Transcript Noter
Årsberetning 2010 Kollektivtransportproduksjon AS Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) er er leverandør av tjenester til kollektivtrafikken i Oslo, Akershus og Vestfold. KTP eier, forvalter, bygger ut og vedlikeholder infrastrukturen for de skinnegående transportformene og forvalter en betydelig eiendomsmasse. Konsernet har ca. 3300 ansatte og omsatte i 2010 for 3 097 mill kroner. Målt i antall reiser er KTP det største selskapet innen kollektivtrafikk i Norge. Konsernet består av seks aksjeselskap i tillegg til morselskapet, tre resultatenheter samt administrative konsernfunksjoner. Leveransen av kollektivtrafikk er knyttet til trikk, T-bane og buss og gjøres i all hovedsak på oppdrag fra bestillerorganet Ruter AS gjennom egne kjørekontrakter. Videre har KTP ansvaret for vedlikehold av t-banevognene og trikkene som eies av Oslo Vognselskap AS. Året i kortform 2010 var i likhet med 2009 et godt år for KTP og kollektivtrafikken i Oslo. Sterk trafikkvekst og høy kundetilfredshet og balansert driftsøkonomi er stikkord som preger året. KTP har hatt fokus på å utvikle egen strategi og organisasjon i 2010. Resultatet etter skatt for konsernet KTP i 2010 ble 329,0 mill kroner (resultat morselskap 327,4 mill. kroner), som er vesentlig bedre enn budsjettert. Årsaken til det gode resultatet er inntektsføring av tidligere pensjonskostnader med 339,2 mill kroner. Det er foretatt nedskrivninger av varige driftsmidler med 25,1 mill. kroner. Resultatet før skatt korrigert for pensjonsendringer og nedskrivninger er 36,2 mill. kroner som er noe bedre enn budsjettert. Tilbakeføringen av pensjonskostnadene er en følge av endret parameter for regulering av fremtidige pensjoner i konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning. I 2010 økte det ikke resultatførte estimatavviket (differansen mellom pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) fra 700 mill kroner til 1 076 mill kroner. Det gis ikke anledning til å benytte den omtalte inntektsføringen til nedskriving av den økte fremtidige forpliktelsen som er en følge av regelendringen. Året ble innledet med en tøff vinter hvor kollektivtrafikken hadde utfordringer med å oppfylle avtalte mål for punktlighet, regularitet og kvalitet. Dette bedret seg betraktelig utover året. Samlet for året ble regulariteten mellom 99,3-99,9 prosent for våre driftsarter – et meget godt resultat. Kundetilfredsheten økte sammenlignet med 2009 og ligger nå på 91-92 prosent for trikk, buss og t-bane. Trafikkveksten fortsetter fra det gode resultatet i 2009. I 2010 ble det registrert 271 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus, en økning på hele 5,5 prosent. Samtidig økte biltrafikken i de to fylkene betydelig mindre med henholdsvis 0,4 og 1,4 prosent, slik at kollektivtrafikken fortsetter å vinne markedsandeler fra bilen. Konsernet KTP hadde ca. 200 millioner reiser i 2010, medregnet Unibuss’ kontraktskjøring i Vestfold samt tur- og ekspressbusskjøring. Oslo T-banedrift Året 2010 har vært preget av bedret trafikktilbud for våre kunder. Alle de røde Tbanevognene ble faset ut slik at det nå bare går nytt materiell av typen MX3000. På 1 Kolsåsbanen ble det åpnet to nye stasjoner; Bjørnsletta i august og Jar i desember. 6. desember ble Holmenkollbanen gjenåpnet av H.M. Kong Harald, etter rekordrask ombygging fra kjøreledning til strømskinner. Holmenkollen stasjon ble fullstendig modernisert i forbindelse med Ski-VM 2011. Oslo T-banedrift hadde en økning på to millioner passasjerer i 2010, til tross for ombyggingsarbeid på flere strekninger hvor transporten ble avviklet med buss. 76 millioner reiser ble avviklet med T-bane i 2010. 99.3 av de oppsatte avgangene ble kjørt, og 91 prosent av kundene var tilfredse med sin reiseopplevelse. Unibuss KTPs busselskap, Unibuss, vant i 2010 to anbud som er viktige for å sikre fortsatt solid drift: Nordre Vestfold og Oslo Syd. Unibuss hadde dessuten mye ekstrakjøring for NSB, T-banen (ombygging av Lambertseterbanen og Holmenkollbanen) samt sporvogn (ombygging av Lilleakerbanen). I november vant Unibuss prisen for ”Årets seniorinitiativ” fra Senter for Seniorpolitikk, etter langsiktig arbeid for å øke gjennomsnittelig pensjonsalder fra 54 til 63 år. Unibuss-konsernet hadde totalt 78.4 millioner passasjerer i 2010, medregnet kontraktskjøring i Vestfold samt tur- og ekspressbusskjøring. Kundetilfredsheten var 91 prosent, og regulariteten var 99.89 prosent. Oslotrikken Trikken har hatt materielle utfordringer knyttet til de italienske trikkene av typen SL95, men klarte likevel å øke antall reiser. 2010 ble året da Oslotrikken nådde sitt langsiktige mål om 45 millioner reiser, et mål som ble satt da selskapet introduserte konseptet ”Rullende fortau” i 2006 og hadde 30 millioner passasjerer. Målet er nådd med samme antall vogner som i 2006. Blant annet grunnet utfordrende vognsituasjon ble regulariteten 98.89 prosent. Kundetilfredsheten ligger som for de andre KTP-selskapene på 91 prosent for 2010, og kundene har fått et bedre trikketilbud gjennom oppgradering av Lilleakerbanen og ny stasjon på Jar – godt integrert med T-banen. Strategi og organisering Internt i KTP har hovedfokus vært strategi, organisasjonsutvikling og effektivisering. Konsernets strategiske mål er at ingen skal kunne drive kollektivtrafikk bedre enn oss på vårt hjemmemarked, noe som betinger en organisasjon med grunnleggende fokus på effektivitet, kvalitet og sikkerhet. Disse kriteriene har gjennomsyret arbeidet med å utarbeide en forenklet organisasjonsmodell uten dublering av funksjoner. Konsernet KTP – en introduksjon KTP er leverandør av tjenester til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, samt deler av busskjøringen i Vestfold. Virksomheten omfatter også ekspressbuss og turbil. Konsernet består av seks aksjeselskaper i tillegg til morselskapet med tre resultatenheter og hadde i 2010 en omsetning på 3,1 mrd kr. Målt i antall reiser er KTP-konsernet det største transportselskapet i Norge med ca 200 millioner reiser i fjor. 2 Leveransen av tjenestene til kollektivtrafikk knyttet til trikk, T-bane og buss utføres på oppdrag fra bestillerselskapet Ruter AS og er regulert i egne kjørekontrakter. Virksomheten til Unibuss, dvs. rutebuss, ekspressbuss og turbil, er i sin helhet konkurranseutsatt. Ruters anbudskontrakter for rutebusstrafikken er på 5 – 7 år og omfatter kjøring i Oslo og Akershus. Tilsvarende har Unibuss anbudstrafikk på oppdrag fra Vestviken Trafikkselskap i Vestfold. KTPs selskapsstruktur pr. 31.12.10 som følger: Organisasjonsutvikling Siden utskillelsen av AS Oslo Sporveier i 2006, senere Ruter, har hovedstrukturen i KTPs organisasjon vært uendret. I denne perioden har selskapet opplevd betydelige endringer i marked og innsatsfaktorer: Sterk trafikkvekst, økt kjørefrekvens for alle driftsarter, nytt t-banemateriell som stiller nye krav til vedlikehold, fokus på konkurranseeksponering av tjenester og utvikling av Ruters organisasjon til en sentral premissleverandør i regionens kollektivtrafikk. KTP ønsker å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene med en tilpasset og fokusert organisasjon. KTPs hovedmålsetning er: ”KTP skal være den beste leverandør av kollektivtrafikk i markedet innen 2012”. Dette betyr at ingen andre aktører i markedet i 2012 skal kunne produsere kollektivtrafikk bedre enn KTP. Med best menes her samspillet mellom effektivitet, kvalitet og sikkerhet. For å nå konsernets hovedmålsetning vil det være nødvendig med en ny og fremtidsrettet struktur for å sikre en effektiv, konkurransedyktig og optimal organisering av konsernet. I april 2010 igangsatte KTP en organisasjonsutviklingsprosess med sikte på å utvikle en mer effektiv organisasjon som har som mål å ”skaffe mer kollektivtransport for pengene”. 3 Økonomisk resultat og soliditet Konsernet KTP oppnådde i 2010 et resultat før skatt på 350,3 mill. kroner, noe som er vesentlig bedre enn budsjettert. Det ble inntektsført tidligere pensjonskostnader med 339,2 mill. kroner som følge av endret parameter for regulering av fremtidige pensjoner. Det er foretatt nedskrivninger av varige driftsmidler med i alt 50,2 mill. kroner hvorav 25,1 mill. kroner er resultatført. Nedskrivning som skulle vært foretatt før 2010, 25,1 mill. kroner, er ført mot egenkapitalen. Resultatet korrigert for pensjonsendringer og nedskrivninger er 36,2 mill. kroner som er bedre enn budsjett. Den omtalte inntektsføringen av pensjonskostnader er en følge av endret parameter for regulering av fremtidige pensjoner i konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning. I 2010 økte det ikke resultatførte estimatavviket (differansen mellom pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) fra 700 mill. kroner til 1 076 mill. kroner. Det gis ikke anledning til å benytte den omtalte inntektsføringen til nedskriving av den økte fremtidige forpliktelsen som er en følge av regelendringen. Soliditet. Konsernets soliditet er på 28,4%. Dette er en økning fra 19,5 % i 2009. Den store forbedringen er i hovedsak en følge av inntektsført pensjon. Annen egenkapital er økt fra 289,3 mill. kroner til 559,1 mill. kroner. Kontantstrømoppstillingen viser at konsernets kontantbeholdning ble redusert fra 322 mill. kroner til 8 mill. kroner i løpet av 2010. Konsernet har en kassakredittramme på 300 mill. kroner. Trekket på kassakreditten var 70 mill. kroner ved utgangen av 2010 mot null ved forrige årsskifte. Konsernets likviditetsreserve er således redusert med 384 mill. kroner i løpet av 2010. De viktigste årsakene er nedbetaling av langsiktig gjeld med 158 mill. kroner. Investeringene ble 87 mill kroner høyere enn ordinære avskrivninger og kundefordringene økte med 75 mill kroner som følge av forskuddsbetalt faktura i desember 2009. Konsernets likviditet er svekket, men fortsatt tilfredsstillende. Finansiell markedsrisiko er beskrevet i den innledende noten til regnskapet. Unibuss (tidligere Sporveisbussene) oppnådde i 2010 et resultat på 47,3 mill. kroner før skatt. Netto inntektsført pensjon utgjorde 44 mill. kroner, og nedskrivning av driftsmidler utgjorde 2,7 mill. kroner. Oslo T-banedrift AS oppnådde et resultat på 44,3 mill. kroner før skatt. Inntektsført pensjon utgjorde 49,0 mill. kroner. Oslotrikken AS oppnådde et resultat før skatt på 20,0 mill kroner. Inntektsført pensjon utgjorde 29,3 mill. kroner. Bussanlegg fikk et resultat før skatt på 10,9 mill kroner. Resultatet for Bussanlegg må ses i relasjon til at selskapets aksjer ble kjøpt for 253 mill kroner i 2008, hvorav morselskapet finansierer ca. 160 mill kroner. 4 KTPs pensjonsordning Ansatte i KTP-konsernet, med unntak av datterselskapet Unibuss AS, har i dag en ytelsesbasert pensjonsordning. I 2005, etter forutgående konkurranse i markedet, ble det inngått en femårsavtale med Storebrand Livsforsikring vedrørende drift og forvaltning av pensjonsordningen. Oslo Sporveiers pensjonskasse ble nedlagt fra samme tidspunkt. Pr 31.12.10 var det 2,6 milliarder kroner i pensjonsmidler plassert hos Storebrand Livsforsikring. Pensjonsmidlene er underlagt en samfunnsansvarlig forvaltning gjennom Storebrands konsernstandard for samfunnsansvarlige investeringer. KTP-konsernet har pr i dag AFP-uttak på ca 40%. Dette representerer en årlig kostnad på ca 20 mill kroner. Potensielle AFP-pensjonister øker dramatisk i årene som kommer og vil medføre at kostnadene øker dersom tiltak ikke iverksettes. Total bestand av pensjonister og yrkesaktive i pensjonsordningen pr 31.12.10: Ytelser Vedtekstfestede ytelser* AFP 65 / 85-årsregelen AFP 62 / Førtidspensjon Antall pensjonister Yrkesaktive Totalbestand eksklusive fratrådte Fratrådte Totalbestand 2010 1984 34 50 2.068 1478 3.546 1997 5.543 2009 2238 33 41 2.312 1470 3.782 2056 5.838 2008 2276 38 44 2.358 1392 3.750 2065 5.815 2007 2214 24 30 2.268 1268 3.536 1816 5.352 2006 2.271 26 36 2.333 1.416 3.749 1.754 5.503 2005 2.184 inkl. over 27 2.211 1.419 3.630 1.986 5.616 2004 2.209 inkl. over 34 2.243 1.443 3.686 1.823 5.509 2003 2.266 inkl. over 36 2.302 1.448 3.750 1.957 5.707 2002 2.422 inkl. over 50 2.472 1.921 4.393 2.151 6.544 2001 2.426 inkl. over 47 2.473 1.819 4.292 2.054 6.346 Kvalitetssikring av dataene i 2010 påvirker bestandstallene og gir i noen tilfeller større variasjoner i forhold til tall for tidligere år. Antall uførepensjonister og midlertidig uføre i pensjonsordningen pr 31.12.10: Ytelser Uførepensjoner Midlertidig uføre Sum uføre Endring Årlig tilvekst Konsern 2010 KTP 411 71 482 -67 -13,9 % 376 45 421 27 18 45 8 8 16 Konsern 2009 454 79 533 -50 -11,9 % -16 -35,6 % -1 -6,3 % -25 -4,7 % T-bane Trikken Konsern 2008 481 77 558 Konsern 2007 455 85 540 Konsern 2006 465 91 556 Konsern 2005 499 72 571 Konsern 2004 509 62 571 18 3,2 % -16 -2,9 % -15 -2,6 % 0 0,0 % -24 -4,2 % Konsern 2003 509 86 595 Effektivisering E-2010 har vært konsernets forbedringsprogram siden 2007. Programmet har hatt ansvaret for å identifisere forbedringsmuligheter, strukturere og følge opp definerte prosjekter i forhold til KTPs kontinuerlige forbedringsmål. Det overordnede målet for KTP har vært å effektivisere 200 mill. kroner i 2010 i forhold til 2007-nivået. Etter en omfattende revitalisering i 2009 er programmet i 2010 vært drevet av egne ressurser. Ved utgangen av 2010 overført til ”Best 2015” – konsernets kontinuerlige forbedringsprogram. I den anledning er det gjort en foreløpig statusoversikt totalt og for de ulike resultatenhetene og datterselskapene. Tallene for gevinstrealisering er pr første halvår 2010 og viser at prosjektet ligger opp mot det overordnede målet. Endelige besparelser for programmet, vil foreligge i løpet av første kvartal 2011. 5 Kundetilfredshet og trafikkutvikling Kvaliteten på KTPs leveranser til kollektivtrafikken kan måles ved de reisendes tilfredshet. Kundetilfredsheten i Oslo T-banedrift utgjorde 91 prosent (90 prosent i 2009) for Unibuss AS i Oslo 91 prosent (92 prosent i 2009), og i Oslotrikken AS 91 prosent (90 prosent i 2009). Dette er svært høye tall sammenlignet med kollektivtransporten i andre land og byer. Regulariteten er et annet viktig målepunkt for kollektivtrafikken. Også der scorer trikk, buss og bane høyt med henholdsvis 98.89, 99.89 og 99.3 prosent kjørte avganger. Alle KTPs driftsarter hadde solid trafikkvekst i 2010. Trikken økte med to millioner reiser som utgjør en vekst på 5.6 prosent, bussen hadde ni millioner flere reiser i Oslo og Akershus (8.8 prosent vekst), og T-banen kan vise til en vekst på 2.2 prosent eller to millioner flere reiser. Denne fordelingen er noe skjev da buss for bane på Holmenkollbanen og Lambertseterbanen er registrert som busstrafikk. Totalt registrerte Ruter 271 millioner kollektivreiser, en økning på 5.5 prosent fra 2009. Konsernet KTP hadde 199 millioner reiser i 2010. Investeringer De samlede bevilgninger til investeringer i 2010 utgjorde 1.2 mrd. kroner. Disse midlene er blant annet blitt benyttet til utbygging av Kolsåsbanen i Akershus og Holmenkollbanen. I tillegg er det gjennomført en rekke prosjekter med formål å ivareta den tekniske standarden på infrastrukturen. Infrastruktur De samlede bevilgninger til investeringer var i 2010 1.2 mrd. kroner. Investeringene er finansiert med Oslopakke 3 midler på 964mill. kroner, KTP med 210 mill. kroner, og statlige midler med 26 mill. kroner. De største prosjektene har som nevnt vært utbygging av Kolsåsbanen i Akershus, oppgradering av Holmenkollbanen, Lambertseterbanen, Drammensveien, stasjonsoppgradering i Groruddalen og fornyelse av likerettere. Inkludert tidligere års bevilgninger har KTP en samlet prosjektportefølje på 3,1 mrd kr ved utgangen av året. I løpet av året er oppgradering av Holmenkollbanen gjennomført, med nye strømskinner og ny Holmenkollen stasjon. Holmenkollbanen ble tatt i bruk den 6. desember, hvor Hans Majestet Kong Harald foretok den høytidelige åpningen. I desember 2010 ble også Kolsåsbanen til Jar høytidelig åpnet. Begge disse store prosjektene er levert i henhold til opprinnelig fremdriftsplan og innenfor vedtatte kostnadsbudsjetter. Vedlikeholdsetterslep Gjennom en ny utredning, som ble presentert på slutten av året, er det dokumentert et vedlikeholdsetterslep på infrastrukturen på nærmere 6,7 mrd kroner. Utredningen understreker behovet for prioritering av midler til reinvesteringer og verdibevarende vedlikehold i årene som kommer. 6 Nærmere omtale av de store prosjektene: Kolsåsbanen Trafikk på første etappe av Kolsåsbanen i Akershus ble satt i drift ved åpning av Bjørnsletta stasjon i august 2010. Senere, den 1. desember 2010, ble det åpnet for trafikk frem til Jar med både T-bane og trikk. Etter stenging i en lang periode, var det en merkedag når trikk og T-bane igjen kunne frakte passasjerer til og fra disse stasjonene. Arbeidet på Kolsåsbanen vil fortsette også i 2011 med planlagt åpning til Bekkestua i august, deretter videre til Kolsås i 2014. Holmenkollbanen Prosjektet har en kostnadsramme på 414 mill. kroner i prosjektet. Finansieringen er gjort med Oslopakkemidler på 217 mill. kroner, lån på 177 mill. kroner og tilskudd fra Oslo kommune på 20 mill. kroner. Holmenkollbaneprosjektet har vært usedvanlig utfordrende, og stilt store krav til prosjektgjennomføringen. Utfordringene er blant annet knyttet til valg av tekniske løsninger, komplisert bygging av ny Holmenkollen stasjon, utbedring av fyllingen ved Hemingbanen og forsterking av strømforsyningen til banen - kombinert med en meget stram tidsplan. I tillegg ble anlegget utsatt for tyveri av kobberledninger, som medførte både forsinkelser og økte kostnader. Prosjektet er likevel gjennomført innenfor vedtatte rammer. Lambertseterbanen Prosjektet har hatt en kostnadsramme for arbeidene t.o.m. 2010 på 163 mill. kroner. Prosjektet fortsetter i 2011. I 2010 er det gjennomført totalfornyelse av strekningen Brynseng – Ryen utgående spor, stasjonsfornying Høyenhall og Manglerud, oppgradering av tekniske rom på Helsfyr, Ryen, Manglerud og Ryen, og oppgradering av elektriske anlegg Prosjektet har vært gjennomført med inn- og utkjøring til Ryen verksted i hele perioden, noe som har komplisert gjennomføringen betraktelig. Drammensveien Prosjektet er et samarbeid med Vann- og avløpsetaten og Samferdselsetaten. Det består av bygging av 1560 meter nytt dobbeltspor med nytt banefundament etter ny støyreduserende metode, utskifting av kummer, vann- og avløpsledninger, og utbedring av fortau med fortgjengeroverganger på strekninger i Drammensveien. Arbeidet ble delt opp i to parseller, den ene fra Skarpsno til Halvdan Svartes gate, og den andre fra Skarpsno til Solli plass. Begge parseller ble åpnet for full trikkedrift i november 2010 som planlagt, da det var en forutsetning at det skulle være tosporsdrift samtidig som Kolsåsbanen ble åpnet til Jar. Nye likerettere Oppgraderingsprogrammet for likerettere fortsatte som planlagt i 2010. Nye likerettere på Høyenhall, Ulsrud og Karlsrud ble anskaffet iht. plan og budsjett. Programmet 7 fortsetter videre i 2011 og det er da planlagt nye likerettere på Ryen og Sørbyhaugen. Det er svært viktig at takten opprettholdes for å få en sikker og pålitelig strømforsyning til T-banen. I praksis innebærer oppgraderingen full utskifting av alle komponenter og full oppussing av bygningen. Sanntidsinformasjon Arbeidet med implementering av sanntidsinformasjonssystem (SIS) på T-banen er sluttført, med unntak av enkelte stasjoner som er under ombygging. Aktivitetene i 2010 har i hovedsak vært knyttet til etablering av teknisk infrastruktur og utplassering av sanntids visningsenheter på Holmenkollbanen. I alt er 266 visningsenheter idriftssatt i 87 T-banestasjoner, fordelt på infosøyler ved stasjonsinnganger, monitorer i vestibyler og anviserenheter over plattformer. Prosjektet ”SIS T-bane” ble avsluttet 31/1-2011. Systemet for sanntidsinformasjon har bidratt til at de reisende er betydelig mer fornøyd med informasjon på stasjonene – og dermed reiseopplevelsen. Vognmateriell Vognmateriellet – trikker og t-banevogner – eies/leases av Oslo Vognselskap AS. Vognselskapet leier ut materiellet til Ruter AS, som videre stiller det til disposisjon for Oslotrikken og Oslo T-banedrift AS. KTPs Verkstedenhet er ansvarlig for vedlikeholdet. Denne organiseringen stiller store krav til smidighet og samarbeid når det oppstår komplikasjoner knyttet til vognmateriellet. T-banen har nå en vognpark som kun består av nye MX3000-vogner, etter at de siste røde vognene ble skiftet ut i april 2010. Utskifting av vognparken har ført til betydelig lavere vedlikeholdskostnader. Det er likevel registrert enkelte utfordringer, i løpet av vinteren 2009/2010 oppstod fire branner pga. overslag i strømavtageren. Reparasjonsarbeidet har vært omfattende og vogntilgjengeligheten har derfor ikke vært fult ut tilfredsstillende siste del av året. MX3000 kjøres nå midlertidig med en modifisert strømavtager og videre utvikling pågår. Det har ikke oppstått nye branntilløp etter justeringen av materiellet. Høsten 2010 besluttet bystyret i Oslo å benytte seg av en opsjon i kontrakten med Siemens til å bestille ytterligere 32 togsett av typen MX3000. Dette vil på sikt gjøre det mulig å levere et enda bedre T-banetilbud til passasjerene, men fordrer også at KTP har tilstrekkelig kapasitet til parkering og vedlikehold. KTP har derfor i 2010 levert et reguleringsforslag til Bærum kommune, med sikte på å etablere en større base på Avløs/Durud. Trikkemateriellet er delt i to typer: De eldste trikkene av typen SL79, og de nyere italienske trikkene SL95. Vognsituasjonen for trikk har til dels vært utfordrende i 2010. I løpet av året ble det avdekket sprekker i noen aksler på SL95-trikkene. Dette kom i tillegg til tidligere kjente problemer med denne vogntypen. Det ble likevel mulig å ha tilfredsstillende vogntilgjengelighet det meste av året. Situasjonen vil imidlertid bli svært krevende i 2011. Det arbeides med en opprettingsavtale med leverandøren Ansaldo Breda, basert på avtalt garanti. 8 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Konsernet har et sentralt HMS-system som trekker opp hovedlinjene for det systematiske HMS-arbeidet. Dette systemet er betydelig forenklet i 2010 slik at HMSinnsatsen kan bli bedre og mer effektiv. I tillegg er det lokale HMS-systemer ute i bedriften med rutiner som beskriver hvordan ledere, verneombud og ansatte skal praktisere HMS-arbeid på hver enkelt arbeidsplass. Alle datterselskapene og morselskapet har arbeidsmiljøutvalg og hovedverneombud. HMS-opplæring er viktig for det forebyggende HMS-arbeidet og det arrangeres egne, tilpassede grunnkurs og repetisjonskurs innen HMS for alle ledere, verneombud og AMU hvert år. KTP er etter en ny forskrift forpliktet til å la seg bistå av en ”Godkjent” bedriftshelsetjeneste (BHT). HMS-avdelingen ble som en av de første bedriftshelsetjenester i landet ”godkjent” i januar 2010 og benyttes av alle virksomhetene i konsernet eksklusiv Unibuss AS. Konsernet har satset bredt på lavterskeltilbudet ”Dytt” for å få flere ansatte til å drive med mer fysisk aktivitet. Opplegget gikk ut på å bruke skritteller, konkurrere med andre og nå et bestemt distansemål. Ca 1/3 av de ansatte deltok i aktivitetsprosjektet. Det ble registrert til sammen 137 personskader på egne ansatte i hele konsernet inkludert datterselskaper i 2009. Dette er på samme nivå som i 2008 (136), samtidig som aktiviteten spesielt innenfor bussdrift har økt. Vold fra passasjerer, fall og diverse årsaker er hyppigste grunn til skade. Antall ansatte Antall ansatte i konsernet i 2010 er 3413 (3094 i 2009), noe som tilsvarer 2834 årsverk (2582 i 2009). Økningen fra 2009 til 2010 er i all hovedsak knyttet til Unibuss AS, men antall ansatte har også økt i øvrige virksomheter i konsernet. Dette har sammenheng med utvidet drift. Likestilling Kvinneandelen er 14% i hele konsernet, hvilket er det samme som i 2009. I datterselskapene Oslo T-banedrift AS, Oslotrikken AS og Unibuss AS er de tilsvarende tallene 29 %, 25 % og 5 %. I morselskapet utgjør kvinneandelen 15 %. Det er innarbeidet personalmessige retningslinjer slik at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som lønn, avansement og rekruttering. KTP legger også til rette for tiltak som permisjon, redusert arbeidstid samt tilpasset arbeid og arbeidstid for småbarnsforeldre. Sykefravær Sykefraværet i KTP konsernet har siden 2000 – sett under ett – hatt en positiv utvikling. I 2000 var sykefraværet på 12,4 % og har i siste 10-års periode vist en synkende tendens. I 2010 var sykefraværet på 9,2 % (tilsvarende tall for 2009 var 9,5%). 9 Sykefraværet i Unibuss AS ligger på 8,5 % mens de tilsvarende tallene for henholdsvis Oslotrikken AS, Oslo T-banedrift AS og KTP er på 11 %, 10,9 % og 8,9%. Sykefraværet i transportsektoren er høyere enn i andre yrker og - som figuren viser -ligger KTP betydelig over landsgjennomsnittet. Sykefravær Kollektivtransportproduksjon AS 11,0 10,7 10,6 10,4 9,5 10,0 9,1 9,0 9,0 9,0 Norge 9,2 8,3 8,0 6,9 7,5 7 6,9 7 7,0 7 6,3 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 1.kv 2010 2.kv 2010 3.kv 2010 4.kv 2010 Sykefraværet for ”Norge” pr 4 kvartal 2010 forelå ikke når denne figurene ble utarbeidet I konsernet har man i flere år arbeidet langsiktig med forebygging av og oppfølging av sykefravær. Erfaringsutveksling prioriteres som grunnlag for vurdering og utvikling av tiltak for å redusere sykefraværet. I 2010 ble det satt ekstra fokus på nærvær gjennom prosjektet ”Fokus tilstedeværelse” hvor både ansatte og tillitsvalgte deltar. Konsernet har anskaffet sykefraværsoppfølgingssystemet HRessurs som verktøy til hjelp i arbeidet med å redusere sykefraværet. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter samt å hindre diskriminering på grunn av etnisitet (etniske grupper, kulturelle, språklige, økonomiske, historiske, religiøse eller politiske kriterier). Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme diskrimineringslovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. De ansatte i konsernet reflekterer i stor grad befolkningssammensetningen i Oslo-regionen og ca. 20 % av de ansatte representerer etniske minoritetsgrupper. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene. Seniorpolitikk Hovedmålsettingen med seniorpolitikken er å sikre en inkluderende arbeidsplass og å beholde relevant kompetanse. Unibuss AS har utarbeidet en seniorpolitikk hvor det viktigste tiltaket er incentiver for å arbeide også etter fylte 62 år. Dette har medført at gjennomsnittlig pensjonsalder er 10 økt fra 54 år i 2003 til 63 år i 2010. Som en anerkjennelse av dette arbeidet, ble Unibuss AS tildelt prisen for ”Årets seniorinitiativ” av Senter for Seniorpolitikk i november 2010. KTP som IA-bedrift Hovedintensjonen med IA-avtalen (IA = Inkluderende Arbeidsliv) er å inkludere flere i arbeidslivet. Dette innebærer å drive forebyggende HMS-arbeid slik at færre ansatte får sykefravær. I tillegg skal avtalen sikre at de sykmeldte lettere og hurtigere kommer tilbake i arbeid ved å legge til rette for dette. Alle selskapene i KTP-konsernet er IA-bedrifter. Effekten av IA er blitt evaluert i 2010. Resultatet av evalueringen viser at det er verdifullt for KTP å være IA-bedrift. Medarbeiderundersøkelse Det blir årlig gjennomført medarbeiderundersøkelser som er lik i alle enheter og døtre i konsernet. I 2010 hadde KTP-konsernet en svarprosent på 69 mot 55 i 2009 og 47 i 2008. En så høy svarprosent gir stor troverdighet til resultatene fra undersøkelsen, og kommer som en følge av god og aktiv oppfølging i de ulike enheter og døtre. Årets kartlegging av trivsel og lederskap viste små endringer i resultatene totalt sett for KTP konsernet sammenlignet med året før, men utviklingsmessig sett fra 20072010 vitner resultater om man er på rett vei. I en del virksomheter i konsernet er det stor fremgang å spore og dette kan i vesentlig grad henføres til utviklingstiltak og bedre ledelse. Resultatene viser behov for å arbeide videre med lederutvikling og kompetanseheving, men det er også behov for å gå mer i dybden på medarbeiderskap. Helseforsikring Ansatte i KTP-konsernet som er omfattet av tjenestepensjonsordningen er dekket av Behandlingsavtale Pluss i Storebrand Helseforsikring AS. Denne forsikringen opphører pr. 30.06.11 når den prolongerte hovedavtalen med underliggende avtaler mellom partene utgår. Påvirkning av det ytre miljø Miljøarbeidet i konsernet kvalitetssikres ved at alle datterselskaper og større enheter er sertifisert etter ISO 14001 i Miljøledelse. Alle miljøavvik skal rapporteres og behandles. Kravet gjelder også for underleverandører innleid av Kollektivtransportproduksjon AS. Det er utarbeidet beredskapsplaner som sikrer en effektiv og godt forberedt iverksetting og gjennomføring av tiltak som er nødvendige for å forhindre eller begrense skadevirkninger ved alvorlige ulykker, brann eller miljøforurensning. Verkstedenhetens avdelinger på Ryen og Grefsen har eget industrivern som har beredskapsplaner og øvelser. De ble revidert av NSO i 2010 uten avvik. Konsernet har jobbet ut fra en felles miljøhandlingsplan med mål og tiltak for perioden 2006-2010. Det skal utarbeides en ny miljøhandlingsplan for 2011-2013. Konsernets datterselskaper og enheter gjennomfører miljøkartlegginger og utarbeider hvert år lokale handlingsplaner for å oppfylle egne og konsernets miljømål og -tiltak. 11 KTP er en av byens viktigste miljøbedrifter. Dette gjelder i særdeleshet de skinnegående driftsartene trikk og T-bane som kjører på strøm i egen trasé, men også Unibuss holder høy miljøstandard, bl.a. med en svært moderne busspark og mange biodieselbusser. KTP er gjennom å tilby alternativer til personbilen en sterk bidragsyter til et bedre bymiljø. Verkstedenheten kildesorterer og kjemikaliene er sikret mot spill til ytre miljø. InfraPartner har som mål å øke sorteringsgraden i sine avdelinger. InfraPartner (IP) har i 2010 hatt ett utilsiktet utslipp til grunn. Utslippet var på 30 liter hydraulikkolje som ble håndtert ved umiddelbar pålegging av oljeabsorberende middel og kontakt med Brann- og redningsetaten for opprensing. IP har jobbet bevisst med å minske antall miljøskadelige og helseskadelige kjemikalier i bruk, og har for 2010 oppnådd sine mål på begge områder. Oslotrikken har i samarbeid med Infrastrukturenheten jobbet med å kartlegge og redusere støy i forbindelse med trikkedriften. Det utarbeides årlig en støyrapport med gitte målingspunkter. Skinnene smøres og slipes for å redusere støybelastningen. Det ble i 2009 prøvd ut en ny skinneleggingsmetode (skinnelivsblokker) på en strekning på Lilleakerbanen. Resultatene er veldig gode. Videre analyser og vurderinger av fortsatt bruk av skinnelivsblokker videreføres i 2011. Oslo T-banedrift har til sammen 83 MX-togsett, og ingen av disse er eldre enn fra 2005. Alle vogner tilfredsstiller interne støykrav på maksimalt 80 dBA i en avstand på 10 m ved en hastighet på 50 km/t (rett strekning). Det er målt støy i boliger langs toglinjene, og ingen overskred grenseverdien i Forurensningsforskriften på Leq 42 dB. Forskriften krever at innendørs støynivå ned til Leq 35 dB skal kartlegges, og det er målt verdier mellom Leq 35 dB og Leq 42 dB i 13 bygninger langs linjenettet. Det er Infrastrukturenheten som er eier av banenettet, og i 2010 har de jobbet med å begrense støy ved tiltak som bytting av skinner og fornyelse av over- og underbygning for skinnene, samt sliping av skinner. Overgangen til de nye MXvognene har medført at det ikke lenger er behov for å benytte kvartssand på skinnene og det er en miljømessig stor fordel. Kollektivtransportproduksjon AS eier og forvalter 230 000 m2 bygningsarealer i Oslo og Akershus hvorav mesteparten omfatter verksteder for trikk og T-bane, samt bussanlegg i Oslo og Akershus. Alle bussanleggene er utleid til Ruter i en langsiktig leiekontrakt. KTP har egen samarbeidsavtale med ENOVA, som gir støtte til investeringer i energibesparende tiltak. En vesentlig del av konsernets energibesparelse knyttes til bruk av nye T-banevogner (MX) med tilbakemating av kjørestrøm. I tillegg er følgende energibesparende tiltak gjennomført eller påbegynt i 2010: • Oslotrikken og Hafslund samarbeider om å få bedre kontroll over målepunkter og strømmålinger på trikkenettet. En del feil er ryddet opp i, men en del gjenstår og dette vil det arbeides videre med i 2011. 12 • For å redusere energiforbruket hos Oslo T-banedrift er det gjennomført en rekke tiltak, bl.a. å bytte strømskinnemateriale fra stål til aluminium, endre kjørestil og senking av temperatur i vognene. I tillegg vil tekniske oppgraderinger som bytting av kabler, likerettere og stasjonsoppgraderinger bidra til å redusere forbruket. For Infrastrukturenhetens største prosjekt, Kolsåsbaneprosjektet, er det iverksatt følgende i forhold til ytre miljø i 2010: • • • • • • Grunnundersøkelser med prøvetaking for bestemmelse av masseklasser der det skal masseutskiftes Miljøkartlegging i omgivelsene rundt banelegemet. På bakgrunn av dette lages det miljøoppfølgingsplaner og tiltaksplaner som legges ved anbudsdokumentasjon. Tiltaksplaner og avfallsplaner for entreprisene som blir fulgt opp ukentlig i byggemøter Særskilte miljøoppfølgingsmøter med entreprenørene hver 14. dag Støy og rystelser til omgivelsene overvåkes og følges opp kontinuerlig Stikkprøver på at forurensede masser blir deponert på riktig godkjent deponi Utarbeidet plan for videre miljøkartlegging Unibuss ble miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden i 2008. Høsten 2010 ble alle Unibuss’ avdelinger resertifisert for tre nye år. Ny teknologi blir hele tiden vurdert i samarbeid med bussens oppdragsgivere. Resultatet av dette samarbeidet ser vi i Oslo Syd der Unibuss i slutten av 2011 vil kjøre 22 biogassbusser, 5 hydrogenbusser og 16 hybridbusser i tillegg til de 21 bussene som allerede i dag går på bioetanol. Avviksbehandling innen HMS har vært et fokusområde for Unibuss, og sjåfører og trafikkledere har blitt flinkere til å melde avvik. For å sikre nærhet til og med mulig effektfull behandling av avvikene blir disse behandlet lokalt på stasjoneringsstedene. Alle verkstedene og vaskehallene til Unibuss har godkjente miljøstasjoner. Der blir avfallet sortert før levering. I 2010 startet prosessen med å få ned antall kjemikalier som brukes i verkstedene og vaskehallene. Alle kjemikalier som er i bruk er risikovurdert i forhold til arbeidsmiljø og det ytre miljø, dette i samarbeid med Oslo HMS-senter. ESA-saken I 2004 mottok Oslo Sporveier 800 mill. kroner fra Oslo Kommune for innbetaling av manglende pensjonsmidler i Oslo Sporveiers pensjonskasse. Beløpet ble overført som økt aksjekapital. Pengene ble i sin helhet overført til pensjonskassen på vegne av Oslo Sporveier AS og AS Sporveisbussene. Sporveisbussenes (nå Unibuss) andel av betalingen/underdekningen i pensjonskassen var 97 mill. kroner. Selskapets aksjekapital ble forhøyet med dette beløpet. Deretter ble aksjekapitalen nedskrevet som følge av den regnskapsmessige behandlingen av innbetalingen til pensjonskassen og nettoeffekten ble at aksjekapitalen økte med ca. 40 mill. kroner. 13 Etter hvert ble hele virksomheten til Sporveisbussene konkurranseutsatt og alle ansatte ble som følge av det ansatt i nye AS - er med en innskuddsbasert pensjonsordning. Derved ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket og de ansatte i ordningen ble etter hvert flyttet ut idet de fikk med seg sine opptjente/oppsatte rettigheter. I 2006 kom det en henvendelse fra ESA der Oslo Kommune ble bedt om en omfattende redegjørelse for overføringen av egenkapital til Oslo Sporveier/Sporveisbussene i 2004. Besvarelsen ble utarbeidet i samarbeid med revisor. Henvendelsen fra ESA var en følge av at en av Sporveisbussenes konkurrenter hadde innklaget kapitaltilførselen som konkurransevridende. Tidlig i 2010 fikk KTP informasjon fra ESA om at saken var henlagt. Imidlertid har KTP for kort tid siden blitt informert om at saken er tatt opp igjen og KTP har fått noen nye spørsmål fra ESA som er besvart. KTP er meddelt at det er ESA som er innklaget av en av våre konkurrenter og at saken vil komme opp for EFTA-domstolen i april 2011. KTPs rolle blir å støtte ESA ved å bidra med ønsket informasjon. Det er styrets oppfatning at denne saken ikke vil føre frem og det er derfor ikke avsatt noe beløp for tilbakebetaling av aksjekapital til eier. Hvis ESA skulle bli dømt, er det uklart hvilke følger det evt. vil kunne få for KTP. Disponering av overskudd Styret foreslår at overskuddet for 2010 på for morselskapet på 334,8 mill. kr. disponeres som følger: - Overføres til annen egenkapital: 293 256 000 kroner. Overføres til fond for vurderingsforskjeller: 34 118 000 kroner Utsiktene fremover Kollektivtrafikken i Oslo-regionen har vokst betydelig de siste årene, og markedet vil kreve fortsatt vekst som følge av sterk befolkningsvekst og miljøfokus. KTP er beredt til å møte denne etterspørselen så fremt ressursinnsatsen fra våre eiere og oppdragsgivere er tilstrekkelig. Det gjelder så vel drifts-, vedlikeholds- og investeringsmidler. Samtidig vil KTP gjøre det vi kan for å drive en så effektiv kollektivtrafikk som mulig. Vi vil fortsette arbeidet med forenkling av organisasjonsstrukturen og målrettet effektiviseringsarbeid, uten at det går på bekostning av sikkerhet og kvalitet. Gjennom dette arbeidet vil vi også kunne dokumentere at ingen skal kunne drive kollektivtrafikk i Oslo-regionen mer effektivt enn KTP, slik vi beskriver i konsernets strategiske plan. Det er investert betydelige beløp de seneste årene i oppgradering av anlegg for infrastruktur. På tross av dette, er standarden på mange infrastrukturanlegg under akseptabelt nivå. Beregninger viser et samlet etterslep og fornyelsesbehov på infrastrukturen på 6,7 mrd kr. Dette omfatter både strømforsyning, likerettere, signalog baneanlegg, og nødvendige stasjonsoppgraderinger. Beregningene dokumenterer at det er behov for et kraftig løft for å bringe infrastrukturen opp på et nivå som er nødvendig for å ta vare på verdiene av eksisterende investeringer og forventet 14 trafikkvekst, samt tilfredsstille målene for fortsatt å kunne levere tilfredsstillende på regularitet og punktlighet. Vognsituasjonen for trikk kan bli krevende i tiden som kommer som følge av tilstanden for SL95-trikkene. KTP-konsernet vil gjøre det som er mulig for at så stor del av trikkeparken som mulig til enhver tid er i trafikk. Det må utvilsomt betydelige økonomiske midler til for å sikre stabilitet i dagens trikkedrift. Samtidig bør arbeidet med anskaffelse av nye trikker intensiveres. Befolkningsveksten vil kreve videre utbygging av kollektivtrafikken hvis Oslo-regionen skal ha et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem. Etter styrets oppfatning bør investeringer i nye kollektivtilbud og – traseer konsentreres til utbyggingsområder og knutepunkter, og så langt det er mulig i egne traseer/kollektivfelt. Styret ser svært positivt på fremtiden for kollektivtrafikken generelt og KTP spesielt. Styret ser frem til å arbeide aktivt med drift, utbygging og effektivisering av kollektivtrafikken i årene som kommer. Med bakgrunn i tidligere omtale bekrefter vi at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapene. Styret er ikke kjent med hendelser etter balansedagen av betydning for det avlagte årsregnskapet. Styret takker alle ansatte for solid innsats i 2010. 15 Aksjonærforhold Oslo kommune eier 100 prosent av aksjene i Kollektivtransportproduksjon AS. Bedriftsforsamlingen Aksjonærrepresentanter Kai Gj. Henriksen, leder Ulrika von Sydow, nestleder Odd Bakken (f.o.m. 21.4.2010) Ing-Cristine Ericson Robert Finn Hansen Rina Brunsell Harsvik Sverre Sletten Trond B. Solvang (t.o.m. 21.4.2010) Anne Ma Sødahl Wessel Varamedlemmer, aksjonærrepresentanter Lars Jørgen Sandbakken Arbeidstakerrepresentanter Fagforbundet: Anette W. Michelet Per Martinsen Dogan Sahin YTF: Leif-Arne Myhre Numeriske varamedlemmer, arbeidstakerrepresentanter Fagforbundet: 1. Marie-Helene Olijnyk 2. Alf Erik Mortensen 3. Liv Alming 4. Nina Chu 5. Stein Apeland YTF: 1. Erik Hovland 2. Steinar Olsen 3. Bjørn Nytrø Styret Aksjonærrepresentanter Terje Thon, leder (f.o.m. 6.5.2010) Siri Teigum, nestleder Arnt Rønning Gyrid Skalleberg Ingerø (f.o.m. 6.5.2010) Leif Øverland (som leder t.o.m. 6.5.2010) Fredrik Bostad (t.o.m. 6.5.2010) Karen Skjånes (t.o.m. 6.5.2010) 17 Vararepresentanter Anne Bjørnebye Vik (t.o.m. 6.5.2010) Knut Digerud (t.o.m. 6.5.2010) KTPs vedtekter ble endret den 6.5.2010 slik at styret ikke lenger har aksjonærvalgte varerepresentanter. Arbeidstakerrepresentanter Rune Aasen Sveinar Bones Numeriske vararepresentanter 1. Ove G. Tønnessen 2. Anne Line Filiberto 3. Arnt Olsen 4. Andreas Lauvstad Styrene i datterselskapene Unibuss AS Cato Hellesjø – Styreleder Robin Olsen – Nestleder Lili Møller Tore Berg Heidi Omberg Leif-Arne Myhre Dogan Sahin Steinar Olsen – Arbeidstakerobservatør Erik Aalerud – Arbeidstakerobservatør Oslotrikken AS Cato Hellesjø – Styreleder Are Kjensli – Nestleder Marit Ursin Merete Agerbak-Jensen Tore Berg Ola Floberg Marie-Helene Olijnyk Bjørn Colban Oslo T-banedrift Cato Hellesjø – Styreleder Åsne Havnelid – Nestleder Tore Berg Bente Engesland Daniel Skjeldam Osmund Ueland Bjørn Nytrø Anette W. Michelet Anne Lise S. Nestande 18 Bussanlegg AS Fritz Huitfeldt – Styreleder Per-Erik Syvertsen Tore Berg Sporveis-Annonsene AS Cato Hellesjø – Styreleder Tore Kåss – Nestleder Terje Kalheim Torild Skogsholm Øystein Svendsen Sporveisbilletter AS Thorbjørn Thoresen - Styreleder Cato Hellesjø Tore Berg Konsernledelsen Cato Hellesjø, konsernsjef Merete Agerbak-Jensen, konserndirektør kommunikasjon Tore Berg, konserndirektør finansiering og eierskap Heidi Omberg, konserndirektør HR og personal Birte Sjule, assisterende direktør Per Erik Syvertsen, konserndirektør infrastruktur Thorbjørn Thoresen, konserndirektør forretningsdrift Helge Leite, adm.dir. Unibuss AS Torild Skogsholm, adm.dir. Oslotrikken AS (fratrådte 01.03.11) Øystein Svendsen, adm.dir. Oslo T-banedrift AS Oddvar Dalsvåg, direktør InfraPartner Alf Veland, direktør Verkstedenheten Revisjon PriceWaterhouseCoopers AS 19 Skrevet ut: 30.03.2011 13:28:05 Konsernregnskap for Kollektivtransportproduksjon AS pr 31. desember 2010 Foretaksnr. 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Resultatregnskap Konsernet (Beløp i hele tusen) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt 1 Inntekt ved salg av eiendeler 1 Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad 2,3 Avskrivning på varige driftsmidler 4 Nedskrivning på varige driftsmidler 4 Annen driftskostnad 5 Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Morselskapet 2010 2009 2010 2009 3 088 234 8 350 3 096 584 2 855 363 19 011 2 874 374 1 137 501 8 350 1 145 851 1 115 044 76 906 1 191 950 699 156 1 282 543 203 835 25 057 466 424 2 677 015 419 569 581 668 1 485 505 195 057 34 293 415 467 2 711 990 162 384 301 821 262 669 126 962 22 357 130 112 843 921 301 930 281 951 444 486 114 361 34 293 123 093 998 184 193 766 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Inntekt på investering i datterselskap 6 Renteinnt. fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostn. til foretak i samme konsern Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER 0 0 5 613 5 613 0 0 5 531 5 531 97 575 6 587 1 415 105 577 20 207 8 407 5 531 34 145 0 74 857 74 857 (69 244) 0 89 211 89 211 (83 680) 12 665 67 469 80 134 25 444 18 214 78 845 97 059 (62 914) ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD 350 325 78 704 327 373 130 852 21 277 (1 811) 0 (7 558) ORDINÆRT RESULTAT 329 048 80 515 327 373 138 410 ÅRSRESULTAT 329 048 80 515 327 373 138 410 293 256 34 118 327 373 138 410 0 138 410 Skattekostnad på ordinært resultat 7 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital Overført fond for vurderingsforskjeller SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Balanse pr. 31. desember 2010 Konsernet (Beløp i hele tusen) Note 2010 2009 2010 2009 0 0 3 479 3 479 0 0 0 0 919 727 610 211 178 363 377 769 2 086 071 909 717 448 984 307 110 383 426 2 049 237 590 101 610 211 176 512 177 487 1 554 312 569 156 448 984 307 110 112 576 1 437 826 0 0 210 675 424 119 425 004 2 511 074 0 0 210 675 64 396 65 282 2 117 997 504 825 170 147 0 0 376 371 1 051 344 2 605 656 417 097 181 067 0 0 135 556 733 721 2 171 546 8 139 850 169 575 137 817 168 348 9 15 239 869 169 479 0 409 348 8 496 557 694 3 068 769 168 777 122 907 0 291 684 322 325 783 584 2 901 582 50 059 130 981 88 646 269 686 561 408 065 3 013 721 41 886 75 574 145 801 263 261 306 197 737 806 2 909 352 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 Kjørevei 4 Anlegg under utførelse 4,15 Maskiner, rullende materiell 4 Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i foretak i samme konsern 6 Lån til foretak i samme konsern 14 Investeringer i aksjer og andeler 4 Andre finansielle fordringer Overfinansiert pensjonsforpliktelse 3 Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Fordringer på konsernselskap Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER for Kollektivtransportproduksjon AS Morselskapet 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Balanse pr. 31. desember 2010 Konsernet (Beløp i hele tusen) Morselskapet Note 2010 2009 2010 2009 10,11 276 850 276 850 276 850 276 850 276 850 276 850 276 850 276 850 34 118 559 085 593 203 870 053 0 289 265 289 265 566 115 34 118 615 306 649 424 926 274 0 347 160 347 160 624 010 3 16 990 17 812 7 400 42 202 12 757 0 0 12 757 0 11 482 0 11 482 0 11 482 0 11 482 12 12,13 610 000 676 821 1 286 821 1 329 023 610 000 835 211 1 445 211 1 457 968 610 000 482 842 1 092 842 1 104 324 610 000 566 171 1 176 171 1 187 653 70 372 287 533 96 014 0 135 811 279 961 869 692 2 198 715 3 068 769 0 343 003 121 097 0 58 883 354 515 877 498 2 335 466 2 901 582 70 919 195 041 28 660 457 565 135 953 94 984 983 122 2 087 447 3 013 721 0 228 254 28 749 638 134 115 867 86 684 1 097 689 2 285 342 2 909 352 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Kassekredittgjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Kortsiktig gjeld til konsernselskap Gjeld prosjekter (netto) Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD for Kollektivtransportproduksjon AS 10 15 15 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god norsk regnskapsskikk. (NGAAP) Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Kollektivtransportproduksjon AS og alle selskaper der morselskapet direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Konserndannelsen skjer både ved stiftelse av nye datterselskaper og kjøp av eksisterende selskaper. Datterselskap Datterselskaper vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansene er vist under finansielle anleggsmidler. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av tjenester skjer på leveringstidspunktet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler er eiendeler ment til varig eie og bruk i virksomheten. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til amortisert opptakskost. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til varekretsløpet eller som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Materiell Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskriving for påregnelig ukurans. Offentlige tilskudd Konsernet har ingen inntektsføring av offentlige tilskudd. Det vesentligste av inntektene er iht. kontrakter som inngås med Ruter AS, som mottar offentlige tilskudd. Konsernet mottar offentlige midler for finansiering av definerte investeringer som etter fullføring faktureres på de eksterne finansieringskildene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomisk levetid. Leieavtaler (leasing) klassifiseres som operasjonell eller finansiell i samsvar med avtalens reelle innhold. Dersom det vesentlige av økonomisk risiko og kontroll knyttet til underliggende objekt er overført til leietaker, klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Pensjoner Konsernets pensjonsordninger omfatter både ytelsesordninger og innskuddsordninger. Morselskapets pensjonsordning er en ytelsesplanordning. Ved beregning av årets pensjonskostnad for de ytelsesbaserte ordningene benyttes en lineær opptjeningsprofil basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over 10 år. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik fra beregningsforutsetningene (estimatendringer og avvik) kostnadsføres over gjenværende opptjeningstid. Pensjonskostnadene knyttet til konsernets innskuddsordninger kostnadsføres etter hvert som tilskuddet opptjenes av de ansatte. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Anlegg under utførelse Anlegg under utførelse er pågående investeringsprosjekter som ikke er avsluttet eller fakturert. Når disse prosjektene blir avsluttet, vil de bli aktivert eller fakturert til eksterne finansieringskilder. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Finansiell markedsrisiko Likviditetsrisiko Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Konsernet har en kassakredittordning på MNOK 300. Per 31.12.2010 hadde konsernet trukket MNOK 71 av kassakredittrammen. Renterisiko Konsernet har en låneportefølje pr. 31.12.10 på MNOK 1 286. Av dette har morselskapet MNOK 1 092, Unibuss MNOK 185 og Sporveisannonsene MNOK 8. For morselskapet var MNOK 572 sikret med rentebindingsavtaler med ulik løpetid. Lån til Oslo kommune på MNOK 171 og til Siemens på MNOK 31 har fastrente. Unibuss har bare lån med flytende rente, men har indeksregulering av kontraktsprisene som inkluderer utviklingen i rentemarkedet. Kravet i konsernets rentestrategi er at minimum 40 % av samlet lånebeløp skal være sikret ved rentebinding på minimum 2 år. Dagens portefølje ligger innenfor dette kravet. Markedsrisiko Inngåtte kjørekontrakter har lav markedsrisiko. Ekspress- og turbil har mer markedsrisiko, men aktiviteten er liten i forhold til konsernets totale virksomhet. Valutarisiko Konsernet har tilnærmet ingen valutarisiko. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Nærstående parter Ruter AS, eies av Oslo kommune, 60 %, og av Akershus fylkeskommune, 40 %, har ansvaret for utviklingen av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, unntatt den som utføres av NSB. Ruter kjøper transporttjenester for buss, t-bane og trikk fra KTP. Det vesentlige av konsernets omsetning er iht. kontrakter med Ruter. (I tillegg har Unibuss inntekter for kjøring i Vestfold og inntekter knyttet til turbil og ekspressbusser.) Alle kontraktene for rutebuss er iht. anbudskontrakter som går over 5 – 10 år mens kontraktene for t-bane og trikk er ikke anbudsutsatte kontrakter som reforhandles hvert år. Alle kontraktene har bonus/malus avtaler knyttet til kvalitet. Oslo Kommune og Staten kjøper investeringstjenester fra konsernet som omfatter byggherreansvar for infrastrukturprosjekter i Oslo og Akershus. I 2010 mottok konsernet investeringsmidler for ca. 1 000 mill kroner. De største investeringprosjektene i 2010 var Kolsåsbanen og Holmenkollbanen. Konsernet balansefører netto tilgodehavende/gjeld i balansen. Oslo Vognselskap AS (OVS), eies 100 % av Oslo kommune, er eier av alle T-banevogner og alle trikker. Vognene stilles vederlagsfritt til disposisjon for konsernet. Alt vedlikehold utføres av konsernet. Det løpende vedlikeholdet dekkes iht. kjørekontrakten med Ruter AS mens det periodiske vedlikeholdet faktureres OVS. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 1 - Annen driftsinntekt - Virksomhetsområder (Beløp i hele tusen) Resultat Salg av tjenester Inntekt ved salg av eiendeler Sum inntekter Driftskostnader før avskrivning Driftsresultat før av/nedskrivninger Av-/nedskrivninger Driftsresultat Balanse Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Gjeld Inv. - tilganger * Vedlike- T-bane hold 1 216 466 938 393 8 350 1 224 816 938 393 Trikk Buss Eliminering Konsern 557 290 1 278 022 557 290 1 278 022 -901 937 3 088 234 8 350 -901 937 3 096 584 -898 293 2 448 123 -3 644 648 461 741 024 483 792 899 683 38 710 541 616 15 674 1 164 093 113 929 161 151 322 641 622 38 088 201 15 473 68 594 45 335 2 839 348 427 821 2 291 587 696 676 9 531 249 236 133 150 4 674 196 273 120 166 288 234 236 138 390 663 6 586 -1 676 -1 968 228 892 419 569 -630 713 2 511 074 -551 774 557 694 -736 851 2 198 715 703 262 *Omfatter vedlikehold av infrastruktur og vogner, samt utleie av eiendom. Virksomhetsområdene er delt inn i forretningsområder etter de tjenester som det enkelte selskap tilbyr, samt morselskap bestående av verksted, infrastruktur og konsernsenter. Inndelingen er i overensstemmelse med den inndelingen som selskapet benytter for interne rapporterings og styringsformål. I kolonnen for eliminering inngår transaksjoner mellom forretningsområdene, og som er eliminert i konsernoppstillingen. Prinsippendring - driftsinntekt vs driftskostnader: Inntektsføring av aktiverte lønnskostnader er tidligere år tatt til fradrag som "Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler". Dette er fra og med 2010 definert som driftsinntekt, og inkluderer sammenligningstall 2009. Driftsresultatet påvirkes ikke av dette. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 2 - Lønnskostnad og andre godtgjørelser (Beløp i hele tusen) Spesifikasjon av lønnskostnader Konsernet Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt 2010 2009 1 210 015 199 108 -148 081 21 500 1 282 542 1 131 245 168 531 166 540 19 188 1 485 504 3 413 2 834 3 094 2 582 320 051 59 739 -125 477 8 357 262 670 309 014 44 744 82 682 8 046 444 486 685 666 644 621 Pensjonskostnader 133 216 317 Annen godtgjørelse 143 28 40 Antall ansatte i konsernet Antall årsverk i konsernet Morselskapet Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt Antall ansatte i morselskapet Antall årsverk i morselskapet Godtgjørelser konsern Lønn Oslo T-banedrift AS - administrerende direktør Oslotrikken AS - administrerende direktør Unibuss AS - administrerende direktør 1 359 1 351 1 388 Styrehonorarer Oslo T-banedrift AS Oslotrikken AS Unibuss AS Sporveis-Annonsene Sporveisbilletter AS Bussanlegg AS Godtgjørelser morselskap Administrerende direktør Styret Godtgjørelser til revisor Revisjonshonorar ekskl. mva Revisor - annen bistand ekskl. mva Revisor skattenote/ligningspapirer ekskl. mva Sum kostnadsførte godtgjørelse til revisor Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 520 434 458 60 0 57 1 769 Morselskap 2 010 2 009 509 461 273 253 59 0 841 714 165 34 990 Konsern 2 010 2 009 1 170 1 229 769 517 93 357 2 032 2 103 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Administrerende direktør i Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS har rett til en årslønn dersom de må fratre sin stilling. Kompensasjonen for de siste seks måneder skal avregnes mot lønn i en eventuell ny stilling eller andre lønnede/honorerte oppdrag. Administrerende direktør i Unibuss AS har rett til inntil 6 måneders etterlønn dersom han må fratre sin stilling. Under spesielle forutsetninger har administrerende direktør rett til etterlønn i inntil 18 mnd. Etterlønn avkortes mot lønn i annet arbeid. Videre har administrerende direktør rett til pensjon fra 62 år med 66% av ordinær lønn frem til pensjonsalder mot å stå til disposisjon for selskapet i perioden. Administrerende direktør i KTP AS har ingen sluttvederlagsordning. Note 3 - Pensjonskostnader og forpliktelser Konsernets ansatte er omfattet av pensjonsordninger. Deler av konsernets ansatte og de ansatte i morselskapet omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsavtalene er finansiert gjennom en forsikringsordning. Per 31.12.2010 omfatter forpliktelsen 6519 personer for konsernet inklusive personer med definerte fremtidige pensjonsytelser i Unibuss AS. For morselskapet omfatter forpliktelsen 4374 personer. De av konsernets ansatte som ikke omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige ytelser, er omfattet av en pensjonsordning hvor selskapet gir årlig tilskudd til pensjonssparing, såkalte tilskuddsplaner. Tilskuddsplanene omfatter 1528 personer i Unibuss AS og deres datterselskaper. De aktuarmessige beregningene er utført pr. 31.12.2010. I beregningen inngår i tillegg avtalefestet pensjon (AFP) og forpliktelser knyttet til førtidspensjonering som dekkes over selskapets drift. For AFP62 er det lagt til grunn en uttakstilbøyelighet på 40 % for ansatte som ikke har rett til å gå av før 67 år etter nærmere vilkår. Regnskapsmessig er arbeidsgiveravgift lagt direkte på periodens pensjonsopptjening. I tillegg er det også beregnet arbeidsgiveravgift på netto underfinansiering per 31.12.2010. Denne arbeidsgiveravgiften er inkludert i bruttoforpliktelsen 31.12.2010. Verdijustert avkastning på pensjonsmidlene i 2010 er fra Storebrand oppgitt til 6,5%. Den bokførte avkastningen er på 4,6%. KTP har i året 2010 ligget i Storebrands investeringsprofil Standard. Allokeringen pr 31.12.2010 er følgende; globale aksjer 10%, norske aksjer 3,5%, private equity 4,7%, obligasjoner Norge 8,8%, obligasjoner utland 6,2%, anleggsobligasjoner 26,3%, pengemarked 7,7%, kreditt 12,8%, eiendom 16,0%, alternative investeringer 3,0% og annet 1,0%. Det er i 2010 iht lovendring gjennomført planendringer som har betydning for årets pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse. Dette medfører en ekstraordinær inntektsføring av tidligere regnskapsførte pensjonskostnader på til sammen 339 mill kroner. Årets ordinære pensjonskostnad er 211 mill kroner. Planendringen medfører også en stor endring i netto pensjonsforpliktelser for konsernet. Netto overfinansiert pensjonsforpliktelse øker til netto 407 mill kroner etter fradrag for en gjeld på 17 mill kroner til Unibuss sin AFP ordning. Det resultatførte estimatavviket (differansen mellom pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) økte i 2010 fra 700 mill. kroner til 1 076 mill. kroner. Pensjonsmidlene er verdsatt til antatt virkelig verdi og kan kun benyttes til dekning av pensjonsrettigheter. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning iht. Lov om obligatorisk tjenestepensjon, og etablerte pensjonsordninger oppfyller kravene. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter (Beløp i hele tusen) Konsern 2010 2009 98 750 94 298 Årets opptjente pensjonsrettigheter 183 731 173 462 Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter -154 172 -167 140 Avkastning på pensjonsmidler 49 408 43 761 Årets resultatføring av estimatavvik 0 Administrasjonskostnader -339 180 Resultatført endret pensjonsregulering -161 463 144 381 Netto pensjonskostnad, ytelsesplaner 33 488 -127 975 3 562 656 2 911 500 0 1 075 275 424 119 16 990 Morselskap 2010 2009 51 026 47 428 122 854 120 436 -106 324 37 489 -116 272 31 090 -216 869 -111 824 82 682 11 871 Kostnadsført pensjonstilskudd tilskuddsplaner 156 252 Årets pensjonskostnad -111 824 82 682 3 480 803 Opptjente pensjonsrettigheter inkl. arbeidsgiveravgift 2 832 726 Pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift 699 716 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 51 639 Overfinansiert pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse vedr. AFP-ordning Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente Forventet avkastning på fondsmidler Forventet lønnsregulering Forventet pensjonsøkning Forventet G-regulering Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 2 340 745 2 344 514 1 990 000 1 955 000 727 116 376 371 524 853 135 339 4,60 % 5,40 % 3,75 % 2,97 % 3,75 % 5,40 % 5,70 % 4,50 % 4,25 % 4,25 % 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 4 - Varige driftsmidler Konsern Kjørevei inkl. tomteverdi Maskiner rullende materiell Tomter Anlegg under bygninger og utførelse annen fast eiendom Sum (Beløp i hele tusen) Anskaffelseskost pr. 1/1 + Tilgang - Avgang Anskaffelseskost pr. 31/12 Oppskrivning pr. 1/1 - Avgang Oppskrivning pr. 31/12 Akk. av/nedskr. pr 1/1 + Ordinære avskrivninger - Tilbakeført avskrivning + Ekstraord nedskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/12 Balanseført verdi pr 31/12 Morselskap Anskaffelseskost pr. 1/1 + Tilgang - Avgang Anskaffelseskost pr. 31/12 Oppskrivning pr. 1/1 - Avgang Oppskrivning pr. 31/12 1 204 989 238 445 -290 842 1 152 592 1 019 614 90 345 -120 004 989 955 307 110 3 597 055 271 729 703 262 -400 476 -1 020 395 178 363 3 279 921 291 563 381 752 673 315 291 563 381 752 673 315 1 047 567 48 106 -261 730 1 065 343 102 742 -209 073 959 012 491 649 61 702 -101 371 833 943 683 388 96 011 -200 856 2 700 581 242 610 211 377 769 919 727 Kjørevei inkl. tomteverdi 1 204 989 238 445 -290 842 1 152 592 Maskiner rullende materiell 474 044 100 716 -179 393 395 368 -1 983 1 983 451 980 2 222 604 203 835 -561 974 2 700 1 867 165 178 363 2 086 071 Tomter Anlegg under bygninger og utførelse annen fast eiendom Sum 565 267 84 334 -115 941 533 661 307 110 269 879 -400 476 176 512 2 551 410 693 374 -986 652 2 258 133 291 563 381 752 673 315 291 563 381 752 673 315 Akk. av/nedskr. pr 1/1 + Ordinære avskrivninger - Tilbakeført avskrivning Akk. av/nedskr. pr. 31/12 1 047 567 48 106 -261 730 833 943 361 469 35 259 -178 847 217 881 377 863 45 580 -98 132 325 311 -1 983 1 983 1 786 900 126 962 -536 726 1 377 135 Balanseført verdi pr 31/12 610 211 177 487 590 101 176 512 1 554 312 Økonomisk levetid Avskrivningsplan 25-33 år Lineær Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 3-30 år Lineær 3-33 år Lineær 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Finansiell leie av busser Unibuss AS har inngått leiekontrakter med garanterte restverdier på busser. Leiekontraktene er i regnskapet behandlet som finansiell leie. Selskapet har rett til kjøp av bussene ved kontraktens utløp eller forlengelse av kontrakten. Gjeld til kredittinstitusjoner utgjør leieforpliktelsen med TNOK 35 106. Leiebetalinger utgjør TNOK 16 401 for 2010. For 2011-2014 utgjør leiebetalinger TNOK 31 000. For resterende leieperiode utgjør leiebetalinger TNOK 2 000. Operasjonell leie Unibuss AS har pr 2010 inngått avtale om operasjonell leie for 358 busser. Unibuss AS har rett til kjøp av bussene ved kontraktens utløp eller forlengelse av kontrakten. Av disse har 51 busser avtalt utløp i 2013 (4,5 års leieperiode), mens resterende 145 busser utløper i 2015 og 162 busser i 2016. Kostnadsført leie i 2010 utgjør TNOK 111 110. Videre har KTPAS en rammeavtale som inkluderer datterselskapene Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken Unibuss AS eier aksjer for TNOK 210 i NOR-WAY Bussekspress AS og TNOK 10 i Visit Oslo AS. Note 5 - Annen driftskostnad Konsernet (Beløp i hele tusen) Konserninterne kjøp Kjøp av eksterne tjenester Leiekostnader eiendom inkl. vakthold Leasing - operasjonell leie busser Bygningsstrøm Forsikringspremie Tap på fordringer Avsetning for tapskontrakt Andre driftskostnader Sum Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 2010 0 47 748 67 366 111 261 34 344 19 854 22 806 7 400 155 645 466 424 Morselskapet 2009 0 48 439 68 408 84 641 25 412 12 579 23 187 0 152 800 415 467 2010 2 245 22 539 18 855 0 11 424 1 495 -390 0 73 944 130 112 2009 62 24 176 19 118 0 8 800 -1 256 1 838 0 70 356 123 093 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 6 - Investeringer i foretak i samme konsern (Beløp i hele tusen) Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. – morselskap Oslo T-banedrift AS Oslotrikken AS Unibuss AS Sporveis-Annonsene AS Sporveisbilletter AS Bussanlegg AS Anskaffelseskost Inngående balanse 01.01.2010 Andel årets resultat Utgående balanse 31.12.2010 Forretningskontor Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo T- Oslotrikken banedrift AS AS 89 451 67 232 93 720 66 369 31 897 14 412 125 617 80 781 Anskaffelseskost Inngående balanse 01.01.2010 Andel årets resultat Konsernbidrag til morselskap Utgående balanse 31.12.2010 * Består av: Differansen skyldes effekten av ikke balanseført utsatt skattefordel grunnet fremførbart underskudd EK i Sporveisannonsene / Bussanlegg Merverdi tomter i Bussanlegg AS Sum Noter for Kollektivtransportproduksjon AS Eierandel Stemmeandel 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Unibuss AS 151 261 93 803 39 907 133 710 Sporveis- Bussanlegg AS Annonsene AS 2 500 162 900 3 648 158 166 489 7 880 -495 -9 353 3 642 156 693 * -139 -2 619 3 781 50 994 108 318 156 693 3 642 Sporveisbilletter AS 120 1 391 2 990 3 781 Sum 473 464 417 097 97 575 -9 848 504 824 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 7 - Skattekostnad på ordinært resultat Konsern Morselskap Årets skattekostnad fremkommer slik: 2010 2 757 18 520 -2 757 2 757 21 277 2009 0 1 811 0 0 1 811 350 325 0 4 963 -412 810 0 0 -57 522 78 704 0 648 -7 463 -71 889 0 0 0 2 757 -2 757 0 2010 Betalbar skatt Endring utsatt skatt Skatteeffekt av mottatt konsernbidrag Effekt av tidligere ikke balanseført utsatt skattefordel Skattekostnad Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Resultatandel fra datterselskaper Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Benyttet fremførbart underskudd Mottatt konsernbidrag Grunnlag betalbar skatt Skatt, 28 %, som utgjør sum betalbar skatt på årets 0 resultat Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 0 Betalbar skatt på årets resultat 0 Effekt av avgitt konsernbidrag 0 Betalbar skatt i balansen -161 400 0 -39 357 -10 330 407 129 97 398 -343 636 -92 863 26 002 -6 671 -156 231 0 -62 411 -1 000 51 639 118 477 -401 316 -450 842 126 236 -3 478 -11 482 4 811 0 0 0 -6 671 -1 717 -1 811 0 50 0 -3 478 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller: Anleggsmidler Midlertidig forskjell til oppkjøp Omløpsmidler Gjeld Pensjonsmidler Andre forskjeller Underskudd til fremføring Sum Utsatt skattefordel skattefordel / -utsatt skatt Balanseført utsatt skattefordel / -utsatt skatt Balanseført utsatt skattefordel fremkommer slik: Balanseført utsatt skattefordel / - utsatt skatt 01.01 Skatteinntekt Skatteeffekt av mottatt konsernbidrag Effekt av tidligere ikke balanseført utsatt skattefordel Utsatt skatt knyttet til oppskjøp Balanseført utsatt skattefordel /- utsatt skatt 31.12 Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 2009 0 0 -2 757 2 757 0 0 0 -7 557 0 -7 557 327 323 -95 575 92 -299 353 0 2 757 -66 706 133 852 -20 207 257 -86 020 -54 873 26 991 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -208 036 0 -38 982 0 376 371 103 546 -184 596 48 303 -13 325 -11 482 -165 369 0 -61 532 0 135 556 129 432 -231 144 -193 057 54 056 -11 482 -11 482 0 0 0 0 -11 482 -11 482 -7 557 7 557 0 0 -11 482 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 8 - Varer Varelager verksted og infrastruktur Varelager Thales billetter Ukuransavsetning materialbeholdning Totalt 2010 154.880 19.983 -37.046 137.817 2009 187.288 40.657 -59.597 168.348 Nedgangen fra 2009 til 2010 i forbindelse med varelager på 32,4 mill og ukuransavsetningen på 22,5 mill skyldes utrangerte T-bane vogner (rødt materiell) som ble skrotet i 2010. Thales billetter er nedskrevet med 7,5 mill i 2010. Vurderingen av ukurans skjer på følgende måte: Verkstedet: Her benyttes gjenværende levetid på vognmateriell som prinsipp for vurdering og beregning av ukuransavsetning. Infrapartner: Her benyttes omløpshastigheten på varene som prinsipp for vurdering og beregning av ukuransavsetning. Note 9 - Kundefordringer Avsatt til tap på kundefordringer utgjør: (Beløp i hele tusen) Konsern 2 161 Morselskap 1 936 Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 10 - Selskapskapital Konsern Aksjekapital (Beløp i hele tusen) Egenkapital 01.01.2010 276 850 Årets endring av egenkapital Nedskriving av driftsmidler * Årets resultat Egenkapital 31.12.2010 Morselskap Fond for vurderingsforskjeller ** 276 850 Aksjekapital Egenkapital 01.01.2010 Årets endring av egenkapital Nedskriving av driftsmidler * Årets resultat Egenkapital 31.12.2010 Annen egenkapital 0 289 265 566 115 34 118 34 118 -25 110 294 930 559 085 -25 110 329 048 870 053 Fond for vurderingsforskjeller ** 276 850 276 850 Sum Annen egenkapital Sum 0 347 160 624 010 34 118 34 118 -25 110 293 256 615 306 -25 110 327 373 926 273 *Denne justeringen vedrører driftsmidler som var utrangert før 2010. Se videre omtale i styrets årsberetning. ** Selskapet har fond for vurderingsforskjeller fordi vi benytter EK-metoden for konsolidering av datterselskapene i morselskapet. (Ref. note 6) Note 11 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i Kollektivtransportproduksjon AS pr 31.12.2010 består av følgende aksjeklasser: (Beløp i hele tusen) Antall Pålydende Balanseført Ordinære aksjer 2 768 500 100 276 850 Eierstruktur Aksjonær i Kollektivtransportproduksjon AS pr. 31.12.2010 var: Ordinære aksjer Oslo kommune 2 768 500 Totalt antall aksjer 2 768 500 Noter for Kollektivtransportproduksjon AS Eierandel Stemmeandel 100 % 100 % 100 % 100 % 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 12 - Annen langsiktig gjeld Konsern 2010 2009 50 000 105 000 610 000 610 000 230 280 248 000 171 100 177 000 8 416 11 475 217 025 293 736 1 286 821 1 445 211 Sertifikatlån Obligasjonslån Serielån kjøp av Bussanlegg AS Gjeld til Oslo kommune Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Morselskap 2010 2009 50 000 105 000 610 000 610 000 230 280 248 000 171 100 177 000 0 0 31 462 36 171 1 092 842 1 176 171 Langsiktig gjeld er redusert inneværende år. Sertifikatlånet har løpetid på mindre enn ett år. Resterende av den langsiktige gjelden har lengre løpetid og dette fremkommer i avdragsprofilen under. Snittrente konsern 5,30 % Sum annen langsiktig gjeld Avdragsprofil konsern: 2011 2012 141 760 396 760 2013 81 760 2014 338 393 Deretter 328 148 Lånebeløp i NOK 1 286 821 Sum 1 286 821 Note 13 - Panstillelser og garantier m.v. Konsern 2010 2009 715 563 803 895 360 000 415 000 Gjeld som er sikret ved pant og lignende. Gjeld som er sikret med kommunale garantier Morselskap 2010 2009 530 000 548 000 360 000 415 000 KTP har et obligasjonslån på 300 mill kroner, gjelden er sikret med pant i eiendom på Majorstuen og Avløs. KTP har en gjeld på 230 mill kroner knyttet til kjøpet av Bussanlegg AS, denne gjelden er sikret med pant i aksjene til Bussanlegg AS. Gjeld som er sikret med kommunale garantier er betydelig redusert pga salg av billettsystemet NBB. Gjelden til Unibuss 185 mill kroner er sikret med pant i bussene som selskapet eier. Note 14 - Lån til foretak i samme konsern KTP yter to langsiktige lån til datterselskapet Bussanlegg AS for finansiering av kjøp av eiendommer på Alnabru og Klemetsrud på MNOK 103 samt finansiering overdratt lån fra AS Oslo Sporveier til KTPAS på MNOK 89,2. Forfallsprofil/restlån (Beløp i hele tusen) 2011 Deretter Sum 2 000 99 000 101 000 8 920 60 227 69 147 Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Noter Note 15 - Sammenligningstall 2009 Sammenligningstall for 2009 er endret. MNOK 150,6 ble omklassifisert som følge av feil opplysninger om fordelingen mellom egenfinansiert og tilskuddsmidler vedr. prosjekt ”Holmenkollbanen” i 2009. Dette ble oppgitt som ”Andre fordringer” men skulle stått som ”Anlegg under utførelse”. Videre er det fom. 2010 praktisert nettoføring av prosjekter slik at det som var mottatte benyttede og ubenyttede midler i 2009 blir nettet mot ”Fordringer prosjekter (netto)” i sammenligningstallene. Nettoeffekten av omklassifiseringen er en reduksjon av balansen på MNOK 28,9. Note 16 – Betinget utfall ESA-saken I 2004 mottok Oslo Sporveier 800 mill fra Oslo Kommune for innbetaling av manglende pensjonsmidler i Oslo Sporveiers pensjonskasse. Beløpet ble overført som økt aksjekapital. Pengene ble i sin helhet overført til pensjonskassen på vegne av Oslo Sporveier AS og AS Sporveisbussene. Sporveisbussenes (nå Unibuss) andel av betalingen/underdekningen i pensjonskassen var 97 mill. Selskapets aksjekapital ble forhøyet med dette beløpet. Deretter ble aksjekapitalen nedskrevet som følge av den regnskapsmessige behandlingen av innbetalingen til pensjonskassen og nettoeffekten ble at aksjekapitalen økte med ca. 40 mill. Etter hvert ble hele virksomheten til Sporveisbussene konkurranseutsatt og alle ansatte ble som følge av det ansatt i nye AS-er med en innskuddsbasert pensjonsordning. Derved ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket og de ansatte i ordningen ble etter hvert flyttet ut idet de fikk med seg sine opptjente/oppsatte rettigheter. I 2006 kom det en henvendelse fra ESA der Oslo Kommune ble bedt om en omfattende redegjørelse for overføringen av egenkapital til Oslo Sporveier/Sporveisbussene i 2004. Besvarelsen ble utarbeidet i samarbeid med revisor. Henvendelsen fra ESA var en følge av at en av Sporveisbussenes konkurrenter hadde innklaget kapitaltilførselen som konkurransevridende. Tidlig i 2010 fikk KTP informasjon fra ESA om at saken var henlagt. Imidlertid har KTP for kort tid siden blitt informert om at saken er tatt opp igjen og KTP har fått noen nye spørsmål fra ESA som er besvart. KTP er meddelt at det er ESA som er innklaget av en av våre konkurrenter og at saken vil komme opp for EFTA-domstolen i april 2011. KTPs rolle blir å støtte ESA ved å bidra med ønsket informasjon. KTP anser det som lite sannsynlig at ESA vil tape denne saken og har derfor ikke avsatt noe beløp for tilbakebetaling av aksjekapital til eier. Hvis ESA skulle bli dømt, er det uklart hvilke følger det evt. vil kunne få for KTP. Noter for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434 Kollektivtransportproduksjon AS Kontantstrømoppstilling (Beløp i hele tusen) Konsern Morselskap 2010 2009 2010 2009 350 325 -8 660 206 535 22 357 29 725 78 704 -19 011 195 057 34 293 -24 593 Ordinært resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av fast eiendom Ordinære avskrivninger Nedskrivninger anleggsmidler og finansielle omløpsmidler Endring i varelager 327 323 -8 560 126 962 22 357 30 531 130 852 -76 905 114 361 34 293 -24 876 -68 718 -55 470 156 549 116 145 Endringer i kundefordringer Endringer i leverandørgjeld Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/ utbetalinger i pensjonsordninger -8 173 -33 213 122 019 106 307 -355 490 -52 424 -240 815 -52 477 0 -64 254 0 52 219 Inntekt ved bruk av EK-metode og bruttometode Endringer i andre tidsavgrensninger -90 485 2 639 52 882 -147 374 56 349 536 935 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 128 615 -259 082 8 660 290 511 8 560 122 010 -290 821 -289 230 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/ tilvirkning av varige driftsmidler/ anlegg under utførelse -290 915 -274 430 0 0 0 0 41 083 0 278 817 0 -282 161 1 281 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -241 272 126 397 0 0 -158 390 0 0 610 000 70 919 -180 569 -83 329 0 0 610 000 0 70 372 -724 679 -164 680 Netto innbetaling kassekreditt Innbetaling gjeld konsernselskaper Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling langsiktig gjeld/ utbetaling ved utlån Endring gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 -539 110 -164 480 -88 018 -279 159 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -192 978 -93 590 -313 830 259 057 -305 636 291 889 322 325 8 496 63 268 322 325 Netto endring av kontanter Kontanter overført ved fisjon Kontanter ved periodens start Kontanter ved periodens slutt 306 197 561 14 278 306 197 Innbetaling er på lånefordring konsern (kort./langs.) Endring i andre investeringer Kontantstrømoppstilling for Kollektivtransportproduksjon AS 915 070 434