Sak F-102/14 Regional delplan og søknad om

Transcript Sak F-102/14 Regional delplan og søknad om

t
SANDE KOMMT]NE
6084 Larsnes
00 Fax 70 02 67 01
sande.kommune@sande-m r.komm une.no
www.sande-m r.kommune.no
Tft.70 0267
SAKSDOKUMENT
Kjell Martin Vikene
Sakshandsamar:
Arkivsaknr: 201411258-521012014
Arkiv:
l2l
Utvalsaksnr
Utval
Møtedato
t02lt4
Formannskapet
15.10.2014
gjeld: REGIONAL DELPLA|I OG SØKNAD OM TETTSTADSUTVIKLING
LARSNES
Saka
Tilrådine:
1.
2.
3.
i forslaget til ny delplan for attraktive byar og tettstader i
Møre og Romsdal. Det vil vidare være viktig at lokalsentera si utvikling vert ivaretatt i
Sande formannskap er samd
tettstadsprogrammet og anna regionalt utviklingsarbeid
Sande formannskap vedtek å søkje om å søke nytt tettstadstilskot til opparbeiding av
offentleg tilgjengeleg sjøfront framfor B19, samt sambindingar til tidlegare opparbeidde
sjøfront og gangfelt. Tidlegare avsatte investeringsmidlar midlar til tettstadsutvikling
vert å nytte her.
Sande formarurskap tek til vitande endeleg avslutning for prosjektnummer 73102
opparbeiding av mur Sparebanken Møre / Larsnesvika
Særutskrift:
Møre og Romsdal Fylkeskommune
Sande Næringsforum
Sporstøl Arkitekter
Rise Bygg A/S
Vedlegg:
Forslag til ny Regional delplan for attraktive byar og tettstader
Innspel frå Sande Næringsforum datert 3 september 2014
Ulike prospekt utarbeidd frå Sporstøl Arkitekter
Fsk sak 85113 - Søknad om kjøp av grunn 819
Prosj ektrapport - Tettstadsprosjekt i Larsnesvika
Samandrag av saka:
Tettstadsutvikling av kommunesenter er eit arbeid som alle kommuner arbeider med både i
plansamanheng og deretter gjennom konkrete utbyggingsplanar. Arbeidet sþer ofte i samarbeid
med Møre og Romsdal Fylke v/tettstadskonsulent, Statens Vegvesen, lokale næringsdrivande og
aktuell kommune.
Sentralt i dette er det etablert eit eige planverk og ftlket har no lagt ut ein ny delplan (Regional
delplan for attraktive byar og tettstader) pâhøynng.
Det har sidan2002 vore gjennomført mange tettstadsprosjekt i Sande kommune. Etter initiativ
frå blant andre Sande Næringsforum kan det no være aktuelt å etablere eit nytt tettstadsprosjekt.
Dette gjeld etablering av ein offentleg tilgjengeleg sjøfront framfor 819 i strandsona i Larsnes
sentrum. I dette prosjektet ligg også sambinding mot tidlegare etablert gangfelt og sjøfront.
Tettstadsprosjektet som omfatta opparbeiding Larsnesvika og mur/sjøfront framfor Sparebanken
Møre vart avslutta årsskiftet 2013/2014 med utbetaling av tettstadstilskot.
Prosjektet hadde eit underskot på kr 361 828,- og kommunestyret og formannskap har etterlyst
utffllande opplysningar knytt til dette underskotet.
Saksopplysningar:
Regional delplan for attraktive byar og tettstader er no lagt ut til høyring med frist til 1 desember
for og kome med innspel. Dette er ein senterstrukturplan for Møre og Romsdal20l4-2020 med
retningsliner for lokalisering av handel og tenester. Planen legg til rette for utvikling av fire
funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar: Kristiansund-, Molde-, og,4.lesund, medan
Eiksundregionen er ein fleirsenterregion der kommunesentera Ørsta, Volda, Ulsteinvik og
Fosnavåg skal utvikle kompletterande regionale funksjonar. Planen definerer Fiskå, Larsnes og
Hareid som lokalsenter. Ein registrerer at enkelte nabokommunar kjem med innspel om at det
er ynskje om delregionsenter i Eiksundregionen skal definerast som regionsenter.
Planen legg opp til at utanfor byog tettstadssentrum ikkje er lov til å etablere nye
handelverksernder som kvar for seg utgjer eit bruksareal til detaljhandel på meir enn 3000 kvm
utan samtykke frå Fylkesmannen. Dette gjeld også utviding av eksisterande handelsverksernder.
Det som vil være viktig for Sande er at lokalsenter vert ivaretatt i tettstadsprogammet og anna
regionalt utviklingsarbeid. Dersom det i planen vert omdefinering av delregionsenter i
Eiksundregionen vil dette også ha ein konsekvens for Sande.
Det har sidan 2002 vore arbeidd med ulike tettstadsprosjekt på Larsnes og dette har vore
samarbeidsprosjekt saman med Møre og Romsdal Fylkeskommune, Statens Vegvesen, lokalt
næringsdrivande og Sande kommune. Det har vore nedsett ulike arbeidsgrupper i denne
samanheng. Det har sidan den gang vore gjennomført 4 ulike tettstadsprosjekt.
Statens vegvesen har i tillegg hatt fleire utbyggingsprosjekt som ikkje har vore definert som
tettstadsprosjekt, men som i plansamanheng har vore integrert i tettstadsarbeidet.
Tettstadskonsulent Arne Dag Gjærde i fylkeskommuna har vore sentral i dette arbeidet.
Sande Næringsforum har sídan20l2 arbeidd med etablering av sentrumsnære husvære/tomter
på Larsnes (sjå vedlegg frå Sande Næringsforum). Ein har etter kvart kome fram til at ein
ynskjer å utvikle eit sjønært område Bl9 nedanfor Coop. Det har vore engasjert arkitekt og ein
har knytta til seg byggentrepenff og tiltakshavar (Rise Bygg A/S). Det er vidare inngått avtale
med kommunen om sal/opparbeiding av dette området (sjå vedlegg fsk sak)
Det har vore fleire møter mellom dei involvertepartar og tettstadskonsulent Arne Dag Gjærde
har vore sentral i dette arbeidet. Eit viktig element i dette arbeidet vil være å etablere eit
offentleg tilgjengeleg sjøfront i forkant av Bl9. Denne sjøfronten må vidare knytast i hop med
tidlegare etablert sjøfront og gangfelt ved Larsneselva. Sjøfront knytt til Bl9 vil være utbyggar
sitt ansvar og arbeid med ihopknyting mot tidlegare sjøfront og gangfelt vil være Sande
kommune sitt ansvar.
Det er signalisert frå fylket at kostnaden med sjøfrontetablering og ihopknyting elles vil være
tilskotsberettiga. Det vidare arbeid no vil være å sende inn endeleg søknad her.
Sande kommune sin andel her vil være tidlegare avsette investeringsmidlar til tettstadsutvikling
på kr 800 000,-
Det siste tettstadsprosjektet som har vore gjennomførtvar opparbeiding av Larsnesvika,
etablering av trekai v/ferjekaia og murfront framfor Sparebanken Møre.
Opprinneleg 1åg denne opparbeidinga inne i anbodet som Statens Vegvesen hadde i samband
med utbygginga av landsida ved Larsnes ferjekai. Grunna høg anbodssum vart opparbeiding av
denne delen (del B) trekt ut av prosjektet med opparbeiding av landside ferjekai.
Sande kommune valde derfor å arbeide vidare med dette prosjektet i eigen regi og det vart
02.04.2009 gjeve eit tettstadstilskot på kr 1.125 000,- til dette prosjektet. Sparebanken Møre
gj"kk vidare inn med kr. 1 000 000,- i det same prosjektet. Kommunal andel i prosjektet vart
skissert til være tidlegare opparbeidd landareal, trepelfundament for trekai, prosjektleiing og
tidlegare prosjekteringskostnader. Totalt vart det synleggjort eit bidrag på kr 1 284 000,- i
tettstadssøknaden som danna grunnlaget for tilskot. Det vart vidare også søkt om tilskot av
BRA midlar etter innspel frå Statens Vegvesen.
Dette prosjektet vart endeleg ferdigstilt i slutten av 2013 og prosjektrapport innsendt og
tettstadstilskot utbetalt. Prosjektet viste eit endeleg meirforbruk på kr 361 828,- og finansieringa
vart inndekka gjennom kst vedtak 3311418 juni 2014.
Det har vore etterlyst frå formannskap og kommunestyret ei nærmare orientering om årsaka til
dette meirforbruket. Prosjektrapport som vart utarbeidd i samband med avslutning av dette
tettstadsprosjektet fylgier vedlagt.
Etter at prosjektet var starta kom det sterke ynskje frå Sande Båtutleige A/S om å flytte Ambu til
den nye flytebrygga grunna av at Larsnesvika hadde for dårleg tilflot.
Kostnaden med etablering av denne hadde imidlertid fÌitt tettstadstilskot og tettstadskonsulent
ville ikkje akseptere ei slik endring. Det vart då arbeidd med planar om etablering av kai/molo
på motseff side. Ein oppnådde her ikkje løysingar som partane aksepterte og ein enda på ei
løysing der ein mudra ut store delar av Larsnesvika med gravmaskin. Kostnaden med
utmudring kom på l<r 240 000,- og kostnaden med planarbeid for ny lokalisering av Ambu kom
på om lag kr 35 000,- og dette låg elles ikkje inne i opprinneleg kostnadsoppsett.
Eit awik på kr 35 000,- i forhold til opprinneleg oppsett må kunne seiast å være akseptabelt
Vurdering og konklusjon:
Det vil være viktig for Sande kommune
at det som er definert som lokalsenter i Regional
delplan for attraktive byar og tettstader også i framtida vert ivaretatt i tettstadsprogrammet
og
i
anna regionalt utviklingsarbeid
For å stimulere til opparbeiding av offentleg tilgiengeleg sjøfront framfor 819 vil det være
viktig at det vert etablert eit tettstadsprosjekt her og at det søkt om tilskotffifdlar gjennom
tettstadsprogrammet.
Opparbeiding av tettstadsprosjektet Larsnesvika med projektnummer 13102 er endeleg avslutta.
Miljøkonsekvensar:
Nei
Økonomiske konsekvensar: Tidlegare avsette investeringsmidlar
Beredskapsmessige konsekvensar: Nei
Laf,snes, 08.10.2014
Kjell MartinVikene
einingsleiar
v
ffir
ffi
2
lnnhald
5
INN[EIING
RETNINGSTINJER FOR LOKAIISERING AV HANDET OG TENESTER I MøRE OG
ROMSDAI........................"........9
RoMSDAL...'....
HANDEI..'...
5.
6. SENTRUMSAVGRENSING oG SENTRUMSPI-ANAR..'.."...'.'...
7. MINDRE HANDELSETABLERINGAR UTANFOR KOMMUNESENTERA.'...,....'...'..
8. RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV ANDRE PUBLIKUMSRETTA FUNKSJONAR
4.
REGToN- oG SENTERSTRUKTUREN I MøRE oG
RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV KIøPESENTER OG
10. SAMoRDNA BUSTAD-, AREAL- oG TRANSPoRTPLANLEGGING.....'...'......'
11.
LoKALTSER|NG AVANLEGG FoR
GoDSTRANSPoRT,,'............
GRUNNIITGSDOKUMENT
r pÄ tEtr ETTER KVARDAGSREGIoNEN
."."""""""
10
.....''. 11
"".""""""""'
12
.....'...........'... 13
.........'.'.''..' 13
.'..'..""""""""'
.'.""""""""
13
14
.......'..'........17
.................19
L.L
7.2
1.3
1.4
1.5
1.6
L.7
1.8
1,9
1.10
L.7I
7.t2
1.13
L.t4
1.15
1.16
t.t7
1.18
2
SENTERSTRUKTUREN ¡ MøRE OG
ROMSDA1...................
..........."
2.L
DRTVKREFTER FoR SENTERUTVIKLING
2.3
2.4
2.5
RoMSDAL.'...'.'
TETTSTADINNDELING ErrER NIBR-MoDELLEN......'....'.......
SENTERHIERARKI I SENTERSTRUKTURPLANEN
STøRRE SENTER I MøRE oG
3
.....-..42
"""'
42
"""""
"""""'
43
43
.........' 45
3
HANDET r MøRE OG
3.1
3.2
3.3
4
.,.,-..47
SERVIcENÆRINGANE.........'..
........'..'.
FoR MøRE oG RoMSDAL...
5
"...'." 47
.'''.'''.'' 47
G¡rr¡¡Rell¡ urvrKLtNGsrREKK FoR HANDELS- oG
UTVIKLINGA AV DETAUVAREHANDELEN I OG UTANFOR BYSENTRUM
HANDEISANALYSE
DRøFTING AV RETNINGSIINJER FOR IOKALISERING AV HANDET OG
4.L
4.2
4.3
4.4
4,5
TENESTER
'....'. 49
...............55
DEFINIsJoN AV PI.ASSKREVJANDE VARER oG RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV KJøPESENTER OG H4ND81
.................,..
VuRDERTNc AV NYE HANDELson¡RAoe urANFoR ETABLERTE sENTRUM."......
MINDRE HANDEISETABLERINGAR UTANFOR KOMMUNESENTERA....,,.,......'
RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV ANDRE PUBLIKUMSRETTA FUNKSJONAR.'
SENTRUMSAVGRENS|NG
oc
......'...' 58
'....'.....'' 60
....''' 60
61
5.1
LoKAL ATrRAKTrvlt¡r
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
BYUTVIKLING
ATrRAKflvtrFr I MøRE oG RoMSDAL........
BYANE soM LoKoMoÏv......
BYANE soM REG|oNAL MoroR....................
BYPAKKER FOR HEILSKAPLEG BY-OGTRANSPORTUTVIKLING'...
FAGLEGE RAo
ron
6.L
6.2
7
7
7
.2
.3
LoKALtsERtNG Av ANLEcc FoR
IFRAMTIDA..
........ 65
......... 66
KRING REGIONSENTERA VEKS
......67
...."'...67
."...'....' 68
70
SAMAN
REGroNFoRsrøRRtNG SKAL STYRKE EKSISTERANDE BYAR oG TETTSTADER
.............."
'.',....''.' 7t
.'..'-.""....'...'..' 72
'.........................73
...'..'.77
..............'.....
.,.............'....... 80
KOMMUNE.......
...'.............'..'.... 81
3. REGToNTTLKNYT|NG FoR STATLEGE lNsrlrusloNAR oG VERKSEMDER '.......'....'..
.....'.'...'..'........ 83
4. KOMMUNANE SI TILKNYTINGTIL ULIKE REGIONALE FUNKSIONAR'.
IBR srNE INNDELTNGAR I SENTERSTRUKTUR, SENTRALITET oG BA-REGIoNAR
VEDLEGG
1.
N
VEDLEGG
2.
HUSSTANDSDEKNING FOR LOKALAVISENE IFYLKET IPROSENT PER
VEDLEGG
""....64
......'............'......70
NYESAMFERDSELSPROSJEKTGIRREGIONFORSTøRRING
PENDLINGSOMLANDA
.....'..... 63
TRANSPoRTPI-ANLEGGING.'.....'.......'.
GoDsrRANsPoRr...........'..
UTTERATURLTSTE
VEDLEGG
..'.....62
TRANSPORTPIANLEGGING...............
RETNtNGsLtNJER FoR SAMoRDNA BUSTAD-, AREAL-oG
MøREREGIONEN
7,T
61
- rva srnl rll?
BEREKRAFTIc
SAMORDNA BUSTAD., AREAT- OG
...,.,....,. 55
........ 58
SENTRUMSPI-ANAR
BYANE SI BETYDNING FOR REGIONAL UTVIKTING
6
I
ROMSD4I...................
SEPARATVEDLEGG
Dalen, Ø. og Lynum, F. (2014). Handelsanalyse for Møre og Romsdal' Oslo: Asplan Viak.
4
lnnleiing
Utvikling av attraktive byar og tettstader er ein grunnleggande faktor for den regionale uWiklinga.
Attraktivitet fremmar busett¡ng og næringsutvikling, investeringsvilje og rekruttering av
god
kompetansearbeidskraft. For å utnytte denne vekstkrafta best mogeleg, må det skapast ei
funksjonsdeling og eit godt samspel mellom dei ulike sentera og regionane rundt'
planen skal bidra til å styrke eksisterande byog tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk og legge
til rette for miljø- og helsefremmande transportval. Det er lagt til grunn at region- og
senterstrukturen skal vere robust, uavhengig av framtidig kommunestruktur.
Deiviktigaste strategiane og måla i planen kan samlast ifølgjande fem punkt:
1. Funksjonelle arbeids-, bu- og seruiceregionar (ABS-regionar)
planen legg til rette for utvikling av fire funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar: Kristiansund-,
Molde-, Alesund- og Eiksundregionen. Deitre første har tydelege regionsenter i Kristiansund, Molde
og Alesund, medan Eiksundregionen er ein fleirsenterregion der kommunesentera Ørsta, Volda,
Ulsteinvik og Fosnavåg skal utvikle kompletterande regionale funksjonar.
2. Attraktive og robuste kommunesenter
Livskraftige kommunesenter er nøkkelen til å utvikle attraktive og berekraftige lokalmiljø. Dette
inneber at kommunesentera skal
vere basis for vidare uwikling av handels-, serviceog tenestetilbodet i kommunen
innehalde kommunedekkande funksjonar for administrasjon, skole, helse og kultur
vere konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange
vere attraktive, levande og varierte møtestader for alle delar av befolkninga
ha gode estetiske og funksjonelle kvalitetar og vere universelt utforma
vil det
Dersom ei komande kommunereform fører til at eit senter misser status som kommunesenter,
før.
som
framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet
3. Byane som regional motor
og
Byane Kristiansund, Molde og Âlesund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar
levande bysenter. utbyggingsmønster og transportsystem skalfremme hØg arealutnytt¡ng og styrke
grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange.
4. Samordna bustad-, arealog transportplanlegging
Kommunane skal legge eit heilskapleg og langsiktig perspektiv til grunn for lokalísering av nye
utbyggingsområde. Nye bustadfelt, utbyggingsareal og større etableringar skal bygge opp under
eksisterande infrastruktur og kunne betenast med kollektivtransport, sykkel og gange.
5. På veg mot e¡n samla MØreregion
Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for stØrre funksjonelle regionar'
Effekten av dette skal nyttast t¡l å styrke eksisterande byar og tettstader. Særleg viktig er det å utvikle
gode
kystaksen mellom regionsentera som grunnlag for ein samla Møreregion, med
kommunikasjonar også mot ¡ndre delar av frlket og nabofylka'
5
funkjonar
til grunn for kommunale,
regionale og statlege aktørar si planlegging ifylket. Retningslinene er ikkJe juridisk bindande, men
kan gigrunnlag for motsegn frå regionale og statlege húyringspartar.
Retningslinene for lokalisering av private og offentlege tenester og andre publikumsretta
og for samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal leggast
Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstadsenter er juridisk
bindande med heimel i <Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentrer av 2008. Det betyr at
kommunane ikkje kan godkJenne súknader som er istrid med planen, men må søke fulkesmannen
om samtykke. Fylkesmannen kan gi samrykke dersom tiltaket oppf,ller dei overordna måla i planen.
6
Plandel
7
8
Referanse
Retningslinier for lokalisering av handel og
tenester i Møre og Romsdal
tilkapittel
igrunnlagsdokumentet
1. Overordna mål
rette for utvikling av ein robust region- og senterstruktur uavhengig
av
framtidig
kommunestruktur.
Planen skal bidra til å styrke eksisterande byog tettstadsenter, fremme effektiv
arealbruk og legge t¡l rette for miljø- og helsefremmande transportval.
2. Planen sitt verkeområde
Retningslinjene i planen skal leggast til grunn for nye kommuneplanar,
reguleringsplanar og andre utbyggingsplanar, og vil ved motstrid kunne gi grunnlag
for motsegn med heimel i plan- og bygningslova.
Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksísterande byar og
tettstadsenter er juridisk bindande med heimel i <Forskrift om rikspolitisk
bestemmelse for kjøpesentre> av 2008.
Kap.2.5
3. Definision av sentern¡vå
Planen definerer fire senternivå:
Regionsenter
a
Regional handel og tenesteyting for kommunane i ein ABS-region skal
lokaliserast i regionsenteret. I reg¡onsenteret legg ikkje planen nokon
avgrensing på omfanget av etablering og utviding av kjøpesenter og andre
handels- og tenestetilbod.
Delregionsenter
Nokre av dei større kommunesentera fungerer som bygdebyar for eit stØrre
handelsomland enn eigen kommune. I slike delregionsenter kan det leggast til
rette for å utvikle spesielle handels- og tenestetilbod som skal dekke fleire
kommunar innanfor ein ABS-region. Etableringane skal styrke det samla tilbodet
i området og íkkje konkurrere med aktuelle etableringar i dei andre
kommunane. Det må leggast til rette for kollektivdekning mellom
delregionsenteret og kommunane i handelsomlandet'
o
lokalsenter
/
kommunesenter
Kommunesenteret er kommunens v¡ktigaste senter og skal tene innbyggarane
kommunen. Senteret skal in nehalde sentrale kommuneadm¡n¡strative
9
i
funksjonar og tilby e¡t breitt spekter av handel, næring, bustadar, kultur og
offentleg og privat tenesteyt¡ng. I kommunesenter som ikkje er regionsenter
eller delregionsenter, kan handels- og tenestetilbodet dimensjonerast for inntil
100 prosent dekning av behovet i eigen kommune.
Dersom ei komande kommunereform fører til at e¡t lokalsenter m¡sser status
som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og
tenestesenter for det same handelsomlandet som før.
a
Bydelssenter
I Kristiansund, Molde og Alesund kan kommunen regulere bydelssenter med
nærbutikkar og nærservice t¡lpassa det lokale behovet i området.
4. Region- og senterstrukturen i MØre og Romsdal
Regionstruktur. Større mobilitet og høgare krav til spesialiserte tenester fører til at
folk i aukande grad gjer seg nytte av arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit
vidare område enn kommunen der dei bur. Alt etter tilnærming kan ein dele inn
fylket i ulike regionkategoriar, som økonomiske regionar, bu- og
a rbeidsmarknadsregiona r (BA-regiona r) eller fu nksjonelle a rbeids-, bu- og
serviceregionar (ABS-regionar). Med service meiner ein i denne samanheng handel,
private og offentlege tenester, kultur- og fritidstilbod.
Store, berekraftige regionar er ein nøkkelfaktor for å skape attrakt¡v¡tet i høve til
næringsutvikling, rekruttering av kompetansearbeidskraft og utvikling av eit breitt
tenestetilbod. Analysar viser at fylket har fire store pendlingsregionar som langt på
veg fell saman med andre strategiske måleparametrar knytt til arbeid, bustad,
utdanning, service og kultur. I aukande grad er det desse <kvardagsregionanel som
skaper lokal identitet og attraktivitet. Retningslinjene i planen legg til rette for ei
tydeleggjering og styrk¡ng av desse fire regionane både når det gjeld kommunal og
regional planlegging og annan verkemiddelbruk.
Senterstruktur. Møre og Romsdal har ikkje noko markert landsdefssenter, mên tre
mellomstore byar som representerer urbaniteten ifylket. Byane har ulike særpreg,
men er i planen sidestilte som regionsenter innanfor kvar sine ABS-regionar.
Älesund, Molde og Kristiansund skal utv¡klast som regionale motorar med urbane
kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skalfremme
hØg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange.
Eiksundregionen ma nglar eit tilsvara nde tyngdepunkt, men kompletterande
regionale funksjonar skal utviklast i delregionsentera Volda, Ørsta, Ulsteinvik og
Fosnavåg. Andre bygdebyar som har betydning for eit stórre område enn eígen
kommune, er Surnadal sentrum, Sunndalsøra og Andalsnes. Dei andre
kommunesentera i folket fungerer primært som lokalsenter for innbyggarane i eigen
kommune.
L0
Kap. 1.17
og2.5
Planen legg til grunn følgjande region- og senterstruktur i fylket:
Kristiansundregionen
Kommunar:
Kristiansund,Averôy,Tingvoll,Sunndal,Surnadal,
Rindal, Halsa, Smøla, Aure
Regionsenter:
Krístiansund
Delregionsenter: sunndalsøra som industri-og handelsknutepunktfor
lndre Nordmøre.
Surnadal sentrum som handelssenter for Rindal, Halsa
og Surnadal
Lokalsenter:
Bruhagen, Tingvollvågen, Rindal, Liabø, Hopen, Aure
Molderegionen
Kommunar:
Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra,
Fræna, Eide, Gjemnes
Regionsenter:
Molde
Delregionsenter:
Åndalsnes som trafikk- og handelsknutepunkt for
lndre Romsdal
Lokalsenter:
Vestnes, Eidsvåg, Midsund, Aukra, Elnesvågen, Eide,
Batnfjordsøra
Alesundregionen
Kommunar:
Ålesund, Ø¡skoï, Norddal, Stranda, Stordal,
Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, SandØy
Regionsenter:
Âlesund
Delregionsenter:
Lokalsenter:
Sjøholt, Sylte (Valldal), Stranda, Stordal, Sykkylven,
Skodje, Langevåg, Nordstrand (Valderøy), Brattvåg,
Steinshamn
Eiksundregionen
Kommunar:
Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta
Regionsenter:
Fleirkjernestruktur med kompletterande funkjona r i
dei fire delregionsentera
Delregionsenter:
Qrsta, volda, ulste¡nv¡k og Fosnavåg
Lokalsenter:
Fiskå, Larsnes, Hareid
5. Retn¡ngslinjer for lokaliser¡ng av k¡øpesenter og handel
Utanfor byog tettstadsentrum er det ikkje lov å etablere nye handelsverksemder
som kvar for seg eller samla utgjer eit bruksareal til detaljhandel på meir enn 3 000
m2, utan samtykke frå Fylkesmannen. Dette gjeld også utviding av eksisterande
handelsverksemder som fører til at samla bruksarealtil detaljhandel blir meir enn
3 000 m2.
11
Kap.4.1
Bruksarealtil detaljhandelvert definert som summen av salsareal, lagerlokale,
spiserom/kantine og kontorareal for verksemda. Der fleire verksemder vert drivne
under same talç som til dømes i eit kjøpesenter, skalfellesareal også reknast med i
bruksarealet.
All handelsverksemd skal så langt det er mogeleg lokaliserast isentrum.
I t¡lknyt¡ng t¡l dagens sentrumsområde kan det avsettast område for framtidig
sentrumsutvikling og for handel med plasskrevjande varer. Dersom det ikkje er
tifstrekkeleg plass itilknyting til sentrumsområdet, kan det regulerast eigne
handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Dei regulerte areala må ha ei
utforming og ein storleik som er realistisk og tilpassa dei overordna måla fif. punkt
Lzl.
Med plasskrevjande varer meiner ein bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og
større byggevarer, mØblar, teppe, kvite- og brunevarer samt utsal frå hagesenter og
planteskolar.
For etablerte handelsområde for plasskrevjande varer per [dato for planvedtak] som
ikkje liee isentrum eller itilknyting til sentrum, gjeld følgjande:
For å sikre høg arealutnytting og hindre byspreiing, skal denne typen handel
etablerast innanfor dei føremålsavgrensingar som allereie er gitt i gjeldande
kommune- eller reguleringsplanar. Utviding av desse handelsområda bør berre
tillatast dersom det ikkje fører til arealkonfliktar, og etter at fullt
utbyggingspotensiale innanfor eksisterande føremålsavgrensíngar er utnytta fif.
punkt 12).
FØr ein kommune kan etablere nye område for denne typen handel, må det ligge
føre ei konsekvensutgreiing som viser at tiltaket oppfoller dei overordna måla i
planen og har posítiv samfunnseffekt.
6. Sentrumsavgrens¡ng og sentrumsplanar
Med byog tettstadsentrum meiner ein i denne planen sentrumsområdet i eit
regionsenter, delregionsenter eller anna kommunesenter, slik det er avgrensa idei
til ei kvar tid gjeldande kommuneplanar eller reguleringsplanar.
tre regionsentera skal utgangspunktet for sentrumsavgrensinga vere
bysentrum og dei etablerte handelssentera, dvs. Âlesund sentrum og Moa, Molde
sentrum og Lingedalen/Moldegård og Kristiansund sentrum og Løkkemyra.
I dei
Den einskilde kommune har ansvar for å avgrense sentrumsareal i kommuneplan og
reguleríngsplan. Følgjande prinsipp skal leggast til grunn:
¡
¡
¡
For å gjere tettstadene konsentrerte, skal dagens mangfald og konsentrasjon av
handels-, serviceog kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar, vere
utgangspunkt for avgrensing av sentrum.
Det skalvere gangavstand mellom ytterpunkta. Retningsgivande
maksimalavstand i deitre største byane er 800 meter. I dei andre tettstadene
bør avstanden vere høvesvís mindre.
Det regulerte sentrumsarealet bør ikkje vere større enn det området
L2
Kap.4.2
kommunen vilopparbeide med sentrumsmessig preg og kvalitet, eventuelt
saman med andre aktørar iområdet.
o
Tilgjenge for alle skalsikrast gjennom planløysingar som er utarbeidd i
samarbeid med samferdselsstyresmaktene. Kravet til universell utforming gjeld
kollektivtransport, parkering, gang- og sykkelvegar, offentlege bygningar og
anlegg og andre fysiske tiltak retta rnot publikum.
Der det ikkje erfastsett eieiga grense ikommuneplanen sin arealdel, skaldeiareala
som er sett av t¡l sentrumsføremå1, kjøpesenter og forretning tilknytt det
tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til grunn som det definerte sentrum.
7. Mind re handelsetableringa r uta nfor kom rnunesentera
Kap.4.4
For å dekke lokale behov, kan det etablerast daglegvarebutikkar og andre mindre
handelsverksemder utanfor kommu nesentera. Etableringa ska I tilpassast
kundegrunnlaget ¡ nærområdet. Lokal¡seringa skal vurderast ut frå prinsippa om
samordna areaÞ og transportplanleggíng.
8. Retningslinier for lokalisering av andre publikumsretta
funksjonar
Kap.4.5
publikumsretta funksjonar som skal dekke ein kommune, delregion eller region, skal
lokaliserast til kommune-, delregion- eller regionsenteret. Dette gjeld privat
tenesteyt¡ng, offentleg administrasjon og sentrale institusjonar innanfor helse, skole
og kultur.
Handelsverkemder og andre publikumsretta pr¡vate og offentlege teneste- og
servicefunksjonar skal støtte opp om uwiklinga av levande byog tettstadsenter.
Lokaliseringa skalvurderast ¡ e¡t regionalt perspektiv.
Dette gjeld også for besøks- og arbeidsplassintensive statlege og fulkeskommunale
verksemder, institusjona r og føretak.
9. Byane som reg¡onal motor
Kap. 5.5
Byane Äbsund, Molde og Kristiansund skal utviklast som regionale motorar med
urbane kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal
fremme høg arealutnytt¡ng og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og
gange.
10. Samordna bustad-, arealog transportplanlegging
Arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at deifremmar samfunnsøkonomisk
effektiv ressursutnytting med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og
bu mi ljØ, god trafikktryggleik og effe ktiv trafi kkawikl ing'
Statlege, regionale og kommunale styresmakter skal samordne utbyggingsmønster
og transportsystem slik at transportbehovet i byar og større tettstader vert redusert
og grunnlaget for klima- og miljØvennlege transportformer vert styrka.
13
Kap.6.1
Følgjande pr¡ns¡pp skal leggast til grunn:
o
sentrale byog tettstadområde skal det leggast til rette lor høg
a rea lutnytting, fo rtetting og tra nsformasjo n av eksistera nde
I
bygningsrnasse.
.
o
.
o
o
Byar og større tettstader bør utviklast langs hovudlinjene for
kollektivtrafikken. Utbygg¡ngsmønsteret skal ta omsyn til mogelegheit
for god og effektiv kollektivtrafikkdekning.
Trafikkveksten skal ¡ størst mogeleg grad dekkast av kollektivtilbod,
sykkel og gange. Det er eit mål å auke kollektivtrafikkdelen til 20 prosent
i Ãlesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund innan â¡ 2021.
I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for samanhengande
gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet og traf¡kktryggleik.
Kollektivtrafikktrasear i bustadfelt bør vere gjennomgåande.
Det skal leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar
mellom bustadar, arbeidsplassar, handel og andre pr¡vate og offentlege
tenestetilbod og som reduserer behovet for transport, spesielt bilbruk.
o
Nye bustadfelt og utbyggingsområde utanom byog tettstadsentera bør
lokaliserast slik at dei bygger opp under eksisterande busetnad,
infrastruktur, handel og tenestetilbod. Nye byggeområde bør leggast i
tilknyting til eksisterande utbyggingsområde, kollektívnett og gang- og
sykkelvegnett.
¡
.
Nye bustadfelt må planleggast slik at deitek vare på lokale natur- og
miljØkvalitetar og gir gode oppveksWilkår for barn og unge, med nærleik
og trygg tilkomst til leikeplassar, idrettsanlegg, kultur- og
fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk.
Ny utbygging bør lokaliserast til område med færrast mogeleg
arealkonfliktar. Ein må verne naturområde og store samanhengande
jordbru ksa rea I mot ned bygging og omdisponering.
11. Lokaliser¡ng av anlegg for godstransport
GodstransporWerksemd bør lokaliserast til område med god tilgjenge tiljernbane,
hamn eller hovudvegnett. Lokalisering som fremmar transport av gods på bane eller
sjØ og som bidreg til utvikling av effektive logistikknutepunkt bØr prioriterast. Ein
bør legge vekt på å finne lokaliseringar som avgrensar transportbehovet og gir
minimale negative verknader iform av støy, luftforureining eller andre
miljØulemper. Det må skiljast mellom større term¡nalar for gods og knutpunkt for
persontrafikk.
Ein må ¡størst mogeleg grad unngå godstransport inn i sentrumsområde og på
lokalvegar. Det må leggast til rette for trygg og effektiv varetransport til forretningar
mv.
t4
Kap.6.2
L2. Krav
til avgierdsgrunnlag
Ved søknad om å regulere nye eller utvide eksisterande handelsområde som ikkje
ligg i tilknyting til eit sentrum (jf. punkt 5), må det før avgierd ligge føre utgre¡¡ngar
som viser at tiltaket oppfuller dei overordna måla i planen og har positiv
samfunnseffekt.
Konsekvensutgreiinga eller søknaden må innehalde følgjande dokumentasjon:
o
o
Omsetnadskrav i hóve
til kjøpekrafta i kundegrunnlaget
Dekningsgraden i marknaden for den aktuelle varegruppa eller det
aktuelle tilbodet
¡
Analyse av endringar itrafikkmengder og trafikkmønster,
parkeringsløysingar og høva for tilgjenge med kollektiwransport, sykkel
og gange
¡
Eventuelle endringar ifunksjonsfordelinga mellom ulike
senter/tettstader
av nye eller
vert
vurdering
konkret
ei
etter
dette
dersom
utviding av eksisterande kjøpesenter
<Forskrift
om
planen
i
denne
fif.
funne å vere isamsvar med dei overordna måla
rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre)) av 2008).
Fylkesmannen kan elles gi samtykke
til å fråvike forbodet mot etablering
Fylkesmannen kan også godkjenne mindre vesentlege utvidingar eller endringar av
eksisterande kjøpesenter utan at det ligg føre konsekvensutgreiing.
Eventuell søknad om samtykke skal sendast til kommunen. Kommunen skal vurdere
søknaden med bakgrunn i dei overordna mäla i planen og saman med sin uttale
sende saka over til Fylkesmannen for avgjerd' Fylkeskommunen skal høyrast før
avgjerd vert teken. Fylkesmannen sitt vedtak kan klagast inn for Kommunal- og
moderniseringsdepa rtementet (KMD).
15
16
Grunnlagsdokument
L7
18
1 På leit etter kvardagsregionen
Kommunegrensene betyr stadig mindre for folks daglegliv. Større mobilitet fører til at innbyggarane i
aukande grad gjer seg nytte av arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn
heimkommunen. Grensene for dette området vil variere etter kva e¡n etterspør, og kan endre seg
over tid avhengig av kommunikasjonar og tilbod. Nokre regiondanningar er likevel tydelegare og
viktigare enn andre. Alt etter tilnærming kan fylket delast inn i ulike regionkategoriar, som
buøkonomiske regionar, bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) eller funksjonelle arbeids-,
og serviceregiona r (ABS-regiona r).
SjØlv om regiongrensene ikkje er synlege eller formelle, vil dei likevel ha betydning når ein
drøftar
regionale funksjonar som flyplass, sjukehus, høgskolar og vidaregåande skolar. Dei vil også ha
betydning i den komande kommunestrukturdebatten. Derfor er det viktig å kartlegge både formelle
og uformelle strukturar for å kome fram til ein region- og senterstruktur som er robust uavhengig av
dagens kommunegrenser. Vi vil i dette kapitlet studere regionaliseringa i fylket frå ulike synsvinklar,
for til slutt å konkludere med kva som synest å vere funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar
-
eller utvida kvardagsregionar
t.l
-
i dag'
Møre og RomsdalfYlke blir til
Møre og Romsdalfylke som administrativ
eining vart skapt gjennom ein lang h¡stor¡sk
prosess som kulminerte på slutten av 1600-
LElt
cÀ
1560
Nofadffi$rísã
Gnilù
lûr
l5€0
irrtrÞ9nìda hr È
15(Ð
FìrÊ!ÈÉlù0
-----.,
-FlaqÉMel5€0
talet.
Ved Håkon den godes rettsorgan¡sering på
midten av 900-talet vart dei tre
la
nsdska psområda Su n nmørafYlki,
Romsdølifylki og Mørefylki (for Nordmøre
og delar av Fosen) lagt under Frostating.
Sunnmøre vart sidan flytta og låg frå 1100-
.E5lln
tiorD$;.¡
talet under Gulating.
¡
Frå seinmidelalderen var landet organisert
,
i
syslar, seinare i len, og frå 1595 ifogderi.
Ved innføringa av eineveldet i 1660 vart
landet delt ifire hovudamt - samanfallande
med daverande bispedøme (stift)- og åtte
underamt. Nordmøre og Romsdal fogderi
vart i 1662 samla under nemninga
<Romsdals Ampt>r, som eit underamt under
Trondhjems stiftsamt. Sunnmøre fogderi
blei overført til Romsdals amt i 1671, men
vart allereie i 1675 slått saman med
Nordfjord fogderi til eit eige underamt,
som frå 1680 vart overført
til Bergenhus
19
stiftsamt. I 1689 blei Sunnmøre endeleg lagt under Romsdals amt, men framleis tilhøyrande
Bergenhus stiftsamt.
kã I7A4 vart amtsinndelinga stabil og fylkesmannen fekk fast sete i Molde. I 1919 vart stiftsamta
oppheva og Romsdals amt skifta namn til Møre fylke. Sterke protestar frå Romsdal førte til at fylket i
1935 skifta namn på nytt, denne gongen til Møre og Romsdal fylke.
t.2
Kommuneinndelinga i fylket
Ved formannskapslovane av 1837 fekk Noreg det mest utvikla kommunale sjølvstyret i heile Europa.
Gjennom formannskap og representantskap fekk lokale, valde representantar bevilgings-, forvaltings-
og kontrollmynde i lokale saker. Lovane fastsette at det skulle vere e¡t formannskap i kvart
prestegjeld, vald av formenn og representantar frå kvart sokn.
Da lovane tredde i kraft i 1838, hadde Møre og Romsdal 30 landkommunar og 2 kjøpstader (Molde
og Christianssund).
til 1925 skjedde det ei lang rekke kommunedelingar, oftast ved at eit
sokn vart skild ut frå prestegjeldet som eigen kommune. Dette skjedde både fordifolk i bygdene ville
Ut gjennom 1800-talet og fram
ha betre styr¡ng med lokale pol¡tiske saker og fordi kommunikasjonane var dårlege og usikre, både på
land og sjø. På det meste
-
kring 7925
-
var det heile 65 landkommunar og 3 bykommunar i fylket.
Betre kommunikasjonar og fleire kommunale oppgåver skapte behov for ei meir tenleg inndeling av
smøla
Aure
Kriund
'--'
Halsã
i
a
AveEy
T¡ngvo
auk€
Sàñdry
sumadal
Édê
Fænã
_.\
Molde
Hìdsund
Næt
cÈke
use9,,
Suã
R¿umã
'
i
'jHars d
He.
.---.)
Sy*tvlveo
'-a
{cy
sande \-
I
stor¿at
'-t
-r-
,
t'
,,1
,
Vãny veÍì
r
ØÉta
Volda
Nordd¡
stcndã
i
20
sunndal
Rindal
kommune-Noreg etter krigen. Schei-komiteen sitt arbeid på 1950-talet førte til omfattande
kommunesamanslåingar på 6O-talet. I 1970 hadde MØre og Romsdal 35 kommunar, byane
medrekna.
delt
Lg77 vart Sula skild frå ut Ålesund som eigen kommune og den samaslåtte kommunen Ørskog
opp att i @rskog, Skodje og Stordal kommunar. Tustna og Aure vart slått saman i 2006 og Frei og
I
Kristiansund i 2OO8' Etter dette har MØre og Romsdal 36 kommunar'
bur
Det er store variasjonar mellom kommunane i fylket, både i folketal og utstrekning' Til dømes
av
halvparten
halvparten av befolkninga i dei sju mest folkerike kommunane. På den andre sida har
kommunane mindre enn 5000 innbyggarar, og til saman knapt L9 prosent av befolkninga.
1.3 Kyrkjeleginndeling
inndelinga
Frå gamalt av har den kyrkjelege inndelinga vore ein viktig premissgivar også for den sivile
og ei ramme for folks identitet, tradisjon og daglegliv.
Da bispedøma i Noreg vart organisert på 1100-talet, låg heile MØre og Romsdal under erkestiftet
Nidaros. lt622vartsunnmøreoverførttilBjØrgvinstift,itrådmeddensiviladministrativetilknytinga
til Bergenhus stiftsamt. Fylket vart dermed delt mellom to biskopar, to stiftsamtmenn og - frå 1849 to stiftsdireksjonar. Denne todelinga eksisterte fram til Møre bispedøme vart oppretta i 1983'
Prosti 201
3
smDla
Y!.e
Nordreae
Krsund
a
Hðlsa
Rrndal
Molde
rrnovoll
Ò
Ftæna
Sandty
Surnådal
Áukß
aÈro¡de
tìdsund
lnd'c Nortltn.,'P
Nesset
Norû¿ Sunnmørz
Harad
a
G¡sLe
Rauma
t lstein
stordål
Harerd
HertY
snde
ørst¡
iot
¿
\tú t!tn)otÈ
Nor
ddal
a
Strancla
Ailtlt' \tiliü|nìnl
2t
Sunndal
Den grunnleggande kyrkjelege eininga er soknet. Etter at soknestrukturen vart etablert på 1200-talet,
talet på soknekyrkjer (og dermed sokn) i fylket stabilt pâ 67-69 heilt fram til midten av 1800-talet.
Denne soknestrukturen var i stor grad styrande for kommuneoppdelingane som skjedde utover på
1800-talet. Bispedømet har i dag 97 sokn fordelt på 7 prosti. Prostia representerer eit mellomnivå
mellom fylket og kommunane, og avspeglar eit historisk regionmønster som skil mellom sør og nord,
låg
ytre og indre delar av ñ¡lket.
1..4 Økonomiske regionar
SSB
har etablert såkalla økonomiske regionar som eit rapporteringsnivå mellom kommunar og fylke
(SSB,
2000). Dette svarer til det regionale undernivået NUTS 4 i EUs Eurostat-statistikk. Føremålet
med inndelinga er å avgrense funksjonelle regionar basert på handels-, serviceog
arbeidsmarknadsforhold. I praksis er inndelinga basert på pendlingstall (hovudindikator),
omsetn ingsta I I i va rehandelen, avisom
la
nd og flyttemønster,
Landet er delt inn i 89 Økonomiske regionar. MØre og Romsdal har sju regionar, med frå to tilti
kommunar i kvar. Dette gir stor variasjon mellom regionane, både ifolketal og utstrekning. Molde
står fram som eit tydeleg regionsenter for heile Romsdalsområdet og delar av Nordmøre medan
Älesund har tilsvarande funksjon for nordre og indre Sunnmøre. Søre Sunnmøre er delt mellom ein
ytre og ein indre region. Nordmøre har ein meir oppdelt struktur, der Kristiansund er regionsenter
for ytre NordmØre, medan Sunndalsøra og Skei er regionsenter for kvar sin indre region.
Økonomiske regionar
(Kr. rapport 9916 frå SSB.
I
senter
tublde
Sú+t.
Alesund
ørÉû
u@Volda
22
1.5
Bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar)
senterstrukturplanen frå 2004 tok utgangspunkt ¡ NIBRs inndeling i bu- og arbeidsmarknadsregionar
(BA-regionar)frå 2002. Etter oppdatering og revisjon i 2013 er landet delt i 160 BA-regionar
(Gundersen og Juvkam, 2OI3l.
NIBR brukar ei anna tilnærming
til avgrensing av sine BA-regionar enn
SSB
for dei økonomiske
regionane. NIBR tek utgangspunkt i ein sentrum-periferi-dimensjon, der kommunestorleik,
arbeidsplassar, pendlingsomfang og reisetid til næraste større senter er lagt til grunn for å avgrense
BA-regionane. Reisetidskravet fører gjennomgåande til mindre regionar enn SSB sin modell.
NIBR sin modell gir 13 BA-regionar i Møre og Romsdal. Desse har svært ulik folkemengd, utstrekning
og sentralitet. Kommunane Vanylven, Sandøy, Smøla og Aure har så lang reisetid til næraste større
senter at dei er rekna som eigne regionar <med små eller ingen senter>. Kommunane Rauma og
Sunndal er også eigne regionar, men med relativt tunge bygdesentra'
I
deifleste tilfelle representerer BA-regionane eividare oppdeling av dei økonomiske regionane. Det
einaste unnataket er Tingvoll kommune, som hos SSB er lagt t¡l Sunndalregionen og hos NIBR til
Kristia nsu nd regionen.
Bo- og a rbeidsmarkedsregioner
(kfr. N|BR-rapport 201
3:
1
Smøla
)
Aure
Aure
Krist¡ansund
Kr.glÉ
Rkxld
Molde
-:'
gfili¡¡sl
Sandøy
Sanddty
Alesund
{b'
Herøy
Ulstein
Volda
Ørsta/
Volda
F¡gur 5. Bu- og arbeidsmarknadsregionar etter NIBR si inndeling 2013. Fylket er delt inn i 13 BA-regionar ut frå
pendlingsomfang oB re¡setid t¡l eit regionsenter. Regionane har ulik sentral¡tet,
23
Stortingsmelding 13 (20L2-20731To heile Noreg i bruk (<Regionalmeldinga 2013D) er BA-regionane
brukt som rapporteringsnivå. Her er dessutan regionane inndelt í grupper etter senterstorleik og om
I
kommunane i regionen ligg innanfor eller utanfor distriktspolitisk verkeområde, sjå tabell 1.
Tabell 1. Bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket etter NIBR 2013. Tabellen viser retiontype iht. Regionafmeldinga 2013
(Meld. St. 13 (2012-2013)), namnet på dei ulike regionane og kva for kommunar som høyrer til kvar region.
Regiontype
Regionar med smà og
mellomstore byar utanfor
distriktspol¡tisk verkeomrãde
Regionar med små og
mellomstore byar innanfor
distriktspolit¡sk verkeomràde
Smásenterregiona r
I
Region
Kommunar i regionen
'Molde
, l'::,.-r'1.'.'. .,. . ,.-i :; - -:....,¡'r::1, ..:r..:¡-;i¡.r;;
Ulstein
Noidílal/Stránda
Norddal, süa'Rila:
Sunndal
Aure
Aure
Spreiddbygde omràde
Sandøy
24
1.6
I
lnnovasion og næringsutvikling i BA-regionane
rapporten <lnnovasjon og næringsutvikling i BA-regionene> har NIBR rangert BA-regionane etter
Analysen bygger på ein modell der ein m.a. måler
48
bedriftenes innovasjonsressursar og -prosessar, resultat og effektar' Analysen er avgrensa til dei
2008.
BA-regionane som har meir enn 100 bedrifter registrert i SSBs FoU- og innovasjonsundersøking
innovasjonsstyrke (Gundersen og Onsager,
z}Itl.
Fem av BA-regionane ¡ Møre og Romsdaler med idenne gruppa'
Ulstein-regionen ligg heilt i landstoppen med ein innovasjonsrate på 36 prosent' Hakk i hælkjem
er dermed innovativ.
Ørsta/Volda med 33 prosent. Meir enn kvar tredje bedrift i Eiksundregionen
Dette er jamvel høgare enn Oslo-regionen, og gir uttykk for livskrafta og utviklingspotens¡alet i
området.
midt i
BA-regionane Molde og Âlesund har innovasjonsrater på 23 prosent og2L prosent, som er
prosent'
sjiktet for mellomstore byar. Kristiansund kjem i nedre sjikt for småbyregionar med 16
Dei mest innovative BA-regionane varierer mykje i storleik, sentralitet, ressursgrunnlag og
næringsspesialisering. Dei har likevel nokre viktige fellestrekk, som høg del kunnskapsintensive
næringar (industri og tenesteyting), FoU-intensive bedrifter eller kunnskapsinstitusjonar og e¡n hØg
del innovative bedrifter som inngår i omfattande og varierte innovasjonssamarbeid, både funksjonelt
og i
og geografisk. Analysane viser at dei innovative bedrifter har klart høgare vekst i sysselsettinga
omsetning per sysselsett enn dei ikkje-innovative bedriftene'
4f]
6
u
Ê
in
20
15
10
ä
ÉEEE:ËEF
;=ËFA:EË
É= ËE=Ë=Ë
i;àüs'Ë
ã:v
:¡
Ø:
;
25
t.7
SSB
Kommunar etter sentralitet
måler ein kommune sin sentralitet etter avstanden frå kommunesenteret til eit <sentralsenter>,
dvs. eit større senter med sentrale funksjonar. Det er definert fire hovudnivå for sentralitet, der dei
mest sentrale kommunane har sentral¡tet 3 og dei minst sentrale har sentralitet 0 (sjå vedlegg 1).
I Møre og Romsdal er det seks tettstader som oppfyller krava
til sentralsenter, og som dermed
definerer sentraliteten til kommunane rundt. Det er Âlesund, Molde og Kristiansund på nivå 2
(tettstader med over 15 000 innbyggarar) og Ørsta, Volda og Ulsteinvik på nivå 1 (tettstader med
5 000-15 000 innbyggarar).
Dei kommunane som ligg innanfor ei reisetid på 60 min frå ein av byane på nivå 2, får sentralitet 2.
Det gjeld dei fleste kommunane i regionane rundt Âlesund og Molde, og dei nærast kommunane
til
Kristiansund (sjå figur 71. @rsta, Volda, Sande og Herøy har senter på nivå 1 innanfor 45 min. reisetid,
og får dermed sentralitet 1, Vanylven, Norddal, SandØy og fleirtalet av kommunane på Nordmøre har
ingen <sentralstader> innanfor 45 min. reisetid, og får sentralitet 0.
I analysesamanheng må sentraliteten kombinerast med
fleire parametrar. Til dømes fell relativt store
tettstader som Sunndalsøra og Surnadal sentrum utanfor sentralsenterdefinisjonen. Om desse hadde
fått sentralsenterstatus, ville store delar av indre Nordmøre blitt gradert opp til sentralitet
Kommunar etter sentralitet
r
r
i:H#tËHfl**iff#Hgt#.
æ
tunwr$ß
iffiä
(ffi
ffi
_
2)
*#5,P-,**nÉk"*É_3)
Éje
l¡<m
9ffiffiùffi#
qqtr*€ BiXdils
ifffiül
mÞdã æ uÉr gar&
T&4ddrÞnivÉùffi|€
M d tu*¡lrs
TMpåfl¡E3sbffiB(dH
s roürsl på trË 50 m), dYå 2 r ú
bt(Mnffi15ffiqS000,ñå!É
elilæl¡ffi5mEt5m
Fd å þsktu dd flrfqtÊg lréfrllln!É
*ffirfrãrffi!ldder
kæætê{S¿tue,br*åffi
¡ñßddIMivå
tMa
{C-3)
ü
eireø rå
trffi
(ffi smrmÉ
- 0)
|
26
1.
1.8 Regionrådstruktur
Regionråda er kommunane sine eigne samarbeidsorgan som skal skape positiv utvikling i
medlemskommunane og i regionen samla. Kommunane i MØre og Romsdal har organisert seg
itre
regionråd:
o
o
.
Ordførar- og rådmannskollegiet på Nordmøre (ORKidé) femner om dei 11
Nordmørskommunane. I tillegg har Fræna og Nesset slutta seg t¡l ORKidé sitt IKT-samarbeid.
Romsdal Regionråd (ROR) omfattar ordførar- og rådmannskollegiet i Romsdalskommunane,
unnateke Sandøy. Nordmørskommunen Eide er medlem både av ROR og ORKidé'
Sunnmøre Regionråd (SR) er landets største regionråd og femner om alle dei 17 kommunane på
Sunnmøre samt Romsdalskommunane Sandøy og Vestnes (sistnemnde er også medlem i ROR).
vart etablert i 20L3 ved at Alesundsregionens Utviklingsselskap og Søre SunnmØre Regionråd
gjekk saman og danna eit felles regionråd for heile Sunnmøre.
SR
Ettersom deltakinga i regionråda er frivillig, gir medlemstilslutninga ein god indikasjon på kva for
kommunar som finn det naturleg og føremålstenleg å samarbeide. Regionråda har vist seg å vere
effektive organ for løysing av fleire ulike felles problem og utfordr¡ngar.
Regionråd 2013
Vætnë rEdl r bade Sunnm og ROR
Ei@ nìêdl, i både ROR @ Orkidè
FrHa og Næt rned! iOrkidè på IKT-dnr
Orkidè
$ñe
prca
tr.'.:.:5
27
1.9
Politiske regionar
Telemarksforsking har utvikla ein modell for <politiske regionar> som er basert på kommunane sine
eigne, frivillige samarbeidsorgan i form av regionråd, interkommunale næringsselskap mv. Resultatet
er ei inndeling av landet i 83 pol¡tiske regionar, der desse fem dekker Møre og Romsdal: Søre
Sunnmøre, Älesundregionen, Storfjord, Romsdal og Nordmøre. Denne inndelinga llgg tett opp til
regionrådstrukturen, bortsett frå at Sunnmøre er delt i tre regionar.
NæringsNM
Dei politiske regionane blír brukt som rapporteringsnivå i NæringsNM, som er NHO si årlege
rangering av fylke, regionar og kommunar, målt etter næringslivet sine prestasjonar innan
nyetablering, lønsemd, vekst og storleik (NHO, 20L3).
I 2013 kjem Møre og Romsdal ut om lag midt på treet, som nummer 9 av 19 fylke. Blant regionane er
Älesundregionen den tredje beste i landet etter Stavanger- og Trondheimsregionen. Søre Sunnmøre
og Romsdal kjem også godt ut, på høvesvis L2. og 15. plass. På grunn avfå nyetableringar, kjem
begge regionane litt dårlegare ut enn gjennomsnittsplasseringa siste
tiår. Storfjord ligg på ein god
28. plass, men slit med dårleg lønsemd og lav vekst. Nordmøre på 39. plass slit med få nyetableringar
og dårleg lønsemd. Både Storfjord og NordmØre har likevel løfta seg dei seinare åra. Blant
kommunane er Molde best ifylket og den 17. beste i landet.
Næringsmessig
så
rbarheit
Telemarksforsking har gjort ei analyse av regionane si næringsmessige sårbarheit, basert på fire
faktorar: Regionen sin bransjestruktur, strukturawik ihøve til landet elles, sårbarheit i høve til
hjørnesteinsbedrifter og intern og ekstern arbeidsmarknadsintegrasjon (Vareide,2072l.. Analysen
viser at Storfjordregionen er mellom de¡ ti mest sårbare i landet, medan Søre Sunnmøre er mellom
dei nest mest sårbare. Nordmøre har middels sårbarheit, medan Älesundsregionen og Romsdal er
mellom dei nest mest robuste næringsregionane i landet. Dette gir ein indikasjon på kva for regionar
som har eit robust og variert næringsliv, og kva for regionar som er sårbare for bransjeendringar.
Tabell 2. Resultatet av NæringsNM 2013 for dei fem politiske regionane i Møre og Romsdal. Kolonna lengst til venstre
viser regionane si samla plassering, medan kolonnene til høgre viser delresultata for dei fire hovudindikatorane ot
gjennomsnittsplasseringa siste 10 år. Alle resultata er rangert frå 1 (best) til 83 (dårlegast). Fargen på rubrikkane
indikerer kor på skalaen prestas¡onen ligg, frã mørk blå (best) til mørk raud (dårlegast).
þ¡
c
fn
o
Fl
o
N
Region
-o
o
Kommunar
P
o
z
z.
Älesundsregionen
Skodje, Alesund, Haram, Sandøy, Sula, Giske
Søre Sunnmøre
Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy, Hare¡d, Volda, Ørsta
Romsdal
Molde, Nesset, Rauma, Midsund, Vestnes, Fræna,
Aukra
45
28
Storfjord
Sykkylven, @rskog, Norddal, Stranda, Stordal
25
39
Nordmøre
Kristiansund, Rindal, 5møla, Halsa, Sunndal, Tingvoll,
Aure, Gjemnes, Avercy, Eide, Surnadal
28
.(o
o
E
E
(¡)
c
I
(u
J
o
o
ttt
Fl
o
.9
z.
37
M
39
43
29
M
1.10 Pendlarregionar
Arbeidspendling betyr at folk bur i éin kommune og arbeider i ein annan. Utvekslinga av arbeidskraft
mellom kommunane seier noko om deira rolle i høve til omlandet, og viser kva for kommunar som
utgjer integrerte bu- og a rbeidsma rknadsregionar (BA-regiona r)'
Det er høg utveksling av arbeidskraft mellom kommunane ¡ Møre og Romsdal. Ein av fire sysselsette
kryssar m¡nst e¡ kommunegrense på veg t¡l og frå arbeid. Ulstein, Älesund, Molde, Kristiansund og
(sjå fieur 9).
sunndal skilseg ut med å ha eit noko stØrre pendlingsomland enn dei andre kommunane
Utvekslinga av arbeidskraft mellom ørsta ogVolda er også stor, men innpendlinga frå andre
kommunar er avgrensa. Det er også ei viss pendling mellom Sunndal og Nesset/Molde'
Arbeidsplassdekninga i ein kommune blir rekna som tal arbeidsplassar i høve
tiltal arbeidstakarar'
Deikommunane som hadde arbeidsplassoverskot i2OL2va¡ Ulstein, Molde, Ålesund, Sunndal,
på om lag 125
Stordal og Volda. Blant desse skil Ulstein og Molde seg ut med ei arbeidsplassdekning
prosent. lnnpendlinga til Ulstein var heile 45 prosent, medan Skodje hadde ei utpendling på 64
prosent. I absolutte talvar innpendlinga til Alesund høgast, med nesten 8000 personar. Kristiansund
hadde marginalt færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar, og dermed litt fleire ut- enn innpendlarar'
pendlarregionar:
Tek vi utgangspunkt i dei store pendlingsstraumane, kan vi dele fylket inn ifire store
på
Eiksund-, Älesund-, Molde- og Kristiansundregionen. Kvar av desse har ei arbeidsplassdekning
mellom 94 og97 prosent. Sjølv om ein tek omsyn til at det skjer ei viss pendling mellom
nabokommunar på kvar si side av regiongrensene og at regionsentera delvis trekker arbeidskraft frå
heile fylket, føregår det aller meste av kvardagspendlinga innanfor regionane'
Innpendling på strekningen
r84e-r3oo
+
+
+
200-0 +
1300-600
600-200
Eksundreglonm
Alesundrcgbnen
29
Moldsegionen
Krirliansundregionen
1.11 Handelsregionar etter IBA si inndeling
lnstitutt for bransjeanalyser (lBA) utarbeider kvart år oversyn over den norske kjøpesenterbransjen.
Resultata blir publisert gjennom den årlege utgåva av Senterboken, sist ¡ 2013. IBA deler landet inn i
85 handelsregionar, med basis i kommunar som det meiner har felles regionsenter for detaljhandel.
Statistikken omfattar alle kjøpesenter med over 2 499 kvadratmeter salsareal og minst fem ulike
deta lj ha ndelsein inga r.
Kartet ifigur L0 viser regioninndelinga for kommunane i MØre og Romsdal. IBA har lagt regionane
Ulsteinvik/Ørsta/Volda og Ålesund til handelsfelt Vestlandet (Hordaland, Sogn, Fjordane og
Sunnm6re), og regionane Molde, Kristiansund, Sunndalsøra og Surnadal til handelsfelt Midt-Noreg
(Romsdal, NordmØre og Trøndelag). Rindal kommune er lagt til region Orkanger i Sør-Trøndelag.
Tabell3 viser nøkkeltallfor kjøpesenterhandelen i MØre og Romsdal i2O1t. Dette året hadde dei 23
kjøpesentera i fylket 656 butikkar, 3L3 000 kvadratmeter salsareal og ei samla omsetning på 6,8
milliardar kroner. Amfi Moa hadde aleine ei omsetning pã 2,2 milliardar kroner
-
den tredje h6gaste
kjøpesenteromsetninga i landet, Fordelt på salsareal var omsetninga i Ålesundregionen 28 156
kroner per kvadratmeter, som er på høgde med landsgjennomsnittet. For dei andre regionane var
omsetninga per kvadratmeter vesentleg lågare, mellom anna fordi nokre av kjøpesentera
betydeleg høga re
sa lsa rea
let per
in
n
bygga r en n la ndsgje
Handelsregionar
n
i
fylket har
nomsn ittet.
.\ffire
KRI
ORKANGER
tiri¿l
MOLDE,
ì'fu¿
SU
sandoy
Àl¡sur.¡Þ
E
Südú¿l
Gi*
nâ¡È
øRST
hdê_
M
¡dJ
ri6nyUs
30
SUNNDALSøRA
(Vestlandet og
Tabell 3, Nøkkeltall for kjøpesenterhandelen i Møre og Romsdal i 2011 for handelsregionar, handelsfelt
Midt-Noregl og heile landet. omsetningstall eks. mva. Kjelde: Senterboken 2013.
c
o
o
hô
òô
EË
=N
91
ium Vestlandet
Molde
Sunnda
Kristiansund
Surnadal
Orka
Sum
Heile londet
o
o
E
6
6 Q
l- I
.:E
6N
oF
oel
140
GO
ò.D
c
v
'¿
5
OJ
ã
l-
oE
ê=
.cr
ffiffiffiffi!ffiffiffi
2422
93
006 4
ffiqwffi
85
6
2tO
60311
L40
37
100
Lq
õo
c-c
ol¿
çv
"i=
o.õ
2,3
o\ã
'-E
jc
È6
c, .E
N
qb
õg
Ec
co
e3
uo
cg
'=G
òs
Or-
õE-i
0,5
ÈÊ
35,9
ã9
o;ã
ñ.à
6=
Ø.:
oo
FN
28
ffi
156
7,02
ffiffiffiffi
¡ffiffiffi35
986
30,0
768 2,9 . 3,4
505 5
ffiffiffi 27 63ffiffiffiûffiffiffiffiffi
645 3,7 7,2 36,8 23768
24328 3
rí,ffiffitrffiffibffiffiffiHffiffiruffi"w
2,2
34'8 28239 0,U
779 10744 127289 2,8
21
0,90
L,72
4953496 409
4
1.12 Kulturregionar
Kulturaktivitet og kulturopplevingar er e¡n berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur
har ein eigenverdi, men er også e¡n viktig lokaliserings- og attraktivitetsfaktor for næringsutvikling,
verdiskaping og busetting.
Møreforsking har gjennomført ei kartlegging av kultur- og fritidspendlinga i fi¡lket, basert på folks
deltaking i eller besøk på utvalde kulturt¡lbod (Båtevik, 2011). Undersøkinga viser at dei aller fleste
har brukt eit eller fleire kulturtilbod det siste året. For deifleste er det tilbod i nærområdet som er
viktigast, men om lag 40 prosent har pendla til andre kommunar for å bruke kulturtilbod eller anlegg
for fritidsaktivitet i gjennomsnitt ein gong i månaden. Sjølv om pendlinga kan gå i ulike retningar,
fungerer tilboda i deitre største byane som viktige trekkplaster for befolkninga i eigen region, slik at
folk frå Sunnmøre nemner Ålesund, folk frå Romsdal nemner Molde og folk frå Nordmøre nemner
Kristiansund som den viktigaste kulturkommunen i fylket, dersom dei ikkje nemner sin eigen
bustadkommune. Molde står her i ei særstilling, både på grunn av fleire store kulturinstitusjonar,
festivalar og andre tilbod, men også på grunn av sentral plassering i regionen og i fylket'
Dei største publikumstrekkarane i fylket er jazzfestivalen i Molde og Atlanterhavsparken ¡ Alesund.
Eliteseriekampane på Aker og Colorline stad¡on og matfest¡valen i Älesund vert også trekt fram av
folk frå store delar av fi¿lket.
Undersøkinga stadfestar at bruken av kulturtilbod i stor grad heng saman med inntekt og utdann¡ng
og at kvinner er større brukarar enn menn. Strategisk sett er dette grupper som det både er viktig og
utfordrande å rekruttere til kompetansenæringane i fylket.
3L
1.13 ElevsØkning til vidaregåande skolar
til vidaregåande skolar ifylket gir ein indikasjon på kor dei unge føler sterkast tilknyting og
ønskjer å utdanne seg. Tala for 1. årskull 2OL3|2OL4 for søkarar med ungdomsrett viser at over 90
prosent av elevane sóker seg til skolar i den pendlarregionen (eller arbeids-, bu- og serviceregionen)
der dei bur (sjå figur 11).
Søkn¡nga
Älesundregionen får nokre elevar frå Eiksund- og Molderegionen, medan Molderegionen på si side
får nokre elevar frå Ãlesund- og Kristiansundregionen. Eit mindre tal elevar i Kristiansundregionen
søker seg
til skolar i Sør-Trøndelag. Elles er det berre unnataksvis at elevar søker seg over
regiongrensene.
Dette viser at deifire pendlarregionane er store nok til å gi eit tilstrekkeleg variert og attraktivt
skoletilbod på vidaregåande nivå, og at elevane føler sosial og kulturell tilknyting til desse regionane.
Kryssinga av regiongrenser skjer i hovudsak der elevane har kort veg til skolar i naboregionen eller
når dei Ønskjer eit spesielt tilbod som ikkje finst i deira eigen regionen.
32
1.14 Lokalavisdekning
Dekningsområdet til fokalavisene gir eit
bilete av dei sosiokulturelle tilhøva ifylket.
Avisene er aktive samfunnsaktørar som
bidregtil å bygge og styrke lokal identitet
og samkjensle i eit område. SSB nyttar t.d.
avisomland som ein indikator for
avgrensing av økonomiske regiona r,
Avisbiletet iMøre og Romsdaler prega av
0
Ørsta
sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Âlesund
sula
Giske
H¿ram
skodje
dekker kvar sin del av fylket. Under desse
er det ein flora av meir lokale aviser som
avisene innanfor kvar kommune (sjå
150
vanylwn
Ørskog
viser husstandsdekninga til dei ulike
100
volda
at det er tre regionale dagsaviser som
kjem ut 1-3 gonger i veka og som dekker
ein eller nokre få kommunar. Figur 12
50
Stordal
Norddel
stranda
sykkylven
Sendøy
Vestnes
Reuma
Nesset
Molde
vedlegg 2 for fleire detaljar).
Mìdsund
Aukra
På Sunnmøre har Sunnmørsposten
Fræna
gjennomgåande høg dekning i heile
Älesundregionen og noko lågare
Eide
G¡emnes
i
Eiksu ndregionen. Heile Sunnmøre
Kr¡stiensund
bortsett
frå Ålesund er dessutan dekt av lokalaviser
- heile 12 papiraviser og ei nettavis
(nerøVnVtt). Det typiske er at desse har
skarpt avgrensa kjerneområde med svært
høg dekning, men med få abonnentar
Averøy
smøla
Aure
Tingvoll
sunndal
Halsa
Surnadal
Rind:l
utanom (bortsett frå spreidde utflyttarar
over heile landet - spesielt i Oslo). Dei
største lokalavisene er MØre-Nytt (Ørsta),
Møre (Volda), Vestlandsnytt (Sande og
Herøy) og Vikebladet Vestposten (Ulstein og Hareid), alle med eit opplag på over 3 500' I Vanylven er
det eit innslag av Nordfjordavisa Fjordenes Tidende.
I Romsdal er Romsdals Budstikke dominerande i alle kommunane bortsett frå Vestnes og Rauma,
som har eigne lokalaviser. Sandøy på grensa mot Sunnmøre er delt om lag likt mellom
Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og lokalavisa Nordre.
på Nordmøre er avisbiletet meir samansett. Tidens Krav er dominerande i kommunane på Ytre
Nordmøre, bortsett frå grensekommunane Eide og Gjemnes, der Romsdals Budstikke er størst' På
Smøla og i Aure har vekeavisa Nordvestnytt stor dekning, utan at det synest å gå nemnande ut over
Tidens Krav. På lndre Nordm øre er konkurransen hardare, der Aura Avis (Sunndal og Tingvoll) og
Driva (Surnadal, Rindal, Halsa og Sunndal) tek mykje av marknaden. Mot grensa tilTrøndelag gjer
Adresseavisen seg i aukande grad gjeldande. I Rindal er det ei tredeling av marknaden mellom Driva,
Adresseavisen og avisa Sør-Trøndelag.
33
1.15 lnterkommunalt samarbeid
NlVt Analyse har på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomført ei kartlegging av det
interkommunale samarbeidet i alle kommunane ifylket (Vinsand og Langset, 2013). I alt blei det
registrert 255 formelle interkommunale samarbeidsordningar i form av interkommunale styre og
selskap, aksjeselskap med kommunal eigarmajoritet og avtalebasert samarbeid mellom kommunane.
Talet på formelle ordningar varierer mellom 23 for Sykkylven og 55 for Molde. 80 prosent av
kommunane har minst 35 samarbeidsordningar, og ved sida av Molde deltek Fræna, Eide, Ålesund og
Kristiansund i eit saerleg omfattande samarbeid med sine nabokommunar. Færrast
samarbeidsordningar har Smøla, Vanylven, Stranda og Sykkylven.
Dei tre store byane står fram som <regionale motorar>. Dei er svært samarbeidsorienterte i høve
til
nabokommunane og er vertskapskommune for godt over halvparten av dei samarbeidsavtalane dei
tek del i. Andre større kommunar fyller også viktige avlastingsfunksjonar for mindre nabokommunar.
lKT. Samarbeidet om IKT har vore gjennom ei dynamisk utvikling dei siste åra. 33 av 36 kommunar
deltek i regionale IKT-tenester. IKT-ORK¡dé har lenge vore ein pioner for 13 kommunar på Nordmøre
og i Romsdal, men også rundt Molde, Alesund og på Søre Sunnmøre er felles IKT-samarbeid etablert
eller under oppbygging.
Barnevern. Dei siste åra er det etablert seks interkommunale barnevernstenester som dekker 20 av
kommunane i fi¡lket. Desse har 10-30 årsverk kvar. Fleire små kommunar deltek ikkje i noko
samarbeid, og er fagleg og personellmessig sårbare.
Samhandlingsreforma. Det er førebels ingen interkommunale ordningar innanfor denne sektoren,
men det er sett i gang prosessar som kan gi ei sterkare og meir førebyggande kommunehelseteneste
fleire stader ifylket, m.a. i form av interkommunale lokalmedisinske senter.
Brannvern. Molde og Alesund har brannvernsamarbeid med dei fleste av nabokommunane, men
dette er ikkje organisert som eit heilskapleg, interkommunalt brannvesen, slik det er vanleg elles i
landet. lngen andre kommunar ifylket har formelle brannvernsamarbeid.
Andre kjerneområde. Samarbeid om kompetansekrevjande velferdstenester synest å ha kome
kortare i Møre og Romsdal enn i Trøndelagsfylka. Det gjeld innan viktige område som lovpålagte
kommunehelsetenester, kommuneoverlegefunksjonar og førebyggande helsetenester, samt
sosialtenester innanfor NAV, rus og psykiatri. Berre eit fåtal av kommunane har samarbeid om
tekniske tenester som planlegging, byggesak og oppmåling og om administrat¡ve støttefunksjonar
som løn, rekneskap, fakturering og generell økonomi- og forvaltingskompetanse.
Nlvl konstaterer at det interkommunale samarbeidet er dominert av samarbeidsformer som legg
meir vekt på administrativ enn politisk styring. Bruk av felles folkevald nemnd f6rekjem nesten ikkje,
og det finst ingen samkommunar i fylket. Det er vanskeleg å identifisere ei fast regioninndeling for
samarbeid, og situasjonen er prega av praktisk, pragmatisk shopping framfor breie regionale
fellesløysingar. Det er også lite kommunalt samarbeid over fylkesgrensene, bortsett frå i Rindal, som
tenestemessig og geografisk orienterer seg mot Orkdalsregionen. NlVl meiner regionråda blir viktige i
arbeidet med å organisere regíonale fellesløysingar med sterkare politisk styríng. I denne prosessen
må også kommunar igrenseland mellom to regionar avklare kor dei vil høyre heime.
34
1.16 Statlege regioninndelingar
Regiontilkn¡inga til statlege institusjonar og verksemder viser tydeleg at MØre og Romsdal ligg i eit
grenseland mellom Vestlandet og Trøndelag (sjå vedlegg 3). Gamle institusjonar som justervesenet,
dei arkeologiske landsdelsmusea og sjøfartsmusea følgjer framleis dei gamle stiftsamtsgrensene der
Sunnmøre er lagt til Vestlandet og Romsdal og Nordmøre til Trøndelag. Slik var det også med
bispedømetilknytinga før Møre vart eige bispedøme ¡ 1983. Bortsett frå i desse tilfella er heile fylket
knytt anten til den eine eller andre landsdelen, eller det utgjer ein eigen region.
Møre og Romsdal høyrer til Vestlandsregionen når det gjeld Kriminalomsorgen, Tollvesenet og
Værvarslinga, som alle har regionkontor i Bergen. Statsadvokatembetet og Lånekassa har eigne
regionar for Sogn og Fjordane og M@re og Romsdal, med regionkontor i høvesvis Molde ogØrsta'
Dei seinare åra har fleire statlege verksemder blitt organisert i landsdelsregionar, der MØre og
Romsdal og Trøndelagsfylka som oftast blir samla iein region Midt-Noreg. Dette gjeld det regionale
helseføretaket, Statens Vegvesen, Bufetat, UDl, Kystverket, Statsbygg, Husbanken, Skatteetaten,
Arbeidstilsynet, Eltilsynet, Mattilsynet, Forbrukerrådet, Statsarkivet, lagmannsretten og
jordskifteoverretten. Deifleste institusjonane har regionkontor iTrondheim, men nokre også i Molde
(vegvesenet og jordskifteoverretten) og Ålesund (Kystverket). Kystverket har dessutan hovudkontor i
Ålesund.
I nokre samanhengar utgjer Møre og Romsdal ein eigen underregion. Det gjeld Fylkesmannen,
Fylkesnemnda for barnevern, lokalt helseføretak, fylkestrafikkontoret, fiskeriforvaltinga, NAV, NRK,
Ka
rtverket og Kriminalomsorgen.
senterstruktursamanheng er det dei statlege institusjonane som har delt fylket i underregionar som
er mest interessante. Dette gjeld t.d. tingretten, politiet og mattilsynet.
I
T¡ngretten harfire domssokn eller
rettskretsar i fylket (sjå figur 13)'
Domssokna på Nordmøre og i Romsdal
l'¡ngretten
flølgjer dei gam le fogderigrensene, meda n
SunnmØre er delt mellom Søre Sunnmøre
s
domssokn som dekker HetøY, Sande,
Vanylven, Volda og @rsta, og Sunnmøre
domssokn som dekker resten av fogderiet.
Ulstein og Hareid er altså i denne
samanheng lagt til Älesundregionen.
Politiet. Fylket er delt mellom tre
pol¡t¡distrikt: Sogn og Fjordane
politidistrikt som dekker Vanylven,
Sunnmøre polit¡distrikt som dekker resten
av Sunnmøre og Vestnes, og Romsdal og Nordmøre politidistrikt som dekker resten av fylket.
Mattilsynet. Mattilsynet har tre distriktskontor med tilhøyrande dekningsområde: Sunnmøre distrikt
med kontor på Dragsund og Stranda, Romsdal distrikt (inkl. Eide og Gjemnes) med kontor i Molde og
Nordmøre distrikt med kontor i Kristiansund og Surnadal.
35
1.17 Tilråding: Fire funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABS-
regionar)
Som analysen viser, har forskjellige utgangspunkt, f6remål og tilnærmingar ført
til ulike
regioninndelingar i fylket. Likevel ser ein tydelege konturar av ein overordna struktur som dei fleste
inndelingane let seg innpasse i, nemleg det overordna landskapsregionmønsteret. Dette seier noko
om kva for delregionar som utgjer ein heilskap, og som i praksis fungerer som funksjonelle arbeids-,
bu- og serviceregionar (ABS-regionar).
deifleste viktige funksjonar og
tenester som innbyggarane etterspør gjennom eit livsløp. For å vere berekraftig må regionen derfor
Ein funksjonellABS-region er kjenneteikna av å vere sjølvforsynt med
ha
o
o
¡
o
o
¡
o
o
.
eit variert tilbod av arbeidsplassar innanfor alle sektorar og på alle kompetansenivå
tilnærmafullarbeidsplassdekning
eit breitt og variert bustadtilbod til alle grupper av befolkninga
eit konkurransedyktig handels- og tenestetilbod innanfor alle bransjar
eit variert skoletilbod som dekker heile utdanningsløpet
eittilfredsstillandetilbod avspesialisthelsetenester
eit breitt idretts- og kulturtilbod på alle nivå
gode kommunikasjonar som knyter regionen saman
e¡t attrakt¡vt og levande regionsenter
Til skilnad frå ein BA-region, vil ein ABS-region som regel kunne tilby meir spesialiserte tenester
innanfor utdanning, helse og samferdsel, som t.d. h6gskole, sjukehus, flyplass og jernbane.
Sunnmøre er i utgangspunktet éin landskapsregion med Alesund som regionsenter. SSB har delt
SunnmØre
ítre økonomiske regionar (Älesund, Ulsteinvik ogØrsta/Yolda), medan
NIBR opererer med
fem bu- og arbeidsmarknadsregionar (Ålesund, Norddal/Stranda, Ulstein, Ørsta/úolda og Vanylven)
og Telemarksforsking har tre pol¡t¡ske regionar (Alesund, Storfjord og Søre Sunnm6re). Målt mot
kriteria for ein berekraftig ABS-region vil Storfjordregionen aleine vere for svak, både når det gjeld
variert arbeidsplasstilbod og regionale institusjonar. Saman med Äþsundsområdet vert det derimot
ein sjølvkompletterande og robust ABS-region for nordre og indre Sunnmóre. Sjølv om
kommunikasjonane mot dei indre bygdene er svak, viser både pendlarstatistikken og
søkarstatistikken til vidaregåande skole at dette allereie er e¡t godt integrert område.
Eiksundsambandet som vart opna i 2008 og gav ferjefritt samband mellom kommunane Hareid,
Ulstein, Herøy og Sande på Ytre Sunnmøre og Ørsta og Volda på fastlandet, la grunnlaget for ei
tettare integrering av kommunane i det som har blitt heitande Eiksundregionen (Båtevik, Dvergsdal
og Krumsvik,29t2l. Også Vanylven høyrer kommunikasjonsmessig og funksjonelt t¡l ¡ denne
regionen. Resultatet har vorte eit stadig tettare samspel mellom kommunane i Eiksundregionen,
Etter opninga av Kvivsvegen i 2012 har dessutan kommunane Hornindal og Stryn blitt knytt tettare
denne regionen. Ørsta ogVolda har ei sentral plassering, og representerer på fleire måtar eit
regionalt tyngdepunkt, ikkje berre gjennom si geografiske plassering, men også gjennom viktíge
regionale funksjonar som vertskap for flyplass, høgskole og sjukehus. Eiksundregionen er også ein
region i vekst, prega av fleire dynamiske næringsmiljø, og heilt i landstoppen når det gjeld
36
til
innovasjon. Regionen manglar eit tydeleg regionsenter, men har fire livskraftige bygdebya r i Ø¡sta,
Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg. Gjennom eit kompletterande samarbeid mellom desse - og i nokre
samanhengar med Älesund - har området alt som skaltil for å utgjere ein berekraftig og robust ABSregion.
Romsdal. SSB har samla heile Romsdalsområdet i éin økonomisk region som også omfattar Eide og
Gjemnes, men utan SandØy, som er lagt t¡l Ãbsundregionen. NIBR har også teke med Eide og
Gjemnes under Romsdal, men har skilt ut Rauma og SandØY som eigne BA-regionar.
Telemarksforsking har samla alle Romsdalskommunane unnateke SandØy i éin politisk region' Korkje
Rauma eller Sandøy oppfyller krava til å vere eigne ABS-regionar. Derimot er det fleire indikatorar,
m.a. pendlarstatistikken, søkarstat¡st¡kken til vidaregåande skole, sentralitetsindeksen og
kjøpesenterstatistikken, som viser at Romsdal fungerer som ein samla og godt integrert ABS-region.
har delt området i tre økonomiske regionar
(Kristiansund, Sunndalsøra og Surnadal) og NIBR opererer med fem BA-regionar (Kristiansund,
Sunndalsøra, Surnadal, Aure og Smøla), medan Telemarksforsking har samla heile Nordmøre,
inklusive Eide og Gjemnes, i éin politisk region. Fleire indikatorar peikar mot ei svakare tilknyting
Nordmøre har ein meir samansett struktur.
SSB
delar av Nordmøre enn mellom indre og ytre delar av Romsdal og Sunnmøre.
Kommunane som grensar mot Trøndelag er dessutan i ulik grad orientert nordover. Ettersom
Kristiansund har dei fleste regionale funksjonane for heile området, er det likevel grunnlag for å
mellom indre og
¡re
operere med ein samla ABS-region for Nordmøre.
Kommunar i grensetand. Det er fleire kommunar som har ei svak eller uklar tilknyting til sine ABSregionar. Nokre er jamvel medlemmar av to regionråd. Det er opp til kommunane sjØlv å bestemme
kor dei vil søke samarbeid. Med tanke på framtidig kommunestruktur og meir faste
samarbeidsrelasjonar, er det likevel viktig at kommunane gjer eit val. På grunnlag av indikatorane
framanfor, har ein vald å kn¡e <<randkommunaneD til ABS-regionane
¡
Vanylven kommune. Delar av Vanylven har nær tilknyting til Nordfjord, men er i alle formelle
samanhengar kn¡t til Sunnmøre. Kommunen er medlem av SunnmØre Regionråd og er i planen
lagt
¡
på følgjande måte:
til Eiksundregionen.
Sand6y kommune er tradisjonelt ein Romsdalskommune, men har gjennom lang tid utvikla ein
klarare profil mot Sunnmøre. Dette avspeglar seg i avismarknaden som er delt om lag likt mellom
SunnmØrsposten, Romsdals Budstikke og Nordre. SSB og Telemarksforsking knyter kommunen til
Ålesundregionen, noko som også samsvarar med pendlarstatistikken. Denne tendensen vil bli
ytterlegare forsterka med Nord6yvegen. Sandøy er medlem i SunnmØre Regionråd og er i planen
lagt til Älesundregionen.
r
Vestnes kommune er medlem av både Sunnmøre og Romsdal Regionråd' Kommunen er
underlagt Sunnmøre pol¡tid¡strikt, men er på dei fleste andre område, m.a. når det gjeld
arbeidspendling, orientert mot Molde og Romsdal. I samsvar med
regioninndelingar er kommunen lagt til Molderegionen.
o
SSB
og NIBR sine
Eide kommune er medlem av både Romsdal regionråd og ORKidé. Kommunen ligg innanfor
pendlingsavstand til både Molde og Kristiansund, men har i aukande grad orientert seg mot
Molde. Dette vert stadfesta både av pendlarstatistikken, søkarstat¡st¡kken tilvidaregåande skole
og avisdekninga.
I
samsvar med SSB og NIBR sine inndelingar er kommunen lagt til
Molderegionen.
37
Gjemnes kommune har vore medlem av både Romsdal regionråd og ORKidé, men har landa på
Orkidé. Det meste av kommunen ligg i pendlingsavstand t¡l både Molde og Kristiansund.
Pendlarstatistikken, søkarstat¡stikken til vidaregåande skole og avisdekninga peikar mest mot
Molde, og kommunen er
-
under
tvil-
lagt
til Molderegionen i samsvar med
SSB
og NIBR sine
inndelingar.
a
Aure kommune grensar mot Trøndelag og har av NIBR tidvis vore plassert i BA-region Hemne.
Kommunen har likevel ein klar Nordmørsidentitet, er medlem av ORKidé, og er lagt til
Kristia nsundregionen.
a
Rindal kommune ligg og vippar på grensa mot Trøndelag, og har sterk tilknyting mot
Orkdalsregionen og Trondheim. Kommunen ligg under kjøpesenterregion Orkanger og har
høgare avisdekking frå nabofylket enn eige fylke. Tilknytinga mot Kristiansund er relatiW svak,
men kommunen har likevel klar Nordmørsidentitet, er medlem av ORKidé og er lagt til
Kristia nsu nd regione n.
Etter dette står vi att med fire funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar ifylket, som vist ifigur 14.
Ved at regionane er gjennomgåande frå kyst til innland, er dei med på å knyte vekstaksen i ytre strøk
saman med indre delar av fylket. I stor grad er ABS-regionane ei vidareføring av dei gamle
landskapsregionane, som har vore viktige for sosial og kulturell identitet gjennom heile fylket si
h
istorie.
m
Kristian su ndsregionen
Moldereglonen
Ä
I
lesu nds reglon en
Eiksundregionen
ifr. Fylkesstatist¡kk 2012
Sð.by
*Þ"
GCÈ
Stordal
Norddal
SIBñda
38
1.18 ABs-reg¡onane si berekraft
Folketa l, tettstadsgrad og arbeidsplassdekning
Tabell 4 viser at regionane er robuste både når det gjeld folketal, arbeidsplassdekning og
tettstadsgrad. Älesundregionen har med sine 93 000 innbyggarar det største folketalet og også det
største urbane potensialet heile 81 prosent av befolkninga her bur i tettstad. Dei andre regionane
-
har alle kring 50-60 000 innbyggarar og ein tettstadsdel på 55-66 prosent. Like viktig er det at alle
regionane er om lag sjølvforsynte med varierte arbeidsplassar; alle med ei arbeidsplassdekning på
94-97 prosent,
Tabell 4. Nøkkeltall for del fire arbeids-, bu- og serviceregionane i Møre og Romsdal pr' L.L20t2,
Busette ¡ tettstad
Region
Kristi
n
66%
95%
47 078*
s6%
97%
+ Med Hornirrdal
vil folketalet vere 55 363
63974
Molderegionen
ndregionen
Folketalsuwikling
Figur L5 viser den relative endringa i folketalet i kommunane i perioden 2002-2012 og venta
folketalsvek st2072-202z Kartet til venstre viser at dei mest sentrale kommunane i alle ABSregionane har hatt sterk folketalsvekst (over 5 prosent)¡ perioden 2002-2072' Samtidig fins det
kommunar i alle regionane som har moderat eller sterk nedgang i folketalet. Dårlegast ut kjem
Kristiansundregionen, der alle kommunane på indre Nordmøre har hatt svak til moderat nedgang og
kommunane på ¡re nordre Nordmøre som har hatt sterk nedgang ifolketalet.
Kartet til høgre viser at desse tendensane vil halde fram dei neste 10 åra' Fram mot 2022 e¡ det
venta folketalsauke i 32 kommunar, medan fire av dei mindre kommunane vilfå nedgang ifolketalet.
I sum vil det likevel vere folketalsauke i alle deifire ABS-regionane. Veksten vilvere sterkast i
regionsentera og kommunane rundt. Denne utviklinga vil også halde fram mot år 2032, da ein ventar
at folketalet i fylket passerer 300 000 innbyggarar.
EndÍn9
:
iùlk.!elet srste Lq ¡i¿, Èndrrng I pros¡nt ¿oo? zoI¿
VonE
II
*k
rdr'.þ
s..¡!F*i,!rri
deþlsv*61¡ Pþænt iam mot2022 all
MIIMM
+,
-:br-@{
-Ba
10 6 prosent
Landssnin 13,0 prosent
Fylkessiü
39
Næringsstruktur
Figur 16 viser at den relative
1æ96
fordelinga mellom sysselsette
primær-, sekundær- og
90%.
i
80%
tertiærnæringane er om lag lik
70%
i
ffi%
alle dei fire ABS-regionane.
3-5 prosent arbeider
primærnærin gane, 27
I
50%
i
r
r
4OYo
-3t
30%
prosent i sekundærnæringa ne
og64-70 prosent i
Tertiær
Sekundær
Primær
zo%
7(]%
o%
tertiærnæringa ne.
Kristiànsund-
re8ronen
Figur L7 viser kor industrien
Molde-
Alesund-
EikçuftC-
reSronen
regionen
regtonen
(sekundærnæringane) har sine
tyngdepunkt. Dei dominerande
næringane ifylket er maritime
og marine næringar i Eiksund-, Alesund og Molderegionen og oljeindustri i Molde- og
Kristiansundregionen. Smelteverket på Sunndalsøra er ein hjørnesteinsbedrift innan prosessindustri,
men det finst også prosessbedrifter i Surnadal, Gjemnes og på Averøy. Møbelindustrien har eit
tyngdepunkt i Sykkylven og Ålesundregionen, men er også representert i dei tre andre regionane.
Større bedrifter innan bergverk finn ein i Fræna, Eide, Vanylven og Ulstein, innan teko i Sula, Haram
og Rauma og innan næringsmiddel iStranda.
Næringsstruktur
øla
o
a
o
o
Fl5kerl,/ Havbruk
t!
Møbel /Trevare
&
c
Mar¡tlm klynge
Petroleum
Prosessindu5tr¡en
+
Hãlsa
aa
Landbruksbasert nær¡ngsverkemd
Bergverk / Steln
,/
so
Mlneral
O
o
Teko
]ingvoll
sumådãl
o
Mo de
4nrn¿at
I
sunndal
a
Gts[è
Railma
oStordãl
lrlein
sârde
4
o
o
ørsra
Nordda
c
vanyfvd
vodaa
40
!
O
+
Nasjonalttyngdepunkt
Tyngdepunkt i fylket
Mindre konsentrasjon
Det finst altså nasjonale industrityngdepunkt innan alle deifire ABS-regionane, og i tillegg ein flora av
industribedrifter spreidd over heile fylket. Telemarksforsking si sårbarheitsanalyse (kap. 3.9) viser
likevel at næringsstrukturen er noko einsidig både i storfjordområdet (møblar og pizza) og i
Eiksundregionen (maritime og marine næringar), medan Älesundsområdet og Molderegionen har ein
relativt variert og robust næringsstruktur. NordmØrsregionen ersamla sett middels sårbar, sjølvom
Sunndal kommune isolert sett er svært avhengig av smelteverket'
Regionale institusjonar
Tabell 5 viser viktige regionale institusjonane i kvar av dei fire ABS-regionane. Alle regionane har
eigen flyplass med faste ruter mot Oslo og Vestlandet. Dei har også kvar sine sjukehus med
akuttfunksjonar. Vidare er det høgskoletilbod i alle regionar, med kompletterande fagtilbod. Dei
vidaregåande skolane hareit breitttilbod både på studieførebuande ogyrkesretta linjer ikvar region
Tingretten sine domssokn fell med få unnatak saman med dei fire ABS-regionane. Det same gjeld
regionråda, men slik at Sunnmøre Regionråd femner om både Eiksundregionen og Ålesundregionen.
Til saman gir dette eit godt tilbod av regionale funksjonar, med god spreiing og tilnærma
sjølvforsyning i dei fire ABS-regionane. I eit fylkesperspektiv bør ein likevel vere open for framtidig
konsolidering, samordning og samarbeid innan nokre av sektorane for å gi eit enda betre tilbod.
Tabell 5. Viktige regionale institusjonar i ABS-reEionane.
Ålesundregionen
Flyplass
kehus
Høgskole
lkortbanef
Molde, Arø
(stamrute)
Volda
Molde
Ørsta/Volda, Hovden
Høgskolen i Molde
Høgskulen iVolda
.
¡
Samf.fag; Media,
Kunst, ldrett, Helse
Logistikk, Økonomi,
Sjukepleie,
Vernepleie
og sosial,
Vidaregåande
Lærarutdanning
Herøy, Ulstein, Volda,
skolar
Ørsta
Iingrett
Søre Sunnmøre
tingrett, Volda
(unnateke Ulstein og
Hareid)
Regionråd
Sunnmøre Regionråd
ldrett, lT, Samf,fag
Borgund, Fagerlia,
Haram, Spjelkavik,
Stranda, Sykkylven,
Ålesund, Fagskolen
Alesund, Vestborg
(priv.), Akademiet i
Ålesund (priv.),
Fannefjord, Fræna,
Gjermundnes, Molde,
Rauma, Romsdal
i
Akademiet i Molde
(priv.)
Atlanten, Kristiansund,
Sunndal, Surnadal,
Tingvoll, Fagskolen
Kristiansund
i
Sunnmøre tingrett,
Âlesund (inkl. Ulstein
og Hareid)
Romsdal tingrett,
(inkl. Sandøy)
Nordm6re tingrett,
Kristiansuird
(inkl. Eide og Gjemnes)
Sunnmøre Regionråd
Romsdal regionråd
(unnateke Gjemnes)
oRKidé
(inkl. Gjemnes)
Molde
Kjennemerke for ein funksionell og berekraftig ABS-region
Skal ein trekke nokre generelle konklusjonar, må det vere at ein funksjonell og berekraftig ABS-region
bør ha eit folketal på minst 50 000 og e¡n tettstadsgrad over 50 prosent. Andre viktige føresetnader
er eit sterkt regionsenter som dei fleste kan nå innanfor pendlingsavstand, tilnærma sjølvforsyn¡ng av
arbeidsplassartilalle grupper av befolkninga og reg¡onale institusjonar innan helse og utdanning'
For å bevare busettingsmønsteret er det også viktig at regionen knyter saman sentrale vekstområde
med meir næringssvake utkantområde og med kommunar som har sårbar næringsstruktur.
4t
2
Senterstrukturen i MØre og Romsdal
2.1
Drivkrefter for senterutvikling
Den senterstrukturen vi ser i dag er eit resultat av ei lang utvikling styrt av mange ulike faktorar.
Mange av sentera har røter langt tilbake i tid og har vakse fram på grunnlag av handel, industri eller
kommunikasjon. Lokaliseringa har vore knytt til naturgitte vilkår som nærleik til kystleia, at elv møter
fjord, viktige kommunikasjonsknutepunkt eller tilgang på naturressursar som fisk, tømmer, mineralar
og vasskraft. Ein annan (naturressurs)) som har fremma senterutviklinga i fylket, er lokal skaparkraft
som har gitt opphav
til hjørnesteinsbedrifter innan tekstil, møbel, elektronikk og anleggsmaskinar.
gjerne
Utviklinga har
blitt styrka gjennom utbygging av offentleg infrastruktur som vegar, kaier,
ferjesamband, jernbane og flyplassar eller etablering av offentleg administrasjon, kyrkjer, skolar og
andre institusjonar. Eller - som for dei tre største byane - gjennom statlege handelsprivilegium.
2.2
Byane veks fram
Byane sin framvekst i Noreg skjedde både med rot i naturgitte forhold og bevisst, statleg politikk.
Allereie frå 1100-talet samla handelslivet seg i byane, ogi 7276 innførte Magnus Lagabøter ein eigen
bylov. Her finn vi mellom anna landets første <kjøpesenterforskrift> som sa at all detaljhandel i
Bergen skulle lokaliserast til @vregaten, men at <plasskrevjande varer> som kvernsteinar, ved og
båtar kunne bli omsett på strandsida. Nokre byar fekk kongelege handelsprivilegium allereie i
middelalderen, men i einevoldstida frå 1660 bestemte kongen at all utførsel og innførsel av varer
skulle skje gjennom byane. Byborgarane hadde da monopol på handel og annan næring i byen og
distriktet omkring. Kongens motiv var å skaffe seg kontroll med næringslivet slik at han enkelt kunne
krevje inn toll og avgifter, men ordninga førte samtid¡g t¡l at det vaks fram eit nettverk av livskraftige
handelssenter som også vart sosiale og kulturelle kraftsenter i síne regionar.
Kristiansund. Kristiansund er nemnt som strandstaden Fosna i 7520, og fekk status som ladestad
i
1631 etter at tØmmerhandelen med Nederland kom i gang frå ca. 1600. Byen vart kjøpstad i 7742.
Pâ)
1800-talet var klippfisk og saltfisk av skrei og sild dei viktigaste næringsvegane. Kristiansund var den
største byen ifolket fram til slutten av 1800-talet.
Molde. Romsdals første tettstad var kaupangen på Yeøya, som første gang er nemnt på 1100-talet.
Seinare vart fiskeværet Bud den største tettstaden mellom Trondhjem og Bjørgvin. Handel med sild
og seinare trelast, førte tilframveksten av strandstaden Moldefjæra. I 1614 blei Molde ladestad
under Trondheim, og i !742 kjøpstad med fulle handelsrettar, samtidig som Kristiansund.
Ãlesund. Kaupangen i Borgund var frå 1100-talet handelsstad for Giskeætta og eit vikt¡g kyrkjeleg
sentrum. På 1500-tafet slo dei første handelsmennene seg ned ved Älesundet, der det var god hamn
og kort veg til fiskebankane og farleia langs kysten. Byen fekk innskrenka rettar som ladestad i 1793
og fulle rettar ¡ 1824
-
trass i sterk motstand frå Bergen, Molde, Kristiansund og Trondheim. Dei
viktigaste næringane var fiskeri og klippfiskeksport, særleg til Spania. På midten av 1800-talet vart
det etablert skipsverft og trikotasjeindustri. Etter ein sterk vekstperiode fekk Älesund bystatus í 1848.
42
2.3
Større senter i Møre og Romsdal
Deifleste større sentera ifylket ligg i ein ytre akse langs kysten, med tyngdepunkt på Sunnmøre' Alle
senter med over 1000 innbyggarar er i dag kommunesenter, med unnataka av dei tidlegare
kommunesentera vatne, lsfjorden og Reinsvik, og industristaden Tomra.
lgruppa 200-5OO innbyggararfinn vi kommunesentera Larsnes, Stordal, Midsund, Aukra, Eidsvåg,
Rindal og Aure og deito tidlegare kommunesentera Roald og Bud. I denne gruppa finn vi også viktige
industristader som lkornnes og Søvik, sjukehusbygda Hjelset og meir bustadprega tettstader som
Kvalsund, Leitebakk, Giske og Solsletta.
7 kommunesenter har mindre enn 500 innbyggarar: Fiskå, Sylte, Steinshamn, Batnfjorden, Bruhagen,
Liabø og Hopen. Dei to sistnemnde har under 200 innbyggarar, og er såleis ikkje tettstader etter SSB
sin definisjon. I planen har likevel alle kommunesentera status som lokalsenter/kommunesenter.
Scotcf ettef
I
I
o
t
JtrrËlje
o&
r rooæ
ro(xl-9999
al¡4.
500-999
I
ttll9
¡-t ttt
a
I o4*or.o,.,
I xommmr
I
aH
*t
E,
o
'
tdnsmnter
bt
kl
at
Èi.
ç"
-
?o*
.F
!a"
2.4 Tettstadinndeling etter NIBR-modellen
NIBR har utvikla ein metode for kartlegging og rangering av tettstadene i Noreg på grunnlag av
folketalet i tettstaden, talet på tenestetilbod i kommunen og offentlege institusjonar vekta etter
regional betydning (Gundersen og Juvkam, 2013). Metoden er nærare skildra i vedlegg 1.
Resultatet for tettstadene i MØre og Romsdal er vist i tabell 6. Både tettstadene Ålesund/Sula og
Molde kjem i kategorien <mellomstore byar>, medan Kristiansund, Volda ogØrsta er igruppa
43
(småbyar)). LL kommunar, som alle har eit folketal på 5 000-10 000 innbyggarar, har tettstader
gruppa <bygdesenter)), medan resten av kommunane er igruppa (periferiD.
i
Tabell 6. NIBR si rangering av kommunane i Møre og Romsdal ut frå tettstadstorleiken og tenestetilbodet i kommunen.
Kjelde: NIBR -rapport 2013:1.
Senterkategori
lnnbyggarar
i
tettstaden
3. Mellomstore
L
4. Mellomstore
2
5. Små
1
6. Små
2
7. Bygdesenter
3
500-
-
43
12
000
@0
Tettstad relatert til kommune
Middels
Middels til laut
1
8. Bygdesenter 2
9. Periferi
19 000
Tilbod av tenester og
off. inst
ar
700
- 5 000
Lavttil svært laW
Stranda, Giske; Surnadal
Lavt til svært lavt
Norddal, Stordal, SandØy, Midsund, Gjemnes,
Halsa, Sm¿la, Rindal
1
10. Periferi 2
0-1200
Figur 19 viser kommunane ifylket
rangert etter summen av tenestet¡lbod
og offentlege institusjonar, berekna
etter NIBR-modellen. lkkje
overraskande ligg Alesund, Molde og
Kristiansund på topp med eit breitt
tilbod innanfor begge kategoriar.
Deretter følgjer Volda og Ørsta som
både har eit høgt tenestenivå og fleire
tunge offentlege institusjonar. Andre
kommunar med relativt høgt
tenestenivå er Her6y, Ulstein,
som saman med Hareid, Norddal,
Skodje, Midsund, Eide og Rindal også
har det lågaste tilbodet av offentlege
1m
Volda
øßta
Rauma
HerøV
Vestnes
Ulstein
sykkylven
Sunndal
Surnadal
Harâm
Stranda
Fræne
Tingvoll
Giske
Averøy
tenestetilbod. Det dårlegaste
tenestetilbodet har Stordal og Sandøy,
80
Ålesund
Rauma, Fræna, Sunndal og Surnadal.
offentlege institusjonar. @rskog og
Tingvoll har relativt mange offentlege
institusjonar, men eit dårlegare
60
Kr¡stiensund
Vanylven
Rauma høgt også når det gjeld
40
Molde
Sykkylven, Haram, Stranda, Vestnes,
Av desse scorar Hergy, Vestnes og
20
0
5u le
Aure
ørskog
Auke
Hereid
smøle
skodje
Nesset
Eide
S¿nde
Giemnes
Halsa
Norddâl
R¡ndel
Midsund '.':r'
Sandøy
stordel
institusjonar.
"
44
Tilgjengelege
tenester !
Offentlege institusjoner
120
L40
2.5
Senterhierarki i senterstrukturplanen
Kommunesentera er ryggraden i senterstrukturen
Senterstrukturplanen f¡â 2OO4 opererer med eit kommunesenterhierarki i tre nivå etter sentera sin
storleik og betydning: regionsenter, bygdeby og kommunesenter. Retningslinjene for lokalisering av
kjøpesenter og handel skil tikevel ikkje formelt mellom dei tre nivå, men seier generelt at
etableringane skal tilpassast tettstaden sin storleik og funksjon.
på
Møre og Romsdal har relativt mange kommunar og lokalsenter i høve til folketalet. Utfordringa
regionalt nivå er å konsolidere senterstrukturen og bygge opp funksjonelle kommunesenter som kan
sikre innbyggarane eit best mogeleg handels- og tenestetilbod i alle delar av fylket' Veksten i
varehandel og tenestetilbod må derfor i hovudsak komme kommunesentera t¡l gode' Andre
tettstader i kommunane vil da vere underlagt etabler¡ngsrestr¡ksjonane i kjøpesenterbestemmelsane
og retn¡ngsl¡njene i senterstrukturplanen.
Samtidig som ein vil satse på kommunesentera, er det eit mål at senterstrukturen i fylket skal vere
robust både på kort og lang sikt, det vil seie både under dagens og morgondagens kommunestruktur.
på kort sikt betyr det at alle eksisterande kommunesenter bør kunne utvikle seg inntil 100 prosent
dekning av handels- og tenestebehovet i eigen kommune, Ved eventuelle kommuneendringar vil
nokre av dagens kommunesenter risikere å få redusert somme av <rådhusfunksjonaner, men vil
likevel kunne fungere som lokale handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før.
Nokre av dei større kommunesentera fungerer allereie som bygdeby eller delregionsenter for eit
større område enn eigen kommune. Desse bør kunne utvikle funksjonar for sitt handelsomland
uavhengig av kommunegrensene, men isamforstå¡ng med nabokommunane' Dette gjeld @rsta,
Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg, som saman må dekke regionsenterfunksjonane I Eiksundregionen.
Vidare gjeld det Åndalsnes som eit v¡kt¡g kommunikasjons- og handelsknutepunkt for lndre Romsdal,
har dei
og Sunndalsøra som industri- og handelsknutepunkt for lndre Nordmøre. Surnadal sentrum
seinare åra utvikla seg til å bli eit handelssenter for Rindal, Halsa og Surnadal.
som skal kunne utvikle
Øvst i hierarkiet kjem deitre regionsentera Älesund, Molde og Kristiansund,
regionale tilbod utan spesielle restriksjonar på areal eller vare- og tenestegrupper. I regionsentera
kan det også etablerast bydelssenter for å dekke lokale handels- og tenestebehov i bydelane.
Senterhierarki
Planen legg dermed opp til følgjande fire senternivå
a
Regionsenter
Regional handel og tenesteyting for kommunane i ein ABS-region skal lokaliserast i
regionsenteret. I regionsenteret set ikkje planen nokon øvre grense for omfanget av
etablering og utviding av kjøpesenter og andre handels- og tenestetilbod.
o
Delregionsenter
Nokre av dei større kommunesentera fungerer som bygdebyar for eit større handelsomland
enn eigen kommune. I slike delregionsenter kan det leggast til rette for å utvikle spesielle
handels- og tenestetilbod som skal dekke fleire kommunar innanfor ein ABS-region.
Etableringane skal styrke det samla tilbodet i området og ikkje konkurrere med aktuelle
45
etableringar i dei andre kommunane. Det må leggast til rette for kollektivdekning mellom
delregionsenteret og kommuna ne i handelsomla ndet.
a
Lokalsenter
/
kommunesenter
Kommunesenteret er kommunens viktigaste senter og skal tene innbyggarane i kommunen.
Senteret skal innehalde sentrale kommuneadministrative funksjonar og tilby eit breitt
spekter av handel, næring, bustadar, kultur og offentleg og privat tenesteyt¡ng. I
kommunesenter som ikkje er regionsenter eller delregionsenter, kan handels- og
tenestetilbodet dimensjonerast for inntil 100 prosent dekning av behovet i eigen kommune.
Dersom ei komande kommunereform fører til at eit lokalsenter misser status som
kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det
same handelsomlandet som før.
a
Bydelssenter
I Kristiansund, Molde og Älesund kan kommunen regulere bydelssenter med nærbutikkar og
service tilpassa det lokale behovet i området.
46
3 Handel i Møre og Romsdal
3.1
Generelte utviklingstrekk for handels- og servicenæringane
Det har skjedd omfattande strukturendringar i servicenæringane frå 1970-talet til i dag. Nya bransjar
prega
og tenester har vakse fram, medan andre meir eller mindre har blitt borte. Mange bransjar er
av auka konkurranse, samtidig som det er krav om omsetningsauke for å overleve. Det mest
markerte trekket har vore framveksten av nasjonale kjeder både innanfor daglegvarer, utvalsvarer og
plasskrevjande varer, samt etablering av kjøpesenter. Offentlege tenester har også vore gjennom
betydelege endringar, med nedlegging av postkontor, skolar mv. Samla sett har dette ført til e¡n
konsentrasjon av servicenæringane (Engebretsen, 2001)'
Moderne kjøpesenter tok t¡l å vekse fram i tilkn¡ing til nye bustadområde og bydelar frå 1950-talet'
på 80- og 90-talet kom det e¡ bølgje av frittliggande kjøpesenter, ofte etablert i gamle industribygg
nær hovudtrafikkårene. Dette skapte nedgang i sentrumshandelen i fleire byar og var bakgrunnen for
kjØpesenterstoppen ¡ 1999. Medan det tidleg på 1970-talet var om lag 50 kjøpesenter i heile landet,
var det 368 kjøpesenter i 2004 og 403 i 2012 (etter IBA sin definisjon, jf. kap. 3'11). Av desse låg 23
(5,7 %l i MØre og Romsdal (Senterboken 2013)'
3.2 Utviklinga av detaljvarehandelen
i og utanfor bysentrum
TransportØkonomisk ¡nstitutt (TØl) har på oppdrag frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet
gjennomført ein analyse av detaljhandelen i 20 bykommunar i perioden2004-2012, mellom desse
Âlesund og Molde (Strand et. al., 2OL4l. Rapporten viser at omsetn¡nga i detaljvarehandelen har auka
både i kommunane totalt og i kjøpesentera, men at sentrumshandelen i deifleste byane har hatt
mindre vekst enn handelen i kommunen totalt. KjØpesenter som ligg i bysentrum har hatt klart stØrre
vekst enn resten av detaljhandelen isentrum, men dei har likevel hatt lågare vekst enn kjøpesentera
utanfor sentrum. Bysentrum generelt, og særleg den tradisjonelle detaljvarehandelen i sentrum, har
altså mist terreng.
sjØlv om utarminga av sentrum ofte vert sett i samband med kjøpesenteretableringar, peikar
rapporten også på andre strukturelle endringar som svekkjer sentrum:
¡
o
Utvikling av nye storformat som stormarknader og handelsparkar har ført til at tradisjonelle
kjøpesenter er meir utsett enn tidlegare'
Varer som klede og sko, som er typíske for sentrumshandelen, har hatt større pr¡snedgang
enn gjennomsn¡ttet for varehandelen.
o
¡
Handel med plasskrevjande varer (møblar, planter/hageartiklar) vert fl¡ta ut av sentrum.
Folketilveksten skjer i hovudsak utanfor sentrum, slik at befolkningstyngdepunktet vert fl¡ta
bort frå sentrum.
¡
Bustadlokalisering utanfor sentrum gir etablering av nye handelsbedrifter lokalt.
Sjølv om denne utviklinga er i utakt med intensjonane i kjøpesenterforskrifta, stiller rapporten likevel
spørsmål ved om ho er udelt uheldig. Til dømes kan lokale handelsetableringar føre til redusert
transportomfang og meir bruk av miljøvennlege transportformer som sykkel og gange.
47
Detaljvarehandelen er i analysen delt
itre næringsgrupper: Daglegvarehandel
(nærings- og
nytingsmiddel), utvalsvarehandel (klede, sko, utstyr mv.) og plasskrevjande handel (som omfattar
bilar, trelast mv., men også m6blar, elektriske artiklar, fargevarer, lettare byggevarer og
motorutstyr). Samla for dei 20 kommunane utgjorde daglegvarer 42 prosent, utvalsvarer 33 prosent
og plasskrevjande varer 25 prosent av detaljvareomsetninga. På landsplan utgjer
daglegvarehandelen 46 prosent av omsetninga, utvalsvarene 32 prosent og dei plasskrevjande
varene 21 prosent (av dette mØblar, kvitevarer, fargevarer og motorutstyr 13 prosent og byggevarer,
hagesenter mv. 8 prosent).
Om handelen iÂlesund og Molde, seier rapporten følgjande:
Äfesund er den dominerande handelsbyen i fylket. I 2012 budde 9 lo av befolkninga i sentrum. I
oerioden 2004-2008 auka detaljvareomsetninga i kommunen med 28 prosent, men nesten ikkje noko
av veksten kom i sentrum. Salet av plasskrevjande varer auka med heile 50 prosent, mest på
varegruppene elektriske artiklar, mØblar, byggevarer og bildelar. Omsetninga på Moa steig med 30
prosent etter at Stormoa og Moa Gård til vart utvida og slått saman tilAMFl Moa i 2008. Omsetninga
i kjøpesentera i sentrum fall i same periode med over 6 prosent. I perioden 2008-2012 fall handelen i
sentrum med 0,6 prosent, men steig med 20 prosent utanfor sentrum. I denne perioden var veksten
for kjøpesentera lågare og kjøpesentera i sentrum hadde same vekst som dei på Moa. Sentrum
svekka likevelsin posisjon på grunn av etablering av nye handelsverksemder utanom kjøpesentera.
Kjøpesentera sin del av detaljvareomsetninga fall frå 54 prosent i 2004 til 45 prosent i2OL2.
Molde har også ein liten del av befolkninga i sentrum, berre 8,7 prosent. Frå 2004 til 2Ol2 auka
befolkninga utanfor sentrum med 7,1 prosent, medan folketalet i sentrum gjekk ned med 4,7
prosent. I perioden 2004-2008 auka detaljvareomsetn¡nga i kommunen med 20 prosent, av dette
stod daglegvarehandel og plasskrevjande handel for meir enn 80 prosent. KjØpesentera auka
omsetninga med vel 42 prosent í perioden, særleg etter utvidinga av AMFI Roseby i2OO7.l oerioden
20O8-20L2 auka varehandelen i kommunen med 13 prosent. Heile auken kom innan daglegvarer og
plasskrevjande varer, særleg byggevarer og elektriske produkt, medan omsetninga av utvalsvarer var
stabil. Kjøpesentera auka omsetninga med 20 prosent i perioden, mykje på grunn av utbygginga av
Roseby Vest og Molde Storsenter, som opna ¡ 2009. I perioden 2004-2072 sett under eitt har
daglegvarehandelen isentrum oppretthalde sin posisjon, medan utvalsvarehandel og plasskrevjande
handel har gått tilbake. Kjøpesentera auka sin del av detaljvarehandelen frå 38 prosent ¡ 2004 t¡l 48
prosent i2ot2.
Kjøpesenterdelen av detaljvarehandelen var i gjennomsnitt 36 prosent for dei 20 byane i2OL2.
Ãlesund med sine 46 prosent og Molde med 48 prosent lÍgg såleis heilt i landstoppen når det gjeld
kjøpesenterhandel.
48
3.3
Handelsanalyse for MØre og Romsdal
Asplan Viak har på oppdrag frå ñTlkeskommunen utarbeidd ein handelsanalyse for Møre og Romsdal
(Dalen og Lynum, 2OL4l. Analysen er eit kunnskapsgrunnlag både for bysatsinga,
senterstrukturplanen og fylkeskommunen sine regionanalysar. Viktige tema i analysen er
-
handelen i kommunane: omsetning, handelslekkasje, handelstilbod og sysselsetting
forholdet mellom handelen i regionsentera og distrikta/regionen rundt
forholdet mellom handelen i og utanfor bysentrum i regionsentera
Nedanfor følgjer nokre av resultata frå handelsanalysen. For fleire detaljar viser ein til rapporten.
Fordeling av handelstilbod og sysselsetting i kommunane
Omräde med registrerte handelstilbod og tal sysselseüe i detaljvarehandelen i 2072 er vist i figur 20.
Kartet reflekterer i stor grad senteroversikta i figur 17. Regionsentera Alesund, Molde og Kristiansund
står fram som handelstyngdepunkt med fleire hundre tilsette både i bysentera og i handelssentera.
Den desidert største handelsstaden er Moaområdet iÄlesund. Men også bygdebyane Fosnavåg,
Ulsteinvik, Ørsta/Volda, Andalsnes, Sunndalsøra og Surnadal sentrum er store handelsknutepunkt.
Det same gjeld Sykkylven, Vestnes og Elnesvågen. Ei rekke andre kommunesenter har 50-100 tilsette
i detaljvarehandelen, medan dei minste kommunesentera berre har 26-50 t¡lsette.
Detaljvarehandelen fordelt på ABS-regiona ne
Samla omsetning av detaljvarer per innbyggar på kommunenivå er vist i figur 21. Figuren viser
tydeleg kva for kommunar som trekker til seg handelfrå eit større handelsomland og kva for
kommunar som har handelslekkasje. Älesund, Molde, Kristiansund og Ulstein ligg på topp med over
85 0OO kroner i omsetning per innbyggar. Volda, Ørsta, Vestnes, Rauma, Sunndal og Surnadal er også
store handelskommunar med omsetning på 60 000 kroner eller meir per innbyggar. Norddal og
Smøla ligg også over denne grensa på grunn av uvanleg høg omsetning av daglegvarer.
Fordelt på dei fire ABS-regionane er omsetninga per innbyggar slik:
Eiksundregionen
Âlesundregionen
Molderegionen
Kristiansundregionen
kr' 65 208
kr.77 461
Gje nnomsnitt MØre og Romsdal
kr. 73 059
kr.73 004
kr.72 ML
Både Molde- og Kristiansundregionen har tilnærma handelsbalanse i hØve til giennomsnittet for
fylket. Alesund- og Eiksundregionen har samla sett også handelsbalanse, men her er det
handelsoverskot iÃlesundregionen og tilsvarande underskot i Eiksundregionen. Dette v¡ser at
handelen er relativt godt balansert i høve til ABS-regionane, men at Alesund i nokon grad fungerer
som handelssenter for heile Sunnmøre. Älesund står aleine for 27 prosent av detaljvarehandelen i
fylket medan Molde har 15 prosent og Kristiansund 11 prosent.
49
Fordeling av handelstilbud i Møre og Romsdal
o
Antôll an €üe pr omrâdc
Smrlr
1.25
: æ-q
o
o
51
roJ - 300
301
Mrc
E
0610Ð
--
¡Èm¡
- t00
'¡¡tf¿
621
oq Romsdd
fyhe
l{
N¡sl¡t
.R
I
Ntrdd¡l
vr¡ylYCn
S¡¡yn
Omsetn¡ng pr ¡nnbygger, detaljrrarer
120m
1mm
þW
æru
60m
zo
üÐ
I
oe-i-+"""os'.""!*.{*.r""1*"ñ
,s
"aþ'}ê'":"""ì:ê*.""sì."s'.ò4"-'*
-o€
50
":".:,r.\""
^€
"9"
Dekningsgrad deta livarehandel
Handelsa na lysen deler deta ljva rehandelen i fire kategoria r:
¡
¡
o
¡
Daglegvarer (breitt utval av daglegvarer med vekt på nærings- og nytingsmiddel)
Utvalsvarer (spesialforretningar for klede, sko, musikk, data og andre småvarer)
Plasskrevjande varer 1 (møblar, kvitevarer, fargevarer, motorutstyr)
Plasskrevjande vare¡2 (byggevarer og hagesenter)
Dekningsgraden for den samla detaljvarehandelen er vist iligur 22. Kommunane Ulstein, Âlesund,
Molde og Kristiansund er store handelsmagnetar med ein samla dekningsgrad på 120-160 prosent
medan kommunane rundt har ein tilsvarande svikt i handelen. Fleire kommunar har under 50
prosent handelsdekning, Sande aller minst med 32 prosent. Store kommunar som @rsta, Sunndal og
Surnadal har også positiv handelsbalanse, medan Volda og Norddal er nesten i balanse.
Ser vi på daglegvarehandelen aleine, jamnar bildet seg meir ut. Her har deifleste kommunane ein
dekningsgrad på 90-120 prosent. Norddal kjem høBast med 134 prosent, truleg på Srunn av stor
trafikk av turistar og andre besøkande. På den andre sida har nokre av nabokommunane til Âlesund
og Molde og eit par kommunar på synste Sunnmøre svært låg daglegvaredekning, ned mot 70-80
prosent. Aller lågast ligg Skodje med 49 prosent.
Ugalsvarehandelen (klede, sko, bøker mv.) viser større var¡asjon (figur 23). Her skil regionsentera
seg ut med dekningsgrader frå 131 prosent (Kristiansund) til 206 prosent (Älesund). Ulstein er på linje
med Molde med 161 prosent, medan Volda, Ørsta, Stranda, Sunndal og Surnadal er om lag i balanse.
på dei neste plassane kjem HerØy, Sykkylven og Rauma med 70-82 prosent, Vestnes med 58 prosent
og Fræna med 52 prosent. Resten av kommunane har under 50 prosent dekning, fleire er heilt nede
på 0-10 prosent.
gruppa plasskrevjande varer 1 (møblar, kvitevarer, fargevarer, motorutstyr) ligg Ulstein , Ørsha,
Älesund, Molde og Kristiansund på topp, alle med L45-2I8 prosent dekning. Også Vanylven og
Vestnes har over 100 prosent dekning. Volda, Sunndal og Surnadal ligg på 62-81 prosent, medan
I
resten av kommunane har 0-50 prosent.
Gruppa ptasskrevjande varer 2 (byggevarer, hagesenter) viser eit he¡lt anna omsetningsm6nster.
Nordmørskommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Surnadal og Sunndal er store på trelast og har alle ein
dekningsgra d pãt L29-L84 prosent. I Romsdal har Molde og Nesset t45-l-52 prosent dekning og på
Sunnmøre har Vanylven 151 prosent og Âlesund 127 prosent dekning. Ulstein, Volda, Skodje, Rauma,
Averøy og Kr¡stiansund er om lag i balanse med 95-108 prosent dekning. Her6y, @rsta, Sykkylven,
kommunane
Ørskog, Vestnes, Midsund, Aukra og Rindal har 61-85 prosent dekning, medan resten av
har 0-50 prosent dekning.
51
Dekningsgnd - Detaljvarehandel
Oêknlngtgrld koÍtlr¡nenlvà
O€E[Erehåndel 2012
..-. n'ta ' 50,É
I
I
I
E
sr%-s096
9r% -
fioï
lriqG-r5o%
i{dÊ og Rmsdd
à
the
ê¡r*"r
Dekningsgrad - Utvalgsvarehandel
DekningEgrad korûrunên¡Yå
I
-
.50%
sl%.90%
9196 - 1io%
111$,.207
Mangiler
odsfrhgsdatâ
fike regtstert omgehi¡9
E
MeÈ og Romsdal lylkê
f
+
êo¡o^n¿
!æ-¡9¡
52
t*
Handel i og utanfor bysentrum
Eit sentralt punkt i handelsanalysen var å sjå pã utviklinga av handelen i bysentrum samanlikna med
dei store handelsområda utanfor sentrum i Älesund, Molde og Kristiansund.
Ãlesund. Figur 24 viser utviklinga i Älesund for detaljvarehandelen samla og delt på daglegvarehandel
og utvalsvarehandel. I perioden 2OO4-2O72 har Moa auka sin del av detafjvarehandelen i kommunen
f¡ãt 44 prosent ¡ 2004 til 53 prosent i2072. Fordelinga av daglegvarehandelen har vore relativt stabil i
perioden, slik at veksten har kome i handelen med utvalsvarer (klede, sko mv')' For denne
varegruppa har Moa auka sin deljamt og trutt frå 41 prosent i 2004 til 58 prosenti2OI2, dvs. med
om lag 2 prosent i året. Bysentrum har tilsvarande gått tilbake frå 42 prosent i 2004 til 29 prosent i
2Ot2.Detbetyr at medan handelen i2OO4var om lag likt fordelt mellom bysentrum og Moa, har
Moa i 2012 dobbelt så stor del av omsetninga som sentrum.
uüraltsrarehañdeÞ Âles¡¡nd kommune
Dagll¡rrerehendel - Âhsr¡nd kommune
100*
t00 ra
90
90 tó
9a
sor
80x
?o t6
70'ß
60
9a
60 t6
50
96
50X
4{t
x
40X
30x
:!(t
'ó
zo*
20 t6
ro
[t%
16
0ta
zdta 2rrr5 ¿oG 2mt 2001 2Út 20lo 201¡
ox
2üJ4 2Ddt 2qF
2012
2ú'
2o0a út9
mtt
2011 2Ít2
(gr6n
Figur 24, Utviklinga av handelen i Alesund sentrum (blå søylel, på Moa (raud søVle) og i resten av Ålesund kommune
søyle) i perioden 2004-2012. Daglegvarehandel (t¡l venstre) og utvalsvarehandel (til høgre).
Motde. Figur 25 viser at sentrumshandelen i Molde i perioden 2QO4-20L2 har lege på om lag same
nivå som ¡ Alesund, og hatt ei liknande utvikling. Fram til 2010 fordelte resten av handelen seg om lag
likt mellom Lingedalen/Moldegård og andre område i kommunen. Etter opninga av Molde Storsenter
hausten 2009, vart derimot Lingedalen/Moldegård det største handelsområdet i kommunen, og sto
2O!2for om lag halvparten av detaljhandelen i kommunen. Daglegvarehandelen har heile tida
fordelt seg om lag likt mellom butikkane i sentrum/Lingedalen/Moldegård og andre stader ¡
kommunen. Utvalsvarehandelen i Lingedalen/Moldegård har derimot auka frå 43 prosent i 2004 til
50 prosent i2012.
53
i
Dagligvarehandel - Molde
þmmune
Utvalgwarehandêl - Molde kommunc
lmr
llolú
rl¡or
nx
¡
art6
rot
,ox
,o*
ê1rx
60 t6
!m'l
atx
l0Í
ßr
e0 ta
30
l0 tó
20 tÉ
l0*
10 t6
0tú
200a
tl
otú
zffi ¿06 2ñt 20c 20rr9 2010 20ll út2
¿(Da 2tt(E 2(xl6 200t 20rt 2(xl¡ 2010 2011
2012
Flgur 25. Utviklinga ev handelen i Molde sentrum (blå søyle), Ungedalen/Moldegård (raud søyle) ot resten av Molde
kommune (trøn søyle) i perloden 2004-20L2. Daglegvarehandel (tll venstre) og utvalsvarehandel (tll høgref.
Kristiansund. Figur 26 viser at Kristiansund har relativt meir detaljhandel i sentrum enn Ålesund og
Molde. Dette heng saman med at e¡n større del av befolkninga i Kristiansund bur bynært enn i dei
andre byane. I perioden 2004-2007 hadde både sentrum og Løkkemyra om lag40 prosent av
detaljhandelen kvar. Etter dette har sentrum sin del gått ned til 28 prosent medan Løkkemyra har
til 47 prosent. Fordelinga i daglegvarehandelen har vore relat¡vt stab¡l ¡ per¡oden, men når det
gjeld utvalsvarer v¡ser Kristiansund eit awikande mønster. her har bysentrum heile tida stått for over
50 prosent av utvalsvarehandelen - i perioden 2004-2009 auka denne delen frå 50 t¡l 60 prosent for
deretter å gå ned til 54 prosenti2072. Kjøpesenterhandelen har isame periode vist ein moderat
auke frå 33 prosent i 2004 til 39 prosent i2OI2. Dette har likevel gått mest ut over handelen i
auka
område utanom sentrum og Løkkemyra.
utralgsrarehandel -Kristian¡und kommune
Dagl¡Evarehandel- K¡lstlansund kommune
100 t6
rmt¿
$N
lnx
x
80 tÉ
vo'r
ttx
60r
æ*
509É
lio ró
4lJx
6*
:tt, t6
lo'6
20
mt6
to,6
lo t6
8tt
o%
0tó
zoo4 20{t5 2w
2007 2(x}8 2úD 2010 2011 ml2
¿(|{t4
2æs 2006 2(ßt 2006 2009 2010 20ll
2012
Figur 26. Utviklinga av handelen i Kristiansund sentrum (blå søyle), på Løkkemyra (raud s6yle) og i resten av Kristiansund
kommune (grøn søylel i perioden 2OO4-2OI2. Daglegvarehandel (til venstre) og utvalsvarehandel (til høgre).
54
4 Drøfting av retningslinjer for lokalisering av handel og
tenester
Definisjon av ptasskrevjande varer og retn¡ngslinier for lokalisering av
kiøpesenter og handel
4.L
for kjøpesenter frå 2008 og senterstrukturplanen frå 2004 legg
opp tíl eit generelt forbod mot å etablere eller utvide handelsområde med eit samla bruksareal til
detaljhandel på meir enn 3 000 m2 utanfor eksisterande byar og tettstader. Delvis handlar dette om å
Både dei rikspolitiske bestemmelsane
verne den lokale kjøpmannen mot dei store kjøpesenterkjedene, men først og fremst om å styre
sentrums- og samfunnsutviklinga i ønska retning. Sterke faglege argument talar for å vidareføre
hovudregelen om kjøpesenterforbod utanfor sentrum av byar og tettstader. Så langt er dette også
i
tråd med politiske signalfrå sentralt hold.
Det er to viktige spørsmål planen må ta stilling til:
1. Kva som skal definerast som plasskrevjande varer
Z. Kva for prinsipp ein skal legge til grunn for lokalisering av kjøpesenter og handel
Definisjon av plasskrevia nde varer
FØlgjande alternativ er aktuelle:
a
Både dei rikspolitiske bestemmelsane frå 1999, senterstrukturplanen frå 2004 og forslaget
til
reviderte bestemmelsar frå 2013 legg opp til at plasskrevjande varer er uttømmande
definert som bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarer samt utsal frå
hagesenter og planteskolar. Dette er den ((strenge)) definisjonen av plasskrevjande varer.
I mange handelsanalysar blir det skilt ut ei eiga gruppe av <lettare plasskrevjande varer>
a
som møblar, elektriske hushaldsapparat, fargevarer og innreiingsartiklar samt motorsyklar
og deler og utstyr til motorvogner. I dei regionale senterstrukturplanane har L2 av 19 fylke
definert ein eller fleire av desse varegruppene som plasskrevjande varer.
Dei seinare åra har det dukka opp fleire storformat handelskonsept som stormarknader,
big box-butikkar mv. Desse sel i hovudsak daglegvarer eller uWalsvarer, men etablerer seg
gjerne i eigne bygg og profilerer seg som <storhandel>' Nokre kommunar har opna for at
i
slike konsept kan etablerast på område for plasskrevjande varer. Dette er ikkje utan vidare
samsvar med ordlyden i kjøpesenterbestemmelsane, men blir av nokre bl¡tolka som å ligge
innanfor den retten fylka har til sjølv å definere plasskrevjande varer.
a
Dei danske handelsreglane har ein spesialregelsom seier at reine møbelbutikkar kan
plasserast i handelsområde utanfor sentrum, men at ein først skal vurdere ei mogeleg
plassering i sentrum. På tilsvarande måte kan det definerast ei mellomgruppe, t'd. for sal av
møblar, elektriske apparat mv., som primært bør plasserast ¡sentrum, men som kan
lokaliserast
til område for plasskrevjande varer dersom det ikkje er nok plass eller eigna
areal i sentrum.
55
Vurdering og tilråding. I samband med høyringa av nye kjøpesenterbestemmelsar i2Ot3, uttalte
fylkesutvalet i sak U-133/13: <Det må vere opning for at kommunane kan definere såkalla
"Plasskrevjande varer" til også å omfatte møbel, tepper, kvite- og brunevarer mv.D Dette g¡r eit sterkt
polit¡sk signal om at fylkesutvalet ønskjer ein uWida definisjon av plasskrevjande varer i høve til dei
rikspolitiske bestemmelsa ne sin < minimumsdefinisjon>.
Gjennom prosjektgruppas arbeid har det kome fram at det er vanskeleg å finne ei velbegrunna
avgrensing av plasskrevjande varer. Bransjegliding gjer at butikkar som sel plasskrevjande varer ofte
- og ei betydeleg omsetning - av vanlege utvalsvarer. Dette kan verke
konkurransevridande og opplevast urettferdig for butikkar som sel dei same varene, men som ikkje
kjem inn under bransjedefinisjonen for plasskrevjande varer. Nokre fi7lke har forsøkt å innføre eit tak
har eit stort utval
på kor stor del av omsetninga eller kor stor del av butikken som kan vere relatert tíl småvarer, men
prosjektgruppa finn det vanskeleg å følgje opp ein slik regel i praksis.
Fylkesutvalet s¡tt vedtak gir eit sterkt signal om at ein polit¡sk ønskjer å definere plasskrevjande varer
vidare enn forskriftene sin minimumsdefinisjon. Møblar, teppe, kvite- og brunevarer blir i stor grad
selde i store bransjebutikkar med krav til eige kundelager og biltilkomst. Ein vil derfor tilrå å integrere
desse varegruppene i definisjonen av plasskrevjande varer.
Derimot finn ein ikkje grunn til å opne for big box-butikkar som hovudsakleg sel daglegvarer eller
vanlege utvalsvarer. Desse bør lokaliserast på same vilkår som andre daglegvare- og uWalsbutikkar
Reglar
for lokaliser¡ng av handel
Følgiande alternatív er aktuelle:
a
Senterstrukturplanen f¡â2OO4 legg opp til at kjøpesenter og andre stØrre nyetableringar og
utvidingar innan detaljhandel og service skal lokaliserast innanfor sentrumsareal avgrensa i
kommuneplan, medan handel med plasskrevjande varer bør ligge i eller i utkanten av
sentrumsareala.
a
Eit alternativ er å legge til grunn at all handelsverksemd så langt det er mogeleg skal
lokaliserast i sentrum. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg eller eigna plass der, kan handel med
plasskrevjande varer (og eventuelt plasskrevjande handelskonsept) lokaliserast
til regulerte
område itilkn¡ing til sentrum eller regulerte handelsområde som ikkje ligg itilkn¡ing til
sentrum. Slike handelsområde utanfor sentrum bør vere lett tilgjengelege både med bil,
kollektivtra nsport, sykkel og gange.
o
(tretrínnsrakett> som seier at all handel primært skal
lokaliserast i sentrum, men at handel med plasskrevjande varer kan lokaliserast itilknyting til
sentrum dersom det ikkje er plass i sentrum. Først når begge desse alternativa er uttømt,
Ein variant av denne modellen er ein
kan ein vurdere å etablere handelsområde som ikkje l¡ge i tilknyting til sentrum.
Vurdering og tilråding. Bransjegliding og nye handelskonsept gjer det vanskeleg å styre innhaldet i
eit handelsområde. Plan- og bygningslova gir heller íkkje heimelfor bransjeregulering. Derfor må all
detaljvarehandel lokaliserast slik at han er tilpassa ønska senterstruktur og transportsystem.
Representantar for kjøpesenternæringa har teke til orde for at all handel i prinsippet bør vurderast
likt og bør plasserast i sentrum. Kompakte senter med fortetting og transformasjon er også eit mål
senterstrukturplanen, og er det alternativet som gir minst transport. Ein vil derfor tilrå ein modell
56
i
som tek utgangspunkt i at all handel så langt det er mogeleg skal lokaliserast i sentrum, men at ein i
tilkn¡ing til sentrumsområdet kan avsette område for framtidig sentrumsutvikling og for handel med
plasskrevjande varer. Berre i deitilfella det ikkje er t¡lstrekkeleg eigna plass itilknyting til
sentrumsområdet, kan ein vurdere å regulere eigne handelsområde som ikkje ligg itilkn¡ing til
sentrum. Det må i så fall gjennomførast utgreiingar som viser at tiltaket oppfyller dei overordna måla
i senterstrukturplanen og har positiv samfunnseffekt.
KiØpesenterhandel kontra tradisjonell sentrumshandel
KjØpesenter kan ha både positive og negative effektar i hØve tiltradisjonell handel med
småbutikkar isentrum.
Positive effektar:
.
Kjøpesenter gir praktisk og effektiv handelfor kundane, med korte avstandar, godt
inneklima, reine og velhaldne fellesareal og god t¡lrettelegging for rullestolar,
barnevogner og handlevogner'
.
o
.
.
KjØpesenter utanfor sentrum har gjerne rikeleg med grat¡s parkeringsplassar.
Huseigar har styring med butikksamansetjinga og kan skape god butikkmiks.
KjØpesenter trekker til seg attraktive butikkar og kjeder.
Kjøpesenter i sentrum kan vere lokomotiv for transformasjon og vekst i nedslitne eller
utdaterte byområde.
Negative effektar:
.
KjØpesenter vender seg ofte innover og bidreg lite
.
framand og lite tilpassa lokal byggeskikk.
KjØpesenter i bysentrum overtek og privatiserer det offentlege byrom. Huseigar har
styring med underhaldning, loddseljarar, stands og kven som får opphalde seg i
.
til bymiljøet. Ark¡tekturen
kan vere
fellesareala. Fellesareala er stengt utanom opningstid'
Kjøpesentera trekker til seg dei mest attraktive butikkane og utarmar butikkhandelen
i
sentrumsgatene.
o
Senter- og butikkeigarane har svak lokal forankring og liten lojalitet
til lokalsamfunnet'
Overskotet forsvinn ut.
o
lkkje-kommersielle funksjonar som gatemiljØ, parkar og <liv isentrum> blir ekskludert'
57
4.2
Sentrumsavgrensing og sentrumsplanar
Med byog tettstadsentrum meiner ein i denne planen sentrumsområdet i e¡t regionsenter,
delregionsenter eller anna kommunesenter, slik det er avgrensa i deitil ei kvar tid gjeldande
kommuneplanar eller reguleringsplanar.
I
dei tre regionsentera skal utgangspunktet for sentrumsavgrensinga vere bysentrum og dei etablerte
handelssentera, dvs. Älesund sentrum og Moa, Molde sentrum og Lingedalen/Moldegård og
Kristiansund sentrum og Løkkemyra.
Kommunane har ansvar for å avgrense sentrumsareal i sine kommuneplanar og reguleringsplanar.
Følgjande prinsipp skal leggast til grunn:
a
For å gjere tettstadene konsentrerte, skal dagens mangfald og konsentrasjon av handels-,
serviceog kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar, vere utgangspunkt for avgrensing
av sentrum.
a
Det skal vere gangavstand mellom ytterpunkta. Retningsgivande maksimalavstand i deitre
a
største byane er 800 meter. I dei andre tettstadene bør avstanden vere høvesvis mindre.
Det regulerte sentrumsarealet bør ikkje vere større enn det området kommunen vil
opparbeide med sentrumsmessig preg og kvalitet, eventuelt saman med andre aktørar
i
området.
a
Tilgjenge for alle skal sikrast gjennom planløysingar som er utarbeidd i samarbeid med
samferdselsstyresmaktene. Kravet til universell utforming gjeld kollektivtransport, parkering,
gang- og sykkelvegar, offentlege bygningar og anlegg og andre fysiske tiltak retta mot
publikum.
Der det ikkje er fastsett ei eiga grense i kommuneplanen sin arealdel, skal dei areala som er sett av
sentrumsføremå1, kjøpesenter og forretn¡ng tilknytt det tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til
til
grunn som det definerte sentrum.
4.3
Vurdering av nye handelsområde utanfor etablerte sentrum
ifylket om større handelsetableringar utanfor
etablerte sentrum. Status for nokre av dei mest profilerte sakene er:
Dei siste åra har det vore fremma fleire saker kring
Fu
rene/Hovdebygda i Volda/Ørsta
Her har kommunane lagt ut store næringsområde itilknyting til flyplassen og krysset mellom E39 og
Eiksundsambandet. Kommunane var
itvil om effekten
av å opne for detaljvarehandel i desse
områda, og fekk gjennomført ein handelsanalyse (Dalen og Lynum, 2013). Denne konkluderer med at
vekst i utvalsvarehandelen bør konsentrerast t¡l sentrumsområda for å bygge opp under bygdebyane
øßta ogVolda. Møblar og kvitevarer bør - for ikkje å trekke handel ut av sentrum - lokaliserast til
utkanten av sentrum. Bilbasert handel med eit regionalt marknadsområde, som byggevarer,
hagesenter og andre plasskrevjande varer, kan derimot lokaliserast til Furene/Hovdebygda. Ved den
kommunale behandlinga av planen, valde begge kommunane å følgje konsulenten sitilråding.
58
Digerneset næringspa rk i Skodie
regulere
I samband med utbygginga av Digerneset næringspark ønska utbyggaren og kommunen å
e¡t større område for detaljhandel, dels for å redusere handelslekkasjen i Skodje og dels for å skape
eit avlastingssenter for Moa. Utbyggar fekk utarbeidd ein handelsanalyse som konkluderte med at
det kunne vere gunst¡g å etablere eit handelstilbod på Digerneset for dei som likevel passerer og dei
som jobbar der (van der Meer og Simonsen ,2OL2l. I høve til lokalmarknaden ville det likevel vere
rettast å bygge ut handelen i kommunesentera i regionen. Saka enda i Miljøverndepartementet, som
gav endeleg avslag på søknaden om handelsetableringar ut over 3
OO0O m2.
Øran ved Ändalsnes
i
samband med kommuneplanarbeidet for Rauma, ville kommunen greie ut om vidare handelsvekst
på
grunn
av
den
Andalsnes burde lokaliserast til sentrum eller til eksisterande kjøpesenter päØ¡an
store gjennomgangstrafikken der (Baalerud og HauB, 2O1O). Det vart gjennomført ein handelsanalyse
som konkluderte med at handelsomsetninga i Ändalsnes i all vesentleg grad stammar frå lokale
kundar. Handelen i samband med gjennomgangstrafikken er så låg at ei utviding pä Øran i første
I
prioritere
rekkje vil konkurrere med handelstilbodet i sentrum. Ut frå dette har kommunen vald å
vidare utbygging i sentrum.
KjØpesentereta bleringa r i og uta nfor byse nter
Effekten av kjøpesenteretableringar utanfor bysenter er analysert i rapporten <Handel i og utenfor
bysentrum>, som Asplan Viak har utarbeidd for Miljøverndepartementet (Hegsvold og Onarheim,
byar.
2013), Rapporten viser at detaljvarehandelen har tapt marknadsandelar i 10 av 11 undersøkte
gått ned frå 38
Sterkast nedgang har det vore i Kristiansand sentrum, der sentrumshandelen har
prosent av omsetninga i kommunen i 2004, til 25 prosenti2Ot2. Ser ein isolert på handelen med
var
utvalsvarer - som er typisk for handelen i sentrum - har nedgangen vore enda større. Rapporten
eit viktig grunnlagsdokument for forslaget til innskjerping av kjøpesenterbestemmelsane i2OL3.
analysert
Også andre analyser gir eit tilsvarande bilete. I senterstrukturplanen for Vestfold har ein
kor områda
E18.
Uansett
effekten av å etablere efü eller fleire nye handelsområde ulike stader langs
vart plassert, ville det få negative konsekvensar for den næraste byen og andre kommunesenter i
nærleiken. Ei etablering i eit av bysentera ville derimot alltid gi auka omsetning i byen, utan å slå
negativt ut for nabobyen. Sentrumsalternativa var også klart betre når det gjaldt samla reiselengd og
bru k av kollektivtra nsport.
Tilråding om handelsetableringar utanfor byog tettstadsentrum
Føreliggande utgre¡ingar viser eintydig at den samfunnsmessige effekten er størst ved å lokalisere
nye handelsetableringar i tilknyting til eksisterande byar og tettstader. Senterstrukturplanen legg
derfor opp t¡l at e¡n bør unngå å etablere nye handelsområde og vere varsam med å utvide
eksisterande område som ikkje ligg til eit sentrum. For å gi naudsynt handlingsrom, t.d. for
kommunar med stor handelslekkasje, vil ein likeveltilrå overfor Fylkesmannen at det skal vere høve
til å dispensere frå forbodet dersom ei konsekvensutgre¡¡ng viser at etableringa eller utvidinga er i
samsvar med dei overordna måla i planen og har ein positiv samfunnseffekt'
59
4.4
Mindre handelsetableringar utanfor kommunesentera
For å sikre eit godt tilbod av grunnleggande funksjonar, kan mindre daglegvareforretningar og
liknande som tek sikte på å dekke lokale behov, etablerast utanfor kommunesentera. Dette er også
presisert i h¿yringsforslaget til reviderte kjøpesenterbestemmelsar frå 2013. Nærhandel av
daglegvarer mv. er med på å styrke bygdene og gi redusert bilbruk. Lokaliseringa bør vurderast ut frå
prinsippa om samordna arealog transportplanlegging, slik at etableringa gir mest mogeleg positiv
effekt for loka lmiljøet.
4.5
Retningslinjer for lokalisering av andre publikumsretta funksjonar
For å fremme ei berekraftig byog tettstadsutvikling, er det viktig at ikkje berre handelen, men også
offentlege serviceog tenestet¡lbod blir samla i sentrum. Det betyr at publikumsretta funksjonar som
skal dekke ein heil kommune, delregion eller region, blir lokalisert til kommune-, delregion- eller
regionsenteret. Publikumsretta funksjonar betyr i denne samanheng pr¡vat tenesteyting, offentleg
administrasjon og sentrale institusjonar innanfor helse, skole og kultur.
Dei same prinsippa bør ligge
til grunn for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive statlege og
fylkeskommuna le verksemder, institusjonar og føretak ¡ fylket.
60
5
Byane si betydning for regional utvikling
5.1 Lokal attraktivitet - kva skal til?
Attrakt¡vitet er eit omgrep som kan tolkast ifleire retn¡ngar. Spørsmålet <attraktivitet for kven?>, kan
tolkast ¡ eit l¡vsløpsperspektiv som attraktivitet for barn og unge, for eldre eller spesielle grupper av
befolkninga. Det kan også tolkast i betydinga attraktivitet for turistar og andre besøkande, eller for
t¡ltrekk¡ng av kompetansearbeidskraft. Spør vi <<attraktivitet for kva?n, kan vi tenkje i retning av
bulyst og nærmiljØ eller næringsetablering, innovasjon, skole og utdanning, kultur og fritidstilbod,
naturopplevingar eller handels- og tenestet¡lbod. Eller urbanitet'
Fylkesplanen ser på attrakt¡v¡tet som eit verkemiddel for å realisere satsingsområda kultur,
kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Omgrepet blir her brukt på ein instrumentell måte, det vil
seie at ein vil styrke attrakt¡v¡teten gjennom planlegging og offentlege t¡ltak. For utviklinga ¡ Møre og
Romsdal er det eit mål å utvikle attraktive byar og tettstader. Kva seier forskinga om dette temaet?
The creative class
Regional forsking har lagt stadig større vekt på regionane og byane si konkurranseevne, særleg knytt
til innovasjon, verdiskaping og økonomisk vekst. Forskaren Richard Florida hevdar at byar som
trekker til seg talentfulle menneske med høg utdanning - <the creative class> - vil oppleve
vere
ókonomisk vekst og samfunnsmessig positiv uWikling (Florida, 2OO4). Men samfunnet må også
prega av teknologi iform av eit kunnskapsintensivt næringsliv med vekst og nyskaping, og - aller
viktigast - stadkvalitetar prega av toleranse, openheit og mangfald. Stikkord for ei positiv
samfunnsutvikling er altså Talent, Teknologi og Toleranse'
Place and happiness
Florida sine teoriar bygger på erfaringar frå amerikanske storbyar. lrene Tinagli har giennom ei
undersøking av <place and happiness> identifisert tre universelle verdiar som ho meiner er viktige for
at v¡ skal vere lukkelege, uavhengig av storleiken på staden (Florida, 2008):
o
o
¡
Vi må stimulerast kreat¡vt og opplevingsmessig.
Vi må føle at vi kan vere oss sjølve
-
dyrke eigen individualitet'
Vi må føle at vi høyrer til; at vi har ei tilknyting og at vår identitet er knytt til staden
Folk skaper stader
godt
Telemarksforsking har i samarbeid med SINTEF studert 15 distr¡ktskommunar som har lukkast
med busettings- og/eller sysselsettingspolitikken (Kobro, Vareide og Hatling, 2013). Dei har
identifisert følgjande suksessfaktorar, som kan samlast under overskrifta <folk skaper stader>:
o
o
¡
r
¡
Ein offensiv og optimistisk utviklingskultur.
<Smådriftsfordelar> som gir kort veg mellom idé og vedtak.
Stor grad av kunnskapsdeling og tillitsbygging pä tvers av fag- og sektorgrenser.
Lokale (entreprenørarD og eldsjeler som utnyttar handlingsrommet dei har fått
Evne
til å gripe anledninga när ho er der; dreie kriser til sjansar,
61
-
eller teke.
sjå på farar som potensial'
Veksten kjem i byane
NOU 2011:3 <<Kompetansearbeidsplasser
-
drivkraft for vekst i hele landeu peikar på at det først og
fremst er byane som vilfå den framtidige veksten. Ein føresetnad for å oppretthalde, utvikle og
tiltrekke seg nye kompetansearbeidsplassar, er at arbeidsmarknaden har ein víss kritísk masse, Større
fagmiljØ og eit større mangfald av arbeidsgivarar er attraktivt for hØgt utdanna arbeidstakarar med
behov for karrieremoglegheiter for seg sjølv eller andre familiemedlemmar. Velfungerande regionale
sentra kan vere ein avgjerande faktor for at ein regional arbeidsmarknad skal oppnå kritisk masse.
Deifire K-ane
Møreforsking har spissformulert ein parallelltil Florida s¡ne tre T-ar gjennom fire K-ar, som samlar
mange av erfaringane ovanfor når det gjeld kva som gjer eit lokalsamfunn attrakt¡w: Kompetanse Ku ltu r
-
5.2
Faglege råd for berekraftig byutvikling
Kommu
n
ikasjona r og (u rba ne) Kva liteta r.
Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet sitt fagråd for berekraftig bypolÍtikk leverte
sin sluttrapport i desember 2013. Rådet legg vekt på at berekraftige og attraktive byar må vere
praktisk innretta både for barnefamiliar og einslege eldre, gi rom for god helse, livskvalitet og tr¡vsel
og påføre miljøet mindre belastningar. Nokre strateg¡ar for å oppnå dette er å
¡
¡
r
o
o
.
fortette eksisterande byar i staden for å bygge nye
sikre ei varig byggegrense mot dei viktigaste natur- og friluftsområda
giere byen gangbar
gi byen attrakt¡ve offentlege rom og eit aktivt gateliv
fremme handel, kultur og næring i sentrum
legge betre til rette for bustadbygging i by
Kaffibaren er eit symbolfor det urbane
<Kaffidoktor> Erling Dokk Holm hevdar at kaffibaren si utbreiing dei seinare år er eit symptom på
eit samfunn i endring. Kaffibaren representerer ein sosialitet der ein ikkje treng å snakke med
nokon, men likevel er omg¡tt av andre. Den har bl¡tt e¡t symbolfor det urbane, i tillegg til å skape
ein ny type byliv. God kaffi kan gí ei kjensle av litt lukus i kvardagen. Men bieffektane rundt
besøket er truleg like sentrale som sjølve kaffien. Dei store vindauga koplar gjestene på gata og
innfrir behovet for å h6yre til byen og bevegelsane der, seier Dokk Holm til nettstaden kaffe.no.
62
5.3 Attrakivitet i Møre og Romsdal
Det ligg føre fleíre studiar om samanhengen mellom bulyst, lokalmiljØ, utdanning og næringsliv i
Møre og Romsdal:
-
Ålesund
liv laga?
liv laga?> har Anette Sølberg Solbakk studert motiva som får yngre
menneske med hÉg utdanning til å flytte tilbake til Ålesund (Solbakk, 2009). Statistikken på dette
området er urovekkande: Av eit tilfeldig utval personar frå Ãlesund som hadde fl¡ta ut for å ta
høgare utdanning og som var i 30-årsalderen i2OO6,var det berre 7 prosent av mennene og 19
I masteroppgåva <Alesund
-
prosent av kvinnene som hadde flytta heim deiføregåande fem åra. På grunnlag av djupneintervju
med tilbakeflyttarar og næringslivsrepresentantar, trekker ho følgjande konklusjonar:
¡
Motiva for tilbakefl¡ting var for dei aller fleste relatert til tilhøyr og ídentitet, gjerne knytt til
naturopplevingar.
¡
.
o
jobb.
Eit vilkår for å fl¡te heim, var at tilbakeflyttarane fekk ein utfordrande og spennande
Ålesund opplevast som ein vakker by ved havet, eit regionsenter for Nordvestlandet, med eit
blømande næringsliv, mykje på grunn av eisterk maritim klynge'
Utdanningsnivået er lågt, her er lite breidde og tyngde i utdanningstilboda og forskingsmiljØa
er små.
o
o
o
Bedriftskulturen er prega av konservative og mannsdominerte haldningar.
Det er stort fokus på kremmarand og resultat, men lite fokus på høg utdanning og mangfald.
Byen har i liten grad satsa på urbane kvalitetar som parkar, gode uteområde, kultur og
idrettsanlegg. Bysentrum manglar liv og energi.
Regional attraktivitet i Âlesundsområdet.
Møreforsking har gjennomført ei brukarkartlegging av regional attrakivitet i Älesundområdet.
Undersøkinga er basert på intervju med innfl¡tarar, innvandrarar og studentar i kommunane
Rapporten
Ørskog, Skodje, Alesund, Giske, Haram og Sula (Dvergsdal, Aarset og Båtevik, 2013).
summerer opp funna i undersøkinga gjennom å peike på at både kommunane og regionen må
o
.
.
.
¡
o
¡
legge betre
til rette for å utnytte
den fine og varierte naturen
styrke vertskapsrolla gjennom aktive tiltak retta mot innflyttarane
tilby meir av det urbane livet som mange har fått smaken på i dei større byane
skape meir estetiske og funksjonelle sentrum
betre kollektivtilbodet for å utvikle ein meir integrert ABS-region
gi betre språkopplæring til innvandrarar for å lette overgangen til skole og arbeidsliv
drive betre marknadsføring og profilering av dei posit¡ve verdiane i regionen: natur,
arbeidsmarknad, urbane kvalitetar og kultur. By og omland har komplementære kvalitetar
Flytt¡ng
til
og frå Rauma
på ei
MØreforsking har gjennomført ei analyse av flytte- og bustadmotiv i Rauma kommune, basert
spørjeundersØking blant personar som hadde flytta t¡l eller frå kommunen deiføregåande 5 åra
(Grimsrud, 2013). På den negative sida var det mange som opplevde arbeidsmarknaden som ein
flaskehals og at det kunne vere vanskeleg å bli kjent med folk og bli integrert i lokalmiljøet. På den
63
pos¡tive sida var det tydeleg at kommunen si satsing på å vere <verdens beste kommune for
naturglade mennesker> hadde auka tilflytt¡nga. Deisom hadde vekse opp i kommunen la vekt på
familie og vener som viktigaste tilflyttingsgrunn, og at det var gode bustadtilbod og oppvekstforhold
Høgskolane si betydning
Høgskolane si betydning for rekruttering av arbeidskraft
til regionen er kartla4 i ei undersøking
utført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (C¡hfeldt og Heggen, 2013). Studien ser på forholdet
mellom studiestad og seinare bustad for personar som har teke <velferdsutdanningar>
(allmennlærar, førskolelærar, sjukepleiar og sosialarbeidar) ved studiestader på Vestlandet og i
hovudstadsområdet. Studien viser at berre 28 prosent av studentane som hadde vekse opp i Møre og
Romsdal, men som studerte utanfor fylket, budde i heimfylket 2 år etter ferdig utdanning. Derimot
var heile 78-87 prosent av studentane som både hadde vekse opp og teke utdaning ved ein av
høgskolane i fylket, busett innanfor fylket 2 år etter studia. Blant studentane som ikkje hadde vekse
opp ifylket, men som tok utdanning ved høgskolane iAlesund eller Molde, var kring halvparten
framleis busett i fylket to år etter enda utdanning. For Høgskulen i Volda var talet berre 16 prosent,
men her var relativt mange studentar rekruttert frå
-
og hadde flytta t¡lbake til
-
Sogn og Fjordane.
Undersøkinga viser tydeleg kva gode studietilbod har å seie for attraktiviteten og rekrutteringa av
nøkkelarbeidskraft. Deifleste med lokal tilknyting og som hadde teke utdanning lokalt, vart verande i
fylket. Det same gjaldt halvparten av studentane som kom utanfrå, medan berre ein dryg fjerdedel av
studentane som drog ut av fylket for å studere, kom attende.
5.4
Byane som lokomot¡v
MØre og Romsdalfylkeskommune fekk i2OL7-20I2 gjennomført ei kvalitativ undersøking av Alesund,
Molde og Kristiansund som lokomotiv for utviklinga isine regionar (Reputation in Mind, 20721.
O¡dfiørara¡ og rådmenn i alle kommunane ifylket vart ¡ntervjua, spesielt om korleis dei opplevde sitt
regionsenter som initiativtakar, tilbydar og tyngdepunkt ¡nnetter i regionen og som referansepunkt
og stemme utover mot ornverda.
Ålesund. Kommunane på Sunnmøre oppfatta Alesund som eit geografisk og funksjonssterkt
samlingspunkt, og som ein potensiell bidragsytar for naudsynt og ønska aktivitet. Det var semje om
at Sunnmøre står overfor store utfordringar både når det gjeld arbeidsplassar, samferdsel og
næringsliv, og at Ålesund er eit verktøy for å møte framtida. Men det var også motstand mot å g¡
Ãlesund ei altfor dominerande rolle som kunne true lokal identitet eller gi kvalitetsmessig dårlegare
tilbod og tenester til innbyggarane. Det vart framheva at gode regionale samarbeidsfora som
Sunnmøre Regionråd kan dempe skepsisen og sikre likeverdige prosessar.
Molde. Romsdalskommunane framheva at Molde har eit mangesidig arbeidsliv og ein sterk
industrikultur prega av kompetanse. Byen vert oppfatta som e¡t tyngdepunkt for utdanning og kultur
Regionsenteret fungerer som eit lokomotiv når det gjeld næringsliv og kultur, og til dels offentleg
administrasjon, men i liten grad når det gjeld tenesteproduksjon og politikk. ROR-samarbeidet
fungerer positivt for styrking og myndiggjør¡ng av kommunane i regionen, og kan for nokre vere eit
mellombels alternativ tíl samanslåing av kommunar. Samarbeid, attrakt¡vitet og vekst, framtidig
kommunefunksjon og samferdsel vart vurdert som dei største strategiske utfordringane framover.
64
Kristiansund. Nordmørskommunane meinte at Kristiansund først og fremst fungerer som regionalt
lokomotiv for næringsliv og kultur. Trekkrafta er sterkast nær Kristiansund, og minkar med avstaden
til byen og nærleiken til andre senter som Trondheim, Molde, Sunndal og Sunndalsøra. ORKidé har
gjennom lang tid utvikla seg som ein funksjonell arena for kommunal samhandling, og har skapt god
samhandlingsvilje i regionen. Kommunane ser både fordelar og grunnlag for vidare utvikling ved
utvida samarbeid med regionsenteret. Særleg vil samhandling med næringslivet vere avgjerande.
Samarbeid, vekst, arbeidsplassar og samferdsel vart vurdert som dei viktigaste suksessfaktorane.
Korleis styrke handelen isentrum?
Odd Midtskog, som har studert sentrumsutviklinga ifleire norske byar, stiller spørsmålet: Kvifor
vert sentrum vald bort som etableringsarena? Han peiker på at handelen er sjølve grunnlaget for
bydanning og at det er avgjerande å få den attraktive handelen tilbake til sentrum. Når sentrum
misser handelen, er det vanskeleg å planlegge han tilbake. Problemet er at gardeigarane ikkje har
klart å omstille seg til den nye konkurransen om leigetakarane og at kommunen ikkje har forstått
si rolle som forvaltar av dei vikt¡gaste rammevilkåra. Av følgjande åtte kritiske faktorar, har
kommunen styring med i alle fall dei seks første:
¡
r
Butikkane vil ligge i eit område med eit godt parkeringstilbod.
Kommunen klarer ikkje
å
tenkje business på vegner av leigetakarane slik kjøpesenteret
gJer.
o
o
¡
o
o
o
BesØk og handel i sentrum
vert redusert av for få parkeringsplassar.
Kommunen tek for lite omsyn til handelen sine problem og behov.
Kommunen engasjerer seg ikkje i kva som skaltil for at butikkane skal gå betre.
Kommunen oppfyller ikkje vertskapsrolla overfor handelen isentrum.
Sentrum må tilby opplevingar som kjøpesentera ikkje har.
Det er ikkje interessant å etablere seg i eit sentrum med mange ledige lokale.
Kjetde: Foredrog ov Odd Midtskog på Kommuneplankonferansen på Hamor 70.2.2074
5.5 Byane som reg¡onal motor
prosjektet <Byane som lokomotiv> viste at dei tre byregionane ifylket har ein nØkkelrolle som
regional motor og som nav for omlandet og mot omverda. Gjennom prosjektet <Byane som regional
motor)) ønskjer fylkeskommunen å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane
senter i sine regionar, som gir vekst både i byane, omlandet og fylket. Tre innsatsområde er
prioritert: Samferdsel og kollektivsatsing, attraktive bysenter og kompetansemiljø og utdanning'
Eit av tiltaka under prosjektet, er handelsanalysen
for Møre og Romsdal som er omtalt i kap' 5. Eit
anna er eit byutviklingsprosjekt der Gehl Architects og PWC skal analysere stadkvalitetar og vise kva
for utviklingspotensial som ligg i deitre byane'
65
For å følgje opp bysatsinga, har fylkestinget i 2OL4 oppretta eit fond på 100 mill. kroner
i dei tre byane. Som eit forarbeid
til utforming
til byutvikling
av statuttar for fondet, skal Møreforsking greie ut
byane si betydning for verdiskaping, kultur og kompetanse:
c
o
o
Verdiskapíng:Kva betyr byane for næringslivet ifylket?
Kultur: Kva rolle spelar byane som kultursenter?
Kompetonse: Korleis kan byane vere gode vertskap for høgare utdanningsinstitusjonar og
bedrift
e
ne sine kompeta nsefu n ksjona r?
5.6 Bypakker
for heilskapleg byog transportutvikling
Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunane Âlesund, Molde og Kristiansund samarbeider om
å utvikle bypakker for heilskapleg byog transportutvikling. Alle dei tre byane har stort press på
innfartsvegane og problem med trafikkawiklinga i sentrum, noko som vil forsterke seg gjennom
vidare vekst og befolkningsutvikling. Målet med bypakkene er å skape eit effekt¡vt, miljøvennleg og
sikkert trafikksystem gjennom utbygging av vegar og kollektivtilbod, tilrettelegging for gåande og
syklande og ulike typar trafikkrestriksjonar. Samtidig skal bypakkene vere ein integrert del av
byutviklinga.
Livet mellom husa
Den danske arkitekten Jan Gehl har i boka (L¡vet mellom husene> studert kva som gjer
offentlege byrom attraktive (Gehl, 2003). Han slår fast at gata er byen og teüstaden sitt
viktigaste rom, sjølve kjennemerket på eit sentrum og identitetsberar for staden. Sentrumsgata
skal dekke fleire funksjonar: den skal vere transportåre, gi rom for handel og andre
næringsaktivitetar og vere møteplass for innbyggarar og tilreisande.
Byrommet har ikkje berre eit golv, men også veggar, tak og <<mØblar>, som andre rom. Det er i
dette rommet mellom husa at livet utspelar seg. I uterom av dårleg kvalitet gjer vi berre
naudsynte aktivitetar som å gå til skole og jobb eller vente på bussen. I uterom av høg kvalitet
gjer vi dessutan ei rekke valfrie aktivitetar som å gå tur, sitte i sola eller berre nyte livet. Men der
menneske møtest skjer det også noko meir, nemleg spontane, sosiale aktivitetar som leik og
samtale, eller samkjensle gjennom å sjå og h6yre andre menneske.
Skal ein få liv i gata må ho vere estetisk tr¡veleg og fylt av interessante ting som butikkar, kafear
eller opplevingar. Det er mangfaldet og samanvevinga av aktivitetar som gjer fellesrommet
interessant og attraktivt. Den største attraksjonen i byen er
66
-
menneska.
6
Samordna bustâd-, arealog transportplanlegging
6.1 Retningslinjer
for samordna bustad-, arealog transportplanlegging
Samordna bustad-, arealog transportplanlegging er eit vikig verkemiddelfor å oppnå effektiv
arealutnytting, redusere behovet for transport og styrke grunnlaget for klimavennlege
transportformer. For å oppnå dette må større handelsverksemder og andre private og offentlege
teneste- og servicefunksjonar plasserast sentralt og i tilknyting til knutepunkt for
kollektivtra nsPorten.
samband med godkjenninga av den regionale planstrategien for Møre og Romsdal 2Ot2-20L6,
uttalte Miljøverndepartementet at reglane for etablering av kjøpesenter måtte sjåast i samanheng
med eit samordna arealog transportmønster og ha fokus på planlegging av handel og service som
I
fremma r attrakt¡ve regiona le senter.
For å skape samanheng og kvalitet i planlegginga, er det derfor viktig å sjå senterutviklinga i
samanheng med det generelle utbyggings- og transportmønsteret i kommunane og i fylket. Dei
rikspolitiske retningslinjene for samordna arealog transportplanlegging frå 1993 har hatt svakt
giennomslag i arealplanlegginga dei seinare åra, og regjeringa la derfor fram forslag til nye statlege
planretningslinjer i 2013. Sjølv om desse ikkje er formelt vedtekne, fell måla iforslaget i stor grad
saman med målsettingar i det regionale planverket og med prinsippa i Nasjonaltransportplan2OL4'
2023 ogandre statlege planar og retningslinjer. Fylkesutvalet slutta seg i sin høyringsuttale til
hovudprinsippa i forslaget (sak U-134/13).
Basert på høyringsforlaget og regionale planar og må1, vil ein tilrå at følgjande retn¡ngsl¡njer blir lagt
til grunn for statlege, regionale og kommunale styresmakter sitt arbeid med samordna bustad-, arealog transportplanlegging i fYlket:
Arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at deifremmar samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnytting med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god
trafi kktryggleik og effe ktiv trafikkawikli ng.
Statlege, regionale og kommunale styresmakter skal samordne utbyggingsmønster og
transportsystem slik at transportbehovet i byar og større tettstader vert redusert og
grunnlaget for klima- og milj6vennlege transportformer vert styrka.
Følgiande prinsipp skal leggast til grunn:
o
I sentrale byog
tettstadområde skal det leggast til rette for
hØg arealutnytting,
fortetting og transformasjon'
.
Byar og større tettstader bør utviklast langs hovudlinjene for kollektivtrafikken'
utbyggingsmønsteret skal ta omsyn til moglegheit for god og effektiv
kollektivtrafikkdekn ing.
r
Trafikkveksten skal ¡ størst mogeleg grad dekkast av kollektivtílbod, sykkel og gange. Det
er eit målå auke kollektivtrafikkdelen til 20 prosent iÅlesund og 15 prosent i Molde og
Kristiansund innan år 2021.
67
.
I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for samanhengande gang- og
sykkelvegnett med høg kvalítet og trafikktryggleik.
¡
¡
Kollektivtrafikktrasear i bustadfelt bør vere gjennomgåande.
Det skal leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar mellom bustadar,
arbeidsplassar, handel og andre private og offentlege tenestetilbod og som reduserer
behovet for transport, spesielt bilbruk.
¡
Nye bustadfelt og utbyggingsområde utanom byog tettstadsentera bø¡ lokaliserast slik
at dei bygger opp under eksisterande busetnad, infrastruktur, handel og tenestetilbod.
Nye byggeområde bør leggast i tilknyting til eksisterande utbyggingsområde,
kollektivnett og gang- og sykkelvegnett.
o
Nye bustadfelt må planleggast sl¡k at deitek vare på lokale natur- og miljøkvalitetar og gir
gode oppvekstvilkår for barn og unge, med nærleik og trygg tilkomst til leikeplassar,
idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk.
.
Ny utbygging bør lokaliserast
til område med færrast mogeleg arealkonfliktar. Ein må
verne naturområde oB store samanhengande jordbruksareal mot nedbygging og
omdisponering.
Strategi for utbygging av gang- og sykkelvegnettet ¡ Møre og Romsdal
I <Transportstrateg¡
for gåande og syklande i Møre og Romsdal
2OLO-2OL9u>
heiter det at
følgjande kriterium skal gjelde for fr¡lket si prioritering av gang- og sykkelvegnettet:
¡
o
I
Etablering av sykkelnett ¡nn
a
r
o
o
6.2
ein radius på 4 km rundt grunnskolar, 6 km rundt vidaregåande skolar.
til byar, st@rre tettstader og store
rbeidsplasskonsentrasjonar.
Samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder
/ mindre
lokalsamfunn
SkiltinB og t¡lrettelegging av gjennomgåande sykkelruter iflilket.
Etablering av reiselivspakker.
Lokaliserint av anlegg for godstransport
Godstransport på vegane er eit aukande problem. Stadig større transportvolum og tyngre k¡øretøy
skaper kapasitets- og lastproblem på eit ofte underdimensjonert vegnett. Dette blir særleg tydeleg
byar og tettstader der tungtrafikken skal dele gatenettet med mjuke trafikantar og skaper lokale
forureinings- og støyproblem.
I tråd med forslaget til nye planretningslinjer for samordna bustad-, arealog transportplanlegging
frâ 2073, vil ein tilrå å legge følgjande retn¡ngslinjer til grunn for lokalisering av anlegg for
godstransport:
68
i
Godstransportverksemd bør lokaliserast til område med god tilgjenge tiljernbane, hamn
eller hovudvegnett. Lokalisering som fremmar transport av gods på bane eller sjØ og som
på å
bidreg til utvikling av effektive logistikknutepunkt bør prioriterast. Ein bør legge vekt
finne lokaliseringar som avgrensar transportbehovet og gir minimale negative verknader i
form av stØy, luftforureining eller andre miljøulemper. Det må skiljast mellom større
terminalar for gods og knutepunkt for persontrafikk'
Ein må i størst mogeleg grad unngå godstransport inn i sentrumsområde og på lokalvegar'
Det må leggast
til rette for trygg og effektiv varetransport tilforretningar mv.
I
ì
I
I
I
I
!
!
I
¡
!
I
Byen og varetransporten
(handbok
Vegvesenet har laga ei rettleiing om korleis varelevering i byområde bør organiserast
nr. 250 (2004) Byen og voretronsporten). Rettleiaren slår fast at e¡t pulserande og levande bymiljø
med eit aktiw næringsliv, føreset effektiv vare- og servicetransport. Denne må planleggast som
ein integrert del av både byen og den einskilde verksemda'
Rettleiaren minner om at godsbilar er breie, lange, tunge og høge og derfor treng solid underlag
også
og god plass både til parkering og manøvrering. Ved å planlegge for dei store bilane, blir det
plass til dei små. Ein må unngå rygging med store godsbilar der det ferdast fotgjengarar og heller
må
legge til rette for løysingar med gjennomkjør¡ng eller snuplass. Transportruta frå bil tit butikk
vere flat og enkel å forsere heile året, og ein må unngå å blande varelevering med straumen av
kundar. Gjennom eit godt samarbeid mellom kommunen, vegvesenet, transportørar,
handelsstand, politi og handverksforeiningar kan varetransporten organiserast slik at han tek
vare tryggleik, tilgjenge og trivselfor alle som bur i byen'
69
i
7 Møreregionen i framtida
7.t
Nye samferdselsprosjekt gir regionforstørring
Store regionar er ein nøkkelfaktor for å skape attraktivitet i høve
til næringsutvikling, rekruttering av
kompetansearbeidskraft og utvikling av e¡t breitt handels-, teneste-, skole- og kulturtilbod. Deifire
ABS-regionane vil fungere som høvelege <kvardagsregionar> for dei fleste, men nasjonalt vil
attraktiviteten auke jo meir MØre og Romsdal kan stå fram som ein samla region.
for
regionaliseringa. Vegar og kommunikasjonar er ikkje berre transportårer, men også verkemiddel for
skape større ABS-regionar som igjen kan gi grunnlag for auka verdiskaping, vekst og utvikling.
Nye store samferdselsprosjekt vil knyte fylket mykje tettare saman og gi heilt nye rammevilkår
å
T@l-rapporten <Potensial for regionforstØrring> viser at senter som kan utfylle kvarandre med omsyn
til arbeidskraft, arbeidsplassar, type næringsliv og serviceog but¡kktilbod, har gode føresetnader for
regionforstØrring dersom reisetida mellom stadene kan kortast inn gjennom oppgradering og
utbygging av vegnettet (Engebretsen og Gjerdåker,2}t2l. Møre og Romsdal er det fylket i landet
som relativt sett har størst potensialfor kopling av slike arbeidsmarknader, særleg knytt
av ferjefri E39.
Senter3trukü¡r
a
a
¡
.
.
Region6€nter / Slort Eêntcr
Komnun€sdter / Msilûnsþrl
Kommuneænùêr/ Mhdre
*ntcr
ænþt
Komm!n6senter/Lokalssìer
Kommüné*nbr/Grc¡desenlêr
LokabenÞr
Reisetrder m€llom sentra i Mørè og Romsdal
-Rehelidsn er oppgin r minutÞr og bâærer
s€ pà kþreavsbnd med túl elÞr fàrbgrensse
Ved dle fergeruÞr ar dêl lagt pâ'! g mid ventetid.
,2
È
70
til utbygging
Dei same effektane blir stadfesta i Bl-rapporten <Ferjefri E39 - Næringsliv og verdiskaping>
(Nordkvelde og Reve, 2}t3l. Rapporten tek for seg verknadene av å skape ein felles, regional
arbeidsmarknad med inntil 200 000 innbyggarar i aksen Kristiansund-Molde-Ålesund. Dette vilfå
grunnleggande betydning for attraktiviteten og verdiskapingspotensialet i regionen, med auka
samarbeid og kunnskapsutveksling mellom bedrifter, vekst og utvikling i næringslivet, større og meir
variert bu- og arbeidsmarknad og betre teneste-, skole- og kulturt¡lbod. Eit ferjefritt samband mellom
Âlesund og Molde (Møreaksen) vil aleine kunne auke den årlege verdiskapinga med 800 millionar
kroner og på sikt utlikne skilnadene mellom dei to byane. Ei vidareføring av ferjefri E39 gjennom
Halsafjordsambandet vil ytterlegare forsterke regionutvidinga på Nordmøre og mot Trøndelag.
Victor D. Norman har sett på effekten av Hafast og Møreaksen samla. Desse sambanda vil både gi eit
fullintegrert Sunnmøre og eit fullintegrert område Älesund-Molde. Arbeidsmarknadsgevinsten ved å
gjennomføre desse prosjekta kan vere så mykje som 1,8 milliardar kroner per år' Om lag 10 prosent
av dette er synergigevinst av at begge prosjekta blir realisert (Norman, V 'D.,z}Lzlr.
7,2
Pendlingsomlanda kring reg¡onsentera veks saman
Den praktiske grensa for dagleg pendling ligg for dei fleste på 45-60 minutt. Det venstre kartet i figur
28 viser kor store område som ligg innanfor 45 min. kjøretid frå Ålesund, Molde og Kristiansund med
dagens vegar og ferjesamband. Det er desse områda som skaper dei største pendlingsstraumane inn
til byane. I dagens situasjon har byane i hovudsak separate pendlingsomland, men kommunane
og Gjemnes ligg innanfor pendlingsomlandet til både Molde og Kristiansund.
Eide
Det høgre kartet i figur 29 viser pendlingsomlandet kring byane etter opn¡nga av Møreaksen' Områda
på begge sider av Ørskogfjellet vil da ligge innanfor pendlingsavstand både til Molde og Ålesund.
Strekker ein pendlingst¡da til 60 minutt (som SSB brukar som sentralitetskriterium for tettstader over
15 OOO innbyggarar), vil både Ålesund og Kristiansund ligge innanfor pendlingsavstand til Molde. Ved
realisering av ferjefri E39 vil også Eiksundregionen sitt pendlingsomland vekse saman med dei andre,
og ein vil kunne reise ferjefritt mellom Volda og Kristiansund på under 3 timar.
7'J.
7.3
RegionforstØrring skal styrke eksisterande byar og tettstader
Framtida for Møre og Romsdal vilvere styrt av om eín på den eine sida klarer å knyte
kvardagsregionane saman til eín samla Møreregion, og på den andre sida klarer å utnytte ñ7lket si
strategiske plassering mellom Vestlandet, Austlandet og Trøndelag på landsida
-
oB sjØen
mot vest.
Ved å knyte saman kystaksen med ferjefri E39 og styrke kommunikasjonane til dei indre delane av
fylket og vidare til nabofylka, vil Møre og Romsdal vere rusta med både interne og eksterne ressursar
tilvidare vekst og utvikling.
Denne utviklinga vil også skape eit potens,ialfor ekspansjon innanfor handel, tenesteyting,
næringsutvikling og offentlege tilbod. Dette kan føre til eit press for å etablere nye handels- og
næringsområde, særleg langs dei nye hovudtrafikkårene.
I
tråd med intensjonane og retningslinjene i
senterstrukturplanen, er det viktig at dette vekstpotensialet blir nytta t¡l å styrke eksisterande byar
og tettstader og ikkje til nye senterdanningar eller meir spreidd bygging i kommunane.
72
I
Litteraturliste
Baalerud, H. og Haug, A. (2010). Kommunedetpton
konsekvenser. Oslo: AsPlan Viak.
for
Åndalsnes. IJtviklingsstrdteg¡er og
Båtevik, F.O. (2011). Kultur- og fritidstitbod for olle? Kulturpendlorar, fritidspendlarar og ondre
kulturbrukarar i Møre og Romsdal. Rapport nr. 16. Volda: Møreforsking.
Båtevik, F.O., Dvergsdal, G. og Amdam, R. (2012). tJtviklingstekk på lndre Nordmøre. Rapport nr' 32.
Volda: Møreforsking
Båtevik, F.O., Dvergsdal, G. og Krumsvik, E.l¿OI2| Ørsta, regionen og Eiksundsombondet Rapport nr'
26. Volda: Møreforsking.
Dalen,
@.
og Lynum, F. (2013). Handelsanalyse Ørsta-volda. oslo: Asplan Viak.
Dalen, Ø. og Lynum
,t. (2}t4l.
Handelsonolyse for Møre og Romsdol. Oslo: Asplan Viak.
Dvergsdal, G., Aarset, M.E. og Båtevik, F.O. (2013). Regional ottraktivitet
-
kørtlegging ov
bru ko rerfa ri ngor. Volda : MøreforskinS.
Engebretsen , ø. (}OOL\. Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster
veibyggìng og økt mobititet' Rapport 5t3l2OO7' Oslo: TØ1.
Engebretsen , Ø. ogGjerdåker, A. (20721. Potensial
-
betydning av
for regionforstØrring. Rappoft t20812072.
Oslo:TØ1.
Fagrådet for berekraftig bypolitikk (2013). Fogtig råd for bærekroftig byutvikling. Rapport. Oslo:
Kommu na l- og regionaldepa rtementet og M iljøverndepa rtementet'
Florida, R. (2004). The rise of the creøtive closs..... ond how it's transþrming work, leisure,community
& everydoy lfe. New York: Basic Books'
Florida, R. (2008). Who's your city? How the creative economy is moking where to live the most
importont decision of your Íþ. New York: Basic Books.
Gehl, J. (2003). Livet mellem husene' KØbenhavn: Arkitektens forlag
Grimsrud, G.M. (2013) Ftytting til og frã Rouma. Rapport nr.42. Volda: Møreforsking'
Gundersen,
F. og
Juvkam, D. (2013). tnndelinger
rapport 2OL3:L. Oslo:
i senterstruktur, sentralìtet
og BA'reg¡oner. NIBR-
NIBR.
Gundersen, F. og Onsager, K. (2011). Regionol innovasjon og næringsutttikling' Rapport 2OtL:72.
Oslo: NIBR
Gythfeldt, K. og Heggen, K. (2013). Kva betyr høgskolene for rekruttering av arbeidskraft i egne
regioner? Søketys på ørbeidstivet nr. 3 2073,235-250. Oslo: Universitetsforlaget
Hegsvold, K. og Onarheim, S, (2013) . Handel i og utenfor bysentrum. Oslo: Asplan Viak
tnstitutt for bransjeanalyser (2013). Senterboken 2073. Oslo: RndhØy
AS
Juvkam, D. (1999) Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen' Rapport 99/13.
Oslo:
SSB
Meld. St. 13 (2072-20731. To heite Noreg i bruk (Regionalmeldinga 2013). Oslo: Regjeringa
73
Meld. St. 26 (20t2-20731. Nosjonoltronsportplan 2014-2013. Oslo: Regjeringa
NHO (2013). NæringsNM 2073. Næringsutviklingen ifylker, regioner og kommuner. Bø iTelemark:
Telemarksforsking.
Nordkvelde, M. og Reve, T. (2013). Ferjefri 839. Næringsliv og verdiskaprng. Rapport nr. UL|2O73.
Oslo: Handelshøyskolen Bl.
Norman, V.D. (2012). Ferjefri E39
-
Mye mer enn tidsbesporelse. Foredrag i Molde 22.70.72.
NOU 2011:3 (2011). Kompetansearbeidsplasser
-
drivkraft for vekst i hele londet Oslo: Kommunal-
og regiona ldepartementet
Reputation in Mind (2OL2l. (ll Ålesund som lokomotiv, (21 Motde som lokomotiv og (3) Kristionsund
som lokomotiv. Eksplorotiv undersøkelse.3 rapportar. Alesund: RiM AS
Statistisk sentralbyrå (2000). Standard for økonomiske regioner. Oslo:
Solbakk, A.S. (2009). Ålesund
-
SSB.
liv logø? Masteroppgave. Volda: Høgskulen iVolda.
Strand, A., Kvarud, T., Christiansen, P. og Engebretsen , ø. (2OL4l. Detoljvarehandel i 20 bykommuner.
Anolyse av utviklingen ibysentrum og kommunen totolt 2004-2012. Oslo:TØ1.
Ueland Kobro, 1., Vareide, K. og Hatling, M. (2012). Suksessrike distriktskommuner. En studie av
kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Rapport nr. 303. Bø iTelemark:
Telema rksforsking.
van der Meer, D. og Simonsen,T. (2072l,. Konsekvensutredning Digerneset Næringspørk 45. Oslo:
Asplan Viak.
Vareide, K. (2012). Sårbore og robuste regioner. En onolyse av norske regioners næringsmessige
sãrbarhet. TF-notat 59/2072. Bø i Telemark: Telemarkforsking.
Vinsand, G. og Langset, M. (2013). Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Rapport
2013:3. Oslo: NlVl Analyse.
74
76
Vedtegg 1. NIBR sine inndelingar i senterstruktur, sentralitet og BA-regionar
NIBR har utvikla ein modellfor å analysere senterstruktur, sentralitet og bu- og
arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) i Noreg. Modellen vart sist oppdatert i 2013 (Gundersen og
Juvkam/NIBR 2013).
Kartlegging av senterstrukturen
Senterstrukturen blir kartlagt på grunnlag av tre variablar: Folketalet i tettstaden, tenestetilbodet
kommunen og offentlege institusjonar i kommunen.
Første trinn er å kategorisere tettstadene på ein skala frå A
A. Tettstader
B. Tettstader
C.
D.
E.
¡
til E etter folketalet:
med over 100 000 innbyggarar
med 15 000
Tettstader med 5 000Tettstader med 2 000
-
-
100 000 innbyggarar
15 000 innbyggarar
5 000 innbyggarar
Tettstader med mindre enn 2 000 innbyggarar
Andre trinn er å registrere kor mange tenester av ulike slag som finst i kommunen/kommunane der
tettstaden ligg, basert på opplysningar frå bedrifts- og føretaksregisteret. Det er nytta 100
tenestekategoria r, fordelt slik:
1. Ulike typar av detaljhandel, 11stk.
2. Tenester knytt til kjØretøy,4 stk.
3. Restaurant, reiseliv og transport, 12 stk.
4. Tenester knytt til finans og eigedom, 8 stk.
5. Tenester knytt tilforretningsdrift, 12 stk'
6. Undervisningstenester, 10 stk.
7. Helsetenester, 15 stk.
8. Sosialtenester, 6 stk.
9. ldrett, treningstilbod og opplevingar, 5 stk.
10. Kulturtilbod, 4 stk.
11. Utleige og reparasjon av utstyr,4 stk.
12. Personleg tenesteyting, 6 stk.
13. Spesialiserte offentlege tenester, 3 stk.
Lovpålagte tenester som skalfinnast i alle kommunar er ikkje tekne med. Det er berre talet på ulike
tenester som blir reg¡strert, ikkje talet på einingar innanfor kvar kategori.
Tredje tr¡nn er å registrere tilbodet av offentlege institusjonar i kommunen. Ved ein kombinasjon av
sektorkode, organisasjonsform og næringskode er det laga 13 kategoriar som er vekta på ein skala frå
l til 7. Vektinga er sett slik at kategoriar med mange einingar får lav vekt. Det er også justert i høve til
ei vurdering av den regionale betydninga institusjonen har. Poengberekninga er slik at dersom det
finst ein eller fleire institusjonar av ein kategori innan kommunen, får kommunen poeng som svarer
til vektinga. Talet på institusjonar, storleiken eller talet
på
tilsette tel ikkje. Høgast mogelege score
blir summen av alle vektingane, som er 44 vektpoeng. Kategoriane er:
77
1. Sentrale statsinstitusjonar (direktorat, tilsyn, departement m.m.), vekt 7
2. Statlege låneinstitusjonar (Lånekassen, lnnovasjon Norge, Statens husbank), vekt 5
3. Staten ved særlov (først og fremst sjukehusa), vekt 5
4. Statlege trygdeordningar (NAV - finst nesten i alle kommunar), vekt 1
5. Statens justissehor (fengsel, rettsinstansar, politi), vekt 3
6. Statlege undervisningsinstitusjonar, universitet, vekt 5
7. Statlege undervisningsinstitusjonar, høgskolar, vekt 4
8. Statlege undervisningsinstitusjonar, anna, vekt 1
9. Statlege "lokalinstitusjonar/' (Mattilsynet, regionkontor for Statens vegvesen og
Skatteetaten, ambulansetenester, lokalkontorfor jernbaneverket og banedivisjonen),
vekt
1
10. Fylkeskommune
11. Fylkeskommune
-
administrasjon, vekt 7
undervisning (vidaregåande skolar), vekt 3
12. Andre fylkeskommunale føretak, vekt 1
13. lnterkommunale f6retak, vekt
1
Sentralitet
Sentralitet er av
SSB
definert som den geografiske plasseringa av ein kommune i hØve tiltettstader
av ulik storleik. Det er fire hovudnivå for sentralitet, der dei mest sentrale kommunane har sentralitet
3 og dei minste har sentralitet 0 (sjå tabellen nedanfor).
Sentralitet
Reisetid frå ein kommune t¡l tettstadsentrum
75 min (90 min for Oslo)
60 min
45 min
Tettstadstorle¡k
3
Landsdelssenter (6 bya r)
2
L
Tettstad med minst 15 000 innb.
Tettstad med 5 000 - 15 000 innb.
0
Andre tettstader
I Møre og Romsdal er det seks tettstader som definerer sentraliteten t¡l kommunane rundt:
På nivå 2: Älesund, Molde og Kristiansund
På nivå L: @rsta, Volda og Ulsteinvik
BA-regionar
BA-regionane er avgrensa ut frå kva ein kan rekne som funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar.
Vurderinga er basert på senterstruktur og sentralitet, men også på arbeidsplassar, pendlingsomfang
og reisetid til regionsenteret. Reisetidskravet f6rer gjennomgåande til at BA-regionane blir mindre
enn SSB sine økonomiske regionar. Ut frå desse kriteria er Møre og Romsdal delt ¡nn i 13 BA-regionar
(sjå kap. 3.s).
Tabellen nedanfor viser nøkkeldata for kommunane ¡ Møre og Romsdal. Nokre resultat
a
Byane Absund, Molde og Kristiansund har over 90 av dei 100 tenestekategoriane
tilgjengelege innan kommunen. Ätesund har flest med 97, Molde 94 og Kristiansund 93.
a
Molde scorar høgast på offentlege institusjonar (37 av 44 vektpoeng), mykje pga.
folkesadministrasjonen sorn tel 7 poeng. Utan denne er Ãlesund på same nivå (30 av 4Él.
78
a
a
på nivå
Ørsta og Volda har 80 eller fleire av 100 tilgjengelege tenester. Volda er dessutan
med Kristiansund når det gjeld offentlege institusjonar (høvesvis 24 og2L vektpoeng).
Andre kommunar med høgt tenestenivå (meir enn 70 av 100) er Herpy, Ulstein, Haram,
Vestnes, Rauma, Sunndal og Surnadal. Av desse scorar HetøY, Vestnes og Rauma godt også
på offentlege institusjonar (14 eller meir av 44).
a
o
Tingvoll, Ørskog og Aure scorar relativt høgt på offentlege institusjonar (10-15 av 44), men
har berre eit moderat tenestenivå (49-52 av 100)'
Det dårlegaste tenestetilbodet har Stordal og SandØY med under 40 av 100 tenestekategoriar
i kommunen. Desse ligg også lågast når det gjeld offentlege institusjonar, saman med Hareid,
Norddal, Skodje, Midsund, Eide og Rindal (l-2 av 4al'
fabell over kommunedate som llgg til grunn for NIBR sine lnndelingar i senterstruktur, sentral¡tet og BA'reglonar. Kjelde:
NIBR-rapport 2013:1.
K.nr, Kommune
1502 Molde
1504 Älesund
1505 Krist¡ansund
151L Vanvlven
Folkemengd 1.
Befolk-
lnn-
ning i
pend-
ian.2012
tettstader
22378
4L672
lins
plassar
tet frå
tenester
ssB
Offentlege
¡nstitusiona¡
t7 0r9
2
94
37
7 644
1 800
143
47 772
77 352
26712
2
97
30
10 680
2
93
2t
402
552
1394
7209
0
3 598
5 s10
7
5 928
846
2274
5 621
4 999
2
56
42
72
75
4229
651
3 900
1 801
2
54
1
5 902
1394
5 902
3 913
1
24
10 395
7 702
7147
1
1 235
328
6777
723s
4144
22tO
7736
960
2
405
195
405
7032
0
83
80
49
45
2548
2 360
2
68
9
20 850
2597
1515 Herøy
1516 Ulstein
1517 Hareid
1519 Volda
7520 ørsta
1523 Ørskoe
1524 Norddal
1525 Stranda
1526 Stordal
1528 Svkkvlven
1s29 Skodje
8736
5 452
1534 Haram
1535 Vestnes
1539 Rauma
1543 Nesset
1545 Midsund
tettstad
Tilgjengelege
Sentral¡-
19 808
1514 Sande
1532 Giske
Arbeids-
s327
25 507
44 439
23 831
3 382
769
552
L531 Sula
største
7 824
5 005
8 687
367
7
8
7
L6
9
t4
72
1
4 601
3 063
397
ro22
633
5 610
275
633
592
2
35
1
490
536
4252
3 821
2
75
7
7 675
4 168
8 250
7 306
8 965
6 511
2 585
1 918
47 772
1269
2
53
1
2
60
4
4
5 320
757
378
3 361
2 442
2 765
2
62
5 096
1 010
2288
4 138
2
22r8
223t
2802
3 4r4
2
t062
2
722
2
70
72
74
49
42
7 353
9
14
7 427
4 520
2996
1 136
357
450
774
1 991
503
r.03
861
503
1546 Sandøy
1 316
523
48
523
691
0
37
2
1547 Aukra
3 274
tt64
301
877
7267
2
49
I
1548 Fræna
1551 Eide
1554 Averøy
L557 Giemnes
1560 Tinevoll
1563 Sunndal
1566 Surnadal
1567 Rindal
1571 Halsa
9 483
817
3211
2
67
8
311
2373
L326
1779
2
5 s87
4768
7326
7029
354
388
2 001
2
2 581
553
52
60
42
s2
3 445
3 836
2
45r
372
966
2
to22
2
375L
2747
0
3 096
7 034
773
1 034
7 184
5 084
635
s947
2549
433
4208
2275
15
5
2
1
4
5
15
I
2 076
683
178
830
0
7 628
0
717
699
0
74
73
43
42
1573 Smøla
2r83
0
65
956
0
50
5
1576 Aure
3 499
662
207
49r
0
52
10
683
662
79
t
0
9
2
5
x 2 c
o CL f
o
o
o
o-
-
Ð
Ð
o
c If
3 o
f m
o e. e
o
o o
Ø
x
=.
o
=.
f
c
6) m T
c 3
o d
E T CL
3 o o
= o c
o
CL
g
CL
ID
z
v
o ñ o
l
c
f
o 3
o o e
o
-
e
z
(þ
a
o o o F o- o
f
o o 3 o
o- oo
o rc
o o
ç_
0)
Þ
o
c
l
o
-o
c
I
o
o. 9. q
o=
s
6s
o o
f l
Oo.
o= -m
o o
o
ID
o
f
(.c)
õo
o_q
Ø-Þ
zÇ^
å:i
@
æ
co
x
ot
o
æ
oo
F
P
ø !ø
7
7
Þ
u
!
ah¡<.
-ofØ
N
(o
5 Þ Ø
O (o Þ
u Þ
o
Þ (o
Þ ø
@
crì
<*õ-F
dËF
u_o
oc
ç_
o
m
f
N
@
o
Þ
s.
oH-c)
oox
='rì
T-:x
ru-ô
l>õ
o";
!¿
ØlÞo
+.-m
O-Ø
Fjorderìes l-idende
l.¡
2 302
Synste À/løre
Møri:
ct^
3 578
5
21-3
Møre-Nytt
N
4 884
Vestlandsnytt
(!
41.L9
Vikebladet Vestposten
crt
!
27 459
r
o
-=
Ëds
q^q
i:m
<:+ !¿f
fced
o"i14
ooõ
om=
l¿
oo-oo
drN
oa=_o
^mo
æ+r¿
q 9l15
+
f-ll
z
|Jr
-F
ll
l^v
ø
\¡ crl
o
!
N
O¡
cll
!
ø
N
u
674
SU NN IVIøRSPOSTEN
Øy-Bl¡kk
N
(Jr
Lñ
o
o
Þ o
(r)
N
F
{
(n
5
u
@
-F
Þ
(o
u
o
N
2 47L
Nordre
N
2975
Sykkylvsb,ladet
Þ
N
!
Þ
P
N
c¡r
ul gr
€rr
00
crr
o
qJ
!
P
(¡
clì
!
@
@
1.976
Sunnmøringen
F
r378
Storfjorclnytt
N
2 642
Bygdebladet
or
1
CL
o
ge
='
o
o
0.l
s.
o
o
1.6
304
ROMSDALS BUDSTIKKE
=o
i.
1 900
Vestnesavisa
ît
a
3 642
Åndalsnes avis
oì
L3 L33
o
an
o
f
@
3 687
Driva
2884
ALrra Avis
1 573
Nordvestnytt
crl
67 315
ADRESSEAVISEN
u
6 805
Sør-Trøndelag
(o
H
a
=
ÉL
o¡
N
UJ
(!
P
N
x
Sulaposten
\¡
ø Co
o
13
Þ
N
(o
2 31.6
('l
(0
x
o
N
a
o
N
P
atr
tâ
crr
--
ol:l=
L"
!
!
M19
¡lÉ lo
YIãLE
pl{ là
u Þ
o
--
õ'lã
dq:Ê
3là
=
LI
\J
x
or¡
ql¡
417 4
JOù
co
o
CL
o
o¡
o
!
cll
o o
o o (¡ ø
o o @ o (! è
o o NJ o o u o
@
o
3
3
c
E
o
=
=
---
õo
(¡
\l
TIDENS I:RAV
E
o
o
3
3
c
f
o
Vedlegg 3. Regiontilknyting for statlege institusionar og verksemder
Hoved redni ngssentralen
Meteorologisk institutt
Hovedredningssentralen i
Stavanser
Værvarslinga på Vestlandet
Austlandet, Vestlandet og
Stavanger
Midt-Norse
Vestlandet inkl. Rogaland og
Bergen
Midt-Noree
Statnett
M¡dt-Norse
?
Sunndalsøra
NVE
Region Vest
Hordaland, Sogn og Fj.,
Sunnmøre, Romsdal
Førde
Siøfartsd¡rektoratet
J ustervesenet
Resion 4 - Älesund
D¡striktskontor Vest
Älesund
Kriminalomsorg
Kriminalomsorgen region vest
Tollvesenet
Tollregion Vest-Norge
Lånekassen
Regionkontor ørsta
Sunnmøre (?)
Hordaland, Sogn og Fj.,
Sunnmøre
Hordaland, Sogn og Fj., Møre
oe Romsdal
Vestlandet inkl. Rogaland,
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane, Møre og
Bergen
Bergen
Bergen
Ørsta
Romsdal
Møre og Romsdal, Sogn og
Fjordane statsadvokatem beter
Statsadvokaten
Sogn og Fjordane, Sunnmøre
og Nordm6re og Romsdal
Molde
politidistrikt
austover
Jernbaneverket
Luftfa rtstilsynet/Avi nor
Bane Øst
Avinor hovedkontor
Austlandet, Møre og Romsdal
Heile landet
Oslo/Hamar
Oslo/Gardermoen
Flyplassar i ØrstalVolda,
Âlesund, Molde, Kr.sund
Nordmøre, Trøndelag,
Nordland til Saltfjellet
Romsdal, Nordmøre (?)
Møre og Romsdal, Trøndelag
Møre og Romsdal, Trøndelag
Trondheim
nordover
NVE
Region M¡dt
Sjøfartsdirektoratet
Region 5 - Kristiansund
Statens vegvesen
Region Midt
Helseregion Midt-Norge
Helseregion
Justervesenet
Distriktskontor Midt-Norge
Romsdal, Nordmøre,
Kristiansund
Molde
Stiørdal
Trondheim
T16ndelag
Kvstverket
DSB - Eltilsynet
Jordskifteoverrett
Bufetat
Statsbygg
Region M¡dt-Norge
- Region Midt-Norge
Frostat¡n g jordskift eoverrett
DSB
Region Midt-Norge
Region Midt-Norge
Husbanken
Reg¡on Midt-Norge
Skatteetaten
Skatt Midt-NorBe
Regionkontor Midt-Norge
Frostating lagmannsrett
UDI
Lagmannsretten
Trøndelag
Trøndelag
Trøndelag
Trøndelag
Trøndelag,
Älesund
Trondheim
Møre og Romsdal, Trøndelag
Møre og Romsdal, T16ndelag
Møre og Romsdal, Trøndelag
Møre og Romsdal, Trøndelag
Trondheim
Møre og Romsdal,
Møre og Romsdal,
Møre os Romsdal,
Møre og Romsdal,
Møre og Romsdal,
Nordland til Bodø
Molde
Trondheim
Trondheim
Älesund, Molde, Kr,sund
Trondheim
Trondheim
Faste rettsstader i Âlesund,
Molde, Kristiansund
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet Midt-Norge
Statsarkivet
Statsarkivet i Trondheim
Mattilsynet
Regionkontor Trøndelag og
Møre og Romsdal
Forbrukerrådet
Forbrukerrådet Midt-Norge
Møre og Romsdal, Trøndelag
Møre og Romsdal, Trøndelag,
Nordland
Møre og Romsdal, Trøndelag
Møre og Romsdal, Trøndelag
81
Trondheim
Tilsynskontor
Kristiansund
Trondheim
Stei nkjer
Trondheim
i
Ålesund og
Fylkesmannen
Fylkesmannen i Møre og
Møre og Romsdal
Molde
Møre og Romsdal
Molde
Møre og Romsdal
Älesund
Romsdal
Barnevern og sosiale
Fylkesnemnda i Møre og
saker
Romsdal
Helseføretak
Helse Møre og Romsdal HF
Sjukehus i Volda, Äesund,
Molde, Kristiansund
Jordskifterett
Jordskifterett
Nordmøre iordskifterett
Jordskifterett
Tingrett
Tinsrett
Tingrett
Tinarett
Sunnmpre jordskift erett
Krimina lomsorgen
Romsdal jordskifterett
tinsrett
Sunnmøre tingrett
Romsdal tingrett
Nordmøre tingrett
Søre Sunnmøre
Nordre Nordmøre
Romsdal og Søndre
Nordmøre
Sunnmøre
Søre Sunnmøre
Sunnmøre
Surnadal
Romsdal
Molde
Kristiansund
Nordmøre
Møre og Romsdal
MØre og Romsdal
friomsorgskontor
NAV
NAV Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
fylkeskontor
NRK
NRK Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
Fiskeridirektoratet
Region Møre og Romsdal
M0re og Romsdal
Molde
Ørsta
Volda
Alesund
Molde
med underkontor i Ålesund
og Kristiansund
Molde
med lokalkontor i kvar
kommune
Hjelpemiddelsentral i
Âlesund
Alesund
med lokalkontor i Molde
og Kristiansund
,Älesund
med fiskerikontor i
Fosnavåg og Kristiansund
Mattilsynet
Mattilsynet
Mattilsynet
Distriktskontoret for
Politidistrikt
Sunnmøre politidistrikt
Politid¡strikt
Sunnmøre
Dragsund og Stranda
Distrikskontoret for Romsdal
Romsdal, Eide oe Giemnes
Molde
Distriktskontoret for Nordmøre
Nordmøre unnateke Eide og
Giemnes
Sunnmøre og Vestnes
Kristiansund og Surnadal
Su
nnmøre
Nordmøre og Romsdal
politidistrikt
Nordmøre og Romsdal
unnateke Vestnes
Kartverket
Kartverket Molde
Møre oq Romsdal
Høsskole
Høgskulen iVolda
Heile landet
HØgskole
Høgskolen i Alesund
Heile landet
Høgskole
Høgskolen i Molde
Heile landet
Alesund
med 10 underliggande
lensmannskontor
Kristiansund
med 12 underliggande
lensmannskontor
Molde
Volda
Älesund
Avdeling i Kristiansund
Molde
Avdeling i Kristiansund
Den norske kvrkia
Møre bispedøme
Møre og Romsdal
82
Molde
Vedlegg 4. Kommunane sitilknyting
Kommune
Folkemengd
Økonomisk
BA-regionar
L.L.20L4
reg¡on SSB
NIBR
I
Volda
Ørsla
til ulike regionale funksjonar
Tilgj.
tenester
NIBR
Off. inst.
NIBR
Sentra-
litet
Regionråd
TFlNHO
ssB
909
ØrstaNolda
ØrstaNolda
83
24
1
SR
10 536
ØrstalVolda
QrstalVolda
80
74
1
SR
nylve n
56
8
0
SR
42
7
1
SR
Vanylven
3 302
U
lsteinvi k
Va
S¿nde
2 636
U
lsteinv¡ k
U
lste¡n
Politiske
regionar
søre
Sunnmøre
Søre
Sunnmøre
5øre
Sunnmøre
søîe
Sunnmøre
)øre
OpptaksfeSron v.8,
skole
Eiksund
Eiksund
Eiksu nd
Eiksund
Êikund
8847
U
lsteinv¡ k
U
lste¡n
72
16
1
SR
lstein
8 092
Ulsteinvik
U
lstein
75
9
2
SR
Hareid
5 021
U
ulstein
54
L
7
SR
97
30
2
SR
Ålesund
Ålesund
5R
Ålesund
Ålesund
Herøy
U
Älesund
45 747
lsteinvik
Ålesund
Å
lesund
Sunnmøre
Søre
Sunnmøre
SørE
Sunnmøre
Eiksund
Ei ksu
nd
Sula
8 651
Ãlesund
Ålesund
60
4
2
Giske
7 739
Älesund
Ålesund
62
4
2
5R
Ålesund
Ålesund
Àlesund
70
9
2
5R
Ålesund
Ålesuncl
Åles und
Ê2
1
2
SR
Älesund
Älesu nd
T2
2
SR
Storfjord
Ålesund
9 084
Hara rn
4 3E7
Skodje
Qrskog
Storda
I
Ålesund
Ålesund
2 101
,Alesund
Alesund
49
1 035
Ålesund
Àlesund
35
1
2
SR
Storfjord
Älesund
N ordda l/Stra nda
45
1
0
SR
Storfjord
Alesund
Norddal
1 685
Äles und
Stra nda
4 6r.6
Ålesun d
Nordda l/Stra nda
68
9
2
5R
Storfio rd
Ålesund
7S
7
2
SR
5
torfjord
Àles und
2
0
Sykkylven
7 730
Ålesund
Ålesund
5andøy
7 245
Âles und
Sandøy
Vestnes
6 615
Molde
Molde
72
L4
Rauma
7 453
fvl0lde
Rauma
74
15
2
SR
Alesund
Âlesund
5R + ROR
Romsdal
tvlolde
ROR
Romsdal
Molde
Romsdal
Molde
ROR +
Molde
Molde
49
5
?
26048 Molde
Molde
94
37
2
ROR
Romsdal
Molde
M¡dsund
2036 Molde
Molde
42
2
2
ROR
Romsdal
Molde
Aukra
3 377
Molde
Molde
49
8
2
ROR
Romsdal
Molde
Romsdal
Molde
Nordmøre
Molde
Nesset
Molde
Fræna
3 001
9 7ZO
3
E¡de
Gjemnes
Krist¡ansund
67
Molde
Molde
47! Molde
Molde
57
Molde
8
2
1
2
IKT ORKidé
ROR +
IKT ORKidé
ROR,
oRKidé
Molde
47
5
2
oRKidé
Nordmøre
Molde
24395 Kr¡stiansund
Kristiansund
93
27
z
oRKidé
Nordmøre
Kr.sund
2 565
Averøy
5 687
Kr¡stlansund
Kristiansund
60
4
2
oRKidé
Nordmøre
Kr sund
Smøla
2 L66
Kristia nsund
Smøla
50
5
0
oRKidé
Nordmøre
Kr.sund
0
ORK¡dé
Nordmøre
Kr.sund
Aure
3 577
Kristiansund
Aure
52
10
Tingvoll
3 064
Sunndalsøra
Krist¡ansund
52
15
2
ORK¡dé
Nordmøre
Kr.sund
8
0
ORK¡dé
Nordmøre
Kr.sund
Sunndal
7 L1t
Sun ndalsøra
Sunndal
74
Halsa
1 581
Surnadal
Surnadal
42
5
0
oRKidé
Nordmøre
Kr.sund
Surnadal
73
9
0
ORK¡dé
Nordmøre
Kr.sund
5u rnadal
4f
2
0
ORK¡dé
Nordmøre
K
urnadal
Surnadal
5 954
5
Rinda
2 046
Su
I
rnadal
r-sund
= Sunnmøre Regionråd, ROR = Romsdal Regionråd, ORKidé = Regionrådet for Nordmøre
Dagsaviser: SMP = Sunnmørsposten, RB = Romsdals Budstikke, TK = Tidens Krav, ADR = Adresseavisen
Regionråd:
SR
Politid¡strikt:
SF = Sogn og Fjordane, SM = Sunnmøre, NR = Nordmøre og Romsdal
83
Kornmune
U
Volda
lsteinvi k/
lsteinvik/
ørstalvo lda
U lsteinvi k/
U
Ørsta
Vanylven
Sa
HandelsregÌon
Senterboken
Ørst¿lVold¿
u lstei
nde
nvik/
ØrstalYolda
U
Herøy
lstein
lsteinvi
k/
ØrstalVolda
U lsteinvi k/
Ørsta/t/olda
U lstel nvi k/
Handelsfegron
Asplan Viak
Mest lesne
dagsavis(erf
5N1P
78%
SMP 30 %
SMP 45 %
5MP 36 %
sMP 30 %
Tingrett
SM/Volda
5øre
Sunnmøre
5M/Volda
SøfE
Sunnmøre
n
nmøre
oR Sande
5MP 50 %
Sunnmøre
Âlesund
SMP 48
?á
S
urr
ri¡nøre
iske
Ålesund
5MP 53
%
S
un
n
Haram
Àlesund
sMP 49%
kodje
Álesund
sMP 46%
Su n
Ørskog
Álesund
sMP 46%
Sto rda
Álesund
sMP
Sunnmøre
Sula
G
5
I
Norddal
Alesund
Ålesund
5t
%
5MP 54 %
rnøre
Søre Sunnmøre
Herøy, Leikanger, lndre Herøy
søre Sunnmøre
U
Spre Sunnmpre
Hareid
Nordre Sunnmøre
Älesund, Spjelkavik, Volsdalen,
Borgund, Ellingsøy
nm øre
SM/Ørskog
Austre Sunnmøre
Skod¡e
Sunn møre
SM/Ørskog
Austre Sunnmøre
@rskog
5M/Ørskog
Austre Sunnmøre
Stord
Sunnmøre
Ror¡sda
I
5tv1/S
ula
SM/Stranda
os Noiddal
SM/Stranda
og Norddal
Austre SunnrÌøre
Austre Sunnmøre
SM/
Svkkvlve n
N
R/5 und
RB
25%
Romsdal
NR/Rauma
lndre Romsdal
Nesset
Molde
RB53%
Romsdal
N
R/Nesset
lndre Romsdal
N
R/Molde
M idsund
Molde
Aukra
Molde
RB
72%
Romsdal
N R/S
Fræna
Molde
RB60%
Romsdal
N
Nordmøre
R/Gjemnes
oe E¡de
sMP]%
RB67%
RB57 %
Ronrsdal
N
Eìde
Molde
Gjemnes
Kr sund
RB51%
TK37 %
Nordmøre
Krist¡a nsu nd
Kr sund
rK60%
Nordmøre
Averøy
Kr.sund
rK66%
5møla
Kr sund
rK58%
Aure
Kr sund
Tingvoll
Sunndal
Halsa
Sunnda lsøra
øra
Surnadal
5urnad al
Surnadal
Rindal
Orka nge r
fKt5%
Molde Domprost¡
pol¡tistasjon
Grytten, Kors, Hen, Voll, Eid og
Holm, Vågstranda, Øverdalen
Nesset, Eresfjord, Vistdal,
Eikesdal
lúolde, Bolsøy, Røvik og Veøy,
Kleive, Sekken
R/Sund
fVlolde Domprostì
Midsund
und
Molde Domprosti
Au kra
Molde Domprosti
Myrbostad, Vågøy, Bud, Hustad
Ytre Nordmøre
Eìde
lndre Nordmøre
Øre, Gjemnes
R/Fræna
N
N
Gei ra nge r
Vestnes, Tresfjord, Fiksdal, Vike
lndre Romsdal
Romsdal
I
5and øy
Molde
RB67 %
Norrl da
Stranda, L¡abygda, Sunnylven,
Molde Domprosti
5M/Vestnes
Molde
I
5ykkylven, lkornnes
Romsdal
Molde
a
Austre Sunnmøre
uma
Ra
lste¡n
Haram, Fjørtoft, Vatne,
Hamnsund, BrattvåA
Sun nnløre
Rs34%
Sande, Gursken
Nordre Sunnmøre
SMP 43 %
Molde
Søre 5unnmøre
SM/Haram
Àlesund
Vestnes
Vanylven, Syvde, Rovde, Åram
Sunnmøre
Sykkylven
RB29%
Storfjorden
Søre Sunnmøre
Giske, Valderøy, Vigra
Sunnmøre
sMP 15 %
n
L'it. li,\.Å
Ørsta, Vartdal, Hjørundfjord,
Sula
SMP 49%
Âlesund
politistaslo
Volda, Dalsfjord, Austefjord,
Nordre Sunnmøre
lesund
ndøy
5M/Älesund
Dnk
Nordre Sunnrnøre
À
5a
SM/Ulstein
og Hareid
SM/Ulste¡n
os Hareid
Sokn i kommunen
5M/Giske
møre
5tra nda
SMP 29 %
og Sande
Sun nmøre
Su nn
Àlesund
SF/Va nylve n
SM/Herpy
SMP 30 %
ØrsTa/Volda
Søre Sunnmøre
oq Ørsta
5øre
Sunnmøre
Hareìd
5øre Sunnmøre
5M/Herøy
Søre
Su
Prost¡
Dnk
Lensm.ktr.
søre
sMP 32%
U
Pol¡tid¡str./
R/G.lemnes
og Eide
NR/Kr sund
oolit¡stãsion
Ytre Nordmøre
Kristiansund, Nordlandet, Frei
Nordmøre
N R/Averøy
Ytre Nordmøre
Kvernes, Bremsnes, Kornstad
Nordmøre
N
R/Smøla
Ytre Nordmøre
Edøy, Hopen, Brattvær
Nordmøre
NR7'Aure
Ytre Nordmgre
Aure, StemshauB, Tustna
rK49%
Nordmøre
N
R/Ti ngvol
I
lndre Nordmøre
Tingvoll, Straunrsnes
Iv. la %
ADR 6%
Nordmøre
f.l
R/S
unndal
lndre Nordmøre
TK50%
ADR 13 %
12%
TK59%
ADR 12%
ADR
TK5%
AD? 42%
lrlo rd nr
øre
Nordmøre
Nordrnøre
ö+
N
R/H
N
R/Su rnadal
a
ls¿
oe Rindal
N
R/5 urnada
I
!^,, o^ñ.f^ ¡1r.,,,^¡^¡¡
Øksenda
I
lndre I'Jordmøre
H
lndre Nordmøre
Mo, Qye og Ranes, Stangv¡k,
Todalen, Åsskard
Indre Nordmøre
Rindal
alsa
Vedlegg 5. Definisionar
Bruksareal
til deta lihandel
Med bruksareal til detaljhandel meiner ein i planen summen av salsareal, fagerlokale,
spiserom/kantine og kontorareal for verksemda. Der fleire verksemder vert drivne under same tak,
(BRA)
som til dømes i eit kjøpesenter, skalfellesareal også reknast med i bruksarealet. Bruksarealet
skal reknast ut etter reglane ¡ NS 3940 Areol- og volumberegninger ov bygninger.
Handel
/
handelsverksemd
Med detaljhandel meiner ein i planen sal av varer frå bygningsmessige einingar eller
bygningskompleks direkte til private forbrukarar, det vil seie både daglegvarehandel og faghandel
inklusive handel med plasskrevjande varer. Verksemder som driv med engros- og agenturhandel,
postordreverksemd, fabrikkutsal, butikksal knytt til handverksbedrifter, verkstader og
bensinstasjonar samt gardsutsal og torghandel omfattast ikkje.
Handelsomland
Handelsomland er det naturlege eller planlagde dekningsområdet til eit by- eller tettstadsenter.
planen tek utgangspunkt i at eit kommunesenter skal dekke inntil 100 prosent av handelsbehovet i
kommunen. Eit delreg¡onsenter kan utvikle spesielle handels- og tenestetilbod for e¡t større område
for å styrke det samla tilbodet i området. Eit regionsenter kan i tillegg utvikle større konsept og
spesielle tilbod som det ikkje er grunnlag for i dei mindre sentera oB som vil auke det samla tilbodet
og attraktiviteten i regionen.
KiØpesenter
KjØpesenterforskrifta av 2008 gir fylka høve til å legge til grunn sine eigne definisjonar av kjøpesenter
gjennom retningslinjer gitt i godkjent flilkesplan eller fylkesdelplan. Der slik definisjon ikkje er gitt,
gjeld følgjande:
<Med kjøpesenterforstås detaljhandeli bygningsmessige enheter og bygningskomplekser
som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og
medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne
sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som
kjøpesenter reBnes også handelsvirksomhet som lokalisert iflere enheter innenfor et område
som for eksemPel en handelsPark'>
Senterboken brukar følgjande definisjon av kjøpesenter:
<Et kjøpesenter består av et bygg eller en samling bygg som er planlagt, uWiklet, eid og
drevet som én enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet ién bygning eller gruppert
omkring et torg, gågate eller open plass. Salgsarealet skal være større enn 2 499
kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har
gjerne egen funksjon for markedsfør¡ng av senterets tjenester'r
I praksís ligg skilnaden i at Senterboken tek med kjøpesenter som er større enn 2 500 m2
handelsareal og har minst fem butikkar, medan kjøpesenterforskrifta omfattar einingar på over
3 000 m2 uavhengig av tal butíkkar'
8s
Plasskrevjande varer
Plasskrevjande varer er i kjøpesenterforskrifta av 1999 og forslaget
til nye bestemmelsar
av 2013
definert som bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarer samt utsal av tre og planter
i hagesenter.
KjØpesenterforskrifta av 2008 overlet tilfolkeskommunane sjølv å definere plasskrevjande varer
gjennom regionale planar. Mange fylke har etter det utvida definisjonen til også å omfatte t.d.
møbla¡, teppe, kvite- og brunevarer, fargevarer og interiør.
I planforslaget tilrår ein at møblar, teppe, kvite- og brunevarer vert definert som plasskrevjande
varer, itillegg til <minimumsdefinisjonen> i kjøpesenterforskrifta av 1999.
Sentrumsområde
Eit kommunesentrum skal innanfor eit konsentrert område romme sentrale kommuneadministrative
funksjonar og tilby eit breitt spekter av handel, næring, bustader, kultur og offentleg og privat
tenesteyting. Sentrumsområdet skal også ha naudsynt areal til utviding av sentrumsfunksjonane.
Sentrumsområdet i byar og tettstader skal avgrensast gjennom kommuneplan eller reguleringsplan
Dersom det ikkje er fastsett ei eiga grense i kommuneplan, skal dei areala som er sett av t¡l
sentrumsføremå1, kjøpesenter og forretning tilknytt det tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til
grunn som det definerte sentrum.
Sentrumssone
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer sentrumssone slik:
7.
Ei
sentrumssone er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjerner og ei sone på
100 meter rundt.
2.
sentrumskjerne er eit område med meir enn tre ulike hovudnæringsgrupper med
sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse- og
sosialtenester eller annan sosial og personleg service være representert. Avstanden mellom
bedriftene skal ikkje være meir enn 50 meter. Det må være mínst 50 tilsette.
Ei
Sentrumssona utg¡er som regel kjerneområdet i ein tettstad, og gir eit godt utgangspunkt for
fastsette sentrumsavgrensinga i byar og tettstader.
å
Tettstad
Statistisk sentralbyrå s¡n tettstadsdefinisjon seier at ei hussamling skal registrerast som ein tettstad
dersom det bur minst 200 personar der og avstanden mellom husa normalt ikkje overstig 50 meter
Det er tillate med eit skjønsmessig awik ut over 50 meter mellom husa i område som det ikkje kan
eller skal byggast på. Det kan til dømes vere parkar, idrettsanlegg, Índustriområde eller naturlege
hindringar som elvar eller dyrkbare område. Husklynger som naturleg høyrer med t¡l tettstaden,
takast med inntil ein avstand på 400 meter frå tettstadkjerna. Desse inngår itettstaden som ein
satellitt til sjølve tettstadkjerna. Tettstadsavgrensinga er uavhengig av administrative grenser.
86
I planen gjeld regtane for etablering ¡tettstader berre
kommunesenteret er for lite til å kome inn under
for kommunesenter. Dette gjeld også når
SSB sin
tettstadsdefinisjon.
det mellom tettstad og sentrumssone. Døme frå Volda sentrum. Sentrumssona gir elt
utgangspunkt for avgrensing av sentrumsområdet, men den eksakte avgrensinga må skje
gjennom ein kommune- eller reguleringsplanprosess der ein også vurderer
sentrumsutforming, areal for framtldig sentrumsutvikling og lokalisering av handel med
plasskreviande varer,
87
Forslag
til
Regional delplan for attraktive byar og tettstader
Senterstrukturplan for MØre og Romsdal2O1[-2O2O med retningsliner for lokalisering av
handel og tenester
Pla
nomta le og konsekvensutgreiing
t
FØremålet med planen
Føremålet med planen er å legge til rette for eiframtidsretta utvikling av MØre og Romsdal fylke
gjennom å utvikle funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABS-regionar), fremme ei meir
berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og
mellom kommunane. Planen legg til rette for uWikling av ein robust region- og senterstruktur
uavhengig av framtidig kommunestruktur.
Hensikta er ikkje å regulere handelslivet eller bransjestrukturen í seg sjØlv, men å giføringar for
arealbruken i samband med den fysiske planlegginga og lokaliseringa av handel og andre typar
funksjonar i kommunane. Føremålet er å bygge opp under dei kvalitetane og den vekstkrafta som
allereie ligg itettstadene og regionstrukturen ifylket.
2 Hovudinnhaldet
i Planen
Dei vikt¡gaste strategiane og måla i planen kan samlast ifølgjande fem punkt:
1. Funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABS-regionarf
planen legg til rette for utvikling av fire funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar: Kristiansund-,
Molde-, Âlesund- og Eiksundregionen. De¡ tre første har tydelege regionsenter i Kristiansund, Molde
og Âlesund, medan Eiksundregionen er ein fleirsenterregion der kommunesentera Ørsta, Volda,
Ulsteinvik og Fosnavåg skal utvikle kompletterande regionale funksjonar.
2. Attraktive og robuste kommunesenter
Livskraftige kommunesenter er nøkkelen til å utvikle attraktive og berekraftige lokalmiljø. Dette
inneber at kommunesentera skal
vere basis for vidare utvikling av handels-, serviceog tenestetilbodet i kommunen
innehalde kommunedekkande funksjonar for administrasjon, skole, helse og kultur
vere konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange
7
vere attrakt¡ve, levande og var¡erte møtestader for alle delar av befolkninga
ha gode estetiske og funksjonelle kvalitetar og vere universelt utforma
Dersom ei komande kommunereform fører
til at eit senter misser status som kommunesenter, vil det
framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før.
3. Byane som regional motor
Byane Kristiansund, Molde og Ätesund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og
levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke
grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange.
4. Samordna bustad-, arealog transportplanlegging
Kommunane skal legge eit heilskapleg og langsiktig perspektiv til grunn for lokalisering av nye
utbyggingsområde. Nye bustadfelt, utbyggingsareal og større etableringar skal bygge opp under
eksisterande infrastruktur og kunne betenast med kollektivtransport, sykkel og gange.
5. På veg mot ein samla Møreregion
Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for større funksjonelle regionar.
Effekten av dette skal n¡tast til å styrke eksisterande byar og tettstader. Særleg viktig er det å utvikle
kystaksen mellom regionsentera som grunnlag for ein samla M6reregion, med gode
kommunikasjonar også mot indre delar av fylket og nabofylka.
3
Verknader av planen
Retningslinene for lokalisering av kjøpesenter og handel, offentleg og privat tenesteyting og
samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal bidra
til å styrke eksisterande byog
tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk og legge t¡l rette for miljø- og helsefremmande
transportval i fyfket.
Retningslinene for lokalisering av private og offentlege tenester og andre publikumsretta funksjonar
til grunn for kommunale,
og for samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal leggast
regionale og statlege aktørar si planlegging i fylket. Retn¡ngslinene er ikkje juridisk bindande, men
kan gigrunnlag for motsegn frå regionale og statlege høyringspartar.
Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstadsenter er juridisk
bindande med heimel i <<Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentrer av 2008. Det betyr at
kommunane ikkje kan godkjenne søknader som er i strid med planen, men må søke folkesmannen
om samtykke. Fylkesmannen kan gi samtykke dersom t¡ltaket oppfyller dei overordna måla i planen.
Det er ikkje fremma forslag om å innføre regional planføresegn etter plan- og bygningslovas 5 8-5
Praktiseringa av dei generelle retningslinene for lokalisering vil såleis måtte basere seg på vanleg
pla
nrettleiing og pla nsa ksbeha
nd
ling, spesie lt overfor komm una ne.
2
4
Mål og rammer for planarbeidet
4.t
Regionale utviklingstrekk og utfordringar
Møre og Romsdal fylke er mellom dei fremste verdiskaparane i landet, og næringslivet hevdar seg
godt på den nasjonale og internasjonale marknaden. Det er god vekst ifolketalet, høg sysselsetting,
høgt kunnskapsnivå i delar av arbeidslivet og gode levevilkår. Samstundes har fylket sine
utfordringar. Folketalet og store delar av næringslivet er svært konjunkturutsett, likeeins er den
demografiske samansetj¡nga i befolkninga høvesvis skeiv og utdanningsnivået i befolkninga lågare
enn elles i landet. Samtidig stiller næringslivet høge krav til kompetanse. Det er stort innanlandsk
flyttetap, særleg av unge ialdersgruppa20-29 år, og eit betydeleg kvinneunderskot ialdersgruppa
7544
är. Veksten
ifolketalet skuldast innvandring frå utlandet.
Stadig fleire av innbyggarane ifylket bur i meir sentrale, tettbygde strok. Mellom 1992 og 2012 auka
andelen som var busett i tettstader frå 59 prosent til 69 prosent. Dette er likevel lågare enn
landsgjennomsn¡ttet som i 2012 var om lag 80 prosent. Fylket har ikkje noko markert landsdelsenter,
men er prega av ein fleirsenterstruktur bygd opp kring tre mellomstore, relatiW jambyrdige byar. Det
er desse byane som representerer Møre og Romsdal sin urbanitet og som også har det største
potensialet for å svare på kravet om urbane kvalitetar. Regionalisering er eit viktig tiltak for å bremse
den nasjonale sentraliseringa. Dette fordrar sterke bysenter og e¡t nettverk av tettstader der
lokalisering av handels- og servicetilbod er sentrale verkemiddel.
Sentrale utfordringar i tilknyting til arbeidet med senterstrukturplanen vil vere:
å skape funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar med gode offentlege tenester,
kulturtilbod, handels- og servicetilbod og gode transport- og samferdselsløysingar
å skape attraktive senter og nærmiljØ som sikrar stabil busetting og tiltrekker seg ny
arbeidskraft med naudsynt kompetanse
å følgje opp næringslivet sitt arealog transportbehov i samband med utvikling og omstilling
å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret
4.2
Utgangspunlrt for planarbeidet
Regional planlegging er ein arena for awegingar mellom nasjonale må1, regionale ambisjonar og
lokale interesser. Gjeldande senterstrukturplan for Møre og Romsdal vart vedteken av fylkestinget i
sak T-56/04. Planen var utarbeidd på grunnlag av dei rikspolitiske bestemmelsane om
midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utanfor sentrale delar av byar og tettstader 1999-2004.
2OO4
-
2008 kom det nye bestemmelsar som sa at godkjente senterstrukturplanar framleis skulle gjelde og
leggast til grunn for kommunane si planlegging. Med åra har planen blitt stadig v¡kt¡gare som
styringsverktøy overfor kommunane, og behovet for revisjon har blitt tilsvarande tydelegare' I
Regional p¡anstrateg¡ for MØre og Romsdal 2072-20t6 er derfor revisjon av senterstrukturplanen
prioritert, med tenkt sluttbehandling i 2014.
3
I
4.3 Nasjonale rammer
og føringar
øvste planmynde vart frâ 7.7.2074 overført frå Miljøverndepartementet (MD)til det nye Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD). Med plan- og bygningslova som ramme, gir departementet
nasjonale lø¡ingar for arealplanlegginga gjennom Stortingsmeldingar, nasjonale forventningar,
planretningsliner og planbestemmelsar. Dette legg viktige f6ringar for arealbruken på regionalt og
kommunalt nivå,
Planprogrammet gir ein fyldig omtale av føringar og rammer for planarbeidet. Her følgjer ei kort
oppsummering, med vekt på nyare innspel.
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter
<Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre> (RPB 2008) skal legge t¡l rette for sterkare
regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesenter. Siktemålet er
å
styrke eksisterande byog tettstadsenter og bidra t¡l effekt¡v arealbruk og miljøvennlege
transportval. Det langsiktige målet er å oppnå ei meir berekraftig og robust tettstadutv¡kling og
avgrense klimagassutsleppa. Forskrifta gjeld i inntil 10 år, men kan erstattast av regional
planbestemmelse etter pbl 5 8-5.
Forskrifta legg tilgrunn at kjøpesenter berre kan etablerast eller utvidast i samsvar med godkjente
fylkeskommunale planar med retningsliner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonar.
Desse skal leggast til grunn for nye planar, og vil ved motstr¡d gi grunnlag for motsegn. Fylkesmannen
kan gi dispensasjon dersom han finn at t¡ltaket likevel er i samsvar med føremålet
til
RPB.
Miljøverndepartementet sende i 2013 ut eit forslag til reviderte planbestemmelsar, som inneber ei
innskjerping og tydeleggjering av kravet om at kjøpesenter skal lokaliserast til eksisterande byog
sitt høyringssvar slutta folkesutvalet i Møre og Romsdal seg t¡l hovudlinene i
forslaget, men ville opne for at kommunane kan definere såkalla r<plasskrevjande varerr¡ til også å
omfatte mØblar, teppe, kvite- og brunevarer mv. (sak U-133/13). Regjeringa har varsla ei evaluering
tettstadsenter.
I
av gjeldande reglar før det vert teke stilling
til eventuelle endringar.
Rikspolitiske retningsliner for samordna arealog transportplanlegging
<Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging> (RPR 1993) legg også
viktige premissar for senterstrukturarbeidet. Føremålet med retningslinene er at arealbruk og
transportsystem skal utviklast slik at deifremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med
miljømessig gode løysinear, trygge lokalsamfunn og bumiljØ, god trafikktryggleik og effektiv
trafikkawikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga, med
vekt på å oppnå gode regionale heilskapsløysingar på tvers av kommunegrensene.
I eit revisjonsforslag frå 2013 gir departementet tydelegare føringar på at utbyggingsmønster og
transportsystem skal utviklast med sikte på å fremme kompakt utvikling av byar og større tettstader,
redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klima- og miljøvenlege transportformer. Det skal
leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar mellom bustader, arbeidsplassar, handel og
andre private og offentlege tenestetilbod. Fylkesutvalet i Møre oB Romsdal har
isitt høyringssvar
slutta seg til hovudlinene iforslaget (sak U-134113). Regjeringa arbeider med sikte på å vedta
reviderte retningsliner a 2OL4.
4
Nasjona le forventn i nga r ti I regiona I pla
n
legging
Regjeringa arbeider kvart fjerde år ut eit dokument med nasjonale forventningar til regional og
kommunal planlegging fif. pbl 5 6-1). Når det g¡eld byog tettstadsutviklinga, forventar Regjeringa i
dokumentet frâ
2OLL at fylkeskom munen
spelar ei aktiv rolle i arbeidet med bypakker for arealog transportplanlegging
utarbeider regionafe planar som avklarar den overordna senterstrukturen og gir
retningsl¡ner for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om
kjøPesenter
bidreg
til
å hindre nedbygging av verdifulle landbruks- natur- og friluftsområde
Dokumentet pålegg kommunane âføEleopp dei regionale planane, m.a. slik at handelsverksemd og
andre private og offentlege teneste- og servicefunksjonar vert lokalisert sentralt og i tilknyting til
knutepun kt for kollektivtrafikken.
Andre nasjonale føringar
Andre nasjonale !øringar som har betydning for utviklinga av senterstruktur, sentrumsutvikling og
varehandelfinn vi mellom anna ifølgjande dokument:
¡
¡
o
o
o
St'meld' nr' 23 (2001-2oo2l Bedre miljø i byer og tettsteder
St.meld. nr. 26 (2006 -2OO7l Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
Statlig planretn¡ngslinje for klima- og energiplanlegging (fastsett 4.9'2009)
Meld. st. 13 (2012-2013)Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan2OL4-2023
planlegginga må dessutan ta omsyn
til meir generelle nasjonale føringar, t.d. når det gjeld jord- og
landskapsvern, kulturminneforvalting, strandsonepolitikk, friluftsliv, folkehelse, universell utforming
og barn og unge sine interesser.
4.4
Regionale rammer og fØringar
Regiona I pla nstratega 2OL2-2OL6
Regional planstrateg¡ 2OL2-2OL6 (sakT-7/L2l se¡er at revisjon av senterstrukturplanen vil henge
saman med den totale satsinga kring bygging av robuste bu-, arbeidsmarknads- og serviceregionar,
der kvalitetar i regionsentera er heilt sentrale med omsyn til å fremje vekst og gjere regionane
attraktive. Revideringa bør derfor ha eit breiare perspektiv enn berre kjøpesenteretableringar'
Miljøverndepartementet har í sitt godkjenningsbrev til planstrateg¡en (13.8.2013) kome med innspel
som også gir føringar for arbeidet med ny senterstrukturplan. Her heiter det at departementet
støttar satsinga på ABS-regionar, regionsenter og attrakt¡ve regionar, men føreset at det vert halde
fokus på etablering av kjøpesenter og at dette sjåast i samanheng med eit samordna arealog
transportmønster og fokus på planlegging av handel og service som fremmar attraktive regionale
senter.
prioritert å utarbeide nokon eigen arealog transportplan i perioden.
Departementet er derfor spesielt oppteke av retningsl¡nene for samordna arealog
I planstrategien er det ikkje
5
transportplanlegging blir lagt tilgrunn ved utarbeiding av retningslinene ¡ senterstrukturplanen.
Dette vil også bli eit viktig punkt i konsekvensutgreiinga til planen.
Fylkespfan 2OL3-2Oil6
Fylkesplan for Møre og Romsdal 2OL3-20L6, som vart vedteken i 2012 (sak T-74/721, har fire
satsingsområde: Kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Under resultatmål for verdiskaping
heiter det at ((sentrum i byor og tettstoder i MØre og Romsdol skol by på ottraktive tenester og
opplevingor for innbyggjorar og besøkonde>.
Men også dei andre satsingsområda har resultatmål som i større eller mindre grad er avhengige av at
ein klarer å utvikle ein variert, robust og berekraft¡g senterstruktur. Attraktive senter er eit vilkår for
rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse og for at ungdom og kvinner skal etablere seg.
Dette gir grunnlag for næringsutvikling, innovasjon, kunnskapsbygging, handel, tenester og
kulturtilbod. Gjennom nye samferdselstiltak kn¡ast regionane saman til st6rre, meir varierte og meir
attraktive arbeids-, bu- og serviceregionar.
Det er seks gjennomgåande perspektiv ifylkesplanen: Barn og unge, universell utforming, folkehelse,
likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Desse påverkar i varierande grad
vurderingar og anbefalingar i senterstrukturplanen og er evaluert i samband med
konsekvensutgreiinga (kap. 10.1).
Anna regiona lt uwiklingsarbeid
Fylkeskommunen forvaltar ei lang rekke verkemiddel som påverkar utviklinga ifylket. Følgjande
prosjekt og planar er sentrale når det gjeld byog tettstadsutviklinga:
a
Tettstadsprogrammet som har tilføremål å styrke kommunesentera som knutepunkt for
handel og tenesteyt¡ng
a
Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) som skal sette kommunane betre istand t¡l å
planlegge, mobilisere, sa ma rbeide og giennomføre utv¡kl¡ngstilta k.
a
Byane som regional motor ((bysatsinga>) som skal styrke deitre byane Kristiansund, Molde
og Alesund som motorar for vekst og utvikling i sine regionar.
Bypakkene for Kristiansund, Molde og Älesund der Statens vegvesen, kommunane og
fylkeskommunen samarbeider om å skape heilskapleg byog transportuwikling.
4.5
Senterstrukturplanen frå 2004
Senterstrukturplanen som vart vedteken ¡ 2004 var utarbeidd på grunnlag av
kjøpesenterbestemmelsane frå 1999 og skulle i utgangspunktet gjelde for perioden 2004-2008. Nye
bestemmelsar i 2008 fastsette at godkjente planar framleis skulle leggast til grunn for
planbehandlinga. Planen frâ 2OO4 gjeld derfor fram
til ny plan er vedteken.
Planen deler fylket i 13 bu- og arbeidsmarknadsregionar i samsvar med NIBR sin definisjon (NIBR-
rapport 2002:20t'. Kommunesentera er plassert i eit tredelt hierarki med regionsenter, bygdebyar og
andre kommunesenter ut frå storleik og urbanitet. Byane Älesund, Molde og Kristiansund er definert
som regionsenter. Hovudgrepet i planen er at kjøpesenter og andre større nyetabler¡ngar og
utvid¡ngar innan detaljhandel og service skal lokaliserast innanfor sentrumsareal avgrensa i
6
kommuneplan. Etableringane skal vere tilpassa tettstaden sin storleik og funksjon. Handel med
plasskrevjande varer bør ligg i eller i utkanten av sentrumsareala. Offentlege publikumsretta serviceog tenestetilbod skal lokaliserast etter deisame prinsippa.
4.6
Erfaringar med senterstrukturplanen frå 2004
Erfaringane med senterstrukturplanen frå 2004 har vore blanda.
på plussida kan ein konstatere at planen har vore nytta akt¡vt som styringsverktøy i kommunane si
planlegging, særleg etter 2008, og at prinsippa har fått stad¡g større aksept og gjennomslag.
på minussida har det vore ymse svakheiter, både i planen og i oppfølginga av han, som gir viktige
innspel
til
¡
revisjonsprosessen:
planen drøfta¡ ikkje itilstrekkeleg grad hierarkiet mellom tettstader med ulike funksjonar
og storleik.
¡
o
¡
Sentrumsområda er ikkje godt nok avgrensa og definert.
Definisjonen av plasskrevjande varer er ikkje presis nok'
¡
Det manglar retningsliner for utgreiingsbehov ved etablering utanfor byog
Det er for einsidig fokus på kjøpesenter. For å nå måla er det naudsynt å vurdere også
andre funksjonar som er sentrale for utviklinga og attraktiviteten til eit sentrum.
tettstadsentera.
o
Det er behov for klarare samanheng mellom planen og fylkeskommunen si satsing på
tettstadsprogrammet og betre koordinering med bysatsinga og bypakkene.
I den nye planen har ein prøvd å svare på desse utfordringane på ulike
måtar' Det mest sentrale
grepet har vore å legge eit breiare samfunnsperspektiv på planlegginga. Det er såleis lagt større vekt
på regionane og dei ulike sentera si betydning for samfunnsutv¡kl¡nga. Retningslinene for lokalisering
av handel er supplert med retningsliner for lokalisering av offentleg og privat tenesteyting og for
samordna arealog transportplanlegging. Målet er å oppnå ei meir heilskapleg planlegging som
utnyttar vekstpotensialet ifylket på ein framtidsretta og berekraftig måte.
7
5 Planprosessen
Planprogram. Arbeidet med planprogram for nysenterstrukturplan starta ijanua¡2OI3 ogvart
gjennomført av ei intern arbeidsgruppe med deltakarar frå administrasjonsavdelinga, regional- og
næringsavdelinga, samferdselsavdelinga og plan- og analyseavdelinga ifylkeskommunen. Forslag til
planprogram blei behandla av fylkesutvalet 27.5.2013 - sak U-63/L3, og lagt ut til høyring og
offentleg ettersyn i perioden 1.6.-31.8.2013. Planprogrammet vart vedteke av fylkesutvalet
30.9.2013
-
sak U-111/13.
Styringsgruppa har bestått av folkesplansjef Ole Helge Haugen, regional- og næringssjef Bergljot
Landstad og samferdselssjef Arild Fuglseth. Styringsgruppa har hatt to møte.
Prosjektgruppa
ha
r hatt følgja n de
sa ma
nsetting
Johnny Loen, plan- og analyseavdelinga
Arne-Dag Gjærde, regiona l- og næringsavdelinga
Gry Halvorsen, samferdselsavdelinga
Guri Bugge, administrasjonsavdelinga
Toril Moltubakk, kulturavdelinga
Sveinung Dimmen, Fylkesmannen
La
rs L6seth, Amfi- kjede n (for kjø pese nte rn æ
Knut StØbakk/Eva Vinje Aurdal (vara),
VIRKE og NHO var også
invitert til
ri n ga )
KS
å delta, men har ikkje vore fast representert
igruppa
Prosjektgruppa har hatt fem møte i perioden frå oktober 2013 til mai 2014.
Fleire av medlemane i prosjektgruppa har dessutan delteke i planprosessen som rådgjevarar og
refera nsepersona r inna nfor sine fagområde.
Prosjektle¡¡nga har vore lagt til plan- og analyseavdelinga ifylkeskommunen. Prosjektleiar har vore
fylkesplanleggar Max lngar Mørk.
Medverknad og informasjon. Undervegs i planprosessen har det vore giennomført ei rekke eksterne
aktivitetar for å sikre medverknad, fagleg breidde og forankring av planarbeidet:
¡
o
o
Arbeidsverkstader i plannettverka for SunnmØre, Romsdal og Nordmøre ijuni 2013
Arbeidsverkstad med ungdomspanelet i oktober 2013
Regionale høyringsmøte for kommunepolitikarar, planleggarar og næringslivsrepresentantar
iÄlesund, Molde og Kristiansund i oktober/november 2013
¡
¡
Plannettverk i august/september 2014 (planlagt)
Høyringsmøte
¡
august/september 2014 (planlagt)
Handelsanalyse for MØre og Romsdal. Plan og analyseavdelinga og Regional- og næringsavdelinga
har saman fått utført ein handelsanalyse for Møre og Romsdal. Handelsanalysen gir eit felles
kunnskapsgrunnlag for Byprosjektet, senterstrukturplanen og arbeidet med å kartlegge ABSregionane ifylket. Handelsanalysen er utført av Asplan Viak og følgjer planen som separat vedlegg.
8
6 Konsekvensar i høve til dei giennomgåande perspektiva i
fylkesplanen
Fylkesplan 2013-20t6 har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv med resultatmå1.
Måloppnåinga for deifire satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel heng nøye
saman med i kva grad ein klarer å utvikle ein robust og berekraftig senterstruktur ifylket.
For dei seks gjennomgåande perspektiva vil retningslinene i plandelen ha følgjande konsekvensar:
Barn og unge
Sentrum av byar og tettstader skal vere trygge og lett
tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange.
Nye bustadfelt skal planleggast slik at dei gir gode oppvekstv¡lkår
for barn og unge, med nærleik og trygg tilkomst til leikeplassar,
idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og
butikk.
Universell utforming
I byog tettstadsentrum skal tilgjenge for alle sikrast gjennom
planløysingar som er utarbeidd i samarbeid med
mferdse lstyresma kte ne. K ravet ti I u n ive rse I utfo rm ing gjeld
kolle ktivtra ns port, pa rke ring, ga ng- og sykke lvega r, offe ntlege
bygningar og anlegg og andre fysiske tiltak retta mot publikum.
sa
Folkehelse
a
O
I
Planen legg til rette for miljØ- og helsefremmande transportval.
I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for
samanhengande gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet og
trafikktryggleik.
Likestilling og inkludering
a
lnternasjonalisering
a
Sentrum av byar og tettstader skal vere attraktive, levande og
var¡erte møtestader for alle delar av befolkninga.
Urbane regionsenter er med på å fremme attrakt¡v¡tet og bulyst
for nasjonal og internasjonal kompetansearbeidskraft.
a
For næringslivet er byane viktige kunnskapsnav og
referansepunkt mot omverda.
Miljø og klima
a
a
a
a
a
Planen skal fremme effektiv arealbruk og verne naturområde og
store samanhengande jordbruksområde mot nedbygging og
omdisponering.
Planen legg til rette for redusert bilbruk og meir m¡ljø- og
helsefremmande transportva l.
Det bør vere korte avstandar mellom kvardagsaktiv¡tetane.
Nye bustadfelt og byggeområde skalta vare på lokale natur- og
miljøkvalitetar.
Utbyggingsmønsteret skal verne mot støy, luftforureining og
andre miljøulemper.
Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen har i varierande grad vore retningsgivande
for
prioriteringane i senterstrukturplanen. Barn og unges oppvekstvilkår, universell utforming og miljø
har hatt høgast prioritet iplanarbeidet, men tabellen viser at retningslinene vilha positive effektar
for alle dei seks gjennomgåande perspektiva.
9
7 Konsekvensar i høve til miljø og samfunn etter plan- og
bygn ingslova (konse kvensutgreiing)
Krav
til konsekvensutgreiing (KUl
Senterstrukturplanen kjem inn under plan- og bygningslova sitt krav om konsekvensutgreiing (KU)
(pbl 5 4-Z). KU skal vise planen sine verknader for miljø og samfunn og i kva grad han oppfyller
sentrale og regionale
må1.
Departementet si KU-rettleiing seier at når det gjeld planar som inneheld strategiar for framtidig
arealbruk, bør vurderinga knyte seg til den utviklinga planen legg opp til på lang sikt - gjerne 20-50 år
fram i tid.
Ei
slik vurdering vil eigne seg best som eitekstleg skildring av dei miUø- og samfunnstema
og problemstillingar ein ser som vesentlege for val av langsiktig strategi for framtidig arealbruk,
Metode
Konsekvensutgreiinga vil i dette tilfellet bestå i å vurdere dei miljø- og samfunnsmessige
konsekvensane av retningslinene i plandelen opp mot eit null-alternativ. Sjølv om mange av
vurderingane vil vere usikre, kan ein slik gjennomgang likevel gi eit bilde av sterke og svake sider ved
planen.
I
vedlagte tabell for konsekvensutgreiing er konsekvensane for kvart delområde vurdert etter
følgjande skala:
Klart positiv effekt
Mogeleg positiv effekt
Mogeleg negativ effekt
lngen vesentleg effekt eller ikkje relevant
Lengst
N
til høgre i skjemaet er hovudresultata for kvart punkt summert opp og kommentert"
ull-alternativet og andre vurderingskriterium
I planprogrammet er null-alternativet definert som den utviklinga ein må rekne med dersom det ikkje
liggføre spesielle reglar for lokalisering av handel og tenester. Ein legg da til grunn at planlegginga
berre er underlagt dei generelle bestemmelsane i plan- og bygningslova og aktuelle sektorlover.
Null-alternativet må også vurderast opp mot regionale og nasjonale f6ringar, mål og rammer, særleg
fylkesplanen, kjøpesenterforskrifta og retningsl¡nene for samordna arealog transportplanlegging.
Planprogrammet se¡er vidare at KU skal gjere greie for
verknader for arealbruk og andre interesser som jordvern, naturvern og kulturlandskap
verknader for samfunnsøkonomi, levekår og lokal utvikling
konsekvensar for demografi, regionalt og lokalt
endringar i transportmønster, transportbehov og energibruk
Effektar som er pos¡t¡ve i høve til desse interessene, vurderast som positive i høve
a
lte rnativet.
10
til null-
Oppsummering av konsekvensutgreiinga
Planretningslinene i senterstrukturplanen skal legge til rette for eiframtidsretta utviklíng av MØre og
Romsdalfytke gjennom å utvikle funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABS-regionar),
fremme ei meir berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog
transportplanlegging i og mellom kommunane. E¡t sentralt punkt i planen er å styrke eksisterande
regionsenter og andre kommunesenter ved å sette krav om at etablering av nye og uwiding av
eksisterande kjøpesenter skal skje i eller itilknyting til sentrum.
Skjemaet for konsekvensutgreiing viser at forslaga i planen på dei fleste område er positive eller
nøytrale målt opp mot null-alternativet. Dei mest positive effektane finn vifor byog
tettstadsutviklinga, attraktivitet for bustadetablering og servicetilbod. Men også når det gjeld
landskap og landbruk, forureining, energibruk, barn- og unges oppvekstvilkår, universell utforming og
trafikkale forhold, har planen store positive effektar. Referert til null-alternativet og deifire
strekpu nkta ova nfor, viser konsekvensutgreiinga følgja nde
Jordvern, naturuern og kulturlandskap. Planen legg opp
:
til konsentrert
utbygging av
sentrumsområda for å unngå byspreiing og unød¡g nedbygging av areal. Ved å samle naturinngrepa
mest mogeleg, vil ein også dempe presset på landbruks-, natur- og friluftsareala. Vidare seier planen
at grensa mellom sentrumsområde og tilliggande landbruks-, natur- og friluftsområde skal definerast
og sikrast. I bustadfelt og oppvekstområde skal ein ta vare på lokale natur- og miljøkvalitetar.
Samfunnsøkonomi, levekår og lokal uwikling. Planen legg til rette for utvikling av levande og
robuste kommunesenter, der handel, kultur, offentlege og pr¡vate tenestetilbod blir samla innanfor
eit konsentrert sentrumsområde med bymessig preg. Nye bustadfelt og byggeområde skal bygge opp
under allereie etablerte strukturar. Dette sikrar effektiv utnytting av infrastrukturinvesteringar og
arealbruk. Vidare skal det leggast vekt på gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge og
planlegginga skal hindre at folk blir plaga av støy og luftforureining i nærmiljøet. I sum vil desse
tiltaka skape trygge og gode levekår og sikre lokal utvikling innanfor berekraftige natur- og
miljømessige rammer.
Demografi. Det er eit mål å halde oppe hovudtrekka i busettingsmønsteret. Demografiutviklinga må
sjåast i eit nasjonalt perspektiv. Utvikling av attraktive byar og tettstader vil styrke konkurransen mot
dei større byane utanfor fylket og bidra til rekruttering av kompetansearbeidskraft og sikring av det
innovative og framtidsretta næringslivet. Utvikling av funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar
med velfungerande og attraktive lokalsenter og byane som regionale motorar gir også det beste
grunnlaget for vidare vekst og utvikling i fylket.
Transportmønster, transportbehov og energibruk. Utviklinga med meir pendling inn mot byane og
dei større sentera vil halde fram. Nye samferdselsprosjekt kan også skape meir trafikk på tvers av
regionane, samt¡dig som auka vegstandard kan gi både økonomiske, tidsmessige og miljømessige
gevinstar. Det er eit mål å dekke mest mogeleg av trafikkauken med energivennlege transportformer
som kollektivtransport, sykkel og gange. Det er også eit mål å planlegge slik at det blir korte
avstandar og god samordning mellom kvardagsaktivitetane. Ved å planlegge kompakt utbygging av
byar og tettstader vil også transportbehovet, og særleg bilbruken, kunne reduserast.
LL
KonsekvensutRre¡¡nR
for senterstrukturollanen
3
E
Forslac
til retninpslinier for lokaliserins
FVlket er delt i 4 store ABS-regionar som àvspeglar
Null-alternativet
z
qo
c=
Pe¡
'ú
oã
3Þ
>:
9ô
E
'Ë
.g
èt
4
-úú
àq
.9
oõ
EE
¿
!
'õE
=:
f-u
_9
È¿
õ
.¿
-
.l
¿:
üõ
!
iP
o
ts
Oppsummering/kommentaf
ln8en re8¡ondeling
Regiontrensene v¡l skâpe klarhe¡t om stratetien for offentl¡g sats¡ng,
Dêtte tir lokal¡serintstryE8leík ot invester¡ngwilje for nye handels- og
"kvardagsregicnane"
tenestetilbod
Kommuñesentere
ha r e¡
særst¡ll¡ng fr¿mfor ãndre
Alle tettstãder gg senter er
Senter
likestilt
Kommunesenlerè er rèntseft i tre nivå:
Regionsenter, delreg¡onsenter oE lokalsenter
Àlesund, Molde oß Kristiansund kên etãblere
bydelssenler
Alle kommunesenter er
Kjøpesenter over 3 000 m2 kan berre etablerast i byog tettstadsentrum eller dertil re¡ulerte område
AII handel skal lokaliserãst i sentrum; plasskrevjande
varer e!t pá område i l¡lknyting t¡l sentrum
KjÉpesenter kån etablerast
fr¡tt utðn arealavErensinE
5enteravkleringe v¡l ti lokaliserinBstryggle¡k ot investeringsvilje, fle¡re
lokale tilbod og høtàre buattraktiv¡t€t. Mo8elete pos¡t¡ve effektar for
jordvern, kuhuryern, trafikktryßrleil o¡ kollekt¡vt¡lbod
Tydelegere funksjonsdel¡ng mellom sentera kðn 8¡ betre utbytgings-,
trãfikk- ot kollektivlÉVs¡ng¿r oß stórre samla seryicet¡lbod.
BydèlssêhterEir betre nærmi¡jø ot seil¡cêt¡lbod lokalt Mogelcge
gevinstar for trafikktryggle¡k vcd meir konsentrert tilretteleEB¡ng. Mindrê
likestilt
Alle kommuhar kan fr¡tt
etablere nye lokalsenter
1rãhspon
Ei6ne handelsområde kan retulerast utanom
sentrunì dersom det ¡kkje er plãss ¡ e¡ler rundt
Kjópescntcr i sentrum tir mindre press på natur og landskap og mirrdre
b¡lbruk, Dette fremmãr tettstadsutvikl¡nta oÊ svner¡ien ¡ sedicet¡lbodet
Handel ¡ sentruh oß i t¡lknyt¡nt til sentrum har positive effektår både for
miljø ot sâhfunn M¡ndrê arealbruk, mindre transport, stÉrrè mantfald
Kommunane ken fr¡tt
lok¿liserè område for
handel
Eigne handelsområde kan
Hândelsområde utanfor sentrum ka¡1 ha netat¡v effekt på
sentrumsuto¡klin& nðtu. ot l¿ndskap, t¡lgjengelethe¡t, tEnsport og
trafikktryÊrle¡k Effektên av null-alternat¡vet kàn vêre bådê + or Utv¡da def¡nisjon av plasskrevj¡nde varer kan tappe sentrum for v¡ktite
handelst¡lbod Motelefe ner¡tive rihflerknader. Usikker effekt
Konsèntrerte, ¡ttraktive sentrum har báde miljø- og sàmfunnsmêssttê
fordelar, Tydeleg avgrens¡ng sikrar till¡gtande landbruks-, natur- og
friluftsareal
Lokalc daglegvarêbutikkar kan ta a¡eal frå landskap og landbruk, men gir
kodere oE tryg8åê veE ¡ det d¿ßlê¡e oE er oin Dos¡t¡v faktor ¡ Iok¡lmilióet
Saml¡ng âv flest moteleg funksjonar i sentrum gir gode synergieffektar,
m¡ndrê tÉhsporl og stórre attraktiv¡tet.
etable.ast fritt
Sentrunt
Plasskrevjande varer omfattãr o8så møblar, teppe,
Alle bransjãr er likest¡lt
Sentrumsarealet skal vere avtrensã i plan og vere
konseñtrert, !niverselt utforma ot lagt t¡l rette som
lngen krèv t¡l avtrensing
eller utforming av sentrum
møtest¿d
DegleBVarebutikkèr o
Alle typar but¡kkèr kan
I kèn etableÞst utànom
kommunesentera forå dekke lokale behov
Offentlege, publ¡kums.ettã funksjon¿r skðl
lokàl¡ser ast til kommunesenteret
lok¿lierast fr¡tt
lngen spesielle kr¿v til
lokàliser¡hg av off
funks¡onãa
Alesund, Molde og Kristiansund skãl utvikle urbene
senter c8 vere regionèle motorar ¡ s¡ne regionãr
Ingen spesielle krav eller
foryenln¡ngar t¡l bvãne
OffentleBe stvaesmekter skal samordne
utbvttirìBsmøôster oB transportsystem for å
fremme mil¡ø, trvrEleik oc effektivitet
I senteri¡ skal det leg8ast t¡l rette fo. hdB
årealulrrvttrng, fortett¡ng og trånsformãsjon
lhEen spes¡elle krãv lil
s¿mo¡dnint av ãreàl og
Sterke ret¡onsenter B¡r Brunnlat for e¡ urbãn utu¡kling med respekt for
stadkvalitetane, tode møleplassar, gode trafikklóysihgar og stad¡g betre
tenestetilbod.
5amordna areal- ot trañsportplanle8ginE tir trytEare ot betre
traf¡kkløysinBar ot nærm¡ljø, tryßBare skoleveg, betre kollektivtilbod,
effektiv utnvtt¡nE ev ¡nfrastrukturen o¡ hó¡are sañfunnstdErleik.
transÞort
Kommunãne ken fritt
planlegge senlerutforminÉa
meir
sentrum sparar utby88¡nesa.eal, utnyttaÍ eksisterande
bygningsmasse og infrastruktur og glr stør.e attr¡ktivitet for folk og
E¡t kompakt
funksionar,
Tettstacene bør utviklðst lèngs hovudlinjene for
kollektiVtransÞorten
lnten førìngar for
utvikl¡ngsretnintð til
tettstadene
Det skal utarbeidast plànar for gang- og
svkkelveEnett med hør kval¡tet
Nye bustadfelt oÉ byg8eområde skàl stvrke eks¡st
busetnad, inf rãstruktur, hèhde¡s- og tenestet¡lbod
lñBen senlrale før¡nEàr eller
Nye bustadfell skal tê vare på lokele nðtur- oE
miljøkval¡teter oB gi tode oppvekstv¡lkår fo. barh oÊ
unÊe med næ.leik t¡l leikeolassar. skole mv.
Godstr¿nspon og -terminalar skðl t¡ effektive
logist¡kknutepunkt og ikkje gi miljøulemper for
andrê
mellom
Nye sadrferdselsprosjekt gir
Vekstpotens¡alet skãl brukast til å styrke
eksirterÈnde
lnBen konkrete før¡nger,
berre generelle màl i pbl
lnten konkrêtè førintar,
berre generelle mål i pbl
lngen spesifikkè føringar
eller krav, berre generell
lngen
rêstriksjohâr
på lokalisering langs nye
l!,
72
Byqtvikl¡nt langs hovudtraf¡kklinjene tir meir konsentrert arealbruk,
mindrê press på natur og landskàp og Brunnlag for me¡¡
kollektivtranspo.t
Gode høve for å gå og sykle t¡l arbe¡d, skole oB fr¡t¡dsakt¡v¡tetar gir mindre
b¡lbruk, stÉV oE utslêpp, s¡krârë skoleveg og større traf¡kktryEgleik.
Vcd á by6¡e vidara på eks¡stêrande utby8Bings-mønster, v¡l cin utnytt.
trunnlågsinvester¡ngane ot skåpe stóffe og me¡r vðrierte bu- og
oppveksth¡ljø.
Godê oppvêkstmiljø v¡l skàpe pos¡t¡ve r¡ngvêrknade. med me¡r t¡lflytting
ot flcire tilbod i hærhiljÉet lvãret¡k¡hg av landbruks-, natur- og
milióverdia. sir Þosit¡vr milió.ffêkter.
God planlegging av godstrasear ot t6rm¡nalar er bàde ein fordel for
næringa og for lokalm¡ljtÊt ruhdt E¡n v¡l unngl tunttrafikk gjènnom
bvg8cområdr oe fá mindrc probl¡m med luftforurr¡n¡ng ot stÊV,
màh8e
senter¡ ¡
er det vikt¡t at
vekstpotehsielet brukast t¡l å styrke eksister¡hde bvar 08 tettsteder
både for å
nàtur
s¡kra vrkstkrafte ¡ senlere
Elin Muren Rokstad
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Hei
Kjell Martin Vikene
10. oktober 201412:29
Elin Muren Rokstad
VS: Larsnes brygge
!
Kan du legge denne eposten inn som vedlegg på sak 2OI4/L258 Regional delplan og søknad om tettstadsutvikling
KjellMartin
Fra: John Georg Larsen
Sendt: 3, september 2014 LI:54
Til:
Kjell Martin Vikene
Emne: Larsnes brygge
Hei.
Sande Næringsforum eit initiativ overfor Sande kommune for å få eit oversyn over aktuelle sentrumsnære
tomter som kunne egne seg for bygging av eit bustadkompleks'
Sjøtomta nedanfor Coop vart peika ut som aktuell for konsentrert bygging av husvære for sal. Haken var at det synte
seg ikkje å vere klarert i høve vegtilførsle. Prosessen med Coop for å løyse denne floken varte ¡ om lag eit og eit halvt
år. Dert synte seg også at ein del mindre reguleringsomsyn måtte løysast. Dette er no ordna.
Sande Næringsforum kontakta arkitektfirmaet SporstØl for ide skisse på korleis bygningskropp og omgjevnader
kunne utformast på tomta. Rise Bygg as kom inn som interessent som byggentreprenør og tiltakshavar' Sande
kommune har no overført heimelen på tomta til Rise Bygg as. Det er gjennomført detaljplanlegging av prosjektet og
l2}I2tok
halde orienteringsmøte for publikum.
Bakgrunnen for Samde Næringsforum sitt engasjement er at opprustning av Larsnes sentrum og tilbod til publikum i
form av sentrumsnære bustader er ein føresetnad for vekst i kommunen. Dette er i tråd med Fylkesplanen for M og
R og Næringsplanen for Sande kommune.
JGL
1
Faæ2'
'.ûY
1571.01
Rise Bygg AS
4000
Larsnes Leiligheten
-ñ\'
\ø9
Situasjonsplan
- ^ùtA
l:500
141'1112013
1s71.01
Rise Bygg AS
ao02
Larsnes Leiligheten
Situasjonsplan flyfoto
aug**-
I
: 1000
14t11t2013
SLail
grensn
for
foilsruels av
;l
ì/
a
Un¡versll
ULforming
Grupp€ Sittê
Plss
for Fisk¡ng
Plåsr
Skøplan br Tilsjensehshet
Gjeste Kar for Bål
(
Benker med Seppel Ounk lor
Benker med Søppel Dunk lor Publikum
Benker med søppel Dunk for Públikum
Benker med Ssppel Dunk for Publikum
Pudikumsreal
l57l.0l
Rise Bygg AS
4003
Larsnes Leiligheten
\gg$t\*
Situasjonsplan Promenade
- ^,\Ñ
I
:500
Ml11lm13
--' ')
J.*t:Ft¡gor
l57l.0l
R¡se Bygg AS
al00
Larsnes Leiligheten
rL
t
l(fu.,
\"g(tt*
Plan -1.etg
-
1 t25O
14h1t2013
â\Oe
.'\
{I
,l :, ,:
.-i.li !,i,.r
i
\.",/
lY-.
'
:ç-ii.\'
., v:_-,
y/,t
r'l1
[#
(\
(_ì
øa
dg
q'"
õ'
F,:H
e01
(t)
=
o
^
>l>
^
>l>
o
f
H.iì
A102
l
I
rf
Ã
>@
.)
ri.H
3
o
:
ti:it
¿D
@
4104
ffi
A105
1A7
C)r
;l
I
Lt^
a
H'H
B 101
6
8102
H.il Tfl-TIr
2
N
i:,
g
RÍ lll;l
-' )-r--ì.
rri
{
N
')"
'¿
,
,:
".,
| )F,. 1
i;,'
".
q#
øo
dg
q3
.õ'
'i,-;,
î ^,
ix.
'q'j I
r _.lf\.-l
Y,
!v
K\-.',
X:l
i;l
,
¿a.t
j
il
tr"i
Æ01
^-
d
l
i
l
Ì'!
(..)l
Ø
=
o
\,,,
Ã
)
:D
<'^.
x.r
>t>
ß
ìxi
i.L
H.H
,(.1 .u-
iY'Ï
4202
"'í-1"'
'i)
I
jl
,\Í
q!
¿2
2r.
t.xi;
\J t/
03
^
>l@
o
!ß)
i¡
f
N
H.þ
;':>t n,
'<..1 :i;"
1
I
206
ü
t
I
¡.' ll¿,
' r.X.:
;
\-,!!.,
F"HM'
I
iD
@
A2M
:ri'
,t
i)r
.J
lt.
Ì
I
\
1.
rv
1
i
o
(-r1
.-)
t,
lihil rnîl
l¡_ú'
il
!
Lu
l
.ó
e,.
'+2
ó
¡
!.
f
t:
I
;
(.1 i1
I
ir
ñ
i...x.-j)
Hm
¡(.
8201
t B2O2
)\..{
l\..
.)
iJr
'
t-'
I
V''I
'r, i."'
ri{1'r
.-lK.'¡;
j/
ì.
' 1..
¡
l'..ì
-.i. ,.L:
1501 201a 061042ð
l
rl
L
L:1.i1
L
X
i
N
N
a-t
r.iL
,l
I
a\
(c
:
ç
I
I
i
z0ËB
,
?ô
9
ffin'n
!
flFI
l-Élt
I
?^
t0E8
H.H
7_
t
rl
ç
?
..
:i
L- . ,
.
.tL.ii
r.ll.
-rl
ÞOEV
ffiii+
F
c
6
Ê08v
H'F
t
V
fL
I
.
rc
ol<
lÏ.;
o
q
o
q
c
zo
.r.5
,l?
tr5'
H"H
1
'N
c(¡,
<t<
V
ç.
¡Õ
,:.
'';r
'l
I
tD
Eo
.9'
:E
åB
oØ c
Ëi
'l(
q
o
F
o I
1
:260
rasez'><,"ìFasl
1 :25O
I
I
1ìå'f,S
a40l
Rise Bygg AS
Larsnes Leiligheten
.n{t-
\ø9
Fasader
-
1 t25O
1411',v2013
^,\Oe
E
E
E
trf
\Y
1 t250
tf
-
E
1
|250
-
E
157'l.01
Rise Bygg AS
A/Ul3
Larsnes Leiligheten
teg$$Y
Fasader
- ^$oe
1:250
1411112013
l57l.0l
Rise Bygg AS
a60l
Larsnes Leiligheten
\"g$t\t"
Perspektiv
-^Soa
1t1
14111t2013
1671.01
Rise Bygg AS
A602
Larsnes Leiligheten
\.g$tw
PerspeKiv
- ^òoa
1:'l
1411112013
1571.01
Rise Bygg AS
4603
Larsnes Leiligheten
\ug$t*
Perspektiv
-
1:l
1411112013
^,\Oa
1571.01
Rise Bygg AS
4604
Larsnes Leiligheten
a.fdt"
Perspektiv
- ^ùoQ
1t1
14t11t20't3
1571.01
Rise Bygg AS
a605
Larsnes Lelligheten
l"g{tt$'
Perspektiv
- ^òoa
1i1
14t11t2013
1571.O1
Rise Bygg AS
a606
Larsnes Leiligheten
Perspektiv
fugt''
.rôQ
1i1
14t11t2013
l57l.0l
Rise Bygg AS
4607
Larsnes Leiligheten
Perspektiv
\ug$tt'''
1t1
1411112013
l57t.01
Rise Bygg AS
4608
Larsnes Leiligheten
\øg1$"
Perspektiv
-^ùd
1t1
1411112013
ãl'i
F
1571.01
Rise Bygg AS
4609
Larsnes Le¡ligheten
\øg$$'¿
Perspektiv
- ^òoa
l:l
1411112013
l.r-'
I
l57l.0l
Rise Bygg AS
a6t0
Larsnes Leiligheten
\øg(tt**
Perspektiv
- â\Ñ
l:l
1411112013
I
I
'1571.0r
Rise Bygg AS
46fi
Larsnes Leiligheten
1:1
Perspektiv
- ^\\OQ
14t11t2013
1571.01
Rise Bygg AS
AÊ12
Larsnes Leiligheten
\ug$t{t'
Perspektiv
^ùoQ
1
i'l
1411112013
T
SANDE KOMMT]NE
6084 Larsnes
I1f.7002 67 00 Fax70 0267
01
[email protected]
www.sande-mr.kommune.no
SAKSDOKUMENT
Kjell MartinVikene
Sakshandsamar
Arkivsaknr:
2Ol3 I 129 l-47 15
Utvalsaksnr
Utval
Møtedato
85/l
Formannskapet
16.10.2013
3
Saka
120 13
Arkiv:6ll
gjeld: SØKNAD OM KJØP AV GRIINN - 819 LARSNES
Tilrådine:
1.
23.
4.
Sande kommune ser positivt på dei framlagde planane for oppføring inntil 18 bueiningar i Larsnes
sentrum, nærTnare plassert på område for bustad/forretning i stransona sydvest for Coop/Joker i
godkjent reguleringsplan for Larsnes sentrum. Sande kommune ynskjer å medvirke til realiseringa
av denne utbygginga ved å overdrcge eittomteareal her vederlagsfritt til Rise Bygg A/S.
Sande kommune dekkjer også overdragingskostnader av tomta samt framføring av anlegg for vatn
og avløp til tomtegrensa.
Budsjettdekning for kommunen sine kostnader med overdraging ogframføring av anlegg for vatn
og avløp vert å kome affende til.
Dersom bygginga ikkje er oppstarta innan 31.12.2014 skal tomta skøytast tilbake til kommunen
vederlagsfritt.
Handsaming
i
Formannskapet
:
Det vart fremja slikt fellesframlegg:
l. Sande kommune ser positivt på dei framlagde planane for oppføring inntil 18 bueiningar i Larsnes
sentrum, nænnare plassert på område for bustad/forretning i strandsona sydvest for Coop/Joker i
godkjent reguleringsplan for Larsnes sentrum. Sande kommune ynskjer å medvirke til realiseringa av
denne utbygginga ved å overdrage eit tomteareal her vederlagsfritt til Rise Bygg A/S.
2. Sande kommune dekkjer også overdragingskostnader av tomta
3. Fordeting av kostnader mellom utbyggar og kommunen med omsyn til framføring av anlegg for vatn
og avÏøp til tomtegrensa vert å kome attende til.
4. Budsjettdekning for kommunen sine kostnader med overdraging ogframføring av anlegg for vatn og
avløp vert å kome attende til.
5.
6.
Det vert lagt til grunn at utbyggar tek kostnader med vegtilkomst og vegopparbeiding. Sande
kommune skal vederlagsfritt ta over veg og evt. teknisk infrastruktur ved ferdigstillelse.
Dersom bygginga ikkje er oppstarta innan 31 .12.2014 skal tomta skøytast tilbake til kommunen
vederlagsfritt.
X'ellesframlegget vart samrøystes vedteke.
VEDTAK:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Sande kommune ser positivt på dei framlagde planane for oppføring inntil 18 bueiningar i Larsnes
sentrum, næÍnare plassert på område for bustad/forretning i strandsona sydvest for Coop/Joker i
god$ent reguleringsplan for Larsnes sentrum. Sande kommune ynskjer å medvirke til realiseringa av
denne utbygginga ved å overdrage eit tomteareal her vederlagsfritt til Rise Bygg A/S.
Sande kommune dekkjer også overdragingskostnader av tomta
Fordeling av kostnader mellom utbyggar og kommunen med omsyn til framføring av anlegg for vatn
og avløp til tomtegrensa vert å kome attende til.
Budsjettdekning for kommunen sine kostnader med overdraging og framføring av anlegg for vatn og
avløpvert å kome attende til.
Det ved lagf til grunn at utbyggar tek kostnader med vegtilkomst og vegopparbeiding. Sande
kommune skal vederlagsfritt ta over veg og evt. teknisk infrastruktur ved ferdigstillelse.
Dersom bygginga ikkje er oppstarta innan 3 | .12.2014 skal tomta skøytast tilbake til kommunen
vederlagsfritt.
Rett utskrift
SANDE SERVICEKONTOR, 6084 Larsnes,22. oktober 2013
Tove Cathrine Kvamme
konsulent
Særutskrift:
Sporstøl Arkitekter A/S
Teknisk eining
Vedlegg:
Søknad datert 23.08.2013
Saksopplysningar:
Det ligg føre brev frå Sporstøl Arkitekter A/S med planar om utbygging av området B 19 i forslag til ny
arealplan for Larsnes sentrum . Dette areal ligg i same området som er regulert til bustad/fonetning i
gjeldande reguleringsplan for Larsnes
Dei ser føre seg oppføring av totalt 18 bueiningar i 6 mindre bustadblokker.
Det omsøkte arealet er på ca 2,4 da og er tidlegare innløyst av Sande kommune i samband med skjønn i
Lagmannrettten 1999. Arealet består i hovudsak av sjøareal og tilkomst er tenkf løyst på austsida av
Coop.
Området er regulert til bustad/forretning i gf eldande reguleringsplan for Larsnes. Det må gjennomførast ei
mindre justering av denne planen slik at reguleringsplan for Larsnes samsvarar med bustadområdet 819 i
forslag til ny arealplan
Vurdering og konklusjon:
Initiativet til denne utbygginga har kome frå
Sande Næringsforum som har påpeikt den generelle
mangelen på bustadtilbod til den aukande arbeidskrafta i kommuna. Det har vidare vore etterspurd frä
fleire hald tilgang til sentrumsnære leilegheiter.
Sande kommunestyre har tidlegare hatt liknande saker både i Gjerdsvika, Haugsbygda og på Larsnes. I
Gjerdsvika fekk sameige <Dekkjeringen> overta eit kommunalt areal for bygging av inntil5 bueiningar
nedre del av det regulerte bustadfeltet i Gjerdsvika. Sameiget fekk her overta tomta på 1,9 da
i
vederlagsfritt.
I Haugelia fekk HNH eigedom overta tomteparsellen B1 i Haugelia bustadfelt vederlagsfritt. Dette var for
oppføring av 2 stk 4 - mannsbustader. Denne tomteparsellen hadde eit areal på 1,6 da.
Rune Slettestøl A/S fekk overta eit areal pä 1,4 da på tomta
husvære med totalt 6 bueingar vederlagsfritt.
til Indresøvdes Minne for oppføring av 2
Totalt sett har Sande kommune sitt bidrag vore med på å bidra til etablering av 17 bueingar i ulike delar
kommunen.
Søknaden frå Sporstøl Arkitekter A/S omfatter eit areal som ligg sørvest for Coop og Joker på Larsnes og
er i gjeldande reguleringsplan for Larsnes regulert til bustadformål/forretning.
Ein har operert med eit verdigrunnlag på kr 50,-/kvm for dei samanliknande prosjekta i Gjerdsvika,
Haugsbygda og på Larsnes. Denne verdifastsettinga er satt utifrå at tomteprisen i kommunale bustadfelt
har vore fastsaff til kr 50,-/lcvm. Sett i forhold til denne prisfastsettinga vil omsøkt areal på Larsnes være
noko lavare då dette er sjøareal som ikkje er opparbeidd. Inntil kommuna har gått over til
sjølvkostberekning vil det likevel være rett å holde fast på denne samanlikninga. Den kommunal
tomteverdien vil med dagens kommunale tomteprisar være om lag (35,-ikvm x 2400) kr 85 000,-
Sande Forrrannskap har elles nyleg gjort vedtak on innløysing av areal på austsida av Coop. Formålet
med dette er å skaffe tilkornst til kornmr¡na sitt æþsanlegg som ligg i dette området. Dette vil også sikre
framføring av vegtilkom,st til omsøkf areal.
Miljøkonsekvensar:
Etablering av bustadprosjekt som ornsøkt vil også medføre at ein filr utbygt sjøfront som opnar for
allmenn ferdsel i dette området og vil være positivt i ein miljøsamanheng
Økonomiske konsekvonsar:
Kommunal tomteverdi på ca kr 85 000,-. I tillegg kjem oppmålings- og overdragingkosûrader på oakr
20 000,-
Kjell Martin Vikene
einingsleiar
PROSJEKTRAPPORT
TETTSTADSPROSJEKT I LARSNESVIKA
Baksrunn/motivasion
ffiogLarsnesfe{ekaiharvoregjennomlangereguleringsprosessarfør
ein har i dag. Utfordringa var linjeføringa til
ein endte opp med dei planløysingane
-ntt.t som
fleire tiår med reguleringsprosessar endte ein opp
àt,no fylkesveg O t .
tidlegare
2005 med endelege godkjente reguleringsplanar for området'
Dei endelege planløysingane bygde blant anna på to større diplomoppgaver
*
i
Det trafikkale området ved Larsnes ferjekai og sjøfronten i området har vore svært kaotisk og
lite tiltalande.
Sande kommune har saman med Statens vegvesen gjennomført utbygging av sjølve ferjakai
prosjekt
området og i tilknyting til dette har ein gjennomført fleire tettstadsprosjekt og STUI
2
t"\
fî
t
I
I
ø+F-
Området som ligg innanfor raud strek var prosjektet som Sande kommune og Statens
Vegvesen gj"n"ããøde og finansierte i lag. Området innanfor raud strek vart definert som del
n Jg områãet utanfor raud strek vart definert som del B. Området som ligg til del B har vorte
bearbeidd ogjustert noko i den pågåande prosessen.
planprosessãñ tot føre seg heile området slik at det vart samanherrg både mellom tidlegare
utbygging i Larsnes og strandlinja elles.
f*6iggjur*e har voã involverte i prosessane gjennom fleire folkemøter. I området har det
vore Z-trlttstadsprosjekt, der ein tok føre seg området ved Vika kro/gjestebrygge og det andre
området i Larsnesvika
Gullik Gulliksen Vest A/S v/ Siri Myklebust vart valgt som landskapsarkitekt for prosjektet'
amarbeids parter/orsaniserinq
I forkant av arbeidet vart det nedsatt ei projektgruppe som fekk i oppdrag å fä på plass samla
planar og kostnader og elles gjennomføre desse.
Lokal aarbeidsgruppe hadde fylgjande samansetjing :
Formannskapet (leiar)
Kjell Martin
Rådmannen
Bård
S
Vikene
Dalen
Knut Nystøyl
Ragnar Kvamme
Næringslivet
Representant frå Kvamseiy/Sandsøy
Elles har gruppa hatt eit nært samarbeid med Statens vegvesen og tettstadskoo¡dinator Arne
Dag Gjærde. Det har vidare vore gjennomførtmøþr med Rådet for Likestilling og
Funksjonshemma. Dette med særleg tanke på universiell utforming og elles sikre at denne
guppa fekk være med i planprosessen.
Både Sparebanken Møre og Vikakro har vore med i prosessen og elles vore med i det
økonomiske spleiselaget. Dei har bidratt til utbyggingar som har vore gjennomført der dei er
lokaliserte.
Målsetiinsar
Bilder av området bryggs 5 har vorte etablert
DI
Bilde av gammal sjøfront ved Sparebanken Møre
Målsetjinga i dette delprosjektet var å etablere ny sjøfront i området ved brygge 5 til området
mellom Sprebanken Møre og Larsnes Eiendom. I tillegg til dette skulle ein etablere trekai
med gjestãbrygge i Larsnesvika. Innbyggiarane på Sandsøy, Kvamsøy og delvis A¡am har
lenge etterlyst brygge for å nå sentrumsfunksjonar i kommunesenteret i Sande. Trekaia med
gjestebrygge vil også kurme brukast av småbåtar elles og særleg i sommarhalvåret er brygga
mykjebrukt.
Eit anna viktig moment var etablere ein samanhengande strandpromenade i området. Denne
skal etterkvart vidareførast lenger aust. Etablering av 2 strender inngjekk også i prosjektet.
Resultat
Bilde frå brygge 5 og giestebrygge i betong
Bilde frå ny badestrand i Larsnesvika. Denne stranda er oppfylt med skjellsand
Prosjektet er no i hovudsak gjennomført, men noko beplantning vil verte giennomført våren
2014. Området har vorte eit særs atraktivt rekreasjonsområde. Etablering av ei mindre
badestrand over har vorte særleg atfaktiv og er har vore særs mykje nytta av spesielt
småbamforeldre. Området er også tilrettelagt med tanke på universiell utforming og
etablering av eigen rampe for tilgang til badestrand.
Jonsokarrangement for Larsnesområdet er også lagt til området og det er stor aktivitet i heile
dette omrâdet Jonsokhelga.
BudsietfRekneskap
I samband med søknad var opparbeiding av området inndelt i 3 delar reint kostnadsmessig
I sluttrekneskapet har ein valgt å holde hekaia v/ferjekaia seperat medan restområdet vert å
sjå under eitt då dette området har vorte utbygt samla og det er vanskeleg å separere
kostnadane her
Budsjett og rekneskap for dette delprosjektet
Budsjettert
kr I 700 000,kr I 322 000,387 000,kr 3 409 000,-
Sparebanken Møre til naust
Frå naust til trekai ved ferjekai
kr
Trekai (brygge 5)
Sum
Kontaktpersonar for dette prosÍektet
mob 90 88 21
70
Arbeidsgruppe
mob
Martin
23 okt20I3
Rekneskap
kr 2959 937,-
kr
450 049,-
kr 3 409 986,-
:
Sande kommune
Kjell Martin Vikene
:
08 52 13
epost [email protected]

Sak F-102/14 Regional delplan og søknad om

Transcript Sak F-102/14 Regional delplan og søknad om

Directory