Transcript gardisten - Hans Majestet Kongens Garde

Fra gardist
Til grenader
SJekk dine muligheter etter garden
Innhold
Gardesjefen
STYRKEBRØNNEN
04
En førstegangstjeneste i Garden er gull
verdt for en videre karriere, enten du skal
bli politi, vervet soldat, offiser, akademiker,
heimevernssoldat, eller noe helt annet.
12
Gardistene
FRA GARDEN
SOM BLE KRIGERE
18
ET ÅR I GARDEN
PÅ COLD RESPONSE
Innhold
RedaksjonsSjeF: Lars Magne Hovtun
Grafisk utforming: Mushir Hoda
Redaksjon: Audun Braastad, Ida Marie Eggen,
Mushir Hoda, Jonas Halse Rygh
Ansvarlig NGF-sider: Egil Nilsen, Anders
Bredesen
Forsidefoto: Karl Rino Hellevann, grenader i
Telemark bataljon. Foto: Lars Magne Hovtun
Kontakt: [email protected] • 23 09 82 00
Redaksjonen Avsluttet: 30. april 2014
Opplag: 8000
Trykk: 07 Media www.07.no
Gardisten er en leiravis for Hans Majestet Kongens Garde, som utgis
tre ganger i året. Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige
slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Hærstaben, utenlandske forsvarsattacheer og ambassader i
Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.
02 GARDISTEN
Nettopp disse erfaringene kommer din framtidige arbeidsgiver til å se etter,
uansett hvilken jobb du kommer til å søke. Egenskapene vi prøver å dyrke
fram hos gardistene, er nemlig høyt verdsatt hos enhver arbeidsgiver.
Gardister er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og det kommer til å
komme deg til gode når du er ferdig med førstegangstjenesten i Garden.
30
FULL DEKNING
Ansvarlig utgiver: Ole Anders Øie
Det er alltid like morsomt å være tilstede når vi har innrykk av nye rekrutter
på Gardeskolen. De nye rekruttene er motiverte, utvalgt som de beste fra sitt
årskull, og spente på hvordan året i Garden blir. Men de er også unge, ofte
utrente, og har mye å lære før de kan kalle seg gardister. I løpet av førstegangstjenesten skjer det noe med deg. Man må yte maksimalt. Man får et stort
ansvar. Man får utfordringer. Selvdisiplin. Man lærer å leve tett på andre folk.
På et vis blir man voksen veldig fort. Forvandlingen som skjer fra innrykksdagen til dimisjonsdagen er intet mindre enn utrolig.
TIL POLITIET
24 Får gratis vekterkurs i garden
04 Gardistene som ble krigere
Forsvaret har mange kurs- og studietilbud som
kan bidra til å øke din sivile kompetanse. Se stor
kursoversikt.
11 Klar til innsats
Garden skal gå rundt 50 vaktparader til Slottet i
sommer. Stor oversiktsplakat.
Etter å ha vært i Garden i et år, bestemte disse
gardistene seg for å bli soldater i Telemark bataljon.
Anders Kallhovd er elektriker og innsatssoldat.
10 LEderutdanning på krigsskolen
Peder Varpe Sjøtveit er kadett på Krigsskolen.
Les mer om utdanning i Forsvaret.
12 Fra garden til politiet
Politihøgskolen vil ha flere søkere fra Garden.
Gardisten var med to tidligere gardister på politipatrulje i Trondheim.
18 Full dekning på Cold Response
Under ekstreme værforhold sørget Garden for
sambandsdekning til de utenlandske avdelingene på
øvelse Cold Response 2014.
26 Gardens vaktparader
28 Gardens historie
Hans Majestet Kongens Garde har opplevd krig,
terror og tusenvis av hendelser. Lær mer om
Gardens over 150 år lange historie.
30 ET år I garden
Hva skjer når du møter til innrykk i Garden? Se
bilder og les om hvordan det er å tjenestegjøre i
Gardens seks kompanier.
44 AvdelingstillitsvalgT
Visekorporal Astrid Vig jobber for at alle
gardister skal få en god førstegangstjeneste.
47 Norges gardistforbund
Les siste nytt fra Norges Gardistforbund.
Mange gardister ønsker å fortsette i Forsvaret etter førstegangstjenesten. Det
er bra, for det har aldri tidligere vært flere karrieremuligheter i Forsvaret
etter førstegangstjenesten, enn nå. Nå er det mulig å søke vervede soldatstillinger som grenader i alle Hærens avdelinger, ikke bare i Telemark bataljon. Enten du er sanitetssoldat, sambandssoldat, skarpskytter eller vaktgardist: Det finnes muligheter for absolutt alle gardister i Hæren.
Ole Anders Øie
Gardesjef
Det er for øvrig interessant å merke seg at da Telemark bataljon nylig lyste ut
åtte ledige grenaderstillinger, ble det ansatt gardister i syv av dem. Det er ikke
tilfeldig! Også på Politihøgskolen tar de varmt imot tidligere gardister. I denne
utgaven av «Gardisten» kan du lese om to politistudenter som gikk fra Garden
til politiet, og som mener året i Garden ga dem et realt forsprang på de andre
politistudentene.
Selv hvis man har en akademisk ambisjon om å studere på et universitet eller
en høyskole etter førstegangstjenesten, vil året i Garden være en nyttig
erfaring. Selvdisiplin, evnen til kritisk refleksjon og modenhet er viktige
dyder for alle studenter. Og, som dimittert gardist kan du søke på den beste
ekstrajobben som finnes: Deltidssoldat i Heimevernets innsatsstyrker. Godt
betalt, meningsfylt og veldig gøy!
Alt dette viser at Garden er en god styrkebrønn for andre avdelinger
i Forsvaret. Vi får inn de beste ungdommene i hvert årskull, og gjør dem enda
bedre. Å være gardist er virkelig en hederstittel for de beste!
GARDISTEN 03
GARDISTENE SOM
BLE KRIGERE
Gardist Karl Rino Hellevann var på vakt ved Slottet da terrorbomben eksploderte i Regjeringskvartalet den 22. juli 2011. I dag
er han fortsatt soldat, som grenader i Telemark bataljon.
Tekst Ida Marie Eggen Foto Lars Magne Hovtun OG JONAS HALSE RYGH
04 GARDISTEN
GARDISTEN 05
2
Gardistene som ble krigere
1
INFO
1
Grenader
Karl Rino Hellevann
tjenestegjorde i Garden
i 2011. Nå er han
grenader i Telemark
bataljon.
2
Fotsoldat
Grenader Erlend
Oterholt er vanligvis
vognfører på en CV90
stormpanservogn. Men
alle grenaderer er også
fotsoldater når det
kreves.
06 GARDISTEN
V
i hadde akkurat gjennomført hovedavløsningen på Slottet. Jeg satt i vaktlokalet og ventet på at det skulle bli min
tur til å gå ut på post. Så hørte vi plutselig et voldsomt drønn, sier Karl Rino Hellevann.
I 2011 avtjente han førstegangstjenesten i
Garden, som vaktgardist i 1. gardekompani. Den
22. juli var han en del av vaktstyrken på Slottet,
som ble ledet av fenrik Egil Johannes Grønner.
Sikret Slottet
– Like etter eksplosjonen husker jeg at fenrik
Grønner fikk et svært alvorlig drag over ansiktet.
«Det der var en bilbombe», husker jeg han sa. Vi
fikk ordre om å gjøre klar våpen og skuddsikre
vester, og forberedte oss på det verste, sier
Hellevann.
I løpet av minutter var vaktholdet rundt Slottet
mer enn doblet. Paradehattene ble slengt i en krok
inne i vaktlokalet, mens de væpnede gardistene
løp ut i stilling rundt Slottet.
– Vi fryktet det verste, men var klare til å forsvare Slottet med alt vi hadde, sier Hellevann.
– Jeg er stolt over å ha vært i Garden, og særlig av å ha vært en del av styrken som reagerte så
raskt og riktig under terrorangrepet, sier han.
I dag har Karl Rine Hellevann fått fast jobb som
grenader i Telemark bataljon. Stadig flere avdelinger i Hæren ansetter yrkessoldater, og gardister
er ettertraktet i disse stillingene.
– Her i Telemark bataljon har mange av soldatene bakgrunn fra Garden, sier Hellevann.
Som profesjonell soldat er han forberedt på å
måtte rykke ut til konflikter i hele verden. Han
legger ikke skjul på at den skarpe innsatsen han
og kollegene gjorde under terrorangrepet bidro til
at han søkte jobb som profesjonell soldat.
– Jeg har lyst til å bidra og være til nytte for
folk, slik vi var da vi sikret Slottet den 22. juli, sier
Hellevann.
Fordel å ha vært gardist
– Det er nok en fordel å ha vært gardist når man
skal bli vervet soldat. For det første har man
mange grunnleggende soldatferdigheter i bunn,
for det andre er man vant til disiplin og fokus på
detaljer, sier Hellevann, og forklarer:
– Da jeg startet i Telemark bataljon var det
selvsagt noen soldater fra andre avdelinger som
hadde mer feltutdanning enn meg. Men takket
være den dedikerte gardisten i meg, hadde jeg
beinhard egendisiplin på å trene og å lære meg
alle de nye tingene. Det å ta til seg læring fort,
er noe man virkelig lærer i Garden, og noe E
GARDISTEN 07
Gardistene som ble krigere
Gardistene som ble krigere
INFO
E Hærens største kampavdeling
E Opprettet i 1993
E Ca 450 soldater og befal
E Lokalisert i Rena leir
E Har deltatt i operasjoner i Bosnia,
Kosovo, Irak og Afghanistan.
HOVEDVÅPEN
LEOPARD 2A4 STRIDSVOGN
1
som teller veldig positivt når man skal søke en stilling som
profesjonell soldat.
Han ser tilbake på tiden i Garden med gode minner, og
husker godt den første vakten på Slottet.
– Det er mitt beste minne. Den første slottsvakta, med
våpen, ammunisjon og vissheten om at man gjennomfører
et skarpt oppdrag for første gang.
2
HER KAN DU BLI GRENADER
E
Telemark bataljon
E
Stridstrenbataljonen
E
Panserbataljonen
E
Ingeniørbataljonen
E
2. bataljon
E
Militærpolitikompaniet
E
H. M. Kongens Garde
E
Sanitetsbataljonen
E
Artilleribataljonen
E
Sambandsbataljonen
Se ledige stillinger på www.forsvaret.no og følg med på Hærens Facebook-sider.
08 GARDISTEN
Kampavdeling
Hverdagen som yrkessoldat i Telemark bataljon består i å
trene, øve og å være ute på skarpe oppdrag. Helt fram til
nylig har bataljonen hatt soldater på oppdrag i Afghanistan. Mekanisert infanterikompani 4, eller bare Mek4 som
kompaniet kalles, har vært i en rekke kamphandlinger i
Afghanistan. Kompaniet har sågar mistet en soldat av en
veibombe som var lagt ut av Taliban.
– Vi vet ikke hvor vi skal eller hva vi skal gjøre på vårt
neste skarpe oppdrag. Men vi vet at vi må være forberedt
på det verste, og derfor øver vi realistisk og målrettet når
vi er hjemme i leir på Rena, sier major Bjørnar Bragstad,
sjef for Mek4.
Han har selv tjenestegjort på flere ulike oppdrag i
Afghanistan, og vet hva som kreves av en soldat i kamp.
– I dag skal vi trene på å storme en by som er okkupert
av en fiendtlig styrke, sier han.
Forberedelsene er gjort, og yrkessoldatene er klare
til strid. På ordre setter de ulike lagene i marsj inn i den
våte og mørke skogen. Det er fremdeles litt snø igjen på
bakken, selv om det meste har smeltet. For soldatene er
3
det avgjørende å snike seg usett og ubemerket
inn på fienden.
– I dag har vi støtte av blant annet skarpskyttere, sanitetssoldater og stormingeniører.
Målet er å samarbeide best mulig, slik at vi får
maksimal effekt ut av hver soldat, sier Bragstad.
Soldatene i Telemark bataljon har gjerne
flere års erfaring, og mange har også vært i
internasjonale operasjoner. Det høye nivået
gjør at man også har høye krav på øvelsene.
Målet er å være blant verdens beste soldater.
Høye krav
– Man må alltid være på, selv om det bare er
en øvelse. Det kreves mye av grenaderene i
denne avdelingen, sier John Ivar Freberg.
Han var RFK-skytter i 2. gardekompani før
han søkte seg inn i Telemark bataljon.
– Opptaket til Telemark bataljon var hardt,
verre enn jeg hadde trodd, sier Freberg.
De fiendtlige bygningene kan etter hvert
skimtes fra skogen. Det er stille, alle overvåker sin egen skuddsektor. På radiosambandet koordinerer offiserene angrepet
på den fiendtlige basen. Skjult under effektive kamuflasjeklær gir skarpskytterne gode
observasjoner av hva som skjer inne i byen.
Grenaderene i Mek4 åler seg inn i stilling,
M113 PANSERVOGN
og gjør seg klar til å angripe med alt de har.
Freberg og makkeren retter kanonen mot et
vindu, og fyrer av. Ved hjelp av lasersystemet
får de tilbakemelding med en gang: Fulltreffer.
Kjører stormpanservogn
Kompaniet er oppsatt på stormpanservogner,
men i dag angriper yrkessoldatene til fots.
Dermed må også grenader Erlend Oterholt,
som vanligvis er vognfører på en pansret
CV90, ut i skogen og kjempe til fots.
– Dette er en normal dag for meg, i den forstand at ingen dager i Telemark bataljon er
like, sier han, og smiler.
For noen år siden var han i Vedlikeholdstroppen i Garden.
– Der trivdes jeg så godt at jeg ville fortsette i Forsvaret etter førstegangstjenesten.
Jeg søkte meg til en stilling i Afghanistan, og
jobbet sammen med Telemark bataljon der
nede, sier han.
Da han kom hjem fra Afghanistan fikk han
tilbud om å bli vognfører i Mek4.
– Det er jo klart at det har vært en ordentlig guttedrøm å få kjøre et så stort og tøft
kjøretøy som stormpanservognen, sier han,
og smiler bredt.
CV90 STORMPANSERVOGN
INFO
1
Stridsvogn
En stridsvogn fra Telemark
bataljon skyter med skarpt under
en øvelse i Regionfelt Østlandet.
2
Bystrid
Soldatene i Telemark bataljon er
forberedt på å krige under alle
forhold. Her trener soldatene i
Mek4 på militære operasjoner i
bebygd områder.
3
Kanonskytter
Grenader John Ivar Freberg var
RFK-skytter i 2. gardekompani.
Det har han fortsatt med i
Telemark bataljon.
GARDISTEN 09
Innsatssoldat I heimevernet
Lederutdanning på krigsskolen
Anders valgte innsatstyrken
Anders Kallhovd sluttet i Garden i 1994, og er familiefar og elektriker. Men
han er også på beredskap for hovedstaden som troppssjef i Heimevernet.
Tekst OG FOTO Lars Magne Hovtun
INFO
E Innsatsstyrkene er
spydspissen av kampkraften i Heimevernet.
E Norge har 11
innsatsstyrker på 24
timers beredskap i hele
Norge.
E Soldatene forplikter
seg til inntil 30 dager på
øvelse i året, men i praksis blir det bare rundt 15
til 20 dager.
E Innsatsstyrkesoldatene får lønn
under tjenesten.
10 GARDISTEN
D
a jeg sluttet i 4. gardekompani etter plikttjenesten som sersjant, måtte jeg velge
mellom en fortsatt militær karriere
eller sivile studier. Jeg valgte å begynne
på Universitetet i Oslo, sier Andreas Kallhovd.
I dag er han serviceleder hos en elektroinstallatør i Oslo, med to barn, samboer og et «normalt»
sivilt liv. Men hvis det oppstår en krise i Oslo, er
han ikke lenger en vanlig sivilist. Da blir han løytnant og troppssjef i Innsatsstyrke Derby.
– I innsatsstyrken trener soldatene mellom 15
og 20 dager i året. For instruktører og støttebefal
kan det bli enda mer. I tillegg er vi på beredskap for
å støtte politiet i en krisesituasjon, sier Kallhovd.
På samme måte som Garden ble mobilisert den
22. juli, ble også Heimevernets innsatsstyrker
mobilisert. Innsatsstyrkesoldatene beskyttet for
eksempel Stortinget og regjeringens ledelse på
Akershus festning, samtidig som Garden beskyttet
Slottet og Regjeringskvartalet.
– Samfunnsengasjementet ligger i bunn. Det
var tilfredsstillende å kunne bidra med noe etter
terrorangrepet, i stedet for bare å se det på TV.
Innsatsstyrkene består av soldater fra mange
fagfelt, blant annet samband, sanitet, hundetjeneste, jegertjeneste, militærpoliti og geværsoldater. Soldatene er mellom 20 og 40 år.
– Vi har alt fra ubåt-kokken til Afghanistanveteranen med mye kamperfaring. I tillegg har vi
en mengde sivil kompetanse, alt fra elektrikere og
håndtverkere til akademikere. Det gjør at vi aldri
står fast når vi skal løse et oppdrag, sier han.
Fin ekstrajobb
Heimevernet har innsatsstyrker i hele landet, og
de siste årene har stillingene blitt svært populære.
– Vi ønsker oss primært folk med infanteribakgrunn. Å ha vært gardist er et pluss, særlig
fordi de har erfaring med væpnet vakthold – som
er veldig relevant også for oss, sier Kallhovd.
Han anbefaler alle interesserte å gå inn på
Forsvarets nettsider, finne fram til sin lokale
innsatsstyrke, og kontakte dem for å finne ut når
neste opptak er.
– For studenter er dette absolutt en fin ekstrajobb ved siden av studiene.
Peder valgte krigsskolen
Da Peder Varpe Sjøtveit startet i Forsvaret, ville han alt annet enn å bli der.
Etter et år i Garden endret han mening. Nå er han ferdig utdannet offiser.
Tekst Ida marie Eggen FOTO Torbjørn kjosvold
T
roppssjefen og det gode samholdet
gjorde at jeg ville fortsette i Forsvaret
etter å ha vært i Garden, sier Peder Varpe
Sjøtveit.
I dag er han kadett, det vil si student, ved
Krigsskolen på Linderud utenfor Oslo.
– Man må være svært motivert for å søke seg inn
på Krigsskolen. Det er et høyt nivå, men dagene er
til gjengjeld varierte og spennende, forteller han.
Annerledes studentliv
Krigsskolen er ansett som Norges beste lederutdanning, der det både er felt og teori.
– Jeg ønsket å få en god utdannelse, men samtidig ha øvelser, fysiske utfordringer og ha det gøy,
sier Sjøtveit.
Selv om han er infanterist etter å ha tjenestegjort i en geværtropp i 4. gardekompani, åpner
utdannelsen på Krigsskolen dørene til stillinger
i hele Forsvaret. Som yrkessoffiser kan man få
jobb i operative avdelinger og fagstaber over hele
landet.
– Når det gjelder opptaket, er det lurt å trene
nok til å klare de fysiske kravene med god margin,
friske opp i kunnskaper til den psykologiske testen
og være ærlig under intervjuet. På Krigsskolen er
det bra læringsmiljø, det er sosialt og man utvikler
seg som leder og person, sier Sjøtveit.
Tilbake til Garden
Til sommeren er Sjøtveit ferdig med sine tre år
på Krigsskolen, og i høst vender han tilbake til
Garden.
– Jeg har fått jobb som troppssjef i 4. gardekompani. Det blir gøy å vende tilbake til Gardeleiren,
sier Sjøtveit.
Forrige gang har arbeidet i Garden, var han
en av mange gardister og gardeoffiserer som ble
mobilisert forbindelse med terrorangrepet i 2011.
– Den 22. juli var jeg på vei til hytta, men måtte
raskt snu da vi skjønte omfanget av terroraksjonen. Vi var omtrent 60 soldater fra 4. gardekompani som tok over vaktpostene til politiet rundt
det utbombede Regjeringskvartalet. Hele byen var
tom, så jeg kjente virkelig på alvoret i situasjonen,
sier han.
INFO
E Krigsskolen er lokalisert på Linderud i Oslo.
E Treårig lederutdanning for søkere med
fullført befalsutdanning.
Fire år for søkere som
ikke er befal.
E Tre studielinjer:
Ingeniør, operativ og
logistikk.
E Opptak og seleksjon
to ganger i året.
E Les mer om opptakskrav på:
www.krigsskolen.no
GARDISTEN 11
Fra Garden
Til Politiet
Da de var i Garden lærte Lasse Forbord (25) og Bent-Håkon
Hillestad (21) nærkamp, skyting, førstehjelp og å håndtere vanskelige
situasjoner. Det har de stor nytte av som politistudenter.
Tekst Ida Marie Eggen Foto Audun Braastad
12 GARDISTEN
GARDISTEN 13
Fra Garden til politiet
P
olitiyrket har vært en guttedrøm. Helt
siden ungdomsskolen visste jeg at det var
politi jeg ville bli, sier Bent-Håkon Hillestad (21) fra Drammen.
Sammen med Lasse Forbord (25) fra Malvik er
han i praksis ved Sør-Trøndelag politidistrikt, som
en del av den treårige utdannelsen på Politihøgskolen. De to politistudentene er begge tidligere
gardister, og ser tilbake på førstegangstjenesten
med gode minner.
– Jeg har alltid likt tanken på politiyrket. Det
å hjelpe mennesker i nød, gjøre en forskjell og å
ha en variert hverdag, har betydd mye for meg.
Det var det som var tiltrekkende med Forsvaret
også, og det å ha vært i Garden er veldig positivt
for den videre politijobben, sier Forbord.
Politiet vil ha flere gardister
– Holdningene, disiplinen og modenheten er
noe vi merker spesielt godt hos politistudenter
med bakgrunn fra Garden, sier politioverbetjent
Marit Rygvold, som er praksisansvarlig for politistudentene i Sør-Trøndelag politidistrikt.
Mange tidligere gardister søker seg til politiet,
og da Hillestad begynte på Politihøgskolen ble han
overrasket over hvor mange av medstudentene
som faktisk hadde tjenestegjort i Garden.
– Jeg merker at det teller positivt å ha vært i
Garden. Vi har allerede grunnleggende ferdigheter
innen førstehjelp, skyting og nærkamp, og vi vet
hva det betyr å ha stort ansvar, sier Hillestad.
For å komme inn på Politihøgskolen må man
gjennom fysiske tester, personlighetstester, norsktest, gruppeøvelse og intervju. Søkere med erfaring fra Forsvaret har en stor fordel, og på Politihøgskolen ønsker de seg enda flere søkere fra
Garden.
– Man trenger ikke ha supermannstyrke for å
bestå opptakstestene. Men det lønner seg å være
litt over gjennomsnittet trent. Det er mye viktigere at du er ærlig om dine sterke og svake sider i
intervjuene, sier Forbord, og legger raskt til:
– For ikke å glemme svømmetesten! Den er det
mange som ryker ut på.
14 GARDISTEN
Mange likheter
Vi fulgte de to politistudentene gjennom en hel dag
på jobb, og fikk et innblikk i politihverdagen både
på patrulje i Trondheims gater, og med etterforskningsarbeid på politistasjonen. Politistudent-
ene mener at førstegangstjenesten i Garden har
mange likheter med politiyrket.
– I førstegangstjenesten trente vi blant annet
mye på nærkamp. Denne opplæringen ligner veldig på hvordan vi trener på politihøgskolen, sier
Forbord.
Han tjenestegjorde i den nå nedlagte jegertroppen i 2. gardekompani, og mener at også
jegertjenesten kan ha overføringsverdi til politiet.
– Etikkundervisningen vi hadde med feltpresten i Garden har også gitt viktig lærdom å ta
med seg videre til Politihøgskolen, sier Hillestad.
– Vi var alltid klare
Sambandsdisiplin og materiellkontroll er andre
egenskaper de to politistudentene trekker fram
som viktige.
– Vi benytter for eksempel det fonetiske alfabetet i politiet også, sier Hillestad, som var vaktgardist i 4. gardekompani.
Han mener at også evnen til å være mentalt forberedt på alt, er noe han lærte under løsning av
vaktoppdragene i Garden.
– Vi var alltid klare, og visste nøyaktig hvor vi
hadde alt kritisk utstyr. Å ha alt på stell er en god
gardeegenskap, sier han.
Hillestad tjenestegjorde i Garden rett etter
terroraksjonen mot Regjeringskvartalet og Utøya
i 2011.
– I min førstegangstjeneste var det stort fokus
på det nye hovedstadsoppdraget, og vi trente på
å være raskt klare til innsats hvis noe lignende
skulle skje igjen. Garden fungerte den dagen da
mye annet sviktet, sier han.
På patrulje
Å være ute på patrulje er en stor del av hverdagen
til politiet og politistudentene.
– Det er viktig med synlig politi i samfunnet.
Det skaper trygghet, sier Forbord.
Samtidig er det viktig å være ute og klar til å
bistå hvis noen har behov for rask hjelp.
– Når det ikke skjer noe alvorlig, bruker vi tiden
til trafikkontroller og lignende. Vi er tilstede i
trafikken og ser om noen bryter trafikkreglene
eller kjører uten skilt og slikt, sier han.
Mens «Gardisten» er med de to politistudentene på patrulje, får de øye på en bil som ikke har
gyldige skilter. Politimannen bak rattet reagerer
lynraskt, setter på blålyset og tar en u-sving. E
INFO
Bent-Håkon
Hillestad (21)
E Tjenestegjorde i
4. gardekompani i
2011/2012
Lasse Forbord (25)
E Tjenestegjorde i
2. gardekompani i
2009/2010.
1
Politimenn
Politistudentene BentHåkon Hillestad og Lasse
Forbord har fått mye nyttig lærdom fra Garden.
2
På arresten
Med unntak av væpnede
aksjoner deltar politistudentene i alle de
daglige gjøremålene på
politistasjonen. Her er de
på arresten.
GARDISTEN 15
Fra Garden til Politiet
Fra Garden til politiet
4
1
POLITIETS OPPTAKSKRAV
3-årig bachelorutdanning på Politihøgskolen i Oslo, Bodø,
Kongsvinger eller Stavern.
E
Generell studiekompetanse
E
Førerkort klasse B
E
20 år eller eldre
E
Plettfri vandel
E
Norsk statsborger
E
God helse (legeerklæring)
E
Minimum karakteren 3 i norsk
E
Være personlig egnet
FYSISKEKRAV
2
3
SVØMMING
STYRKE
Undervannssvømming
Høy bom, menn
Dykk
Lav bom, kvinner
100 meter
Benkpress
KONDISJON
Løping
For mer detaljert informasjon om alle opptakskravene, og om søknadsprosessen, besøk: www.phs.no
Søknadsfrist 1. mars hvert år.
16 GARDISTEN
Han kjører hurtig etter bilen og lykkes med å
få stoppet den. Politistudentene vurderer situasjonen, og ender opp med å avskilte bilen.
– Det hjelper alltid å snakke sammen for å
finne den beste løsningen på alle situasjoner vi
kommer opp i, sier Forbord.
Farlige situasjoner
Politiyrket innebærer stor risiko, i likhet med
soldatyrket. Derfor er det viktig å ha gode kollegaer som man kan dele byrden med.
– I politiet har vi, som i Garden, faste makkere som vi løser oppdrag med. Det er veldig viktig å ha en makker man stoler helt og
holdent på i en sårbar og farlig situasjon, sier
Hillestad.
Så lenge man er politistudent får man ikke
delta på væpnede oppdrag. Men bortsett fra det
er studentene med på alt annet operativt politiarbeid.
– Selv om vi ikke kan bistå under de væpnede
oppdragene, kommer vi likevel opp i mange
andre potensielt farlige situasjoner, sier Forbord. Selv opplevde han å bli overrasket av en
mann med kniv som kom ut fra en dør bak han.
– Jeg ble redd og tok frem peppersprayen for
å forsvare meg. Det viste seg heldigvis at gjerningsmannen bare var redd han også. Situasjonen lærte meg virkelig at det er viktig med
en god situasjonsvurdering og at man alltid
må passe på ryggen, sier Forbord.
Store forventninger
Befolkningen har store forventinger til politiet,
og de to politistudentene er klar over hvordan
dette ansvaret forplikter.
– Publikum forventer at vi skal ordne opp i en
hver slags type situasjon, sier Hillestad.
En gang gjennomførte Forbord et avhør angående en sak der noen hadde bulket inn i en
bil. Eieren av den bulkede bilen tvilte først på å
kontakte politiet, fordi han ikke trodde de ville
gjøre noe med saken.
– Men så løste vi saken likevel. Da sa bileieren
at vi hadde forandret synet hans på politiet. Det
var utrolig godt å høre! Man føler at man gjør
en jobb som betyr noe for andre. Det er godt å
kunne hjelpe, sier Forbord.
Selv om de ikke legger skjul på at det blir en
del rapportskriving og papirarbeid i løpet av en
dag, er de alltid forberedt på å rykke ut.
– Vi må alltid være klare. Plutselig kan vi få et
oppdrag på øret, og da må vi omstille oss raskt
og rykke ut. Det er akkurat det som er så fint.
Vi gjør noe viktig på jobb, og er til for å hjelpe
andre mennesker. Derfor er jobben veldig bra,
og jeg kan legge meg med god samvittighet, sier
Hillestad.
INFO
1
MISTENKELIG BIL
Politipatruljen oppdager
plutselig en mistenkelig bil.
De reagerer lynraskt, setter på
blålyset og tar en u-sving.
2
Ugyldige
Det viser seg at bilen har
ugyldige skilter. Disse blir
beslaglagt.
3
Makker
Politiyrket bringer risiko. Derfor er det viktig at politiet har
faste makkere som de stoler
helt og holdent på.
4
Ansvar
Befolkningen forventer at
politiet ordner opp. Det er et
stort ansvar som politistudentene tar på alvor.
GARDISTEN 17
FULL DEKNING
PÅ COLD RESPONSE
Under øvelse Cold Response sørget Garden for at militære
avdelinger fra Sverige, Storbritannia, Canada og USA fikk full
dekning på det krypterte radiosambandet.
Tekst Ida Marie Eggen Foto Audun Braastad
18 GARDISTEN
GARDISTEN 19
Full dekning på Cold Response
Full dekning på Cold Response
1
INFO
1
Vinterkrig
Øvelse Cold Response
er en av Nord-Europas
største militære øvelser.
2
Kongen
Hans Majestet Kong
Harald besøkte de utenlandske avdelingene
på øvelsen. Ved hver
avdeling møtte han en
av sine gardister. Her er
kongen sammen med
løytnant Emil Ottosen.
3
Ekstremvær
Til tross for en øvelse
med ekstreme værforhold, var humøret til
gardistene på topp.
4
På vakt
Gardistene måtte være
på vakt for fiendtlige
angrep mot sambandsinstallasjonene.
20 GARDISTEN
P
å toppen av et fjell i Troms befinner det
seg to patruljer fra Garden. Det er bekmørkt. Snø, sludd og en kraftig, iskald
vind går gjennom marg og bein. Likevel presser gardistene seg til det ytterste for å
skjule seg for fiendtlige styrker. For hvis de blir
tatt ut, vil mange av de utenlandske styrkene på
øvelse Cold Response miste det krypterte radiosambandet sitt.
Stor vinterøvelse
16 000 soldater fra 15 nasjoner deltok på øvelse
Cold Response 2014, som ble arrangert i Troms i
midten av mars. Under øvelsen var Brigade Nord,
det vil si størsteparten av den norske Hæren, i full
krig mot en multinasjonal brigade med soldater
fra blant annet Sverige, Canada, USA og Storbritannia. Og siden de ulike nasjonene vanligvis
har separate sambandssystemer, ga soldater fra
Garden, Grensevakta og Cyberforsvaret dem et
felles kryptert samband under øvelsen.
– Det er krevende å gjennomføre militære operasjoner med soldater fra så mange ulike land.
Alt fra ulikt utstyr og planverk, til tradisjoner og
språk kan skape utfordringer. På vinterøvelsen
trente de ulike nasjonene på å samarbeide best
mulig, til tross for disse forskjellene. Og da er
velfungerende sambandssystemer alfa og omega,
sier oberstløytnant Ole Anders Øie, sjef for Hans
Majestet Kongens Garde.
På vakt for fienden
Under øvelsen etablerte gardistene sambandsreléer på høye fjelltopper for å gi kampavdelingene best mulig dekning.
– Det store ansvaret gjorde oss ekstra skjerpet.
Det er uten tvil den mest realistiske øvelsen jeg
har deltatt på, sier gardist Jacob Hamre, skarpskytter i Patrulje- og skarpskyttertroppen.
Godt samband er kritisk viktig for alle militære
enheter, og derfor er alle egne sambandsinstallasjoner høyt oppe på listen over mål fienden
ønsker å ramme. Dette er gardistene klar over,
og under øvelsen holdt de hele tiden vakt etter
fiendtlig aktivitet. Gamle historier om hvordan
fiendtlige spesialsoldater plutselig hadde slått til
mot viktige sambandsknutepunkter bidro også til
at vaktholdet ble tatt alvorlig.
Den største fienden for alle under øvelse Cold
Response var imidlertid været. Ekstreme værvariasjoner, fra plussgrader og regn til under 20
minusgrader, gjorde det ekstremt krevende å
2
oppholde seg i felt, og særlig på høye og værutsatte fjelltopper.
Brigadesjefens kommandovogn
For å gi de utenlandske militære sjefene tilgang
til sambandssystemene ble de fulgt av en
patrulje fra Garden under hele øvelsen. Gardistene ble raskt en tett integrert del av sjefenes
kommandoplasser. Den svenske brigadesjefen
ledet for eksempel store deler av kampene fra
stridsrommet i Gardens pansrede kjøretøy.
– Vi var rett bak fremste linje i krigen. Vi
måtte alltid være klar til å flytte på oss, hvis
brigadesjefen ville til en annen posisjon, sier
gardist Jan Inge Bjellerås Langmyr.
I tillegg til å være vognmannskap på den
pansrede SISU-en, satte gardistene opp antenner, dro kabler, og hjalp brigadestaben med å
betjene sambandsutstyret.
Tok krigsfanger
Sjefen for den britiske kampavdelingen 4-2
Commandos fikk også med seg en patrulje fra
Garden under øvelsen. Marineinfanteristene
i avdelingen er vervede og svært erfarne soldater, som har deltatt i konflikter over store E
3
4
GARDISTEN 21
Full dekning på Cold Response
“
”
Gardistene spilte utvilsomt en veldig
viktig rolle på øvelsen.
1
2
22 GARDISTEN
deler av verden. Ved hjelp av beltevogner og ski
gikk de inn i daler og områder som var uframkommelige for folk flest, for å forsøke å overraske
motstanderen. I en egen beltevogn fulgte grenader Kim Gulbrandsen og gardistene Erik Rudi og
Amund Linnerud med.
– Da vi var sammen med britene gjorde vi noe
helt annet enn det vi tidligere har gjort i Garden.
Vi kjørte beltevogn, drev offensive operasjoner, og
har blant annet sprengt en bro, sier gardistene.
Da de britiske soldatene plutselig overrasket en
fiendtlig styrke, havnet gardistene også i striden,
skulder til skulder med sine britiske kollegaer.
– En av de virkelige veteranene, en britisk
major, ledet angrepet, og sørget for at vi tok noen
norske soldater fra 2. bataljon som krigsfanger,
sier Gulbrandsen.
Det førte til nok en ny utfordring for gardistene:
– Plutselig var det vi som måtte håndtere krigsfangene, sier Rudi. Får mye ros
– Det har vært fantastisk å jobbe med de norske
gardistene, sier major Stu Taylor i britiske 4-2
Commandos.
Royal Marines, som avdelingen er en del av, har
en lang historie med å komme til Norge for å trene
på militære operasjoner i kaldt vær. De trives godt
med de utfordrende forholdene.
– Vi deltar med 309 soldater og har vært her i to
måneder. Været har vært utrolig utfordrende, men
det er bare bra, sier Taylor.
Han mener at de norske fjellene i Troms har
bidratt til mye slit, men også mye glede. Ikke minst
har de fått mange nye venner blant gardistene og
de andre samarbeidende avdelingene.
– For oss har øvelsen vært en suksess. Vi har fått
masse trening og håndtert mange prøvelser, sier
han.
Viktig rolle
Det var hovedsakelig gardister og befal fra
pansret hjultropp, patrulje- og skarpskyttertropp
og sambandstroppen som deltok på øvelse Cold
Response. Gardesjefen mener at det er veldig fornuftig at det er nettopp disse troppene som deltar
på øvelsen på Gardens vegne.
– Verken Garden eller Grensevakta er en del
av kampsystemet til Brigade Nord. Vi har andre
hovedoppdrag, som vi løser hver eneste dag. Derfor bruker vi også mindre tid på å trene på full
krig, sånn som man gjør på vinterøvelsen. Slik
må det være. Men i det siste har vi bygget opp en
rekke meget gode spesialtropper i 5. gardekompani, og det er kjekt å se hvor etterspurt disse
har blitt, sier Øie, og fortsetter:
– På øvelsen har gardistene gjort akkurat det
disse troppene trener på til vanlig: Være i felt,
beherske ekstremvær, sørge for sambandsdekning, og benytte de pansrede kjøretøyene.
Han roser gardistene for å ha gjort en svært god
jobb under øvelsen.
– Uten dem ville ikke sambandet til de utenlandske styrkene fungert. Gardistene spilte utvilsomt en veldig viktig rolle på øvelsen.
INFO
1
Samarbeid
De britiske styrkene var
godt fornøyde med å ha
soldater fra Garden som
samarbeidspartnere.
2
Sisu
To av Gardens pansrede
kjøretøy ble benyttet
som kommandoplasser
under øvelsen.
GARDISTEN 23
Kurs OG UTDANNING
KURS OG UTDANNING
Får gratis
vekterkurs
KURSOVERSIKT
Som vernepliktig gardist får Susann Hagen
Rønning (21) gratis vekterkurs av Forsvaret.
Det er bare ett av mange kurs du kan ta mens
du er i førstegangstjenesten.
Tekst Ida marie eggen Bilde JOnas Halse Rygh
INFO
SUSANN HAGEN
RØNNING (21)
E Tjenestegjør som
skytebaneassistent i
5. gardekompani.
1
Teori
Undervisningen foregår
i Gardens klasserom i
Huseby leir.
2
Praksis
Med fullført vekterkurs
nivå 1, kan gardistene
søke jobb som vekter
etter førstegangstjenesten.
Lik FOkus oslo
på facebook!
24 GARDISTEN
D
ette er et supert tilbud! Vekterkurset har vært
lærerikt. Man lærer mye enkel juss og etikk, i
tillegg til konflikthåndtering, sier gardist Susann
Hagen Rønning (21).
Hun har nettopp fullført vekterkurset som er arrangert
og betalt av Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter
(Fokus).
– Jeg har blitt mer selvsikker, og med de påfølgende
kursene føler jeg meg trygg på å klare meg som vekter, sier
hun.
Anleggsmaskin
E
Lese- og skriveteknikk (for dyslektikere)
E
Bartender
E
Ran- og svinnsforebyggende
E
Bedriftsetablering
E
Salg og presentasjonsteknikk
E
Førerkort klasse C
E
Grunnleggende sikkertkurs NOG/IM050
E
Jobbsøkerkurs
E
Treningsveiledning
E
Ordensvakt
E
Truckfører
E
Personlift
E
Varmearbeider
E
Praktisk ledelse
E
Vekter trinn 1
E
Studieteknikk
E
Tilleggsundervisning, etikk og militærmakt
E
Sveis
E
Tilleggsundervisning, jus og militærmakt
Yrkes- og studieveiledning
Fokus tilbyr veiledning for deg som er usikker på slags arbeid du passer til, eller
hvilken utdanning du bør velge.
Videregående skolefag
Du kan ta opp fag fra videregående skole om du vil forbedre, eller ønsker
påbygging til generell studiekompetanse. Fokus tilbyr eksamensforberedende
undervisning i følgende fag:
Bygger bro
Fokus tilbyr vekterkurs som gir nivå 1. Dette er nok til å
søke jobb som vekter, men da er arbeidsgiver pålagt å gi de
resterende kursene.
– Jeg ser på vekteryrket som en fin studiejobb. Det er mye
helg- og kveldsvakter hvis man ønsker det, sier Rønning.
I tillegg til vekterkurset tilbyr Fokus blant annet yrkes- og
studieveiledning, stipend til fag eller kurs som ikke holdes i
leir og skolefag fra videregående.
– Vi ønsker å være en brobygger mellom tiden før, under
og etter førstegangstjenesten. Målet vårt er at førstegangstjenesten ikke skal føre til at de som gjennomfører den
henger etter når det gjelder høyere utdanning og yrker, sier
Heidi Harviken, rektor ved Fokus Oslo.
Har kurs for alle
Fokus tilbyr mange forskjellige kurs, alt fra lastebillappen
til praktisk ledelse.
– Alle kursene er gratis, og kurstilbudene våre bestemmes
ut fra hvilke kurs de vernepliktige ønsker å ta, sier Harviken.
Akkurat nå er det rekordmange jenter som velger å ta
kurs under førstegangstjenesten.
– På vekterkurset var nesten halvparten av oss jenter. Jeg
synes det er tøft at jenter ønsker å bli vektere, sier Rønning.
Fokus har også merket seg dette, og ser på mulighetene
for å utvide kurstilbudene ytterligere.
– Vi er opptatt av å ha et kurstilbud for alle. Derfor er vi
interesserte i å vite hvilke kurs soldater av begge kjønn ønsker å ta, forteller Harviken.
E
E
Matte 1P, 2P
E
Naturfag
E
Matte R1, S1, 1T, 2T
E
Norsk (eksamenshjelp)
E
Matte R2, S2
Trenger du hjelp til andre fag, kontakt Fokus.
Høgskolefag
Du har mulighet til å samle 15 studiepoeng fra din tid i Forsvaret gjennom
eksamen i «Etikk og militærmakt», «Jus og militærmakt» og
«Militær fysisk trening».
Du kan melde deg på eksamen på www.forsvaret.no/sef
Hvis du vurderer å ta Ex.phil / Ex.fac, kontakt Fokus.
Stipend
Du kan få stipend til kurs og kompetansegivende tiltak som Fokus ikke arrangerer.
Da dekkes 50 til 80 prosent av kostnadene.
Lese- OG Skrivevansker?
Fokus hjelper deg til å kartlegge om du har lese- og skrivevansker, i tillegg tilbys
det et 10 timers kurs som kan forbedre din situasjon.
1
2
GARDISTEN 25
26 GARDISTEN
GARDISTEN 27
GARDENS HISTORIE
GARDENS HISTORIE
ALT FOR
KONGEN!
Siden opprettelsen har Garden håndtert krig,
terror og tusenvis av mulige trusler mot kongehuset. I dag er over tusen gardister på skarp
beredskap for kongehuset og hele hovedstaden.
Tekst Lars Magne Hovtun Foto Torbjørn Kjosvold
INFO
1
TERROR
Etter terrorangrepet
i 2011 mobiliserte
Garden, og iverksatte
blant annet et forsterket
vakthold rundt Slottet. I
stedet for paradeuniformen, brukte gardistene
stridsutrustning.
2
S
om gardist må man alltid være forberedt på
å måtte håndtere store og små hendelser,
sier oberstløytnant Ole Anders Øie, sjef for
Hans Majestet Kongens Garde.
Bare i løpet av 2013 måtte vaktgardistene håndtere over 70 større og mindre hendelser med
steinkasting, voldtektsforsøk og ustabile personer.
– Det er viktig for oss at gardistene er forberedt
på dette før de begynner å løse det skarpe vaktoppdraget. Men minst like viktig er det å gjøre
potensielle fiender og folk flest klar over at gardistene er utstyrt med skarp ammunisjon, at de er godt
trent i nærkamp, og at de når som helst kan gå ut
av tinnsoldat-rollen for å beskytte kongehuset, sier
Øie.
Krig og terror
Da terrorbomben i Regjeringskvartalet eksploderte
den 22. juli 2011, tok det bare minutter fra gardistene hørte drønnet og så røyken, til de gjorde en full
mobilisering av vaktholdet rundt Slottet.
– Totalt hadde Garden rundt 700 gardister i skarp
aksjon i dagene etter terrorangrepet. Først for å
beskytte Slottet, og deretter for å sikre Regjeringskvartalet og andre viktige bygninger, sier Øie.
Også da tyskerne angrep Norge i 1940, spilte
Garden en viktig rolle. Mens 4. gardekompani
ble sendt til Drøbak for å ta tyske krigsfanger
etter senkningen av Blücher, forberedte 1. gardekompani stillinger på Midtskogen utenfor Elverum.
KRIG
Gardister fra 1. gardekompani kom i kamp
med tyske soldater
på Midtskogen den
10. april 1940. Seieren
gjorde at kongen,
stortinget og regjeringen klarte å unnslippe
de tyske okkupantene.
1
– Da de tyske fallskjermjegerne kom, møtte de
så stor motstand at de måtte trekke seg tilbake
med flere drepte og sårede. Seieren sørget for at
kongen, regjeringen og stortinget unnslapp tyskerne, sier Øie.
Vakt og beredskap
Gardens historie fra krigstider og terror, samt den
daglige erfaringen med større og mindre hendelser på vakt, gjør at all trening og øving foregår i
største alvor. Fra innrykket på Gardeskolen drilles
det på de grunnleggende soldatferdighetene. Og
før man blir satt til å løse det skarpe vaktoppdraget må man gjennom en lang utdanning og godkjenning.
– En ting er å kunne skyte bra og å være god i
nærkamp. Men den viktigste egenskapen til gard-
istene er at de er selvstendige og selvsikre. De må
kunne vurdere situasjonen fortløpende, og vite om
de skal bruke makt eller holde igjen. Ofte står det
om sekunder, og da kan man ikke vente på ordre,
sier Øie, og fortsetter:
– Vi bruker derfor mye tid på å snakke om maktanvendelse, der målet alltid er å bruke så lite makt
som mulig. Den etiske dimensjonen og Hærens
kjerneverdier tillegges også stor vekt.
Hovedstadsoppdraget
Garden er delt opp i seks kompanier. Tre av dem er
rene gevær- og vaktkompanier, som består av operative vaktgardister. Et kompani utdanner rekrutter
på Terningmoen, og et kompani består av Gardens
drill- og musikkgardister.
– I tillegg til disse har vi 5. gardekompani, som er
2
et stab- og støttekompani for hele Garden. Her har
vi en rekke spesialtropper, som blant annet en sanitetstropp, en patrulje- og skarpskyttertropp, en
transporttropp, og så videre. I dette kompaniet har
vi også våre pansrede kjøretøy, som gir de operative vaktgardistene ekstra beskyttelse hvis de må
rykke ut til et usikkert område, sier Øie.
Etter terrorangrepet i 2011 fikk Garden formalisert hovedstadsoppdraget fra Stortinget, som innebærer at hele avdelingen skal være klar til å bistå
politiet i en krisesituasjon.
– Vi aner ikke hvilken krise som blir den neste.
Derfor forbereder vi oss på det verste. Vårt mål er
at vi skal være klar til innsats når det gjelder, akkurat som vi var klar til innsats i 1940 og under
terrorangrepet i 2011, sier Øie.
GARDENS HISTORIE
1814
Som en del av Grunnloven fra 4. november
1814, slås det fast at
«Kongen kan i Sverige
have en Norsk Garde
af Frivillige».
28 GARDISTEN
1816
1856
38 soldater og tre offiserer fra
Agershusiske ridende Jægercorpses gevorbne Escadron
ankommer Stockholm den 8.
november, for å være kronprins
Carl Johans norske garde.
1866
Gardeavdelingen fra 1816
forlater Stockholm i mai. En ny
avdeling med rundt hundre
gardister, kalt Det Norske
Gardecompagnie, ankommer
Stockholm den 1. november.
Navnet på avdelingen
endres til Hans
Majestæt Kongens
Norske Garde.
1877
1888
Stortinget vedtar at
Garden i Stockholm
skal legges ned.
I løpet av høsten
etablerer Garden seg i
Kristiania. Kong Oscar II
dimitterer de siste norske
gardistene i Stockholm
den 25. desember.
1919
1938
Garden utvides fra to
til fire kompanier.
1940
Garden etablerer vakthold
på Skaugum etter økseangrep.
Garden spiller en viktig rolle
under det tyske angrepet på
Norge. Slaget på Midtskogen
gir kongen, regjeringen og
stortinget mulighet til å slippe
unna de tyske soldatene.
1945
Garden gjenopptar
vaktholdet rundt
Slottet den 21. juni.
1961
2011
Den nye drill- og
musikkontingenten
deltar i Edinburgh for
første gang.
Garden aksjonerer
etter terrorangrepet
på Norge den 22. juli.
GARDISTEN 29
Over 1500 soldater blir hvert år innkalt til førstegangstjeneste i Garden.
Etter rekruttperioden på Gardeskolen er det mulig å søke seg til mange hundre
forskjellige stillinger. Sjekk hvordan et år i Garden kan se ut her!
INNRYKK
Over 400 nye rekrutter kommer til Gardeskolen på
hvert av de fire innrykkene i januar, april, august og
oktober. På innrykket får man blant annet utlevert
uniform, utstyr og våpen. Se bilder på side 32 og 33.
ANDRE AVDELINGER
Etter rekruttperioden på Gardeskolen kan man også
søke på en rekke ulike stillinger i blant annet Heimevernet, Hæren, Forsvarets operative hovedkvarter,
Cyberforsvaret, og mange andre avdelinger.
REKRUTTEN
SPESIALSTILLING
Gjennom minst åtte uker på Gardeskolen får rekruttene opplæring
i grunnleggende soldatferdigheter, som skyting, stridsteknikk og
feltliv. God fysisk form er også viktig, og på Gardeskolen er det
derfor mye hard fysisk trening. Se bilder på side 32 og 33.
5. gardekompani har en rekke
spennende spesialstillinger som skal
støtte Garden på øvelser og oppdrag.
Skarpskytter, sanitetssoldat, lastebilsjåfør, sambandssoldat, vedlikeholdssoldat, og mye mer.
Se bilder på side 42 og 43.
FELTTJENESTE
Gardistene har ulike militære øvelser i felt når de
ikke er på vakt. Da øver de blant annet på skyting,
nærkamp, forsvarsstrid og militære operasjoner i
bebygde områder. Se bilder på side 36 og 37.
GARDEPERIODE
Etter rekruttperioden overføres man til Huseby leir. I
løpet av en to til fem uker lang gardeperiode lærer man
blant annet nærkamp, vaktrutiner og sluttet orden.
Perioden avsluttes med et hardt lueløp, selve godkjenningen på at man er gardist. Se bilder på side 40 og 41.
MUSIKK
Musikkgardistene er selektert blant vernepliktige
musikanter i korps fra hele landet. I løpet av året i
Gardemusikken trener de likevel mer enn mange
toppidrettsutøvere. Se bilder på side 34 og 35.
Gardens seks kompanier
Gevær-/vaktkompani. Les mer på s. 36
Gevær-/vaktkompani. Les mer på s. 38
Musikk- og drillkompani. Les mer på s. 34
Gevær-/vaktkompani. Les mer på s. 40
Stab- og støttekompani. Les mer på s. 42
Gardeskolen. Les mer på s. 32
30 GARDISTEN
DRILL
Gardens drilltropp er blant verdens beste innen militær
presisjonsdrill. Stikkord er rytme, presisjon og eleganse.
Drillgardistene selekteres fra vanlige rekrutter på
Gardens innrykk i oktober. Se bilder på side 34 og 35.
VAKTGARDIST
BEREDSKAP
Etter terrorangrepet i 2011 har Garden fått formalisert hovedstadsoppdraget. Det innebærer at hele
Garden skal være på beredskap, klar til å støtte
politiet med væpnet vakthold i en krisesituasjon.
Gardens operative vaktgardister er alltid på vakt ved de kongelige
residensene. Med skarp ammunisjon og et reelt trusselbilde, har
gardistene et langt større ansvar enn bare å være en seremoniell
vaktstyrke. Se bilder på side 38 og 39.
GARDISTEN 31
6. gardekompani
6. gardekompani
INNRYKK
Foto:
Jonas Halse Rygh
3
4
INFO
1
DEPOT
I løpet av innrykket får de
nye rekruttene alt utstyret de skal bruke i resten
av førstegangstjenesten.
2
OPPSTILLING
Den nye kontingentens
første oppstilling.
Foreløpig med sivile klær.
3
MØNSTRING
Etter å ha vært på depotet kontrollerer man at
alle har fått det utstyret
de skal ha.
5
1
6
6. GARDEKOMPANI
Alle gardister starter førstegangstjenesten på Gardeskolen, i 6. gardekompani. Her får man utlevert uniform, våpen og annet militært utstyr, og
lærer alle grunnleggende soldatferdigheter. Gardeskolen ligger i Terningmoen leir, med kort avstand til skytebaner og gode øvingsområder.
STILLINGER
E
Rekrutter (2-3 mnd)
E
Nestlagførere (1 år)
E
2
4
UNIFORM
Nye rekrutter i kongens
klær. Håret er klippet,
skjegget er barbert, og
de sivile klærne er lagt på
hylla for en god stund.
5
LANGE DAGER
På rekruttskolen blir det
ofte undervisning til sent
på kvelden.
6
INSPEKSJON
Hver morgen må rekruttene vaske rommet
grundig, før det inspiseres av befalet.
Stabssoldater (1 år)
Vil du tjenestegjøre et helt år i 6. gardekompani? Si at du vil til Garden når
du er på sesjon del 2, og søk deretter på stillingene i 6. gardekompani i
rekruttperioden.
32 GARDISTEN
GARDISTEN 33
3. Gardekompani
3. gardekompani
EVALUERING
Foto:
Jonas Halse Rygh
3
4
INFO
1
Detaljer
I 3. gardekompani er det
fokus på alle detaljer.
Her kjemmes plymen på
paradehatten.
2
Pep-talk
Befalet gir noen motiverende ord før gardistene
skal gjennomføre gardesjefens evaluering.
3
LANG TRENING
Gardistene har øvd i over
et halvt år før de opptrer
utenfor leiren.
5
1
3. GARDEKOMPANI
2
4
Gardesjefen kommanderer kompaniet til å
begynne evalueringen.
6
5
STILLINGER
E
Musikkgardister
E
Drillgardister
E
Geværkast
Gæverkast er et av
mange stunt drillgardistene gjennomfører.
6
Hans Majestet Kongens Garde er verdenskjent for sin rytme, presisjon og
eleganse. Musikk- og drillgardistene i 3. gardekompani setter sitt høytidelige preg på parader, seremonier, oppvisninger, konserter og
festmarkeringer i Norge og utlandet. Kompaniet har innrykk i oktober.
EVALUERING
ENDELIG!
Det har gått mange
måneder med terping og
utallige timer med øving.
Til slutt godkjennes årets
drillprogram.
Stabsgardister
Vil du tjenestegjøre som musikk- eller drillgardist?
Gå inn på www.musikkogdrill.com og send inn en søknad i dag!
34 GARDISTEN
GARDISTEN 35
1. Gardekompani
1. Gardekompani
FELTTJENESTE
Foto:
Jonas Halse Rygh
3
4
INFO
1
Klar til strid
Gardistene marsjerer opp
til områder hvor de skal
øve.
2
LAGFØRER
I Garden er det vernepliktige soldater som
fungerer som lagførere.
Disste stillingene er svært
populære.
3
Skjul
Det er viktig å ha skjul og
dekning for fienden.
5
1
1. GARDEKOMPANI
Gardens eldste kompani, med røtter tilbake til Gardens opprettelse i 1856. Var i harde
kamper med tyske soldater i 1940. Var på vakt på Slottet under terrorangrepet i 2011.
Består av om lag 175 soldater i fire geværtropper. Er et av Gardens tre operative
vaktkompanier, som rullerer på vakt og beredskap, feltøvelser og soldatutdanning.
STILLINGER
E
Lagfører
E
Sanitetssoldat
E Lastebilsjåfør
E
Maskingeværskytter
E
Sambandssoldat
E Stabssoldat
E
Geværsoldat/vaktgardist
E
Feltvognfører
6
2
4
Fremrykning
Gardistene rykker frem
ved hjelp av ild og bevegelse.
5
MG3
Maskingeværet MG3 gir
gardistene god ildstøttte
under framrykning.
6
Kontakt!
Gardistene blir skutt på,
men svarer med stor
ildoverlegenhet.
Vil du tjenestegjøre i 1. gardekompani? Si at du vil innkalles til Gardens innrykk i august
2014, april 2015 eller januar 2016 når du er på sesjon del 2. Søk stilling som operativ
vaktgardist i rekruttperioden.
36 GARDISTEN
GARDISTEN 37
2. Gardekompani
2. Gardekompani
VAKT OG
BEREDSKAP
Foto:
Jonas Halse Rygh
3
4
INFO
1
SLOTTET
Vaktbytte på Slottet
foregår hver dag klokken
13.30.
2
VAKTPOST
Gardistene står ute på
post i omlag to timer
om gangen. Her løses en
vaktpost av.
3
SEREMONI
Gardistene er et kjært syn
i bybildet i Oslo. Vaktposten på Akershus festning
er et yndet fotomotiv for
turister.
5
1
2. GARDEKOMPANI
Kompaniet ble opprettet 1889, etter at Garden hadde flyttet fra Stockholm til Kristiania.
Består av om lag 175 soldater i fire geværtropper. Er et av Gardens tre operative
vaktkompanier, som rullerer på vakt og beredskap, feltøvelser og soldatutdanning.
STILLINGER
E
Lagfører
E
Sanitetssoldat
E Lastebilsjåfør
E
Maskingeværskytter
E
Sambandssoldat
E Stabssoldat
E
Geværsoldat/vaktgardist
E
Feltvognfører
6
2
4
DØGNVAKT
Garden har sørget for
væpnet vakthold rundt
Slottet og kongefamilien
hvert eneste minutt siden
2. verdenskrig.
5
BEREDSKAP
I tillegg til vaktstyrkene som er ute på de
kongelige residensene, er
det til enhver tid en beredskapsstyrke på Huseby
som er klar til å rykke ut i
en krise.
6
KLARE
Gardens beredskapsstyrke
kan rykke ut på svært
kort tid.
Vil du tjenestegjøre i 2. gardekompani? Si at du vil innkalles til Gardens innrykk i januar
2015, oktober 2015 eller august 2016 når du er på sesjon del 2. Søk stilling som operativ
vaktgardist i rekruttperioden.
38 GARDISTEN
GARDISTEN 39
4. Gardekompani
4. Gardekompani
GARDEPERIODE
Foto:
Jonas Halse Rygh
3
4
INFO
1
VAKTSOLDAT
Før soldatene godkjennes
som operative vaktgardister må de gjennom en
såkalt gardeperiode, der
de lærer om de operative
og seremonielle sidene
ved vaktoppdraget.
2
SLUTTET ORDEN
Siden vaktholdet på
Slottet har et seremonielt
uttrykk, drilles det mye
på militær sluttet orden,
det vil si evnen til å kunne
utføre ulike kommandoer
helt synkront.
5
1
4. GARDEKOMPANI
Opprettet i 1919 i Kristiania. Var i kamp med tyske soldater i aprildagene 1940. Rykket
ut og sikret Regjeringskvartalet og andre viktige bygninger i Oslo etter terrorangrepet i
2011. Består av om lag 175 soldater i fire geværtropper. Er et av Gardens tre operative
vaktkompanier, som rullerer på vakt og beredskap, feltøvelser og soldatutdanning.
STILLINGER
2
NÆRKAMP
Nærkamp er en viktig
del av utdanningen, hvor
gardistene lærer både
kampsport og forskjellige
selvforsvarsteknikker.
4
GODT TRENT
Gardistene må være i god
fysisk form, og derfor er
det mye trening i rekruttog gardeperioden.
5
Løping
Løpetur fra Gardeleiren til
Slottet med en hel tropp.
Sprekt gjort!
E
Lagfører
E
Sanitetssoldat
E Lastebilsjåfør
E
Maskingeværskytter
E
Sambandssoldat
E Stabssoldat
E
Geværsoldat/vaktgardist
E
Feltvognfører
Vil du tjenestegjøre i 4. gardekompani? Si at du vil innkalles til Gardens innrykk i oktober
2014, august 2015 eller april 2016 når du er på sesjon del 2. Søk stilling som operativ vaktgardist i rekruttperioden.
40 GARDISTEN
6
3
6
ALVOR
I løpet av 2013 hadde
Garden over 70 hendelser
på vaktstedene. Derfor
må gardistene være
forberedt på alt.
GARDISTEN 41
5. gardekompani
5. gardekompani
SPESIALTROPPER
Foto:
Jonas Halse Rygh
AUDUN BRAASTAD
3
4
INFO
1
PANSRET
Garden har seks pansrede kjøretøy av typen
SISU. Disse øver mye i
Oslo-området. Her er en
kolonne på øvelse ved
Kongsgården på Bygdøy.
2
TRAFIKK
Å manøvrere de pansrede
kjøretøyene i tett trafikk
er svært krevende. Det
krever derfor erfarne
sjåfører og mye trening.
3
5
1
6
5. GARDEKOMPANI
2
Gardens stabs- og støttekompani ble opprettet etter 2. verdenskrig. I dag har kompaniet en rekke
spesialtropper med blant annet sanitetssoldater, skarpskyttere, lastebiler, verksted, pansrede kjøretøy og
sambandsutstyr. Soldatene deltar på parader og seremonier, og har også mange feltøvelser.
STILLINGER
E
Lagfører
E
Patruljesoldat
E Idrettsassistent
E
Slottsordonans
E
Maskingeværskytter
E
Feltvognfører
E Grafiker
E
Bussjåfør
E
Sambandssoldat
E
Lastebilsjåfør
E Journalist
E
Sanitetssoldat
E
Panservognsjåfør
E Fotograf
Operasjonsromssoldat
E
E
Skarpskytter
E Verkstedssoldat
E Stabssoldat
Sanitet
Sanitetstroppen har to
pansrede ambulanser
som er utrustet med
blålys, sirene og mye
medisinsk utstyr.
4
Behandling
Sanitetssoldatene får
svært god utdanning i
førstehjelp, og er på reell
beredskap i førstegangstjenesten.
5
Patruljetropp
Patrulje- og skarpskyttertroppens soldater er
eksperter på å være ute
i felt, under krevende
forhold.
6
SELEKTERT
Patruljesoldatene er nøye
selektert blant rekruttene
i 6. gardekompani.
Vil du tjenestegjøre i 5. gardekompani? Si at du vil innkalles til Gardens innrykk i januar eller august når du
er på sesjon del 2. Søk på de mange ulike stillingene i rekruttperioden.
42 GARDISTEN
GARDISTEN 43
Avdelingstillitsvalgt
VI VERNER
DEMOKRATIET
#Gardisten
Bruker du Instagram? Da vil vi se dine bilder fra tjenesten! Alt du trenger å
gjøre er å tagge bildene dine med #Gardisten, så kan det hende at ditt bilde
kommer på trykk i neste utgave av Gardisten!
Kjære medgardister!
Våren har kommet til Huseby, og vi gjør oss klare for en spennende og hektisk
periode. Garden er på vakt og beredskap året rundt, men de fleste vil nok
merke at aktiviteten øker ettersom temperaturen stiger. Vaktparader, statsbesøk og øvelser er noe av det som skjer i tiden fremover. I år vil det kanskje
bli en enda mer innholdsrik vår enn vanlig.
200 år har gått siden Eidsvollsmennene la grunnlaget for Norge som stat slik
vi kjenner det i dag. Dette skal selvfølgelig feires, men mellom alt av kakespising på 17. mai og lange parader er det viktig å ikke glemme hvorfor vi
feirer. Vi feirer at vi fikk vår egen Grunnlov. Grunnloven er et av de viktigste
fundamentene for vår statsform, og ga oss mange rettigheter som vi i dag
kanskje tar som selvfølgelige. Tros- og ytringsfrihet har ikke alltid vært norske innbyggere forunt. Grunnloven ga oss ikke bare mange rettigheter, men
også noen plikter. Vi gardister oppfyller en av disse pliktene, verneplikten. Vi
er vernepliktige til vi er 44 år, og verneplikten varer totalt i 19 måneder. 12
av disse månedene gjennomfører vi i førstegangstjenesten. Denne tiden går
fort, gjerne raskere enn vi tror. Hva som skjer etter dette året er opp til hver
enkelt å bestemme. Vi har alle muligheter foran oss. Vi må sette oss mål og
aktivt jobbe for vår egen fremtid, akkurat som Eidsvollsmennene satte mål for
Norge og jobbet for fremtiden. Grunnlaget er lagt, men vi må selv velge. Hva
vil du?
Erfaringene fra Garden og din tid her kan være nyttige og viktige for dine valg
senere i livet. Jeg vet at dette er noe mange tar med seg, meg selv inkludert.
Min tid her er ikke forbi helt ennå, men dimisjonsdagen nærmer seg med
stormskritt. Dette har vært et fantastisk år i den beste avdelingen. Jeg ønsker
å rette en stor takk til alle medgardister jeg har fått muligheten til å bli kjent
med i min tjenestetid. Garden hadde ikke vært det samme uten dere. Jeg
vil benytte anledningen til å ønske Ingvild Skjold lykke til som neste ATV i
Garden. Hun har min tillit, og jeg stoler på at hun vil fortsette det arbeidet
som har blitt lagt ned av de tillitsvalgte og samtidig ta tak i nye spennende
utfordringer med respekt, ansvar og mot som grunnverdier.
@idamarieggen
@alekszakariassen
@augustboge
@davidborresen
@fgresseth
@andwils
@instandersen
@iwathoresen
@lmhovtun
@mushirhoda
@tautra91
Astrid Bredde Vig
Avdelingstillitsvalgt
ATV
KTV KP. 1
KTV KP. 2
KTV KP. 3
KTV KP. 4
KTV KP. 5
KTV KP. 6
Visekorporal Vig
992 38 002
990 98 285
Gardist Stokkebø
957 47 143
Gardist Olsen
918 44 917
Gardist Ramsrud
977 12 630
Gardeaspirant Vikse
959 41 167
Gardist Bjellerås
948 41 791
Gardist Strømsbråten
901 07 727
44 GARDISTEN
@arntsen93
GARDISTEN 45
Arkivbilder
Norges gardistforbund
Presidenten
har ordet
Det sies på Røa at når Gammel Jegermarsj høres
fra Gardeleiren, DA er det vår. I år kom våren
tidlig, for når kjenningsmelodien hørtes utendørs,
så blomstret det allerede.
Skjønt, det skal sies at selv Garden har blomstret mang en gang allerede i år.
Det er da blomstring i media jeg tenker på. Det er ikke mange ukene mellom
hver gang Garden får et positivt avisoppslag, til glede for Garden, Forsvaret og
ikke minst et gammelt gardehjerte. Og inkluderer vi sosiale medier, så viser
avdelingen en tydelig populær profil. Gardister har alltid båret sin uniform med
stolthet, men en sjelden gang har «uniformen krøllet litt» når journalistene har
valgt mindre positive vinklinger på den avdelingen vi er så sterkt knyttet til. Det
smertet et gammelt gardehjerte. Derfor betyr det mye for oss veteraner og vår
verving av nye medlemmer at avdelingen nyter slik solid tillit i samfunnet.
Fotograf sturlason
Har du eller et familiemedlem tjenestegjort i Garden? Fotograf Sturlason
har fotografert alle gardister i paradeuniformen i nesten 50 år, og har
fortsatt alle tidligere gardister i sine arkiver.
HVA SLAGS BILDER HAR VI?
KOmpanibildeR
Troppsbilde
OG ENKELTBILDER
INFO
Fotograf Sturlason har en rekke
bilder av gardister i sine arkiver.
Du kan kjøpe disse arkivfotoene.
Hvor langt tilbake i tid har
dere bilder fra?
Alle portrett- og
kompanibilder tatt fra og med:
1966
Det utrolig hvor fort tida går, også mellom skifte av sjef. Det er jo slik at vi kun
har gardesjefer «på lån». Om det heter «en gang gardist, alltid gardist», er det
ikke «en gang gardesjef, alltid gardesjef». Derfor vil jeg få lov til å fremheve
det utrolig gode samarbeidet vi i forbundet og foreningene har med Garden og
dens ledelse. Vi HAR jo hver enkelt vært en del avdelingen, men vi ER jo ikke
formelt en del av avdelingen. Likevel føler vi oss som en del av avdelingen, på
lik linje med de formelle støttefunksjonene. Vi er på Huseby nesten hver dag,
og i alle fall når Garden trenger hjelp. I sær gjelder dette Oslo og Akershus samt
Buskerud Gardistforening. Og når foreningene gjør noe lokalt, så er Garden der
så sant de kan.
Anders Bredesen
President, Norges Gardistforbund
Når vi nå etter sommeren får en ny gardesjef, har vi en god plattform å bygge
videre på. Men, denne plattformen trenger også et godt fundament å stå på.
Grunnmuren vår heter verving, og kunne lett doble sin tykkelse om DU vervet
en venn som har vært i Garden. Du trenger kun et klikk på http://www.gardistforbundet.no/RegistrationForm.aspx så er du med.
En gang gardist, alltid gardist!
For å finne bildene dine må vi ha:
GARDEBALL-BILDER
E
Navn
E
Kompaninummer
E
Dimmisjonsår
For å få tilsendt bilder og mer infomasjon om priser, kontakt Sturlason
på: [email protected]
46 GARDISTEN
President
Anders Bredesen
Visepresident
Egil Nilsen
Sekretær
Kjell Pedersen
Kasserer
Jan O. Weidemann Brevad
STYREMEDLEMMER
Harald Moen
Oddmund Olsen
Trond A. Svensson
Harald Kaldestad
Torgeir Haugen
Hedmark og oppland Gardistforening
Formann Anders Bredesen
Kontakt: Jon Inge Vesterås
Mobil: 951 20 297
e-post: [email protected]
Oslo og Akershus Gardistforening
Formann: Egil Nilsen
Mobil: 950 40 108
e-post: [email protected]
Buskerud Gardistforening
Formann: Kjell Pedersen
Mobil: 906 13 681
e-post: [email protected]
Vestfold Gardistforening
Formann: Knut Henriksen
Telefon: 33 38 63 78
e-post: [email protected]
Telemark Gardistforening
Formann: Per Helge Pedersen
Mobil: 911 51 332
e-post: [email protected]
østfold Gardistforening
Formann: Oddmund Olsen
Mobil: 970 17 157
e-post: [email protected]
Norske Gardeveteraners
Drillkontingent
Kontingentsjef: Lars A. Bull
Telefon: 938 33 122
e-post: [email protected]
Veteran Gardemusikken 1969
Leder: Vidar Wien-Andresen
Mobil: 926 00 599
e-post: [email protected]
Gardens Befalsklubb
President: Frode Nilsen
Mobil: 483 55 800
e-post: [email protected]
GARDISTEN 47
Norges gardistforbund
Norges gardistforbund
Årsmøtet i oslo og
akershus Gardistforening
NGF REPRESENTANTSKAPSMØTE
T
orsdag 10. april avholdt OAGF sitt årsmøte i Huseby
leiren. Før på dagen hadde OAGF invitert alle sine nye
medlemmer gjennom de siste 3 årene til en samling
i leiren, sammen med alle de som skulle ha sine års
medaljer for 10, 25 eller 50 år. Det kom langt færre enn hva i
hadde forventet, men de som kom fikk en fantastisk dag.
Vi startet dagen kl. 1000 i Gardehallen. Her hadde kp3
(musikk-, drill- og signalkorpset) sin eksamen for både sensorer og ikke minst for gardesjefen. Vi veteranene blir litt fuktige i
blikket når vi så de stramme gardistene både spiller, driller og
ikke minst synger. Det var en flott start på dagen.
Dretter gikk vi ned på Veteranrommet, hvor formannen i
OAGF, Egil Nilsen fortalte litt om aktivitetene i foreningen. Foreningens medlemmer er i disse dager invitert til Tattoo i Oslo
Spectrum med etterfølgende middag og på tur til København
sammen med kp3. Alle turene ble fulltegnet på etter få dager.
Det ser ut til å bli like vellykket i år som for 2 år siden.
Det ble servert lunsj i Mannskapsmessa, og alle deltagerne
(15 veteraner) var fornøyd med serveringen, og mintes opplevelsene fra sin egen tid i Garden. Den eldste av veteranene var
48 GARDISTEN
i Garden like etter krigen. Etter lunsj dro vi med felles bil ned
til Slottet, hvor vi overvar vaktavløsningen. Det skapte minner.
Vaktavløsningen ble høflig kommentert og det var lite å utsette
på avløsningen. Etter hjemkomsten til leiren, møtte vi gardesjefen, som ga veteranene en meget god innføring av Gardens aktiviteter og tjeneste i dag. Meget populært. Dagen ble avsluttet
med middag i messa,
Årsmøtet startet tradisjonen tro med en minnestund ved
Gardisten. To hornblåsere fra kp3 spilte bønnesignal, og gardesjefen la ned dekorasjonen. Deretter gikk vi inn i Veteranrommet, hvor årsmøtet startet. De var godt fremmøte med hele 41
stemmeberettigede tilstede. Gardesjefen overvåket det hele. I
løpet av årsmøtet ble to personer utnevnt til æresmedlem av
OAGF, det var gardesjef Ole A. Øie samt Egil Nilsen, mangeårig
formann i OAGF.
På årsmøtet gikk Egil Nilsen av etter 8 år som styreleder, og
Hans-Erik Grimsrud ble valgt til ny leder. Det ble noen endringer innad i styret, men det ble valgt to nye styremedlemmer, Asbjørn Bråthen som kasserer og Stein Evju som ny sekretær. Alle
valgene var med akklamasjon.
Dette er forbundets øverste organ hvor alle foreningene
møtes. I år fant møtet sted 15.mars, og tradisjonen tro i
Gardeleiren med bekransning av Gardisten. Under møtet ble
Viggo Andreaasen, Harald Kaldestad og Jan O Weidemann Brevad hedret med forbundets erkjentlighetsmedalje.
AKTIVITETSKALENDER FOR VETERANENE
Med denne spalten ønsker vi å sette opp en oversikt over ALLE de fremtidige arrangementene som de forskjellige veteranforeningene skal ha. Det gjelder både inne- og utendørsarrangement,
både med og uten Gardemusikken. Målet er at alle veteranene skal til enhver tid hva slags arrangement som er der eller der, og som jeg som leser kanskje ønsker å delta på, eller være tilskuer.
Men dette betinger at alle foreningene sender inn til NGF sin planer for resten av året. Så skal vi i NGF sette opp en liste over de arrangement vi bør bekjentgjøre. Nå har ikke denne infoen gått
ut til alle foreningene FØR denne spalten måtte lages, men vi har fått med oss noe av det som skal skje i de nærmeste månedene. Men husk: Send inn all info, så skal vi i NGF lage aktivitetsliste.
JUNI
MAI
E
8. OSLO Kl. 1700 Veteranenes Dag Drilloppvisning på
Festningsplassen
E
10. OSLO Kl. 1700 Tattoo i Oslo
E
14. OSLO Kl. 1310 Vaktparade m/
drilloppvisning på
Slottsplassen
E
17. OSLO Kl. 1000 Tradisjonell feiring i Oslo
AUGUST
E
17. OSLO Kl. 1600 HMKGs musikk-, drill- og
signalkorps opptrer i Huseby
E
6. OSLO Kl. 1830 OAGFs sommerfest på
Kongen i Frognerkilen
E 22. OSLO Kl. 1100 Åpning av Veteranenes
plass i Huseby leiren
E
22. KØBENHAVN Kl. 1400 HMKG (KP3) opptrer i Huseby
E
E 22. OSLO Kl. 1200 Gardens Dag Huseby leiren
E
23. KØBENHAVN Kl. 1400 Drilloppvisning på Højbro
plads
15. DRØBAK Kl. 1300 Musikk- og drilloppvisning på Oscarsborg
festning
E
24. ASKIM Kl. 1430 Drilloppvisning på Askim
stadion
E
20. OSLO Kl. 1000 Kongens inspeksjon av
Garden i Huseby leiren
E 22. KØBENHAVN Kl. 1400 HMKG (KP3) opptrer i
Huseby
E
9. OSLO Kl. 1300 Musikk- og drilloppvisning på
Universitetsplassen
SEPTEMBER
E
Hedmark og Oppland Gardistforening vil arrangere guidet krigshistorisk
vandring ved Lundehøgda
GARDISTEN 49
Norges gardistforbund
Norges gardistforbund
står til almen glede rundt i leiren. Nå er begge delene et resultat av givergleden til oss veteraner, men vedlikeholdet er blitt
forsømt gjennom mange år, og OAGF har påtatt seg ansvaret for
vedlikeholdet. Dette er et klart bevis på at aktiviteter av denne
kaliber gir grobunn for limet i foreningen. Vi møtes uformelt, vi
jobber sammen, vi er sammen om å løse ulike oppgaver og vi
minnes og vi mimrer mens arbeidet pågår.
Hans-Erik ser på sin klokke, han har arbeidsoppgaver utenom
OAGF som venter. Han er nemlig i 50 % stilling som sjåfør på en
mini-buss for multi-handikappede mennesker i Bærum kommune. Han gleder seg til å ta fatt på jobben i OAGF, og han mener han vet det er store forventninger til ham. Men det inspirer
også. Han sier videre han er glad for de styremedlemmene
som ble valgt nå, da de i sum vil utfylle de oppgavene han har
planer om. Hvert enkelt styremedlem vil få spesifikke oppgaver og ansvar, og det skal utdypes på første styremøte. Han ser
positivt på framtiden. Og helt på tampen kommer det: Vi må
sørge for å opprettholde det gode samarbeidet med de danske
garder, og mitt håp er at dette samarbeidet blir utvidet med
de svenske gardistene.22.april markerte Garden på samme fine
måte kampene ved Lundehøgda. Kp3 Drill & Signal ble forsterket av Moelven Skolekorps, til stor glede til de nær 200 fremmøtte. Vi ser ikke bort fra at i tillegg til Garden, var general og
tidligere Forsvarssjef Harald Sunde et trekkplaster. Ikke bare er
han et militært leksikon, men han er fra og bor midt i området
hvor kampene raste.
INTERVJU MED OAGF NYVALGTE STYRELEDER
S
om referert fra OAGFs årsmøte, ble det valgt ny styreleder. Hans-Erik Grimsrud er ingen nybegynner i
hverken Garden eller NGF, da han var gardist i 1963,
sersjant i Garden i 1965 og han var medlem i Gardens
Befalsforening i noen år. Hans-Erik kom inn i Garden med håp
om spilling for Gardemusikken, men han greide ikke opptaksprøven.
Hans-Erik er ekte Asker-gutt. Født på Billingstad, bodde i
Asker i mange år, så ble det utlandet. Utenlandsoppholdene har
vært enten for Forsvaret, Kirkens Nødhjelp, Norsk Flyktningråd, OSSE og tilslutt i noen år i Bosnia Hercegovina. Og nå har
hann slått rot i nybygd hus i Vollen.
Hans-Erik er vel kjent med foreningslivet, da han i dag er
meget aktiv i Lions-arbeidet.
Riktignok har han vært nestleder i styret i OAGF det siste
året, men allikevel spør vi: Hva er dine planer for OAGF i de
kommende år? Han tenker seg vel om, ikke for det han mangler svar, men det er vel heller formuleringen: Jo, sier han, jeg
må satse på medlemmene våre. Det betyr at OAGFs medlemmer må gi uttrykk for hva de ønsker av foreningen, det er for
medlemmene vi lager aktiviteter, og styret må satse på de
bestående medlemmene for å få hjelp til videre utvikling. I
dette så ligger det verving. Selv om foreningen i dag har godt
over 400 medlemmer, så er ikke det noen sovepute. Vi bør ha
50 GARDISTEN
dobbelt så mange innen få år.
I år har OAGF påtatt seg ansvaret for to nye aktiviteter, aktiviteter vi så absolutt håper vil bli årvisse. Den første aktiviteten
er konsert og drill på Oscarsborg festning, med ønske om å få
den noe lik det man kjenner fra Edinburgh, selv om vi aldri kan
konkurrere med dem. Den neste aktiviteten er en konsert med
drill på Universitetsplassen i Oslo. Her var målet å få i gang en
«dimmekonsert» med musikk-, drill- og signalkorps. En konsert hvor hele Oslos befolkning kunne si TUSEN TAKK for alle
opptredener, konserter, drilloppvisninger, tromme- og signal
opptredener på ulike arrangementer. Nå blir dette kanskje noe
annerledes da det ikke blir noen tur til Moskva, men konserten
skal holdes.
De er ikke noe galt med «snakketøyet» til Hans-Erik, det fungerer både på inn- og ut-pust, og stemmen bærer. Tydelig at han
har vært sersjant i Garden. Og uten innspill så fortsetter han: I
dag har OAGF en del aktiviteter som vi tjener penger på. Og
det skal vi fortsette med. Ikke for det at vi må tjene penger på
det vi gjør, men det å jobbe sammen i en eller annen aktivitet,
gjør noe med det sosiale i foreningen. Vi har noe felles, vi kan
snakke om noe vi har gjort sammen, og det er det positive. Bl.a.
har vi i OAGF påtatt oss to aktiviteter vi garantert ikke tjener
penger på. Den ene er å vedlikeholde alle kanonlavettene rundt
om i leiren, og det andre er å vedlikeholde alle krakkene som
HEDMARK & OPPLAND GARDISTFORENING OG LØITEN BRÆNDERI
Nå må ikke gardeveteraner over det ganske land komme i den
tro at HOPGF har slått seg på flaska! Heller ikke er det inngått
noen form for utvidelse av ”gardeveteran” – begrepet i feiringen av både grunnloven av 1814 eller HOPGF`s 2 års- jubileum. Nei, her er det snakk om at kunnskapsutveksling mellom 2 meget sterke merkevarer : Løiten Brænderi og HMKG .
Ser vi litt på historien, er den faktisk ganske sammenfallende.
Løiten Brænderi ble grunnlagt i 1855, og fra 1856 produserte
Brænderiet en rekke likører og karvebrennevin. Leseren bør
altså merke seg at 1856 er det samme år som HMKG ble stiftet!
Årsmøtet i HOPGF ble avholdt i Løiten Brænderi`s lokaler på
Løten den 12. mars, og 32 medlemmer med livsledsagere fikk
en innføring i Løiten Brænderi`s historie gjennom omvisningsforestillingen ” EN AKEVISITT ”. Gardesjef Ole Anders Øie holdt
et foredrag for årsmøte « Garden i dag «. Det formelle årsmøtet
ble raskt og effektivt gjennomført før vi gikk i dybden med
Løiten Brænderis historie.
”En akevisitt ” er en forestilling som er vist fram i over
5600 forestillinger og er en teaterframføring på grunnlag av
Løiten Brænderi`s historie. Gjennom skjemt og alvor gjennom
6 ulike personer fortelles Løitens historie og spesielt akevittens tilblivelse. En meget severdig framstilling som anbefales
alle gardevenner. Årsmøtet for 2013 i HOPGF ble derfor av det
sterke slaget, og det kan vel tenkes at besøket på Løten kan
gjentas.
GARDEN STOPPET
E-6 BYGGINGEN VED MJØSA
Riktig nok snakker vi bare om 50 minutter i anledning av KP3’s
krigsminnesmarkering ved Strandlykkja den 11.april. Her står
nå bautaen og minnetavla nærmest på veiskulderen til den
nye E6. Vi vil gjerne berømme entreprenørselskapet Hæhre
for den respekt de viste markeringen. Så snart veteranene fra
Hedmark og Oppland Gardistforening ankom minnestedet, kom
prosjektleder fra Hæhre kjørende og bekreftet at de ville bidra
til markeringen ved å stoppe maskinene så lenge seremonien
pågikk. Seremonien gikk i vante former, med Drill&Signal samt
Espa&Tangen Musikkorps. I år var det Gardeskolens prest Bakketeig som i sin tale på en flott måte knyttet vår nåværende
hverdag til krigens historie.
ULIKE SAMLINGER SOM SÅ
ABSOLUTT KAN KOPIERES
AV ANDRE
Vi i OAGF samles to ganger i måneden. Første torsdag i måneden møtes vi en tidlig kveldstid på restaurant Venner på Grønland i Oslo, hvor vi tar en øl eller en kopp kaffe sammen. Ingen
forpliktelser, ingen avtaler, helt frivillig. Her samles 6 – 8 mann,
noen ganger flere. Dette involverer intet arbeid, kun en telefon
til Venner dagen før, hvor vi antyder hvor mange vi tror som vil
komme.
Den tredje tirsdagen i måneden møtes vi på dagtid på Forsvarsmuseet på Akershus festning. Her har de en ok kafeteria,
hvor vi kan spise en enkel lunsj. Hver deltager betaler OGF kr.
50,-, og de kan spise et smørbrød, et kakestykke og så mye kaffe
de orker. Resten av kostnaden dekker foreningen. Her kan vi
være helt opp i vel 20 personer, men stort sett så er vi 15 veteraner. Heller ikke dette arrangementet involverer noe forarbeid,
kun en telefon til kafeteriaen, hvor vi forteller hvor mange vi
tror det vil komme. Helt enkelt. Dette kan lett kopieres, for vi
har kopiert de danske garder. I Danmark heter de «Mumier», vi i
Oslo har kalt det Seniorer.
BUSKERUD GARDISTFORENING
RESULTATLISTE – SKYTING INNENDØRS 30.MARS 2014.
Klasse over 70 år.
Klasse over 50 år.
GJESTEKLASSE
1
Tor Berg 123 p
TMGF
1
Per Nordskog 134 p
TMGF
1
Morten Dahlby 122 p
TMGF
2
Martin Borgen 103 p
BGF
2
Hans Erik Hauge 131 p
BGF
2
Haakon Egelien Johansen 103 p
BGF
3
Svein Rusti 81 p
TMGF
3
Per Helge Pedersen 130 p
TMGF
3
Randi Egelien Johansen 43 p
TMGF
GARDISTEN 51
Avsender:
H. M. Kongens Garde
Gardens mediesenter
Postboks 7, Røa
0701 Oslo