Hvilke krav stilles til framtidas byggsorter?

Download Report

Transcript Hvilke krav stilles til framtidas byggsorter?

Hvilke krav stilles til
framtidas byggsorter?
Kornkonferansen 4. mars 2013
Oslo kongressenter, Samfunnssalen
Lars Reitan
Graminor
Bygg




er det kornslaget som har minst veksttidskrav
forklarer også at byggdyrking er størst i utstrekning.
Tidlige sorter utvider dyrkningsområdet, og sjøl om
forventet forhøyet temperatur gir muligheter for å
utnytte seinere sorter, er både årsikkerhet og
potensielt auka areal avhengig av at vi har gode
tidligsorter på markedet.
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Framtida er i dag

GRAMINOR og utenlandske konkurrenter lager nye sorter
gjennom foredling (planteavl!)

Tidsfaktoren i foredling/sortsutvikling gjør at
avgjørende faktorer for sorter som skal på markedet
om 10-15 år bestemmes i dag.


Hva som legges i begrepet ’framtida’ i tittelen er opp
til hver enkelt å fortolke, men en må se det i et 20-års
perspektiv
En byggforedler er ikke mer framsynt enn andre, men
må fokusere på egenskaper og forhold som relativt
sannsynlig blir etterspurt også om 20 år.
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Hva bestemmer framtidsutvikling?
Scenarioer i nær framtid







Etterspørsel etter mat og fôr. Politikk!
Økt variasjon og ekstremer i været
Høgre temperatur, lengre veksttid, men også mer
nedbør vår og høst, sommertørke?
Mer og til dels andre sjukommer og insekter
Større problemer med fusarium også i bygg
Mer entreprenørvirksomhet, mindre ’optimal’ drift
Kamp om areal, krav til økt produktivitet og kvalitet
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Utviklingen i kornarealet i Norge 1979 - 2012
(sakset fra ’Ekspertutvalgets rapport, Økt norsk kornproduksjon’,kilde: SSB)
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Utfordringer i foredling og dyrking

Stor utfordring i å fylle kravene om bedre avling,
bedre kvalitet, bedre resistens samtidig som
ressursene begrenses:
 Redusert kornareal av beste kvalitet
 Dårlig økonomi
 Restriksjoner på innsatsfaktorer
 Gjødsling
 Sprøytemidler, mindre utvalg
 Mindre optimal infrastruktur (færre tørker/tresker)
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
De viktigste egenskapsgruppene






Tidlighet og Produktivitet
Kvalitet
Fleksibilitet
stråegenskaper
Resistens
Et samla sortstilfang som dekker behovet i hele landet
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Stikkord- de viktigste bygg-egenskaper







Robusthet (omfatter mye)
Høg avkastning
Avlingsstabilitet, over år, over steder, over dyrk.vilkår
Stråkvalitet/styrke
Kvalitet (utdypes)
Auka sjukdomsmotstand (resistens)
Værresistens
 Spiretreghet mot groing, aks- og stråknekk
 'Waterlogging’, toleranse for vannoverskudd
 tørkeresistens
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Forts.


Sterke føringer/krav til auka avling
 Politisk målsetting om 20% avlingsauke på 20 år
Krav til auka fôrverdi og energi
 Stivelse
 Protein/lysin etc.
 Betaglukan
 God fordøyelighet av fraksjoner
 Fôrverdi – mål og metoder
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Frisco
Iver
Tyra
Edel
Ven
Tiril
Gaute
Usprøyta
Stereo
S+Stratego
Lavrans
70
69
68
67
66
65
64
63
62
61
60
59
Olsok
Hlv
HLV Fôrforsøk 2005-2006 11 felt
Fôrverdi målt som EFOS hos forskjellige sorter ved ulik sprøytestrategi. Usprøyta ledd (uspr) er
sammenlikna med halv dose ’Stereo’ (Stereo) soppmiddel ved strekningsvekst og to gangers
sprøyting (S+Stratego) med halv dose ’Stereo’ og halv dose ’Stratego’ , den siste etter skyting. (+/LSD 5% angitt som I)
EFOS over 6 felt 2005-6
87
86
85
usprøyta
Stereo
St+Stratego
84
83
82
sortnr
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Fr
is
co
Iv
er
a
Ty
r
Ed
el
Ve
n
l
Ti
ri
G
au
te
ns
La
vr
a
O
ls
ok
81
Fôrverdi målt som MJ/kg beregnet via EFOS/EFOSi, stivelse og protein hos forskjellige sorter ved
ulik sprøytestrategi. Usprøyta ledd (uspr) er sammenlikna med halv dose ’Stereo’ (Stereo)
soppmiddel ved strekningsvekst og to gangers sprøyting (S+Stratego) med halv dose ’Stereo’ og
halv dose ’Stratego’ , den siste etter skyting.
MJ/kg via EFOS 6 felt 2005-2006
9,05
9,00
8,95
8,90
8,85
8,80
8,75
8,70
8,65
8,60
8,55
E
de
l
Ty
ra
Iv
e
Fr r
is
co
O
ls
La ok
vr
an
G s
au
te
Ti
r il
V
en
Usprøyta
Stereo
St+Stratego
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
8,00
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
GN05018
GN05007
GN04432
GN04427
GN04420
GN04398
GN04390
GN04365
NK00555
GN03275
GN03269
GN03267
GN05056
Bor00725
GN02146
NK98588
GN02083
GN02037
NK01010
Heder
Habil
Arve
Ven
Edel
Tiril
Arbeid med fôrverdi i bygg:
Fys. energi MJ/kg ts
9,40
9,20
9,00
8,80
07H1A4
8,60
07H1A5
8,40
07H1A8
8,20
Fysiologisk energi. MJ/kg ts
9,40
9,30
9,20
9,10
9,00
8,90
8,80
8,70
8,60
8,50
8,40
07H12A4
07H12A5
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Tab 1. Korrelasjoner mellom ulike
mål/metoder for fôrverdi i bygg
Protein
Protein
Stivelse
Stivelse
- 0,823***
- 0,414 **
EFOS EFOSi
Hlv
OE
F.energi
0,088
-0,04
- 0,25**
na
-0,1
-0,118
0,02
0,283**
na
0,082
0,473***
0,471***
na
0,618***
0,456***
na
0,979***
na
0,519***
EFOS
na
na
EFOSi
na
na
na
Hlv
0,149
0,282**
na
na
OE
0,032
0,356**
na
na
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
0,514**
na
Forklaring til tab.1
na= not available
LR N=1296 analyser
LR N=324 analyser
Kløvstad og Svihus nov 2003 N=78 analyser
avhengige variabler.
I tabell 1 er det satt opp beregnede korrelasjoner mellom ulike
måleresultater /egenskaper utført i to uavhengige prosjekter. Under
diagonalen (blått) er satt opp resultater fra undersøkelser omkring OE
(Omsettelig Energi) utført av Kløvstad og Svihus (2003). Over diagonalen
er satt opp resultater fra denne undersøkelsen. Sjøl om EFOSi tallene,
og derigjennom tallene for Fysiologisk energi, er noe usikre pga stor
analysefeil, er det påfallende at korrelasjonen mellom Hlv og fysiologisk
energi er identisk med Svihus’ korrelasjon mellom Hlv og OE.
Ref: SLUTTRAPPORT
Regionalt prosjekt på fôrverdi i korn 2005-2008
(Fôrverdi i bygg som funksjon av sorter og sjukdomsangrep for Midt-Norge)
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Matbygg - Maltbygg, Nisjeprodukter


Spesialsorter til mat

Nakenbygg

Høgt betaglucan innhold

Andre stivelseskvaliteter
 Høg amylose
 Høg amylopektin (waxy)
Spesialsorter til ølproduksjon etc

Lågt betaglucaninnhold

Moderat proteininnhold

Høg stivelseprosent

Store korn

God spiring, lite spiretreghet

God maltutbytte
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Hvordan løse utfordringene?
Sterkere fokus på:
Stråstyrke og stråkvalitet
 Bedre genetisk spiretreghet
 Akseptere at såvarepartier må varmebehandles av
og til.
Bedre sjukdomsresistens mot
 Bygg brunflekk
 Grå øyeflekk
 Spragleflekk
 Bipolarisflekk
 FUSARIUM


krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Mykotoksin innhold (DON) forårsaket av
Fusarium graminearum (Ref.: M.Lillemo 2013)
Bygg DON 2008-2011
LSD 5% = 5.4
18
18.4
17.2
16
15.3
14
13.5
DON ppm
12
11.4
10
9.3
8.1
8
6
9.4
9.9
10.0
8.2
7.1
5.5
6.1
4
2
0
19
10.2
10.2
12.2
13.5
15.4



Bedre Nematoderesistens
KVALITET
Fokus på avlingsstabilitet og sortstilpassing
 Argumentere for mer intensiv prøving av nytt
materiale.
 Forberedende prøving i Graminor-regi (flere
steder)
 Flere forsøk i Offisiell prøving!
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Satsing på ny teknologi i foredlinga

Graminor har sterk fokus på auka bruk av ny viten og
teknologi innen Genetisk informatikk og metoder
 Utnytt Markør Assistert Seleksjon (MAS)
 Framtidig bruk av Genomisk Seleksjon (GS)
 Innføring av ny/auka genetisk variasjon
 Gamle sorter-landsorter
 Eksotisk materiale, villformer og andre byggarter
 Utnytting av godkjente teknikker


Mutasjonsforedling(’tilling’)
(Sisgenic-transgenic introgression (framtidig?))
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Hvilke midler og ressurser har vi


SATSING PÅ TORADSFOREDLING I GRAMINOR
 Delvis finansiering fra LMD og Organisasjone
gjennom jordbruksforhandlingene
Foredlingsforskning
 PPP-barley (Public-Private-Partnership)
 (Nordisk Ministerråd-LMD)
 NordForsk ’Sustainable Primary Production in a
Changing climate’
 NFR/SLF(FFL/JA)-prosjekter
 Nytt prosjekt på bladflekksjukdommer i
bygg og hvete
 Mykotoksinprosjektet
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
NOEN BILDER PÅ ENKELTE
PROBLEMER SOM ER
BERØRT I INNLEGGET
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
God ugraskonkurranse
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Dårlig ugraskonkurranse
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Produktiv mark
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Legde i toradsbygg
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Stråknekk ved modning
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Mjukt strå
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Akstap på bakken
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Sjukdom bygg

Sjukdomsresistens
 Bygg brunflekk
 Grå øyeflekk
 Spragleflekk
 Bipolaris
 Fusarium
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Hillplot Værnes
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Byggbrunflekk
Nettflekk(Drechlera teres teres) og Ovalflekk (Drechlera teres maculata)
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Grå øyeflekk angrep pga
Rhynchosporium secalis
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Ramularia
Ramularia
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Nærbilde Bipolaris sorokiniana
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Fusarium i bygg
Pollensterilitet og blomstring
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Testing for fusarium i felt (Staur 2011)
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR
Konlusjoner



For å oppfylle forventninger til avling, kvalitet,
klimatilpassing må mange krav stilles til nye sorter.
 Produktivitet
 Kvalitet
 Sjukdomsresistens
 Værresistens
Dette krever stor innsats på foredlingsforskning,
foredling og utprøving
Graminor må sikres ressurser til å framskaffe sorter
med disse egenskapene
krav til framtidas byggsorter
GRAMINOR