Transcript Pdf-utgaven av nr 2 (Utgitt i 2011)

MagaSigno
Returadresse:
STIFTELSEN SIGNO
POSTBOKS 100, NORDSTRAND
1112 OSLO
K
O
N
T
A
K
T
I
N
F
O
kdntaktinlo
Molandveien 44
3158 Andebu
Tlf: 33 43 87 00
Teksttlfefon: 33 43 87 01
[email protected]
Signo kompetansesenter
Molandveien 36
3158 Andebu
Tlf: 33 43 86 00
[email protected]
Signo Conrad Svendsen
senter
Solveien 119A
1170 Oslo
Postboks 160, Nordstrand
1112 Oslo
Tlf: 23 16 75 00
Teksttlf: 23 16 75 01
[email protected]
Signo Rycon AS
Askjemveien 1
3158 Andebu
Tlf: 33 43 88 88
Teksttlf: 33 43 88 47
[email protected]
Ryensvingen 11B
0680 Oslo
Postboks 118, Manglerud
0612 Oslo
Tlf: 23 24 45 20
Teksttlf: 23 23 45 29
[email protected]
Signo Vivo
Signo Midt-Norge
Signo Grantoppen AS
Sentrum 23
3158 Andebu
Postboks 100
3162 Andebu
Tlf: 33 43 88 00
[email protected]
Signo Dokken AS
O. J. Brochsgt. 16A
5836 Bergen
Teksttlf: 55 33 40 40
Teksttlf: 55 36 50 56
[email protected]
Klostergata 60
7030 Trondheim
Tlf: 917 83 365 / 957 73 500
[email protected]
Hovedkontoret Oslo
Solveien 119E
1170 Oslo
Postboks 100, Nordstrand
1112 Oslo
Tlf: 23 16 75 50
[email protected]
Signo Konows senter
Kalfarveien 81A-B
5018 Bergen
Tlf: 55 20 81 00
Teksttlf: 55 10 81 10
[email protected]
www.signo.no
Signo døvblindesenter
Historien om sangen
Vår
beste
dag
side 14-17
Slik vil jeg
ha det
Mange
med
muligheter
side36
side 25
side22
Nærmere
det umulige
Et helt liv
 side 48
side30
 side 49
En verdig
hverdag
side 44
MagaSigno
Mangfold og
Innhold
Mangfold og livsglede ................... 03
Vi ønsker å gi deg et magasin
som kan fortelle noen Signohistorier, enten du møter oss for
første gang eller du som ansatt
kjenner oss godt. Til deg som
jobber i Nav, skole- eller helsevesenet, eller i en av Norges
kommuner og vil anbefale en
døv eller hørselshemmet Signos
tilbud. Dette vil være et lurt sted
å lese litt om oss.
Hva gjør Signo .................................. 04
Signos virksomheter...................... 06
Tegnspråk - en selvfølge i Signo...... 08
livsglede
Vi skulle gjerne vist frem Signo til
alle, fordi det er så mye spennende å vise frem. I våre ni virksomheter er det et mangfold av
ulike aktiviteter, og mange ulike
mennesker og livshistorier.
Målrettet kompetanse ................... 10
Kunnskap gjennom omsorg .......... 14
Signo har et særlig ansvar for å
ivareta den samfunnsoppgaven
det er å utvikle spisskompetansen knyttet til vårt fagfelt. Vi håper at du som politiker også blir
berørt av å lære mer om oss.
Signosangen ”Vår beste dag” ...... 18
De personlige fortellingene er
sterke. Grunntonen gjennom alle
er betydningen av kommunikasjon, og det å bli møtt og respektert som enkeltmenneske.
Mange med muligheter ................. 22
En verdig hverdag ........................... 25
Til deg som ansatt er oppfordringen: Bruk det når du
trenger noe i hånden for å få litt
oversikt, eller du skal informere
om oss i møte med andre.
Fra skrift til tegn ............................ 28
Livsglede er i vesentlig grad
knyttet opp til det å bli ”sett” som
person.
Drømmen om et helt liv ................. 30
Tegnspråkets år
Fra tvang til bevegelse ................. 32
Vi gir en kort totaloversikt over
Signos tjenester og vi dykker litt
dypere i noen menneskers liv.
Vi håper du lærer noe nytt når
du har bladd i det, og at du vil ta
det frem igjen når du trenger en
repetisjon.
Nav stolt av Signo Rycon AS ......... 35
Slik vil vi ha det ............................... 36
For at ikke uretten skal skje igjen . .. 38
Møte med Malawi ............................ 40
Nærmere det umulige.................... 44
MagaSigno 2011
Utgiver: Signo
Redaksjon: Signo
Design og produksjon: Signo
Omslagsfoto: Lissie Axelsen
/Signo Conrad Svendsen senter
 side 2
Besøksadresse: Solveien 119E, Oslo
Postadresse: Postboks 100, Nordstrand,
1112 OSLO
Telefon: 23 16 75 50
Faks: 23 16 75 51
www.signo.no
Inger Helene viser sitt eget
navntegn
Tegnspråk er et bærende element
i arbeidet vårt, og vi gjorde 2011
til et ”Tegnspråkets år”. Fordi det
dreier seg ikke bare om kommunikasjon med de som mottar våre
tjenester, men også om kommunikasjon mellom oss ansatte.
Den helhetlige tenkningen rundt
tegnspråk og tospråklighet i
organisasjonen kan du lese mer
om her.
Alle har sin historie
Språk handler om kultur, en
kultur vi ønsker å bidra til. De
som mottar våre tjenester er
avhenging av visuelle og taktile
kommunikasjonsformer for å
samspille med andre.
Stortinget sa etter stortingsmeldingen fra Kunnskapsministeren ”Læring og fellesskap”, at
vi er et ”verdifullt supplement
til det offentlige skoletilbudet”
og understreket behovet for vår
videre eksistens.
 side 3
Signos opplæringstilbud er bare
en av mange arenaer tegnspråkkulturen utspilles på.
Gjennom MagaSigno gir vi deg
et lite innblikk i noe av det levde
livet hos oss, og hvordan virksomhetene våre utgjør en helhet
og gjensidighet som forsterker
hverandre:
• Vi ønsker å bidra med mer
tegnspråklig informasjon i det
offentlige rom; Signo oversetter tekster fra skriftspråk til
tegnspråk.
• Identitet bygges når du har en
jobb å gå til; Nav er fornøyde
med Signos formidling for
døve og hørselshemmede på
arbeidsmarkedet.
• Det er faktisk mulig å løse
seg fra et vedtak om Tvang og
makt; med fokus på den rette
kommunikasjonsformen. Både
tegnspråk og andre supplerende former.
• Noen blir døve og blinde som
gamle og lærer seg aldri
tegnspråk; også dette er en av
Signos oppgaver.
Velkommen inn i litt av vår
verden!
Inger Helene Venås
generalsekretær
VÅR HISTORIE
1895: Conrad Svendsen blir utnevnt
til første døveprest i Norge. Han
driver utstrakt reisevirksomhet for å
registrere døve i hele Norge.
1898: Stiftelsen Hjemmet for Døve
blir grunnlagt av Conrad Svendsen.
Indremisjonsselskapet samler inn
penger, og eiendommen ”Noatun”
på Nordstrand blir kjøpt. Konfirmasjonsopplæring for voksne ”forsømte” døve starter.
1909: Naboeiendommen på Nordstrand, ”Kringsjå”, blir kjøpt.
1912: Arbeidet utvides til å omfatte
døve barn med ”komplikasjoner av
forskjellig art”.
1923: Hjemmet for Døve feirer 25 års
jubileum, og Conrad Svendsen får
bidrag til egen bil.
1930: Arbeidsledighet rammer også
døve. Det opprettes skredder- og
skomakerskole for arbeidsløse unge
døve på Nordstrand.
1931: Sukke Gård i Andebu blir kjøpt.
Det opprettes arbeidshjem med
opplæring.
1933: Sønnen til Conrad, Conrad
Bonnevie-Svendsen, overtar etter sin
far, og jobber frem til 1968.
1941: Forbindelsen med Det Norske
Indremisjonsselskapet oppløses.
Arbeidet skal fortsatt drives i Hans
Nielsen Hauges ånd, med kristne
grunnverdier.
1948: Spesialskolen for døve barn
i Andebu opprettes med tre barn i
voksen-avdelingen.
1952: ”Fyrstikkhuset” i Andebu er
ferdig til bruk som ny barneavdeling.
Med midler gitt fra Hjelpestikkefondet.
1958: Ny skole og elevhjem åpnes i
Andebu for innsamlede midler.
Fortsetterside 7
Hva gjør
Signo?
Døvblinde og døve fra hele landet som ønsker
ulike tiltak og tjenester, er målgruppen for
Signos mangfoldige arbeid.
Vi har et helthetlig og omfattende
tilbud, som kjennetegnes av både
bredde og tilpasning. Samspillet
mellom de ulike tjenestetilbudene
internt i Signo gir en god helhet
og et stort faglig miljø som stadig
er i utvikling.
Omfattende tilbud
I dag drifter vi ni ulike virksomheter i Oslo, Vestfold, Bergen og
Trondheim, med tjenester innenfor områdene bo, omsorg,fritid,
skole, voksenopplæring og
arbeidstilbud.
Utadrettede tjenester spesielle fordeler
Signo døvblindesenter og Signo
kompetansesenter yter tjenester
der brukene bor. Det gjør det mulig for dem å velge å bo hjemme
hos mor og far og i nærheten av
familien når de er barn og likevel
motta høyt spesialiserte tjenester fra oss. Vi yter også eksterne
tjenester som veiledning, kurs og
observasjon, utredning og rehabilitering.
Signo drifter også tolkeavdelinger
ved fire av virksomhetene. Tegnspråktolking er en av pilarene
som gjør at døve kan fungere i
arbeidslivet.
 side 4
Tolk som kjenner
En tolk som er kjent med deg og
arbeidssted, trenger ikke sette
seg inn i arbeidssituasjonen og
tema for bestillingen i like stor
grad hver gang han/hun får et
oppdrag. Dette kan hjelpe tolken
med å gjøre en enda bedre jobb.
Mange døve ansatte
Signo er også Norges største
arbeidsplass for døve og har 60
døve ansatte. Deres tegnspråkog kulturkompetanse er verdifull
hos oss. På landsbasis har vi
rundt 660 årsverk fordelt på 980
ansatte. Våre brutto driftsutgifter
er på over 476 millioner kroner.
”Å gjøre sammen”
I Signo er det kommunikasjonen
som er viktigst. Vi vil at alle skal
forstå og bli forstått, og ha muligheten til å kommunisere på egne
premisser. Kommunisere betyr å
gjøre sammen, det tar Signo på
alvor.
Signo arbeider både på individ- og
systemnivå. Vi jobber ut fra en
diakonal basis med omsorg for
hele mennesket. 
 side 5
Signos virksomheter
Vestfold
Tjeneste-/produksjonsområde
Aktivitetsbeskrivelse
VÅR HISTORIE... fortsettelse
Signo kompetansesenter
1962-63: De første elevhjem etableres i Andebu. Det vakte internasjonal
oppmerksomhet fordi det var små
hjem med plass til fem elever i hver
enhet.
Grunnskole, videregående
og voksenopplæring................................................ Skole og internattilbud, heltid og deltid
Kompetansesenter ............................................... kompetansesenter med veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere, kursvirksomhet for foreldre og fagpersonell.
Signo døvblindesenter
Botilbud ................................................................. Helhetlig miljøterapeutisk tilbud for døvblindfødte i et livsløpsperspektiv, inkludert
bolig og alm. helse- og sosialtjenester
Kompetansesenter for døvblinde ....................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere
1963: Solveig Østenby starter den
første systematiske opplæring av
døvblindfødte. Det eneste tilbudet i
sitt slag frem til 1979.
Signo Vivo
Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døvblindblitte og døvblindfødte, døve og per soner som
nyttegjør seg tegnspråk og alternative og supplerende kommunikasjonsmetoder.
Korttids- og avlastningsopphold forutsatt kapasitet.
Fagtjeneste .......................................................... Veiledning/bistand overfor egen virksomhet.
Kultur- og fritidstilbud ......................................... Kultur- og fritidsaktiviteter.
1977: Statens Sentralteam for Døvblinde opprettes. Solveig Østenby var
en av initiativtakerne.
Signo Grantoppen AS
Oslo
Service og vedlikehold ......................................... Drift og vedlikehold av bygninger, renhold, boning, avfallshåndtering, vaktmestertjenester og byggprosjektering.
Vevkroken ............................................................. Gavebutikk, lærsøm, veving, silkemaling og pakking.
Gården .................................................................. Besøksfjøs med dyrehold, drift uteområder, vedproduksjon og bilpleie.
Jobbfrukt .............................................................. Pakking og levering av frukt til bedrifter i Vestfold.
Snekkerverksted ................................................. Norgesgrinda (sperregrind for trapper), fuglehus, Andebubenken, emballasje, tekstiltrykk og internavis.
Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk på arbeidsplass for døve ansatte.
Botilbud ................................................................ Bokollektiv for gjesteelever ved knutepunktskolen for døve, Sandefjord vg. skole.
Aktivitetsbase ...................................................... Aktiviteter som keramikk, toving, turer, sansestimulering.
Arbeid med bistand ............................................. Veiledningsarbeid for døve i arbeid.
1980: Nordisk utdanning for
døvblindpersonale (NUD) etableres
som en følge av samarbeidet mellom
Hjemmet for Døve og andre nordiske
døvblindeinstanser.
1984: Gamle tømmervillaer blir
revet på Conrad Svendsen senter og
nye hus blir bygget for innsamlede
midler. Kronprinsesse Sonja er til
stede ved innvielsen.
Signo Rycon AS
Dekkhotell ............................................................ Salg, skifting og oppbevaring av bildekk.
Kantinedrift .......................................................... Produksjon og salg til egne ansatte/brukere.
Kopiering, montering .......................................... Kopiering, pakking, montering for eksterne bedrifter.
Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking.
Jobbfrukt og pakking av skolefrukt .................... Pakking og utlevering av fruktabonnement.
1986: Landets første varige hjem
for døvblindfødte voksne etableres
i Andebu (Spesialskolen, Solveigs
Hus). Fem plasser. Finansiert etter avtale med hjemkommuner og
sosialdepartementet.
Signo Conrad Svendsen senter
Bo- og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud for døve og døvblinde.
Spesialisthelsetjenester ..................................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere.
Utredningsavdeling ............................................. Utredning og rehabilitering for døve og døvblinde.
Arbeidsvirksomhet .............................................. Dag/arbeidstilbud for døve og døvblinde.
Opplæringsavdeling ............................................ Opplæring og kurs for egne ansatte og samarbeidspartnere.
1990: Vevkroken etableres i Andebu
sentrum.
1991: Voksenavdelingen i Andebu
(Nøkkelbo) bygger bofellesskap ulike
steder i bygda.
Trondheim
Bergen
Signo Konows senter
Sykehjem .............................................................. Sykehjemstilbud for eldre døve/døvblinde.
Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døve funksjonshemmede.
Vaktmestertjenester ............................................ Tjenester til brukere, Stiftelsen Signo.
1992: Hjemmet for Døve overtar
Døves Alders- og Sykehjem i Bergen. Får etter hvert navnet Konows
Senter.
Signo Dokken AS
Naturbakeriet ...................................................... Bakeri med tilrettelagte arbeidsplasser
Digidup .................................................................. Kopierer dvd/cd/video, lager omslag, sletter taper
Gofrukt .................................................................. Pakking og utlevering av fruktabonnement til bedrifter
Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking
Botilbud, videregående skole ............................. Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole
1992: Det blir opprettet et regionalt
kompetansesenter for døvblinde
( Andebu Døvblindesenter).
Signo Midt-Norge
Botilbud, videregående skole .............................. Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole
Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking
Bo- og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud til hørselshemmede og døvblinde (20 - 45 år)
1993: Spesialskolen får i oppgave
å bli landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemminger av Undervisningsdepartementet.
Signos hovedkontor
Hovedkontoret ligger i Oslo og er delt i fire avdelinger:
Forvaltning: ........................................................... Forvaltning av bygningsmasse og kapital. Konsernregnskap, forsikring og IKT.
Fag: ....................................................................... Faglig utviklingsarbeid og samspill virksomhetene i mellom. Egne prosjekter, samt
bistand til utviklingssamarbeid i form av utdeling av blant annet stimuleringsmidler.
Informasjon: .......................................................... Internt og eksternt informasjonsarbeid. Utarbeidelse av brosjyrer/ trykksaker.
Strategisk informasjonsarbeid.
Internasjonal: ....................................................... Bistandssamarbeid, med prosjekter i Kina, Uganda, Malawi og i de nordiske land.
Konsulenttjenester til de palestinske områder.
 side 6
Fortsetterside 18.
 side 7
Rollemodeller - refleksjoner fra noen ledere
En leder skal alltid være en
god rollemodell. I Signo er
det viktig å være akkurat
det når det gjelder tegnspråk. Her er fire
virksomhetslederes tanker
og refleksjoner rundt bruken av tegnspråk personlig,
og i egen virksomhet.
Tegnspråk
Foto: Pål Andreassen
- en selvfølge i Signo
Tegnspråk er et viktig verktøy i Signos arbeid. Vi vil at alle skal
forstå og bli forstått.
Du tenker kanskje at dét må da
være en selvfølge - at Signo har
fokus på tegnspråk. Det har vi.
Vi ønsker samtidig i perioder å
utfordre oss selv spesielt. Derfor har vi hatt et Tegnspråkets år
i Signo, hvor tegnspråk har stått
i særlig fokus. Slike tiltak utvikler mer kunnskap, skaper flere
arenaer og oppmuntrer til nye
samtaler.
To-språklige arbeidsplasser
– Signo skal være en tospråklig
arbeidsplass. Det er en levende
refleksjon i de enkelte virksomhetene om hva dette betyr i
praksis. Vi vil samtidig ha nytte av
en systematisk gjennomgang og
samtaler om flere sider av dette.
Hva betyr det å være en tospråklig arbeidsplass hos oss? Det
har vi neppe ferdig definert, sier
generalsekretær Inger Helene
Venås.
vi kan bidra til økt åpenhet om
utfordringene og økt bevissthet
gjennom dette året, sier hun.
Åpenhet og økt bevissthet
Signos tolker vil spille en
viktig rolle
– For meg var tegnspråket helt
nytt da jeg startet i Signo høsten
2008. Jeg må innrømme at jeg
var litt skeptisk og tenkte at dette
også kunne bli komplisert og krevende, sier Venås og fortsetter:
Men jeg oppdaget raskt at dette
var spennende og gir mange muligheter. Jeg opplever det som en
ekstra bonus å lære tegnspråk.
Samtidig har hun gjort seg mange
tanker om tegn og tegnspråk.
– I møtet med Signo fant jeg også
mange tanker i denne sammenhengen, både hos døve og
hørende ansatte. Jeg håper at
 side 8
Signo er den arbeidsgiveren som
har bredest erfaring med ”Tolk
på arbeidsplass” (TPA).
– Det betyr at våre fire tolkeavdelinger med totalt 28 tolker,
har en unik erfaring. Vi skal lage
arenaer hvor tolkene kan utfordre
oss. Men vi kan også utvikle oss
videre i forhold til hvordan vi bruker og tenker rundt bruk av tolk,
sier Inger Helene. I løpet av året
har vi blant annet arrangert en
erfaringskonferanse for tolkene
våre. 
Svein Garden er daglig leder på
Signo Rycon AS i Oslo. Han har
jobbet i Signosystemet i 20 år.
– Jeg er en rollemodell i all kommunikasjon, ikke bare i forhold til
tegnspråk, men også i forhold til
kommunikasjon med døvblinde.
Hvordan jeg fremstår når jeg
kommuniserer er viktig hvis jeg
skal nå fram med min kommunikasjon. At jeg er en rollemodell er
sterkt knyttet til bedriftens kultur.
Vi er både en liten administrasjon og organisasjon, og det gjør
meg ekstra synlig. Rollen min er
tydelig.
Jeg legger en standard ved min
oppførsel; mitt forhold til kommunikasjon, tegnspråk og meg
som tegnspråkbruker. Mine
holdninger gjenspeiles raskt
i bedriftskulturen, og jeg har
makt til å bygge en kommunikasjonskultur. Dette er ikke så mye
knyttet til meg som person, men
til stillingen som leder i en liten
bedrift.
Knut Rasmussen er leder på
Signo Dokken AS i Bergen. Han
har jobbet i Signosystemet siden
2009.
– Selvsagt er vi ledere viktige
rollemodeller når det gjelder å
bruke tegnspråk i virksomhetene våre! Jeg har selv hatt store
ambisjoner om å tilegne meg
tegnspråk. Men selv om jeg i 2010
gjennomførte både grunnkurs
og kurs for viderekomne i regi av
Bergen Døvesenter, føler jeg at
det har stoppet litt opp i vinter.
Jeg håper imidlertid at Signo
Dokken gjennom Tegnspråkets år
skal komme i gang med tiltak der
vi alle hjelper hverandre til å bli
bedre.
Jeg tror det er nødvendig at vi alle
er med og utfordrer hverandre.
Jeg er med glede med og utfordrer andre – og jeg ønsker selv å
bli utfordret!
John Grimsby er direktør ved
Signo Conrad Svendsen senter i
Oslo. Han har jobbet i Signo siden
november 2010.
– Jeg er ny i Signo og ny som
tegnspråkbruker. Da jeg ble
ansatt tenkte jeg at jeg måtte bli
passe god på tegnspråk. Etter to
måneder på Signo Conrad Svendsen senter ønsker jeg å oppjustere målsettingen. For dersom vi
 side 9
skal praktisere bruk av tegnspråk
på tvers i hele virksomheten, da
må ingen leder framstå som et
uregelmessig verb; den som selv
ikke løfter hendene. I så måte
ønsker jeg å være leder for åpen
scene – ved å vise vilje til å tegne
alt jeg bare kan. Men tid, det må
jeg ha. Det tar tid å lære et nytt
språk.
Sissi Urgård er daglig leder i
Signo Midt-Norge i Trondheim.
Hun har jobbet i Signosystemet i
8 år. Som utdannet tegnspråktolk
har hun et solid forhold til tegnspråk.
– Som leder har jeg den filosofien
at det jeg krever av mine ansatte,
må jeg også kreve av meg selv.
Dette gjelder selvfølgelig også
ved bruk av tegnspråk. Det betyr
ikke at jeg må være den beste,
men de holdningene jeg forfekter
som viktige, må jeg som leder stå
inne for og praktisere.
Men det er lov å være ny og fersk
i gamet, for tegnspråk – som
andre språk – er ikke noe man
lærer i en fei! Hvis man tror det,
tyder det kanskje på mangel på
forståelse og respekt. Eller at
man må ha en viss kompetanse
for å se sin inkompetanse?
Jeg tenker at for nye ledere er
det viktig å signalisere at man vil
lære; nemlig å løfte hendene og
skape kontakt. Men samtidig skal
man ha respekt for området og
bruke tolk i alle situasjoner der
man vil inkludere døve og døvblinde. 
Målrettet
kompetanse
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er engasjert i Signos utdanningstilbud, og utdyper her videre politiske mål og virkemidler for
å oppnå et godt tilbud til barn med hørselshemminger.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Rune Kongsro
”Signo kompetansesenter
er et viktig supplement
til kommunale og fylkeskommunale skoler.”
- Kristin Halvorsen
 side 10
FA K TA
Kristin Halvorsen:
Kunnskapsminister Kristin
Halvorsen (født 1960)
har ansvar for politikken
knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker.
Opplæringssaker omfatter
opplæring fra grunnskole
og til og med videregående
skole og voksenopplæring.
Halvorsen ble utnevnt til
kunnskapsminister
20. oktober 2009.
- Hva tenker statsråden er viktig
for å sikre et godt utdanningstilbud til barn og unge med
hørselshemming?
- Jeg vil vise til de tre hovedstrategier som stortingsmeldingen Læring og fellesskap har.
Meldingen bygger på tre strategier for å vise utfordringene og
mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet
av barn, unge og voksne med
behov for særskilt hjelp og støtte
i sin læring og utvikling.
Strategi 1: Fange opp – følge
opp: Barnehagen og skolen skal
bli bedre til å fange opp og følge
opp dem som trenger hjelp og
støtte. Gode læringsmiljøer skal
stimulere elevenes motivasjon
og arbeidsinnsats. Tilpasset
opplæring og tidlig innsats skal
sikre størst mulig læringsutbytte.
Spesialundervisning skal fortsatt
være en sikring for dem som ikke
får tilstrekkelig utbytte av den
ordinære opplæringen. Spesialundervisningen må ha realistiske
mål for hver enkelt elev, konkrete
tiltak og evaluering av resultater.
 side 11
Strategi 2: Målrettet
kompetanse – styrket læringsutbytte: Etter hvert som
utdanningssystemet har blitt mer
tilgjengelig for alle, har mangfoldet av behov og egenskaper blant
barn og unge gitt barnehagen og
grunnopplæringen nye utfordringer. Dersom barnehagen og skolen skal klare å møte mangfoldet
av barn og unges egenskaper og
behov, er det nødvendig med mer
spesialisert og målrettet kompetanse. Det skal bygges et lag
rundt læreren blant annet ved
at PP-tjenesten kommer tettere
på og at assistenter skal brukes
riktig.
Strategi 3: Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring:
Barnehagen og skolen skal ha
god tilgang til helhetlig spesialpedagogisk støtte over hele landet. Samarbeidet med foreldre til
barn med behov for særskilt hjelp
og støtte skal bli bedre gjennom informasjon og samordning.
Foreldre skal ikke selv måtte
- Kristin Halvorsen
koordinere tjenester til sine egne
barn, og de ulike tjenestene skal
ikke oppleves som «deltjenester».
- Stortingets innstilling om Midtlyngutvalget (NOU 2009:18) har
blant annet påpekt at læringsutbyttet for barn med hørselshemminger er lavere enn for
elever uten utfordringer. Hva
gjøres politisk for å utbedre
dette?
- Kommunene har de siste 15
årene bygd opp gode tilbud til
hørselshemmede i kommunal
regi. I skoleåret 2009-2010 var det
om lag 135 elever i særskilt organiserte kommunale hørselstilbud
på heltid eller tilnærmet heltid.
I tillegg går en del hørselshemmede elever i ordinære kommunale tilbud med særskilt tilrettelegging.
Denne utviklingen har skjedd på
bakgrunn av foreldrenes ønsker.
Flere og flere foreldre velger lokal barnehage og ønsker at barna
deres skal fortsette på den lokale
skolen så fremt de får et tilfredsstillende og tilrettelagt tilbud der.
Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk, gjennomført kompetanseutviklingsprogram i tegnspråk
for lærere, gitt gratis opplæring i
tegnspråk for foreldre og etablert
utdanningstilbud i tegnspråk og
audiopedagogikk ved flere høyere
utdanningsinstitusjoner. Dessuten gir Statped gratis tjenester
til kommunene med utredninger,
faglig veiledning og deltidsopphold.
Det er viktig at Statped fortsatt
bidrar med deltidsopplæring, og
at denne opplæringen blir styrket
og videreutviklet slik at den kan
tilpasses ulike behov i målgruppen.
- Midtlyngutvalget og Stortingets
innstilling peker på at Statpeds
tilbudsstruktur synes lite egnet
til å ivareta barn, unge og voksne
med sammensatte behov. Barn
og unge med sammensatte
behov, som hørselshemming og
psykisk utviklingshemming, får
et landsdekkende spesialisert
tilbud ved Signo kompetansesenter. Hva synes statsråden om
dette tilbudet? Hva vektla statsråden da Signo kompetansesenter ble anbefalt å skulle
videreføres?
- Signo har en lang historie og
spesialisert kompetanse, og staten har gjennom årene på ulike
måter støttet driften. Skolen er
et viktig supplement til kommunale og fylkeskommunale skoler.
Signo har særskilt spisskompetanse på opplæring av døvblinde
 side 12
og døve med store tilleggsvansker. Departementet mener derfor det er viktig å sørge for en god
forankring for skolen fremover.
Signo vil ikke være en del av
Statped, men det blir lagt opp til
et tett samarbeid mellom Signo
og Statped. Kompetanseoverføring til, og samspill med Statpeds regioner vil være en viktig
oppgave for Signo innenfor denne
avtalen.
- Levende tegnspråkmiljø er
viktig for å sikre både undervisningsnivå og utvikling. Hva
gjøres for å sikre dette også for
fremtiden?
- I tillegg til det som er beskrevet
i stortingsmeldingen Læring og
fellesskap vil jeg vise til at vi i meldingen Språk bygger broer varsler
at det vil foretas en helhetlig
vurdering av virkemidler som kan
bidra til å fremme tilbudet innen
tegnspråk i grunnopplæringen,
herunder rett til tegnspråk som
andre språk.
Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere
ulike virkemidler. Departementet
holder for tiden på å vurdere de
forslagene som Utdanningsdirektoratet har kommet med.
- Hvordan har pårørende blitt
trukket inn, og hvordan ivaretas
deres intensjoner når politiske
avgjørelser rundt utdanningstilbud for hørselshemmede med
sammensatte behov blir tatt?
- Vi i politisk ledelse har jevnlig
møter og kontakt med brukerorganisasjoner for å høre deres
syn om ulike temaer og opplevde
utfordringer. Høringsprosessen
i forbindelse med Midtlyngutvalgets rapport ”Rett til læring” ga
oss et godt og nødvendig grunnlag for å kunne ta de avgjørelsene
som er gjort.
Kunnskapsdepartementet har
også vært i dialog med Signo
kompetansesenter samt Stiftelsen Signo for å finne gode løsninger for videre drift av tilbudet. 
Dette er saken
FA K TA
”Fra statens side er det blant
annet utviklet læreplaner i
tegnspråk.”
- Hvordan ser man for seg at det
utvidete deltidstilbudet skal legges opp?
- Detaljene i dette må Utdanningsdirektoratet og Statped
arbeide videre med. Men det er
en forutsetning at et slikt deltidstilbud skal være et likeverdig
tilbud for alle barn og elever i
hele landet.
Kunnskapsdepartementet
inviterte Signo til dialog
om oppfølgingen av NOU
2009:18 Rett til læring
(Midtlyngutvalget). Fredag
den 8. april kom stortingsmeldingen ”Læring og fellesskap”, hvor kunnskapsministeren anbefaler videre
drift av Signo kompetansesenter.
Senterleder ved Signo
kompetansesenter, Aud
Bergerud, sa den gangen:
”Dette er virkelig en gladmelding for oss. Bekymringen om våre elevers opplæringstilbud har vært stor,
men politikerne har her
”Nå som stortingsmeldingen er
offentliggjort er spenningen utløst og
byttet ut med glede. Det var en glede å
dele denne dagen med kollegene mine.”
- Aud Bergerud, senterleder Signo kompetansesenter
 side 13
vist forståelse for marginale gruppers utfordringer
i store omorganiseringer.
Samtidig har de vist stor
vilje til å ta vare på deres
rettigheter. Vi føler at dette
er en betydelig anerkjennelse av vårt senter. ”
Også generalsekretæren i
Signo, Inger Helene Venås
var fornøyd. “Vi gleder
oss over at tilbudet til en
sårbar gruppe lever videre,
både når det gjelder grunnog videregående skole og
de øvrige tilbud som ytes
ved Signo kompetansesenter”.
Kunnskap
gjennom
omsorg
”Det er fint å se
hvordan hun har
blomstret opp etter at
hun fikk starte med
noe hun liker.”
- Kontaktlærer Judith Bøe
Tekst: Gry Hartvigsen
& Foto: Pål Andreassen
Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønskene,
ferdighetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på
et lite dypdykk inn i skolens verden i Andebu.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Den beroligende musikken
strømmer ut i rommet mens
Maria Henriksen (19) viser frem
ferdighetene sine som klassisk
massør. Hun har valgt linjen
Helsefagarbeider og nettopp tatt
eksamen og bestått.
– Jeg har prøvd to andre studieretninger før jeg startet med
dette, men det var ikke fagområder jeg hadde lyst til å gå
videre med. Denne gangen har
jeg fått lov til å være med å bestemme, og jeg er en helt annen
jente nå fordi jeg trives så godt,
smiler Maria fornøyd.
Kontaktlæreren hennes, Judith
Bøe nikker og smiler bekreftende.
– Det er fint å se hvordan hun
har blomstret opp etter at hun
fikk starte med noe hun liker. Da
hun fant ut at det var dette hun
ville gjøre, kastet vi oss rundt og
skreddersydde et opplegg. Nå har
hun både undervisning og praksis
innen klassisk massasje, det er
en assistent her på Signo kompetansesenter som lærer henne
massasje, og øvrige fag har hun
med meg. Praksis får hun hos
Balance i Andebu, forteller hun.
Maria bor på elevhjemmet
Utsikten hvor hun har egen leilighet Her lærer hun blant annet
å lage mat selv. Hun er sterkt
hørselshemmet og svært svaksynt, så hun bruker høreapparat
og tegnspråk når hun kommuniserer med lærere og elever.
Arbeidstrening
– Jeg kommer fra Røyken kommune, og er hjemme annenhver
helg. Det er fint å gå på skole her,
miljøet er bra med god tone mellom lærere og elever. På fritiden
trener jeg på treningsstudio,
handler alene, er på biblioteket,
drar sammen med de andre og
bowler i Sandefjord og har en
dag med rydding og rengjøring av
leiligheten, forteller Maria.
Judith forklarer at en del av
opplegget rundt henne er mobilitetstrening, sånn som det å
handle alene i butikken. Det å
finne matvarer og vite hvilke du
skal velge tar tid å lære når man
er svaksynt.
– Slik opplegget er rundt Maria
nå, vil hun få to dager med
arbeidstrening og tre dager i uka
med undervisning, som Buskerud
fylkeskommune betaler for. Vi
synes det er viktig at hun lærer
mer norsk og engelsk og er fornøyd med fordelingen slik den blir
kommende skoleår, sier Judith.
På flere måter: Maria bruker
både høreapparat og tegnspråk.
 side 14
Ved Signo kompetansesenter
blir man møtt med de ønskene, ferdighetene og behovene
man har innen utdanning. Bli
med på et lite dypdykk inn i
skolens verden i Andebu.
 side 15
Bekreftende: Kontaktlærer Judith Bøe gleder seg over
hvordan Maria blomstrer.
Maria viser frem arbeidskroken
sin med ulikt utstyr - pc med
forstørrelseprogram og printer
til A3 for å skrive ut oppgaver fra
Lokus.no, som de bruker mye i
undervisningen.
– Jeg ser blant annet videoer som
blir tatt opp når jeg masserer for
å se hva jeg gjør riktig og galt.
Jeg har søkt Nav om støtte til
ulikt brukerutstyr for å kunne ta
med meg når jeg skal jobbe, sånn
som massasjebenk, stol, oljer og
annet jeg trenger. Jeg håper at
jeg får det, sier hun entusiastisk.
Sosiale utfordringer
Moren til Maria, Nina Johansen,
sier at hun er veldig fornøyd med
undervisningstilbudet datteren
får ved Signo kompetansesenter.
– Da hun gikk på vanlig skole
var hun dypt ulykkelig fordi de
ikke klarte å integrere henne i
det sosiale. Siden Maria har det
handikappet hun har med både
dårlig syn og hørsel, så befinner
hun seg på mange måter mellom to verdener - hun blir sliten
av å følge med på tegnspråk fordi
hun ser dårlig, så det er ikke bare
enkelt for henne å ta del i det so-
siale her heller. Men jeg håper at
det skal komme en ungdom med
samme type handikap som henne
neste år, som forstår hvordan hun
har det, sier Nina.
Hun er generelt veldig fornøyd
med dialogen hun har med Signo,
og opplever at de ansatte er
lydhøre når hun tar kontakt og
tar hensyn til Marias handikap og
hvor mye hun orker å være med
på siden hun også har en medfødt
hjertefeil.
– Jeg er storfornøyd med Signo,
og det aller beste er at de har
kunnet skreddersy et undervisningstilbud til henne og hennes
behov. Men jeg vet at Maria føler
seg litt annerledes enn de andre
ungdommene som ikke har problemer med synet, men jeg krysser fingrene for at hun får oppleve
å treffe en med akkurat samme
handikap snart, sier hun.
Variasjon i hverdagen
En annen elev ved kompetansesenteret er Thomas Lysne (20).
Han er døv, og var også på en
annen skole før han begynte her.
Han trives veldig godt her hvor
alle kan tegnspråk.
 side 16
Trives godt: Thomas Lysne trives
veldig godt på skolen hvor alle kan
tegnspråk.
– Jeg går på naturbruklinjen og
liker å ha variasjon i hverdagen,
for hvis ikke går jeg lei. Jeg jobber på bondegård, i kantina her
på skolen og i snekkerverkstedet.
Men det beste er å prate med
lærerne og elevene her. Kontaktlæreren min er verdens beste,
smiler han.
Thomas liker både å se på og
spille fotball på fritiden, og han er
bestekompis med klassekameraten Aleksander. Han kommer fra
kommunen Kaupanger i Sogndal
hvor han har familien sin, men
han trives godt i Andebu.
– Jeg trivdes ikke på hørende
skole, det er best å være her etter
at jeg fant meg til rette og ble
kjent. Det er rolig, og jeg har fått
flere venner, sier Thomas. 
”Jeg trives ikke på hørende skole,
det er best å være her.”
Thomas Lysne
 side 17
VÅR HISTORIE... fortsettelse
1994: 12 nye boenheter bygges
på Nordstrand. Finansiert av
husbanken.
1994: Arbeidsdirektoratet gir
Hjemmet for Døve i oppgave
å starte tre vernede arbeidsvirksomheter for døve og døvblinde. (ASVO Nordstrand AS,
Grantoppen AS og ASVO Bergen
AS).
1994: Korttidstilbud for voksne
etableres på AKS i Andebu.
1995-96: Ny skole på AKS, samt
rehabilitering av det gamle skolebygget.
1995: Bofellesskap for voksne
døve med ulike funksjonshemminger starter i Bergen.
1996: AKS starter med systematisert tegnspråkopplæring for
foreldre. Opptrapping av deltidstilbudet til barn og unge.
1997: Stiftelsen Hjemmet for
Døve er initiativtaker for etableringen av Døves Frivillighetssentral i Oslo og Akershus.
1997: Grantoppen AS etablerer
egen avdeling for arbeidsforberedende trening (AFT).
1997: Nytt snekkerverksted.
Grantoppen AS etablerer snekkerrelatert arbeidstilbud.
1998: Stiftelsen Hjemmet for
Døve feirer 100-årsjubileum.
i samme bygg og består av 10
omsorgsboliger for eldre døve og
døvblinde.
2002: Conrad Svendsen Senter
får 12 nye omsorgsboliger i Solveien 114 A.
2002: Stiftelsen Hjemmet for
Døve bytter navn til Stiftelsen
Signo fra 1. januar.
2003: Stiftelsen Signo overtar
Døves Aldershjem i Trondheim.
Det får navnet Klosterbakken.
2005: Det opprettes bokollektiv
for døve elever ved videregående
skole i ASVO Bergen AS.
2006: Det opprettes bokollektiv
for døve elever ved videregående
skole i Trondheim.
2007: Klosterbakken endrer navn
til Signo Midt-Norge.
2007: Nøkkelbo etablerer botilbud utenfor Andebu, i Sandefjord.
2009: Fritz Moens Forskningsfond opprettes.
2009: Det opprettes bokollektiv
på Nordstrand for døve elever ved
videregående skole i Oslo.
2010: Døvblindes år i Signo.
2011: Tegnspråkets år i Signo. Nytt
bofellesskap i Signo Vivo, Andebu. Signo Grantoppen får nytt
produksjonsbygg på Fokserød.
Servicesenteret for IKT opprettes
i Sandefjord.
1998: Stiftelsen Hjemmet for
Døve starter sitt første bistandsprosjekt i de palestinske områder.
1999: Grantoppen AS starter
bokollektiv for elever på knutepunktskolen, Sandefjord videregående.
2001: Konows Senter flytter inn
i nytt sykehjem med 20 plasser.
Kalfarveien Borettslag etableres
 side 18
Mange vet at sangen
”Vår beste dag” er
skrevet av Erik Bye. Men
det er mer ukjent at den
ble skrevet til Signo i
forbindelse med vårt
100-års jubileum, og at
det er Jon Kirkebø
Rosslund som har
skrevet melodien.
Tekst: Elisabeth Moe
& Foto: Pål Andreassen
Mannen med melodien
Jon er, til tross for mye flytting, Vestfoldgutt og bor i Andebu. Han jobber
halv stilling ved Signo kompetansesenter, den andre halvparten er som
frilansmusiker. Han har samarbeidet
med en rekke musikere og kunstnere,
hvor utgangspunktet hans er musikerog kunstnermiljøer i Vestfold. Egentlig er Jon trommis, men i tillegg til å
være komponist trakterer han flere
andre instrumenter, og i Maximus
er det bassen som får lyd – mye lyd.
Maximus er et band med døve funksjonshemmede musikere, og en del av
voksenopplæringen ved Signo kompetansesenter.
Kjente til ”de døve” på Nordstrand
Vår beste dag begynte med Signos 100
års jubileum i 1998.
– Erik Bye ble bedt om å skrive en
prolog til oss, forteller Jon. Den
”værbitte sjøulken” av en mann vokste
nemlig opp på Nordstrand og fikk
tidlig et forhold til menneskene ved
Hjemmet for Døve, som det het den
gangen. Han forteller i sin bok ”Vinterlys” at barna i Solveien ofte møtte
på en fyr de kalte for Betan. Kallenavnet hadde skoleguttene gitt ham
på grunn av størrelsen. Den ikkeverbale kommunikasjonen ved hjelp
av ansiktsutrykk, håndbevegelser og
berøring satte spor i den unge Erik på
skolevei.
beste
Vår
 side 19
dag
I tillegg til å være en kjærlighetssang, så ønsket jeg at teksten
skulle handle om det å lytte til
de uhørbare ting, og et slags ”Du
skal få ein dag i mårå-tema”.
Ville møte Signo først
– Erik sa ja til å skrive prologen,
men først ville han besøke Signo
i Andebu, fortsetter Jon. Jeg fikk
beskjed om at han skulle komme
på en onsdag. Tirsdag kveld satte
jeg meg ned og lagde denne låta,
spilte den inn på kassett og tok
den med meg til møtet vårt dagen
etter. Det var greit å være forberedt om Erik Bye ville gjøre noe
sammen med oss…
Starten på et godt samarbeid
I 1998 var Erik Bye blitt en gammel mann, men da han kom inn
til øvelsen med Maximus kviknet
han til.
- Han var jo en fantastisk fyr i
møte med mennesker, og den evnen var det godt å kjenne på også
her, forteller Jon.
Da anledningen bød seg, fortalte
jeg om låta fra dagen før. Kanskje
du kunne gjort noe på den? ”Ja,
spill den!” sa han entusiastisk.
Låta falt i smak umiddelbart.
Jeg husker at kassetten gikk i
loop hele veien da jeg kjørte ham
hjem til Asker. Han spurte meg
hva jeg mente sangen skulle
handle om, og det hadde jeg gjort
meg tanker om. Jeg ønsket å
tilpasse den både til Maximus og
til Erik Bye sitt toneleie, fortsetter
Jon.
Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at tekst og melodi går
så godt sammen. Det er nok fordi
vi jobba så godt sammen. Erik
kunne ringe meg midt på natten
når han hadde kommet på nye
ideer. Og da den endelig var ferdig, kom han ned til Andebu igjen
og vi spilte den inn med Maximus.
Da Erik kom hjem til sin kone
Tove, fortalte han om sitt spennende møte med døve beboere i
Andebu og med Jon, som hadde
laget en melodi. Slik hadde han
aldri jobbet før. Det var alltid han
som lagde tekster og andre satte
melodier til dem i etterkant. Han
tok kassetten med seg i alle drosjene han kjørte med. ”Hva tenker
du at denne melodien handler
om?” spurte han. Det var det
Musikkglede: Hver torsdag ettermiddag samles Maximus i et trangt rom på skolen. Med humor og glimt i
øyet leder Jon dem. På bilde f.v. Jon Kirkebø Rosslund, Linda Engen, Kjetil Eggen og Lasse Bartnes.
MAXIMUS:
FA K TA
Urframførelse: Sangen ble
framført første gang i Oslo rådhus i 1998. Nina Appelqvist tolket
sangen til tegnspråk. Du kan også
se videoklippet av framførelsen på
signo.no
er en musikkgruppe for døve og døvblinde i Andebu. Det
er Signo kompetansesenter sin avdeling for voksenopplæring som driver det populære tilbudet. Under ledelse
av Jon Rosslund og Nina Hotvedt blir de ledet ved hjelp av
lyspærer med ulike farger. Når den grønne lampen lyser,
vet for eksempel Christer at tangentene skal svinge.
samme svaret hver gang: Kjærlighet! Ja, så ble det en kjærlighetssang dedikert til kona, Tove.
Qvenild på piano og som produsent. ”Mildt sagt en takknemlig
oppgave”, skrev hun på Twitter.
Så var det urfremførelse i Oslo
rådhus. Det var feststemning og
jubileum. Maximus spilte og Erik
Bye sang. I festsalen satt prinsesse Märtha Louise og ”halve
kongerike”; statsråder, beboere
fra Signo, ansatte og pårørende.
Det var rett og slett stas! Nina
Appelqvist tolket sangen til
tegnspråk. Hun jobbet mye med
den og den ble vakker og poetisk,
minnes Jon.
Å høre dårlig er ingen
hindring
En sang for så mangt
– Mange har et positivt forhold
til sangen, det er veldig hyggelig.
Den blir brukt i både begravelser
og i bryllup. Den gir håp og den
er en kjærlighetssang. Og nå har
den jo fått en ny vri via NRK sin
kampanje, smiler Jon. Versjonen
med Marit Larsen synes jeg er
veldig fin. Den er så annerledes
enn den ”værbitte” versjonen til
Erik. Marit synger den på en fin,
vár og ung måte, som appellerer
til flere. Jeg liker den.
Treffer rett i hjertet
– Marit synes det var kjempespennende å bli utfordret av NRK
på dette prosjektet, sier Larsens
manager Morten Andreassen til
VG - Jeg satte veldig pris på dette
glimrende initiativet fra NRK.
- Erik Byes originalversjon treffer
meg rett i hjertet, sier Larsen
til NRK. Marit fikk med Morten
At Maximus er et av Jons hjertebarn, er ikke vanskelig å skjønne.
Han forteller med respekt og
alvor:
– Mange spør meg om hvordan
døve kan spille i band. For det
første er det slik at ca 95 % av
alle døve har en hørselsrest. Men
det viktigste er at musikk ikke blir
til i øret, men ett eller annet rart
sted inni hodet. Folk er ulike og
noen har musikken i seg, andre
ikke.
Alle tar inn musikken via det taktile, men vi tenker ikke alltid på at
vi føler lyd med hele kroppen. Det
er døve flinkere til enn hørende.
Dermed kan musikkgleden i
Maximus kanskje være større enn
i et hørende band?
Vår beste dag
Tekst: Erik Bye
Melodi: Jon Kirkebø Rosslund
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går, er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte
og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.
Kom og lytt til dypet
når vi ror mot dag!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og
blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen
like rank!
Mangt skal vi møte og mangt
skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår
beste dag.
Kjære, lytt til mørket
når vår dag er gått.
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss
av stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
En annen viktig funksjon med
dette bandet er hvilken virkning
det har på status i et lokalmiljø.
Du vet, vi spiller jo både til dans
og holder konserter. Av og til
sammen med andre lokale musikere.
Når både ”lensmann, lege og
prest” står og gruer seg bak
scenen sammen med deg før alle
skal inn på podiet, og begge har
den samme mestringsfølelsen
etter applausen, så gjør det noe
med selvbildet ditt når du møter
dem på matbutikken to dager
etter. 
”Det viktigste er at
musikk ikke blir til
i øret, men ett eller
annet rart sted inne
i hodet.”
- Jon Kirkebø Rosslund
 side 20
 side 21
Arbeidstilbud: Cafe Conrad har ansvaret for kantinedriften på Signo Conrad Svendsen senter.
Fellesskap gir muligheter
Kommunikasjon og verdighet er
to nøkkelord for Signos drift. Det
krever kompetanse og tilrettelegging, som igjen koster penger.
Mange med
muligheter
Dagens vaffelsjef: Kahlid Ahmad
Signo er en ideell stiftelse med hovedmål om å legge til rette for et
rikt liv. Bli litt mer kjent med to virksomheter i Oslo og Trondheim
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Det skapes og utvikles hele tiden
i Signo: nye tilbud, flere aktiviteter eller tegnspråkkurs for alle
nyansatte, slik at alle kan kommunisere. Her følger noen glimt
fra to Signo-virksomheter hvor
nye verdier stadig kommer til. Vi
starter på kjøkkenet ved Signo
Conrad Svendsen senter i Oslo.
Arild Solem skjærer salat. Khalid
Ahmad blander sammen vaffelrøre. Stine Guldsvaag Jakobsen
lager pai. Arild og Khalid er
døve og bor på senteret, Stine er
døvblind og er dagklient. Konsentrasjonen er stor, og stemningen
god. De kommuniserer med de
– Signo er en stiftelse, et bevisst
valg av organisasjonsform for å
drive et arbeid hvor hovedmålet
er å løse oppgaver, ikke å tjene
penger. Vår egenkapital brukes til
å bygge ut tilbudet, utvikle allerede eksisterende tilbud eller starte
noe helt nytt, sier assisterende
generalsekretær Ken Davidsen.
Signo har en solidarisk oppbygning, det vil si at alle ni virksomhetene innen stiftelsen står felles
ansvarlig for driften. Tre av disse
er aksjeselskap siden Nav krever
dette.
– Denne solidariteten gir et tettere fellesskap, en bedre helhet og
trygghet. Man er del av en større
økonomisk sammenheng, og det
gjør at virksomhetene isolert sett
har bedre muligheter til å utvikle
gode tilbud og nye prosjekter som
man ikke hadde hatt mulighet til
dersom man sto alene, fortsetter
Davidsen.
Han understreker at samtlige
virksomheter er avhengige av at
det offentlige kjøper tjenestene,
men at Signo-fellesskapet gir
bedre kredittvurdering og likviditet, og dermed midler til prosjekter.
Vil skape et hjem
Fra fysiorommet på Signo Conrad Svendsen senter strømmer
smektende, spanske rytmer,
og Khalid Ahmad har byttet ut
vaffelrøra med en fargerik vifte.
Gjennom vibrering i gulvet kjenner han og ”bovenninne” Oddny
Kvaleberg rytmene, og er i ferd
med å lære seg et danseprogram
ved hjelp av fysioterapeut Seref
Yardimci og audiopedagog Britt
Greve. To besøkende er tilskuere
ute i gangen, og smilene er store.
– Vi vil skape et hjem. Tegnspråk
er utrolig viktig, og alle ansatte
blir kurset slik at brukerne kan
kommunisere med den de måtte
ønske. Vi ønsker å se hver enkelt og
tilrettelegge på brukernes premisser,
fortsetter Cathrine Qvist Aagaard.
Nye tilbud ved Signo Conrad
Svendsen senter
-Vi har et bokollektiv for døve ungdommer i videregående skole, et
tilbud som stadig utvides. Det er
plass til ti personer, i dag bor det
seks personer der. En voksenperson
er tilgjengelig for ungdommene etter
skoletid, som kan hjelpe til med lekser og det man ellers måtte trenge,
sier Cathrine Qvist Aagaard, avdelingssjef for boavdeling habilitering.
I dag har bokollektivet ti plasser hvor
elevene bor sammen to og to i leilighet med hvert sitt rom og med felles
oppholdsrom, stue og kjøkken. De
ansatte ved kollektivet er døve og hørende som kan tegnspråk, og viktige
oppgaver for de ansatte er oppfølging
og samarbeid med skole, foreldre og
eventuelt andre.
Spanske rytmer og dans: f.v Britt Greve (skjult) Seref Yardimci, Oddny Kvaleberg, Khalid Ahmad.
faste ansatte som følger dem i
hverdagen med tegnspråk, haptisk og taktil kommunikasjon.
Brukerne trenger oppfølging i
ulik grad. Vårt mål er å gi alle det
beste tilbudet.
– Det som er felles for alle
brukerne som er tilknyttet Signo
Conrad Svendsen senter er at de
er døve, forteller avdelingssjef
for en av boavdelingene, Cathrine
Qvist Aagaard.
Hun viser frem dagsenteret i
kjelleren, hvor døvblindblitte Inge
Albrigtsen i dag utfører ulike
oppgaver sammen med Therese
Grydeland. Det tar tid å formidle
oppgaven, hva som skal gjøres,
og hvordan han skal kunne gjøre
det ved å høre og se kun gjennom
fingertuppene.
Ellers er det ulike tilleggsutfordringer, ulik alder og ulike behov
som dekkes. Totalt er det 58
brukere som bor fast på senteret.
Ved dagtilbudet er det cirka 40
plasser, 34 av dem er faste beboere, åtte er her bare på dagtid.
 side 22
– Jeg synes det er fint å utføre arbeidsoppgaver, og jeg får til mye
forskjellig, sier Inge via Therese.
 side 23
En verdig
hverdag
Nytt avlastningstilbud
– Per i dag finnes det ikke et ordentlig avlastningstilbud for døve
og døvblinde, men snart starter
et tilbud til denne gruppen – både
for voksne og barn, men hovedsaklig barn. Det finnes bare vanlig avlastning for døvblinde barn
i dag, og siden det ikke fungerer
optimalt, er det mange som ikke
benytter seg av det. Det er et
spennende prosjekt, og vi ansetter folk i disse dager, forteller
Aagaard.
Cathrine Qvist Aagaard: Avdelingssjef for boavdeling habilitering på Signo Conrad Svendsen
senter.
Taktil kommunikasjon
FA K TA
Hvis du ikke kan motta språklig
informasjon via syn eller hørsel, må du støtte deg på taktil
kommunikasjon. Begrepet taktil
(latin: ”tactilis”) knyttes til bruk av
berøringssansen. Personer med
døvblindhet kan bruke hendene
til å gi og avlese tegn. Tegnene
avleses ved at den ene personen
lar sine hender ligge oppå den
andres.
Haptisk
kommunikasjon
- som også baserer seg på berøring, brukes ofte som støttefunksjon. Hensikten med haptisk
kommunikasjon er å dele visuell
og auditiv informasjon fra omgivelsene, ved hjelp av haptiske signaler, parallelt med den ordinære
kommunikasjonen.
Beskrivelsessytemet består av
tegn og symboler som utføres på
rygg/skulder/overarm til døvblinde. I tolkesituasjoner brukes
Haptisk i tillegg til vanlig tolking.
Haptisk gir blant annet mulighet
til å beskrive personer og natur,
rom med plasseringer, farger,
former og høyder, samt angi retningen man skal gå ved ledsaging
av døvblinde.
Assisterende generalsekretær
Davidsen forteller at siden Signo
har spesialisert seg på døve og
døvblinde er det svært viktig å
fortsette og bygge kompetanse
samt utvikle gode tilbud som
gjør at kommunene velger å
kjøpe tjenester av Signo. Signos
virksomheter må sikre en sunn,
økonomisk forsvarlig drift.
– Vi ønsker å være en del av
samfunnets tilbud til befolkningen, og har over en periode
også bygd opp Signo Midt-Norge
for å nå brukere i Trøndelag og
i Nord-Norge. Dette er et helt
nytt prosjekt hvor vi satser på et
botilbud til unge døve i en storby.
For mange vil dette fungere som
et overgangstilbud etter videregående skole, et trygt bosted i et
tilrettelagt tegnspråkmiljø, sier
Davidsen.
Signo Midt-Norge –
leiligheter i tegnspråkmiljø
Signos virksomhet i Trondheim
gir et tilbud til yngre hørselshemmede og døvblinde som har
behov for å bo i trygge omgivelser. Søkere i aldersgruppen 20
– 45 år blir prioritert. Beboerne
er selvstendige leietakere i egne
leiligheter, tjenestetilbudet skreddersys ut fra den enkelte beboers
behov etter vedtak i hjemkommunen.
I tillegg har vi et bofellesskap for
hørselshemmede elever ved videregående skole, med ungdommer
fra Finmark til Møre og Romsdal.
Å gjøre seg forstått og å motta informasjon
er et grunnleggende behov - også i en situasjon hvor man som gammel har krav på
hjemmehjelp.
Sissi Urgård: Daglig leder for
Signo Midt-Norge.
Tekst: Gry Hartvigsen Foto: Pål Andreassen
– Kommunikasjon og fellesskap
er viktig for oss, og hos oss er
tegnspråk like naturlig som tale
er for de hørende, sier daglig
leder i Signo Midt-Norge Sissi
Urgård.
Valborg Skjelfjord elsker å synge,
og hun gleder seg til den daglige
korøvelsen hvor hun fremdeles
husker tekstene til barndommens
sangperler. På Signo Konows
senter i Bergen
ivaretar
man
Enhver har ressurser
Tilbudet utformes ut fra vurdering og vedtak i søkers hjemmekommune. Tjenesten kan variere fra minimal enkel praktisk
oppfølging i hverdagen, til mer
omfattende psykososiale tiltak,
gjerne med grunnlag i beboers
individuelle plan. Signo MidtNorge har 14 leiligheter.
– Vår tanke er at enhver har ressurser hvis omgivelsene legger
til rette for å bruke dem, men det
tar tid før brukerne får vite om
tilbudet og til vi får inn søknader. Intensjonen i avtalen med
Trondheim kommune var å gi et
supplerende og utfyllende tilbud
til kommunens brukergruppe
som i utgangspunktet hadde
udekkede behov. Vi skulle ikke
være konkurrent til kommunen.
Likevel er det i disse tider ikke
helt enkelt å være privat aktør i
tjenestemarkedet, men vi håper
dette vil løse seg på sikt, sier
Urgård. 
– Vi har et godt samarbeid med
vår kunde, Bergen kommune, og
det er en forutsetning for å kunne
tilby sykehjemsplasser. Så har vi
et viktig dagtilbud. Og bofellesskap hvor selvstendige leiligheter
er tilpasset eldre som er døve
eller døvblinde, med ulike
grader av både synsog hørselshemming.
Det gir utfordringer
som krever kompetanse utover det
en vanlig hjemmehjelp kan tilby, sier
virksomhetsleder,
Kjell FrydenlundMoldestad.
Han forklarer at
mennesker som
tidligere har
vært seende
”Å miste syn og hørsel
er ofte en del av det å bli
gammel, men det skal
likevel tas på alvor.”
Avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland
 side 24
døve og døvblinde både med
sykehjemsplasser og omsorgsleiligheter, med hjemmehjelp
og hjemmesykepleier. Felles er
tilpasset kommunikasjon for alle.
 side 25
Sammenheng mellom
dårlig hørsel og demens
”Det handler om kommunikasjon,
verdighet og trygghet, og å
forhindre isolasjon.”
Forskning viser at folk som har
dårlig hørsel har større risiko for
å utvikle demens.
FA K TA
Reidun Vatne Moe, gruppeleder
Et forskerteam mener å ha funnet
at dårlig hørsel kan være et tidlig
tegn på at man får Alzheimers
eller andre demenssykdommer.
Det skriver CNN, som henviser til
en undersøkelse utført ved John
Hopkins Hospital i Baltimore i
USA.
Man har gjennom forskning funnet ut at risikoen for å få demens
senere i livet stiger når hørselen
svikter. Det kan se ut som om
det er en sammenheng mellom
mental helse og hørsel uten at
forskerne kan si nøyaktig hva
dette skyldes.
Eldre personer som har vanskelig
for å følge med i en samtale når
det er mye støy har dobbelt så høy
sjanse for å utvikle demens enn
normalt hørende.
- Hjernen er kanskje nødt til å
omfordele sine ressurser når hørselen svikter slik at det går utover
personens kognitive evne, sier
Frank R. Lin, som har ledet forskerteamet bak undersøkelsen.
Forskerne undersøkte 600 personer i alderen 36-90 år i en periode
på 12 år. Ingen av dem hadde
demens. Omkring 30 prosent
hadde problemer med hørselen da
undersøkelsen startet.
Ni prosent av deltakerne utviklet
Alzheimer eller en annen form for
demens, og det var i følge forskerne en klar sammenheng med
dårlig hørsel. Forskerne undersøker nå hvilken effekt høreapparat
har på utviklingen av demens.
Men når det er sagt: Man må være
forsiktige med å generalisere
resultatene. Det finnes individuelle
forskjeller og dette området må det
forskes videre på, med en større og
mer representativ gruppe.
Engasjerte: Edith Solhaug (t.v) i samtale med Reidun Vatne Moe, gruppeleder for tegnspråk.
og hørende, som tilfellet er med
flere av brukerne, opplever utfordringer som er svært komplekse
– ikke bare er det to handikapp
på toppen av alderdom, men det
fører meg seg så veldig mye når
helt nye kommunikasjonsformer
må etableres.
Rester av syn og hørsel
- Man blir avskåret fra kommunikasjon med nettverket sitt og
bruker mye energi på å orientere
seg i rommet. Det oppstår lett
misforståelser fordi døvblindblitte, som er gamle, ofte ikke
har sjanse til å lære seg hverken
tegnspråk eller taktil kommunikasjon. Man må bare finne et
språk som fungerer, forteller
Janet Søvig Solsvik, leder for
sykehjemmets gruppe for døvblinde.
Hun sier at det å ha kunnskap om
hjelpemidler er svært viktig, og
ha mulighet til å finne hva som
passer best for den enkelte.
- Flere har rester av enten syn eller hørsel eller begge deler, og da
må vi aller først kartlegge behov
og skreddersy hjelpemidler til
den enkelte, fortsetter Solsvik.
Hun viser frem senteret sammen
med avdelingssykepleier, Kjersti
Mossige Øverland. Når hun
setter seg ned med de gamle
lyser de opp, skrur på høreapparatene sine og anstrenger seg
for å få med seg det som blir
sagt. Hundre år gamle døvblinde
Anny ligger inne på rommet sitt
og hviler, men hun liker godt å
være ute eller ta mentale reiser
sammen med besøkskontakten
sin, Jørgen.
Språk er en nøkkel
- Det handler om kommunikasjon, verdighet og trygghet, og
å forhindre isolasjon. De eldre
trenger å få vite hva som skal
skje for eksempel i en legekonsultasjon, de trenger å bli forberedt. Kroppskontakt blir veldig
viktig, men samtidig skal man
være oppmerksom på at alle har
 side 26
ulike grenser. Det krever mye av
personalet, sier avdelingssykepleieren.
enn hørende. Det tar tid å kommunisere med døvblinde, man
kan ikke stresse.
Reidun Vatne Moe er sykepleier
ved Signo Konows senter, og
hun kan fortelle at behovet for
hjemmehjelp med tegnspråkkompetanse og generell viten om
utfordringene til denne gruppen
har trengt seg på, og at man har
varslet kommunen i mange år.
- Vi opplever at behovene blir
større og større, og at beboerne
i dag har en livssituasjon som
ligner mer på vanlig hørende rett
og slett fordi vi kan spørre om
ting og kartlegge behov, fortsetter hun.
- Tilbudet som har vært der
har ikke strukket til, selv om de
kommunalt ansatte til en hver tid
har gjort sitt beste. Språk er en
nøkkel, så behovet har ekspandert etter at vi startet tilbudet den
1. mai i fjor med hjemmehjelp og
hjemmesykepleier til beboerne i
tredje etasje her i senteret. Plutselig kan man gi beskjed om hva
man trenger, sier Moe.
Endelig gi beskjed
Hun forteller at eldre, tegnspråklige døve er mindre kjent med
sin egen helse og har en mindre
bevissthet rundt hva de trenger
Avdelingssykepleier Øverland
sier at det er mange eldre som
fremdeles bor hjemme, som har
sterkt nedsatt hørsel eller er helt
døve og som kun mottar vanlig
hjemmehjelp.
- Målsettingen vår er å kunne
tilby tjenestene våre til andre
eldre ute i kommunen som sårt
trenger det. Å miste syn og hørsel
er ofte en del av det å bli gammel,
men det skal likevel tas på alvor,
sier hun. 
Også tekniske hjelpemidler:
Kjersti Mossige Øverland bruker
hørselshjelp i samtale med beboer når det er nødvendig.
”Det å ha kunnskap
om hjelpemidler er
svært viktig.”
Janet Søvig Solsvik, gruppeleder
 side 27
– Vi henter også inn tolker fra
tolkeavdelingen vår når det
trengs, forteller Karl Arne. Enten
som tegnspråkmodeller eller til
stemmetolking.
Fra skrift
til tegn
Godt forberedt: Når jeg har øvd ferdig går jeg inn i studio for opptak - Knut Bjarne Kjøde
For døve kan det være vanskelig å lese norske tekster, og særlig
tungt og formelt språk. Signo Rycon AS har eget tegnspråkstudio
og tar oversettelsesoppdrag fra for eksempel Statens pensjonskasse eller faglitteratur.
Av Elisabeth Moe
Produserer tegnspråk
Signo Rycon AS ligger på Ryen
i Oslo og tilbyr oversetting fra
norsk tekst til norsk tegnspråk.
De oversetter blant annet ulike
teoribøker og hefter, og gir det
ut på DVD, men ulike tegnspråkoversettelser på nett er den
største satsningen.
FA K TA
Døve og lesing
Utilgjengelig informasjon, blir
raskt et demokratisk problem. Døve
kan rask falle utenfor den offentlige
debatten eller arbeidslivet.
Men hva er problemet? Kan ikke
døve lese? Jo, men undersøkelser
viser at døve er en lesesvak gruppe.
Både nasjonal og internasjonal
Det meste av oversettelsene er
knyttet til døve i arbeidslivet. Nav
sin informasjon til arbeidstakere
er komplisert, og arbeidskonsulentene som jobber på Signo
Rycon med arbeidsavklaring og
veiledning til døve arbeidstakere,
erfarer at de må bruke mye tid til
å oversette informasjon.
forskning viser at lesenivået til døve
elever som går ut av grunnskolen
ligger på nivå med 9-åringer hos
hørende elever. Først i 1997 ble det
lovfestet undervisning for døve med
opplæring i og på tegnspråk.
Mange voksne døve i dag har
måttet tilegne seg skriftspråket
via munnavlesning. Kanskje ikke
så rart at lese og skriveferdighe-
 side 28
Gjør noe med det
I Ryensvingen finner vi et studio
med ”den grønne veggen” (En
green screen lik den som brukes
under værmeldingen på tv. Red.
anm.) og lydisolasjon. Tekniker
Karl Arne Sjøhaug utgjør duoen
sammen med Knut Bjarne Kjøde.
Knut Bjarne jobber som over-
tene i gjennomsnitt ligger under
den hørende befolkningen. En stor
gruppe av hørende har også lese-og
skrivevansker og dermed problemer i yrkeslivet. .
(Kilde: ”Tegnspråk tilgjengelig på nett
– Gode modeller for hvordan informasjon kan gjøres tilgjengelig ” av Johan
Hjulstad)
Hva koster det?
– Timepriser justeres ut fra
hvilken kunde vi har, forteller
Karl Arne. Men i utgagnspunktet
koster det kr 1300,- i timen å leie
studio, inkludert tekniker. Oversetting er priset til kr 1,75 pr ord.
Språkmodell koster kr 700,- pr
time, og redigering ligger på kr
750,- for timen. Gode kunder får
gode priser, smiler han.
Ønsker å legge til rette
Svein Garden er daglig leder i
Signo Rycon AS. Han forteller
at de har satset mye på å bygge
opp studioet som er en liten del
av Signo Rycon AS, som igjen er
en av tre arbeidsvirksomheter i
Signo.
– Vi ønsker å være med på å påvirke samfunnet til å ta ansvar for
tilgjengelig informasjon for flere,
ved å inkludere tegnspråk som en
naturlig del av informasjonsflyten. Tilgjengelighet og universell
utforming er to viktig stikkord,
påpeker han.
Universell utforming
Statens Pensjonskasse har
forstått problemet og er en god
kunde hos oversettelsesavdelingen på Signo Rycon for tiden.
– Det startet i en periode hvor de
jobbet med pensjonsreformen,
forteller Knut Bjarne. Statens
pensjonskasse var veldig opptatt
av universell utforming. Nylig
publiserte de en ny webside. Der
ligger det blant annet informasjon
om forsikringer og lån. Og om tjenestene generelt. De har en egen
tegnspråkportal. På samme måte
som man får det opp på engelsk
og samisk. Alle tre språk på lik
linje, det er veldig spennende.
Vil påvirke samfunnet: Daglig leder Svein
Gaarden er opptatt av tilgjengelighet og
universell utforming.
Tilpasning til et annet språk
Knut Bjarne Kjøde jobber med
oversetting av tekstene og forteller at det finnes noen utfordringer.
– Tegnspråk er jo for eksempel
ikke noe skriftspråk. Norsk språk
og tegnspråk har helt forskjellig
grammatikk og syntaks. Det betyr
at jeg må stokke om de norske
setningene. I tegnspråk finnes
det også tegn som ikke har noen
ord, da må jeg lage min egen
slags kode. Så øver jeg til jeg er
fornøyd, og går inn i studio. Karl
Arne styrer tempoet på leseskjermen og redigerer i etterkant.
Godkjent - Karl Arne viser hvordan
opptaket ble, og Knut Bjarne er fornøyd.
Tegnspråk har ikke et eget skriftspråk, og derfor må man feste
språket til video via en språkmodell
for å ta vare på teksten.
Oppdrag i fremtiden
– Fremtiden er spennende, fortsetter Knut Bjarne. Man finner
masse informasjon på tegnspråk
på internett. Det er fantastiske
muligheter der. Så blir det interessant å se fremover med tanke
på tegnspråk som et offisielt
språk i Norge. Vi regner med
at oppdragene kommer inn på
løpende bånd. Vi har i alle fall
både utstyr og kompetanse
klart. 
Nettsted oversatt til tegnspråk: Faksimile fra Statens Pensjonskasse, viser hvordan nettstedet bruker tegnspråk.
 side 29
FA K TA
setter og tegnspråkmodell og
farter mellom sitt eget kontor,
via sminkespeilet og til studio for
opptak.
Signo Rycon AS er en arbeidsvirksomhet i Oslo og jobber for
døve, hørselshemmede og døvblinde som ønsker å komme ut i
arbeidslivet. Tegnspråk er arbeidsspråket vårt. Tilbudet til arbeidssøkere er delt i to hovedområder.
1. Faste, tilrettelagte arbeidsplasser for uføretrygdede døve,
hørselshemmede og døvblinde.
2. Bistand til personer som ønsker
å komme ut i det ordinære arbeidslivet.
Vi tilbyr kartlegging av den enkeltes yrkesmuligheter, formidler
kontakt med aktuelle arbeidsgivere
og følger opp gjennom ansettelsesprosessen. Alle tiltak blir tilrettelagt individuelt, og planer utarbeides sammen med søkeren.
I Signo ser man at tegnspråk i
arbeidstiden gir økt livskvalitet.
et helt liv
det ikke. Det er først nå, i en alder
av 36, at jeg begynner å forstå
at det kan betegnes som overgrep. I dag har jeg jevnlig og god
kontakt med moren min, men jeg
kjenner ikke hele den biologiske
familien og foster familien min så
godt som jeg skulle ønske, ja, slik
andre gjør.
– Jeg har visst om dette tilbudet
til Signo Grantoppen AS lenge,
men jeg visste ikke hvor mye de
faktisk kunne utrette. Jeg fikk
også hjelp til samarbeidet med
Nav og til hvordan jeg forholder
meg til helsetjenester. Jeg vil si
det så sterkt at Signo Grantoppen
AS har reddet livet mitt. Det er
som en søyle av stabilitet som
er helt nødvendig for meg. Det å
komme hit, spiller en STOR rolle
i livet mitt. Jeg kan si alt jeg vil på
mitt eget språk. Og jeg har begynt
å leve på ordentlig for første
gang!
Signo vil gjøre mer
Ikke uten tegn
Signos arbeidsmarkedstiltak er populære, og har bidratt til at
mange døve allerede er i fast eller tilrettelagt jobb.
Av Elisabeth Moe
Fra Signo startet med Navs
arbeidmarkedstiltak i 1994 og
frem til i dag, er innsøkningen
av døve arbeidstakere doblet.
Med flere plasser fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet,
kunne de med tegnspråkbehov på
arbeidsplassen fått den hjelpen
som trengs for å komme i arbeid.
På jobben må man kunne kommunisere med kollegaer. Døve
Ellen Charlotte Ricci forteller at
hun aldri ville ha oppsøkt en arbeidsplass uten tegnspråk, og at
uten tiltak ville hun vært å finne i
”Ufør-statistikken”.
Ut av isolasjon
I Signo har mange døve fått
erfare at å kommunisere med
tegnspråk i arbeidstiden øker
opplevelsen av livskvalitet. Ellen
Charlotte bruker tegnspråk i sin
kommunikasjon med kollegaer
og støtteapparat, og er full sving
med både arbeid og selvutvikling.
Hun ser utover et stort bord med
ark i mange farger. Det er figurer
og ord tegnet og skrevet med tusj
i ulike nyanser.
– Jeg driver med kartlegging,
forklarer hun. Jeg prøver å finne
meg selv, skjønner du. Prøver
å finne helheten i livet mitt. Jeg
stiller meg grunnleggende spørs-
mål som: Hvem er jeg? Og hva er
min historie? Dette får jeg hjelp til
her ved Signo Grantoppen AS.
Døve arbeidstakere på Signo
Grantoppen AS
I et stort nytt bygg i betong, tre
og glass ved avkjøringa til Torp
flyplass ved E18 ligger Jobbfrukt,
en del av arbeidstilbudet til Signo
Grantoppen AS i Vestfold. Her
finner man Ellen Charlotte av og
til. Signo Grantoppen gir både
Arbeid med bistand (AB) og et
Varig tilrettlagt arbeid (VTA). Det
er mange måter å jobbe med døve
arbeidstakere på, og en metode
som Signo Grantoppen AS bruker
for å få folk tilbake i jobb på, ofte
etter lange perioder som ufør, er
å kartlegge sitt eget liv og finne
seg selv og hva man ønsker å
oppnå i livet sitt.
Alle trodde det var greit
– Grunnleggende kommunikasjon manglet i oppveksten min.
Ellen Charlotte er åpenhjertig og
forteller at hun ble døv da hun var
1 ½ år, og husker ikke hvordan
det er å være hørende.
– Da jeg var tre år ble jeg plassert
hos fosterfamilie, og etter det
ble alle avgjørelser ble tatt over
hodet på meg. Jeg måtte bare
gjøre det jeg fikk beskjed om. Alle
trodde det var greit, men det var
 side 30
Jeg har foreløpig en deltidsstilling ved Signo Grantoppen
AS og har et ønske om å kunne
jobbe fullt når jeg forhåpentligvis
snart er rehabilitert i forhold til
selvbilde og ambisjoner. Her på
Signo Grantoppen ble jeg tatt på
alvor fra første dag, og det var
jo nettopp det jeg hadde savnet i
livet mitt.
I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet tidligere
i år, i forbindelse med revidert
statsbudsjett, var det et ønske
om flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for døve. I brevet skriver
Signo blant annet:
“Døvepopulasjonen i Norge er en av
de mest forsømte fra Nav. Det var
ikke uvanlig at døve fikk attføringsvedtak mens de gikk i videregående, fortsatte på attføring i 10-20 år,
før de fikk uføretrygd. Mennesker
som ufortjent har fått et slikt livsløp, møter vi igjen i vårt AB-arbeid.
Det er tragisk å se at dersom Nav
hadde gjort en bedre jobb, kunne
livsløpet blitt et annet. Man antar
at arbeidsledigheten blant døve er
rundt 50 %.”
Fant det jeg savnet
Ellen Charlotte forteller at hun
har fått utrolig mye hjelp og
støtte på Signo Grantoppen AS.
– Jeg vet at jeg aldri hadde vurdert en hørende arbeidsplass,
uten tegnspråk. Der ville de ikke
hatt innsikt i hvordan døve har
det. Her bruker vi 100 % tegnspråk hele tiden, og alle forstår
meg. Det gjør jeg overfor datteren
min på tre også, selv om jeg fikk
CI for et par år siden. Nå holder
jeg på å venne meg til lyd. Men
når datteren min hyler som verst,
slår jeg det bare av. Det er utrolig
deilig! Et lurt smil kommer frem.
Ja, hun skjønner det med en
gang, og sier: Jeg ser at du har
slått av, mamma!
Ellen Charlotte smiler ganske så
selvsikkert, hun er sikker på at
hun ikke vil bli en del av uførstatistikken når første fase på Signo
Grantoppen og rehabiliteringen
er over. Drømmen om å realisere
et selvstendig liv på egne ben
begynner å ta form. 
Mitt navntegn: Ellen Charlotte viser sitt eget navntegn
FA K TA
Drømmen om...
– Men det var ikke Nav som
formidlet kontakten. Det har jeg
funnet ut av selv.
Signo driver ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag
fra Nav. Tiltakene er både
Varig tilrettelagt arbeid
(VTA) basert på uførepensjon, og andre tiltak basert på
arbeidsavklaringspenger. AB
(Arbeid med bistand) og APS
(arbeidspraksis i skjermet
virksomhet).
Arbeidsdirektoratet ba oss
om å opprette varig tilrettelagt tilbud til denne forsømte
målgruppen som hadde falt
utenfor HVPU-reformen i
1994. Tilbudene skulle etable side 31
res i Andebu, Oslo og Bergen,
og være landsdekkende. Et
arbeidstilbud til tegnspråkbrukere fra hele landet er det
bare Signo som gir.
Vi driver disse tilbudene i tre
fylker.
1. Oslo ved Signo Rycon AS
2. Vestfold ved Signo
Grantoppen AS
3. Hordaland ved Signo
Dokken AS
bevegelse
ger samme prosedyre. Samtidig
stilles det også krav til opplæring
og veiledning for å sikre Øystein
retten til kvalifisert personale.
– Det var ofte nødvendig å holde
ham. Det var for å forhindre
alvorlig grad av skade både på
seg selv og andre, forklarer Rita.
På bakgrunn av dette var ansattgruppen rundt ham mannsdominert. Ved å bo alene ble han
også skjermet for altfor mange
inntrykk fra omgivelsene.
Rammer – ikke tvang
Det var først i 2006, da han flyttet til Solstua at det ble søkt om
vedtak om bruk av tvang og makt
i henhold til sosialtjenestelovens
kapittel 4A. Dette har medført
at dette ”holdetiltaket” ble satt i
system, og de som utfører det føl-
– Det er to ting som er viktig for
en som har autisme, fortsetter Rita. Det ene er rutiner, det
andre er rammer. Gjentakelser og
trygghet. Øystein vet at ting skjer
i en rytme og på hvilken måte
det skal foregå. Det gir ham den
forutsigbarheten han trenger. Vi
lager en dagsplan og en ukeplan,
de har bilder og piktogrammer.
Øystein forstår hva som skal skje.
Han er med i planleggingen, og
han har lært seg å vente. Det var
han dårlig på før. Vente på middag, vente med å dra på tur, vente
med å besøke mor.
Bestemmer jeg som din veileder at du liker gulrøtter eller skal på
tur med danskebåten? Er det jeg som synes det er godt for deg å
slappe av litt i sofaen nå? Dette er spørsmål de hele tiden må stille seg på Solstua, en bolig på Signo Vivo. Tvang og makt er tema
med beboere med utfordrende adferd.
Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen
Avdelingsleder Rita Hansen
forteller åpent om hvilke vurderinger som må tas på avdelingen
med fire beboere og 30 ansatte.
Kapittel 4A i Sosialtjenesteloven
er høyt oppe i bevisstheten.
hagebenker. På et mekanisk vis
gjorde han det han fikk beskjed
om. Ordet ledsager fikk en ny
betydning; Øystein hadde to av
dem med seg på jobb. Det har
han alltid.
I dag er Øystein med i det sosiale
bofellesskapet på Solstua. Han
går på jobb og drar på utflukter.
I dag skader han verken seg selv
eller andre, men det har ikke
alltid vært slik.
Historien du skal få høre om
Øystein er sann, men navnet hans
er fiktivt. Den kan belyse noen av
utfordringene. Øystein er døv og
har autisme og bor på Solstua. Et
stykke opp i skråningen – i sola
- inne på Signogården i Andebu.
På veien opp tok vi turen innom
Snekkerverkstedet, der fotografen fanget noe av arbeidsdagen.
Øystein var i full sving med å
kutte sprosser som skal bli til
Stadig vurderinger
Fra urolig til harmonisk
– Det gir oss en faglig styrke at
vi hele tiden stopper opp og gjør
vurderinger på hva som er riktig,
forteller Rita. Vi må både stoppe
opp, men også være i bevegelse
i vurderingen på hva som er det
beste for våre beboere. Vi har et
positivt menneskesyn i bånn, og
som en diakonal stiftelse er det
de positive verdiene som styrer
oss.
Øystein kom til Signo da han var
15 år. Da begynte han på skole
på Signo kompetansesenter, den
gang det het Spesialskolen for døve
elever med funksjonshemminger.
Tre år senere flyttet han inn i
egen bolig på Signo Vivo. Det var
to personer sammen med ham
hele tiden. Det var ikke alltid mulig å forstå hva Øystein ville, og
det var heller ikke enkelt for ham
 side 32
”Det gir oss en faglig styrke at
vi hele tiden stopper opp og gjør
vurderinger på hva som er riktig.”
Rita Hansen er avdelingsleder på Solstua
 side 33
Rettssikkerhet ved bruk av tvang
og makt overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemming
§ 4A-1. Formål
Formålet med reglene i dette
kapitlet er å hindre at personer
med psykisk utviklingshemming
utsetter seg selv eller andre for
vesentlig skade og forebygge og
begrense bruk av tvang og makt.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes
fysiske og psykiske integritet, og
så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett.
Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.
§
§§§ § §
§§
FA K TA
Fra tvang til
å forstå hva som var forventet
av ham. Dette førte til vanskelige situasjoner, og hadde mye
utagering.
Sosialtjenesteloven kapittel 4A.
§
(t.v) I full sving: Øystein har faste arbeidsdager på snekkerverkstedet.
Her i full sving med å kutte sprosser. Rune Nyhus (t.v.) er primærkontakt.
– Men faste rammer kan også
bikke over til å bli tvang, påpeker
Rita. Da må vi spørre oss: Når
bestemmer vi og når er det frivillig for Øystein? Hvilke signaler
ser vi etter hos ham når vi gjør
de ulike aktivitetene? Vi tar opp
disse spørsmålene systematisk
og jevnlig på avdelingsmøter, og
prøver hele tiden å være i bevegelse. Etter hvert blir vi kompetente til å kjenne igjen situasjoner.
Slik er vi med på å hindre at det
blir brukt mer tvang og makt enn
nødvendig.
Kommunikasjon
– Vi må ta oss tid til å vente på at
en dialog skal komme i gang. Si at
vi for eksempel spør om Øystein
har lyst til å gå en tur, og han reagerer med å sette seg i sofaen.
Det er da viktig å være tålmodig
å vente på respons fra ham, det
hender nemlig at han trenger litt
ekstra tid til å svare. Han kan da
komme etter noen minutter og si
”tur”.
Det er en glede å se at Øystein
har blitt bedre i tegn de siste
årene. Nå kan han for eksempel si fra hvis han har vondt, det
kunne han ikke før. Da måtte vi
tolke kroppsspråket hans.
Det er kjempeviktig for oss at vi
rapporterer tilbake til kommunen
om hva vi gjør, på samme måte
som et kommunalt og offentlig
tilbud. Vi vil være åpne og vise
hva vi gjør, påpeker Rita.
I bevegelse II
– I dag er Øystein en gladere
gutt. Han smiler mer, han er mer
våken, åpen og med. Han har utvidet tegnspråket sitt, og sammen
med et godt kroppsspråk har det
blitt enklere å få til en dialog med
ham. Han peker og tar oss med
når det er noe han vil. Og viser
tydelig om han har det vondt eller
er glad.
Øystein er en kar med mange
muligheter. Han elsker å være på
tur, kjøre bil, ta båten. Tegnet for
båt er ofte i bruk. Sist høst var
han i syden, når flyet landet etter
endt tur, viste Øystein at han ville
mer ved å ta på seg sikkerhetsbeltet igjen og si ”mer”.
Øystein har også tatt en annen
reise: fra eneboertiltak til et
sosialt og harmonisk liv med en
hverdag hvor utagering nesten
er fraværende - på Signo Vivo
- et stykke opp i skråningen – i
sola - inne på Signogården i
Andebu. Kanskje du treffer ham
på Danskebåten? Da er det i så
fall danskepølse i kofferten på vei
hjem. 
Svein Garden, virksomhetsleder Signo
Rycon AS
Nav
stolte av Signo Rycon AS
Nav i Oslo var særdeles imponert over
Signo Rycon sine resultater knyttet til å få
døve i arbeid.
– Nav forvaltning er de som har
ansvar for alle arbeidsmarkedstiltakene i Oslo, forklarer daglig
leder i Signo Rycon AS, Svein
Garden. To ganger i året går vi
gjennom tall og statistikk, i tillegg
til driftsoppgaver og målsettinger
om driften.
Det ble et godt møte
– Først fikk vi skryt for formidling i Arbeid med bistand (AB).
AB er det eneste tiltaket hos oss
som har store krav til formidling
til ordinært arbeid, eller aktive
løsninger. Signo Rycon har hatt
en formidling på 47 % i fjor. Gjennomsnittet i Oslo var på 37,8 %.
Dermed er vi en av de to beste i
Oslo! Nav var meget godt fornøy side 34
Tolk på
arbeidsplass
de med det arbeidet vi utfører her
på huset. De ville låne og spre vår
kompetanse.
– Når det gjelder Varig tilrettelagt arbeid (VTA), har de lært
mye av oss om våre tanker og
praksis rundt medbestemmelse.
Dette tar de med seg videre i
møter med andre bedrifter. De
var særdeles imponert, og faktisk
litt stolte av, at vi tilhører deres
kontor. Vi satt der som noen
stolte haner og rødmet lett. Vi har
all mulig grunn til å være stolte.
Dette er et resultat av god kjeding
mellom Arbeidspraksis i skjermet
virksomhet (APS) og AB, avslutter
den daglige lederen med et smil. 
 side 35
FA K TA
I bevegelse I
”Når det gjelder
Varig tilrettelagt
arbeid (VTA)har
Nav lært mye av oss.”
Det er ikke luksus å få tolk
når man faktisk trenger det.
Signo er svært opptatt av å
ha en godt fungerende tolkeordning. Tolk på arbeidsplass er en slik ordning.
- En hørende skal fungere
godt på sin arbeidsplass
sammen med en døv kollega - og omvendt. Kommunikasjon er grunnleggende.
Da kan døve delta i møter
sammen med hørende som
ikke kan tegnspråk, og bli
likestilt med den hørende.
For at begge skal ha rask og
pålitelig tilgagn til tolk, ble
Tolk på arbeidsplass opprettet som et prosjekt i 1999.
Den ble permanent innført
i 2001. Den er, etter Signos
mening, ikke fullfinansiert.
Rikstrygdeverket gjorde en
evaluering av ordningen i
2006. Konkusjonen var klar:
”Brukerne er meget fornøyd
og den bidrar til en bedre
og mer effektiv arbeidssituasjon.”
Døve og døvblinde trenger
spesielle tilrettelegginger i
boligene sine. Signo Vivo har
latt brukerne være med å
velge sine egne løsninger i
nye boliger i Andebu.
et fellesareal, og felles inngang
som igjen leder inn til den ekelte
sin leilighet. Her har boligen
tre inngangsdører, og ingen må
gå gjennom fellesarealet for å
komme inn til seg selv. Det gjør
det valgfritt å være sosial eller
om du vil være for deg selv, fortsetter Eidsten.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Også innen møblering av fellesareal har man tenkt bruk og behov
- ingen hjørnesofa, men flere
enkeltsofaer, sittegrupper med
stoler i stedet for langbord med
benker.
Slik
vil vi ha det!
Inspiserer bygningen: Rådgiver Anne Grete Midtbø konstanterer at dette blir bra.
Det er ingen tvil
Lasse Seder gleder seg veldig
til å flytte inn i en ny, tilrettelagt
leilighet hvor han selv har vært
med på å bestemme hvordan han
skal få det. Den nye dusjen har
han sammen med primærkontakten funnet på nett og vært med i
butikken og bestilt.
Lasse trenger fysisk tilrettelegging for å kunne klare mest mulig
selv. Derfor er det stor glede i det
å få bestemme at den omtalte dusjen har et sete å sitte på og massasje i ryggen, og at det er god
nok plass slik at han kan møblere
etter egne ønsker og behov. Det
at han har garasje med portåpner
handler om selvstendighet, og
leiligheten hans holder sånn sett
livsløpsstandard.
- Vi har to nye bygg, Molandveien
55, som er et bofellesskap, og
Molandveien 53, som består av
selvstendige leiligheter. Byggingen har vært en lang prosess, og
i forkant har vi hatt møter med
brukerne og teamene for å få
innspill om hvilke behov og ønsker de har. På samme måte som
andre planlegger oppussing eller
bygging av bolig, ønsker vi å gi
 side 36
den samme muligheten til påvirkning her, sier avdelingsleder ved
bofellesskapet, Solveig Eidsten.
Valgfritt å være sosial
Anne Grete Midtbø er enig, og
kan fortelle at Signo Vivo legger
stor vekt på brukermedvirkning.
I forbindelse med en annen flytteprosess har en beboer en drøm
om å få ti skap etter hverandre på
soverommet, og har sirlig tegnet
inn skaprekken i plantegningene.
Ønsket blir gjennomført.
- Huset er konstruert annerledes enn standard bofellesskap
hvor leilighetene ligger inn mot
- Det skal ikke være påtvunget
sosialt samvær selv om man
oppholder seg i fellesarealet.
Man skal kunne være tilstede og
observere uten å måtte delta. Det
går på trivsel for alle, sier Midtbø.
I midten av første etasje er
personalrommet med vinduer ut
til gangene, både for at personalet kan se hva som skjer, og for at
de skal kunne være tilgjengelige
for beboerne og vinduene gjør at
man lett kan kommunisere med
tegnspråk.
- Vi har også brukt virkemidler
som kontrastfarger på vegger,
lister og dørhåndtak, ulike fargebruk og struktur på gulv i fellesareal og boareal og lyskonsulent
som har funnet den beste lyssettingen. Det har også blitt tatt
høyde for at bygningene en gang i
tiden kan brukes av andre enn de
som flytter inn nå. Det har tatt tid
å kombinere nødvendige tilpasninger med brukernes ønsker,
men resultatet blir veldig bra,
og vi håper alle blir fornøyd, sier
Midtbø.
Tilpasning etter behov
Ken Davidsen, assisterende
generalsekretær i Signo, sier at
den universelle utformingen av
denne type bolig er viktig siden
man skal kunne bo og benytte seg
av en standard som er tilpasset
behovene som Signos døve og
døvblinde målgrupper har.
Stor lykke: Lasse Seder er lykkelig over ny dusj etter eget ønske.
”Denne har jeg bestilt selv!”.
- Det er flere aspekter man må
ta hensyn til når det gjelder døve
og døvblinde - for eksempel
akustikk. Mange bruker høreapparat eller har CI, og da er det
viktig med gode lydmiljøer med
støyisolasjon som gir minimal
etterklang. Man må unngå såkalte lydfeller, som oppstår når
trykkbølger kommer gjennom
betongen eller oppstår i ventilasjonsanlegg, sier han.
Han trekker også frem elementer som blinkende lys i stedet for
ringeklokke og vibrasjon i senger
som varslingsanlegg i tilfelle
brann.
 side 37
- Våre brukere trenger også god
skjerming mot sollys, og riktig
belysning, slik at lysmiljøet i
størst mulig grad legges til rette
for visuell kommunikasjon.
Det er viktig å finne mest mulig
støyfrie lysarmaturer og transformatorer, siden dette kan forstyrre høreapparatene. Siden det
er vanskelig å finne byggefirmaer
med denne konkrete kompetansen, følger vi opp alle byggeprosjekter med egen fagkompetanse, sier Davidsen. 
Samlet forskerne:
fv: Patrick Kermit, Jane Dullum, Terje Olsen,
Eva Simonsen, Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand,
Camilla Lundberg.
uretten
Fritz Moens forskningsfond
For at
FA K TA
Hvem er Fritz Moen
Fritz Moen ble uskyldig dømt for 2 drap og
sonet 18 ½ år av dommen. Erstatningen
han mottok, testamenterte han til Stiftelsen Signo og Conrad Svendsen senter, hvor
han bodde i et tegnspråklig miljø de ti siste
årene av sitt liv.
Fritz Moens forskningsfond
Stiftelsen Signo og Justisdepartementet
inngikk en avtale i 2008 om å opprette et
fond med sikte på at rettspleien får bedre
innblikk i funksjonshemmedes, og særlig døves og hørselhemmedes situasjon. 4
millioner ble gitt av Justisdepartementet –
dette som et forlik i etterkant av Fritz Moens
død fordi han aldri fikk erstatning for å ha
blitt uskyldig dømt for det siste drapet.
ikke skal skje igjen
Av Elisabeth Moe
– De første resultatene fra forskningsprosjektene viser interessante funn. Funksjonshemmede
har en utsatt stilling i rettspleien,
sier styreleder i Fritz Moens
Forskningsfond, Hans Petter
Jahre.
Med midler fra Fritz Moens
forskningsfond synliggjør forskere fra ulike forskningsmiljøer
i Norge utfordringer, og belyser
behovet for mer forskning. Urett
begått mot personer som Fritz
Moen må ikke skje igjen. Rammebetingelser og rettssystemet
skal også ivareta personer med
nedsatt funksjonsevne. Forskning
finansiert med midler fra Fritz
Moens forskningsfond er et skritt
i riktig retning.
Fritz Moens forskingsfond ønsker
å tydeliggjøre utfordringene vi
står overfor i strafferettskjeden
og hele rettspleien.
– Forskningsprosjektene vi
har gitt støtte til har undersøkt
funksjonshemmedes stilling i
rettspleien, med særlig vekt på
hørselshemmede og døve. Forskningen på dette området er fra før
av så spinkel, at man har hatt lite
forskningsbasert grunnlag for å
foreslå forbedringer i systemet.
Nå begynner forskningsresultatene å komme, sier Jahre.
Forskningsresultatene viser
mange eksempler. Døve risikerer å tilstå uten å vite hva saken
dreier seg om hvis de avhøres
uten tolk, for eksempel. Tegnspråkbrukere opplever at de ikke
har en eneste en å snakke med
under soning.
 side 38
– Dette er nedslående, og det tydeliggjør behovet for tiltak og mer
forskning, legger Jahre til. 
Disse har fått midler til å drive forskning:
1. Institutt for kriminologiog rettssosiologi (IKRS)
ved det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo (UiO),
Avdeling for forskning og
utvikling ved Skådalen
kompetansesenter og
Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved UiO.
Hørselshemmedes stilling i rettspleien – med
fokus på rettssikkerhet
og likebehandling i strafferetten.
FA K TA
Signo og Justisdepartementet opprettet i 2008 Fritz Moens
forskningsfond for å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med
særlig vekt på hørselshemmede og døve. Flere forskningsprosjekter kan nå vise til resultater.
2. Nordlandsforskning,
NTNU Samfunnsforskning, Avdeling for
lærer- og tolkeutdanning
ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Politihøgskolen
avd. Bodø.
Rettssikkerhet for døve
og hørselshemmede i
straffesaker.
3. Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Døve
og hørselshemmede i
rettspleien.
4. Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.
Innsatte med funksjonsnedsettelser – en kartlegging av forekomst og
tilrettelegging i norske
fengsler.
5. Uni Rokkansenteret
Retten som produktivt
mulighetsrom: arena for
anerkjennelse og/eller
 side 39
marginalisering. Døve
som tiltalt, anklager og
offer i Skandinavia de 10
siste årene.
6. Nordlandsforskning,
NTNU Samfunnsforskning
ved Høgskolen i SørTrøndelag og Høgskolen
i Sør-Trøndelag, Avdeling
for Lærer- og Tolkeutdanning, Enhet for Tegnspråk
og Tolking. Forskerne
representerer tolkevitenskap, juss, filosofi og
antropologi. Døves erfaringer fra strafferetten
– Tegnspråk, tolkning og
rettssikkerhet.
Møte med
Malawi
Signos bistandsprosjekter i Afrikas varme hjerte
Signo har internasjonalt bistandsarbeid i fem land, og her forteller
Signos informasjonsleder Maj-Christel Skramstad om et besøk. Et
møte med vakre Malawi og et uendelig fattig folk fylt av pågangsmot, humor og frustrasjon kan være overveldende, men også en
påminnelse om hvor like vi alle er.
Ivrige guider: Her viser barna i en landsby helt sør i
Malawi ved Zambezielven oss det beste stedet for å møte på
aggressive flodhester.
Tekst & foto: Maj-Christel Skramstad
– Stopp her! Søster Emma fra
Chisombezi Deaf¬blind Centre
kjenner igjen det skjeve skuret
i den skrånende veikanten. Hun
har vært her før, på bomtur.
Vi skal besøke 15 år gamle Kevin.
Han er antatt døvblind og en kandidat til oppfølging på Chisombezi
Deafblind Centre.
Søster Emma har hørt om ham
ved en tilfeldighet og truffet moren flyktig. Slik er det ofte. Hun
snakker med folk, spør om veien,
humper rundt i jeepen og finner
frem til de døvblinde barna. Ofte
må hun forhandle seg frem til et
besøk, og møter understimulerte
barn gjerne gjemt bort i hyttas
mørkeste krok.
Det er mye skam knyttet til funksjonshemming i Malawi. I løpet
av 2011 skal Signo lede en systematisk kartlegging av døvblinde i
Malawi for å nå flest mulig.
Et utfordrende liv
Vi blir ønsket velkommen og
tilbudt skjeve små pinnestoler
som ikke ser ut til å tåle store
skandinaver, og snart kommer
 side 40
det ene familiemedlemmet etter
det andre, nysgjerrige på hvorfor
en nonne og to hvite mennesker
stopper akkurat her. Kevin bor
her med familien sin. Fire av fem
søsken bor hjemme, to døde i
oppveksten. I husholdningen er
det nå mor, far, deres fire barn,
en svigersønn og to smårollinger.
Foreldrene er ikke hjemme. De
arbeider på en liten jordlapp noen
kilometer unna. Dit går de ofte
med hakke på skulderen for å se
til søtpotet-avlingen.
Vi forklarer vårt ærend og får
høre litt om deres situasjon.
Det er storebroren Andrew som
svarer på vegne av Kevin. De to
er parhester i alt og har en egen
kommunikasjonsform med leppeavlesning i Kevins lille synsfelt.
Tidligere i år mistet Kevin nesten
all hørsel, og mesteparten av synet forsvant da han var fem år, får
vi høre. Kevin og Andrew reparerer også sykler sammen. Noen få
oppdrag i uken som gir litt penger
til mat. De har ikke strøm og ikke
telefon, men en transistorradio
står alltid på.
Nå vil Kevin gjerne vise hva han
kan. Han lapper en slange. Det tar
lang tid og han plasserer verktøyet
i forhold til det lille synsfeltet. For
et par år siden sluttet Kevin på den
lokale skolen. Han fikk ikke med
seg noe av undervisningen og det
virket meningsløst. Han har et ønske om å lære, men tror ikke det er
mulig.
Et nytt språk
”Dere må se kjøkkenhagen!” utbryter storebroren. Gutta er stolte,
vil ikke bare snakke om utfordrin-
 side 41
gene. De har plantet mais og
denne avlingen kan brødfø hele
familien en måneds tid.
Kevin har problemer med å
skjønne spørsmålet fra Søster
Emma om hva de dyrker, selv
om broren oversetter så godt
han kan med høy røst og tydelig
diksjon i synsfeltet. Søster Emma
benytter anledningen til å lære
Kevin tegnet for mais og han tar
det med en gang. Så ”jord”, og så
”takk”. Vi er vitne til at han lærer
sine aller første tegn, og han blir
oppspilt.
Framgang som rører: Kenneth
har fulgt Agathe i snart 3 år. Dette
er første gang jeg har sett henne
smile, utbryter han rørt over
hennes enorme framgang.
Når vi kjører av gårde vinker de,
og i bakspeilet ser vi tegnet for
takk.
Mye ugjort
Midt inni sørøst-Afrika jobber
altså folk på oppdrag fra og med
Signo med å bedre situasjonen for døvblinde og døve med
funksjonshemming. Prosjektene
i Malawi drives med midler fra
Norad og Operasjon Dagsverk og
forvaltes av Signos internasjonale
avdeling.
Signos døvefaglige kompetanse
og prosjektkompetanse sammen
med bistandsmidler, skal gi varig
forbedret livssituasjon for svært
utsatte og tilsidesatte mennesker
i Malawi.
Hele tiden må det velges løsninger som skal kunne stå på
egne ben etter hvert, og vokse
uavhengig av bistand – gi funksjonshemmede mulighet til å bli
bidragsytere i familien, og bli
selvstendige.
Signo vil også bygge opp døvblindefaglig kompetanse i Malawi slik
at dette grunnarbeidet kommer
flere til gode, og kanskje blir et
landsdekkende tilbud om ikke så
lenge.
Døvblindeskolen i Chisombezi har
kommet langt på fem år. Skolebygningen er reist og undervisning av de ca 30 internatelevene
har pågått i flere år allerede,
og mange døvblinde får jevnlig
hjemmebesøk og oppfølging fra
”utadrettet avdeling” – også det
i hovedsak med søster Emma i
spissen.
En ny bygning er oppe – konferansesenteret hvor det skal holdes
kurs og gis foreldre mulighet til å
komme på besøk for å se og lære.
Det blir tegnspråkundervisning
og utleie av et par hybler for å
skaffe egne inntekter til skolen.
Lite for mye
Søster Emma og skolen I
Chisombezi står godt med høy
kompetanse og stort engasjement, men mange andre vi møter
– interesseorganisasjoner og
konferansearrangører – selv med
universitetsutdannede mennesker, er organisasjonskunnskapen
og graden av systematikk ganske
lav.
Medarbeidere vi vil samarbeide
med i Malawi for å få gjennomført
prosjektene slik vi ønsker, må
først læres opp. Og det kan være
overraskende hvor mye ”vanlig”
allmennkunnskap man går glipp
av fordi det er et nærmest papirløst samfunn. Nesten ingenting er
systematisert og skriftliggjort.
 side 42
Det er et samfunn bygget opp
på tradisjonelle strukturer med
landsbyhøvdinger som må bestikkes for at bistandsarbeidere skal
få lov til å donere og sette opp en
vannpumpe.
Det er så mye fattigdom og store
utfordringer og vondt å se de
uendelig mange unge, sterke
menneskene som bare står og
henger overalt. Det finnes nesten
ikke jobber. Litt rundt de store
plantasjene, bare. Plantasjer med
tobakk, te, sukker og kaffe. Og det
er slående hvor selvfølgelige hele
fattigdomssituasjonen virker. Det
er så etablert at slik er livet, og
så uforanderlig. Og det uendelige
triste i at Malawis mest solgte
bok er klassikeren ”When there
is no doctor” – overlevelsesboka
for samfunn uten tilgang på profesjonell, medisinsk hjelp.
Og aller nederst på rangstigen er
funksjonshemmede. Det er blant
annet våre prosjekter i samarbeid
med Atlas-alliansen som er
med på å gi funksjonshemmede
mulighet til å bidra inn i familien,
og bli en naturlig og likeverdig del
av familielivet. I Malawi går det
sakte, men sikkert fremover. Det
er et fantastisk folk med stor humor, livsglede, genuin interesse
og engasjement for nye utfordringer og bekjentskaper. Malawi
har ikke uten grunn kallenavnet
Afrikas varme hjerte. 
Signos internasjonale arbeid
Signo bidrar internasjonalt
for å sikre tilbud til døvblinde
og døve ved å spre kunnskap
og kjempe for deres rettigheter. Målet for arbeidet er
at Signo skal bidra til å gjøre
en forskjell. Derfor er vi hele
tiden opptatt av å få gode
resultater.
FA K TA
Søster Emma forteller om undervisningen på Chisombezi og
hvordan Kevin med tegn vil kunne
kommunisere med alle rundt seg,
tilegne seg kunnskap og kanskje
et fag gjennom tegnspråk. Foreldre og søsken vil også få kurs
og tegnspråkopplæring. Gutta
smiler og nikker.
The World Federation of Deaf
anslår at det finnes 70 millioner døve i verden. 80% av
disse lever i utviklingsland og
har liten eller ingen tilgang
til ulike sosiale tjenester
og utdanning. Det er bare
10% av døve barn som går
på skole, og av disse får få
undervisning på eget språk,
tegnspråk.
Signo legger vekt på samarbeid med andre organisasjoner. Gjennomføring av
alle tradisjonelle bistandsprosjekter skjer i samarbeid
med lokal partner. Signos
ansatte bidrar på konferanser og i faglige nettverk og
sørger på den måten for å
spre Signos kompetanse og
invitere til samarbeid.
Signos internasjonale
virksomhet utgjør både et
bistandsengasjement og
et internasjonalt døve- og
døvblindefaglig arbeid. I dag
har vi prosjekter i, Malawi,
Uganda, Zambia, Kina og
Palestina. Tidligere har Signo
arbeidet i Egypt, Russland,
Makedonia, Kenya, Eritrea og
Filippinene.
Dagens prosjekter mottar
støtte fra Atlas-alliansen,
som har rammeavtale med
NORAD.
Signo bidrar selv med ressurser i administrativ oppfølging, faglig deltakelse og
nettverkssamarbeid.
 side 43
Døvblinde
barn i Malawi
I 2003 visste man ikke om
noen døvblinde barn i Malawi. Det fantes døveskoler
og blindeskoler, men døvblinde? I 2004 startet søster
Emma sammen med Signo
et kartleggingsarbeid og fant
fram til flere barn hun mente
var døvblinde. Siden har dette
arbeidet fortsatt og i dag har
Chisombezi Deafblind Centre
kontakt med over 50 barn og
unge og deres familier.
umulige
Nærmere det
kommer du ikke
Begge er prester for døvblinde. Den ene er døv og blind, den
andre ser og hører. Få med deg dette inspirerende møtet.
Av Elisabeth Moe
Signos døve- og døvblindeprest
Arne Christian Halseth dro for
å treffe den døvblinde katolske
presten Cyril Axelrod, en gammel
venn og kollega. I Our Lady of Hall
Church i London settes videokameraet på for å lage et intervju
med Cyril og hilse til Signo.
nere studerte han både i USA og
England, og har bodd og arbeidet
i den katolske kirke i Hong Kong
og i Sør-Afrika. Usher Syndrom
gjorde at han gradvis mistet synet. I dag er han helt døv og blind
og kanskje den eneste døvblinde
presten i verden?
Cyril fortelle meg hvor viktig det
var at noen gadd å prøve. Gradvis
gikk det opp for meg at det som
ser helt umulig ut, ikke er det. Du
kommer ikke nærmere det umulige enn mennesker som er født
døvblinde.
Kommunikasjon er tillit
Kollegafellesskap
– Du skal ikke være engstelig for
å kontakte en døvblind person,
sier Axelrod til kamera når ledsageren forteller hvilken retning
han skal snu seg til.
– Første gang jeg møtte Cyril var
på Verdenskongressen for Døve
i Brisbane 1999, forteller Arne
Christian. Jeg var nyansatt i Signo
og fortsatt i tvil om det var døve
og døvblinde jeg ville jobbe med.
Det ble ganske fort et kollegafellesskap mellom oss. Vi hadde
den samme motivasjonen, selv
om utgangspunktet vårt var så
forskjellig. Jeg følte meg ”sett” av
Cyril på en spesiell måte med én
gang, mimrer han. Blant mange
tusen deltakere ble jeg tilfeldigvis
sittende ved siden av Cyril til middag første dagen. Et stort privilegium. Det var ingen tvil om at han
inspirerte meg til å holde fast ved
valget jeg hadde tatt den gangen. Her møtte jeg en mann som
kunne fortelle fra innsiden, både
som prest og som døvblind.
– Jeg kan kjenne og føle at Gud
elsker meg! Vi er tilbake foran
kamera med Cyril hvor han ivrig
forteller.
– Du kan nemlig lett lære deg
hvordan du kommuniserer. Ofte
vil vi som er døvblinde lære deg
det også. Presten smiler rolig.
”Mennesker bekrefter seg selv i
møte med andre. Og døvblinde
er ett hundre prosent avhengig
av nettopp det.”
– Ikke vær redd for å ta på ham
heller, fortsetter han. Det går bra!
Etter hvert bygger dere opp et tillitsforhold og kommunikasjonen
går lettere. Tålmodighet er viktig.
Om du åpner hjertet ditt, og lar
den døvblinde lære deg å kjenne
også, så kan dere jobbe sammen.
Axelrod utstråler både trygghet
og troverdighet. Opptaket blir
gjort i kirkerommet, og han passer naturlig inn i miljøet med sin
hvite snipp.
Født med Usher
Cyril Axelrod ble født døv i 1942
av jødiske foreldre i Sør Afrika.
Han gikk på en romersk katolsk
døveskole i Johannesburg. Se-
Det umulige blir mulig
– Mennesker bekrefter seg selv
i møte med andre, fortsetter
Arne Christian. Og døvblinde er
ett hundre prosent avhengig av
nettopp det. Som døvblind, kunne
Taktil kommunikasjon: Arne Chritian Halseth (t.h) har ikke noe
problemer med å gjøre seg forstått. Ikke den døvblinde presten Cyril
Axelrod heller .
Arne Christian Halseth, døveprest
 side 44
 side 45
Ta og kjenne på
– Døvblinde har også et hjerte.
Han smiler mens han plukker opp
ulike symboler på bordet foran
seg.
– Se her for eksempel. Om jeg tar
på dette korset, kan jeg kjenne at
Jesus elsker meg. Det taktile er
viktig også i møte med det åndelige. Det man kjenner på, assosieres med noe annet. Vi må bruke
sansene våre på andre måter enn
dere som ser og hører. Når vi for
eksempel deler ut nattverden,
så tar vi oss god tid. Den som
får vinen, kjenner på karaffelen
sammen med den som deler den
ut. Det samme med brødet som
deles ut. Vi får kjenne, smake
og lukte Jesu ”legeme og blod”.
Husk at selv om du verken ser
eller hører, eller uansett hvor
funksjonshemmet du er, så kan
du lære at Jesus er kjærlighet.
Jesu hender kan ta på alle.
Inspirasjonskilde
– For meg som prest for døvblinde i Signo har Cyril vært både
mål og vei, om man kan si det
hos døve og blinde. Det er bare
ulike måter å gjøre det på. Når jeg
har gudstjenester for døvblinde i
Signo, tenner jeg alltid røkelse i
rommet. Jeg prøver å få lufteanlegget til å blåse det ut også. Da
kan man kjenne lukten på vei til
kirken og vite hva som kommer.
Trygghet
sånn. Arne Christian reflekterer
rundt sitt forhold til den døvblinde
presten.
fra stillheten, slik som folk som
mediterer mye, eller har vært på
retreat.
– Han er målet, fordi han er døvblind og veien fordi han viser meg
hvordan. Han er like mye en giver
som en mottaker. Jeg husker han
fortalte meg en gang at ”Du ser
sikkert at jeg er blid og hyggelig i
møte med deg og andre, men jeg
skal fortelle deg hvordan jeg har
det når jeg våkner hver morgen.
Da er det som å gå inn i en heis,
om jeg ikke løfter hånda og trykker på opp-knappen, går den rett
i kjelleren. Hver morgen må jeg
gjøre den ene lille, men viljesterke handlingen for at dagen skal
bli bra”.
Åndelige behov: Sterke
føringer, men dårlig
oppfølging
– Av og til gjelder dette for noen
og enhver, men det er lett å se
utfordringene Cyril har. Etter et
par dager sammen med ham blir
du for eksempel vitne til at han
går på vegger så det synger og
briller og alt fyker veggimellom,
samtidig som han kan lose deg
gjennom gater og steder i travle
London.
Både humør og tro
Cyril har klart å beholde både humøret, og troen - ikke minst. Det
er utrolig inspirerende. De fleste
tenker: ”Hva kan troen gi meg?”
Omtrent som en ”APP” til livet.
Lønner det seg på noe måte? For
Cyril er ikke troen bare et tilleggselement, det bærer ham. Han
kan rett og slett fortelle deg noe
Cyril opplever at det er vanskelig
å samle døvblinde til gudstjenester nesten over alt. De har så få
ledsagertimer, og må prioritere
”må-aktiviteter” som lege og
tannlege. Sosiale ting blir tvunget
ned på prioriteringslista.
– Da blir den døvblinde avhengig
av velvilje, sier Arne Christian. Av
og til virker det som om døvblindes ressurspersoner selv har
et uavklart forhold til dette med
den åndelige dimensjon. Resultatet kan da bli at slik at denne
dimensjonen blir valgt vekk i
ren usikkerhet. I Norge fikk vi
en presisering av intensjonene
i lovgivningen innenfor helse og
omsorgstjenester i 2009. Der ble
plikten til å legge til rette for trosog livssynsutøvelse understreket.
Når vi har så sterke føringer fra
norske myndigheter - og så dårlig
praksis her til lands, hvor mye
verre er det da ikke i andre og fattige land, som ikke har en bevisst
holdning til åndelige behov!
Sansestimuli på ulike måter
– Sansene er forskjellige hos meg
som hører og ser, og hos den som
ikke gjør det. De må stimuleres
både hos hørende og seende, og
 side 46
Symboler gir opplevelser
Døvblinde søker ofte ikke kunnskap om Gud, de søker opplevelser. Vi må skape et sted for
opplevelser i kirka. Når man tar
på symboler og gjenstander kan
det for eksempel gi assosiasjoner
til en Gudstro. Vi så jo at Cyril er
opptatt av det. Jeg ønsker å ta
rådene hans på alvor.
Hvordan legge til rette for
åndelige opplevelser for
mennesker som verken ser
eller hører? Hvordan formidle tro til mennesker som ikke
ser eller hører? Og som
heller ikke har den erfaringsbakgrunn som vi er vant til?
Det er utfordringen som Signo tar
når vi bygger Tomaskirken.
Tomaskirken skal blant annet bli
et sted hvor man kan sanse med
hendene og nesen, og kjenne
vibrasjoner med kroppen. En
sansehage skal lede kirkegjengere inn i kirken.
Langs kirkeveien vil det være
planter og trær til å ta og føle på,
lukte på og kanskje spise av.
Jeg gleder meg til Signo får bygget en kirke her på Sukke som er
tilrettelagt for døvblinde. En kirke
som skal være mest mulig tilgjengelig. Et kraftsenter som kan
bevise at Signos menneskesyn
er rett. Når det legges tilrette for
åndelige opplevelser, er man ikke
bare med på å trykke på ”oppknappen” for en døvblind, man er
med på å reflektere et lys fra Gud
som ingen kan se, bare kjenne.
Uansett om man ser eller ikke.
Det har jeg mange opplevelser
på gjennom alle disse årene. Et
fantastisk privilegium. 
Veien
skal ha forskjellig dekke
slik at man lettere kan
orientere seg.
I kirken vil det også være
ledelinjer som skal gjøre
det lettere for de med synsrest å finne fram. Dessuten
vil vi ha ulike stasjoner hvor vi
plasserer kunst og gjenstander,
der man kan føle seg fram til en
fortelling.
Tomaskirken.no: Faksimile fra
nettsiden. Her kan du følge med
på hva som kommer inn av gaver
til byggeprosjektet.
Les mer på www.tomaskirken.no
Signo døvblindesenter
Et kraftsenter i Andebu
FA K TA
Fokus på ritualer: Døveprest Halseth er opptatt av ritualer og gjentakelser i møte med døvblinde.
Forutsigbarhet er en del av liturgien. Jeg hilser og ber ”femtegnsbønnen” (en liturgisk bønn
som brukes til gudstjenester i
Signo i Andebu) sammen med
dem når de kommer inn. Da vet
de hva som skjer. Trygghet kommer som en naturlig følge av
forutsigbarhet. Det var en beboer
hos oss som brukte flere år på å
nærme seg kirkerommet. Lenge
satt hun i bilen ute på parkeringsplassen, men litt etter litt gikk
hun inn i gangen mens vi hadde
gudstjeneste. Etter lang tid kom
hun forsiktig inn og satte seg
helt bakerst. Nå finner jeg henne
sammen med de andre under
gudstjenesten.
Signo skal
bygge en kirke
for døvblinde
i Andebu
Flere av Signos virksomheter gir tilbud til døvblinde. Men Signo døvblindesenter har kun døvblinde brukere og beboere, og har både boliger
og ansvar for konsultative tjenester. Tilbudet er
inndelt i to hovedgrupper
2. Konsultative tjenester
1. Botilbud til voksne med medfødt
døvblindhet.
Tjenestene våre gis til personer med medfødt og
ervervet døvblindhet og deres nettverk i Vestfold,
Østfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og
Vest-Agder.
Tjenestene ytes i et livsløpsperspektiv og er
finansiert av den enkeltes hjemkommune. Botilbudet gis i tilrettelagte gruppeboliger der den
enkelte har sin egen private boenhet. Tilbudet er
landsdekkende.
 side 47
Regionsenteret for døvblinde yter tjenester overfor personer med medfødt og ervervet døvblindhet, også i et livsløpsperspektiv. Vi inngår egen
ytelsesavtale hvert år.
Tjenestene er både individ- og systemrettede.
Det er et lavterskeltilbud. Det kreves ingen formell henvisning for å få tilgang til tjenestene, de
er tilgjengelige i alle livets faser, og er gratis for
mottakerne.
MagaSigno
Mangfold og
Innhold
Mangfold og livsglede ................... 03
Vi ønsker å gi deg et magasin
som kan fortelle noen Signohistorier, enten du møter oss for
første gang eller du som ansatt
kjenner oss godt. Til deg som
jobber i Nav, skole- eller helsevesenet, eller i en av Norges
kommuner og vil anbefale en
døv eller hørselshemmet Signos
tilbud. Dette vil være et lurt sted
å lese litt om oss.
Hva gjør Signo .................................. 04
Signos virksomheter...................... 06
Tegnspråk - en selvfølge i Signo...... 08
livsglede
Vi skulle gjerne vist frem Signo til
alle, fordi det er så mye spennende å vise frem. I våre ni virksomheter er det et mangfold av
ulike aktiviteter, og mange ulike
mennesker og livshistorier.
Målrettet kompetanse ................... 10
Kunnskap gjennom omsorg .......... 14
Signo har et særlig ansvar for å
ivareta den samfunnsoppgaven
det er å utvikle spisskompetansen knyttet til vårt fagfelt. Vi håper at du som politiker også blir
berørt av å lære mer om oss.
Signosangen ”Vår beste dag” ...... 18
De personlige fortellingene er
sterke. Grunntonen gjennom alle
er betydningen av kommunikasjon, og det å bli møtt og respektert som enkeltmenneske.
Mange med muligheter ................. 22
En verdig hverdag ........................... 25
Til deg som ansatt er oppfordringen: Bruk det når du
trenger noe i hånden for å få litt
oversikt, eller du skal informere
om oss i møte med andre.
Fra skrift til tegn ............................ 28
Livsglede er i vesentlig grad
knyttet opp til det å bli ”sett” som
person.
Drømmen om et helt liv ................. 30
Tegnspråkets år
Fra tvang til bevegelse ................. 32
Vi gir en kort totaloversikt over
Signos tjenester og vi dykker litt
dypere i noen menneskers liv.
Vi håper du lærer noe nytt når
du har bladd i det, og at du vil ta
det frem igjen når du trenger en
repetisjon.
Nav stolt av Signo Rycon AS ......... 35
Slik vil vi ha det ............................... 36
For at ikke uretten skal skje igjen . .. 38
Møte med Malawi ............................ 40
Nærmere det umulige.................... 44
MagaSigno 2011
Utgiver: Signo
Redaksjon: Signo
Design og produksjon: Signo
Omslagsfoto: Lissie Axelsen
/Signo Conrad Svendsen senter
 side 2
Besøksadresse: Solveien 119E, Oslo
Postadresse: Postboks 100, Nordstrand,
1112 OSLO
Telefon: 23 16 75 50
Faks: 23 16 75 51
www.signo.no
Inger Helene viser sitt eget
navntegn
Tegnspråk er et bærende element
i arbeidet vårt, og vi gjorde 2011
til et ”Tegnspråkets år”. Fordi det
dreier seg ikke bare om kommunikasjon med de som mottar våre
tjenester, men også om kommunikasjon mellom oss ansatte.
Den helhetlige tenkningen rundt
tegnspråk og tospråklighet i
organisasjonen kan du lese mer
om her.
Alle har sin historie
Språk handler om kultur, en
kultur vi ønsker å bidra til. De
som mottar våre tjenester er
avhenging av visuelle og taktile
kommunikasjonsformer for å
samspille med andre.
Stortinget sa etter stortingsmeldingen fra Kunnskapsministeren ”Læring og fellesskap”, at
vi er et ”verdifullt supplement
til det offentlige skoletilbudet”
og understreket behovet for vår
videre eksistens.
 side 3
Signos opplæringstilbud er bare
en av mange arenaer tegnspråkkulturen utspilles på.
Gjennom MagaSigno gir vi deg
et lite innblikk i noe av det levde
livet hos oss, og hvordan virksomhetene våre utgjør en helhet
og gjensidighet som forsterker
hverandre:
• Vi ønsker å bidra med mer
tegnspråklig informasjon i det
offentlige rom; Signo oversetter tekster fra skriftspråk til
tegnspråk.
• Identitet bygges når du har en
jobb å gå til; Nav er fornøyde
med Signos formidling for
døve og hørselshemmede på
arbeidsmarkedet.
• Det er faktisk mulig å løse
seg fra et vedtak om Tvang og
makt; med fokus på den rette
kommunikasjonsformen. Både
tegnspråk og andre supplerende former.
• Noen blir døve og blinde som
gamle og lærer seg aldri
tegnspråk; også dette er en av
Signos oppgaver.
Velkommen inn i litt av vår
verden!
Inger Helene Venås
generalsekretær
VÅR HISTORIE
1895: Conrad Svendsen blir utnevnt
til første døveprest i Norge. Han
driver utstrakt reisevirksomhet for å
registrere døve i hele Norge.
1898: Stiftelsen Hjemmet for Døve
blir grunnlagt av Conrad Svendsen.
Indremisjonsselskapet samler inn
penger, og eiendommen ”Noatun”
på Nordstrand blir kjøpt. Konfirmasjonsopplæring for voksne ”forsømte” døve starter.
1909: Naboeiendommen på Nordstrand, ”Kringsjå”, blir kjøpt.
1912: Arbeidet utvides til å omfatte
døve barn med ”komplikasjoner av
forskjellig art”.
1923: Hjemmet for Døve feirer 25 års
jubileum, og Conrad Svendsen får
bidrag til egen bil.
1930: Arbeidsledighet rammer også
døve. Det opprettes skredder- og
skomakerskole for arbeidsløse unge
døve på Nordstrand.
1931: Sukke Gård i Andebu blir kjøpt.
Det opprettes arbeidshjem med
opplæring.
1933: Sønnen til Conrad, Conrad
Bonnevie-Svendsen, overtar etter sin
far, og jobber frem til 1968.
1941: Forbindelsen med Det Norske
Indremisjonsselskapet oppløses.
Arbeidet skal fortsatt drives i Hans
Nielsen Hauges ånd, med kristne
grunnverdier.
1948: Spesialskolen for døve barn
i Andebu opprettes med tre barn i
voksen-avdelingen.
1952: ”Fyrstikkhuset” i Andebu er
ferdig til bruk som ny barneavdeling.
Med midler gitt fra Hjelpestikkefondet.
1958: Ny skole og elevhjem åpnes i
Andebu for innsamlede midler.
Fortsetterside 7
Hva gjør
Signo?
Døvblinde og døve fra hele landet som ønsker
ulike tiltak og tjenester, er målgruppen for
Signos mangfoldige arbeid.
Vi har et helthetlig og omfattende
tilbud, som kjennetegnes av både
bredde og tilpasning. Samspillet
mellom de ulike tjenestetilbudene
internt i Signo gir en god helhet
og et stort faglig miljø som stadig
er i utvikling.
Omfattende tilbud
I dag drifter vi ni ulike virksomheter i Oslo, Vestfold, Bergen og
Trondheim, med tjenester innenfor områdene bo, omsorg,fritid,
skole, voksenopplæring og
arbeidstilbud.
Utadrettede tjenester spesielle fordeler
Signo døvblindesenter og Signo
kompetansesenter yter tjenester
der brukene bor. Det gjør det mulig for dem å velge å bo hjemme
hos mor og far og i nærheten av
familien når de er barn og likevel
motta høyt spesialiserte tjenester fra oss. Vi yter også eksterne
tjenester som veiledning, kurs og
observasjon, utredning og rehabilitering.
Signo drifter også tolkeavdelinger
ved fire av virksomhetene. Tegnspråktolking er en av pilarene
som gjør at døve kan fungere i
arbeidslivet.
 side 4
Tolk som kjenner
En tolk som er kjent med deg og
arbeidssted, trenger ikke sette
seg inn i arbeidssituasjonen og
tema for bestillingen i like stor
grad hver gang han/hun får et
oppdrag. Dette kan hjelpe tolken
med å gjøre en enda bedre jobb.
Mange døve ansatte
Signo er også Norges største
arbeidsplass for døve og har 60
døve ansatte. Deres tegnspråkog kulturkompetanse er verdifull
hos oss. På landsbasis har vi
rundt 660 årsverk fordelt på 980
ansatte. Våre brutto driftsutgifter
er på over 476 millioner kroner.
”Å gjøre sammen”
I Signo er det kommunikasjonen
som er viktigst. Vi vil at alle skal
forstå og bli forstått, og ha muligheten til å kommunisere på egne
premisser. Kommunisere betyr å
gjøre sammen, det tar Signo på
alvor.
Signo arbeider både på individ- og
systemnivå. Vi jobber ut fra en
diakonal basis med omsorg for
hele mennesket. 
 side 5
Signos virksomheter
Vestfold
Tjeneste-/produksjonsområde
Aktivitetsbeskrivelse
VÅR HISTORIE... fortsettelse
Signo kompetansesenter
1962-63: De første elevhjem etableres i Andebu. Det vakte internasjonal
oppmerksomhet fordi det var små
hjem med plass til fem elever i hver
enhet.
Grunnskole, videregående
og voksenopplæring................................................ Skole og internattilbud, heltid og deltid
Kompetansesenter ............................................... kompetansesenter med veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere, kursvirksomhet for foreldre og fagpersonell.
Signo døvblindesenter
Botilbud ................................................................. Helhetlig miljøterapeutisk tilbud for døvblindfødte i et livsløpsperspektiv, inkludert
bolig og alm. helse- og sosialtjenester
Kompetansesenter for døvblinde ....................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere
1963: Solveig Østenby starter den
første systematiske opplæring av
døvblindfødte. Det eneste tilbudet i
sitt slag frem til 1979.
Signo Vivo
Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døvblindblitte og døvblindfødte, døve og per soner som
nyttegjør seg tegnspråk og alternative og supplerende kommunikasjonsmetoder.
Korttids- og avlastningsopphold forutsatt kapasitet.
Fagtjeneste .......................................................... Veiledning/bistand overfor egen virksomhet.
Kultur- og fritidstilbud ......................................... Kultur- og fritidsaktiviteter.
1977: Statens Sentralteam for Døvblinde opprettes. Solveig Østenby var
en av initiativtakerne.
Signo Grantoppen AS
Oslo
Service og vedlikehold ......................................... Drift og vedlikehold av bygninger, renhold, boning, avfallshåndtering, vaktmestertjenester og byggprosjektering.
Vevkroken ............................................................. Gavebutikk, lærsøm, veving, silkemaling og pakking.
Gården .................................................................. Besøksfjøs med dyrehold, drift uteområder, vedproduksjon og bilpleie.
Jobbfrukt .............................................................. Pakking og levering av frukt til bedrifter i Vestfold.
Snekkerverksted ................................................. Norgesgrinda (sperregrind for trapper), fuglehus, Andebubenken, emballasje, tekstiltrykk og internavis.
Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk på arbeidsplass for døve ansatte.
Botilbud ................................................................ Bokollektiv for gjesteelever ved knutepunktskolen for døve, Sandefjord vg. skole.
Aktivitetsbase ...................................................... Aktiviteter som keramikk, toving, turer, sansestimulering.
Arbeid med bistand ............................................. Veiledningsarbeid for døve i arbeid.
1980: Nordisk utdanning for
døvblindpersonale (NUD) etableres
som en følge av samarbeidet mellom
Hjemmet for Døve og andre nordiske
døvblindeinstanser.
1984: Gamle tømmervillaer blir
revet på Conrad Svendsen senter og
nye hus blir bygget for innsamlede
midler. Kronprinsesse Sonja er til
stede ved innvielsen.
Signo Rycon AS
Dekkhotell ............................................................ Salg, skifting og oppbevaring av bildekk.
Kantinedrift .......................................................... Produksjon og salg til egne ansatte/brukere.
Kopiering, montering .......................................... Kopiering, pakking, montering for eksterne bedrifter.
Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking.
Jobbfrukt og pakking av skolefrukt .................... Pakking og utlevering av fruktabonnement.
1986: Landets første varige hjem
for døvblindfødte voksne etableres
i Andebu (Spesialskolen, Solveigs
Hus). Fem plasser. Finansiert etter avtale med hjemkommuner og
sosialdepartementet.
Signo Conrad Svendsen senter
Bo- og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud for døve og døvblinde.
Spesialisthelsetjenester ..................................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere.
Utredningsavdeling ............................................. Utredning og rehabilitering for døve og døvblinde.
Arbeidsvirksomhet .............................................. Dag/arbeidstilbud for døve og døvblinde.
Opplæringsavdeling ............................................ Opplæring og kurs for egne ansatte og samarbeidspartnere.
1990: Vevkroken etableres i Andebu
sentrum.
1991: Voksenavdelingen i Andebu
(Nøkkelbo) bygger bofellesskap ulike
steder i bygda.
Trondheim
Bergen
Signo Konows senter
Sykehjem .............................................................. Sykehjemstilbud for eldre døve/døvblinde.
Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døve funksjonshemmede.
Vaktmestertjenester ............................................ Tjenester til brukere, Stiftelsen Signo.
1992: Hjemmet for Døve overtar
Døves Alders- og Sykehjem i Bergen. Får etter hvert navnet Konows
Senter.
Signo Dokken AS
Naturbakeriet ...................................................... Bakeri med tilrettelagte arbeidsplasser
Digidup .................................................................. Kopierer dvd/cd/video, lager omslag, sletter taper
Gofrukt .................................................................. Pakking og utlevering av fruktabonnement til bedrifter
Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking
Botilbud, videregående skole ............................. Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole
1992: Det blir opprettet et regionalt
kompetansesenter for døvblinde
( Andebu Døvblindesenter).
Signo Midt-Norge
Botilbud, videregående skole .............................. Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole
Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking
Bo- og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud til hørselshemmede og døvblinde (20 - 45 år)
1993: Spesialskolen får i oppgave
å bli landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemminger av Undervisningsdepartementet.
Signos hovedkontor
Hovedkontoret ligger i Oslo og er delt i fire avdelinger:
Forvaltning: ........................................................... Forvaltning av bygningsmasse og kapital. Konsernregnskap, forsikring og IKT.
Fag: ....................................................................... Faglig utviklingsarbeid og samspill virksomhetene i mellom. Egne prosjekter, samt
bistand til utviklingssamarbeid i form av utdeling av blant annet stimuleringsmidler.
Informasjon: .......................................................... Internt og eksternt informasjonsarbeid. Utarbeidelse av brosjyrer/ trykksaker.
Strategisk informasjonsarbeid.
Internasjonal: ....................................................... Bistandssamarbeid, med prosjekter i Kina, Uganda, Malawi og i de nordiske land.
Konsulenttjenester til de palestinske områder.
 side 6
Fortsetterside 18.
 side 7
Rollemodeller - refleksjoner fra noen ledere
En leder skal alltid være en
god rollemodell. I Signo er
det viktig å være akkurat
det når det gjelder tegnspråk. Her er fire
virksomhetslederes tanker
og refleksjoner rundt bruken av tegnspråk personlig,
og i egen virksomhet.
Tegnspråk
Foto: Pål Andreassen
- en selvfølge i Signo
Tegnspråk er et viktig verktøy i Signos arbeid. Vi vil at alle skal
forstå og bli forstått.
Du tenker kanskje at dét må da
være en selvfølge - at Signo har
fokus på tegnspråk. Det har vi.
Vi ønsker samtidig i perioder å
utfordre oss selv spesielt. Derfor har vi hatt et Tegnspråkets år
i Signo, hvor tegnspråk har stått
i særlig fokus. Slike tiltak utvikler mer kunnskap, skaper flere
arenaer og oppmuntrer til nye
samtaler.
To-språklige arbeidsplasser
– Signo skal være en tospråklig
arbeidsplass. Det er en levende
refleksjon i de enkelte virksomhetene om hva dette betyr i
praksis. Vi vil samtidig ha nytte av
en systematisk gjennomgang og
samtaler om flere sider av dette.
Hva betyr det å være en tospråklig arbeidsplass hos oss? Det
har vi neppe ferdig definert, sier
generalsekretær Inger Helene
Venås.
vi kan bidra til økt åpenhet om
utfordringene og økt bevissthet
gjennom dette året, sier hun.
Åpenhet og økt bevissthet
Signos tolker vil spille en
viktig rolle
– For meg var tegnspråket helt
nytt da jeg startet i Signo høsten
2008. Jeg må innrømme at jeg
var litt skeptisk og tenkte at dette
også kunne bli komplisert og krevende, sier Venås og fortsetter:
Men jeg oppdaget raskt at dette
var spennende og gir mange muligheter. Jeg opplever det som en
ekstra bonus å lære tegnspråk.
Samtidig har hun gjort seg mange
tanker om tegn og tegnspråk.
– I møtet med Signo fant jeg også
mange tanker i denne sammenhengen, både hos døve og
hørende ansatte. Jeg håper at
 side 8
Signo er den arbeidsgiveren som
har bredest erfaring med ”Tolk
på arbeidsplass” (TPA).
– Det betyr at våre fire tolkeavdelinger med totalt 28 tolker,
har en unik erfaring. Vi skal lage
arenaer hvor tolkene kan utfordre
oss. Men vi kan også utvikle oss
videre i forhold til hvordan vi bruker og tenker rundt bruk av tolk,
sier Inger Helene. I løpet av året
har vi blant annet arrangert en
erfaringskonferanse for tolkene
våre. 
Svein Garden er daglig leder på
Signo Rycon AS i Oslo. Han har
jobbet i Signosystemet i 20 år.
– Jeg er en rollemodell i all kommunikasjon, ikke bare i forhold til
tegnspråk, men også i forhold til
kommunikasjon med døvblinde.
Hvordan jeg fremstår når jeg
kommuniserer er viktig hvis jeg
skal nå fram med min kommunikasjon. At jeg er en rollemodell er
sterkt knyttet til bedriftens kultur.
Vi er både en liten administrasjon og organisasjon, og det gjør
meg ekstra synlig. Rollen min er
tydelig.
Jeg legger en standard ved min
oppførsel; mitt forhold til kommunikasjon, tegnspråk og meg
som tegnspråkbruker. Mine
holdninger gjenspeiles raskt
i bedriftskulturen, og jeg har
makt til å bygge en kommunikasjonskultur. Dette er ikke så mye
knyttet til meg som person, men
til stillingen som leder i en liten
bedrift.
Knut Rasmussen er leder på
Signo Dokken AS i Bergen. Han
har jobbet i Signosystemet siden
2009.
– Selvsagt er vi ledere viktige
rollemodeller når det gjelder å
bruke tegnspråk i virksomhetene våre! Jeg har selv hatt store
ambisjoner om å tilegne meg
tegnspråk. Men selv om jeg i 2010
gjennomførte både grunnkurs
og kurs for viderekomne i regi av
Bergen Døvesenter, føler jeg at
det har stoppet litt opp i vinter.
Jeg håper imidlertid at Signo
Dokken gjennom Tegnspråkets år
skal komme i gang med tiltak der
vi alle hjelper hverandre til å bli
bedre.
Jeg tror det er nødvendig at vi alle
er med og utfordrer hverandre.
Jeg er med glede med og utfordrer andre – og jeg ønsker selv å
bli utfordret!
John Grimsby er direktør ved
Signo Conrad Svendsen senter i
Oslo. Han har jobbet i Signo siden
november 2010.
– Jeg er ny i Signo og ny som
tegnspråkbruker. Da jeg ble
ansatt tenkte jeg at jeg måtte bli
passe god på tegnspråk. Etter to
måneder på Signo Conrad Svendsen senter ønsker jeg å oppjustere målsettingen. For dersom vi
 side 9
skal praktisere bruk av tegnspråk
på tvers i hele virksomheten, da
må ingen leder framstå som et
uregelmessig verb; den som selv
ikke løfter hendene. I så måte
ønsker jeg å være leder for åpen
scene – ved å vise vilje til å tegne
alt jeg bare kan. Men tid, det må
jeg ha. Det tar tid å lære et nytt
språk.
Sissi Urgård er daglig leder i
Signo Midt-Norge i Trondheim.
Hun har jobbet i Signosystemet i
8 år. Som utdannet tegnspråktolk
har hun et solid forhold til tegnspråk.
– Som leder har jeg den filosofien
at det jeg krever av mine ansatte,
må jeg også kreve av meg selv.
Dette gjelder selvfølgelig også
ved bruk av tegnspråk. Det betyr
ikke at jeg må være den beste,
men de holdningene jeg forfekter
som viktige, må jeg som leder stå
inne for og praktisere.
Men det er lov å være ny og fersk
i gamet, for tegnspråk – som
andre språk – er ikke noe man
lærer i en fei! Hvis man tror det,
tyder det kanskje på mangel på
forståelse og respekt. Eller at
man må ha en viss kompetanse
for å se sin inkompetanse?
Jeg tenker at for nye ledere er
det viktig å signalisere at man vil
lære; nemlig å løfte hendene og
skape kontakt. Men samtidig skal
man ha respekt for området og
bruke tolk i alle situasjoner der
man vil inkludere døve og døvblinde. 
Målrettet
kompetanse
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er engasjert i Signos utdanningstilbud, og utdyper her videre politiske mål og virkemidler for
å oppnå et godt tilbud til barn med hørselshemminger.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Rune Kongsro
”Signo kompetansesenter
er et viktig supplement
til kommunale og fylkeskommunale skoler.”
- Kristin Halvorsen
 side 10
FA K TA
Kristin Halvorsen:
Kunnskapsminister Kristin
Halvorsen (født 1960)
har ansvar for politikken
knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker.
Opplæringssaker omfatter
opplæring fra grunnskole
og til og med videregående
skole og voksenopplæring.
Halvorsen ble utnevnt til
kunnskapsminister
20. oktober 2009.
- Hva tenker statsråden er viktig
for å sikre et godt utdanningstilbud til barn og unge med
hørselshemming?
- Jeg vil vise til de tre hovedstrategier som stortingsmeldingen Læring og fellesskap har.
Meldingen bygger på tre strategier for å vise utfordringene og
mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet
av barn, unge og voksne med
behov for særskilt hjelp og støtte
i sin læring og utvikling.
Strategi 1: Fange opp – følge
opp: Barnehagen og skolen skal
bli bedre til å fange opp og følge
opp dem som trenger hjelp og
støtte. Gode læringsmiljøer skal
stimulere elevenes motivasjon
og arbeidsinnsats. Tilpasset
opplæring og tidlig innsats skal
sikre størst mulig læringsutbytte.
Spesialundervisning skal fortsatt
være en sikring for dem som ikke
får tilstrekkelig utbytte av den
ordinære opplæringen. Spesialundervisningen må ha realistiske
mål for hver enkelt elev, konkrete
tiltak og evaluering av resultater.
 side 11
Strategi 2: Målrettet
kompetanse – styrket læringsutbytte: Etter hvert som
utdanningssystemet har blitt mer
tilgjengelig for alle, har mangfoldet av behov og egenskaper blant
barn og unge gitt barnehagen og
grunnopplæringen nye utfordringer. Dersom barnehagen og skolen skal klare å møte mangfoldet
av barn og unges egenskaper og
behov, er det nødvendig med mer
spesialisert og målrettet kompetanse. Det skal bygges et lag
rundt læreren blant annet ved
at PP-tjenesten kommer tettere
på og at assistenter skal brukes
riktig.
Strategi 3: Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring:
Barnehagen og skolen skal ha
god tilgang til helhetlig spesialpedagogisk støtte over hele landet. Samarbeidet med foreldre til
barn med behov for særskilt hjelp
og støtte skal bli bedre gjennom informasjon og samordning.
Foreldre skal ikke selv måtte
- Kristin Halvorsen
koordinere tjenester til sine egne
barn, og de ulike tjenestene skal
ikke oppleves som «deltjenester».
- Stortingets innstilling om Midtlyngutvalget (NOU 2009:18) har
blant annet påpekt at læringsutbyttet for barn med hørselshemminger er lavere enn for
elever uten utfordringer. Hva
gjøres politisk for å utbedre
dette?
- Kommunene har de siste 15
årene bygd opp gode tilbud til
hørselshemmede i kommunal
regi. I skoleåret 2009-2010 var det
om lag 135 elever i særskilt organiserte kommunale hørselstilbud
på heltid eller tilnærmet heltid.
I tillegg går en del hørselshemmede elever i ordinære kommunale tilbud med særskilt tilrettelegging.
Denne utviklingen har skjedd på
bakgrunn av foreldrenes ønsker.
Flere og flere foreldre velger lokal barnehage og ønsker at barna
deres skal fortsette på den lokale
skolen så fremt de får et tilfredsstillende og tilrettelagt tilbud der.
Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk, gjennomført kompetanseutviklingsprogram i tegnspråk
for lærere, gitt gratis opplæring i
tegnspråk for foreldre og etablert
utdanningstilbud i tegnspråk og
audiopedagogikk ved flere høyere
utdanningsinstitusjoner. Dessuten gir Statped gratis tjenester
til kommunene med utredninger,
faglig veiledning og deltidsopphold.
Det er viktig at Statped fortsatt
bidrar med deltidsopplæring, og
at denne opplæringen blir styrket
og videreutviklet slik at den kan
tilpasses ulike behov i målgruppen.
- Midtlyngutvalget og Stortingets
innstilling peker på at Statpeds
tilbudsstruktur synes lite egnet
til å ivareta barn, unge og voksne
med sammensatte behov. Barn
og unge med sammensatte
behov, som hørselshemming og
psykisk utviklingshemming, får
et landsdekkende spesialisert
tilbud ved Signo kompetansesenter. Hva synes statsråden om
dette tilbudet? Hva vektla statsråden da Signo kompetansesenter ble anbefalt å skulle
videreføres?
- Signo har en lang historie og
spesialisert kompetanse, og staten har gjennom årene på ulike
måter støttet driften. Skolen er
et viktig supplement til kommunale og fylkeskommunale skoler.
Signo har særskilt spisskompetanse på opplæring av døvblinde
 side 12
og døve med store tilleggsvansker. Departementet mener derfor det er viktig å sørge for en god
forankring for skolen fremover.
Signo vil ikke være en del av
Statped, men det blir lagt opp til
et tett samarbeid mellom Signo
og Statped. Kompetanseoverføring til, og samspill med Statpeds regioner vil være en viktig
oppgave for Signo innenfor denne
avtalen.
- Levende tegnspråkmiljø er
viktig for å sikre både undervisningsnivå og utvikling. Hva
gjøres for å sikre dette også for
fremtiden?
- I tillegg til det som er beskrevet
i stortingsmeldingen Læring og
fellesskap vil jeg vise til at vi i meldingen Språk bygger broer varsler
at det vil foretas en helhetlig
vurdering av virkemidler som kan
bidra til å fremme tilbudet innen
tegnspråk i grunnopplæringen,
herunder rett til tegnspråk som
andre språk.
Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere
ulike virkemidler. Departementet
holder for tiden på å vurdere de
forslagene som Utdanningsdirektoratet har kommet med.
- Hvordan har pårørende blitt
trukket inn, og hvordan ivaretas
deres intensjoner når politiske
avgjørelser rundt utdanningstilbud for hørselshemmede med
sammensatte behov blir tatt?
- Vi i politisk ledelse har jevnlig
møter og kontakt med brukerorganisasjoner for å høre deres
syn om ulike temaer og opplevde
utfordringer. Høringsprosessen
i forbindelse med Midtlyngutvalgets rapport ”Rett til læring” ga
oss et godt og nødvendig grunnlag for å kunne ta de avgjørelsene
som er gjort.
Kunnskapsdepartementet har
også vært i dialog med Signo
kompetansesenter samt Stiftelsen Signo for å finne gode løsninger for videre drift av tilbudet. 
Dette er saken
FA K TA
”Fra statens side er det blant
annet utviklet læreplaner i
tegnspråk.”
- Hvordan ser man for seg at det
utvidete deltidstilbudet skal legges opp?
- Detaljene i dette må Utdanningsdirektoratet og Statped
arbeide videre med. Men det er
en forutsetning at et slikt deltidstilbud skal være et likeverdig
tilbud for alle barn og elever i
hele landet.
Kunnskapsdepartementet
inviterte Signo til dialog
om oppfølgingen av NOU
2009:18 Rett til læring
(Midtlyngutvalget). Fredag
den 8. april kom stortingsmeldingen ”Læring og fellesskap”, hvor kunnskapsministeren anbefaler videre
drift av Signo kompetansesenter.
Senterleder ved Signo
kompetansesenter, Aud
Bergerud, sa den gangen:
”Dette er virkelig en gladmelding for oss. Bekymringen om våre elevers opplæringstilbud har vært stor,
men politikerne har her
”Nå som stortingsmeldingen er
offentliggjort er spenningen utløst og
byttet ut med glede. Det var en glede å
dele denne dagen med kollegene mine.”
- Aud Bergerud, senterleder Signo kompetansesenter
 side 13
vist forståelse for marginale gruppers utfordringer
i store omorganiseringer.
Samtidig har de vist stor
vilje til å ta vare på deres
rettigheter. Vi føler at dette
er en betydelig anerkjennelse av vårt senter. ”
Også generalsekretæren i
Signo, Inger Helene Venås
var fornøyd. “Vi gleder
oss over at tilbudet til en
sårbar gruppe lever videre,
både når det gjelder grunnog videregående skole og
de øvrige tilbud som ytes
ved Signo kompetansesenter”.
Kunnskap
gjennom
omsorg
”Det er fint å se
hvordan hun har
blomstret opp etter at
hun fikk starte med
noe hun liker.”
- Kontaktlærer Judith Bøe
Tekst: Gry Hartvigsen
& Foto: Pål Andreassen
Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønskene,
ferdighetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på
et lite dypdykk inn i skolens verden i Andebu.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Den beroligende musikken
strømmer ut i rommet mens
Maria Henriksen (19) viser frem
ferdighetene sine som klassisk
massør. Hun har valgt linjen
Helsefagarbeider og nettopp tatt
eksamen og bestått.
– Jeg har prøvd to andre studieretninger før jeg startet med
dette, men det var ikke fagområder jeg hadde lyst til å gå
videre med. Denne gangen har
jeg fått lov til å være med å bestemme, og jeg er en helt annen
jente nå fordi jeg trives så godt,
smiler Maria fornøyd.
Kontaktlæreren hennes, Judith
Bøe nikker og smiler bekreftende.
– Det er fint å se hvordan hun
har blomstret opp etter at hun
fikk starte med noe hun liker. Da
hun fant ut at det var dette hun
ville gjøre, kastet vi oss rundt og
skreddersydde et opplegg. Nå har
hun både undervisning og praksis
innen klassisk massasje, det er
en assistent her på Signo kompetansesenter som lærer henne
massasje, og øvrige fag har hun
med meg. Praksis får hun hos
Balance i Andebu, forteller hun.
Maria bor på elevhjemmet
Utsikten hvor hun har egen leilighet Her lærer hun blant annet
å lage mat selv. Hun er sterkt
hørselshemmet og svært svaksynt, så hun bruker høreapparat
og tegnspråk når hun kommuniserer med lærere og elever.
Arbeidstrening
– Jeg kommer fra Røyken kommune, og er hjemme annenhver
helg. Det er fint å gå på skole her,
miljøet er bra med god tone mellom lærere og elever. På fritiden
trener jeg på treningsstudio,
handler alene, er på biblioteket,
drar sammen med de andre og
bowler i Sandefjord og har en
dag med rydding og rengjøring av
leiligheten, forteller Maria.
Judith forklarer at en del av
opplegget rundt henne er mobilitetstrening, sånn som det å
handle alene i butikken. Det å
finne matvarer og vite hvilke du
skal velge tar tid å lære når man
er svaksynt.
– Slik opplegget er rundt Maria
nå, vil hun få to dager med
arbeidstrening og tre dager i uka
med undervisning, som Buskerud
fylkeskommune betaler for. Vi
synes det er viktig at hun lærer
mer norsk og engelsk og er fornøyd med fordelingen slik den blir
kommende skoleår, sier Judith.
På flere måter: Maria bruker
både høreapparat og tegnspråk.
 side 14
Ved Signo kompetansesenter
blir man møtt med de ønskene, ferdighetene og behovene
man har innen utdanning. Bli
med på et lite dypdykk inn i
skolens verden i Andebu.
 side 15
Bekreftende: Kontaktlærer Judith Bøe gleder seg over
hvordan Maria blomstrer.
Maria viser frem arbeidskroken
sin med ulikt utstyr - pc med
forstørrelseprogram og printer
til A3 for å skrive ut oppgaver fra
Lokus.no, som de bruker mye i
undervisningen.
– Jeg ser blant annet videoer som
blir tatt opp når jeg masserer for
å se hva jeg gjør riktig og galt.
Jeg har søkt Nav om støtte til
ulikt brukerutstyr for å kunne ta
med meg når jeg skal jobbe, sånn
som massasjebenk, stol, oljer og
annet jeg trenger. Jeg håper at
jeg får det, sier hun entusiastisk.
Sosiale utfordringer
Moren til Maria, Nina Johansen,
sier at hun er veldig fornøyd med
undervisningstilbudet datteren
får ved Signo kompetansesenter.
– Da hun gikk på vanlig skole
var hun dypt ulykkelig fordi de
ikke klarte å integrere henne i
det sosiale. Siden Maria har det
handikappet hun har med både
dårlig syn og hørsel, så befinner
hun seg på mange måter mellom to verdener - hun blir sliten
av å følge med på tegnspråk fordi
hun ser dårlig, så det er ikke bare
enkelt for henne å ta del i det so-
siale her heller. Men jeg håper at
det skal komme en ungdom med
samme type handikap som henne
neste år, som forstår hvordan hun
har det, sier Nina.
Hun er generelt veldig fornøyd
med dialogen hun har med Signo,
og opplever at de ansatte er
lydhøre når hun tar kontakt og
tar hensyn til Marias handikap og
hvor mye hun orker å være med
på siden hun også har en medfødt
hjertefeil.
– Jeg er storfornøyd med Signo,
og det aller beste er at de har
kunnet skreddersy et undervisningstilbud til henne og hennes
behov. Men jeg vet at Maria føler
seg litt annerledes enn de andre
ungdommene som ikke har problemer med synet, men jeg krysser fingrene for at hun får oppleve
å treffe en med akkurat samme
handikap snart, sier hun.
Variasjon i hverdagen
En annen elev ved kompetansesenteret er Thomas Lysne (20).
Han er døv, og var også på en
annen skole før han begynte her.
Han trives veldig godt her hvor
alle kan tegnspråk.
 side 16
Trives godt: Thomas Lysne trives
veldig godt på skolen hvor alle kan
tegnspråk.
– Jeg går på naturbruklinjen og
liker å ha variasjon i hverdagen,
for hvis ikke går jeg lei. Jeg jobber på bondegård, i kantina her
på skolen og i snekkerverkstedet.
Men det beste er å prate med
lærerne og elevene her. Kontaktlæreren min er verdens beste,
smiler han.
Thomas liker både å se på og
spille fotball på fritiden, og han er
bestekompis med klassekameraten Aleksander. Han kommer fra
kommunen Kaupanger i Sogndal
hvor han har familien sin, men
han trives godt i Andebu.
– Jeg trivdes ikke på hørende
skole, det er best å være her etter
at jeg fant meg til rette og ble
kjent. Det er rolig, og jeg har fått
flere venner, sier Thomas. 
”Jeg trives ikke på hørende skole,
det er best å være her.”
Thomas Lysne
 side 17
VÅR HISTORIE... fortsettelse
1994: 12 nye boenheter bygges
på Nordstrand. Finansiert av
husbanken.
1994: Arbeidsdirektoratet gir
Hjemmet for Døve i oppgave
å starte tre vernede arbeidsvirksomheter for døve og døvblinde. (ASVO Nordstrand AS,
Grantoppen AS og ASVO Bergen
AS).
1994: Korttidstilbud for voksne
etableres på AKS i Andebu.
1995-96: Ny skole på AKS, samt
rehabilitering av det gamle skolebygget.
1995: Bofellesskap for voksne
døve med ulike funksjonshemminger starter i Bergen.
1996: AKS starter med systematisert tegnspråkopplæring for
foreldre. Opptrapping av deltidstilbudet til barn og unge.
1997: Stiftelsen Hjemmet for
Døve er initiativtaker for etableringen av Døves Frivillighetssentral i Oslo og Akershus.
1997: Grantoppen AS etablerer
egen avdeling for arbeidsforberedende trening (AFT).
1997: Nytt snekkerverksted.
Grantoppen AS etablerer snekkerrelatert arbeidstilbud.
1998: Stiftelsen Hjemmet for
Døve feirer 100-årsjubileum.
i samme bygg og består av 10
omsorgsboliger for eldre døve og
døvblinde.
2002: Conrad Svendsen Senter
får 12 nye omsorgsboliger i Solveien 114 A.
2002: Stiftelsen Hjemmet for
Døve bytter navn til Stiftelsen
Signo fra 1. januar.
2003: Stiftelsen Signo overtar
Døves Aldershjem i Trondheim.
Det får navnet Klosterbakken.
2005: Det opprettes bokollektiv
for døve elever ved videregående
skole i ASVO Bergen AS.
2006: Det opprettes bokollektiv
for døve elever ved videregående
skole i Trondheim.
2007: Klosterbakken endrer navn
til Signo Midt-Norge.
2007: Nøkkelbo etablerer botilbud utenfor Andebu, i Sandefjord.
2009: Fritz Moens Forskningsfond opprettes.
2009: Det opprettes bokollektiv
på Nordstrand for døve elever ved
videregående skole i Oslo.
2010: Døvblindes år i Signo.
2011: Tegnspråkets år i Signo. Nytt
bofellesskap i Signo Vivo, Andebu. Signo Grantoppen får nytt
produksjonsbygg på Fokserød.
Servicesenteret for IKT opprettes
i Sandefjord.
1998: Stiftelsen Hjemmet for
Døve starter sitt første bistandsprosjekt i de palestinske områder.
1999: Grantoppen AS starter
bokollektiv for elever på knutepunktskolen, Sandefjord videregående.
2001: Konows Senter flytter inn
i nytt sykehjem med 20 plasser.
Kalfarveien Borettslag etableres
 side 18
Mange vet at sangen
”Vår beste dag” er
skrevet av Erik Bye. Men
det er mer ukjent at den
ble skrevet til Signo i
forbindelse med vårt
100-års jubileum, og at
det er Jon Kirkebø
Rosslund som har
skrevet melodien.
Tekst: Elisabeth Moe
& Foto: Pål Andreassen
Mannen med melodien
Jon er, til tross for mye flytting, Vestfoldgutt og bor i Andebu. Han jobber
halv stilling ved Signo kompetansesenter, den andre halvparten er som
frilansmusiker. Han har samarbeidet
med en rekke musikere og kunstnere,
hvor utgangspunktet hans er musikerog kunstnermiljøer i Vestfold. Egentlig er Jon trommis, men i tillegg til å
være komponist trakterer han flere
andre instrumenter, og i Maximus
er det bassen som får lyd – mye lyd.
Maximus er et band med døve funksjonshemmede musikere, og en del av
voksenopplæringen ved Signo kompetansesenter.
Kjente til ”de døve” på Nordstrand
Vår beste dag begynte med Signos 100
års jubileum i 1998.
– Erik Bye ble bedt om å skrive en
prolog til oss, forteller Jon. Den
”værbitte sjøulken” av en mann vokste
nemlig opp på Nordstrand og fikk
tidlig et forhold til menneskene ved
Hjemmet for Døve, som det het den
gangen. Han forteller i sin bok ”Vinterlys” at barna i Solveien ofte møtte
på en fyr de kalte for Betan. Kallenavnet hadde skoleguttene gitt ham
på grunn av størrelsen. Den ikkeverbale kommunikasjonen ved hjelp
av ansiktsutrykk, håndbevegelser og
berøring satte spor i den unge Erik på
skolevei.
beste
Vår
 side 19
dag
I tillegg til å være en kjærlighetssang, så ønsket jeg at teksten
skulle handle om det å lytte til
de uhørbare ting, og et slags ”Du
skal få ein dag i mårå-tema”.
Ville møte Signo først
– Erik sa ja til å skrive prologen,
men først ville han besøke Signo
i Andebu, fortsetter Jon. Jeg fikk
beskjed om at han skulle komme
på en onsdag. Tirsdag kveld satte
jeg meg ned og lagde denne låta,
spilte den inn på kassett og tok
den med meg til møtet vårt dagen
etter. Det var greit å være forberedt om Erik Bye ville gjøre noe
sammen med oss…
Starten på et godt samarbeid
I 1998 var Erik Bye blitt en gammel mann, men da han kom inn
til øvelsen med Maximus kviknet
han til.
- Han var jo en fantastisk fyr i
møte med mennesker, og den evnen var det godt å kjenne på også
her, forteller Jon.
Da anledningen bød seg, fortalte
jeg om låta fra dagen før. Kanskje
du kunne gjort noe på den? ”Ja,
spill den!” sa han entusiastisk.
Låta falt i smak umiddelbart.
Jeg husker at kassetten gikk i
loop hele veien da jeg kjørte ham
hjem til Asker. Han spurte meg
hva jeg mente sangen skulle
handle om, og det hadde jeg gjort
meg tanker om. Jeg ønsket å
tilpasse den både til Maximus og
til Erik Bye sitt toneleie, fortsetter
Jon.
Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at tekst og melodi går
så godt sammen. Det er nok fordi
vi jobba så godt sammen. Erik
kunne ringe meg midt på natten
når han hadde kommet på nye
ideer. Og da den endelig var ferdig, kom han ned til Andebu igjen
og vi spilte den inn med Maximus.
Da Erik kom hjem til sin kone
Tove, fortalte han om sitt spennende møte med døve beboere i
Andebu og med Jon, som hadde
laget en melodi. Slik hadde han
aldri jobbet før. Det var alltid han
som lagde tekster og andre satte
melodier til dem i etterkant. Han
tok kassetten med seg i alle drosjene han kjørte med. ”Hva tenker
du at denne melodien handler
om?” spurte han. Det var det
Musikkglede: Hver torsdag ettermiddag samles Maximus i et trangt rom på skolen. Med humor og glimt i
øyet leder Jon dem. På bilde f.v. Jon Kirkebø Rosslund, Linda Engen, Kjetil Eggen og Lasse Bartnes.
MAXIMUS:
FA K TA
Urframførelse: Sangen ble
framført første gang i Oslo rådhus i 1998. Nina Appelqvist tolket
sangen til tegnspråk. Du kan også
se videoklippet av framførelsen på
signo.no
er en musikkgruppe for døve og døvblinde i Andebu. Det
er Signo kompetansesenter sin avdeling for voksenopplæring som driver det populære tilbudet. Under ledelse
av Jon Rosslund og Nina Hotvedt blir de ledet ved hjelp av
lyspærer med ulike farger. Når den grønne lampen lyser,
vet for eksempel Christer at tangentene skal svinge.
samme svaret hver gang: Kjærlighet! Ja, så ble det en kjærlighetssang dedikert til kona, Tove.
Qvenild på piano og som produsent. ”Mildt sagt en takknemlig
oppgave”, skrev hun på Twitter.
Så var det urfremførelse i Oslo
rådhus. Det var feststemning og
jubileum. Maximus spilte og Erik
Bye sang. I festsalen satt prinsesse Märtha Louise og ”halve
kongerike”; statsråder, beboere
fra Signo, ansatte og pårørende.
Det var rett og slett stas! Nina
Appelqvist tolket sangen til
tegnspråk. Hun jobbet mye med
den og den ble vakker og poetisk,
minnes Jon.
Å høre dårlig er ingen
hindring
En sang for så mangt
– Mange har et positivt forhold
til sangen, det er veldig hyggelig.
Den blir brukt i både begravelser
og i bryllup. Den gir håp og den
er en kjærlighetssang. Og nå har
den jo fått en ny vri via NRK sin
kampanje, smiler Jon. Versjonen
med Marit Larsen synes jeg er
veldig fin. Den er så annerledes
enn den ”værbitte” versjonen til
Erik. Marit synger den på en fin,
vár og ung måte, som appellerer
til flere. Jeg liker den.
Treffer rett i hjertet
– Marit synes det var kjempespennende å bli utfordret av NRK
på dette prosjektet, sier Larsens
manager Morten Andreassen til
VG - Jeg satte veldig pris på dette
glimrende initiativet fra NRK.
- Erik Byes originalversjon treffer
meg rett i hjertet, sier Larsen
til NRK. Marit fikk med Morten
At Maximus er et av Jons hjertebarn, er ikke vanskelig å skjønne.
Han forteller med respekt og
alvor:
– Mange spør meg om hvordan
døve kan spille i band. For det
første er det slik at ca 95 % av
alle døve har en hørselsrest. Men
det viktigste er at musikk ikke blir
til i øret, men ett eller annet rart
sted inni hodet. Folk er ulike og
noen har musikken i seg, andre
ikke.
Alle tar inn musikken via det taktile, men vi tenker ikke alltid på at
vi føler lyd med hele kroppen. Det
er døve flinkere til enn hørende.
Dermed kan musikkgleden i
Maximus kanskje være større enn
i et hørende band?
Vår beste dag
Tekst: Erik Bye
Melodi: Jon Kirkebø Rosslund
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går, er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte
og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.
Kom og lytt til dypet
når vi ror mot dag!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og
blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen
like rank!
Mangt skal vi møte og mangt
skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår
beste dag.
Kjære, lytt til mørket
når vår dag er gått.
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss
av stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
En annen viktig funksjon med
dette bandet er hvilken virkning
det har på status i et lokalmiljø.
Du vet, vi spiller jo både til dans
og holder konserter. Av og til
sammen med andre lokale musikere.
Når både ”lensmann, lege og
prest” står og gruer seg bak
scenen sammen med deg før alle
skal inn på podiet, og begge har
den samme mestringsfølelsen
etter applausen, så gjør det noe
med selvbildet ditt når du møter
dem på matbutikken to dager
etter. 
”Det viktigste er at
musikk ikke blir til
i øret, men ett eller
annet rart sted inne
i hodet.”
- Jon Kirkebø Rosslund
 side 20
 side 21
Arbeidstilbud: Cafe Conrad har ansvaret for kantinedriften på Signo Conrad Svendsen senter.
Fellesskap gir muligheter
Kommunikasjon og verdighet er
to nøkkelord for Signos drift. Det
krever kompetanse og tilrettelegging, som igjen koster penger.
Mange med
muligheter
Dagens vaffelsjef: Kahlid Ahmad
Signo er en ideell stiftelse med hovedmål om å legge til rette for et
rikt liv. Bli litt mer kjent med to virksomheter i Oslo og Trondheim
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Det skapes og utvikles hele tiden
i Signo: nye tilbud, flere aktiviteter eller tegnspråkkurs for alle
nyansatte, slik at alle kan kommunisere. Her følger noen glimt
fra to Signo-virksomheter hvor
nye verdier stadig kommer til. Vi
starter på kjøkkenet ved Signo
Conrad Svendsen senter i Oslo.
Arild Solem skjærer salat. Khalid
Ahmad blander sammen vaffelrøre. Stine Guldsvaag Jakobsen
lager pai. Arild og Khalid er
døve og bor på senteret, Stine er
døvblind og er dagklient. Konsentrasjonen er stor, og stemningen
god. De kommuniserer med de
– Signo er en stiftelse, et bevisst
valg av organisasjonsform for å
drive et arbeid hvor hovedmålet
er å løse oppgaver, ikke å tjene
penger. Vår egenkapital brukes til
å bygge ut tilbudet, utvikle allerede eksisterende tilbud eller starte
noe helt nytt, sier assisterende
generalsekretær Ken Davidsen.
Signo har en solidarisk oppbygning, det vil si at alle ni virksomhetene innen stiftelsen står felles
ansvarlig for driften. Tre av disse
er aksjeselskap siden Nav krever
dette.
– Denne solidariteten gir et tettere fellesskap, en bedre helhet og
trygghet. Man er del av en større
økonomisk sammenheng, og det
gjør at virksomhetene isolert sett
har bedre muligheter til å utvikle
gode tilbud og nye prosjekter som
man ikke hadde hatt mulighet til
dersom man sto alene, fortsetter
Davidsen.
Han understreker at samtlige
virksomheter er avhengige av at
det offentlige kjøper tjenestene,
men at Signo-fellesskapet gir
bedre kredittvurdering og likviditet, og dermed midler til prosjekter.
Vil skape et hjem
Fra fysiorommet på Signo Conrad Svendsen senter strømmer
smektende, spanske rytmer,
og Khalid Ahmad har byttet ut
vaffelrøra med en fargerik vifte.
Gjennom vibrering i gulvet kjenner han og ”bovenninne” Oddny
Kvaleberg rytmene, og er i ferd
med å lære seg et danseprogram
ved hjelp av fysioterapeut Seref
Yardimci og audiopedagog Britt
Greve. To besøkende er tilskuere
ute i gangen, og smilene er store.
– Vi vil skape et hjem. Tegnspråk
er utrolig viktig, og alle ansatte
blir kurset slik at brukerne kan
kommunisere med den de måtte
ønske. Vi ønsker å se hver enkelt og
tilrettelegge på brukernes premisser,
fortsetter Cathrine Qvist Aagaard.
Nye tilbud ved Signo Conrad
Svendsen senter
-Vi har et bokollektiv for døve ungdommer i videregående skole, et
tilbud som stadig utvides. Det er
plass til ti personer, i dag bor det
seks personer der. En voksenperson
er tilgjengelig for ungdommene etter
skoletid, som kan hjelpe til med lekser og det man ellers måtte trenge,
sier Cathrine Qvist Aagaard, avdelingssjef for boavdeling habilitering.
I dag har bokollektivet ti plasser hvor
elevene bor sammen to og to i leilighet med hvert sitt rom og med felles
oppholdsrom, stue og kjøkken. De
ansatte ved kollektivet er døve og hørende som kan tegnspråk, og viktige
oppgaver for de ansatte er oppfølging
og samarbeid med skole, foreldre og
eventuelt andre.
Spanske rytmer og dans: f.v Britt Greve (skjult) Seref Yardimci, Oddny Kvaleberg, Khalid Ahmad.
faste ansatte som følger dem i
hverdagen med tegnspråk, haptisk og taktil kommunikasjon.
Brukerne trenger oppfølging i
ulik grad. Vårt mål er å gi alle det
beste tilbudet.
– Det som er felles for alle
brukerne som er tilknyttet Signo
Conrad Svendsen senter er at de
er døve, forteller avdelingssjef
for en av boavdelingene, Cathrine
Qvist Aagaard.
Hun viser frem dagsenteret i
kjelleren, hvor døvblindblitte Inge
Albrigtsen i dag utfører ulike
oppgaver sammen med Therese
Grydeland. Det tar tid å formidle
oppgaven, hva som skal gjøres,
og hvordan han skal kunne gjøre
det ved å høre og se kun gjennom
fingertuppene.
Ellers er det ulike tilleggsutfordringer, ulik alder og ulike behov
som dekkes. Totalt er det 58
brukere som bor fast på senteret.
Ved dagtilbudet er det cirka 40
plasser, 34 av dem er faste beboere, åtte er her bare på dagtid.
 side 22
– Jeg synes det er fint å utføre arbeidsoppgaver, og jeg får til mye
forskjellig, sier Inge via Therese.
 side 23
En verdig
hverdag
Nytt avlastningstilbud
– Per i dag finnes det ikke et ordentlig avlastningstilbud for døve
og døvblinde, men snart starter
et tilbud til denne gruppen – både
for voksne og barn, men hovedsaklig barn. Det finnes bare vanlig avlastning for døvblinde barn
i dag, og siden det ikke fungerer
optimalt, er det mange som ikke
benytter seg av det. Det er et
spennende prosjekt, og vi ansetter folk i disse dager, forteller
Aagaard.
Cathrine Qvist Aagaard: Avdelingssjef for boavdeling habilitering på Signo Conrad Svendsen
senter.
Taktil kommunikasjon
FA K TA
Hvis du ikke kan motta språklig
informasjon via syn eller hørsel, må du støtte deg på taktil
kommunikasjon. Begrepet taktil
(latin: ”tactilis”) knyttes til bruk av
berøringssansen. Personer med
døvblindhet kan bruke hendene
til å gi og avlese tegn. Tegnene
avleses ved at den ene personen
lar sine hender ligge oppå den
andres.
Haptisk
kommunikasjon
- som også baserer seg på berøring, brukes ofte som støttefunksjon. Hensikten med haptisk
kommunikasjon er å dele visuell
og auditiv informasjon fra omgivelsene, ved hjelp av haptiske signaler, parallelt med den ordinære
kommunikasjonen.
Beskrivelsessytemet består av
tegn og symboler som utføres på
rygg/skulder/overarm til døvblinde. I tolkesituasjoner brukes
Haptisk i tillegg til vanlig tolking.
Haptisk gir blant annet mulighet
til å beskrive personer og natur,
rom med plasseringer, farger,
former og høyder, samt angi retningen man skal gå ved ledsaging
av døvblinde.
Assisterende generalsekretær
Davidsen forteller at siden Signo
har spesialisert seg på døve og
døvblinde er det svært viktig å
fortsette og bygge kompetanse
samt utvikle gode tilbud som
gjør at kommunene velger å
kjøpe tjenester av Signo. Signos
virksomheter må sikre en sunn,
økonomisk forsvarlig drift.
– Vi ønsker å være en del av
samfunnets tilbud til befolkningen, og har over en periode
også bygd opp Signo Midt-Norge
for å nå brukere i Trøndelag og
i Nord-Norge. Dette er et helt
nytt prosjekt hvor vi satser på et
botilbud til unge døve i en storby.
For mange vil dette fungere som
et overgangstilbud etter videregående skole, et trygt bosted i et
tilrettelagt tegnspråkmiljø, sier
Davidsen.
Signo Midt-Norge –
leiligheter i tegnspråkmiljø
Signos virksomhet i Trondheim
gir et tilbud til yngre hørselshemmede og døvblinde som har
behov for å bo i trygge omgivelser. Søkere i aldersgruppen 20
– 45 år blir prioritert. Beboerne
er selvstendige leietakere i egne
leiligheter, tjenestetilbudet skreddersys ut fra den enkelte beboers
behov etter vedtak i hjemkommunen.
I tillegg har vi et bofellesskap for
hørselshemmede elever ved videregående skole, med ungdommer
fra Finmark til Møre og Romsdal.
Å gjøre seg forstått og å motta informasjon
er et grunnleggende behov - også i en situasjon hvor man som gammel har krav på
hjemmehjelp.
Sissi Urgård: Daglig leder for
Signo Midt-Norge.
Tekst: Gry Hartvigsen Foto: Pål Andreassen
– Kommunikasjon og fellesskap
er viktig for oss, og hos oss er
tegnspråk like naturlig som tale
er for de hørende, sier daglig
leder i Signo Midt-Norge Sissi
Urgård.
Valborg Skjelfjord elsker å synge,
og hun gleder seg til den daglige
korøvelsen hvor hun fremdeles
husker tekstene til barndommens
sangperler. På Signo Konows
senter i Bergen
ivaretar
man
Enhver har ressurser
Tilbudet utformes ut fra vurdering og vedtak i søkers hjemmekommune. Tjenesten kan variere fra minimal enkel praktisk
oppfølging i hverdagen, til mer
omfattende psykososiale tiltak,
gjerne med grunnlag i beboers
individuelle plan. Signo MidtNorge har 14 leiligheter.
– Vår tanke er at enhver har ressurser hvis omgivelsene legger
til rette for å bruke dem, men det
tar tid før brukerne får vite om
tilbudet og til vi får inn søknader. Intensjonen i avtalen med
Trondheim kommune var å gi et
supplerende og utfyllende tilbud
til kommunens brukergruppe
som i utgangspunktet hadde
udekkede behov. Vi skulle ikke
være konkurrent til kommunen.
Likevel er det i disse tider ikke
helt enkelt å være privat aktør i
tjenestemarkedet, men vi håper
dette vil løse seg på sikt, sier
Urgård. 
– Vi har et godt samarbeid med
vår kunde, Bergen kommune, og
det er en forutsetning for å kunne
tilby sykehjemsplasser. Så har vi
et viktig dagtilbud. Og bofellesskap hvor selvstendige leiligheter
er tilpasset eldre som er døve
eller døvblinde, med ulike
grader av både synsog hørselshemming.
Det gir utfordringer
som krever kompetanse utover det
en vanlig hjemmehjelp kan tilby, sier
virksomhetsleder,
Kjell FrydenlundMoldestad.
Han forklarer at
mennesker som
tidligere har
vært seende
”Å miste syn og hørsel
er ofte en del av det å bli
gammel, men det skal
likevel tas på alvor.”
Avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland
 side 24
døve og døvblinde både med
sykehjemsplasser og omsorgsleiligheter, med hjemmehjelp
og hjemmesykepleier. Felles er
tilpasset kommunikasjon for alle.
 side 25
Sammenheng mellom
dårlig hørsel og demens
”Det handler om kommunikasjon,
verdighet og trygghet, og å
forhindre isolasjon.”
Forskning viser at folk som har
dårlig hørsel har større risiko for
å utvikle demens.
FA K TA
Reidun Vatne Moe, gruppeleder
Et forskerteam mener å ha funnet
at dårlig hørsel kan være et tidlig
tegn på at man får Alzheimers
eller andre demenssykdommer.
Det skriver CNN, som henviser til
en undersøkelse utført ved John
Hopkins Hospital i Baltimore i
USA.
Man har gjennom forskning funnet ut at risikoen for å få demens
senere i livet stiger når hørselen
svikter. Det kan se ut som om
det er en sammenheng mellom
mental helse og hørsel uten at
forskerne kan si nøyaktig hva
dette skyldes.
Eldre personer som har vanskelig
for å følge med i en samtale når
det er mye støy har dobbelt så høy
sjanse for å utvikle demens enn
normalt hørende.
- Hjernen er kanskje nødt til å
omfordele sine ressurser når hørselen svikter slik at det går utover
personens kognitive evne, sier
Frank R. Lin, som har ledet forskerteamet bak undersøkelsen.
Forskerne undersøkte 600 personer i alderen 36-90 år i en periode
på 12 år. Ingen av dem hadde
demens. Omkring 30 prosent
hadde problemer med hørselen da
undersøkelsen startet.
Ni prosent av deltakerne utviklet
Alzheimer eller en annen form for
demens, og det var i følge forskerne en klar sammenheng med
dårlig hørsel. Forskerne undersøker nå hvilken effekt høreapparat
har på utviklingen av demens.
Men når det er sagt: Man må være
forsiktige med å generalisere
resultatene. Det finnes individuelle
forskjeller og dette området må det
forskes videre på, med en større og
mer representativ gruppe.
Engasjerte: Edith Solhaug (t.v) i samtale med Reidun Vatne Moe, gruppeleder for tegnspråk.
og hørende, som tilfellet er med
flere av brukerne, opplever utfordringer som er svært komplekse
– ikke bare er det to handikapp
på toppen av alderdom, men det
fører meg seg så veldig mye når
helt nye kommunikasjonsformer
må etableres.
Rester av syn og hørsel
- Man blir avskåret fra kommunikasjon med nettverket sitt og
bruker mye energi på å orientere
seg i rommet. Det oppstår lett
misforståelser fordi døvblindblitte, som er gamle, ofte ikke
har sjanse til å lære seg hverken
tegnspråk eller taktil kommunikasjon. Man må bare finne et
språk som fungerer, forteller
Janet Søvig Solsvik, leder for
sykehjemmets gruppe for døvblinde.
Hun sier at det å ha kunnskap om
hjelpemidler er svært viktig, og
ha mulighet til å finne hva som
passer best for den enkelte.
- Flere har rester av enten syn eller hørsel eller begge deler, og da
må vi aller først kartlegge behov
og skreddersy hjelpemidler til
den enkelte, fortsetter Solsvik.
Hun viser frem senteret sammen
med avdelingssykepleier, Kjersti
Mossige Øverland. Når hun
setter seg ned med de gamle
lyser de opp, skrur på høreapparatene sine og anstrenger seg
for å få med seg det som blir
sagt. Hundre år gamle døvblinde
Anny ligger inne på rommet sitt
og hviler, men hun liker godt å
være ute eller ta mentale reiser
sammen med besøkskontakten
sin, Jørgen.
Språk er en nøkkel
- Det handler om kommunikasjon, verdighet og trygghet, og
å forhindre isolasjon. De eldre
trenger å få vite hva som skal
skje for eksempel i en legekonsultasjon, de trenger å bli forberedt. Kroppskontakt blir veldig
viktig, men samtidig skal man
være oppmerksom på at alle har
 side 26
ulike grenser. Det krever mye av
personalet, sier avdelingssykepleieren.
enn hørende. Det tar tid å kommunisere med døvblinde, man
kan ikke stresse.
Reidun Vatne Moe er sykepleier
ved Signo Konows senter, og
hun kan fortelle at behovet for
hjemmehjelp med tegnspråkkompetanse og generell viten om
utfordringene til denne gruppen
har trengt seg på, og at man har
varslet kommunen i mange år.
- Vi opplever at behovene blir
større og større, og at beboerne
i dag har en livssituasjon som
ligner mer på vanlig hørende rett
og slett fordi vi kan spørre om
ting og kartlegge behov, fortsetter hun.
- Tilbudet som har vært der
har ikke strukket til, selv om de
kommunalt ansatte til en hver tid
har gjort sitt beste. Språk er en
nøkkel, så behovet har ekspandert etter at vi startet tilbudet den
1. mai i fjor med hjemmehjelp og
hjemmesykepleier til beboerne i
tredje etasje her i senteret. Plutselig kan man gi beskjed om hva
man trenger, sier Moe.
Endelig gi beskjed
Hun forteller at eldre, tegnspråklige døve er mindre kjent med
sin egen helse og har en mindre
bevissthet rundt hva de trenger
Avdelingssykepleier Øverland
sier at det er mange eldre som
fremdeles bor hjemme, som har
sterkt nedsatt hørsel eller er helt
døve og som kun mottar vanlig
hjemmehjelp.
- Målsettingen vår er å kunne
tilby tjenestene våre til andre
eldre ute i kommunen som sårt
trenger det. Å miste syn og hørsel
er ofte en del av det å bli gammel,
men det skal likevel tas på alvor,
sier hun. 
Også tekniske hjelpemidler:
Kjersti Mossige Øverland bruker
hørselshjelp i samtale med beboer når det er nødvendig.
”Det å ha kunnskap
om hjelpemidler er
svært viktig.”
Janet Søvig Solsvik, gruppeleder
 side 27
– Vi henter også inn tolker fra
tolkeavdelingen vår når det
trengs, forteller Karl Arne. Enten
som tegnspråkmodeller eller til
stemmetolking.
Fra skrift
til tegn
Godt forberedt: Når jeg har øvd ferdig går jeg inn i studio for opptak - Knut Bjarne Kjøde
For døve kan det være vanskelig å lese norske tekster, og særlig
tungt og formelt språk. Signo Rycon AS har eget tegnspråkstudio
og tar oversettelsesoppdrag fra for eksempel Statens pensjonskasse eller faglitteratur.
Av Elisabeth Moe
Produserer tegnspråk
Signo Rycon AS ligger på Ryen
i Oslo og tilbyr oversetting fra
norsk tekst til norsk tegnspråk.
De oversetter blant annet ulike
teoribøker og hefter, og gir det
ut på DVD, men ulike tegnspråkoversettelser på nett er den
største satsningen.
FA K TA
Døve og lesing
Utilgjengelig informasjon, blir
raskt et demokratisk problem. Døve
kan rask falle utenfor den offentlige
debatten eller arbeidslivet.
Men hva er problemet? Kan ikke
døve lese? Jo, men undersøkelser
viser at døve er en lesesvak gruppe.
Både nasjonal og internasjonal
Det meste av oversettelsene er
knyttet til døve i arbeidslivet. Nav
sin informasjon til arbeidstakere
er komplisert, og arbeidskonsulentene som jobber på Signo
Rycon med arbeidsavklaring og
veiledning til døve arbeidstakere,
erfarer at de må bruke mye tid til
å oversette informasjon.
forskning viser at lesenivået til døve
elever som går ut av grunnskolen
ligger på nivå med 9-åringer hos
hørende elever. Først i 1997 ble det
lovfestet undervisning for døve med
opplæring i og på tegnspråk.
Mange voksne døve i dag har
måttet tilegne seg skriftspråket
via munnavlesning. Kanskje ikke
så rart at lese og skriveferdighe-
 side 28
Gjør noe med det
I Ryensvingen finner vi et studio
med ”den grønne veggen” (En
green screen lik den som brukes
under værmeldingen på tv. Red.
anm.) og lydisolasjon. Tekniker
Karl Arne Sjøhaug utgjør duoen
sammen med Knut Bjarne Kjøde.
Knut Bjarne jobber som over-
tene i gjennomsnitt ligger under
den hørende befolkningen. En stor
gruppe av hørende har også lese-og
skrivevansker og dermed problemer i yrkeslivet. .
(Kilde: ”Tegnspråk tilgjengelig på nett
– Gode modeller for hvordan informasjon kan gjøres tilgjengelig ” av Johan
Hjulstad)
Hva koster det?
– Timepriser justeres ut fra
hvilken kunde vi har, forteller
Karl Arne. Men i utgagnspunktet
koster det kr 1300,- i timen å leie
studio, inkludert tekniker. Oversetting er priset til kr 1,75 pr ord.
Språkmodell koster kr 700,- pr
time, og redigering ligger på kr
750,- for timen. Gode kunder får
gode priser, smiler han.
Ønsker å legge til rette
Svein Garden er daglig leder i
Signo Rycon AS. Han forteller
at de har satset mye på å bygge
opp studioet som er en liten del
av Signo Rycon AS, som igjen er
en av tre arbeidsvirksomheter i
Signo.
– Vi ønsker å være med på å påvirke samfunnet til å ta ansvar for
tilgjengelig informasjon for flere,
ved å inkludere tegnspråk som en
naturlig del av informasjonsflyten. Tilgjengelighet og universell
utforming er to viktig stikkord,
påpeker han.
Universell utforming
Statens Pensjonskasse har
forstått problemet og er en god
kunde hos oversettelsesavdelingen på Signo Rycon for tiden.
– Det startet i en periode hvor de
jobbet med pensjonsreformen,
forteller Knut Bjarne. Statens
pensjonskasse var veldig opptatt
av universell utforming. Nylig
publiserte de en ny webside. Der
ligger det blant annet informasjon
om forsikringer og lån. Og om tjenestene generelt. De har en egen
tegnspråkportal. På samme måte
som man får det opp på engelsk
og samisk. Alle tre språk på lik
linje, det er veldig spennende.
Vil påvirke samfunnet: Daglig leder Svein
Gaarden er opptatt av tilgjengelighet og
universell utforming.
Tilpasning til et annet språk
Knut Bjarne Kjøde jobber med
oversetting av tekstene og forteller at det finnes noen utfordringer.
– Tegnspråk er jo for eksempel
ikke noe skriftspråk. Norsk språk
og tegnspråk har helt forskjellig
grammatikk og syntaks. Det betyr
at jeg må stokke om de norske
setningene. I tegnspråk finnes
det også tegn som ikke har noen
ord, da må jeg lage min egen
slags kode. Så øver jeg til jeg er
fornøyd, og går inn i studio. Karl
Arne styrer tempoet på leseskjermen og redigerer i etterkant.
Godkjent - Karl Arne viser hvordan
opptaket ble, og Knut Bjarne er fornøyd.
Tegnspråk har ikke et eget skriftspråk, og derfor må man feste
språket til video via en språkmodell
for å ta vare på teksten.
Oppdrag i fremtiden
– Fremtiden er spennende, fortsetter Knut Bjarne. Man finner
masse informasjon på tegnspråk
på internett. Det er fantastiske
muligheter der. Så blir det interessant å se fremover med tanke
på tegnspråk som et offisielt
språk i Norge. Vi regner med
at oppdragene kommer inn på
løpende bånd. Vi har i alle fall
både utstyr og kompetanse
klart. 
Nettsted oversatt til tegnspråk: Faksimile fra Statens Pensjonskasse, viser hvordan nettstedet bruker tegnspråk.
 side 29
FA K TA
setter og tegnspråkmodell og
farter mellom sitt eget kontor,
via sminkespeilet og til studio for
opptak.
Signo Rycon AS er en arbeidsvirksomhet i Oslo og jobber for
døve, hørselshemmede og døvblinde som ønsker å komme ut i
arbeidslivet. Tegnspråk er arbeidsspråket vårt. Tilbudet til arbeidssøkere er delt i to hovedområder.
1. Faste, tilrettelagte arbeidsplasser for uføretrygdede døve,
hørselshemmede og døvblinde.
2. Bistand til personer som ønsker
å komme ut i det ordinære arbeidslivet.
Vi tilbyr kartlegging av den enkeltes yrkesmuligheter, formidler
kontakt med aktuelle arbeidsgivere
og følger opp gjennom ansettelsesprosessen. Alle tiltak blir tilrettelagt individuelt, og planer utarbeides sammen med søkeren.
I Signo ser man at tegnspråk i
arbeidstiden gir økt livskvalitet.
et helt liv
det ikke. Det er først nå, i en alder
av 36, at jeg begynner å forstå
at det kan betegnes som overgrep. I dag har jeg jevnlig og god
kontakt med moren min, men jeg
kjenner ikke hele den biologiske
familien og foster familien min så
godt som jeg skulle ønske, ja, slik
andre gjør.
– Jeg har visst om dette tilbudet
til Signo Grantoppen AS lenge,
men jeg visste ikke hvor mye de
faktisk kunne utrette. Jeg fikk
også hjelp til samarbeidet med
Nav og til hvordan jeg forholder
meg til helsetjenester. Jeg vil si
det så sterkt at Signo Grantoppen
AS har reddet livet mitt. Det er
som en søyle av stabilitet som
er helt nødvendig for meg. Det å
komme hit, spiller en STOR rolle
i livet mitt. Jeg kan si alt jeg vil på
mitt eget språk. Og jeg har begynt
å leve på ordentlig for første
gang!
Signo vil gjøre mer
Ikke uten tegn
Signos arbeidsmarkedstiltak er populære, og har bidratt til at
mange døve allerede er i fast eller tilrettelagt jobb.
Av Elisabeth Moe
Fra Signo startet med Navs
arbeidmarkedstiltak i 1994 og
frem til i dag, er innsøkningen
av døve arbeidstakere doblet.
Med flere plasser fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet,
kunne de med tegnspråkbehov på
arbeidsplassen fått den hjelpen
som trengs for å komme i arbeid.
På jobben må man kunne kommunisere med kollegaer. Døve
Ellen Charlotte Ricci forteller at
hun aldri ville ha oppsøkt en arbeidsplass uten tegnspråk, og at
uten tiltak ville hun vært å finne i
”Ufør-statistikken”.
Ut av isolasjon
I Signo har mange døve fått
erfare at å kommunisere med
tegnspråk i arbeidstiden øker
opplevelsen av livskvalitet. Ellen
Charlotte bruker tegnspråk i sin
kommunikasjon med kollegaer
og støtteapparat, og er full sving
med både arbeid og selvutvikling.
Hun ser utover et stort bord med
ark i mange farger. Det er figurer
og ord tegnet og skrevet med tusj
i ulike nyanser.
– Jeg driver med kartlegging,
forklarer hun. Jeg prøver å finne
meg selv, skjønner du. Prøver
å finne helheten i livet mitt. Jeg
stiller meg grunnleggende spørs-
mål som: Hvem er jeg? Og hva er
min historie? Dette får jeg hjelp til
her ved Signo Grantoppen AS.
Døve arbeidstakere på Signo
Grantoppen AS
I et stort nytt bygg i betong, tre
og glass ved avkjøringa til Torp
flyplass ved E18 ligger Jobbfrukt,
en del av arbeidstilbudet til Signo
Grantoppen AS i Vestfold. Her
finner man Ellen Charlotte av og
til. Signo Grantoppen gir både
Arbeid med bistand (AB) og et
Varig tilrettlagt arbeid (VTA). Det
er mange måter å jobbe med døve
arbeidstakere på, og en metode
som Signo Grantoppen AS bruker
for å få folk tilbake i jobb på, ofte
etter lange perioder som ufør, er
å kartlegge sitt eget liv og finne
seg selv og hva man ønsker å
oppnå i livet sitt.
Alle trodde det var greit
– Grunnleggende kommunikasjon manglet i oppveksten min.
Ellen Charlotte er åpenhjertig og
forteller at hun ble døv da hun var
1 ½ år, og husker ikke hvordan
det er å være hørende.
– Da jeg var tre år ble jeg plassert
hos fosterfamilie, og etter det
ble alle avgjørelser ble tatt over
hodet på meg. Jeg måtte bare
gjøre det jeg fikk beskjed om. Alle
trodde det var greit, men det var
 side 30
Jeg har foreløpig en deltidsstilling ved Signo Grantoppen
AS og har et ønske om å kunne
jobbe fullt når jeg forhåpentligvis
snart er rehabilitert i forhold til
selvbilde og ambisjoner. Her på
Signo Grantoppen ble jeg tatt på
alvor fra første dag, og det var
jo nettopp det jeg hadde savnet i
livet mitt.
I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet tidligere
i år, i forbindelse med revidert
statsbudsjett, var det et ønske
om flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for døve. I brevet skriver
Signo blant annet:
“Døvepopulasjonen i Norge er en av
de mest forsømte fra Nav. Det var
ikke uvanlig at døve fikk attføringsvedtak mens de gikk i videregående, fortsatte på attføring i 10-20 år,
før de fikk uføretrygd. Mennesker
som ufortjent har fått et slikt livsløp, møter vi igjen i vårt AB-arbeid.
Det er tragisk å se at dersom Nav
hadde gjort en bedre jobb, kunne
livsløpet blitt et annet. Man antar
at arbeidsledigheten blant døve er
rundt 50 %.”
Fant det jeg savnet
Ellen Charlotte forteller at hun
har fått utrolig mye hjelp og
støtte på Signo Grantoppen AS.
– Jeg vet at jeg aldri hadde vurdert en hørende arbeidsplass,
uten tegnspråk. Der ville de ikke
hatt innsikt i hvordan døve har
det. Her bruker vi 100 % tegnspråk hele tiden, og alle forstår
meg. Det gjør jeg overfor datteren
min på tre også, selv om jeg fikk
CI for et par år siden. Nå holder
jeg på å venne meg til lyd. Men
når datteren min hyler som verst,
slår jeg det bare av. Det er utrolig
deilig! Et lurt smil kommer frem.
Ja, hun skjønner det med en
gang, og sier: Jeg ser at du har
slått av, mamma!
Ellen Charlotte smiler ganske så
selvsikkert, hun er sikker på at
hun ikke vil bli en del av uførstatistikken når første fase på Signo
Grantoppen og rehabiliteringen
er over. Drømmen om å realisere
et selvstendig liv på egne ben
begynner å ta form. 
Mitt navntegn: Ellen Charlotte viser sitt eget navntegn
FA K TA
Drømmen om...
– Men det var ikke Nav som
formidlet kontakten. Det har jeg
funnet ut av selv.
Signo driver ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag
fra Nav. Tiltakene er både
Varig tilrettelagt arbeid
(VTA) basert på uførepensjon, og andre tiltak basert på
arbeidsavklaringspenger. AB
(Arbeid med bistand) og APS
(arbeidspraksis i skjermet
virksomhet).
Arbeidsdirektoratet ba oss
om å opprette varig tilrettelagt tilbud til denne forsømte
målgruppen som hadde falt
utenfor HVPU-reformen i
1994. Tilbudene skulle etable side 31
res i Andebu, Oslo og Bergen,
og være landsdekkende. Et
arbeidstilbud til tegnspråkbrukere fra hele landet er det
bare Signo som gir.
Vi driver disse tilbudene i tre
fylker.
1. Oslo ved Signo Rycon AS
2. Vestfold ved Signo
Grantoppen AS
3. Hordaland ved Signo
Dokken AS
bevegelse
ger samme prosedyre. Samtidig
stilles det også krav til opplæring
og veiledning for å sikre Øystein
retten til kvalifisert personale.
– Det var ofte nødvendig å holde
ham. Det var for å forhindre
alvorlig grad av skade både på
seg selv og andre, forklarer Rita.
På bakgrunn av dette var ansattgruppen rundt ham mannsdominert. Ved å bo alene ble han
også skjermet for altfor mange
inntrykk fra omgivelsene.
Rammer – ikke tvang
Det var først i 2006, da han flyttet til Solstua at det ble søkt om
vedtak om bruk av tvang og makt
i henhold til sosialtjenestelovens
kapittel 4A. Dette har medført
at dette ”holdetiltaket” ble satt i
system, og de som utfører det føl-
– Det er to ting som er viktig for
en som har autisme, fortsetter Rita. Det ene er rutiner, det
andre er rammer. Gjentakelser og
trygghet. Øystein vet at ting skjer
i en rytme og på hvilken måte
det skal foregå. Det gir ham den
forutsigbarheten han trenger. Vi
lager en dagsplan og en ukeplan,
de har bilder og piktogrammer.
Øystein forstår hva som skal skje.
Han er med i planleggingen, og
han har lært seg å vente. Det var
han dårlig på før. Vente på middag, vente med å dra på tur, vente
med å besøke mor.
Bestemmer jeg som din veileder at du liker gulrøtter eller skal på
tur med danskebåten? Er det jeg som synes det er godt for deg å
slappe av litt i sofaen nå? Dette er spørsmål de hele tiden må stille seg på Solstua, en bolig på Signo Vivo. Tvang og makt er tema
med beboere med utfordrende adferd.
Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen
Avdelingsleder Rita Hansen
forteller åpent om hvilke vurderinger som må tas på avdelingen
med fire beboere og 30 ansatte.
Kapittel 4A i Sosialtjenesteloven
er høyt oppe i bevisstheten.
hagebenker. På et mekanisk vis
gjorde han det han fikk beskjed
om. Ordet ledsager fikk en ny
betydning; Øystein hadde to av
dem med seg på jobb. Det har
han alltid.
I dag er Øystein med i det sosiale
bofellesskapet på Solstua. Han
går på jobb og drar på utflukter.
I dag skader han verken seg selv
eller andre, men det har ikke
alltid vært slik.
Historien du skal få høre om
Øystein er sann, men navnet hans
er fiktivt. Den kan belyse noen av
utfordringene. Øystein er døv og
har autisme og bor på Solstua. Et
stykke opp i skråningen – i sola
- inne på Signogården i Andebu.
På veien opp tok vi turen innom
Snekkerverkstedet, der fotografen fanget noe av arbeidsdagen.
Øystein var i full sving med å
kutte sprosser som skal bli til
Stadig vurderinger
Fra urolig til harmonisk
– Det gir oss en faglig styrke at
vi hele tiden stopper opp og gjør
vurderinger på hva som er riktig,
forteller Rita. Vi må både stoppe
opp, men også være i bevegelse
i vurderingen på hva som er det
beste for våre beboere. Vi har et
positivt menneskesyn i bånn, og
som en diakonal stiftelse er det
de positive verdiene som styrer
oss.
Øystein kom til Signo da han var
15 år. Da begynte han på skole
på Signo kompetansesenter, den
gang det het Spesialskolen for døve
elever med funksjonshemminger.
Tre år senere flyttet han inn i
egen bolig på Signo Vivo. Det var
to personer sammen med ham
hele tiden. Det var ikke alltid mulig å forstå hva Øystein ville, og
det var heller ikke enkelt for ham
 side 32
”Det gir oss en faglig styrke at
vi hele tiden stopper opp og gjør
vurderinger på hva som er riktig.”
Rita Hansen er avdelingsleder på Solstua
 side 33
Rettssikkerhet ved bruk av tvang
og makt overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemming
§ 4A-1. Formål
Formålet med reglene i dette
kapitlet er å hindre at personer
med psykisk utviklingshemming
utsetter seg selv eller andre for
vesentlig skade og forebygge og
begrense bruk av tvang og makt.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes
fysiske og psykiske integritet, og
så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett.
Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.
§
§§§ § §
§§
FA K TA
Fra tvang til
å forstå hva som var forventet
av ham. Dette førte til vanskelige situasjoner, og hadde mye
utagering.
Sosialtjenesteloven kapittel 4A.
§
(t.v) I full sving: Øystein har faste arbeidsdager på snekkerverkstedet.
Her i full sving med å kutte sprosser. Rune Nyhus (t.v.) er primærkontakt.
– Men faste rammer kan også
bikke over til å bli tvang, påpeker
Rita. Da må vi spørre oss: Når
bestemmer vi og når er det frivillig for Øystein? Hvilke signaler
ser vi etter hos ham når vi gjør
de ulike aktivitetene? Vi tar opp
disse spørsmålene systematisk
og jevnlig på avdelingsmøter, og
prøver hele tiden å være i bevegelse. Etter hvert blir vi kompetente til å kjenne igjen situasjoner.
Slik er vi med på å hindre at det
blir brukt mer tvang og makt enn
nødvendig.
Kommunikasjon
– Vi må ta oss tid til å vente på at
en dialog skal komme i gang. Si at
vi for eksempel spør om Øystein
har lyst til å gå en tur, og han reagerer med å sette seg i sofaen.
Det er da viktig å være tålmodig
å vente på respons fra ham, det
hender nemlig at han trenger litt
ekstra tid til å svare. Han kan da
komme etter noen minutter og si
”tur”.
Det er en glede å se at Øystein
har blitt bedre i tegn de siste
årene. Nå kan han for eksempel si fra hvis han har vondt, det
kunne han ikke før. Da måtte vi
tolke kroppsspråket hans.
Det er kjempeviktig for oss at vi
rapporterer tilbake til kommunen
om hva vi gjør, på samme måte
som et kommunalt og offentlig
tilbud. Vi vil være åpne og vise
hva vi gjør, påpeker Rita.
I bevegelse II
– I dag er Øystein en gladere
gutt. Han smiler mer, han er mer
våken, åpen og med. Han har utvidet tegnspråket sitt, og sammen
med et godt kroppsspråk har det
blitt enklere å få til en dialog med
ham. Han peker og tar oss med
når det er noe han vil. Og viser
tydelig om han har det vondt eller
er glad.
Øystein er en kar med mange
muligheter. Han elsker å være på
tur, kjøre bil, ta båten. Tegnet for
båt er ofte i bruk. Sist høst var
han i syden, når flyet landet etter
endt tur, viste Øystein at han ville
mer ved å ta på seg sikkerhetsbeltet igjen og si ”mer”.
Øystein har også tatt en annen
reise: fra eneboertiltak til et
sosialt og harmonisk liv med en
hverdag hvor utagering nesten
er fraværende - på Signo Vivo
- et stykke opp i skråningen – i
sola - inne på Signogården i
Andebu. Kanskje du treffer ham
på Danskebåten? Da er det i så
fall danskepølse i kofferten på vei
hjem. 
Svein Garden, virksomhetsleder Signo
Rycon AS
Nav
stolte av Signo Rycon AS
Nav i Oslo var særdeles imponert over
Signo Rycon sine resultater knyttet til å få
døve i arbeid.
– Nav forvaltning er de som har
ansvar for alle arbeidsmarkedstiltakene i Oslo, forklarer daglig
leder i Signo Rycon AS, Svein
Garden. To ganger i året går vi
gjennom tall og statistikk, i tillegg
til driftsoppgaver og målsettinger
om driften.
Det ble et godt møte
– Først fikk vi skryt for formidling i Arbeid med bistand (AB).
AB er det eneste tiltaket hos oss
som har store krav til formidling
til ordinært arbeid, eller aktive
løsninger. Signo Rycon har hatt
en formidling på 47 % i fjor. Gjennomsnittet i Oslo var på 37,8 %.
Dermed er vi en av de to beste i
Oslo! Nav var meget godt fornøy side 34
Tolk på
arbeidsplass
de med det arbeidet vi utfører her
på huset. De ville låne og spre vår
kompetanse.
– Når det gjelder Varig tilrettelagt arbeid (VTA), har de lært
mye av oss om våre tanker og
praksis rundt medbestemmelse.
Dette tar de med seg videre i
møter med andre bedrifter. De
var særdeles imponert, og faktisk
litt stolte av, at vi tilhører deres
kontor. Vi satt der som noen
stolte haner og rødmet lett. Vi har
all mulig grunn til å være stolte.
Dette er et resultat av god kjeding
mellom Arbeidspraksis i skjermet
virksomhet (APS) og AB, avslutter
den daglige lederen med et smil. 
 side 35
FA K TA
I bevegelse I
”Når det gjelder
Varig tilrettelagt
arbeid (VTA)har
Nav lært mye av oss.”
Det er ikke luksus å få tolk
når man faktisk trenger det.
Signo er svært opptatt av å
ha en godt fungerende tolkeordning. Tolk på arbeidsplass er en slik ordning.
- En hørende skal fungere
godt på sin arbeidsplass
sammen med en døv kollega - og omvendt. Kommunikasjon er grunnleggende.
Da kan døve delta i møter
sammen med hørende som
ikke kan tegnspråk, og bli
likestilt med den hørende.
For at begge skal ha rask og
pålitelig tilgagn til tolk, ble
Tolk på arbeidsplass opprettet som et prosjekt i 1999.
Den ble permanent innført
i 2001. Den er, etter Signos
mening, ikke fullfinansiert.
Rikstrygdeverket gjorde en
evaluering av ordningen i
2006. Konkusjonen var klar:
”Brukerne er meget fornøyd
og den bidrar til en bedre
og mer effektiv arbeidssituasjon.”
Døve og døvblinde trenger
spesielle tilrettelegginger i
boligene sine. Signo Vivo har
latt brukerne være med å
velge sine egne løsninger i
nye boliger i Andebu.
et fellesareal, og felles inngang
som igjen leder inn til den ekelte
sin leilighet. Her har boligen
tre inngangsdører, og ingen må
gå gjennom fellesarealet for å
komme inn til seg selv. Det gjør
det valgfritt å være sosial eller
om du vil være for deg selv, fortsetter Eidsten.
Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen
Også innen møblering av fellesareal har man tenkt bruk og behov
- ingen hjørnesofa, men flere
enkeltsofaer, sittegrupper med
stoler i stedet for langbord med
benker.
Slik
vil vi ha det!
Inspiserer bygningen: Rådgiver Anne Grete Midtbø konstanterer at dette blir bra.
Det er ingen tvil
Lasse Seder gleder seg veldig
til å flytte inn i en ny, tilrettelagt
leilighet hvor han selv har vært
med på å bestemme hvordan han
skal få det. Den nye dusjen har
han sammen med primærkontakten funnet på nett og vært med i
butikken og bestilt.
Lasse trenger fysisk tilrettelegging for å kunne klare mest mulig
selv. Derfor er det stor glede i det
å få bestemme at den omtalte dusjen har et sete å sitte på og massasje i ryggen, og at det er god
nok plass slik at han kan møblere
etter egne ønsker og behov. Det
at han har garasje med portåpner
handler om selvstendighet, og
leiligheten hans holder sånn sett
livsløpsstandard.
- Vi har to nye bygg, Molandveien
55, som er et bofellesskap, og
Molandveien 53, som består av
selvstendige leiligheter. Byggingen har vært en lang prosess, og
i forkant har vi hatt møter med
brukerne og teamene for å få
innspill om hvilke behov og ønsker de har. På samme måte som
andre planlegger oppussing eller
bygging av bolig, ønsker vi å gi
 side 36
den samme muligheten til påvirkning her, sier avdelingsleder ved
bofellesskapet, Solveig Eidsten.
Valgfritt å være sosial
Anne Grete Midtbø er enig, og
kan fortelle at Signo Vivo legger
stor vekt på brukermedvirkning.
I forbindelse med en annen flytteprosess har en beboer en drøm
om å få ti skap etter hverandre på
soverommet, og har sirlig tegnet
inn skaprekken i plantegningene.
Ønsket blir gjennomført.
- Huset er konstruert annerledes enn standard bofellesskap
hvor leilighetene ligger inn mot
- Det skal ikke være påtvunget
sosialt samvær selv om man
oppholder seg i fellesarealet.
Man skal kunne være tilstede og
observere uten å måtte delta. Det
går på trivsel for alle, sier Midtbø.
I midten av første etasje er
personalrommet med vinduer ut
til gangene, både for at personalet kan se hva som skjer, og for at
de skal kunne være tilgjengelige
for beboerne og vinduene gjør at
man lett kan kommunisere med
tegnspråk.
- Vi har også brukt virkemidler
som kontrastfarger på vegger,
lister og dørhåndtak, ulike fargebruk og struktur på gulv i fellesareal og boareal og lyskonsulent
som har funnet den beste lyssettingen. Det har også blitt tatt
høyde for at bygningene en gang i
tiden kan brukes av andre enn de
som flytter inn nå. Det har tatt tid
å kombinere nødvendige tilpasninger med brukernes ønsker,
men resultatet blir veldig bra,
og vi håper alle blir fornøyd, sier
Midtbø.
Tilpasning etter behov
Ken Davidsen, assisterende
generalsekretær i Signo, sier at
den universelle utformingen av
denne type bolig er viktig siden
man skal kunne bo og benytte seg
av en standard som er tilpasset
behovene som Signos døve og
døvblinde målgrupper har.
Stor lykke: Lasse Seder er lykkelig over ny dusj etter eget ønske.
”Denne har jeg bestilt selv!”.
- Det er flere aspekter man må
ta hensyn til når det gjelder døve
og døvblinde - for eksempel
akustikk. Mange bruker høreapparat eller har CI, og da er det
viktig med gode lydmiljøer med
støyisolasjon som gir minimal
etterklang. Man må unngå såkalte lydfeller, som oppstår når
trykkbølger kommer gjennom
betongen eller oppstår i ventilasjonsanlegg, sier han.
Han trekker også frem elementer som blinkende lys i stedet for
ringeklokke og vibrasjon i senger
som varslingsanlegg i tilfelle
brann.
 side 37
- Våre brukere trenger også god
skjerming mot sollys, og riktig
belysning, slik at lysmiljøet i
størst mulig grad legges til rette
for visuell kommunikasjon.
Det er viktig å finne mest mulig
støyfrie lysarmaturer og transformatorer, siden dette kan forstyrre høreapparatene. Siden det
er vanskelig å finne byggefirmaer
med denne konkrete kompetansen, følger vi opp alle byggeprosjekter med egen fagkompetanse, sier Davidsen. 
Samlet forskerne:
fv: Patrick Kermit, Jane Dullum, Terje Olsen,
Eva Simonsen, Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand,
Camilla Lundberg.
uretten
Fritz Moens forskningsfond
For at
FA K TA
Hvem er Fritz Moen
Fritz Moen ble uskyldig dømt for 2 drap og
sonet 18 ½ år av dommen. Erstatningen
han mottok, testamenterte han til Stiftelsen Signo og Conrad Svendsen senter, hvor
han bodde i et tegnspråklig miljø de ti siste
årene av sitt liv.
Fritz Moens forskningsfond
Stiftelsen Signo og Justisdepartementet
inngikk en avtale i 2008 om å opprette et
fond med sikte på at rettspleien får bedre
innblikk i funksjonshemmedes, og særlig døves og hørselhemmedes situasjon. 4
millioner ble gitt av Justisdepartementet –
dette som et forlik i etterkant av Fritz Moens
død fordi han aldri fikk erstatning for å ha
blitt uskyldig dømt for det siste drapet.
ikke skal skje igjen
Av Elisabeth Moe
– De første resultatene fra forskningsprosjektene viser interessante funn. Funksjonshemmede
har en utsatt stilling i rettspleien,
sier styreleder i Fritz Moens
Forskningsfond, Hans Petter
Jahre.
Med midler fra Fritz Moens
forskningsfond synliggjør forskere fra ulike forskningsmiljøer
i Norge utfordringer, og belyser
behovet for mer forskning. Urett
begått mot personer som Fritz
Moen må ikke skje igjen. Rammebetingelser og rettssystemet
skal også ivareta personer med
nedsatt funksjonsevne. Forskning
finansiert med midler fra Fritz
Moens forskningsfond er et skritt
i riktig retning.
Fritz Moens forskingsfond ønsker
å tydeliggjøre utfordringene vi
står overfor i strafferettskjeden
og hele rettspleien.
– Forskningsprosjektene vi
har gitt støtte til har undersøkt
funksjonshemmedes stilling i
rettspleien, med særlig vekt på
hørselshemmede og døve. Forskningen på dette området er fra før
av så spinkel, at man har hatt lite
forskningsbasert grunnlag for å
foreslå forbedringer i systemet.
Nå begynner forskningsresultatene å komme, sier Jahre.
Forskningsresultatene viser
mange eksempler. Døve risikerer å tilstå uten å vite hva saken
dreier seg om hvis de avhøres
uten tolk, for eksempel. Tegnspråkbrukere opplever at de ikke
har en eneste en å snakke med
under soning.
 side 38
– Dette er nedslående, og det tydeliggjør behovet for tiltak og mer
forskning, legger Jahre til. 
Disse har fått midler til å drive forskning:
1. Institutt for kriminologiog rettssosiologi (IKRS)
ved det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo (UiO),
Avdeling for forskning og
utvikling ved Skådalen
kompetansesenter og
Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved UiO.
Hørselshemmedes stilling i rettspleien – med
fokus på rettssikkerhet
og likebehandling i strafferetten.
FA K TA
Signo og Justisdepartementet opprettet i 2008 Fritz Moens
forskningsfond for å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med
særlig vekt på hørselshemmede og døve. Flere forskningsprosjekter kan nå vise til resultater.
2. Nordlandsforskning,
NTNU Samfunnsforskning, Avdeling for
lærer- og tolkeutdanning
ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Politihøgskolen
avd. Bodø.
Rettssikkerhet for døve
og hørselshemmede i
straffesaker.
3. Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Døve
og hørselshemmede i
rettspleien.
4. Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.
Innsatte med funksjonsnedsettelser – en kartlegging av forekomst og
tilrettelegging i norske
fengsler.
5. Uni Rokkansenteret
Retten som produktivt
mulighetsrom: arena for
anerkjennelse og/eller
 side 39
marginalisering. Døve
som tiltalt, anklager og
offer i Skandinavia de 10
siste årene.
6. Nordlandsforskning,
NTNU Samfunnsforskning
ved Høgskolen i SørTrøndelag og Høgskolen
i Sør-Trøndelag, Avdeling
for Lærer- og Tolkeutdanning, Enhet for Tegnspråk
og Tolking. Forskerne
representerer tolkevitenskap, juss, filosofi og
antropologi. Døves erfaringer fra strafferetten
– Tegnspråk, tolkning og
rettssikkerhet.
Møte med
Malawi
Signos bistandsprosjekter i Afrikas varme hjerte
Signo har internasjonalt bistandsarbeid i fem land, og her forteller
Signos informasjonsleder Maj-Christel Skramstad om et besøk. Et
møte med vakre Malawi og et uendelig fattig folk fylt av pågangsmot, humor og frustrasjon kan være overveldende, men også en
påminnelse om hvor like vi alle er.
Ivrige guider: Her viser barna i en landsby helt sør i
Malawi ved Zambezielven oss det beste stedet for å møte på
aggressive flodhester.
Tekst & foto: Maj-Christel Skramstad
– Stopp her! Søster Emma fra
Chisombezi Deaf¬blind Centre
kjenner igjen det skjeve skuret
i den skrånende veikanten. Hun
har vært her før, på bomtur.
Vi skal besøke 15 år gamle Kevin.
Han er antatt døvblind og en kandidat til oppfølging på Chisombezi
Deafblind Centre.
Søster Emma har hørt om ham
ved en tilfeldighet og truffet moren flyktig. Slik er det ofte. Hun
snakker med folk, spør om veien,
humper rundt i jeepen og finner
frem til de døvblinde barna. Ofte
må hun forhandle seg frem til et
besøk, og møter understimulerte
barn gjerne gjemt bort i hyttas
mørkeste krok.
Det er mye skam knyttet til funksjonshemming i Malawi. I løpet
av 2011 skal Signo lede en systematisk kartlegging av døvblinde i
Malawi for å nå flest mulig.
Et utfordrende liv
Vi blir ønsket velkommen og
tilbudt skjeve små pinnestoler
som ikke ser ut til å tåle store
skandinaver, og snart kommer
 side 40
det ene familiemedlemmet etter
det andre, nysgjerrige på hvorfor
en nonne og to hvite mennesker
stopper akkurat her. Kevin bor
her med familien sin. Fire av fem
søsken bor hjemme, to døde i
oppveksten. I husholdningen er
det nå mor, far, deres fire barn,
en svigersønn og to smårollinger.
Foreldrene er ikke hjemme. De
arbeider på en liten jordlapp noen
kilometer unna. Dit går de ofte
med hakke på skulderen for å se
til søtpotet-avlingen.
Vi forklarer vårt ærend og får
høre litt om deres situasjon.
Det er storebroren Andrew som
svarer på vegne av Kevin. De to
er parhester i alt og har en egen
kommunikasjonsform med leppeavlesning i Kevins lille synsfelt.
Tidligere i år mistet Kevin nesten
all hørsel, og mesteparten av synet forsvant da han var fem år, får
vi høre. Kevin og Andrew reparerer også sykler sammen. Noen få
oppdrag i uken som gir litt penger
til mat. De har ikke strøm og ikke
telefon, men en transistorradio
står alltid på.
Nå vil Kevin gjerne vise hva han
kan. Han lapper en slange. Det tar
lang tid og han plasserer verktøyet
i forhold til det lille synsfeltet. For
et par år siden sluttet Kevin på den
lokale skolen. Han fikk ikke med
seg noe av undervisningen og det
virket meningsløst. Han har et ønske om å lære, men tror ikke det er
mulig.
Et nytt språk
”Dere må se kjøkkenhagen!” utbryter storebroren. Gutta er stolte,
vil ikke bare snakke om utfordrin-
 side 41
gene. De har plantet mais og
denne avlingen kan brødfø hele
familien en måneds tid.
Kevin har problemer med å
skjønne spørsmålet fra Søster
Emma om hva de dyrker, selv
om broren oversetter så godt
han kan med høy røst og tydelig
diksjon i synsfeltet. Søster Emma
benytter anledningen til å lære
Kevin tegnet for mais og han tar
det med en gang. Så ”jord”, og så
”takk”. Vi er vitne til at han lærer
sine aller første tegn, og han blir
oppspilt.
Framgang som rører: Kenneth
har fulgt Agathe i snart 3 år. Dette
er første gang jeg har sett henne
smile, utbryter han rørt over
hennes enorme framgang.
Når vi kjører av gårde vinker de,
og i bakspeilet ser vi tegnet for
takk.
Mye ugjort
Midt inni sørøst-Afrika jobber
altså folk på oppdrag fra og med
Signo med å bedre situasjonen for døvblinde og døve med
funksjonshemming. Prosjektene
i Malawi drives med midler fra
Norad og Operasjon Dagsverk og
forvaltes av Signos internasjonale
avdeling.
Signos døvefaglige kompetanse
og prosjektkompetanse sammen
med bistandsmidler, skal gi varig
forbedret livssituasjon for svært
utsatte og tilsidesatte mennesker
i Malawi.
Hele tiden må det velges løsninger som skal kunne stå på
egne ben etter hvert, og vokse
uavhengig av bistand – gi funksjonshemmede mulighet til å bli
bidragsytere i familien, og bli
selvstendige.
Signo vil også bygge opp døvblindefaglig kompetanse i Malawi slik
at dette grunnarbeidet kommer
flere til gode, og kanskje blir et
landsdekkende tilbud om ikke så
lenge.
Døvblindeskolen i Chisombezi har
kommet langt på fem år. Skolebygningen er reist og undervisning av de ca 30 internatelevene
har pågått i flere år allerede,
og mange døvblinde får jevnlig
hjemmebesøk og oppfølging fra
”utadrettet avdeling” – også det
i hovedsak med søster Emma i
spissen.
En ny bygning er oppe – konferansesenteret hvor det skal holdes
kurs og gis foreldre mulighet til å
komme på besøk for å se og lære.
Det blir tegnspråkundervisning
og utleie av et par hybler for å
skaffe egne inntekter til skolen.
Lite for mye
Søster Emma og skolen I
Chisombezi står godt med høy
kompetanse og stort engasjement, men mange andre vi møter
– interesseorganisasjoner og
konferansearrangører – selv med
universitetsutdannede mennesker, er organisasjonskunnskapen
og graden av systematikk ganske
lav.
Medarbeidere vi vil samarbeide
med i Malawi for å få gjennomført
prosjektene slik vi ønsker, må
først læres opp. Og det kan være
overraskende hvor mye ”vanlig”
allmennkunnskap man går glipp
av fordi det er et nærmest papirløst samfunn. Nesten ingenting er
systematisert og skriftliggjort.
 side 42
Det er et samfunn bygget opp
på tradisjonelle strukturer med
landsbyhøvdinger som må bestikkes for at bistandsarbeidere skal
få lov til å donere og sette opp en
vannpumpe.
Det er så mye fattigdom og store
utfordringer og vondt å se de
uendelig mange unge, sterke
menneskene som bare står og
henger overalt. Det finnes nesten
ikke jobber. Litt rundt de store
plantasjene, bare. Plantasjer med
tobakk, te, sukker og kaffe. Og det
er slående hvor selvfølgelige hele
fattigdomssituasjonen virker. Det
er så etablert at slik er livet, og
så uforanderlig. Og det uendelige
triste i at Malawis mest solgte
bok er klassikeren ”When there
is no doctor” – overlevelsesboka
for samfunn uten tilgang på profesjonell, medisinsk hjelp.
Og aller nederst på rangstigen er
funksjonshemmede. Det er blant
annet våre prosjekter i samarbeid
med Atlas-alliansen som er
med på å gi funksjonshemmede
mulighet til å bidra inn i familien,
og bli en naturlig og likeverdig del
av familielivet. I Malawi går det
sakte, men sikkert fremover. Det
er et fantastisk folk med stor humor, livsglede, genuin interesse
og engasjement for nye utfordringer og bekjentskaper. Malawi
har ikke uten grunn kallenavnet
Afrikas varme hjerte. 
Signos internasjonale arbeid
Signo bidrar internasjonalt
for å sikre tilbud til døvblinde
og døve ved å spre kunnskap
og kjempe for deres rettigheter. Målet for arbeidet er
at Signo skal bidra til å gjøre
en forskjell. Derfor er vi hele
tiden opptatt av å få gode
resultater.
FA K TA
Søster Emma forteller om undervisningen på Chisombezi og
hvordan Kevin med tegn vil kunne
kommunisere med alle rundt seg,
tilegne seg kunnskap og kanskje
et fag gjennom tegnspråk. Foreldre og søsken vil også få kurs
og tegnspråkopplæring. Gutta
smiler og nikker.
The World Federation of Deaf
anslår at det finnes 70 millioner døve i verden. 80% av
disse lever i utviklingsland og
har liten eller ingen tilgang
til ulike sosiale tjenester
og utdanning. Det er bare
10% av døve barn som går
på skole, og av disse får få
undervisning på eget språk,
tegnspråk.
Signo legger vekt på samarbeid med andre organisasjoner. Gjennomføring av
alle tradisjonelle bistandsprosjekter skjer i samarbeid
med lokal partner. Signos
ansatte bidrar på konferanser og i faglige nettverk og
sørger på den måten for å
spre Signos kompetanse og
invitere til samarbeid.
Signos internasjonale
virksomhet utgjør både et
bistandsengasjement og
et internasjonalt døve- og
døvblindefaglig arbeid. I dag
har vi prosjekter i, Malawi,
Uganda, Zambia, Kina og
Palestina. Tidligere har Signo
arbeidet i Egypt, Russland,
Makedonia, Kenya, Eritrea og
Filippinene.
Dagens prosjekter mottar
støtte fra Atlas-alliansen,
som har rammeavtale med
NORAD.
Signo bidrar selv med ressurser i administrativ oppfølging, faglig deltakelse og
nettverkssamarbeid.
 side 43
Døvblinde
barn i Malawi
I 2003 visste man ikke om
noen døvblinde barn i Malawi. Det fantes døveskoler
og blindeskoler, men døvblinde? I 2004 startet søster
Emma sammen med Signo
et kartleggingsarbeid og fant
fram til flere barn hun mente
var døvblinde. Siden har dette
arbeidet fortsatt og i dag har
Chisombezi Deafblind Centre
kontakt med over 50 barn og
unge og deres familier.
umulige
Nærmere det
kommer du ikke
Begge er prester for døvblinde. Den ene er døv og blind, den
andre ser og hører. Få med deg dette inspirerende møtet.
Av Elisabeth Moe
Signos døve- og døvblindeprest
Arne Christian Halseth dro for
å treffe den døvblinde katolske
presten Cyril Axelrod, en gammel
venn og kollega. I Our Lady of Hall
Church i London settes videokameraet på for å lage et intervju
med Cyril og hilse til Signo.
nere studerte han både i USA og
England, og har bodd og arbeidet
i den katolske kirke i Hong Kong
og i Sør-Afrika. Usher Syndrom
gjorde at han gradvis mistet synet. I dag er han helt døv og blind
og kanskje den eneste døvblinde
presten i verden?
Cyril fortelle meg hvor viktig det
var at noen gadd å prøve. Gradvis
gikk det opp for meg at det som
ser helt umulig ut, ikke er det. Du
kommer ikke nærmere det umulige enn mennesker som er født
døvblinde.
Kommunikasjon er tillit
Kollegafellesskap
– Du skal ikke være engstelig for
å kontakte en døvblind person,
sier Axelrod til kamera når ledsageren forteller hvilken retning
han skal snu seg til.
– Første gang jeg møtte Cyril var
på Verdenskongressen for Døve
i Brisbane 1999, forteller Arne
Christian. Jeg var nyansatt i Signo
og fortsatt i tvil om det var døve
og døvblinde jeg ville jobbe med.
Det ble ganske fort et kollegafellesskap mellom oss. Vi hadde
den samme motivasjonen, selv
om utgangspunktet vårt var så
forskjellig. Jeg følte meg ”sett” av
Cyril på en spesiell måte med én
gang, mimrer han. Blant mange
tusen deltakere ble jeg tilfeldigvis
sittende ved siden av Cyril til middag første dagen. Et stort privilegium. Det var ingen tvil om at han
inspirerte meg til å holde fast ved
valget jeg hadde tatt den gangen. Her møtte jeg en mann som
kunne fortelle fra innsiden, både
som prest og som døvblind.
– Jeg kan kjenne og føle at Gud
elsker meg! Vi er tilbake foran
kamera med Cyril hvor han ivrig
forteller.
– Du kan nemlig lett lære deg
hvordan du kommuniserer. Ofte
vil vi som er døvblinde lære deg
det også. Presten smiler rolig.
”Mennesker bekrefter seg selv i
møte med andre. Og døvblinde
er ett hundre prosent avhengig
av nettopp det.”
– Ikke vær redd for å ta på ham
heller, fortsetter han. Det går bra!
Etter hvert bygger dere opp et tillitsforhold og kommunikasjonen
går lettere. Tålmodighet er viktig.
Om du åpner hjertet ditt, og lar
den døvblinde lære deg å kjenne
også, så kan dere jobbe sammen.
Axelrod utstråler både trygghet
og troverdighet. Opptaket blir
gjort i kirkerommet, og han passer naturlig inn i miljøet med sin
hvite snipp.
Født med Usher
Cyril Axelrod ble født døv i 1942
av jødiske foreldre i Sør Afrika.
Han gikk på en romersk katolsk
døveskole i Johannesburg. Se-
Det umulige blir mulig
– Mennesker bekrefter seg selv
i møte med andre, fortsetter
Arne Christian. Og døvblinde er
ett hundre prosent avhengig av
nettopp det. Som døvblind, kunne
Taktil kommunikasjon: Arne Chritian Halseth (t.h) har ikke noe
problemer med å gjøre seg forstått. Ikke den døvblinde presten Cyril
Axelrod heller .
Arne Christian Halseth, døveprest
 side 44
 side 45
Ta og kjenne på
– Døvblinde har også et hjerte.
Han smiler mens han plukker opp
ulike symboler på bordet foran
seg.
– Se her for eksempel. Om jeg tar
på dette korset, kan jeg kjenne at
Jesus elsker meg. Det taktile er
viktig også i møte med det åndelige. Det man kjenner på, assosieres med noe annet. Vi må bruke
sansene våre på andre måter enn
dere som ser og hører. Når vi for
eksempel deler ut nattverden,
så tar vi oss god tid. Den som
får vinen, kjenner på karaffelen
sammen med den som deler den
ut. Det samme med brødet som
deles ut. Vi får kjenne, smake
og lukte Jesu ”legeme og blod”.
Husk at selv om du verken ser
eller hører, eller uansett hvor
funksjonshemmet du er, så kan
du lære at Jesus er kjærlighet.
Jesu hender kan ta på alle.
Inspirasjonskilde
– For meg som prest for døvblinde i Signo har Cyril vært både
mål og vei, om man kan si det
hos døve og blinde. Det er bare
ulike måter å gjøre det på. Når jeg
har gudstjenester for døvblinde i
Signo, tenner jeg alltid røkelse i
rommet. Jeg prøver å få lufteanlegget til å blåse det ut også. Da
kan man kjenne lukten på vei til
kirken og vite hva som kommer.
Trygghet
sånn. Arne Christian reflekterer
rundt sitt forhold til den døvblinde
presten.
fra stillheten, slik som folk som
mediterer mye, eller har vært på
retreat.
– Han er målet, fordi han er døvblind og veien fordi han viser meg
hvordan. Han er like mye en giver
som en mottaker. Jeg husker han
fortalte meg en gang at ”Du ser
sikkert at jeg er blid og hyggelig i
møte med deg og andre, men jeg
skal fortelle deg hvordan jeg har
det når jeg våkner hver morgen.
Da er det som å gå inn i en heis,
om jeg ikke løfter hånda og trykker på opp-knappen, går den rett
i kjelleren. Hver morgen må jeg
gjøre den ene lille, men viljesterke handlingen for at dagen skal
bli bra”.
Åndelige behov: Sterke
føringer, men dårlig
oppfølging
– Av og til gjelder dette for noen
og enhver, men det er lett å se
utfordringene Cyril har. Etter et
par dager sammen med ham blir
du for eksempel vitne til at han
går på vegger så det synger og
briller og alt fyker veggimellom,
samtidig som han kan lose deg
gjennom gater og steder i travle
London.
Både humør og tro
Cyril har klart å beholde både humøret, og troen - ikke minst. Det
er utrolig inspirerende. De fleste
tenker: ”Hva kan troen gi meg?”
Omtrent som en ”APP” til livet.
Lønner det seg på noe måte? For
Cyril er ikke troen bare et tilleggselement, det bærer ham. Han
kan rett og slett fortelle deg noe
Cyril opplever at det er vanskelig
å samle døvblinde til gudstjenester nesten over alt. De har så få
ledsagertimer, og må prioritere
”må-aktiviteter” som lege og
tannlege. Sosiale ting blir tvunget
ned på prioriteringslista.
– Da blir den døvblinde avhengig
av velvilje, sier Arne Christian. Av
og til virker det som om døvblindes ressurspersoner selv har
et uavklart forhold til dette med
den åndelige dimensjon. Resultatet kan da bli at slik at denne
dimensjonen blir valgt vekk i
ren usikkerhet. I Norge fikk vi
en presisering av intensjonene
i lovgivningen innenfor helse og
omsorgstjenester i 2009. Der ble
plikten til å legge til rette for trosog livssynsutøvelse understreket.
Når vi har så sterke føringer fra
norske myndigheter - og så dårlig
praksis her til lands, hvor mye
verre er det da ikke i andre og fattige land, som ikke har en bevisst
holdning til åndelige behov!
Sansestimuli på ulike måter
– Sansene er forskjellige hos meg
som hører og ser, og hos den som
ikke gjør det. De må stimuleres
både hos hørende og seende, og
 side 46
Symboler gir opplevelser
Døvblinde søker ofte ikke kunnskap om Gud, de søker opplevelser. Vi må skape et sted for
opplevelser i kirka. Når man tar
på symboler og gjenstander kan
det for eksempel gi assosiasjoner
til en Gudstro. Vi så jo at Cyril er
opptatt av det. Jeg ønsker å ta
rådene hans på alvor.
Hvordan legge til rette for
åndelige opplevelser for
mennesker som verken ser
eller hører? Hvordan formidle tro til mennesker som ikke
ser eller hører? Og som
heller ikke har den erfaringsbakgrunn som vi er vant til?
Det er utfordringen som Signo tar
når vi bygger Tomaskirken.
Tomaskirken skal blant annet bli
et sted hvor man kan sanse med
hendene og nesen, og kjenne
vibrasjoner med kroppen. En
sansehage skal lede kirkegjengere inn i kirken.
Langs kirkeveien vil det være
planter og trær til å ta og føle på,
lukte på og kanskje spise av.
Jeg gleder meg til Signo får bygget en kirke her på Sukke som er
tilrettelagt for døvblinde. En kirke
som skal være mest mulig tilgjengelig. Et kraftsenter som kan
bevise at Signos menneskesyn
er rett. Når det legges tilrette for
åndelige opplevelser, er man ikke
bare med på å trykke på ”oppknappen” for en døvblind, man er
med på å reflektere et lys fra Gud
som ingen kan se, bare kjenne.
Uansett om man ser eller ikke.
Det har jeg mange opplevelser
på gjennom alle disse årene. Et
fantastisk privilegium. 
Veien
skal ha forskjellig dekke
slik at man lettere kan
orientere seg.
I kirken vil det også være
ledelinjer som skal gjøre
det lettere for de med synsrest å finne fram. Dessuten
vil vi ha ulike stasjoner hvor vi
plasserer kunst og gjenstander,
der man kan føle seg fram til en
fortelling.
Tomaskirken.no: Faksimile fra
nettsiden. Her kan du følge med
på hva som kommer inn av gaver
til byggeprosjektet.
Les mer på www.tomaskirken.no
Signo døvblindesenter
Et kraftsenter i Andebu
FA K TA
Fokus på ritualer: Døveprest Halseth er opptatt av ritualer og gjentakelser i møte med døvblinde.
Forutsigbarhet er en del av liturgien. Jeg hilser og ber ”femtegnsbønnen” (en liturgisk bønn
som brukes til gudstjenester i
Signo i Andebu) sammen med
dem når de kommer inn. Da vet
de hva som skjer. Trygghet kommer som en naturlig følge av
forutsigbarhet. Det var en beboer
hos oss som brukte flere år på å
nærme seg kirkerommet. Lenge
satt hun i bilen ute på parkeringsplassen, men litt etter litt gikk
hun inn i gangen mens vi hadde
gudstjeneste. Etter lang tid kom
hun forsiktig inn og satte seg
helt bakerst. Nå finner jeg henne
sammen med de andre under
gudstjenesten.
Signo skal
bygge en kirke
for døvblinde
i Andebu
Flere av Signos virksomheter gir tilbud til døvblinde. Men Signo døvblindesenter har kun døvblinde brukere og beboere, og har både boliger
og ansvar for konsultative tjenester. Tilbudet er
inndelt i to hovedgrupper
2. Konsultative tjenester
1. Botilbud til voksne med medfødt
døvblindhet.
Tjenestene våre gis til personer med medfødt og
ervervet døvblindhet og deres nettverk i Vestfold,
Østfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og
Vest-Agder.
Tjenestene ytes i et livsløpsperspektiv og er
finansiert av den enkeltes hjemkommune. Botilbudet gis i tilrettelagte gruppeboliger der den
enkelte har sin egen private boenhet. Tilbudet er
landsdekkende.
 side 47
Regionsenteret for døvblinde yter tjenester overfor personer med medfødt og ervervet døvblindhet, også i et livsløpsperspektiv. Vi inngår egen
ytelsesavtale hvert år.
Tjenestene er både individ- og systemrettede.
Det er et lavterskeltilbud. Det kreves ingen formell henvisning for å få tilgang til tjenestene, de
er tilgjengelige i alle livets faser, og er gratis for
mottakerne.