Transcript Ei bru, en hærskare engler - Kirkelig fellesråd for Fet og Dalen

I DETTE NUMMERET
Side
Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 3
I adventstiden . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Hva heter det der vi bor . . . . . . . 6
Gudstjenesten reform . . . . . . . . . 8
Bibelstafett . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Kulturgudstjeneste . . . . . . . . . . . 11
Juleevangeliet . . . . . . . . . . . . . . . 12
FRA PREKESTOLEN
REDAKTØREN HAR ORDET
Et år med
katastrofer,
optimisme
og uro.
Biskophilsen . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Ei bru, en hærskare
engler – også oss, da!
Ragnvald Steierstad
Inger Jeanette Enger
Lucia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18
Skjer’a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22
Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23
I dette bladet er det lagt
inn en giroblankett.
Med denne kan du gi en
gave til menighetsb ladet.
På forhånd, takk for gaven!
Vi er snart ferdige med året 2011.
Det har vært et spesielt år. I vårt
eget land har vi møtt terrorisme
av verste sort. Mange har fått
tunge byrder å bære.
vært bekymret for både Hellas,
Spania og Italia. Hvordan vil det
gå i framtiden? Livet er et usikkert prosjekt. Det vi tror er trygt i
dag, kan være borte i morgen.
Sånn kan en også tenke om jula. Oss, engler og
bru. Engler opptrer ofte ved viktige anledninger i
Bibelen. Engel betyr budbringer. De er himmelske
skapninger som bringer med seg Guds budskap og
setter i verk Guds planer.
I mars fikk vi nyheten om jordskjelv, tsunami og atomkatastrofe
i Japan. Også der var lidelsene
enorme.
Hvordan et slikt år påvirker oss
er det for tidlig å si noe sikkert
om.
Julenatt på Betlehemsmarken var det en hel hærskare av dem. Snakket til gjeterne om ikke å være
redde. Gled dere! Sa de, for i dag er det født en
frelser. Rundt oss i disse tider er det masse engler.
La de minne deg om det de sa til gjeterne.
Utover våren fikk vi opprør i
flere araberland og statsledere
som har undertrykket sine folk i
40 år er enten døde, i fangenskap eller landflyktighet. Men
prisen har vært høy og hva framtiden i disse landene vil bringe,
vet vi ikke.
Sultkatastrofen i Kenya og
Somalia har rørt ved våre hjerter
og mange har gitt en gave for å
stille noe av nøden. Flommen i
Pakistan har også ødelagt hus og
hjem og levebrød for en mengde
mennesker.
Det har vært et vanskelig år. I
Europa vakler euroen. Vi har
Vi tror det er godt å ha et holdepunkt i livet, noe som ikke forandrer seg. Med en tro på en
evig og god Gud har vi kastet
anker og fått et holdepunkt som
holder om nå stormene uler og
bølgene går høye.
Kanskje blomsterhavet utenfor
Domkirken i Oslo i sommer
foruten å symbolisere sorg, medfølelse og kjærlighet også representerte et håp om en Gud som
har omsorg for oss også i de
årene som er fulle av lidelse.
Barnet i krybben er et tegn på
Guds solidaritet med alle mennesker som strever og har tungt
å bære.
For det skal handle om oss, også denne jula.
Uansett hvordan året har vært. Julebudskapet er
for oss. De færreste av oss er gjetere, og ikke
mange kan betraktes som tilreisende eksentriske
rikmenn, heller. Men sett at vi var en av de to
gruppene mennesker vi plasserer i julekrybba
som pynter mange steder i denne tida. Hva ville
vi da ha sett, hørt, opplevd?
Og det er her dette med ei bru kommer inn. For
når jeg skal prøve å forstå eller formidle videre hva
BIBELORD
“Gresset tørker bort, blomsten
visner, men ordet fra vår Gud
står fast for evig.»”
Jes 40.8
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
juleunderet er, så dukker Alf Prøysen sin
”Julekveldsvisa” opp. Her skriver den godeste
Prøysen om julestjerna og det som skjedde julenatt:
”Den fyrste gong ho skinte
så laga hu ei bru
i milla seg og himmel’n og
ei krubbe og ei ku.”
Juleunderet: at Gud ble menneske er ei bru, en
synlig og tydelig sammenheng og forbindelse
mellom vår verden; høytid som hverdag, - OG
himmelen.
Vi som bor i Fet veit litt om hvor viktig bruer er!
Det er rett og slett vanskelig å tenke seg Fet uten
bruene våre. Så sjølsagt, så viktig.
Gud ble menneske! Verden VAR aldri helt forlatt!
Gud er til stede.
Så sjølsagt, men dog så eksistensielt viktig; for
høytid og hverdag.
Velsigna julehøytid!
LA OSS BE
…
Himmelske Far, la ditt rike
komme. Amen
3
I adventstiden
I adventstiden koser vi oss så godt vi kan inne. I
den mørke årstid er det få som brenner så mye
stearinlys som oss. Vi gjør det beste ut av vår geografiske plassering oppe ved polarsirkelen, brenner
i peisen og sier vi er glade for årstidene som veksler og gir året sitt særpreg.
Adventstiden har sitt særpreg
Advent betyr ankomst eller Herrens ankomst. Fra
400 tallet har kirkene feiret advent som en forberedelsestid til jula. Adventstiden ble fra ca år 480
også forbundet med faste. Hver mandag, onsdag
og fredag i fastetiden skulle man faste. Det var for
å sikre en åndelig forberedelse til feiringen av
Jesu fødsel. Denne siden ved adventstiden er nå
sterkt nedtonet. Likevel bruker vi adventspynt
som helt klart har en åndelig betydning.
Fiolette lys.
Fiolett er fastefargen. Foruten i adventstiden brukes fiolett i fastetiden før påske. Vi skal være forberedt til de store festene av Jesu fødsel og av
hans død og oppstandelse.
Fiolett er en blanding av rødt og blått som er henholdsvis jordas og himmelens farger. Tanken er at
himmel og jord forenes når Jesus som er sann
Gud og sant menneske kommer til vår jord.
Adventsstjerne
I mange hjem kan vi se en adventsstjerne i vinduet. De hellige tre konger så jo stjernen og fulgte
den. Stjernen lyste på en stall i Betlehem der
frelseren ble født. Adventsstjernen sier: jeg vil vise
veien.
Julekrybbe
Flere og flere har anskaffet seg en julekrybbe.
Der finner vi både Maria og Josef, sauer og okser.
Du kan lett gjøre mer ut av julekrybben ved å
vente med å legge barnet på plass i krybben til
dere setter dere til bords for å spise julemiddagen. Du kan også plassere de hellige tre konger
et godt stykke borte fra stallen og så flytte de
nærmere og nærmere hver søndag i adventstiden.
4
Adventskalender
Denne skikken er ikke så gammel.
Adventskalendere finner vi fra begynnelsen av
1900 tallet. I mange år var det små bilder som
skjulte seg bak lukene. I dag fortjener visst barna
en sjokoladebit hver dag i desember fram til julaften. Ja, noen har vært så snille (eller kravstore) at
de fortjener en gave hver dag.
Det finnes alternative julekalendere som en reaksjon på enda en omdreining på forbrukerskruen.
Det er adventskalendere der man bak hver luke
finner forslag til en aktivitet foreldre og barn kan
gjøre sammen. En dag kan det f. eks stå baking.
Lucia.
Luciafeiringen er også styrket i Norge de siste
årene. Det er en vakker tradisjon som skaper glede på skoler og på pleiehjem. Selv på
Gardermoen der jeg arbeider pleier det å gå
Luciatog hver 13.desember.
Lussekatter.
Det hører med å bake lussekatter til Luciafesten.
Men obs, lussekattene har med Lucifer å gjøre og
ikke Lucia. Katten var Lucifers medhjelper. Så det
passer bra at vi spiser opp alle sammen. Skikken
med lussekatter stammer fra Tyskland på 1600 tallet.
Adventskrans
Adventskransene kom i bruk i ca 1840. Også her
var tyskerne først ute. Til å begynne med kunne
det være 28 lys i en adventskrans, et lys for hver
dag i desember fram til julaften og i tillegg et hvitt
lys for hver søndag. Opprinnelig ble kransen
laget av granbar, det eviggrønne tre - også det et
bilde på livets tre.
Adventstid er tid for innekos, men også til å se
frem mot julas store under, at Gud ble menneske
som oss.
Ragnvald Seierstad
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
Hva heter det der vi bor?
Språk er levende og forandrer seg
betydelig over tid. Den som har
snakket med norsk-amerikanere,
har ofte opplevd det. Det norske
språket de har bevart etter emigrantene som reiste for 100 år siden, høres merkelig ut for oss i
dag. Siden språk forandrer seg,
endrer også navn og navnebruk
seg. Dette må være forklaringen
på at noen for kort tid siden
snakket om Fetsund kirke. Siden
en stor del av bygdas befolkning
har postadresse Fetsund, har
mange også funnet det rimelig å
si at de er fra Fetsund - selv om
de slett ikke bor i det som fra
gammelt av er Fetsund. Kanskje
vil noen likevel synes det er artig
å vite hvor de egentlig bor. Så la
oss titte i bygdebøkene og se hva
vi kan finne ut.
De gamle navnene på de forskjellige delene av bygda var
Åkre (Åkrene) Roven, Jaren og
Dalen. Dessuten kommer
Enebakkneset til i 1962. I bind
en av bygdeboka, finner vi at
det i ca. 1340 var 43 brukstall i
Åkrene, 14 på Roven, 17 – 18
på Jaren og 25 – 27 i Dalen.
Men hvor lå eller ligger så disse
brukene?
Åkrene, Nerdrum, Fetsund og
Falldalen
I bind to av bygdeboka kan vi
lese (s.13): Åkrene var til langt
opp i middelalderen navnet på
bygda mellom Leira og Glomma.
Det gamle Åkrene ble delt
mellom Fet og Skedsmo i seinmiddelalderen, og Åkrene levde
videre på den delen av Fet som
lå vest for Glomma. Bygdefolket
uttalte navnet Åkra eller Åkre,
og de skilte mellom Nord-Åkre og
Sø-Åkre med Merkja og Bergerbekken som dele. Disse betegnelsene lever ennå så vidt, men
nå brukes helst Åkrene om det
6
gamle Nord-Åkre, og Sø-Åkre er
oppdelt i Nerdrum, Fetsund og
Falldalen.
Da de faste skolekretser kom
sammen med fastskolen i 1860 –
70-åra, omfattet Åkrene skolekrets området fra nåværende
Nerdrum stasjon og nordvestover
til Skedsmo-delet.
I denne sammenhengen kan det
være verdt å merke seg at den
første offentlige skolen i Fet og
Rælingen kommune var Åkrene
skole. Før den ble bygd, fantes
det allerede en privatskole i
bygda. Den lå i Dalen, på Sand,
og var knyttet til Gansbruket.
Det kan også være verdt å nevne at det var egen skole i
Falldalen, før det ble skole på
Fetsund. Også på Nerdrum var
det i sin tid skole, men det var
for eldre elever (amtsskole).
til de ble slått sammen til
Riddersand skolekrets i 1962.
Men opprinnelig er de i historien omtalt som en enhet, under
navnet Fit. Her kan vi spore bosetting tilbake mer enn 1500 år.
Gansdalen er den sydligste delen av det gamle Fet og strekker
seg til grensen mot
Enebakkneset. I Gansdalen
finner vi Gansbruket, Gansvika,
Dalen kirke og Dalen skole.
Dalen, som nå er blitt et eget
kirkesogn med egen kirke og
sogneprest, består av de tidligere kretsene Øvredalen,
Gansdalen og Enebakkneset. De
fleste som bor her – bortsett fra
Enebakkneset – har postadresse
1903 Gan.
Enebakkneset, med postnummer 1910, var tidligere en del av
Enebakk kommune. Først i 1962
ble det skilt fra Enebakk og innlemmet i Fet. Det strekker seg
fra grensen mot Gansdalen, som
går mellom Bjerkeflåtten og
Fugli, og til grensen mot Østfold
fylke og Båstad kommune.
Øvredalen er den nordligste og
østligste delen og strekker seg
fra grensen mot Jahren og østover. Det forholdsvis nye boligfeltet Stensrudfeltet ligger i
Øvredalen kort vei fra den gamle Øvredalen skole (som inntil
nylig huset bedriften AnoForm).
Andre stedsnavn
Etter andre verdenskrig økte behovet for boliger på Østlandet.
For at folk skulle få mulighet for
å kjøpe eller bygge seg hus, begynte kommunen å tilrettelegge
boligtomter. Gårdsbruk og
Området fra den gamle
Fetsundbrua og nordover
langs Glomma til Skårer
er Falldalen. Området fra
den gamle Fetsundbrua til
Holedalen og vestover til
Garderveien var det opprinnelige Fetsund. Sør for
Fetsund fant vi Nerdrum.
Lokalt ble den sørligste
delen av bygda vest for
Glomma kalt Øya.
skogsområder ble kjøpt opp og
tilrettelagt for boligbygging. Det
første gårdsbruket dette gjaldt
var gården Balnes helt syd i
Åkrene.
I bygdeboka kan vi lese om
navnet:
Navnet Balnes ble før alltid og
blir dels ennå uttalt balnes med
tjukk l. Førsteleddet er ganske sikkert gammalnorsk bar∂ = kant,
rand, og navnet skulle følgelig
bety nesset ved kanten. Gamle
skrivemåter gjengir uttalen med
tjukk l: Bernes 1578, Baarness
1594, men seinere kom l’en inn i
skriftbildet, men skriftforma
Barnes fins også brukt noen få
ganger. Uttalen med tjukk l er
den riktige etter den gamle betydningen av navnet.
De som forbinder bostedet sitt
med fotball,
håndball eller
lignende tar
altså feil.
Foss Allerede
før Balnes ble
regulert til boliger hadde det
blitt bygd en
rekke boliger
på en
husmannsplass
under Balnes,
Foss. Senere
har det blitt en
hel liten grend
i området nord
for den gamle
gården.
Roven, Jahren, Dalen
Øst for Glomma har bygda tradisjonelt vært delt
opp i tre hovedområder.
Roven (egentlig NordRoven og Roven) ligger
lengst nord, fra grensen
mot Sørum og til Varåa,
bekken som renner fra
Heia og ned til Varåa.
Den var grense mot
Jahren. Disse grendene
hadde hver sin skole fram
for at den skulle bli boligfelt.
Hovin var en av utgårdene i Fet.
Den ble tidlig delt i Hovin
Søndre og Hovin Nordre.
Hovin Nordre ble i løpet av
perioden fra slutten av 1960-tallet og fram til i dag utviklet til et
av de store boligområdene i
kommunen.
Garderåsen på høyden mellom
Falldalen og Åkrene, var opprinnelig et skogsområde som tilhørte Garder-gårdene som lå
der hvor Gardarheim og Opåker
ligger nå.
Løkenåsen sørøst i Jahren er
skogsområder som tilhørte og
delvis fortsatt tilhører gården
Løken som ligger rett øst for
Riddersand skole.
Boligområdene her er av ny
dato, og utbyggingen pågår. I
bygdeboka kan vi lese: Oppe
på Løkenåsen, ikke langt unna
skogdelet mellom Løken og
Øverby, ligger Løken Varde på
den høgeste toppen ut mot bygda - et ideelt vardested. Ilden
herfra varslet ufred og fare langt
av garde.
Med dette har vi forsøkt å peke
på noen få av navnene som finnes i bygda vår. Det måtte nødvendigvis bli et lite utvalg.
Bygdebøkene er en god kilde om
du ønsker å finne ut mer om stedet der du bor. Kanskje henger
ting helt annerledes sammen
enn du trodde på forhånd?
Per Erik Borgen
Kvålefeltet
har sitt navn
etter eieren på
Hovin Nordre,
som i 1963
solgte gården
til kommunen
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
7
Gudstjenesten på
fetsundsk og dalensk
- er det mulig?
Ja, det er mulig! Og ikke bare det, det er det som
skal skje i løpet av det kirkeåret vi nå er inne i.
Fram mot 1. søndag i advent 2012 skal menighetsrådene i Fet og Dalen ha vedtatt sin lokale
grunnordning for gudstjenestefeiringene i Fet og
Dalen.
Synes du gudstjenesten er rar, for fjern, for stiv,
for gammeldags, for bråkete, for livlig, uaktuell,
for prestestyrt, for lite fleksibel..? Eller kanskje synes du den er akkurat passe, i hvert fall noen
ganger? Vi er mange som “synser” om gudstjenesten – heldigvis! For en gudstjeneste er en hendelse. Og da er det helt naturlig at vi har forskjellige reaksjoner, fordi vi er forskjellige personer.
Gudstjenesten er et levende møte mellom Gud
vår skaper og oss; vi er sammen for Guds ansikt.
Her tjener Gud oss, og vi tjener Gud, fordi Gud
vil ha fellesskap med oss. Vi kommer fra hvert
vårt til en gudstjeneste hvor vi er sammen for
Guds ansikt, for så å gå til hvert vårt, videre til
neste dag, og da har vi dette møtet med oss; sett
av Gud, velsignet av Gud – sammen med de andre som vi feiret gudstjenesten med.
Gudstjenester har blitt feiret i Norge i tusen år, og
andre steder i verden tusen år før det igjen. At
gudstjenestene har endret seg, er det ingen tvil
om. Det som er historisk ved den gudstjenestereformen som nå skal gjøres gjeldende, altså fra en
reformprosess som har pågått fra 2003 – 2011, til
en gjeldende gudstjenesteordning 1. søndag i advent, er at grunnordningen for gudstjenesten skal
vedtas lokalt og det legges opp til at gudstjenestene både når det gjelder planlegging og
gjennomføring, sikrer at flere enn organist, kirketjener og prest er involvert /deltar. Dette er noe
nytt. Gudstjenesteboka vi har forholdt oss til har
vært en ordning, felles for hele landet og vedtatt
av Kongen i statsråd, som en lov.
8
Det som har blitt gudstjenestereformen i vår kirke
startet med ungdommens kirkemøte i 2003. De ønsket mer fleksibilitet, at lokale varianter skulle bli
både mer vanlig og lovlig, og at flere mennesker
skulle få ta del i planlegging og gjennomføring.
Kirkemøtet i vår kirke “tok ballen” og en reformprosess kom i gang. Mye har vært jobbet med lokalt og sentralt. Her i Fet og Dalen har vi feiret dåp
etter noen av de forslagene som da ble foreslått.
Andre menigheter har jobbet med og prøvd ut andre ledd eller helheten i de forslagene som ble
gjort tilgjengelig. Deretter har det vært samlet erfaringer, drøftet, og nå er gudstjenesteordningen
klar. Det vil si; nå foreligger de reglene og alternativene vi, og alle andre menigheter i vår kirke, skal
forholde oss til og velge. Så skal Dalen menighetsråd vedta det som skal være den lokale grunnordning for gudstjenestene i Dalen. Og Fet menighetsråd skal vedta det som skal være den lokale
grunnordning for gudstjenestene i Fet. Parallelt
med dette har vi fått nye alternativer til musikk til
de liturgiske leddene, kirkeårstekster, ny salmebok
og ny bibeloversettelse. Bibeltekster fra Det nye
Testamentet har vi brukt i Fet og Dalen kirker
siden de kom i 2005.
Det er viktig å si at mye ved gudstjenesten, slik vi
nå kjenner den, skal være med videre. Et menighetsråd har mye påvirkning og skal gjøre det endelige vedtaket om den lokale grunnordningen. Men
et bærende prinsipp i reformarbeidet har vært
gjenkjennelse. Folk skal kunne kjenne at det er en
gudstjeneste de deltar på. Derfor har reformen et
sett med regler, og en detaljert beskrivelse av hva
som skal være og hva som kan være. På internett
har kirken et godt nettsted med mye og god informasjon om både tenkningen bak reformen og alminnelige bestemmer, ordninger og forslag. Alt dette er samlet på www.kirken.no – en egen fane
som heter reformer – gudstjenestereformen.
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
Vi er mange i Fet og Dalen som er medlemmer i
Den norske kirke. Vi er mange som eier gudstjenesten! Gudstjenesten er ikke prestens. Sånn har
den kanskje vært opplevd. Nå er det lovfestet at
det er menighetsrådet som skal bestemme store
deler av gudstjenesten. Men fram til dette vedtaket så skal det være en prosess hvor flest mulig
skal være med. Hvordan få til det? Det er menighetsrådene i gang med å finne ut av nå.
Menighetsrådene våre er nye, og har mange
spennende ting å ta fatt på. Før jul vil vi anta at
det er lagt en tidsplan for den prosessen som skal
skje fram mot et vedtak i menighetsrådet. Derfor
vil vi nå si: Følg med! I menighetsbladet og på
kunngjøringer under gudstjenestene. Vi kan ikke
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
foregripe det menighetsrådene skal bestemme,
men vi regner med at det blir noen møtepunkt i
vårsemesteret med tema om gudstjenesteordningen. Så minner vi om at vi i staben kan kontaktes
– e-post er praktisk [email protected].
En god gudstjeneste – hva er det? Hvordan vil du
den skal være? For oss som bor i Dalen og i Fet.
Det spørsmålet utfordres vi alle på. Og best av
alt: Nå er sjansen her for å være med på å påvirke hvordan gudstjenestene skal være her vi er.
Inger Jeanette Enger
Sverre Tofte
9
Kulturgudstjenesten
en gledesstund i kirken
Gudstjenesten i Fet Kirke søndag
30. oktober markerte inngangen
på kulturuka i Fet og ble en gledesstund for en nesten fullsatt
kirke. Sokneprest Sverre Tofte
forrettet med bistand fra elever
ved kulturskolen, Eureka amatørteater og en gruppe fra Fet
Janitsjar. I tillegg var det fire
dåpsbarn som fikk sitt navn og
ble presentert for menigheten.
Bibelstafett:
Et bibelord som er
viktig for meg
Jesaja 40.29
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke
Tro. Av Hans Børli:
Draum. Av Halldis Moren Vesaas:
Om jeg tror på Gud?
Tja, jo da - på min egen måte, men
det er vel mer et spørsmål
om Gud tror på Meg.
Det ropte frå sjøen om hjelp hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di
Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang
fekk båten i hast gjort fri.
”Den som ingen krefter har, gir han stor
styrke”. Dette bibelverset møter meg på
kontoret hver dag og det gir meg en visshet om at Gud virkelig tror på meg og jeg
tror på han. Gud gir oss kraft og styrke
når vi virkelig trenger det og minst venter
det!
Skauv ifrå land, greip årene,
sette meg ned for å ro,
men kom ingen veg. Makteslaust
mot vassflata årene slo.
Bokseren og filosofen Smokin Joe Frazier
sa; ”at på et eller annet punkt i livet vårt
er vi alle som den blinde mannen som
står på gatehjørnet og venter på at noen
skal hjelpe han over krysset”.
Kanskje nettopp du kan hjelpe han over
krysset? Eller, er det nettopp du som
trenger hjelp?
Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.
Og langt uti mørkret di røyst
som ropte og ropte på ny.
Med årene sat eg og slo slo
mot dette som ikkje brast,
slo og visste: du ropte om hjelp,
men du heldt og` båten fast.
Gunn Iren Ramslie
Med så mange medvirkende fra
Fet Kulturskole, var det naturlig
nok mange barnefamilier i kirken denne søndagen. Både barn
som opptrådte og barn som var
med sine foreldre for å se og
høre sine søsken eller venner.
Som innledning til dagens preken framførte Eureka
Amatørteater et stykke om den
bortkomne sønn. De åtte ungdommene levendegjorde og ga
en fin innføring i det tema som
presten senere skulle ta opp i
sin preken. De unge og dyktige
skuespillerne fikk langvarig
applaus etter sin opptreden.
For riktig å anskueliggjøre innholdet i Lukas kapitel 15 kunne
sokneprest Sverre Tofte på to
store skjermer vise et bilde av
Rembrandt som viste farens glede ved å kunne få tilbake sin
fortapte sønn.
Det enkle skuespillet, det store
bildet og ikke minst Sverre
Toftes budskap i sin preken, vil
sitte lenge i minne hos både store og små.
Musikk, sang og dans.
Liturgien i gudstjenesten fulgte
et helt vanlig mønster, bare avbrutt av innslag fra elever fra Fet
Kulturskole. Først ute var en
gruppe fra Garderåsen skole
som nærmest myldret fram og
tilbake i midtgangen med sin
framføring av Barnejazz.
Noe senere var det ungdommer
10
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
FET MENIGHETSBLAD
NR.
fra Fet Kulturskole som viste
noe mer moderne dans, før
Marthe Lind og Katrine Bratteng
hadde to innslag på fløyte.
Applausen etter hver opptreden
gjorde denne gudstjenesten ekstra livlig, noe de mange barna
satte stor pris på.
Mange uttrykksformer.
Kultur har stor spennvidde og
ulike uttrykksformer. Det meste
vi gjør i løpet av en dag, er en
del av en eller annen kultur.
Hvordan opplevde så de som
tok del i kulturgudstjenesten
denne måte å formidle kultur.
- Sansene våre trenger mer enn
ord, var sokneprest Sverre
Toftes umiddelbare kommentar.
Han trakk fram at Guds ord og
bibelens budskap har mange
forskjellige uttrykksformer. I så
måte mente han at de ulike former for kultur som var med
under gudstjenesten, skapte en
verdifull helhet. Han var glad
for samarbeid med andre deler
av kulturlivet, og mente at alle
dro fordel av det.
dans, teater og levende musikk i
gudstjenesten. Når dette i tillegg
knyttes sammen rundt felles tematikk, gir det en helhetlig og
fin opplevelse for små og store
besøkende.
Ranveig og Morten
Finckenhagen var blant de
mange besøkende i kirken denne søndagen. De måtte tilkjennegi at de ikke var så ofte i kirken.
- Derfor var denne gudstjenesten ekstra flott. En lett fin tone,
nydelig sang, mye å følge med
på, og kanskje det viktigste,
bare blide mennesker.
- Etter flere begravelser den siste tiden, sitter våre barnebarn
igjen med at kirken er et dystert
sted med bare alvorlige og sorgtunge mennesker. Denne dagen
har brakt balanse i deres oppfatning. Kirken er et sted der det
også vises glede, smil og munterhet. Takk for at vi kunne få
være med på dette.
- Men en ting må vi få lov å tilføye. Det var veldig uvant med
klapping i kirken, mente
Ranveig og Morten Finckenhagen.
Rektor ved Kulturskolen og fungerende kulturleder i Fet, Marit
Solstrand hadde også bare roTekst og foto: Per Chr. Utsigt
sende ord å si om denne kulturgudstjenesten.
- Jeg synes det
Elevene fra kulturskolen tenner lys: F.v. Frida Berg Aas,
er flott å bruke
Siri Karine B. Thøgersen og Laura Soleng
kirkerommet til å
presentere kultur
i ulike uttrykksformer.
Kirkebygget er
vakkert, det er
kommunens
største kulturhus
og et godt sted å
oppleve kultur.
- Det er fint å
kunne ha ulike
kunstuttrykk
som utstilling,
5 2011 – ÅRGANG 57
D
Biskoppens julehilsen
et skjedde i de dager at det gikk ut
befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne
første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la
seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen
Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem,
siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham,
og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden
da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det
var ikke husrom for dem.
I en av julehøytidens bibeltekster heter det om Jesus at ”han er utstrålingen av Guds herlighet” (Hebr 1,3). Jesus har utstråling.
Det hender vi sier det om mennesker, at hun eller han har utstråling. Vi sier det
om personer som betar oss, fascinerer oss.
Jeg forestiller meg at gjeterne og vismennene ble betatt av den nyfødte som lå
der i krybben. Det var noe fascinerende ved ham. Jesusbarnet hadde utstråling.
Mennesker som møtte den voksne Jesus, ble også betatt av ham. Det var noe
med hans væremåte, hans vesen, det han sa og gjorde, som fascinerte.
Evangeliene forteller at han løftet de nedslåtte opp, tilga synder, spiste med de
utstøtte, ga dem liv og verdighet på nytt. Slik utstrålte han noe som fikk mennesker til å flokke seg rundt ham.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på
marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett
sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet
lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en
stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født
dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn
som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang:
Også fra Jesu kors stråler det. Det er vanskeligere å forestille seg. Men Jesus
gikk veien fra krybben til korset. For å minne oss om veien han måtte gå, maler
ikonkunstnerne ofte Jesusbarnets svøp slik at det likner linkledet døde ble iført.
Hva var det Jesus utstrålte, på sin vei fra krybben til korset? Guds herlighet, sier
bibelordet.
Guds herlighet er hans storhet, dybdene i ham, hans skinnende lysglans. Men
det fascinerende ved Gud er at han ikke beholder sin herlighet for seg selv.
Guds herlighet forblir ikke i det høye, men tar bolig i det lave. For Gud er en
menneskekjærlig Gud. Hemmeligheten om hans herlighet er at han er ute etter
å elske oss tilbake til seg. Det var derfor Jesus kom til oss.
I et uthus, hvor husdyra pleier å holde til, stråler det herlighet fra den nyfødtes
ansikt. Det samme lyset skinner for dem som møter ham og kommer til tro på
ham. Ja, selv fra Jesu forpinte ansikt på korset, skinner Guds herlighet. For i
Jesus blir jord og hverdag og alt som er såret og knust, gjennomlyst og løftet til
Gud.
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Han er utstrålingen av Guds herlighet!
Det er juleevangeliets dype hemmelighet.
Knut Erling Johansen
fungerende biskop i Borg
12
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
13
Luciafeiring
Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en
katt, ga de slemme barna juling, mens Jesus, i
skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille
barn. Bollene ble farget med «lysende» gult safrankrydder for å holde den lyssky djevelen unna.
De lyse bollene skulle skremme bort Lusse, altså
Lucifer.
Opphavet til missekonkurranser?
Ung tradisjon fra Sverige
13. desember går mange små i skoler og barnehager i Lucia-prosesjon. Det er en skikk
som er mindre enn 50 år gammel de fleste
steder i Norge. Den ble hentet hit fra barnehage- og skolefolk som hadde blitt kjent med
den i Sverige. Der har den vært vanlig siden
slutten av 1920-tallet, men med den forskjellen at det også handler om unge jenter. Og
der kåres stedets Lucia på en måte som kan
minne om missekåringer.
I Sverige hadde man i enkelte aristokratiske miljøer hatt Lucia-markeringer langt tilbake i tid. Men
de hadde ikke vært vanlige blant folk flest før en
fabrikant av stearinlys i 1926 trengte et tiltak for å
øke omsetningen. Reklamefolk lagde da et arrangement med utgangspunkt i gamle Lucia-legender. Unge piker ble utstyrt med hvite kjoler og
brennende stearinlys og gikk i prosesjon gjennom
gatene. Arrangementet ble meget vellykket, og i
1927 arrangerte Stockholms Dagblad en Lucia-kåring. Snart ble det populært å kåre stedets Lucia
omkring i mange byer og steder.
Lucia var en av mange martyrer som ble drept i
romernes voldsomme kristendomsforfølgelser på
300-tallet. Kort etter hennes død oppsto det en
mengde legender om hennes korte liv og grufulle
død. Hun het kanskje Euskia, men alt i tidlige
skrifter og inskripsjoner er hun kalt Lucia. En
rekke inskripsjoner og avbildninger forteller om
henne. Lucias navn, ligner på det latinske ordet
for lys (lux). Det var kanskje grunnen til at hun
ble skytshelgen for synet.
En av forklaringene på lyskransen på hodet, var
at hun brakte mat og forsyninger til kristne som
gjemte seg i underjordiske ganger (katakomber)
14
Mørk senker natten seg … synger barna i prosesjonene. Den vakre melodien de da synger, er
kommet hit som en misforståelse. Den er en italiensk folkesang og handler om en fiskerlandsby i
utkanten av Napoli med navnet Santa Lucia. I
1849 ble sangen publisert som en romantisk båts-
under hjembyen,
den lille byen
Siracusa
(Syrakus) lengst
syd og øst på
kysten av Sicilia.
Naturlig nok, var
det bek mørkt i
katakombene, så
alle som skulle
oppholde seg der, måtte ha med seg en liten oljelampe, eller et brennende lys. Men Lucia trengte
å ha armene fri, så hun kunne bære mat og andre
forsyninger. Derfor lagde hun seg en krans med
lys, til å ha på hodet.
En tysk tradisjon, går ut på at unge jenter ble utstyrt med lys i håret og gikk rundt og delte ut
milde gaver til barna, for å minnes Jesus. I denne
tradisjonen er altså Lucia en avbilding av Jesus,
og på mange måter en slags forløper for vår tids
julenisse. I Nederland har de en tradisjon der
Sinter Claes og hans hjelper, Svarte-Petter, kommer fra Spania med gaver og straff til barna den
5. desember. Der har de nå gaveutdeling den 5.
og ikke den 24. desember.
I enkelte bygder i Norden hadde man særlig respekt for de onde maktene 13. desember – som
folk trodde var årets lengste og mørkeste natt:
Lussi Langnatt. Den ble forbundet med Åsgårdsreien eller «lussi-reia». Det skulle være et følge av
underjordiske og troll som kom rasende med vinterstormene. I folketroen var Lussi det samme
som Lucifer, djevelen selv. Det norske navnet lussekatt er lånt fra svensk. Et eldre svensk navn har
vært döfvelskatt, eller dyvelskatt, altså: «djevelkatt».
Skikken med lussekatter skal ha oppstått i
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
mannssang, der en båtfører innbyr passasjerer til
romantiske båtturer på Napoli-bukta. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukta og stjerneskinnet. Teksten handlet altså ikke om helgenen
Santa Lucia, bare om bydelen, som er oppkalt etter kirken “Santa Lucia a Mare”. Senere har den
fått svensk, og etter hvert norsk tekst, som passer
til de nordiske Lucia-prosesjonene.
Per Erik Borgen
Konsert, vinterleir, undervisning og
mye sosialt ...
Tilbudet til årets konfirmanter
Konfirmantåret begynte med en felles samling
14.september. Både Fet- og Dalenkonfirmantene
møtte i Fet kirke hvor gudstjenesten var tema. De
lærte om nattverd og dåp, de sang og lekte og de
jobbet med Fader Vår og håndmaling. Resultatet
fra den siste arbeidsøkta kan alle se i våpenhuset.
Der henger bilder av konfirmantene med håndavtrykket deres under. Med dette ønsker vi at menigheten kan inkludere konfirmantene i sitt liv og
virke. Og at konfirmantene selv kan oppleve at
dette året er kirken deres på en spesiell måte.
Det er 11 konfirmanter i Dalen og 78 i Fet. Det
betyr at de fleste av samlingene foregår i mindre
grupper. Som tidligere år er gruppene samlet på
Kringen etter skoletid. Rett før jul blir det en konsert i Fet kirke med Roadservice. Dette er en
gruppe ungdommer som turnerer i Norge med
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
musikk og undervisning for konfirmanter, og drives av blant annet Skjærgårds M&M og Kirkens
Nødhjelp. På nyåret blir det konfirmantleir på
Mesnali leirsted ved Lillehammer. Denne helga er
en god blanding av vinteraktiviteter ute, undervisning og gudstjeneste og andre sosiale aktiviteter.
Senere på våren kommer fasteaksjonen hvor konfirmantene er bøssebærere. Praktisk diakoni er
også en del av konfirmantåret.
Det er spennende å ta fatt med et nytt konfirmantkull! Vi håper og ber om at de må få et år
hvor de kan utforske, reflektere rundt og erfare
troen, livet og fellesskapet.
Ragnhild Telhaug
15
Legevakt for
Vi ønsker lopper
hele året til
loppemarkedet
på våren.
Ring og vi henter!
Kontaktperson er Svein Lauritsen,
Tlf 481 02 930
FET
v/Britt Uggerud
Telefon 63 88 39 95
Hjemmeside:
http://www.fjgk.net
og E-post: [email protected]
Gan Maskin AS
Telefon 63 88 78 80
Tlf. 63 88 20 10
Åpent 10.00 - 19.00
Kun timebestilling
Mob: 957 92 921
Rimelige priser!
(hele døgnet)
Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund
Utfører alt i varme og
sanitæranlegg
Avd. Fetsund
Tlf. 63 88 7150
Fax. 63 88 46 21
Snakk med noen! Ring 815 33 300
Kurs i Ingers hverdagsmat.
Sentrum Kro har flyttet til
Brøtmet Gård
Telefon 63 88 05 67
FETSUND STASJON
tlf. 63 85 15 61 / mob. 979 85 370
Vi leverer catering som tidligere.
Vi holder selskaper og minnesamvær etc. i leide
lokaler.Vi gir råd og veiledning.
1960 Løken
Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96
(Hele døgnet)
Bare ring meg!
Hilsen Liv
FRISØRSALONG
OG
SOLSTUDIO
Sentrum Kro
1900 Fetsund
Tlf. 63 88 12 79
Skulleruds
Begravelsesbyrå
Massasje
Hudpleie
Hårfjerning
Manikyr & Pedikyr
Ørelys
Fet massasje & kroppspleie
2.etg over bokhandelen i Fetsund
RiNoBygg
Om ønskes kommer vi hjem for samtale.
Vi er behjelpelig hele døgnet.
Alt i
rørleggerarbeid
Seriøs og dyktig snekker
Tlf.: 63 88 36 79
Mobiltlf.: 90 10 46 59
Tlf 457 80 678
Se mer på: www.rinobygg.co.cc
Tlf 980 38 762
Sven-Erik Stigen
Barkenesveien, 1903 Gan
Selskaps-/
møtelokale?
Lei Enebakkneset
Grendehus!
Ta kontakt med Jane Albertsen på
tlf. 911 57 277.
Roven Grendehus har
til leie:
Selskapslokaler m/peis
Velutstyrt kjøkken
Pent uteområde
Tidligere barnepark leies ut til
barnebursdager o.l.
Kontaktperson:
Eivind Wahl 905 44 296
16
Utleie av
Misjonshuset i
Falldalsveien 13
- Minnesamvær - Møter
- Barneselskap
- Konfirmasjon
Henvendelse:
Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398
Fetsund Normisjon
Fet Røde Kors
Røde Kors-huset Ungdommen
leies ut til møter, selskaper og
sammenkomster.
Tlf: 924 11 928
Skumplast
i flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål.
Puter til sofa, båt,
campingvogn etc. Rask levering
.
DIN ELEKTRIKER
I NÆRMILJØET
Sunde Søm &
Skumplastfabrikk a/s
Hølandsveien 13, 1903 Gan.
tlf. 63 88 34 13 fax 63 88 38 90
Bok & Media Lillestrøm
Nittedalsgata 21, Lillestrøm
Telefon 63 80 29 60
*Kristen litteratur
*Bibler, andaktsbøker
*Kort, CD / kassetter, gaver
Troll Hundefor
Vi er forhandler av Troll Hundefor
Når pris og kvalitet teller
www.troll-hundefor.no
Utleie av Dalheim
Vi har: Stor og liten festsal
Kjøkken med kjølerom
Koselig peisestue
Møterom
Stor parkeringsplass
Kontakt Rita Pedersen
tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200
Eller e-post: [email protected]
Utleie av Kringen
- Minnesamvær - Møter
- Barnedåp
- Barneselskap
- Konfirmasjon
Kringen er rus-og alkoholfri inne og
ute. Ring i god tid og spør om pris og
om vi har ledig.
Kontakt Kjellaug Solemdal
tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778
Vårt vaskeri tilbyr:
•
vask og rulling av duker
•
utleie av hvite duker
Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter,
soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy
og jaktklær, som vi også kan impregnere.
Vår pakke- og monteringsavdeling
påtar seg ulike typer pakkeoppdrag.
Vår kantine
kan levere møtemat o.l.
- etter nærmere avtale.
Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening.
Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!»
Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: [email protected]
FETSUND KFUK -KFUM
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
17
Oppslagstavla
Gudstjeneste i julehøytida
Kringen
Fetsund KFUK-KFUM
Ny hjemmeside
http://felles.origo.no/-/venue/show/11819_
kringen-kringenveien-1-1900-fetsund?ref=mst
Kringen åpen barnehage
Vi holder åpent tirsdager og fredager mellom kl
10.30 og kl 13.30. Ingen påmelding, så kom når
det passer deg. Velkommen innom. Kanskje er
dette noe for deg? Lurer du på noe, så ta gjerne
kontakt med Ingelin Nyhammer, tlf: 473 03 182.
Velkommen til nyttårsfest med juletre
Torsdag 5. januar kl 19.00 til 22.00.
Tilstelning i tradisjonell stil for voksne,
men barn ingen hindring.
God bevertning, juletregang, leker...og soga.
Ord for natten.
Facebook-gruppa
Siden oppdateres med det som skjer på Kringen.
Vi håper flere vil følge med på hva som skjer
på Kringen.
Har du lyst til å bli speiderleder?
Har DU eller dine barn lyst til å bli speiderleder, så
trenger VI deg /dere!
Vi kan bla. tilby kurs i speiding via internett, lederkurs, opplæring og oppfølging i Fetsund
KFUK-KFUM speiderne.
Vi håper å høre fra deg! Ta kontakt med : Tove
K. Pettersen mobil: 41668738
Anette Johansson mobil: 95164979
Sorgkafe på Pålsetunet
Hver andre onsdag i mnd mellom kl 18.00 og 20.00,
første kafedag nå er 11.januar. Sliter du med sorg etter tap
eller av andre grunner ønsker vi deg hjertelig velkommen til kafeen.
Lurer du på noe kontakt tlf 416 66 780
SYKEHJEMSBUSSEN
Oddvar tlf: 90 65 67 77
Fetsund Normisjon
Januar
Søndag 8.
Adventssamling for
barnehagebarn
Fet kirke onsdag 14. desember kl 11.00
Dalen kirke torsdag 15. desember kl 11.00
Invitasjon har gått til alle barnehagene
i Fet og Dalen.
ALLE barn i barnehagealder er herved invitert!
Vi møtes i kirka, synger julesanger, snakker
om hvorfor vi feirer jul og går igjennom juleevangeliet.
Ja, vi går bokstavrlig talt igjennom juleevangeliet! Følger gjeterne som var samlet rundt bålet
julenatta og fikk besøk fra englene. Så blir vi
med dem til krybba i stallen. Noen av barna
er kledd ut som gjetere, noen engler, Josef og
Maria og de tre vise menn som har med gaver.
Vel møtt alle barn!
Hilsen kirketjenerne, organisten, kateketen og
prestene
Si gjerne i fra til oss på menighetskontoret om
dere kommer og hvor mange dere er.
Telefon 63 88 61 00 eller e-post til
[email protected]
Kjøretider:
Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset - Gansdalen
- Fetsund.
Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei - Roven Fetsund sentrum.
Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovindåsen Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund sentrum.
18
Samles kl. 17.00 tirsdag: 13/12. Kontaktperson:
Reidun Westgård Hodnebrog, tlf 63 88 08 28
Gansdalen Normisjon
Desember
Onsdag 14. kl. 19.30 Møte
Besøk av Thor Haug
FET MENIGHETSBLAD NR. 5 2011 – ÅRGANG 57
Kjære givere
Vi vil opplyse om at vi har endret kontonummer på gavekontoen til både Fet og Dalen menigheter og til menighetsbladet. Vi ber dere
være vennlig å merke dere disse kontoene, og
for framtiden sende gavene dit.
kl. 17.00 Julefest.
”Liten og stor”
Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringe dagen før du skal reise.
Pålsetunet, Hallen
Andre juledag (26. desember) kl 13.15
Hjertelig vel møtt
Åpen bibelgruppe
Samles i private hjem, fortrinnvis siste
mandag i måneden.
Ring Ruth Årdal, telf. 63 88 14 30.
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
Fet og Dalen menigheter:
1275.60.32478
Fet menighetsblad:
1275.20.31264
Nå administreres gavene på kirkekontoret så
alle gaver fra kr 500,- og oppover vil bli rapportert til skattemyndighetene som skattefrie gaver.
En stor takk til alle givere både til menighetene
og menighetsbladet!!
Sølvi Støvind
19
Skjer’a??
Litt informasjon om
gudstjenesten i kirken
Med bakgrunn i en gudstjenesteguide fra Skedsmo ser vi på
de ulike leddene i gudstjenesten: - Salmesang og orgelmusikk,
- Syndsbekjennelsen, -Gloria, - Kyrie, -Tekstlesingene, Trosbekjennelsen, -Prekenen, -Forbønn, -Fader vår, Sakramenter, - Dåp, -Nattverd, -Agnus Dei, - Sanctus, Velsignelse og 3 x 3 klokkeslag. Dette er for mye for en enkelt
artikkel i bladet vårt. Derfor har vi delt opp stoffet og fordelt
det på flere numre.
I forrige nummer var det sakramentene som var temaet. Nå
avrunder vi med Agnus Dei, - Sanctus, -Velsignelsen og 3 x 3
klokkeslag
Agnus Dei
Agnus Dei er latin og betyr Guds lam. Uttrykket
knyttes til nattverden og minner om at Jesus ofret
seg for oss. På Jesu tid feiret man påske til minne
om flukten fra Egypt. Viktig i feiringen var påskelammet, som både ble slaktet og brukt som offer
til Gud og som var grunnlag for påskemåltidet.
Jesus som Guds lam peker på at han ble ofret i
påskens drama, da korset ble offerstedet.
Johannes hadde tidligere i fortellingene sagt dette
om ham, da han presentert ham for disiplene
sine: ”Se der er Guds lam (Agnus Dei) som bærer
verdens synder.
Under nattverden synger menigheten det slik:
Du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss.
Du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss.
Du Guds lam, som bærer verdens synder, gi oss
din fred.
Sanctus, Hellig, Hellig, Hellig
Sanctus betyr rett og slett Hellig. Til nattverdsfeiringen er det hentet fra fortellingen, i Det gamle
testamentet, om hvordan profeten Jesasja fikk sitt
kall til å gå ut som profet. I et glimt så den unge
mannen inn i det himmelske tempel, der en slags
engler (serafer) svevet omkring i helligdommen
og sang lovprisninger.
Da Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag,
ropte folk til ham: Velsignet være ham som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste.
20
3 x 3 klokkeslag
I vår tro, som i svært menge andre religioner, er
3 et hellig tall. Hos oss er det særlig knyttet til
troen om at Gud er en og tre på samme tid (treenigheten). Noe av det siste som skjer før vi går ut
av kirken etter gudstjenesten, er at det blir slått
på en av klokkene tre ganger tre slag. I gudstjenesteboka for Den norske kirke er dette omtalt
slik:
”Kirkeklokkene er utviklet av den kristne kirke
for å tjene det liturgiske livet (gudstjenestelivet).
Klokkene er egentlig musikkinstrumenter og en
del av det liturgiske utstyret. Ringetjenesten er en
liturgisk funksjon: De liturgiske funksjonene som
kirkeklokkene har, kan sammenfattes under følgende hovedpunkter:
•
å forkynne Guds ære: å peke oppover på
samme måte som kirketårnet og kirkespiret gjør
det;
•
å samle Guds folk til gudstjeneste;
•
å kalle Guds barn til bønn og forbønn;
•
å minne om det evige livs mål hos Gud i
himmelen.”.
Kirkekaffe
I Fet kirke er det vanligvis
kirkekaffe i våpenhuset etter høymessen. Det er en
gammel skikk som menighetsrådet har tatt opp.
I gammel tid var kirkebakken stedet der folk kunne
treffes og slå av en prat.
Det var det sosiale stedet
der folk kunne møtes,
unge bli kjent med hverandre, og siste nytt bli utvekslet. Derfor var det
gjevt å komme til kirke,
selv om enkelte prester
holdt lange prekener og
mang en person i kirkebenkene hadde vansker
med å holde øynene oppe.
I våre dager har vi mange
møtepunkter og mange nyhetskanaler. Likevel er kirkekaffen et sted der folk i
menigheten blir kjent med
hverandre og hvor en fortsatt kan ”høre nytt” på det
nære og enkle plan. Slik
har kirken og gudstjenesten mange funksjoner både
på det åndelige og det
jordnære plan.
“Herren velsigne deg og bevare deg ...”
Under nattverdsleddet i høymessen synger vi
Sanctus:
Hellig, hellig, hellig er herren Seboat,
all jorden er full av hans herlighet.
Hosianna i det høyeste.
Velsignet være ham, som kommer i Herrens navn.
Hosianna i det høyeste.
Når vi deltar i denne sangen blir vi en del av en
eldgammel tradisjon, og blir en del av en stor
flokk som har feiret nattverd opp gjennom tidene,
og har sagt disse ordene, slik de også ble ropt av
folkemengden på palmesøndag, få dager før
Jesus ble korsfestet, og slik englene (serafene)
sang det da Jesaja fikk sitt profetkall.
Velsignelsen
Ved avslutningen av gudstjenesten blir vi sendt
ut: .. og tjen Gud med glede. Og med oss på
veien inn i hverdagen får vi en bønn om at Gud
må gi oss sin velsignelse. Ordene som da blir
brukt, er mer enn 3000 år gamle. De ble først
brukt av Aron, (han var broren til Moses.)
I 4. Mosebok, kapittel 6 er de skrevet ned slik:
Herren velsigne deg og bevare deg
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg
nådig
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Dette er en bønn om at Gud skal holde oss oppe,
at han skal være oppmerksom på oss og se oss.
Det kan sammenliknes med barnets ønske: Se på
meg mamma, se på meg pappa. Pass på meg og
beskytt meg! Men det er hentet ut fra Guds eget
skrift, slik at vi får lov til å ha tillit til at han vil
hjelpe oss i hverdagen.
Velsignelsen avsluttes med at presten tegner korsets tegn over menigheten. Så sendes vi ut med
ordene:
Gå i fred og tjen Herren med glede.
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
Den største av våre tre kirkeklokker er fra 1890 - da kirken ble bygget.
Den veier ca. 850 kg og er en gave til Fet kirke av konsul Westye Egeberg.
Klokken er støpt av A.Olsen & Søn, Nauen pr. Tønsberg.
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
Denne artikkelserien
bygger på en mer omfattende Gudstjenesteguide
laget av prestene i
Skedsmo og trykt i deres
menighetsblad Kirken
vår nr. 2 2010. Guiden
er forkortet og tilrettelagt
av Per Erik Borgen
21
Fet Prestegjeld
Fet og Dalen kirkekontor
Besøksadresse: Engavn. 6
Postadresse: Rådhuset,
1900 FETSUND
Tlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05
E-post:
[email protected]
www.fetogdalenkirker.no
Åpningstid:
Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00
Mandag er prestens fridag.
Prestene treffes etter avtale.
Sokneprest i Fet
Inger Jeanette Enger
Prestebakken 1
1900 Fetsund
Tlf. privat 63 88 28 99
E-post: inger.jeanette.enger
@fet.kommune.no
Sokneprest i Dalen:
Sverre Tofte
Mobil: 918 49 802
E-post: sverre.tofte
@fet.kommune.no
Kateket/trosopplærer:
Ragnhild Telhaug
Tlf 63 88 87 51
E-post: ragnhild.telhaug
@fet.kommune.no
facebook-navn:
“Ragnhild Kateket”
Organistvikar:
Sindre Hovland
kontor tlf 63 88 42 01,
mob.: 416 66 393
e-post: sindre.hovland
@fet.kommune.no
Sekretær:
Frøydis Waldorff
E-post: froydis.waldorff
@fet.kommune.no
Kirkeverge:
Sølvi Støvind
Tlf. privat 63 88 41 71
Mobil 928 17 947
E-post: solvi.stovind
@fet.kommune.no
Driftsleder - kirkegård:
Aage Kato Holt
Tlf. kontor . 63 88 41 40
Kontortid: Kl. 8.00–14.00
Tlf. privat 63 88 07 23
Faks: 63 88 27 47
E-mail: aagekato.holt
@fet.kommune.no
Dalen menighetsråd
Leder:
Elisabeth Ruud,
tlf.: 993 02 157
e-post:
[email protected]
Fet menighetsråd
Leder:
Hallvard Olavson
Mosdøl,
tlf: 917 06 751
e-post: [email protected]
Klokkene kaller på deg
SLEKTERS GANG
Døpte
Døde
Pernille Beck
Ingrid Amanda Rødø Moren
Bråthen
Maria Helena Kollin
Nina Husvik Ulekleiv
Thorvald Krohg Østby
Sander Hermann-Bakken
Hanna Elisabeth Jakhelln
Brage Johannes Braadland
Molly Hammersgård Finstad
Nikolai Seim O´de Fey
Leander Seim O´de Fey
Andreas Høystad
Halvor Mathisen
Mathea Ulvedal-Vedeld
Aksel Bråthen
Lykke Mathilde Eriksen
Mikkel Hammergren Røsholt
Viktor Solberg Andresen
Lukas Haug Bjanes
Ingrid Grønsholt
Lilly Grace Supapat Johnsen
Liam Engen-Nylænden
Henrik Martinsen
William Moe
Albert Hammer
Laura Dagny Skedsmo
f. 1926
Bjørn Vidar Vestli
f. 1946
Asbjørn Norum
f. 1948
Erik Ramstad
f. 1944
Ingrid Østreng Rogstad f. 1914
Oddvar Harry Stubberud f. 1927
Hjørdis Aas
f. 1916
Eivind Otto Kjeldsen
f. 1929
Esther Hjørdis Hauge
f. 1917
Otta Kristoffer Asak
f. 1921
Ragnhild Blomstedt
f. 1926
Borgny Nora Linnerud
f. 1918
Per Arne Ramstad
f. 1948
Astrid Irene Johansen
f. 1924
Helge Osvald Flinterud f.1922
Leif Willy Johansen
f. 1950
Bjørn Vidar Vestli
f. 1946
Harald Julius Herman Alfsøn
Jakhelln
f. 1926
Olav Magnus Sponberg f. 1922
Thorbjørn Sørum
f. 1930
Magnhild Johanne Olsen f. 1944
Trond Erik Berg
f. 1953
Aase Eldbjørg Søgård
f. 1926
Inger Helen Norum
f. 1950
Karly Mørk
f.1923
Målfrid Brynestad
f.1910
Lisbet Lofthus Gabrielsen f.1953
Stein Vidar Knutsmoen f.1947
Gudlaug Hagen
f.1922
Svanhild Kristine Høiland f.1912
†
Vigsler
Stine Gran Røseth og Torbjørn Bjørk Kløven
Cathrine Johansen og Ronny Jørgensen
Inger Marit Jakobsen og Jon-Håvard Hurum
Camilla Skaugseth Berntsen og Øivind Harlem Mathisen
Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 Fetsund
E-postadresse: [email protected]
Annonser: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, [email protected]
Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad,
Per Erik Borgen, Desk og foto: Rolf Lein
Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264
Trykkeri: 07 Gruppen AS
Opplag: 4400
Søndag 11.desember kl 11.00
Fet kirke
Gudstjeneste med nattverd
3.søndag i advent, Matt 11:11-19
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring
Søndag 11. desember kl 13.00
Fet kirke
Dåpsgudstjeneste
3.søndag i advent, Matt 11:11-19
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring
Mandag 12. desember
Fet kirke
Konsert med kulturskolen
Søndag 18. desember kl 11.00
Dalen Kirke
Gudstjeneste med dåp og nattverd
4. søndag i advent, Joh 3: 26-30
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: Stiftelsen Kirkens
Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Søndag 18. desember kl 17.00
Fet kirke
Vi synger og spiller jula inn
4. søndag i advent, Joh 3: 26-30
Prest: Sverre Tofte
Lørdag 24. desember kl 14.00
Fet kirke
Familiegudstjeneste
Julaften, Luk 2: 1-14
Prest: Sverre Tofte
Ofring: Kirkens
Nødhjelp/Menighetsarbeidet
Lørdag 24. desember kl 15.00
Dalen Kirke
Familiegudstjeneste
Julaften, Luk 2: 1-14
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: Kirkens Nødhjelp
Lørdag 24. desember kl 16.00
Fet kirke
Familiegudstjeneste
Julaften, Luk 2: 1-14
Prest: Sverre Tofte
Ofring: Kirkens
Nødhjelp/Menighetsarbeidet
Juledag,
Søndag 25. desember kl 11.00
Fet kirke
Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd
Joh 1: 1-14
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: Menighetsarbeidet
Andre juledag,
Mandag 26. desember kl 11.00
Dalen Kirke
Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd
Matt 10: 32-39
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: NMS
Mandag 26. desember kl 13.15
Pålsetunet
Gudstjeneste
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 1. januar kl 11.00
Fet kirke
Gudstjeneste med dåp og nattverd
Nyttårsdag, Matt 1:20b-21
Prest: Sverre Tofte
Ofring: Menighetsarbeidet
Søndag 29. januar kl 11.00
Dalen kirke
Gudstjeneste med dåp og nattverd
4. søndag i åpenbaringstiden, Joh
9,1-7.35b-38
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: Menighetsarbeidet
Søndag 5. februar kl 11.00
Fet kirke
Familiegudstjeneste
Såmannssøndag, Mark 4,26-34
Søndagsskolen preker
Søndag 5. februar kl 13.00
Fet kirke
Dåpsgudstjeneste
Såmannssøndag, Mark 4,26-34
Søndag 12. februar kl 11.00
Dalen kirke
Familiegudstjeneste med dåp
Kristi forklarelsesdag, Mark 9,2-13
Prest: Sverre Tofte
Søndag 8. januar kl 11.00
Dalen kirke
Gudstjeneste med dåp og nattverd
Kristi åpenbaringsdag, Matt 2: 1-12
Prest: Inger Jeanette Enger
Ofring: SOS Borg
Søndag 15. januar kl 11.00
Fet kirke
Familiegudstjeneste med dåp og
anttverd
Tema: Syng Håp!
2. søndag i åpenbaringstiden, Mark
1,3-11
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Sverre Tofte
Søndag 22. januar kl 11.00
Fet kirke
Gudstjeneste med nattverd
3. søndag i åpenbaringstiden, Joh
4,4-26
Prest: Sverre Tofte
Innleveringsfrist neste utgave: 18.nov.
22
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
FET MENIGHETSBLAD
NR.
5 2011 – ÅRGANG 57
23
Nr. 5 - desember 2011
57. årgang