Transcript Fakta om passivhus

Fakta om passivhus
HVA ER ET PASSIVHUS?
Ved passivhusbygging benyttes de samme prinsippene som
ved bygging av andre hus. Det benyttes ikke nye, ukjente tek­
no­logier.
Isolasjon
Et passivhus er i prinsippet det samme som et hvilket som helst
annet nybygd hus, men det har «tatt på seg en ekstra ullgen­ser»
for å holde bedre på varmen og dermed bruke mindre energi enn
et vanlig hus. Det vil si at det er benyttet tykkere isolasjon i gulv,
vegger og tak og bedre vinduer enn i andre nye hus.
I gamle boliger skiftes luften ut via små utettheter i konstruksjo­
nen eller via ventiler i vegg eller vinduer. Dette kan føre til kald
trekk, i tillegg kreves det mye energi for å varme opp denne
luften. Med balansert ventilasjon tilføres boligen temperert luft
og man reduserer derfor faren for trekkopplevelser kraftig.
I tillegg fjerner ventilasjonsanlegget fuktig luft som oppstår når
man f.eks. dusjer og lager mat. Det blir dermed mindre fare for
fuktproblemer enn i et hus uten ventilasjonsanlegg.
Vindsperre
Når man bygger hus monteres det en såkalt vindsper­re mellom
isolasjonen og ytterkledningen. Denne kan vi kalle husets ano­
rakk. Anorakkens funksjon er å hind­re at kald luft blåser inn gjen­
nom ullgenseren og inn på kroppen. Tilsvarende er vindsperrens
funksjon å hind­re at kald luft blåser inn gjennom isolasjonen og
inn i boligen. I et passivhus sørger man for at vindsperren er så
tett som mulig.
Ventilasjon
© SINTEF Byggforsk 2011
Både passivhus og andre nybygde boliger utstyres van­ligvis
med balansert ventilasjon. Det vil si at det benyttes et ventila­
sjonsanlegg for å tilføre og fjerne like mengder luft i boligen.
Ventilasjonsluftmengden i passivhus er like stor eller større
enn i andre nybygde hus. Ved bruk av ventilasjonsanlegg får
man skiftet ut luften i boligen oftere enn i gamle boliger uten
ventilasjonsanlegg. Ventilasjons­anlegget inneholder en var­­me­
gjenvinner som tar varme fra den brukte luften (av­trekksluften)
og overfører denne til friskluften som sendes inn i boligen (til­
luft). Dermed sparer man energi og penger til å varme opp
friskluften.
Hus med balansert ventilasjon med varmegjenvinning 
Kilde: Byggforskserien 552.303, SINTEF Byggforsk
www.sintef.no/byggforsk
Dampsperre
Når man bygger hus monteres det vanligvis en såkalt damp­
sperre mellom isolasjonen og innvendig vegg som f.eks. panel
eller gipsplater. Denne fungerer som en «omvendt regnjakke»
og hindrer fuktig luft fra boligen, f.eks. fra dusjing eller mat­
laging, å trenge ut i isolasjonen. Det er vanlig å plassere denne
litt inn i veggen slik at den ikke blir skadet når man for eksempel
henger opp bilder.
HVORDAN BYGGES ET PASSIVHUS?
Et passivhus bygges i prinsippet på vanlig måte, men det settes
ekstra strenge krav til kvaliteten på arbeidet for at bygget skal
bli så godt som planlagt. Underveis i byggearbeidet blir derfor
tettheten til vindsperren testet slik at man er sikker på at det
ikke oppstår luftlekkasjer når bygget er ferdig. Ofte bygges pas­
sivhus under store telt for å sikre at det ikke kommer regn eller
snø inn i bygget før det er ferdig.
Yttervegg med innvendig horisontal påfôring og inntrukket dampsperre.
Kilde: Byggforskserien 523.255, SINTEF Byggforsk
© SINTEF Byggforsk 2011
Ved å velge en bolig bygget etter passivhusstandard velger man
en bolig bygget etter strenge kvalitetskrav.
Tetthetsprøving. Kilde: Byggforskserien 720.035, SINTEF Byggforsk
Værbeskyttet bygging.
Kilde: Klimatilpasning av bygninger, SINTEF Byggforsk
www.sintef.no/byggforsk
HVORDAN BOR MAN I ET PASSIVHUS?
Det er i prinsipp ingen forskjeller på å bo i et passivhus eller et
annet hus.
Lufting og solavskjerming
Som i andre hus bør man sørge for god solavskjerming og gjen­
nomlufting på varme sommerdager. Siden målet med passivhu­
set er å bruke lite energi må man lufte selv ved å åpne vinduene
i stedet for at det er installert kjøling i ventilasjonsanlegget.
Kjøling via ventilasjonsanlegget krever ekstra energibruk.
Enkel styring
Solskjerming. Kilde: Byggforskserien 533.163, SINTEF Byggforsk
God lydisolering mot omgivelsene
Energibruk avhenger av beboervaner
Siden boligen er godt isolert mot kulde er den også godt isolert
mot lyder utenfra.
Hvor mye energi du bruker i boligen avhenger av hvordan du
bruker den. Du oppnår mindre energibruk ved blant annet å slå
av lys i rom du ikke bruker, slå av utstyr i stedet for å sette det
i stand-by modus, ikke ha høyere innetemperatur enn nødven­
dig eller dusje lenger enn nødvendig. Siden boligen er utstyrt
med balansert ventilasjon er det ikke nødvendig å ha soveroms­
vinduet åpent om natten. De som ligger med soveromsvinduet
åpent hele året bruker mer energi enn gjennomsnittet. Som i
alle andre hus er dine egne vaner med på å bestemme hvor mye
ener­gi boligen trenger.
Eksempel på eneribruk i 20 like passivhusleiligheter.
Den blå linjen viser beregnet/forventet energibruk i
leilighetene, mens de orange stolpene viser det faktis­
ke forbruket i hver enkelt leilighet
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Leilighetsnummer
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
Forventet energibruk
© SINTEF Byggforsk 2011
For å redusere energibruken er det vanlig å installere et styrings­
anlegg som regulerer ventilasjonsluftmengden. For at dette skal
være enkelt i bruk benyttes gjerne en HJEMME-BORTE-bryter
som senker ventilasjonsluftmengden og slukker lysene når
boligen ikke er i bruk. Når man går hjemmefra kan man altså
slå av bryteren som en vanlig lysbryter og boligen går i «hvile­
modus».
www.sintef.no/byggforsk
© A Zelenin, fotolia.com
Utvendig kondens – et kvalitetstegn
De fleste har opplevd at det kan oppstå dugg eller kondens på
innsiden av vinduene på kalde vinterdager. Dette skjer når tem­
peraturen på selve vindusruten, som vender inn i rommet, er lav.
I passivhus brukes vinduer med svært god isolasjon, disse slip­
per gjennom bare en fjerdedel så mye varme som mange eldre
ruter, eller ned mot halvparten av varmen sammenlignet med
dagens standard tolags ruter.
Da blir temperaturen på utsiden av selve vindusruten lavere enn
for vanlige vinduer. For slike godt isolerte vinduer vil det derfor
kunne komme kondens på utsiden. Dette er et fenomen som of­
test oppstår under kalde og klare netter når luftfuktigheten er
høy. Da vil utrålingen fra vinduene mot den klare og kalde nat­
tehimmelen bli så stor at temperaturen på vinduets ytterside
når duggpunktet. Slike klimatiske forhold opptrer oftest på sen­
høsten eller tidlig på vinteren. Slik utvendig kondens er altså et
kvalitetstegn, og er på ingen måte skadelig for vinduene.
Høyere overflatetemperatur på innsiden av vindusrutene redu­
serer i tillegg risikoen for kondens på den innvendige siden. Når
vinduene slipper gjennom mindre varme, reduseres også prob­
lemene med kaldras og strålingstrekk fra kroppsoverflaten mot
vinduene.
HVORDAN VEDLIKEHOLDER MAN ET
PASSIVHUS?
© SINTEF Byggforsk 2011
Et passivhus krever normalt vedlikehold som et hvilket som
helst annet hus. Siden passivhus, og andre nye boliger, har
installert ventilasjonsanlegg må man sørge for å vedlikeholde
dette. Jevnlig ettersyn og skifte av filter sørger for å oppretthol­
de godt inneklima. Å skifte filter er raskt og enkelt. Dokumenta­
sjonen som følger med huset angir hvor ofte filtrene bør skiftes
og hvordan dette gjøres.
Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg. Filtertyper.
Kilde: Byggforskserien 552.331, SINTEF Byggforsk
www.sintef.no/byggforsk