Transcript Befalsutdanningen - Hans Majestet Kongens Garde

Befalsutdanningen
FLYTTES
Garden i Usa
musikk og drill på turne
Kongeskipet
Les om livet på skipet
720 skvadronen
PÅ nasjonal beredskap
Ansvarlig utgiver
Gardister og gardevenner!
Ole Anders Øie
Redaksjonssjef
Jonas Sverrisson Rasch
Grafisk utforming
Olav Linnestad Aasrum
Redaksjon
Knut Johan Heyeraas
Thomas Iversen
Olav Linnestad Aasrum
Ansvarlig NGF-sider
Egil Nilsen
Anders Bredesen
Forsidefoto
Befalselev Hågen Bjørgen Marstad
Foto: Thomas Iversen
Baksidefoto
Foto: Thomas Iversen
Adresse
H. M. Kongens Garde
Gardisten
Postboks 7 Røa
0701 Oslo
Kontakt
[email protected]
Redaksjonen avsluttet
14. juni 2013
Opplag
4000
Trykk
KD Grafisk Produksjon AS
www.kdgrafisk.no
Gardisten er en leiravis for Hans Majestet
Kongens Garde, som utgis fire ganger i året.
Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige
slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben,
Forsvarsdepartementet, Hærstaben,
utenlandske forsvarsattacheer og ambassader
i Oslo, medlemmene i gardistforeningene,
velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større
byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.
Vi er inne i en spennende tid der verneplikten er oppe til diskusjon.
Det er sunt og veldig bra med debatt om et så viktig tema.
Det er bred politisk og fagmilitær enighet om at Forsvaret skal bygge
på verneplikt. Det er jeg glad for, som sjef for den enkeltavdelingen i
Forsvaret som henter inn flest vernepliktige soldater til tjeneste.
Verneplikten er sentral for å sikre Forsvaret en bred rekruttering
av egnet personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. For
svært mange er verneplikten en inngangsport for videre karriere i
Forsvaret. Rekrutteringsgrunnlaget vil dessuten øke kraftig nå når
det er vedtatt kjønnsnøytral verneplikt - og dermed en enda bedre
mulighet til å sikre Garden, Hæren og hele Forsvaret de best egnede
soldatene. Selv ser jeg et klart operativt behov for kvinner i Garden.
Jeg er overbevist om at kjønnsnøytral verneplikt er viktig for å sikre
oss et levedyktig, mangfoldig og moderne forsvar i fremtiden.
Jeg ser hver eneste dag hvor mye verneplikten faktisk betyr for
Garden og oppdraget vi er tildelt. De vernepliktige gardistene
jeg møter er oppegående, læringsvillige, løsningsorienterte og
selvstendige – de er etter min mening kremen av norsk ungdom.
For Garden er tilstede midt i hovedstaden, midt i befolkningen. Ute
på oppdrag ser vi nytten av å være en refleksjon av befolkningen når
vi møter dem.
Jeg vil takke alle for nok en intens periode, der vi har sett verdien
av å bry seg om hverandre uavhengig av grad og alder – sammen er
vi sterke! Vi har gjennomført vårt viktige vaktoppdrag hver eneste
dag, og har i tillegg hatt mye aktivitet – blant annet en fin og verdig
apriloppstilling der både veteranene fra 1940-tallet og soldatene som
deltok 22. juli ble hedret.
Jeg vil gjerne takke alle gardister, herunder befal og vernepliktige, for
jobben de har gjort og samtidig ønske nye velkommen til Garden!
Helt til slutt vil jeg ønske Hærens befalsskole lykke til med nytt
konsept på Rena.
God sommer!
Oberstløytnant Ole Anders Øie
Gardesjef
INNHOLD
BEFALSUTDANNINGEN FLYTTES: Vi ble med det aller siste befalskullet på feltøvelse. Nå samles alle Hærens befalsutdanninger på
Rena leir. Les mer på side 4 - 13.
04
Gardens siste befalskull
14
720 skvadronen
20
Om bord på Kongeskipet
26
Rekordlang tjeneste i Garden
28
Garden i USA
30
Kongens inspeksjon
32
Heder og ære
33
Feltekstra
42
ATV taler
43
Notiser
44
Norges gardistforbund
på skarp beredskap: I likhet med Garden er de på beredskap
365 dager i året. Les mer om 720 skvadronens oppdrag på side 14 - 18.
Kongeskipet: Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men blir
drevet av Sjøforsvaret. Vi ble med på kongelig tokt. Les mer om livet om
bord på side 20 - 25.
Slaget om
Vestmarka
Tekst Knut Johan Heyeraas & Jonas Sverrison Rasch Foto Thomas Iversen
Befalselevene i 7. gardekompani måtte kjempe i flere timer for å hindre angrep mot
hovedstaden på en øvelse ved Rustan leir. Vi ble med dem da de skulle fjerne trusselen.
GARDISTEN | 5
Siste øvelse med befalselevene
V
i befinner oss midt ute i den dype og mørke skogen
utenfor Rustan leir. Det er mars. Tåken har lagt seg
som et teppe over bakken, og sikten er minimal. Befalselevene i Hans Majestet Kongens Garde ligger i kringvern,
og sikrer troppen fra potensielle farer som kan skjule seg i
dypet.
Mistenkelig aktivitet
Noen få timer tidligere. Jegertroppen i 4. gardekompani har
vært ute på rekognoseringsoppdrag, og har observert mistenkelig aktivitet på Rustan leir i Vestmarka. Fienden mistenkes for å være en paramilitær terroristgruppe, og vokter leiren
med uregelmessige streifvakter. Etterretningsbataljonen i Hæren har fått informasjon om at det planlegges et terroristangrep
mot hovedstaden i nærmeste framtid, og befalselevene i Garden blir kalt ut.
Oppdraget kan beskrives med få ord: ta ut fienden og hindre
angrep mot hovedstaden.
- Vi fikk melding om at det befant seg potensielle terrorister
i Rustan leir. Hvordan vi skulle ta dem, var opp til oss, sier lagfører Hågen Bjørgen Marstad.
Befalselevene har dannet tre lag, og vi følger lag 1 med Marstad som lagfører. Lag 2 har vært oppe og observert gjerdet
langs leiren, og har funnet et passende punkt for innbrudd.
Mens lag 3 sikrer, legger lag 2 tråkkjern på gjerdet, og dekker
til piggtråden med ullteppe og liggeunderlag. De vet ikke når
streifvakten, som tidligere har blitt observert, kan dukke opp
igjen, og det er kritisk at innbruddet skjer så raskt og lydløst
som mulig.
Bak fiendens linjer
Marstads lag er første lag over gjerdet, og sikrer de andre før
de trekker inn i skogen. De har klart det, de har brutt seg inn
bak fiendens linjer.
- Mitt lag var det første laget over piggtrådgjerdet, og det er
den mest kritiske delen av et slikt innbrudd. Streifvakten var
uforutsigbar, og for alt vi visste kunne vi bli angrepet når som
helst, sier han.
Marstad trekker laget sitt gjennom skogen, og regrupperer
med de andre lagene bak en gammel hangar på sørsiden av leiren. Terroristene mistenkes for å ha satt opp hovedbase i en
gammel lagerbygning lengre nordvest, og kan ha vaktposter
hvor som helst i de forlatte skogene. Etter å ha avventet situasjonen uten tegn til fiendtlig aktivitet, sender lagføreren to av
soldatene sine opp langs hangaren for å se hva som skjuler seg
på den andre siden.
- Kontakt front! To infanterister i stilling. 100 meter. På
brink! ropes det fra en soldat.
De er under ild fra fienden. Speiderne legger seg kjapt i stilling og returnerer ild mot terroristene. Lagførerne trekker
sammen. Hvordan skal de få tatt ut fienden?
6 | GARDISTEN
Target
Kontakt med fiende
Lag 1 marstad
Lag 2 skretting
Lag 3 hordvik
ÅPNET ILD MOT FIENDEN: Soldatene har kommet i kontakt
med fienden, og befalselevene må åpne ild for å få kontroll.
ILDOVERLEGENHET: En befalselev bruker maskinsgeværet FN
Minimi for å få ildoverlegenhet, slik at laget kan rykke fram.
vi visste at vi kunne
bli angrepet når
som helst.
GARDISTEN | 7
Siste øvelse med kp.7
Kontakt front!
to infanterister i stilling.
100 meter. På brink!
- Når en skal ta ut fienden, er det veldig viktig å få skaffet seg ildoverlegenhet. Man vil da få en betydelig fordel ovenfor dem,
og kunne ta dem ut uten at de ser deg komme, sier han.
Kort tid etterpå legges en soldat utstyrt med Minimi i stilling med speiderne for å bidra med nedholdende ild og binde fienden. Lag 2 tar over
stillingene mot fienden, og Marstads lag trekker ut i skogen. Minutter senere har de trukket rundt området i ly av en brink og skog, og stormer fiendens stillinger.
- Når vi stormet terroristenes stillinger så vi at de hadde trukket seg tilbake. Om de var langt unna eller bare gjemte seg bak neste sving, visste vi
ikke, sier han.
Avhengige av godt samarbeid
Terroristene vet nå at de har blitt angrepet, og vil antageligvis legge en
plan for hvordan de skal få stoppet soldatene. Nå er det ekstra viktig å
være så lite synlig som mulig, og Marstad benytter seg av den tette skogen
for å flytte laget lengre opp mot den fiendtlige basen. Lengre oppe ligger
det nok en gammel og forlatt hangar, og lagføreren beordrer hurtig stillingsbesettelse på en nærliggende brink for å utforske området.
- Kontakt venstre! ropes det fra en soldat i det skudd blir avfyrt fra siden.
Fienden har lagt seg i stilling ved en gammel låve noen hundre meter oppe i terrenget. Befalselevene besvarer fort ilden, og skaffer seg ildoverlegenhet over fienden. Bygningen de har slått seg ned ved er for langt
unna for at de skal kunne stormes, og Marstad finner fort ut at han må få
flankert fienden for å ta dem ut. Lag 3 blir liggende igjen som et ildstøttelag, og de andre lagene regruppperer i dekke av en rød container. Nå gjelder det – nå skal de ta ut fienden.
- Terroristene hadde trukket seg tilbake og satt på stillinger ved en
gammel låve, og var forberedt på at vi skulle komme. Vi var derfor veldig avhengige av godt samarbeid for at vi skulle få ta dem ut uten å miste
noen av våre egne, sier han.
Overrasket fienden
Marstad og lagfører Skretting i lag 2 vurderer at det er best om de deler seg opp. Mens fienden blir holdt nede av ildstøttelaget setter Marstads
lag i springmarsj over veien for å komme i dekke bak noen hus. Med stor
8 | GARDISTEN
tok seg over gjerdet: Befalselevene tar seg over
UTFORDRINGER: Det var dyp snø da befalselevene had
Siste øvelse med kp.7
r gjerdet på Rustan leir mens andre sikrer. Operasjonen er svært risikabel på grunn av tilfeldige streifvakter fra fienden.
dde øvelse ved Rustan leir i mars.
planlegging: Befalselevene planlegger neste manøver.
GARDISTEN | 9
Siste øvelse med kp.7
ILDKONTAKT: Befalselevene besvarer ilden mens lagføreren gir målangivelse.
avstand mellom hver soldat rykker de forbi husene, og legger
seg i skjul av veikanten. Lag 1 har i mellomtiden manøvrert seg
usett langs gjerdet av leiren, og legger seg ned med sammen
med det andre laget.
Lagene er nå klare for å rykke fram mot fienden. Marstad
trekker med seg halve lag 2, og setter i springmarsj gjennom
skogen oppover mot de fiendtlige soldatene. I mellomtiden har
derimot terroristene trukket seg tilbake og opp på en høyde, og
skyter etter de løpende soldatene.
- Kontakt front, roper Marstad.
Lagføreren finner fort en grop i terrenget og får laget sitt i stilling for å besvare ilden. For å lure fienden setter Marstad igjen
soldatene fra lag 2 for å fortsette å besvare ilden, mens han
10 | GARDISTEN
trekker sitt eget lag rundt og opp mot høyden. De stormer fiendens stilling og tar ut terroristene før de rekker å rette ild
mot befalselevene.
- Vi benyttet oss av det andre lagets ildstøtte, og var dermed
i stand til å overraske terroristene på nært hold oppe på høyden. De var derimot alt for aggressive for at det var mulig å ta
dem til fange, sier han.
Stille før stormen
Det blir en brå stillhet etter at de første terroristene er tatt ut.
Fiendens stillinger er tomme, og lagførerne får mistanke om
at de resterende terroristene har trukket seg tilbake til lagerbygningen de bruker som hovedbase. Lagene samler seg rundt
Siste øvelse med kp.7
SISTE KULL: Befalskullet er det siste før befalsskolene samles på Rena leir.
SKYTING PÅGÅR: Befalselevene trener på ild og manøver, en svært risikofylt
manøver.
bakdøren på bygget, og gjør seg klare til å entre huset. Lag 1
stiller seg på en rekke langs veggen på bygningen. Døren sparkes opp, og en sjokkgranat kastes inn i rommet innenfor.
- Kjør, kjør, kjør, roper Marstad.
En etter en stormer de inn i bygningen. Sjokkgranaten har
desorientert terroristene i rommet innenfor, og de er lette mål
for befalselevene.
De raser igjennom rom etter rom og mørke korridorer, og
ser kun omrisset av terroristene i det de avfyrer skudd mot
dem.
Med hodet kaldt får de jobbet seg igjennom hele bygget, og
etter intense minutter blir det helt stille i bygget.
Terroristene er tatt ut. Rustan leir er vunnet tilbake.
Vi var i stand til å
overraske fienden på
nært hold.
GARDISTEN | 11
Befalskolene samles
SAMLER BEFALSKOLENE
Tekst Jonas Sverrison Rasch
Fram til nå har befalsutdanningene i Hæren vært spredt fra Kirkenes til Oslo. Nå samles alt på Rena leir.
H
ærens befalsutdanninger har vært spredt på hele ni forskjellige steder. Nå skal det endres, forteller oberstløytnant Morten Eggen, som er sjef for Hærens befalsskole.
Garden rendyrkes
- Nå vil vi samle dem, fordi vi har sett utfordringer med at det
er såpass mange med aksjer i befalsutdanningen. I tillegg har det
vært utfordrende å skape en likhet i Hæren. Vi ønsker å lage en
felles plattform alle skal stå på, for det har tidligere vært forskjeller i opplæringen, sier Eggen.
For bataljonene som fram til nå har hatt befalsutdanning, slik som
Garden, betyr endringen at de får konsentrert seg om oppdraget
og rendyrket sin rolle. På den måten blir Garden bedre på oppdraget - nemlig væpnet vakthold og hovedstadsforsvaret.
- Ordningen som har vært fram til nå ble innført da Hæren slet
med store økonomiske problemer. Som følge av det ble både våpenskolene og befalsskolene borte. Det ble en belastning for bataljonene fordi de måtte ta mye mer innover seg, sier Eggen.
GOD JOBB
Han understreker at de fleste bataljonene har gjort en svært god
jobb i å optimalisere dagens ordning – men nå skal man tenke
mer enhetlig.
- For Hæren er det viktig å samle all den grunnleggende utdanningen under samme ledelse. Vi vil styrke den grunnleggende utdanningen, og vil ha ni måneder der alle går akkurat samme løp.
Etter de ni månedene blir det fagutdanning. For Garden betyr
dette at det ikke blir all verden forskjell, for fokuset har jo vært på
å skape en god infanterist, sier Eggen.
Han forklarer at den største forskjellen kommer for de som har
brukt mye tid på fagutdanning innenfor stridsvogner, stormpanservogn eller artilleri. De kommer til å lære mer av det grunnleggende, og sersjantene vil derfor ha de samme kunnskapene i langt
større grad enn tidligere.
VIL BEHOLDE FLERE
Målet med den nye ordningen er også å beholde flere i Hæren.
- For Hæren er det viktig å beholde folk framfor hele tiden å
12 | GARDISTEN
skal Samles: Oberstløytnant Morten
Eggen samler Hærens befalskoler på ett sted.
For hæren er det viktig
å samle all den grunnleggende utdanningen
under samme ledelse.
befalskolene Samles
GARDEN FÅR RENDYRKET OPPDRAGET: Garden får under den nye strukturen konsentrert seg om oppdraget og rendyrket sin rolle,
og slipper å tenke på utdanning av befalselevene.
fylle på i bunn. Derfor vil vi halvveis i pliktåret tilby kontrakter. Vi må inn tidligere og si at vi ønsker å ha med folk videre.
Målet er at vi kan tilby mer kostbar fagutdanning til de som
blir med oss videre, og dermed forvalter skattebetalernes penger på en mye bedre måte.
I tillegg vil man bli godt kjent med de ulike avdelingene før
man velger etter et halvt år.
- Fordelen med det er at vi får sett elevene og at elevene får
bli kjent med Forsvaret. Vi har tidligere sett at det er noen som
kunne passet andre steder enn der de er. Nå har vi en større
forutsening for å få rett person på rett sted.
BELØNNING
Og vil du til Garden eller andre avdelinger har Eggen en oppfordring til deg:
- Det skal lønne seg å gjøre det godt på skolen. Skoleresultater er en faktor. En annen faktor er balanse slik at det blir
mangfold i avdelingene. I tillegg handler det om hva du er best
egnet til. Til slutt blir det som en medarbeidersamtale der vi
sier hva eleven passer best til og hvor eleven kommer med ønsker. Om du har godt resultat fra skolen, er en god infanterist
og er godt egnet, og ønsker deg til Garden, vil du mest sannsynlig få ønsket oppfylt. Men vi skal levere befal til alle bataljoner, så dette er en helhetsvurdering.
Eggen er ærlig om at det også finnes utfordringer med den
nye ordningen, men er trygg på at det vil løse seg.
- Fordelen med løsningen vi har hatt fram til nå er at de har
vært ute i avdelingen og dyrket avdelingsfølelsen veldig tidlig.
De som har vært i 7. gardekompani kjenner jo øvingsområdene og infrastrukturen og det gjør det jo lettere å starte som sersjant på dag én på jobb, sier Eggen og fortsetter:
- For å gå den utfordringen i møte har vi lagt opp til at det
skal være en del ”on the job”-training, slik at de er kjent med
hva som møter dem. Jeg tror dette blir å gå seg til.
VIL LEDE GARDEREKRUTTER
Eggen forteller videre at han allerede er i dialog med gardesjefen om å eksempelvis ha instruktøruke på rekruttskolen på
Terningmoen, og lede rekruttene i felt.
Han forteller at han har latt seg imponere av 7. gardekompani.
- De fremstår som veldig dyktige, og de avslutter virkelig
med stil innenfor modellen som er i dag. Befalet der gjør en
kjempejobb og det er lite frafall.
Endringen skjer 1. august, men man starter egentlig på neste
Forsvarets opptak og seleksjon (FOS).
- For de som ønsker å bli sersjant i Garden må gå inn på
FOS.
GARDISTEN | 13
PÅ nasjonal
beredskap
Tekst Knut Johan Heyeraas & Jonas Sverrison Rasch Foto Thomas Iversen
Med en brå sving til høyre er vi plutselig svært nær vannoverflaten. Man får
følelsen av at vannet bare er på en armlengdes avstand, men piloten har full
kontroll over helikopteret av typen Bell 412.
14 | GARDISTEN
GARDISTEN | 15
720 skvadronen
720 skvadronen: Helikopterne til 720 skvadronen er stasjonert på Rygge militæreflystasjon.
R
ygge Militære Flyplass. Bak lukkede porter og væpnede
vakter blir vi henvist oppover mot flystripene. Full stopp
ved kryssene. Regnet pøser ned og kalde vindkast kommer slående fra øst. Oppmøtetid og take-off behandles med diskresjon. Personellet vi skal møte er skjermet. Ved veis ende møter
vi en stor hangar, med store bokstaver og tall som avslører at
dette er hjem til 720 skvadronen – og ni helikoptre av typen Bell
412SP.
Men før helikoptrene får ta av må vi gjennom en sikkerhetsbrief og deretter en såkalt «step brief» i operasjonssentralen. Der
gjennomgås planlagt rute, værforhold, skydekke og andre aktuelle
detaljer nøye.
Dobbelt hørselsvern må på. Omverdenen stenges ute. Helikopterets digre metallarmer begynner sakte men sikkert å rotere, og
lyden av flere tusen omdreininger i minutter fyller kabinen. Alt av
gress og løv bøyer seg fra metallbeistets kraftfulle vrede, og et aldri så lite magesug bekrefter det vi har ventet på. Take-off.
Motorenes drøye 1800 hestekrefter sørger for at vi blir kastet
opp i luften, og g-kreftene suger oss ned i de harde passasjersetene. Det dundrer gjennom helikopterkroppen, og vinden tar solide grep i oss. Naturen dyttes til side, og i stedet for å bøye seg
for vinden skyter vi bare opp i enda større hastighet. Piloten setter kursen nordover mot Oslo, og den store, militære flyplassen vi
ble møtt av tidligere blir bare mindre og mindre, før den forsvinner i det fjerne.
Vi raser over fjell og skog, og befinner oss plutselig over åpent
hav. Oslofjorden. Det røffe været skaper hektiske forhold over
sjøen, og vi kan så godt som smake den salte sjøsprøyten i munnen. Panelene framme i cockpiten viser en høyde på 200 meter,
16 | GARDISTEN
AVANSERT: Helikoperpilotene har full kontroll over det
tomotors multirolle-helikopteret Bell 412SP.
Funksjon: 2 motors multirolle-helikopter
Lengde, inkludert rotor: 17,11 meter
Høyde: 4,59 meter
Marsjfart: 120 knop
Maks fart: 140 knop
Maksimal flyhøyde: 20 000 fot (ca. 6100 meter)
Besetning: 1 flyger og 1 systemoperatør
Operativ i norge: første gang i 1989
720 skvadronen
fsk om 720
Forsvarets spesialkommando (FSK) har
i en årrekke hatt et utmerket samarbeid
med 720 skvadronen. 720 skvadronen er
preget av et løsningsorientert personell
med stor vilje, og er en del av Forsvarets
kontraterrorberedskap som skal kunne bistå politiet ved behov. Skvadronen øver
jevnlig sammen med FSK på bistandsoppdrag til politiet.
Jevnlig trening og øving gjør at personellet ved 720 skvadronen og FSK kjenner hverandres kapasiteter og prosedyrer
godt. På den måten er avdelingene samkjørte under utførelsen av skarpe oppdrag
og kan bruke tiden til å fokusere på det
spesielle i den situasjonen de står overfor.
Spesialoperasjoner krever ofte svært høy
grad av presisjon og har gjerne små marginer og krever i de aller fleste sammenhenger støtte av fellesoperative ressurser som
for eksempel helikopter. 720 skvadronen
viser at de har det som kreves.
GARDISTEN | 17
720 skvadronen
med, blir det ikke bra. Vi må ha jevnlig og ofte trening, og
gjerne samtrening. Det er først da man blir profesjonelle, sier
Rasmussen.
«50, 40, 30, 20, ten, five, four, three, two, one, stay, stay,
stay. On target.»
Piloten senker farten drastisk fra nesten 200 km/t og løfter
helikopterets nese opp, og vi står plutselig helt stillestående i
luften. Vi beveger oss ikke i noen retninger, og øver på en såkalt innflygingsmetode over en holme i Vansjø nord for Rygge. Slike teknikker brukes når for eksempel soldater skal heises
ned for å utføre operasjoner.
Mye trening: Oberstløytnant Jan Petter Rasmussen er sjef for
720 skvadronen og sier at de tar oppdraget på det største alvor.
og en fart på over 220 km/t. Fuglene i luften viker fra oss, vi er
luftens konger, og ikke lenge etter dukker Oslos vakre skyline
opp i horisonten. Vi blir overrasket over hvor fort vi er tilbake
i Oslo igjen, og tanken slår oss; 720 skvadronen er aldri langt
unna.
På nasjonal beredskap
Skvadronen er ettertraktet og verktøyet deres kan fungere som
plattform i mange ulike scenarioer – blant annet til heising og
transport av personell eller materiell, medisinsk evakuering,
men også som en skarp våpenplattform for spesialstyrkene.
- Vi er på beredskap for hele nasjonen 24 timer i døgnet 365
dager i året. Vi har et ganske spisset oppdrag som går mot politiets beredskapstropp Delta og Forsvarets spesialkommando,
sier oberstløytnant Jan Petter Rasmussen, som er sjef for 720
skvadronen på Rygge flystasjon.
Dette er et oppdrag de ansatte ved 720 skvadronen tar med
et stort alvor, forteller han.
- Alle har nok tenkt over oppdraget og gjort seg opp en mening om at det er et ansvar vi tar. De fleste hos oss har vært ute
en tur i Afghanistan og sett hva som kan treffe, og har gjort seg
opp en mening om hva som kan skje og hva man kan oppleve.
Det er en stor bevissthet rundt det blant folk her, sier Rasmussen.
- Vi har alle et ønske om å være så relevante som mulig, og
være i stand til å gjøre en så god jobb som mulig. Vi tar alle
oppdraget på det største alvor, og er opptatte av å være profesjonelle, sier han videre.
Øver daglig
For å være nettopp profesjonelle og forberedt om noe skulle
skje er helikoptrene ute og flyr tilnærmet daglig.
- Vi må trene mye. Om vi ikke trener på det vi skal være
gode på, og om vi ikke trener sammen med de vi skal jobbe
18 | GARDISTEN
Full kontroll
Deretter gjenopptas farten og med en brå sving til høyre er vi
plutselig svært nært vannet. Vi får følelsen av at vannet bare
er på en armlengdes avstand – men piloten har full kontroll.
Et stykke inn på land finner pilotene en åpning i skogen der de
bestemmer seg for å lande.
Følelsen av å miste høyde kiler oss i magen, og lyset forsvinner gradvis i det vi senkes lengre og lengre ned i den dype skogen. Landingsplassen er minimal, og piloten og hans styrmann
jobber hardt sammen for å skape en kontrollert landing. Helikopterets kraftige rotorer blåser underlaget under oss til alle
kanter i det vi nærmer oss bakken.
«Ten, seven, four, one, zero.»
Deres nøye kommunikasjon sørger for at hastighet og høyde
over bakken når nullpunktet samtidig, og vi lander silkemykt.
- Bare dét krever mye trening. For når vi skal lande et sted er
det en vinkel, hastighet og andre elementer. Så skal man ende
opp med null hastighet i null høyde. Det er vanskeligere enn å
lande et fly, for der treffer du rullebanen og har stor hastighet
når du treffer. I et helikopter kan du ikke ha noe drift fram eller til siden, sier Rasmussen.
Erfaring fra Afghanistan
Rasmussen er opptatt av trening og understreker flere ganger at det er avgjørende for hvordan 720 skvadronen løser sitt
oppdrag når det virkelig gjelder. Han har selv vært i Afghanistan i flere omganger som styrkesjef for Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), sist for et år siden.
- Som sjef for 720 skvadronen kunne jeg trekke mye erfaringer fra den jobben. Vi drev med medisinsk evakuering og da
vil tiden alltid være kritisk. Derfor jobber man hele tiden med
å få ned tiden fra «scramble» går til du er i lufta. Vi skulle ikke
bruke mer enn 15 minutter. Samtidig merker vi at ting tar tid,
men da gjelder å trene. I tillegg er det jo sånn at man aldri er
sterkere enn svakeste ledd, sier Rasmussen og fortsetter:
- Det samme gjelder her hjemme. Om vi ikke trener med de
vi skal jobbe med, blir det ikke bra.
720 skvadronen
Se opp!: Høyt over Oslo flyr et av Forsvarets skarpeste våpen. 720 skvadronen er på beredskap for hele nasjonen hele året.
Bistår spesialstyrkene: 720 skvadronen bistår
ofte politiets beredskapstropp og forsvarets spesialstyrker.
AVANSERT: Med sylskarp presisjon landet helikopterne
silkemykt på den våte myren.
GARDISTEN | 19
livet på
Kongeskipet
Tekst Olav Linnestad Aasrum Foto Thomas Iversen
Solen skinner på havoverflaten mens saltvannet slår inn mot det hvite skroget. Musikken
fra radioen på dekk spiller "take me down to the paradise city, where the grass is green and
the girls are pretty". Vi befinner oss midt i Oslofjorden på Hans Majestet Kongens skip;
Kongeskipet «Norge».
20 | GARDISTEN
GARDISTEN | 21
KS Norge
I
likhet med Hans Majestet Kongens Garde, har Kongeskipet
«Norge» en lang og tradisjonsrik historie bak seg. Skipet ble
bygget i England i 1937, men ble senere kjøpt opp av det norske folk, og gitt til Kong Haakon 7. som gave etter andre verdenskrig for hans gode innsats. Skipet skulle gjøre det mulig for kongen å besøke sine borgere rundt om i Norges land. Kongeskipet
drar derfor årlig på tokt fra mai til september hvert år.
Mange vernepliktige
På dekk står skipsjef Frank Bondø og nestkommanderende Geir
Vidar Thorkildsen, og speider utover havet. Bondø har sittet med
kommandoen på kongeskipet i 17 år og opplevd at åtte gardesjefer
har kommet og gått, mens Thorkildsen er relativt fersk og begynte januar i år. Begge har lang operativ bakgrunn fra marinen, men
valgte å bytte tjenestested til kongeskipet.
- Kongeskipet er det eneste skipet i marinen som gjør det mulig
for eldre offiserer å ha en stilling på sjøen. Vanligvis vil man i vår
alder gå til en landstilling, forklarer Bondø.
Besetningen på skipet er på totalt 53 mann, der 40 av disse er
vernepliktige, noe som gjør kongeskipet til det fartøyet i marinen
med flest vernepliktige ombord.
- Vi tar inn to kontingenter hvert år. De vernepliktige blir fordelt på 3 forskjellige tjenester: dekksmenn, maskinister og intendantur (kokker og servitører). Mange søker seg derfor til kongeskipet fordi de har fagbrev eller kompetansen innen for disse
fagene, forklarer Thorkildsen og fortsetter:
- Mannskapet er dessuten veldig dyktige i sine arbeidsoppgaver,
de gir alltid hundre prosent.
- Selv om det er andre arbeidsoppgaver, er det ikke mindre
press her enn i en mer operativ avdeling. Kongeskipet er ikke for
hvem som helst og derfor vektlegges det høy presisjon i arbeidet.
Kravene og standarden er høyere enn andre steder i marinen, mener Thorkildsen.
Kongelig tokt
Kongefamilien benytter seg av kongeskipet fra midten av mai til
september måned. Da blir skipet benyttet offisielt og privat.
- Denne sesongen skal kongeskipet blant annet til Sør-Trøndelag, Troms og Vest-Agder i forbindelse med forskjellige offisielle
arrangement der Kongeparet eller Kronprinsparet skal være til
stede, forteller Bondø.
Plutselig brytes stillheten.
- Babord 5!
Kommandoen fra skipsjefen blir lynraskt fanget opp og besvart
av den vernepliktige dekksmannen Nicolas Khandji:
- Babord 5 på!
Han er blant de 40 vernepliktige soldatene om bord.
- Min oppgave som dekksmann på kongeskipet «Norge»,
handler om alt som skjer oppe på dekk, alt fra pussing og lakking til navigasjon av skipet, forteller Khandji, og peker på
22 | GARDISTEN
Skipsjef: Kommandørkaptein Frank Bondø har sittet
med rollen som skipsjef på kongeskipet i 17 år.
Variert tjeneste: Anna Fagerslett (19) er en av de
vernepliktige servitørene om bord på kongeskipet.
Lengde: 80,6 meter
Bredde: 11,6 meter
Dypgående: 4,7 meter
Vekt: 1625 tonn
Marsjfart: 14 knop
Besetning: 13 befal og 40 vernepliktige
Hjemmehavn: Oslo
KS Norge
Dekksmann: Nicholas Khandji er dekksmann på kongeskipet, og har i oppgave å styre skipet.
Høyt og lavt: Nick Khandji klatrer opp i en av mastene for å
løsne orlogsflagget .
fortøye: Idet skipet nærmer seg Oslo gjør mannskapet seg klar
til å fortøye.
Oppstilling: Før skipet ankommer havn står mannskapet oppstilt på dekk.
GARDISTEN | 23
24 | GARDISTEN
KS Norge
Det blir veldig
intenst når vi er
ute på sjøen.
navigasjonsutstyret.
- Hver morgen har vi et møte som kalles «detaljmøte», der
vi diskuterer hva som er dagens gjøremål, og kan komme med
spørsmål og innspill til hvordan oppgavene skal løses, forklarer han videre.
Spesiell tjeneste
Kongeskipets fleksible vaktturnuser gjør at oppgavene blir
godt fordelt utover mannskapet.
- Vi deler kongeskipet inn i tre vaktlag: rødt, hvit og blått.
Jeg er på det blå vaktlaget og når vi er på vakt har vi forskjellige arbeidsoppgaver fordelt på fire timer. Det dreier seg om alt
fra brovakt, ordonnans og styring av skipet.
Så får de åtte timers pause. Men det er sjeldent de benytter
seg av hele pausen, forteller Khandji.
- Det ender ofte med at vi går opp på dekk og hjelper til med
arbeidsoppgavene der, sier han.
Selv om det er mye pussing og lakking fremover ville ikke
Khandji valgt tjenesten på kongeskipet bort.
- Førstegangstjeneste på kongeskipet er en unik førstegangstjeneste der jeg får sett og lært mye om båt, kanskje mer enn
det jeg ville på for eksempel fregatt, også er det jo litt spesielt å
si at du var med i kongens mannskap i et år, forteller han.
Fersk mat
I byssa jobbes det for fullt. Lunsjen skal serveres og porselentallerkene blir funnet fram. Inn i rommet kommer flere servitører bærende på den ferske maten.
- Det er helt klart hektisk til tider, men det er samtidig spennende, forteller Anna Fagerslett, som er vernepliktig servitør.
Hun er en av de fire kvinnene som tjenestegjør på kongeskipet.
- Selv om jeg jobber som servitør får jeg muligheten til å
gjøre flere ting også, jeg hjelper ofte dekksmennene med vedlikeholdet av skipet, så stillingene går over hverandre her på
kongeskipet, forklarer hun.
- Vi bor veldig trangt, og lugarene er relativt små, men det
gjør det desto mer koselig. Det er klart det er spesielt å bare
være kun fire jenter, men dette var noe jeg var forberedt på når
jeg søkte meg inn i Forsvaret, forteller hun.
- Jeg ville på sjøen og oppleve noe annet, og her på kongeskipet får vi jo nettopp denne muligheten, siden vi seiler mye
og opplever nye ting, sier Fagerslett.
Teknisk kompetanse
Under dekk jobber de kraftige motorene til kongeskipet. Lyden
av de kraftige turbinene gir gjenklang i det stålbelagte rommet.
På gulvet sitter Wegard Sørgård og peiler olje. Sørgård er en av
de seks vernepliktige maskinistene som har i oppgave å vedlikeholde skipets motorer samt sørge for skipets kraftforsyning
og framdrift.
- Jeg hadde mekanisk bakgrunn fra videregående skole, og
har seilt hele mitt liv, så når jeg fikk vite at kongeskipet hadde
behov for maskinister, søkte jeg med en gang, forteller Sørgård.
- Alt jeg lærer her er med på å bygge på kompetansen jeg
har fra før. Vi lærer noe nytt hver dag, forteller Sørgård.
- Det blir veldig varmt her nede til tider, temperaturen kan
komme opp mot 40 varmegrader, og da blir det veldig intenst
ute på sjøen.
Skipet nærmer seg land.
Bølgene slår inn mot baugen mens mannskapet lynraskt fordeler seg utover dekk. Tauene som ble gjemt under dekk blir nå
dratt frem, og festet.
Skipet har ankommet Oslo.
GARDISTEN | 25
39 år i garden
mr. Garden
takker av
Tekst Jonas sverrison rasch
Det var helt tilfeldig at Olav André Melan endte
opp i Garden. Etter nesten 40 år lang lojal tjeneste
går han nå inn i pensjonistenes rekker.
E
tter et tilfeldig besøk i gardeleiren i 1973 ble det Garden
og ikke Politiet for Olav André Melan. På merkedagen
7. juni, nesten 40 år senere ble han takket for innsatsen.
En rekordlang tjeneste i Gardens uniform i inn- og utland gjør
at han av mange omtales som Mr. Garden - i likhet med gardeikonet Nils Egelien.
– Min tjeneste i Garden har ikke bare vært en jobb, men det
har også vært en livsstil og litt hobby, sa Olav André Melan da
han ble takket av i befalsmessa.
Fem tidligere gardesjefer og mange tidligere kollegaer i sivil
og uniform hadde funnet vegen til den store markeringen.
– Det er ikke tvil om at mine 39 år her på Huseby har gjort
at Garden har betydd mye for meg og at jobben har engasjert
meg sterkt, sa Melan i sin takketale.
Melans tid i Garden begynte sommeren 1974 etter å ha gjennomført sitt pliktår i Nord-Norge etter endt befalsskole.
– Det var vel egentlig en tilfeldighet som brakte meg til Garden. Planen var nemlig å begynne i politiet, men oppholdet i
26 | GARDISTEN
Oslo brakte meg til Huseby leir for å besøke kullkamerater som
jeg gikk sammen med på befalsskolen i Nord-Norge, forteller
Melan.
Gardesjef Ole Anders Øie takket Melan for den store innsatsen han har gjort for avdelingen.
– Takk for alt du har betydd for avdelingen og medarbeiderne. Du har alltid vært en av bærebjelkene i Garden. Vi er mange som har nytt godt av innsatsen din, sa Øie.
I tillegg til mange gaver fra blant annet Garden, Norges Gardistforbund og Den kongelige politieskorte, ble Melan også tildelt Gardemedaljen i gull – Gardens høyeste utmerkelse.
Den fikk han fordi han gjennom mange år på en uselvisk
måte har stilt opp for Garden og samtidig har bidratt til å heve
avdelingens anseelse i inn- og utland.
– Når du pakker tingene dine sammen for godt her på Huseby, mister Garden noe av sitt velkjente ansikt, men slik må det
dessverre være. Vi håper at du kommer innom og hilser på oss
så ofte du kan, understreket gardesjefen i sin takketale.
39 år i garden
avskjedsgave: Melan blir tildelt et kunstverk fra Gardesjefen på avskjedsfesten. Foto: Erling Eikli
paradesjef: Major Melan var sjefen for vakt og parade-seksjonen,
her under en bataljonsoppstilling. Foto: Erik Leinaas
nytt våpen: Da det norske forsvar innførte HK-416 hadde Me-
lan en brief om det moderne våpenet. Foto: Erik Leinaas
Gardemedalje: Melan ble tildelt Gardemedaljen i gull for
sin gode innsats gjennom sine år i Hans Majestet Kongens Garde.
Foto: Jonas Sverrison Rasch
GARDISTEN | 27
musikk og drill
Ambassadørene
Tekst Knut Johan Heyeraas Foto Ole martin synnes
Simon Reite (19) og resten av 3. gardekompani reiste i slutten av april til USA for å delta på Virginia International
Tattoo, i tillegg til en opptreden i Washington.
U
SA. Virginia. Musikk- og drillgardistene i 3. gardekompani står oppstilte bak et forheng på Scope Arena. De
kan høre lyden av flere tusen tilskuere inne på tribunene, og kjenner at nervene deres knytter seg sammen.
- We are proud to present, His Majesty the Kings Guard!
Uten å tenke seg om to ganger setter gardistene i marsj, og
blir møtt av blendende lyskastere og nesten øredøvende applaus fra tilskuerne. Dette er Virginia International Tattoo.
Lørdag 20. april startet den to uker lange turen til USA for
Simon Reite og de andre gardistene i 3. gardekompani. Der
startet en sjarmoffensiv på Virginia International Tattoo og i
Washington. Musikk- og drillgardistene har en lang tradisjon
med å delta på internasjonale tattooer, og har opptrådt med deres imponerende takt og kjappe manøvrer verden over.
Deres siste opptreden i USA var i 2009, og med høye forventninger fra amerikanske fans vendte de nok en gang tilbake
for å imponere den militære stormakten.
Stort show
- Turens absolutte høydepunkt var å få opptre på tattooene.
Det var et stort show med deltakere fra verden over, og følelsen av å opptre foran så mange applauderende tilskuere var
helt fantastisk, sier gardist Simon Reite (19).
Tattooene i USA var de desidert største arrangementene
gardistene har deltatt på hittil. Med over 800 deltakende soldater og nærmere 8000 tilskuere fikk de virkelig prøve seg på å
opptre med anspente nerver i ukjente omgivelser, og å sjekke
om deres utallige timer med øving har gitt noen gevinst.
På grunn av mengden deltakere på showet måtte de kutte
ned på stykkene sine, og fikk drøye ni minutter på å imponere
de forventningsfulle tilskuerne.
- Vi kjente på det at det var mye forventninger til oss som
avdeling, og vi greide heldigvis å innfri dette. Avslutningen vår
ble møtt av en helt vill applaus fra publikumet, og dette gjorde
virkelig at all treningen og drillingen vi har gjort på forhånd
var verdt det. Det var en helt uforglemmelig opplevelse, og jeg
28 | GARDISTEN
er veldig takknemmelig at jeg fikk være med, sier Reite.
Spennende besøk
Under oppholdet i USA besøkte gardistene United States Marine Crops Silent Drill Platoon, i deres leir Marine Barracks i
Washington DC. Silent Drill Platoon er kjent for deres imponerende drilling med våpen, og har mye til felles med Gardens
drillgardister.
- Det var veldig spennende å få besøke Silent Drill Platoon,
og få et innblikk i hvordan deres hverdag er. Selv om at vi har
forskjellige måter å drille på, bruker vi det samme våpenet, og
deler mange av de samme opplevelsene. De var veldig profesjonelle, som nok kommer av at de verver seg i to år i stedet
for ett, sier Reite.
Gardistene fikk også tid til å besøke Granby High School i
Virginia, som er en skole for ungdom som senere skal verve
seg til den amerikanske hæren.
- Vi ble tatt veldig godt imot av elevene ved Granby High
School. Mange av elevene drev selv med våpendrilling på hobbybasis, og de var veldig interesserte i å se hvordan vi i Garden
gjorde det, sier han.
Gardens ambassadører
Gjennom musikk- og drillgardistenes opptredener verden over
er de ikke bare med på å gi Garden en godt omdømme, men
representerer og profilerer både hele Norge.
- Et av hovedformålene våre er å profilere Norge, Forsvaret, Hæren og Garden på en positiv måte. Det er en fin måte å
få vist oss fram for verden, og vi et tross alt noe av det mange
mennesker assosierer med det norske forsvaret, sier han.
Gardistene fikk også god kontakt med drillsoldater fra andre
land, og sitter igjen med mange gode minner fra turen.
- Vi fikk tid til å prate en del med de andre deltakerne under
forberedelsene til tattooene, og ble kjent med soldater fra mange forskjellige land, sier 19-åringen.
- Det var en veldig fin opplevelse, avslutter Reite.
musikk og drill
1
3
2
1. med US marine corps
2. utenfor marine barracks
3. Trommeslager
4. tattoo hulabaloo
5
5. Signaltroppen spilte
6. Virginia international Tattoo
7. Scope arena
4
6
7
GARDISTEN | 29
kongensinspeksjon
Kongens inspeksjon
Foto Thomas iversen
H.M Kong Harald hadde sin årlige inspeksjon av Garden den 14. juni. Det ble i tillegg delt ut Gardens ur til
visekorporal Holten, og Gardens æresbevisning til kaptein Kjærnes for sin gode innsats.
fikk gardens ur: Lagfører Oliver Holten i 4. gardekompani
ble tildelt Gardens ur som beste gardist.
30 | GARDISTEN
BLE TILDELT SABEL: Midlertidig kaptein Jørgen Kjærnes ved 6.
gardekompani ble tildelt Gardens Æresbevisning.
Kongensinspeksjon
INSPISERTE: Hans Majestet Kong Harald V hilste på alle soldatene i livgarden som gjennom hele året døgnet rundt vokter om hans residenser.
Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var også med på inspeksjonen.
kongens soldater: Hans Majestet Kongen inspiserte Garden sammen med Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, gardesjefen og ge-
neralinspektøren i Hæren.
GARDISTEN | 31
Hederspriser
heder og ære
Tekst KNUT JOHAN HEYERAAS
John Helge Samdal
Sersjant og kadett John Helge Samdal ble tildelt Krigsmedaljen 5. april, for å ha særlig utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2010.
Samdal tjenestegjorde som troppsmentor ved en avdeling underlagt den internasjonale stabiliseringsstyrken i Afghanistan (ISAF). Avdelingen hans løste en rekke ulike oppdrag, hvor hans gode
vurderingsevne i tøffe omgivelser var avgjørende for de gode resultatene. Han klarte å holde hodet
kaldt i situasjoner hvor hans eget liv var i stor fare, og mentorerte laget sitt på snarrådige og reflekterte måter.
Han har tidligere jobbet som fenrik i Hans Majestet Kongens Garde, og vant også RAM-prisen i
2011 for sitt eksepsjonelle mot.
Fredrik Johan Helland
Under Gardens minneoppstilling 19. april ble tidligere gardist Fredrik Johan Helland tildelt Gardemedaljen i bronsje.
Helland tjenestegjorde som gardist i 1. gardekompani i perioden januar til oktober, 2011. Under sin
tjeneste viste han lederegenskaper, besluttsomhet, nøysomhet, nøyaktighet og grundighet helt utenom det vanlige, og gjennomførte førstegangstjenesten som en fremragende soldat.
Da bomben smalt 22. juli 2011, var Helland en liten, men svært viktig brikke i løsningen av Gardens oppdrag den dagen og dagene etterpå. Han representerte avdelingen på en verdig og tillitsvekkende måte, og påtok seg ansvar utenom det man vanligvis forventer av en vernepliktig soldat. Uten
ham ville ikke Garden vært i stand til å reagere så kjapt som vi gjorde.
KRIGSMEDALJEN
Krigsmedaljen kan tildeles for
personlig innsats i kamp eller
lignende bedrift til norske og
utenlandske militære eller
sivile som under krig eller
væpnet konflikt på særlig måte
har utmerket seg ved personlig
tapperhet eller ledelse.
32 | GARDISTEN
H. M. KONGENS
GARDES MEDALJE
Gardemedaljen kan tildeles
den som har utført fortjenstefullt arbeid i eller for H. M.
Kongens Garde eller utført en
fremragende prestasjon. Gardemedaljen er i tre valører, gylt,
sølv og bronsje.
Felt
Ekstra
I denne utgaven av "Gardisten" har vi vært med på en rekke øvelser.
1. gardekompani fikk endelig lua si etter et hardt lueløp. 4. og 7. gardekompani har hatt troppen i angrep. På Terningmoen leir har rekruttene fått rikelig med sanitetsutdanning.
KP 1
LUELØPet
Foto
Thomas Iversen
Kompanisang: Med vannkanner, bårer og sandsekker over hodet måtte aspirantene synge kompanisangen, der både styrke og samstemt-
het ble bedømt.
Ferdigstilling: Tilbake i eksersishall måtte aspirantene utføre sluttet GASS: For å holde varmen hadde befalet lagt opp til mye aktiviorden. Hvis kompaniet ikke utførte likt og med "snært" ble det reaksjonwe, i tet. Det hele ble avsluttet med et løp med vernemasken på.
form av ferdigstilling og HK-gym.
34 | GARDISTEN
gjørmeløype: Med gjørme opp til haken måtte aspirantene åle seg gjennom gjørmeløypen. Hvis man stoppet opp kunne man risikere å bli
sittende fast, og derfor gjaldt det å hjelpe hverandre gjennom.
lue på: Etter å ha tatt av balaklavaen kunne aspirantene endelig ta på seg gardeluen og kalle seg gardister. Gratulerer!
GARDISTEN | 35
KP 4
Kp 7
SKYTEØVELSE
Foto
Thomas Iversen
SAMARBEID: Soldatene fra 4 og 7.gardekompani hadde skyteøvelse med skarp ammunisjon på Hengsvann. Soldatene fra 4.gardekompani
støttet med MG3-er og rekylfrie kanoner (RFK).
m19: Befalselev Wroldsen setter ut en M19-mine som en del av
forberedelsene for natten.
36 | GARDISTEN
pANSERVERN: Soldatene fra 4.gardekompani bemannet den rekyl-
frie kanonen, Carl gustav, som en del av støttelaget.
VAKtPOST: En soldat fra 4.gardekompani sitter på vaktpost mens resten forbereder seg til framrykning.
LAGFØRER: Befalselev Rasmussen var lagfører for støttelaget fra 4.gardekompani.
GARDISTEN | 37
øvelse Nike
Foto
Thomas Iversen
Øvelse i vestmarka: Gardistene fra 2. gardekompani hadde øvelse Nike på rustan leir i vestmarka. Der ble de testet i sine soldatferdigheter. Det ble en hard kamp mot fienden og regnet, perfekt infantrivær.
Graving: Gardistene fikk prøvd seg på å lage stilling i pøsreg-
net.
38 | GARDISTEN
PRØV STILLING: Her prøves stillingen ut. For å prøve å holde bei-
na tørre brukte soldatene stokker i bunnen av stillingen til å stå på.
VEIPOST: Inngangen til leiren var sperret av med piggtråd, bevæpnede vakter og en maskingeværstilling.
I stilling: En MG3-skytter og geværmann i stilling. Teltdukene ble blant annet brukt til å holde personell, våpen og utstyr tørt.
GARDISTEN
| 39
39
| GARDISTEN
KP 6
Sanitetsutdanning
Foto
Thomas Iversen
mEDIC: Medicene fra sykestua på Terningmoen var med på å utdanne og hjelpe rekruttene gjennom kurset.
bLØDNINGER: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning
på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blødninger.
40 | GARDISTEN
hOVEDINSTRUKTØR: Sersjant Brennløkken er en av hovedin-
struktørene innen sanitetsutdanning i 6. gardekompani.
uTDANNING: Sanitetsutdanningen rekruttene får på rekruttskolen skal ikke kun være livreddende i en stridssituasjon. Det er like viktig å
kunne livreddende nødhjelp i hverdagslige uhell og ulykker.
bEFALSELEV: Jacobsen er ferdig med befalsutdanningen sin i 7.gardekompani og var en av instruktørene under kurset. Nå skal hun ha sitt
pliktår på Terningmoen, i 6. gardekompani.
GARDISTEN | 41
Atv taler
Kjære alle sammen
ATV HMKG
Visekorporal Ludvigsen
23 09 83 88
990 98 285
KTV kp. 1
Gardist Habbestad
95469058
KTV kp. 2
Gardist Westby
920 93 770
KTV KP. 3
Visekorporal Tangen
901 88 803
KTV KP. 4
Gardist Dalhaug
404 91 856
KTV KP. 5
Visekorporal Ildstad
926 94 138
KTV KP. 6
Gardist Aarholt
936 24 330
KTV KP. 7
Befalselev Mjelva
404 86 009
Det går mot sommer, og høysesong for Garden. Vi er på vakt året rundt, men det er
først når snøen forsvinner, temperaturen kommer over på den positive siden av celsiusskalaen, og cruiseskipene ligger i kø inn Oslofjorden at vi gardister virkelig får føle
hvorfor det å være gardist er noe helt spesielt. Slottsplassen fylles opp av mennesker ved
vaktbyttene, og det er nærmest kontinuerlig kø for å få tatt et bilde med en av oss. Dette er stas både for oss og for turistene, men for oss fører det med seg noe som svært få
andre enn gardistene får oppleve. Vi opplever å være populære fotomotiver samtidig
som vi er soldater trent til å håndtere et bredt spekter av situasjoner som kan oppstå. I
det ene øyeblikket smiler vi pent til et reisefølge fra utlandet, og i det neste kan vi være
nødt til å håndtere truende personer.
Men det er ikke bare gardistene på vakt som opplever høysesongen, også 3. gardekompani med musikk- og drilltroppen er i en svært travel periode. I april var de i USA og
opptrådte på internasjonale tattoostevner i Virginia og Washington D. C, og er nå godt
på vei inn i en periode med vaktparader, tattoo i Basel, og opptredener rundt om i landet som avsluttes med en turné på Sørlandet. Kompaniets oppvisning 17. mai i leir var
som alltid et høydepunkt, og det er på mange måter dette kompaniet som sterkest ivaretar skikker og tradisjoner i Garden.
Men det er ikke bare skikker og tradisjoner det er viktig å ivareta, også hverandre må
vi passe på. Og for å belyse temaer rundt dette handlet årets soldataksjon om tilhørighet
og samhold, og gikk under navnet ”Til kamp mot fienden i egne rekker”. Soldataksjonen
er en holdningsskapende kampanje som avholdes i Forsvaret hvert år, i regi av Tillitsmannsordningen. Min forgjenger skrev litt om bakgrunnen for årets soldataksjon i forrige utgave av Gardisten, og siden den gang har soldataksjonen blitt gjennomført. Aksjonen ble avsluttet med et felles arrangement på Rockefeller, men før den tid har hver
avdeling hatt sin lokale avslutning. I Garden arrangerte vi grilling, rebusløp og underholdning for soldatene, mandag 6. mai. Aksjonen var vellykket, og jeg tror alle hadde en
fin dag der det var ekstra fokus på samhold og tilhørighet i avdelingen.
Som jeg nevnte innledningsvis går det nå mot sommer, og for mange også sommerferie.
Vi tar ikke sommerferie, men passer på residensene, uansett. Og i tråd med årets soldataksjon vil jeg også oppfordre deg til å passe på, ikke bare residenser, men de du har
rundt deg. Ta vare på de rundt deg, gi komplimenter til dem og vær positivt innstilt.
Samhold og tilhørighet er like viktig utenfor militærleirene, og
det er viktig å bygge opp om disse verdiene.
God sommer, måtte den bli fantastisk!
Visekorporal Jonas P. Ludvigsen
Avdelingstillitsvalgt i Garden
42 | GARDISTEN
Notiser
@ matsmadsen
Journalist, fotograf og grafiker søkes
@ adsjursoe
Vil du lage leirbladet Gardisten? Vil du oppdatere Gardens
offisielle Facebook-sider? Vil du delta på store øvelser
og arrangement? Vil du produsere direktesendte TVsendinger? Vil du fotografere, skrive, designe og lage
videoer? Da trenger vi deg!
99 09 38 19
[email protected]
Lik Hans Majestet Kongens Garde på
Facebook for å se bilder og video fra
øvelser, parader, lueløp og operasjoner.
@ Andersaap
Garden er selvfølgelig tilstede på Twitter også.
Følg @HMKongensGarde, og bruk gjerne
hashtag #Gardisten når du twitrer om Garden.
#Gardisten
Bruker du applikasjonen Instagram?
Da vil vi se dine bilder fra tjenesten!
Alt du trenger å gjøre er å tagge
bildene med #gardisten, så kan det
hende at ditt bilde kommer på trykk i
neste utgave av Gardisten
Fra arkivet
GARDISTEN | 43
NGF
Norges Gardistforbund
President
Visepresident
Anders Bredesen
Nils S. Egelien
Sekretær
Kasserer
Kjell Pedersen
Jan O. Weidemann Brevad
Styremedlemmer
Harald Moen
Oddmund Olsen
Trond A. Svensson
Harald Kaldestad
Torgeir Haugen
Hedmark og oppland Gardistforening
Formann Anders Bredesen
Kontakt: Jon Inge Vesterås
Mobil: 951 20 297
e-post: [email protected]
Halden og omegn Gardistforening
Formann: Olav Ring
Mobil: 928 25 221
e-post: [email protected]
Oslo og Akershus Gardistforening
Formann: Egil Nilsen
Mobil: 454 22 614
e-post: [email protected]
Buskerud Gardistforening
Formann: Kjell Pedersen
Mobil: 906 13 681
e-post: [email protected]
Vestfold Gardistforening
Formann: Knut Henriksen
Telefon: 33 38 63 78
e-post: [email protected]
Telemark Gardistforening
Formann: Per Helge Pedersen
Mobil: 911 51 332
e-post: [email protected]
Sarpsborg og omegn Gardistforening
Formann: Oddmund Olsen
Mobil: 970 17 157
e-post: [email protected]
Norske Gardeveteraners Drillkontingent
Kontingentsjef: Lars A. Bull
Telefon: 938 33 122
e-post: [email protected]
Veteran Gardemusikken 1969
Leder: Vidar Wien-Andresen
Mobil: 926 00 599
e-post: [email protected]
Gardens Befalsklubb
President: Frode Nilsen
Mobil: 483 55 800
e-post: [email protected]
Presidenten har ordet
Norges Gardistforbund er 50 år, og er de yngste av de tre nordiske gardistorganisasjonene – men så er den norske Garden også den yngste av
livgardene. Garden har hatt en veteranorganisasjon i mer en tredjedel
av sin historie.
Sånn sett slår vi de andre landene, hvertfall i prosent. Skjønt, det har
eksistert frittstående gardistforeninger i Norge. Vi kjenner til noen av
de, blant annet en i 1927. Men , som en paraply-organisasjon har vi altså eksistert siden 1963.
I alle disse årene har vi hatt et tett og nært samarbeid med Garden, uten
at vi formelt er knyttet til Forsvaret som sådan. Selv om den formelle
forbindelsen ikke er der, både føler vi oss og behandles vi som om vi er
en del av gardefamilien. Jeg tror ikke det finnes noen andre avdelinger
som tar så godt vare på veteranene sine som nettopp Garden. Vi blir
invitert og stiller opp på alle Gardens merkedager, og Garden følger
våre aktiviteter i stor utstrekning. Og noen av aktivitetene er definitivt
godt knyttet til hverandre, så som markeringen ved krigsminnesmerkene. Utrolig nok har vi fortsatt noen av gardeheltene fra 1940 blant oss.
Til glede for både NGF og Garden.
I jubileumssammenheng må jeg også få fremheve det gode samarbeidet
vi har med De Danske Garderforeninger og Sveagardesföreningen. Og
vi har tilført hverandre mange gode ideer gjennom disse 50 årene. Det
er derfor både naturlig og gledelig at begge våre brødre-organisasjoner
deltar i vår feiring. På lik linje med at vi har vært med på deres flotte
feiringer.
Våre garde-relasjoner med Danmark og Sverige strekker seg hundrede av år tilbake, både i København og Stockholm har det opp gjennom
historien vært norske gardekompanier.
Garden har jo gardister fra hele landet. Derfor er det litt vemodig at vi
ikke har gardistforeninger vest og nord for vannskillet. Riktignok har
vi hatt foreninger i blant annet i Trøndelag og i Stavanger, men når
ildsjelene forsvinner, så gjør foreningen det samme. Skal vi feire 100
år, så må vi derfor satse på verving. Dette kan gjøres både vet at eksisterende foreninger skaffer flere medlemmer, men også ved at vi får nye
foreninger. Nå er vi ikke lenger bundet av en forening må ha et geografisk utgangspunkt. Vi har åpnet for så vel kompani- og troppsforeninger. Og vi har allerede et par av disse. Alt vi trenger, er den ildsjelen
som nevnt over. Går du med en gardistforening «i magen», så ta kontakt. NGF hjelper mer enn gjerne til.
Så har vi bruk for NGF om 50 år? Uten å være selvgod, så tror jeg faktisk det. Garden er en såpass spesiell institusjon med sin helt spesielle
historie. Da er det en rekke oppgaver som gjerne skal løses som ikke
finner en naturlig plass i dagens forsvar. Det være seg organisering av
stiftelser, æresbevisninger, bestemannspriser og vedlikehold av kanonlavetter. Eller det kan være produksjon av egne garde-artikler, historie-skriving og mye annet vi kunne nevne. Vi må heller ikke glemme
velferdstiltak for tjenestegjørende gardister. En ekstra oppmerksomhet
i en krevende tjeneste vil sikkert gi samme glede om 50 år, både for den
som får og den som gir.
GRATULERER MED 50 ÅR. En gang gardist, alltid
gardist.
Anders Bredesen
President, Norges Gardistforbund
44 | GARDISTEN
GARDISTEN | 44
NGF
Inspiserer: Hans majestet kongen inspiserer gardistforbundet. Bilde er tatt i 2012. Foto: Thor Håkon Ulstad
NGF’s 50 års-JUBILEUM
Har du lest bladet Gardisten, er du ikke tvil om at Norges Gardistforbund (NGF) fyller 50 år på denne tiden. For bundet ble etablert
i juni 1963, med en stor fest i den gamle befalsmessa. Starten på
veteranbevegelsen hadde vært noe før, nærmere bestemt 16. februar 1950, da ble Gardens Soldatforening stiftet. Etter hvert som
det kom nye foreninger, Fredrikstad, Sarpsborg, Bergen, Ålesund
og etterhvert Drammen, så var det nødvendig å stifte Norges.
Dette hadde vært planlagt en tid, så i april 1963 endret Gardens
Soldatforening sitt navn til Oslo Gardistforening, og lot det nye
forbundet overta de fleste oppgavene som var av interesse for flere foreninger. Som du har lest andre steder i bladet, ble Ola Bjørnstad NGFs første president. Han, og velferdsoffiseren på den tiden
(1958 – 65) løytnant Johan Bakk og løytnant Nils Egelien gjorde
en kjempeinnsats med å utvikle ideen bak veteranbevegelsen for
tidligere gardister. Nå skal vi feire oss selv med en stor middag i
mannskapsmessa på fredag 14. juni, og vi har nesten 300 gjester
til bords.
OAGF sitt nye blad
trenger nytt navn
Oslo og akershus gardistforbunds nye blad OAGF "gardisten"
send inn dine forslag på nytt navn her:
Epost: [email protected]
45 | GARDISTEN
GARDISTEN
| 45
NGF
Gardens soldathjem og
Gardens venner
Norges Gardistforbund
Gardens Soldatforening feiret sine jubileer i forhold til stiftelsesdatoen 16. februar. I 1963 var det blitt gardistforeninger
rundt om i landet. Det var nødvendig å samle de alle under en
paraply, Norges Gardistforening.
Men da måtte Gardens Soldatforening endre navn. På årsmøtet i 1963 i den gamle befalsmessa i Garden, ble det besluttet å
endre navn til Oslo Gardistforening (OGF). Samtidig ble det bestemt at de oppgavene som OGF hadde, og som var av nasjonal
interesse, skulle tilfalle NGF. Det eneste OGF beholdt, var de
personene som var utpekt til æresmedlemmer i GS.
I denne perioden, 1958 – 1965 arbeidet noen personer meget aktivt for å få denne veteranbevegelsen opp å stå. Det var
først og fremst daværende velferdsoffiser, løytnant Johan Bakke, Ola Bjørnstad, senere president i Norges Gardistforbund og
Nils Egelien, alles Nils. Alle disse reiste land og strand rundt og
opprettet veteranforeninger, deltok på styre- og årsmøter, var
inspiratorer for en hel mengde med folk. Og de syntes dette var
moro. Tusen takk.
Uten denne innsatsen ville NGF sett helt annerledes ut. Det
har senere vært tillitsvalgte, presidenter og andre som har arbeidet både hardt og godt, men det som skjedde i disse 5 - 6 årene,
var det solide grunnlaget.
I år skal vi feire 50 år med jubileumsfest i mannskapsmessa. Vi
har feiret både, 25, 30 og 40 år. Så vi har festet før. 40 års-jubileet var ute på Hovedøya. En uforglemmelig aften. Omvisning av
stedets munk og rekeaften inne i kafeen. Her oppdaget vi forskjellen i Danmarks skjenkeregler og de tilsvarende norske.
Vi hadde nemlig fått besøk av 8 – 10 danske gardister fra vår
søsterforening i København. De kom med båt den samme lørdagen. På båten hadde hver og en av våre danske venner kjøpt
inn brennevin til festen. Dette ville de nå skjenke oss under festen på Hovedøya. Kafeen hadde ikke spritbevilgning: gjestene
kan ikke gå rundt å skjenke ved bordene! Dette skjønte ikke
våre danske venner. Dette ville de ha gjort i Danmark. Men det
gikk godt til slutt.
46 | GARDISTEN
Både før og under krigen var Garden lokalisert på Majorstua. I
denne perioden drev Garden sitt eget ”Soldathjem” i kasernen.
Virksomheten omfattet det som vi vil kalt vanlig kantinedrift.
Etter flytting til ”nye” lokaler på Huseby, var det naturligvis
ønske om et slikt hjem i de nye lokalene. Det ble rettet en henvendelse til Forsvarets kantiner om å opprette en kantine for
gardistene på Huseby, men de var ikke interessert. De regnet
med at omsetningen ble for liten.
Petersson sørget da for å skaffe Garden sitt eget soldathjem.
Med atskillig pågangsmot lyktes det å få tak i en tyskerbrakke
på Torpo i Hallingdal. Denne brakka ble tatt ned, alt merket,
fraktet til Huseby og satt opp igjen uten kostnad for foreningen. Byggmestere var bl.a. tyske krigsfanger og norske landssvikere fra Ilebu (Grini). Alt under kyndig ledelse.
Det ble satt opp en skikkelig grunnmur under den nye brakka, og i kjelleren ble det innredet flere rom til forskjellige aktiviteter. Her ble det blant annet holdt foto- og mørkeromskurs.
Kort tid etter innvielsen, brant hele Soldathjemmet ned under til dels dramatiske omstendigheter. Men gamle gardister
tro til, og fikk samlet inn betydelig summer. Soldathjemmet ble
bygd opp på nytt. Allerede senvinter 1947/48 kunne nytt bygg
innvies. Senere kjøpte Statens kantiner hele Soldathjemmet, og
den kapitalen var starten på Gardens Venner.
NGF
Oppstart av
gardeforeninger
Veteranforeninger for flere våpengrener var allerede etablert.
København og Stockholm hadde foreninger for sine tidligere
gardister. Så hvorfor ikke i Norge?
Under Gardens 75 års jubileum i 1931, ble det sendt ut et
opprop. Og 19. januar 1932 ble det innkalt til konstituerende
møte i Medicinske Selskap. Her ble Garderforeningen stiftet.
Men denne forening levde bare i noen år.
Det gikk ennå noen år før veteranbevegelsen utgått fra HM
Kongens Garde virkelig ble en realitet. Først i 1949 fikk daværende gardesjef, obertløytnant Petersson, samlet noen menn
med både interesse og arbeidslyst, og retningslinjer ble utarbeidet.
Så 16. februar 1950 marsjerte 57 mann med Gardemusikken
i spissen fra Hovseter holdeplass til Husebyleiren, hvor gardesjef Petersson sto i porten og ønsket veteranene vel møtt. Deretter marsjerte hele gjengen inn i den gamle befalsmessa, hvor
foreningen ble stiftet under navnet Gardens Soldatforening.
248 medlemmer hadde allerede meldt seg inn. Gardens Soldatforening (GS) er starten på Norges Gardistforbund (NGF).
Den var populær og medlemstallet steg raskt. Men økonomien var skral, iveren langt sterkere. Mange av de tillitsvalgte
brukte mye av tiden på veteranene. Det var behov for nytenkning.
Skyting
Krigen var ikke glemt. Skyting ble en viktig aktivitet. Jegerkorpsets skyttergruppe inviterte ofte til skytekonkurranse mellom de øvrige veteranforeningene i Norge. Vi med bakgrunn
i Garden ville gjerne være med. Gardesjefen var selv en ivrig
skytter, og han la forholdene til rette. Skyting og trening kunne gjennomføres i og nær leiren. Stubbmarka var også et flott
treningsanlegg.
Det ble også satt i gang med pistolskyting. Sammen med
Gardens Befalsklubb ble det innredet et eget ”klubblokale” i
kjelleren under den tids kantine. Med gardesjefens velsignelse,
ble det også laget en kortholds innendørs skytebane i kjelleren
hos 2. gardekompani. Her sto daværende leirmester løytnant
Asbjørn Forsmo for en stor innsats. Det ble innkjøpt kulefangere og det ble støpt ”sandkasser” foran skiveoppsatsene.
Minnene fra krigen var nære. Med velvillig bistand fra Garden, ble det gjennomført demonstrasjon og trening med de
fleste våpen Garden hadde, og også med noen våpen fra andre
våpengrener. Et meget flott tiltak. Skyttergruppen holdt lenge
sammen. Men frafallet av lokaliteter under anlegget av den nye
leieren, førte til at interessen nesten døde ut. Heldigvis er den
på vei opp igjen, takket være noen sjeler med drive og interesse. Vi nevner ingen, for da er ingen glemt.
GARDISTEN | 47
NGF
Foreningens
medlemsmøter/fester
I de første årene etter 1950, hadde ikke forbundet noe fast tilholdssted. Medlemsmøtene ble holdt å ulike steder i Oslo:
Håndverkeren, Grotten og Oslo Militære Samfund. Lokalitetene i Garden var små, og befalsmessa var den som var best egnet, men den lå inne i leiren mellom 3. og 4. kompani.
Etter hvert kom spørsmålet opp: Hvorfor ikke fester med
ledsager? Dette skapte den store diskusjonen. Det var stor uenighet i foreningen om man skulle tillate det, men tilslutt ble
det arrangert julebord i den gamle befalsmessa med ektefeller. Her fikk man servert julemat i tradisjonsrike former, og det
smakte godt. Gardister både serverte og spilte. Ingen tok notis
av det. Alt var så mye enklere før. Gardistene hadde også den
gang svart paradebukse, hvit skjorte og svart sløyfe. Julebordene ble mer og mer populære, og det ble satt stopp ved 130 personer. Den gamle befalsmessa i Garden var et flott messe. Det
var innredet en storstue, som gikk under navnet Rødsalen, etter veggenes dype karmosinrøde farge. Og med en koselig peis
og bar, selvfølgelig.
Medlemsmøtene ble holdt på mange steder. Det lokalet som
egnet seg best, var Oslo Militære Samfund. Her var nok de fleste medlemsmøtene. Møtene var gjerne med et foredrag, enten
av militær karakter, eller som en reiseskildring. Det siste var
meget populært.
Noen møter ble også holdt i Kinosalen. Vi hadde kinosal i
den gamle leiren, hvor Velferden sørget for at det var kinoforestilling hver dag, 7 dager i uken. Kinosalen var stor, så vi
måtte være en del medlemmer for å fylle salen.
Turarrangementer i
inn- og utland
Allerede fra starten var det ønskelig med turer i inn- og utland.
Når det gjaldt utlandsreiser, var det stort sett i samarbeid med
Norges Soldatforbund. Men det ble tidlig knyttet kontakt med
De Danske Garderforeninger, Sveagardesföreningen og Norges Gardistforbund. Dette er et samarbeid som har strukket seg
over mer enn 50 år. Her arrangerer de forskjellige land utvekslingsbesøk, slik at både norske, danske og svenske gardister kan
reise å besøke hverandre. Det alltid minst en representant fra
NGF med på disse turene.
I de senere årene har NGF arrangert turer for både foreldre
til musikanter-, drill- og signalkorps-gardister, samt for noen
veteraner. Ikke minst turene til The Royal Edinburgh Military
Tattoo. Disse turene har vært med kjempesuksess, og her har
familien Egelien gjort en kjempejobb.
Det har også vært turer til Canada, Australia og USA i tillegg
til blant annet Basel, London og København. Dette har vært
Norges-reklame av beste merke. Både gutter og jenter fra gardemusikken har gjort en kjempeinnsats, og vært meget gode
ambassadører for Norge.
48 | GARDISTEN
NGF
Kringla
Man har lenge delt ut premier til bestemann i skyting, idrett
og/eller militære ferdigheter for øvrig. Det har ikke manglet
ideer for utdeling av heder og berømmelse. Men hvor ble det
av den jevne gardist?
Belønninger til bare de beste kunne, ifølge noen, virke hemmende på rekrutteringen til foreningen! Det var under en reise
Ola Bjørnstad og Nils Egelien kom opp med ideen om ”Kringla”.
Det ble bestemt at man ringte til gardesjefen og spørre om
noen av gardistene trengte en oppmuntring. Hvis det var noen
som hadde vært uheldig eller hadde bursdag, ble det kjøpt inn
kringe og to mann reiste opp til leiren og kom til lunsjoppstillingen. Kompanisjefen kalte den utpekte til seg. Det var bare
jo bare én årsak man ble kalt fram på oppstillingen: det var å få
refs. Men ikke denne gangen.
Årsaken til at han sto der ble fremført, og så fikk han overlevert kringle på en betingelse: Den skal deles med de andre på
rommet. Det ble stor applaus!
Dette har vi fortsatt med i alle år, men nå reiser vi ut på alle
vaktstedene: Slottet, Skaugum, Bygdøy, Akershus og leiren. Og
vi deler ut kringle til alle. Det går med åtte kringler hver gang.
Gardistene setter stor pris på dette.
Vi går også til Kp3 etter at konserten er avholdt i Oslo Konserthus i januar. Mandagen etter konserten tropper vi opp, og
deler ut kringle til alle i kompaniet. Og vi hilser fra NGF.
Vi gjennomfører informasjonsmøter med de gardistene som
kommer til leiren. Men da endrer vi litt på dette. Vi benytter
de samme teknikkene, men nå får den ene en sjokolade. Dette
gjør vi også når gutta og jentene dimitterer.
Besøk på vaktstedene i jul- og nyttårshelgen
I vår formålsparagraf, står det om to ting: 1. Sørge for at gardistene får en bedre hverdag og 2. Sørge for at medlemmene
kan opprettholde kameratskapet fra tiden i Garden.
Jule- og nyttårshelgen er spesielle for gardister på vakt. Mange tanker og følelser kommer særlig for gardisten som er langt
hjemmefra og står på en kjedelig vaktpost langt inne på stille
voller på Akershus. Allerede fra oppstarten av foreningen, ble
det arbeidet ivrig for å få til en julegaveordning, hvor vi kunne
dele ut gaver til vaktgardistene. Hvem kunne være med på dette? Jo, næringslivet.
Heldigvis hadde vi på den tiden noen kjære medspillere nettopp her, disse stilte med gaver fra egne bedrifter, og vi i forbundet laget en julegave av dette til hver gardist. Meget flott,
og meget vellykket.
Så reise vi rundt på julaften sammen med gardesjefen og
delte ut gaver til alle som var på vakt. Det samme gjentok vi på
nyttårsaften.
I de siste årene har vi NGF delt ut kaffekrus til alle, et krus
hvor det er en hilsen fra NGF, årstallet, alle kp-fendlene og
monogrammene til kongene Garden har tjenestegjort under.
En flott gave, en gave gardistene setter pris på.
GARDISTEN | 49
NGF
Anskaffelse av fane
Alle veteranforeningene like etter krigen var organisert gjennom Norges Soldatforbund. Alle de øvrige veteranforeningene
hadde sin egen fane. Hvorfor skulle ikke Gardens Soldatforening ha sin? En av medlemmene, Erling Carelius, la ut de nødvendige pengene til at fanen kunne bli kjøpt. Ola Bjørnstad var ikke snauere enn at han spurte om å få overta det gamle gardemerket etter at Kong Haakon falt fra i 1957. Vi hadde brukt Garde G-en i foreningen, men uten krone. Og krone det ville vi gjerne
ha. Og litt etter, i 1965, fikk vi lov til å bruke dette. Endelig så var fanen klar. Og den var fin. Det ble samtidig kjøpt inn to flotte flagg, slik at det hele utgjorde en faneborg. Denne ble brukt flere ganger.
Hvordan gikk det med lånet fra herr Carelius? Jo, det gikk bra. Lånet ble egentlig gitt som et rente- og avdragsfritt lån til foreningen og det ble ført inn i regnskapet. På hvert årsmøte ble dette lånet lest opp. Tilslutt var Carelius lei hele lånet. Han ba
foreningen stryke det. Fanen ble gratis.
Fanen ble innviet ved en enkel seremoni, og det ble festet tre sølvplater til fanestanga. De platene har vi greid å gjemme på,
men fanen ble dessverre ødelagt. Navnet Gardens Soldatforening ble skåret ut og i stedet satt inn: Oslo Gardistforening.
OAGF’s ÅRSMØTE
OAGF gjennomførte sitt årsmøte i april måned i kjent stil, med
enkelte forandringer. Vi inviterer nemlig alle våre nye medlemmer i de siste år, til en dag i Husebyleiren, samme dag som
vi har årsmøtet. I år var vi 18 personer, noe vi er meget godt
fornøyd med.
Vi startet dagen med en samling i Veteranrommet, der gardesjefen holdt en orientering på vel en time om «Garden
i dag». Det var meget interessant. Deretter spiste vi lunsj i
mannskapsmessa, for deretter å dra ned til Slottsplassen der vi
så på en vaktavløsning for å «se om den holder mål».
Tilbake i leiren gikk vi rundt og så på leiren, trimrom, møterom, Gardehallen og ikke minst inn i en kube for å se hvordan
dagens gardister bor og lever. I år fikk vi førsteklasses guiding
i kuben, da kompanisjef Gretland i 4. Gardekompani geleidet
oss rundt.
Vi spiste middag sammen med gardistene, bekranset Gardisten sammen med to hornblåsere og gardesjefen, og avholdt
deretter årsmøtet i Veteranrommet.
Årsmøtet gikk bra. Trond A. Svensson loset oss gjennom
årsberetningen, Viggo Andreassen ledet møte på en sikker og
god måte, og regnskap og valg gikk greit. OAGF satser på fortsatt vekst.
Det ble delt ut medaljer for 25 års medlemsskap til:
Bjørn Arveng,Knut Erik Burud,Hans K. Ellefsen
Stein Evju,Torbjørn Sætre
Deretter fikk følgende OAGF’s hederstegn
John Ulverud og Trond A. Svensson
Tilslutt delte man ut OAGF’s hederstegn i GULL til
Viggo Andreassen
Møtet ble avsluttet kl. 20.30, og mottakere av OAGF’s hederstegn og ordstyrer fikk blomster.
50 | GARDISTEN
Styret har nå følgende sammensetning:
Styreleder
Nestleder
Kasserer
Styremedlem
Styremedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Valgkomitee
Egil Nilsen
Hans Erik Grimsrud
John Ulverud
Per Kr. Paulsen
Erik Leinaas
Gunnar Hauge Johnsen
Robert Bjørgan
Åge Jordbekken
Per Kr. Dahlstrøm
Steinar Utvoll
Stein Evju
NGF
SARPSBORG OG OMEGN
GARDISTFORENING 50 ÅR.
Årsmøtet i Sarpsborg og Omegn Gardistforening ble avholdt i
forkant av 50-års jubileumsfesten lørdag 20. april. Det var 22 veterangardister tilstede. Tilstede var også gardesjefen, president og
visepresident i Norges Gardistforbund, lederne i Buskerud, Telemark, Oslo og Akershus, Halden og Omegn Gardistforening. I
tillegg var representant fra Hedmark og Oppland Gardistforening
tilstede.
Årsmøtet ble innledet ved leder Oddmund Olsen og det ble avholdt ett minutts stillhet for medlemmer som var gått bort. Årsmøtet gikk ellers bra, og ett av forslagene var en sammenslutning
mellom Halden og Sarpsborg Gardistforeninger for å stifte Østfold Gardistforening. Dette for å ha større vervepotensiale på lang
sikt og for å få sterkere forening. Årsmøtet ga en enstemmig godkjennelse av forslaget. Nåværende styre sitter til en eventuell sammenslutning er foretatt.
Nils S. Egelien ble ved årsmøtet høytidlig utnevnt til Æresmedlem av Sarpsborg og Omegn Gardistforening.
Etter at årsmøtet var avsluttet møtte inviterte gjester og medlemmer, de fleste med følge, for velkomstdrink og etter dette samlet alle seg til Jubileumsmiddagen. Leder Oddmund Olsen ønsket
alle velkommen, og ga ordet til toastmaster, som var presidenten i Norges Gardistforbund. Det ble servert en treretters middag
med god drikke til og til slutt kaffe avec. Oddmund Olsen holdt
jubileumstalen. Ellers var det taler med overrekkelser av gaver fra
gardesjefen, NGF-presidenten, Kjell Pedersen fra Buskerud Gardistforening, Olav Ring fra Halden og Omegn Gardistforening,
Per Helge Pedersen Telemark Gardistforening, Harald Moen fra
Hedmark og Oppland Gardistforening og Egil Nilsen fra Oslo
og Akershus Gardistforening. Det må også nevnes at to av foreningens æresmedlemmer som var med å stiftet foreningen den
14.mars 1963 var tilstede, Egil Eid og Finn Nilsen. Etter middagen
var det hyggelig samvær.
NYE PRODUKTER
Vi har fått inn noen nye produkter, og vi har pusset opp noen
gamle. Nye belter er ankommet, med riktig spenne. Beltene er
flotte, god kvalitet og de koster kr. 350,-pr. stk. Så har vi fått
inn kaffekrus med logoer, fendler etc. Kr. 75,- pr. stk.
Vi har sett med mansjettknapper og slipsnål i både H5 og
NGF. Settene koster kr. 200,- pr. sett
I tillegg kommer porto, og vi sender med regning. Du kan
også gå inn på net: oagf.org
GARDISTEN | 51
Avsender:
H. M. Kongens Garde
Gardens mediesenter
Postboks 7, Røa
0701 Oslo