Transcript Årsrapport Årsrapport

Årsrapport
Årsrapport
2013
BarentsWatch skal være den
foretrukne arenaen for å samle,
koble og dele kunnskap, og et
verktøy for samhandling om kystog havområdene
2
Innhold
4
Helheten er mer enn summen av delene
5
Samhandlingssystemet BarentsWatch
6
BarentsWatch gjennom 2013
8
Regnskap
9
Kommentarer til regnskapet
10
Tjenesteutviklingsprosjektene 2013
12
Utvikling av BarentsWatch i 2013
16
Overordnet behovsanalyse - Et helhetlig anløpsregime
17
Et samhandlingssystem for effektiv operasjonell innsats
20
Robust teknisk infrastruktur
21
Nasjonal havneoversikt
22
Internasjonalt samarbeid
24
Nasjonal transportplan
24
Samlokalisering av BarentsWatch i Tromsø
25
Smidig utviklingsfilosofi
26
Redaksjonelt arbeid
28
Trafikk på barentswatch.no siste året
31
Prioriteringer i 2014
33
Videreutvikling av prosjektporteføljen
35
Alle tjenester
3
Helheten er mer enn
summen av delene
Som en følge av bedre tilgjengelighet på grunn
av klimaendringene har betydningen av Arktis
økt. En av de viktigste satsingene for mange
land i dag, inkludert Norge, er nordområdene.
Dette er et område som er svært rikt på marine
ressurser, mineraler, olje og gass. Dette er også
et område preget av uberørt natur, og som er
svært sårbart miljømessig. Våre kyst- og havområder er et miljø hvor samarbeid og samhandling er en forutsetning for bærekraftig utvikling.
I den norske regjeringens politikk for nordområdene er følgende mål sentrale: Utvikle
kunnskap, utvikle samarbeid, samt utvikle infrastruktur for å oppnå dette. BarentsWatch er et
viktig verktøy i denne politikken.
Vår langsiktige visjon er at BarentsWatch skal
være navet eller knutepunktet for kunnskap om
kyst- og havområdene. Vi har et mål om at
BarentsWatch skal være den foretrukne arenaen
for å samle, koble og dele kunnskap, og et verktøy for samhandling om kyst- og havområdene.
BarentsWatch er et samhandlingssystem som
skal organisere og gjøre tilgjengelig data, informasjon og kunnskap fra et trettitalls ulike statlige forvaltningsetater og forskningsinstitusjoner. BarentsWatch skal også bidra til å overvåke
kyst- og havområder som er av norsk interesse.
4
BarentsWatch består av en teknisk infrastruktur
som gjør det mulig å dele data på en sømløs og
sikker måte. Den mest synlige bestanddelen er
den offentlige informasjonsportalen med tjenester tilgjengelig for den allmenne bruker. Vi er
også i ferd med å utvikle tjenester for den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer, som
for eksempel kartplottere i fiskeflåten. Skjult for
de fleste, men kanskje av størst samfunnsmessig betydning, består BarentsWatch også av tjenester for statlige etater som har et operasjonelt
ansvar i kyst- og havområdene.
BarentsWatch vil ikke endre eller påvirke
etatenes forvaltnings- og ansvarsområder.
BarentsWatch sin oppgave er å skape en felles
plattform for samarbeid, og å bidra til at norske
maritime etater i fellesskap fremstår som et
helhetlig forvaltningsregime.
Et bærende prinsipp i BarentsWatch er at utviklingen av tjenester skal være brukerstyrt og
at tjenestene skal ha nytteverdi for brukerne.
Utvidelse av antallet samarbeidspartnere som
vil levere data og tjenester til BarentsWatch
vurderes fortløpende, og stadig nye informasjonstjenester med nytteverdi for BarentsWatch
sine målgrupper vil komme til.
I perioden 2014 til 2017 vil BarentsWatch prioritere tjenester knyttet til effektiv operasjonell
innsats, tjenester utviklet for - og gjort tilgjengelig til den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer, samt tjenester i informasjonsportalen
som kan - og ønskes å inngå i profesjonelle
spesialsystemer.
BarentsWatch vil arbeide med å styrke den
enkelte etats forståelse for de øvrige etaters
ansvarsområder og informasjonsbehov, samt å
legge til rette for deling av data og informasjon
mellom etatene. Kjernen i det videre arbeidet er
å tenke helhetlig, også utenfor egen organisasjon og nasjonale grenser.
Samhandlingssystemet BarentsWatch
En samhandlingsarena, med en teknisk infrastruktur, for deling av data
mellom statlige etater og forskningsinstitusjoner.
Offentlig informasjonsportal med tjenester og applikasjoner for den
allmenne bruker, og til den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer.
Tjenester spesielt utviklet for statlige etater som har et operasjonelt ansvar
i kyst- og havområdene.
Geir Schulstad,
daglig leder BarentsWatch
5
BarentsWatch gjennom
2013
BarentsWatch markerer sin egen ettårsdag
med en konferanse der det blir gitt orientering
om fremdrift og status, samt presentasjoner
av nyutviklede tjenester og visjoner. Fiskeri- og
kystminister Lisbeth Berg-Hansen bruker anledningen til å annonsere at Tromsø blir BarentsWatch sin permanente hjemby, der utviklingsmiljøet skal samles og jobbe sammen.
Presentasjon av
BarentsWatch for
guvernøren av Murmansk.
30. mai
22. januar
Den avtroppende regjeringen
ønsker å videreføre bevilgningene
til BarentsWatch med 47 millioner
kroner i Statsbudsjettet 2014.
14. oktober
Foto: Bent Sønvinsen
Foto: Kystverket
BarentsWatch deltar på
møte til Miljøstatus.nos
nettverket for hav og vann.
18. november
Brukersamling for målgruppene innen forskning og
forvaltning for å identifisere
brukerbehov i dette segmentet.
23. januar
jan
feb
Geir Schulstad overtar formelt som ny daglig leder av
BarentsWatch
mar
apr
juni
Foredrag om BarentsWatch for
nordiske kartverkssjefer.
Industriseminar i samarbeid med Norsk
Romsenter med fokus på muligheter
for kommersialisering av offentlige
tjenester og data.
6
mai
17. april
6. februar
9. oktober
1. juli
Foto: Norsk Havbrukssenter
juli
Bouvet Norge AS blir ny forvaltnings- og utviklingspartner til BarentsWatch
Aug
Sept
20. juni
Kystdirektør Kirsti Slotsvik presenterer arbeidet med BarentsWatch
for det norske og det svenske
kongeparet, kong Harald,
dronning Sonja, kong Carl Gustav
og dronning Silvia, som var på
besøk på Framsenteret i Tromsø.
11. desember
Okt
Nov
Offentlig testing av responsive nettsider
for mobiltelefon.
19. desember
Lansering av mobile
(responsive) sider.
64 millioner
29. oktober
BarentsWatch relanserer Nasjonal Havneoversikt under Kyst- og havnekonferansen
i Honningsvåg. Tjenesten dekker behovene
til mannskap på fartøyer under seilas,
representanter for rederier på land,
kommersielle brukere av havnene, media
og forvaltningen og er laget i samarbeid
med norske havner og Kystverket.
Des
17. desember
12. april
BarentsWatch blir lagt inn i Nasjonal
transportplan 2014–2023 (NTP) med 64
millioner kroner årlig.
Møte med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap) om nasjonalt ressursregister for
beredskapsetatene.
Foto: BarnetsWatch
7
Kommentarer til regnskapet
Regnskap
Budsjett Regnskap
2013
2013
Avvik
2013
Avvik
i%
Prosjektdrift
5
Lønn og godtgjørelser
3511708 4935370 - 1423 662 - 40,5%
6
Andre driftskostnader
13048000 2859345 10188 655 78,1%
7
Andre driftskostnader reise
1950000 846394 1103 606 56,6%
9
Interne oppgjørskonti
420000 280400 139600 33,2%
18929708 8921510 10008 198 52,9%
Delprosjekter
8
81218 Nautiske publikasjoner og sjøkart
0 3313 - 3213
84017 Barentshavprosjekt
0 18882 -18 882
84162 BarentsWatch - Utredning lukket del
0 3393 - 3393
84173 DP 1 Teknisk infrastruktur - BW
10500000 7068289 3431 711 32,7%
84174 DP 2 Kommunikasjon - BW
0 513978 - 513 978
84175 DP 3 Marine bestander og menneskelig aktivitet - BW
1500000 1593078 - 93078 - 6,2 %
84176 DP 4 Forbedret oljesølstatistikk og overvåking - BW
850000 786406 635947,5%
84177 DP 5 Drivbaneberegninger og modeller - BW
250000 77850 172150 68,9%
84178 DP 6 Administrative bestemmelser - BW
750000 860298 - 110 298 -14,7%
84179 DP 7 Redaksjonelt innhold - BW
1200000 1156222 437783,6%
84180 DP 8 Polarvær og istjeneste - BW
2335000 1239890 1095 110 46,9%
84181 DP 9 Havneportal - BW
3350000 4263722 -913722 -27,3%
84182 DP 10 Lakselus og brønnbåter - BW
300000 2375 297625 99,2%
84183 DP 11 Metadataportal - BW
800000 793553 64470,8%
84184 DP 12 Forskningsvinduet - BW
750000 565106 184894 24,7%
84185 DP 13 BarentsWatch Lab - BW
170000 1925 150875 88,8%
84186 DP 14 Turisme - BW
350000 0 350000 100,0%
84187 DP 15 Juridiske avklaringer - BW
500000 51720 448281 89,7%
84188 DP 16 Internasjonalt samarbeid- BW
400000 56877 343123 85,8%
84189 DP 17 Sikker informasjonsutveksling - BW
0 6073 - 6073
84202 EU-prosjekt CISE CoopP - BW
0 - 43118 43118
84203 DP 18 Helhetlig anløpsregime
3500000 546850 2953150 84,4%
84204 DP 19 Ressursregister - BW
300000 21328 278672 92,9%
SUM Delprosjekter
27805000 19605299 8199701
Sum BarentsWatch totalt
46734708 28526809 18207 899 29,5%
Generelle kommentarer til regnskapet
Det ble for 2013 bevilget 46,7 millioner kroner
over statsbudsjettet. Planene for prosjektet ble
etablert med dette som grunnlag. Det var et
underforbruk i prosjektet på 39 prosent, det vil
si om lag 18,2 millioner kroner. Den viktigste årsaken til underforbruket i prosjektet skyldes ikke
manglende behov, men utilstrekkelig arbeidskapasitet i prosjektet internt, samt uforutsette
utfordringer ved anskaffelser.
Kystverket er, over Statsbudsjettet for 2014,
tildelt 47,4 mill. kroner til BarentsWatch. I tillegg
kommer ubrukte midler til BarentsWatch fra tidligere år, som fortsatt skal gå til BarentsWatch.
Regnskapstallene for prosjektene refererer til
kjøpte tjenester som eksterne konsulenttjenester, prosjektledelse, utviklingsarbeid, samt
reiser og møter. Det føres ikke lønnskostnader
på prosjektene.
Utdypende kommentarer til underforbruk 2013
BarentsWatch er møtt med høye forventninger
til fremdrift og kvalitet i arbeidet. Til nå har
dette gjerne blitt vurdert ut fra forventinger om
den allmenne brukers bruk av informasjonsportalen, eller ved å vurdere i hvor stor grad budsjettene har blitt anvendt.
En av BarentsWatch sine hovedoppgaver er å
skape en felles plattform for samhandling, og å
bidra til at norske maritime etater i fellesskap
fremstår som et helhetlig forvaltningsregime.
Dette er et møysommelig forankringsarbeid,
som gjerne er vanskelig å måle i bruk av teknologi og tjenester, og som ikke nødvendigvis
medfører utviklingsarbeid eller store innkjøp av
tjenester.
Prosjektorganisasjonen er, med sin begrensede
bemanning, avhengig av effektive arbeids-
metoder med raske beslutninger på lavest mulig
nivå. Derfor har det blitt prioritert å etablere
gode arbeidsrutiner og metoder i året som gikk.
I 2013 er det også blitt brukt mye tid på å gjøre
gode og riktige anskaffelser, et arbeid som også
vil bli krevende i 2014. Det har blitt stilt høye
krav til rapportering og utredningsarbeid, noe
som har tatt mer tid enn forutsatt.
BarentsWatch har i 2013 hatt utfordringer
knyttet til rekruttering av kvalifiserte kandidater
til stillingene som skal bekles permanent.
BarentsWatch har med andre ord hatt utfordringer knyttet til å tilføre prosjektet tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Dette har
redusert farten i utviklingsarbeidet, og har gjort
det mer krevende å få flere samarbeidspartnere
aktivt inn i BarentsWatch.
Noter til postene 6 Andre driftskostnader og
84173 Teknisk infrastruktur
Postene Andre driftskostnader og Teknisk infrastruktur er av en relativt stor størrelse i forhold
til totalregnskapet. Disse postene består av
følgende underposter:
6 Andre driftskostnader
•
•
•
•
•
•
•
Kostnad lokaler
Leie maskiner, inventar etc.
Verktøy, inventar og driftsmaterialer
Reparasjon og vedlikehold
Fremmed tjeneste (konsulenttjenester)
Kontorkostnader
Telefon, data, kommunikasjon og porto
84173 Teknisk infrastruktur
•
•
•
•
•
•
•
•
Lønn til ansatte
Arbeidsgiveravgift
Reisekostnader
Leie maskiner, inventar etc.
Verktøy, inventar og driftsmaterialer
Fremmed tjeneste (konsulenttjenester)
Kontorkostnader
Reisekostnader
Størst belastning under post 84173 Teknisk
infrastruktur er Fremmed tjeneste (konsulenttjenester) på kroner 6 561 000 (92,7 %).
9
Tjenesteutviklingsprosjektene 2013
Nedenfor følger en kort beskrivelse og gjennomgang av delprosjektene det ble
jobbet med i 2013. Flere tjenesteutviklingsprosjekter ble satt i gang og gått videre med, mens andre ble valgt bort i løpet av året.
Teknisk infrastruktur
Det ble med basis i brukertest utført i mars,
påbegynt arbeid med utbedring av informasjonsportalen og kartklienten. I september ble
Bouvet valgt som utviklings- og forvaltningspartner for informasjonsportalen. BarentsWatch
forvaltningssystemer ble etter dette satt opp, og
websider tilpasset mobile enheter og varierte
skjermstørrelser publisert (responsivt design).
Grunnarbeid med å definere og beskrive
BarentsWatch tjenestebuss ble gjort med utgangspunkt i behovene til FiskInfo-prosjektet.
Forberedelser til anskaffelser av utviklingskapasitet for det som til nå har blitt betegnet som
lukkede tjenester ble påbegynt.
Polarvær og istjenester
Varsling av polare lavtrykk ble etter en aktiv sesong mer automatisert, og et automatisk kartlag
for presentasjon av treff-områder lansert. Meteorologisk institutt tok også inn varsling av polare lavtrykk i sine vanlige varslingsrutiner, men
benytter BarentsWatch til utvidet beskrivelse.
Dekningsområdet for iskart og isvarsler ble utvidet og gjelder nå også Oslofjorden - Skagerak.
Meteorologisk institutt har vært en foregangspartner for forbedret tidsvisning (timeslider) og
metadata. Underlaget for dette har Meteorologisk institutt hatt klart lenge, men utfordringer
med kartklienten i BarentsWatch har til nå gjort
det vanskelig å utnytte underlaget.
10
skipstrafikk i Arktis. Arbeidet har vært et samarbeid mellom Kystverket, Framsenteret og Norut.
Tjenestene vil implementeres i første halvår
2014. Det vil være mulig å se trafikktettheten og
få statistikk for definerte passeringslinjer på viktige seilingsruter og for definerte havner i Arktis.
Drivbaneberegninger og
modeller
Forutsetninger og behov i prosjektet ble utredet
i løpet av 2013 og prosjektet er nå definert som
en begrenset tjeneste. Dette både av kapasitetshensyn og etter ønske fra redningsetatene, da
det vil kreve høy kompetanse å tolke resultatet
av slike beregninger. Det ble ikke gjort utvikling i
dette prosjektet i 2013.
Administrative bestemmelser
Det ble i 2013 laget en testtjeneste av fiskerimeldinger (J-meldinger) som kart hos Fiskeridirektoratet. Lovdata og Kartverket er i gang med
kartfesting av andre lover og reguleringer, og
nærmer seg produksjon. Kartfesting av relevante lover og forskrifter vil være klar til implementering i løpet av mars måned i 2014. Teknologien for å vise J-meldinger på kart har vært
klar lenge. Automatisert workflow (hos Fiskeridirektoratet) vil forhåpentligvis være klar til 1. juni
2014.
Marine bestander og
menneskelig aktivitet
Det ble fokusert på å ta frem tidsdimensjonen
på utvalgte datasett fra flere partnere for å
oppnå bedre sammenligning. Data og kartlag fra
dette prosjektet er også sentrale i FiskInfo-prosjektet. Et stort antall kartlag er kommet på plass
i informasjonsportalen i løpet av 2013.
Forbedret oljesølsstatistikk og
overvåkning
Det har i løpet av året blitt utviklet tjenester for
Lakselus og brønnbåter
Det ble gjennom 2013 jobbet med å formalisere
kontakt med Mattilsynet for å etablere bruken
av data. Dette ble løst mot slutten av 2013, og
arbeidet er startet opp i 2014. Det ble også
foreslått å endre prosjektets navn til “fiskesykdommer”.
Prosjektet ble i løpet av 2013 dreid mot målgruppen reiselivsnæringen og bransjens behov,
mer enn allmenheten som sluttbrukere. Det ble
gjort flere sonderinger med cruisenæringen i
forhold til å identifisere kritiske behov.
Metadataportal
Prosjektet har holdt to møter på tvers av partneretatene for å klargjøre spørsmål rundt gradering av informasjon og skjerming av data. På
grunn av kapasitetsmangel har BarentsWatch
ikke fått fulgt opp temaet så godt som opprinnelig tenkt.
Mangelfulle eller uforståelige metadata er fortsatt et problem. I 2013 har arbeidet fortsatt med
partnerne som leverer tjenester per i dag. Samtidig deltar BarentsWatch aktivt i arbeidet med
Ny nasjonal geoportal, som ledes av Kartverket
gjennom Norge digitalt. BarentsWatch bidrar
aktivt i Ny nasjonal geoportal både i forhold til
å standardisere og forbedre metadata fra partnerne, og ved å bidra til automatisert høsting
av metadata mellom partnerne og GeoNorge.
BarentsWatch har som mål å kunne høste
aktuelle metadata sentralt (hos Kartverket) fra
de nasjonale strukturene. Slik høsting skal være
på plass mot fire partnere i mai 2014. Gjennom
metadataprosjektet til BarentsWatch har det
også blitt arbeidet med forbedret visning av
metadata i BarentsWatch-portalen, inkludert
flerspråklighet.
Nasjonal havneoversikt
Den tidligere havneportalen ble relansert 29.
oktober 2013 med sterkt utvidet funksjonalitet
basert på mer utfyllende informasjon tilgjengeliggjort i Kystverkets Havnebase. Diskusjoner ble også startet med Fiskeridirektoratet
og Kystverket om inkludering av fiskerihavner.
Se eget kapittel senere i årsrapporten.
Forskningsvinduet
Det ble i løpet av året etablert kontakt og et
samarbeidmed UiT (Universitetet i Tromsø)
Norges arktiske universitet, der utdrag fra High
North Research Database stedfestes og kan
brukes i BarentsWatch. I starten av 2014 ble
tester av denne integreringen utført for første
gang.
BarentsWatch Lab
Foto: Redningsselskapet
Turisme
I 2013 ble BarentsWatch Lab etablert som arena
for samarbeid, deling av kunnskap og utvikling
av ny teknologi, som kan brukes i BarentsWatch
eller hos samarbeidspartnere. På tross av bra
engasjement i starten, men lite faktisk bruk, vurderes det i 2014 en omorganisering av BarentsWatch Lab.
Juridisk analyse og avklaringer
Internasjonalt samarbeid
Prosjektet danner grunnlag for beslutning om
hvilken rolle og mandat BarentsWatch skal ha,
i forhold til internasjonalt samarbeid. I 2013
deltok vi i CISE-prosjektet “COOP”, som utredet
grunnlaget for de fremtidige standarder for
utveksling av data mellom etater på tvers av landegrensene, og sikre at BarentsWatch tar høyde
for disse. Se eget kapittel senere i årsrapporten.
Helhetlig anløpsregime
Ytterligere klargjøring av behovene ble dokumentert gjennom behovsanalysen som ble
utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Som
et resultat av rapporten har det blitt opprettet
ulike underprosjekter, blant annet for å ta frem
operative demonstrasjonstjenester, som “fartøy
av interesse” i samarbeid med Kystverket og
Fiskeridirektoratet. Sammenkoblingen mellom
SafeSeaNet og Hovedredningssentralens operative system ble tatt inn i operativ bruk av Hovedredningssentralen. Se eget kapittel senere i
årsrapporten.
Ressursregister
Utredninger og diskusjoner rundt samarbeidsformer ble igangsatt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med samtidig dialog med viktige brukergrupper i Operativ
gruppe. Eksakt rolleavklaring gjenstår fortsatt i
forhold til DSB.
11
Utvikling av BarentsWatch i 2013
I 2013 arbeidet BarentsWatch med å utvikle og
forbedre innhold, tjenester og funksjonalitet i
informasjonsportalen, altså den delen av BarentsWatch som er synlig og tilgjengelig for den
allmenne bruker.
I BarentsWatch er forankringsarbeidet og samhandlingen mellom menneskene i etatene
minst like viktig som de tekniske og funksjonelle
løsningene. Derfor har mye av tiden i 2013 gått
med på å etablere relasjoner med partnere, og
involvere disse i den videre utviklingen av Bar-
Utvikling av
informasjonsportalen
I første halvdel av 2013 ble det gjennomført
en brukertest som grunnlag for forbedringsarbeidet på informasjonsportalen. Allerede før
gjennomføring av brukertesten var det avdekt
åpenbare mangler ved brukergrensesnittet. Derfor ble ikke brukertesten spesielt omfattende. I
løpet av året har mye av det tekniske arbeidet
gått med til å gjennomføre og implementere
forbedringene.
12
entsWatch basert på brukerkrav. Dette er et arbeid som trappes opp i perioden 2014 til 2017.
Året 2013 har også blitt brukt til å berede grunnen for en robust teknisk infrastruktur som vil
gjøre det mulig for partnerne å dele data på en
sømløs og sikker måte via samhandlingssystemet, og at personer får tilgang til data gjennom etatenes egne spesialsystemer, eller gjennom en innsynsløsning i informasjonsportalen
barentswatch.no.
Det har blitt arbeidet med å videreutvikle kartklienten i BarentsWatch – forenkling med bakgrunn i brukertesting. Under brukertesten viste
det seg at det var for vanskelig å finne frem til
de ulike kartlagene, samt å bruke kartene. Som
en del av forbedringene ble det som en del av
det redaksjonelle arbeidet laget sammensatte
kart knyttet til ulike tema i informasjonsportalen. Forbedring av kartklienten ble påbegynt
i 2013, og vil fortsette i tettere samarbeid med
partnerne i 2014.
Kartverket har en sentral posisjon i prosjekter
som skal bidra til å heve kvaliteten på metadata
i samarbeid med alle etater som leverer data.
Det arbeides med å etablere mekanismer for
å samle inn informasjon om relevant forskning
og tilgjengeliggjøre dette på BarentsWatch.no.
Videre er det under oppseiling et spennende
prosjekt i samarbeid med Lovdata for å geotagge lover og forskrifter og tilgjengeliggjøre dette
på BarentsWatch.no. BarentsWatch har et godt
samarbeid med Kartverket om GeoNorge for
bedre metadata, og har i 2013 arbeidet aktivt i
arbeidet med Ny nasjonal geoportal. Arbeidet
ledes av Kartverket gjennom Norge digitalt.
I 2013 har partnerne jobbet videre med
mulighetene for å levere tjenester som viser
dynamikken i havet. For eksempel hvor og når
Videre gjorde BarentsWatch portalen bedre
i stand til å kunne brukes på mobile enheter,
gjennom såkalt responsivt design, der portalen
tilpasser seg enheten som brukes, som for eksempel lesebrett eller mobiltelefon. I forbindelse
med dette arbeidet ble det generelle designet
på informasjonsportalen forenklet, både for å
lette nedlasting til mobile løsninger, men også
for å tilfredsstille generelle forbedringskrav til
brukergrensesnitt.
I 2013 ble store deler av BarentsWatch gjort
tilgjengelig for engelskspråklige brukere ved å
etablere innhold og navigasjonsstruktur på engelsk. I løpet av året ble alle temaartikler oversatt til engelsk, samt at kartklienten ble gjort
tilgjengelig også på engelsk. Imidlertid er ikke
metadata knyttet til enkelt-kartene gjort tilgjengelig på engelsk. Dette er et arbeid som vil bli
videreført i samarbeid med partnerne i Metadataprosjektet.
vandrer fiskebestandene, hvor og når fisker vi,
og hvor er det letevirksomhet og produksjon
av olje og gass til enhver tid. Et viktig element i
dette er tidsdimensjonen fra dataleverandørene. Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Kystverket og Meteorologisk Institutt har gitt BarentsWatch muligheten
til å jobbe med grunnlagsdata som de har gjort
tilgjengelig.
Meteorologisk Institutt har fokusert på tryggere
ferdsel i polare strøk ved å vise dynamikken i
værprognoser, hvor varsling av polare lavtrykk
og istjenester har vært blant de mest etterspurte. Dette kan igjen ses i sammenheng med
annen data i BarentsWatch, for å se på mulige
konsekvenser av disse værfenomenene. Værtjenestene i informasjonsportalen er gode eksempler på tjenester som kan og ønskes å inngå i
operasjonelle systemer eller spesialsystemer.
For å innfri forventningene og kunne løse de
planlagte oppgavene, styrket BarentsWatch
arbeidskapasiteten i 2013. I løpet av året ble det
ansatt seks nye medarbeidere, og ved utgangen av året var det totalt 11 ansatte, inkludert
midlertidig ansatte. I tillegg har BarentsWatch
engasjert flere eksterne konsulenter for ulike
arbeidsoppgaver, herunder kommunikasjon og
IT-arkitektur.
13
Foto: Meteorologisk institutt
Fra venstre Kjell Knudsen
(BarentsWatch), Øystein Hov
(Meteorologisk institutt) og
Stian Aamodt (Kystverket)
under et ressursgruppemøte
på Gardermoen den
15. oktober 2013
Foto: BarentsWatch.
Brukerdialog
- felles plattform for samarbeid
BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt
å ha tett og god dialog med BarentsWatch
sine målgrupper og partnere. Denne brukerdialogen ble tatt videre også i 2013 gjennom
møter i brukerpanelet, ressursgruppen, og
en oppsøkende virksomhet med prioriterte
målgrupper og partnere generelt. En rekke av
partnerne har også deltatt i konkret prosjekt- og
tjenesteutvikling.
BarentsWatch er et samarbeidsprosjekt mellom
store norske institusjoner. BarentsWatch vil ikke
endre eller påvirke etatenes forvaltnings- og
ansvarsområder, men vil kunne bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et
Aktivitet i BarentsWatch
I løpet av 2013 ble det behandlet 35 saker i BarentsWatch sin styringsgruppe. Det ble gjennomført fem ordinære møter, hvorav to fysiske møter,
samt ett ekstraordinært møte. Av de viktigste sakene som har vært til behandling i styringsgruppen
kan nevnes; årsrapport 2013, arbeidsplan 2013,
organisering av BarentsWatch inklusive styringsmodell. Utarbeidelse av målstruktur har hatt stor
fokus i 2013 både i styringsgruppen, og i Fiskeriog kystdepartementet. Styringsgruppen har også
behandlet saker som dreier seg om tilrettelegging
for næringsutvikling, IFU/OFU-kontrakter (Innovasjon Norges FoU-kontrakter), overordnet behovsanalyse for lukkede tjenester, etablering av
juridisk arbeidsgruppe, internasjonalt samarbeid
generelt, og CISE-samarbeidet spesielt.
BarentsWatch har også hatt jevnlige møter med
Fiskeri- og kystdepartementet for oppfølging av
saker fra departementsgruppemøter. Spesielt
saker som går på organisering, styringsstruktur
og målstruktur for BarentsWatch, men Fiskeriog kystdepartementet har også vært opptatt av
arbeidsplaner og oppfølging av disse i 2013, og i
NTP-perioden 2013-2017. Fiskeri- og Kystdepartementet har gjennom Kystverket hatt ansvaret
for BarentsWatch. Dette ansvaret er tatt over av
Samferdselsdepartementet i 2014.
Per 11. februar 2014 var det registrert 327 tjenester som var gjort tilgjengelig via BarentsWatch,
110 tjenester var klar til implementering, ytterligere 29 besluttet utviklet, 73 under vurdering om
de skal utvikles, og 17 som skal vurderes. Imidlertid har det gjennom brukertester vist seg at ikke
alle tjenester fungerer som ønsket. Det vurderes
derfor å begrense noen av de eksisterende tjenestene i løpet av 2014, og øke kvaliteten på de
gjenstående.
helhetlig forvaltningsregime. For å sikre et godt
samarbeid mellom etatene er det avgjørende
å sikre eierskap, forpliktelse og lojalitet til prosjektet hos samarbeidspartnerne. Derfor brukes
det mye tid i prosjektet på å utvikle BarentsWatch som et helhetlig, etatsnøytralt prosjekt
på tvers av fag, industri og ulike brukergrupper;
og sørger for at disse møtes for å drøfte behov
og løsninger, enten dette gjelder teknologi,
behov for tjenester, eller tilgang til - og deling
av data. God samhandling og innovasjon skjer
når BarentsWatch og samarbeidspartnerne
møtes som likestilte på de ulike arenaer. Dette
er grunntanker prosjektet har lagt stor vekt på å
etablere og utvikle.
Kommersialisering
14
Vi så på mulighetene for å legge til rette for at
norsk industri kan utvikle kommersielle tjenester, basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch
- det være seg innhold, tjenester eller teknologi.
Det ble avholdt et industriseminar tidlig i 2013,
der norsk industri var invitert til å drøfte kommersielle muligheter for teknologi, og tilgang til
offentlige data.
15
Bemanning
For å innfri forventningene og kunne løse de
planlagte oppgavene, styrket BarentsWatch
arbeidskapasiteten i 2013. I løpet av året ble det
ansatt seks nye medarbeidere, og ved utgangen av året var det totalt 11 ansatte, inkludert
midlertidig ansatte. I tillegg har BarentsWatch
engasjert flere eksterne konsulenter for ulike
arbeidsoppgaver, herunder kommunikasjon og
IT-arkitektur.
Foto: Troms Offshore
Overordnet behovsanalyse
- Et helhetlig anløpsregime
Et samhandlingssystem for
effektiv operasjonell innsats
Samhandlingssystemet BarentsWatch er også
et verktøy for å effektivisere operative tjenester.
Det vil si at noen av tjenestene i BarentsWatch
utvikles spesielt for økt samhandling mellom
statlige etater som har et operasjonelt ansvar
i kyst- og havområdene, og vil i hovedsak være
lukket for offentligheten. Arbeidet med rammeverk for å støtte de operative etatene med spesialtjenester ble satt i gang i 2013, og de første
leveransene ble implementert i løpet av året.
Dette arbeidet er en prioritert oppgave for
BarentsWatch i perioden 2014 til 2017.
Samhandlingssystemet BarentsWatch er blant
annet et verktøy for å effektivisere operative
tjenester. Tjenestene knyttet til dette utvikles
spesielt for økt samhandling mellom statlige
etater som har et operasjonelt ansvar i kyst- og
havområdene, og vil i hovedsak være lukket for
offentligheten.
Økt kunnskap og synergier gjennom tverretatlig
samarbeid vil styrke vår situasjonsforståelse av
de norske farvann, og til å reagere og handle på
en effektiv måte. Dette er allerede en komplisert
oppgave. Hvis vi innfører det internasjonale
aspektet av samarbeid mellom landene er bildet
enda mer komplisert.
BarentsWatch vil ikke endre eller påvirke
etatenes forvaltnings- og ansvarsområder, men
vil kunne bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et helhetlig forvaltningsregime.
De samlede ressurser er betydelige, men sett i
forhold til de enorme områdene Norge er satt
til å forvalte må innsatsressursene likevel anses
som svært begrenset. Desto viktigere blir det da
å ha en god tverretatlig situasjonsforståelse- og
bevissthet for å kunne utnytte de operative ressursene optimalt.
I forbindelse med prosjektet Helhetlig anløpsregime ble det i 2013 utarbeidet en rapport av
Operativ Ekspertgruppe i BarentsWatch i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Rapporten er unntatt offentlighet, men i korte
trekk hadde denne som hensikt å gi en overordnet oversikt over nytteverdien av BarentsWatch
sine tjenester til operative etater, og brukerbehovene i de respektive etatene. De viktigste
behovene kan oppsummeres som følger; oppnå
en høyere operativ evne gjennom en forbedret
situasjonsbevissthet, forbedret kunnskaps- og
kompetanseforvaltning, og et mer tidsriktig og
effektivt etatssamarbeid.
16
Samarbeid mellom Redningsselskapet og
Redningstjenesten Luftforsvaret ved Sjøredningsskolen i Stavern. Foto: Snorre Jølanger
Med Norges posisjon som kyststat, med store
maritime forvaltningsområder og en lang
kyststripe, er et helhetlig regime knyttet til
lovgivning, tilrettelegging, informasjonsinnhenting og kontroll knyttet til fartøyers ferdsel og
anløp, utført av offentlige nasjonale myndigheter, av stor betydning for Norges sikkerhet og
velstand. Formålet med denne delen av
BarentsWatch er således understøttelse av
suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse,
samfunnssikkerhet, kyst- og havnestatsansvaret
og andre internasjonale forpliktelser. Det en
først og fremst ønsker å oppnå med den videre
utviklingen i prosjektet Helhetlig anløpsregime
er en mer felles situasjonsbevissthet om alt som
kan påvirke trygghet (safety), sikkerhet (security), økonomi eller miljø i det maritime domenet.
Som et resultat av rapporten har det blitt opprettet ulike underprosjekter, blant annet for å ta
frem operative demonstrasjonstjenester, som
“fartøy av interesse” i samarbeid med Kystverket
og Fiskeridirektoratet.
BarentsWatch har allerede bidratt til å øke den
operative evnen, og kapasiteten til å gripe inn
ovenfor ulike type hendelser. Det er for eksempel utviklet en prototype som legger data om
skip og mannskap fra Kystverkets SafeSeaNet
direkte inn i Hovedredningssentralens fagsystem SARA. Dette har resultert i betydelige tidsbesparelser under søk og redningsoperasjoner,
opp til 20 minutter. Ved kritiske nødssituasjoner
vil slik informasjon og slike tidsbesparelser være
avgjørende for å redde liv. Prototypen er satt i
drift, og er i dag en del av SARA-systemet.
BarentsWatch har flere aktuelle prosjekter og
tjenester for operative etater under utvikling,
blant annet et felles ressursregister på vegne av
det norske regjeringen. BarentsWatch planlegger å sette i drift felles ressursregister i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, og Hovedredningssentralen. Arbeidet ble påbegynt i 2013, og vil videreutvikles i
2014.
Ansvaret for det maritime domenet og aktiviteten der er delt mellom flere statlige etater, som
hver har unik kompetanse knyttet til sitt ansvarsområde:
Forsvaret
Kystverket
Fiskeridirektoratet
Politi
Hovedredningssentralene
Tollvesenet
Sjøfartsdirektoratet
Valg av tiltak må være gjenstand for en helhetlig
vurdering, og ofte i samarbeid på tvers av faglige
linjer og myndigheter. Betydningen av den operative evne til inngripen er sentralt i det videre
arbeidet med prosjektet helhetlig anløpsregime.
17
Foto: kystverket
SAMLE / KOBLE / DELE
I den norske regjeringens politikk for
nordområdene er følgende mål sentrale:
Utvikle kunnskap, utvikle samarbeid,
samt utvikle infrastruktur for å oppnå
dette. BarentsWatch er et viktig verktøy
i denne politikken.
18
19
Foto: Vasco Pinhol
- Robust teknisk infrastruktur
Nasjonal havneoversikt
Prosjekt- og tjenesteutvikling for operative
etater er også basert på føringer fra notatet ”En
helhetlig teknisk arkitektur”. BarentsWatch har
arbeidet ut fra prinsippet om at etatenes fagsystemer skal kunne kommunisere seg i mellom
med visshet om at informasjon kan deles på en
sikker måte. I 2013 har det derfor vært viktig å
planlegge og legge til rette for etablering av en
mer robust teknisk infrastruktur. Dette for å
De som bruker norske havner har behov for
detaljert informasjon om havnene og de enkelte kaienes fasiliteter når de planlegger sine
anløp. Gjennom den nasjonale havneoversikten i BarentsWatch er det mulig å tilfredsstille
disse behovene på en enkel og effektiv måte.
I oktober, under Kyst- og havnekonferansen i
Honningsvåg, ble en ny og forbedret versjon av
tjenesten lansert på portalen.
takle behovene for sikker samhandling i enda
større grad enn det har vært mulig til nå, blant
annet gjennom en såkalt tjenestebuss som
autentiserer (gir tilgang), samler inn, bearbeider,
katalogiserer (gir oversikt) og distribuerer informasjon, og en innsynsløsning for å kunne tilby
et felles situasjonsbilde for virksomheter som
ikke har tilgang til informasjon via egne fagsystemer.
Oversikten omfatter informasjon fra havner
langs hele kysten. Informasjon utvides
fortløpende og nye havner legges til. Nasjonal
havneoversikt er et samarbeid mellom havnene,
Autentisering
Innsamling
Katalog
Bearbeiding
Distribusjon
Under lanseringen ble tjenesten omtalt i riksmedia, og på regjeringens nettsider ble saken
presentert fra Samferdselsdepartementets side.
Tjenesten er for fartøy med utøvende virksomhet, og omhandler offentlige havner, stamnetthavner og utpekte havner. Det neste store
steget i den nasjonale havneoversikten er å få
med alle landets fiskerihavner.
Faksimile fra
regjeringen.no
29. oktober 2013
Tilganger
20
BarentsWatch, Norsk Havneforening, KS Bedrift
Havn, Kartverket, Meteorologisk institutt og
Kystverket. Et samarbeid som har endt i en
landsdekkende tjeneste på nett.
21
Internasjonalt samarbeid
Økt kunnskap og synergier gjennom tverretatlig
samarbeid vil styrke vår situasjonsforståelse
i de norske farvann, og vil gjøre oss i stand til
å reagere og handle på en enda mer effektiv
måte. Samarbeid om havovervåking på tvers av
etater på nasjonalt nivå er allerede en komplisert oppgave. I Hovedrapporten for BarentsWatch legges det vekt på at BarentsWatch etter
hvert også skal dele data med andre land. Dette
innebærer å videreutvikle eksisterende samarbeid, og å etablere nye samarbeidsrelasjoner
med etater i andre land. Slikt samarbeid vil stille
nye krav til BarentsWatch både teknologisk og
organisatorisk.
Norge er godt posisjonert i det videre internasjonale arbeidet gjennom det samarbeidet som
den enkelte etat har med andre land. I BarentsWatch er vi kommet i gang med å utvikle de
nasjonale operative tjenestene gjennom deling
av data mellom de operative etatene. BarentsWatch vil derfor nasjonalt ha en nøkkelfunksjon, teknologisk og organisatorisk i arbeidet med
deling av data og informasjon.
22
For å ta stilling til hvilken funksjon BarentsWatch
bør ha i et internasjonalt perspektiv, har BarentsWatch satt i gang et arbeide med å kartlegge
ulike aktiviteter, prosjekter og prosesser i andre
europeiske land som er etablert eller er under
planlegging. Et prioritert prosjekt som BarentsWatch, gjennom Kystverket deltar i er det det
EU-baserte initiativet CISE (Common Information Sharing Environment). Et hovedformål med
CISE er å etablere et system for deling av havovervåkingsdata mellom de deltakende landene
i EU. CISE har store likhetstrekk med BarentsWatch og man kan anta at CISE vil resultere i et
EU-direktiv.
Et hovedformål for deltakelse i CISE er å påvirke hvordan CISE utvikler seg med hensyn til
teknologi, standarder, formater og tjenester.
Videre å sørge for at BarentsWatch også tar opp
i seg de føringer som vi ser kommer gjennom
CISE. På denne måten søker vi å sikre oss at BarentsWatch, så langt som mulig, også tilfredsstiller kommende EU-direktiv. Fiskeri- og Kystde-
partementet koordinerte Norges arbeid opp i
mot CISE fram til regjeringsskiftet i 2013. Dette
koordineringsansvaret er tatt over av Samferdselsdepartementet i 2014.
I forbindelse med BarenstWatch sitt engasjement i CISE er vi aktive deltakere i CISEs´ to
delprosjekter; Cooperation Project (COOP) og
POV-prosjektet. Disse to delprosjektene tar sikte
på samlet å utvikle et testsystem på europeisk
nivå for deling av havovervåkingsdata. Styringsgruppen for BarentsWatch har gjort vedtak om
at vi skal ha et faglig og administrativt koordineringsansvar på vegne av de deltakende etater i
BarentsWatch samarbeidet. I praksis betyr dette
at vi benytter BarentsWatch sin prosjektorganisasjon, og gjennom denne konsulterer de ulike
etatene om aktuelle i faglige spørsmål i knyttet
til CISE. På denne måten søker vi å ivareta de
deltagende etaters interesser inn i CISE.
COOP-prosjektet er i en avsluttende fase, og det
forventes sluttrapport i løpet av mars måned
2014. Basert på resultatene er det planlagt iverksetting av POV-prosjektet. For tiden arbeides det
med å ferdigstille søknad til EU-kommisjonen
om finansiering av dette prosjektet. Signalene
fra kommisjonen er at også dette prosjektet
med stor sannsynlighet vil få finansiering, og at
prosjektet kan starte opp tidlig høst 2014.
I det internasjonale arbeidet har BarentsWatch
kommet lengst med CISE, men ser også på
andre internasjonale prosjekt som interessante,
blant annet BalkanWatch i Bulgaria. I mars fikk
BarentsWatch besøk av representanter fra
BalkanWatch, og i juni delte BarentsWatch sine
erfaringer under et besøk i Bulgaria. Bakgrunnen for engasjementet i BalkanWatch er at Innovasjon Norge har bedt BarentsWatch om å bidra
i en dialog med bulgarske havnemyndigheter.
Bulgarerne vurderer mulighetene for å etablere
et lignende system som BarentsWatch i Svartehavsområdet.
Det kan også nevnes at BarentsWatch vurderer
nytten av å utnytte norsk medlemskap i den
internasjonale organisasjonen GEO til å hente ut
erfaringer, samt gjøre en relevant internasjonal
gruppe oppmerksom på informasjonen og kapasiteten som bygges opp gjennom BarentsWatch
via Global Earth Observation System of System
(GEOSS). Gjennom filmen “A Modern Explorer’s
Journey”, som ble produsert i desember, nådde
BarentsWatch et internasjonalt publikum med
samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens budskap
om viktigheten av god kunnskap, slik at myndighetene kan ta de riktige beslutningene om
store deler av de nordlige havområdene.
Den internasjonale interessen for BarentsWatch
er fremdeles stor, og representanter både for
prosjektsekretariatet og partnerne har i løpet
av året holdt en rekke foredrag og deltatt i
møter for å spre informasjon, og for å se på nye
muligheter for samhandling på tvers av landegrenser. Blant annet fikk BarentsWatch besøk
av guvernøren i Murmansk i januar, og i april ble
det avholdt møter med Polarinstituttets NorgeRussland-team, møte om nasjonalt og internasjonalt perspektiv med Kystverket Troms og Finnmark, foredrag om BarentsWatch for nordiske
kartverksjefer. I slutten av september holdt kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup en presentasjon
om BarentsWatch under konferansen European
Spatial Data Infrastructure Euregeographics i
Warsawa. Det kan også nevnes at daglig leder
Geir Schulstad holdt en presentasjon om BarentsWatch under Arctic Frontiers sin science
section i Tromsø i januar 2014, under temaet
Arctic search and rescue (SAR).
23
Nasjonal transportplan
Smidig utviklingsfilosofi
BarentsWatch ble i 2013 lagt inn i Nasjonal
transportplan 2014–2023 (NTP) med 64 millioner
kroner årlig. Prosjektet kunne dermed fortsette
det målrettede arbeidet med å bygge et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de
norske kyst- og havområdene.
- 45 millioner kroner årlig i investeringer gir god
forutsigbarhet, og er et viktig signal om langsiktig satsing på prosjektet, uttalte daværende
prosjektleder Frode Kjersem etter offentliggjøringen.
Prosjektorganisasjonen har etter evaluering av
de initielle fasene av prosjektet gjort erkjennelsen av at målene for BarentsWatch er for komplekse til at det er realistisk med detaljert kravspesifisering i forkant av prosjektene og utlysning av anskaffelser. Det er derfor innført
smidig (agile) som arbeidsfilosofi i prosjektet.
I tillegg til rammen for utvikling av tjenester og
teknologi, ble det også lagt opp til årlig å benytte 19 millioner kroner til drift og vedlikehold av
BarentsWatch i perioden 2014–2023. En gjennomsnittlig årlig ramme på 64 millioner var helt
i tråd med det prosjektet og Kystverket hadde
spilt inn til NTP. For samarbeidspartnerne betydde dette en anerkjennelse og en bekreftelse på
langsiktig satsing, og gradvis utvikling i henhold
til ambisjonene.
Samlokalisering av
BarentsWatch i Tromsø
Regjeringen vil styrke analyse- og overvåkingsmiljøene i nord. Under ettårsmarkeringen i mai
orienterte daværende fiskeri- og kystminister,
Lisbeth Berg-Hansen, om at BarentsWatch skal
etablere en lukket del av samhandlingssystemet.
I dette systemet skal de etatene som har et
operativt ansvar i hav- og kystområdene kunne
dele informasjon på en enkel og sikker måte.
Kompetansen som BarentsWatch bygger opp
skal også styrkes. Derfor ønsket regjeringen at
utviklingsmiljøet samles og jobber sammen i
Tromsø.
24
- Ved å samlokalisere de ulike delene av BarentsWatch i Tromsø kan de ha gjensidig nytte av
hverandre i det daglige samarbeidet, og løpende
ha tilgang til hele prosjektet sin kompetanse.
Samlet sett vil analyseenheten og utviklingen av
BarentsWatch føre til bedre kunnskap og grunnlag for handling i hav- og kystområdene våre, i
tillegg til vekst i kompetansemiljøene i nord, sa
fiskeri- og kystministeren.
og fører til kompetansebehov internt. Gjennom
2013 har ansatte i BarentsWatch blitt kurset i
det smidige metoderammeverket Scrum og vi
har fått ekstern oppfølging (coaching) i forhold
forskjellige temaer.
Anskaffelsen av leverandør for forvaltning og utvikling av webportalen ble gjort med sterkt fokus
De viktige prinsippene i smidig er oppsummert
på smidig utvikling. Gjennom tett samarbeid
på agilemanifesto.org:
med Kystverkets innkjøpsavdeling, innformasjonsinnhenting og utveksling med blant annet
Personer og samspill fremfor prosesser og Difi, ble det utviklet rammer for anskaffelsen der
verktøy
fokus ble lagt på pris, kompetanse, metodikk og
de sammensatte teamene som ble tilbudt fra
Programvare som virker fremfor omfattende leverandørene. Gjennom caseløsning ble også
dokumentasjon
den reelle smidig erfaringen og kompetansen
for teamene som helhet belyst og vurdert.
Samarbeid med kunden fremfor kontrakts-
Tilbakemeldingene fra leverandørene og andre
forhandlinger
aktører i markedet var positive i forhold til å få
vist noe av faktisk kompetanse før utvelgelse.
Å reagere på endringer fremfor å følge en BarentsWatch deltok også med en presentasplan
jon av noen erfaringer på konferansen Smidig
2013. Erfaringene fra denne anskaffelsen vil bli
Dette har medført endringer både i forhold til
videreført og forbedret i 2014 med ytterligere
hvordan tjenestene tas frem, og hvilken dokufokus på caseløsning med tilbudte team.
mentasjon som blir laget. Dette betyr at arbeiBarentsWatch vil samtidig delta i nasjonale og
det med kravspesifikasjon blir en vedvarende
internasjonale fora for erfaringsutvikling.
prosess gjennom hele utviklingsfasen, slik at
den endelige beskrivelse av tjenestene først er
Nyttiggjøring av denne filosofien i daglig drift og
ferdig når utviklingen er ferdig. Det betyr også
hvordan bli et bedre team, oppnår vi gjennom
at fokus for utviklingen kan og vil endres gjenbedre organisering og bruk av interne ressurser
nom utviklingen slik at man tilpasser utviklingen basert på trinnvis utvikling. Arbeidet med internt
de aktuelle behovene som brukerne har. Imkompetanseheving på området og prosessutplementering av smidige utviklingsmetodikker
vikling rundt dette vil være et kontinuerlig arbeid
stiller nye krav til oppfølging av leverandører
fremover.
25
Det som er publisert på portalen kommer fra
partnere, frilansere og eksterne konsulenter.
Gjennom året har en konsulent jobbet med
koordinering av redaksjonelt innhold og temainnhold på BarentsWatch. To kommunikasjonsrådgivere er ansatt, og har sine første arbeidsdager fra henholdsvis 3. januar og 17. februar
2014. Som en del av informasjonsvirksomheten
i BarentsWatch vil disse jobbe med det redaksjonelle arbeidet.
I løpet av 2013 ble det lagt ut 110 nyhetssaker
og et titalls temasaker - enten knyttet opp til
partnere eller tverrfaglige artikler produsert
spesifikt for BarentsWatch.
Portalens forside ble høsten 2012 konfigurert
for å gjengi nyheter direkte fra partnerne via RSS
innmating. Tjenesten har senere blitt forbedret,
og i 2013 ble det tatt med relevante departementer og flere partnere.
I desember 2013 ble portalen og det redaksjonelle stoffet tilpasset mobile sider og andre
skjermstørrelser. Det er ikke laget en egen mobil
versjon av BarentsWach, men gjennom tekniske
endringer og såkalt responsivt design tilpasser
innholdet seg størrelsen på nettleser/skjerm.
26
I siste kvartal 2013 og i første kvartal 2014 er
det arbeidet med å videreutvikle BarentsWatch
sin kommunikasjonsstrategi, herunder planlegging av redaksjonelt innhold, grafisk profil og
uttrykk. Hensikten med dette er blant annet å
prioritere hvilke tema og saker som skal dekkes,
og for gjøre det enklere og mer effektivt å visualisere og synliggjøre budskap og unike tjenester
i BarentsWatch. Arbeidet med forbedring av
tekstlig innhold, bildebruk og video på informasjonsportalen, samt formidling av BarentsWatch
generelt, blir intensivert med de to rådgiverstillingene på plass.
BarentsWatch Blog er også et forum som benyttes for å kommunisere ut til brukere. Her viser
vi til siste nytt om prosjektutviklingen og forklarer hvordan dette organiseres. Cirka 44.600
sidevisninger sier sitt om bruken av bloggen.
http://blog.barentswatch.no/
I tillegg er det også opprettet en konto for utveksling av bilder og illustrasjoner. http://www.
flickr.com/photos/barentswatch vil gjøre det
enklere å formidle og innhente bilder gjennom
partnere og andre brukere.
400
316
BarentsWatch er til stede på sosiale medier, og
aktuelle nyhetssaker publiseres også på disse
plattformene. Twitter (@BarentsWatch) blir for
eksempel brukt for å utheve viktige saker fra
BarentsWatch og partnerne. I tillegg til å formidle nyheter og prosjekter fra BarentsWatch, inkluderer vi partnere og saker om kyst og hav i vår
kommunikasjon. Antall følgere på Twitter har
uten spesiell markedsføring økt fra 344 til 850
på ett år. 2100 tweets siden oppstarten vitner
også om en proaktiv holdning fra BW gjennom
dette mediet; https://twitter.com/barentswatch.
152
BarentsWatch har i 2013 i større grad enn tidligere knyttet produksjon av redaksjonelt innhold
til egne prosjekter og hendelser. For å få til en
ytterligere dynamikk på portalen har vi også
støttet oss til saksområder og artikler fra samarbeidspartnere. Enkelte partnere i BarentsWatch
har blant annet hatt ansvar for videreutvikling
av temainnhold i informasjonsportalen.
Artikler
Redaksjonelt arbeid
Dekning over tid
30
20
10
0
Jan
Feb
Mar Apr
BarentsWatch OR...
2012
Jan
Feb
2012
2
1
41
2013
8
5
7
År
Mai
Jun
Jul
Aug Sep
Okt Nov Des
2013
Mar Apr Mai Jun
Jul
Aug Sep
Okt Nov Des Tilsammen
517
152
13
3
9
4
316
8
4
1418
10
2
0
4 21
5
397
Omtale i norske medier har avtatt en god del i
forhold til året før, men dette skyldes i all hovedsak en topp under lansering av tjenesten
polare lavtrykk høsten 2012. For 2013 er nyhet-
somtalen på oppunder 100 treff. Her er spredningen av omtale betydelig, og omfatter i tillegg
til polare lavtrykk, ettårsmarkering i mai, og
lansering av Nasjonal Havneoversikt i oktober.
27
BarentsWatch på Twitter
BarentsWatchs Twitter-konto brukes til å formidle egne
BarentsWatch-nyheter og
andre relevante saker. Som en
del av vår oppfølging av det
som måtte røre seg på Twitter,
har vi en strategi om først og
fremst å følg relevante Tweets.
Det vil si at de vi følger er knyttet til partnere
og kontaktpersoner hos våre partnere, forvaltning og næring relatert til kyst og hav, inkludert
media.
Vår egen Twitter-aktivitet på BarentsWatch er
knyttet til om vi har noe å formidle av betydning.
I snitt Twitrer vi på egne vegne om lag en gang
om dagen. En typisk egen Tweet er alt som legges på egen side.
Twitter er også en god måte å fremheve våre
partnere – som igjen fremhever oss i sin
Twitring. Derfor er vi relativt aktive med såkalte
Re-Tweets. Vi Re-Twitrer først og fremst saker
som partnere allerede har Twitret, det vil si saker som partnere har lagt ut, og ikke re-twitring
av mediesaker som først er publisert av partnere / etater, da dette anses som tredjehåndsinformasjon. BarentsWatch Re-Twitrer med
måte, det vil si rundt fem Re-Tweets om dagen. Vi kan også Twitre relevante saker som er
publisert av media – som etatene selv ikke har
Twitret.
Trafikk på barentswatch.no
siste året
Følgende statistikk viser trafikk/besøk på BarentsWatch siste året (4. mars 2013 til 4. mars 2014,
sammenlignet med samme tidsperiode for
2012). Dette utvalget av skyldes muligheten for
å sammenligne med nesten tilsvarende periode
for året 2012, da portalen ble lansert den 30.
mai 2012.
Besøk 36597
28
3,31
Gjennomsnittlig besøkstid
4:48
45070
- 19,24%
Unike besøkende 20 452
33709
-39,65
Sidevisninger
121 016
122632
- 1,79%
Sider pr besøk
3,31
2,72
21,61%
Gjennomsnittlig besøkstid
4:48
2:48
71,87%
Fluktfrekvens45%
65%
- 30,55%
Prosent nye besøkende
75%
- 28,53%
53,5%
Kommentarer
Antall sidevisninger er ganske likt som året før.
Positivt at besøkelsestiden og sider per besøk har økt vesentlig. Dette tyder på at det blir brukt tid på nettstedet når en først er der.
Fluktfrekvensen er forbedret.
Antall besøk
Google
13000
Direkte
12600
Startsiden (søk) 700
Kystverket.no 600
Regjeringen.no 500
bing 500
53,5%
Kommentarer
Ett besøk kan bestå av flere sidevisninger. Hvis en person klikker seg rundt på flere sider telles det likevel bare som ett besøk.
En unik besøkende er en person/IP-adresse/
Endring
Besøk 36597
Antall besøk er avrundet til nærmeste hundre.
3.3.2012 - 3.3.2013
Feedburner email + feed 1 100
Fluktfrekvens45%
Prosent nye besøkende
4.3.2013 - 4.3.2014
Yr.no 1700
Unike besøkende 20 452
Sider pr besøk
Sammenlignet med året før
Kilde
4.3.2013 - 4.3.2014
121 016
sier mye om hvor interessant nettstedet er for
den aktuelle brukeren. Høy prosentsats er som
regel et dårlig tegn. En fluktfrekvens rundt 50
prosent eller mindre anses som tilfredsstillende.
Hvor kommer trafikken fra
Hva har skjedd siste året
Sidevisninger
Sidevisninger er antall URLer som blir besøkt.
Fluktfrekvens (Bouncerate): Prosentsatsen sier noe om hvor mange som kun viste én side i løpet av et besøk. Dette er et tall som
nettleser, og kan ha gjort flere av besøkene. Dersom en person går inn på samme side med to forskjellige nettlesere (på samme datamaskin) så telles det som to besøk.
29
Hva har folk søkt på for å komme til BarentsWatch
barentswatch
polar lavtrykk
barents watch
iskart
polare lavtrykk
værradar
http://barentswatch.no/
barentswatch.no
polar lows forecast
Lansering av Nasjonal havneoversikt
Ny versjon av den Nasjonale havneoversikt ble
lansert den 29. oktober 2013. De mest populære
havnene i er i prioritert rekkefølge: Tromsø,
I perioden 29. oktober 2013 til og med 4. mars
2014 har det vært 10.018 sidevisninger og
6.470 unike sidevisninger på Nasjonal havneo-
30
Narvik, Alta, Flora havn, Oslo, Trondheim,
Harstad, Bergen
versikt på BarentsWatch. Grafen viser sidevisningene i perioden.
Prioriteringer i 2014
I 2014 vil BarentsWatch fortsatt ha fokus på
utvikling og forbedring både med tanke på innhold, tjenester og funksjonalitet. BarentsWatch
vil trappe opp forankringsarbeidet overfor eksisterende og kommende partnere.
Tjenester med tilgangskontroll utviklet for
effektiv operasjonell innsats. Statlige etater med forvaltnings- og operasjonelt ansvar og spesifikke behov, inkludert internasjonalt samarbeid.
Oppdragsgivernes, partnernes og BarentsWatch
egne forventninger til synlige resultater i
BarentsWatch er høye. For å balansere forventningene opp i mot hva BarentsWatch bruker ressurser på, er det behov for å tydeliggjøre hvilke
prioriteringer som gjelder for de kommende
årene. Derfor ble det i 2013 startet opp et arbeid
med å etablere en langsiktig målstruktur som
sier noe om hvilke strategier og prioriteringer
som gjelder for perioden 2014 til 2017. Dette
arbeidet føres videre i 2014, og inneholder blant
annet en opptrappingsplan for hvilke prosjekt,
partnere og data som skal inkluderes fremover.
Per mars 2014 er det ikke gjort formelle vedtak
om overordnede prioriteringer for perioden
2014 - 2017 i departementsgruppen, men styringsgruppen har vedtatt følgende prioriteringer
som BarentsWatch arbeider etter:
Tjenester utviklet for - og gjort tilgjengelig for den profesjonelle bruker – gjennom spesi-
alsystemer – som for eksempel kartplottere i fiskeflåten.
I informasjonsportalen prioriteres tjenester som kan og ønskes å inngå i operasjonelle systemer og/eller spesialsystemer, for
eksempel nye og tilpassede værtjenester for havområdene.
Konsekvensene av dette er at det vil bli jobbet for å etablere en sterkere relasjon til partnere knyttet til prosjekt og tjenester som kan kategoriseres under disse prioriterin-
gene. Partnere som faller utenfor disse
prioriteringene vil bli involvert på et senere tidspunkt.
31
Videreutvikling av
prosjektporteføljen
Terrenget under havoverflaten langs norskekysten
er ikke så ulikt det kuperte terrenget på land.
Kartverkets sjødivisjon sjømåler i norske kyst- og
havområder hver dag året rundt.
Foto/montasje: Arnfinn Lie/Kartverket
En stor del av prosjektporteføljen fra 2013
overføres til 2014, men i noen tilfeller har enkelte prosjekt endret benevnelse og prioritet.
For samtlige prosjekt som er i gang, gjelder det
at nye tjenester er kommet inn og vil realiseres i
2014. BarentsWatch vil i løpet av 2014 begrense
antall tjenester, og øke kvaliteten på de gjenstående.
bile enheter som telefoner og nettbrett. I 2014
vil det bli gjort ytterligere forbedringer - spesielt
vil kartklienten og nasjonal havneoversikt bli
bedre tilpasses mobile løsninger.
BarentsWatch planlegger i 2014 å starte arbeidet med prosjektet ”Arealverktøy for forvaltningsplanene” som er en prioritert aktivitet gjennom meldingen ”Helhetlig forvaltning av det
marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak”. Viktige
partnere vil være Kartverket og Miljødirektoratet.
Arbeidet med en infrastruktur og et rammeverk
for å støtte operative etater er startet, og de
første leveransene vil komme i løpet av 2014.
Dette arbeidet baserer seg på føringer fra notatet ”En helhetlig teknisk arkitektur”, og vil være
et stort løft for BarentsWatch i 2014. Parallelt er
det startet opp arbeid med ”Helhetlig anløpsregime” splittet i to underprosjekter ”Sporing” og
”Seilasdata”. Dette arbeidet videreføres i 2014
som del av prosjektene under det som til nå
har blitt betegnet som lukkede tjenester eller
”Samhandlingssystemet for effektiv operasjonell
innsats”.
Det kjøres prosjekt for å heve kvaliteten på
metadata gjennom Nasjonal Geoportal i regi av
Kartverket. I tillegg arbeides det med å etablere
grunnkart som kombinerer sjø og landkart i én
tjeneste. Videre er det et spennende prosjekt
under oppseiling i samarbeid med Norsk Romsenter. Målet er å etablere en nettjeneste som
kan gi brukerne tilgang til å se og bestille satellittdata gjennom barentswatch.no.
Av andre nye prosjekt kan ”Kulturminner og
skipsvrak” nevnes. Prosjektet vil både kunne tilby tjenester for å vise frem skipsvrak og kulturminner i informasjonsportalen, samt gi forvaltningen begrenset tilgang til en komplett oversikt
for bruk knyttet til miljørisiko, historiske verdier,
skipsfart og fiske.
32
I 2014 vil vi også iverksette større og målgrupperettede tiltak, for å markedsføre Barents
Watch som informasjonskilde.
Det er også nominert flere prosjekt gjennom
behovsanalysen fra Operativ gruppe. Et større
prosjekt prioritert gjennom Statsbudsjett 2014,
er oppstart og igangsetting av ”Felles ressursregister” i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralene.
BarentsWatch vil styrke arbeidet med å heve
kvaliteten og brukeropplevelse på informasjonsportalen barentswatch.no. Videre vil BarentsWatch i 2014 bruke betydelige ressurser på å
etablere en innsynsløsning i informasjonsportalen som gjør det mulig for brukere å få tilgang
til informasjon knyttet til sin rolle og ansvarsområde, for eksempel forvaltningsmyndigheter
som ikke har egne spesialsystemer.
Ved årsskiftet 2013-2014 ble informasjonsportalen lansert i responsivt design til bruk for mo-
33
Foto: Kystverket
Organisering og forankring
Det er behov for å arbeide videre med å tydeliggjøre mulighetene og forpliktelsene for samarbeidspartnerne i BarentsWatch. Med det som
bakgrunn bør en formalisering av BarentsWatch
sin rolle som samhandlingssystem og informasjonskanal i norsk offentlig forvaltning vurderes.
Fremtidig organisering har vært et tilbakevendende tema behandlet både i styringsgruppen
og departementsgruppen. I løpet av 2014 vil
man arbeide for å utvikle en organisasjonsstruktur basert på en ny målstruktur. Endelige beslutninger vil foretas i departementsgruppen.
Bemanning
For å innfri forventningene og kunne løse de
planlagte oppgavene, er det nødvendig å styrke BarentsWatch sin interne arbeidskapasitet.
Rekrutteringsarbeidet vil løpe ut 2014. For året
2014 er det lagt til grunn inntil 11 faste stillinger
og to deltidsstillinger.
Kommersialisering
BarentsWatch vil i 2014 videreføre arbeidet med
å legge til rette for at norsk industri kan utvikle
kommersielle tjenester basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch - det være seg innhold,
tjenester eller teknologi. En utredning vil legges
frem for behandling i styrende organer mot
slutten av året.
Internasjonalisering
BarentsWatch vil fortsette dialogen med flere
europeiske initiativ, blant annet for å kunne
bidra i multinasjonale informasjonssystemer
som er under planlegging.
Brukerdialog
Alle tjenester
Online
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 5m (år)
Dønning (0-240 timer)
BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt
å ha tett og god dialog med samhandlingssystemets målgrupper. Denne brukerdialogen tas
videre også i 2014, i tett samarbeid med BarentsWatch sine referanse-, arbeids- og brukergrupper (brukerpanel, ressursgruppe, infoforum,
juridisk gruppe, etatspanel, operativ gruppe og
teknisk gruppe), og med oppsøkende virksomhet og målrettet kommunikasjon med prioriterte målgrupper generelt.
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 5m
Ising på fartøy (0-60 timer)
Signifikant sjø (0-240 timer)
Ising på fartøy (0-240 timer)
Satelitt Nordpolen
Gjennomsnittlig vindhastighet (år)
Satelitt Nordishavet
Gjennomsnittlig vindhastighet
Satelitt Nordeuropa
Kaier (layer_256)
Satelitt Nordatlanteren
Spesialer
Saltinnhold og sjøtemperatur (20 km prognose)
Overseilingskart
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 6m (år)
Utbredelse: Springere Kvitnos
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 6m
Utbredelse: Glassvampbestander
Brukerkonferanse 2014
Temperatur (0-240 timer)
Utbredelse: Dypvannsjøfjær
Strømretning og -fart (20 km prognose)
Utbredelse: Coral_Research_area
Signifikant sjø (0-60 timer)
Utbredelse: Bløtbunns-svampsamfunn
Vind (0-66 timer)
Utbredelse: Bløtbunnskorallskog
Vind (0 - 240 timer)
Utbredelse: Sjøfjærbunn
Temperatur (0-66 timer)
Utbredelse: Sea pen
Prosentandel vindhastighet > 20m/s (år)
Utbredelse: Naturtyper_Dekningsomraade
Prosentandel vindhastighet > 20m/s
Utbredelse: Identified coral areas
Prosentandel vindhastighet > 10m/s
Utbredelse: Hardbunns-svampsamfunn
Prosentandel vindhastighet > 15m/s (år)
Utbredelse: Hardbunnskorallskog
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 3m
Utbredelse: Hardbottom coral garden
rosentvis signifikant bølgehøyde > 2m (år)
Utbredelse: Sponge communities
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 2m
Utbredelse: Softbottom coral garden
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 4m (år)
Utbredelse: Umbellula stands
Prosentandel vindhastighet > 10m/s (år)
Polart lavtrykk prognose
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 3m (år)
Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde (år)
Prosentvis signifikant bølgehøyde > 4m
Istype (automatisk analyse)
Iskonsentrasjon (automatisk analyse)
Nasjonal havneoversikt
Iskonsentrasjon (20km prognose)
Vind- og temperaturmålinger
Iskart (nærsanntid)
Polare Lavtrykk varsel: Strike Probability Chart
Iskart (manuell analyse)
Vind- og temperaturmålinger
Iskant (automatisk analyse)
Siste nytt fra Miljødirektoratet - RSS
Observert sjøtemperatur
Nyheter fra Norsk Romsenter
Lufttrykk (0- 66 timer)
Nyheter fra forsvaret
Lufttrykk (0-240 timer)
RSS nyhetsfeed fra partnerne
Nedbør (0-240 timer)
Coastal Water
Nedbør (0-66 timer)
Polar front
Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde
Atlantic Water
Gjennomsnittlig iskonsentrasjon
Arctic Water
Dønning (0-66 timer)
Satelitt Nordishavet
30. mai 2013 ble ettårsdagen til BarentsWatch
markert med et arrangement i Tromsø. Fra og
med 2014 etablerer BarentsWatch en årlig brukerkonferanse hvor formålet er å skape interesse
for, og drøfte det framtidige mulighetsrommet i
BarentsWatch. Den 3. juni 2014 vil BarentsWatch
arrangere en brukerkonferanse i Ålesund. Ressursgruppen, brukerpanelet og infoforum vil ha
egne samlinger i tilknytning til konferansen.
34
Svalbard, Hinlopenstretet
Foto: Tore Fiele Lie, Kartverket
Foto: Redningsselskapet
35
Online
36
Online
Under vurdering
Satelitt Nordeuropa
Yttergrense for tilstøtende sone 24 nautiske mil
Vågehval
Alke
Trafikktetthet- nordsjøen utenfor NØS
Tilstøtende sone
Spermhval
Isbreer på Svalbard 1936-1972
MRDB MOB C Sommer
Territorialområde
Springer
Isbreer på Svalbard 1990
MRDB MOB D Vinter
Avtalt avgrensninglinje for kontinentalsokkel
Isbjørn
Isbreer på Svalbard 2007-08
Satelitt Nordatlanteren
Avtalt avgrensninglinje
Hvithval
Marine mammals sightings: Alle observasjoner: 27
NOFO Depoter
200 nautiske mil
Kvitnos
kartlag
Nedbørsradar
Vedtatte lokaliteter for nødhavner i region Vest
Narhval
Barentshavet sjøfugler
MRDB MOB D Sommer
Vedtatte lokaliteter for nødhavner i region Troms
Knølhval
Utbredelse, Ål
MRDB MOB C Vinter
og Finnmark
Klappmyss
Utbredelse, Kongekrabbe
MRDB MOB B Sommer
Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Nord-
Seihval
Utbredelse, Snøkrabbe
MRDB MOB A vinter
land
Ringsel
Utbredelse, Sjøkreps
Hovedled og biled, Havneavgresning
Foreslåtte lokaliteter for nødhavner på Svalbard
Sel (ubest. art)
Utbredelse, Dypvannsreke
MOB Data aust-agder
Istype (Automatisk analyse)
Kvitskjeving
Utbredelse, Taskekrabbe
MRDB MOB B Vinter
Iskonsentrasjon (Automatisk analyse)
Spekkhogger
Utbredelse, Haneskjell
MRDB MOB A Sommer
Iskonsentrasjon (20 km. prognose)
Nebbhval
Utbredelse, Tobis
losbordingsplasser
Iskart (Nær sanntid)
Nise
Forvaltningsplan Norskehavet, grenser
Kaier
Iskart (Manuell analyse)
Hvalross
Forvaltningsplan, Norskehavet
IUA
Iskant (Automatisk analyse)
Hval (ubest. art)
Forvaltningsplan, Nordsjøen - grenser
Yttergrense for norges kontinentalsokkel
Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Midt-
Grønlandssel
forvaltningsplan, Nordsjøen
Hovedled og biled, arealavgrensning
Norge
Grønlandshval
Forvaltningsplan, Barentshavet, grenser
Hovedled og biled
Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Sørøst
Delfin (ubest. art)
Rørledninger, navn
Havner i stamnettet
BarMar: FishExChange: FEG_Capelin_survey_acous-
Grindhval
Letebrønnbane - navn
Fartøy med oljevernutstyr
tic_autumn_1-5yr_2010
Finnhval
Letebrønnbane, aktiv
Beredskapsdepoter
BarMar:FishExChange: Haddock ecosystem total
Lomvi
Undervannsinstallasjoner - navn
Fiskerihavner
2010 Q3
Krykkje
Utvinningsbrønnbane - navn
Navn maritime områder
BarMar: FishExChange: Haddock ecosystem total
Kortnebbgås
Forvaltningsplan Barentshavet
Navn maritime grenser
2009 Q3
Ærfugl
Kvadranter - navn
Land indre farvann
BarMar: FishExChange: FEG_Capelin_survey_acous-
Polarmåke
Kvadranter
Fiskerisonen ved Jan Mayen
tic_autumn_1-5yr_2009
Polarlomvi
Blokker - Navn
Fiskerigrense
Avsluttet seismikk, inkl. snuområde
Lunde
Aktive utvinningstillatelser - Navn
Det særskilte området
Norske fartøy 4. kvartal 2011 (layer_417)
Ringgås
Installasjoner - navn
Sjøterritorium
Norske fartøy 3. kvartal 2011 (layer_416)
Praktærfugl
Funn, Norsk sokkel - Navn
Norges økonomiske sone
Norske fartøy 1. kvartal 2011 (layer_414)
Storjo
Felt Norsk sokkel - Navn
Norges kontinentalsokkel
Norske fartøy 4. kvartal 2009 (layer_413)
Sildemåke
Norske fartøy 1. kvartal 2009 (layer_410)
Territorialgrense 12 nautiske mil
Utenlandske fartøy 2011 (layer_420)
Rødnebbterne
Norske fartøy 4. kvartal 2010 (layer_344)
Territorialfarvann
Utenlandske fartøy 2009 (layer_418)
Blåhval
Norske fartøy 3. kvartal 2010 (layer_343)
Grunnlinje
Utenlandske fartøy 2010 (layer_419)
Teist
Norske fartøy 2. kvartal 2010 (layer_342)
Fiskevernsonen ved Svalbard
Norske fartøy 2. kvartal 2011 (layer_415)
Svartbak
Laks, ørret, regnbueørret
Landareal
Avsluttet seismikk, annen
Svartbak
Planlagt seismikk, inkl. snuområde
Internasjonalt farvann
Norske fartøy 3. kvartal 2009 (layer_412)
Ismåke
Planlagt seismikk, annen
Indre farvann
Norske fartøy 2. kvartal 2009 (layer_411)
Hvitkinngås
Pågående seismikk, Inkludert snuområde
Hovedkart
Storkobbe
Havhest
Pågående seismikk, annen
Havnekart
Steinkobbe
Gråmåke
Pauset Seismikk, Inkludert snuområde
37
Online
38
Klar til implementering
Pauset Seismikk, annen
Utbredelse, Nise
Norskehavet sjøpattedyr kasteplass
Chukchihavet sjøfugler hekking
Planlagt Seismikk, 2D, Innsamlingstrase
Utbredelse, Rognkjeks og Rognkall
Østsibirhavet sjøpattedyr overvintrende
Chukchihavet sjøfugler hekking og oppsamling
Stratigrafiske lisenser
Utbredelse, Spermhval
Karahavet sjøpattedyr migrering
Beringshavet sjøfugler overvintrende
SVO Nordsjøen
Utbredelse, Nordøstarktisk Sei
Laptevhavet liggeplasser Hvalross
Chukchihavet fisk potensielt gytefelt
Utbredelse, Snabeluer
Utbredelse, Lange
Laptevhavet overvintrende Hvalross
Chukchihavet fisk oppvekst
Utbredelse, Blåkveite
Utbredelse, Havert
Laptevhavet sjøpattedyr fôring
Norskehavet fisk gytefelt
Utbredelse, Springere Kvitskjeving
Utbredelse, Steinkobbe
Barentshavet sjøpattedyr hamskifte
Laptevhavet fisk gytefelt
Utbredelse, Kysttorsk sør for 62 breddegrad
Utbredelse, Storkobbe
Barentshavet sjøpattedyr migrering
Østsibirhavet sjøfugler hekkekolonier
Utbredelse, Nordsjøtorsk
Utbredelse, Vågehval
Barentshavet sjøpattedyr liggeplasser
Chukchihavet sjøfugler fjærskifte
Utbredelse, Håkjerring
Utbredelse, Narhval
Barentshavet sjøpattedyr kasteplass
Chukchihavet fisk gytefelt
Utbredelse, Kysttorsk nord for 62 grader
Grunnkart
Norskehavet sjøfugler hekkekolonier
Østsibirhavet sjøfugler fôring og fjærfelling
Utbredelse, Lodde
BarMar: FishExChange: Cod ecosystem survey total
Beringshavet sjøpattedyr migrering
Østsibirhavet sjøfugler fôring
Utbredelse, Nebbhval
TSS - IMO anbefalt rute
Beringshavet sjøpattedyr fôring og liggeplasser
Chukchihavet sjøfugler fôring
Utbredelse, Kveite
TSS Avgrensning
Barentshavet sjøpattedyr overvintrende
Barentshavet fisk gytefelt
Utbredelse, Brosme
SVO Barentshavet
Barentshavet sjøpattedyr leveområde
Barentshavet sjøfugler overvintrende
Utbredelse, Breiflabb
Sjømil
Beringshavet sjøpattedyr overvintrende
Beringshavet fisk overvintrende
Utbredelse, Knølhval
Utvinningsbrønnbane
Beringshavet sjøpattedyr kasteplass
Beringshavet fisk potensielle gytefelt
Utbredelse, Blålange
Undervannsinstallasjoner
Østsibirhavet sjøpattedyr fôring
Barentshavet sjøfugler hekkekolonier
Utbredelse, Rødspette
Felt, Norsk sokkel
Chukchihavet sjøpattedyr liggeplasser
Arktiske korallrev
Utbredelse, Hvalross
Forurensning CIM-BW
Chukchihavet Beluga leveområde
Barentshavet sjøfugler fjærskifte
Utbredelse, Brisling
Letebrønnbane
Chukchihavet sjøpattedyr hamskifte
Barentshavet sjøfugler migrering
Utbredelse, Kamskjell
Pågående seismikk, 2D, Innsamlingstrase
Beringshavet sjøpattedyr fôring
Barentshavet sjøfugler oppsamling
Utbredelse, Nordsjøhyse
Funn, Norsk Sokkel
Laptevhavet sjøfugler oppsamling og migrering
Barentshavet sjøfugler fôring
Utbredelse, Nordsjøsild
Avsluttet seismikk, 2D, Innsamlingstrase
Laptevhavet sjøfugler fôring, fjærfelling og
Arktiske sjøfugler
Utbredelse, Taggmakrell
Pauset Seismik, 2D, Innsamlingstrase
oppsamling
Arktiske sjøpattedyr
Utbredelse, Norsk vårgytende sild (NVG)
SVO Norskehavet
Laptevhavet sjøfugler fôring og fjærfelling
Arktisk fisk
Utbredelse, Grindhval
Blokker
Laptevhavet sjøfugler fôring
DUPLIKAT: AMSA Barents Sea Birds Breeding col-
Utbredelse, Øyepål
Trafikktetthet Norskehavet 2011
Laptevhavet sjøfugler hekkekolonier
onies
Utbredelse, Polartorsk
Trafikktetthet Nordsjøen 2011
Karahavet sjøfugler oppsamling
Oppvekst - beiteområde
Utbredelse, Nordøstarktisk Torsk
Norske fartøy 1. kvartal 2010 (layer_341)
Østsibirhavet sjøfugler fôring, fjærfelling og
Miljøundersøkelser (C)
Utbredelse, Nordsjøsei
1 nautisk mil
oppsamling
Miljøstatus - lokalitet (B)
Utbredelse, Klappmyss
Utbredelse: Korallrev
Karahavet sjøfugler fjærskifte og oppsamling
Låssettingsplasser
Utbredelse, Lodde vest island
Rørledninger
Karahavet Ismåke hekkekolonier
Lokaliteter i sjø
Utbredelse, Hyse
Aktive utvinningslisenser
Islandshavet sjøfugler hekkekolonier
Hummer
Utbredelse, Kolmule
Installasjoner
Karahavet sjøfugler hekkekolonier
Gytefelt for torsk - Marint biologisk mangfold
Utbredelse, Hvithval
TSS Separasjonssoner
Karahavet sjøfugler fôring
Turistfiskebedrifter
Utbredelse, Finnhval
Trafikktetthet BarentsHavet 2011
Beringhavet sjøfugler fjærskifte og oppsamling
Torsk
Utbredelse, Vanlig uer
Laksefjorder
Beringhavet sjøfugler fjærskifte
Stamfisk
Utbredelse, Grønnlandssel
Verneområde korallrev
Beringhavet sjøfugler hekkekolonier og fjærskifte
Settefisk
Utbredelse, Makrell
Biomasse (J/N) (layer_125)
Beringhavet sjøfugler hekkekolonier
Lokalitet - klarerte ytterpunkt
Utbredelse, Ringsel
Alle lokaliteter (layer_18)
Karahavet fisk gytefelt
Kveite
Utbredelse, Hvitting
Lokalitet - flate fra klarerte ytterpunkt
Islandshavet fisk gytefelt
Kamskjell
Chukchihavet fisk overvintrende
Gyteområder
Utbredelse, Spekkhogger
39
Klar til implementering
Besluttet utviklet
Under vurdering
Østers
Forskningsformidling
Arealverktøy for forvaltningsplaner
Fiskeplasser - Passive redskap
ENC (Electronic nautical charts)
Fiskerihavner i nasjonal havneoversikt
Blåskjell
Stedfestede j-meldinger
Live feed fra droner
Fiskeplasser - aktive redskap
Detaljerte iskart til lostjenesten
SafeSeanet datauthenting
Fjordlinjer - Kysttorskregulering
Gi liste over bestemmelser som gjelder for et gitt
SMS varsling
Skjellforekomst
punkt.
Dagens satelittbilde
Hummer - Fredningsområder
Kartbasert forskningsøk
Bestilling av nye satellittbilder/data gjennom BarentsWatch
Kongekrabbe regulering
Tekstlig forskningsøk
Distribusjon av eksisterende satellittdata
Tare - høstefelt
Kobling av fangst, redskap og fartøydata
Detaljert informasjon om fortøyninger for oppdrettsanlegg
Korallrev-vern - forbudsområde
Prognosemodeller for radioaktive utslipp
Sikt under vann
Grønlandshavet
Abonnementstjeneste for Kartplottere
Prisoversikt for fiskefangst
Utbredelse, Sandeel
Iskart for Skagerak Oslofjord
Heat-map som viser fiskeriaktivitet dynamisk
Utbredelse, Isgalt
Havnivå
Skipsvrak som utgjør en navigasjonsfare
Utbredelse, Bergnebb
Isanalyser også i helgene
Varsler i kart
Verneområde bunnhabitat
Kystvær - kontinuerlige varsler om vind- og siktforhold i Sør-Norge
Kabler og luftspenn
Ta i mot tilbakemeldinger ifm. kartretting, værobservasjoner, etc.
Utvidet produktkatalog (met tjenester)
Fjordlinjer punkt - Kysttorskregulering
Utbredelse, Gråhai
Utbredelse, Pigghå
Utbredelse, Skjellbrosme
Utbredelse, Grønngylt Berggylt
Utbredelse, Skolest
Utbredelse, Håbrann
Utbredelse, Blåstål og Rødnebb
Utbredelse, Gressgylt
Utbredelse, Mora
Utbredelse, Svarthå
Utbredelse, Haagjel
Automatisk varsling av polare lavtrykk
Kategorisering, varsling av PL
Kostholdsråd område (sjømat)
Norge i bilder: Satellittbilde
SEAPOP Web Map Services (182 kartlag) med
utbredelseskart for endel utvalgte arter sjøfugl
i norske farvann fordelt på sesong og økologisk
artsgruppe
Kvikksølv i fisk og blåskjell
Marin verneplan (oppstart ikke meldt)
Sentralt stedsnavnsregister
Utslipp norsk sokkel
Forankring av oljeinstallasjoner
Driftsutslipp skip
Akvakultur maksimalt tillatt biomasse (MTB)
40
Marin verneplan (oppstart meldt)
Arealbeslag under vann (Akvakultur)
Tidlig Polare Lavtrykk varsel
Utvikle nye Polare Lavtrykk kart
Koblet Varslingssystem knyttet til Polare Lavtrykk
Strukturerte brukermøter
Feilrettinger og forbedringer
Ny varseldistribusjon relatert til push/pul
Arome Arctic
Automatiske isanalyser ved hjelp av SAR
Høyoppløst hindcast
Drivbanemodeller som WMS
Gjennomgang av Polare Lavtrykk seson
Scatterometer
Klimafremskrivninger for polare områder
Olje i is drift
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, rapporter
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, perioder - år
Implementere kartlag Arctic Area LME for arktisk skipsfart
Implementere kartlag Arctic Area IHO for arktisk skipsfart
Implementere kartlag Arctic Area EEZ for arktisk skipsfart
Implementere kartlag for arktisk skipsfart
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, områdenavn
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, passeringslinjer
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, norske havnenavn
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, norske havner
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, Lloyds skipstyper
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, perioder
Implementere kartlag for arktisk skipsfart, norske skipstyper
41
Under vurdering
Forskning “sidebar”
Tjeneste for arealbruk i fiske og petroleumsoner
Forskningstorget: artikkelnavigasjon i kartklient
Bølgevarsel for spesifikke havområder
Dybdekartlagt område
Etterretning for Sjøfarende
Oversikt over kulturminner til havs
Dekning (og evt båndbredde) av ulike kommunikasjonsløsninger i nord
Faststående bruk
Norske fyr (historisk)
Tekst værvarsel fra YR på et punkt i kartet
Akvakultur: Geografisk fordeling av PancreasDisease (PD) og ILA
Hovedseilingsruter - eksisterende og mulige i arktis
Live seismikksporing
Lisenser som tidslag
Statistikk fra hovedredningssentralen
Kart over fiskebankene og andre maritime områder
Dybdekurvekart
AIS Live data
AIS Aggregerte data
Utslipp av ballastvann
Utslipp til luft
Dekningskart, maritim kommunikasjon
Naturmangfoldsloven
Ordinære utslipp (tillatelser)
Ankringsplasser
Akvakultur konsesjonsvolum
Rig moves
Skal vurderes
42
Forbedring av sjøkartgrunnlag Svalbard
Totalt antall lakselus hunnlus på oppdrettslaks
Områder med krav om los
Snitt lakselus bevegelige stadier på oppdrettslaks
Havområder med NOx-avgift
Brønnbåtbevegelser
Tungoljeforbudssoner i kart
Lusesituasjon for villaks
Informere om og peke på frie offentlige data
Bruk av isobservasjoner i ismodell
Twittermeldinger direkte på BarentsWatch.no
AIS tetthetsplott til/fra destinasjon
Temperaturmålinger Hurtigruta
Akvakultur-utslipp av næringssalter
Saltinnholdmålinger fra Hurtigruta
Temperaturmålinger ved oppdrettsanlegg
Lakselus behandlinger
Områder leppefisk benyttes mot lakselus
Snitt hunnlus på oppdrettslaks