Transcript Vedtatt planprogram Kleppestø sentrum

OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM
ASKØY KOMMUNE
Forslag til planprogram med konsekvensutredning.
UTKAST, 5 DESEMBER 2011
REVIDERT, 28 AUGUST 2012
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
INNHOLD
1 INNLEDNING
05
1.2 MÅL OG FORVENTNINGER
06
1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN
05
07
1.3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET
2 EKSISTERENDE SITUASJON
10
2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ
10
2.1 2.3 EIENDOMSFORHOLD
TRAFIKK
2.3.1 KJØREVEIER
2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK
2.3.3 PARKERING
2.3.4 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT
2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL
2.4 LANDSKAP
2.4.1 LANDSKAPET
2.4.2 VIKTIGE AKSER
2.5 AREALBRUK
2.5.1 NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE
2.5.2 TRAFIKKOMRÅDER
2.5.3 SJØOMRÅDER
08
10
11
11
12
12
12
13
14
14
15
16
16
16
16
3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET
18
3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER
18
3.1 3.3 3.4 3.5 3.6 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN
NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT
REGIONALE PLANER OG FØRINGER
KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER
REGULERINGSPLANER
18
18
18
20
22
4 PLANTILTAKET
25
4.2 PLANPROGRAM
25
4.1 4.3 4.4 4.5 UTREDNINGSPLIKT
VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER
SENTRALE PLANTEMA
ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET
25
25
26
27
5
ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS
29
5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING
30
5.1 5.3 ORGANISERING
FREMDRIFTSPLAN
29
31
2
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6 KONSEKVENSUTREDNING
33
6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET
34
TRAFIKK OG FORURENSING
36
STRANDSONE OG KYSTLINJE
38
NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD
40
FOLKEHELSE
42
RISIKO OG SÅRBARHET
43
6.1 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 ALTERNATIVVURDERINGER
33
KLIMATILPASNING OG ENERGI
35
LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR
37
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
39
NÆRING
41
BARN OG UNGE SINE INTERESSER
43
FIGURLISTE
Figur 1. Kleppestø sentrum i Bergensregionen
Figur 2. Ortofoto med planavgrensing
Figur 3.
Avgrensing av planprogrammet
Figur 4. Scenario 2 ”tettstedet”, Asplan Viak 2005
Figur 5. Hovedtrafikksystem og gangdrag.
Figur 6. Trafikktelling (2005).
Figur 7. Landskap.
Figur 8. Området vist i gjeldende kommuneplan.
Figur 9. Området vist i forslag til ny kommuneplan.
Figur 10. Gjeldende reguleringsplaner.
Figur 11.
Viktige forbindelser.
Figur 12. Organisering.
Figur 13.
Fremdrift.
3
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 1
INNLEDNING
4
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Herdla
Håpoldo
Kjerrgarden
Ask
Davanger
Breivik
Kollevåg Tveit
Hanøy
Ravnanger
Nordre Erdal
Erdal
Hetlevik
Follese
Strusshamn
Florvåg
Kleppestø
Bergen
1. INNLEDNING
Figur 1.Kleppestø Sentrum i Bergensregionen
Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, både for egen organisasjon og høringsinstansene. Planprogrammet avklarer hva planleggingen skal handle om og hvordan den gjennomføres. Det vil si konkretisering av mål, utredningsbehov og en plan for medvirking fra innbyggere,
lag, organisasjoner og høringsinstanser.
1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Askøy formannskap oversendte følgende intensjonsforslag til rådmannen i formannskapets møte
den 12.1.2010:
”Regulering Kleppestø Sentrum.
Rådmannen starter arbeidet med å regulere Kleppestø sentrum. I reguleringsplanen må det blant
annet inngå bolig, næring, terminal for kollektiv og p-plasser, kulturhus og hotell.
I planprosessen er det ønskelig å få utredet ulike alternativ for gjennomgangstrafikken. Det bør
blant annet skje i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Askøyveiene AS”
I 2005 inviterte Askøy kommune til Plan- og designkonkurranse for utvikling av Kleppestø sentrum,
hvor hensikten var å inngå en utbyggingsavtale mellom vinneren og Askøy kommune. Parallelt
med konkurranse ble det kunngjort oppstart av reguleringsarbeid for Kleppestø Sentrum, og i den
forbindelse ble det også utarbeidet forslag til planprogram fro planarbeidet, datert 27/3 -2006.
Nåværende planprogram er en oppdatering av dette arbeidet i henhold til ny plan og bygningslov.
Planprogrammet tar utgangspunkt i de samme politiske føringene som tidligere og søker å ivareta
visjonen fra K-sak 40/05:
”Kleppestø skal bli det mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen.”
5
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Figur 2.Ortofoto med planavgrensing.
1.2 MÅL OG FORVENTNINGER
Askøy er en av kommunene i landet med størst prosentvis økning pr. år i befolkningen, og utgjør
dermed et av de største pressområdene i Bergensregionene. Siden bompengeordningen opphørte
høsten 2006 har det vært en økning av etableringer både når det gjelder bolig og næring.
Kommunen har igangsatt arbeid for utvikling av kommunesenteret Kleppestø. Utviklingen av
Kleppestø er en av de viktigste sakene for Askøy som lokalsamfunn de nærmeste årene, med
store ringvirkninger for boligtilbudet, næringsutviklingen og kulturlivet. Kommunestyret har i sak
40/05 en anbefaling om å gjøre Kleppestø til den mest attraktive og konkurransedyktige sentrum
i regionen. Dette er et ambisiøst mål i en stor og kompleks sak, der kommunens rolle først og
fremst er å tilrettelegge for privat initiativ. Det betyr at kommunen særlig må sette inn ressurser
på styring og tilrettelegging i startfasen, med sikte på å knytte til seg og samarbeide med private
investorer som finner planene realistiske og interessante. I en slik sammenheng er det også
vesentlig at offentlige og allmenne hensyn og interesser ivaretas. Prosjektet må derfor forberedes
godt for at det skal bli vellykket.
6
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN
Kaiområdet, som til nå har vært benyttet som parkerings- og trafikkområde bygges ut som sentrumsområde med boliger, forretningsområder og møteplasser for befolkningen. God tilgang til
sjøen og havnefronten vil være et svært godt utgangspunkt for en slik utbygging. Det at kommunen selv eier store deler av kaiområdet, er også et godt utgangspunkt for å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av sentrum. I tillegg til at Kleppestø skal være viktigste handleplass
i kommunen, samt administrativt sentrum, skal sentrum også være en opplevelsesrik og interessant møteplass for innbyggerne.
Kulturhus/ rådhus
I henhold til strategidokumentet ”Strategidokument – nytt kulturhus i Askøy” er det konkludert med
at det skal bygges nytt kulturhus; at det skal lokaliseres i Kleppestø sentrum og innlemmes i planene for Kleppestø kaiområde. Tidligere har det vært planer for et kombinert rådhus og kulturhus.
I arbeidet med områdereguleringen legges det opp til at rådhuset beholder sin eksisterende plassering med mulighet for en utviding av den nordlige delen.
Bolig/ næring
I forhold til den økte befolkningsveksten har Askøy Kommune en noen ensartet boligmasse å tilby,
med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, Mangelen på leiligheter i alle størrelser er stor, og
man ser for seg denne boligtypen på kaiområdet. Øvrig bebyggelse kan være kombinerte bygg
for kontor/ næring. Det er viktig at estetikk og arkitektur tar hensyn til tilliggende bebyggelse. Det
er viktig å tilrettelegge for næringslokaler av ulike størrelser.
Problemstillingene med å få til et levende sentrum med aktivitet både på dagtid og kveldstid, er
mange og utfordrende. Man tenker seg muligheter kafeer, restauranter, puber, selskapslokaler,
overnattingstilbud, gjestehavn / gjestebrygge og lignende. Samtidig er arealet en knapphetsressurs.
Arkitektur av høy kvalitet
Det er en viktig utfordring å legge til rette for arkitektur og stedsforming av høy kvalitet. Både senteret som helhet og de enkelte bygg må tiltrekke seg oppmerksomhet og positive assosiasjoner,
enten en kommer til Kleppestø via sjøveien eller som kjørende/ gående. Videre er det en målsetting å knytte til seg en eller flere funksjoner av regional betydning. I fortsettelsen av dette vil sentrum avle ny aktivitet og bli attraktiv for innbyggere og næringsliv.
Offentlige gater og plasser
Grønne områder i og rundt sentrum er viktig for folks helse og trivsel. De åpner for lek og fysisk
utfoldelse, gode opplevelser og møter med andre mennesker. Naturen er også viktig som landskapsformende element og gir rammer for identitet og estetisk opplevelse. Det er derfor viktig med
opparbeiding av felles uterom og parkmessige grøntområder. Kaiområdet er i dag stort sett beslaglagt til parkeringsplass og kollektivterminal. Utvikling av sentrumsområdet vil kunne tilføre gode
kvaliteter til Askøys befolkning i form av parker, promenader og bedret tilgang til friluftsområder og
sjø.
7
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
1.3 AVGRENSING AV PLANARBEIDET.
Planområdet er i sin helhet regulert. Planområdet avgrenses av boligområdene Løfjellet i øst og
inkluderer Fv 563 helt til den møter det nye næringsområdet i Florvåg i nordøst. Planområdet
inkluderer Holmedalen og avgrenses av markagrense for Dyrdalsfjellet og området ved Kleppestø
barneskole i vest. I sørvest inkluderer planområdet boligområdet Klubben. I Nord avgrenses planområdet av Fv216. I sør reguleres et område ute i sjøen mellom Klubben og Nedre Strand.
Planområdet utgjør et areal på ca 890 dekar
Figur 3. Planavgrensing
8
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 2
EKSISTERENDE SITUASJON
9
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
2 EKSISTERENDE SITUASJON
2.1 EIENDOMSFORHOLD
Planområdet har en fragmentert eierstruktur med Askøy kommune som den største grunneieren
med flere eiendommer i området. Disse fordeler seg på kaiområdet, rådhuset, Løfjellet med mer
og utgjør et areal på ca 106 dekar før den siste utfyllingen ved kaien. Andre store grunneiere er
Statens Vegvesen og eierne av senteret og områdene rundt. Planavgrensingen inkluderer helt
eller delvis ca 600 eiendommmer. Tomtene er av varierende form og størrelse.
2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ
Asplan Viak As utførte i 2005 en planrapport kalt ”Skisse til videre utvikling av sentrumsområdet”.
Dette arbeidet ligger som en del av grunnlaget for det videre planarbeidet. Planrapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende situasjon og historisk utvikling. Det gis også noen generelle
anbefalinger angående muligheter for videre utvikling. Rapporten skisserer to mulige scenario der
det ene fokuserer på en videre utvikling av det eksisterende kjøpesenteret i nordre del av planområdet. I scenario 2 fokuseres det på en balansert utvikling med fokus på utvikling av kaiområdet
samtidig som senteret får lov å utvikle seg innenfor visse rammer. Scenario 2 kalt tettstedscenarioet blir i rapporten anbefalt som grunnlag for videre utvikling.
Figur 4.Scenario 2 “tettstedet” , Asplan Viak 2005
10
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Til Florvåg
Til Kleppe
KONTOR
P
P
SENTER
P
BENSINST.
BUSS
BENSINST.
P
HANDEL
Til Strusshamn /
Bergen
Hurtigbåt
Askøy / Bergen
Gangdrag
Hovedtrafikkårer
Figur 5.Hovedtrafikksystem og gangdrag
2.3 TRAFIKK
Hensynet til trafikk til, og gjennom, sentrumsområdet, både i forbindelse med handel og funksjonen som kollektivknutepunkt er en av de store utfordringene i planarbeidet. Norconsult utarbeidet i 2006 et notat som gjennomgår noen av de viktigste forutsetningene og utfordringene i det
sentrale planområdet.
2.3.1 KJØREVEIER
Rv 563 som er en del av hovedveisystemet på østre del av Askøy, går gjennom Kleppestø Sentrum og fungerer både som gjennomfartsvei og lokal adkomstvei i senterområdet. Det er opparbeidet to større kryssområder – rundkjøringer som fordeler trafikken lokalt i området. Fylkesvei, Fv
216, mot Kleppe tar av fra krysset nordøst for Kleppestø senter. Denne veien forbinder de store
offentlige skole- og helseutbyggingsområdene nord for Kleppestø sentrum med sentrumsområdet.
Lokale atkomstveier forgrenes fra riksvei og fylkesvei frem til de ulike utbyggingsområder.
11
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK
Det er to drag for gang- og sykkeltrafikken gjennom Kleppestø sentrum i dag. Det viktigste gangdraget følger hovedveisystemet, riksveien og fylkesveien, og forbinder områdene rundt Kleppestø
med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Den andre forbindelsen følger
veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen fra rådhuset / senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdet. Generelt er sykkelveinettet lite utbygd, spesielt i forbindelse med etableringen av mange nye arbeidsplasser i Florvåg er
dette pekt på som et satsingsområde.
2.3.3 PARKERING
Det er to store parkeringsområder i Kleppestø i dag. Senterområdet har store parkeringsområder
nordøst for bygningen, i tillegg er det en del plasser oppe på taket av senterbygget og sør for
senterbygningen samt i området rundt rådhuset. Senterledelsen ønsker ytterligere utbygging av
parkeringskapasitet i forbindelse med videre utvikling av senteret. På kaiområdet er det ca 300
oppstillingsplasser som hovedsakelig nyttes som parkering for de som bruker buss og hurtigbåtforbindelsen til Bergen Sentrum. Det er i tillegg parkeringsarealer ved Holmedalen. Ingen parkeringsområder er avgiftsbelagt i dag.
2.3.4 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT
Kleppestø er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken på Askøy gjennom hurtigbåtforbindelsen
til Bergen sentrum og den tilknyttede bussterminalen med omstigning fra båt til buss for videre
forbindelse til de ulike deler av Askøy.
Funksjonen som trafikknutepunkt ved at all trafikk til og fra Askøy ble kanalisert via fergen mellom
Bergen og Askøy, har vært viktig for utviklingen av Kleppestø sentrum fra 1954 da fergekaien ble
etablert, fram til Askøybroen ble åpnet i 1992.
Etter etableringen av Askøybroen, har man fortsatt den direkte forbindelsen til Bergen sentrum
med hurtigbåt for passasjertrafikk. Sammen med kollektivterminalen for buss som bringer passasjerer til og fra båten og Kleppestø sentrum, og tilretteleggingen av gratis parkering for folk som
vil bruke båten, har man til nå klart å opprettholde den viktige hurtigbåtforbindelsen. For å opprettholde Kleppestø som trafikknutepunkt er det også i fremtiden viktig å opprettholde og styrke denne
hurtigbåtforbindelsen som fungerer som en ”forstadsbane” til Bergen Sentrum.
12
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL
Med bakgrunn i stor trafikkbelastning, 13500 ÅDT på Fv 563, må en se nærmere på mulige veiløsninger for avlasting av sentrumsområdet. Utfordringene er å sikre en utvikling for sentrum som gjør
Kleppestø attraktiv gjennom god tilgjengelighet og utvikling av gode kvaliteter i sentrumsområdet.
Norconsult leverte 31/3 2006 et notat om muligheter for trafikkavvikling i sentrumsområdet.
I Vegvesenets kartdatabase (september 2011) ligger Fv 563 inne med en ÅDT på 13500 biler fra
broen og gjennom sentrumsområdet. Fra rundkjøringen i nord fortsetter 8500 ÅDT på RV 563 mot
Florvåg og 5500 på Fv 216.
Det er også gjort maskinelle tellinger i perioden 26. April 2005 til 8. Mai 2005. I planarbeidet må
behovet for nye maskinelle tellinger vurderes siden trafikkbildet er endret etter at Askøybroen ble
nedbetalt i 2006.Registreringen er retningsbestemt og fordelt på tider over døgnet. Det er også
registrert kjørefart. Tabellen under viser årsdøgnstrafikk på de ulike veistrekningene:
Sted
Rv 563 Klampavikvegen ved Rådhuset.
Rv 563 Klampavikvegen mellom
rundkjøringene.
Rv 563 Florvågvegen sør for tunnell.
Fv 216 Kleppevegen
Vegarm til P-plass ved senteret
ÅDT
10.000
10.200
Gjennomsnitt kjørefart
35 km/t
48 km/t
8.400
6.200
3.000
51 km/t
50 km/t
20 km/t
Figur 6.Trafikktelling (2005)
Fv 563 er en vei med typisk rushtrafikkmønster morgen og ettermiddag (arbeidsreiser). Det er
mest trafikk inn mot søndre rundkjøring på Kleppestø (både østfra og vestfra) om morgenen i perioden 0700-0800, og mest trafikk ut fra søndre rundkjøring på Kleppestø om ettermiddagen i perioden 1500 til 1600. Timetrafikken utgjør ca 10% av årsdøgntrafikken. Tallene viser at en stor andel
reisende bruker ”park & ride” området og hurtigbåten til Bergen sentrum til og fra arbeid. Kleppevegen har en mer lokal veifunksjon der trafikken er spredt ut over dagen (innkjøp/ service).
Veisystemet ved Kleppestø er robust med hensyn på trafikkavvikling. Rundkjøringen i sør fordeler
trafikk til bussterminalen og kaiområdet i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringen i nord
fordeler trafikk til senteret og til fylkesveien i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringene har
en maks timebelastning på 1400-1600 kjt/t og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø
sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Generelt har en firearmet rundkjøring kapasitet på
2000-4000 kjt/t avhengig av utforming og fordeling på veiarmene.
Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på
strekningen rådhuset/ senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdene.
13
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Romavgrensing.
Akse.
Eksponert grøntområde.
2.4 LANDSKAP
Figur 7.Landskap
2.4.1 LANDSKAPET
Kleppestø Sentrum ligger i et lite daldrag omgitt av markerte åser i vest, nord og øst. I sør åpner
dalen seg mot byfjorden. Området består av to store landskapsrom i sør og nord forbundet med en
relativ trang dalslukt midt i området. Bebyggelsen knyttet til Kleppestø senter er med på å forsterke det trange området slik at det i dag bare er en smal passasje mellom de to store landskapsrommene. Det nordlige landskapsrommet utgjør nordlige del av senterområdet og kryssområdet samt
området rundt Vatnavatnet. Det sørligste landskapsrommet utgjøres av områdene sør for senteret
med kaiområdet. Innenfor dette området utgjør Kleppestøsundet et viktig delområde.
Dalbunnen omkranses av delvis grønne dalsider med villabebyggelse, delvis bratte fjellskrenter.
Fjellskrenten fra senterområdet opp mot Løfjellet er mest markert.
De framstikkende vegetasjonskledde nesene på begge sider av Kleppestøsundet sammen med
Maltvikaneset øst for kaiområdet er karakteristiske landskapsformasjoner sett fra sjøen og danner
en viktig del av strandsonen i området.
14
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Området rundt Holmedalen ligger nederst i et parallelt dalføre som ender i Klubbevika. Området
som er inkludert i planområdet er preget av store flater som brukes til parkering. Forbindelsen ned
til sjøen er i stor grad hindret av Fv 563.
2.4.2 VIKTIGE AKSER
Aksen som går fra området mellom rådhuset og Kleppestø senter ut Kleppestøsundet er viktig
både visuelt og historisk. Det er i dette området man finner de historiefortellende elementene
knyttet til samferdsel og sjø og til den delen av sentrumsbebyggelsen i Kleppestø som først ble
etablert – rådhuset fra 1958.
Denne forbindelsen er også viktig i forhold til klima og luftutskifting for de lavest liggende områdene i nord, rundt nordlige rundkjøring og Vatnavatnet. Stenges denne forbindelsen, kan det
være fare for opphopning av luftforurensing i områdene. Det er også viktig å etablere og styrke
tverrforbindelser i dalbunnen.
15
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
2.5 AREALBRUK
2.5.1 NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE
Arealbruken i dag domineres av næringsområdene knyttet til Kleppestø senter. Her finner man
et allsidig spekter av private handels- og servicetilbud. Senterbebyggelsen huser i dag også en
del offentlige kontorer. I tillegg finner man kommuneadministrasjonens kontorer i Askøy Rådhus. I
Holmedalen er det et mindre senter med en miks av bolig og handel.
2.5.2 BOLIGOMRÅDER
Store deler av planområdet er preget av ulike typer boligbebyggelse. På Maltvikaneset i sør er der
spredt boligbebyggelse. På Løfjellet i vest finnes en rekkehusutbygging mens området mot vest er
preget av villabebyggelse.
2.5.3 TRAFIKKOMRÅDER
Søndre del av sentrumsområdet domineres av åpne trafikkareal av ulik type; vei, terminalanlegg
og parkering på den delvis nedsprengte, delvis utfylte flaten ned mot sjøen. Det finnes 4 mindre,
spredtstående bygg, opprinnelig knyttet til skipsfarten, i dette området i dag.
2.5.4 SJØOMRÅDER
Båt- og naustmiljøet i Kleppestøsundet er et av få områder i Kleppestø der man fortsatt finner
element knyttet til den kulturhistoriske utviklingen av tettstedet. Kaianleggene og byggene langs
østsiden av Kleppestøsundet forteller om tidligere transport- og samferdselsmåter, før fergekaien
kom. Langs vestre del av Kleppestøsundet finner vi rester av opprinnelig strandlinje mellom mindre kaier, småbåtanlegg og naust. Kleppestøsundet danner, sammen med rådhusbebyggelsen, en
visuell enhet der det historiske Kleppestø fortsatt kan oppleves. Disse områdene ble ikke rørt av
de store endringene på 1960 – 70 tallet, med nedsprenging og utfylling på kaiområdet og etablering av Kleppestø torg.
Fergekaien og strandsonen langs parkeringsarealet er utfylte områder uten rester av opprinnelig strandsone. Det er påbegynt en videre utfylling som vil utvide arealet med anslagsvis 5000
kvadratmeter. Sjøområdene utenfor er i dag trafikkområde for hurtigbåtanløpene og for småbåttrafikk.
Kleppestø-kaien er i dag kommunens beredskapskai.
16
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 3
OVERORDNEDE RAMMER
OG FORUTSETNINGER
FOR PLANARBEIDET
17
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET
Det følgende er en opplisting av lover, retningslinjer, samt regionale og kommunale planer og dokument som legger føringer for planarbeidet i Kleppestø.
3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN
Planprosessen legger til grunn et ønske om å styrke Kleppestø sin rolle både som senter for
Askøy Kommune og et senter i Bergensregionen. Viktige funksjoner som hotell, kulturhus, rådhus
og kollektivterminal skal i tillegg til bolig og næring styrke opp om denne målsettingen.
3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Lov om planlegging og byggesaksbehandling
Lov om kulturminner
Lov om forvaltning av naturens mangfold
Lov om folkehelse
Lov om vassdrag og grunnvann
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
Forskrift om konsekvensutredning
Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre
Lov om havner og farvann
Lov om kommunal beredskap
3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
St. melding nr 34, (2006-2007), Norsk klimapolitikk
St. melding nr 26, (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand.
St. melding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.
St. meld nr 16, leve med kulturminner (2004-2005), regjeringens kulturminnepolitikk
Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging.
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga
Nasjonal arkitekturpolitikk, August 2009
T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen
T-1267 Veileder ” Fortetting med kvalitet”
T-1355 Rapport ”Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder.”
Sentrumsutvikling og handel i Miljøverndepartementets sentrumsveileder fra Miljøbypro
grammet.
Stedsutvikling.no
Nasjonal transportplan 2010-2019
Handlingsplan for økt fysisk aktivitet 2005 – 2009
Nasjonal strategi for barn og unges miljø 2007 – 2016
3.4 REGIONALE PLANER OG FØRINGER
Gjeldende planer og føringer:
-
-
Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 ( forlenget inntil videre)
Regional plan for klima: Klimaplan for Hordaland 2010-2020
18
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Forvaltningsplan for vannregion Hordaland 2010-2015
Fylkesdelplan Hamn (2003, Ny planprosess er i gang.)
Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012
Råd om planlegging og forvaltning av strandsona 2007
Regionalt utviklingsprogram
Regionale friluftsområde i Hordaland
FylkesROS for Hordaland
Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland 2012-2024 (høringsutkast april 2011)
Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008
Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet.
Eldre regionale planer som ikke er rullerte, men fremdeles retningsgivende.
-
-
-
-
-
-
Fylkesdelplan deltaking for alle – universell utforming 2006 – 2009
Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004
Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (2002)
Fylkesdelplan for energi (rullering inngår i Fdp Klima)
Fylkesdelplan for kulturminne 1998-2010
Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv 2002-2005
19
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER
Askøy Kommune har vedtatte kommunedelplaner og kommunedelplaner under arbeid som også
gir føringer for planarbeidet.
Kommuneplaner:
Kommuneplanens arealdel 2010-2021 er lagt ut til høring, men ikke vedtatt. Kommuneplanens arealdel 2006-2018 er gjeldende og det er trolig at oppstart av planarbeid vil foregå under gjeldende
kommuneplan.
Kommuneplanens samfunnsdel 2002-2014 ble vedtatt den 20.02.2003.
Figur 8.Området vist i gjeldende kommuneplan
Figur 9.Området vist i forslag til ny kommuneplan
Kommunedelplaner:
Energi og Klimaplan 2011 – 2014 / 2020
Askøy Kommunes Energi og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret den 04.05.2011. Formålet med
planen er å sikre en planstyrt reduksjon av de direkte klimagassutslippene. Videre legger planen
opp til redusert vekst i energiforbruket – parallelt med økt bruk av alternative og fornybare energikilder.
”Askøy kommune må legge til rette for å redusere den private bilbruken. Samtidig erkjenner vi at
i en kommune med spredt bosetning i deler av kommunen, vil noen uansett være avhengig av
privatbilen. Det vil derfor være viktig å fokusere på klimavennlige transportløsninger og øke andelen som har mulighet til å velge kollektive løsninger. Sammenhengende gang og sykkelveier kan
også redusere behovet for privatbilen.”
Andre kommunedelplaner som skal vurderes i planarbeidet:
•
•
•
•
Kommunedelplan kulturminner (2008 – ikke vedtatt)
Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2006 - 2009
Kommunedelplan kultur og idrett (planarbeid igangsatt)
Kommunedelplan for næring 2005-2009 (2005)
20
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Sektorplaner/ temaplaner som skal vurderes i planarbeidet:
•
•
•
•
•
Sektorplan skole 2010-2013 (2010)
Sektorplan Barnehage 2010-2013 (2010)
Sektorplan Kultur og idrett 2010-2013 (2010)
Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014
Strategidokument – Nytt kulturhus i Askøy (2004)
Aktuelle handlingsplaner:
•
•
•
•
•
•
•
Boligsosial handlingsplan 2006-2009
Handlingsplan for kulturnæringene 2008-2011
Samferdselsutredning for Askøy (2006)
Senterstrukturutredning (2006)
Kollektivtrafikk Askøy (2006)
Handlingsplan, barn og unge (2004)
Plan for sammenhengende sykkelvegnett på Kleppestø og nærområder. (Statens vegvesen 2011)
Dokumenter av relevans for planarbeidet utarbeidet i forbindelse med tidligere prosess:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fremdrift hendelser 2002-2007 (oversikt)
Utbygging av Kleppestøområdet̊det - ny konkurranse (F-sak 42/07)
Konkurranse om utvikling av Kleppestøområdet - Juryens rapport 27/06 07
Juryens innstilling - reviderte forslag 20/09 07
Juryens innstilling - reviderte forslag 22/04 08
Notat angående kulturhus (NIls Gunnerud 5/11 07)
Kleppestø - utbyggingsavtaler - rekkefølgekrav - ops (Notat 25/11 07)
Ansvar for miljøforholdene 30/11 07 (notat)
OPS innenfor skolesektoren - muligheter for Askøy kommune (notat 03/02 08)
Utnyttingsgrad og beregning av utnyttingsgrad (notat 13/12 07)
Notat om parkering (udatert)
Forslag til planprogram (13/3 06)
Kulturhus og rådhus - ønsket innhold (15/6 2006)
Kommentarer til anløp for hurtigbåt (14/9 07)
Utvikling av Kleppestø sentrum - konkurransegrunnlag (15/11 06)
Grunntankene bak utforming av nye Kleppestø (notat - udatert)
Vinnerprosjekt fra konkurransen - kort versjon (16/5 08)
Presentasjon av vinnerprosjektet - DARK Arkitekter / NCC (22/05 08)
21
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
00015-10
00015-00
00015-15
00008-00
00015-00
00008-03
00266-00
00008-00
00008-00
00045-00
00008-00
00008-02
00008-00
00008-00
00107-00
00002-02
00015-00
00063-00
00107-03
00002-03
00002-00
00002-00
00092-00
00002-01
00248-00
00022-00
00022-18
00022-17
00107-00
00028-00
00001-00
00001-00
00073-00
00015-00
00015-00
3.6 REGULERINGSPLANER
Figur 10.Gjeldende reguleringsplaner
Reguleringsplaner som er gjeldende innenfor planområdet:
Plan 15 Kleppestø/ Florvåg (hele)
Plan 22 Holmedalen, del av øvre Kleppe (del av)
Plan 01 Omregulering av Kleppestø
Plan 02-00 Vest for Rådhuset (hele)
Plan 02-01 Reguleringsendring gnr 7, bnr 7 og 552, utv. av parkeringsplass Holmedalen (hele)
Plan 02-02 Reguleringsendring, veibredde og gjennomkjøringsmulighet, Dalavegen (hele)
Plan 02-03 Gnr 7, bnr 12, 16 mfl, Kleppestø (hele)
Plan 08-00 Nedre Kleppestø (hele)
Plan 08-02 Omregulering terrasseprosjekt Nedre Kleppestø (hele)
Plan 08-03 Reguleringsendring, omlegging av Rv 562 nord for Kleppestø senter (hele)
Plan 015 Kleppestø/ Florvåg (hele)
Plan 015-10 Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg (del av)
22
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Plan 015-15 Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 (del av)
Plan 022 Holmedalen, del av Øvre Kleppe
Plan 045 Sandvika/ Florvåg (del av)
Plan 063 Løfjellet (hele)
Plan 107 Del av Kleppestø Sentrum (hele)
Plan 107-3 Reguleringsendring for gnr 7 bnr 870 (hele)
Plan 028 Del av Maltvikaneset (hele)
Plan 092 Omregulering gnr 7, bnr 37, 38 mfl. (hele)
Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen (del av)
Plan 248 Holmedalen terrasse
Plan 266 Energigården gnr 7 bnr 848 (hele)
Plan 315
Kleppestø panorama, Gnr 7 bnr 228,899 med flere (hele)
Tilgrensende planer:
Plan 218 Kleppestø – del av Solhola
Plan 02 Vest for Rådhuset
Plan 015 Kleppestø/ Florvåg
Plan 08 Nedre Kleppestø
Plan 015-15 Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980
Plan 015-10 Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg
Plan 045 Sandvika/ Florvåg
Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen
23
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 4
PLANTILTAKET
24
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
4 PLANTILTAKET
Planområdet for er på cirka 890 daa og strekker seg fra Vatnavatnet i øst og inkluderer Holmedalen i vest. Planarbeidet skal vise vurdering og vekting av ulike typer arealbruk, plassering og
størrelser på tiltak, riktig funksjonsblanding og hva det planmessig er behov for av ulike tilbud i
området.
4.1 UTREDNINGSPLIKT
Planene er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredninger. Forskriften fastsetter i kapittel II
§ 2 hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften:
Bokstav d) viser til:
”områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål,”
Bokstav e) viser til:
”områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I,”
Dette vil si at områderegulering for Kleppestø Sentrum må konsekvensutredes.
4.2 PLANPROGRAM
Plan- og bygningsloven fastsetter i kapittel 4 at forslagsstiller skal utarbeide planprogram for
reguleringsplaner som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf forskrift om konsekvensutredning). Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke
problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn.
4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER
Utviklingen av Kleppestø krever et overordnet grep på de fysiske rammebetingelsene, samt valg
og vekting av hva stedets skal tilby av service og aktiviteter. Dette taler for at en plan for Kleppestø
bør utarbeides i offentlig regi. Etter vedtaket av det tidligere planprogrammet i 2006 er ny plan- og
bygningslov trådt i kraft, noe som innebærer at det nå vil være riktig å gjennomføre planarbeidet
som en områderegulering. I denne plantypen er kommunen ansvarlig for rammer, innhold og fremdrift i planprosessen.
Planprosessen skal gjennomføres som en områderegulering for hele planområdet. Kaiområdet
skal detaljplanlegges, dette skal skje parallelt med områdereguleringen.
25
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
FORBINDELSE LANGS SJØKANTEN
4.4 SENTRALE PLANTEMA
FORBINDELSER PÅ LANGS
FORBINDELSER PÅ TVERS
(Figur 11. Det er ønskelig å styrke forbindelser på tvers
av dalen. Endring av eksisterende bygningsmasse kan
vurderes som en del av fremtidig utvikling av kjøpesenteret.)
Kleppestø sin rolle som kommunesenter
Askøy er en av de største vekstkommunene rundt Bergen. Planen må ta stilling til hvordan veksten ønskes styrt og planlagt for kommunesenteret. En del av dette arbeidet vil være å skissere
hvilke hovedfunksjoner som skal videreføres eller etableres i planområdet:
•
•
•
•
•
•
•
Offentlig og privat tjenesteyting
Næringvirksomhet
Behov for overordnet infrastruktur (teknisk og sosial) med økonomiske konsekvenser
Strategi for samlokalisering
Oppfølging av lokale/regionale/nasjonale føringer (for eksempel samordnet areal og transport)
Kleppestø sin rolle i Bergensregionen
Stedsutvikling og identitet
For å gi Kleppestø en identitet som sted, må planen sette opp rammer for videre utvikling. Et viktig
utgangspunkt er å definere en sentrumskjerne. Utviklingen i og rundt denne bør fokusere på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Konsentrert utbygging med gangavstand til sentrumskjernen
Samlokalisering (arbeidsplasser, boliger, handel, kultur)
Folkehelse, trivsel, og trygge, gode sosiale møteplasser
Redusert bilbehov, bilfritt miljø, offentlig kommunikasjon
Blå grønn struktur for opplevelse og mangfold
Skape kulturtilbud
Utvikling av kaiområdet
Sikre helhet med eksisterende struktur på Kleppestø og sikre gode forbindelser (se figur 11)
Sikre allmenn bruk av sjølinjen, vurdere arealer til gjestehavn og gjestebrygge
Ta vare på viktige elementer i området, som gjenværende naturområder, Kleppestø
sundet, Rådhuset og adkomst til sjø
26
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
Boligbygging
For å skape et sentrum som kjennes levende og trygt må stedet aktiveres med boliger. Boliger kan
bidra til et ’24-timers’ kommunesenter med lys, liv og kundegrunnlag for service og handel. Planen
skal:
• Vurdere antall boliger og differensiering av boligtilbudet, for alle aldre
• Sikre variasjon i pris og boligtyper innenfor samme område
• Balansere urban og tett utbygging med fellesarealer og møtesteder
• En nytenkende utbygging med fokus på høy kvalitet i utformingen
Trafikk, kommunikasjon og parkering
Kleppestø er et viktig knutepunkt i utpendlertrafikken og som kommunesenter med sentrale funksjoner. Dette krever både kort- og langsiktig strategi for trafikkavvikling, parkering og planlegging av
veisystem og areal til kollektivtrafikk. Viktige plantema er:
•
•
•
•
•
Samordne arealbruk og transportløsninger ved å etablere vegnett, gang- og sykkelnett og kollektivnett som fungerer godt
God kobling mellom planområdet og de omkringliggende områdene.
Gode parkeringsmuligheter i forbindelse med kollektivtilbud
Sikre gode muligheter for trafikkavvikling til og gjennom sentrumsområdet
Undersøke mulighet for tunnel, parkering i fjell, sentrumsparkering, boligparkering og andre parker
ingsbehov
Natur og miljø
Planen må vurdere hvilke konsekvenser en utvikling av Kleppestø vil ha for tilgrensende områder
og natur- og kulturressurser. I tillegg kan planen stille krav om:
•
•
•
•
En nytenkende utbygging med fokus på miljø i utformingen
Sammenhengende, grønne koblinger fra Kleppestø og til omkringliggende områder
Sikre grønnstruktur innenfor planområdet
Vurdering av grunnforhold
4.5 ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Grunnforhold
Flomfare
Universell utforming
Krav til leke- og uteoppholdsareal
Sikringssoner
Kriminalitetsforebygging
Kommunaltekniske anlegg (avfallshåndtering)
Juridiske og økonomiske konsekvenser for kommunen
Rekkefølgekrav
Kulturminner
27
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 5
ORGANISERING AV
PLANARBEIDET OG
OFFENTLIG PROSESS
28
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS
5.1 ORGANISERING
Askøy kommune er ansvarlig for planarbeidet. Ifølge plan- og bygningsloven er det kommunestyret som har ansvaret for kommuneplanlegging. Områderegulering er en offentlig plan men kan
utføres i samarbeid med private aktører. Konsulent er engasjert for å produsere planmaterialet til
planprogrammet.
I arbeidet med planene vil en tidlig søke innspill fra følgende aktuelle instanser arter og dra disse
aktivt med i planarbeidet: Statens Vegvesen, Tide, Skyss, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, næringsinteresser, utbyggingsinteresser og andre lokale interesser.
POLITISK
KOMMUNESTYRET
UTM
planutvalg
ADMINISTRATIV
ADMINISTRATIV STYRINGSGRUPPE
PROSJEKTLEDER
ARBEIDSGRUPPER
Figur 12.Organisering
29
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING
Områdereguleringen for Kleppestø skal legge til rette for en sentrumsutvikling som er viktig for
både innbyggere og andre berørte parter innenfor planområdet. I tillegg kan en videreutvikling av
Kleppestø ha betydning for resten av Askøyværingene og for Askøy sin rolle som senter i Bergensregionen.
Målgruppen for medvirkning må derfor sees videre enn naboer, offentlige instanser og de partene
som blir direkte berørt av saken. Det skal derfor legges til rette for å hente innspill fra en vid gruppe interessenter, i tillegg til kravene i plan- og bygningsloven.
Interessenter som er spesielt viktige i planprosessen er:
•
Barn og unge. Skoler, barnehager og barne- og ungdomsorganisasjoner kontaktes for å gi innspill på hvilke interesser og behov planen bør fange opp.
•
Næringslivsaktører. Gjennom møter og dialog i planprosessen vil kommunen fange opp arealbehov og arealbruk som er viktige for gruppen.
•
Vegmyndigheter. Dialog med Statens vegvesen er særlig viktig på grunn av Fv 563 som er hovedvegen gjennom planområdet.
•
Allmennheten. Offentlig tilgjengelige møteplasser og kvaliteter er avgjørende for å skape et levende sentrum.
Det skal avholdes folkemøte underveis i planprosessen og gis mulighet for å se og diskutere planmateriellet på åpen kontordag (kommunen/ konsulent). Før planprogrammet blir lagt ut til offentlig
ettersyn skal det legges frem for regionalt planforum.
Når planprosessen er startet opp og kommunen har fått skissert opp de viktigste overordnede
konseptene, bør det vurderes å gjennomføre en plansmie. Plansmie er en regissert prosess som
er åpen for alle. Den organiseres og gjennomføres på en uke av eksterne aktører. Målet er å finne
omforente løsninger på enkelte plantema som er viktige for mange interesser og berørte parter.
Direkte berørte parter og offentlige høringsinstanser vil bli informert om planprosessen i samsvar
med kravene i plan- og bygningsloven.
30
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
5.3 FREMDRIFTSPLAN
Framdriftsplan for områderegulering Kleppestø, med konsekvensutredning.
Vedtak planprogram
UTM
Etablere
arbeidsgrupper
Engasjere
konsulenter
Utrede planforslag
m/medvirkning
Møte Planforum
Vedtak om utleggelse UTM
Høring og off.
ettersyn
Behandle merknader
Ev. revisjon
2. gangs behandling
UTM
Vedtak
kommunestyre
Sept
Okt
2012
Nov
Des
Jan
Feb
Mars
Apr
Mai
2013
Juni Juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
Jan
2014
Febr
Mars
Figur 13.Fremdrift
31
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
KAPITTEL 6
KONSEKVENSUTREDNING
32
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6 KONSEKVENSUTREDNING
Konsekvensutredingen skal gjennomføres i samsvar med forskrift om konsekvensutredning, jf forskriften § 2 d) og e). Det tematiske grunnlaget for konsekvensutredningen vil bygge på både eksisterende kunnskap samt innhenting av nødvendige nye data som grunnlag for faglige vurderinger. I
tillegg benyttes konsekvensutredningen i kommuneplanens arealdel som et datagrunnlag.
Punktene under viser hvilke metoder som skal benyttes for hvert utredningstema. Konsekvensutredningens oppbygging for hvert utredningstema vil være:
•
Skildring av dagens situasjon
•
Influensområde vil variere mellom de ulike tema, og vil beskrives og/ eller vises med kart for hvert tema der dette er hensiktsmessig.
•
Konsekvensene for temaet blir analysert utredet. Metoder og datakilder skal fremkomme i analysene.
•
Eventuelle avbøtende tiltak skal gjøre redes for.
6.1 ALTERNATIVVURDERINGER
Det vil i planprosessen bli utredet følgende utbyggingsalternativer:
• 0-alternativ. Området slik det er utbygget i dag, kun inkludert tiltak det er gitt ram
metillatelse til.
• Alternativ 1. Videre utvikling av Kleppestø, med boliger, næringsareal og infrastruktur. Ut
nyttelsesgrad høy – tilrettelegging for en bymessig sentrumskjerne. Alternativet legger til grunn mulig omstrukturering av eksisterende bygningsmasse, ulike delfelt med variasjoner i volum og høyder (fra lavt til høyt), samt tilrettelegging for bygging på dagens parkerings
flater på Kleppestøkaien
33
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET
6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET
I Kleppestø
sentrum
kreves
vurderinger
hvordan
man basert
den nåværende
I Kleppestø
sentrum
kreves det
det vurderinger
av av
hvordan
man basert
på den på
nåværende
situasjon ogsituasjon
og lokal
ogkultur
kultur
kan
skape
et levende
sentrum.
Et mangfoldig
tilbud
av kultur,
service
lokalhistorie
historie og
kan
skape
et levende
sentrum.
Et mangfoldig
tilbud av kultur,
service
og handel
og handel
skaper
et
sentrum
med
identitet,
gode
møteplasser
og
folkeliv.
Planen
skal
ha
fokus på
skaper et sentrum med identitet, gode møteplasser og folkeliv. Planen skal ha fokus på trivsel,
trivsel,
boligkvalitet
og universell
utforming.
De ulike utredningsalternativene
har
spillerom
for
boligkvalitet
og universell
utforming.
De ulike utredningsalternativene
har ulikt spillerom
for ulikt
utvikling
og
volum/høyder
(viktig i stedsutvikling/identitet),
og det er derfor viktig
at temaet
belyses
i at temaet belyses
utvikling
og volum/høyder
(viktig i stedsutvikling/identitet),
og det
er derfor
viktig
konsekvensutredningen. Man
lokalhistorisk
forankring
som basis
for basis
ny utvikling.
i konsekvensutredningen.
Manmå
måfinne
finne
lokalhistorisk
forankring
som
for nyEksempler
utvikling. Ekspå
viktig
fokus
kan
være:
kyst,
kultur
og
kulturmiljø,
vann,
naturmiljø.
empler på viktig fokus kan være: kyst, kultur og kulturmiljø, vann, naturmiljø.
Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel.
Tilgjengelig
informasjon
Bibliotekets lokalhistoriske bøker og kommunens arkivmateriale: Hvilken stedsfunksjon
har Kleppestø hatt tidligere? Hvordan har stedet utviklet seg?
Merknader til oppstart og offentlig ettersyn.
Stedsanalyse (utført 2003-4).
Kvaliteter og særpreg, lokale kjennetegn og identitetsskapende faktorer som bør bygges
videre på.
Behov for
ytterligere
utredning
Lokale trivselsfaktorer for et bredt spekter av lokalbefolkningen (alder, etnisk bakgrunn,
funksjonsevne, etc.).
Planområdets (generelt) og sentrumsområdets (spesielt) sine kjennetegn og hva som er
det viktigste grunnlaget for videre identitetsbygging
Sammensetning av funksjoner.
Kvalitative analyser som intervjuer og spørreundersøkelser.
Medvirkningsprosess.
Metode
Studier av lokal historie og utvikling.
Befaring på stedet.
Sammenfatning, analyse
15
34
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI
6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI
Planområdet ligger nær viktige transportårer og inneholder et kollektivknutepunkt. Tilrettelegging
Planområdet
ligger
viktige
transportårer
inneholder
et kollektivknutepunkt.
Tilrettelegging
forsykkelløsfor utbygging
gjør
detnær
mulig
å sette
strengeogkrav
til energieffektiv
oppvarming.
Gang og
utbygging
gjør
det
mulig
å
sette
strenge
krav
til
energieffektiv
oppvarming.
Gang
og
sykkelløsninger,
ninger, samt nærhet til kollektivtransport kan føre til en utbygging med redusert bruk av bil.
samt nærhet til kollektivtransport kan føre til en utbygging med redusert bruk av bil.
Tilgjengelig
informasjon
Energi og klimaplan 2011 – 2014 / 2020, Askøy kommune 2011
Normale normkrav og retningslinjer; RPR ATP
Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel.
Energikrav i bygg (TEK10)
Merknader til oppstart og offentlig ettersyn.
Stedsanalyse (utført 2003-4).
Vestlandsforsking, rapport 16/03: Bustad, forbruk og økologisk fotavtrykk.
Bygningsvolumers plassering i forhold til klima, sol og vind.
Behov for
ytterligere
utredning
Kartlegging hvilke alternative energikilder som kan være aktuelle i planområdet;
solenergi, vannbåren varme / fjernvarme.
Hvordan energieffektiviserende tiltak som å plassere viktige aktiviteter nær kollektivakser
eller i gangavstand fra boligområder vil påvirke energiforbruket
Økologisk fotavtrykk for Kleppestø som tettsted. Dette vil si vårt faktiske forbruk av
fornybare naturressurser - en kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig
utvikling på.
Hvordan de ulike utredningsalternativene kommer ut i forhold til klimatiltak.
Energibruk i forhold til arealbruk (boliger, veg/kommunikasjonspunkt, gangveger, typer
handel og service), dimensjonering og plassering.
Studier i form av tegninger og 3d-modeller.
Metode
Energiberegninger
Solstudier
Sammenfatning, analyse
16
35
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.4 TRAFIKK, PARKERING OG FORURENSING
6.4 TRAFIKK, PARKERING OG FORURENSING
Kleppestø har allerede svært stor trafikkbelastning, og videre utvikling vil stille store krav til hvor
Kleppestø har allerede svært stor trafikkbelastning, og videre utvikling vil stille store krav til hvor
trafikksystem
legges
ogogdimensjoneres.
Det
skapes
en balanse
i handelstilbud/sentrumsaktivtrafikksystem
legges
dimensjoneres. Det
måmå
skapes
en balanse
i handelstilbud/sentrumsaktiviteter,
iteter,transportbehov
transportbehov
og parkering
- som
er fremtidsrettet,
sikkert og bærekraftig.
og parkering
- som er
fremtidsrettet,
sikkert og bærekraftig.
Tilgjengelig
informasjon
Nasjonale normkrav og retningslinjer.
Håndbok 017, Statens Vegvesen.
Tidligere analyser og utredninger utført av Norconsult.
Lokal trafikktelling (Statens vegvesen, 2011)
Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet.
Behov for parkering – eksisterende/ fremtidig
Sammenheng mellom arealbruk og parkeringsbehov
Forholdet til lokalt og regionalt transportnett
Behov for
ytterligere
utredning
Kollektivtransport – kapasitet og behov
Støy
2
×
Forurensing (svevestøv, CO , NO ).
Plassering av funksjoner i forhold til infrastruktur.
Tegninger, 3d-modeller
Metode
Utregninger, analyser
Befaring, registrering (måling av støy/ forurensing)
Sammenfatning
17
36
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.5 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR
Planområdet for Kleppestø sentrum har et mangfoldig landskap av bebygd og ubebygd natur.
6.5 LANDSKAP
De grønne
kvaliteteneOG
erGRØNNSTRUKTUR
viktig som trivselsfaktor, visuelt og romlig. Å kunne bevege seg i en
Planområdet for Kleppestø sentrum har et mangfoldig landskap av bebygd og ubebygd natur. De
grønnstruktur/grønnkorridor
ut mot større friluftsområder er en stor kvalitet for tettstedet.
grønne kvalitetene er viktig som trivselsfaktor, visuelt og romlig. Å kunne bevege seg i en
grønnstruktur/grønnkorridor ut mot større friluftsområder er en stor kvalitet for tettstedet.
Tilgjengelig
informasjon
Landskapskonvensjonen
NIJOS-rapport: Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland, rapport 10/04.
Temakart grønnstruktur, KPA.
Skog og landskap sine nettsider sine kart for markslag, landskapsregioner, etc.
Landskapsanalyse (høyder, rom, eksponering, influens)
Behov for
ytterligere
utredning
Innvirkning på landskap ved ulike grader av utbygging
Særtrekk, landskapsbilde
Grønnstruktur
3d-modeller, kart, snitt.
Metode
Befaring, registrering.
Sammenfatning, analyse.
37
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.6 STRANDSONE OG KYSTLINJE
Planområdet
vender ut OG
motKYSTLINJE
byfjorden i sør. Sentralt i planområdet er en dal som leder ned mot
6.6 STRANDSONE
sjølinjen.
Kleppestøsundet
er byfjorden
et mindre
sund
som i trenger
et stykke
innsom
i planområdet
Planområdet
vender ut mot
i sør.
Sentralt
planområdet
er en dal
leder ned mot og et viktig
Kleppestøsundet
del av sjølinjen.
den bevarte
kystlinjen.er et mindre sund som trenger et stykke inn i planområdet og et viktig del
av den bevarte kystlinjen.
Tilgjengelig
informasjon
Kommuneplan for Askøy Kommune
Råd om planlegging og forvaltning av strandsonen i Hordaland (Hordaland
fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland, 2007. )
Kystinfo (kartløsningen til Kystverket)
Havne- og farvannsloven
Registrerte friluftsområder i Hordaland (Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i
Hordaland)
Lokal kartlegging av turområder (Norconsult 2010)
Etablert arealbruk i og ved strandsonen.
Kartlegging av strandsonetyper og avgrensing av arealbruk i sjø.
Vurdering av funksjonell strandsone.
Behov for
ytterligere
utredning
Ny arealbruk i forhold til opparbeidede friområder, båthavner, badeområder og
registrerte friluftsområder
Vurdering av behov for allmenn tilgang.
Gyteplasser, kaste- og låssettingsplasser.
Havstigning
3-d modeller, kart, tegninger
Metode
Befaring, registrering
Sammenfatning, analyse.
38
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Behandling og bevaring av kulturminner og kulturmiljø blir en del av konsekvensutredningen.
6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Nyere tids kulturminner som sjøbruksmiljø og andre bygninger som for eksempel rådhuset må
kartlegges
og brukes
somav
enkulturminner
ressurs i planleggingen.
Kulturminner
og kulturmiljø girNyere
et nyttig
Behandling
og bevaring
og kulturmiljø blir en
del av konsekvensutredningen.
tids kulturminner som
sjøbruksmiljø
og andre bygninger
som for
rådhuset
må kartlegges
og
kunnskapsgrunnlag
til lokal
identitetsskaping,
etablering
av eksempel
kulturbasert
næringsliv
og trivelige
brukes som en ressurs i planleggingen. Kulturminner og kulturmiljø gir et nyttig kunnskapsgrunnlag til
bomiljø som folk kan kjenne seg igjen i – også i et urbant miljø.
lokal identitetsskaping, etablering av kulturbasert næringsliv og trivelige bomiljø som folk kan kjenne
seg igjen i – også i et urbant miljø.
Tilgjengelig
informasjon
Fylkesdelplan for kulturminner
Askeladden, Arealis, SEFRAK
Kulturminneplan (Askøy kommune)
Behov for
ytterligere
utredning
Metode
Kommuneplan for Askøy Kommune
Innvirkning på eksisterende kulturminner og kulturmiljø.
Feltundersøkelser jf Kulturminnelovens § 9.
20
39
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.8 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD
Deler6.8
avNATURMILJØ
planområdetOG
erBIOLOGISK
urørt terreng/
viltvoksende natur noe som gjør at der er sannsynlig at
MANGFOLD
planområdet inneholder biologisk artsrikdom og naturkvaliteter. Planene skal ta hensyn til viktige
Deler av planområdet
er urørt terreng/i naturmiljøet.
viltvoksende natur
noe som gjør at der er sannsynlig
at
artsforekomster
og sammenhenger
Konsekvensutredningen
skal avklare
alternaplanområdet inneholder biologisk artsrikdom og naturkvaliteter. Planene skal ta hensyn til viktige
tivenes
konsekvenser
for
naturtyper
og
biologisk
mangfold,
spesielt
konsekvenser
for
ulike
typer
artsforekomster og sammenhenger i naturmiljøet. Konsekvensutredningen skal avklare alternativenes
rødlistearter
og sårbare
truede
Det skal
avklares
om tiltaket
påvirker
områder vernet
konsekvenser
for naturtyper
og naturtyper.
biologisk mangfold,
spesielt
konsekvenser
for ulike
typer rødlistearter
etter og
Naturvernloven.
sårbare truede naturtyper. Det skal avklares om tiltaket påvirker områder vernet etter
Naturvernloven.
Tilgjengelig
informasjon
Naturtypekartlegging (2003)
Naturbase
Artsdatabank
Rødliste (oppdatert versjon)
Behov for
ytterligere
utredning
Naturtyper
Artsforekomster
Spesielle forekomster.
Befaring, registrering
Metode
Studier av underlagsmateriale.
Sammenfatning – analyse av underlag og registrering.
21
40
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.9 NÆRING
6.9 legge
NÆRING
Planen skal
til rette for videre næringsaktivitet, lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser.
Kulturbasert
næring
vil være en viktig satsing. Ulike typer næringsvirksomhet, og deres areal og
Planen skal legge til rette for videre næringsaktivitet, lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser.
plasseringKulturbasert
er viktigenæring
tema ivilplanen.
være en viktig satsing. Ulike typer næringsvirksomhet, og deres areal og
plassering er viktige tema i planen.
Tilgjengelig
informasjon
Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel.
Forslag til senterstruktur for Askøy, rapport av Norconsult, 2006
Rapport om behov for arbeidsplasser, BRB Arealregnskap
Areal er avsatt til ulike typer handelstilbud og tjenesteyting, - eksisterende og fremtidig
behov.
Behov for
ytterligere
utredning
Handelsanalyse (handelsområde, dekningsgrad, regiontilpasninger i handelstilbudet etc.)
Kompetansekartlegging: Hvilke arbeidsplasser har Askøy og hvilke skal de satse på i
fremtiden for å hindre utpendling?
Innvirking på eksisterende næringsvirksomhet.
Potensial for etablering av nye arbeidsplasser.
Studie av statistikk og data (Det må vurderes å spesialbestille underlag fra Analyse,
utgreiing og dokumentasjon i Hordaland fylkeskommune (Regionalavdelinga).)
Metode
Arealregnskap
Tegninger, planskisser
Sammenfatning av ulike studier
41
6.10 FOLKEHELSE
Planlegging er et av de viktigste redskapene for å legge til rette for bedre helse i befolkningen.
Planen
skal ha som forutsetning å legge til rette for at innbyggerne kan ha en aktiv hverdag og
6.10 FOLKEHELSE
trygge omgivelser som er helsefremmende og skaper trivsel. Aktivitet, lek og sosiale møteplasser
Planlegging
er et av de viktigste
redskapene
for å legge til rette for bedre helse i befolkningen. Planen
reduserer
helseforskjeller
og skaper
sosial integrering.
skal ha som forutsetning å legge til rette for at innbyggerne kan ha en aktiv hverdag og trygge
omgivelser som er helsefremmende og skaper trivsel. Aktivitet, lek og sosiale møteplasser reduserer
helseforskjeller og skaper sosial integrering.
Tilgjengelig
informasjon
Lov om folkehelse
Regional plan for folkehelse (høringsutkast april 2011)
Ressursar og kunnskap hos lokal/ regional folkehelsekoordinator
Levekårsstatistikk, SSB
Barnetråkk for Kleppestø barneskole
Helse i plan- en veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter pbl.
IS0333 Folkehelse og kommuneplanlegging, moment og tipsliste
Behov for fellesareal ved utbygging i et folkehelseperspektiv.
Behov for
ytterligere
utredning
Muligheter for utjevning av sosial ulikhet med tanke på arbeid, opplæring, helse,
samferdsel, friluftsliv, kultur, idrett, gang- og sykkelstier og tilgang på ren luft og
naturområder.
Rammebetingelser for folkehelse; grønnstruktur, trygge omgivelser, tilrettelagte tilbud,
gang- og sykkelmuligheter.
Medvirkningsprosess
Kvalitative analyser som intervjuer og spørreundersøkelser.
Metode
Sammenfatning av overordnede planers innvirkning i planområdet.
Utregninger
Sammenfatning, analyse.
42
Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning
6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER
6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER
Planleggingen skal ha særlig fokus på barn og unges interesser, både det som finnes av kvaliteter
i dag og
det som kan
å gi og
bedre
oppvekstvilkår.
Planleggingen
skal tilrettelegges
ha særlig fokus for
på barn
unges
interesser, både det som finnes av kvaliteter i
dag og det som kan tilrettelegges for å gi bedre oppvekstvilkår.
Tilgjengelig
informasjon
Behov for
ytterligere
utredning
Kommuneplanens arealdel
Barnetråkk for Kleppestø barneskole
Barn og unges behov for ulike typer lokale aktiviteter (møteplasser, fritid, organisert fritid)
Krav/ønsker til fysiske omgivelser.
Utredningsalternativenes innvirkning på barns rammebetingelser for trivsel og utvikling
Dette kan skje gjennom vanlige metoder som direkte kontakt mot skoler og barnehager
(barnetråkk), men det er like viktig å møte barn og unge på deres egne arenaer: Blogger,
eget nettsted, kontakt mot barne- og ungdomsorganisasjoner, involvere barnas
kommunestyre, benytte media.
Metode
Eget prosjekt for å innhente ideer fra barn og unge gjennom kommunens
barnerepresentant (eller ny ordning etter pbl 2008).
Sammenfatning, analyse.
6.12 RISIKO OG SÅRBARHET
6.12
Områdereguleringen skal vise hvilken virkning de ulike alternativene kan utløse av hendelser og hva
som
finnes
i området
av risikoelementer. Planene skal skildre sannsynlighet for risiko, vekting og
RISIKO
OG
SÅRBARHET
definerte kriterium jf kommunens vedtatte akseptkriterier. Sammen med konsekvensen skal dette
fremstilles i en risikomatrise.
Områdereguleringen skal vise hvilken virkning de ulike alternativene kan utløse av hendelser og
Risikoog sårbarhetsmatrisen
skal skildre:
hva som
finnes
i området av risikoelementer.
Planene skal skildre sannsynlighet for risiko, vekting
og definerte kriterium jf kommunens vedtatte akseptkriterier. Sammen med konsekvensen skal
dette fremstilles
i en risikomatrise.
· Naturbasert sårbarhet som for eksempel ekstremvær, flomfare, skredfare, byggegrunn, plante
og dyreliv.
Risiko- og· sårbarhetsmatrisen
skal skildre:
Virksomhetsbasert sårbarhet
som for eksempel brann/ eksplosjon, energitransport, urent
·
vann, uren grunn, uren luft, friluftsliv og tilgang til sjø.
Sårbarhet
knyttetsårbarhet
til infrastruktur
eksempel ekstremvær,
trafikkulykker på
vei, støv/ skredfare,
partikler, støy,
Naturbasert
somsom
for for
eksempel
flomfare,
byggeg
lukt, utslipp(kjemikalier), ulykker på nærliggende vei/ transport.
•
runn, plante og dyreliv.
•
Virksomhetsbasert
sårbarhet som
for av
eksempel
brann/
eksplosjon,
energitransport,
ROS-analysen
skal baseres på akseptkriterier
vedtatt
kommunestyret
i Askøy
kommune
9.2.2011,
sak
6/11,
utført
i
henhold
til
NS
5814:2008
urent vann, uren grunn, uren luft, friluftsliv og tilgang til sjø.
•
Sårbarhet knyttet til infrastruktur som for eksempel trafikkulykker på vei, støv/ par
tikler, støy, lukt, utslipp(kjemikalier), ulykker på nærliggende vei/ transport.
ROS-analysen skal baseres på akseptkriterier vedtatt av kommunestyret i Askøy kommune
9.2.2011, sak 6/11, utført i henhold til NS 5814:2008
43
24
Planprogrammet er utført av Eriksen Skajaa Arkitekter AS og Opus AS i samarbeid med Askøy
Kommune, Avdeling for arealbruk, seksjon for plan og utvikling.
44