Transcript Årsrapport 2011 - IFS

Årsrapport 2011
Innhold
IFS og Forsvarets høgskole
6
Forskning10
Seksjon for
internasjonal sikkerhetspolitikk
13
Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk
16
Seksjon for sivil-militære relasjoner
18
Senter for transatlantiske studier
20
Formidling22
Årsrapport 2011
Institutt for forsvarsstudier
Et forskningsinstitutt må alltid være på vei. Institutt
for forsvarsstudier (IFS) har satt seg høye mål for sin
forskning; noen av dem vil det ta lang tid å realisere.
Vi ser dyptgripende endringer i makt- og konfliktbildet på den store scenen; det er forskerens oppgave å
søke å gripe skifter som pågår. Gamle sannheter betraktes gjennom nye briller og utfordres. Alt dette gjør
at forskerne må kunne tenke nytt og annerledes. Men
bak forandringene ser vi også kontinuitet og velkjente
mønstre – gamle spørsmål i ny tapning: stormakters
vekst og fall, ny oppmerksomhet om kjernevåpen og
sjømakt. Litt retro, men samtidig annerledes: Hva
betyr østliggjøringen – for amerikansk politikk og
transatlantisk samarbeid, for russiske prioriteringer
– og for norsk sikkerhet? Hva vil nye sikkerhetspolitiske, teknologiske og økonomiske rammebetingelser
innebære for organisering og bruk av militærmakt
og for det krevende samvirket mellom militære og
polisiære maktsystemer? IFS er opptatt av endringer,
men også av det bestandige – lange linjer, helhet og
sammenheng.
IFS er på vei også fordi vi bruker mye tid på
langsiktig kompetansebygging gjennom utdanning.
Det skjer i hovedsak på to måter. For det første har vi
til enhver tid mange som arbeider med doktorgrad.
To av våre medarbeidere disputerte i 2011, og én
leverte inn sin avhandling. Tolv forskere er i dag i
doktorgradsløp. For det andre yter IFS store bidrag til
kompetansebygging ved Forsvarets skoler. Høgskolens dekan er hentet fra IFS, tre IFS-forskere hadde
emneansvar i året som gikk, og i alt 18 vitenskapelig ansatte bidro til ulike emner ved studiet. I tillegg
foreleste IFS-forskere ved høgskolens sjefskurs og
informasjonskurs, ved Forsvarets ordninger for vide-
reutdanning av sivile og ved andre høyere læresteder,
både sivile og militære.
IFS er på vei også fordi vi arbeider målrettet med
å styrke vår formidling. Disse bestrebelsene rommer
konferanser og bokutgivelser, men den største oppgaven i 2011 var oppbygging av nye hjemmesider og
utbygging av nettpublisering – på våre hjemmesider
og gjennom nye sosiale medier, som Facebook. Dette
har vært en krevende, men fremtidsrettet oppgave.
Sist, men ikke minst arbeider IFS aktivt for å
øke andelen av forskere med professorkompetanse,
spesielt kvinner. Det er av avgjørende betydning at
forskerne får trening i å forberede manus for internasjonal publisering. I 2011 fikk instituttet støtte fra
FHS til et likestillingsprosjekt der det tilbys skrivekurs
med tanke på publisering i internasjonale tidsskrifter.
Et annet likestillingsprosjekt som fikk tildeling i 2011
og som iverksettes i 2012, er et kurs i presentasjonsteknikk og kommunikasjon. Disse tiltakene, som har
vært spesielt rettet mot kvinner, utgjør små, men
viktige steg på veien mot målet om å øke andelen av
forskere med professorkompetanse.
Denne rapporten gir en oversikt over organisasjonen og den faglige virksomheten ved IFS i 2011. Mye
av aktiviteten strekker seg over flere år. Et nærbilde
av året 2011 vil derfor speile et mangeårig aktivitetsmønster.
Rolf Tamnes
Direktør
06
Institutt for forsvarsstudier
IFS og Forsvarets høgskole
Institutt for forsvarsstudier (IFS) er en faglig uavhengig forskningsinstitusjon som ble opprettet i 1980.
IFS er tilknyttet Forsvarets høgskole (FHS) og står
for en betydelig del av forskningen ved høgskolen.
Instituttet konsentrerer seg om følgende forskningsområder:
• Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i et internasjonalt perspektiv, herunder NATO og nordområdene
• USA med vekt på transatlantiske forbindelser
• Internasjonale sikkerhetsutfordringer, herunder
asiatisk, russisk og europeisk sikkerhetspolitikk
samt masseødeleggelsesvåpen
• Sivil-militære relasjoner, herunder militær tenkning, forsvarshistorie, internasjonale operasjoner
og veteranspørsmål
FHS har et overordnet faglig ansvar for akkreditert og
profesjonsrettet utdanning i Forsvaret. I 2011 hadde
tre IFS-forskere emneansvar ved høgskolens stabsog masterstudium, og en forsker fra IFS har dekanfunksjonen. IFS-forskere underviste også ved FHS’
sjefskurs og informasjonskurs.
IFS har en fast stillingsramme på 21. I tillegg var
om lag 25 tilsatt for å arbeide med eksternfinansierte
prosjekter for hele eller deler av 2011. Utover dette
var flere master- og seniorstipendiater og gjesteforskere tilknyttet instituttet for kortere eller lengre
perioder.
Direktør
Administrasjonen
Seksjon for norsk
sikkerhetspolitikk
Seksjon for sivilmilitære relasjoner
Seksjon for
internasjonal
sikkerhetspolitikk
Senter for
transatlantiske
studier
Det konsultative råd for
forsvarsstudier
Det konsultative råd for forsvarsstudier bistår med
synspunkter på instituttets faglige innretning, utvikling og arbeidsoppgaver. Rådet bestod i 2011 av:
•
•
•
•
•
•
•
Viseadmiral Jan Eirik Finseth (leder)
Spesialråd John Lunde
Kontreadmiral Louise Dedichen
Professor Helge Ø. Pharo
Professor Øyvind Østerud
Forsker fra instituttet
Direktør Rolf Tamnes
Årsrapport 2011
07
Administrasjon og ledelse
Line Langfjæran, Rolf Tamnes, Christina Stangenes, Anna
Therese Klingstedt, Marte Tøndel og Kristine Offerdal.
Samarbeidspartnere
IFS holder nær kontakt med sivile akademiske
institusjoner og er også kontaktledd mellom de sivile
akademiske miljøene og utdanningsinstitusjonene i
Forsvaret. Studenter ved sivile universiteter og høyskoler trekkes til IFS som stipendiater, og forskerne
fra IFS underviser ved universiteter og høyskoler. I
Norge samarbeider IFS særlig med Universitetene i
Oslo og Tromsø og dessuten med forskningsinstituttene NUPI, FNI og FFI.
Instituttet og de enkelte vitenskapelig ansatte har
utstrakt kontakt med mange akademiske miljøer i
utlandet. Dette dreide seg i 2011 særlig om:
• Boston College, Boston
• Center for Naval Analyses (CNA), Alexandria
• Center for Strategic and International Studies
(CSIS), Washington
• China Foundation for International and Strategic
Studies (CFISS), Beijing
• Chinese Academy of Social Sciences (CASS),
Beijing
• Hamburger Institut für Sozialforschung, Hamburg
• Harvard University, Belfer Center, Boston
• Institute for Defence Studies and Analyses
(IDSA), New Delhi
• Moscow State Institute for International Affairs–
University (MGIMO–University), Moskva
• Murmansk State Humanitarian University
(MSHU), Murmansk
• Peking University
• Russian Academy of Sciences, Moskva
• South Asian Strategic Stability Institute (SASSI),
Islamabad
• Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP), Berlin
• Universität der Bundeswehr, München
• Universitetet i København, Institut for statskundskap
• U.S. Naval War College, Newport
08
Institutt for forsvarsstudier
Regnskap og budsjett
Regnskap 2011
Budsjett 2012
(I 1000 kr)
(I 1000 kr)
Inntekter
Basisbevilgning
Overførte midler fra 2010
Prosjektinntekter
Sum
20800
4112
20048
44960
Utgifter
Lønn og godtgjørelser
Driftsutgifter
Forpliktelser 2012
Sum
23373
8373
10200
41946
Inntekter 2011 fordelt på prosjekt
Inntekter
Basisbevilgning
Overførte midler fra 2010
Prosjektinntekter
Sum
19800
10200
8432
38432
Utgifter
Lønn og godtgjørelser
Driftsutgifter
Forpliktelser 2013
Sum
22049
13245
3138
38432
Inntektskilder 2012
Enkeltprosjekter
Andre
Enkeltprosjekter
Andre
IDSA-samarbeid
FD 200 år
Norges
UD
forsknings­
råd
FD 200 år
UD
Afghanistan
FD
IDSA-samarbeid
Afghanistan
GeoNor
GeoNor
Nato
Nato
Inntektskilder 2011
Andre
Andre
NFR
Norges
UD
forsknings­
råd
UD
FD
FD
NFR
FD
Årsrapport 2011
09
Undervisning og veiledning
Vitenskapelig ansatte ved IFS underviser mye ved
FHS, primært ved stabs- og masterstudiet. I 2011
hadde IFS-forskere emneansvar for “Norsk og internasjonal politikk”, “Forskningsmetode” og “Sikkerhetspolitikk, militærmakt og internasjonale operasjoner”. I alt 18 vitenskapelig ansatte ved IFS bidro til
disse og andre emner ved stabs- og masterstudiet.
I tillegg foreleste IFS-forskere ved FHS’ sjefskurs og
informasjonskurs og ved Forsvarets ordninger for videreutdanning av sivile. Ti av instituttets forskere underviste dessuten ved seks andre høyere læresteder,
4.
Semester
Masteroppgave
(30 sp)
Valgfritt emne
(10 sp)
3.
Semester
Sikkerhetspolitikk,
militærmakt og
internasjonale
operasjoner
Strategisk planlegging
og implementering i
forsvarssektoren
2.
semester
1.
semester
både sivile og militære. Ved siden av ren undervisning
ved høgskolen bidrar forskerne i utstrakt grad i form
av veiledning av masterstudenter, seminarer i oppgaveskriving, sensur- og eksamensarbeid, planarbeid i
forbindelse med utvikling av studietilbudet og deltakelse i ulike arbeidsgrupper og komiteer. I 2011 ble
fem av de uteksaminerte masterstudentene veiledet
av IFS-ansatte. I tillegg var i alt 16 masterstudenter
og fem doktorgradsstudenter fra andre utdanningsinstitusjoner under veiledning av IFS-ansatte. Flere av
disse var tilknyttet IFS under stipendordninger.
Valgfritt emne
(10 sp)
Ledelse av operasjoner
International Humanitarian
Law
Etterretning
Business War Gaming
Militære fellesoperasjoner
(20 sp)
Vitenskapsteori og
metodologi
(5 sp)
Forskningsmetode
(10 sp)
Militær historie og teori
(10 sp)
Virksomhetsstyring
i forsvarssektoren
(12,5 sp)
Norsk og internasjonal
politikk
(12,5 sp)
Stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole 2011. De skraverte feltene angir emnene hvor IFS-forskere hadde emneansvar.
10
Institutt for forsvarsstudier
Forskning
IFS kombinerer kompetanse innenfor militærfaglige emner med bredere samfunnsvitenskapelige og
historiefaglige perspektiver. IFS fyller her et tidligere
tomrom mellom Forsvarets egen spesialiserte militære
kompetanse og universitetenes kompetanse innenfor
samfunnsfag og humaniora. IFS har to grunnprinsipper for sin virksomhet:
• Vektlegging av grunnforskning og langsiktig kompetansebygging. Det er en målsetting at fast ansatt
vitenskapelig personell skal ha – eller være i ferd
med å oppnå – førstestillings- eller professorkompetanse. Dette skal bidra til høy kvalitet på
forskningen, på undervisningen på alle nivåer i og
utenfor Forsvaret og på veiledningen av masterog doktorgradsstudenter.
• Utnyttelse av synergien mellom samtidshistoriske
og tidsaktuelle studier. Aktiviteten ved IFS har
et bredt tidsperspektiv. Det øker forståelsen for
lange linjer, for brudd og kontinuitet, noe som gir
ekstra innsikt i fagfeltene.
To doktoravhandlinger, én bok, 17 bokkapitler og ti
fagfellevurderte artikler ble i 2011 publisert i regi av
forskere ved instituttet. I tillegg ble det utgitt 11 rapporter, hvorav ti i instituttets egne serier, Oslo Files
on Defence and Security og IFS Insights. Instituttets ansatte publiserte dessuten 11 kortere artikler
og analyser i fagpublikasjoner, samt 33 kronikker
og kommentarer i norske og internasjonale media.
I tillegg bidro instituttets ansatte aktivt i relevante
nettfora, inkludert instituttets egen blogg, FokusUSA.
com.
Store satsinger: NATO i en verden i forandring
Nato i en verden i forandring er et 4,5-årig (2009–
2013) forskningsprogram med grunnfinansiering fra
Forsvarsdepartementet. Det ledes og gjennomføres av
IFS og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet
i Oslo. Programmet kombinerer teoretiske analyser
med empiriske studier. Etter slutten på den kalde krigen er Nato grunnleggende forandret. Fra å være en
tradisjonell militærallianse med forsvar av medlems-
landenes territorium som hovedoppgave har alliansen
i tillegg utviklet seg til å bli en global sikkerhetsaktør
med ambisjoner om å håndtere ulike typer konflikter.
Programmet analyserer utviklingstrekk som påvirker
Nato samt utfordringer og muligheter alliansen står
overfor. I tillegg har programmet som målsetting å bidra til økt forståelse av hva som kjennetegner allianser
i det internasjonale systemet.
Tirsdag 7. juni arrangerte Nato-programmet seminaret Coalition warfare in Libya: Implications for NATO.
Fra venstre: Sten Rynning (Syddansk Universitet) og Christopher Coker (London School of Economics and Political Science,
LSE).
Årsrapport 2011
Programmets seks prosjekter er:
1. Political and military dynamics in NATO: theoretical and empirical aspects
2. New perspectives on NATO’s recent past
3. The United States and NATO
4. Where to now for NATO and Russia?
5. NATO concepts and doctrines, organisation and
capabilities
6. NATO and the High North
Forskere fra IFS deltar i alle prosjektene. I 2011
arbeidet ti IFS-forskere med programmet.
11
Programmet så i 2011 publiseringen av sitt første større verk, boken The Power of Partnerships, på
forlaget Palgrave Macmillan. Rekruttering av masterstudenter og utvikling av programmets internasjonale kontaktnettverk har vært prioritert. Det ble i
2011 avholdt fire seminarer i regi av programmet.
IFS-forskere i programmet holdt seks presentasjoner
ved vitenskapelige og populærvitenskapelige konferanser og seminarer. Doktorgadskurset om Nato ved
Universitetet i Oslo ble gjennomført i juni for andre år
på rad.
Store satsinger:
Geopolitikk i nordområdene
Geopolitikk i nordområdene er et femårig (2008–
2012) forskningsprogram.
Programmets overordnede
mål er å fremskaffe ny
kunnskap om og innsikt i nordområdenes geopolitikk, å styrke det norske fagmiljøet og å bidra til
økt internasjonal forskning og oppmerksomhet om
regionens muligheter og utfordringer. Programmet er
finansiert av Norges forskningsråd basert på midler
fra Utenriksdepartementet, og er et samarbeid mellom en rekke norske og utenlandske institusjoner
under ledelse av IFS. Partnerinstitusjoner er Institutt
for statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Institutt for
historie, Institutt for statsvitenskap og Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Tromsø, Fridtjof Nansens
Institutt, Center for Strategic and International Studies i Washington, Stiftung Wissenschaft und Politik
i Berlin, samt Institute of Universal History of the
Russian Academy of Sciences og Moscow State Institute of International Relations i Moskva. Flere andre
institusjoner og en rekke enkeltforskere er tilknyttet
programmet på ulikt vis.
Geopolitikk i nordområdene er inndelt i åtte arbeidspakker:
1. Actors and patterns of cooperation and conflict
2. Russia, Norway and the High North. Past, present, future
3. The United States in the 21st century Arctic
4. Defining an interest. The European Union and
the High North
5. The power of energy
6. Law of the Sea and ocean governance
7. Climate change and environmental protection
8. Deep seas, dire straits: Norwegian High North
interests revisited
Forskere fra IFS deltar i alle arbeidspakkene. I alt ti
IFS-forskere er tilknyttet programmet i prosjektperioden. Dette inkluderer en postdok-stipendiat og en
doktorgradsstipendiat. Større prosjekter i programmet, hvorav det første er et postdok-prosjekt og det
siste et doktoragradsprosjekt, omfatter:
• Military developments in the High North
(Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk)
• Norsk-russiske forbindelser (Seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk)
• US security policy in the European Arctic since
1981: the regional geopolitics of American
strategy and the Russian relationship (Senter for
transatlantiske studier)
Forskningsprogrammet har en bred kontaktflate mot
relevante forsknings- og policymiljøer nasjonalt og
internasjonalt. I tillegg til en rekke publikasjoner i regi
av samarbeidspartnere i programmet publiserte tre
IFS-forskere i 2011 en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, tre bokkapitler og en forskningsrapport. Videre
er to bokprosjekter og ett doktorgradsprosjekt under
arbeid. Det ble holdt 25 foredrag på nasjonale og
internasjonale konferanser og seminarer for akademikere og beslutningstakere. Programmet formidlet
forsk­ningsresultater via norske medier og nettstedet
www.geopoliticsnorth.org. Som leder av programmet
arrangerte IFS i samarbeid med internasjonale partnere en internasjonal konferanse og to seminarer om
internasjonale forbindelser i Arktis, mer spesielt om
Russlands, EUs og norsk nordpolitikk som fant sted i
henholdsvis Murmansk, Brussel og Oslo.
12
Institutt for forsvarsstudier
Konferanse i
Murmansk
12.-13. april
Geopolitikk i nordområdene
Øverst:
Kristine Offerdal
(IFS) og rektor
Andrey Sergeyev
(Murmansk State
Humanitarian
University).
Midten: Sven
G. Holtsmark
(IFS) og Heather
Conley (Center
for Strategic and
International
Studies, CSIS).
Rolf Tamnes (IFS) og Lev Voronkov (Moscow Institute for International Affairs, University MGIMO).
Årsrapport 2011
13
Seksjon for internasjonal
sikkerhetspolitikk
Robin Allers, Sven G. Holtsmark, Jo Inge Bekkevold, Målfrid Braut-Hegghammer, Bjørn Tore Godal, Henrik
Stålhane Hiim, Saira Basit, Kåre Martinsen, Johan Skog Jensen, Ingerid M. Opdahl, Olav Riste, Håkon Lunde
Saxi, Stig Stenslie og Øystein Tunsjø.
Seksjonen er opptatt av internasjonale utviklingstrekk
som har betydning for norsk sikkerhet. Seksjonens
forskere arbeider med spørsmål som kjernefysiske
våpen, energisikkerhet, sjømakt, etterretning samt
konfliktlinjer og samarbeidsmønstre på regionalt
og globalt nivå. Det legges særlig vekt på følgende
temaer:
•
•
•
•
Europeisk sikkerhetspolitikk
Russland og det tidligere Sovjetunionen
Fremveksten av asiatiske stormakter
Globale sikkerhetsutfordringer
I 2011 publiserte seksjonens forskere åtte artikler,
rapporter og bokkapitler innenfor disse temaene,
inkludert en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet
International Security.
Seksjonen hadde i 2011 fem fast ansatte forskere, åtte prosjektansatte forskere, vikarer og tilknyttede, samt en mastergradsstipendiat. Det arbeides
med fire doktorgradsprosjekter og et postdok-prosjekt
ved seksjonen.
14
Institutt for forsvarsstudier
4.-5. april arrangerte IFS og Institute of Defence Studies and Analyses (IDSA) en felles
workshop i New Delhi, ”Strategic planning in a complex world”.
Fra venstre: Robin Allers (IFS), N.S. Sisodia (daværende direktør IDSA), statssekretær Espen
Barth Eide, Rolf Tamnes (IFS) og Arvind Gupta (nåværende direktør IDSA).
Europeisk sikkerhetspolitikk
Her har man viet økt oppmerksomhet til tysk forsvar
og sikkerhetspolitikk. Videre behandles EU som sikkerhetspolitisk aktør og europeiske holdninger til internasjonale operasjoner. Blant temaene kan nevnes:
• Bundeswehr etter den kalde krigen: Tysk militær
transformasjon 1990–2010
• Tysklands rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk –
20 år etter gjenforeningen
• EU som sikkerhetsaktør internasjonal sikkerhetspolitikk
• Body counts. National reception of losses in
A­fghanistan
er Russlands ambisjoner og interesser i nordområdene av sentral betydning. En helhetlig forståelse av
russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk fordrer innsikt
i de lange historiske linjer, i militærmaktens rolle og
uttrykksformer og i den strategiske betydningen av
energiressurser og transport. Deler av virksomheten
kanaliseres gjennom programmet Geopolitikk i nordområdene, (se Store satsninger). Prosjekter innenfor
temaet inkluderer:
• Norsk-russiske forbindelser – det asymmetriske
naboskap. Norge og Russland 1814–2014
• Energi og russisk utenrikspolitikk i SUS-området
under Putin
Fremveksten av asiatiske stormakter
Russland og det tidligere
Sovjetunionen
Området som tidligere utgjorde Sovjetunionen, kjennetegnes av en felles historie, felles energi- og transportressurser, autoritære styresett og en dominerende
regional stormakt. Samtidig kan man se tydelige
forskjeller mellom regionens ulike deler. For Norge
Maktforholdene i det internasjonale systemet er i
endring. Én tendens er særlig synlig: På stadig flere
områder blir USA og Europas hittil dominerende
stilling utfordret av asiatiske land. Kina og India er
hovedaktørene i denne utviklingen. Endringene har
så langt vært mest markante på det økonomiske
området, men spesielt Kina og India utvider gradvis
Årsrapport 2011
grunnlaget for å virkeliggjøre vidtrekkende ambisjoner
også på det sikkerhetspolitiske og militærstrategiske
området. Asia-satsingen ved IFS konsentrerer seg om
spørsmål som har særlig betydning for Norge og dets
allierte. Prosjekter innenfor temaet inkluderer:
• Kinas avhengighet av oljetilførsel: garderingsteori,
forsikringsstrategier og risikohåndtering
• India’s growing maritime power
• India’s politics towards Pakistan: security concerns
since 11 September 2001
Globale sikkerhetsutfordringer
Mange av de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, er transnasjonale og krever
15
samarbeid mellom stater og organisasjoner på tvers
av landegrenser. Faren for spredning av kjernefysiske
våpen illustrerer problemenes og mottiltakenes internasjonale karakter. Studier av kjernefysisk spredning
og ikke-spredning har vært koordinert av en egen
gruppe med deltakelse fra flere seksjoner. Videre er
IFS opptatt av sjømakt og mulige utfordringer mot
den globale maritime allmenningen.
På dette området arbeides det blant annet med
følgende prosjekter:
• Kjernevåpenpolitikk i Irak og Pakistan
• Kinas atomdiplomati
International Order at Sea – internasjonalt samarbeidsprosjekt
30. mai foreleste professor Graham T. Allison (Harvard University) over temaet ”How fragile is the global nuclear order?”
16
Institutt for forsvarsstudier
Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk
Seksjon for norsk sikkerhetspolitikk arbeider med
sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger med
direkte relevans for Norge. Viktige forskningstemaer i
2011 var:
• Norsk sikkerhetspolitikk og NATO
• Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i et internasjonalt perspektiv
• Nordområdene
Gjennom analyser av Forsvarets rolle ute og hjemme
bidrar seksjonen til en bredere samfunnsmessig forståelse av militærmaktens utvikling og til å opprettholde en institusjonell hukommelse i Forsvaret.
I 2011 videreførte seksjonen sin sentrale rolle i arbeidet med de to store forskningsprogrammene Geopolitikk i nordområdene og Nato i en verden i forandring (se
Store satsinger).
Seksjonens ansatte publiserte én doktoravhandling, 11 artikler, rapporter og bokkapitler og en bok i
regi av NATO-programmet. Seksjonen hadde også i
2011 ansvaret for to emner ved stabs- og masterstudiet ved FHS: “Norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk” og “forskningsmetode”.
Seksjonen hadde i 2011 fire fast ansatte
forskere, fire prosjektansatte forskere og vikarer og
fire masterstipendiater. Ett doktorgradsprosjekt ble
ferdigstilt, og ett postdok-prosjekt er i prosess.
Helene Widerberg, Paal S. Hilde, Jo Georg Gade, Ingrid Busterud,
Magnus Petersson, Katarzyna Zysk og Helge Danielsen.
Årsrapport 2011
17
Mandag 17. oktober innledet forsvarsminister Grete Faremo seminaret ”Sikkerhetspolitiske utfordringer - konsekvenser for
neste langtidsplan”. I panelet fra venstre: Nils Morten Udgaard, Janne Haaland Matlary (Universitetet i Oslo), Rolf Tamnes
(IFS), Paal Sigurd Hilde (IFS) og Anders Romarheim (IFS).
Norsk sikkerhetspolitikk og NATO
Innenfor Nato-studier kanaliserer seksjonen mye av
sitt arbeid gjennom programmet Nato i en verden i
forandring (se Store satsinger for detaljer). I 2011 ble
det arbeidet med følgende underprosjekter:
• Natos kommandostruktur i endring
• Increasing NATO’s in-area focus
• NATO’s out-of-area engagements in historical
perspective
• Bilateral security relations and alliance management
in the early Cold War
• EU og Natos samarbeid i Bosnia-Herzegovina
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
i et internasjonalt perspektiv
Innenfor dette temaet arbeides det i hovedsak med
utviklingstrekk i norsk sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk i tiden etter den kalde krigens slutt. Det
legges vekt på de ulike former for tilpasning til de nye
utfordringene Norge har stått overfor i dette tidsrommet. Forskningen forener empiriske analyser av norsk
politikk med et mer overordnet småstatsperspektiv. I
2011 ble følgende prosjekt innenfor temaet avsluttet:
• Nordic defence cooperation in the post-Cold War
era
Nordområdene
Nordområdenes geopolitiske stilling betyr svært mye
for norske interesser. Regionen har stort potensial,
men byr også på utfordringer. Sentrale elementer er
klimaendringer, petroleumsutvinning, nye transportmuligheter, fiskerivirksomhet, forurensning, uløste
jurisdiksjonsspørsmål samt sikkerhetsspørsmål generelt og Russlands nasjonale interesser og ambisjoner
spesielt. IFS’ nordområdeforskning foregår ved flere
av instituttets seksjoner og fokuserer på ulike sider
ved den geopolitiske utviklingen i Arktis, med et særlig blikk til de europeiske nordområdene. Instituttet
kanaliserer det meste av sitt arbeid om nordområdene
gjennom programmet Geopolitikk i nordområdene
(se Store satsinger for detaljer om instituttets bidrag
i programmet). I tillegg ble det i 2011 avsluttet et
doktorgradsprosjekt i historie med tittel:
• Maritim luftovervåking av nordområdene –
333-skvadronens rolle i norsk sikkerhetspolitikk og
geostrategi siden andre verdenskrig
18
Institutt for forsvarsstudier
Seksjon for sivil-militære relasjoner
Seksjonen retter oppmerksomheten mot grunnleggende spørsmål i strategiske studier. Det sentrale
temaet er forholdet mellom militærmakten, dens
politiske rasjonale og samfunnet. Utviklingen av
norsk militærmakt studeres i et bredt internasjonalt
perspektiv. Seksjonen arbeider med både tradisjonelle og nyere sider ved dette sammensatte feltet
og med både historiske og samfunnsvitenskapelige
perspektiver. Metodisk har det vært av stor betydning å knytte an til etablerte internasjonale disipliner
som militærsosiologien og den samfunnsorienterte
militærhistorien. Søkelys rettes mot hva som kjennetegner forholdet mellom forsvar, samfunn og politikk
over tid, og hvordan Forsvaret utvikles og anvendes
i lys av dagens utfordringer. Hva betyr nye politiske
og samfunnsmessige trender for Forsvarets oppbygning og innretning, for legitimitet og rekruttering, for
doktriner, operasjonskonsepter og ledelsesformer? Og
motsatt: Hvilken påvirkning øver militærmakten på
politikk og samfunn? Slike spørsmål operasjonaliseres
gjennom fire satsningsområder:
•
•
•
•
Militær sosiologi
Militære operasjoner
Militær teori og doktriner
Militær historie
I 2011 publiserte seksjonens ansatte 18 artikler,
rapporter og bokkapitler innenfor disse temaene.
Seksjon for sivil-militære relasjoner hadde i
2011 fire fast ansatte forskere, 11 prosjektansatte
forskere og vikarer, en mastergradsstipendiat og en
gjesteforsker. Det arbeides med fire doktorgradsprosjekter ved seksjonen.
Gullow Gjeseth, Hanne Eggen Røislien, Roald Gjelsten, Rolf Hobson, Kjell Inge Bjerga, Elin Gustavsen, Hanne Kraugerud, Lars
Haugom, Lene Ekhaugen, Ida Maria Oma, Magnus Håkenstad, Sébastien Miraglia, Tor Jørgen Melien, Hans Morten Synstnes
og Tom Kristiansen.
Militær sosiologi
Militær sosiologi er en veletablert internasjonal
disiplin som i liten grad har vunnet innpass i skandinaviske akademiske miljøer. IFS har i en rekke studier
rettet fokuset mot den militære kulturen i Norge og
andre land. I den senere tid har enkelte grupper i den
militære organisasjonen, særlig vervede og veteraner,
fått økt oppmerksomhet i instituttets forskning.
Forholdet mellom politiske og militære institusjoner
er et hovedtema i den klassiske militærsosiologien,
og det er naturlig å analysere dette forholdet under
endrede sikkerhetspolitiske, teknologiske og økonomiske rammebetingelser. Følgende prosjekter faller
inn under denne disiplinen:
Årsrapport 2011
19
Onsdag 23. september avholdt IFS et seminar om vervede og samvirket med afghanske styrker.
Fra venstre: Svend Arne Hokstad (Krigsskolen), Ola Krekvik (IFS), Elin Gustavsen (IFS), Frank Stølan (talsmann for Hæren) og
Rolf Hobson (IFS).
• Arven: norsk veteranpolitikk i historisk perspektiv
• Trender i militær langtidsplanlegging
• A new portrait of the Israeli soldier: the impact of
military service on the future of Israeli society
• Elite circulation and civil-military relations in
Turkey
• Contemporary military innovation: between anticipation and adaption
• Pakistans atomvåpenpolitikk og regional sikkerhet i
Sør-Asia
Militære operasjoner
I en tid med store politiske og militære omveltninger
bidrar forsvarshistoriske studier til å ivareta den institusjonelle hukommelsen i Forsvaret og identifisere
lange linjer og større sammenhenger. IFS gjennomfører derfor historiske studier av ulike sider ved utviklingen av militærmakten i et bredt samfunnsmessig
perspektiv. Det har vært et uttalt mål å knytte an
til de forskningsansatser som er utviklet innen den
såkalte “War and Society”-tilnærmingen til historiske
konflikter. Prosjekter innen temaet inkluderer:
Den økte vektleggingen av internasjonale operasjoner
har medført store strukturelle og mentale omstillinger
i Forsvaret. Den militære profesjonen er i endring,
det samme gjelder forutsetningene for samfunnets
støtte til militærmakten og Norges rolle i det nordatlantiske forsvarssamarbeidet. Det skaper nye tilknytningspunkter og spenninger mellom samfunnet og
militærmakten på lokalt, nasjonal og internasjonalt
nivå. Prosjekter innen temaet inkluderer:
• Det norske forsvaret i Afghanistan: erfaringshåndtering og nasjonal samordning
• Små land og styrkebidrag til flernasjonale operasjoner
Militær teori og doktriner
De kunnskapmessige og vitenskapelige forutsetningene for militær tenkning og doktrineutvikling har stor
betydning for hvordan militærmakt utøves, men har
likevel i liten grad vært studert vitenskapelig. Påvirkning fra internasjonal militærteori på norske militære
doktriner har vært et viktig forskingsområde for IFS.
Interessen er nylig blitt utvidet til å omfatte militær
tenkning hos regionale stormakter. Prosjekter innen
temaet inkluderer:
Militær historie
• Fra opprustning til femårsprogram
• Fremmede ubåter i norske farvann – virkelighet eller
myte?
• Kildeskriftet Nils Trosners dagbok 1710–1714
• Marinens etterretningstjeneste 1939–1945
• Sjøforsvaret og handelsflåten i krig, krise og fred
1914–2014
• Tre forsvarskommisjoner – bortkastet arbeid?
• Det kongelige norske forsvarsdepartement 1814–
2014
• Forsvarets sentrale ledelse 1940–2003
• Norske spesialstyrker 1940–2010
• Norsk sikkerhetstjeneste 1942–2003
20
Institutt for forsvarsstudier
Senter for transatlantiske studier
Senterets primæroppgave er å forske på vesentlige
aspekter ved USAs utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Viktige forskningstemaer i 2011 var:
• Amerikansk stormaktspolitikk og global strategi
• USAs militærmakt
• Bush-administrasjonens politikk
I 2011 publiserte seksjonen en doktorgradsavhandling og tre rapporter. Senterets forskere bidrar
med innspill til det offentlige ordskiftet innenfor sine
spesialområder og drifter bloggen FokusUSA.com.
IFS samarbeider med en av de ledende tankesmiene
i Washington, Center for Strategic and International
Studies, hvor instituttet har en fast studieplass.
Seksjonen hadde i 2011 tre fast ansatte og tre
prosjektansatte forskere, samt en mastergradsstudent/vitenskapelig assistent. Én forsker leverte inn
sin doktorgradsavhandling, mens fire var i doktorgradsløp.
Ingrid Lundestad, Johannes Rø, Michael Mayer, Anders Romarheim, Svein
Melby og Amund Lundesgaard.
Amerikansk stormaktspolitikk og
global strategi
USA er en stormakt med globalt utsyn og globale
interesser. Landets overordnede prioriteringer har
stor innflytelse på dagsorden og hendelsesforløp i
internasjonal politikk. Skiftende sikkerhetspoliske
betingelser, tilskyndet av en endret global maktfordeling, verdensøkonomisk turbulens, internasjonal
terrorisme og nye former for krig og konflikt, fører til
endrede amerikanske strategiske vurderinger. USA vil
kontinuerlig tilpasse sin globale strategi til de internasjonale betingelsene med det endringspotensial dette
innebærer. Betydningen av USAs globale strategiske
tenkning er stor både for Norge, Europa og verden og
krever behørig forskningsoppmerksomhet. I 2011 ble
det arbeidet med fire prosjekter under dette temaet.
De to første på listen er doktorgradsprosjekter:
• US ballistic missile defence and grand strategy
• US security policy in the European Arctic since
1981: the regional geopolitics of American strategy
and the Russian relationship
• USAs globale strategi og Nato
• Utdatert eller oppdatert? Afghanistan og implikasjoner for Nato som verktøy i amerikansk utenriks- og
sikkerhetspolitikk
Årsrapport 2011
21
23. august arrangerte Senter for transatlantiske studier sin første FokusUSA-konferanse om temaet ”The future of US power in
the international system”.
Fra venstre: Andrew Bacevich (Boston University), Paal S. Hilde (IFS), Geir Lundestad (Det Norske Nobelinstitutt) og Christopher
Layne (The Bush School of Government and Public Service).
USAs militærmakt
Bush-administrasjonens politikk
Militærmakt er et vesentlig instrument i utøvelsen
av USAs sikkerhetspolitikk. USAs militære strategier
og styrker innvirker på maktforbindelsene globalt og
til allierte, heriblant Norge. Etter den kalde krigen,
påvirket av konfliktene i Irak og Afghanistan, befinner
den amerikanske forsvarsmakten seg i en omstillingsprosess som omfatter doktriner, organisasjon, utdanning og materiellutvikling. Et omdiskutert tema er
hvilken rolle moderne militærteknologi spiller i denne
sammenheng. Et annet spørsmål gjelder avveiningen
mellom ulike typer operasjoner, som konvensjonell
krig, stabiliseringsoperasjoner og opprørsbekjempelse.
Dessuten tyder mye på at USA i tiden fremover
vil legge stor vekt på å sikre den globale maritime
allmenningen. Det gjør analyser av den amerikanske marinen viktig. Et doktorgradsprosjekt innenfor
temaet ble startet opp i 2011:
Bush-administrasjonenes utenrikspolitikk var kontroversiell. Ikke desto mindre har politikken reist mange
prinsipielle problemstillinger som vil fortsette å prege
den sikkerhetspolitiske debatten i USA i mange år
fremover. Overordnet dreier det seg om hvordan USA
skal forsvare seg mot dagens trusler. Hvilken rolle skal
forebygging, oppdemning, avskrekking, diplomati og
verdispredning ha i sikkerhetspolitikken? Hvor høyt
ambisjonsnivå kan USA opprettholde? Presidenttiden
til Bush illustrerer samtidig medias betydningsfulle
rolle i dagens konflikter. Parallelt med militære operasjoner pågår en intens meningsutveksling i massemediene som er med på å bestemme sikkerhetspolitikkens betingelser og utfall. I 2011 ble det arbeidet
med to doktorgradsprosjekter innenfor temaet, hvor
det første på listen ble ferdigstilt:
• The US Navy, 1989–2009: strategy and force
structure in a changing security environment
• Inside the black box: offensive realism and the US
response to 9/11
• Media war at home: the War on Terrorism inside
America
22
Institutt for forsvarsstudier
Formidling
Referater fra seminarene og konferansene er publisert
på ifs.forsvaret.no
Seminarer
I 2011 arrangerte IFS 18 åpne fagseminarer og fem
større fagkonferanser. IFS-forskere presenterte ti
papere på vitenskapelige konferanser og ga i alt ca.
70 brukerrettede og populærvitenskapelige foredrag i
Norge og internasjonalt.
Fagseminarer
• 8.–9. januar: “Organisation theory and nuclear
behaviour” (New Delhi, India)
• 3. mars: Clara Marina O’Donnell, “The United
Kingdom: divided between having a special
relationship to USA and being a European major
power?”
• 22. mars: Oslo Files-lansering, Håkon Lunde
Saxi, “Nordic defence cooperation after the Cold
War”
• 31. mars: Roham Alvandi, “US–Iran nuclear
negotiations during the Shah period”
• 5. april: Knut Riiber; Torunn Laugen Haaland;
Lene Ekhaugen; Hanne Kraugerud og Kjell Inge
Bjerga, “Forsvaret i internasjonale operasjoner,
struktur, doktrine, kultur”
• 10. mai: Jeff Larsen og David Yost, “Nuclear
weapons and NATO – past, present and future”
• 11. mai: Boklansering, Janne Haaland Matlary;
Håkan Edström; Magnus Petersson og Tor
Bukkvold, “NATO. The Power of Partnerships”
• 19. mai: Mikael Holmstrøm, “Sveriges forhold til
Nato under den kalde krigen”
• 26. mai: ”Norway and Northern Europe in the
post-Lisbon security framework” (Brüssel, Belgia)
• 30. mai: Graham Allison, “How fragile is the
global nuclear order?”
• 7. juni: Paneldebatt, Alyson Bailes; Christopher
Coker; Damon Coletta og Sten Rynning, “Coalition warfare in Libya: implications for NATO”
(Universitetet i Oslo)
• 10. juni: David Holloway, “Atomic intelligence
and the Soviet atomic bomb”
• 11. august: Dan Feldman, “Bonn and beyond.
The US perspective on transition in Afghanistan
and the regional dimension”
26. mai arrangerte IFS i samarbeid med Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) en workshop med tittelen
”Norway and Northern Europe in the post-Lisbon European security framework”. Bjørn Tore Godal (IFS)
innledet om Norges forhold til EU. Til venstre: Martin Lohne (den norske EU-delegasjonen).
Årsrapport 2011
23
Fra venstre: Ambassadør Janos Herman (EU), ambassadør Barry White (USA), Geir Hønneland (Fridtjof Nansens Institutt)
og Kristine Offerdal (IFS), på seminar 25. november om den norske regjeringens nordområdemelding i et internasjonalt perspektiv.
• 25. august: Nicola Horsburgh, “China and the
global nuclear order”
• 6. september: Sean Kay, “The Obama administration and NATO”
• 21. september: Zdzislaw Lachowski; Mona Juul;
Paal Sigurd Hilde; Katarzyna Zysk; Olaf Osica og
Robin Allers, “Perspectives on European security” i samarbeid med den polske ambassaden
• 17. oktober: Forsvarsminister Grete Faremo,
“Sikkerhetspolitiske utfordringer – konsekvenser
for neste langtidsplan” (Nobelinstituttet)
• 23. november: Oslo Files-lansering, Elin Gustavsen, “Vervede i Forsvaret. Motivasjon, erfaringer
og framtidsplaner”; Ola Krekvik, “Forsvarets
samvirke med afghanske styrker. Dilemmaer og
utfordringer”. Kommentarer: Frank Stølan og
Svend Arne Hokstad
• 25. november: ambassadør Barry White; ambassadør Janos Herman; Geir Flikke; Geir Hønneland; Rolf Tamnes; Kristine Offerdal, “International perspectives on the High North. The
Norwegian government’s White Paper: views
from Brussels, Washington and Oslo”
Konferanser
• 17.–19. mars: Indiakonferanse, “Strategic planning for a complex world” (New Delhi, India)
• 11.–14. april: Geopolitikk-nord konferanse,
“Russia and regional cooperation in the Arctic”
(Murmansk, Russland)
• 9.–10. mai: Kinadager, “Fuelling China’s rise:
the energy security of China and security dynamics in East Asia”
• 23. august: FokusUSA-konferanse, “The future
of US power in a global context”
• 8. desember: “Europe in an Asian-centred
world”, i samarbeid med UD
Forum for forsvarsstudier
Forum for forsvarsstudier består av ca. 60 ressurspersoner fra det politiske miljø, embetsverket, Forsvaret,
organisasjonslivet og media. Leder for forumet er
Bjørn Tore Godal, og Gro Holm er nestleder. Det ble i
2011 avholdt to møter:
• 26. januar: admiral David W. Titley, U.S. Navy,
“The security challenges in the Arctic”
• 15. juni: Nato-ambassadør Vegard Ellefsen,
“Natos nye sikkerhetspolitiske utfordringer.
Refleksjoner med utgangspunkt i Libya-operasjonen”
24
Institutt for forsvarsstudier
Publikasjoner
TUNSJØ, ØYSTEIN
To doktoravhandlinger, én bok, 17 bokkapitler og ti
fagfellevurderte artikler ble i 2011 publisert i regi av
forskere ved instituttet. I tillegg ble det publisert 11
rapporter, hvorav ti i instituttets egne publikasjonsserier, Oslo Files on Defence and Security og IFS Insights.
Instituttets ansatte publiserte åtte kortere artikler
og analyser i fagpublikasjoner, samt 33 kronikker
og kommentarer i norske og internasjonale media.
I tillegg bidro instituttets ansatte aktivt i relevante
nettfora, inkludert instituttets egen blogg, FokusUSA.
com. Listen under inkluderer de viktigste publikasjonene i 2011.
foreign policy. Cooperation and Conflict 46 (1): 60–77
Geopolitical shifts, great power relations and Norway’s
––– Kinas vekst – implikasjoner for Norge. Internasjonal
Politikk 69(3): 527–534
Norsk sikkerhetspolitikk, NATO og
nordområdene
HILDE, PAAL SIGURD
The strategic concept and NATO’s command structure:
shifting gears? I Jens Ringsmose og Sten Rynning (red.)
NATO’s new strategic concept: a comprehensive assessment.
København: DIIS
Internasjonal sikkerhetspolitikk
KLEVBERG, HÅVARD
Maritim luftovervåking av nordområdene – 333-skvadro-
Revisiting Osirak: airstrikes and proliferation risks. Interna-
nens rolle i norsk sikkerhetspolitikk og geostrategi siden
tional Security 36 (1): 101–132
andre verdenskrig. Doktorgradsavhandling, Universitetet i
IFS Insights
BRAUT-HEGGHAMMER, MÅLFRID
›
2/2011 AUG
HIIM, HENRIK
STÅLHANE
Oslo
OFFERDAL, KRISTINE
China’s nuclear
The EU in the Arctic: in pursuit of legitimacy and influence.
force structure. IFS
International Journal LXVI (4): 861–877
Insights. Oslo: IFS
––– Norge, nordområdene og EU. Rapport # 20, Utvalget
MARTINSEN,
KÅRE DAHL
for utredning av Norges avtaler med EU
Hurum, Forsvarets
EDSTRÖM, HÅKAN,
JANNE HAALAND
MATLARY OG MAGNUS PETERSSON
(RED.)
høgskole. Com-
NATO. The power of
parative Strategy
partnerships. Ba-
30(4): 333–346
singstoke: Palgrave
The French return
to NATO. MedHenrik Stålhane Hiim
China’s nuclear force
structure
forfatter Annette
––– Defence transformation and legitimacy in Scandinavia
Macmillan
after the Cold War: theoretical and practical implications.
Armed Forces & Society 37 (4): 701–724
PETERSSON,
MAGNUS
SAXI, HÅKON LUNDE
Utility for NATO:
Nordic defence cooperation after the Cold War, Oslo Files on
Utility of NATO? I
Defence and Security, nr. 1. Oslo: IFS
Edström, Matlary og
––– Norsk og dansk forsvarspolitikk etter den kalde krigen:
Petersson (red.) NATO. The power of partnerships. Basing­
mellom geopolitikk og strategisk kultur. Internasjonal Poli-
stoke: Palgrave Macmillan
tikk 69 (1): 37–57
––– NATO and the EU ’neutrals’. Instrumental or valueoriented utility? I Edström, Matlary og Petersson (red.)
NATO. The power of partnerships. Basingstoke: Palgrave
Macmillan
Årsrapport 2011
25
––– En skandinavisk transformasjonsbølge. I Tormod
GUSTAVSEN, ELIN
Heier (red.) Nytt landskap – nytt forsvar: Norsk militærmakt
Vervede i Forsvaret. Motivasjon, erfaringer og fremtidsplaner.
1990–2010. Oslo: Abstrakt
Oslo Files on Defence and Security, nr. 6. Oslo: IFS
––– Defence transformation and legitimacy in Scandinavia
––– Siblings in arms? Gender perspectives in the Norwe-
after the Cold War: theorethical and practical implications.
gian and U.S. armed forces. Masteroppgave, Universitetet
Armed Forces & Society 37 (4): 701–724
i Oslo
STØREN,
HARALD W.
HOBSON, ROLF
Storbritannia og
Årbok for Stiftelsen Arkivet
Tyske historikere og nazismen, 1933–2010. Nytt blikk.
Nato. Urealistisk
HAALAND, TORUNN
realisme? Britisk selv-
A Norwegian expeditionary mindset? I Henrik Fürst og
bilde og betydningen
Gerhard Kümmel (red.) Core values and the expeditionary
av fortid, tradisjoner
mindset: armed forces in metamorphosis. Baden-Baden: No-
og ambisjoner. Oslo
mos Verlagsgesellschaft
Files on Defence and
––– Erfaringsbasert læring i det norske forsvaret i
Security, nr. 3. Oslo:
A­fghanistan. I Torgeir Sæveraas (red.) 8 år i Afghanistan,
IFS
quo vadis? Trondheim: Tapir Akademisk Forlag
TAMNES, ROLF
HAALAND, TORUNN, DAGNY KRISTINE JOHNSON
HOV, ELENA BØHLER, ISMAIL HASSAN, NINA HELENA LYSTRUP OG RODRIGO STOICHEFF
Arctic security and
Norway. I James
Kraska (red.) Arctic security in an age of climate change. Cam-
Pedagogiske metoder med studentaktive læringsformer. I
bridge: Cambridge University Press
Gerd Bjørke (red.) Blikk inn i høgskolepedagogisk virksomhet.
ZYSK, KATARZYNA
Oslo: Høgskolen i Oslo
Military aspects of Russia’s Arctic policy: hard power and
HAANDE, TROND OG KJELL INGE BJERGA
natural resources. I James Kraska (red.) Arctic security in
Hybridkrig. Oslo Files on Defence and Security, nr. 2. Oslo:
an age of climate change. Cambridge: Cambridge University
IFS
Press.
KRAUGERUD, HANNE A.
ment. I Stephen J Blank (red.) Russia in the Arctic. Carlisle:
Shields of humanity: the ethical constraints of professional
U.S. Army War College
combatants. Journal of Military Ethics X (4): 263–273
ON DEFENCE AND SECURITY
OSLO FILES ON DEFENCE AND SECURITY
Sivil-militære relasjoner
Oslo Files
––– The evolving Arctic security environment: an assess-
›
DES/2011
07
Forsvarets samvirke med
07
afghanske styrker. Dilemmaer og utfordringer.
2011
BJERGA, KJELL INGE
KREKVIK, OLA
Heier (red.) Nytt landskap - nytt forsvar: Norsk militærmakt
1990–2010. Oslo: Abstrakt forlag
––– Militær tenkning mellom teori og praksis. I Tormod
Heier (red.) Nytt landskap - nytt forsvar: Norsk militærmakt
1990–2010. Oslo: Abstrakt forlag
GJELSTEN, ROALD
›
INSTITUTT FOR
FORSVARSSTUDIER
NORWEGIAN INSTITUTE
FOR DEFENCE STUDIES
›
Skippergata 17c
Postboks 890 Sentrum
0104 OSLO, NORWAY
Oslo Files on Defence
and Security, nr. 7.
Forsvarets samvirke med afghanske styrker
Forsvarets operative ledelse i brennpunktet. I Tormod
Oslo: IFS
KRISTIANSEN, TOM
Ola Krekvik
Neutrality guard or
Forsvarets samvirke
med afghanske styrker
preparations for war?
The Norwegian Armed
Dilemmaer og utfordringer
Forces and the coming
Marinens beredskap 1960–1990. Kampklar i Nordflåtens
skygge. Oslo Files on Defence and Security, nr. 4
OF_7_2011_omslag.indd 1
of the Second World
23.11.2011 16:27:07
War. I Wim Klinkert
26
Institutt for forsvarsstudier
og Herman Amersfoort (red.) Small powers in the age of total
war, 1900–1940. Leiden: Brill Academic Press
––– Otto Ruge og krigen i Norge 1940. I Øivind Berntzen
Armann (red.) Individet i krig. Aktører 1939–1945. Oslo:
Forsvarsmuseet
MELIEN, TOR JØRGEN
Slaget ved Køge Bugt 1677. I Per Erik Olsen (red.) Norges
kriger. Fra Hafrsfjord til Afghanistan. Oslo: Vega
––– Slaget i Køge Bugt 1710. I Per Erik Olsen (red.) Norges
Amerikansk utenriks-, forsvars- og
sikkerhetspolitikk
DALANE, JO SØLVE
USA og Nato etter 9/11. Oslo Files on Defence and Security, nr. 5. Oslo: IFS
LUNDESGAARD, AMUND
U.S. Navy strategy and force structure after the Cold War.
IFS Insights, nr. 4. Oslo: IFS
kriger. Fra Hafrsfjord til Afghanistan. Oslo: Vega
MAYER, MICHAEL
––– Handelsflåten under første verdenskrig. I Per Erik
Ballistic Missile Defense. IFS Insights, nr. 3. Oslo: IFS
Olsen (red.) Norges kriger. Fra Hafrsfjord til Afghanistan.
Oslo: Vega
OMA, IDA MARIA
Unngåelse av innenrikspolitisk risiko? Stoltenberg II-regjeringens beslutninger om styrkebidrag til ISAF. Internasjonal
Politikk 69 (2): 159–178
RØ, JOHANNES
Inside the black box: offensive realism and the US response
to 9/11. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo
› Institutt for
forsvarsstudier
Norwegian Institute
for Defence Studies
› Skippergata 17c
Postboks 890 Sentrum
0104 OSLO, NORWAY