Transcript Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene

VÅR DATO
VÅR REFERANSE
21.06.2013
2013/17084 124408/2013
DERES DATO
DERES REFERANSE
VÅR SAKSBEHANDLER
Janne Brenne tlf 970 41 092
Per Arne Larsen
Til høringsinstansene
HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØFORSKRIFTENE
1. Bakgrunn for forslag til endringer
Arbeidsmiljøforskriftene trådte i kraft 1.1.2013 og består av forskriftene:
-
-
forskrift om organisering, ledelse og medvirkning av 6. desember 2011 nr. 1355
forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften) av 6. desember 2011 nr. 1356
forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) av 6. desember 2011 nr. 1357
forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og
grenseverdier) av 6. desember 2011 nr. 1358
forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes
av forskrift om maskiner (produsentforskriften) av 6. desember nr. 1359
forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordninger) av 6. desember 2011 nr. 1360
Ved ikrafttredelsen ble 48 forskrifter erstattet og dermed samtidig opphevet.
Arbeidsmiljøforskriftene viderefører i hovedsak kravene i forskriftene som ble opphevet. Noen
forskrifter er imidlertid foreldet og opphevet, og kravene i disse forskriftene er ikke videreført.
Arbeidstilsynet har funnet at det er behov for enkelte endringer og forbedringer i de nye
forskriftene. Bakgrunnen for dette er begrunnet i flere forhold. I påvente av ferdigstillelse av
arbeidsmiljøforskriftene har behov for oppdateringer i gjeldende regelverk i enkelte tilfeller
blitt utsatt. Noen endringer er gjort for å få en bedre språklig sammenheng tilpasset den nye
strukturen i arbeidsmiljøforskriftene.
Endringene som foreslås gjelder bestemmelser i forskrift om organisering, ledelse og
medvirkning, arbeidsplassforskriften, forskrift om utførelse av arbeid, produsentforskriften og
forskrift om administrative ordninger. Bakgrunn og begrunnelse for forslaget til endringer i
arbeidsmiljøforskriftene fremgår nedenfor i høringsbrevet.
POSTADRESSE
E-POST
TELEFON
ORGANISASJONSNR
Postboks 4720 Sluppen
7468 Trondheim
Norge
[email protected]
815 48 222
974761211
INTERNETT
TELEFAKS
www.arbeidstilsynet.no
73 19 97 01
1
VÅR REFERANSE
124408/2013
Arbeidstilsynet ønsker tilbakemeldinger og kommentarer til forslaget som er utarbeidet i
samråd med Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet.
Det bes om at høringsdokumentene formidles til relevante underliggende forbund, foreninger
mv.
Det bes om merknader til forslaget innen 10. oktober 2013.
Høringssvar sendes til Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 4720 Sluppen, 7468
Trondheim.
2
VÅR REFERANSE
3
124408/2013
1. Forslag om å oppheve forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-4 siste ledd
for å tydeliggjøre at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter arbeidsmiljøloven § 189 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er en nødvendig oppdatering på grunn av lovendring.
Kravet til å opprette arbeidsmiljøutvalg i en virksomhet følger av arbeidsmiljøloven § 7-1, og
arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er regulert i § 7-2. Arbeidsmiljøutvalget skal blant annet
behandle planer som krever Arbeidstilsynets behandling i henhold til § 18-9. Dette er oppføring
av bygning eller bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og
bygningsloven og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under
arbeidsmiljøloven.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-4 utdyper arbeidsmiljøloven og regulerer
behandling av planer for bygningsmessige arbeider m.m. i arbeidsmiljøutvalg. I bestemmelsens
siste ledd fremgår at «Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever
det, skal arbeidsgiveren legge planene fram for Arbeidstilsynet.»
Bestemmelsen viderefører forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning,
bygningsmessige endringer, omorganisering mv. av 25. mai 1977 nr. 2 § 2 som lød:
§ 2. Arbeidsmiljøutvalgets eller verneombudets medvirkning.
En arbeidsgiver som legger fram for arbeidsmiljøutvalget planer for bygningsmessige
arbeider eller endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr mv., jfr. lovens § 24 nr. 2
bokstavene c) og d), skal samtidig gi utvalget beskjed om hvorvidt planene vil bli forelagt
Arbeidstilsynet etter § 19.
Tilsvarende gjelder når planene behandles av verneombud i virksomheter som ikke har
arbeidsmiljøutvalg, eller eventuelt av særskilte lokale eller regionale arbeidsmiljøutvalg eller
verneombud, jfr. lovens § 28.
Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal
arbeidsgiveren i alle fall legge planene fram for Arbeidstilsynet.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Arbeidstilsynet er kjent med at reguleringen i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
siste ledd kan oppfattes som at arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet kan kreve en
VÅR REFERANSE
124408/2013
bygningsmessig endring behandlet gjennom søknad om Arbeidstilsynets samtykke, uavhengig
av om tiltaket oppfyller vilkårene for behandling etter arbeidsmiljøloven § 18-9.
Arbeidsmiljøloven § 18-9 er en videreføring av arbeidsmiljøloven fra 1977 § 19, men plikten til
å innhente Arbeidstilsynets samtykke ved byggearbeider er noe mindre omfattende etter dagens
bestemmelse enn det som fulgte av tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven av 1977.
Bestemmelsen i § 18-9 viderefører ikke samtykkeplikten som tidligere fulgte av
arbeidsmiljøloven av 1977 § 19 andre ledd hvor det skulle innhentes samtykke for visse
endringsarbeider som ikke er søknads- eller meldepliktig etter den dagjeldende plan- og
bygningsloven. Søknadsplikten var her bundet opp til en mer skjønnsmessig vurdering for
arbeidsgiver i form av at også endringsarbeider som ville føre til «vesentlige endringer i
arbeidsmiljøet» var søknadspliktige. Ved uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden
om et tiltak ville medføre « vesentlige endringer i arbeidsmiljøet», og dermed være
søknadspliktig, ga forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning,
bygningsmessige endringer, omorganisering mv. § 2 tredje ledd arbeidstakerne en mulighet til
likevel å få saken behandlet av Arbeidstilsynet.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-4 er en ren videreføring av opphevet
forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer,
omorganisering mv. § 2 som henviser til arbeidsmiljøloven av 1977 § 19. Det er i
bestemmelsen ikke ivaretatt at kravene i arbeidsmiljøloven § 18-9 ikke samsvarer med tidligere
krav i arbeidsmiljøloven av 1977 § 19.
Arbeidstilsynet har i dag ivaretatt presiseringen om forståelsen av bestemmelsen i § 2-4 i
kommentarene til bestemmelsen; «Planer som legges fram for Arbeidstilsynet og hvor det
bygningsmessige arbeidet ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, behandles ikke
av Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-9. Arbeidstilsynet vil vurdere de spørsmålene
som reises av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet og kan gi en uttalelse til planene.»
Arbeidstilsynet foreslår at forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-4 siste ledd
oppheves slik at det blir tydelig at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter
arbeidsmiljøloven § 18-9 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
Forslaget er derfor begrunnet med nødvendig oppdatering av forskriftsbestemmelser på
bakgrunn av lovendringer.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en opphevelse av forskrift om organisering, ledelse og
medvirkning § 2-4 siste ledd vil få større økonomiske og administrative konsekvenser.
Hovedsaken er å tydeliggjøre rettsgrunnlaget.
4
VÅR REFERANSE
124408/2013
2. Forslag om å synliggjøre vurdering av arbeidstid som en del av planlegging og
tilrettelegging av arbeidet og at dette også omfatter virksomhet som ikke sysselsetter
arbeidstakere.
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til vurdering av arbeidstid også gjelder
for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere for å videreføre krav i opphevet forskrift.
Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og
anleggsvirksomhet av 10. januar 1986 nr.17 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene.
Forskriften hadde en bestemmelse om arbeidstid i § 9 «Arbeidstidsordninger skal legges opp
slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes», og i kommentarene til bestemmelsen
fremgikk at «Bestemmelsen innebærer at enmannsvirksomhet ikke kan gjennomføre et
arbeidstidsopplegg som kan innebære økt risiko for ulykker eller hvor andre virksomheter
opplever arbeidstidsutstrekningen som en sikkerhetstrussel.» Bestemmelsen innebar ikke at
arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel ble gjort gjeldende for enmannsbedrifter i bygge- og
anleggsvirksomhet, men presiserte at lovens aktsomhets- og sikkerhetskrav også gjaldt
enmannsbedriftenes bruk av arbeidstid.
I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 1-3 andre ledd fremgår det at forskriften §
14-2 og kapittel 15 gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Det fremgår
ikke at det er bestemmelser som setter krav til bruk av arbeidstid også hos virksomheter som
ikke sysselsetter arbeidstakere.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
I forbindelse med at forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter
innen bygg- og anleggsvirksomhet ble opphevet for å inngå i arbeidsmiljøforskriftene, var
materielle endringer ikke tilsiktet.
Arbeidsgiver skal etter arbeidsmiljøloven § 4-1(2) ved planlegging og utforming av arbeidet
legge vekt på å forebygge skader og sykdommer, og arbeidstidsordninger skal være slik at
arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at
sikkerhetshensyn ivaretas. Videre fremgår det av arbeidsmiljøloven § 10-2 (1) at
arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller
psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Lovens krav til
arbeidstid er utformet på en slik måte for at arbeidstakerne skal unngå for lange arbeidsøkter av
hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse.
5
VÅR REFERANSE
124408/2013
Arbeidsmiljøloven § 1-4 (1) åpner for at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for
virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.
Av hensyn til å synliggjøre vurderingen av arbeidstid som en del av planleggingen og
tilretteleggingen av arbeidet foreslår Arbeidstilsynet at dette også presiseres i de
gjennomgående krav til arbeidsgiver når det gjelder planlegging, tilrettelegging av arbeidet og
sikker drift i arbeidsmiljøforskriftene. Dette foreslås ved å innta en ny bokstav m) i forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet med et
krav til at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke
forringes.
Arbeidstilsynet foreslår samtidig at kravet til vurdering av arbeidstidsordninger også gjelder for
virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. En tilbakeføring av dette kravet foreslås tatt
inn i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 1-3 andre ledd.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Et krav i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning til at arbeidstidsordninger skal
legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes er en presisering av
arbeidsmiljølovens krav. At denne bestemmelsen også gjelder for virksomheter som ikke
sysselsetter arbeidstakere, er en videreføring av kravene i tidligere forskrift om
arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og
anleggsvirksomhet.
Arbeidstilsynet kan ikke se at denne endringen vil få større økonomiske og administrative
konsekvenser.
3. Forslag til endring av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-7 femte
ledd ved å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege» med «bedriftshelsetjenesten»
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er oppdatering av begrep.
Det følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-7 femte ledd at verneleder
og bedriftslege skal være faste medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. Utvalget avgjør også om
annet personale fra bedriftshelsetjenesten skal være medlemmer. Dersom det ikke er verneleder
eller bedriftslege i vedkommende virksomhet kan annet personale fra bedriftshelsetjenesten der
det finnes, være faste medlemmer av utvalget.
6
VÅR REFERANSE
124408/2013
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Bestemmelsen er en delvis videreføring av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg av
1977 § 6 sjette ledd. Justeringen som er gjort i forbindelse med de nye arbeidsmiljøforskriftene
er at begrepet verne- og helsepersonale er erstattet med bedriftshelsetjeneste. Ut over denne
justeringen er ikke innføringen av en godkjenningsordning av bedriftshelsetjeneste reflektert i
bestemmelsen. Bestemmelsen i § 3-7 femte ledd fremstår som noe utdatert ettersom begrepet
”verneleder” og ”bedriftslege” er beholdt.
Etter det Arbeidstilsynet erfarer er det ikke mange representanter for arbeidsgiver som har
tittelen verneleder. Etter innføring av godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste er det
bedriftshelsetjenesten som sådan som skal benyttes av arbeidsgiver, jf. forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning § 13-2.
Arbeidstilsynet viser til at godkjenning av bedriftshelsetjenesten innebærer at
bedriftshelsetjenesten samlet sett skal være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand
i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
Det er derfor ikke opplagt at det er legen, men like gjerne annet faglig personale som kan delta i
arbeidsmiljøutvalget for å virke for gjennomføring av fullt forsvarlig arbeidsmiljø i
virksomheten.
Arbeidstilsynet foreslår på denne bakgrunn å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege»
med «bedriftshelsetjenesten».
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringer antas ikke å innebære økte økonomiske eller administrative kostnader.
4. Forslag om å innta krav til dokumentasjon for planer og tiltak i forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 siste ledd
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er å utvide dokumentasjonskravet til å omfatte alle steg i
risikovurderingen for å oppnå harmonisering av regelverket.
En risikovurdering er en gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på en
arbeidsplass, slik at virksomheten kan vurdere om den har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller
om det bør gjøres mer for å forebygge. Arbeidsmiljøloven § 3-1 (2) bokstav c krever at alle
virksomheter skal kartlegge farer og problemer på arbeidsstedet og på denne bakgrunn vurdere
7
VÅR REFERANSE
8
124408/2013
risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Det er
arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre hele risikovurderingen.
For å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, skal virksomhetene jevnlig vurdere risiko for potensielle
farer. Kartlegging av risiko er et viktig verktøy i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. En
risikovurdering kan gjennomføres på flere måter, og tar utgangspunkt i en kartlegging av
farekilder i virksomheten. Systematisk forebygging av risiko og farer kan gjennomføres ved
kartlegging, risikovurdering og planer, herunder gjennomføring av tiltak.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften) gir Arbeidstilsynet hjemmel til å kreve dokumentasjon av
virksomhetenes kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak. I forbindelse med at nye
arbeidsmiljøforskrifter trådte i kraft 1.1.2013 fikk Arbeidstilsynet i tillegg hjemmel i forskrift
om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 siste ledd til å gi pålegg om krav til
dokumentasjon av kartlegging og risikovurdering. Kravene om risikovurdering i
internkontrollforskriften er overlappende i forhold til kravene i arbeidsmiljøforskriftene.
Arbeidsmiljøforskriftenes krav til risikovurdering utdyper nærmere kravene om hva som skal
risikovurderes.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
En systematisk forebygging av risiko for farer gjennomføres gjerne trinnvis, først utføres en
kartlegging av alle farer og problem, deretter skal det foretas en risikovurdering av alle forhold i
virksomheten, så skal det utarbeides planer. Planen skal inneholde hvilke tiltak som skal utføres
for å redusere risiko, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket, samt inneholde en
tidsfrist for når tiltaket skal være gjennomført. Ved gjennomføring av tilsyn i virksomheter for å
påse at virksomheten utfører et systematisk arbeidsmiljøarbeid, pålegger Arbeidstilsynet at
virksomheten må kunne dokumentere det arbeidet som er gjennomført i form av både
kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak.
Arbeidstilsynet har hjemmel i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 siste ledd
til å kreve dokumentasjon for kartlegging og vurdering av risiko, mens internkontrollforskriften
§ 5 andre ledd nr. 6 benyttes som hjemmel for krav til dokumentasjon av planer og tiltak.
Harmoniserings- og informasjonshensyn tilsier at dokumentasjonskravet for krav til alle steg i
risikovurderingen bør fremgå av samme bestemmelse. Arbeidstilsynet foreslår derfor at
forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 siste ledd utvides til også å hjemle krav
til dokumentasjon for planer og tiltak. Videre foreslås å endre overskrift i forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 for å presisere at bestemmelsen har materielle krav
både til kartlegging og til vurdering av risiko.
VÅR REFERANSE
124408/2013
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en utvidelse av krav til dokumentasjon til også å gjelde planer og
tiltak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 vil få økonomiske og
administrative konsekvenser.
5. Forslag til endringer i arbeidsplassforskriften § 2-14 Klima, ventilasjon, luftkvalitet mv.
for å ivareta oksygeninnholdet i arbeidsatmosfære.
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er en materiell endring for å tydeliggjøre arbeidsgivers krav til et fullt
forsvarlig oksygeninnhold i arbeidslokaler.
Forskrift om arbeid i tanker av 14. juni 1985 nr.1410 er opphevet og inngår i
arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften satte tidligere krav til oksygeninnhold i luft på 21 %.
Bestemmelsen er ikke videreført i arbeidsmiljøforskriftene. Forskrift om tiltaks- og
grenseverdier § 5-5 Grenseverdi for pusteluft fra fyllingsanlegg setter imidlertid krav til 21 %
+/- 0,5 % oksygen.
Mengdeforholdet mellom oksygen (21 %), nitrogen (78 %) og øvrige gasser er tilnærmet det
samme uansett hvor høyt en er over havnivå. Mengden oksygen som er tilgjengelig for å puste
inn faller imidlertid ved økende høyde. Kommer vi opp i ca. 2500 meters høyde har luften bare
en tilgjengelig oksygenmengde som tilsvarer ca. 16 % ved havnivå.
Lavt oksygeninnhold i luften i lukkede rom kan oppstå på grunn av oksidering, herunder
forbrenning, eller biologisk aktivitet som binder luftens oksygen.
Arbeidstilsynet erfarer at problemstillinger knyttet til brannhemmende tiltak der det benyttes
innretninger som kunstig senker oksygeninnholdet i luft ned til ca. 16 % (Inertluft) er økende.
Dette er tilfeller der ansatte oppholder seg i områder med redusert oksygeninnhold for
forebygging av brann for eksempel i magasiner eller fjernarkiv. Dette da redusert
oksygeninnhold vil redusere brannrisiko, mens økt oksygeninnhold vil øke brannrisiko.
Også flybesetningsmedlemmer arbeider i atmosfære med redusert trykk og dermed mindre
tilgjengelig oksygen. Mengden tilgjengelig oksygen vil avhenge av flyets høyde og bruk av
trykkabin.
Arbeid i atmosfære med mindre tilgjengelig oksygen vil føre til økt belastning for alle
arbeidstakere, og avhengig av oksygeninnhold kan det være helseskadelig. Arbeidstakere som
er gravide eller med nedsatt helsetilstand er spesielt utsatt. For lavt oksygeninnhold merkes
vanligvis ikke og kan i tilfeller med spesielt lavt oksygeninnhold føre til tap av bevissthet og
død.
9
VÅR REFERANSE
124408/2013
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Arbeidsmiljøloven setter krav om at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Normalluft
inneholder 21 % oksygen ved havoverflaten og er det naturlige utgangspunktet for
forsvarlighetsvurderingen. Arbeidstilsynet foreslår å innta et nytt krav i arbeidsplassforskriften
§ 2-14 om at luft i områder for arbeid eller opphold skal ha «fullt forsvarlig oksygeninnhold».
Forslaget ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse og gir en åpning for å benytte
oksygenreduksjon til brannforebygging fordi kravet er «fullt forsvarlig oksygeninnhold».
Forslaget innebærer at avvik fra normalluft derfor må risikovurderes. Forslaget tar dermed også
høyde for at det etter en forsvarlighetsvurdering kan utføres arbeid i områder med naturlig
redusert lufttrykk.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Et nytt krav i arbeidsplassforskriften om et fullt forsvarlig oksygeninnhold er en tydeliggjøring
av arbeidsgivers plikter.
Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få større økonomiske og
administrative konsekvenser.
6. Forslag til endring i forskrift om utførelse av arbeid § 4-16 Vaskested ved arbeid med
asbest
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er
hovedregelen.
Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som
blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår når løse asbestfibre opptrer i form av
støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med
mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger som utløser asbeststøv. Risikoen er
større ved arbeid med halvharde enn med harde plater. Asbest som er påsprøytet, hefter
dårligere til underlaget og kan derfor lettere avgi støv ved reparasjon og riving.
Asbest faller inn under definisjonen av kjemikalier. Arbeidsmiljøloven § 4-5 stiller krav til
arbeidsgiver om at arbeidsmiljøet ved håndtering av kjemikalier skal være tilrettelagt slik at
arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Videre er det krav om at
10
VÅR REFERANSE
124408/2013
virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på
grunn av kjemikalier.
Lovens krav er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4 når det gjelder arbeid
hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse og asbestarbeid.
For å hindre at arbeidstaker ikke bringer med seg asbest videre fra en arbeidsplass til en annen
arbeidsplass eller hjem, er det i forskrift om utførelse av arbeid § 4-16 stilt krav til vaskested
ved arbeid med asbest. Bestemmelsen lyder:
§ 4-16. Vaskested ved arbeid med asbest
Der skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann
ved arbeid med asbest.
Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver
arbeidsøkt.
Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden.
Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-10.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Krav om vaskested ved arbeid med asbest er en implementering av direktiv 83/477/EØF
artikkel 13 pkt. 1 bokstav c) iv) som lyder (dansk oversettelse):
1. I forbindelse med enhver form for arbejde, som omhandlet i artikel 3, stk. 1, og
med forbehold af artikel 3, stk. 3, traeffes der passende foranstaltninger med
henblik paa at sikre, at
c)
iv) egnede og tilstraekkelige sanitaere installationer, herunder brusere, stilles til
arbejdstagernes raadighed, hvis der udfoeres stoevende arbejde;
Direktivet er et minimumsdirektiv og Norge har valgt å innføre strengere regler når det gjelder
krav til å dusje etter hver arbeidsøkt ved arbeid med asbest.
Sverige har implementert kravet i forskrift om asbest AFS 2006:1 § 47:
47 § Anordning för handtvätt skall finnas i sådan luftsluss som avses i 41 § första stycket.
Dusch med varmt och kallt vatten samt toalett skall finnas lätt tillgängliga intill
arbetsplatsen.
De som deltar i arbetet skall ha möjlighet att tvätta sig före måltid och duscha efter
avslutat arbete.
Det skall finnas tillgång till områden på eller intill arbetsplatsen där det går att äta och
dricka utan risk för exponering för asbesthaltigt damm.
11
VÅR REFERANSE
12
124408/2013
Danmark har implementert kravet i Bekendtgørelse om asbest nr. 1502 af 21. december 2004 §
14:
§ 14. Hvis der udføres støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale, skal der på
arbejdsstedet i umiddelbar nærhed af, hvor arbejdet med asbest eller asbestholdigt materiale
foregår, være adgang til 2 omklædningsrum, et til personlige værnemidler og et til dagligt tøj,
samt et baderum med bruser. Omklædningsrummene skal være placeret således, at færdsel
mellem dem kun kan ske gennem baderummet.
Stk. 2. Ved ikke-støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale skal der i
umiddelbar nærhed af arbejdsstedet være adgang til lokaler til opbevaring af personlige
værnemidler adskilt fra dagligtøj samt håndvask med varmt og koldt vand. Der skal herudover
være adgang til bruserum med varmt og koldt vand.
Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt ikke er et tiltak
som står i forhold til målet om å minske spredning av asbeststøv ved alt arbeid med asbest. Som
eksempel er eksponeringsgraden og spredning av asbestfiber ubetydelig ved utvendig sanering
av harde og hele asbestsementplater. Ved slike tilfeller vil det normalt utvikles minimalt med
støv slik at det vil være andre tiltak enn å dusje, som for eksempel å ta av vernedress og sko før
saneringsområdet forlates, som vil være tilstrekkelig for å ivareta at asbeststøv ikke bringes
videre etter endt arbeidsøkt. Arbeid med asbest kan innebære lav eksponering og i andre
tilfeller høy eksponering for asbeststøv.
Arbeidstilsynet har etter en forsvarlighetsvurdering kommet til at bestemmelsen i andre ledd
med krav til at arbeidstaker skal dusje etter hver arbeidsøkt må knyttes nærmere opp mot
risikovurderingen i virksomheten.
En risikovurdering i virksomheten forut for arbeid med asbest vil kunne tydeliggjøre i hvilke
tilfeller det er behov for å dusje etter hver arbeidsøkt, og i hvilke tilfeller det er andre tiltak som
vil være tilstrekkelig for å hindre spredning av asbeststøv. Kravet til risikovurdering i
forbindelse med arbeid med asbest følger av forskrift om utførelse av arbeid § 3-1 der det
fremgår at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder
støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet
med disse.
Arbeidstilsynet foreslår derfor en presisering av forskrift om utførelse av arbeid § 4-16 andre
ledd der det tydeliggjøres at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er hovedregelen. Forståelsen
av kravet og sammenhengen med risikovurderingen i virksomheten vil tydeliggjøres i
kommentarer til bestemmelsen.
Arbeidstilsynet anser ikke at dette vil redusere kravet til forsvarlighet, siden det legges opp til at
arbeidsgiver skriftlig må kunne dokumentere de risikovurderinger som er gjort i det enkelte
tilfelle.
VÅR REFERANSE
124408/2013
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt vil få
større økonomiske og administrative konsekvenser.
7. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid og bestemmelser om krav til
hvem som utfører helseundersøkelse
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er å videreføre tidligere krav til hvem som skal utføre
helseundersøkelser.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning stiller krav til helseovervåkning når
risikoforholdene tilsier det i § 14-1. Det er et tilleggskrav om at egnet helseundersøkelse av
arbeidstakere alltid skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse når arbeidstakerne
utsettes for:
-
farlige kjemikalier, jf. kapittel 3,
-
støv med asbestfiber, jf. kapittel 4,
-
biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
-
støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14,
-
ioniserende stråling, jf. kapittel 15,
-
kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
-
arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26,
-
gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. kapittel 27.
Forskrift om utførelse av arbeid har i §§ 3-20, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4, 16-7 og 27-27
tilleggskrav om helseundersøkelser. Kravene fulgte tidligere av kjemikalieforskriften § 29,
asbestforskriften § 19, forskrift om biologiske faktorer § 19, forskrift om støy § 12, forskrift om
mekaniske vibrasjoner § 13, forskrift om ioniserende stråling § 5, forskrift om kunstig optisk
stråling § 12, samt forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid § 46. I disse
forskriftsbestemmelsene var det presisert at helseundersøkelsen skulle utføres av «kompetent
helsepersonell» (biologiske faktorer og bergarbeid), «av, eller under kontroll av kompetent
lege» (støy) eller «kompetent lege» (de øvrige).
13
VÅR REFERANSE
14
124408/2013
Kravet om «kompetent helsepersonell» er bare videreført i § 27-27 om bergarbeid.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Ved utarbeidelsen av de nye arbeidsmiljøforskriftene var det ikke tilsiktet å gjøre noen endring i
kompetansekravet til helsepersonellet som skal utføre de forskriftsfestede helseundersøkelsene.
Arbeidstilsynet foreslår derfor å videreføre disse kravene i forskrift om utførelse av arbeid §§ 320, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4 og 16-7.
I tillegg foreslås det å endre overskriften til bestemmelsen § 14-11. I dag har bestemmelsen
overskriften Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy. Arbeidstilsynet foreslår
å endre overskriften til Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for
hørselsskadelige arbeidsforhold. Formålet med endringer er å tydeliggjøre at det ikke er all
støy, men «hørselsskadelig» støybelastning som utløser kravet om helsekontroll etter krav i
bestemmelsens første og andre ledd.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget antas ikke å ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser.
8. Forslag om tilleggskrav til opplæring og informasjon ved varmt arbeid
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er å innføre et tilleggskrav til opplæring og informasjon ved arbeid
med varmt arbeid.
Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping
(varmt arbeid) av 26. februar 1998 nr. 179 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene.
Forskriften hadde en bestemmelse om opplæring og informasjon i § 16 og lød:
Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i arbeidsmetoder og i riktig bruk av
arbeidsutstyret og personlig verneutstyr (PVU).
Arbeidstakere skal gis tilstrekkelig informasjon om:
-
eventuell helsefare og ulykkesrisiko,
-
nødvendige vernetiltak,
VÅR REFERANSE
124408/2013
-
resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren,
-
hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er iverksatt.
Krav til opplæring og informasjon er i arbeidsmiljøforskriftene ivaretatt gjennom de
gjennomgående opplærings- og informasjonskravene i forskrift om organisering, ledelse og
medvirkning § 8-1 Gjennomgående krav til opplæring og § 9-1 Gjennomgående krav om
informasjon til arbeidstakerne. Det er med andre ord ikke inntatt tilleggskrav om opplæring
eller informasjon i tilknytning til varmt arbeid i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Varmt arbeid er en type arbeid som krever særskilt opplæring og informasjon om aktuelle
risikofaktorer, arbeidsmetoder, bruk av arbeidsutstyr, bruk av personlig verneutstyr og
vernetiltak. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at det er viktig å synliggjøre krav til
opplæring og informasjon som tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om
varmt arbeid.
Kravene i de ulike kapitlene i forskrift om utførelse av arbeid er bygd opp etter sekvenser, der
krav til risikovurdering blir etterfulgt av krav til opplæring, krav til informasjon og krav til
tiltak. Krav til opplæring og informasjon fremgår av egne bestemmelser. Arbeidstilsynet
foreslår derfor en ny bestemmelse i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 med krav om
opplæring og en ny bestemmelse om krav til informasjon som viderefører kravene i tidligere
forskrift om varmt arbeid § 16. Bestemmelsene foreslås som ny § 5-3 Opplæring i arbeid med
varmt arbeid og ny § 5-4 Informasjon om risiko i tilknytning til arbeid med varmt arbeid. Dette
medfører også at det, i henhold til systematikken ellers, tas inn en henvisning i forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning §§ 8-2 og 9-2 til kapittel 5 i forskrift om utførelse av
arbeid.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om opplæring og informasjon er en
tydeliggjøring av de gjennomgående krav til opplæring og informasjon i forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning.
Arbeidstilsynet kan ikke se at denne presiseringen innebærer økonomiske og administrative
konsekvenser av betydning.
15
VÅR REFERANSE
124408/2013
9. Forslag om å flytte bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid i avløpsanlegg i
forskrift om utførelse av arbeid
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 8 inneholder krav til arbeid ved avløpsanlegg. Krav om
opplæring i slikt arbeid følger av samme forskrift § 6-4 siste ledd og lyder:
Arbeid ved avløpsanlegg krever særlig opplæring i organisering av arbeidet,
hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av hjelpemidler. Denne opplæringen skal kunne
dokumenteres.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Etter Arbeidstilsynets oppfatning vil det være mest brukervennlig å plassere tilleggskravene for
opplæring ved arbeid ved avløpsanlegg sammen med de øvrige kravene til slikt arbeid i kapittel
8 Arbeid ved avløpsanlegg.
Arbeidstilsynet foreslår derfor at forskrift om utførelse av arbeid § 6-4 siste ledd flyttes til
kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg.
En egen bestemmelse om krav til opplæring i kapittel 8 bør plasseres etter samme
sekvensoppbygging som forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og de øvrige
kapitler i forskrift om utførelse av arbeid, dvs. at krav til opplæring kommer før krav til tiltak.
Arbeidstilsynet foreslår derfor at § 8-1 blir en ny bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid
ved avløpsanlegg der kravene fra § 6-4 siste ledd inntas og at de øvrige bestemmelsene i
kapitlet forskyves som etterfølgende bestemmelser.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
16
VÅR REFERANSE
17
124408/2013
10. Forslag til presisering av forskrift om utførelse av arbeid § 10-4 Informasjon til
arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
Arbeidsmiljøloven § 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at
arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet.
Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i
virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som
flyttes over til nytt arbeid. Informasjon til arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og
på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta informasjonen og
forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg informasjonen.
I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til informasjon utdypet i
gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne i § 9-1. Det er i forskrift om utførelse av
arbeid § 10-4 stilt tilleggskrav om informasjon til arbeidstakerne for bruk av arbeidsutstyr.
Bestemmelsen i § 10-4 lyder:
§ 10-4. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr
Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det
arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.
Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om:
a) bruken av arbeidsutstyr
b) farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
c) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret.
Arbeidstakerne skal gjøres kjent med:
a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret
b) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten
c) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
Bestemmelsen er en videreføring av forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni 1998 nr. 608
§ 9 første til tredje ledd som er opphevet i forbindelse med arbeidsmiljøforskriftene fra
VÅR REFERANSE
18
124408/2013
1.1.2013. Tidligere forskrift § 9 fjerde ledd er videreført i forskrift om organisering, ledelse og
medvirkning § 9-1.
Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at det er uklart hva som ligger i forskjellen i språkbruken
når det gjelder «får informasjon om» i andre ledd og «gjøres kjent med» i tredje ledd, at dette
materielt sett er tilsvarende krav, og at det er naturlig å samle kravene til informasjon.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Bestemmelsene i andre og tredje ledd i forskrift om utførelse av arbeid § 10-4 inneholder
overlappende krav. Både andre og tredje ledd inneholder krav om at arbeidsgiver skal informere
arbeidstaker om ulykkesfarer ved bruk av arbeidsutstyr.
Arbeidstilsynet foreslår at andre og tredje ledd slås sammen for å tydeliggjøre kravet til
informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr uten at det foretas materielle
endringer. Sammenslåingen gjøres ved at strekpunktene i andre og tredje ledd samles i et nytt
andre ledd. Første strekpunkt i dagens andre ledd utgår da dette kravet allerede fremgår av
første ledd, og det antas derfor ikke nødvendig å gjenta dette i andre ledd.
Forslag til ny forskriftstekst benytter begrepet «informasjon om» og innebærer ikke materielle
endringer.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
En sammenslåing av forskrift om utførelse av arbeid § 10-4 andre og tredje ledd er en
tydeliggjøring av arbeidsgivers krav til informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av
arbeidsutstyr.
Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få økonomiske eller administrative
konsekvenser.
11. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og
informasjon der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner i forskrift
om utførelse av arbeid §§ 14-3 og 14-4
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
VÅR REFERANSE
19
124408/2013
Arbeidsmiljøloven § 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at
arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og
at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.
Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i
virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som
flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en
engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta
informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg
kunnskapen.
I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon
utdypet i gjennomgående krav om opplæring i § 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til
arbeidstakerne i § 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid §§ 14-3 og 14-4 stilt tilleggskrav
om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere når det gjelder arbeid som kan
medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner.
Bestemmelsen i § 14-3 lyder:
§ 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om:
a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes,
b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering,
c) måleresultatene,
d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk,
e) risiko knyttet til støy og vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres,
f)
under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med
undersøkelsen,
g) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken
av arbeidsutstyret kan medføre.
Bestemmelsen i § 14-4 lyder:
§ 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon
om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller
VÅR REFERANSE
20
124408/2013
overskrider LEX,8h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom
risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner.
Arbeidstakerne skal særlig ha informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt,
b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering,
c) måleresultatene,
d) når det er behov for å bruke hørselsvern,
e) risiko knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de
skal rapporteres,
f)
under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
g) sikre arbeidsmetoder som minsker eksponeringen mest mulig,
h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
Bestemmelsen om krav til opplæring i § 14-3 og krav til informasjon i § 14-4 er en videreføring
av forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen av 26. april 2006 nr. 456 § 13 og forskrift om
vern mot mekaniske vibrasjoner av 6. juli 2005 nr. 804 § 12 som lød:
§ 13. Informasjon og opplæring
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon
og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy
som er lik eller overskrider LEX,8h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB. Arbeidstakerne skal særlig ha
informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt,
b) grenseverdiene og tiltaksverdiene,
c) måleresultatene,
d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk,
e) risiko knyttet til støy og hvordan tegn på hørselsskader kan oppdages og hvordan de skal
rapporteres,
f)
under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
VÅR REFERANSE
124408/2013
g) sikre arbeidsmetoder som begrenser støyeksponeringen mest mulig,
h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
§ 12. Informasjon og opplæring
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon
og opplæring om:
a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes,
b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering,
c) måleresultatene,
d) risiko knyttet til vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres,
e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse,
f)
trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken
av arbeidsutstyret kan medføre.
Bestemmelsene om krav til opplæring og informasjon i tidligere støyforskrift § 13 og forskrift
om mekaniske vibrasjoner § 12 er i forbindelse med at kravene er videreført i
arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen
bestemmelse om informasjon i kapittel 14 om arbeid som kan medføre eksponering for støy
eller mekaniske vibrasjoner. Oppdelingen er gjort med bakgrunn i sekvensoppbyggingen av
forskriftene søm følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og av de enkelte
kapitler i forskrift om utførelse av arbeid.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Forskrift om utførelse av arbeid §§ 14-3 og 14-4 viderefører kravene i tidligere støyforskrift §
13 om informasjon og opplæring og tidligere forskrift om mekaniske vibrasjoner § 12 om
informasjon og opplæring. Bestemmelsene i §§ 14-3 og 14-4 er videreført som en ren
sammenslåing og gjentagelse av tidligere bestemmelser uten at det er foretatt en vurdering av
om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring og hvilke krav som naturlig hører til
krav om informasjon.
En ren sammenslåing av kravene fra tidligere støyforskrift og forskrift om mekaniske
vibrasjoner som tidligere gjaldt både opplæring og informasjon, til nå å bli egne bestemmelser
21
VÅR REFERANSE
124408/2013
for henholdsvis opplæring og informasjon, har medført at kravene i de to bestemmelsene ikke
dekker reguleringsbehovet og medfører uklarhet i hvordan kravene skal forstås.
Arbeidstilsynet har derfor tatt en gjennomgang av hvilke krav som naturlig tilhører kravet til
opplæring, og hvilke krav som naturlig tilhører kravet til informasjon. Dette for å tydeliggjøre
hva som ligger i kravet til arbeidsgiver om opplæring av arbeidstaker kontra krav om
informasjon til arbeidstakere.
Videre er det i forslaget til ny § 14-3 bokstav a) om krav til opplæring om trygge
arbeidsmetoder og risikoen for helseskade fjernet kravet til at dette må knyttes til bruken av
arbeidsutstyret. Dette på bakgrunn av at det er arbeidet som sådan som er avgjørende når det
gjelder risikoen for helseskade på grunn av støy, og ikke bare bruk av arbeidsutstyr. Dette er for
eksempel tilfelle for ansatte i barnehager og skoler der støynivået kan være høyt, ikke bare på
grunn av bruk av arbeidsutstyr, men på grunn av støy fra omgivelser. Forslaget er ikke i strid
med direktiv 2003/10/EF om minstekrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av
arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (støy).
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravene til opplæring og informasjon i forskrift
om utførelse av arbeid §§ 14-3 og 14-4 vil innebære økonomiske og administrative
konsekvenser av betydning.
12. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og
informasjon der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling i forskrift om
utførelse av arbeid §§ 16-3 og 16-4
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
Arbeidsmiljøloven § 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at
arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og
at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.
Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregår i
virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som
flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en
engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta
22
VÅR REFERANSE
124408/2013
informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg
kunnskapen.
I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon
utdypet i gjennomgående krav om opplæring i § 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til
arbeidstakerne i § 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid §§ 16-3 og 16-4 stilt tilleggskrav
om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk
stråling.
Bestemmelsen i § 16-3 lyder:
§ 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes,
b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare,
c) Vurdering og måling,
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres,
e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
f)
sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og
g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
Bestemmelsen i § 16-4 lyder:
§ 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes,
b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare,
c) Vurdering og måling,
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres,
e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
f)
sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og
23
VÅR REFERANSE
124408/2013
g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
Bestemmelsen om krav til opplæring i § 16-3 og krav til informasjon i § 16-4 er en videreføring
av forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen av 27. april 2010 nr. 605 §
11:
§ 11. Informasjon og opplæring
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og
opplæring om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes,
b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare,
c) vurdering, beregning og måling i henhold til § 8,
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres,
e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
f)
sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og
g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
Bestemmelsen om krav til opplæring og informasjon i tidligere forskrift om vern mot kunstig
optisk stråling på arbeidsplassen § 11 er i forbindelse med at kravene er videreført i
arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen
bestemmelse om informasjon i kapittel 16 om kunstig optisk stråling. Oppdelingen er gjort med
bakgrunn i sekvensoppbyggingen av forskriftene søm følger av forskrift om organisering,
ledelse og medvirkning og av de enkelte kapitler i forskrift om utførelse av arbeid.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Forskrift om utførelse av arbeid §§ 16-3 og 16-4 viderefører kravene i tidligere forskrift om
vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen § 11 om informasjon og opplæring.
Bestemmelsene i §§ 16-3 og 16-4 er videreført som en ren gjentagelse av tidligere bestemmelse
uten at det er foretatt en vurdering av om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring
og hvilke krav som naturlig hører til krav om informasjon.
24
VÅR REFERANSE
124408/2013
En ren sammenslåing av kravene fra tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på
arbeidsplassen som tidligere gjaldt både opplæring og informasjon, til nå å bli egne
bestemmelser for henholdsvis opplæring og informasjon, har medført at kravene i de to
bestemmelsene ikke dekker reguleringsbehovet og medfører uklarhet i hvordan kravene skal
forstås.
Arbeidstilsynet har derfor tatt en gjennomgang av hvilke krav som naturlig tilhører kravet til
opplæring, og hvilke krav som naturlig tilhører kravet til informasjon. Dette for å tydeliggjøre
hva som ligger i kravet til arbeidsgiver om opplæring av arbeidstaker kontra krav om
informasjon til arbeidstakere.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravene til opplæring og informasjon i forskrift
om utførelse av arbeid §§ 16-3 og 16-4 vil innebære økonomiske og administrative
konsekvenser av betydning.
13. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 Arbeid i høyden – ny
struktur av kapitlet
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
Krav til utførelse av arbeid i høyden er regulert i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17.
Arbeid i høyden. Bestemmelsene viderefører bestemmelser i opphevet forskrift om stillaser,
stiger og arbeid på tak m.m. av 14. april 1989 nr. 335 når det gjelder krav til selve utførelsen av
arbeidet.
Forskrift om utførelse av arbeid er i de ulike kapitlene oppbygd etter en struktur med en
sekvenstankegang. Dette betyr at bestemmelsene kommer i en gitt rekkefølge; risikovurdering,
opplæring, informasjon, tiltak, osv.
Arbeidstilsynets vurdering er at denne sekvenstankegangen ikke er gjennomført i tilstrekkelig
grad i kapittel 17.
25
VÅR REFERANSE
26
124408/2013
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Arbeidstilsynet har foretatt en ny gjennomgang av kapitlet og foreslår å endre oppbyggingen av
kapitlet uten at dette innebærer materielle endringer. Forslag til endringer innebærer at krav til
planlegging av arbeid etterfølges av krav til opplæring, krav til instruks, krav til arbeid i
høyden, tiltak, osv.
Det er i forslag til endring samtidig gjort en språklig presisering i forslag til ny § 17-35 Bruk av
tau til atkomst, arbeid og redning i første og andre ledd. Endringen innebærer at bestemmelsene
i gjeldende § 17-35 tredje ledd er flyttet til henholdsvis første pkt i andre ledd og andre ledd
bokstav a) siste pkt.
Videre er det foreslått en språklig oppdatering og presisering av § 17-36. Det foreslås å benytte
begrepet «sikkert forankringspunkt» i stedet for en opplisting av ulike måter å feste tauet slik
det er i gjeldende bestemmelse. Dette medfører ingen materiell endring, men en presisering av
at det er krav om et sikkert forankringspunkt som utstyret kan festes i. Forslag til endring
innebærer en mer funksjonsrettet bestemmelse som innebærer at det er arbeidsgiver som er
ansvarlig for at kravet i bestemmelsen blir oppfylt uten at bestemmelsen sier konkret hvordan
kravet skal oppfylles.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en ny struktur og presiseringer i kapittel 17 i forskrift om
utførelse av arbeid vil få større økonomiske og administrative konsekvenser.
14. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 18. Arbeid med utstyr til
løfting
1. Bakgrunn og målsetting
Hensikten med forslaget er å foreta en materiell endring av bestemmelsen knyttet til løfting av
personer uten godkjent utstyr og en strukturendring av bestemmelsene i kapitlet.
Endring av forskriften innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektiv 2009/104/EC
(brukerdirektivet) vedlegg II punkt 3.1.2, andre ledd blir implementert i norsk rett, slik at det
kan foretas unntaksvise løft av personer ved bruk av arbeidsutstyr som ikke er beregnet for
formålet.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Unntaksbestemmelsen vil få anvendelse der det i dag gis dispensasjon med hjemmel i forskrift
om utførelse av arbeid § 1-5, fra kravet i § 18-4 om at arbeidstakere kun skal løftes ved hjelp av
arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Der arbeidstakere mer
regelmessig skal løftes uten godkjent utstyr, må arbeidsgiver fortsatt søke Arbeidstilsynet om
dispensasjon.
I denne sammenheng foreslår Arbeidstilsynet også å endre rekkefølgen av bestemmelsene i
kapittel 18 for å få en bedre sammenheng mellom de ulike bestemmelsene.
2. Gjeldende rett og endringer som følger av forslaget
Direktiv om minimumskrav til helse og sikkerhet for arbeidstakere ved bruk av arbeidsutstyr
(brukerdirektivet) 2009/104/EF er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at direktivet ikke er til
hinder for at Norge har nasjonal lovgivning som går lengre enn direktivet i å sikre
arbeidstakernes sikkerhet.
Brukerdirektivet inneholder en rekke plikter for arbeidsgiver knyttet til arbeidstakeres sikkerhet
og helse ved bruk av arbeidsutstyr, og ble gjennomført i tidligere forskrift av 26. juni 1998 nr.
608 om bruk av arbeidsutstyr (bruksforskriften). Bruksforskriften er nå opphevet og videreført i
blant annet forskrift om utførelse av arbeid.
Ved vedtagelsen av tidligere bruksforskrift ble unntaksbestemmelsen i brukerdirektivet vedlegg
II punkt 3.1.2. ikke gjennomført i norsk rett. Det ble imidlertid inntatt en dispensasjonshjemmel
fra kravene i forskriften, slik at arbeidsgiver har mulighet til å søke Arbeidstilsynet om
dispensasjon fra kravet om bruk av typegodkjent utstyr til personløft.
For å få en mest mulig lik praktisering av dispensasjonshjemmelen, ble det utarbeidet en
retningslinje for behandling av søknader om dispensasjon for løft av personer med utstyr som
ikke er beregnet for personløft. I følge retningslinjen skal det blant annet settes vilkår om
risikovurderinger for hvert løft. I tillegg må arbeidsgiver skriftlig redegjøre for hvorfor det ikke
kan benyttes typegodkjent utstyr. Retningslinjen ligger på Arbeidstilsynets hjemmeside
www.arbeidstilsynet.no.
Brukerdirektivets vedlegg II, punkt 3.1.2 uttaler følgende (dansk oversettelse):
«Løft af personer må kun foretages med arbejdsudstyr og tilbehør, der er beregnet til dette
formål.
Med forbehold af artikel 5 i direktiv 89/391/EØF kan der undtagelsesvis til dette formål
anvendes udstyr, der ikke er beregnet til løft af personer, såfremt der er truffet passende
sikkerhedsforanstaltninger i overensstemmelse med national lovgivning eller praksis
vedrørende passende kontrol.
Når der er arbejdstagere til stede på arbejdsudstyr, der anvendes til løft af byrder, skal
betjeningspladsen hele tiden være bemandet. De arbejdstagere, der løftes, skal være i
27
VÅR REFERANSE
124408/2013
besiddelse af et sikkert kommunikationsmiddel. Det skal sikres, at de pågældende arbejdstagere
kan evakueres i en faresituation».
Forskrift om utførelse av arbeid § 18-4 implementerer i dag deler av brukerdirektivets vedlegg
II punkt 3.1.2, med følgende ordlyd:
«Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for
dette formålet. Når arbeidstakere befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal
betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren på plattformen skal ha et
driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon. Arbeidstakere som løftes, skal kunne
evakueres på en sikker måte»
Deler av brukerdirektivets vedlegg II punkt 3.1.2 andre ledd anses ivaretatt gjennom
arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, mens tredje ledd per i dag er tatt inn som andre,
tredje og fjerde setning i forskrift om utførelse av arbeid § 18-4.
Som det fremgår av direktivteksten skal vilkårene knyttet til betjeningsplass,
kommunikasjonsmiddel og evakuering være oppfylt dersom det skal foretas løft av personer
med utstyr som ikke er beregnet for formålet. I forskrift om utførelse av arbeid er likelydende
vilkår knyttet opp til de tilfeller hvor det skal foretas løft av personer med godkjent utstyr.
Ved å innføre direktivets unntaksbestemmelse, vil forskrift om utførelse av arbeid § 18-4 i
større grad samsvare med brukerdirektivet. Det foreslås i denne sammenheng å dele opp
forskriftsbestemmelsen i to ledd, slik at hovedregel og unntak fastsettes i hvert sitt ledd.
For å gi en bedre sammenheng mellom de ulike bestemmelsene i kapittel 18, foreslås det videre
å endre rekkefølgen på noen av bestemmelsene. §§ 18-1 til 18-3, samt §§ 18-6 til 18-8 gjelder
løfting av last, mens §§ 18-4 og 18-5 gjelder løfting av personer. Arbeidstilsynet ønsker å samle
bestemmelsene som gjelder løfting av last fremst i kapitlet og bestemmelsene som spesifikt
gjelder løfting av personer til slutt i kapitlet. Dette vil medføre at §§ 18-6, 18-7 og 18-8 flyttes
slik at de blir henholdsvis §§ 18-4, 18-5 og 18-6.
Dagens § 18-5 stiller krav til utstyr som skal benyttes ved løfting eller flytting av
arbeidstakerne, mens § 18-4 vil kunne gi hjemmel for å løfte personer uten godkjent utstyr på
nærmere vilkår. Arbeidstilsynet mener derfor det er naturlig at dagens § 18-5 står før dagens §
18-4, slik at disse bestemmelsene endres til å bli henholdsvis §§ 18-7 og 18-8.
3. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Hovedregelen er at arbeidstaker kun skal løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som
er beregnet for formålet.
Den foreslåtte endringen av forskrift om utførelse av arbeid § 18-4 vil medføre at arbeidsgiver
kan foreta unntaksvis løft med utstyr som ikke er beregnet til løft av personer, uten å måtte søke
28
VÅR REFERANSE
124408/2013
Arbeidstilsynet om dispensasjon. Arbeidsgiver må fremdeles søke om dispensasjon i de tilfeller
hvor det skal foretas regelmessige løft med arbeidsutstyr som ikke beregnet for formålet.
Forslaget innebærer ingen endring av arbeidsgivers plikt til å foreta en kartlegging og
risikovurdering ved løft av personer i tråd med arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.
Risikovurderingen skal utgjøre en del av virksomhetens internkontroll, som Arbeidstilsynet vil
kunne kontrollere ved tilsyn. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at den foreslåtte
endringen ikke vil redusere arbeidstakernes sikkerhet.
Gjennomføring av unntaksbestemmelsen i andre europeiske land:
Direktivet inneholder ingen definisjon av begrepet «unntaksvis» og overlater dette til det
enkelte medlemsland å fastsette.
I Sverige er brukerdirektivets unntaksbestemmelse gjennomført i forskrift AFS 2006:7 om
Tillfälliga personlyft med kranar eller truckar §§ 7-15, se også endringsforskrift AFS 2010:3.
Forskriften åpner for at personer kan løftes med kraner eller trucker dersom det er vanskelig
eller lite anvendelig å benytte arbeidsutstyr som er beregnet for å løfte personer.
Forskriften setter som vilkår at arbeidet må skje innenfra en kurv som er tilpasset formålet og at
det må være tale om arbeid av midlertidig og kortvarig arbeid, se AFS 2010:3 § 7. I tillegg
stilles de vilkår som fremgår av vedlegg II pkt. 3.1.2. tredje ledd.
I Danmark reguleres løft av personer med utstyr som ikke er beregnet for formålet i veiledning
nr. 2.02.2 om Personløft med kran. I følge veiledningen kan kran benyttes til personløft når det
er tale om sporadiske løft med kort varighet og som gjelder nokså ukompliserte
arbeidsoppgaver eller løft av en helt spesiell karakter av kortere varighet. Veiledningen legger
opp til at kranen skal betjenes av en kranfører og det skal være kommunikasjon mellom denne
og minst én person i kurven eller plattformen.
Det må søkes om dispensasjon dersom personløft skal foretas med kran til arbeidsoppgaver av
lengre varighet, for eksempel montasjeoppgaver ved oppførelse av skorsteiner.
Veiledning B.2.3.1 om Løft af personer med gaffeltruck regulerer når personer kan løftes med
gaffeltruck. En gaffeltruck kan, på visse vilkår, brukes til personløft ved sporadiske og
kortvarige løft og nevner som eksempel utskifting av lysstoffrør, lettere montasjearbeid, samt
lettere rengjøringsarbeid og malearbeid.
I England reguleres løft av personer i forskrift Work at Height Regulation 2005 § 7 (2)(b), som
uttaler at arbeidsgiver skal velge det mest passende arbeidsutstyret ved personløft. I veiledning
PM28 December 2005 on Working Platforms (Non.integrated) on Forklift Trucks gis det
midlertid anledning til å foreta sporadisk løft av personer med truck på bestemte vilkår.
Veiledningen nevner noen eksempler på hva som vil være sporadisk bruk.
Ut i fra Arbeidstilsynets vurdering må det nærmere innehold i begrepet «unntaksvis» bero på en
konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
29
VÅR REFERANSE
124408/2013
Unntaksvise løft vil typisk være sporadisk bruk av løfteutstyr som ikke er beregnet for
personløft. Bruk av maskiner til løfting av personer som er en del av virksomhetens arbeid
innenfor dens primære aktiviteter omfattes ikke.
Unntaksvis løft med utstyr som ikke er beregnet for formålet forutsettes å være av lettere og
kortvarig karakter. Utstyr som kan brukes i en slik sammenheng er en kurv som brukes sammen
med løfteutstyr som truck, traverskran, mobilkran og lignende, og som ikke er bygd sammen
med løfteutstyret, men som likevel er å betrakte som en del av lasten.
For de tilfelle hvor det skal foretas mer regelmessige løft med utstyr som ikke er beregnet til
formålet eller at godkjent utstyr er uegnet å bruke, må arbeidsgiver som i dag søke om
dispensasjon fra Arbeidstilsynet.
Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger unntaksvise løft vil bli nærmere angitt i
kommentarene til bestemmelsen.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringer forventes ikke å innebære økte økonomiske kostnader. Administrativt
vil byrdene ved å søke om dispensasjon fjernes for disse unntaksvise løftene. Det tydeliggjøres
med dette at forsvarlighetsvurderingen ligger hos virksomheten, selv om det heller ikke er slik i
dag at ansvaret for en fullt forsvarlig løfteoperasjon flyttes til Arbeidstilsynet selv om
dispensasjon skulle innvilges.
15. Forslag til endring av forskrift om utførelse av arbeid for å få ordlyden i
bestemmelsen i samsvar med kravet i direktiv 2004/37/EF
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget innebærer materielle endringer av krav til registrering av eksponerte arbeidstakere og
en presisering av definisjonsbestemmelser for å bringe omfanget av plikten til å føre register i
samsvar med krav i direktiv.
Forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen
(kjemikalieforskriften) ble opphevet med virkning fra 1. januar 2013. Bestemmelsene i
forskriften ble fra samme dato videreført i de nye arbeidsmiljøforskriftene.
Arbeidstilsynet har funnet at det er behov for nødvendige endringer i forskrift om utførelse av
arbeid for å sikre at alle bestemmelser i direktiv 2004/37/EF, vedtatt 29. april 2004, blir
tilstrekkelig ivaretatt. Direktivet er en konsolidering av direktiv 90/394/EØF med endringer i
30
VÅR REFERANSE
31
124408/2013
direktiv 97/42/EF og 99/38/EF. Direktivet var i utgangspunktet allerede gjennomført i norsk rett
gjennom kjemikalieforskriften, men enkelte av direktivets bestemmelser bør tydeliggjøres i
forskrift om utførelse av arbeid.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Formålet med forslaget til endringer i forskrift om utførelse av arbeid er å bringe rettstilstanden
i samsvar med ovennevnte direktiv.
Forslagene innebærer en presisering av definisjonene arvestoffskadelige kjemikalier og
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser, henvisning til forskrift om klassifisering, merking
og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), samt omfanget av arbeidsgiver sin plikt til
å føre register over arbeidstakere som eksponeres for arvestoffskadelige eller kreftfremkallende
kjemikalier.
2.1 Definisjoner
Arvestoffskadelige kjemikalier er definert i forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 4.
4) arvestoffskadelige kjemikalier:
-
stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i
mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering,
merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift
om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
-
stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første
strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til
konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i
mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering,
merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift
om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
Bestemmelsen viser til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av
farlige kjemikalier. I denne forskriften, vedlegg 1, pkt. 3.8.2, klassifiseres arvestoffskadelige
(mutagene) stoffer i tre kategorier; mutagenkategori 1, 2 og 3:
Mutagenkategori 1 (Mut1):
Stoffer som er påvist arvestoffskadelige i mennesker.
Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at det foreligger
årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og arvelig, genetisk skade hos
mennesker.
Mutagenkategori 2 (Mut2):
Stoffer som skal anses for å ha arvestoffskadelig virkning hos mennesket.
Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å gi sterk mistanke om at human
eksponering for stoffet kan medføre utvikling av arvelig genetisk skade, generelt
klassifisert på grunnlag av egnede dyreforsøk eller annen relevant informasjon.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Mutagenkategori 3 (Mut3):
Stoffer som gir grunnlag for bekymring på grunn av mulig arvestoffskadelig
virkning hos mennesket.
Det foreligger dokumentasjon fra egnede arvestoffskadestudier, men denne er
utilstrekkelig til å klassifisere stoffet i Mut2.
Definisjonen stammer fra Stoffdirektivet, 67/548/EØF.
I forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 4 er det kun vist til stoffer som oppfyller kriteriene
for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2.
I forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 29, som definerer kreftfremkallende kjemikalier og
prosesser, er det ikke gjort tilsvarende begrensning. Definisjonen av kreftfremkallende
kjemikalier og prosesser omfatter således kreftfremkallende kjemikalier i kreftkategori 1, 2 og
3, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier,
vedlegg 1, pkt. 3.7.2.
Arbeidstilsynet foreslår å endre definisjonen av arvestoffskadelige kjemikalier, slik at den også
omfatter arvestoffskadelige stoffer i mutagenkategori 3, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139
om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, vedlegg 1, pkt. 3.8.2. Videre foreslår vi å
endre definisjonen av kreftfremkallende kjemikalier og prosesser slik at den også henviser til
forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
2.2 Arbeidsgiver sin plikt til å føre register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende
eller arvestoffskadelige kjemikalier
I henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 31-1, skal «arbeidsgiver … sørge for at det føres
register over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige
kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser».
Bestemmelsen er en videreføring av kjemikalieforskriften § 28.
Hovedhensikten med registeret er å gi arbeidsgiver og verne- og helsepersonell oversikt over
hvilke arbeidstakere som blir eksponert og i hvilket omfang dette skjer. Registeret er også
viktig for å kunne kartlegge tidligere eksponeringer dersom sykdom skulle oppstå, kartlegge
sammenhenger mellom eksponering og sykdom (blant annet i epidemiologiske undersøkelser),
samt til bruk i arbeidsgiver sin risikovurdering.
Bestemmelsen stammer fra Direktiv 2004/37/EF. Direktivets artikkel 12 C lyder som følger:
«the employer keeps an up-to-date list of the workers engaged in activities in respect of which
the results of the assessment referred to in Article 3 (2) reveal a risk to workers’ health or
safety, indicating, if the information is available, the exposure to which they have been
subjected».
Ovennevnte innebærer at arbeidsgiver skal føre register over alle arbeidstakere som utfører
aktiviteter som etter resultatet av risikovurderingen innebærer en risiko for arbeidstakernes
helse eller sikkerhet.
32
VÅR REFERANSE
33
124408/2013
I henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 første ledd, skal register kun føres for
arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier.
Hvilke arbeidstakere som er eksponert, beror på arbeidsgivers egen risikovurdering, jf. forskrift
om utførelse av arbeid § 3-1. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av
kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med
disse. På bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen,
plikter arbeidsgiver å iverksette nødvendige tiltak, jf. samme forskrift § 3-8.
Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier
fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå. I ytterste konsekvens, når eksponering ikke kan
unngås på andre måter, medfører dette bruk av personlig verneutstyr, se forskrift om utførelse
av arbeid § 3-8 andre ledd bokstav c.
Når risikovurderingen viser at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige
kjemikalier ikke kan anses som fjernet, til tross for at det settes i verk tiltak etter forskriften § 38, vil arbeidstakerne etter ordlyden i forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 måtte betraktes som
eksponert, med den følge at registerplikten i utgangspunktet inntrer.
Spørsmålet om når registerplikten etter § 31-1 inntrer vil altså avhenge av en konkret
helhetsvurdering, der det i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av risikoen for helseskade
for den enkelte arbeidstaker. Det foreligger ingen registerplikt så lenge risikovurderingen viser
at det ikke forekommer risiko for eksponering. Det samme gjelder der det er iverksatt
nødvendige etterfølgende tiltak etter risikovurderingen, og disse medfører at helse- og
sikkerhetsrisikoen som følge av risikoen for eksponering anses som helt fjernet. Registerplikten
kan derfor inntre også i de tilfellene det er iverksatt tiltak, for eksempel ved bruk av personlig
verneutstyr, se forskriften § 3-8.
Ovennevnte forståelse av når registerplikten inntrer er også inntatt i kommentarene til forskrift
om utførelse av arbeid § 31-1.
Som påpekt ovenfor, følger det av direktivet at arbeidsgiver skal føre register over alle
arbeidstakere som utfører aktiviteter som etter resultatet av risikovurderingen innebærer en
risiko for arbeidstakernes helse eller sikkerhet. En ren språklig forståelse av forskrift om
utførelse av arbeid § 31-1 innebærer at plikten kun gjelder arbeidstakere som «er eksponert».
Det følger av direktiv 2004/37/EU, Artikkel 3, punkt 1 at: «This Directive shall apply to
activities in which workers are or are likely to be exposed to carcinogens or mutagens as a
result of their work».
Arbeidstilsynet har vurdert at omfanget av registerplikten bør spesifiseres i forskrift om
utførelse av arbeid, også for å bringe forskriften i overenstemmelse med direktivkravet.
Arbeidstilsynet foreslår derfor å endre forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 første ledd, slik at
det spesifiseres at arbeidsgiver plikter å føre register over arbeidstakere som «er eller kan bli
eksponert for» kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier.
VÅR REFERANSE
34
124408/2013
Spørsmålet om når registerplikten etter § 31-1 inntrer vil fortsatt avhenge av en konkret
vurdering av risikoen for helseskade for den enkelte arbeidstaker. Dersom risikovurderingen
viser at det ikke forekommer risiko for eksponering, vil registerplikten ikke inntre.
2.3 Kjemikalier som omfattes av registerplikten
I henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 31-1, skal «arbeidsgiver … sørge for at det føres
register over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige
kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser».
Kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier er definert i henholdsvis forskrift om
utførelse av arbeid § 1-4 nr. 4 og 29. I begge definisjonene er det vist til forskrift av 16. juli
2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Både kreftfremkallende og
arvestoffskadelige kjemikalier er inndelt i tre ulike kategorier, jf. vedlegg 1 til forskriften.
I henhold til Direktiv 2004/37/EF artikkel 2, skal registerplikten kun gjelde arvestoffskadelige
og kreftfremkallende stoffer i kategoriene 1 og 2.
Som påpekt ovenfor, foreslår Arbeidstilsynet å endre definisjonen av arvestoffskadelige
kjemikalier i forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 4, jf. hva som er sagt i punkt. 2.1. Denne
endringen vil i utgangspunktet medføre at register skal føres for arbeidstakere som er eller kan
bli eksponert for arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i alle tre kategorier, jf.
forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 første ledd, jf. § 1-4 nr. 4, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr.
1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, vedlegg 1, pkt. 3.8.2.
Arbeidstilsynet foreslår derfor å endre § 31-1 første ledd, for å bringe omfanget av plikten til å
føre register i samsvar med direktiv 2004/37/EF. Den foreslåtte endringen vil medføre at
arbeidsgivers plikt til å føre register kun gjelder arbeidstakere som er eksponert for
arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i kategori 1 og 2 i henhold forskrift av 16.
juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller i henhold til
forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til endringer i forskrift om utførelse av arbeid medfører en tydeliggjøring av
arbeidsgivers plikter i forhold til å føre register over arbeidstakere som er eller kan bli
eksponert for arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i kategori 1 og 2.
Arbeidstilsynet anser ikke at de foreslåtte endringene vil få større økonomiske og administrative
konsekvenser. Det antas at kravet til registrering vil bli enklere å oppfylle.
16. Forslag om endring av navn på produsentforskriften
VÅR REFERANSE
35
124408/2013
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget innebærer en endring av tittel på forskriften.
Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av
forskrift av maskiner (produsentforskriften) har som formål å sørge for at arbeidsutstyr og andre
produkter er konstruert, utformet og produsert slik at arbeidstakerne ved bruken er vernet mot
skader på liv eller helse.
Produsentforskriften retter seg mot den som konstruerer, produserer, importerer, markedsfører,
omsetter, leier ut, låner ut eller setter i drift produkter som omfattes av forskriften. Dette er
arbeidsutstyr, førervern på gamle traktorer, stillaser og stiger og enkle trykkbeholdere.
Bestemmelsen om krav til rutiner for samsvar i § 2-27 gjelder også for produsent, importør og
leverandør av kjemikaler som et produkt som er omfattet av forskriften. Navnet på
produsentforskriften gjenspeiler imidlertid ikke at det også finnes krav til produsent, importør
og leverandør av kjemikalier, noe som kan medføre at kravet til rutiner for samsvar blir lite
synlig.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Arbeidstilsynet foreslår å endre navnet på produsentforskriften for å synliggjøre at den også
inneholder krav til den som fremstiller kjemikalier.
Arbeidstilsynet er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å presisere at forskriften gjelder
arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner i selve tittelen på forskriften, da dette
fremgår av virkeområdet for bestemmelsen i § 1-2 første ledd.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidstilsynet kan ikke se at en endring av tittelen på produsentforskriften vil få økonomiske
og administrative konsekvenser.
VÅR REFERANSE
124408/2013
17. Forslag til endring av produsentforskriften kapittel 4 Stillaser og stiger
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Hensikten med forslaget er å foreslå en materiell endring ved at kravet til typegodkjenning
erstattes av krav til sertifisert akkrediteringsorgan, og å erstatte krav til produktene med
funksjonelle krav.
Produsentforskriften kapittel 4 regulerer produksjonskrav for stiger og stillaser, herunder kravet
om typegodkjenning. Bestemmelsene om typegodkjenning, med tilhørende tekniske krav,
fremgikk tidligere av forskrift om stiger og stillaser m.m. (stillasforskriften) og har vært
gjeldende siden 1990.
Typegodkjenningsordningen har vært gjenstand for revisjon siden 2005.
Typegodkjenningsordningen innebærer at produsenter av stiger og stillaser produserer disse i
henhold til de tekniske kravene i forskriften. Tidligere stillasforskrift henviste til utdaterte
standarder og var derfor lite hensiktsmessig å se hen til ved typegodkjenning.
Med ikrafttredelse av nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1.2013 ble de tekniske kravene oppdatert
ved at det vises til relevante og gjeldende standarder i kommentarene til produsentforskriftens
bestemmelser. Typegodkjenningsordningen fremstår likevel ikke som velfungerende. Etter det
vi kjenner til har flere av de norske prøvingsinstansene sluttet å foreta prøving/testing av stiger
og stillaser da forholdene rundt typegodkjenningsordningen fremstår som uklare.
Dagens ordning innebærer at Arbeidstilsynet behandler hver enkelt typegodkjenning. I
realiteten innebærer denne behandlingen en formell godkjenning av produktet på bakgrunn av
en anbefaling fra prøvingsinstansen.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
2.1 Typegodkjenningsordningen
I henhold til dagens ordning utsteder Arbeidstilsynet typegodkjenning basert på kontroll og
prøve fra en uavhengig prøveinstans. Ordningen innebærer at Arbeidstilsynet godkjenner stiger
og stillaser før de settes i omsetning i Norge. Kontroll og prøve for typegodkjenning skal skje
ved virksomhet som er godkjent av Arbeidstilsynet, jf. produsentforskriften § 4-1. I de senere
årene har det i hovedsak vært Rambøll (tidligere Finn Strøm), Det Norske Veritas og SINTEF
som har foretatt disse prøvingene.
Typegodkjenningsordningen ble i sin tid innført for å øke sikkerheten ved arbeid i høyden og
begrense antall ulykker på området. Det er kjent at stillasmarkedet i flere land preges av
useriøse aktører som tilbyr produkter som ikke tilfredsstiller et visst teknisk nivå. Av den grunn
36
VÅR REFERANSE
124408/2013
mener Arbeidstilsynet at det er behov for å opprettholde en ordning med uavhengig kontroll av
produkter som omsettes i Norge.
I foreliggende forslag vil dagens ordning med «forhåndsgodkjenning» avvikles og erstattes av
en ordning hvor stillaser, stiger, rekkverk og komponenter blir sertifisert av et akkreditert
sertifiseringsorgan. Krav til akkrediteringsorganer og gjensidig godkjenning av sertifikat utstedt
av akkrediterte samsvarsvurderingsorgan fremgår av EØS-vareloven 2013-04-12 nr.13,
herunder EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning nr. 765/2008).
Med den foreslåtte endring vil regelverket i større grad være tilpasset EØS-avtalen, prinsippet
om fri flyt av varer og prinsippet om gjensidig godkjenning. Kravet til akkreditering av
prøvingsorganene vil også bidra til økt tillit til godkjenningen, samt at den sikrer notoritet i
forbindelse med markedskontroll.
Hvilken standard sertifiseringsorganene skal være akkreditert i henhold til, vil ut fra foreløpige
vurderinger være NS-EN 17065.
2.2 Merking
I henhold til dagens bestemmelse er det ikke krav til å merke produktet med produksjonsår. Det
kreves i dag at produktet skal ha et identifikasjonsmerke som er en kombinasjon av tall og
bokstaver. Det er imidlertid ikke fastsatt nærmere hva denne kombinasjonen skal identifisere.
Den foreslåtte bestemmelsen er basert på kravet i NS-EN12810. Dette vil i tillegg til å gjøre
kravet tydeligere også gjøre produktene mer sporbare for tilsynsmyndigheter og andre. Kravet
om påføring av produksjonsår vil for øvrig gjøre det enklere å vurdere tilstanden til produktet
og hvorvidt det bør kasseres.
2.3 Monteringsveiledning
Bestemmelsen om monteringsveiledning i gjeldende forskrift er justert slik at den dekker
overordnede bestemmelser og gir anvisning på hvilke forhold den skal inneholde.
2.4 Tekniske krav
Produsentforskriften §§ 4-4 – 4-10 regulerer i dag tekniske krav som må være oppfylt for at
produktet skal kunne typegodkjennes. I arbeidsmiljøforskriftene er henvisninger til standarder
tatt bort, og bestemmelsene inneholder nå funksjonelle krav.
Arbeidstilsynet foreslår å slå sammen krav til samtlige produkter som er underlagt dagens
typegodkjenningsordning i ny §§ 4-1 og 4-2.
Bestemmelsene stiller krav om at produktene skal kunne antas å ha tilfredsstillende styrke og
stabilitet, og at stillasene må være sertifisert i henhold til belastningsklasser. Arbeidstilsynet
mener dette er tilstrekkelig til å ivareta produktsikkerheten.
37
VÅR REFERANSE
38
124408/2013
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer en avvikling av dagens saksbehandling i Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet kan ikke se at forslaget medfører noen større økonomiske eller administrative
konsekvenser for produsentene.
Kravet om akkreditering innebærer imidlertid utgifter for virksomheter som ønsker å være
sertifiseringsorgan.
18. Forslag til flytting av bestemmelser fra forskrift om administrative ordninger kapittel
10 Krav til kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern til forskrift
om utførelse av arbeid kapittel 25 Kontroll og prøving av trykkluftlasker for pusteluft
1. Bakgrunn og gjeldende rett
Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.
Forskrift om administrative ordninger kapittel 10 omhandler krav til kontroll, merking og
fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern. Bestemmelsene i kapitlet er en videreføring
av forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern av
15. november 1983 nr. 1674 som er opphevet da kravene i forskriften er videreført i
arbeidsmiljøforskriftene. Opphevet forskrift er videreført i forskrift om utførelse av arbeid § 251 og produsentforskriften § 5-1, foruten forskrift om administrative ordninger kapittel 10.
Forskrift om administrative ordninger skal i hovedsak gjelde utøving av offentlig myndighet og
administrative ordninger blant annet i tilknytning til kontroll, merking og fylling av pusteluft til
dykking og åndedrettsvern.
2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag
Etter en fornyet gjennomgang av forskrift om administrative ordninger kapittel 10 er
Arbeidstilsynet kommet til at kapitlet inneholder flere bestemmelser som materielt sett er krav
til utførelse av arbeid samt tilhørende tekniske krav, og som derfor ikke er bestemmelser som
gjelder utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder følgende bestemmelser:
-
§ 10-1 Kontroll og prøving
§ 10-2 Godkjenning av kontrollør
§ 10-6 Utstyr og kvalifikasjoner
VÅR REFERANSE
39
124408/2013
-
§ 10-7 Krav til sakkyndig person
§ 10-8 Stempling og merking
§ 10-9 Underkjennelse av trykkluftflasker
§ 10-10 Kontrollbevis
§ 10-11 Fortegnelse over kontrollert utstyr
§ 10-12 Krav til fyllingsanlegg
§ 10-13 Skriftlig instruks for drift og vedlikehold
§ 10-14 Journal
§ 10-15 Kontroll av pusteluften
§ 10-16 Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler
§ 10-17 Krav til den som skal fylle trykkluftflasker
§ 10-18 Krav til trykkluftflasker som skal fylles
De opplistede bestemmelsene gjelder i all hovedsak utførelse av arbeid samt tilhørende tekniske
krav, og er derfor feilplassert. Arbeidstilsynet foreslår derfor at bestemmelsene tas inn i
forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25 Kontroll og prøving av trykkluftflasker for pusteluft.
Dette medfører at det i kapittel 10 kun blir bestemmelser om Arbeidstilsynets godkjenning av
sakkyndig person og Arbeidstilsynets tildeling av kontrollstempel og kontrollstemplets
utforming, bestemmelser som i dag er regulert i §§ 10-3, 10-4 og 10-5. Det foreslås samtidig at
kapittel 10 i forskrift om administrative ordninger får et nytt navn som står i sammenheng med
de materielle kravene i kapitlet.
Forskrift om administrative ordninger § 10-1 som foreslås flyttet til forskrift om utførelse av
arbeid § 25-1 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg
som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Det foreslås derfor en endring av bestemmelser om
virkeområde i forskrift om utførelse av arbeid § 1-2 og forskrift om administrative ordninger §
1-1.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å flytte bestemmelser fra forskrift om administrative ordninger kapittel 10 til
forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25 er kun av strukturell art, men innebærer en
tydeliggjøring av i hvilken forskrift bestemmelsene naturlig hører hjemme.
Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få økonomiske og administrative
konsekvenser.
VÅR REFERANSE
124408/2013
2. Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene:
I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres
følgende endringer:
Ny § 1-3 andre ledd skal lyde:
Forskriften § 10-1 bokstav m), § 14-2 og kapittel 15 gjelder også for virksomheter som
ikke sysselsetter arbeidstakere.
§ 2-4 siste ledd oppheves
Ny § 3-7 femte ledd skal lyde:
Personale i bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3, kan ikke velges som
representanter for arbeidsgiveren eller arbeidstakerne. Minst to representanter fra
bedriftshelsetjenesten skal være faste medlemmer av utvalget.
Ny overskrift i § 7-1:
§ 7-1. Gjennomgående krav til kartlegging og risikovurdering
Ny § 7-1 siste ledd:
Kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak skal dokumenteres i den form og det omfang som
er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og
oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
§ 8-2 skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for opplæring i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid
ved:
-
arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3,
-
arbeid med asbest, jf. kapittel 4,
-
varmt arbeid, jf. kapittel 5,
40
VÅR REFERANSE
124408/2013
-
arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
-
arbeid ved avløpsanlegg, jf. kapittel 8,
-
bruk av arbeidsutstyr, jf. kapittel 10,
-
vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12,
-
arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf.
kapittel 14,
-
arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
-
bygging av stillaser, jf. kapittel 17,
-
sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22.
-
ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23,
-
arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24
-
arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26.
§ 9-2 skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for informasjon i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid
ved:
-
arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3,
-
varmt arbeid, jf. kapittel 5,
-
eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7,
-
bruk av arbeidsutstyr, jf. kapittel 10,
-
arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf.
kapittel 14,
-
arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
-
sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22,
-
ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23.
41
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 10-1 bokstav m) skal lyde:
m) Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at helse- og sikkerhetshensyn ivaretas.
I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretting av arbeidsplasser og
arbeidslokaler gjøres følgende endringer:
Ny § 2-14 andre ledd skal lyde:
Luften i områder for arbeid eller opphold skal ha fullt forsvarlig oksygeninnhold.
Andre ledd blir nytt tredje ledd og etterfølgende ledd forskyves tilsvarende.
I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og
tilhørende tekniske krav gjøres følgende endringer:
Ny § 1-2 fjerde ledd skal lyde:
Forskriftens § 4-4, § 10-1, § 10-2, § 10-3, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 274 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og
for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23,
§ 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke
for petroleumsvirksomhet til havs.
Ny § 1-4 nr. 4 skal lyde:
4)
arvestoffskadelige kjemikalier:
stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i
henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier,
eller i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP),
stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første
strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til
konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i henhold til
forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller i
henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger
(CLP).
42
VÅR REFERANSE
43
124408/2013
Ny § 1-4 nr.29 skal lyde:
29) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: kjemikalier som oppfyller kriteriene for
klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om
klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller i henhold til forskrift om
klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som
kreftfremkallende:
-
-
fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner
(PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting
og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
-
fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
-
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses
som kreftfremkallende.
Ny § 3-20 tredje ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet
med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten
av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på
bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Ny § 4-13 andre ledd skal lyde:
Helseundersøkelse skal utføres av kompetent lege, og skal foretas før arbeidstakerne
settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber. Denne undersøkelsen skal
omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert
tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i
undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og
varighet.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 4-16 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal instruere om at de som deltar i arbeidet som hovedregel skal dusje
etter hver arbeidsøkt.
Ny § 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Opplæring i arbeid med varmt arbeid
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet
får opplæring i:
a) arbeidsmetoder
b) bruk av arbeidsutstyr
c) bruk av personlig verneutstyr.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Informasjon om risiko i tilknytning til arbeid med varmt arbeid
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får
løpende informasjon om:
a) helsefarer og ulykkesrisiko
b) nødvendige vernetiltak
c) resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren
d) hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er iverksatt.
Någjeldende § 5-3 blir ny § 5-5.
Någjeldende § 5-4 blir ny § 5-6.
Etterfølgende bestemmelser forskyves tilsvarende.
§ 6-4 siste ledd oppheves.
44
VÅR REFERANSE
45
124408/2013
Ny § 6-11 tredje ledd skal lyde:
Egnet helseundersøkelse skal utføres av kompetent helsepersonell før arbeidstakeren kan
bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør
hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og
varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Ny § 8-1 skal lyde:
§ 8-1. Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg
Arbeid ved avløpsanlegg krever opplæring i organisering av arbeidet, hensiktsmessig
arbeidsteknikk, valg og bruk av hjelpemidler. Denne opplæringen skal kunne dokumenteres.
Någjeldende § 8-1 blir ny § 8-2.
Etterfølgende bestemmelser forskyves tilsvarende.
Ny § 10-4 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal særlig sørge for at arbeidstakere får løpende informasjon om:
a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret, herunder farer ved uregelmessigheter som
kan oppstå
b) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret
c) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten
d) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
Nåværende § 10-4 tredje ledd oppheves.
Ny § 14-3 skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får opplæring om:
a) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som arbeidet
kan medføre,
VÅR REFERANSE
124408/2013
b) når det er behov for å bruke hørselsvern og riktig bruk av dette.
§ 14-4 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får løpende informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt,
b) Tiltaks- og grenseverdiene for eksponering,
c) måleresultatene,
d) risiko knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de
skal rapporteres,
e) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,
f)
risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
Ny tittel på § 14-11 skal lyde:
§ 14-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige
arbeidsforhold
Ny § 14-11 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege. Legen
avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå
og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Ny § 14-12 tredje ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og
innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på
bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Ny § 15-4 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsene skal utføres av kompetent lege. Arbeidsgiveren skal sørge for at
legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.
46
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 16-3 skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får opplæring om:
a) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering,
b) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
Ny § 16-4 skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får løpende informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt,
b) grenseverdiene for eksponering,
c) vurdering og måling,
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres,
e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med
undersøkelsen,
f)
mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre
Ny § 16-7 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og
innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på
bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Kapittel 17 skal lyde:
Kapittel 17. Arbeid i høyden
Ny § 17-1 skal lyde:
§ 17-1. Planlegging av arbeid i høyden
Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., skal planlegges slik at oppsetting
av og senere arbeid på innretningen, skal foregå i samsvar med forskriftene slik at sikkerheten
ivaretas.
47
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 17-2 skal lyde:
§ 17-2. Spesielle faremomenter
På steder med spesielle faremomenter, som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og
lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før stillas eller stige settes opp.
Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for
arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Ny § 17-3 skal lyde:
§ 17-3. Krav til opplæring av stillasbygger
Før arbeidstaker settes til selvstendig arbeid med stillasbygging høyere enn 5 m, skal
arbeidsgiver påse at arbeidstaker har:
a) minst 6 måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i arbeidet,
b) 36 timers teoretisk opplæring og
c) 72 timers praktisk øvelse.
Opplæringen skal særlig ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre
og særlig til følgende forhold:
a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det
aktuelle stillaset,
e) tillatte belastninger,
f) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
Det skal gis opplæring i systemstillas og rullestillas samt bruk av rør- og koblinger.
Ved bygging og riving av trestillas skal det gis nødvendig tilleggsopplæring.
Faremomenter og offentlige bestemmelser for de forskjellige konstruksjoner skal
gjennomgås. Arbeidstaker under opplæring kan bare montere eller demontere stillas høyere enn
5 m, når vedkommende er underlagt tilsyn i nødvendig utstrekning. Ved stillasarbeid til vanns
og ved andre stillasarbeid som byr på spesielle faremomenter eller er av spesiell
48
VÅR REFERANSE
124408/2013
vanskelighetsgrad, skal stillasarbeider som er under opplæring alltid arbeide under tilsyn av
erfaren stillasbygger.
Ny § 17-4 skal lyde:
§ 17-4. Krav til opplæring og kvalifisert tilsyn ved montering, demontering eller store
endringer av stillaser
Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av
en kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått nødvendig praktisk og teoretisk opplæring
i arbeidet som skal utføres.
Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til
monteringsveiledningen i § 17-7 og eventuelle instruksjoner i den.
Ny § 17-5 skal lyde:
§ 17-5. Instruks for montering
Arbeidsgiver for stillasmontører skal sørge for at monteringsveiledning sammen med
skriftlig arbeidsinstruks blir gitt montørene. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under
monteringsarbeid, skal nevnes særskilt.
Ny § 17-6 skal lyde:
§ 17-6. Instruksjon for bruk av stillas
Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstakerne som skal bruke stillaset, får nødvendige
instruksjoner for bruk av stillas.
Ny § 17-7 skal lyde:
§ 17-7. Veiledning for montering, bruk og demontering av stillaser
En kvalifisert person når det gjelder det valgte stillasets kompleksitet, skal utarbeide en
veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell
plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
Ny § 17-8 skal lyde:
§ 17-8. Krav til arbeid i høyden
49
VÅR REFERANSE
124408/2013
Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under tilfredsstillende ergonomiske
forhold fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiver velge det
arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold ved
midlertidig arbeid i høyden.
Ved arbeid i høyden, på stillas, på tak eller på andre konstruksjoner, skal det sørges for
sikker atkomst dit arbeidet skal utføres, åpninger skal være forsvarlig tildekket eller sikret med
rekkverk, jf. arbeidsplassforskriften § 2-22 og § 6-5, og materiell og arbeidsutstyr skal fordeles
og brukes slik at konstruksjonen ikke overbelastes.
Arbeidsgiver skal velge arbeidsutstyr som er dimensjonert for arbeidet som skal utføres,
og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten fare.
Sikker atkomstvei skal tilrettelegges ut fra hensyn til:
-
hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg,
-
atkomstveiens høyde og
-
hvor lenge den er i bruk.
Atkomstveien skal kunne brukes til evakuering i en nødssituasjon.
Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer skal
ikke medføre risiko for fall.
Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene skal
være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og hindre at
arbeidstakerne skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun opphøre på atkomststeder
med stiger eller trapper.
Ny § 17-9 skal lyde:
§ 17-9. Midlertidig fjerning av kollektiv fallsikringsinnretning
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å
midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, som f.eks. rekkverk, skal det iverksettes
effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før
tiltakene er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er fullført, endelig eller midlertidig,
skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
Ny § 17-10 skal lyde:
§ 17-10. Kontroll og rapport for kontroll av stillas
50
VÅR REFERANSE
51
124408/2013
Arbeidsgiver skal sørge for kontroll av stillas før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk,
skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær og når andre
forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, skal stillaset alltid kontrolleres før det igjen tas
i bruk. Også når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal kontroll gjennomføres.
Arbeidsgiveren skal påse at kontrollen blir gjennomført på en faglig tilfredsstillende måte. Feil
eller mangler ved stillaset skal rettes før det tas i bruk.
Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas med gulv høyere
enn 5 m over underlaget. Rapporten skal undertegnes av den som har utført kontrollen. Den
skal inneholde opplysninger om hvem som foretar kontroll, vedkommendes arbeidsgiver,
leverandør og eventuelt utleier. Den skal også inneholde tekniske opplysninger og opplysninger
om de mangler som er funnet.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke
stillaset. Den skal til enhver tid være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.
Ny § 17-11 skal lyde:
§ 17-11. Generelt om stillasutstyr og montering
Stillasdelene skal være hensiktsmessige for montering, bruk, demontering og lagring.
Montering og demontering skal skje i henhold til monteringsveiledning. Ingen del av stillaset
skal kunne løsne utilsiktet under bruk.
Ny § 17-12 skal lyde:
§ 17-12. Tiltak ved demontering av stillas
Det skal iverksettes nødvendige tiltak slik at demontering eller endring av stillas kan
skje på en forsvarlig måte.
Ny § 17-13 skal lyde:
§ 17-13. Stabilitet og dimensjonering av stillas
Stillaset skal være stabilt.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og
den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker
måte.
Stillaser skal ikke belastes mer enn den gjeldende belastningsklasse, jf. kapittel 4 i
produsentforskriften.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 17-14 skal lyde:
§ 17-14. Styrke- og stabilitetsberegning for stillaser
Stillas skal ha nødvendig styrke og stabilitet for høyeste tillatte belastning.
Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke
inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og
stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent
standardmodell.
Dersom dette ikke er omhandlet i monteringsveiledningen, skal utkragende og hengende
stillas beregnes før de settes opp, selv om det brukes typegodkjente komponenter. I
beregningene skal brukes spesifikasjoner om materialer og innfestingsdetaljer som skal
dokumenteres sammen med beregningene.
Disse beregningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.
Ny § 17-15 skal lyde:
§ 17-15. Atkomst og sikker bruk av stillas
Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst. Det skal gis tilstrekkelig plass
for brukere, verktøy og materialer. Arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir
uheldige fysiske belastninger.
Ved kortvarige arbeider kan stige brukes som atkomst. Den skal være forsvarlig festet.
Der atkomst til gulv høyere enn 3,5 m er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med
ryggbøyle fra 2,5 m.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i eller støte mot
innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.
Ny § 17-16 skal lyde:
§ 17-16. Vedlikehold av stillas
Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes. Skader som kan føre til
brudd skal kontrolleres.
Etter hver gangs bruk skal alle komponenter kontrolleres og sorteres. Materialer og
utstyr som ved kontrollen ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige
for stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med
brukbart materiell.
52
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 17-17 skal lyde:
§ 17-17. Dimensjonering av stillaser og rekkverk
Beregninger av stillaser herunder rekkverk ved etasjeskillere og lignende skal
gjennomføres slik at komponenter og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme
gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.
Trematerialer til stillas skal velges og beregnes slik at det ferdige stillaset får
tilfredsstillende styrke.
Rør av stål og aluminium som brukes til bærende deler av stillas skal ha tilstrekkelig
tykke vegger slik at de ikke blir skadet av stillasklemmer.
Forankringene skal dimensjoneres etter vindkrefter, både på langs og på tvers av
stillaset. Dimensjonering av forankring skal dokumenteres.
Dynamiske krefter av løfteanordninger og arbeidsmaskiner mv. kompenseres for ved å
gi de maksimale statiske belastninger fra disse et tillegg på 50 % av maksimal løfteevne.
Ny § 17-18 skal lyde:
§ 17-18. Stillasgulv
Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved
normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør
stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene, som for eksempel rekkverk.
Stillasgulv skal fastgjøres forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender.
Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte, og
tilstrekkelig tette, slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. De skal ha
tilstrekkelig stivhet for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet.
Åpninger skal være sikret ved rekkverk eller solid tildekking.
53
VÅR REFERANSE
54
124408/2013
Ny § 17-19 skal lyde:
§ 17-19. Tekniske krav til stillas og stillasmateriell
Trematerialer skal være umalte og ikke skadet av tidligere bruk.
Skjøter på spirer, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og
strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.
Komponentene skal ikke ha større ujevnheter i overflaten, rustangrep eller
deformasjoner.
Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke utilsiktet kan løsne.
Koplinger skal monteres slik at styrken blir best mulig.
Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 m.
Stenderne skal være uten skjøter. I forbindelse med knekter skal stendere av trevirke ha
dimensjoner på minst 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot utknekking.
Ny § 17-20 skal lyde:
§ 17-20. Tekniske krav til utkragende og hengende stillas
Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at
utliggerbjelkene er forsvarlig stemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som
skal dimensjoneres eller maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot
velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.
Ny § 17-21 skal lyde:
§ 17-21. Rullestillas
Rullestillas skal ha innretning som hindrer bevegelse av stillaset når det brukes. Hjul på
rullestillas skal ikke kunne løsne utilsiktet.
Ny § 17-22 skal lyde:
§ 17-22. Bruk av rullestillas
Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er
betryggende under flytting og bruk.
Ved bruk skal alle hjul ha god kontakt med underlaget, hvis stillaset ikke er løftet opp av
støttelabber.
VÅR REFERANSE
55
124408/2013
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Opphold på rullestillas under flytting er ikke
tillatt. Før flytting skal gjenstander på stillaset fjernes eller sikres mot å falle ned.
Ny § 17-23 skal lyde:
§ 17-23. Fundamentering av stillaser
Stillas skal være solid understøttet. Det skal benyttes underlagsplanker eller lignende
med tilstrekkelig stor bæreflate til at trykket mot underlaget ikke blir for stort.
Der det forekommer setninger etter at stillaset er satt opp, skal dette straks kompenseres
for ved oppforing eller ved bruk av justerbare ben.
De bærende delene i stillaset skal være sikret mot utglidning.
Ny § 17-24 skal lyde:
§ 17-24. Forankring av stillaser
Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen
er gjort av.
Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å
feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon (vegg) eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig
med forankringer, slik at det sikres mot velting eller utknekking.
Det skal brukes forankringer som tåler en kraft på minst 80 kg så lenge stillaset er
oppsatt. Dersom dette kravet ikke med sikkerhet kan oppfylles, skal typiske forankringer prøves
med 30 % høyere belastning enn de beregnes for. Antallet forankringer skal justeres i samsvar
med prøveresultatet.
Dersom det ved beregning av forankringer forutsettes høyere kraft pr. forankring enn 80
kg, skal det kunne dokumenteres at festemidlene med innfesting, forankringsstagene og
stillaskonstruksjonen tåler belastningen.
Konstruksjonen som stillaset er forankret i, skal tåle summen av alle belastningene som
forankringene er beregnet for.
Forankringene skal festes i spirene eller rammene så nær knutepunktene med
lengdebjelkene (eventuelt horisontalavstiverne) som mulig.
Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 17-25 skal lyde:
§ 17-25. Avstivning av stillaser
Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i
vertikalplan i tverr- og lengderetningene.
Ny § 17-26 skal lyde:
§ 17-26. Tilpasning av stillaser
Stillas skal tilpasses de forskjellige konstruksjoner der det er forutsatt brukt, slik at det
ikke oppstår unødige åpninger i arbeidsgulvet eller i rekkverket som kan medføre fare.
Ny § 17-27 skal lyde:
§ 17-27. Stillasavslutning mot tak
Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til
hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst ikke
blir utsatt for skader ved fall.
Ny § 17-28 skal lyde:
§ 17-28. Brannfare ved tildekking av stillas
Når det brukes dekkede stillas, skal brannhemmende materialer brukes hvis en brann vil
kunne sperre rømningsveiene.
Ny § 17-29 skal lyde:
§ 17-29. Transportåpninger i stillas
Materiell og utstyr skal normalt kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige
konstruksjonsdeler må flyttes eller demonteres.
56
VÅR REFERANSE
124408/2013
§ 17-30 skal lyde:
§ 17-30. Merking av stillas under oppførelse
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering,
demontering eller endringer, skal disse delene merkes med fareskilt jf. arbeidsplassforskriften
kapittel 5 Skilting og merking, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det
farlige området.
§ 17-31 skal lyde:
§ 17-31. Merking av stillas
Stillaser, med unntak av ikke prefabrikkerte stillaser med gulvhøyde mindre enn 5 m og
stiger mindre enn 5 m, skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger,
arbeidsgiver og tillatte laster.
§ 17-32 skal lyde:
§ 17-32. Begrensing i bruk av stige
Stiger skal brukes kun til atkomst.
Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden når
det på bakgrunn av en risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere
arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og
a) bruk av stigen er kortvarig, og
b) det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiver ikke kan endre.
Frittstående stiger som er høyere enn 6,0 meter skal ikke brukes. Kombistige skal ikke
brukes i frittstående utførelse høyere enn 4,0 meter.
§ 17-33 skal lyde:
§ 17-33. Bruk av stiger
Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt.
Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.
57
VÅR REFERANSE
124408/2013
Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik
at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger, skal festes på en sikker måte og, med unntak av
taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.
Anliggende stige med større lengde enn 5 m skal alltid sikres før bruk.
Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover. Bærbare stiger skal
hindres fra å skli under bruk ved å sikre de nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en
sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive.
En anliggende stige som ikke er festet i toppen skal under bruk ha en vinkel med
horisontalplanet som ikke er mindre enn 65° og ikke større enn 75° .
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike
delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.
Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
§ 17-34 skal lyde:
§ 17-34. Atkomst fra stiger
Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets
høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på
en sikker måte. Stige som brukes som atkomst til tak eller avsats, skal rage minst 1,0 m over
dette.
Når en stige skal brukes flere ganger som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.
Ny § 17-35 skal lyde:
§ 17-35. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning
Når det fremgår av risikovurderingen kan tau brukes som atkomstvei og for å innta
arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil
være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Arbeidsgiver skal iverksette egnede tiltak ved bruk av tau som ivaretar sikkerheten til
arbeidstakerne. Følgende tiltak skal iverksettes:
a) Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst,
nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau). Dersom
arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere,
58
VÅR REFERANSE
59
124408/2013
kan det brukes ett tau.
b) Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til
sikkerhetstauet.
c) Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et
automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle,
d) Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser.
e) Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler
eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte.
f) Arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i
en nødssituasjon.
g) Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal
gjøres, herunder særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.
Ved bruk av tau skal tauet om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen
skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastninger.
Ny § 17-36 skal lyde:
§ 17-36. Bruk av sikkerhetsbelte med tau
Når det er påkrevd å bruke sikkerhetsbelte med tau ved rutine- og vedlikeholdsarbeid,
skal det sørges for et sikkert forankringspunkt som utstyret kan festes i.
Kapittel 18 skal lyde:
Kapittel 18. Arbeid med utstyr til løfting
§ 18-1. Styrke og stabilitet
Arbeidsutstyr til løfting av last og dets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke
til å tåle de belastningene som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet.
§ 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av last
Arbeidsutstyr til løfting av last skal være tydelig merket med angivelse av den største
arbeidsbelastningen og eventuelt være forsynt med en merkeplate som angir største
arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.
VÅR REFERANSE
60
124408/2013
Løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker
måte.
Arbeidsutstyr som muliggjør løfting av personer, men som ikke er beregnet for det, skal
være tydelig merket med forbud mot personløft.
§ 18-3. Fare ved løfting av last
Arbeidsutstyr for løfting av last skal være slik montert at arbeidstakerne ikke kan
utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig
måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.
Ny § 18-4 skal lyde:
§ 18-4. Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last
Arbeidsutstyr som er beregnet på å løfte last, og som er mobilt eller som kan
demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret ved bruk under
alle forhold som kan forutses. Det skal tas hensyn til underlagets art.
Ny § 18-5 skal lyde:
§ 18-5. Bruk av arbeidsutstyr for løfting av fritt hengende last
Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, er
installert eller montert på et arbeidssted på en slik måte at deres aksjonsradier overlapper
hverandre, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at lastene og/eller deler av enhetenes
arbeidsutstyr for løfting av last støter sammen.
Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, skal det treffes
tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt eller eventuelt flytter seg eller glir. Arbeidsgiver
skal sørge for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig.
Dersom en operatør av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt, verken direkte
eller ved hjelp av tilleggsutstyr, kan se lasten hele veien, skal en person med kompetanse for
oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes
organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt med last som kan sette arbeidstakere i fare.
Arbeidet skal være organisert slik at det kan utføres fullt forsvarlig når arbeidstaker
fester eller frigjør lasten for hånd, særlig når arbeidstakeren styrer arbeidsoperasjonen enten
direkte eller indirekte.
Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at
hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig av
VÅR REFERANSE
61
124408/2013
to eller flere enheter av arbeidsutstyr for løfting, og lasten ikke er styrt, skal det fastlegges og
brukes rutiner for å sikre at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten
i tilfelle helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at
arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer. Hengende last må ikke forlates uten
overvåking, med mindre adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og
festet.
Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, skal
opphøre når værforholdene er slik at utstyret ikke lenger kan brukes på en sikker måte. For å
unngå fare for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at
arbeidsutstyret velter.
Ny § 18-6 skal lyde:
§ 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoner
Det skal iverksettes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last.
Dersom dette likevel er nødvendig for utførelsen av arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre
arbeidstakerne mot skade.
Løfteredskap skal velges slik at det står i forhold til den last som skal håndteres, og til
gripepunkter, løfteøye og værforholdene, samt at det må tas hensyn til metoden for stropping og
anhukning. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig
merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.
Løfteredskap skal lagres på en måte som sikrer at det ikke skades eller forringes.
Ny § 18-7 skal lyde:
§ 18-7. Krav til utstyr for løfting eller flytting av arbeidstakere
Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være utført slik at:
a) egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende å falle ned
b) arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
c) arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes, særlig på grunn av utilsiktet
kontakt med gjenstander
d) arbeidstakeren ikke utsettes for fare, og kan frigjøres fra plattformen i tilfelle utilsiktet
driftsstans.
VÅR REFERANSE
124408/2013
Dersom innretningene nevnt i bokstav a) i denne paragraf ikke gir tilstrekkelig sikkerhet
på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det
monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.
Ny § 18-8 skal lyde:
18-8. Tiltak ved løft av person
Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet
for dette formålet.
Unntaksvis kan arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette
formålet. Når arbeidstakeren befinner seg på slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden
være bemannet. Arbeidstakeren på plattformen skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel
til disposisjon. Arbeidstakere som løftes, skal kunne evakueres på en sikker måte.
Kapittel 25 skal lyde:
Kapittel 25. Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern
Ny § 25-1 skal lyde:
§ 25-1. Kontroll og prøving
Virksomhet som utfører kontroll, prøving, merking og fylling av pusteluft skal sørge for
at kontroll og prøving av trykkluftflasker med tilhørende flaskekraner for bruk til dykking og
åndedrettsvern utføres etter normer som er godtatt av Arbeidstilsynet.
Ny § 25-2 skal lyde:
§ 25-2. Periodisk kontroll
Arbeidsgiver skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler for pusteluft kontrolleres
og flaskene vanntrykkprøves minst hvert 2. år for flasker til bruk under vann, inklusiv
vestflasker, og minst hvert 5. år for øvrige trykkluftflasker for pusteluft.
Den første kontroll og vanntrykksprøve kan tas 3 år etter fabrikasjonsmerking.
62
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 25-3 skal lyde:
§ 25-3. Godkjenning av kontrollør
Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av virksomhet som er godkjent
som kontrollør av Arbeidstilsynet.
Ny § 25-4 skal lyde:
§ 25-4. Krav til sakkyndig person
Sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs
med opplæring i:
a) forskriftskrav til kontroll og fylling
b) preparering og tilrettelegging før kontroll
c) mekaniske skader
d) korrosjonsteori, stål og aluminium
e) ventiler – rengjøring og kontroll
f)
trykkprøving – virkemåte og krav
g) praktisk trykkprøving
h) hjelpemidler til kontrollen
i)
kassasjonsbestemmelser og
j)
merking og registrering.
Ny § 25-5 skal lyde:§ 25-5. Utstyr og kvalifikasjoner
Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at sakkyndig person har
nødvendig utstyr og kvalifikasjoner til å kunne foreta fullt forsvarlig kontroll.
63
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 25-6 skal lyde:
§ 25-6. Fortegnelse over kontrollert utstyr
Kontrolløren skal føre fortegnelse over kontrollert utstyr. Fortegnelsen skal inneholde:
-
Eiers navn
-
Produsent
-
Serienummer
-
Innvendig volum i liter
-
Kontrolltrykk i bar
-
Kontrolldata (md., år)
-
Resultat av kontroll og trykkprøving
-
Eventuelle modifikasjoner utført på flaske eller kran
-
Sakkyndiges underskrift.
Fortegnelsen skal oppbevares i minst 10 år etter siste innføring.
Ny § 25-7 skal lyde:
§ 25-7. Stempling og merking
Trykkluftflasker som godkjennes av sakkyndig for videre bruk skal slagstemples med
måned og år når kontrollen er foretatt og med kontrollstempel.
Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens
skulder fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata.
Ny § 25-8 skal lyde:
§ 25-8. Underkjennelse av trykkluftflasker
Trykkluftflasker som ikke godkjennes for videre bruk, skal slagstemples med X over
kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.
64
VÅR REFERANSE
124408/2013
Ny § 25-9 skal lyde:
§ 25-9. Kontrollbevis
Er merking av trykkluftflasken utilrådelig eller umulig, f.eks. ved svært små flasker, skal
den sakkyndige utstede kontrollbevis som oppbevares av eieren og forevises ved fylling av
flasken.
Kontrollbeviset skal inneholde:
-
Eierens navn
-
Produsent
-
Serienummer
-
Kontrolldata (md., år, kontrollnummer)
-
Sakkyndiges underskrift.
Ny § 25-10 skal lyde:
§ 25-10. Krav til fyllingsanlegg
Trykkluftanlegg for fylling av pusteluft skal være utstyrt med
a) nødvendige filtre og utstyr
b) manometer for kontroll av fyllingstrykket
c) sikkerhetsventil og trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige
fyllingstrykk.
Trykkbegrenser kan sløyfes dersom dens funksjon utføres av sikkerhetsventilen.
Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk
dersom ventilen er innstilt for dette trykket.
Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og arrangert med tanke på å unngå
feilbetjening.
Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 % over høyeste fyllingstrykk.
Sikkerhetsventil for fyllingsuttak skal være justert og plombert for høgst 15 % over
fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
65
VÅR REFERANSE
66
124408/2013
Trykkbegrenser skal innstilles slik at trykket på flaskene ved 15 °C ikke blir høyere enn
fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
Ny § 25-11 skal lyde:
§ 25-11. Skriftlig instruks for drift og vedlikehold
Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og
fyllingsanlegg.
Ny § 25-12 skal lyde:
§ 25-12. Journal
Det skal føres journal over kompressorens driftstimer. Endringer, reparasjoner og
utskiftninger på trykkluftanlegget samt resultat av luftkontroll, skal føres inn i journalen.
Ny § 25-13 skal lyde:
§ 25-13. Kontroll av pusteluften
Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres med hensyn til CO, CO2,
olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskap om dette.
Kontrollen skal avpasses etter kompressorens konstruksjon og driftsforhold.
Resultat fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen og underskrives av den som har
foretatt kontrollen.
Ny § 25-14 skal lyde:
§ 25-14. Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler
Fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler for fyllingsuttak og for kompressorens siste
trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiver skal utpeke en spesiell person til å utføre kontroll
med og eventuell regulering og plombering av sikkerhetsventiler.
VÅR REFERANSE
67
124408/2013
Ny § 25-15 skal lyde:
§ 25-15. Krav til trykkluftflasker som skal fylles
Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, at
kontrollstemplet er gyldig og at flaske og ventil er uskadd.
Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke
fylles før den er kontrollert og prøvd.
Dersom flaske eller ventil er skadd, eller dersom det er mistanke om skader, skal flasken
ikke fylles før det er foretatt kontroll av godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner
det nødvendig.
Flasker skal fylles slik at det indre overtrykk ved 15 °C ikke overstiger fyllingstrykket
som er stemplet på flasken.
Ny § 25-16 skal lyde:
§ 25-16. Krav til den som skal fylle trykkluftflasker
Fylling av flasker skal bare foretas av personer som:
-
har fylt 18 år
-
har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker og
-
er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.
Ny § 31-1 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som er eller kan bli
eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier klassifisert som Kreft1,
Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking
mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B i
henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger
(CLP), og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
VÅR REFERANSE
68
124408/2013
I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av
arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner gjøres følgende endringer:
Ny tittel på forskrift:
Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier
(produsentforskriften)
Ny § 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Styrke og stabilitet
Stillaser, stiger, takstiger, rekkverk, taksikringsprodukter og komponenter til disse skal
være konstruert og produsert slik at det ferdige produktet får tilfredsstillende styrke og
stabilitet før de settes i omsetning.
Materialer til stillaser, stiger, rekkverk og komponenter til disse skal velges og beregnes
slik at det er fullt forsvarlig å bruke det ferdige produktet.
Ny § 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Belastningsklasser
Stillas skal klassifiseres i seks klasser i henhold til tabellen nedenfor:
Konsentrert
Last av én
person på
Last på delareal
Jevnt fordelt
last på areal
areal 200 mm
kN/m2 (kg/m2 )
1
belastning
kN/m2 (kg/m2 )
0,75 (75)
500 mm x
500 mm
1,50 (150)
x 200 mm
kN (kg)
1,0 (100)
Ikke tillatt
2
1,50 (150)
1,50 (150)
1,0 (100)
Ikke tillatt
3
2,00 (200)
1,50 (150)
1,0 (100)
Ikke tillatt
4
3,00 (300)
3,00 (300)
1,0 (100)
5,00 (500)
0,4 A
5
4,50 (450)
3,00 (300)
1,0 (100)
7,50 (750)
0,4 A
6
6,00 (600)
3,00 (300)
1,0 (100)
10,00 (1000)
0,5 A
Klasse
Delareal
m2
VÅR REFERANSE
124408/2013
A = arealet mellom to spirepar.
Ny § 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Merking
Arbeidsutstyr som skal ha sertifikat i henhold til § 4-5 skal være varig og synlig merket
med produsentens navn, eller dennes registrerte varemerke, og produksjonsår.
Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Monterings- og bruksveiledning
Den som produserer eller setter i omsetning arbeidsutstyr som nevnt i § 4-1, skal
utarbeide monteringsveiledning. Veiledningen skal være på norsk og gi informasjon om
belastningsklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, nedtaking, vedlikehold, reparasjon
og kassasjonskriterier. Veiledningen skal følge med produktet.
Monteringsveiledningen skal angi hvordan de forskjellige komponentene skal settes
sammen og hvordan stillaset skal avstives og forankres.
Når et stillassystem kan monteres på flere måter, slik at det kan dekke forskjellige
belastningsklasser, skal dette gå klart fram av monteringsveiledningen.
Ny § 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Sertifikat
Samsvar med kravene i forskriften skal dokumenteres med et sertifikat utstedt av et
sertifiseringsorgan innen EØS som er akkreditert for denne oppgaven. Dette gjelder ikke
dersom produktet omsettes i et mindre antall enn 10.
Sertifikatet skal være på norsk og skal inneholde informasjon om produsent og
leverandør, produktnavn, produkttype, materiale samt en bekreftelse på at kravene i forskriften
og eventuelle standarder er oppfylt. Sertifikatets gyldighetstid er maksimalt 10 år.
Arbeidstilsynet kan kreve å få fremlagt sertifikatet og testrapport.
Gjeldende bestemmelser §§ 4-1 til 4-10 oppheves.
69
VÅR REFERANSE
124408/2013
I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på
arbeidsmiljølovens område gjøres følgende endringer:
Ny § 1-1 andre ledd skal lyde:
Forskriften § 13-1 samt kapitlene 7, 8 og 11 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til
havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e.
Ny tittel på kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Krav til kontroll av flasker for pusteluft til dykking og åndedrettsvern
Ny § 10-1 skal lyde:
§ 10-1. Krav om sakkyndig person
Arbeidstilsynet kan godkjenne virksomhet som kontrollør av trykkluftflasker for dykking
og åndedrettsvern når den har tilsatt sakkyndig person.
Ny § 10-2 skal lyde:
§ 10-2. Kontrollstempel
Virksomhet, som er godkjent som kontrollør, skal ha kontrollstempel med eget
kontrollnummer. Arbeidstilsynet tildeler og fører fortegnelse over kontrollnumrene.
Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenningen og kontrollstemplet, dersom
bestemmelsene i disse forskrifter ikke blir overholdt.
Ny § 10-3 skal lyde:
§ 10-3. Kontrollstemplets utforming
Kontrollstemplet skal ha denne utforming:
Øvrige bestemmelser i kapittel 10 oppheves.
70
VÅR REFERANSE
124408/2013
3. Høringsfrist
Vi ber om kommentarer til forslaget til endringer i arbeidsmiljøforskriftene innen 10. oktober
2013. Høringssvar kan også sendes elektronisk til [email protected]. Vi ber om at de
enkelte departementer og institusjoner formidler høringen videre til relevante underliggende
etater, forbund og institusjoner mv.
Høringsbrevet med vedlegg er også lagt ut på Arbeidstilsynets hjemmeside på internett:
www.arbeidstilsynet.no. Spørsmål kan rettes til Janne Brenne på epost
[email protected]
Vi ber om at vårt referansenummer 2013/17084 oppgis ved svar.
Med hilsen
Direktoratet for arbeidstilsynet
Ingrid Finboe Svendsen
direktør
(sign.)
Gry Singsaas
avdelingsdirektør, Lov og regelverk
(sign.)
Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.
Kopi til:
Arbeidsdepartementet
Petroleumstilsynet
Luftfartstilsynet
Vedlegg: høringsliste
Postboks 8019 Dep.
Postboks 599
Postboks 243
0030
4003
8001
Oslo
Stavanger
BODØ
71