Transcript dette opplever gardistene på vakt

VAKTLOGGEN
DETTE OPPLEVER GARDISTENE PÅ VAKT:
STEINKASTING, TRUSLER, OVERFALL OG FULLE FOLK
ANSVARLIG UTGIVER
Gardister og gardevenner!
Ole Anders Øie
REDAKSJONSSJEF
Lars Magne Hovtun
GRAFISK UTFORMING
Mushir Hoda
REDAKSJON
Audun Braastad
Ida Marie Eggen
Mushir Hoda
Jonas Halse Rygh
ANSVARLIG NGF-SIDER
Egil Nilsen
Anders Bredesen
FORSIDEFOTO
Gardist Thomas Holm Ingebrigtsen
Foto: Jonas Halse Rygh
ADRESSE
H. M. Kongens Garde
Gardisten
Postboks 7 Røa
0701 Oslo
KONTAKT
[email protected]
REDAKSJONEN AVSLUTTET
9. desember 2013
OPPLAG
4000
TRYKK
KD Grafisk Produksjon AS
www.kdgrafisk.no
Gardisten er en leiravis for Hans Majestet
Kongens Garde, som utgis fire ganger i året.
Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige
slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben,
Forsvarsdepartementet, Hærstaben,
utenlandske forsvarsattacheer og ambassader
i Oslo, medlemmene i gardistforeningene,
velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større
byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.
Nå er det snart jul! For folk flest betyr det gaver, julemat, juletre og
familiehygge. For Garden er julen en påminnelse om at vi mener
alvor med det døgnkontinuerlige vaktholdet rundt kongehuset.
Gardistene er på vakt, uansett!
Av og til møter jeg folk som tror at gardistene rundt Slottet
bare er til pynt. Det irriterer meg. Garden er først og fremst en
operativ vaktavdeling. Og når man i dette nummeret av Gardisten
kan se hvilke hendelser gardistene har måttet håndtere i løpet
av det siste året, skjønner man fort at Garden handler om mer
enn puss og press. Som gardesjef har jeg derfor ivret etter å gjøre
gardistene til selvstendige og selvsikre vaktsoldater med gode
enkeltmannsferdigheter. Vi skal ha en beredskapskultur, og være klar
til innsats når det gjelder. Vi skal løse oppdrag med stor troverdighet.
Det siste året har vi fornyet oss på mange måter. Vi har omorganisert
geværkompaniene, slik at de nå har fire like geværtropper. Vi har
opprettet nye spesialtropper. Vi har fått nye kjøretøy. Vi har innført
et nytt planverk for vaktoppdraget. Og likevel gjenstår mye før vi er
helt i mål. I løpet av det neste året skal vi jobbe målrettet for å få full
effekt av endringene, og det krever solid laginnsats.
Noe av det beste med å være gardesjef er å kunne reise rundt i
avdelingen og møte soldater og befal. I høst har jeg vært mye ute, og
hver gang lar jeg meg begeistre. Rekruttene på Gardeskolen kjører
på. Musikktroppen høres bedre ut enn noen gang. Sanitetstroppen
redder liv, bokstavelig talt. Patrulje- og skarpskyttertroppen
imponerer med sine kreative og engasjerende øvelser. Og på
vaktstedene får jeg hver gang en bekreftelse på at gardistene er
troverdige og klar til innsats! Dette gjør meg svært glad og stolt!
Når vi når tar jul, skal vi gjøre det med god samvittighet. Alle
har stått på i løpet av høsten. Høy vaktbelastning og travle dager.
Julehøytiden er et kjærkomment og velfortjent pusterom. Glem jobb
og mas for en kort stund, og konsentrer deg om familien. Så møtes vi
på jobb i januar for å gi full innsats i 2014!
Til slutt vil jeg ønske alle en fredelig og god jul. Og til
alle som skal på vakt: God vakt!
Oberstløytnant Ole Anders Øie
Gardesjef
INNHOLD
PÅ SKARP BEREDSKAP: For første gang offentliggjør Garden utdrag fra vaktloggen. Les hvilke utfordringer vaktgardistene møter
når de er på vakt utenfor de kongelige residenser på side 4 til 9.
04
På skarpt oppdrag
10
Operasjon Hvit Jeger
18
Harde kamper mot tyskerne
19
Politiske gardister
23
Fra Utøya til Garden
28
Debutkonsert
29
Første besøk til Garden
30
Rekrutter klar til innsats
35
Feltekstra
44
ATV taler
45
Notiser
47
Norges gardistforbund
OPERASJON HVIT JEGER: Gardens nye patrulje- og skarp-
skyttertropp på krevende øvelser. Se side 10 til 18 og side 42 til 43.
POLITISKE GARDISTER: Rasmus Hansson havnet i kakebua som
gardist. Nå representerer han Miljøpartiet de grønne på Stortinget. Se
hvilke andre politikere som har bakgrunn fra Stortinget på side 19 til 22.
På skarpt
TEKST LARS MAGNE HOVTUN & JONAS H
Steinkasting, ustabile personer, trusler, o
For første gang offentliggjør Garden hvilk
møter p
t oppdrag
HALSE RYGH FOTO JONAS HALSE RYGH
overfall, eksplosiver, fødsler og voldtekter.
ke utfordringer de operative vaktgardistene
på vakt.
PÅ SKARPT OPPDRAG
6 | GARDISTEN
PÅ SKARPT OPPDRAG
Vaktgardistene håndterer
små og store hendelser
hver dag.
D
et er en sen sommernatt i Slottsparken. En vaktpatrulje er ute på oppdrag. For å beskytte Slottet best mulig, går patruljen til fots for å oppdage trusler de andre
gardistene ikke klarer å se fra sine faste vaktposter. Klokken er
kvart på fire. Plutselig får patruljen øye på noe mistenkelig: En
kvinne som går gjennom Slottsparken forfølges av en mann.
Med vekselvis raske og rolige skritt, nærmer mannen seg kvinnen. Mens gardisten overværer det hele fra avstand, tar mannen plutselig fart og griper tak i kvinnen – som skriker til av
overraskelsen. Gardisten tar umiddelbart opp den store lommelykten, lyser mot dem og roper. Mannen bråsnur da han innser
at han er oppdaget, og løper raskt bort. Den forskremte kvinnen løper like raskt motsatt vei. Gardisten tilkaller forsterkninger på radiosambandet, og ber om at politiet varsles. Flere politipatruljer setter raskt i gang med søk etter begge to, uten å
finne dem. Likevel er det ikke tvil: Gardistens årvåkenhet avverget et overfall i Slottsparken.
SKARPT OPPDRAG
Som en av få militære avdelinger i Norge har Garden et væpnet
vaktoppdrag også i fredstid. Døgnet rundt, hele året, er gardister på vakt foran de kongelige residensene med skarp ammunisjon. Og da oppstår det ofte ulike situasjoner.
– Vaktgardistene håndterer små og store hendelser hver dag.
Det meste er knyttet til fyll og psykisk ustabile personer, sier
oberstløytnant Ole Anders Øie, sjef for Hans Majestet Kongens
Garde.
For første gang offentliggjør Garden utdrag fra sin hendelseslogg. Loggen fra 2013 viser at de fleste situasjonene oppstår
i tilknytning til Slottet. Her samarbeider Garden tett sammen
GARDISTEN | 7
PÅ SKARPT OPPDRAG
med kongens livvakter i Den kongelige politieskorte, og med
Oslo politidistrikt.
– Ingen av hendelsene har vært noen direkte trussel mot Slottet eller kongefamilien, og det er vi glad for, sier Øie.
IKKE ORDENSVAKTER
I løpet av året har det vært flere overfall og voldtektsforsøk i
Slottsparken. I juni hørte en gardist hyl og rop om hjelp etter
et overfall. Da varslet vaktkommandøren politiet, og sendte ut
en fotpatrulje for å undersøke. I august oppdaget gardistene på
Slottet en person som politiet like før hadde etterlyst for å ha begått et seksuelt overgrep. Politiet ble varslet, og sendte patruljer
for å søke etter gjerningsmannen. Og i september kom Garden
en kvinne til unnsetning, etter at hun hadde blitt forsøkt slått
ned like i nærheten av Gardens vaktlokale i Slottsparken.
– Gardistene er ikke ordensvakter i Slottsparken. Vårt oppdrag er å beskytte Slottet og kongehuset, og det gjør vi med
væpnede vaktposter og tilfeldige fotpatruljer. Sikkerheten i
Slottsparken er politiets ansvar, sier Øie, og fortsetter:
– Men når vi oppdager overfall eller kriminelle handlinger vil
8 | GARDISTEN
vi selvsagt varsle politiet, og selvfølgelig gripe inn ved behov.
Ifølge Grunnloven er det forbudt å benytte militært personell
mot den norske sivilbefolkningen. Derfor kan ikke Garden gripe inn overfor sivilister eller kriminelle i Slottsparken på samme
måte som politiet. Gjør de det, kan de i prinsippet bryte Grunnloven.
– Vi er veldig opptatt av dette, og alle gardistene er kjent med
disse begrensningene. Men når det står om liv og helse, kan alle
– både privatpersoner og gardister – gripe inn, sier Øie.
SAMARBEIDER MED POLITIET
I det daglige har Garden et tett samarbeid med politiet. Politiets
innsatsledere er ofte innom vaktlokalet på Slottet, og Gardens
vaktkommandører har egne direktenumre til politiets operasjonssentral for å sikre rask bistand.
– Samarbeidet med politiet har blitt bedre og bedre det siste
året, og det er jeg veldig glad for, sier Øie.
De aller fleste hendelsene som gardistene kommer opp i på Slottet, innebærer at politiet varsles. Politipatruljer kommer da til
stedet, og overtar håndteringen av saken.
Gardens vaktlogg
22. JANUAR: Ungdommer lager bråk
foran Slottet. Bortvises.
27. JANUAR: Fire fulle ungdommer lager
bråk ved Slottet. Truende oppførsel, blant
annet trusler om å frata gardisten våpen
og skyte alle.
7. FEBRUAR: En ung kvinne faller om
bevisstløs på Slottsplassen. Vaktkommandør løper ut sammen med beredskapsstyrken. Ambulanse tilkalles. Kvinnen bæres inn på en seng i vaktlokalet.
Er uten bevissthet i flere minutter. Ambulansen ankommer etter 11 minutter.
22. FEBRUAR: Beruset person etterkommer ikke gardistenes pålegg ved Slottet. Spytter og opptrer truende. Gardisten
skyver av hensyn til egensikring mannen
bakover, uten at dette har særlig virkning.
Etter hvert påføres mannen et spark bak
kneet, slik at han går i bakken. Forlater
området etter dette.
19. MARS: Patrulje oppdager hasjrøyking på herretoalettet på Akershus festning. En mann bortvist.
9. AUGUST: Person lyser med lommelykt og laserpeker inn vinduene på Slottet. Bortvises.
27. MARS: To personer røyker hasj utenfor Hjemmefrontmuseet på Akershus
festning. Bortvises.
10. AUGUST: Gardistene på Slottet oppdager i 03.00-tiden en etterlyst mann
som politiet mistenker for å ha begått en
voldtekt. Politiet varsles.
27. MARS: Mannsperson oppsøker gardistene på Slottet og utgir seg for å være
kongen.
27. MARS: Gardister må avbryte reklamefotografering av biler foran Slottet.
4. APRIL: Forvirret person forsøker gjentatte ganger å komme seg inn på Slottet.
Mente å ha fått et kall fra en engel om å
møte kongen. Bortvises.
19. APRIL: Ungdommer bortvises fra
Slottsplassen på grunn av alkoholinntak.
26. APRIL: En rekke personer bortvises
fra området rundt Slottet på grunn av fyll.
26. APRIL: To narkomane bortvises fra
Slottsparken i det de er i ferd med å klargjøre brukerutstyr.
26. APRIL: Slåsskamp mellom fire personer i Slottsparken. Politiet varsles. Et
vaktlag stanser kampen. Politiet overtar.
27. APRIL: Bortvisning av lettkledde
dansere på Slottsplassen.
1. MAI: En person skadet foten, fikk førstehjelp av gardistene på Slottet.
1. MAI: Politiet pågrep to ungdommer
som hoppet over gjerdet til Dronningparken.
2. MAI: Forvirret person oppsøker Slottet, vil møte kongen. Politiet overtar.
2. JUNI: Flere tilfeller av folk som hopper
over gjerdet i Dronningparken. Bortvist.
5. JUNI: To personer tok seg inn i Dronningparken. Bortvist.
25. JUNI: En mann og en kvinne bortvises fra festningen etter å ha hatt sex på
området.
25. JUNI: Overfall av kvinne i 20-årene
i Slottsparken. Gardistene hørte hyl og
rop om hjelp, og sendte en patrulje for å
sjekke. De påtraff kvinnen og et vitne, og
sperret av antatt åsted. Politiet ble også
varslet.
28. JUNI: Forvirret person oppsøker
Slottet.
1. JULI: Bortvisning av antatt prostituert
og kunde på Akershus festning.
18. JULI: Aggressiv mann i Slottsparken.
Bortvist.
27. JULI: Funn av mistenkelig gjenstand
nær vaktlokalet, området rundt sperres
av. Politiet varsles og overtar.
29. JULI: Psykisk ustabil kvinne ved
vaktlokalet på Skaugum. Hentes av politiet.
7. AUGUST: Gardist observerer mulig
tyveri fra anleggsområde ved Akershus
festning. Politiet tilkalles.
15. AUGUST: En fotpatrulje observerer i 04.00-tiden en mann som forsøker
å nærme seg en kvinne bakfra. Personen tok tak i kvinnen slik at hun skrek til,
og gardisten – som iakttok det hele fra
avstand – tok umiddelbart opp lommelykten og lyste på dem mens han ropte.
Mannen snudde raskt, og løp bort. Politiet varslet, ingen gjerningspersoner tatt.
Gardistens årvåkenhet kan ha avverget
ran/voldtekt.
19. AUGUST: Psykisk ustabile personer på Slottsplassen. Vil levere tegning
til kongen.
21. AUGUST: To personer forsøker å
hoppe over gjerdet til Dronningparken.
Oppdages og bortvises av gardister.
24. AUGUST: Sannsynligvis psykisk
ustabil kvinne forsøker å komme seg inn
på Slottet. Oppdages av Garden og bortvises av politiet.
1. SEPTEMBER: Pågående fødsel utenfor leirvakta på Huseby. Gardister bistår.
8. SEPTEMBER: Steinkasting mot Slottet. Mannen kaster også stein på gardisten da han ber ham slutte. Politiet varsles. Kjenning av Garden.
20. SEPTEMBER: Kvinne i 20-årene
oppsøker vaktlokalet 02.30 og sier hun
er slått ned bakfra i Slottsparken. Hun får
hjelp av gardistene, som også søker etter gjerningsmann. Politiet varsles. Dårlig
belysning i området overfallet skjedde.
20. SEPTEMBER: Orienteringsløpere
hopper over gjerdet rundt Skaugum, og
tar seg inn på eiendommen. Bortvises.
24. SEPTEMBER: Orienteringsløpere
over gjerdet på Skaugum. Patrulje sendt
ut.
25. SEPTEMBER: En person tok seg
over gjerdet i Dronningparken.
2. OKTOBER: Gardist på post hørte tre
kvinneskrik fra Slottsparken. Patrulje
sendt ut, ingenting sett.
6. OKTOBER: Kvinne forsøker å trenge
seg forbi vaktposten på Skaugum. Etterkommer ikke gardistenes ordre. Må
pågripes med makt, påsettes håndjern.
Politiet varsles, og overtar saken. Sannsynligvis psykisk syk.
23. OKTOBER: En mann som har overfalt en kvinne etterlyses av politiet. Gardistene på Skaugum melder tilbake
observasjon, og politiet kan pågripe
mannen
14. NOVEMBER: Hasjrøyking i Slottsparken. Politiet varslet.
GARDISTEN | 9
OPERASJON
HVIT JEGER
TEKST IDA MARIE EGGEN FOTO AUDUN BRAASTAD
Klokken er fire om natten. Patruljesoldatene rykker stille fram mot fienden. Det er
mørkt, men den stjerneklare himmelen gjør at det glitrer i rimet på bakken. Den eneste lyden er soldatenes knapt hørbare skritt som treffer den kalde bakken. De nærmer
seg målet og legger seg i stilling. De har fienden i siktet. Nå venter de bare på ordre.
OPERASJON HVIT JEGER
E
n gruppe soldater beveger seg hurtig gjennom det
ulendte terrenget. De er på fiendtlig territorium. De
er slitne, jaget, og langt unna egne styrker. Soldatene i
Gardens nye patrulje- og skarpskyttertropp er til fots med tung
sekk, og skal innhente mest mulig informasjon om en fiendtlig
styrke som har etablert seg i en hemmelig leir et sted på Østlandet.
– Vi ble jaget av fienden i hele natt, så nå er vi temmelig slitne,
sier sersjant og patruljefører Morten Meland.
Patruljen etablerer en base på en høyde. Akkurat nå er det rolig, men soldatene er hele tiden forberedt på å måtte bryte opp
raskt.
OBSERVERER FIENDEN
Patruljesoldatene etablerer observasjonsposter i skjul rundt fiendens hemmelige leir. Kraftige kikkerter gjør at de lett kan følge med på hva fienden driver med, uten selv å bli sett. Når soldatene har kommet i stilling er det alltid noen som observerer inn
mot fiendens baseområde, slik at de ikke går glipp av noen ting.
– Patrulje- og skarpskyttertroppen er Gardens verktøy for å
innhente informasjon om en fiende, observere et mål over lengre tid, og å kunne levere presis ild med skarpskyttere, sier løytnant Henrik Hove, troppssjef i Patrulje- og skarpskyttertroppen.
Den nye troppen er et resultat av reorganiseringen av Garden
etter terrorangrepet i 2011. Tidligere var det tre jegertropper i
Garden, nå er det redusert til én patrulje- og skarpskyttertropp.
Troppen består av 40 soldater, og har innrykk to ganger i året.
Det betyr at det alltid er minst 20 operative gardister i troppen.
– Patruljesoldatene er selektert fra rekruttskolen. Det er stor
konkurranse om stillingene i troppen, sier Hove.
– KONTAKT!
Etter å ha observert den fiendtlige leiren en kort stund, får patruljesoldatene raskt et godt overblikk. Fienden består av en
tropp med tre lag. De er utstyrt med HK416, nattopptikk, kraftige kikkerter, håndgranater, snublebluss og lysraketter. I tillegg
har de flere kjøretøy. De har patruljer og vaktposter rundt leiren, og har hele tiden god kontroll på området.
– Pang!
Plutselig avfyres et våpen mot en av patruljene som observerer
mot den fiendtlige leiren. Soldatene skjønner raskt at de er under angrep, griper til våpen og besvarer ilden hurtig. Etter kort
tid har de ildoverlegenhet, og rykker fram i stilling. Lang trening på stridsteknikk gir uttelling, og fienden tvinges tilbake.
Men faren er ikke over: Patruljen er oppdaget i et område med
mange fiender, og de må derfor pakke sammen utstyret og trekke ut av området raskt.
BAK FIENDENS LINJER
Samtidig får Patrulje- og skarpskyttertroppen oppdrag om å
planlegge et raid på den fiendtlige basen. De er i mindretall, men
12 | GARDISTEN
ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir
fenrik Brennløkken en brief før oppdraget.
OPERASJON HVIT JEGER
ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir
fenrik Brennløkken en brief før oppdraget.
ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir
fenrik Brennløkken en brief før oppdraget.
GARDISTEN | 13
OPERASJON HVIT JEGER
ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik
Brennløkken en brief før oppdraget.
14 | GARDISTEN
med solid ildstøtte, god taktikk og overraskelsesmomentet
på sin side skal det kunne gå. En patrulje er derfor sendt ut
for å rekognosere området rundt den fiendtlige leiren, for å
finne et godt utgangspunkt for angrepet.
– Man merker at adrenalinet stiger og sansene skjerpes
når man tar seg inn bak fiendens egne linjer, sier gardist
Glen Izah Bye Osakwe.
Det er alltid en overhengende fare for at fienden kan oppdage dem, så det gjelder å bevege seg så lydløst og forsiktig
som mulig. Men alle anstrengelsene til tross – plutselig blir
de oppdaget av en fiendtlig streifvakt. Patruljesoldatene går
ut på linje og besvarer ilden. Streifvakten blir raskt uskadeliggjort. Men lyden av skudd har alarmert hele leiren, og de
fire patruljesoldatene står i fare for å bli omringet.
– Da vi ble oppdaget ble fluktruten vår avskåret. Den
OPERASJON HVIT JEGER
eneste tenkelige utveien var å kjempe seg gjennom fiendens leir,
sier gardist Jørgen Madslien.
TATT TIL FANGE
Men overmakten ble til slutt for stor, og tre patruljesoldater ble
tatt til fange. Bare gardist Madslien klarte å flykte under kraftig
dekningsild fra de andre.
– Vi ble tatt til fange av fienden. Vi fikk bind for øynene og
ble plassert inne i et kott i en av fiendens hytter, sier Osakwe.
Etter å ha vært ute i felt i lang tid er patruljesoldatene svært slitne. De begynner også å bli veldig tørste.
– Vi fikk beskjed om at vi skulle få vann hvis vi oppga navn og
nasjonalitet, sier Osakwe.
Etter en stund bestemmer fienden seg for å flytte fangene. De
blir ført inn i en feltvogn, og fraktet til et helt annet sted.
– Plutselig befant vi oss i et fjøs med kald gjennomtrekk, sier
Osakwe, og fortsetter:
– Vi fikk ikke lov å bevege oss, og det begynte å bli veldig
kaldt. Så vi krøket oss sammen for å holde varmen.
REDNINGSOPERASJON
I mellomtiden er sersjant Adrian Menk Nordstrand i full gang
med å iverksette en redningsoperasjon. Han er patruljefører for
soldatene som er tatt til fange, og føler et stort ansvar for å få
dem tilbake i god behold. Selv om patruljesoldatene får mest
opplæring i å opptre skjult, har de også fått solid kamptrening.
Sammen med sersjant Simen Hordvik og hans patrulje, rykker
de stille fram mot det gamle fjøset. Foreløpig er det for risikabelt
>>>
GARDISTEN | 15
OPERASJON HVIT JEGER
ALARM: Omnisquidel invent am quatem esciend itatem veris conseque veliquis verrum ernam cumquam quae et laut quis et quo illique volorpores expedic te
å angripe, så de bestemmer seg for å vente på mørket. Alt er
nøye kalkulert.
– Ild!
Patruljesoldatene stormer ut fra skogholtet. Noen søker dekning bak en feltvogn for å gi dekningsild, mens en annen gjeng
løper mot fjøset. Soldatene gir alt for å redde kameratene sine.
– Plutselig ble det kastet inn en granat som eksploderte og lyste opp rommet. Deretter stormet gardist Hamre, sersjant Hordvik og de andre inn for å redde oss, sier Osakwe, og fortsetter:
– Det var en lettelse! Det å være tatt til fange er ikke gøy!
Han og de andre soldatene slår seg umiddelbart sammen med
resten av patruljen.
– Klarer området, få kontroll på fiendens ammunisjon og se
om dere finner ID-kort eller andre dokumenter, sier sersjant
Nordstrand.
Etter kort tid legger patruljesoldatene ut på marsj igjen, og
16 | GARDISTEN
nå er de helt omsluttet av nattemørket som gradvis har lagt seg
som et mørkt teppe over landskapet.
KOMMANDORAID
Etter å ha observert fienden i lang tid har patrulje- og skarpskyttertroppen fått et godt bilde av motstanderen. Et raid mot
hovedleiren er overkommelig. Klokken nærmer seg 07.30. Patruljesoldatene ligger helt stille og venter på ordre. De kan alle
føle på seg at tiden snart er inne. Frostrøyken følger den rolige,
men kontrollerte pusten til soldatene. Spenningen stiger. De er
alle klare til å angripe fienden. De ligger og lytter, slik at de kan
høre den endelige beskjeden som gjør at de kan trykke på avtrekkeren.
Så kommer den; den skurrete, men likevel klare ordren på
sambandet: «Ild!»
Patruljetroppen stormer ut av skogkanten og legger seg i
OPERASJON HVIT JEGER
e volute volupta tureium rest lique id quos.
ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før.
stilling. Skuddene høres fra alle kanter, fienden er omringet. Etter hvert som fienden nedkjempes presser de seg stadig lenger
inn i leirområdet. Når noen soldater beveger seg for å skifte stilling, er det alltid noen andre soldater som dekker dem. Nå er fienden i ferd med å gi opp, og lyden av skudd blir stadig sjeldnere.
– Rydd alle rom!
Lagførerne roper ut ordrer, og soldatene søker seg gjennom
hele leiren. Når fienden er beseiret går de gjennom hele leiren
på jakt etter viktig etterretningsinformasjon. Deretter trekker
de seg tilbake til skogen. Oppdrag utført.
Så kommer den; den
skurrete, men likevel
klare ordren på sambandet: «Ild!»
GARDISTEN | 17
HARDE KAMPER MOT TYSKERNE
HARDE KAMPER
MOT TYSKERNE
TEKST LARS MAGNE HOVTUN
T
Under tung maskingeværild og bombeangrep kjempet gardistene mot de
tyske soldatene på Lundehøgda. Nå er detaljene om de harde kampene
beskrevet i en ny bok.
idlig om morgenen den 20. april 1940, på Adolf Hitlers
egen bursdag, gikk tyske soldater i kamp med norske
styrker på Lundehøgda. Gardister fra 1. og 4. gardekompani var sentrale i kamphandlingene. Etter at nazistene inntok
Oslo, ble de sendt innover i landet og lagt under major Eystein
Torkildsens kommando. Målet var å stanse de tyske framrykningene slik at kongen, Regjeringen, Stortinget og gullbeholdningen
til Norges bank kunne bli brakt i sikkerhet – og senere transportert ut av landet. Den overlegne tyske styrken besto blant annet
av bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly.
DRAMATISKE KAMPER
I den nylig utgitte boken «Bataljonene Matheson (I/IR4) og Torkildsen (Den lette bataljon) – Personer og hendinger i april 1940»,
presenterer forfatter Svein Hansen en rekke detaljer om kamphandlingenes forløp. Ved hjelp av autentiske ordrer, rapporter,
18 | GARDISTEN
kart og fotografier, får man et fullstendig bilde av de dramatiske
48 timene kampene pågikk. Menig Ulrich Eide’s rapporter gjengir litt av dramaet: «Til å begynne med faller bombene litt i periferien, men det varer ikke lenge før de faller ned mellom oss. De
går i den dype sneen, men gjør ingen skade. Vi har gravd oss dype
enkeltmannsgroper. (…) Et fiendtlig maskingevær har skutt seg
inn på oss og tar oss under heftig ild. Det blir en hissig duell. Vår
mitraljøseskytter kryper ut av stillingen. Redet har vært utsatt for
diverse fulltreffere og taket ser noe medtatt ut. Jeg kryper inn og
overtar for ham. En ny fulltreffer slår hjelmen, som jeg har lånt
for anledningen, av hodet på meg. Jeg får stilt inn våpenet på fienden og setter meg i bunnen av stillingen. Vi skyter serie på serie
på hverandre inntil han gir seg.»
Boken kan kjøpes i de fleste nettbokhandler.
Politiske
gardister
TEKST IDA MARIE EGGEN FOTO AUDUN BRAASTAD & LARS MAGNE HOVTUN
Sveinung Rotevatn (V), Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Rasmus Hansson (MDG) deler på
ingen måte politisk syn. Likevel har de en ting til felles: Alle har vært gardister.
SVEINUNG ROTEVATN
Venstre
Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am
repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con
porem accuptae volore, in repelest
KETIL SOLVIK-OLSEN
Fremskrittspartiet
Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am
repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con
porem accuptae volore, in repelest
RASMUS HANSSON
Miljøpartiet De Grønne
Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am
repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con
porem accuptae volore, in repelest
POLITISKE GARDISTER
J
eg lærte å jobbe hardt og fungere i motgang. Jeg ville ikke
vært året i Garden foruten, sier Sveinung Rotevatn.
For noen år siden spilte han fløyte i musikktroppen, nå er han stortingsrepresentant for Venstre.
– Vi måtte passe på at vi alltid var i henhold og stilige. Vi var
alltid bevisst på det ytre. I tillegg lærte jeg meg å innordne meg
autoriteter, sier han, og humrer.
– GARDENS INNSATS VAR BUNNSOLID
Venstrepolitikeren var ferdig med sin førstegangstjeneste i
2007. Han tror ikke musikktroppens fokus på rytme, presisjon
og eleganse har endret seg særlig siden da. Resten av Garden har
likevel gjennomgått stor forandring: Man har fått nye våpen,
nye uniformer, nye stridsvester, nye kjøretøy og et nytt hovedstadsoppdrag. Det er stortingspolitikeren og eks-gardisten fornøyd med.
– Det er klokt at Garden har fått det nye hovedstadsoppdraget, sier han og begrunner:
– Garden er Hærens største avdeling, og den befinner seg i
hovedstaden. Det er her faren for eventuelle kriser er størst, slik
20 | GARDISTEN
vi så den 22. juli 2011. Derfor er det smart at Garden er forberedt på innsats i hovedstaden.
Da Rotevatn så at Garden var i aksjon etter terrorangrepet i
2011, ble han beroliget.
– Gardens innsats den dagen var bunnsolid. Garden var i aksjon den dagen da det meste andre sviktet.
MOT VERNEPLIKT OG KONGEHUSET
Selv om venstrepolitikeren var i Garden, er han paradoksalt nok
politisk motstander av både kongehuset og verneplikten.
– Personlig er jeg republikaner og sånn sett motstander av at
kongen har en egen garde, sier han, før han raskt korrigerer seg:
– Men en garde måtte vi nok uansett hatt, enten man har
konge eller president. I tillegg er Garden viktig for beredskapen
i hovedstaden og har et viktig representasjonsoppdrag.
Som musikkgardist opptrådte han mange steder i Norge og i
andre land, deriblant Canada.
– Jeg følte meg virkelig som en verdensstjerne. Man leverer
noe som er profesjonelt og kult, sier han stolt.
Den tidligere gardisten legger ikke skjul på at det å opptre for
POLITISKE GARDISTER
mange hundre mennesker var noe helt spesielt.
– Jeg fikk et kick og frysninger hver gang. Det er stort.
DRILLER FORAN SPEILET
Rotvatn legger ikke skjul på at det var svært lærerikt å gjennomføre førstegangstjenesten, og at han har tatt med seg mange lærdommer fra Forsvaret inn i politikken.
– Det å holde hodet kaldt under press, for eksempel. Og troen
på at øvelse og drill gir resultater. Jeg øver for eksempel foran
speilet før jeg skal holde en viktig tale, sier han.
Rotevatn framhever også det sosiale aspektet med førstegangstjenesten.
– Man lærer å ta hensyn til andre mennesker. Selv om man
ikke går overens fra første stund, lærer man seg å forstå å se kvaliteter i alle etter et år i Forsvaret.
KVINNELIGE GARDISTER
Rotevatn er ikke den eneste gardisten som har blitt politiker.
Både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne har vært gardister.
Solvik-Olsen var i likhet med Rotevatn i musikktroppen, som
klarinettist og troppstillitsvalgt.
– Det var et flott år. Jeg var der i 1993, så i år er det faktisk 20
års-jubileum, sier han.
Kvinnenes inntog i Garden er den største forskjellen på musikktroppen i løpet av disse 20 årene, ifølge samferdselsministeren.
– Det var ikke vanlig med kvinnelige gardister da jeg var i
Garden. Det var mye diskusjon om det var greit, men nå ser jeg
at det heldigvis er langt mer normalt, sier han.
– EN GANG GARDIST, ALLTID GARDIST!
Som musikkgardist opptrådte Solvik-Olsen blant annet i Edinburgh, noe som ga et minne for livet. Han mener Garden har en
stram og tradisjonsrik side som det er viktig å ta vare på.
– Garden har blitt større og mer operative, men de grunnleggende kvalitetene er like. Gardistene er en del av helhetsbildet
foran Slottet, og har både et viktig seremonielt oppdrag samtidig som de er en profesjonell vaktstyrke, sier han.
Frp-politikeren er tydelig stolt av å ha vært i Garden.
GARDISTEN | 21
POLITISKE GARDISTER
– Når jeg forteller at jeg har vært gardist i musikktroppen,
sperrer folk opp øynene. Det er en institusjon folk kjenner til og
ser opp til, sier han, og fortsetter med et velkjent slagord:
– En gang gardist, alltid gardist!
FOKUSERT TJENESTE
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne kom inn på Stortinget etter valget i høst, og forteller om en førstegangstjeneste
med mye venting og mange rare løsninger.
– Jeg var inne til førstegangstjeneste i 4. gardekompani i 1974.
Det var egentlig ganske kjedelig. Jeg var dårlig motivert og opplevde flere ganger å komme i «kakebua», sier Hansson.
Han tror førstegangstjenesten har endret seg siden den gang,
ikke minst er utstyret bedre, utdanningen mer profesjonell og
soldatene mer motivert.
– I ettertid ser jeg likevel at jeg hadde veldig godt av å være i
førstegangstjenesten. Man lærer å fungere sammen med mange
forskjellige mennesker, få orden og bli voksen, sier han.
Miljøpolitikeren mener at førstegangstjenesten også har gitt
ham bakgrunn og kunnskap som er nyttig i politikken.
– Det at jeg har vært i Garden har ført til at jeg har fulgt mer
22 | GARDISTEN
med på hva som skjer i Forsvaret, i tillegg til at jeg forstår soldatene og Forsvaret litt bedre.
HIPPIE FORAN SLOTTET
Som miljøpolitiker er Hansson glad for at Forsvaret har fokus
på miljø. Hvert år sparer Garden en million kroner på å ha byttet ut lysstoffrør med miljøvennlige LED-lys, i tillegg til en rekke andre miljøtiltak.
– Det er veldig bra. Det er også flott at Forsvaret nå også har
greid å sørge for at 15 prosent av maten er økologisk, sier han.
Politikeren som i dag lever for å gjøre opprør for miljøet, skapte
også et lite opprør mens han var i Garden. I dag må alle gutter
klippe håret kort mens de er gardister. Da Hansson var i 4. Gardekompani var ikke dette nødvendig. Dermed beholdt Hansson
det lange håret sitt. Det vakte stor irritasjon blant en del av veteranene.
– En gang da jeg og en innvandrer stod på post foran Slottet
ble det sendt inn en klage til Garden fra noen gamle offiserer. De
mente at det ikke gikk an å ha en «pakkis» og en hippie på vakt
foran Slottet, sier han og ler.
Fra
Utøya
Til GARDEN
GARDISTEN | 23
Det er over to år siden det utenkelige skjedde i Norge: Et terrorangrep som tok livet
av 77 uskyldige mennesker. Jørgen Olsen (19) overlevde de grusomme hendelsene på
Utøya. I dag er han gardist.
TEKST IDA MARIE EGGEN FOTO AUDUN BRAASTAD
D
a skytingen startet kastet vi oss i vannet og svømte inn
mot land. Et skudd traff like ved hodet mitt. Terroristen bommet på meg, men traff dessverre flere andre
bak meg, sier Jørgen Olsen (19) fra Harstad.
Den 22. juli 2011 ble alt snudd på hodet for den politisk aktive tenåringen. Til tross for regn, var stemningen på topp for
de mange hundre politisk aktive ungdommene på AUFs sommerleir på Utøya. På et øyeblikk ble imidlertid sommerleiren et
grusomt mareritt.
– Da jeg så Breivik tenkte jeg det var en politimann som skulle informere om bombeangrepet i Oslo. Så jeg gikk bort for å
snakke med ham. Men da jeg var omtrent ti meter unna tar han
plutselig opp våpenet og skyter en venninne av meg, sier Olsen.
SVØMTE FRA UTØYA
Da Olsen ble klar over hva som skjedde, snudde han og løp.
Sammen med en gruppe andre ungdommer bestemte han seg
for å forsøke å svømme bort fra øya.
– Vi hørte skuddene komme nærmere og nærmere, og tenkte
at dette var den beste måten å redde oss på.
Omtrent 300 meter ut i vannet møtte Olsen to andre ungdommer som også forsøkte å svømme fra øya. Den ene hadde
krampe, og den andre holdt på å gi opp.
– Jeg og en kamerat tok hver vår person på ryggen, og svømte
med dem over til den andre siden. Hele tiden forsøkte vi å oppmuntre dem til å svømme videre, sier han.
Olsen og kameraten hjalp en rekke mennesker over vannet
24 | GARDISTEN
den dagen, slik at de reddet livet. Mens de svømte slo kulene ned
i vannet like bak dem. Et skudd traff like ved siden av hodet på
Olsen.
TAKLET STRESS GODT
Etter å ha opplevd at en person skyter etter seg, er det ikke lett
å forstå at Forsvaret og våpenopplæring er et naturlig valg, men
det er det for Olsen.
– På Utøya fikk jeg ikke panikk. Jeg gikk inn i et modus av instinkt og overlevelse. Det er lite sannsynlig at jeg kommer til å
oppleve noe mer stressende enn det som skjedde 22. juli, og derfor tror jeg at jeg takler både stress og krevende situasjoner som
soldat bra, sier han.
Selv om han føler seg selvsikker i stressende situasjoner, må
han innrømme at han gruet seg til de skulle begynne med skyting på gardeskolen.
– Jeg var veldig spent. Da vi gikk opp mot skytebanen var alle
gira. Da tenkte jeg at «oi, vi skal faktisk skyte». Man kan jo aldri
vite hvordan man vil reagere, sier han.
Olsen legger ikke skjul på at familien har vært litt urolige over
at han ville i militæret, men selv har han aldri vært i tvil.
– Familien min har vært litt stresset for militæroppholdet, og
jeg ringte mamma rett før vi skulle lære oss å skyte. Hun var litt
urolig, forteller han.
Olsen har heller ikke unngått skuddlyder i kjølevannet av terrorhendelsene.
– Skuddlyder kan man høre mange ganger. Det er viktig å
skille mellom det som er «ufarlige» skuddyder, og smellene som
kommer fra en person som jager deg og vil ta livet av deg, sier
han.
VILLE INN I GARDEN
Innsatsen Garden gjorde den 22. juli 2011 hadde stor innvirkning på hvorfor han valgte å tjenestegjøre i Garden.
– Jeg hadde tenkt på Garden før terrorangrepet også, men
fikk enda mer lyst etter da jeg så hvordan de reagerte den 22.
juli, sier Olsen.
Da terrorbomben eksploderte i Regjeringskvartalet, reagerte
Garden umiddelbart. Gardistene som stod på vakt utenfor Slottet byttet raskt paradejakken med skuddsikker vest. Alle var klar
til å forsvare Slottet, hvis trusselen skulle komme
– Det var utrolig hvordan Garden reagerte den dagen. De viste hvor operative og handlingsklare Garden er, sier Olsen.
Da han i ettertid takket fenrik Egil J. Grønner, som var vaktkommandør på Slottet denne dagen, for innsatsen, svarte han:
«Det trenger du ikke å gjøre. Jeg gjorde bare jobben min». IKKE BARE VAKT OG PARADE
– Jeg har alltid følt at militæret er noe for meg. Jeg har visst
at jeg skulle i Forsvaret, både før og etter det som skjedde på
Utøya, sier Olsen.
Skyting, nærkamp, disiplin og stridsteknikk er noen av de
mange tingene han og medsoldatene har lært i Forsvaret til nå.
Før Olsen virkelig fikk øynene opp for hva Garden var i stand
til, hadde han en klar oppfatning om at Garden kun var gode til
å stå stille foran Slottet.
– Jeg hadde en forestilling om at Garden bare sto pent i ro i
pen uniform, sier han, og fortsetter:
– Det er en feiloppfatning som ble motbevist den 22. Juli!
HVIS VI MÅ RYKKE UT, SÅ
Er vi klare.
ALT FOR KONGEN
Den tragiske sommeren for over to år siden viste at Norge er
et sårbart land. Hovedstaden ble angrepet, og ungdommer ble
skutt hensynsløst på Utøya.
– Jeg ønsker å gjøre en innsats for å beskytte kongen, fedrelandet og hovedstaden. Etter det som skjedde på Utøya, blir det
for meg veldig nært, forteller Olsen.
Gardisten har lagt en lang og tøff gardeperiode bak seg, og
har nettopp begynt å stå vakter foran Slottet.
– Det var tøft å stå der. Man blir automatisk mer årvåken og
følsom på lyder, sier han.
Olsen forteller at befalet legger stor vekt på at de alltid skal
være klare hvis noe skulle skje. Beredskapspakningen skal alltid
være klar.
– Hvis vi må rykke ut, så er vi klare, sier Olsen.
Da han stod på vakt foran Slottet, opplevde han både fulle
folk og demonstrasjoner.
– Vi fikk beskjed om at ting kunne skje. Det var viktig at vi
fulgte godt med, for man kan jo aldri vite når det går galt, sier
gardisten.
GARDISTEN || 25
25
GARDISTEN
HANS MAJESTET KO
MUSIKK
SPILLEP
201
JANUAR
11. KONSERT LILLESTRØM
FEBRUAR
6. KONSERT ULLENSAKER KULTURHUS
7. KONSERT ASKER KULTURHUS
25. KONSERT HJERTNES
27. KONSERT DRAMMEN TEATER
MARS
18. KONSERT BÆRUM KULTURHUS
26 | GARDISTEN
APR
11. KONSERT
25. VAKT
MA
10. - 11. NORSK
13. NATO14. VAKT
15. BARN
16. SYKE
17. GRUNNLO
21. - 23. OPPDRAG I KØBE
KONGENS GARDE
& DRILL
PLAN
14
JUNI
RIL
MAIHAUGEN
TPARADE
AI
4. - 8. D-DAGEN NORMANDIE
13. KONGENS INSPEKSJON
14. ASPIRANTKORPSFESTIVALEN
15. GARDENS DAG
MILITÆR TATTOO
-SEMINAR
TPARADE
NAS DAG
EHUSENE
OVSFEIRINGEN
ENHAVN - LIVGARDET 1814
JULI
29. - 31. HAMINA TATTOO
AUGUST
29. - 31. SPASSKAYA TOWER, MOSKVA
SEPTEMBER
1. - 7. SPASSKAYA TOWER, MOSKVA
NB: Programmet kan bli endret. For detaljert program sjekk Gardens Facebook side: www.facebook.com/HansMajestetKongensGarde
GARDISTEN | 27
DEBUTKONSERT
3. GARDEKOMPANI
DEBUTKONSERT
TEKST OG FOTO JONAS HALSE RYGH
Onsdag den 20. november holdt gardeaspirantene
i musikktroppen sin debutkonsert i Gardeleiren.
Det markerer starten på en usedvanlig travel sesong.
A
lt har ledet opp til dette. All treningen, alle de seine kveldene, alle de harde kravene som må oppfylles.
Stemningen i rommet er nervøs, men likevel under
kontroll. Konserten starter med noen innledende ord fra gardesjef Ole Anders Øie, som forteller hvor stolt han er over å ha
så gode og pliktoppfyllende soldater bak seg. Publikumet fra salen nikker anerkjennende. Deretter tar major Eldar Nilsen opp
taktstokken.Konserten er i gang!
Rekruttperioden er snart over, musikkgardistene får endelig
lov til å vise hva de kan i offentligheten. Konserten hadde i bunn
og grunn to hovedformål: debut og øvelse. Debutdelen ga dem
en sjanse til å invitere inn venner og kjære, for å vise frem hva
de hadde lært, og øvelsesdelen ga dem en mer reell erfaring for
fremtidige konserter – noe som er svært viktig.
STOR VARIASJON
Hovedkorpset spilte noe variert – fra «Festpolynese» av Johan
Svendsen til Queens «Bohemian Rahpsody» med mer moderne
instrumenter. Signalkorpset spilte tre sanger alene, og samlet
spilte hele musikktroppen «Gardemarsj» som åpning på konserten og «Valdresmarsj» som avslutning. Som planlagt spilte
troppen et ekstranummer – Bachs «Jesus, Bleibet meine Freude». Konserten var meget vellykket!
28 | GARDISTEN
GARDISTER: Som en avslutning på debutkonserten får
gardeaspirantene ta på seg gardeluen, og retten til å kalle seg selv
gardister.
FØRSTE BESØK TIL GARDEN
PÅ BESØK: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ble vist rundt Huseby leir av gardesjef Ole Anders Øie.
FØRSTE BESØK
TIL GARDEN
TEKST LARS MAGNE HOVTUN FOTO AUDUN BRAASTAD
Da Ine Eriksen Søreide ble forsvarsminister la hun sitt første besøk til Garden.
J
eg hadde veldig lyst til å besøke Garden tidlig for å få en status på utviklingen som har skjedd de siste årene og månedene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Etter at hun ble utnevnt til forsvarsminister i den nye regjeringen, valgte hun å ta sitt første offisielle besøk til Garden. Målet med besøket var å følge opp besøket hun hadde til Garden
i vår, men da som leder av Forsvars- og utenrikskomiteen på
Stortinget.
– Det har skjedd mye spennende i Garden på veldig kort tid,
særlig i tilknytning til det nye hovedstadsoppdraget. Det ville
jeg få mer informasjon om, i tillegg til å diskutere hva Garden
skal gjøre framover, sier Søreide.
Under besøket, som foregikk på Gardens stiftelsesdag den 1.
november, fikk forsvarsministeren blant annet møte soldater og
befal i alle kompaniene på Huseby. Hun fikk også en demonstrasjon av de nye pansrede kjøretøyene Garden har fått i høst.
– Hver gang jeg er i Garden møter jeg topp motiverte soldater, som er ydmyke og stolte av den jobben de gjør. Det imponerer meg, sier Søreide.
GARDISTEN | 29
REKRUTTER KLAR TIL INNSATS
REKRUTTER
KLAR TIL INNSATS
TEKST OG FOTO JONAS HALSE RYGH
S
Klokken fem om morgenen går alarmen på Gardeskolen:
«Kom dere opp! Vær klar til innsats om 10 minutter!»
iden innrykket i oktober har rekruttene på Gardeskolen
trent på grunnleggende soldatferdigheter: stridsteknikk,
førstehjelp og skyting. Og i likhet med resten av Garden
skal rekruttene være klar til innsats, når som helst.
– Vi skal være klar til å løse oppdrag på vårt nivå. Leteaksjoner etter saknede personer og bistand til sivilsamfunnet under
flom og uvær er eksempler på aktuelle oppdrag, sier major Sven
Grøtte, sjef for Gardeskolen, og fortsetter:
– Gardeskolen er alene en av Hærens største avdelinger. Vi
har rundt 400 rekrutter i leiren til en hver tid, og det sier seg selv
30 | GARDISTEN
at dette er en ressurs, selv om soldatene er i starten på sin militære utdanning.
ALARMEN GÅR
Dagen før trente rekruttene på grunnleggende stridsteknikker.
Ingen hadde anelse om at befalet planla en alarmøvelse. Men
klokken fem om morgenen våkner rekruttene brått av kommandostemmer og roping:
– Kom dere opp! Vær klar til innsats om ti minutter!
Minuttene går, og de første løper ut. Storsekken er ferdig
REKRUTTER KLAR TIL INNSATS
ALARM: Rekruttene måtte stille klar ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken orientering om oppdraget.
LADET: Ammunisjon ble tildelt lagsvis, og rekruttene måtte fylle opp alle sju magasinene.
GARDISTEN | 31
REKRUTTER KLAR TIL INNSATS
SIKRING: Sikring av hjørner var et viktig moment under øvelsen.
pakket, tung og klar. På bare noen minutter har et helt kompani med flere hundre rekrutter gått fra å sove rolig i sengen, til å
være klar til innsats med våpen og full stridsutrustning.
På oppstillingsplassen gjør det sterke lyset fra lyktestolpene
det vanskeligere å se i den mørke natten. Å tilpasse nattesynet er
ikke lett. Troppene samles i halvsirkel og får oppdraget. Løsammunisjon blir delt ut, alle må fylle opp syv magasiner.
STRID I BEBYGD OMRÅDE
Etter å ha meldt troppene klar til strid, laster rekruttene utstyret på en militær lastebil og drar ut i øvingsområdet. Første post
er en liten landsby, full av små hus. Dette er Forsvarets øvingsområde for å trene på militære operasjoner i bebygde områder.
– For Garden er det viktig med gode basisferdigheter som kan
benyttes i enhver situasjon, også i byer. Gardistene skal være i
stand til å håndtere uoversiktlige situasjoner med sivile og eventuelle fiender i et bymiljø, sier Grøtte.
Og for å minne rekruttene på at militære operasjoner i
32 | GARDISTEN
byområder ikke bare handler om kuler og krutt, har øvingsledelsen planlagt en liten overraskelse: Flere journalister og en fotograf har kommet soldatene i forkjøpet, og er allerede i landsbyen.
Disse må lagførerne og rekruttene håndtere før de kan gå inn
i byen og sjekke om det er fiender i husene.
– Et slikt moment er med på å forberede rekruttene på hvordan det er å være på vakt foran Slottet, eller som vaktsoldat i en
krisesituasjon, sier Grøtte.
VEIBOMBE
Plutselig får rekruttene en dramatisk melding på radiosambandet. En militær feltvogn har blitt truffet av en IED, og det
er mange skadde. En IED (improvised explosive device) er en
hjemmelaget bombe, som benyttes flittig av opprørere i blant
annet Afghanistan og Irak. Noen ganger er bomben festet til en
selvmordsbomber, andre ganger er den gravd ned i veikanten.
Troppen setter raskt i marsj, og det som møter dem er et blodig
REKRUTTER KLAR TIL INNSATS
Noen pasienter hadde skader flere plasser, noe som gjorde at behandlingen måtte skje raskt og effektivt.
SANITET: Rekruttene var nødt til å ta i bruk det de hadde lært under
sanitetsuken for å behandle skadene.
HLR: Noen av rekruttene måtte gå i gang med hjerte- og lungeredn-
ing på pasientene.
GARDISTEN | 33
REKRUTTER KLAR TIL INNSATS
STRIDSTEKNIKK: På den siste posten skulle rekruttene øve på stridsteknikk. Her ble de angrepet av fiender og måtte raskt finne riktig
skytestilling.
RYKKER FREM: Soldatene rykker frem for å besvare ilden.
åsted med mange døde. Lagførerne gir ordre om å sikre skadestedet, og forsøker å få oversikt over situasjonen. Noen rekrutter starter umiddelbart med førstehjelp. Alle rekruttene har
minst én uke sanitetskurs bak seg, og får bruk for alt de har lært.
Øvelsen er svært realistisk. Feltvognen er virkelig utsprengt,
og ved hjelp av teaterblod og sminke ser de sårede pasientene
skremmende realistiske ut. Høye skrik og kontinuerlig jamring
setter en ekstra realistisk ramme rundt det hele. Etter litt får
imidlertid troppen kontroll på skadestedet.
UNDER ANGREP
Etter å ha hjulpet de skadde etter IED-angrepet, fortsetter rekruttene marsjen innover i øvingsfeltet. Målet er å beskytte og
sikre en viktig bro. Plutselig skjærer lyden av skudd mellom
trærne, og hele troppen rykker frem. Noen lag må vente ved
broen for å sikre, mens andre lag må rykke frem for å besvare
34 | GARDISTEN
ILDOVERLEGENHET: Rekruttene slår tilbake mot fienden og får
overtaket.
ilden. De blir skutt på med maskingevær, og er nødt til å holde
seg lavt i terrenget. Svært kjapt klarer de forskjellige lagene å
forflytte seg fremover, og besvare ilden. Etter bare noen få minutter har de fått overtaket, og oppdraget er løst.
– Til tross for at vi er et rekruttkompani er det viktig å huske
på at vi også skal være klar til innsats. Derfor må vi øve på det,
sier Grøtte, og avslutter:
– Husk bare hva som skjedde i aprildagene i 1940, da tyskerne
angrep Norge og rykket innover i landet for å ta kongen og regjeringsmedlemmene til fange. Da deltok rekrutter fra Garden i
de harde kampene på Midtskogen, til tross for at de hadde minimalt med utdanning. Likevel klarte de å slå tyskerne, slik at kongen slapp fri. Det er en innsatsvilje vi skal fortsette å dyrke her
på Terningmoen!
GARDISTEN | 35
KP 1
HENGSVANN
36 | GARDISTEN
FOTO
AUDUN BRAASTAD
LARS MAGNE HOVTUN
GARDISTEN | 37
GARDEPERIODE
FOTO
JONAS HALSE RYGH
GARDENS NYE GARDISTER: Den siste tiden har soldatene i 2. gardekompani hatt tre måneder med intens trening og opplæring for å bli
sertifisert til å delta i det væpnede vaktholdet rundt de kongelige residensene. Nå er de på skarp beredskap for kongehuset og hele hovedstaden.
EKSERSIS: Rytme, takt og presisisjon er veldig viktig - men vik-
tigst av alt er det at gardistene er selvstendige og selvsikre på sin
egen jobb.
38 | GARDISTEN
NÆRKAMP: Å stå vakt foran slottet krever at man kan forsvare seg selv
i farlige situasjoner, og nærkamp er derfor en viktig del av utdanningen.
LUELØP: Den siste delen av sertifiseringen er det beryktede lueløpet. Her blir gardeaspirantene testet til det ytterste, før de kan kalle seg
gardister.
ALARM: Her har alarmen gått, og soldatene må stille klar til strid på
SAMARBEID: Under lueløpet må gardistene slite med ulike
TASS: Relativt slitne gardeaspiranter på en av de siste postene i
GARDISTER: Etter fullført lueløp kan gardeaspirantene endelig
få minutter.
lueløpet.
oppgaver på ubestemt tid.
kalle seg gardister! Belønningen er den gjeve gardeluen. Gratulerer!
39 | GARDISTEN
KP 4
SIBO-ØVELSE
40 | GARDISTEN
FOTO
AUDUN BRAASTAD
GARDISTEN | 41
KP 5
HELIKOPTER
FOTO
AUDUN BRAASTAD
HELIKOPTER: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blødnin-
ger. Us adi autem sinctur? Ant fuga.
42 | GARDISTEN
HELIKOPTER: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blødnin-
ger. Sit doluptat. Ximint, sit alit aute enditia nimodi.
HELIKOPTER: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blødnin-
ger. Conessitem faccum saperum iuntis nimi.
GARDISTEN | 43
ATV TALER
God dag alle sammen!
ATV HMKG
Gardist Vig
992 38 002
990 98 285
KTV KP. 1
Visekorporal Habbestad
954 69 058
KTV KP. 2
Gardist Skagestad
415 82 670
KTV KP. 3
Gardeaspirant Ramsrud
977 12 630
KTV KP. 4
Gardist Evensen
454 84 375
KTV KP. 5
Gardist Kvalheim
454 12 856
KTV KP. 6
Visekorporal Meyer
900 47 157
Mitt navn er Astrid Bredde Vig, og jeg har nylig tatt over som avdelingstillitsvalgt i Hans
Majestet Kongens Garde. Jeg rykket inn på Terningmoen 5. august som en håpefull rekrutt. Lite ante jeg om hva som ventet meg. Det å dra inn i Garden er nok den største
forandringen jeg har gjennomgått i mitt 19 år lange liv. Av den grunn ønsker jeg å dele
noen tanker rundt mitt møte med Forsvaret. For det er ikke til å komme ifra at å dra i
militæret, det er noe nytt for de aller fleste av oss. Å gå fra en hverdag hvor man er herre
over egen tid, klesvalg og hva man vil eller ikke vil gjøre til å ha dager med fullt program,
kortklipt hår og uniform er en stor endring. Disse endringene legger grobunn for noe
helt grunnleggende for et godt forsvar: et godt samhold. Samholdet utvikler vi fra første
dag. Vi lærer å ta hensyn, jobbe sammen, utnytte hverandres styrker og respektere hverandre. I det sivile liv er man i stor grad bare ansvarlig for seg selv. I Forsvaret blir man
en del av et lag, en tropp, et kompani og en avdeling. Man blir rett og slett en del av noe
større. Dette fellesskapet er fullstendig avhengig av at alle delene fungerer. Vaktgardisten
er like avhengig av at lastebilføreren frakter forsyninger og ammunisjon ut i felt eller til
vaktstedet som lastebilføreren er av at mekanikeren vedlikeholder lastebilen. Avdelingen
fungerer som en enhet, og på denne måten spiller vi hverandre gode og blir en sterk og
imponerende del av Hæren.
1.november feiret vi i god tradisjon Gardens årsdag. HMKG har bestått i 157 år. Det er en
ærverdig avdeling med lange tradisjoner og mye historie. I anledning feiringen fikk vi besøk av Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Hun la sitt første offisielle besøk som
statsråd til Huseby for å besøke HMKG. Hun virket imponert over det hun så av Garden,
altså av dere gardister. Dette er noe dere kan være stolte av!
Som mange har fått med seg har Forsvaret blitt tildelt mangfoldsprisen. Forsvarssjefen
overrakte prisen, et stort maleri, til HMKG. Dette viser at vi blir lagt merke til. Både det
vi gjør, hvordan vi oppfører oss og hvilken innstilling vi har til hverandre og tjenesten.
Fortsett med det gode arbeidet dere alle legger ned på dette punktet! Vær gode makkere,
støtt opp om hverandre og stå sammen.
I desember dimitterer kontingent 1301 fra Huseby og Terningmoen, og vi ønsker velkommen en ny gjeng lovende gardeaspiranter og rekrutter. Både for de som dimitterer,
de som overføres, de som rykker inn og de som er igjen skal nye utfordringer møtes og
løses. Da er det viktigere enn noensinne at vi holder sammen. Spesielt nå i julen er det
viktig at de som har tjeneste støtter opp om hverandre. Lag god
julestemning, inkluder hverandre og jobb sammen. Ingen jobber best alene. Så ta vare på hverandre gardister, dere er alle
en del av fellesskapet HMKG!
God jul og godt nytt år!
Gardist Astrid Vig
Avdelingstillitsvalgt i Garden
44 | GARDISTEN
NOTISER
@chedeville
Helikoptertjænest
JOURNALIST, FOTOGRAF OG GRAFIKER SØKES
@magnusprestaasen
Klar for oppstilling!
HMKGs 157 årsdag!
Vil du lage leirbladet Gardisten? Vil du oppdatere Gardens
offisielle Facebook-sider? Vil du delta på store øvelser
og arrangement? Vil du produsere direktesendte TVsendinger? Vil du fotografere, skrive, designe og lage
videoer? Da trenger vi deg!
99 09 38 19
[email protected]
Lik Hans Majestet Kongens Garde på
Facebook for å se bilder og video fra
øvelser, parader, lueløp og operasjoner.
@sigurdjl
#felt
Garden er selvfølgelig tilstede på Twitter også.
Følg @HMKongensGarde, og bruk gjerne
hashtag #Gardisten når du twitrer om Garden.
#GARDISTEN
Bruker du Instagram?
Da vil vi se dine bilder fra tjenesten!
Alt du trenger å gjøre er å tagge
bildene med #Gardisten, så kan det
hende at ditt bilde kommer på trykk i
neste utgave av Gardisten!
Fra arkivet
GARDISTEN | 45
FOKUS TILBYR FØLGENDE KURS
1. FINN DITT KURS
2. SJEKK DATOEN
3. FINN KODE
BARTENDER
18. 19. 25. 26. januar
FOS BAR
BEDRIFTSETABLERING
4. - 6. april
FOS BEDRIFT
LASTEBIL C/C1
5. - 11. mai
FOS KLC
LESE- SKRIVEKURS
19. februar (10 ganger)
FOS LESE
MASSEFORFLYTNING/ANLEGGSMASKIN
6. - 9. mars
FOS ANLEGG
ORDENSVAKT
17. - 20. mars
FOS ORDEN
PERSONLIFT
16. mars
FOS LIFT
PRAKTISK LEDELSE
7. - 9. mars
FOS LEDELSE
RANSFOREBYGGING
22. mars
FOS RAN
SALG OG PRESENTASJONSTEKNIKK
17. - 20. februar
FOS SALG
STUDIETEKNIKK
15. - 16. februar
FOS STUDIE
SVEIS
Settes opp i april
FOS SVEIS
SVINNFOREBYGGING
22. mars
FOS SVINN
TRENINGSVEILEDER
24. - 26. januar
FOS TRENING
TRUCK PRAKSIS
25. 26. januar
FOS TRUCK
TRUCK TEORI
20. - 23. januar
FOS TRUCK
VARME ARBEIDER
Settes opp i april
FOS VARME
VEKTER
24. - 27. februar
FOS VEKTER
VIDEREGÅENDE UTDANNING
NORSK
Onsdag 5. februar
FOS NORSK
NATURFAG
Torsdag 13. februar
FOS NATUR
MATTE 1P/2P/2PY
Tirsdag 4. februar
FOS MAT1
MATTE 1T/S1/R1
Mandag 3. februar
FOS MAT2
MATTE R2/S2
Tirsdag 4. februar
FOS MAT3
4. SEND KODEN TIL 2030
RING OSS PÅ 23 09 59 80
LIK FOKUS OSLO PÅ FACEBOOK
Ukentlig undervisning i fag fra videregående skole. Ta kontakt med oss på telefon 23 09 59 80 for nærmere info. Vi har
bøker til utlån og dekker 80 prosent av eksamensutgiftene ved privatisteksamen! Søknadsfrist for privatisteksamen er 15.
februar 2014. Hold deg oppdatert på www.privatistweb.no
46 | GARDISTEN
NGF
NGF
Norges Gardistforbund
PRESIDENT
VISEPRESIDENT
Anders Bredesen
Egil NIlsen
SEKRETÆR
KASSERER
Kjell Pedersen
Jan O. Weidemann Brevad
STYREMEDLEMMER
Harald Moen
Oddmund Olsen
Trond A. Svensson
Harald Kaldestad
Torgeir Haugen
HEDMARK OG OPPLAND GARDISTFORENING
Formann Anders Bredesen
Kontakt: Jon Inge Vesterås
Mobil: 951 20 297
e-post: [email protected]
OSLO OG AKERSHUS GARDISTFORENING
Formann: Egil Nilsen
Mobil: 950 40 108
e-post: [email protected]
BUSKERUD GARDISTFORENING
Formann: Kjell Pedersen
Mobil: 906 13 681
e-post: [email protected]
VESTFOLD GARDISTFORENING
Formann: Knut Henriksen
Telefon: 33 38 63 78
e-post: [email protected]
TELEMARK GARDISTFORENING
Formann: Per Helge Pedersen
Mobil: 911 51 332
e-post: [email protected]
ØSTFOLD GARDISTFORENING
Formann: Oddmund Olsen
Mobil: 970 17 157
e-post: [email protected]
PRESIDENTEN HAR ORDET
Kjære gardevenner
Forbundet er i ferd med å legge bak seg en innholdsrikt år, hvor jubileet
kanskje er toppen av det vi fikk til. Men, det er så mye annet bra som pågår. Vi har fått vår organisasjonshåndbok i første utgave. I alt for mange
år har rutiner, avtaler og praksis gått fra munn-til-munn, og noen ganger kanskje også fra munn-til-glemsel. Nå pågår et omfattende redigeringsarbeid hvor nærmest hele styret har fått sine oppgaver tildelt. Stor
takk til de som holder i trådene, og til alle de som bidrar.
Vi har også fått en ny forening, det vil si to foreninger har fusjonert og
Østfold Gardistforening er nå vel etablert. Sarpsborg og Halden har tatt
mål av seg til at 1+1 skal bli større enn 2. Og det tror jeg de klarer. Så er
det noen østfoldinger som syntes Sarpsborg eller Halden ikke helt traff
et gammelt gardehjerte, så er det ingen grunn til å la være å melde seg
inn nå.
På mine mange besøk rundt hos foreningene har jeg hatt et meget hyggelig reisefølge i Gardesjefen. Gardesjefen viser meg ofte sin bataljon,
men vi kan nesten svare opp med å vise like mange medlemmer som
han har gardister. Skjønt nå leder Gardesjefen, så nå må vi verve noen
hundre til!
Og etter våre mange besøk er vi skjønt enige om en ting; alle våre foreninger har sitt eget særpreg eller identitet om du vil. Noen er riktig gode
til noe, andre riktig gode til noe annet. Min oppfordring er derfor; besøk hverandres foreninger. Du kommer garantert rikere tilbake til egen
forening.
NORSKE GARDEVETERANERS DRILLKONTINGENT
Kontingentsjef: Lars A. Bull
Telefon: 938 33 122
e-post: [email protected]
VETERAN GARDEMUSIKKEN 1969
Leder: Vidar Wien-Andresen
Mobil: 926 00 599
e-post: [email protected]
GARDENS BEFALSKLUBB
President: Frode Nilsen
Mobil: 483 55 800
e-post: [email protected]
Og til dagens gardister, jeg må si dere gjør oss svært stolte når vi ser dere
i parade, på vakt eller i felt. Det er ikke sant at alt var mye bedre før, det
beviser dere til stadighet. Vi har bare mer erfaring i å fortelle våre gamle
historier fra Garden, men vi trenger nye gardehistorier. Så hvorfor ikke
bli medlem hos oss.
Jeg ønsker alle gardister, menige som befal, jenter som gutter, dagens
gardister som veterangardister en riktig god jul og et godt nytt år. Og
husk at En Gang Gardist, Alltid Gardist.
Anders Bredesen
President, Norges Gardistforbund
GARDISTEN
47 | GARDISTEN
| 47
NGF
NYTT FRA FORENINGENE
TELEMARK GARDISTFORENINGS
MÅNEDSMØTER
Telemark har en imponerende rekord, hver første tirsdag i måneden holder de medlemslunsj, året rundt. 81 ganger har de nå
gjort dette, og det er ikke en håndfull karer som møter opp. Det
er som regel over 30 medlemmer, og i desember var det 35 oppmøtte. Praten går løst og fast om Garden, før og nå. På desember-møtet ble det kanskje mest om Garden nå. For Gardesjefen
og Presidenten kom på besøk, og Gardesjefen vartet opp med ny
informasjonsfilm om Garden samt et foredrag om hvordan avdelingen er satt opp nå. Det ble mange interessante refleksjoner
på møtet om før og nå, og det kom klart fram at Garden gjennom alle tider har tilpasset seg det samfunnet de opererer i, selv
om paradeuniformen er uforandret.
Den observante leser vil kanskje oppdage at politiet også var
til stede på møtet. Det er ikke fordi møtet trenger ordensmakt,
men distriktssjefen i UP Vestfold & Telemark er gardist. Tor
Egil Syvertsen er derfor selvsagt medlem i foreningen. Han kan
fortelle at det er mange gardister i Politiet, noe som ikke overrasker oss. Overraske gjorde derimot Syvertsen. Han kunne
overrekke Gardesjefen et Kompanibilde av Kp 1 fra 1930. DET
vil få sin plass nettopp i kuben til Kp1. Denne typen møter kan
48 | GARDISTEN
foreningen trygt anbefale, for det er mer enn snitter, kaffe og
gode kaker som frister. Gode venner med gode gardehistorier,
det er kjernen i foreningen.
HEDMARK OG OPPLAND
GARDISTFORENING
Gjennom noen og tjue år har foreningen stått bak julekonserten på Raufoss. De siste årene har dette vært den første konserten for Kp3 med fullt publikum til stede. Og fullt ble det i år
også, så godt som alle de 425 plassene var forhåndsolgt. Tradisjonen tro, dekkes det opp med hvit duk og god middag før
Gardemusikken inntar scenen. Dette er gjort mulig fordi vi har
et så godt samarbeid med Vestre Toten Kommune, Nammo og
Sintef fra Raufoss-miljøet. Og den musikale menyen var som
alltid imponerende, selv om vi som lokalpatrioter insisterer på å
få høre Valdres-marsjen før vi går hjem.
Og en blir litt ekstra gardist under slike konserter, så foreningen bruker både scenen og pausen til å verve nye medlemmer.
Det lykkes vi også med i år. Neste år satser vi på en ny type årsmøte, 12.mars 2014 kl 19:00 er vi på Løiten Brenneri med årsmøte og forestillingen En Akevisitt.
NGF
FRA VENSTRE: Major Roy Ottosen, NK i H.M.Kongens Garde, Oddmund Olsen, ØGF, President Anders Bredesen, Norges Gardistfor-
bund, Sverre Klementsen, Kjell Bergerhaug, Leif Bøhler, Aage Håkegaard, alle ØGF og Egil Nilsen, Oslo og Akershus Gardistforening. Olav
Ring og Ivar Heine Johansen var fraværende når bildet ble tatt. (Foto: Erik Leinaas)
ØSTFOLD GARDISTFORENING
Halden og omegn Gardistforening og Sarpsborg og omegn Gardistforening har slått seg sammen og stiftet ØSTFOLD GARDISTFORENING. Stiftelsesmøtet ble avholdt på Kasernen,
Fredriksten Festning, Halden den 15.oktober 2013. Flere fra de
to gamle foreningene var tilstede og sammenslåingen var enstemmig. Møteleder Anders Bredesen gikk gjennom vedtektene
som var utarbeidet for den nydannede foreningen. Vedtektene
ble enstemmig vedtatt. Nytt styre ble valgt, med Oddmund Olsen som styreleder. Gjennom denne sammenslåingen ivaretas
det beste fra de to foreningene, samtidig som nedslagsfeltet for
verving blir mye større i hele Østfold. Østfold Gardistforening
har i dag 132 medlemmer. På stiftelsesmøte deltok også representanter fra Oslo og Akershus Gardistforbund, Norges Gardistforbund og H.M.Kongens Garde
OSLO OG AKERSHUS
GARDISTFORENING
Julebordet 2013, er historie. Etter en kort introduksjon ved konferansier Erik Leinaas som ønsket alle velkommen til bords og
med velkomstsang og flott taffelmusikk fra to gardister fra musikken kp. 3 var det ikke vanskelig å finne tonen. Som når krigsmenn er samlet, ble Kongens skål utført av gardesjef Øie og Nils
Egelien svarte med skål for Garden Da var det bare for 37 veteraner og gardiner å sette seg godt til rette for et eller flere nydelige tallerkener med ribbe eller pinnekjøtt og god drikke, med
utsøkte desserter. Multekrem og riskrem. To av kjøkkenets faste stab stelte for oss så alle var fornøyde. Vi koste oss så med kaffe og kaker + at vi også hadde en liten utlodning. Som tidligere
når gardistveteraner møtes gikk praten livlig over bordene. Det
gjør den alltid når vår forening møtes, kameratskapet og Garden er limet også i vår forening. Takk til alle som kom. Vi ønsker dere og de som ikke kunne denne gangen velkommen tilbake neste ”år”
VETERANNYTT
VERVING
Det må jobbes mer med verving, og det mangler ikke på ideer.
Vi må bare få ideene om til handling. Nå har vi gjort god innsats
flere steder på Østlandet, og en tur til Sørlandet har vi også rukket. Den viktigste kilden til nye medlemmer er DEG som leser
dette bladet. Enten fordi du er medlem og helt sikker kjenner
andre som har vært i Garden, eller DU som kunne tenke deg å
være medlem. Og det er så lett å melde seg inn; www.gardistforbundet.no Enklere enn nettbank, og mye morsommere
1962/63 VETERANENE
HOLDER FEST
De som har fulgt med i Gardisten og OsloGardisten, har sett at
veteranene fra 1962/63 hadde et meget vellykket 50-årsjubileum
GARDISTEN | 49
NGF
i sommer. Vi hadde greid å samle 75 veteraner og av disse hadde
58 med seg sine koner. En meget flott samling.
Festkomiteen hadde sin avslutningsfest på restaurant ASYLET nå i slutten av november, og fra denne samlingen følger
noen bilder. Alle bildene er tatt av Asbjørn Bråthen.
Det viktigste med dette bildet, er å «vekke» flere av våre veteraner, i håp om at flere lager slike samlinger. Vi i NGF skal så
gjerne hjelpe til, være rådgiver og gi vår bistand, men det må
vær en av dere som starter. Vi sitter ikke på noen adresseliste,
men vi skal fortelle dere hvordan det kan gjøres. Vi kan love deg
mange gode og hyggelige timer, og det er verd slitet når festen
er i gang. Ta kontakt med Egil Nilsen på NGF-kontoret.
HISTORISK FILM OM GARDEN
Mange av dere så kanskje dokumentar-serien om «99-bataljonen» som gikk på NRK i fire deler. Dere er kanskje ikke klar
over det, men det er en gardist som står bak denne produksjonen og mange lignende filmer. Gardisten er Steinar Hybertsen, og han holder til i USA for det meste av tiden. Nå har han
tatt kontakt med NGF for å se om vi kan få til en film om Gardens lange og fargerike historie. Målsetningen er å produsere en
film/tv serie om HMKG fra etableringen til i dag. Garden har
en helt spesiell posisjon i det norske folk og en fargerik historie.
Historien haren politisk side, her er det militær-historie og ikke
minst en historie om stolte menn og nå kvinner som etter å ha
tjent i Garden aldri vil glemme det. Det har vært ett av høydepunktene i enhvers liv det å kunne oppleve sin militærtjeneste i
Garden. Så når kommer filmen? Det var det da, filmproduksjon
koster penger og vi prøver å finne finansiering fra vel offentlige
som private bidragsytere. Og har du noe å bidra med, av historie eller finansiering, så ta kontakt med Presidenten. En ting er
sikkert, dette kan bli en knakende flott film.
50 | GARDISTEN
NGF
NYTT FRA GARDE-LEIREN
VETERANPLASSEN
Under vårt 50-års jubileum fikk vi vår største gave fra
Gardesjefen, i alle fall når vi måler opp gaven. I mange år har vi savnet vår egen samlingsplass til bruk under Gardens merkedager. En plass hvor både medlemmer og andre tidligere gardister kan stå samlet og bivåne
oppstillinger med bifallende nikk eller dype tenkerrynker. Gardesjefen på sin side fortalte oss at han visste
godt at han alltid har oss veteraner i ryggen, men han
ville sette pris på om han både kunne se avdelingen OG
veteranene når han skuet ut over plassen. Og da fikk vi
ikke noen dårligere plass en den rundt flaggstengene.
Den er behørig merket, og Oslo og Akershus Gardistforening har gjort en formidabel innsats med å restaurere utebenkene som foreningene i sin tid donerte som
innflyttingsgave til ny gardeleir. Disse vil få sin plass på
nettopp Veteranplassen.
Og plassen har fått navnet Veteran-plassen. Noen
mente at det lett kunne misforstås som plassen for eldste kompani, men den eventuelle misforståelsen hilser
vi velkommen med glede. Ikke noe ville glede oss mer
enn at vi også traff veteranene der. Vi er begge veteraner, bare på hver vår side av dimme-datoen. En gang
gardist, alltid gardist. Vi planlegger en hyggelig offisiell
åpning til våren, og vi har blitt fortalt rykter om at Kp3
faktisk har et Veteran-signal i noteskapet. Så gode venner, neste gang møtes vi på Veteran-plassen så Gardesjefen kan se oss rett i hvitøyet.
SVØMMEBASSENGET
ET LANDEMERKE STÅR FOR FALL
Mange av oss som har vært med noen år, husker svømmebassenget eller «Gardebadet» som noen også kalte det. Det ble
åpnet i 1958. Noen av oss har bare badet der under tjenesten,
andre var «svømmelærere» for Oslo-barn som skulle lære å
svømme .Tusenvis har lært den livreddende kunst å svømme
nettopp her, og selv noen av oss veteraner trådde våre barnsben
nettopp I dette bassenget. Men, nå er det Forsvarsbygg som eier
leiren. Og på oppdrag for Forsvarsbygg gjennomførte Muliticonsult tilstandskontroll av bassenganlegget på Huseby, og de
konkluderte med at det må bygges et helt nytt anlegg for å kunne ta det i bruk igjen, i følge eiendomssjef Ketil Dinesen i Forsvarsbygg. Gardistforbundet lurte på om vi kunne gjøre en sivil
innsats for å redde bassenget, men så vi forstod at dette kunne
komme på både 8 og 10 millioner. For bassenget var i en slik
tilstand at det ikke kunne forsvares å være i bruk, ikke for gardister og i langt mindre grad av barn. Så da ble det riving. Aldri
så galt at det ikke er godt for noe. Som bataljonssjef for Hærens
største avdeling poengterer nettopp Gardesjefen at avvikling av
svømmeskolen nå betyr flere soldater til det som faktisk er Gardens oppdrag.– Det er 20 gardister som har blitt trukket ut av
kompaniene hvert år for å først bruke 60 dager på kurs, for deretter å bli svømmelærere i sommerhalvåret. Nå skal disse brukes
til det som er gardens oppdrag, nemlig å drive væpnet vakthold
ved de kongelige residenser og være i skarp beredskap for hovedstaden, sier Gardesjefen. En gang gardist alltid gardist, men
ikke en gang svømmebasseng alltid svømmebasseng. Skjønt bydelen FÅR nytt svømmebasseng på i Røahallen, og det kan brukes hele året.
GARDISTEN | 51
Avsender:
H. M. Kongens Garde
Gardens mediesenter
Postboks 7, Røa
0701 Oslo