Transcript ZOONOSER
Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.50 Side 1 Bioingeniøren NUMMER 4 2011 • ÅRGANG 46 Tema: ZOONOSER og andre smittsomme sykdommer side 6-23 Frivillig innsats for papirløses helse s. 24-27 Debatt: Striden om lokalsykehusene s. 30-31 TIDSSKRIFT FOR NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITU T T Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.50 Side 2 ANNONSE 2 | BIOINGENIØREN 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 3 Innhold [email protected] Utgiver NITO • Bioingeniørfaglig institutt Abonnement | Adresseforandringer NITO • Telefon: 22 05 35 00 E-post: [email protected] Henvendelser | Redaksjonelt stoff og stillingsannonser Redaktør Grete Hansen P.b. 9100 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 22 05 35 84 Telefax: 22 17 24 80 [email protected] 11 14 22 24 Journalist Svein Arild Sletteng Telefon: 22 05 62 81 [email protected] Fagredaktør Kirsti Berg Telefon: 40 87 07 66 [email protected] Redaksjonskomité Synnøve Hofseth Almaas Madelene Ericsson Narmil Ghadani Kirsti Hokland Brit Valaas Viddal FRA R E DA K S J O N E N SMITTSOMME To viktige aprildager SYKDOMMER 5 Forekomst av zoonoser i befolkningen 6 2011 kan bli toppår for harepest Forretningsannonser HS Media, Frode Frantzen Postboks 80, 2260 Kirkenær. Tlf: 62 94 69 71 Fax: 62 94 10 35 [email protected] Langtidssyk av harepest Sendes gratis til medlemmer Utkommer 11 nr. per år. ISSN 0801-6828 Bioingeniøren redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Bioingeniøren forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoff som publiseres i bladet i elektronisk form. Forsidefoto: Raimund Linke, Scanpix 13 Lyme borreliose – Nordens “tropesykdom” 14 Bedret laboratoriediagnostikk av borreliose? Abonnement kr. 600,- per år Utlandet kr. 750,Neste nummer kommer 06.05.2011 Deadline for redaksjonelt stoff til nr. 5 er 11.04.2011 Frist for stillingsann. til nr. 5 er 26.04.11 11 19 Bioingeniørblikk på borrelia-PCR 20 ”Koldfeberen” tilbake til Norge? HELSEHJELP NYTT T I L PA P I R L Ø S E 22 Det “hemmelige” helsesenteret 24 O M FA G O G F O R S K N I N G 28 D E B AT T 29 B O K O M TA L E Omfattende og grundig bok om diabetes 32 BFI Fagstyret mener: Bioingeniørdagen – en god mulighet for profilering 33 Etikk: Hva kan jeg snakke med pasienten om? TETT PÅ S M ÅT T 34 Else Marie Klærke 35 OG STORT 36 KUNNGJØRINGER 37 STILLINGER 38 OPPLAGSKONTROLLERT Medlem i den norske fagpresses forening BIOINGENIØREN 4.2011 |3 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 4 ANNONSE 4 | BIOINGENIØREN 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 5 Fra redaksjonen [email protected] To viktige aprildager 15 A P R I L M A R K E R E S D E N internasjonale bioingeniørdagen. I år er det smittsomme sykdommer som er temaet. Ti dager senere – 25. april – markeres verdens malariadag. global oppvarming kan gi økende forekomst også i Vesten. I B I O I N G E N I Ø R E N M A R K E R E R vi dagen blant annet ved å rette oppmerksomheten mot zoonosene, sykdommene som smitter fra dyr til G RU N N E N T I L AT M A L A R I A har fått sin mennesker – og omvendt. Det er mange av egen dag er ifølge WHO at søkelyset på sykdem, og de involverer mennesker, katter, hundommen er lavt i forhold til hvor mange som der, griser, kyr, høner, villfugler og flått. blir syke og som dør av den. Malaria er en av I dette nummeret har vi konsentrert oss om verdens mest utbredte sykborreliose og dommer. Den kan foreharepest. Borrebygges og behandles, men liose, fordi tar likevel livet av rundt én forekomsten i Forhåpentlig kan million mennesker hvert år. Norge øker; bidraget til internasjonale Den fortjener oppmerkharepest, fordi organisasjoner som IFBLS somhet! det hittil i år er registrert uvanlig bety en liten forskjell. BA KG RU N N E N F O R at mange tilfeller. bioingeniørene har fått sin Vi har også en egen dag er at IFBLS (verdensorganisasjonen for artikkel om malaria (som ikke er en zoonose). bioingeniører) ønsker å fortelle hele verden Klimaendringer og global oppvarming kan hvor viktig bioingeniørenes bidrag er i bekjemnemlig bringe den tilbake på det norske pelsen og behandlingen av sykdommer, som sykdomskartet. malaria. Vi håper at artiklene skaper interesse og gir nyttig kunnskap! IFBLS har formulert årets tema slik: “The Role of Biomedical Laboratory Scientists in the IFBLS har bestemt at bioingeniørdagen skal ha Global Management of Communicable samme tema to år på rad. Det betyr at smittDiseases”. Eller som BFI har valgt å si det: somme sykdommer blir tema også i 2012. Siden ”Bioingeniørenes rolle – viktig i bekjempelsen det er mange nok å ta av, blir det ikke noe probav smittsomme sykdommer”. lem å finne nye vinklinger. Det er flere gode grunner til å fortsette å B I O I N G E N I Ø R DAG E N ble innstiftet i 1996, markere bioingeniørdagen – i 2012, 2013 og og i årenes løp har smittsomme sykdommer videre framover. Dagen skaper for det første et vært tema opptil flere ganger. I et globalt perglobalt samhold. En enkelt dag i året retter spektiv er det lett å forstå. Det er sykdommer bioingeniører fra de 33 medlemslandene i som krever millioner av menneskeliv hvert år – IFBLS oppmerksomheten sin mot ett og samme liv som kunne vært reddet hvis verden var mer tema. rettferdig innrettet. De fattigste landene mangler ressursene og infrastrukturen som skal til D E N E R D E S S U T E N med på å styrke idenfor å takle omfanget av disse sykdommene. titeten til bioingeniørprofesjonen. I tider hvor Malaria er eksempel på det. myndighetene (i hvert fall i Norge) ivrer for proForhåpentlig kan bidraget til internasjonale fesjonsnøytralitet og jobbglidning, og andre organisasjoner som IFBLS bety en liten forskjell. yrkesgrupper tar over bioingeniøroppgaver, er en sterk yrkesidentitet viktigere enn noen gang. M E N D E T E R I K K E BA R E i den fattige delen av verden at smittsomme sykdommer er et S Å L Y K K E T I L med den 15. april! Og glem økende problem. Resistensproblematikk og ikke at 25. april er minst like viktig. GRETE HANSEN redaktør BIOINGENIØREN 4.2011 |5 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 6 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – zoonoser Forekomst av zoonoser i den norske befolkningen T fremskritt i kampen mot infeksjonssykdommene har utviklingen de siste 30 årene gitt grunnlag for ny bekymring. Sykdommer vi trodde var under kontroll gjenerobrer arenaen, nye sykdommer blir oppdaget og mikrobene blir i økende grad motstandsdyktige mot antibiotika og desinfeksjonsmidler. Mange slike sykdommer er zoonoser. Denne artikkelen gir en oversikt over forekomsten av de vanligste zoonoser i den norske befolkningen. I L T R O S S F O R AV G J Ø R E N D E Av Georg Kapperud og Line Vold, Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt E-post: [email protected] Zoonoser er smittsomme sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker (eller omvendt) ved: – direkte kontakt med dyrene, deres avføring, urin eller sekreter, – indirekte via vehikler, blant annet matvarer, dyreprodukter, vann, støv og gjenstander, eller – indirekte via vektorer, blant annet insekter og skogflått. Melding og varsling Vår viktigste kilde til kunnskap om forekomst av zoonoser i befolkningen i Norge er Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. MSIS er det offisielle systemet for overvåking av den infeksjonsepidemiologiske tilstanden i Norge gjennom løpende registrering, analyse, tolkning og formidling. Enkelte alvorlige sykdommer skal i tillegg varsles umiddelbart. Ikke alle zoonoser er meldingspliktige. For en del sykdommer kan informasjon om forekomst oppnås mer effektivt gjennom epi- 6 | BIOINGENIØREN 4.2011 demiologiske undersøkelser enn ved kontinuerlig overvåking. Antall syke personer er som regel langt høyere enn tallene fra MSIS viser, blant annet fordi MSIS for mange sykdommer bygger på laboratorieverifiserte tilfeller. Graden av underdiagnostisering varier. Særlig for næringsmiddelbårne zoonoser, som ofte er ukompliserte akutte gastroenteritter, er det store mørketall. De viktigste årsakene er at mange ikke går til lege, og at legen ikke alltid tar prøve for å stille en etiologisk diagnose. På nettsiden www.msis.no finnes antall meldte tilfeller av zoonoser og andre smittsomme sykdommer, nå og tidligere. Det er også varslingsplikt for mistenkte eller bekreftede utbrudd av smittsom sykdom, inkludert zoonoser. Varsler om utbrudd registreres gjennom Vevbasert system utbruddsvarsling (Vesuv). Opplysninger om registrerte utbrudd finnes på nettsiden www.utbrudd.no. Næringsmiddelbårne zoonoser Næringsmiddelbårne zoonoser er tallmessig overlegne blant zoonosene som meldes til MSIS. De fleste slike zoonoser smitter også på andre måter enn via næringsmidler (Tabell 1). De samfunnsøkonomiske kostnadene er store, ikke fordi pasientene vanligvis rammes særlig hardt, men fordi antallet syke er høyt. Enkelte personer, særlig pasienter med svekket immunforsvar, kan få alvorlige manifestasjoner eller langvarige følgesykdommer, men dødsfall er sjeldne. Noen zoonoser, som listeriose, toksoplasmose og EHEC-infeksjon, kan imidlertid ha langt alvorligere konsekvenser med en ikke ubetydelig dødelighet. Sammenlignet med de fleste andre europeiske land er en relativt høy andel av pasientene i Norge smittet i utlandet, med unntak av enkelte sykdommer som listeriose og yersiniose. Det endemiske nivået av næringsmiddelbårne zoonoser i Norge er lavere enn i de fleste andre industriland. Det skyldes blant annet at forekomsten av de fleste zoonotiske agens er lav hos norske husdyr. Sverige, Finland og Island har samme gunstige situasjon. Vi har likevel en betydelig forekomst av Yersinia enterocolitica i slaktegris, tarmpatogene E. coli hos sau, Toxoplasma gondii hos sau og gris, Listeria monocytogenes i røkt, gravet og raket fisk, og Campylobacter hos storfe, sau og fjørfe. Animalske næringsmidler (kjøtt og egg) har mindre betydning som smittekilde i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Derimot er betydningen av drikkevann som smittekilde større hos oss, fordi bruk av ikke-desinfisert vann fra overflatekilder er vanlig. De tre hyppigst meldte næringsmiddelbårne zoonosene er campylobacteriose, salmonellose og yersiniose. Frem til slutten av 1990-tallet var salmonellose den vanligste zoonosen i Norge. I 1998 ble den imidlertid forbigått av campylobacteriose som har dominert i de senere årene med over 2000 meldte tilfeller årlig. Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 7 Ville fugler, storfe, gris, katt, hund og fjærkre kan alle være smittebærere. Foto: Ingram. Campylobacteriose I likhet med situasjonen i de fleste andre europeiske land, rangerer Campylobacter også i Norge som nummer én blant årsakene til registrerte tilfeller av bakteriell diarésykdom hos mennesker. MSIS registrerer årlig 2500 3000 tilfeller av campylobacteriose. Om lag 50 – 60 prosent blir smittet i utlandet. De fleste og største utbruddene av campylobacteriose er forårsaket av kontaminert drikkevann. I enkelte slike utbrudd har flere enn tusen personer vært syke. Det er også registrert to utbrudd der fjørfeprodukter indirekte var smittekilden, og ett utbrudd med sauekjøtt som kilde. Krysskontaminasjon til andre matvarer under tilberedning var den sannsynlige årsaken i disse tre utbruddene. Upasteurisert melk var smittekilden i to utbrudd. Campylobacter er vanlig i tarmen hos en lang rekke pattedyr og fugler, både viltlevende og husdyr. Det største reservoaret i naturen er blant ville fugler. Det er også påvist en betydelig prevalens hos storfe, sau, gris, fjørfe, hund og katt. Under 10 prosent av norske slaktekyllingbesetninger er bærere av bakterien, noe som er svært lavt sammenlignet med andre land i EU/EØS-området. Epidemiologiske undersøkelsene viser at bruk av ikke-desinfisert drikkevann er den vanligste årsaken til campylobacteriose i Norge. Smitte, direkte eller indirekte, fra fjørfeprodukter er også identifisert som en vesentlig risikofaktor. Kontakt med husdyr (storfe, sau, fjørfe, hund og katt) eller deres avføring, er også funnet å være en risikofaktor. Salmonellose MSIS har registrert en kraftig økning av salmonellose siden midten av 1980-tallet, parallelt med en tilsvarende økning i andre europeiske land. I de fleste ”utland” kan økningen forklares med spredningen av Salmonella Enteritidis i egg- og fjørfeprodukter. Det var en forbigående tilbakegang i de første 1990-årene på grunn av økonomisk nedgangstid med redusert reiseaktivitet og utenlandssmitte. En tilsvarende nedgang fant sted i 2009 og 2010. Etter årtusenskiftet er det årlig blitt meldt mellom 1500 og 2000 tilfeller til MSIS. En høy andel (80 - 90 prosent) av norske pasienter har ervervet sykdommen i utlandet. Det endemiske nivået er fortsatt svært lavt, sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Forekomsten av Salmonella i norskprodusert kjøtt og i husdyr er eksepsjonelt lav. Resultatene fra Mattilsynets overvåkings- og kontrollprogrammer viser at under 0,1 prosent av flere tusen prøver undersøkt hvert år, er positive. Det finnes bare to kjente reservoarer i Norge som er av betydning for smitte til mennesker. Begge er i villfaunaen, blant henholdsvis ville fugler (særlig småfugl og måker) og hos piggsvin. Smitte fra disse reservoarene fører hvert år til sykdom blant mennesker og blant småfugl. Yersiniose Yersinia enterocolitica rangerer sammen med Shigella (som ikke er en zoonose) som nummer tre blant årsakene til de registrerte tilfellene av bakterielt betinget diarésykdom i befolkningen. MSIS registrerer årlig 50 - 150 tilfeller av infeksjon med bakterien. Om lag 70 - 80 prosent av pasientene blir smittet i vårt eget land, i motsetning til infeksjoner med Salmonella, Campylobacter og Shigella, som ofte erverves i utlandet. Mer enn 98 prosent av tilfellene i Norge er forårsaket av én enkelt serogruppe (O:3), som også er den dominerende årsaken til yersiniose i de fleste andre land. Den medisinske og samfunnsøkonomiske betydningen av yersiniose er langt større en det faktiske antall sykdomstilfeller skulle tilsi, fordi Y. enterocolitica oftere enn de fleste andre enteropatogene bakterier gir opphav til langvarige og til dels alvorlige følgetilstander, først og fremst reaktiv artritt, som hos noen kan utvikle seg til en kronisk, revmatisk lidelse. Gris er det eneste reservoardyret. Mikrobiologiske undersøkelser viser at mange slaktegris er friske bærere av Y. enterocolitica-stammer som kan gi sykdom hos mennesker. En epidemiologisk undersøkelse viser at konsum av svinekjøttprodukter og bruk av ikke-desinfisert drikkevann er de viktigste risikofaktorene. Julesylte (laget av hodekjøtt fra svin) har forårsaket to sykdomsutbrudd i Norge. BIOINGENIØREN 4.2011 |7 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 8 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – zoonoser TABELL 1. Oversikt over de viktigste reservoarene og risikofaktorene for en del zoonoser som kan være aktuelle i Norge. Smittestoff Reservoardyr i Norge Risikofaktorer i Norge Campylobacter Ville fugler Fjærfe Sau, storfe og gris Hund og katt • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann • Dårlig hygiene ved tilberedning av fjørfeprodukter • Dårlig hygiene under grillmåltider • Konsum og tilberedning av fjørfeprodukter kjøpt ferskt • Uhygienisk kontakt med husdyr, inkludert kjæledyr • Konsum av upasteurisert melk • Utenlandsreise (50-60% av pasientene) Salmonella (non-tyfoid) Ville fugler Piggsvin Husdyr (sjelden) Importerte reptiler • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann • Konsum av importerte kjøttvarer, “svart” kjøtt • Uhygienisk kontakt med ville fugler og piggsvin eller med deres ekskrementer • Utenlandsreise (>80% av pasientene) Yersinia enterocolitica Gris • Konsum og tilberedning av svinekjøttprodukter • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann • Utenlandsreise (20-30% av pasientene) Listeria monocytogenes Vidt utbredt • Konsum av langtidsholdbare, kjølelagrete kjøtt- og fiskeprodukter som spises uten videre varmebehandling (bl.a. kokt kjøttpålegg, rakefisk, røkt og gravet fisk) • Konsum av myke modningsoster EHEC/STEC og EPEC Småfe Storfe • Konsum av ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe • Konsum av grønnsaker og andre næringsmidler kontaminert med avføring fra småfe eller storfe, inkludert upasteurisert melk • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann • Bading i kontaminert vann • Direkte kontakt med smittebærende husdyr og personer • Utenlandsreise (30-50% av pasientene) Toxoplasma gondii Katt • Konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, særlig fra sau og gris • Konsum av uvaskete grønnsaker, frukt og bær • Direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og hagearbeid • Mangelfull rengjøring av kjøkkenredskaper etter kontakt med rått kjøtt • Utenlandsreise Cryptosporidium spp. Storfe, særlig spekalv Småfe • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann • Direkte smitte med avføring fra smittebærende personer eller dyr • Konsum av matvarer (særlig kjøttvarer, grønnsaker, frukt og bær) forurenset med avføring fra smittebærende personer eller dyr Staphylococcus aureus, inkludert meticillinresistente stammer (MRSA) Mennesker Husdyr (inkludert svin, storfe og familiedyr) • Direkte eller indirekte kontakt med personer eller dyr som er bærere av eller har infeksjon forårsaket av bakteriene Agens som nesten utelukkende smitter fra viltlevende dyr: Borrelia burgdorferi Hjortedyr, fugl og smågnagere Vektor: flått • Ferdsel i vegetasjon i endemiske områder, der det er mye flått Hantavirus Smågnagere (klatremusgruppen) • Inhalasjon av aerosoler eller støv kontaminert med virus fra ekskrementer, urin eller kadavre av smågnagere • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann Francisella tularensis Smågnagere Hare, bever Vektor: mygg, flått • Håndtering av syke eller døde reservoardyr eller deres ekskrementer • Bitt av reservoardyr (f. eks. bitt av lemen) • Inhalasjon av støv kontaminert med ekskrementer eller kadavre fra reservoardyr (f. eks. i høyløer og vedskjul) • Konsum av ikke-desinfisert vann kontaminert av smittebærende, døde eller syke dyr TBE-virus Smågnagere Vektor: flått • Ferdsel i vegetasjon i endemiske områder, der det er mye flått Kilde: Blystad, H. (red.). 2010. Smittevernboka, 4. utgave. Smittevern 18. Folkehelseinstituttets smittevernserie. Nasjonalt folkehelseinstitutt http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=6034:0:15,5076:1:0:0:::0:0 8 | BIOINGENIØREN 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 9 Listeriose Listeriose er en sjelden, men alvorlig bakterieinfeksjon, som hovedsakelig rammer personer med redusert immunforsvar, fostre og nyfødte. Bakterien Listeria monocytogenes er vidt utbredt i naturen og finnes hos mange dyrearter. De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder bakterien uten å bli syke, eller de utvikler milde symptomer som febril gastroenteritt. Hos personer med nedsatt immunforsvar (blant annet på grunn av høy alder, sykdom, medikamenter eller alkoholmisbruk) kan sykdommen ha et alvorlig forløp med meningitt eller sepsis som de vanligste manifestasjonene, av og til med døden til følge. Bakterien kan også overføres fra mor til foster og kan føre til livstruende sykdom hos fosteret eller den nyfødte. Spedbarn kan også smittes i fødselskanalen eller på sykehuset. Dødeligheten ved neonatal listeriose er høy. De fleste som får listeriose smittes innenlands, sannsynligvis fordi sykdommen hovedsakelig rammer personer som i utgangspunktet er svært syke, og som derfor har redusert reiseaktivitet. Siden århundreskiftet har antall tilfeller som årlig meldes til MSIS, variert fra 12 til 49. Det høyeste antallet ble registrert i 2007, da 49 tilfeller ble meldt. Det skyldtes et alvorlig utbrudd som blant annet rammet pasienter på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. I alt ble 21 personer syke, og fem av dem døde. Smittekilden var økologisk produsert camembert fra et lite gårdsysteri. I likhet med Y. enterocolitica kan bakterien formere seg i matvarer under kjølelagring. De vanligste smittekildene for Listeria monocytogenes er kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling. Infeksjon med EHEC og EPEC EHEC (enterohemoragisk E. coli) og EPEC (enteropatogene E. coli) omfatter et kontinuerlig spektrum av varianter med forskjellig patogenitet bestemt av en rekke virulensfaktorer og subtyper av disse faktorene. Både EHEC og EPEC er betydelig underdiagnostisert, og den reelle forekomst i befolkningen er høyst usikker. Dyr, spesielt småfe og storfe, kan være friske bærere av EHEC og EPEC. Oppmerksomheten ble for alvor rettet mot EHEC-infeksjonene etter en serie utbrudd på 1980-tallet som ble sporet tilbake til hamburgerrestauranter i USA. EHEC er et økende problem i industrilandene, og er en betydelig utfordring for smittevernet, til tross for det forholdsvis beskjedne antall tilfeller som har vært rapportert årlig. Dette skyldes de alvorlige komplikasjonene infeksjonen kan forårsake, hovedsakelig hos barn, eldre og immunsupprimerte. De alvorligste komplikasjonene er hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP). Dødeligheten hos barn med HUS er 3 - 5 prosent, og cirka 10 prosent utvikler kronisk nyresvikt. EHEC-infeksjon har vært meldingspliktig til MSIS siden 1994, og i desember 2006 ble EHEC-infeksjon og HUS gjort både meldings- og varslingspliktig. Fra 1994 til 2006 ble det årlig rapportert bare 0 - 20 tilfeller, hvorav cirka 65 prosent var smittet i Norge. I 2006 økte antall meldte tilfeller betydelig. Det skyldtes et nasjonalt utbrudd der 17 ble syke, hvorav 10 utviklet HUS og én døde. Smittekilden var kontaminert sauekjøtt brukt i produksjon av morrpølse. I 2009 ble det meldt 108 tilfeller av infeksjon med EHEC. Det er det høyeste antallet som er registrert i Norge noen sinne. Økningen skyldes i hovedsak syv sykdomsutbrudd. Det alvorligste var forårsaket av sorbitolfermenterende (SF) E. coli O157, som er en spesielt farlig variant. 13 barn under 15 år var syke i det nasjonale utbruddet med denne bakterien. Ni av barna utviklet HUS, og én døde. Smittekilden ble ikke funnet. EPEC kan forårsake akutt gastroenteritt hos mennesker. Dette er en heterogen gruppe bakterier. Noen er EHEC som har tapt fagmedierte toksingener og som definisjonsmessig kan grupperes som EPEC. Toksingenene kan tapes og erverves både in vivo og in vitro, slik at det ikke er noen skarp grense mellom EHEC og EPEC. Enkelte andre varianter er antagelig apatogene eller opportunister. Toksoplasmose I Norge er toksoplasmose antagelig den matbårne zoonosen som har størst konsekvenser både samfunnsøkonomisk og når det gjelder personlige lidelser. Det skyldes at konsekvensene kan bli svært dramatiske dersom en gravid kvinne smittes for første gang under svangerskapet. I om lag 30 prosent av tilfellene overføres parasitten til fosteret, der den kan forårsake abort, tidlig død, misdannelser eller alvorlige senskader, hvis ikke sykdommen behandles i tide. Gravide som er smittet tidligere i livet, har antistoffer som beskytter fosteret. Personer med immunsvikt kan utvikle alvorlig sykdom med blant annet encefalitt, enten ved at en latent infeksjon aktiveres, eller ved primær infeksjon. Hos andre er infeksjonen som regel asymptomatisk, men det har vært mistanke om mentale effekter. I Norge har 10 - 20 prosent av alle gravide beskyttende antistoffer mot Toxoplasma ved starten av svangerskapet. Om lag 0,2 prosent av de 80 – 90 prosentene som er mottagelige, smittes med Toxoplasma gondii under svanger- Smittevernboka Smittevernboka er et oppslagsverk om smittevern som blant annet inneholder detaljerte beskrivelser av infektiv dose, inkubasjonstid, symptomer, varighet, aktuelle smittekilder og epidemiologiske forhold ved smittsomme sykdommer, inkludert zoonoser. Opplysningene er tilpasset norske forhold. I tillegg til kapitler om hver enkelt sykdom, inneholder den også en rekke temakapitler. Smittevernboka kan bestilles eller lastes ned fra Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no, der den også kan leses som e-bok. BIOINGENIØREN 4.2011 |9 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 10 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – zoonoser skapet. Hovedverten for parasitten er katter som skiller ut oocyster i avføringen. Smitten skjer ved kontakt med katteavføring, konsum av næringsmidler kontaminert med avføring fra katter, eller konsum av rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt fra infiserte dyr, der parasitten finnes som cyster i vevet. Enkelte andre zoonoser I likhet med de fleste næringsmiddelbårne zoonosene er det endemiske nivået av andre zoonoser lavt. De vanligst meldte sykdommene er Lyme borreliose, nephropathia epidemica og tularemi. Reise til stadig nye og eksotiske reisemål og økt innvandring har ført til enkelttilfeller av zoonoser som ikke er endemiske eller enzootiske i Norge. Lyme borreliose Lyme borreliose forårsakes av spiroketen Borrelia burgdorferi, som overføres ved flåttbitt fra reservoardyrene, særlig gnagere, hjortedyr og fugler. Antallet meldte tilfeller har variert mellom 100 og 350 tilfeller de siste ti årene (se www.msis.no). Lyme borreliose er et sykdomskompleks med ulike symptomer, spesielt hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner. Les mer om Lyme borreliose i egen artikkel på side 14-18. Nephropathia epidemica Nephropathia epidemica (musepest) forårsakes av Puumalavirus som overføres fra enkelte arter smågnagere. Smitten skjer hovedsakelig ved inhalasjon av kontaminert støv, antagelig også gjennom drikkevann. Sykdommen er endemisk i visse områder i Norge, spesielt i fylkene Hedmark og Oppland. Vanligvis registreres 20 - 50 tilfeller årlig, men i år med mange smågnagere har det blitt meldt over 200 tilfeller. I akuttfasen av sykdommen sees influensaliknende symptomer, men etter noen dager kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre. Tularemi Tularemi (harepest) forårsakes av 10 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 bakterien Francisella tularensis som har sitt viktigste reservoar blant smågnagere og hare. Antall meldte tilfeller er av ukjente grunner lavt i forhold til i Sverige. Smitte skjer ved direkte kontakt med infiserte dyr, inhalasjon av kontaminert støv, gjennom drikkevann og ved myggstikk og flåttbitt. Sykdommen kan arte seg på mange forskjellige måter, som i stor grad reflekterer smitteveien. I Norge er orofaryngeal tularemi etter inntak av kontaminert vann, og ulceroglandulær tularemi etter dyrekontakt, vanligst. Av ukjent grunn synes smitte gjennom insektstikk å spille en mindre rolle i Norge enn i Sverige. Dette kan muligens også forklare noe av forskjellen i insidens mellom landene. Les mer om harepest i egne artikler side 11-13. Sammendrag Forekomsten av zoonoser i befolkningen overvåkes ved Folkehelseinstituttet gjennom meldinger til MSIS og ved utbruddsvarsling til Vesuv. Antall syke er imidlertid ofte langt høyere enn MSIS viser, og ikke alle zoonoser er meldingspliktige. Næringsmiddelbårne zoonoser er tallmessig overlegne. En høy andel av de norske pasientene med denne typen zoonoser smittes i utlandet, og det endemiske nivået er relativt lavt sammenlignet med de fleste andre land, hovedsakelig på grunn av lav forekomst av de fleste zoonotiske agens blant norske husdyr. Betydningen av drikkevann som smittekilde er større i Norge enn i andre industriland, mens animalske næringsmidler har mindre betydning. Blant andre zoonoser enn næringsmiddelbårne, er Lyme borreliose, nephropathia epidemica og tularemi de vanligste registrerte sykdommene. ■ Litteratur Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.msis.no Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv). Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.utbrudd.no Blystad, H. (red.). 2010. Smittevernboka, 4. utgave. Smittevern 18. Folkehelseinstituttets smittevernserie. Nasjonalt folkehelseinstitutt http://www.fhi.no/eway/default.aspx ?pid=233&trg=MainArea_5661&Main Area_5661=6034:0:15,5076:1:0:0:::0: 0 Nygård, K., L. Vold, B. T. Heier, T. Bruun & G. Kapperud. 2010. Årsrapport: Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009. Nasjonalt folkehelseinstitutt: http://www.fhi.no/dokumenter/f5f8a 1d2cd.pdf Hofshagen, M. (red.). Zoonoserapportene 1999-2009: Rapporter om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Norges situasjon. Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet (www.vetinst.no). Kapperud, G., K. Nygård, P. Elstrøm, L. Vold, B. T. Heier & B.-A. Lindstedt. 2008. Blir vi syke av norsk kjøtt? Hvilken betydning har kjøtt og kjøttprodukter som smittekilde: Hva vet vi, og hva har vi behov for å vite? Status – 2008. Rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt 2008:2. http://www.fhi.no/dokumenter/a003 af01ee.pdf Granum, P. E. (red.). 2007. Matforgiftning. Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ECDC & EFSA. 2010. The Community Summary Report on trends and sources of zoonoses, zoonotic agents and food-borne outbreaks in the European Union in 2008. European Center for Disease Control and Prevention (ECDC) and European Food Safety Authorities http://www.efsa.europa.eu/en/scdocs /scdoc/1496.htm Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 11 2011 kan bli toppår for harepest H ITTIL I ÅR ER DET registrert 24 tilfeller av harepest, ni mindre enn i hele fjor. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital er nasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av sykdommen, og der merker de ansatte godt at arbeidsmengden øker. Tekst og foto: FRØY LODE WIIG – Det som skjer nå er dramatisk. Vi har mange positive funn, og det bekymrer. I tillegg er det uvanlig å få så mange positive prøver om vinteren. Det er heller ikke vanlig at det kommer positive prøver spredt fra store geografiske områder, slik vi ser nå, forteller Kåre Bergh, professor og overlege ved St. Olavs hospital. Tularemi (harepest) er en meldepliktig sykdom og meldes til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Fagbioingeniør An-Magritt Stjern Flakne (foran) og bioingeniør Bergit Fosse bruker PCR til å diagnostisere tularemi. Frem til midten av mars i år hadde Folkehelseinstituttet registrert 24 tilfeller av sykdommen. Til sammenligning ble det i hele 2010 registrert 33 tilfeller. I toppåret 2008, fikk 66 personer harepest. Nå mener professor Bergh at vi kan stå overfor et av de verste utbruddene av harepest noensinne. Det betyr travle dager for de ansatte ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi BIOINGENIØREN 4.2011 | 11 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 12 Smittsomme sykdommer Harepest Fagbioingeniørene An-Magritt Stjern Flakne (til venstre), Mette Solberg og professor og overlege Kåre Bergh ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital, mener de kan stå overfor det største utbruddet av harepest noensinne i år. ved St. Olavs hospital. Som nasjonalt referanselaboratorium mottar avdelingen prøver fra hele landet. – Vi har fått mange flere prøver enn vi pleier, fastslår Mette Solberg, fagansvarlig bioingeniør for manuelle metoder, infeksjonsimmunologi. Hun har jobbet ved avdelingen siden hun var ferdig utdannet bioingeniør i 1999. mindre aggressiv og sjelden dødelig, men kan gi alvorlige symptomer. Det er den som fins i Norge. Fordi F. tularensis kan spres via luft og drikkevann og smitte ved lave smittedoser, har bakterien potensial som biologisk strids- og terrormiddel. Derfor kan også Forsvarets laboratorium påvise bakterien. Serologiske undersøkelser Pass opp for smågnagere Tularemi er en zoonose forårsaket av bakterien Francisella Tularensis (les mer på side 10 i artikkelen om zoonoser). Bakterien deles inn i fire subspecies, blant annet F. tularensis ssp. tularensis (type A) og F. tularensis ssp. holarctica (type B). Den førstnevnte varianten, som er den mest aggressive, forekommer kun i Nord–Amerika. Den kan være dødelig hvis den ikke behandles. Type B forekommer på den nordlige halvkulen, hovedsakelig i Europa og Asia. Den er På St. Olavs hospital benyttes serologiske metoder, PCR og dyrkning for å diagnostisere sykdommen. I 2010 ble det utført rundt 1800 serologiske analyser, 100 PCR-analyser, mens 70 prøver ble dyrket. – Vi er det eneste laboratoriet i Norden som bruker både mikroagglutinasjonsmetodikk og ELISA for påvisning av spesifikt IgM og IgG. Når resultatene fra begge analysene samsvarer, har vi et svært godt grunnlag for å kunne diagnostisere tularemi, forteller Solberg. For å påvise antistoff mot F. tularensis Harepestens historie Allerede i 1653 skrev Olaus Wormius i boken Historia Animalis om en sykdom som smitter fra lemen. Beskrivelsen av smittevei og kliniske ytringsformer er forenlig med det vi i dag kaller harepest. Sykdommen ble første gang beskrevet i 1911, og bakterien ble påvist hos mennesker i 1914. Vannbåren smitteoverføring ble første gang dokumentert på 1930-tallet. Det største rapporterte utbruddet av harepest i Norge var i Trøndelag 1984-85. I Sverige var det siste større utbruddet i 2003 med 617 registrerte tilfeller. 12 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 bruker hun og kollegaene et antigen som er hentet fra en F. tularensis-bakteriestamme isolert fra en hare i tiden rundt det store harepestutbruddet i Trøndelag i 1984-85. – At vi bruker in-house ELISA-kit hvor vi lager alt selv, gjør det ekstra spennende å jobbe med diagnostisering av tularemi. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det er morsomt å gjøre analyser hvor vi faktisk får en del positive funn, sier Solberg. Når det er utbrudd av harepest, er det spesielt de serologiske undersøkelsene som øker i mengde. Hvis det for eksempel er mistanke om infisert drikkevann, vil vanligvis alle som er tilknyttet drikkevannet bli screenet for tularemi. Slikt blir det mange prøver av. PCR for tidlig diagnose Professor Kåre Bergh forteller at pasienter som har blitt utsatt for smitte av F. tularensis, kan ha sen immunrespons. Det kan ta fire – seks uker før bakterien kan påvises ved serologisk undersøkelse. – Dersom prøven er tatt tidlig i sykdomsforløpet, anbefales PCR-analyse. Ved PCR kan vi også påvise hva slags subspecies av bakterien det er snakk om, forklarer AnMagritt Stjern Flakne, fagansvarlig bioingeniør for bakteriologi-PCR. Avdelingen benytter konvensjonell PCR-metodikk med primere spesifikke for et 17-kDa lipoproteingen som finnes hos alle F.tularensis subspecies. – Vi håper at vi snart kan ta i bruk realtime PCR til å analysere tularemiprøver. Da vil analysene gå mye raskere og bli mer sensitive, sier Flakne. Hun og kollegene hennes analyserer også prøver fra drikkevann, for eksempel vann fra private brønner. Vannet filtreres Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 13 og sendes så til PCR-analyse. – For pasientene er det en fordel at vi kjører PCR, for da kan diagnosen stilles raskere, påpeker Kåre Bergh. – Jo tidligere man stiller diagnosen, jo raskere kan man bli frisk. Hvis pasienter blir gående med bakterien i lang tid, vil den dele seg flere ganger. I verste fall kan det utvikle seg verkebyller som må fjernes kirurgisk. Ta forholdsregler Tularemi inndeles etter klinisk sykdomsbilde som i stor grad reflekterer smitteveien. I Norge er ulceroglandulær og orofaryngeal tularemi de to vanligste. Ulceroglandulær tularemi kan forekomme ved kontakt med infiserte dyr eller ved bitt fra infiserte insekter, og da er symptomene ofte betente sår på hendene. Orofaryngeal tularemi kan forekomme ved inntak av kontaminert vann, for eksempel vann hvor det har ligget døde dyr. Et av symptomene er forstørrede lymfeknuter på halsen. Siden tularemi er en såpass sjelden sykdom, er det ikke uvanlig at pasienter med orofaryngeal tularemi feilaktig har fått en penicillinkur mot halsbetennelse. Pasientene kan være syke i flere uker før riktig diagnose blir stilt. Avdeling for mikrobiologi ved St. Olavs hospital bruker også dyrkning i diagnostiseringen, men bakterien er svært vanskelig å dyrke på grunn av overvekst av normalflora. I tillegg medfører dyrking risiko for smitteoverføring til laboratoriepersonell. – Fordelen med å dyrke bakterien er imidlertid at vi kan utføre resistensbestemmelse, påpeker An-Magritt Stjern Flakne. For mer informasjon om harepest, se smittevernboka på www.fhi.no. ■ Langtidssyk av harepest K B J Ø R K H AU G fikk harepest for tre år siden. Det ga alvorlige følger. RISTOFFER Tekst: FRØY LODE WIIG I februar 2008 fikk da 15 år gamle Kristoffer Bjørkhaug fryktelig vondt i halsen, høy feber og vondt i hele kroppen. Influensa, tenkte han, og stappet i seg Paracet og Repsil. Det hjalp ikke. Etter hvert fikk han så vondt i halsen at det var vanskelig å spise. Kiloene rant av den aktive fotballspilleren. “Halsvirus, ikke stort å gjøre med det. Det går over av seg selv”, sa fastlegen. Ukene gikk, og sykdommen gikk slett ikke over. Så ble Kristoffers far gjort oppmerksom på at det hadde vært flere tilfeller av harepest i nabolaget. På farens forespørsel ble det tatt blodprøver, og tularemi ble påvist. Etter hvert vokste det frem en stor kul på Kristoffers hals. – Jeg fikk antibiotika og ble straks mye bedre, men ikke helt frisk, forteller han. Drikkevann sannsynlig smittekilde Kristoffer bor på Storås, et stykke sør for Trondheim. I alt 11 av naboene fikk påvist harepest. De første ble syke før jul og tre var innlagt på sykehus, uten at man oppdaget at det dreide seg om harepest. Det tok lang tid før første diagnose ble stilt. Husene i veien der Kristoffer bor fikk på den tiden vannet sitt fra et privat vannverk, og kommunelegen regnet det som mest sannsynlig at drikkevannet var smittekilden. – Man tar jo for gitt at drikkevannet i hjemmet er trygt. Det var det ikke, sier Kristoffer. Han var den eneste i familien som ble syk. Etter påske var kulen på halsen så stor at han måtte til sykehuset for å drenere den. Gikk glipp av skole I alt var den aktive 9. klassingen sengeliggende i tre-fire måneder. Han gikk glipp av et halvt skoleår, men klarte å følge undervisningen sånn noenlunde hjemmefra slik at han fikk begynne i 10. klasse med sitt eget kull. Harepesten tappet ham for muskler, og sommeren mellom 9. og 10. klasse gikk med til å trene seg opp igjen. I de første månedene på videregående hadde Kristoffer stadige infeksjoner og orket lite, men legene klarte ikke å finne årsaken. Etter et års tid, rett før jul i fjor, fikk han vite at han led av kronisk utmat- Kristoffer Bjørkhaug ble langvarig syk av harepest. Han fikk sykdommen for tre år siden. telse, som kan oppstå etter influensalignende sykdom. Legene hans regner det som sannsynlig at harepesten har bidratt til utviklingen av utmattelsessykdommen. – Men jeg er i bedring. Nå orker jeg mer, forteller han. For tiden jobber han litt i verkstedet til faren sin, som er snekker, og forsøker å gjøre noe skolearbeid hjemme. – Jeg har reservert plass på videregående til høsten. Sannsynligvis vil jeg ikke være helt frisk da, men jeg håper å følge et tilpasset opplegg, forteller Kristoffer Bjørkhaug. ■ BIOINGENIØREN 4.2011 | 13 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 14 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – borreliose Lyme borreliose – Nordens “tropesykdom” S står for døren – og med den korte bukser og turer i skog og mark. For mange er også flåttbitt blitt et vanlig innslag i sommeridyllen. Forekomsten av flåttbåren sykdom er økende. OMMEREN Av KNUT EIRIK ELIASSEN, fastlegevikar Skoleveien Legesenter, Ås, og doktorgradskandidat ved Antibiotikasenteret for Primærmedisin, ASP, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo menligne seg med, Blekinge i Sverige, er 2). Dette, og det at flåtten utskiller et det fem EM per 1000 innbyggere per år bedøvelsesmiddel når den biter, er grun- (2). Hvis risikoen er den samme her til nen til at inntil 50 prosent av pasientene lands, kan man anslå 5-6000 tilfeller med EM ikke kan huske å ha blitt bitt (3). årlig i Norges seks mest utsatte fylker. Borreliose er bakterieinfeksjon med Det er sett en sammenheng mellom økt spiroketen Borrelia burgdorferi. Det temperatur og antall flått. Tidlig vår og finnes flere undertyper. Vanligst er B. sen høst spiller en rolle for aktivitets- burgdorferi sensu stricto, B. afzelii og B. nivået, som spenner seg fra april til novem- garinii. Den første er utbredt i USA, mens ber (2). Andre miljøfaktorer som til- de to siste er mest alminnelig i Europa groing av beitemark og økt hjortedyrs- (4). Alle gir samme type sykdom, men i bestand spiller også inn. ulik grad. Infeksjon med borrelia kan i tillegg til det typiske hudutslettet eryt- NorTick hema migrans (EM), gi borreliaartritt I 2008 ble det første møtet i det norske eller nevroborreliose. Typisk for det siste tverrfaglige flåttforskernettverket er lammelser i ansiktet, men andre lam- Lyme borreliose er en meldepliktig syk- NorTick avholdt i Arendal. I februar i år melser ses også (5). Ubehandlet hud- dom til Folkehelseinstituttets meldings- møttes vi for femte gang. Borreliose er en infeksjon kan gi fortykket, skrumpende system for smittsomme sykdommer, uvanlig infeksjonssykdom og vår ”trope- hud: Acrodermatitis chronica atroficans, MSIS. I 2008 var det 346 registrerte dis- sykdom”, med tanke på at vi ikke har eller borrelialymfocytom. Hjerteborre- seminerte tilfeller av borreliose i Norge, mye annen vektorbåren sykdom i Norge. liose ses sjelden. mer enn dobbelt så mange som i 2001. Det er nyttig for alle som forsker innen- For 2009 og 2010 er tallene noe lavere, for området å høre erfaringer fra Risiko men i størrelsesorden 300 per år (1). kollegaer med andre spesialiteter innen I de hardest rammede områdene i Norge Agderfylkene, Vestfold og Telemark enten biologi, mikrobiologi, veterinær- er 15–25 prosent av flåtten bærere av representerer sammen med Sogn og eller ulike typer humanmedisin. Det fo- borrelia (6). Selv da er risikoen for smitte Fjordane og Møre og Romsdal 75 prosent regår forskning ved flere av landets ved flåttbitt kun 1–2 prosent (7). Om man av de som er smittet, selv om kun 28 universitets- og sykehusmiljøer på flått- oppdager flåtten tidlig og fjerner den, er prosent av befolkningen bor her. Hud- relatert sykdom. Se www.nortick.no. risikoen enda mindre. Bakteriene finnes i flåttens tarmsystem og det går normalt symptomer registreres imidlertid ikke i meldesystemet, og forekomsten av flått- Flått og borreliose i Norge minst 24 timer før de spres via bitt. Selv i bitt eller besøk til fastlegen med spørs- Flått i Norge er i hovedsak ixodes ricinus, høyendemiske områder i USA hvor mål om erythema migrans (EM) vet vi også kjent som skogflått eller skaubjønn. bærerfrekvensen er enda høyere, har derfor lite om. Den kan se litt forskjellig ut avhengig av man funnet risikoen så liten at antibio- kjønn og stadium. Den stikkelsbærstore tikaprofylakse etter flåttbitt ikke anbe- tegnede et retrospektivt femårs journal- som ofte er avbildet i tabloidavisene er fales til pasienter uten symptomer (8). søk for flåttbitt og EM hos fastlegene i de den voksne, blodfylte hunnen, klar til å Det er viktigere å følge med på bittstedet fire førstnevnte fylkene. Resultatene er legge egg (se bilde 1). Nymfen som kun er og eventuell utvikling av EM. De fleste sannsynligvis klare i løpet av 2011. 1-2 mm, ses knapt, men er likevel den som smittes får subklinisk borreliainfek- I et område det kan være naturlig å sam- som hyppigst overfører smitte (se bilde sjon; nesten en femtedel av befolkningen Sommeren 2010 gjennomførte under- 14 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 15 Bilde 2: 1 mm stor nymfe. Begge foto: Professor Johan Berglund, Blekinge Tekniska Högskola, Sverige. Gjengitt med tillatelse. Bilde 1: Voksen, blodfylt hunn, klar til å legge egg. på Sørlandet har antistoffer i blodet mot anbefalt å ta serologiprøve ved EM. resultatene ikke skal avhenge av hvor i borreliabakterien – de fleste uten å ha Laboratorieprøvene er ikke sensitive nok, landet pasientens prøver undersøkes (13). vært syke (9). Tallene for risiko er hittil og kan ikke av- eller bekrefte diagnosen (Les artikkelen på side 19, red. anm.). blitt indirekte beregnet. Ved Universitet i alene. Positiv serologi må uansett sta- Testene utføres i dag hovedsakelig med Linköping, Sverige, har man siden 2007 dium sammenholdes med symptomer for ELISA-teknikk. I nyere tester benyttes samlet inn flått som har bitt mennesker å gi en borreeliadiagnose, og ved EM er antigener som bakterien kun uttrykker og undersøkt flåtten og mennesket antistoffproduksjonen ofte forsinket i in vivo, og de fremstilles ved rekom- parallelt. Målet er å undersøke 10 000 forhold til symptomene. binant genteknologi, noe som har gjort flått. Sommeren 2011 startes det opp en Når antistoffprøver rekvireres er det norsk arm av denne studien på Norges viktig å gi gode opplysninger til labora- ”hotspot” for flåttbåren sykdom, Trom- toriet om symptomer og varighet og om dannet etter immunstimulering lang tid øya ved Arendal. Se www.stingstudien.se. tidligere kjent borreliasykdom. Ved mis- tilbake, og kan være uten sammenheng tanke om nevroborreliose skal serum- og med de aktuelle symptomene. Men anti- spinalvæskeprøve tas samtidig. stoffdannelsen kan også skje relativt lang Klinikk EM er et rødlig makuløst utslett med testene bedre (11). Borreliaspesifikke antistoffer kan være tid etter infeksjonen. Ved tidlig nevro- sentral oppklaring som brer seg i huden Mikrobiologisk diagnostikk borreliose kan antistoffer i serum mangle og som normalt kommer etter 3–30 Det kan være problematisk å identifisere hos et stort antall pasienter. 85 prosent dager. borreliabakterien med mikrobiologiske blir positive etter 4–6 uker, og først etter Både sentral rødme og til og med teknikker. Mikroskopi og dyrkning er 6–8 uker er 100 prosent seropositive (14). vesikler, da særlig i knehaser eller albue- begge arbeidskrevende metoder med lav Mange leger tar altfor hyppig borrelia- bøyninger, er imidlertid beskrevet (se sensitivitet (11). Bakterien kan påvises prøver av pasientene. Da kan det bli vans- bilde 3) (10). Pasienten kan ha lette influ- med PCR, men selv ved nevroborreliose kelig å tolke om en positiv prøve er ensasymptomer eller feber uten at dette vil kun 10-30 prosent av infeksjonene slå uttrykk for aktiv sykdom eller ikke. I er tegn på disseminert sykdom. positivt ut (12). Laboratoriepåvisning av artikkelen ”Laboratoriediagnostikk av EM er en klinisk diagnose som skal borreliose skjer derfor indirekte ved at Lyme-Borreliose” i Tidsskrift for den behandles på mistanke. Mistenkelig det blir påvist spesifikke antistoffer Norske Legeforening i 2009 (11) gjør Kris- rødme i hud sammen med bittanamnese i serum. Helsedirektoratets arbeidsgrup- tiansen et al et poeng av hvor viktig det er eller opplysninger om tur i flåttrikt pe av 2009 gir anbefalinger om hvordan kun å ta prøver av pasienter med symp- område er tilstrekkelig. Det er ikke man kan samkjøre teknikkene slik at tomer, der svaret på prøven vil kunne BIOINGENIØREN 4.2011 | 15 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 16 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – borreliose avgjøre om det foreligger infeksjon eller førstevalg ved ukomplisert EM. Dette står klinisk kontrollerte studier av behand- ikke. Et annet poeng er at Borrelia IgG og i danske retningslinjer fra 2006 (14), ling av EM, men de som er gjort viser IgM ikke oppfører seg som antistoffer ved svenske fra 2009 (15) og i de norske ikke at PcV kommer dårligere ut enn andre infeksjonssykdommer og man kan retningslinjene for antibiotikabruk i alternativene (17, 18). Det er dermed god ikke følge behandlingsrespons med primærhelsetjenesten av 2008 (16). Flere grunn til å opprettholde anbefalingen av titernivå. I Norge er det påvist at opptil kritikere hevder imidlertid at EM bør be- penicillin som førstevalgsbehandling ved 18 prosent av blodgiverne i Agder-fylkene handles med mer bredspektret antibio- ukomplisert erythema migrans. Hoved- har antistoffer mot Borrelia (9). Særlig tika for å unngå nevroborreliose. årsaken til å unngå bredspektret og lang- IgG-antistoffer kan vedvare flere år etter Høsten 2009 satte Helsedirektoratet vellykket behandling. Det diskuteres om ned en arbeidsgruppe for diagnostikk og mulig, er faren for utvikling av andre markører som CD57, CxCL13 og behandling av borreliainfeksjon i Norge, antibiotikaresistens. For borreliabak- immunkomplekser er bedre til å måle men det ble ikke oppnådd enighet (13). terien er mennesket en ”dead end host” sykdomsaktivitet, men ingen av disse Revidert utgave av retningslinjer for (19). Det er derfor resistensutvikling i prøvene er akkreditert for rutinemessig antibiotikabruk i primærhelsetjenesten normalfloraen og i miljøet man kan være bruk (13). vil foreligge omtrent samtidig med anti- bekymret for, og ikke at selve spiroketen varig antibiotikabehandling der det er biotikaretningslinjene for bruk i syke- skal bli mer resistent mot antibiotika. Behandling hus, høsten 2011. Forhåpentlig vil man da Det er viktig at Riktig behandling av EM har vært disku- unngå sprikende anbefalinger for samme behandlingsanbefalingene bygger på tert. Fra 1997 er det nordisk konsensus tilstand. mest mulig lokal forskning. Det plan- om at fenoksymetylpenicillin (PcV) er Det er gjort relativt få randomiserte legges en randomisert, kontrollert studie Tabell 1. Antallet disseminerte borreliatilfeller 2001-2010, fordelt på fylker. (msis.no) Fylke 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011* 17 1 Østfold 2 1 3 11 13 18 14 13 15 Akershus 1 6 1 11 8 13 11 26 16 7 1 Oslo 6 2 1 12 8 11 7 45 34 18 1 Hedmark - 1 - 2 3 1 2 2 1 1 - Oppland - - 1 2 4 - 3 3 3 3 - Buskerud 3 3 6 3 8 6 11 6 7 4 1 Vestfold 9 5 6 29 24 14 19 10 30 25 2 Telemark 14 16 23 25 32 70 28 30 21 25 1 Aust-Agder 16 5 25 34 27 17 32 27 15 12 - Vest-Agder 38 22 37 49 61 47 62 59 24 25 - Rogaland 19 13 18 33 29 39 44 25 24 41 5 Hordaland 5 2 5 6 23 21 11 14 24 37 5 Sogn og Fjordane 5 5 5 10 15 25 28 19 24 14 1 Møre og Romsdal 20 16 9 20 15 21 36 42 26 47 3 Sør-Trøndelag 2 6 3 3 4 7 9 12 7 6 3 Nord-Trøndelag - - 1 2 3 3 5 4 - 4 - Nordland - - 3 1 3 1 4 7 2 3 - Troms - - 1 2 - 1 2 1 - - - Finnmark - - 1 - - - - 1 - - - Utenfor Fastlands-Norge - - - - - - - - - - - Ukjent fylke - - - - - - - - - - - 140 103 149 255 280 315 328 346 273 289 24 Totalt * 09.03.2011 16 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 17 Bilde 3: Ulike presentasjoner av erythema migrans. Fra venstre, annulært (45 prosent), atypisk (9 prosent), ikke-annulært (46 prosent). Alle foto: Professor Johan Berglund, Blekinge Tekniska Högskola, Sverige. Gjengitt med tillatelse. av behandling av EM i norsk allmenn- for mygg, noe vi ennå ikke kan forklare. intermitterende eller langvarig anti- praksis i 2011 og 2012. Nord for Brønnøysund er flåtten fortsatt biotikabehandling (opptil seks måneder). sjelden, men den kan komme med trekk- Nyere forskning viser at kortere behand- Hvordan unngå borreliasmitte fugl eller andre feriegjester. Forskere ved lingstid er like effektivt (21). Ved opphold i et typisk flåttområde bør Universitetssykehuset Nord-Norge man sjekke seg selv og eventuelle husdyr kartlegger nå utbredelsen av flått og fuse. Ettersom mange med slike symp- daglig, og fjerne flått umiddelbart. Det er flåttbåren sykdom i Nord-Norge, se tomer naturlig nok søker en forklaring, ikke bevist at smør, sprit eller andre kjer- www.arctick.no. er borreliose i fokus. I USA finnes to ringråd har effekt. Man bør gripe om Symptomene ved sensykdom er dif- hovedfløyer av leger som enten er svært flåtten så tett inntil huden som mulig, Sensykdom – ”Post-Lyme disease” åpne eller svært skeptiske til begrepet med fingre eller pinsett, og vri rundt eller Man har sett at borreliabakterien kan ”post-Lyme disease”. trekke den rett ut. Om litt av bittred- danne inaktive cysteformer (20), og dette skapet sitter igjen, vil det avstøtes og gir kan være en av forklaringene på at den ikke større risiko for borreliose. kan føre til kronisk eller sen infeksjon, og Flåtten trives i fuktig vegetasjon og registrerer blant annet CO2 i utåndingsluf- International Lyme and Associated Diseases Society (ILADS) sier det slik: “Lyme disease is the latest great imita- være tilsynelatende behandlingsresis- tor and should be considered in the dif- tent. I USA har det vært tradisjon for ferential diagnosis of MS, ALS, seizure ten fra dyr og mennesker som kommer forbi. Den kan slippe seg ned fra trær og busker, men oftest kommer den nedefra gress og strå. Lange strømper og bukser anbefales, og man bør unngå bar hud mellom bukse og støvler. Mygg- og insektmidler kan hjelpe noe. Det kan også hjelpe å spise hvitløk. Hund og katt kan bruke flåtthalsbånd eller smøres med et middel i nakken som avstøter flåtten. Dette anbefales imidlertid ikke om man har små barn eller gravide i familien. Ellers er det individuelle forskjeller i tiltrekningskraften, på samme måte som Borreliaspiroketen sett i mørkefeltsmikroskopi med 400x forstørrelse. Kilde: wikipedia.com BIOINGENIØREN 4.2011 | 17 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 18 Smittsomme sykdommer Fagartikkel – borreliose and other neurologic conditions, as well as arthritis, CFS (tilsvarer det norske * ME-begrepet, red. anm.). Gulf war syndrome, ADHD, hypochondriasis, fibromyalgia, somatization disorder and patients with various difficult-to-diagnose multi-system syndromes“ (22). De mer “konservative” i Infectious Diseases Society of America (IDSA) sier det slik: ”There is no well-accepted definition of post-Lyme disease syndrome…Whatever definition is eventually adopted, having once had objective evidence of B. burgdorferi infection must be a condition sine qua non”(23). Sannsynligvis bør man være forsiktig med tildeling av sensykdomsdiagnosene før diagnostikken er bedre. ■ Artikkelen er en redigert og oppdatert versjon av artikkelen ”Landeplage – borrelia og flått” som sto på trykk i Utposten nr 4 2008. Litteratur 1. msis.no 2. Bennet L et al. Increased incidence of Lyme borreliosis in southern Sweden following mild winters and during warm, humid summers. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2006; 25(7): 426. 3. Steere AC. Lyme disease. Review. N Engl J Med 2001; 345(2): 115-25. 4. Weber K. Aspects of Lyme borreliosis in Europe. Review. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2001; 20(1): 6-13. 5. Ljøstad U, Mygland A, Skarpaas T. Nevroborreliose i Vest-Agder. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 610-3. 6. Jenkins A, Kristiansen BE, Allum AG et al. Borrelia burgdorferi sensu lato and Ehrlichia spp. in Ixodes ticks from Southern-Norway. J Clin Microbiol 2001; 39: 3666–71. 7. Stjernberg L, Berglund J. Risk of acquiring tick bites in south-eastern Sweden. Scand J Infect Dis 2002; 34: 840-4. 8. Nadelman RB et al. Prophylaxis with single-dose doxycycline for the prevention of Lyme disease after an Ixodes scapularis tick bite. N Engl J Med 2001; 345(2): 79-84. 9. Mygland A, Skarpaas T, Ljøstad U. Chronic polyneuropathy and Lyme disease. Eur J Neurol 2006; 13: 1213–5. 10. Bennet L et al. Clinical appearance of erythema migrans caused by Borrelia afzelii and Borrelia garinii – effect of the patient’s sex. Wien Klin Wochenschr 2006; 118(17-18): 531 11. Kristiansen B et al. Laboratoriediagnostikk av Lyme-Borreliose. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2132-4 12. Wilske B, Fingerle V, Schulte-Spechtel U. Microbiological and serological diagnosis of Lyme disease. FEMS Immunol Med Microbiol 2007; 49: 13–21. 13. Diagnostikk og behandling av Lyme Borreliose http://www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00269/Rapport en__Diagnost_269839a.pdf 14. Dessau RB, Bangsborg JM, Ejlertsen T et al. Lyme borreliosis. Klinikk, diagnostikk og behandling. April 2006. www.ugeskriftet.dk/portal/page/por tal/LAEGERDK/ UGESKRIFT_FOR_LAEGER/KLINISKE _VAERKTOEJER/KLARINGSRAPPOR TER/LymeBorreliose_0.pdf (29.6.2009). 15. 17. Läkemedelsbehandling av borreliainfektion – ny rekommendation. Information från lakemedelverket 4:2009 16. Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, oktober 2008, IS-1593 17. Loewen et al. Systematic review of the treatment of early Lyme disease. Review. Drugs 1999; 57(2): 157-73. 18. Aberer E, Kahofer P, Binder B, Kinaciyan T, Schauperl H, Berghold A. Comparison of a two- or threeweek regimen and a review of treatment of erythema migrans with phenoxymethylpenicillin. Dermatology 2006;212(2):160-7. 19. Lipsker D, Jaulhac B (eds): Lyme Borreliosis. Curr Probl Dermatol. Basel, Karger, 2009, vol 37, pp 18–30 20. Brorsson Ø. Borrelia burgdorferi cysteformer: En sannsynlig årsak til reaktivering og resistens. Bioingeniøren nr. 8-2007. 21. Wormser GP et al. Duration of antibiotic therapy for early Lyme disease. A randomized double-blind placebocontrolled trial. Ann Intern Med 2003; 138(9): 697-704. 22. Cameron D et al. Evidence-based guidelines for the management of Lyme disease. Expert Rev Anti Infect Ther. 2004; 2(1 Suppl): S1-13. 23. Worser GP et al. Practice guidelines for the treatment of Lyme disease. The Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2000; 31 Suppl 1:1-14. t Bioingeniøren på nett www.bioingenioren.no Tidsskriftet Bioingeniøren 18 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 bioingenioren Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 19 Smittsomme sykdommer Borreliose Bedret laboratoriediagnostikk av borreliose? S N O R A A S tror laboratoriediagnostikken av borreliose er blitt bedre siden rapporten ”Diagnostikk og behandling av Lyme Borreliose” kom i 2009. – Det viktigste var kanskje at det norske fagmiljøet kom sammen og snakket, sier hun. Ø LV I Av GRETE HANSEN Sølvi Noraas er overlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus. Avdelingen har status som nasjonalt referanselaboratorium for borrelia. Noraas var leder for arbeidsgruppa som høsten 2009 kom med anbefalinger om laboratoriediagnostikk ved borreliose. Det var Folkehelseinstituttet som nedsatte gruppa, hvor også bioingeniør Øystein Brorson deltok. Foranledningen var flere oppslag i media med misfornøyde pasienter som klaget på både diagnostisering og behandling. Saken ble også tatt opp i Stortinget. Et samlet fagmiljø Samtidig etablerte Helsedirektoratet ei gruppe med representanter fra både fagmiljøene og brukerorganisasjonene. Den vurderte diagnostikk og behandling mer overordnet. Arbeidet til begge gruppene ble samlet i rapporten ”Diagnostikk og behandling av Lyme Borreliose” som kom rett før jul i 2009. – Det viktigste som kom ut av arbeidet var kanskje den store oppmerksomheten rundt problemstillingen. Fagmiljøet snakket sammen, og det var nyttig. Men vi fikk alt for kort tid på oss, bare noen få måneder. Derfor inneholder rapporten en del anbefalinger, men de kan ikke ses på som retningslinjer. Det er fremdeles opp til det enkelte laboratorium hvilke tester de bruker. Samlet fagmiljøet I dag utfører 17 norske mikrobiologiske laboratorier serologisk borreliadiagnostikk. – Det bør de fortsette med. Det er nemlig alt for stor prøvemengde til å sentralisere alt til ett eller få laboratorier. Men alle trenger ikke gjøre alt. Det er for eksempel 11 laboratorier som diagnostiserer neuroborreliose og bare to som gjør PCR, sier hun. Anbefalingene i rapporten er vel kjent i fagmiljøet og Noraas tror de blir fulgt. – I rapporten lister vi opp en hel rekke antistofftester som er i bruk. Vi anbefaler å bruke tester som blant annet inneholder antigen VlsE (C6) og OspC. Det er viktig for å detektere antistoff ved tidlig infeksjon. At laboratoriene bruker ulike tester kan ifølge Noraas være en fordel. – Får et laboratorium et negativt svar som de tviler på, kan de sende prøven videre til et annet laboratorium som bruker en annen test. Eller de kan sende den til oss for Western blot. Noraas registrerte at det var stillere i media om borreliose sommeren 2010 enn i 2009. Hun tror at det kan ha sammenheng med det økte fokuset i 2009. – Vi vet ikke årsaken til at antallet meldte tilfeller av borreliose var forholdsvis lavt i 2010, men vi kan håpe at stor oppmerksomhet har gitt god behandling av tidlig sykdom og dermed færre alvorlige tilfeller. Nasjonalt referanselaboratorium Som nasjonalt referanselaboratorium skal laboratoriet i Kristiansand ha oversikt over hvilke tester som brukes hvor. – Vi skal dessuten delta aktivt i forskning og hjelpe andre laboratorier med diagnostikk når det er behov for det, sier Noraas. Det fulgte ingen statlige midler med den nasjonale statusen, men Sørlandet sykehus bevilget penger til en ekstra bioingeniørstilling og en 20 prosent legestilling. – I tillegg har vi fra februar i år knyttet til Sølvi Noraas var leder for arbeidsgruppa som høsten 2009 kom med anbefalinger om laboratoriediagnostikk ved borreliose. Foto: Magne R. Jørgensen oss en forsker ved Universitetet i Agder i en 50 prosent forskerstilling. Vi ser fram til et tett samarbeid mellom sykehuset og universitetet om flått og borrelia. Anbefaler nytt prosjekt En av anbefalingene i rapporten fra 2009 var å opprette en borreliosepoliklinikk med landsfunksjon for de sykeste pasientene. – Det gjøres mye godt arbeid og mye forskning flere steder i landet, og det ville vært klokt å samle det, mener Noraas. En annen anbefaling var å etablere et Fase 2-prosjekt som ser nærmere på historiene til pasienter som mener de har borrelia, men som ikke har fått diagnose med de etablerte testmetodene. – Øystein Brorson og Per Bjarks forskning på sirkulerende immunkomplekser er interessant i den sammenhengen. Det bør gjøres mer slik forskning som bringer ny viten om både diagnostikk og behandling, sier Sølvi Noraas. ■ Les hele rapporten på www.helsedirektoratet.no Lenke: http://www.helsedirektoratet.no/ vp/multimedia/archive/00269/ Rapporten__Diagnost_269839a.pdf Les Øystein Brorsons artikkel i Bioingeniøren 12 2009 på www.bioingenioren.no under fagartikler/vitenskapelige artikler BIOINGENIØREN 4.2011 | 19 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 20 Smittsomme sykdommer Borreliaforskning Bioingeniørblikk på borrelia-PCR P C R - PÅV I S N I N G av borreliose er lite sensitivt og blir derfor ikke mye brukt i Norge. Det ønsker bioingeniør og stipendiat Ann-Kristin Tveten å gjøre noe med. I doktorgradsarbeidet sitt ved Høgskolen i Ålesund, forsøker hun å optimalisere PCR-metoden. Av GRETE HANSEN – Borreliaarter har en høy mutasjonsrate og PCR er derfor ikke nødvendigvis godt egnet. Det hjelper ikke om selve metoden er teoretisk god, dersom det genetiske området metoden er laget for å detektere, stadig forandrer seg, forklarer Ann-Kristin Tveten. Ann-Kristin Tveten og hundene hennes deler skogsområdene på Sunnmøre med masse flått. Det var en av grunnene til at hun valgte flått og borreliose som tema for doktorgradsarbeidet sitt. I doktorgradsprosjektet kartlegger hun faktorer som kan optimaliseres og der- – Siden produksjon av antistoffer er alle de tre vanligste typene av Borrelia, med forbedre PCR-analysen. Hun har biologisk betinget, tar prosessen lengre gjort en studie av bakterier i flått for å tid hos enkelte pasienter enn hos andre. finne ut om noen kan kryssreagere med Dette kan føre til at ELISA blir negativ borrelia-PCR. Hun prøver også ut ulike fordi antistoffproduksjonen ikke er kom- preanalytiske faktorer som kan påvirke met i gang. Det er derfor et stort behov ved Høgskolen i Ålesund for cirka ett år metoden, for eksempel prøvemateriale, for å forbedre PCR-teknikken. I USA, siden. prøveglass og bearbeiding av prøve- hvor de bare har Borrelia burgdorferi materialet. sensu stricto, er utviklingen av PCR kom- spesielt prosjekt, og jeg kunne stort sett met veldig langt. I Norge, hvor vi i tillegg bestemme innholdet selv, men siden 25 niørblikk. Det er mange trinn før, under har Borrelia afzelii og Borrelia garinii, prosent er forbeholdt undervisning, og etter en PCR-analyse, og hvert trinn er har det vært problematisk å utvikle en måtte temaet være relevant både for bio- avgjørende for å få best mulig resultat. PCR-metode som fanger opp alle vari- ingeniørutdanningen og for bachelor- antene, forteller Tveten. utdanningen i bioteknologi. Jeg under- – Jeg ser på metoden med et bioinge- Multipleks real time PCR Hovedmålet for doktorgradsprosjektet I dag brukes stort sett ulike ELISA-meto- er å utvikle en multipleks real time PCR- der i laboratoriediagnostikken av borre- metode (Multipleks qPCR) som kan liose. benyttes til å detektere og karakterisere 20 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 både i flått og kliniske prøver. Master på Kjeller Tveten begynte i stipendiatstillingen – Stillingen var ikke knyttet til noe viser i molekylær genetikk, biokjemi og instrumentell analyse. Hun ble uteksaminert fra Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Ålesund i Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 21 2006, og i 2008 tok hun en mastergrad i bioteknologi ved NTNU. Selve mastergradsprosjektet, ”Genotyping av Clostridium botulinum”, ble gjort ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. – På Kjeller hadde jeg tilgang til mye av det nyeste laboratorieutstyret og moderne analyse- metoder. Jeg var heldig som fikk utføre prosjektet der. Og selv om jeg forsker på andre bakterier nå, er metodene stort sett de samme. Fanget flåtten selv På laboratoriet undersøker AnnKristin Tveten hvilke preanalytiske variabler som kan påvirke borrelia-PCR. – Hvorfor flått og borrelia? – Det er et aktuelt tema som påvirker mange på ulike nivåer. Også meg selv, siden vi har rikelig med flått i Møre og Romsdal, og siden jeg på fritida er mye ute i skog og mark med hundene mine. Når mine store faglige interesser i tillegg ende gradiantgelelektroforese” (DGGE). er molekylærbiologi og mikrobiologi, var – Gjennom PCR-amplifikasjon av 16S valg av tema ganske naturlig. Prøvematerialet er kritisk Tvetens neste mål er å tilpasse klinisk rRNA-genet og DGGE-analyse fikk vi prøvemateriale til real time PCR-meto- I første del av prosjektet kartla Tveten kopiert og gradert alt bakterielt innhold i den. Det er her bioingeniørblikket kom- forekomsten av bakterielle infeksjoner i flåtten. Vi testet så om noen av disse kan mer inn. flått. kryssreagere med Borrelia-PCR. – Flåtten kan inneholde mange bak- Den første vitenskapelige artikkelen i – Jeg samarbeider med Sahar Olsen, bioingeniør og overingeniør ved Bio- terier samtidig, og ved PCR-deteksjon av doktorgradsprosjektet er nylig sendt av ingeniørutdanningen i Ålesund. Hun er i borreliaspiroketen kan metoden kryss- gårde til fagfellevurdering i et viten- gang med et mastergradsprosjekt hvor reagere med andre bakterier. Det kan skapelig tidsskrift. Den beskriver bak- hun ser på de preanalytiske variablene påvirke resultatet, forteller hun. terieinnholdet i flåtten. Hun fant mye som kan påvirke borrelia-PCR. Vår hypo- jordbakterier, stort mer vil hun ikke røpe tese er at selve prøvematerialet er et før artikkelen er publisert. kritisk punkt, og at det har betydning Tveten har selv vært ute i de sunnmørske skogene og fanget flått. Vel hjemme på laboratoriet isolerte hun – Jo, jeg kan forteller at det var mye total-DNA i flåtten og analyserte bak- Pseudomonas. Den kryssreagerte imid- bruker serum, blod eller plasma, og terieinnholdet ved hjelp av ”Denaturer- lertid ikke. hvordan prøvematerialet bearbeides før hvilket prøveglass man velger, om man det analyseres. Alle disse variablene skal Ann-Kristin Tvetens doktorgradsprosjekt ”Tick-borne disease: Detection and characterization of Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia afzelii and Borrelia garinii in ticks and clinical specimen” Hovedmål: Å utvikle en multipleks qPCR metode som kan benyttes til å detektere og karakterisere Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia afzelii og Borrelia garinii i flått og kliniske prøver, samt benytte en eksisterende sekvenstypingsmetode for slektskapsanalyse. Delmål: - Kartlegge forekomst av bakterielle infeksjoner iflått. - Utvikle multipleks qPCR-metode for påvisning av borreliaarter. - Tilpasse metode til klinisk prøvemateriale. - Slektskapsanalyse av borreliaisolater. testes ut – i kombinasjon med hverandre. På den måten håper vi å optimalisere analysen og gjøre den mer egnet. – Og da kan PCR overta for antistoffundersøkelsene? – Nei, men da kan PCR og ELISA kjøres parallelt. Da får vi i tilfelle indikasjon på både antistoffproduksjon og selve bakterien. Hvis vi lykkes vil det forbedre diagnostikken av borreliose, mener AnnKristin Tveten. ■ BIOINGENIØREN 4.2011 | 21 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 22 Smittsomme sykdommer Malaria ”Koldfeberen” tilbake til Norge? F 1 5 0 Å R siden herjet malariaen på Hvaler. Vil global oppvarming føre til en oppblomstring av malaria igjen – kanskje også i Norge? – Det er slett ikke sikkert, og det er i hvert fall ikke sikkert at sykdommen vil bli noe stort helseproblem, ifølge professor Bernt Lindtjørn. OR Av SVEIN ARILD SLETTENG forhold knyttet til myggbestanden og befolkningen i de aktuelle områdene. Malaria har inntil ganske nylig forekom- Greier de å legge sammen bitene i det met også i Europa. På 1800-tallet var det mangfoldige puslespillet, vil landets myndigheter stå sterkere i bekjempelsen av sykdommen. BFI har invitert Lindtjørn til markeringen av Bioingeniørdagen i Bergen i midten av april, for å holde foredrag om malaria og global oppvarming. Årets markering har bioingeniørenes rolle i bekjempelsen av smittsomme sykdommer som tema. Millioner blir syke ikke uvanlig for norske leger å behandle – Man kan se for seg flere mulige pasienter med det de kalte ”koldfeber” scenarier. Men ser man på de – en tilstand med vekslende ”frost siste 100 årene, har verden og hede, hodepine, tidvis sannsynligvis blitt varmere delirier, generell slapphet” og – samtidig som vi har fått ”et (…) halv-anæmisk mindre malaria, sier Udseende”. Lindtjørn. Pasientene fikk kinin, Sykdommen er imid- en behandling mange lertid fortsatt et stort responderte godt på. problem på verdensbasis. Plasmodium- Et åpent spørsmål parasittene er ansvar- – Mange spør seg om den lige for anslagsvis 300 globale oppvarmingen vil – 500 millioner syk- føre til mer malaria i domstilfeller hvert år. dagens malariaområder, og Mellom én og tre millioner en oppblomstring av syk- mennesker dør årlig av dommen i Europa og USA igjen. malaria. Svært mange er barn, i Kortversjonen av svaret er at det er land i Afrika sør for Sahara. det vanskelig å si noe sikkert om, for- – Mange tror at malariaproblemet teller Bernt Lindtjørn, professor ved har økt. Men det stemmer altså ikke. Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Lindtjørn arbeider for tiden med et forskningsprogram som har som mål å kunne forutsi når det er fare for malariaepidemier i Etiopia. Forskerne studerer meteorologiske og hydrologiske data og 22 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Europa er blitt malariafritt og MissisParasittinfiserte mygg sprer malariasmitten. Det finnes flere medikamenter som kan brukes profylaktisk, men den beste beskyttelsen mot malaria er å bruke klær som dekker mest mulig av kroppen, smøre huden med myggmiddel og sove under myggnett. Foto: Scanpix sippi-dalen i USA er malariafri – selv om klimaet er ideelt for sykdommen. Også Afrika som helhet har opplevd en reduksjon. Men lokalt har det vært en økning noen steder. Det kan blant annet gjelde høylandet i Etiopia, sier Lindtjørn. Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 23 Ulike utfall Ideelle forhold for myggen som overfører sykdommen oppstår når temperaturen er 20 – 30 grader, nettene ikke er for kalde og det er passe fuktig. Avskogning kan bidra negativt – stillestående dammer kan danne seg når trærnes røtter ikke lenger suger opp vann. – Stiger temperaturen derimot opp mot 40 grader, begynner det å bli for varmt, forteller Lindtjørn. Global oppvarming kan dermed få svært forskjellige utfall avhengig av hvor i verden man befinner seg. Det kan tenkes at steder med betydelig utbredelse av malaria i dag, kan bli mindre sykdomsutsatt i en varmere verden. Samtidig er det mulig å se for seg at sykdommen sprer seg til områder som i dag er i kaldeste laget. Skal mer til Fakta om malaria: • Det finnes fire tradisjonelle hovedtyper av plasmodier som infiserer mennesker: Plasmodium falciparum, P.vivax, P. ovale og P. malariae. • Malaria har vært kjent siden antikken. Plasmodier ble påvist som årsak til malaria i 1880, og smitteveiene ble kartlagt i 1898. Kinin har vært brukt som behandling siden 1600-tallet, og behandling og profylakse med klorokin har vært tilgjengelig siden 1940-tallet. Siden 1975 har man ikke sett innenlandske utbrudd av malaria i Europa. • Malaria forekommer i dag endemisk i 109 land. Ca. 40 prosent av verdens befolkning bor i disse områdene. Ca. 80 prosent av malariatilfellene i verden forekommer i tropisk Afrika. De siste årene har innendørs bruk av insektmidler og utstrakt bruk av myggnett i utsatte områder medført en bedre global malariasituasjon. • Vektorbåren smitte gjennom stikk av infisert Anopheles-mygg. Parasitten kommer inn i blodbanen, hvor den gjennomgår deler av sin livssyklus. Ved blodsuging fra infiserte personer vil myggen ta opp parasitter som fortsetter sin kjønnete formering i myggen. • Symptomene ved malaria skyldes hovedsakelig sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin og kalium. Vanlige symptomer er svingende feber med frostanfall og svettetokter, anemi, splenomegali, ikterus og varierende grad av allmennsymptomer. Pasienten kan utvikle kvalme, diaré, nyresvikt, delirium, kramper, koma eller fokale nevrologiske symptomer. Infeksjon med P. falciparum kan forårsake lokale cerebrale infarkter. Malaria er spesielt farlig for gravide. • Beskyttelse mot myggstikk er den beste malaria-profylakse. Medikamentell profylakse kommer i tillegg til dette. • Malaria bør alltid vurderes ved febertilstander etter opphold i malariaområder. Diagnosen stilles ved påvisning av plasmodier eller plasmodiumantigen i pasientens blod. – Global oppvarming kan gi økt sårbarhet for malaria i nordligere strøk av verden, men det skal mer til enn bare høyere nesker bringer med seg malaria. – Men for at sykdommen virkelig skal ning. Samfunnsmaskineriet fungerte ikke lenger, og da sviktet forebyggingen temperatur for at sykdommen skal bli et problem i Europa igjen, må og behandlingen av sykdommen, sier reetablere seg, for eksempel i Europa, malariaens inntog sammenfalle med et Lindtjørn. ■ understreker Lindtjørn. politisk sammenbrudd. Så lenge det er I første omgang må mennesker bringe fred og stabilitet i Europa, vil et vel- Kilder: Intervju med Bernt Lindtjørn, parasitten til Europa og overføre den til fungerende helsevesen greie å holde foredrag av spesialbioingeniør John Olav lokale stammer av Anopheles-mygg, som malariaen under kontroll. Derimot så vi Alvsvåg og overlege Jon Birger Haug på så sprer den videre. I en verden med mye oppblomstring av malaria i Italia etter Bioingeniørdagen 2006, Folkehelse- innvandring og reising mellom kontinen- andre verdenskrig og i tidligere Sovjet- instituttets nettsider om malaria. tene, er det ikke usannsynlig at men- republikker da unionen gikk i oppløs- SALLI ARBEIDSS ARBEIDSSTOL STOL - FOREBYGGER OG LINDRE LINDRER! ER! Hvorfor H vorfor velge Salli arb arbeidsstol? beidsstol? - Salli S er løsningen som for forebygger e ebygger og lindrer! lindrer! • gir g bedr bedre e holdning - unngå belastning b på rygg, nakke n og skuldre skuldre • for fforebygger ebygger muskel- og skjelletlidelser skjelletlidelser • rreduserer eduserer trykk og øker sirku sirkulasjon ulasjon • gir g suver suveren en bevegelighet - stolen sttolen følger dine bevelgelser b Sa Salli alli arbeidsstol finnes med mange ge kombinasjonsmuligheter. kombinasjonsmuligheter. Ta T a kontakt k k med d oss for f mer informasjon. iinform f asjon. j Puls Pu ls as • www www.puls-norge.no .puls-norge.no • E-post: [email protected] [email protected] BIOINGENIØREN 4.2011 | 23 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 24 Reportasje Helsehjelp til papirløse Det ”hemmelige” helsesenteret B AK EN ANONYM DØR, et sted i sentrum av Oslo, ligger Helsesenteret for papirløse migranter. Pasientene som kommer hit, er uønsket i Norge. De lever i frykt for å bli hentet av politiet og sendt ut av landet. De frivillige ved helsesenteret hjelper en gruppe som mangler rettighetene alle andre i Norge tar for gitt. Tekst og foto: SVEIN ARILD SLETTENG Hver tirsdag ettermiddag og annenhver torsdag på dagtid, åpner helsesenteret dørene. Cirka 100 frivillige – leger, psykologer, sykepleiere, bioingeniører og flere andre helsefaglige profesjoner – holder hjulene i gang. Senteret startet virksomheten sin høsten 2009. Bak tilbudet står Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon Oslo. Kun øyeblikkelig hjelp – Det første driftsåret hadde vi cirka 1200 pasientkonsultasjoner. Mange brukere kommer tilbake flere ganger. Vi har hatt cirka 470 enkeltpasienter siden oppstarten. Dette er pasienter som neppe ville blitt behandlet, hadde det ikke vært for oss, sier Celine Blom, helsesenterets daglige leder. Tirsdag ettermiddag er travlest. Da kommer det gjerne rundt 30 pasienter. – De fleste av pasientene har fått avslag på søknaden om asyl. Noen er flyktninger, andre har kommet for å finne arbeid. Vi har grunn til å tro at enkelte av de vi er i kontakt med, er ofre for menneskehandel, forteller Blom. Såkalte papirløse har i utgangspunktet kun rett på øyeblikkelig hjelp i Norge. De skal også betale de faktiske kostnadene for helsehjelpen selv – noe som kan bli svært dyrt. Sykdom kan i praksis påføre dem en utgift de ikke har mulighet til å betale. Når man mangler personnummer og en lovlig inntekt man betaler skatt av, står man på mange måter utenfor samfunnet. – Barn og gravide har krav på hjelp ifølge FNs barnekonvensjon, men mange papirløse kjenner ikke rettighetene sine. Helsepersonell mangler også kunnskap. Dessuten er de papirløse ofte redde for å bli avslørt hvis de kontakter det offentlige. Når de i tillegg har dårlig råd, blir det svært vanskelig for mange å skaffe seg helsehjelpen de trenger, sier Blom. Opptil 18 000 Celine Blom er daglig leder ved helsesenteret. Senteret hadde 1200 pasientkonsultasjoner i sitt første driftsår. 24 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Definisjonen på papirløs er en person som mangler lovlige papirer for opphold i landet man befinner seg i. De kan være asylsøkere som ”går under jorden” etter å ha fått endelig avslag på søknaden. Noen har kommet lovlig til Norge, men blitt værende etter at oppholdstillatelsen gikk ut. Andre har alltid levd i skjul – de lot være å melde seg for myndighetene da de kom hit. En stor andel av de papirløse holder til i Oslo-området. Ingen vet hvor mange papirløse som oppholder seg i Norge. Statistisk sentralbyrå anslår så mange som 18 000, organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger mener det er 5000 – 10 000. Mange papirløse livnærer seg med underbetalte og ikke-registrerte jobber innen renhold, gatekjøkken, restauranter, butikker, byggebransjen eller i ulike håndverkeryrker. De sliter med å skaffe seg et ordentlig sted å bo. Mange flytter fra sofa til sofa i vennekretsen. Noen havner i rusmiljøet og bor på gata, noen begynner med kriminalitet som innbrudd og narkotikasalg eller prostituerer seg for å skaffe penger. Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 25 Psykiske lidelser – Pasientgruppen vår gjenspeiler i hovedsak flyktningestrømmen. Mange kommer fra Afghanistan, Iran, Irak, Somalia, Eritrea eller Etiopia. Konsultasjonene omhandler ofte helt vanlige ting – influensasykdom, vaksinasjon og blodprøvetaking, stell av sår og skifting av bandasjer. Vi ser mye mage, tarm- og fordøyelsesbesvær blant pasientene, samt muskel- og skjelettplager. Det er rimelig å anta at dette henger sammen med stress og angst på grunn av den unormale livssituasjonen de er i, sier Blom. Cirka en fjerdedel av konsultasjonene dreier seg om psykisk helse. – Mange sliter med angst eller depresjon. Vi møter også torturofre som lider av posttraumatisk stress. Enkelte har blandingsdiagnoser innenfor rus og psykiatri. Senteret har fått inn flere pasienter med alvorlig psykisk sykdom. – Det kan dreie seg om gjentatte selvmordsforsøk og psykoser. Vi kan gjøre noe for dem, men slett ikke nok. Dessverre er Bioingeniør Susanna Aschehoug jobber som frivillig ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Hun tar en – to vakter i måneden. det nesten umulig å få henvist disse pasientene videre til spesialisthelsetjenesten, sier Blom. Fortsatt debatt om helsehjelpen Regjeringen har sendt et forslag til endring av forskriften for helsetjenester til papirløse ut til høring, med svarfrist i slutten av februar. Helsedirektoratet og flere organisasjoner er kritiske til forslaget og mener det fortsatt er for restriktivt. Kritikken samler seg rundt disse hovedpunktene: • Kun medisinske hensyn bør være relevante i vurdering om helsehjelp. • Myndighetene vil bruke helsehjelp som virkemiddel i utlendingspolitikken. • Papirløse må betale for det behandlingen koster. • Det er begrensninger i helsehjelpen som skal tilbys barn. Kilde: NTB/Dagsavisen BIOINGENIØREN 4.2011 | 25 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.51 Side 26 Reportasje Helsehjelp til papirløse Helsesenteret har flere avtaler med sykehus og privatpraktiserende spesialister som tar imot pasienter gratis. Men ingen vil ta imot de tyngste psykiatripasientene. – Vi har henvist cirka ti av dem, men de ble avvist. Begrunnelsen var at de ikke har rett til behandling, sier hun. Ansvar Ifølge Blom er det lett for senteret å rekruttere helsearbeidere til å jobbe frivillig. – Det er lite behov for aktiv rekruttering, stort sett henvender folk seg til oss med spørsmål om å få jobbe. De frivillige møter en takknemlig pasientgruppe. – De som kommer hit har ofte opplevd mange avvisninger i det norske samfunnet. Ved første besøk er enkelte så nervøse eller dårlige at de har problemer med å gjøre rede for seg. Men når de skjønner at det er trygt her og at de får hjelp, er de glade og takknemlige. Senterets lokalisering er etter hvert en slags offentlig hemmelighet. Hvis politiet virkelig ville, kunne de stilt seg opp ute i gata og kontrollert folk på vei til eller fra. Men det ser ut til at det har oppstått en slags forståelse om at senteret skal få drive sin virksomhet i fred – til tross for at enkelte politikere gikk hardt ut mot virksomheten før åpningen. Å gi helsehjelp til de papirløse var å oppfordre dem til å bli værende ulovlig i Norge, ble det hevdet. Blom stiller seg undrende til det argumentet. – Å gi hjelp til de som trenger det, er helsepersonells ansvar. Det er i tråd med yrkesetikken, med norsk lov og grunnverdiene til Kirkens Bymisjon og Røde Kors. I flere andre europeiske land er det vanlig med et helsetilbud til denne gruppen, og det er et ansvar også norske myndigheter burde tatt. Noen mener de papirløse blir lenger i Norge hvis de får helsehjelp her. Jeg vil snu på det og spørre om politikerne tror at alvorlig syke mennesker, som ikke får behandling, er godt rustet til å planlegge fremtiden og retur til hjemlandet? sier Blom. ■ 26 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 – Meningsfylt arbeid B IOINGENIØR Susanna Aschehoug har jobbet frivillig ved Helse- senteret for papirløse migranter siden oppstarten. – Vi hjelper mennesker som har falt utenfor systemet. Å arbeide her føles meningsfylt, sier hun. I tillegg til å være bioingeniør, er Asche- – Jeg var litt redd i starten, og lurte på houg jurist – med helserett og utlend- hvilke personer jeg kom til å møte. Var ingsrett som arbeidsområde. Dermed er de kriminelle? Farlige? Så viste det seg at hun over gjennomsnittet engasjert i de alle jeg møtte var hyggelige mennesker. papirløses situasjon. Men de har havnet i en sår situasjon, og – Jeg mener staten burde vært forpliktet til å sørge for det helsetilbudet vi gir de papirløse, sier hun. Til daglig jobber Aschehoug i et rettshjelpfirma i Oslo. Vaktene på helsesen- noen av dem er veldig syke. Det føles godt å kunne gjøre noe for dem, sier hun. Jobben innebærer mer enn å ta og analysere prøver. – Jeg koker kaffe, vasker og rydder og teret gir henne muligheten til å holde prater med pasienter som har behov for å bioingeniørkunnskapene varme. fortelle sin historie. Vi har bedre tid til – I tillegg jobber jeg én helg i måneden på medisinsk biokjemi på Rikshospitalet, forteller hun. sånt her enn i det offentlige helsevesenet. Helsesenteret tilbyr medisinsk hjelp, men det er begrenset hva de kan gjøre for Skjebner som gjør inntrykk Før sin første vakt på helsesenteret, var Aschehoug spent. pasientene ut over det. – Jeg har møtt mange mennesker som har gjort inntrykk. Vi fikk inn en pasient Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 27 Bioingeniør Susanna Aschehoug starter ettermiddagen med en kopp kaffe på de frivilliges pauserom. Snart kommer de første pasientene til helsesenteret. Til høyre: Psykologstudent Ulf og farmasøyt Eva, som også jobber som frivillige. der seg ulovlig i landet. Aschehoug tar med blodprøvene til det lille laboratoriet lenger borte i gangen. På benken står måleutstyr for CRP, mikroskop for undersøkelser av urin og blodutstryk og utstyr for måling av blodsukker. – Vi gjør en del analyser selv, men vi sender også prøver til andre laboratorier, som var syk og sov ute på gata. Han fikk forteller Aschehoug. behandling, og vi greide å skaffe ham en Tester for graviditet, streptokokker, varmedress og en sovepose. Så gikk han mononukleose, blod i avføring og urin- ut igjen – i 20 minusgrader. Vi har også stix gjøres på stedet. Laboratoriet på en del barn som pasienter, og kvinner helsesenteret har også hurtigtester for som prostituerer seg og blir ufrivillig syfilis og hiv. – Laboratoriet vårt er bare et smalt rom gravide. med en benk, men vi får gjort ganske Laboratoriet er lite, men har utstyr for å få gjort et utvalg vanlige analyser. Helsesenteret tilbyr også hurtigtester, blant annet for hiv. niører å engasjere seg i denne typen frivillig arbeid. Blodprøver og hurtigtester mye på liten plass. Jobben her er variert, Dagens første pasient venter på å få tatt man håndterer de fleste typer prøve- egentlig som å vinne i Lotto. Da føles det blodprøve. Han kommer fra Darfur, og materiale. godt å gjøre en innsats for mennesker som – Å være født og oppvokst i Norge er ikke har vært like heldige, sier hun. ■ forteller at han har vært i Norge i åtte år. Han er velkledd og snakker godt norsk. – Bli frivillig Ingenting ved ham røper at han opphol- Aschehoug anbefaler andre bioinge- recomLine Borrelia IgG og IgM* Immunoblot for differensiering av Borrelia species og sykdomsfaser Ě3µYLVHUDOOHGHYDQOLJVWHVWDPPHQH React. control IgG IgM &RQMXJDWHFRQWU ĚVSHVLúNNHUHNRPELQDQWHSURWHLQEµQG Cutoff control Ě0DQXHOOHOOHUDXWRPDWLVHUWSURVHG\UHRJ tolking (WYLNWLJKMHOSHPLGGHOĊ Ě'LIIHUHQVLHULQJDYV\NGRPVIDVHQH akutt/nylig tidligere S VIsE S S S Ě3µYLVQLQJDYVSHFLHVNDQLQGLNHUH sykdomsbildet B. afzelii - erytema migrans B. garinii - nevroborreliose B. burgdorferi sensu stricto artritt OspA 3URGXVHUHVDY0LNURJHQVRPKDUµUVHUIDULQJLQQHQ Borreliadiagnostikk B. s.s. OspC B. spiel. B. gar. B. afz B. s.s. B. spiel. S B. gar. B. afz 7OI)D[ www.oriondiagnostica.no B. gar. BIOINGENIØREN 4.2011 | 27 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 28 Aktuelt Nytt om fag og forskning Hjertet slår riktig med hjelp fra frie radikaler ■ Forskere ved Karolinska Institutet (KI) har bevist at frie radikaler ikke bare er av det onde. Molekylene hjelper nemlig hjertet til å slå med riktig kraft i stressede situasjoner. Frie radikaler har lenge vært assosiert ved laboratoriene. Blant annet er det en side om blodprøvetaking av barn. Du finner nettstedet her: http://www.sshf.no/ Klikk på ”Laboratoriehåndbok” til høyre på siden. studie på mus oppdaget forskerne ved KI at ■ Forskere ved NTNU har funnet gener som mitokondriene øker produksjonen av frie øker risikoen for lungekreft. Kanskje gir de radikaler i stressituasjoner. De frie radika- samme genene også mer lyst til å røyke. Nå bidro til å stimulere sammentrekninger i hjertecellene, en effekt som avtok da forskerne tilførte antioksidanter. – Frie radikaler har en viktig funksjon, siden de bidrar til at hjertet kan pumpe mer blod i stressituasjoner. Men på den andre siden kan langvarig stress lede til hjertesvikt. Da kan kronisk forhøyede nivåer av frie radikaler være en del av problemet, sier professor Håkan Westerblad til Biotech Sweden. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Physiology. Kilde: Biotech Sweden, http://biotech.idg.se/ Felles nettsted for laboratorieinformasjon ■ Alle laboratoriene ved Sørlandet sykehus HF publiserte tidligere i vinter en ny elektronisk laboratoriehåndbok på et felles nettsted. – Jeg tror vi er det eneste foretaket i landet som har utviklet en slik løsning, sier bioingeniør Ingvill Olsen til sykehusets nyhetssider på nett. Olsen har hatt en sentral rolle i arbeidet med publisering av det nye nettstedet. Dets primære målgruppe er leger og annet helsepersonell i Sørlandet sykehus HF og primærhelsetjenesten. Men det er også lagt ut informasjon beregnet på pasienter og pårørende om undersøkelser som utføres 28 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Maria får taget en blodprøve Fant gener for lungekreft – jakter på blodtest med negative helseeffekter. Men i en ny lene fungerte som signalsubstanser og Maria og bioanalytikeren jakter forskerne på en blodtest for lungekreft. Frank Skorpen, bioingeniør og professor ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU, er en av forskerne i prosjektet. Om du ikke røyker, er risikoen for å få lungekreft relativt liten. Men den genetiske faktoren for lungekreft som forskerne har funnet, dobler nesten risikoen. – Det er en hyppig genetisk variant, så det er mange som har økt kreftrisiko, sier Skorpen til Forskningsrådets nettsider. Forskningen tyder også på at genutgaven gir økt sjanse for å røyke mer enn andre. Det vil si enda høyere risiko for å utvikle lungekreft. Genet på kromosom 15 er assosiert med en bestemt type lungekreft, adenocarcinom. Forskerne ved NTNU undersøker nå om det er mulig å utvikle en blodtest som vil fange opp både denne og andre typer lungekreft. – Vi ser på om uttrykket av gener i hvite blodceller kan være påvirket ved lungekreft, sier Skorpen. Diskusjon om stopp av intravenøs infusjon før prøvetaking ■ Hvor lenge skal intravenøs infusjon stoppes før prøvetaking? Er det forskjell på hva som infuseres? En omfattende diskusjon om dette har pågått en stund på RUFKAs kvalitetsforum på internett. Nå er det lagt inn en oversikt over anbefalinger fra ulike kilder, men siste ord er ikke sagt. Gå inn på http://nito. osigraf.no/ for å lese svar og delta i diskusjonen. Af: Martina Jürs Maria og bioanalytikeren ■ Avdelingsbioanalytiker Martina Jürs har skrevet en barnebok. Ifølge Danske Bioanalytikeres nettsider handler “Maria og bioanalytikeren” om ei lita jente som skal til sykehuset for å ta en blodprøve, og om hennes møte med en bioingeniør. Boken inneholder Martina Jürs egne illustrasjoner. Noen av dem kan fargelegges av barna. Boken forklarer også hva bioingeniørens arbeid går ut på. Etter hvert kan det også komme en norsk utgave av boka. Den danske utgaven kan lastes ned på denne nettsiden: http://www.dbio.dk/nyheder/ maria-og-bioanalytikeren Tallfester brystkreftrisikoen ■ Postmenopausale kvinner som røyker, har 16 prosent større sannsynlighet for å utvikle brystkreft. Det skriver Dagens Medisin. Samtidig har kvinner som er tidligere røykere, ni prosent økt risiko for å få brystkreft. Den økte risikoen følger kvinnene i opptil 20 år etter røykeslutt. I tillegg har forskere kommet frem til funn som viser at kvinner som har vært eksponert for passiv røyking, enten i barndommen eller i voksenlivet, også har økt risiko for å få brystkreft. Artikkelen med disse resultatene ble publisert i British Medical Journal. Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 29 Debatt EU-direktiv og sikkerhetsutstyr Av Astrid-Mette Husøy, spesialbioingeniør og Dr.scient ved Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB), Haukeland universitetssykehus Det er viktig at Bioingeniøren og RUPPAS fokuserer på sikkerhet og et trygt arbeidsmiljø gjennom sine artikler EU forbyr ”recapping” (1) og Enhåndsteknikk, stikkskader og sikkerhetsutstyr (2). Med utgangspunkt i egen forskning har jeg noen kommentarer. Forbud mot ”recapping” Det nye EU-direktivet som gjelder fra 10. mai 2013 er en rammeavtale som er utarbeidet for å øke sikkerheten for helsepersonell. Slik jeg leser direktivet uttrykker det en strategi som blant annet inneholder risikovurdering, risikostyring, forebygging, opplæring og oppfølging. All venøs prøvetaking medfører en viss risiko for stikkskade. Både EU-direktivet og Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å utføre risikovurdering og å etablere verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne. Dersom en avslører en risiko for stikkskade, må denne reduseres ved at det innføres sikkerhetsprosedyrer ved bruk av skarpe gjenstander og der det å forby ”recapping” er ett av tiltakene. Dessverre definerer ikke EU-direktivet hva som er høy/lav risiko for stikkskade. Sikkerhetsutstyr forebygger Forskning og undersøkelser om stikkskader viser at mange av dem oppstår fordi personalet ikke følger regler og retningslinjer. Samtidig er det helt klart at bruk av sikkerhetsutstyr forebygger stikkskader. Nyere studier viser imidlertid at stikkskader oppstår selv om en bruker sikkerhetsutstyr. Det er uansett ingen unnskyldning for ikke å ta det i bruk (3, 4 og 5). I vår studie (5) fant vi blant annet at frekvensen av stikkskader ved LKB er mindre enn frekvensen av stikkskader som er rapportert i andre studier, der det kun benyttes sikkerhetsutstyr; henholdsvis 4,8 stikkskader per 100 000 venepunksjoner mot 6,0. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at det er flere faktorer enn bruk av sikkerhetskanyler som påvirker antallet stikkskader. Dette viser at kunnskap om hvordan stikkskader oppstår er viktig for å identifisere risikofylte arbeidssituasjoner og for å sette i gang målrettede tiltak. Vi sier også i vår artikkel at prøvetakingsutstyr med ulike beskyttelsesmekanismer skal være tilgjengelig og at det er særlig aktuelt der det er økt smitterisiko. Så vidt vi kjenner til er dette den eneste studien om stikkskader hos bioingeniører. Gjennom målrettet HMS-arbeid kan en redusere antallet stikkskader. I helsevesenet som ellers er det viktig at vi tar beslutninger basert på kunnskap. Innføring av sikkerhetskanyle er et viktig tiltak, men jeg tror ikke vi kan ”kjøpe” sikkerhet. Kostnader og forebygging Et sikkert og trygt arbeidsmiljø er målet for et hvert laboratorium, og økte kostnader skal ikke være avgjørende for å skape dette. Anbudsrunder og økt bruk har heldigvis redusert kostnadene til sikkerhetskanyler slik at økonomi ikke vil være avgjørende for å ta disse i bruk. Kostnadene skal likevel vurderes i forhold til den gevinst en oppnår ved å iverksette tiltak. Enhåndsteknikk eller fisketeknikk Engangsutstyr til veneprøvetaking kom på 40-tallet. Siden den gang har bioingeniører og andre prøvetakere benyttet enhåndsteknikk for å unngå stikkskader etter prøvetaking. Begrepet enhåndsteknikk er godt innarbeidet i Norge. Det beskriver at prøvetakeren kun skal bruke en hånd når kanylespissen sikres, og at en skal unngå å bruke begge hender. Teknikken er ikke ufarlig og kan føre til stikkskader om den ikke utføres i henhold til prosedyren. Begrepet er imidlertid ikke entydig, man bruker én hånd også for å sikre sikkerhetskanylen. I debattinnlegget sitt påpeker Roald at boken ”Blodprøvetaking og praksis” (4) bør revideres. Siden det har skjedd en utvikling de siste årene på flere felt, er jeg enig i det. Hvorvidt jeg vil erstatte begrepet enhåndsteknikk med fisketeknikk, er jeg mer usikker på. Sikkerhetskanylene og EU-direktivet vil derimot bli omtalt. Risikovurdering og kunnskapsbasert praksis BFI/RUPPAS henviser til et spørreskjema knyttet til risiko for stikkskader ved blodprøvetaking. Skjemaet erstatter ikke den risikovurderingen som arbeidsgiver er pålagt å gjennomføre, men det kan være et godt utgangspunkt for den enkelte som vil vurdere sin egen risiko for stikkskade. Det er viktig å ha en nullvisjon (toleranse) i forhold til stikkskader, og for å nå det målet er det viktig å arbeide målrettet og strukturert. I dag er det ønskelig at all aktivitet er kunnskapsbasert. Det må være utgangspunktet for de vurderingene vi gjør. Vi skal også forholde oss til lover og pålegg fra myndighetene. I denne saken er det ikke uenighet om målet, men det må være tillatt å stille spørsmålstegn med direktiver og påbud. Det er uansett ingen tvil om at sikkerhetskanyler er et viktig og godt hjelpemiddel for å redusere antallet stikkskader der det er stor risiko for smittefare. Referanser 1. EU forbyr ”recapping”. Bioingeniøren 2011; 1, 11. 2. Enhåndsteknikk, stikkskader og sikkerhetsutstyr. Bioingeniøren 2011; 3, 26-27. 3. Husøy AM et al. Infeksjonsforebygging og sikkerhet. i: Husøy AM (red). Blodprøvetaking i praksis. Oslo: Akribe, 2005; 46-56. 4. Husøy AM, Minde T, Knudsen H, Akselsen PE. Stikkskader og melderutiner Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130(7):735-7. 5. Husøy AM, Minde T, Akselsen PE. Stikkskader ved venepunksjon: årsaker og forebyggende tiltak. Bioingeniøren 2011; 1, 6-10. BIOINGENIØREN 4.2011 | 29 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 30 Debatt En krevende debatt Av Toril Østvold, SAN konserntillitsvalgt i Helse Vest Lokalsykehusinnhold og funksjonsfordeling er igjen tema. Som konserntillitsvalgt for SAN i Helse Vest har jeg fått stifte bekjentskap med den opphetede debatten i regionen gjennom to krevende styrevedtak i det regionale helseforetaket i desember 2010. Det ene vedtaket: ”Modell for somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Førde”, har gitt mange oppslag i lokalmedia og påført befolkningen og ansatte i helseforetaket en krevende debatt som burde vært tatt på nasjonalt nivå. Vedtaket innebærer at driften av Nordfjord og Lærdal sykehus blir endret så mye at både akutt- og fødetilbudet vil bli fjernet. I forrige nummer av Bioingeniøren er det referert til styrevedtaket, som også omtaler laboratorievirksomheten ved de to nevnte lokalsykehusene. Bioingeniørene som er intervjuet reagerer. Det er lett å forstå når driften er foreslått redusert fra døgn til dag (08 - 22, mandag - fredag), og når det kommer et utsagn fra Helse Vest om at leger og sykepleiere kan ”hjelpe seg selv” på laboratoriet utenom åpningstidene. Det er i hvert fall slik det gjengis i Aftenpostens artikkel 12. februar, klart i uttakt med krav om faglighet og kvalitet sett fra et bioingeniørfaglig ståsted. Bioingeniørene må etter et slikt utspill ta diskusjonen om egen yrkesutøvelse, gjerne her i vårt eget fagtidsskrift, men også der jeg tror den er aller viktigst, nemlig med de andre helsepersonellgruppene vi arbeider sammen med, og med ledelse og styrer i helseforetakene. Det kommer fram i intervjuet med avdelingssjefen i Helse Førde og fortakstillitsvalgt for NITO at det ikke er endelig bestemt hvilke pasientgrupper og hva slags tilbud som skal gis ved de to lokalsykehusene. Inntil det er avklart må bioingeniørene være aktive medspillere og være med på å definere innholdet og kvaliteten i laboratorietilbudet. Uansett vil det være pasientenes behov 30 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 som bestemmer tjenestene vi yter, og der er bioingeniørene i Helse Førde, slik jeg oppfatter det, enige med ledelsen i Helse Vest. Framtidens sykehus vil mer og mer bli styrt ut fra endrede sykdomsbilder og behandlingsformer. Samtidig vil teknologiutviklingen endre utførelsen, både steds- og metodemessig. Vi må følge nøye med, være proaktive og fremfor alt delta på arenaer der viktige beslutninger tas. Det være seg faglige eller organisatoriske debattarenaer. Gjennom god faglig argumentasjon og tillitsvalgtes medbestemmelsesrett i omstillingsarbeid, har vi muligheter til å påvirke utviklingen. Tanker fra en tillitsvalgt Av Grete Enge Garshol, foretakstillitsvalgt NITO, Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) I vårt helseforetak er det to lokalsykehus med cirka sju mils avstand, ett i Kristiansund og ett i Molde, som skal gi spesialisthelsetjeneste til en befolkning på 115 000. På grunn av nedslitt bygningsmasse ble det i 2003 vedtatt å bygge nytt sykehus i Molde. Kristiansund sykehus er i noe bedre bygningsteknisk stand, og har ikke blitt vurdert som uegnet for fremtidig sykehusdrift. Det har aldri vært noen offisielle planer om at nytt lokalsykehus i Molde skulle medføre flytting av funksjoner fra Kristiansund. Men nettopp dette er konfliktens kjerne, og for oss i HNR har disse diskusjonene vært svært heftige. HNR fattet vedtak om samling av akuttog fødetilbud ved sykehuset i Molde da Helse Midt-Norges (HMN) Strategi 2020 var ute til høring. Dette var initiert av HMN, og begrunnet med økonomiske hensyn. Vedtakene ble gjort uten forutgående konsekvensutredning, det skulle gjøres i ettertid. Ansatte ved sykehuset i Kristiansund, politikere og befolkning på Nordmøre så for seg at dette ville gi et sykehustilbud i Kristiansund som sakte ville råtne på rot. Man fryktet fremtidig samling i ett sykehus i regionen, men uten forutgående politisk debatt om plassering. Det lokale engasjementet i Kristiansund førte til at vi våren 2010 fikk besøk av helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen. I desember 2010 kom hun på nytt besøk - denne gangen til engasjerte innbyggere i Molde. Årsaken var en presisering fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at det ikke ville bli satt i gang bygging av nytt sykehus i Molde før HMN har økonomi til det. Nå blir det renovering i Molde i stedet for nybygget de har ventet på lenge. Mange mener at dette er feil bruk av helse-Norges penger. Fra Nordmøres side har det vært fremlagt forslag om et felles sykehus mellom byene. Hva helseministeren egentlig ønsker er ikke kommet klart frem, selv om hun på sitt første besøk stilte spørsmålet: “Hvor mange sykehus trenger dere i Nordmøre og Romsdal?” Medisinskfaglig utvikling og bedre kommunikasjoner har medvirket til flere sykehusnedleggelser de siste årene, tross fakkeltog og politiske standpunkt om at ”ingen lokalsykehus skal legges ned”. Mangler en del politikere og helsebyråkrater forståelse av hvordan sykehusfunksjoner henger sammen og utfyller hverandre? Definisjonen fra siste “Bioingeniøren” - et sykehus som ”et sted man mottar helsetilbud der man kan overnatte” - er vag. Den norske legeforening har angitt hvilke minimumsfunksjoner som er nødvendig for et fungerende lokalsykehus. Distriktsmedisinske senter, poliklinikker og opptreningsinstitusjoner er gode tilbud, men ikke lokalsykehus. En nasjonal sykehusplan virker fornuftig. Da får vi forhåpentligvis en bedre beskrivelse av sykehusenes innhold og funksjon, og en mer planlagt og styrt utvikling av sykehusstrukturen i landet. Noen sykehus bør kanskje legges ned, andre bygges ut og andre slås sammen. Men her må politikerne komme frem med sine meninger. Fra HMN sies det at ambulanse- og helikoptertjenesten er så god at det skal oppveie for lengre reiseavstand. Men man må ta med i beregningen at vi bor i et fylke med mange fergestrekninger og dårlig vær. Når det derimot er snakk om planlagte inngrep og behandlinger, er nok de fleste av oss villige til å reise langt - bare vi får det beste tilbudet. Det er viktig at vi har gode og realistiske Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 31 politiske debatter om hvilket sykehustilbud vi skal ha i Norge. I disse dager avholder de lokale politiske partiene sine fylkesårsmøter her i Møre og Romsdal. De fleste fatter vedtak om å videreføre en sykehusstruktur med akutt- og fødefunksjoner på alle fylkets fire sykehus. Det passer ikke med de vedtak som er gjort i forbindelse med Strategi 2020. I denne er det stor enighet om de utfordringene vi står ovenfor og de strategiske mål vi ønsker å oppnå. Norge er et av verdens rikeste land, men det er ikke helsearbeidere vi pumper opp fra Nordsjøen. HMNs signaler om mangel på både penger og helsepersonell, stemmer dårlig overens med politikernes “ønskeliste”. Ser ikke politikerne våre på de vedtak som er fattet? Eller har ikke politikerne stor nok påvirkningsmulighet i vår helseforetaksmodell? Nå skal Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre slås sammen til Helse Møre og Romsdal. Dermed er det fire sykehus som skal finne sammen i et fellesskap innen 1. juli 2011; Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Med dette vedtaket har vi i alle fall ikke fått færre utfordringer her oppe på Nordvestlandet, men det er også utrolig spennende å få være en del av dette. Dagens situasjon er ikke bærekraftig Lise Dragset, foretakstillitsvalgt NITO, St. Olavs hospital Tillitsvalgte skal være der for medlemmene, støtte og hjelpe dem. I diskusjonen om lokalsykehus har kanskje derfor våre medlemmer forventninger om at vi skal kjempe for dem og deres arbeidsplasser, og kun dette? Min innfallsvinkel til debatten er at vi ikke bare kan fokusere på egne medlemmer og deres behov. Vi må også se på samfunnets og pasientenes behov. Det blir stor konkurranse om fremtidens arbeidskraft. For at vi om cirka ti år skal kunne opprettholde dagens nivå innen helse, trenger helsevesenet over 40 prosent av alle ungdommer som skal ut i yrkeslivet. Det er ikke en bærekraftig utvikling. I tillegg øker overføringene av penger til spesialisthelsetjenesten meget kraftig hvert år. Det kan ikke fortsette i det uendelige. Helsevesenet må endre seg for å kunne tilby de tjenestene vi trenger i fremtiden. Når vi er friske ønsker vi at det finnes et helsetilbud i overkommelig avstand, at det finnes en beredskap. Når vi blir syke ønsker vi å få den beste behandlingen, og da er ikke avstand nødvendigvis det viktigste. I tillegg ønsker vi å bruke dyr arbeidskraft mest mulig til faktisk pasientbehandling, og minst mulig til passiv beredskap. Ventelister og ventetider er alt for lange i dette landet. Derfor må vi vurdere om vi kan ha akuttilbud i det omfang vi har i dag. I tillegg må vi vurdere hvordan den spesialiserte behandlingen skal organiseres. Vi er et lite land, hvor det er vanskelig å få nok mengdetrening til å bli god. På Orkdal sykehus er det i dag fødeavdeling, hvor det selvsagt også er beredskap for fødsler på ubekvem tid. Hver lege har svært få operative inngrep på ubekvem tid. Mange sykehus i landet har slik type beredskap, og dette betyr at mye aktiv legetid ”går tapt” - tid som kunne vært brukt til operasjoner på dagtid. Med den korte avstanden fra Orkdal til Trondheim kunne kanskje fødetilbudet vært samlet der? Det skal utredes, og kommer opp i St. Olavs styre til høsten. Et best mulig helsetilbud til pasientene må være målet for prosessen rundt lokalsykehusenes fremtid. Å beholde arbeidsplasser kan ikke være førende for konklusjonen. Selvsagt skal de ansattes rettigheter ivaretas når endringer skjer, det er viktig at prosessen gjøres i henhold til lov og avtaleverk. Men det er heldigvis svært sjelden med faktiske oppsigelser i sykehusene, ofte handler det om å skifte arbeidssted og kanskje arbeidsoppgaver. Poliklinisk kreftbehandling, psykiatri og andre behandlinger som pasientene trenger ofte, kan tilbys nærmere der folk bor, for eksempel i Orkdal. Elektive operasjoner utføres også med svært god effektivitet og kvalitet på Orkdal sykehus, og denne aktiviteten kan gjerne styrkes. Dette vil være vesentlige endringer av lokalsykehusene, men ikke nedleggelse. Når vi er alvorlig syke fraktes vi ofte forbi lokalsykehusene og til de store sykehusene. Er det et nederlag? Man kan ikke få nok mengdetrening i alle sykdommer og operasjoner på alle sykehus. Det viktige er at vi har robuste og gode fagmiljø som gir pasienten den beste kvaliteten på behandlingen. I noen av tilfellene er nærhet den beste kvaliteten, men i svært mange tilfeller er det selve innholdet i behandlingen som er viktig - ikke hvor du får den. Laboratoriene må følge behovene til de kliniske fagmiljøene. Blir det færre sykehus med akuttberedskap, blir det mindre behov for laboratorietjenester på disse stedene. Jeg mener vi må akseptere dette, vi kan ikke slåss for arbeidsplasser hvis det ikke er et medisinsk behov for våre tjenester. Det som er viktig, er at laboratoriene blir tatt med i diskusjonen i slike endringer. Det er laboratoriemiljøene som best kan forklare hvilke konsekvenser endringer i det kliniske tilbudet vil ha for tilbudet fra laboratoriene. Vi har hatt en slik utvikling på Røros sykehus. Behandlingstilbudet i sykehuset er endret, og dette har i vesentlig grad endret behovet for laboratorietjenester. Det er trist at fagmiljøer forvitrer og at arbeidsplasser forsvinner. Men når behovene og mulighetene for spesialisthelsetjenesten endres, må vi følge med. I slike situasjoner er det svært viktig at man sørger for å ha god kvalitet på den laboratorieaktiviteten som blir igjen. Den beste måten å sikre dette på, er at bioingeniørene fortsatt har ansvaret for laboratorieoppgavene. Hvis politikerne fortsetter med å love ut lokalsykehus med akutt- og fødetilbud til alle, hvordan skal de da i fremtiden finne nok helsearbeidere til å fylle alle disse funksjonene i alle sykehusene? Om det er nok penger til helse, vil alltid bli diskutert. Men har vi ikke de fagfolkene vi trenger for å gjøre oppgavene, hjelper det ikke med penger. BIOINGENIØREN 4.2011 | 31 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 32 Bokomtale Omfattende og grundig bok om diabetes Tittel: Diabetes. Forebygging, oppfølging, behandling Forfatter: Anita Skafjeld og Marit Graue (red.) Forlag: Akribe Antall sider: 374 ISBN: 978-82-7950-074-2 Pris: kr. 449,Av Elin Stensvold, Høgskolen i Oslo Boken ”Diabetes. Forebygging, opp- som finnes og hvordan disse klassifiseres motivasjon og mestring, temaet. Her og diagnostiseres. Forebygging, beskrives diabetes ut fra både bruker- og behandlingsstrategier, legemidler og samfunnsperspektiv. Det fokuseres levevaner gjennomgås og diskuteres. spesielt på behandlingen, og hvordan Her er ett kapittel viet kosthold, et annet opplæring kan fremme pasientens for- forebygging av fotsår og et tredje fysisk ståelse av sykdommen og ansvar for egen aktivitet. Særlig interessant for bio- helse. Fjerde del omhandler diabetes i et ingeniører er det som står om la- livsløpsperspektiv, men inneholder også boratoriediagnostikk og monitorering. en diskusjon om sykdommen i global Beskrivelsene er grundige og om- sammenheng, og om de kulturelle betin- fattende, med gode figurer og tabeller. gelsene for forebygging og behandling av Disse kunne det vært flere av, for ek- diabetes. Del 5 skiller seg fra resten av sempel i kapitlet om medikamentbruk. boka ved først å diskutere og fremheve Boken gir ingen detaljert oversikt over betydningen av forskning om diabetes, biokjemiske årsaker til diabetes. for så å gi konkrete og praktiske råd om Andre del handler om psykisk helse og forskning og utviklingsarbeid. følging, behand- det å leve med sykdommen. Kapitlet er ling” er skrevet for kortfattet og gir innsikt i ulike psykiske sykepleiere, men er interessant lesning Boken er skrevet primært for diabetes- helsepersonell, og reaksjoner hos diabetespasienter, ofte også for andre helsearbeidere. Det må spesielt for syke- knyttet til ulike faser i livet. Dette er også være en viktig bok for diabetikere pleiere som skal nødvendig kunnskap for sykepleiere og som ønsker større innsikt i egen sykdom arbeide med dia- helsepersonell som skal behandle og og behandling, men den krever gode for- veilede pasientene. kunnskaper og innsikt i temaet. ■ betespasienter. Første del gir en grundig innføring i hva diabetes er, hvilke typer I del 3 er undervisning og læring, – Svein Erik Sandersen til minnne – Livet er vanskelig å forstå. Svein var på jobb som vanlig på fredag. Som alltid. Men på mandag var vi her alene uten alle som stakk innom eller ringte. Kunnskap, respekt, service og tillit hans gode humør, glimtet i øyet, de kjappe kommentarene var Sveins varemerke. Han var ivrig og og uten hans fagkunnskap. Vår kjære venn og kollega gjen- engasjert i jobben og hans gode måte å nom mange år, Svein Erik Sandersen, var brått gått bort. behandle alle rundt seg har i alle år Svein ble 67 år i september og kunne gått av med pensjon, men Svein trivdes i jobben og hadde ingen ønske om å gå av i nær fremtid. preget hele avdelingen. Det vil det fortsette å gjøre i årene fremover. I dag er alt dette nære minner om en Brått og uventet står vi som jobber ved Sentrallaboratoriet god kollega, minner om Svein som hver eneste dag året tilbake med følelse av tomhet og sorg, men vi har mange rundt viste alle omtanke og inkluderte alle. Svein var flotte minner om en god kollega og trofast støttespiller. For ydmyk og stilte seg selv bakerst, men han hadde meningers Svein var ingen hvem som helst. Han hadde alltid de som mot og var alltid en støttespiller vi kunne stole på. jobbet i primærhelsetjenesten og pasientene i fokus, og han Svein, vi savner deg allerede og skylder deg en stor takk behandlet alle likt. Han var tidlig på jobb og tilgjengelig på for den du var og alt du ga. Tomrommet etter deg blir telefon. Han tok imot henvendelser fra tidlig om morgenen umulig å fylle, men vi lover å ta med din ånd videre og alltid til sent på kvelden, også i feriene. Uansett spørsmål eller huske din innsats og ditt vennskap. problem ble henvendelser fra absolutt alle tatt godt i mot og løst på beste vis. Svein hadde alltid en hjelpende hånd til 32 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Fra arbeidskolleger ved Sentrallaboratoriet, Sykehuset Østfold. Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 33 BFI Fagstyret mener: GUNN-INGER SØRENSEN, medlem av BFIs fagstyre Bioingeniørdagen – en god mulighet for profilering O m kort tid skal Bioinge- Bergen 13. -14. april. Denne konferansen markering som gir faglig påfyll, sprer niørdagen 2011 markeres vil vise ulike aspekter innen bioingeniør- kunnskap om yrket og sier noe om hvem lokalt og sentralt – en faget og framheve mangfold, spisskom- bioingeniørene er. For at flest mulig skal markering jeg håper petanse og samarbeidet med andre få vite om dagen, skal den annonseres på mange vil delta på. Tema yrkesgrupper. sykehusets og universitetets intranett- for årets bioingeniørdag er ” Bioinge- Men siden et nasjonalt arrangement sider. Det vil bli holdt korte, faglige inn- niørens rolle – viktig i bekjempelsen av legg som omhandler smittsomme syk- smittsomme sykdommer. Overvåkning – dommer og relaterte temaer fra andre forebygging – diagnostikk”. Her vil det være mange muligheter for å vise frem ulike sider av et spennende yrke. Bioingeniørens mange roller Når vi nå skal profilere oss, er det viktig å vise fram mangfoldet i bioingeniøryrket. Det sies om bioingeniører at vi er nøyaktige, presise og gode på prosedyrer. Et godt skussmål! Virksomheten ved laboratoriene er variert og av høy faglig standard, og bio- ikke kan nå ut til alle, er det flott at ingeniørene er sentrale i den daglige lokale bedriftsgrupper og BFIs kontakt- driften. Årets tema fokuserer på områder personer tar initiativ til at det skjer noe som forskning, utdanning, overvåkning, lokalt. Hvordan dagen gjennomføres i forebygging og diagnostisering; områder praksis er opp til hver enkelt arbeids- som ivaretas av aktive, kompetente og plass. Det viktigste er at flest mulig faglig dyktige bioingeniører. ønsker å profilere og synliggjøre hva en Som det står på årets plakat; ”Vår kompetanse sikrer trygg prøvetakning, pålitelig analysearbeid og korrekt prøvesvar”. Laboratorie- og kvalitetsarbeid er vår bioingeniørs hverdag består av, og hva vi bidrar med. Det skal kanskje ikke så mye til. De lokale markeringene har pleid å variere fra sykehus til sykehus. I Bio- nøkkelkompetanse, en kompetanse som ingeniøren nummer 5 2010 var det også er nødvendig for at andre profe- smakebiter fra fjorårets markeringer sjoner skal kunne utøve sine yrker på rundt om i Norge. Mulighetene er best mulig måte. Det sies om bioinge- mange, og om få dager skal vi vise oss niører at vi er nøyaktige, presise og gode frem for kollegaer, studenter, andre på prosedyrer. Et godt skussmål! Viktig yrkesgrupper, pasienter og pårørende. er også bioingeniørenes evne til å formidle, samhandle og skape gode rela- Feiring på UNN sjoner. På UNN vil markeringen skje onsdag 13. april. En gruppe fra laboratorieavdel- Markeringer ingene har sammen med Bioingeniør- Det er 15 år siden det ble bestemt at bio- utdanningen ved Universitetet i Tromsø, ingeniørdagen skulle markeres interna- jobbet med planleggingen siden slutten sjonalt. Årets nasjonale markering er i av februar. Ønsket har vært å lage en fagfelt. I foajeen på sykehuset skal det være stands fra de ulike laboratorieavdelingene og fra bioingeniørutdanningen. De skal være informative, interaktive og blikkfang, slik at mange stopper opp for å se. Hva folk flest vet om bioingeniøryrket skal testes ut med en uhøytidlig quiz, hvor det selvfølgelig vanker premie. Sukkertøy og profileringsartikler er alltid populært og lett omsettelig, og bioingeniører som ønsker å stille ut poster, vil få mulighet til det. I samarbeid med kulturavdelingen på UNN planlegges det dessuten et kulturelt innslag i sykehusets foajé. På slutten av dagen og som en avslutning på markeringen, vil det bli gitt tilbud om omvisning på laboratorieavdelingene. Vi gleder oss! På UNN gleder vi oss til bioingeniørdagen, og jeg håper at bioingeniører rundt om i det ganske land ser frem til markeringen. Denne dagen bør være en av flere der vi profilerer oss selv og synliggjør alle våre oppgaver og alt vårt ansvar i ulike virksomheter! Jeg ønsker alle lykke til med dagen! ■ BIOINGENIØREN 4.2011 | 33 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 34 BFI etikk SIGNE RØYNÅS, medlem av Yrkesetisk råd Hva kan jeg snakke med pasienten om? J eg er så heldig at jeg er praksis- om det var tilstrekkelig at hun desinfi- handler også om etisk bevissthet og veileder for bioingeniørstud- serte hendene. Det er ikke så enkelt å refleksjon. enter. Hvorfor jeg er heldig kjenne blodårene med hansker. I tillegg kommer jeg tilbake til. Jeg er lurte hun på hva ”ren” stellefrakk Refleksjon sammen med studentene når de betydde. Kan vi bruke de som henger på Når studentene stiller spørsmål, blir jeg knaggen? Må vi ta helt ny frakk? Jeg må tvunget til å reflektere. Det er ikke nok at gen var vi inne på et rom, studenten tok innrømme at jeg ble litt usikker selv og vi jeg kommer med et svar, jeg må også blodprøven og jeg småpratet med pasi- diskuterte det litt frem og tilbake. Da vi begrunne hvorfor. Jeg må se på mine tar blodprøver av pasientene. En mor- enten. Da vi kom ut av rommet spurte handlinger på nytt og vurdere om jeg studenten: ”Hva kan jeg snakke med kan gjøre ting annerledes og kanskje på pasienten om?” Studentveiledning Jeg måtte tenke meg om før jeg svarte. Spørsmålet satte i gang en tankerekke omkring møtet med den andre. Hva er nøytralt og uproblematisk å snakke med pasienten om? Skal jeg ta initiativet til en Jeg er heldig som omgås studenter og blir tvunget til å reflektere over min rolle som bioingeniør. en bedre måte. Hvis ingen stiller spørsmål ved min måte å utføre arbeidet på, vil jeg fortsette i samme spor. Det kan være utfordrende å bli ”sett etter i kortene”, ikke minst hvis det blir stilt spørsmål ved mine holdninger. Nye øyne samtale? Hvor mye skal jeg si? Hvordan skal jeg presentere meg? Studentene var kom tilbake på laboratoriet tok vi opp Et trygt og godt arbeidsmiljø kjenne- også med og tok blodprøver på barsel- problemstillingen med de andre bio- tegnes blant annet ved at man ser på avdelingen. Der ble de små nyfødte ingeniørene. Det viste seg at vi gjorde litt egen praksis i et kritisk lys og er åpen for beundret av både mor, student og bio- ulikt og ingen var helt sikre på hva som forbedringer. Det er likevel ikke alltid så ingeniør. Studenten var ikke vant med var korrekt. Vi fant den siste oppdaterte lett å stille spørsmål ved din kollegas nyfødte og kommenterte at de var så små prosedyren på blodprøvetaking av måte å løse arbeidsoppgaven på. I tillegg og at det var synd for barnet med stikk i smitteisolerte pasienter. Den var uklar på er det ikke så lett å se seg selv utenfra. den lille hælen. Som veileder var det dette punktet og jeg foreslo en opp- Avdelingen trenger folk som ser på bio- behov for å ta opp med studenten hva vi datering. ingeniøroppgavene med nye øyne. Stu- kan si når pårørende er tilstede. Vi vet at Dette er eksempler på hvordan det er å dentene er nysgjerrige, vitebegjærlige og nybakte mødre er spesielt følsomme for veilede studentene. De spør om mange blir oppfordret til å stille spørsmål. Jeg er kommentarer om sine små nyfødte. I en ting, alt fra praktiske rutiner til etiske heldig som omgås studenter og blir slik situasjon er det mange hensyn å ta. dilemmaer. Jeg blir utfordret på min bio- tvunget til å reflektere over min rolle Sammen fikk vi satt ord på egne følelser, ingeniørfaglige kompetanse. som bioingeniør. Gjennom refleksjon sammen med andre får jeg mulig- diskutert prøvetakingsrutiner og hvor- Profesjonell heten til å utvikle meg som bioingeniør. Jeg har arbeidet som bioingeniør i mange Så kjære studenter og andre, fortsett med Problemstilling år og mye av arbeidet går på rutine. Det å undre dere og gi meg nye utford- På neste avdeling lå pasienten på isolat- vil si at jeg ofte ikke tenker over hvordan rom fordi vedkommende var immun- eller hvorfor jeg gjør akkurat slik, men supprimert. Utenfor rommet sto det at vi jeg handler ut fra erfaring. Som bioinge- skulle bruke ren stellefrakk, munnbind niører ønsker vi å være profesjonelle. Det og utføre håndhygiene ved kontakt med vil si å anvende og beherske teoretiske og pasienten. Studenten ble litt usikker og praktiske kunnskaper, og ha en være- spurte om hun måtte bruke hansker eller måte som ivaretar den andre. Men det dan vi best kan ta hensyn til mor og barn. 34 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 ringer. ■ Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 35 Tett på: Else Marie Klærke Teller ned til kongress N ORDISK M E D I C I N S K L A B O R AT O R I E G R U P P E S (NML) kongress i København blir årets høydepunkt for Else Marie Klærke. Som NML-ansvarlig Henrik Bjørn Nielsen. Det handler om kartlegging av genene til bakteriene i mage/tarm-systemet. Hypotesen er at diversiteten blant bakteriene i tarmen i Danske Bioanalytikere (dbio) har hun allerede jobbet har direkte innvirkning på sykdoms- med kongressen i mange måneder. Nå begynner brikkene disposisjoner. å falle på plass. – Hvorfor ble du bioingeniør? – Fordi jeg var interessert i biokjemi, kjemi og fysikk. Av SVEIN ARILD SLETTENG med DEKS – Dansk institut for ekstern kvalitetssikring for laboratorier i sund- Medlemmene i NML er bioingeniør- hedssektoren og LSB – Laboratorie- når man møter pasientene. Man skjønner år, i det landet som sitter med formann- hvilken innsats man som bioingeniør skapet i NML. Årets arrangement blir i gjør for syke mennesker. København, tirsdag 13. – torsdag 15. – Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt september. med akkurat nå? – Arbeidet med kongressen går etter – Jeg jobber med det faglige program- planen. I går var det deadline for frie met på NML-kongressen. Jeg ser også på foredrag og postere. Vi har fått inn 34 forslagene til kurs i dbio-regi i 2012. abstracts. Det er veldig bra, og mer enn vi – Hva gjør du om ti år? forventet, sier Klærke. – Det er godt mulig jeg fortsatt jobber 53-åringen har cirka 30 år bak seg som her – forhåpentligvis med fagutvikling bioingeniør. I 25 år jobbet hun innen eller yrkesetikk. klinisk biokjemi på et sykehus i Silke- – Hvorfor valgte du å skifte jobb? – Hva gleder du deg aller mest til Else Marie Klærke arbeider med organiseringen av årets NML-kongress i København. – Jeg var veldig engasjert i fagforeningen. Jeg var også interessert i yrkes- medicinsk Selskab for Bioanalytikere. etikk. Så da jeg ble tilbudt en stilling i – Er det mye arbeid? dbio hvor jeg kunne jobbe med etikk, sa – Ja, men vi har planlagt godt, så dette jeg ja. I tillegg til yrkesetikken, har jeg ansvar for dbios faglige kurs. – Hva går jobben din ut på i forbindelse med NML-kongressen? – Jeg har ansvaret for det faglige pro- – Kombinasjonen av analysearbeid og pasientkontakt. Jobben får mer mening dene. Kongressen avholdes annethvert siste årene har hun vært ansatt i dbio. ingeniør? kontakten med klinikken. Jeg trives med organisasjonene i de fem nordiske lan- borg, en relativt liten by i Midtjylland. De – Hva er det aller beste ved å være bio- skal gå bra. – Hva vil du fremheve fra programmet for å lokke norske bioingeniører til København i september? – Det er mye spennende på program- grammet. Det blir også mye koordinering met. Jeg vil blant annet nevne en fyldig i forhold til utstillere, konferansesenteret diabetessesjon. Blant andre ting som kan og de to andre arrangørene. I forbindelse trekkes frem, er foredraget ”Det mikro- med NML-kongressen samarbeider dbio biologiske fingeraftryk” med professor akkurat nå? – Jeg gleder meg til NML-kongressen. Men først skal det bli sommer. Det gleder jeg meg også til. ■ NML 2011 NML-kongress i København 13. -15. september. Se info på: www.nml2011.dk BIOINGENIØREN 4.2011 | 35 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 36 Aktuelt Smått og stort For få PNAkoordinatorer på sykehusene 65 PROSENT av sykehusene har egen PNA-koordinator. Det kommer fram i en undersøkelse som RUPPAS nylig har gjennomført. – Målet er 100 prosent, sier Beth Dahl-Paulsen (bildet). Hun fortalte om undersøkelsen på etterutdanningskurset i pasientnær analysering i Trondheim 22. – 23. mars. rutinen, går det ut over PNA-arbeidet. Høyblokka er historie Det er ikke godt nok, mener Dahl-Paul- Et landemerke er borte i Trondheim – den sen. gamle høyblokka ved St. Olavs hospital natorene får gjerne PNA som del av andre faglige oppgaver. Og hvis det er travelt i I undersøkelsen svarer 62 prosent JA på at det er den som faktisk utfører pasientanalysene som også foretar de interne er revet. 8. mars var alt unntatt fundamentene borte. Rivningsarbeidet har tatt ni måneder. Men høyblokka lever videre kontrollene. på nett – bygningen har fått sin egen – Også her er målet 100 prosent, sier minneside, www.hoyblokka.no Dahl-Paulsen. RUPPAS gjorde en liknende undersøkelse i 2008. Da svarte flere NEI på spørsmål om det var egen PNA-seksjon på laboratoriet. Noen forbedringer har altså skjedd. Det blir mer fra kurset i Trondheim i neste utgave av Bioingeniøren. ■ Av GRETE HANSEN ende utvalg for pre- Bioingeniør i rektorstolen analyse, pasient- Marianne Synnes (40) er valgt til ny rek- nær analysering og tor ved Høgskolen i Ålesund, skriver selvtesting (RUP- lokalavisa Øy-Blikk. Det er BFIs rådgiv- PAS) som arrang- Synnes er utdannet bioingeniør, med erte kurset i doktorgrad i molekylærbiologi og kreft- Trondheim. Beth forskning. Hun har tidligere vært Dahl-Paulsen er medlem av RUPPAS. forsker ved både Radiumhospitalet og – Vi ønsker at PNA skal få en definert Universitetet i Oslo. De siste årene har stillingsandel og de nødvendige ressur- hun vært førsteamanuensis ved insti- sene som skal til for å ivareta dette tutt for helsefag ved Høgskolen i ansvaret. Det skjer ikke i dag. Koordi- Ålesund. Fra rivingen av høyblokka. Foto: Kirsti Berg Eneren i ergonomi og brukerkomfort *"&$ +"$%'%"#"#%!# +# $,#$% $%&%% %$!"!,*&$%# + &%!%$*$! %#!!#!%!%' + $*$ '% + ! $#!#))&% #&''"" $ (((#!$!"*!*"&$& 36 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 NYHET Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 37 Kunngjøringer #"" # !" "# #"! UNIVERSITETET U N I V E R S I T ET ET I TROMSØ T R O M S Ø Ui UiT T DETT HELSE DE HELSEVITENSKAPELIGE VITENSKAPELIG GE FFAKULTET AKULLTE T T www.colourbox.com %$#"! "!" ! " )('&%$#"! !' !# %!!'#"&"''"&%$!%!' '$&'"'&%!"%!" Master i telemedisin og e-helse: Bli en ettertraktet rådgiver i Helse-Norge! '' " !" " ! #""" #" %% "%%!"#!!$%# "%$#"! !"!#!%"$#!%"# "#!!$%#""$!!!#"&" # Nye behov krever nye løsninger. Det gjelder for bioingeniører og mange andre fagfolk i helsevesenet. Vårt masterprogram fokuserer på teamwork, teknologiforståelse og innovasjon slik at du kan optimere samhandling med pasienter, brukere og fagfeller verden over. Nysgjerrig på framtiden? uit.no/telemed Grafisk G rafisk fform: orm m: B Bjørn-Kåre jørn-Kåre IIversen, versen, he helsefak lsefak UiT Ui T www.hio.no "!'"'!'"'$!'' Søknadsfrist: 15.april via lokalt opptak inviterer til Høstkonferansen i mikrobiologi 2011 Dato: 29.og 30. september 2011. Sted: Clarion Hotel Royal Christiania og Lab11, Lillestrøm Målgruppe: Bioingeniører og annet laboratoriepersonell. Kursdag 1: Torsdag 29.sept på Lab11 kl.09:00-16:00 Det vil bli felles transport fra Lillestrøm til Oslo. Kursdag 2: Fredag 30.sept på Clarion Hotel Royal Christiania kl:09:00-16:00 Sosialt arrangement: Festmiddag torsdag kveld på Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Kr 850,-. Egen påmelding Faglig innhold: HIV, ME, Sopp, Cystisk fibrose, Massespektrometer til identifikasjon, mm. Detaljert program vil bli lagt ut på vår hjemmeside. Deltakeravgift: Kr 1900,- (inkl kursavgift, kaffe og lunsj begge dager, transport fra Lillestrøm til Oslo) Overnatting : Må bestilles av deltakerne selv innen 22.07. 2011 Clarion Hotel Royal Christiania, tlf: 23108070, Referansenummer 304283 Enkeltrom : 1195,-/natt Dobbeltrom: 1395,- /natt Påmelding : Bindende påmelding innen 10.juni til: [email protected] Bruk påmeldingsskjema fra hjemmesiden vår. Se www.oslo-universitetssykehus.no (Om oss / Avdelinger / Mikrobiologi). Posterpresentasjon: Beste poster premieres, frist for abstract 01.08.2011 Utstilling: All utstilling på Lab11, Lillestrøm. BIOINGENIØREN 4.2011 | 37 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 38 Stillinger Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske sentre (DPS). Organisasjonen er delt inn i fire klinikkar som er organiserte på tvers av dei ulike sjukehusa. Helseføretaket dekker ei befolkning på 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette. Immunologi og Transfusjonsmedisin - Haugesund sjukehus søkjer: Helse Førde HF yter spesialisthelsetenester til dei 107 500 innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket er i stadig utvikling for å gjere tilbodet best mogeleg innanfor dei rammene styresmaktene set og brukarane forventar. Helse Førde har sjukehus og psykiatrisk institusjonar i seks kommunar og ansvar for ambulansteneste. Talet på tilsette er om lag 2300, og budsjettet er på to milliardar kroner. Føretaket er organisert i 4 klinikkar. Det er det statlege Helse Vest RHF som eig Helse Førde. Ingeniør i turnus Helse Førde skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad, og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Eining for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haugesund sjukehus har ledig fast 100% ingeniørstilling i 3-delt turnus. Stillinga er ledig frå 1. september 2011 med moglegheiter for tidlegare tilsetjing. Vi søkjer deg som er strukturert, ansvarsbevisst, samarbeidsvillig og serviceinnstilt. Den vi tilset må ha høg arbeidsmoral og bidra til eit godt arbeidsmiljø. Medisinsk klinikk, Lab. medisinsk biokjemi og blodbank, LMBB, seksjon Lærdal sjukehus, søkjer: Bioingeniør med fagansvar / Bioingeniør Kvalifikasjonar • Bioningeniør med norsk autorisasjon • Norsk skriftleg og munnleg • Erfaring fra transfusjonsmedisin vil vere eit pluss. 2 faste stillingar ledige frå 15.06.2011, begge i vaktturnus. Stilling 1 er fagansvarsstilling ved Hematologisk seksjon Stilling 2 er bioingeniør grunnstilling. Arbeidsstad er Lærdal sjukehus. Oppgåver • Blodtypeserologisk laboratoriearbeid • Tapping av blodgivarar • Komponentframstilling Ved internt opprykk kan det verta ledig vikariat for bioingeniør i grunnstilling / helsesekretær. Kontaktpersonar: Anna Marie Pettersen Tveita, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 28. Svein Morten Lervik, senioringeniør. Tlf: 52 73 22 80. Referansenummer: 957204285. Søknadsfrist: 17.04.2011. • Bioingeniør med erfaring frå kvalitetsarbeid eller tilleggsutdanning innan bioingeniørfaget, vil bli føretrekt. Kontaktperson: Seksjonsleiar Rønnaug Jansen, tlf. 57640021 Referansenummer: 960382073 Søknadsfrist: 18.04.2011 Andre stillingar Vi søkjer dyktige medarbeidarar til ledige ferievikariat ved våre sjukehus sommaren 2011. Sjå våre nettsider for meir informasjon. For å lese meir og for å søke på stillinga: www.helse-forde.no Sjå fullstendig utlysing og søknadsskjema på www.helse-fonna.no 0 52 53 www.helse-fonna.no Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt lokalsykehus som yter spesialisthelsetjenester innen rammen av det offentlige helsevesen. Sykehuset har spesialfunksjoner i revmatologi og revmakirurgi. Sjefbioingeniør (ref. 977754978) ASSISTERENDE FAGSPESIALIST / BIOINGENIØR 100 % fast stilling. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, blodbanken, Gjøvik Det kan også bli ledig stilling for overbioingeniør og bioingeniør. Kontakt: Anne Grete Mathisen, tlf. 99 37 25 71 Ved Avdeling for medisinsk biokjemi er det ledig 100 % fast stilling som assisterende fagspesialist (bioingeniør) tilknyttet Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analysering. Jobbnorge.no Søknadsfrist: 20.04.2011 Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst. Som hovedregel oppføres alle søkere på offentlig søkerliste. Søkere som anmoder om å bli unntatt fra denne bes begrunne dette i søknaden. Dersom anmodningen ikke kan tas til følge vil søker bli konferert før søkerlisten offentliggjøres. For stillinger hvor det er pålagt ved lov om norsk autorisasjon, kreves fremleggelse av autorisasjonsdokumenter før tiltredelse. Vintemål og attester tas med til et evt. Intervju. Stillingen er ledig fra 1. juni 2011. Ved eventuelt internt opprykk, vil det bli ledig fast stilling som bioingeniør. I tillegg blir det ledige vikariat som bioingeniør fra juni 2011 og et år. Kontaktperson: Avdelingssjef Gro Jensen tlf: 22 45 15 00 Les mer om stillingen på www.diakonsyk.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema. 38 | B I O I N G E N I Ø R E N 4.2011 Bio 04_2011_04:Layout 1 24.03.11 16.52 Side 39 ANNONSE BIOINGENIØREN 4.2011 | 39 B-Economique Returadresse: NITO, Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo ANNONSE