.Til hoyreunder
fjellsidenliggerengardmeduthus,frukthage,
sjobodogbrygge,ogvedbryggen
liggerenjaktog losserEn annenliggerforanker,og en tredje,en bergensjakt,
26
fora sik_
seileruteoaiorden.Hererdetm.a.o.skildrelall detsomvarnodvendig
Velhar bildetdet storeutsynsomgir
re utkomineieifiordbygdpa Vestlandel.
Menborteer all detnasiomonumentalitet
lil fjordlandskapel.
dentradisjonelle
preget
tidliger€
diisseldoftradisionen.
mye
av
den
som
hadde
naltfolkloiistiske
praktiske
livsomen delav
ogokonomiske
aven interessefo.det
Detererstattel
tilkravet
kunnelitlempe
dusseldomaleriet
liordkulluren,
oq viserat Normann
realistiske
tendens
slilte
tidens
som
troverdigheir
samlrdsskildringen
6m
utgittav bl.a.den norskeprolessor
fotogratika et kunstneralbum,
Et svart/hviti
lillakenerherbrukltoraeksemplifisereden
ikunsthrstorie
Lorentz
Dietrichson,
for og kjennfolografiet,
for a ubre interessen
de brukav det nyebilledmediet,
skaoetlil billedkunst.
lvlende
Deio sistebildeneidenneseriener a betraktesomlandskapsmaleriet
beret
oftekunneinneholde
ertattmedbedelor aviseattidensIandskapsmaleri
padenulviklingsomhar
og fordidebeggeergodeeksempler
lendeelementer,
frarornantikk
til begyn_
funnetstedfradetlidligelildet seneD0sseldorfmaleriet:
realisme,
nende
27
Litteratul
AdolphTidomsnd,hansLivog h.ns Verfter,bd. 1og 2, ChriL. Dietrichson:
stiania 187879.
L. Ostby:Norgesbllledhlsloriei dst nlttendeog lyvende erhundrs'bd. 1,
Oslo1951,s. 113-185.
L. Ostby:Norgsgkunsthiatorig,Oslo1977.
J. Askeland:Norskm.lerkunst, Oslo 1981.
.Maleriet1814-1tr/o,,
I Norgeskunslhistolie,bd.4,Oslo1981,
M. L,talmanger:
s.126-292.
A. Wichstrom:Kvlnnetved slatfeliet.Kvinnellgemalerei Noige lor 1900,
Oslo1983