Transcript LFLs klage på vedtak om konsesjon for bygging og

Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep,
0033 Oslo
Engerdal 24.februar 2014
Saksnr hos NVE: 201101984
Klage på vedtak om konsesjon for bygging og drift av Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk i
Engerdal kommune
Vedlagt følger organisasjonen La fjellet leve! sin klage på NVE sitt vedtak om å gi konsesjon for
bygging og drift av vindkraftanlegg på Kvitvola/ Gråhøgda i Engerdal kommune. Vår klagefrist er
24.2.2014.
Mvh
Tom Nordsveen
Leder i "La fjellet leve"
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Kopi av klagen er sendt følgende mottagere:
Hedmark Fylkeskommune
Fylkesmannen i Hedmark v/ Fylkesmannen i Oppland
Miljødirektoratet
Sametinget
Forsvarsbygg
Engerdal kommune
Rendalen kommune
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Forum for natur og friluftsliv
Naturvernforbundet Hedmark
Volbrenna Hytteforening
Engerdal Østfjell Hytteeierforening
Norsk ornitologisk forening
Norges Miljøvernforbund
Riksantikvaren
Statskog Hedmark/Drevsjø
DNT
Norges Hytteforbund
Norges Jeger- og Fiskeforbund
Fortidsminneforeningen i Hedmark
Austri Vind DA
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
1 Innledning – vedrørende vår rettslige klageinteresse
La fjellet leve! (heretter forkortet LFL) ble stiftet 17.10.2011, og er registrert i Brønnøysundregisteret
med org.nr. 997 550 552. Organisasjonen er en ideell, frittstående og politisk uavhengig organisasjon
som har til formål å bevare Kvitvola, Gråhøgda, Storhøa og andre snaufjell i søndre Engerdal fri for
vindmøller og andre omfattende naturinngrep, jf. våre vedtekters § 2.
LFL har per i dag 172 betalende medlemmer. LFL leverte sin høringsuttalelse til NVE 18.3.2013 og
tilleggsskriv til høringsuttalelsen 23.9.2013. LFL har helt siden oppstarten 17.10.2011 fulgt saken
nøye, og blant annet deltatt aktivt på folkemøter, samlet og lagt ut informasjon på nettsiden
lafjelletleve.net, utarbeidet flere informasjonsbrev til samtlige innbyggere i Engerdal kommune, sendt
innspill til kommuneplanarbeid i Engerdal kommune, sendt anmodning om utarbeidelse av fylkesplan
for vindkraftutbygging til Hedmark fylkeskommune, deltatt på såkalte samrådsmøter arrangert av
Austri vind DA, avholdt møter med Engerdal kommune, avholdt møte med NVE, videresendt
informasjon til øvrige organisasjoner og etater m.m.
Basert på tilegnet kunnskap om det unike kulturmiljøet på Kvitvola, har LFL også henstilt Hedmark
fylkeskommune om å starte kulturmiljøfredning for Kvitvola-området. I den forbindelse ble LFL
berømmet av Hedmark fylkeskommune for å ha nedlagt en betydelig innsats for å påvise, presentere
og vurdere kulturminner i området.
LFL vil følgelig anføre at organisasjonen har rettslig klageinteresse i forhold til NVE sitt vedtak om
konsesjon for bygging og drift av vindkraft på Kvitvola/ Gråhøgda. Vedtaket om konsesjon til
vindkraftutbygging refererer seg til de interesser organisasjonen er stiftet for å ivareta. LFL kan om
ønskelig ettersende kopi av all korrespondanse LFL har utarbeidet i sakens anledning.
2 Hovedanførsler i klagen
LFL mener NVE gjennom sitt vedtak først og fremst har sviktet med hensyn til å foreta avveiing av
samlede fordeler mot samlede ulemper av, samt at det er lagt for liten vekt på langsiktige
konsekvenser ved tiltaket. LFL opplever at NVE har utøvd sin forvaltningsmyndighet på en
uforutsigbar og tilnærmet vilkårlig måte.
Prosjektet er landets eneste på snaufjell over 1000 m.o.h., og planlagt i en svært sårbar og verdifull
natur. At prosjektet fremstår som det klart mest konfliktfylte av alle vindkraftprosjektene i innlandet
underbygges av alle høringsuttalelsene som er innsendt i anledning søknaden.
Lokalisering av vindkraftanlegg av slike dimensjoner på Kvitvola er et miljømessig sjansespill og er i
strid med en rekke bestemmelser, prinsipper og forpliktelser innen norsk miljølovgivning.
Vi anmoder nå om en ny behandling av saken, hvor det legges avgjørende vekt på å ivareta Norges
nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser, og hvor forvaltningsskjønnet følger de instrukser som er
gitt i Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg utarbeidet av
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet (juni 2007).
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
I følge retningslinjene, ble disse gitt for å skape forutsigbarhet med hensyn til hvordan
forvaltningsmyndighet på dette området skal anvendes, og da særlig om hvilke hensyn som skal være
tungtveiende ved de ulike skjønnsmessige avgjørelsene som må tas. Resultatet ved at de ikke er fulgt
er manglende rettsikkerhet for alle øvrige berørte interesser i denne saken (og de er det ikke få av i
denne saken!)
Et vindkraftanlegg på Kvitvola er svært arealkrevende og kommer i konflikt med viktige miljø- og
samfunnshensyn.
Føre-var prinsippet, jfr. naturmangfoldloven § 9, må vektlegges langt mer enn hva NVE ved dette
vedtaket har gjort. LFL mener konfliktnivået samlet sett kommer på et klart uakseptabelt nivå. Det
vises til sakens 99 høringsuttalelser sendt NVE, fra fagetater, fra interesseorganisasjoner og fra
privatpersoner med betydelig lokalkunnskap.
NVE synes å legge avgjørende vekt på kun 2 argumenter; Engerdal kommunes mulighet for inntekter
fra dette prosjektet (men da uten å holde disse opp mot øvrige inntekter kommunen mister), samt
myndighetenes uttalte mål for fornybar energi.
NVE synes i vedtaket å være opptatt av å få frem at de har «sett og vurdert» de ulike
høringsinnspillene, men NVE mangler vilje til å gjøre en samlet vekting av de viktige ulempene som
har kommet til syne. LFL mener en samlet vurdering av alle interessene som kommer i konflikt med
vindkraftanlegget åpenbart må veie tyngre enn den generelle fordelen av å tilrettelegge for fornybar
energiproduksjon.
NVE har heller ikke vært villig til å ta inn over seg de massive protestene som kom frem under de
fullsatte folkemøtene i Engerdal samfunnshus, eller fått med seg innspill som har kommet frem
gjennom leserinnlegg i aviser m.m. Etter hvert som konsekvensene sakte men sikkert har blitt
synliggjort og dokumentert av fagetater, berørte parter og øvrige organisasjoner, virket det for oss som
har fulgt prosjektet nøye at selv utbygger Austri Vind DA etterhvert begynte å erkjenne at dette
prosjektet ikke var realiserbart på grunn av de påviste konfliktnivåene. For oss synes det som om
Austri Vind DA for en tid tilbake avsluttet videre ressursbruk på utreding og tilrettelegging av sitt
prosjekt på Kvitvola, og at de heller valgte å satse fullt og helt på sitt andre store prosjekt på Raskiftet
i Trysil/ Åmot. En effekt av dette er at vindkraftprosjektet fremstår som mangelfullt utredet, noe som
helt sikkert vil komme for en dag detaljreguleringen av prosjektet.
NVE sin beslutning kom følgelig mildt sagt overraskende på samtlige involverte.
LFL finner det sterkt beklagelig at OED nå tvinges til å bruke tid og ressurser på et prosjekt som
åpenbart ikke er tilstrekkelig utredet til å bli innvilget, og som åpenbart har et uakseptabelt
konfliktnivå. LFL ber innstendig om at OED går grundig inn i alle sakens sider, samt tar seg tid å
komme til Engerdal på befaring. Det er tragisk at subsidieordningen gjennom grønne sertifikater skal
rasere villmarksriket i Engerdal. Det er å håpe at OED oppdager hvilken nasjonal miljøkatastrofe
dette prosjektet kan utvikle seg til å bli før det er for sent.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
LFL sier seg selvsagt villig til å møte OED ved en eventuell befaring i områdene, og vi er selvsagt
villige til å besvare alle typer spørsmål som måtte oppstå underveis i klageomgangen. LFL besitter
nødvendig lokalkunnskap, og kjenner saken og området svært godt.
LFL vil påpeke at en arealomdisponering til vindkraft på snaufjellet i søndre Engerdal kan være i strid
med en rekke bestemmelser i lov om naturmangfold. Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig
bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i
fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur jf. lovens § 1.
LFL bemerker at lovens formål er i samsvar med viktige internasjonale forpliktelser om bevaring av
naturverdier i bl.a. FN-konvensjonen om biologisk mangfold og andre internasjonale avtaler.
I lovproposisjonen (s. 57) uttales at formålsbestemmelsen vil ha betydning for fortolkning av lovens
bestemmelser og være veiledende for skjønnsutøvelsen ved vedtak etter loven, samt veiledende for
beslutninger om det overhodet skal treffes et vedtak om igangsettelse eller ikke.
LFL finner det svært underlig at NVE velger å gi konsesjon til det omsøkte tiltaket til tross for at de
selv sier følgende i sin saksbehandling og begrunnelse (direkte sitater):







Etter NVEs vurdering kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk påvirke lokale og delvis regionale
landskapsverdier. Vindkraftverket vil endre landskapets karakter i et relativt stort område, og
kan oppfattes som et stort inngrep som vil påvirke landskapsopplevelsen i og rundt
planområdet.
NVE slutter seg til vurderingene om at planområdet i lokal sammenheng er særegent. NVE er
samtidig enig med Miljødirektoratet i at konsekvensgraden er noe undervurdert. Planområdet
fremstår som uberørt.
NVE vil legge vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep i et sårbart
landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. Sammenlignet med andre vindkraftverk
kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk være et mindre reversibelt tiltak med tanke på blant
annet revegetering.
Etableringen av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil etter NVEs vurdering føre til at
landskapets karakter vil bli endret i et relativt stort område.
NVE vil også legge vekt på at fjellområdets lokalisering tilsier at vindkraftverket vil være godt
synlig fra både dalene rundt planområdet, fra høyereliggende områder i regionen og fra hele
hytteområder.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre visuelle virkninger for kulturminner og –miljøer
i og utenfor planområdet. Det legges også vekt på at det er et stort potensial for funn av
kulturminner i deler av planområdet.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil bli synlig fra flere friluftsområder og turmål, og
friluftsopplevelsen vil etter NVEs vurdering bli påvirket av dette.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]







Det er usikkerhet knyttet til negative virkninger for hytte-/reiselivsnæringen, men NVE
vektlegger at næringen er viktig for lokalsamfunnet, og at et føre var prinsipp skal vektlegges.
NVE legger vekt på at vindkraftverket kan medføre forstyrrelser for hubro. Det er mulig at
bestanden av den nær truede arten jaktfalk kan bli påvirket.
INON-reduksjonen som følge av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil være stor sammenlignet
med de fleste andre vindkraftprosjekter av lignende størrelse.
Opplevelsesverdier knyttet til Sølen landskapsvernområde kan bli påvirket.
Vindkraftverket kan også medføre negative økonomiske virkninger for lokalsamfunnet,
knyttet til hytte- og reiselivsnæringen.
Vindkraftverket planlegges i et høyfjellsområde der det tidligere ikke har vært
vindkraftutbygginger i Norge, og vil medføre omfattende fysiske inngrep i et sårbart landskap
med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. Planområdet er relativt mye brukt til friluftsliv,
og denne bruken vil bli påvirket av fysiske inngrep, visuelle virkninger og støy.
Samlet er virkningsomfanget av Kvitvola/Gråhøgda likevel relativt stort sammenlignet med
andre konsesjonsgitte vindkraftverk.
Etter LFLs mening er ovennevnte argumenter, gitt av NVE selv, et uttrykk for at NVE burde sagt nei
til konsesjon. Når NVE likevel gjør et vedtak om å gi konsesjon, har LFL likevel tiltro til at OED, som
klageinstans, ser de åpenbare selvmotsigelsene i NVEs vedtak – og at OED dermed omgjør vedtaket.
3 Lokalisering på Kvitvola vurdert i forhold miljølovgivningen og i
forhold til retningslinjene
3.1 Nærhet til områder omfattet av ulike typer vern
Kvitvollandskapet er nærområde til nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder .
Retningslinjene fra OED sier at lokalisering i nærområder til verneområder kan være svært
problematisk, da det vil kunne oppstå stor konflikt med verneverdiene.
3.1.1 Nærheten til Sølen landskapsvernområde
Sølen landskapsvernområde befinner seg kun 8 km fra planområdet og vindkraftverk vil utfordre
verneverdiene. Landskapene henger sammen, og vindkraftverket vil bli godt synlig. Verdiene av
landskapsvernområdet vil bli redusert, særlig sett fra Engerdalsiden.
Det henvises også til at Norge er forpliktet til landskapsvern etter den Europeiske
landskapskonvensjonen.
Sølen landskapsområde er i KU sin verdivurdering av landskap gitt «svært stor verdi».
Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til prosjektet på grunn av visuelle virkninger for
Sølen landskapsvernområde.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
3.1.2 Lokalisering i nedbørsfeltet til det vernede Femundvassdraget
Retningslinjene advarer mot lokalisering i nedbørsfelt til vernede vassdrag.
Det omsøkte vindkraftverket vil bli lokalisert innenfor nedbørsfeltet til det vernede vassdraget
Femundselva. Området er i dag lite forurenset. Med tanke på anleggsperioden, samt på de enorme
mengdene av olje som må benyttes i hver enkelt turbin, vil området tilføres en forurensning og risiko
for forurensning som ikke er tilstede i dag. Vi vil påpeke at det aldri er bygget vindkraft i slike høyder
i Norge, og det må tas høyde for uforutsette episoder kan inntreffe som følge av ekstremkulde etc.
Vannhusholdningen i området kan bli påvirket dersom det må benyttes glykol eller lignende for
avisning, og det kan forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer, samt fare
for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten.
Det bemerkes at landskapet rundt vassdraget også er omfattet av verneplanen.
3.1.3 Nærheten til Ramsar-området på Kvislflået
Gjennom Ramsar-konvensjonen er Norge forpliktet til å forvalte internasjonalt viktige
våtmarksområder slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.
Kvislflået naturreservat ble Ramsar-område i 2002 på grunn av myrområdenes betydning for
fugletrekk. Med hele 56,8 km2 er området det 6. største Ramsar-området på fastlands-Norge. Ser man
området i sammenheng med vernede områder på svensk side, er området betydelig større. Kvislflået
ligger kun 7 km øst for planområdet.
Sweco synes ikke å ha utredet hvilke fuglearter i omkringliggende fjell (herunder Kvitvola) som
inngår med økologiske funksjoner i Kvislflået naturreservat.
Utredningen inneholder kun en fattig setning om at vindkraftverket ikke vil gi vesentlige virkninger
for verneverdiene. Kildehenvisning for denne påstanden foreligger ikke, og forpliktelsene etter
Ramsar-konvensjonen er ikke vurdert. NVE har sluttet seg til de vurderinger som er foretatt i
utredningen uten nærmere undersøkelser.
OED bør få kartlagt hvordan fugletrekk og hekking (sentrale verneverdier) vil bli påvirket av 50
nærliggende vindturbiner i høyfjellet.
3.2 Landskapet
Etter retningslinjene er graden av konflikt avhengig av bl.a. landskapets sårbarhet, herunder omfanget
av eksisterende inngrep og hvor åpent landskapet er, samt anleggets synlighet. Eksponering og
topografi er viktige faktorer, og landskapet skal vurderes som en del av et større område eller region.
I tillegg skal det vektlegges om landskap og landskapselementer har stor regional eller lokal verdi
basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi med bakgrunn i særpregede landformer,
naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering.
Planområdet på Kvitvola består av sårbart snaufjell og er lite berørt av inngrep. I forhold til en
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
alternativ etablering under tregrensa, vil for eksempel tilhørende veianlegg på Kvitvola bli eksponert
på særdeles uheldig måte. Det kan for eksempel nevnes at sporene av en traktor som kjørte i Kvitvola
på 50 tallet i forbindelse med moseopptak fortsatt er godt synlig. Dette er et langsomt landskap hvor
hensynet til langsiktige vurderinger må veie svært tungt. Fjellets nåværende og karakteristiske
overflate er dannet over tusener av år, og inngrep lar seg ikke tilbakeføre etter endt konsesjonsperiode.
Her kan intet beplantes, pløyes og såes igjen. Fjellet har stor symbolverdi, og det må være på det rene
at disse forholdene tilsier at det ikke må bygges store industrianlegg i dette området. Det vil være
lettere og mer akseptabelt å innpasse et vindkraftanlegg i et område der andre former for anlegg eller
inngrep allerede er etablert, som for eksempel langs motorveier, jernbaner og industriområder.
Det er viktig å ta vare på mest mulig av landskapet på Kvitvola fordi vi:



ønsker å opprettholde landskapets kvaliteter i forhold til natur, kulturmiljø og estetikk
ønsker å beholde landskapet som grunnlag for helseaktiviteter
ønsker å bevare vår sterke identitetsfølelse og tilhørighet til området
På snaufjellet i søndre Engerdal, og særlig på Kvitvola, er det først og fremst fantastisk å oppleve det
store åpne landskapsrommet. Et vindkraftanlegg på Kvitvolaplatået vil bli synlig fra store områder
rundt, også fra de mye brukte friområdene i Østfjellet og Volbrenna. Det helhetlige og storslåtte
villmarksriket som åpenbarer seg når man kommer opp i høyden står i fare.
Landskapsformen på Kvitvola er slik at vindmøller vil gi en svært skjemmende siluettvirkning og
gjøre at mastene blir unødvendig eksponert. Til sammenligning ville det vært totalt uakseptabelt å
tillate lokalisering av ny fritidsbebyggelse i dette området.
Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse pga landskapsverdier, og påpeker særlig at
områdene er uten store tekniske inngrep.
Miljødirektoratet har etter befaring av området oppjustert konsekvensgraden til «stor negativ».
330 hytteeiere på motsatt side av dalen har protestert kraftig, og har investert svært store summer i
dette området. Det må legges til grunn at den fantastiske utsikten mot Kvitvola og Sølen har hatt svært
mye å si for beslutningen om å bygge seg hytte her. En vindmøllepark på Kvitvolaplatået vil innebære
en vesentlig forringelse av opplevelsesverdien av å tilbringe fritid/ rekreasjon i Østfjellet, samt påføre
mange familier store økonomiske tap.
3.3 Biologisk mangfold
Det fremkommer av lov om naturmangfold § 5 at målet er at artene og deres genetiske mangfold skal
ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige
utbredelsesområder.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Retningslinjene angir at Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold, og tilråder at man
unngår etablering i leveområder for arter som er på Norsk Rødliste, Bonn-konvensjonens liste 1 og
Bern-konvensjonens liste II. Områder med svært viktige naturtyper, vegetasjonstyper og viktige
viltområder skal også sikres/ opprettholdes.
Retningslinjene tilsier følgelig at Kvitvola ikke er egnet for vindmøllepark. Det vises blant annet til at
området har hubro, jaktfalk, kongeørn og fjellvåk. Området er også tilholdssted for brunbjørn, ulv, jerv
og gaupe.
Sweco sier selv de er usikre på konsekvensene for de store rovdyrene.
Det minnes om at Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, og at landene tilknyttet konvensjonen etter
utbyggingen av Smøla har vedtatt følgende punktvise anbefaling til den norske regjering:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Snarest å utarbeide en langtidsplan for ivaretakelse av miljøet for utvikling av kommende
vindparker i Norge.
Før det gis lisens til vindparker så skal det sikres at det er gjort en konsekvensutredning av høy
kvalitet, som også sikrer oppfølgende studier om parken blir igangsatt. Prosessen med
konsekvensutredning og analyser må forbedres.
Gjøre tiltak for å redusere skadevirkningene av Smøla vindpark, spesielt på havørn. Dette kan
være å stenge av enkelte turbiner til visse tider av året i forhold til hekkesesong og fugletrekk.
Også ved spesielle værforhold. Undersøk også dødeligheten p.g.a. kraftlinjene.
Revurdering av alle planlagte vindparker langs norskekysten hvor det er viktige trekkorridorer
eller hvor spesielle habitater blir påvirket. Ta lærdom av resultatene av NINAs forskningsprosjekt
på Smøla, som sluttføres i 2011. Samtidig som kravene til utredningsarbeid revideres og skjerpes.
Konsekvensutredningene må vektlegge NINAs resultater og anbefalinger fra undersøkelsene. Det
må lages kvalitetsbevisste retningslinjer som sikrer en utvidet vurdering av hvor vindkraftanlegg
kan etableres slik at konfliktområder unngås. Det må vurderes å konsentrere vindparker til
områder som allerede er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.
DN må garantere for grundige undersøkelser og miljømål i behandlingsprosessen av søknader for
vindparker. Råd og kommentarer fra myndighetene må gjengis sammen med klagene fra frivillige
organisasjoner i den offentlige avgjørelsen fra NVE.
Innføre et moratorium for videre vindparker i områder av vitenskapelig interesse og store
naturverdier (selv om de ennå ikke har fått en vernestatus) i påvente av vurdering av stedsspesifikke og regionalt kumulative virkninger på økologiske prosesser og naturverdier (for
eksempel fugler og deres trekkorridorer).
Prioriteten for utpeking av internasjonalt viktige områder kan ikke påvirkes eller forsinkes av
potensiell egnethet for vindparkutvikling i disse områdene.
Undersøk mulighetene for at konsesjonen for Smøla vindpark ikke fornyes når den går ut i 2026,
eller gis for en kortere periode enn tilfelle i dag. Se også på mulighetene for en full økologisk
restaurering av naturområdet innenfor vindparken.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
10 Kompensere tapet av naturområder til vindkraft ved å få fart på å sikre viktige landskapsområder
og biologisk mangfold som to av Norges mest viktige verdier.
OED må følgelig påse at alle punktene blir oppfylt. Kvitvola har store naturverdier, og dersom ikke
rådene fra medlemslandene følges, kan saken kan bli en svært pinlig affære for Norge.
Fylkesmannen i Oppland mener det er en vesentlig mangel at det ikke er gjort undersøkelser i felt av
rovfugllokaliteter i og nær planområdet.
LFL vil anføre at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som er fremskaffet i denne saken ikke er i
samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven § 8.
3.4 INON, friluftsliv og støy
Retningslinjene for etablering av vindkraft legger føring på at gjenværende naturområder med urørt
preg skal tas vare på.
En stor verdi ved Kvitvola er muligheten for å oppleve stillhet og villmark. I motsetning til Østerdalen,
Gudbrandsdalen og Dovrefjell, går det svært lite tungtrafikk gjennom Engerdal.
Kvitvola er unik i den forstand at området er svært lett tilgjengelig samtidig som at man kan oppleve
fullstendig stillhet. En svært stor andel av hyttebefolkningen i Engerdal bor til daglig i støyende
omgivelser. Grunnen til at mange kjøper seg hytte i Engerdal er muligheten for å oppleve stillhet.
Kvitvola tilbyr avstressing og rekreasjon i rolige områder.
Støy fra vindkraftanlegg er definert som forurensning i henhold til forurensningsloven.
OED bes om å vurdere konsesjonsvedtakets forhold til regjeringens veileder for støy TA-nummer:
TA-2115 Tittel: Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (støyretningslinjen), hvor oppmerksomheten særlig må henledes til punkt 3.6 med
underpunkter.
Fra støyretningslinjen hitsettes noen relevante og viktige punkter/ stikkord (særlig punkt 3.6.5):
3.6.1 Hvorfor stille områder
Rekreasjon og stillhet har betydning for helse
Hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på, og eventuelt utvide de stille
områdene. Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en tilstand av fysisk, psykisk og
sosialt velvære. Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den. Særlig mistrives vi
dersom vi utsettes for uønsket lyd når vi skal konsentrere oss eller slappe av. Støyeksponering virker
blant annet inn på hjertefrekvens, pust, øyefunksjon, blodtrykk og fordøyelsessystem. I utgangspunktet
er dette kortvarige endringer i kroppsfunksjoner som raskt går over når støyen forsvinner. Men uten
avstressing kan vedvarende støybelastning imidlertid føre til mer permanente lidelser.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Folk som ikke får rekreasjon i rolige områder er mer utsatt for helseplager.
[…]
De fleste mennesker har til tider behov for å søke bort fra stressfaktorene. De setter pris på- og er
avhengig av områder der de får fred.
[…]
Bruk av stille områder
Den viktigste aktiviteten i de stille områdene i Norge er friluftsliv – opphold og fysisk aktivitet i friluft i
fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Ulike former for friluftsliv er viktig for så
godt som hele den norske befolkningen. Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere
ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene for friluftsliv. Dette er dokumentert blant
annet gjennom spørreundersøkelser der rundt 90 % av de spurte svarer at det å ”oppleve naturens
stillhet og fred” og å ”komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning” er en viktig grunn for å
gå tur.
[…]
3.6.2 Støykonflikter i stille områder
Forskjell mellom områdetyper
Stillhet og ro er viktig i alle typer friluftsområder og er særlig viktig i større utmarksområder i skog og
fjell. I en undersøkelse gjennomført av Østlandsforskning blir betydningen av å slippe å høre
motordur og støy rangert på en skala fra 1 – ingen betydning til 7 - svært viktig. Å slippe å høre
motordur og støy i nasjonalparker og andre uberørte områder på fjellet blir rangert til 5,9 og 5,8,
mens nærturområder blir rangert til 3,6.
[…]
3.6.5 Etablering av nye støykilder som berører stille områder
For etablering av nye støykilder bør det vurderes om støy vil berøre viktige friluftsområder – det vil si
områder som er del av kommunens grønnstruktur, markaområder, badeplasser, større
utmarksområder osv. Verdiene i tabell 3 i retningslinjen (se tabell 8 nedenfor) anbefales brukt som
støygrense i de ulike områdekategoriene. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel
nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker bør nye støykilder normalt ikke
tillates. I disse områdene er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket.
Lyden av en vindmøllepark vil bære langt i det åpne fjellandskapet på Kvitvola og sammen med støy
fra tilhørende trafikk og anleggsarbeid og maskiner, står vesentlige verdier på spill.
NVE erkjenner at INON-reduksjonen som følge av Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk vil være stor
sammenlignet med de fleste andre vindkraftprosjekter av lignende størrelse.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
3.5 Kulturminner og kulturmiljø
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal etter retningslinjene forvaltes og tas vare på som
grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Et representativt utvalg av kulturminner og
kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020
skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig.
Retningslinjene sier at det ikke bare skal vektlegges om kulturminner blir direkte berørt. Det skal også
vektlegges om opplevelsesverdien reduseres ved etablering i nærheten av kulturminner.
Av spesiell interesse for Kvitvola, angir retningslinjene at fangstanlegg og gamle boplasser er viktige
og verdifulle kulturminner.
Det kan nevnes at setermiljøene knyttet til Veundåsen og Bergeseter har et stort antall bygninger
bygget før 1850. Fangstanlegget på Storhøa er sjeldent og med stor tidsdybde, og er kjent som ett av to
utenfor Rondane.
Fremføring av nye veier, fundamentering, og ikke minst reising av 50 enorme vindmøller vil fremstå
som dominerende, ligge for nær, og i vesentlig grad redusere den kulturhistoriske verdien/
opplevelsesverdien av de svært viktige setermiljøene med tilhørende nærområder knyttet til
Veundåsen, Bergeseter, samt til det svært gamle fangstanlegget for villrein på Storhøa.
Disse forholdene må vektlegges betydelig. Kulturminner med god lesbarhet og stor tidsdybde står i
fare for å bli rasert på grunn av 25 små års drift av vindkraft. Vindmøllepark på Kvitvola er således en
dårlig løsning av hensyn til bevaring av kulturminner.
Det er meget kritikkverdig når NVE ikke ønsker å synliggjøre et miljøregnskap hvor NVE selv
definerer virkningsomfanget som relativt stort sammenlignet med andre konsesjonsgitte vindkraftverk.
Det er ikke utført økonomiske verdivurderinger av kvalitative verdier og det er ikke utført verdisetting
i landskapsanalysen som et grunnlag i et kulturmiljøperspektiv. Temaene er tidligere omtalt i ulike
høringsuttalelser og er nærmere omtalt nedenfor:
3.5.1 Verdivurderinger
I pkt. 5.2. – Metodikk for NVEs vurderinger - benytter NVE vikarierende argumenter for ikke å utføre
økonomiske verdivurdering av de kvalitative verdier med begrunnelser som faglig krevende,
usikkerhet til resultatet grunnet metode, kostnader m.m.
Det er både oppsiktvekkende og skuffende at NVE benytter slike begrunnelser og som ikke er noe
annet enn en klar ansvarsfraskrivelse fra NVE sin side. Faktum er at vi er vitne til omfattende
naturinngrep på over 30 millioner kvm i et fjellandskap (snaufjell) på 800 til 1150 m høyde og er
definert som Villmarksriket i indre Østlandet. Med en investeringsramme på ca. 1,5 milliarder (ekskl.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
tilbakeføringskostnader) virker det useriøst å argumentere med kostnader og faglig krevende m.m. Det
er nærliggende å hevde at NVE ønsker å legge alle miljøperspektiver til side i sine vurderinger.
Dermed blir også hele prosessen med utredningsprogram, folkemøter, konsekvensutredning,
høringsuttalelser, konsesjonssøknad og konsesjonsvedtak å oppfatte som et ”spill for galleriet” og som
setter rettssikkerheten i fare.
Et helhetlig økologisk kunnskapsgrunnlag styrker forutsetningene for økonomisk verdsetting, og ulike
kvalitative og kvantitative beskrivelser vil være første skritt på veien, men NVE unnlater det mest
elementære ved å ikke kreve en fullstendig landskapsanalyse ref. utredningsprogrammet.
3.5.2 Verdisetting i landskapsanalysen
NVE har i sitt utredningsprogram definert at: ”Kvitvola/Gråhøgda er et av fem meldte vindkraft som
skal konsekvensutredes i henhold til ny metodikk for landskapsanalyse. Natur- og kulturminnefaglige
aspekter skal i større grad enn tidligere inkluderes i analysen. Det legges også større vekt på
etterprøvbarhet av vurderingene” Fremgangsmåten i veilederen er knyttet til en metode i fire faser:
Beskrive, Fastsette landskapskarakter, Verdisette og Vurdere virkning og konsekvens
Det er alvorlig når NVE overser store mangler og uteglemmelser i KU gjeldende bl.a. verdisettingen i
landskapsanalysen hvor kriteriene er bl.a Mangfold og variasjon, Tidsdybde og kontinuitet, Helhet og
sammenheng, Brudd og kontrast, Tilstand og hevd, Lesbarhet og Tilhørighet og identitet. En slik
verdisetting er helt avgjørende og ikke minst når NVE selv i sitt konsesjonsvedtak innrømmer at
samlet sett er virkningsomfanget av Kvitvola/Gråhøgda relativt stort sammenlignet med andre
konsesjonsgitte vindkraftverk gjeldende hyttenæringen, kulturminner, naturmangfold, landskap og
friluftsliv, men mener likevel at et så godt produksjonsprosjekt kan tåle høyere miljøkostnader enn de
fleste andre vindkraftprosjekter.
LFL mener en gjennomført landskapsanalyse ville ha fremført Kvitvola inn i et kulturmiljøperspektiv
slik flere høringsuttalelser har tilført NVE kunnskap om.
3.5.3 Kulturmiljøperspektivet
Begrepet «kulturmiljø» er definert i kulturminneloven § 2 annet ledd: «Med kulturmiljø menes
områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.» Vi viser videre
til veileder fra Riksantikvaren og definisjon av kulturminner og kulturmiljø:
”Med kulturminner menes alle spor av menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder
lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes
områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om
kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske og geologiske
forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier”.
Vår oppfatning er at kulturminnene inngår som en del av en større helhet og sammenheng og at
kulturmiljøet bør være gjenstand for fredning og representere en nasjonal verdi på 3 områder:
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
A. Kvitvolafjellet – et geologisk landemerke.
Kvitvola inngår i en av de mest intense diskusjoner innen naturvitenskapenes historie i Nord-Europa.
Kvitvola og området nærmest omkring har vært i sentrum for forskning innen geologi, i
landskapsutvikling, botanikk, zoologi og kulturhistorie i snart 200 år. Noen av Engerdals botaniske
”kalkoaser” finnes rundt Kvitvola. Kvitvola har en spesiell betydning i Norges og Skandinavias
naturhistoriske utvikling, noe som også vises av den omfattende vitenskaplige litteraturen fra dette
området fra tidlig attenhundretallet og framover. Kvitvola tilhører vår felles naturarv og fortjener
status som naturminne. Tidlig på 1970-tallet samlet Miljøverndepartementet inn forslag på
verneverdige geologiske forekomster i Norge. Kvitvola og naturminnene omkring fjellet ble ikke
rapportert som verneverdige under registreringen tidlig på 1970-tallet, av den enkle grunn at fjellet
og dets nærmeste omegn ikke ble vurdert til å kunne være truet på noen måte.
B. Automatisk fredede kulturminner
Fangstanlegg og fangsgraver:
Fangstanlegget på Storhøa og Buhøgda (Steinrekker, stolperekker, bogestiller, gravhaug) og
fangsgravene (hundretalls i rekker) på nord og sørsiden av Kvitvola, fremstår i dag som et av landets
største og har en nasjonal verdi. Befaringer i området de siste årene dokumenterer at anleggene er mer
omfattende og større enn først beskrevet hos Barth – ref. rapport fra Hedmark Fylkeskommune den
5.7.2013. Vi gjør også oppmerksom på begge kulturminnene valgt av Engerdal kommune som
prioriterte kulturminner til BARK (Riksantikvarens bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner)
i 2012.
C. Setrer og kulturminner
Det er mange setrer som ligger i og rundt definerte Kvitvolaområdet. Vi har foreløpig valgt
Veundåsen, Bergeseter Sundsetra og Granbergsetra I området ligger også et automatisk fredet
kulturminne:
Stenlekehusene ved Skjæråsen
Ingen vet sikkert når stenlekehusene ved Skjæråsen ble bygget, men kanskje er de fra 1830-tallet.
Byggmestrene var gjeterunger som bygde en rekke hus inkludert en kirke mens buskapen hvilte etter å
ha forsynt seg av det saftige, grønne graset i Skjæråsen.
Engerdal valgte et kulturminne laget av barn under den landsomfattende kulturminnestafetten i 1997.
Stenlekehusene fikk en av stafettens ærespriser
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Kartskisse med kulturmiljø i en helhet og sammenheng.
Sundsetra
Stenlekehuset
Kvitvola
Bergeseter
Granbergsetra
Veundåsen
Storhøa
Fangstanlegg
Fangstgraver
Setrer/kultur
4 Behovet for mer grønn kraft, eksportmuligheter og usikre CO2
miljøgevinster
I Norge er nesten all kraft allerede grønn. Den nye kraften erstatter ikke kraftproduksjon som slipper
ut klimafarlige gasser. Vi får bare mer kraft. Det omtales gjerne som et kraftoverskudd, men det er
ikke noe overskudd som sådant. Det økte tilbudet bidrar til at prisene faller nok til at all kraften blir
solgt.
Den nye kraften som skal bygges ut, tvinges frem ved hjelp av grønne sertifikater som egentlig er en
subsidieordning. Myndighetene pålegger alle som selger kraft, at en viss andel skal være ny grønn
kraft. På den måten tvinger de frem ulønnsom utbygging. Normalt ville det betydd høyere priser for
forbrukerne som må betale for kraften, men i Norge ender dette opp som et kraftoverskudd som er så
stort at prisen faller.
Hvor havner da regningen for den nye kraften? Den havner hos kraftselskapene. Ifølge en
forskningsartikkel av Torstein Bye og Eirik S. Amundsen i Statistisk sentralbyrå er prisen 13–20
milliarder kroner i året. Kraftselskapene eies i all hovedsak av norske kommuner og staten. Dermed
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
kan de grønne sertifikatene bety færre sykehjem, barnehager og andre offentlige goder, samt
unødvendig rasering av norsk natur.
Det foreligger ikke tilstrekkelig overføringskapasitet. Det er ikke dokumentert miljøgevinster i form
av lavere CO2 utslipp.
Verdt å merke seg er at Sweco har beskrevet at det vil foreligge en fare for drenering av
myrkompleksene i planområdet.
Forskning viser at drenering av myr er forbundet med massiv utslipp av CO2. Mens myra lagrer
karbon i dødt organisk materiale i uforstyrret tilstand, råtner myrinnholdet og slipper ut CO2 hvis
myra dreneres for å brukes til dyrket mark.
Les på forskning.no: Store mengder klimagass fra dyrket myr
Utbygging i omsøkt planområde av klimahensyn kan således være til stor skade for klima, natur og
samfunnsøkonomi.
Allmennheten har gjennom lov om miljøinformasjon krav på god og troverdig informasjon. Loven
skal blant annet bidra til at allmennheten skal kunne verne seg mot helse og miljøskade, samt at gis
tilstrekkelig mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser jf. § 1. En stor svakhet ved Sweco sin
utredning er for eksempel et manglende CO2 regnskap. OED må følgelig sette krav om å få fremlagt
et troverdig CO2 regnskap i forbindelse med behandlingen av klagen.
5 Vedrørende hensynet til kommunal og regional tilslutning og om
alvorlige mangler ved saksbehandlingen/ prosessen
5.1 Om Engerdal kommune
Engerdal kommune skiller seg ut fra mange kommuner ved sitt lave befolkningstall, store areal og
spredte bosetning. Hytteeierne utgjør en minst like stor gruppe mennesker som antall innbyggere.
Innbyggernes holdning til vindkraft synes å variere ut ifra i hvilken grad man føler seg berørt, og i
hvilken grad man har glede og nytte av Kvitvola som uberørt av vindkraftutbygging.
Engerdal kommune ble opprettet i 1911 ved at deler av nabokommunene Trysil, Ytre Rendal, Øvre
Rendal, Tolga og Os ble skilt ut og slått sammen. Det kan være ulike interesser i grendesamfunnene/
kretsene knyttet til Sømådalen, Elgå, Drevsjø, Sundet, Elvdalen, Heggeriset, Hylleråsen som kan
påvirke hvordan den enkelte kommunepolitiker stiller seg til spørsmålet om vindmøllepark på
Kvitvola.
Prosjektet rammer først og fremst arbeidsplasser og hytteeiere knyttet til Engerdal krets. Historien om
utbyggingen i Engerdal Østfjell er en suksesshistorie som kommunen først og fremst bør være stolt av,
og støtte opp under. Gründerne bak hyttemarkedet er folk som har jobbet/ jobber døgnet rundt, som
tok alle de sjanser andre ikke turte å ta, som ikke lot redselen for å feile lamme handlekraften. Det er
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
slike krefter Engerdal vil overleve på i et langsiktig perspektiv. Et aktivt og meningsfylt arbeidsliv i
Østfjellet har svært mange positive ringvirkninger, slik som helse- og trivselsvirkninger, lokal og
regional verdiskapning, økonomiske ringvirkninger for grunneierne, økt grunnlag for lokal
tjenesteyting og et bedre aktivitetstilbud i kommunen. Et vitalt Engerdal Østfjell er viktig for å
opprettholde befolkningen i kommunen.
I en slik situasjon må anmodes OED om å være kritiske til hvordan NVE og Austri Vind har fremstilt
prosjektet overfor lokale politikere og administrasjon i Engerdal. Vi mener prosessen i alt for stor grad
har vært styrt av Austri Vind DA, og at politikere og administrasjon lokalt kan ha blitt forledet.
Tilliten til at beslutninger skal skje på en nøytral og samfunnsmessig måte er svekket.
5.1.1 Manglende lokal samordningsprosess
Da den svært omstridte søknaden vedrørende oppføring av vindmålemast på Kvitvola ble behandlet av
formannskapet i Engerdal 6. desember 2010, uttrykte formannskapet følgende klare forutsetning for
vedtaket:
”Det forutsettes at det igangsatte arbeidet med rullering av kommuneplanen og dens arealdel avklarer
nærmere aktuelt område og størrelse for eventuell vindmøllepark. Dette planarbeidet samordnes med
nødvendig kontakt mellom Engerdal kommune, grunneiere, andre involverte og Austri Vind DA i
deres eventuelle søknad om konsesjon for vindkraftutbygging.” Sitat slutt.
Da det aldri ble innkalt til samordningsmøte, purret LFL på kommunen i brev datert 3.2.2012.
I sitt svarbrev avviste kommunen at de ville følge opp formannskapsvedtaket vedr.
samordningsprosess. Kommuneadministrasjonen uttrykte at de hadde forståelse for at utbygger nå ikke
ønsket å bruke ytterligere "tid og ressurser på slike kartlegginger", og satte med det strek over
formannskapsvedtaket, og dermed strek over grunnleggende lokaldemokratiske spilleregler i den
største og viktigste sak i kommunens hundreårige historie.
Det er også grunn til å minne om at høringsuttalelsen fra Engerdal kommune ikke på noen måte var
enstemmig i kommunestyret (11 mot 4). Flertallet (målt i antall) i Engerdal Fjellsameie stemte også
mot styrets forslag om å inngå avtale med Austri Vind om utleie av grunn til dette formålet. Dessverre
har man i denne foreningen stemmetall i forhold til areal, slik at kommunens stemme ble avgjørende
for å inngå avtale. Det er derfor begrenset med vekt som kan legges på Engerdal kommune sin
høringsuttalelse, da ingenting tilsier at kommunestyret her har tatt en beslutning i tråd med
innbyggernes ønske. Snarere tvert imot.
5.1.2 Manglende lokalt samfunnsregnskap
I forbindelse med fastsettelse av utredningsprogram for konsekvensutredning, anmodet
kommunestyret om at det måtte utredes et lokalt samfunnsregnskap.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Da Austri Vind uttalte at dette ikke lot seg gjøre, syntes kommuneadministrasjonen å akseptere dette.
Det er iallfall ikke registrert noe forsøk fra kommunen eller Austri Vind DA om å holde inntekter fra
hyttemarkedet opp mot inntekter fra vindkraft.
Finn Vaagan Rådgivning utarbeidet imidlertid et slikt regnskap. Ordfører Lars Erik Hyllvang har
avslått tilbudet om at han skal få legge frem og forklare tallene for kommunestyret i Engerdal.
I den forbindelse kom det også frem at kommunen hadde rådført seg med Austri Vind vedrørende
innholdet i regnskapet, en kommunikasjon som ikke ble journalført hos kommunen.
5.1.3 Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskriftsverk
På enkelte områder virker Sweco sin utredning farget av hvem som er deres betalende oppdragsgiver.
Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskriftsverk skal blant annet bidra til at det offentlige
opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillitt til at anskaffelsene skjer på en
samfunnsmessig måte.
Austri Vind AS er underlagt loven, og med bakgrunn i at konsekvensutredningen fra Sweco
innholdsmessig kan fremstå som mangelfull på en rekke områder (ref. også kjente innvendinger fra
øvrige høringsuttalelser), og at innkjøpet av konsulenttjenesten fra Sweco hadde en verdi på mer enn
500 000 kroner, bes det om at OED tar rede på om konsulenttjenesten ble satt ut på anbud, jfr. forskrift
til anskaffelsesloven av 7. april 2006 § 2-1 (2).
Dersom så ikke er tilfelle, bør OED ta stilling til om det av hensyn til tilliten til rapportens innhold er
påkrevet en helt ny utredningsrunde/ kreve en ny rapport.
5.1.4 Utbyggingsavtalen – er innholdet lovmessig?
I lokalpressen kunne vi lese at Engerdal kommune ville bli rike som følge av utbyggingsavtale med
Austri Vind. Austri skal blant annet så lenge anlegget er i drift betale samlede ytelser til Engerdal
kommune på 12 550 000 kroner pr år, indeksregulert (2012 kroner), fratrukket innbetaling av
kommunal eiendomsskatt. Avtalens innhold reiser en rekke spørsmål.
Slik dette er presentert, kan det virke som om både lokalpolitikere og lokalpressen legger til grunn at
disse midlene bare skal gå rett inn i budsjettet og kunne disponeres fritt til skole, barnehageplasser og
sykehjemsplasser etc.
Avtalen har ikke konkretisert eller spesifisert hvilke ulemper som er nødvendig å avbøte, ei heller
foreligger noen kostnadskalkyle eller plan for avbøtende tiltak. Hvem sitt/ hvilke tap skal avbøtes?
Avtalen har heller ikke angitt hva som er det rettslige grunnlaget for avtaleinngåelsen. Har kommunen
inngått avtalen i egenskap av forvaltningsmyndighet, høringsinstans, eier i prosjektet eller som
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
grunneier? På folkemøtet ble det uttalt at dette var en avtale basert på privat autonomi. Stemmer dette?
Kommunen har ikke spesifisert sitt grunnlag.
Austri Vind har strukket seg langt. Har Austri Vind her strukket seg for langt? Vidtgående ytelser som
ikke kan sies å være tiltak som avbøter konkrete ulemper ved utbyggingen, kan gi grunnlag for å stille
spørsmål ved kommunens habilitet ved avgivelse av høringsuttalelser og ved planmessig behandling
av tiltaket. OED bes å ta rede på om avtalen er lovlig slik den nåværende ordlyden er utformet.
Slik vi vurderer avtalen, er den ikke lovlig, da det ikke kan vurderes om ytelsene kommunen skal
motta har en åpenbar saklig sammenheng med tiltaket. Å akseptere at utbygger skal yte generelle
pengeytelser, vil rettslig sett kunne være i strid med det forvaltningsmessige regelverket og i verste fall
med straffelovens bestemmelser om korrupsjon/ påvirkningshandel.
Kommunen har ikke adgang til å forhåndsbinde utøvelse av forvaltningsmyndighet. Er det imidlertid
så nær og naturlig sammenheng mellom utbyggers kompensasjon og kommunens eventuelle positive
høringsuttalelse at man i realiteten står overfor en avtale om forhåndsbinding av
forvaltningsmyndighet?
Innebærer innholdet myndighetsmisbruk/ forskjellsbehandling overfor berørte 3. parter?
I prosjektet «Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk, Nord-Odal kommune» nektet utbygger E.ON.
å innlate seg på en tilsvarende avtale som Austri Vind DA har inngått med Engerdal kommune. E.ON
synes å ville begrense seg til å yte eiendomsskatt. Dette medførte at politikerne i Nord-Odal frarådet at
det ble gitt konsesjon, ref. uttalelser i avisen Glåmdalen. LFL vil bemerke at Austri Vind DA ved sin
avtale har kjøpt seg godvilje lokalt, men på bekostning av naturinteresser og på bekostning av de med
økonomiske interesser i Engerdal.
5.2 Manglende regional/fylkeskommunal plan for vindkraft
Mange høringsinstanser har pekt på det faktum at Hedmark Fylkeskommune mangler en regional plan
for vindkraft. Dette tilsier at fylkeskommunens høringsuttalelse må tillegges betydelig vekt, all den tid
kommunene ikke har hatt en overordnet plan å forholde seg til. Som kjent har Hedmark
Fylkeskommune fremmet innsigelse mot planene.
6 Brudd på saksbehandlingsprosedyrer hos NVE
NVE har under behandlingen av saken om vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda begått flere
saksbehandlingsfeil, her formulert som punktene 6.1 til 6.4.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
6.1 Feil behandling av meldingen
I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (2007), fra Miljødepartementet og
Olje- og energidepartementet (F 1458), heter det.
NVE sender meldingen på høring til kommunen, andre berørte myndigheter og
interesseorganisasjoner. I forbindelse med høring av meldingen arrangerer NVE møter med
lokale og regionale myndigheter samt offentlige møter der alle kan delta. Hensikten med
meldeprosessen er å få synspunkter på tiltaket og innspill til hva som konkret bør utredes
som grunnlag for å ta stilling til tiltaket. (2007:33)
Som vi har uthevet, er det to hensikter med meldingsprosessen, 1) å få fram synspunkter på tiltaket
samt 2) å få innspill til det som bør utredes i forbindelse med konsesjonssøknaden.
I forbindelse med denne høringen av meldingen arrangerte NVE et folkemøte om Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk i Engerdal samfunnshus den 5. oktober 2011. På møtet viste NVE 15 lysbilder, hvorav
den 14. handlet om «Deltakelse i prosessen». Der krevde de at kun ett av disse to punktene skulle
kommenteres.
Fase I: Nå ønsker NVE kun forslag til hva Austri Vind DA må utrede før de kan søke om
konsesjon. (Se ill.)
Lysbilde 14: «Deltakelse i prosessen», NVE møte 5.10.2011.
Da mange frammøtte begynte å legge fram sine synspunkter på tiltaket, ble de regelrett «klubbet ned»
av NVE’s ansvarlige seksjonssjef. Vi som deltok på møtet fikk ikke lov til å legge fram våre
synspunkter på meldingen og tiltaket. Vi fikk kun legge fram forslag til hva Austri Vind DA måtte
utrede, før de kunne søke om konsesjon. NVE fratok oss frammøtte å legge fram hvor spesielt
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
konfliktfylt dette tiltaket egentlig er. Dette er bemerkelsesverdig, ettersom NVE også på sine egne
nettsider forklarer at vi har anledning til å komme med slike uttalelser.
Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får
anledning til å komme med uttalelser og innspill.
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vindkraft/ (13.02.2014)
Begrunnelsen departementene har for at berørte parter skal kunne få legge fram sine synspunkter, er at
NVE da kan ta dette opp med tiltakshaver i forkant av en dyr og krevende konsesjonssøknad, slik at de
kan vurdere å trekke prosjektet.
Hvis tiltaket på bakgrunn av høring av meldingen synes spesiell konfliktfylt i forhold til
miljøverdier og andre samfunnsinteresser, bør NVE gjøre utbygger oppmerksom på dette.
(2007:33)
Hvis tiltaket synes spesielt konfliktfylt, som det faktisk er i dette tilfellet, skulle NVE ha gjort
tiltakshaver oppmerksom på dette, men disse synspunktene nektet NVE’s ansvarlige seksjonssjef å ta
imot på dette stadiet i meldingsfasen. Dette oppfatter vi som svært alvorlig.
6.2 Ikke gjennomført forskriftsmessige konsultasjoner med Sametinget
I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (2007), fra Miljødepartementet og
Olje- og energidepartementet, omtales det i kapitlet om Samiske interesser (3.9) hvilke nasjonale mål
som gjelder for samisk kultur.
Med bakgrunn i forpliktelser etter Grunnlovens §110a og folkerettens regler om urfolk og
minoriteter har Regjeringen et særskilt ansvar for å ivareta det materielle grunnlaget for
samisk kultur.
Engerdal er Norges sørligste same-kommune. Der eksisterer det en levedyktig samisk
reindriftsvirksomhet og foregår en aktiv samisk kultur- og språkopplæring. I kommunen finnes også
historiske spor og fornminner eldre enn 100 år, som er automatisk fredet. Flere av disse samiske
fornminnene finnes også i og nær Kvitvola/Gråhøgda. «Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i
saker som kan påvirke dem direkte», heter det i retningslinjene (F 1458, Vedl. III). Dette er dessuten
nedfelt i Grunnlovens §110a og ILO-konvensjon nr. 169 (1989). Nærmere prosedyrer for
konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i slike saker ble inngått 11. mai 2005 og
fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005. Konsultasjonsplikten gjelder for statlige myndigheter og for
statsforetak.
I saker som dette, der det materielle kulturgrunnlaget berøres av vindkraftverket, står Engerdal
oppført som virkeområde for konsultasjoner med Sametinget. Slike konsultasjoner har NVE
ikke hatt med Sametinget. Sametinget har sendt inn sine kommentarer, uten at NVE har
gjennomført fastlagte konsultasjoner. Av kommentarene heter det i NVE’s
konsesjonsbegrunnelse.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Sametinget skriver at det tidligere har vært samisk reindrift i områdene vest for Femunden, og
at det derfor er et stort potensial for funn av samiske kulturminner i planområdet. De mener at
fangstanlegget på Storhøa vil bli visuelt påvirket, slik at opplevelsesverdien av kulturminnet
kan bli mindre. Sametinget mener i tillegg at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven § 9
ikke er oppfylt, og skriver at det eventuelt må søkes om utsettelse av plikten. (s. 16)
Videre skriver de.
Sametinget utelukker ikke at det kan finnes rein i området, eventuelt spor av tidligere
reindrift. De vurderer planområdet som meget godt egnet til vinterbeite, og skriver at det
tidligere har vært vurdert å leie området til reindrift. (s. 33)
I Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE (kap.5.3) skriver NVE
ingen ting om å ta vare på det materielle grunnlaget for samisk kultur. De har heller ingen
referat eller henvisninger til noen konsultasjoner med Sametinget. Og når det gjelder
kommentarer til reindriften i området, skriver NVE at konsekvensen er ubetydelig.
På grunn av at planområdet ikke brukes til reindrift, er konsekvensgraden satt til ubetydelig.
(s. 36)
Våre innvendinger til dette er at NVE ikke retter seg etter de bestemmelsene og forpliktelsene
samfunnet har nasjonalt og internasjonalt for en urfolksminoritet og bryter med gjeldende regler for å
gjennomføre konsultasjoner med Sametinget om vindkraftverket i Engerdal, som er fastlagt for å
ivareta deres interesser. Og med hensyn til Sametingets kommentarer, unnlater NVE å ta hensyn til
disse og karakteriserer disse som «ubetydelige».
6.3 Feil mekling ved innsigelse
I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (2007), fra Miljødepartementet og
Olje- og energidepartementet, heter det at fylkesmannen kan mekle dersom det har kommet innsigelser
til planene.
Dersom myndighetene ut fra nasjonale eller viktige regionale interesser, eller forhold i
nabokommunene, har innvendinger mot et kommunalt planforslag, kan det fremmes
innsigelser til planen. (…) Myndigheter med innsigelseskompetanse er berørte statlige
fagmyndigheter, fylkesmann, fylkeskommunen og berørte nabokommuner.
Er det fremmet innsigelse, kan fylkesmannen mekle mellom kommunen og
innsigelsesmyndigheten. (…) Hvis det ikke mekles, eller mekling ikke fører fram, sendes saken
Miljøverndepartementet for avgjørelse.
I dette tilfellet har ikke kommunen lagt fram noen ny kommunedelplan eller reguleringsplan, så det er
NVE’s konsesjonsvedtak som innsigelsen rettes mot, og den skal i dette tilfellet behandles av Olje- og
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
energidepartementet. Om disse innsigelsene skriver NVE i Bakgrunn for vedtak - Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk av 30. januar 2014 følgende.
Det er samtidig lagt noe vekt på at Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har
fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden. Innsigelser som ikke blir trukket fører til at saken
oversendes Olje- og energidepartementet for klagebehandling. (s. 1)
Videre skriver NVE følgende under kap.3.4.1 Innsigelser.
Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden, på grunnlag av en samlet
vurdering med særlig vekt på landskapsvirkninger. Fylkesmannen i Oppland, som er
settefylkesmann i denne saken, har også fremmet innsigelse. Grunnlaget for innsigelsen er
virkninger for fugl og landskap. Innsigelser som ikke blir imøtekommet eller trukket fører til
at saken oversendes Olje- og energidepartementet for klagebehandling dersom det gis
konsesjon. (s. 7)
Vi er kjent med at NVE har forsøkt å få Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland til å
trekke sine innsigelser gjennom avholdte meklingsmøter, uten å lykkes i dette. Men, bare det at de
opptrer som selvutnevnt mekler i dette spørsmålet, strider mot enhver ansvarlig forvaltningsrett. Som
direkte part i saken, som saksbehandlende fagetat og som utsteder av vedtaket, forsøker de å få statlige
myndigheter til å trekke sine kritiske merknader og innsigelser til konsesjonssøknaden. Av NVE’s
bakgrunnsnotat for konsesjonsvedtaket kan det leses at de helt til det siste hadde håpet at innsigelsene
skulle trekkes. Dette er å anse som utilbørlig press fra fagansvarlig seksjonssjef i NVE og strider mot
en uhildet og upartisk forvaltningspraksis.
6.4 NVE overprøver andre myndigheters konfliktvurderinger
I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (2007), fra Miljødepartementet og
Olje- og energidepartementet, beskrives NVE’s myndighet og rolle i behandlingen av vindkraftanlegg.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er delegert myndighet til å treffe vedtak om
konsesjon for vindkraftanlegg. (s. 31)
Vindkraftanlegg er arealkrevende og kommer ofte i konflikt med andre viktige hensyn.
Målsetningen om lavest mulig miljø- og samfunnskostnader per kWh tilsier at
vindkraftutbyggingen generelt bør konsentreres (…) hvor konflikten med andre viktige hensyn
er akseptabel. (s. 8)
Konfliktvurderingene gir et supplerende grunnlag som NVE skal legge vekt på i sin
konsesjonsbehandling. (s. 8)
Konfliktvurderingene utføres av henholdsvis Direktoratet for naturforvaltning [nå:
Miljødirektoratet], Riksantikvaren, Reindriftsforvaltningen i Alta og Forsvarsbygg. (s. 8)
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
I konsesjonsbehandlingen etter energiloven skal det foretas en samlet vurdering [av NVE] av
alle fordeler og ulemper. (s. 8)
NVE sin rolle, før de treffer sitt vedtak om konsesjon for vindkraftanlegg, er at de skal se til at
konfliktvurderingene er samfunnsmessig akseptable. Eller for å uttrykke dette enda klarere.


Tematiske vurderinger skal gjennomføres av respektive fagmyndigheter.
Samlet vurderinger av økonomi og konfliktvurderingene skal gjøres av NVE.
Hvem er så de respektive fagmyndighetene? Her er det flere myndigheter, noen med til dels
overlappende myndighetsområder. Eksempler på slike er Fylkesmannen og Fylkeskommunen (i flere
fylker), kommuner (med delegert forvaltning av verneområder), Sametinget (urfolk og samisk kultur),
Riksantikvaren (kulturhistoriske interesser), Statens naturoppsyn (utmarksnæringer), Luftfartstilsynet
(sivil luftfart), Meteorologisk Institutt (metrologiske målestasjoner), Forsvarsbygg (forsvarshensyn),
Statens landbruksforvaltning (landbruk), Miljødirektoratet (naturforvaltning), Statskog
(skogforvaltning og –næring), Mattilsynet (mat, dyrehold, vann), Statens vegvesen (veier,
infrastruktur) og Reindriftsforvaltningen.
Disse fagmyndighetene kommer da med sine respektive konfliktvurderinger innen hvert sitt
fagområde knyttet til planene for vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda. Uttalelsene gis enten under
høring av melding eller under høring av søknad med konsekvensutredninger, altså før NVE fatter sitt
vedtak.
Ifølge retningslinjene skal NVE treffe vedtak om konsesjon for vindkraftanlegg der de har lagt en
samlet vurdering av disse konfliktvurderingene fra fagmyndigheten opp mot de andre sidene ved
prosjektet. Men, NVE skal ikke gå inn i de enkelte myndigheters vurderinger og nedvurdere disse
gjennom vektlegging etter egne anskuelser. Med andre ord, NVE er stillingstakeren, de skal legge vekt
på myndighetenes vurderinger, de skal ikke overprøve dem. Hvordan har så denne praksisen til NVE
vært i vurderingene av myndighetenes uttalelser?
Mange av uttalelsene omhandler vurderinger av kulturminneregistreringer. Her går NVE inn i
myndighetenes og andres vurderinger og underkjenner disse.
Kulturhistorisk verdi knyttes til kulturminnets bidrag som kilde til historisk kunnskap. Dette
vil etter NVEs vurdering ikke bli påvirket av en vindkraftutbygging. I den samlede avveiingen i
kapittel 5 vil det bli lagt noe vekt på virkninger for opplevelsesverdien av fangstanlegget på
Storhøa og andre kulturminner som Steinlekehusene. Det legges også noe vekt på at
potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er stort i deler av planområdet.
Virkningene er imidlertid ikke så store at de tillegges stor vekt. (s. 17)
NVE går her inn i de respektive fagmyndigheters uttalelser og definerer, underkjenner og lager egne
forståelser for hvorfor dette ikke er viktig. Er NVE sin framgangsmåte her i samsvar med samfunnets
forståelser for hvordan kulturminner skal ivaretas? NVE skal foreta en samlet vurdering av alle de
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
samfunnsmessige aspektene, ikke en samlet vurdering av hver enkelt tematisk vurdering. Derfor bryter
NVE her den saksbehandlingsprosedyren de er satt til å forvalte.
Andre viktige uttalelser dreier seg om naturmangfoldet. «Alle myndighetsinstanser som forvalter
natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter å vurdere planlagte tiltak
opp mot naturmangfoldloven», skriver NVE i konsesjonsbeskrivelsen (4.8). De skriver også samme
sted at «Flere mener at Kvitvola er så viktig med tanke på geologi og vegetasjon at fjellet bør vernes
mot inngrep».
NVE derimot, foretar sin egen vurdering av naturtyper og økosystemer (§4) og går inn og
underkjenner blant annet Miljødirektoratets konfliktvurdering av dette.
NVE slutter seg til Miljødirektoratets uttalelse om at virkninger for myrområdene på Ulveflået
utgjør de viktigste negative virkningene når det gjelder naturtyper og vegetasjon. (s. 22)
NVE vil likevel påpeke at det er mulig å redusere virkninger for myrområder ved god
detaljplanlegging og bruk av for eksempel fiberduk/geonett. (s. 22)
Etter NVEs vurdering vil ikke Kvitvola/Gråhøgda være i strid med forvaltningsmål for
naturtyper og økosystemer, jf. naturmangfoldloven § 4. (s. 23)
NVE «slutter» seg til Miljødirketoratets vurdering at vindkraftverket på Kvitvola har størst negative
virkninger for myrområdene på Ulveflået, men hevder at ved god detaljplanlegging og bruk av
fiberduk o.l. vil vindkraftverket ikke komme i strid med forvaltningsmålene i henhold til
Naturmangfoldloven. Her går de inn og definerer det som Miljødirektoratet skal gjøre og har gjort.
Her foretar NVE en subjektiv synsing og snur betydningen fra «i strid med» til «ikke i strid med»
Naturmangfoldloven.
Et annet punkt der Miljødirektoratet (tidl. DN) innvender at vindkraftverket kommer i strid med
forvaltningsmålene i Naturmangfoldloven, gjelder rovvilt og rovfugl.
Alle utbyggingsalternativene har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og
rovfugl, jf. naturmangfoldloven § 5. Dette bør være et vesentlig moment i behandlingen av
søknaden, både totalt for prosjektet og i sammenligningen mellom alternativene. (s. 54)
Som fagmyndighet hevder Miljødirektoratet at alle utbyggingsalternativene har klare konflikter for
rovfugl. NVE går inn og tolker dette motsatt.
Basert på konsekvensutredningen, andre opplysninger og eksisterende kunnskap om fugl og
vindkraftverk mener NVE at tiltaket ikke vil ha betydning for den regionale eller nasjonale
bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter, med et mulig unntak for jaktfalk. Tiltaket
er etter NVEs vurdering dermed ikke i strid med forvaltningsmålene for truede og sårbare
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
arter, jf. naturmangfoldloven § 5. NVE legger likevel noe vekt på at vindkraftverket kan
medføre forstyrrelse[r] for hubro. (s. 26)
«Basert på konsekvensutredningen, andre opplysninger og eksisterende kunnskap om fugl og
vindkraftverk», mener NVE tiltaket ikke vil ha betydning for truete og sårbare fuglearter (med unntak
av jaktfalk og hubro), motsatt av fagmyndighetens vurderinger. Hva så med rovvilt, som
Miljødirektoratet også mener er et konfliktområde. Der viser NVE, under kap.4.8.3 Annen fauna, til at
«Fylkesmannen i Oppland mener at vindkraftverket ikke vil medføre vesentlige virkninger for den
regionale og nasjonale bestanden av jerv».
NVE slutter seg til Fylkesmannens [Oppland] vurdering om at tiltaket ikke vil medføre
vesentlige virkninger for den regionale og nasjonale bestanden av jerv. (s. 26)
Når det gjelder brunbjørn, slutter NVE seg til utreders vurdering om at eventuelt tap av et
hiområde ikke nødvendigvis er dramatisk. (s. 26)
[Bygging av vindkraftverket] vil etter NVEs vurdering ikke påvirke bestanden av store rovdyr.
(s. 26)
Flere høringsinstanser skriver at det er observert spor etter fjellrev på Kvitvola. (s. 26)
Fjellrev er rødlistet som kritisk truet (CR), og er sensitiv for forstyrrelse[r] i yngelperioden.
NVE kjenner ikke til at det er registrert yngling av fjellrev i eller nær planområdet. (s. 26)
NVE mener på dette grunnlag at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for de
ulike artene, jf. naturmangfoldloven § 5. (s. 26)
Her foretar NVE fordelaktige sitatplukk for å underbygge sitt eget syn. De unnlater å vise til
Miljødirektoratets konfliktvurderinger, men henviser til Fylkesmannen i Oppland når det gjelder jerv
(som ofte støtter fellingstillatelser på jerv). Når det gjelder brunbjørn viser de til
konsekvensutredningen fra tiltakshaver som bagatelliserer dette spørsmålet og ikke til de negative
konsekvensvurderingene fra fagmyndighetene. Når det gjelder fjellrev, som flere høringsinstanser har
observert spor etter, kjenner NVE ikke til slike registreringer. På sitt eget grunnlag og sine egne
forforståelser, konkluderer derfor NVE med at utbygging av vindkraftverk på Kvitvola ikke bryter
med forvaltningsmålene i Naturmangfoldloven, selv om fagmyndigheten har konkludert med at det
bryter mot loven. Vi kunne ha vist til flere slike eksempler.
NVE legger liten eller ingen vekt på konfliktvurderingene som fagmyndighetene har fremlagt, men går
inn og korrigerer disse til fordel for sitt eget syn.
Konklusjon på punktene 6.1 til 6.4
Vårt klagepunkt går derfor ut på at vi mener NVE har brutt saksbehandlingsprosedyrene. Dette gjelder
hele prosessen fra tiltakshaver sendte ut melding til NVE’s behandling av konsesjonssøknaden.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
I punkt 6.1 viste vi til at NVE gikk aktivt inn og påvirket prosessen slik at dette forhindret folk i å
legge fram sine synspunkter på tiltaket og at NVE unnlot å få slike opplysninger som kunne ha ført til
at tiltakshaver ble gjort kjent med disse og kunne vurdere om de ville fortsette med prosjektet.
I punkt 6.2 har de unnlatt å gjennomføre prosjektet riktig ved at de ikke gjennomførte
forskriftsmessige konsultasjoner med Sametinget og derfor brutt med de samfunnsmessige
forpliktelsene som også NVE er gitt til å følge.
I punkt 6.3 viser vi til at de har forsøkt å få statlige myndigheter til å trekke sine kritiske merknader og
innsigelser til konsesjonssøknaden. Dette er å anse som utilbørlig press fra fagansvarlig seksjonssjef
ved NVE og strider mot en uhildet og upartisk forvaltningspraksis.
I punkt 6.4 viser vi til at NVE ikke legger vekt på konfliktvurderingene som fagmyndighetene har lagt
fram, men går inn og korrigerer disse til fordel for sitt eget syn. Fra melding ble sendt om
vindkraftverket på Kvitvola til NVE ga konsesjon, har de aktivt påvirket utfallet i sin retning.
Alt i alt oppleves dette som at NVE på forhånd hadde bestemt seg for at dette var et prosjekt på
høyfjellet i innlandet de ville ha, og har derfor delvis forhindret andre synspunkter, manipulert med
høringsresultatene og forsøkt innsigelsesmyndighetene til å trekke seg. Dette er også en del av den
manglende demokratiske rettighetsutøvingen NVE står for i konsesjonen til Austri Kvitvola
vindkraftverk som vi tar opp i neste klagepunkt.
7 Manglende demokratisk rettighetsutøving
NVE har en dobbeltfunksjon i planlegging og etablering av vindkraftanlegg – 1) de har et klart politisk
mandat om vindkraftetablering og 2) de skal ivareta en demokratisk prosess for å oppnå dette. Hva
inneholder det mandatet NVE har for vindkraftetablering og hvordan definerer de dette selv?
7.1 NVE-vurdering av de samlede fordelene
I første setning under «konklusjon» for bakgrunnen til konsesjonsvedtaket for vindkraftverk på
Kvitvola, skriver NVE.
Etter NVEs vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører.
Først: Hva er så disse fordelene? For å vurdere dette kan vi utelukke de generelle fordelene som skal
gjelde for all vindkraftutbygging overalt i Norge, fordi dette må ligge som en maksime.



Vindkraftverket vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges
fornybarmål. (s. 1)
Vindkraftverket har gode vindforhold i planområdet. (s. 1)
Vindkraftprosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. (s. 1)
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Skulle NVE bare ha vurdert disse forholdene, så kunne det vært bygd vindkraftverk overalt i Norge
uten noen demokratisk prosess. Men, NVE’s oppgavemandat er bredere. NVE skal ivareta en
samfunnsoppgave gjennom også å ta hensyn til viktige natur- og miljøverdier, kulturverdier, samiske
interesser, næringsinteresser, tekniske forhold og øvrige samfunnshensyn. Derfor må NVE vurdere de
spesielle lokale forholdene rundt dette vindkraftverket i Engerdal og Hedmark. NVE argumenterer for
to spesielle fordeler der.


NVE har vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. (s. 1)
NVE har gitt konsesjon for hovedalternativet for utbygging, med en installert effekt på inntil
110 MW, som tilsier at dette er et godt produksjonsprosjekt. (s. 1)
Dessuten, «NVE har lagt til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger
enn mindre gode prosjekter». Vi vil derfor gjennomgå disse to «fordelene».
7 1.2 «Engerdal kommune er positiv til tiltaket»
NVE sin første «fordel» er at Engerdal kommune er positiv til vindkraftverket. Under kap.3.4 skriver
NVE følgende om Engerdal kommune.
Engerdal kommune er positive til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. De
begrunner dette med at vindkraftverket vil medføre positive økonomiske virkninger for
kommunen og lokalsamfunnet, og at fordelene vil være større enn ulempene. (s. 7)
Andre høringsuttalelser påpeker at vindkraftverket er i strid med kommuneplanen til Engerdal. Til det
svarer NVE.
NVE mener det er opp til kommunen å vurdere om tiltaket er i strid med kommune- eller
kommunedelplaner. I den sammenheng vil NVE påpeke at Engerdal kommune anbefaler at det
gis konsesjon. NVE forholder seg til kommunens vedtak slik det fremgår av høringsuttalelsen,
og vil ikke drøfte kommunens behandling av saken. (s. 13)
Er det etisk riktig av NVE å se bort fra at tiltaket bryter med kommuneplanen? I dette tilfellet
forholder NVE seg bare til høringsuttalelsen når den er positiv, men i de fleste tilfellene der uttalelsene
er negative, går de inn og vurderer disse. Her ligger det en forskjellsbehandling av høringsuttalelsene
ut fra hvorvidt de er positive eller negative til vindkraftverket.
Et annet spørsmål som knytter seg til kommunens behandling er habilitetsspørsmålet. En av
kommunestyrerepresentantene, som har stemt mot vindkraftutbyggingen, sier følgende.
Kommunens saksbehandler er inhabil. (s. 91)
Habilitetsspørsmålet tar NVE opp i kap.4.20.6 Habilitet, hvor de uttrykker seg slik.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Flere høringsinstanser stiller spørsmål om habiliteten til kommunestyret og fylkeskommunen.
NVE tar ikke stilling til habilitetsspørsmål, men viser til at dette er en vurdering som må tas av
den aktuelle myndighet, herunder Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune. (s. 41)
Er også dette etisk og forvaltningsmessig riktig, at spørsmål om habilitet skal vurderes av den som
eventuelt har brutt habiliteten? Hvis det er slik det påstås, at enkelte av kommunestyrets representanter
og/eller saksbehandlere er grunneiere eller nært tilknyttet på annen måte der vindkraftanlegget er
planlagt og derav vil få personlige fordeler av en utbyggingen, vil ikke dette lett kunne påvirke
kommunens vedtak? Er det ikke rimelig at NVE går inn og vurderer slike forhold? Skal NVE’s
behandling ha legitimitet, må demokratiske spilleregler bli fulgt.
7.1.3 «Et godt produksjonsprosjekt»
NVE har gitt konsesjon for hovedalternativet til Austri Kvitvola, ettersom dette ifølge dem er et godt
«produksjonsprosjekt». Hva menes med at dette er et godt produksjonsprosjekt? Vi lever i et
demokrati, ikke et teknokrati, og språket er viktig. Når direktoratet skriver at produksjonsprosjektet er
godt, så mener de det er stort, lett tilgjengelig med korte avstander til eksisterende kraftlinjer og med
gode vindforhold. Med andre ord, etter de teknisk-økonomiske spesifikasjonene er dette et godt
prosjekt. Prosjektet har imidlertid også et samfunnsaspekt ved seg, som de ikke kommuniserer.
Folketallet i kommunen synker. Engerdal og Hedmark har ingen energimangel. Det er ingen
kraftkrevende industri i kommunen eller landsdelen. Det eksisterer vannkraftproduksjon i kommunen.
Derfor må all energiproduksjon fra dette vindkraftverket fraktes ut av Engerdal kommune. Er dette
også et godt samfunnsnyttig produksjonsprosjekt?
Er dette også et godt produksjonsprosjekt for kommunen? Engerdal kommune har stilt seg positive til
utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, fordi dette «vil medføre positive økonomiske
virkninger for kommunen og lokalsamfunnet». Men, hvor stor sannsynlighet er det for slike positive
virkninger? Og, i hvor stor grad støtter de lokale høringsuttalelsene denne vurderingen?
Engerdal kommune uttalte seg den 24.5.2013 til planene, etter framleggelsen av konsekvensanalysen.
Der skriver de blant annet.
Engerdal kommune ser det derfor ikke som nødvendig å kreve tilleggsutredninger, men vil
forholde seg til den informasjon som foreligger, både gjennom konsesjonssøknaden med
konsekvensanalyse, høringsuttalelser og øvrig tilgjengelig informasjon. (s. 50)
Engerdal kommune bygger derfor sin uttalelse på den konsekvensanalysen som NVE på forhånd har
forsøkt å svekke innholdet av, som vi har viste til gjennom punktene 6.1 til 6.4. Samtidig viser
Engerdal kommune til at konsekvensanalysen ikke gir noe entydig svar på fagområder som er viktige
for kommunen.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Konsekvensanalysen slik den er framlagt gir imidlertid ikke klare entydige konklusjoner
innenfor alle fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskaping, hyttebygging,
næringsliv og samfunnsregnskap som er et svært viktig tema for Engerdal kommune.
Det [alt.1] gir imidlertid størst positive effekter i form av inntekter og arbeidsplasser i
lokalsamfunnet. (s. 50)
Her kritiserer Engerdal kommune konsekvensutredningen for ikke å gi entydige konklusjoner på de
fagområdene som er viktig for Engerdal, men at de antar det største utbyggingsalternativet gir størst
avkastning for kommunen i form av inntekter og arbeidsplasser. Her støtter de seg på en mangelfull
konsekvensanalyse.
I tillegg sier Engerdal kommune at de «forholder seg til den informasjon som foreligger gjennom
høringsuttalelsene». Har kommunen støtte blant kommunens egne innbyggere og næringsliv? Neppe,
ettersom ingen av disse som har uttalt seg er positive til vindkraftverket. Her er noen av de
synspunktene fremlagt i høringsuttalelsene fra innbyggere og næringsliv i Engerdal kommune.
Kommunelegen i Engerdal (5.3.2013):
Støy kan bli en negativ miljøfaktor for berørte parter dersom vindkraftverket etableres. (…)
Vindkraftverket kan medføre virkninger for drikkevann. (…) Vindkraftverket vil utgjøre
irreversible inngrep i naturen. (s. 55-56)
Coop Marked Engerdal (10.3.2013):
Det har vært en omsetningssvikt etter at vindkraftplanene ble kjent. (…) Coop er ikke
kontaktet av utreder for innhenting av relevant informasjon, og dette er trolig heller ikke gjort
mot andre næringsinteresser i lokalsamfunnet. (…) Tiltaket vil medføre negative økonomiske
virkninger for næringslivet i sentrum, herunder Coop Marked. (s. 62)
Finn Vaagan/FVRådgivning (26.2.2013):
Konsekvensutredningen er gjennomgående faglig svak og lite troverdig. Hovedårsaken er en
mangelfull innhenting av lokalkunnskap/-informasjon. (…) FVR klarer ikke å identifisere
positive argumenter for en vindkraftutbygging i et lokalt samfunnsmessig perspektiv når
kvalitative verdier er definert med en konsekvensgrad på stor/middels negativ og
samfunnsregnskapet synliggjør at det er meget høy risiko for negative økonomiske virkninger
for Engerdal kommune. (s. 66)
Gerd og Asle Risbakken (18.3.2013):
Vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger for vår bolig og hytte, som ligger henholdsvis
fem og sju kilometer fra planområdet. (…) For hytteeiere vil tiltaket være negativt.
Hytteeierne har betydd mye for det lokale næringslivet i Engerdal. (s. 69)
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Ungdommer fra Engerdal (20.3.2013):
Engerdal kommune er kjent for sin vakre natur og landskap, og vindkraftverket vil medføre
store negative virkninger for naturverdier. (…) Ved en utbygging vil området aldri bli det
samme igjen. (…) NVE bør avslå søknaden. (s. 90-91)
Solheim Hytter og Tomter AS (15.3.2013):
Vindkraftsaken har skapt store negative reaksjoner blant det store flertallet av hytteeiere i
Engerdal østfjell, og vi sliter med sterkt fall i hyttesalget som følge av planene om
vindkraftverk på Kvitvola. (…) Omsetningen i hyttenæringen i Engerdal har falt med 31 %
etter at vindkraftplanene ble kjent. (s. 91)
Som disse representative utdragene fra lokale høringsuttalelser viser, er alle mot vindkraftverket på
Kvitvola. Det lokale næringslivet sliter hardt etter at planene om et vindkraftverk ble kjent og opplever
en omsetningssvikt. Solheim Hytter og Tomter har fra februar 2014 faktisk permittert alle sine ansatte,
foreløpig fram til sommeren. Så fram til nå, før vindkraftverket er endelig vedtatt, har Engerdal
kommune allerede tapt mer enn det som ble forespeilet kalkulert av inntekter og arbeidsplasser fra
vindkraftverket. Dette viser svakhetene ved konsekvensutredningen og NVE’s klargjøring av denne.
Beboere i kommunen har klaget på planene og gått mot at NVE skal gi konsesjon. Kommunelegen i
Engerdal går mot planene ut fra et folkehelseperspektiv. Ungdommer i Engerdal går også mot
vindkraftverk i kommunen. Å påstå at kommunestyret har forholdt seg til den informasjonen som har
kommet gjennom høringsuttalelsene, er derfor også tvilsomt.
Staten har dessuten lagt føringer for hvordan kommuner skal trekke med barn og unge i planarbeider
som dette. Staten har utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i
planlegginger. Vi antar kommunen selv sitter på disse retningslinjene, «Barn og unge og planlegging
etter plan- og bygningsloven» (T-1513). Ingen opplysninger, verken fra NVE eller Engerdal
kommune, tilsier at kommunen har fulgt disse retningslinjene.
NVE sier de har vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. Ja, kommunestyret har fattet et
vedtak som går inn for det største utbyggingsalternativet på bakgrunn av en sviktende og tynn
konsekvensanalyse. Samtidig underkommuniserer NVE følgende: At 1) kommunen har kritisert
konsekvensutredningen for å være mangelfull, 2) kommunen har ikke fulgt de rikspolitiske
retningslinjene for barn og unges deltakelse etter PBL i planprosessen, 3) kommunen har blitt påvirket
gjennom konsekvensutredningen til å tro at det skal bli et positivt samfunnsregnskap med
vindkraftverket, 4) at tiltaket bryter med kommuneplanen, 5) at habilitetsproblemet er uløst og 6) at
det eksisterende næringsgrunnlaget i kommunen allerede nå taper både omsetning og arbeidsplasser
som følge av planene om vindkraftverket.
NVE framstiller det største vindkraftalternativet på Kvitvola/Gråhøgda som «et godt
produksjonsprosjekt», fordi det er beregnet en produksjon på 350-400 GWh/år. Men NVE skal ikke
bare vurdere de energitekniske og -økonomiske forholdene, de har også et samfunnsperspektiv å
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
ivareta, noe de ikke viser at de gjør. Hvis vi skal oppsummere «de samlede fordelene ved etablering av
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk», som NVE skriver i sin begrunnelse, er ikke disse store, faktisk helt
ubetydelige. En kan ikke tillegge et «godt produksjonsprosjekt» annet enn at det fra et teknokratisk
synspunkt kan være godt. Men kan dette interne energitekniske fagspråket få overstyre alle de
negative miljøvirkningene? Slik som de begrunner konsesjonen.
NVE har lagt til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn
mindre gode prosjekter, og har vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. (s. 1)
7.2 NVE-vurdering av de samlede ulempene
Etter NVE’s vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med
nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører.Vi vil derfor gå inn på de samlede ulempene for å
se om begrunnelsen til NVE kan være riktig.
NVE har mottatt 97 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk.
Av disse er det kun den ene uttalelsen fra Engerdal kommune som er positiv til vindkraftverket, hele
96 høringsuttalelser går mot eller stiller spørsmål og merknader til det vindkraftverket NVE nå har gitt
konsesjon til. Det vil si at 99 prosent av høringsuttalelsene har innvendinger til at det bygges
vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda.
7.2.1 «De samlede ulempene»
Hele 96 høringsuttalelser er kritiske til vindkraftverket ut fra flere forskjellige perspektiver og hensyn.
Mange av disse har kommet direkte fra høringsinstanser som kommuner, fylker og offentlige etater og
virksomheter. Andre uttalelser har kommet fra det private næringsliv, hytteforeninger samt andre lag
og organisasjoner. Dessuten har mange berørte privatpersoner uttalt seg. Hva forteller så disse
høringsuttalelsene til vindkraftplanene?
7.2.2 To innsigelser til planene
Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelser til
konsesjonssøknaden. Disse innsigelsene fører til at saken oversendes Olje- og energidepartementet for
klagebehandling, hvis ikke NVE omgjør sitt konsesjonsvedtak. Det var her NVE etter sigende har
forsøkt å få Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland til å trekke sine innsigelser, uten å
lykkes i dette, som jeg har viste til gjennom punkt C under klagepunkt 1.
Hedmark fylkeskommune (15.4.2013)
Fylkesrådet har fattet følgende vedtak: Etter en samlet vurdering, og med særlig vekt på
tiltakets store negative effekt på landskapsmessige forhold regionalt, fremmer fylkesrådet
innsigelse til utbygging av vindkraftverk i området Kvitvola/Gråhøgda, alle
utbyggingsalternativer. (s. 51)
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Fylkesmannen i Oppland (29.4.2013):
Det fremmes innsigelse til alle fire utbyggingsalternativer. Innsigelsen gjelder og begrunnes i
følgende punkt:
Sannsynlig konflikt med påviste revir av hubro, jaktfalk og kongeørn. Disse artene er delvis
inne på Norsk rødliste 2010, delvis ansvarsarter og med på Bernkonvensjonens liste II.
Nærheten til og den visuelle påvirkningen inn i Sølen landskapsvernområde, der
opplevelsesverdi, omkringliggende landskapsrom og utøvelse av friluftsliv er sentrale
verneformål.
Manglende helhetlig og systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse. (s. 52)
7.2.3 Respektive fagmyndigheter og offentlige virksomheter
Flere fagmyndigheter er negative, har kritiske bemerkninger eller er mot planene for vindkraftverk på
Kvitvola/Gråhøgda. Dette er høringsuttalelser som NVE skal ta hensyn til i sin samlede vurderinger av
vindkraftprosjektet, og ikke gå inn og nedvurdere, som vi har viste til gjennom punkt 6.4. Her er et lite
utdrag av uttalelsene.
Miljødirektoratet, tidl. DN (2.4.2013):
(…) det sparsomme feltarbeidet er en stor svakhet ved arbeidet. En annen mangel er fraværet
av en analyse rundt INON-tallene.1
Alle utbyggingsalternativene har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og
rovfugl, jf. naturmangfoldloven § 5. Dette bør være et vesentlig moment i behandlingen av
søknaden, både totalt for prosjektet og i sammenligningen mellom alternativene. (s. 54)
Sametinget (13.3.2013):
Det er et stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i planområdet.
Sametinget anser ikke at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven § 9 er oppfylt. (s. 54)
Forsvarsbygg (20.3.2013):
Vindkraftverket vil utgjøre et luftfartshinder som begrenser Luftforsvarets mulighet for
lavflyging. Luftrommet over Midt-Norge (inkludert indre deler av Østlandet) er blitt det
viktigste treningsområdet for Luftforsvarets virksomhet. (…).
Den nordlige del av Hedmark er et område med få luftfartshindre, og er derfor et av
kjerneområdene for Luftforsvarets lavflygingsaktivitet.
1
Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) der nasjonale mål er å sikre at gjenværende naturområder med urørt
preg blir tatt vare på.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Det er ikke ønskelig fra Forsvarets side at det etableres større luftfartshindre i denne regionen
(…). (s. 55)
Nasjonalt Folkehelseinstitutt (21.3.2013):
I gjeldende støyretningslinjer står det at all hørbar fremmed lyd i prinsippet er uønsket i
større upåvirkede naturområder.
Vi savner en mer eksplisitt vurdering av støyvirkninger for friluftsliv opp mot anbefalingene i
revidert og gjeldende versjon av støyretningslinjen. (s. 56)
Statskog (22.4.2013):
Det vises til høringsuttalelse fra Engerdal fjellstyre. (s. 57)
Engerdal fjellstyre (18.3.2013):
(…) På grunnlag av at Statskog har inngått grunneieravtale uten at Engerdal fjellstyre har
hatt tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg kan det stilles spørsmål ved om den inngåtte
grunneieravtalen er gyldig.
Konklusjonen om at vindkraftverket sannsynligvis vil bety lite for tilreisende turister er tatt på
tynt grunnlag. (…)
NVE bør avslå konsesjonssøknaden. (s. 57)
Her framkommer mange argumenter mot vindkraftverket, hvor enkelte i seg selv kunne gitt
grunnlag for å avslå konsesjon.
Rendalen kommune
NVE har tillagt Engerdal kommunes uttalelse stor positiv betydning for vindkraftverket på
Kvitvola/Gråhøgda. Men Rendalen kommune blir også direkte berørt av vindkraftverket der,
uten at NVE tillegger deres uttalelse særlig vekt, ettersom de har innvendinger til planene.
Dette er også en måte å manipulere utfallet på gjennom forskjellige språklige vektlegginger.
Rendalen kommune (12.4.2013):
Et influensområde som strekker seg 10 kilometer fra planområdet er for snevert når det
gjelder virkninger for landskap og friluftsliv. Bortsett fra delen som ligger nærmere enn 10
kilometer omfattes ikke Sølen landskapsvernområde av friluftslivsutredningen. Alle deler av
landskapsvernområdet der vindkraftverket vil bli synlig burde vært vurdert i utredningen.
Ifølge synlighetskartet vil alle vindturbinene bli synlige fra hytteområdene langs
Engerdalsveien, uavhengig av utbyggingsalternativ.
Det er en svakhet ved søknaden at tiltaket ikke er sett i sammenheng med andre planer om
vindkraftverk i regionen. (s. 55)
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
Flere har uttalt seg til at de framlagte planene er mangelfulle eller svake og at flere vurderinger burde
vært gjort. Dette avviser NVE.
Etter NVEs vurdering har tiltakshaverne oppfylt utredningsplikten fastsatt i
utredningsprogrammet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er etter NVEs vurdering i
samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven § 8. NVE finner ikke grunnlag for å
be om ytterligere utredninger eller opplysninger. (s. 99)
NVE utarbeider først et eget utredningsprogram, vedtatt av NVE 27.2.2012, for deretter å fastsette om
tiltakshaver har oppfylt dette. På denne måten kan NVE langt på veg styre sitt eget
beslutningsgrunnlag. Når det reises krav om mer utredning, bedre utredning og ønske om å se planene
i sammenheng med andre planer, blir dette avvist.
7.2.4 Organisasjoner, foreninger og privatpersoner
En rekke hytteforeninger, turforeninger, naturvernforeninger, dyrevernsforeninger og
miljøvernforeninger i tillegg til en rekke enkeltpersoner har uttalt seg mot planene for vindkraftverk på
Kvitvola/Gråhøgda og har anbefalt NVE å avslå konsesjonssøknaden. Deres argumenter er godt
redegjort for i bakgrunnsdokumentet for NVE sin konsesjon, kap.2. Innkomne merknader til søknaden
om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (s. 49-93). Alle disse har gode argumenter mot vindkraftverk i
Engerdal og mange blir negativt berørt av tiltaket. Dette stiller spørsmålet ved det
demokratiunderskuddet som ligger i planleggingsprosessen.
7.2.5 Demokratiunderskudd
Engerdal kommune hadde per 1.1.2013 bare 1 376 innbyggere. Av disse er det om lag 1 000 personer
som kan velge representanter til kommunestyret. Det siste valget på kommunestyret i Engerdal kom i
begynnelsen av framleggingen av planene for vindkraftverket, og dette var ikke særlig godt kjent for
innbyggerne på den tiden. Derfor fikk ikke dette spørsmålet påvirket utfallet av valget. Hvis det skulle
ha vært nytt valg i dag, kunne utfallet av avstemmingen i kommunestyret blitt en annen.
Denne saken har likevel størst betydning for hyttefolket og turismen, og de er det langt flere av. Om
antallet hytter, står dette omtalt slik.
Det fremgår av konsekvensutredningen at det er cirka 1500 hytter innenfor 20 kilometer fra
planområdet. Cirka 1000 av disse ligger i Engerdal, og resten ligger i Rendalen og Trysil. I
tillegg er det planer om i underkant av 2000 nye hytter innenfor dette området. (s. 20)
Det eksisterer 1 500 hytter i området som berøres og det er regulert ytterligere 2 000 hyttetomter i
berøringsområdet for vindkraftverket. Hvis vi anslår to eiere til hver hytte, likt ektepar, tilsvarer dette
3 000 berørte hytteeiere. Tar vi med planene for framtidige hytter, kan det bli hele 7 000 personer som
kommer til å bli berørt av vindkraftverket. De personene som blir mest berørt, har ingen direkte
demokratisk påvirkning på kommunestyrets representasjon, kun uttalerett. Selv om systemet er slik,
plikter likevel NVE å legge vekt på alle disse personenes meninger og synspunkter. Men når NVE,
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
som denne gjennomgangen viser, hevder at fordelene er større enn ulempene, viser det bare at de ikke
tar slike hensyn.
7.2.6 Bryter likebehandling av vindkraftsøknader
Per 5. oktober 2011 hadde NVE mottatt til sammen 226 søknader om vindkraftutbygging i Norge. Av
disse ga NVE konsesjon til 56 vindkraftverk. Samtidig hadde de avslått 54 søknader om konsesjon.
Det vil si at omkring halvparten av de ferdigbehandlede søknadene ble avslått.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er ett av de vindkraftprosjektene i landet som medfører store
konflikter og negative miljøvirkninger. Dette innrømmer også NVE selv: «NVE har lagt til grunn at
gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn mindre gode prosjekter». Dette er
første gang NVE har gitt konsesjon til et vindkraftanlegg på høyfjellet i innlandet (o. 1 100 m o.h.) og
trolig ikke vært forberedt på de store konsekvensene dette vil ha å si for natur, kultur, dyreliv og flora.
Den største negative virkningen gjelder likevel alle de menneskene dette berører som brukere av
naturen i området og den negative virkningen det allerede har fått for næringslivet i kommunen. De
samme argumentene som NVE gir for konsesjon av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal
kommune, har de brukt for å gi avslag på vindkraftkonsesjoner i andre deler av landet. NVE har derfor
brutt likebehandlingen av vindkraftsøknader i Norge. Det finnes ingen fordeler ved dette
vindkraftprosjektet som overstiger den negative miljøvirkningene. Derfor er NVE’s begrunnelse for at
de samlede fordelene er bedre enn ulempene tilbakevist.
I år feirer vi Grunnlovsjubileet 1814-2014, 200 år siden Norge ble en selvstendig nasjon. Jubileet skal
bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet. Da er det spesielt å oppleve at NVE låser fast en
demokratisk prosess under dekke av en politisk bestilling. NVE viser en manglende demokratisk
rettighetsutøving. Målet om økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser, har ikke blitt
verdsatt og vektlagt av betydning av NVE.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]
8 Oppsummering og konklusjon
Vårt budskap er at det ikke er nødvendig å påføre landskap, sårbar natur og fauna varige skader/
uopprettelige skader. De negative konsekvensene er samlet sett svært store naturmessig, og større enn
at det kan forsvare å gi konsesjon til utbygging og drift av vindkraftverk på Kvitvola/ Gråhøgda.
LFL mener det må finnes bedre egnede steder for etablering av vindkraft, både i kommunen og i fylket
og landet forøvrig.
LFL anmoder om at OED omgjør vedtaket om konsesjon for bygging og drift på Kvitvola/ Gråhøgda
slik at konsesjonssøknaden avslås, fordi:






Lokalisering på Kvitvola er i strid med miljølovgivningen og i strid med retningslinjene for
lokalisering av vindkraftverk.
NVE’s egne konklusjoner på de utredede fagtemaer tyder i sin helhet på at konklusjonen
burde bli et soleklart nei til planene, og det stilles derfor spørsmål til vektingen av de ulike
parametrene.
Det foreligger intet nasjonalt behov for mer ”grønn kraft”, usikre eksportmuligheter og usikre
CO2-miljøgevinster.
Manglende regional tilslutning til planene og alvorlige mangler ved lokal saksbehandling i
Engerdal kommune.
Brudd på saksbehandlingsprosedyrer hos NVE.
Manglende demokratisk rettighetsutøving.
La Fjellet Leve, c/o Tom Nordsveen, Sundveien 581, 2440 Engerdal, Telefon 41 44 85 59, Org.nr: 997 550 552
www.lafjelletleve.net
[email protected]