Transcript Nationen mar/apr. 2012

Debatt om Hogst, bio, skogkultur og klima i Nationen
mellom Harald Kvaalen , forsker Skog og Landskap og
Bjart Holtsmark forsker Statistisk sentralbyrå og
forskningsenteret CREE.
Innlegg av Harald Kvalen "Hogst, bio, skogkultur og klima" - Nationen 17. Mars 2012
Innlegg av Bjart Holtsmark "Skog, hogst og karbonnøytralitet av Bjart" - Nationen 24. Mars
2012
Innlegg av Harald Kvalen "Meir om skog, hogst og klima" - Nationen 17 Apr. 2012
Innlegg av Harald Kvalen "Hogst, bio, skogkultur og klima" Nationen 17. Mars 2012
Innlegg av Bjart Holtsmark "Skog, hogst og karbonnøytralitet
av Bjart" - Nationen 24. Mars 2012
REPLIKK
EU
Skog, hogst og karbonnøytralitet EØS-avtalen viktig
for arbeidstakere
I et innlegg i Nationen 17. mars
kritiserer forsker Harald Kvaalen ved Norsk institutt for skog
og landskap min forskning knyttet til hogst og bioenergi. Spesielt
kritiserer Kvaalen min konklusjon om at trevirke ikke er karbonnøytralt.
Hvorvidt trevirke er karbonnøytralt er et viktig spørsmål. Antakelsen om karbonnøytralitet utgjør en viktig del av fundamentet
for utformingen av bioenergipolitikken og skogpolitikken. Fordi
man anser trevirke som karbonnøytralt, er det ikke CO2-avgift
ved forbrenning av bioenergi, til
tross for at trevirke avgir omtrent
like mye CO2 per energienhet som
kull, altså vesentlig mer enn ved
forbrenning av olje og gass. Med
samme begrunnelse gis det ulike
former for subsidier for å stimulere til økt hogst.
Hovedpoenget mitt er enkelt.
Dersom man hugger og bren-
Nøytralt?:Er trevirke karbonnøytralt?
ner et tre i dag, vil det i en typisk
ta 70 til 120 år før treet har vokst
opp og fanget tilbake den samme
CO2-mengden. Dessuten vil et
hogstmodent tre normalt kunne
ha fortsatt fange enda mer CO2
i flere tiår fremover. Følgelig vil
økt hogst føre til mer CO2 i atmosfæren i en relativt lang periode
fremover. Nøyaktig hvor lang
tidsperiode det er snakk vil avhenge av bonitet, treslag og i hvilken grad bioenergi erstatter fossil
energi. I mine beregninger har jeg
gjort den optimistiske antakelse
at for hver kWh bioenergi som
tilbys i energimarkedet tilbys det
1 kWh mindre fossil energi. For å
få en størrelsesorden på de tidsperspektivene man snakker om,
har jeg presentert modellberegninger av konsekvensene av økt
hogst i norsk granskog av middels
bonitet. Så sier det seg selv at andre treslag og andre boniteter vil
gi kortere eller lengre tidshori-
FOTO: MARIANN TVETE
sont. Men det er ikke vesentlig for
min konklusjon.
Kvaalen mener at det er ulike
forhold jeg ikke har tatt hensyn
til. Det er imidlertid vanskelig
å forholde seg til Kvaalens påstander så lenge de ikke dokumenteres med egne beregninger.
Kvaalen uttrykker seg dessuten
upresist. For eksempel skriver
Kvaalen at jeg «føreset, utan nemning og grunngjeving, at ein skog
som ikkje vert hoggen alltid vil ha
optimal attvekst». Faktum er at
jeg har regnet på ulike forutsetninger hva angår gammel skog,
og i et arbeid som er tilgjengelig
på ssb.no (Discussion papers 637)
har jeg gjort svært pessimistiske
forutsetninger om hva som normalt skjer med karbonlageret i
gammel skog.
Kvaalens eget Institutt for skog
og landskap har en egen simuleringsmodell for norsk skog. I
flere publikasjoner fra Institutt
for skog og landskap er det presentert beregninger med denne
modellen som viser at økt hogst
vil gi en lavere vekst i skogens
karbonlager enn om man holder
seg til dagens hogstnivå. Disse
modellsimuleringene er i fullt
samsvar med de beregningene jeg
har presentert og som også ligger
til grunn for Klimadirektoratets
rapport «Skog som biomasseressurs».
Bjart Holtsmark
Forsker, Statistisk sentralbyrå
POLITIKK
Er Innlands-Norge på feil vei?
Knut Korsæth, samfunnsgeograf
og tidligere fylkesmann i Oppland gjennom 22 år, hadde en tankevekkende kronikk i Nationen 7.
mars d.å.: Blir Innlands-Norge taper i velferdskampen? Det korte
svaret er JA!
Få kjenner forholdene bedre
i Innlandet enn ham. Sammen
med daværende fylkesmann i
Hedmark, Sigbjørn Johnsen, har
Korsæth vært inne på temaet før,
da førstesidesak i Aftenposten 18.
oktober 1999. Innledningen var:
Hedmark og Oppland har landets største andel av innbyggere
over 60 år, svak økonomisk vekst,
kvinnene føder færre barn enn
gjennomsnittet og utdannelsesnivået er lavest i landet.
Det er vanskelig å peke på fremgang i de tolv årene som er gått.
Følgende sto i en NRK-melding
21.10.2011: Innbyggerne i Trysil
er de som har lavest snittinntekt
i landet, rett over 149.000 kroner.
Blant de ti kommunene der folk
tjener minst finner vi også Engerdal og Vang. For en tid tilbake hadde A-magasinet en reportasje fra
Rendalen, dalen ungdom med evner og tiltak reiser FRA! Ungdom i
LØFT
«Innlands-Norge trenger
gode veier på kryss
og tvers.»
NATIONEN · LØRDAG 24. MARS 2012
Valdres sier at her skjer det ingen
ting og drar i hopetall fra dalføret.
Er det rart at landsdekkende prøver i ungdomsskolen viste Oppland og Hedmark på bunnen?
Norge deltar i utviklingshjelp
med milliarder av kroner årlig.
Legg merke til at når våre topppolitikere uttaler seg om mottagerlandene, er manglende veier
oftest blant de første behovene de
nevner. Transport av gods og personer er en forutsetning for at moderne samfunn skal fungere. I vårt
langstrakte land har kystområdene
sjøen for transport og næring. At
sjøen, havet, gir store fordeler kan
alle se. Uten den trenger InnlandsNorge gode veier på kryss og tvers
for å oppveie litt av mangelen. Det
er utviklingshjelp på hjemmebane!
Har noen hørt om bompenger/
brukerskatt i utviklingsland?
Korsæth pekte på veisamband
på tvers av Syd-Norge. Ja, valdrisen og flyplassen trenger skikkelig
adkomst til fylkessenteret Lillehammer. Og hva galt har tryslingen og rendølen gjort som må ta til
lange omveier for å dra til Vestlandet og landets nest største by? Og
bergen-serne er i praksis utestengt
fra Rendalen og Trysil av samme
grunn! (Kanskje like godt?) Er det
noen som tviler på at en moderne
vei Gol – Leira/Fagernes – flyplassen – Gausdal – Lillehammer –
Rena – Trysil vil skape mange nye
møteplasser og gi nye muligheter
for samarbeid?
Men begrepet samfunnsøkonomisk nytte kommer alltid opp
i spørsmål om ny vei. Ketil Storesletten, professor i økonomi UiO,
sa i Aftenposten 20.10.2011 om
samfunnsøkonomisk nytte: En bedre vei kan f. eks. bidra til å lokke
nye bedrifter til et område. Men
slike mulige gevinster er ikke regnet inn fordi størrelsen ikke kan
anslås. Bor vi i molboland?
La oss låne øret til Knut Boge,
amanuensis HiO og Akershus,
som sammen med en annen har
skrevet boken: Norsk Veipolitikk
etter 1960, stykkevis og delt. Han
sa i Aftenposten 27.12.2011: Svenske samfunnsgeografer, som forstår samferdselens betydning for
å skape økonomisk vekst og utvikling, har også spilt en stor rolle.
I Norge har samfunnsplanleggingen siden 1945 i stor grad vært
styrt av sosialøkonomene. De har
i lange perioder hatt vanskelig for
å se at investeringer i infrastruktur har noe for seg.
Kan det være noen som helst
tvil at norske veimyndigheter bør
knytte til seg samfunnsgeografer?
Deres hjelp vil Innlands-Norge
trenge for å komme på rett vei!
Paul Barkve
Oslo
Debatten i forbindelse med
Vikarbyrådirektivet har de siste
månedene vært preget av stort
engasjement. Det er bra. Det
handler om hensyn til både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og det handler om
utvikling av næringsliv og arbeidsplasser.
Engasjementet har vært stort,
og har samtidig utløst andre diskusjoner som det kan være greit
å kommentere. La meg derfor
med en gang slå det fast: Fagbevegelsen ønsker ikke å avvikle
EØS-avtalen. Den er viktig for oss
og den har bidratt til mye positiv
utvikling for faglige rettigheter.
NOU-en om Norges forhold
til EU, som regjeringen la fram
i slutten av januar, gir en god
beskrivelse av hvordan faglige
rettigheter og arbeidsmarkedet
har utviklet seg de 18 årene vi har
levd med EØS-avtalen. I sum er
det mye vi kan være godt fornøyd
med, og som dermed forteller at
avtalen er verdifull for norske
arbeidstakere. Det at avtalen har
gitt deltakelse i det indre marked
og dermed gode vilkår for norsk
næringsliv har igjen ført til at vi
har vi fått flere og mer levedyktige arbeidsplasser. Som leder
i YS-forbundet Negotia er jeg
imidlertid særlig opptatt av forbedringen av arbeidsvilkår som
vi har fått på en rekke områder:
Vi har fått bedre regelverk
TIL GAVN
«EØS-avtalen har i sum
vært til gavn for norske
arbeidstakere.»
for masseoppsigelser, likelønn,
virksomhetsoverdragelse, konkurs, arbeidsmiljø, beskyttelse
mot farlige stoffer, støy og tunge
løft, arbeid ved skjermterminaler, krav til arbeidsutstyr, skriftlige arbeidsavtaler, rettigheter
for gravide arbeidstakere, arbeidstid m.m. Dette er kun en
liten oppramsing av alt det nye
regelverket Norge har måttet innarbeide og som på svært
mange områder faktisk har ført
til styrking av rettigheter for
norske arbeidstakere.
EØS-avtalen har i sum vært til
gavn for norske arbeidstakere.
Det er likevel ikke ensbetydende med at alt som kommer gjennom EØS-avtalen er bra. Det er
da også årsaken til uroen som
norsk fagbevegelse har hatt når
det gjelder Vikarbyrådirektivet.
Selv om mye er likt alle EØSlandene i mellom, er det også
store forskjeller. Det gjelder
ikke minst arbeidsmarkedet,
organisasjonsgrad og deltakelse
i arbeidslivet. Norge står i en
særstilling på mange områder.
Når vi da ser tegn til svekkelse
av det gode arbeidslivet vi har
opparbeidet, er vi nødt til å si i
fra – også på enkeltsaker.
Men helheten er viktig for oss.
Så for at ingen skal være i tvil: Ja,
deltakelse i det indre marked er i
hovedsak til stor nytte for norske
arbeidstakere og arbeidsplasser.
EØS-avtalen vil vi beholde.
Inger Lise Rasmussen
Forbundsleder Negotia –
et YS-forbund
REPLIKK
Frp og drivstoffavgiftene
Stortingsrepresentant fra Frp,
Kenneth Svendsen har i Nationen 19.03. et innlegg om at drivstoffprisene er for høye. Derfor
må drivstoffavgiftene senkes.
Innlegget er jo ikke særlig overraskende, for det følger seg inn i
arven etter Anders Lange, nettopp at vi må sette ned avgiftene!
Frps Kenneth Svendsen har
kanskje ikke fått med seg at verden har endret seg ganske mye
siden Anders Lange var partileder i Kenneth Svendsens parti.
Vi har jo en del store utfordringer knyttet til miljøproblemer
som biltrafikken bidrar til.
Hva vil skje med miljøutslippene hvis man setter ned avgiften med én krone, som Frp
foreslår i sitt alternative stats-
MILJØ
«Hva vil skje med miljøutslippene hvis man
setter ned avgiften med
én krone?»
budsjett for 2012, er et betimelig
spørsmål å stille Svendsen. Har
Frp beregnet hvor mye miljøutslippene vil øke med hvis man
setter ned avgiften med én krone? Det er fint at Frp bruker SSB
som garantist for sitt alternative
statsbudsjettets økonomiske
ansvarlighet. Det kommer
sikkert godt med hvis Frp og
Høyre ønsker å danne regjering
sammen i 2013.
Hva med miljøet da, Svendsen? Har Frp beregnet de miljømessige konsekvenser av sitt
alternative statsbudsjett for
2012? Kenneth Svendsens innlegg viser dessverre det totale
fravær av miljøforståelse. Hvis
Frp og Kenneth Svendsen hadde vært opptatt av miljø ville
fokuset nettopp å få bilbruken
ned. Dette skjer jo nettopp ved
å øke avgiftene.
Kjetil Ulleberg
Framtiden i våre hender Blindern
27
Innlegg av Harald Kvalen "Meir om skog, hogst og klima" Nationen 17 Apr. 2012
ROVDYR
REPLIKK
Beite i nord-Nord-Trøndelag
Meir om skog,
hogst og klima
Jeg foreslår at nord-Nord-Trøndelag blir beiteområde for sau og
storfe. I et slikt bilde passer ikke
ulven. Ikke bjørner heller (den
norske bjørnestammen ble borte
på 1980-tallet). Lokale viltnemder burde ta ut skadedyr slik som
man gjorde tidligere. I dag er det
for byråkratisk: En evt. fellingstillatelse skal en tur nedom Oslo
før evt. nytt byråkrati på Steinkjer
evt. gir tillatelse til felling. Jeg
mener det er noe ironisk at venstresiden synes det ok at mennesker kan gifte seg med søskenbarn,
mens det tydeligvis er en bekymring rundt ulvens genetikk.
At Norge må importere sauekjøtt fra New Zealand er en tra-
Import: At Norge må importere
sauekjøtt fra New Zealand er en
tragedie.
FOTO: SCANPIX
gedie. I et miljøperspektiv er det
uheldig at mat skal reise omtrent
hele jordkula! Verdens befolkning øker dramatisk. Vi må produsere mer mat. Områdene langs
svenskegrensen må brukes til
beitearealer for sau. Det er en tragedie at bygdene langs grensen til
Sverige nedlegges pga. den rødgrønne regjeringens (særlig SVSolheim var ille) rovdyrpolitikk.
Mange mennesker er følelsesmessig tilhengere av større rovdyrstammer. Men det er et problem
med sistnevnte gruppes argumentasjon: Nordmenn spiser for mye
kraftfôrrelatert kjøtt. Nordmenn
burde spise mer kjøtt og produkter
fra ute- og frittgående dyr, men det
er jo ikke mulig med høyere antall
rovdyr. Man får ikke i pose og sekk:
Mer rovdyr og sunnere kjøtt. Man
må ta et valg. Jeg velger den beitende sauen og storfeet.
For hvert ekstra kilo kjøtt vi
produserer i Norge må vi importere kanskje opp mot 10 kg
kraftfôr. Det meste kommer fra
Argentina. Beitedyr som står
på bås det meste av året og spiser importert fôr kan være en
bombe miljø- og klimamessig.
Apropos kraftfôr: Drøvtyggere
skal ikke spise kraftfôr, evolusjonen har skapt dem for å spise
gress og lyng og alt som gror i utmarka. Kraftfôr gjør drøvtyggere sykelig feite og syke. De lider
av en turboversjon av det me-
taboliske syndromet (forstyrrelser i kroppens omsetning av
næringsstoffer: høyt blodtrykk,
høye insulinverdier, overvekt
og høye kolesterolverdier) som
man ser overalt blant dagens
mennesker. Men det er verre
for dyrene fordi drøvtyggere får
næringen, inkludert proteiner,
i det de absorberer døde bakterier som lever i tarmen og metaboliserer (nyttiggjør) cellulose.
For mennesker kan det «sunne»
kornbaserte kostholdet som noen eksperter anbefaler kalles for
«kraftfôrkostholdet» (engelsk:
feedlot diet), men det kan føre
til fedme. Men å fôre drøvtyggere med mye korn kan være direkte dyremishandling.
Dessverre er ikke miljøvernere på banen, bortsett fra følelsesmessige utbrudd til fordel for
rovdyr. Jeg er en klassisk naturverner som vil holde kulturlandskapet i hevd. En raskt voksende
befolkning trenger mer mat, og da
helst ikke industri-jordbruk-matprodukter (bl.a. kyllinger og griser som aldri opplever dagslyset
samt den uetiske «kraftfôr-maten»). Beitedyr trygge for rovdyr,
levende bygder og kulturlandlandskap er langt å foretrekke
foran dagens tristesse.
Olav Grøttum
Lektor, Oslo
POLITIKK
Norge trenger flere hvite uker
Helsedirektoratet oppfordrer
oss i en stor kampanje til å gjennomføre hvite, det vil si alkoholfrie uker. Jeg mener kampanjen
er god og nødvendig fordi den
fokuserer på at vi drikker for mye
og mer enn før. Alkoholkonsumet
i Norge har siden 2000 økt med
over 17 prosent, ifølge Statistisk
sentralbyrå. Når regjeringen
snart legger fram sin rusmelding vil jeg gjøre det jeg kan for
at vi iverksetter konkrete tiltak
for å begrense alkoholbruken
og skadevirkningene. Vi må føre
en restriktiv politikk i forhold til
produsentenes mulighet til markedsføring, advarselsmerking
av alkohol, og skjenketider. Det
helsefaglige opplysningsarbeidet
må prioriteres sterkere, vi må ansvarliggjøre voksne og fokusere
på barn- og unges omgang med
alkohol.
1 2010 anslo Kompetansesenter
for rus- og avhengighetsproblematikk at så mye som en tredjedel
av korttidsfraværet kan skyldes
alkohol. Det er snakk om imellom
1–2 millioner arbeidsdager som
årlig går bort i bakrus. Jeg vil derfor også oppfordre næringslivet
og arbeidslivets organisasjoner
ALKOHOL
«Jeg mener vi er i ferd
med å få en elitekultur
som normaliserer et
overforbruk av alkohol.»
NATIONEN · TIRSDAG 17. APRIL 2012
til å gjøre en større innsats for å
redusere alkoholinntaket i befolkningen. Sykefravær for lettere psykiske lidelser har økt de
siste årene og forskerne ser dette
i sammenheng med alkoholmisbruk. Arbeidsliv og samfunn taper med andre ord ikke bare folks
livskvalitet på grunn av alkohol,
men også betydelige økonomiske
ressurser vi som fellesskap kunne
brukt annerledes.
Vi har dessverre likevel en kultur i deler av det politiske livet og
arbeidslivet der alkohol ses på
som et naturlig og premierende
innslag. I aviser, magasiner og
næringslivskretser er alkohol en
livsstilsmarkør som gir status. Jeg
mener vi er i ferd med å få en elitekultur som normaliserer et overforbruk av alkohol, i motsetning
til tidligere tiders nøkternhetsideal der alkoholen var forbeholdt
spesielle anledninger i moderate
mengder. Og samfunnsstøtter
som Einar Gerhardsen og andre
sto fram som totalavholdne.
Utviklingen er ikke tilfeldig.
Modernisert masseproduksjon,
aggressiv markedsføring og lav
pris oppgis som årsak i internasjonale studier til at alkoholforbruket har økt i hele verden. I
Storbritannia der alkoholpolitikken har vært liberal er sammenhengen særlig sterk og det viser
at myndighetskontroll er viktig. I
dag kan så mye som hvert tiende
dødsfall i Europa direkte tilskrives alkohol. I nærmere 80 pro-
sent av voldstilfellene i nordiske
land er alkohol involvert ifølge
Statens instituttet for rusmiddelforskning. Ungdom er spesielt
utsatt fordi mange av dem inngår
i en fyllekultur knyttet til helger.
Vi voksne bør endre innstilling
til ungdomsfylla som har etablert
seg som en livsfase foreldre og andre taust aksepterer at er en del av
det å vokse opp.
Den allment aksepterte alkoholkulturen er negativ ikke bare
for de som inngår i den og føler at
drikkepresset blir for stort, men
for hele samfunnet fordi det bidrar til en underkommunisering
av de store, menneskelige lidelsene alkoholen også fører til. Familier går i oppløsning, liv blir ødelagt, barn lever i redsel og folk dør
langs veiene på grunn av alkohol.
Det er ikke vår tid noe annerledes
enn tidligere tider, alkoholens
sosiale slagside har kanskje bare
blitt mindre synlig for mange av
oss.
Det er alkoholens tause ofre
som gjør Helsedirektoratets
kampanje og samfunnstoppenes
mulighet til å stå fram som positive forbilder så viktig. I solidaritet
med resten av samfunnet bør de
som klarer å begrense sitt forbruk
gjøre nettopp det og derigjennom
bidra til bevisstgjøring rundt vårt
forhold til alkohol.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Senterpartiet
I Nationen den 24 mars har Bjart
Holtsmark ein replikk til min
kritikk av den skogmodellen
han nyttar som grunnlag for sin
påstand om at hogst av skog til
bioenergi aldri er klimanøytral.
Holtsmark svarar ikkje på hovudkritikken; at modellskogen
hans er utan tre, jamfør likning
2 i vedlegget til hans artikkel
Discussion paper 637. Dermed
er det ikkje noko kopling mellom kor tett skogen er og kor
fort det går å bygge opp att biomassen. I Nationen skriv han at
hovudpoenget hans er enkelt:
«Dersom man hugger et tre i
dag vil det typisk ta 70–120 år før
treet har vokst opp og fanget tilbake samme CO2 mengde». Litt
for enkelt, for han synes dermed
å legge til grunn at det vanlegvis
berre vert planta like mange tre
som det vert avvirka. I røynda
vert det planta fleire slik at den
nye skogen vert langt tettare enn
den gamle var då den var ung.
Dagens gamalskog er enno i stor
grad ein arv frå den tida ein hogg
det beste og let resten stå. Me
veit at i 1920 åra var 97-99 prosent av skogarealet relativt hardt
avvirka og skogane var glissna
ut. Etter hogst vil det difor ikkje
ta 70-120 år å bygge opp att like
stor biomasse som det var i den
gamle skogen. Det gjeng monaleg fortare og framtidig volum
vil verta mykje større enn det no
er i gamal skog. Både eldre kulturforsøk og modellane syner
det. For døme sjå min kronikk
GAMALSKOG
«Dagens gamalskog er
enno i stor grad ein arv
frå den tida ein hogg det
beste og let resten stå.»
på: http://www.forskning.no/
artikler/2011/mai/288225.
Holtsmark syner til resultata
i Klimakur rapporten. Av fleire
grunnar kan ikkje rapporten
takast som ein endeleg fasit på
kor mykje karbon skogane kan
lagre eller på verknaden av auka
hogstkvantum. To skal nemnast
her. For det fyste er det føresett
at boniteten målt i gamal skog
gjev eit korrekt mål på den reelle produksjonsevna. Det er
nyleg dokumentert at denne
føresetnaden ikkje held for
høgareliggande skog. Boniteten
i ungskogen er omlag ein klasse
høgare enn i gamal skog på same
staden. Det utgjer førti til femti
prosent høgare produksjonsevne. Me vil truleg finne same
skilnaden Nordafjells og i delar
av låglandet Austafjells. For det
andre er det nytta modellar for
diametertilveksten i ung skog
som undervurderer tilveksten
og auken i tilvekst som fylgje av
tettare planting. Dette skreiv eg
om i Norsk Skogbruk nr 6, 2009,
der er det og rekna ut at gjennomsnittleg volum og tilvekst
kan aukast svært mykje med å
etablere tettare skog. Desse to
tilhøva trekkjer i same lei slik at
hogst og nyplanting vil koma ut
med monaleg høgare karbonbinding både på kort og lang sikt
enn resultata i Klimakur syner.
Til slutt: Meiner Holtsmark
at ein kvar nedgang i karbonlagert frå eit teoretisk maksimum
må sjåast på som eit klimagassutslepp? Referansenivået er eit
sentralt punkt i påstanden om at
bioenergi aldri er klimanøytralt.
Harald H Kvaalen
Forskar Norsk institutt
for Skog og landsskap
REPLIKK
Dansken vann
i Noreg
Liv Hatle hadde ei god samanlikning i Nationen 29. mars om
språkutviklinga i Finland og
Noreg.
Som me veit vann dansken, så
riksmålet, og nå det som heiter
bokmål, her i landet.
Det hadde vore av interesse
om Liv Hatle skreiv noko om kva
språk finnane har i si Grunnlova
(eller kva den nå heiter ).
Her i landet skal me om to år
feira at det er 200 år sidan me
fekk vår Grunnlov. Og den er
på det som kan kallast Gammal
dansk. Eg har lest ein stad at
GAMMEL DANSK
«Vår Grunnlov, som me
er så stolte av, er i samsvar med dansken slik
det språket var i 1814»
danskane har endra på språket i
lova, slik at det nå er meir i samsvar med dagens språk. Men vår
Grunnlov, som me er så stolte av,
er i samsvar med dansken slik
det språket var i 1814!
Det var og av interesse om
Språkrådet vart utfodra til
å uttala seg om språket i vår
Grunnlov. Er det ikkje rett at
alle endringar, eller nye paragrafar, må skrivast i samsvar
med skriftspråket slik det var
i Danmark i 1814? Ingen av
dei som er på Stortinget nå,
har slik kompetanse. Kven er
det her i landet som kan gammaldansk og blir brukt som
språkkonsulentar og skriv nye
paragrafar eller endringar i
Grunnlova?
Kåre Seland
19