Transcript Den integrerte

VELKOMMEN!
 GRETE WANGEN, Mølla kompetansesenter
TONJE SOLSTAD, Asker Produkt
TURID B.SÆTHER, Personalpartner
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Program
09.00 – 09.30
09.30 – 10.30
10.30 – 11.00
11.00 – 13.00
Velkommen, presentasjon av dagen
SE i lys av arbeidsinkluderingsprosessen v/Tonje
Pause
SE – perspektivet og grunnprinsipper, den trinnvise prosessen
v/Grete
13.00 – 15.00 Lunsj og utstillernes time
15.00 – 16.00 Samarbeidet med arbeidsgiver og relasjonstenkningen
v/Turid
16.00 – 17.00 Refleksjon og oppsummering
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Arbeid..
Fra dannelsesudyktig til arbeidsdyktig
Fra overlevelse til spesialkompetanse
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Arbeidsinkludering:
• Fra train-place
til
place-train
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Drodleoppgave:
Hvorfor er arbeid så viktig for oss?
• I et individperspektiv?
• I et samfunnsperspektiv?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Viktighet av arbeid
Thorgeir Hernes: i dag arbeider vi halvparten så mange timer som
rundt 1850, men samtidig produserer vi 25 ganger så mye.
Hva gir arbeids oss?
-inntekt
-Tidsstruktur: inndeling av døgnet. Skille mellom «hverdag» og fritid
-sosial samhandling
-felles opplevelser
-Kollegial samhandling: mål og formål som nåes sammen med andre.
-personlig status
-personlig identitet.
-aktivitet.
Kontra:
Arbeidsledighet: passivitet, ekskludering, dårlig samfunnsøkonomi,
helsemessige utfordringer (og samfunnsutgifter), manglende identitet
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Er arbeid helsefremmende?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
«Det antas imidlertid at 5-10 prosent av
befolkningen har det bedre uten arbeid, mens
resten av oss har helsefordeler av å være i
arbeid”
(Waddel og Burton, 2006)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Arbeidslinja
• ”Arbeid skal være
det naturlige
førstevalget
for personer i
yrkesaktiv alder.”
(Velferdsmeldingen
1995/1996)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Hva menes med arbeidsinkludering?
• Den tradisjonelle
– Skjermet modell
– Gjennomstrømningsmodell
– Train/place
• Den integrerte
– Raskt i jobb
– Læring ved gjennomføring
– Place/train
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Brofossutvalget mener…
Mer bruk av ”place - train”.
Bruk av ordinært arbeidsliv som må og middel
Redusere ventetid
Forenkle tiltaksstrukturen
Styrke kvalitetsarbeid
– Oppfølging og resultatmålinger
• Fokus på forskning og kompetanseutvikling
• Åpne for utprøving av resultatbasert finansiering
•
•
•
•
•
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
De tre modellene
Resultat:
Utvalget uenig om anbefalinger fremover.
Presenterte tre ulike modeller:
1.
Individretting og forhåndsgodkjenning
• Ivareta kompetansen i eksisterende bedrifter
• Forsøk med Supported employment (SE)
• NAV som bestiller, ikke utfører
2. Arbeidsinkludering
• To hovedtilnærminger: SE og et styrket varig tilrettelagt tilbud
• Full konkurranse
• Styrke kompetansen i NAV – NAV også som utfører
3. Konkurranseutprøving
• Forenkling - to nye tiltak:
• Oop – opplæring og praksis
• AmS – arbeidspraksis med støtte
• Åpner for noe mer konkurranse
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Så langt…
• Attføringsbedriftene støtter modell 1
• NAV (dir/dep.nivå) ønsker seg modell 2
• Tilsynelatende ingen støtte til modell 3
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Det ordinære arbeidslivet
Arbeidsgivere er ikke aktive:
•økte omkostninger, ressursbruk
•frykter å bli alene med ansvaret
•mangler selv praktisk erfaring
•fordommer, diskriminering, lovgivning
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Perspektiv på arbeidsinkludering 1
Den tradisjonelle
• Medisinsk tilnærming
• ”Klargjøring”
• Skjermet modell
• Gjennomstrømnings/trappetrinnsmodell
• Train/place
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Trappetrinnsperspektivet – ”train, place”
Avstand til jobb
6
5
4
2
3
1
Tid i skjermede tiltak, tiltakskjeding og venting
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Perspektiv på arbeidsinkludering 2
Den integrerte (Supported employment, IPS,
Customized employment)
Relasjonell tilnærming
Raskt i jobb
Læring ved gjennomføring
Place/train
Internasjonal forskning viser at den integrerte tilnærmingen er
mest vellykket dersom målet er en jobb på det åpne
arbeidsmarkedet
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Relasjonsmodellen i arbeidslivet
Situasjon
Utfordringen er å
tilpasse
Arbeidsplassens krav og forutsetninger
Arbeidstakerens forutsetninger
Utfordringen er å
styrke
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Relasjonsmodellen i arbeidslivet
• Karriereplanlegging - Jobbmatch
• Redusere gapet mellom arbeidstakerens forutsetninger og
kravene på arbeidsplassen
• Veilede arbeidsgiver i mangfoldsledelse
• Utgangspunktet er den enkelte arbeidstaker i relasjon til
arbeidsplassen
– De konkrete arbeidsoppgavene som skal utføres
– Det sosiale miljøet på arbeidsplassen
– Arbeidsplasskulturen
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Supported employment
• Brudd på tradisjon der arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne fikk jobb i segregerte virksomheter
• Brudd på tradisjon der arbeidssøkere først måtte
gjennom en treningsprosess på en segregert
attføringsarena (trappetrinnsperspektivet)
• Brudd på tradisjon der arbeidsinkludering skjer ved
bruk av økonomisk støtte til arbeidsgiver
Alternativet er faglig oppfølgingsbistand til
arbeidsforholdet fra en ”inkluderingsekspert”
(employment support worker)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Begreper i SE
• ”Employment support”
Beskriver den sammensatte prosessen med å bistå arbeidssøkere til å få og beholde jobb
• ”Job development” (jobbutvikling)
Handler om å finne jobbmuligheter, komme i positiv dialog med arbeidsgivere, bygge
relasjoner, forhandle om arbeidsopppgaver, lønn og arbeidsbetingelser,
karriereutvikling for den enkelte arbeidstaker
• ”Job carving” (jobbsnekring)
Å finne tilpassede oppgaver som gjør det mulig for en person å komme i posisjon på en
arbeidsplass, enkle, rutinepregede oppgaver
• ”Jobbcoaching”
Er målrettet og systematisk instruksjon direkte på arbeidsplassen/i arbeidssituasjonen for
å sikre varige arbeidsforhold for arbeidssøkere som trenger ekstra støtte
• ”Employment support worker” (arbeidstilrettelegger)
Er betegnelse på en person som utfører alle oppgavene som nevnt over
• Noen steder har man egne jobbutviklere som kun har ansvar for kontakten med
arbeidsgivere – selge inn en relasjon
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Femtrinnsprosessen i SE
5. Opplæring
og trening på
og/eller
utenom
arbeidsplass
1. Innledende
kontakt og
samarbeidsavtale
SUPPORTED EMPLOYMENT
2.Yrkeskartlegging og
karriereplanlegging
4. Samarbeid
med
arbeidsgiver
3. Å finne en
passende jobb
Lise Markant Kølbel og Grete Wangen,
oktober 2011
1. Innledende kontakt og
samarbeidsavtale
• Etablere en god relasjon mellom arbeidstilrettelegger og
arbeidssøker
• Informasjon om SE-tjenesten
• Informasjon om arbeidssøkeren og eventuelle
nærpersoner
• Vurdere arbeidssøkerens nettverk
– Som støtte i prosessen med å finne en jobb
– Som kilde til aktuelle jobber
• Avklare om arbeidssøkeren ønsker å gå videre i en SEprosess
• Lage en samarbeidsavtale
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
2. Yrkeskartlegging og
karriereplanlegging
•
•
•
•
•
•
•
Oppdage mulige og ønskelige jobber og karrieremål
Finne passende jobb
Finne god jobbmatch
Oppdage egne bistandsbehov
Oppdage hva som må tilrettelegges
Planlegge mestringsstrategier
Målet er at arbeidssøkeren skal få ”produktkunnskap”
– For å kunne velge arbeid og arbeidsmiljøer
– For å kunne velge riktige støttetiltak
– For å kunne etablere en god jobbmatch
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
”Produktkunnskapen”
• Hva er utgangspunktet mitt?
– CV
– Muligheter og utfordringer i dagens situasjon
– Personlig og profesjonelt nettverk
• Hvilke fremtidsmål har jeg?
– Interesser, kunnskaper og drømmer
– Ønsker om arbeid
– Jobbsmaksprøver og jobbintervju
• Hva trenger jeg hjelp til?
– Hva kreves i ”drømmejobben”?
– Bli kjent med egne forutsetninger
– Hva må tilpasses i en jobb?
– ”Opprydning” og plassering av ansvar - IP
• Sette opp en handlingsplan
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Jobbsmaksprøver og arbeidspraksis
• Målet med jobbsmaksprøver:
– Få erfaringer i arbeidslivet som ledd i en karriereplanleggingsprosess
– Utvikle en CV
• Egenskaper:
– Tett oppfølging på arbeidsplassen
– Kort varighet og høy intensitet
– Prøve ut forskjellige arbeidsoppgaver og miljøer basert på egne
ønsker
• Arbeidspraksis er som regel utprøvinger av lengre varighet enn
jobbsmak:
– MEN har en klar begynnelse og slutt
– Gir tilrettelegger muligheter for å tilby støtte og oppfølging over tid
både til arbeidssøker, arbeidsgiver og kolleger
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
3. Finne en passende jobb og
samarbeid med arbeidsgivere
• Informasjon om arbeidsplassen
• Arbeidsplasskartlegging
–
–
–
–
–
Type arbeidsoppgaver
Krav til sosialt miljø og ”kulturen” på arbeidsplassen
Krav til arbeidsrelaterte ferdigheter
Muligheter for ansettelse og lønn
Muligheter for naturlig bistand
• Presentere SE-tjenesten og arbeidssøkeren
• Avtale om videre samarbeid – handlingsplan
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
4. Opplæring og trening på og/eller
utenom arbeidsplassen
• Jobbsnekring: skreddersy en stilling ved å ta (avlaste)
oppgaver fra andre ansatte. Tilpasses arbeidssøkerens
kompetansenivå, forutsetninger og ferdigheter. Frigjøre tid
for andre
• Jobbstripping: ta vekk elementer fra en oppgave
• Jobb-berikelse: for eksempel å legge til å lage kaffe om
morgenen for å sikre viktig sosial omgang med kolleger
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Opplæring og trening er viktig
for å beholde jobb
• Kunne gjennomføre avtalte arbeidsoppgaver
• Kunne omgås kolleger og sjefer på jobb
• Kunne gjennomføre relevante arbeidsrelaterte
ferdigheter
• Andre ting…?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Hvem bør være ansvarlig?
• Naturlig bistand
• Tilretteleggerbistand
(jobbcoachmodellen)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Opplæring på arbeidsplassen
• Velg de vanlige opplæringsrutinene som
foreligger på arbeidsplassen
– Introduksjonsprogram
– Opplæringsprogram
– Fadderordninger
– Uformelle opplæringsformer
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Pølser og kakao
http://www.youtube.com/watch?v=Xdtci6_IwFM
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
SUPPORTED EMPLOYMENT =
ARBEIDSPLASSBASERT
OPPLÆRING
(place-train-maintain)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Supported Employment
• Supported Employment er ikke det
samme som Arbeid med bistand!
• ”SE som evidensbasert integrert
tilnærming til arbeidsinkludering”
(Wangen 2010)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Det likeverdige samarbeidet
• Inkludering = et
samarbeidsprosjekt!
• Samarbeid med
arbeidsgivere –
salgstilnærming eller
AS
relasjonstilnærming?
•
(PLACE AND PRAY...)
AG
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
JK
Forts. Det likeverdige samarbeidet
SALGSPARADIGMET
Nøkkelatferd:
PARTNERSKAPSPARADIGMET
Nøkkelatferd:
- Overtaler, manipulerer, overbeviser, påvirker, verbaliserer, - Forstår, viser innsikt, tolker, lytter, kommuniserer
forhandler
-
- Fokuserer på produkt
- Fokuserer prosess
-
- Ser på arbeidsgiver som en likeverdig samarbeidspartner
- Ser på arbeidsgiveren som en som utøver makt og
- Målet er å bistå
innehar primærressursene
- Arbeider målrettet for å oppnå langsiktige gode
- Målet er å overbevise arbeidsgiver
relasjoner med arbeidsgivere
- Arbeider for kortsiktige mål om å oppnå
- Ser ubegrensede muligheter for samarbeid med
jobbutplasseringer
arbeidsgivere og holder alle dører åpne
- Ser begrensede muligheter for samarbeid med
- Opptatt av at møtet er en prosess for å oppnå forståelse
arbeidsgivere, ser etter ”ja” og ”nei” svar
- Har flere spørsmål enn svar
-
- Opptatt av teknikker for å avslutte salg ved avslutning av
møter
- Har flere svar enn spørsmål
Mål med arbeidsgiverkontakten
•
Todelt mål: Skaffe jobber til enkeltpersoner og etablere
partnerskap med arbeidsgivere
•
Partnerskap innebærer at fokus skifter fra selve
”produktet” (arbeidskraft) til relasjonen/samarbeidet
med arbeidsgiver
•
Åpner opp for at ”produktet” ikke må være feilfritt. Vi
tilbyr oppfølging og veiledning for å finne felles
løsninger på eventuelle problemer
•
Forutsetter evnen til å bygge og vedlikeholde gode
relasjoner til arbeidsgiver
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
GAP-modellen
Nedsatt funksjon i arbeid
Arbeidsgivers krav
Arbeidssøkerens forutsetninger
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Alle opplever ”gapet”…
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
GAP-modellens anvendelse i
arbeidsinkludering
Er det gap mellom
arbeidssøkers
ferdigheter og
krav i jobben?
Hvor stort er
gapet?
Opplæring gis av
tilrettelegger som
trapper ned sin
bistand etter som as
mestrer.
Bistand fra
arbeidsplassen er
tilstrekkelig
Tilrettelegger
veileder arb.giver i
hvordan de best kan
gi relevant
oppfølging.Naturlig
bistand
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Praksisplass –
fordel eller ulempe?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Fallgruver ved arbeidspraksis
• Brukes ikke systematisk som metode for
karriereutvikling
– Uklare mål både for arbeidsgiver og arbeidssøker
– Arbeidssøkeren ”plasseres” uten at arbeidsforholdet følges
opp
– Arbeidsgiverens rolle og status er uklar
– Arbeidssøkerens rolle og status er uklar
– Hvordan lære av erfaringene?
• Målet om ordinær ansettelse og lønn oppnås ikke
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Gode grep:
Praksisperioden må målrettes og struktureres:
•Hva er formålet med praksisperioden?
•Hva skal opplæringen bestå av?
tidsperspektiv, ansvarlige, evaluering
•Hva skal oppfølgingen bestå av?
besøk på arbeidsplassen, telefonkontakt, jevnlige
evalueringsmøter, annet?
•Klare roller og rolleforventninger!
Hva er din funksjon? Roller og fordeling må klargjøres og aksepteres.
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Gode grep:
• Formål, opplæring og oppfølging må avklares og
skriftliggjøres
• Skriftliggjøring i form av handlingsplan
/opplæringsplan / evalueringsskjema og lignende gir
retning til praksisforløpet og sikrer at partene i
samarbeidet har noe å evaluere i forhold til.
• Målene kan justeres ved behov.
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Vår rolle:
Være konsulent og samarbeidspartner for arbeidsgiver heller enn
klassisk selger
Oppgaven blir å veilede og sparre med arbeidsgiver heller enn å
overbevise og overtale vedkommende
Vi selger en prosess – ikke et produkt! Det eneste vi kan garantere
for er vår oppfølging.
Du har inkluderingskompetanse (arbeidsmarkeds- og sosialfaglig
kompetanse) - markedsfør det! Arbeidsgiver må trygges på din
bistand og støtte
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Forbedringer:
• Det mangler felles opplæring/kompetanse i Supported Employment.
Job Coach har gjerne sosialfaglig bakgrunn og mangler
kunnskap/kompetanse om arbeidsgiverkontakten og samarbeid med
arbeidsgiver. Det er et behov for et utdanningstilbud som gir en
sertifisering som garanterer opplæring i Supported Employment som
en rekrutteringsbase av arbeidskraft for arbeidsgivere.
•Arbeidsgiverperspektivet ivaretas i altfor liten grad, både metodisk og i
bevisstheten hos bestiller og utfører. Det er mye å tjene på et tettere
og mer omfattende samarbeid med arbeidsgivere.
(AFI-rapport 3/2011 ”SE i Norden”, Spjelkavik)
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Til refleksjon:
1. I hvilken grad benytter min bedrift SE i dag?
2. Hvordan kan jeg benytte SE-metodikken i eget
arbeid? Hva vil være utfordringen, slik du ser
det?
3. Hvordan kan jeg videreutvikle samarbeidet med
ulike arbeidsgivere?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Oppsummering
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid B. Sæther
november 2012
Grete
Grete
Wangen,
Wangen,
Tonje
Tonje
Solstad
Solstad
ogog
Turid
Turid
B. Sæther
B.Sæther,
november
november
2012
2012
Refleksjoner:
• SE-tanken brukes hele tiden. Ikke nytt, men får
bekreftet at vi er på rett spor.
• Viktig med ”produktkunnskap”!
• Viktig med eierskap til egen prosess
• Utfordring: vanskeligere å finne smutthullene.
Vi må jobbe hardere for å finne
arbeidsplassene.
• Bruke SE mer: større fokus på
tilnærmingsmetodene til bedriftene.
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
Fortsetter…
• Systematisk rekrutteringsprosess.
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
Forventninger:
• Hva er forskjeller og likheter mellom IPS og SE
• Hva er forksjeller og likheter mellom SE og
Akvirering?
• Jobber dere etter en rendyrket SE-metodikk
• Oversikt over SE-prinsippene
• Erfaringer og resultater
• Suksesskriterier.
• Få en helhetlig innføring i SE-metodikken.
Særlig om jobbingen opp mot arbeidsgivere.
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
•
•
•
•
•
•
•
Få mer kjennskap/overblikk til metoden
Hva er forskjellen mellom AB og SE?
Tilnærminger ift. innsalg til arbeidsgivere
Forskning?
Utfordring: lokaltilpasse SE
Hva er SE?
Er SE et prinsipp eller en metode?
- verktøy?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
• Hvor vitenskapelig dokumentert er SE
• Er det rom for individuelle forskjeller i
metoden?
• Hvordan kan metoden integreres på en
naturlig måte i arbeidet vårt?
• Sammenheng med ”ringer i vannet”?
• Hva er verdigrunnlaget?
• Hvor mye vektlegges holdninger
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
• Er SE kulturelt oversatt – målgruppe før/nå.
• Blir vi klokere av dette?
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012
Betydningen av arbeid
• Individ: livskvalitet, identitet, lønn å leve av,
struktur og forutsigbarhet, selvutvikling og
vekst, mestring, sosial tilhørighet, trygghet,
bidra til felles goder, utvikling og helse, skape
verdier, status, verdighet, gode rutiner,
• Samfunn: bidra, økonomi/sosialøkonomi, være
inkludert, ressursutnyttelse, velferdfellesskap,
vekst, samfunnsøkonomi, mindre kriminalitet,
mindre stønader
Grete Wangen, Tonje Solstad og Turid
B.Sæther, november 2012