Transcript Fylkesmannen i Oslo og Akershus` vedtak datert 10.09.2014

Landbruksavdelingen
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
[email protected]
Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo
Telefon 22 00 35 00
[email protected]
www.fmoa.no
Organisasjonsnummer NO 974 761 319
Deres ref.:
Deres dato:
Vår ref.: 2014/3492-5 FM-L
Saksbehandler: Erik Edvard Foss
Direktetelefon: 22 00 36 47
Dato: 10.09.2014
Vedtak - klage på godkjenning av melding om foryngelseshogst i marka - gbnr
32/68 i Oppegård kommune, Hvitebjørn sameie
Vedtak
Klagen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus tas ikke til følge.
Oppegård kommunes vedtak av 22.1.2014 om godkjenning av foryngelseshogst i marka på gbnr
32/68 opprettholdes.
Fylkesmannens vedtak er fattet med hjemmel i forskrift om skogbehandling og skogsdrift for
skogområder i Oslo og nærliggende områder (marka) § 4-3, jf. forskriftens § 8-3.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
Bakgrunn
Hvitebjørn sameie, gbnr 32/68 i Oppegård kommune, sendte via Viken Skog SA ved Hans
Jørgen Tangevold en melding om foryngelseshogst i marka datert 9.9.13.
Meldingen omfatter bestand nr. 17, 18 og 38 i gjeldende skogbruksplan. I følge bestandskart for
skogen omfatter inntegnet hogstareal på bestand nr 38 også deler av bestand nr. 32.
Oppegård kommune ved landbrukskontoret i Follo, godkjente i brev av 22.1.14. den omsøkte
hogsten.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus påklaget kommunens vedtak den 13.2.14.
Hogstgodkjenning for del av bestand nr. 17 er ikke påklaget. Klagen gjelder tillatelse til hogst i
bestand nr. 18 som i klagen er omtalt som bestand nr. 16. Bestandet inneholder en forekomst av
praktslørsopp. Denne er klassifisert som nær truet i Artsdatabankens oversikt. Videre gjelder
klagen tillatelse til hogst i del av bestand nr 32 som inngår i buffersonen til naturtype
BN00027934 Revedalen. Bestand nr. 38 grenser til buffersonen.
Bestand nr. 18 er et granbestand i hogstklasse 4, bonitet G17, alder 75 år og totalt på 33 dekar.
Bestandet inneholder noe stor bjørk og furu. Det er registrert forekomst av Praktslørsopp i
bestandet. Soppen danner mykorrhiza med gran i (rik) lågurtgranskog.
Side 2 av 4
Bestand nr. 32 er et granbestand i hogstklasse 5 men med innslag av lauv, bonitet G20, alder 70
år. Totalt areal er 50 dekar. Hele bestandet inngår som buffersone for naturtype Revedalen.
Naturtype BN00027934 er en rik sumpskog med verdi svært viktig – A verdi.
Inne i naturtypen er det registrert 4 nøkkelbiotoper etter registreringsopplegget for
miljøregistrering i skog (MiS). De 4 nøkkelbiotopene har samme areal og grenser og omfatter
miljøene rik bakkevegetasjon, liggende død ved, stående død ved og eldre lauvsuksesjon.
Kommunen behandlet klagen den 24.6.14. og opprettholdt sitt opprinnelige vedtak.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus mottok klagen til behandling den 27.6.14.
Klagen er kommet inn rettidig og NOA er ved tidligere saker gjennom mange år gitt rettslig
klageinteresse. Fylkesmannen tar derfor klagen til behandling.
Det ble avholdt en befaring den 21.8.14. Under befaringen deltok Naturvernforbundet i Oslo og
Akershus (NOA) ved Gjermund Andersen m.fl., Hvitebjørn Sameie ved Pål Tonga og Hans
Jørgen Tangevold (Viken SkogSA) m.fl., Oppegård kommune ved skogbrukssjef Morten Lysø
og Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved fylkesskogmester Erik E. Foss.
Vurdering
Første stopp under befaringen var bestand 18 med angitt forekomst av praktslørsopp.
Klager anfører i sitt skriv at kommunen ikke har gjort rede for mulighetene til avgrensing av
hogstteigen som kunne skåne forekomsten og at det ikke er innhentet noen uttalelse fra
fagmyndighet eller faginstans for mulige avbøtende tiltak.
Kommunen anfører i sitt opprinnelige saksframlegg at forekomsten er nært truet, at
Artsdatabanken opererer med 90 kjente lokaliteter og en mørketallsfaktor på 10 (som angir
relativt usikkert), at det finnes en annen lokalitet nærmere Delingsdalen i samme område og at
omsøkte granbestand er ensjiktet og relativt høyt oppkvistet.
Under befaringen kom det fram at NOA kunne akseptere en hogst av grana dersom de store
bjørkene i bestandet ble beholdt. Fra Viken Skog (som er tømmerkjøper og driftsoperatør for
eierne i denne drifta) ble det sagt at en artsregistrering med klassifisering nært truet ikke
automatisk fører til at området ikke avvirkes, men vurderes ved den enkelte drift. Videre at det å
sette igjen den del store bjørker er et aktuelt tiltak ut fra sertifiseringsregler og vanlig
skogbehandling. Viken Skog SA har vurdert forekomsten av praktslørsopp i forhold til sin
miljøsertifisering og er kjøper tømmeret fra bestandet.
Fylkesmannen er av den vurdering at en forekomst av en nær truet art må vurderes ut fra art og
forhold. Ut fra den aktuelle forekomst og det aktuelle skogbildet, ser Fylkesmannen det vanskelig
å avgrense forekomsten, men at det å sette igjen store bjørker lar seg tilpasse.
På bakgrunn av befaringsdiskusjonen og ovennevnte, tillates hogst i bestand 18 som omsøkt.
Neste stopp under befaringen var overgangen mellom bestand nr. 38 og 32 og inne i nr. 32.
Klager anfører at buffersonen er en nødvendig del av en nøkkelbiotop dersom verdiene skal
ivaretas. NOA anser hogst i en nasjonalt verdifull biotop som uakseptabelt. Dersom tiltak skal
Side 3 av 4
godkjennes i en nøkkelbiotop eller dennes randsoner, må det sannsynliggjøres at tiltakene ikke
ødelegger eller påvirker verdiene negativt.
Kommunen beskriver i sitt opprinnelige saksframlegg historikken bak opprettelsen av den
naturtypen som berøres sammen med andre nærliggende naturtyper av samme type og den
gjennomførte registreringen av nøkkelbiotoper etter MiS-systemet. De anfører at forskjellen
mellom arealet på nøkkelbiotoper etter MiS – 25 dekar og arealet etter naturtypekartleggingen –
63 dekar, er buffersonens størrelse. Hovedelementene er i begge registreringer knyttet til rik
bakkevegetasjon - rik sumpskog.
Kommunen viser også til at det finnes en tilsvarende naturtypeforekomst – Delingsdalen – som
inngår i et område på 400dekar vernet etter frivillig vern like i nærheten.
Under befaringen viser det seg at den delen av buffersonen som ønskes hogget er til dels sjiktet
granskog med varierende dimensjoner og at det fra grensen slik den er tegnet inn på
kartvedlegget til hogstmeldingen fortsatt vil være et belte med stor granskog ned til
sumpskogområdet.
Klager uttalte at en hogst kunne være aktuelt om den ble gjennomført som lukket hogst, mens
grunneier mente at grunnlaget for hogsten – å sette området i ny produksjon – da ikke ville kunne
opfylles. Representanten for Viken Skog SA som tømmerkjøper ga uttrykk for at de legger til
grunn grensene for nøkkelbiotopen er MiS-systemet og at en hogst i buffersonen til naturtypen
som omsøkt var akseptabelt for dem.
Fylkesmannens oppfatning er at det ikke var grunnleggende uenighet mellom partene om at
omsøkt hogst i den konkrete buffersonen er et være eller ikke være for naturtypen, men at klager
helst så at det står igjen noe gran i det omsøkte arealet.
Fylkesmannens vurdering er at hogst i en naturtype klassifisert som en A-verdi må vurderes
grundig i det enkelte tilfellet. Slik som kantsonen og det omsøkte hogstfeltet framstår i dette
tilfellet – med sjiktet og noe glissen skog, mener Fylkesmannen at en hogst kan tillates inn mot
kanten av den grove granskogen mot rik sumpskogen. Bufferverdien er større her. Dette er også
grensen mellom flate og gjenstående buffersone slik den er tegnet inn på søknadens kartvedlegg.
Klager anfører at det i mangel av gode fugleregistreringer i området bør settes igjen alle lauv og
furutrær og minst 3 livsløpstrær av gan pr. dekar. Videre bør det gis føringer på tidspunkt for
hogst og evt. pålegg om forsterkning på utsatte steder for å unngå sporskader.
Kommunen skriver at skogbruk med vanlige natur- og miljøhensyn ivaretar naturverdiene mv..
Fylkesmannen vurderer at kravene etter skogbrukslovens berekraftforskrift og PEFC Norsk
skogstandard dekker disse punktene.
Vurdering etter Naturmangfoldlovens §§ 8-12.
§ 8 Om kunnskapsgrunnlaget. Det er registrert forekomster av miljødata ved søk i følgende
databaser: Kilden.no – herunder Naturbase, artsdatabanken og MiS-basen (Skog og Landskap).
Fylkesmannen vurderer at de dataene som er innhentet gjør at kravene til kunnskapsgrunnlaget er
oppfylt etter lovens § 8.
§ 9. Føre var prinsippet. Vurdert til å få mindre betydning ut fra vurderingen etter § 8.
Side 4 av 4
§ 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Hogst av omsøkte felt har en midlertidig og
relativt naturlig påvirkning på skog som økosystem. Ut fra forholdene vurderes omsøkte hogst til
ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås.
§ 11. Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Den omsøkte hogst vurderes
til ikke å gi en miljøforringelse og § 11 som vurderes som uaktuell for omsøkte hogst.
§ 12. Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder. Omsøkt teknikk og driftsmetode vurderes som
forsvarlig ved avvirkning i omsøkte felt. I forhold til avvirkningstidspunkt må dette vurderes ut
fra formålet om minst mulig negativ påvirkning.
Ut fra det som er funnet av naturverdier og vurderingene i felt, vurderes ikke tiltaket å få
betydning for forvaltningsmålene i Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5.
Fylkesmannens totalvurdering er at de omsøkte hogstene som vist på kartvedlegg til
hogstmeldingen, ikke medfører vesentlige ulemper, og at de kan godkjennes etter
markaforskriftens § 4-3.
Med hilsen
Morten Ingvaldsen
landbruksdirektør
Erik Edvard Foss
fylkesskogmester/seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent.
Vedlegg: kartbilag til melding om foryngelseshogst i marka.
Kopi til:
Hvitebjørn sameie v. Pål Tonga
Vikjen Skog SA v. Hans Jørgen
Tangevold
Oppegård kommune v.
landbrukskontoret i Follo
Rosenholmveien 31
[email protected]
[email protected]
ne.no
1414
TROLLÅSEN