Siv.

  Ing.

  Jan   Lian  

Rådgivende   ingeniør  

 

           

Driftsplan

 

For

  

Trettvikberga

 

Steintak

        1 INNLEDNING       4 DRIFT AV STEINTAKET 5 HMS   6 NATUR OG MILJØ - EVT. FORURENSNINGER               Overhalla   den   4.03.12

              Jan   Lian  

Siv.

  Ing.

  Jan   Lian  

Rådgivende   ingeniør  

1 INNLEDNING

I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Trettvikberga steintak, har fylkeskommunen i sin forhåndsuttalelse anmodet om at det blir lagd en driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning har hjemmel til å kreve utarbeidelse og godkjenne driftsplan og en plan vil bli krav framlagt før det gis tilt oppstart av steintaket.. Driftsplanen legges fram for godkjenning sammen med reguleringsplanen for Trettvikberga steintak, del av eiendommen 18/2 i Namsos kommune.

2 ADKOMST

Steintaket har adkomst fra FV17 via privat vei på ca 200 m. Eksisterende avkjørsel for grunneiers driftsvei skal brukes. Standarden på driftsveien som går forbi massetaket må heves ved forsterking og omlegging for å gi akseptabel stigning. Omlegging av veien inngår i reguleringsplanen og standardhevingen må foretas i forbindelse med åpning av steintaket. Det forutsettes oppsatt låsbar bom på avkjørsel fra Fv 17 og oppsetting av skilt “adgang forbudt for uvedkommende”. Bunnen av steintaket skal etter endt uttak være tilnærmet plan i samsvar med snitt i vedlegg 14 i tekstdelen for reguleringsplanen. Der massetaket avsluttes mot høyere terreng (mot sør), skal det etableres trapper med høyde ca 5 m og med min bredde 5 m. Alternativt kan terrenget av sluttes eller stabile skråninger med maks helling 1:2. Løsmasser, stubber og røtter legges ut på trappene eller skråningene for etablering av stedlig vegetasjon uten kunstig planting. Det er ikke nok løsmasser fra overflaten på steintaket til å dekke bunnen for etablering av vegetasjon etter endt uttak i bunnen av massetaket.

4 DRIFT AV STEINTAKET

Det tas sikte på å selge sprengtstein og forskjellige fraksjoner knust materiale. Utsprengning av fjell og knusing av stein vil mest sannsynlig bli foretatt ved innleie av spesialfirma som utfører disse arbeidene med stor kapasitet over korte tidsrom. Planlagt uttaksvolum er på ca 1050 000 fm3. Årlig uttak er avhengig av markedet og det er pr dato ikke gjort bindende avtaler vedr salg. Laveste nivå etter endt uttak er planlagt å ligge på ca. kt. 65, og det er planlagt stigning på bunn steintak mot vest med på ca 4%. Det anses mest aktuelt å drive ut striper med bredde ca 50 m fra nord mot sør. Løsmasser, stubber og røtter forutsettes avdekt og mellomlagret på hver side av massetaket, dvs på nord og sørsida. Etter hvert som massetaket avsluttes legges massene ut over ytterkantene av massetaket for å få vegetasjon etablert der det er skjæringer.

Siv.

  Ing.

  Jan   Lian  

Rådgivende   ingeniør  

5 HMS

Det legges ikke opp til faste arbeidsplasser i steintaket. Det forutsettes brukt mobile hvile- og sanitaærbrakkker for mannskaper og utstyr. Forhold som krever tiltak for å sikre tilfredsstillende arbeidsmiljø er:  Sprengning  Støy   Støv Anleggsmaskiner og utstyr Det forutsettes at gjeldende lover og regler i forbindelse med sprengningsarbeider og behandling og lagring av ammunisjon blir fulgt. Det samme gjelder beskyttelse mot støv og støy ved bruk av moderne boreutstyr med oppsamling av støv fra boring og ved bruk av personlig verneutstyr. Anleggsmaskiner og utstyr forutsetts sikret i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser. Skilting og låsbar bom omtalt under pkt 2 “Adkomst” skal begrense mulighet for at uvedkommende skal komme inn i anleggsområdet.

6 NATUR OG MILJØ - EVT. FORURENSNINGER

Det vil kunne vaskes med noe finstoff i overflatevatnet fra steintaket. Ved evt. brudd på hydraulikkslanger vil de kunne forekomme mindre oljeutslipp. Det vil også bli lagret mindre mengder diesel i konvensjonelle dieseltanker på terrengoverflaten for bruk til anleggsmaskiner i området. Naturlig avrenning fra steintaket vil gå via en liten bekk ut i Namsen/Namsenfjorden. Bekken er bratt og tørr ved liten nedbør. Det går ikke opp fisk i bekken. Namsen/Namsenfjorden er påvirket av tidevatnet og må betraktes som en robust resipient sett i forhold til de beskjedne potensielle forurensninger som kan kommer via bekken som går forbi steintaket. Mulige tiltak for å begrense risikoen for vannforurensning er å anlegg grøft i nedre del av steintaket med helling mot nord slik at alt vann fra uttaksområdet kan samles opp og ledes via grop som kan fungere som sedimenteringsbasseng og oljeutskiller om det blir behov for det. Risikoen for forurensninger er imidlertid så små at det ikke vurderes å være behov for tiltak. I forbindelse med boring for sprengning samt ved knusing og sortering av stein vil det dannes noe støv og det utvikles støy. Steintakets beliggenhet med stor avstand til bebygde områder og området benyttet til rekreasjon tilsier at støv og støy ikke er vil bli et problem for omgivelsen.