Transcript Klikk her for å se rapporten

Innhold:
Nøkkeltall og viktigste hendelser ..........................................................................................3
Økt fokus på energi og bærekraft ..........................................................................................5
Geografisk plassering av virksomheten
............................................................................6
Konsernledelse og selskapsorganisasjon
......................................................................7
Visjon og verdier................................................................................................................................8
Overordnede mål for konsernet ..............................................................................................9
Eierstyring og selskapsledelse ............................................................................................10
Slaget mellom Statkraft og Vattenfall ............................................................................12
Skagerak Nett ..................................................................................................................................13
Skagerak Kraft
................................................................................................................................16
Skagerak Varme ..............................................................................................................................20
Skagerak Naturgass ....................................................................................................................21
Skagerak Elektro
Stab
..........................................................................................................................22
......................................................................................................................................................24
Styrets beretning ..........................................................................................................................27
Intervju med Christian Rynning-Tønnesen
..................................................................34
Miljø- og klimatiltak ......................................................................................................................36
Samfunnsregnskap: Skagerak Energi – en regional motor ................................38
Sponsorsamarbeid ........................................................................................................................39
Regnskap ............................................................................................................................................40
Revisors beretning
Om rapporten
......................................................................................................................69
..................................................................................................................................71
Forsidefoto: Alle ansatte med selvstendig adgang til høyspente anlegg må
hvert år gjennomføre lovpålagte HMS-kurs. Her fra et kurs i Lågendalen.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NØKKELTALL
Nøkkeltall og viktigste hendelser i 2010
Finansielle Forhold:
ENHET
Brutto driftsinntekter
Driftsresultat (EBIT)
Årsresultat
Driftsmargin1
Avkastning på egenkapitalen2
mill kr
mill kr
mill kr
2010
2009
2008
2007
3 328
1 789
874
53,7 %
21,3 %
2 726
1 216
280
44,6 %
6,6 %
3 234
1 655
555
51,2 %
13,4 %
2 209
852
385
38,5 %
7,1 %
BALANSE:
Sum eiendeler
Gjeld
Egenkapital
mill kr
mill kr
mill kr
10 798
6 909
3 889
10 619
6 322
4 297
10 558
6 387
4 171
10 283
6 155
4 128
76
1 675
594
82
534
715
141
1 342
458
83
532
517
LIKVIDITET:
Likviditetsbeholdning
Kontantstrøm fra året virksomhet
Investeringer i alt
mill kr
mill kr
mill kr
ANTALL ANSATTE
Kvinner
Menn
I alt
184
655
839
187
656
843
168
630
798
164
609
773
4 958
180 653
16 773
48
170
16 400
5 274
178 959
16 902
31
140
11 200
6 544
178 089
16 728
24,7
114
5 000
5 723
176 394
15 439
23
91
..
681
966
4,9
529
603
4,5
619
822
4,4
413
405
4,2
6,6
6,1
6,4
6,6
Et godt år for
Skagerak
Energi
Toppår
Årsresultatet ble det beste
i selskapets 10-årige
historie takket være høy
kraftpris og god kostnadskontroll.
Miljø-vekst
Skagerak Varme og
Skagerak Naturgass
investerer og vokser raskt.
PRODUKSJONEN:
Kraftproduksjon
Nett kunder
Nett
Varmeleveranse
Gassleveranse tusen
Fibernett kunder
GWh
Antall
km
GWh
GWh
Antall
ANDRE FORHOLD:
Kjøp av varer og tjenester
Kostnadsført skatt og offentlige avgifter
Sykefravær
Skader med fravær pr
million arbeidstimer (H1)
mill kr
mill kr
prosent
Organisering
Selskapet består fra
2011 av fem forretningsområder.
Strategi
Selskapet skal være et
energiselskap og har bl.a.
solgt seg ut av Skagerak
Fibernett.
1 (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter
2 (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital
NORGES TI STØRSTE ENERGISELSKAPER I 2010, OMSETNING MILL KRONER
Troms Kraft
Skagerak Energi
BKK
E-CO Energi
Eidsiva Energi
Lyse
Hydro Energi
Statnett
Agder Energi
Hafslund
Statkraft
0
5 000
10 000
20 000
25 000
30 000
3
4
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
KONSERNSJEFEN
«Alle våre fem forretningsområder bidrar til bærekraftige
miljøløsninger og reduksjoner
i klimagassutslipp»
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
KONSERNSJEFEN
Økt fokus på energi og bærekraft
1. januar 2011 ble det innført ny
konsernorganisering i Skagerak Energi.
Vi rendyrker kjernevirksomheten og
samler ressursene om det vi kan best:
Produsere, distribuere og selge energi.
På den måten er vi også tro mot selskapets formål fra da Skagerak Energi
ble dannet for nøyaktig ti år siden.
I vedtektene slås det fast at:
«Selskapets virksomhet er produksjon,
omsetning og overføring av elektrisk
kraft og annen energi, samt virksomhet som har tilknytning til dette, herunder deltagelse i andre selskaper.
Det er en målsetning at selskapet skal
være et av de ledende selskaper for
ledningsbunden energi i Norge.
Selskapet skal legge vekt på pålitelighet, langsiktig verdiskapning og
utvikling av kompetanse.
I all virksomhet skal det legges vekt
på helse, miljø og sikkerhet.»
Vi har gjort tre viktige endringer i den
nye organisasjonen:
• En klar prioritering av fem forretningsområder med egen daglig leder
• Skagerak Fibernett er solgt fordi det
ligger utenfor vårt kjerneområde
• Metor AS og Kundeservice er
integrert i Skagerak Nett
Jeg går selv inn som styreleder i alle
selskapene, med unntak av Skagerak
Nett. Dette fordi det ikke er tillatt å ha
samme styreleder i kraft- og nettvirksomheten.
Vi har fokus på energi og bærekraft.
I alt vi gjør skal vi ta vare på og utvikle
menneskene, miljøet og den kapitalen
vi er satt til å forvalte på vegne av
felleskapet.
I tillegg til organisatoriske endringer
har vi i 2010 hatt forbedringer og
kostnadsbesparende tiltak som mål.
Over 130 ansatte har vært engasjert i
arbeidsgrupper for å få frem tiltak som
vil forbedre driften. De samlede forbedringstiltak har en forventet årlig
effekt på over 100 millioner kroner.
Alle våre fem forretningsområder bidrar
til bærekraftige miljøløsninger og
reduksjoner i klimagassutslipp.
Kraftproduksjonen er basert på vannkraft. Dette er den mest klimavennlige
form for produksjon vi kan tenke oss.
EUs og Regjerningens klimapolitikk,
med utslippskvoter for CO2, bidrar til
å gjøre denne virksomheten mer
lønnsom. Det planlagte markedet for
grønne sertifikater vil også stimulere til
mer vannkraft. Vi skal ta vår del av
disse utbyggingene de neste ti årene.
Nettvirksomheten har som formål å
levere kraften med rett kvalitet så
effektivt som mulig. Vi skal fortsette
vårt arbeid med å etablere nye linjer
med høyere spenningsnivå og lavere
tap, og rive gamle ledninger. På den
måten sparer vi kostnader og energi.
Fjernvarme er en klimavennlig måte å
varme opp vann og bygninger på. Etter
hvert vil vi kunne tilby fjernvarme i de
fleste befolkningstette områder i vår
region. Når anleggene er ferdige, vil
spillvarme fra industrien, flisfyring og
varme pumpet fra sjøen gi grunnlasten
til vår fjernvarme.
Naturgass er et område som vokser
svært raskt. Vi vil i løpet av 2011 ha
anlegg fra Vest-Agder til Østfold.
Naturgass gir høy temperatur og er et
miljø- og klimavennlig alternativ.
Naturgass slipper ut 30 prosent mindre
CO2 enn oljefyring, 50 prosent mindre
NOx og ingen svovel eller andre helseskadelige partikler. Skagerak Naturgass
distribuerer også klimanøytral biogass,
og arbeider med planer for lokal
produksjon av dette miljøvennlige
produktet.
Skagerak Elektro vokser raskt innenfor
feltet energistyringssystemer. I et bygg
hvor det er installert et styringssystem
for varme, kjøling, ventilasjon og lys
kan energiforbruket reduseres med
20-40 prosent. Dette har norske kommuner og andre byggherrer blitt bevisst
på, og etterspørselen er økende.
2010 var et rekordår for Skagerak
Energi. Både kraft- og nettvirksomheten
leverte meget gode resultater, både på
grunn av høye kraftpriser og reduserte
kostnader. Netto driftsresultat ble
1,8 milliarder kroner (1,2 milliarder
kroner i 2009) og resultat etter skatt ble
874 millioner kroner (280 millioner
kroner i 2009).
Vår virksomhet skaper stor regional
aktivitet og er viktig både for eiere og
vertskommuner der vi er til stede med
virksomhet. I alt bidro vi med cirka
2,2 milliarder kroner ved kjøp av varer
og tjenester, lønninger og utbytte,
skatter og avgifter i 2010.
Knut Barland
Konsernsjef
5
6
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
KONSERN
PORSGRUNN
Heleide kraftverk
Bjordalen
Dalsfos
Eidet
Fjone
Grønvollfoss
Haukerei
Hjartdøla
Hogstad
Hølseter
Kammerfoss
Kiste
Langfos
Mydalen
Sagfossen
Toklev
Tveitereidsfoss
Vafos
Vrenga
Åbjøra
Årlifoss
Deleide kraftverk
Fjernvarme
Nett
Naturgass
Åna-Sira
Bagn
Brokke
Duge
Finndøla
Grunnål
Hekni
Holen
Hylen
Jukla
Kvilldal
Kvinen
Mauranger
Roskrepp
Porsgrunn
Tønsberg
Horten
Dekker Vestfold
og Grenland
Vennesla
Søndeled
Skien
Porsgrunn
Larvik
Sandefjord
Tønsberg
Drammen
Sarpsborg
Saurdal
Skollenborg
Solhom
Stølsdal
Sundsbarm
Svelgfoss
Tjørhom
Tonstad
Uvdal I
Uvdal II
Elektro
Deleid fjernvarme
Skien (under utbygging)
Larvik (planlegging)
Notodden
Hovedkontor:
Porsgrunn
Avdelingskontorer:
Tønsberg
Billingstad
Arendal
Kragerø
Larvik
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
KONSERN
Konsernledelse og selskapsorganisasjon
Konsernledelsen i Skagerak Energi foran det nye hovedkontoret. Fra venstre: Direktør Nett Kjetil Mikelborg, direktør nærings- og myndighetskontakt Thorleif Leifsen, direktør økonomi/finans Robert Olsen, direktør konsernstab og -tjenester Barbro Malmgren, direktør Kraft Finn
Werner Bekken, konsernsjef Knut Barland.
SElSKAPSORgANISASJON
Konsernsjef
Økonomi, finans
og strategi
Konsernstab
og tjenester
Nærings- og
myndighetskontakt
Skagerak Nett
Skagerak Kraft
Skagerak Elektro
Skagerak Varme
Skagerak Naturgass
7
8
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
VERDIER OG STRATEGI
Visjon og verdier
VISJON
FORRETNINGSIDÉ
FORRETNINGSPRINSIPPER
Skagerak Energi skal være
et regionalt forankret
energikonsern som tilbyr
miljøriktige energiløsninger.
Skagerak Energis forretningsidé er
å skape verdier for kunder, eiere og
samfunn ved å
• produsere, transportere og selge strøm
i et norsk/nordisk marked
• være ledende i regionen på energirelaterte produkter og tjenester
• utvikle og realisere nasjonale og nordiske ambisjoner i nisjer basert på
kjernekompetanse
Skagerak Energis forretningsprinsipper er
vedtatt av styret og legger vekt på fri og
åpen konkurranse, åpenhet knyttet til
politisk påvirkningsarbeid og god dialog
med konsernets interessenter.
Prinsippene stiller krav til medarbeidere
på alle nivåer, samt forretningspartnere
og andre som opptrer på konsernets
vegne.
VERDIER
Kompetanse
Bruke kunnskap og erfaring til å nå
ambisiøse mål og bli anerkjent som
ledende innenfor vår bransje.
Ansvarlighet
Skape verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn.
Nyskaping
Tenke nytt, utvikle muligheter og skape
løsninger.
Prinsippene omhandler forhold som
• bærekraftig verdiskapning og
fremragende miljøprestasjoner
• like muligheter og ikke-diskriminering
• en sunn og sikker bedriftskultur
• etisk forretningsdrift
Det er opprettet en uavhengig varslingskanal for brudd på forretningsprinsippene
og annen uønsket adferd, som sikrer
anonymitet for varsler. Last ned
forretningsprinsippene i full tekst fra
www.skagerakenergi.no
Foto: Ruhne Nilssen
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
VERDIER OG STRATEGI
Overordnede mål for konsernet
Marked
• Skagerak Energi skal være en regional
pådriver for restrukturering og
videreutvikling av markedet for energirelaterte produkter og tjenester, med
fokus på miljø, klima og kostnadseffektivitet
Organisasjon – HMS
• Skagerak Energi skal være en attraktiv
arbeidsgiver som tiltrekker,
videreutvikler og beholder motiverte
medarbeidere med riktig kompetanse
• Ingen skader på mennesker, miljø eller
materiell
Drift og økonomi
• Kostnadene skal reduseres med
126 millioner kroner innen 2013
i henhold til identifiserte tiltak
• Gjennomsnittlig brutto driftsmargin
(EBITDA/Netto driftsinntekter) skal
være minst 60 prosent over siste 3 år
Delmål i perioden:
• Sykefravær mindre enn 4 prosent
• OLE-indeks større enn 4 (ansattes
vurdering av egne ledere og organisasjon, på en skala fra 1 til 5, der 5 er
høyest)
• H1 mindre enn 4 (antall skader med
fravær per millioner arbeidstimer)
• H2 mindre enn 9 (antall skader i alt
per millioner arbeidstimer)
10 strategiske punkter mot 2013
1. HMS: Hensynet til HMS skal prege all
virksomhet. Det skal fokuseres på
adferdsbaserte observasjoner (ABSobservasjoner), rapportering av uønskede
hendelser og konkrete forbedringer.
Etterlevelse skal følges opp ved regel messige interne systemrevisjoner og
annet tilsyn. Lederes HMS-engasjement
skal styrkes gjennom målbare tiltak og
aktiviteter.
2. Kraftproduksjon: Kapasiteten innenfor
kraftproduksjonen skal økes ved utbygging av egne prosjekter og ved deltagelse
i Småkraft AS. Betydelige reinvesteringer
vil gjøres i eksisterende kraftverk.
Mulighetene ved innføring av grønne
sertifikater vil bli utnyttet aktivt.
Produksjon ved bruk av annen teknologi
enn vannkraft overvåkes med fokus på
ressurser i vår region. Deleierskap i
eventuelle vindprosjekter vil søkes på
kommersielt grunnlag, dersom fremtidig
kartlegging påviser utbyggbare vindkraftressurser i vår region. Muligheter for
oppkjøp i fortrinnsvis deleide kraftverk
skal undersøkes.
3. Nettvirksomhet: I nettvirksomheten
skal lønnsomheten økes ved videre
effektivisering. Stordriftsfordeler vil kunne
oppnås ved samordning med tilliggende
nett, men samordning med andre nettsel-
skaper er også aktuelt. Det skal være
fokus på å hente ut de gevinster som
ligger i dagens driftsmodell (Skagerakmodellen). Fra 1. juli 2011 trer den
såkalte kompetanseforskriften i kraft
og gir føringer for organiseringen av nettselskap. I forbindelse med dette er det
naturlig å evaluere dagens modell.
4. Fjernvarme: Ekspansjon innenfor
fjernvarme skal fortsette ved utnyttelse
av eksisterende og nye konsesjoner.
Den dominerende posisjonen i regionen
skal styrkes.
5. Naturgass: Naturgassområdet vil
nær doble leveransene til hovedsakelig
industri, fjernvarmeanlegg og transport sektoren i Sørøst-Norge. Infrastrukturen
i form av tankanlegg og rørnett vil også
kunne anvendes til fornybar biogass,
og i kommende strategiperiode vil
Skagerak Naturgass vurdere eiermessig
engasjement i et produksjonsanlegg for
biogass i Vestfold.
6. Skagerak Elektro: Selskapet har etter
en periode med sterk vekst konsolidert
virksomheten. Fremover skal selskapet ha
fokus på lønnsomhet og utnytte markedsmuligheter i nisjer som underbygger
konsernets visjon og forretningsidé.
7. Strømsalg: Eksponeringen mot sluttbrukermarkedet gjennom eierskapet i
Fjordkraft AS (48 prosent) vil minimum
opprettholdes på dagens nivå.
8. Effektiv og markedsorientert: For å
sikre konkurransekraftige interne tjenester
og effektiv ressursbruk i forretningsområdene, skal regelmessig benchmarking gjøres mot de beste i markedet.
Nær kontakt med markedet er viktig for
å stimulere kreativitet og forbedre og
videreutvikle nye tjenester og ideer.
De enkelte virksomheters kunde- og
markedsorientering vil derfor vektlegges
i virksomhetenes strategiske utvikling.
9. Politisk arbeid: Skagerak Energi skal,
i samarbeid med andre aktører, drive
næringspolitisk arbeid med tanke på å
forbedre selskapets rammebetingelser.
10. Kommunikasjon: Kommunikasjonsarbeidet i selskapet skal støtte det
næringspolitiske arbeidet, styrke konsernets merkevare og omdømme, samt
bidra til en god intern kommunikasjon
mellom ledelse og ansatte på tvers i
konsernet.
9
10
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
VIRKSOMHETSSTYRING
Eierstyring og selskapsledelse
Skagerak Energi styres av eierne
gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret. Disse
kravene er formalisert i vedtekter
og en rekke andre underliggende
dokumenter, for å sikre en best
mulig verdiskapning i tråd med
selskapets mål og verdier.
EIERSKAP
Eierskapet i Skagerak Energi er delt i tre
aksjeklasser:
A-aksjer: 33,38 prosent,
1 000 000 aksjer à kroner 1000
B-aksjer: 34 prosent,
1 018 524 aksjer à kroner 1000
C-aksjer: 32,62 prosent,
977 128 aksjer à kroner 1000
A-aksjene holdes av de tre Grenlandkommunene Porsgrunn, Skien og Bamble.
B- og C-aksjene holdes av Statkraft
Regional Holding.
Lokaliseringsvedtak knyttet til hovedkontoret og administrasjonen av kraftproduksjon og kraftsalg kan bare treffes
med tilslutning fra et flertall av A-aksjene.
I tillegg er det vedtatt en «Myndighetsog fullmaktsstruktur i Skagerak
Energikonsernet» som gir én styrerepresentant fra hver aksjeklasse vetorett
også i enkelte andre saker av strategisk
betydning, herunder ansettelse av
konsernsjef.
Aksjene kan bare erverves av staten,
Statkraft, kommuner og fylkeskommuner
eller selskaper eiet av disse. Det
foreligger en gjensidig forkjøpsrett til
aksjene.
STYRING ETTER FORMELLE KRAV
For på sikre en best mulig etterlevelse av
visjon, mål, strategi og de prinsipper som
er nedfelt av generalforsamling og styre,
er det utarbeidet konsernprinsipper med
tilhørende konsernretningslinjer. Disse
skal styrke samspillet og verdiskapningen
og gi konsernet en helhetlig styringsmodell, samtidig som de enkelte døtre gis
frihet til å organisere seg på en hensiktsmessig måte. Styret har vedtatt forretningsprinsipper for konsernet som stiller
etiske krav til hvordan selskapet selv, de
ansatte og samarbeidspartnere skal
utøve sin virksomhet.
«Myndighets- og fullmaktsstruktur i
Skagerak Energi-konsernet» regulerer
myndigheten som er gitt de ulike organer
og nivåer mellom konsernstyret, konsernsjef, styret i datterselskap og ledelsen i
datterselskap. Her er oppgaver og ansvar
for konsernstyret, konsernsjefen,
datterselskapenes styrer og datterselskapenes ledelse beskrevet. I tillegg er
forholdet dem i mellom beskrevet,
sammen med delegering av fullmakter
og en presisering av beløpsgrenser, som
begrenser de enkelte nivåers fullmakt til å
påta konsernet kostnader og utgifter. På
operativt nivå er det utarbeidet håndbøker
og lignende for den praktiske utøvelse av
ulike funksjoner i selskapet.
Styret vedtar forretningsstrategi for selskapet. Den gjeldende strategien går frem
til og med 2013. For å sette strategien ut
i livet vedtas det handlingsplaner for hver
av konsernets selskaper og avdelinger.
I tillegg til handlingsplaner utarbeides det
såkalte målkort. Det er etablert et målkort for hele konsernet, som legges frem
til diskusjon i styret på hvert møte, og
som oppsummerer de mål konsernet som
helhet har satt seg. I tillegg vedtas det
egne målkort for hver avdeling. Disse
rapporteres til konsernsjefen fra den
utvidede ledergruppen, som består av
konsernledelsen og lederne for Elektro,
Naturgass og Varme.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
VIRKSOMHETSSTYRING
De ansatte får sine mål fastlagt gjennom
den årlige Mål- og utviklingssamtalen med
sin overordnede. For 2011 kan det bli delt
ut kollektiv variabel lønn til alle ansatte i
Skagerak-konsernet. Størrelsen vil
avhenge av oppfyllelsen av målene i konsernets målkort, men vil maksimalt kunne
være på 30 000 kroner for dem med inntekt inntil kroner 550 000 og maksimalt
5,45 prosent av lønnen for dem med inntekt over 550 000. Beregning av kollektiv
variabel lønn er ikke knyttet til kraftprisen.
BEDRIFTSDEMOKRATI
I henhold til aksjelovens bestemmelser
sitter tre representanter for de ansatte i
konsernstyret. Tillitsvalgtarbeidet i
Skagerak Energi skjer i tre fora:
Tillitsvalgtforum, der de tillitsvalgte fra de
fem organisasjonene (EL&IT, Nito, Tekna,
Delta og Fagforbundet) og konserntillitsvalgt møter, og i Konsernutvalget, der de
tillitsvalgte møter konsernledelsen.
74,6 prosent av de ansatte i Skagerak
Energi er fagorganiserte.
RISIKOHÅNDTERING
Hensikten med styring av risiko er å øke
muligheten for å nå konsernets mål, både
på det strategiske og operative området,
ved å sikre den riktige balansen mellom
det å utvikle og skape verdier, og det å
unngå ulykker, skader og tap. Det settes
krav om en systematisk identifisering og
analyse av de vesentligste risikofaktorer.
Styret skal hvert år behandle en rapport
som beskriver risikobildet og tiltak.
For å sikre at risiko blir forsvarlig ivaretatt
av linjeledelsen og ledergruppen i hvert
forretnings- og stabsområde, skal det
minimum hvert år skje en gjennomgang
av områdets risikobilde. Som grunnlag for
denne gjennomgangen skal det foreligge
et oppdatert risikoregister på områdenivå
over de mest kritiske risikofaktorer og
tilhørende tiltak. På dette nivået vil en
normalt omhandle risiko på strategisk
plan, men også operativ risiko vil inngå
hvis dette er avgjørende for områdets
anseelse eller evne til å nå de viktigste
målene.
Under den strategiske vurderingen bør en
overordnet se på den risikoprofil forretningsområdet legger seg på i forhold til
virksomhetens risikobærende evne og de
målene som er satt opp.
I risikoregisteret vil det under tiltak også
kunne gjøres henvisninger til prosedyrer/rutiner som er utarbeidet for å dempe
eller fjerne en identifisert risiko.
en risikokoordinatorfunksjon, som tillegges en stilling i det aktuelle området.
Risikokoordinator vil ha en koordinerende
og støttende fagrolle i sitt område for å
sikre at linjeledelsen følger opp de
vedtatte retningslinjer. Risikokoordinator
møter i Skageraks risikoforum.
Risikoforum er et fagorgan på konsern nivå etablert for å dele erfaringer på tvers
og forankre og utvikle Skageraks risikostyring videre.
Skageraks risikohåndtering er i utvikling.
Ambisjonen fremover er at risikostyring
skal bli en naturlig måte å tenke på for
alle som arbeider mot et mål og fatter
beslutninger. Risikovurderinger bør derfor
skje kontinuerlig gjennom året. For å sikre
at dette er enkelt å arbeide med på alle
nivåer i organisasjonen, tas det våren
2011 i bruk nye maler og systemer som
hjelpemidler for å bedre systematikken
og synliggjøring av risiko sammen med
målkort- og handlingsplansystemet.
Ved å stille spørsmålene Hva kan hindre
måloppnåelse/Hva kan gå galt? vil vi i
større grad sikre at vi når dit vi vil. Neste
trinn vil være å vurdere Sannsynlighet og
Konsekvens av forhold som kan gå galt.
Ut fra denne analysen vil vi se på Tiltak.
Hvert forretnings- og stabsområde skal ha
STYRINGSPYRAMIDEN
Vedtekter
Visjon og verdier,
forretningsprisipper,
fullmakts- og myndighetsstruktur og selskapsledelse
Vedtas av Generalforsamlingen
Vedtas av styret
Strategi
Vedtas av styret
Handlingsplan og målekort
Vedtas av styret og konsernsjef
Konsernprinsipper med tilhørende konsernretningslinjer
Vedtas av konsernsjef og direktører
Prosesser og instrukser
Vedtas av administrasjon
11
12
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
HISTORIE
Slaget mellom Statkraft og Vattenfall sto i Vestfold
Med kvasse argumenter og
200 millioner kroner i støtte fra
Statkraft ble Vattenfalls forsøk på
å skaffe seg et brohode i Vestfold
slått tilbake. Statkraft vant slaget
og Skagerak Energi ble operativ
1. januar 2001.
– Som direktør i Vestfold Kraft arbeidet
jeg for å samle alle energiselskapene i
Vestfold i Vestfold Kraft. Vi møtte
Vattenfall i budkamp om Larvik og Lardal
Energiverk og Sandefjord-regionen
Energiverk. Statkraft ga Vestfold Kraft et
løfte om 200 millioner kroner i bonus, hvis
vi klarte å stanse Vattenfalls forsøk på å
lage en kile mellom Vestfold og Grenland.
Dette var både økonomisk og strategisk
begrunnet fra Statkrafts side, og reddet
sammenslåingen i Vestfold. Dermed var
det også viktig for dannelsen av Skagerak
Energi, sier Hans August Hanssen.
FORANKRING
– Det var en mye sterkere forankring
rundt eierskapet i Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) i de tre kommunene. Stolthet over selskapets historie
fra 1912, med Gunnar Knudsen som
stifter, og vissheten om at SKK var en del
av et sterkt regionalt industri-cluster,
hadde skapt en annen kultur i Grenland
enn i Vestfold, sier han.
To store e-verk i Vestfold var ennå utenfor: Larvik og Lardal Energiverk og
Sandefjordregionen Energiverk (SRE).
Forsommeren 2000 kastet Vattenfall seg
inn i kampen om disse med full styrke, og
presset prisen opp.
– Statkraft ga oss hjelp til å matche
Vattenfalls pris. Til slutt syntes vel
politikere og tillitsvalgte at det klang
bedre med en norsk eier enn en svensk,
så lenge prisen ikke var dårligere enn
Vattenfalls. Uten de 200 millioner kroner
fra Statkraft hadde det ikke gått, sier
Hanssen.
– I Grenland sitter fremdeles Porsgrunn,
Skien og Bamble med en verdifull
eierandel i Skagerak Energi på litt mer
enn en tredjedel. Dessuten har de gjennom formuleringer i selskapsavtalen
sikret seg større innflytelse over beslutninger i selskapet enn denne tredjedelen
skulle tilsi.
Hanssen er en av strategene bak etableringen av Skagerak Energi og var konsernets sjef i selskapets syv første år.
Nå skriver han bok om dannelsen av
konsernet og selskapets ti første år. Han
definerer tre faser i denne tiårsperioden:
• 2001-2004: Samling og opprydding,
utvikling av organisasjonen og etablering av felles kultur
• 2004-2008: Nyskapning, investeringer
og vekst
• 2008-nå: Sterkere fokus på kjerne virksomheten.
For ti år siden var de 15 kommunene som
eide Vestfold Kraft knapt nok klar over
eierskapet. Kommunene hadde sine
egne e-verk, med distribusjonsnett og
kundekontakt med innbyggerne. Vestfold
Kraft levde en anonym tilværelse.
Etter at Energiloven ble vedtatt i 1990,
var kraft ikke lenger bare offentlig infrastruktur, men også en del av et marked.
Kraft fikk en pris og betød en verdi som
det var viktig å være klar over.
Vestfold-kommunene valgte raskt å selge
seg ut av det nydannede selskapet, mens
de tre Grenland-kommunene Porsgrunn,
Skien og Bamble ble igjen på eiersiden
sammen med Statkraft.
Hans August Hanssen var en av strategene bak dannelsen av Skagerak Energi.
Han var også konsernets sjef i selskapets syv første år.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK NETT
13
SKAGERAK NETT 31.12.2010
Antall ansatte
314
Omsetning mill
893
Driftsresultat mill 369
Skagerak Nett
Et meget godt år
Skagerak Nett hadde et meget godt
år i 2010, med få driftsforstyrrelser
og gode økonomiske resultater.
Endrede regler for pensjonsutbetalinger førte til et engangsfall i
kostnadene som bidro til en rekord høy avkastning på kapitalen.
Skagerak Nett oppnådde i 2010
18,2 prosent avkastning på selskapets
nettkapital (9,7 prosent i 2009).
Avkastning måles som driftsresultat i
forhold til gjennomsnittlig nettkapital
tillagt 1 prosent arbeidskapital.
Avkastningen er regulert av NVE og vil
over tid ligge på et moderat nivå. I 2010
var det helt spesielle forhold som bidro til
den høye avkastningen.
Forklaringen er tredelt:
• Selskapets inntektsramme for 2010
ble ekstraordinær høy på grunn av et
ekstraordinært høyt kostnadsgrunnlag
to år tidligere ( NVEs regler for beregning av inntektsrammer for nettselskapene legger kostnadene to år
tidligere til grunn.)
• Selskapets pensjonskostnader ble
ekstraordinært lave i 2010, gjennom
en tilbakeføring av pensjonsavsetninger
grunnet lavere fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette fordi en endring i
Folketrygden innebærer at løpende
pensjoner skal reguleres 0,75 prosent
lavere enn Folketrygdens grunnbeløp
• Det ble utbetalt lavere kompensasjon
for strømavbrudd (KILE-kostnader) enn
i 2009.
Inntekter fra nettvirksomhet økte med
4 millioner kroner til 893 millioner kroner.
Kostnadene i nettvirksomheten ble
redusert med 53 millioner kroner og driftsresultatet ble bedret med 58 millioner
kroner til 369 millioner kroner i 2010.
Årsresultat etter skatt ble 257 millioner
kroner (208,7 millioner i 2009).
Nest størst
Skagerak Nett har områdekonsesjon for
Vestfold og Grenland. Driften av virksom heten har vært stabil i 2010, med KILE*kostnader på kun 18,6 millioner
(35,5 millioner i 2009). Skagerak Nett er
nå Norges nest største nettselskap målt i
*KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi.
antall kunder. Kundebasen var ved
utgangen av 2010 på 180 653. Bare
Hafslund er større.
Fordi nettselskapene er monopolister i
sine områder, er inntektene deres regulert
av NVE. Forenklet kan man si at inntektsrammen settes lik egne faktiske kostnader, justert for hvor effektiv man er
sammenlignet med andre nettselskaper
og med et fratrekk for avbrudd i strømleveransene:
0,4 (egne kostnader)
+ 0,6 (effektivitet i forhold til
kostnadsnorm)
– avbruddskostnader (KILE-kostnader)
= Inntektene
For selskapet ligger inntektsveksten i å
bedre egen effektivitet i forhold til
kostnadsnormen, samt å redusere antall
strømavbrudd. Skagerak Nett arbeider
kontinuerlig med effektivisering av virksomheten. Været gir svingninger i KILEkostnadene, mens et dårlig vedlikehold vil
gi en økning i antall avbrudd og dermed
øke KILE-kostnadene.
Skagerak Nett ligger betydelig under
landsgjennomsnittet målt i antall lengre
avbrudd. I 2009 var landsgjennomsnitt på
1,8 avbrudd per sluttbruker, mens
Skagerak lå på 1,4. Det er nesten
25 prosent bedre. I 2010 falt avbruddene
til 0,9 per sluttbruker, som anses å være
svært bra.
For kundene blir kostnadene lavere jo
lavere nettselskapets egne kostnader er.
Også betalingen Statnett tar for å drive
sentralnettet legges inn i inntektsrammen
til nettselskapene og belastes kundene.
Fra januar 2010 ble tariffen Statnett tar
av sine kunder økt kraftig, noe som førte
til store økninger i nettariffen hos
Skagerak Netts kunder. I 2011 ble
nettariffen satt noe ned igjen.
Det er i 2010 investert totalt
180 millioner kroner i nettet, fordelt på
85 millioner kroner i reinvesteringer og
95 millioner kroner i nyinvesteringer.
NVE-kapital i nettvirksomheten er 2 790
millioner kroner, tilsvarende som i 2009.
Skagerak Nett har valgt å beholde alle
beredskapskritiske funksjoner i selskapet
fremfor å kjøpe dem eksternt (Skagerakmodellen). Forskriften som regulerer
organiseringen av nettselskaper er nylig
revidert. I forbindelse med dette er det
naturlig å evaluere hvordan selskapet
overholder kravet i forskriften og hvordan
selskapets driftsmodell er tilpasset
rammebetingelser og effektivitetskrav i
bransjen.
Virksomheten hadde ved utløpet av 2010
314 ansatte, i 310,4 årsverk. Skagerak
Nett leverte 7 483 GWh i 2010 og hadde
ved årets utløp 180 653 nettkunder.
14
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK NETT
Smartere vedlikehold og reinvesteringer i nett
Skagerak Nett starter i 2011
implementering av risikobasert
vedlikehold i nettanleggene.
I tillegg gjennomføres det livssyklusanalyser av hele nettet.
Målet er lavere kostnader og
bedre driftssikkerhet for kundene.
I 2005 la nettselskapene i den såkalte
Statkraft-alliansen grunnlaget for et stort
prosjekt for å forbedre vedlikeholdet.
Resultatet er en risikobasert vedlikeholdsmodell. Skagerak Nett bruker avanserte
dataverktøy for å minimere kostnader og
etablere rask oversikt over konsekvenser
av feil ved de ulike deler av nettet.
Økonomi er en viktig motivasjon for
prosjektet, men driftssikkerheten er det
viktigste.
Ressursene settes inn der behovet er
størst. Der det forventes få feil og små
konsekvenser, vil vedlikeholdet bli
redusert, med forlengede intervaller for
kontroll og utskifting. Den fysiske
varigheten av et anlegg er avhengig av
hvor godt beskyttet det er, hvor utsatt det
er for vær og vind og hvor mye forurensing
og støv det er i området. Et åpent anlegg i
et fuktutsatt miljø med mye støv og skitt
må ha hyppig tilsyn og utskiftinger av
komponenter.
Kjenner hver stolpe
I Skagerak Nett er alle anlegg og alle
stolper lagt inn i dataverktøyet. Hver
stolpes beskaffenhet er beskrevet i
detalj. Konsekvensene av feil og sannsynligheten for feil kan også beregnes i
INVESTERINGER I NETTET
mill kroner
Reinvesteringer
Foto: Ruhne Nilssen
og lavere tap i nettet.
samme dataprogram, slik at det kan
gjøres en risikovurdering av alle punktene
i anlegget.
Skagerak Nett er resultatet av en
sammenslåing av nettselskaper i alle
kommunene i Vestfold og Grenland. Det
antas at selskapet ved å restrukturere
nettet kan redusere det med cirka 10
prosent. Samtidig må det tas hensyn til
fremtidige utbygginger av nye boligfelt og
næringsvirksomhet. Sammen med
utskiftingsbehov på grunn av alder eller
slitasje gir dette et omfattende og komplisert regnstykke, der målet er å
minimere kostnader, gitt alle myndighetspålagte krav til forsyningssikkerhet og
HMS.
Programmet er samkjørt med Drifts sentralen i Skagerak Energi, slik at man
ved en feil ett sted, kan se konsekvensen
av feilen og hvordan man enklest kan
kjøre strømmen andre veier for å dekke
opp for feilen.
Økonomi er en viktig styringsparameter,
i tillegg til HMS og etterlevelse av gjeldende regelverk. Kostnadene vil være
summen av fire elementer:
• Investeringer i nettet
• Drifts- og vedlikeholdskostnader
• Avbruddskostnader (KILE)
• Tap av strøm i nettet
Det arbeidet som allerede er gjort, har
redusert bemanningsbehovet i Skagerak
Nett betydelig, og det er identifisert store
besparelser for de neste årene. Dette er
besparelser som kommer kundene til
gode i form av lavere nett-tariffer og
eierne til gode i form av høyere
avkastning på nett-kapitalen.
Skagerak Nett baserer kostnadsstyringen
på en livssyklusanalyse av hele anlegget.
Dette kommer i tillegg til det risikobaserte
vedlikeholdet. Nytt nett koster penger,
men vil gi lavere vedlikeholdskostnader
NVE-EFFEKTIVITET
i prosent
AVKASTNING NETTKAPITAL 2004 - 2010
i prosent
89
88
87
86
85
84
83
82
81
80
79
20
Selskapets eget avkastningsmål
Avkastning
Nyinvesteringer
400
350
300
250
200
150
100
20
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
15
10
5
0
2007
2008
2009
2010
2004
2005
2006
2007 2008
2009
2010
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK NETT
Ansvarlig for kraftberedskapen
Skagerak Energi leder arbeidet
i Kraftforsyningens
Beredskapsorganisasjon (KBO)
i Vestfold og Telemark.
På nasjonalt nivå er det NVE som beredskapsmyndighet og Statnett som systemansvarlig som utgjør Kraftforsyningens
sentrale ledelse (KSL). Statnett utpeker
beredskapsansvarlige på regionalt nivå,
og ansvaret følger Statnetts regioninn deling. NVE utpeker beredskapsansvarlige
på distrikts- og fylkesnivå. Alle produsenter, nettselskaper, salgsselskaper og
fjernvarmeselskaper over en viss stør relse er med i et lokalt KBO, og NVE har
ansvar for å sette dem opp.
Denne vinteren har vært preget av
historisk lav vannstand i norske
magasiner og for å spare vann frem til
snøsmeltingen har kraftforsyningen
importert mye kraft. I en slik situasjon er
det viktig at kabler og nett til utlandet er i
orden. Et annet viktig beredskapstema er
flaskehalser i overføringen av kraft mellom ulike markedsområder i Norge, som
inn og ut av Nord-Norge, Midt-Norge,
Nord-Vestlandet og Bergens-området.
Flaskehalsene medfører både at ubalanse
mellom etterspørsel og tilbud i disse
områdene ikke alltid lar seg dekke opp av
import og at kabelfeil kan gi strømutfall.
Vind, snø, is og lynnedslag
I Vestfold og Telemark er det ingen slike
flaskehalser, og lederrollen Skagerak
Energi har i KBO innebærer først og
fremst beredskapsarbeid knyttet til
samlet tilgang på effekt og energi i
ANTALL NETTKUNDER
regionalnettet, og ansvar for beredskap
knyttet til større utfall på grunn av vind,
snø, is og lynnedslag. Som leder for KBO
påligger det dessuten Skagerak Energi å
gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser for
distriktets kraftforsyning.
Hvis energimangel skulle inntreffe, er
oppgaven å innføre energikvoter, hvor
overforbruk straffes med svært høye
tariffer. Ytterligere tiltak innebærer sonevise, roterende utkoblinger der viktige
institusjoner er unntatt. I tilfeller der
større ødeleggelser inntreffer, er målet
raskest mulig å bøte på skadene, og om
nødvendig foreta utkoblinger. Dessuten
skal det kommuniseres med alle
relevante parter. Det er lederens ansvar
å kalle inn reparasjonsstyrker og skaffe
mannskaper fra andre områder hvis det
er nødvendig.
200 MASTER ER BORTE
I løpet av vinteren 2010 er nesten
200 master mellom Rjukan og Sauland
demontert. De fleste av mastene er flydd
vekk med helikopter, mens fundamentene
er fjernet ved hjelp av gravemaskiner. Store
deler av ledningtraseen har ligget over tregrensen, i et terreng som er sårbart for
tunge maskiner. Derfor har arbeidet foregått
på vinterstid, for å belaste naturen minst
mulig.
Foto: Knut Heggenes, Varden
FÆRRE LANGE AVBRUDD
Skagerak Energi
Landsgjennomsnittet
182 000
2,5
180 000
2
178 000
1,5
KILE*- KOSTNADER
mill kroner
40
* KILE-kostnader er
en kompensasjon
nettselskapene må
betale på grunn av
strømbrudd.
35
30
25
20
176 000
1
174 000
0,5
172 000
0
15
10
5
2006
2007
2008
2009 2010
0
2007
2008
2009
2010
2007
2008
2009
2010
15
16
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK KRAFT
SKAGERAK KRAFT 31.12.2010
Antall ansatte
106
Omsetning mill
1940
Driftsresultat mill 1455
Skagerak Kraft
Rekordhøyt kraftforbruk ga gode inntekter
I 2010 ble det brukt mer elektrisk
kraft enn noen gang tidligere i
Norge. 2010 var også et år med lite
nedbør og tilsvarende lav produksjon, og etterspørselen måtte delvis dekkes med import. Resultatet
var høye kraftpriser og gode
inntekter for Skagerak Kraft.
Etter en nedgang i forbruket fra 2008 til
2009, steg forbruket av elektrisk kraft til
rekordhøye 130,4 TWh (+5,3 prosent fra
2009), ifølge NVE. Skagerak Kraft
produserte 4 958 GWh i 2010. Dette
utgjør 4,0 prosent av Norges samlede
produksjon.
Bakgrunnen for det økte forbruket var
kalde vintermåneder både i januar og
februar, november og desember. Det var
streng kulde i hele Norden, slik at det
nordiske forbruket økte med 5,2 prosent
til 394,3 TWh. I tillegg var sommeren
relativt varm, noe som ga ekstra behov
for kjøling.
Etter en snøfattig vinter var tilsiget
15 prosent mindre enn normalt.
Produksjonen i Norge var i 2010
122,8 TWh, en nedgang på 5,5 prosent
fra 2009. Dette ble kompensert gjennom
økt produksjon i de andre nordiske
landene, slik at Nordens samlede
produksjon var 375,6 TWh, en økning på
2,4 prosent sammenlignet med 2009.
Nettoimporten til Norge endte på
7,6 TWh. Dette tilsvarte 5,9 prosent av
det samlede forbruket i Norge i 2010.
For å sikre tilstrekkelig import, måtte
prisen opp betydelig sammenlignet med
2009. Den gjennomsnittlige kraftprisen
(systemprisen) på kraftbørsen Nordpool
økte med neste 40 prosent, fra
30,6 øre/kWh i 2009 til 42,5 øre/kWh
i 2010. Konsernet har klar strategi for
salg av egen kraftproduksjon, og i 2010
ga denne strategien god uttelling for
selskapet.
Skagerak Krafts netto driftsinntekter
fra egen kraftproduksjon økte med
409 millioner kroner til 1940 millioner
kroner, hovedsakelig som følge av de
økte kraftprisene. En reduksjon av driftskostnadene medførte at driftsresultatet
økte med 424 millioner kroner til
STORE VEDLIKEHOLDSPROSJEKTER
1455 millioner kroner.
Driften av virksomheten har vært stabil.
Virksomheten har 106 ansatte (99,6 årsverk). Normal produksjonskapasitet er
økt med 6 GWh til 5307 GWh i løpet av
2010. Virksomheten har investert
136 millioner kroner i 2010, i opprusting
og utvidelser.
Fordi det er nødvendig å utføre potensielt
farlige arbeidsoppgaver i forbindelse med
kontroll og revisjon av kraftstasjoner,
legger Skagerak Kraft stor vekt på skadeforebyggende arbeid. Det har i 2010 vært
rettet særlig fokus mot arbeid i høyden og
bruk av fallsikringsutstyr.
STOR KRAFTIMPORT i TWh
Forbruk
Sted
Prosjekt
HMS-status
Budsjett
mill kr
Bagn i Valdres
Rehabilitering hovedprosjekt
Ingen skader
Fjone og Uvdal II
Ny turbinregulator og nytt trykkoljeanlegg
Ingen skader
7,6
80
Uvdal I
Nye turbinhjul med turbinstyring og trykkoljeanlegg
Ingen skader
16,9
60
Uvdal I
Generatorrevisjon
Ingen skader
8,8
40
Hjartdøla
Transformator – sikring
Ingen skader
28
Hjartdøla
Generator – omvikling
Ingen skader
20,9
180
Produksjon
Netto eksport
140
120
100
20
0
-20
2009
2010
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK KRAFT
17
Grønne sertifikater gjør utbygginger lønnsomme
En innføring av el-sertifikater (grønne sertifikater) vil gjøre en rekke
utbyggingsprosjekter lønnsomme. Frem til 2020 har Skagerak Energi
en utbyggingsportefølje på 900 gWh. Dette inkluderer Småkraft AS,
der Skagerak eier 20 prosent.
Målet er at el-sertifikater skal gi
26,6 TWh ny kraft innen 2020, og halvparten forutsettes å komme i Norge. Det
betyr at tilbudet av kraft i Norge vil øke
med cirka 10 prosent.
I samme periode har Olje- og energidepartementet anslått en årlig vekst i
forbruket på tre prosent. Det er også forutsatt at det kommer flere kabelforbindelser til utlandet og at flaskehalser i
nettet innenlands fjernes. Hva samlet
effekt av dette blir på prisnivået for kraft,
er vanskelig å si sikkert.
Foto: Ruhne Nilssen
Innføring av el-sertifikater kan gi alle
produsenter av ny fornybar kraft et sertif ikat som blir anslått til en verdi av 25 øre
per produsert kWh i 15 år, i tillegg til
vanlig pris.
lønnsomme. El-sertifikater vil bidra til
dette.
Til nå har støtten til fornybar kraftproduksjon vært gitt gjennom Enova i form av
investeringsstøtte. Støtten har i det vesentlige gått til vindkraftutbygginger, som i
liten grad er blitt realisert på grunn av
usikre kraftpriser. El-sertifikater er teknologinøytrale og vil derfor føre til at de
mest lønnsomme prosjektene bygges først.
Skagerak har en rekke utbyggingsprosjekter som ennå ikke er besluttet utbygd.
Felles for disse er at de har en kostnad
som krever en stabilt høyere kraftpris enn
man har hatt de senere år for å være
KRAFTPRODUKSJON OG -FORBRUK 1975 - 2010
Kraftproduksjon
Forbruk
FAKTA:
• Etterspørselen etter el-sertifikater er
sikret ved at myndighetene i Sverige og
Norge fastlegger at alle kraftlever andører skal ha en viss andel ny fornybar kraft i sitt samlede solgte volum
hvert år. Denne andelen er stigende
frem til 2021, da det skal være faset
inn 13,2 TWh i både Norge og Sverige.
• Kostnadene for forbrukerne vil øke frem
til 2021, og på det meste bety cirka
fem øre ekstra per kilowattime, medregnet merverdiavgift. Samtidig vil mer
kraft redusere kraftprisen. Hvor mye vil
avhenge av forbruksveksten og bygging
av nye utlandsforbindelser.
• El-sertifikater vil bli tildelt både nye
anlegg og utvidelser av eksisterende
anlegg. Ordningen er gitt en tilbakevirkende kraft til 7. september 2009.
• Stortinget skal vedta loven i 2011,
men det er ventet at hovedtrekkene i
regjeringens forslag får et bredt flertall.
SYSTEMPRIS 2010
NOK/MWh
800
150
140
700
130
600
120
500
110
400
100
300
90
200
80
100
0
70
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
jan. feb. mars april
mai
juni
juli
aug. sept. okt.
nov.
des.
18
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK KRAFT
Nye vannkraftprosjekter
(Tall i parentes er Skageraks andel)
Sauland 218 GWh (146 GWh)
– Konsesjonssøkt
Se informasjon om dette prosjektet på
www.skagerakenergi.no
Tisleifjord 5 GWh – Nytt kraftverk
– Fritak
Kraftverket planlegges i forbindelse med
ombygging av dam Tisleifjord i Nord-Aurdal
kommune. Forberedende arbeid første
halvår 2011. Planlagt idriftssettelse 2013.
Kilåi 5 GWh – Nytt kraftverk
– Konsesjonssøkt
Samarbeidsprosjekt med grunneier. NVE
har gjennomført sluttbefaring. Vedtak i
løpet av første halvår 2011. Ligger i
Fyresdal kommune.
Grytåi 2,5 GWh – Nytt kraftverk
– Fritak
Samarbeidsprosjekt med to grunneiere.
Investeringsbeslutning er vedtatt.
Detaljplanlegging pågår. Bygging starter
2011. Planlagt idriftssettelse 2012.
Ligger i Nissedal kommune.
Støyldalen/Klovefoss 11 GWh
– 2 nye kraftverk – Konsesjonssøkt
Samarbeidsprosjekt med tre grunneiere.
NVE starter behandling tidligst høsten
2011. Kraftverkene planlegges i Håtveitåi
i Nissedal kommune. Planlagt idriftssettelse 2015.
Grunningsdalen 6 GWh – Nytt kraftverk
– Konsesjonssøkt
Samarbeidsprosjekt med to grunneiere.
Søknad sendt til NVE november 2010.
Prosjektet ligger oppstrøms Skageraks
eksisterende Grunnåi kraftverk i Seljord
kommune. Planlagt idriftssettelse 2016.
Ala 12 GWh (6 GWh) – Nytt kraftverk
Skagerak har arbeidet med prosjektet
siden 2005. Grunneier har meldt saken
inn for Jordskifteretten, og det forventes
vedtak i saken tidlig 2011. Videre fremdrift er usikker, men konsesjonssøknad
kan sendes i løpet av året forutsatt at
nødvendige avtaler kommer på plass.
Vang kommune.
Brokke Nord/Syd 175 GWh (55 GWh)
– Nytt kraftverk/Økt produksjon
Har konsesjon, men prosjektet venter på
nærmere avklaring rundt grønne
sertifikater.
Prosjektet består av to deler:
Brokke Nord: Brokke Nord består av en
takrenne på østsiden av Setesdalen fra
Bjørnarå i sør til Sarvfossen i Bykle. I tillegg utnyttes det cirka 85 meter høye
fallet fra Sarvfossen til Botsvatn i Skarg
kraftverk.
Brokke Syd: Brokke Syd består av overføringen av Fjellskarå og Bestelandså til
Brokke kraftverk.
Opprustning og utvidelse
Skagerak Kraft har de senere år arbeidet
kontinuerlig med opprustning og
utvidelses prosjekter.
Fra 2002 og frem til i dag er følgende
prosjekter realisert:
• Åbjøra 2002. Nytt kraftverk ga 45 GWh
økt produksjon
• Hogstad 2004 +2,5 GWh
• Hjartdøla 2004-2005 +7 GWh
• Grunnåi 2006. Nytt kraftverk 54 GWh
• Toklev 2007 +3 GWh
• Vafos 2008. Nytt kraftverk ga 13 GWh
økt produksjon
• Grønvollfoss 2007-2009 +12 GWh
• Øksendaloverføringen 2010 +6 GWh
Skagerak Kraft planlegger å gjennomføre
viktige utvidelsesprosjekter på eksisterende kraftverk i årene fremover.
Prosjekter som gir mer energi vil bli
omfattet av den nye ordningen med elsertifikater. Det vil bidra til å gjøre disse
opprustningene mer lønnsomme. I alt vil
disse tre nye prosjektene gi 22,5 GWh.
Fra 2002 til 2015 vil kraftproduksjonen
ha økt med 165 GWh i et middelår gjennom disse prosjektene.
Skagerak Kraft har tre prosjekter fremover:
• Bagn (2011-2020) +10 GWh
· Dalsfoss (2013-2015) +10 GWh
· Mydalen og Bjordalen (2013-2015)
+2,5 GWh
Føssaberge 18 GWh (ca 9 GWh)
– Nytt kraftverk
Inngått intensjonsavtalte med
Opplysningsvesenets Fond om utbygging.
Skagerak skal utarbeide konsesjonssøknad i 2011. I Begna i Vang kommune.
Håna 2 GWh – Fagerfjell 0,5 GWh
– Nye kraftverk
Meldinger sendt NVE i november og
desember 2010. Planlegger kraftverk i
eksisterende overføringstunnel på Blefjell
i Flesberg kommune.
Småkraft AS
Småkraft ble stiftet i 2002 og eies av fire
selskaper i Statkraft-alliansen: Skagerak
Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft.
Småkraft har som formål å bygge ut småkraftverk på en lønnsom og miljømessig
skånsom måte. Dette skjer i samarbeid
med lokale grunneiere. Selskapet har en
målsetting om å bygge ut en produksjonskapasitet på 2,5 TWh.
www.smaakraft.no
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK KRAFT
19
Nært samarbeid med Høgskolen i Telemark
Masterstudenter fra Høgskolen i
Telemark skal løse oppgaver for
Skagerak Kraft. En av oppgavene
lyder: Hvordan bør flomlukene i
Kragerø-vassdraget styres?
Hege Thoresen er ikke redd for å ta ny
utfordringer. Alene-mammaen på 30
bestemte seg i fjor sommer for å starte
på Systems and Control Engineering på
masternivå ved Høgskolen i Telemark.
Etter å ha vært sommervikar i Skagerak
Kraft i 2010, skal hun nå skal løse et
optimeringsproblem knyttet til flom:
Hvordan bør flomlukene i Kragerø-vassdraget styres, slik at man slipper ut riktig
mengde vann i perioder med stort tilsig?
Hvis det slippes ut for mye vann gjennom
flomlukene og forbi turbinene, taper
Skagerak Energi penger. Blir vannstanden
for høy, bryter selskapet konsesjonsreglene for høyeste tillatte vannstand.
Den andre oppgaven som skal besvares
for Skagerak Energi skal leveres av Ingvar
Andreassen, og er en stabilitetsanalyse av
det norske kraftsystemet, dersom man innfører AGC (Automatic Generation Control).
UNIKT TILBUD
Skagerak Kraft er svært fornøyd med
samarbeidet med Høyskolen i Telemark.
Seksjonsleder Jane Berit Solvi mener de
har fått gehør for sine ønsker om innholdet i kraftfagene på både bachelor- og
masternivå.
– Det som tilbys ved Høgskolen i
Telemark er helt unikt, og gir kandidatene
kompetanse som er viktig for alle som
produserer vannkraft, sier Solvi.
– Styrken ved Høgskolen i Telemark er at
de er vant til å samarbeide med prosessindustrien, der det er lange tradisjoner for
å arbeide med optimering av kompliserte
industrielle prosesser, sier administrerende direktør Finn Werner Bekken i
Skagerak Kraft.
Samarbeidet baserer seg på at Statkraft
og Skagerak Energi til sammen gir et årlig
tilskudd på 600 000 kroner til Høgskolen
i Telemark. Dette finansierer blant annet
lærerkrefter.
Mastergradsstudent Hege Thoresen ved Høgskolen i Telemark løser viktige oppgaver for Skagerak Energi.
Foto Ruhne Nilssen
20
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK VARME
Skagerak Varme
400 millioner kroner i investeringer
To store investeringer ble vedtatt
i 2010: Det blir bygget et stort flisfyrt fjernvarmeanlegg i Tønsberg
med en samlet investeringsramme
på i underkant av 300 millioner
kroner og et varmepumpeanlegg
i Horten til 112 millioner kroner.
Skagerak Varme solgte varme og kjøling
på til sammen 40 GWh i 2010 (30,6 GWh
i 2009) i Porsgrunn, Tønsberg og Horten.
Tønsberg
Hovedutbyggingen i Tønsberg blir basert på
en flisfyrt varmesentral plassert på tomten
til Skagerak Nett, rett utenfor Tønsberg
sentrum. Anlegget får en effekt på 15 MW.
Utbyggingen i Tønsberg går i flere etapper.
De to siste trinnene i utbyggingen ble
vedtatt i 2010. Planen er at det ferdige
anlegget skal kunne levere nesten
100 GWh varme til kunder i Tønsberg.
Frem til nå har prosjektet bestått av et
allerede utbygd område på Kaldnes
(3 GWh) og utbygging av sentrum. På
grunn av arkeologiske utgravinger som har
pågått parallelt med utbyggingen av infrastruktur, har sentrumsutbyggingen blitt
større og mer omfattende og komplisert
enn forutsett, og dermed noe dyrere enn
budsjettert. Delprosjektet er avsluttet med
kundetilknytninger tilsvarende 10,5 GWh.
Det var lenge planlagt å hente varme til
fjernvarmeanlegget fra Essos raffineri på
Slagentangen. Det ble oppnådd enighet
med Esso om spillvarmeleveranser i
2009, men denne løsningen forutsatte at
det ble bygget et energigjenvinningsanlegg
for avfall på Slagentangen. Dette var
nødvendig både for å skaffe damp leveranser til raffineriet og som reserve
for fjernvarmeanlegget. Tomteforslaget til
energigjenvinningsanlegget ble avvist av
Fylkesmannen to ganger. I 2010 ble det
derfor besluttet å bygge et flisfyrt anlegg.
Horten
Anlegget i Horten har en investeringsramme på 112 millioner kroner og vil være
basert på sjøvannvarmepumper. I tillegg vil
det være reservekapasitet i form av gassfyrte kjeler. Det er i dag et mindre anlegg i
Strandparken med en varmeleveranse på
2,5 GWh. Dette vil bli integrert i det nye
anlegget, slik at samlet varmeleveranse
blir cirka 18,8 GWh varme og 2,3 GWh
kjøling.
Porsgrunn
Fjernvarmeanlegget i Porsgrunn er basert
på spillvarme fra Yaras fabrikker på
Herøya. Anlegget ble åpnet i 2005 og
leverer varme til Porsgrunn sentrum, blant
annet til Rådhuset. Tiltak for å optimalisere energiutnyttelsen hos Yara har gjort
at det i 2010 har vært mindre tilgjengelig
spillvarme enn nødvendig, slik at selskapet har måtte levere varme basert på
LPG-gass. Det er arbeid på gang for å
hente inn mer spillvarme fra andre deler
av Yaras fabrikker.
Deleide virksomheter
Skien Fjernvarme, der Skagerak Varme
eier 51 prosent, har
i 2010 hatt fokus på
å finne en tomt for
fjernvarmesentralen.
Dette løste seg i
januar 2011. Tomten
ligger på Nylende,
nord i Skien.
I Tønsberg er rørene
til fjernvarmeanlegget
lagt rundt ruinene av
den gamle
Peterskirken.
Foto: Skagerak Varme/
Thor Willy Thorsen
SKAGERAK VARmE 31.12.2010
Antall ansatte
9
Omsetning mill
26
Driftsresultat mill -16
I 2010 leverte Skien Fjernvarme 5,1 GWh
basert på pellets og LPG. Ferdigstilt får
anlegget en årlig leveranse på minst
65 GWh. Dette vil ha en svært positiv
klimaeffekt. Hvis det isteden skulle vært
fyrt med fyringsolje ville utslippet av CO2
blitt 23 000 tonn, tilsvarende utslipp fra
10 000 personbiler.
I Larvik har Viking Varme, der Skagerak
Varme eier 50 prosent, konsesjon. Det
arbeides med prosjektutvikling av fjernvarmeanlegget for å få grunnlag for en
investeringsbeslutning i løpet av 2011.
I Notodden har Skagerak Varme AS økt
sin eierandel i Thermokraft AS fra
22,22 prosent til 38,89 prosent.
Thermokraft leverte cirka 13 GWh i 2010
basert på spillvarme fra Becromal.
Anlegget fyres for tiden med olje, fordi
Becromal er lagt ned. Det arbeides for å
finne en alternativ fornybar energikilde for
fjernvarmeanlegget, og en flisfyrt kjel er
mest sannsynlig.
Stor vekst innen fjernvarme
Totalt mottok Skagerak Varme, inkludert
Skien Fjernvarme, cirka 23,2 millioner
kroner i investeringsstøtte fra Enova i
2010. Dette er viktig for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektene.
Fjernvarme er kjennetegnet ved store
investeringer i startfasen, når varmesentraler skal bygges og kilometervis med
rør skal graves ned. I mange år er derfor
lønnsomheten negativ, men etter hvert
som anleggene betales ned, bedres
lønnsomheten.
Skagerak Varme omsatte i 2010 for
25,6 millioner kroner, en vekst på
50 prosent i forhold til 2009.
Fjernvarmevirksomheten hadde et driftsresultat på minus 16,1 millioner kroner.
Virksomheten er i en oppbyggingsfase og
har forholdsvis stor andel midlertidige
anlegg som krever høye brenselskostnader. Skagerak Varmes andel av
netto årsresultat etter skatt ble minus
11,1 millioner kroner.
Selskapet har ni ansatte.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK NATURGASS
SKAGERAK NATURGASS 31.12.2010
Antall ansatte
5
Omsetning mill
80
Driftsresultat mill 8
Skagerak Naturgass
Rask vekst gir miljøgevinst
Skagerak Naturgass har hatt en
eventyrlig vekst. Bare siden 2008
er veksten på to og en halv gang.
gasellebedriften er dessuten
klimavinner i Vestfold og grenland.
Skagerak Naturgass investerer nå i
anlegg i seks fylker, fra Vest-Agder
til Østfold.
Naturgass brenner med en ren flamme
som gir høy og effektiv varmeutnyttelse.
Utslippet av CO2 er 30 prosent lavere enn
ved bruk av olje og utslippet av miljøgiften
NOx hele 50 prosent lavere. I tillegg er
utslippet av svovel og partikler null.
Gassen hentes ved Lyses anlegg ved Sola
og hos Gasnor på Kollsnes, og kjøres i
egne tankbiler til anleggene til Skagerak
Naturgass. Flere av kundene tilhører
næringsmiddelindustrien. French Bakery i
Lier, Union Bryggeri i Skien og Orkla er
kunder av Skagerak Naturgass. Det
samme er Tine, Findus og Gilde. Den aller
største kunden er Huntonit AS i Vennesla,
med en avtale på 80 GWh årlig. Fabrikken
trenger mye varme til produksjon av byg-
21
ningsplater og fikk sin første leveranse i
desember 2010. Skagerak Naturgass fikk
kontrakten i sterk konkurranse med Lyse
og Gasnor, de to største aktørene i Norge.
I 2008 ble det solgt gass tilsvarende
106 GWh, og for 2011 er det inngått
kontrakter for leveranser tilsvarende
258 GWh. Meget god vekst, kombinert
med akseptabel lønnsomhet, gjør at
Skagerak Naturgass ble kåret til Gasellebedrift for andre år på rad i 2010.
Selskapet har kun fem ansatte.
Omsetningen i 2010 var 79,7 millioner
kroner (54,7 millioner kroner i 2009)
og driftsresultat etter avskrivninger
8,2 millioner kroner (4,4 millioner kroner
i 2009).
Biogass
For å gi kundene muligheten til å teste et
klimanøytralt alternativ til vanlig naturgass, importerte Skagerak Naturgass i
2010 biogass produsert ved et avfallsanlegg i utlandet. Importen av biogass
utgjorde 20-30 GWh i året, noe som
representerer cirka 15 prosent av den
samlede omsetningen i selskapet.
Skagerak Naturgass ønsker å bygge ett
eller flere anlegg for å produsere biogass
selv, på steder hvor selskapet allerede
har anlegg som kan distribuere gassen på
en effektiv måte.
Planen er å ta en beslutning om dette i
2012. Kommunene i Vestfold har inngått
et samarbeid om dette og vil antagelig
lyse ut et anbud, som Skagerak
Naturgass vil være med å konkurrere om.
Et anlegg vil kreve investeringer på cirka
to hundre millioner kroner.
Biogassen blir basert på matavfall fra
landbruket og industrien, samt kloakkslam. Restavfallet blir gjødsel. Gassen
som dannes er metan, som er en meget
kraftig klimagass. Utslipp av metan er
25 ganger mer farlig for klimaet enn CO2.
Når biogass brennes, gjøres den om til
CO2 og vann.
Biogass er svært godt egnet til bruk i
busser og lastebiler. De vil i tillegg til å
kjøre klimanøytralt, også redusere
utslippet av NOx og andre forurensende
partikler vesentlig, sammenlignet med
diesel eller bulk.
Skagerak Naturgass ble kåret til Gaselle-bedrift for
andre år på rad i 2010. Selskapet har fem ansatte.
Administrerende direktør er Grant Gundersen.
Foto: Ruhne Nilssen
22
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK ELEKTRO
Skagerak Elektro
Energisparing gir økt vekst
Ved å styre alle energiprosesser
i et bygg på en optimal måte, kan
energiforbruket reduseres med
20-40 prosent. Med høye energipriser blir energisparing et stadig
større markedssegment for
Skagerak Elektro.
I 2009 kjøpte Skagerak Elektro det
Arendal-baserte firmaet Energo. Nå er
Energo integrert i Skagerak Elektro som
ett av fem markedsområder og vokser raskere enn alt annet. Allerede etter ett år er
omsetningen oppe i 15 millioner kroner,
noe som utgjør syv prosent av Skagerak
Elektros totale omsetning. Skagerak
Elektro ble et eget forretningsområde i
Skagerak Energi fra 1. januar 2011.
2010 var preget av liten aktivitet i byggesektoren, med en nedgang på 4 prosent
fra 2009. Lavere aktivitet ga både press
på priser og lavere lønnsomhet enn
normalt. Selskapet oppnådde en
omsetning på 205 millioner kroner
(173 millioner i 2009), et driftsresultat
etter avskrivninger på -1,5 millioner
kroner (5,7 millioner i 2009) og et
resultat etter skatt på 0,2 millioner
kroner (5,2 millioner i 2009).
Styrt forbruk
Skagerak Elektro installerer blant annet
sentrale driftskontrollanlegg (SD-anlegg)
for sine kunder. Med SD-anlegg får kunden
full kontroll med alle enheter i et bygg som
bruker energi (lys, maskiner, oppvarming,
ventilasjon og kjøling). Slik kan man styre
forbruket av energi på en måte som gir
store besparelser. For bygg som betaler
for uttak for effekt, er det mye å spare ved
å holde uttaket innenfor avtalte grenser.
Erfaringer viser at energikostnadene kan
reduseres med 20-40 prosent, i tillegg til
bedre drift og innemiljø. Kundene tilbys
opplæring og driftsstøtte for å få
maksimalt ut av utstyret. Skagerak
Elektro kan også tilby kunden å leie
anlegget i en avtalt periode. Skagerak
Elektro installerer driftskontrollanlegg av
type HPC 1000 fra EM Systemer.
HPC 1000 er et norskutviklet, meget
brukervennlig og funksjonelt system.
Selskapet brukte 2010 på å omorganisere
selskapet til en matriseorganisasjon med
fem markedssegmenter som henter
montører og annen støtte fra fire ressurssentre. Markedssegmentene er:
• Bygg og anlegg
• Installasjon
• Elkraft
• Enøk
• Belysning og samferdsel
SKAGERAK ELEKTRO 31.12.2010
Antall ansatte
157
Omsetning mill
205
Driftsresultat mill
-1
Med den nye organiseringen er det
montørens kompetanse, ikke oppmøtestedet, som er avgjørende. De ansvarlige
fra hvert segment henter montører fra en
felles pool, slik at ressursutnyttelsen blir
best mulig.
Det ble i 2010 lagt stor vekt på å redusere
antall skader. Målet er å ha null skader i
2011. Antall skader ble redusert fra 12 i
2009 til seks i 2010. Bare én av skadene
førte til fravær. De viktigste tiltakene har
vært et grunnkurs i HMS for alle nyansatte,
samt 103 adferdsbaserte observasjoner
(ABS), der en fra administrasjonen
observerer og kommenterer sikkerheten i
det oppdraget som utføres. I tillegg er det
lagt økt vekt på bruk av verneutstyr.
Selskapet har sitt hovedkontor i
Porsgrunn, med avdelingskontorer i
Tønsberg, Billingstad, Larvik, Arendal og
Kragerø. Det ble i januar i år besluttet å
bygge et nytt hovedkontor i Porsgrunn.
Bygget vil stå klart i løpet av høsten
2011. Også i Vestfold på Slagen i
Tønsberg vil det bli bygget et nytt kontor
og garasjebygg.
Ved utgangen av 2010 hadde selskapet
157 ansatte. Av disse er 110 montører
og 6 lærlinger.
STI FOR ØYE – KUNST I SKOGEN
Skagerak Elektro har, sammen med
lysdesigner Erik Selmer, sørget for at
både naturen og kunstverkene langs
«Sti for øye» er lyssatt på en vakker
og spennende måte.
Sti for øye er et utendørsgalleri på
Fossnes i Stokke.
ULVER I BRONSE
Kunstner Sally Matthews
Foto: Rolf M. Aagaard
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SKAGERAK ELEKTRO
23
Effektiv energisparing
Sentrale driftskontrollanlegg
(SD-anlegg) gir betydelig redusert
energiforbruk. Enøk er et viktig
markedssegment for Skagerak
Elektro.
Dan Inge Bergland fra Skagerak Elektro sjekker energisparingsanlegget i Skien rådhus
sammen med teknisk leder Rolf Martini fra Skien kommune.
Høsten 2010 monterte Skagerak Elektro
et sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg)
for kontrollert energibruk i Skiens rådhus.
Anlegget skal styre energiforbruket til det
ærverdige 4 500 m2 store bygget midt i
Skien sentrum. 66 rom i rådhuset har
blitt utstyrt med en romføler som
regulerer energien rommet bruker til
ventilasjon og varme. I formannskapssalen er det i tillegg montert en CO2-føler,
som regulerer behovet for ventilasjon
også hvis møter holdes utenom ordinær
LÆRLINGER I SKAGERAK
Ved utløpet av 2010 var det til sammen
27 lærlinger i Skagerak Energi. Det
samlede målet er å ta inn 13 lærlinger
hvert år. I 2010 ble det holdt informa sjonsrunder på videregående skoler om
energimontørfaget og mulighetene for å
få lærlingplass. Behovet for dyktige fag folk er stort fremover, og et samarbeid
med skolene er viktig for å bedre
rekrutteringen. Lærlingene kommer i all
hovedsak fra skolebenken på videregående skole, og er gutter. Med ett unntak: Elisabeth Enger. Elisabeth er lærling
i Skagerak Elektro og synes flere jenter
skal la guttene få konkurranse om lærlingeplassene hos Skagerak.
kontortid. Enøk-tiltaket har vist seg
effektivt. I februar 2011 reduserte rådhuset strømforbruket sitt med 10 300 kw,
sammenlignet med februar 2010. Det
betyr at utgiftene kommunen har hatt til
anlegget er spart inn i løpet av cirka 4 år.
Samme høst ble et tilsvarende driftskontrollanlegg montert hos Lauvåsen
Bofellesskap og Drangedal Sjukeheim.
Med anlegget på plass, kan bofellesskapet og sykehjemmet regne med å
Lærlinger -alle
27
Elektro
16
Nett
9
Kraft
2
Elisabeth Enger
ønsker seg flere
jenter som lærlinger
i Skagerak Energi.
redusere energiforbruket sitt med cirka
66 kWh per m2. Med til sammen
3 328 m2 areal, betyr det at anleggets
kostnader kan være nedbetalt etter cirka
3 år, hvis man tar utgangspunkt i en
energipris på 72 øre per kWh.
24
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STAB
mORSELSKAPET 31.12.2010
Antall ansatte 115
Stab
Samlet i morselskapet
I Skagerak Energi er alle stabstjenester samlet i morselskapet
i områdene Konsernstab og
-tjenester (KST) og Økonomi,
strategi og finans (ØSF). I tillegg er
det fra januar 2011 opprettet et
nytt hovedområde for næringsog myndighetskontakt.
kommunikasjonsteknologi (IKT).
• Være tjenesteleverandør internt innenfor områdene eiendomsdrift, regnskap,
lønn og dokumenthåndtering, IKT og alle
aspekter knyttet til HMS og kvalitet. Fra
og med 1. januar 2011 har området
også ansvar for kommunikasjon.
Området for økonomi, strategi og finans
(ØSF) ledes av finansdirektøren og har tre
seksjoner:
• Økonomiseksjonen har ansvar for
konsernet økonomistyring (controllerfunksjon) og rapportering
• Strategiseksjonen har ansvar for
planlegging og virksomhetsstyring og gir
støtte til Naturgass, Varme og Elektro
• Innkjøp
I tillegg er det en stabsenhet med ansvar
for finansforvaltning og pensjonsspørsmål. ØSF er tilført controller-enheten
fra Kraft, samt stabsenheten fra
Markedsdivisjonen, som er nedlagt.
Konsernstab og -tjenester (KST) har to
hovedoppgaver:
• Sette kvalitetsstandarden. Dette gjelder
konsernets arbeid med alle aspekter
knyttet til HMS (helse og arbeidsmiljø,
personsikkerhet og sikring samt ytre
miljø), forvaltningen av menneskelige
ressurser (HR), og informasjons- og
Likestilling
Det arbeides løpende med å øke den
kvinnelige representasjonen i alle deler av
organisasjonen. Av konsernets 88 ledere
er 23 kvinner. Kvinner oppfordres spesielt
til å søke ledige stillinger når disse
annonseres, og foretrekkes under ellers
like vilkår. Konsernet er opptatt av å gi
like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige
arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller
sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.
Kompetansebygging
Skagerak Kompetanse er en del av konsernstaben og arbeider med opplæringstiltak som skal bidra til at organisasjonen
KJØNNSFORDELING LEDER OG ØVRIGE ANSATTE
har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å nå selskapets overordnede målsettinger.
Kompetanseforum er bindeleddet mellom
Konsernstaben og resten av konsernet.
Her sitter representanter fra forretningsområdene og konserntillitsvalgt. Forumet
ledes av Konsernstaben.
Skagerak Kompetanse arrangerer hvert år
både lovpålagte kurs, som ansatte med
selvstendig adgang til høyspentanlegg må
gjennomføre årlig, og andre typer kurs,
som for eksempel retorikk, bruk av
Powerpoint, HMS i bil og personaladministrasjon for ledere. De ulike lovpålagte
kursene hadde i 2010 til sammen
811 deltakere, andre kurs 275 deltakere.
Cirka halvparten av ledere med personalansvar har gjennomført det igangsatte
obligatoriske Lederutviklingsprogrammet.
De resterende lederne vil gjennomføre
programmet i løpet av 2011. Konsernets
pensjonsforberedende kurs samlet
18 deltakere.
Mål- og utviklingssamtaler
Det er ledernes oppgave hvert år å
fastsette et prestasjonsnivå for hver av
sine medarbeidere. Hensikten er å gi en
klar og konstruktiv tilbakemelding på om
jobben blir gjort som forventet. Formålet
er også å avstemme forventningene mellom leder og medarbeider. Mål- og
utviklingssamtalen er et planleggings- og
styringsverktøy som skal bidra til økt rolleklarhet, resultatorientering, prestasjonsvurdering og tilbakemelding. 94 prosent
av de ansatte i konsernet gjennomførte
slike samtaler med sin leder i 2010.
ALDERSFORDELING I SKAGERAK ENERGI PER 31.12.2010
600
Menn
500
Kvinner
160
140
120
400
100
80
300
60
200
40
100
20
0
0
Ledere
Øvrige
18-25
25-29
30-34
35-39
40-44
45-49
50-54
55-59
60-64
>64
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STAB
25
Helse og sikkerhet
Konsernet ønsker en helse- og
sikkerhetskultur som er preget av
åpenhet, vilje til etterlevelse og
kontinuerlig forbedring. Målet er
null skader på mennesker, miljø
og materiell.
Organisering av arbeidet
HMS er et absolutt linjeansvar, og alle
enheter skal utarbeide egne HMS-planer
tilpasset sin egen situasjon og konsernets målsettinger. Konsernets stabspersonell gir støtte og sørger også for
kontroll av etterlevelse. Verneombudene
er de ansattes representanter i HMS-forhold og skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
Skagerak har til sammen 18 verneombud,
fordelt på lokasjonene. Av de 18 verneombudene er det tre hovedvernombud og
et konsern-hovedvernombud, som møter i
konsernets arbeidsmiljøutvalg (AMU).
Aktiviteter og resultater
Det er i 2010 gjennomført en rekke opplærings- og bevisstgjøringstiltak for å
gjøre arbeidsplassene i konsernet sikrere.
Det viktigste enkelttiltaket er at ledere og
andre er ute og observerer hvordan operatører gjennomfører et oppdrag. Dette
kalles observasjon av atferdsbasert
sikkerhet, ABS-observasjoner. Det ble
gjennomført 292 ABS-observasjoner i
2010 mot 172 i 2009 og 58 i 2008.
Målet for 2010 var å gjennomføre flere
observasjoner enn i 2009.
Disse observasjonene har to hovedhensikter:
• Montørene blir sett og deres atferd
kommentert. Dette fører til en
skjerpelse og læring som de tar med
seg når de igjen jobber alene
• Lederen eller personen som tegner prosjektet får førstehånds kunnskap om
hva som kan medføre økt risiko og kan
tilpasse oppdraget og utstyret deretter.
Rapportering av uønskede hendelser er et
annet viktig verktøy. Dette innebærer at
alle medarbeidere skal rapportere personskader og nestenulykker samt andre
uønskede forhold og hendelser relatert
til sikkerhet og sikring, informasjonssikkerhet, helse og arbeidsmiljø og ytre
miljø. Hensikten med en slik registrering,
er at konsernet får en god oversikt over
SYKEFRAVÆR
hva som reelt skjer av hendelser. Basert
på dette gjennomføres forebyggende tiltak
for å unngå skader og negativ påvirkning
på medarbeideres helse og velferd,
materiell og utstyr eller miljøet omkring
oss.
Det ble rapportert 1 219 uønskede hendelser i 2010. I 2009 ble 1330 hendelser
rapportert. Det er ikke tilfredsstillende at
antall rapporterte uønskede hendelser
faller. Målet var at antall rapporterte
uønskede hendelser minst skulle være
på nivå med 2009. Konsernet ønsker at
ansatte skal ha en lav terskel for å
SKADER per mill arbeidstimer
6
Langtidsfravær
5
Korttidsfravær
4
16
H1 - Skader med fravær
14
H2 - Skader
12
10
8
3
6
2
4
1
2
0
0
2007
2008
2009
2010
2007
2008
2009
2010
26
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STAB
rapportere, slik at mulighetene for læring
blir best mulig.
Antall skader ble i fjor redusert fra 19 i
2009 til 15. Det er svært positivt. Antall
skader som førte til fravær økte fra ni til
10 i 2010. Skagerak Energi har færre
skader enn gjennomsnittet for energibransjen per ansatt, men resultatet er ikke
godt nok. Antall skader med fravær målt
per millioner timeverk var 6,6 i 2010.
Målet for 2010 var 4,1. På sikt er målet
null skader med fravær.
I alt er 18 hendelser med et potensial for
alvorlig utfall gransket i 2010. Analyse av
granskningen er presentert for konsernledelsen, arbeidsmiljøutvalget i konsernet
og de berørte avdelinger. Det har i 2010
ikke vært hendelser hvor Arbeidstilsynet
har vært involvert.
Nytt hovedkontor
Oppføringen av det nye hovedkontoret
til Skagerak Energi på Floodeløkka i
Porsgrunn går raskt og etter planen.
Målet er innflyttingsklart nybygg våren
2012. Det nye hovedkontoret blir et bygg
på 14 000 kvadratmeter, og skal romme
350 kontorplasser. Arken arkitektkontor i
Skien er hovedarkitekt for bygget. Det er
lagt vekt på at hovedkontoret skal
reflektere selskapets verdier og stimulere
til samspill med lokalsamfunnet. Derfor
er inngangspartiet gjort stort og åpent,
slik at det skal kunne brukes til for
eksempel kulturarrangementer i byen.
Tor Entreprenør og Telemark Vestfold
Entreprenør startet byggingen av det nye
hovedkontoret i mars 2010.
Sykefravær
Totalt sykefravær i konsernet var
4,9 prosent i 2010, mot 4,5 i 2009 og
4,4 i 2008. Målet for 2010 var å
redusere til 4,0 prosent. Utviklingen er
ikke tilfredsstillende.
Det er store variasjoner fra avdeling til
avdeling, fra 0 til 7,7 prosent. Derfor
legges det stor vekt på å lage opplegg
som er tilpasset de ulike avdelinger.
HR-seksjonen og Bedriftshelsetjenesten
samarbeider med HMS-seksjonen i kartleggingen av problemene og utforming av
tiltakene.
I en periode med store omstillinger, som
Skagerak-konsernet er inne i, er psykisk
helse en fraværsårsak å være spesielt
oppmerksom på. Psykisk helse ses også
ofte sammen med muskel- og skjelettplager og kan gi langvarig fravær.
Konsernet ønsker derfor å øke ledernes
kompetanse knyttet til psykisk helse i
forbindelse med omstillingsprosesser.
Samtidig legges det vekt på å tilby en
proaktiv bedriftshelsetjeneste.
Konsernet er en IA-bedrift og følger sykemeldte opp i henhold til IA-avtalen og
Arbeidsmiljølovens regler.
Sunn livsstil
Skagerak Energi ønsker å motivere sine
ansatte til en sunn og sikker livsstil. Et tiltak er at de ansatte alltid skal tilbys sunn
mat i kantinene. I 2010 ble det gjennom ført et eget prosjekt «Sunn i Skagerak» i
samarbeid med bedriftsidrettslaget, som
tilbyr et bredt spekter av aktiviteter for
konsernets ansatte. Det ble i 2010 inngått en fornyet avtale om bedriftshelse tjeneste, hvor forebyggende helsearbeid
er vektlagt.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
27
Styrets beretning 2010
28
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
Styret i Skagerak Energi
Styremedlem og
representant for
Statkraft, Unni Hongseth,
er økonomidirektør i
Statkraft
Styremedlem Grete
Skotte er representant
for de ansatte i
Skagerak Energi
Styremedlem Ida
Helliesen er tidligere
finansdirektør i Hydro, nå
profesjonelt styremedlem
Styremedlem Gunnar
Møane er representant
for de ansatte i
Skagerak Energi
Styreleder Steinar
Bysveen er konsern direktør i Statkraft
Styremedlem Hans-Martin
Gullhaug er driftsleder i
Porsgrunn kommune
Styremedlem Kjersti
Haugen er representant
for de ansatte i
Skagerak Energi
Styremedlem og
representant for
Statkraft, Thomas Geiran,
er senior prosjektleder i
Statkraft
Styrets nestleder
Rolf Erling Andersen er
ordfører i Skien kommune
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
29
Årsberetning 2010 Skagerak Energi konsern
VIRKSOMHETEN
Skagerak Energi er et regionalt energiselskap med hovedkontor i Porsgrunn
kommune. Skagerak Energi gjennomførte
i 2010 en ny organisering av konsernet
fra de tre forretningsområdene
Produksjon, Infrastruktur og Marked til de
fem forretningsområdene Kraft, Nett,
Varme, Naturgass og Elektroentreprenør.
Forretningsområdet Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge og har en
normal produksjonskapasitet på 5,4 TWh
fordelt på 45 hel eller deleide produksjonsanlegg. Forretningsområdet Nett
driver regional- og distribusjonsnett i
Vestfold og Telemark og har om lag
180 000 kunder. Skagerak Varme bygger
og driver fjernvarmevirksomhet i Vestfold
og Telemark, Skagerak Naturgass driver
salg og distribusjon av naturgass i SørNorge og Skagerak Elektro leverer elektroentreprenørtjenester. Skagerak Energi
eier også 48 % i Fjordkraft som selger
strøm til forbrukere.
OM MARKEDET
Kraftmarkedet i Norge var i 2010 preget
av svært lavt tilsig med tilhørende fall i
både produksjonen og magasinfylling
gjennom året og netto import av kraft.
Forbruket av kraft i Norge økte med om
lag 7 % både i kraftintensiv industri og
alminnelig forsyning. Som følge av denne
markedsutviklingen økte engrosprisene
på kraft betydelig sammenlignet med
2009.
ØKONOMISKE RESULTATER
Årets resultat
Konsernets resultat etter skatt ble
874 millioner kroner.
Konsernets samlede netto driftsinntekter
økte fra 2,8 mrd kroner i 2009 til 3,3 mrd
kroner i 2010 og konsernets driftsresultat
ble 1 789 millioner kroner.
Resultater fra driften
Netto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon økte med 409 millioner kroner til
1 940 millioner kroner, hovedsakelig som
følge av økte kraftpriser. Med en reduksjon av driftskostnadene i samme
periode, økte driftsresultatet i kraft-
produksjon med 424 millioner kroner til
1 455 millioner kroner.
Inntekter fra nettvirksomhet økte
marginalt med 4 millioner kroner, til
893 millioner kroner. Akkumulert merinntekt er i løpet av perioden redusert
fra 164 millioner kroner til 36 millioner
kroner.
Kostnadene i nettvirksomheten ble
redusert med 54 millioner kroner og
driftsresultatet ble således bedret med
58 millioner kroner til 369 millioner
kroner i 2010. Det gode resultatet er i
stor grad preget av planendringer i pensjoner som gir unormalt lave kostnader
i resultatregnskapet for 2010.
Netto driftsinntekter i Fjernvarmevirksomheten økte fra 15 til 26 millioner
kroner og driftsresultatet ble negativt med
16 millioner kroner. Virksomheten er i en
investerings- og oppbyggingsfase.
Skagerak Elektro økte sine inntekter fra
173 millioner kroner til 205 millioner
kroner. En krevende markedssituasjon
medførte en svekkelse i driftsresultatet
på 7 millioner kroner slik at dette ble
negativt med 1 million kroner.
Skagerak Naturgass økte sine driftsinntekter til 80 millioner kroner i 2010 og
hadde et driftsresultat på 8 millioner
kroner. Selskapets har sterk vekst, og
den underliggende driften av virksomheten har vært god gjennom året.
Skagerak Fibernett AS inngår i konsernets
omsetning med 118 millioner kroner og
et driftsresultat på minus 35 millioner
kroner. Virksomheten har god positiv
kontantstrøm fra driften, men betydelige
avskrivninger på investeringer som er
gjennomført. Denne virksomheten er solgt
i januar 2011.
Konsernet inntekstførte 154 millioner
kroner knyttet til planendring av pensjoner
i 2010.
Resultat fra tilknyttede selskaper
Skagerak Energi har i 2010 hatt eierandeler i Fjordkraft AS (48 %), Småkraft
AS (20 %), Energi og Miljøkapital AS
(35 %), Vestfold Trafo Energi AS (34 %),
Cencitel AS (40 %), Viking Varme AS
(50 %) og Thermokraft AS (39 %). Aksjer
i Vestfold Trafo er solgt i 2010. Bokført
resultat av våre andeler er i Skagerak
Energis konsernregnskap for 2010 innarbeidet med 21 millioner kroner for alle
tilknyttede selskaper samlet og bokført
verdi i konsernets balanse er
180 millioner kroner.
Finansposter
Netto finanskostnader i konsernet ble
i 2010 på 168 millioner kroner mot
510 millioner kroner i 2009. Konsernets
rentebærende gjeld økte med
307 millioner kroner til 4 436 millioner
kroner i løpet av 2010. Gjennomsnittlig
lånerente er i 2010 på 3,97 % og gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) er
på 1,7 år.
Skatter
Skattekostnad for konsernet ble i 2010
på 767 millioner kroner. Med et resultat
før skatt på 1641 millioner kroner blir
effektiv skattesats for konsernet 47 %.
Grunnrenteskatt i kraftproduksjon er 30 %
og selskapsskatt 28 %.
Kapital og avkastning
Konsernet har i 2010 hatt en gjennomsnittlig sysselsatt kapital på 8,0 mrd
kroner og en gjennomsnittlig egenkapital
på 4,1 mrd kroner. Konsernets driftsresultat ble i 2010 på 1 789 millioner
kroner, som gir en avkastning på sysselskatt kapital på 22,1 %. Avkastning på
egenkapital var 21,3 % i 2010.
Lønnsomheten i 2010 i forretningsområdene Kraft, Nett og Naturgass
vurderes som meget god. Lønnsomheten
i 2010 i forretningsområdet Elektro
vurderes som akseptabel tatt i betraktning de rådende markedsforhold.
Lønnsomheten i Fjernvarme vurderes ikke
som tilfredsstillende for året isolert sett,
men både teknisk fremdrift og kommersiell utvikling i forretningsområdet
vurderes å være i tråd med planer for god
fremtidig lønnsomhet.
Kontantstrøm, investeringer og
finansielle forhold
Kontantstrøm fra driften (EBITDA) i konsernet var positiv med 2,2 mrd kroner,
herunder 1,6 mrd kroner fra kraftproduksjon og 0,6 mrd kroner fra nettvirksom-
30
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
het. Samlede investeringer i driftsmidler i
2010 beløp seg til 578, millioner kroner
herav 136 millioner kroner i kraft,
180 millioner kroner i nett, 51 millioner
kroner i fjernvarme, 27 millioner kroner i
naturgass og 167 millioner kroner i fiber.
Konsernet gjennomførte i 2010 en
kapitalnedsettelse på 1 mrd kroner.
Norge falt fra 133 TWh til 122 TWh og
Norge hadde i 2010 en netto import av
kraft på ca 7 TWh.
Fortsatt drift
Regnskapet er avlagt etter forutsetning
om fortsatt drift. Virksomheten har god
soliditet, tilstrekkelig likviditet og en
markedsposisjon som basert på eksisterende prognoser forventes å gi betydelig
fremtidig verdiskaping.
Skagerak Kraft produserte 4 958 GWh i
2010 som utgjør 4,0 % av Norges
samlede produksjon i året på 122 TWh.
I 2009 produserte Skagerak Kraft
5 274 GWh som utgjorde 4,0 % av Norges
samlede produksjon på 133 TWh.
Årsresultat og disponeringer
Konsernets årsresultat ble 874 millioner
kroner. Årsresultat i Skagerak Energi AS
ble 863 millioner kroner. Styret foreslår
for generalforsamling i Skagerak Energi
AS at årets resultat disponeres slik:
• Til annen egenkapital: 863 millioner
kroner
• Sum disponert: 863 millioner kroner
Etter disponering av årets overskudd
utgjør selskapets frie egenkapital
2 824 millioner kroner.
Det foreslås å utbetale et utbytte på
435 millioner kroner for 2010. Beregnet
fri egenkapital etter utbytte utgjør
2 389 millioner kroner.
Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har vesentlig
betydning for bedømmelsen av regnskapet. Styret mener at årsregnskapet gir
et rettvisende bilde av Skagerak Energis
eiendeler og gjeld, finansielle stilling og
resultat.
FORRETNINGSOMRÅDENE
Kraft
Forretningsområdet Produksjon har
ansvar for konsernets kraftproduksjonsvirksomhet i egne og deleide kraftverk,
og ivaretar konsernets eierinteresser i
Småkraft AS.
Netto forbruk av kraft i Norge økte med
7 % fra 108 TWh i 2009 til 116 TWh i
2010, og økningen var på om lag 7 %
både i kraftintensiv industri og alminnelig
forsyning. Brutto produksjon av kraft i
Den gjennomsnittlige kraftprisen (systemprisen) på kraftbørsen Nordpool var i
2010 på 42,5 øre/kWh mot 30,6
øre/kWh i 2009.
Driften av virksomheten har vært stabil.
Virksomheten har 106 ansatte som utgjør
99,6 årsverk. Virksomheten er kapitalintensiv og kostnadene knyttet til drift og
vedlikehold av anleggene er stabile.
Normal produksjonskapasitet er økt med
16 GWh til 5,4 TWh i løpet av 2010.
Virksomheten har investert 136 millioner
kroner i 2010.
Virksomheten innebærer betydelig
markedsrisiko i både volum og pris.
Konsernet har klare retningslinjer for salg
av egen kraftproduksjon, og strategi i
2010 har vært å levere egen produksjon i
spotmarkedet og optimalisere vanndisponeringen i forhold til forventede
markedspriser.
Norsk vannkraftproduksjon er strengt
regulert gjennom både NVE og skatte- og
avgiftspolitikk. Tekniske pålegg fra NVE
knyttet til kraftverk og damanlegg og vilkår
i nye konsesjoner og revisjon av konsesjonsvilkår har vesentlig betydning for
kostnader og lønnsomhet. Skatt er også
et betydelig kostnadselement for virksomheten gjennom eiendomsskatt,
konsesjonsavgifter, grunnrenteskatt,
naturressursskatt og alminnelig selskapsskatt. Særlig er lønnsomheten i nye prosjekter sårbar for skjerpede skattekrav.
Nettvirksomhet
Skagerak Nett har områdekonsesjon for
Vestfold og Grenland. Drift av virksom heten har vært stabil gjennom året 2010.
Virksomheten har ved utløpet av året
314 ansatte, som utgjør 310,4 årsverk.
Nettvirksomheten er regulert av NVE med
omfattende pålegg av oppgaver, tekniske
krav til anlegg og krav til organisering og
kompetanse. Inntektene i virksomheten
fastsettes av NVE etter en modell som
belønner effektivitet sammenlignet med
andre nettselskaper. Skagerak Nett
arbeider kontinuerlig med effektivisering
av virksomheten.
Det er i 2010 investert totalt
180 millioner kroner i nettet, fordelt på
85 millioner kroner i reinvesteringer og
95 millioner kroner i nyinvesteringer.
NVE-kapital i nettvirksomheten er
2 790 millioner kroner som er tilsvarende
2009. NVE kapital er det kapitalgrunnlag
regulator regner avkastning til bransjen
på. Avkastning på nettkapitalen i 2010
ble 13,8 %.
Skagerak Nett leverte 7 483 GWh i 2010
og hadde ved årets utløp 180 653 nettkunder.
Gassdistribusjon
Skagerak Energi overtok i 2009 100 % av
aksjene i Naturgass Grenland AS, som
senere har skiftet navn til Skagerak
Naturgass AS. Virksomheten kjøper inn
og selger naturgass til større forbrukere
og investerer i lokale anlegg for lagring og
distribusjon av gass i Sør-Norge.
Virksomheten leverte i 2010 gass
tilsvarende 170 GWh, omsatte for
80 millioner kroner og har ved årets utløp
5 ansatte. Virksomheten er innarbeidet
som datterselskap fra 1. juli 2009.
Fjernvarme
Fjernvarmevirksomheten leverte 48 GWh
varme, omsatte for 26 millioner kroner i
2010 og hadde ved utløpet av året en
sysselsatt kapital på 200 millioner kroner.
Virksomheten har ni ansatte inklusive én
ansatt i Skien Fjernvarme AS.
Virksomheten har betydelige utbyggingsprosjekter, særlig i Tønsberg og Skien.
Fjernvarme vurderes som et miljøvennlig
alternativ og Enova innvilger prosjektspesifikk investeringsstøtte-, som gjør at
virksomheten fremstår som økonomisk
attraktiv. Markedsprisen for fjernvarme er
indirekte regulert gjennom konsesjonsvilkår og er avhengig av prisen på
alternative energikilder. Priser på brensel
som anvendes for oppvarming varierer og
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
medfører en særskilt risiko for margin i
virksomheten.
Skagerak Energi og videre besluttet
fusjonert med Skagerak Nett.
kundevolum og kundetilfredshet i 2010.
Skagerak Elektro AS
Skagerak Elektro AS selger elektroentreprenørtjenester innen utvalgte segmenter
i regionen. Virksomheten har ved årets
utløp 157 ansatte som utgjør 156,3 årsverk, og har således en betydelig del av
konsernets samlede bemanning.
Skagerak Fibernett AS
Selskapet selger og bygger ut fiberoptisk
bredbånd til husholdninger og bedriftskunder i Vestfold og Grenland i partnerskap med Altibox. Selskapet har ved
utløpet av 2010 solgt 19 200 kontrakter
og har 16 400 aktive kunder. Skagerak
Energi eier 66 % og Lyse Tele eier 34 % av
virksomheten ved utløpet av året, men
Skagerak Energi har benyttet opsjon på
salg av virksomheten til Lyse Energi.
ANDRE FORHOLD
Virksomheten hadde en økning i omsetningen på 32 millioner kroner i 2010 til
tross for utfordrende markeder også i
2010. Finanskrisen medførte at mange
oppdrag ble utsatt eller forsinket i 2009
og man så også noe virkning av dette inn
i 2010. Lønnsomheten ble svak i 2010
da virksomheten fikk et marginalt negativt
driftsresultat.
Metor AS
Selskapet leverte i 2010 tjenester innen
måling, avregning, fakturering og innfordring i kraftbransjen. Selskapets kunder er
i stor grad konserninterne eller tilknyttede
selskaper, men i noen grad også eksterne
kraftselskaper. Selskapet hadde ved
utløpet av året 65 ansatte som utgjorde
61,5 årsverk fordelt mellom Trondheim og
Porsgrunn. Selskapet var eiet 60 % av
Skagerak Energi og 40 % av Trondheim
Energi. Fra 2011 er virksomheten
fisjonert «tilbake» til Trondheim Energi og
Virksomheten omsatte i 2010 for
118 millioner kroner og har ved årets
utløp 21 ansatte/årsverk. I tillegg til egne
ansatte har selskapet omfattende tjenestekjøp fra Skagerak Energi knyttet til kundeservice, avregning, fakturering og stab
og støttetjenester.
Fjordkraft AS
Skagerak Energi eier 48 % av Fjordkraft
og innarbeider vår andel av selskapets
resultater under tilknyttede selskaper.
BKK og Statkraft er andre aksjonærer
med hhv 48,85 % og 3,15 % eierskap.
Fjordkraft kjøpte 20 000 kunder fra Vitel
i 2010 og selger strøm til bedrifter og
private kunder på nasjonal basis.
Selskapet har hatt positiv utvikling i
Organisasjon
Skagerak Energi er etter omorganisering
høsten 2010 organisert som et konsern
med fem forretningsområder, og et mor selskap som utfører stab og støttefunksjoner for forretningsområdene.
Konsernet hadde 839 ansatte som utgjør
814 årsverk ved utløpet av året 2010.
HMS
Fravær
Sykefravær er en kontinuerlig og kompleks utfordring. Totalt sykefravær i konsernet var på 4,9 % i 2010 mot 4,5 % i
2009 og 0,9 prosentpoeng over målet på
4,0 %. Totalt sykefravær for medlemsbedriftene i Energi Norge var 4,2 % i 2010
og 4,5 % i 2009.
Skader
Konsernets mål er at ansatte ikke skal
skades på jobb. I 2010 ble antallet
personskader redusert til 15 sammenlignet med 19 i 2009. Av disse førte
10 skader til fravær. Dette medfører en
H1-verdi på 6,6 og H2-verdi på 9,9 (hhv
skader med fravær per million arbeids-
ORGANISASJON
31.12.2010
Selskap
31.12.2009
Antall ansatte
Årsverk
Antall ansatte
Årsverk
Skagerak Nett
314
310
311
309
Skagerak Kraft
106
99
112
105
Morselskapet
115
108
178
167
Metor (Nota)
65
61
69
67
Kundeservice
45
41
Skagerak Varme
9
9
8
8
Skagerak Elektro
157
156
146
145
Skagerak Fibernett
21
21
13
13
Skien Fjernvarme og Viking Varme
2
2
1
1
Skagerak Naturgass
5
5
5
5
839
814
843
820
Sum
31
32
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
timer og totalt antall skader per million
arbeidstimer).
UØH-rapportering (uønskede hendelser),
ABS-observasjoner (adferdsbasert
sikkerhet) og strammere regler for konsekvenser ved avvik er de tre viktigste
verktøyene som benyttes for å bidra til økt
HMS-bevissthet og til å redusere antall
skader.
Styret er tilfreds med reduksjon i antall
skader. Styret vil fremover ha et betydelig
fokus på skadenivået og legger vekt på at
det kontinuerlig er en betydelig og forsterket innsats knyttet til skadeforebyggende og holdningsskapende HMS-arbeid.
Miljø
Vannkraft er en energikilde som ikke
medfører forurensende utslipp. Konsernet
legger vekt på å ta miljøhensyn ved
utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirku lering og behandling av spesialavfall.
Det har ikke forekommet brudd på konsesjonsvilkår knyttet til regulering av
vassdrag i 2010.
Fjernvarmevirksomheten benytter flere
forskjellige energibærere i varmeproduksjonen. I Porsgrunn utgjør spillvarme fra
industrien på Herøya ca 47 % av energien.
Sammenlignes dette med tilsvarende
varmeproduksjon ved bruk av lokale
oljekjeler, innebærer dette utslippsreduksjoner på 4000 tonn CO2 i 2010.
Utbyggingene i Skien, Tønsberg og Horten
er planlagt med fornybar grunnlast (flisfyring og varmepumper) og med gassfyrt
spisslast. I 2010 ble det brukt 1600 tonn
gass (LPG og LNG) som spisslast og i
midlertidige anlegg. Dette medfører
utslipp av ca 4500 tonn CO2, 1 tonn NOx
samt mindre mengder CO og VOC.
Skagerak Varme forventer å kunne levere
fjernvarme basert på en fornybarandel på
80-90 % når prosjektene kommer inn i
normal driftssituasjon.
Kundene til Skagerak Naturgass er stort
sett virksomheter som skifter ut fyringsolje med naturgass og biogass. Dette gir
betydelig reduksjon av utslipp av CO2,
nitrogenoksider, svoveldioksid og støv. og
representerer en betydelig kilde til reduksjon av klimagassutslipp i Grenland og i
Vestfold. Selskapet arbeider nå målrettet
med å fase inn naturgass/biogass til
transportformål i regionen.
Likestilling
Det arbeides løpende med å øke den
kvinnelige representasjonen i alle deler av
organisasjonen. Konsernet er opptatt av å
gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige
arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller
sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.
GJENNOMSNITTLIG LØNN I 1000 KR:
2010
2009
Menn Kvinner Menn Kvinner
Ledere
755
670
733
632
Øvrige ansatte 457
412
423
398
Av konsernets 88 ledere er 23 kvinner.
Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav
4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte.
Virksomhetsstyring og risiko
Skagerak Energi har etablert et styringssystem med styrende dokumenter, som
angir både hva virksomheten skal gjøre og
hvordan det skal gjøres. Systemet
omfatter eierstyring, selskapsledelse,
risikostyring, internkontroll, fullmakter,
prinsipper og retningslinjer for konsernets
enheter; konsernets strategi, handlingsplaner og målekortsystem for implemen tering og oppfølging av strategi.
Markedsrisiko
Skagerak Energi er i hovedsak eksponert
for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og
produksjonsevne variere betydelig og
dette kan gi store utslag på Skagerak
Energis resultat. Normalt vil stort tilsig og
høy produksjon medføre lavere pris, og
motsatt, og dette gir en naturlig demping
av svingningene i inntjeningen.
Nettvirksomheten er regulert ved at
inntektene fastsettes av NVE.
Rente og valutarisiko
Skagerak er indirekte eksponert for
endringer i valutakurser. Produsert kraft
selges over kraftbørsen NordPool, der
prisene løpende noteres i Euro men oppgjør tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har
valgt å motta oppgjør i NOK. Konsernet
driver en kapitalintensiv virksomhet, og er
med normal belåning i forhold til sine
eiendeler i betydelig grad eksponert for
endringer i rentemarkedet. Av konsernets
samlede langsiktige rentebærende gjeld
er om lag en fjerdedel finansiert med fast
rente. Likviditeten styres løpende mot
rentebærende gjeld.
Kredittrisiko
Kredittrisiko i forbindelse med salg av
kraft er knyttet til motpartsrisiko mot
kraftbørsen NordPool. Denne vurderes
som begrenset. Kredittrisiko knyttet til
nettdriften er spredt på mange små
motparter, og med gode muligheter til å
begrense tapene.
Likviditetsrisiko
Konsernet har likvide reserver gjennom
avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft.
Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Aksjonær og børsforhold
Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %,
Skien kommune med 15,21 %, Porsgrunn
kommune med 14,83 % og Bamble kommune med 3,34 %.
FREMTIDSUTSIKTER
De globale klimautfordringer preger i stor
grad både europisk og nordisk energipolitikk og de markeder norske vannkraftprodusenter er en del av. Råvarepriser
som påvirker kraftpris har variert mye og
forventes å variere mye i tiden som
kommer. Stor usikkerhet i den generelle
økonomiske utviklingen medfører også
mye usikkerhet i etterspørselen i kraftintensiv industri. Økt behov for ny fornybar
energi i EU medfører større innslag av
vindkraft som i motsetning til vannkraft er
lite regulerbar. Økt innslag av lite regulerbar effekt forventes på sikt også å gi
større variasjon i priser. Det er fortsatt
ikke avklart politiske virkemidler eller konkrete mål i norsk energipolitikk knyttet til
EUs mål om 20 % økt andel fornybar,
20 % kutt i CO2 utslipp og 20 % energieffektivisering innen 2020.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
STYRETS BERETNING
Skagerak Energi arbeider med to større
vannkraftprosjekter i Sauland i Telemark
og i Otra Kraft i Setesdal. Basert på
dagens markedspriser og prognoser forventes god lønnsomhet i eksisterende
norsk vannkraftproduksjon, og dette
understøttes av priser ved omsetning av
produksjonsaktiva i markedet. Skagerak
Energi har et relativt omfattende investeringsprogram som omfatter både nye
anlegg og reinvesteringer i nettanlegg;
utbygging av fjernvarme i Skien, Tønsberg
og Horten; utbygging av anlegg for distribusjon av naturgass og rehabilitering og
nybygging av kraftanlegg. Investering i
fjernvarmeanlegg forventes å bidra med
svake resultater og negativ kontantstrøm i
de nærmeste årene, da disse fortsatt vil
være i investeringsfase. Kraftproduksjon
og nettvirksomhet forventes å gi både
god lønnsomhet og god kontantstrøm, dog
med betydelige variasjoner i inntektsrammer mellom enkelte år for nettvirksomhet. Fremtidige ordninger med grønne
33
sertifikater forventes å få positiv betydning for realisering av nye prosjekter, men
potensielt medføre press nedover på
kraftpriser generelt dersom ny kapasitet
kommer raskere enn økning i forbruk og
kabelkapasitet.
Fremtidige resultater er i stor grad
avhengig av markedspriser på kraft og
rammebetingelser for nettvirksomhet.
Porsgrunn 17. mars 2011
styret
Steinar Bysveen
styrets leder
Rolf Erling Andersen
styrets nestleder
Ida Helliesen
Unni Hongseth
Thomas Sandberg Geiran
Hans-Martin Gullhaug
Gunnar Møane
Grete Skotte
Kjersti Haugen
Knut Barland
Konsernsjef
34
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
INTERVJU MED CHRISTAN RYNNING-TØNNESEN
- Statkraft skal være en industriell partner
Christian Rynning-Tønnesen er
imponert over Skagerak Energi.
Statkraft skal være en god
industriell partner som støtter de
forretningsstrategier Skageraks
ledelse og styre selv utvikler.
Han har ingen planer om å øke
Statkrafts eierskap i norske selskaper. Oppkjøpsformuleringene er
strøket fra strategien og tatt ut av
finansplanene.
Rynning-Tønnesen kom i mai i 2010
tilbake på toppen i Statkraft etter fem år
i Norske Skog. Før han startet i Norske
Skog i 2005 hadde han vært i Statkraft i
13 år og blant annet vært sentral i å
utvikle den såkalte Norges-strategien,
som innebar å kjøpe seg inn i regionale
energiverk.
– Statkraft har endret seg mye mens jeg
var i Norske Skog, og det har kommet inn
mange nye ansikter. Jeg har også endret
meg som person.
Statkraft økte sitt internasjonale
engasjement betydelig etter at RynningTønnesen forlot selskapet som finansdirektør våren 2005:
• Den enorme byttehandelen med
E.ON AG i 2008, der Statkraft ga fra
seg 44,6 prosent av aksjene i E.ON
Sverige AB (tidligere Sydkraft) og fikk
kraftverk i Sverige, Tyskland og
Storbritannia samt en betydelig
aksjepost i E.ON AG (4,17 prosent)
• Store investeringsplaner i vind i Sverige
med SCA
• Vannkraftinvesteringer i Tyrkia og
Albania
• SN Power har ekspandert til enda flere
land
• Offshore vindsatsing på britisk sokkel
i samarbeid med Statoil og andre
selskaper
• Eierpostene i de tre regionale selskapene, BKK, Agder Energi og
Skagerak Energi er en viktig del av
konsernet. Verdiene av de tre selskap ene har økt kraftig siden Statkraft
kjøpte seg inn.
– I BKK, hvor Statkraft eier 49,9 prosent,
har vi samtaler med de kommunale
eierne med henblikk på å øke deres andel
og redusere Statkrafts andel. Hvor lang
tid dette vil ta, vil jeg ikke gi noen signaler
om. Det blir kun en løsning dersom den
er politisk og forretningsmessig
akseptabel for alle parter.
– Vi har tatt ut formuleringen om ytterlige
oppkjøp i norske kraftselskaper fra forretningsstrategien. Vi har også tatt ut beløp
som var satt av til videre oppkjøp fra vår
finansplan. Statkrafts strategi er vesentlig
endret på dette punktet.
Støtte god drift
– Jeg er ikke først og fremst opptatt av
å ta ut synergieffekter gjennom vårt eierskap. Jeg er opptatt av å være en god
industriell eier slik at vi gjennom vår
styrerepresentasjon utvikler og støtter de
forretningsstrategiene som selskapene
selv mener er de beste.
– Jeg tror vi kan si at Statkraft har vært
en god eier og at vi har vært med på å
gjøre Skagerak Energi til et godt selskap.
Slik sett er det all grunn til å være fornøyd med de første ti årene.
– Jeg er imponert over det Skagerak
Energi har fått til og støtter fullt ut planen
selskapet har for videre vekst. Det gjelder
blant annet:
• Å utnytte ordningen med grønne
sertifikater til å øke vannkraftproduksjonen med 0,9 TWh, inklusive virksomheten i Småkraft AS
• Rasjonalisere nettvirksomheten, blant
annet gjennom fusjon og samarbeid
med tilstøtende nett
• Utbygging av fjernvarme i tettbygde
strøk i Telemark og Vestfold
• Ekspansjon i distribusjon og salg av
naturgass på hele Sør-Østlandet
• Videreutvikle Skagerak Elektro, blant
annet innenfor energisparende løsninger
– Jeg er imponert over hvor systematiske
Skagerak Energi jobber med kvalitet og
kostnadseffektiv drift, og jeg håper at det
nye hovedkontoret blir en inspirasjon for
alle. Dette er langt mer enn en måte å
samle ansatte rent fysisk, det er en
mulighet for å finne nye og bedre måter
å samarbeide på.
Rynning-Tønnesens tid som konsernsjef i
Norske Skog bød på mange utfordringer.
I desember 2007 forlangte trekløveret i
Union (Øystein Spetalen, Ove Gusevik og
Petter Stordalen) ekstraordinær generalforsamling og ønsker å kaste bedrifts forsamlingen og styret. Høsten 2008
inntraff finanskrisen. «Alt» måtte gjøres
på én gang:
• Et kostnadsforbedringsprogram på
3 mrd kroner ble gjennomført i perioden
2007-2009
• Fabrikken i Steti i Tsjekkia ble lagt ned
og én maskin på Follum stengt mot
store protester
• To fabrikker i Korea ble solgt etter tøffe
konfrontasjoner med de ansatte der.
Pengene kom på konto få dager før
finanskrisen
• Store kostnadsoverskridelser på et
anlegg i Brasil førte til at hele prosjektet ble stoppet av RynningTønnesen. Han var på anlegget og
måtte ta 1200 bygningsarbeidere av
prosjektet nærmest over natten
• Hovedkontoret på Oksenøen ble solgt
• Finanskrisen høsten 2008 fikk papirprisene til å falle ytterligere
Rynning-Tønnesens innsats ble lagt merke
til og i 2008 fikk han prisen som
«European CEO of the Year for the pulp
and paper industry», av analysebyrået
RISI.
– Det var ikke noen lett beslutning å gå
fra Norske Skog. Jeg var ikke helt ferdig
med jobben i Norske Skog, da jeg i
november 2009 takket ja til å ta over som
konsernsjef i Statkraft, men etter at
beslutningen først var tatt, har jeg overhodet ikke angret.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
INTERVJU MED CHRISTAN RYNNING-TØNNESEN
35
Statkraft eier 66,62 prosent av Skagerak Energi.
Christian Rynning-Tønnesen har vært konsernsjef i Statkraft siden mai 2010.
Foto: Statkraft
36
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
YTRE MILJØ
Miljø- og klimatiltak
Konsernets kjernevirksomhet er
produksjon og distribusjon av
miljøvennlig energi.
Det er tradisjonell produksjon av
elektrisitet fra vannkraft samt
energi med positiv klimaeffekt
produsert innenfor nye områder.
Konsernprinsippene for miljø fastslår at all virksomhet skal preges
av miljøhensyn. Selskapets
styringssystem legger til rette for
kontinuerlig forbedring av miljøprestasjoner.
Utslipp til luft
Utbygging av fjernvarme gjennom
Skagerak Varme, som ble vedtatt av konsernet i 2010, baseres på bruk av spillvarme, varmepumper og forbrenning av
flis som reduserer kundenes fossilbasert
CO2-utslipp.
Distribusjon og salg av naturgass gjennom Skagerak Naturgass, som har igangsatt flere utbyggingsprosjekter i 2010,
erstatter kundenes bruk av fyringsolje og
reduserer dermed disses utslipp av CO2
med 30 prosent og NOX med 50 prosent,
mens utslippet av svovel (SO2) fjernes
helt.
Avfall
Total avfallsmengde levert fra Skagerak
Energi ble 793 tonn og gjenvinningsgraden ble 45 prosent for 2010. Dette er
på samme nivå som i 2009. Resultatet er
tilfredsstillende, men konsernets
målsetting er en økt gjenvinningsgrad.
Regulert vannstand
Vann som brukes i kraftproduksjon får
ikke redusert kvalitet av å ha strømmet
gjennom en kraftstasjon. Imidlertid er
oppdemming og tapping av magasiner
et viktig tema, som er regulert av
myndighetene. Vannkraftmagasin har en
viktig flomdempende funksjon, og god
overvåking og drift av anleggene bidrar til
å unngå skadeflommer. Skagerak Energi
har ikke brutt konsesjoner fra NVE i
henhold til «laveste og høyeste regulerte
vannstand» i 2010. Det har ikke vært
hendelser i 2010 som har medført
involvering av eller pålegg fra Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif) utover de
tiltak som pågår etter direktoratets tilsynsrevisjoner av Nett og Kraft i 2009.
Det har heller ikke vært nye tilsyn fra
Klif i 2010.
Forskjønning og opprydding
Skagerak Energi gjennomfører et kontinuerlig arbeid med forskjønning og
opprydding i naturen, miljøtilpasning av
steintipper, utbedringer av bygninger, bruer
og veier. For eksempel ble det i 2010
bygget nytt lukehus på Breivatn, reparert
bygninger ved Dalsfoss kraftverk og
fjernet gammelt grindrenskavfall ved
Tveitereidfoss. Generelt bidrar kraftselskapets arbeid med anleggsveier til kraftverk og magasiner til at områder i fjellet
er lettere tilgjengelig for friluftsliv.
Løpende tilsyns- og vedlikeholdsarbeid
innebærer dessuten opprydding av avfall
fra turgåere.
Fisk
Vannressursloven regulerer kraftselskapenes ansvar for vassdragets planteog dyreliv, vannkvaliteten og grunnvannsforekomster i området. Kunnskap om drift
av vannkraftanlegg er utviklet parallelt
med kunnskap om virkning på miljøet.
miljøhendelser i 2010. Fem mindre
alvorlige miljøhendelser og 28 uønskede
miljøforhold ble rapportert.
Fokusområder og tiltak 2011
I 2009 og 2010 ble det gjennomført en
gjennomgang av miljøaspekter ved konsernets kraftstasjoner. Alle små og store
aktiviteter som kan påvirke miljøet
negativt er gjennomgått. På bakgrunn av
dette, samt konkretisering av konsernets
klima- og miljøpolitikk, vil det bli laget
forbedringsplaner.
Fokusområder og tiltak for konsernet
i 2011 er:
• Konkretisere forbedringsmål for
konsernet basert på Konsernprinsipper
for ytre miljø
• Videreutvikle miljøstyring og
miljørapportering for å sikre overensstemmelse med konsernprinsipper,
eksterne og interne krav.
• Legge til rette for en framtidig
sertifisering av Skagerak Kraft i
henhold til ISO 14001.
Skagerak Energi følger opp gjeldende krav
og sørger for å begrense uheldige miljøvirkninger av reguleringer. Konsernet satte
i 2010 ut cirka 68 000 fisk for å øke
fiskebestanden i vassdrag selskapet
disponerer. I Valleråi i Seljord pågår et fiskeundersøkelsesprogram som skal sikre
gode oppvekstvilkår for storørretstammen.
Foto: Ruhne Nilssen
Skagerak Energi er også engasjert i
et prosjekt for reetablering av laks i
Kragerøvassdraget, hvor det ikke har vært
laks siden 1640. Skagerak Energi deltar
i en gruppe av grunneiere, interesseorganisasjoner og Kragerø og Drangedal
kommune som arbeider for å gjeninnføre
laks i vassdraget.
Hendelser
Konsernets retningslinjer tilsier at alle
uønskede miljøforhold skal rapporteres
som uønskede hendelser, og at det skal
gjennomføres korrigerende tiltak som for
andre uønskede hendelser.
Det ble ikke rapport om alvorlige
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
YTRE MILJØ
MILJØRAPPORTERING SKAGERAK-KONSERNET
enhet
2010
2009
2008
11 376
310,3
10 785,3
310,8
10 360,9
311,9
GWh
GWh
GWh
16,5
4,45
6,8
27,73
1,5
6,8
25,2
3,1
5,85
Tonn
GWh
1 600
458
515
479,5
105
511,4
Antall
68 055
74 720
74 720
Km
Km
Km
2 512
4 147
10 114
2 592
4 274
10 038
2 546
4 261
9 921
Tonn
Tonn
km
4 500
55,3
7 934 163
58,371
6 000 000
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
791
181,5
251,4
357,6
731
113,9
286,6
330,8
717
78,7
257,6
380,2
ingen
ingen
ingen
ingen
ingen
ingen
LAGERBEHOLDNING
SF6
Trafo-,smøre og hydraulikkoljer
Kg
m3
ENERGIFORBRUK OG ENERGITAP
El-forbruk
Pumpekraft
Elektrokjel til fjernvarmeanlegg
Generelt forbruk
Brensel/drivstoff
Naturgass fjernvarmeanlegg
Energitap transformatorer og linjer
NATURINNGREP OG BIOLOGISK MANGFOLD
Utsetting av fisk og smolt
LENGDE PÅ STRØMLINJER OG KABLER
Høyspent linjer
Lavspent linjer
Nedgravde kabler og sjøkabler
UTSLIPP AV CO2 EKVIVALENTER
Fjernvarmeanlegg
Forretningsreiser fly
Forretningsreiser bil
315
AVFALL
Avfall i alt
Spesialavfall
Restavfall
Materialgjenvinning
Alvorlige miljøavvik
Bøter
37
38
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SAMFUNNSREGNSKAP
Skagerak Energi – en regional motor
Skagerak Energi kjøpte varer og
tjenester for 681 millioner kroner i
2010. Det er det største beløpet i
konsernets historie. Det meste
kommer lokalt næringsliv til gode.
Sammen med lønn til ansatte og
utbytte til de tre eierkommunene
Skien, Porsgrunn og Bamble tilførte
konsernet cirka 1,5 milliarder
kroner til regionen.
Skagerak Energi har bidratt vesentlig til å
styrke eierkommunenes økonomi de siste
fem årene. Siden 2006 er det i alt tatt
ut 1 776 millioner kroner i utbytte og
4 843 millioner kroner i form av ekstraordinært utbytte og kapitalnedsettelser. Til
sammen har eierne tatt ut 6 619 millioner
kroner på fem år inklusive det utbyttet som
er foreslått for 2010. Av dette har de tre
Grenland-kommunene fått 2 209 millioner
kroner. Porsgrunn og Skien har fått
omkring én milliard kroner hver.
Dette er inntekter som er med på å gi fart
til offentlig og privat sektor i Grenland og
Vestfold. Regnestykket ser slik ut:
• Lønnsutbetalinger i 2010: 425 millioner
kroner
• Utbytte og kapitaluttak til kommunene:
528 millioner kroner (ekstra kapitaluttak i fjor + andel av årets utbytte)
• Kjøp av varer og tjenester: 681 millioner
kroner, hvor vi antar at tre fjerdedeler går
til regionen, altså 510 millioner kroner
• Til sammen blir dette 1 463 millioner
kroner
Fordeling av verdiskapningen
Verdiskapningen i selskapet etter at kjøp
av varer og tjenester er trukket fra, var i
2010 2 298 millioner kroner, og fordeler
seg på følgende grupper:
• Ansatte
• Skatt til stat og kommuner
• Eiere og långivere
• Reinvestering i konsernet
Den største delen av verdiskapningen,
42 prosent, går til betaling av skatt.
Det betales skatt i flere sammenhenger:
• 28 prosent inntektsskatt til staten,
pluss grunnrenteskatt
• Arbeidsgiveravgift til staten,
14,1 prosent av lønnskostnadene
• Eiendomsskatt og konsesjonsavgift til
kommuner der anleggene er plassert
Eierne og långiverne mottar 33 prosent av
netto verdiskapning. Den største delen er
utbytte på 582 millioner kroner, mens
rentene beløper seg til 182 millioner
kroner.
Det tilbakeholdte overskuddet eller det
som eierne reinvesterer i konsernet, utgjør
13 prosent. Andelen som går til lønnskostnader er i år bare 12 prosent. Dette
fordi en endring i Folketrygden innebærer
at løpende pensjoner skal reguleres
0,75 prosent lavere enn Folketrygdens
grunnbeløp. Justert for dette er de reelle
lønnskostnadene cirka 425 millioner
kroner, hvilket ville gjort andelen til de
ansatte vesentlig høyere, og gjort overskuddet og dermed skatt og utbetalinger
til eiere og tilbakeholdt overskudd mindre.
UTBYTTE TIL AKSJONÆRER
UTBYTTE SISTE SEKS ÅR
BIDRAR MED 1,4 MRD REGIONALT
mill kroner
mill kroner
mill kroner
1 200
1 600
4 000
Ekstraordinært
utbytte/kapitalnedsettelse
3 500
3 000
2 500
Utbytte til
aksjonærer
2 000
1 500
1 400
1 000
1 200
800
1 000
800
600
600
400
1 000
400
500
200
0
0
2006 2007 2008 2009 2010
Kjøp av varer
og tjenester
regionalt
Utbytte til
kommunene
Lønnsutbetalinger
200
0
Skien
Porsgrunn
Bamble
SKATT BETALT TIL KRAFTKOMMUNENE
SKATT BETALT VERTSKOMMUNER
11 kommuner mottok fem millioner
kroner eller mer. Seks kommuner mottok
mer enn ti millioner kroner i 2010. Sirdal,
Nord Aurdal, Bykle, Hjartdal og Nore og
Den samlede eiendomsskatten betalt til
kommunene har økt kraftig, fra
48 millioner i 2003 til 85 millioner i 2010.
mill kroner
2009
2010
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Va
lle
sø
rA
urd
al
Fy
res
da
Kv
ine l
sd
al
Uvdal er kommuner der selskapet har
stor kraftproduksjon og betaler tilbake
betydelige beløp til vertskommunen sett i
forhold til antall innbyggere. I Bykle vil en
familie på fire motta cirka 60 000 kroner
fra Skagerak via kommunekassen.
Sir
No
da
rd
l
Au
rda
l
By
kl
Hja e
No
rtd
re
al
og
Uv
da
No
tod l
de
n
Se
ljo
rd
Skagerak Energi betalte 163 millioner
kroner i naturressursskatt, konsesjonsavgift og eiendomsskatt til 51 kommuner
i 2010. For mange av disse kommunene
er tilskuddet fra Skagerak av stor betydning for kommunens velferdstilbud.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
SPONSING OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT
39
Støtte fra Skagerak gir strøm og vann til Kaputiei
Skagerak og konsernets ansatte
har siden 2007 hatt et godt samarbeid med utviklingsorganisasjonen Jamii Bora i Kenya. I 2010
har målet vært å skaffe vann og
strøm til byen Jamii Bora bygger
for Nairobis fattige.
Kaputiei har plass til cirka 10 000 innbyggere som nå får en mulighet til å flytte
fra Nairobis slumområder.
Konsernet gir årlig en fast sum til Jamii
Bora. De ansatte som har valgt å bli
givere bidrar med et månedlig beløp som
trekkes fra lønnen, og konsernet dobler
denne summen.
I 2010 ble midlene brukt til å starte
arbeidet med å gi strøm til Kaputiei Town,
byen Jamii Bora bygger utenfor Nairobi,
Kenya. Byen bygges med inntil 2000 hus
som skal gi plass til cirka 10 000 innbyggere som nå får en mulighet til å flytte
fra Nairobis slumområder. I 2011 skal
strømforsyningen fra hovednettet være på
plass. Elektrisitet er nødvendig for næringsutvikling i Kaputiei, og for at den nye
byen skal kunne utvikle seg til et velfungerende samfunn. Kaputiei vil bli forsynt med
strøm via en 2 km lang kraftledning som
nå bygges frem til bygrensen. Inne i byen
går alt i bakken, både elektriske kabler og
rør for vann og sanitær. To nettstasjoner er
under bygging, den ene har også et stort
aggregat som backup om hovedforsyningen svikter, noe som er svært vanlig i
Afrika. Av hensyn til sikkerheten til
beboerne er installasjon av gatebelysning
prioritert. Inntil nettet er på plass forsynes
gatelyset fra et lite aggregat som startes
når mørket faller på.
Kompetanseoverføring
I tillegg til økonomisk støtte, bidrar
Skagerak Energi med kompetanseoverføring og kapasitetsbygging innenfor
strømforsyning. Hilmar Sandvik, som her
hjemme er fagsjef i Skagerak Nett, har
vært prosjektansvarlig for etablering av
strømforsyningen til byen.
– Forhandlingene med myndigheter og
entreprenørerer er ganske annerledes
enn vi er vant til i Norge. Ting går saktere
og må stadig følges opp. Det tar tid å
komme inn i den afrikanske tankegangen,
forteller Sandvik, som også har ledet
andre strømprosjekter i Øst-Afrika de
siste årene.
Fagsjef i Skagerak Nett, Hilmar Sandvik, har
vært prosjektansvarlig for strømforsyningen til Kaputiei.
Begge foto: Egil Mongstad/Strømmestiftelsen
I tillegg til strømforsyning arbeides det
med økt vanntilførsel. I praksis betyr det
tre nye borehull med pumper, maskinhus
og vanntårn. Skagerak Energi ga i 2010
en julegave på 300 000 kroner øremerket
vannprosjektet. Sammen bidro Skagerak
Energi og de ansatte med over 1 million
kroner til Jamii Bora i 2010.
SPONSORSAMARBEID
Den regionale tilhørigheten er viktig for
Skagerak Energi. Derfor støtter konsernet
lokale krefter innen idrett og kultur.
I 2010 bidro Skagerak Energi med om lag
11 millioner kroner til lokalt idretts- og
kulturliv. De viktigste samarbeidspartnerne i 2010 har vært:
Larvik Håndballklubb
Larvik Håndballklubb er regionens flaggskip innen kvinnehåndball. Skagerak
Energi har vært hovedsponsor for klubben
siden laget ble stiftet i 1993.
Grenland Fotball
Skagerak Energi har vært hovedsponsor
for ODD Grenland siden etableringen av
Grenland Fotball i 1996. Skagerak Energi
har kjøpt rettighetene til navnet på
hjemmebanen til ODD – Skagerak Arena.
Skagerakfestivalene i Bamble
Skagerakfestivalene er en samling
festivaler i Langesund i Bamble kommune
i Telemark, som drives av flere frivillige
organisasjoner. Disse er nå samlet under
en felles paraply med Skagerak Energi
som hovedsponsor.
Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival
Festivalen har vært arrangert hvert år
siden 1995, og samler teaterfolk fra hele
verden. Samtidig er festivalen en lokal
folkefest som har som ambisjon å gjøre
hele byen til en scene.
Vestfoldfestspillene
Vestfoldfestspillene er et svært populært
arrangement som arrangeres hver
sommer, med musikere fra fjern og nær.
På programmet står musikk i alle
sjangere – pop, jazz, opera, kirkemusikk
og folkemusikk.
Ibsenhuset
Ibsenhuset er oppkalt etter Skiens store
forfattersønn, og er et kulturelt opplevelsessenter i Skien. Ibsenhuset byr på
teater og konserter for enhver smak, og
hadde i 2010 over 110 000 besøkende.
40
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Resultatregnskap
skagerak energi konsern
2010
skagerak energi as
2009
note
2010
2009
3, 4
5
6
0
0
151 442
151 442
0
0
146 012
146 012
0
0
151 442
0
0
146 012
125 689
33 525
0
460 605
619 819
(alle tall i hele 1 000 kroner)
DRIFTSINNTEKTER
1 682 411
1 058 702
587 190
3 328 303
1 300 527
997 120
428 726
2 726 373
Kraftsalgsinntekter
Nettinntekter
Andre driftsinntekter
62 172
51 279
3 317 410
35 982
67 923
2 758 314
Overføringskostnader
Urealisert verdiendring energikontrakter
351 649
439 312
119 166
618 666
1 528 793
473 799
460 986
114 835
492 519
1 542 139
Lønn og andre personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
Andre driftskostnader
SUM DRIFTSKOSTNADER
84 204
16 881
0
80 212
181 297
1 788 617
1 216 175
DRIFTSRESULTAT
-29 855
-473 807
20 549
-7 278
INNTEKT FRA DATTER- OG TILKNYTTET SELSKAP
14
1 340 516
493 743
14 661
181 603
-1 141
-168 083
49 698
563 707
4 154
-509 855
Finansinntekter
Finanskostnader
Urealisert verdiendring rente-/valutakontrakter
10
10
10
89 567
196 727
-1 141
-108 301
119 062
167 006
4 154
-43 790
1 641 084
699 041
RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD
1 202 361
-23 855
767 327
419 405
Skattekostnad
339 432
-15 802
873 757
279 637
ÅRSRESULTAT
862 928
-8 053
-4 947
878 703
-10 908
290 545
140 000
385 000
BRUTTO DRIFTSINNTEKTER
NETTO DRIFTSINNTEKTER
DRIFTSKOSTNADER
7, 20
12, 13
8
9
FINANSPOSTER
NETTO FINANSPOSTER
11
ÅRSRESULTAT FORDELT PÅ
Minoritetsinteresser
Majoritetsinteresser
Opplysninger om utbetalt utbytte
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Innregnede inntekter og kostnader
skagerak energi konsern
2010
skagerak energi as
2009
note
2010
2009
19
862 928
-8 053
19
-29 670
-1 650
8 770
-22 551
17 761
-10 995
-1 894
4 871
840 378
-3 182
(alle tall i hele 1 000 kroner)
873 757
279 637
ÅRSRESULTAT
-288 694
-2 084
81 418
-209 360
218 911
0
-61 295
157 616
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
Flytteoppgjør pensjoner
Skatt relatert til andre inntekter og kostnader
664 397
437 253
ÅRETS TOTALRESULTAT
-13 394
677 791
-4 297
441 550
ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER
NETTO ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER
ÅRETS TOTALTRESULTAT FORDELT PÅ
Minoritetsinteresser
Majoritetsinteresser
41
42
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Balanse
skagerak energi konsern
31.12.2010
skagerak energi as
31.12.2009
note
31.12.2010
31.12.2009
11, 12
13
14
25
15
132 234
209 075
6 925 243
0
2 822 358
191 755
215 855
6 809 762
8 781
2 638 891
10 088 910
9 865 045
0
1 074 935
17 228
0
13 313
0
29 343
17 840
32 134
18 202
1 105 476
97 518
11 194 386
9 962 563
(alle tall i hele 1 000 kroner)
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
441 284
9 239 253
179 919
0
200 646
423 291
9 114 880
166 114
8 781
176 110
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Aksjer i datter- og tilknyttet selskap
Derivater
Øvrige finansielle anleggsmidler
10 061 102
9 889 176
SUM ANLEGGSMIDLER
21 522
622 926
17 228
0
75 566
17 252
579 848
17 840
32 134
82 309
Varer
Fordringer
Investeringer
Derivater
Bankinnskudd, kontanter og lignende
737 243
729 382
SUM OMLØPSMIDLER
10 798 345
10 618 558
OMLØPSMIDLER
SUM EIENDELER
16
17
25
18
43
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Balanse
skagerak energi konsern
31.12.2010
skagerak energi as
31.12.2009
note
31.12.2010
31.12.2009
19
19
1 695 539
399 211
2 094 750
2 696 087
399 211
3 095 298
19
2 955 813
2 955 813
2 255 435
2 255 435
19
0
0
5 050 563
5 350 733
11, 20
25
21, 24
32 438
0
4 258 261
4 290 699
61 751
0
3 578 090
3 639 841
22
11
25
23
701 892
6 467
0
263 629
971 988
(alle tall i hele 1 000 kroner)
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
1 695 539
399 211
2 094 750
2 696 087
399 211
3 095 298
Aksjekapital
Overkursfond
INNSKUTT EGENKAPITAL
1 644 997
1 644 997
1 095 534
1 095 534
OPPTJENT EGENKAPITAL
149 399
106 457
MINORITETSINTERESSER
3 889 146
4 297 289
SUM EGENKAPITAL
947 655
121 467
4 365 567
5 434 690
879 500
179 401
3 724 490
4 783 391
Avsetning for forpliktelser
Derivater
Annen langsiktig gjeld
70 719
678 931
39 180
685 678
1 474 509
404 481
396 753
21 008
715 637
1 537 878
Rentebærende gjeld
Betalbar skatt
Derivater
Annen rentefri gjeld
KORTSIKTIG GJELD
1 460 392
271 233
11 519
109 980
1 853 123
6 909 199
6 321 270
SUM GJELD
6 143 823
4 611 830
10 798 345
10 618 558
11 194 386
9 962 563
Annen egenkapital
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
Porsgrunn 17. mars 2011
styret
Steinar Bysveen
styrets leder
Rolf Erling Andersen
styrets nestleder
Ida Helliesen
Unni Hongseth
Thomas Sandberg Geiran
Hans-Martin Gullhaug
Gunnar Møane
Grete Skotte
Kjersti Haugen
Knut Barland
Konsernsjef
44
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Kontantstrømoppstilling
skagerak energi konsern
2010
skagerak energi as
2009
2010
2009
1 202 361
-3 465
16 881
36 133
-4 040
1 247 870
-23 855
292
33 525
1 157
-954
10 165
1 596
0
0
-1 168 638
-68 934
11 893
-3 256
0
0
181 829
167 570
356 308
-11 416
2 688
0
-14 176
7 497
-15 407
-29 114
587
0
-241 710
1 710
-268 527
-1 000 547
800 000
658 498
-140 000
-319 324
-1 374
0
0
440 927
-385 000
-141 316
-85 389
(alle tall i hele 1 000 kroner)
KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
1 641 084
-1 733
439 312
-3 576
-400 577
1 674 510
699 041
-565
460 986
-72 492
-553 475
533 495
42 702
516
-20 549
-85 673
-266 056
1 345 449
51 181
18 737
7 278
89 232
140 620
840 544
Resultat før skatt
Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler
Av- og nedskrivninger
Øvrige resultatposter uten kontanteffekt
Betalt skatt
NETTO TILFØRT FRA ÅRETS VIRKSOMHET
Endring i lager, debitorer og kreditorer
Utbytte fra tilknyttet selskap
Inntekt fra tilknyttet selskap
Endring i andre kortsiktige poster
Endring i andre langsiktige poster
NETTO KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Investeringer i varige driftsmidler:
- knyttet til økning i kapasitet
- knyttet til reinvesteringer
Salg av varige driftsmidler (salgssum)
Utbetaling av lån til andre foretak
Investeringer i andre foretak
Salg og innbetalinger fra øvrige investeringer
-234 962
-348 565
9 340
-33 200
-10 250
7 498
-610 140
-288 821
-405 310
8 270
-40 000
-21 000
96
-746 765
-932 548
800 000
-472 858
-140 000
0
-745 406
42 098
124 000
57 081
-385 000
0
-161 821
NETTO KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
-10 096
82 309
3 353
-68 042
141 001
9 351
Netto endring i betalingsmidler
Betalingsmidler pr. 01.01.
Tilført kontanter ved konserndannelse
-4 889
18 202
0
2 392
15 810
0
75 566
82 309
BETALINGSMIDLER PR. 31.12.
13 313
18 202
NETTO KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Egenkapitaltransaksjoner
Opptak av ny langsiktig gjeld
Endring av kortsiktig /langsiktig gjeld
Utbetalt utbytte
Endringer i langsiktige fordringer og gjeld
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
45
Regnskapsprinsipper
GENERELL INFORMASJON
Skagerak Energi AS er et norsk aksjeselskap stiftet og hjemmehørende i Norge.
Skagerak Energi AS er eiet av Statkraft AS
med 66,62 %, Skien Kommune med
15,21 %, Porsgrunn Kommune med
14,83 % og Bamble Kommune med
3,34 %. Skagerak Energi AS konsern inngår
i konsernregnskapet til Statkraft AS
(www.statkraft.no).
REGNSKAPSREGLER
Skagerak Energi avlegger konsernregnskapet i samsvar med forskrift av
21.01.2008 om forenklet anvendelse av
IFRS (International Financial Reporting
Standards). Ihht forskriftens kapittel 3
måle- og innregningsregler er følgende forenklinger gjort; Videreføring av balanseført
verdi etter kostmetoden som anskaffelseskost for eiendeler i datterselskap og tilknyttede selskap i selskapsregnskapet
(§3-1 nr 2 og 5). Samme vurdering av
avskrivningsenhet (dekomponering) er lagt
til grunn i selskapsregnskapet og konsern regnskapet (§3-2 nr 1).
Sammenligningstall
Alle beløpsmessige størrelser i resultat,
balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet
basert på de samme prinsipper som tall for
siste periode.
SAMMENDRAG AV VIKTIGE
REGNSKAPSPRINSIPPER
Konsolidering av konsernregnskap
Konsernregnskapet viser det samlede
økonomiske resultatet og den samlede
økonomiske stillingen for morselskapet
Skagerak Energi AS og dets kontrollerende
eierandeler i andre selskaper presentert
som én økonomisk enhet. Selskapenes
interne omsetning og mellomværende, samt
gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.
I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller
indirekte har bestemmende innflytelse.
Bestemmende innflytelse eksisterer
normalt der eierskapet direkte eller via
andre kontrollerte enheter overstiger 50 %.
Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet
av året inkluderes fra og med kjøps- eller
etableringstidspunktet.
Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett
AS, Metor AS, Skagerak Elektro AS, Grunnåi
Kraftverk AS, Skagerak Varme AS, Skien
Fjernvarme AS, Skagerak Fibernett AS og
Skagerak Naturgass AS.
Oppkjøp
Ved oppkjøp legges transaksjonstidspunktet
til grunn for fastsetting av kostpris og mereller mindre-verdianalyser. Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med
gjennomføringstidspunktet. Kostpris på
aksjer i datterselskaper elimineres mot
egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet.
Identifiserbare eiendeler, forpliktelser og
betingede forpliktelser innregnes til deres
virkelig verdi. En eventuell forskjell mellom
kostpris og virkelig verdi på overtatte
eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser føres som goodwill eller inntektsføres
dersom kostpris er lavest. Det avsettes ikke
til utsatt skatt på goodwill.
Tilknyttede selskaper
Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi
har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse (ikke deleide kraftverk), er behandlet
etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel
av selskapets resultat etter skatt, korrigert
for merverdiavskrivninger og eventuelle avvik
i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i
konsernets resultatoppstilling. I balansen er
investeringen klassifisert som anleggsmiddel
og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler og mottatte utbytter.
Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper er de samme som for
kjøp av datterselskaper.
I selskapsregnskapet er tilknyttede selskap
behandlet etter kostmetoden.
Deleide kraftverk
Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk
Skagerak Energi driver, men der andre er
medeiere, og verk andre driver, men der
Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført i henhold til IAS 31. Produsert kraft,
med unntak av konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte.
Kraftverkene tas inn som felleskontrollert
eiendel med Skagerak Energis andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.
INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING
Inntektsføring generelt
Inntektsføring ved salg av varer og tjenester
skjer ved opptjening. Opptjening ved
varesalg skjer i det hoveddelen av risiko og
kontroll over varen går over til kjøper.
Energiinntekter
Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som
salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter.
Der slike fysiske og finansielle kontrakter er
omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i
virkelig verdi av slike kontrakter under
urealiserte verdiendringer energikontrakter.
Nettinntekter
Nettvirksomhetens tillatte inntekter er
underlagt regulering fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Sum tillatt inntekt
for det enkelte nettselskap fastsettes årlig
av NVE og består av en såkalt inntektsramme tillagt overføringskostnader, påslag
Enova og eiendomsskatt samt fratrukket
årets faktiske avbruddskostnader (KILE).
Inntektsrammen oppdateres årlig på grunnlag av nettselskapenes rapporterte
regnskapstall to år tidligere (referanseåret).
Det gjøres sammenlignende analyser av
selskapenes effektivitet basert på det
aktuelle beregningsgrunnlaget, og resultatet
av effektivitetsanalysene benyttes til å
beregne en kostnadsnorm for hvert enkelt
selskap. Årets inntektsramme for det
enkelte selskap beregnes til slutt som
summen av 40 % av selskapets egne
kostnader i referanseåret og 60 % av
beregnet kostnadsnorm. Inntekter innregnet
i resultatregnskapet tilsvarer de faktiske
nettleieinntektene i perioden. Inntektsført
nettleie tilsvarer periodens leverte volum
avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff.
Forskjellen mellom tillatt inntekt og faktisk
nettleieinntekt utgjør mer- eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt er ikke
balanseført. Størrelsen på denne er opplyst
i note. Regnskapsførte nettinntekter er
således i tråd med opptjente nettinntekter
uten hensyn til mer-/mindreinntekter.
Salg av varige driftsmidler
Ved salg av varige driftmidler beregnes
gevinst/tap ved salget ved å sammenholde
salgssum med gjenværende innregnet verdi
av det solgte driftsmiddelet. Beregnet
gevinst/tap presenteres som del av
henholdsvis andre driftsinntekter eller
driftskostnader.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir
regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet er ment å
dekke.
PENSJONER
Tjenestepensjon
Konsernet har tjenestepensjonsordning i
egen pensjonskasse, Skagerak Energi
46
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
Pensjonskasse. Pensjonsordningen er
ytelsesbasert og oppfyller lovbestemte krav
til offentlige tjenestepensjonsordninger.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som
definerer den pensjonsutbetaling som en
ansatt vil motta ved pensjonering.
Pensjonen fastsettes som en prosentvis del
av sluttlønnen ved pensjoneringstidspunktet
og samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Kravet til full pensjonsopptjening vil
være mellom 30 og 40 år. Ansatte som ikke
har full opptjening vil få sin pensjon redusert
forholdsmessig.
Netto pensjonsforpliktelser i de enkelte
enheter i konsernet, beregnes som påløpt
bruttoforpliktelse med fradrag av estimerte
pensjonsmidler på balanse dagen. Påløpt
bruttoforpliktelse beregnes som nåverdien
av fremtidige pensjonsytelser, gitt antagelser
om årlig endring i lønn og folketrygdens
grunnbeløp. Det er videre gjort antagelser
om at lønnsmottakere kan slutte å få en
oppsatt rettighet, samt at lønnsmottakere
kan pensjoneres tidligere enn antatt i
henhold til den avtale pensjoneringsalder i
pensjonskassen.
I nåverdiberegningen er det tatt hensyn til
en risikofri rente som vanligvis avviker fra
den garanterte rente som pensjonsmidlene
tilføres i pensjonskassen.
Påløpt bruttoforpliktelse beregnes ut fra et
lineært prinsipp; den fulle pensjonsforpliktelse multiplisert med forholdet mellom
avlagt tjenestetid og total tjenestetid.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en
uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode.
Aktuarielle tap og gevinster (estimatavvik)
som skyldes endringer i aktuarmessige
forutsetninger eller grunnlagsdata føres
løpende direkte mot egenkapitalen, etter
avsetning for utsatt skatt.
Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft,
det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke
er betinget av videre opptjeningstid,
resultatføres direkte. Endring som ikke gis
med tilbakevirkende kraft resultatføres over
gjenværende opptjeningstid.
Netto pensjonsmidler for overfinansierte
ordninger er balanseført til virkelig verdi, og
klassifisert som langsiktig eiendel. Netto
pensjonsforpliktelser for underfinansierte
ordninger og ikke fondsbaserte ordninger er
klassifisert som avsetning for forpliktelser
under langsiktig gjeld.
Periodens netto pensjonskostnad er
inkludert i lønn og andre personalkostnader,
og består av summen av periodens pen-
sjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning
på pensjonsmidlene.
AFP – pensjon
Fram til 31.12.2010 var konsernet, gjennom
medlemskap i NHO, forpliktet til å være tilsluttet privat AFP-ordning (LO-NHO-ordningene). Fra 01.01.2011 endret den
private AFP-ordningen karakter og ble vanskelig å tilpasse til konsernets tjenestepensjonsordning. Etter søknad ble konsernet
unntatt fra plikten til fortsatt å være
omfattet av den private AFP-ordningen, og
konsernet etablerte en AFP-ordning etter
offentlig modell. Konsernet får ikke statstilskudd til AFP-pensjonen og er selvassurandør for hele pensjonen.
Offentlig AFP utbetales fra 62 til 67 år og
tilsvarer ordinær alderspensjon fra folketrygden pluss et skattepliktig AFP-tillegg på
kr. 20.400,- pr. år. Fra fylte 65 år, tjenestepensjonsberegnes AFP-pensjonen og
utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget forutsatt
full opptjening. Differansen mellom ordinær
AFP og 66 % avsettes med engangspremier i
pensjonskassen.
Konsernet vil fortsatt ha forpliktelser knyttet
til ansatte som har fratrådt med privat AFP
før 31.12.2010. Forpliktelsen vil være
endelig oppgjort senest innen 1. januar
2016.
Overgang fra privat (LO/NHO) til offentlig AFP,
medfører en økning i den fremtidige AFP forpliktelsen. Økningen behandles som en endring i finansiering og dekkes gjennom
estimatavvik. AFP forpliktelsen er en usikret
ordning og er klassifisert som avsetning for
forpliktelser under langsiktig gjeld.
Forsknings- og utviklingskostnader
Utgifter til forskning kostnadsføres
løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i
den grad det kan identifiseres en fremtidig
økonomisk fordel knyttet til utvikling av en
identifiserbar immateriell eiendel.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på
grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag
for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på
samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med
spotprisen i den korresponderende timen.
For leveranser av konsesjonskraft benyttes
faktisk kontraktspris.
Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved
å diskontere foregående fem års netto
driftsinntekter i kraftverket med fastsatt
rente over all fremtid, og til fradrag kommer
nåverdien av kraftverkets beregnede
kostnader til utskifting av driftsmidler. Av
eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra
0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt til den
enkelte kommune. Eiendomsskatt
presenteres som driftskostnad med unntak
av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår
som reduksjon i nettinntekter.
Skatt
Selskaper i konsernet som driver med
kraftproduksjon, er underlagt de særskilte
reglene for beskatning av kraftforetak.
Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.
Overskuddsskatt blir beregnet etter
ordinære skatteregler. Skattekostnaden i
resultatregnskapet består av betalbar skatt
og endring i utsatt skatt/skattefordel.
Betalbar skatt beregnes på grunnlag av
årets skattemessige resultat. Utsatt
skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av
midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt
skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli
balanseført i den grad det er sannsynlig at
fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt
knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres
mot egenkapitalen.
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag
av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige
produksjon de siste syv årene.
Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kWh.
Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt
naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere
år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring).
Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og
utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt
beregnet for hvert enkelt kraftverk.
Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time
for time, multiplisert med spotprisen i den
korresponderende timen. For leveranser av
konsesjonskraft og for kraft på langsiktige
fysiske kontrakter over syv år brukes faktisk
kontraktpris. Den beregnede inntekten
reduseres med faktiske driftskostnader,
avskrivninger og en friinntekt for å komme
frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på
grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en
normrente fastsatt av Finansdepartementet.
Normrenten beregnes på grunnlag av statskasseveksler med 12 måneders gjenstående
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
løpetid. Rentesatsen for 2010 er beregnet til
2,2 %.
Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i
2007 eller senere samordnes mot ny
positiv grunnrenteinntekt på selskaps- og
konsernnivå før skatteverdien av en
eventuell netto negativ grunnrenteinntekt
utbetales. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 kan fremføres
med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk.
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare
underskudd og utsatt skatt knyttet til andre
midlertidige forskjeller er beregnet med
basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort
at skattefordel vil utnyttes innenfor en tidshorisont på ti år. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med nominell skattesats på
30 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen
av utsatt skatt knyttet til grunnrente.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til
overskuddsskatt presenteres netto så langt
de forventes å reversere i samme periode.
Tilsvarende gjelder for utsatt skatt og utsatt
skattefordel knyttet til grunnrenteskatt.
Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan ikke utlignes mot utsatte
skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt.
KLASSIFISERING OG VURDERING AV
EIENDELER OG GJELD
Klassifisering som kortsiktig/langsiktig
En post i balansen klassifiseres som
kortsiktig når den forventes realisert innen
12 måneder etter balansedagen. Andre
poster klassifiseres som langsiktig.
Presentasjon av finansielle instrumenter i
henholdsvis kortsiktige og langsiktige
poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert
som kortsiktig post.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder
goodwill, er balanseført til historisk kost i
den utstrekning kriteriene for balanseføring
er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men det
gjennomføres en nedskrivingstest årlig.
Varige driftsmidler
Investeringer i produksjonsanlegg og
andre varige driftsmidler innregnes til
anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte
av- og nedskrivninger. Avskrivningene
starter når eiendelene er tilgjengelig for
bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe
eller utvikle eiendelen for bruk.
Lånekostnader for større investeringer blir
beregnet og balanseført. Utgifter påløpt
etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som
løpende vedlikehold, resultatføres, mens
øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige
økonomiske fordeler blir balanseført. Ved
tidsbegrensede konsesjoner, avsettes det
for fjerningsforpliktelser. Det føres en
motpost i økt balanseført verdi av den
aktuelle anleggsinvesteringen, og denne
avskrives over konsesjonsperioden.
Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres.
Anskaffelseskost består kun av direkte
henførbare kostnader. Indirekte kostnader
balanseføres ikke.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær
metode over forventet brukstid. Restverdi
hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Tomter er ikke gjenstand for avskrivning. Vannfallrettigheter er klassifisert
under tomter og avskrives ikke, da det ikke
foreligger hjemfallsrett og verdiene anses
som evigvarende. Periodisk vedlikehold blir
balanseført med avskrivning over perioden
frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig.
Når eiendeler selges eller avhendes, blir
balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap
eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og
løpende vedlikehold innregnes i resultatet
når det påløper. Hvis nye deler innregnes i
balansen, fjernes delene som ble skiftet ut
og evt gjenværende balanseført verdi innregnes som tap ved avgang.
Leieavtaler
Leieavtaler regnskapsføres som finansiell
lease når det vesentlige av risiko og
avkastning på eiendelen er overført til
Skagerak. I andre tilfeller regnskapsføres
leieavtaler løpende ved betaling av leie.
Nedskrivninger
Varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler som avskrives, vurderes for
verdifall når det foreligger indikatorer på
at framtidig inntjening ikke kan forsvare
balanseført verdi. Immaterielle eiendeler
med udefinert utnyttbar levetid avskrives
ikke, men vurderes årlig for verdifall. En
nedskrivning resultatføres med forskjellen
mellom balanseført verdi og gjenvinnbart
beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste
av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
Ved vurdering av verdifall grupperes
anleggsmidlene på det laveste nivået der
47
det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter).
Ved hver rapporteringsdato vurderes
mulighetene for reversering av tidligere
nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler
unntatt goodwill.
Egenkapital
Foreslått utbytte og konsernbidrag ved
avleggelsen av regnskapet er klassifisert
som egenkapital. Utbyttet og konsernbidrag
regnskapsføres som kortsiktig gjeld når det
blir vedtatt.
Avsetninger, betingede eiendeler og
betingede forpliktelser
Det innregnes en avsetning bare når det er
en eksisterende plikt som er resultat av en
tidligere hendelse og det er sannsynlig at
en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket vil kreves
for å gjøre opp forpliktelsen. Avsetninger
innregnes med det beløp som er uttrykk for
beste estimat av de utgifter som kreves for
å gjøre opp den eksisterende plikten på
balansedagen. Dersom vesentlig, tas det
hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse.
Det foretas ingen innregning av betingede
eiendeler eller betingede forpliktelser.
Konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og
erstatninger
Det blir årlig levert konsesjonskraft til
kommuner til myndighetsbestemte priser
fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i
henhold til fastsatt konsesjonskraftpris.
Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter
til stat og kommuner for den økning av
produksjonsevnen som innvinnes ved
regulering og vannoverføringer.
Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de
påløper.
Konsernet betaler erstatninger til
grunneiere for å få bruksrett til vannfall og
grunn. I tillegg utbetales erstatninger til
andre for skade påført skog, grunn, telenett
og lignende. Erstatningsutbetalingene er
dels engangsutbetalinger og dels løpende i
form av utbetalinger eller plikt til å levere
erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft, er klassifisert som avsetning for
forpliktelser.
Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen.
Anleggsaksjer og andeler. Investeringer
hvor Skagerak ikke har bestemmende eller
betydelig innflytelse vurderes til virkelig
48
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REGNSKAP
verdi og verdiendringene føres mot
egenkapitalen. I de tilfeller der investeringene er inngått for handelsformål, vil
verdiendring føres over resultat.
Lagerbeholdning/reservedeler. Innkjøpte
standardvarer og reservedeler knyttet til
driften klassifiseres som omløpsmidler, og
vurderes etter FIFO til laveste verdis prinsipp.
Magasinbeholdninger. Magasinert vann
balanseføres ikke. Opplysninger om
mengde vann i magasinene er gitt i note.
Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag
for avsetning til forventet tap. Avsetning til
tap gjøres på grunnlag av individuelle
vurderinger av de enkelte fordringene.
Kortsiktige finansielle plasseringer. Aksjer,
obligasjoner, sertifikater og lignende klassifisert som omløpsmidler er vurdert til
markedsverdi.
Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert
som langsiktige forpliktelser. Forskuddet
inntektsføres i takt med levering av den
leveransen forskuddet er ment å dekke. Det
beregnes hvert år en kalkulatorisk rente av
forskuddet som er klassifisert som driftsinntekt.
Usikre forpliktelser. Usikre forpliktelser
balanseføres om det eksisterer en juridisk
eller faktisk plikt, om det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil få økonomiske
konsekvenser og at denne forpliktelsen kan
beregnes basert på pålitelige estimater.
Langsiktig gjeld. Opptakskostnader regnskapsføres i henhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) for fastrentelån.
FINANSIELLE INSTRUMENTER
Lån og fordringer
Lån og fordringer måles ved førstegangs
innregning til virkelig verdi tillagt direkte
henførbare transaksjonskostnader. I senere
perioder måles lån og fordringer til
amortisert kost ved bruk av effektiv
rentemetode, slik at effektiv rente blir lik
over hele instrumentenes løpetid.
Estimater og forutsetninger
De viktigste antagelser vedrørende
fremtidige hendelser og andre viktige kilder
til usikkerhet i estimater på balansedagen,
og som kan ha betydelig risiko for vesentlig
endringer i innregnede beløp av eiendeler
og forpliktelser innenfor det kommende
regnskapsåret, er diskutert nedenfor.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt
direkte henførbare transaksjonskostnader.
I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv
rentemetode, slik at effektiv rente blir lik
over hele instrumentets løpetid.
Konsesjonskraftkontrakter
Regnskapsmessig behandling av konsesjonskraftkontrakter er uavklart og det
eksisterer ulike løsninger. Inntil en løsning
foreligger har Skagerak valgt å videreføre
sin behandling av slike kontrakter, det vil si
regnskapsføring ved levering.
Presentasjon av derivater i resultat og
balanse
Derivater er presentert på egne linjer i
balansen under henholdsvis eiendeler og
gjeld. Derivater med henholdsvis positive og
negative virkelige verdier presenteres brutto
i balansen så langt det ikke foreligger
juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli
benyttet i de løpende kontantoppgjør under
kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de
aktuelle kontraktene presenteres netto i
balansen. I resultatregnskapet vises endring
i virkelig verdi av energiderivater på egen
linje under driftsinntekter, mens endring i
verdi av finansielle derivater presenteres på
egen linje under finansposter.
SEGMENTER
Inndeling i segmenter etter IAS 14 er
basert på forskjeller i risiko og avkastning
innenfor konsernets virksomhet.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Virkelig verdi av energikontrakter er til dels
beregnet basert på forutsetninger som ikke
er fullt ut observerbare i markedet. Dette
gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike
tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn.
Utsatt skattefordel
Det er balanseført utsatte skattefordeler
knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der
det forventes at negativ grunnrenteinntekt
kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ
grunnrenteinntekt kan komme til fremføring
er avhengig av forutsetninger om fremtidige
inntekter og kostnader, og i særdeleshet
avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste
skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige
kraftpriser og øvrige forutsetninger som
bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Generelt
Finansielle instrumenter henføres ved
første gangs innregning til en av klassene
av finansielle instrumenter som er
beskrevet i IAS 39. De ulike klassene som
er aktuelle for Skagerak og behandlingen
som følger for instrumenter innregnet i hver
av klassene er beskrevet i det følgende.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet
med basis i den indirekte metoden. Dette
innebærer at man i oppstillingen tar
utgangspunkt i foretakets resultat før skatt
for å kunne presentere kontantstrømmer
tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Utbytte betalt til eiere og til
minoritetsinteresser er presentert under
finansieringsaktiviteter.
Vurderingsprinsipper for ulike kategorier av
finansielle instrumenter.
VURDERINGER, ESTIMATER OG
FORUTSETNINGER
Instrumenter som er til virkelig verdi over
resultat
Derivater er finansielle instrumenter som er
pliktig vurdert til virkelig verdi i balansen.
Også andre finansielle instrumenter holdt
for handelsformål er pliktig å vurdere til
virkelig verdi over resultat.
Skjønnsmessige vurderinger
Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse utøvd
skjønn på de følgende områder der dette
har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp
som har blitt innregnet i konsernets
resultat og balanse:
Pensjoner
Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer
bruk av skjønn og estimater på en rekke
parametre. Det henvises til note 20 for en
nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det
også vist hvor sensitive beregningene er i
forhold til de viktigste forutsetningene.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler avskrives over forventet
brukstid, og dette danner grunnlaget for
årlige avskrivninger i resultatregnskapet.
Forventet levetid estimeres på bakgrunn av
erfaring, historikk og skjønnsmessig
vurderinger og justeres dersom det oppstår
endringer i slike estimater. Det tas hensyn
til restverdi ved fastsettelse av avskrivninger, der vurdering av restverdi også er
gjenstand for estimater.
49
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
NOTER TIL REGNSKAPET
(alle tall i hele 1 000 kroner)
1 VIKTIGE ENKELTHENDELSER
Endringer i folketrygden vedrørende nedgang i satsen for årlig pensjonsregulering er regnskapsmessig behandlet
som en planendring og amortisert over ett år. Nedgangen ved endring i sats for årlige pensjonsregulering utgjør
154 millioner for konsernet (Skagerak Energi AS 43 millioner kroner). Se nærmere spesifikasjon i note 20.
2 RESULTAT PR. FORRETNINGSOMRÅDE
2010
2009
NETTO DRIFTSINNTEKT
DRIFTSKOSTNADER
AVSKRIVNINGER
DRIFTSRESULTAT
NETTO DRIFTSINNTEKT
1 940 416
893 140
25 593
205 278
79 732
118 135
119 668
-64 552
3 317 410
323 588
305 779
35 062
203 273
68 349
98 069
106 940
-51 578
1 089 481
161 448
218 783
6 641
3 469
3 186
55 098
5 233
-14 546
439 312
1 455 380
368 579
-16 111
-1 464
8 197
-35 032
7 496
1 572
1 788 617
1 531 076
888 947
15 010
173 296
29 519
75 132
112 146
-66 812
2 758 314
Skagerak Kraft konsern
Skagerak Nett konsern
Skagerak Varme Konsern
Skagerak Elektro AS
Skagrak Naturgass AS
Skagerak Fiber AS
Metor AS
Annet/eliminering
Konsern
DRIFTSAVKOSTNADER SKRIVNINGER
339 276
367 297
16 657
164 702
25 104
75 921
109 556
-17 360
1 081 153
160 362
210 960
3 861
2 893
1 703
39 598
12 906
28 703
460 986
DRIFTSRESULTAT
1 031 438
310 690
-5 508
5 700
2 712
-40 386
-10 315
-78 156
1 216 175
3 KRAFTSALGSINNTEKTER
Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene
i forhold til spotpris (område pris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene.
konsern
skagerak energi as
2010
2009
1 965 523
701
-266 875
-16 938
1 682 411
1 444 829
420
-152 582
7 860
1 300 527
Produksjon til spotpriser 1)
Gevinst/tap andre kontrakter
Industrikontrakter og konsesjonskraft
Øvrige netto inntekter kraftsalg 3)
2)
SUM
2010
2009
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1) Gjennomsnittlig årspris (Systempris) var 425 kr/MWh i 2010, 306 kr/MWh i 2009. Oppnådd pris for 2010 ble
440 kr/MWh. Konsernintern inntekt mot Skagerak Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er
fratrukket i produksjonsverdien.
2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt samt erstatningskraft.
3) Inkluderer gevinst/tap på handelsavgifter, regulerkraft, grønne sertifikater og estimatavvik.
Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt
leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/OED pris:
TALL I GWH
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Faste salgsavtaler
729
729
729
729
554
379
379
379
379
379
50
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON
MAGASINBEHOLDNING
TALL I TWH
PRODUKSJON
31-12-10
31-12-09
Maks. kapasitet
2010
2009
Middel
1,8
2,3
3,8
5,0
5,3
5,2
Årsproduksjonen i 2010 ble 4.958 GWh som er ca 5 % under middelproduksjon for Skagerak Kraft. Tilsiget i 2010 ble 4,5 TWh som er
ca. 20 % lavere enn 10 års normal for Skagerak Kraft. Magasinbeholdningen ved årsskiftet var 0,5 TWh lavere enn ved utgangen av 2009.
5 NETTINNTEKTER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
1 563 891
-496 855
-8 333
1 058 702
1 184 159
-179 519
-7 520
997 120
2010
2009
0
0
0
0
0
0
0
0
Fakturerte overføringsinntekter
Overføringskostnad fra overliggende nett
Eiendomsskatt nettanlegg
SUM
I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og
distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.
REGIONALNETT
Netto driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat
Nettkapital
Avkastning nettkapital
DISTRIBUSJONSNETT
2010
2009
2010
2009
195 715
145 100
50 615
792 803
6,4 %
229 719
212 813
16 906
795 376
2,1 %
665 101
339 462
325 639
1 989 589
16,3 %
767 401
448 450
318 951
1 994 564
16,0 %
Akkumulert merinntekt ihht NVE’s inntektsrammeregulering utgjør pr. 31.12.2010 35,655 millioner kroner
(pr. 31.12.2009 163,901 millioner kroner)
6
ANDRE DRIFTSINNTEKTER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
118 135
25 593
79 732
205 278
158 451
587 190
75 132
15 010
29 519
173 296
135 769
428 726
Andre driftsinntekter knyttet til virksomhet innenfor:
• fiber
• fjernvarme
• naturgass
• elektroentreprenør
• annet/eliminering
SUM
2010
2009
0
0
0
0
151 442
151 442
0
0
0
0
146 012
146 012
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
7
LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
407 367
79 263
-131 183
63 694
15 186
-82 678
351 649
372 482
68 964
57 671
33 248
16 810
-75 376
473 799
841
821
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift
Andre ytelser
Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk
Balanseførte lønnskostnader
SUM
Gjennomsnittlig antall ansatte
2010
2009
80 099
16 307
-36 883
26 617
0
-1 936
84 204
84 712
17 645
11 050
14 520
0
-2 238
125 689
169
183
Pensjonskostnader er nærmere beskrevet i note 20.
lønn og andre ytelser - ledende ansatte
Knut Asgeir Barland, konsernsjef
Robert Olsen, økonomidirektør
Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør
Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør
Boge B. Gulbrandsen, direktør Marked
01.01-31.01
Kjetil Mikelborg, nettdirektør
Finn Werner Bekken, energidirektør
godtgjørelse til styret
Jon Gunnar Brandsar, styrets leder
Steinar Bysveen, styrets leder
Rolf Erling Andersen, nestleder
Ida Helliesen, styremedlem
Unni Karlsen Hongseth, styremedlem
Thomas Sandberg Geiran, styremedlem
Hans Martin Olsen Gullhaug, styremedlem
Gunnar Møane, styremedlem ansatterepresentant
Grete Skotte, styremedlem ansatterepresentant
Kjersti Haugen, styremedlem ansatterepresentant
Pensjoner - ledende ansatte
Ledende ansatte
Knut Asgeir Barland, konsernsjef
Robert Olsen, økonomidirektør
Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør
Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør
Boge B. Gulbrandseen, direktør Marked
Kjetil Mikelborg, nettdirektør
Finn Werner Bekken, energidirektør
lønn
2 137
1 312
1 242
1 372
173
1 315
1 297
naturalytelser
174
145
134
145
10
192
104
samlet godtgjørelse
2 311
1 457
1 375
1 517
183
1 507
1 401
styrehonorar
0
0
120
80
0
0
80
80
80
80
Årets pensjonsopptjening
767
369
454
441
0
329
282
Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
For representantene valgt av de ansatte er det kun oppgitt styrehonorar.
Skagerak konsernet har en ordning med kollektiv variabel lønn som utbetales på grunnlag av konkrete resultater oppnådd. For ledende
ansatte er totalrammen 5,45 % av grunnlønn.
Konsernsjef har avtale om inntil 12 måneders etterlønn dersom selskapet ønsker å avvikle arbeidsforholdet. Etterlønnen skal dog avkortes
med andre inntekter han måtte få i perioden. Utover dette foreligger ingen tilsvarende avtaler for øvrige medlemmer av konsernledelsen
eller styret.
Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er vist over.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Til opplysning
har alle ansatte i Skagerak konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse.
Lån til øvrige ansatte er 136 000 kroner.
Konsernledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 20. Denne
ordningen gir en estimert pensjon på 66 % inkludert ytelser fra Folketrygden, av et pensjonsgrunnlag inntil 12G fra og med fylte 67 år.
Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Inntektspensjon under utbetaling reguleres med veksten i årslønn (G) fratrukket en
fast faktor på 0,75 prosentpoeng, og er livsvarig. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. For konsernledelsen
som har en pensjonsgivende årslønn som overstiger 12G, er det inngått avtale om en supplerende pensjonsordning og gruppelivsforsikring.
51
52
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
8 EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSAVGIFTER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
85 639
33 528
119 166
83 227
31 608
114 835
Eiendomsskatt
Konsesjonsavgifter
SUM
2010
2009
0
0
0
0
0
0
9 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
178 294
221 163
8 614
57 982
4 861
147 752
618 666
110 174
196 357
4 888
53 608
5 324
122 168
492 519
Materiell
Fremmedytelser
Tap på fordringer
Kostnader deleide kraftverk
Erstatninger
Øvrige driftskostnader
SUM
2010
2009
2 617
43 140
0
0
1
34 454
80 212
7 235
41 639
204 000
0
0
207 731
460 605
Honorar til revisor fordeler seg som følger:
konsern
skagerak energi as
2010
2009
1 607
74
385
325
2 391
1 988
118
0
935
3 041
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Skatte- og avgiftsrådgivning
Øvrig tjenester
SUM
Linjen for lovpålagt revisjon inneholder avtalt honorar samt kostnadsført revisjonsrelaterte tjenester.
Resterende linjer er kostnadsført i året. Øvrige tjenester i Skagerak Energi AS er knyttet til konsulentbistand
i forbindelse med prosjekter innenfor innkjøp og internprising. Alle beløp er eksl. mva.
2010
2009
364
19
312
324
1 019
490
5
0
739
1 234
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
53
10 FINANSPOSTER
2010
skagerak energi as
Vurderingsbasis
Pliktig
virkelig verdi Virkelig verdi amortisert
over resultat over resultat
kost
tilgjengelig
for salg
holdt
for salg
honorarutgifter
sum
FINANSINNTEKTER
Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern)
Andre renteinntekter
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert
Finansielle anleggsmidler, gevinst og tap, realisert
Utbytte
Andre finansinntekter
Sum
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
7 603
7 603
78 899
338
0
0
0
0
79 238
0
0
0
0
700
0
700
0
0
2 027
0
0
0
2 027
0
0
0
0
0
0
0
78 899
338
2 027
0
700
7 603
89 567
0
0
0
0
0
0
0
-31 850
0
-31 850
-127 416
-37 397
0
0
-164 813
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-64
-64
-127 416
-37 397
-31 850
-64
-196 727
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert
Valutalån, urealisert verdiendring
Sum
0
-473
-473
-56
0
-56
0
0
0
-612
0
-612
0
0
0
0
0
0
-668
-473
-1 141
SUM
-473
-24 303
-85 575
87
2 027
-64
-108 301
Vurderingsbasis
Pliktig
virkelig verdi Virkelig verdi amortisert
over resultat over resultat
kost
tilgjengelig
for salg
holdt
for salg
honorarutgifter
sum
FINANSKOSTNADER
Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern)
Andre rentekostnader
Nedskriving finansielle aksjer
Andre finanskostnader
Sum
UREALISERT VERDIENDRING RENTE./VALUTAKONTRAKTER
2009
skagerak energi as
FINANSINNTEKTER
Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern)
Andre renteinntekter
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert
Finansielle anleggsmidler, gevinst og tap, realisert
Utbytte
Andre finansinntekter
Sum
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
16 635
16 635
100 032
1 041
0
0
0
9
101 082
0
0
0
0
962
0
962
0
0
383
0
0
0
383
0
0
0
0
0
0
0
100 032
1 041
383
0
962
16 644
119 062
0
0
0
0
0
0
0
-400
0
-400
-124 189
-38 772
-3 566
0
-166 527
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-79
-79
-124 189
-38 772
-3 966
-79
-167 006
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert
Valutalån, urealisert verdiendring
Sum
0
-1 347
-1 347
-96
0
-96
0
0
0
5 597
0
5 597
0
0
0
0
0
0
5 501
-1 347
4 154
SUM
-1 347
16 139
-65 445
6 559
383
-79
-43 790
FINANSKOSTNADER
Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern)
Andre rentekostnader
Nedskriving finansielle aksjer
Andre finanskostnader
Sum
UREALISERT VERDIENDRING RENTE./VALUTAKONTRAKTER
54
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
2010
skagerak konsern
Vurderingsbasis
Pliktig
virkelig verdi Virkelig verdi amortisert
over resultat over resultat
kost
tilgjengelig
for salg
holdt
for salg
honorarutgifter
sum
6 916
6 762
-490
0
700
774
14 661
FINANSINNTEKTER
Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern)
Andre renteinntekter
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert
Finansielle anleggsmidler, gevinst og tap, realisert
Utbytte
Andre finansinntekter
Sum
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
6 916
6 762
0
0
0
774
14 451
0
0
0
0
700
0
700
0
0
-490
0
0
0
-490
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-9 849
0
-9 849
-111 183
-54 353
0
-5 683
-171 219
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-535
-535
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert
Valutalån, urealisert verdiendring
Sum
0
-473
-473
-56
0
-56
0
0
0
-612
0
-612
0
0
0
0
0
0
-668
-473
-1 141
SUM
-473
-9 904
-156 767
87
-490
-535
-168 083
Vurderingsbasis
Pliktig
virkelig verdi Virkelig verdi amortisert
over resultat over resultat
kost
tilgjengelig
for salg
holdt
for salg
honorarutgifter
sum
6 664
7 314
35
0
962
34 723
49 698
FINANSKOSTNADER
Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern)
Andre rentekostnader
Nedskriving finansielle aksjer
Andre finanskostnader
Sum
-111
-54
-9
-6
-181
183
353
849
218
603
UREALISERT VERDIENDRING RENTE./VALUTAKONTRAKTER
2009
skagerak konsern
FINANSINNTEKTER
Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern)
Andre renteinntekter
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert
Finansielle anleggsmidler, gevinst og tap, realisert
Utbytte
Andre finansinntekter
Sum
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
32 134
32 134
6 664
7 314
0
0
0
2 589
16 567
0
0
0
0
962
0
962
0
0
35
0
0
0
35
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-400
0
-400
-120 476
-57 309
-204 000
-180 963
-562 748
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-559
-559
Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert
Valutalån, urealisert verdiendring
Sum
0
-1 347
-1 347
-96
0
-96
0
0
0
5 597
0
5 597
0
0
0
0
0
0
5 501
-1 347
4 154
SUM
-1 347
31 638
-546 181
6 559
35
-559
-509 855
FINANSKOSTNADER
Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern)
Andre rentekostnader
Nedskriving finansielle aksjer
Andre finanskostnader
Sum
-120
-57
-204
-181
-563
476
309
400
522
707
UREALISERT VERDIENDRING RENTE./VALUTAKONTRAKTER
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
55
11 SKATTER
konsern
skagerak energi as
2010
2009
375 958
300 000
59 298
19 800
12 271
767 327
205 387
188 000
-19 050
48 518
-3 451
419 405
Betalbar skatt alminnelig inntekt
Betalbar grunnrenteskatt
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt
Endring utsatt skatt på grunnrente
Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år
RESULTATFØRT SKATTEKOSTNAD
2010
2009
271 233
0
70 627
0
-2 427
339 432
3 991
0
-19 792
0
0
-15 802
Friinntekten reduserer den betalbare grunnrenteskatten for Skagerak Energi konsern med 15,8 millioner kroner i 2010
(12,4 millioner kroner i 2009).
konsern
skagerak energi as
2010
2009
459 503
-14 749
5 707
-2 934
300 000
19 800
767 327
46,8 %
195 732
-10 800
4 256
-6 301
188 000
48 518
419 405
60,0 %
28 % skatt av resultat før skatt
Effekt skatterfrie inntekter inkl. utbytte
Effekt ikke fradragsberetigede kostnader
For lite/for mye avsatt skatt tidligere år
Betalbar grunnrenteskatt
Endring utsatt skatt grunnrente
RESULTATFØRT SKATTEKOSTNAD
EFFEKTIV SKATTESATS
2010
2009
336 661
-4 367
9 517
-2 379
0
0
339 432
28,2 %
-6 679
-10 176
1 077
-23
0
0
-15 802
66,2 %
Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til
skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt.
Resultat før skattekostnad
Ikke fradragsberetigede kostnader
Skattefrieinntekter inkl. utbytte
Endring av midlertidige forskjeller
ÅRETS SKATTEGRUNNLAG
Skattesats
Beregnet overskuddsskatt
Skyldig grunnrenteskatt fra 1997
BALANSEFØRT BETALBAR SKATT
2010
2009
1 202 361
33 909
-15 516
-252 066
968 688
28 %
271 233
0
271 233
-23 855
4 190
-511 687
545 604
14 252
28 %
3 991
2 477
6 467
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
-323 153
340 001
-986
-15 957
-518 111
-73 765
-160 405
-752 376
28 %
-210 665
-2 271
-1 074
-3 345
30 %
-1 004
-211 669
-333 135
488 905
-17 149
-8 492
-479 117
-229 617
-118 170
-696 775
28 %
-195 096
-2 134
-5 765
-7 899
30 %
-2 370
-197 466
Omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Derivater
Anleggsmidler
Pensjonsforpliktelser
Andre langsiktig poster
Fremførbart underskudd/godtgjørelse
Midlertidige forskjeller og fremførb. underskudd
Anvendt skattesats
UTSATT SKATT / SKATTEFORDEL (-)
Midlertidige forskjeller grunnrente
Fremførbar negativ grunnrente
Grunnlag utsatt skatt grunnrente
Anvendt skattesats
UTSATT SKATTEFORDEL GRUNNRENTE
BALANSEFØRT PR 31.12
31.12.2010
31.12.2009
-318 238
0
-11 519
-24 617
-105 548
-12 343
0
-472 265
28 %
-132 234
0
0
0
0%
0
-132 234
-326 818
0
8 782
-51 632
-143 533
-171 638
0
-684 839
28 %
-191 755
0
0
0
0%
0
-191 755
56
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd.
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
558 499
-133 862
424 637
30 %
127 390
595 941
-232 751
363 190
30 %
108 956
31.12.2010
31.12.2009
0
0
0
0%
0
0
0
0
0%
0
Midlertidige forskjeller grunnrente
Fremførbar negativ grunnrente
Grunnlag utsatt skatt grunnrente
Anvendt skattesats
UTSATT SKATT PÅ GRUNNRENTE
12 IMMATERIELLE EIENDELER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
211 669
223 871
5 743
441 284
197 466
218 400
7 425
423 291
31.12.2010
31.12.2009
132 234
0
0
132 234
191 755
0
0
191 755
Utsatt skattefordel
Goodwill
Lisenser
SUM
Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11.
konsern
Anskaffelseskost 01.01.10
Årets anskaffelse- innkonsolidert selskap
Anskaffelseskost 31.12.10
Akk. avskrivning 31.12.10
BALANSEFØRT VERDI 31.12.10
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Avskrivningssatser
lisenser
Fallrettigheter
goodwill
sum
11 767
0
11 767
6 024
5 743
1 681
0
14 %
0
0
0
0
0
0
0
0%
350 363
5 471
355 834
131 963
223 871
0
0
0%
362 130
5 471
367 601
137 987
229 614
1 681
0
Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000, oppkjøp/fusjon i Fiberselskapene, kjøp av
Skagerak Naturgass AS samt kjøp av Energo AS som inngår i Skagerak Elektro AS.
Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den
underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte
kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten.
Merverdi ved kjøp av aksjer i Skagerak Naturgass AS er henført til goodwill. Merverdien knytter seg til kompetanse på bygging
av naturgassanlegg samt forventning om å kunne realisere prosjekter som vil gi positiv fremtidig avkastning.
Merverdi ved kjøp av aksjer i Energo AS er henført til goodwill. Merverdien knytter seg til kompetanse i elektrobransjen, samt
forventning om å kunne realisere prosjekter som vil gi positiv fremtidig avkastning.
13 VARIGE DRIFTSMIDLER
skagerak energi as
Anskaffelseskost 01.01.10
Tilgang 2010
Overført fra anlegg under utførelse
Avgang 2010
Anskaffelseskost 31.12.10
Akk. avskrivning 31.12.10
Avgang akk. avskrivning 31.12.10
BALANSEFØRT VERDI 31.12.10
Årets avskrivninger
Årets nedskrivnger
anlegg under
utførelse
38 799
3 893
-16 970
-19 596
6 126
0
0
6 126
0
2 168
Bygg og annen
fast eiendom
løsøre
sum
264 451
4 153
15 042
-1 109
282 537
94 863
192
187 866
7 041
0
104 541
3 370
1 928
-873
108 966
94 357
473
15 082
7 672
0
407 791
11 416
0
-21 578
397 629
189 220
665
209 075
14 713
2 168
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
konsern
Anskaffelseskost 01.01.10
Tilgang 2010
Årets tilgang- innfusjonert selskap
Overført fra anlegg under utførelse
Avgang 2010
Anskaffelseskost 31.12.10
Akk. avskrivning 31.12.10
Avgang akkumulerte avskrivninger
BALANSEFØRT VERDI 31.12.10
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Avskrivningssatser
nettanlegg
kraftanlegg
anlegg under
utførelse
Bygg og annen
fast eiendom
løsøre
sum
6 153 704
218 131
0
98 983
-83 432
6 387 386
3 090 934
83 432
3 379 884
198 484
6 028
3,33 %
9 158 899
50 923
0
56 106
-8 877
9 257 051
4 313 555
0
4 943 496
155 134
0
1-3%
341 173
183 524
0
-185 314
-59 921
279 462
0
0
279 462
0
5 284
0%
453 195
38 230
0
24 453
-8 005
507 873
122 559
788
386 102
15 533
0
0-2%
564 705
87 249
576
5 771
-8 125
650 176
407 079
7 214
250 311
55 511
1 656
10 - 33 %
16 671 676
578 057
576
-1
-168 360
17 081 948
7 934 127
91 434
9 239 253
424 663
12 968
Skagerak Nett AS har på grunn av lite sannsynlig bruk av teknologien, nedskrevet terminaler med 6 millioner kroner. I tillegg har selskapet nedskrevet
0,4 millioner kroner på løsøre. Skagerak Kraft AS har nedskrevet utvikling av teknologi vedrørende falltapsreduksjon ved Hjartdøla Kraftverk, tilstandskontroll ved Fjone kraftverk samt kostnadsføring av diverse prosjekter vedrørende andelsverk, med til sammen 3 millioner kroner. Skagerak Energi AS
har nedskrevet paneler i forbindelse med Cencitel prosjektet med 1,4 millioner kroner. Nedskrevne anleggsmidler er vurdert til gjenvinnbart beløp.
Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen
mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft.
Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som driftes av Skagerak:
andres andeler
Sundsbarm
Bagn
8,50 %
20,00 %
Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk:
eierandel
Bagn
Finndøla
Folgefonnverkene
Hekni
Otra Kraft
Otraverkene 1)
Otteraaens Brugseierfor. 2)
Sira-Kvina
Skollenborg 3)
Sundsbarm
Svelgfoss
Eliminering
SUM
80,00 %
50,00 %
14,94 %
33,33 %
31,40 %
14,60 %
91,50 %
23,94 %
Varige
driftsmidler
andre
eiendeler
langsiktig
gjeld
kortsiktig
gjeld
120 631
87 545
160 825
121 856
342 287
44 155
184 821
668 584
67 639
332 123
152 701
0
1 615
0
0
30 159
354
0
17 212
1 539
0
0
0
-1 731
0
0
-1 761
0
0
-1 094
0
0
0
0
-6 028
0
0
-8 608
-714
-4 010
-17 815
-2 222
0
0
2 283 167
50 880
-4 585
-39 397
1) 1)Skageraks eierandel i Otraverkene er 20,39%. Eierandelen gir rett til uttak av 20,39% av effekt og energi, samt plikt til å dekke 20,39% av driftskostnadene. Skagerak dekker 16,95% av anleggskostnadene. Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene.
2) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og
kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene.
3) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 %
av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg.
Varige driftsmidler i Hekni, Folgefonnverkene, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss blir balanseført og avskrevet direkte i Skagerak Krafts
regnskap. Andel av omløpsmidler og gjeld i disse deleide verkene innarbeides ikke da de anses som uvesentlige.
sum
120 631
81 401
160 825
121 856
362 077
43 795
180 811
666 888
66 956
332 123
152 701
0
2 290 064
57
58
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
Andelene er i resultatet medtatt med følgende beløp:
Kraftsalgsinntekter
Andre driftsinntekter
BRUTTO DRIFTSINNTEKTER
Overføringskostnader
NETTO DRIFTSINNTEKTER
Lønnskostnader
Avskrivninger
Konsesjonsavgifter
Andre driftskostnader
SUM DRIFTSKOSTNADER
DRIFTSRESULTAT
Finansinntekter
Finanskostnader
NETTO FINANSPOSTER
NETTO
sira
kvina
otra
kraft
øvrige
kraftverk
sum
2010
sum
2009
7 271
2 745
10 016
9 928
88
10 702
22 216
7 256
13 519
53 693
-53 606
0
0
0
-53 606
6 961
7 367
14 328
-2 100
16 428
1 473
15 261
6 847
12 414
35 995
-19 567
126
843
-717
-20 284
6 495
2 578
9 074
9 760
-686
4 663
45 436
8 315
35 283
93 698
-94 384
274
236
38
-94 346
20 727
12 690
33 417
17 588
15 829
16 838
82 913
22 419
61 217
183 386
-167 556
400
1 078
-679
-168 235
26 325
12 808
39 133
18 634
20 500
16 810
85 129
20 656
54 357
176 952
-156 452
447
1 357
-910
-157 362
Finanskostnader Sira-Kvina er kostnadsført i Skagerak Energi AS.
14 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP
hovedkontor
eierandel
andel
stemmer
Balansef.
verdi
Årets
resultat
egenkapital
konsernbidrag
Utbytte
Porsgrunn
Porsgrunn
Porsgrunn
Porsgrunn
Porsgrunn
Porsgrunn
Porsgrunn
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
66 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
66 %
100 %
3 173 075
3 093 431
35 320
80 500
168 124
239 471
33 425
684 605
268 192
2 719
202
-11 014
-31 184
5 181
2 596 779
2 006 331
58 074
76 562
134 163
309 512
32 392
-1 040 000
-480 000
0
0
21 762
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Bergen
Horten
Skien
48 %
40 %
35 %
48 %
40 %
35 %
83 098
0
18 800
6 925 243
22 155
-1 561
-862
316 165
15 508
56 200
0
0
0
Porsgrunn
Skien
55 %
51 %
55 %
51 %
6 485
20 400
4 172
-1 539
26 390
36 127
0
0
50 %
39 %
20 %
50 %
39 %
20 %
3 560
3 150
71 010
477
214
-584
6 683
5 679
385 119
0
0
0
AKSJER I DATTERSELSKAPER:
Skagerak Kraft AS
Skagerak Nett AS
Metor AS 1)
Skagerak Elektro AS
Skagerak Varme AS
Skagerak Fibernett AS
Skagerak Naturgass AS
AKSJER I TILKNYTTEDE SELSKAP:
Fjordkraft AS
Censitel AS 2)
Energi og Miljøkapital AS 2)
SUM
AKSJER I DATTERDATTERSELSKAP:
Grunnåi Kraftverk AS
Skien Fjernvarme AS
AKSJER I TILKNYTTEDE SELSKAP I DATTERSELSKAP:
Viking Varme AS
Thermokraft AS 2)
Småkraft AS
Larvik
Notodden
Bergen
1) Metor AS har i slutten av 2010 utfisjonert selskapets virksomhet i Trondheim. Etter fisjonen eier Skagerak Energi AS 100% av aksjene i Metor AS
mens Trondheim Energi AS eier 100% av aksjene i Enita AS.
2) Egenkapital fra årsregnskap 2009.
Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet.
TS er representert ved morselskapets eierandel ved oppføring av resultat, mens datterselskapenes resultat er oppgitt til 100 %.
Mottatt/avgitt brutto konsernbidrag i Skagerak Energi AS fremkommer i avsnittet «Aksjer i datterselskaper». Av konsernbidrag over er
700 millioner kroner fra Skagerak Kraft AS og 300 millioner kroner fra Skagerak Nett AS vedtatt i 2010, resterende vedtas i 2011.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
59
Aksjer i tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
Fjordkraft AS
Småkraft AS
Censitel AS
Viking Varme AS
Thermokraft AS
Energi og Miljøkapital AS
hovedkontor
eierandel
andel stemmer
Balanseført verdi
Bergen
Bergen
Horten
Larvik
Notodden
Skien
48 %
20 %
40 %
50 %
39 %
35 %
48 %
20 %
40 %
50 %
39 %
35 %
92 441
61 724
0
4 037
2 917
18 800
Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2010.
Fjordkraft AS
Småkraft AS
Censitel AS
Vestfold Trafo Energi AS
Energi og Miljøkapital AS
Viking Varme AS
Thermokraft AS
SUM
inngående
balanse
kapitalinnskudd
70 286
62 308
6 174
6 434
19 648
60
1 204
166 114
0
0
0
0
5 250
3 500
0
8 750
estimert
resultatandel estimatavvik
2010
2009
22 155
-584
-1 610
662
-883
477
214
20 430
0
0
49
49
21
0
0
119
Mottatt
utbytte
0
0
0
-516
0
0
0
-516
Årets
økt/red. nedskriving/
eierandel
salg
0
0
0
0
0
0
1 500
1 500
0
0
-4 613
-6 629
-5 236
0
0
-16 478
Utgående
balanse
92 441
61 724
0
0
18 800
4 037
2 917
179 919
Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, er behandlet til
virkelig verdi i konsernregnskapet. Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 15.
15 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
0
200 509
137
200 646
0
174 615
1 495
176 110
Lån gitt til konsernselskap
Øvrige langsiktige lån og fordringer
Andre aksjer og andeler
SUM
31.12.2010
31.12.2009
2 777 324
45 033
0
2 822 358
2 590 000
47 533
1 358
2 638 891
Spesifikasjon av andre aksjer og andeler:
eierandel
resultat 2009
egenkapital
Balanseført verdi
15 %
-25 559
-2 479
0
0
0
25 %
-24
499
125
12
137
137
ANDRE AKSJER OG ANDELER EID AV MORSELSKAPET:
Miljøbil Grenland AS 1)
Øvrige aksjer
SUM MORSELSKAP
ANDRE AKSJER OG ANDELER EID AV DATTERSELSKAP:
Planselskapet Bøfossane AS
Øvrige aksjer
SUM
SUM KONSERN
1) Miljøbil Grenland AS har avvikende regnskapsår. Årsregnskapet 2009 omfatter perioden 01.01.09 - 31.03.10.
60
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
16 FORDRINGER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
9 866
320 315
187 403
6 926
0
49 320
49 097
622 926
92 108
221 885
164 539
4 639
860
71 897
23 920
579 848
Kortsiktige fordringer konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Kundefordringer
Periodiserte inntekter
Forskuddsbetalte kostnader
Fremførbar naturressursskatt
Omløpsmidler deleide kraftverk
Øvrige kortsiktige fordringer
SUM
31.12.2010
31.12.2009
1 035 955
521
17
3 252
0
0
35 190
1 074 935
21 721
89
1 632
3 167
0
0
2 734
29 343
17 INVESTERINGER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
17 228
17 228
17 840
17 840
Aksjer
SUM
31.12.2010
31.12.2009
17 228
17 228
17 840
17 840
Spesifikasjon av aksjer for omsetning:
Skien Aktiemølle ASA
antall
anskaffelseskost
Markedsverdi 31.12.2010
174 900
5 830
5 830
17 228
17 228
SUM
18 LIKVIDE MIDLER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
64 595
10 971
75 566
71 618
10 691
82 309
Kontanter og bankinnskudd
Pengemarkedsfond, sertifikater, gjeldsbrev, obligasjoner
31.12.2010
31.12.2009
2 342
10 971
13 313
7 511
10 691
18 202
Herav bundne midler:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
8 781
43 995
52 776
11 197
35 973
47 171
Skattetrekksmidler 1)
Andre bundne midler
SUM BUNDNE MIDLER
31.12.2010
31.12.2009
0
0
0
0
0
0
1) Pr. 31.12.2010 er det Skagerak Elektro AS, Metor AS, Skagerak Fibernett AS, Skagerak Varme AS, Skien Fjernvarme AS og Skagerak Naturgass AS
som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
19 EGENKAPITAL
skagerak energi as
EGENKAPITAL PR. 31.12.09
Utbytte 2009, vedtatt 2010
Kapitalnedsettelse med utbetaling til eiere
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader:
- aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
- flytteoppgjør pensjoner
overkursfond
2 696 087
399 211
annen
egenkapital
2 255 435
-140 000
-1 000 548
862 928
1 695 539
EGENKAPITAL PR. 31.12.10
konsern
aksjekapital
399 211
aksjekapital
overkursfond
2 696 087
399 211
EGENKAPITAL PR. 31.12.09
Utbytte 2009, vedtatt 2010
Kapitalnedsettelse med utbetaling til eiere
Minoritets andel kapitalutvidelse Skagerak Fibernett
Effekt av fisjon Metor - Enita
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader:
- aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
- flytteoppgjør pensjoner
EGENKAPITAL PR. 31.12.10
-1 000 548
1 695 539
399 211
-21 362
-1 188
2 955 813
annen
egenkapital
sum
5 350
-140
-1 000
862
733
000
548
928
-21 362
-1 188
5 050 563
Minoritet
sum
11 664
878 703
106 457
0
0
68 000
-11 664
-4 947
4 297 289
-140 000
-1 000 548
68 000
0
873 757
-199 404
-1 500
1 644 997
-8 448
0
149 399
-207 852
-1 500
3 889 146
1 095 534
-140 000
0
Annen egenkapital består av tilbakeholdt resultat samt estimatavvik knyttet til pensjoner ført direkte mot egenkapitalen.
Det er forslått et utbytte på 582 millioner kroner for 2010.
aksjeFordeling
Skien kommune A-aksjer
Porsgrunn kommune A-aksjer
Bamble kommune A-aksjer
Statkraft Industrial Holding AS B-aksjer
Statkraft Industrial Holding AS C-aksjer
SUM
antall
Pålydende
Balanseført
455 679
444 321
100 000
1 018 524
977 128
2 995 652
0,566
0,566
0,566
0,566
0,566
0,566
257 914
251 486
56 600
576 485
553 054
1 695 539
Aksjekapitalen består av 2 995 652 aksjer pålydende kr 566.
Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte.
Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser:
Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet
og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene.
Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet
virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene.
61
62
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
20 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
438 792
127 390
308 515
72 958
947 655
402 235
108 956
317 557
50 753
879 500
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt på grunnrente
Forpliktelse fallrettigheter
Andre avsetninger for forpliktelser
SUM
31.12.2010
31.12.2009
17 800
0
0
14 638
32 438
56 170
0
0
5 581
61 751
Spesifikasjon av forpliktelse fallrettigheter og andre avsetninger for forpliktelser:
skagerak energi as
Inngående balanse
Nye avsetninger i perioden
Beløp som er benyttet i perioden
UTGÅENDE BALANSE
konsern
Inngående balanse
Nye avsetninger i perioden
Beløp som er benyttet i perioden
Ubenyttet beløp som er tilbakeført i perioden
Avsetning fra nye selskaper kjøpt/konsolidert i året
UTGÅENDE BALANSE
Fjerningsforpliktelser
legaleforpliktelser
andreforpliktelser
sum
0
0
0
0
5 581
10 800
-1 743
14 638
0
0
0
0
5 581
10 800
-1 743
14 638
Fjerningsforpliktelser
legaleforpliktelser
andreforpliktelser
sum
0
0
0
0
0
0
48 456
38 421
-15 573
0
0
71 304
319 855
7
-807
-8 885
0
310 170
368 310
38 428
-16 380
-8 885
0
381 473
Andre forpliktelser er i hovedsak forpliktelse knyttet til fallrettigheter, denne er evigvarende.
Pensjoner
Om pensjonsordningen:
Skagerak Energi har egen pensjonskasse for ansatte i konsernet. Ansatte i konsernet har Offentlig pensjonsavtale gjennom Pensjonskassen.
I forbindelse med endringer i folketrygden er det vedtatt at fremtidige pensjoner løpende reguleres med veksten i årslønn (G) fratrukket en
fast faktor på 0,75 prosentpoeng. Nedgangen er regnskapsmessig behandlet som en planendring og amortiseres over ett år. Nedgangen ved
endring i sats for årlige pensjonsregulering utgjør 154 millioner for konsernet (Skagerak Energi AS 43 millioner kroner).
Overgang fra privat AFP (LO/NHO) til offentlig AFP- medfører en økning i fremtidige AFP forpliktelser. Økningen er ingen planendring men en
endring i finansiering og dekkes gjennom estimatavvik. I forhold til ordningen i LO/NHO, øker forpliktelsen med 71,3 millioner kroner.
I 2010 er det anvendt lønnskurve i beregningen av fremtidige pensjonsytelser. For 2009 ble det benyttet en gjennomsnittlig lønnsvekst på
4%. Lønnskurven er aldersfordelt og det er antatt en inflasjon på 2 %, reallønnsvekst på 1,75t% og et karrieretillegg på 0,25%. Anvendelse av
lønnskurve i beregningene, viser en nedgang i bruttoforpliktelse (PBO) for konsernet på totalt 44,5 millioner kroner i forhold til å anvende en
konstant årlig lønnsvekst på 4 %.
Vedtatt kostnadsreduksjonsprogram i konsernet er antatt å føre til noen hyppigere uttak av førtidspensjon. For å ta høyde for dette er
pensjonshyppigheten økt fra 20 % til 25 %. Effekten av denne økningen medfører en økning i brutto pensjonsforpliktelse (PBO) på totalt
23,6 millioner kroner for konsernet.
Aktuarberegningen er utført 10.01.2011 med utgangspunkt i påløpt ytelsesmetode:
Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
-1 829 026
1 455 580
-373 446
0
-65 346
-438 792
-438 792
0
-1 630 283
1 288 878
-341 405
0
-60 830
-402 235
-402 235
0
Pensjonsforpliktelser brutto
Pensjonsmidler i pensjonskassene
Netto pensjonsmilder (-forpliktelser)
Ikke resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik
Arbeidsgiveravgift - sikrede og usikrede ordninger
NETTO BALANSEFØRTE PENSJONSMIDLER (-FORPLIKTELSER)
Pensjonsforpliktelser
Pensjonsmidler
31.12.2010
31.12.2009
-584 418
579 942
-4 476
0
-13 324
-17 800
-17 800
0
-548 224
510 119
-38 105
0
-18 065
-56 170
-56 170
0
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
63
Bevegelse i aktuarmessige gevinst/tap innregnet direkte mot egenkapitalen:
konsern
skagerak energi as
2010
2009
648 847
290 778
939 625
263 095
676 530
867 761
-218 911
648 849
181 678
467 171
Bevegelse i aktuarmessige (gevinst)/tap innregnet direkte i egenkapital
Akk. beløp innregnet i egenkapitalen før skatt 01.01
Innregnet i perioden
Akk. beløp innregnet direkte i ek før skatt 31.12
Utsatt skatt relatert til akt. messig gev./tap innregnet i ek
AKK. BELØP INNREGNET DIR. I EGENKAPITAL ETTER SKATT 31.12
2010
2009
262 536
31 321
293 857
82 280
211 577
269 302
-6 766
262 536
73 510
189 026
Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi:
PensjonsMidler
2010
Egenkapitalinstrumenter
Rentebærende instrumenter
Annet
Sum
393 470
844 256
217 854
1 455 580
2009
27 %
58 %
15 %
100 %
325 775
802 852
160 251
1 288 878
25 %
62 %
13 %
100 %
Pensjonskassens investeringsstrategi gir rammer for kapitalforvaltningen. Forvaltningen skal alltid være innenfor gjeldende regelverk. Innenfor
rammen av forsvarlig sikkerhet, god risikospredning og likviditet, skal det over en lang tidshorisont søkes å oppnå så god avkastning som mulig.
Avkastningen skal sikre at pensjonskassen er i stand til å betjene de fremtidige, langsiktige pensjonsforpliktelsene. Investeringsstrategien gir
klare rammer for plasseringsformer og aktivasammensetning. Forvaltningen er organisert gjennom bruk av eksterne forvaltere.
Spesifikasjon av pensjonskostnad:
konsern
skagerak energi as
2010
2009
53 573
63 821
117 394
-153 645
-73 140
1 826
-16 372
-7 246
-131 183
55 610
59 886
115 496
0
-58 050
-27
7 178
-6 926
57 671
Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året
Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen
ÅRETS BRUTTO PENSJONSKOSTNAD
Amort. av forpl. ved planendring
Forventet avkastning på pensjonsmidler
Resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik
Arbeidsgiveravgift
Tilskudd fra ansatte
ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD
2010
2009
14 312
21 652
35 964
-42 887
-25 183
1 446
-4 737
-1 486
-36 883
13 791
17 277
31 068
-19 910
0
1 366
-1 474
11 050
2010
2009
148
269
357
165
265
349
Medlemmer i ordningen:
2010
2009
772
513
638
773
504
599
økonoMiske ForUtsetninger
Årlig diskonteringsrente
Lønnsregulering
Regulering av løpende pensjoner
Regulering av folketrygdens grunnbeløp
Forventet årlig avgang
• Opp til 45 år
• Mellom 45 og 60 år
• Over 60 år
Forventet avkastning
Inflasjonsrate
Uttakstilbøylighet AFP
Personer omfattet av pensjonsordninger:
- Ansatte
- Pensjonister
- Øvrige (sluttede med fripoliser)
31.12.2010
01.01.2010
31.12.2009
01.01.2009
3,70 %
4,00 %
3,00 %
3,75 %
4,40 %
4,25 %
4,00 %
4,00 %
4,40 %
4,25 %
4,00 %
4,00 %
3,70 %
4,00 %
3,75 %
3,75 %
2,50 %
0,50 %
0,00 %
6,00 %
2,00 %
25,00 %
2,50 %
0,50 %
0,00 %
6,00 %
2,25 %
20,00 %
2,50 %
0,50 %
0,00 %
6,00 %
2,25 %
20,00 %
2,50 %
0,50 %
0,00 %
3,70 %
2,00 %
20,00 %
Forutsetninger pr. 31.12 er benyttet til beregning av netto pensjonsforpliktelsen ved utgangen av året, mens forutsetning pr. 01.01 er benyttet til å
beregne pensjonskostnaden for året.
64
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
Sensitivitetsanalyse:
diskonteringsrente
+1 %
-1 %
Endring i årets pensjonsopptjening
Endring i netto pensjonsforpliktelse 31.12
--13 591
-296 950
19 117
378 110
+1 %
Årlig lønnsvekst
-1 %
+1 %
økning i g
-1 %
12 950
126 186
-9 754
-110 711
4 627
211 821
-3 448
-178 039
Sensitivitetsanalysen viser hvor mye hhv årets pensjonsopptjening og netto pensjonsforpliktelse endrer seg ved 1 % endring i utvalgte parametere.
21 ANNEN LANGSIKTIG GJELD
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
400 000
308 261
0
3 550 000
107 306
4 365 567
400 000
350 489
2
2 850 000
124 000
3 724 490
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Langsiktig gjeld deleide kraftverk
Langsiktig gjeld Statkraft-konsern
Annen rentebærende langsiktig gjeld
SUM
31.12.2010
31.12.2009
400 000
308 261
0
3 550 000
0
4 258 261
400 000
328 089
2
2 850 000
0
3 578 090
Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden er 3,97 % pr. 31.12.2010. Markedsverdien på gjelden er 25,5 millioner kroner høyere enn bokført
verdi pr. 31.12.2010. Låneporteføljen har en durasjon på 1,72 år.
Skagerak Energi AS har langsiktige lånerammer hos morselskapet Statkraft AS. Det er trukket med 3,6 milliarder kroner pr. 31.12.2010.
2011
2012
2013
2014
2015
0
107 306
708 261
1 250 000
400 000
AVDRAGSPLAN SKAGERAK ENERGI KONSERN
Resterende langsiktig gjeld forfaller i perioden 2016 - 2017.
22 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD
Skagerak Konsern har en kassekreditt på 900 millioner kroner i Statkraft’s Cash Pool. Kreditten var trukket med 70,7 millioner kroner pr. 31.12.2010.
23 ANNEN RENTEFRI GJELD
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
103 545
133 515
251 995
122 505
39 397
34 722
685 678
10 926
130 039
193 973
288 600
55 891
36 208
715 637
Kortsiktig gjeld til konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Periodiserte kostnader
Kortsiktig gjeld deleide kraftverk
Øvrig kortsiktig gjeld
SUM
31.12.2010
31.12.2009
49 037
8 814
4 007
42 318
0
5 804
109 980
22 724
6 760
5 923
221 946
0
6 277
263 629
65
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
24 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR
Pantstillelser:
Pr 31.12.2010 har verken Skagerak konsernet eller Skagerak Energi AS pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet med egne driftsmidler.
Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier, banklån og obligasjonslån.
Garantiansvar:
Skagerak konsernet har avgitt garantier på til sammen 45,1 millioner kroner (Skagerak Energi AS 45 millioner kroner). Garantier er i forbindelse
med kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse (30 millioner kroner), ansattes billånsordning (15 millioner kroner) og til et veglag som
Skagerak Kraft AS deltar i (0,1 millioner kroner).
Skagerak konsernet har totalt 417,7 millioner kroner i bankgarantier som ikke er balanseført (Skagerak Energi AS 5,2 millioner kroner).
Bankgarantier i forbindelse med Elsamforskuddet utgjør 382,6 millioner kroner og skyldig skattetrekk 26 millioner kroner. Resterende
9 millioner kroner skyldes handel på Nord Pool og øvrige garantier.
25 FINANSIELLE INSTRUMENTER
Derivater eiendeler, langsiktig:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
0
0
8 781
8 781
Rentebytteavtaler
SUM VIRKELIG VERDI
31.12.2010
31.12.2009
0
0
8 781
8 781
Derivater eiendeler, kortsiktig:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
0
0
32 134
32 134
Salgsopsjon
SUM VIRKELIG VERDI
31.12.2010
31.12.2009
0
0
32 134
32 134
Derivater forpliktelser, langsiktig:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
121 467
121 467
179 401
179 401
Energiderivater
SUM VIRKELIG VERDI
31.12.2010
31.12.2009
0
0
0
0
Derivater forpliktelser, kortsiktig:
konsern
skagerak energi as
31.12.2010
31.12.2009
11 519
27 661
39 180
0
21 008
21 008
Rentebytteavtaler
Energiderivater
SUM VIRKELIG VERDI
31.12.2010
31.12.2009
11 519
0
11 519
0
0
0
66
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
26 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER
Virkelig verdi av valuta- og rentederivater:
Rentebytteavtaler: Verdsettelse av rentebytteavtaler skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse, skjer med bruk av observerte markedsrenter (swap-rentekurve) og
observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser avledes). Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregning fra motpart i kontraktene.
Virkelig verdi av kortsiktige finansielle plasseringer
Pengemarkedsfond: Pengemarkedsfond er vurdert til noterte priser når priser er tilgjengelig og det er likviditet i papirene.
For andre papirer er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og diskontering av forventede fremtidig kontantstrøm.
Aksjer: Egenkapitalinvesteringer er vurdert til noterte priser når priser er tilgjengelig og det er likviditet i papirene. For andre papirer er
verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer.
skagerak energi as
note
31.12.2010
innregnet verdi Virkelig verdi
31.12.2009
innregnet verdi Virkelig verdi
FINANSIELLE EIENDELER PLIKTIG TIL VIRKELIG VERDI
Rentebytteavtaler
25
0
0
0
0
8 781
8 781
8 781
8 781
15
18
25
0
10 971
0
10 971
0
10 971
0
10 971
1 358
10 691
32 134
44 183
1 358
10 691
32 134
44 183
15
15
15
16
16
16
16
16
18
2 777 324
30 000
15 033
1 035 955
521
17
3 252
35 190
2 342
3 899 635
2 777 324
30 000
15 033
1 035 955
521
17
3 252
35 190
2 342
3 899 635
2 590 000
30 000
17 533
21 721
89
1 632
3 167
2 734
7 511
2 674 387
2 590 000
30 000
17 533
21 721
89
1 632
3 167
2 734
7 511
2 674 387
17
17 228
17 228
17 228
17 228
17 840
17 840
17 840
17 840
0
0
0
0
SUM
-400 000
-308 261
0
-3 550 000
0
-1 460 392
0
-49 037
-8 814
-4 007
-42 318
-5 804
-5 828 633
-419 823
-307 652
0
-3 556 263
0
-1 460 392
0
-49 037
-8 814
-4 007
-42 318
-5 804
-5 854 110
-400 000
-328 089
-2
-2 850 000
0
-550 578
-151 314
-22 724
-6 760
-5 923
-221 946
-6 277
-4 543 611
-420 574
-327 353
-2
-2 844 897
0
-550 578
-151 080
-22 724
-6 760
-5 923
-221 946
-6 277
-4 558 112
SUM
-1 900 799
-1 926 276
-1 798 420
-1 812 922
SUM
FINANSIELLE EIENDELER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI
Aksjer og andeler
Pengemarkedsfond
Salgsopsjon
SUM
FINANSIELLE EIENDELER VURDERT TIL AMORTISERT KOST
Lån gitt til konsernselskap
Ansvarlig lån til Skagerak Energi Pensjonskasse
Øvrige langsiktige fordringer
Kortsiktige fordringer konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Kundefordringer
Periodiserte inntekter
Forskuddsbetalte kostnader
Øvrige kortsiktige fordringer
Kontanter og bankinnskudd
SUM
TILGJENGELIG FOR SALG FINANSIELLE EIENDELER
Aksjer
SUM
FINANSIELLE FORPLIKTELER PLIKTIG TIL VIRKELIG VERDI
Energiderivater, langsiktig
Energiderivater, kortsiktig
25
25
SUM
FINANSIELLE FORPLIKTELSER VURDERT TIL AMORTISERT KOST
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Langsiktig gjeld deleide kraftverk
Langsiktig gjeld Statkraft-konsern
Annen rentebærende langsiktig gjeld
Gjeld knyttet til cash pool
Første års avdrag på langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Periodiserte kostnader
Øvrig kortsiktig gjeld
21
21
21
21
21
23
23
23
23
23
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
konsern
note
31.12.2010
innregnet verdi Virkelig verdi
31.12.2009
innregnet verdi Virkelig verdi
FINANSIELLE EIENDELER PLIKTIG TIL VIRKELIG VERDI
Rentebytteavtaler
25
0
0
0
0
8 781
8 781
8 781
8 781
15
18
25
137
10 971
0
11 108
137
10 971
0
11 108
1 495
10 691
32 134
44 320
1 495
10 691
32 134
44 320
15
15
15
16
16
16
16
16
16
16
18
145 000
30 000
25 509
9 866
320 315
187 403
6 926
0
49 320
49 097
64 595
888 030
145 000
30 000
25 509
9 866
320 315
187 403
6 926
0
49 320
49 097
64 595
888 030
116 800
30 000
27 815
92 108
221 885
164 539
4 639
860
71 897
23 920
71 618
826 081
116 800
30 000
27 815
92 108
221 885
164 539
4 639
860
71 897
23 920
71 618
826 081
17
17 228
17 228
17 228
17 228
17 840
17 840
17 840
17 840
25
25
25
-121 467
-27 661
-11 519
-160 648
-121 467
-27 661
-11 519
-160 648
-179 401
-21 008
0
-200 409
-179 401
-21 008
0
-200 409
21
21
21
21
21
22
21
23
23
23
23
23
23
SUM
-400 000
-308 261
0
-3 550 000
-107 306
-70 719
0
-103 545
-133 515
-251 995
-122 505
-39 397
-34 722
-5 121 964
-419 823
-307 652
0
-3 556 263
-107 309
-70 719
0
-103 545
-133 515
-251 995
-122 505
-39 397
-34 722
-5 147 445
-400 000
-350 489
-2
-2 850 000
-124 000
-236 336
-168 146
-10 926
-130 039
-193 973
-288 600
-55 891
-36 208
-4 844 609
-420 574
-349 762
-2
-2 844 897
-124 113
-236 336
-168 212
-10 926
-130 039
-193 973
-288 600
-55 891
-36 208
-4 859 532
SUM
-4 366 246
-4 391 726
-4 147 995
-4 162 919
SUM
FINANSIELLE EIENDELER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI
Aksjer og andeler
Pengemarkedsfond
Salgsopsjon
SUM
FINANSIELLE EIENDELER VURDERT TIL AMORTISERT KOST
Lån til tilknyttede selskaper
Ansvarlig lån til Skagerak Energi Pensjonskasse
Øvrige langsiktige fordringer
Kortsiktige fordringer konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Kundefordringer
Periodiserte inntekter
Forskuddsbetalte kostnader
Fremførbar naturressursskatt
Omløpsmidler deleide kraftverk
Øvrige kortsiktige fordringer
Kontanter og bankinnskudd
SUM
TILGJENGELIG FOR SALG FINANSIELLE EIENDELER
Aksjer
SUM
FINANSIELLE FORPLIKTELER PLIKTIG TIL VIRKELIG VERDI
Energiderivater, langsiktig
Energiderivater, kortsiktig
Rentebytteavtaler
SUM
FINANSIELLE FORPLIKTELSER VURDERT TIL AMORTISERT KOST
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Langsiktig gjeld deleide kraftverk
Langsiktig gjeld Statkraft-konsern
Annen rentebærende langsiktig gjeld
Gjeld knyttet til cash pool
Første års avdrag på langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern)
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Periodiserte kostnader
Kortsiktig gjeld deleide kraftverk
Øvrig kortsiktig gjeld
67
68
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
NOTER
27 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO
I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft,
men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko.
Markedsrisiko
Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på resultatet. I 2010
har Skagerak valgt å omsette kraften i spotmarkedet og ikke benytte terminkontrakter eller andre finansielle instrumenter for prissikring.
Renterisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering til grunn ved
styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for fastrenteandel i låneporteføljen er som følge av dette satt til 25 %. Strategien
angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum 0 %, og maksimum 50 %. Det legges videre til grunn at lang
rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes
fastrentelån og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument.
Valutarisiko
Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er
sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool, der prisene løpende noteres i Euro,
mens oppgjøret mottas i norske kroner. Selskapet er derfor indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Skagerak valutasikrer ikke
denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg.
Forfallsrisiko
Skageraks behov for finansiering dekkes av Statkraft. Retningslinje og betingelser knyttet til finansieringen er nedfelt i strategidokumenter
og i en rammeavtale mellom Statkraft AS og Skagerak Energi AS.
28 NÆRSTÅENDE PARTER
Skagerak Energi har eierskap i 15 datterselskap/tilknyttede selskap. Eierandeler i selskapene er presentert i note 14 og 15.
Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp.
Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det er etablert
en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår.
29 ANDRE FORHOLD
Konsernet har mottatt varsel om endring av ligning som kan medføre et krav på om lag 120 millioner kroner. Konsernet
motstrider varselet og har foreløpig ikke avsatt for dette i regnskapet.
I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre
fremtidige tap eller gevinster.
Skagerak Fiber AS er i januar 2011 avhendet til Lyse Fiberinvest AS.
Regnskapet er vedtatt av styret i Skagerak Energi 17.03.2011. Generalforsamlingen har myndighet til å endre regnskapet.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REVISORS BERETNING
Revisors beretning
69
70
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
REVISORS BERETNING
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010
KONTAKTINFORMASJON
Om rapporten
Årsrapporten fra Skagerak Energi AS skal gi et mest mulig dekkende og korrekt bilde av konsernets
virksomhet i 2010. Styrets beretning og årsregnskapet danner kjernen i rapporten, som omhandler både
finansielle og ikke-finansielle forhold. For ikke-finansielle forhold er rapporteringen avgrenset til selskaper
som er heleid av Skagerak Energi AS. I et tillegg til årsrapporten, som er tilgjengelig på www.skagerak.no, er
det laget en oversikt over konsernets rapportering i henhold til den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden for samfunnsansvar Global Reporting Initiative (GRI). Skagerak Energis årsrapport for regnskapsåret 2010 innebærer en GRI-rapportering på nivå B. Rapporter fra tidligere år er tilgjengelig på
www.skagerakenergi.no.
Kontaktinformasjon
BESØKSADRESSE
Skagerak Energi AS
Storgaten 159
3915 Porsgrunn
POSTADRESSE
Skagerak Energi AS
Postboks 80
3901 Porsgrunn
epost: [email protected]
www.skagerakenergi.no
TELEFON: 35 93 50 00
KUNDEHENVENDELSER: 815 33 933
FEILMELDINGER: 815 20 050
Rapportansvarlig: Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssjef Skagerak Energi
Tekst- og prosjektstyring: Stakeholder AS
Grafisk arbeid: F’design
Foto: Morten Brakestad, der ikke andre er kreditert
Rapporten er trykket på ikke-klorbleket papir
Trykk: Erik Tanche Nilssen AS
71