BREEAM Nor Tilpassede
Download
Report
Transcript BREEAM Nor Tilpassede
BREEAM-nor
kort innføring
Oslo, desember 2011
Deklarering og
dokumentasjon
Merking
BRE Trust
BRE Global
Bærekraftighet
BRE
Brann &
Sikkerhet
Sertifisering
Rådgivning
Hva er BREEAM?
• En miljøklassifiseringsmetode, egnet som
kvalitetsreferanse
• Kriteriesett for klassifisering
• Konkretisering av miljøkvaliteter
• Frivilling
• Uavhengig og troverdig
• Helhetlig
• Kunden i fokus
• Emnebasert
BREEAM
• Verdens eldste og mest brukte
miljøklassifiseringssystem for bygninger
– Laget i 1988 og lansert i 1990
• Over 201.399 bygninger er sertifisert, over
830.000 bygninger er registrert
• Nettverk av mer enn 5.000 uavhengige
revisorer (Assessor) over hele verden.
Eks. UK: 663 skolert | 284 autoriserte revisorer
Historien om BREEAM
1990 - versjon for kontor
1991 - versjon for varehandelen, varehus
1993 - versjon for industrielle enheter
1993 - versjon for eksisterende kontor
1998 - BREEAM 98 omfattende oppdatering for kontor
– Nåværende layout, vekting etc.
• 2002 - BREEAM kontor oppdatering (flyttet til årlig
oppdatering)
• 2003 - 2006 årlige oppdateringer (nye skjema introdusert)
• 2008 - Omfattende oppdatering av alle skjema
•
•
•
•
•
–
–
–
Obligatorisk gjennomgang ved ferdigstillelse
Minimum standard
Innovasjonspoeng
• 2008 - Internasjonale versjoner
• 2010 - Beslutning om bruk av BREEAM i Norge
• 2011 – BREEAM Nor lanseres i oktober
Portugal
UK
China
Spain
Canada
Norway
Estonia
Sweden
Romania
Hungary
Iceland
Argentina
Latvia
Bulgaria
France
Turkey
Annual Meeting
World GBC
Board NGBC
Committes
- Education
- Marketing
- …
SRG
Strategic
Advisory
Group
CEO
- Adm/Economy
- Scheme manage
- Education (staff)
- IKT
- Marketing
- Service
BRE Global
Man
Inov
Ene
Hea
Mat
Wat
Tra
LE
Pol
Wst
In-Use
Manager
Manager
Manager
Manager
Manager
Manager
Professional Expertise
Norwegian Green Building Council
120 medlemmer
18 pilot prosjekter BREEAM-NOR
Nydalsveien 16-26
Avantor
BREEAM-NOR
• 3 Byer
Brattørkaia 15 AB
Entra
BREEAM-NOR
Datasentral
Entra
BREEAM-NOR
• 1 Leietakere
FS4 Skattedirektoratet
Entra
BREEAM-NOR
Hageløkkveien 28
Ferd
BREEAM-NOR
• 42 Eiendommer
Fridtjof Nansensvei 14
Fr.N.v 14 as
BREEAM-NOR
GK Bygget
GK
BREEAM-NOR
• 23 Industri / Entreprenør
Profilbygget
IT Fornebu
BREEAM-NOR
IT Fornebu
BREEAM-NOR
• 35 Konsulenter /Arkitekter Statoilbygget
BG14B
KLP
BREEAM-NOR
KLP
BREEAM-NOR
• 16 Vitenskap / NGO / Andre Fornebu Senter
Sandstuveien 70
Østensjøveien 27
Schweigaardsgate 21 og 23
Åsane Senter
Ruseløkkveien 26
Vital
Vital
Linstow
NCC PD
ROM
Steen & Strøm
Storebrand Eiendom
Vital
Vital
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR
Fornebu Hotel
IT Fornebu
BREEAM Bespoke
Nytteverdien av BREEAM
• Redusert energi og miljøbelastning
• Økt funksjonalitet, fleksibilitet og
bestandighet
• Høyere brukertilfredshet
• Dokumenterer gode ytelser (design og
drift)
• Bedre pant
• Økt attraktivitet ved salg
Regulatory minimum
Number of buildings
Minimal
Environmental Standards
Outstanding
Excellent
Very Good
Good
Pass
Klassifiseringens egenart
BREEAM
Aspirational
Aktuelle kriteriesett og virkeområder
1.
•
•
•
•
BREEAM-NOR
Kontor
Industri
Varehandel
Utdanning
2. BREEAM In-Use
3. Internasjonal
• Europe Commercial
• Gulf
4. BREEAM andre
bygninger
• Tilpasset (Bespoke)
BREEAM UK
• Tilpasset (Bespoke)
BREEAM Internasjonal
5. BREEAM Planlegging
Typiske kjennetegn
• Ni kategorier for bærekraftighet
Helse &
velvære
• Anvendt på bygningsnivå
Ledelse
• 2 trinns prosess – design og
innflytting.
Endelig sertifikat ved innflytting
• Entydige standarder
• Innovasjonspoeng
• Poengene er vektet pr kategori
Transport
Energi
Arealplan og
økologi
Materialer
Avfall
Vann
Forurensning
Vekting av miljøkategoriene
BREEAM
Nor
Tilpassede (Bespoke)
prosjekter
Ledelse
12%
Helse og innemiljø
15%
Besluttes fra prosjekt til
prosjekt
Energi
19%
Transport
10(8)%
Vann
4,5(6)%
Materialer
14(12.5)%
Avfall
7.5%
Landbruk og økologi
10%
Forurensning
8(10)%
Minimum Standarder (M)
Poeng og vekting
Eksempel på et endelig karakterkort
BREEAM
BREEAM Nor
Europe Commercial 2009
Bygningskategorier
• Varehandel
• Kontor
• Industri
• Utdanning
Merk
•
Ref. teknisk manual for å
avklare rett bygningskategori.
Ledelse
•
Man 1 – Teknisk driftsstart
•
Man 2 – Entreprenørens samfunnsansvar
(Social Code of Conduct)
•
Man 3 – Miljøfokusert byggeplass
•
Man 4 – Brukerveiledning
•
Man 12 – Life Cycle Cost (LCC) analyse
•
Man 13 – Kombinert (Man 5-11)
–
–
–
–
man 5 – Stedsanalyse
man 6 – Konsultasjon
man 7 – Delt bruk
man 8 – Sikkerhet
–
–
–
man 9 – Informasjonsspredning
man 10 – Bygget som læringsressurs
man 11 – Vedlikeholdsvennlighet
Helse og innemiljø
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hea 1 – Dagslys
Hea 2 – Utsyn
Hea 3 – Blendingskontroll
Hea 4 – Høyfrekvente lysarmaturer
Hea 5 – Lysnivåstyring
Hea 6 – Lys-soner og –styring
Hea 7 – Potensial for naturlig ventilasjon
Hea 8 – Innendørs luftkvalitet
Hea 9 – Forurensninger i innemiljø
Hea 10 – Termisk komfort
Hea 11 – Termisk soning
Hea 12 – Mikrobiell forurensning
Hea 13 – Akustisk ytelse
Hea 14 – Sekundære kontorer
Hea 20 - Fuktsikring
Energi
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ene 1 – Levert energi til drift
Ene 2 – Måling av energibruk (formålsdelt)
Ene 3 – Delmåling av energi (sonedeling)
Ene 4 – Utendørs belysning
Ene 5 – Energiforsyning med lavt klimagassutslipp
Ene 6 – Varmetap i forbindelse med varemottak
Ene 7 – Kjølelager
Ene 8 – Heis
Ene 9 – Rulletrapper
Ene 20 – Energieffektive datasentre
Ene23 – Bygningskonstruksjonens energiytelse
Transport
•
Tra 1 Kollektivtransporttilbud
•
Tra 2 Avstand til lokalt service- og tjenestetilbud
•
Tra 3 Alternative transportformer
•
Tra 4 Sikkerhet for gående og syklister
•
Tra 5 Mobilitetsplan
•
Tra 6 Parkeringskapasitet
•
Tra 7 Reiseinformasjonspunkt
•
Tra 8 Varelevering og manøvrering
Vann
•
Wat 1 Vannforbruk
•
Wat 2 Vannmåler
•
Wat 3 Lekkasjedeteksjon
•
Wat 4 Stenge av vann til sanitærutstyr
•
Wat 6 Vanningssystemer
•
Wat 7 Bilvask
•
Wat 8 Gjenbruk av avløpsvann
Materialer
•
Mat 1 Materialspesifikasjon (større bygningselementer)
•
Mat 3 Gjenbruk av fasade
•
Mat 4 Gjenbruk av eksisterende bærekonstruksjoner
•
Mat 5 Innkjøp og dokumentasjon av bærekraftig råmateriale
•
Mat 7 Robuste konstruksjoner
Avfall
•
Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass
•
Wst 2 Resirkulerte tilslag
•
Wst 3 Kildesortering i avfallsrom
•
Wst 4 Komprimator/presse
•
Wst 5 Kompostering
•
Wst 6 Gulvbelegg
Arealbruk og økologi
•
LE1 Gjenbruk av arealer
•
LE2 Forurenset areal
•
LE3 Skjerme viktige naturområder
•
LE4 Redusere miljøkonsekvenser
•
LE6 Langsiktig påvirkning på artsmangfold
Forurensning
•
Pol 1 Kuldemedier med GWP
•
Pol 2 Forebygge lekkasjer fra kjøleanlegg
•
Pol 4 NOx-utslipp fra oppvarmingssystem
•
Pol 5 Flomsikring
•
Pol 6 Redusere vannforurensning
•
Pol 7 Nattlig lysforurensning
•
Pol 8 Skjerme støysensitive områder
Autorisert Akkreditert Profesjonell
2 poeng
NGBC
Autorisert BREEAM-NOR revisor
Manualens oppbygging Overskrifter for hvert emne
• Samsvarsnotater
• Krav til dokumentasjon
–
Design og ferdigstillelse
• Tilleggsinformasjon
– Relevante definisjoner
• Referanser – se vedlegg
Breeam In use
Generelle kjennetegn
Tillater klassifisering av porteføljer og enkelt bygg
Egendeklarering (nettbasert)
Uavhengig sertifisering
Helhetlig tilnærming
– Bærekraft
• Klimaendring | Ressurser | Energi | osv
– Brann og Sikkerhet
• Uansett alder på bygget
•
•
•
•
Resultat av KPIene
(Key Performance Indicator)
• Ytelse iht 194 spørsmål
• Ytelse iht til hver kategori
• Energiforbruk
• Vannforbruk
• Avfallsgenerering- og håndtering
• Tilpassede KPIer
6 klasser for sertifikat
•
•
•
•
•
•
•
<10%
>10%
>25%
>40%
>55%
>70%
>85%
NOT CLASSIFIED
ACCEPTABLE
PASS
GOOD
VERY GOOD
EXCELLENT
OUTSTANDING
Google
Coca Cola Comp
Microsoft
Colgate
Nokia
Nike
IBM
IKEA
Mc Donalds
Toyota
Marriot
Unibail Rodamco
Siemens
HSBC
Starbucks
Redevco
Eks. Due Diligence request list
2009:
• ”113. Environmental classification
(BREEAM, LEED etc.) available? If
”yes” – on which level?”
2010:
• ”113. Which environmental
classification is available, and on
which level?”
Kontakt informasjon
Norwegian Green Building Council
Kongensgate 9
0153 Oslo
[email protected]