Transcript Sjekkliste for forholdsregler og tiltak

HVORDAN FOREBYGGE? - SJEKKLISTE FORHOLDSREGLER OG TILTAK
Hva kan du gjøre før aktuell værsituasjon inntreffer?
□
□
□
□
Har du kumlokk i hagen, eller i veien ved huset; sørg for å rydde rennesteiner og liknende slik at
vannet får rent bort.
Vær oppmerksom på dreneringsmønstre/-veier i skråninger i nærheten av huset ditt, og pass
spesielt på steder der bekker løper sammen og gir økt vannføring over skråninger dekket av
løsmasser. Sørg for at alle vannveier er åpne og ikke fylt med sedimenter, løv, kvist, søppel eller
is. Beboere langs bekkeløp må sørge for å holde breddene rene for kvist og søppel. Man kan med
enkle tiltak forhindre en del farlige situasjoner. Vær spesielt oppmerksom dersom det observeres
tegn på massebevegelsen som små utglidninger eller gradvis hellende trær i skrenter i nærheten
av huset ditt.
Bli kjent med område rundt deg. Skaff deg kjennskap til om jordskred, flomskred og sørpeskred
har forekommet tidligere i ditt område ved å kontakte lokale myndigheter (kommunen,
fylkesmannen, NVEs regionkontor). I bratte skråninger og bratte elver og bekker preget av
løsmasser, hvor jordskred og flomskred har gått før, er det sannsynlig at jordskred og flomskred
kan forekomme igjen.
Du kan bidra til å forbedre varslene ved å registrere observerte faretegn i www.regObs.no
Hvordan kan lokale myndigheter forebygge skader som følge av jordskred, flomskred og
sørpeskred?
□
□
□
□
□
Finnes det informasjon om og kjennskap til tidligere skredhendelser i din kommune? Kunnskap
om tidligere hendelser er viktig for å vite hvilke områder som er utsatt slik at tiltak kan rettes mot
riktige og viktige områder når et varsel er utstedt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på
at skred også kan forekomme på steder der det ikke er tidligere kjente hendelser.
For å få best nytte av varslet er det behov for kartlegging. Finnes det aktsomhetskart og farekart
for kommunen og spesielt for bebygde områder? Sjekk skrednett.no. Geologer og geoteknikere
kan vurdere farepotensialet i et område, bebygd eller ubebygd. Fareområder bør kartlegges og
skadepotensialet bør vurderes.
Jordskredfare skal være en del av beredskapsplanen. Det anbefales å:
o organisere en systematisk kontroll av dreneringsveier.
o sjekke og rens kulverter, stikkrenner
o sørge for at dreneringsveier er åpne når nedbør og smeltevann kommer.
o sjekke sluk i parkeringsanlegg og grøfter i nærområdet.
God arealplanlegging er viktig, også som skredforebyggende arbeid. Vurder om det trengs
sikringstiltak i kommunen.
Under og etter en situasjon, er det behov for skredkompetanse for å vurdere skredfaren lokalt. Det
kan være nyttig å kartlegge tilgjengelig kompetanse i din region.
Hva kan du gjøre når aktuell værsituasjon inntreffer?
□
□
□
□
□
□
□
□
Vær spesielt oppmerksom på bratte skråninger med løsmasser (morenemateriale) i sterk hellende
terreng (fjellsider dekket av løsmasser) og langs bekker og elveløp. Sørpeskred kan løses ut i
slakt terreng der vann samles opp, og kanaliseres ofte i forsenkninger og bekkeløp.
Se etter bevegelsestegn i terrenget slik som unormal vannoppdemning, nye kilder og bekker og
nye sprekker i jorda. En tynn liten strøm av mudder kan komme i forkant av større flomskred.
Hvis du er i nærheten av bekker eller elver, vær oppmerksom på plutselig økning eller nedgang i
vannstand og på endringer fra klart til møkkete vann. Slike endringer kan bety at et
flomskred/sørpeskred har startet oppstrøms, så vær forberedt på å komme deg bort. Å sikre liv går
foran å sikre eiendeler.
I områder hvor det nylig har pågått anleggs- og byggeaktiviteter kan massene være ustabile
(dersom de ikke beskyttet av sikringstiltak) og det kan utløses jordskred og små utglidninger
under intens nedbør eller kraftig smelting. Graveaktivitet bør unngås når det er meldt økt
aktsomhetsnivå for jordskred og det lokalt er observert unormalt høy grunnvannstand og full
vannmetning i jorda.
Vær spesielt varsom i områder hvor nye skredmasser ennå ikke har stabilisert seg, eller langs
bekker og små sideelver som kan være fulle av jordmasser.
Vær oppmerksom langs vassdrag under flom. Graving og erosjon eller ubalanse mellom
grunnvann og overflatevann kan utløse små utglidinger.
Vær spesielt oppmerksom på små utglidninger langs vassdrag i områder hvor det er kartlagt
kvikkleire. Varsle beredskapsansvarlig i kommunen dersom du observerer tegn på erosjon
og/eller utglidninger i slike områder. Slike utglidinger kan oppstå flere dager etter flom.
Følg med på varsom.no. Varsom.no gir deg oppdatert informasjon om fare for jordskred,
flomskred og sørpeskred i ditt område. Farevurderingen blir oppdatert minst to ganger i døgnet
(før kl 11 og 22)… Her finner du også informasjon i sanntid om vannføring og grunnvannstand,
samt observerte faretegn og skredhendelser inkludert hvilke veier som er stengt pga flom eller
skred. Varsom.no gir deg også råd om hvordan du skal forholde deg.
Du kan bidra til å forbedre varslene ved å registrere observerte skred i www.regObs.no
Hva lokale myndigheter kan gjøre i en situasjon og periode med høynet anbefalt aktsomhetsnivå?
□
□
□
Dersom det finnes en beredskapsplan og aktsomhets-/farekart bør kommunen gjøre observasjoner
i fareområdene for skred gjennom perioden varselet gjelder for. Kommunen bør også være klar til
å rykke ut for opprydning etter skader forårsaket av skred. Tilkall skredekspertise som kan
vurdere skredfaresituasjonen lokalt ved behov som for eksempel for vurdering av evakuering og
tilbakeflytting. Situasjonen kan variere fra sted til sted innen varslingsregionen, og det er derfor
kun en skredekspert i felt som kan vurdere skredfare lokalt. Politimyndighetene er ansvarlig for
iverksettelse av eventuell evakuering. Vurder muligheten for å bygge midlertidig fysiske
sikringstiltak om nødvendig. Ferdsel langs elveløp og bratte terreng med løsmasser kan medføre
fare.
Gravearbeid i vannmettete skråninger bør unngås. Vis varsomhet i terreng med nyhogst og
skogsbilveier.
Med kraftig erosjon i vassdrag kan dette utløse mindre, lokale utglidinger langs vassdraget, som
kan redusere stabiliteten. Man må være spesielt oppmerksom på slike utglidinger i områder hvor
det er kartlagt kvikkleire, og i områder med marine avsetninger, og varsle beredskapsansvarlig i
kommunen ved registrering av slike hendelser.
Evakuering?
NVEs jordskredvarslingstjeneste gir en regional vurdering. Det kan være store lokale forskjeller, og
det er derfor kun skredekspertise i felt som kan vurdere skredfaresituasjonen lokalt.
Politimyndigheten er ansvarlig for iverksettelse av en eventuell evakuering.
Tegn på økt fare for jord- og flomskred
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nye vannkilder, eller mettet bakke i områder som vanligvis ikke er våte.
Nye sprekker eller uvanlige (nye?) tungeformede jordfronter i bakken
Ødelagte vannledninger og annen nedgravd infrastruktur
Skeive telefonstolper, trær, støttemurer eller gjerder.
Forskyvning av gjerder eller strømlinjer.
Rask økning av vannstand i bekker, som også kan ha endret farge og økt jordinnhold i vannet.
Plutselig nedgang i vannstanden i bekker, selv om det fortsatt regner eller det nylig har stoppet å
regne.
Når et flomskred nærmer seg, kan en høre en svakt romlende lyd som øker i volum.
Uvanlige lyder, som for eksempel trær som knaker eller stein som slås sammen, kan tyde på
bevegelse i løsmasser.
Dører og vinduer som blir vanskelige å åpne, eller nye åpninger i dør- og vinduskarmer.
Sprekker i jorda ved grunnmuren på huset
Terrasser og verandaer som heller og/eller beveger seg i forhold til huset.
Helling eller oppsprekking av betonggulv eller grunnmurer
Områder som vanligvis er utsatt for jordskred og flomskred
•
•
•
•
•
•
Bratt terreng (>20°) med løsmasser (morene, skredmasser, forvitringsjord, marin leire,
breelvavsetninger og elveavsetninger)
Skålformasjoner i terrenget
Bratte skråninger, både med og uten definerte elve- og bekkeløp, samt områder preget av tydelige
raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vannføring.
Veiskjæringer
Bunnen av en bakke
Områder hvor overflateavrenning dreneres (for eksempel langs jernbane og kulverter)