Transcript VU Møteinnkalling 110524.pdf

Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Viltutvalget
Møterom 1, Kommunehuset
24.05.2011
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.
PS: Merk nytt møtetidspunkt!
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Arkivsaksnr
Saker til behandling
PS 3/11
Referatsaker
RS 5/11
30/1 - Utmelding
2007/449
RS 6/11
Ang. derres brev datert 03.08.09 vedrørende utmelding
av jaktfelt søndre på Dyrøya
2007/449
RS 7/11
30/1 - Utmelding
2007/449
RS 8/11
Skadefellingstillatelse på gaupe i Hjertetind
reinbeitedistrikt
2011/105
RS 9/11
Innvilget fellingstillatelse på gaupe i Hjerttind
reinbeitedistrikt
2011/105
RS 10/11
Skadefelling
2007/569
RS 11/11
Rovdyrforvaltningen i Troms
2007/96
RS 12/11
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond
og fellingsavgift for elg og hjort
2007/987
Saker til behandling
PS 4/11
Dyrøy bestandsplanområde. Nytt minsteareal for elg;
Fastsetting av forskrift.
PS 5/11
Hundstrand bestandsplanområde. Søknad om justering av
bestandsplanperioden 2011-2012.
2011/131
PS 6/11
Lavik - Brøstad bestandsplanområde. Søknad om
godkjenning av bestandsplan 2011 - 2013.
2008/297
PS 7/11
Tildeling av fellingstillatelser 2011.
2010/175
ordfører/utvalgsleder
2009/9
Saker til behandling
PS 3/11 Referatsaker
2, 3 J«, i 11-^7
Marit Kalseth Hansen
Bakkejord
9310 SØrreisa
21.juli 2009
Dyrøy viltlag,
Jaktfelt Søndre v/ leder
Utmelding av eiendom 3011 elgjakt
Med bakgrunn i manglende informasjon om hvordan jaktfeltet tenker seg å bruke vår eiendom i
forbindelse med storvald til elgjakt og at behandling av felt og slaktet vilt ikke utføres på en måte vi
kan være fornøyd med, melder vi oss ut av jaktfelt søndre med umiddelbar virking.
Vi var heller ikke informert om angerfrist da vi skrev under på tilsendte skjema vedrørende elgjakt.
Med hilsen
For Marith Kalseth Hansen og Agnar Kalseth
Marith Kalseth Hansen
^? T^' x.G^s ^^✓ ^^^Z S^i^'
Kopi: Rådmannen i Dyrøy
Viltnemda v/leder
Agnar Kalseth
Page 1 of 1
Fra: Svein Jakob Jæger[[email protected]] Mottatt: 26.04.2011 08:03:22 Til: Kine
Svendsen Kopi: Helene Sætherskar Tittel: VS: Hav og landbruk
Hei.
God morgen og påske.
Kan dere journalføre dette vedlegget inntil min restanse.
Fra: Dyrøy kommune postmottak
Sendt: 18. april 2011 11:45
Til: Svein Jakob Jæger
Emne: VS: Hav og landbruk
Fra: Torfinn Hanssen [mailto:[email protected]]
Sendt: 18. april 2011 10:13
Til: Dyrøy kommune postmottak
Emne: Hav og landbruk
Hav og landbruk
Att: Svein Jakob Jæger
9311 Brøstadbotn
Vedrørende elgjakt og utmelding av jaktfelt.
Se vedlegg.
Mvh
Torfinn Hansen
file://\\aspfil001\DyrDok$\Prod\2011\04\27\36107.HTML
27.04.2011
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Marit Kalseth Hansen
Bakkejord
9310 SØRREISA
Foreløpig svar
Deres ref.:
Vår ref.:
2007/449
Saksbehandler:
Svein Jacob Jæger, tlf.: 77 18 92 38
Klassering:
K46
Dato:
03.08.2009
30/1 - Utmelding
Vi har mottatt Deres brev av 21. juli 2009 om utmelding fra jaktfelt søndre.
All utmelding må skje innenfor visse tidsfrister med henvisning til rundskriv juli 2002,
Viltloven.
Under § 11 godkjenning av vald står det blant annet:
”Kommuen/villreinnemda skal behandle søknader om godkjenning av vald så fort som mulig,
uten unødig opphold. Det er likavel hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å
få en helhetlig valdstruktur i kommunen/villreinområdet. Dette skal skje i perioden fra 15. mai til
15. juni”.
Videre står det under § 10 valdansvarlig representant:
”De enkelte jaktrettshavere må i god tid gi opplysninger til den valdansvarlige om eventuelle
endringer i valdets rettighetsforhold slik at opplysninger kan sendes myndighetene innen 1.
april.”
Dette innebærer f. eks at utmeldinger må være mottatt av kommunen senest 1. april. Dette for at
kommunen skal kunne behandle søknader m. m og godkjenne disse innenfor gjeldende frister
som da er 15 mai til 15 juni.
Utmelding og behandling kan altså ifølge viltloven ikke behandles og avgjøres utenom gjeldende
frister.
Deres brev om utmelding vil altså bli behandlet neste år innenfor Viltlovens tidsfrister.
Imidlertid ønsker administrasjon at Dere tar kontakt slik at vi i fellesskap kan se nærmere på de
problemstillinger som trekkes fram i Deres brev.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Med hilsen
Svein Jacob Jæger
leder hav- og landbruk
Side 2 av 2
i Troms
Fylkesmannen
RomssaFyIkkamånni
Saksbehandler
Andreas Vikan Røsæg
Telefon
77642117
Vår dato
Vår ref.
Arkivkode
17.04.2011
2011/1447 - 27
434.21
Deres dato
Deres ref.
Isak Nils Oskal
Andsvatn
9310 SØRREISA
Skadefellingstillatelse
på gaupe i Hjerttind reinbeitedistrikt
Fylkesmannen viser til eget vedtak av 2.4.2011, vår ref. 2011/1447-11. Fylkesmarmen fatter
slikt vedtak:
Fylkesmannen gir skadefellingstillatelse på en —1 —gaupe i Hjerttind Reinbeitedistrikt.
Skadefellingsforsøket skal konsentreres om de områder innen distriktet hvor det kan
forventes at uttak av gaupe vil ha størst tapsforebyggende effekt. Fellingstillatelsen gjelder
i tidsrommet 26. april t.o.m. 12. mai. Tillatelsen gjelder innenfor nærmere angitte vilkår.
Grunnlag for avgjørelsen
Det ble ikke felt gaupe på forrige skadefellingstillatelse. Tillatelsen som gjelder en —1 —
gaupe utvides nå i tid, da med opphold i påsken (16. april t.o.m. 25. april).
Vilkår for fellingstillatelsen:
1. Følgende personer inngår i fellingslaget til Hjerttind reinbeitedistrikt:
Fellingsleder: Isak Nils Oskal
Ante Johan Oskal
pYRØY KOMMUNE
Bjørnar Brandmo
Tore Helberg
Saksnr
Ole Petter Melhus
- :
Lspenr
TI
Dak.nr:
John Helge Steinnes
Per Mathis Oskal
2-9APR2011
Lars Ante Oskal
Ret.:
S.beh.:
Mona Øvergård
Kopi:
Vidar Larsen
Ark. kodeP:
Sigbjørn Larsen
Ark. kodeS:
Helge Birger Nilsen
Odd Johan Bolle
2. Vi viser til vårt vedtak av 2.4.2011, vår ref. 2011/1447-11, innvilget fellingstillatelse på
gaupe i Hjerttind reinbeitedistrikt. Vilkår for fellingstillatelsen punkt 2 til 18 er de samme for
denne fellingstillatelsen.
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
Avdeling
Miljøvernavdelingen
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 2
Vedtaket kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning innen 3 uker etter mottakelsen av
dette brev, jf. forvaltningsloven kap. IV, § 28 og § 29. Eventuell klage begrunnes og sendes
via Fylkesmannen i Troms.
ed hilsen
Cathrine Henaug
fylkesmiljøvernsjef
,1/Therese Sigurdsen
fagansvarlig
Kopi:
Bardu sausankerlag v/Bjornar Brandmo, Beredskapsveien, 9360 Bardu
Middagsfjell beite- og sankelag Ba, Bakken, Ole 0. Lange, 9310 Sorreisa
Dyroy beitelag Ba, Brostadvegen 157, 9311 Brostadbotn
Direktoratet for naturforvaltning
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen i Finnmark
Salangen kommune
Dyroy kommune
Sorreisa kommune
Bardu kommune
Målselv kommune
Troms reindriftsamers ftlkeslag v/Kristine Eira 9465 Tennevoll
Reindriftsforvaltningen i Troms, postboks 1183, 9326 Bardufoss
Rovviltnemnda i region 8 v/Willy Ørnebakk, 9143 Skibotn
Leve i Naturen v/Erlend Winje
Landbruksavdelinga her
Lensmannen i Salangen
Lensmannen i Dyroy
Lensmannen i Sorreisa
Lensmannen i Bardu
Lensmannen i Målselv
Fylkesmannen
i Troms
RomssaFyIkkamänni
Saksbehandler
Andreas Vikan Røsæg
Telefon
77642117
Vår dato
Vår ref.
Arkivkode
02.04.2011
_ - - 2041/1447 - 11
Deres dato
Deres ref.
434.21
11 V)5Isak Nils Oskal
Andsvatn
9310 SØRREISA
Innvilget fellingstillatelse
s ii
på gaupe i Hjerttind reinbeitedistrikt
Fylkesmannen viser til e-post ang. skadefelling på gaupe, jerv og ørn, fra Hjerttind
reinbeitedistrikt v/Per Mathis Oskal. Fylkesmarmen har i dette tilfellet kun myndighet til å
behandle søknad om skadefelling på gaupe. Fylkesmannen fatter slikt vedtak:
Fylkesmannen gir skadefellingstillatelse på en —1 —gaupe i Hjerttind Reinbeitedistrikt.
Skadefellingsforsøket skal konsentreres om de områder innen distriktet hvor det kan
forventes at uttak av gaupe vil ha størst tapsforebyggende effekt. Fellingstillatelsen gjelder
i tidsrommet 4. april t.o.m. 15. april. Tillatelsen gjelder innenfor nærmere angitte vilkår.
Grunnlag for avgjørelsen
Vedtaket er gjort med hjemmel i Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold § 18 og § 77 jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt
(rovviltforskriften) § 9 og § 13. Den 6. januar 2011 vedtok rovviltnemnda i region 8 (Troms
og Finnmark fylker) en kvote på totalt 37 gauper for kvotejakt, hvorav 20 gauper kunne felles
i Troms fylke. Kvotejakta på gaupe varte i tidsrommet 1. februar —31. mars. I Troms ble
totalt 7 gauper belastet kvoten.
Rovviltnemnda fattet den 25. mai 2010 vedtak om betinget fellingstillatelse på 10 gauper i
region 8. I tidsrommet 1. juni til og med 15. februar kunne Fylkesmannen gi disse
skadefellingstillatelsene forutsatt visse kriterier. Den 15. februar 2011 bemyndiget
Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmennene i Troms og Finnmark 4 betingede
fellingstillatelser på gaupe for perioden 16.2.2011 —31.5.2011.
Statens naturoppsyn melder om betydelig gaupeaktivitet i store deler av fylket. Fylkesmarmen
i Troms ser med bekymring på kommende beitesesong. Vi mener det er av betydelig offentlig
interesse at gaupebestanden holdes så nær bestandsmålet som mulig, dette for å forhindre
fremtidig skade på rein og sau. Erfaringer fra forrige beitesesongs tap på sau, og vinterens tap
av rein tilsier at det kan forventes store problemer innen området også til sommeren.
Fylkesmannen viser til fellesbrev av 28.7.2006 om beitebruk og rovviltforvaltning, fra
landbruks- og matministeren og miljøvernministeren. Hvor det er skrevet "I tilfeller der
kvotejakt eller lisensfelling ikke har medført tilstrekkelig uttak av rovvilt, relatert til
beitesituasjonen i området, skal miljøforvaltningen bidra til at de uttak som er nødvendige for
forsvarlig beitebruk innenfor forvaltningsplanens forutsetninger blir gjennomført i god tid før
Fylkeshuset, Strandvegen 13Telefon:
77 64 20 00Avdeling
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefaks: 77 64 21 39
Miljøvernavdelingen
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 6
beiteslipp." Forvaltningsplan for rovvilt i region 8 har følgende overordnede forvaltningsmål
"Opprettholde bestandsmålene i regionen med minst mulig konflikter i forhold til
næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser." Fylkesmannen mener uttak av en gaupe
innenfor området som er angitt, i dette tilfellet er i tråd med forvaltningsplanen.
Prinsipper for offentlig beslutningstaking i henhold til naturmangfoldloven
Etter naturmangfoldloven § 1 og § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold
ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige
utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre
viktige samfunnsinteresser jf. § 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i § 5
fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i § 5 nås på en annen måte eller i et annet
tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en
geografisk differensiert rovviltforvaltning.
Etter naturmangfoldsloven § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8 til 12 legges til grunn som
retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Utgangspunktet for beslutninger som kan
påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig jf.
naturmangfoldsloven § 8. Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, kommer
naturmangfoldloven § 9 (føre-var-prinsippet) til anvendelse.
Gaupebestanden
Bestandsmålet for region 8 er 10 årlige ynglinger av gaupe, seks av disse skal være i Troms. I
årene 2008-2010 ble det registrert henholdsvis 9, 9 og 15 familiegrupper i regionen.
Registreringene for 2011 er enda ikke klare, men Statens naturoppsyn rapporterer om
gaupeaktivitet i store deler av Troms. Fylkesmannen vurderer bestanden til ikke å være
synkende.
Søkers begrunnelse
Søker viser til at reinbeitedistriktet de siste 10- årene har hatt veldig store rovvilttap, som årlig
er blitt godt dokumentert. De siste 2-3 år har rovvilttapet forverret seg ytterligere, dette
grunnet at gaupestammen har tatt seg kraftig opp, samtidig med stadig økende stammer av
jerv og ørn. Det vises til at det i dag er dokumentert flere gaupefamilier og enkeltgauper i hele
vinter- og sommerdistriktet, samt store jerveforekomster og en sterk ørnebestand.
Søker skriver at lisensjakta på jerv og kvotejakta på gaupe har gitt svært dårlig uttelling,
delvis pga ugunstige værforhold i jaktperioden. SNO har heller ikke tatt ut dyr med helikopter
i Hjerttind reinbeitedistrikt. ørn blir ikke beskattet i det hele tatt, med de naturlige følger det
medfører. Søker skriver at stammene av jerv, gaupe og ørn i dag er langt over de mål som
stortinget fastsatte i 2003, og at stammene øker årlig.
Det fryktes for grunnlaget for vider eksistens med reindrift, om det ikke blir satt inn
ekstraordinære tiltak straks. Noe som har alvorlige konsekvenser for de familiene det gjelder.
Fylkesmannens vurdering av situasjonen
Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringer i
regional forvaltningsplan, jf. rovviltforskriftens § 6. Felling kan bare gjennomføres dersom
det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk
differensiert forvaltning. Ved vurdering av fellingstillatelsen skal det særlig tas hensyn til:
Side 3 av 6
Områdets betydning som beitemark
Skadenes omfang og utvikling
Potensialet for fremtidige skader
Mulighetene for å gjennomføre forebyggende tiltak
Området innebefatter både A og B område for gaupe etter forvaltningsplan for rovvilt i region
8. Rovviltnemnda har gjennom forvaltningsplanen sakt at i B-områdene skal tilgjengelige
midler brukes for å begrense antall rovvilt. Det er ikke ønskelig med gaupe i forvaltningssone
B. I A-områdene skal oppfyllelse av bestandsmål gis høyere prioritet enn i
forvaltningsområde B. Terskelen for å iverksette felling i A-området ligger høyere enn i Bområdet. Fylkesmannen har gjort en samlet vurdering av punkt a-d i lys av antatt regional
gaupebestand. Ettersom deler av området ligger i forvaltningsområdet A, skal
skadeforebyggende tiltak i størst mulig grad forsøkes før felling iverksettes. Gjennom mange
år med utprøving av forebyggende tiltak mot gaupeskader har det vist seg vanskelig å få god
effekt av slike. Ulike typer tekniske tiltak har vært forsøkt og blitt forkastet. Gaupas toleranse
for nærhet til menneskelig aktivitet gjør også at effektiviteten av gjeting, uro og
ekstraordinært tilsyn blir variabel. Dette illustrerer at det kan vær vanskelig å oppnå ønsket
effekt gjennom slike tiltak alene.
Fylkesmannen har lagt stor vekt på at en ønsker å redusere potensialet for fremtidig skade,
både på rein og sau. Innen reinbeitedistriktet har Bardu sausankerlag, Målselv sankelag Ba og
Fagerfiell beitelag Ba sau på sommerbeite. Reineiere melder om at reinen nå er spredt over
store deler av distriktet, og at gaupa følger reinen. Noen dokumenterte tap: I slutten av
november 2010 ble det dokumentert fem gaupedrepte rein ved Pikhaugen, sør for Istindan og
nord for Gråhøgda. Den 7.1.2011 ble det funnet en antatt gaupedrept rein ved Lundlia, like
vest for E6. Den 12.1.2011 ble det funnet en antatt gaupedrept rein ved Grønfjellet/Innset. Litt
lenger øst ble det 2.2.2011 dokumentert en gaupedrept rein ved Grenskardet, øst for
Altevatnet. Den 1.3.2011 ble det funnet en antatt gaupedrept rein ved Hompan, mellom
Setermoen og Blåberget. Den 9.12.2010 ble det funnet to gaupedrepte rein på Kletten,
Målselv. De fleste kadaver er funnet på øst side av Barduelva, fra Bardufoss til Innset ved
Altevatnet. Nå skal rein samles rundt Kletten før vårflytting. Herfra er det kort avstand over
til Mauken, hvor det også er dokumentert en del tap til gaupe.
Med bakgrunn i tapssituasjonen, registrert gaupeaktivitet og reinens spredning i terrenget
finner Fylkesmannen det vanskelig å gjøre ytterligere avgrensning av område for skadefelling.
Vilkår for fellingstillatelsen:
1. Følgende personer inngår i fellingslaget til 11jerttind reinbeitedistrikt:
Isak Nils Oskal (Fellingsleder)
Ante Johan Oskal
Bjørnar Brandmo
Tore Helberg
Ole Petter Melhus
John Helge Steinnes
Per Mathis Oskal
Lars Ante Oskal
Mona Øvergård
Vidar Larsen
Side 4 av 6
Sigbjørn Larsen
Helge Birger Nilsen
Fellingsleder er ansvarlig for at alle medlemmene på fellingslaget er gjort kjent med
avgrensningene og vilkårene for fellingstillatelsen. Dersom fellingslaget skal utvides
med flere medlemmer eller fellingsleder endres, må disse personene meldes inn til
Fylkesmannen i Troms i forkant for deltakelsen.
Krav til våpen/ammunisjon: Hagle kan benyttes ved felling av gaupe. Krav til
rifleammunisjon jf. § 16 i forskrift om utøvelse av jakt og fangst (2002.03.22 nr.
0313): under jakt med rifle på gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende
prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters
avstand, E100.
Det stilles ikke krav om løst jegeravgift eller avlagt skyteprøve for storvilt, men
deltakerne i fellingsforsøket forplikter seg til å utøve fellingen på en human og
sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. viltlovens § 19.
Det skal sikres god kommunikasjon mellom deltakerne på fellingslaget. Dette for å
unngå at det felles flere dyr enn det fellingstillatelsen gjelder.
Fellingstillatelsen gjelder i Hjerttind Reinbeitedistrikt. Skadefellingsforsøket skal
konsentreres om de områder innen distriktet hvor det kan forventes at uttak av gaupe
vil ha størst tapsforebyggende effekt.
Tillatelsen gjelder i tidsrommet 4.4.2011 til og med 15.4.2011.
Hvis det felles gaupe, skal dette omgående meldes til Fylkesmannen på
tlf. 77 64 22 32 eller 77 64 21 17 og til Statens naturoppsyn 994 37 644. Tid og sted
for felling skal oppgis.
For å sikre effektivitet ved fellingsforsøket gir Fylkesmannen dispensasjon til
innmeldte deltakere i fellingslaget, fra deler av reglene i Viltlovens § 21 bokstav b og
c. Dette betyr at snøskuter kan benyttes til å lokalisere gaupe, og ringe inn dyr. Bruk
av skuter til forfølgelse eller avledning av gaupas oppmerksomhet er ikke lov, det er
heller ikke tillatt å felle gaupe fra snøskuter. Det er ikke tillatt å løse skudd på eller
over offentlig vei. (Hjemmel for at Fylkesmannen slik kan sette til side regler som
ellers gjelder er gitt i Forskr(t om forvaltning av rovvilt § 9 tredje leddjamfor Ot.prp.
nr. 37 (1999-2000), kapittel 4.1 og 4.4). Vi gjør oppmerksom på at denne
dispensasjonen kun gjelder bestemmelsene i viltloven. Viltlovens bestemmelser i § 21
c gjelder ikke for denne tillatelsen, jf. § 9 tredje ledd i rovviltforskriften.
Oppnevnte fellingsleder forplikter seg til å utøve felling på en human og
sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. viltlovens § 19. Den/de som måtte såre gaupe
under forsøk på felling, plikter å gjøre det de kan for å få avlivet gaupa.
Vedkommende plikter å forvisse seg om at påskutt dyr er truffet, og sørge for at
Fylkesmannen og politimyndighet umiddelbart underrettes. Fylkesmannen avgjør
hvordan videre ettersøk skal ledes. Medlemmene i fellingslaget skal, hvis ikke annet er
Side 5 av 6
avtalt, uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre
ettersøk, jf. § 8 I forskrift om forvaltning av rovvilt.
Medlemmer på fellingslaget som ikke har dispensasjon til å benytte snøskuter via
utøvelse av reindriftsnæring, må søke kommunen om tillatelse til bruk av snøskuter jf.
motorferdselsloven med forskrifter.
Jf. § 22-8 i våpenforskriften skal skytevåpen under transport være tomt for
ammunisjon, og nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende, slik at det ikke er
lett tilgjengelig.
All felling stanses ved fellingstillatelsens utløp, eller hvis Fylkesmannen av andre
årsaker finner å måtte stoppe fellingsforsøket. Fellingsleder har et særlig ansvar for å
holde seg oppdatert og være tilgjengelig ovenfor Fylkesmannen.
Gaupe som blir felt på denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på
noen måte gjøre seg nytte av felt vilt uten nærmere samtykke fra
forvaltningsmyndighet. Felt gaupe skal behandles på en slik måte at byttets verdi ikke
forringes unødig.
Felt dyr skal så raskt som mulig og i nedfrosset tilstand, sendes til Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 Trondheim. Nedfrosset vare må
imidlertid ikke sendes rett før en helg, da dette kan medføre at dyret tiner før
avhenting.
Fylkesmannen dekker dokumenterte utgifter i forbindelse med fellingen med inntil kr.
20.000,- jf. rovviltnemndas fastsettelse av beløp i juni 2005. Beløpet kan ikke brukes
til å avlønne oppnevnte fellingslag.
Ved evt. oppfyllelse av regionens delegerte myndighetskvote inndras
fellingstillatelsen umiddelbart.
Når fellingsforsøket er rettet mot bestemt individ som forfølges, kan det ytes gjensidig
bistand med tilgrensende fellingslag. Dette må da koordineres mellom fellingslagene.
Vedtaket kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning innen 3 uker etter mottakelsen
av dette brev, jf forvaltningslovens kap. IV, § 28 og § 29. Eventuell klage begrunnes og
sendes via Fylkesmannen i Troms.
Side 6 av 6
Med hilsen
Cathrineenaug
fylkesmiljøvernsjef
'
Therese Sigurdsen
fagansvarlig
Kopi:
Bardu sausankerlag v/Bjørnar Brandmo, Beredskapsveien, 9360 Bardu
Middagsfiell beite- og sankelag Ba, Bakken, Ole 0. Lange, 9310 Sørreisa
Dyrøy beitelag Ba, Brøstadvegen 157, 9311 Brostadbotn
Direktoratet for naturforvaltning
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen i Finnmark
Salangen kommune
Dyrøy kommune
Sørreisa kommune
Bardu kommune
Målselv kommune
Reindrifisforvaltningen i Troms v/Kristine Eira 9465 Tennevoll
Rovviltnemnda i Region 8 v/Willy Ørnebakk, 9143 Skibotn
Leve i naturen v/Erlend Winje
Landbruksavdelinga her
Lensmannen i Salangen
Lensmannen i Dyrøy
Lensmannen i Sørreisa
Lensmannen i Bardu
Lensmannen i Målselv
Osterhausgt. 12
0183 Oslo
05.05.2011
Til
Kommuner
Fylkesmenn
Direktoratet for Naturforvaltning
Skadefelling
Med våren kommer ofte krav om skadefelling av en rekke arter som naturlig hekker og yngler i vår
fauna. NOAH vil igjen minne om viktigheten av at dyr får være i fred i hekke- og yngletiden, og at
de får anledning til å bringe frem unger, uten å risikere å bli skutt med hjemmel i forskrift om
viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon
(skadefellingsforskriften).
Det er svært uheldig at Direktoratet for Naturforvaltning ennå ikke har ferdigstilt den nye
forskriften som skal regulere skadefelling, også da den gjeldende forskriften er klart i strid med
flere av bestemmelsene i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). NOAH
vil derfor be kommuner og fylkesmenn om også å legge naturmangfoldloven til grunn når søknader
om skadefelling behandles.
Skadefellingsforskriften har på sin artsliste en rekke arter som er rødlistet - som stær, krykkje,
hettemåke og fiskemåke (tatt inn i rødlista av 2010). En del andre arter er mange steder i
tilbakegang - som gråspurv, gråmåke og hare.
Det har vist seg at søknader om skadefelling ofte innvilges uten at det på forhånd er stilt krav om
forebyggende tiltak, og uten at det kan dokumenteres skade av vesentlig økonomisk betydning eller
at skaden har skjedd i inneværende sesong.
Et eksempel på dette er felling av grågjess kort tid etter at de ankommer hekkeområdene, og lenge
før de har rukket å gjøre eventuell skade. I slike tilfeller fungerer skadefellingen som
bestandsregulerende tiltak, noe forskriften ikke åpner for. Allerede i april i fjor kunne man på
jegerforum lese at jegerne forberedte seg til årets "gåsejakt". For grågjessene har situasjonen ikke
bare vært skadefelling gjennom hele hekkesesongen i enkelte kommuner, men også tidlig jaktstart,
ennå før alle ungene er flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter
fjørfellingen. I fjor startet de første grågåstrekkene i slutten av juli, trolig fremskyndet av tidlig
jaktstart. Faren er da stor for at mange av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket.
Behandlingen av grågjessene er i en del kommuner ikke bare i strid med skadefellingsforskriften og
naturmangfoldloven, men også med dyrevelferdsloven.
I tillegg til hensynet til dyrene og deres avkom som enkeltindivider og til faunaen som helhet, er det
også et hensyn å ta til befolkningen. Svært mange reagerer sterkt på dreping av dyr i den perioden
dyrene er på det mest sårbare.
I påvente av at Direktoratet for Naturforvaltning skal prioritere arbeidet med den nye
skadefellingsforskriften, ber vi om at kommuner og fylkesmenn tar ansvar og viser hensyn. Dette
gjelder ikke bare de rødlista artene som helt uforsvarlig befinner seg på skadefellingsforskriftens
artsliste, men også andre arter.
Vi håper at naturmangfoldloven, og også den nye skadefellingsforskriften som er på trappene, kan
bidra til å forhindre enda en sesong med tragiske utslag av skadefelling. Dyrs naturlige adferd og
næringssøk og deres omsorg for ungene må aksepteres. Innvilging av skadefelling på slike
grunnlag bidrar ikke til å skape respekt og toleranse for dyr.
Vi ber også innstendig kommunene om å unngå å tildele fellingsløyver på hjortedyr, som utsulta
etter en lang og mange steder hard vinter, gjerne beiter på innmark frem mot kalving. Vi håper det
vises forståelse for at dyrene har hatt det vanskelig og trenger ekstra næring i denne perioden, og at
de slipper å bøte med livet for dette.
Vennlig hilsen
for NOAH - for dyrs rettigheter
Jenny Rolness.
Page 1 of 2
Fra: Jenny Rolness[[email protected]] Mottatt: 05.05.2011 12:18:00 Til:
[email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]
Tittel: Skadefelling
Til
kommuner
fylkesmenn
Direktoratet for Naturforvaltning
Vi ber om at vedlagte brev - som også er limt inn nederst i mailen, i tilfelle vedleggene ikke lar seg
åpne - blir videreformidlet til rette vedkommende.
Vi takker på forhånd for eventuelle svar.
Vennlig hilsen
Jenny Rolness
NOAH - for dyrs rettigheter
Skadefelling
Med våren kommer ofte krav om skadefelling av en rekke arter som naturlig hekker og yngler i vår
fauna. NOAH vil igjen minne om viktigheten av at dyr får være i fred i hekke- og yngletiden, og at
de får anledning til å bringe frem unger, uten å risikere å bli skutt med hjemmel i forskrift om
viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon
(skadefellingsforskriften).
Det er svært uheldig at Direktoratet for Naturforvaltning ennå ikke har ferdigstilt den nye forskriften
som skal regulere skadefelling, også da den gjeldende forskriften er klart i strid med flere av
bestemmelsene i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). NOAH vil derfor
be kommuner og fylkesmenn om også å legge naturmangfoldloven til grunn når søknader om
skadefelling behandles.
Skadefellingsforskriften har på sin artsliste en rekke arter som er rødlistet - som stær, krykkje,
hettemåke og fiskemåke (tatt inn i rødlista av 2010). En del andre arter er mange steder i
tilbakegang - som gråspurv, gråmåke og hare.
Det har vist seg at søknader om skadefelling ofte innvilges uten at det på forhånd er stilt krav om
forebyggende tiltak, og uten at det kan dokumenteres skade av vesentlig økonomisk betydning eller
at skaden har skjedd i inneværende sesong.
Et eksempel på dette er felling av grågjess kort tid etter at de ankommer hekkeområdene, og lenge
før de har rukket å gjøre eventuell skade. I slike tilfeller fungerer skadefellingen som
bestandsregulerende tiltak, noe forskriften ikke åpner for. Allerede i april i fjor kunne man på
jegerforum lese at jegerne forberedte seg til årets "gåsejakt". For grågjessene har situasjonen ikke
bare vært skadefelling gjennom hele hekkesesongen i enkelte kommuner, men også tidlig jaktstart,
ennå før alle ungene er flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter
fjørfellingen. I fjor startet de første grågåstrekkene i slutten av juli, trolig fremskyndet av tidlig
jaktstart. Faren er da stor for at mange av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket.
Behandlingen av grågjessene er i en del kommuner ikke bare i strid med skadefellingsforskriften og
naturmangfoldloven, men også med dyrevelferdsloven.
I tillegg til hensynet til dyrene og deres avkom som enkeltindivider og til faunaen som helhet, er det
også et hensyn å ta til befolkningen. Svært mange reagerer sterkt på dreping av dyr i den perioden
de er på det mest sårbare.
file://\\aspfil001\DyrDok$\Prod\2011\05\06\36414.HTML
06.05.2011
Page 2 of 2
I påvente av at Direktoratet for Naturforvaltning skal prioritere arbeidet med den nye
skadefellingsforskriften, ber vi om at kommuner og fylkesmenn tar ansvar og viser hensyn. Dette
gjelder ikke bare de rødlista artene som helt uforsvarlig befinner seg på skadefellingsforskriftens
artsliste, men også andre arter.
Vi håper at naturmangfoldloven, og også den nye skadefellingsforskriften som er på trappene, kan
bidra til å forhindre enda en sesong med tragiske utslag av skadefelling. Dyrs naturlige adferd og
næringssøk og deres omsorg for ungene må aksepteres. Innvilging av skadefelling på slike grunnlag
bidrar ikke til å skape respekt og toleranse for dyr.
Vi ber også innstendig kommunene om å unngå å tildele fellingsløyver på hjortedyr, som utsulta
etter en lang og mange steder hard vinter, gjerne beiter på innmark frem mot kalving. Vi håper det
vises forståelse for at dyrene har hatt det vanskelig og trenger ekstra næring i denne perioden, og at
de slipper å bøte med livet for dette.
Vennlig hilsen
for NOAH - for dyrs rettigheter
Jenny Rolness
file://\\aspfil001\DyrDok$\Prod\2011\05\06\36414.HTML
06.05.2011
Deres ref.:
Deres dato:
Saksbehandler:
Trine-Lise W. Fossland
Telefon:
77 02 60 08
Vår dato:
08.04.2011
Vår ref.:
2011/347 / 026
Fylkesmannen i Troms
Troms fylkeskommune
Tromsbenken
Respektive partier på Stortinget
Miljøvernministeren
Landbruksministeren
Miljøverndepartementet
Direktoratet for Naturforvaltningen
Rovviltnemnda i region 8
Respektive partier i Troms Fylkesting
Kommunene i Troms
Reindriftsforvaltningen
Mattilsynet
Regionrådene i Troms
ROVDYRFORVALTNINGEN I TROMS
Vi viser til åpent møte i Salangen kulturhus på Sjøvegan mandag 7. februar med tema:
”Forvaltningsplan for rovvilt region 8, teori og praksis”, samt til uttalelse fra Gratangen
kommunestyre datert 03.03.2011.
De åtte kommunene i Sør-Troms regionråd, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad,
Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland, er alle distriktskommuner der beitenæringene
er viktig og et avgjørende element for bosetting og levende bygder.
Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at
rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen og at forholdene nå gjør at flere og flere
vurderer nedlegging. Dette vil i så fall få store, negative konsekvenser for distriktstroms.
På møtet i Salangen 07. februar, hvor også Fylkesmannen i Troms deltok, var
oppsummeringen at:
• rovdyrbestanden er ute av kontroll
• situasjonen er alvorlig for beite-/reindriftsnæring
• fylkesmannen (inkl miljø og landbruk) bekrefter at det er for mye jerv og gaupe i
beiteområdene, samt at ørn er et problem
• fylkesmannen bekrefter at tilliten mellom beite-/reindriftsnæring og forvaltning er
for dårlig, og må bedres
• fylkesmannen etterlyser nødvendige verktøy/tiltak for å bringe rovdyrbestanden
under kontroll
• Stortinget v/regjering høsten 2010 gjort vedtak om å iverksette tiltak for å bringe
bestandene ned til vedtatte bestandsmål
Sør-Troms regionråd ber de ansvarlige snarest ta tak i problemstillingen og bidra til
bedrede driftsvilkår for beitenæringene gjennom en mer aktiv rovdyrforvaltning. Etter
samtaler med næringen, krever regionrådet følgende tiltak:
Besøksadresse:
Asbjørn Selsbanesgt. 9
Harstad
Postadresse:
Postmottak
9479 Harstad
Telefon: 77 02 60 08
Mobil: 95 09 10 60
E-post:
[email protected]
Fax: 77 02 60 60
Hjemmeside:
www.sortroms-regionraad.no
2
•
•
•
•
Stortinget v/regjering gjorde høsten 2010 et vedtak om å iverksette tiltak for å
bringe bestandene ned til vedtatte bestandsmål. Dette vedtaket må følges opp
umiddelbart!
Skadefelling må settes inn straks (dette er et virkemiddel for å avhjelpe akutte
skadesituasjoner)
Ekstraordinært uttak av 4-5 jerver i B-sonen i kommunene Salangen, Lavangen,
Gratangen og Skånland må iverksettes, og det før beitesesongen starter
Midler må bevilges til tilsyn i beitesesongen
Mattilsynet DKST har vurdert situasjonen slik at det eneste tiltaket som på en
tilfredsstillene måte kan sikre beitedyras velferd, er å holde dem helt vekk fra de
områdene der rovdyrene holder til. Konsekvensen er at beitedyra enten ikke kan slippes
på utmarksbeite, eller at det må gjennomføres kontinuerlig gjeting av flokkene. På
bakgrunn av dette har Mattilsynet DKST startet arbeidet med å forberede et vedtak om å
forby beiteslipp frå alle sauegårdene i Gratangen og Skånland, forutsatt at det ikke er
mulig å gjennomføre kontinuerlig gjeting i hele beiteperioden.
Sør-Troms regionråd ser meget alvorlig på dette tiltaket som i praksis vil innebære
nedleggelse av flere bruk da det er umulig å finne alternative beiteområder på så kort
varsel. Det er rovdyrene som må tas ut – ikke beitedyrene!
Med hilsen
Eva Ottesen
Leder av regionrådet og ordfører i Gratangen
Helge Eriksen
Lillian Hessen
Eddmar Osvoll
Ivar B Prestbakmo
Marit Johansen
Viktor Andberg
Svein Berg
Vedlegg:
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
i
i
i
i
i
i
i
Harstad
Kvæfjord
Bjarkøy
Salangen
Ibestad
Lavangen
Skånland
Uttalelse fra Gratangen kommune
Page 1 of 1
Fra: Trine-Lise W. Fossland[[email protected]]
Mottatt: 11.04.2011 10:42:10
Til: Sørreisa kommune; Storfjord kommune; Skjervøy kommune; Kåfjord kommune; Kvænangen kommune;
Lyngen kommune; Karlsøy kommune; Balsfjord kommune; Bardu kommune; Tranøy kommune; Torsken
kommune; Lenvik kommune; kommune, Tromsø; kommune, Nordreisa; kommune, Målselv; Dyrøy kommune
postmottak; Berg kommune; Kvæfjord kommune; Lavangen kommune; Salangen kommune; Skånland
kommune; Bjarkøy kommune; Gratangen kommune; Harstad kommune; Ibestad kommune
Tittel: Rovdyrforvaltningen i Troms
Se vedlagt uttalelse fra Sør-Troms regionråd. Sendes kun som e-post.
MVH
Trine-Lise W. Fossland
daglig leder
Sør-Troms Regionråd (www.sortroms-regionraad.no)
Tlf: 77 02 60 08 / 95 09 10 60
file://\\aspfil001\DyrDok$\Prod\2011\04\19\36014.HTML
19.04.2011
DYRØY KOMMUNE
4
Saksnr.:
§.
Wanr.
Dok.nr.:
DIREKTORATET FOR
NATURFORVALTNING
1 3 MAI2011
`
I
Flal
Adresseliste
Kbpl:
Ark.kodeP:
Ark,kodoS:
Deres ref.:
-
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):Dato:
2011/1397
Arkivkode:
448.10
ART-VI-ELU10.05.2011
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og
fellingsavgift for elg og hjort
Direktoratet for naturforvaltning har revidert forskrift 23. mai 2001 nr 520, om kommunale viltfond og
fellingsavgift for elg og hjort. Forskriften er nå utvidet til også å omfatte fylkeskommunale viltfond, og trer i
kraft 1. juni 2011.
Et forslag til ny forskrift ble 9.2.2011 sendt på høring til alle fylkeskommuner, KS, KRD samt noen berørte
organisasjoner. Kommunene ble ikke hørt, da forslaget ikke medførte endringer i eksisterende forskrift.
Det kom kun inn høringssvar fra 5 fylkeskommuner og Norges Skogeierforbund, og samtlige ga sin tilslutning til
forslaget uten ytterligere kommentarer.
Bakgrunnen for forslaget var ikrafttredelsen av regionreformen 1.januar 2010, som innebar at fylkeskommunene
overtok som regional viltmyndighet for jaktbare arter fra og med, og nå mottar statlige tilskuddsmidler over
Statsbudsjettets kapittel 1425 —Viltfondet. Slike tilskuddsmidler er ikke overførbare mellom år, hvilket gjør at
de må benyttes innen det budsjettåret de er tildelt. Dette kan i noen tilfeller skape utfordringer i forhold til å ha
tilstrekkelig antall prosjekter av god kvalitet det enkelte år. En automatisk overføring av pengene til et bundet
driftsfond gjør at fylkeskommunene kan
husholdere friere med tildelte midler mellom år, i tillegg til at midlene knyttes konkret og utelukkende til
viltformål og kun kan nyttes i samsvar med forskriftens bestemmelser og Miljøverndepartementets regelverk for
disse tilskuddsposter.
1 den reviderte forskriften er det, i tillegg til ovennevnte endringer, foretatt en nødvendig justering av
hjemmelsgrunnlaget etter ikrafttreden av naturmangfoldloven. En presisering av kommunens plikt til å fatte
vedtak om satser for fellingsavgifter er også tatt inn.
Med hilsen
Direktoratet for naturforvaltning
Terje 30 e.f.
seksjorlssjef
Besøksadresse:
Tungasletta 2
Postadresse:
Postboks 5672 Sluppen
N - 741:k Trnnrih&im
Telefon:
73 58 05 00
Telefaks:
73 58 05 01
Videokonf:
73 90 51 40
Internett:
www.dimat.no
E-post:
[email protected]
Saksbehandler:
Erik Lund
Telefon:
73 58 04 72
*
DIREKTORATET FOR
NATURFORVALTNING
Vedlegg: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort.
Adresseliste:
Alle fylkeskommuner
Alle kommuner
Kommunenes Sentralforbund
Norges Bondelag
Norges Bonde- og småbrukerlag
Norges Skogeierforbund
Norges Jeger- og fiskerforbund
2
I.
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og
fellingsavgift for elg og hjort
Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1.6.2011 i medhold av Lov 29. mai 1981 nr. 38
om jakt og fangst av vilt §§ 40, 43 og 48 og Lov 1. juli 2009 om naturens mangfold § 18.
§ 1. Formål
Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme
viltforvaltningen i kommunen og fylkeskommunen.
Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt
viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne
forskrift. Fylkeskommuner som mottar overføring fra statlig viltfond skal etablere
fylkeskommunale viltfond.
§ 2. Definisjoner
Kommunale og fylkeskommunale viltfond: bundne driftsfond som utelukkende kan forvaltes
til viltformål.
§ 3. Inntekter til kommunale viltfond
a.
Som inntekter skal regnes:
Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen, jf. § 5.
Tilskudd fra det statlige viltfondet.
Fondets årlige avkastning.
b.
Som inntekter til fondet kan regnes:
Inntekter fra omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt og bever samt
hjortevilt og bever som felles etter tillatelse gitt i medhold av naturmangfoldloven
§ 18.
Eventuelle kommunale avsetninger.
Eventuelt andre midler.
§ 3. Inntekter til fylkeskommunale viltfond
a.
Som inntekter skal regnes:
Tilskudd fra det statlige viltfondet.
Fondets årlige avkastning.
b.
Som inntekter til fondet kan regnes:
Eventuelle fylkeskommunale avsetninger.
Eventuelt andre midler.
§ 4. Disponering av fylkeskommunale og kommunale viltfond
a.
Fondet kan brukes til:
Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet,
jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi
av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv.
dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i
kommunen.
Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.
b.
Fondet kan ikke brukes til:
Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til
lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv).
Å erstatte skader voldt av vilt.
Skuddpremier.
Om fellingsavgifter
Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn
fellingsavgift for felte dyr av disse artene. Satsene for fellingsavgifter skal fastsettes av
kommunen gjennom vedtak innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltloven
§ 40.
Fellingsavgiftene skal gjelde for vald som er godkjent av kommunen, selv om valdet omfatter
areal i nabokommuner.
Dersom valdet omfatter flere kommuner, skal inntektene årlig fordeles mellom kommunene i
samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art.
Tilsyn og kontroll
Fylkesmannen har rett til innsyn i de kommunale og fylkeskommunale fondsregnskap.
Dispensasjonsadgang
Fylkesmannen kan gi kommunene dispensasjon fra bestemmelsene i § 1, annet ledd i denne
forskrift.
Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1.6.2011, og erstatter forskrift 23. mai 2001 om kommunale
viltfond og fellingsavgift for elg og hjort.
Saker til behandling
Saker til behandling
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
K46
Saksmappe:
2009/9
Saksbehandler:
Svein Jacob Jæger
Dato:
10.05.2011
Saksframlegg
Dyrøy bestandsplanområde. Nytt minsteareal for elg; Fastsetting av forskrift.
Utvalg
Viltutvalget
Utvalgssak
4/11
Møtedato
24.05.2011
Vedlegg
1 Søknad om nytt minsteareal og fravik av minstearealet
2 Høringsinnspill vedrørende endring av nytt minsteareal for bestandsplanområde på Dyrøya
3 Uttalelse til høring om endring av nytt minsteareal for bestandplanområde på Dyrøya
4 Høringsuttalelse på minsteareal for elg i Dyrøy kommune
5 Høringsuttalelse på nytt minsteareal for elg i Dyrøy kommune
Saksopplysninger
Lovhenvisning:
Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever § 5, 1 avsnitt.
Ǥ 5. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter
Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt
minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes
innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai»
Bakgrunnen for saken.
Dyrøya bestandsplanområde har 25.02.2011 fremmet søknad om endring av minstearealet fra
gjeldende 2500 dekar til 2000 dekar/dyr og med fravik av nytt minsteareal med 50 % fra 2000
dekar/dyr til 1000 dekar/dyr.
Bakgrunnen for søknaden den kraftige økningen av elgbestanden på Dyrøya. Det er allerede
registrert områder med omfattende beiteskader og en del ROS-vekster er i ferd med å bli borte.
En ytterligere beitetrykk på vinter- og sommerbeite bør unngås.
Administrasjonens vurdering
På Dyrøya og flere andre steder i kommunen har tildelingene de siste årene skjedd ved å gå ned
opptil 50 % på minstearealet. For Dyrøy forvaltningsområde har fravik av minstearealet vært
benyttet maksimalt over flere år med 50 % jfr. § 6 fravik av minsteareal. Begrunnelsen for og
fastsetting av nytt minsteareal og fellingskvote jfr. § 5, må være å kunne tildele flere dyr.
Fra et uttak på 25 dyr i 2005 på Dyrøya er uttaket økt til 38 dyr i 2009, en økning på ca. 42 %.
Fordelt på en 4 årsperiode vurderes dette som en sterk økning i det totale uttaket. Kalveuttaket
virker å være relativt stabilt de 3 siste årene. Ser vi på uttaket av 1,5 åringer viser den en
nedadgående tendens de 2 siste årene og da spesielt ku. Uttaket av eldre ku relativt stabilt fram
til 2009 med en betydelig økning for 2010. Felte eldre okser har økt jamt med en nedgang for
siste år.
Mye tyder på at øya har hatt god tilgang på produksjonsdyr over flere år noe som i sum har
bidratt til flere sette dyr og økt uttak. En økning av tildelte 1,5 åringer og eldre kyr vil i så måte
være et godt virkemiddel til unngå ytterligere økning i elgstammen på Dyrøya.
Sett ku pr. okse har økt fra 2009 til 2010. Sett ku pr. okse forhold tilsier god tilgang på
produksjonsdyr og dermed et godt grunnlag til fortsatt høg elgstamme på øya. Et betydelig større
uttak av eldre ku vil være et godt grunnlag til å stabilisere/redusere elgstammen i området. Sett
kalv pr. kalveku er også økende de siste 3 årene og indikerer at uttaket av 1,5 åringer også bør
økes i en målsetning i å stabilisere/redusere elgstammen.
Det er ingen tvil om at elgstammen på Dyrøya bør begrenses og at dette blant annet kan gjøres
ved å øke tildelingen med sterkere fokus på uttak av eldre ku og 1,5 åringer.
Et av argumentene fra Dyrøya forvaltningsområde er å redusere skader på trær og unngå
omfattende beiteskader og trafikkfaren. Dette kan gjøres ved å redusere stammen. Et mulig
virkemiddel er å fastsette et lavere minsteareal for uttak av flere dyr.
Saken ble sendt på høring med følgende høringsbrev:
Høring. Endring av nytt minsteareal for bestandsplanområde på Dyrøya.
Dyrøya bestandsplanområde har 25.02.2011 fremmet søknad om endring av minstearealet fra
gjeldende 2500 dekar til 2000 dekar/dyr og med fravik av nytt minsteareal med 50 % fra 2000
dekar/dyr til 1000 dekar/dyr.
Bakgrunnen for søknaden den kraftige økningen av elgbestanden på Dyrøya. Det er allerede
registrert områder med omfattende beiteskader og en del ROS-vekster er i ferd med å bli borte.
En ytterligere beitetrykk på vinter- og sommerbeite bør unngås.
Ved fastsetting av minsteareal skal kommunen vurdere følgende:
•
•
•
•
Beiteforholdende og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk
Skadesituasjon i landbruket, både på jord-, hage- og skogbruk
Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang siste år.
Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett
elg/Sett hjort-data og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsplanutvikling for
vedkommende art i kommunen.
Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsplanstørrelsen.
Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen.
Andre virkemidler er:
• Fravik av minstearealet (§6)
• Bestansplanlegging (§14)
• Skadefelling (Viltloven § 13)
Det normale bør være ett minsteareal pr. kommune for hver viltart. Det kan fastsettes forskjellige
minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på
produksjonsgrunnlaget, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av ulike minsteareal, bør
grensen mellom områder med ulike minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Eksempler på
slike grenselinjer kan være, Sjøområder, Riks- og fylkesveger, snaufjellstrekninger, større
vassdrag mv.
Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk
Lovtidend.
Forskrift om adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune ble sist kunngjort 23.06.2005 med
ikrafttredelse 14.05.2005.
Gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, Dyrøy kommune, Troms:
Fastsatt av Dyrøy v/viltutvalget 14. juni 2005 med hjemmel i lov 29.mai 1981 nr. 38 om viltet §
16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5.
I
Det er adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen under:
Deler av kommunen
Dyrøya, Brøstad, Hundstrand, Finland, Espenes nordre og Evertmoen
Sandvik, Langbakken, Bjørkebakken øst og vest, Kastnes og Brattli
Minsteareal i daa
2500
3500
Forslag til ny forskrift:
Forskrift om adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune i Troms Fylke.
Viltutvalget i Dyrøy kommune har med hjemmel i lov 29.05.1981 nr 38 om viltet § 16 og
Forskrift 22.03.2002 nr 151 om forvaltning av hjortevilt og bever §§ 5 den **.**.2011 fastsatt
følgende forskrift:
I
Det er adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen:
Deler av kommunen
Dyrøya
Hundstrand, Finland, Lavik - Brøstad og Evertmoen
Sandvik, Langbakken, Bjørkebakken, Kastnes og Brattli
Minsteareal i daa
2000
2500
3500
III
Denne forskrift trer i kraft **.**.2011 og samtidig oppheves fastsatt minsteareal i forskrift
14.06.2005 om adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune.
Høringen med tilhørende dokumenter vil bli utlagt til offentlig ettersyn på Kommunehuset.
Høringsfrister: Innspill på den foreslåtte forskrift bes sendt til
Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn innen 25.04.2011.
Uttalelser:
Troms fylkeskommune
Ingen merknader til endringen av minstearealet for Dyrøya. Imidlertid oppfordrer
fylkeskommunen at Dyrøy kommune utfører beitetakseringer spredt i hele kommunen, dersom
det ikke allerede er utført.
Dyrøy Ettersøksring
Dyrøy kommune har høy avskytingsprosent. Reduksjon av minstearealet er positivt. Oppfordrer
at minstearealet reduseres for hele kommunen. Oppfordrer viltutvalget å se på muligheten for å
endre avskytingen, det har over mange år nå vært økning i antall fellinger, men ved å ta ut flere
produksjonsdyr (hokjønn) oppnås en raskere nedgang i bestanden, noe som vil gi en elgbestand i
bedre kondisjon slik vi vurderer det
Dyrøy Jeger og Fisk
Oppfordrer at minstearealet setets ned i hele kommunen. Dette begrunnes med at elgbestanden i
hele Midt Troms regionen er for stor i forhold til påkjørsler vinterstid utfra de opplysninger vi
har fått tilgang til. Beiteskadene er økende og avskytingsprosenten er svært høy i Dyrøy
kommune.
Valdansvarlig for Kastnes vald nr. 6
Som hovedprinsipp er det uheldig at det opereres med mange ulike minsteareal for samme viltart
i samme kommune. Bestandsplanleggingen bør ideelt sett få virke i hele perioden. En endring i
perioden kan skje dersom det skulle være særlige forhold som ligger til grunn for det. På
bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i høringsutkastet vil jeg være forsiktig med å
støtte en slik endring før det foreligger ytterligere bakgrunnsinformasjon. Ideelt sett bør det også
være tellinger og beitekontroller i forkant av rullering av bestandsplenen som så legges til grunn
for uttak av elg i neste periode.
Administrasjonens vurdering
Som forventet kan man få en del synspunkter når man ber om høringsuttalelser. Kortfattet
sammendrag av uttalelsene er:
• To uttaler at de ønsker økt fokus på beitetaksering/beitekontroll i hele kommunen.
• To uttaler at kommunen bør sette ned minstearealet for hele kommunen.
• En oppfordrer til økt uttak av eldre kyr.
• En uttaler om økende beiteskader i kommunen beiteskade.
• En uttaler om telling av elg i forkant av endring av bestandsplaner.
• En uttaler om økt påkjørsler av elg i Midt Troms regionen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Forskrift om adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune i Troms Fylke.
Viltutvalget i Dyrøy kommune har med hjemmel i lov 29.05.1981 nr 38 om viltet § 16 og
Forskrift 22.03.2002 nr 151 om forvaltning av hjortevilt og bever §§ 5 den 24.05.2011 fastsatt
følgende forskrift:
I
Det er adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen:
Deler av kommunen
Dyrøya
Hundstrand, Finland, Lavik - Brøstad og Evertmoen
Sandvik, Langbakken, Bjørkebakken, Kastnes og Brattli
Minsteareal i daa
2000
2500
3500
III
Denne forskrift trer i kraft 24.05.2011 og samtidig oppheves fastsatt minsteareal i forskrift
14.06.2005 om adgang til jakt etter elg i Dyrøy kommune.
Utvalgsleders innstilling:
Som rådmannens forslag til vedtak.
Idar Ole Nordahl
utvalgsleder
Øystein Rørslett
rådmann
Dyrøya bestandsplangruppe
25.2.2011
Dyrøy kommune
Kupi.
v/viltutvalget
k'A
LArk. k‘;dc
Søknad om nytt minsteareal og fravik av minstearealet
Dyrøya bestandsplangruppe
søker, med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt
og
bever § 5, herved om å få sette ned minsteareal på Dyrøya til 2000da/dyr i planperioden
2011 til 2013.
Dyrøya bestandsplangruppe
søker også, med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt
og bever § 6, om å få fravike minstearealet
med 50 %, fra 2000da/dyr til 1000da/dyr i
planperioden 2011 til 2013.
Søknaden begrunner vi med den store elgtettheten
på Dyrøya, sett elgskjema for 2010 viser
550 sette dyr på Dyrøya. Dette er en markant økning fra 2009 da det ble registrert 334 dyr,
for perioden 2002 til 2010 er økningen på 356 dyr i sett elgskjema. I samme periode har
antall jegere vært stabilt. Ut i fra "sett elg" totalt i Dyrøy kommune i 2010, og Dyrøyas areal i
forhold til kommunens totalareal, er det trolig at elgtettheten
på Dyrøya er en god del
høyere enn i resten av kommunen. "Sett elg" for 2010, i følge hjorteviltregistret,
var totalt
1205 dyr i kommunen, av disse var 550 sett på Dyrøya. Fra år 2000 til og med 2010 er det
felt 287 elg på Dyrøya, av disse er 109 felt fra 2008 til 2010. Fellingsprosenten
periode vært tilnærmet
har i samme
100 %, på tross av dette har elgbestanden på Dyrøya blitt større.
Vi ønsker å ta ned bestanden til et betraktelig lavere nivå enn hva situasjonen er i dag. Vi er
bekymret for beitegrunnlaget
sommerbeite,
til elgen, spesielt vinterbeite
men også kvaliteten på
og for det naturlige biologiske mangfoldet i naturen. Vi ønsker en mindre
elgbestand på Dyrøya for å få et bedre beitegrunnlag og en elgstamme i bedre kondisjon
med blant annet fine kalvevekter. Vi ønsker å presisere at nedsetting av minstearealet
grep vi ønsker å bruke i en periode, til vi får kontroll med elgbestanden, for så å kunne
forvalte elgbestanden ut i fra gjeldene minstearealet
For Dyrøya bestandsplangruppe
TL
Thor Paulsen
i kommunen.
er et
YRØY r.Cl\fiMUNE
Kastnes, 18. april 2011
Saksnr..
Dok.nr
Dyrøy Kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
2 8 APR2011
S.beh,:
Kopi:
Ark.kodoP:
Ark.kodeS:
HØRINGSINNSPILL VEDRØRENDE ENDRING AV NYTT MINSTEAREAL FOR
BESTANDSPLANOMRÅDE PÅ DYRØYA
Det vises til brev av 1. april der det bes om høringsinnspill vedrørende endring av minsteareal
for bestandsplanområde på Dyrøya.
Som hovedprinsipp er det uheldig at det opereres med mange ulike minsteareal for samme
viltart i samme kommune. Vi har allerede i dag to ulike minsteareal og med dette forslaget vil
vi få fire, der 2000 dekar/dyr skal gjelde og der det ytterligere søkes om 'fravik av nytt
minsteareal med 50 %fra 2000 dekar/dyr til 1000 dekar/dyr".
Bestandsplanleggingen bør ideelt sett få virke i hele perioden. En endring i perioden kan skje
dersom det skulle være særlige forhold som ligger til grunn for det. I skrivet vårt vald har fått
tilsendt beskrives årsaken å være " den krailige økningen av elgbestanden på Dyrøya. Det er
allerede registrert områder med omfattende beiteskader og en del ROS-vekster er i ferd med å
bli borte. Et ytterligere beitetrykk på vinter- og sommerbeite bør unngås."
Det nevnes i liten grad om den kraftig økte bestanden har ført til redusert slaktevekt, flere
påkjørsler sommer og vinter, skader på sommerbeite utover ROS-vekstene, skader på
hagevekster, sykdom som følge av økt tetthet, elg som jevnlig oppholder i bebyggelsen,
vinterdødsfall osv.
I skrivet nevnes det heller ikke dokumentasjon på den kraftige økningen av elgbestanden på
Dyrøya.
På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i høringsutkastet vil jeg være forsiktig med
å støtte en slik endring før det foreligger ytterligere bakgrunnsinformasjon. Ideelt sett bør det
også være tellinger og beitekontroller i forkant av rullering av bestandsplanen som så legges
til grunn for uttak av elg i neste periode.
Med vennlig hilsen
Odd Johan Bolle
Valdansvarlig
TROMS fylkeskommune
Kulturetaten
ROMSSA fylkkasuohkan
DYRØYKOMMUNE
Saksnr.:OCT
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
Doknr.:løpenr.:
2 8 APR2011
9311 BRØSTADBOTN
S.beh.:
Kopi:
Ark. kodeP:
Ark. kodeS:
Vår ref.:
10/312-38
Løpenr.:
11373/11
Saksbehandler:
Toril Skoglund
Tlf. dir.innvalg:
77 78 81 79
Arkiv:
K40 SAKSARKIV
Deres ref.:
UTTALELSE TIL HØRING OM ENDRING
BESTANDPLANOMRÅDE PÅ DYRØYA
Vi viser til deres høring av nytt minsteareal
1.4.2011.
AV NYTT
Dato:
26.04.2011
MINSTEAREAL
for bestandsplanområdet
FOR
på Dyrøya datert
I følge § 5 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er det kommunen som fastsetter
minsteareal for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fattes ulikt minsteareal for ulike deler
av en kommune. Forslaget om endring av minsteareal skal fremmes innen 1.april og fastsettes
av kommunen innen 1. mai. Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som
kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend.
Dyrøy kommune har på bakgrunn av kraftig økning av elgbestanden og registreringer av
omfattende beiteskader på Dyrøya vurdert å endre minstearealet på Dyrøya fra 2500 dekar til
2000 dekar.
Troms fylkeskommune har ingen merknader til endringen av minsteareal for Dyrøya.
Vi oppfordrer forøvrig til at Dyrøy kommune
kommunen, dersom det ikke allerede er utført.
utfører
beitetakseringer
spredt
i hele
Med vennlig hilsen
Ellen s ga
Fylkeskultursjef
Vibeke Skih tad
Avd. leder folkehelse, idrett og friluftsliv
Besøksadresse
Telefon
Telefaks
Bankgiro
Org.nr.
Strandveien 13
77 78 80 00
77 78 80 01
4700 04 00064
NO 864 870 732
Postadresse
Postboks 6600, 9296 Tromsø
Epost mottak
[email protected]
Internettadresse
www.tromsfylke.no
Dyrøy Jeger og Fisk
9311 Brøstadbotn
Dyrøy 24.04.2011
DYRØY KOMMUNE
Saksnr.:
4:
Dok.nr.
Upenr.:
Dyrøy Kommune
2 b APR2011
Dyrøytunet
1
S.ban,!
Knt*
9311 Brøstadbotn
Ark, kode
Ark.kode8:
H rin suttalelse å minsteareal for el i D r
Dyrøy
Jeger og Fisk avholdt
medlemsmøte
kommune.
19.04.2011
der minstearealet
ble drøftet.
Følgende momenter
DJFF oppfordrer
områder
ble vurdert
viltnemda
og vedtatt
i kommunen
skulle være med i høringen.
å sette
ned minstearealet
til alle
som gjør bruk av §§ 6 fult ut, altså 50%, for å unngå bruk av §§ 6 i så
stor grad som i dag. Da våre medlemmer
bør brukes
oppfatter
at dette er en §§ som ikke
i så stor grad som i dag i henhold til lovteksten.
Sitat fra forskrift
om hjortevilt
og bever:
§ 6. Fravik fra minstearealet
Kommunen
kan ved tildeling
av fellingstillatelser
fravike minstearealet
for jakt
på elg, hjort og rådyr med inntil 50%.
Vedtak om fravik fra minstearealet
og for et
ulikheter
i viltartens
levevilkår
og kan gjøres
er et
. Vedtaket
i kommunen
skal være be runnet med
bestandens
den skade viltet volder eller andre ekstraordinære
størrelse o
forhold.
utviklin
Konklusjon: DJFF oppfordrer at minstearealet settes ned i hele kommunen.
Begrunnelse. Elgbestanden i hele midt Troms regionen er for stor i forhold til
påkjørsler vinterstid utfra de opplysninger vi har fått tilgang til, beiteskadene
er økende og avskytingsprosenten
Med hilsen
DiFF/v
Elin Bergum
Kenneth Bertheussen
Leder
Sekretær
er svært høy i Dyrøy kommune.
Dyrøy Ettersøksring
9311 Brøstadbotn
Dyrøy 23.04.2011
DYRØY KOMMUNE
Saksnr.:C'
C§:
Dokrir.:
Lopenr:
Dyrøy Kommune
Dyrøytunet
2 6 APR2011
1
Ref.:
Kopi:
9311 Brøstadbotn
Arkkode P:
Ark kodeS:
Høringsuttalelse
på nytt minsteareal
Dyrøy Ettersøksring
minstearealet
har følgende
for elg i Dyrøy kommune.
uttalelser
til høringen om reduksjon
av
i Dyrøy kommune.
Innledning;
Ut ifra våre registreringer
år, dette har kommunen
på vinterstid
er antall påkjørseler
i henhold til rapportering
redusert
fra oss en oversikt over.
Dette skyldes nok flere momenter
enn reduksjon
momenter
endring av vinterbeiteområder,
kan være kantrydding,
blitt mer oppmerksomme,
av vinterbeitene
varsling via media i de perioder
veiene. Men vi vet at elg påkjørslene
Samtidig som vi har hatt nedgang
som blir funnet,
av påkjørseler,
og innrapportert,
i områder
, bilførerne
er
har gradvis økt i Midt Troms regionen.
har registrering
av fallvilt
økt.
på, men av det
er det en større prosent,
ikke finnes noen ytre, eller synlig forklaring
økning i beiteskader
elg, andre
det er mye elg langs
Årsaken til denne økningen har vi ikke noen god forklaring
fallviltet
de senere
hvor det
på årsaken. Det er også registrert
som vi har vært på fallvilt
registrering
.
Momenter:
1.Ut ifra at det i jaktperioden
Dyrøy kommune
er rapportert
har en høy avskytings
være positivt.
Derfor
minstearealet
i hele kommunen,
bestandsplanområde.
avgrenset
jaktperioden
oppfordrer
mye elg i vår kommune,
prosent, vil en reduksjon
vi Dyrøy viltutvalg
og at
i minstearealet
om å redusere
og ikke bare på et bestemt
Vår begrunnelse
av et smalt sund til fastlandet,
for dette er følgende,
men elg bestanden
består også av elg som trekker
Dyrøya er
på Dyrøya
over sundet fra fastlandet
i
.
2.Minstearealet
pr. Fellings tillatelse i store deler av kommunen, er mye lavere
en det fastsatte minstearealet , dette pga. En hyppig bruk av §§6 i for stor grad
, over store områder, , og over lengre tid. Vår vurdering er at en slik bruk av §§6
avviker fra lovteksten slik vi forstår den.
Sitat fra forskrift om hjortevilt og bever: § 6. Fravik fra minstearealet .
Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser
fravike minstearealet for jakt
på elg, hjort og rådyr med inntil 50%.
Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for
særskilte vald og for et be renset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med
ulikheter i vilt artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling,
den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.
Konklusjon:
Samtidig som minstearealet og bruk av §§6 reduseres, oppfordrer vi
viltutvalget å se på muligheten for å endre avskytingen, det har over mange år
nå vært økning i antall fellinger, men ved å ta ut flere produksjonsdyr (hokjønn)
oppnås en raskere nedgang i bestanden, noe som vil gi en elg bestand i bedre
kondisjon slik vi vurderer det.
Med hilsen
Dyrøy ettersøksring
Elin Bergum
Svein Viljar Storvoll
Leder
Nestleder
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
K46
Saksmappe:
2011/131
Saksbehandler:
Inge Fredheim
Dato:
05.05.2011
Saksframlegg
Hundstrand bestandsplanområde. Søknad om justering av
bestandsplanperioden 2011-2012.
Utvalg
Viltutvalget
Utvalgssak
5/11
Møtedato
24.05.2011
Vedlegg
1 Søknad om antall dyr i bestandsplanen (2011-2012) for Hundstrand vald
Saksopplysninger
Hundstrand bestandsplanområde nr 5 søker økt uttak av dyr for de 2 siste år av
bestandsplanperioden (2011 – 2012). Ny bestandsplan ble i 2010 godkjent for perioden 2010 2012 med totalt 30 dyr fordelt årlig med 10 dyr. Ny søknad med justert plan for de 2 siste årene
legger opp til en økning på uttaket med totalt 4 dyr med 2 dyr årlig.
Valdansvarlig begrunner søknaden med at bestandsutviklingen i Dyrøy og de kommunene rundt
har hatt en markant økning de siste årene. Dette kan dokumenters gjennom “sett elgskjema”,
avskytningsstatestikk, viltpåkjørelser, beiteskader og mye elg som trekker inn i boligområdene.
Det opplyses at fellingsprosenten i alle år har ligget på 100 %. Dette sammenholdt med “sett
elgskjema”, viser at elgbestanden har økt betydelig i vårt forvaltningsområde.
Det er i alles interesser at elgstammen har god kondisjon og at den ikke kommer ut av kontroll.
Flere kommuner i Midt Troms øker uttaket for inneværende sesong både i antall og spesielt eldre
kyr.
Videre opplyses det i søknaden at elgstammen ikke må komme ut av kontroll. Valdet ønsker å
bruke føre var prinsippet som et virkemiddel for å unngå omfattende beiteskader, for stor
elgstamme som vokser seg for stor og får dårlig kondisjon. Et tiltak kan da være å øke uttaket av
eldre kyr, slik at antall produksjonsdyr minsker og den totale stammen ikke øker.
Valdet opplyser at de nå opplever en betydelig økning i eldre kyr innenfor bestandsplanområdet
og mener uttaket klart må økes utover regelen med maks 15 % uttak av eldre kyr, jfr. Kommunal
målsetning for hjortevilt i Dyrøy.
Dette kan gjøres med å redusere minstearealet (50 % regelen) med ca. 40 %.
Planen bygger på et minsteareal på 2500 daa. Hundstrandvaldet er beregnet med et tellende areal
på 18290 daa på kommunens digitale elgvaldkart.
I kommunal målsetning for elgforvaltningen står følgende:
«2. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I DYRØY
Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det
biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. For å kunne i vareta dette
må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, forsøke å sette i gang konkrete tiltak for å
innhente data om beitegrunnlagets beskaffenhet nå og i fremtiden. Dette gjøres gjennom
beitetaksering i de ulike lokale områder, ved hjelp av konkrete metoder for taksering av
vegetasjon. Disse data skal statistikkføres i kommunen over en periode på min. 3 – 5 år.
Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Dyrøy er i balanse med beitegrunnlaget.
Totalt sett innebærer dette en liten reduksjon fra dagens elgbestand. Dette for å utvikle en
elgstamme med bedre kondisjon, samtidig som beitetrykket i vår kommune og nabokommuner
reduseres.
Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr.
For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og alderssammensetning, legges
følgende virkemidler til grunn:
• Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på 60 – 70 %, herav minst 50 % kalv.
• Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for
å regulere bestanden.
• Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %.
• Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom 12 – 15 %.
• Ku/okse – forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5.
• Kalv sett per kalveku bør “normalt” være minst 1,3.
Teoretisk sett er det mulig å ha en større elgbestand i Dyrøy kommune. Men kommunen ønsker
ikke økt press og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. En
økning i elgbestanden vil trolig også medføre en økning i antall elgpåkjørsler, og problemene i
forhold til elg i sentrumsområder og boligfelt vil trolig øke.
Tabell 2: sett elg og antall skutte dyr i Dyrøy. (kilde: hjorteviltportalen)
Sette dyr i antall Skutte dyr i antall
Sum
Sum
Antall skjema
År
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Sum 6 år
872
946
1078
1009
959
1205
6069
76
77
85
97
100
101
536
15
16
15
15
15
16
3.1. KRAV TIL VALDET/BESTANDSOMRÅDET
Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende:
• Målsettinger for bestandsutviklingen.
• Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn.
Andelen av kalv bestemmes av grunneiere/jakts rettshavere i bestandsplanområde, men det
forutsettes at kalv utgjør en vesentlig del av ungdyrandelen.
Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte,
og innarbeide dette i sine planer.
Planens målsetting skal samsvare med Dyrøy kommune sin overordnede målsetting for å bli
godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer
med det kommunen har vedtatt.
Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere,
andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeides
bestandsplanområder.
Kommunens uttalte mål er at det på sikt etableres to bestandsplanområder på fastlandet, og et
bestandsplanområde på Dyrøya. I denne planperioden bør kommunen kunne godkjenne at ikke
alle kravene i pkt. 3 er oppfylt for å godkjenne bestandsplaner i de ulike områdene, da dette kan
bidra til at grunneierne/jaktrettshavere lettere kan komme i gang med arbeidet i perioden, og
slik få erfaringer med denne type forvaltning.»
Lovhenvisning:
Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst §§ 13 og 14:
Administrasjonens vurdering
Bestandsplanens målsetning strider etter administrasjonenes skjønn ikke mot kommunens
målsetning for elgforvaltning.
Valdet har satt opp følgende avskytingsplan for 2011 - 2012:
2010
Dyr
2011
Kalv
3
3
Ungdyr
3
4
Eldre okse
3
2
Ku
1
3
10
Sum
12
2012
3
4
3
2
12
Bestandsplanområdet ønsker å få tildelt 12 dyr i 2011 og 12 dyr i 2012 som vist i avskytingsplan.
Fordelingen mellom alder og kjønn er i tråd med anbefalingen i kommunal målsetning bortsett
fra eldre ku. Her legger plan opp til prosentvis fordeling på ca. 20 % mot kommunal målsetning
som opererer med en maks grense mellom 12 – 15 %.
En godkjennelse av planen forutsetter at Viltutvalget dispenserer fra grensen på maks 15 % uttak
av eldre kyr.
Søknad om økt avskyting med 24 dyr for 2011 og 2012 forutsetter nytt fravik av minstearealet
fra 1829 daa (27 %) til 1524 daa (ca. 40 %) pr.dyr.
Rådmannens forslag til vedtak:
Viltutvalget i Dyrøy vil etter en samlet vurdering godkjenne søknaden fra Hundstrand
forvaltningsområde om økning fra 20 til 24 (årlig 12 dyr) dyr i bestandsplanperioden 2011 –
2012 jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever § 14.
Dyrene tildeles ved å endre fravik fra minstearealet fra tidligere 27 % til nå ca. 40 % for
planperioden 2011 – 2012 jfr. § 6.
Det dispenseres fra gjeldende kommunal målsetning med uttak av maks 15 % eldre ku, til nå
maks 20 % eldre ku.
Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i
bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen
tilbake og tildele ny fellingstillatelse.
Utvalgsleders innstilling:
Idar Ole Nordahl
utvalgsleder
Øystein Rørslett
rådmann
Hundstrandvald nr.5
v/valdansvarlig Dagfinn Antonsen
DYRØY KOMMUNE
Saksnr.
Liaveien84
9357 Tennevoll
§:
Dolenr.:
lepenr. :
2 8 APR2011
f
S.beh.:
Ref
Kopi:
Ark. kode P:
Ark. kode 5:
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
18.04.2011
Søknadom økning av antall dyr i bestandsplanen(2011 —2012) for
Hundstrand vald .
Bestandsutviklingen
av elgstammen i Dyrøy kommune og de kommunene rundt
har hatt en markant økning de siste årene. Dette kan dokumenteres gjennom
"sett elgskjema", avskytningsstatistikk,
som trekker inn i boligområder.
viltpåkjørsler,
beiteskader og mye elg
Det er i alles interesser at elgstammen har god kondisjon og at den ikke
kommer ut av kontroll. Flere kommuner i Midt Troms øker uttaket for
inneværende sesong både i antall og spesielt eldre kyr.
Minstearealet
for vårt vald er i dag 2500. Etter § 6 i viltloven som omhandler
fravik av minstearealet står det blant annet:
"Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt
på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtaket om fravik er et enkeltvedtak og
kan gjøres for særskilte vald og for et tidsbegrenset tidsrom. Vedtaket skal være
begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens
størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære
forhold."
I opprinnelig
bestandsplan (3 år) er det lagt opp til uttak på 10 dyr. Med et
totalareal på 18290 dekar utgjør fravik av minstearealet 1829 dekar pr dyr (ca
27 % av 2500 dekar).
Søknad om økt avskyting med 24 dyr for 2011 og 2012 forutsetter
minstearealet
nytt fravik av
fra 1829 dekar (27%) til 1524 dekar (ca 40%) pr.dyr.
Fellingsprosenten
har i alle år ligget på 100%. Dette sammen med "sett
elgskjema", viser at elgbestanden
har økt betydellig i vårt område.
Elgstammen må ikke komme ut av kontroll. Vi vil her bruke føre var prinsippet
som et virkemiddel
for å unngå omfattende
beiteskader, for stor elgstamme
som vokser seg for stor og får dårlig kondisjon. Et tiltak kan da være å øke
uttaket av eldre kyr, slik at antall produksjonsdyr
minsker og den total
stammen ikke øker.
Vi har sett en betydelig økning i eldre kyr i bestandsplanområdet
og mener
uttaket klart må økes utover regelen med maks 15 % uttak av eldre kyr, jfr.
kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning
i Dyrøy.
Derfor viser Hundstrand vald til punkt 9a i bestandplanen om ny godkjenning
av planen og søker om å øke avskytningeni planperioden med fire, 4, dyr.
Dette kan gjøres med å redusere minstearealet
med ca 40 %.
Konklus'on.
Vi ønsker å øke avskytningen
med en ku, eldre en 2,5 år og et dyr 1,5 år for
2011 og for 2012, slik at totalt tildelt for planperioden
blir 34 dyr. Da blir også
uttaket av eldre kyr over 17 %, noe som minsker antall produksjonsdyr.
Legger ved en ny plan for perioden.
Mvh
Dagfi
tonsen
BESTANDSPLAN
FORHUNDSTRAND
VALD NR.5
Innhold
Innledning.
5
Bestandsplanområde.
5
Mål:
6
Delmål:
6
Avskytningsplan:
6
Årlig avskytningsplan.
7
Felling av feil dyr
8
Tiltak.
9
Revisjon og oppsigelse av bestandsplanen:
9
Vedlegg.
10
Innledning:
Bestandsplanen bygger på forskriften
for "Forvaltning
bever", samt målsetning for "Elgforvaltning
vedtatt av kommunestyret
av hjortevilt
og
i Dyrøy kommune 2006-2011",
i Dyrøy den 12.05.06 i sak 015/06.
Videre bygger planen på minstearealet
som er 2500 dekar, og de siste fem
års tildeling og avskytning på vald nr 5.
Det har vært brukt 50 % -regelen ved tildelingen til vald nr 5, slik at valdet
har hatt tildelt 10 dyr, hvor av 50 % har vært kalv unntatt for 2008 og 2009
da var kalveprosenten
30 med en forutsetning
at det ble tatt ut 20% ungdyr.
Avskytningen har vært 100 % alle år.
Bestandsplanområde:
Bestandsplanområdet
omfatter
det areal som inngår i Hundstrand vald NR 5
i Dyrøy kommune, til sammen 18290.
3) Mål:
Bidra til å ivareta Dyrøy kommunes målsetting for en helhetlig elgforvaltning
og bestandsutvikling
i Dyrøy.
4) Delmål:
Tilstrebe og holde elgstammen innen bestandsplanområdet
som tar hensyn til elgens vinterbeite
Bidra til at elgbestanden
på et nivå
og beiteskader på inn- og utmark.
har en forsvarlig kjønns- og
aldersammensetning.
Forvalte elgstammen slik at den ligger på et stabilt bærekraftig
gir mulighet og grunnlag for rekreasjon og næringsutvikling,
rammene av det naturgrunnlaget
nivå som
innenfor
gir.
5) Avskytningsplan:
Rammer for årlig avskytning
Avskytning av kalver og 1 'A-åringer legges opp til å bli opp mot 60 % av
totalt felte elger i planperioden.
Uttak av eldre okser bør ikke overstige 20 %, og samtidig vise måtehold i
uttaket av eldre produktive okser.
Uttaket av eldre kyr bør normalt ligge mellom 12-15 %, men som et tiltak
for å redusere stammen økes dette til opp mot 20 %.
Dersom det under jakta vurderes å være få okser/ku i området kan det
tas ut ungdyr i stedet.
Kyr pr okse bør ikke overstige 1,5.
Kalv sett pr kalveku bør normalt være minst 1,3.
h) En eventuell regulering av kvoten gjøres senest i 2012 i samarbeid med
viltutvalget
og bestandsplanområdet,
beitesituasjon,
6) Årlig
bestandstørrelse
med bakgrunn i endret
eller minsteareal.
avskytningsplan:
For perioden 2010-2012 foretas avskytning fordelt i valdet som følger:
1,5
Årstall
Valdnr
Kalv
åring
Ku
Okse
Sum
2010
5
3
3
1
3
10
2011
5
3
4
2
2
12
2012
5
3
4
3
3
12
9
11
6
8
34
Sum for
perioden
Totalt 20 ungdyr (58,82 %), hvor av 9 kalv (26,5 %).
Totalt eldre ku 6 stk (17,65 %)
Totalt eldre okse 8 stk (23,53 %)
7) Felling av feil dyr:
Dersom det felles feilt dyr skal lederen i bestandsplanområdet
straks
underrettes.
Dersom det oppstår feilskyting skal kvoten for neste år reguleres
tilsvarende, dette gjelder også ved dobbelskyting.
Dersom feilskyting skulle skje siste året i planperioden
og som ikke er
rettet opp, skal en slik felling overføres til den nye planperioden
reguleres ved første års tildeling.
og
Felling av dyr ut over den totale kvoten som viltnemda
meldes til den kommunale viltmyndighet
har fastsatt, skal
snarest med skriftlig rapport av
hendelsen.
Det presiseres at ved utgangen av planperioden
planområdet
skal avskytningen
i
være i henhold til vedtatt avskytningspianen.
8) Tiltak:
Forbedre innhenting
av data over elgbestanden i planområdet
jaktlaget/valdansvarlig.
Utvikle egne registreringsskjemaer.
Oppfordre jegerne til mer skytetrening
via
og derved å redusere risikoen for
skadeskyting.
Oppfordre jaktrettshavere
beitegrunnlaget
til økt uttak av skog for derved å forbedre
i planområdet.
Være pådrivere overfor grunneiere/jaktrettshavere
for å få ryddet skog
langs fylkesvei hvor faren for elgpåkjørsler er stor.
Jaktleder skal fylle ut "settelgskjema"
som sendes til viltnemda
i
kommunen.
Jaktleder har ansvaret for at biologisk materiale blir samlet inn i hht
viltnemda sine bestemmelser,
og levere dette merket til avtalt mottaker
hos kommunen i frisk og frossen tilstand.
Valdansvarlig har ansvaret for all innlevering av materialer/skjemaer
henhold til kommunens krav.
9) Revisjon og oppsigelse av bestandsplanen:
i
Dersom elgstammen
i bestandplanområdet
retning innenfor planperioden,
planen. En slik planendring
endres i negativ eller positiv
kan valdet foreta nødvendig regulering i
krever ny godkjenning
av kommunen.
Kommunen kan under hele planperioden vurdere om intensjonene
bestandsplanen
i
er oppfylt, inklusiv årlig avskytning og rammer for
avskytning. Dersom det er vesentlig avvik fra planen, eller ved vesentlig
endringer i bestanden i løpet av planperioden,
trekke tilbake godkjennelsen
kan kommunen vedta å
av planen og tildele ny fellingstillatelse.
Vedlegg:
Bestandsutvikling
Fylke
Troms_
Kommune
I Dyrøy
es11926
Fra år
20052010
ell
Vald
1926V0005
laktfek
Alle
IHundstrarLJ
Til år
4Tabeltvisning':)Grafkrisning
Bytt til avansert
År
2010
2009
20082007
2006
2005
valg
Gi.snitt
Sett elg pr. jegerdagsverk
1,51
1,32
1,591,67
1,24
0,85
1,36
Sett ku pr. okse
5,38
2,69
33,38
1,9
2
3,06
Sett kalv pr. ku
0,74
0,77
0,691,07
0,68
0,8
0,79
Sett kalv pr. kahrku
1,52
1,5
1,321,52
1,28
1,14
1,38
47,37
70
56,77
15
60
38,92
19,23
62,5
21,48
5,26
20
7,06
1
1
% ku m/kalv
av alle kyr
48,84
51,16
52,7870,45
olookse felt av sette okser
75
18,75
41,6723,08
% kalv felt av sette kalver
9,38
15,15
% ku felt av sette kyr
2,33
4,65
Antall skjema
1
1
1210,64
5,564,55
11
1
Sett Elg pr. jegerdag
FylkeKommune
Trorns
Fra årTil
2005
Vald
1926V0005Hundstrar
1926 I Dyrøy
laktfelt
Alle
år
1152010L.
=41-abellvisninge)Grafvisning
bccel
Bytt til avansert valg
År
Sett pr. Jegerdag
2010
1,51
2009
1,32
2008
1,59
2007
1,67
2006
1,24
2005
0,85
Gj.snitt
1,36
Sette Elg
Fylke
:Troms
Kommune
1926 I Dyrøy
Fra år
12005
rl
TI år
;2010
4Tabefivisning
Vald
Jaktfelt
Alle
I Hundstrarel
1926V0005
E3
eGrafvisnino
Bytt til avansert
Ar
Antall
57
okse
8
2007
2005
2006
Gj.snitt
46
67
72
16
12
13
20
5
58,33
34
12,33
kalv
22
21
17
13
20
3
Ku med
en kalv
10
11
13
15
13
6
11,33
Ku med
to kalver
i
8,33
Ukjent
11
11
6
16
32
33
25
47
3
Sum
0
6
86
98
s
26
8
73
s
112
89
16
8
28,5
6
4,67
29
81,17
Elg
Fylke
`Troms
Fra
2005
2008
74
Ku uten
Alle kalver
Felte
2009
2010
jegerdagsverk
valg
Kommune
11926 I Dyrøy
Vald
; 1926V0005
ei
I Hundstrar
Jaktfelt
Alle
-D!26.10
*TabeIlvisningOGrafyisn
ng
Bytt til avansert valg
Ar
Antall jegerdagsverk
Oksekalv
2010
2009
2008
2007
2006
2005
Gj.snitt
57
74
46
67
72
34
58,33
2
4
3
3
4
5
3,5
Kukalv
1
1
0
2
1
0
0,83
Okse 1,5 år
5
2
3
1
1
1
247
Ku 1,5 år
0
0
0
1
2
0
0,5
Okse 2,5 år og eldre
1
1
2
2
2
2
1,67
Ku 2,5 år og eldre
Sum
1
2
2
1
0
2
1,33
10
10
10
10
10
10
10
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
K46
Saksmappe:
2008/297
Saksbehandler:
Svein Jacob Jæger
Dato:
18.05.2011
Saksframlegg
Lavik - Brøstad bestandsplanområde. Søknad om godkjenning av
bestandsplan 2011 - 2013.
Utvalg
Viltutvalget
Utvalgssak
6/11
Møtedato
24.05.2011
Vedlegg
1 Bestandsplan Lavik-Brøstad Storvald
Saksopplysninger
Valdet Lavik-Brøstad søker om godkjenning av en bestandsplan for 2011 til 2013. I
treårsperioden har de en avskytningsplan på 69 dyr (68 dyr i forrige periode).
Samtlige 4 jaktfelt har et minsteareal på 2500 daa. Lavik -Brøstad har beregnet tellende areal på
ca. 41 018 daa.
I kommunal målsetning for elgforvaltningen står følgende:
«2. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I DYRØY
Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det
biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. For å kunne i vareta dette
må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, forsøke å sette i gang konkrete tiltak for å
innhente data om beitegrunnlagets beskaffenhet nå og i fremtiden. Dette gjøres gjennom
beitetaksering i de ulike lokale områder, ved hjelp av konkrete metoder for taksering av
vegetasjon. Disse data skal statistikkføres i kommunen over en periode på min. 3 – 5 år.
Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Dyrøy er i balanse med beitegrunnlaget.
Totalt sett innebærer dette en liten reduksjon fra dagens elgbestand. Dette for å utvikle en
elgstamme med bedre kondisjon, samtidig som beitetrykket i vår kommune og nabokommuner
reduseres.
Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr.
For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og alderssammensetning, legges
følgende virkemidler til grunn:
• Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på 60 – 70 %, herav minst 50 % kalv.
• Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for
å regulere bestanden.
• Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %.
• Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom 12 – 15 %.
•
•
Ku/okse – forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5.
Kalv sett per kalveku bør “normalt” være minst 1,3.
Teoretisk sett er det mulig å ha en større elgbestand i Dyrøy kommune. Men kommunen ønsker
ikke økt press og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. En
økning i elgbestanden vil trolig også medføre en økning i antall elgpåkjørsler, og problemene i
forhold til elg i sentrumsområder og boligfelt vil trolig øke.
Tabell 1: sett elg. (kilde: hjorteviltportalen)
Slik leser du tabellen/grafen
Tabellen/grafen viser hvor mange dyr i de ulike kategoriene som er observert under ordinær jakt,
samt hvor mye tid jegerne har brukt på jakta (antall jegerdagsverk).
Tabell 2. Felte dyr. (kilde: hjorteviltportalen)
Slik leser du tabellen/grafen
Tabellen/grafen viser hvor mange dyr i de ulike kategoriene som er felt under jakta, basert på tall
fra sett elg. Da sett elg-rapportering ikke er lovpålagt kan tallene avvike noe fra den offisielle
statistikken. Den finner du under menypunktet ”Jaktstatistikk” forutsatt at kommunen har
registrert disse dataene i registeret
3.1. KRAV TIL VALDET/BESTANDSOMRÅDET
Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende:
• Målsettinger for bestandsutviklingen.
• Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn.
Andelen av kalv bestemmes av grunneiere/jakts rettshavere i bestandsplanområde, men det
forutsettes at kalv utgjør en vesentlig del av ungdyrandelen.
Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte,
og innarbeide dette i sine planer.
Planens målsetting skal samsvare med Dyrøy kommune sin overordnede målsetting for å bli
godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer
med det kommunen har vedtatt.
Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere,
andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeides
bestandsplanområder.
Kommunens uttalte mål er at det på sikt etableres to bestandsplanområder på fastlandet, og et
bestandsplanområde på Dyrøya. I denne planperioden bør kommunen kunne godkjenne at ikke
alle kravene i pkt. 3 er oppfylt for å godkjenne bestandsplaner i de ulike områdene, da dette kan
bidra til at grunneierne/jaktrettshavere lettere kan komme i gang med arbeidet i perioden, og
slik få erfaringer med denne type forvaltning.»
Lovhenvisning:
Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst §§ 13, 14 og 6:
Administrasjonens vurdering
Bestandsplanens målsetning strider etter administrasjonenes skjønn ikke mot kommunens
målsetning for elgforvaltning.
Valdet har satt opp følgende avskytingsplan:
Avskyting av elg for perioden 2011-2013
Type dyr
Antall hele perioden
Kalv
24
Ungdyr
23
Eldre okse
13
Ku
10
SUM
69 (68)
Dyr
Kalv
Ungdyr
Eldre okse
Eldre ku
SUM
2011
8
7
5
3
23
% uttak
35 %
33 % (68% ungdyr + kalv)
19 %
13 %
100%
2012
8
8
4
3
23
2013
8
8
4
3
23
Merknad
Valdet ønsker å få tildelt 23 dyr for hvert av de 3 årene i planperioden. Fordelingen mellom
alder og kjønn er i tråd med anbefalingen i kommunal målsetning.
Ved å tildele 69 valgfrie dyr i bestandsplanperioden 2011 – 2013, går viltutvalget ned 29 % på
minstearealet. Planen legger opp til en liten økning (kun med 1 dyr for hele planperioden i
forhold til tidligere tildeling fra kommunen). Minstearealet var ved forrige planperiode 27 % og
68 dyr.
Rådmannens forslag til vedtak:
Viltutvalget i Dyrøy godkjenner bestandsplanen slik den foreligger. Vald nr 20 Lavik - Brøstad
tildeles totalt 69 valgfrie dyr for perioden 2011 - 2012 jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt
og bever § 14. Dyrene tildeles ved å gå ned 29 % på minstearealet. Det begrunnes i en stor
elgstamme, valdets eget ønske om å holde elgstammen på et akseptabelt nivå, at tildelingen
ligger på omtrent samme nivå som valdene tidligere har hatt.
Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i
bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen
tilbake og tildele ny fellingstillatelse.
Utvalgsleders innstilling:
Som rådmannens forslag til vedtak.
Idar Ole Nordahl
utvalgsleder
Øystein Rørslett
rådmann
Lavik-BrøstadStorvald
1
Bestands lan Lavik-Br stad Storvald
1.
Denne planen er laget på grunnlag av kommunal målsetting o
er tilpasset beitegrunnlaget
Driftsområdet
innen Dyrøy kommune
består av følgende jaktfelt:
04 Brøstad
16900 dekar
07 Finland
7671 dekar
08 Espenes N.
12727 dekar
19 Trollvald
baVsPYggItU°~1UNE
§:
Dok.nr.:
Lepenr.:
1 2 MAI 2011
S.beh.:
Ref.:
Kopi:
3690 dekar
Ark. kodeP:
Jaktfeltene har fått et godt samarbeidet
fortsette
en
Saksnr.
med dette samarbeidet
med
med å lage en ny
estan sp an
e neste
årene.
2.
Hovedmål
Elgbestandens størrelse tilpasses beitegrunnlaget
Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget
slik at det biologiske mangfoldet
ikke blir vesentlig redusert, og
ikke forringes pga for stor elgbestand. Det bør
derfor komme i gang med beitetaksering
At elgstammen
ut i fra tilgang til vinterbeitet.
ivaretas hjorteviltets
av de ulike jaktfeltene.
sunnhet og produktivitet,
det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter
og skal forvaltes slik at
og biologisk mangfold.
Holde elgstammen til et akseptabelt nivå slik at elgen ikke påfører jordbruk,
hagebruk, skogbruk og trafikk unødig skader.
Holde avskytingsplanen
i tråd med den kommunale
målsettingen
for elgforvaltningen
i Dyrøy kommune.
Følgende avskyting skal praktiseres:
Vise måtehold i uttak av eldre (store) okser. Antall tagger for eldre okser skal
være <8.
Spare produktive
kyr, ku bør ikke skytes kalveløs.
Redusere avskytingen av kalver.
Øke uttaket av ungdyr.
Stabilisere ku/okseforholdet
til ca 1,5
Kalv sett per kalveku bør være minst 1,3
3.
Avskytingen, sett elg skjema samt eventuell beiteregistrering
vurderes årlig. Dersom
forutsetningen
om nødvendig justeres.
av elgstammen
endres, kan avskytingsplanen
Arealgrunnlag —Kvote og avskytingsplan
Alle jaktfelt
har i dag et minsteareal
pr dyr på 2500 dekar. En kan etter gjeldende
regelverk fravike dette med +/- 50 % ved tildeling
av antall dyr.
Bestandsplanen gjelder for en periode 2011, 2012 og 2013 (3 år).
Godkjent areal ca 41018 dekar
Total antall dyr uttak for planperioden
2011-2013 er : 69 (23 elg per år). Det er det
samme uttaket av elg som er felt i snitt siste 2 årene (2009-2010).
onsdag, 11. mai 2011
Lavik-BrøstadStorvald
o
Avsk
2
in av el for
Type dyr
erioden 2011-2013:
Antall hele periode
% uttak
Kalv
24
35%
Ungdyr
23
33% (68% ungdyr+kalv)
Eldre okse
13
19%
Ku
9
13%
SUM
69
100%
oÅrlig
uttak:
Dyr
2011
2012
2013
Kalv
8
8
8
Ungdyr
7
8
8
Eldre okse
5
4
Eldre Ku
3
3
4
3
Sum
23
23
23
onsdag, 11. mai 2011
Merknad
3
Lavik-BrostadStorvald
Avsinfor
hvert enkelt *aktfelt:
Brøstad
Dyr2011
2012
2013
Kalver4
4
3
Ungdyr3
3
4
EldreOkse
2
2
2
Eldre Ku
1
1
1
2012
2013
Merknader
Det kan skytes en større okse for dette jaktfeltet i 2016.
Det er ønskeltig at det skytes en storokse annen hvert år.
EspenesNordre
Dyr2011
Kalver
2
2
2
Ungdyr
2
2
2
1
1
Eldre Okse1
Merknader
Det kan skytes en større okse for dette jaktfeltet i 2018.
Det er ønskelig at det skytes en storokse annen hvert år.
Eldre Ku1
1
1
2012
2013
Finnland
Dyr2011
Kalver
1
1
2
Ungdyr
2
2
1
1*
1
Eldre Okse1
Merknader
* Detkan skytes en større
okse for dette jaktfeltet. Det er
ønskelig at det skytes en storokse annen hvert år. Dette
året kan Finnland. skyte en større okse(2012).
Eldre Ku1
1
1
2012
2013
Troll
Dyr2011
Kalver
1
1
1
Ungdyr
0
1
1
Eldre Okse
1
0
0
Merknader
Det kan skytes en større okse for dette jaktfeltet i 2014.
Det er ønskelig at det skytes en storokse annen hvert år.
Eldre Ku0
onsdag, 11. mai 2011
Lavik-BrøstadStorvald
4
:
4. Fellingav feil dyr i et jaktfelt
Dersom et jaktlag feller feil dyr skal lederen i valdet straks underrettes.
Dersom feilskytingen
annet jaktfelt
er innenfor fastsatt kvote kan dyret overføre det feilskutte
innen valdet,
under forutsetning
kvota og er villig til å motta det feilskutte
dyr til et annet jaktfelt,
dyr igjen på
beholder jaktfeltet
det
dyret , men kvoten for neste års tildeling skal reguleres tilsvarende.
Dersom feilskyting skulle skje året i planperioden
feilfelling
har et tilsvarende
dyret.
Dersom det ikke er mulig å overføre feilskutte
feilskutte
at jaktfeltet
dyret til et
overføres til den nye planperioden
og som ikke er rettet opp, skal en slik
og reguleres ved første års tildeling.
I utgangen av 3 årsperioden skal avskytingen i driftsplanområdet
være i henhold til vedtatt
avskytingsplan.
Felling av dyr over den total tillate kvoten som viltutvalget
kommunale
har vedtatt, skal meldes til den
viltutvalg snarest med skriftlig rapport av hendelsen.
5. Påskyting,Skadeskyting
§ 27: Etter hvert skudd som løses mot storvilt bør jegeren anse som treff, og jegeren skal
foreta undersøkelser
i marka dersom dyret ikke faller for skuddet. Dersom det finnes noen
som helst grunn til å anta at dyret kan være truffet,
plikter jegeren og jaktlaget å ettersøke
viltet på beste måte. Det er viktig at ettersøket planlegges nøye. For å konsentrere
om innsatsen om ettersøket skal verken vedkommende
jeger eller det jaktlaget han tilhører
oppta jakt på nye dyr mens ettersøket pågår. Jegere på andre jaktfelt
pålegget. Disse bør imidlertid
innsatsen
på valdet har ikke dette
varsles om skadeskytingen.
6. Tiltak i planperioden
Jaktlagene skal sørge for å skaffe data om elgbestanden
Utføre beitetaksering
i området.
i samarbeid med Dyrøy kommune.
Alle jaktlag fyller ut "sett elg" skjemaet. Skjemaet sendes til Dyrøy kommune med kopi til
valdets leder.
Alle jaktfelt fyller ut skjema med opplysninger om de felte dyr. Skjemaet sendes til Dyrøy
kommune med kopi til lederen i valdet. Hvis det er mulig veies alle dyrene umiddelbart
etter
slakting.
Alle jaktfelt samler inn og levere biologisk materiale i henhold til viltutvalgets
og leverer dette til viltutvalget
i frisk/frossent
merkes.
Oppfordre grunneierne til å hogge gammel bjørk.
onsdag, 11. mai 2011
bestemmelser,
tilstand. Både kjever og kjønnsorganer
skal
5
Lavik-BrøstadStorvald
Søknad om godkjenningav bestandsplanen
Bestandsplanområde
godkjenning
Lavik-Brøstad (vald nr:
) søker med dette Dyrøy kommune om
av planen.
f&i7)-y,
9311 i-zi,4-(,-“
Sted
Dato
-
//tif(
Vnsvarlig
Kommunesbehandlingav bestandsplanen
Bestandsplan 2008-2010 for Lavik-Brøstad vald nr.... er godkjent av viltutvalget
kommune i utvalgssaksn
Valdet tildeles
Sted
Dato
Kommunens viltansvarlig
onsdag, 11. mai 2011
i Dyrøy
stk valgfrie dyr i planperioden.
Kommu nal målsetting av avskyting av elg
%
Kalv ungdyr (1,5 år)
Eldre okse
Eldre ku
Merknad
60-70%
herav 50% kalv
<20%
12-15%
Ku/okse forhold
1,5
Kalv sett per ku
1,3
Delt i jaktfettene over 3 år:
Espenes N.
2011
2012
2013
Kalv
4
4
3
Kalv2
2
2
Ungdyr
3
3
4
Ungdyr2
2
2
Eldre Okse
2
2
2
Eldre Ku
1
1
1
Brøstad
30
2011
2012
2013
Eldre Okse1
1
1
Eldre Ku1
1
1
2011
2012
2013
Kalv
1
1
2
Kalv1
1
1
Ungdyr
2
2
1
Ungdyr0
1
1
1
Finland jaktfelt
Eldre Okse
1
1
Eldre Ku
1
1
Trolljaktfelt2011
15
Eldre Okse1
0
0
0
0
2013
2011
2012
8
8
8
24
Ungdyr
7
8
8
23
Eldre Okse
5
4
4
13
Eldre Ku
3
3
3
9
23
23
23
Storvald %
2011
2012
2013 SNITT 3 ÅR
Kommunal Målsetting
Kalv
35 %
35%
35 %
35 %
50% av ungdyr
Sum
Ungdyr
30 %
35%
35 %
33 %
Eldre Okse
22 %
17 %
17 %
19 %
19,0 % <20%
Eldre Ku
13 %
13 %
13 %
13 %
13,0 % 12-15%
100
100
100
Sum
2013
Eldre Ku0
Kalv
Storvald Antall
2012
68,1 % 60-70% (kalv og ungdyr 1,5 år)
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
K46
Saksmappe:
2010/175
Saksbehandler:
Svein Jacob Jæger
Dato:
05.05.2011
Saksframlegg
Tildeling av fellingstillatelser 2011.
Utvalg
Viltutvalget
Utvalgssak
7/11
Møtedato
24.05.2011
Saksopplysninger
Lovhenvisning:
Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst §§ 13, 15 og 6:
Vald som ikke har bestandsplan skal ha tildelt fellingstillatelser for elg etter § 15 i
hjorteviltforskriften, målrettet avskyting.
Det er nå 5 bestandsplanområder og 4 vald i Dyrøy. De fire valdene er: Langbakken, Evertmoen,
Kastnes og Brattlia.
Administrasjonens vurdering
I 2010 ble det tildelt totalt 104 elger og felt 101 dyr (97%) i Dyrøy Kommune. Utviklingen de
siste fem årene har vært 95 - 91- 96 - 96 og 97%. Fellingsprosenten i Dyrøy har i flere år ligget
godt i overkant Troms gjennomsnittet, som er i underkant av 80%.
Felte dyr og fordeling
Eldre okser
Eldre kyr
1,5 åring okse
1,5 åring ku
Hann kalv
Hunn kalv
2009 %
18,0
19,0
16,0
7,0
22,0
18,0
2010 %
13,0
16,0
27,7
11,9
18,8
12,8
Utvikling i sett elg:
Forholdstallet mellom ku/okse siste femårsperiode er 1,68 - 2,04 - 2,03 - 2,35 og 2,14 i 2010)
Dette forholdstallet bør ligge rundt 1,5 – 2,0. Forhåndstallet har en nedadgående tendens sett i
forhold til 2010 og ligger altså nå like over 2 tallet og gjennomsnitt for de siste fem årene er nå
nøyaktig 2,0. Ku/okseforholdet forteller oss hvor mange kyr i forhold til okser som er observert
av jegerne under jakta og 2,0 kyr pr okse kan i dette beskrives som 2,0:1.
Sett elg per jegerdagsverk har vært relativt stabil men høy i siste femårsperiode (0,96 -1,0 - 0,93
- 0,79 og 0,89 i 2010, med en gj.snitt på 0,92). Kalv per kalveku og kalv per ku er relativt stabil
siste femårsperiode med et gjennomsnitt på 1,37 kalv per kalveku og 0,75 kalv per ku.
Det opereres nå med 3 ulike minsteareal i kommunen: Dyrøya 2000 daa (fra og med 2011).
Lavik - Brøstad, Hundstrand og Evertmoen har 2500 daa. Kastnes, Sandvik, Bjørkebakken,
Brattli og Langbakken har 3500 daa.
Administrasjon er av den oppfatning at kommunen på sikt bør arbeide med et felles minsteareal
for hele fastlandet og ikke to slik som nå. Gjerne fra og med sesongen 2012.
Beiteskader er noe som sannsynligvis vil få mer fokus i fremtidig elgforvaltning Det er minst to
grunner til at beiteskader må vektlegges høyere i framtiden. For det første samles elgen om
vinteren på vinterbeiteområdene. Det medfører at noen skogeiere vil belastes hardere, og må
betale en høy pris for at kommunen har en stor elgstamme, i form av at skogen på eiendommen
ikke vokser opp/ får trevirke med skader og som er mindre verdt. Den andre grunnen er at
kommunen ikke bare skal drive elgforvaltning men også forvaltning på resten av viltet i
kommunen. Størrelsen på elgstammen må ikke stride mot viltlovens formålsparagraf:
«Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.»
Mye tyder på at elgstammen i Dyrøy fortsatt er økende og at den bør begrenses med økt fokus på
uttak da spesielt av eldre ku innenfor kvoten av valgfrie dyr til det enkelte vald. Blir elgstammen
for stor vil noen treslag som følge av økt og langvarig beiteskade ikke har mulighet å vokse opp
og bli store trær, vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er
avhengige av artspesifikke trær for å kunne eksistere.
Kommunen har i sin vedtatte målsetning for elgforvaltning uttalt: «Uttaket skal ligge på et slikt
nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke
forringes på grunn av for stor elgbestand.»
Kommunens vedtatte målsetning har en planperiode 2006 – 2011. Kommunen bør allerede til
høsten 2011 og etter årets jakt starte arbeidet med utarbeide ny kommunal målsettining for
elgforvaltningen i Dyrøy. Ny planperiode bør følge valgperioden (4 år). En slik plan bør være
klar til høring og godkjenning innen mai 2012.
Enkeltvald:
Vald nr 2 Langbakken har fått målt tellende areal til 10 418 daa. I 2010 fikk valdet tildelt 1 kalv,
1 okse og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 67, 100, 100 og 100.
Tildeling 2011: 2 frie dyr, 1 hanndyr og 1 kalv (totalt 4 dyr).
Vald nr 6 Kastnes har fått målt tellende areal til 29 302 daa. I 2010 fikk valdet tildelt 3 kalver, 1
okse og 5 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 83, 80,89 og 100.
Tildeling 2011: 5 valgfrie, 1 hanndyr og 1 kalv (totalt 9 dyr).
Vald nr 12 Evertmoen har fått målt tellende areal til 4 118 daa. I 2010 fikk valdet tildelt 1 kalv
og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene.
Tildeling 2011: 1 valgfritt og 1 kalv (totalt 2 dyr).
Vald nr 13 Brattli har fått målt tellende areal til 5 064 daa. I 2010 fikk valdet tildelt 1 valgfri.
Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 0, 100, 0,100 og 0.
Tildeling 2011: 1 valgfritt dyr ( totalt 1 dyr).
Rådmannens forslag til vedtak:
Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger
med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever § 6.
Viltutvalget ser helst at elgen blir tildelt der det er størst sjanse for å få tatt ut dyret.
Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever § 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy
kommune fellingstillatelser på elg for 2010 som
følger:
Nr Navn
2 Langbakken
6 Kastnes
12 Evertmoen
13 Brattli
Sum
T areal m. areal %
10418
3500 -30
29302
3500 -15
4118
2500 -30
5064
3500 -15
48902
Frie Voksne
areal/dyr restareal Antall dyr hanndyr Kalv
2450
618
4
2
1
1
2975
2527
9
5
1
3
1750
618
2
1
0
1
2975
2089
1
0
0
1
5852
16
8
2
6
%
50,0
12,5 37,5
Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av
store okser. I tillegg til at uttak av ungdyr bør være høyt på den valgfrie kvoten (min 60%), bør
valdene også vurdere økt uttak ev eldre kyr som et godt virkemiddel for å bremse økningen av
elgstammen i kommunen.
Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2010 til kr 465,- for voksen elg og kr 270,- for kalv,
jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort § 5.
Utvalgsleders innstilling:
Som rådmannens forslag til vedtak.
Idar Ole Nordahl
utvalgsleder
Øystein Rørslett
rådmann