Transcript Kunsten å skrive

◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
å være analytisk
å være kritisk
å strukturere teksten logisk
å utvikle en sentral problemstilling i en tekst
å utvikle argumentasjon
å underbygge argument
å binde sammen empiri og teori
å dra en konklusjon
å bruke korrekt terminologi
å bruke primærtekster
å bruke sitat
å dokumentere kilder
å tolke materiale
å utrykke egne meninger og underbygge dem
Tankeskriving
Presentasjonsskriving
”Tenke med pennen”
Få ideer
Utforske, prøve
Utvikle ideer
Klargjøre vage tanker
Forklare noe til deg selv
Kommunisere
Presentere
Framstille
Karakteristiske
trekk
Kreativ tenkning
Teksten orientert mot skriver
Prosessen er viktigst
Kritisk analytisk tenkning
Mottakerbevisshet
Teksten orienter mot leser
Produktet er viktigst
Mottaker
Du selv, medstudenter i
skrivegruppe
Lærer som dialogpartner
Utenforstående
”Offentligheten”
Lærer som evaluator/sensor
Språk
Personlig språk
Ikke vekt på det formelle
Formelt språk
Korrekt
Sjanger (eks.)
Tenketekst, notat, logg,
Fagdagbok, førsteutkast
Fagoppgave, rapport, artikkel,
eksamensoppgave, osv.
Formål
Forklare noe til andre
(Modell inspirert av Dysthe & Hoel, 2000)
Førskrivingsfasen: idéarbeidet
1.
•
•
•
•
Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer
Fri skrivning og skisser
Stikkord, tankekart og visualisering
Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan
Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert)
2.
•
•
Første utkast
Første respons
Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert)
3.
•
•
Veiledning
Forbedring og utvikling
Ferdigstillingsfasen: korrigeringen
4.
•
•
Mottakerlesning
Korrektur
Et skivepedagogisk miniverkstedet som
gir dere (og meg) noen enkle og allment nyttige
verktøy for skrivetrening, tekstutvikling og for
startfasen av skrivearbeidet.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Friskriving
Hovedbudskap
Spørsmål
Alternative spørsmål
Diskuter og vurder
Velg
Forklar
Hver av disse
deløvelsene er i seg
selv en liten vending,
en liten skrivestrategi
– og dermed er hele
øvingssettet et slags
sammenleggbart
lommeverktøy.
Skriv fem setninger;
1
først én setning med
hovedbudskapet du vil bruke
2,3,4 Deretter nevner du 1-2-3 moment som
underbygger det; hvert moment sin setning
5
Avslutt med å lage én setning som
sammenfatter



Og så kan du utvide hver av de fem setningene til et
avsnitt
Og så har du en femavsnitts skisse, med
begynnelse – midte – slutt
◦
◦
◦
◦
◦
”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…”
Les igjennom det du har skrevet igjen, finn den
biten du er mest fornøyd med. Prøv å finne ut
hvorfor du er mest fornøyd med denne biten.
Skrive fem setninger; først hovedbudskapet du vil
bruke, deretter 1-2-3 moment som underbygger det.
Avslutt med å lage en setning som sammenfatter.
Utvid hver av de fem setningene til et avsnitt: så har
du en femavsnitts skisse, med innledning –
hoveddel – avslutning.
Alle fem begynner med Presentasjon og avsluttes med
Sammenfatning
Argumenterende
1.
•
For det 1., For det 2., For det 3.
Fortellende
2.
•
Først, Så, Til slutt
Tematiserende
3.
•
På den 1, På den 2., På den 3.
Drøftende
4.
•
For, Imot, Drøft
Sammenlignende
5.
•
Slik er det, Som om, Likt/Ulikt

Hørt denne før?
◦ På høgskolen skriver vi ikke norsk-stil…


Greit, men hva gjør vi da?
sjanger, genre, art, slag; type; især brukt om
forskj., mer el. mindre typiske områder innen en
kunstart, preget av en bestemt smak, stil el.
teknikk. Innen litteraturen taler man f.eks. om
epikk, lyrikk og dramatikk som de tre
hovedsjangrer (www.caplex.no)
Den vitenskapelige sjangeren – en definisjon
 Dokumentasjon
◦
◦
◦
◦
av en undersøkelse
av et faglig relevant problem
ved bruk av fagets teorier og metoder
med formål om å overbevise
 andre fagfolk
 om riktigheten av undersøkelsens resultater og konklusjon
◦ i en framstilling som er akseptabel i det faglige
diskursfellesskapet (diskurs, drøfting, diskusjon; logisk
sammenhengende tankeutvikling. Kilde: www.caplex.no) (Rienecker & Stray
Jørgensen, 2013, s. 17ff).


Vitenskap, et annet ord
for å skape viten
Og ja, deres skal skrive
en vitenskapelig orientert
oppgave
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
◦ Undersøkende virksomhet som forbinder
 faglige prinsipper (teori og metode)
og
 spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener
og krever
 presisjon i begreper
 begrunnelse for oppgaveforfatterens ”handlinger” ut fra
undersøkelsens formål
 eksplisittisering av de viktigste forhåndsantakelser og
framgangsmåter
 dokumentasjon
(Grenness, 2001; Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)
1) Undersøkelsens oppgavespørsmål (problemformulering):
Hva spør du om?
5) Undersøkelsesmetoden/
framgangsmåten
Hvordan spør du?
4) Undersøkelsens redskaper – teori,
begreper, faglige metoder:
Hva spør du med?
2) Undersøkelsens faglige
formål, ev. bruk:
Hvorfor spør du?
3) Undersøkelsens empiri,
stoff, data, fenomen:
Hva spør du på bakgrunn av?
(Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 26ff)
1) Faglig kontekst for oppgavens argumentasjon (eks. tema, prob.form)
2) Konklusjon (svaret
på problemformuleringen)
3) Dokumentasjon
av konklusjonen
4) Undersøkelsesmetoden
5) Diskusjon og
metodekritikk
(Modell inspirert av Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 242)

Hva er hovedpåstanden i oppgaven din, det vil si hva ender du opp med å konkludere med?
◦

Hvor gjelder påstanden din?
◦

Det kan jeg imøtekomme …for det 1., 2. og 3…”
Men hva hvis?
◦

”Det gjør følgende prinsipp…eller metode…”
Men hva med…?
◦

”Jeg har følgende…”
Hva binder sammen konklusjon og påstand?
◦

”Jeg avgrenser den til…”
Hvilken dokumentasjon tok du med?
◦

”Jeg hevder at…”
”Poenget mitt er gyldig så lenge…”
Finnes det overhodet ingen problemer her?
◦
”Jeg må innrømme at…” (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap 11, s 245)

En tilnærming: Skriv konklusjonen – still så spørsmålet som konklusjonen
svarer på

Skriv i 10 minutter (uten å stoppe!) om det du synes er det mest
”brennende temaet/spørsmålet”. Ev. om hva du i det minste har lyst til å
si i løpet av oppgaven, eller om hva du har observert om det du vil
undersøke.

Deretter: ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…”

Så: Hvis du skulle levere om 24 timer – hva tror du at du ville konkludere
med? Hva er poenget ditt, har du forklaringer på observasjonene dine, er
det mulige sammenhenger mellom observasjonene dine, osv.?

Til slutt: Skriv så spørsmålet som konklusjonen er et svar på
 Problemformuleringen

Deretter: Fyll ut hele oppgavens pentagon:
◦
Observasjon: Hva har du sett i praksis/litteraturen?
◦
Undring: Hva slags faglig relevant problem er observasjonen din uttrykk for (hvordan kan det ha seg at
X?)
◦
Faglig formål med å få undersøkt problemet – i hvilke faglige kontekster vil en ”løsning” på problemet
kunne brukes?
◦
Egentlig problemformulering – hvordan kan du forklare, tolke, argumentere for, foreslå, tilrettelegge,
sette opp, vurdere, osv. xxx-stoff med yyy-systematikk (teorier og metoder)?
◦
Materiale som skal undersøkes
◦
Begreper, teorier og metoder som eventuelt kan brukes
◦
”Veien om hva” mot svaret på problemformuleringens spørsmål, mao: Hvordan har du tenkt å
gjennomføre undersøkelsen (framgangsmåte) og forklare resultatene ved hjelp av forklaringsmodeller,
teorier og faglige metoder?
◦
(Se pentagon i Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 26ff).