Årsmelding fra Øvre Numedal fjellstyre

Download Report

Transcript Årsmelding fra Øvre Numedal fjellstyre

ÅRSMELDING 2013
Foto: Hans-Jørgen Jahren.
Seltjønnslægeret ved Hein var det siste av våre 9 steinbuer/lægere fjellstyret
hadde på sin restaureringsplan.
En dugnadsgjeng fra Rollag er vi stor takk skyldig for enestående innsats. Kåre
(Strysse) , Knut (Toeneiet) og Olav Kjetil (Kleiv) løste saken med et lekk tak på en
utmerket måte. Innvendig valgte vi å beholde det opprinnelige. «Sjela» i bua med
alle innskripsjonene og de bøyde åsene fikk vi tatt vare på.
Vedlegg :
Statistikk salg
Resultatregskap 2013
Saksoversikt 2013
Øvre Numedal fjellstyre - Postboks 51 - 3631 Rødberg - Telefon: 32 74 15 87/99 10 97 20 - Telefax: 32 74 16 20
E-post: [email protected] - Internett: www.numedal.net/fjellstyre.
FORORD.
Øvre Numedal fjellstyre legger med dette fram årsmelding for 2013.
På fjellstyerts nettside vil det alltid ligge inne aktuelle ting, men denne meldinga er
vår oppsummering av forrige år.
Rødberg, den 15.4.14.
Hans-Jørgen Jahren/s/
Sekretær
Vebjørn Håvardsrud/s/ Alfred Rauland/s/ Halvor O.Svendsen/s/ Oluf Fønnebø/s/
Styreleder
Nestleder
Sigurd Gudmundsen/s/
Thov G. Wetterhus/s/
Asbjørn Sevlejordet/s/
Hardangervidda Fjelloppsyn ledes av Georg Gjøstein. Han har tilhold på Voss både
med kontor og bopel. Via dette selskapet kjøper Øvre Numedal fjellstyre sekretærtjenester. Dette utføres av Hans-Jørgen Jahren.
Den politiske delen av fjellstyrearbeidet er organisert i Fjellstyra på Hardangervidda
as med Vebjørn Håvardsrud som styreleder.
1. ORGANISERING.
Øvre Numedal Fjellstyre er tilknyttet HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN med
Hans-Jørgen Jahren som sekretær i 1/2 stilling. I fjor ble det p.g.a. økonomien
nødvendig å redusere sekretær-stillingen med 15 %. Derfor utfører sekretæren
mindre arbeid for HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN. Men noe
oppsynstjenester i villreinjakt blir gjort.
Fjellstyret hadde i fjor 24 saker til behandling. Dette er en normal mengde. Ved
siden av dette avgjøres mange saker i.h.t. delegasjon og antall saker avgjort etter
fullmakt (meldingssaker) utgjør 249. Enkelte saker er kommentert under.
Foto: Gunnar Elnan
Av de viktigste jobbene som ble utført i fjor var Rotenon-behandling av vann og
vassdrag ved Stigstuv. V.h.a. ruser ble det avdekka at ørekyta igjen hadde etablert
seg. Forrige aksjon ble gjort for 10 år siden. Her er vannskillet og en spredning av
ørekyta vestover vil få katastrofale følger. Planen er å følge opp sommeren 2014 med
kvalitetssikring av området. Sekretæren deltok på aksjonen i august.
Fjellstyrets sammensetning i 2013 var:
Leder:
Vebjørn Håvardsrud
Varamedlem: Turid Myren
Nestleder:Alfred Rauland
Varamedlem: Ola Hov
Sigurd Gudmundsen
Varamedlem: Magne Pedersen
Thov G.Wetterhus
Varamedlem: Tor-Olav Røisgaard
Halvor O. Svendsen
Varamedlem: Linda L.Sevlejordet
Oluf Fønnebø
Varamedlem: Olav H.Halland
Asbjørn Sevlejordet
Varamedlem: Ingebjørg Ulbaasen
Fjellstyret har nå i en årrekke fulgt det samme organisasjonsmønster som tidligere
med underutvalgene storvilt, småvilt, fiske og hytter. Mindre praktisk arbeid blir
etter hvert utført av styret, men de har det overordna ansvaret.
Storviltgruppa (Thov, Alfred, Sigurd og Oluf) administrerte en kvote på 359 dyr.
Småviltgruppa har vært administrert av sekretæren sammen med Vebjørn
Håvardsrud. Det er fortsatt interesse for småviltjakt/rypejakt selv om vi har en mye
mindre bestand enn for noen år tilbake. De siste årene har det også vært mye strid
omkring småvilt-/rypeforvaltninga. I fjor var det veldig mye kritikk mot styret og
spesielt sekretæren. Mye ble besvart, men en del hadde faktisk et slikt innhold at det
var personlig og ikke avkrevde seriøs behandling.
Fiske har sekretæren hatt det administrative ansvaret for. Dette medfører også
administrasjonen av fellesfiskekort for østre delen av Hardangervidda.
Rettighetshavere er Jørgen Cappelen, Opdal Renkompani, Buskerud
Landbruksselskap/Geitvassdalen og Dagali fiskeforening ved siden av fjellstyret.
Salget av fiskekort fungerer godt.
Det bør også nevnes at Oluf Fønnebø er i styret for slepa Solheimstulen-Lågaros og
medlem av villreinutvalet for Hardangervidda. Vebjørn Håvardsrud er leder for
den omorganiserte fellesorganisasjonen for fjellstyrene på Hardangervidda (SfH har
blitt til FH as). Han er også vararepr.til Norges Fjellstyresamband (NFS).
Foto: HJJ.
Dyrebu eller Noringshytta som den også kalles, er mye brukt. Den står åpen til
almen benyttelse, men ved eller annet utstyr kan man ikke regne med å finne.
Brukes både i forbindelse med fiske og jakt. Den er dessverre i dårlig stand, men
siden den er i privat eie, kan ikke fjellstyret få gjort tiltak. Sideslepa ned til hytta er
lovlig å bruke for de som har rett til å kjøre inn.
Foto: H.J.Jahren
Kristin A. Midtmageli er tilsatt i Statskog på Lillehammer og er fjellstyrets
kontaktperson mot grunneier. I fjor ønsket hun å gjøre seg kjent i allmenningen og
besiktige aktuelle byggesaker. I ei uke i juli gikk hun over de fleste av våre lægere og
hytter på sørsida av Lågen.
Ivrig fisker som hun er, ble det tilslag i Elsjådalen.
2. FORVALTNING/KJERNEOPPGAVER.
2.1. VILLREIN.
I fjor ble den prosentvise fellingen 25. I antall et greit resultat selv om det i prosent
ikke ble høyere. I 2010 fikk vi svært god felling med 66 %. I 2011 ble det felt like
mange dyr (68), men kvoten i 2011 var så stor som 5000 dyr og fellingsprosenten ble
derfor ikke høyere enn 26,5 %. I 2012 ble kvoten økt til 6000 dyr og
fellingsprosenten ble 18,5 i allmenningen. Et svært dårlig resultat og det ble fremsatt
krav om tiltak. Derfor ble det drøftinger utover høsten med henblikk på jakta 2013.
Konklusjonen på dette ble at det ble iverksatt en jaktfri sone i tiden 20.8.-5.9. Den
strakte seg fra Geitvassbekken i øst, vestover mot Lågaros og Råstugu.
Søndre begrensning her var turistslepa mellom Lågaros og Rauhelleren. Sonen gikk
helt over til Telemark grense.
Det har blitt stor uenighet blant jegerne om betydningen av en slik sone og før neste
års jakt vil styret innhente uttalelser fra forskjellig hold. Både omfang og tidsrom er
til vurdering. På Vestlandet er det mer entydig positiv holdning til fredningssonen de
valgte.
Fredningssonen i Øvre Numedal statsallmenning slik den ble iverksatt i tiden 20.8.-5.9.13. Sonen ved
Havfoss er også tatt med.
Vår tildeling i fjor var 359 kort med fordelingen 90 frie dyr, 179 simle/ungdyr og 90
kalver (total kvote var 7000 dyr). Etter avtale med Ulvik fjellstyre fikk vi i tillegg 2
frie dyr, 4 s/u og 2 kalver.
Samla felling (felling Ulvik-kort i parentes) ble: 33 hanndyr (1 på Ulvik) og 57
simle/ungdyr (0 på Ulvik).
I all hovedsak foregikk jakta i området ved Lågaros og i grenseområdene mot
Telemark. Vi betrakter ikke dette for et problemområde til tross for relativt stor
tetthet av jegere i perioder. Dette må man unntaksvis regne med i forbindelse med
denne jaktformen. Der det er dyr vil jegerne naturlig samle seg. I tillegg ble det for
første gang på nærmere 20 år felt dyr mot Tinnhølen. Thov Wetterhus i vårt eget
styre fikk glede av felling allerede første jaktdagen. Fjellstyret godtok også i år en
overføringsordning fra første jaktdag (20.8.). Vel 15 benyttet seg av ordningen.
Andre viktige regler var nattefredning 07-19 og samarbeidsavtale med
Geitvassdalen.
For jegerne i dette området er vår hytte «Vegarhovd» det vanligste utgangspunktet.
Dette bildet er tatt ut fra GPS-posisjoner på merka dyr i perioden 20.8.-5.9. Altså i den perioden da
vi hadde fredning slik kartet ovenfor viser.
Alfred Rauland fra fjellstyret delte ut villreinkort også i fjor slik han har gjort
de siste 50 (!) årene. Hans Ro fra Uvdal er ivrig jeger og tar imot med glede.
Foto:HJJ.
Hyttene og steinbuene er vår stolthet og rikdom. Her sees MURAN med fiskere
under ei pause. Nå er inntektene også begynt å komme inn på utleie. Men fortsatt
tror vi det er mange som ikke betaler for oppholdet. Det tyder vedforbruket på.
2.2. FISKE.
Fjellstyret har siden 1993 hatt fiskekort sammen med Buskerud Landbruksselskap,
Cappelen, Dagali fiskeforening og Opdal Renkompani. Omsetningen i fjor var
403.855 kr. Av dette ble 71.525 kr og 265 kort solgt direkte via inatur.no.
Fortjenesten fordeles med 46,3 % til ØNF, Dagali Fiskeforening 32,5 %, Buskerud
Landbruksselskap 8,4 %, Opdal Renkompani 6,9 % og Cappelen 5,9 %. Prisene var
ifjor fra 100 kr (dagskort) til 700 kr for sesong. I tillegg gir vi tilbud om et
familiekort (ektepar, samboerpar og enslige med barn under 20 år) som koster fra
150 kr for enkeltdager til 1000 kr for hel sesong. Omsetningen gjorde et formidabelt
«hopp». Årsaken til økningen i omsetningen er nok mye p.g.a. en liten prisjustering,
men også antall solgte kort var høyt. Mange var innom og fant fram til vårt tilbud
via nettet. Men hovedårsaken tror vi er den økte bevisstheten om det flotte tilbudet
vi har og at vi er etterrettelige på alle henvendelser. Mulighet for overnatting er nok
også medvirkende årsak.
”Årsklasseforvaltning” tilsier en mer bevisst utsettingsstrategi. Tore Quenild hos FM
i Oppland har sterkt bidratt til mer viten om riktig forvaltning. Vi har hjulpet Tore
med utsetting og inntaking av temperaturloggere i Numedalslågen (Kristofferhølen). Etter tilbakemeldinger og noen gode årganger på denne siden av
tusenårsskiftet, valgte vi heller ikke i 2013 å sette ut fisk. Å sette ut fisk i gode år,
kan forverre situasjonen. Både 2006, -09, -10 og 2011 var gode årganger. -12 og – 13
svakere. Men utsetting er mindre og mindre aktuelt p.g.a. mindre intensivt fiske.
Foto: HJJ.
Slepa fra Solheimstulen til vår hytte i Lågaros-høgda (Vegarhovd-hytta) har styret
arbeidet mye med for å få bedre. De stiller spørsmålet: Hva er hensikten med at vi
skal ødelegge kjøretøyene våre når det er akseptert og lovlig bruk? M.a.o. full
oversikt over bruken? Svært unntaksvis kjøring uten løyve.
Nå har det skjedd en liten positiv utvikling etter at dette bildet ble tatt ved Eidsjøen.
2.3. SMÅVILTJAKTA.
Generelt kan det sies at det er stor interesse for vårt tilbud og betydningen av tilgang
til jakt i en allmenning, mener vi er undervurdert. Forvaltningen krever stor
arbeidsinnsats og dermed også betydelige utgifter. Det kan ikke være riktig at
forvaltningen skal være avhengig av inntekter i den størrelsen vi må ha. Området
ligger i en nasjonalpark og vi mener at staten forsømmer sin oppgave som grunneier.
Bruttoinntektene i fjor ble 158.110 kr. Det var en betydelig nedgang fra de gode
årene som fort ligger på 350’ og viser at salget er betydelig redusert ved liten
bestand. Antall jaktdager i 2012 var 201 (dessverre ligger vi ett år etter med denne
statistikken). 2011 hadde vi 222 og 2010 313 jaktdager. I toppårene var det omkring
1000 jaktdager. Fellingene følger det samme mønster. Totalt 235 ryper i 2010. I 2011
ble det felt 139 ryper og 102 i 2012. Fordelingen på li- og fjellrypa var hhv. 71 og 31.
Altså nesten ikke fellinger eller jakttrykk regna i.f.t. areal. Og særlig lite på felt 3 og
4 (Lågaros og Hette).
Likevel stiller noen spørsmål ved om vi forvalter forsvarlig? Fjellstyret mener det
utfra følgende forhold:
1. Erfaringstall over mange år som tilsier at dette er forsvarlig forvaltning.
2. De fleste jegerne er inne i allmenningen kort tid. 2-3 dager er vanlig. Med så lite
fugl som det var i fjor, var det mange som ikke reiste på jakt. Altså en sterk
selvregulerende effekt.
3. Jegerne feller i gj.snitt få fugl. 3-5 fugl er vanlig totalfelling i gode år og 1-2 når
bestanden er slik som i fjor. Høyest registrerte snitt har ligget på 4-5 ryper
daglig, men dette var ikke aktuelt i fjor p.g.a. maks 5 pr.jeger/uke og 10 for hele
sesongen. Noen tok ikke imot vårt tilbud med disse begrensningene.
4. Liten misnøye med for høy jegertetthet. Mye arbeid blir lagt i fordeling av
jegerne slik at vi unngår ”flaskehalser”. Store områder som fungerer som
”buffersoner” og som i praksis er freda. For eksempel sør og vest i området.
5. Mange faste jegere som selv har interesse av en langsiktig forvaltning. Vi velger
bevisst IKKE å ha et nettbasert salg når det er så lite fugl. Dermed kan vi være
mer ”smidige” i fordelingen og gi alternative tilbud. Også av hensyn til bortleie
av hyttene våre og bruk av DNT sitt tilbud (Rauhelleren, Hein og Lågaros).
Har denne jegeren med sin ene rype forvolt miljøkriminalitet? Kritikken mot
fjellstyret og sekretæren spesielt var i fjor sterk fordi det ble tillatt jakt.
Begrunnelsen kan du lese ovenfor. Antall betalte jaktkort, jaktdager og
fellinger var i 2012 det lavest registrerte noensinne (vi ligger ett
år etter med fullstendig statistikk). Om vi får dokumentasjon for at
totalfredning vil øke bestanden, vil vi gjøre ytterligere tiltak.
3. HYTTENE I ALLMENNINGEN.
Hyttene til fjellstyret er delt i to kategorier. De beste utgjør 6 stk. fordelt med 4 på
nordsida av Lågen (Bakketjønn, Ribbohei, Kolven og Grønenuten) mens 2 er på
sørsida (Vegarhovd og Jegerbu). 5 har høy standard sett utfra fjellstyrets
målsetting, mens Jegerbu bærer preg av slitasje. En vedlikeholdsplan er vedtatt og
gjennomført. Det viste seg at det også i fjor var stort behov for både etterfylling av
utstyr, vask, lakking, rydding og direkte vedlikehold.
Vi samarbeider med beitelaget om vedlikehold, innfrakting o.l. og dette fungerer
godt. En del av brukerne er ikke flinke nok til å rydde etter seg og det står igjen mye
søppel. Men med økt fokus på standard og vedlikehold, merkes en forbedring i
holdningen. Hytta JEGERBU har dessverre en del bygningsmessige svakheter.
Taket har hatt en lekkasje som vi prøvde å tette, stubbloftet har falt ned og hytta er
slitt. Hva vi skal gjøre, er ikke bestemt. Men ved fortsatt stram økonomi, er det ikke
aktuelt med omfattende vedlikehold eller nybygg.
BAKKETJØNN-hytta er ei flott hytte. Den ligger også veldig gunstig til for fiske og
småviltjakt.
I Store GRØNENUTEN er det panorama-utsikt. Den er egnet til vinterbruk både
fordi den er lita og blir fort varm samtidig som det sjelden samler seg særlig med snø
ved inngangen. Også greit å gå dit både fra Hol-sida (Nedrestøl, Kikut, Ustaoset).
Fraktbehovet inn til fjellstyrets hytter sør for Lågen er stort. Mye tas inn på
vinteren, men ei uke i august har sekretæren en tilsyns- og kontrolltur. Dette er
viktig p.g.a. bruken av området i villreinjakta. Her fra ei pause ved «Bakkebubekken.»
Foto: HJJ.
Sveinung Olsnes har en sentral rolle i Hardangervidda Fjelloppsyn. Han har både
sekretariatet for Rauland fjellstyre og Fjellstyra på Hardangervidda (FH as). FH er
den politiske delen av vår virksomhet. Dessuten utfører han både snekkeroppgaver
og oppsynsarbeid. Også aktiv i Vinje Røde Kors.
KOLVEN er en problemfri hytte ned unntak av en taklekkasje som vi håper vi fikk
stoppet i fjor ved ferdigstillelse av taket. Alltid snøfri inngang om vinteren. Hytta i
GRØNENUTEN blir lite brukt til villreinjakt, men mer av småviltjegere og av
Bjordalsdrifta beitelag. Hytta er i god stand.
RIBBOHEI er også praktisk talt snøfri. Disse 3 hyttene egner seg derfor godt til
utleie på vinteren.
Når det gjelder bruk av hyttene, blir det naturlig nok noe forskjellig bruk av de
forskjellige gruppene. Rypejegerne bruker gjerne Ribbohei, men denne er lite i
bruk av villreinjegerne. I det hele tatt er alle hyttene på nordsida populære til
rypejakta og bruk utenom jaktsesongen, mens hyttene på sørsida er mer typiske
villreinhytter. Spesielt VEGARHOVD.
Den andre kategorien hytter er de opprinnelige steinbuene eller lægerne som de ofte
betegnes. Disse er det 9 av.
I Vegarhovd er det så mye trafikk at vi også valgte å bruke en del midler på
RÅSTUGU. Dermed har vi et supplement til hovedhytta i dette området. Nå har det
også blitt en rutine å ta med ved til lægerne våre. Tørr gran i fulle lengder bør være
et greit tilbud.
Inntektene for utleie av hytter og steinbuer var i fjor 96.424. Se statistikken.
Inntektene kan nå sies å være mer riktige i.f.t. vedlikeholdsutgiftene og det
etterslepet vi har fra ”tungt” vedlikehold.
Alle 6 av hyttene og de 9 steinbuene er lagt ut med bilder på hjemmesida. Prisen for
leie av hytte er hhv. 200 og 100 kr (bruksberettigede og utenbygdsboende betaler
differensiert takst). I steinbuene betales det hhv. 100 og 50 kr.
Foto fra boka «Reinen på Hardangervidda». Bilde utlånt av Lars Myklatun.
I perioden etter krigen ble det brukt utrangert krigsmateriell. Som denne
kanonvogna. Navnet er «Krauss Maffei kanontrekkvogn.» I Johan Vaa og Helge
Bitustøyl sin bok «Reinen på Hardangervidda,» fortelles det at dette var et
krigsbytte fra 1937. Selv om den hadde en tank på 350 l, måtte de ha med et 200liters fat ved jakting inne ved Viersla. Den kunne visstnok frakte om lag 70 dyr. Men
da de fikk tekniske problemer, ble mye stående igjen eller gravd ned i fjellet. Ikke
akkurat noe vakkert syn.
Villreinjakta i Øvre Numedal ble middels god med 90 felte dyr. Fellingsprosenten ble
25. Her har en jeger i Elsjådalen fått en fin bukk. Det var et område mange var
henvist til i tiden 20.8-5.9. siden et område mot Telemark grense var freda.
Er det innledet ei ny tid? Vi har nå fått forhåndsgodkjent landingsplasser for
helikopter i allmenningen og muligheten for bruk er åpna. Men prisen stopper nok
fortsatt utstrakt bruk. De gode jaktområdene på sørida mot Elsjådalen og Langebu
kan muligens dra nytte av ordningen.
Å tømme utedoene hører med til en sekretærs arbeid. Ganske allsidig jobb!
For oss er det helt uaktuelt å endre på «do-kulturen». D.v.s. lage noen former for
løsninger som skal hindre lukt og der det medfører oppfølging ved tømming eller
utfrakting av det forløste.
Lars Haugen (her i midten) har fått et sted oppkalt etter seg som selvsagt heter
«Larshaugen». Et godt jaktsted som Lars etter lang erfaring har funnet ut er passe
langt unna fjellstyre-hytta og overkommelig avstand tilbake med byttet.
4. ANDRE FORHOLD.
HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN as har utført oppdrag i tråd med
forutsetningene. D.v.s. først og fremst salg av sekretærtjenester til fjellstyret og
oppsynsoppgaver i allmenningen. I forbindelse med sekretærfunksjonen har
sekretæren deltatt på kurs/studium ved Høyskolen i Trøndelag i allmenningsrett.
Studiet ga studiepoeng og sekretæren har avlagt eksamen. Fjellstyret har lagt vekt
på at det er viktig å ha lokal kompetanse også på dette feltet og oppfordret
sekretæren til å delta.
Oppsynet utfører mindre vedlikehold og har tilsynsrunder på hyttene. HF kjører
lite inn av nødvendige forsyninger til hyttene. Selskapet er også engasjert som
faginnstans for fiskekultiveringa i allmenningen.
Av de viktige sakene fjellstyret hadde til behandling, bør nevnes ”Driftsplan 20132017 for Hardangervidda Villreinområde» , » Prøvefiske i allmenningen»,
”Regulering av villreinjakta” og ”Praktiske forhold knytta til inn- og utfrakting»,
div. byggesaker – bl.a. Sømmen bru og arrangementet «Xreid Hardangervidda».
Dette er et ektremt løpsarrangement som i stor grad går gjennom Øvre Numedal
statsallmenning der enst. Vedtak ble:»Xreid Hardangervidda er ikke en type
arrangement fjellstyret kan godkjenne innenfor Øvre Numedal statsallmenning.» Vi
fikk mange positive tilbakemeldinger på dette vedtaket og arrangøren måtte endre
på opplegget etter pålegg fra FM.
Treningsfelt for fuglehund på Skaupsjøtunga har blitt veldig godt tatt imot. Det var
redsel for konflikter knytta til treningen, men det er ikke kjent at det har vært
konflikter i.f.t. beitende sau. Våre erfaringer knytta til taksering i området ved
Grønenuten, tilsier heller ikke problemer med bruk av fuglehund i områder med
sau. Selvsagt med den klare forutsetningen at hundene er trent opp med
”strømming” og at hundeierne opptrer seriøst. Taksering foregår i august før sauen
er sanka. Vi kan derfor konkludere at fuglehundeierne oppfører seg skikkelig og tar
nødvendige hensyn.
Foto:HJJ.
Mye flott ørret ble i fjor tatt på våre fiskekort.
«Furtebua» (ligger vest for fjellstyrehytta i Vegarhovd), har blitt et godt sted å være
for et par personer. Eller alene om man er i furtehumør. Og så er det en liten
trygghet å ha et sted i reserve om det skjer noe på hovedhytta. Den står alltid åpen.
5. NØKKELTALL.
Fjellstyret hadde i fjor et driftsoverskudd på 22.972 kr (i 2012 et underskudd på
108.308 kr). Dette kan synes lite med en omsetning på vel 1 mill., men har sin årsak i
vedlikehold av Seltjønnslægeret. Vi gjør vårt ytterste for å unngå prisøkning og så
oss i fjor tvinga til å gjøre endringer i administrasjonen og driften. Dette medførte at
sekretæren gikk ned fra 70 til 55 % stilling og at vi enda større grad må ty til dugnad
og rimelige løsninger. Det er de store, faste utgiftene til driften som er hovedårsaken
til svak likviditet. Derfor måtte dette føre til redusert tjenestekjøp fra
Hardangervidda Fjelloppsyn. Ved siden av dette har vi store utgifter knytta til
forsikringer, kontingent og styrets godtgjørelse. Men det har vært styrt aktivitet og
derfor ikke overraskende.
De faste utgiftene som i sum legger press på inntektssida, er bl.a.: Driften av
kontoret (telefon, porto, husleie, møter/kurs, regnskap og revisjon). Forsikringer
(nærmere 50’) og kontingent til Norges Fjellstyresamband (50’) er også store, faste
utgiftsposter. Til sammen utgjør de faste utgiftene nærmere 800.000 kr.
Men positivt for Øvre Numedal fjellstyre er at vi har utviklet inntektsposter i en
størrelsesorden som langt overgår gjennomsnittet for fjellstyrene på
Hardangervidda.
Utleie av hytter er nå stabilt på et godt nivå og utgjorde i fjor 96.424 kr.
Salget av fiskekort har også hatt en jevn økning og var i fjor vel 403’. Vår netto er
126’ (beløpet som fremkommer i regnskapet er misvisende fordi det inkluderer også
andre utgifter fjellstyret har hatt som administrator).
I.f.t. bruk av internett har fjellstyret satset en del på dette. Salget foregår over
www.inatur.no. Vi har hatt en langsiktig målsetting om at dette bør utgjøre 10 % av
omsetningen, men ser at dette kan økes og var i fjor på 17 %.
Men inatur brukes ikke for salg av småviltkort eller booking av hytter da det ansees
for lite smidig. Med mer manuell behandling av søknadene ivaretar vi bedre service
overfor ei viktig gruppe.
Nedenfor følger en dokumentasjonsbit. Ved sammenlikning av årsmeldinger fås et
inntrykk av utviklingen av de forskjellige aktivitetene. Således har kontoret
utarbeidet detaljert statistikk for småviltjakt fordelt på de forskjellige feltene med og
uten hund og fordelt på li- og fjellrype.
STATISTIKK. Salg av jakt- og fiskekort.
Oppstilling over omsetning og solgte kort for en del utvalgte områder. For 2005 er det også tatt
med ant. Visninger og salg over nettstedet www. inatur.no
ÅR:
ART/BENEVNELSE:
OMSETNING:
ANT. SOLGTE KORT:
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
SMÅVILT
VILLREIN
INATUR:
SMÅVILTKORT
FISKE
SMÅVILT
VILLREIN
INATUR.NO:
SMÅVILTKORT
FISKE
SMÅVILT
VILLREIN
INATUR.NO:
SMÅVILTKORT
FISKE
SMÅVILT
VILLREIN
INATUR.NO:
FISKE
SMÅVILT
VILLREIN
INATUR.NO:
FISKE
SMÅVILT
VILLREIN
FISKE
INATUR.NO
SMÅVILT
VILLREIN
FISKE
INATUR.NO
SMÅVILT
VILLREIN
FISKE
INATUR.NO
SMÅVILT
VILLREIN
FISKE
INATUR.NO
364725
178800
394
128
46850
14410
326925
259800
113
105
392
228
19450
12660
364440
133800
47
73
377
93
VISNINGER:
10074
5626
4432
3796
Ikke operativ (lite fugl tilsa kun salg fra kontoret)
12030
76
354401
353
97500
78
20450
328610
108800
112
314
78
36900
220510
157650
295195
43170
254070
331200
303352
39110
191695
346450
310439
47285
206
219 betalt
Over nettstedet
210 kort
158110
411800
403855
72525
Over nettstedet
265 kort
Derav over
253
214 betalt
Derav over
183kort
Leieinntekter hytter
85000
75000
65000
55000
45000
35000
25000
15000
Brutto inntekt / Resultat
950000
850000
750000
650000
550000
450000
350000
250000
150000
-150000
70
60
50
40
30
20
10
0
FELLINGSPROSENT VILLREIN
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
-50000
2003
50000
Omsetning fellesfiskekort
450000
400000
350000
300000
250000
200000
150000
SAKSOVERSIKT 2013.
SAK NR. :
1/13
2/13
TITTEL:
Referater
Driftsplan 2013-2017. HV villreinområde.
DATO:
10.1.
10.1.
3/13
4/13
5/13
6/13
7/13
8/13
Referater
Prøvefiske i allmenningen.
Foreløpig Regnskap 2012
Villreinjakta 2013
Budsjett 2013
Dekking av kostnad ved rep.av tilhenger
7.2.
7.2.
7.2.
7.2.
7.2.
7.2.
9/13
10/13
11/13
12/13
13/13
14/13
Referater
Båthus ved Krossen
Tilbygg fiskebu Øvre Hein
Sømmen bru
Xreid Hardangervidda
Regnskapet 2012
11.3.
11.3.
11.3.
11.3.
11.3.
11.3.
15/13
16/13
17/13
18/13
Referater
Villreinjakta 2013.
Årsmelding 2012
Trekningslistene for villrein 2013.
3.6.
3.6.
3.6.
3.6.
20/13
21/13
22/13
23/13
24/13
Referater
Xreid 2014-2017
Fjellstyrets arbeidsform. Strategiarbeid.
Høring Lokal forskrift om motorferdsel i utm.
Jakt 2013. Foreløpig gjennomgang.
24.10.
24.10.
24.10.
24.10.
24.10.