Administrering og dosering av Ketanest

1

Behandling Dosering

Generell anestesi Oppstart 0,5 – 1 mg/kg

i.v.

Oppstart 2-4 mg/kg

i.m.

Vedlikehold 0,25-0,5 mg/kg ved behov vanligvis hvert 10.-15. min.

Eventuelt som kontinuerlig infusjon: 0,5 - 3 mg/kg/time Vedlikehold 1-2 mg/kg ved behov, vanligvis hvert 10.-15. min Tilleggsmedisering ved regional og lokal anestesi Akuttmedisinsk behandling Pasienter med flere skader, generell dårlig tilstand, sjokk* 0,125-0,25 mg/kg/time 0,125-0,25 mg/kg langsomt 0,125-0,25 mg/kg 0,25-0,5 mg/kg

*

”Dosereduksjon er påkrevd for pasienter med flere skader og pasienter i dårlig generell tilstand. For eksempel skal dosen reduseres for pasienter i sjokk. Som en retningslinje skal cirka halvparten av den normale dosen administreres.” • • Ved kombinasjon med hypnotika, benzodiazepiner eller nevroleptika reduseres bivirkninger, men da forlenges også varigheten av effekten til Ketanest.

Ketanest har en bronkodilaterende effekt som gjør at stoffet egner seg til bruk hos astmapasienter og under kunstig ventilasjon av pasienter med status asthmaticus.

1) SPC Ketanest, 13.08.2013

A

Ketanest «Pfizer»

Anestetikum. ATC-nr.: N01A X14

Injeksjonsvæske, Indikasjoner: Dosering:

oppløsning 5 mg/ml og 25 mg/ml:

aqua ad iniect. ad 1 ml.

spesialist i anestesiologi.

Generell anestesi:

1 ml inneh.: Esketamin. hydrochlorid. aeqv. esketamin. 5 mg, resp. 25 mg, natr. chlorid., acid. hydrochlorid., Innledning og vedlikehold av generell anestesi, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med et annet anestetikum. Anestesi og smertelindring (analgesi) under akuttmedisinsk behandling. Supplering av regional eller lokal anestesi.

Kun til bruk i sykehus. Skal kun administreres av eller under tilsyn av Initialt: 0,5-1mg/kg i.v. eller 2-4 mg/kg i.m.

Vedlikeholdsdose:

Halvparten av den innledende dosen injiseres ved behov, vanligvis hvert 10.-15. minutt. Ev. som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time.

Akuttmedisinsk dosering:

0,25-0,5 mg/kg i.m. eller 0,125-0,25 mg/kg sakte i.v.

Analgetisk supplering av regional og lokal anestesi:

0,125-0,25 mg/kg/time i.v. Dosereduksjon er påkrevd for pasienter med flere skader, generell dårlig tilstand, f.eks. ved sjokk. Som en retningslinje skal ca. halvparten av normaldosen administreres.

Administrering:

som sakte i.v. eller i.m. injeksjon. Ved behov kan injeksjonen gjentas eller gis som Utstyr for opprettholdelse av vitale funksjoner må være tilgjengelig. Bruk av esketamin skal følge vanlige retningslinjer vedrørende fasting; 4-6 timer før anestesi. Administreres infusjon. Høye doser og for hyppig i.v. administrering kan føre til respirasjonshemming.

Kontraindikasjoner:

Pasienter der en forhøyning av blodtrykket eller en økning i intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko. Som eneste anestesimiddel ved manifeste iskemiske hjertesykdommer. Eklampsi og preeklampsi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler:

Intubasjons- og ventilasjonsutstyr må være tilgjengelig da aspirasjon og respirasjonshemming ikke kan utelukkes. Forsiktighet ved forhøyet intrakranielt trykk og skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, da økning i cerebrospinalt trykk er sett i tilknytning til anestesi med ketamin. Forsiktighet ved øyeundersøkelser eller øyekirurgi der intraokulært trykk ikke bør øke. Forsiktighet ved hjerteinsuffisiens, ubehandlet hypertensjon, ustabil angina pectoris, utilstrekkelig behandlet hypertyreoidisme, nåværende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, ved situasjoner som krever avslappet uteralt myometrium (f.eks. truende uterusruptur eller navlestrengprolaps), kronisk eller akutt alkoholpåvirkning. Ved anestesi av poliklinisk pasient må pasienten sendes hjem med ledsager og avstå fra alkoholinntak i 24 timer. Ved kirurgisk inngrep som kan innebære visceral smerte, er muskelrelaksasjon og supplerende analgesi (kontrollert ventilasjon og administrering av dinitrogenoksid/oksygen) indisert. Ved inngrep i øvre luftveier kan hyperrefleksi og laryngospasmer forekomme, særlig hos barn. Muskelrelaksantia og kontrollert ventilasjon kan være nødvendig ved inngrep i farynks, larynx og bronkier. Inneholder 3,2 mg natrium pr. ml, og forsiktighet bør utvises hos pasienter på saltfattig diett. Samtidig administrering med benzodiazepin kan redusere risikoen for psykiske reaksjoner under oppvåkningsfasen etter anestesi. Økt salivasjon skal behandles profylaktisk med atropin eller annet antikolinergikum. Det er rapportert om bruk av racemisk ketamin som rusmiddel, med symptomer som «flashbacks», hallusinasjoner, dysfori, angst, insomni, eller desorientering. Cystitt, deriblant hemoragisk cystitt, er rapportert ved langtidsbruk av racemisk ketamin (1 måned til flere år). Lignende effekter kan ikke utelukkes etter misbruk av esketamin. Avhengighet og toleranse kan utvikles hos tidligere rusmisbrukere; bør forskrives og brukes med forsiktighet. Kan gi nedsatt reaksjonsevne, og pasienten bør avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner i minst 24 timer etter anestesien.

Interaksjoner:

Samtidig bruk av xantinderivater (f.eks. aminofyllin og teofyllin) kan senke krampeterskelen, og skal unngås. Skal ikke brukes i kombinasjon med ergometrin. Risiko for hjertearytmi etter administrering av adrenalin ved samtidig administrering av esketamin og halogenholdige hydrokarboner. Barbiturater og opiater som gis samtidig kan forlenge oppvåkningsfasen. Samtidig administrering med sympatomimetika, thyreoideahormoner eller vasopressin, kan føre til økt blodtrykk og hjertefrekvens. Kombinasjon med hypnotika, benzodiazepiner eller nevroleptika reduserer bivirkninger, men forlenger varigheten av esketamineffekten. Den anestetiske effekten til halogenholdige hydrokarboner (f.eks. halotan, isofluran, desfluran og sevofluran) potenseres av esketamin, og lavere doser hydrokarboner kan være nødvendig. Effekten av ikke-depolariserende (f.eks. pankuron) og depolariserende (f.eks. suksameton) muskelrelaksantia, kan forlenges ved bruk av esketamin. Diazepam øker halveringstiden til racemisk ketamin og forlenger stoffets farmakodynamiske effekter, dosejustering for esketamin kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Passerer placenta og kan forårsake respirasjonshemming. Bruk bør begrenses, og kun etter nøye vurdering av lege. Amming: Skilles ut i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes liten ved terapeutiske doser.

Bivirkninger:

Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten, og er spontant reversible. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, økt salivasjon. Hjerte/kar: Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20% av utgangsnivå er vanlig). Luftveier: Økt vaskulær motstand i det pulmonale kretsløpet, økt mucussekresjon, økt oksygenforbruk, laryngospasme, forbigående respirasjonshemming. Psykiske: Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet). Øye: Tåkesyn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Morbilliformt utslett, eksantem. Nevrologiske: Toniske og kloniske bevegelser som ligner på konvulsjoner, nystagmus. Øye: Diplopi, økt intraokulært trykk. Øvrige: Smerte og erytem på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/ 10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Arytmi, bradykardi, hypotensjon (spesielt i forbindelse med kretsløpskollaps). Immunsystemet: Anafylaksi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Psykiske: Hallusinasjoner, dysfori, angst, desorientering.

Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Konvulsjoner, hjertearytmi, respirasjonsstopp. Behandling: Ved respirasjonsstopp behandles det med assistert eller kontrollert ventilasjon inntil tilstrekkelig spontan respirasjon oppnås. Ved konvulsjoner skal diazepam administreres i.v., hvis ikke det er tilstrekkelig kan fenytoin eller tiopental benyttes. Intet kjent antidot.

Egenskaper:

Klassifisering: Esketamin er S-enantiomeren av ketamin. Sykloheksanonderivat med analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Virkningsmekanisme: Analgetisk effekt kommer fra blokkering av N-metyl-D aspartatreseptorer (NMDA-reseptorer). Gir dissosiativ anestesi. Markant lokal anestetisk effekt på ryggmarg og perifere nerver. Forårsaker ikke respirasjons- eller kretsløpshemming. Muskeltonus opprettholdes eller økes under anestesi. Krampeterskelen senkes ikke. Har en gunstig bronkodilaterende effekt for astmapasienter, inkl. under kunstig ventilasjon. Liten eller ingen forskjell i farmakokinetiske egenskaper mellom esketamin og racemisk ketamin. Absorpsjon: Hurtig etter i.m. administrering. Biotilgjengelighet ca. 90%. Proteinbinding: Ca. 50%, med høy lipidløselighet. Halveringstid: Mellom 79 minutter (etter kontinuerlig i.v. dose) og 186 minutter (etter i.v. lavdose). Metabolisme: Hurtig og fullstendig nedbrytning i lever til mindre potente (f.eks. norketamin) og inaktive metabolitter. Utskillelse: 98% hovedsakelig som metabolitter via urin. Ca. 2% via feces.

Andre opplysninger: Pakninger og priser:

Må ikke administreres med samme sprøyte og nål som barbiturater, da de er kjemisk uforlikelige og blanding vil føre til utfelling. Kan blandes i 50 mg/ml glukose og 9 mg/ml natriumklorid. 5 mg/ml: 10 × 5 ml (amp.) Kr. 649,60. 25 mg/ml: 10 × 2 ml (amp.) Kr. 950,50.

Sist endret:

04.11.2013