Transcript lignoser i umb-parken lignoser i umb-parken

PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN
LIGNOSER I UMB-PARKEN
FAGACEAE
119
QUERCUS ROBUR (119)
Sommereik. Vokser vilt i Norge. Nesten ikke synlig
bladskaft. Rundlappede blad. Kort felles stamme til
likeverdige grener. Halvkuleformet krone. Fruktene
sitter på skaft, til motsetning fra QUERCUS PETRAEA
(vintereik).
QUERCUS ROBUR ‘FASTIGIATA’ (120)
Søyleform.
120
QUERCUS RUBRA (122)
Spisse bladlapper. Oppnår vakre rødtoner om høsten i
sitt naturlige klima (Nord-Amerika).
FAGUS SYLVATICA (116)
Viltvoksende. Glatt bladoverflate. Store trær med glatt
bark som danner tett, gammel skog.
122
FAGUS SYLVATICA ‘PENDULA’
Hengeform, men til motsetning fra andre arter med
hengeform blir dette et stort tre.
BETULACEAE
Rakleblomster. Betula er sambo; hann- og hunnblomster
på samme individ.
BETULA ‘NANA’ (Dvergbjørk)
Viltvoksende art, nordlige strøk.
104
BETULA PENDULA (104)
Vortete skudd på unge trær. Spisse blader. Viltvoksende
art.
BETULA PUBESCENS (107)
Hårete skudd på unge trær. Runde blader. Viltvoksende
art.
107
BETULA PENDULA ‘DALECARLICA’ (105)
Gjenkjennelige flikete blader. 200 år gammel klone fra
Linnés tid, opphav i Sverige.
ALNUS GLUTINOSA (108)
Mørkere bark og bladverk enn sin navnebror ALNUS
INCANA (109). Kongler. Nitrogenfikserende knoller.
105
FAGUS SYLVATICA ‘ATROPUNICEA’ (118) - rødt bladverk.
116
108
118
109
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN
LIGNOSER I UMB-PARKEN
JUGLANDACEAE
099
PTEROCARYA FRAXINIFOLIA (99)
Vingenøtter. Blader som minner om askeblader, derav
navnet. (Ser ut som en Photoshop-brushet regelmessighet i bladverket) Ulikefinnet, stort blad av mange
små, men flere enn hos ask. Lamellert plantemarg.
Snaue blader. Setter mange skudd ved rotstammen og
spres derfor lett.
JUGLANS CINEREA (101)
Håret blad, store rakler av blomster.
101
CORYLACEAE
Bladene kan minne om bøk, men har tydeligere nervatur.
CARPINUS BETULUS (110) egnes som hekk og klipte
former.
110
CORYLUS AVELLANA (112) er viltvoksende i Norge. Flerstammet.
CORYLUS COLURNA (114), tyrkerhassel, har større blader
enn hos CORYLUS AVELLANA. Disse er i tillegg grovere
finnet og har lengre bladskaft (+ 2-3 cm).
112
114
SALICACEAE
NB: Kom i 2010 på listen over allergifremkallende arter.
SALIX PENTANDRA (147) - Istervier
Middels stort tre. Blomstrer ikke på naken kvist, i
motsetning til andre SALIX. Rakleblomsterstand. Blankt
bladverk. Sone 8-plante. Hannblomster er gule, ellers
liten prydverdi. Hunnblomster viser dun i høstmåneder.
Vanlig i nordlige strøk.
SALIX FRAGILIS ‘BULLATA’ (143)
Tett og rund krone. Grågrønn farge. Ligner mye på SALIX
ALBA, men denne har gulere kvistfarge. Importert fra
baltiske land.
POPULUS TREMULA (135)
Rasktvoksende, store trær. Viltvoksende. Runde blader.
Sammentrykt bladskaft. P. TREMULA skilles ved sine
slektsarter P. TRICHOCARPA og P. BEROLINENSIS (139)ved
først og fremst bladform. P. TRICHOCARPA har i tillegg lys
bladunderside.
POPULUS NICRA ‘ITALICA’ (137)
Brede, trekantede blader, og bred, søyleformet krone.
Ikke så slank som P. T. ‘ERECTA’ - denne blir i tillegg svært
høy. Blir sjelden mer enn 100 år gamle, som andre arter i
SALICACEAE.
147
143
135
139
137
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN
LIGNOSER I UMB-PARKEN
SALIX PURPUREA ‘NANA’
Liten buskvekst med smale blader. Bør forynges hvert
5-10. år, ved å beskjæres helt ned.
149
145
SALIX CAPREA ‘KILMAMOCK’
Hengeform. Liten - kan stå i krukker et par år før den
må plantes ut. Gåsunger. En av de minste lignoser med
hengeform vi har.
SALIX ALBA (140)
Gulaktig kvist. Sykdomsutsatt. SALIX ALBA ‘SERICIA’ er
lett gjenkjennelig med sine sølvaktige blader, grunnet
håring.
POPULUS TRICHOCARPA (138) - kjempepoppel
Bred bladplate med lys underside. Nettnervet. Utslag av
rustfarge på bladundersiden.
CERCIDIPHYLLACEAE
140
CERCIDIPHYLLUM JAPONICUM (91) - hjertetre
Vakre høstfarger. Særegen lukt ved bladfall - lukter
småkaker!
ULMACEAE
ULMUS GLABRA (94)
Skjev bladgrunn er det viktigste kjennetegnet for alm.
Viltvoksende. Tidlig fruktmodning, i likhet med SALIX.
U. G. MINOR
Smalere blad enn U. GLABRA, ellers store likheter.
094
U.G. ‘PENDULA’ (095)
Middels stort tre.
U. G. MINOR VAR. SUBEROSA (098)
Kjennes igjen på den rare, korkdekkede barken.
095
MAGNOLIACEAE
Primitiv slekt, millioner av år gammel. Et viktig kjennetegn er en ring på barken rundt årsskuddet.
MAGNOLIA SOULANGIANA (78) og M. KOBUS har store
likheter i bladverk.
098
M. SIEBOLDII (76) har bredere blader, og er en buskvekst,
til motsetning fra de andre artene som danner små trær.
138
078
091
076
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN
LIGNOSER I UMB-PARKEN
BERBERIDACEAE
089
BERBERIS THUNBERGII (89)og BERBERIS VULGARIS skilles
enklest fra hverandre ved å se på bladtornene B. THUNBERGII har enkle torner, mens B. VULGARIS har
tredelte torner på de kraftigste skuddene.
BERBERIS THUNBERGII ‘ATROPURPUREA’ (090)
Rødt bladverk.
MAHONIA AQUIFOLIUM (087)
Bladtorner. Gule blomster, som andre BERBERIS.
090
087
TILIACEAE
Blomsterstanden blir etterhvert fruktstand med en
propellfunksjon. Mange arter er vanskelige å skille fra
hverandre. Mange typer insekter/midd trives på
lindeblader.
TILIA PLATYPHYLLOS (130)
Håret bladskaft og bladunderside. Tydelige tertiærnerver.
130
TILIA X EUROPEA ‘PALLIDA’ (131)
Et av de vanligste parktrær. Takknemlig i bruk da den kan
beskjæres med letthet.
ACTINIDICEAE
Slyngplanter.
TILIA X EUROPEA ‘EUCLORA’ (132)
Veldig blank bladoverside. Årskvisten er grønn.
Hengende grener. Fintannede blad.
ACTINIDIA KOLOMIKTA (125)
Trefarget: Grønn, rosa og hvit.
TILIA TOMENTOSA (134)
Veldig lys bladunderside.
ACTINIDIA ARGUTA (126)
Rødt bladskaft.
ERICACEAE
131
132
RHODODENDRON ‘CATAWBIENSE GRANDIFLORUM’
(152)
Storvokst, vanlig i bruk. Setter et skudd med skjellblader
som faller av og avdekker blomstene. Surjordsplanter.
Jorda må i tillegg være godt drenert for at den skal trives.
125
134
126
152
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
RHODODENDRON FERRUGINEUM (157)
En av de opprinnelige ‘alperosene’.
157
156
RHODODENDRON LUTEUM (156)
Gule blomster (Luteum betyr gul). Lange pollenblader
som stikker ut fra kronen. Løvfellende. Velduftende.
PAEONIA SUFFRUTICOSA (124)
Store enkeltblomster (15 cm i diameter), varierende
bladfarge. Dobbelt sammensatte blader - dobbeltfinnede. Moderat størrelse busk, ca 1.5 meter. Sone 4.
RHODODENDRON YAKUSHIMANUM (151)
Lys brun bladunderside, filthåret.
ROSACEAE
5-tallige blomster.
RHODODENDRON BRACHICARPUM (150)
Vinterherdig. Blomstring kommer etter bladverk og gjør
derfor ikke så mye ut av seg.
SPIRAEA EXOCHORDA (169) - Perlebusk
Store blomster i femtall, større enn andre SPIRAEA.
Omvendt eggeformede blad. Ru kvist. Kapselfrukter.
Det norske navnet har opphav i blomstenes form før de
åpnes; som perler på en snor.
RHODODENDRON ‘CUNNINGHAM’S WHITE’ (153)
En av de storblomstrende som kommer tidligst.
151
PAEONIACEAE
PHYSOCARPUS OPULIFOLIUS (171) - Blærespirea
Storvokst busk. Egnet i områder der det ønskes rask
tilvekst. Hvite blomster som utvikler seg til ‘blærete’
frukter.
124
169
171
SPIRAEA X VANHOUTTEI (182)
Antydning til tredelt blad. Rødt årsskudd gir prydverdi.
Blomstrer tidlig sommer og noen ganger igjen på sensommeren.
150
153
SPIRAEA JAPONICA (178)
Lansettformede blad. Rosa blomster er vanlig.
182
178
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
180
SPIRAEA JAPONICA ‘LITTLE PRINCESS’ (180)
Kuleformede, små busker. Blomstrer på årsskudd, til
motsetning fra feks. S. VANHOUTTEI. Små, lansettformede blad. Fjellform. Lys rosa blomster.
Kan være problematisk ved at den har lett for å sette frø
fra naboplanter.
SPIRAEA CHAMAEDRYFOLIA (185)
Kan invadere naboplanter. Markert tanning på bladene,
ellers lik foregående. Sikksakkformet kvist. Vinterherdig.
Fine høstfarger. Mye brukt i nord.
185
177
181
SPIRAEA CINEREA ‘GREFSHEIM’ (184) - Brudespirea
Blomstrer i passende tid til 17. mai. Matt bladverk. Har
vært benyttet til hekk.
STEPHANANDRA INCISA ‘CRISPA’ (173)
Tett markdekker. Også en “Vegvesen-plante”. Små, hvite
blomster. Fine høstfarger.
RUBUS IDAEUS - Bringebær
Lys bladunderside. Små barktorner. Sammensatte blad av
enten 3 eller 5 blad.
SPIRAEA BETULIFOLIA (177)
Hvite blomster. Mange likheter med SPIRAEA
DENSIFLORA; begge har runde blader og blomstrer på
både nye og overvintrende skudd. S. BETULIFOLIA har
derimot hvite blomster; S. DENSIFLORA røde.
Blir benyttet mye av Vegvesenet pga den gunstige
høyden.
SPIRAEA SALICIFOLIA (174)
Setter lange skudd med blomsterstand på toppen.
Blomstrer senere enn andre SPIRAEA. Rosa til hvite
blomster. Herdig.
SPIRAEA TRILOBATA (181)
Trelappet blad, rund form. Busk. Sideskuff vokser rett ut
fra hovedskudd. Hvite blomster på overvintrende skudd.
Kan brukes mange steder i landet.
PHYSOCARPUS OPULIFOLIUS ‘DIABOLO’ (172)
Kraftig rødt bladverk, som samtidig er vinterherdig. 3-4
meter høy busk. Trelappede blad. Blomster i halvskjerm,
men kan ellers på mange måter ligne RIBES. Tendenser
til avskallende bark.
SPIRAEA JAPONICA ‘FROEBELII’
Rødlige årsskudd.
184
173
SPIRAEA X BILLARDII ‘TRIUMPHANS’ (175)
Grålig tone på bladunderside. Mørk rosa blomst.
174
175
SPIRAEA NIPPONICA (183)
Avlange, mørke blader. Utsatt for vinterskader. Kritthvite
blomster, som settes i store mengder.
183
172
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
PYRACANTHA COCCINEA (258) - Ildtorn
Grentorner. Hvite blomster. Fargerike frukter, fra gule til
røde.
258
CHAENOMELES JAPONICA (228)
Blekrøde blomster. Store, markante øreblader. Tidligblomstrende. Danner etterhvert eplelignende frukter.
Vinterherdig.
COTONEASTER
Eviggrønne. Inndeles i to grupper etter blomsterform;
den ene med åpne blomster og den andre med lukkede.
228
249
COTONEASTER NANSHAN (249)
Kan podes for å danne små trær. Bulkete bladrand.
Blader endrer farge om vinteren, til forskjell fra feks. C.
SUECICUS, som er vintergrønn.
COTONEASTER HORIZONTALIS (250)
Kryper, markdekker.
COTONEASTER DAMMERI (256)
Vintergrønn. Ligner C. SUECICUS. Røde frukter. Større
blader enn hos feks. C. HORIZONTALIS. Legger seg på
bakken.
250
256
COTONEASTER DIVARICATUS og C. DIELSIANUS er større,
åpne busker. C. DIELSIANUS har håret, grå bladunderside.
COTONEASTER BULLATUS (253) samt C. SALICIFOLIUS
Ulovlig å plante pga. spredning av pærebrann, en
bakteriesykdom som ødelegger trærne og fruktene
(særlig uheldig for verdifulle frukttrær som pære og
eple). Bulkete blad med markerte nerver. Store, 3-4
meter.
253
COTONEASTER LUCIDUS (252)
Til motsetning fra andre COTONEASTER har denne arten
sorte frukter. Rosa, koppeformede blomster. Stor busk,
også brukt som hekk. Høstfarger.
ARONIA X PRUNIFOLIA (248)
Røde pollenknapper. Sorte hår langs hovednerven på
oversiden av bladet. Prydverdi gjennom sorte,
glinsende bær samt høstfarger i bladene. Saft kan
presses av bærene.
CRATAEGUS SANGUINA (259) og C. INTRICATA (260)
skilles ved tornelengde - denne er kortere hos
C. SANGUINA. C. INTRICATA har i tillegg mørkere frukter.
Hvite blomster.
252
248
259
260
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
SORBUS deles inn i kategoriene rogn og asal. Rogn har
småblader, asal flikete blad; gjerne med gråhvit underside.
242
239
SORBUS HYBRIDA (242)
Viltvoksende, grunnet at den tidligere har vært benyttet
som grunnstamme til frukttrær. Ubehagelig lukt
kjennetegner denne og flere andre SORBUS - de
tiltrekker fluer for å assistere pollinering. Enkelte frie
småblader i tillegg til det flikete bladet.
SORBUS INTERMEDIA - Svenskeasal (239)
Grovlappede blad, med gulhvit underside.
SORBUS ALNIFOLIA (237)
Ikke frie småblader, heller ei håret underside. Sen fruktsetting, med doggete frukter. Halvskjerm av mange hvite
blomster.
237
SORBUS AUCAPARIA
Vår vanligste viltvoksende art.
SORBUS ARIA
Helrandet blad, med svært hvit underside.
240
236
SORBUS MOUGEOTII (240)
Noe lappet blad. Ble innført som et alternativ til
S. INTERMEDIA, men blir en flerstammet busk heller enn
et tre.
SORBUS KOEHNEANA (236)
Mindre blader, og større antall enn feks. S. AUCAPARIA.
Hvite frukter.
SORBUS THURUNGIATA ‘FASTIGIATA’ - Kuleasal
Minner om S. HYBRIDA. Kuleformet krone.
SORBARIA SORBIFOLIA (170)
Navnet betyr “rognlignende”, og henviser til bladformen.
“Vegvesenplante”. Blomstrer sensommer med en
sammensatt hvit blomsterstand. Spres med rotutløpere.
170
MALUS TORINGO VAR. SARGENTII (231)
2 forskjellige bladformer, enkelte er trelappet. Ertestore
frukter. Velegnet som formklipt hekk.
MALUS ‘PROFUSION’ (234)
Sterkt mørkerosa blomster og røde blader. Rødfargen
i bladene avtar med tid, men det vil alltid være et rødskjær i dem gjennom sesongen.
231
MALUS ‘DOLGO’ (233)
Frukter med plommestørrelse.
CRATAEGUS MONOGYNA (262)
Veldig flikete blad. Vanlig å benytte til hekk. Torner i form
av småkvist. Hvite blomster.
234
CRATAEGUS INTRICATA
Vanlig hekkplante.
233
262
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 2
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
AMELANCHIER CANADENSIS (244)
Høy, 6-8 meter. Oval bladform. Rødskjær i høstfargene.
244
AMELANCHIER LAEVIS
Rødlig skjær i skuddtoppene. Hvite blomster. Avlangt
blad.
AMELANCHIER ALNIFOLIA (243)
Kun gule høstfarger.
DASIPHORA FRUTICOSA (222)
Hekk. Blomsterfarger i de fleste nyanser.
243
222
RUBUS ODORATUS (187)
Store, lappede blader. Store blomster. Kjertelhår langs
skuddet.
KERRIA JAPONICA (186)
Grønn kvist. Fryser mye tilbake i toppene over vinteren.
Kan bli 1.5 meter høy under gode forhold.
ROSACEAE: ROSOIDAE
Sammensatte, ulikefinnede blader; antall varierer.
Nederst på bladskaftet finnes øreblader som er vokst
sammen med skaftet. De fleste har torner; gjerne både
børstetorner (hårlignende) og grentorner. Form varierer.
Enkle, femtallige blomster.
189
ROSA PIMPINELLIFOLIA (189) - Trollnype
Smått bladverk, sammensatt av 7-9 blader. Kremhvite
blomster med gult senter av pollenblader. Vanlig i bruk
på 1600- og 1700-tallet. Krattdannende. 1-1,5 meter.
Sorte nyper. Blomstrer i juni.
ROSA FOETIDA (191)
Gule blomster. Ikke børstetorner, men grentorner. Ligner
R. HUGONIS (190), men denne har lysere gulfarge mot
tuppen av kronbladene. R. HUGONIS stammer fra Kina,
mens R. FETIDA stammer fra Kaukasus/Persia. På denne
tiden, før R. HUGONIS ble introdusert, var R. FETIDA den
eneste gule rosen man kjente.
191
190
ROSA ALBA (193)
Matt, grågrønt bladverk, noe større. Sparsomt med
torner; disse er krumme. Typisk buskrose (høyere enn 1
meter). Kalt prestegårdsroser her til lands da det var de
geistlige som hadde råd til dem.
187
186
Flere av de nevnte artene er utsatt for roserust, spesielt i
kystnære områder.
ROSA SPLENDENS (192)
Veldig fine torner. Lett å skjøtte. Litt rødlig skjær på
kvistene. Sterkt røde blomster. Kjegleformet nype.
Populær i funkis-hagene mellom 1930-1950.
193
192
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
ROSA RUBINIGOSA (195)
Velduftende, selv uten blomster. Dufter av epler. Brukt
siden 1500-tallet i Norge: er den første arten rose som
nevnes ved tekst. Kraftige, krumme torner gjorde at den
ble brukt som beitegrenser.
195
197
ROSA GLAUCA (197)
Den eneste arten på listen med rødt bladverk på nye
skudd. Vinterherdig. Beskjeden torning.
ROSA MAJALIS (199)
Rødbrun farge på kvist. Mørk rosa blomster, kulerunde
nyper.
ROSA PENDULINA (198)
Overhengende vekst. Få torner utenom de eldste grener.
Svært vinterherdig.
199
198
202
ROSA RUGOSA (202)
Svartelistet. Rynkete blad. Naturlig gjenblomstrende.
Vanlig i kyststrøk i Norge, hvor den har blitt spredd over
lange avstander.
FABACEAE
CHAMAECYTISUS PURPUREUS (284)
Trelappede, kløverlignende blad. Blir en slags markdekker. Lilla blomster, til forskjell fra CYTISUS som har
gule.
284
GENISTA TINCTURIA (285)
Ligner CYTISUS. Beholder grønne blader gjennom
sesongen. 0,5-1 meter busk. Viltvoksende hos oss.
LABURNUM
Storvokst busk. Trekoblede blader også her. Store
likheter mellom L. ALPINUM (280) og L. ANAGYROIDES;
sistnevnte har gråaktige skudd. Giftig - danner “sukkerertebelger” som kan være fristende for barn.
ROBINIA PSEUDOACACIA (276)
To frøbladtorner. Ikke spesielt vinterherdig, ganske luftig
grenvekst. Sprer seg med rotskudd over ganske
betydelige avstander. Giftig.
285
280
CARAGANA ARBORESCENS (277)
Danner flere likeverdige stammer. Svært vinterherdig, og
tåler beskjæring når som helst. Utsatt for meldugg.
CARAGANA ARBORESCENS ‘LORBERGII’
Ligner foregående, men har svært tynne blader.
Blomstrer kun to uker. Herdig.
276
277
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
ELEAGNACEAE
ELEAGNUS COMMUTATA (287)
Sprer seg med rotskudd. Sølvaktig, med unntak av
blomster. Skjoldhår. Nitrogenfikserende knoller.
287
HIPPOPHAE RHAMNOIDES (286)
Orange bær. Grentorner.
CELASTRACEAE
286
EUONYMUS PLANIPES (298)
Lange blomsterskaft. E. EUROPAEUS er viltvoksende.
E. PLANIPES beholder grønnfarge på fjorårsskudd. Små,
gulhvite blomster. Kapselfrukter. Stammes enkelt opp til
et tre.
EUONYMUS FORTUNEI (299)
Markdekker; kan også klatre.
298
CORNACEAE
CORNUS MAS (289)
Blomstrer i april, på naken kvist. Bladene sitter motstilt,
og er buenervet. Bær brukes ofte som cocktailbær.
CELASTRUS SCANDENS (300)
Slyngplante. Kan sette årsskudd på to meter. Dekorative
frukter. Omvendt eggeformede blad.
ARALIA ELATA (321)
Største enkeltblader i pensum, ~50 cm. Forgrener seg
lite. Tornet. Blomsterstand i toppen av skuddet.
Oppsvulmet bladfeste.
300
SWIDA SERICIA (290)
Røde grener. Noe hårete skuddtopper.
SWIDA ALBA ‘ELEGANTISSIMA’ (293)
Brokete bladverk.
321
AQUIFOLIACEAE
ILEX AQUIFOLIUM (295)
Tåler ikke særlig sterk kulde. I. X MESERVAE har mindre
blader og blir busk, kontra I. AQUIFOLIUM, som blir et
middels stort tre. Eviggrønne blader og røde frukter.
Hannplanter av I. X MESERVAE kan brukes som hekk,
denne er også herdigere. Bladrandtorner. Ikke sammensatte torner, som hos MAHONIA.
290
299
293
289
295
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 3
BUXACEAE
BUXUS SEMPERVIRENS (302) - buksbom
Beholder bladverket over flere år. Motstilte, læraktige
blader. Velegnet til formklipping. Sart for tungt snøfall.
302
301
307
306
263
PACHYSANDRA TERMINALIS (301)
Blomsteranlegg i toppen av skuddet. Fin markdekker.
Opptil 40 cm høy. Brer seg med underjordiske utløpere.
20 cm planteavstand for raskt dekke.
PRUNUS PADUS (271)
Viltvoksende. Hvite blomster. Illeluktende. Røde bladskaft.
PRUNUS LEUROCERASUS (274)
Behøver halvskygge. Læraktige, RHODODENDRONlignende blader. Giftig. Har forårsaket forgiftning da
bladene kan forveksles med ekte laurbær.
ANACARDIACEAE
PRUNUS MAACKII (273)
Avskallende, bronsefarget bark. Ikke røde bladskaft.
Jevnt spisstannet bladrand.
RHUS TYPHINA (307)
Setter mye skudd fra rotsystemet.
PRUNIS AVIUM (266) - Søtkirsebær/moreller
Knippe av blomster uten blader. Enstammet.
RUTACEAE
PRUNUS CERASUS - Surkirsebær (267)
Omvendt eggeformet blad. Utsatt for soppangrep. Flerstammet.
PHELLODENDRON AMURENSE (306)
I slekt med sitrustrær. Ligner ask, men blomstrer senere.
Spredtstilte blader. Gulgrønn innerbark, en sjelden egenskap. Lukter vannmelon.
ROSACEAE: PRUNUIDAE
Deles inn etter blomsterstand. Hos vanlig hegg finnes
blomstene i en klase. I plommegruppen sitter de to-tre
sammen. Kirsebærgruppen har ca 5 tilsammen. Laurbærhegg er vintergrønn. Felles for alle er at de har en vorte
på hver side av bladskaftet.
PRUNUS SPINOSA (263) - slåpetorn
Grentorner. Små plommer. Mange hvite blomster.
Blomstrer på naken kvist. Tidligere brukt som hekk.
PRUNUS SARGENTII, P. SERRULATA
Lik P. AVIUM, men en finere tanning på bladene. Rødt
bladskaft når soleksponert. Enkle blomster som setter
frukter.
271
274
273
266
267
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
THYMELAEACEAE
288
DAPHNE MEZEREUM (288)
Viltvoksende. Blomster med rødlilla blomst på naken
kvist - en veldig spesiell egenskap. Svært giftig. Røde
frukter. Ubehagelig lukt. Buskene lever kun 10-15 år.
Spres lett vha fugl.
ACERACEAE
Inndeling i undergrupper, først og fremst etter bladform.
Stort sett femlappede blader, med tre større og to
mindre.
310
312
ACER PENSYLVATICUM (310)
Trelappede blader. Mellomstort tre, 6-8 meter.
Flerstammet. Stripet bark.
ACER PSEUDOPLANATUS (312)
Rundaktige lapper. Blomster sitter i hengende klase.
Avskallende barkflak.
ACER SACCHARINUM (317) - Sølvlønn
Veldig lys bladunderside. Masse middhus på eksemplaret
i parken. Veldig flikede blad. Kan ha røde bladskaft på
soleksponerte blad. Tåler oversvømmelse.
ACER JAPONICUM (308)
Samme voksemåte som ACER PALMATUM
‘ATROPURPUREUM’ (309), og forveksles derfor. Har et
rødlig skjær i nye skudd, og har generelt mye pigment;
får derfor flotte høstfarger.
ACER CAMPESTRE (313)
Melkesaft i bladskaft/skudd. Små blader med avrundede
spisser. Fem lapper. Kan stammes opp til et middels stort
tre.
ACER GINNALA (316)
Blomstrer etter bladverket. Trelappede blader med
markert ytre rand. Busker, ofte brukt i større buskansamlinger, men kan også stammes opp. Rødlige høstfarger.
317
308
309
ACER PLATANOIDES (314)
Spisse lapper. Blomster på en halvskjerm på naken kvist.
Jevnt grå stamme.
314
311
ACER NEGUNDO (311) - Askelønn
Bladene er sammensatt av tre blader. Dogger skudd.
Rent gule høstfarger. Bladene ligner kastestjerner.
313
316
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
VITACEAE
PARTHENOCISSUS QUINQUEFOLIA (304) - Villvin
Slyngplante med lufterøtter, kontra P. INSERTA som
behøver noe å slynge seg rundt.
304
318
HIPPOCASTANACEAE
AESCULUS HIPPOCASTANUM (318) - Hestekastanje
Store, femkoblede blad, motstilte. Blomsterstanden er
særegen for et så stort tre. Hvite blomster,
hunnblomster nederst og hannblomster øverst.
A. H. ‘BAUMANNI’ drysser ikke så mye da denne har fylte
blomster.
HYDRANGEACEAE
337
HYDRANGEA PANICULATA (337)
Blomstrer på høsten med kjegleformet blomsterstand.
Rosa blomster, ligner syrin. Vinterherdig.
HYDRANGEA ANOMALA SSP. PETIOLARIS (338)
Klatrer. Lange bladskaft, lengre enn bladplaten.
Blomsterstanden er en samling fertile blomster omringet
av en krans av “narreblomster”.
338
332
PHILADELPHUS ‘VIRGINAL’ (332)
Lys bladunderside. Fylte, kritthvite blomster. Har ikke
avskallende bark.
PHILADELPHUS CORONARIUS (330)
Grønne årsskud. Større blader enn P. LEWISII
‘WATERTON’.
PHILADELPHUS LEWISII ‘WATERTON’ (331)
Rødlige årsskudd. Små blader. Egnet som hekk.
330
Felles for alle PHILADELPHUS er kraftig, behagelig duft.
De har ingen synlige sideknopper, disse sitter kamuflert
under bladfestet. Barken sprekker opp på to- og
treårskvist. Kremhvite blomster, firetallige.
HYDRANGEA MACROPHYLLA (336) - Stuehortensia
Prikkete årsskudd, rødbrune flekker. De mest
vinterherdige kan plantes ute. Blomstrer sensommer.
Mange fargevarianter, vanligst er blå til rød. Skifter farge
etter surhetsgraden i jorda. Rødlig mot alkaliske forhold.
HYDRANGEA ARBORESCENS (335)
Grønt årsskudd. 25-30 cm kuleformede blomsterstander.
331
336
DEUTZIA X MAGNIFICA (334)
Hul stengel i fjorårsskudd. Sandpapiraktige blader av
stjernehåring. Femtallsblomster. Hvite blomster, kontra
D. HYBRIDA, som har rosa.
335
334
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
GROSSULARIACEAE
Tre av våre pensumplanter er kun til prydbruk, tre har
spiselige frukter.
325
RIBES AUREUM (325)
Blankt bladverk. Gullgule blomster.
RIBES SANGUINUM (326)
Hårete blader. Blodrøde blomster.
RIBES RUBRUM (328) - Rips
Avskallende bark.
326
RIBES NIGRUM (327) - Solbær
Lukter solbær når man gnir bladverket mellom fingrene.
RIBES UVA-CRISPA (329) - Stikkelsbær
Eneste av artene med torner.
328
RIBES ALPINUM
Små blader. Velegnet til klipt hekk. Viltvoksende i Norge.
ARIALACEAE
HEDERA HELIX (322)
Klatreplante. Forskjellig bladverk i ungdomsfasen; går fra
trelappede til eggeformede blad i voksen alder.
Blomstrer i oktober/november, og er en av få arter som
tiltrekker insekter (bier) på denne tiden av året.
322
LILIOPSIDA: POACEAE
FARGESIA MURIELIAE (375)
“Såkalt bambus”: Treaktig gress, på en måte alltidgrønn,
men blir gjerne noe brun av kulden. Danner tuer.
OLEACEAE
SYRINGA KOMAROWII SSP. REFLEXA (342) - Nikkesyrin
Lyserosa blomster. Store blader med årsskudd som ender
i én knopp.
SYRINGA JOSIKAEA (341)
Dypfiolette blomster. Opprett blomsterstand. Årsskudd
ender også her i én knopp. Vinterherdige, også langs
kysten. Mye brukt i Tromsø.
375
342
SYRINGA RETICULATA (347)
Større tre. Kremhvite blomster.
327
329
SYRINGA CHINENSIS
Mindre blomster som ikke er hjerteformet.
341
347
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
SYRINGA VULGARIS (343)
Setter mengder av skudd fra rotsystemet. Hvite til lyst
fiolette farger.
343
LIGUSTRUM VULGARE (340)
Nært beslektet med SYRINGA. Hvite minisyrinblomster.
Sterkt fargestoff i bærene.
FRAXINUS EXCELSIOR (348)
F. E. PENDULA er særlig utsatt for askesyke. Fruktstand i
en superklase.
340
348
FORSYTHIA X INTERMEDIA (350)
Kraftig busk. Blomstrer på naken kvist med gule
blomster. Korkporer gjør kvisten noe ru. Hul kvist på
fjorårsskudd.
FORSYTHIA OVATA (351)
Eggeformede blader og noe lysere gulfarge på
blomstene. Denne er i tillegg en mindre busk, og mer
vinterherdig.
CAPRIFOLIACEAE
SYMPHORICARPUS ALBUS (359) - Snøbær
Tåler mye skygge. Gjerne lapper på bladene, kan ellers
ligne mye på AMELANCHIER. Varierer i bladform.
KOLKWITZIA AMABILIS (361)
Monotypisk, mao finnes bare én art i denne slekten.
359
WEIGELA FLORIDA (362)
Hekk. Rosa blomster. Rødlige skudd. Firkantet kvist. W.
MIDDENDORFFIANA har gul kvist og blomst. Kapselfrukt.
LONICERA PILEATA (365) - Augustleddved
Eviggrønn markdekker. Kjennetegn for LONICERA
generelt, med noen unntak, er at de blomstrer med to
og to blomster sammen. Den eneste planten på pensum
med lilla frukter.
LONICERA CAPRIFOLIUM (371)
Klatrer på Boksmia. Sammenvokste blad under blomsterstand. Ensymmetrisk blomst. Fem kronblader, sammenvokst; fire peker opp og ett ned, typisk for LONICERA.
Seks og seks blomster sammen i hver krans. Utsatt
for bladsykdom, blir stygg. Dufter, mest om natten tiltrekker seg nattaktive insekter (sommerfugl/møll).
361
362
350
365
351
371
PHG213
PHG213
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LIGNOSER I UMB-PARKEN, DEL 4
LONICERA INVOLUCRATA (366)
Markerte “svøpeblader”. Sorte bær. Røde blomster. Bær
og frukter kommer samtidig. “Vegvesenplante”. Robust,
tåler salt. Kraftig vekst.
366
368
LONICERA MORROWII (368)
Blomster går over i en gulere valør når blomstene visner,
typisk for LONICERA. Ovale blad. Røde frukter. Giftig,
som andre i slekten.
LONICERA TATARICA (367)
Mer tilspissede blader. Hvite til rosa blomster. Orange
bær. Maks 5 meter høy. Får lett bladsykdommer.
LONICERA CAERULEA (364) - Blåleddved
Blomstrer tidlig. Kantede, blå bær. Tre sideknopper på
bladfeste. Typisk hekkplante.
367
364
369
LONICERA XYLOSTEUM (369)
Viltvoksende. Lodne blader. Hvite til gulhvite blomster.
Mørkerøde frukter.
ADOXACEAE
VIBURNUM LANTANA (356)
Ubehagelig lukt. Mørkt grønt bladverk. Kraftigvoksende
busk. Vinterherdige. Grønne via røde til sorte bær.
VIBURNUM OPULUS (357) - Snøballblomst
Kulerund blomsterstand av narreblomster. Trelappede
blader. Den finske varianten (V. O. ‘POHJAN NEITO’) vant
MISS SCANDINAVIA av de tre variantene, denne har de
hviteste blomstene.
SAMBUCUS RACEMOSA (354)
Brun marg. 5-7 småblader utgjør et blad. Blomstrer tidlig
med en eggeformet blomsterstand. Røde frukter.
356
358
SAMBUCUS NIGRA (353)
Blomstrer senere og har en flat blomst/fruktstand. Hvit
marg.
354
353