Transcript SLUTTRAPPORT - Byggekostnadsprogrammet

SLUTTRAPPORT
for prosjekt
14309 – Klok av skade
Kunnskapssystemet Nasjonal database for byggkvalitet
for perioden 01.01.09 – 30.04.10
Oslo, 27.05.10
Håkon Einstabland
Prosjektleder
Sign.
Prosjektrapport
Sammendrag
Arbeidet som blir presentert i denne rapporten er utført innenfor prosjektene Nasjonal
database for byggkvalitet og Klok av skade, begge delfinansiert av
Byggekostnadsprogrammet. Prosjektenes hovedmål har vært å utvikle og etablere et
overordnet nasjonalt kunnskapssystem for læring og formidling, basert på erfaringer om
byggskader og feil, for derved å bedre byggkvaliteten. Sentralt i dette ligger utviklingen av en
nasjonal database for byggskader, byggefeil og tilstand, med gode koblinger mot etablerte
kunnskapssystemer. Videre har man deltatt i utarbeidelsen av en ny standard for overtakelse,
NS 8430 Overtakelse av bygg og anlegg.
Siktemålet både i prosjektene som nå er gjennomført og rapportert, og ikke minst i arbeidet
som disse prosjektene har initiert for fremtiden, er å redusere omfanget av byggskader i
Norge. Det gir både grunnlag for å sikre kvaliten i byggene og økt produktivitet i næringen.
Med Nasjonal database for byggkvalitet vil SINTEF Byggforsk gjøre norsk byggenæring
”klok av skade”!
Kunnskapen som er opparbeidet i disse prosjektene skal det bygges videre på slik at næringen
kan dra nytte av erfaringene, både gjennom at de får tilgang til systematisert og oppdatert
kunnskap om byggskader og byggefeil, og mulighet for å legge inn og systematisere egne
erfaringer med skader og feil. SINTEF Byggforsk gis mulighet til også å integrere bedriftenes
erfaringer – anonymisert – i sine statistikker og oversikter. Næringens tradisjon er lære av
egne feil, men her får en også muligheten til å lære av andres feil.
Underveis i hele prosjektet har SINTEF Byggforsk hatt jevnlig dialog med ulike deler av
byggenæringen. Det har vært dialog med Statens Bygningstekniske etat – BE, om bruk av
www.byggkvalitet.no som nettsted for formidling av erfaringer og resultater av obligatorisk
utavhengig kontroll i byggesaker (Nye byggeregler som innføres 1.7.2010 med
overgangsordning fram til 1.7.2011.)
Videre har det vært kontakt med Forsvarsbygg som er svært interessert i et samarbeid, både
omkring innlegging av data fra egne prosjekter/bygninger i tillegg til koblingen mot kunnskap
og bruk av godkjente materialer/produkter.
Workshopen i ”Klok av skade”, i april 2010, et felles initiativ mellom styret i
Byggekostnadsprogrammet og SINTEF Byggforsk, resulterte både i klare synspunkter og
perspektiv for videre utviklingen, med ønsket om en tydeligere markering av at nettstedet og
innholdet tilbyr en ”systematisk bearbeiding av erfaringer basert på byggskader og byggfeil”.
Dette for ikke å blande sammen informasjon om riktig bygging – hovedfokus i SINTEF
Byggforsk Kunnskapssystem – Byggforskserien, med hvordan bli klok av skade – hovedfokus
i Nasjonal database for Byggkvalitet; www.byggkvalitet.no.
Etter at dette prosjektet er avsluttet og rapportert vil næringen og bransjenes kommentarer
bearbeides videre og overveies nøye, og i løpet av høsten 2010 vil eventuelle justeringer av
opplegget innarbeides og annonseres.
Som en del at det avsluttende arbeidet i prosjektet har en også oppdatert og utvidet
statistikkgrunnlaget fra SINTEF Byggforsk skadearkiv, gjort de første forsøk på integrering
av feil/mangler rapportert i ferdigattester og lagt grunnlaget for integrering av Norges
Takseringsforbunds ”Tilstandsrapporter” og ”Boligsalgsrapporter”
Vi har startet med å etablere læringspiloter gjennom arbeidet knyttet opp mot brukerne av
metoden Byggsertifisering (som nå videreføres i regi av SINTEF Byggforsk, i nært samarbeid
14309
2
Prosjektrapport
med stifterne av stiftelsen Byggsertifisering). Her er spesielt Norges Takseringsforbund –
NTF, en viktig aktør, med en rekke potensielle brukere av databasen, ikke minst som
bidragsytere til innlegging av data (tilstandsrapporter). I tillegg vil basen nå ut til alle
abonnementer av SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer – BKS, som umiddelbart gir en stor
brukergruppe. Alle disse kontaktpunktene har funnet sted som en direkte følge av Klok av
skade-prosjektet.
Prosjektet Klok av skade har vært et viktig bidrag til utviklingen av strategi og systemer for
erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter. Nasjonal database vil bidra til å identifisere
problemområder, utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå skadetyper som
forekommer ofte, og styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og
konstruksjoner. Det siste sikres gjennom gode koblinger mot SINTEF Byggforsks veletablerte
kunnskapssystemer – Byggforskserien, Byggebransjens våtromsnorm og SINTEF
Certification - tekniske produktgodkjenninger.
Med den store interessen som har kommet oss tilkjenne fra aktører i næringen og i offentlige
etater i løpet av prosjektperioden, valgte SINTEF Byggforsk å gjøre www.byggkvalitet.no til
en integrert del av SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. Varig drift vil bli sikret gjennom
abonnementsordning, da det detaljerte innholde primært rettes mot fagfolk i BAE-bransjen.
Men www.byggkvalitet.no skal også presenteres i en form som vil tjene som et oppslagsverk
for et bredere publikum.
14309
3
Prosjektrapport
Innhold
SAMMENDRAG................................................................................................................................................... 2 INNHOLD ............................................................................................................................................................. 4 INNLEDNING....................................................................................................................................................... 5 PRODUKSJON I PROSJEKTET ....................................................................................................................... 6 UTVIKLING AV DATABASESTRUKTUR OG SYSTEMATIKK FOR NASJONAL DATABASE FOR BYGGKVALITET ........... 6 BEARBEIDING OG INNLEGGING AV DATA ............................................................................................................. 6 BYGGSERTIFISERING ........................................................................................................................................... 8 STATISTISK BEHANDLING AV DATA ..................................................................................................................... 8 DIREKTE LÆRINGSPROSESSER KOPLET MOT SINTEF BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMER ................................. 8 RIKETS TILSTAND - KUNNSKAPSFORMIDLING .................................................................................................... 10 ETABLERING AV NETTSTEDET WWW.BYGGKVALITET.NO .................................................................................. 11 NS 8430-NY STANDARD FOR OVERTAKELSE ..................................................................................................... 13 INTEGRERING MOT STIFTELSEN BYGGSERTIFISERING OG BOLIGSALGSRAPPORTEN........................................... 15 SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER I NÆRINGEN ................................................................................................ 17 IMPLEMENTERING.............................................................................................................................................. 17 EGENINNSATS FRA BRANSJEN ............................................................................................................................ 18 INFORMASJON ................................................................................................................................................. 18 UTFORDRINGER FREMOVER...................................................................................................................... 19 TILPASNING AV ”WWW.BYGGKVALITET.NO”...................................................................................... 19 MAI 2010. AVSLUTTENDE KOMMENTAR ................................................................................................. 20 LITTERATUR .................................................................................................................................................... 22 VEDLEGG........................................................................................................................................................... 24 VEILEDER FOR BRUK AV WWW.BYGGKVALITET.NO ........................................................................................... 24 WORKSHOP 29.APRIL 2010. RAPPORT OG OPPSUMMERING ................................................................................ 24 PROGRAM OG INNLEGG PÅ WORKSHOP 29. APRIL. (EINSTABLAND, JENSEN, STENSTAD) .................................. 24 14309
4
Prosjektrapport
Innledning
Prosjektet Klok av skade er en videreføring av prosjektet Nasjonal database for byggkvalitet.
Begge prosjektene er delfinansiert av Byggekostnadsprogrammet. Prosjektene som har blitt
utført har hatt som hovedmål å få etablert et kunnskapssystem for læring og formidling
knyttet til byggkvalitet i Norge. Dette er søkt løst gjennom å utnytte empiriske data fra ulike
kilder i næringen for på den måten å kontinuerlig overvåke utviklingen av byggkvalitet i
Norge. Formålet med denne innsamling av data er å bedre kvaliteten på det som bygges ved at
man knytter erfaringer opp med allerede eksisterende kunnskapssamlinger.
Prosjektet vil bidra til økt produktivitet gjennom systematisk registrering og måling av feil,
mangler og skader (svikt), og gjennom analysering og rapportering til byggenæring,
myndigheter og samfunn.
I Nasjonal database for byggkvalitet ble det utviklet og etablert et databaseskall og en struktur
for Nasjonal database for byggkvalitet (krav- og designspesifikasjoner, brukergrensesnitt,
koblinger mot andre databaser) og en god demo-versjon med skisse til design og
brukergrensesnitt. Videre ble det utarbeidet en standard for overtakelse (NS 8430) under
ledelse av Standard Norge.
I Klok av skade-prosjektet har selve etableringen og implementeringen av datamaterialet
funnet sted. Videre har vi koblet dette opp mot SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer.
Klok av skade skal bidra til å gi kunnskap tilbake til næringen via målbare erfaringer som
næringen selv har bidratt med. Prosjektet åpner opp for muligheten til systematisk og
målrettet formidling av næringens og SINTEF Byggforsks samlede kunnskap og erfaringer.
En fornuftig registrering av feil og skader vil bidra til å identifisere problemområder, utvikle
kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper, samt å styrke
grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner.
Klok av skade-prosjektet ble avsluttet samtidig med sluttrapporteringen til
Byggekostnadsprogrammet i slutten av mai 2010. Men arbeidet med å utvikle databasen(e) og
nettstedet vil fortsette videre. Dette innebærer både å knytte til seg flere kilder, en videre
systematisering av data og en bredere implementering av systemet hos aktører i næringen.
Ved å bygge på med flere kilder vil databasen kunne gi enda mer målrettet kunnskap tilbake
til næringen.
Videre har vi tro på at også miljøer utenfor næringen vil få nytte av de erfaringer og
kunnskaper – både egne og andres, som fremkommer på nettsiden www.byggkvalitet.no.
En stor takk rettes til Byggekostnadsprogrammet, Standard Norge, BE, Husbanken, Stiftelsen
Byggsertifisering og våre mange samarbeidspartnere i næringen.
Vi vil også takke sentrale medarbeidere ved SINTEF Byggforsk som både har bidratt til
resultatet på ulike måter og fra ulike fagområder, samt Torer F. Berg som har bidratt i
prosjektets avsluttende fase.
Oslo 27. mai 2010
Kim R. Lisø
14309
Håkon Einstabland
5
Prosjektrapport
Produksjon i prosjektet
I det følgende beskrives de gjennomførte hovedaktivitetene i de ulike delprosjektene både i
Nasjonal database for byggkvalitet og Klok av skade.
Utvikling av databasestruktur og systematikk for Nasjonal database
for byggkvalitet
Databasestruktur og systematikk er utviklet av Logica. Det er etablert et solid fundament både
når det gjelder utvikling (forretningslogikk) og database.
En god databasestruktur er vektlagt, tilpasset relevante norske standarder. Norsk Standard
3424 (Tilstandsanalyse for byggverk) har lagt føring for databasestruktur. NS 3451, 2. og 3.
utgave (Bygningsdelstabell) og NS 3457 (Bygningstypetabell) ligger til grunn for de relevante
typetabellene. Tabeller for kobling mot blant annet kommuner er tatt med. Det er også tatt
høyde for implementering av data fra GAB-registeret. Det er lagt vekt på å utvikle en god og
dynamisk struktur som muliggjør import av mulige framtidige kilder som vi i dag ikke
kjenner strukturen til. Videre er miljøet satt opp med elementer som cache, database-access,
enhetstester og kodeanalyse. Dette for å sikre systemets kvalitet. I designet av basen er det
også tatt hensyn til mulige nye bruksområder og lagt stor vekt på fleksibilitet. Det er ønskelig
å sikre et så godt datagrunnlag som mulig. Det er også utarbeidet metadata i tilknytning til
databasen. Denne delen av databasen vil kunne videreutvikles etter nye behov.
Vedrørende data fra NS 8430 har det blitt laget et kommunikasjonsgrensesnitt inn mot
Standard Norge. Her er det brukt web-services under Windows Communication Services. Det
benyttes SOAP-kall for uthenting av data. Det har blitt etablert en løsning for mottak av slike
data fra standardens blanketter inn i registrene til Nasjonal Database for Byggkvalitet.
Bearbeiding og innlegging av data
Databasen har ved sluttrapportering datagrunnlag fra én kilde, SINTEF Byggforsk
byggskadearkiv. Data fra denne kilden har blitt restrukturert, og tilpasset databasen. Deler av
dette arbeidet har blitt utført ved at man har knyttet til seg studenter fra Høgskolen i Oslo.
Våren 2008 ble det gjennomført en hovedoppgave1 av to studenter med arbeider omkring
videre systematisering av data fra SINTEF Byggforsks byggskadearkiv. Dette arbeidet har
dannet grunnlag for en oppdatering av dataene som kilden i dag relaterer seg til.
Grunnlaget for og ideen bak Nasjonal database for byggkvalitet ligger langt tilbake i tid, og
det er gjort flere forsøk på legge Byggforsks eget ”skadearkiv” til grunn. Det har en nå lyktes
med og det er fra denne basen de første resultatene er lagt ut. Fram til våren 2010 var
statistikkgrunnlaget skader fra tiårsperioden 1993 til 2003. Det er nå lagt inn data frem til
2005. I figursamlingen i Figur 1 har vi vist prinsippene bak arkivet, systematiseringen og
kategoriseringen som ligger til grunn for databasen og statistikken.
1
Erichsen, J.P., Jangaard, J.N.: Systematisering og analyse av prosessforårsakede byggskader, Hovedoppgave,
Høgskolen i Oslo, Oslo, 2008.
14309
6
Prosjektrapport
Figur 1 Prinsippskisse over gangen fra SINTEF Byggforsk prosjekt-/skadearkiv via klassifisering til
www.byggkvalitet.no
14309
7
Prosjektrapport
Byggsertifisering
Logica har videreutviklet metoden Byggsertifisering på web for Stiftelsen Byggsertifisering,
se Figur 2 og www.byggsertifisering.no.
Denne er nå utviklet med tanke på
integrasjon mot Nasjonal database for
byggkvalitet. Dermed kan en
inkludere statistiske data fra
Byggsertifisering.
Registrering av opplysninger i
blankettene til NS8430 vil gi svært
nyttig informasjon om kvaliteten på
nye bygg.
Arbeidet med å tilpasse blankettene
siste revisjon av bygningsdelstabellen
(NS 3451) og samkjøre ulik
datastruktur mellom Standard Norge
og skadedatabasen har vært en
krevende prosess, men denne
koblingen er nå løst.
Figur 2. Forsiden til nettstedet ”Byggsertifisering”
Ved bruk av blankettene er det nå mulig å overføre data til databasen. Videre blir det tilgang
til å ta ut rapporter som gir informasjon om byggskader, blant annet høyfrekvente typer av feil
og skader. Det vil gi mulighet til sammenligning av ulike prosjekter innenfor egen
virksomhet, eller benchmarking i forhold til andre virksomheter i næringen.
Statistisk behandling av data
Pr. i dag er det kun mulig å hente ut forhåndsdefinerte rapporter/spørringer fra databasen.
Men det er muligheter for sorteringer under de ulike spørringene, som gir anledning til få
frem trender i utviklingen. Med større datamengde på plass vil det bli mulig å foreta mer
detaljerte spørringer, som brukerne selv kan sortere og systematisere. Det er lagt ned et
betydelig arbeid i å etablere gode og fornuftige datatekniske rutiner for spørringene, slik at
man i fremtiden enkelt kan hente rapporter.
Direkte læringsprosesser koplet mot SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer
Bruken av www.byggkvalitet.no vil være et viktig verktøy for utvikling av strategier og
systemer for erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter og ved å styrke grunnlaget for utvikling
av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Det siste skal sikres gjennom gode koblinger
mot SINTEF Byggforsks veletablerte kunnskapssystemer – Byggforskserien og
Byggebransjens våtromsnorm; www.bks.byggforsk.no.
14309
8
Prosjektrapport
Dette kan man i dag se fruktene av
ved å besøke nettstedet
www.byggkvalitet.no hvor det er gode
lenker mellom skadestatistikkene og
til anvisninger fra SINTEF Byggforsk.
NS 8430 Overtagelse av bygg og
anlegg foreligger og bruken startet.
Blankettene som følger standarden
gjelder både for nærings- og
privat/forbrukerforhold. Blankettene
som gjelder forbrukerforhold har blitt
frikjøpt slik at disse kan benyttes
gratis. Det er frivillig om brukere av
blankettene til denne standarden vil gi
fra seg data til dette prosjektets
database.
Figur 3. Forsiden til nettstedet ”Kunnskapssystemer”
I dette arbeidet har en møtt noe uventet ekstra arbeid grunnet ulik databasestruktur hos
Standard Norge og det som var planlagt brukt i denne databasen.
En av de andre kildene er Boligsalgsrapporten. Denne rapporten skal baseres på
kravdatabasen i Stiftelsen Byggsertifisering. Forslag til lovendringer for å øke bruken av
tilstandsrapport ved omsetning av bolig i forbrukerhold er gitt i NOU:2009:6. Boligsalgs- og
tilstandsrapporter som kunnskapskilder i databasen vil kunne gi betydelig mengde
data/statistikk. Dette vil vi også se i sammenheng med endringer knyttet til uavhengig kontroll
i reviderte byggeregler. Her er SINTEF Byggforsk i dialog med BE, som er svært positive til
en sammenheng mellom erfaringsdatabasen og erfaringer fra kontrollaktivitetene.
Fremover er det ønskelig å implementere flere kilder, for en enda bredere registrering av
erfaringer fra det som bygges. I prosjektperioden har vi etablert et samarbeid med flere
aktører i næringen, se mer om dette i kapittel om ”Samarbeid med andre aktører i næringen”.
SINTEF Byggforsks egne data/skadeerfaringer er allerede lagt inn i databasen, og er nå
søkbare. Det har også blitt gjort et betydelig arbeid internt med å kvalitetssikre data fra flere
år, samt at det arbeides med å etablere bedre rutiner for direkte innlegging av data i databasen
fra SINTEF Byggforsk egne skaderapporter.
I tillegg har Klok av skade-prosjektet bidratt til en videreutvikling av SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer. Det interne utviklingsprosjekt som skal føre til at www.byggkvalitet.no
blir en integrert del av BKS. www.byggkvalitet.no vil bli liggende som fane øverst på BKS
sidene, på lik linje med Kunnskapssystemer (Byggforskserien, Byggebransjens våtromsnorm
og Byggeregler), Nettbokhandel og SINTEF Certification. Det blir dermed en kort vei fra
skadeproblematikk/feil og til kilder for kunnskap; både som konstruksjoner og løsninger i
Byggforskserien, og for godkjente materialer og produkter under SINTEF Certification.
SINTEF Byggforsk har fått gode tilbakemeldinger på brukergrensesnittet og designet for
databasen.
14309
9
Prosjektrapport
Rikets tilstand - kunnskapsformidling
I denne delen av prosjektet fokuserte man på en spissing av kunnskapsformidlingen inn mot
områder med størst behov og potensial. En ser for seg en årlig gjennomgang, som kan danne
grunnlag for en utgivelse av Rikets tilstand – en grundig analyse og presentasjon av status for
byggkvalitetsregistrering og skadeerfaringer i Norge. Et eksempel på en slik utgivelse er
Byggforvaltning 700.110 ”Byggskader. Oversikt”, som ble utgitt i samarbeid med
Byggekostnadsprogrammet.
Figur 4. Byggskader. Oversikt. Eksempel påutgivelse av ”Rikets tilstand””
Som nevnt tidligere arbeides det med å få revidert SINTEF Byggforsks maler for
skaderapportering, slik at det vil bli enklere å overføre relevante data direkte til databasen.
I løpet av prosjektperioden har vi gjennomgått og kvalitetssikret data fram til 2005. Med nye
data for perioden 2006 og fremover, vil SINTEF Byggforsks byggskadearkiv som
grunnleggende kilde bli komplett og løpende à jour.
Det arbeides også med å utvikle presentasjonen av ulike typer rapporter på siden til
www.byggkvalitet.no. Foreløpig er det kun mulig å søke i forhåndsdefinerte temaer, men
dette vil utvikles videre etter hvert som kildetilfanget øker.
14309
10
Prosjektrapport
Omfanget og systematikken bak analyser og hyppigheten av utlegging på nettet vil også stå
sentralt i det videre arbeidet, både for dem som bruker nettstedet jevnlig – abonnentene og
publikum forøvrig.
Etablering av nettstedet www.byggkvalitet.no
I løpet av prosjektperioden er
nettstedet www.byggkvalitet.no blitt
etablert. Forsiden er vist i Figur 5.
Designet til nettstedet følger den
samme grafiske malen som ellers i
BKS, slik at det for brukere av BKS
vil oppleves som kjent farvann å
manøvrere i. Det er lagt stor vekt på
enkel og fornuftig design, også ved
en utvidelse av datagrunnlaget.
Nettstedet vil bli liggende som en av
”fanene” under BKS.
Det er gjennomført en
analyseprosess av hvordan data best
bør presenteres i løsningen. Her ble
det også utviklet flere prototyper.
Det er lagt ned et stort arbeid i å løfte
seg videre fra prototyp(en) til dagens
versjon av nettstedet.
Det har krevdes helt andre
datamengder og kvalitetssikring av
data for å lage dagens statistikk enn
det som forelå i de statiske bildene i
prototypen. Funksjonaliteten er
tilpasset dynamiske krav.
Figur 5. Forsiden til nettstedet www.byggkvalitet.no
Den teknologiske infrastrukturen er nå på plass, slik at det er mulig å utvikle og tilpasse
innhold som kan presenteres generelt og vises spesielt for påloggede brukere. Dette kan i
fremtiden brukes til å vise skreddersydd informasjon til for eksempel større byggherre- og
byggforetak (der det også er mulig å begrense tilgang til egne sensitive data). Funksjonaliteten
er ikke tilgjengelig enda, da denne løsningen først kommer ved mottak av data fra NS8430registreringer.
Det er laget ulike løsninger for presentasjon av statistiske data trukket ut av datagrunnlaget fra
databasen. Det er også laget ferdig en ”ekstranettsone” der brukere kan logge seg inn på
nettstedet og få opp ”min side” med tilpasset funksjonalitet.
Nettstedet vil være en viktig brikke i å forankre ønsket om en kvalitetsheving i næringen,
samt bidra til at også andre aktører fatter interesse for kvalitet i det som bygges. Nettopp den
tette koblingen mellom erfaringer og kunnskap er nyskapende og unik, og vil kunne fange
manges interesse.
14309
11
Prosjektrapport
Det er et mål at nettstedet skal fungere som en portal for formidling av resultater fra større
undersøkelser av byggkvalitet, både her til lands og i våre naboland.
Nettstedet skal fokusere på:

Informasjon om byggskader og hvordan man kan forebygge disse.

Informasjon om byggkvalitet og byggeprosess.

Gode relevante koblinger mot andre innholdsleverandører og brukere.

God og relevant statistikk presentert på en lettfattelig måte.

Oppmuntre abonnenter/foretak til ajourhold av informasjon, for egen benchmarking.
Det har også blitt laget fire web-filmer som ligger ute på nettstedet. Dette er for å skape ekstra
interesse rundt nettstedet og temaet byggkvalitet. Nettsider med filmer har generelt mye større
treffprosent enn sider uten dette mediet. Filmene har en humoristisk stil, men setter søkelys på
høyfrekvente skader og alvorlige temaer innenfor byggskader. På sikt kan det tenkes at man
kan lage flere slike filmer hvor man spesifikt kan presentere hvordan bygge riktig for utvalgte
temaer. Slike videoer bør lages for områder med mye byggefeil. En vet mye om byggfeil, men
det er en utfordring å få
formidlet den på en enkel og
lettfattelig måte.
Bruk av film er et kraftig
virkemiddel både for å fange
oppmerksomhet, og for å
formidle kunnskap enn skriftlig
materiale. Vi ser på bruk av
film som en markedsføring av
nettsidene, men først og fremst
for å vekke oppmerksomhet
omkring temaet byggkvalitet –
hvordan unngår byggskader og
byggfeil.
Figur 6.”Byggforskerne på film” på www.byggkvalitet.no
14309
12
Prosjektrapport
NS 8430-Ny standard for overtakelse
NS 8430 Overtakelse av bygg og anlegg er en ny
standard som gir regler for prosedyrene i
overtakelsesprosessen både i forbruker- og
næringsforhold. Formålet med den nye NS 8430 er å
bidra til å forbedre prosedyrene for overtakelse av bygg
og anlegg, ved blant annet å lage gode blanketter som
standardiserer overtakelsesprotokoll og mangelliste. NS
8430 erstatter den gamle NS 3434.
Figur 7. Faksimile av forsiden på NS 8430:2009”
Morten Meyer, utviklingssjef i Boligprodusentenes Forening, har ledet
standardiseringskomiteen som har utarbeidet standarden med de tilhørende blankettene.
Resultatet er blitt en praktisk standard som bygger på mange års erfaring med overtakelser, og
håpet er at standarden med blankettene vil få en vesentlig betydning for næringen.
Komiteen har lagt ned et betydelig arbeid i utformingen av blankettene, for å gjøre disse til
bruksdokumenter som alle parter kan ha stor nytte av i overtakelsesprosessen.
Det er utarbeidet følgende blanketter til standarden:

Byggblankett 8430 A: Overtakelsesprotokoll - Næringsforhold

Byggblankett 8430 B: Mangelliste - Næringsforhold

Byggblankett 8430 C: Innkallingsbrev - Forbrukerforhold

Byggblankett 8430 D: Overtakelsesprotokoll - Forbrukerforhold

Byggblankett 8430 E: Mangelliste – Forbrukerforhold
Blankettene er tilgjengelige både elektronisk og på papir. Byggblankettene er i
utgangspunktet tilpasset Nasjonal database for byggkvalitet.
Ved bruk av byggblankett 8430 A, B, D og E kan innholdet i blankettene brukes til en frivillig
registrering i databasen, jf. standardens tillegg A. Dette vil, sammen med en nær kobling
mellom databasen og anvisninger i Byggforskserien, gi reell erfaringstilbakeføring innenfor
www.byggkvalitet.no.
De tre blankettene som gjelder for forbrukere, blankett 8430 C, D og E, er frikjøpt for
brukerne av et fellesskap bestående av Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerrådet,
Husbanken og Byggenæringens Landsforening. Sammen med Standard Norge har vi stor tro
på at dette vil øke antall registreringer i databasen. Blankettene er tilgjengelige via blant annet
www.husbanken.no og www.forbrukerportalen.no.
Den direkte lenken er: http://eblanketter.standard.no/forbrukerblanketter.
14309
13
Prosjektrapport
Figur 8. Blanketter for registreing av ”overtakelse” med ”mangelliste”.
14309
14
Prosjektrapport
Integrering mot Stiftelsen Byggsertifisering og Boligsalgsrapporten
Byggsertifisering er en anerkjent metode for tilstandsvurdering og kvalitetsdokumentasjon av
eiendom, utviklet av ledende aktører i byggenæringen. Byggsertifisering bygger på en
kravdatabase hvor alle relevante krav til
bygninger er definert, og det er gitt kriterier
for bedømmelse av kravoppfyllelse. Metoden
er basert på norske standarder og
anvisningene i Byggforskserien.
Når det gjelder dokumentasjon av boligens
tilstand skal Takstlovutvalget utrede og
fremme forslag om tiltak som kan gjøre
bolighandel tryggere for forbrukerne,
herunder om det bør innføres en ordning med
obligatorisk tilstandsrapport. Nasjonal
database for byggkvalitet skal inkludere
erfaringsdata fra ev. kommende obligatorisk
tilstandsrapportering ved boligsalg og ev.
andre merkeordninger, i samarbeid med
Stiftelsen Byggsertifisering og aktørene i
næringen.
Figur 9. Byggsertifisering en metode for tilstandsanalyse
av bygninger
Revidert utgave av Boligsalgsrapporten skal forankres direkte i den enhver tid gjeldende
versjon av Byggsertifiseringens kravdatabase. Rapportene skal legges inn i anonymisert form
i Nasjonal database for byggkvalitet. Dette er en garanti for godt samspill med store deler av
næringen. Det vises for øvrig til eget
prosjekt i regi av Stiftelsen
Byggsertifisering (Implementering av
Byggsertifisering som bransjens verktøy
for måling av tilstand over byggverkets
livsløp) og til Multiconsults prosjekt
Etablering av opplæringssystem for
byggesakkyndige, hvor både SINTEF
Byggforsk og Stiftelsen
Byggsertifisering er prosjektpartnere.
Sistnevnte har som mål å «styrke
kompetansen i gjennomføring av
tilstandsanalyser».
Figur 10 Takseringsforbundets hjemmeside som beskriver
Boligsalgsrapporten
For å sikre en god videre utvikling og tilgjengeliggjøring for hele næringen, har Stiftelsen
Byggsertifisering og SINTEF Byggforsk blitt enige om å videreføre metoden som del av
SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer (BKS). Dette vil være et langt skritt i retning av å
etablere metoden som et sentralt verktøy for hele byggenæringen, i tråd med intensjonen til
stifterne. Se også sluttrapport fra prosjekt på http://www.byggekostnader.no.
14309
15
Prosjektrapport
Figur 11 Departementets utlegging av NOU 2009:6 2Tilstandsrapport ved salg av bolig” Skjermbildet viser utdrag
av ”Liten boligsalgsrapport”
14309
16
Prosjektrapport
Samarbeid med andre aktører i næringen
Underveis i hele prosjektperioden har det foregått et betydelig arbeid internt i SINTEF
Byggforsk med å utvikle kunnskapssystemet BKS, både med tanke på design og
brukergrensesnitt, men også med hensyn til å ta i bruk ny kunnskap som en godt utbygd
database kan gi. Databasen vil derfor bli en viktig pilar for SINTEF Byggforsk i fremtiden, og
vil kunne gi enda bedre og mer presis kunnskap tilbake til næringen når erfaringstilfanget
øker.
Tidlig i prosjektperioden var det et nært og fruktbart samarbeid med Multiconsult i
forbindelse med deres arbeid med prosjektet ”Veien til riktig utførte bygg”.
I siste del av prosjektperioden har man hatt jevnlig dialog med ulike deler av byggenæringen.
Man har hatt dialog med BE om bruk av Nasjonal database som et sted forutlegging av
resultater/statistikk fra den nye kontrollvirksomheten. Dette har også gitt økt oppmerksomhet
om databasen og hva den kan brukes til.
Videre har vi vært i kontakt med Forsvarsbygg som er svært interessert i et samarbeid, både
omkring innlegging av data fra egne bygninger, samt erfaringer fra bygninger for øvrig. I
tillegg til koblingen mot kunnskap og bruk av godkjente materialer/produkter.
Under prosjektets gang har det også blitt utarbeidet en søknad til NFR, en såkalt BIA søknad
hvor Anticimex står som ansvarlig søker, med SINTEF Byggforsk som lagspiller. Et av de
interessante momentene for Anticimex var nettopp databasen og koblingene som SINTEF
Byggforsk gjør i dette arbeidet.
Alle disse kontaktpunktene er initiert som en direkte følge av Klok av skade-prosjektet.
Underveis i prosjektperioden har det blitt utført undersøkelser av funksjonaliteten til
nettstedet www.byggkvalitet.no. Catenda AS, en knoppskytingen fra SINTEF Byggforsk, har
utført en gjennomgang av nettsiden og oppsummert disse i en laget rapport. Den fokuserer på
mulighetene som ligger i et slikt nettsted, og mindre justeringer som kan løfte nettstedet
ytterligere. Det trekkes også frem mulighetene som ligger i å knytte seg tettere opp mot
BuildingSMART (systematisk bruk av Bygningsinformasjonsmodellering – BIM, i BAEnæringen). Kommentarene inngår i det videre arbeider med nettstedet.
Nasjonal base for byggkvalitet er opprettet med en klar intensjon om fortsettelse etter
Byggekostnadsprogrammet avsluttes, og med den store interessen aktører i næringen har vist i
løpet av prosjektperioden, blir databasen en integrert del av SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer.
Implementering
Prosjektet er forankret i SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer, og samarbeid er etablert
med konsernområdets satsning på BuildingSMART-prosjektet og Catenda AS.
Videre foregår arbeidet med databasen parallelt med den løpende utviklingen av Byggforsk
Kunnskapssystem (BKS) på internett. Her bygges det tettere koblinger mellom anvisninger og
produkter med SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning (TG). Etablering av skadedatabasen
blir enda et ledd som vil bli inkludert her, og bidra til enklere flyt av informasjon og
kunnskap.
Arbeidet med å tilpasse og implementere rapporteringsrutinene for SINTEF Byggforsks
skadeoppdrag til den struktur som bygges opp for databasen er i gang.
14309
17
Prosjektrapport
Det er internt oppnådd stor synergieffekt ved å benytte resultater fra andre prosjekter utført
ved SINTEF Byggforsk. Dette gjelder bl.a. prosjektet Endring i byggekvalitet og
systematisering av SINTEF Byggforsk byggskadearkiv i programmet Klima 20002. Det er
også gjennomført 2 masteroppgaver ved NTNU om byggskader i regi av dette programmet.
Det er også blitt utført 2 hovedoppgaver ved HIO innunder prosjektet Klok av skade.
Standard Norge har bidratt med betydelig egeninnsats i arbeidet med å etablere NS 8430, og
de har også lagt ned et stort arbeide i å få tilpasset blankettene til databasen. Det har vært
utfordringer knyttet til det IT-tekniske på denne delen.
Egeninnsats fra bransjen
Engasjementet og egeninnsatsen i bransjen har variert gjennom prosjektet. Mye av
utviklingen har naturlig nok skjedd ved og i regi av SINTEF Byggforsk.
Som et strategisk og aktiviserende ”løft” mot slutten av prosjektet, etter et sterkt ønske fra
Byggekostnadsprogrammet, gjennomførte man en felles Workshop i slutten av april 2010.
Workshopen fikk en meget god og kvalifisert tilslutning, med SINTEF Byggforsk
(Lisø/Einstabland), Skanska Norge AS v/Ole Mangor Jenssen og Statens bygningstekniske
Etat v/Vidar Stenstad som innledere og Torer F. Berg som ledet gruppearbeid/-diskusjoner og
oppsummering.
Det er innspillene og erfaringene fra Workshopen som har gitt innspill og impulser til en
sannsynlig justering av både formen og innholdet (klarere fokus mot skader og feil).
Andre viktige kilder til skader og feil kan skyldes problemer med organisering og
administrasjon av byggeprosjekter – kanskje noen av de viktigste kildene til ”feil” sett i en
utbygger/entreprenørs perspektiv. Om det er mulig også å knytte feil og skader til denne typen
årsaker uten å måtte ty til mer grundige (kvalitative analyser), er vi usikre på, men vil se om
det er mulig også å ta dette inn på nettstedet.
Informasjon
Prosjektene har i perioden blitt presentert på en rekke seminarer, foredrag, turneer og i media
ellers. I flere sammenhenger har man presentert prosjektet i forbindelsene med
publiseringer/markeringer omkring Byggekostnadsprogrammet. Eksempler på store
arrangementer var Byggedagene i 2009, og at prosjektene har blitt bredt profilert under
Byggekostnadsprogrammets landsomfattende turne ” Nyttig – Stolt – Lønnsom”, hvor arbeidet
med databasen er blitt godt mottatt av deltakere.
SINTEF Byggforsk har promotert prosjektene i en rekke foredrag med byggskader og
byggkvalitet som tema, og det meldes om stor interesse for temaet og en slik
erfaringstilbakeføring. Klok av skade-prosjektet er presentert på flere kurs i regi av
NITO/TEKNA i løpet av 2009 hvor SINTEF Byggforsk har holdt foredrag. Prosjektene er
presentert på seminarer i regi av bl.a. NBEF og Haugesund kommune. Videre har man hatt
presentasjoner for KRD, Husbanken og BE.
Prosjektet er behørig omtalt i boken ”Klimatilpasning av bygninger” fra SINTEF Byggforsk,
som markerte avslutningen av Klima 2000-programmet.
2
Lisø, K. R., Kvande, T.: Klima 2000 - Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner - Program 2000 - 2006,
Programbeskrivelse, NBI-rapport O 10210-99, rev. dato 13.03.2004, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2004
14309
18
Prosjektrapport
Sentralt i en tidligfase av prosjektet var utgivelsen av en ny anvisning i Byggforskserien
Byggforvaltning. Anvisning 700.110 Byggskader. Oversikt ble utgitt i 2007 i samarbeid med
Byggekostnadsprogrammet.
Sluttrapporten fra det avsluttede prosjektet Nasjonal database for byggkvalitet3 fikk stor
oppmerksomhet i media.
SINTEF Byggforsk har også etablert et internprosjekt, som en følge av Klok av skadeprosjektet, hvor man har laget en egen artikkelserie kalt Unngå byggskader! i fagtidsskriftet
ByggAktuelt. Artikkelserien formidler råd om hvordan en sikrer bruk av riktige løsninger,
materialer og konstruksjoner – på grunnlag av våre og næringens egne erfaringer, og med
Byggforskseriens anvisninger som fundament.
Utfordringer fremover
Målet med Nasjonal database for byggkvalitet er å gjøre norsk byggenæring Klok av skade
gjennom systematisk og målrettet formidling av næringens og SINTEF Byggforsks samlede
kunnskap og erfaringer. Dette er et ambisiøst mål som fordrer at næringen er innstilt på å få til
en endring i enkelte rutiner og tradisjoner, og her ligger det flere utfordringer.
En av utfordringene blir å få næringen til å aktivt bruke den nye standarden for overtakelse
(NS8430) med tilhørende blanketter. Vi har forventninger til at frikjøpet av enkelte av
blankettene kan gi gevinst. Aktivt bruk av blankettene kan gi nyttige bidrag til databasen, som
videre kan generere kunnskap som kan tilbakeføres til næringen.
Videre er det forventninger til at boligsalgsrapportene også kan bli standardisert, og at man
også her kan få data innlagt i databasen. Det kan gi nyttig informasjon om den eksisterende
bygningsmassen.
Et viktig arbeid som ligger foran oss, er å knytte kontakt med flere potensielle grupper som
kan bidra til økt datamengde. Det har allerede blitt etablert kontakt med BE, Forsvarsbygg,
NTF og Anticimex i forbindelse med databasen. Dette er et arbeid som kan gi gode kilder
med ulike egenskaper, og som kan bidra til å gi ytterligere kunnskap om kvaliteten på det
bygde miljø.
Tilpasning av ”www.byggkvalitet.no”
Som det fremgår av kommentarer og konklusjoner på Workshop’en i april, ønsket man en
klarere profil av at nettstedet skulle være stedet man søker kunnskap om det som er gått feil,
ført til skader eller på andre måter vært uheldige for byggeprosjekter eller byggeprosesser.
SINTEF Byggforsk har for tiden (2010) egenregiprosjekter som setter økt fokus på byggfeil
og byggskader – både i forhold til den aktiviteten instituttet har på området, men også andre
eller nye tilnærminger. En tar sikte på å fortsette initiativene og fremstøtene overfor
samarbeidsparter og interessenter i prosjektene støttet av Byggekostnadsprogrammet. En vil
fremme søknader og støtte til fortsatt samarbeid om disse svært viktige nasjonale oppgavene.
Momentene listet opp i ”Mai 2010. Avsluttende kommentar” vil legges til grunn for deler det
videre arbeidet.
3
Lisø, K. R., Rolstad, A. N., Nasjonal database for byggkvalitet - Delrapport fra prosjekt 14309 i
Byggekostnadsprogrammet, Prosjektrapport 34, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2009
14309
19
Prosjektrapport
Mai 2010. Avsluttende kommentar
Workshopen viste relevansen i utviklingen og opplegget som lå til grunn for
www.byggkvalitet.no. Kommentarene nedenfor bygger dels på konklusjonene på
Workshop’en og på de arbeider og drøftinger som er gjort på SINTEF Byggforsk i ettertid.










14309
I den formen www.byggkvalitet.no nå er, kan den oppfattes å konkurrere med
SINTEF Byggforsk Kunnskapssystem (BKS). Dette kan være forvirrende og svekker
en eventuell bruk av byggkvalitet.no.
Det gjøres en grundig vurdering av om integrering i BKS kan være et alternativ. Men
dette vil berøre valg av markering av og markedsføring av SINTEF Byggforsk
kunnskapssystem, og følgelig en svært omfattende sak. Beslutning om eventuell
endring vil skje sommeren/høsten 2010 og en påfølgende annonsering av resultatet/ev.
endringer.
SINTEF Byggforsk arbeider med innleggingen av data/skadeerfaringer fra år 2003 til
2005.
Bransjebedriftenes klare melding om at en ønsket å kunne legge inn egne
erfaringer/data i databasen – noe som også er i tråd med den opprinnelige ideen bak
”Nasjonal database” vil bli fulgt opp omgående og status på arbeidet høsten 2010.
Arbeidet med å lage både overordnete kategorier/stikkord/referanser for strukturering
av databasen inkl. vurdering av struktur og kategorier på et mer detaljert nivå,
fortsetter.
En legger systematikk og erfaringer fra andre registrerings- og databasearbeid til
grunn, så som Byggsertifisering, Anticimex sitt arbeid med tilstandkontroll av norske
boliger; Boligsalgsdokumentasjon/Leilighetstest, og de kategorier og den strukturering
som er innarbeidet i aktuelle norske standarder – inkl de som nå er i arbeid.
Det må også skisseres muligheter for ”mapping” mellom ulike databaser for å kunne
øke statistikkgrunnlaget uten at det kreves endrede strukturerings/innleggingskriterier.
Å kunne legge ut systematiserte erfaringer fra kontrollen av byggeprosjekter etter ny
plan- og bygningslov, vil kunne gi bedriftene, næringen og myndighetene en helt ny
innfallsvinkel til å sette fokuset riktig i forhold til kvaliteten i prosjekteringen og
utførelsen av byggeprosjekt. Om det er riktig å se en ”kontrolldatabase” i
sammenheng med en ”database/oversikt over energibruk i bygg kan også diskuteres,
selv om dette ikke ble berørt på workshopen.
Både SINTEF Byggforsk og andre rådgivere/konsulenter/aktører som utfører
skadeoppdrag bør utarbeide en oversikt/”sammendrag” etter en fastlagt mal, som
enkelt kan overføres til ”nasjonal database”. Den samme malen om enn mer detaljert
og tilpasset prosjekter må kunne brukes av bedrifter som legger inn sine erfaringer i
basen.
Forretningsideen både for selve konseptet (”nasjonaldatabase for oversikt over feil og
skader”) og insitamentet for å legge informasjon inn i basen – både for institusjoner og
bedrifter, samt hvordan resultatene skal kunne hentes ut (mot betaling, en egen
abonnementsordning, integrert i Byggforsk kunnskapssystem?). Her trengs det midler
for en kvalifisert fortsettelse/utvidelse av opplegget, samt en varig lønnsom
forvaltning/fornyelse og drift.
20
Prosjektrapport
Figur 12 Skadestatistikken basert på SINTEF Byggforsk skadearkiv nå oppdatert fram til 2005.
14309
21
Prosjektrapport
Litteratur
Bjerkevoll, P., 2005:
Klimapåkjenninger og prosessforårsakede byggskader (Climatic impact and process induced
building defects), Masteroppgave, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for
bygg, anlegg og transport, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Trondheim (veiledere: professor Jan Vincent Thue/ dr.stipendiat Kim Robert Lisø)
Bjerkevoll, P., 2004:
Ytterveggskonstruksjoner - Byggskadeanalyse (External wall structures – Building damage
analysis), Prosjektoppgave, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg,
anlegg og transport, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim
(veiledere: professor Jan Vincent Thue/ dr.stipendiat Kim Robert Lisø)
Blom, P., Kvande, T., Lisø, K.R., 2006:
Moderne fasadesystemer med puss på isolasjon, Anvisning 43, Norges
byggforskningsinstitutt, Oslo
Bøhlerengen, T., Einstabland, H. og Gåsbak, J., 2006:
Terrassetak utsatte for skader, artikkel Nytt fra SINTEF Byggforsk i Byggeindustrien nr.
14/2006, Bygg og Anlegg Media AS, Oslo
Geving, S. og Øyen, C.F., 2006:
Har byggherren ansvaret for fuktskadene?, artikkel i Drift & vedlikehold nr. 4/2006, Skarland
Press, Oslo
Ingvaldsen, T., 2008:
Byggskadeomfanget i Norge (2006). En vurdering basert på et tidligere arbeid og nye data,
Prosjektrapport 17, SINTEF Byggforsk, Oslo
Ingvaldsen, T., 2001:
Skader på bygg. Grunnlag for systematisk måling, Prosjektrapport 308, Norges
byggforskningsinstitutt, Oslo
Ingvaldsen, T., 1994:
Byggskadeomfanget i Norge, Prosjektrapport 163, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo
Kvande, T., 2008:
Unngå byggskader med riktig utførelse av parapetbeslag, Byggaktuelt nr. 5/2008, Reed
Business Information Norway AS, Moss
Kvande, T. og Lisø, K.R., 2007:
Byggskader gir høye kostnader, artikkel Nytt fra SINTEF Byggforsk i Byggeindustrien nr.
2/2007, Bygg og Anlegg Media AS, Oslo
Kvande, T., Lisø, K.R., 2002:
Beslag mot nedbør, Anvisning 38, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo
14309
22
Prosjektrapport
Kvande, T., Lisø, K.R., Waldum, A. M., 2003:
Rehabilitering av tak og teglfasader. HM Kongens Garde Huseby Leir, Rapport 116, Norges
byggforskningsinstitutt, Oslo
Lisø, K.R., 2006:
Building envelope performance assessments in harsh climates: Methods for geographically
dependent design. Doctoral theses at NTNU 2006:185, Norwegian University of Science and
Technology (NTNU), Faculty of Engineering Science and Technology, Department of Civil
and Transport Engineering
Lisø, K.R. og Kvande, T., 2007:
Klimatilpasning av bygninger, SINTEF Byggforsk, Oslo
Lisø, K.R., Kvande, T., 2005:
Byggforsk informerer om etablering av Byggskadearkivet, artikkel i Byggeindustrien nr.
11/2005, Bygg og Anlegg Media AS, Oslo
Lisø, K.R., Kvande, T. and Thue, J.V., 2006:
Learning from experience – an analysis of process induced building defects in Norway,
Research in Building Physics and Building Engineering – Proceedings of the 3rd International
Building Physics Conference (Fazio, Ge, Rao & Desmarais eds), Taylor & Francis Group,
London: 425-432
Lisø, K.R., Kvande, T. and Thue, J.V., 2005:
The Robustness of the Norwegian Building Stock – a Review of Process Induced Building
Defects – Proceedings of the 7th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries, the
Icelandic Building Research Institute, Reykjavik Iceland
Lisø, K. R., Rolstad, A. N., 2009
Nasjonal database for byggkvalitet - Delrapport fra prosjekt 14309 i
Byggekostnadsprogrammet, Prosjektrapport 34, SINTEF Byggforsk, Oslo
Sagen, V., 2004:
Klimarelaterte byggskader - årsaker, omfang og forebyggende tiltak (Building damage
related to climate - causes, extent and preventive actions, in Norwegian), Masteroppgave,
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transport, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim (veiledere: professor Jan Vincent
Thue/ dr.stipendiat Kim Robert Lisø/ forsker Tore Kvande)
Øyen, C.F., 2007:
Design process challenges – Simple obstacles or complex building defects? Report from the
R&D-programme «Climate 2000», Project report 1, SINTEF Building and Infrastructure,
Oslo
14309
23
Prosjektrapport
Vedlegg
Veileder for bruk av www.byggkvalitet.no
Workshop 29.april 2010. Rapport og oppsummering
Program og innlegg på Workshop 29. april. (Einstabland, Jensen,
Stenstad)
14309
24
Prosjektrapport
Veileder for bruk av nettstedet
Vi har laget denne enklel ”veilederen” for å illustrere bruken av nettstedet, særlig med tanke
på opplæringsformål, som ble etterspurt/fremsatt som et ønske under workshopen som ble
arrangert sammen med næringen.
Som eksempel kan man tenke seg en arkitekt eller rådgivende ingeniør som er interessert i å
lære litt om bruk av massivtre i takkonstruksjon. Bruk av massivtre har skutt i været i den
senere tid, spesielt blant arkitekter og i bygninger som skal være litt utenom det ”vanlige”
//7signalbygg. For en arkitekt kan det da være av interesse å lære litt om skadeomfanget på
flate tak, og hvordan kan massivtre brukes i slike tak, uten å risikere skader i fremtiden.
Åpne nettstedet www.byggkvalitet.no
Gå inn på ”statistikkfanen”
14309
25
Prosjektrapport
Gå deretter videre til ”fordeling av skader på tak og terrasser”
14309
26
Prosjektrapport
Man får frem ”kakediagrammet” som viser fordeling av skader på tak og terrasser.
Her er det ikke noe om massivtre, bare om kompakte tak (som for så vidt dekker tak basert på
massivtre), og man vil gjerne ha noe som er så nært sin problemstilling som mulig.
Men det kan likevel være interessant å se på figur over typiske skader på flate tak.
14309
27
Prosjektrapport
Men man vil gjerne ”lese mer om flate tak og terrasser”.
Da åpnes ”trekkspill” overskriftene, og man får frem figuren som viser typiske skadepunkter
for kompakte tak. Steder man bør holde ekstra fokus, både i prosjektering og under utførelse.
14309
28
Prosjektrapport
Her er det mange anvisninger i byggforskserien som blir presentert, men også en del andre
anvisninger. Og bl.a. en om tak basert på massivtreelementer. Dette var midt i blinken for
vedkommende.
14309
29
Prosjektrapport
Rapporten kan enten bestilles via nettet eller lastes ned gratis direkte fra nettet. I denne finner
man anvisninger for hvilke prinsipper som gjelder for tak med massivtretak, samt ulike
detaljtegninger som viser oppbygning og tilpasning til andre bygningsdeler.
oOo
14309
30
I N V I TA S JO N T I L WO R K S H O P
Forebygging av byggefeil og byggskader
Hvordan bli klok av skade?
Torsdag 29. april – Sted: SINTEF Byggforsk, Forskningsveien 3B, Oslo
SINTEF Byggforsk har med støtte fra Byggekostnadsprogrammet utviklet Nasjonal Database for byggkvalitet.
Nettstedet www.byggkvalitet.no er en portal for innsamling av erfaringer, for læring og formidling av kunnskap
knyttet til byggkvalitet i Norge. Kunnskapssystemet har som ambisjon å være næringens viktigste redskap i
arbeidet med å redusere byggskadeomfanget i Norge.
Hvordan kan din bedrift redusere byggskade­
omfanget?
Systematisk registrering og analysering av byggefeil og byggskader gjennom Nasjonal Database for byggkvalitet vil være et
viktig verktøy i den enkelte bedrifts arbeid med å redusere omfanget av byggskader. Nettstedet vil også være en viktig kunnskapskilde ved bedriftsintern opplæring og kurs på ulike nivå.
Deltagelse i denne workshop vil også være nyttig for bedriftene
på kort sikt ved at den enkelte bedrifts behov kartlegges og at
bedriftene kan gi innspill til den videre utviklingen.
Din deltagelse i et utviklingsprosjekt er ønsket
SINTEF Byggforsk ønsker med dette å invitere et utvalg av bedrifter til å videreutvikle dette systemet gjennom deltagelse i
et utviklingsprosjekt. Formålet med workshopen er å få fram bedriftenes utviklingsbehov på dette området slik at man kan legge grunnlag for en søknad om offentlig støtte til et forskningsprosjekt. Resultatet av dette prosjektet er ment å kunne bidra til
den enkeltes bedrifts arbeid med oppfølging og forebygging av
byggefeil og byggskader.
Hva er nasjonal database for byggkvalitet?
Kunnskapssystemet har som ambisjon å være næringens viktigste redskap i arbeidet med å redusere byggskadeomfanget
i Norge gjennom systematisk innsamling av erfaringer, identifisering av problemområder og formidling av byggenæringens og
SINTEF Byggforsks kunnskap og erfaringer.
Les mer på www.byggkvalitet.no.
www.sintef.no/byggforsk
I N V I TA S J O N T I L WO R K S H O P 2 9 . A P R I L
Forebygging av byggefeil og byggskader
Hvordan bli klok av skade?
PROGRAM
11:45 – 12:00 REGISTRERING OG KAFFE
12:00 – 13:00 FAGLIGE INNLEGG
12:00 – 12:15 Hva er Nasjonal Database for byggkvalitet?
Håkon Einstabland, SINTEF Byggforsk?
12:15 – 12:30 Hvilke muligheter for læring kan dette gi den enkelte bedrift?
Ole Mangor-Jensen, Skanska
12:30 – 12:45 Hvordan kan kontroll iht. Plan- og bygningsloven bidra til redusert
byggskadeomfang? Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat
12:45 – 13:45 GRUPPEDISKUSJONER
1.Nasjonal Database for byggkvalitet som verktøy for forebygging av feil og
skader i eget foretak.
2.Nasjonal Database for byggkvalitet som verktøy for bedriftsintern opplæring
og kurs
3.Hvordan ta lærdom av kontroller iht. ny Plan- og bygningslov?
13:45 – 14:00 KAFFEPAUSE
14:00 – 15:30 DISKUSJON I PLENUM med utgangspunkt i resultater fra gruppearbeid,
oppsummering
Torsdag 29. april – Sted: SINTEF Byggforsk, Forskningsveien 3B, Oslo
PÅMELDING innen 20. april til Ann-Kristin Johnsen, [email protected], tlf. 22 96 57 18.
Vi må dessverre begrense deltakelsen til maksimum to personer fra hver bedrift.
FAGLIGE KONTAKTPERSONER:
Forskningsleder Vivian Meløysund, [email protected] , tlf. 22 96 57 21
Seniorrådgiver Håkon Einstabland, [email protected], tlf. 22 96 57 49
Seniorforsker Torer F. Berg, [email protected], tlf. 90 15 26 23
Forskningssjef Kim R. Lisø, [email protected], tlf. 91 67 14 35
www.sintef.no/byggforsk
Hva er Nasjonal database
for byggkvalitet?
Håkon Einstabland & Kim Robert Lisø
SINTEF Byggforsk
WORKSHOP | Forebygging av byggefeil og byggskader – Hvordan
bli klok av skade?
Torsdag 29. april, SINTEF Byggforsk, Oslo
SINTEF Byggforsk
1
SINTEF Byggforsk
2
1
Paradoks
 Det produseres byggskader for oppimot X milliarder kroner i året
 Til tross for at vi har kunnskap om hvordan vi skal bygge riktig
Foto: www.nrk.no
SINTEF Byggforsk
3
En sentral hovedutfordring
 Næringen evner ikke å ta i bruk eksisterende kunnskap
Babels tårn.
SINTEF Byggforsk
4
2
SINTEF Byggforsk
5
Klok av skade, eller gjentar vi feil?
SINTEF Byggforsk
6
3
Norges byggforskningsinstitutt
1952
 Isolasjon
 Tetthet
ett et
 Nøyaktig utførelse
SINTEF Byggforsk
7
SINTEF Byggforsk
8
SINTEF Byggforsk 2010
 Isolasjon
 Tetthet
 Nøyaktig utførelse
4
Hovedmål
 Nasjonal database for byggkvalitet skal samle kunnskap og erfaringer
knyttet til byggskadeutviklingen i Norge, gjennom SINTEF Byggforsks
byggskadearkiv, næringens egne registreringer ved overtakelse av
bygg og andre kilder til informasjon om byggkvalitet og skadestatistikk
 Registreringen ved overtakelse vil være basert på ny NS 8430
”Overtakelse av bygg og anlegg”, med elektroniske blanketter
 Nasjonal database for byggkvalitet er en del av SINTEF
Byggforsk Kunnskapssystemer
 Resultatet skal bli et nasjonalt kunnskapssystem for læring og
formidling knyttet til byggkvalitet i Norge
SINTEF Byggforsk
9
SINTEF Byggforsk
10
5
SINTEF Byggforsk
11
SINTEF Byggforsk
12
6
SINTEF Byggforsk
13
Nasjonal database for
byggkvalitet
 Omtrent halvparten av alle byggskader kan kobles direkte til
prosjekteringsunnlatelser eller prosjekteringsfeil
 Grundig, gjerne uavhengig, kontroll av prosjekteringen i tidlige faser
kan redusere omfanget av feil og skader vesentlig
 For å kunne oppnå framtidige nasjonale mål knyttet til reduksjon av
byggskadeomfanget er det avgjørende med kunnskap om både de
tekniske og de prosessrelaterte forholdene som medfører skader
 Nasjonal database for byggkvalitet og SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer skal være sentrale verktøy i dette arbeidet
SINTEF Byggforsk
14
7
Bli klok av skade!
 De fleste typene av feil blir gjort flere ganger, ofte
av de samme aktørene
 Kvalitetsledelse er å innarbeide styringssystemer
hvor organisasjonen lærer av egne og andres feil
og fører erfaringene tilbake til alle ledd i
byggeprosessen
 Kunnskapssystemet vil samle, systematisere og
standardisere data fra ulike informasjonskilder
som representerer samspillet med de ulike
aktørene i næringen (historiske data, pågående
og
g fremtidige
g registreringer):
g
g )



Næringens egne erfaringer (standardiserte
protokoller fra overtakelses- og garantibefaringer)
Boligsalgsrapporter
SINTEF Byggforsks byggskadearkiv (mer enn 5 000
skadesaker som representerer næringens egne
dyrekjøpte erfaringer gjennom flere tiår)
SINTEF Byggforsk
15
SINTEF Byggforsk
16
Bli klok av skade!

Læringsverktøyet skal bygges opp omkring to
hovedpilarer;



databasen (statistikk)
(
)
og næringens og SINTEF Byggforsks akkumulerte
kunnskap og erfaring fra praksis og forskning
Kunnskapssystemet skal fokusere på:






Direkte læringsprosesser gjennom kobling mot
kvalitetsnormene Byggforskserien og
Byggebransjens våtromsnorm
Informasjon om byggskader og hvordan man kan
forebygge disse
Informasjon om byggkvalitet og byggeprosess
Gode relevante koblinger mot andre aktører,
Forbrukerrådet etc
God og relevant statistikk presentert på en
lettfattelig måte
Oppmuntre til ajourhold av informasjon, for egen
benchmarking og egen læring
8
Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF Byggforsk
17
9
WORKSHOP 29. APRIL
Forebygging av byggefeil og byggskader
Hvordan bli klok av skade?
− Hvilke muligheter for
læring kan Nasjonal
Database for
byggkvalitet gi den
enkelte bedrift?
− Ole Mangor-Jensen,
Skanska
1
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
byggkvalitet.no
Målsetting
Kunnskapssystemet
K
k
t
t har
h som
ambisjon å være næringens
viktigste redskap i arbeidet med å
redusere byggskadeomfanget i
Norge gjennom systematisk
innsamling av erfaringer,
identifisering av problemområder og
formidling
g av byggenæringens
ygg
g
og
g
SINTEF Byggforsks kunnskap og
erfaringer. Les mer på
www.byggkvalitet.no.
2
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
1
Kvalitetsarbeid i Skanska Norge AS
− Kvalitetssystem – Slik gjør vi det
− Standardisering av tekniske løsninger og prosesser
− Skanska Product Design – Skanska Norge
− Skanska Xchange – Skanska/RDN Norden
− Erfaringsbank
− Database for frivilling innmelding av erfaringer
− Skanska Knowledge Centre
− Prosjektarkiv – ’Slik gjorde vi det’
− Tegninger, detaljer, erfaringer
− Kunnskapsnettverk – prosjekteringsledere
− Høringsinstans for SPD-løsninger
− Interne seminarer, prosjektgjennomgang, oppstartsmøter m.m.
− Tilgjengelige oppslagsverk, eksterne kurs, seminarer, forskning
3
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
Standardiseringsarbeidet
− Sentralt i opplæring og formidling internt
− Løpende utvikling basert på
−
−
−
−
Regelverk og standarder
Anvisninger fra Byggforsk
Produktutvikling
Egne erfaringer - nettverk
− Samarbeid med Byggforsk
−
−
−
−
−
−
Deltagelse i forskningsprosjekter
Løsninger
g i BKS
Produkter med TG og PS
Erfaringer fra Byggforsk
Kvalifiserte avvik
Lokale varianter!!
4
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
2
SPD - løsninger
+ Egne løsninger tilpasset bruk i
Skanska
+ Mange
g hensyn
y – energi,
g , lyd,
y ,
brann, miljø, økonomi,
praktisk utførelse
+ Utarbeidet i samarbeid med
SINTEF Byggforsk
+ Grunnlagsdokument med
alternative løsninger,
prosjekterings- og
produksjonsgrunnlag
+ Detaljer i pdf
pdf- og dwg
dwg-format
format
+ Tilgjengelig på intranett og
Prosjektplassen
+ Underlag for BIM-elementer
og Calcus
= Dokumentasjon
5
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
Registrering av byggefeil
− Varierer i ulike regioner/distrikter
− Frem til overlevering
− Fokus p
på 0 feil
− Feil/avvik håndteres internt i prosjektet
− Ikke organisert formidling utenfor prosjektet/distriktet
− Etter overlevering - reklamasjoner
− Sluttrapportering på overordnet nivå
− Ikke god nok systematisk oppsamling av erfaringer
− Egen avdeling for Ettermarked i store regioner
+ Enklere å registrere sentralt
− ’Avstand’ til prosjektet
− Igangsatt arbeid i SPD
− Nettverk
− Erfaringsbank
− Prosjektarkiv med erfaringer
6
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
3
7
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
Om byggkvalitet.no
Generelt
−
−
−
−
Mye bra innhold, men lite konsekvent strukturert
Overlapper med Byggforsk kunnskapssystemer
Bør rendyrkes som byggskadedatabase
Artikler, utbedringer og filmsnutter er anvisninger som kan
innarbeides i andre deler av BKS
− Viktig at BKS er oppdatert i forhold til aktuelle skader
Hva skal barnet hete og hvor skal det bo?
− Kall en spade for en spade: Byggskadestatistikk
− Bør kunne ligge ved siden av Byggforsk kunnskapssystemer
på samme måte som Produktdokumentasjon
− Utnytt samspillet begge veier – ikke konkurrer om informasjon
8
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
4
Eksempel
9
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
Hvordan lære av innholdet i skadebasen?
− Skadestatistikk
−
−
−
−
Positivt med nasjonal base med bred rapportering
Fokus og egenlæring i skaderapportering
Setter fokus på hovedproblemer og omfang
Nødvendig bakgrunnsmateriale for gode anvisninger
− Utfordringer
−
−
−
−
Lite spesifikk, lav detaljeringsgrad?
Kan lett misforstås/misbrukes
R
Rapporterte
t t feil
f il må
å analyseres
l
Produktnøytral
− Mangler
− Kobling mellom klima og skader!!
− Grunnlag for graderte anvisninger
10
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
5
Finse
1222 moh
Slagregnindeks
525.102, fig. 63 a
Finse
4,5
Frostindeks
5,0
Finse
525.101, fig. 54 b
1222 moh
525 101 fig.
525.101,
fi 61 a
Slagregnindeks
3,5
Slagregnindeks
3,5
Fokksnøindeks
4,5
Fokksnøindeks
4,5
Frostindeks
5,0
Frostindeks
5,0
Finse
1222 moh
Egenskaper
Verdi
Slagregnindeks
3,5
0,13 W/m2K
U-verdi
.............
1222 moh
3,5
Fokksnøindeks
Fokksnøindeks
Egenskaper
U-verdi
4,5
.............
Verdi
0,13 W/m2K
.............
.............
Slagregnindeks
3,5
Fokksnøindeks
2,5
Frostindeks
Frostindeks
-
5,0
Søk detalj
Slagregnindeks
4,5
Fokksnøindeks
4,5
Frostindeks
-
11
Byggforsk workshop 29. april - Nasjonal database for byggkvalitet
6
Hvordan kan kontroll iht. Planog bygningsloven bidra til
redusert byggskadeomfang?
Vidar Stenstad
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
1
Hvordan kan kontroll iht. Plan- og
bygningsloven bidra til redusert
byggskadeomfang?
•  Ved å bidra til forbedring av prosessen før
kontroll
•  ”Ris bak speilet”
•  Ved å fokusere på (forsømte) problemområder i
prosjekteringsfasen
•  Detaljprosjektering - fuktsikring, lufttetthet
2
Evaluering av byggesaksreformen
•  KRD 2000-2004
Klarere ansvarsforhold
og nye
kontrollprosedyrer
Effekt i forhold til feil og
mangler ved prosjektering
Svikt i prosjekteringen kan være
årsak til halvparten av
byggskadene
Byggforskserien Byggforvaltning 700.110
Evaluering av byggesaksreformen
Hovedkonklusjoner - prosjektering
j
g
• 
• 
• 
• 
• 
Uklare ansvarsforhold og
udekkede
ansvarsområder
Liten bruk av
spesialkompetanse
Mange viktige/kritiske
detaljer prosjekteres ikke
Bedre kontroll, men ofte
bare operatørkontroll
LITE TILSYN
En liten omskrivning:
Den etaten gir en godkjenning
i g gi
gir
den også forstand
- eller i alle fall en kontrollør
Nytt regelverk har tatt tak i problemene
•  Mer fagrettet sentral godkjenning
•  Klargjøring/presisering av ansvar
•  Skjerpede krav til dokumentasjon
•  Inkl. detaljprosjektering
•  Obligatorisk uavhengig kontroll
•  Viktige og kritiske områder
5
TEK 10 Kap. 2
Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
•  Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende
skal
• 
• 
• 
• 
• 
Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i pbl og forskrift om
tekniske krav til byggverk
Gi sporbarhet mellom krav, prosjekterte ytelser og
tekniske løsninger
Være tilstrekkelig grunnlag for produksjon
Være egnet som grunnlag for kontroll og tilsyn
Være grunnlag for FDV
6
Konsept
SAK § 12-3
Detaljprosjektering
Utførelse
Bruk/drift
SAK § 12-4
SAK § 8-2
7
Ansvarlige foretak – prosjekterende
•  Vise at byggverket
oppfyller kravene
•  Sørge for at
produksjonsunderlaget
er tilstrekkelig for
utførelsen!
Fig.: SINTEF Byggforsk
•  Framskaffe/utarbeide
FDV-dokumentasjon
8
Ansvarlige foretak - utførende
•  Utføre arbeidet i samsvar
med produksjonsunderlaget
og monteringsanvisninger
•  Framskaffe
produktdokumentasjon
•  Framskaffe/utarbeide FDVdokumentasjon
9
Ansvarlige foretak – kontrollerende
NB! Obligatorisk sentral godkjenning
•  Planlegge og
gjennomføre kontroll
•  Avdekke avvik
•  Påse at avvik blir
lukket
•  Melde avvik som ikke
lukkes til kommunen
•  Utarbeide sluttrapport
og kontrollerklæring
10
§ 2-3 Dokumentasjon av løsninger
Teknisk forskrift
Funksjons- og
ytelseskrav
Alt. 1
Alt. 2
Preaksepterte
ytelser
Verifiserte
ytelser
Analyse
•  Prosjekterende skal
dokumentere løsningene
med tegninger,
beskrivelser etc.
•  Vise oppfyllelse av krav
•  Nødvendig og tilstrekkelig
for
•  utførelse (jf. SAK § 12-3)
•  kontroll (jf. SAK § 14-2
•  FDV (jf. TEK § 4-1)
Tekniske
løsninger
11
Hvordan oppnå kvalitet i byggverk?
Tilsyn
Kommunen
Kontroll av
myndighetskrav
Kvalitetssikring
KPR/KUT
PRO/UTF
Krav om uavhengig kontroll
•  Obligatorisk kontroll i boliger
•  Fuktsikring av våtrom – nybygg og ombygging
•  Lufttetthet – nybygg
•  Obligatorisk kontroll i t.t.klasse 2 og 3
•  Geoteknikk, brannsikkerhet,
konstruksjonssikkerhet og bygningsfysikk
•  Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra
kontroll
•  Mulighet for tidsavgrensede kontrollområder
(foreløpig ikke gitt)
Obligatorisk kontroll i t-klasse 1
Boliger
•  Våtrom – fuktsikring
•  Lufttetthet
Ill. SINTEF Byggforsk
•  Detaljprosjektering/
produksjonsunderlag
•  Utførendes
styringssystem/KS
•  Utførelse
•  Produktdokumentasjon
Obligatorisk kontroll i t-klasse 2 og 3
Bygningsfysikk - prosjektering
•  Energieffektivitet
•  Yttervegger, tak og terrasser
•  Lufttetthet og fuktsikring
(detaljprosjekteringen)
•  Styringssystem/KS
•  Grunnlag for detaljprosj.
•  Produksjonsunderlag
Foto: Thor Adolfsen, NBF
Obligatorisk kontroll i t-klasse 2 og 3
Bygningsfysikk - utførelse
•  Byggfukt
•  Lufttetthet
•  Ventilasjon
Foto: SINTEF Byggforsk
•  Styringssystem/KS
•  Utførelse (målinger)
•  Produktdokumentasjon
Obligatorisk kontroll i t-klasse 2 og 3
•  Geoteknikk
•  Prosjektering og utførelse
•  Overordnet
•  Konstruksjonssikkerhet
•  Prosjektering og utførelse
•  Hovedbæresystemet
• 
• 
• 
• 
Styringssystem/KS
Produksjonsunderlag
Utførelse
Produktdokumentasjon
Obligatorisk kontroll i t-klasse 2 og 3
•  Brannsikkerhet
•  Prosjektering strategi (konsept)
Foto: Moss Dagblad
•  Styringssystem/KS
•  Grunnlag for detaljprosjektering
Nytt: Obligatorisk uavhengig kontroll
Bruk av Norsk Standard
•  Dokumentert kvalitetssikring
etter Norsk Standard kan
redusere omfanget av
obligatorisk uavhengig
kontroll
Ill. SINTEF Byggforsk
•  Konstruksjonssikkerhet
dekket av NS-EN 1990
•  Arbeid med ny generell
standard under oppstart
Takk for oppmerksomheten!
20