Transcript Her kan du laste ned skrivet - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

MEDLEMSSKRIV
Østafjells
Innhold:
Gode kollega
s. 3
Gjødselplan - kvifor og korleis
s. 4
Jordprøver - hvorfor og hvordan
s. 5
Vi vet prisen frem til nyttår
s. 7
Solbærsesongen 2009
s. 8
Eple- og plommesesongen 2009
s. 8
Kornsesongen 2009
s. 9
Grovforsesongen 2009
s. 9
Økologiske grønnsaker 2009
s. 10
Høstetidsprøver på frukt for å finne rett
høstetids.
s. 11
Kurs - Intensiv epleproduksjons
s. 12
Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av
sau på utmarksbeite i Buskerud
s. 14
Gaupa Østafjells
s. 16
Endringer i odel-, konsesjon-, og jordloven s. 18
Hvilket valg skal man ta?
s. 19
Noen tanker etter studietur til Sveits
s. 20
Heimvegen - Genuin næringsutvikling av
gardsbruket
s. 22
Gårdsreportasje - Dyrking, foredling og
omsetning av gamle kornarter og -sorter
i Sigdal
s. 24
Stillingsannonser NLRØ
s. 26
NR 6
2009
BONDENS TRYGGE VALG
Mineralgjødsel
God planlegging er penger spart...
...kjøp mineralgjødsel nå!
Vi har kvalitetsgjødsel fra Yara!
Mineralgjødsel får du hos din nærmeste Norgesfôrforhandler.
Norgesfôr Vestfold
avd Bakke Bruk
3174 Revetal
Norgesfôr Vestfold
Salgssenteret Løvberg
3280 Tjodalyng
Norgesfôr Vestfold
avd Herland
3275 Svarstad
tlf. 33 06 48 80
tlf. 33 15 66 16
tlf. 33 15 55 10
Norgesfôr Hurum
3490 Klokkarstua
tlf. 32 79 80 06
w w w. n o rg e s fo r. n o
Norgesfôr
Ringerikes Kornsilo
3513 Hønefoss
tlf 32 18 10 00
www.yara.no
www.dmt.no
Det er lønnsomt å kjøpe gjødsel på tidlig termin.
Norgesfôr Hadeland
2770 Jaren
tlf 61 33 68 20
Gode kollega
flinke til. Så gjenstår det å se om dette vil slå positivt ut i medlemsmassen og at vi klarer å rekrutere
nye medlemmer. Det er vi avhengige av for å gi oss
økonomisk handlekraft.
Vi har et kontingentsystem som bygger på en grunnkontingent og en produksjonskontingent. En kan
sjølsagt abbonere på flere produksjonskontingenter.
Ønsker vi rådgivning på andre områder, er det
betalte tjenester etter faste satser.
Landbruksrådgivninga har utvikla seg fra å gi reine
produksjonstekniske råd innafor de vanligste planteproduksjonene til å bli mer breispektra for å bruke
et kjent begrep. På Århus i Skien dyrkes nå druer og
for oss til nå ukjente og spennende grønnsaker. Her
har vi nå kunnskap som vi kan formidle.
Styreleder NLR Østafjells Hans Ellef Wettre
Vi er nå snart ferdig med den første vekstsesongen
i NLR Østafjells. Organisasjonen fungerer bra til å
være inne i sitt første leveår. Jeg synes at overgangen
fra fem enheter til en har gått bra. Men det er jo ikke
tvil om at det er krevende både for de ansatte og oss
som medlemmer å se bort fra våre tidligere geografiske og produksjonsmessige områder, og tenke
regionalt. Dette synes jeg at våre ansatte har vært
Av andre nye områder vi nå tar inn i vårt arbeisfelt,
er teknisk og økonomisk rådgiving. Et spennende
nytt arbeidsfelt vi har tatt inn i vårt arbeid er NUG
(næringsutvikling på gården). For de som nå ønsker
benytte flere av gårdens samlede resurser for å skape
en mer robust arbeidsplass er vi glad for å kunne
tilby rådgivning i en slik prosess.
NLR Østafjells har nå 19 dyktige medarbeidere
spredt rundt i fylkene våre. De er til for deg. Benytt
deg av tilbudet og fortell gjerne om det til andre for
det er et sterkt medlemsgrunnlag som bringer oss
videre.
Styret: Styreleder: Hans Elleff Wettre L.P. Wettres vei 20 1392 Vettre Nestleder: Dag Lislien
3626 Rollag
Styre: Åse Liv Hamarsbøen 3580 Geilo Anne Berthe Lerberg Ask 3519 Hønefoss HåkonTørrestad
Tørrestadgrenda 3220 Sandefjord
Dag Lislien 3626 Rollag
Gunnar Hagen
Helgja 3830Ulefoss
Ansattrep: Olav Traaen
3626 Rollag 1. vara HåkonLundsett
Mælagata 160, 3716Skien 2. varaNils Olav Bjerva
Bjerva Gård, 3830 Ulefos 3. varaKnut Harald Brekke Ø Brekke, 3632 Uvdal
Ansvarlig redaktør: Magne Heddan
Redaksjon og layout: Erik Hørluck Berg
Lars Olav Breivik
Mobil 90735771
98439180
41305273
48208403
92296235
98439180
90059176
92648641
91165304
90959102
41565415
Epost
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Dette skriver sendes alle søkere av produksjonstilskudd i Buskerud, Vestfold og Telemark.
Alle bilder NLRØ dersom ikke annet er angitt.
Gjødselplan - kvifor og korleis
Har
Aslak Botten
rådgiver NLRØ
du for mykje husdyrgjødsel? Syns du
gjødsla er vorte for
dyr eller sett Norsk
landbruksrådgiving
østafjells (NLRØ) opp
meir eller mindre gjødsel enn du i praksis
nyttar på skiftet? I alle
desse tilfella er det lurt
å ha ein gjødselplan, i
tillegg er det eit krav frå myndigheitene om at alle skal
ha årleg gjødselplan. Dei fleste bønder nyttar gjødsla og
gjødselplan på ein god måte, men sjølv dei beste kan bli
betre. Og dette verkar inn på tjukkelsen på pengeboka.
I Forskrift om gjødslingsplanlegging heiter det:
”Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag
for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning
til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en
ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i
jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.
Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til
produksjonstilskudd etter § 3, § 4 og § 5 i forskrift av 22.
mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket.”
”..lag gjødselplan før du kjøper gjødsel..”
Det siste året har gjødselprisane svinga i utakt med
børsen. Val av gjødseltypar har ofte vore noko endra i
høve til tidlegare år. Nye gjødseltypar på marknaden,
kryssprising av produkta frå leverandør, og endra
gjødslingsnormer er noko av grunnen til endringane. I
alle tilfella er bonden sin totaløkonomi på sikt som bestemmer kva gjødseltypar NLRØ vel å setje opp som
forslag i gjødselplan. I vårt system set me opp den beste
og rimlegaste gjødsla sett i høve til veksten sitt behov.
Lag gjødselplan før du kjøper gjødsel og ikkje motsatt.
Då kan me sette opp den gjødseltypen som høver best.
”..den beste og rimlegaste gjødsla..”
Mange har store mengder husdyrgjødsel som bør
spreiast på ein god måte. Ved å planlegge i god tid både
gjødselinnkjøp, jordarbeiding, og kor husdyrgjødsla
skal nyttast kan me setje opp ein plan der me på førehand veit at husdyrgjødsla er brukt opp når hausten
kjem. Dette krev imidlertid godt samarbeid mellom
bonde og planleggar. Me må vite storleik på besetninga både ungdyr og produksjonsdyr, ev total mengda
væske som vert samla opp i møkkakjellaren i løpet av
vinteren. Det må vidare førast kontroll med at ”rett”
mengde kjørast ut. Det enklaste er å telle antall lass
med møkkatanken. Ved slangespreiing kan mengda
husdyrgjødsel i møkkakjellaren målast før og etter
spreiing. Denne kunnskapen gjev oss på nytt ein best
mogeleg totaløkonomi ved at me nyttar rett type gjødsel
og er sikra at møkkakjellaren er tom når hausten kjem.
Kvifor alle desse opplysningane?
Både kva som er utført og kva som er planlagt neste
år har innverknad på gjødslinga. Både val av type
gjødsel, mengder og disponering av husdyrgjødsla.
Avlinga seier noko om gjødslinghsnivået. Får
me ikkje inn opplysningar om dette kan den
gjødselplanen du får innehalde både for sterk
og for svak gjødsling. I begge tilfella fører det
til kraftig redsert nytteverdi av gjødselplanen.
Type gjødsel som er nytta vil verke inn på gjødslinga i
framtida. Nyttar du andre typer gjødsel enn det som er
oppsatt er det heilt ok. men det kan påverke næringsbalansen. Over tid vil fosfor og kalium verdiane
kunne bli endra. Dette gjer at me i framtida kanskje
kan velje rimlegar gjødseltypar, eller at me må velje
typer med meir næringstoff. I alle tilfella kan me oppleve reduserte mengder eller kvalitet på avlingane.
Husdyrgjødsla er kanskje det som påverkar gjødselregime mest. Vert det tilleggsgjødsla med husdyrgjødsel kan me oftast velje rimlegare gjødseltyper enn om me ikkje nyttar husdyrgjødsel.
Vel me
satt opp
mengder
algjødsel
å ikkje nytte husdyrgjødsel der det er
bør me erstatte dette med både større
mineral gjødsel og andre typer minerfor å dekke næringskrava til veksten.
Kløver har god moglegheit til å fiksere nitrogen. Ved
å ha ein del løver i enga vil me kunne redusere behovet for innkjøpt nitrogen. Ved å bedømme mengda kløver i enga kan me ta hensyn til denne fikseringa og enten auke eller redusere gjødselbehovet.
Jordprøver - hvorfor og hvordan
Knut Volland
Rådgiver NLRØ
Gjødslingsplan er verktøyet for å optimalisere
gjødsling med hensyn til
kostnad og kvalitet på
produktene. Grunnlaget
for rett gjødsling bygger bl.a. på jordprøver.
De forteller oss om
næringsinnholdet i jorda
og kalktilstand(pH).
Planterne er avhengig av god pH for å gi god avling.
Er pH lav kan det ofte sees på røttene til plantene.
De er tjukke og ikke tråfine og reduserer noe av
evnen til å ta opp næring fra jorda. Vi får det vi kaller tunggjødsla jord. Dvs. vi får dårligere utnytting
av tilført gjødsel enn vi ønsker.
Hvordan ta ut jordprøver.
Det er ikke mulig å kartlegge jorda 100 %. Det vil
bli altfor dyrt, men når vi tar ut jordprøver er det
viktig å få representative prøver. Driver en presisjonslandbruk med GPS styrt gjødsling, tas prøvene
tettere enn der en driver på mer vanlig måte. I
intensive produksjoner vil det ligge færre dekar bak
hver prøve enn i mer ekstensive kulturer. Det som
er viktig at det er mest mulig ensartet jord bak hver
prøve. Bland ikke f.eks myr og mineraljord i samme
prøve. Vanligvis anbefales det ca 5 daa pr prøve,
men der det er ensartet jord kan det være betydelig
større areal bak hver prøve.
Uttak av jordprøver.
På bilder ser vi Bjørn
Solum, tekniker NLRØ.
I prinsippet kan uttak av jordprøver gjøres på 2
forskjellige måter. En metode er å ta prøve fra et lite
område (1 m2) og koordinatfest dette ved hjelp av
GPS. Dette er viktig slik at en finner tilbake til stedet når nye prøver skal tas og på den måten følge utviklingen. Den andre måten er å ta ut prøver fordelt
utover hele skiftet (jordet) og blande sammen.
Uansett metode tas prøvene ut i plogdjubde eller
grunnere. Det skal ikke være med planterester eller
undergrunnsjord i prøva. Ta ut minst 8-10 stikk pr
prøve og bland dette i en bøtte. Det trengs ca ? liter
(eske) med jord. Er det matjordlaget tynnere må det
flere stikk til.
Eskene merkes med navn og nummer på en av flippene i lokket. Nummeret skal være det samme som
skiftenummer i gjødselplan og skal merkes med
samme nummer på kart. Vet en ikke hvor prøvene er
tatt, er jordprøvene bortkastet.
Esker kan en få hos oss og vi kan ta i mot jordprøvene og stå for sending og utfylling av skjema. Ta
kontakt med din lokale rådgiver i Østafjells!
Utstyr som trengs
-
Jordprøvebor (eller annet for å ta ut prøver eks spade)
-
Bøte til å blande jordprøva i
-
Jordprøveesker
-
Kart (kan lastes ned fra følgende adresse på http://gardskart.skogoglandskap.no/ngni jos/search?action=none)
www.stormcorp.no
Det er mye triveligere i fjøset med godt grovfôr!
Svovel tidlig i vekstesesongen sikrer avlingen og et godt grovfôropptak.
Når du gjødsler enga med husdyrgjødsel, vil supplering med mineralgjødsel som
inneholder både nitrogen og svovel være avgjørende for grovfôrets proteinkvalitet
og innhold av sukker; høyere fôropptak, sparte kraftfôrkostnader, bedre
melkeproduksjon og økt tilvekst
Et sikkert valg av svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel:
• YaraMila™ Fullgjødsel® 25-2-6
• YaraMila™ Fullgjødsel® 22-2-12
• YaraBela™ OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel!
www.yara.no
Vi vet prisen frem til nyttår...
Historisk sett er vi i
norge vant til meget
stabile og forutsigbare
priser på gjødel. De som
har solgt gjødsel har for
fullgjødselslagene kunne
lage prisliste for et år om
gangen. Årlige forhandlinger mellom Yara
og innkjøpssamvirke
har sikret dette. Disse
avtaler har vært førende
Erik Hørlück Berg
for hvordan prisbildet
Adm. leder, NLRØ
har blitt i Norge. Nitrogengjødsel (kalksalpeter, N34, m.m. ) har derimot
fulgt verdensmarkedsprisen gjennom året.
Fra 2007 til 2008 ble kunstgjødsel prisen fordoblet.
Dette førte til stor uro i markedet og forhandlingene
mellom Yara og FKA kom ikke i mål. Det var derfor
stor usikkerhet knyttet til prisbildet, og mange ventet
med å kjøpe. Etterhvert falt ting på plass, men prisen
gikk ikke spesielt mye ned.
I midten av Juni 2009 ble det en kraftig prisnedgang
på kunstgjødsel. Fullgjødselen ble da ca. 40 % billigere. Det er inngått en avtale mellom FKA og Yara
som gir prisen fram til nyttår. Det som bestemmer
videre prisutvikling er hvordan etterspørselen er i
verdensmarkedet. Dette er igjen avhengig av prisen
på olje, korn, ris og hvilke forventninger det er til
verdens totale matproduksjon.
Priser FKA uke 43 2009
Vareslag
Fullgjødsel 12-4-18 mikro
Fullgjødsel 19-4-12
Fullgjødsel 18-3-15
Fullgjødsel 22-3-10
Fullgjødsel 22-2-12
Fullgjødsel 25-2-6
Fullgjødsel 21-3-8 m/Se+Na
Fullgjødsel 6-5-20 mikro
Når skal jeg kjøpe inn??
Det er vanskelig å vite hva hvordan prisutviklingen
blir. De siste årene har lært oss til fulle at prisen på
gjødsel vil svinge. Det er jeg helt sikker på den kommer til å gjøre fremover også. Hver enkelt bonde må
handle utfra hva man tror, og hvilken informasjon
som kommer utover høsten. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at prisen vil falle dramatisk
etter nyttår. En viktig faktor å ta med når innkjøpstidspunkt blir
vurdert er at jo nærmere vi kommer vekstsesongen
jo større risiko er det for at selger ikke klarer å levere
gjødsla før den skal brukes. I tillegg vil de som
selger gjødsel ofte sette prisen opp med termintillegg
for å stimulere til at gjødsla blir kjøpt inn så tidlig
som mulig.
Hva skal jeg kjøpe inn??
For å handle “billigst” mulig gjødsel er det viktig
å ha en gjødselplan utarbeidet på grunnlag av
nåværende priser. Hvis prisforholdet mellom gjødselaga endrer seg er det veldig viktig å få kjørt gjødselplanen på nytt. Riktig innkjøp er ikke riktig innkjøp
etter en prisjustering.
Hvis jordprøvene viser at det er tilstrekklig buffer
i jorda med f.eks. Fosfor og Kalium er det mulig å
spare på dette en stund. Det var mange som valgte å
bruke rein Nitrogen gjødsel denne vekstsesongen der
det var mulig uten å risikere for stor avlingsnedgang.
Tabellen under viser pris fra FK Agri uke 43 pr. 100
kg og pr. kg N i årets sortiment.
Pris, kr (storsekk 600 kg)
pr. 100 kg
pr. kg N
398
33,73
328
17,63
333
18,92
283
13,10
303
14,03
258
10,49
313
14,90
433
72,17
Solbærsesongen 2009
Enkelte produsenter som
har ”Narve Viking” har
fått ikke så bra avling. Hva
er årsak til dette er vanskelig å si. Bær hos ”Narve
Viking ”kan henge ganske
lenge på greinene uten å
drysse. Målingen av Brix
verdien i år viste at briksen var på 17 uten tegn for
dryssing.
Denne sesongen er en av
de beste sesongene for
fleste solbærprodusenter
på lenge, med tanke på
avling. Vi hadde veldig
god mai måned med
nesten ingen vårfrost i
blomstringsperioden.
Minimal temperatur som
var målt i ren av feltene
Stanislav Strbac
rådgiver NLRØ
i Telemark var -1.2 C. Ut fra teorien kritisk temperatur for solbærblomsten er -2.2 C. Bær ansett
var god i enkelte sorter spesielt i ”Ben Tron”. Mye
nedbør i andre delen av juli har forårsaket utvikling
av gråskimmel rett før høsting.
Krav fra fabrikken var at Brix (sukkerinnhold) hos
bær skal være minst 15 ved levering for å oppnå full
pris. Dette har forårsaket at mange har ventet med
høsting alt for lenge spesielt hos ”Ben Tron”. Dette
har medført at fleste har fått mange bær som var
innskrumpet og full med gråskimmel. Likevel klarte
de ikke å oppnå den Brix på 15. Ved så mye venting mange har opplevd at bær har begynt å drysse.
Ut fra våre målinger i de siste fem år det er veldig
vanskelig å oppnå så høyt Brix verdi på sorten ” Ben
Tron”.
Ben Tron
Produksjon solbær i Norge (t )
År
2006
2007
Avling
477
644
Tone Gislerud
rådgiver NLRØ
år vil bli langt større enn den vi har i dag. Det har
blitt sortert og pakket bortimot 60 tonn i 2009 fra
Telefrukt. Og det har vært svært lite reklamasjon på
plommer. Vi må huske at dette er ferskvare og krever
en hurtig omsetting. Hovedsorten til nå er Jubileum.
Det vil komme andre sorter enn Jubileum på markedet når de nye plantingene kommer i gang.
årsak til lavere produksjon dette året. De har vært
gode avlinger i de fleste andre sorten.
Det vi ser er at pakkeriene her på Gvarv er i ferd
med å avslutte sortering og pakking nå i slutten av
oktober. Det har vært en spennende sesong hvor de
to pakkeriene vi har her på Gvarv har fusjonert til
Telefrukt. Ferdig produsert vare med eple av kl 1 har
dette året vært 2200 tonn fra pakkeriet Telefrukt.
Det er en økende satsning på plomme planting i
Sauherad. Det vil bety at produksjonen om noen
2009
ca 800
Narve Viking
Eple- og plommesesongen 2009
Det er omsatt ca 3000 tonn
eple hittil i denne sesongen,
og den totale produksjonen i
landet blir ca 7100 tonn epler
(tall pr 1.oktober). Mange av
de seine sortene er fortsatt
ikke omsatt. Det er den tidlige
sorten Julyred og seine sorten
Aroma som har en avlingsreduksjon på ca 40% som er
2008
474
Aroma avling
Kornsesongen 2009
På grunn av mye nedbør seint
i sesongen 2008 ble det meste
av høstkornet ikke sådd før i
andre halvdel av september.
De fleste år har dette gått fint,
men høsten 2008 ble preget
av kjølig vær og utviklingen
i plantene gikk tregt. Ved inLars Olav Breivik
nvintring var mange høstkorådgiver NLRØ
rnåkre ikke kommet langt nok
i utvikling. På våren opplevde mange at høstkornet
stod og ”stura” lenge før det kom i gang. ”Sturinga”
skyldes sannsynlig at plantene var i dårlig kondisjon etter vinteren i kombinasjon med at det var relativt tørt frem til midten av mai. Resultatet ble for
mange tynn åker og langt lavere avling enn forventet.
I motsetning til høstkornet fikk vårkornet de fleste
steder en svært fin start, med god spiring og fin start
på buskinga. Noen områder fikk til dels sterke angrep av bladminerflue, ofte betyr ikke dette mye.
Vi fikk imidlertid en tørkeperiode i juni som strakk
seg litt inn i juli, etter St. Hans hadde vi også en periode med svært høye temperaturer. Dette satte mange
åkre kraftig tilbake. Flere opplevde at minering etter
bladminerflueangrep gjorde at de nederste bladene på
plantene ble gule/visne. Tørken og varmen resulterte
også i at buskingsskuddene ble satt kraftig tilbake. Fra
juli var sesongen preget at mye nedbør. Tørken og varmen i slutten av juni og påfølgende lang periode med
mye nedbør resulterte i mye etterrenning i vårkornet.
Utover i juli ble det i mange åkre sterke angrep av
bladlus og mange steder var akset fullt av kornbladlus.
Når det gjelder sopp var det lite å finne før nedbøren satte inn i juli. Etter dette fikk vi en kraftig oppblomstring
av bladflekksjukdommer. Vår inntrykk er at en sein behandling har gitt best effekt. Regn i blomstringa ga også
Fusarium soppene gode forhold for utvikling i akset.
Som følge av etterrenning var det for mange vanskelig å finne riktig tresketidspunkt for åkeren. I
de mest ekstreme tilfellene kunne det se ut som om
at det var etterrenninga som hadde størst avling.
Mye høstkorn og vårhvete gikk i år i fòr på grunn
av lavt falltall. Det meldes også om en del skader;
mye skrumpkorn og dermed redusert melutbytte.
Dette skyldes flere faktorer, men lus- og soppangrep
må ta noe av skylden. Relativ lav temperatur og mye
nedbør i matinga har også trukket i negativ retning.
For neste vekstsesong ønsker vi passe med nedbør
gjennom første del av sesongen og mindre i slutten.
Grovforsesongen 2009
Johan Warlo
rådgiver NLRØ
Veksten tok til straks
snøen var borte .Overvintringen var meget bra i
alle distrikter. Vanligvis
regner vi at vekstsesongen
tar til når døgnmiddeltemperaturen overstiger
6 grader Celsius. Det er
fra dette tidspunktet en
begynner å regne døgn-
grader. I 2009 var døgnmiddeltemperatur over 6
grader Celsius første gang 5-6.april i Stokke, 9.april i
Søndre Telemark, 11-14.april i Sande/Svelvik/ Nedre
Buskerud. I Flesberg var tilsvarende 21.april. For
andre dal-og fjellbygder i vårt område har vi ikke
værstasjoner, men vekststart var nok i slutten av april
og begynnelsen av mai.
Råmen fra vinteren sammen med litt regn i mai
gjorde at det var nok fuktighet fram til første slått.
Den aller tidligste slåtten ble tatt rundt 20.mai i
Sandefjord-området. Da var forenhetskonsentrasjonen rundt 1,00 Fem/kg Ts her. Hovedbolken av
første slåtten ble tatt i første halvdel av juni i flatbygd-området. Det var mulig å få en brukbar fortørking, og slåttetidspunktet samsvarte med målsettingen
om å oppnå en forenhetskonsentrasjon på minst 0,90
Fem/kg Ts til melkeproduksjonsfor. I forbindelse
med for til sau, kjøttfe og hest blir slåtten ofte tatt
noe seinere. Volummessig er de fleste fornøyd med
første slåtten.
Norsk Landbruksrådgivning Østafjells tok ut en
rekke grasprøver av første slått i forskjellige distrikter. Ved å sammenligne analyseresultatene viste det
seg at det var en bra sammenheng mellom forenhetskonsentrasjon og høyde over havet. Første slåtten
pågikk til langt ut i juli måned i fjellet helt opp til
900 m.o.h. i Hallingdal, men da var ikke foret egnet
til annet enn hestefor.
Rett etter St.Hans var det en sammenhengende periode på 10 dager med døgnmiddeltemperatur på godt
over 20 grader Celsius. Kombinert med vannmangel
ble graset ”truet fram” og utviklet raskt stengel og
topp. Kvaliteten faller raskt under slike forhold. For
de som tok første slåtten i begynnelsen av juni måtte
andre slåtten tas før kvaliteten falt dramatisk. Samtidig var det ideelle forhold for høyberging for de som
hadde gras igjen av første slåtten.
Allerede første uka i juli ble det væromslag til en
fuktigere periode. Dette resulterte i at det ble vanskeligere å få utført grasslått. Det fuktige været varte
ved i store deler av juli og august slik at høsting
av andre slått ble svært oppstykket. Noe ble høstet
av god kvalitet, mens mye ble stående altfor lenge.
Dette foret setter store krav til forplanleggingen for
vinteren.
Størstedelen av september måned ble tørr og gunstig for all form for innhøsting. Ulikt tidspunkt for
grasslått tidligere i sesongen gjorde at andre slått og
tredje slått ble utført parallelt. Det var mulig å få en
god fortørking. Tredje slåtten kom mange steder litt
for kort i utvikling, men kvaliteten var god.
Økologiske grønnsaker 2009
Kålmøll var i enkelte regioner problematisk, mer
på vest- enn på østsiden av Oslofjorden. Det gjelder
det samme som for gulrotsuger: Ikke økologiske
plantevernmiddel er tilgjengelig. Men det er ikke
som i andre EU-land, hvor BT (Bacillus Thuringeinsis) er godkjent økologisk plantevernmiddel. I 25 års
økologisk dyrkningspraksis er dette et hjelpemiddel
som har gjort det mulig å leve med kål sommerfugler
arter. I Norge er det ikke tillat og derfor er bedekning
med fiberduk ofte det eneste tiltak. Insektnett er ikke
godt nok, fordi sommerfugler legger egg på bladene
Thomas Holz
gjennom nettet. Svermetiden er fra juni-august og
rådgiver NLRØ
varmeskadeene under fiberduk var ofte store, så store
Men noe ligger utenfor produsentens ansvar, selvsagt at man ikke vet hva som var best, tap fra kålsommerfugler eller fra for varm temperatur.
er det været. Dette er noe som vi er vant til å leve
med. Skadegjørende er da noen andre for eksempel
Hovedskadegjørere i verden er ikke en sopp eller ingulrotsuger. Den fins bare i nord Europa og en del i
Sveits og Østerrike, som sikkert er en årsak til at det sekt, det er handel og grossister og siden finanskrisen
er det kanskje noen internasjonale finanskonserner
nesten ikke finnes ikke kunnskap om bekjempelse
som er kommet i tillegg. Omsetning av økologiske
i internasjonale økologiske fagmiljø. I Buskerud,
grønnsaker er fortiden i Norge svak og har gått en
Vestfold og en del i Telemark var det i juni stort
del tilbake. Noen ser finanskrisen som årsaken, andre
angrep med over 50% skadet gulrot på enkelte ari manglende engasjement fra grossister og handel
ealer. Det finns ikke økologisk middel som er tillat
som har en svak markedsføring og økologiske varer
eller har virkning. Også konvensjonelt var det noen
er usynlige for kunder. Andre mener det er kvaliteten
store skader, fordi det kjemiske middelutvalget er
på økologiske grønnsaker som er for dårlig. Men
svært begrenset. Det er fortiden kun bedekning med
stemmer det? Hvor ofte opplever vi at produsentene
fiberduk eller spesielle insektnett som hjelper. Men
leverer beste kvalitet og på vei gjennom grossisi motsatt til Alpene er det lange dager i Norden med
mye sol i juni, derfra oppstår ofte varmeskader under tene til butikken er det etter noen dager ”kompost”.
bedekning i gulrot. Det var spesielt i Vestfold et stort Her ligger noen utfordringer, kanskje det fortiden
er hovedutfordringen, fordi sammen med lav omproblem på sandjord, som blir raskt veldig varm.
setning ligger varene lenger i hyllene og problemet
Løsningen kan være en senere så termin, men det
forsterker seg.
går på bekostning av avlingsmengden. Andre stratI andre land er økologisk fortsatt i vekst, Sverige,
egien er å flytte produksjon fra indre til ytre strøk
langs kysten fordi gulrotsuger trenger granskog i sin Danmark og Tyskland er positive eksempler. Handelen har i disse land en sterk interesse å ta opp økoloformeringssyklus. Men i 2009 var det også skader i
giske grønnsaker i sin sortiment.
områder der den var ukjent fra før.
Det kan være utfordrende
å dyrke økologiske grønnsaker. Økologisk landbruk
er kommet langt fram, det
finns mye gode kunnskap
om hvordan det fungerer
bra og det er viktig å
bruke dette. På noe har
man som dyrker stor innflytelse, når man har god
agronomisk kunnskap er
suksessen nesten sikker.
Høstetidsprøver på frukt for å finne rett høstetidspunkt
Tone Gislerud
rådgiver NLRØ
Prosjektet Bedre kvalitet
på eple som er eid av
GPS, og med Nina Heiberg fra Gartnerhallen som
prosjektleder. Prosjekt går
ut på å bedre kvaliteten
på eple. Delmålene er
1) Finne riktig høstetidspunkt, 2) Nedkjøling
etter høsting og 3) Lagringsforhold. Dette
temaet kan du høre mer om på Norske fruktdager i
Bø som vil bli holdt i januar 2010.
Som en del av dette prosjektet har rådgivere på
frukt utført høsttidsprøver for å kartlegge refraktometerverdi, stivelse og fasthet. Dette arbeidet er
utført fra 2-3 uker før normal høstetid til avsluttende
høsting for hovedsortene i norsk produksjon. Fasthet
måles med trykkmåling på frukten (eget instrument).
Refraktometerverdi er innhold av sukker i frukten.
Stivelse er det som på foto fremstår som mørkt farget etter at frukten har ligget i kaliumjodid, og som
ved lagring blir omdannet til sukker. De mørkeste
har mye stivelse igjen, mens de lyse har omdanningen kommet langt. Lyse epler har dårligere lagringsevne enn mørke frukter. Prosjektet har som mål i
finne tilrådde verdier for hver av målingene slik at et
høstevindu kan bli definert. Det som er viktig er at
sukkerinnholdet må ha nådd et vist nivå før vi høster.
Dette for å fremme smak, og sammtidig som at
grunnfarge og dekkfare er utviklet. Fasthet er viktig
for spiseoppleveslen. Folk liker sprø eple. Til slutt
stivelsesinnholdet som sier noe om lagringsevene til
frukten. Vi vet at disse faktoeren vil være påvirket av
vekstsesongen.
Aroma som har ligget i kaliumjodid
Kurs - Intensiv epleproduksjon
Ny sesong med Add Wisse
Dette blir 5. sesongen vi har Add Wisse hit til Norge.
Han er en dyktig nederlandsk rådgiver for intensiv
epleproduksjon. Dagens metode for plantinger av
trær er mye likt hekker. Det blir fokusert støttesystemet og valg av planteavstand. Avstand er basert
på valg av grunnstamme og sort. Prinsippene for
beskjæring er gitt ut ifra hvor i treet som du beskjærer. Treet er delt i 3 ”soner” og blir kalt bord,
vindu og topp. Prinsippene blir nøye forklart på vårt
kurs. Det å være konsekvent er en av betingelse på
at du lykkes med jevne avlinger. Rotskjæring for å
begrense tilvekst, bladgjødsling for å ernære treet
rett og ugras kontroll for å motvirke konkurranse er
også viktige tema som blir gjennomgått på kurset.
Det meste av kurset holdes ute i felt gjennom vekstsesongen. Oversettelse fra engelsk blir gjort. Første
kursdag blir i uke 46 i Telemark, deretter uke 15 og
uke 25. Pris vil avhenge noe av deltakelse. Du kan
melde deg på hele kursserien eller delta på enkelt
dager. Den siste sesongen var der mange nye deltakere. Ønsker nye og gamle deltakere velkommen.
Påmelding innen mandag 4.nov. til [email protected] eller mobil 971 96 906.




 ­€‚ƒ„
‚
€„ ˆŠ‰‹†€
„
„‰
‡
„ ˆ ŒŠ‰
‡
ˆ„€ƒ€ƒ„†€†€ ‰
ƒ …†


 ­

€
KJØP SIL-ALLTM 4x4 - BETAL FØR
NYTTÅR OG FÅ 5% RABATT
Ved kjøp av 1-5 kg Sil-All4x4, får du med en flott genser.
Ved kjøp av mer enn 5 kg, får du en flott pilotjakke.
Sil-All4x4 den norske bondens foretrukne
biologiske ensileringsmiddel
Når ensilasjen blir fermentert resulterer dette i tap av
tørrstoff samtidig som verdifulle protein blir nedbrutt
– dette reduserer den næringsmessige verdien.
Sil-All4x4 reduserer tørrstofftapet og sikrer at det
verdifulle proteinet bevares i ensilasjen.
Sil-All4x4 gir:
-
Bedre smak
Mindre nedbrytning av protein
Mindre saftavløp
Ingen korrosjon på redskapet.
Pris gunstig
PRODUS AS PB 220 6801 FØRDE
Tlf: 57 82 71 00
e-mail: [email protected]
nettside: www.produs.as
Christian Ravnøy
tlf: 91 52 72 88
Leif Loe
tlf: 95 83 08 28
Søren Lund
tlf: 94 81 11 41
Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av sau på utmarksbeite i
Buskerud
Saueholdet er den største
husdyrproduksjonen i
Buskerud regnet etter
antall bruk med husdyr.
Det er sauehold i alle
kommunene i fylket.
Marit Surlien Hoen
Fylkesagr. husdyr
Buskerud
Nes, Ål, Hol og Nore
og Uvdal er de kommunene med flest sau.
Bare de siste fem årene
har det vært en nedgang
i saueholdet i fylket på
nærmere 150 bruk og 6
000 dyr. Ved søknad om produksjonstilskudd i juli
2008 var det en svak økning i antall søyer, men fortsatt nedgang i antall bruk på fylkesnivå.
Beitebruken i Buskerud er godt organisert i beitelag.
Samtlige kommuner i fylket deltar enten med areal
og/ eller beitebrukere. Drøyt 90 % av sauen og 50 %
av storfeet i fylket er med i ”Organisert beitebruk”.
Dette utgjør litt over 85 000 sau og over 5 000
storfe. Fylket har nå 29 aktive beitelag med totalt
640 medlemmer. I enkelte kommuner er det i tillegg
til dette en viss grad av gjestebeiting med beitelag
fra andre fylker.
Spørsmål omkring beite- og bruksrettslige spørsmål i
utmarka, regelverk, gjerding, rovdyr og beitebruk og
mye mer finner du svar på hos Norsk Sau og Geit, se
www.nsg.no/beiterett.
Tap av sau på utmarksbeite
Fra 640 medlemmer fordelt på 29 beitelag ble
det i fjor sluppet ca 30 300 søyer, 54 500 lam og
5100 storfe på utmarksbeiter i Buskerud. I alt 2
730 lam kom ikke tilbake fra beite. Dette tilsvarte
et gjennomsnittlig tap på fem prosent. Tapstallet
for søyer var 660 dyr. Det var beitelagene i kommunene Kongsberg, Sigdal og Krødsherad som
hadde størst lammetap i 2008. I alt tre beitelag i de
nevnte kommunene hadde et lammetap over ti prosent. Grafen viser utviklingen i tap av lam i organisert
beitebruk og for ulike beitetyper i Buskerud i perioden 1992-2008.
Tap av lam skyldes for det meste gaupe. I alt ble det
erstattet 1163 sau på grunn av gaupe i 2008. Dette er
over 500 færre enn i 2007. Når det gjelder kongeørn
ble 26 dyr erstattet, en liten økning i forhold til 2007.
Tap til bjørn økte også noe og 18 sau ble erstattet.
Tap til jerv var mindre i 2008 enn året før og 14
sau ble erstattet. Det var ingen erstatninger for ulv,
mens 22 sau ble erstattet som tap til uspesifisert
fredet rovvilt. Vi må tilbake til 2005 for et lavere
skadenivå enn i 2008. Totalt beløp erstatningene seg
til 2,27 millioner kroner.
Fylkesmannen har ingen fullstendig oversikt over
skadesituasjonen for inneværende år, men en oversikt fra Rovbasen gjør det mulig å sammenligne skadeundersøkelser med antatt og dokumentert rovvilt
som årsak de tre siste årene.
Skadedokumentasjoner i Buskerud (dokumentert
og antatt) per 27. september for årene 2007-2009*
(Kilde:Rovbasen 7. oktober 2009).
Bjørn
Jerv
Gaupe
Gaupe**
Ulv
Kongeørn
2007
5
1
2008
10
0
2009*
3
0
105
75
45
0
0
0
78
6
51
7
42
8
Erstatning for tap av sau på beite
Det finnes to erstatningsordninger for tap av sau på
beite:
Erstatning for sau drept av fredet rovvilt som
forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning
(DN) med søknadsfrist 1. november.
Erstatning ved tap av sau på beite som forvaltes
av Statens landbruksforvaltning med søknadsfrist 31. desember. Denne erstatningsordningen
kompenserer for andre særlig store tap av sau
på utmarksbeite. Egenandelen for erstatning
etter denne forskriften er 30 prosent av nettotapet. Beregnet erstatning på mindre enn 15 000
kr utbetales ikke.
Dersom du som saueeier antar å ha rett til erstatning
etter begge erstatningsordningene, sender du altså en
samlet søknad om erstatning til Fylkesmannen innen
1. november 2009. Legg ved dokumentasjon som
kreves etter begge ordningene. Alle som søker om
erstatning for sau drept av fredet rovvilt oppfordres
til å sende søknaden elektronisk. Les mer og finn
lenker på www.fylkesmannen.no og/eller www.rovviltportalen.no .
*) For 2009 kan det forekomme skadetilfeller fra 27.
sept eller tidligere som ikke er lagt inn i Rovbasen
**) Gaupe eksklusiv skadedokumentasjoner i Krødsherad (tapsundersøkelser ved bruk av ”dødsvarslere” i 2007 og 2008.
Reduserte tap skyldes flere ulike faktorer, men uttak
av flere gauper under fjorårets og årets kvotejakt er
en vesentlig årsak. Samtidig iverksetter stadig flere
sauebønder ulike forebyggende tiltak rettet mot
rovviltet, blant annet ved bruk av vokterhunder. Se
www.fmbu.no for informasjon om muligheten til
å søke tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader.
Foto: NINA
”Gaupa Østafjells”
Av John Odden og John Linnell, Norsk institutt for naturforskning
ter før senderen faller av etter 1 - 2 år. Vi får tilsendt
posisjonene via mobilnettet fortløpende.
Radiomerka gaupe. Foto: NINA
Vi er alle kjent med konfliktene rundt gaupa og
forvaltningen av gaupe. Debatten går ofte høyt om
bestandstall, usikkerhet rundt nivå på tap av sau til
gaupe eller konkurranse om hjorteviltet. Forvaltning
av gaupe i den norske utmarka – som er langt fra
å være villmark – stiller store krav til presise data.
Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe,
SCANDLYNX, har de siste 3 årene samlet inn
kunnskap om gaupas økologi i Buskerud, Telemark og Vestfold. Målet er å bidra med objektiv
kunnskap til alle de ulike ”brukergrupper” og ”beslutningstagere”, og dermed bidra til en bærekraftig
forvaltning av gaupebestanden i det norske flerbrukslandskapet.
Scandlynx er på norsk side i regi Norsk institutt for
naturforskning (NINA), og prosjektet har de siste 15
årene samlet inn kunnskap om gaupas økologi gjennom oppfølging av radiomerkede dyr i en rekke områder i Skandinavia. Forskningen på gaupe i Buskerud, Vestfold og Telemark organiseres lokalt gjennom
det såkalte ”Kombinasjonsprosjektet Østafjells”
finansiert bl.a. av Rovviltnemnda i region 2. Kombinasjonsprosjektet har en styringsgruppe bestående
representanter fra beitenæringa v/Buskerud Bondelag, Bioforsk, Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet
og Telespor. Kombinasjonsprosjektet har som mål
å samkjøre ulike forskningsrelaterte prosjekter i
samme område, og i tillegg til Scandlynx- prosjektet
har det vært iverksatt dødsvarslerprosjekt og merking av hjort i de samme områdene i regi av Bioforsk
og Universitetet i Oslo.
Hovedmålet med studiet på gaupa ”Østafjells” har
vært å evaluere metodikken brukt til beregning av
antall gauper i regionen, samt studere økologien bak
gaupas predasjon på hjortevilt og sau. Scandlynx
har siden 2006 fulgt 20 gauper og 22 rådyr med
GPS halsband i Buskerud, Vestfold og Telemark.
De såkalte GPS (Geografisk Posisjonerings System)
halsbandene posisjonerer seg ved hjelp av satellit-
Gaupa trenger mye plass
Noe av det mest oppsiktsvekkende fra studiene av
radiomerkede gauper i ulike deler av Skandinavia
gjelder størrelsen på leveområdene gaupene bruker.
Gauper fulgt med sendere i Troms og Finnmark
har benyttet leveområder større enn Vestfold fylke!
Samtidig ser vi at gauper i de produktive områdene
lenger sør i Skandinavia har betydelig mindre arealkrav. I Akershus og Bergslagen benytter hunngauper kun 300 km2 i løpet av et år, eller en sjettedel av
arealene til hunngauper i nord. Denne kunnskapen
gaupas arealbruk og forflytning i landskapet hjelper
oss til å bestemme den riktige skala for forvaltning
av individer og bestander.
Korrekte bestandstall er svært viktig for å sikre en
bærekraftig høsting og / eller kontroll av den skandinaviske gaupebestanden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet overvåker bestanden av gaupe gjennom bruk av såkalte ”avstandskriterier” for å skille
observasjoner av familiegrupper (hunngauper med
unger) fra hverandre. Data på forflytning og områdebruk hos radiomerkede hunngauper har blitt brukt til
å utvikle disse avstandskriteriene. Et av målene med
forskningen i rovviltregion 2 er derfor å vurdere dagens overvåkingssystem ved å følge forflytningen til
hunngauper med GPS halsband. Data på forflytning
hos voksne hunngauper vil, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av de eksisterende
avstandsregler til de lokale landskapstyper. Videre
ønsker vi å få tall på hvor ofte de GPS-merkede
hunngauper med unger blir oppdaget av overvåkingssystemet vi har i dag.
I rovviltregion 2 har vi så langt tall på arealbruken
til 8 voksne hunngauper og 9 voksne hanngauper.
Hunngaupene har benyttet revir fra 314 til 948 km2
og hanngaupene har benyttet revir fra 358 til 1375
km2. Figuren neste side viser revirene til de gaupene
vi har hatt kontakt med det siste året. Oppdagbarheten av merkede hunngauper med unger har så langt
vært bra i region 2. Samtlige merkede familiegrupper (8) fulgt til nå i regionen har blitt meldt inn til
Statens naturoppsyn av lokale folk ved flere anledninger i løpet av vinteren. Det vil ennå for tidlig å
kunne konkludere om overvåkingsmetodikken må
justeres i regionen.
ukjent fugl og 1 bever. Kun 1 (kalv) av
de 15 elgene er etter all sannsynlighet
drept av gaupe.
Revirene til gaupene. Foto: NINA
En variert meny Østafjells
Den eurasiske gaupa har en vidstrakt utbredelse,
og er hovedsakelig knyttet til barskogbeltet som
strekker seg fra Atlanterhavet østover til Stillehavet
og Beringstredet. Dietten domineres av ulike mellomstore hjortedyr der de er tilgjengelig, men i store
deler av utbredelsesområde lever gaupa kun av
småvilt. I de sørlige delene av Skandinavia står rådyr
øverst på gaupas meny, og mange er opptatt av hva
dette betyr for utviklingen i rådyrbestander.
I de store dalførene i Buskerud og Telemark jakter
gaupa på rådyr i et landskap med store tettheter av
alternative store byttedyr (hjort og sau) og store
topografiske forskjeller. Et av målene med forskningen på gaupa Østafjells er å beregne gaupers
individuelle drapsrater på ulike byttedyr, samt se på
gaupenes forflytning i landskapet i forhold til fordeling og tetthet av alternative byttedyr. Siden 2006 har
vi fulgt 16 ulike gauper intensivt i til sammen 2309
Vi understreker at datagrunnlaget ennå
er spinkelt, men vi ser allerede nå noen
interessante mønstre. Drapstakten på
rådyr varierer mye innenfor studieområdet. De ulike hanngaupene har drept
fra 0 til 22 rådyr per 100 døgn om
sommeren, og fra 0 til 20 rådyr per 100
døgn om vinteren. Tilsvarende varierer
drapstakten til hunngauper med unger
fra 0 til 11 rådyr drept per 100 døgn på
sommerstid og fra 7 til 20 rådyr drept
per 100 døgn på vinterstid. Sau synes å
være det viktigste byttedyret for gaupene i de mer marginale rådyrområdene
i nordlige og vestlige deler av studieområdet på
sommerstid. Hanngaupene har drept fra 0 til 35 sau
(lam) per 100 døgn, mens hunngaupene har drept fra
0 til 14 sau per 100 døgn. På vinteren har hjort og
elgkadaver, i tillegg til rådyr, dominert menyen hos
gaupene i disse områdene. Vi fant ikke mindre enn
9 elgkadaver og 5 hjort etter den ene hanngaupa vi
fulgte i Hallingdal i 2007 og 2008. De fleste hjortene
drept av gaupa er kalv og åringer, men på senvinteren har vi også funnet enkelte voksne hjort drept
av gaupe. Gaupene vi har fulgt i de mer ”rådyr-rike”
deler lenger sør i studieområdet har i mye større grad
rådyr som viktigste byttedyr gjennom hele året. Vi
fortsetter arbeidet med innsamling av data på gaupenes drapstakt på ulike byttedyr framover til 2011.
dager fra Hallingdal
i nord til Porsgrunn
og Larvik i sør.
Målet er å beregne
hvor ofte de dreper
ulike byttedyr. Vi
har funnet 406
byttedyr i GPS
punktene til gaupene, fordelt på 173
rådyr, 114 sauer, 49
harer, 25 hjort, 23
skogsfugl, 15 elger,
3 rever, 2 skjærer, 1
John Linnell m/radiomerka gaupe. Foto NINA
John Odden. Foto NINA.
Endringer i odel-, konsesjon- og jordloven
Av advokat Knut Kr. Landsverk
Det ble i løpet av våren 2009 vedtatt betydelige
endringer i odel-, konsesjon- og jordloven. Endringene trådte for en stor del i kraft 1. juli 2009. Jeg vil
nedenfor ta for meg noen av endringene, men kan av
plasshensyn ikke ta for meg alt eller gi en fullstendig
og utfyllende redegjørelse.
Odelsloven
Før lovendringen var det oppstått tvil om når en
landbrukseiendom var odelseiendom. Loven inneholdt rett nok bestemmelse om arealgrenser, men
på grunn av rettspraksis, hvor det ble lagt inn en
forutsetning om at eiendommen også måtte gi et
økonomisk bidrag til driverens inntekt, var det ofte
usikkerhet om hvilke eiendommer som faktisk var
odelseiendommer. Ofte ble små eiendommer ikke
ansett for odelseiendommer, da det ikke var mulig å
drive disse med overskudd. Det er nå i odelsloven §
2 fastsatt at eiendommer på mer enn 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller hvor det produktive skogarealet er på mer enn 500 daa er odelsjord.
Det skal ikke vurderes andre forhold om eiendommen enn disse arealkravene.
Det er ikke gjort endringer i bestemmelsene om hevdstiden på 20 år. Heller ikke reglene om odelsrekkefølgen, er endret. Det betyr at det er odlerens
eldste barn som har best odelsprioritet, uavhengig av
kjønn. Overgangsregelen i odelsloven fra 1974, om
at kjønn avgjorde prioritetsrekkefølgen for barn født
før 1. januar 1965 er opphevet. Heretter er det derfor
alder eller plass i prioritetsrekkefølgen som i hovedsak er avgjørende når en skal avgjøre hvem som har
best prioritet mellom flere odelsberettigede.
Det er gjort endringer i bestemmelsen om frist for å
reise odelsløsningssak. Fristen er nå 6 måneder, regnet fra det tidspunkt kjøper fikk tinglyst full hjemmel til eiendommen. Tidligere var denne fristen 12
måneder.
Reglene om odelsfrigjøring er noe endret. Odelsfrigjøring kan søkes av en kjøper som selv ikke
har odelsrett til eiendommen, men hvor det finnes
odelsberettigede. Eksempelvis ved kjøp av naboeiendom som tilleggsjord. Her er det åpnet for en
begrenset utvidelse av muligheten for å oppnå odelsfrigjøring på beskostning av de odelsberettigede. Det
skal blant annet legges betydelig vekt på å etablere
driftsmessig gode løsninger.
Videre er gjenlevende ektefelle gitt noe utvidet vern
mot å måtte gi fra seg odelseiendom som eies i felleseie med avdøde. Bestemmelsene er utvidet til også
å omfatte samboere i ekteskapslignende forhold.
Forutsetningen om at samboer oppnår vern i forhold
til avdødes odelsberettigede barn er at samboer blir
eier av avdødes odelsjord.
Konsesjonsloven
Ved forrige revisjon av konsesjonsloven, 28. november 2003, ble det vedtatt en helt ny lov. Det er
nå bare foretatt endringer av enkelte bestemmelser i
denne loven.
Lovens hovedregel er at det må søkes konsesjon ved
kjøp av alle faste eiendommen. Fra denne hovedregel er det gjort betydelige unntak, og det er unntakene som er interessante.
Den vesentligste endringen er at det ikke er nødvendig å søke konsesjon ved kjøp av bebygd eiendom
som totalt ikke overstiger 100 daa, og full dyrket
eller overflatedyrket areal ikke overstiger 25 daa.
Videre er alle bestemmelsene om boplikt, også de
tidligere bestemmelsene i odelsloven, nå samlet i
konsesjonsloven. Det er boplikt på alle eiendommer
som overstiger 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller mer enn 500 daa produktiv skog.
Bopliktens varighet er i alle tifeller 5 år, også for de
som løser eiendom på odel. Det er krav om at eier
har eiendommen som sin faste bolig, dvs. folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Det skal normalt
ikke være enkelt å få fritak for boplikten.
Oppfylles ikke bosettingskravet må han søke konsesjon. Konsesjon kan nektes i en slik søknadsbehandling.
Selskaper og sameier skal fortsatt som hovedregel
nektes konsesjon ved kjøp av landbrukseiendommer.
Jordloven
Jordloven av 12. mai 1995 er også endret. Den
viktigste endringen er at alle reglene om driveplikt,
også odels- og konsesjonslovens bestemmelser, nå er
samlet i jordloven.
Den vesentligste endringen er at driveplikten er
varig, og loven formulerer dette slik; ”Jordbruksareal
skal drivast.” I prinsippet omfattes også de konsesjonsfrie eiendommene av driveplikten, men det er
åpnet adgang for å frita enkelte små eiendommer fra
driveplikten.
Driveplikten kan oppfylles ved å inngå leiekontrakt
på minst 10 år, med en som driver eiendommen.
Landbruksmyndighetene kan om eiendommen ikke
drives eller leies bort, gå inn å pålegge eier å leie
ut, og til og med selv sørge for at det blir inngått
leieavtale.
Det kan gis tidsbegrenset fritak fra driveplikten, men
ikke varig fritak.
I tillegg til reglene om driveplikt er det også andre
endringer, uten at disse er av samme betydning som
drivepliktsregelen.
Geir Landsverk har blandt annet tidligere vært
ansatt i Norges Bondelag og vært partner i Orwall
& Co. Driver i dag egen advokatpraksis.
Hvilket valg skal man ta??
I disse valgtider tenker de
fleste på Stortingsvalget.
Men for mange bønder er
det viktigere valg som må
gjøres. I løpet av en karriere som bonde vil man
ofte stå overfor mange
veivalg. I den prosessen er
det viktig å føle at det blir
tatt de rette avgjørelser, og
at det eksiterer et så godt
Erik Hørlück Berg
beslutningsgrunnlag som
Adm. leder, NLRØ
mulig.
De som sier vi aldri har behov for å ta veivalg tar
feil. Som eier av en landbrukseiendom ble det tatt et
veivalg eller valgt en bestemt strategi når eiendommen ble kjøpt eller det ble bestemt at denne eiendommen vil jeg drive. Det siste endelige veivalget
som blir gjort er når det blir bestemt at eiendommen
skal selges.
I et eierskifte er det nesten alltid bruk for rådgiving
av et eller annet slag. Det vet de fleste og så å si alle
velger å ta kontakt med noen som driver med eierskifter. I andre veivalg blir mange ofte sittende lenge
på ”gjerdet” å tenke. Hvilken side skal jeg falle ned
på? Den siden som betyr utvikling og fornyelse, eller
skal det velges en strategi med reduksjon, avvikling
og bortforpaktning?
”To hoder tenker bedre enn et ” heter det og hvorfor ikke bruke dette ordspråket i praksis, og ta med
på de tanker som bonden og bondefamilien har rundt
driften av eiendommen. Ved å ta med en ”tredjeperson” inn i diskusjonene kan nye sider og tanker
komme frem.
En mulighet er at det opprettes et ”gårdstyre”. Et
slik styre har normalt ingen formell ”makt” eller kan
ta beslutninger som et styre i et As eller lignende
bedrift. Et gårdstyre kan være et forum som behandler samme type saker som er ”normalt” styre, men
juridisk sett er det eieren av enkeltmannsforetaket
som tar det formelle beslutning.
Når jeg sier dette så forutsetter jeg at eiendommen
drives som et enkeltmannsforetak. Det er etter hvert
blitt flere typer foretak i jordbruket, og for eksempel
samdrifter drives normalt som DA eller ANS. For
disse er det fullt mulig å ha et styre med formell
makt, og selskapsloven bestemmer hvilke organer et
slikt selskap skal ha. Formelt sett er det bare krav om
et årlig selskapsmøte, men mange slike selskaper har
et ordinært styre.
Når viktig beslutninger skal tas er det mulig å ta med
seg eksterne personer i diskusjonen. Det kan være
en rådgiver, bonde eller en annen du stoler på. Jeg
tror det kan være svært lønnsomt å la en person følge
en hel byggeprosess uten at vedkommende nødvendigvis er byggeekspert. Sunt bondevett kommer en
langt med. Brukt ekspertrådgivere der de er eksperter og ikke som generelle rådgiver. Det gjelder i
alle sammenhenger, det er for eksempel ikke spesielt
lurt å bruke en foringsrådgiver til å lage en generell
driftsplan for eiendommen.
Bakdelen med det hele er at de som skal bidra i et
gårdstyre eller er med i beslutningsprosesser må ha
en godtgjøring. De bruker sin tid og kunnskap på
din eiendom. Drar man inn eksterne personer så ta
diskusjonen med vedkommende med en gang, bli
enige om hvilke forventninger dere har til hverandre
og om hvordan arbeidet skal godtgjøres.
Tilbakeblikk 2009, Verdens Minste Hotellkjede – Stabbursnatt www.stabbursnatt.no ,
Noen tanker etter studietur til Sveits 11 – 15. September 2009
Olav Traaen
rådgiver NLRØ
Vi skriver oktober 2009,
og det er tid for oppsummering etter en begivenhetsrik sesong. Vi hadde
ingen
forsøksfelter
i
Numedal denne sommeren heller, men du verden
for et forsøk vi har hatt!
Forsøket med ”Verdens
Minste Hotellkjede” og Stabbursnatt har tilført oss
og bygda masse erfaring og kunnskap. Prikken over
i-en, var studieturen til Sveits 11 – 15. September.
Til sammen 24 personer fra kommunene Nore og Uvdal,
Sigdal og Rollag, Universitetet på Ås (UMB), Høgskolen i Buskerud (HiBU), forvaltningsstyret for Trillemarka – Rollagsfjell Naturreservat og NLR Østafjells
(Mari Hage Landsverk, Dag Lislien (nestleder i styret) og undertegnede) var med. 2 fulle minibusser!
Sein ankomst med fly til Zürich den 11. September (!!), overnatting på hotell, og så bar det av
sted i buss med våre to habile piloter ved spakene,
Oddvar Tonby (Sigdal) og Erling Krogh (UMB).
Vi besøkte to naturparker/bygdeutviklingsområder - Parc Ela i Graubunden og Parc Entlebuch. Entlebuch blir brukt som eksempel på et
av område i Sveits som har lykkes best med bygdeutvikling, og får besøk fra andre land og regioner som søker løsninger på sine utfordringer.
God hjelp med planleggingen av turen fikk vi fra
flere hold, men de praktiske tipsene hadde vi fått fra
universitetsmiljøet i Sveits, som jobber med bygdeutvikling. Vår ”alt mulig kvinne” på turen, Linda
Jolly som jobber på UMB, hadde lagt ned en kjempejobb i å planlegge turen. Sammen med kollega
Erling Krogh, sto Linda for det faglige innholdet.
Slik så programmet ut:
12.9. Vi er ventet i Parc Ela (www.parc-ela.ch ) kl
10 og det er to timers kjøring. Denne lørdagen skal
vi først få en generell orientering om parken, de
viktigste prosjektene og hvordan den ble til. Så er
det ut til en av "Wasser und Brot" tilbyderne (www.
wasserundbrot.ch). Vi skal besøke tre ulike tilbud
på enkel overnatting, de fleste på gårder. Lokale
produkter er også en del av foreningens tilbud og
vi spiser middag på en av gårdene. På ettermiddagen blir det en omvisning i et treverksted - enten
for musikkinstrumenter eller for andre treprodukter. Kl 15:00 foreslår de en historisk byvandring.
Overnatting og kveldsmat er i tettstedet Bergün.
13.9. Vi fortsetter i Parc Ela. De anbefaler sterkt at vi besøker en ullfabrikk som har vært aktiv med i å skape en
"ullfestival" (www.poss.ch). Deretter er det vandring
på "Pfad der Pionere" 1.5 timer bringer oss til enda en
"Wasser und Brot" tilbyder. Info og piknik. Deretter
vandrer vi videre til Stieva, en gård med egne foredlete
produkter. Vi overnatter på samme sted i Bergün.
14:9. Vi er inviterte til forskningsinstitutet i Rapperswil. Her får vi orientering om temaer som har med
parken , markedsføring/branding, landbruk fra den
gruppen som arbeider med dette på full tid. Dr. Dominik
Siegrist er en nøkkelperson for parkdannelse i Sveits.
14:9 Vi kjører videre til UNESCO Biosphære Entlebuch. (på engelsk under www.myswitzerland.
com eller www.biosphaere.ch og vedlagt artikkel
om bondeinitiativ i Entlebuch på engelsk). Vi har
både ettermiddag og formiddag på tirsdag til å oppleve noe av det enorme tilbud av turer, produkter
(flere ysterier og kjøttprodukter) og aktiviteter. Vi
overnatter i "Berggasthaus Salwedili" et gjestgiveri knyttet til en gård med mange egne produkter.
Parc Ela
Oppsummering
I alpelandet Sveits har de både et effektivt ”volumjordbruk” i lavlandet, og et ”kulturlandskaps-jordbruk” i alpene. Alpebøndene får forholdsvis store
overføringer fra staten, for at de skal fortsette sitt
marginale jordbruk. Pleie landskapet er her mye viktigere enn matproduksjon! Fjellbøndene tjener bare det
halve sammenlignet med bøndene i lavlandet (inklusive tilskudd). De forholdsvis store overføringene (i
% av bruttoinntekt) er god butikk for staten Sveits.
Det bidrar til mangedobbelt verdi for reiselivet!!
Enkeltaktører, bønder og andre, sin innsats for bygda gjør en forskjell! Samarbeidet (nettverksarbeidet) mellom slike aktører er substansen i naturparkene (bygdeutvikling-sområdene). Alle de små
initiativene er satt i system. Menneskene i naturparkene er de viktigste ressursene, fordi de er garantistene for klok forvaltning – ikke forbruk av
natur. Verdens eldste demokrati, det sveitsiske,
er kanskje den største garantisten for bærekraft?
bruk” skal opphøre. Dette skjer over hodet på bøndene/
skogeierne og mot deres forstand og vilje. Vernet var
bygget på biiologers anbefalinger. Etter stor strid med
rettssaker og bråk, fant bygdefolkene selv løsningen;
de søkte, til de Sveitsiske myndighetenes store overraskelse om å bli den første Biosphæreparken i Sveits,
og ble UNESCO Biosphære Entlebuch. (på engelsk under www.myswitzerland.com eller www.biosphaere.
ch) Vi fikk inntrykk av erfaringene fra Entlebuch har
ført til et såkalt paradigmeskifte i naturforvaltningen i Sveits. Utviklingen følges og støttes av forskningsmiljøene, som forskningsinstituttet i Rapperswil
Konklusjon
Deltakerne var overstrømmende begeistret etter
turen. Fellesskapet mellom aktørene som allerede
samarbeidet godt ble styrket.
Naturparkdannelser er blitt en velsignelse for bygdeutviklingen i Sveits. Kanskje det samme kunne bli
tilfelle i Norge?
Entlebuch hadde opplevd ”osteklokkevern”, som det Hilsen deltaker og prosjektleder: Olav Traaen
kalles når statlig byråkrati konkluderer med at ”all
Noen av deltagerne på tur: Jan, Tone, Mari og Hege.
HeimVegen
Genuin næringsutvikling av gardsbruket
Av Aslak Botten
For 15 år sidan hadde Aalstveit om lag 10 mjølkekyr
og kunne ikkje leve av garden. I dag er det 4 ammekyr og 35 spælsau med 2 arbeidsplassar.
Me kan ikkje leve av 4 galloway ammekyr og 35
gamalnorsk spælsau. Men me ville gjerne leve av
garden og ressursane den har. Samstundes som
me ville nytte våre eigne kunnskapar ved å jobbe
med mennesker. Dette skjer gjennom tradisjonelt
landbruk kombinert med grøn omsorg, meditasjon,
kampkunst, friluftsliv, helse, rosenmetoden, massasje
osv. Alt dette er oppgåver der eg og Kirsten har våre
styrker. Gjennom ein prosess har konseptet heimvegen vakse fram, fortel Jeremy Aalstveit.
HeimVegen-konseptet har vakse ut av eit mangeårig
engasjement gjennom å nytte gardens ressursar.
Heim Vegen vert drive av Jeremy og Kona Kirsten
Aalstveit. Områda rundt oss har i generasjonar
vore nytta til beiter vedhogst og material emne til
reidskap. Dette er ressursar som må nyttast seier
Jeremy, før han ivrar vidare. Gjennom opplegget
med grøn omsorg og besøk av turistar lærer dei
besøkande om dyrestell, landskapet i Hemsedal og
tradisjonell gardsdrift, der naturen set vilkåra. Enkle
oppgåver vert oppfatta som eksotiske av våre besøkande. Oppgåvene til våre turistar er identiske med
oppgåvene til dei med grøn omsorg. Dette gjer at
marknaden vert større og begge kan nytte dei same
aktivitetane med individuell tilpassing. Det viktigaste er at det ikkje vert meir planleggingsarbeid.
Ei praktisk oppgåve kan vere: lån ei øks, lær å
bruke øksa, finn balansen og høgg ein busk. I praksis gjev dette oss eit flottare kulturlandskap, og dei
besøkande lærer å verdsette kulturlandskapet og
bondens arbeid høgare. Er verforholda dårlege finn
Vemund Aalstveit gjer klar dreiebenken med høvele dreie emne i.
Gjennom bruk av øksa og rydding av kulturlanskapet
vert meistringsevna styrka fordi alle ser at det har
vorte gjort noko i løpet av dagen..
I dag når norsk landbruksrådgiving østafjellls er innom garden har Jeremy hjelp av Bjørn Andre Halbjørhus og sonen Vemund Aalstveit til å rydde beiter.
Bjørn Andre hjelper til med Gardsarbeid 1 gong
i veka og trivst svært godt. Han brukar ryddesag,
fjernar kratt og kjører ved med ATV. Det er 4. Året
Bjørn Andre deltek i dette arbeidet. Jobben er fin
fysisk trening og ein får trent balanse ved å gå i ulent
terreng. Heilt i samsvar med Heimvegen sin filosofi
seier Jeremy.
Sonen Vemund går i 10 klasse. Han ønska seg motorssag til konfirmasjon, så då var det berre ein ting å
gjere for Jeremy og Kirsten. Dei måtte kjøpe motorsag i gåve. Vemund nyttar bla helgar og feriar til å
vere med å rydde kulturlandskapet. Trevirke nyttar
han seinare til dreiing. Som Hemsedøl Har Vemund
god forretningsans. Vemund er ekspert på å dreie
ulike produkt som bollar, stettefat, ulike dåsar med
lokk osv. Desse sel han sjølv saman med dei andre
produkta garden har.
I den gamle møkkakjellaren er det bygd treningsrom for kampkunst. Her trener Jeremy på
ein gamal polstra støtte stolpe
me på inneaktivitetar, eksempelvis dreiing fortel
Jeremy. Andre inneaktivitetar kan vere foredling av
kjøt, skinn, ull og lignende. Dette er det i stor utstrekning Kirsten som driv med. Det gamle båsfjøset
for mjølkekyr er nemleg ombygd til opphaldsrom,
gymsal, arbeidsrom, sløydsal møterom osv for dei
ulike inneaktivitetane.
”..Lær å meistre..”
Journalisten som sjølv er frå gard er litt usikker
på den eksotiske verdien av å høgge ein busk men
Jeremy parrerer: me lærer gjestene våre å bruke
kroppen. Dette gjev dei meistringsevne og balanse
i kroppen. Eit eksempel: I gamle dagar gjekk slike
ting i arv der far lærte sonen å rulle tømmerstokkane
opp på doningen. Tømmeret skulle ikkje lyftast. No
må me fortelje om ergonomiske prinsipp, vekststong
prinsipp, halde kurs osv for dei som sit bak ein PC.
Økonomien i drifta
Gjennom å sette saman ulike pakker med ulike
finansieringskjelder har opplegget med HeimVegen
gjeve inntekter store nok til at heile familien har
levd av garden. Garden hentar inntekter gjennom
SMIL ordninga til å rydde beiter. Beite vert rydda av
betalande gjester som er innom og klientar som treng
arbeidstrening. Fôring og stell av dyra skjer saman
med turistar som er innom, eller grupper med turistar. Gjestene ønskjer opplevelsar og kjøper ein ferie
me praktisk arbeid. Jeremy har og faste avtaler med
NAV ifm Grøn Omsorg, og Hemsedal Turistkontor
på ein del aktivitetar.
Produkt
Produkta frå tredreiinga, vidareforedlinga av skinn
ull og kjøt har eigne merker som kun produkt frå
garden Aalstveit har. Kvart produkt har eigne nummer slik at dei kan sporast attende til kva sau skjinnfellen kjem frå eller kva teig treet er hogge frå. Ull,
kjøt og skinn er retur frå nortura. Dette gjer at dei
ikkje er økologisk godkjente, men skinna er vegetarisk garva.
For meir info om heimvegen anbefalar me: www.heimvegen.no
Gårdsreportasje:
Dyrking, foredling og omsetning av gamle kornarter og -sorter i Sigdal
Av Silja Valand, rådgiver NLRØ
På Evje gård i Sigdal har Anders Næss skapt en aktiv
økologisk gård, hvor nye og gamle tanker forenes
for å forme en vellykket drift. Anders kjøpte den 200
daa store gården gården i 1999 og la umiddelbart om
til økologisk planteproduksjon, på tross av at han
hadde lite erfaring fra landbruket.
Anders er nemlig ikke en tradisjonell bonde med
landbruksutdanning fra Ås, han er utdannet siviløkonom ved Handelshøgskolen i Bergen. Hans
bakgrunn har imidlertid vist seg å ikke være noe
hinder for en vellykket produksjon, snarere tvert i
mot. Anders har vist stor interesse for å sette seg inn
i økologiske problemstillinger, og har evnen til å se
ting fra en utradisjonell vinkel. Dette, i tillegg til et
brennende engasjement for økologisk landbruk, har
resultert i en godt utviklet gård med flere ”bein å stå
på”.
Oppstart med husdyrløs kornproduksjon
Ved omleggingen av gården ble det startet opp
med husdyrløs kornproduksjon. Det ble brukt
markedssorter av korn, åkerbønner, erter og
grønngjødsling de første par årene. Litt pelletert
kyllinggjødsel ble brukt for å øke avlingen noe i
startfasen. De første årene prøvde Anders å finne et
godt vekstskifte på bakgrunn av sine nyanskaffede
erfaringer. Etter hvert viste det seg at det var vanskelig å få gode avlinger med markedssortene
av hvete og spesielt bygg. Ugraset ble et stadig
tilbakevendende problem i de fleste arter, da strået
til de moderne sortene ofte er svært kort. Erter ga
varierende avling, men ofte ble det mye kveke. Åkerbønnene var for sene til å gi tilfredsstillende avling
i Sigdal.
Eldre sorter mot ugrasproblem
Disse erfaringene satte Anders i gang med å finne
nye metoder. Han ville finne sorter som var bedre
egnet enn de som han hadde tilbud om gjennom vanlige kanaler. Han synes de langstråete, gamle sortene
var interessante dyrkningsteknisk. Selv om forsøk
viste at de moderne sortene var gode avlingsmessig i et økologisk opplegg var ikke disse resultatene
forenelige med praksis, og spesielt med hensyn
på ugras. Han startet derfor med høstspelt i 2001,
og leverte avlingen til Helios. Det var et vellykket
eksperiment, og etter hvert ble det mer og mer av
gamle sorter. Både enkorn, emmer og vårpelt skaffet han seg såfrø av fra Genbanken. - Det er tydelig
at de gamle artene og sortene er bedre egnet til et
driftsopplegg med lite husdyrgjødsel enn de moderne
sortene, sier Anders. - De mer opprinnelige sortene
er tilpasset et lavere næringsnivå. - Det lange strået
fører sjelden til legde, men gir ugraset god konkurranse. Og resultatet er god dyrkingsøkonomi. En
annen fordel som Anders vektlegger med de gamle
artene, er at de gir stabil, jevn avling uavhengig av
klimaforholdene i den enkelte sesong. Avlingene er
ikke spesielt høye, men i hvert fall stabile over år,
og ugrassituasjonen er markant bedre. Neste prosjekt for Anders er å prøve ut eldre byggsorter, gjerne
nakne (uten fast skall). Slike sorter er lettere å male
til mel enn de tradisjonelle sortene med fastsittende
skall, som må avskalles før maling.
Jorda forbedres
En annen viktig faktor ved økologisk drift, som
Anders har sett viktigheten av, er en god jordstruktur. Jorda bruker lang tid på å omstille seg ved en
omlegging til økologisk drift. Anders føler fremdeles
ikke at den er stabil eller god nok, etter 10 års økologisk drift. Derfor tenker han mye på hvordan man
kan øke produktiviteten i jord gjennom skånsom
behandling, tilførsel av organisk materiale, kompost,
steinmel etc. Heldigvis har Buskerud fylke fått innvilget status som foregangsfylke innen jordstruktur/
jordkunnskap. Anders er aktivt med i dette arbeidet
sammen med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
og Fylkesmannen i Buskeruds Landbruksavdeling.
Kornmottak og kornforretning etableres
Etter hvert ville Anders gjøre seg mindre avhengig
av tilskudd. Som han sier: - Dette kan jo umulig
vare! Å frikoble seg fra innkjøpte innsatsfaktorer,
som gjødsel og sprøytemidler, er selvfølgelig en
viktig bit av dette. Men han så også et markedspotensial i videreforedling. Bakere og konsumenter har
i større og større grad begynt å etterspørre gamle
arter og sorter. Bortsett fra spelt, var det imidlertid
få omsetningskanaler for sortene. I tillegg har det
etter hvert dannet seg et meget godt produksjonsmiljø for økologisk landbruk i Sigdal. Derfor tok
Anders i samarbeid med nabo Ole Gulsvik, initiativ
til etablering av selskapet Økologisk Spesialkorn
AS. 9 dyrkere i Sigdal og 1 i Kongsberg etablerte så
selskapet 08.08.08. Målet er å tilby økologiske melog kornprodukter til bakerier, storhusholdning og
dagligvare, og hovedsakelig av eldre arter og sorter.
De kan levere alle kvaliteter fra helkorn til finsiktet
mel. Sammenslutningen har kjøpt inn utstyr fra flere
ulike steder, både i inn- og utland. De kan nå ta i mot
korn og avskalle det selv. Anlegget står på Sigdal
Mølle, er Debio-godkjent og i full drift. Et komplett
møllesystem er også i ferd med å installeres. I mellomtiden leiemales det hos Hurum mølle. Økologisk
Spesialkorn arbeider nå med å skaffe seg et solid
kundegrunnlag som skal sikre stabil drift på lang
sikt. De vil ikke vokse for raskt, men har ambisjoner
om å omsette mellom 500-1000 t korn. Bøndene har
investert totalt ca 3 mill kroner i anlegget. Ca 1/3 er
finansiert av Innovasjon Norge, 1/3 egenkapital/ege-
ninnsats og 1/3 fra Sigdal Kommune.
Økologisk Spesialkorn AS er også registrert som
såvareforretning. Det betyr at de lovlig kan kjøpe og
omsette sertifisert såvare. Inntil videre er omsetning
av såvare av gamle arter og sorter per definisjon
ulovlig. Ettersom sortene ikke er oppført på den
offisielle Sortlista, kan de ikke bli sertifisert i dagens system. Ikke-sertifisert såvare er det ikke lov
å verken selge eller gi bort. Imidlertid er en endring
av Såvareforskriften nå på trappene, noe som høyst
sannsynlig vil åpne for omsetting av disse ettertraktede gamle artene og sortene. Det vil gi økologiske
bønder uante muligheter til å ta i bruk kultursortene,
som så mange etterspør. Og Økologisk Spesialkorn
står klar til å ta markedet.
Videreforedling er en naturlig utvikling av
gårdsdrifta. Anders mener at bønder må ta større
ansvar for foredling og slag av økologisk lokalmat.
-Bønder må se verdien i sitt eget produkt, hvis ikke
vil heller ingen andre gjøre det, sier han.
Ønsker mer forskning
En annen av Anders Næss sine kjepphester er
viktigheten av ny forskning. Men han mener at
landbruket er for konservativt og redd for nytenking.
Det må forskes mye mer på økologisk landbruk enn
det gjøres i dag. Og forskningen må være innovativ
og frikoblet fra tradisjonell tankegang. - Økologisk
landbruk er fremtidens landbruk, og dette bør avspeiles i tildelingene, avslutter han.
Vil du lese mer om selskapet Økologisk Spesialkorn
AS? www.spesialkorn.net
Anders Næss
Østafjells
Østafjells
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er en sammenslutning av Buskerud Forsøksring,
Numedal Forsøksring, Hallingdal Forsøksring, Forsøksringen telemark, og FABIO. Vi er
20 ansatte, og har kontorer på Gol, Åmot, Vinje, Atrå, Rødberg, Rollag, Gvarv, Stokke, og
Skien. Vi har ca. 1600 medlemmer. Forsøksringenes basisvirksomhet har vært rådgiving
innen jord- og plantekultur, inkludert miljøtiltak og skjøtsel av kulturlandskapet. Fremover vil
vårt rådgivings-tilbud bli utvidet til også å gjelde bla. teknisk planlegging, bedriftsrådgiving og
maskinteknisk rådgiving
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er en sammenslutning av Buskerud Forsøksring,
Numedal Forsøksring, Hallingdal Forsøksring, Forsøksringen telemark, og FABIO. Vi er
20 ansatte, og har kontorer på Gol, Åmot, Vinje, Atrå, Rødberg, Rollag, Gvarv, Stokke, og
Skien. Vi har ca. 1600 medlemmer. Forsøksringenes basisvirksomhet har vært rådgiving
innen jord- og plantekultur, inkludert miljøtiltak og skjøtsel av kulturlandskapet. Fremover vil
vårt rådgivings-tilbud bli utvidet til også å gjelde bla. teknisk planlegging, bedriftsrådgiving og
maskinteknisk rådgiving
Vi søker etter
Vi søker etter
Korn og Potet Rådgiver
- arbeidsområde Telemark
i 100% stilling. Kontorplassering avtales ved tilsetting, men skal være på
Gvarv eller i Skien. Hovedarbeidsområdet blir korn, men vi ønsker en person
som også kan rådgi våre medlemmer som er potetprodusenter.
Vi ser etter en utadvendt, tydelige og engasjert person med gode kommunikasjonsegenskaper og følgende kvalifikasjoner:
• Relevant høyskoleutdanning eller praktisk erfaring
• Kjennskap til og et ønske om å arbeide med land bruksfaglige oppgaver
• Gode kommunikative evner, både skriftlig og muntlig
• Samarbeidsskapende og tillitsvekkende
• Initiativrik
Ringleder/rådgiver
i 50% fast stilling, med kontorsted på Gol. Vi søker etter en dyktig og kreativ
fagperson med evne til selvstendig arbeid, som er omgjengelig, har gode
samarbeidsegenskaper og god muntlig og skriftlig framstillingseevne. Gode
datakunnskaper er viktig.
Arbeidsområder blir; forsøks- og rådgivingsvirksomhet innen jord- og plantekultur med vekt på grovfôr. Innsikt i driftsteknikk er en fordel. Det kan og bli
aktuelt med prosjektarbeid.
Vi ønsker at du har universitets-eller høyskoleutdanning med relevant
fagkrets, og gjerne erfaring fra praktisk landbruk. Det er en forutsetning å
disponere egen bil.
Vi tilbyr:
• Utfordrende faglig arbeid i et aktivt miljø med gode muligheter
for utvikling
• Stor grad av frihet og fleksibilitet
• Lønn etter avtale mellom LA og Naturviterforbundet/Negotia
• Gode pensjons- og forsikringsordninger
Vi tilbyr:
• Lønn etter avtale
• God pensjonsordning
• God forsikringsordning
• Et aktivt og engasjerende arbeidsmiljø
• Stor frihet
Ansettelse etter avtale. Søknadsfrist 15.11.2009
Spørsmål om stillingen kan rettes til Magne Heddan , daglig leder. tlf. 952
07 980 eller Erik Hørlück Berg, Org. og Admleder tlf. 951 31 765. Søknad
sendes Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Buskerudveien, 3340 Åmot el.
[email protected]
Ansettelse etter avtale. Søknadsfrist 15.11.2009
Spørsmål til stllingen kan rettes til: Magne Heddan , daglig leder. tlf. 952
07 980 eller Erik Hørlück Berg, Org. og Admleder tlf. 951 31 765. Søknad
sendes Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Buskerudveien, 3340 Åmot el.
[email protected]
Østafjells
Østafjells
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er en sammenslutning av Buskerud Forsøksring,
Numedal Forsøksring, Hallingdal Forsøksring, Forsøksringen telemark, og FABIO. Vi er
20 ansatte, og har kontorer på Gol, Åmot, Vinje, Atrå, Rødberg, Rollag, Gvarv, Stokke, og
Skien. Vi har ca. 1600 medlemmer. Forsøksringenes basisvirksomhet har vært rådgiving
innen jord- og plantekultur, inkludert miljøtiltak og skjøtsel av kulturlandskapet. Fremover vil
vårt rådgivings-tilbud bli utvidet til også å gjelde bla. teknisk planlegging, bedriftsrådgiving og
maskinteknisk rådgiving
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er en sammenslutning av Buskerud Forsøksring,
Numedal Forsøksring, Hallingdal Forsøksring, Forsøksringen telemark, og FABIO. Vi er
20 ansatte, og har kontorer på Gol, Åmot, Vinje, Atrå, Rødberg, Rollag, Gvarv, Stokke, og
Skien. Vi har ca. 1600 medlemmer. Forsøksringenes basisvirksomhet har vært rådgiving
innen jord- og plantekultur, inkludert miljøtiltak og skjøtsel av kulturlandskapet. Fremover vil
vårt rådgivings-tilbud bli utvidet til også å gjelde bla. teknisk planlegging, bedriftsrådgiving og
maskinteknisk rådgiving
Vi skal ansette en person til å føre regnskap, utføre utlønning og andre
administrative oppgaver. Vi søker derfor etter
Vi skal ansette inntil 3 personer til arbeidet med økonomisk rådgiving og
søker derfor etter
Regnskapsmedarbeider
Økonomiske rådgivere
i deltidsstilling minimum 40 %. Kontorplassering blir på Landbruksskolen,
3340 Åmot.
i 100% stilling. Kontorplassering avtales ved tilsetting. Vi tilbyr dag noe
økonomisk rådgiving. Tjenesten skal utvides og utbygges.
Vi arbeider over ASP, og bruker pr i dag Visma Global til utfakturering og
regnskapsføring, og HL System 4 til utlønning.
Vi ser etter en utadvendt, tydelige og engasjert person med gode
kommunikasjonsegenskaper og følgende kvalifikasjoner:
Vi ser etter en engasjert person med følgende kvalifikasjoner:
• Relevant praksis og/eller utdannelse
• Gode kommunikative evner, både skriftlig og muntlig
• Samarbeidsskapende og tillitsvekkende
Vi tilbyr:
• Lønn etter avtale
• God pensjonsordning (ved over 50 % stilling)
• God forsikringsordning (ved over 50 % stilling)
• Et aktivt og engasjerende arbeidsmiljø
• Stor frihet
Ansettelse snarest. Søknadsfrist 15.11.2009.
Spørsmål om stillingen kan rettes til Magne Heddan , daglig leder. tlf. 952
07 980 eller Erik Hørlück Berg, Org. og Admleder tlf. 951 31 765. Søknad
sendes Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Buskerudveien, 3340 Åmot el.
[email protected]
• Relevant høyskoleutdanning eller praktisk erfaring
• Gode kommunikative evner, både skriftlig og muntlig
• Samarbeidsskapende og tillitsvekkende
• Initiativrik
Vi tilbyr:
• Lønn etter avtale
• God pensjonsordning
• God forsikringsordning
• Et aktivt og engasjerende arbeidsmiljø
• Stor frihet
Ansettelse etter avtale. Søknadsfrist 15.11.2009
Spørsmål om stillingen kan rettes til Magne Heddan , daglig leder. tlf. 952
07 980 eller Erik Hørlück Berg, Org. og Admleder tlf. 951 31 765. Søknad
sendes Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Buskerudveien, 3340 Åmot
el. [email protected]
OKTANAlfa foto: Felleskjøpet
Som man gjødsler, høster man…
God gjødsel gir en jevn og forutsigbar avlingskvalitet.
Felleskjøpet tilbyr et bredt gjødselsortiment fra Yara,
spesielt tilpasset de klimatiske forholdene i Norge.
Kjøper du gjødsel fra Felleskjøpet, er du med på å holde
prisene så lave som mulig.
Bestill Yara-gjødsel nå!
Gjødsel_Samvirke_1-2_ligg.indd 2
27-06-07 09:26:14
Kontor
Ansatt Oppgaver
Mob. Nr.
Gol Rollag
Rollag
Rollag
Åmot Åmot Åmot Åmot Åmot Atrå Atrå Vinje Gvarv Gvarv Skien Skien Skien Gjennestad
Gjennestad
Aslak Botten Rådgiver grovfor
90652629
Mari Hage LandsverkRådgiver korn/gras 95969482
Olav Traaen Næringsutvikling
92648641
Silje L. Bergan
Utmarkskonsulent 98450608
Lars Olav Breivik
Rådgiver korn
97536991
Johan Warlo Rådgiver grovfor
90089433
Anders Øren Gj.planer/forsøk
91385946
Bjørn Solum Gj.planer/forsøk
91385947
Erik Hørluck Berg Administrasjon
95131761
Knut Volland Rådgiver grovfor
95704216
Arild S. Midtbøen Gj.planer/data
99328165
Ellen T. Volhovd
Gj.planer/KSL
97507327
Tone Gislerud
Rådgiver frukt
97196906
Stein H. Kise Gj.planer/forsøk
91337526
Arnulf Rein Prosjekter
90984718
Stanislav Strbac
Rådgiver bær/potet 97543560
Magne Heddan
Daglig Leder 95207980
Silja Valand Rådgiver øko korn 90089399
Thomas Holz Rådgiver øko- gr.sak 91850399
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Utgiver:
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
Telefon.: 952 86 000
Mail: [email protected]
Org. Nr.: 970 172 998 MVA
Returadresse: Buskerudveien, 3340 Åmot
Opplag:
ca 6000
Om oss
Medlemsfordeler
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er en
sammenslutning av tidligere Buskerud
forsøksring, Hallingdal forsøksring, Numedal
forsøksring, Forsøksringen Telemark og
FABIO. Vi driver tradisjonell rådgiving i de
fleste landbruksproduksjoner, men har også
tilbud om gårds- og næringsutvikling, gårdsplanlegging, økonomirådgiving, og teknisk
rådgiving.
Medlemsavis med aktuelt fagstoff 8-10 ganger
pr år. Tilbud om markdager, kurs og fagmøter
E-post-tjeneste med aktuell informasjon for din
produksjon i sesongen. Telefonrådgiving.
Tjenester til medlemspris
Vi dekker Asker og Bærum, Buskerud og
Telemark, og vi gir økologisk rådgiving
i Vestfold.
• Gårdsbesøk med individuell rådgiving
• Rådgivingsgrupper i korn, potet, jordbær og
økologisk drift • Gjødselplan • Jordprøvetaking
• Høsteprognoser gras • Planteplan frukt
• Økonomirådgiving • Miljøplan, trinn 1 og 2
• KSL-rådgiving • Gårds- og næringsutvikling
• Bygningstegning
NLR Østafjells har 20 kompetente
og erfarne ansatte som står til din tjeneste.
Et medlemskap i NLR Østafjells er en
investering i et godt agronomisk og
økonomisk resultat.
Vi kan blandt annet tilby disse
tjenester:
www.nlrø.no
Vi dekker Bærum, Asker, Buskerud og
Telemark, og vi gir økologisk rådgiving
i Vestfold.
Ønsker du å bli medlem eller benytte våre tjenester?
Her er kontaktinfo:
NLR Østafjells
Buskerudveien, 3340 Åmot
Tlf: 95 28 60 00,
Mail: [email protected] Web: www.nlrø.no
Innmeldingsblankett (fyll ut og send inn):
Navn:
Adresse:
Postnr./adr:
Telefon:
Mail:
Opplysning om priser og innmeldingsblankett finnes også på vår hjemmeside