Transcript Fet menighetsblad nr. 2, 2013 - Kirkelig fellesråd for Fet og Dalen

“Fantastisk og flott”
Konfirmasjonsleir på Mesnalia
Denne reisen startet med en 3 timers busstur
opp til Mesnali. Vi ble tatt godt imot og en
«stor» festmiddag ventet på oss. Stor og stor;
brødskiver med syltetøy stod på menyen.
Under måltidet fikk vi vite alt vi trengte å vite,
fra sikkerhet til oppvask. Konfirmantene fant
det festlig at det var mer fokus på oppvasken
enn hundekjøringsreglene.
Alle ungdommene hadde et godt humør med seg
og smilet stod fra øre til øre. Fredagen var en
koselig og festlig dag. Konfirmantene hadde forsikret seg at de hadde høyttalere og musikk til
1000. Første samling var gøy, lek og sang.
Konfirmantene i 2013 har en fantastisk sangstemme og vi som ikke sang koste oss virkelig
med å høre på. Det var også et storslagent band
sammensatt av noen av lederne og en av kantorene i Fet Kirke. Her var det alt fra mørke toner i
bassklarinetten, til lyse toner i trompeten og rytmiske vibber fra trommene.
Jenny Eggen (14)
Hva har vært det
beste på leiren?
Folka og stemningen,
og bli kjent med
klassekameratene på
en annen måte
Hvilke aktivitet var
du med på og hvordan var det?
jeg var på hundekjøring. det var gøy,
men det var kaldt på beina
Beskriv leiren med to ord:
fantastisk og flott.
Thea Johanna Hettasch og
Trym Lervik Lauritsen
Lørdag morgen ble vi vekket med symbaler og lyden ble ikke tatt godt i mot hos konfirmantene. De
fleste så og si spratt opp av senga. Til tross for de
høye lydene, var alle klare og uthvilte etter en natt
med fem timer søvn. Konfirmantene hadde på
forhånd valgt hvilken aktivitet de ville bruke dagen
sin på. Halvparten hadde valgt hundekjøring, mens
resten dro til Sjusjøen Skisenter for å bruke dagen i
skibakken. Alt i alt har alle hatt en fantastisk tur så
langt og håper at alle er glade, fornøyde og slitne
når vi sitter i bussen hjem på søndag.
Intervju med konfirmanter
Marthe Cathrine Ramstad (14)
Hva har vært det
beste på leiren?
Det mest gøyale var
hundekjøringa. Det var
bra fordi alle var der
og alle hadde godt
humør.
Beskriv leiren med
to ord:
Vilt og hysterisk.
Hvilke forhåpninger hadde du til leiren?
Mine forhåpninger til denne turen var å ha en fantastisk weekend med venninnene mine og å være
masse ute
2
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
I DETTE NUMMERET
Side
Konfirmantleir . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5
Gospelmannen . . . . . . . . . . . . . . . 6
Ribbung dagene . . . . . . . . . . . . . . . 8
KRIK-konfirmanter . . . . . . . . . . . 10
Påskedrama . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Nytt fra gravlund . . . . . . . . . . . . . 15
Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18
Bryllupsfeiring . . . . . . . . . . . . . . . 20
Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22
Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23
FRA PREKESTOLEN
REDAKTØREN HAR ORDET
Sosiale medier
Ca. 80 % av Norges befolkning
benytter sosiale medier daglig.
Hvordan påvirker dette hverdagen vår? Er våre hverdagsvaner
endret?
Kan det være lurt å stoppe opp og
reflektere litt over om den nye
måten å kommunisere på medfører endringer i vår sosiale omgang med familie og venner?
Tenke litt over hvilke verdier det
gir oss å møte mennesker face to
face og ikke bare på Facebook?
Nettsamfunn som Facebook,
Twitter og You Tube benyttes daglig. Kommunikasjon via disse mediene gjør at vi raskt og effektivt
kan holde oss oppdatert om hva
som skjer med familie og venner,
få god info om organisasjoner
som interesserer oss etc. Dette er
jo positivt!
De nye sosiale mediene er kommet for å bli, men vi må lære oss
å håndtere dem med omhu og
omtanke. Vi må bli flinkere til å
tenke over hvordan vi bruker mediene, hva vi formidler og hvor
mye tid vi vier denne formen for
samvær. En artikkel i VG nett 19.
februar forteller at elever skryter
av anmerkninger de får på skolen og henger ut lærerne sine på
Facebook. ”Nettet har ingen grenser lenger,” sier eksperter som jobber med nettbruk hos barn og
unge. Ungdom selv uttaler at
mobbing på sosiale medier er blitt
et samfunnsproblem. Ei 17 år
gammel jente skrev i Aftenposten
i januar at hun ikke ble invitert
til en sosial sammenkomst med
venner fordi hun ikke var pålogget Facebook!
Har vår bruk av sosiale medier
gått for langt? Må vi allerede korrigere oss og endre vaner?
Jeg tenker at vi voksne må lære
barn og ungdom å omgås sosiale
medier slik at ingen lider overlast,
blir mobbeofre, ensomme eller utrygge. Vil vår økende bruk av sosiale medier bidra til at flere
mennesker blir ensomme og føle
utrygghet i framtida?
Vil vi at sosiale medier skal være
dagens møteplass og erstatte det
fysiske møtet mellom mennesker,
særlig når vi vet hvor viktig fysiske sosialiseringsarenaer er for
barn og ungdom? Er møte
mellom mennesker viktig for at vi
skal føle tilhørighet og få anerkjennelse for den vi er?
Dette ble mange spørsmål, og jeg
har ikke tenkt å besvare dem,
men rette fokus mot de utfordringene vi møter ved å kommunisere via sosiale medier.
Jeg har en grunnleggende tro på
at vi mennesker trives best og har
det godt med oss selv og andre,
når vi møtes fysisk. Kanskje vi
skulle trene på å legge bort PCen
og Ipaden av og til? Kanskje vi
burde invitere naboer, venner og
familie til ulike sammenkomster
ute og inne for å få til DET GODE
MØTET!
Samle tankene
Sverre Tofte
Ved en tilfeldighet kom jeg over et dikt av
Herman Wildenvey som fikk meg til å trekke på
smilebåndet. Diktet heter ‘I tanker’.
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
“Barn”, si’r presten, “se presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”
“Jeg var på vei til min elskede, jeg,”
si’r piken med senkte blikke.
“Jeg tenkte på ham og så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, –
at du så meg.”
Diktet har en god humor og det er ikke kun til
underholdning; det gir også grunn til ettertanke.
Vi er i den del av kirkeåret som kalles fastetid. Vi
forbereder oss på påske. Tidligere var dette en tid
hvor en avstod fra underholdning, nytelse og fest.
LA OSS BE
…
Kjære Gud lær oss å be slik at vi får
oppleve hvor verdifullt det er. La oss
ikke stivne i en bestemt måte å be
på, men ha åpent sinn som gir oss
mulighet til å nå målet, nemlig å få
møte Ham.
I våre dager er det kanskje ikke så mange som i
fastetiden avstår fra de feteste rettene på bordet.
Kanskje det er blitt mindre forskjell på hverdag
og fest i mange sammenhenger?
Diktet til Wildenvey sier ikke noe om fasten, men
det blir en påminnelse om hvor vi har oppmerksomheten vår rettet. Den alvorlige prestemann
som tilsynelatende er så opptatt av Gud lar seg
lett distrahere.
Det er mange ting som krever vår oppmerksomhet i 2013. Hva det er vet bare du. Men jeg kan
gjette. Regninger, vedlikehold av huset, handlelisten, bilen på verksted, kjøring av barna, planlegging av ferie, oppvasken, forsikringer, problemer
på skolen, dårlig rygg, vanskeligheter på jobben
og for ikke å snakke om å oppdatere facebook i
det hele.
Jeg kan anbefale en enkel kristen meditasjon.
Jesusbønnen. Den kan brukes overalt. Når du
puster inn sier du ”Jesus Kristus”, når du puster ut
sier du ”miskunne deg over meg”. Gjenta og
gjenta. Vær oppmerksom på pusten din. Da blir
du oppmerksom på deg selv og på Gud.
BIBELORD
Gjør godt mot dem som trenger
det, nekt ikke å hjelpe om det
står i din makt.
Salomos ordspråk 3.27
Kristin Kyhen Ramstad
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
5
Gospel-mannen
Da TORE AAS (55) gikk fram til forbønn som 12-åring, ble det bedt om
at han skulle få musikkens nådegave.
Gud svarte bønnen.
Jeg tenker selv at det hele begynte der, på kne i
min barndoms menighet, sier Tore Aas.
Gospelkorgeneralen forteller om forbønnen og
tilliten han fikk i Kragerø metodistkirke.
– Er det ett råd jeg vil gi til menighetsledere, så er
det å slippe til unge, uferdige mennesker i musikkarbeidet, sier Tore idet vi setter oss til rette på
Stortorgets Gjestgiveri.
FRUSTRASJON.
Først mange år senere ble Norge kjent med den
begavede dirigenten.
– Det hele begynte med frustrasjon og en annonse i Vårt Land, forteller Aas om koret som nå er
aktuelt med en ny lovsangsplate.
– Jeg gikk hjemme i permisjon med vårt første
barn og hadde så lyst til å drive med kor.
Samtidig så jeg at jeg ikke hadde mulighet til å
sette av en kveld i uka til øvelser.
Løsningen ble en annonse i Vårt Land der jeg
søkte etter sangere som kunne tenke seg å være
med i et gospelkor som øvde en til to ganger i semesteret, mimrer Aas.
– Jeg husker at den siste setningen i annonsen slo
fast at dette var et kor det var veldig enkelt å
kombinere med familieliv. Akkurat den setningen
hender det kona minner meg om, smiler Aas som
i sitt mest aktive år gjennomførte hundre konserter verden over med Oslo Gospel Choir.
ALLEMANNSEIE.
Koret som begynte å øve i 1988 fikk en pangstart.
Dan Børge Akerø inviterte koret til å synge på
hans lørdagsprogram på NRK, og med den opptredenen ble alle dører åpnet på vidt gap.
Interessen var enorm og etter 24 år har koret produsert like mange album og solgt over 2 millioner
plater.
– At et gospelkor blir et nasjonalt allemannseie er
ikke selvsagt. Hva er den viktigste suksessfaktoren deres?
– Jeg tror vi er rimelig dyktige og holder høyt
6
nivå på det vi gjør, men suksessfaktoren vår er at
Gud har kontroll. Vi har så ofte opplevd at Gud
har åpnet dører for oss, og gitt oss muligheter vi
på ingen måte kunne ha fått til selv. Vi har et tydelig fokus på Jesus, og det er det det handler
om, sier Aas før han forteller om et avgjørende
møte med musikkindustrien.
– Etter programmet på NRK ble vi invitert til et
større plateselskap som ville tilby oss en kontrakt.
Den eneste betingelsen var at vi strøk navnet
Jesus ut av våre tekster. Det var en økonomisk
god kontrakt, men jeg fortalte dem tydelig at uten
Jesus finnes det ikke noe gospel, sier Aas.
– Plateselskapet spådde at om vi fortsatte å synge
om Jesus, ville vi maksimalt selge noen tusen plater, men sånn ble det altså ikke, smiler Aas.
INN I DØDEN.
– Hva tenker du om din egen rolle i dette eventyret?
– Jeg tenker egentlig ganske lite på akkurat det.
Men jeg er bevisst på at jeg har et kall til å gjøre
dette, og at det jeg gjør er veldig viktig, sier Aas.
Han mottar en kontinuerlig strøm av takkebrev
fra mennesker som har blitt berørt av korets musikk.
– Musikken bærer med seg en mulighet til å berøre hjerter, og når jeg får brev og hilsener fra folk
som blir løftet gjennom hverdagen av musikken
vår, forstår jeg at dette handler om mer enn å
«bare dirigere et kor», sier Aas ivrig.
– Her om dagen fikk jeg et brev fra en eldre
mann som nettopp hadde mistet kona si i sykdom. Han fortalte at de den siste måneden sammen hadde startet og avsluttet hver dag med å
lytte til en messe koret spilte inn for et par år siden. Da kona døde fikk hun lov til å sovne inn
mens velsignelsen runget ut av cd-spilleren, forteller Aas.
– Oslo Gospel Choir har innpass i titusenvis av
hjem der kirken ellers ikke har noen påvirkning.
Hvilket budskap er det du aller helst vil at lytterne skal sitte igjen med?
– Ofte spør jeg meg selv hva det egentlig er som
gjør at jeg elsker å oppsøke svarte kirker når jeg
er i USA. Jeg tror svaret er at musikken og begeistringen gir meg håp og glede. Det ønsker jeg
å være med å formidle gjennom musikken vår,
sier Aas.
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
KRITIKK.
Ikke alt har vært rosenrødt for koret som har sitt
utspring i musikkmiljøet i og rundt Filadelfia,
Oslo. Koret har høstet kritikk fra flere hold for sin
åpne holdning til homofili, og koret har trukket
seg fra oppdrag for bibelkonservative arrangører.
– Hva har disse konfrontasjonene gjort med deg?
– Ikke så mye. Går man litt dypere inn i sakene
så ser man at hvert enkelt tilfelle har sine egne
årsakssammenhenger. Slike ting er fort glemt.
– Gjør det ikke inntrykk på deg når kritikken
kommer fra trosbrødre?
– Jeg er egentlig overrasket over hvor lite kritikk
vi har møtt. Vi har holdt på i over 20 år og gjort
mange nye ting underveis. Folk har i all hovedsak
vært overstrømmende positive. Jeg var nok mer
sårbar tidligere, sier Aas uten å svare direkte på
spørsmålet.
– Gjennomfører du en trossjekk på kandidatene
som ønsker å være med i koret?
– Det er ikke veldig ofte vi tar nye sangere inn i
koret, men når vi gjør det, så er det en lang prosess. Først er det prøvesynging, deretter følger
samtaler om tro og liv. Der sangerne er unge har
jeg ved flere anledninger også ønsket å møte foreldrene for å bli bedre kjent med kandidaten, forteller Aas, som stadig tiltrekker seg store sangtalenter.
– Hva er dine største styrker som dirigent og korleder?
– Jeg har lagt vekt på å skape et miljø der alle
kan være med å bidra. Kanskje min største styrke
er at jeg lar andre få være med å bestemme, sier
Aas, før han setter kurs for ukens siste korøvelse.
Tekst: Lars Christian Gjerlaug [email protected]
foto: David André Østby
TEAMARBEID.
De siste årene har Oslo Gospel Choir satset mer
og mer på lovsang, noe deres ferskeste utgivelse,
«Above all», er et eksempel på.
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Artikkelen er gjengittmed tillatelse fra Korsets Seier.
7
Storslått middelalderarrangement i Fet
RIBBUNG:DAGENE 2013
Har du tatt turen langs kongeveien mellom
Gan og Fet kirke noen gang? Et vakkert landskap med utsyn mot myke åser over Øyeren.
Sandbanker kommer til syne eller forsvinner
med Øyerens vannstand og man kan lett
forestille seg at våre forfedre som vandret
her for 700 år siden har sett mye av det samme vi ser i dag. Forfedrene våre, ja. På 1200tallet var området vi bor i ribbungenes rike,
beskrevet i Håkon Håkonssons saga fra 1220tallet.
Fet kulturskole fyller i 2013 50 år. For to år siden
bestemte vi at jubileet skulle markeres på en
måte som ble bygda til gagn: Et felles arrangement som feirer våre forfedre ribbungene som
oppholdte seg på Øyeren og i områdene rundt.
På bakgrunn av sagaberetningene har vi fått
tekstforfatter Finn Evensen til å lage en sceneforestilling. Komponist Tor Ingar Jakobsen har skrevet fengende musikk med klang av middelalder.
Det blir et middelalderspel, intet mindre. Med
konge og narr, heks og skurk og masse staute
ribbunger. Så har vi jobbet i det stille med å finne
form på forestillingen, og parallelt med det har vi
gått på frierføtter til lag og foreninger i bygda:
Hva om vi gikk sammen og lagde et storslått
middelalderarrangement i bygda vår?
Mange lag og foreninger deltar
Vi har møtt mye velvilje. Stadig kommer nye aktører til, både blant frivillige, lokale produsenter
og tilreisende markedsfolk. Fetsund Lenser er en
viktig samarbeidpartner, for RIBBUNG:DAGENE
2013 arrangeres på Flomsteinsplenen ved
Lensene. Og forestillingen som heter ”Jakten på
Bene Skinnkniv”, kommer til å bli spilt ved båthuset som ligger bak Våtmarkssenteret. Mange
entusiastiske krefter spiller på lag; lærerne i
Kulturskolen som øver med elevgrupper, regissør
Lisbeth Rønning og scenekampinstruktør Lars
8
Yesmin Bingen og produsent Ingrid Flåøyen. Fet
IL står for parkeringsvakter, bygdekvinnelaget og
andre foreninger skal sørge for matsalg – og
mange, mange flere bidrar. Første uka i februar
hadde vi vår første øvingshelg med alle skuespillere, kor, scenekampaktører, korps osv. Vi fylte
hele Ridderhallen! Og nå øves det jevnt og trutt
framover til 25. og 26. mai da vi til sammen har 4
forestillinger.
Marked
Og så markedet, da! Vi gleder oss til å se venner
og kjente på markedet! Vi kan love at det er flott
å se ’ekte’ markedsfolk som kommer tilreisende
med markedsboder fylt med beinknapper, håndspunnet garn, fotside kapper og serker, mat og
mye annet.
Om alt er ferdig? Om vi har alt på plass?
Selvfølgelig ikke. Enda er det mange detaljer som
skal jobbes med. Forresten; om du skulle sitte på
leker som gamle ringspill, stylter, hoppetau i
hamp eller andre ting som kunne være gøy å ha
med på markedet… Eller du vil ha en egen bod
på markedet med egne produkter som passer på
et middelaldermarked – ta kontakt med oss i
Kulturskolen! Vi vet at for ungene (og de voksne
med) vil det være mye mer moro om man kan få
delta med konkurranser og lek. Så lover vi et
heidundrende flott spel og marked til gjengjeld!
Hilde Kramer,
Prosjektleder for
RIBBUNG:DAGENE 2013
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Ingen katekisme i sikte
Konfirmasjonsforberedelsen er ikke som tidligere. Det vet jeg. Da jeg
var konfirmant selv for
45 år siden, kjedet jeg
meg mer enn på skolen.
Pugging og prøver og en
streng prest dukker fram
i tankene.
En softball smeller i veggen
like over hodet på menighetsbladets utsendte i gymsalen på Østersund ungdomsskole. Femten konfirmanter har konfirmanttime.
Tre ungdommer har hatt
ansvar for å legge opp timen. Et par faste innslag
er det alltid, opprop og en
tankestrek.
Under tankestreken setter
konfirmantene seg i en sirkel på gulvet.
sko.» Den andre sier;
«Fantastiske muligheter, ingen
bruker sko.»
Konfirmantene får høre, livet er
fullt av muligheter, grip mulighetene.
Snart smeller ballen i veggen
igjen. Kanonball i en eller annen form hever lydnivået i
gruppa og med høye svalestup
kommer noen seg i trygghet på
tjukkasen.
En ny gruppe konfirmanter er
på vei inn. I år kunne konfir-
mantene velge mellom å være
KRIK-konfirmanter, (idrett) Ten
Sing- konfirmanter eller være
med i mekkegruppe eller være
Minestranter, liturgiske medhjelpere i gudstjenesten.
Konfirmantene får lære at
kropp og sjel er det som utgjør
et menneske. Både kropp og
sjel trenger trening og riktig
kosthold. Målet er en sunn sjel
i et sunt legeme.
Ragnvald Seierstad
Kent Raymond Oddlien Pettersen
Kent Raymond har vært med
på opplegget for denne konfirmanttimen. Han har sørget for å få apparater på
plass, kasse, springbrett,
matter og ringer.
Vi spør: Har det vært bra å
være konfirmant?
Det har vært moro. Vi har vært
på leir og jeg er KRIK konfirmant. Jeg har også vært liturgisk medhjelper i kirken, såkalt
minestrant. Det var ganske gøy
det også. Det var mange små
barn der den søndagen da det
var krabbegudstjeneste.
Soknepresten snakker om å
se de mulighetene livet gir,
om å fokusere på det positive fremfor det negative:
to skoselgere sendte en
rapport om mulighetene
for å satse i Afrika hjem til
skofabrikken. Den ene sier;
«Ikke mulig, ingen bruker
Fet menighet trenger
KRIK-instruktør
for konfirmantkullet
2013/2014. Brenner du for å
drive fysisk aktivitet sammen
med ungdom for å bygge
fellesskap, ta kontakt med
kateket Ragnhild Telhaug,
tlf 63 88 87 51
E-post: ragnhild.telhaug
@fet.kommune.no
10
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Har du brukt tiden til å tenke
mer over livet nå i konfirmasjonstiden?
Jeg tror faktisk det. På konfirmasjonsleiren var det mye program og lite pauser.
Hverdagen bruker jeg mye av
fritiden på idrett, pc og tv. Som
konfirmant må du tenke på livet på en litt annen måte.
11
Påskens drama
For mange moderne mennesker er påsken tid for
sol, skiturer på fjellet, påskegodter, krim, kyllinger
og egg. Det kristne innholdet er det liten eller ingen oppmerksomhet på utenfor kretsen av faste kirkegjengere. Opprinnelig var imidlertid påsken kirkens viktigste og mest sentrale høytid.
Kanskje har de dramatiske og dystre hendelsene i
påsken ført til at noen vender høytiden ryggen.
Det blir for voldsomt og vondt å ta til seg.
Kanskje har det religiøse innholdet tapt i kampen
mot den moderne vårfesten med appelsinen og
”after ski”. For mange har kanskje dette blitt det
nye innholdet? Mange føler at en slik utvikling vil
gjøre oss fattigere. Det kristne innholdet i påsken
er helt avgjørende for den troende, og i tillegg gir
det både sorg og håp.
Stor dramatikk
Påskefortellingene slik vi finner dem i Det nye
testamentet inneholder de fleste av spenningslitteraturens ingredienser:
Håp og begeistrede folkemasser (Palmesøndag)
Nærhet, omsorg og omtanke (Skjærtorsdag)
Svik og forræderi (Skjærtorsdag)
Menneskelig svakhet og frafall (i Getsemane og
i forgården)
Politiske renkespill og lureri (Langfredag morgen)
Politisk manipulasjon (Langfredag)
Tortur (Langfredag)
Ansvarsfraskrivelse og unnfallenhet (Langfredag)
Fornedring gjennom folkemassene (Langfredag)
Dramatiske naturfenomener (Langfredag)
Sorg og omsorg (Langfredag)
Sorg og omsorg (Påskemorgen)
Dramatisk under, forløsning og vekking av håp
(Påskemorgen).
Et veldig budskap
Da Gud la fram meldingen til menneskene om at
han ville gi et vilkårløst amnesti for alt frafall og
feiling (synd) fra det vanlige menneske, ble de
mest dramatiske virkemidler en kunne tenke
brukt: Guds egen sønn, Jesus, som i en kort periode hadde gått omkring og undervist om hvordan
mennesker skulle bry seg om hverandre og om at
Gud elsker alle, han fikk det forferdelige oppdra-
get å sone for alle. Gjennom å la Jesus lide for
våre feil, ga Gud en melding til hver og en av oss
om at veien mellom ham og oss er åpen. For så å
tydeliggjøre det ekstra og for å understreke det
håpet vi fikk, kom oppstandelsen på påskemorgen.
Påske
Ordet påske er en videreutvikling fra det hebraiske Pesach. Blant Israelfolket var og er dette en
av de viktigste høytidene i året: en høytid til
minne om flukten fra Egypt. Fortellingene om
flukten fra Egypt er i seg selv fulle av dramatikk
og spenning. De viser hvordan israelittene på
mirakuløst vis klarte å slippe ut av slaveriet og gi
seg på vei mot et land deres forfedre hadde kommet fra. Dette leser vi om i Det gamle testamentet
i den delen som kalles 2. Mosebok. Viktige deler
av Israelfolkets religiøse og politiske grunnlag finnes i de delene av Det gamle testamentet som
kalles De fem Mosebøkene.
Mosebok
har ikke noe med mose å gjøre, men peker mot
Moses, den sentrale lederen i disse nøkkelfortellingene. Jødene kaller sin tro for Mosaisk og
deres trossamfunn for Det Mosaiske trossamfunn.
levde i et avbalansert samspill med de romerske
okkupantene. Romerne hadde stor respekt for jødene og deres religion. Dersom folket sluttet seg
til avvikende ideer, var jødenes ledere redd at romerne ville ta fra folket privilegier som de hadde
innenfor det store Romerriket.
Dødsstraff
Folkets egne ledere hadde mulighet for å drive en
viss grad av justis, men de kunne ikke dømme
noen til døden. Skulle det gjøres, måtte saken behandles etter romersk rett og av romerske embetsmenn.
Tortur
Romerne brukte tortur og dødsstraff som effektive metoder for å undertrykke folk. Til skrekk og
advarsel hengte de folk langs veiene. En ekstra
utspekulert måte å torturere og drepe folk på var
å korsfeste. Den dømte ble hengt opp på kors
der de led en langsom død. I mange tilfeller kunne det gå dager før døden kom som en befrier. I
noen tilfeller revnet kroppen under sin egen
tyngde. For å hindre at så skulle skje, ble bena til
den dømte festet til hovedbjelken, eller fikk en
støtte under seg. Da ville offeret henge levende til
det til slutt døde av kvelning eller regelrett utmattelse.
Krusifiks
Få år etter Jesu død og oppstandelse, begynte
noen å skjære ut små figurer som viste Jesus på
korset. De skulle minne om hva han hadde gitt
oss. Slike små figurer kalles gjerne for krusifiks.
Etter hvert ble de også laget i stor størrelse og satt
opp som symbol i kapeller og kirker. Slike krusifiks er viktige deler i kirkelivet både i den katolske og den ortodokse kirke.
Det nakne korset
I reformasjonen kom det fram et syn på at bilder
og utsmykninger ikke var av det gode. Mange kirkeutsmykninger ble dekket til eller ødelagt, og
korset – uten noen kristusfigur – ble stående
igjen som symbol for kristendommen. Senere er
det utformet en rekke varianter av korset, nå ikke
som et bilde av den lidende Jesus, men som et
symbol på at han – etter korsfestelsen – ble den
oppstandne frelseren.
Per Erik Borgen
Mer enn 10 bud
De ti bud – som gir veiledning i livet for alle jøder og kristne – er en del av et større sett av leveregler, som er gjengitt i flere av Mosebøkene.
Disse levereglene var strenge og tilpasset livet til
den store flokken med nomader som brukte 40 år
på veien fra Egypt til landet der de slo seg ned.
Opp gjennom generasjonene var disse reglene
blitt til en tvangstrøye for vanlige folk. Noe av det
Jesus viste gjennom sin undervisning i tiden før
påskedramaet, var at det ikke var de strenge reglene, men menneskenes hensikter og vilje til
omsorg som virkelig betyr noe. Dette var tanker
som svekket makten som datidens ledere hadde
over folket. Tankene var revolusjonære. Dette var
en av grunnene til at de religiøse og politiske lederne ønsket å rydde Jesus av veien. En annen
grunn var at de politiske lederne på den tiden
Fra altertavlen i Fet kirke
12
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
13
Påske
Mye spennede på
gang i
Fet kirkekor
Mer enn sol, snø og appelsiner
Bevegelig høytid
Planlegging av påskeferie gir en ekstra utfordring,
for den kommer til ulik tid fra år til år. Det var på
et kirkemøte i år 325 at det ble bestemt at det
skal være slik. Påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. [Når
det er jevndøgn er dag og natt like lange, og solen går opp på nordpolen og ned på sydpolen
(hvis det er i mars)]. Vårjevndøgn er som oftest
20., og av og til 21. mars. Månen har en periode
på 28 dager mellom hver fullmåne, mens kalendermånedene har 28, 29, 30 eller 31 dager.
Første fullmåne etter vårjevndøgn kommer derfor
til ulik tid fra et år til det neste. Dette fører til at
første påskedag kommer en gang innenfor perioden 22. mars til 25. april (og palmesøndag
mellom 15. mars og 18. april).
Påskeegg
Siden påsken er om våren,
opplevde folk i gammel tid at
hønsene, som gjerne hadde
en verpepause i den kaldeste
årstiden, begynte å legge egg
nettopp som høytiden inntrådte. Dette ga grobunn for en rekke legender.
En av dem forteller at Jomfru Maria ga egg til de
romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba
dem om å være mildere. Tårene hennes falt på
eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.
Siden ble det vanlig å dekorere påske-eggene
med vakre farger. I våre dager er det fortsatt
mange som maler sine egne påskeegg, men etter
hvert har industrien grepet inn og startet produksjon av pappegg med godterier og marsipanegg.
Kors
Korset har vært brukt som
symbol tilbake i førkristen tid,
og det er gitt en rekke forskjellige utforminger. Arkeologer
kan vise at det har vært brukt
av ulike kulturer og de antyder
flere symbolske verdier ved
det. I vår kirke er det nakne
kors ofte sett på som tegnet på
den oppstandne Kristus. I andre kristne kirker er det mer
vanlig med en avbilding av
den lidende Kristus på kurset. Det kalles krusifiks. En rekke flagg utmerker seg med å innholde
ett eller flere kors.
Påskeharen
Kulørte egg eller marsipanegg måtte ha et annet
opphav enn en vanlig høne, tenkte noen.
” Det etymologiske opphavet til ordene Oster og
Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller
på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes
germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som
vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg.
Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten
om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet
lam” forteller Wikipedia. I gammel gresk gudelære er en fugl omdannet til hare for lettere å komme unna den onde kjempen Orion. Fuglen klarte
seg bra som hare, men savnet etter hvert sin gamle vane med å legge egg. Den gikk til gudinnen
Ostara og fikk henne til å gi seg tilbake evnen til
å legge egg, men bare en gang i året – til påske.
Korsvandring
I flere kristne land – særlig katolske – har man
tradisjon for å holde et opptog på langfredag, der
det bæres frem et kors til minne om Jesu lidelse. I
noen land vil enkelte av deltakerne piske seg selv
til blods under vandringen. Tanken bak dette er
at de gjennom egen lidelse skal komme nærmere
Jesus og hans lidelse. De senere årene har det
også blitt vanlig med en slik vandring i en del
norske byer. Her bæres et kors og de øvrige deltakerne vil ofte delta også med salmesang og
bønn.
14
Påskekyllinger.
Siden det ble vanlig å ta inn egg, male dem og
legge til pynt, sier det seg nesten selv at det av og
til ble klekket påskekyllinger. Senere er de blitt
etterlignet i tegninger og figurer, og kirken ga dem snart verdi som symbol på det nye liv.
Dermed kunne de minne om
oppstandelsen på påskedag.
Vi har mange spennende planer og
vi ønsker flere til å synge sammen
med oss. Nå er det tid for å bli med.
Det er også mulig å melde seg til enkeltprosjekter. Vi øver på onsdager
i Fet kirke fra kl. 19.00 - 21.00. Ta
kontakt med kantor Jo Dalene eller
kom på en øvelse.
Det blir laget en video av koret mens
de synger en Paul Gerhardt salme.
Videoen skal sendes til en kirke i
Lübben,Tyskland. der skal de ha en
utstilling som viser kor fra hele verden
mens de synger Gerhardts-salmer.
Dette er et prosjekt som Odd Hallvard
Foss har startet.
Koret deltar i flere gudstjenester både i
Fet og Dalen kirker. Koret hjelper
menigheten med å lære de nye liturgiske sanger i gudstjenestene.
Koret vil også være med å feire Kulturskolens 50 års jubileum under Ribbungdagene på Lensene. Der vil vi synge
middelalderssang og kle oss som munker.
Etter sommerkonserten i Fet kirke blir
det sosial sammenkomst med grilling.
Tradisjonen tro vil koret også ha en
adventkonsert.
I pinsen 2014 planlegges det en
tur til England. Der vil vi delta i en
kirkekonsert i Taunton, Somerset, hvor
vår kantor Jo Dalene kommer fra.
Per Erik Borgen
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
15
Telefon 63 88 05 67
FETSUND STASJON
Vi ønsker lopper
hele året til
loppemarkedet
på våren.
Ring og vi henter!
Kontaktperson er Svein Lauritsen,
Tlf 481 02 930
FRISØRSALONG
OG
SOLSTUDIO
Hjemmeside: http://www.fjgk.net
og E-post: [email protected]
www.fetogdalenkirker.no
Gan Maskin AS
Telefon 63 88 78 80
Åpent 10.00 - 19.00
Kun timebestilling
Mob: 957 92 921
Rimelige priser!
911 34 464
Avd. Fetsund
Tlf. 63 88 7150
Fax. 63 88 46 21
Følg med på
menighetens
hjemmeside:
Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund
Utfører alt i varme og
sanitæranlegg
Kurs i Ingers hverdagsmat.
Skulleruds
Begravelsesbyrå
1960 Løken
Disse annonsesidene når alle husstandene i Fet
Interessert i plass? Ring: 63 88 61 00 / 928 17 947
Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96
(Hele døgnet)
Om ønskes kommer vi hjem for samtale.
Vi er behjelpelig hele døgnet.
Skumplast
i flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål.
Puter til sofa, båt,
campingvogn etc. Rask levering
.
DIN ELEKTRIKER
I NÆRMILJØET
Sunde Søm &
Skumplastfabrikk a/s
Hølandsveien 13, 1903 Gan.
tlf. 63 88 34 13 fax 63 88 38 90
[email protected]
Alt i
rørleggerarbeid
Tlf.: 63 88 36 79
Mobiltlf.: 90 10 46 59
Snakk med noen! Ring 815 33 300
Sven-Erik Stigen
Barkenesveien, 1903 Gan
Selskaps-/
møtelokale?
Lei Enebakkneset
Grendehus!
Ta kontakt med Jane Albertsen på
tlf. 911 57 277.
Roven Grendehus har
til leie:
Selskapslokaler m/peis
Velutstyrt kjøkken
Pent uteområde
Tidligere barnepark leies ut til
barnebursdager o.l.
Kontaktperson:
Eivind Wahl 905 44 296
16
Utleie av
Misjonshuset i
Falldalsveien 13
- Minnesamvær - Møter
- Barneselskap
- Konfirmasjon
Henvendelse:
Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398
Fetsund Normisjon
Fet Røde Kors
Røde Kors-huset Ungdommen
leies ut til møter, selskaper og
sammenkomster.
Tlf: 924 11 928
Troll Hundefor
Vi er forhandler av Troll Hundefor
Når pris og kvalitet teller
www.troll-hundefor.no
Utleie av Dalheim
Vi har: Stor og liten festsal
Kjøkken med kjølerom
Koselig peisestue
Møterom
Stor parkeringsplass
Kontakt Rita Pedersen
tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200
Eller e-post: [email protected]
Utleie av Kringen
- Minnesamvær - Møter
- Barnedåp
- Barneselskap
- Konfirmasjon
Kringen er rus-og alkoholfri inne og
ute. Ring i god tid og spør om pris og
om vi har ledig.
Kontakt Kjellaug Solemdal
tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778
Vårt vaskeri tilbyr:
•
vask og rulling av duker
•
utleie av hvite duker
Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter,
soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy
og jaktklær, som vi også kan impregnere.
Vår pakke- og monteringsavdeling
påtar seg ulike typer pakkeoppdrag.
Vår kantine
kan levere møtemat o.l.
- etter nærmere avtale.
Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening.
Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!»
Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: [email protected]
FETSUND KFUK -KFUM
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
17
Fetsund Normisjon
Gansdalen Normisjon
Våren 2013
Misjonshuset, Faldalsveien 13
http://www.fetsundnormisjon.no
Tema: Jesus Kristus til nye generasjoner
Mars
Mandag 11. kl 18.00 Klatrekafé
Torsdag 14. kl 18.00 Sangkafé
Gjest: Trubadur Gunnar Skogheim
Mandag 18. kl 20.30 Bønnemøte
Torsdag 21. kl 19.30 Møte.
Taler: Pater Rory Mulligan
April
Mandag 1. kl 20.30 Bønnemøte
Torsdag 4. kl 18.00 Sangkafé.
Gjest: Glade gutter fra Hadeland
Søndag 14. kl 18.00 Misjonsmøte.
Taler: Jostein Larsen
Mandag 15. kl 11.00 Strikkekafé
kl 20.30 Bønnemøte
Torsdag 25.. kl 19.30 Møte.
Taler: Bjørn-David Haraldsen
Mandag 29. kl 20.30 Bønnemøte
Mai
Torsdag 2. kl 18.00 Sangkafé.
Gjest: Anne Marie Kvien
Mandag 13. kl 11.00 Strikkekafé
kl 20.30 Bønnemøte
Torsdag 23. og lørdag 25. Dugnad
Mandag 27. kl 20.30 Bønnemøte
Torsdag 30. kl 1930
Møte.
Taler: Leif Gordon Kvelland
Juni
Mandag 10. kl 11.00 Strikkekafé
kl 20.30 Bønnemøte
Tirsdag 11. kl 17.30 Avslutningssamling
Leker og konkurranser.
Mandag 24. kl 20.30 Bønnemøte
SYKEHJEMSBUSSEN
Oddvar tlf: 90 65 67 77
Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan
du ringe dagen før du skal reise.
Kjøretider:
Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset
- Gansdalen - Fetsund.
Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum.
Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen
- Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund
”Liten og stor”: Tirsdag 12/2 og 12/3 kl 17.00
Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog,
tlf: 913 75 685
Yngres:
Annenhver mandag fra kl 18.00 til kl 19.30
2. – 4. klasse:
Kontakt:Tormod Bergerud tlf. 916 57 303
5. – 7. klasse:
Kontakt: Knut Hodnebrog tlf. 905 44 293
Bibelgrupper / fellesskapsgrupper
Et lite og omsorgsfullt fellesskap for å vokse i sitt
personlige kristenliv, utvikle nådegavene, øke sin
bibelkunnskap, - og få gode venner. Gruppene
holdes i hjemmene. Kontaktperson: Einar
Taranger tlf. 988 45 398
Mars
Onsdag 20. kl. 19.30 Møte
April
Onsdag 3.
kl 19.30 Møte
Besøk av Bjarne Kind
Tema: Profetienes, endetidens
og dagens Israel
Onsdag 17. kl 19.30 Møte
Besøk av Sverre Tofte
Mandag 22. Kl 11.00 Formiddagstreff
Besøk av Inga Lisa Haugen
Mai
Onsdag 1. kl. 19.30 Møte
Torsdag 9. kl. 17.00 Kristi himmelfartsdag
Stevne
Besøk av Preben Colstrup
Sang av Bent Harald og
Bjørnar Berntzen
Onsdag 22. kl 19.30 Møte
Besøk av Ivar Gjerdi
Juni
Onsdag 5. kl 19.30 Møte
Fetsund KFUK-KFUM
Kringen
Strikkekafé
Hyggelig formiddagssamling for alle med enkel
lunsj.
Kontakt: Solvor Kvebek tlf. 478 05 619
er plassen for liten og stor
Kringen brukes av barn, unge og seniorer. Vi leier ut
til barnedåper , konfirmasjoner og bursdager. Det er
omkring 200 mennesker innom i løpet av uka. Skulle
noen få lyst til å sponse eller gi oss en gave, så er
kontonummeret 11406789103.
Kvinneforening
Møtes i hjemmene hver tredje tirsdag i måneden.
Kontakt: Berit Breen tlf. 90142 876
Vinter og vår 2013
NORTRIM
Fotballtrening hver tirsdag fra kl 2100 til kl 2200 i
gymsalen på Hovinhøgda skole. Kontakt: Per
Heggedal tlf 481 83 386
April
Torsdag 4. kl 11.00 - 14.00 Seniortreff.
Tema: Håpstanker i en tid med
åndelig uro. Arild Romarheim.
Andakt, sang lunsj og utloddning.
Hjemmeside
http://felles.origo.no/-/venue/show/11819_kringenkringenveien-1-1900-fetsund?ref=mst
Følg også Kringen på Facebook.
Lørdag 6.
KFUK-KFUM speider
Åpen
bibelgruppe
Samles i private
hjem, fortrinnsvis
siste mandag
i måneden.
Ring Ruth Årdal,
telf. 63 88 14 30.
Kringen åpen
barnehage
Åpen barnehage for barn
fra 0-6 år i følge med en
voksen. Tilbudet er åpent
mandag, tirsdag, onsdag og
fredag 10 til 14.
Vi har ingen påmelding.
Pris pr gang er kr 40,- pr
barn (søskenrabatt). Mer informasjon: kontakt Ingelinn
på tlf. 473 03 182. Adresse:
Kringenveien 1.
Søndagsskoleleder?
Vil du være med i en ‘turnus’ med de andre lederne, ta kontakt med Kristin Gjerde. Tlf 90 05 81 57.
[email protected]
Mars
Lørdag 16. kl. 12.00 - 14.00 Flykningetreff.
kl 11.00 - 15.00 Loppemarked.
Lørdag 20. Kl 10.00 Dugnad.
Vasking og rydding.
Mai
Lørdag 11. kl. 12.00 Lørdagstreff for kvinner.
Oppmøte på Kringen. Utflukt til
Hvalstjern. Ta med lunsj til å spise
utendørs.
Juni
Lørdag 15. kl 11.00 Lørdagstreff.
Oppmøte ved Rimi. Menn kan
være med. Vi går tur langs lensene
og blir kjent med historien i Fet.
Vil du bli KFUK-KFUM speider?
Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: 416 68 738
eller Eva Horsfjord 928 91 029
De har nettside speider.net.
Noe du lurer på så ta gjerne kontakt med Kjellaug
Solemdal 473 17 778, leder i Fetsund KFUK-KFUM
Seniortreff:
Er et samarbeidsprosjekt mellom Fet og Dalen menigheter, Fetsund Normisjon (Misjonshuset) og Fetsund
KFUK- KFUM (Kringen). Møtene holdes på Kringen
den 1. torsdagen i måneden - kl 1100 til 1400.
Grunnprogram: Aktuelt foredrag over ulike emner.
”Heimelunsj”- ved innøvd damegruppe, loddtrekning,
mye sang- I blant : ”humorekstra”. Stor vekt på det sosiale. Andakt. Alle som har høve til å delta på formiddagstid er velkommen!
Trenger du skyss: - Ring vår skyssformidler:
Rolf Kaspersen, telefon 63 88 15 23.
Bryllupsfeiring i tidligere tider.
Nytt og nyttig
fra gravlunden
Våren er straks i anmarsj selv om snø og kulde holder grepet når dette blir skrevet.
set brant først ned for, skulle dø først. Bruden
hadde krone, men enker og jenter med barn måtte ikke ha det. Brud og brudgom “måtte henge
sammen som erteris”, for fredens skyld måtte ingen gå mellom dem. På samme måte denne regelen: Så lenge bryllupet varer, må ingen nevne
brud eller brudgom med navn. - Var det både sol
og regn når brudefølget kjørte til kirken, da skulle
de få lykken med seg på alle måter. Var det bare
regn, skulle de nok bli rike, men ikke lykkelige. Klart vær varslet et lykkelig ekteskap.
Når vi kommer ut i april, nærmere bestemt uke
15 regner vi med å kunne starte med vårrydding
her på kirkegården. Det er fint om pårørende og
festeansvarlige er behjelpelige med dette. Først
og fremst ved at dere tar vare på kranser eller andre gjenstander dere vil bruke om igjen. Men
også ved at dere kaster brukte gravlys, kranser,
visne planter etc.. Her er det bare å bruke de
søppelstativene som står rundt omkring på gravlundene.
Tusen takk for all hjelp. Våren er travel for alle,
ikke minst for de som arbeider her på stedet,
men vi skal sørge for at stativene blir tømt regelmessig.
Så fort jorda blir lagelig vil vi prøve å få jevnet på
og sådd til nye graver. Dette for at grasvekstene
skal få god tid til etablering, og at gravplassene
skal bli fine så fort som mulig. Fra førsten av mai
er vi nok i full gang med grasklipping og annet
stell. Så det er mye å glede seg til. Ta gjerne kontakt med oss som jobber her hvis dere har spørsmål eller kommentarer til hvordan ting blir gjort.
Driftsleder Tormod Karlsen
Brudevigsel foregikk i kirken omtrent med samme ritual som i dag.
Lokalhistorisk Ressurssenter Fet har samlet mye
stoff om skikker i Fet fra perioden 1750 – 1900.
Fet Menighetsblad gir her et lite bilde av hvordan
et bryllup skulle forberedes og gjennomføres i tidligere tider. Menighetsbladet vil bidra til at kunnskap om skikker og vaner ikke forsvinner.
Om morgenen den dagen bryllupet skulle være,
kom gjestene tidlig (ca. kl. 8.00), og ble mottatt
med musikk og skyting. Først ble de skjenket av
kjøkemesteren, og så ble bruden ført inn.
Brudgommen måtte ikke gå fra bruden uten at
han hadde noen til å passe på henne. Bordet
måtte være ferdig til frokost. Var rømmegrøten
feit, var det et godt varsel for brud og brudgom.
Brudeparet satt på hedersplassene. Foran dem
brant det to lys, ett for hver av dem. Den som ly-
20
Det var vanlig å holde skålebryllup, der hver gjest
ga penger til brudefolket. Innsamlingen ble gjort
ved bordet etter at de var kommet fra kirken. Om
ettermiddagen tok dansen til, brudedansen.
Bruden måtte først danse med kjøkemesteren, så
med brudgommen og videre med gjestene etter
rang og orden. Så ble bruden ført bort, og brudestasen ble tatt av. Brudejentene skulle så løse
bruden fri igjen ved å synge et vers av en vise så
brudgommen kunne få henne tilbake, og deretter
begynte dansen for alle. Mens ungdommen danset, satt de eldre mennene og drakk øl og brennevin. Bryllupskikk: Gjestene pleide å ha med sine
sølvbeger som ble fylt med brennevin, og så skulle
en slå så mye ut av begeret, over en fleskeskinke
som sto på bordet, at en kunne se bunnen i begeret. Så spiste de av denne skinken med brød eller
flatbrød ved siden av, og så ble resten av brennevinet drukket opp. Dette ble kalt å drikke
“Loggemann”.
Årsmøte i Fet og Dalen menigheter
Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid,
Hans Aall m.fl.
Oppdatert 20.august 1999 Lokalhistorisk
Ressurssenter Fet
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Onsdag 10. april kl 19.30 på Kringen
Smakebiter fra trosopplæringen. Mat. Sangstund med kirkekoret ledet av Arnt Risøy.
Ord fra menighetsrådets ledere.
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
21
Fet Prestegjeld
Tlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05
E-post:
[email protected]
www.fetogdalenkirker.no
Åpningstid:
Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00
Mandag er prestens fridag.
Prestene treffes etter avtale.
Sokneprest i Fet
Inger Jeanette Enger
Prestebakken 1
1900 Fetsund
Tlf. privat 63 88 28 99
E-post: inger.jeanette.enger
@fet.kommune.no
Sokneprest i Dalen:
Sverre Tofte
Mobil: 918 49 802
E-post: sverre.tofte
@fet.kommune.no
Kateket/trosopplærer:
Ragnhild Telhaug
Tlf 63 88 87 51
E-post: ragnhild.telhaug
@fet.kommune.no
facebook-navn:
“Ragnhild Kateket”
Kantor:
Jo Dalene
tlf. 63 88 42 01
Mobil:930 58 730
E-post: jo.dalene
@fet.kommune.no
Kantor/trosopplærer:
Sindre Hovland
mob.: 416 66 393
e-post: sindre.hovland
@fet.kommune.no
Sekretær:
Frøydis Waldorff
E-post: froydis.waldorff
@fet.kommune.no
Kirkeverge:
Sølvi Støvind
Tlf. privat 63 88 41 71
Mobil 928 17 947
E-post: solvi.stovind
@fet.kommune.no
Driftsleder:
Tormod Karlsen
Tlf 63 88 41 40
E-post: tormod.karlsen
@fet.kommune.no
Dalen menighetsråd
Leder:
Elisabeth Ruud
tlf.: 993 02 157
E-post:
[email protected]
Fet menighetsråd
Leder:
Hallvard Olavson
Mosdøl
tlf: 917 06 751
E-post: [email protected]
Fet og Dalen fellesråd
Leder: Gro Henriksø
Klokkene kaller på deg
SLEKTERS GANG
Fet og Dalen kirkekontor
Besøksadresse: Engavn. 6
Postadresse: Rådhuset,
1900 FETSUND
Døpte
Døde
Linn-Emilie Pedersen Finanger
(døpt i Åmot kirke)
Magne Gilje
f.1946
Odd Torbjørn Udsigt
f.1907
Oliver Andre Harding
Bjørg Knutsen
f.1923
Eirik Maldal
Per Østgård
f.1944
Sander Tranholt Johansen
Per Sæther
f. 1919
Hedda Sofie Olsen Malviktrø
Thordis Jahr
f. 1926
†
Vetle Engebret Stenbæk Eidsgård Gunhild Gjørvad
Thomas Eggen Skovli
Svein Skjønhaug
Hans Petter Hoftvedt
f. 1926
f. 1946
f. 1950
Vigsler
Camilla Husvik og Inge Ulekleiv
Susanne Halvorsen Foss og Morten Berglie
på påskevandring!
Alle barn på 3. trinn er
velkommen til Fet kirke
onsdag 13. mars kl. 18 - 19
Kjære givere
Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: 1275. 60. 32478.
Til Fet menighetsblad er gavekontoen: 1275. 20. 31264
Gaver fra kr 500,- og oppover er skattefrie gaver.
En stor takk til alle givere!
Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 Fetsund
E-postadresse: [email protected]
Annonser: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, [email protected]
Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad,
Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud.
Desk og foto: Rolf Lein.
Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264
Trykkeri: 07 Gruppen AS
Opplag: 4600
Onsdag 13. mars kl 19.00
Dalen kirke
Taizegudstjeneste
Prest: Sverre Tofte
Søndag 17. mars kl 11.00
Fet kirke
Høymesse med dåp
Maria budskapsdag, Luk 1,39-45
Ofring: Menighetsarbeidet
Prest: Inger Jeanette Enger
Onsdag 20. mars kl 19.00
Fet kirke
Taizegudstjeneste
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 24. mars kl 11.00
Fet kirke
Dåpsfestgudstjeneste
Palmesøndag, Joh 12,1-13
Ofring: Maritastiftelsen
Prest: Inger Jeanette Enger
Torsdag 28. mars kl 18.00
Fet kirke
Kveldsgudstjeneste med nattverd
Skjærtorsdag, Joh 13,1-17
Ofring: Menighetsarbeidet
Prest: Inger Jeanette Enger
Fredag 29. mars kl 11.00
Fet kirke
Langfredagsgudstjeneste
Langfredag, Luk 22,39-23,46
Ofring: Normisjonen Region øst
Prest: Inger Jeanette Enger
Lørdag 30. mars kl 23.15
Dalen kirke
Midnattsmesse
Påskenatt, Mark 16,1-8
Prest: Sverre Tofte
Søndag 31. mars kl 11.00
Fet kirke
Høytidsgudstjeneste
Påskedag, Joh 20,1-10
Ofring: Blå kors
Prest: Sverre Tofte
Mandag 1. april kl 11.00
Dalen kirke
Høytidsgudstjeneste
2. påskedag, Joh 20,1-10
Ofring: Gansdalen Normisjon
Prest: Sverre Tofte
Mandag 1. april kl 13.15
Pålsetunet
Påskegudstjeneste
Prest: Sverre Tofte
Søndag 7. april kl 11:00
Fet kirke
Misjonsgudstjeneste/Høymesse med dåp
2. søndag i påsketiden, Joh 20,24-31
Ofring: NMS
Prest: Inger Jeanette Enger og Sverre Tofte
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Søndag 21. april kl 11:00
Fet kirke
Deltagudstjeneste/Tårnagenter
4. søndag i påsketiden, Joh 14,1-11
Ofring: Menighetsarbeidet
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Sverre Tofte
Søndag 28. april kl 11:00
Dalen kirke
Høymesse med dåp
5. søndag i påsketiden, Joh 17,6-11
Ofring
Prest: Sverre Tofte
Søndag 5. mai kl 11:00
Fet kirke
Høymesse med dåp
6. søndag i påsketiden, Matt 6:7-13
Ofring: Menighetsarbeidet
Prest: Sverre Tofte
Torsdag 9. mai kl 11:00
Fet kirke
Høymesse
Kristi himmelfartsdag, Joh 17,1-5
Ofring: Kirkens sosialtjeneste
Prest: Sverre Tofte
Søndag 12. mai kl 11:00
Fet kirke
Dåpsfestgudstjeneste
Søndag før pinse, Joh 16,12-15
Ofring: Speiderarbeidet i Fet
Prest: Inger Jeanette Enger
Fredag 17. mai kl 10:30
Dalen kirke
Familiegudstjeneste
17. mai, Luk 17,11-19
Prest: Inger Jeanette Enger
Fredag 17. mai kl 12:30
Fet kirke
Familiegudstjeneste
Luk 17,11-19
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 19. mai kl 11:00
Fet kirke
Høytidsgudstjeneste
Pinsedag, Joh 14,23-29
Ofring: De fire diakoniinstitusjoner
Prest: Inger Jeanette Enger
Mandag 20. mai kl 11:00
Dalen kirke
Høytidsgudstjeneste
Pinsedagsgudstjeneste, Joh 14,23-29
Ofring
Prest: Inger Jeanette Enger
Vi minner om menighetens hjemmeside:
www.fetogdalenkirker.no
Innleveringsfrist neste utgave: 24. mai
22
Søndag 14. april kl 11:00
Fet kirke
Dåpsfestgudstjeneste
3. søndag i påsketiden, Mark 6,30-44
Ofring: Stiftelsen Kirkens ressurssenter
Prest: Inger Jeanette Enger
FET MB
NR.
2 2013 – ÅRGANG 59
Mandag 20. mai kl 13:15
Pålsetunet
Pinsedagsgudstjeneste
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 26. mai kl 10:30
Dalen kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
Treenighetssøndag
Ofring
Prest: Sverre Tofte
Søndag 26. mai kl 13:00
Dalen kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
Treenighetssøndag
Ofring
Prest: Sverre Tofte
Lørdag 1. juni kl 10:30
Fet kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
2. søndag i treenighetstiden
Ofring: KRIK/Menighetsarbeidet
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Inger Jeanette Enger
Lørdag 1. juni kl 13:00
Fet kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
2. søndag i treenighetstiden
Ofring: KRIK/Menighetsarbeidet
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 2. juni kl 10:30
Fet kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
2. søndag i treenighetstiden
Ofring: KRIK/Menighetsarbeidet
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 2. juni kl 13:00
Fet kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste
2. søndag i treenighetstiden
Ofring: KRIK/Menighetsarbeidet
Kateket: Ragnhild Telhaug
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 2. juni kl 18:00
Dalen kirke
Kveldsgudstjeneste
2. søndag i treenighetstiden, Joh 3,1-13
Ofring
Prest: Sverre Tofte
Søndag 9. juni kl 11:00
Lensene
Friluftsgudstjeneste
3. s. i treenighetstiden, Mark 10,13-16
Ofring
Prest: Inger Jeanette Enger
Søndag 16. juni kl 11:00
Fet kirke
Dåpsfestgudstjeneste
4. s. i treenighetstiden, Matt 9,35-38
Ofring: KFUK/KFUM i Fet
Prest: Sverre Tofte
23
Et skaperverk så stort
VÅREN
Nr. 2 - mars 2013
59. årgang
Naturen har så mangt å by
våren gir den liv på ny.
Tørt og grått blir til knopp
liten grønn spire – se den er i live.
Naturen lar seg male
fargelegger alt som lå i dvale.
Stille, stille forandringen skjer
om sol og varme naturen ber.
Og litt regn fra himmel grå
blir det fart i spirer små.
I et pust med frisk luft
vil du kjenne blomsterduft.
Møtes våren med åpent blikk
høres det et lite klikk
som et tegn om kjærlighet
til naturen og dens herlighet.
Inger-Elsa Kjustad
sammen på veien