Transcript Revidert håndbok 222 trafikksikkerhetsrevisjoner og

1
Forord
I Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei er det lagt føringer for
bruk av trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner, og "Forskrift om sikkerhetsforvaltning av
veginfrastrukturen" (vegsikkerhetsforskriften) stiller krav til gjennomføring av
trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner for det transeuropeiske veinettet (TEN-T-veinettet) i
Norge. Håndboka beskriver Statens vegvesens system for trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjon)
av vei- og trafikkplaner og trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjon) av veier og veianlegg.
Vegsikkerhetsforskriften definerer arbeidsmetodene slik:
• "TS-revisjon er en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av
utformingsmessige egenskaper ved et veiprosjekt, som omfatter alle faser fra prosjektering til
innledende bruk."
• "Sikkerhetsinspeksjon er en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av mangler som av
sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak."
Dette er systematiske arbeidsmetoder som bidrar til sikrere veier og veitrafikk og kan benyttes av alle
veieiere.
Denne håndboka bygger på og erstatter Håndbok 222 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner
fra 2005, Håndbok 249 Sykkelveginspeksjoner fra 2004 og temaveileder for trafikksikkerhetsrevisjoner og –inspeksjoner av arbeid på og ved vei (høringsutkast 2010). Håndboka tar som
utgangspunkt at universell utforming skal ivaretas i alle ledd når infrastruktur planlegges, bygges,
driftes og vedlikeholdes. I tillegg til å beskrive den generelle framgangsmåten for TS-revisjon og TSinspeksjon, beskrives temainspeksjoner for sykkelruter og for arbeid på og ved vei. Statens vegvesen
skal være pådriver og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til andre aktører, og håndboka kan
være et nyttig redskap i arbeidet for å gjøre sykling til en tryggere og mer attraktiv transportform.
Håndboka er primært rettet mot de som vil være direkte involvert i prosessen med TS-revisjoner og
TS-inspeksjoner:
• Systemeier: Vegdirektør, regiondirektør, avdelingsdirektør, veiavdelinger
• Bestiller av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner som også er ansvarlig for oppfølging av disse.
• TS-revisorer som skal utføre TS-revisjoner og TS-inspeksjoner.
• Deltakere i revisjons- og inspeksjonsgrupper.
Håndbokas sjekklister skal også kunne benyttes ved egenkontroll hos de som planlegger og utfører
veianlegg, utarbeider arbeidsvarslingsplan og gjennomfører arbeidsvarsling.
Håndboka med vedlegg er tilgjengelig elektronisk på følgende internettadresse: www.vegvesen.no.
Den elektroniske versjonen av håndboka oppdateres oftere enn den trykte versjonen. På Statens
vegvesens nettsider er det også en fullstendig liste over håndbøkene i vegvesenets serie.
Håndboka er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av:
- Glenn Solberg, Region sør
- Rune Nordli, Region øst
- Johnny Sjåstad, Region vest
- Tommy Bones, Region midt
- Trond Harborg, Region nord
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
2
-
Eireen Moen Bjørk, Vegdirektoratet
Arild Engebretsen (leder), Vegdirektoratet
SINTEF Transportforskning ved forsker Thomas Engen og seniorforsker Liv Øvstedal har vært
engasjert som sekretariat for arbeidet. Arbeidsgruppas arbeid ble avsluttet i desember 2012.
Ansvarlig avdeling: Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen, Trafikksikkerhetsseksjonen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
3
Innhold
Forord ..................................................................................................................................................... 1
Innhold ................................................................................................................................................... 3
1 Innledning ....................................................................................................................................... 5
1.1
Nullvisjonen ............................................................................................................................ 7
1.2
Plassering i sikkerhetssystemet ............................................................................................... 8
1.3
Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner ...................................................................... 9
1.3.1
System for erfaringsoverføring og ledelsesoppfølging .................................................... 9
1.4
Kvalifikasjoner og opplæring ................................................................................................ 10
1.4.1
Godkjenningskrav til TS-revisorer ................................................................................ 10
1.4.2
Godkjenningskrav til revisjons-/inspeksjonsleder ......................................................... 10
1.4.3
Opplæring gjennom praktisering ................................................................................... 10
1.5
Oversikt over håndboka og hjelpemidler i arbeidet .............................................................. 11
2 Begrep og ordforklaringer ............................................................................................................ 12
3 Prosess og ansvar .......................................................................................................................... 16
3.1
Prosessen ved TS-revisjon av planer og TS-inspeksjon av vei ............................................. 16
3.1.1
Trafikksikkerhetsrevisjon av planer gjennomføres i 4 trinn .......................................... 16
3.1.2
Trafikksikkerhetsinspeksjon gjennomføres for ulike anlegg og tema ........................... 17
3.1.3
Parter i en TS-revisjon og TS-inspeksjon ...................................................................... 17
3.1.4
Ansvar og oppgaver i de ulike fasene ............................................................................ 18
3.2
Bestillers ansvar ved bestilling.............................................................................................. 19
3.3
Bestillers ansvar ved rapportering ......................................................................................... 20
3.4
Bestillers ansvar for oppfølging og tiltak .............................................................................. 20
4 Trafikksikkerhetsrevisjoner .......................................................................................................... 22
4.1
Bestilling av TS-revisjon ....................................................................................................... 22
4.1.1
Avtale om TS-revisjon ................................................................................................... 22
4.1.2
Opprette revisjonsgruppe ............................................................................................... 23
4.2
Forarbeid for TS-revisjon ...................................................................................................... 23
4.2.1
Grunnlagsmateriale ........................................................................................................ 23
4.3
Utføre TS-revisjon av planer ................................................................................................. 23
4.3.1
Åpningsmøte .................................................................................................................. 24
4.3.2
Revisjon av planer (trinn 1 og 2) ................................................................................... 24
4.3.3
Typiske funn ved revisjon av planer .............................................................................. 26
4.3.4
Revisjon av ferdig vei før åpning (trinn 3) .................................................................... 26
4.3.5
Revisjon av anlegg i tidlig bruksfase (trinn 4) ............................................................... 27
4.4
Rapportering og oppfølging av TS-revisjon.......................................................................... 28
4.4.1
Mal for TS-revisjonsrapport .......................................................................................... 28
4.4.2
Avslutning av revisjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet.............. 29
5 Trafikksikkerhetsinspeksjoner ...................................................................................................... 30
5.1
Bestilling av TS-inspeksjon .................................................................................................. 30
5.1.1
Avtale om TS-inspeksjon ............................................................................................... 31
5.1.2
Opprette inspeksjonsgruppe ........................................................................................... 31
5.2
Forarbeid for TS-inspeksjon.................................................................................................. 31
5.2.1
Grunnlagsmateriale ........................................................................................................ 31
5.2.2
Oversikt over ulykkesbildet ........................................................................................... 32
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
4
5.3
Utføre TS-inspeksjon av eksisterende vei ............................................................................. 32
5.3.1
Åpningsmøte .................................................................................................................. 32
5.3.2
Bildebefaring.................................................................................................................. 33
5.3.3
Befaring.......................................................................................................................... 34
5.3.4
Typiske feil på eksisterende vei ..................................................................................... 36
5.4
Rapportering og oppfølging av TS-inspeksjon ..................................................................... 37
5.4.1
Mal for TS-inspeksjonsrapport ...................................................................................... 37
5.4.2
Avslutning av inspeksjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet ......... 39
6 Temainspeksjoner ......................................................................................................................... 41
6.1
Inspeksjon av sykkelruter ...................................................................................................... 41
6.1.1
Bestilling av inspeksjon av sykkelruter ......................................................................... 42
6.1.2
Forarbeid for inspeksjon av sykkelruter ........................................................................ 43
6.1.3
Inspeksjon av sykkelrute ................................................................................................ 44
6.1.4
Rapportering og oppfølging av sykkelruter ................................................................... 45
6.2
Inspeksjon av arbeid på og ved vei ....................................................................................... 46
6.2.1
Bestilling av TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei ..................................................... 46
6.2.2
Forarbeid for inspeksjon av arbeid på og ved vei .......................................................... 47
6.2.3
Inspeksjon av arbeid på og ved vei ................................................................................ 48
6.2.4
Rapportering og oppfølging av inspeksjon av arbeid på og ved vei .............................. 51
Vedlegg: ............................................................................................................................................... 54
AVTALESKJEMA OG SJEKKLISTER ............................................................................................. 54
AVTALESKJEMA................................................................................................................................. 55
Sjekklister for planrevisjon .................................................................................................................. 57
Planrevisjon: STREKNING ............................................................................................................. 57
Planrevisjon: KRYSS ....................................................................................................................... 60
Planrevisjon: GANG-/SYKKELANLEGG...................................................................................... 62
Planrevisjon: BRU............................................................................................................................ 64
Planrevisjon: TUNNEL .................................................................................................................... 65
Sjekklister for ulike krysstyper (TS-revisjon / TS-inspeksjon) ........................................................... 67
Kryss: PLANKRYSS generelt ......................................................................................................... 67
Kryss: RUNDKJØRINGER ............................................................................................................. 69
Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS........................................................................................... 71
Kryss: SIGNALREGULERTE GANGFELT .................................................................................. 74
Sjekkliste for motorsyklisters sikkerhet (TS-revisjon / TS-inspeksjon) .............................................. 76
Sjekklister for sykkelanlegg (TS-revisjon / TS-inspeksjon) ................................................................ 78
Sykkel: Strekning med syklist i blandet trafikk ............................................................................... 78
Sykkel: Strekning med sykkelfelt .................................................................................................... 80
Sykkel: Strekning med sykkelveg / gang- og sykkelveg.................................................................. 82
Sjekklister for inspeksjon av arbeid på og ved veg.............................................................................. 84
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
5
1 Innledning
Formålet med trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjoner) og trafikksikkerhetsinspeksjoner (TSinspeksjoner) er å sørge for at nye og eksisterende vei- og trafikksystem utformes slik at det ikke
oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter, og er sentrale virkemidler i
nullvisjonsarbeidet. Håndboka beskriver grunnleggende prinsipper, krav, ansvarsforhold, metode og
prosedyre for å planlegge, utføre og dokumentere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner i Statens
vegvesen, og er en veileder som skal anvendes i dette arbeidet.
TS-revisjon av vei- og trafikkplaner er definert som en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk
sikkerhetskontroll av et veiprosjekts utformingsmessige egenskaper, som omfatter alle faser fra
prosjektering til innledende bruk. Hensikten er:
• Å sørge for at nye vei- og trafikkanlegg bygges i overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap
om trafikksikker veiutforming og krav i vegnormalene og øvrig regelverk.
• Å luke ut avvik, feil og andre uheldige løsninger på de ulike plannivåene, før anlegget blir
bygget.
Figur 1: TS-revisjon av vei- og trafikkplaner
Det er viktig at både Statens vegvesen og kommunene tar hensyn til trafikksikkerhet tidlig i
planprosessen, ut fra en erkjennelse av prinsippet om at det er enklere og billigere å forebygge enn å
reparere. Den systematiske gjennomgangen av infrastrukturen og gjennomføring av tiltak skal
samtidig ivareta universell utforming og framkommelighet for gående og syklende.
Erfaringer fra gjennomførte trafikksikkerhetsrevisjoner og andre trafikksikkerhetsundersøkelser i
Norge viser at ikke alle nye vei- og trafikkplaner har blitt like godt utformet med tanke på
trafikksikkerhet. Det kan skyldes at vegnormalene har vært utilstrekkelige eller ikke har blitt fulgt,
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
6
for lite ressurser eller kompetanse på trafikksikkerhet i prosjektene, eller at trafikksikkerhet har
måttet vike for andre hensyn. Derfor kan trafikksikkerhetsrevisjon av nye planer gjennomføres flere
ganger i prosjektforløpet, slik at veianleggene får en utforming som resulterer i få ulykker og lav
alvorlighetsgrad.
TS-inspeksjon av eksisterende vei er definert som en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang
av forhold og mangler som av sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende
tiltak. Hensikten er:
• Å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden på veier, sykkelruter og arbeid på og ved vei
ved å identifisere og luke ut avvik, feil og andre uheldige løsninger som kan føre til alvorlige
ulykker. Dette gjøres ved bruk av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker
veiutforming, trafikkregulering og virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.
Figur 2: TS-inspeksjon av eksisterende veinett
TS-inspeksjoner følges opp med tiltak. Dette kan for eksempel være skilting, oppmerking, sikring av
kryssingssteder for gående og syklende, oppsetting av rekkverk og fjerning av sidehindre. Enkle
strakstiltak ligger i grenseland mellom driftstiltak og investeringer.
Erfaringer fra trafikksikkerhetsinspeksjoner viser at eksisterende veianlegg, sykkelruter og arbeid på
og ved vei ofte har en rekke utformingsfeil som vil kunne føre til alvorlige ulykker. Derfor er det
også viktig å gjennomgå eksisterende veier slik at disse får en utforming som resulterer i få ulykker
og lav alvorlighetsgrad.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
7
1.1 Nullvisjonen
Formålet med TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er å utforme nye og utbedre eksisterende vei- og
trafikksystem slik at det ikke oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter
(nullvisjonen). Gjennom Stortingsmelding nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble
det gitt tilslutning til nullvisjonen første gang. Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem
der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen betyr at vi skal arbeide både for å hindre
alvorlige ulykker og for å redusere skadene i de ulykkene som likevel skjer, og er utgangspunkt for
alt arbeid med trafikksikkerhet.
Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, der alle elementer som påvirker ulykkene og
utfallet av dem inngår: Trafikanten, kjøretøyet, veien og omgivelsene. Elementene i
veitrafikksystemet må tilpasses hverandre og samspille for at systemet skal være sikkert. Menneskets
forutsetninger - vår mestringsevne og tåleevne - må være premissene som ligger til grunn ved
utformingen av systemet. En ulykke skyldes som regel svikt i samspillet mellom elementene og er
således systemfeil, ikke bare personlige feil eller tilfeldig hendelse. Vei- og trafikkmiljøet må
utformes slik at det hjelper trafikantene til riktig adferd og beskytter dem mot alvorlige konsekvenser
av feilhandlinger. Dette er sammenfallende med prinsippene for universell utforming.
Trafikantens valg av fart i forhold til veiutforming er en sentral del av samspillet i trafikken. Kreftene
kroppen utsettes for i kollisjonsøyeblikket avgjøres i stor grad av kjøretøyets tyngde og fart.
Kollisjonstester viser at hvis man kjører en relativt ny bil, bruker bilbelte og frontkolliderer med en
tilsvarende bil eller et fast hinder, har man gode sjanser for å overleve i hastigheter opp til 70 km/t.
Øker farten utover dette, reduseres sjansene for å overleve dramatisk. Tilsvarende kritiske grenser er
50 km/t for sidekollisjoner og 30 km/t når en fotgjenger eller syklist blir påkjørt av en bil.
Utformingen av veitrafikksystemet må bygge på kunnskap om hvor sterke kollisjonskrefter
menneskekroppen tåler og erkjennelsen av at det er menneskelig å gjøre feil. Nullvisjonen bygger på
at trafikantene og myndighetene har delt ansvar for sikkerheten. Trafikantene må overholde
spillereglene i trafikken og vise aktsomhet, mens myndighetene må sørge for at trafikksystemet er så
sikkert at en menneskelig feilhandling ikke skal føre til død eller livsvarig skade. I et trafikksikkert
system finnes det faktorer som motvirker feilhandlinger og motvirker at feilhandlinger fører til
alvorlige ulykker.
Når TS-revisjon og TS-inspeksjon skal foretas, blir det viktig å ha denne kunnskapen i tankene.
Menneskets mestringsevne og tåleevne legger føringer for hvordan man vurderer om eksisterende vei
eller en plan ivaretar trafikksikkerheten godt nok. Veiene må spesielt sjekkes mot forhold som kan
medføre alvorlige ulykker. For dødsulykker er møte- og utforkjøringsulykker dominerende
uhellstyper. Sammen med sykkel- og fotgjengerulykker, omfatter disse ulykkestypene 9 av 10 drepte,
mens de representerer omlag to tredjedeler av de politiregistrerte ulykkene.
Tiltak rettet spesielt mot møteulykker, utforkjøringsulykker, sykkel- og fotgjengerulykker vil
derfor være svært viktig.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
8
1.2 Plassering i sikkerhetssystemet
Statens vegvesen har et overordnet ansvar for sikkerheten i hele veitrafikksystemet og må sørge for
kvalitetssikring og kontinuerlig kvalitetsforbedring av dette. Føringer for trafikksikkerhet inngår i
vegsikkerhetsforskriften, Nasjonal transportplan (NTP), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
veg og i Statens vegvesens handlingsprogram.
Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften) fra 2011 stiller
krav til gjennomføring av trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalyser, trafikksikkerhetsrevisjoner
av veiprosjekter, sikkerhetsrangering, sikkerhetsinspeksjoner og sikkerhetsforvaltning av det
transeuropeiske transportnettet. Den omtaler også opplæring, godkjenning og videreutdanning av
revisorer.
Statens vegvesen baserer sin virksomhet på et system for sikkerhetsstyring. Det består i en formell
forankring og presis beskrivelse av hvilke sikkerhetsvurderinger som skal gjøres i alle deler av
virksomheten. Krav til sikkerhetsvurderinger skal inn i de overordnede kravdokumentene i
styringssystemet i Statens vegvesen.
Tabell 1: Eksempler på metoder i trafikksikkerhetsarbeidet. TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er vist i kursiv.
Planlegging av veier og tunneler
• Konsekvensanalyse
• TS-revisjon reguleringsplan
• TS-revisjon byggeplan
• Risikovurdering/-analyse
• ROS-analyse
• TS-effekt
Eksisterende veier og tunneler
• TS-inspeksjon eksisterende vei
• TS-/temainspeksjon sykkelruter
• Tema-/helhetlig inspeksjon
• Risikovurdering/-analyse
• Statistisk ulykkesanalyse
Byggefase, arbeid på og ved vei
• TS-revisjon før åpning av nytt anlegg
• TS-revisjon i innledende bruksfase
• TS-inspeksjon arbeid på og ved vei
• Risikovurdering
• Skiltmyndighetskontroll (skiltforskriften)
• Byggherrekontroll (byggherreforskriften)
• Arbeidstilsynets kontroller
•
•
•
•
•
Dybdeanalyse av dødsulykker
Forventede skadekostnader
Analyse av ulykkessteder
Barriereanalyse
Effektvurdering
Statens vegvesen har, med forankring i nullvisjonen og overordnede planer, et ansvar for:
• Å foreta en faglig gjennomgang av sikkerhetsstandarden under arbeidet med planlegging av veiog trafikkanlegg, for nybygd vei før åpning og i innledende bruksfase.
• Å foreta en faglig gjennomgang av eksisterende veinett for å identifisere og utbedre forhold som
kan gi alvorlige ulykker.
Når Statens vegvesen initierer TS-revisjon og TS-inspeksjon er dette i tillegg til den ordinære
kvalitetssikringen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
9
1.3 Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner
TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er et klart linjeansvar der ledere på de ulike nivåene har ansvar for
at disse planlegges og gjennomføres innenfor eget ansvarsområde.
Figur 3: TS-revisjoner og TS-inspeksjoner kan forankres på flere plannivå
På nasjonalt nivå har Vegdirektoratet ved vegdirektøren det overordnede ansvaret for TS-revisjoner
og TS-inspeksjoner som systemeier, og krav til omfang settes i etatsledermøte. Vegdirektøren kan
initiere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. I tillegg setter vegsikkerhetsforskriften krav til
sikkerhetsforvaltning av det transeuropeiske veinettet (TEN-T-veinettet) i Norge, herunder TSrevisjoner og sikkerhetsinspeksjoner.
På regionalt nivå har regionvegsjefen det overordnede ansvaret for at TS-revisjoner og TSinspeksjoner innarbeides i planer og resultatavtaler. Regionvegsjefen kan initiere alle typer TSrevisjoner og TS-inspeksjoner innen sitt ansvarsområde.
I hver region utarbeides en 4-årig plan samt årsplan for gjennomføring av TS-revisjoner og TSinspeksjoner. 4-årsplanen rulleres årlig. Årsplanen skal presentere en liste over planer som skal TSrevideres. Prioritering av strekninger for inspeksjon skjer på grunnlag av sikkerhetsrangering av
veinettet. Det skal etableres en ordning for TS-inspeksjoner av veiarbeid. Enkeltrevisjoner og
inspeksjoner, utover det som er fastsatt gjennom 4-årsplan og årsplan, kan initieres av en
oppdragsgiver når det er behov.
Etter vegsikkerhetsforskriften skal regionvegkontoret sørge for at det gjennomføres TS-revisjoner for
alle veiprosjekt på definert veinett. Vegsikkerhetsforskriften angir at det skal gjennomføres TSinspeksjoner for et nærmere definert veinett, periodiske kontroller av dette veinettet, og
sikkerhetsinspeksjoner av midlertidige veiarbeid.
På lokalt nivå er det avdelingsdirektør som har ansvaret for at TS-revisjoner og TS-inspeksjoner blir
gjennomført. TS-revisjoner og TS-inspeksjoner kan initieres på lokalt nivå.
Prosjekteier har ansvar for at TS-revisjoner fastsettes i kvalitets-/framdriftsplan for hvert enkelt
prosjekt, slik at det blir satt av tid i prosjektet. Det er viktig å komme inn på et tidlig nok tidspunkt til
at revisjonens påpekninger kan bli tatt hensyn til.
1.3.1
System for erfaringsoverføring og ledelsesoppfølging
Vegdirektøren (ved etatsledermøtet) er systemeier og skal årlig fastlegge omfang av TS-revisjoner og
TS-inspeksjoner. Etatsledermøtet behandler rapportering om gjennomførte revisjoner og
inspeksjoner foregående år og kan initiere utarbeidelse av rutiner og regelverk som kan forbedre
trafikksikkerheten.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
10
Regionene er ansvarlig for årlig rapportering til Vegdirektoratet om gjennomførte TS-revisjoner og
TS-inspeksjoner. Regionledermøtet bør minimum få rapporten til orientering før den sendes
Vegdirektoratet. Rapporteringen kan inkludere:
•
Hvilke planer som er revidert og strekninger som er inspisert og hvem som har gjort det:
Liste/tabell med planer som er revidert (navn på plan, type vei(er), nivå, revisjonsleder)
Liste/tabell med strekninger som er inspisert (veinr., hp, km og stedsangivelse fra-til,
inspeksjonsleder).
•
Hva som er typiske funn, antall funn og hvem som er ansvarlige for disse (prosjekteier,
konsulent, entreprenør, skiltmyndighet, byggherre): Dette beskrives samlet for alle reviderte
planer og for alle strekningene som er inspisert.
•
En analyse av hvilke tiltak som er foreslått og gjennomført for å lukke avvik og feil
1.4 Kvalifikasjoner og opplæring
1.4.1
Godkjenningskrav til TS-revisorer
For å bli godkjent som trafikksikkerhetsrevisor av Vegdirektoratet må følgende krav være oppfylt:
• Bestått eksamen i kurs i trafikksikkerhetsrevisjon med karakteren D eller bedre eller likeverdig
opplæring, godkjent av Vegdirektoratet.
• Dokumentert relevant erfaring eller utdannelse i vegutforming, tekniske
trafikksikkerhetsløsninger og ulykkesanalyse.
Krav til opplæring og godkjenning av trafikksikkerhetsrevisorer er gitt i vegsikkerhetsforskriften § 8.
1.4.2
Godkjenningskrav til revisjons-/inspeksjonsleder
For å kunne være revisjons-/inspeksjonsleder kreves det i tillegg til å være godkjent TS-revisor at:
• Revisjonsleder har deltatt i minst en TS-revisjon i løpet av de siste 12 måneder
• Inspeksjonsleder har deltatt i minst en TS-inspeksjon i løpet av de siste 12 måneder.
Å være revisjons- eller inspeksjonsleder vil si å ha ansvaret for gjennomføringen av TS-revisjon eller
TS-inspeksjon. Kravene til kvalifikasjoner er de samme enten man skal lede en TS-revisjon eller en
TS-inspeksjon. I tillegg til grunnleggende kunnskap/erfaring innen trafikksikkerhet anbefales det å
ha kurs i kvalitetsrevisjon/kvalitetsarbeid, sikkerhetsstyring og risikoanalyser m.m. På tidspunktet for
revisjon/inspeksjon skal trafikksikkerhetsrevisorene ikke være involvert i utformingen eller driften
av infrastrukturprosjektet de er satt til å vurdere.
1.4.3
Opplæring gjennom praktisering
Det er viktig å få med uerfarne TS-revisorer i revisjons- og inspeksjonsgruppene. På denne måten vil
flere få en naturlig opplæring i revisjons- og inspeksjonsrollen og kunne ta ansvaret for å lede en
revisjon/inspeksjon i neste omgang. Sekretærjobben, dvs. å skrive rapporten, er den beste måten å
komme inn i arbeidet på. Ansvaret for å få til en slik ordning ligger i første rekke hos vegvesenet
selv. TS-revisjonskoordinator i hver region bør sørge for en fordeling og sammensetting av gruppene
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
11
som gjør at et bredere spekter av dagens og potensielle TS-revisorer blir benyttet. Dette gjelder
revisjoner/inspeksjoner som utføres i egen regi, men også når det skal hentes inn tilbud fra
konsulenter som har godkjente TS-revisorer. Konsulenten på sin side bør ta et ansvar ved å sørge for
at flere medarbeidere som er godkjente TS-revisorer blir involvert i oppdragene.
1.5 Oversikt over håndboka og hjelpemidler i arbeidet
Denne håndboka er bygd opp slik:
Kapittel 1:
TS-revisjon og TS-inspeksjon defineres og arbeidsmetodene plasseres i
sikkerhetssystemet sammen med andre metoder i trafikksikkerhetsarbeidet.
Kompetansekravene til TS-revisorer omtales. Nullvisjonen som arbeidsmetodene
bygger på presenteres kort.
Kapittel 2:
Presenterer begrep som benyttes i håndboka med ordforklaringer.
Kapittel 3:
Gir en oversikt over prosess og ansvar, og beskriver bestillerrollen og bestillers ansvar.
Kapittel 4:
Beskriver framgangsmåte for TS-revisjon av reguleringsplan, byggeplan, nye anlegg
før åpning og i innledende bruksfase.
Kapittel 5:
Beskriver framgangsmåte for TS-inspeksjon av eksisterende vei.
Kapittel 6:
Her presenteres temainspeksjoner, med beskrivelse av inspeksjon av sykkelruter og
inspeksjon av arbeid på og ved vei.
Sentrale verktøy for gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er:
• Denne håndboka og andre håndbøker i vegvesenets serie, samt lover og forskrifter
• Avtaleskjema med bestillingsmelding og avslutningsmelding (i vedlegg)
• Rapportmaler (se kapitlene 4, 5 og 6)
• Sjekklister (i vedlegg)
• Registreringsskjema utarbeidet for regneark (T-ess) for dokumentasjon av hvert funn
Til hjelp i arbeidet med revisjon og inspeksjon er det utarbeidet egne skjema for registrering av funn
(avvik, feil og merknader). Det fylles ut ett registreringsskjema for hvert funn, deretter gjøres en
oppsummering av funnene som støtte ved utarbeidelse av TS-revisjonsrapport og TSinspeksjonsrapport. Det er laget ulike versjoner av registreringsskjemaet for TS-revisjon, TSinspeksjon, inspeksjon av sykkelruter, og inspeksjon av arbeid på og ved vei. Registreringsskjema
skal fylles ut for alle revisjoner og inspeksjoner, og lagres sammen med rapporten i felles
arkivsystem på en måte som muliggjør gjenfinning.
Sentrale verktøy for gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner, som kan inkludere
eksempelsamling, presenteres sammen med håndboka på www.vegvesen.no.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
12
2 Begrep og ordforklaringer
Her forklares noen begrep som benyttes i denne håndboka. Tekst i kursiv er definisjoner hentet fra
Statens vegvesens vegnormaler og Vegsikkerhetsforskriften, mens de øvrige ordforklaringene har
vanlig skrift.
Ansvarshavende
En eller flere navngitte person(er) hos "utførende virksomhet", det
vil si etat eller entreprenør som har blitt tillagt ansvaret for
gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse
med arbeidet (etter skiltforskriftens § 33 nr. 3). Den ansvarshavende
skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2.
Gjelder arbeid på og ved vei og kurs om arbeidsvarsling for
ansvarshavende (type 2).
Arbeid på og ved vei
Arbeid på og ved vei er arbeid som utføres på vei eller så nær vei at
det er nødvendig med varslings- og sikringstiltak for å opprettholde
sikker trafikkavvikling. Dette trenger ikke være arbeid på selve
veien.
Arbeidsvarslingsplan
En arbeidsvarslingsplan viser hvordan vegarbeidet skal varsles og
sikres. Planen skal inneholde en lett forståelig skisse eller kart, og
kan suppleres med etappeplaner og spesielle bestemmelser.
Arbeidsarbeidsvarslingsplanen kan deles i en skiltplan (for varsling)
og en sikringsplan.
Arbeidsvarslingsplan er en plan som viser nødvendige varslings- og
sikringstiltak for å gjennomføre arbeid sikkert og effektivt uten for
store trafikkulemper. Før arbeid på og ved vei startes opp skal
arbeidsvarslingsplan godkjennes av gjeldende skiltmyndighet.
Avtaleskjema
Det fylles ut et avtaleskjema for TS-revisjon / TS-inspeksjon
mellom TS-revisor og prosjekteier. Avtaleskjemaet består av en
bestillingsmelding før oppstart og en avslutningsmelding når
revisjons-/inspeksjonsgruppa er ferdig med sitt arbeid.
Avtaleskjemaet ligger i vedlegg til denne håndboka.
Avvik
Med avvik menes mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav.
Avvik er forhold som er i strid med bestemmelse i lov, forskrift og
normal, eller med godkjent arbeidsvarslingsplan, og som vil kunne
få vesentlige konsekvenser for trafikksikkerheten.
Bestiller
I denne håndboka er bestiller den som har ansvar for å bestille og
følge opp en TS-revisjon eller TS-inspeksjon.
For TS-revisjon er bestiller den som er oppdragsgiver for
planprosjektet som skal revideres. Bestiller har ansvar for at planen
endres i forhold til resultatene av revisjonen.
For TS-inspeksjon er bestiller den som er veieier for eksisterende
vei/anlegg og har ansvar for oppfølging av (straks)tiltak.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
13
Byggherre
Byggherre er enhver fysisk eller juridisk person som får utført et
bygge- eller anleggsarbeid.
Entreprenør
Entreprenør er den som skal utføre arbeidet for byggherren.
Entreprenøren skal utarbeide utkast til arbeidsvarslingsplan og sende
den til skiltmyndighet for godkjenning.
Entreprenøren får ansvaret for å gjennomføre tiltakene i den
godkjente arbeidsvarslingsplanen i henhold til relevante håndbøker
og regelverk.
Feil
Feil er forhold som medfører dårlig trafikksikkerhet, selv om
anlegget er i samsvar med vegnormaler, retningslinjer og godkjent
arbeidsvarslingsplan, dvs. ikke har avvik. Med feil menes mangel på
samsvar med tiltenkt bruk, manglende oppfyllelse av et tilsiktet
brukskrav eller rimelig forventning, innbefattet det som gjelder
sikkerhet. Ugunstig plassering av gangfelt, for lav standard i forhold
til tilstøtende veinett og dårlig tilpasning til eksisterende veinett, er
eksempler på feil.
Fravik
Fravik er avvik fra gjeldende normer som har blitt godkjent av riktig
myndighet. Ved søknad om fravik skal det gjennomføres en
risikoanalyse for å vise at det ikke får vesentlige konsekvenser for
sikkerheten.
Mangler
Revisjonene og inspeksjonene kan finne avvik, feil eller forhold som
fører til merknad, se egne definisjoner.
Merknad
Merknad brukes om forhold som kan dokumenteres uheldig med
hensyn til trafikksikkerhet, men som ikke er i strid med gjeldende
normaler, retningslinjer og godkjent arbeidsvarslingsplan, og som
ikke krever tiltak umiddelbart. Dette er forhold som man bør være
oppmerksom på og som ved endrede forutsetninger kan bli et avvik
eller feil.
Registreringsskjema
(T-ess)
I denne håndboka benyttes registreringsskjema om et standardisert
skjema utarbeidet for regneark (T-ess) for registrering av funn (feil,
mangler og avvik). Det fylles ut ett skjema for hvert funn.
Risiko
Risiko er uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
for informasjon/objekter. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for
og konsekvenser av den uønskede hendelsen.
I trafikksikkerhetssammenheng er det faren for uønskede hendelser
som har konsekvenser for trafikantene som er vesentlig.
Risikoanalyse
En risikoanalyse innebærer å vurdere hvilke uønskede hendelser
som kan inntreffe, hvor ofte man tror de vil skje, og hva slags
konsekvenser de kan få. Hensikten er å vurdere totalt risikonivå
og/eller hvilke forhold som bidrar mest til risiko. Ved en
risikovurdering vurderes i tillegg hvilke tiltak som kan benyttes for å
redusere risikoen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
14
Sikkerhetsinspeksjon
Sikkerhetsinspeksjon er en ordinær periodisk kontroll og
gjennomgang av forhold og mangler som av sikkerhetsårsaker
krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak.
(Vegsikkerhetsforskriften)
Sikkerhetsproblem
Et forhold som under gitte omstendigheter kan medvirke til en
ulykke.
Sikring
Sikring er all bruk av materiell som gir en fysisk beskyttelse av
arbeidere og trafikanter.
Skiltmyndighet
Skiltmyndighet er den eller de som har fått delegert myndighet etter
skiltforskriften til å fatte vedtak om bruk av offentlige trafikkskilt,
vegoppmerking og trafikklyssignaler, og som har fullmakt til å
godkjenne arbeidsvarslingsplaner.
Stedsansvarlig
Person som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår og som skal
holde tilsyn med og sørge for at varsling og sikring til enhver tid er i
tråd med arbeidsvarslingsplanene, samt føre loggbok.
Sykkelrute
I denne håndboka benyttes sykkelrute om en naturlig trasé for
syklister, eller deler av en slik strekning. Sykkelruta kan bestå av
ulike typer anlegg som vei med blandet trafikk, sykkelfelt, sykkelvei
osv.
TEN-T veinettet
Det Trans-Europeiske transportnettverket definert i vedtak
661/2010/EU av 7. juli 2010 og illustrert med kart eller beskrevet i
vedlegg til vedtaket. (Vegsikkerhetsforskriften)
T-ess
Omtales i denne håndboka som registreringsskjema. T-ess er
standardiserte registreringsskjema for regneark utarbeidet for
registrering av funn (avvik, feil og merknader) ved TS-revisjon og
TS-inspeksjon. Det fylles ut et skjema for hvert funn.
Trafikksikkerhetsinspeksjon
(TS-inspeksjon)
Sikkerhetsinspeksjon defineres i vegsikkerhetsforskriften som en
ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av forhold og mangler
som av sikkerhetsmessige årsaker krever at det utføres
vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak.
Hensikten er å identifisere farlige forhold, feil og mangler som kan
føre til alvorlige ulykker ved å ta i bruk veletablert erfaring og
kunnskap om trafikksikker veiutforming og trafikkregulering, samt
kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.
Trafikksikkerhetsrevisjon (TS-revisjon)
Trafikksikkerhetsrevisjon er en uavhengig, detaljert, systematisk og
teknisk sikkerhetskontroll av et veiprosjekts utformingsmessige
egenskaper som omfatter alle faser fra prosjektering til innledende
bruk. (Vegsikkerhetsforskriften)
Trafikksikkerhetsrevisjoner skal utgjøre en integrert del av
utformingen av veiprosjektet under prosjekteringen, i fasen
umiddelbart før veien tas i bruk, samt i den innledende bruksfasen.
Hensikten er å sørge for at nye vei- og trafikkanlegg bygges i
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
15
overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap om trafikksikker
veiutforming og krav inntatt i vegnormalene og øvrig regelverk,
samt å luke ut uheldige løsninger, feil og mangler på de ulike
plannivåene, før anlegget blir bygget.
Trafikksikkerhetsrevisor
Person med bred trafikksikkerhetserfaring og særskilt utdanning i
TS-revisjon og TS-inspeksjon, godkjent av Vegdirektoratet. TSrevisor skal være uavhengig av de enheter og objekter som revideres
og inspiseres, og skal på revisjonstidspunktet ikke være involvert i
utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet de er satt til å
revidere/inspisere, jf. Vegsikkerhetsforskriften § 8.
Leder av revisjons-/inspeksjonsgruppa skal være godkjent TSrevisor.
Universell utforming
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av
hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige
funksjon kan benyttes av flest mulig (jf. diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven § 9).
Dette innebærer at elementer i vei- og kollektivsystemet,
transportmidlene og informasjon før og under reisen utformes for
alle og kan brukes av mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Varsling
Varsling er all bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og
trafikklyssignaler og annet utstyr som benyttes for å informere og
varsle trafikantene samt å regulere trafikken gjennom
vegarbeidsområdet.
Vegarbeid
Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og
som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring.
Vegarbeidsområde
Hele det område eller strekning hvor det er etablert midlertidig
varsling.
Vegmyndighet
Vegmyndighet er den som har myndighet etter veglovens
bestemmelser.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
16
3 Prosess og ansvar
3.1 Prosessen ved TS-revisjon av planer og TS-inspeksjon av vei
I dette delkapitlet presenteres partene ved en TS-revisjon og en TS-inspeksjon, prosessen og hvilke
ansvar de ulike partene har i de ulike fasene av prosessen. Deretter presiseres bestillers ansvar ved
bestilling, rapportering og oppfølging av tiltak.
3.1.1
Trafikksikkerhetsrevisjon av planer gjennomføres i 4 trinn
Gjennomføring av TS-revisjoner er nærmere beskrevet i kapittel 4. TS-revisjoner skal utgjøre en
integrert del av utformingen av veiprosjektet under prosjekteringen, i fasen umiddelbart før veien tas
i bruk, samt i den innledende bruksfasen, se Figur 4:
-
Trinn 1: Reguleringsplan
Trinn 2: Byggeplan (detaljplan)
Trinn 3: Umiddelbart før åpning av anlegg
Trinn 4: Innledende bruksfase
TS- revisjon
Reguleringsplan
(Trinn 1)
Revisjonen er en gjennomgang av at prosjektet gjennomføres i
henhold til vegnormaler, standarder og god praksis, som en
sikkerhetskontroll av at arealbruk, veiprosjektets utforming og de
fysiske elementene oppfyller krav til god trafikksikkerhet og
nullvisjonens intensjoner. Det gis oversikt over evt.
fraviksbehandling for planen.
Byggeplan
(Trinn 2)
Det kontrolleres at de fysiske elementene oppfyller krav i
håndbøker og retningslinjer for god trafikksikkerhet, i tillegg til
kontroll av at evt. tidligere anbefalte tiltak er gjennomført. Det gis
en oversikt over evt. fraviksbehandling for planen.
Veianlegg før
åpning (trinn 3)
Revisjonen er en gjennomgang av at anlegget er i henhold til krav i
håndbøker og standarder, og at sikkerhetsproblem angitt i tidligere
revisjoner er utbedret. Det er viktig at revisjonen gjennomføres på
et tidspunkt som gjør at utbedringer kan gjennomføres før åpning.
Befaring av anlegget er vesentlig.
Veianlegg i
innledende
bruksfase
(trinn 4)
I innledende bruksfase er fokus på trafikantatferd og konflikter i
forhold til utforming, veimerking og skilting. Befaring av anlegget
er vesentlig.
Resultat
TS- revisjon
Resultat
TS- revisjon
Resultat
TS- revisjon
Resultat
Figur 4: Trinn for TS-revisjon av planer
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
17
3.1.2
Trafikksikkerhetsinspeksjon gjennomføres for ulike anlegg og tema
TS-inspeksjon er en systematisk gjennomgang av eksisterende anlegg og gjennomføres for
eksisterende vei, arbeid på og ved vei, sykkelruter og som ulike temainspeksjoner, se Tabell 2.
Gjennomføring av TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i kapittel 5, mens kapittel 6 omhandler
temainspeksjoner.
Tabell 2: TS-inspeksjoner av eksisterende vei
3.1.3
Eksisterende
veier og
sykkelruter
TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av et veinett
med støtte i håndbøker, sjekklister og ulykkesdata. Befaring og
bildebefaring av strekningen er vesentlig.
Inspeksjon av sykkelruter gjennomføres som temainspeksjon der flere
tema enn sikkerhet inngår.
Arbeid på og
ved vei
TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av
veiarbeidsområdet der arbeidsvarsling og langsgående og tverrgående
sikring sjekkes med støtte i sjekklister. Fungerer arbeidsvarslingsplanen
i forhold til situasjonen på stedet på tidspunktet for inspeksjon?
Andre temainspeksjoner
TS-inspeksjoner kan ha ulike tema i fokus. Eksempler er sideterreng,
kurvatur, belysning, universell utforming, vedlikehold, kryssløsninger,
systemskifte, forholdene for gående osv. Hvilke tema som skal inngå
må avklares ved bestilling.
Parter i en TS-revisjon og TS-inspeksjon
Statens vegvesen definerer omfang og frekvens av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Bestiller og
revisjons-/inspeksjonsgruppe har de sentrale rollene. I tillegg involveres andre parter som den
prosjekterende ved revisjon av planer og entreprenør/stedsansvarlig ved inspeksjon av arbeid på vei.
Følgende parter defineres:
•
Bestiller: For TS-revisjon er bestiller den som er oppdragsgiver for planprosjektet som skal
revideres, med ansvar for å følge opp resultatene av revisjonen. For TS-inspeksjon er bestiller
den som er veieier for eksisterende vei/anlegg og har ansvar for oppfølging av tiltak. Bestiller har
ansvar for å oppgi hva som skal revideres/inspiseres, avklare rammene for jobben og å opprette
avtale med leder for revisjons/inspeksjonsgruppe. Bestiller mottar rapporten og skal følge opp
denne ved å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres for å utbedre ("lukke") påviste avvik
og feil, som beskrevet i kap. 3.3 og 3.4.
•
Revisjons-/inspeksjonsgruppe: Det settes sammen en gruppe med relevant kompetanse. Leder
skal være godkjent trafikksikkerhetsrevisor og skal på revisjonstidspunktet ikke være involvert i
utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet vedkommende skal revidere/inspisere.
•
Revidert enhet: For TS-revisjon er dette den prosjekterende som utarbeider den aktuelle planen,
som kan være planleggere i Statens vegvesen eller hos konsulent. Ved TS-inspeksjon av arbeid
på og ved vei inngår entreprenører og underleverandører som parter ved inspeksjonen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
18
3.1.4
Ansvar og oppgaver i de ulike fasene
En oversikt over arbeidsgangen i TS-revisjon og TS-inspeksjon og hvilket ansvar de involverte
partene har, er vist i Tabell 3. Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i
kapittel 1.3, gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er beskrevet i kapitlene 4-6, og
bestillers ansvar utdypes i kapitlene 3.2 – 3.4.
BE: Bestiller
TS: Leder for TS-revisjon eller TS-inspeksjon
BE TS RE RE: Revidert enhet (entreprenør, prosjekterende m.fl.)
Fase:
Ansvar:
Inititering
I
Initiering
TS-revisjon / TS-inspeksjon
Bestilling
Forarbeid
Revisjon/
Inspeksjon
Rapportering
og oppfølging
Oppgaver:
TS-revisjoner/TS-inspeksjoner initieres gjennom regionledermøter og
krav i vegsikkerhetsforskriften, planer, resultatavtaler og ved behov.
TS-revisjoner fastsettes i kvalitets-/framdriftsplan for hvert prosjekt,
slik at det settes av ressurser til riktig tid i prosjektet.
Bestiller angir type revisjon/inspeksjon, geografisk og tematisk
avgrensing.
Bestiller inngår avtale (avtaleskjema) med revisjons-/inspeksjonsleder
og sørger for ressurser til TS-revisjon/TS-inspeksjon.
Leder etablerer revisjons-/inspeksjonsgruppe i samarbeid med
bestiller, der det tas hensyn til kompetanse og opplæring av uerfarne
TS-revisorer.
Bestiller oversender grunnlagsmateriale (planer, kart, vei-, trafikk- og
ulykkesdata).
Prosjekterende skal støtte gjennomføring av revisjonen, framskaffe
planer og nødvendig grunnlagsmateriale.
Innsamling og analyse av data, ulykker osv.
Bestiller er ansvarlig for å holde åpningsmøte.
Planlegge revisjon/inspeksjon og vurdere behov for varsling og sikring
ved befaring.
Revisjon/inspeksjon og bildegjennomgang med utfylling av funn i
registreringsskjema.
Entreprenør legger fram nødvendige dokumenter
(arbeidsvarslingsplan, loggbok) ved inspeksjon av arbeid på vei.
Foreløpig rapport med forslag til forbedringstiltak sendes bestiller.
Bestiller gir skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsrapport
og angir hvilke av rapportens anbefalinger som blir fulgt opp.
Leder holder avsluttende møte med bestiller og revidert enhet (ved
revisjon, vurderes for inspeksjon) og oppdaterer evt. endringer i
rapporten.
Faglig uenighet mellom leder og bestiller avklares gjennom
(styrings)linja.
Endelig revisjons-/inspeksjonsrapport og avslutningsmelding
(avtaleskjema) sendes til bestiller.
Bestiller fyller ut avslutningsmelding (inngår i avtaleskjema), lagrer
revisjons-/inspeksjonsrapport og avtaleskjema i arkivsystem og sender
kopi til regionkontoret.
Bestiller behandler avvik i planen og sørger for endringer i
planprosessen.
Bestiller avklarer behovet for videre revisjoner.
Prosjekterende gjennomfører endringer og retter opp planene i
henhold til bestillers beslutninger. For veiarbeid gjennomføres
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
19
Tiltak
Tiltak
nødvendige fysiske tiltak samt evt. endring av arbeidsvarslingsplanen.
Bestiller sørger for at revisjonens anbefalinger følges opp på neste
plannivå.
Bestiller prioriterer mellom tiltak og gjennomfører strakstiltak på
eksisterende vei.
Bestiller foreslår langsiktige tiltak.
Bestiller sørger for et system for oppfølging av tiltak.
Spre kunnskap om typiske feil m.m. i planmiljø og utførende miljøer
(møter, miniseminarer etc.)
Tabell 3: Faser, deloppgaver og ansvarlige parter
3.2 Bestillers ansvar ved bestilling
Ved bestilling av TS-revisjon og TS-inspeksjon inngår følgende oppgaver som bestiller er ansvarlig
for:
•
Å oppgi hvilke planer som skal revideres, dvs. plannivå og geografisk avgrensing, og hvilke
strekninger og anlegg som skal inspiseres. Skal noen tema tillegges spesiell vekt?
•
Å opprette avtale mellom bestiller og revisjons-/inspeksjonsleder. Leder av revisjons- og
inspeksjonsgrupper må være godkjent TS-revisor og ikke være involvert i prosjektet. Første del
av avtaleskjemaet (bestillingsmelding) fylles ut og lagres i felles arkivsystem (se avtaleskjema i
vedlegg).
•
I avtalen skal det framgå hva som skal revideres/inspiseres og hvilket trinn revisjonen
gjennomføres på. Eventuelle avgrensninger (tema og omfang) må presiseres. Videre oppgis
hvilken dokumentasjon som legges fram som grunnlag for revisjon/inspeksjon, tidsfrist for
levering av (foreløpig og) endelig revisjonsrapport og kostnadssted knyttet til arbeidet.
•
Bestiller leder åpningsmøtet. Det er viktig at bestiller på forhånd har forberedt en gjennomgang
av veianlegget. For planrevisjon presenterer bestiller bakgrunn, forutsetninger for valgte
løsninger og vurderinger underveis i prosjektet.
Det er viktig at TS-revisjon av planer blir gjennomført til riktig tidspunkt i planleggings- og
anleggsprosessen, slik at forslagene fra revisjonen kan bli tatt hensyn til. Bestiller er ansvarlig for
dette.
Nye anlegg: Trafikksikkerhetsrevisjon på trinn 3 gjennomføres i så god tid før åpning at
entreprenøren fortsatt har tilstrekkelige ressurser på anlegget og har mulighet til å foreta nødvendige
endringer, m.a.o. at det fremdeles er ansatte og maskiner på anlegget og tid til å gjøre jobben.
Dersom det har vært gjennomført TS-revisjon av byggeplanen, bør en av deltakerne derfra inngå i
revisjonsgruppa (på 2-3 personer).
Arbeid på og ved vei: Ledere med ansvar for oppfølging av veiarbeid foretar bestilling av TSinspeksjon av arbeid på og ved vei. Skiltmyndighet kan bestille revisjon av entreprenørens forslag til
arbeidsvarslingsplan (før godkjenning) eller inspeksjon av entreprenørens oppfølging av den
godkjente planen. TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei kan initieres med utgangspunkt i planer,
befaring, observasjon eller innkomne meldinger. Planer for TS- inspeksjon av veiarbeid bør
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
20
koordineres med planer for andre typer inspeksjoner av veiarbeidssteder, som
skiltmyndighetskontroll, byggherrekontroll og kontroller i samarbeid med politiet og arbeidstilsynet.
3.3 Bestillers ansvar ved rapportering
Skriftlig tilbakemelding på rapportutkast til revisjons-/inspeksjonsleder: Revisjons- og
inspeksjonsrapportene følger ferdige maler, og i tillegg er det utarbeidet egne skjema for regneark
der alle funn (avvik og feil) registreres. Bestiller går gjennom foreløpig rapport og skal alltid gi
skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsleder innen en rimelig frist, på innholdet i rapporten
og hvilke tiltak som besluttes gjennomført for oppfølging av hvert funn, se evt. Figur 7. Det er ikke
nødvendig å vente på at det foreligger rapport om at alle avvik/feil er forbedret.
Avslutning av revisjon/inspeksjon og avslutningsmelding: Resultatene presenteres skriftlig eller i
et avslutningsmøte mellom revisjons-/inspeksjonsgruppa (leder), bestiller og
prosjekterende/entreprenør. I møtet kan rettelser og endringer avklares. Bestiller mottar endelig
rapport og utkast til avslutningsmelding. I avslutningsmeldingen oppgis hvilke tiltak som besluttes
gjennomført for oppfølging av hvert funn, og foreslåtte tiltak som ikke følges opp skal begrunnes.
Bestiller har ansvar for å fullføre avslutningsmeldingen, se evt. Figur 8.
Fortrolighet: Revisjons- og inspeksjonsrapportene er i utgangspunktet interne dokument og skal
behandles og oppbevares i forhold til offentlighetsloven.
Lagring av rapport og avslutningsmelding: Bestiller er ansvarlig for at rapportene sammen med
utfylte avtaleskjema med bestilling- og avslutningsmelding lagres digitalt i felles arkivsystem i hver
region. Rapportene navngis med år, fylke, veinummer, prosjektnavn og revisjonstrinn, f.eks. 201216-E6-Melhus-trinn2. Det opprettes adskilte mapper for revisjoner og inspeksjoner.
3.4 Bestillers ansvar for oppfølging og tiltak
I et fullstendig kvalitetssystem skal det kontrolleres at avvik eller feil faktisk blir utbedret, det vil si
om beslutningen bestiller har gjort om oppfølgende tiltak blir fulgt opp. Selv om det medfører et
meldingssystem gjennom mange ledd, har det stor betydning for alle involverte at det er mulig å se at
arbeidsmetodene medfører forbedringer.
TS-revisjon: Bestiller sørger for at prosjekterende reviderer plantegninger, at reviderte plantegninger
oversendes til orientering til revisjonsleder, og at informasjon om funn tilbakeføres til planmiljøene.
Nye anlegg: Prosjektleder har ansvar for å følge opp anbefalinger før veien åpnes for trafikk. Ved
revisjon i tidlig bruksfase gjennomføres tiltak så fort som mulig. Prosjektleder skal gi tilbakemelding
til revisjonsleder innen en uke om hvordan funn følges opp. Ved faglig uenighet om oppfølging av
funn, skal dette legges fram for prosjekteier for avgjørelse. Revisjonsrapporten og oppfølgingen av
den skal inngå i sluttdokumentasjonen for prosjektet.
Inspeksjon av arbeid på og ved vei: Oppfølging av inspeksjonsrapporten for arbeid på og ved vei
må skje innen få dager etter at inspeksjon er utført og rapport er sendt til bestiller. Bestiller må ta
stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres og formidle disse videre på riktig måte til byggherre,
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
21
skiltmyndighet og entreprenør. Regionledelsen bør ut fra rapporten kunne vurdere behovet for å
iverksette tiltak som kan bedre kvaliteten på arbeidet med godkjenning og oppfølging av
arbeidsvarslingsplaner, og gjennom dette bedre trafikksikkerheten på veiarbeidsområdene.
Det vil som oftest ikke være tid eller behov for et formelt avsluttende møte mellom inspeksjonsleder
og bestiller. Et avklarende møte kan likevel holdes, særlig hvis inspeksjonen har avdekket mange
vesentlige avvik og feil. Hvis entreprenør ikke følger arbeidsvarslingsplan godkjent av skiltmyndighet, er det primært skiltmyndighet som bør stille krav om oppfølging til entreprenøren. Dersom
inspeksjonsleder anbefaler endringer i arbeidsvarslingsplan, må bestiller vurdere, eventuelt i
samarbeid med skiltmyndigheten, hva som kan få bedret sikkerhetsforholdene så raskt som mulig:
• Skiltmyndigheten reviderer/endrer planen ut fra foreliggende opplysninger, eventuelt supplert
med befaring av arbeidsstedet.
• Entreprenøren bes om å utarbeide nytt utkast til arbeidsvarslingsplan som skiltmyndigheten så
kan godkjenne.
Det skjemaet som inspeksjonsleder fyller ut for hvert funn, er utformet slik at bestiller kan fylle ut
rubrikk for beslutning om oppfølging. Skjemaet videresendes til den som skal iverksette
beslutningen. Skjemaet kan også benyttes hvis skiltmyndighet framsetter krav overfor entreprenør.
På denne måten videreformidles opplysningene om inspeksjonsleders dokumentasjon av funn og
tilråding. Hvis entreprenøren har fått krav om å gjennomføre tiltak, bør det derfor også kreves
tilbakemelding (om mulig med dokumentasjon) om at tiltakene er gjennomført. Det bør vurderes å
benytte samme skjema også for tilbakemelding om at avvik/feil er utbedret. Tilbakemelding sendes
skiltmyndighet som videresender til bestiller.
Hvis det avdekkes at trafikksikkerhetssvikt skyldes manglende rutiner (eksempelvis
kontraktsbestemmelser, prosess- og tilbudsbeskrivelser) eller innsats fra Statens vegvesen som
byggherre eller skiltmyndighet, må bestiller følge opp dette internt i etaten.
Skiltmyndighets oppfølging av inspeksjon av arbeid på og ved vei: Det er skiltmyndigheten som
formelt må komme med krav om tiltak hvis arbeidsvarslingsplanen ikke følges. Bestiller kan være
skiltmyndighet og vil dermed kunne framsette krav direkte, men bør vanligvis gå om den enhet som
har godkjent arbeidsvarslingsplanen og be denne om å framsette kravene. Hvis bestiller velger å
framsette krav gjennom byggherre, må skiltmyndigheten også informeres fordi manglende
oppfølging av plan kan få konsekvenser ved andre veiarbeider.
Ved tilbaketrekking av ansvarsretten bør det vanligvis foreligge flere rapporter om dårlig oppfølging
av arbeidsvarslingsplaner, se relevante håndbøker.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
22
4 Trafikksikkerhetsrevisjoner
Gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjoner er et sentralt virkemiddel i arbeidet med nullvisjonen.
Erfaringer fra gjennomførte TS-revisjoner og andre undersøkelser i Norge viser at ikke alle nye veiog trafikkplaner har blitt like godt utformet med tanke på trafikksikkerhet. En TS-revisjon er en
systematisk og uavhengig granskning av trafikksikkerhetsforhold i en vei- eller trafikkplan. Formålet
med TS-revisjoner er å sørge for at nye vei- og trafikksystemer blir utformet slik at det ikke oppstår
ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter (Nullvisjonen). Menneskets mestringsevne og
tåleevne legger føringer for hvordan man vurderer om en plan har ivaretatt trafikksikkerheten godt
nok. Planene må spesielt sjekkes mot forhold som kan medføre alvorlige ulykker, slik at
veianleggene får en utforming som resulterer i færrest mulig ulykker og lav alvorlighetsgrad for de
som likevel skjer. Målet er at avvik, feil og uheldige løsninger lukes ut på de ulike plannivåene, før
anlegget blir bygget.
Denne delen av håndbok 222 har informasjon om gjennomføring av TS-revisjon av planer.
Veiprosjekt kan trafikksikkerhetsrevideres flere ganger i løpet av prosjektforløpet; før avslutning av
reguleringsplan, før avslutning av byggeplan, før åpning av ferdig anlegg og etter at veien er åpnet
for trafikk. For reguleringsplan og byggeplan er framgangsmåten relativt lik, og for alle trinn kan
revisjoner gjøre det nødvendig å vurdere kriterier fra tidligere faser. Presentasjonen følger fasene i
prosessen:
• Bestilling
• Forarbeid
• Gjennomføre TS-revisjon
• Rapportering og oppfølging
4.1 Bestilling av TS-revisjon
Ved bestilling av TS-revisjon er bestiller (prosjekteier) ansvarlig for å oppgi hvilken plan som skal
revideres, dvs. plannivå og geografisk avgrensing, og å opprette avtale mellom bestiller (prosjekteier)
og revisjonsleder:
- Revisjon av reguleringsplan skal gjennomføres før forslaget legges ut til offentlig ettersyn,
og skal senest foreligge før politisk behandling av reguleringsplanen.
- Revisjon av byggeplan skal gjøres før anleggsstart.
- Revisjon av ferdig anlegg skal gjennomføres når veianlegget framstår som ferdig, men kan
med fordel gjennomføres mens entreprenøren har maskiner og utstyr på stedet og det er tid og
ressurser igjen til å gjennomføre tiltak.
- Revisjon etter at veien er åpnet for trafikk skal gjennomføres i den innledende bruksfasen.
4.1.1
Avtale om TS-revisjon
Bestiller er ansvarlig for å inngå avtale om TS-revisjon med revisjonsleder. I avtalen skal det framgå
hva som skal revideres, på hvilket trinn revisjonen skal gjennomføres, om enkelte tema skal
vektlegges spesielt og evt. avgrensninger (revisjonsomfang) må presiseres. Videre oppgis hvilken
dokumentasjon som legges fram som grunnlag for revisjonen, kostnadssted knyttet til
revisjonsarbeidet og tidsfrist for levering av endelig revisjonsrapport.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
23
Utfylt avtaleskjema legges som vedlegg til revisjonsrapporten. Avtaleskjema finnes i vedlegg.
4.1.2
Opprette revisjonsgruppe
Revisjonsleder avklarer mannskapsbehov og setter sammen revisjonsgruppa, i samarbeid med
bestiller. Avhengig av kompleksitet og områdetype kan gruppas sammensetting og antall personer
variere. En person kan inneha flere roller.
Revisjonsgruppa settes sammen slik at følgende dekkes:
• Revisjonsleder (godkjent TS-revisor)
• Trafikksikkerhetskunnskap
• Planfaglig kompetanse
• Spesiell fagkunnskap innen ett eller flere relevante områder; tunnel, bru, skilt og oppmerking,
sykkelanlegg, universell utforming, trafikantatferd, drift og vedlikehold, arbeid på og ved vei.
Alle som skal delta på evt. befaring skal ha godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling.
4.2 Forarbeid for TS-revisjon
I forarbeidet inngår:
• Å framskaffe grunnlagsmateriale
• Bearbeide og analysere grunnlagsmateriale som tilgjengelige veidata, ulykkesdata osv.
• Å planlegge revisjonsarbeidet og dele planområdet inn i delområder
• Å vurdere behovet for og evt. gjennomføre befaring eller bildegjennomgang av
strekningen/området. Ved evt. befaring vurderes behovet for sikring og varsling.
4.2.1
Grunnlagsmateriale
Med grunnlagsmateriale menes dokumenter og planmateriale som er nødvendige for å kunne
gjennomføre revisjonen. Eksempler på grunnlagsmateriale er:
• Nødvendig plangrunnlag for prosjektet
• Rapporter fra tidligere utførte revisjoner av samme veiprosjekt
• Oversikt over evt. fravik og hvordan disse er behandlet
• Tilgjengelige veidata, for eksempel: Veiklasse, veiprofil, forventet ÅDT, planlagt fartsgrense
• Annen relevant dokumentasjon
• Aktuelle lover, forskrifter, håndbøker og veiledninger
4.3 Utføre TS-revisjon av planer
Selve TS-revisjonen kan deles inn i tre faser som utdypes i de neste delkapitlene:
- Åpningsmøte
- Revisjon av planer, ferdig vei før åpning eller anlegg i tidlig bruksfase
- Rapportering og oppfølging av revisjon
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
24
4.3.1
Åpningsmøte
Revisjonen starter alltid med et åpningsmøte hvor alle parter i revisjonen deltar. Gjennom
åpningsmøte får man oversikt over revisjonsgrunnlaget. Bestiller innkaller til og leder dette møtet i
samarbeid med revisjonsleder. For å kunne være mest mulig forberedt til møtet må
grunnlagsmaterialet være oversendt revisjonsleder på forhånd. Formålet med åpningsmøtet er:
• Å opprette kommunikasjonslinjer mellom revisjonsgruppa og den prosjekterende
• Å gi en kort framstilling av revisjonsprosessen
• Å presentere prosjektet og avklare eventuelle uklarheter
• Å få bekreftet at revisjonsgrunnlag, hjelpemidler og de ressurser som revisjonsgruppa trenger er
tilgjengelig
• Gjennomgang av evt. fravik og hvordan disse er behandlet
• Å foreta befaring hvis nødvendig
• Å fastsette tidspunkt for et eventuelt avsluttende møte, og bestemme hvem som skal være med på
dette
Det er viktig at bestiller på forhånd har forberedt en gjennomgang av prosjektet. Bestiller formidler
bakgrunn og forutsetninger for valgte løsninger og vurderinger underveis i prosjektet. Prosjekterende
er ansvarlig for å skaffe til veie og overlevere den dokumentasjon revisjonsgruppa eventuelt etterspør
ut over det som allerede er overlevert.
4.3.2 Revisjon av planer (trinn 1 og 2)
Ved TS-revisjon av reguleringsplan eller byggeplan skaffer man seg først en oversikt over hele
prosjektet. Deretter gjennomgås aktuelle håndbøker for å lage en oversikt over aktuelle
minimumskrav til sikt, kurvatur o.l. Som et grunnlag for arbeidet brukes de veidata som er
tilgjengelig. Etter å ha skaffet seg en oversikt, ser man på situasjonen til hver trafikantgruppe (førere
av tunge og lette kjøretøy, MC, syklister og gående). En vil da lettere se faktorer som er uheldige for
planen, men som man ikke nødvendigvis klarer å påpeke hvis man kun sjekker hvert element
(strekning, kryss, g/s-vei, bru, tunnel) for seg. Det kan være faktorer ved planen som gjør at
trafikantene ikke vil oppføre seg som planlagt. Det er derfor viktig å sjekke den totale
sammensetningen av elementene, avstand mellom elementene og geometrisk utforming.
Når helheten er vurdert og viktige momenter er notert, er det en fordel å dele planen inn i fysiske
elementer og systematisk analysere disse elementene hver for seg.
Bruk av sjekklister: Det er utarbeidet sjekklister for plannivåene reguleringsplan og byggeplan,
presentert i vedlegg. Sjekklistene er delt inn i elementene: Strekning, kryss, gang-/sykkelanlegg,
bruer og tunneler. For hvert av elementene anbefales det å sjekke planene opp mot disse sjekklistene.
Sjekklistene er ment som veiledning og er ikke uttømmende. Det er derfor viktig også å sjekke med
aktuelle standarder, håndbøker, retningslinjer og rundskriv. Retningslinjer gitt i henhold til
vegsikkerhetsforskriften peker på viktige tema som revisjonen bør dekke. Funn (avvik, feil og
merknader) dokumenteres fortløpende ved utfylling av registreringsskjema (T-ess).
Registreringsskjemaet inneholder en risikomatrise som fylles ut for hvert funn, som støtte i
prioriteringen av tiltak. Risiko er en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
25
inntreffe og konsekvensen av hendelsen, på grunn av utformingen stedet/punktet har. Hvordan man
vurderer sannsynlighet blir et skjønn som kan variere fra strekning til strekning og fra én TS-revisor
til en annen. Det viktigste med utfyllingen av risikomatrisen er å få tydeliggjort hva som er de
alvorligste forholdene for det aktuelle prosjektet. Mer informasjon om risikovurdering finnes i en
egen veileder i Statens vegvesens håndbokserie.
Alvorlighetsgrad:
Konsekvens
Sannsynlighet
Risikomatrise (Kryss av i aktuell rute)
Lettere skadd
Hardt skadd
Drept
Høy
Middels
Lav
Figur 5: En risikomatrise viser forventet sannsynlighet for og konsekvens av en uønsket hendelse
Strekning: Strekningen sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker, spesielt møteulykker,
utforkjøringsulykker og ulykker med gående og syklende (sjekkliste: Planrevisjon STREKNING, i
vedlegg).
Kryss: Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner
og ulykker med gående og syklende (sjekkliste: Planrevisjon KRYSS, i vedlegg). Avhengig av
hvilke krysstyper som skal sjekkes, vises det til mer detaljerte sjekklister (i vedlegg):
• Kryss: PLANKRYSS generelt
• Kryss: RUNDKJØRINGER
• Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS
• Kryss: SIGNALREGULERT GANGFELT
MC: Veianleggene må sjekkes for forhold som kan utføre en spesiell risiko for motorsyklister/førere
av motoriserte tohjulinger (Sjekkliste: Motorsyklisters sikkerhet, i vedlegg). En stor andel av
ulykkene med motorsyklister er utforkjøring og kryssulykker.
Gang- / sykkelanlegg: Gang- og sykkelanlegg må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige
ulykker (sjekkliste: Planrevisjon GANG-/SYKKELANLEGG, i vedlegg). For å sjekke flere forhold
ved utforming av gang- og sykkelanleggene vises det til detaljerte sjekklister (i vedlegg):
• Sykkel: Strekning med sykling i blandet trafikk
• Sykkel: Strekning med sykkelfelt
• Sykkel: Strekning med gang-/og sykkelvei
Bru: Bruene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker (se sjekkliste: Planrevisjon
BRU, i vedlegg).
Tunnel: Tunnelene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker (se sjekkliste:
planrevisjon TUNNEL, i vedlegg). Se også relevante håndbøker.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
26
4.3.3
Typiske funn ved revisjon av planer
Erfaringer med TS-revisjon (TTS-rapport 04/2004) viser følgende typiske mangler i
reguleringsplaner:
• For dårlig sikt i kryss og avkjørsler
• Uheldig geometrisk utforming av kryss, spesielt dårlig avbøyning i rundkjøringer
• Uheldig utforming av diverse typer kjørefelt, ramper, lommer, busslommer og bussholdeplasser
• Uheldig valg av dimensjonerende fart og linjeføring
• Uheldig utforming av horisontal og vertikal linjeføring og tverrprofil
• Ikke tilfredsstillende anlegg og krysningspunkt for gang- og sykkeltrafikk
Typiske funn ved TS-revisjon av byggeplaner er:
• Rekkverk og rekkverksender - for kort, manglende, for mye, feil utført
• Skilt og veioppmerking – uheldig/feil plassering, manglende skilt
• Grøfter og sideområde – uheldig/farlig utforming
• Støyskjermer, beplantning og andre objekter innenfor sikkerhetssonen
• Oppsettingsutstyr skilt/veilys - feil utforming, ofte manglende bruk av ettergivende stolper
• Kryss – uheldig plassering, for dårlig frisikt, for liten avbøyning (rundkjøring)
• Kryssing for gang- og sykkeltrafikk - ikke sikker
• Tverrprofil, resulterende tverrfall – uheldig/feil
• Ramper - uheldig/feil lengde, radius og stigning
• Høybrekk/lavbrekk -radius for liten
Rekkverk er en fare i seg selv, derfor søker vi en løsning der faren kan fjernes før man vurderer rekkverk.
Figur 6: Vurdering av mulige alternativer til rekkverk
4.3.4
Revisjon av ferdig vei før åpning (trinn 3)
Formålet med trafikksikkerhetsrevisjon av ferdig vei før åpning er å avdekke avvik, feil og mangler
ved veianlegget, slik at disse kan endres før veien åpnes. Revisjonen gjennomføres når veien nærmer
seg ferdig, men entreprenøren bør fortsatt ha tilstrekkelige ressurser som maskiner og ansatte på
anlegget og tid og mulighet til å foreta nødvendige endringer.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
27
Revisjonen ledes av godkjent TS-revisor med en gruppe på 2-3 personer. Dersom det har vært
gjennomført TS-revisjon av byggeplanen, bør en av deltakerne fra planrevisjonen også inngå i denne
revisjonsgruppa.
Revisjonen skal omfatte en befaring av anlegget der det legges særlig vekt på å vurdere følgende
forhold:
• Trafikantenes sikkerhet og synlighet under forskjellige forhold, f.eks. mørke og normale
værforhold
• Forhold for gående og syklende, inkludert kryssingspunkt
• Skilt og oppmerking (synlighet, lesbarhet og sikker plassering)
• Plassering av utstyr
• Utforming av veiens sideterreng
• Bruk og utforming av rekkverk, inkludert endeavslutninger
• Siktforhold
• Belysning
• Veidekkets tilstand.
Prosjektleder har ansvar for å følge opp merknadene og anbefalingene fra revisjonsrapporten, før
veien åpnes for trafikk. Prosjektleder skal gi tilbakemelding til revisjonsleder innen en uke om
hvordan merknadene følges opp. Ved faglig uenighet om oppfølging, skal dette legges fram for
prosjekteier for avgjørelse. Revisjonsrapporten og oppfølgingen av den, skal inngå i
sluttdokumentasjonen for prosjektet.
4.3.5
Revisjon av anlegg i tidlig bruksfase (trinn 4)
Formålet med en revisjon av nytt anlegg i tidlig bruksfase er å finne ut om veiprosjektet framstår som
logisk og lettlest for trafikantene. Revisjonen skal omfatte en befaring av det ferdige anlegget og en
vurdering av om trafikantene benytter veien som forutsatt. Revisjonen bør omfatte en gjennomgang
av evt. ulykkesdata, fartsnivå, siktforhold, trafikantenes forståelse og etterlevelse av skilt og
oppmerking (bilførere, syklende, gående etc.), dekkets tilstand og veiutstyr, samt en vurdering av om
endringer av veianlegget, trafikkmønster osv. har påvirket trafikksikkerheten. Revisjonsgruppa bør
ha kompetanse på trafikantatferd, trafikksikkerhet og trafikkteknikk.
Prosjektleder har ansvar for å følge opp avvik, feil og merknader i rapporten med eventuelle
endringer i veisystemet, og gi tilbakemelding til inspeksjonsleder om dette. Ved faglig uenighet om
oppfølging skal dette legges fram for prosjekteier for avgjørelse. Rapporten og oppfølgingen skal
inngå i sluttdokumentasjon for prosjektet.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
28
4.4 Rapportering og oppfølging av TS-revisjon
Etterarbeidet består i å ferdigstille TS-revisjonsrapporten (revisjonsleder), rapportere inn at revisjon
er gjennomført (bestiller) og følge opp gjennomføringen av tiltak (bestiller).
4.4.1
Mal for TS-revisjonsrapport
Etter at TS-revisjonen er gjennomført, skrives det en revisjonsrapport i henhold til
kapittelinndelingen som følger nedenfor:
1. Innledning
• Bestiller, bakgrunn for bestillingen
• Revisjonsgruppe: Navn, arbeidsgiver, tittel, og deltagelse i prosjektet.
2. Revisjonsobjekt
• Prosjektnavn, sted: Fylke, kommune, vei, sted, evt. hp/km
• Plannivå
• Planbeskrivelse: Lag en enkel prosjektbeskrivelse og oppgi om prosjektet er revidert på et
tidligere trinn. Oppgi hvilke plandokumenter og plantegninger (med versjonsnummer).
3. Grunnlagsdokumenter
• Relevante håndbøker
4. Grunnlagsmateriale
• Minimumskrav
• Evt. forventede ÅDT-tall, ulykkesdata mv. (jf. avsnitt 4.2.1).
5. Revisjonsprosess
• Tidspunkt for møter og evt. befaring, deltakere. Eventuelle spesielle forhold under revisjonen.
6. Revisjonens resultater og anbefalinger
• Beskriv avvik (referer til håndbok eller annet regelverk), feil og merknader, og evt. forslag til
tiltak. Dersom det er mange funn, anbefales det at funnene nummereres og at det vises til
tegningen hvor man finner igjen nummereringen.
• Liste med henvisning til vedlegg for hvert enkelt avvik/feil/merknad.
7. Oppsummerende og avsluttende merknader
• Kort oppsummering og samlet vurdering av resultater. Kort anbefaling til bestiller om videre
oppfølging av rapporten (se avtaleskjema). Hvilke anbefalinger man har til revisjon på neste
trinn skal framkomme.
• Dersom revisjonsleder har kommentarer med tanke på utfordringer i revisjonen og andre
kommentarer, skal dette beskrives her. Det samme gjelder eventuelle synspunkter revisjonsleder
har på planlegging, revisjonsgruppe, gjennomføringstidspunkt eller andre forhold som ikke
spesielt angår revisjonsobjektet.
Vedlegg:
• Avtaleskjema (bestillingsmelding og avslutningsmelding)
• Spesifikasjon av alle avvik, feil og merknader, med inspeksjonsleders forslag til tiltak for å
lukke feil/avvik (utfylte registreringsskjema).
• Sjekklister og håndbøker som er benyttet.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
29
4.4.2
Avslutning av revisjon ved utfylling av avslutningsmelding i
avtaleskjemaet
Utkast til rapport sendes til bestiller for kommentar. Bestiller gir skriftlig tilbakemelding på
rapporten. Informasjonen legges fram for bestiller ved skriftlig oversendelse eller et avsluttende møte
med prosjekteier, prosjekterende og TS-revisor der resultatene legges fram og forslag til endringer
drøftes.
Endelig rapport med vedlegg utarbeides og sendes bestiller. Når revisjonsrapporten er oversendt og
akseptert, fylles avslutningsmeldingen i avtaleskjemaet ut som avslutning av revisjonen.
Revisjonsleder fyller ut deler av avslutningsmeldingen og sender avtaleskjemaet til bestiller for
videre utfylling og underskrift. I skjemaet framgår det hvilke korrigerende tiltak bestiller vil
gjennomføre. Når avslutningsmeldingen er underskrevet av bestiller og revisjonsleder er revisjonen
avsluttet.
Bestiller lagrer revisjonsrapporten sammen med avtaleskjemaet i felles arkivsystem og sender kopi
til regionen (se avtaleskjema i vedlegg). Bestiller sørger for at reviderte plantegninger oversendes til
revisjonsleder og at informasjon om funn tilbakeføres til planmiljøene.
Regionen er ansvarlig for å rapportere til Vegdirektoratet årlig om hva som er gjennomført av TSrevisjoner. Regionledermøtet bør minimum få rapporten til orientering før den sendes Vegdirektoratet. Følgende bør innrapporteres:
• Hvor mange planer og anlegg det er gjennomført TS-revisjon av på hvert trinn og hvem som har
gjort det.
• Hva som er typiske funn, antall funn og hvem som er ansvarlige for disse (prosjekteier, konsulent,
entreprenør, skiltmyndighet, byggherre).
• En oppsummering av hvilke endringer som er foreslått og gjennomført for å lukke avvik og feil.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
30
5 Trafikksikkerhetsinspeksjoner
Erfaringer fra gjennomførte trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjoner) i Norge viser at mange
veier har utformingsfeil som vil kunne føre til alvorlige ulykker. TS-inspeksjon er en systematisk
gjennomgang av eksisterende vei med tanke på å identifisere avvik, feil og mangler som vil kunne
føre til alvorlige ulykker og krever at det utføres strakstiltak, vedlikeholdstiltak eller lignende. Dette
gjøres gjennom bruk av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker veiutforming og
trafikkregulering, samt kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak, og er et virkemiddel i
arbeidet med nullvisjonen.
Denne delen av håndboka gir prosedyrer og annen informasjon for gjennomføring av TS-inspeksjon
av eksisterende vei. Temainspeksjoner følger i hovedtrekk samme framgangsmåte, men i neste
kapittel presenterer vi momenter som gjelder spesielt for inspeksjon av sykkelruter og av arbeid på
og ved vei.
Delkapitler følger samme inndeling som for TS-revisjon:
- Bestilling
- Forarbeid
- Gjennomføring av inspeksjon
- Rapportering og oppfølging
5.1 Bestilling av TS-inspeksjon
Omfang av TS-inspeksjoner fastsettes i planer og kan i tillegg initieres ved behov, se avsnitt 1.3. Ved
bestilling av TS-inspeksjon inngår følgende oppgaver som bestiller er ansvarlig for:
• Å definere hvilken strekning eller område som skal gjennomgås og hva som skal inngå i
inspeksjonen.
• Å opprette avtale mellom bestiller og inspeksjonsleder.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
31
5.1.1
Avtale om TS-inspeksjon
Bestiller er ansvarlig for å inngå avtale med inspeksjonsleder om TS-inspeksjon. Avtalen beskriver
inspeksjonsstrekning, hva som skal inngå i inspeksjonen, tidsfrist for levering av inspeksjonsrapport
(foreløpig og endelig), og kostnadssted for utgifter. Avtaleskjema finnes i vedlegg.
5.1.2
Opprette inspeksjonsgruppe
Inspeksjonsleder avklarer mannskapsbehov og setter sammen inspeksjonsgruppe i samarbeid med
bestiller. Avhengig av kompleksitet, områdetype og lengde på strekningen kan gruppas
sammensetting og antall personer variere (inntil 5 personer). En person kan inneha flere roller. Alle
som skal delta på befaring skal ha godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling.
Inspeksjonsgruppa settes sammen slik at følgende dekkes:
• Inspeksjonsleder (godkjent TS-revisor)
• Lokalkunnskap
• Trafikksikkerhetskunnskap
• Byggherrekompetanse
• Drift og vedlikehold
• Spesiell fagkunnskap innen et eller flere relevante områder; tunnel, bru, skilt, oppmerking,
sykkelanlegg, universell utforming, trafikantatferd, og arbeid på og ved vei.
• Det kan være riktig å involvere andre etater som kommune og politi.
5.2 Forarbeid for TS-inspeksjon
I forberedelsene før inspeksjonen inngår følgende oppgaver:
• Å framskaffe grunnlagsmateriale
• Bearbeide og analysere veidata, ulykkesdata og annet grunnlagsmateriale.
• Å planlegge inspeksjonsarbeidet og dele området inn i delområder
• Arbeidsvarslingsplan for befaring skal utarbeides på grunnlag av risikovurdering. Godkjent plan
tas med ut under befaring.
5.2.1
Grunnlagsmateriale
Med grunnlagsmateriale menes dokumenter og data som er nødvendige for å kunne gjennomføre
inspeksjonen.
Aktuelt grunnlagsmateriale:
• Kart over strekningen, med hp og km. Kart i målestokk 1:5000 (oversiktskart) og i 1:500 (for evt.
skisser) benyttes.
• Oppdaterte veibilder (flyfoto, evt. fra internett) av aktuelle veistrekninger
• Eksisterende veiplaner
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
32
Aktuelle grunnlagsdata:
• Data om ÅDT
• Data om fartsgrenser, fartsmålinger
• Sikkerhetsrangering av veinettet
• Forventet skadekostnad per kilometer og år
• Minimumskrav for strekningen (stoppsikt, forbikjøringssikt, sikkerhetsavstand m.m.)
• Veiprofildata (kjørebanebredde, skulderbredde m.m.)
• Reguleringsplan, data om evt. planer/utbygginger som er på gang
• Data om svingebevegelser i kryss
• Data om fotgjengertrafikk
• STRAKS-ulykkesdata for siste 4-8 års periode, tabeller for å gjøre en enkel analyse.
• Aktuelle lover, forskrifter, normalbestemmelser og veiledninger (se www.vegvesen.no)
Som forberedelse til befaring skal trafikkdata og andre data gjennomgås (ÅDT, fartsgrenser,
veibredder, veistandard, evt. planer for området). Minimumskrav framkommer av ÅDT og
fartsgrense for sikkerhetsavstand, stoppsikt, forbikjøringssikt etc. Viktige data som brukes mye
gjennom inspeksjonen kan samles, se eksempel på tabell i rapportmalen (avsnitt 5.4.1).
5.2.2
Oversikt over ulykkesbildet
Ulykkessituasjonen på strekningen presenteres, med hvilke ulykkestyper som har vært dominerende
og hvilke som har medført alvorlig skade. Dersom det er ulykkeskonsentrasjoner på strekningen bør
disse vurderes spesielt. Videre kan det være riktig å sjekke om det er andre ting som kjennetegner
ulykkesbildet, som når på døgnet og året ulykkene har skjedd m.m. Det er lett å fokusere ensidig på
tidligere hendelser og overse andre farlige forhold, men det er viktig å tenke proaktivt og fokusere på
hva som kan skje i framtida. TSeffekt og SKost skal benyttes for å få fram sentrale data. Dette gjøres
blant annet som del av sikkerhetsrangeringen av veinettet.
5.3 Utføre TS-inspeksjon av eksisterende vei
Selve TS-inspeksjonen består av følgende etapper som utdypes i de neste delkapitlene:
• Åpningsmøte
• Bildebefaring
• Befaring
• Rapportarbeid
Vektleggingen mellom bildebefaring og befaring varierer med oppdraget.
5.3.1
Åpningsmøte
Inspeksjonen starter alltid med et åpningsmøte hvor alle parter i inspeksjonen deltar. Bestiller
innkaller til og leder dette møtet i samarbeid med inspeksjonsleder. For å kunne være mest mulig
forberedt til møtet må grunnlagsmaterialet være oversendt inspeksjonsleder på forhånd. Formålet
med åpningsmøtet er:
• Å presentere strekning og avklare eventuelle uklarheter (se punkt nedenfor om bildebefaring).
• Å avklare veitype(r) og krav som gjelder for strekningen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
33
•
•
•
•
•
•
Å presentere ulykkesbildet og forventet skadekost per km og år.
Å få bekreftet at grunnlagsmateriale, hjelpemidler og de ressurser som inspeksjonsgruppa trenger
er tilgjengelig.
Å gi en kort framstilling av inspeksjonsprosessen.
Bildebefaring er et hjelpemiddel i prosessen. Bildebefaring kan gjennomføres av revisjonsleder
som forberedelse før møtet, og/eller deltakerne på åpningsmøtet kan foreta bildebefaring av
strekningen og diskutere overordnede prinsipper og løsninger. Funn fylles ut i skjema og
diskuteres på møtet.
Å fastsette tidspunkt for befaring, oppdeling i delområder og etapper. Forhold knyttet til HMS og
varslingsplan for befaringen diskuteres. Den i inspeksjonsgruppa som får ansvar for befaringen,
er stedsansvarlig og sørger for godkjent varslingsplan.
Å fastsette tidspunkt for et eventuelt avsluttende møte, og hvem som skal være med på dette.
Bestiller er ansvarlig for å skaffe til veie og overlevere dokumentasjon som inspeksjonsgruppa
etterspør ut over det som allerede er overlevert.
5.3.2
Bildebefaring
Bildebefaring er en forberedelse før befaring. Det anbefales å sette av god nok tid på åpningsmøtet til
bildebefaring hvor TS-inspeksjonsgruppa går gjennom og diskuterer overordnede forhold. Erfaringer
viser at man bruker kortere tid på den virkelige befaringen, diskusjonene ute og etterarbeidet, når
man på forhånd har ”befart” strekningen med oppdaterte veibilder (flyfoto, internett m.v.) og fylt ut
registreringsskjema med tekst og bilder. Utfordringer man bør være spesielt oppmerksom på ved
bildebefaring er om bildene er oppdaterte, stedfesting, forskjeller knyttet til årstid, synsvinkel og
områder som ikke inngår. Områder og elementer som man ikke får til å sjekke ved hjelp av bilder bør
noteres, slik at man ser spesielt på disse på utebefaringen.
Strekningen kan ”kjøres” gjennom ved hjelp av bilder flere ganger; først for å få oversikt, deretter
sjekkes enhetlig utforming og til slutt for å påpeke hvert enkelt funn. Først skaffer man seg oversikt
over strekningen og sjekker overordnede forhold, som for eksempel:
• Områdetype: Går veien gjennom ulike områdetyper? Hvordan henger dette sammen med
fartsgrense?
• Fartsgrense: Varierer denne og kan det være snakk om å endre fartsgrensen etter TSinspeksjonen?
• Eventuelle sprang i standard: Er det tydelige sprang i standard og kan det i så fall være aktuelt
å oppgradere deler av strekningen?
• Kurvatur og siktforhold: Er strekningen og sideareal av en slik karakter at stoppsikt og
forbikjøringssikt i stor grad ikke er oppfylt?
Deretter sjekkes det om ulike elementer har en riktig, enhetlig og kontinuerlig utforming langs
strekningen. Eksempler på forhold som bør sjekkes er:
• Krysstyper: Er krysstyper riktige i forhold til trafikksikkerheten? Er kryssene på strekningen
utformet enhetlig?
• Gangfelt – ligger de på riktig sted? Er gangfeltene sikret godt nok? Er de utformet enhetlig på
strekningen?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
34
•
•
•
•
•
Rekkverk: Er det omfattende bruk av rekkverk på strekningen? Kan dette reduseres? Hvordan er
standard på oppsatt rekkverk? Er det mange elementer innenfor sikkerhetssonen som må
beskyttes? Er det fjellskjæringer som må sikres og kan dette skje uten bruk av rekkverk?
Skilting: Er det enhetlig og kontinuerlig veivisning? (sjekk skilting i kryss)
Veioppmerking: Er det brukt profilert veioppmerking? Bør dette vurderes?
Belysning: Er alle strekninger og kryssområder med behov for belysning belyst?
Stolper/master: Hvilke maste- og stolpetyper er brukt på strekningen? Er det store variasjoner?
Er det aktuelt å bytte ut tremaster eller legge kabler ned i bakken?
Det kan være fornuftig å diskutere prinsipper rundt disse temaene før man går løs på hvert enkelt
funn. Dersom man har bestemt seg for en del prinsipputforminger, vil løsningene man foreslår for
hvert enkelt funn bli mest mulig enhetlig og kontinuerlig.
Rapportarbeidet kan starte gjennom bildebefaringen. Til slutt ”kjøres” strekningen for å påpeke hvert
enkelt funn av trafikksikkerhetsproblem. Det er lettere å få til en samlet og effektiv diskusjon når alle
de involverte i TS-inspeksjonen er samlet rundt et bord, enn på befaring hvor diskusjonen ofte skjer
mellom grupper av deltakere og ikke samlet. Problembeskrivelsene og beskrivelsene av tiltak
diskuteres, kommenteres og fylles inn i registreringsskjema (se registrering av hvert funn i neste
avsnitt). Bilder av funnene kopieres inn i skjemaene og reduserer fotobehovet ute.
5.3.3
Befaring
Forberedelser: Kartutsnitt over punkt og strekninger kan tas ut for å skissere løsninger, måle lengder
etc. Når mest mulig opplysninger, bilder og vurderinger av funn er framskaffet gjennom
bildebefaring på forhånd, blir befaringen ute på veien enklere og raskere (trenger færre bilder og
notater, og diskusjonene går fortere).
Varsling og sikring ved befaring: Det stilles krav til gjennomføring av befaringen, for at denne skal
være så sikker som mulig (jf. krav til bevegelig arbeid på vei):
•
Den i inspeksjonsgruppa som får ansvar for
befaringen, er stedsansvarlig og sørger for
godkjent varslingsplan. Varslingsplan
utarbeides på grunnlag av en risikovurdering og
godkjennes av riktig myndighet. Godkjent
varslingsplan skal være med på befaringen.
•
Alle som skal delta på befaringen må ha
godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling. CE-godkjent
verneklær må brukes (inkl. refleksvester).
•
Det anbefales å gå langs veikant, helst utenfor,
der det lar seg gjøre og man bør unngå kryssing
av veien. Befaringen må i enkelte tilfeller
legges til tider på døgnet da trafikkmengden er
lav. Stengte veier og nattarbeid kan være aktuelt. Bruk av bildebefaring kan minimere behovet
for befaring på sterkt trafikkerte strekninger.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
35
Befaring: På befaringen kan man evt. konsentrere seg om å sjekke og utdype forhold man ikke fikk
med seg ved bildebefaring. Erfaringsmessig må noen forhold sjekkes på befaring som det er
vanskelig å se på bildegjennomgang:
•
•
•
•
•
•
Grøftearealer (grøftedybde, eventuelle
oppstikkende kummer/fundamenter,
stikkrenner)
Skråninger – om de er for bratte
(forlengelse av rekkverk)
Om det er avskjæringsledd på stolper og
master
Siktsoner i kryss og avkjørsler
Skilting på sidevei
Forhold på GS-anlegg
Videre kan valg og beskrivelse av tiltak
utdypes på befaringen. På enklere strekninger kan mye sjekkes ved å kjøre sakte med bil langs
veikant. Etter at inspeksjonen er gjennomført bør det sjekkes om man har oversett noe i forhold til
ulykkesbildet.
Registrering av hvert funn: For å sikre seg at alle problempunktene blir påpekt, kan det være
fornuftig å følge grupperingen og punktene som vist i tabellen nedenfor. Man kan benytte detaljerte
sjekklister for byggeplan som gir oversikt over hva som må sjekkes ved de enkelte elementene.
Tabell 4: Sjekkpunkter ved bildebefaring og befaring
Tema
Sikkerhetssone
/ sideareal
Strekning
Kryss og
avkjørsler
Sjekkpunkter
• Grøfteprofil
• Kummer (oppstikkende?)
• Stolper og master – type, mangler avskjæringsledd?
• Trær (stammediameter)
• Murer og støyskjermer, avslutning – fare ved påkjørsel?
• Pilarer – fare ved påkjørsel?
• Rekkverk – unødvendig, manglende, feil (høyde, stolpeavstand, avslutning)
• Fjellutspring
• Forbikjøring – forbikjøringsmuligheter og sikt
• Stoppsikt og frisikt – sjekk kurver og sideterreng/vegetasjon
• Skilting – er det overflødig eller manglende skilting? Lesbarhet, plassering.
• Oppmerking – riktig, manglende, synlighet?
• Belysning – manglende, tilfredsstillende belysningsnivå?
• Merking og forvarsling av kurver
• Siktsoner i kryss og avkjørsler – tilfredsstillende?
• Utbedre og evt. sanere avkjørsler?
• Kryssutforming, kanalisering, passeringslommer
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
36
•
•
•
•
•
Bruer
•
Tunneler, se
evt. sjekkliste
TUNNELER
•
•
•
•
Skilting – veivisning, vikepliktskilting
Oppmerking – riktig, tilstrekkelig?
Gangfelt og tilrettelagt kryssing – plassering, utforming, sikt
Sikt ved evt. høybrekk – er den tilfredsstillende?
Kryss, ramper ved bruende – er sikt og linjeføring tilfredsstillende i forhold
til fartsnivå?
Brurekkverk – dimensjonering, overgang mellom vei- og brurekkverk,
sikthindrende
Gang- sykkeltrafikk – er denne ivaretatt over brua?
Har tunnelportaler sikker utforming?
Veioppmerking
Er det tilstrekkelig utstyr og er dette riktig plassert?
Registreringsskjemaet inneholder en risikomatrise som fylles ut for hvert funn, som støtte for
prioritering av tiltak. Risiko er en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil
inntreffe og konsekvensen av hendelsen, med utgangpunkt i utformingen på stedet, se Figur 5.
Hvordan man vurderer sannsynlighet blir et skjønn som kan variere fra strekning til strekning og fra
en TS-revisor til en annen. Det viktigste med utfyllingen av risikomatrisen er å få tydeliggjort hva
som er de alvorligste forholdene på den aktuelle strekningen. Mer informasjon om risikovurdering
finnes i egen veileder i Statens vegvesens håndbokserie.
5.3.4
Typiske feil på eksisterende vei
I 2003 gjorde Vegdirektoratet en evaluering av erfaringer med TS-inspeksjoner (Rapport 08/2003) på
i alt 56 veistrekninger (41 strekninger utenfor tettbygd strøk og 15 i tettbygd strøk):
”Utenfor tettbygd strøk er det utforkjøringsproblematikken som har vært i fokus. To typer
sikkerhetsproblemer dominerer. For det første forhold knyttet til vegens sideområde, som
fjellskjæringer og -nabber, grøfter, fyllinger og skjæringer osv., og for det andre dårlige og farlige
rekkverk. Forslag til tiltak er naturlig nok i hovedsak fokusert omkring sikring av vegens sideområde
og veg- og brurekkverk. I tettbygd strøk har kryssproblematikken og situasjonen for fotgjengere og
syklister vært mest i fokus. Trafikksikkerhetsproblemene er først og fremst knyttet til feil utforming av
kryss og avkjørsler. Men også forhold knyttet til vegens sideområde og manglede tilbud for gang- og
sykkeltrafikken er karakteristiske problemer som er avdekket. Forslag til tiltak er først og fremst
fokusert omkring utbedring og ombygging av kryss og avkjørsler, samt oppsetting og utbedring av
vegrekkverk.”
Hyppig påpekte farlige forhold:
• Farlige sidehindre (stolper, master, portaler, kummer, landkar, murer etc.)
• Uheldig eller feil utformet avslutning av veirekkverk
• Farlig fjellskjæring, fjellnabber, store steiner
• Dype og farlige grøfter
• For korte rekkverk foran farlige sidehindre, skråninger etc.
• Høye eller bratte skråninger nedover
• Trær som utgjorde fare pga. plassering
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
37
•
•
•
Mangler ved eksisterende rekkverk; for lave, unormerte
Feil i kryss og avkjørsler inkl. gangfelt
Manglende g/s-anlegg
Vesentlig avvik: Farlig rekkverksende
Tiltak: Utbøyning og nedføring av rekkverk
Vesentlig avvik: Fjellskråning innenfor sikkerhetssonen
Tiltak: Fjerne farlig element
5.4 Rapportering og oppfølging av TS-inspeksjon
Etterarbeidet består i å ferdigstille TS-inspeksjonsrapporten (inspeksjonsleder), rapportere inn at
inspeksjon er gjennomført (bestiller) og følge opp gjennomføringen av tiltak (bestiller).
5.4.1
Mal for TS-inspeksjonsrapport
TS-inspeksjonsrapportene har felles disposisjon, men de ulike elementene tilpasses ulike
inspeksjoner:
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
38
1. Innledning
• Bestiller, bakgrunn for bestillingen
• Inspeksjonsgruppe; Navn, arbeidsgiver, tittel og deltakelse i prosjektet
2. Inspeksjonsobjekt
Hva er bakgrunnen for inspeksjonen. Lag en enkel beskrivelse av strekning som blir gjennomgått
ved TS-inspeksjon. Følgende opplysninger bør fremgå:
• Fylke og kommune
• Veinummer og navn, Hp og km
• Områdetype
• Veitype
• ÅDT
• Fartsgrense
• Oversiktskart
3. Grunnlagsdokumenter for inspeksjonen
Her listes opp hvilket grunnlagsmateriale som ble gjort tilgjengelig fra prosjekteier og hvilke
kravdokumenter inspeksjonsgruppa benyttet seg av under inspeksjonen. Dersom viktige
grunnlagsdata ikke lot seg fremskaffe, bør dette også nevnes.
• Relevante håndbøker
4. Grunnlagsmateriale, risikobildet og viktige data
• Tilgjengelige veidata, minimumskrav: Viktige data som brukes mye gjennom inspeksjonen settes
inn i en tabell her. Ut fra ÅDT og fartsgrense finner man krav til sikkerhetsavstand, stoppsikt,
forbikjøringssikt etc., som vises i en tabell:
Viktige data / minimumskrav:
Km x - xx
Km xx-xxx
Fartsgrense
Sikkerhetsavstand
Stoppsikt
Forbikjøringssikt
Frisikt kryss
Frisikt avkjørsler
•
•
Tilgjengelige trafikkdata
Ulykkesdata (jf. avsnitt 5.2.2): Her gis en oppsummering av ulykkessituasjonen med vekt på
dominerende ulykkestyper, alvorlige ulykker og resultatet av sikkerhetsrangering eller annen
risikovurdering av strekningen.
5. Inspeksjonsprosess
Deltakelse og dato for møter og befaringer oppgis. Eventuelle spesielle forhold under
inspeksjonen.
6. Inspeksjonens resultater og anbefalinger
Her oppsummeres typiske funn og de alvorligste funnene på strekningen, med TS-revisors
prioriteringer og anbefalte tiltak. Funn nummereres med henvisning til kart. Beskriv avvik
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
39
(referer til håndbok eller regelverk), feil og merknader, samt liste med henvisning til vedlegg for
hvert enkelt avvik/feil/merknad.
Om mulig, foreta en vurdering av forventet ulykkesreduserende effekt av endringsforslag. TSeffekt kan være et godt hjelpemiddel her.
7. Oppsummerende og avsluttende merknader
• Kort oppsummering og samlet vurdering av resultater. Kort anbefaling til bestiller om
oppfølging av rapporten (se avtaleskjema).
• Dersom inspeksjonsleder har kommentarer på gjennomføring av prosessen, skal dette beskrives
her. Inspeksjonsleders evt. synspunkter på planlegging, inspeksjonsgruppe, spesielle utfordringer
eller andre forhold som ikke spesielt angår inspeksjonsobjektet.
Vedlegg: Utfylte registreringsskjema som viser alle funn (påpekte farlige forhold)
• Avtaleskjema (bestillingsmelding og avslutningsmelding)
• Spesifikasjon av alle avvik, feil og merknader, med inspeksjonsleders forslag til tiltak for å lukke
feil/avvik (utfylte registreringsskjema). Dette utgjør hoveddelen av rapporten. Her framgår
funnene på skjema med opplysninger om km-retning, km, problembeskrivelse, bilder,
avvik/feil/merknader, forslag til tiltak og utfylt risikomatrise.
• Sjekklister og håndbøker som er benyttet
5.4.2 Avslutning av inspeksjon ved utfylling av avslutningsmelding i
avtaleskjemaet
Foreløpig rapport utarbeides og sendes for kommentarer fra alle involverte og bestiller. Bestiller gir
skriftlig tilbakemelding på rapporten. I enkelte tilfeller kan det avholdes avsluttende møte mellom
bestiller og inspeksjonsleder. Endelig rapport utarbeides og oversendes bestiller.
•TS-revisor beskriver
funn (avvik, feil,
merknad) og foreslår
tiltak
Skriftlig
tilbakemelding
fra bestiller
•Kommentarer til
rapporten
•Beskriver hvilke tiltak
som blir fulgt opp
•Rapporten beskriver
funn og oppfølging
•Bestiller lagrer
rapporten i felles
arkivsystem
Endelig
TSinspeksjonsrapport
Rapportutkast
Figur 7: TS-inspeksjonsrapporten ferdigstilles etter kommentarer fra bestiller
Når inspeksjonsrapporten er oversendt og akseptert, fylles avslutningsmeldingen i avtaleskjemaet ut
som avslutning av inspeksjonen. Inspeksjonsleder fyller ut skjemaet som sendes bestiller for videre
utfylling og underskrift. I skjemaet framgår hvilke korrigerende tiltak bestiller vil gjennomføre. Etter
at avslutningsmeldingen er underskrevet av bestiller og inspeksjonsleder er inspeksjonen avsluttet.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
40
Bestiller er ansvarlig for at rapport med vedlegg og ferdig utfylt avtaleskjema lagres i henhold til
gjeldende arkivrutiner og sender kopi til regionen (se avtaleskjema i vedlegg). Filnavn for
inspeksjonsrapport og skjema bør angi region, fylke, strekning og år.
•Bestiller fyller ut
bestillingsmelding
(beskriver og avgrenser
oppgaven)
Utkast
avslutningsmedling fra
TS-revisor
•TS-revisor (leder) fyller ut
viktigste funn og
anbefalte tiltak
•Beskriver viktigste funn
og bestillers beslutninger
om oppfølging
•Underskrives og lagres i
felles arkivsystem
Avslutningsmelding
Avtaleskjema:
Bestillingsmelding
TS-inspeksjon avsluttes
Figur 8: TS-inspeksjon avtales i bestillingsmeldingen og avsluttes ved ferdig utfylt avslutningsmelding
Regionen er ansvarlig for å rapportere til Vegdirektoratet årlig om hva som er gjennomført av TSinspeksjoner og strakstiltak. Regionledermøtet bør minimum få rapporten til orientering før den
sendes Vegdirektoratet. Følgende bør innrapporteres:
• Hvor mange anlegg det er gjennomført TS-inspeksjon av for hver type inspeksjon og hvem som
har gjort det.
• Hva som er typiske funn, antall funn og hvem som er ansvarlige for disse (prosjekteier, konsulent,
entreprenør, skiltmyndighet, byggherre).
• En analyse av hvilke tiltak som er foreslått og gjennomført for å lukke avvik og feil.
Bestiller har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsproblemene som påpekes i rapporten.
Bevilgningene vil styre hvor mange av tiltakene som gjennomføres og når dette skjer. Bestiller har
ansvar for at resultatene følges opp også over tid, og at informasjon om funn tilbakeføres til
planmiljø og utførende miljø, samt at TS-revisor og inspeksjonsgruppa får informasjon om
gjennomførte tiltak.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
41
6 Temainspeksjoner
Ledere på ulike nivå har linjeansvar for at det blir gjennomført TS-revisjoner og TS-inspeksjoner
innenfor eget ansvarsområde. I tillegg til planlagt omfang, kan enkeltrevisjoner og inspeksjoner
initieres av en oppdragsgiver etter behov. Inspeksjoner kan vektlegge ulike tema. Eksempler er
inspeksjon av eksisterende vei, sykkelruter, gang- og sykkelanlegg i et område, og arbeid på og ved
vei. Tematiske inspeksjoner kan fokusere på sideterreng, kurvatur, belysning, universell utforming,
vedlikehold, kryssløsninger og systemskifte, trafikantatferd, konflikter, gangtrafikk eller andre tema.
Hvilke tema som skal inngå skal defineres og avtales i avtalen mellom bestiller og inspeksjonsleder
for den enkelte TS-inspeksjon.
Hovedprinsippene er beskrevet i kapitel 5 om TS-inspeksjoner. Noen temainspeksjoner velger å
fokusere på kun ett eller et fåtall tema innenfor trafikksikkerhetsområdet, for å kunne undersøke
disse forholdene for et større geografisk område eller gå i dybden på valgte problemstillinger. Andre
temainspeksjoner kan ha en bredere innfallsvinkel og inkludere flere tema enn trafikksikkerhet. Som
eksempler på temainspeksjoner presenteres i dette kapitlet sykkelruteinspeksjon, se kap. 6.1, og
inspeksjon av arbeid på og ved vei, se kap. 6.2.
6.1 Inspeksjon av sykkelruter
Dette kapitlet beskriver en metode for inspeksjon av sykkelruter. Med sykkelruter menes alle anlegg
langs en rute som benyttes av syklister. Sykkelruteinspeksjon er lagt opp som et helhetlig
registreringsverktøy som dekker både trafikksikkerhet og andre forhold som er viktige for syklistene,
som framkommelighet, komfort og opplevelse. Utgangspunktet er helhetlige, ensartede, lesbare,
attraktive og trafikksikre sykkelanlegg i henhold til regelverk og faglig veiledning. Sykkelhåndboka
viser hovedprinsippene for sykkelanlegg.
Hovedmålet er å kartlegge mangler som grunnlag for å gjennomføre tiltak i veinettet. Tiltakene skal
rette seg mot trafikksikkerhet, framkommelighet, trivsel og opplevelse. Inspeksjonsmetoden gir
grunnlag for dialog mellom ulike planaktører og brukerne av sykkelrutene. Selv om hovedfokus er på
strakstiltak, vil inspeksjonene også gi grunnlag for tiltaksutredning med et lengre tidsperspektiv som
kan kreve reguleringsplan.
Mål for inspeksjoner av sykkelruter:
• Å påpeke avvik, feil og uheldige løsninger som gir grunnlag for å gjennomføre ”strakstiltak”
langs eksisterende sykkelruter samt rette opp mangelfull drift.
• Å bidra til felles faktagrunnlag og faglig basis for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av
sykkelveinettet.
• Å bidra til økt kunnskapsnivå blant aktørene om sykkeltrafikkens funksjon, spesifikke problemer
og krav i trafikksystemet.
Metodikken er utformet som en integrert del av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon, og er å anse
som en tematisk trafikksikkerhetsinspeksjon. Det er lagt vekt på å utvikle en metode som er enkel å
bruke, med egne skjema for regneark (T-ess) for å registrere funn på sykkelruter. Metoden anbefales
brukt på riksveinettet og fylkeskommunalt og kommunalt veinett.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
42
Følgende etapper inngår i en inspeksjon av sykkelruter, og utdypes nærmere i dette delkapitlet:
- Bestilling
- Forarbeid
- Gjennomføring av inspeksjon
- Rapportering og oppfølging
6.1.1
Bestilling av inspeksjon av sykkelruter
Ved bestilling av en sykkelruteinspeksjon inngår følgende oppgaver som bestiller er ansvarlig for:
• Å beskrive hvilken strekning eller område som skal gjennomgås og avgrense hvilke tema som
skal inngå i inspeksjonen.
• Å opprette avtale med inspeksjonsleder.
Inspeksjonsgruppa opprettes etter avklaring mellom inspeksjonsleder og bestiller.
En sykkelruteinspeksjon kan gjennomføres for en rute, et byområde eller en bydel, i den hensikt å få
en samlet vurdering av forholdene for sykkeltrafikken for dette området. Prioritering av strekninger
kan ta utgangspunkt i tilgjengelige data, analyser og lokalkunnskap. Følgende kan legges til grunn:
•
•
•
•
•
Størrelsen på sykkeltrafikken i dagens situasjon eller antatt potensial for sykkeltrafikk ved en
bedre tilrettelegging – stor sykkeltrafikk gir høy prioritet.
Ulykkesrapporter/risikoanalyser – mange ulykker eller høy risiko gir høy prioritet.
Tilbakemeldinger fra publikum om mangelfull framkommelighet, trafikkfeller eller lignende.
Mange henvendelser kan gi høy prioritet.
Skolevei
Gang- og sykkelvei i tilknytning til riksvei som er gjenstand for trafikksikkerhetsinspeksjon.
I den grad data eller analyser ikke finnes eller er mangelfulle, kan en vurdere å innhente
dette. For eksempel kan det gjennomføres tellinger av syklister og fotgjengere, fartsmålinger
e.l. Dette vil både kunne gi bedre holdepunkter for prioriteringen og innspill til hva som bør være i
fokus ved inspeksjonen.
Inspeksjonsleder og inspeksjonsgruppe
Inspeksjonsgruppa bør bestå av minimum to personer og helst ikke flere enn fem:
• Godkjent trafikksikkerhetsrevisor leder gruppa.
• Minimum én deltaker med inngående kjennskap til Sykkelhåndboka og praktisk erfaring
gjennom regelmessig sykling.
• Representanter fra brukere. Det kan være representanter for berørte skoler eller bedrifter. Noen
steder vil Syklistenes Landsforening kunne stille folk fra sine lokalavdelinger.
• En representant fra kommunen. Tilknytting mellom hovedvei og sideområder gjennom
kommunale veier og gang- og sykkelveier er viktig for gode løsninger. Det kan gi nyttige
signaler og virke motiverende for en samordning av tiltak.
• Planlegger
• Kontraktsanvarlig for drift og vedlikehold inviteres til å delta på inspeksjonen.
Ansvarsforhold og roller i inspeksjonsgruppa klargjøres i god tid før inspeksjonen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
43
6.1.2
Forarbeid for inspeksjon av sykkelruter
Forarbeidet består av å innhente grunnlagsmateriale og forberede gjennomføring av befaring.
For inspeksjoner som fokuserer på spesielle tema (f.eks. drift eller veivisning), kan innhenting av
data avgrenses. Følgende grunnlagsdata kan innhentes:
•
Kartdata: Oversiktskart som dekker sykkelruta og tilliggende funksjoner. Det innhentes relevant
informasjon fra registre og kart, i den grad det bidrar til å gi oversikt over sykkelveinettet; som
systemløsninger, systemskifte, kryssingssteder, viktigste transportfunksjon og viktige målpunkt.
Evt. planer for sykkeltrafikk.
•
Trafikkmengder, fartsgrenser og fartsnivå på veinettet
•
Sykkeltellinger
•
Ulykkesdata: Det anbefales å lage ulykkesplott på kart for å sjekke om det finnes kryss eller
strekninger som peker seg ut mht. personskadeulykker generelt eller med syklister og fotgjengere
innblandet. Siden ulykkesstatistikken er særlig mangelfull for disse trafikantgruppene, bør en
være varsom med å la disse dataene styre inspeksjonens fokus for mye. For de kommunene der
det foreligger stedfestede data for sykehusregistrerte trafikkskader, gir dette tilleggsinformasjon
om blant annet eneulykker med syklist og ulykker der syklist og fotgjenger er innblandet.
•
Driftsrutiner: Det anbefales å innhente informasjon fra byggherres representant om
entreprenørens driftsrutiner, driftskontrakt og/eller temabaserte driftskontrakter.
Planlegging av inspeksjonen:
Planlegging av befaringen innebærer å bestemme omfang og oppdeling i dagsetapper, og å vurdere
behovet for og iverksette arbeidsvarsling og sikring ved befaringen. Det anbefales en rask befaring
med gjennomsykling av sykkelruta på forhånd, for å få et førsteinntrykk av situasjonen. Bruk av
bilder for bildegjennomgang av strekningen er omtalt under kap. 6.1.3 Inspeksjon av sykkelrute.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
44
Valg av registreringstidspunkt bør tilpasses tema og mål med inspeksjonen. Av hensyn til
inspeksjonsgruppas arbeidsmiljø vil det være hensiktsmessig å være ute midt på dagen, når trafikken
ikke er for stor. I mange tilfeller vil det også være nyttig å se anleggene i bruk, ved å supplere
inspeksjonen med observasjoner i rushperiodene og ved skolestart og -slutt. Ved inspeksjon av
spesielle tema, f eks driftsforhold eller lysforhold, må man i større grad tilpasse seg til tid på året og
døgnet.
En befaring i bil vil ikke kunne gi nok informasjon om sykkelveisystemet, men kan gjennomføres
som et supplement til inspeksjonen. Det vil gi innsikt i hvordan sykkelanleggene oppleves fra
bilistens synsvinkel, særlig der sykkelvei krysser annen vei.
6.1.3
Inspeksjon av sykkelrute
Selve inspeksjonen av sykkelruta består av følgende etapper:
- Åpningsmøte
- Bildebefaring
- Befaring
- Rapportering og oppfølging
Åpningsmøte: I åpningsmøtet presenteres prosjektet, grunnlagsmaterialet og inspeksjonsprosessen
for alle som deltar i inspeksjonen. Deretter kan møtet gå over i bildebefaring og evt. befaring. Videre
arbeid avtales, se også avsnitt 5.3.1.
Bildebefaring: Inspeksjonen kan starte med en gjennomgang av bilder av strekningen (eks.
videopptak med hjelmkamera, flyfoto fra internett etc.), der bildene bør være oppdatert (se også
punkt 5.3.2 om bildebefaring). Bildene kan gi informasjon bl.a. om skilting langs ruta og
kryssingspunkt mellom gang- og sykkelvei og annet trafikkareal.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
45
Befaringen skal gjøres på sykkel, slik at sykkelanleggene og trafikksituasjonen kan oppleves fra
brukerens synsvinkel. Under inspeksjonen må en sørge for ikke å være til fare eller hinder for
brukerne av anlegget, og det kan være nødvendig å gå av sykkelen og trekke seg til siden. Det
anbefales å sykle strekningene i begge retninger. Deltakerne på befaringen skal ha synlige klær og
sykkelhjelm.
Feltarbeid på befaringen baserer seg på et minimum av hjelpemidler, for eksempel:
• Kart, oversiktskart for notater og stedfesting underveis
• Registreringsskjema på papir eller regneark på PDA eller nettbrett.
• Kamera, evt. GPS og/eller sykkelcomputer (PDA har kamera og GPS inkludert).
• Målebånd eller målestav
• Sjekklister (se vedlegg)
Hvert funn (avvik, feil, merknad) noteres og fotograferes, med vurdering av tiltak.
6.1.4
Rapportering og oppfølging av sykkelruter
Etterarbeidet består av systematisering av funn, vurdering av tiltak, rapportering og oppfølging. Funn
i form av avvik, feil og merknader skal gi grunnlag for forslag til strakstiltak og evt. mer omfattende
tiltak. Dersom befaring avdekker mangelfull vinterdrift, vårrengjøring, kantklipping og lignende
mulige kontraktsbrudd, må kontraktansvarlig veimyndighet varsles.
Inspeksjonsleder utarbeider foreløpig rapport som sendes til bestiller for kommentarer, se mal for TSinspeksjonsrapport i kap. 5.4.1. Endelig rapport oversendes og lagres som beskrevet i kap. 5.4.
Bestiller er ansvarlig for oppfølging av tiltak. Hvilke tiltak som planlegges gjennomført beskrives i
avslutningsmeldingen.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
46
6.2 Inspeksjon av arbeid på og ved vei
I dette kapitlet beskrives de spesielle prosessene som skal sikre trafikksikkerhet ved arbeid på og ved
vei. Formål med TS-inspeksjoner av arbeid på og ved vei er:
Å sørge for at trafikksikkerheten på vegarbeidssteder er tilfredsstillende ved å identifisere og luke ut
farlige forhold, feil og mangler som kan føre til alvorlige trafikkulykker. Dette innbefatter å sørge for
at godkjente arbeidsvarslingsplaner ivaretar sikkerheten i overensstemmelse med nullvisjonen,
kunnskap om trafikksikkerhet og krav tatt inn i håndbøker og øvrige regelverk. Dette gjøres ved bruk
av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker vegutforming og trafikkregulering, samt
kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.
Inspeksjoner vil omfatte:
• Fysiske forhold inklusive utforming og organisering av arbeidsområdet, varslings- og
sikringstiltak, med særlig vekt på trafikksikkerhet
• Bruk av varslings- og sikringstiltak i forhold til godkjent arbeidsvarslingsplan
• Om godkjent arbeidsvarslingsplan er relevant for faktisk arbeid, og om den stiller nødvendige
krav til trafikksikkerheten
• Om entreprenøren har etablert nødvendige interne rutiner for å oppnå god trafikksikkerhet og
for å følge arbeidsvarslingsplanen.
TS-inspeksjoner skal vurdere trafikksikkerhetsforholdene på et veiarbeidsområde slik forholdene er i
det øyeblikket inspeksjonen gjennomføres. Inspeksjonene kan finne avvik, feil eller forhold som
medfører merknad. Tidsaspektet er forskjellig fra andre TS-inspeksjoner, resultatene rapporteres
innen kort tid og avvik som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning utbedres umiddelbart.
Fasene i TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei er lik som for andre TS-inspeksjoner:
- Bestilling
- Forarbeid
- Gjennomføring av inspeksjon
- Rapportering og oppfølging
6.2.1
Bestilling av TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei
I denne fasen defineres oppgaven og rammene for gjennomføring. Følgende parter inngår ved en TSinspeksjon av arbeid på vei:
• Bestiller (oppdragsgiver)
• Inspeksjonsleder og inspeksjonsgruppe
• Reviderte enheter (entreprenør, byggherre, skiltmyndighet)
Bestillingen
Bestillingen skal definere og avgrense oppgaven; hvilket veiarbeidsområde skal vurderes, hvilke
tema skal inngå og om noen tema skal vektlegges spesielt. Noen planlagte inspeksjoner bør foregå
utenom arbeidstid og når det er mørkt.
Ved bestilling klargjøres hva som er revisjonsobjekt og hvilke parter som er involvert:
• Godkjent arbeidsvarslingsplan
• De fysiske trafikksikkerhetsforhold på veiarbeidsområdet.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
47
Involverte parter og de avtaler, rutiner og prosesser som skal ivareta trafikksikkerheten på
veiarbeidsområdet.
Dette kan inkludere:
• Evt. særskilte krav i tilbudsgrunnlag og i kontrakt med entreprenøren.
• Byggherres tiltak for god trafikksikkerhet på veiarbeidsstedet (blant annet tilbudsgrunnlag og
kontrakt).
•
Involverte parter (reviderte enheter):
• Entreprenør er ansvarlig for å utarbeide og følge godkjent arbeidsvarslingsplan.
• Byggherre gir premisser for arbeidsvarsling i tilbudsgrunnlag og kontrakt.
• Skiltmyndighet er ansvarlig for godkjent arbeidsvarslingsplan.
Avtale og opprettelse av inspeksjonsgruppe
Ved bestilling inngås avtale mellom bestiller og inspeksjonsleder (godkjent TS-revisor). Det settes
sammen en inspeksjonsgruppe med tilstrekkelig kompetanse, vanligvis 2-5 personer, som beskrevet i
kap. 5.1. Inspeksjonsleder skal være uavhengig i forhold til de enheter og objekter som skal revideres
og inspiseres. Inspeksjonsleder eller en annen i inspeksjonsgruppa skal i tillegg ha god kunnskap om
regelverk som gjelder for arbeid på vei og ha gjennomført kurs 2 for arbeidsvarsling (for
ansvarshavende).
6.2.2
Forarbeid for inspeksjon av arbeid på og ved vei
Hvis føringer for oppdraget er avklart mellom TS-revisor og bestiller ved inngåelse av avtalen, vil
det sjelden være behov for et eget åpningsmøte med bestiller. Inspeksjonsleder bør ut fra avtalen lage
en enkel plan for gjennomføring av inspeksjon med forslag til arbeidsfordeling, og diskutere dette
med inspeksjonsgruppa i det arbeidet starter. Siden veiarbeidsområdet skal være varslet og sikret er
det ikke behov for en egen arbeidsvarslingsplan for befaringen.
Grunnlagsmateriale
Inspeksjonsgruppa innhenter og setter seg inn i grunnlagsmaterialet før de reiser ut på arbeidsstedet.
Aktuelle grunnlagsdata kan være:
• Godkjent arbeidsvarslingsplan
• Risikovurdering som ligger til grunn for arbeidsvarslingsplanen
• Kartgrunnlag, flyfoto for området
• Trafikkmengder og trafikantfordeling
• Byggeplan, faseplaner, beskrivelse av masseforflytning
• Tilbudsgrunnlag og kontrakt med entreprenør
Hvis inspeksjonen avdekker behov for mer relevant informasjon og denne ikke kan framskaffes
umiddelbart, kan det settes en frist for å framskaffe dette materialet. Denne tilleggsinformasjonen
gjennomgås etter befaringen.
Forhåndsvarsling av inspeksjon
Under planleggingen av inspeksjonen må inspeksjonsleder vurdere om det er ønskelig at byggeleder,
byggherre og ansvarshavende hos entreprenøren er tilstede under inspeksjonen. Byggherre bør
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
48
varsles slik at byggeleder og/eller byggherre kan være med på inspeksjonen. Entreprenør kan gjerne
varsles noen få dager før en inspeksjon, slik at ansvarshavende for arbeidsvarslingen kan være
tilstede under inspeksjonen. Inspeksjoner kan likevel gjennomføres uten at byggeleder er til stede, og
inspeksjonsgruppa skal ha full frihet til å kontakte stedsansvarlig og alle som arbeider på
veiarbeidsområdet uten å måtte gå gjennom byggeledelsen.
Hvis disse ikke er til stede, kan det bli behov for å innhente tilleggsinformasjon etter inspeksjonen. I
noen tilfeller kan det likevel være riktig med uanmeldte inspeksjoner. Dette vil særlig være tilfellet
hvis en tidligere inspeksjon har avdekket mange feil som entreprenøren har fått pålegg om å
forbedre.
6.2.3
Inspeksjon av arbeid på og ved vei
Inspeksjonsgruppa skal vurdere trafikksikkerhetsforholdene på et veiarbeidsområde slik de er i det
øyeblikket inspeksjonen gjennomføres. En viktig del av en slik vurdering vil være å kontrollere om
det foreligger en godkjent arbeidsvarslingsplan, om den er relevant, og om varslings- og sikringsutstyr benyttes i samsvar med gjeldende regelverk. Dette delkapitlet tar for seg arbeidsoppgavene
ved TS-inspeksjon av et veiarbeidsområde:
• Ankomst veiarbeidsområde, kontakt med ansvarlige
• Inspeksjon av varsling og sikring
• Inspeksjon av arbeidsvarslingsplan og andre forhold
• Umiddelbar tilbakemelding til ansvarlig entreprenør
Inspeksjonsgruppa skal ha CE-godkjente verneklær, hjelm og vernesko som ofte vil være et krav for
alle som oppholder seg på veiarbeidsområdet. Ved ankomst til veiarbeidsområdet skal
inspeksjonsgruppa presentere seg og be om å få møte ansvarshavende og/eller stedsansvarlig.
Ansvarshavende/stedsansvarlig bes om å finne fram kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan med
tilhørende særskilte vedtak og eventuelle særskilte betingelser, samt loggbok. Det avklares om det er
spesielle forhold på arbeidsstedet som det må tas hensyn til under inspeksjonen, og om videre
inspeksjon kan/bør gjennomføres med eller uten den stedsansvarlige (eller annen ansvarlig) til stede.
Inspeksjonen begynner med å skaffe seg oversikt over veiarbeidsområdet.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
49
Dokumentasjon av funn
Til hjelp for inspeksjonsarbeidet er det utarbeidet sjekkliste (for inspeksjon av arbeid på og ved vei,
se vedlegg). Alle funn ved inspeksjonen skal dokumenteres i T-ess registreringsskjema (med
stedfesting, bilde, beskrivelse, angi hvilke bestemmelser som ikke er tilfredsstillende oppfylt, angi
avvik/feil/merknad, vurder alvorlighet i forhold til trafikksikkerhet, samt formelle feil,
framkommelighet). Til hjelp kan det gjøres enkle risikovurderinger. Inspeksjonsleder bør også
foreslå oppfølgende tiltak og hvem som skal sørge for dette. For å forenkle saksbehandlingen kan
samme skjema benyttes av bestiller og andre som følger opp funnet.
Godkjent arbeidsvarslingsplan og risikovurdering
En viktig del av en inspeksjon vil være å kontrollere om det foreligger en godkjent
arbeidsvarslingsplan, om den er relevant og om den følges. Arbeidsvarslingsplanen fastlegger
nødvendig omfang av bruk av varslings- og sikringsutstyr, eventuelle særskilte vedtak om
trafikkreguleringer eller spesielle betingelser for arbeidet. En inspeksjon må vurdere kvaliteten på
den godkjente planen inklusive risikovurderingen som ligger til grunn for denne.
Entreprenøren har ansvar for å gjennomføre arbeidsvarslingsplanen. For å følge opp dette ansvaret
må entreprenøren ha etablert rutiner. Ved avvik eller feil må inspeksjonsleder kunne be om innsikt i
disse rutinene for å kunne avdekke hvorfor feil eller avvik oppstår, og foreslå tiltak som bedrer
trafikksikkerheten.
En inspeksjon bør også vurdere byggherres innsats i forhold til trafikksikkerheten på
veiarbeidsområdet. Byggherren er på arbeidsstedet og kan ta initiativ for å forbedre
trafikksikkerheten.
Inspeksjon av varsling
Inspeksjon av varsling omfatter en systematisk gjennomgang av hele veiarbeidsområdet fra første
forvarsel i den ene retningen til første forvarsel i motsatt retning. Mange forhold kan medføre avvik
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
50
eller feil, og det er stor variasjon fra arbeidssted til arbeidssted med hensyn til hva slags varsling som
benyttes. I praksis må hvert enkelt skiltoppsett (eller manglende skiltoppsett) vurderes for seg.
Inspeksjon av sikring
Det gjennomføres en systematisk gjennomgang av de områdene hvor det pågår arbeid eller hvor
arbeidet medfører unormale trafikksikkerhetsforhold. Sikringsbehov kan deles inn i tre typer:
• Tversgående sikring foran arbeidsstedet for å hindre at motorisert trafikk som ikke følger varsling
kjører inn på arbeidsstedet (eller områder for andre trafikanter).
• Langsgående sikring langs arbeidsområdet for å hindre at motorisert trafikk kommer inn på
arbeidsområdet og treffer arbeidere, utstyr og faste gjenstander eller kjører ned i byggegrop.
• Sikring mellom arbeidsområdet og områder hvor gående og syklende ferdes.
Husk at bruk av varslingsutstyr (markeringsskilt, varselpanel og liknende) ikke er sikring.
Figur 9: Inspeksjon omfatter varsling og sikring for gående, syklende og motorisert trafikk gjennom
veiarbeidsområdet.
Rigg, lager, anleggsmaskiner, kjøretøy og annet
Andre forhold som vurderes er om trafikkavviklingsplaner følges, om det benyttes personlig
verneutstyr, og plassering av rigg, lager og anleggsmaskiner i forhold til interntrafikk og øvrige
trafikanter.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
51
Eventuell umiddelbar oppfølging av inspeksjonen
Ved avslutning av inspeksjonen bør det om mulig gis direkte tilbakemelding til ansvarlig entreprenør
om de viktigste avvik og feil som er observert, slik at disse kan rettes så raskt som mulig. Hvis TSinspeksjonen har avdekket en rekke forhold som må forbedres, kan det være ønskelig å gjennomføre
en oppfølgende uanmeldt kontroll noen dager eller få uker senere. Denne kan utføres som
skiltmyndighetskontroll.
6.2.4
Rapportering og oppfølging av inspeksjon av arbeid på og ved vei
6.2.4.1 Mal for TS-inspeksjonsrapport for arbeid på og ved vei
Etter at inspeksjon er utført, skal det umiddelbart utarbeides en inspeksjonsrapport. Inspeksjonsleder
skal gjøre en helhetlig trafikksikkerhetsvurdering av inspeksjonsobjekt og -enheter, påpeke avvik og
feil og komme med forslag til oppfølging for å lukke avvikene. Hvis inspeksjonsleder finner årsaker
til feil og avvik utenfor det objektet eller enheten som inspiseres, plikter inspeksjonsleder å påpeke
også dette i rapporten til bestiller.
Inspeksjonsrapporten har følgende kapittelinndeling:
1. Grunnlag
• Bestiller, bakgrunn for bestillingen
• Inspeksjonsgruppe; navn, arbeidsgiver, tittel og deltakelse i prosjektet
2. Inspeksjonsobjekt
• Anleggssted: Fylke, kommune, vei, sted, evt. hp/km
• Type anlegg
• Byggherre, ansvarlig entreprenør
• Arbeidsvarslingsplan godkjent (dato) av (enhet)
• Tilgjengelige dokumenter under inspeksjon
3. Gjennomføring
• Inspeksjonstidspunkt
• Deltakere fra entreprenør og byggherre, eventuelle andre
• Eventuelle spesielle forhold under inspeksjonen
4. Resultat fra inspeksjonen
• Beskriv avvik, feil og merknader.
• Kort anbefaling til bestiller om videre oppfølging av rapporten, inkludert frist for iverksetting av
tiltak.
• Hvis det anbefales at anlegget må stanses eller ansvarsrett trekkes tilbake, omtales dette spesielt.
• Liste med henvisning til vedlegg for hvert enkelt avvik/feil/merknad.
5. Oppsummerende og avsluttende merknader
• Kort oppsummering og samlet vurdering av inspeksjonsobjekter og -enheter.
• Inspeksjonsleders eventuelle synspunkter på planleggingen av inspeksjon, inspeksjonsgruppe,
gjennomføringstidspunkt eller andre forhold som ikke spesielt angår inspeksjonsobjektet.
Vedlegg:
• Avtaleskjema (underskrevet bestilling og avslutningsmelding)
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
52
•
•
Spesifikasjon av alle avvik, feil og merknader, med inspeksjonsleders forslag til tiltak for å
lukke feil/avvik (utfylte registreringsskjema der også oppfølging av tiltak kan avmerkes).
Sjekklister som er benyttet
Inspeksjonsrapport bør oversendes bestiller senest to arbeidsdager etter gjennomført inspeksjon.
Kopi av inspeksjonsrapport sendes samtidig til byggherre, ansvarlig entreprenør og skiltmyndighet.
Ved meget alvorlige avvik/feil sendes melding om dette umiddelbart til bestiller, slik at prosess med
å stanse arbeidet eller finne ny ansvarlig kan startes umiddelbart.
6.2.4.2 Bestillers oppfølging av inspeksjonen
Oppfølging av inspeksjonsrapporten må skje meget raskt, det vil si i løpet av meget få dager etter at
inspeksjon er utført og rapport er sendt til bestiller. Det er bestiller som må ta stilling til hvilke tiltak
som skal gjennomføres, og formidle disse videre på riktig måte til byggherre, skiltmyndighet og
entreprenør:
• Hvis entreprenør ikke følger arbeidsvarslingsplan godkjent av skiltmyndighet, er det primært
skiltmyndighet som bør stille krav om oppfølging til entreprenøren.
• Hvis bestiller velger å framsette krav gjennom byggherre, må skiltmyndigheten også informeres
fordi manglende oppfølging av plan kan få konsekvenser også i forbindelse med andre veiarbeid.
• Hvis inspeksjon viser at den godkjente arbeidsvarslingsplanen er for dårlig, eller ikke samsvarer
med arbeidet på stedet, må bestiller vurdere hva som raskest utbedrer trafikksikkerheten:
o Å be skiltmyndighet om å revidere planen ut fra foreliggende opplysninger, eventuelt
supplert med befaring av arbeidsstedet, slik at entreprenøren får en ny og bedre plan som
skal følges
o Å be entreprenøren om å utarbeide nytt utkast til arbeidsvarslingsplan som skiltmyndigheten så kan godkjenne
Bestiller gir tilbakemelding til inspeksjonsleder om beslutninger om oppfølgende tiltak. Det vil som
oftest ikke være tid eller behov for et formelt avsluttende møte mellom inspeksjonsleder og bestiller.
Et avklarende møte kan likevel holdes, særlig hvis inspeksjonen har avdekket mange vesentlige
avvik og feil. Hvis det avdekkes at trafikksikkerhetssvikt skyldes manglende rutiner (eksempelvis
kontraktsbestemmelser, prosess- og tilbudsbeskrivelser) eller innsats fra Statens vegvesen som
byggherre eller skiltmyndighet, må bestiller følge opp dette internt i etaten.
Det registreringsskjemaet som inspeksjonsleder fyller ut for hvert funn, er utformet slik at det også
benyttes av bestiller som fyller ut rubrikk for beslutning om oppfølging og videresender hele
skjemaet til den som skal iverksette beslutningen. Skjemaet kan også benyttes hvis skiltmyndighet
må fremsette krav overfor entreprenør. På denne måten videreformidles opplysningene om
inspeksjonsleders dokumentasjon av funn og tilråding.
Hvis entreprenøren har fått krav om å gjennomføre tiltak, bør det kreves tilbakemelding (om mulig
med dokumentasjon) om at tiltakene er gjennomført. Det bør vurderes å benytte det samme
registreringsskjemaet for tilbakemelding om at avvik/feil er lukket. Tilbakemelding sendes
skiltmyndighet som så videresender den til bestiller.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
53
6.2.4.3 System for rapportering og oppfølging
Et kvalitetssystem bør inneholde en funksjon for kontroll av at påpekte avvik/feil virkelig blir fulgt
opp og forbedret. Selv om dette kan medføre et meldingssystem gjennom mange ledd (bestiller –
skiltmyndighet – entreprenør – skiltmyndighet – bestiller), bør det legges stor vekt på få en slik
tilbakemeldingsrutine til å fungere. Det er av stor betydning for alle som er involvert i en
inspeksjonsprosess at det er mulig å se at den virkelig medfører forbedringer.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
54
Vedlegg: AVTALESKJEMA OG SJEKKLISTER
Sjekklistene er ment som veiledning og er ikke på noen måte uttømmende. Det er derfor viktig også å sjekke
med aktuelle standarder, håndbøker, retningslinjer og rundskriv.
Side:
Skjemaer og sjekklister:
AVTALESKJEMA
55
Sjekklister for planrevisjon
57
- Planrevisjon: STREKNING
57
- Planrevisjon: KRYSS
60
- Planrevisjon: GANG-/SYKKELANLEGG
62
- Planrevisjon: BRU
64
- Planrevisjon: TUNNEL
65
Sjekklister for ulike krysstyper (revisjon/inspeksjon)
67
- Kryss: PLANKRYSS generelt
67
- Kryss: RUNDKJØRINGER
69
- Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS
71
- Kryss: SIGNALREGULERTE GANGFELT
74
Sjekkliste for motorsyklisters sikkerhet (TS-revisjon/inspeksjon)
76
Sjekklister for sykkelanlegg (revisjon/inspeksjon)
78
- Sykkel: Strekning med syklist i blandet trafikk
78
- Sykkel: Strekning med sykkelfelt
80
- Sykkel: Strekning med sykkelveg / gang- og sykkelveg
82
Sjekklister for inspeksjon av arbeid på og ved veg
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
84
55
AVTALESKJEMA
BESTILLING OG AVSLUTNING AV TS-REVISJON / TS-INSPEKSJON
BESTILLINGSMELDING
Prosjekt:
Parter:
Prosjekteier/byggherre:
Prosjekterende:
Trafikksikkerhetsrevisor:
Prosjektbeskrivelse. Grunnlag for revisjon/inspeksjon (se eventuelle vedlegg):
Trinn og omfang (regulerings-/byggeplan, eksisterende veg, hva skal revideres/inspiseres, spesifikke
tema):
Oppgi kontostreng:
Tidsfrist for levering av rapport:
Avtale inngått mellom (dato og underskrift):
og
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
56
AVSLUTNINGSMELDING
Resultat av revisjonen / inspeksjonen (fylles ut av prosjekterende / prosjekteier):
Dato og underskrift:
___________________________________________________________________________
Slutterklæring (fylles ut av revisjons-/inspeksjonsleder):
Rapporten er oversendt for videre oppfølging til: ........
Dato og underskrift:
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
57
Sjekklister for planrevisjon
Noen av momentene i sjekklistene gjelder spesielt for reguleringsplannivå (R) eller byggeplannivå (B). Disse
er merket med stor bokstav (R eller B) etter beskrivelsen.
Som en hjelp i arbeidet er laget en kolonne for avmerking av momenter som er vurdert. Ferdig utfylt kan
sjekklistene legges ved som vedlegg til revisjonsrapport. Da er det hensiktsmessig å fylle ut revisjonstrinn,
stedsangivelse (vegnummer, parsell, strekning), navn på den som fyller ut sjekklista og merke av tema som
har blitt vurdert (med en hake eller dato).
Planrevisjon: STREKNING
Strekningen sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker, spesielt møteulykker og
utforkjøringsulykker.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Plannivå
Trase
Vil valgte traseen gi store barrierevirkninger som kan føre til utilsiktet kryssing av vei
(gående, syklende, motorisert trafikk, annet)?
-
Vurder beliggenhet av boligområder i forhold til viktige målpunkt
R
-
Vurder tilgang til landbrukseiendommer
R
Skiltet hastighet
Er forslag til skiltet hastighet riktig i forhold til vegtype og område
R
Vegklasse og vegprofil
Er det valgt riktig vegklasse og vegprofil, sett opp mot vegens transportfunksjon, forventet
ÅDT og forslag til skiltet hastighet?
R
-
Er det sprang i standarden mellom ny og gammel veg? Er det andre standardsprang
på strekningen? Eksempelvis ved bru, tunnel, delstrekning.
R
-
Er tilknytningspunkt er for eksisterende veg vurdert spesielt?
R
-
Kan gammel veg gi feilkjøring pga. optisk ledning?
R
Er anvendt vegbredde og profil den rette mht. ulike trafikantgruppers trafikksikkerhet?
R
Er det valgt riktig antall kjørefelt i hver retning?
R
Er det behov for midtdeler ut fra forslag til skiltet hastighet og forventet ÅDT
R
Linjeføring/kurvatur
Er horisonal- og vertikalkurvatur i henhold til valgt vegklasse?
R
Er vegsystemet med felt, ramper og linjeføring forutsigbart og lettlest?
R
Er det brå forandringer i linjeføringen med f.eks. svinger, høybrekk, lavbrekk?
R
Kan utforming av elementer, som følge av uheldige kombinasjoner, medføre risiko?
Eksempelvis bruk av maksimal stigning kombinert med minimumsradier.
R
Er behovet for forbikjøring ivaretatt?
R
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
Vurdert
(dato/ѵ)
58
Kryss, avkjørsler
Er det mulig å redusere antall kryss og avkjørsler?
R
Er det foreslått avkjørselssanering?
R
Kan kryssing av vegen med jordbruksmaskiner gi problemer?
R
Er det kryssingspunkter for vilt på strekningen?
R
Tverrprofil, sikkerhetssone
Er det satt av tilstrekkelig areal slik at sikkerhetssonen kan ivaretas?
R
Er det elementer innenfor sikkerhetssonen som må fjernes eller sikres med rekkverk?
B
Er det fri høyde under bru innenfor sikkerhetssonen?
R
B: Er grøfteutformingen sikker? Sjekk grøfteprofilet
B
Rekkverk og støtputer
Er bruken av rekkverk i henhold til veinormalene?
R, B
Kan bruken av rekkverk reduseres ved bruk av slake skråninger, fjerning av faremomenter
eller bruk av ettergivende stolper og master i sikkerhetssonen?
R
Er alle utsatte områder beskyttet? Er det elementer innenfor sikkerhetssonen som må sikres
med rekkverk? Eksempelvis fjellskjæringer, bratte skråninger, trær, stolper, pillarer,
oppstikkende kummer eller skap.
B
Er riktig type godkjent rekkverk/støtpute valgt?
B
Er det tilfredsstillende utbøyingsrom bak rekkverket i forhold til fartsnivå og rekkverkstype?
B
Er det valgt tettere stolpeavstand for rekkverk nær skråningstopp, i kurver med radius under
150 m og ved overgang til faste hindre?
B
Er rekkverket forankret tilfredsstillende?
B
Er endeutformingen og lokaliseringen tilfredsstillende?
B
Er rekkverket sikthindrende?
B
Er driftsåpninger i midtdelere riktig utformet og plassert?
B
Støyskjermer
Er støyskjermen sikthindrende?
B
Er støyskjerm innenfor sikkerhetssonen utformet på en trafikksikker måte? Er det fare for
påkjørsel av ende?
B
Skilt og oppmerking
Er det tilstrekkelig avstand mellom kryss, tunnel, bomstasjoner etc. med tanke på skilting,
oppmerking og feltskifte?
R
Er det mulighet for forvirring, at trafikantene misforstår eller blir ledet feil?
B
Er skiltplan i henhold til skiltvedtak
B
Er skiltingen oversiktlig med hensyn til antall skilt?
B
Er skiltene riktig plassert, uten å hindre sikt?
B
Er evt. forbikjøringsforbud ivaretatt gjennom skilting og merking?
B
Er det brukt riktig størrelse og refleks på skiltene? Er det brukt riktig oppsettingsutstyr?
B
Er det tilstrekkelig og riktig oppmerking? Bør det anvendes profilerte linjer eller forsterket
vegoppmerking?
B
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
59
Belysning
Er behovet for belysning vurdert og areal avsatt – for strekningen, kryssområder og i forhold
til tilstøtende vegnett? Gir valgte løsning god sikkerhet? Vil evt. gjenværende ubelyste
områder representere en fare?
R, B
Vil evt. belysning på sideveg eller sideareal kunne virke villedende?
B
Er det valgt riktig belysningsnivå som tilfredsstiller krav i normaler?
B
Gir lysmastenes plassering mulighet for feiltolkning av vegsystemet? Linjeføringen må
sjekkes.
B
Er det valgt ettergivende master innenfor sikkerhetssonen?
B
Er lysmaster, trafikksignal og skilt plassert i konflikt med hverandre?
B
Er gang/sykkelanlegg tilfredsstillende belyst og er gangfelt belyst spesielt (tosidig anbefales)?
B
Serviceanlegg, bussholdeplasser m.m.
Er det tatt hensyn til behovet for serviceanlegg, rasteplasser eller kontrollplasser?
R
Er kollektivholdeplasser og busslommer riktig og trygt plassert? Er sikten tilfredsstillende ved
utkjøring?
R
-
Er atkomst til holdeplass og kryssingspunkt for gående og syklende tilgjengelig og
sikker?
R
By- og tettstedsproblematikk
Er antall parkeringsplasser i henhold til retningslinjer? Unngå i størst mulig grad
gateparkering
R
Er det tilfredsstillende laste- og losseareal på egen eiendom?
R
Er det snumulighet på egne tomt? Også for store kjøretøy?
R
Beplantning
Vil siktlinjer bli blokkert av sideterrengets utforming eller vegetasjon?
B
Er potensialet for tilgroing vurdert? Spesielt viktig for sikten for fotgjengere og syklister.
B
Vil beplantning dekke til skilt?
B
Er det fare for påkjørsel av trær? Eksempelvis trær med framtidig stammediameter over 15
cm i sikkerhetssonen på veg med fartsgrense 60 km/t eller mer?
B
Vil vedlikeholdet av sideområder kunne utføres sikkert?
B
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
60
Planrevisjon: KRYSS
Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner. Avhengig av
krysstype vises til mer detaljerte sjekklister for plankryss, rundkjøringer, signalregulerte kryss og
signalregulerte gangfelt.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Plannivå
Krysstype
Er det en enhetlig struktur når det gjelder geometri og krysstype på strekningen?
R
Er krysstypen som er benyttet den rette mht. trafikksikkerhet? Her spiller ÅDT, hastighet,
områdetype og sammensetning av trafikantgrupper inn.
R
-
Gir utformingen riktig hastighetsnivå inn mot og gjennom kryss mht. nullvisjonens
krav og menneskets tåleevne?
R, B
-
Er krysset logisk og lettlest?
R
-
Er hensynet til gående og syklende vurdert?
R, B
Er det satt av tilstrekkelig areal – kurvatur, linjeføring, rampelengder, antall felt, siktsoner?
-
Er det riktig feltbruk? Er den logisk og lettlest? Reduksjon av antall felt bør skje før
kryss
R
R, B
Er vegarmenes vinkel, radius og bredder tilfredsstillende?
R, B
Er det tatt hensyn til ulike typekjøretøys plassbehov, også ved overheng?
R, B
Er tverrfallet tilstrekkelig for å hindre skrens/glidning eller velt av tunge kjøretøy?
R, B
Er belysning av kryssområdet vurdert?
R, B
Antall og avstand
Kan antall kryss reduseres?
R
Er avstanden mellom kryssene tilstrekkelig – for skilting, oppmerking, feltskifte?
R
Plassering
Er plasseringen av kryssene gode i forhold til omkringliggende veger? F.eks. avlastning av
tilstøtende veger
R
Er kryssene riktig plassert i forhold til linjeføring og vertikalkurvatur? F.eks. unngå plassering
på høybrekk
R
Er trafikk til foreslåtte og planlagte nye områder (bolig, industri osv.) ivaretatt på en
trafikksikker måte gjennom kryssløsningene?
R
Er kryssene synlige og tydelige slik at trafikantene (ulike kategorier) oppfatter situasjonen?
Linjeføring, bredder, trafikkøyer og evt. kantstein inn mot krysset vurderes.
R
Virker trafikantenes rute gjennom krysset naturlig og funksjonell for alle retninger og
manøvrer?
R
Sikt
Er det tilstrekkelig sikt i alle kryss og avkjørsler? Sjekk horisontal- og vertikalkurvatur inn mot
kryssene og evt. sikthindrende elementer som støyskjermer, vegetasjon etc.
Eksempler på sikthindre er beplantning, støyskjermer, rekkverk og annet vegutstyr.
R, B
Er sikttrekanter i kryss, avkjørsler og gang/sykkelanlegg inntegnet på planen?
R, B
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
Vurdert
(dato/ѵ)
61
Skilt
Er det brukt en helhetlig og riktig skilting og er skiltplasseringen god i forhold til sikt? Sjekk
spesielt vegvisningsskilting.
B
Er det brukt riktig skiltstørrelse, refleksfolie og oppsettingsutstyr?
B
Oppmerking
Er det brukt riktig og tilstrekkelig oppmerking i kryssområdet?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
B
62
Planrevisjon: GANG-/SYKKELANLEGG
Gang-/sykkelanlegg må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker for gående, syklende og andre.
For å sjekke flere detaljer for utforming av gang-/sykkelanleggene vises det til detaljerte sjekklister for
strekning med sykling i blandet trafikk, strekning med sykkelfelt og strekning med gang-/sykkelveg.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Plannivå
Helhet i gang-/sykkelveinettet
Er det planlagt tilstrekkelig og sikkert gang-/sykkelanlegg?
R
-
Mangler det lenker? Sideskift av g/s-anlegg er uheldig. Både dagens og framtidige
behov må ivaretas.
R
-
Er hovedsykkelruter med i planen? Er hovedgangruter med i planen?
R
-
Er det valgt riktig type anlegg i forhold til områdetype og trafikkmengder?
R
-
Er det standardsprang og systemskifter på strekningen?
R, B
-
Er det skoleveier som må vurderes spesielt?
R
-
Er universell utforming ivaretatt?
R
Fører ny veg til omveger for g/s-trafikken?
R
Separering
Er gang-/sykkelvegene tilstrekkelig separert i forhold til vegen? Er ledegjerder og rekkverk
satt opp der det er nødvendig, og er det gitt riktig utforming?
R, B
Er gang-/sykkeltrafikken så stor at gående og syklende skal skilles?
R, B
Kryssing av veg
Ligger de valgte kryssingspunktene på naturlig sted i forhold til fotgjenger- og
sykkelstrømmene?
R, B
Er de planlagte kryssingssteder tilstrekkelig sikret ut fra trafikkmengder (g/s og kjøretøy),
hastighet etc.?
R, B
-
Bør kryssing foretas i plan eller planskilt?
R, B
-
Er type kryssing i henhold til normalene?
R, B
-
Er det tilstrekkelig sikt ved kryssingsstedene og der g/sykkelveger krysser hverandre?
Sjekk i forhold til beplantning, parkerte biler, underganger, støyskjermer, rekkverk etc.
R, B
-
Er det (plass til) god belysning ved kryssingsstedene? Tosidig belysning av gangfelt
anbefales.
R, B
-
Er det nødvendig med fartsdemping?
B
-
Er det brukt nedsenket kantstein ved kryssingsstedene? Er det brukt ledelinjer og
varselfelt?
B
Sikt
Er siktkravene ivaretatt i kryss/avkjørsler og mellom g/s-veger? Sjekk underganger og
beplantning spesielt.
R, B
Linjeføring / kurvatur
Er det valgt en god horisontal og vertikal kurvatur på gang-/sykkelanleggene?
R, B
-
Er de mest logiske og gunstige løsningene for gående og syklende valgt?
R
-
Er de topografiske forholdene utnyttet på en slik måte at universell utforming kan
oppnås, også ved over- og underganger?
R
-
Er linjeføringen i henhold til normalene? Sjekk spesielt stigninger
R, B
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
Vurdert
(dato/ѵ)
63
Skilting og merking
Er vikepliktsforholdene tydelige? Sjekk skilting og merking i kryss og avkjørsler.
B
Er skilt plassert slik at de ikke utgjør fare? Sjekk skilthøyde, sikkerhetssone.
Er skilt plassert utenfor ferdselsareal for gående?
B
Bør det vurderes å separere trafikantgrupper og trafikkretninger med bruk av oppmerking?
Er vegvisningen tydelig nok slik at syklister finner fram? Sjekk rutevisning og visningsmål, og
skiltning og merking gjennom kryss
B
Sikkerhetssone
Er sikkerhetssonen fri for farlige elementer som skilt, stolper osv.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
R, B
64
Planrevisjon: BRU
Bruene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Plannivå
Linjeføring / kurvatur
Er linjeføringen av brua og veglinja på begge sider tilfredsstillende i forhold til skiltet
hastighet?
R, B
Er det foretatt siktkontroll ved evt. høybrekk? Vurder fare for kødannelse eller annen stopp
over høybrekket.
R, B
Er det standardsprang mellom de ulike elementene på strekningen?
R, B
Vind-/føreforhold
Er det fare for sterk sidevind? (vurdere trase, vindskjerming, bomanlegg, snumulighet)
R, B
Er det fare for vanskelige kjøreforhold? F.eks. ved overgang fylling/bruplate, overgangssone
bru/tunnel og ved bru i kurve.
R, B
Kryss
Er det kryss eller ramper ved bruendene? Er andre løsninger vurdert? Sikt og linjeføring må
sjekkes opp mot skiltet hastighet. Veg- og brurekkverk kan være sikthindrende.
R, B
Er det foretatt siktkontroll ved evt. høybrekk? Vurder fare for kødannelse eller annen stopp
over høybrekket.
R, B
Gang-/sykkeltrafikken
Er gang-/sykkeltrafikken over brua ivaretatt tilfredsstillende? Bredde, stigning, rekkverk,
separering etc. Er rekkverk klatrevennlige?
R, B
Er universell utforming ivaretatt?
R, B
Rekkverk
Er rekkverket dimensjonert og utformet i henhold til normalene?
R, B
Er overgangen mellom brurekkverk og tilstøtende vegrekkverk tilfredsstillende?
R, B
Er rekkverket tilstrekkelig forankret og nedført/utbøyd?
B
Belysning
Skal brua ha belysning eller forberedes for dette? Vurderes i forhold til strekningen på hver
side av brua.
B
Er det foretatt siktkontroll ved evt. høybrekk? Vurder fare for kødannelse eller annen stopp
over høybrekket.
R, B
Tverrprofil
Er det tatt hensyn til behov for snørydding?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
R, B
Vurdert
(dato/ѵ)
65
Planrevisjon: TUNNEL
Tunnelene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Plannivå
Profil
Er det valgt riktig tunnelklasse?
R, B
Er det tilstrekkelig rømningsmulighet? Er disse tilgjengelige?
R, B
Er det for ettløpstunnel lagt inne ekstra kjørefelt i stigning og fall?
R
Er det satt av tilstrekkelig plass for vegutstyr, sikkerhetsutstyr, skilting, evt. ATK etc.?
R
Kurvatur
Er horisontal- og vertikalkurvatur i henhold til normalene?
R, B
Er det tilstrekkelig sikt gjennom kurver?
R, B
Gir linjeføringen utenfor tunnelen en naturlig føring inn mot tunnelen? Både horisontal- og
vertikalkurvatur sjekkes med hensyn til bl.a. påkjørsel av tunnelportal og blending.
R, B
Tunnelportal
Er tunnelportalen utformet sikkert for alle typer kjøretøy? (traktform, jevn nedtrapping)
B
Er det fare for påkjørsel av tunneltak eller vegg for store kjøretøy?
B
Er rekkverk i portalsonen riktig utformet? Er rekkverket godt nok forankret og ført tilbake,
både utenfor og inne i tunnelen?
B
Nødutganger, havarilommer
Er det planlagt tilstrekkelig med havarinisjer og snunisjer og er utformingen av disse riktig?
(plassering, sikt, lengde)
R, B
Er nødutganger enkle å finne? Er de tilgjengelige og framkommelige for alle? Sjekk
dørbredder, terskler
R, B
Kryss, rampe
Er det kryss eller ramper inne i tunnelen eller i overgangssonen?
R, B
-
Sikt og linjeføring må sjekkes opp mot fartsnivå.
R, B
-
Fare for møteulykke ved toveistrafikk på ramper sjekkes.
R, B
-
Fare for kjøring i feil løp ved toløpstunneler sjekkes.
R, B
-
Avstand til kryss utenfor tunnelen sjekkes – er det tilstrekkelig avstand i forhold til
skilting, merking, feltskifte og evt. tilbakeblokkeringer?
R, B
Er fjellpartier mellom kjørefelt og mellom kjørefelt og ramper, sikret tilfredsstillende? Sjekk
behov for rekkverk eller støtputer.
B
Gang-/sykkeltrafikk
Er det tatt hensyn til hvordan gang-/sykkeltrafikken skal avvikles? Fører tunnelen til
omveier for g/s-trafikken?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
R, B
Vurdert
(dato/ѵ)
66
Teknisk rom
Er atkomst til teknisk rom plassert slik at ferdsel til/fra kan foregå på en trygg måte og
annen trafikk ikke distraheres?
R
Utstyr, skilt
Er antall skilt i tunnelen holdt på et minimum?
B
Er evt. skilt i tunnelen plassert riktig?
B
Er ATK vurdert? Er det fare for påkjørsel av ATK-utstyr? I så fall, er det avskjæringsledd?
B
Er tunnelen utstyrt med det sikkerhetsutstyret og vegutstyret tunnelklasssen tilsier og er
det plassert tilfredsstillende? F.eks. signal, bom, brannslukningsutstyr, telefon,
høydebegrensing.
B
Kan utstyret medføre fare for trafikantene ved en evt. påkjørsel? Sjekk om det er utstyr
som må sikres med rekkverk, f.eks. telefonbokser etc.
B
Oppmerking
Er det benyttet profilert vegoppmerking? Er vegbanereflektorer vurdert? Er det brukt LEDlys?
B
Belysning
Er det planlagt lyse vegger?
B
Er inngangssonen utformet slik at adapsjonsluminansen blir så lav som mulig?
B
Er det valgt riktig lysnivå i innkjøringssonen, overgangssonen og inne i tunnelen?
Tilfredsstiller lysnivået alle kjørefelt og er kravene til lysberegninger fulgt?
B
Er lysnivået økt i lavtrafikkerte tunneler der det ferdes gående og syklende?
B
Er det aktuelt å øke lysnivået i lavtrafikerte tunneler pga. høy adapsjonsluminans?
B
Er det tatt hensyn til flimmereffekten ved valg av armaturavstand i tunneler med
kjørelengde mer enn 2 min.?
Drenering
Er det tilfredsstillende drenering i innkjøringssonen, spesielt ved tunneler med fall?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
B
67
Sjekklister for ulike krysstyper (TS-revisjon / TS-inspeksjon)
Kryss: PLANKRYSS generelt
Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner. Se også egne
sjekklister for gang- og sykkeltrafikk.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Geometri
Er utformingen slik at man oppnår forsvarlig fartsnivå inn mot og gjennom krysset?
Jmf. nullvisjonen og kunnskap om menneskets tåleevne
Er horisontal- og vertikalkurvatur tilfredsstillende?
Er det valgt riktig antall kjørefelt? Og er bredden på kjørebane og kjørefelt samt skulder tilstrekkelig?
Er krysset dimensjonert slik at aktuelle kjøretøytyper kan foreta nødvendige svingebevegelser?
Er akselerasjons- og retardasjonsfelt nødvendige? Har de tilfredsstillende radius og lengde? Kan
retardasjonsfelt innebære et siktproblem?
Kan kryssområdet innskrenkes for å redusere kryssingsavstander?
Er trafikkøyene riktig plassert?
Er tverrfall og drenering tilfredsstillende?
Er sikten framover tilfredsstillende, og er siktsoner tilfredsstillende mellom veger, gang- og
sykkelveger, gangfelt og busslommer?
Er parkering, avkjørsler og bussholdeplasser i kryssområdet et problem?
Belysning, skilting, utstyr
Er belysning nødvendig iht. normalene?
Er skiltet fartsgrense riktig?
Kan endret utforming redusere behovet for trafikkskilt?
Er stolper for skilt og belysning korrekt plassert og er de trafikksikre?
Er avstanden mellom skilt, skiltstørrelse og sikt mot skiltet tilstrekkelig?
Hindrer skiltene sikten?
Er det brukt orienteringstavler eller tabellvegvisere?
Er plassering av rekkverk og ledegjerder samt kryssingssteder (under – og overganger) for fotgjengere
tilfredsstillende mht. sikt?
Er styreskap etc. plassert slik at de er lett tilgjengelig og samtidig beskyttet i forhold til trafikken?
Vegbane, oppmerking
Er det sluk eller rister som kan skape problemer for syklister?
Er det nødvendig med friksjonsdekke?
Har farger på vegdekke vært drøftet for sykkelfelt?
Er vegoppmerkingen tilfredsstillende?
Er det oppmerket gjennomfartsfelt i rett linje gjennom krysset?
Er det nødvendig med nedsenket kantstein? Er det nødvendig med taktile ledelinjer og varselsfelt?
Generelt
Er avstanden til nabokryss tilstrekkelig lang?
Er det tatt hensyn til universell utforming?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
68
Er foreslått/eksisterende beplantning tilfredsstillende med tanke på sikt om sommeren?
Gir beplantning god optisk ledning?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
69
Kryss: RUNDKJØRINGER
Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner. Se også egne
sjekklister for gang- og sykkeltrafikk.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Geometri
Er utformingen slik at man oppnår forsvarlig fartsnivå inn mot og gjennom krysset?
Jf. nullvisjonen og kunnskap om menneskets tåleevne
Er horisontal- og vertikalkurvatur tilfredsstillende?
Er det valgt riktig antall kjørefelt? Er antall innfartsfelt, frafartsfelt og sirkulasjonsfelt passende i
forhold til kapasiteten? Er det behov for mer enn ett innkjøringsfelt? (Stram utforming gir betre
fartsdemping)
Er arealbehovet for typekjøretøyene tilstrekkelig? Er bredde og retning for til- og frafartsfelt
tilfredsstillende? Er bredden av sirkulasjonsfeltene passende?
Gir sentraløyas plassering nødvendig avbøyning? Har sentraløya passende størrelse?
Kan nærliggende sideveger kobles til rundkjøringen?
Er ledeøyene tilfredsstillende utformet og tydelige nok?
Vil trafikkøyene forhindre feilkjøring?
Er tverrfall og drenering tilfredsstillende? Er tverrfallet slik at det kan være fare for at kjøretøy sklir på
vinterføre?
Syklister og gående
Er det behov for spesielle tiltak for syklistene og er foreslåtte tiltak de sikreste?
-
Får syklister store omveger?
Har gående tilfredsstillende kryssingsmulighet? Vil gående få store omveger?
-
Er det behov for gangfelt? Er gangfeltene plassert tilstrekkelig langt tilbake på vegarmene?
-
Er trafikkøyer brede nok for ventende gående?
-
Er det behov for nedsenket kantstein, ledelinjer og varselfelt?
Er det tatt hensyn til universell utforming?
Er det behov for gjerder og lederekkverk og vil disse virke sikthindrende?
Er evt. kollektivholdeplasser et sikkerhetsproblem?
Belysning, skilt og oppmerking
Er det tilstrekkelig forvarsling?
Gir oppmerking høy sikkerhet for alle trafikantgrupper?
Er det foreslått belysning og vil belysningen gi bedre synlighet av rundkjøringen? Bør sentraløya
belyses der det ellers ikke er belysning?
Er gang- og sykkelarealer godt nok belyst?
Gir vegbelysningen god nok optisk ledning?
Er skilt og belysningsmaster plassert riktig? Kontroller avstander og sikt
-
Gir skiltene redusert sikt?
-
Er lysmastene plassert riktig? Er det valgt ettergivende mastetyper?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
70
Beplantning, materialvalg, utsmykning
Tjener beplantningen/materialvalg til å synliggjøre plasseringen av krundkjøringen?
Er beplantningen sikthindrende?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
71
Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS
Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner. Se også egne
sjekklister for gang- og sykkeltrafikk.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Synligheten av signaler
Sjekk vertikalkurvaturen for å kontrollere at primærsignaler kan sees i en avstand tilsvarende
stoppsikt for den aktuelle trafikkhastighet. (Bør ses på 1,2 x stoppsikt.)
-
Vil høyt plasserte signaler hjelpe? Overhengende signaler? Forhåndsvarsling?
-
Er signalene godt synlige for førere av store kjøretøy?
-
Er signalene godt synlige for mopedister, motorsyklister, syklister?
Sjekk horisontalkurvaturen for denne minimumssikten:
-
Vil en ekstra trafikkøy med et ekstra primærsignal hjelpe?
-
Supplerende primærsignal på venstre side?
-
Er sekundærsignal plassert iht. normalen, på et naturlig sted og lett synlig for første bil ved
stopplinja?
-
Forhåndsvarsling?
Sjekk fartsnivå for tilfartene: Burde man hatt varslingskilt eller fartsdempende tiltak?
-
Er signalene øyeblikkelig synlige for enhver som kommer inn på vegen nær krysset, fra
sideveger eller privat avkjørsel?
-
Er nærmeste primærsignal plassert ved stopplinja? (Skal ikke nødvendigvis stå ved
stopplinja)
-
Er det godt synlig for alle trafikanter?
-
Er det hindringer på nærmeste fortau som hindrer ankommende bilførere i å se
primærsignaler (trær, stolper, skilt, postkasser, kollektivstoppesteder, brukar etc.)?
For førere av høye kjøretøy? For mopedister og motorsyklister?
Er det fare for at det forekommer midlertidige trafikkhindringer i kjørebanen?
-
Trenger man å flytte kollektivholdeplasser?
-
Trenger man å forby parkering?
Sjekk primærsignalets bakgrunn: Ville en bakgrunnsplate eller en endring av monteringshøyden
hjelpe?
-
Trafikkøy med et ekstra primærsignal?
-
LED-signaler?
-
Vil det være problemer med signalplasseringen ved soloppgang, solnedgang, lav sol (motlys,
medlys – fantomeffekt, dvs. kan ikke se om lyset er på eller ikke)?
-
Vil eksisterende vegbelysning kunne føre til visuell konflikt?
Undersøk om private avkjørsler vil bli berørt av at signalet er satt opp?
Sikt ved signaler
Hindrer signalstolper eller annet trafikkutstyr på trafikkøy sikten framover?
Kan evt. sideforskyvning hjelpe?
Vil signalstolper, lysmaster eller skilt stå i vegen for hverandre?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
72
Kjøring mot rødt lys
Bør forvarslingsskilt suppleres med avstandsskilt?
Vil en trafikkøy i midten, med ekstra signaler, hjelpe?
Kan lange sammenhengende perspektivlinjer bli brutt?
Kan samkjøringen gjøres bedre?
Vil kontraster hjelpe? (vegdekke, belysning)
Er vekslingstidene riktige?
Er fartsdempende tiltak nødvendig?
Er signalene for en trafikkstrøm synlige for kryssende strømmer på en uheldig måte?
Kan signalene bli mer synlige ved bruk av bakgrunnsskjerm, større signalhoder eller bruk av LED?
Kan bilistene forveksle signalene i to kryss som ligger rett etter hverandre?
Mot venstresvingeulykker
Kan signalene forveksles?
Er sekundærsignalene riktig plassert?
Vil venstresvingefelt kunne få en egen fase?
Vil ettergrønt i den ene retningen kunne hjelpe?
Bør venstresving forbys ved trafikkskilt?
Ved ettergrønt: Er sekundærsignalet for motgående venstresvingebevegelse plassert slik at det ikke
kan ses for de som står i krysset?
Mot fotgjengerulykker
Er det tilstrekkelig fartsdemping fram om gangfelt?
Favoriserer signalplasseringen fotgjengerne? Kan krysset forenkles ved enveiskjøringer, avstegninger
etc. for at gående skal få et enklere kryss å forholde seg til?
Er fotgjengernes kryssingsområde tydelig og kontinuerlig oppmerket fra fortau til motsatt fortau?
Bør stopplinjene trekkes lengre tilbake?
Passer gangfeltene sammen med fotgjengernes naturlige ruter? Er det behov for rekkverk og
ledegjerder for å lede fotgjengerne?
Er faren for konflikt mellom gående og svingende kjøretøy hvor begge har grønt akseptabel? Kan
samtidig grønt unngås?
Dersom skoleveg, er det separat gangfase?
Er det urimelig lange ventetider for fotgjengere før de får grønt?
Skal fotgjengere gå parallelt med trafikkstrømmen?
Er trykknapper plassert i henhold til normalen, slik at de lett kan nås fra venteområdet?
Sjekk synligheten av fotgjengersignalene fra ulike deler av fotgjengerkryssingen.
Er trafikkøyer nødvendige? Er trafikkøyer i tilknytning til gangfeltet store nok til å romme alle
fotgjengere som kan måtte vente der? (min 2m)
Er det plass til barnevogner på fortauet ved gangfeltene og på trafikkøyene (det er nødvendig med
minst 1,5m)?
Er fotgjengere på trafikkøy godt nok synlig for bilistene?
Ved saksede gangfelt – kunne dette vært unngått?
Kan gående bli villedet til å følge feil signal? Vil tilleggssignaler for gående hjelpe, eller kan noen
signalhoder flyttes? Må veglyset flyttes slik at fotgjengere framtrer som siluetter under kryssing?
Belyses gående nær kryssingssteder?
Er sikringsskapet plassert slik at det ikke er tl hinder for sikten mellom bilførere og fotgjengere?
Vil ankommende bilføreres mulighet til å se fotgjengere i deler av kryssingen bli hindret av trær,
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
73
lyktestolper, skilt etc.?
Er det sluk i fotgjengernes kryssingsområde?
Er det nedsenket kantstein for gangfeltene ved fortau og trafikkøyer? Er det brukt taktile ledelinjer og
varselsfelt?
Vil lys fra trafikksilt etc. på trafikkøyer redusere fotgjengernes synlighet, spesielt barn?
Får fotgjengerne forgrønt?
Er det behov for lydsignal?
Generelt
Hvilke endringer av eksisterende vegoppmerking og skilting er nødvendig?
Er andelen tunge kjøretøy i krysset stort? Kommer de seg greit gjennom krysset?
Får tohjulinger lett grønt fra sidevegen?
Ved trafikkstyrte anlegg: Synes grønntider og signalveksling å være tilpasset trafikksituasjonen på en
normal måte, eller er det tydelige feil ved en eller flere detektorer?
Har alle tidligere oppmerkinger blitt skikkelig fjernet? Bør det være friksjonsdekke når signalene blir
installert?
Er det tatt hensyn til universell utforming?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
74
Kryss: SIGNALREGULERTE GANGFELT
Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner. Se også egne
sjekklister for gang- og sykkeltrafikk.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Type anlegg
Er det valgt riktig krysstype? Er det 50 eller 60 km/t fartsgrense, evt. 30 eller 40 km/t?
Kontroller vegbredden for hvilke av følgende utforminger som kan anvendes:
-
Direkteført gangfelt m/u trafikkøy
-
”Sakset” gangfelt
Lokalisering
Ligger gangfeltet i nærheten av den naturlige kryssingslinja for gående?
Kontroller vertikal linjeføring ved å sjekke om signaler er synlige innenfor stoppsikt for 60 km/t eller
aktuelt fartsnivå (85%-fraktilen) dersom dette er høyere enn 60 km/t.
Når sikten er tilfredsstilt vurderes følgende tiltak: Høyere signalstolper, overhengende signaler, flytte
gangfelt, forvarsling med fareskilt.
Kontroller horisontal linjeføring på tilsvarende måte. Vil det hjelpe med et supplerende signalhode
eller forvarsling med fareskilt?
Sjekk hastigheten på ankommende kjøretøy: Er det hensiktsmessig å anvende fareskilt, lavere
fartsgrense eller spesielle fartsreduserende tiltak?
Utforming
Kontroller overhøyden hvis gangfeltet er plassert i en kurve.
Sjekk viktige momenter i rushtid, utenom rushtid, i dagslys og i mørke.
Når gangfeltet ligger i et område med samordnede signalanlegg, må koordineringen vurderes
(mulighet for grønne bølger m.m.). Det må tas stilling til om signalreguleringen av gangfeltet skal gå
isolert trafikkstyrt eller tidsstyrt.
Er signalene umiddelbart synlige for kjørende som svinger inn på vegen like foran anlegget, fra
sideveg eller avkjørsel?
Er det trær, stolper, skilt og annet på fortau/gangveg som hindrer kjørende i å se signalene på den
ene eller den andre siden av vegen?
Kan det påregnes at det vil bli midlertidige hindringer i kjørebanen? Bør kollektivstopp flyttes? Bør
parkering forbys med skilt? Vil store kjøretøy ved stopplinjen hindre sikt mot signalene?
Er nødvendigheten av parkeringsforbud nedstrøms signalreguleringen vurdert i forhold til sikt?
Sjekk bakgrunnen til signalene: Vil det eventuelt hjelpe med større bakgrunnsskjermer? Rund
plate/ring bak signalene? Er det behov for å plassere signalene eller varsellampene høyere eller
lavere?
Vil anlegget influere private avkjørsler? Vil nedsenket kantstein invitere bilistene til å benytte dem?
Er vegen belyst?
Bør lyktestolper flyttes for å bedre synligheten av fotgjengere (bedre kontrastforholdene) som
benytter gangfeltet.
Gir vegbelysningen tilstrekkelig med lys på fortauene på begge sider av gangfeltet? Er det valgt
tosidig belysning ved brede veger?
Vil det eventuelt hjelpe med ”spotlight” belysning på gangfeltet eller kontrastfremmende belysning?
Vil belyste skilt eller signalstolper gjøre gangfeltene mer framtredende i mørket?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
75
Er det tilstrekkelig bredde på fortauet for fotgjengere som venter på å krysse vegen? Vil det hjelpe å
plassere stolpen bak gangfeltet og bruke utligger for signalene?
Er styreapparatet plassert på et synlig sted ved en sideveg? Vil det kunne hindre at bilister/gående,
f.eks. små barn, ser hverandre?
Er nødvendige endringer i vegoppmerking utført?
Vurder rømningstiden - kan det krysses innenfor en fase?
Er det nedsenkede kantstein ved alle gangfelt? Har fotgjengerkryssingen jevnt og sklisikkert
vegdekke? Er det sluk langs fortauene i gangfeltet?
Er det plass til barnevogner på fortauet nær gangfeltene? Har den som triller barnevogn tilstrekkelig
sikt mot trafikken?
Er lederekkverk nødvendig fordi gangfeltet er plassert utenom den ønskede kryssingslinja? Bør man
benytte rekkverk eller ledegjerder som gjør at fotgjengere blir godt synlige, dvs. rekkverk med store
åpninger? Er rekkverk klatrevennlig?
Hvordan er tilstanden til vegdekket i tilfarten til kryssingsstedet? Bør det legges friksjonsdekke
samtidig som anlegget blir installert? Fargekontraster?
I signalregulerte gangfelt: Undersøk hva som er maksimum ventetid for fotgjengere både med og
uten samkjøring.
Vil det være hensiktsmessig å kunne forlenge grønn mann i dette konkrete anlegget?
Er det tatt hensyn til universell utforming? Er det behov for lydsignal?
Er det vurdert spesielle tiltak dersom dette er skoleveg? Lavere fartsgrense, opphøyd gangfelt etc.
Trafikkøyer
Er trafikkøyer nødvendige? Er trafikkøyene i tilknytning til gangfelt store nok til å romme alle
fotgjengere som kan måtte vente der? (Min 2m)
Dersom det skal anlegges trafikkøy like bak et kryss med stor venstresvingetrafikk, må det vurderes
om øya bør forskyves sideveis for å bedre siktforholdene.
Ved saksede gangfelt: Kunne dette vært unngått?
Er det ønskelig med ledegjerder?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
76
Sjekkliste for motorsyklisters sikkerhet (TS-revisjon / TSinspeksjon)
Se også egen håndbok for motorsyklisters sikkerhet. Her benyttes motorsyklist (MC) for enkelhets
skyld som en samlebetegnelse for alle motoriserte tohjulinger, som scooter, moped (opp til 50 ccm),
lett motorsykkel (50-125 ccm) og mellomtung/tung motorsykkel (over 125 ccm).
En stor andel av ulykkene med motorsyklister er utforkjøringsulykker og ulykker i kryss.
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Sikkerhetsrevisjon
Er geometrien forutsigbar?
Er T-kryss utformet slik at vikepliktige ser ankommende kjøretøy fra siden og ikke rett forfra?
Er rundkjøringer utformet slik at de gir gode nok signaler for riktig fartstilpasning?
Er siktsoner fri for sikthinder der det er behov for at motorsyklister blir sett?
Er skilt plassert slik at de ikke hindrer motorsyklister i å se eller bli sett?
Er det mulig å bearbeide og ”mykgjøre” sikkerhetssoner med tanke på motorsyklister?
Er alternativer til vegrekkverk vurdert der det er særlig stor risiko for utforkjøring med motorsykkel?
Hvis rekkverk ikke kan unngås, er det plassert i størst mulig avstand fra vegkanten?
Er terrenget bak rekkverket vurdert med tanke på motorsyklister som kastes over rekkverket?
Er det unngått å plassere vegutstyr der risikoen for påkjørsel er særlig stor? Dette gjelder spesielt i
ytterkurver og på en strekning på minst 20 meter i hver retning fra kurven.
Er det valgt typer rekkverk/gjennomført tiltak, tilpasset endeavslutning og øvrig vegutstyr der
risikoen er størst, slik at motorsyklister ikke påføres unødvendig store skader?
Er kummer, gangfelt, retningspiler og annen vegoppmerking plassert slik at det ikke skapes dårlige
friksjonsforhold for motorsyklister på kritiske steder?
Er det asfaltdekke på bruer som ligger i kurve?
Er det føringskanter på bruene, slik at motorsyklister kan bli stoppet før de treffer rekkverksstolpene
eller havner utfor kanten på brua?
Er avslutningen av føringskanter og brurekkverk utformet slik at de ikke utgjør en unødvendig risiko
for motorsyklister?
Er overgangen mellom ny veg og eksisterende veg fri for uventede eller brå standardsprang, f.eks.
sprang i dekkestandard?
Er overgangen mellom åpen og lukket grøft og ved avkjørsler og vegkryss planlagt med helning 1:6 i
grøftens lengderetning?
Heller avkjørsler og sideveger fra hovedvegen slik at ikke grus og vann renner ut i hovedvegen? En
mulig løsning kan i tilfelle være å asfaltere 5 meter inn i avkjørselen.
Sikkerhetsrevisjon
Er dekketilstanden god nok, slik at motorsyklister ikke får overraskende problemer med endrede
friksjonsforhold, sprekker, ujevnheter hull i vegen, vann i vegen, grus, jord, oljesøl etc.?
Har rekkverkene slik utforming og plassering at de ikke medfører unødvendig stor skaderisiko for
motorsyklister?
Kan rekkverk erstattes av alternative løsninger som gir bedre sikkerhet for motorsyklister?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
77
Er sideterrenget godt nok utformet, slik at motorsyklister ikke påføres alvorlig skade ved utforkjøring
på steder hvor sannsynligheten for utforkjøring er stor? Dette gjelder spesielt i ytterkurver og i
overgangene mellom kurve og rettstrekning.
Er skilt og annet vegutstyr plassert og utformet slik at det ikke utgjør en ekstra fare for
motorsyklister? Dette gjelder spesielt i ytterkurver og i overgangene mellom kurve og rettstrekning.
Er skilt som er særlig viktige for motorsyklister synlige nok?
Er det behov for supplerende skilt, eventuelt egne underskilt for å varsle motorsyklister?
Er vegutstyret utformet og plassert slik at det ikke medfører unødvendig stor ulykkesrisiko for
motorsyklister?
Er vegbelysningen god nok i tunneler og på steder hvor kjøreforholdene endres, eller bør belysningen
forbedres eller suppleres med ledelys eller reflekser?
Er det behov for tiltak mot viltulykker, for eksempel skogrydding, viltgjerder, vegbelysning?
Er det behov for siktrydding i innerkurver for at motorsyklister og andre trafikanter kan få bedre sikt
til vegen og trafikken foran seg?
Er overgangen mellom åpen og lukket grøft og ved avkjørsler og vegkryss planlagt med helning 1:6 i
grøftens lengderetning?
Heller avkjørsler og sideveger fra hovedvegen slik at ikke grus og vann renner ut i hovedvegen?
En mulig løsning kan i tilfelle være å asfaltere 5 m inn i avkjørselen.
Er det kurver som er spesielt utsatt for utforkjøring hvor det er behov for en underskinne under
eksisterende rekkverk?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
78
Sjekklister for sykkelanlegg (TS-revisjon / TS-inspeksjon)
Sjekklistene kan hentes fra Sykkelhåndboka.
Sykkel: Strekning med syklist i blandet trafikk
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Tverrprofil
Er tverrprofilet i henhold til normalene?
Er det fortau på en/begge sider av vegen?
På strekning
Er det partier med kritisk bredde (fare for trengning)?
Er det samsvar mellom fartsnivået og fysisk utforming?
Systemskifte
Er det standardsprang og systemskifter på ruta som kan skape farlige trafikksituasjoner?
Ved overgang mellom blandet trafikk og sykkelveg eller sykkelfelt:
-
Er det tilstrekkelig sikt på stedet?
-
Er systemskiftet utformet som et kryss?
-
Er kryssingen opphøyd?
-
Er overgangen (systemskiftet) godt merket?
-
Er start og slutt på sykkelveg/sykkelfelt merket iht. normalene
Komfort – vegdekke og vegkropp
Er dekkekvaliteten god? Se på jevnhet, sprekker, hull.
Har vegen god avrenning? Se etter vanndammer eller avleiringer etter dammer
Er slukrister, kummer til hinder og ulempe for syklister? Se etter plassering og vishøyde
Kryss og avkjørsler
Er vikepliktsforholdene klare? Sjekk skilting og oppmerking
Har bilene tilfredsstillende hastighetsnivå inn mot kryss?
Er siktkravene ivaretatt i kryss og avkjørsler?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
79
Dersom detektor i signalkryss, reagerer denne på syklisten?
Er det tilbaketrukket stopplinje mot lyssignal?
Stans og parkering
Er det tillatt med stans eller parkering på en eller begge sider av gata?
Er parkerte biler til hinder eller fare for syklisten? Sjekk avstand, bildører kan åpne seg!
Hindrer parkerte biler sikten?
Skilting og merking
Er vegvisningen tydelig, slik at syklistene finner fram? Sjekk rutevisning, visning til mål osv.
Fremmer skilting og merking bilistenes oppmerksomhet overfor syklistene?
Er skilting og merking i kryss iht. normalene?
Drift
Er vegbanen feiet og rengjort også ut mot vegskulderen (vår, sommer)?
Er vegbanen brøytet og strødd også mot vegskulderen (vinter)?
Er det sikthindrende vegetasjon?
Er det tagging og hærverk på skilt og annet utstyr?
Trygghet
Oppleves tilgjengelige bredder som tilstrekkelige vis a vis biltrafikk og evt. busser?
Oppleves det som trygt å bruke anleggene? Synlighet, innsyn fra bygninger, allmenn ferdsel?
Er belysningen god? Sjekk lysmasters plassering og høyde, evt. ta en kveldsbefaring.
Attraktivitet
Finnes det attraksjoner, utsikt og natur på ruta? Distraksjon?
Går deler av sykkelruta gjennom trange og lite hyggelige partier?
Bruk / atferd
Bruker syklistene kjørebanen eller fortau?
Er syklistenes atferd i kryss iht. trafikkreglene?
Oppstår det konflikter mellom syklister og motorkjøretøy (bil, buss)?
Oppstår det konflikter mellom syklister og fotgjengere?
Sykkelparkering
Finnes tilrettelagte sykkelparkeringsplasser i nærheten? Er kapasiteten tilstrekkelig? Fungerer de
tilfredsstillende (belysning, værbeskyttelse, kan syklene låses, praktisk, annet)?
Er parkerte sykler til hinder for andre trafikanter?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
80
Sykkel: Strekning med sykkelfelt
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Tverrprofil
Er tverrprofilet iht. Normalene?
Er det sykkelfelt på en/begge sider av vegen?
Er det fortau på en/begge sider av vegen?
På strekning
Er det partier med kritisk bredde (fare for trengning)?
Er det samsvar mellom fartsnivået og fysisk utforming?
Systemskifte
Er det standardsprang og systemskifter på ruta som kan skape farlige trafikksituasjoner?
Ved overgang mellom sykkelfelt og sykkelveg eller blandet trafikk:
-
Er det tilstrekkelig sikt på stedet?
-
Er systemskiftet utformet som et kryss?
-
Er kryssingen opphøyd?
-
Er overgangen (systemskiftet) godt merket?
-
Er start og slutt på sykkelveg/sykkelfelt merket iht. normalene
Komfort – vegdekke og vegkropp
Er dekkekvaliteten god? Se på jevnhet, sprekker, hull.
Har vegen god avrenning? Se etter vanndammer eller avleiringer etter dammer
Er slukrister, kummer til hinder og ulempe for syklister? Se etter plassering og vishøyde
Kryss og avkjørsler
Er vikepliktsforholdene klare? Sjekk skilting og oppmerking
Har bilene tilfredsstillende hastighetsnivå inn mot kryss?
Er siktkravene ivaretatt i kryss og avkjørsler?
Er det tilbaketrukket stopplinje mot lyssignal?
Er det ”sykkelboks” foran lyssignal?
Er det eget sykkelsignal i signalkryss?
Dersom detektor i signalkryss, reagerer denne også på syklister?
Er vikepliktsforholdene klare når lyssignalene er ute av funksjon? Sjekk skilting.
Er geometri og oppmerking i rundkjøringer iht. normalene? Sykkelfelt er ikke anbefalt.
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
81
Stans og parkering
Er det tillatt med stans eller parkering på en eller begge sider av gata?
Er parkeringslommer plassert mellom fortau og sykkelfelt, med buffersone mot sykkelfeltet?
Blokkeres sykkelfeltet av biler som har stanset/parkert?
Skilting og merking
Er vegvisningen tydelig, slik at syklistene finner fram? Sjekk rutevisning, visning til mål osv.
Er sykkelfeltet merket med skillelinje, sykkelsymbol og skilt nr 520?
Opphører merkingen av sykkelfeltet i høyreregulerte kryss?
Er merkingen ført gjennom krysset ved forkjørsregulering?
For busslommer og busstopp: Er sykkelfeltet merket iht. normalene?
Er skilting og merking i kryss iht. normalene?
Drift
Er sykkelfeltet feiet og rengjort, med tilsvarende standard som resten av kjørebanen?
Er sykkelfeltet brøytet og strødd, med tilsvarende standard som resten av kjørebanen?
Er det sikthindrende vegetasjon?
Er det tagging og hærverk på skilt og annet utstyr?
Trygghet
Oppleves tilgjengelige bredder som tilstrekkelige vis a vis biltrafikk og evt. busser?
Oppleves det som trygt å bruke anleggene? Synlighet, innsyn fra bygninger, allmenn ferdsel?
Er belysningen god? Sjekk lysmasters plassering og høyde, evt. ta en kveldsbefaring.
Attraktivitet
Finnes det attraksjoner, utsikt og natur på ruta? Distraksjon?
Går deler av sykkelruta gjennom trange og lite hyggelige partier?
Bruk / atferd
Brukes anlegget etter hensikten? Sykles det i riktig retning, på fortau osv.
Er syklistenes atferd i kryss iht. trafikkreglene?
Oppstår det konflikter mellom syklister og motorkjøretøy (bil, buss)?
Oppstår det konflikter mellom syklister og fotgjengere?
Sykkelparkering
Finnes tilrettelagte sykkelparkeringsplasser i nærheten? Er kapasiteten tilstrekkelig? Fungerer de
tilfredsstillende (belysning, værbeskyttelse, kan syklene låses, praktisk, annet)?
Er parkerte sykler til hinder for andre trafikanter?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
82
Sykkel: Strekning med sykkelveg / gang- og sykkelveg
Utfylt av (navn):
Plannivå/inspeksjon:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Vurdert
(dato/ѵ)
Tverrprofil
Er tverrprofilet iht. normalene? Er separering av gående og syklende vurdert?
Er gang- eller sykkeltrafikken så stort at det bør anlegges eget fortau?
På strekning
Er stigningsforholdene innenfor anbefalte maksverdier?
Er det lett tilgang til sykkelvegen på strekningen? Åpning i rabatt, nedsenket kantstein osv.
Er bilkjøring til eiendommer tillatt på sykkelvegen?
Er det anlagt sluser i sykkelvegen? Framkommelighet for syklister og andre
Er det anlagt gjerde eller rekkverk mellom sykkelvegen og kjørebane? Type?
Systemskifte
Er det standardsprang og systemskifter på ruta som kan skape farlige trafikksituasjoner?
-
Ligger sykkelvegen sammenhengende på en side av vegen?
Ved overgang mellom sykkelveg og sykkelfelt eller blandet trafikk:
-
Er det tilstrekkelig sikt på stedet?
-
Er systemskiftet utformet som et kryss?
-
Er kryssingen opphøyd?
-
Er overgangen (systemskiftet) godt merket?
-
Er start og slutt på sykkelveg/sykkelfelt merket iht. normalene
Komfort – vegdekke og vegkropp
Er dekkekvaliteten god? Se på jevnhet, sprekker, hull.
Har vegen god avrenning? Se etter vanndammer eller avleiringer etter dammer
Er slukrister og kummer til hinder og ulempe for syklister? Se etter plassering og vishøyde
Er kantstein ved kryss og avkjørsler til hinder? Vis bær være ≤2 cm
Kryss og avkjørsler
Er typekryss iht. anbefalinger/normalene?
Er vikepliktsforholdene klare? Sjekk skilting og oppmerking
Har bilene tilfredsstillende hastighetsnivå inn mot kryss?
Er syklistenes hastighetsnivå inn mot kryss tilfredsstillende?
Er siktkravene ivaretatt i kryss og avkjørsler?
Er geometri og oppmerking i rundkjøringer iht. normalene? Sykkelfelt er ikke anbefalt.
Bro og undergang
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
83
Er stigningsforholdene tilfredsstillende for kryssende syklister?
Går gjennomgående gs-veg i plan med kjørevegen?
Er krav til bredde/høyde tilfredsstillende?
Er brorekkverk iht. krav? (Min. 1,2 m høyt)
Er siktforholdene i kryssinga og på ramper tilfredsstillende?
Er belysninga i undergangen og på rampene tilfredsstillende?
Er dreneringa av undergangen tilfredsstillende? Sluk, renne før undergang
Stans og parkering
Forekommer det stans/parkering av biler i sykkelvegen?
Er det sikthindrende stans/parkering i eller ved kryss?
Skilting og merking
Er vegvisningen tydelig, slik at syklistene finner fram? Sjekk rutevisning, visning til mål osv.
Er oppmerking gjennom kryss og ved større avkjørsler utført iht. normalene?
Er oppmerking i rundkjøringer iht. normalene?
Drift
Er sykkelfeltet feiet og rengjort, med tilsvarende standard som resten av kjørebanen?
Er sykkelfeltet brøytet og strødd, med tilsvarende standard som resten av kjørebanen?
Er det sikthindrende vegetasjon?
Er det tagging og hærverk på skilt og annet utstyr?
Trygghet
Oppleves det som trygt å bruke anleggene? Synlighet, innsyn fra bygninger, allmenn ferdsel?
Er belysningen god? Sjekk lysmasters plassering og høyde, evt. ta en kveldsbefaring.
Attraktivitet
Finnes det attraksjoner, natur og utsikt på ruta? Distraksjon?
Går deler av sykkelruta gjennom trange og lite hyggelige partier?
Bruk / atferd
Brukes anlegget etter hensikten? Sykles det i kjørebanen, brukes bro og underganger osv.?
Oppstår det konflikter mellom syklister og fotgjengere, eller mellom møtende syklister?
Er syklistenes atferd i kryss iht. trafikkreglene?
Oppstår det konflikter mellom syklister og motorkjøretøy i kryss og avkjørsler?
Sykkelparkering
Finnes tilrettelagte sykkelparkeringsplasser i nærheten? Er kapasiteten tilstrekkelig? Fungerer de
tilfredsstillende (belysning, værbeskyttelse, kan syklene låses, praktisk, annet)?
Er parkerte sykler til hinder for andre trafikanter?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
84
Sjekklister for inspeksjon av arbeid på og ved veg
Sjekklistene om kontroll av arbeid på og ved veg kan hentes fra www.vegvesen.no
Utfylt av (navn):
Anlegg:
Vegnr:
Parsell, strekning:
Tema, momenter
Godkjent
Mindre feil
og mangler
Arbeidsvarslingsplan
Finnes arbeidsvarslingsplan på stedet? Mindre feil, mangler?
Ansvarshavende: Tilgjengelig?
Stedsansvarlig: Tilgjengelig?
Loggbok: Tilgjengelig, oppdatert?
Risikovurdering?
Varsling
Er arbeidet forvarslet iht. relevant og godkjent plan?
Kvalitet på varslingsutstyr: Riktig farge, oppsetting, slitasje,
renhold
Trafikklysanlegg: Plassering, tømmetid, tilpasset
trafikkforholdene, SMS-varsling av feil
Manuell dirigering: Utstyr, plassering, antall dirigenter
Oppmerking: Fjernet villedende oppmerking, manglende
oppmerking
Fartsgrenser: Rett fartsgrense for forholdene?
Andre trafikkregulerende skilt: Parkeringsregulering,
forkjørsregulering, rett vedtak?
Permanente skilt: Misvisende skilt tildekket?
Hindermarkeringer og lignende
Sikring
Langsgående sikring: Godkjent type, sammenkobling,
avbøyning eller støtpute
Tverrsgående sikring: Godkjent type. Plassering, buffersone
Sikring mot gang-/sykkeltrafikk: Tilstrekkelig utstyr, merking
Trafikkomlegging
Omkjøringsskilting / oppmerking: Sammenhengende og
logisk visning?
Interimsveg: Optisk ledning ok? (dagslys, mørke)
Dekkekvalitet: Jevnt dekke, asfaltkanter
Gang- og sykkeltrafikk, universell utforming, ivareta
framkommelighet for alle:
•
Tilstrekkelig belysning, visningsskilting og ledegjerder
•
Ferdselsareal for gående fritt for hindringer med bredde
minst 2 m, ingen terskler/snublekanter, plassering av
installasjoner
•
Sikker utforming og plassering av gangfelt, midlertidig
busstopp
Håndbok 222 revidert v2012-12-14
Må
utbedres
Merknader
85
Rigg, lager
Brakkerigg
Parkering, lagring: G/S-veg og fortau skal ikke benyttes
Annet
Personlig verneutstyr
Kjøretøy / maskiner: Merking og varsellamper, plassering i
området
Andre forhold? Hvilke?
Håndbok 222 revidert v2012-12-14