Transcript ENGERDAL ØSTFJELL HYTTEEIERFORENING

ENGERDAL ØSTFJELL HYTTEEIERFORENING
Styreleder Leif Jørstad
Oppegårdveien 205
1405 Langhus
Ski/Engerdal, 17. november 2011
Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Høring – Austri Vind Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal
Vi viser til brev av 20. september 2011 vedr. høring om Melding med forslag til
utredningsprogram fra Austri Vind.
Engerdal Østfjell Hytteeierforening (EØH) er en organisasjon for bl.a. å ivareta hytteeiernes
interesser i Engerdal Østfjell i Engerdal. Hytteeierforeningen representerer hytteeierne for de
330 hyttene som er oppført i Østfjellet.
Vi tillater oss i etterfølgende å ta opp noen av de momentene vi mener bør inngå i
konsekvensutredningsprogrammet som Austri Vind skal gjennomføre, og ber om at NVE tar
dette med i sine krav til Austri Vind om hva som skal konsekvensutredes.
EØH er kjent med den uttalelsen som La Fjellet Leve! (LFL) har avgitt til NVE av 14.
november 2011. EØH gir sin fulle tilslutning til de vurderinger og forslag som LFL
fremmer i høringsuttalelsen. Vår uttalelse vil i hovedsak supplere uttalelsen til LFL
samt utdype en del forhold som spesielt angår hyttesektoren, kulturminner, natur og
friluftsliv i Engerdal kommune.
EØH vil understereke at i slike saker med sterkt inngripende utbyggingsplaner har offentlige
myndigheter rettslig sett et utvidet ansvar hva gjelder meroffentlighet, informasjon og
utredning når det gjelder omdisponering av arealer i høyfjellsområder til kraftindustri. Det er
første gang det foreslås vindmøllepark 1000 meter over havet, og det er første gang det
vurderes vindmøllepark i snaufjellet i Innlandet og i Norge.
At offentlige myndigheter har en aktiv informasjonsplikt (plikt til å gi informasjon på eget
initiativ) og dermed plikt til å skaffe seg inngående kunnskap om miljøkonsekvenser av
energiproduksjon, dets betydning for gammelt kulturlandskap, biologisk mangfold mm, følger
direkte av Miljøinformasjonsloven.
Den 29. juni 2011 innkalte Austri Vind til møte med ulike myndigheter og interesser i
vindmøllesaken til et drøftingsmøte der de ba om synspunkter og forslag til den planlagte
konsekvensutredningen. EØH deltok i møtet. I ettertid kan vi ikke se at en vesentlig del av de
synspunkter og forslag som ble fremmet i møtet er tatt med i arbeidet etter at møtet ble holdt.
Dette gjelder spesielt Engerdal som hyttekommune med satsing på friluftsliv, jakt, fiske og
uberørt natur. Møtereferat som ble lovet utarbeidet av Austri Vind, er ikke en gang sendt til
møtedeltakerne i ettertid.
1
Fylkesdelplan
Hedmark fylkeskommune har i motsetning til andre fylker, ingen fylkesdelplan for etablering
av vindkraftverk – og har ikke en gang startet arbeidet. Ingenting tilsier at verken prosjektet i
Osen/Trysil eller prosjektet på Kvitvola er en del av en helhetlig vurdering, og dette betyr at
en fylkesdelplan for vindkraft er helt nødvendig. I denne forbindelse har LFL bedt Hedmark
fylkeskommune om å starte arbeidet med en fylkesdelplan for vindkraft og samtidig anmodet
fylkeskommunen å henstille til Engerdal kommune om ikke å avsette arealer i rulleringen av
kommuneplan til vindkraftprosjekter før dette eventuelt kan forankres i en slik plan. Vi
anmoder derfor NVE på det sterkeste om at konsekvensutredningen utsettes inntil Hedmark
Fylkeskommune har etablert egen fylkesplan for vindkraft, slik at de aktuelle mulighetene i
Hedmark blir satt inn i en større sammenheng.
Profilen til Engerdal er uberørt natur.
Engerdal kommune og lokale næringsinteresser har i lengre tid profilert kommunen som
verdifullt friluftsområde med uberørt natur, nasjonalparker, rike naturopplevelser,
fremragende vilkår for hyttebygging samt naturopplevelser.
Kvitvola representerer et svært attraktivt fjellplatå i denne sammenhengen og som friareal til
de nærliggende hytteområdene. De som har kjøpt i hytter i Engerdal Østfjell betaler i
prinsippet leie for friarealer gjennom festeavgifter eller tomtekjøpsprisen til de grunneierne
som stiller friarealet til disposisjon, jfr. vedtektene til Engerdal Utmarkslag. Det innebærer at
store deler av Kvitvola-området allerede er disponert til friarealer for hytteområdet Engerdal
Østfjell. Framtidige utbyggingsplaner med ytterligere 800 nye hytter i Engerdal Østfjell, vil
stille enda større krav til friarealer i nærområdene, herunder Kvitvola.
Den naturprofilen som er etablert er av stor betydning og verdifull for det lokale næringslivet i
hele kommunen. Profilen er et viktig grunnlag for friluftsliv, turisme og hytteaktiviteter med
gode ringvirkninger ift til økonomisk aktivitet og sysselsetting.
EØH understreker at en evt. vindkraftindustri vil ha store negative virkninger for landskapet
på og rundt Kvitvola, herunder sett fra det vernede landskapet rundt Sølenfjellene i Rendalen
samt fra deler av nasjonalparkene i nærområdene og Femundsmarka. Det bør bemerkes at
de visualiseringer som hittil er fremlagt fra kraftselskapet, er særdeles lite realistiske. Ved
etablering av vindkraftverk tilføres landskapet et teknisk, industrielt, moderne og urolige
landskapselement som påvirker den visuelle opplevelsen av landskapet. I tillegg vil de
tekniske inngrepene bli betydelige i en spesiell og uberørt natur. Området vil deler av året bli
avstengt for ferdsel for friluftsliv og enkelte andre aktiviteter.
Folk flest oppfatter landskapet/relieffet fra Kvitvola og Sølenfjellene som sjeldent vakkert
landskap.
Naturen og landskapet er Engerdals viktigste ressurs. Reiseliv/ hyttenæring lever av dette
landskapet.
Landskapskvalitetene i området er også svært viktige i regional, nasjonal og Nordeuropeisk
sammenheng.
Det bør utredes om det er nødvendig å tillate vindkraft over tregrensa på det befolkningstette
Østlandet. Dette har aldri skjedd tidligere og bør ikke skje uten en bred lokal, regional og
nasjonal debatt.
Etablering av vindmølleindustri på Kvitvola/Gråhøgda vil være i konflikt med den natur- og
friluftaktivitetsprofilen som Engerdal har investert i og bygd gjennom mange år.
2
Konsekvensene av en slik kollisjon må derfor være en viktig del av en konsekvensutredning,
noe som EØH vil utdype senere i denne uttalelsen.
Lokalsamfunn – hyttebebyggelse – konsekvenser
Ved omdisponering av Kvitvola til vindkraft vil Engerdal kommune påføre hytteeierne i
Engerdal Østfjell, Ulvåberget og Volbrenna betydelige økonomiske verditap. Offentlige
myndigheter vil fremstå som uforutsigbare for de som har investert egne midler i
fritidseiendom og fritidsbruk i Engerdal. Det minnes om at i underkant av 500 hytteeiere i
disse områdene har foretatt investeringer på grunn av den særdeles flotte utsikten mot
landskapet på Kvitvola.
Det grenser opp til offentlig maktmisbruk når offentlige myndigheter først godkjenner
og legger til rette for hytteutbygging i milliardklassen, for deretter å ødelegge den
flotte utsikten som var selve forutsetningen for utbyggingen. Nødvendigheten av valgt
lokasjon av vindmølleindustri må følgelig veies opp mot den massive ulempe som påføres de
store nærliggende hytteområdene og de negative virkningene for bygdesamfunnet forøvrig.
Bare i hytteområdet Engerdal Østfjell har hytteeierne investert ca. 1, 1 milliarder kroner i
hyttebyggene. I tillegg kommer investeringene hytteeiere har gjort i Volbrenna og Ulvåberget.
Ringvirkningene av hytteutbyggingen er betydelig i en næringsfattig kommune som Engerdal,
og står i sterk kontrast til de minimale sysselsettings- og inntektsmessige effekter en evt.
vindmøllepark vil kunne gi.
Offentlig myndighetsutøvelse skal utøves på en måte som påfører borgerne minst mulig
økonomisk tap/ ulemper.
Svært viktige vurderinger er derfor: Hvordan kunne hytteutbyggerne forestille seg risiko for et
industriområde for kraftproduksjon over tregrensa på Kvitvola? Gjorde myndighetene et
sporvalg som forplikter i forhold til fremtidig forvaltning da de åpnet opp for hytteutbygging i
Østfjellet og øvrige nærområder? Forpliktelsen bør i det minste strekke seg til å utrede om
det finnes andre områder som er bedre egnet til vindkraft lokalt og regionalt.
Et forsiktig anslag på verditap per hytte på kr 500 000 i Østfjellet utgjør kr ca. 170 millioner
kroner i tapte verdier bare i dette hyttefeltet. Verditapet kan være betydelig større. Det lokale
hyttemarkedet er i ferd med å kollapse, med den betydning dette vil få for en rekke
enkeltfamiliers økonomi både for hytteeierne og de som har sine inntekter med basis i
hyttesektoren.
Det bør utredes hvor mye hyttefolket bidrar med i et lite lokalsamfunn som Engerdal. Til nå
har hyttebygging bidratt med flere hundre millioner inn i lokalsamfunnet. For fremtiden kan
hyttebygging og turistaktivitet bidra løpende til at det dannes livskraftige lokalsamfunn rundt
om i hele Engerdal kommune og regionen. Hytteeierne bidrar også med eiendomsskatt.
Konsekvensutredningen bør kartlegge hvordan lokalsamfunnet, herunder
befolkningsutviklingen, vil påvirkes ved at landskapet forringes med vindmøller.
Engerdal kommune er en næringsfattig kommune hvor satsning på reiseliv og
friluftsliv har vært bærebjelken i næringslivet de siste 30 årene. Denne satsningen har
også vært en uttalt sterk målsetting fra kommunen sin side. Særlig betydningsfull har
hyttenæringen vært.
3
Engerdals største hyttefelt er Engerdal Østfjell og ligger rett øst for Kvitvola. Pr. i dag er det
ca. 330 hytter i Østfjellet, og området sysselsetter ca. 30 personer direkte og indirekte
(entreprenører, snekkere, rørleggere, elektrikere, maskinførere, servicevirksomheter, osv.).
Denne satsningen og ikke minst betydningen av denne ble sist stadfestet sommeren 2010
når kommunedelplan for fritidsbebyggelse ble vedtatt. Østfjell-området ligger inne i
kommuneplanen med over 1100 hyttetomter, noe som betyr at ca. 800 nye hytter skal
bygges. Hovedutsikten fra Engerdal Østfjell er fjellene i vest (Kvitvola), som i luftlinje ligger
ca 3 - 5 km vest for Engerdal Østfjell.
Vindmølleplanene har vekket svært sterke reaksjoner i markedet for Engerdal Østfjell og
store deler av hyttenæringen. Ikke minst som en følge av at salget har stupt etter at
vindmølleplanene ble offentlig kjent.
Det er utvilsomt avgjørende viktig at en konsekvensutredning gir et svar på hvorvidt det er
samfunnsøkonomisk gunstig for Engerdal kommune lokalt at det eventuelt etableres
vindkraftanlegg på Kvitvola/Gråhøgda.
EØH ber derfor om at følgende blir konsekvensutredet:


















Samlet verdifall på hyttene i Engerdal Østfjell og andre hytteområder som får
vindkraftanlegget midt i utsikten.
Beregning av hvor mange arbeidsplasser som må forventes å gå tapt i Engerdal
Østfjell og andre hyttefelt pga vindmølleindustrien.
Beregning av redusert skatteinngang til kommunen som følge av at familier som en
følge av foregående punkt må flytte ut av kommunen for å finne arbeid.
Hvor store tap vil hyttefeltutbyggerne lide.
Hvor store tap vil servicenæringen (butikker i Engerdal sentrum og Drevsjø etc.)
kunne forventes å lide som en følge av redusert salg av nye hytter og besøk på
hyttene?
Hvordan en evt. vindmølleindustri kan påvirke sysselsetting og verdiskaping lokalt og
regionalt. Dette må beskrives både for anleggs- og driftsfasen.
Hvordan økonomien til berørt kommune kan bli påvirket av etablering av vindkraft i
kommunen.
En vurdering av samlet årlig verdiskapning som følger av dagens hyttebebyggelse
(handel, kjøp av tjenester, inntekter til kommunen mv) og hva potensialet kan være
om store deler av kommunedelplanen for fritidsbebyggelse realiseres.
Sammenholde ovennevnte punkt med den verdiskapning en vindkraftpark vil gi
Sammenholde to ovenstående punkter med hvilket verdiskapningstap som vil oppstå
dersom store deler av kommunedelplanen for fritidsbebyggelse IKKE realiseres.
Transportmessige forhold i anleggsfasen må utredes i forhold til krav til veier i uberørt
natur.
Negative følger for hytteeiere i området (støy, visuell forurensning, skyggekast, iskast,
friluftsliv, jakt, fiske, etc.)
Verdiforringelse av hytter i og nær området og beregning av påførte tap.
Konsekvenser for nye planlagte hytteutbyggings-områder i Østfjellet og andre steder.
Erstatnings- og kompensasjonsordninger for grunneiere, hyttefeltutbyggere, øvrig
næringsdrift samt hytteeierne.
Verdi og konsekvenser for reiseliv og turisme i kommunen.
Mulige negative økonomiske effekter av utbyggingen for hytteutbyggere og andre
næringsdrivende.
Mulige negative følger for befolkningsutviklingen.
Ved beskrivelse av mulige virkninger av vindkraftetableringen må det legges vekt på
investeringsvolum og mulige lokale, regionale og nasjonale andeler av leveransene,
4
sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfase og skatteinntekter til berørte kommuner.
Kulturminner og kulturmiljø
Disse forholdene reguleres av Lov om kulturminner.
Hytteeierforeningen mener vindkraftanlegg på Kvitvola/ Gråhøgda vil være i sterk konflikt
med hensynet til å ta vare på de verdifulle kulturminnene en finner i området. Det må kreves
at konsekvensutredningen informerer og vurderer hvilke kulturminner som finnes, og gir en
plan/ vurdering om hvordan disse skal bevares i henhold til myndighetenes forpliktelser etter
lovverket.
Kulturminner og kulturmiljø er det som gjennomgående har fått høyest konfliktvurdering i
konsekvensutredningene i de siste års vindkraftsaker. Dette vil trolig også bli et sentralt tema
i denne saken. Det gjelder særlig virkninger på kulturhistorisk verdifulle landskap og visuelle
fjernvirkninger på kulturmiljø. Flere av problemstillingene under kulturminner og kulturmiljø er
felles med landskapstema. De viktigste problemstillingene innenfor dette temaet som det må
tas hensyn til i konsekvensutredningen fra Austri Vind er knyttet til:









Kulturminner der fangstgraver og fangstanlegg i området står sentralt.
I tillegg er det sommeren 2011 registret flere dyregraver nord for Kvitvola/Gråhøgda.
Iflg. lokalbefolkningen skal det være et større antall dyregraver i dette området.
Fangstanlegget på Storhøa og Buhøgda har et geografisk areal på flere tusen kvm og
fangstgravene er registrert med et stort antall langs Lerådalen hvor hver fangstgrav er
detaljert beskrevet. Funnene av dyregraver nord for Kvitvola/Gråhøgda i sommer
styrker teorien om at hele fjellandskapet Kvitvola har utbredelse av kulturminner.
I Heggeriset (nordenden av Engeren) er det registrert arkeologiske kulturminner i
form av gamle bosettinger. Her nevner vi doktoravhandlingene som er forfattet av
Hilde Rigmor Amundsen som tar for seg steinalderen og bronsealderen mens Jostein
Bergstøl tar for seg jernalder og bronsealder i Engerdal.
En teori som fremkommer er at befolkningen måtte til høyden for å fange rein. For at
dette anlegget skulle gi effektive resultater, må svært mange mennesker ha vært
involvert. Det er derfor rimelig å tro at de har bodd noenlunde nær anlegget.
Veundåsen er trukket inn som et mulig boområde. Her kan nevnes at området
inneholder en menneskegrav hvor levningene sannsynligvis er ”stjålet”.
Pilegrimsled fra Gudhem kloster i Sverige via Engerdal og til Nidaros kan ha gått i
området som er forhåndsmeldt, uten at vi vet dette sikkert. Samtidig er ikke denne
leden nevnt i noen litterære sammenhenger – bl.a. i det nasjonale utviklingsprosjektet
av 2008 ”På livets vei” bestilt av Kirke- og kulturdepartementet. Det bes utredet
hvorvidt dette kan ha betydning i forhold til mulig etablering av vindkraftanlegg i
området, særlig vurdert opp mot bestemmelsene i § 2 i Lov om kulturminner, og da
særlig det som er knyttet opp mot ”tro” som nevnt i første ledd.
Ved nærmere ulike søk (bl.a. kulturminnesøk) og kontakter er det overraskede og
konstantere at kulturminner av et slikt omfang og dimensjon ikke er registret og
fredet. Jostein Bergstøl kommenterer dette også i sin avhandling og sier at det har
vært liten registreringsaktivitet i dette området og de funn som er registrert er gjort av
privatpersonen Erling Sand. I denne forbindelse bør Riksantikvaren behandle
fremlagte dokumentasjoner slik at vi får en intensivering av registreringsarbeidet slik
at det eventuelt kan avdekke ”flere skjulte skatter” i hele området.
En naturlig konsekvens vil, etter vår oppfatning, være at all videre planlegging
av et vindkraftanlegg i området bør stoppes umiddelbart. Vi mener det her er
snakk om automatisk fredete kulturminner – ref. Kulturminneloven.
5
Hele fjellmassivet Kvitvola-Gråhøgda-Buhøgda-Storhøa hører sammen, og er kjent som et
område der mennesker helt fra steinalder har drevet jakt og fangst. En rekke registrerte
levninger og funn fra yngre steinalder, bronsealder, jernalder og fram til middelalder bekrefter
dette. I Engerdal bygdebok, bind 3 står det avbildet og beskrevet en rekke viktige, vakre og
godt bevarte funn gjort i dette området. Funnene er gjort i områder som grenser inn mot
Kvitvola, der dette fjellplatået muligens har vært selve ”navet” i den viktige fortidsaktiviteten.
For eksempel kan nevnes funnet av en svært godt bevart pilespiss fra yngre steinalder i
Engerdalssetra, funn av bronsealdersverd på Sømmelhøa (ved Storhøa), funn av redskaper
og smykker fra samme tid ved Husfloen, og ikke minst de kjente fangstanleggene etter
villrein på Storhøa.
I tillegg utgjør funn av gamle fangstredskaper og mange dyregraver i Veundåsen, samt
øverst i Lerådalen og nordover mot Gråhøgda og Kvitvola en viktig understreking av den
kulturhistoriske betydningen dette området har hatt. Allerede på 1940-tallet gjorde nå
verdenskjente professor Fredrik Barth undersøkelser her.
I dag er det derfor et stort behov nye og videre arkeologiske undersøkelser i dette
området. Selve Kvitvola-Gråhøgda har etter det EØH kjenner til, aldri blitt undersøkt.
Like inntil Gråhøgda er det for kort tid siden av lokale kjennere oppdaget det de mener
er fine og klare eksempler på dyregraver.
Konklusjon
Med ovennevnte som utgangspunkt ber Engerdal Østfjell Hytteeierforening om at NVE
vektlegger disse synspunktene i de krav NVE stiller overfor Austri Vind i forbindelse med
program for hva som skal konsekvensutredes.
Vi varsler samtidig i likhet med LFL allerede nå at vi på faglig og juridisk grunnlag mener det
kan være grunn til å reise innsigelse mot en konsesjonssak for Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk, og vil selvfølgelig forfølge dette i den videre prosessen.
Engerdal Østfjell Hytteeierforening vil be om at vi i den videre prosess blir tatt med i
kommende høringer samt invitert til evt. møter som holdes vedr. vindmølleplanene.
Med vennlig hilsen
Leif Jørstad
(leder)
Vedlegg:
Høringsuttalelse fra La Fjellet Leve! til NVE av 14. november 2011. Se: http://lafjelletleve.net
(hjemmeside til La Fjellet Leve!)
6