Transcript PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN 2015
PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN 2015 - 2026 Høringsutgave
Innhold:
Side 1
1 Innledning
1.1 Formål med revisjonen
Plan- og bygningsloven (PBL) sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommunestyret har ved vedtak av kommunal planstrategi 01.11.12, sak 66/12, besluttet følgende:
”Kommunal planstrategi for Sola kommune 2012-2015 fastsetter følgende føringer for kommuneplanprosessen: Gjeldende kommuneplan 2011-2022 revideres Fylkes-/regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren legges til grunn Det gis et særlig fokus på revisjon av arealdelen for å sikre frigivelse av nye arealer for å stabilisere eiendomsprisene.”
Den nye kommuneplanen skal utarbeides for en periode på12 år; 2015-2026. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Sola kommune har ved planrulleringer fra 1998 lagt til grunn den langsiktige samfunnsutviklingen som grunnlag for arealutviklingen. Hensikten er også ved denne revisjonen å utarbeide et helhetlig fundament med dette som grunnlag. Samfunnsdelen skal ivareta sammenhengen mellom ny regional plan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren og lokalsamfunnsutvikling, samt kommunens rolle som tjenesteleverandør. Sola kommune har stort utviklingstrykk på alle tjenesteområder i kommunen, og det er behov for en oppdatert overordna plan for kommunens tjenestetilbud. Folkehelse vil få fokus i planen. Planprogrammet må sees i sammenheng med vedtatt Kommunal planstrategi for Sola 2012 – 2015. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommunelovens § 44 kan inngå i handlingsdelen. Viktige premisser for planarbeidet er gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren mot 2040 og Regionalplan for Jæren 2040 sine retningslinjer og bestemmelser. Videre legges Konseptutvalgutredningen for transportsystem på Jæren (KVU 2009 med tilleggsutredninger 2012) til grunn. Ved divergens mellom Fylkestingets anbefaling av desember 2012 og Stortingets sluttbehandling i Nasjonal transportplan vinteren/våren 2013, er Stortingets beslutning som må legges til grunn i planarbeidet.
1.2 Lovgrunnlag
Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger som skal gjennomføres i det påfølgende arbeid med kommuneplanen Oppstart av planarbeidet skjer ved at planprogrammet behandles politisk og sendes på høring. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten som for kommuneplanen er kommunestyret. Kommuneplan med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - Side 2
av planens virkninger. Det er gitt egen forskrift om konsekvensutredninger som bare skal omfatte foreslåtte endringer i gjeldende plan.
2 Organisering, prosess og medvirkning
2.1 Organisering
Arbeidet med kommuneplanarbeidet foreslås organisert slik: Kommunestyret har ansvaret for kommuneplanarbeidet Kommuneplanutvalget er politisk styringsgruppe Administrativt ledes arbeidet med kommuneplanen av rådmannen og rådmannens ledergruppe som har opprettet følgende prosjektgruppe: o Rådmann Ingrid Nordbø o Kommunalsjef samfunnsutvikling Arve Nyland o o o Plan - og bygningssjef Ståle Undheim Kommuneplanlegger Mona Skarås Kommuneplanlegger Knut Harald Dobbe Det er et mål ved denne revisjonen å tilrettelegge for en bred medvirkning gjennom samarbeid mellom prosjektgruppen, kommunalsjefene / virksomhetsområdene og det politiske nivå. Det opprettes et tverrfaglig sekretariat (arbeidsgruppe) fra levekår, oppvekst og kultur, samfunnsutvikling v/plan og økonomi. Prosjektgruppens oppgave er i første omgang å utarbeide planprogrammet. Det videre planarbeidet organiseres i temagrupper etter behov. Planarbeidets organisering: Kommunestyret Kommunestyret Rådmannens ledergruppe Prosjektgruppe Tverrfaglig sekretariat -Levekår, oppvekst og kultur, samfunnsutv v/plan, økonomi Temagrupper 1, 2, 3 og flere Side 3
2.2 Politisk behandling
Det legges til grunn følgende:
Kommunestyret
: har ansvar for kommuneplanen, jf ny pbl § 3-3 vedtar planprogram vedtar utleggelse av høringsutkast og godkjenner ny kommuneplan
Formannskapet som kommuneplanutvalg:
forbereder kommunestyrets behandling av kommuneplanen er politisk styrings- og beslutningsorgan i ulike faser av planarbeidet, jf prinsippavgjørelser og strategiske valg vedtar utleggelse av planprogrammet
Utvalg for oppvekst, utvalg for levekår, utvalg for kultur, samfunnsutvikling og miljø, utvalg for arealsaker, eldrerådet, funksjonshemmedes råd:
avgir uttalelse til planprogrammet i høringsperioden Ordfører / rådmann avholder et seminar om kommuneplanen etter planprogrammets høringsperiode. Seminaret omfatter politikere og administrasjon etter nærmere avtale og tar sikte på å gi et godt grunnlag for arbeidet med kommuneplanen.
2.3 Fremdriftsplan
Fremdriftsplan for kommuneplanarbeidet kan grovt settes opp slik:
Aktivitet Utarbeide planstrategi
Forslag til planstrategi Høringsperiode Vedtak planstrategi
Utarbeide planprogram
Forslag til planprogram Høringsperiode Fastsettelse av planprogram
Utarbeide forslag til kommuneplan
Produksjonsperiode 1.
gangsbehandling
2012
1 2 3 4
2013
1 2 Høringsperiode 2.
gangsbehandling 3 4
2014
1 2 3 4
15
2.4 Medvirkning
Bred medvirkning skal sikre gjennomarbeidet plan og bredt eierskap. Interessentene i prosessen er mange: Innbyggere generelt, folkevalgte, ansatte, andre offentlige myndigheter, samarbeidspartnere, frivillige organisasjoner, næringslivet, barn / unge og særlig berørte enkeltpersoner / grupper. Kommunen kan i stor grad selv bestemme hvordan interessentene skal involveres i planarbeidet for å få til den offentlige debatt. Det er likevel en utfordring å få til en tilfredsstillende folkelig medvirkning i planprosessene. Side 4
Følgende arenaer for medvirkning kan gjennomføres: Faglig og politisk medvirkning Barn og unges kommunestyre Gjennom kommunens internettsider Oppstartsannonse med oppfordring til innspill vedrørende samfunnsutvikling og arealdisponering. Innspill fra innbyggere Bred høring av planprogrammet, herunder særlige tiltak for at barn/unge kan bli hørt Samråd med statlige instanser, regionalt planforum, fylkeskommune og nabokommuner. Møte med næringsliv, organisasjoner Offentlig høring av utkast til kommuneplan herunder informasjonsmøte(r), åpen dag der interesserte mer uformelt kan stille spørsmål.
3 Bakgrunn og forutsetninger
3.1 Kommuneplan 2011-2022
Kommuneplan 2011-2022 ble vedtatt av kommunestyret 22.09.2011. Kommuneplanen sikret om lag 195 daa nytt byggeland til boligformål, 3 daa nytt havneareal, 134 daa nytt areal til offentlig og allmennyttig formål, 105 daa nytt friområde og 178 daa til massedeponi. Kommuneplan 2011-2022 la til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,8 %, mens netto befolkningsvekst de siste årene har vært på 2,6 %. Med basis i 1,8 % vekst la kommuneplanen til grunn boligbygging på ca 225 enheter per år. De siste to årene har det blitt bygget henholdsvis 300 og 325 boliger, og i praksis har kommunen lagt til rette for langt mer enn det som ligger til grunn i gjeldende kommuneplan. Styring av areal- og utbyggingspolitikken er et av kommunens virkemidler for å påvirke befolkningsutviklingen i kommunen.
3.2 Felles storbyutfordringer
Formannskapene i Randaberg, Stavanger, Sandnes og Sola har i 2012 hatt flere møtepunkter der felles utfordringer for storbyområdet generelt, og samarbeid om planstrategier spesielt, ble satt på dagsorden. Kommunene har i fellesskap identifisert felles samarbeidsoppgaver som er tatt inn i kommunens planstrategier. Følgende områder blir fremhevet: 1.
Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet. 2.
Strategier for regionale næringsområder Som et resultat av fellesprosessen rundt temaet storbyområdets utfordringer i planstrategi er det også kommet fram flere mulige samarbeidsoppgaver ut over dette. Dette er oppgaver som i stor grad kan gjennomføres ved å bruke etablerte samarbeidsfora og felles arenaer. Oversikt fremgår av kommunens planstrategi kap. 6.1.1 Andre samarbeidsoppgaver. Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. 1.
Befolkningen i storbyområdet vokser raskt, blir eldre og får stadig mer flerkulturell 2.
sammensetning. Befolkningsutviklingen utfordrer boligsituasjonen, transportløsningene og kommunens tjenesteproduksjon. Sola kommune har to regionale logistikknutepunkter, Stavanger lufthavn Sola og Risavika havn, som regionen er avhengig av for å kunne vokse. Kommunene ser også et sterkere behov for å utnytte potensialet i næringsområdene som er tenkt tilrettelagt for både arbeidsplassintensive næringer og blandet arealbruk. Byomformingen skyter fart. Nye ønsker fra næringslivet selv og fra politisk hold om å vurdere byomforming av sentrale næringsområder som for eksempel Forus, gjør det aktuelt å foreta regionale helhetsvurderinger av næringsarealbehovet. Side 5
Veksten er større enn tidligere forutsatt og kommunene har felles utfordringer på flere områder. En rekke av de planmessige utfordringene krever også samarbeid på tvers av kommunegrensene for å oppnå gode og framtidsretta løsninger, særlig med hensyn til samordnet areal- og transportløsninger og byutviklingsspørsmål. Det er behov for å oppdatere befolknings-, areal- og behovsanalyser som grunnlag for ny kommuneplan. Plangrunnlaget utvikles i samarbeid med nabokommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes og Randaberg) i samråd med Rogaland Fylkeskommune. Arbeidet er igangsatt. Oppdaterte framskrivinger og beregning av boligbehov vil blant annet ha betydning for kommunens tjenestetilbud og vil være avgjørende for å vurdere behovet for nye tettstedsomforminger og feltutbyggingsområder. I behovsberegningen vil en fortettingsandel på 50 % foreslås. Det legges også til rette for feltutbygginger i forslag til ny kommuneplan. Dette vil konkret innebære å vurdere omdisponering av Skadberg-golf-baneområdet langs framtidig høyverdig kollektivakse/bybane, i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Med et voksende tjenestebehov som følge av befolkningsutviklingen, er det et sterkt behov for å samordne det offentlige arealbehovet. Det er et stort arealbehov knyttet til ulike offentlige formål som utfordrer vårt tradisjonelle bruk og organisering av offentlige arealer. Arealbehovet må i nødvendig grad synliggjøres i kommuneplanen, og må i hovedsak lokaliseres innenfor byggeområder med arealeffektive sambruksløsninger.
3.3 Regionale føringer
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (Regionalplan for Jæren) som ble vedtatt i 2000, legger føringer for kommunens arealstrategi. Revisjon av Regionalplan for Jæren, ”Regionalplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren”, kommer til sluttbehandling i Fylkestinget våren 2013, og denne legges til grunn for revisjonen. Nye reformer som samhandlingsreformen og oppgaver som følger av ny lovgivning (for eksempel, folkehelselov) vil kunne ha direkte innvirkning på kommunens planer innenfor både samfunnsplanlegging og arealforvaltning. Stavanger er regionsenter i Rogaland., og er vertskap for flere regionale funksjoner som Universitetet i Stavanger (UIS), Stavanger Universitetssykehus (SUS), m.fl. Det arbeides med en områdeplan for universitetsområdet, og Grannes i Sola vurderes som mulig Campus-område (studentboliger). SUS er inne i prosess hvor det vurderes andre lokaliseringer, for eksempel Grannes i Sola. Kommunens behov for areal har vært dekket innefor de områder som regionalplanen definerer som utbyggingsareal, og det er således tatt hensyn til den langsiktige regionale storbyutvikling i de 4 kommunene på Nord-Jæren
3.4 Nasjonale forventinger
Den nasjonale politikken gir føringer for kommuneplanarbeidet, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Gjennom nasjonale forventninger skisserer man
to utviklingstrekk
som er svært viktig i planleggingsøyemed. 1.
Sterk forventet befolkningsvekst i Rogaland, sammen med en mer sentralisert bosettingsstruktur. Denne veksten vil samtidig være med å forsterke en allerede sterk vekst i 2.
transportarbeidet, spesielt med bilreiser. Forventa endringer i befolkningssammensetningen, der andelen eldre over 67 år vil øke betydelig i årene framover. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: Side 6
Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at staten i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn i tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål, infrastruktur og liknende forutsettes å få større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen.
3.5 Befolkningsutvikling og utvikling av Solasamfunnet
Befolkningen i Sola vokser raskt, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Utviklingstrekk Flytte-/pendlingsfrekvens på tvers av kommunegrenser med krav om korte reisetider Befolkning med økt levestandard, bedre helse, men samtidig en tendens til økende sosiale ulikheter. Økte forventninger og krav til tjenestetilbud Sola kommune har et stort antall arbeidsplasser, og i løpet av noen år vil det sannsynligvis være like mange arbeidsplasser i Sola som det er innbyggere. Figuren under viser utviklingen de siste årene med hensyn til arbeidsplasser, innpendling og utpendling i kommunen sett i forhold til folketall. 25000 20000 15000 10000 5000 0 2004 2005 Solabuer som jobber i Sola 2006 2007 Arbeidsplasser i Sola 2008 Utpendling 2009 Innpendling 2010 Folketall 2011 For å ivareta utviklingen av befolkningsvekst må vi bygge tettere i sentrum og langs kollektivaksene, forbedre infrastrukturen langs disse aksene og logistikknutepunktene med høyverdig kollektivtilbud og sykkelnett. Prinsipper for den videre utvikling av Solasamfunnet: Tananger sentrum -tettsted for Tananger og Jåsundhalvøya – tettsted med særpreg (kystkultur) Urbanisere Sola sentrum – Sola by Økende boligvekst Miljøvennlig transport – kollektiv + sykkelnett Bedre utnyttelse av næringsarealer - fortetting Ta i bruk nye utviklingsområder i tråd med Regionalplan-Jæren I nedenforstående diagram vises befolkningsutvikling for kommunen med basis i to av SSB sine hovedalternativer for befolkningsfremskrivinger samt kommunens egen befolkningsframskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS. Alt tyder på at kommunen kommer til å passere 30.000 innbyggere i løpet kommuneplanperioden. Side 7
Befolkningsframskriving for kommuneplanperioden etter tre alternativer; kommunens egen fremskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS og SSBs alternativer for middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH).
Befolkningen i storbyområdet på Jæren vokser raskt, blir eldre og får stadig mer flerkulturell sammensetning. Utviklingen skaper utfordringer knyttet til boligproduksjon, transportløsninger og kommunens tjenesteproduksjon. Den store veksten i storbyområdet på Jæren kan i all hovedsak forklares ut fra en tilsvarende økonomisk vekst, særlig innen olje- og gassektoren. Flyttestrømmen går dit arbeidsplassene og boligene finnes. Nye oljefunn i Nordsjøen kan tyde på at denne utviklingen vil vedvare, og gir grunn til å forutsette en økning i folketallet. Arbeidsinnvandring er en viktig forutsetning for fortsatt økonomisk vekst i Stavangerregionen. Befolkningsframskrivingene viser og forutsetter fortsatt stor innvandring. Kommunen må derfor tilpasse seg et mer mangfoldig samfunn i stadig endring.
3.6 Boligpolitikk
Befolkningsvekst og knapphet på boliger har bidratt til svært høye priser i regionen. Ansvaret og mulighetene for å gjøre noe med boligprisene drøftes på mange arenaer. Ikke minst har de høye boligprisene konsekvenser for de delene av befolkningen som har dårligst forutsetninger for å håndtere høye bokostnader. Boligpolitikken omfatter også boligmassens sammensetning (størrelse og type). Dette har blant annet betydning for oppfølging av levekårsundersøkelsene, og arbeidet med å motvirke geografisk opphoping av levekårsproblemer. Kommunen skal skaffe til veie boliger som er tilpasset ulike familiestørrelser, ulike økonomiske forutsetninger og ulike typer behov. Kommuneplanarbeidet kan blant annet drøfte prinsipper for lokalisering av kommunens utleieboliger. Kommunen kan vurdere å etablere et utviklings-/og eiendomsselskap for boligbygging.
3.7 Fokusområder
Kommuneplanen skal ha fokus på følgende tema: Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelige inntekter og førstegangsetablerere Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø Samordnet areal- og transportplanlegging, kollektiv- og sykkelnett Side 8
Boligsosiale utfordringer Sentrums- og tettstedsutvikling Næringsområder Klima, miljø og energi Samfunnssikkerhet Økonomi Et viktig spørsmål i planarbeidet vil være hvordan Sola kommune skal møte befolkningsutviklingen i denne tidshorisonten både som tjenesteprodusent, organisasjon og som premissleverandør for byutvikling. Dette skaper store forandringer og legger press på kommunens økonomiske ressurser og arealer. Det er nødvendig med fortsatt god økonomistyring og effektiv forvaltning av kommunens ressurser. Kommuneplanprosessen skal både se på utfordringene og mulighetene dette gir. Evaluere kommunens plansystem slik at sammenhengene mellom kommuneplan, fagplaner og handlings- og økonomiplan styrkes Sola kommune vil stå ovenfor en betydelig befolkningsvekst i perioden 2015-2026 og større endringer i befolkningssammensetningen. Befolkningsutviklingen utfordrer boligproduksjon, transportløsningene og kommunens tjenesteproduksjon. Håndtering av befolkningsutviklingen må derfor drøftes grundig i kommuneplanarbeidet. Behovet for kommunens velferdstjenester vil vokse sammen med befolkningsutviklingen. Ved å prioritere forebygging og folkehelse kan veksten i behovet for kommunale tjenester trolig avdempes, og tilgjengelige ressurser settes inn der det trengs mest. Vi må vurdere behov for å supplere grønnstrukturen for å kunne tilby befolkningen tilgang til turveger med gode kvaliteter, herunder kartlegging av manglende lenker/forbindelser/turdrag. I tråd med klimaforliket må veksten i transportvolumet som følge av befolkningsveksten i byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Side 9
4 Visjon / Satsingsområder / Mål
Gjeldende kommuneplan stiller opp følgende visjon og målstruktur: Side 10
Målstyring er et ambisiøst styringsprinsipp. Kommuneplanens visjon er etter hvert godt mottatt og innarbeidet. Hovedmålet tilkjennegir at kommunen ønsker å bestå som egen kommune med forankring i historisk utvikling, basert på nærhet mellom innbyggerne i et lokaldemokrati. Erfaringen er at både visjon og hovedmål gir uttrykk for en utvikling av samfunnet som mange kan identifisere seg med. Innarbeiding av en gjennomgående målstruktur i kommuneplan - handlings- og økonomiplan (HØP) - temaplaner, står imidlertid tilbake å ønske.
Visjon – hovedmål – satsingsområder og kommuneplanmål ble ved rullering av kommuneplan 2011 2022. Krav om bærekraft er gitt en sentral rolle i all kommunal planlegging. Planleggingen skal gi rammer som gir mulighet for alle til å skape et godt samfunn for nåværende og kommende generasjoner. Gjennom ny plan- og bygningslov av 2008 fokuseres det på at kommuneplanen skal virke som kommunens øverste styringsdokument, legge langsiktige rammer og føringer for kommunens handlingsprogram og andre styringsdokumenter, samt arealplanlegging. Kommuneplanen vil således gi direkte føringer for handlingsprogram, virksomhetsplaner og tjenesteproduksjon. Slik vil kommunens rolle som tjenesteleverandør bli knyttet opp mot kommuneplanen. Det må være en tydelig sammenheng mellom kommunen som samfunnsaktør og kommunens rolle som tjenesteleverandør. Å knytte kommuneplanen tettere til kommunens virksomhetsstyring, vil kreve større grad av tverrfaglighet, der samfunnsdelen vil få en større og mer selvstendig betydning i kommuneplanen. Implementering av tjenesteområdene i kommuneplanen vil få en særlig oppmerksomhet.
5 Samfunnsdel
5.1 Livskvalitet og velferd
En viktig utfordring i kommuneplan 2015 – 2026 blir å legge til rette for å opprettholde de gode levekår kommunen har som grunnlag for den enkeltes livskvalitet, samtidig som det tas grep om forhold som vi ønsker å forbedre.
Viktige grunnlag for trivsel er boligstandard, nærhet til familie og venner, at det finnes forretninger, skoler, kulturbygg, arbeidsplasser, lekeområder, møteplasser og friluftsarealer i tilknytning til boområder. Likevel er det med basis i eget hjem, egen familie og eget sosiale nærmiljø at den vesentligste delen av den enkeltes velferd, tilhørighet og opplevelse av fellesskap skapes. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å fremme helsetilstanden i befolkningen. Helse i denne sammenhengen betyr ikke bare fravær av sykdom, men like mye psykisk og fysisk trivsel og velvære. Det at mennesker kan ta eget ansvar for seg selv, sin livssituasjon og sin egen helse er et vesentlig poeng. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller (§ 1). ”Samfunnsutvikling som fremmer folkehelse” tydeliggjør at målet med loven er, gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming, å gjøre noe med alle de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse (§ 3). Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. Kommunen har en viktig oppgave med å tilrettelegge for at innbyggerne kan ha gode muligheter for friluftsliv både i nærmiljøet og i større, mer krevende og naturpregede områder. Kommunen har Side 11
idrettsanlegg og svømmehaller som er blant de beste i regionen. Samtidig vet vi at egenorganisert utholdenhets-/styrketrening, og friluftsliv er de aktivitetsformene flest nordmenn benytter seg av. Dette gjelder også kvinner og menn fra sosiale lag som er underrepresentert i idrettslagssammenheng. I dette henseende vil det være hensiktsmessig å legge til rette for lavterskelaktiviteter i form av turveier, lysløyper, trimparker etc. i nærheten av der folk bor. Sola har et landskap som er ideelt for utvikling av høyverdig sykkeltransportløsninger, som ledd i folkehelsearbeidet og miljøvennlig transport.
5.2 Tettstedsutvikling
Regionens og kommunens hovedstrategi for byutvikling er at det bygges tettere i knutepunkter og langs hovedkollektivrutene. Intensjonen er å styre utbygging til de områdene som gir minst transport. Det må legges til rette for tilknytning av et sykkelnett i disse knutepunktene, samt gode sykkelparkeringsplasser. Logistikk-knutepunktene er viktige i byutviklingsøyemed. Dette forutsetter samtidig at utvikling av transportsystemet støtter en ønsket byutvikling. Det er et mål å bygge tett, og fortettingen sikrer kvaliteter som kjennetegner et attraktivt tettsted.
Skal dette bli møtt med forståelse og gjennomføringskraft, må arealeffektivitet og tetthet kobles mot kvalitetskrav som gir attraktive boliger og nærmiljøer. Jo tettere man skal bo, jo viktigere er det å sikre kvalitet på uteområder og gode forbindelser mellom grønne arealer. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre grønnstrukturene må videreføres, suppleres og utvides i takt med befolkningsvekst og utbygging. I denne kommuneplanrevisjon utvikles kommuneplanens arealstrategi om fortetting i hovedkollektivaksene. Arbeidet med arealdelen vil derfor vie stor oppmerksomhet til tettstedsutvikling i influensområdene til hovedkollektivaksene. Analyse av potensial og kapasitet for tettstedsutviklingen (Sola og Tananger sentrum) i disse korridorene vil bli en viktig del av planarbeidet. Strategier for videreutvikling av transportsystemet, senterstrukturen og rammene for handelslokalisering må gjennomgås.
5.3 Kommunal tjenesteyting – utviklingstrekk og utfordringer 5.3.1 Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø
I rapporten: ”Folkehelse i Sola. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen”, er det identifisert fire hovedutfordringer for Solasamfunnet for perioden 2013-2016. Utfordringene er imidlertid av en slik karakter at de vil være gjeldende for kommuneplanperioden. Det generelle bildet denne rapporten danner, tyder på at de aller fleste har god helse og gode forutsetninger for gode og lange liv i Sola. Samtidig er det økende bekymring knyttet til følgende utfordringer: Demografiske endringer – yngre og eldrebølge. Levevaner og livsstil Sosiale ulikheter i helse Frafall i videregående skole Samtidig som Rogaland har landets laveste arbeidsledighet, har fylket likevel desidert flest unge uføre. Sola har Rogalands laveste andel uføre totalt, men likevel ikke færre andel unge uføre enn nabokommunene Forklaringen på fylkets trygdegåte antydes å være en kombinasjon av et mer spesialisert arbeidsmarked og en befolkning som domineres av mange unge. Dette skal utredes videre av NAV-Rogaland. Dette er viktig fordi forskning viser at jo lengre man er utenfor arbeidsmarkedet, jo større sjanse er det for at man aldri vil komme tilbake. Tidlig intervensjon gir best resultater. Forebyggende og helsefremmende arbeid med fokus på barn og unges oppvekstmiljø blir et viktig satsingsområde for Sola kommune i årene fremover (kommuneplantema). Barnetråkkregistreringer (registreringer av barns ferdsels- og lekeområder) og en evaluering av ordningen med barnas representant i arealplanleggingen skal gjennomføres.
Side 12
Befolkningsøkning krever at vi retter oppmerksomheten på hvordan vi utvikler tjenestetilbudene. Kommunen må kontinuerlig tilpasse, effektivisere og samordne sine tjenester slik at vi kan legge til rette for en økonomisk bærekraft. Det må hele tiden arbeides med nye løsninger, slik at tjenestene dimensjoneres på en mest mulig hensiktsmessig måte til beste for brukere, de ansatte og kommunens økonomi. Spesielt må kommunen arbeide for å forberede seg på den sterke økningen i antall eldre. Figuren under viser framskriving av befolkningen over 80 år i årene som kommer. I kommuneplanperioden vil antall personer eldre enn 80 år stige med over 500.
Framskriving for personer eldre enn 80 år i kommuneplanperioden etter tre alternativer; kommunens egen fremskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS og SSBs alternativer for middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH ).
Aktiv satsing på forebygging og folkehelse vil bidra til vi utsetter hjelpebehovet og at innbyggerne støttes i å være uavhengige, selvhjulpne og aktive deltakere i eget liv. Ved å prioritere forebygging og folkehelse kan veksten i behovet for kommunale tjenester trolig avdempes, og tilgjengelige ressurser settes inn der det trengs mest. Til tross for dette forventes det likevel at behovet for sykehjemsplasser eller alternative boformer vil øke. Befolkningsfremskrivningen viser at antallet eldre 80+ vil ha steget til 850 personer i 2020 og til 1380 personer i 2030. Personer 80+ vil altså dobles i planperioden. Det er foretatt en beregning som viser at for Solas del vil det antatte behovet for sykehjemsplasser for personer med utgangspunkt i 90+ ikke medføre en vesentlig forskjell fra 80+. Hvor mange av disse som vil trenge en sykehjemsplass, vil være avhengig av flere faktorer. Det viktigste vil være hvordan kommunen lykkes med å legge til rette for at mange kan bo hjemme med bl.a. velferdsteknologi og hjelp til å mestre hverdagen, og hvorvidt det legges til rette for andre boligløsninger i kommunal eller privat regi. I flere kommuner er det nå etablert et samlokalisert boligtilbud mellom eget hjem og sykehjem, serviceboliger. Det er grunn til å tro at det er behov for et tilsvarende boligtilbud i Sola. God tilgjengelighet av slike alternative boformer for eldre lokalisert flere steder i kommunen, kan kanskje dempe behovet for plasser med heldøgns omsorg noe fordi de ivaretar behovet den eldre (67+) har til Side 13
aktivitet, trygghet, servicetjenester og felleskap – og ordinære hjemmetjenester ved behov. Konseptet er flere steder etablert i samarbeid med private aktører. Opptrappingen i Boligsosial handlingsplan er en innhenting av det etterslepet på behov for boliger som har kommet de siste årene. Det vil være et jevnt tilsig av personer som trenger hjelp til både midlertidig og varig bolig i Sola, og det bør settes av sentralt plasserte arealer til bygging av større og mindre enheter spredt rundt i kommunen. Befolkningsveksten krever også at det settes av arealer til legesenter, og tannlege, særlig i de nye utbyggingsområdene. Forventningene til kvalitetene som kommunen leverer øker. Kommunen må avklare disse forventningene ved å synliggjøre innbyggernes rettigheter, plikter og muligheter for brukerinvolvering. En del av en slik robusthet kan innebære at man kontinuerlig arbeider for å forebygge vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester. Et slikt forebyggingsfokus er allerede under utvikling innenfor flere av kommunens tjenesteområder, for eksempel i arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole, ny aktiv eldresatsing, og i kommunens arbeid med å tilpasse seg klimaendringene.
Frivillig sektor er av stor betydning i denne sammenheng, og kan bli viktig samarbeidspartner i kommunens arbeid med forebygging og folkehelse.
Hovedutfordringer:
Folkehelse – helse i alt vi gjør Tilpasse kommunale tjenester til befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning, herunder flere eldre og flerkulturelle. Forebygge vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester Sosiale ulikheter
Utredninger:
Levekårsundersøkelse, oppfølging. Alternative boformer for eldre, for eksempel serviceboliger Tilpasse kommunale tjenester til befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning, herunder flere eldre og flerkulturelle. Forebygge vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester, frivillig sektors rolle. Nytt sykehjem på Jåsund/Myklebust Utarbeide helhetlig plan for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Prinsipper for lokalisering av kommunale utleieboliger. Behovsvurdering av boliger for vanskeligstilte fra 2016. Boligpolitisk plan
5.3.2 Oppvekst
De siste årene har det vært stor økning i etterspørselen etter barnehageplasser. Fra 2010 fikk barn over 11 måneder lovfestet rett til barnehageplass, jf barnehageloven § 12a. Dekningsgraden i Sola kommune er pr. i dag på 94,5 % og høyere enn landsgjennomsnittet på 89,1 %. Sola kommune gir tilbud til relativt mange barn som bor i andre kommuner. Per desember 2012 er det 1882 barnehageplasser i kommunen. Av disse er ca. 200 barn bosatt i annen kommune. Side 14
Framskriving for antall barnehagebarn (1-5 åringer)i kommuneplanperioden etter tre alternativer; kommunens egen fremskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS og SSBs alternativer for middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH).
Det er lagt til grunn at Sola kommune vil trenge ca 50 nye barnehageplasser årlig de neste 10 årene. Det er størst trykk i Tananger og Sola sentrum sør (Skadberg). Sola kommunes vedtak om kontantstøtteordning kan få innvirkning på søknadsmengden. De eksakte prognosene for dekningsgraden og behov for nye plasser er utredet i forbindelse med barnehagebruksplanen i 2013. Dette vil innebære gjennomgang av bygningsmassen, behov for vedlikehold, utnytting av leke- og oppholdsareal og gjennomgang av utendørs lekeplasser. Det vil bli lagt opp til fleksible bygg i tråd med gjeldende regelverk. Det er og vil fortsatt være en utfordring å ha tilstrekkelig ansatte med formell kompetanse Det er anslått at en vil mangle 1000 førskolelærere i regionen. Det er også behov for førskolelærere med relevant videreutdanning innen flerkultur, spes.ped. og ledelse. Det vil være et prioritert område å jobbe for å rekruttere og beholde førskolelærere. Det er også et mål å øke andelen ansatte med fagbrev.
Skole - Elevtallsutvikling
Under er det vist framskrivning av elevtall for barneskole og ungdomsskole. Side 15
Framskriving for antall barneskoleelever (6-12 åringer)i kommuneplanperioden etter tre alternativer; kommunens egen fremskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS og SSBs alternativer for middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH). Framskriving for antall ungdomsskoleelever (13-15 åringer)i kommuneplanperioden etter tre alternativer; kommunens egen fremskriving gjort med analyseverktøyet KOMPAS og SSBs alternativer for middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH).
Prognosene viser at kommunen får i overkant av 1100 nye elever de neste ti årene, ca 860 barneskoleelever og 270 ungdomskolelever. Størst vekst blir det i inntaksområdet til skolene Haga og Skadberg, samt Tananger ungdomsskole.
Skoleanlegg
Sola kommune har en høyere andel skoler med mer enn 300 elever enn landsgjennomsnittet og kommunen har ingen små skoler, dvs. skoler med mindre enn 100 elever i følge Statistisk sentralbyrås definisjon. Ungdomsskolekapasiteten i sentrum er for liten i hele planperioden og barneskolekapasiteten i sentrum sør er for liten fra 2015/2016. Skolebruksplanen legger opp til at det må bygges ny ungdomsskole i sentrum/sentrum nord midt i planperioden, og det må foretas en utredning av mulig plassering. Sola barneskole har kapasitetsutfordringer fra 2011 til 2018/2020. Barneskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2015 og ungdomsskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2020. Skolebruksplanen legger opp til bygging av barneskole på Jåsund rundt 2018. Det blir trolig mindre kapasitetsutfordringer på Håland fra 2012, Storevarden fra 2018 og trolig på Dysjaland fra midten av perioden.
Miljørettet helsevern
Seks av elleve skolefritidsordninger og ti av elleve skoler i kommunen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tiltak knyttet til det bygningsmessige vedlikeholdsbehovet er anslått til 20 millioner kroner. Anslag over rehabiliteringskostnader for at alle skoler skal opp på romprogrammets minimumsnorm, varierer fra 33 til 54 millioner alt etter hvilken løsning en velger.
Side 16
5.4 Oppvekstvilkår
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble vedtatt i statsråd 01.09.1989 og er fortsatt gjeldende. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er og: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. RPR forutsetter at kommunene skal foreta en vurdering av hvordan oppvekstmiljøet er for barn og unge rundt om i sin kommune. Sola kommune har gode forutsetninger for å utvikle fritids- og læringstilbud som vekker barns og unges nysgjerrighet og interesse. I arbeidet med å sikre gode oppvekstvilkår er det viktig å satse på gode vilkår for lag og organisasjoner, samtidig som kommunen bidrar til at barn og unge har gode muligheter for aktivitet i sine nærmiljøer. Barnehagene fyller viktige deler av barn og foreldre sin hverdag og skal være med på å sikre barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår. Det er et krav i RPR at kommunene avsetter tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Skolene skal fremstå som kvalitetsbevisste, gode og tidsmessige skoler som elevene lærer i og trives i, og som foreldrene har tiltro til. I tillegg har skolene en sentral oppgave i å være viktige ressurssentre i nær- og lokalmiljøene.
Hovedutfordringer:
Utvide barnehage-, skole- og SFO-tilbudet i takt med økt befolkningsvekst Helhetlig tenkning på tvers av kommunens sektorer om gode oppvekstvilkår Rekruttere kvalifisert personell Kapasitet på helsestasjon
Utredninger:
Barnehagebruksplan og oppdatert skolebruksplan Optimal utbyggingstidspunkt for utbygging av barnehager og skoler Barnetråkk
5.5 Kultur
Kulturloven 1 slår fast at kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger tilrette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Innbyggernes forventninger til de kommunale kulturtjenestene er økende, noe også kulturundersøkelsen for regionen i 2012 viser. Samtidig er Sola tett knyttet til storbyregionen som er meget kompakt og med små avstander til et omfattende kulturtilbud. Regionen har samlet sett et attraktivt kulturmiljø, som også er en viktig konkurransefaktor når næringslivet ser på muligheter for etablering og det å tiltrekke seg arbeidskraft. 1 Lov om offentlege styremakters ansvar for kulturverksemd Side 17
Sola kommune skal være en aktiv pådriver i arbeidet med å videreutvikle et godt regionalt samarbeid for et variert og spennende kulturtilbud i regionen. Sola kommune er godt rustet til dette gjennom et mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt tilbud av aktiviteter, ved et veldrevet kulturhus, et bra kulturskoletilbud, velfungerende fritidstilbud og et godt folkebibliotek. Viktige oppgaver for den offentlige satsingen fremover blir en videreutvikling av tilbudet til barn og unge, tilrettelegging for det allmenne idretts– og friluftsliv, kulturminnevern, kulturformidling og et aktivt musikk og kulturtilbud. Kommunen skal utarbeide egen kommunedelplan for kultur og arbeidet vil bli påbegynt høsten 2013. Den nye planen skal stake ut den kulturpolitiske kursen, samt angi utfordringer, mål og strategier for kulturarbeidet. Kommunen ønsker i kommuneplanarbeidet å sette fokus på Hafrsfjord, både som tur og rekreasjonsområde og satt inn i en historisk sammenheng.
Hovedutfordringer:
Samlokalisering av museene i Sømmevågen Utnytte potensialet Hafrsfjord har som rekreasjonsområde, og gjøre kjent dens unike historie Tilpassede lokaler til kulturformål Kulturtilbud i stil med økt befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning Tilrettelegging for fysisk aktivitet, også anlegg for uorganiserte aktiviteter
Utredninger:
Mulighetsstudie Sømmevågen / Sola Sjø Tilpasse kommunale tjenester til befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning, herunder flere eldre og flerkulturelle. Kommunedelplan for kultur inkl. planer for kulturminnevern og kultur & kvalitet i nærmiljøet Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
5.6 Næring
I ca 10 år har Sola kommune vært en del av samarbeidet mellom nabokommunene om næringslivet. I 2007 ble Stavanger-regionen Næringsutvikling AS etablert som utviklingsaktør med partnerskapsavtale med 16 kommuner i regionen. Strategisk næringsplan er utformet i et samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og kommunene. I partnerskapsavtalen forplikter kommunene seg til å ”Forankre egen næringsutviklingsstrategi og plandokumenter i det felles strategidokumentet for Stavanger-regionen, som er utarbeidet og godkjent av den enkelte kommune.” Revidert strategisk næringsplan skal styrebehandles i juni 2013 og har vært på høring hos eierne og samarbeidspartnere. Den kulturelle satsingen er en viktig faktor for at kommunen skal være en god kommune å bo i og er en av flere viktige agenter for at næringslivet skal se kommunen som attraktiv for etableringer. Kommunen legger rammebetingelser for næringsutvikling gjennom å synliggjøre, tilrettelegge, og utvikle de positive egenskaper som finnes innenfor kommune og regionen. Side 18
Risavika omfatter betydelige havne- og energirelaterte næringsområder, og er å anse som et næringsområde i nasjonal og regional sammenheng med hensyn til behov for havn. Store deler av området er disponert, men det er behov for transformasjon av området. Det er godkjent en egen kommunedelplan for omådet. Næringsområdet Risavika nord er et kommende transformasjonsområde. Tjora sør må vurderes tatt inn som fremtidig næringsområde. Det er under arbeid en områdeplan for Risavika nord, som vil legge til rette for en transformasjon og høyere utnyttelse av området. Likeså skal det utarbeides en områdeplan for Risavika sørøst, som skal legge til rette for et mer funksjonelt veinett i området.
Utenom Risavika er det flyplassen med lufthavnrelaterte næringsområder og Forus-området som har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at de er av nasjonal og regional karakter. Det er under arbeid en egen kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola. Sola har en rekke sentralt plasserte næringsområder. Dagens næringsarealressurser minker. Langs den sentrale kollektivtraseen på Forus kan det være aktuelt å utvikle bolig- og næringsområde på golfbane området. Det er sentralt for kommunen og regionen at det finnes tilstrekkelig differensiert tilbud når det gjelder næringsarealer. Det er derfor en oppgave for kommunen å tilrettelegge for arealer som kan gi muligheter for etablering og reetablering på tvers av kommunegrensene. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren viser framtidige utviklingsområder på Skadberg (golfbaneområde) og Kirkesola/Utsola. Oljerelaterte næringsvirksomheter dominerer kommunens næringsliv. Avhengigheten av næringen kan øke ytterligere som følge av nye store oljefunn i Nordsjøen. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare. Næringslivet i regionen er i sterk vekst, men både kommune og næringsliv står samtidig overfor store rekrutteringsutfordringer i arbeidsmarkedet. Bestemmelser om arealutnyttelse og parkeringsdekning innarbeides i tråd med næringsarealstrategien og regionale retningslinjer. Kommunene blir stadig viktigere i utformingen av rammebetingelsene for landbruket. Gjennom arealpolitikken forvalter kommunen den viktigste forutsetningen for å drive landbruk; tilgangen på arealer til matproduksjon. Landbruksplan for Sola kommune gir overordnede retningslinjer for kommunens myndighetsutøvelse på områder som berører landbruket i Sola. Kommunal planstrategi legger opp til at kommunedelplan for landbruket innarbeides i revisjon av ny kommuneplan.
Hovedoppgaver:
Sette av nødvendig areal til næringsformål Transformasjon av eksisterende næringsområder Parkeringsrestriksjoner langs hovedkollektivaksene Sikre landbruket fortsatt gode rammebetingelser
Utredninger:
Forus utbygging/utvikling Videreutvikling av strategi for regionale næringsområder Strategisk næringsplan for Stavangerregionen Plan for Sola sentrum og Tananger sentrum Områdeplan for Universitetet i Stavanger (Stavanger og Sola) Side 19
5.7 Organisasjon
Kommunes organisasjon skal være smidig og ha tjeneseteyting som hovedfokus.
Arbeidsgiverpolitikk skal være et strategisk virkemiddel for å nå kommunens mål, omdømmebygging og medvirke til at kommunen fremstår som en foretrukket arbeidsgiver. Politisk er kommunen basert på formannskapsmodellen. Administrativt har kommunen en modifisert 2-nivåmodell – rådmannsnivå og virksomhetsnivå. Modifisert ved at en etter hvert har innført et ekstra nivå med delvis ansvar for drift og ledelse. Sola kommune ønsker å være en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste, kompetente og beslutningsdyktige medarbeidere som kan og vil samarbeide for å utvikle tjenestene. Målet er å være en attraktiv arbeidsgiver som evner å beholde egne ansatte, samt å tiltrekke seg nye. For arbeidsgiver blir “humankapitalen” det viktigste verktøyet for kvalitets- og serviceutvikling. Godt omdømme påvirker rekruttering av nye medarbeidere. Noen utfordringer: Sterk befolkningsvekst gir voksende behov for tjenester. Forventninger til tjenestenivå øker, både i volum og kvalitet. Et stramt arbeidsmarked krever i større grad målrettet rekruttering og videreutvikling av ansatte. Bolig- og transportsituasjonen i regionen påvirker rekruttering av nødvendig og ønsket arbeidskraft, spesielt utenfra regionen. Arbeidsinnvandring er en viktig forutsetning for fortsatt økonomisk vekst. Rekruttering utenfra regionen og nasjonen må forberedes. Språk, system- og kulturforståelse kan forbedres gjennom satsing på opplæring. HMS og kvalitet står i fokus. Det skal være en kultur for å tenke helse, miljø og sikkerhet i alle ledd og i alle tjenesteområder. Kommunen er IA- bedrift. God oppfølging av både langtidsfriske og sykefraværende diskuteres kontinuerlig. Lederopplæring og -oppfølging er forhold som arbeidsgiver må ha fokus på da det er lederne som vil påvirke sine virksomheter til å følge opp strategiske vedtak. Samtidig vil vår satsing på fagopplæring være et bidrag til rekruttering. Kommunen utreder muligheter for konkurranseutsetting av tjenester. Resultatene vil få konsekvenser for organisasjonen. For all aktivitet tilstrebes medbestemmelse og involvering av ansatte.
Hovedutfordringer:
Rekruttering av ønsket arbeidskraft innenfor enkelte tjenesteområder Utvikle organisasjonen etter kommunens behov for tjenester (Innovasjon) Være en handlekraftig organisasjon med endringskompetanse Lederutvikling Sykefraværsoppfølging Teknologiutviklingen Side 20
Utredninger:
Medarbeiderundersøkelse En kompetanseplan på tvers i organisasjonen Arbeidsgiverpolitisk plan Brukerundersøkelse Organisering av fagopplæring Revitalisering av informasjonssikkerhetshåndboken Konkurranseutsetting Årshjul for ledelse
5.8 Samfunnssikkerhet
Samfunnet står overfor et bredere og mer diffust trusselbilde enn tidligere. Samfunns- og sikkerhetsarbeidet forholder seg til et stort mangfold av utfordringer som kan oppstå uventet og på uventet vis. Utfordringene fordrer bredde og stor grad av fleksibilitet og et løsningsorientert samarbeid mellom statlige og kommunale instanser, samt frivillige organisasjoner. Kommunen har nylig gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen. Videre gjennomfører Sola sammen med Stavanger, Randaberg og Sandnes en risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Disse analysene vil bli viktige grunnlagsdokumenter for kommuneplanarbeidet Kommunen har utarbeidet flere planer for krisehåndtering. Senest er smittevernplan revidert i 2007. Selv om øvrige beredskapsplaner holdes løpende oppdaterte er det behov for revisjoner med basis i nye risiko- og sårbarhetsanalyser.
Hovedutfordringer:
Oppdatere kommunens beredskapsplaner, øve planene og gjennomføre nødvendige ROS analyser i tråd med befolkningsveksten og utviklingen av Solasamfunnet.
Utredninger:
Overordna beredskapsplan/krisehåndteringsplan Helhetlig ROS-analyse for Stavanger-regionen Flom, ras, skredkartlegging
5.9 Energi og klima
Det er utarbeidet en kommunedelplan for energi- og klima. Denne omfatter mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning / infrastruktur for energi i hele kommunen. Planen er utarbeidet i tråd med Enova sine krav. Planen er et viktig grunnlagsdokument for utarbeidelse av kommuneplanen.
6 Arealdel
Arealdelen skal ta utgangspunkt i kommunens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen slik den er skissert i samfunnsdelen. Arealdelen skal samtidig sikre gjennomføring av nasjonale og regionale retningslinjer for arealpolitikken. Side 21
6.1 Bebyggelse og anlegg 6.1.1 Boligbebyggelse
Hovedutbyggingsretningene som er vist i kommuneplan 2011 er Sola sentrum/Skadberg i retning Forus, og nordre del av Tananger. Denne hovedutbyggingsretningen blir videreført i planperioden. Kommuneplanen legger opp til en utbygging koblet til høy grad av kollektivtransport, dvs utbygging med høy boligtetthet, jf bane/buss-alternativer og tetthetsnormer definert i forslag til regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Sola kommune har store reserver til boligbygging. Under vises en oversikt over areal til boligbygging i Sola, samt et anslått antall boliger som bygges på disse arealene. Fremtidig areal fra tidligere kommuneplaner Nytt areal i kommuneplan 2011-2022
Areal (daa) Ca antall boliger
754 2500 195 800 Areal område- eller detaljregulert Bærheim (grensejustering med Sandnes) Sentrumsområder LNF Skadberg/Åsen ("frigitt" i regionalplan) 321 250 1100 750 500 1200 200
SUM
våren 2014.
1380 6850
Gjeldende boligpolitisk handlingsplan er under revidering, og vil bli lagt fram for politisk behandling
6.1.2 Fritidsbebyggelse
Kommunedelplan for fritidsbebyggelse er til behandling/avgjørelse i Miljøverndepartementet. Kommunedelplanen tar sikte på å avklare de innspill til hyttebygging som ble fremmet til kommunedelplanen, samt eventuelle endringer i arealstatus og retningslinjer for fritidsbebyggelse. Miljøverndepartementets vedtak til kommunedelplanen innarbeides i kommuneplan 2015-2026.
6.1.3 Senterstruktur
Regionalplan for Jæren definerer 2 sentra i kommunen. Solakrossen er definert som kommunesenter og Tananger er definert som kommunedelsenter. Regionalplan for Jæren gir følgende retningslinjer: Kommunesentra skal gi plass for et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service dimensjonert i forhold til kommunens innbyggere og den senterstruktur som er etablert. Offentlige tilbud som bare gis på et sted i kommunen skal i hovedsak legges til kommunesenteret Viktige funksjoner på kommunedels- / bydelsnivå skal lokaliseres i kommunedels- bydelssenteret. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke kommunedelens / bydelens innbyggere. Sola kommune har iverksatt et arbeid for utvikling av både Solakrossen og Tananger sentrum. Resultatet av dette planarbeidet innarbeides i kommuneplanen.
6.1.4 Bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting
Drøfte offentlig arealbehov, og muligheter for samordning og arealeffektivisering Som en følge av arbeidet med å vurdere behov for offentlige arealer som er beskrevet om befolkningsutvikling og arealbehov, vil det i nødvendig grad måtte vises nye areal til offentlig formål i kommuneplanen. Med den sterke befolkningsveksten Sola vil oppleve i planperioden vil det oppstå behov for nye arealer i forhold til skole, barnehage, eldreomsorg, rusomsorg, med mer. Noe er satt av i Side 22
gjeldende kommuneplan, men kommunen må i forbindelse med arbeidet med ny plan utrede arealbehovet på nytt. På Grannes er det i gjeldende kommuneplan satt av betydelig areal til utvidelse av universitetet. Det arbeides med en områdeplan for UIS, der dette arealet inngår.
6.1.5 Næringsområder
Kommunen ønsker å medvirke til at regionen har tilstrekkelig og differensiert næringsarealer. Stavanger-regionen Næringsutvikling tok i 2007 initiativ til å utarbeide en felles strategi for langsiktig utvikling av næringsarealer i Stavanger-regionen. Arbeidet var et ledd i oppfølgingen av Strategisk næringsplan. Formannskapet behandlet rapporten i møte 23.10.2007 sak 173/07, og fattet dette vedtak:
”Stavanger-regionen Næringsutvikling Strategi for næringsarealer, sluttrapport, legges til grunn ved revisjon/utvikling av kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner knyttet til nærings- og sentrumsområder
.” Kommunen har følgende viktige regionale næringsområder: Risavika. Stavanger lufthavn Sola – Utsola/Kirkesola Forus vest (golf-området) Sola sentrum Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren viser framtidige utviklingsområder på Skadberg (golf-baneområdet) og Kirkesola/Utsola (nord-vest for flyplassen). Randaberg, Stavanger, Sandnes og Sola skal i fellesskap identifisere felles samarbeidsoppgave vedr. strategier for regionale næringsområder. Brannvesenet har pekt på utfordringene i Risavika når det gjelder blanding av ulike formål. Dette er utfordrende å håndtere i forhold til brannsikkerhet og håndtering av ulykker.
6.1.6 Idrettsanlegg
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2006 – 2013 retter oppmerksomhet til helse / fysisk aktivitet knyttet til kommunens mange anlegg og turområder. Planen skal revideres med oppstart i 2013. Regionalt flerbruksanlegg i Sola med fokus på sykkelsport er under utredning.
Hovedutfordringer:
Fortetting i sentrene og rundt kollektivstopp for å bygge opp rundt kollektiv og gange/sykkel uten at dette går ut over boligkvalitet Lokalisering av viktige tjenester i sentrene Sola og Tananger Dimensjonere behov for offentlige tjenester i forhold til fremtidens behov Tilrettelegge tilstrekkelig næringsarealer uten at dette kommer vesentlig i konflikt med andre interesser Side 23
Utredninger:
Boligplan/program: Boliger og vekstutfordringer i Storbyområdet Effekten høyverdig kollektivtilbud vil få på bosettingsmønster og næringsliv Skadberg/golfbaneområdet til bolig- og næringsutbygging Hvilke behov for arealer til offentlige tjenester vil finnes i planperioden, slik som eldreomsorg, barnehager, rusavhengige, serviceboliger med mer Utarbeide planbestemmelse som stiller krav til utredning ved etablering av risikofylte næringer Boligpolitisk handlingsplan Retningslinjer for fortetting av boligområder
6.2 Samordnet areal og transport
Langsiktig areal og transportstrategi er basert på rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Strategien fastsetter prinsippet om en steds- og knutepunktsutvikling basert på det kollektive transportsystemet, samt sikring av viktige deler av grønnstrukturen. Regionalplan for Jæren har som mål å sikre regionale helhetsløsninger forankret i prinsippet om bærekraftig utvikling. Planen er under revisjon med sikte på politisk sluttbehandling i 2013, og vil gi føringer til en samordnet areal og transportpolitikk. Regionalplanen skal legge til rette for en forventet vekst i befolkning og arbeidsplasser i Stavanger-området ved å se på arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av kommunegrensene. Dette planarbeidet er begynnelsen på en prosess som skal lede til en mer koordinert areal- og transportpolitikk i området. Samordnet areal- og transportplanlegging er sentral i kommuneplanleggingen, med sterk oppmerksomhet på å redusere transportbehovet ved å legge til rette for økt andel av miljøvennlig transport. Vegsystemet skal utvikles med tanke på en langsiktig forvaltning av ressurser og miljø. Det skal være god framkommelighet og sikkerhet for alle trafikanter i ulike omgivelser. Store næringsområder kobles direkte til overordnet vegnett. Sola kommune satser på tilrettelegging av gang- og sykkelveier, både i et framkommelighets- og folkehelseperspektiv. Fortettingsstrategien for langsiktig byutvikling legger opp til at en stadig større andel av boligene også vil ligge innenfor gang- og sykkelavstand til et høyverdig kollektivtilbud dvs. buss eller bane. Hovedvegnett for sykkeltrafikk medvirker til at sykkelen blir et attraktivt transportmiddel. For gang-/sykkeltrafikken er de største framkommelighetsproblemene knyttet til mangelen på sammenhengende gang-/sykkelveger, og at eksisterende system ikke alltid er like brukervennlig. Det må foretas en kartlegging av manglende lenker. Kommuneplan 2015 legger også opp til utvikling av et godt sykkelnett. Planen vil vektlegge fremkommelighet for kollektivtrafikk, og bidra til en dreining i reisemiddelfordelingen i henhold til overordnede planer, mot kollektivtrafikk og gang og sykkeltrafikk. Næringsområdet på Forus er flyplassens største ”kunde”, og må derfor ha høy prioritet. Kollektivtilbud skal gjøres mer attraktivt og tilgjengelig, og fremstå som et reelt alternativ. Hovedtraseer for kollektivtrafikk skal vises i kommuneplanen. Et viktig moment i denne revisjonen er utvikling av et høyverdig kollektivtilbud for storbyområdet Stavanger, Sandnes og Sola. Det skal utarbeides egen kommunedelplan som er et samarbeid mellom berørte kommuner / fylkeskommune. Kommuneplaner fra 1998 har vist en mulig bybanetrase på strekket Forus – Sola sentrum - Stavanger lufthavn Sola. Etablering av høyverdig kollektivsystem er Side 24
en langsiktig satsing, hvor de største gevinstene blir hentet ut når flere forsteder er knyttet sammen i ett nettverk innenfor arbeid, bosted, regionale logistikknutepunkter og serviceområder på Nord-Jæren. Strekningen ”Nord-Jæren vest”: Stavanger lufthavn Sola - Risavika - Tananger- Madla - Stavanger er foreslått lagt inn i 4. utbyggingsperiode 2030-2040. Utbyggingsmønsteret må bygge opp under et høyverdig kollektivtilbud med konsentrert utbygging av næring og boliger i knutepunkter for kollektivtransporten. Det er viktig å gi kollektivknutepunktene/stoppestedene en god løsning, for eksempel med sykkelparkering og nærservice.
Statlig støtte til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak skal tildeles i samsvar med en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Gjeldende trafikksikkerhetsplan er for perioden 2010 – 2018. Regionalplan for Transportkorridor vest er benevnelsen på en viktig hovedvegforbindelse gjennom den vestre delen av Nord-Jæren. Tiltakshaver er Statens vegvesen Region vest. Planmyndighet etter plan- og bygningsloven er Rogaland fylkeskommune. Planområdet strekker seg fra Rv. 509 Flyplassvegen/Sømmevågen i sør, videre over Hafrsfjord bru og Fv. 409/E39 ved Tastatorget / Finnestadgeilen i nord. Hovedmål for regionalplanen er å trekke opp hovedretningslinjer for et miljøvennlig og helhetlig transportkonsept i et langsiktig perspektiv, som muliggjør trinnvis og fleksibel utvikling og tilrettelegging av transportkorridoren. Planen vil vektlegge fremkommelighet for kollektivtrafikk, og bidra til en dreining i reisemiddelfordelingen i henhold til overordnede planer, mot kollektivtrafikk og gang og sykkeltrafikk. Strekningen Sømmevågen – Risavika blir et prøveprosjekt for kombinert tungtransport/kollektivfelt.
Sola kommune er vertskommune for store og viktige lokale, regionale og nasjonale samfunnsfunksjoner som Stavanger lufthavn Sola og Risavika Havn, og det er viktig at disse tas med i all planlegging for et sammenhengende transportnett i regionen.
Hovedutfordringer:
Areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlig transportformer styrkes Kollektivtilbud, sykkel og gange skal gjøres mer attraktivt og tilgjengelig, og fremstår som et reelt alternativ Klimagassutslipp, luftforurensing og støy reduseres og forebygges Nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder og dyrka mark unngås Virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett og/eller havn Flyplass og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt
Utredninger:
Kartlegging av manglende lenker for sykkel- og gangvegnett Hvordan utforme et kollektivnett som er et reelt alternativ til bil, før høyverdig kollektivtilbud kommer i drift
6.3 Grønnstruktur
Grønnstrukturen er nettverket av grønne områder som parker, landbruksområder, leke- og oppholdsarealer, turveier, vann og bekkedrag. Økt befolkning har behov for tilstrekkelig rekreasjonstilbud samtidig som det er viktig å sikre miljøkvaliteter. Grønstrukturen som er vist i kommuneplan 2011følger opp Regionalplan for Jæren sine forutsetninger / retningslinjer. Side 25
Regionalplan for Jæren definerer regional grønnstruktur i Sola til øst og vestkysten av Hafrsfjord, strekket Joa – Røyneberg – Jåttå og en relativt smal korridor som viderefører en forbindelse fra Hogstad vestover til Solastranden – nord. Det er ikke gjort noen endringer i RPR-Jæren. Turveg rundt Hafrsfjord vises i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner for delstrekninger av turvegen som er under arbeid og ny kommuneplan korrigeres for disse i henhold til kommunestyrets vedtak. Kommunen må vurdere behov for å supplere grønnstrukturen for å kunne tilby befolkningen tilgang til turveger med gode kvaliteter, herunder kartlegging av manglende lenker.
Hovedutfordringer:
Det legges til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen Boligområder, skoler, barnehager og lekeplasser knyttes sammen ved hjelp av grønnstruktur og gang-/sykkelveger Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier Hindre tap av naturtyper og arter gjennom sikring av leveområder og spredningskorridorer Få en bedre oversikt over naturmangfold og landskapsverdier i kommunen gjennom kartlegginger
Utredninger:
Kartlegging av eksisterende grønnstruktur og manglende lenker Hafrsfjord – bruk av strandsone/sjø og grønnstruktur (Stavanger og Sola)
6.4 Forsvaret
Forsvaret er til stede i Sola kommune på flere lokasjoner, herunder Sola flystasjon, Sola sjø, Soma leir og Tananger. Forsvaret har aktivitet og installasjoner på områder som eies av Avinor på Stavanger lufthavn Sola. Dette området er vist med hensynssone på kommuneplanens arealdel 2011-22, for å ivareta forsvarsinteressene. Nye sivile tiltak må godkjennes av militær bruker. Området ved Sola sjø er markert med offentlig og privat tjenesteyting, samt med hensynssone – område for forsvaret og hensynssone infrastruktur, hvor framtidig turveg langs Hafrsfjord løses gjennom reguleringsplan. Soma leir inneholder et garasjeanlegg. Området nord for Tananger, Myklebust, innehar antenne anlegg.
6.5 LNF – områder og friluftsliv
Innenfor langsiktig grense for landbruk har kommunen i kommunedelplan for landbruk, prioritert sikring av ressursgrunnlaget for matproduksjon. Dette bidrar til å sikre sammenhengende landbruksområder innenfor kjerneområdet for landbruk, og det unngås ulemper som følge av fragmentering av landbruksområdene og konflikter med annen arealbruk. Kommunedelplan for landbruk integreres i kommuneplan 2015-202 Side 26
Hovedutfordringer:
Opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet Hindre nedbygging og oppsplitting av landbruksarealer Bidra til økt bevissthet og kunnskap om naturmangfolds- og landskapsverdier og ivareta dette i planleggingen Legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling
Utredninger:
Kartlegging av eksisterende turveger, natur- og friluftsområder og manglende lenker Utarbeide kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
6.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
Sola har ei lang strandlinje, både mot Nordsjøen og Hafrsfjord. Sjøen nyttes til ferdsel, fiske, ankringsområde, fiskehavn, småbåthavn og som natur- og friluftsområder. Arealplankartet viser også en farled. Sjøen er viktig som transportåre og i næringsøyemed. Nasjonal transportplan legger opp til økt ferdsel fra land til sjø. Tananger havn har vært ei nødhavn fra gammelt av. Det er et økende behov for småbåthavner og steder å utøve vannsport, og på bakgrunn av dette er det startet opp en strandsonekartlegging med tanke på å finne egnede lokaliteter for dette.
Utredninger:
Strandsonekartlegging for Sola – videreføring av påbegynt arbeid
6.7 Hensynssoner
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. b) c) d) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. Sone med båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er e) f) tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlig samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Sone hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde. Hensynssoner ble innarbeidet i kommuneplan 2011-2022. Kommunestyret vedtok 19.04.2007, kulturminnevernplan for Sola kommune 2007 – 2012, som temaplan. Temaplanen legges til grunn ved kommuneplanrevisjonen. Denne planen skal integreres i kommunedelplan for kultur. Side 27
Utredninger:
Riksantikvaren ajourfører fornminneregistreringen Fylkeskommunen/kommunen ajourfører SEFRAK-registreringen
6.8 Universell utforming
Begrepet universell utforming defineres ofte slik:
Universell utforming er design av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming.
Hensikten med universell utforming er å øke menneskers mulighet for samfunnsdeltakelse ved å lage produkter, tjenester, kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser mer brukbare for flere mennesker. Begrepet har følgende utgangspunkt: Gjelder hele befolkningen fordi alle har redusert funksjonsevne gjennom livet, - forbigående eller stabilt. Det begrenses ikke til byggtekniske løsninger, men er omfattet også av andre områder som for eksempel undervisning, informasjon, design med flere. Universell utforming må ligge til grunn for kommuneplanarbeidet, og kommuneplanen bør avklare satsingsområdene for Sola kommune i forhold til universell utforming, slik at disse er i tråd med nasjonale føringer og er bærekraftige gjennom kommunens ordinære plansystemer. Løsninger skal være fremtidsrettet og legge til rette for fullverdig tilgjengelighet for alle som bor i og som besøker kommunen.
7 Økonomi- og Handlingsplan
Kommunens finansieringsgrunnlag er varig svekket som følge av systemendringer i inntektssystemet. Kommunen står overfor vesentlige omstillingsbehov og tilhørende behov for å gjennomføre reduksjoner i tjenestetilbudet på kort sikt. På lenger sikt er det en stor utfordring å finansiere styrkingen av den kommunale tjenesteytingen som den sterke befolkningsveksten vil medføre. Etter plan og bygningsloven skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og denne skal revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven kan inngå i handlingsplanen. Sola kommune utarbeider årlig en økonomi- og handlingsplan (HØP). Kommunen har i flere år jobbet for å få en sterkere kopling mellom kommuneplan og økonomi- og handlingsplan. Mye er gjort, men det er fortsatt et stort forbedringspotensiale for å få til et godt helhetlig og sammenhengende plansystem. Kommunen ønsker å bruke arbeidet med kommuneplanen til å evaluere dagens plansystem, og utrede noen modeller for styrke sammenhengene mellom kommuneplanen, HØP og de ulike fag/-virksomhetsplanene.
Hovedutfordringer:
Økonomistyring som sikrer tilstrekkelig kommunal tjenesteyting for en sterkt voksende befolkning Bedre kopling mellom kommuneplan og økonomi- og handlingsplan Side 28
Utredninger:
Evaluere kommunens plansystem, og drøfte ulike modeller og tiltak for å styrke sammenhengene mellom kommuneplanen, fag-/virksomhetsplaner og HØP. Det gis anbefalinger om justeringer i kommunens plansystem og rutiner for oppfølging
av dette.
8 Utredningsbehov
Med henvisning til foranstående kan det settes opp følgende oversikt over utredningsbehov, herunder er det er flere kommunale planer som er vedtatt / er under arbeid og som må legges til grunn i kommuneplanrevisjonen.
8.1 Bakgrunn og forutsetninger
Tema
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren
Innsatsområder
Balansert byvekst på Jæren Lovgrunnlag Statlige og regionale føringer Oversikt Oversikt Samråd Befolkningsutvikling Innspill til samfunnsutvikling og arealutvikling Befolkningsprognoser Medvirkning
Tiltak / utredningsbehov
Regionalplanen kommer til politisk sluttbehandling i 2013. Legges til grunn. Utarbeides i planutkast Utarbeides i planutkast Regional planforum, møte med statlige myndigheter på fylkesnivå, fylkeskommune, nabokommuner og samarbeidspartnere Konsekvenser av ulike vekstalternativer. Egen utredning med basis i SSB prognoser og prognoseverktøyet Kompas. Egen utredning med basis i mottatte innspill Offentlig ettersyn / høring Informasjon på kommunens internettsider Informasjonsmøte(r) Side 29
8.2 Samfunnsutvikling
Tema
Visjon, hovedmål, mål Samfunnsutvikling
Innsatsområder
Angi mål / retning Livskvalitet og velferd Oppvekstvilkår Kultur Bolig Offentlig eller privat tjenesteyting
Tiltak / utredningsbehov
Beholdes som 2011-2026 Folkehelseplan Tilpasse kommunale tjenester til befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning, herunder flere eldre og flerkulturelle Alternative boformer for eldre, for eksempel serviceboliger Forebygge vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester, frivillig sektors rolle Nytt sykehjem på Jåsund/Myklebust Utarbeide helhetlig plan for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge Boligpolitisk plan Behovsvurdering av boliger for vanskeligstilte fra 2016 Prinsipper for lokalisering av kommunale utleieboliger. Levekårsundersøkelse Barnehagebruksplan Barnetråkk Optimal utbyggingstidspunkt for utbygging av barnehager og skoler Skolebruksplan - oppdatert Kommunedelplan for idrett – og fysisk aktivitet Turveg Hafrsfjord Hafrsfjord – bruk av strandsone/sjø og grønnstruktur (Stavanger og Sola) Kommunedelplan for kultur, inkl. planer for kulturminnevern og kultur & kvalitet i nærmiljøet Tilpasse kommunale tjenester til befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning, herunder flere eldre og flerkulturelle Mulighetsstudie Sømmevågen/Sola sjø Storbyområdet – Framskriving av folkemengden og drøfting av forutsetninger Felles boligstrategi. Boligplan/program: Boliger og vekstutfordringer i Storbyområdet Boligpolitisk handlingsplan Retn.linjer for fortetting av boligområder Vedlikehold kommunale bygg ivaretas gjennom eget vedlikeholdsprogram. Boligsosial handlingsplan, handlingsplan mot fattigdom, rusmiddelpolitisk handlingsplan, utbygging av sykehjem og serviceboliger for eldre – behovsvurdering, barnehagebruksplan Side 30
Næring Organisasjon Samfunnssikkerhet Energi og klima Økonomiplan- handlingsdel skolebruksplan Regional strategi for satsing ivaretas i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen og Regionalplan-Jæren Storbysamarbeid – videreutvikling av strategier for regionale næringsområder Oppdatere strategi for næringsarealer inkl. drøfting av framtidens Forus, senterstrukturen med mer. Utviklingsprogram for regionale næringsområder. Plan for Sola sentrum og Tananger sentrum Områdeplan for Universitetet i Stavanger (Stavanger og Sandnes) Forus utbygging/utvikling gjennom planarbeid Medarbeidserundersøkelse (2014) Kompetanseplan på tvers i organisasjonen (2014) Arbeidsgiverpolitisk plan (2015) Brukerundersøkelse (2013) Organisering av fagopplæring Revitalisering av informasjonssikkerhetshåndboken (2013-14) Konkurranseutsetting (2013) Årshjul for ledelse (2013-14) Overordna beredskapsplan/krisehåndteringsplan Helhetlig ROS-analyse for Stavanger-regionen Flom, ras, skredkartlegging Det er nylig utarbeidet en kommuneovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse (KOM-ROS). Det skal foretas en revisjon av krisehåndteringsplan og plan for helsemessig og sosial beredskap basert på KOM-ROS. Det skal utarbeides en egen ROS for Stavanger-regionen (storbysamarbeid) Energi- og varmeplan for storbyregionen Evaluere kommunens plansystem, og drøfte ulike modeller og tiltak for å styrke sammenhengene mellom kommuneplanen, fag /virksomhetsplaner og HØP. Det gis anbefalinger om justeringer i kommunens plansystem og rutiner for oppfølging av dette. Side 31
8.3 Arealutvikling
Tema
Bebygelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Innsatsområder
Utbyggingsretninger, arealutnyttelse. Boliger Fritidsbebyggelse Sentrumsutvikling Offentlig / allmennyttig Næring Idrettsanlegg Veg- og transport Kollektivtransport
Tiltak / utredningsbehov
Egen utredning med basis i regionalutvikling og befolkningsutvikling Kapasitet i frigjorte byggeområder utredes og sammenholdes med forventet befolkningsutvikling Retningslinjer for fortetting av boligområder Boligpolitisk handlingsplan Boligplan/program: Boliger og vekstutfordringer i Storbyområdet Skadberg/golfbaneområdet til bolig- og næringsutbygging Effekten høyverdig kollektivtilbud vil få på bosettingsmønster og næringsliv Ivaretas gjennom egen kommunedelplan for fritidsbebyggelse. Integreres i KP 2015-2026 når denne er godkjent av Miljøverndep. Ivaretas av Sentrumsplan Sola Ivaretas av Sentrumsplan Tananger Geografisk og funksjonsmessig avgrensing av sentrene i Sola og Tananger Handelsanalyse for Sola og Tananger sentrum, inklusiv plassering av hotell Hvilke arealbehov for offentlige tjenester vil finnes i planperioden, slik som eldreomsorg, barnehage, skole, institusjoner, rusavhengige, serviceboliger, kirke, m.m. defineres Arealer til UIS og SUS Skal områder langs høyverdig kollektivtrase ved golfbanen frigis til utbygging i planperioden Utarbeide planbestemmelser som stiller krav til utredning ved etablering av risikofylte næringer KDP for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Ivaretas av Fylkesdelplan for transportkorridor vest Kartlegging av manglende lenker for sykkel- og gangvegnett Ivaretas av plan for hovednett for sykkel (NY) Effekten høyverdig kollektivtilbud vil få på bosettingsmønster og næringsliv Hvordan utforme et kollektivnett som er et reelt alternativ til bil, før høyverdig kollektivtilbud kommer i drift? Side 32
Flyplass Parkering Teknisk infrastruktur Planbestemmelser / retningslinjer Grønnstruktur Landbruks-, natur - og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag Planbestemmelser Naturomr., turdrag, friomr. og parker Landbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn Friluftsområde sjø Sikrings-, støy- og faresoner Særlig krav til infrastruktur Særlig hensyn til grønnstruktur, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone med krav til felles planlegging for flere eiendommer Ivaretas gj. KDP for Stavanger lufthavn Sola Parkeringsbestemmelser på Forus Traseer for teknisk infrastruktur Revisjon Ivaretas gj. regionalplan for Jæren og reguleringsplaner Hafrsfjord – bruk av strandsone/sjø og grønnstruktur (Stvgr. og Sola) Kartlegging av eksisterende grønnstruktur og manglende lenker KDP landbruk integreres i KP 2015-2026 Hafrsfjord – bruk av strandsone/sjø og grønnstruktur (Stvgr. og Sola) – videreføring av påbegynt arbeid Ivaretas gj. reguleringsplaner Ivaretas gj. Reguleringsplan Ivaretas gj. regionalplan for Jæren, naturmangfoldsloven og kulturminnevernloven Oppdatere SEFRAK og Askeladden database Retningslinjer for fortetting av boligområder Revidere planbestemmelsene Side 33