Transcript Presentasjon fra Ingunn Opheim Ellis og Mari

Nullvekstmålet
Hvordan kan den forventede
transportvekst fordeles
mellom kollektivtransport,
sykkel og gange?
To hovedproblemstillinger
Veksten i persontransporten i storbyområdene skal
tas med kollektivtransport, sykkel og gange (NTP)
1. Hvordan kan man fordele den forventede
transportveksten på kollektivtransport, sykkel og
gange i hvert enkelt byområde, samt hva vil bli
ny transportmiddelfordeling basert på dette
forslaget?
2. Hva vil den foreslåtte fordelingen koste i
investering og drift av nødvendig infrastruktur?
Analyser av de ni største byområdene
I utgangspunktet kommuner inkludert i eksisterende bypakker.
Men utvidet byområde for Bergen, Trondheim og Kristiansand
Byområde
Kommuner som inngår i byområdet
Oslo/Akershus
Oslo*, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker,
Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo,
Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal
Bergensområdet
Bergen*, Samnanger, Os, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland,
Øygarden, Radøy, Lindås
Nord-Jæren
Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg
Trondheimsområdet
Trondheim*, Rissa, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu,
Malvik, Stjørdal, Leksvik
Buskerudbyen
Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Kongsberg
Kristiansandsregionen Kristiansand*, Vennesla, Songdalen, Søgne, Lillesand, Birkenes, Iveland
Nedre Glomma
Sarpsborg, Fredrikstad
Grenland
Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble
Tromsø
Tromsø
Utfordringsbildet
• Høy befolkningsvekst gir
høy transportvekst
• Ca 1,6 millioner flere
reiser per dag i 2030 enn i
dag i sum
• Nesten 800 000 flere
reiser per dag bare i
Oslo/Akershus
 Dette skal håndteres UTEN
at antall bilreiser skal øke
Prognoser for transportvekst
21%
Oslo/Akershus
17%
Bergensområdet
42%
36%
24%
Nord-Jæren
17%
Trondheimsområdet
51%
36%
20%
Buskerudbyen
42%
18%
Kristiansandsregionen
40%
14%
Nedre Glomma
7%
Grenland
9%
Tromsø
32%
17%
19%
19%
Sum ni byområder
0%
10%
Prosentvis endring 2014-2030
20%
39%
30%
40%
50%
60%
Prosentvis endring 2014-2050
METODISK TILNÆRMING
Metodisk tilnærming (1)
Viktig forutsetning for vår tilnærming:
Benytte eksisterende datakilder, noe som blant annet gjør det mulig å
oppdatere beregningene med nye inn-data
• RTM:
–
–
–
Hvor mange nye reiser vil det bli (transportvolum) og reisestrømmer
Brukt delområdemodeller for de fleste byområdene (altså ikke NTPs
grunnprognoser)
Brukt timesmodellen, som er kapasitetsavhengig
• UA-modellen:
–
aggregere til 20-40 soner per byområde
• RVU:
–
justert RTM-resultatene med transportmiddelfordeling fra RVU
• Regnearksmodell:
–
fordele forventet transportvekst på følgende måte:
for hvert OD-par i matrisen fordeles veksten på koll, gange og sykkels
relative andel i dette OD-paret
Metodisk tilnærming (2)
For eksempel:
• Dersom kollektivtransport har en andel på 60 % av de totale reisene med
kollektiv, sykkel og gange mellom et sone-par, sykkel har 20 % og gange har
20 %, vil kollektiv få tildelt 60 % av den prognostiserte veksten i bilreiser,
sykkel få 20 % av vekten og gange få 20 % av transportveksten.
• I et sonepar hvor gange utgjør 80 % av de totale reisene med kollektiv,
sykkel og gange, vil gange få tildelt 80 % av transportveksten.
Dvs. at vi
• fordeler alle nye reiser på kollektiv, sykkel og gange
• I praksis vil jo nullvekstmålet bety at alle må kjøre
mindre bil, og reise mer med kollektiv, sykkel og gange
Fordelingsnøkkel for nye reiser
Oslo/Akershus
46%
Bergensområdet
39%
Nord-Jæren
38%
Trondheimsområdet
46%
57%
47%
Grenland
47%
22%
37%
20%
16%
35%
44%
10%
11%
41%
Nedre Glomma
0%
12%
45%
37%
Tromsø
13%
55%
44%
Kristiansandsregionen
4%
48%
33%
Buskerudbyen
8%
18%
50%
30%
Kollektiv
40%
Gang
50%
Sykkel
60%
70%
6%
80%
90%
100%
Hvorfor denne fordelingsnøkkelen?
• Som et minimum bør hvert av de
miljøvennlige transportmidlene opprettholde
dagens markedsandel
– Gangturer utgjør rundt ¼ av alle reiser i dag
• tillegg er en stor del av de «potensielle
bilreisene» korte reiser, slik at gange er et
naturlig transportmiddel også for disse reisene
Nullvekstmålet betyr stor vekst i antall
kollektivreiser, gangturer og sykkelturer
Vekstrate for perioden 2014-2030
Årlig vekstrate 2014-2030
Oslo/Akershus
46%
34%
37%
Oslo/Akershus
Bergensområdet
44%
31%
32%
Bergensområdet
Nord-Jæren
56%
Trondheimsområdet
32%
32%
Buskerudbyen
111%
71%
50%
38%
Nedre Glomma
87%
14%
22%
Tromsø
24%
15%
15%
0%
52%
115%
75%
Gang
Tromsø
Sykkel
1.8 %
1.8 %
2.6 %
2.2 %
2.4 %
2.0 %
2.7 %
Nedre Glomma
Grenland
4.8 %
2.8 %
3.4 %
Kristiansandsregionen
20% 40% 60% 80% 100% 120% 140%
Kollektiv
Nord-Jæren
Buskerudbyen
94%
31%
44%
Grenland
2.3 %
1.7 %
1.7 %
Trondheimsområdet
42%
47%
Kristiansandsregionen
2.4 %
1.8 %
2.0 %
4.0 %
4.2 %
4.9 %
1.7 %
2.3 %
3.6 %
0.8 %
1.2 %
1.4 %
0.9 %
0.9 %
0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 %
Kollektiv
Gang
Sykkel
De fleste byområder vil ha en
bilførerandel på under 50 % i 2030
Transportmiddelfordeling 2030, gitt forslag til fordeling av forventet transportvekst
Oslo/Akershus
36%
Bergensområdet
9%
23%
39%
Nord-Jæren
10%
17%
46%
Trondheimsområdet
11%
Kristiansandsregionen
Grenland
38%
0%
10%
20%
Bilfører
30%
Bilpassasjer
10%
14%
40%
7%
18%
50%
Kollektiv
60%
Gang
7%
5%
20%
15%
12%
6%
22%
11%
57%
Tromsø
24%
13%
13%
52%
2%
30%
15%
47%
Nedre Glomma
13%
13%
45%
5%
31%
11%
39%
Buskerudbyen
28%
9%
18%
6%
17%
6%
29%
70%
Sykkel
80%
3%
90%
100%
Endring i transportmiddelfordeling
2014-2030. Prosentpoeng
-7.3 %
Oslo/Akershus
-6.7 %
Bergensområdet
Nord-Jæren
Kristiansandsregionen
Nedre Glomma
3.2 %
3.4 %
0.3 %
-11.3 %
5.3 %
4.8 %
1.6 %
-6.8 %
Trondheimsområdet
Buskerudbyen
4.0 %
2.9 %
0.6 %
0.7 %
2.8 %
3.4 %
-8.8 %
0.9 %
-8.5 %
3.3 %
4.1 %
2.9 %
2.0 %
-7.5 %
2.2 %
1.2 %
-4.0 %
Grenland
1.0 %
0.7 %
-3.5 %
Tromsø
4.8 %
4.6 %
2.5 %
2.1 %
1.4 %
0.2 %
-14.0 %-12.0 %-10.0 % -8.0 % -6.0 % -4.0 % -2.0 % 0.0 % 2.0 % 4.0 % 6.0 % 8.0 %
Bilfører
Kollektiv
Gang
Sykkel
Og i 2050 bør vi gå like mye som vi
kjører bil i mange av byene
Transportmiddelfordeling 2050, gitt forslag til fordeling av forventet transportvekst
Oslo/Akershus
30%
Bergensområdet
9%
34%
Nord-Jæren
25%
10%
38%
Trondheimsområdet
19%
11%
34%
Buskerudbyen
Nedre Glomma
45%
Grenland
Tromsø
15%
0%
10%
20%
Bilfører
12%
30%
Bilpassasjer
40%
9%
19%
50%
Kollektiv
60%
Gang
6%
23%
14%
14%
35%
7%
24%
14%
52%
7%
33%
17%
13%
3%
27%
15%
16%
40%
5%
34%
16%
11%
37%
Kristiansandsregionen
30%
11%
20%
7%
19%
7%
31%
70%
Sykkel
80%
4%
90%
100%
Endring i transportmiddelfordeling
2014-2050. Prosentpoeng
Endring i transportmiddelfordeling 2014-2050. Prosentpoeng
-12.7 %
Oslo/Akershus
1.0 %
-12.2 %
Bergensområdet
Nord-Jæren
0.5 %
4.9 6.7
% %
5.5
6.3%%
-19.5 %
8.8%%
8.2
Trondheimsområdet
Buskerudbyen
Kristiansandsregionen
Nedre Glomma
-15.9 %
-16.0 %
-14.6 %
-9.0 %
Grenland
-6.5 %
Tromsø
-25.0 %
2.8 %
4.85.9
%%
1.5 %
8.4 %
5.8
%
1.7 %
7.2
%
5.7
%
3.8 %
4.3 % 8.4 %
2.3 %
5.0 %
2.4
1.6
%%
3.7
%
2.7
%
0.4 %
-12.2 %
-20.0 %
-15.0 %
Bilfører
-10.0 %
Kollektiv
-5.0 %
Gang
0.0 %
Sykkel
5.0 %
10.0 %
15.0 %
Nullvekstmålet
Gjennomgang av kostnadsberegninger
Frokostseminar 12.januar 2015
Innhold
1. Innledende om fremgangsmåte
2. Estimert driftstilskudd: Scenario A
3. Estimert investeringsbehov: Scenario A
4. Kostnadsberegninger scenario B og C - sammenligning
Vi har vurdert tre ulike scenarier for oppnåelse
av vekst i reiser
Utgangspunkt:
• Som et utgangspunkt
estimeres driftstilskudd og
investeringer gitt restriktiv
bilpolitikk
… MEN trolig også behov for
tilbudsforbedringer
B
Utvidelse av
kollektivtilbudet
• Ingen positive kollektivtiltak
benyttes
A
C
Restriktiv bilpolitikk
Tiltakspakke
Analysen er gjort i følgende trinn
1
Beregning av driftstilskudd
Scenario A
2
Beregning av investeringer
Scenario A
3
Beregning av kostnadsnivåer
Scenario B og C
Innhold
1. Innledende om fremgangsmåte
2. Estimert driftstilskudd: Scenario A
3. Estimert investeringsbehov: Scenario A
4. Kostnadsberegninger scenario B og C - sammenligning
Kort om fremgangsmåte og forutsetninger
• Vi beregner driftskostnader for kollektivt vha en modell som estimerer
normerte driftskostnader avhengig av ruteproduksjon, hastighet,
vognstørrelse etc.
– En viktig forutsetning er antagelse om utnyttelse av ledig kapasitet
• Inntekter antas å øke med samme rate som vekst i reiser
• Jernbane er inkludert på aggregert nivå
• Driftskostnader til sykkel og gange er ikke inkludert pga manglende data
For Scenario A får vi en økning i årlig driftstilskudd
på 16 prosent i 2030 og 81 prosent i 2050
Årlig driftstilskudd, sc A (mrd. kr)
Buss
Trikk, bane og bybane
Jernbane
BUSS + SKINNE
+16%
+81%
9,7
6,2
4,2
5,4
2,2
2,6
1,2
1,2
2,1
2,4
2014
2030
1,8
3,7
2050
• Større vekst i 2050 enn
2030 på grunn av
utnyttelse av ledig
kapasitet – flere reiser i
2050 fører til at flere byer
overstiger nivået i rush
Innhold
1. Innledende om fremgangsmåte
2. Estimert driftstilskudd: Scenario A
3. Estimert investeringsbehov: Scenario A
4. Kostnadsberegninger scenario B og C - sammenligning
Kort om fremgangsmåte og forutsetninger
• I dette prosjektet har vi gjort en ren vegbasert kapasitetsberegning av
investeringsbehovet for kollektivt.
– Inkluderer ikke kvalitative tiltak (bane vs. buss, standardhevinger etc.)
• I tillegg inkluderer vi planlagte jernbaneinvesteringer, og justerer ned
kapasitetsberegningen med jernbanes andel av totalt antall kollektivreiser
(RVU 2009)
• Investeringsbehov for veier til sykkel og gange beregnes basert på dagens
veilengder oppjustert med veksten i reiser beregnet i prosjektet, og en
antagelse om kostnad per km utbygde vei fra Nasjonal sykkelstrategi
Kapasitetsberegningen gir årlige investeringer
på omtrent 6 mrd. kr
Totale investeringer i perioden frem til 2030, sc A (mrd. kr)
Investering per år
Ink. Tog: 6,3 mrd.
Eks. tog: 2,2 mrd.
15
0
36
Sykkel/
gange
Bil
Totalt eks.
jernbane
67
-2
100
Jernbane
Korrigering
av koll.
Totalt ink.
Jernbane
21
Kollektivt
Kapasitetsberegning og planene i byområdene
kan ikke sammenlignes direkte
Investeringskostnader per år, ekskl. jernbane (mill. kr)
2.023
• Ren vegbasert
kapasitetsberegning
inkluderer ikke
kvalitative tiltak
Kostnad per år, fra byenes planer
Kostnad per år, kapasitetsberegningene (2030)
1.314
653
521
334
323
139
Oslo/
Akershus
• Vi sammenligner
mot scenario A
285
164
94
Bergens- Trondheimsområdet området
168
134
72
111
145 121
24 20
Nord- Kristiansands- Tromsø
Jæren
regionen
13 16
Buskerudbyen
Nedre
Glomma
• En del av planene
ikke forankret i
nullvekstmålet
Grenland
TOTALT
Innhold
1. Innledende om fremgangsmåte
2. Estimert driftstilskudd: Scenario A
3. Estimert investeringsbehov: Scenario A
4. Kostnadsberegninger scenario B og C - sammenligning
Kort om fremgangsmåte og forutsetninger
• Scenario B: Kollektivtilbudet utvides helt til nødvendig vekst i
kollektivreiser oppnås
• Scenario C: All befolkningsvekst tas som fortetting + reduksjon av pplasser, i kombinasjon med utvidet kollektivtilbud
• Vi beregner endring i reiser basert på tiltakenes etterspørselselastisiteter
• Investeringene til sykkel og gange holdes på samme nivå gjennom de
øvrige scenariene på grunn av manglende elastisiteter
Scenarioanalysen viser at kostnadene avhenger av
virkemiddelbruken
Scenario A
Scenario B
Økning i årlig driftstilskudd
Investeringer per år
Scenario C
36,9
24,0
23,2
27,5
17,9
13,4
7,1
0,9
8,8
9,5
4,3
6,3
5,1
2030
2050
15,9
10,6
9,4
9,1
7,4
2030
2050
2030
2050