Transcript 20 - Dyrøy kommune

Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Plan og naturutvalget
Møterom 1, Kommunehuset
20.11.2013
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Arkivsaksnr
Saker til behandling
PS 29/13
Referatsaker
RS 73/13
42/11 Svar på søknad om dispensasjon, fradeling av
fritidstomt
2012/593
RS 74/13
11/236 Svar på søknad om deling/justering av
grunneiendom
2013/581
RS 75/13
7/4 Svar på søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
- naust
2013/470
RS 76/13
46/6 Svar på søknad om tillatelse i ett trinn -tilbygg "Inn
på tunet"
2013/586
RS 77/13
3/134,156 Svar på søknad om tillatelse til tiltak i ett-trinn
- tilbygg DEMAS as
2013/537
RS 78/13
2/18 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, nytt bolighus
2013/547
RS 79/13
11/239 Klage over kommunens vedtak i sak 13/13 avslag på søknad om dispensasjon fra LNF formål for
etablering av fricamp
2013/318
RS 80/13
4/5 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast
eiendom - fritak fra boplikt
2012/440
RS 81/13
46/39 Svar på søknad om konsesjon for erverv av gnr/bnr
46/39 i Dyrøy
2013/508
RS 82/13
Vurdering etter befaring av vannbrønn på Espenes
22.10.13
2011/207
RS 83/13
Vannbrønn Espenes - Svar etter gjennomført befaring
22.10.2013
2011/207
RS 84/13
Salmar Nord AS 951661198 - Akvakulturtillatelse for
matfisk av laks, ørret og regnbueørret
2012/167
RS 85/13
Vedr: Bestilling av samfunnsmedisinske oppgaver miljørettet helsevern. Dyrøy k ommune - Vannbrønn
Espenes
2011/207
Saker til behandling
PS 30/13
Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer
2013/589
PS 31/13
Ny regulering BB 1, utvidelse av tomt
2013/568
PS 32/13
17/33 Søknad om tillatelse uten ansvarsrett - ny garasje,
dispensasjon
2013/538
PS 33/13
20/6 - Behandling av søknad om konsesjon på erverv av
eiendommen gnr/bnr 20/6 i Dyrøy
2013/542
Terje Johansen
utvalgsleder
Sakertilbehandling
PS29/13Referatsaker
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 BRØSTADBOTN
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/581
Saksbehandler:
Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35
Klassering:
11/236
Dato:
06.11.2013
11/236 Svar på søknad om deling av grunneiendom
Saksopplysninger:
Vi viser til søknad mottatt 23.10.2013.
Søknaden gjelder fradeling av boligtomt i Korgedalen bebyggelsesplan og kommunens eiendom
gnr 112 bnr 236. Tomta er bebygd. Søknaden er komplett.
Vedtak:
Med hjemmel i pbl. §§ 20-1bokstav m ), 26-1, 27-1, 27-2 og 27-4 godkjennes opprettelse av ny
eiendom / deling som vist på kartbilag til søknaden.
Tillatelsen er gitt på følgende vilkår:
1. Regulert, offentlig vei skal være opparbeidet frem til tomta og avkjøringstillatelse gis herved.
2. Vann- og avløpsledning skal være tilkoplet offentlige ledninger.
3. Arealet skal være som på innsendt kartgrunnlag, men kommunens kart og oppmålingsavdeling
fastsetter endelige grenser i henhold til søknad, plan og bestemmelser.
4. Kart og oppmålingsforretning avholdes i samsvar med matrikkellovens bestemmelser.
Gjennomgang av søknaden:
Nabovarsel
Naboer er varslet på korrekt måte.
Det foreligger ikke merknader.
Plansituasjonen
Eiendommen ligger innenfor bebyggelsesplanen for Korgedalen regulert til boligformål,
planident nr.19261998001 vedtaksdato for planen 2.9.1996.
Fradelingen er i samsvar med planen.
Atkomst
Ny eiendom får atkomst fra Korgedalen og avkjørselstillatelse er gitt av kommunen, hvor
tinglyst vegrett er gitt av Dyrøy kommune.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Vann og avløp
Fradelt eiendom får tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg, ved særskilt godkjenning i
forbindelse med byggesaken.
Fellesarealer I henhold til gjeldende reguleringsplan skal ny parsell sikres hjemmel til / bruksrett
til lekearealer.
Landbruk/kulturminer
Forholdet til landbruksinteresser og kulturminner er avklart da eiendommen er
regulert/godkjenning av fradeling er godkjent i egen sak, ved vedtak av
landbruksmyndighetene/kulturminnemyndighetene i brev.
Bebyggelsen
Søknad om tiltak skal sendes inn i henhold til gjeldende bestemmelser.
Bebyggelsen på tomta skal være i samsvar med bebyggelsesplan og bestemmelser og tilpasses
tomta og omgivelsene.
På grunn av den fradelte eiendommens form og/eller størrelse vil det være en spesiell utfordring
å tilpasse bebyggelsen til tomta. Særskilt dokumentasjon kan bli krevet i byggesaken.
Gebyrer
%Faktura på behandlingsgebyr for delingssaken vedlagt.
Opplysninger
Vedtak om tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Er
vilkårene for tillatelsen ikke innfridd og oppmålingsforretning ikke rekvirert innen 3 år, faller
tillatelsen bort.
Oppmålingsforretning er rekvirert og oversendes avdelingen.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da
brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den
eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent
at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding
kommer fram.
Med hilsen
Geir Fjellberg
Leder
Inge Bones
avd.ingeniør
Kopi: Kjøper
Side 2 av 2
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Dag Sørlie
Tomasjordveien 81
9024 TOMASJORD
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/470
Saksbehandler:
Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35
Klassering:
7/4
Dato:
13.09.2013
Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2013/470
Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av 26.06.95 – sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte 23.06.03 – sak 18/03.
Tillatelse til tiltak som kan forestås av tiltakshaver - 7/4, Skøvassveien
597, naust.
Delegasjonssak:
Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om naust på 42,5 m2 med tegninger, kart og beskrivelser
mottatt 01.09.2013, jf plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2.
Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra LNF-område og 50 meter fra vassdrag, jf 11-6
(rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) jf § 19-2.
Det er tiltakshavers fulle ansvar at arbeidene utføres i henhold til plan og bygningsloven og at
forskrifter til loven følges.
Dispensasjon
Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 at
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike
bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal
derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet
informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf § 19-2 annet ledd. Det vil normalt
ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes
dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Det er søkt om dispensasjon fra §19-2 om naust i strandkanten på Skøvatnet.
Hensynet i LNF-området er til allmennheten, viltområde og reindrift i område.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Hensynene bak bestemmelsen blir ikke vesentlig tilsidesatt ved søknaden og det er en overvekt
av argumenter som taler for dispensasjon.
Område er vær er værutsatt. Behovet for tiltakshaver til å huse båt og redskap er stort.
Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i
pbl § 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges.
Gebyr
Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ.
Beskrivelse
B3 Behandling av saker pbl
D2.1 Dispensasjon arealformål
Totalt gebyr å betale
Antall
1
1
Beløp
Kr. 427,00
Kr. 854,00
Kr. 1281,00
PURREGEBYR
Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves purregebyr
på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i tillegg til purregebyr, morarente i
samsvar med morarenteloven fra forfallsdato.
Forholdet til annen lovgivning og private rettsforhold
Tillatelsen er gitt i henhold til plan- og bygningslovgivningen og gir ikke uten videre rett til å
bygge i forhold til annen lovgivning eller privatrettslige forhold, jf pbl § 21-6.
Bortfall av tillatelse
Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato, jf pbl § 21-9. Ved eventuell klage på vedtaket
begynner fristen å løpe fra dato for det endelige vedtaket i klagesaken. Er tiltaket ikke satt i gang
innen 3 år faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Fristene
kan ikke forlenges, jf pbl § 21-9 første ledd.
Ferdigattest (tegninger av utført tiltak og endelig plassering)
Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av plan- og
bygningsmyndighetene når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om
ferdigstillelse fra tiltakshaver, jf pbl § 21-10.
Plan- og bygningsmyndighetene skal ha tegninger som viser tiltaket slik det er utført. Eventuelle
endringer fra tidligere godkjente tegninger skal identifiseres, slik at plan- og
bygningsmyndighetene kan vurdere endringene før ferdigattest gis, jf byggesaksforskriften §§ 81 og 8-2.
Tiltakshaver er selv ansvarlig for at plasseringen blir i henhold til tillatelsen.
Plan- og bygningsmyndighetene kan unntaksvis utstede midlertidig brukstillatelse når vilkårene i
plan- og bygningsloven § 21-10 foreligger.
Vi gjør spesielt oppmerksom på
 Kommer det klage på et vedtak er ikke saken endelig avgjort før klagen er behandlet av
fylkesmannen. Klagebehandlingen kan medføre at vedtaket blir endret. Igangsetting før
Side 2 av 2


klage er avgjort skjer på egen risiko.
Vi gjør oppmerksom på at pr 01.08.09 foreligger nye energikrav til ethvert byggetiltak,
som blant annet isolasjonstykkelser på vegger, tak og gulv. I tillegg krav til vinduer og
dører. Se www.be.no for nærmere informasjon.
Installasjoner (rør, kabler, ledninger) i bakken må ikke skades.
Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Geir Fjellberg
enhetsleder teknisk
Inge Bones
avd.ingeniør
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da
brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den
eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent
at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding
kommer fram.
Ekstern kopi til:
Dag Erik Lunde Rådhusgata 223
1531
MOSS
Side 3 av 3
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Bygg i Nord
Laukhellaveien 318
9303 SILSAND
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/586
Saksbehandler:
Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35
Klassering:
46/6
Dato:
05.11.2013
Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2013/586
Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av 26.06.95 – sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte 23.06.03
– sak 18/03.
Tillatelse til tiltak i ett trinn - 46/6, Betholmveien 92
Delegasjonssak:
Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om tilbygg på 82 m2 med tegninger, kart og
beskrivelser mottatt 29.10.2013, jf plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1.
Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under
avsnittet «Ansvar og kontroll».
Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra arealdelens LNF-område, jf 11-6
(rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) jf § 19-2.
Tillatelsen gis på følgende vilkår:

Før brukstillatelse kan gis, må avkjørsel, veg og hovedledning for vann- og
avløpsanlegg være opparbeidet, jf pbl § 18-1.
Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med
gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av
tillatelsen.
Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være
tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av
kommunen før de kan gjennomføres.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Ansvar og kontroll
Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett:
Foretak
BYGG I NORD AS
Svendsen Rør as
Børre Ertsås
L/S*
S
S
L
Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde
Søk/pro/Uft/1/bygningsmessige arb.
Pro/Uft/1/Vann og avløp innvendig
Pro/Utf/1/grunn-trykk,-arbeid, ringmur
* S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning
Søknaden
Tilbygg leiligheter «Inn på tunet»
Saksgang/historikk
Naboforhold og andres kommentarer
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og
bygningsloven § 21-3. Ingen merknader er registrert i saken.
Uttalelse fra andre myndigheter
Ingen
Plangrunnlag
Eiendommen omfattes av arealdelen ikommuneplanen.
Veg og atkomst
Som før.
Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger
Som før.
Visuell utforming
Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle
kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige
omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven § 29-2.
Beliggenhet og høydeplassering
Høydeplasseringen godkjennes til sokkelhøyde hovedbygningen, jf pbl § 29-4 første
ledd.
Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente
tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 3, jf standarden
”Plassering og beliggenhetskontroll”.
Side 2 av 4
Sikkerhet mot fare
Ingen kjente farer.
Forholdet til utvalgte naturtyper
Vann- og avløp
Som for hovedbygningen.
Dispensasjon
Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og
bygningsloven § 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir
vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom
en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å
fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og
beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf § 19-2 annet ledd. Det
vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak
bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Det er søkt om dispensasjon fra arealdelens LNF-område.
Hensynet til landbruket.
«Inn på tunet» er tiltak i nær forbindelse med gårds drift.
Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for
dispensasjon i pbl § 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges.
Oppsummering og konklusjon
Gebyr
Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ.
Beskrivelse
B3 behandling av sak
B5 Ansvarsretter
B5 Personlig ansvarsrett
Totalt gebyr å betale
Antall
1|
2
1
Beløp
Kr.1127,00
Kr. 342,00
Kr. 597,00
Kr. 2066,00
Purregebyr
Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling
kreves purregebyr på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i
tillegg til purregebyr, morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato.
Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede.
Side 3 av 4
Med vennlig hilsen
Geir Fjellberg
enhetsleder teknisk
Inge Bones
avd.ingeniør
Vedlegg:Faktura tiltakshaver
Ekstern kopi til:
Tone Pettersen/Børre Ertzås
Betholmveien 92
9311
BRØSTADBOTN
Dokumentet er elektronisk godkjent.
Orientering om klageadgang
Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven § 1-9 jf forvaltningsloven §§ 28
og 29.
Klagefrist
Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det
er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal
sendes til Dyrøy kommune, teknisk sektor, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.
Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes
det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få
forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven §§ 29-32. Dersom klagen
blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor
opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse.
Klagens innhold og form
Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer
som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf
forvaltningsloven § 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som
kan ha betydning for bedømmelsen av klagen.
Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket
Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang
til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller
klagen er avgjort, jf forvaltningsloven § 42.
Innsyn i saksdokumentene
Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven §§ 18 og 19, har du rett til
å se dokumentene i saken.
Side 4 av 4
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Plan-Evo AS
Strandveien 7
9350 SJØVEGAN
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/537
Saksbehandler:
Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35
Klassering:
3/134/3/156
Dato:
04.10.2013
Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2013/537
Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av 26.06.95 – sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte 23.06.03
– sak 18/03.
Tillatelse til tiltak i ett trinn, tilbygg- 3/134, 3/156, Tverrveien 27
Delegasjonssak:
Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om tilbygg på 22 m2 med tegninger, kart og
beskrivelser mottatt 03.10.2013, jf plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1.
Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under
avsnittet «Ansvar og kontroll».
Nabovarsling med underskrift «ingen merknader».
Tillatelsen gis på følgende vilkår:
Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med
gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av
tillatelsen.
Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være
tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av
kommunen før de kan gjennomføres.
Ansvar og kontroll
Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett:
Foretak
Plan-Evo
UTF
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
L/S*
S
L
Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde
SØK, PRO/1/søknad,grunnarbeid, RIB
UTF, 1,grunnarbeid, stål, tømrer, taktekking
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
* S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning
Søknaden
"Klikk her og fyll inn kort beskrivelse av søknaden. Tiltakets art og formål."
Saksgang/historikk
Naboforhold og andres kommentarer
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og
bygningsloven § 21-3. Ingen merknader er registrert i saken.
Uttalelse fra andre myndigheter
Ingen
Plangrunnlag
Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Finnlandsmoen vedtatt ikraft
15.5.1987 med reguleringsendringer senere.
Området er i sin helhet regulert til BB 1 forretning/industri.
Veg og atkomst
På eget område.
Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger
På eget område.
Visuell utforming
Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle
kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige
omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven § 29-2.
Beliggenhet og høydeplassering
Høydeplasseringen godkjennes til sokkelhøyde som hovedbygget, jf pbl § 29-4
første ledd.
Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente
tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 1, jf standarden
”Plassering og beliggenhetskontroll”.
Side 2 av 4
Oppsummering og konklusjon
Tiltaket er vurdert med hensyn til uavhengig kontroll. Tiltaket ansees ikke å falle
inn under bestemmelsene, jfr byggesakforskriften §14-2 og 3.
Gebyr
Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ.
Beskrivelse
B3 Behandlig av byggesøknad, B2 70% red.
B5 Ansvarsrett
B5 Søknad lokal godkjenning
Antall
1
1
1
Totalt gebyr å betale
Beløp
Kr. 299,00
Kr. 171,00
Kr. 683,00
Kr. 1153,00
Purregebyr
Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling
kreves purregebyr på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i
tillegg til purregebyr, morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato.
Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Geir Fjellberg
enhetsleder teknisk
Ekstern kopi til:
Demas as Tverrveien 27
Inge Bones
avd.ingeniør
9311
BRØSTADBOTN
Orientering om klageadgang
Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven § 1-9 jf forvaltningsloven §§ 28
og 29.
Klagefrist
Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det
er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal
sendes til Dyrøy kommune, teknisk sektor, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.
Side 3 av 4
Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes
det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få
forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven §§ 29-32. Dersom klagen
blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor
opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse.
Klagens innhold og form
Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer
som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf
forvaltningsloven § 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som
kan ha betydning for bedømmelsen av klagen.
Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket
Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang
til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller
klagen er avgjort, jf forvaltningsloven § 42.
Innsyn i saksdokumentene
Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven §§ 18 og 19, har du rett til
å se dokumentene i saken.
Side 4 av 4
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
AS Ferdighus
Nordsiveien 11
9310 SØRREISA
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/547
Saksbehandler:
Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35
Klassering:
2/18
Dato:
17.10.2013
Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2013/547
Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av 26.06.95 – sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte 23.06.03
– sak 18/03.
Tillatelse til tiltak i ett trinn - 2/18, nytt bolighus, Heimveien 112
Delegasjonssak:
Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om nytt bolighus på 160,4 m2 BRA med
tegninger, kart og beskrivelser mottatt 7.10.2013, jf plan- og bygningsloven (pbl) §
20-1.
Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under
avsnittet «Ansvar og kontroll».
Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra arealdelen, jf pbl 11-6 (rettsvirkning av
kommuneplanens arealdel) jf § 19-2.
Naboene samtykker til tiltaket.
Tillatelsen gis på følgende vilkår:

Før brukstillatelse kan gis, må avkjørsel, veg og hovedledning for vann- og
avløpsanlegg være opparbeidet, jf pbl § 18-1.
Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med
gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av
tillatelsen.
Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være
tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av
kommunen før de kan gjennomføres.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Ansvar og kontroll
Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett:
Foretak
Ferdighus as
L/S*
S
Vidar Karlsen
S
Svendsen Rør as
S
Sigbjørn Fagertun
Taksering
S
Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde
SØK,PRO,UTF/1/prosjektering, tømrer, mur.
PRO,UTF/1/våtrom, ventilasjon
PRO,UTF/1/grunnarbeid, stikkledninger,
innmåling
PRO,UTF/1/sanitær, vann, bunnledninger
innvendig
KON/1/våtrom, lufttetthet
* S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning
Tiltakshaver er selvbygger gulvvarme.
Søknaden
Nytt bolighus i LNF-område på fradelt boligtomt.
Saksgang/historikk
Naboforhold og andres kommentarer
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og
bygningsloven § 21-3. Ingen merknader er registrert i saken. Samtykke foreligger.
Uttalelse fra andre myndigheter
Plangrunnlag
Eiendommen omfattes av arealdelen under revisjon, vedtak 1994.
LNF-område.
Veg og atkomst
Avkjør sammen med gnr 2 bnr 14 som omsøkt.
Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger
Parkering på egen tomt.
Visuell utforming
Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle
kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige
omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven § 29-2.
Side 2 av 5
Beliggenhet og høydeplassering
Det foreligger nabosamtykke for plasseringen. Tiltaket godkjennes som omsøkt, jf
pbl § 29-4 tredje ledd.
Høydeplasseringen godkjennes til sokkelhøyde ca.kote 55, jf pbl § 29-4 første ledd.
Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente
tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 3, jf standarden
”Plassering og beliggenhetskontroll”.
Tiltakets plassering skal koordinatberegnes, før utsetting av hushjørner på tomta.
Kart- og koordinatliste for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig
brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl § 21-10.
Sikkerhet mot fare
Ingen kjente farer.
Forholdet til utvalgte naturtyper
Vann- og avløp
Vann tilkoples privat vannledning. Avløp til slamtank min. 4 m3 med etterfølgende
infiltrasjon i grunn ihht forskriftene.
Dispensasjon
Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og
bygningsloven § 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir
vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom
en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å
fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og
beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf § 19-2 annet ledd. Det
vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak
bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Det er søkt om dispensasjon fra LNF-område med bolig på eksisterende tomt
fradelt til bolig.
Hensynet er til Landbruksområde.
Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for
dispensasjon i pbl § 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges.
Oppsummering og konklusjon
Side 3 av 5
Gebyr
Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ.
Beskrivelse
B3 Behandling av byggesøknaden
B5 Søknad om ansvarsretter
D2 Dispensasjon
Antall
1
4
1
Totalt gebyr å betale
Beløp
Kr. 1280,00
Kr. 684,00
Kr. 854,00
Kr. 2818,00
Purregebyr
Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling
kreves purregebyr på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i
tillegg til purregebyr, morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato.
Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Geir Fjellberg
enhetsleder teknisk
Inge Bones
avd.ingeniør
Orientering om klageadgang
Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven § 1-9 jf forvaltningsloven §§ 28
og 29.
Klagefrist
Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det
er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal
sendes til Dyrøy kommune, teknisk sektor, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.
Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes
det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få
forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven §§ 29-32. Dersom klagen
blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor
opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse.
Side 4 av 5
Klagens innhold og form
Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer
som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf
forvaltningsloven § 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som
kan ha betydning for bedømmelsen av klagen.
Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket
Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang
til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller
klagen er avgjort, jf forvaltningsloven § 42.
Innsyn i saksdokumentene
Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven §§ 18 og 19, har du rett til
å se dokumentene i saken.
Side 5 av 5
i Troms
Fylkesmannen
RomssaFyIkkamärini
Saksbehandler
Renate Kristiansen
Telefon
77 64 20 63
Vår dato
29.10.2013
Deres dato
12.07.2013
Arkivkode
423.1
Vår ref.
2013/4716 - 3
eres
2013/31
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
-
NC;',/-
Klage over kommunens vedtak i sak 13/13 —avslag pa søknattom-----dispensasjon fra LNF formål for etablering av fricamp, gnr. 11 bnr. 239
Vi viser til kommunens oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her 29.9.2013, samt
vårt foreløpige svar av 26.9.2013.
Sakengjelderavslagpå søknadom etableringav fricamp,herunderdispensasjonfra
LNF-formåleti kommuneplanensarealdel.Fylkesmannenstadfesterkommunens
avslag.Vi vil redegjørenærmerefor dettei det følgende.
Sakensbakgrunn
Sakens dokumenter, herunder innhold i plangrunnlag, søknad, klage og kommunens
saksfremlegg, forutsettes kjent for partene. Vi skal likevel gi et kortfattet sammendrag av
saken.
Dyrøy kommune mottok 21.5.2013 søknad om etablering av en fricamp på eiendommen gnr.
11 bnr. 239. I søknaden ble det opplyst at søker hadde erfart at «[d]et blir flere og flere
bobilturister langs veiene, men de har ikke mange plasser å stå der det er tilrettelagt for dem.
Jeg har også registrert at de er villige til å betale for å stå på slike tilrettelagte områder hvis
tilbudet er tilstede.» Søker ville foreta noe planering av eiendommen, samt etter hvert gi
tilbud om «avfallshåndtering, strøm». Tiltakshaver og søker var Kate Nergård. Det ble
samtidig søknad om dispensasjon fra LNF- formålet.
Det ble inngitt nabomerknader til tiltaket.
Dyrøy kommune v/ Plan- og naturutvalget behandlet søknaden i møte datert 19.6.2013, under
sak 13/13. Søknaden ble avslått og av vedtaket fremgikk at:
Kate Nergårds søknad 24.04.2013 om dispensasjon fra arealdelens
bestemmelse fra LNF-området til fricamping vil vanskeliggjøre
gjennomføringen av kommuneplanen. Søknaden avslås. Det pekes på at
formålet ikke kan forenes med arealdelens formål LNF. Det legges også vekt
på de negative innspill som er kommet fra flere naboer i området.
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
Avdeling
Justis- og
sosialavdelingen
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 4
Vedtaket ble påklaget av Kate Nergård i brev datert 5.7.2013. I klagen ble det anmodet om en
fornyet vurdering av søknaden, og det ble blant annet vist til at:
I forkant av politisk behandling ble det utarbeidet et skjema, der intensjonene
for fricampen ble redegjort for. Dette skjema ble undertegnet av naboene til
omsøkte eiendom og oversendt og stemplet inn i Dyrøy kommune 6. juni -13.
Det vises her til vedlegg.
Dette skjemaet ble ikke benyttet saksframlegget, noe som jeg mener burde ha
vært gjort da dette ble et politisk argument som dannet grunnlag for avslaget.
Plan- og naturutvalget underinstansbehandlet klagen i møte 11.9.2013, under sak 26/13.
Klagen ikke tatt til følge, og klagesaken er etter dette oversendt til Fylkesmannen for endelig
behandling.
Fylkesmannens vurdering
F lkesmannens m ndi het
Som klageinstans kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye
omstendigheter, jf. fv1.§ 34 annet ledd. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger
fram, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen.
Rettsli runnla o lanstatus
Saken gjelder søknad om etablering av en fricamp, som skal fungere som oppstillingsplass for
bobiler og campingvogner. Eiendommen skal planeres noe, og søker opplyser at det etter
hvert vil bli gitt tilbud om avfallshåndtering og strøm til campingturistene. Adkomst til
eiendommen skal ifølge søknaden går over annen eiendom.
Fylkesmannen legger til grunn at det her foreligger et søknadspliktig tiltak i pbl.
forstand,jf. § 20-1. Omsøkte tiltak forutsetter en viss opparbeidelse i form av planering, noe
som vil innebære fjerning av eventuell vegetasjon, grusing m.v. Etablering av en fricamping
vil i tillegg føre til økt trafikk til eiendommen. Både terrenginngrepet, trafikkbelastning, samt
bruk i strid med arealformålet begrunner søknadsplikt i dette tilfellet.
Iverksetting av tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven, kan bare skje dersom de ikke
er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan, jf pb1. § 1-6 annet ledd.
I kommuneplanens arealdel er eiendommen avsatt til landbruks- natur og friluftsformål
(LNF). I områder avsatt til LNF formål tillates ikke bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse som
ikke er ledd i stedbunden næring. Omsøkte tiltak, fricampingen, er i strid med arealformålet,
og tillatelse til tiltaket krever derfor dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel,
jf. pb1.§§ 19-2jf. 11-6.
Side 3 av 4
Dis ensas'onsvurderin en
Vilkårene for dispensasjon følger av pb1. § 19-2. Pb1.§ 19-2 annet ledd lyder slik:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
I dispensasjonsvurderingen må bygningsmyndighetene foreta en avveining mellom de hensyn
som lovens forbudsbestemmelser eller gjeldende planer skal beskytte og de hensyn som taler
for dispensasjon. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir
vesentlig tilsidesatt.
I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot
ulempene, og vilkåret for å kunne innvilge dispensasjon er at fordelene finnes klart større etter
en samlet vurdering, jf. Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) punkt 6.19.
Fra kommunens saksfremstilling fremgår blant annet følgende dispensasjonsvurdering:
Kate Nergårds søknad 24.4.2013 om dispensasjon fra arealdelens
bestemmelse fra LNF-område til fricamping vil vanskeliggjøre
gjennomføringen av kommuneplanen. Søknaden avslås. Det pekes på at
formålet ikke kan forenes med arealdelens formål LNF. Dyrøy har regulert
campingplass 4,6 km fra omsøkte område med ledig kapasitet.
Av vedtaket fremgikk at det også var lagt vekt på at naboer var negative til tiltaket.
Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til kommunens vurdering. Vi
legger vekt på at kommunen har vurdert de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og
vi kan ikke se at klager har fremført slike argumenter som tilsier at det bør gis dispensasjon.
Fylkesmannen viser til at planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er
vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret
vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor
ikke være kurant å fravike disse. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som
informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i
planprosessen er det viktig at endringer av planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner.
Kommunen har her lagt vekt på at området er avsatt til LNF formål, og at man ikke ønsker
etablering av campingplass for bobiler/ caravan i området. En slik etablering vil virke
privatiserende på området, og vil tilsidesette hensyn bak LNF formålet, som blant annet
tilgjengelighet for alle i natur- og friluftsområder. Fylkesmannen er enig i at etableringen vil
bidra til en økt grad av privatisering til fortrengsel for allmennhetens interesser.
Samtidig må det også vektlegges, slik som kommunen her har gjort, at man ønsker å forholde
seg lojalt til planverket, ved å vise til at det allerede er avsatt områder for camping i
nærområdet. Fylkesmannen vil videre presisere at selv om naboer stiller seg positiv til
Side 4 av 4
vedtaket, skal planer som beslutningsgrunnlag i utgangspunktet overholdes, og det skal som
nevnt ikke være kurant å fravike disse.
Fylkesmannen kan heller ikke se at fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene.
Søker må påvise fordeler for dispensasjon. Fordelene må være klart større enn ulempene, og
må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter. De fordeler som er oppgitt,
inntektsmuligheter, er i utgangspunktet fordeler av mer personlig art. Slike «fordeler» vil
derfor normalt ikke ha avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven, og
vi kan heller ikke se at det er grunn for å tillegge disse avgjørende vekt i denne saken.
Vilkårene for dispensasjon anses etter dette ikke oppfylt, jf. pb1.§ 19-2.
Med hjemmel i pb1.§ 1-9,jf. delegasjonsfullmakt fra departementet, og forvaltningsloven
§ 34, gjør Fylkesmannen følgende
vedtak;
Dyrøy kommune v/ Plan- og naturutvalget sitt vedtak i sak 13/13 stadfestes.
******
Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Partene anses underrettet ved kopi av dette
brevet. Vi gjør oppmerksom på partenes rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf.
fv1.§§ 18 og 19.
Etter fullmakt
Marianne Hovde
fung. fagansvarlig
Renate Kristiansen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
Kopi: Kate Nergård, Lundeveien 50, 9311 BRØSTADBOTN
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Ketil Sverre Rydningen
Fjærev. 13
8050 TVERLANDET
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2012/440
Saksbehandler:
Ragnvald Tollefsen, tlf.: 77189238
Klassering:
Dato:
24.10.2013
4/5 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - fritak fra
boplikt
Saksopplysninger:
Ketil Sverre Rydningen søker den 03.06.2012 om konsesjon for å overta eiendommen 4/5 i
Dyrøy fra Edmund Rydningens dødsbo siden han ikke vil forplikte seg til å bosette eiendommen
i løpet av ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst fem år. Edmund Rydningen er søkers
far.
Eiendommen har bebyggelse som har vært bruk som helårs bolig. I følge Gårdkart er
eiendommen på totalt 447 daa, hvorav 20 daa er fulldyrket jord, 13 daa er overflatedyrket jord,
og 78 daa er produktiv skog.
Søker har vært bosatt i Danmark, men er nå bosatt på Tverlandet i Nordland. Den 04.10.13 ble
boligen befart av Geir Fjellberg som er enhetsleder teknisk i Dyrøy kommune. Med på
befaringen var saksbehandler R. Tollefsen. Fjellberg skriver følgende etter befaringen:
Bygningen er oppført på 70 -tallet og har vært ubebudd i de siste årene.
Den bygningsmessige tilstanden er pr. dato av en slik karakter at huset ikke kan benyttes som bolig.
Det er gjennomgående store mugg og soppdannelser på innvendige vekkflater. Skadene er åpenbare, godt synlige
og har ført til svært skjemmende lukt i samtlige rom inkl. kjelleretg. Opphold innendørs må anses som helsefarlig.
Videre preger utvendige konstruksjoner, tak, kledning og vinduer preg av forfall som følge av manglende
vedlikehold og at boligen har stått ubrukt i lang tid.
Renovering av huset for å gjøre dette beboelig vil måtte få et praktisk og økonomisk omfang som ikke gjør dette
tilrådelig. Det anbefales derfor at huset rives.
Vurderinger:
Eiendommen er en landbrukseiendom. Siden eiendommen har bebyggelse som har vært bruk
som helårs bolig og har over 25 daa fulldyrket og/eller overflatedyrket jord har den i
utgangspunktet også boplikt. Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen.
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
I landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 pkt 7.2 drøftes begrepet bebygd eiendom. Der står
det i første avsnitt:
«Uttrykket ”bebygd eiendom” i konsesjonsloven § 5 annet ledd må ses i lys av den tolking som er
lagt til grunn i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 hvor det samme uttrykket er brukt. Eiendommen
anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare
er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning.»
I rapporten etter befaringen av boligen den 04.10.2013 konkluderer G. Fjellberg med at boligen ikke
er beboelig og at huset bør rives. Dette sammen med presiseringen i ovennevnte rundskriv, for hva
som skal legges i uttrykket bebygd eiendom, gjør at eiendommen må oppfattes som at den ikke er
bebygd. Eiendommen er dermed uten boplikt for den omsøkte overdragelsen.
Vedtak:
I befaringen av boligen den 04.10.2013 slås det fast at boligen på grunn av alder og forfall er
ubrukelig.
Eiendommen er derfor å anse som en ubebygd eiendom og søker kan overta den konsesjonsfritt jf
konsesjonslovens § 5 punkt 1.
Overdragelsen fører heller ikke til deling av en driftsenhet jf. jordlovens § 12 fjerde ledd.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er
tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer
som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du
har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram.
Med hilsen
Geir Fjellberg
Enhetsleder teknisk
Ragnvald Tollefsen
fagleder landbruk
Side 2 av 2
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Yngve Solheim
Borgentoppen 70
1388 BORGEN
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/508
Saksbehandler:
Ragnvald Tollefsen, tlf.: 77189238
Klassering:
V69/46/39
Dato:
12.11.2013
46/39 Svar på søknad om konsesjon for erverv av gnr/bnr 46/39 i Dyrøy
Saksopplysninger:
Yngve Solheim søker den 16.09.2013 om konsesjon for å overta eiendommen 46/39 i Dyrøy fra
Herbjørg Lillian Solstad, siden han ikke vil forplikte seg til å bosette eiendommen i løpet av ett
år og deretter selv bebo eiendommen i minst fem år. Herbjørg Lillian Solstad er søkers tante.
Eiendommen har bebyggelse som har vært bruk som helårs bolig. I følge Gårdkart er
eiendommen på totalt 225 daa, hvorav 27,6 daa er fulldyrket jord, og 112,9 daa er produktiv
skog.
Den 29.10.13 ble boligen befart av Torfinn Trulsen, som er fagarbeider i uteseksjonen i Dyrøy
kommune. Med på befaringen var saksbehandler R. Tollefsen. Trulsen konkluderer, etter
befaringen, med at huset har så store feil og mangler at det sannsynligvis vil være billigere å
bygge et nytt hus enn å totalrenovere det gamle
Vurderinger:
Eiendommen er en landbrukseiendom. Siden eiendommen har bebyggelse som har vært bruk
som helårs bolig og har over 25 daa fulldyrket og/eller overflatedyrket jord har den i
utgangspunktet også boplikt. Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen.
I landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 pkt 7.2 drøftes begrepet bebygd eiendom. Der står
det i første avsnitt:
«Uttrykket ”bebygd eiendom” i konsesjonsloven § 5 annet ledd må ses i lys av den tolking som er
lagt til grunn i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 hvor det samme uttrykket er brukt. Eiendommen
anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare
er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning.»
I rapporten etter befaringen av boligen den 29.10.2013 konkluderer T. Trulsen med at boligen har så
store feil og mangler at det vil være billigere å bygge et nytt hus enn å renovere huset. I
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Senjadommen (Senja Tingrett av 11. juli 2012) kom retten til at eiendommen på grunn av boligens
dårlige standard ikke kunne anses å være bebygd.
I tråd med dette anser kommunen det slik at det kreves urimelig store investeringer fra erverver, for å
få boligen til å fremstå som en helårsbolig. Eiendommen må derfor i denne sammenheng oppfattes
som at den ikke er bebygd. Eiendommen er dermed uten boplikt for den omsøkte overdragelsen.
Vedtak:
På grunn av boligens dårlige standard er det urimelig å kreve at boligen skal renoveres slik at den kan
tjene som en helårsbolig.
Eiendommen er derfor å anse som en ubebygd eiendom, og er dermed uten boplikt for den omsøkte
overdragelsen. Søker kan overta eiendommen konsesjonsfritt jf konsesjonslovens § 5 punkt 1.
Overdragelsen fører heller ikke til deling av en driftsenhet jf. jordlovens § 12 fjerde ledd.
Det er, jf Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker § 1 3 ledd, ikke
gebyr for behandlingen denne søknaden.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er
tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer
som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du
har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram.
Med hilsen
Geir Fjellberg
Enhetsleder teknisk
Ragnvald Tollefsen
fagleder landbruk
Side 2 av 2
V
Lenvikkommune
HELSE- OG REHABILITERINGSTJENESTEN
LEGETJENESTEN
Dyrøy kommune
Enhet teknisk v. Geir Fjellberg
8 OKT2013
9311 BRØSTADBOTN
Deres ref.:
Var ref.: 09/1088 - 15556/13 - J70 &43
Dato: 23.10.2013
Vurdering etter befaring av vannbrønn på Espenes 22.10.13
Kommuneoverlegetjenesten
i Senjalegen er bedt om å bistå i en befaring av vannbrønn
og nedslagsfelt på Espenes i Dyrøy kommune. Bakgrunn for henvendelsen er en
langvarig strid mellom grunneier Jarl Myrholt og eierne av en fritidseiendom representert
ved Malvin Sylte. Grunneier driver husdyrhold og skogsbruk i det aktuelle området, noe
klager mener fører til forurensning i form av hydrokarboner til drikkevannet. Drikkevannet
forsyner en fastbebodd husstand og flere fritidseiendommer. Grunneier som her påklages
er den eneste som har brønnen som sin daglige drikkevannskilde, klager har brønnen
som drikkevannskilde til fritidseiendommen.
Dyrøy kommune har behandlet klagen fra Sylte som en forurensningssak. Lpd første
befaring ble det påpekt en del forhold som etter teknisk etat sin vurdering burde rettes
opp, noe grunneier har etterkommet. Ved sist vurdering har teknisk etat ikke funnet
forhold som indikerer brudd på Forurensningsloven ved dagens drift i området. Klager har
ønsket en vurdering av kommuneoverlegetjenesten etter Forskrift om Miljørettet
helsevern. Da Dyrøy kommune per dags dato ikke har på plass en
kommuneoverlegetjeneste,
har rådmann i Dyrøy etterspurt bistand fra Lenvik kommune,
ved undertegnede.
Mattilsynet har avklart sin rolle i forhold til at aktuelt vannverk ikke er godkjenningspliktig
etter Drikkevannsforskriften. De var opprinnelig planlagt med på dagens befaring som
faginstans med veiledende mandat, men møtte ikke. Ved dagens befaring deltok derfor
enhetsleder, enhet teknisk Dyrøy kommune, Geir Fjellberg, grunneier Jarl Myrholt, klager
Malvin Sylte og undertegnede.
Befaringen preges av at dette er en nabokonflikt som har pågått over tid og at de to
berørte partene i liten grad deler samme problemforståelse. Klager vurderer det som
overveiende sannsynlig at Myrholds næringsvirksomhet medfører tilsig av hydrokarboner
til drikkevannet. Grunneier bestrider dette.
Lenvik kommune
Postboks 600
9306 Finnsnes
Telefon:
Faks:
Besøk:
+47 77 87 10 00
+47 77 87 14 11
Helsesenterveien
32
Org. nr.: 939 807 314
www.lenvik.kommune.no
[email protected]
1349kNF
BY
Myrhold har i nærheten av vannbrønnen en litt høyereliggende slette der han driver
saging av ved fra egen skogsdrift. På sletta står det mellom annet en vedsag som klager
ved dagens befaring oppgir som sin hovedbekymring. Klager er redd for eller sikker på at
sagkjedeolje fra vedsagen gir avrenning til drikkevannskilden. Mellom den aktuelle
maskinen og brønnen er det grøftet og lagt ny masse. Det observeres ikke lagring av
dunker eller fat med olje i området ved dagens befaring.
Vurderinq:
Forskrift om miljørettet helsevern har 2 hovedformål:
å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,
å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og
sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Klagen i dette tilfelle er korrekt vurdert av Dyrøy kommune som å være en klage på
forurensning. Kommunens faginstans pa dette området er enhet teknisk. De har ved sist
vurdering og befaring kommet til at det ikke foreligger mistanke om forurensning ved
dagens bruk av området. Jeg kan ikke se forhold ved dagens befaring som tilsier at
vannforsyningsområdet forurenses, dvs, nye momenter som bør vurderes pånytt av
kommunen i fht Drikkevannsforskriften eller Forurensningsloven.
Jeg kan heller ikke se forhold som gjør at lovverket rundt Miljørettet Helsevern vil gi en
annen vurdering av saken. Dette er primært en forurensningssak og er så langt jeg kan se
behandlet korrekt av riktig kommunal instans. Det er lav mistanke om forurensning, det er
ikke tatt drikkevannsprøver som bekrefter den påståtte forurensning og den som i så fall
primært rammes av en slik forurensning er grunneier selv, siden dette er hans eget
drikkevann som eneste daglige bruker av vannkilden. Det siste argumentet viser til at det
er få berørte personer og at den som har størst egeninteresse av å bevare god
vannkvalitet i brønnen og som rammes hardes ved forurensning av
vannforsyningsområdet, er den påklagde selv. Det vurderes ikke som et
folkehelseproblem siden hverken forurensning eller negative konsekvenser av dette er
påvist eller sannsynliggjort.
Dermed må klager enten avfinne seg med vurderingen fra teknisk etat, eller han kan velge
å klage på vurderingen i hht Forurensningsloven, det vil si at klage sendes til
Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Dersom vannprøver kan dokumentere forurensning av hydrokarboner til tross for at så
vurderes usannsynlig, vil saken stille seg annerledes. Men i dette tilfelle er påvisning av
hydrokarboner i helseskadelig nivå usannsynlig og kostnader knyttet til prøvetakning og
analyser vil i så fall måtte dekkes av klager selv.
Saken vurderes av undertegnede som mer en langvarig nabokonflikt enn noe annet. For å
avslutte denne foreslås det at de respektive parter vurdere om det er hensiktsmessig at
Side 2 av 3
de skaffer seg separate vannkilder for a unnga videre konflikt, og at disse vannkildene
plasseres slik at partene sin aktivitet ikke drives i samme interesseområde.
Med hilsen
Aslak Hovda Lien
kommuneoverlege
Kopi til: Rådmannen i Dyrøy
Side 3 av 3
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Malvin Sylte
Vesterfjell
9304 VANGSVIK
Delegert vedtak
Deres ref.:
Vår ref.:
2011/207
Saksbehandler:
Geir Fjellberg, tlf.: 77 18 92 36
Klassering:
M10
Dato:
23.10.2013
Vannbrønn Espenes - Svar etter gjennomført befaring 22.10.2013
Saksopplysninger:
Tirsdag 22.10.2013 ble det gjennomført en ny befaring på eiendommen gnr. 1, bnr. 26 etter
ønske fra deg. Deltaker på befaringen var du, enhetsleder fra Enhet teknisk/Dyrøy kommune Geir Fjellberg, kommuneoverlege Aslak Hovda Lien – Lenvik kommune og grunneier Jarl
Myrholt. Bakgrunnen for befaringen er din oppfatning av, og påstand om, at det fortsatt foregår
aktivitet på eiendommen som er egnet til å forurense drikkevannet i brønnen.
Sammendrag av saken
10.10.2011 sendte du klage til Dyrøy kommune på forhold ang. drikkevann fra brønnen på
eiendommen Myrholt. Dyrøy kommune besvarte denne henvendelsen i vårt brev av 17.11.2011
til deg med at klagen ville bli tatt opp til behandling i Plan-og naturutvalget på møte 24.11.2011.
04.01.2012 ble melding om vedtak fra Plan- og naturutvalget sendt deg. I følge vedtak i PNU
(sak 39/11) ble grunneier av gnr.1, bnr. 26 gitt pålegg om opprydding på eiendommen med frist
innen utgangen av juli 2012.
Vedtak i Plan- og naturutvalget – 24.11.2011
Etter de tiltak som er nevnt , er det vår vurdering at vannkvaliteten er ivaretatt, men av estetiske årsaker bør
området ryddes og objekter som må defineres som avfall, f.eks. brukt «rundballeplast», bør fjernes. En foreslår at
Plan- og naturutvalget (PNU) som kommunens forurensningsmyndighet, gir pålegg om dette, med en rimelig frist.
En del andre krav fra klageren finner en vanskelig å forholde seg til, for eksempel er kravet om å nekte en gård- og
skogbruker å bruke motorisert utstyr i egen utmark, eller sette forbud mot lagring/oppbevaring av maskinelt utstyr,
redskaper og gjerdematerialer, mv. Slik aktivitet og lagring må imidlertid skje med klokskap, f.eks. plassering i
forhold til vannkilden, noe vi har oppfordret grunneier om.
En finner heller ikke grunnlag for å gi pålegg om å fjerne dyr fra beiting i utmark, men vil gjenta vår oppfordring
om å samarbeide for å opprettholde vannkvaliteten. Kanskje kan man gå sammen om å gjerde inn sårbart område
rundt vannkilden. For å være sikker på kvaliteten bør man også få analysert vannprøver noen ganger pr. år, selv
om det er få abonnenter.
I brev av 03.09.2012 til Jarl Myrholt underrettet Dyrøy kommune grunneieren om at saken nå er
lukket som følge av at pålegget er etterkommet.
Forut for behandling av saken i Plan- og naturutvalget gjennomførte Dyrøy kommune 2
befaringer av området (30.06.2011 og 22.11.2011)
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
Etter befaringen 22.10.2013 konkluderes det med at det ikke er avdekket forhold på eiendommen
eller ved bruken av eiendommen som kan anses å være i strid med bestemmelsene i
forurensningsforskriften. Jarl Myrholt har etterkommet pålegg gitt av Dyrøy kommune og har
foretatt opprydding.
Vurderinger
Den aktivitet grunneier driver på eiendommen hører naturlig inn under gårdsdriften, og det må
aksepteres at det i denne sammenheng benyttes nødvendig utstyr og redskaper. Bruk av
eiendommen slik dette foregår må anses fullt ut forsvarlig og representerer ikke en
forurensningsfare.
Vedtak
Dyrøy kommune finner ikke å kunne gi deg medhold i klagen.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til
påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer
som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du
har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram.
Med hilsen
Geir Fjellberg
enhetsleder teknisk
Vedlegg:
1 Uttalelse fra kommunehelselegen
Kopi:
Kommunelegen i Lenvik
Jarl Myrholt
Side 2 av 2
Side 3 av 3
V
Lenvikkommune
HELSE- OG REHABILITERINGSTJENESTEN
LEGETJENESTEN
Dyrøy kommune
Enhet teknisk v. Geir Fjellberg
8 OKT2013
9311 BRØSTADBOTN
Deres ref.:
Var ref.: 09/1088 - 15556/13 - J70 &43
Dato: 23.10.2013
Vurdering etter befaring av vannbrønn på Espenes 22.10.13
Kommuneoverlegetjenesten
i Senjalegen er bedt om å bistå i en befaring av vannbrønn
og nedslagsfelt på Espenes i Dyrøy kommune. Bakgrunn for henvendelsen er en
langvarig strid mellom grunneier Jarl Myrholt og eierne av en fritidseiendom representert
ved Malvin Sylte. Grunneier driver husdyrhold og skogsbruk i det aktuelle området, noe
klager mener fører til forurensning i form av hydrokarboner til drikkevannet. Drikkevannet
forsyner en fastbebodd husstand og flere fritidseiendommer. Grunneier som her påklages
er den eneste som har brønnen som sin daglige drikkevannskilde, klager har brønnen
som drikkevannskilde til fritidseiendommen.
Dyrøy kommune har behandlet klagen fra Sylte som en forurensningssak. Lpd første
befaring ble det påpekt en del forhold som etter teknisk etat sin vurdering burde rettes
opp, noe grunneier har etterkommet. Ved sist vurdering har teknisk etat ikke funnet
forhold som indikerer brudd på Forurensningsloven ved dagens drift i området. Klager har
ønsket en vurdering av kommuneoverlegetjenesten etter Forskrift om Miljørettet
helsevern. Da Dyrøy kommune per dags dato ikke har på plass en
kommuneoverlegetjeneste,
har rådmann i Dyrøy etterspurt bistand fra Lenvik kommune,
ved undertegnede.
Mattilsynet har avklart sin rolle i forhold til at aktuelt vannverk ikke er godkjenningspliktig
etter Drikkevannsforskriften. De var opprinnelig planlagt med på dagens befaring som
faginstans med veiledende mandat, men møtte ikke. Ved dagens befaring deltok derfor
enhetsleder, enhet teknisk Dyrøy kommune, Geir Fjellberg, grunneier Jarl Myrholt, klager
Malvin Sylte og undertegnede.
Befaringen preges av at dette er en nabokonflikt som har pågått over tid og at de to
berørte partene i liten grad deler samme problemforståelse. Klager vurderer det som
overveiende sannsynlig at Myrholds næringsvirksomhet medfører tilsig av hydrokarboner
til drikkevannet. Grunneier bestrider dette.
Lenvik kommune
Postboks 600
9306 Finnsnes
Telefon:
Faks:
Besøk:
+47 77 87 10 00
+47 77 87 14 11
Helsesenterveien
32
Org. nr.: 939 807 314
www.lenvik.kommune.no
[email protected]
1349kNF
BY
Myrhold har i nærheten av vannbrønnen en litt høyereliggende slette der han driver
saging av ved fra egen skogsdrift. På sletta står det mellom annet en vedsag som klager
ved dagens befaring oppgir som sin hovedbekymring. Klager er redd for eller sikker på at
sagkjedeolje fra vedsagen gir avrenning til drikkevannskilden. Mellom den aktuelle
maskinen og brønnen er det grøftet og lagt ny masse. Det observeres ikke lagring av
dunker eller fat med olje i området ved dagens befaring.
Vurderinq:
Forskrift om miljørettet helsevern har 2 hovedformål:
å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,
å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og
sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Klagen i dette tilfelle er korrekt vurdert av Dyrøy kommune som å være en klage på
forurensning. Kommunens faginstans pa dette området er enhet teknisk. De har ved sist
vurdering og befaring kommet til at det ikke foreligger mistanke om forurensning ved
dagens bruk av området. Jeg kan ikke se forhold ved dagens befaring som tilsier at
vannforsyningsområdet forurenses, dvs, nye momenter som bør vurderes pånytt av
kommunen i fht Drikkevannsforskriften eller Forurensningsloven.
Jeg kan heller ikke se forhold som gjør at lovverket rundt Miljørettet Helsevern vil gi en
annen vurdering av saken. Dette er primært en forurensningssak og er så langt jeg kan se
behandlet korrekt av riktig kommunal instans. Det er lav mistanke om forurensning, det er
ikke tatt drikkevannsprøver som bekrefter den påståtte forurensning og den som i så fall
primært rammes av en slik forurensning er grunneier selv, siden dette er hans eget
drikkevann som eneste daglige bruker av vannkilden. Det siste argumentet viser til at det
er få berørte personer og at den som har størst egeninteresse av å bevare god
vannkvalitet i brønnen og som rammes hardes ved forurensning av
vannforsyningsområdet, er den påklagde selv. Det vurderes ikke som et
folkehelseproblem siden hverken forurensning eller negative konsekvenser av dette er
påvist eller sannsynliggjort.
Dermed må klager enten avfinne seg med vurderingen fra teknisk etat, eller han kan velge
å klage på vurderingen i hht Forurensningsloven, det vil si at klage sendes til
Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Dersom vannprøver kan dokumentere forurensning av hydrokarboner til tross for at så
vurderes usannsynlig, vil saken stille seg annerledes. Men i dette tilfelle er påvisning av
hydrokarboner i helseskadelig nivå usannsynlig og kostnader knyttet til prøvetakning og
analyser vil i så fall måtte dekkes av klager selv.
Saken vurderes av undertegnede som mer en langvarig nabokonflikt enn noe annet. For å
avslutte denne foreslås det at de respektive parter vurdere om det er hensiktsmessig at
Side 2 av 3
de skaffer seg separate vannkilder for a unnga videre konflikt, og at disse vannkildene
plasseres slik at partene sin aktivitet ikke drives i samme interesseområde.
Med hilsen
Aslak Hovda Lien
kommuneoverlege
Kopi til: Rådmannen i Dyrøy
Side 3 av 3
TROMS fylkeskommune
Næringsetaten
ROMSSA fylkkasuohkan
L
DYRØYKOW
Ook nr..
Salmar Nord AS
Sjøgata 39
11 OKT
S.beh.
9300 FINNSNES
efrrr
Ret
' Kopr
Ark kode
Ark kode S.
Vår ref.:
13/6162-22
Løpenr.:
33796/13
Arkiv:
U43 AKVA
Deres ref.:
Saksbehandler:
Frode Mikalsen
Tlf. dir.innvalg:
77 78 81 51
Dato:
08.10.2013
SALMAR NORD AS 951661198 - AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV
LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Det vises til Deres søknad datert 25.04.13 om tillatelse til økning av maksimalt tillatt
biomasse (MTB) fra 3415 tonn til 4315 tonn på lokalitet 23055 Storvika V i Dyrøy kommune.
Det søkes ikke om endringer på anleggsinstallasjonens plassering eller det areal denne
beslaglegger i forhold til gjeldende klarering.
VEDTAK
Troms fylkeskommune gir tillatelse til økning av maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3415
tonn til 4315 tonn på lokalitet 23055 Storvika V i Dyrøy kommune. SalMar Nord AS
reduserer samtidig MTB tilsvarende på lokalitet 13012 Lekangsund i Tranøy kommune. Dette
i tråd med vedtatte styringsprinsipp om regulering av lokalitets-MTB i Solbergfjorden
(fylkesrådssak 77/12). Lokalitet 13012 Lekangsund står dermed uten lokalitetsbiomasse og
slettes følgelig fra akvakulturregisteret.
Tillatelsen omfatter videre de lokaliteter som fremgår i tabellen nedenfor.
Tillatelsen gis med de begrensninger og på de vilkår som framgår av dette dokumentet og av
sektormyndighetenes tillatelser.
LOVHJEMMEL
Tillatelsen er gitt av Troms fylkeskommune med hjemmel i Lov om akvakultur av 17.06.2005
nr. 79, samt forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret av 22.12.2004
nr. 1798.
Lokalitetene er klarert med Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kystverket Troms og
Finnmark og Mattilsynet —Distriktskontoret for Sør-Troms, Midt-Troms, Tromsø og NordTroms i henhold til Lov om vern mot forurensning og avfall av 13. mars 1981 nr. 6, Lov om
havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19, Lov om matproduksjon og mattrygghet av
19.12.2003 nr. 124 og Lov av 19. Juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd.
Besøksadresse
Telefon
Telefaks
Bankgiro
Org.nr.
Strandveien 13
77 78 80 00
77 78 80 01
4700 04 00064
NO 864 870 732
Postadresse
Epost mottak
[email protected]
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
Internettadresse
www.tromsfylke.no
2
Særskilte tillatelser og uttalelser fra Kystverket Troms og Finnmark, Fylkesmannens
miljøvernavdeling og Mattilsynet distriktskontoret for Midt-Troms for lokaliteten 23055
Storvika V følger vedlagt.
For de øvrige lokalitetene (jf. tabellen under) er tilsvarende tillatelser tidligere utsendt i
forbindelse med klarering av den enkelte lokalitet.
BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET
Lokalitet 23055 Storvika V har vært etablert lenge og ligger i et område som i kystsoneplanen
for Dyrøy kommune er regulert til flerbruk inkludert akvakultur. Det ikke er søkt om
arealmessige endringer på lokaliteten. Plan- og naturutvalget i Dyrøy kommune vedtok å tilrå
søknaden i møte 11.09.13.
Tillatelsen innebærer en utvidelse på 900 tonn, slik at MTB på lokaliteten blir 4315 tonn.
Lokalitetsbiomassen vil reduseres tilsvarende på lokalitet 13012 Lekangsund. Dette betyr at
lokalitet Lekangsund avvikles, og det vil ikke bli noen netto økning av lokalitets-MTB i
området. Dette er i tråd med vedtatte styringsprinsipp for Solbergfjord-området som sier at det
ikke skal være noen netto-økning av MTB i det aktuelle området før de negative virkningene
av oppdrett på bestandene av anadrome laksefisk i området er redusert til et nivå som sikrer
bærekraftig bestandsutvikling (jf. fylkesrådssak 77/12).
Fylkesmannens miljøvernavdeling uttrykker likevel bekymring for anadrom villfisk i sin
naturfaglige vurdering av søknaden, men framholder at de også skal ivareta viktige
samfunnshensyn som inkluderer utvikling av oppdrettsnæringen. Ut fra ei helhetlig avveining
aksepterer de derfor omsøkte utvidelse i dette tilfellet.
En innvilgning av omsøkte tillatelse skulle i utgangspunktet ikke medføre noen økt mengde
fisk i området ettersom det innebærer en flytting av MTB fra en lokalitet til en annen. Om en
flytting av biomasse mellom disse lokalitetene vil ha noen virkning for anadrome
fiskebestander i området er vanskelig å forutse. Man har lite kunnskap om vandringsveier i
fjordsystemet og man kan derfor ikke si noe sikkert om eventuelle effekter av lakselus.
Utvidelsen vil medføre mer fisk på lokalitet Storvika og dermed et potensielt større reservoar
for lakselus her. På den andre siden vil det bli færre lokaliteter i området ettersom lokalitet
Lekangsund avvikles —noe som kan motvirke spredning av lus.
Generelt er det relativt lite lus i dette området i den perioden hvor laksesmolt vandrer ut, mens
det tradisjonelt har vært noe mer lus utover sensommeren og høsten —noe som ikke er gunstig
for sjøørret og sjørøye som oppholder seg i kystområdene og ikke vandrer til havs slik laksen
gjør. Tiltaksgrensene er imidlertid relativt strenge og oppdretterne i området har avtaler om
synkroniserte avlusninger for å motvirke oppformering og spredning.
Ut fra en helhetlig vurdering vurderes det som samfunnsmessig tjenlig at omsøkte utvidelse
innvilges og at lokalitet Lekangsund samtidig avvikles. Det vil gi en mer rasjonell drift ved at
man rar færre og større lokaliteter i området, og vil trolig også gi en reduksjon av
rømmingsrisiko ved at man unngår flytting av fisk slik det tidligere er blitt gjort fra lokalitet
13012 Lekangsund.
Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk etter Kap II i Lov om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) §§ 8-12 er blitt vurdert:
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget): Gjennom konsekvensutredning (KU) i forbindelse med omsøkte
utvidelser av lokalitetene Kvitfloget og Skogshamn, som også ligger i Solbergfjorden, har
man framskaffet den kunnskap som foreligger om mulig påvirkning på lokale bestander av
anadrom laksefisk (se bl.a. NINA Minirapport 340),
3
(føre var prinsippet): På flere av de områder som KU-en har belyst, mangler en
imidlertid kunnskap om forholdene i det aktuelle området. Dette gjelder særlig eventuell
påvirkning av lakselus på de lokale bestandene, hvor det foreligger minimalt med
forskningsresultater. Gjennom vedtatte styringsprinsipp om regulering av lokalitets-MTB i
Solbergfjorden (se fylkesrådssak 77/12) menes prinsippet om føre-var ivaretatt.
-
-
(økosystemtilnærming og samlet belastning): Gjennom KU har man vurdert den samlede
belastningen i Solbergfjorden. Funnene i KU har resultert i ovennevnte styringsprinsipp om
regulering av lokalitetsbiomassen i det aktuelle området.
(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver): Det er dokumentert at
innblandingen av rømt laks er for høy i mange elver. Det er imidlertid ikke mulig i dag å
spore dette tilbake til enkeltaktører. Troms fylkeskommune ser det derfor som mest
hensiktsmessig at eventuelle tiltak i forhold til denne problematikken blir gjennomført som
samarbeidsprosjekt mellom næringsaktører, elveeierlag og forvaltning.
(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder): Med bakgrunn i de rammer som er satt for
slik akvakulturvirksomhet gjennom lover og forskrifter for tildeling og drift av tillatelser,
anses naturmangfoldloven § 12 tilstrekkelig ivaretatt.
Omsøkte tiltak vurderes ikke å være i strid med naturmangfoldloven §§ 8-12 sett hen til de
beste samfunnsmessige resultater
Det er ikke kommet merknader eller avdekket konflikter relatert til verneinteresser i området.
Alle sektormyndigheter har gitt sine tillatelser på vanlige vilkår.
Troms fylkeskonuriune har foretatt en samlet vurdering av søknadene etter
laksetildelingsforskriften § 30 bokstav a-d, og finner at tillatelse som omsøkt ikke vil være i
strid med denne. Vi mener tillatelsen vil oppfylle akvakulturlovens formål.
TILLATELSEN OMFATTER
Lokalitet/
Lok.nr.
Kvitfloget
30216
StorvikaV
23055
Skogshavn
13531
Kommune
Tranøy
Dyrøy
Dyrøy
Lokalitetens
midtpunkti
graderog
desimalmin.
69° 08.780' N
17°38.761' Ø
69° 02.598' N
17°21.794' Ø
69° 05.459' N
17°30.887' Ø
Anleggetsytterpunkteri graderog
desimalminutter
69° 08.921'
69° 08.870'
69° 08.659'
69° 08.709'
69° 08.852'
N
N
N
N
N
17°38.875'
17°39.070'
17°38.649'
17°38.444'
17°38.621'
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 02.729'
69° 02.695'
69° 02.575'
69° 02.568'
69° 02.558'
69° 02.565'
69° 02.467'
69° 02.500'
N
N
N
N
N
N
N
N
17°22.117'
17°22.195'
17°21.924'
17°21.933'
17°21.895'
17°21.882'
17°21.460'
17°21.378'
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 05.556'
69° 05.518'
69° 05.363'
69° 05.402'
69° 05.337'
N
N
N
N
N
17°30.889'
17°31.105'
17°30.889'
17°30.673'
17°30.795'
Ø
Ø
Ø
Ø
0
(NV)
(NØ)
(SØ)
(SV)
(FMP)
MTBi
tonn
Marertetillatelser
3600
T-TN-1, T-TN-5
T-N-3, T-N-5
T-N-10, T-N-14
4 315
(NV)
(NØ)
(SØ)
(SV)
(FMP)
5280
T-TN-1, T-TN-5
T-N-3, T-N-5
T-D-9, T-D-10
T-TN-1, T-TN-5
T-N-10, T-N-14
T-D-9, T-D-10
28.513'
6.582' N 17°
17°33.753'
17.216' 0Ø
4
Lekangsund II
23056
Vassvika
17595
Trettevik
17077
Kvalvika I
13792
Indre Bringenes
29756
Klokkstein
10724
Uløy
10570
Myrlandshaug
11332
Tranøy
Tranøy
Lenvik
Berg
Berg
Nordreisa
Skjervey
Nordreisa
Gratangen
69° 02.259' N
17° 15.703' Ø
69° 06.374' N
17° 16.817' Ø
69° 30.622' N
18°01.308' Ø
69° 28.656' N
17°33.850' Ø
69° 28.936' N
17°34.293' Ø
69° 48.967' N
20° 43.069' Ø
69° 47.935' N
20° 38.516' Ø
68° 46.623' N
17° 17.215' Ø
69° 02.351'
69° 02.373'
69° 02.185'
69° 02.164'
69° 02.249'
69° 02.249'
69° 02.265'
69° 02.266'
N
N
N
N
N
N
N
N
17° 15.229'
17° 16.134'
17° 16.163'
17° 15.262'
17° 15.141'
17° 15.114'
17° 15.111'
17° 15.138'
69° 06.523'
69° 06.515'
69° 06.224'
69° 06.232'
69° 06.368'
69° 06.369'
69° 06.398'
69° 06.397'
N
N
N
N
N
N
N
N
17° 16.777' Ø
17° 16.958' Ø
17° 16.857' Ø
17° 16.676' Ø
17° 16.646' Ø
17° 16.612' Ø
17° 16.623' Ø
17° 16.655' Ø
69° 30.789'
69° 30.812'
69° 30.456'
69° 30.433'
N
N
N
N
18°01.053'
18°01.307'
18°01.562'
18°01.308'
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
(NV)
(NØ)
(SØ)
(SV)
(FSØ)
(FSV)
(FNV)
(FNØ)
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 28.774' N 17°33.626' Ø
69° 28.792' N 17°33.939' Ø
69° 28.533' N 17°34.067' Ø
69° 28.998'
69° 28.874'
69° 28.828'
69° 28.801'
69° 28.803'
69° 28.829'
69° 28.835'
69° 29.036'
N
N
N
N
N
N
N
N
17°34.772'
17°33.807'
17°34.195'
17°34.191'
17°34.164'
17°34.170'
17°34.725'
17°33.864'
Ø (NØ)
Ø (SØ)
Ø (FNØ)
Ø (FSØ)
Ø (FSV)
Ø (FNV)
Ø (SV)
Ø (NV)
69° 49.132'
69° 49.121'
69° 48.805'
69° 48.817'
69° 48.998'
69° 49.000'
69° 49.018'
69° 49.016'
N
N
N
N
N
N
N
N
20° 43.108'
20° 43.256'
20° 43.036'
20° 42.885'
20° 42.918'
20° 42.893'
20° 42.905'
20° 42.929'
Ø (NV)
Ø (NØ)
Ø (SØ)
Ø (SV)
Ø (FSØ)
Ø (FSV)
Ø (FNV)
Ø (FNØ)
69° 48.091'
69° 48.067'
69° 47.777'
69° 47.801'
69° 47.977'
69° 47.981'
69° 47.997'
69° 47.993'
N
N
N
N
N
N
N
N
20° 38.656'
20° 38.794'
20° 38.378'
20° 38.239'
20° 38.392'
20° 38.370'
20° 38.393'
20° 38.415'
Ø (NV)
Ø (NØ)
Ø (SØ)
Ø (SV)
Ø (FSØ)
Ø (FSV)
Ø (FNV)
Ø (FNØ)
68° 46.642' N 17° 17.093' Ø
68° 46.665' N 17° 17.218' Ø
68° 46.606' N 17° 17.325' Ø
3 415
T-D-9, T-D-10
T-TN-8, T-TN-15
3 415
T-TN-1, T-TN-5
T-D-11, T-D-12
5400
T-TN-8, T-TN-15
T-D-11, T-D-12
T-N-10, T-N-14
3 600
T-TN-8, T-TN-15
T-N-3, T-N-5
3100
T-TN-8, T-TN-15
T-N-10, T-N-14
3600
T-TN-8, T-TN-15
T-D-11, T-D-12
3600
T-TN-8, T-TN-15
T-N-3, T-N-5
1800
T-D-9, T-D-10
5
Oterneset31397
Harstad
Finnvik
31398
Tromsø
Tussøya
25855
Tromsø
Kåvika
16736
Skjervøy
68° 55.780' N
16°42.086' Ø
69° 53.580' N
18°48.501' Ø
69° 39.763' N
18° 10.659' Ø
69° 57.470' N
20° 41.589' Ø
68° 55.944'
68° 55.938'
68° 55.615'
68° 55.619'
N
N
N
N
16°41.958'
16°42.258'
16°42.215'
16°41.915'
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 53.697'
69° 53.726'
69° 53.466'
69° 53.437'
N
N
N
N
18°48.114'
18°48.216'
18°48.871'
18°48.771'
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 39.772'
69° 39.855'
69° 39.860'
69° 39.680'
69° 39.674'
69° 39.755'
N
N
N
N
N
N
18° 10.481'
18° 10.526'
18° 10.737'
18° 10.787'
18° 10.576'
18° 10.479'
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
69° 57.640'
69° 57.339'
69° 57.299'
69° 57.599'
N 20° 41.574'
N 20° 41.901'
N 20° 41.608'
N 20° 41.283'
Ø
Ø
Ø
Ø
5400
3600
T-D-9, T-D-10
T-D-11, T-D-12
T-N-10, T-N-14
T-D-9, T-D-10
T-D-11, T-D-12
3 600
T-TN-1, T-TN-5
T-G-8
5400
T-TN-1, T-TN-5
T-G-8
Lokalitetene er kun klarert for den MTB og de tillatelser som oppgis i tabellen ovenfor. Dette gjelder selv
om tillatelsene fra sektormyndighetene skulle oppgi annen MTB og andre tillatelser.
VILKÅR
Kystverket Troms og Finnmark, Mattilsynet og Fylkesmannens miljøvernavdeling har
stilt en rekke vilkår til både etablering og drift på den enkelte lokalitet (jEr.tabellen over)
som SalMar Nord AS plikter å følge og å sette seg nøye inn i.
Generellevilkår
Tillatelsen gis under forutsetning av at etablering, drift og avvikling blir gjennomført i
henhold til gjeldende lovverk, forskrift og vilkår.
Tillatelsen gis uten ansvar med hensyn til nabo-, eiendoms- eller andre privatrettslige
forhold.
Tillatelsen fritar ikke innehaveren fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter
andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i
slike lover.
Eierforhold
Tillatelsen er gitt til SalMarNord AS, organisasjonsnummer 951 661 198
Overføring av akvakulturtillatelsen skal registreres og tinglyses i Akvakulturregisteret
og den skal være skrevet på godkjent blankett fastsatt av Brønnøysundregistrene.
Plasseringog forankring
Plassering av hele eller deler av anlegget er ikke tillatt på andre lokaliteter. Dette
gjelder selv om særtillatelsene fra sektormyndighetene skulle oppgi andre lokaliteter.
Anlegget skal etableres i samsvar med beskrivelser, tegninger og de mest detaljerte
kartbilag i søknaden. Dersom dere ønsker å endre anleggets lokalisering, må det
sendes ny søknad til Troms fylkeskommune.
6
Anlegget skal plasseres slik at det ikke hindrer lovlig ferdsel, og slik at tilflyt og
adgang til fri sjø fra eiendommene opprettholdes. For lokaliteter hvor det skal tas
landfeste må det på forhånd foreligge tillatelse fra grunneier.
Underretning om anleggets plassering skal meldes Efs/ Statens Kartverk Sjø (jfr.
vilkår fra Kystverket).
Forankring, plassering og merking av anleggene på lokalitetene skal for øvrig skje i
henhold til de krav som er framsatt av Kystverket for Troms og Finnmark sin klarering
av lokalitetene.
Sykdom og miljø
Driften skal gjennomføres i henhold til godkjent driftsplan.
Rømming og mistanke om rømming av fisk skal straks meldes til Fiskeridirektoratet.
Det skal foretas miljøovervåkning av lokaliteter med produksjon av fisk i ht. gjeldende
regelverk. Dette skal gjøres i form av en trendovervåkning av bunnforholdene under
anlegget i ht. NS 9410 —Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg eller tilsvarende
internasjonal standard/anerkjent norm.
Tillatelsen er for øvrig gitt på de vilkår som er satt i vedtak av Mattilsynet og
Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Plikter
Som tillatelsesinnehaver har de plikt til å sette Dem inn i regelverket som gjelder for
tillatelser etter akvakulturloven. Akvakulturloven med tilhørende forskrifter er
tilgjengelig på www.fiskeridir.no og www.lovdata.no. De kan også ta kontakt med
Troms fylkeskommune.
Kopi av denne tillatelsen med vedlegg og vedtak etter særlovene, skal oppbevares
tilgjengelig for alle ansatte på anlegget og også slik at den kan forevises til alle som er
bemyndiget kontrollrett. De plikter å gi representanter fra fiskerimyndighetene alle
opplysninger om anlegget, samt adgang til inspeksjon av anlegget. Det samme gjelder
representanter for kystverket, miljøvern- og veterinærmyndighetene.
KLAGEADGANG
Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresser innen 3 uker
fra det tidspunktet underretningen om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part, se
om dette i vedlagte (./.) orientering.
I medhold av forvaltningsloven § 27b blir det satt som vilkår for å reise søksmål at anledning
til å klage er uttømmende benyttet.
Med vennlig hilsen
idsson
sleder
Frode Mikalsen
spesialrådgiver
7
Vedlegg:
Skjema "Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak"
Utslippstillatelse lokalitet Storvika fra Fylkesmannens miljøvernavd. datert 24.09.13
Naturfaglig vurdering Iokalitet Storvika fra Fylkesmannens miljøvernavd. datert 24.09.13
Tillatelse lokalitet Storvika fra Kystverket Troms og Finnmark datert 17.09.13
Tillatelse lokalitet Storvika fra Mattilsynet —DK Midt-Troms datert 01.10.13
Uttalelse lokalitet Storvika fra Fiskeridirektoratet region Troms datert 17.09.13
Kopimedvedleggtil:
Fiskeridirektoratet region Troms, Postboks 185, Sentrum 5804 BERGEN
Kopi:
Mattilsynet i Midt-Troms, Felles postmottak, Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL
Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen, Postboks 6105 9291 TROMSØ
Kystverket i Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND
Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 BRØSTADBOTN
Tranøy kommune, Vangsvikveien 298, 9304 VANGSVIK
Jarle Magnar Pedersen
Page 1 of 3
Hei
Viser til korrespondanse i saken, samt teknisk enhet og din tilbakemelding/kommenterer vedr.
behandlingen av saken.
Rådmannen har vurdert saken, og mener det vil være riktig å få gjennomført tilsyn i forhold til
miljørettet helsevern.
Rådmannen har derfor ut i fra en totalvurdering fattet følgende vedtak;
- Dyrøy kommune v/rådmannen ber Lenvik kommune v/medisinskfaglig rådgiver om å foreta tilsyn
Vannbrønn, Espenes. Jf avtale. Dette bør ske så snart som mulig, på grunn av at vinteren snart
kommer.
- Lenvik kommune utarbeider egen rapport for tilsynet m/forslag på tiltak og tidsplan.
- Tilsynet skjer i samarbeid med grunneier, Sylte og Dyrøy kommune v/Teknisk enhet. Lenvik
kommune avtaler dag/tidspunkt for tilsynet med teknisk enhet Dyrøy kommune.
E-post korrespondansen registreres i posten, og refereres PNU.
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Dyrøy kommune
Sendt fra iPad
Den 22. sep. 2013 kl. 22:07 skrev "Rigmor Sylte" <[email protected]>:
Hei!
Hvordan begrunner Inge Bones sin uttalelse angående fatet som er merket med
hydolikkolje beliggende i tilsigsområdet til brønnen, ikke inneholder hydrolikkolje?
Etter forskriftene (se datablad for sagkjedolje) skal sagkjedolje oppbevares i
originalemballasje merket med sagkjedolje.
I mailen jeg mottok 12.09.13 står det "Rådmannen viser til inngått avtale om
interkommunalt samarbeid i samfunnsmedisin. Rådmannen i Dyrøy kommune ber om at
kommuneoverlege foretar tilsyn av område, jf. det som beskrives nedenfor.
Lenvik kommune bes avklare med Dyrøy kommune v/teknisk enhet (Inge Bones) dato
og klokkeslett for dette tilsynet. Dette bør foretas før snøen og vinteren kommer.
Grunneier og Sylte bør også delta på denne befaringen. Teknisk etat må
innformere grunneier om at det blir foretatt tilsyn.
I mail fra Inge Bones står det:
"Hei!
Har befart området på gnr 43 bnr 26 med eieren Hr Myrholt. Det kunne ikke spores
hydrolikkolje på plassen. Dunken inneholdt sagkjedolje til kappsagen/kløyveren som
står 40 m fra felles vannkilde. Kan ikke se noen fare med dette.
Saken legges død."
Undertegnedes mening er:
1 Det er kun Hr Myrholt som vet hva ovenfor nevnte dunk inneholder. (Hvorfor har han
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\109\59903.HTML
13.11.2013
Page 2 of 3
merket dunken "motorlje" med tusj?)
2 Dunkens innhold er tenkt brukt som sagkjedolje. Den brukte sagkjedoljen tilføres
vanntilsigsområdet.
Bones må ikke fortelle meg at sagkjedolje som blir tilført vanntilsigsområdet, ikke kan
medføre forurensing av drikkevannet. Hydrokarboner tilført drikkvann er svært
helseskadelig.
Fare for forurensing av drikkevann kommer inn under miljørettet helsevern.
I kthl. §3-5 står det "Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når
kommunen behandler saker om miljørettet helsevern"
Drikkevannsforskriften §4 "Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem dersom
dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet."
Avgjørender etter drikkevannsforskriften er om forurensingen av
vannforsyningssystemet kan medføre fare for forurensing av drikkevannet.
Forbudet rammer altså ikke bare faktisk forurensing av drikkevann.
Hvilken rett har Inge Bones v/teknisk enhet å tilsidesette kommunehelsetjenesteloven og
forurensingsloven i denne sak?
Det er det han har gjort ved å legge saken død. Men saken blir ikke lagt død fra min
side før en
lovmessig avklaring forligger.
Mvh
Malvin Sylte
Fra: Ørjan Higraff <[email protected]>
Til: "[email protected]" <[email protected]>
Kopi: "[email protected]" <[email protected]>; Inge Bones
<[email protected]>; Geir Fjellberg <[email protected]>;
"Postmottak Postmottak ([email protected])"
<[email protected]>
Sendt: Fredag, 13. september 2013 9.39
Emne: Bestilling av samfunnsmedisinske oppgaver - miljørettet helsevern. Dyrøy kommune Vannbrønn Espenes
Hei
Viser til nedstående e-post fra Sylte.
Rådmannen viser til inngått avtale om interkommunalt samarbeid i samfunnsmedisin.
Rådmannen i Dyrøy kommune ber om at kommuneoverlege foretar tilsyn av området, jf. det
som beskrives nedenfor.
Lenvik kommune bes avklare med Dyrøy kommune v/teknisk enhet (Inge Bones) dato og
klokkeslett for dette tilsynet. Dette bør foretas før snøen og vinteren kommer. Grunneier og
Sylte bør også delta på denne befaringen. Teknisk enhet må informere grunneier om at det blir
foretatt tilsyn.
Mottatt e-post og rådmannens svarbrev registreres i posten, og vil samtidig bli ref i PNU.
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Dyrøy kommune
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\109\59903.HTML
13.11.2013
Page 3 of 3
Fra: Rigmor Sylte [mailto:[email protected]]
Sendt: 12. september 2013 18:45
Til: Ørjan Higraff
Emne: Vannbrønn Espenes
Viser til hyggelig telefonsamtale 12.09.13.
Det er en del ting i området rundt brønnen som jeg misliker sterkt. For å få en objektiv
vurdering av om gjenstandene og virksomheten i nærheten av brønnen er helseskadelig
eller ikke, kreves det er uttalelse fra kommuneoverlegen.
I samtale med Evy Nordby i Lenvik kommune fikk jeg opplyst at Dyrøy kommune
måtte bestille en slik tjeneste. Videre sa Evy at siden dette er en sak som har dratt ut i
tid, skulle hun gjøre det hun kunne for å få til en snarlig inspeksjon av området.
Videre ble vi enige om at jeg, som har arbeidet med vannforurensing både på Tinfos
jernverk Notodden og Hydro Rjukan bør, være tilstede som sakkyndig angående det
tekniske.
Jeg var på befaring i området rundt brønnen 9.september. Da fant jeg blant annet et fat
på 25 liter med hydrolikkolje liggende fritt i tilsigsområdet. Etter opplysninger fra
Datablad for hydrolikkolje skal det oppbevares tørt, kjølig utilgjengelig for barn.
Mvh
Malvin Sylte
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\109\59903.HTML
13.11.2013
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
231
Saksmappe:
2013/589
Saksbehandler:
Inge Bones
Dato:
01.11.2013
Saksframlegg
Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer
Utvalg
Plan og naturutvalget
Utvalgssak
30/13
Møtedato
20.11.2013
Vedlegg
1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer
Saksopplysninger
Rådmannen legger med dette fram forslag til revidert kommunal forskrift om vann- og
avløpsgebyrer. Hensikten med omlegging av gebyrforskriften er å forenkle nåværende forskrift,
samt å tilpasse lokal forskrift til sentralt regelverk og endrede forhold i tiden. Dyrøy kommune er i
ferd med å bygge ut ny vannforsyning til hele kommunen.
Hovedendringene i forhold til tidligere er innføring av todelt gebyrmodell ved at årsgebyret deles
i et fastledd (abonnementsgebyr) og et forbruksavhengig ledd (forbruksgebyr).
Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunens faste kostnader på vann- og
avløpssektoren, mens forbruksgebyret skal gjenspeile abonnentens forbruk av vann- og
avløpstjenester - målt eller stipulert.
Hovedprinsippet bak valg av gebyrmodell er at regelverket skal gi en mest mulig rettferdig
fordeling av kommunens kostnader til bygging av infrastruktur og leveranse av tjenestene
mellom de ulike abonnentgruppene. I tillegg foreslås det en vesentlig forenkling av reglene om
tilknytningsgebyr. Det foreslås at engangsgebyret skal være et likt gebyr for alle, og betales når
nybygg eller bebygd eiendom blir tilknyttet kommunalt ledningsnett og at det ikke skal betales
gebyr ved senere utvidelse av bygningsarealet.
Dyrøy kommune vil som tidligere få full kostnadsinndekning og revisjonen av forskriften vil
ikke medføre store endringer for de enkelte abonnentgrupper.
Dyrøy kommune har tidligere beregnet halv avgift for fritidseiendommer og hytter. Det foreslås
å endre dette til at alle skal betale full avgift.
Bakgrunn
Alle kommuner må ha kommunale forskrifter som gir regler for hvordan vann- og avløpsgebyrene i
kommunen skal beregnes. Rammene for utarbeiding av kommunens forskrifter følger av
bestemmelsene i LOV 2012-03-16 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og en rammeforskrift
nedfelt i forurensningsforskriften kapittel 16.
Gjeldende kommunal forskrift ble vedtatt i 1984. Revidering av sentral forskrift de senere år
(forurensningsforskriften) har medført behov for oppdatering av lokal forskrift. Det er i tillegg
bestemmelser i eksisterende forskrift som erfaringsmessig har vist seg vanskelig å forvalte og
praktisere på en god måte. Kommunens forskrift bør derfor revideres slik at den tilpasses endrede
forhold og gir administrativt enklere løsninger enn i dag.
Loven og forskriften bygger på det prinsipp at brukere fullt ut skal dekke alle kostnader i
forbindelse med offentlige vann- og avløpsanlegg. Loven setter kommunens nødvendige
kostnader innenfor sektoren som den øvre grense for hvor mye kommunen til sammen kan kreve
inn i vann- og avløpsgebyrer (selvkostprinsippet). Summen av engangs gebyrer for tilknytning og
årsgebyrer dekker kommunens selvkost. Ny forskrift skal gi kommunen anledning til å dekke
sine kostnader på en kostnadseffektiv måte og det er viktig at gebyrinntektene er så jevne og
forutsigbare som mulig. Dette tilsier at satsene for engangsgebyr bør være relativt lave og at
kommunens inntekter i hovedsak dekkes inn via årsgebyrene. Samtidig er det et mål at
abonnentene opplever at gebyrsystemet er rettferdig, er enkelt å forstå og minst mulig komplisert
å administrere.
Forskriftsrevisjonen skal i utgangspunktet ikke endre på kostnadsgrunnlaget for avgiftene som
kreves inn. Dette innebærer at valg av gebyrmodell ikke skal medføre store kostnadsmessige
endringer for den enkelte abonnent.
Vurderinger
Hovedforskjeller
Nedenfor følger en redegjørelse av hovedforskjellene mellom nåværende forskrift og forslag til
ny forskrift.
1. Årsgebyr - beregningsmodell
Dagens forskrift:
8.1. Årsavgift for vann og/eller kloakk skal betales:
For eiendom som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller kloakkledning.
Årsavgiftene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk med de reservasjoner som ellers
følger av disse forskrifter. Eiendom som har godkjent vannmåler betaler årsavgift for både
vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m3-pris.
Revidert forskrift:
Forslaget innebærer at det innføres en todelt gebyrmodell, med et fastledd (abonnementsgebyr)
og et forbruksavhengig ledd (forbruksgebyr). Abonnementsgebyret skal dekke en andel av
kommunens faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etler forbruk - målt eller stipulert etter
leie- eller bruksareal.
Kommentar:
Begrunnelsen for innføring av todelt gebyrmodell er at det vil føre til en mer rettferdig fordeling
av kostnadene knyttet til etablering av infrastrukturen og investeringer i anlegg som ledningsnett
og pumpestasjoner. Størstedelen av kommunens kostnader er knyttet til kapitalkostnadene som følge
av investeringer i infrastrukturen og en del andre faste kostnader som ikke påvirkes av
vannforbruket eller avløpsmengde.
Dyrøy kommune har fram til i dag benyttet begrepet «leieareal». Forskjellene mellom
«leieareal» og «bruksareal» er beskrevet i forskriftens § 3 Definisjoner. Arealberegning etter
«leieareal» har ingen direkte betydning for gebyrene men Dyrøy kommune arbeider for tiden
med å omdefinere alle eiendommer til «bruksareal» som for øvrig er standarden i Matrikkelen.
BRA Arealet innenfor omsluttende vegger
2. Abonnementsgebyr - fast del
Dagens forskrift: Finnes ikke
Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter bolig, fritidseiendom og næring,
andre bygg. For bolig, fritidsbolig beregnes abonnementsgebyret pr. boenhet. For næring andre
bygg beregnes abonnementsgebyret pr. abonnent eller pr. eiendom, seksjon.
Kommentar: Årsgebyrets faste del er et viktig element for å fordele kommunens kostnader med
betjening av abonnentene, som vil oppfattes som rettferdig. Fastleddet er hovedredskapet for å
reflektere kommunens kostnader med å betjene abonnentene.
3. Forbruksgebyr - variabel del
Dagens forskrift: Begrepet forbruksgebyr finnes ikke. Hele årsgebyret for vann og avløp
beregnes og fastsettes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk.
Revidertforskrift: Forbruksgebyret betales etter målt eller stipulert vannforbruk.
Kommentar: Med en todelt gebyrordning er det kun en del av gebyret som betales etter forbruk,
noe som samsvarer mer med kommunens utgifter. I likhet med dagens ordning, kan
husholdningsabonnenter velge om de vil installere vannmåler. Næring, offentlig virksomhet er
pålagt å installere vannmåler. Vannforbruket fra slike virksomheter kan variere sterkt og skal
derfor måles. Det vil også kunne fremme vannsparing.
4. Tilknytningsgebyr - engangsgebyr
Dagens forskrift: Tilknytningsgebyr betales etter m2 leieareal ved nybygg, eksisterende eiendom
som blir tilknyttet og alle utvidelser større en 25 m2 av eksisterende bygg. Dette gjelder også
areal hvor vann/avløp ikke er innlagt. Tilknytningsgebyret utregnes etter arealberegningsmetoden.
Minsteavgift tilsvarende 120 m2.
Revidert forskrift: Tilknytningsgebyr skal betales når bebygd eiendom blir tilknyttet og ved
nybygg dersom bygget blir tilknyttet kommunalt ledningsnett. Det kreves ikke nytt gebyr ved
senere utvidelse av bygningsarealet. Ved oppføring av midlertidig bygg, betales
tilknytningsgebyr. Gebyret betales tilbake når dokumentasjon på revet, fjernet bygg foreligger,
innen 3 år etter at igangsettelsestillatelse ble gitt. Etter 3 år refunderes ikke tilknytningsgebyret.
Kommentar: Forslaget til reviderte bestemmelser for tilknytningsgebyr medfører en betydelig
forenklet saksbehandling, og vil oppleves mer forståelig og rettferdig for den enkelte abonnent.
Det foreslås et relativt lavt gebyr som blir likt for alle gebyrpliktige. Gebyret fastsettes i
gebyrregulativet. Praktiseringen av tilknytningsgebyret, spesielt i forbindelse med krav om nytt
gebyr ved utvidelse av eksisterende bygninger, har vært lite praktisert. I revidert forskrift er denne
type gebyrer fjernet. Reduserte inntekter fra tilknytningsgebyret vil bli dekket gjennom årsgebyret,
uten at det vil gi særlig merkbare utslag for den enkelte abonnent.
Konsekvenser for ulike brukergrupper
Ved innføring av en todelt gebyrmodell, må det tas stilling til hvor stor andel av årsgebyret
fastleddet utgjør. Høyt fastledd vil gi størst samsvar mellom kommunens kostnader med å
forsyne abonnentene enn ved lavt fastledd. Rådmannen foreslår imidlertid at fastleddet ikke
settes høyere enn at dagens gebyrnivå for de forskjellige abonnentgruppene i det vesentlige ikke
endres.
Konklusjonen for andre kommuner var her at fastleddet bør ligge mellom 10 og 15 % slik at målet
om minst mulig endring for abonnentene oppnås.
Programvare
Dyrøy kommune har i dag et nytt system for beregning og håndtering av avgifter, KOMTEK
Konklusjon og anbefaling
Forslaget til ny forskrift er i det alt vesentlige bygget opp etter anbefalinger og forskriftsmal fra
interesseorganisasjon for VA-sektoren. Med bakgrunn i den vil Dyrøy kommune få en vesentlig
forenklet forskrift som er tilpasset sentralt regelverk uten at revisjonen vil medføre store endringer
for den enkelte abonnent. Videre vil kommunens inntekter bli påvirket av de foreslåtte endringene.
Fastsettelse abonnementsgebyr, forbruks gebyr og tilknytningsgebyr blir framlagt når arbeidet med
arealregistreringene er ferdig.
Dyrøy kommune har i dagens gebyrdatasystem innlagt et minsteareal på alle boliger på 120 m2.
Dette betyr at alle boliger med et areal under 120 m2 må gjennomgås og korrekt areal legges inn.
Dette arbeides det nå med slik at alle boligeiere etter en tid (1-2 år) vil være registrert med riktig
areal.
Videre arbeides det med at samtlige bygg skal beregnes etter «bruksareal». Dette er en stor jobb
og krever mye ressurser i årene som kommer. Hvor lang tid dette vil ta er i dag vanskelig å
stipulere slik at begrepet «leieareal» må benyttes inntil dette arbeidet er gjennomført.
På bakgrunn av ovenstående tilrår rådmannen at plan- og naturutvalget sender forslaget til
revidert forskrift for vann- og avløpsgebyrer på høring.
Rådmannens forslag til vedtak:
Plan- og naturutvalget sender forslag til revidert forskrift for vann- og avløpsgebyr
på høring i perioden 30. november til 3. februar 2014 .
Utvalgsleders innstilling:
Terje Johansen
utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
DYRØY KOMMUNE
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side1
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER - DYRØY KOMMUNE
Vedtatt av Dyrøy kommunestyre __ 2014 med hjemmel i Lov om kommunale vass- og
avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12 og Forskrift om begrensning av forurensning av
1.juni 2004 kapittel 16.
1. GENERELLE BESTEMMELSER
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen.
Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av
lokale reglement, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste
dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov av 16. mars 2012 nr.12 om kommunale vass- og avløpsanlegg.
2. Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning av forurensning.
3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Dyrøy kommune (dette dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
Gebyrregulativ for kommunale eiendomsgebyrer
Kommunens standard abonnementsvilkår for vann og avløp
§ 1 Forskriftenes formål:
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal
betale for vann- og avløpstjenester som kommunen leverer.
Gebyrene beregnes etter overordnede (statlige) retningslinjer for beregning av selvkost for
kommunale betalingstjenester. Dette prinsippet innebærer at gebyrene dekker alle kostnader
kommunen har til vann- og avløpstjenester, uten at det beregnes overskudd av virksomheten.
§ 2 Forskriftenes virkeområde
• Forskriften gjelder alle abonnenter, jf. definisjon i § 3.
• Dersom kommunen overtar private vann- og/eller avløpsverk, gjelder forskriften fra det
tidspunkt overdragelsen skjer.
§ 3 Definisjoner
Abonnent:
a) Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og
bruksnummer/ festenummer/seksjonsnummer, som er tilknyttet kommunal
vann- og/eller avløpsledning direkte via privat stikkledning eller gjennom
felles privat samleledning.
b) Eier/fester av eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven
§§ 27-1 og/eller 27-2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/ eller
avløpsledning.
Andre bygg
Alle andre bygg unntatt bolig/fritidsbolig.
Boenhet
Bolig med ett eller flere rom og separat inngang, samt eget bad/WC og
kjøkkendel. Dette inkluderer også fritidsbolig og hytter.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940
Bruksarealet omfatter:
a) Arealet innenfor bruksenhetens omsluttende vegger
b) Andel av fellesareal som tilhører bruksenheten, men som ligger utenfor
bruksenhetens omsluttende vegger.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side2
Engangsgebyr for tilknytning
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
Fritidsbolig
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte.
Leieareal
a) Areal innenfor bruksenhetens omsluttende vegger, inkludert innvendige
vegger og pipe, herav er det innredet areal som tilfredsstiller krav til rom
for varig opphold som skal medregnes.
b) Andel av fellesareal som tilhører bruksenheten, men som ligger utenfor
bruksenhetens omsluttende vegger.
Nybygg
Bygning som har selvstendig bygningsnummer i Matrikkelen.
Privat vann- og avløpsanlegg
Privat stikkledning: Ledning mellom bygning og kommunal hovedledning. Bygging,
drift og vedlikehold av stikkledninger er bygningseiers ansvar fra og med
anboring/tilknytning på hovedledningen.
Felles privat samleledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter
tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett.
§ 4 Gebyrplikt
Plikt til å betale gebyr for vann og avløp omfatter:
1. Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte
eller gjennom privat samleledning.
2. Eiendom som er pålagt tilknytning i medhold av Plan- og bygningsloven av
27. juni 2008 nr. 71 §§ 27-1 og/eller 27-2.
§ 5 Ansvar
Eier/fester står ansvarlig for gebyrene og regnes som abonnent etter denne forskrift.
§ 6 Arealberegning
1 I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse,
skal arealberegningen for boliger/fritidsbolig følge leieareal inntil evt.
bruksareal er trådt i kraft. Andre bygg skal følge de regler som er trukket opp i
Norsk Standard 3940 for bruksareal.
2 Garasjeareal tilknyttet boenhet regnes ikke med i gebyrpliktig areal.
§ 7 Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
a) Engangsgebyr for tilknytning
b) Gebyr for midlertidig tilknytning
c) Årsgebyr
d) Gebyr for leie av vannmåler
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret i eget regulativ og trer i kraft fra det tidspunkt
kommunestyret bestemmer.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side3
§ 8 Klage
a) Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift jf. forvaltningsloven § 2
første ledd bokstav c. Fastsettelse av vann- og avløpsgebyrer og tilknytningsavgift
er således ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
b) Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunal
klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 andre ledd. Klagen sendes den instans som
har fattet vedtaket.
c) Fakturering med tilbakevirkende kraft anses som enkeltvedtak.
d) Virksomhetsleder kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige
grunner tilsier det.
e) Gebyr må betales innen forfallsdato selv om gebyrvedtaket er påklaget.
2. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING
§ 9 Engangsgebyr for tilknytning
Engangsgebyr for tilknytning av vann- og/eller avløp skal betales:
1 når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning
2 ved nybygg dersom bygget blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning
3 ved annen permanent tilknytning til kommunalt vann- og feller avløpsanlegg
Gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Ved gjenoppbygging etter rivning eller brann innen fem år, betales ikke engangsgebyr.
Engangsgebyr beregnes ikke ved tilbygg eller påbygg.
Formannskapet kan fastsette avvikende tilknytningsgebyr når tilknytningen krever ekstra
høye kostnader.
§ 10 Midlertidig tilknytning
1
2
3
4
Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av
midlertidig art med innlagt vann- og/eller avløp, som skal brukes kun en
begrenset periode.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr
etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid
tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer
av gebyrregulativet.
Ved oppføring av midlertidig bygg, betales tilknytningsgebyr. Gebyret betales
tilbake når dokumentasjon på revet/fjernet bygg foreligger, innen tre år etter
igangsettingstillatelse ble gitt. Etter tre år refunderes ikke tilknytningsgebyret.
Alle kostnader med tilknytning og frakopling belastes eier/fester.
3. ÅRSGEBYRER
§ 11 Årsgebyrer
a) Årsgebyrer for vann- og/eller og avløp skal betales for eiendom som er
tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
b) Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler:
- abonnementsgebyr, fast del
- forbruksgebyr, variabel del
c) Den faste delen ilegges uavhengig av hvordan den variable delen beregnes. For
bolig/fritidsbolig beregnes abonnementsgebyret pr boenhet. For næring/andre
bygg beregnes abonnementsgebyret pr abonnent eller pr eiendom/seksjon.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side4
d) Den variable delen beregnes ut fra målt eller stipulert forbruk. Det stipulerte
vannforbruk baseres etter leieareal, og er 2 m3 pr. m2 pr år.
1 Eiendommer som benyttes til boligformål kan velge om de skal betale
forbruksgebyr etter leieareal eller målt forbruk.
2 Andre eiendommer skal betale årsgebyrer for vann- og/eller avløp etter
målt forbruk.
3 Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes
ut fra målt forbruk.
e) Fullt årsgebyr kan tidligst innkreves fra og med måneden etter at eiendommen
er tatt i bruk, midlertidig brukstillatelse/ferdigattest gis, eller ett år etter gitt
byggetillatelse.
1 For alle abonnenter gjelder at avløpsmengden regnes lik vannmengde.
2 For bygninger som kun er tilknyttet offentlig avløp, skal vannmåler
monteres på privat vanntilførsel for å måle avløpsmengden.
§ 12 Avvik i årsgebyrene
a) Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det
målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert
/beregnet avløpsmengde (utslipp).
b) For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets
sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker henholdsvis
fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan
det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede
ekstrautgiftene/besparelsene.
Påslagets/fradragets størrelse bestemmes av formannskapet eller den av
formannskapets bemyndigende instans i kommunen.
c) Restriksjoner i vannforbruket, kortere avbrudd i vannleveransen eller bortledning
av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av avgiftene. Abonnenten har rett til
reduksjon i gebyr (prisavslag) ved feil eller mangel ved vannforsyningen i
medhold av forbrukerkjøpslovens regler om prisavslag, jfr.§31.
d) Har mangelfulle eller feilopplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal
beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene
om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.
4. VANNMÅLER
§ 13 Installasjon
1 Måleren er kommunens eiendom.
2 Kommunen avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt
eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Kommunen bestemmer også
type, størrelse, plassering, antall målere og tidspunkt for installasjon av måler.
Måler utleveres av kommunen. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for
øvrig kommunens tekniske bestemmelser.
3 Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse/ferdigattest eller når
bruksenheten tas i bruk. Unnlates dette, beregnes gebyret i samsvar med §§ 11 og
16 inntil måler er installert.
4 For anskaffelse og vedlikehold av måleren betales en årlig leie i henhold til satser
fastsatt i gebyrregulativet. Utgifter til installasjon eller eventuell
flytting/bytting/fjerning av måleren betales av abonnenten. Kommunen
forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Blir en måler
borte eller skadet, skal abonnenten omgående meddele dette til kommunen.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side5
5
6
Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for
gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver
abonnent ansvarlig for mengdevariabel del av gebyret i forhold til sin eierandel,
dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i
sameiet.
Inn- og utlevering av vannmåler skal dokumenteres.
Vannmåler med pulsutgang:
a) Arbeid må utføres av kvalifisert personell
b) Kostnad for måler og utgifter til installasjon eller eventuell flytting
/bytting/fjerning av måleren betales av abonnenten.
c) Måleren er abonnentens eiendom og det betales derfor ikke målerleie.
d) Både kommunen og abonnenten kan kreve kontroll av vannmålere.
e) Viser kontrollen feilavlesning på minst fem prosent, må abonnenten belastes med
kostnadene for kontroll og kjøp av ny vannmåler. Viser det seg at vannmåleren
ikke har feilavlesning, utføres justeringer uten utgifter for abonnenten.
f) Blir en måler borte eller skadet, skal ny måler og installasjon betales av
abonnenten.
g) Ellers gjelder forskriftens § 13, pkt.3, § 15, punkt 3 og 4.
§ 14 Avlesning
a) Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold.
b) Avlesning av vannmåleren foretas en gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning
og innmelding innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning,
stipuleres årsgebyret. Kommunen kan eventuelt selv foreta avlesning. Kostnadene
belastes abonnenten.
§ 15 Kontroll
1 Både kommunen og abonnenten kan kreve kontroll av måleren.
2 Viser kontrollen feilavlesning på minst fem prosent, utføres justeringer, eventuelt
utskifting av måleren, uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall belastes
abonnenten kostnadene med kontroll og bytting av vannmåleren.
3 Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Er
plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling.
4 Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, justeres
gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste
avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret.
5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER
§ 16 Innbetaling av gebyrer
1 Årsgebyrene fordeles over to terminer per år, og innkreves på felles faktura.
2 Ingen reduksjon på årsgebyrer for fritidsbolig.
3 Når det gjelder vannmåler, betales forbruksgebyret a konto fordelt over fakturerte
terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis ved første termin
året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste
måleravlesning, kan nytt a konto beløp registreres.
4 Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling ved innvilget
igangsettingstillatelse. For bebygd eiendom er forfallstidspunktet ved faktisk
tilknytning.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side6
Ved skriftlig søknad til kommunen, kan abonnenten få fritak for årsgebyrene under forutsetning
av følgende:
1 Boenheten fraflyttes for et tidsrom av minst l år og det kan søkes for en periode av
inntil 2 år av gangen. Hovedstoppekranen til boligen skal plomberes av godkjent
rørlegger. Når avstenging er skjedd og kommunen har mottatt skriftlig
dokumentasjon fra rørleggeren på at arbeidet er utført, vil kommunen kunne
frafalle kravet på vann og avløpsavgift f.o.m. påfølgende termin.
Dersom ikke boenheten har stoppekran, må denne monteres før det gis fritak for
årsgebyrene. Kostnadene dekkes av abonnenten.
2
3
4
Når boenheten tas i bruk igjen, skal Dyrøy kommune kontaktes for å fjerne
plomberingen. Hvis plomberingen er brutt, vil gebyret bli etterfakturert fra den
dagen fritaket ble gitt.
Dersom årsgebyr ikke blir betalt innen fristen, følges vanlige innfordringsrutiner
som gjelder for Dyrøy kommune.
Bygningsmyndigheten kan fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og
bygningsloven § 32-5 dersom abonnenten etter pålegg i henhold til pbl. §§ 31-3 og
31-4 unnlater å etterkomme pålegg om utbedring av egne vann- og/eller
avløpsanlegg innen gitt frist.
Tvangsmulkt kan fastsettes så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan
ilegges som engangsbeløp.
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen i henhold til panteloven
§ 6-1.
§ 17 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra ………. og erstatter forskrift godkjent 8.mai 1984 om
vann- og kloakkavgifter for Dyrøy kommune.
ForslagtilForskriftomvann- ogavløpsgebyreriDyrøykommune
Side7
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/568
Saksbehandler:
Inge Bones
Dato:
17.10.2013
Saksframlegg
Ny regulering BB 1, utvidelse av tomt. Dispensasjon.
Utvalg
Plan og naturutvalget
Utvalgssak
31/13
Møtedato
20.11.2013
Saksopplysninger
Leder Demas as skriver i epost til rådmannen bla.:
Viser til samtale med deg vedrørende justering av tomtearealer til Demas. Det viser seg at
grensen mot Dyrøy Kommune er trukket innpå det steinbelagte kjøreområde til Demas.
Her må det foretas ei regulering slik at grensene settes utenfor skråninga/platået som er fylt opp.
Gir du meg tilbakemelding om hvordan det praktisk skal gjennomføres?
Vil også påpeke at jeg ikke har satt kryss på skjemaet hvor jeg godkjente tilleggsarealet og
grensene, det var det Bones som gjorde etter at jeg hadde signert.
Jeg krysset kun av at jeg var med på gjennomgang om hvor grensepælene var plassert.
Dyrøy kommune har endret deler av SP 3 friluftsområde til BB 1 forretn./industri med 5,5 da
som vedtatt i kommunestyret 27.6.2006.
Nå viser det seg at firmaet har fylt ut mer enn reguleringen skulle tilsi. Etter oppmålingsforretningen på arealet er deler av kommunens eiendom gnr 3 bnr 28 mot Litjeelva med i
fyllingen. Det er tiltakshavers plikt å holde seg innenfor de grenser som til enhver tid gjelder i
reguleringsplanen. På sørsiden dreier det seg om over 500 m2.
Demas as har i dag opsjon på resten av område SP 3 på ca 7,7 da, kommunestyresak nr.15/13.
Administrasjonens vurdering
Dersom område skal reguleres nå med riktig formål må dette følge plan og bygningsloven
bestemmelser. En regulering nå vil påføre kommunen ytterligere utgifter med nytt
reguleringsforslag, offentlig utlysing og behandling i kommunale organ.
Rådmannen foreslår at kommunen selger et område på ca. 900 m2 i sørvestkant til bedriften.
Bedriften bærer alle kostnader kommunen har med dispensasjon, delingen og salget.
Dispensasjon
Utvalget gir dispensasjon fra gjeldende regulering etter plan og bygningsloven § 19-1 og 2.
For søknad om dispensasjon i medhold av § 19 skrives følgende:
Lov om planlegging og byggesaksbehandling § 19-1 gir mulighet til å dispensere fra lov,
vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger grunngitt søknad. Dispensasjon kan ikke gis
dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være
klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. For at lovvilkåret ”grunngitt søknad” skal
være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret
vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt
til å avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner.
I sin grunngitte søknad oppgir tiltakshaver inndirekte at fyllingen ble større enn reguleringen
tilsa (se epost).
Hensynet bak denne bestemmelsen er at område bør brukes til friluftsformål.
Vurderingen av de oppgitte grunner i søknaden mot hensynene bak bestemmelsen er slik.
Dersom det foreligger en overvekt av særlige grunner, kan søknaden om dispensasjon
godkjennes. Selv om det foreligger særlige grunner kan kommunen likevel avslå søknaden.
Konklusjonen blir som følger.
Rådmannen konkluderer med at det foreligger grunngitt søknad som taler for å kunne gi den
omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 19.
Fig.1 WMS med regulerings- og eiendomsgrenser
Rådmannens forslag til vedtak:
Deling av gnr 3 bnr 28 med ca. 900 m2 fra Dyrøy kommune til bedriften Demas as vil
vanskeliggjøre gjennomføringen av reguleringen i reguleringsplanen. Det innvilges dispensasjon
fra gjeldende reguleringsplan etter forutgående nabovarsling. Rådmannen delegeres myndighet
til å fatte endelig vedtak i saken.
Utvalgsleders innstilling:
Terje Johansen
utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
17/33
Saksmappe:
2013/538
Saksbehandler:
Inge Bones
Dato:
12.11.2013
Saksframlegg
17/33 Søknad om tillatelse uten ansvarsrett - ny garasje, dispensasjon
Utvalg
Plan og naturutvalget
Utvalgssak
32/13
Møtedato
20.11.2013
Saksopplysninger
Hr. Fredriksen søker 15.9. om tillatelse til tiltak, garasje.
I søknaden er garasjen på 61 m2 BYA(fotavtrykk) plassert over byggelinja i reguleringsplanen
for Kastnes.
Bygningsmyndigheten svarer at enten må plasseringen av garasjen flyttes inn på tomta eller så
må dispensasjonssøknad over byggelinjene fremmes.
Hr. Fredriksen skiver i epost til kommunen 9.november:
Søknad om dispensasjon fra byggelinje for bygging av garasje på eiendommen
gnr. 17 bnr.33 i Kastnes boligfelt
Viser til byggesøknad/tiltak om oppføring av garasje
Det søkes om dispensasjon fra byggelinje i reguleringsplan for Kastnes boligfelt for
oppføring av garasje 6,0 m fra midtlinje kommunal veg mot nord og 11,0 m fra midtlinja
mot kommunal veg mot vest.
Garasjen blir stående 1,5 m innenfor regulert byggelinje mot nord (kommunal veg) og
garasjehjørne mot nordvest. Innkjøring inn i garasjen blir parallelt med vegen (nord).
Innkjøring til eiendommen er mot sør fra kommunal vei, og det er opparbeidet snuplass
for bil inne på eiendommen.
Veien er en blindvei og utfra trafikksikkerhetsmessige hensyn vil en plassering av
garasjen utenfor byggegrensen ikke utgjør større ulempe. På adkomsten kjøres det med
lav hastighet slik at en evt. redusering av frisikten i kryss ikke fremstår som vesentlig
ulempe. Eiendommen ligger ved veiens ende p.t. og det er ingen andre boliger som
bruker denne kommunale veien. Nabo har ingen innsigelser, og nabovarsel er signert.
Garasjen er plassert på det mest hensiktsmessige stedet på tomten, utfra
innkjøring/adkomst, høydeforskjeller og ivareta alle siktsoner.
Fig.1 Søknad. Garasjeplasseringen i hjørne av tomta
Fig.2 Reguleringsplan med tomtene inntegnet
Administrasjonens vurdering
VILKÅR OM DISPENSASJON - KRAV OM "SÆRLIGE GRUNNER"
"Særlige grunner" er et skjønnsmessig begrep. Det er ikke meningen at det skal ekstraordinære
grunner til for at dispensasjon kan gis, men det understrekes at ingen har krav på dispensasjon.
Saksbehandler skal foreta en konkret skjønnsmessig avveining av hensyn som taler for
dispensasjon, mot hensyn som taler mot dispensasjon.
Selv om lovens formulering er skjønnsmessig, står man ikke fritt mht. hvilke grunner som
kan trekkes inn i avveiningen!! Det er en rettslig avveining som skal gjøres, og det betyr at
det er rettslige rammer for hvilke grunner det kan tas hensyn til. Vi kan altså ikke uten
videre legge vekt på ethvert hensyn som vi synes er viktige. Dvs. vi kan ikke uten videre
dispensere fordi vi synes et prosjekt er godt.
Vurderingen som saksbehandler skal gjøre består først av å finne ut hvilke hensyn som er
relevante i denne saken, deretter hvilken vekt de forskjellige hensyn skal ha.
Relevansspørsmålet.
Utgangspunktet for den rettslige, skjønnsmessige vurderingen er at de særlige grunnene må ligge
innenfor de hensyn som pbl. skal ivareta, jf. PBL § 2 om lovens formål.
I reguleringsplanen for området er det to tomter nord for stikkveien som har avkjør.
Siktforholdene er her avgjørende for at disse tomtene også skal ha gode avkjøringsforhold.
Nedenfor gis en generell oversikt over hvilke hensyn som kan være relevante. Oversikten er
generell. Husk at det skal foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak, og at ikke alle
hensyn vil være relevante i alle saker. Hensynene kan trekke i ulik retning og være argument for
og mot dispensasjon.
Tomt 17/33 er på 2733 m2. I utgangspunktet skal tomta være stor nok til at bygninger plasseres
innenfor byggegrensene. I dette tilfelle er altså garasjen plassert i sikttrekanten 4,80 meter
utenfor byggelinjen. Likeså vil utkjøringen og snuplassen skje på veien. Dette er etter
bygningsmyndighetene skjønn svært uheldig.
Vi kan ikke se at det foreligger grunngitt søknaden til å fravike og dispensere fra
reguleringsplanens byggegrenser i dette tilfelle.
Rådmannens forslag til vedtak:
Hr. Fredriksens søknad av 9.11.2013 om dispensasjon til å plassere garasjen på 61 m2 over
byggegrensa og i sikttrekant avslåes. Det pekes på det uheldige i en slik plassering. Tiltakshaver
oppfordres til å flytte garasjen 7,5 meter inn på tomta.
Utvalgsleders innstilling:
Terje Johansen
utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
V69
Saksmappe:
2013/542
Saksbehandler:
Ragnvald Tollefsen
Dato:
11.11.2013
Saksframlegg
20/6 - Behandling av søknad om konsesjon på erverv av gnr/bnr 20/6 i Dyrøy
Utvalg
Plan og naturutvalget
Utvalgssak
33/13
Møtedato
20.11.2013
Vi viser til søknad om konsesjon mottatt den 0310.2013
Saksopplysninger
Beliggenhet: Gården Ytre Faksfjord , Faksfjordveien 290
Eier: Arild Kolstad, Bakkejordveien 31,9310 Sørreisa
Arealopplysninger: Eiendommen har, i henhold til gårdskart 10,9 daa jordbruksareal fordelt på,
6,3 daa overflatedyrket jord og 4,6 daa innmarksbeite. Det er også 26,9 daa produktiv skogsareal
på eiendommen. Eiendommen er på totalt 117,7 daa. Det er ikke selvstendig drift på
eiendommen.
Konsesjonssøker: Elin Lombnes Horvli, Skogveien 8, 9325 Bardufoss
Kjøpesum: kr 500 000,-.
Bygninger: Bolighuset på eiendommen er bygget i 1899. Det er to etasjer og har en grunnflate
på 70 m2. Teknisk tilstand er middels.
Sjå på eiendommen oppgis til å ha dårlig teknisk tilstand. Grunnflate og byggeår er ikke oppgitt.
Det samme gjelder naust på eiendommen.
Garasje bygget i 1970 har dårlig teknisk tilstand. Areal er ikke oppgitt i søknaden.
Søker skriver i søknaden at de ser for seg å starte med opp-pussing av boligen umiddelbart.
Videre ønsker de at gårdsbruket som i dag bruker innmarksarealene fortsatt skal få ha dyr og
kalver på dem.
Driveplikt: Driveplikten er varig og er hjemlet i jordlovens § 8. Denne plikten hviler på eier og
innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av
mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt.
Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan imidlertid velge om han selv vil drive eiendommen
eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. I jordlovens §8 andre ledd står:
Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan
landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala
er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp.
Administrasjonens vurdering
Eiendommen oppfyller ikke odelslovens krav til odlingsjord. Konsesjonssøknaden skal da
vurderes og avgjøres mot konsesjonslovens §1. I konsesjonsloven § 1 (lovens formål) heter det:
”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et
effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest
gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.”
Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må
treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men
konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009). Det er ikke
selvstendig drift på eiendommen. Søker ønsker å erverve eiendommen til fritidsformål. Søker
skriver i søknaden at de ønsker å pusse opp bolighuset på eiendommen. De ønsker videre å rydde
skog og kratt på eiendommen. De skriver videre at nabogårdsbruket fortsatt skal få ha kyr og
kalver på beite der og at bygninger og jord skal få et sårt tiltrengt vedlikehold. Administrasjonen
i Dyrøy kommune kan ikke se at formålet med ervervet er i strid med konsesjonslovens
formålsparagraf. Vi mener etter en totalvurdering at Elin Lombnes Horvli og Stein Erik
Strømseth innvilges konsesjon.
Rådmannens forslag til vedtak:
Rådmannen innvilger konsesjon til Elin Lombnes Horvli på eiendommen gnr./bnr. 20/6 i Dyrøy
kommune jf. Konsesjonslovens §1. Konsesjonen gjelder også Stein Erik Strømseth.
I medhold av konsesjonslovens § 11 settes det følgende vilkår:
 Skogen må drives i samråd med skogbruksmyndighet og eier må ikke motsette seg
fellestiltak innen skog og utmarksnæringen.
 Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang på utmarksbeitene på eiendommen.
 Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres leie av innmarksarealene på eiendommen
med mindre man driver dem selv (jamfør jordlovens §8).
Utvalgsleders innstilling:
utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann