Transcript POLITISK PLATTFORM

POLITISK PLATTFORM
Vedtatt på Landsmøtet 15. april 2012
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Skeiv Ungdoms grunnsyn
Hvem er vi?
Hvorfor ”skeiv”?
Vårt formål
Normkritikk og heteronormativitet
Rusfrihet
Kapittel 1: Skole
1. 1 Normkritikk i skolen
1.2 Mobbing
Kapittel 2: Kjønn
2.1 Kjønn og samfunn
2.2 Kjønnsidentitet og -uttrykk
2.3 Juridisk
2.4 Medisinsk
Kapittel 3: Helse
3.1 HIV
3.2 Blodgivning
Kapittel 4: Sex og seksuelle relasjoner
4.2 BDSM og fetisjisme.
4.3 Relasjoner (alternative relasjoner, monogami, polyamori)
Kapittel 5: Internasjonalt
Kapittel 6: Asylpolitikk
Kapittel 7: Distrikt
2
1.
Skeiv Ungdoms grunnsyn
1. Hvem
er vi?
Skeiv Ungdom er en partipolitisk og religiøs uavhengig, frivillig organisasjon
for ungdom under 30 år. Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile,
transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de
tradisjonelle kjønnsbåsene, men alle som støtter organisasjonens formål er
velkomne som medlemmer. Skeiv Ungdom jobber på den ene siden
rettighetspolitisk for å sikre likeverdige, juridiske rettigheter for målgruppa
vår, samtidig er vi en organisasjon som jobber for å skape sosiale tilbud for
skeive ungdommer over hele landet.
2. Hvorfor
”skeiv”?
Skeiv Ungdom bruker termen ”skeiv” som en måte å skissere en gruppe
av befolkningen som faller utenfor heteronormen og/eller de tradisjonelle
kjønnsbåsene. Dette betyr ikke at alle Skeiv Ungdoms medlemmer definerer
seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere
enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans
(LHBT).
3. Vårt
formål
Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv
uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsutrykk eller seksualitet. Vi ønsker en
verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert,
og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn eller sin
seksualitet.
Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering.
4. Normkritikk
og heteronormativitet
I vår kultur har vi normer som sier at jenter og gutter forventes å være ulike,
at man enten er gutt eller jente, og at det naturlige er at gutter blir forelsket i
jenter og omvendt. Disse normene gir økonomiske, politiske og sosiale fordeler
til de som følger normene og ulemper til de som bryter dem. Dette kalles
heteronormativitet, og er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for
samfunnet.
Heteronormativitet er en viktig maktstruktur i samfunnet som sørger for
at ulikheter mellom forksjellige typer kjønn og seksualitet opprettholdes.
Heteronormativitet gir videre privilegier til de som faller innenfor normene i
samfunnet og diskriminerer de som faller utenom.
Vi vil at normer skal tilpasse seg mennesker, heller enn at mennesker skal
tilpasse seg normer.
5. Rusfrihet
Skeiv Ungdom er en organisasjon som har nulltoleranse for alkohol og andre
rusmidler på sine arrangementer. SkU jobber rusforebyggende igjennom
å skape møteplasser for ungdom hvor det ikke forekommer noen form for
ruspress.
3
Vi må skape fristeder der det er mulig å bygge sin identitet på egne premisser,
og der kjønn og seksuell orientering ikke er begrensende. Steder der det
er like verdifullt å identifisere seg med utradisjonelle begreper som med
tradisjonelle, og hvor det også er like verdifullt å velge å la være å definere
seg. Steder hvor vi respekterer hverandre og lærer å se hverandre som
mennesker uavhengig av kjønn, legning, preferanser, hudfarge eller andre
kategorier For at Skeiv Ungdoms medlemmer skal kunne møtes i trygge
miljøer, samt oppleve økt selvtillit og selvrespekt må disse arenaene være
rusfrie. Vi krever plass for mangfold i samfunnet vårt.
2.
Kapittel 1: Skole
Skolen er kanskje samfunnets viktigste institusjon. Skolen skal ifølge
læreplanen utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som
er i stand til å realisere seg selv på en måte som kommer individ og samfunn
til gode. Skolen er en av de få obligatoriske institusjonene alle medlemmer
av samfunnet går igjennom. Skolen er derfor det viktigste stedet hvor
holdninger og verdier utvikles slik at vi kan skape det samfunnet vi ønsker.
For Skeiv Ungdom er skolen en naturlig samarbeidspartner i kampen for å
skape en verden hvor alle kan være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet,
kjønnsuttrykk og seksualitet.
1. 1.
1 Normkritikk i skolen
Når man snakker om minoritetsgrupper i undervisningen, tar man som regel
utgangspunkt i den minoriteten man vil løfte frem. Skal man snakke om
homofili, er det ønskelig at man får inn en homofil person til å fortelle klassen
sin personlige historie. Det samme gjelder dersom man skal snakke om
muslimer, rullestolbrukere eller andre minoriteter.
Skeiv Ungdom mener at vi må snu blikket mot samfunnet og se på hvorfor
minoritetsgrupper ofte har en svakere posisjon i samfunnet enn majoriteten.
Ved å snu fokuset og sette spørsmål ved for eksempel heteronormen, kan
vi synliggjøre privilegiene som heteroseksuelle gis når heteroseksualitet
fremstilles som det naturlige og selvfølgelige i undervisningen. Dette gjør at
de som ikke er heterofile stadig må forsvare seg og risikerer sanksjoner fra
majoriteten. Normkritisk undervisning ansvarliggjør elevene og ruster dem i
kampen for å bekjempe diskriminering på sin skole.
Skeiv Ungdom synes det er veldig positivt at Utdanningsdirektoratet har
tatt dette inn over seg, noe som gjenspeiles i Seksualitet og kjønn – Et
ressurshefte for lærere i grunnskolen, utgitt i 2009 (rev. 2011). Dessverre ser
vi at dette ikke er kjent materiale for lærere i skolen, og de gode intensjonene
i manualen blir dermed ikke fulgt opp i praksis.
4
Skeiv Ungdom mener:
● at å fokusere på normbrytere, ikke normene som blir brutt, er med på å
skape skiller som ”oss og dem” eller ”normale og unormale”
● at seksualundervisningen i skoler i dag er veldig heteronormativ,
noe som er med på å usyngliggjøre kjønnsminoriteter og seksuelle
minoriteter
● at skolens ansatte har for lite kunnskap på temaene kjønn og seksualitet
● at temaene kjønn og seksualitet er underprioritert i lærerutdanningen
● at skolene selv har ansvar for å oppsøke og bygge sin kunnskap gjennom
etterutdanning og kursing
Skeiv Ungdom krever:
● en skole som inkluderer framfor å fremmedgjøre og ekskludere
● en skole hvor ulike seksualiteter og utradisjonelle familier er fult ut
likestilt og like mye verdt som andre familier
● at undervisningen i skolen i forhold til seksuelle minoriteter skal
inkludere mer enn bare homofili, og skal belyse mangfoldet innen for de
forskjellige gruppene med seksuelle
minoriteter og kjønnsminoriteter
● at skolene jobber aktivt for å heve sitt kunnskapsnivå rundt normkritikk,
og videre at skolen skal jobbe for at barn og unge skal få et kritisk
forhold til normer
● at normkritikk skal bli en obligatorisk del av lærerutdanningen
2. 1.2
Mobbing
Mobbing er stadig et alvorlig problem i skolen i dag, og noen av de mest
brukte skjellsordene i norske skolegårder er «homo» og «hore» 1. Når 50%2 av
alle homofile tiendeklassinger sier at de opplever å bli mobbet for sin seksuelle
orientering, viser det hvor liten plass det er til mangfold i skolen i dag. Vi vil ha
en skole hvor hele mangfoldet er velkomment, og hvor ingen trenger å grue
seg til å gå på skolen fordi de ikke passer inn i normene rundt hvordan man
skal være som mann eller kvinne.
Undervisningen om homofili tar utgangspunkt i at alle i klassen er hetero, selv
om det statistisk sett finnes skeive i alle klasser. Slik bidrar undervisningen
til å skape et skille mellom ”de” og ”oss”. Dette tar fokuset bort fra hvilke
samfunnsstrukturer som danner grunnlag for diskriminering. For å kunne
bekjempe diskriminering må vi kjenne til disse strukturene.
Å være heteroseksuelle blir selvfølgelig og heteroseksualiteten blir ikke
problematisert i undervisningen. Det er «de heterofile» som får privilegiet til
å mene noe om «de andre». Spørsmål som «hvordan ville du reagert dersom
du fant ut at en venn var homofil?» gir de antatt heterofile elevene makt til å
være for eller imot homofili. Dette usynliggjør og ekskluderer de med andre
1
2
Røhnebæk, A., A. P. Foseide, H. R. Sunnby, S.Rydland Nærum & S. Tellum (2005), “Hore eller homo? En rapport om
seksualisert trakassering blant ungdom”. Oslo: Likestillingssenteret.
Erling Roland og Gaute Auestad. 2009. "Seksuell orientering og mobbing". Stavanger: Senter for atferdsforskning. http:/
/saf.uis.no/nyheter/article15492-667.html
5
seksualiteter i klasserommet. Det å synliggjøre en utsatt gruppe fører ikke
nødvendigvis til mindre diskriminering. På den ene siden blir det framstilt
slik at det «ikke er farlig» å være homo i dag, samtidig som undervisningen
fokuserer på vanskelighetene med det å være homofil.
Skeiv Ungdom mener:
● at normkritisk pedagogikk med fokus på kjønn og seksualitet er
nødvendig for å bekjempe mobbing og skape gode læringsmiljøer
● at fokus på normer i skolen motvirker mobbing
Skeiv Ungdom krever:
● at normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen.
● at normkritikk blir tatt med inn i opplæringslova slik at lærere og elever
sammen kan jobbe for en normkritisk skole
● en skole hvor alle er frie til å definere seg selv, hvor mangfold blir løftet
fram som en ressurs og ikke et problem.
● at sexistiske og kjønnsstereotypiske bemerkninger (og mobbing) i skolen
må få reaksjoner, selv om det ikke er «ment som mobbing», det er
aldri mobberen som må få definere hva som er krenkende språkbruk og
adferd.
3.
Kapittel 2: Kjønn
Cis er et begrep for mennesker som har samme kjønnsidentitet som
den biologiske kroppen de er født med. Trans betyr å ikke ha samme
kjønnsidentitet som den biologisk kroppen en er født med. Intersex er et
fellesbegrep for mennesker som blir født med uklare kjønnsorganer eller som
har en sammensetting av kjønnshormoner eller av kjønnskromosomer som
ikke er gjennomsnittlig for det kjønnet de biologisk fremstår som.
Skeiv Ungdom definerer trans som mennesker som på en eller annen måte
identifiserer seg helt eller delvis som et kjønn forskjellig fra det de ble tildelt
rett etter fødsel. Det er mange måter å være trans på. En del mennesker
har en kjønnsidentitet som ikke faller inn under et av de to anerkjente
kjønnskategoriene, mann og kvinne. Noen mennesker ønsker heller ikke å ha
en fast bestemt identitet, men opererer med en mer dynamisk kjønnsidentitet.
At det bare eksisterer to sosialt aksepterte kjønnskategorier fører derfor med
seg at mange mennesker faller utenfor.
På bakgrunn av sin identitet utgjør transpersoner en særskilt utsatt gruppe
som kan oppleve mye diskriminering. Alle mennesker som ikke definerer seg
innenfor den kategorien som knyttes til deres biologiske kropp, blir sett på
som en utfordring for samfunnet. Dette til tross for at ikke alle blir født med en
manns- eller kvinnekropp (intersex).
6
Personer som ønsker å endre sin kropp slik at den passer bedre sammen med
egen forståelse av kjønn, kan i dag kun søke hjelp til dette ved Seksjon for
transseksualisme på Rikshospitalet i Oslo (tidligere GID). Det er i dag bare de
personene som får diagnosen F64.0 (transseksualisme) som tilbys en såkalt
kjønnskorrigerende behandling. Mange av de som har fått diagnosen F64.0
definerer seg ikke som trans, men som menn eller kvinner. Skeiv Ungdom
anerkjenner hvert menneskes rett til å definere sin egen kjønnsidentitet,
uavhengig av biologisk kropp.
1. 2.1
Kjønn og samfunn
Allerede fra vi blir født, blir vi sortert ut i fra hvilket kjønn vi har. Dersom du
blir født med mannlige kjønnsorganer ikles du et lyseblått teppe, og dersom
du har kvinnelige kjønnsorganer får du et rosa teppe. Noe av det første man
blir spurt om som nybakt forelder er hvilket kjønn barnet har. Videre deler
vi inn i gutte- og jentegrupper i barnehagen og i skoler, leketøysbutikkene
har en avdeling for ”jenteleker” og en annen for ”gutteleker”. Dersom ikke
klesbutikken i seg selv er kjønnsbestemt, finner man som regel avdelinger
for ”herreklær” og ”dameklær”.
Mer eller mindre synlige normer gjør at samfunnet er mer inkluderende for
noen enn for andre. Kleskode og kjønnsuttrykk kan være avgjørende faktorer
i søknadsprosesser til en del jobber, og dersom man har et utradisjonelt
kjønnsuttrykk risikerer man å ikke få jobben. Man kan også risikere å få
beskjed om å skifte jobbuniform til den uniformen som blir sett på som
forenelig med ditt antatte kjønn.
I følge ulike undersøkelser, sliter transpersoner i større grad enn befolkningen
for øvrig med helseplager knyttet til toalettbesøk, som for eksempel
urinveisrelaterte plager. Dette er fordi mange har opplevd alt fra trusler
og trakassering til vold i forbindelse med toalettbesøk på grunn av sitt
kjønnsuttrykk. Slik blir det for mange problematisk eller umulig å benytte seg
av offentlige toalett. Dette er bare noen eksempler på hvordan samfunnets
strenge normer rund kjønn og kjønnsuttrykk begrenser oss, og hvordan
vi sanksjonerer mot de som velger å bryte normene. For å bekjempe
dette er ikke nok å drive antidiskrimineringsarbeid, man må ha en aktiv
inkluderingspolitikk ovenfor kjønnsminoriteter og underrepresenterte kjønn.
Skeiv Ungdom mener:
● at praksisen med kjønnsdelte toaletter, kjønnsdeling i skolen (og
tilsvarende institusjoner) både virker diskriminerende og skaper
problemer i hverdagen til kjønnsminoriteter og personer med
utradisjonelle kjønnsuttrykk
● at kjønnsdeling er med på å opprettholde gammeldagse kjønnsroller, i
tillegg til å virke begrensende på hvordan man kan uttrykke sitt kjønn
● at likestilling mellom kjønn handler om mer enn like rettigheter for menn
og kvinner
● at aktivt inkluderingsarbeid er nødvendig for å hindre diskriminering
7
Skeiv Ungdom krever:
● aktivt arbeid mot kjønnsprivilegium i alle samfunnsinstitusjoner – ingen
skal få privilegier på grunn av sitt kjønn
● at produkter rettet mot barn og unge ikke skal deles inn etter to,
motstridende, kjønnskategorier
● aktiv inkluderingspolitikk ovenfor kjønnsminoriteter og
underrepresenterte kjønn
● kunnskapsløft i norsk helsevesen og offentlige instanser om
kjønnsminoriteter
● kunnskapsløft i skolen om kjønn og kjønnsminoriteter
2. 2.2
Kjønnsidentitet og -uttrykk
I Norge blir gjennomsnittlig 14 intersexbarn operert hvert år. De fleste
av disse barna er i utgangspunktet helt friske, men blir operert fordi de
har et kjønnsorgan som det ikke er lett å kategorisere som kvinnelig eller
mannlig. Disse barna risikerer å oppleve store komplikasjoner senere i livet.
Operasjonene er også foretatt uavhengig av barnets egen kjønnsidentitet.
Mange barn blir dermed operert til et kjønn de senere ikke nødvendigvis
identifiserer seg med.
Den norske likestillingspolitikken er basert på et snevert syn på kjønn, der
kvinner og menn skal være likt representert i forskjellige organ. Skeiv Ungdom
har større visjoner enn at kvinner og menn skal være likt representert. Vi
anerkjenner ikke tokjønnssystemet fordi det finnes langt
mer enn to kjønnskategorier. Man må derfor jobbe for reell likestilling mellom
alle mennesker uavhengig av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Mange som bryter med tradisjonelle oppfatninger om kjønn risikerer å bli
utsatt for sanksjoner. Dette kan dreise til som alt fra at personens foretrukne
kjønnspronomen ikke blir respektert, til direkte seksuell trakassering. Gutter
med feminine kjønnsuttrykk blir ofte omtalt som «homo» uavhengig om
de faktisk er interessert i gutter eller ikke, og dette viser at «homo» som
skjellsord ikke bare har med seksualitet å gjøre, men også med kjønnsuttrykk.
De strenge normene som setter grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt i
forhold til hvordan man kan uttrykke sitt kjønn, rammer hele befolkningen,
ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. Alle har et kjønnsuttrykk,
og strenge normer for hvordan man kan uttrykke sitt kjønn rammer dermed
alle.
Skeiv Ungdom mener:
● at mennesker selv har råderett over egen kropp, eget uttrykk og egen
identitet.
● at et menneskes ønske om tilhørende personlig pronomen skal
respekteres og følges.
8
at ingen kan kreve at en persons kroppslige kjønn, kjønnsuttrykk og
kjønnsidentitet må falle innenfor samme kategori
● at verden har rom for både mennesker som definerer seg innenfor ett
kjønn, mennesker som definerer seg innenfor flere kjønn, og mennesker
som ikke definerer seg i forhold til kjønn
● at problemer knyttet til en transidentitet som oftest er resultat av et
samfunnsproblem, og ikke skyldes at man er dårlig til å tilpasse seg som
individ eller har en psykiatrisk lidelse.
●
Skeiv Ungdom krever:
● at ingen skal stigmatiseres på bakgrunn av kjønnsuttrykk eller
foretrukket personlig pronomen
● at ethvert menneske har rett til å definere sin egen kjønnsidentitet
uavhengig av uttrykk og kropp, å definere seg uten kjønnsidentitet, eller
å ikke definere egen kjønnsidentitet.
● at uklar og/eller dynamisk kjønnsidentitet ikke skal være en diagnose
med mindre det oppleves som et problem som ikke kan begrunnes i
samfunnsskapte forventninger og krav.
● at spørsmål om kjønn til for eksempel statistiske analyser skal være
saklig begrunnet, og også inneholde alternativene “annet” og “ønsker
ikke å svare”.
● at intersexbarn som blir født med utydelig eller tvetydig medisinsk kjønn
ikke skal opereres før de selv kan samtykke, dersom ikke helsemessige
årsaker krever det.
● intersexbarn må få vite om sin egen medisinske bakgrunn og bli gitt
mulighet til å velge hvorvidt de ønsker medisinsk behandling eller ikke
når de er gamle nok til å ta en slik beslutning
● at uklar og dynamisk kjønnsidentitet ikke skal være en diagnose med
mindre det er relevant for god medisinsk behandling.
3. 2.3
Juridisk
Det finnes i dag bare to juridisk anerkjente kjønnskategorier, mann og kvinne.
I tillegg har vi i Norge en helt særegen ordning som gjør at personnummer er
knyttet til biologisk kjønn. Dette fører til at det for noen ikke vil være samsvar
mellom egen oppfattelse av kjønn og det kjønnet du er registrert som juridisk.
Eneste mulighet for å endre juridisk kjønn er ved å få diagnosen F64.0 og gå
gjennom en fullstendig kjønnskorrigerende behandling. Videre har man bare
mulighet til å gå fra mann til kvinne, eller motsatt. Det eksisterer ikke noen
tredje kjønnskategori som ”tredje kjønn” eller ”annet”, slik det for eksempel
gjør i Australia, New Zealand, Sør Afrika, Argentina og India. Dermed er det en
gruppe mennesker som ikke får anerkjennelse fra staten for egen opplevelse
av kjønnsidentitet.
Det finnes i dag heller ingen særskilt beskyttelse av kjønnsminoriteter
i lovverket. De som har fått diagnosen F64.0 har beskyttelse gjennom
Likestillingsloven fordi de er anerkjent som henholdsvis menn og kvinner, men
for de som ikke befinner seg innenfor disse kjønnskategoriene – om man
9
definerer seg som trans eller ikke – finnes det ingen diskrimineringsvern. Dette
til tross for at transpersoner og andre kjønnsminoriteter er blant de som er
mest utsatt for diskriminering og trakassering i samfunnet.
Skeiv Ungdom mener:
● at kjønnsminoriteter som ikke befinner seg innenfor de tradisjonelle
kjønnskategoriene blir diskriminert juridisk, i det man ikke får
anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet
● at personer selv må kunne definere sitt eget kjønn, uavhengig av om
man har gått gjennom en kjønnskorrigerende behandling eller ikke
Skeiv Ungdom krever:
● at myndighetene må anerkjenne at det eksisterer flere enn to kjønn, og
at dette må gjenspeiles ved flere enn to avkrysningsmuligheter i alle
offentlige dokumenter og identifikasjonspapirer
● at transpersoner og andre kjønnsminoriteter må få diskrimineringsvern i
lovverket
● at alle navn registreres som kjønnsnøytrale.
4. 2.4
Medisinsk
Det eksisterer i dag bare ett behandlingstilbud for de som ønsker å gå
gjennom en kjønnskorrigerende behandling. For å få innvilget dette, må man
få diagnosen F64.0. Bare rundt 20% av de som søker om denne behandlingen
får innvilget sin søknad. Diagnosen kan bare stilles av de som jobber ved
Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet i Oslo. De har dermed monopol
på å definere folks kjønn. I tillegg har de et behandlingsmonopol, i det
seksjonen er den eneste som utfører kjønnskorrigerende behandling i Norge.
Dersom man skal få denne behandlingen, må man takke ja til ”full pakke”,
eller stå igjen uten et tilbud. Denne ”pakka” innebærer hormonbehandling,
eventuell brystreduksjon og endring av kjønnsorganer (valgfritt for kvinne
til mann-behandling). I tillegg til dette er man nødt til å operere bort
sine reproduktive organer (testikler eller livmor og eggstokker). Dette er
tvangssterilisering.
Mange av de Skeiv Ungdom er i kontakt med ønsker ikke nødvendigvis en
full behandling, men å kunne få et kjønnsuttrykk som gjør at kjønnsidentitet
og –uttrykk stemmer bedre overens. Sterilisering er ikke noe som synes på
utsiden, og tjener dermed ingen annen hensikt enn å forhindre transpersoner
fra å få barn. Slik utgjør tvangssterilisering et alvorlig overtramp og krenkelse
mot menneskerettighetene og personlig autonomi for de det gjelder
Skeiv Ungdom mener:
● at kravet om sterilisering ikke har en medisinsk begrunnelse, men vitner
om en frykt for at transpersoner skal få barn
● at behandlingstilbudet i dag gjør at mange mennesker ikke får den
hjelpen og behandlingen de trenger for å få gode og fullverdige liv
10
at det at bare 20% av de som søker om behandling får innvilget
søknaden vitner om for strenge prosedyrer ved Seksjon for
transseksualisme
● at det er svært problematisk at en eventuell klage på avslag behandles
av Seksjon for transseksualisme, de samme som ga avslaget i
utgangspunktet
●
Skeiv Ungdom krever:
● at Norge endrer lovverket, i tråd med blant annet anbefalinger fra
Europarådets menneskerettighetskommissær, og fjerner vilkåret om
sterilisering for kjønnsbekreftende behandling
● at behandlingstilbudet skal utvides og tilpasses den enkeltes ønsker og
behov
● at diagnosene F.64.8 Andre spesifikke kjønnsidentitetsforstyrrelser og
F.64.9 Uspesifisert køjnnsidentitetsforstyrrelse også gir grunnlag for
medisinsk behandling.
● at det skal opprettes en klageinstans utenfor seksjonen, som gjør at de
som får avslag har reelle muligheter til å få søknaden behandlet på nytt
4.
Kapittel 3: Helse
Skeiv Ungdom jobber for bedre fysisk og psykisk helse blant unge skeive.
Dette innebærer å jobbe for likeverdige og fordomsfrie helsetjenester over
hele landet. Samtidig skal man ha et helseperspektiv i de aktivitetene
organisasjonen bedriver. Det siste innebærer at arrangementene våre har som
formål å skape og styrke selvtillit, og videre bidra til å bevisstgjøre ungdom i
sitt forhold til blant annet rus og sikrere sex.
1. 3.1
HIV
Skeiv Ungdom er bekymret for at antall hivpositive i landet øker generelt,
spesielt i gruppa menn som har sex med menn (MSM). Vi ser med bekymring
på at det i løpet av de siste tiårene er mindre kunnskap i befolkningen om hiv
enn det var på 1980- og 90-tallet. Dette tror vi har sammenheng med at den
nasjonale strategien for å bekjempe hiv retter seg inn mot de mest utsatte
befolkningsgruppene (MSM, sexarbeidere og injiserende sprøytenarkomane),
mens resten av befolkninga får lite eller ingen informasjon om viruset.
Med lite informasjon følger kunnskapsløshet, som igjen gir grobunn for
fordommer. FAFOs rapporter om hiv i Norge fra henholdsvis 2008 og 2009 3,
viser at hivpositive er en gruppe i samfunnet som er svært utsatt for stigma
og diskriminering. Mange av FAFOs respondenter tror at man kan få hiv ved å
drikke av samme vannglass som en hivpositiv, og mange ville heller ikke latt
en hivpositiv passe sine barn.
3
Roland Mandal, Bjørn Richard Nuland og Arne Backer Grønningsæter. "Fortsatt farlig å kysse? Kunnskap om og
holdninger til hiv". FAFO-rapport 2008:21
11
Norge kriminaliserer hivpositives seksualliv, dette bidrar til å forsterke
stigmaet og diskrimineringen av hivpositive. Med et av verdens strengeste
lovgivninger på feltet, trosser vi anbefalinger fra blant annet UNAIDS, FNs
ekspertorgan på området. UNAIDS mener at lovgivning tilsvarende den vi har
i Norge krenker menneskerettighetene og i verste fall kan skade den nasjonale
og internasjonale hivbekjempelsen.
Skeiv Ungdom mener:
● at hiv er et virus, ikke en forbrytelse.
● at hele samfunnet har et overordnet ansvar for å stagnere de økende
hivtallene
● at det er alt for lite kunnskap i befolkningen om hiv, og at denne
kunnskapsløsheten er et hinder for hivbekjempelsen
● at kriminalisering er et alvorlig overtramp mot menneskerettighetene, og
et hinder for at hivpositive skal kunne få et godt seksualliv
● at å kriminalisere hivpositives seksualliv er ødeleggende for den
nasjonale og internasjonale hivbekjempelsen
● at kriminalisering legger alt ansvar på den hivpositive og samtidig
passiviserer den hivnegative.
● at alle har ansvar for sikker sex.
● at graden av stigma og diskriminering hivpositive utsettes for i dagens
samfunn gjør det veldig vanskelig å være åpen om sin status.
● at hivpositive ikke skal ha noen informasjonsplikt, verken overfor
seksualpartnere eller andre, men at åpenhet om status er noe man skal
streve etter
Skeiv Ungdom krever:
● at kunnskap om hiv blir en del av seksualundervisningen i skolen
● at ungdom må inkluderes i det hivforebyggende arbeidet, både nasjonal
og lokalt
● at Norge fjerner §§ 237 og 238 i den nye Straffeloven (tidl. § 155), som
kriminaliserer hivpositives seksualliv
● at Norge skal være en aktiv forkjemper for å fjerne kriminalisering og
reiserestriksjoner internasjonalt
2. 3.2
Blodgivning
Med dagens reglement for blodoverføring får ikke menn som har sex med
menn (MSM) lov til å donere blod. Årsaken er at menn som har sex med menn,
som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt. Her
defineres alle homofile menn som en risikogruppe, grunnet sin seksualpraksis.
Dette mener Skeiv Ungdom er diskriminering fordi ikke alle homofile menn har
en usikker seksualpraksis.
Skeiv Ungdom er helt klar på at det ikke er noen menneskerett å gi blod.
Hovedmålet er at blodtransfusjonen skal være trygg og ivareta blodmottakers
helse. Det er også viktig for Skeiv Ungdom å erkjenne at det er en høy
forekomst av hiv i gruppen MSM, kontra den øvrige befolkningen. Vi mener
12
imidlertid atferd må være avgjørende, ikke seksuell orientering slik det kan
trekkes slutninger til. Risikoatferd, uavhengig av seksuell orientering, bør
danne grunnlaget for hvorvidt man kan donere blod. Skeiv Ungdom er helt
enig i at det skal være strenge helsemessige krav til alle blodgivere, men det
å tillate at noen MSM gir blod står ikke i motstrid til dette. I dag finnes det
MSM som lyver om sin seksualpraksis fordi man mener at man har en rett til
å gi blod, dette ser Skeiv Ungdom som svært uheldig, og ønsker en større
ærlighet rundt blodgiving. Større ærlighet rundt blodgiving er med på ivareta
blodmottakers helse. Slik man kan tolke «Veileder for Transfusjonsmedisin»
skal blodgivere som har hatt seksuell kontakt med hivpositive gis karantene
på minimum 6 måneder før neste donasjon. Dette antyder at MSM har en
større risiko for smitte enn faktisk hivpositive. Skeiv Ungdom mener at dette
er diskriminering. Både i Sverige og Storbritannia kan MSM donere blod. Skeiv
Ungdom mener dette burde være praksis også i Norge.
Skeiv Ungdom mener:
● at blodoverføring må være så sikker som mulig, og at beste måten å
sikre dette på er å utelukke mennesker som har praktisert risikoatferd.
● at å utelukke mennesker fra å donere blod kun på bakgrunn av
gruppetilhørighet, ikke seksuell praksis, er diskriminering.
● At «Veileder for Transfusjonsmedisin» må revideres og tydeliggjøres.
● At ved å endre retningslinjene for transfusjonsmedisin vil man få en
større ærlighet rundt blodgiving
Skeiv Ungdom krever:
● at retningslinjene for blodgivning skal endres slik at utvelgelseskriteriene
baserer seg på risikoatferd, ikke seksuell orientering
● at man i likhet med blant annet Storbritannia og Sverige må åpne for at
MSM kan gi blod.
● at myndighetene må fortsette sitt arbeid for å gjøre blodoverføring
sikrere, og at dette skjer basert på medisinskfaglige vurderinger
5.
Kapittel 4: Sex og seksuelle relasjoner
Seksualitet og relasjoner til andre mennesker er en naturlig del av livet.
Trange normer rundt seksualitet og relasjoner bidrar til å begrense folks liv.
Det kan også være skadelig for folk å ha stor skam knyttet til egen identitet
og eget liv. Vi mener også at det er en grunnleggende menneskerett å selv få
sette grensene for og definere sin egen seksualitet, seksuell praksis og hvilke
relasjoner man ønsker å ha til andre.
4.1 Seksualitet
Skeiv Ungdom er en sex-positiv organisasjon. Sex-positivitet handler om å
ha et grunnleggende positivt syn på all menneskelig seksualitet og seksuell
13
praksis. Skeiv Ungdom anerkjenner allikevel at det i en seksuell relasjon
ligger et potensiale til overgrep og utnyttelse. Vi mener det derfor er viktig
å fokusere på at seksualitet skal være sunn, sikker og samtykkende. Samt
at sunn seksuell praksis skal foregå mellom parter som har en reel mulighet
til å samtykke. Det er hvert enkelt individ som har monopol på å bestemme
hvordan vedkommende ønsker, eller ikke ønsker, å utfolde sin seksualitet.
Det er verken opp til samfunnets normer eller til andre individer å fatte
beslutninger eller bedrive press i forhold til andre menneskers seksualitet.
Skeiv Ungdom legger samtykke og likeverd til grunn for all sunn seksuell
praksis.
Skeiv Ungdom mener:
● sunn, sikker, samtykkende og likeverdig sex av alle slag er bra
● at alle sunne og samtykkende seksuelle relasjoner er like mye verdt
● at det er opp til enkeltindividet å forvalte sin egen seksualitet slik man
selv ønsker
● at samfunnet i dag legger urimelige begrensninger på folks seksualliv
● at aseksuelles rett til å ikke være seksuelt aktive må respekteres
Skeiv Ungdom krever:
● et samfunn der seksualitet ses som positivt og som en kilde til glede og
helse
● at makt i relasjoner og individets monopol over engen kropp blir
obligatoriske temaer i seksualundervisningen i skolen
● at seksualundervisningen i skolen fokuserer på en sunn, sikker og
samtykkende seksuell praksis mellom likeverdige parter
1. 4.2
BDSM og fetisjisme.
BDSM(sadomasochisme) er et engelsk akronym som står for Bondage,
Discipline, Domination, Submission, Sadism og Masochism. En måte å
forklare det er som "Samtykkende og ofte erotisk rollelek med makt".
BDSM-aktiviteter kan for eksempel utføres som et krydder i hverdagen,
men også oppleves som en seksuell identitet som er bestemmende for
partnervalg, samlivsform og livsførsel. Fetisjisme brukes om objekter,
kroppsdeler eller handlinger som fører til seksuell tenning. Uttrykket blir
ofte brukt på tenningsmønster som bryter med normene for hva som fører
til seksuell tenning.
Skeiv Ungdom ser på BDSM og fetisjisme som seksuelle identiteter og
handlinger som er livsberikende, og har samme rett til respekt som andre
tenningsmønster som også er sunne, sikre og samtykkende. BDSM og
fetijsisme ble tatt ut av den norske versjonen av diagnosemanualen til
Verdens Helseorganisasjon, ICD-10, men møter fremdeles uheldige myter,
sanksjoner og stigma. Skeiv Ungdom mener at Verdens Helseorganisasjon
sykeligjør friske seksuelle minoriteter som ikke skiller seg ut på andre måter
enn sine preferanser.
14
Innen Skeiv Ungdom mener vi BDSM og fetisjisme hører hjemme i
kategorien skeiv. Vi kjemper for individers frihet til å være seg selv
uavhengig av kjønn og seksualitet. Mange tør ikke være åpne og må lyve
om sine preferanser, for de frykter diskriminering, stigma og sanksjoner.
Mørketallene innen miljøet er store, og dette er grupper som blir neglisjert
innen forsking og seksualpolitikk. Vi ønsker mer forsking på BDSM og
fetisjisme, og ønsker at det bør innføres diskrimineringsvern for BDSMere
og fetisjister som hos andre seksuelle minoriteter som baserer seg på
samtykke, likeverd og respekt.
Skeiv Ungdom mener:
● at sunn, sikker og samtykkende BDSM og fetisjisme er livsberikende
● at BDSM og fetisjisme har en naturlig plass i Skeiv Ungdom sin kamp mot
begrensende normer.
● at BDSM og fetisjister blir strøket av nasjonale og internasjonale
diagnosemanualer og sykdomslister som ICD og DSM.
● at det bør forskes mer på BDSMere og fetisjister for å kartlagt miljøets
utfordringer.
● at kunnskap rundt prinisppene for BDSM skal bli tatt opp i
seksualundervisningen på Videregående Skole. ( At det er normalt,
ekstra fokus på både sikkerhet og samtykke) og at informasjon er lett
tilgjengelig hos helsesøster og hos helsestasjoner.
● BDSM- og fetisjrelaterte begreper i ordbøker og oppslagsverk er ofte
diskriminerende.
Skeiv Ungdom krever:
● et samfunn der man ikke diskrimineres på bakgrunn av sin BDSM eller
fetisj identitet eller praksis.
● at diagnosene som omhandler BDSM og fetisjisme blir strøket av de
internasjonale diagnosemanualene ICD-10 (WHO) og DSM-IV-TR (APA).
● at det blir innført vern mot diskriminering på bakgrunn av BDSM- og
fetisjidentitet eller praksis.
● at det gjennomføres mer forsking på BDSM og fetisjisme i Norge.
● at BDSM- og fetisjinformasjon blir gjort mer tilgjengelig på skoler,
organisasjoner og helserelaterte områder med fokus på ungdom og
seksualitet.
● at prinispper rundt BDSM og fetisj blir forklart i seksualundervisningen.
( at BDSM er normalt, om en skal drive med det er alle ansvarlige for å
lese seg opp på sikkerhet og ekstra fokus på samtykke.)
● at oppslagsverk og ordbøker ikke har sykeliggjørende definisjoner og
definisjonene reflekterer samtykket og den positive opplevelsen.
2. 4.3
Relasjoner (alternative relasjoner, monogami, polyamori)
Skeiv Ungdom mener at det er opp til hver enkelt, og ikke samfunnets normer,
å velge hva slags relasjoner man vil ha til andre mennesker. Skeiv Ungdom er
15
derfor positive til ansvarlig ikke-monogami, for eksempel polyamori eller åpne
forhold.
Alle har krav på å bli møtt med respekt i forhold til det livet man lever. Vi
ser det derfor som innforstått at offentlige myndigheter må tilrettelegge for
mennesker som ikke lever i tradisjonelle parforhold. Dette kan ha mye å si for
folk for eksempel i forbindelse med sykehusopphold, besøksrett osv.
Videre, for å minske stigma og for å gi unge en reel frihet til å selv velge
hva slags relasjoner man vil ha, er det viktig at skolen diskuterer forskjellige
måter å ha relasjoner til andre på i undervisningen. Det er viktig for både å
fjerne begrensninger på folks liv og for å gi en reel mulighet til å velge fritt
de relasjonene man vil ha. Hvis det kun er en relasjons modell som alltid
blir trukket frem som den naturlige, vil man ikke skape rom for at folk tar et
selvstendig
standpunkt.
Til sist er det viktig å understreke at også kjærlighetsrelasjoner og
samlivsrelasjoner, som i seksuelle relasjoner, må være basert på samtykke og
likeverd.
Skeiv Ungdom mener:
● at alle former for samtykkende og likeverdige relasjoner er bra
● at alle mennesker har rett til å leve i de relasjonene de selv vil
● at det må iverksettes tiltak for å hindre stigmatisering av mennesker
som lever i ikke-monogame relasjoner
Skeiv Ungdom krever:
● at alle relasjoner må behandles likeverdig uansett antall partnere og
deres relasjon til hverandre. Særlig gjelder dette i forhold til offentlige
myndigheter og institusjoner
● at skolens samlivsundervisning diskuterer normer til samliv og
relasjoner, og hvordan disse kan være begrensende
6.
Kapittel 5: Internasjonalt
Skeiv Ungdom jobber for unge skeive, innenfor og utenfor Norges
landegrenser. Skeiv Ungdom ønsker å støtte opp under alt arbeid mot
diskriminering og for mangfold. Vi vil derfor støtte opp under og samarbeide
med andre lokale, nasjonale, regionale og internasjonale organisasjoner der
det er hensiktsmessig.
I andre land er det andre premisser som ligger til grunn for rettighetsarbeidet
og det har vært behov for andre strategier enn de vi har brukt i Norge. Andre
strategier har gitt andre resultater. Gjennom kontakt og samarbeid på tvers av
nasjonale grenser kan vi se, lytte og lære og slik styrke arbeidet her i Norge.
16
Videre, når vi engasjerer oss for og med andre vil andre engasjere seg for og
med oss.
Det er et viktig prinsipp for Skeiv Ungdom at rettighetsarbeidet i Norge ikke
kan ses isolert fra det som skjer i resten av verden. Den nasjonale skeive
bevegelsen er en del av en større og internasjonal historisk prosess. En
globalisert verden og et integrert Europa gjør at forhold andre steder angår
oss. Utviklingen i Øst-Europa og Afrika er ikke positiv, og tendensen med
stadig strengere lovverk mot LHBT sprer seg til stadig nye land. Det er også
i vår egen interesse å ha fokus på LHBT-situasjonen internasjonalt. Derfor er
det i vår interesse å engasjere oss med mennesker verden over for rettigheter
på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Sammen med resten
av verden må vi bry oss.
Skeiv Ungdom mener at det i utgangspunktet ikke bør trues med eller
gjennomføres bistandskutt som et ledd i å fremme skeives rettigheter. Der
vestlige nasjoner truer med eller gjennomfører bistandskutt i andre land for å
fremme skeives rettigheter, kan den skeive befolkningen risikere å få skylden
og dermed havne i en enda vanskeligere posisjon enn det de allerede var.
I tillegg kan man da risikere å ramme sivilbefolkning, som er avhengige av
denne bistanden, framfor politikerne som har vedtatt eller opprettholder det
diskriminerende lovverket.
Skeiv Ungdom mener:
● at vår formålsparagraf mot diskriminering og for mangfold må ses i et
globalt perspektiv
● at skeives rettigheter er menneskerettigheter og må behandles deretter
● at skeive aktivister er menneskerettighetsaktivister og må behandles
deretter
● at vi har mye å lære av aktivister i andre land
● at internasjonalt samarbeid må baseres på likeverd og solidaritet og må
derfor alltid gjøres i samråd med lokale og nasjonale organisasjoner
● at bistandskutt alene ikke er en egnet måte å sanksjonere land som
truer rettighetene til skeive personer og aktivister. Bistand bør likevel
benyttes aktivt ved å belønne progressive stater og organisasjoner/
NGOer som arbeider for LHBT-personers rettigheter.
● at samarbeid med andre aktivister, grupperinger og organisasjoner er
nødvendig for å jobbe mot diskriminering og for mangfold på et globalt
plan
Skeiv Ungdom krever:
● at norske organisasjoner som jobber med menneskerettigheter utenfor
Norges grenser inkluderer et skeivt perspektiv i sitt arbeid på en
forsvarlig og hensiktsmessig måte, i samsvar med råd fra lokale og
nasjonale organisasjoner for skeive
● at den norske regjering generelt og utenriksdepartement spesielt
inkluderer lhbt i sitt menneskerettighetsarbeid på en forsvarlig og
hensiktsmessig måte, i samsvar med råd fra lokale, nasjonale og
17
regionale organisasjoner for skeive
● at Norge aktivt presser på for å sette LHBT på dagsorden i FN.
● at Norge skal bruke sin deltakelse i Europarådet, OSSE og Nordisk råd til
å fremme LHBT og menneskerettigheter i Europa og Sentral-Asia.
7.
Kapittel 6: Asylpolitikk
Mennesker som flykter på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet
eller kjønnsuttrykk får i dag som oftest avvist sin asylsøknad i Norge. Dette
begrunnes ofte med at de «kan leve skjult» i sine opprinnelsesland. Mange av
de landene vi i dag regner som «trygge» praktiserer også dødsstraff for sex
mellom to av samme kjønn. Fra et menneskerettsperspektiv er det ikke heldig
at vi pålegger folk å gå tilbake inn i skapet, spesielt for kvinner kan situasjonen
bli ille, da disse ved hjemsendelse også kan risikere tvangsekteskap. Generelt
risikerer skeive adferdskorrigerende behandling, som også kan bety voldtekt.
Personer som grunnet seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
søker asyl i Norge føler ikke nødvendigvis at de er i en situasjon hvor det å gå
tilbake i skapet er et valg. Dagens regelverk for behandling av asylsøknader
fra skeive tilsier at disse i de fleste tilfeller antas å kunne «fungere normalt» i
sine hjemland, underforstått om de ikke bryter med normene i sine hjemland,
dette kalles også for diskresjonskriteriumet. Derfor blir diskresjonskriteriumet
også i seg selv et overgrep da det går på tvers av personens selvidentifisering
og rett et liv i tråd med egen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller
kjønnsuttrykk.
SkU mener:
● at det er for dårlig kunnskap om LHBT-spørsmål blant mange
saksbehandlere og ansatte i mottagssystemet og UDI.
● at diskresjonskriteriumet tvinger skeive tilbake i skapet, samt utsette
dem for fare ved retur til opprinnelsesland.
SkU krever:
● at diskresjonskriteriumet fjernes fra norsk lov.
● at det opprettes «egne mottak», eller trygge soner for skeive som søker
beskyttelse i Norge.
● at behandling av asylsøknader fra skeive stanses inntil et nytt lovverk er
på plass.
● at ingen skeive med avslag blir sendt hjem til land hvor de risikerer
grove overgrep, forfølgelse eller straff for seksuell orientering,
kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
8.
Kapittel 7: Distrikt
18
Situasjonen for skeive ungdommer varierer mellom ulike deler av landet. Det
er derfor viktig at det skjer et normkritisk, holdningsskapende og inkluderende
arbeid i hele landet. For at dette skal være mulig må det offentlige bidra til å
støtte opp om slikt arbeid i distriktene. Alle kommuner og fylker har et særskilt
ansvar.
SkU mener:
● At situasjonen for skeive ungdommer i distriktene i dag ikke er
tilfredsstillende.
SkU krever:
● At landets kommuner tar aktivt initiativ til å bedre situasjonen for skeive
ungdommer
● At kommunene oppretter LHBT-planer, og ungdom og rus inkluderes i
disse.
● At bevilgningene fra det offentlige (stat/kommune) til organisasjoner
og prosjekter som arbeider for å skape rusfrie møteplasser for skeive
ungdommer på små og mindre steder må økes slik at det kan etableres
et tilbud i hele landet.
19