Transcript Fakta om Universitetet i Nordland

HVA SKJER I NORSK MARITIM
UTDANNING
-eksempler fra det høye nord
Professor, dr. ekon., MNI
Odd Jarl Borch
Handelshøgskolen i Bodø
Innhold:
• Litt om Universitetet i Nordland
• Hva vet vi om behovet for og kvaliteten på
norsk maritim utdanning?
• Spesielt om utvikling i maritim næring i nord
• Hva gjør vi ved Universitetet i Nordland og
Bodø Maritime Campus
Fakta om Universitetet i
Nordland
• Norges 8. universitet
• Profilerte studietilbud
• Mer enn 100 studier
• Faste studiesteder flere steder i
Nord-Norge
• Tilbyr desentraliserte studier
over det meste av landsdelen og
i Oslo, og i Russland
• Ca 6000 studenter
• 600 ansatte
Handelshøgskolen i Bodø
• No. 3 handelshøgskole i Norge
• Best i landet på:
Entreprenørskap Innovasjon
Økologisk økonomi og etikk
Nordområdeforskning økonomi
Maritim utdanning og FoU et
sentralt satsingsområde
-nye studier
-tett samarbeid fagskoler
-nye professorater og
doktorgradsstudenter
-regionale og nasjonale FoUprosjekter
Hva skjer i maritim næring i
nord og hva er
utdanningsbehovet?
Nord-norsk maritim næring-særtrekk
•
•
•
•
•
•
•
•
Svært stor andel av norske sjøfolk (20%)
Dominerende posisjon innenfor fiskeflåten
Meget sterk innen passasjertransport
Hovedarena for kystvakt og forskning
Hurtigruten lokomotiv innenfor cruise
God posisjon når det gjelder kystgods/bulk
En viss aktivitet innenfor offshore
Stort antall reparasjonsverft og noen
toneangivende utstyrsleverandører
Troms Offshore/Nor Supply Offshore
Torghatten/Boreal Nord
Hurtigruten
Kystvakt/Forsvar
Chriship
Prestfjord, Andøy havfiske
Aker Seafood, Nergaard
Seaworks
Andre kystgodsrederier
Maritime ressurser og organisering
NORGE
NORD-NORGE
Norsk sjømannsforbund
9900
2000
Rederienes landsforening (hurtigbåt, ferge)
50
7
Fraktefartøyenes rederiforening rederier
270
30
Fiskebåtredernes forbund rederier
207-180 båter 34
Norges fiskarlag rederier
7000 (medl)
3000 medl,1100fart
Norges kystfiskarlag
600 fartøy
4-500 fartøy
Norges rederiforbund
163
4
Norske skipsverft (Norwegian shipbuil.)
20
0
Norske maritime eksportører
120
7
INTSOK
215
8
Norske maritime leverandører
41
5
Norsk industri maritim
120
13
Verftsringen Nord-Norge
Maritimt forum
24 (av 40)
700
50
Grovfjord mek
Langset-Hammerfest
industriservice
Hva vil skje i nord de
kommende årene?
Ekspansjon innenfor mange
operasjonstyper
1. Torskefiskerier og sildefiskeriene-stadig større
bestander og stadig lengre nord (81 grader)
2. Cruise i Svalbardområdet - flere og større
fartøy
3. Polar og marin forskning
4. Kystvakt/overvåkning/beredskap fra
Grønlandsstredet til Østhavet
5. Godstrafikk i nordøst-og nordvestpassasjen
6. Olje og gassaktivitet på hele Nordkalotten
-tyngdepunkt i Norskehavet og Barentshavet
Rystad Energy: Total forventet
investeringer i Barentshavet
Hvor vil vi finne norske skip i
nordområdene?
1.
2.
3.
4.
5.
Fra Newfoundland til Baffin Bay
Fra Kapp Farvel til Diskobukta
Fra Danmarksstredet til Vestisen
Fra Nordøst Grønland til Svalbard
Fra Kvitsjøen/Østisen til Nordishavet
IMO GUIDELINES IN ARCTIC ICE-COVERED WATERS-POLAR CODE
Hva med beredskapen?
• Store avstander og begrenset offentlig
infrastruktur
• Større krav på de private aktørene
(oljeselskaper og rederi) når det gjelder
beredskapssiden
• Bodø utpekt som ”Beredskapshovedstad”
i nord” (Forsvarets Operative Hovedkvarter,
luftromsovervåkning, HRS, redningshelikopter, Kystvakt, politi og
brannutrykningsstyrker -RITS)
De ”gamle”og nye
olje-gassarenaene i nord
Operasjonsområder
Usikkerhet/
Turbulens/
manglende
forutsigbarhet
Greenland North East
Barents Sea East and North
Greenland NW
Barents Sea South
Norwegian Sea
North Sea
Mexican Gulf
Kompleksitet
-antall faktorer vi må forholde
oss til/bredt samfunnsansvar
Utfordringer på kompetansesiden
• Mer avanserte multifunksjonsfartøyspesialutstyr som skal betjenes
• Større allsidighet hos sjøoffiserer
• Infrastruktursvakheter – krav til samspill
med offentlige myndigheter i flere land
• Mangel på tilpasset regelverk for
polarområdene
• Oppbygging av kompetanse i oljeselskap,
rederi og maritimt underleverandørsystem
• Krav til aktiv FoU hos næringsaktørene
-Krav til
a)Økt utdanningskapasitet
b) samspill mellom teknologi
og økonomikompetanse
c) Skreddersøm knyttet til
maritime operasjonsområder i
nord
Store regionale forskjeller i maritim
utdanning og FoU-kapasitet
Sør-Norge
Nord-Norge
Høyere maritim utdanning
3 institusjoner
1 institusjon Tromsø
Ny aktør 2013:UiN
Andel sjøoffiserer med
høgskoleeksamen
40%
20%
2013: 15 nye pr år
Tilbud innenfor maritim
økonomi
6 institusjoner
0
Fra 2012: UiN
Samarbeid fagskoleruniversitet
Ved alle de tre
maritime høgskoler
Begrenset
Fra 2012 i nord
Antall gaveprofessorat
20
0
Fra 2013: UiN
Offentlig finansiert maritim
forskning
200-250 mill kr
Svært begrenset
2013: Maroff
Samarbeid maritimt næringsliv
Sterke klyngestrukturer
Svært begrenset
Fra 2013: IN-Arena
Hva gjør vi ved Universitetet i
Nordland?
MARITIMT CAMPUS BODØ
Bodin maritime fagskole +
Universitetet i Nordland
-tilby fleksible grunn- og videreutdanningskonsepter
Støtte:
Nordland fylkeskommune
Maritimt Forum Nord
Norges forskningsråd
næringsliv
Strategi rundt utdanningssatsingen
1. Posisjonering
 Næringslivsforankring-dialogmøter
 Utenlandsopphold - studier andre lands tilbud
 Strategisk partnerskap
 UiN-Bodin Maritime Fagskole, MFN
 samarbeidsavtaler mellom fagskoler og UiTromsø
1. Nettverksbygging

Informasjonsarbeid knyttet til andre fagmiljø
 Aktiv deltakelse i arktisk-maritim klyngesatsing
2. Kompetanseoppbygging/FoU
 FoU-plan for maritim næring i nord /Maritim 21
 forskningsrådsprosjekter
Kompetanseoppbygging UiN
• Tre professorat (strategisk ledelse,
logistikk og teknologi)
• Gjesteprofessorater (nautikk, logistikk,
innovasjon)
• Nytt maritimt gaveprofessorat
• Doktorgradsstipendiater (maritim økonomi,
IKT, operasjonsledelse, finans)
• Videreutdanningsplan for faglærere i
maritim fagskole
Nye studietilbud ved UiN
1. Videreutdanningstilbud Årsstudium i
maritim økonomi og ledelse H-2012
 Sjøoffiserer og ansatte rederiorganisasjoner
2. Ny grunnutdanning for sjøoffiserer
1. Bachelor nautikk, økonomi og ledelse H-13
2. Bachelor skipsteknisk drift og ledelse H-14
3. Mastergradstilbud Høst -2013
 Teknologiledelse, Samfunnsberedskap
4. Doktorgradsutdanning H-2013
Nye utdanningsprinsipper bachelor
1. Forkurs for bedre læringsgrunnlag
 studentene opp på samme nivå (innføring i
maritim næring og forkurs realfag)
2. Teori og praksiskobling
 Integrasjon fagstab universitet og fagskole
3. Arbeidslivsforankring av lederutdanning
 Ledelses og økonomikursene som en del av
kadettutdanningen - samspill kaptein-faglærere
 Traineeordning med kadetttjeneste i tre rederi
4. Skolering i rederidrift - bacheloroppgave
Komplett utdanningsløp
-fra fagbrev til doktorgrad
Akademisk
doktorgrad (PhD)
Næringsforankret
doktorgrad (PhD)
PhD
3-4 år skreddersøm
forskerutdanning
2-årig Erfaringsmaster eller Master of Science
(MBA, teknologiledelse, Sikkerhetsledelse)
Bachelor:
80 poeng fordypning
Full bachelor
Økonomi og ledelse
Samlesing
fagskole190 poeng
2-årig maritim fagskole
Nautikk/skipsteknikk
Forkurs realfag
(Maritimt fagbrev)
Forkurs maritim
(Allmennfag)
(Realkompetanse)
Konklusjon
• Fortsatt behov for nytenkning innenfor
maritim utdanning
• Nordområdene vil være en meget
spennende læringsarena
• Mange nye oppgaver gir økt behov for
kompetanse og økt kapasitet i
utdanningen
• Økt behov for skreddersøm inn mot
rederiene
• Partnerskap fortsatt viktig
Konklusjon
• Mange aktører i nord med forskjellige behov
• Største forskjeller går mellom sesong- og
helårlig drift og breddegrad
• Utfordringer knyttet til uforutsigbarhet og
kompleksitet gjør at organisasjon, ledelse og
styringsproblematikk blir viktigere enn før
• Viktig å vurdere ulike operasjonstyper når en
diskuterer både utstyr, organisasjon og
ledelse
• teknologi-person-organisasjonssamspill må
stå sentralt i arktisk maritim FoU
VELKOMMEN TIL NYE
SPENNENDE
MØTEPLASSER I NORD!