Transcript Far får betalt fødselsperm

9/2010
Utenriksoppgjøret:
Far får betalt
fødselsperm
Side 4 og
leder side 2
YEAR OF THE SEAFARER
2010 SJØFOLKENES ÅR
.
Innhold og leder
9/2010
Viktig sosial reform
Utenriksoppgjøret:
Far får betalt
fødselsperm
Side 4 og
leder side 2
ENDELIG HAR SJØFOLK i utenriksfart fått en rett ordinære arbeidstakere i
Norge har hatt i en årrekke – fødselspermisjon med lønn. Under NORoppgjøret ble velferdspermisjonsparagrafen utvidet til å gi far rett til
lønn i syv dager med tilhørende fritid ved permisjon i forbindelse med
fødsel. Merknaden til paragrafen ble også utvidet til å gjelde samboers barn.
FORSIDEFOTO:
Colourbox
RER
YEAR OF THE SEAFA
2010 SJØFOLKENES ÅR
Utenriksoppgjøret ga lønnet pappaperm
4
Støtter ikke ønsket om ny strukturordning
6
Blomster-takk til Kaare Mathisen
7
Vil gjøre sjøfolk sunnere
8
Jon Michelet: forfatter og eks-sjømann
10
Frykt for utflagging på sokkelen
14
Det var tider det…
18
Leserinnlegg
50
Bokomtale
51
Jubilanter
52
Frivakta
54
Gallionsfigurer på norske skip
56
DET NORSKE MASKINISTFORBUND
20
NORSK SJØMANNFORBUND
30
NORSK SJØOFFISERSFORBUND
40
SJØMANNSORGANISASJONENE har kjempet lenge for denne viktige reformen.
Særlig blant den yngre garde er forbedring av dagens velferdsordninger
vel så høyt prioritert som økt hyre Sjømannslivets egenart medfører en
god del oppofrelser de fleste yrker er forskånet for. Retten til at også
far skal kunne bidra rundt livets kanskje største høydepunkt er imidlertid så vesentlig at de fleste yrkesgrupper i årevis hatt tar den for gitt.
Reformen gir derfor et viktig signal til yngre sjøfolk og ungdom som
vurderer en yrkeskarriere til sjøs: Dette er et yrke som utmerket lar seg
kombinere med et moderne familieliv.
FOR Å FÅ TIL smidige ordninger har partene avtalt at arbeidstaker skriftlig
skal varsle rederiet snarest mulig når man ønsker omsorgspermisjon.
På den måten kan rederiet eller skipet vedkommende tjenestegjør på
gjøre nødvendige endringer i turnusplan. Et slikt varslingssystem gagner i siste instans også kollegaer til den kommende pappaen.
TIDLIGERE I HØST vant sjømannsorganisasjonene også fram med fødselspermisjon for medlemmer i fraktefarten. Nå får vi bare håpe at Rederienes Landsforening også er sitt ansvar bevisst og følger opp når det
gjelder innenriksflåten!
Reformen gir derfor et viktig signal til yngre sjøfolk
og ungdom som vurderer en yrkeskarriere til sjøs.
UTGIVERE:
TRYKK:
Aktietrykkeriet
M
Ø
ILJ
M E RK
E
T
Det norske maskinistforbund
ANSVARLIG REDAKTØR:
Hans Sande
241
REDAKSJONEN AVSLUTTET:
8. november 2010
393
Trykksak
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
2 ■ Maritim Logg 9/2010
LAYOUT:
STIFTELSEN LO MEDIA,
Møllergt. 39, 0103 Oslo
OPPLAG: 35.000
10 nummer per år
NESTE NUMMER: 7. desember 2010
ISSN: 1890-6095
MATERIELLFRIST: 22. november 2010
aktuelt
Piratene herjer som aldri før
Piratene angriper stadig lengre ut i Det indiske hav. Samtidig er utviklingen i Asia urovekkende.
■ TEKST:
Omar Jørgensen
Direktør Cyros Mody i
International
Maritime
Bureau hadde med seg fersk
statistikk da Norges Rederiforbund fredag 5. november
arrangerte et bredt anlagt
seminar om piratvirksomhet.
– 350 skip er angrepet per
dato. Totalt er 977 sjøfolk
blitt tatt som gisler, opplyste han. 158 av angrepene er utført utenfor Somalia.
I dette farvannet er det tatt
400 sjøfolk som gisler.
– Det militære nærværet i
Adenbukta hjelper. Problemet er imidlertid at de kriminelle forflytter seg stadig
lengre østover i Det indiske
hav og sørover helt til Madagaskar, fortsatte Mody, som
så pessimistisk på framtiden:
– Etter mange års nedgang
øker piratvirksomheten i
Malaccastredet igjen. Og
Mangari Island og Guineabukta må anses som absolutte høyrisikoområder, understreket Mody.
Han la til at alle typer
skip angripes, at økt bruk av
lokale moderskip gjør piratene stadig mer mobile og at
piratvirksomheten ser ut til
å spre seg over hele kloden.
I den sammenheng fulgte nå
IMB utviklingen i Sør-Amerika spesielt nøye.
Mody påpekte, som en
rekke andre foredragsholde-
MILITÆRT NÆRVÆR: Overvåkingen i Aden-bukta hjelper, men nå angriper piratene lenger øst. Her befrir den amerikanske
marinen besetningen på tyske «Magellan Star» 9. september i år.
Foto: EPA/US Navy/Scanpix
re under seminaret, at piratene blir stadig bedre utrustet
både med hensyn til teknisk
utstyr og våpen. Skrekkscenariet med alvorlige ulykker
i forbindelse med angrep på
store oljetankere rykker derfor nærmere.
IMB-direktøren så likevel noen lyspunkter: Skip
som følger «Best Manning
Practice» til punkt og prikke blir bare helt unntaksvis
kapret samtidig som militært nærvær definitivt virker.
– Vi må hele tiden ha fokus
på den enkelte sjømann.
Verdenssamfunnet må gjøre sitt ytterste for å beskytte hver og en av dem som er
om bord på skipene som er
der ute, sa Mody.
Den franske viseadmiral
Xavier Magne fulgte opp
med et hjertesukk.
– Mannen i gata vet ingen
ting om sjømannslivet. Derfor legger han ikke press på
politikerne som sitter på
nøkkelen til å iverksette preventive tiltak.
Magne benyttet anledning
til på det sterkeste å advare
mot bevæpning av mannskap eller innleid vaktmannskap. Frykten for økning av
voldsspiralen er hovedgrunnen til dette. Så vel norske
myndigheter, Norges Rederiforbund, samt sjømannsorganisasjonene er av sam-
me oppfatning.
Generalmajor og sjef for
EUs marinestyrke i Adenbukta, Buster Howes fra
Storbritannia vektla at det
internasjonale samarbeidet i
Adenbukta blir stadig tettere, men at det var et enormt
farvann de skulle dekke. EUstyrken avverger daglig piratangrep og sa at selv om et
handelsskip ikke registrerte
militært nærvær så betydde
det ikke nødvendigvis at skipet var overlatt til seg selv.
Med bakgrunn i Norges
posisjon som sjøfartsnasjon
etterlyste for øvrig militære foredragsholdere større
norsk innsats i Adenbukta.
Maritim Logg 9/2010 ■ 3
aktuelt
KRAV OG TILBUD: Sjømannsforbundets nestleder Johnny Hansen (til venstre) mottar rederienes siste tilbud av NRs forhandlingsleder Pål Tangen.
Milepæl i utenriksoppgjøret
Endelig fikk også sjøfolk i utenriksfart fødselspermisjon.
■ TEKST:
UNDER KJØLEN
■ FOTO:
Omar Jørgensen
Omar Jørgensen og Roy
Ervin Solstad
Etter to dagers intense forhandlinger kom sjømannsorganisasjonene langt på
overtid til enighet med Norges Rederiforbund i tariffoppgjøret for NOR utenriksavtalene 3. november.
Gjennombrudd
Under oppgjøret ble velferdsparagrafen utvidet til
å gi far rett til lønn i syv
dager med tilhørende fritid
ved permisjon i forbindelse med fødsel. Merknaden
til velferdspermisjonsparagrafen ble også utvidet til å
gjelde samboers barn.
– Dette er et gjennombrudd. For yngre medlemmer har forbedring av velferdsparagrafen vært et
hovedkrav under de siste
tariffkonferansene. Dette er
en viktig sosial reform for
sjøfolk, sier forhandlings-
Hurtigruten uten konkurranse
«Dvergfalken» til Hirtshals
Den 8. november gikk fristen for å gi anbud på passasjer- og frakteruta
mellom Bergen og Kirkenes, den såkalte hurtigruta. Det var spådd at Torghatten, Tide, Fjord1 og Veolia i tillegg til den nåværende operatøren, Hurtigruten Group ville levere anbud, men ingen av Hurtigrutens konkurrenter ble
med helt inn. Tillitsvalgt i Sjømannsforbundet Anton Abrahamsen sier det
var stormende jubel fra alle de tillitsvalgte i Hurtigruten da nyheten kom.
– Dette er en gledens dag for oss ansatte i Hurtigruten, sier Anton
Abrahamsen.
Det færøyiske rederiet Smyril Line (Smyril er det
islandske navnet på dvergfalk) flyttet fra 2. oktober
sin havn på det europeiske fastlandet til Hirtshals
i Danmark. Dermed får de norske rederiene Color
Line og Fjord Line selskap i ferjehavna helt nord i
Danmark. Smyril Line seiler to ganger ukentlig fra
Danmark til Færøyene og Island i sommerhalvåret,
og en gang ukentlig på vinteren.
4 ■ Maritim Logg 9/2010
IKKE BARE ALVOR: Tarifforhandlingene åpner alltid med et møte i plenum. Mellom alt alvoret falt det også replikker som løsnet på stemningen. På foto til venstre sitter fra venstre Tommy Øvstegård, Bernhard Lie-Nielsen og Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbunds forhandlingsutvalg. På foto til høyre sitter fra venstre Knut Tvede, Hilde
Gunn Avløyp og Hege Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbunds forhandlingsutvalg.
lederne i de tre organisasjonene, Hilde Gunn Avløyp,
Johnny Hansen og Hans
Sande til Maritim Logg.
Krevende forhandlinger
De tre sier videre at alle parter viste reell vilje til å sluttføre forhandlingene uten å
blande Riksmeklingsmannen inn i oppgjøret.
– Protokollen ble ikke
undertegnet før kl 05.30 onsdag morgen. Det sier vel sitt
om hvor krevende forhandlingene var, samstemmer de.
Velferdspermisjon
ved
fødsel for far er ennå ikke
på plass for innenriksfarten,
mens fraktefarten innførte ordningen ved sitt hovedoppgjør tidligere i høst.
3,75 prosent tillegg
Det ble gitt et generelt til-
legg på 3,75 prosent, med
et minimum på 750 kroner
måneden. Alle overenskomstenes kronetillegg inkludert
kostpenger økes med samme prosentsats med mindre
annet er angitt.
Andre viktige punkter i
oppgjøret:
• Bøyelastavtalen og offshore servicefartøyavtalen
fikk nye tekster angående
verkstedopphold.
• Pensjonsutvalget fortsetter og utvalgsarbeidet med
fastlønnsevaluering slutt føres i løpet av november.
• Verneombud valgt av og
blant de ansatte godtgjøres med 500 kroner per
måned om bord for offshore servicefartøy og
bøyelastere.
Du kan lese protokoll med
mer detaljert informasjon
SAMLET TROPP: Sjømannsorganisasjonene (på venstre side av bordet) legger
fram sine krav overfor arbeidsgiversiden.
om de enkelte punkter på
forbundenes hjemmesider:
www.dnmf.no
www.sjooff.no
www.sjomannsunion.no
gjøret Nordisk NIS skal finne sted. Tradisjonelt gjennomføres disse forhandlingene tidlig på nyåret.
Det er ennå ikke fastsatt noe
tidspunkt for når hovedopp-
Permanent losstasjon i Florø
Vurderer å flagge ut
Fra 1. januar 2011 etablerer Kystverket en permanent losstasjon i Florø i Sogn og Fjordane. På sikt vil stasjonen bli bemannet med seks
personer, skriver Maritimt Magasin.
Siden 2008 har Florø hatt en midlertidig losstasjon med bemanning fra Bergen, Viksøy og Fedje. Årsaken er stor økning i oppdragsmengden i området. Mens man i 2007 hadde 840 losoppdrag i det
som blir Florø losstasjon sitt virkeområde, hadde man 1120 oppdrag i 2009.
Bergensrederiet Seatrans vurderer å flagge ut sine skip fra NIS.
Årsaken er at en skatteavtale mellom Norge og Polen, gjør at
polske sjøfolk som jobber på NIS-registrerte skip fra 1. januar
kan skattlegges av polske myndigheter. Ti av rederiets 17 skip
er registrert i NIS, og selskapet har ifølge Skipsfart- og Fiskeriaktuelt 160-170 polske sjøfolk ansatt.
- Vi vurderer dette, men beslutningen er ikke tatt, bekrefter
administrerende direktør Johan Hvide i Seatrans.
Maritim Logg 9/2010 ■ 5
aktuelt
Ønsker ikke ny strukturendring
Fiskebåtredernes forbund vil
ha ny strukturordning. Det vil
ikke Sjømannsforbundet.
■ TEKST OG FOTO: Roy Ervin
Solstad
mer så raskt etter forrige
strukturdebatt.
– Dagens strukturordning
bør få lenger tid til å feste
seg før man vurderer endringer, sier han.
Stoler på regjeringen
Norsk
Sjømannsforbund
har lenge vært skeptisk til
Fiskebåtredernes Forbunds
arbeid med sikte på å kreve endring av strukturkvoteordningen.
– Grunnen til at dagens
strukturordning ikke virker
etter forutsetningene er at flere fiskefartøyer ikke utnytter optimalt drifts- og fangstmulighetene innenfor dagens
ordning. Det gjenstår betydelige kvanta ved årets slutt
som ikke blir fisket. Hvis forslaget om ytterligere strukturering gjennomføres vil dette kvantumet bare øke. Derfor bør ikke dagens strukturordning endres, sier nestleder
i NSF, Johnny Hansen.
Han har liten forståelse
for at forslaget fra styret i
Fiskebåt re dernes forbund kom-
SKEPTISK: Nestleder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen
mener dagens strukturordning må få tid til å sette seg, før
man roper på en ny.
Fikk redningshelikopterforsikring
I september fikk justisdepartementets planer om nye redningshelikoptre fiskere og
sjøfolk til å se rødt. Siden den gang har Sjømannsforbundet deltatt i møter med
berørte organisasjoner sammen med LO i Justisdepartementet, og fått orientering
om prosessen videre i Brukerforum for redningshelikoptertjenesten.
- Vi har fått forsikringer om at redning til havs ikke skal nedprioriteres og at det i
spesifikasjonskravene til nye redningshelikoptre legges avgjørende vekt på hastighet,
rekkevidde og kapasitet, slik at kravet til minimums rekkevidde på 385 nautiske
mil imøtekommes, sier nestleder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen.
6 ■ Maritim Logg 9/2010
Arkivfoto: Jan Gunnar Jørgensen, Forsvaret
UNDER KJØLEN
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sjømannsforbundet hevder at
om fiskebåtredernes krav blir
innfridd, vil det føre til en
spesialisering i fisket, ved at
rederne vil kreve optimalisering av kapitalinvesteringene.
– Dette vil føre til en spesialisering i fisket av bestemte
fiskearter, uten å ta hensyn
til den helhetlige forvaltning
og beskatningsstrategi som
hittil har vært grunnleggende for myndighetene i norsk
fiskeriforvaltning, påpeker
Johnny Hansen.
På landsmøtet til Sjømannsforbundet i september, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
at strukturordningen ligger fast. Det har Norsk Sjømannsforbund merket seg.
– Vi forutsetter at regjeringens politikk ikke endres
på dette punktet, avslutter
Johnny Hansen.
Takket for
innsatsen
Under Samarbeidsutvalgets
møte i oktober ble Sjømannsforbundets Kaare Mathisen
takket for sin innsats i utvalget.
ANNONSE
■ TEKST OG FOTO:
Omar Jørgensen
Mathisen har vært med
siden etableringen i 2005.
Han erstattes nå av Jahn
Cato Bakken.
– Dette har vært et meget
interessant arbeid. Vi har
hatt mange åpne og friske diskusjoner om kursen
framover. Det har vært både
lærerikt og gøy å delta, sier
Mathisen til Maritim Logg.
Han håper personlig på
en sammenslåing av de tre
forbundene, men tror dette
eventuelt vil ligge langt fram
i tid.
– Det er en rekke tunge
saker som må avklares først.
Ikke minst fordi vi er medlem av LO, Maskinistforbundet er YS-tilknyttet og
Sjøoffiserene
uavhengige,
sier Mathisen.
Lederfunksjonen i samarbeidsutvalget går på rundgang organisasjonene i
mellom. Nåværende leder,
direktør, sjøkaptein Hans
Sande, takket Kaare Mathisen spesielt for hans innsats i forbindelsen med selve
stiftelsen og berømmet hans
personlige egenskaper.
Ingen har tidligere fortalt historien om kvinnenes
innsats i og for den norske handelsflåten. Leseren tas med på
en reise fra seilskutetiden til i dag. I løpet av de drøye hundre årene boka tar for seg, var mange tusen kvinner til sjøs, og
hundretusener var knyttet til handelsflåten fordi de tilhørte
sjømannsfamilier. Her slippes de ulike stemmene til: kapteinshustruene, telegrafistene, messepikene, sjømannskonene og
dagens maritime kvinner.
Boka er rikt illustrert med fotografier.
e l i s a b et h lø n n å
Sog KhjVemINmNe ER
SJØUEN
te
JA,
jeg ønsker å bestille Sjøens kvinner – ute og hjemme.
PRIS 399,-
Navn
Adresse
Postnr/sted
Få boken porotfritt tilsendt dersom du sender bestilling innen 1.
desember 2010 til Oslo Sjømannsforening, Prinsensgt. 1, 0251 Oslo.
Boken kan også bestilles på www.spartacus.no med koden «sjøkvinner» i kommentarfeltet. Porto vil da trekkes fra under
ekspederingen. Boka finnes også i bokhandel.
Maritim Logg 9/2010 ■ 7
aktuelt
Sjøfolk skal trimmes
Nå skal sjøfolk oppmuntres
til å trimme mer og spise sunnere.
Vokser magen og vekta øker?
Vil du som sjømann fortsatt
seile, bør du nok bremse. I verste fall forblir du nemlig som
landkrabbe.
■ TEKST:
■ FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
Omar Jørgensen
UNDER KJØLEN
Det er gjennom den internasjonale velferdskomitéen
for sjøfolk ICFW (International Committee on Seafarers’ Welfare – Internasjonal), med hovedsete i London man skal snu den negative helseutviklingen blant
sjøfolk.
Torbjørn Husby i Sjøfartsdirektoratet sitter som
leder av underkomité ISS
(den internasjonale organiseringen for idrettssaker).
Han forteller det er inne en
søknad i ITF (Internasjonale transportarbeider forbundet) om midler til å sette i gang en trim/kosthold/
helse kampanje. Husby har
stor tro på at søknaden vil
innvilges, og i så fall vil
denne kampanjen ledes fra
Norge.
Med forutsetning om
godkjenning i ITF vil det i
januar 2011 bli satt i gang
et testprosjekt på Odfjellskip. Disse opererer world
Tjukkere og
FACEBOOK: Snart skal det
etableres en kostholdskampanje
som også skal synliggjøres på det
sosiale nettstedet Facebook. Torbjørn Husby i Sjøfartsdirektoratet
satser på synlige resultater.
wide og representerer derfor bredden av sjøfolks ulike kulturer. Kampanjen
skal motivere til økt trening og sunnere kosthold.
Det skal blant annet etableres Facebookgrupper og
sjøfolk skal kunne konkurrere mot hverandre ved å
legge inn treningsdata på
eksempelvis mobil eller pc.
I løpet av neste år vil kampanjen være etablert og i
drift.
– Resultatene skal måles
og vi håper på en varig endring, sier Husby, og sammenligner med den norske
aksjonen Sykle til jobben.
■ TEKST:
Vigdis Askjem Dahl
Er den seilenes BMI (body
mass index) 30 er vedkommende i faresonen. Passerer
tallet 35 er svært ofte resultatet en udyktighetserklæring. Man blir dermed satt
på land.
Ved Sjøfartsdirektoratets
Underavdeling Arbeids og
levevilkår ved underdirektør Torbjørn Husby fortelles det at de siste års utvikling blant sjømenn er generelt høyere vekt og flere livsstilsykdommer, som høyt
blodtrykk, diabetes, hjerteog karproblematikk.
– Tilbakemeldinger fra sjømannsleger er unisont. Vekta øker, forteller Husby.
Men vektøkningen er ikke
kun et norsk fenomen. Det
gjelder world wide, noe som
også rapporteres gjennom
IMHA (International Maritime Health Associtation).
Dobling på ti år
Gjør hverandre miljøgode
Nesten 400 000 nordmenn
vil reise på overnattingsbesøk til Tyskland i år. Det er
ny rekord, skriver nyhetsbyrået NewsWire. Color Line
er det selskapet som frakter flest nordmenn til Tyskland.
Fem rederier har nå gått sammen om å dele kunnskap og erfaring for å spare drivstoff og redusere klimagassutslipp. Prosjektet heter Energy
Management In Practice (EMIP), og alt de lærer,
skal deles, både med hverandre og med resten
av næringen. Rederiene, Grieg Shipping, Klaveness Maritime Logistics, BW Gas, Höegh Autoliners og Wilh. Wilhelmsen ASA, har hver for seg
8 ■ Maritim Logg 9/2010
Ansvarlige
Husby mener at som sjømann har man et spesielt
ansvar for å ivareta egen
helse. Som regel er de langt
fra både ambulanse og lege.
Man lever i et lite samfunn
og ved akutte eller krisesituasjoner har mannskapet et
ansvar for hverandre.
Det ligger i menneskets
natur at vi vil redde folk som
er i fare. Skjer det eksempelvis en eksplosjon i nedre
maskinrom vil det nærmest
være en umulig oppgave for
få en skadet, overvektig person opp trange leidere.
-Sjømannslivet er ikke for
alle, hevder Husby, og forteller om en norsk skipper
som nærmest fikk sjokk da
en australier mønstret om
bord. Vedkommende hadde BMI på 47. Han ble satt i
land i neste havn.
Målemetoden
BMI er dagens målemetode for kroppsvekt. Husby
mener at målingen slår ikke
gunstig ut for alle kroppsfasonger, men er den målemetoden vi har. For eksempel
vil en kortvokst kraftkar lett
kunne få en uforholdsmes-
satt i gang ulike tiltak. Nå er de i gang med systematisk erfaringsoverføring mellom dem i den
såkalte WG 5 arbeidsgruppe. EMIP ser spesielt
på prosedyrer om bord og i land, organisatoriske tiltak/opplæring samt tekniske forbedringer,
som sammen er viktig for å kunne bli bedre i
stand til å måle faktiske effekter av iverksatte
energieffektiviseringstiltak. Kilde tu.no
sykere
sig høy BMI, sammenlignet med en som har høyden
på sin side. Det seiler blant
annet cirka 20.000 filippinere under norske flagg.
Disse er normalt kortvokste. Drives det med bodybuilding, kan BMIen bli
uforholdsmessig høy og det
er fare for at sjømannslegen
må søke dispensasjon.
-Det skal være gode grunner for å få den innvilget,
sier Husby.
Fakta om fedme
BMI
vektklasse
<18,5
Undervekt
20-24,9
Normal vekt
25,0-29,9
Overvekt
30-39,9
Kraftig overvekt
>40
Sykelig overvekt
BMI er en forkortelse for
Body Mass Index, som er
engelsk for kroppsmasseindeks. Denne indeksen
angir forholdet mellom
vekt og høyde i henhold
til formelen.
Eksempler på BMI:
Høyde
180
180
180
180
180
180
180
Vekt
75
80
85
90
95
100
110
BMI
23,1
24,7
26,2
27,8
29,3
30,9
34,0
BMI = (vekt i kilo)/(høyde i meter x høyde i meter).
Tabellen viser gjeldende grenseverdier
fra WHO for voksne over 20 år i 2004.
MÅ SLANKES: Verdens befolkning blir bare fetere og fetere.
Nå skal en internasjonal kostholdskampanje motivere sjøfolk til et
sunnere, og trolig et lengre, liv.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Et nytt Oseberg-skip tar form
For første gang siden vikingtiden bygges nå et vikingskip på den opprinnelige måten. Byggingen skjer i Tønsberg, og håndverksmetodene er bruk av
håndmakt og med kopier av datidens verktøy. Skipet skal etter planen sjøsettes i løpet av høsten 2011. Det er Stiftelsen Nytt Osebergskip som står
bak byggingen. Skipet skal brukes til forskning, undervisning og formidling
i sommerhalvåret, mens det i vinterhalvåret vil inngå i et forsknings- og
formidlingssenter med vikingtid generelt og Osebergfunnet spesielt som
hovedtema. Les mer på osebergvikingskip.no. FOTO: Tønsbergs Blad
Maritim Logg 9/2010 ■ 9
aktuelt
Sjøheltenes budbringer
De fortjente heder og ære,
men manglet makta og midlene. Sånn kan historien om de
norske krigsseilerne framstilles i fortettet form. Jon Michelet har skrevet to bøker om
dem og er full av respekt for
disse havets helter.
■ TEKST OG FOTO: Jan-Erik Østlie
– Den viktigste grunnen til
at jeg ønsket å skrive om
krigsseilerne var at jeg sjøl
seilte sammen med flere av
dem og møtte mange i havnene. Krigsseilerne var helt
vanlige sjøfolk som uten trening i krigføring ble kastet
rett ut i det. Og som forfatteren Per Hansson har skrevet i sin roman fra 1967:
Hver tiende mann måtte dø, sier Jon Michelet.
For tre år siden ga han ut
boka «Den siste krigsseileren. Ingvald Wahls historie» og i år er han ute med
boka «En krigsseilers dagbok. Knut Nytuns historie
1940-45». Så løp og kjøp –
dette er ekte vare!
Opptatt av krigsseilerne
Forfatteren Jon Michelet,
nærmere presentasjon burde være unødvendig, har
for øvrig vært innom temaet også i sitt skjønnlitterære forfatterskap. I romanen
«Orions belte» som henter
brorparten av handlingen
fra Svalbard, er faren til helten krigsseiler. I krimromanen «Den gule djevelens by»
møter vi også en krigsseiler.
– Så krigsseilerne har jeg
vært opptatt av gjennom
hele mitt forfatterskap, sier
10 ■ Maritim Logg 9/2010
Michelet og legger en snus
under leppa. Vi sitter i hans
barndomshjem på Larkollen
om lag ei mil sør for Moss.
Her er det høyt under taket,
litt gulvkaldt og en mengde
bøker i hyllene.
Rabagasten
Krigsseiler Ingvald Wahl,
født i 1919, møtte Michelet
i forbindelse med et filmprosjekt som aldri ble noe av.
– Men Ingvald fortalte at
han hadde sendt noen tekster til Gyldendal, og forlaget spurte etter hvert om jeg
ikke kunne intervjue ham og
eventuelt lage en spennende
tekst av dette med sikte på
ei bok. Og sånn ble det. Vi
har fortsatt kontakt, og han
var veldig glad for at det ble
bok av hans materiale. For
meg er det artig at en sånn
rabagast som Wahl endelig
får den hederen han fortjener, forteller Michelet.
Loggere
Mens Wahl-boka, som forfatteren kaller «Den siste krigsseileren», er ganske dramatisk, er Nytunboka mer innholdsmessig
nøktern. Knut Nytun, som
døde i 2005, skrev dagbøker. Etter hans død fant sønnen og barnebarna disse da
de ryddet i dødsboet. Ingen
i familien visste noen ting.
Så tok de kontakt med Michelet som raskt skjønte han
hadde fått et unikt materiale i hendene.
– Hvorfor tror du han
skrev krigsdagbøkene når
han ikke fortalte noe til
familien om sine opplevelser da det hele var over?
– Vi har vel alle et behov
for å skape orden i livet – få
en slags oversikt. Jeg tror
Nytun ønsket å skrive en
logg for sin egen del. Det
er typisk for sjøfolk å føre
logg. Jeg gjorde det sjøl. Du
er ensom i blant der ute på
havet.
Michelet forteller at flere
krigsseilere har skrevet dagbøker, men Nytuns utmerker
seg fordi den er så komplett.
– Kanskje tenkte Nytun at
han en gang skulle vise dagbøkene til sin framtidige
familie, men så tok det lang
tid etter krigen før han stiftet familie.
– Skammet han seg litt
over sine krigserfaringer?
– Nei, det tror jeg ikke.
Også Ingvald Wahl holdt
kjeft om krigen i 30 år. Det
er noen rare mekanismer
her, sier Michelet.
Vi veit for lite
Michelet har ved flere anledninger både sagt og skrevet
at den norske sjømann aldri
har fått den heder og ære han
har fortjent. For å tydeliggjøre dette drar han først tilbake til 1800-tallet og viser
til sjøfolkas store innsats for
å bygge en nasjon. Deretter
peker han på vår store handelsflåte på alle hav og den
enorme belastningen dette
medførte under første verdenskrig. I mellomkrigstida
bygde Norge en av verdens
største handelsflåter, noe
som det norske folk ifølge
forfatteren veit for lite om.
– Når jeg spør dagens ungdom, er det få som veit hvor
betydningsfull handelsflåten vår var under den andre
SJØL SJØMANN: Forfatteren Jon
Michelet møtte mange krigsseilere
da han var sjømann på 1960-tallet.
Nå skriver han om dem.
verdenskrigen, mener han.
Derfor gleder han seg over
at Wahl-boka noen steder er
i bruk i skolen. Han får en
del henvendelser om å lese
og fortelle fra krigsseilerbøkene her og der, men må si
nei til en del av tidsmessige
årsaker. I høst skal han en
tur til Bergen og dessuten
besøke noen biblioteker.
– Det er hva jeg rekker, sier
forfatteren.
Sjømannen
Michelet har sjøl seilt. I 1962,
«Når jeg spør dagens ungdom, er det få som veit hvor
betydningsfull handelsflåten vår var under den andre
Jon Michelet
verdenskrigen.»
18 år gammel dro han ut, og
mønstret av seks år seinere.
Fartstida var ikke mer enn
50 måneder, men den var
intens. Han gikk gradene –
fra dekksgutt til andre styrmann. Det var ei flott tid,
mimrer han. 60.000 sjøfolk
under norsk flagg.
– Spanjoler og kinesere
hadde norske hyrer. Sånn
er det dessverre ikke i dag.
Her burde Sjømannsforbundet vært hardere i klypa, sier
han.
– Hvorfor dro du ut?
– Av ren eventyrlyst. Jeg
ville se fremmede verdensdeler. Mora mi sa jeg ikke
fikk lov til å dra før jeg hadde tatt artium, så dette gjorde jeg ferdig som privatist 17
år gammel.
Michelet ble overrasket
over de dramatiske og harde livene som særlig krigsseilerne hadde levd og fikk
en enorm respekt for dem.
Av egne opplevelser forteller
han om en storm i Atlanteren hvor dekket holdt på å
sprekke opp.
– Det var ikke noe moro,
sier han og smiler litt blygt i
det gråsprengte skjegget.
Fengslet i Dundee
Det kan fortone seg vanskelig for mange å forstå hva
krigsseilerne egentlig opplevde av skrekk og gru under
krigen. Michelet mener det
er mulig å skjønne hvor jævlig angstfylt det kan ha vært
om vi lever oss inn i dette.
– Ubåtangrep, ofte i døgn
etter døgn. Det må ha vært
grusomt, sier han og viser
til at han i Wahl-boka skildrer en torpedering hvor tre
mann, hvorav den ene var
nettopp Wahl, i lang tid
klamret seg fast i en skipsplanke til de mirakuløst ble
reddet.
En annen interessant opplysning i Wahl-boka er beretningen om militærfengslet
for blant annet allierte sjøfolk i Dundee i Skottland.
Fengslet er hysj-hysj-stoff,
og det fins svært lite skriftlig om dette. Men Michelet
er interessert om noen skul- >>
Maritim Logg 9/2010 ■ 11
aktuelt
Nortraships hemmelig fond
get krigsseilerne en exgratiautbetaling».
Michelet var også aktiv i
denne debatten. Blant annet
snakket han med krigsseilere i sitt hjemfylke Østfold.
– Arbeiderpartiet og Sjømannsforbundet
handlet
feil her. Forbundet skulle ha
skjært igjennom, men linken mellom partiet og forbundet var for tett. Etter
hvert ble det også en partipolitisk konflikt mellom
Arbeiderpartiet og Norges
Kommunistiske Parti som
ønsket pengene utbetalt raskest mulig. Dermed gikk det
enda mer prestisje i saken.
– Den nå døde kommunisten, fagforeningsmannen og
krigsseileren Leif Vetlesen
var aktiv i denne saken. Du
har aldri vurdert å skrive en
bok om ham?
– Vi planla å lage en film
om krigsseilerne sammen,
men det ble aldri noe av. Nei,
han har skrevet så godt om
seg sjøl at her trenger ikke
jeg å skrive noe, mener Michelet.
Historien om krigsseilerne blir ufullstendig uten at
temaet Nortraships hemmelige fond bringes på bane.
Som kjent ble det en hissig debatt rett etter krigen
hvor det ble av disse pengene som i utgangspunktet var
den ekstra hyren som norske
krigsseilere ifølge tariffavtaler hadde krav på, men ikke
fikk utbetalt under krigen
fordi det ikke skulle være
noen forskjell på norske og
britiske hyrer. Som det heter
på Wikipedia «Etter krigen
krevde et flertall av sjøfolkene å få ut pengene; pengene
ble i stedet utdelt etter behov.
Saken ble ikke endelig løst
før Stortinget i 1972 bevil-
Den politiske røde Michelet
hevder at til tross for at klasseskillet på en båt er merkbart, er sjøfolk ofte konservative av natur.
– Jeg tror det har noe
med det strenge hierarkiet om bord å gjøre. Sjøfolk
er skeptiske til forandringter. Kanskje må det være
sånn. Men i noen situasjoner blir sjøfolk kraftig radikalisert. Den skandinaviske
sjømannsklubben i USA var
veldig radikal.
Michelet syns det var synd
at det ikke kom noen radikalisering i sjømannsmiljøet på 1960-tallet da den sto-
le vite noe. Han ser ikke bort
fra at i hvert fall fengselsbygningene kanskje eksisterer i dag. Wahl kom til dette fengslet fordi han de siste
årene var skytter i handelsflåten og dermed som kriger
å regne.
– Man kan jo spørre seg
om det fantes flere fengsler av lignende type andre
steder i Storbritannia. Dette ble hysja kraftig ned, sier
Michelet.
12 ■ Maritim Logg 9/2010
Konservative sjøfolk
re utflagginga skjøt fart. Sjøl
var han tilknyttet Sosialistisk
Folkeparti (SF) den gangen.
– SF hadde ikke noen politikk på dette. Jeg skrev en
pamflett om utflagginga
sammen med forfatteren
Georg Johannessen, men
det funket ikke. Men livlige
diskusjoner hadde vi. Mange var bekymret for den
utviklinga som måtte komme, forteller han.
Forbundet kunne gjort mer
Historien om krigsseilerne
handler også om tida etter
krigen. Wahl og Nytun gikk
det bra med, andre gikk i
hundene. Michelet møtte
mange av dem som slet. Det
var trøbbel med nerver, og
det var misbruk av alkohol.
Han møtte også én som prøvde å ta sitt eget liv. Da Michelet jobbet på brygga i Oslo på
1970-tallet, møtte han igjen
flere av krigsseilerne. En del
av dem var originaler.
– Vi kunne gitt dem en heltemottakelse når de kom
hjem. Husk at Nytun først
fikk sin krigsmedalje da han
fylte 76 år. Og Nortrashippengene skulle de fått med
en gang – uten knussel. Det
skulle vært en bedre beredskap som møtte dem. Hjemmefronten ville til de grader
dyrke seg sjøl i fredsdagene. Utefronten ble det liten
plass til.
– Burde Norsk Sjømannsforbund gjort mer for krigsseilerne?
– Ja, Sjømannsforbundet
skulle umiddelbart dannet
en egen krigsseileravdeling.
Krigsinvalidepensjoner kunne forbundet også kjempet
mer for. Jeg syns lite krefter
ble brukt på de som seilte i
handelsflåten. Husk at det
kanskje var så mange som
10.000 av 30.000 krigsseilere som klarte seg dårlig.
Michelet er klar over at
det alltid er lett å være etterpåklok. Og vi veit dessuten
mye mer i dag enn den gangen. For eksempel om posttraumatisk stress. Og ifølge
forfatteren kan vi mye mer
om konvoiene enn de som
seilte der. Kildetilfanget er
stort.
– Mitt budskap er jo at vi
må lære oss å ta bedre vare
på folk som har levd i ekstreme situasjoner.
Politikeren
For øyeblikket har Michelet lagt krigsseilerne på hylla. Han trengte en pause. Nå
jobber han igjen med krim
og etterforsker Thygesen.
Men han utelukker ikke at
det kan dukke opp mer stoff
om krigen som han kunne
tenke seg å gjøre bok av. For
researchen han sjøl må drive
med i et sånt arbeid er moro
for den aldrende sjøulken.
– Noe av drivkraften er at
jeg også lærer noe sjøl.
Michelet har sittet åtte år
i Østfold Fylkesting og fire
år i kommunestyret i Moss.
For partiet Rødt, tidligere
RV. 12 år er nok, mener han
som fortsatt går på partimøter når han har tid. Verv
har han ikke, men forteller
at det trenger han ikke for å
holde seg i gang.
– Mitt forfatterskap er
politisk. Historien om hverdagsheltene, for eksempel krigsseilerne Wahl og
Nytun, samsvarer godt med
mitt ideologiske prosjekt.
Jeg vil løfte fram mennesker
fra folkedypet – det er mye
mer spennende for meg, sier
Jon Michelet.
P o l a r
i n t e r n a t i o n a l
A S
-
e s t a b l i s h e d
1 9 3 8
>oZhef^eh[FejWXb[MWj[hJh[Wjc[dj
IJEFHkijo<h[i^MWj[h
IJEFIH;:9EBEKH;:M7J;H
H;CEL;IHKIJ7D:I97B;<HECF?F?D=
EH?=?D7B<BEMH;#IJEH;:
FHEJ;9JI<HEC<KHJ>;H9EHHEI?ED
7LE?:IIJ7?DFHE8B;CI?DB7KD:HO
;7IOJE?DIJ7BB
H;:K9;:C7?DJ;D7D9;
M;BBFHEL;D
Je9MWdZ>M
9edikcfj_ed
8o#FWiiLWbl[
FebWhI_]dWb
MWj[hC[j[h
?d`[Yj_ed\hecFebWh
C_d[hWb_iWj_edJWda
I[hl_Y[LWbl[
FebWhHkijWdZIYWb[
:_iiebl_d]Kd_j
<hec<h[i^MWj[h
>oZhef^eh[Fkcfi
I[hl_Y[LWbl[
FebWhCW]d[j_Y
<_bjhWj_ed
For further information and references please contact:
Polar International AS
P.O.Box 1240
N-3205 Sandefjord
Norway
Tel: + 47 33 47 61 00
Fax: +47 33 47 63 60
Maritim Logg 9/2010 ■ 13
E-mail: [email protected]
om bord
STÅR STØTT: Kulinger suser utenfor,
men Ragnar Ugland står støtt og lager mat
i byssa. – Den norske sjømannen er truet
blant annet fordi båter med det færøyske
får operere fritt i norske farevann, sier han.
ALENE: Matros Alexander Brattøy tar seg en pust i bakken mellom vaktene sine. Mannskapet på M/V
«Stril Pioner» kommer tett på hverandre, og det er godt å være litt for seg selv.
«Handling fra politikerne er
slik at ikke arbeidsplassene
En skipsfartsavtale med Danmark fra – Været er for dårlig. Det er ikke arbeids1800 tallet tillater båter med færøysk forhold i Nordsjøen nå, sier matros Josflagg å operere i norsk farvann. Avtalen tein Lokøy. Han og kollega Alexander
Brattøy surrer fast konteinerne som
truer norske sjøfolk. Om bord på supplyskal fraktes ut til forskjellige oljerigbåten «Stril Pioner» er de bekymret.
ger. Regnet siler ned, dekket er vått og
■ TEKST
OG FOTO:
Martin Guttormsen Slørdal
14 ■ Maritim Logg 9/2010
sleipt. Vinden tar godt tak selv inne ved
oljebasen i Florø. Ansiktene til matrosene er preget av været.
De slurver ikke med sikkerheten når
konteinerne gjøres fast. De rødoransje
metallboksene lyssettes av store lyskas-
tere, og dekket minner om en storslagen scene fra et teaterstykke. Matrosene har hovedrollen på dekk. I fremtiden er det ikke sikkert den spilles av
norske sjøfolk.
Avtalen må fjernes
Supplybåten M/V «Stril Pioner» fra
rederiet Simon Møster Shipping ligger
fullastet ved kai med varer og utstyr
som skal ut til plattformer i Nordsjøen.
det som må til,
våre forsvinner»
SJELDEN STILLE: Uansett tid
på døgnet er det aktivitet om bord.
Matrosene Lokøy og Brattøy surrer
konteinerne fast på dekk slik at
de ikke skal flytte for mye på seg
under seilasen i Nordsjøen.
Matros Alexander Brattøy
– Oljenæringen er dønn avhengig
av oss. Uten supplybåtene så stopper
produksjonen opp, brummer Ragnar
Ugland.
Han er kokk ombord på «Stril Pioner» og leder av tillitsvalgtutvalget i
Sjømannsforbundet.
Ugland er klinkende klar på at avtalen fra 1800-tallet, mellom svenske- og
danskekongen, er en trussel mot sjømennene på blant annet M/V «Stril
Pioner». Færøyene befinner seg uten-
for EU, og båter med færøysk flagg
kan hyre inn sjøfolk fra andre nasjoner uten å ta hensyn til norske tariffavtaler. Hyrene vil bli presset nedover, og
til syvende og sist kan norske sjøfolk
bli skysset på land.
– Kombinasjonen med det færøyske
flagget som et bekvemmelighetsflagg,
og åpning for NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister, journ.anm.) på norskekysten, er døden for den norske sjømannen. Da unionen mellom Sveri-
ge og Norge opphørte burde man satt
strek over denne avtalen! Punktum
finale, utbryter sjømannen.
Lovlig sosial dumping
Sjømennene på «Stril Pioner» er fire
uker på jobb for så å ha fire uker fri.
Når de er på jobb går dagene sin vante
gang med seks timer på og seks timer
av. En skal være både tålmodig og hardfør om man skal jobbe her ute i havet.
Maritim Logg 9/2010 ■ 15
om bord
SKYER I HORISONTEN: Kaptein på «Stril Pioner», Svein Kåre Raudøy, seiler skuta ut mot de områdene i Nordsjøen som kan være truet for den norske sjømannen.
Nordsjøen kan være nådeløs, spesielt
på høst og vinter. Da kan bølgene være
høye som boligblokker, og arbeidsforholdene blir vanskelige.
Overstyrmann, færøyingen Jògvan
Berthelsen, har jobbet på «Stril Pioner» i to og et halvt år. Han har samme
holdning som de norske sjømennene.
– Per i dag tror jeg norske rederier
helst ansetter norske sjøfolk. Men på
båtene fra Færøyene med færøysk flagg
vil det over tid nesten ikke være færøyinger igjen. Sjøfolk fra andre nasjoner
vil få opplæring og ta over. Men det er
oljeselskapene som har det siste ordet
når det avgjøres hvilke sjøfolk vi skal
ha på båtene, forteller han.
Natten er ganske ung, og Berthelsen
og 1. styrmann Kurt Kristiansen lirker
båten inntil en av plattformene for lasting og lossing av konteinere. Nøyaktig presisjon er viktig, og båten ligger
stødig ca 20 meter ved siden av en av
Statoil sine «Snorre»-plattformer. Bøl-
16 ■ Maritim Logg 9/2010
gene slår inn i skutesiden. En blackout
for båten nå, vil Kristiansen absolutt
ikke ha.
– Hvis båten hadde drevet av på rørene under plattformen ville det blitt
katastrofalt. Jeg tror den lovlige sosiale dumpingen som rederiene bedriver
til syvende og sist vil gå ut over sikkerheten ute i Nordsjøen, sier styrmannen
mens han kontrollerer at båten ligger i
posisjon.
Kommunikasjon er alfa omega i
Nordsjøen. Det snakkes og utveksles
informasjon mellom bro og maskinrom, båt og rigg, og land og skip. Det
at menneskene i de ulike rollene forstår
hverandre er en forutsetning for at operasjonene ute i havet skal foregå trygt.
Beskytt farvannet bedre
Inne på verkstedet, ved siden av lasterommet i båten, sitter matros Brattøy
og ruller seg en røyk mens han venter
på at oljeriggen skal hive ned flere kon-
teinere til «Stril Pioner». Han trives
veldig godt på båten og blant kollegaene. Men han føler at han tilhørere en
truet yrkesgruppe.
– Vi er helt klart truet. Debatten om
den norske sjømannen blir preget av
tomme ord. Handling fra politikerne er
det som må til, slik at ikke arbeidsplassene våre forsvinner, sier han morskt
mens han tenner røyken.
Andre land, som for eksempel Canada og Australia, har mye strengere
regelverk for hvem som kan seile i deres
farvann. Ragnar Ugland mener at norske farvann må beskyttes bedre enn de
blir per i dag.
– Det tar for lang tid før det skjer noe.
Plutselig er det for sent, vet du. Vi må
få på plass en allmenngjøring av tariffavtaler i norske farvann. Hvis ikke, så
har ingen unge norske sjøfolk noen
fremtid å komme til. Punktum finale!,
avslutter kokken.
ALVOR OG SKJEMT:
Sjømennene føler seg
truet, men latteren er
aldri langt unna. Her slår
matros Jostein Lokøy og
Knut Harald Kvellestad,
fra Florølandets Transportarbeiderlag Losse og
Laste, av en spøk.
Krevende tider
Administrerende direktør i A/S Simon
Møkster shipping, Anne Jorunn Møkster
deler ikke sjøfolkenes bekymring, og
ønsker NIS på kysten.
FAKTA
Martin Guttormsen Slørdal
• 35 år og bor på
Malmøya i Oslo.
• Student i sitt
siste år på den
treårige fotojournalistikklinja på
Høgskolen i Oslo.
• Har hatt praksis i LO Media i
høst, der han blant annet har
vært med å dekke landsmøtet til
Sjømannsforbundet for Maritim
Logg.
• Interessert i sjøfolk. Interessen
ble vekket da han som ung leste
sjømannsromaner av Aksel Sandemose.
• Var i oktober med «Stril Pioner»
på jobb.
Møkster sier det er krevende tider i supplybransjen. I mange norske havner ligger det et overskudd av båter som ikke
blir brukt, det er for mange fartøy i forhold til oppdrag.
– Rederiene har vokst, nye rederier har
kommet til, men dette er en næring som
svinger, så litt frem i tid vil det igjen
bli en bedre balanse i markedet. Det er
svært mange spennende maritime behov
å dekke fremover, både på norsk og
internasjonal sokkel, sier hun.
Møkster mener at det bør åpnes for
NIS langs norskeskysten, og deler ikke
sjømennene sin bekymring.
– Det er et paradoks at vi som maritim nasjon ikke kan seile mellom to norske havner med NIS flagg. Regjeringens målsetning er at Norge skal være
et attraktivt maritimt vertsland. For å
få til hjemflagging er fartsområdet for
NIS en viktig forutsetning for å lykkes.
Antall skip under norsk flagg har avgjørende betydning for norsk innflytelse i
internasjonale fora, slik som for eksempel IMO og innen EU. Vi har i dag en
rederibeskatning som er på linje med
våre naboland og det er viktig at vi også
får en nettolønnsordning for våre sjø-
menn som er på linje med våre naboland.
Det sentrale her er forutsigbarhet og at
det er en lovfestet ordning, sier hun.
Møkster mener en av årsakene til at
det er vanskelig å få tak i norsk sjømenn, er dårlig rekrutteringsarbeid på
tidlig 1990-tallet, og at offshore flåten
har vokst. Rederiene jobber derfor med
å finne løsninger på bemanningssituasjonen. For noen rederier har bemanning fra Færøyene vært en av mulighetene blant annet på grunn av språket,
kompetansen og nærheten.
– Lønnskostnadene på et mannskap
fra Færøyene under færøysk flagg (FAS)
kontra et NOR-flagg er temmelig lik,
men hovedforskjellen ligger på nettolønnsordningen. Ved utflagging til
Færøyene (FAS) oppnår man den refusjonsordningen som gjelder for Færøyene. Den er bedre enn vår norske ordning. Den norske ordningen er dårligere enn den danske og færøyske, hevder
Møkster.
Selv om tidende er krevende nå, er hun
optimistisk med tanke på fremtiden.
– Det er god pågang på de som velger maritim utdannelse, slik som blant
annet på skoleskipene «Gann» og «Sjøkurs». Maritim kompetanse er en viktig
del av den maritime næringen og maritim kompetanse vil være etterspurt også
i fremtiden her i Norge, avslutter Anne
Jorunn Møkster.
Maritim Logg 9/2010 ■ 17
M/S «Washington Express»
Edvard Nygård fra Deknepollen har
sendt bilder fra livet om bord på M/S
«Washington Express» i 1948-49.
Skipet tilhørte Bjørn Bjørnstad rederi
i Oslo, var på 3200 tonn, og var bygget i 1936. «Washington Express» var
et kjøleskip som fraktet frukt.
- Vi lastet i California, Syd-Amerika, Vest-Afrika og Europa. I vinterhalvåret gikk vi i fast rute fra Las
Palmas-Tenerife til Liverpool, skriver
Edvard Nygård.
passasjerer, men det var sjelden så
mange, forteller han videre.
Kapteinen om bord het Henriksen
og var fra Nøtterøy. Han var også om
bord i krigsårene. På en av de mange
turene over Nord-Atlanteren fant de
en flåte med to overlevende som hadde drevet rundt i to uker. Det hadde
vært seks mann på flåten.
36 mann
Kokk
Under den andre verdenskrig seilte båten mellom Amerika, Island og
England, men siden den gjorde 15
sjømil, gikk den ikke i konvoi.
- Besetningen om bord var på 36
personer, og det var lugarer til 12
Nygård skriver at han mønstret på
som andrekokk i Oslo i juni 1947.
- To år senere, i juni 1949 mønstret
jeg av M/S «Washington Express»,
da som førstekokk, skriver Edvard
Nygård.
MESSEJENTA: Messejente om bord var Enid (?)
Taylor fra Liverpool.
S
ER:M/
ELSIN » fotoP
P
A
R
s
LOSSE ton E xpres ille i
g
e
n
i
h
a
s
i M rs
«Wa
e d k a i un d e r l o s v
t
r
e
f
gr a
94 8
r ike i 1
Frank ppelsiner.
va
s i ng a
det var tider, det...
Har du gamle bilder?
Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men
vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker
å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media,
Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert.
18 ■ Maritim Logg 9/2010
FØRSTEKOKKEN: Edvard Nygård mønstret på
som andrekokk og av som førstekokk. Dette
bildet er tatt i 1949.
STASELIG KAR: Her er chiefen på «Washington Express».
POSERER: Stuerten, salongjenta og messegutten på
«Washington Express».
.
ren ser på
ns smøre
e
.
m
n
,
n
id
a
e
i arb
vak tm
k trikeren
tre er en
s
le
n
e
e
s
v
l
e
e
ti
s
de t
s ha n
AS: På bil
s s a, m e n
eren.
L AS PALM å vidt skimtes i by
r innsend
e
v
ri
k
s
s
,
n
s
a
a
Ko k k e n k
i Las Palm
ildet tatt
b
r
e
g
li
ro
-T
Julefeiring i 1960
Knut Storheil har sendt
Maritim Logg et bilde fra
julefeiring om bord på M/T
«Havprins» i 1960.
RØYKEPAUSE: To motormenn tar seg en røykepause om bord.
– Jeg var mønstret på som
motormann, og mønstret
av som donkeymann,
forteller Storheil som bor
i Sandnessjøen.
Han sier videre at han
ikke husker så mange
navn.
– Det var motormann
Fjørtoft fra Ålesund,
matros Bjørn Tandberg
fra Hemnesberget, smører Gjervan fra Trondheim, motormann Nilsen
fra Danmark og motormann Jan Henriksen fra
Tromsø. Der stopper det.
Jeg husker ikke flere navn,
skriver Knut Storheil.
Maritim Logg 9/2010 ■ 19
Det
Detnorske
norskemaskinistforbund
maskinistforbund
Hovedkontoret:
Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15
Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo
Tlf. 24 14 83 70 / Fax 24 14 83 80
E-post: [email protected]
Internett: www.dnmf.no
Bank: DnB NOR 8380.08.69946
Generalsekretær
Hilde Gunn Avløyp
Mob. 917 10 501
E-post: [email protected]
Ass. generalsekretær
Bjørn Richard Gutterud
Mob. 994 80 245
E-post: [email protected]
Forhandlingssjef/Advokat
Hege-Merethe Bengtsson
Mob.414 41 818
E-post: [email protected]
Adminstrasjonssjef
Thor Eivind Halvorsen
Mob. 474 00 030
E-post: [email protected]
Yrkesorganisasjonenes Sentral
YS-konferansen 2010 ble arrangert 19. og 20. oktober i
Oslo. Konferansen hadde stor deltagelse fra forbundene
og bød på mange interessante debatter og diskusjoner.
Her følger noen smakebiter.
■ TEKST:
■ FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
Erik Norrud
BENKEFORSLAG: YS-leder Tore Eugen Kvalheim i
samtale med benkeforslagskandidaten Erik
Kollerud i Delta .
Fagsjef
Odd Rune Malterud
Mob 913 21 563
E-post: [email protected]
Redaktør
Vigdis Askjem Dahl
Mob. 924 12 163
E-post: [email protected]
Seniorrådgiver økonomi
Hanne Jørgensen
Mob. 994 58 240
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver/
Advokatfullmektig
Ole Jacob Støle
Mob. 480 99 280
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver
Roger Mandal • Mobil 917 88 312
E-post: [email protected]
Regnskapskonsulent
Ragnhild Øverli - Tlf 24 14 83 78
E-post: [email protected]
Sekretær, medlemsservice
Silje M. Trovum - Tlf. 24 14 83 71
E-post: [email protected]
Avdelingskontor Ålesund
Tollbugt. 10, 6002 Ålesund
Tlf. 24 14 83 70, Fax 24 14 83 80
E-post: [email protected]
Forhandlingsleder
Håkon Eidset
Mob. 469 51 528
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver
Ulf Brekke
Mob. 954 69 804
E-post: [email protected]
Kontortid:
Man – fre: 0800–1600 (1/10–30/4)
Tlf. tid: 08.30–15.30 (1/10–30/4)
20 ■ Maritim Logg 9/2010
ARBEIDSLIVET: Under konferansen ble YS Arbeislivsbarometer lagt frem for andre året på rad og hvor IA-avtalen ble diskutert
og debattert. For virker IA-avtalen virkelig etter intensjonen? Er den optimal som virkemiddel for å få ned sykefraværet? Her med
arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i fokus.
DEBATT: Inkluderende arbeidsliv var naturlig nok
tema for debatten med debattleder Katrine Aspaas. I panelet satt Lars Haukaas, administrerende
direktør i Spekter, Inger Lise Blyverket, leder
arbeidslivspolitikk i HSH, Helge Leite administrerende direktør i Unibuss og styreleder i TBL (Transportbedriftenes Landsforening), Ingerid Bjercke,
leder YS Spekter og Inger Lise Rasmussen, leder
YS Privat. Samtlige paneldeltakere erklærte at de
absolutt er glad i IA-avtalen, og at man er opptatt
av å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv.
forbunds (YS) årlig konferanse
GJENVALGT: Tore Eugen Kvalheim ble enstemmig gjenvalgt som YS-leder. Jorunn
Berland er valgt som ny 1. nestleder og Inger Lise Rasmussen som ny 2. nestleder.
FULLT HUS: YS-konferansen den 19. og 20. oktober samlet mange deltagere i Oslo.
SAMARBEIDSPARTNER: YS-leder Tore Eugen
Kvalheim oppfordret alle YS-medlemmene til å
registrere seg som bøssebærere i anledning årets
TV-aksjon søndag 24. oktober.
– Ved å delta under verdens største dugnad bidrar
du til å ivareta YS` samfunnsansvar, sier han.
YS-lederens appell kom da han under YS-konferansen overrakte 200 000 kroner til Flyktninghjelpen.
YS var samarbeidspartner med Flyktninghjelpen
under årets TV-aksjon, og er et konkret resultat av
YS’ mål om å ta samfunnsansvar og jobbe for
fattigdomsbekjempelse.
GULLJENTA: «… du har på en fremragende måte gått foran og kjempet for å få like muligheter som dine mannlige kolleger. Du har derfor blitt et viktig forbilde for mange, både i og utenfor idretten gjennom innsatsen». Slik
lød litt av begrunnelsen da skihopper Anette Sagen ble tildelt YS’ likestillingspris 2010.
Maritim Logg 9/2010 ■ 21
Det norske maskinistforbund
– Et godt arbeidsliv for de fleste
I Norge er 600 000 arbeidstakere usikre på sin fremtidige
arbeidslivstilknytning. 300
000 jobber i en ekskluderende arbeidskultur. – Dette
må partene i arbeidslivet ta et
felles ansvar for, sa YS-leder
Tore Eugen Kvalheim da YS
Arbeidslivsbarometer ble presentert på YS-konferansen.
– De faktorene som skiller i
norsk arbeidsliv er utdanning og inntekt. Det går et
tydelig skille ved 400 000
kr i årsinntekt, og mellom
arbeidstakere med høyere utdanning eller ikke. I
mange sammenhenger gir
det derfor en bedre forståelse å snakke om fire norske
arbeidsliv, sa Arild H. Steen
i Arbeidsforskningsinstituttet i sin presentasjon av funnene i årets barometer.
Inntekt og utdanning
Når resultatene brytes ned
på grupper med utgangspunkt i inntekts- og utdanningsnivå fremtrer et mer
sammensatt bilde.
Blant annet fremgår det
tydelig at arbeidstakere uten
høyere utdanning og med
inntekt under 400.000 opplever større bekymring knyttet til egen helse og usikkerhet i forhold til fremtidig tilknytning til arbeidslivet. De
gruppene som tjener minst
er de som opplever minst
verdsetting og mulighet til
videreutvikling av kompetanse.
Deltid
Godt arbeidsliv for de fleste
AFI-forsker Sigtona Halrynjo trakk frem at Norge har
høy kvinnelig sysselsetting
og små forskjeller i timelønn
mellom kvinner og menn.
– Men mange kvinner jobber deltid, og dobbelt så
mange menn som kvinner
tjener over 400 000 kr, sa
Halrynjo.
Rapporten viser også at
norske arbeidstakere ønsker
likestilling, både hjemme og
på jobb. Likevel viser rapporten store kjønnsforskjeller når det gjelder praksis.
Både kvinner og menn svarer at mor tar mest ansvar
for barn, hus og hjem.
A rb e i d s l iv sb a r o m e t e r e t
tegner et bilde av et godt
arbeidsliv for de aller fleste. Men noen opplever ekskludering. Rapporten fra
Arbeidsforskningsinstituttet viser at 56 prosent av
arbeidstakerne opplever at
de jobber i en inkluderende arbeidsplasskultur og 14
prosent opplever kulturen
på arbeidsplassen som ekskluderende.
Videre vises det at arbeidslivet har minst inkludering
for lavt utdannede med lav
inntekt.
Det innebærer at 300 000
arbeidstakere oppfatter for-
FAKTA
Arbeidslivsbarometeret
behandler fem temaområder:
● Fagforeningenes legitimitet
● Oppslutning om kollektiv
lønnsdannelse
● Arbeidsvilkår, stress og
mestring
● Likestilt deltakelse
● Trygghet og tilknytning til
arbeidslivet
I tillegg har Arbeidslivsbarometeret for 2010 et spesielt
fokus på temaet Inkluderende Arbeidsliv.
22 ■ Maritim Logg 9/2010
Hovedfunn:
Fagforeningenes legitimitet er sterk.
● Det er ikke tegn til at denne legitimiteten svekkes.
● Oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse er
sterk. Bonusbasert lønnsfastsettelse har redusert tilslutning.
● Arbeidsforholdene vurderes som noe bedre
enn i 2009. Flere har selvstendig arbeid og
færre har hardt fysisk arbeid.
● Likestilt deltakelse er svakt forbedret. Inntektsforskjellene og fordelingen av det ulønnede arbeidet mellom kvinner og menn er fortsatt store.
● Tryggheten i arbeidslivet øker, mens mange er
usikre på tilknytningen.
●
hold på arbeidsplassen på
en måte som gjør at arbeidsplasskulturen fremstår ekskluderende.
Markerte forskjeller
Det er stor forskjell mellom ulike bransjer. Det er
igjen arbeidstakere med lav
utdanning og lav inntekt
som opplever lavest grad av
inkludering.
– Mye er bra i det norske
arbeidslivet, men vi ser markerte forskjeller. Hva gjør vi
hvis alle de som er bekymret
for å havne utenfor arbeidslivet om fem år virkelig gjør
det? Det er en utfordring for
samfunnet som helhet, sier
Arild Steen avslutningsvis.
FAKTA
Mest inkluderende oppfattes
høyutdanningsbransjer som:
● Offentlig sentralforvaltning
● Kultur/organissjon/media/forskning
● Skole/undervisning/barnehage
● IT/telekommunkasjon og olje/gass/energi
På inkluderingsgjennomsnittet ligger:
● Bank/finans/forretningsmessig service
● Transport/samferdsel
● Helse/sosial
● Industri/bygg og anlegg
● Forsvar/politi/rettvesen
Aller minst inkluderende oppfattes:
● Butikk, reiseliv og servering
LESERBREV
Store urettferdigheter i sjømannpensjonssystemet
Som dere kanskje vet så er
vanlig pensjonsalder for sjømenn 60 år. Idet jeg fortsatt
er forholdvis frisk og rask,
tenkte jeg meg muligheten
for å jobbe til sjøs til jeg er
62 år. Da jeg sjekket regelverket fikk jeg meg en stor
overraskelse:
Når jeg går av med pensjon
ved fylte 62 år, får jeg fortsatt bare den årlige summen
jeg ville ha fått om jeg hadde
gått av ved alder 60 år.
«Hallo», tenkte jeg.
«Jeg må da få samme totale summen som de som går
av ved alder 60 år, bare fordelt på 5 år i stedet for 7
år».
Men den gang ei. Jeg vil
altså «tape» to år med pensjon. Jeg vil selvfølgelig få
lønn i stedet, men hva med
det jeg også har bidratt med.
Dette finner jeg fullstendig
urettferdig og må rettes opp
straks. Hva med intensjonen om å holde folk i arbeid
lengst mulig? Med en slik
ordning, vil det i alle fall
Jeg vil herved påpeke noen urettferdige skjevheter
med dagens pensjonsordning for sjøfolk.
Jarl Gunnar Faksvågg
ikke bidra til det.
Jeg fant samtidig ut regelverket rundt eventuell uførhet og sjømannspensjon,
og fikk ett nytt hakeslepp.
Joda, hvis en blir ufør før
alder av 60 år, ja så mister
en hele rettigheten til den
sjømannspensjon en har
betalt inn på i over 30-35 år.
Riktignok vil en få uføretrygd, men det vil da vitterlig alle andre arbeidstakere
også få, selv om de ikke har
betalt inn på noen slags førtidspensjonssystem. Holder
her AFP utenom siden den
er betalt av arbeidsgiver.
Skjevheten i dette er at
selvfølgelig skulle sjømannspensjonen kommet som ett
tillegg til uføretrygden, idet
pensjonspremien jo er innbetalt av sjømannen selv og
rederi. Den tredje skjevheten jeg fant i systemet er at
etterlatte ikke lenger over-
tar sjømannspensjonen. Om
sjømannen skulle falle bort
før fylte 60 år, da stjeler det
offentlige hele pensjonen
som er innbetalt rett inn i
det store sluket.
Jeg forventer at disse
skjevhetene blir sett på og
at dere tar dere tid til å dvele over slike urettferdigheter
som her er nevnt. Jeg vet at
Arbeidsdepartementet har
utarbeidet ett høringsforslag som heter: Tilpasning
av pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden
for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra
2011.
Dette skal sikkert opp i
Stortinget i løpet av høsten.
Da har dere sjansen til å rette opp disse skjevhetene.
VENNLIG HILSEN
JARL GUNNAR FAKSVÅG,
MASKINSJEF PÅ
WESTERN SPIRIT
LITE LØNNSOMT: – Jeg er i ferd
med å bli pensjonist, med ca. 400
fartsmåneder bak meg. Da er det selvsagt en setter seg ned og finner ut hva
slags rettigheter en har, skriver artikkelforfatteren Jarl Gunnar Faksvåg.
Vil jobbe lengre
Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere
i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk
seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre
arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til
å gå på jobben.
LIKER JOBBEN: En ny undersøkelse
viser at 60-åringer og eldre stortrives med
jobben sin. Som sjømann kan det se ut
som det ikke er særlig lønnsomt å jobbe
lenge.
Illustrasjonsfoto: Roy Ervin Solstad
For to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpoeng, og er det
høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne.
– Arbeidsglede er en forutsetning for at
eldre arbeidstakere velger å fortsette i job-
ben. Skal vi lykkes med å nå målet om at
flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare
å snakke om økonomi. Til syvende og sist
handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om
livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.
Trivselen til eldre arbeidstakere synes
også å påvirke deres planlagte pensjonsalder. Barometeret viser at over halvparten
av befolkningen ønsker å fortsette i jobben
også etter nådd pensjonsalder. De siste fire
årene har andelen eldre (60 år og eldre) som
ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon
økt fra 56 til 75 prosent.
Maritim Logg 9/2010 ■ 23
Det norske maskinistforbund
Ansatt – på hvilke vilkår?
DNMF har i det siste opplevd
at flere medlemmer fra fiskeri har ansettelseskontrakt
som ikke er i samsvar med
sjømannsloven, eller hvor
kontrakt har vært helt fraværende.
med et innhold som både du
og arbeidsgiver er fornøyd
med. Det nytter nemlig ikke
å komme i etterkant å si at
du ikke forsto eller er uenig
i hva du signerte på.
Sjømannslov for sjømenn
■ TEKST
OG FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
– Det viser seg at mange skriver under på en ansettelseskontrakt de selv ikke forstår. I andre tilfeller undertegnes det ikke på en ansettelseskontrakt i det hele tatt,
sier Ulf Brekke, rådgiver i
DNMF og med fiskeri som
arbeidsfelt.
Han forteller at dersom
det skulle oppstå et problem i ansettelsesforhol-
KONTRAKT: – For å få oppsigelse må
en nødvendigvis ha en ansettelse. Da
er det viktig at ansettelseskontrakten
er forståelig og gyldig, sier Ulf Brekke,
rådgiver i DNMF.
det er det duket for problemer. Rådet er derfor at avtalen skal være forståelig og
I et arbeidsforhold er det
ansettelseskontrakten som
regulerer arbeidstakers rettigheter. Dette gjelder helt
frem til det foreligger en
oppsigelse eller naturlig
avgang, som eksempelvis
pensjonering. Ansettelseskontrakten for sjømenn er
bygget opp på grunnlag av
sjømannslovens bestemmelser om ansettelse, mens en
arbeidskontrakt for øvrige er bygget opp på grunnlag av arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
I følge tariff for
fiskeri gjelder:
§ 1. Ansettelse, oppsigelse og legeundersøkelse
Maskinoffiserene ansettes fast i rederiet med en
måneds gjensidig oppsigelsestid. Har maskinoffiseren vært ansatt i rederiet i fem år, er oppsigelsestiden to måneder og
minst tre måneder dersom ansettelsen har vart
i ti år eller mer. Ansettelse og oppsigelsen skal
være skriftlig og i samsvar med sjømannsloven.
Ansettelsesavtalen skal
foreligge før arbeidsforholdet begynner, der det
blir vist til denne overenskomst.
Kurs for ikke-seilende maskinoffiserer
Er du en maskinoffiser som
har gått i land? Her er kurset
for deg som trenger fartstid
for å fornye sertifikatet.
geres på Sikkerhetssenteret
og utløpstid
Rørvik i Nord Trøndelag. • IMO60 og IMO80 sikkerDet tilbys to kurs i høst, et
hetsopplæring
i sikkerhetsopplæring og et
for opprettholdelse av serti- Kurstilbud
Sikkerhetsopplæring re-trefikat.
■ TEKST: Vigdis Askjem Dahl
nings kurs (66 timer)
Opptakskrav:
Tid: tirsdag 7. desember til
Kursene er godkjent av Sjø- • Maskinoffisersertifikat
søndag 12. desember 2010
fartsdirektoratet og arranSTCW 95, uansett klasse
Pris: kr. 15.000,-
24 ■ Maritim Logg 9/2010
Sertifikat re-trenings kurs
Tid: mandag 29. november til mandag 6. desember
2010
Pris: kr. 30.000,Les mer på http://sikkerhetssenteret.ntfk.no/
Avtaler i arbeidsforhold – fiskeri
Reglen som regulerer et
arbeidsforhold er en følge
av blant annet i lover, tariffavtaler og den individuelle
arbeidsavtale. Ole Jacob Støle vil her redegjøre for regler
som gjelder for den individuelle arbeidsavtalen i forhold
til sjømenn.
Den individuelle arbeidsavtalen (kontrakt) er en avtale hvor sjømannen stiller sin
personlige arbeidskraft til
rådelighet for et rederi, vanligvis mot et nærmere avtalt
vederlag, slik at kontrakten
er gjensidig bebyrdende.
Arbeidsavtalen
mellom
rederiet og sjømannen skal
være skriftlig, jf. sjømannsloven § 3. Dersom avtalen er muntlig inngått skal
den senere bekreftes med en
skriftlig avtale. Det påligger rederiet å sørge for at
det foreligger skriftlig avtale om ansettelsesforhol-
det. Manglende skriftlighet
medfører ikke at arbeidsavtalen er ugyldig.
Som hovedregel vil en
muntlig avtale være like bindende som en skriftlig avtale. Problemet er at manglende skriftlighet ofte kan medføre at det oppstår uklarheter i forhold til hva som er
avtalt. Vi vil derfor råde
våre medlemmer til å sørge for at muntlige avtaler i
størst mulig grad blir inngått skriftlig.
Fakta og forskrift om ansettelsesavtale
og hyreoppgjørsskjema
Hovedregelen er at sjøfolk
skal bruke standardavtale. Det er dog ikke et krav
at standardformularet må
benyttes overfor arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer, men anbefales av
DNMF å benyttes.
Det følger av forskrift om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema av 03.02.1986 § 2 at
en ansettelsesavtale skal
inneholde
opplysninger
om følgende:
• Arbeidstakerens fulle
navn, fødselsnummer (i
mangel av dette fødselsår
og dato), bosted og nasjonalitet,
• arbeidsgiverens navn og
adresse,
• fartøyets navn når det
gjelder tjeneste på ett fartøy,
• den stilling arbeidstaker
skal tiltre tjenesteforhol-
det i. Senere endringer i
stilling skal påføres ansettelsesavtalen
Det som måtte være
avtalt om:
• ansettelse med rett og
plikt til å tjenestegjøre på
flere fartøyer tilhørende
rederiet eller fartøyer tilhørende andre, og som rederiet har mannskapsmessig
samarbeid med,
• ansettelse for et bestemt
tidsrom,
• ansettelse for en
bestemt reise,
• arbeid av forbigående
varighet,
• eventuell prøvetid,
• gjensidig oppsigelsesfrist,
• eventuell tidligste oppsigelsesdato,
• eventuelt fratredelsessted ved ansettelsesforholdets opphør,
• tariffavtale som vil
komme til anvendelse
på forholdet. Foreligger
ingen slik tariffavtale,
oppgis avtalt månedshyre og overtidsbetaling
pr. time,
• den dag hyren skal løpe
fra, samt hvor lang tid
reisen forutsettes å ta
hvis hyren er fastsatt for
en bestemt reise,
• sted og dato for avtalens inngåelse,
• øvrige tilsettingsvilkår Ansettelsesavtalen skal undertegnes av
arbeidstaker og arbeidsgiver eller den arbeidsgiveren gir fullmakt. Partene skal ha hvert sitt
eksemplar av ansettelsesavtalen.
Avtalen er tilgjengelig
på Sjøfartsdirektoratets
hjemmeside:
http://w w w.sjofartsdir.
no/no/Skjema2/
MUNTLIG AVTALE: Dersom det er
inngått en muntlig ansettelsesavtale
på telefonen kan det være naturlig å
sende en e-post med en etterfølgende
skriftlig bekreftelse, råder Ole Jacob
Støle i DNMF.
HMS-kurs for
ledere ombord
Ledende offiserer om
bord skal ha 40 timers
HMS-kurs. Årsaken er
å fylle kravene til opplæring i arbeidsmiljøutvalget som fremkommer av
Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for
arbeidstakere på skip, §§
5-9 5-14.
Kurs kan tas i regi av
rederier hvor det er inngått avtale om dette iht.
§ 5.14, pkt. 4. Alternativt er Arbeidsmiljøsenteret, som arrangerer kurs
i byene Bergen, Trondheim eller Oslo. Disse kan
også bistå med bedriftsinterne kurs andre steder
i landet.
– Det er viktig at du
som en del av arbeidsmiljøutvalget tar initiativ
for å oppfylle forskriftens krav til kompetanse. Be rederiet sette temaet opp på dagsorden snarest mulig og inngå samarbeidsavtale om hvem,
hvor og når kurs skal tas,
oppfordrer fagsjef Odd
Rune Malterud i DNMF.
Maritim Logg 9/2010 ■ 25
Foto: Colourbox.no
Det norske maskinistforbund
BABY PÅ VEI: Heretter vil medlemmer av DNMF
kunne nyte godt av velferdsparagrafen. Den gir
far rett til lønn i syv dager med tilhørende fritid i
forbindelse med fødsel.
NOR-oppgjøret i havn
Årets oppgjør var et svært
krevende oppgjør for DNMFs
forhandlingsutvalg, men kom
i mål mer enn fem timer på
overtid.
– Maskinistforbundets mangeårige tariffarbeid med
fokus på mer familievennlige ordninger for yngre sjøfolk har begynt å gi resultater, sier generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.
Hun er svært fornøyd med
at DNMF har fått på plass
retten til lønn for nybakte
fedre som tar omsorgspermisjon de første ukene etter
at barnet er født.
Avløyp forteller at for
DNMFs forhandlingsutvalg
var dette temaet en av de
høyest prioriterte sakene i
årets NOR-oppgjør.
Under forhandlingene var
26 ■ Maritim Logg 9/2010
DNMF i mange og lange
diskusjoner og tekstarbeid
med Norges Rederiforbund.
Dette for å sikre medlemmene en god ordning.
– Men det var verdt hvert
minutt, sier Avløyp.
Medlemmenes innspill
Hun er også fornøyd med
at DNMF har fått gjennomslag for avtale om verkstedopphold for medlemmer på
bøyelastere og offshore servicefartøy. Dette gir tillitsvalgte en mulighet til å drøfte særskilte forhold som
oppstår for maskinister når
båten er på verksted.
I tillegg var det fokus på
problemer knyttet til avvik
fra turnus syd av Brest. Takket være godt samarbeid og
dialog med DNMS medlemmer fikk forhandlingsutvalget oversikt over situasjo-
nen og derfor mulighet til å
finne en ordning med Norges Rederiforbund. Denne
skal bidra til å hindre unødvendige avvik fra turnus.
– Vi har også som mål
å finne en løsning på den
økende utfordringen med
forsinkelse av visum i enkelte land. Her vil vi følge med
på utviklingen og eventuelt
komme tilbake til dette i neste oppgjør, sier Avløyp, som
fortsetter forhandlinger for
Pensjonsutvalget og utvalgsarbeidet med fastlønnsevaluering. Dette vil sluttføres i
løpet av november.
Forhandlingsresultater
fra NOR-oppgjøret:
● Generelt tillegg: 3,75 prosent, som er over gjennomsnittet som
er fremforhandlet i år.
● Velferdsparagrafen: Utvidet til å gi far rett til lønn i syv arbeids-
dager ved permisjon i forbindelse med fødsel. Både samboer og
ektefelle omfattes nå av denne ordningen.
● Verkstedopphold: Rederiene skal opprette avtale for verksteds-
opphold for bøyelastavtalen og offshore servicefartøyavtalen.
Tillitsvalgte ble kurset
Den 12. til 14. oktober arrangerte DNMF grunnkurs for tillitsvalgte på Gardermoen.
■ TEKST:
■ FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
Roger Mandal
Kursdeltagerne fikk blant
annet opplæring i lovpyramiden, lovspeil og forhandlingsteknikk med rollespill.
I tillegg ble det kursing i
ledelsesfilosofi og medietrening. Det meldes om et bra
TILLITSVALGTE: Vegar Nilsen fra Hurtigruten Midnatsol (t.v.), Jimmy Johansen
fra Hurtigruten Nordlys og Kristine Indiana Mikalsen fra Stord, Tide Sjø AS var
ivrige kursdeltagere.
møte og aktive kursdeltagere, dog med noe lav oppslutning.
Fra DNMF sentralt møtte
Håkon Eidset, Roger Mandal og Ole Jacob Støle, alle
fra forhandlingsavdelingen.
FRA ADMINISTRASJONEN: Ole
Jacob Støle (til venstre), Ulf Brekke
(foran) og Håkon Eidset fra forhandlingsavdelingen synes det er flott at
tillitsvalgte tar sin viktige oppgave på
alvor og deltar på kurs.
PÅ SKOLEBENKEN: Audun Risahagen (fra venstre) og Anders Volsund fra Volda
sykehus, Morten Reite fra Bourbon Surf og Reidar Gundersen Bourbon Mistral
fulgte med i skoleringen av tillitsvalgte.
Maritim Logg 9/2010 ■ 27
Det norske maskinistforbund
UPOPULÆR: Ryanair-sjef O’Leary møter stor motstand i norske fagforbund generelt og YS spesielt.
Foto: Erik Norrud
Maskinistforbundet
boikotter Ryanair
– Det norske maskinistforbund støtter den internasjonale boikottaksjonen av Ryanair, sier forbundsformann
Jack Berstad og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.
Ledelsen i Ryanair har gitt
klar beskjed om at de ikke
vil forholde seg til fagforeninger og gi ansatte ordnede og ryddige lønns- og
arbeidsforhold i en tariffavtale. De ansatte har også
betydelig dårligere lønns- og
28 ■ Maritim Logg 9/2010
arbeidsvilkår enn ansatte i
andre flyselskaper.
-Det bør i vår tid være en
selvfølge at det gis anledning til å organisere seg og
få tariffavtaler som gir forutsigbare og rimelige lønnsog arbeidsforhold, fortsetter
Berstad og Avløyp, og mener
at dette tydeligvis ikke er tilfelle for Ryanair.
– Der gjør ledelsen det de
kan for å unngå tariffavtaler.
Dette minner mest om fagforeningsknusing.
Forbundsformannen og
generalsekretæren forteller
at DNMF støtter opp om
den internasjonale kampanjen mot Ryanair. Hverken
de, styret eller administrasjonen vil benytte flyselskapet ved sine reiser.
– Vi oppfordrer også medlemmene til å avstå fra privatreiser med et selskap som
så tydelig nekter de ansatte
å organisere seg og å påvirke egne lønns- og arbeidsforhold, avslutter Berstad
og Avløyp.
RYANAIR PÅ VILLE VEIER: Flere
fagforbund støtter nå opp om boikotten av flyselskapet Ryaniar for deres
dårlige arbeidsgiverpolitikk. DNMF
med forbundsformann Jack Berstad
og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp
støtter boikotten. De oppfordrer
medlemmene til å gjør det samme.
Foto: DNMF
Til Minne
Lokalforeninger:
Sandefjord Maskinistforening
● Sandefjord Maskinistforening arrangerer årets julemøte fredag
3. desember i forenings lokaler i Kongensgate 25-27 kl. 18.30.
Styret møter kl. 17.30. Etter møtet serveres det tradisjonell
julemiddag med tilbehør.
Bindende påmelding innen 30. november kl. 13.00.
Påmelding til:
Formannens mobil 916 76 469
Kontor 33 47 20 53
E-post [email protected] eller [email protected]
Egenandelen er kr 260,Hilsen styret
Oslo Maskinistforening
● Oslo Maskinistforening vil i år avholde julebord i foreningens
lokaler i Arbinsgt. 1, 4 etg. den 10. desember kl. 18.00.
Påmelding til kontoret. Egenandel kr. 250,-.
● Foreningen vil, tradisjonen tro, også i år arrangere
romjulstur til Kiel.
Turen går fra Oslo 28. desember med
retur 30. desember.
Bindene påmelding til kontoret.
Pris vil bli lagt ut senere.
Agder Maskinistforening
EILIF YNGVAR JARLE PETTERSEN
Eilif Yngvar Jarle Pettersen f. 26.9 1931 – døde
19.9 2010, ble medlem av Det norske maskinistforbund i 1953, og var æresmedlem i Troms
Maskinistforening.
Eilif har opp gjennom tiden hatt mange tillitsverv, medlem av mange utvalg, og utsending til
flere landsmøter hvor han også ble brukt som
dirigent.
Ut fra den store tilliten han hadde, ble han gjenvalgt en rekke
ganger som formann, en posisjon han hadde i hele tolv år. Han var
forretningsfører helt til de helsemessige plager ble for vanskelige.
Han var meget grundig i sitt virke og hengte seg aldri for lenge opp
i problemene. Han var løsningsorientert, fremgangsmåten var å
sette fokus på mulighetene som lå i problemstillingene.
Hans egne helsemessige problemer var sekundært, omsorg for
andres ve og vel var det første som opptok han. Han var alltid blid,
omgjengelig og hyggelig til hverdag som festlige anledninger. En eller
flere gode historier, sanne eller usanne, hadde han alltid på lur.
Foreningen er takknemlig for det arbeidet han nedla, og i særdeleshet den medmenneskelige omsorg han alltid utviste for medlemmene.
Vi lyser fred over hans minne.
Svein Olsen
Troms Maskinistforening
Kurs og konferanser høsten 2010
● Novembermøtet holdes i Arendal i Fagforeningens Hus
den 16. november kl.19.00.
● Julemøte holdes i foreningens lokaler den 14. desember
kl.18.00. Påmelding senest 1. desember. Inngang kr 100,-.
Hilsen sekretæren
Dato
17.-19.11.
Aktivitet
Erfaringskonferanse
Sted
Kiel-ferga
Trondhjems Maskinistforening
Almanakk 2011
● Før neste årsmøte vil det ble avholdt nominasjonsmø-
Almanakken for 2010 var det siste året alle medlemmer i
Det norske Maskinistforbund automatisk fikk tilsendt denne.
Hvis du som medlem av DNMF ønsker å få tilsendt almanakken for 2011 må du sende navn og medlemsnummer til post@
dnmf.no eller ringe 24 14 83 71.
te i Trondhjems Maskinistforening torsdag den 11. november.
Møtet finner sted i foreningens lokaler i Sjømannsveien 21 på
Lade.
Hilsen styret
Skipsbesøk
Tromsø:
Formann i Troms Maskinistforening Bjørn Andreassen og fagsjef Odd Rune Malterud var på skipsbesøk i Tromsø tirsdag uke 43. Både Geir II og Atlantic
Star ble besøkt. Førstnevnte er en drøy mnd. gammel,
mens Atlantic Star er bygd i -96. Det meldes om at
begge skipene hadde sertifisert mannskap og svært
gode forhold om bord. Personellet var opptatt av likeverdige prinsipper ved sykdom og pensjon, samt sertifikater og mønstring.
Aberdeen:
Forhandlingsleder Håkon Eidset og forhandlingsrådgiver Roger Mandal
har nylig vært i Aberdeen og foretatt skipsbesøk. De takker for hyggelige mottagelser og konstruktive møter.
Oslo:
Forhandlingssjef og advokat Hege-Merethe Bengtsson og forhandlingsrådgiver Roger Mandal besøkte Color Fantasy i uke 42. Hensikten var
blant annet for å informere DNMFs medlemmer om den pågående tariffrevisjonen og fremdriften, samt allmenne spørsmål og ønsker.
Maritim Logg 9/2010 ■ 29
Norsk Sjømannsforbund
Besøksdresse:
Rosenkrantz’ gate 15-17
Postadresse:
Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo
Telefon:
Sentralbord 22 82 58 00
Telefaks: 22 33 66 18
Bankgiro: 9001.06.16300
E-post:
[email protected]
Web:
www.sjomannsforbundet.no
Forbundsleder: Jacqueline Smith
Norsk Sjømannsforbunds
kontorer:
Servicekontoret i Sandefjord
Jernbanealléen 13,
3210 Sandefjord.
Telefon: 33 46 33 49.
Faks: 33 46 08 03.
Servicekontoret i Bergen
Sjømennenes Hus, Østre Muralmenning 1 B, 5012 Bergen.
Kontortid: 1000–1500.
Telefon: 55 90 73 80.
Faks: 55 90 73 81.
Servicekontoret på Søre
Sunnmøre
Mjølstadneset,
6092 Eggesbønes
Telefon: 70 08 24 00
Kontortid: tirsdager
kl 1000-1500
Servicekontoret i Ålesund
Tollbugata 8, 6002 Ålesund.
Telefon: 70 10 16 30
Faks: 70 10 16 31
Blir pensjonist
Mannen til Tove Andreassen er ikke den eneste som gruer seg.
■ TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad
For snart 19 år siden begynte Tove Andreassen som
kontorsekretær på regionkontoret til Sjømannsforbundet i Tromsø. Den 30.
november er det slutt. Da
avslutter 63-åringen et langt
arbeidsliv. En avslutning
som var planlagt litt lenger
frem i tid.
– Meningen var å jobbe
fram til august 2011, men
jeg vil tape økonomisk hvis
jeg venter til etter nyttår
med å gå av med pensjon,
sier Tove Andreassen til
Maritim Logg.
Gleder seg
Det siste året har Tove
gitt seg både som leder for
borettslaget og som veileder
på Forbundsskolen. Sist vinter begynte tankene om å gå
av med pensjon å svirre.
– Jeg ga forbundet beskjed
FAKTA
Servicekontoret i Tromsø
Søndre Tollbodgate 3 A, Postboks
144, 9252 Tromsø.
Telefon: 77 61 37 50.
Faks: 77 61 37 55.
Servicekontoret i Miami:
Norwegian Seafarers’ Union,
1001 North America Way,
Room 101, Miami, Florida 33132,
USA.
Telefon: +1 305 371 3120.
Faks: +1 305 371 2211.
E-post: [email protected]
30 ■ Maritim Logg 9/2010
Navn: Tove Britt
Andreassen
Alder: 63
Bosted: Tromsø, men er
opprinnelig fra Oslo.
Sivilstand: Gift, tre barn
og tre barnebarn.
Yrke: Regional servicesekretær i Norsk Sjømannsforbund
Aktuell: Går av med
pensjon 30. november.
tidlig om at jeg vurderte å gå
av i år. De to siste årene har
jeg vært alene på kontoret,
og det har ikke vært så morsomt å ha 174 kvadratmeter
kontorlokaler for seg selv,
sier hun.
Tove påstår at hun på en
måte gleder seg til å bli pensjonist. Mye tyder på at hun
er helt alene om det.
– Både regionstyret og
andre tillitsvalgte har prøvd
på alle mulige måter å få
meg til å ombestemme meg.
De har begynt å skryte av
utseendet mitt, og lovet
aldri å gi meg fred, men en
eller annen gang må man jo
slutte, smiler hun.
Det arbeidet som skal og
må gjøres på regionkontoret
er hun ikke bekymret for
overhodet.
– Jobben vil bli gjort selv
om jeg ikke er der. Vi har
fått to flinke, unge jenter
på kontoret nå, sier hun
bestemt.
På hjemmebane er om
mulig skepsisen til Toves
pensjonisttilværelse
enda
større enn blant tillitsvalgte
i Sjømannsforbundet.
– Jeg er jo en aktiv person.
Det har gått i 150 hele tida.
Mannen min er ikke pensjonist før om noen år, og han
er bekymret for hvordan
det skal gå med meg. Han
truer med å sende meg ut på
ENGASJERT: - Det går
i 150 hele tiden, sier
Tove Andreassen om seg
selv. Det fikk blant annet
matros Audun Olaisen på
MS «Sørøy» merke da Sjømannsforbundet var på
skipsbesøk i oktober.
fritidsboligen på Vannøya
utenfor Tromsø hvis jeg får
for mye energi som må ut.
Der har vi en lang bakke opp
til boligen som han mener
jeg kan måke, ler hun.
Streik
Hjertebarnet hennes har
vært Forbundsskolen som
hun var med å starte.
– Jeg har fått brukt meg
selv i jobben i Sjømannsforbundet, og har lært masse.
Særlig i tida sammen med
Werner Kiil. Han har vært
en mentor for meg, innrømmer hun.
Denne høsten har hun hatt
med seg de to nye inspektø-
Aktivitetsplan NSF
Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund,
med forbehold om enkelte endringer.
November
17-19: [Sør-Øst] Tale- og kommunikasjonskurs på Park Hotel i Sandefjord.
30-1.12 [Sør-Øst] Kurs i skipsrett og sjømannslov på Park Hotel i
Sandefjord.
30:
Forbundsstyremøte.
Desember
01 - 03: Landsstyremøte.
09 - 10: [Midt-Norge] Fiskerikonferanse - Rica Parken Hotell i Ålesund
10:
[TVU Fisk Midt-Norge] Årsmøte - Rica Parken Hotell i Ålesund
Forbundsskolen 2010/2011
Trinn 1: 8-11. februar 2011, Randsvangen Hotell.
Påmeldingsfrist 11. januar 2011.
Trinn 1: 13-16. september 2011, Randsvangen Hotell.
Påmeldingsfrist: 16. august 2011.
Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, utenriks
eller fiske) sendes til:
Norsk Sjømannsforbund, Postboks 2000 Vika, N-0125 OSLO
Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets
hovedkontor (telefon 22 82 58 00) kan gi nærmere opplysninger om
Forbundsskolen.
Utleie av hytte og leilighet
Norsk Sjømannsforbund har tilbud til medlemmene om leie av to
leiligheter på Lemonsjøen i Vågå kommune, to leiligheter i Oslo og to
leiligheter i Spania. Informasjon om leilighetene og regler vedrørende
dette, finnes på www.sjomannsforbundet.no.
rene Astrid Smidt og Jeanette Gutierrez rundt i
hele Nord-Norge som en
del av overlappingen før
hun selv slutter. Hennes
siste reelle arbeidsdag kan
nemlig komme lenge før
30. november.
– Jeg er organisert i Handel og Kontor, og det ble
brudd i forhandlingene
mellom HK og arbeidsgiversiden i LO. Hvis det
ikke blir enighet i meklingen, blir det streik. Siden
alle er tatt ut i en eventuell
streik, kan mine siste uker
i arbeidslivet bli som streikevakt utenfor regionkontoret. Jeg har ikke lyst til å
avslutte arbeidskarrieren
min på den måten, sier
hun oppriktig.
Savn
For til tross for at hun ser
fram til pensjonisttilværelsen, er ikke alt bare positivt med å legge arbeidslivet bak seg.
– Jeg kommer til å savne
miljøet, sier Tove Andreassen.
Et savn som trolig vil bli
dempet noe, om de tillitsvalgte sjøfolkene holder
det de har lovet. Og skulle
det bli helt krise, kan man
alltids håpe på en snørik
vinter i Tromsø-traktene.
Juridisk telefonservice
Hver fredag mellom 09.00 og 10.30 kan medlemmer i Norsk Sjømannsforbund kostnadsfritt be om juridisk bistand i saker av privat
karakter. Du kan ringe advokatene på tlf. 69 36 73 00. For mer informasjon, se www.sjomannsforbundet.no.
Juridisk assistanse
Norsk Sjømannsforbunds sin formålsparagraf sier at forbundet har
som mål å yte medlemmer veiledning og rettshjelp i saker som er en
følge av deres tjenesteforhold. Reglene for juridisk assistanse finner
du på forbundets nettsider, www.sjomannsforbundet.no.
Maritim Logg 9/2010 ■ 31
Norsk Sjømannsforbund
Tøff og rettferdig
Selv ikke en knekt rygg stopper Monica Toft.
■ TEKST OG FOTO: Roy Ervin
Solstad
Det blåser iskaldt innover
vågen mot Fisketorget i Bergen. Av en eller annen grunn
regner det ikke, noe som trolig har fått bergenserne til å
lage et lite kryss i kalenderen
på tirsdag 19. oktober. Selv
taxisjåføren som kjører meg
fra flyplassen er overrasket.
– Beklager at jeg ikke kan
by deg på bergensvær, sier
han beskjemmet og kikker
fortvilet mot store blå hull i
skylaget.
eget skift er på jobb.
– Ryggen brakk, og jeg har
både plater og skruer i ryggen, forklarer hun.
I november skal hun på ny
kontroll. Da blir det avgjort
om hun på ny må under kniven. Monica håper hun slipper å måtte starte opptreningen fra scratch enda en gang.
– Det var som jeg måtte lære
å gå på nytt, minnes hun.
Å være hjemme hele tiden
er langt fra drømmesituasjonen til Monica Toft.
UTV
Ung tillitsvalgt
Havrafting
Verre var det på forsommeren i år, da Monica Toft
skulle på rafting i havgapet
som en del av et utdrikningslag. Det blåste mye og
bølgene var store. For store.
Raftingbåten hoppet fra
bølge til bølge, og den ene
landingen ble ekstra hard
for 33-åringen fra Øygarden utenfor Bergen.
– Jeg kjente med en gang
at noe var galt, forteller hun
når vi endelig har kommet
oss inn på båten der hennes
FAKTA
Navn: Monica Toft
Alder: 33
Yrke: Båtvertinne
Båt: Tidligere «Kommandøren», men skal på «Sognekongen» når hun kommer
tilbake på jobb.
Rederi: Fjord1 Fylkesbaatane
32 ■ Maritim Logg 9/2010
– Heldigvis har jeg en nabo
som ikke har jobb. Hadde jeg
ikke hatt henne å prate med,
så hadde jeg blitt gal, ler hun.
Må ha noe å gjøre
Sammen med Sissel J. Skarsbø har hun delt hovedtillitsvalgtjobben. Skarsbø har
tatt seg av vervet på ferjene,
mens Monica har fungert
som hovedtillitsvalgt for
hurtigbåtene og turistbåtene
innover i fjordene.
Selv ikke en knekt rygg
har endret på det.
– Det spurte om jeg ville
ha avlastning fra tillitsvalgtarbeidet da jeg ble sykmeldt,
men noe må jeg ha å gjøre,
sier hun.
Ble oppfordret
Ved å beholde tillitsvalgtarbeidet har hun sørget for å
holde kontakt med jobben,
båten og kollegene. Gleden
over å møte sitt gamle skift
er stort – og gjensidig. Gunnveig Bentzen i kiosken smiler
med hele seg når Monica
entrer MS «Fjordtroll».
– Monica er tøff og står på
sine meninger. Hun gir seg
aldri, skryter Gunnveig av
kollegaen sin.
– Dessuten er hun rettferdig, legger matros Ronny
Myhr til.
I april 2009 ble Monica
tillitsvalgt om bord. Det var
mye på grunn av kollegaene.
– Det var Gunnveig som
mente jeg burde bli tillitsvalgt, bekrefter Monica.
Lyninnføring
Med sine 33 år, har hun i
henhold til LO sin definisjon av hvor den øvre grensa
for å kunne kalle seg ung, to
år igjen til hun blir gammel.
– Jeg var bare et vanlig
medlem da jeg tok over,
men likevel ikke helt fersk.
Jeg hadde vært mange år i
rederiet, og kjente både kollegaer og rederiledelsen godt,
forteller hun.
Hun ser på tillitsvalgtarbeidet som både lærerikt og
spennende. Kommer hun
opp i situasjoner hun er
usikker på hvordan hun som
tillitsvalgt skal løse, er hun
ikke redd for å ta kontakt.
– Jeg har ikke savnet noe
spesielt opplegg for unge tillitsvalgte. Jeg er en person
som tar kontakt selv når det
er noe jeg lurer på. Det jeg
synes mangler er en lyninnføring i tillitsvalgtarbeid.
Alle kan jo lese hovedavtalen, men det er tolkningen
av den som er vanskelig,
understreker hun.
Det hadde hun håpet det
var mer av på Trinn 1 på
Forbundsskolen.
– Vi lærte selvutvikling,
blant annet det å tørre å ta
ordet i forsamlinger. Jeg ville heller hatt fokus på hverdagslivet som tillitsvalgt.
Det burde vi fått inn med
teskje, sier hun bestemt.
«De unge»
Om grensen til LO på 35 år
for det å være ung er riktig
eller ikke, har trolig bare
akademisk interesse for folk
flest. Faktum er at Monica
Toft hele tiden snakker om
«de unge», ikke «vi unge».
STÅR PÅ: Tillitsvalgt Monica Toft i lattermild prat med Ronny Myhr på kaia i Bergen. Hun trives som tillitsvalgt i Fjord1 Fylkesbaatane selv om hun for tiden er sykmeldt.
– Noe må jeg ha å gjøre, sier hun.
– Vi må være flinke til
å ta med de unge på kurs
og arrangementer via ungdomskvotene. Mange tror
nok at dette kun er beregnet
på tillitsvalgte. Derfor må
vi bruke muligheten til å
ta med vanlige medlemmer,
sier hun.
Tro likevel ikke at hun
som tillitsvalgt overfaller
nye sjøfolk med utspekulert
kvinnelist og uimotståelig
sjarm. Det venter hun gjerne
litt med.
– De unge har ikke det
samme forholdet til viktigheten av fagforeninger som
eldre sjøfolk. Når man er
ung, tror man alt ordner seg
uansett, mens eldre har mer
livserfaring og kjenner fordelene med å ha en fagforening i ryggen. Når vi får nye
folk prøver jeg å bli kjent
med dem for å finne ut hvorfor akkurat han eller henne
trenger meg og Sjømannsforbundet. Jeg kaster meg ikke
over dem for å få dem til å
melde seg inn. Det valget må
de ta selv, påpeker hun.
Alder ikke viktig
Like kontant er hun på om
spørsmålet om alder har
noen betydning for det å
være tillitsvalgt.
– Det er viktig å ha både
unge og eldre tillitsvalgte.
De eldre har en erfaring
som de unge trenger. Alder
er ikke så viktig som personlige egenskaper. En sjømann
på 60 år kan være like flink
med unge sjøfolk som en
ung tillitsvalgt, fastholder
hun.
Fant krykker
Etter en drøy halvtime sittende ved det bakerste bordet om bord på hurtigbåten,
reiser Monica Toft seg.
– Det er bedre å stå eller gå
enn å sitte stille, smiler hun.
– Da jeg ble operert etter
ulykken ble jeg sendt hjem
uten krykker fordi jeg ikke
skulle gå så mye. Heldigvis
fant jeg noen krykker faren
min hadde liggende, så jeg
ruslet en tur på to-tre kilometer. Legen var ikke spesielt glad for det, ler hun
igjen.
Det skal nemlig mer enn
en knekt rygg til for å stoppe Monica Toft.
Maritim Logg 9/2010 ■ 33
Norsk Sjømannsforbund
Populært landsmøte på nett
Landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund ble for første
gang vist direkte via internett,
og over 600 personer fulgte
nett-streamingen daglig.
■ TEKST OG FOTO:
Roy Ervin Solstad
Det var lokalradiokjeden
for radiostasjoner tilknyttet
arbeiderbevegelsen, Radio
Riks som stod for selve filmingen i landsmøtesalen på
Oslo Plaza, og formidlingen
ut på nett.
Journalist i Radio Riks,
Knut Jeppson er godt fornøyd med tallene.
FORNØYD: Informasjonsansvarlig
Morten Øen mener direkteoverføringen var vellykket, og regner med å
gjenta suksessen også på landsmøtet
i 2014.
WEB-TV: Radio Riks overførte hele landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund
direkte på internett, men fotograf Erik Olsvik og journalist Knut Jeppson benyttet
også anledningen til å gjøre intervjuer i pausene. Her er det forbundets leder Jacqueline Smith som må svare for seg.
Tydelig signal
Det er informasjonsansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, Morten Øen også.
– Dette er rimelig bra tall,
og jeg vil anta at også flere
enn egne medlemmer har
fulgt landsmøtet på nettet,
sier Morten Øen til Maritim Logg.
Han forteller at en avis
lagde sak på hva næringsminister Trond Giske sa på
landsmøtet, før noen andre
nyhetsmedier hadde plukket
det opp.
– Det var et tydelig signal
på at i hvert fall en journalist fulgte med på streamin-
Forbundets
gamle faner
I anledning Norsk Sjømannsforbunds
100-årsjubileum 25. september 2010,
har Maritim Logg bestemt seg for å vise
fram de gamle forbundsfanene.
Bildene av de gamle forbundsfanene
har vi fått av Arbeiderbevegelsens
Arkiv. Om du kjenner til andre faner,
eller har informasjon om de fanene vi
allerede har vist bilder av, så ta kontakt på epost:
[email protected].
34 ■ Maritim Logg 9/2010
gen, smiler Øen.
Vellykket
Han er ikke redd for at et
kamera bak i salen har lagt
bånd på innledere og delegater på talerstolen.
– Jeg tviler på det. Det har
jo vært fritt fram for journa-
lister å overvære landsmøtet,
så at det har vært kamera i
salen har neppe hatt betydning, mener han.
Øen nærmest garanterer
at web-streaming blir gjennomført også på landsmøtet
om fire år.
– Tanken vår var at tillitsvalgte og medlemmer som
var interessert kunne følge
med, og i og med at det har
vært så vellykket, så blir nok
ikke det siste gang vi overfører landsmøtet direkte på
internett, avslutter Morten
Øen.
KUNNGJØRING
Fiskerikonferanse og årsmøte i Ålesund
TVU Fiskeri region Midt-Norge arrangerer Fiskerikonferanse 9-10. desember 2010 på Rica Parken Hotell i
Ålesund.
Konferansen avsluttes med lunsj fredag 10. desember
ca. kl 12 00. Deretter åpner årsmøtet.
10. desember 2010 kl 13.00, starter ÅRSMØTE i TVU fiskeri region
Midt-Norge
Konferansen åpner torsdag 9. desember kl 11.00, og er åpen
for alle fiskerimedlemmer i region Midt-Norge.
Sakliste årsmøtet:
På programmet står følgende:
■ Åpning og godkjenning av innkalling og sakliste
■ Konstituering, valg av dirigent og sekretær samt to til å under-
Norsk Sjømannsforbund
■ Sykelønn, A-trygd, sosiale rettigheter, den tariffmessige situasjonen.
■ Norsk Sjømannsforbunds fiskeripolitiske handlingsprogram
■ Fiskeripolitisk situasjon nå, og utfordringer i framtiden v/repr.
fra Fiskebåtredernes Forbund
■ Markedssituasjonen og framtidige utfordringer innen pelagisk
sektor og hvitfisk sektoren
■ Orientering om pensjon og nye pensjonsordninger v/Bjørg Borger, saksbeh. i Norsk Sjømannsforbund
■ LO favør medlemsfordeler
tegne protokollen
■ Årsberetning og regnskap 2010
■ Budsjett 2011
■ Innkomne saker
■ Valg
■ Avslutning
Saker som ønskes behandlet under sak 5 på årsmøtet, må være
servicekontoret i Ålesund i hende innen 6. desember 2010.
Påmelding til Servicekontoret i Ålesund innen 16. november
2010. Tlf: 70 10 16 30, e-post: [email protected]
Verv en kollega!
Har du fått en ny kollega i det siste? Eller vet du om en kollega som
ikke har organisert seg?
10 000
■ Fiskernes situasjon i dag v/ Werner Kiil, områdeansv. fiskeri
Du er den beste til å fortelle ham eller henne om hvor viktig det er
å ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og alle fordeler og muligheter
medlemmer i Norsk Sjømannsforbund har!
Også for deg som allerede er medlem, er medlemsverving viktig.
Jo flere medlemmer, jo større gjennomslagskraft får forbundet og de
lokale tillitsvalgte.
Verv en kollega! Det tjener også du på!
10
TUSEN
KRONER
Hovedpremien er et reisegavekort på 10 000,Les mer om vervepremier på:
www.sjomannsforbundet.no
Maritim Logg 9/2010 ■ 35
Norsk Sjømannsforbund
SIGURD A. HIMBERG, Sandefjord.
Født 29. juli 1940.
Død 21. september 2010.
Medlem siden 1. januar 1965.
Foto: Ole Rivelsrud
Foto: Roy Ervin Solstad
Dødsfall
LYDER HARRY LARSEN, Molde.
Født 27. august 1943.
Død 16. oktober 2010.
Medlem siden 1. april 1992.
ARNE FØRDE, Klokkarvik.
Født 29. august 1930.
Død 4. august 2010.
Medlem siden 1. april 1958.
INGVALD DYBVIK, Råkvåg.
Født 18. juli 1932.
Død 25. september 2010.
Medlem siden 1. april 1966.
ASBJØRN BAKKELID, Bergen.
Født 23. september 1926.
Død 11. oktober 2010.
Medlem siden 1. januar 1959.
Hedret i Oslo
Hele 15 medlemmer var
invitert til å bli hedret for
lang og tro tjeneste i Sjømannsforbundet, men bare
to møtte opp. Det forteller
regional servicesekretær Ole
Rivelsrud til Maritim Logg.
På bildet sees fra venstre
nestleder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen,
Else Marie Olafsen (25 års
medlemskap), leder i Region
Sør-Øst, Jahn Cato Bakken
og Bjørn Steinar Karlsen
med 40 års medlemsskap i
forbundet. Olafsen mottok
Sjømannsforbundets
gullmerke og Karlsen LO-nåla
for sine lange medlemskap.
I tillegg fikk de hver sin
diplom.
Hyllet i Hammerfest
Onsdag 27. oktober fikk
tre av Norsk Sjømannsforbunds
medlemmer
overrakt LO-nåla og
diplom for 40 års sammenhengende
medlemskap i forbundet og LO.
På bildet står de tre jubilantene (fra venstre) Erling
Wahl, Odd Johan Johansen
og Kjell Monsen. Bak dem
står regional servicesekretær fra regionkontoret i
Tromsø, Tove Andreassen
(til venstre) og inspektør i
NSF, Jeanette Gutierrez.
Merkeutdeling i Ålesund
Foto: Dag Ståle Farstad
TRYGVE KROSSHOLM, Halden.
Født 29. november 1915.
Død 29. september 2010.
Medlem siden 1. april 1935.
KARL OLAV LANDBERG, Kviteseid.
Født 26. mai 1921.
Død 17. september 2010.
Medlem siden 1. januar 1965.
INGVALD STRØMME, Tolvsrød.
Født 29. juni 1920.
Død 2. april 2010.
Medlem siden 1. desember 1950.
ODD ØRJANSEN, Sandhornøy.
Født 15. mars 1941.
Død 10. oktober 2010.
Medlem siden 1. desember 1957.
SIGVALD WOLD, Trondheim.
Født 1. desember 1920.
Død 9. oktober 2010.
Medlem siden 1. april 1953.
36 ■ Maritim Logg 9/2010
JUBILANTENE: Fra venstre sees leder i Region Midt-Norge, Arnstein
Aamås, Leif Jarle Haugen (40 år), Arne Otnheim (40 år), Johan P. Årvik (40 år),
Benedicte Furuvik (forbundssekretærens datter), Asbjørn Rønning (25 år),
Kåre Kalvøy (25 år), Jørn Åmelfot (25 år) og forbundssekretær Anita Furuvik.
Seks medlemmer ble tildelt hederstegn for langt
medlemskap i Norsk
Sjømannsforbund og LO.
Tre fikk Norsk Sjømannsforbunds gullmerke og
diplom for 25 års sammenhengende medlemskap, og
tre mottok LO-nåla for
40 års sammenhengende
medlemskap. Det skilte
for øvrig hele 84 år mellom den eldste og yngste
på arrangementet. Yngst
var datteren til forbundssekretær Anita Furuvik
med sine åtte år, mens
Johan P. Årvik har rundet
92 år.
Foto: Privat
TORBJØRG STORNES, Melbu.
Født 5. mai 1946.
Død 4. oktober 2010.
Medlem siden 1. november 1973.
Tariffkonferanse
Den 8-9. september ble det
avholdt tariffkonferanse i
Oslo for utenriks ferje, og i
Bergen 14-15. september for
offshore og bøyelast. Bildet er
tatt på den siste konferansen.
Medlemsmøte i Hammerfest
Foto: Roy Ervin Solstad
Medlemskontingenten
Fra 1. januar justeres medlemskontingenten til Norsk
Sjømannsforbund. Her er de nye satsene.
Fire fiskere møtte opp på
medlemsmøtet
i
Hammerfest 27. oktober. Både
pensjon, yrkesskader og
forsikringsordinger opptok
medlemmene på møtet. På
bildet står fra venstre Heino
Letzing, inspektør i Norsk
Sjømannsforbund,
Ole
Georg Koch, regional servicesekretær for Sjømannsforbundet fra regionkontoret i
Tromsø, Tove Andreassen,
Arnfinn Olaussen, Hans
Kristian Christensen, Odd
Johan Johansen og inspektør
i NSF, Jeanette Gutierrez.
Innenriksfart/utenriksfart 1,4 % av brutto lønn pr mnd.
Fraktefart
kr 450,- pr mnd.
Lærlinger fraktefart
kr 225,- pr mnd.
Fiskeri
kr 450,- pr mnd.
Lærlinger fiskeri
kr 225,- pr mnd.
LO studentmedlemskap
kr 500,- pr år
LO elevmedlemskap
gratis
Medlemmer som er uten inntekt grunnet arbeidsledighet,
skolegang, militærtjeneste, uførhet, pensjonert eller mottar arbeidsavklaringspenger betaler kr. 130,- per måned.
Den 18-20. oktober ble det
avholdt kurs i trygderettigheter og sjømannslov i regi
av
Sjømannsforbundets
Region Sør-Øst. Kursledere var Ole Rivelsrud og
Hellen Solhaug, og selve
kurset ble avholdt i Sandefjord. Fra venstre: Ole
Rivelsrud (veileder), Hellen
Solhaug (veileder), Harald
Slatlem (DOF), Dag Gjer-
Foto: Privat
Kurs i Sandefjord
drum (UMS), Arnfinn
Langlie (DOF), Berit Michelsen, Oskar Eriksson,
Walter Pettersen, Lisbeth
H. Sivertsen (alle Teekay),
Knut A. Engelsen, Kjell
A. Husebø (begge Tide
Sjø), Sivert Lund (Solstad),
Johan Sætre (Tide Sjø)
og Gaute Nordal Hansen
(Havila).
✂
Bli medlem av Norsk Sjømannsforbund!
❑ Ja, jeg ønsker medlemsskap i Norsk Sjømannsforbund.
Fylles ut av nytt medlem
Fornavn:........................................................................................................ Personnr. (11 siffer): .....................................................................................................
Etternavn: .................................................................................................... Fartøyets navn:..............................................................................................................
Adresse: ...................................................................................................... Rederiets navn: .............................................................................................................
Postnr. .............................................................................. Sted: .................................................................................................... Kryss av hvis du er lærling
❑
E-post: ............................................................................... Tidligere fagorganisert – hvor og når: ....................................................
Telefon: ......................................................................................................... Din underskrift: ...........................................................................................................
Alternativt kan du melde deg inn via vår internettside på www.sjomannsforbundet.no
eller skrive en e-post til oss på adressen: [email protected]
Maritim Logg 9/2010
7/2010 ■ 37
Norsk Sjømannsforbund
for Supertanker
LOfavør er et fordelsprogram som med sine
865.000 medlemmer får til svært gode avtaler
for deg, også i privatlivet.
Les mer på lofavor.no
LOfavør ann okt 210x148.indd 2
17.10.10 14.59
✂
Norsk Sjømannsforbund
Svarsending 0688
0090 OSLO
38 ■ Maritim Logg 7/2010
Prøvelseskjøring
Kurs i Tromsø
Norsk Sjømannsforbund, Region Nord avholder kurs i tarifforståelse på SAS-hotellet i Tromsø 11-13. januar 2011.
Kurset er åpent for medlemmer og tillitsvalgte i regionen
som går på innenriksavtalen. Temaer som blir tatt opp er
tarifforståelse av innenriksavtalen, ferieloven i forhold til
skiftplan og pensjonstrygden for sjøfolk.
Ta kontakt med Astrid eller Jeanette på regionkontoret snarest, eller senest 9. desember 2010 på telefon 77 61 37 50
eller epost [email protected] eller
[email protected].
Sjøfolkenes Seniorklubb i Bergen
Møteplan andre halvår 2010
24. november
■
Møtene avholdes i Norsk Sjømannsforbunds lokaler
i Østre Muralmening 1B, Bergen kl. 12.30
■ Vi har plass til flere medlemmer. Møt opp eller ta
kontakt med foreningens sekretær Samuel Monslaup på telefon: 958 29 998.
Skal du gå av med pensjon?
Du kan opprettholde medlemskapet i Norsk Sjømannsforbund også etter at du er gått av med
pensjon. I medlemskapet ligger:
● Kollektiv Hjemforsikring innboforsikring)
● Gruppelivsforsikringen
● Lofavør kort med rabattordninger på blant annet
advokatbistand, reiser, bøker med mer.
● Medlemsbladet Maritim Logg.
● Du har også tilgang til å leie våre flotte hytter i
Jotunheimen og våre ferieleiligheter i Oslo og
Spania.
Alt dette betaler du kun 120,- per måned for! Vi
sender deg faktura automatisk hvert kvartal, eller
du kan opprette en avtalegiro på kontingenten.
■ BREKKJERNET,
sa 13-åringen bestemt.
Jeg tror jeg må ha sett ut som en uer som nettopp er blitt fisket opp. Øynene
mine var store og vidåpne. Jeg skjønte absolutt ingenting.
Misforstå meg rett. Jeg vet veldig godt hva et brekkjern er. Siden i sommer
har jeg pusset opp hus både utvendig og innvendig. Et brekkjern tilhører nær
sagt min daglige utrustning. Det er alltid en spiker som skal ut eller en plate
eller en planke som skal vekk. Da vi begynte oppussingsprosjektet vårt i juni
trodde vi at det bare var badene som skulle tas. Det ble med tanken. Siden den
gang har vi byttet trapp og flyttet på vegger både oppe og nede. I tillegg må vi
legge nytt tak innvendig i flere rom. Målet var å bli ferdig til jul. Nå er jeg ikke
lenger sikker på hvilken jul vi snakker om. Så fortell ikke meg om brekkjern. Jeg
spyr snart av synet av snekkerutstyr.
Problemet med datteren min sitt utsagn var at vi ikke snekret. Vi satt i bilen.
Det var tidlig på morgenen, og det var kuldegrader. Jeg hadde akkurat startet
bilen for å tine opp frontruta innenfra, og var på vei ut for å skrape av isen
på utsiden. Før jeg kom så langt flyttet jeg girspaken fra første gir til fri. Det
forstod hun lite av, så jeg måtte forklare at bilen ville flytte seg hvis motoren
gikk med bilen i gir, med mindre jeg koblet motoren fra drivhjulene, med det
som i gamle dager ble kalt for koblingen. Det var da hun foreslo at jeg kunne
bruke brekkjernet.
Om tre år kan jentungen begynne å øvelseskjøre med bil. Jeg kan ikke si jeg
gleder meg veldig. Læringskurven hennes blir bratt. Det viste seg nemlig at
brekkjernet hun pratet om, langt i fra var mitt velbrukte snekkerverktøy, men
håndbrekket, eller parkeringsbremsen om du vil. Jeg snakket om kløtsjen. Den
er lite egna å dra i når man skal gire. Med mindre man ønsket å legge seg til en
kjørestil som kunne fått John Cleese’ «Silly Walks» til å fremstå som en normal
måte å bevege seg på.
Ulempen er jo at ungen bortimot har krav på at jeg som far er mitt ansvar
bevisst. At jeg blir med henne på øvelseskjøring når hun blir 16. Jeg har snakket
med en del fedre som har øvelseskjørt med sine barn. Noen er helt rolige og sier
ingenting, mens andre for sikkerhets skyld sjekker både bil- og livsforsikringer
før de nervøst setter seg i passasjersetet med sykkelhjelm på hodet.
Jeg lurer på om man som opplæringsansvarlig er like nervøs når man slipper
til lærlinger ved roret om bord i båter. De siste dagene har jeg nemlig oppdaget
nye ansikter på brua på båten jeg pendler med hver morgen og ettermiddag.
Samtidig har båten begynt å sette ned farta midtfjords før den siger så sakte,
så sakte inn mot kaia før den uten å stoppe opp rett før kaia, i stedet dytter
i den fire-fem ganger før den ligger stille og landgangen legges ned. Det skjer
mens offiserene på brua ser forbausende rolige ut.
Erfaringsmessig har jeg store vansker med å se at jeg vil klare å forholde
meg like rolig om jentungen min dytter til garasjevegger og kantsteiner fire-fem
ganger før hun får bilen til å stå stille.
Heldigvis har jentungen selv kommet opp med løsningen om prøvelseskjøringen blir en for stor psykisk belastning for meg, og fysisk på bilen.
Da er det bare å røske i brekkjernet.
Ta kontakt med et av våre kontorer, slik at du blir
registrert som pensjonist – medlem:
Hovedkontoret: 22 82 58 18/ 22 82 58 09
Region Vest: 55 90 73 80
Region Midt Norge: 70 10 16 30
Region Nord: 77 61 37 50
Region Sør-Øst: 33 46 33 49
ss
Solstad
lagside
Maritim Logg 9/2010
7/2010 ■ 39
Norsk Sjøoffisersforbund
Hovedkontor Oslo
Maritimt Hus, Rosenkrantz´gt 15
Postadresse
Postboks 2000, Vika, N-0125 OSLO
Telefon
22 00 55 00
Faks
22 00 55 01
Bank
6027 05 11662
E-post:
[email protected]
Internett: www.sjooff.no
Avdelingskontor Ålesund
Tollbugt. 8, N-6002 Ålesund
Telefon
70 10 13 80
Faks
70 10 13 89
E-post:
[email protected]
Asbjørn Furnes, avdelingsleder
Telefon privat: 70 18 09 34
Trond A, Dyb, rådgiver
mobil: 91 75 21 42
Distriktskontor Bergen
Nordnesgt 35, N-5005 BERGEN
Telefon
55 90 24 66
Faks
55 90 24 67
E-post:
[email protected]
Leif Ivar Bakke, rådgiver
Mobil: 41 47 65 99
Kontaktpersoner Oslo-kontoret
Hans Sande, direktør
Mobil: 91 61 69 94
Ove R. Nielsen, ass. direktør
Mobil: 91 84 45 41
Tore Gjestrum, spesialrådgiver
Mobil: 95 13 84 35
Bernhard Lie-Nielsen, seniorrådgiver
Mobil: 95 92 37 57
Rune Larsen Røine, seniorrådgiver
Mobil: 95 13 84 32
Rune Mortensen, avdelingsleder
Mobil: 97 46 29 91
Omar Jørgensen, journalist
Mobil: 91 84 87 16
Hilde A. Brubakk, rådgiver informasjon
Mobil: 97 14 93 09
Styret
Harald Åge Weines, Harstad,
styreformann
Claus Horntvedt, Sandefjord,
nestformann
Edgar Andersen, Kvinesdal
Terje Bergesen, Sandnessjøen
Terje Kallevåg, Bømlo
Roy Kjellevold, Valevåg
Gøran Rishaug, Sortland
Johnny Skjevling, Kristiansund
Olav Støbakk, Godøya
Øystein Torp, Larvik
Erling Torpe, Øystese
Kjersti S. Wengshoel, Forsand
Alf Zachariassen, Hammerfest
Tommy Øvstegård, Fiksdal
40 ■ Maritim Logg 9/2010
UTVIKLING AV REDNINGSUTSTYR: Norsk Sjøoffisersforbund jobber aktivt i IMO for å forbedre redningsutstyret om bord. Denne høsten
Mekanisk stabile livbåt
I IMO: Run
e Mortensen
1. juli 1986 ble det påbudt
med «on-load release» livbåtkroker. Estimater har
indikert at over 100 sjøfolk
over hele verden har mistet livet i livbåtulykker på
1990 tallet. I 1999 ble ulykker med livbåter tatt opp i
IMOs sjøsikkerhetskomite.
IMO anerkjente problemet
med livbåtulykkene og det
ble en del av underkomiteen Design and equipment’s
(DE) agenda under punktet
«Measures to prevent acci-
dents with lifeboats». Det er
et omfattende saksområde
hvor det har vært drøftet frifall livbåter, fast rescue båter,
livbåtøvelser og trening, for
å nevne noen punkter.
Norsk Sjøoffisersforbund
arbeider i IMO gjennom
deltagelse i delegasjonen til
The International Federation of Shipmasters’ Associations (IFSMA). IFSMA har i
denne saken engasjert seg i
en bredt sammensatt industrigruppering kalt Industry
Lifeboat Group. I industrigruppen deltar IFSMA
sammen med blant annet de
internasjonale
rederiorganisasjonene, lasteeiere, sjøforsikringsinteresser, ITF og
Nautical Institute. Kort sagt
en meget bred og omfattende
gruppering innen shippingindustrien som står samlet i
arbeidet med å forbedre sikkerheten til sjøfolk ved bruk
og vedlikehold av livbåter.
Engasjerer mange
Arbeidet med livbåtulykkene har vært preget av stort
engasjement, og har så langt
resultert i flere revisjoner
av SOLAS, LSA-koden og
anbefalinger
vedrørende
testing av livredningsutstyr.
IMOs sjøsikkerhetskomite
har utgitt 12 sirkulærer om
ulike aspekter rundt tiltak
mot livbåtulykker. I den
senere tid har arbeidet vært
Reagerer skarpt
på avisartikkel
har livbåtkroker vært et sentralt punkt. Foto: Omar Jørgensen
kroker kan spare liv
fokusert rundt utvikling av
regelverk og retningslinjer
for evaluering og utskifting
av «on-load release» livbåtkroker.
Industry Lifeboat Group’s
målsetning er et regelverk
med tilhørende retningslinjer som ivaretar sikkerheten
til sjøfolk som skal bruke
og vedlikeholde livbåtkroker. Denne målsetningen
kan best oppnås gjennom å
designe livbåtkroksystemer
som er mekanisk stabile. En
mekanisk stabil livbåtkrok
betyr at livbåtkrok er designet slik at vekten av livbåten
vil virke som en lukkende
kraft på livbåtkroken, og
dermed unngå utilsiktet eller
for tidlig utløsning av livbåtkroken. Denne tekniske
egenskapen må opprettholdes under alle operasjonelle
forhold, over hele krokens
levetid, uavhengig av potensiell korrosjon og slitasje.
Bekymret
I oktober var en ad hoc
arbeidsgruppe samlet i IMO
for å utarbeide blant annet
et utkast til retningslinjer
for evaluering og utskifting
av «on-load release» livbåtkroker. Utkastet til retningslinjer som er avtalt, og
støttet av de fleste medlemslandene som var til stede på
arbeidsgruppens møte, inneholder per i dag ingen krav
til evaluering av stabiliteten
til livbåtkroker. Industry
Lifeboat Group har i den
forbindelse utrykt alvorlige
bekymringer, og stilt spørsmål om hvor vidt retningslinjene er egnet til formålet –
å evaluere on-load release
livbåtkroker.
Norsk Sjøoffisersforbund
mener i likhet med Industry
Lifeboat Group at regelverk
og retningslinjer som ikke
tar hensyn til livbåtkrokenes
stabilitet i designfasen ikke
er egnet til evaluering av livbåtkroker. Arbeidsgruppens
utkast til retningslinjer skal
behandles av IMOs sjøsikkerhetskomité i månedsskiftet november/desember.
Norsk Sjøoffisersforbund
reagerer skarpt på en
artikkel i Romsdals Budstikke nylig, og har sendt
følgende tilsvar til avisa
under tittelen «Uhørt»:
Norsk
Sjøoffisersforbund leser med forferdelse
i Romsdals Budstikke 25.
oktober at samferdselssjef
Arild Fuglseth i Møre og
Romsdal støtter MRF i
redusert bemanningskrav
for fergen M/F Ørsta.
–
Sjøfartsdirektoratet
har ansvaret for å fastsette bemanning av fartøy ut
fra sikkerhetshensyn. Det
er uhørt at en tilfeldig
samferdselssjef
blander
seg inn i slike saker, sier
avdelingsleder for sjøsikkerhet, Rune Mortensen.
Tekniske
problemer
ved mottak
av e-post
Forbundet skiftet ITleverandør ved årsskiftet,
noe som blant annet medførte overgang til ny server. I etterkant av omleggingen er det avdekket
sporadiske kommunikasjonsproblemer når det
gjelder e-post. Derfor:
Har du sent e-post til forbundet uten å ha mottatt
svar? Vennligst send din
henvendelse på nytt.
Maritim Logg 9/2010 ■ 41
Norsk Sjøoffisersforbund
SAMMENSVEISET: Under fagkursene på Gol knyttes deltakerne tett sammen.
Kurs etter kurs etter kurs...
Høst er kurstid for medlemmer i Norsk Sjøoffisersforbund. Og snart er neste års
program spikret.
■ TEKST OG FOTO:
Omar Jørgensen
– Kurs og konferanser er en
av forbundets bærebjelker.
Målet er å knytte medlemmene nærmere til oss og
samtidig høyne deres kompetanse, sier direktør, sjøkaptein Hans Sande. Han
legger til at ledelsen nå er i
sluttfasen av en evaluering
av hele kurstilbudet. Han
går langt i å antyde lanse-
42 ■ Maritim Logg 9/2010
ring av spennende nyheter
neste år i tillegg til videreføring av populære gjengangere på kursfronten.
– Vi må hele tiden være på
jakt etter kurs som er tilpasset medlemmenes ønsker og
behov. Det er særdeles viktig
fordi de bruker av sin verdifulle fritid når de velger kurs,
fortsetter Sande.
Vital «60-åring»
Helt siden sammenslåingen
av Norges Skibsførerforbund og Norsk Styrmandsforening i 1995 har Norsk
Sjøoffisersforbund
arrangert fagkurs. I vår gikk kurs
nummer 60 av stabelen. Det
betyr at etter høstens to siste
samlinger har nesten 1.300
medlemmer fullført kurset.
Fagkursene er selvfølgelig revidert og forandret en
rekke ganger opp gjennom
årene, men en fellesnevner
er at langt de fleste er arrangert på Pers på Gol.
– Stedet er ikke tilfeldig
valgt. På Gol får deltakerne
meget god anledning til å
bli godt kjent både faglig og
privat. De blir rett og slett
en sammensveiset gjeng,
forklarer Sande.
Teori og praksis
Kurset dekker IMO-kravene
i ISPS-koden for Ship Secu-
rity Officer (SSO) og kursdeltakerne blir også assessorer og instruktører i henhold
til
STCW-konvensjonen.
Kursene på Gol er gjennom
mange år gjennomført i tett
samarbeid med Norwegian
Maritime Safety Consultants (NMSC) som holder
til i Sandefjord.
Maritim Logg var observatør da førstelektor PerEinar Rosenhave i oktober
holdt kurs i opplæring og
bedømmelse i forbindelse
med kadettordningen.
Før denne delen av kurset
hadde seniorrådgiver Tor
Gunnar Eide loset forsamlingen trygt gjennom secu-
GRUPPEARBEID: foredragsholder Per-Einar Rosenhave i diskusjon med en av
arbeidsgruppene.
ritydelen.
– En hovedmålsetning for
assessorer er å flytte fokus
fra skolens eksamen til praktiske demonstrasjoner av
sikker og effektiv utførelse
av de nødvendige funksjonene om bord, understreker
Rosenhave overfor Maritim Logg. For å få fram sitt
budskap veksler han hyppig
mellom teoretiske innlegg
og praktiske oppgaver deltakerne løser som gruppearbeid.
Han viser hvordan STCWkonvensjonens innhold og
regelverk skal brukes for
å kartlegge opplæringsbehov, fastsette opplæringsmål innen medlemmenes
ansvarsområde, planlegge
og presentere et treningsopplegg og til slutt forklarer
han hvordan assessor skal
foreta sin bedømmelse.
– Jeg vektlegger at læring
er en aktiv prosess. Instruktøren må derfor etterstrebe
at kadetten hele tiden får
hensiktsmessig og meningsfylt arbeid å bryne seg på.
Likeledes er ros og oppmuntring et langt bedre virkemiddel for effektiv læring
enn kjefting og smelling, sier
Rosehave, før han avslutter
med gode råd til framtidens
instruktører:
– Vær forberedt! Gode forberedelser er nødvendig for
å oppnå gode resultater. Og
bløff aldri for å dekke over
hull i kunnskapene. Hvis du
ikke kjenner svaret, innrøm
det - dette vil bli respektert.
Og for all del: Snakk aldri
«ovenfra og ned», gi inntrykk
av at det er felles problemer
man søker løsninger på.
gangen fra normaloverenskomst
til
minstelønnsoverenskomst
innenriks
medfører enda større trykk
på de tillitsvalgte. Vi synes
de gjør en formidabel jobb,
og de får kanskje ikke alltid
den honnør de fortjener fra
medlemmene de representerer, sier Rune Larsen Røine.
Han understreket flere
ganger i løpet av kurset at
erfaringsoverføring til nye
tillitsvalgte er meget viktig.
– Ta vare på all skriftlig
dokumentasjon, oppfordret
han.
I sin omfattende juridiske
gjennomgang understreket
Lillan Norseng at tillitsvalg-
te raskest mulig bør legge
nettsiden www.lovdata.no
inn som en personlig favoritt.
– Her har tillitsvalgte et
meget nyttig verktøy i sitt
daglige arbeid. Alle lover og
forskrifter ligger oppdatert
på denne nettsiden, sa hun.
Deltakernes
tilbakemelding under oppsummeringen var at absolutt alle tillitsvalgte burde få med seg
dette kurset.
Meld deg på kurs neste år
Dato for alle forbundets
kurs neste år fastsettes senere i høst. Følg med på nettet
og i Maritim Logg.
Jus- og forhandlingskurs
Seniorrådgiver Rune Larsen
Røine og advokat Lillann
Norseng holdt 20.-21. oktober kurs i jus og forhandlinger i Maritimt Hus i Oslo.
Det er en fordel om deltakerne på dette kurset på
forhånd har gjennomført
grunnleggende tillitsvalgts
kurs.
– I tillegg til den juridiske
gjennomgangen foretok deltakerne et dypdykk i tariffsystem og lokale forhandlinger. Vi satte også av god tid
til praktiske oppgaver, sier
Larsen Røine til Maritim
Logg.
Underveis i kurset oppsto
det som alltid mange friske
diskusjoner.
– Denne gang sto blant annet
lokale forhandlinger i fokus.
Ikke uventet fordi over-
GOD STEMNING: Juridiske spissfindigheter er ikke alltid knusktørt stoff - i alle
fall ikke slik de blir presentert under forbundets kurs. Over sitter replikken løst da
kursleder Rune Larsen Røine diskuterer med Geir Olsen, Pål Aslak Eriksen og Atle
TrollebøAdvokat Lillann Norseng, Gjert Daniel Sundelin og Alf Zakariasen ser også
ut til å trives.
«Førstereis« på tillitsvalgts kurs. Les mer i desemberutgaven av Maritim Logg
Maritim Logg 9/2010 ■ 43
Norsk Sjøoffisersforbund
Opptatt av tariffoppgjøret
SEVEN PACIFIC: F.v. kaptein Karl Nordheim, overstyrmann Kåre Ljøen og 1. styrmann Atle Lopez.Alle foto: Rune Larsen Røine.
– Skipsbesøkene fant sted
kort tid før lønnsoppgjøret
utenriks. Spørsmål og diskusjoner rundt tariffen sto derfor i høysetet, forteller Larsen
Røine til Maritim Logg.
i ne
Larsen Rø
Rune Larsen Røine var på
skipsbesøk i Den Helder 4.til 5.
oktober og Rotterdam 7. til 15.
oktober.
Skipsbesøk: Rune
44 ■ Maritim Logg 9/2010
Han sitter igjen med det inntrykk at offshore serviceflåten sliter med dårlige rater
for tiden.
– En del har lange kontrakter, men etter hvert som
disse reforhandles synker
inntjeningen dramatisk, sier
han.
Han noterte seg at det blir
stadig færre skip å besøke i
Rotterdam.
– Men på den annen side,
de fleste fartøy med nordmenn har dess flere norske
offiserer om bord. Tidligere
besøkte vi mange skip med
bare en norsk kaptein om
bord.
Store variasjoner
Når det gjelder i Den Helder er det store variasjoner
i bruken av norske sjøfolk
på NOR-, utenlandske- og
NIS-registrerte offshore servicefartøy.
– På noen av de utenlandske er det ingen norske om
bord, men for eksempel
engelske offiserer og filippinske underordnede. NISbåtene hadde noen få norske
toppoffiserer og utenland-
ske underordnede, sier Rune
Larsen Røine.
Han trekker fram et DOFfartøy som eksempel. Her
var det kun kaptein, overstyrmann og maskinsjef
som var norske.
Seilas i utsatte områder
Om bord i de fartøyene som
seilte gjennom Adenbukten
kom det klart fram at dette
var en stor belastning for
besetningen. Nå når det er
klart at piratvirksomheten
opererer over stadig større
områder så reagerer med-
BOW CHAIN: Overstyrmann Erik
Istad.
fens bestemmelser om kompensasjon for farledsbevis.
Noen har fått noe og andre
ikke.
Knutsen OAS har tatt om
bord filippinske styrmenn på
bøyelasterne og lærer dem
opp til å bli DP-operatører.
Til tross for at Knutsen OAS
hevder at de skal brukes i
Brasil så er dette noe som
gjør offiserene urolige for
sin framtidige jobb.
REM MERMAID: Overstyrmann Finn Hartvigsen (t.v.) og kaptein Idar Adolfsen.
Velferdsgoder
ELISABETH KNUTSEN
lemmene på at seilingsområdet for ekstra økonomisk
kompensasjon er for lite. De
mente at sikkerhetssonene
burde utvides kraftig.
Særlig på ett fartøy var
alle klar på at rederiet burde
få støtte for sin søknad om
å få lov til å sette om bord
godt kvalifiserte væpnede
vakter.
Årets tariffoppgjør
Holdningen var klar blant
medlemmene at det i år
måtte gis tilsvarende lønnsøkning som de på land har
fått. På NIS-skip var de også
klare på at de ikke måtte bli
større lønnsmessig avstand
mellom NOR- og NIS-båtene. I alle fall måtte de få det
samme prosentmessige tillegget mente de.
Det var mange spørsmål om
pappapermisjon, fri i forbindelse med fødsel av eget
barn, retten til fri og lønn
ved barn og barnepassers
sykdom etc.
Her henviste Larsen Røine til pappaskrivet som ligger på www.sjooff.no.
Særlig de som nærmer seg
aldersgrensen hadde mange
spørsmål om pensjonen og
mange kjenner ikke regelverket i detalj, sier Rune
Larsen Røine.
Etter oppfordring fra flere
medlemmer jobber forbundet nå med en bedre oppdatering av informasjonen
om ferieboligene på hjemmesiden.
Farledsbevis
Mange var opptatt av tarif-
Maritim Logg 9/2010 ■ 45
Norsk Sjøoffisersforbund
Medlemsfordeler:
■ Kollegastøtteordningen
Norsk Sjøoffisersforbunds kollegastøttegruppe er et tilbud til
medlemmer som har vært utsatt
for spesielle påkjenninger i tjenesten om bord. Som medlem kan
du når som helst kontakte koordinatoren. Han formidler kontakt til
gruppens medlemmer eller andre
som kan være en samtalepartner
eller støtte for deg.
Kollegastøttegruppen:
22 00 55 00
91 84 45 41 (mobil)
■ Gratis advokathjelp
Som medlem i Norsk Sjøoffisersforbund kan du få gratis
juridisk bistand også i private
saker. Forutsetningener at du
INNMELDING
kontakter advokaten, Sigmund
Z. Berg, på avtalte tidspunkter
og at henvendelsen kan besvares på telefon. Dersom henvendelsen fører til en konkret sak for
medlemmet, må videre oppfølging
og betaling avtales direkte med
advokaten.
Advokaten har satt av tid til å
hjelpe medlemmer av forbundet
hver fredag fra kl. 09.00-10.30.
I dette tidsrommet kan du ta
direkte kontakt på telefon 69 36
73 00. Mener du at du trenger
juridisk assistanse i en jobbsak,
kontakter du Norsk Sjøoffisersforbund, tlf. 22 00 55 00.
■ Forsikringer
Dette er inkludert
i medlemskapet:
Medlemmer som betaler aktiv
medlemskontingent, er dekket av
en livsforsikring på kr 150 000.
Forsikringen gjelder til du fyller
62 år, og Norsk Sjøoffisersforbund
betaler premien.
Ingen andre forsikringer følger
automatisk gjennom medlemskapet. Du må selv melde deg på for
å være på de øvrige medlemsforsikringene.
Dette kan du kjøpe:
Som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund kan du få gode forsikringer til en gunstig pris.
Norsk Sjøoffisersforbund
• innboforsikring
• livsforsikring for ektefelle/
samboer
• bilforsikring
• villaforsikring
• fritidsbåtforsikring
• fritidshusforsikring
• ulykkesforsikring
• verdigjenstandsforsikring
• reiseforsikring
• barneforsikring
Du kan sjekke priser og få mer
informasjon på www.sjooff.no –
velg Forsikring.
22 00 55 00
[email protected]
Hvori opptatt
Norsk Skibsførerforbund (stiftet 1889)
Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910)
Maritimt Hus • Rosenkratz´gt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefaks: 22 00 55 01 • Telefon: 22 00 55 00
Bankgiro: 6027.05.11662 • Org. nr.:974 266 997
E-postadresse:
(navn/deler av navn som ikke brukes, skrives i parentes)
Skipets navn:
Fødselsdato:
Rederi:
Norsk personnummer:
Fartsområde (innenriks/utenriks etc):
Sertifikat (hva slags):
Stilling:
Utstedt når (år):
Tariffavtale:
Gateadresse:
Postadresse/-sted:
Telefon (privat/mobil/arbeid):
Er du, eller har du tidligere vært medlem
av enn annen maritim fagforening?
Ja
Nei
Hvis ja, oppgi hvilket forbund?
Jeg tillater og ønsker at Norsk
Sjøoffisersforbund
sender meg informasjon per e-post
i spesielle/viktige saker:
Ja
Undertegnede ønsker med dette å melde seg inn i Norsk Sjøoffisersforbund, og
forplikter seg samtidig til å opptre som en lojal kollega. Videre lover jeg å overholde forbundets lover, og vil ikke ta plassen etter en kollega som har mistet
denne fordi han har overholdt forbundets bestemmelser.
I tillit til forbundet og dets styre, undertegner jeg dette under forutsetning av at erklæringen aldri
vil bli anvendt til lojale medlemmers skade.
Nei
Dato:
Underskrift:
Opphørte år:
Kontingenten er kr 320,- pr. måned.
46 ■
■ Maritim
Maritim Logg
Logg 9/2010
1/2010
46
Ta kopi av siden eller kontakt Sjøoffisersforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet.
Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding.
Fullt navn:
Kjøp julegaven på nettet
Bestill nå på http://shop-sjooff.no
Vær rask med å bestille, så er varen fremme i god tid før jul
Kampanjeprisen varer fra 10. november til 15. desember.
Softshell jakke til dame og herre
Moderne 3-lags softshelljakke med fleece innvendig.
Før pris kr 599,- nå kampanjepris kr
399,- inkl frakt
kt
W
Windstopper
jjakke
M
Microfleece
med vindtett for
i høy kvalitet.
Midjeveske
FFør pris kr 499,-
Romslig med mange
praktiske detaljer. 22x20x8cm
nnå kampanjepris kr
299,- inkl frakt
North Face Duffle Bag
70 L, (str M)
Meget slitesterk og PVC-fri.
Komprimeringsstropper og
skulderstropper
Bestselger fra North Face.
Veiledende pris. 1290,Farger sort eller rød
Før kr 259,- nå kampanjepris
kr 199,-
North Face Duffle Bag
90 L, (str L)
Meget slitesterk og PVC-fri. Komprimeringsstropper og skulderstropper
Bestselger fra North Face.
Veiledende pris. 1490,Farger gul, sort eller rød
Før kr 895,- nå kampanjepris kr 695,- inkl. frakt
Før kr 995, nå kampanjepris kr 795,- inkl. frakt
– alle priser inkludert frakt til ditt lokale postkontor i Norge
– enkelt og oversiktlig
Begrenset antall, først til mølla...
Maritim Logg 9/2010 ■ 47
Norsk Sjøoffisersforbund
Liv-Torill Moen
forsikringskontoret r
svare
Langtidssykemeldt
– Jeg er blitt langtidssykemeldt, og det
er usikkert om jeg kommer tilbake i
arbeid igjen. Hva betyr dette for mine
forsikringer gjennom forbundet?
– Alle yrkesaktive medlemmer er med
på den obligatoriske livsforsikringen
som NSOF betaler. Denne forsikringen gir en utbetaling på kr 150 000
ved dødsfall. Dersom du ikke kommer
tilbake i arbeid, og skifter til passivt
medlemskap, går du ut av den obligatoriske livsforsikringen, forteller LivToril Moen på forsikringskontoret.
– Du kan likevel velge å fortsette
som aktivt medlem. Da beholder du
livsforsikringen selv om du ikke er i
arbeid.
Husk at du kan videreføre alle de
øvrige forsikringene du er med på
gjennom NSOF, så lenge du opprettholder medlemskapet – passivt eller
aktivt.
– En annen ting jeg lurer på: Min
sønn går i mine fotspor, og er juniormedlem i NSOF. Hva slags forsikringer kan han tegne?
– Som juniormedlem er han omfattet av den obligatoriske livsforsikringen. I tillegg kan han tegne kollektiv
innboforsikring og alle de private
skadeforsikringene han trenger. Vi
fikk nylig avtalegiro for de private
skadeforsikringene. Det betyr at man
nå kan betale forsikringspremien
hver måned om man ønsker. Det er
fortsatt også mulig å betale kvartalsvis, halvårlig eller årlig. Be sønnen
din kontakte forsikringskontoret dersom han ønsker å få et tilbud på sine
forsikringer. Ring 22 00 55 00, oppfordrer Liv-Toril Moen.
Sjøens kvinner
For første gang er det kommet en
samlet framstilling av kvinnenes
innsats i og for den norske handelsflåten. Forfatteren Elisabeth
Lønnå lanserte nylig sin bok
«Sjøen kvinner – ute og hjemme»
i Oslo Sjømannsforening.
Det er denne foreningens stiftelse som har engasjert forfatteren. Lønnå har brukt tre år på
det omfattende bokprosjektet.
– En hovedmålsetning med
boka er å sette søkelys på de
mange ukjente kvinnene som
har vært med på å løfte fram
den norske handelsflåten, sa hun
under lanseringen av boka.
Maritim Logg har tidligere
intervjuet Elisabeth Lønnå i forbindelse med prosjektet (utgave
nummer 7 – 2010).
Boka kan bestilles gjennom
Oslo
Sjømannsforening
og
ytterligere informasjon finnes på
www.spartacus.no.
48 ■ Maritim Logg 9/2010
4/2010
SPENNENDE HISTORIE: - Helt fra begynnelsen av forrige århundre gjorde kvinner seg gjeldende i et
ellers mannsdominert miljø, påpeker Elisabeth Lønnå. Foto: Omar Jørgensen
Workshop
Ærverdig skipperforening
Seniorrådgiver Rune Larsen
Røine var invitert til å holde
foredrag på medlemsmøtet
i Tromsø Skipperforening
26. oktober. Hovedtema var
pensjon, men etter ønske fra
forsamlingen ble det også
informert om forbundets
kamp mot sosial dumping
og forbundets forhandlingssystem.
Tromsø Skipperforening
ble stiftet i 1879 og har i dag
ca 80 betalende medlemmer.
De driver aktivt med 8 til
10 medlemsmøter i året, og
ofte inviterer de foredragsholdere.
Arbeidsretten
behandler risikotillegg i Mexicogulfen i mars
Sjømannsorganisasjonene ble som kjent ikke
enige med Norges Rederiforbund (NR) om risikotillegg for skip som opererte i fareområdet etter
Deepwater
Horizonulykken.
– Organisasjonene stevnet derfor i sommer NR
for Arbeidsretten. Saken
er foreløpig berammet
til 15.-17. mars neste
år, sier advokat Birger
Mordt til Ukesinfo.
Mordt kommer til å
føre sjøfolk som var i
farvannet så lenge den
ukontrollerte utblåsningen varte, som vitner i
saken.
Kravet om risikotillegg
gjelder mannskap på offshore servicefartøy som
går på NOR-avtalen.
Samme dag som Maritim
Logg gikk i trykken deltok
direktør, kaptein Hans Sande på et temamøte om Brasil
i Nærings -og handelsdepartementets regi. Møtet drøftet
blant annet hvordan dagens
rammebetingelser og virkemiddelapparat tjener norske
næringsinteresser i Brasil,
og det var egne workshops
om skipsfart og offshore.
Det kommer reportasje
fra møtet i neste utgave.
Leder Per-Kristian Langaune i Tromsø Skipperforening. Foto Rune Larsen Røine.
Bekymret over sen avløsning i Brasil
Norsk Sjøoffisersforbund
har skrevet brev til Utenriksdepartementet
hvor
forbundet uttrykker sterk
bekymring for visumsproblemer i Brasil. I brevet, som
er stilet til utenriksminister
Jonas Gahr Støre, heter det
blant annet: «Brasil blir et
stadig viktigere land for
norsk skipsfart. En rekke
offshore servicefartøy opererer i farvannet utenfor
landet og prognosene tilsier at norsk tilstedeværelse
vil øke rekordraskt i årene
framover.
Det viser seg dessverre at
mannskapsskifte ofte byr
på store problemer. Norske sjøfolk blir til stadighet
forsinket når de skal reise
hjem blant annet fordi avløserne ikke kommer om bord.
Hovedårsaken er byråkratiske problemer – først og
fremst når det gjelder visum
til Brasil.
Senest i dag var vi i kontakt med hovedtillitsvalgt
for skip tilhørende OSM.
Her blir mannskapsskiftet
i beste fall forsinket med
tre uker. Tilfellet er langt
fra enkeltstående, og det er
åpenbart at slike forsinkelser
medfører store belastninger
for så vel sjøfolk som familie
hjemme i Norge».
Forbundet ber avslutningsvis departementet bruke sine
diplomatiske kanaler for å
få bukt med problemet.
En av hovedjobbene for
forbundets rådgivere er å
løse enkeltsaker på vegne
av medlemmer. For kort tid
siden vant et medlem fram i
en tvistesak om loss of license som har pågått i lang tid.
Vedkommende fikk utbetalt
ca 650.000 kroner inkludert
renter.
Kontingenten
øker med 10
kroner
Kontingenten for aktivt seilende øker fra 320 til 330
kroner fra 1. januar 2011.
Fra samme tidspunkt øker
kontingenten for junior- og
passive medlemmer fra 55
til 60 kroner.
Høringssvar om
Ny folketrygd
Ønsker du nyhetstjeneste på engelsk?
Hvis du seiler under NIS
eller FOC-flagg kan du kanskje ha nytte av forbundets
engelskspråklige nyhetstjeneste, News in Brief?
Skip som ønsker denne tje-
Vant fram i
forsikringssak
nesten oppfordres til å sende
e-post til [email protected].
News in Brief blir også
lagt ut på www.sjooff.no i
utskriftsvennlig versjon.
Sjømannsorganisasjonene
har sendt inn et felles
høringssvar til arbeidsdepartementets forslag til
midlertidig tilpasning av
Sjømannspensjonen til Ny
Folketrygd.
Les mer på www.sjooff.no
Maritim Logg 9/2010 ■ 49
leserinnlegg
Er Norge en god nok kunnskapsnasjon
når det gjelder sjøfart?
Vi trenger flere kunnskapsrike sjøoffiserer med mer
solid spisskompetanse, skriver Kaare André Kopperud i
dette leserinnlegget. Kopperud er tidligere generalkonsul og æresmedlem i Norsk
Sjøoffisersforbund.
Konkurransen innen sjøfarten er beinhard.
Vi konkurrerer om laster innen fraktefarten og vi
konkurrerer om passasjerer
innen persontransport/cruisefarten.
Det er spørsmål om kvalitet, kompetanse og renommé
spesielt i internasjonal sammenheng.
Er vi en god nok kunnskapsnasjon hva angår sjøfolk og driftsansvarlige for
båter?
Vi er kjent for å ha gode
sjøfolk, men i dagens harde
konkurransesituasjon er de
kanskje ikke gode nok.
Du behøver ikke være syk
for å bli bedre!
Bør vi ta konsekvensen
av at norsk arbeidskraft er
kostbar og at vi må sørge
for at kompetanse og status
i norske maritime yrker må
styrkes?
Kunnskap er nøkkelen
Kunnskap er ikke bare nødvendig for å konkurrere
direkte.
Kunnskap er også en nøkkel til dannelse, mangfold og
kultur hva gjelder folk både
i rederikontorer og om bord.
Bedriftskultur og sikkerhetskultur henger sammen.
Er det sviktende satsing
med hensyn til kompetanse
både i innenriks- og utenriksfart ?
Får sjømannsstanden tilstrekkelig støtte av rederier
og det offentlige til kunnskap og nødvendig kompetanseheving?
Kunnskap er selve kjernen
for en sikker og rasjonell
drift av fartøyer!Det tar tid
å bygge båter og å utdanne
sjøfolk, men man må ikke
glemme at sjøfart består av
mer enn årsverk. Sjøens folk
om bord og på land må ha
allsidige og solide fagkunnskaper, evne, vilje, kunnskap og kompetanse langt
utover hva man ofte tenker.
Det er ikke nok å bemanne
båtene. Vi må sørge for at en
fullverdig og allsidig kompetanse kommer på plass hos
de som bemanner.
Det er ikke nok med grunnutdanning (Basic training).
Vi må sørge for en bedre
etterutdanning (Vocational
training) og videreutdanning (Further education).
Situasjonen krever en mer
tidsmessig, allsidig kompetanse for norske sjøfolk.
De må ha et internasjonalt
omdømme som særdeles
kunnskapsrike med solid
spisskompetanse. Utdanningen må i større grad legges
opp slik at ferdighets- og
kunnskapskrav
innrettes
også mot fag som utviklingen har gjort mer og mer
nødvendige i dagens internasjonale samfunn. Det må
ikke være enten eller – kanskje av økonomiske og ressursmessige grunner -, men
et både og. Helhetstenkning
er viktig!
I tillegg til rent faglige ferdigheter må vi tenke kultur
i internasjonal sammenheng,
tverrkulturell kompetanse,
etikk, atferd, protokollære
kunnskaper, personlighetsutvikling,
lederutvikling,
empati.
Det er mer fagbevisste,
etisk og kulturbevisste sjøfolk med solid erfaring og
med en trygg teoretisk bakgrunn som kan forberede
oss på å møte en hard internasjonal konkurranse. Vi
må ha i tankene at vi hører
hjemme i et høykostland og
at vi må satse sterkt på kvalitet i alle ledd.
Kvalitet, kunnskap og
kompetanse koster, men gir
mye av seg. Myndighetene
og rederiene må tenke langsiktig og være klare over at
høyere og videre kompetanse for norske sjøfolk kan
være billig i forhold til hva vi
kan få igjen.
Rederier og skipsførere må
være oppmerksomme på at
det er en rekke forutsetninger for at læring og egenutvikling kan bli vellykket. Det
krever blant annet planmessig motivasjon, egenaktivitet,
egen vilje, oppmuntring og
refleksjoner.
Rundt om i Norge finnes
det godt kvalifiserte personer som kan brukes som
forelesere.
I sjømannsforeningene og
i De Sjøkyndiges Forbund
har vi mange svært kompe-
Registrer din CV
på www.hr-center.no og se vår nettside www.hr-center.no
for utlyste maritime jobber over hele verden.
Registrer your CV at www.hr-center.no and follow our Vacancy
list for annonced maritime jobs world wide.
Phone: +47 7000 8650 - Fax: +47 7000 8651 - P.box 40 - 6069 Hareid - Norway
E-mail: [email protected] - www.hr-center.no
50 ■ Maritim Logg 9/2010
BOKANMELDELSE
tente medlemmer med solide
og varierte kunnskaper og
betydelig kompetanse innen
sjøfartsnæringen. Vi har
kompetente seniorer som bør
brukes i større utstrekning.
Det finnes dyktige, erfarne
pensjonerte utenrikstjenestemenn som kan gi av sin
kunnskap om protokollære
spørsmål som kapteiner og
senioroffiserer om bord i
våre mange cruisefartøyer
vil ha utbytte av. Spesielt om
bord i slike fartøyer er det
i tillegg til de rent sjøspesifikke fag spørsmål om korrekt atferd og protokoll, om
«gang og sete».
Anerkjente
Maritime skoler og skoleskip
i Norge har et godt renommé,
og vi bør gi dem muligheter
for å utvide fagfeltene. Det
finnes verdier som ikke kan
måles direkte økonomisk.
Det finnes mange engasjerte
personer som er rede til å
utvide med fag som er spennende og som gir sjømannsyrket en høyere status.
Det synes klart at vi bør
legge større vekt på den
menneskelige faktor, lederferdigheter, styringssystemer
(ISM), krisehåndtering. risikoanalyser og antiterror til
sjøs (ISPS). Det menneskelige element («The Human
Element») er et mange-
dimensjonert tema, som
påvirker maritim sikkerhet
og involverer hele spekteret
av menneskelige aktiviteter
utført av de om bord og de
på land.
Folk på rederikontorene
bør generelt følge bedre opp!
Den daglige leder og kvalitetssikringssjefen må huske
at ulykker er et resultat av
en utvikling eller en kjede av
hendelser med bakenforliggende årsaker og at de om
bord er den siste og intelligente barrieren mot uønskede hendelser. De ansvarlige
på land må sørge for at de
seilende har høy kompetanse og at de blir holdt løpende
á jour med hva som skjer.
• Kunnskap er en viktig varig
ressurs!
• Kompetanse er et særdeles
viktig element i sikkerhetstenkningen.
Rederinæringen bør bli
flinkere til å tilby sine ansatte på sjø og land mer allsidige
kunnskaper og bedre muligheter for fordypning. De bør
styrke sine ansattes innsats
ved å tilby dem mer allsidig
og høyere utdanning.
Norsk sjøfartsnæring trenger bedre og flere faglige og
menneskelige ressurser som
kan være med på å gi våre
seilende høyere status.
Drømmen som brast
Drømmen om Amerika
var utgangspunktet for
titusenvis av fattige nordmenn som reiste for å finne
velstand og lykke. Langt i
fra alle lyktes. Særlig i de
harde 30-åra endte mange
norske innvandrere i USA
sitt liv i ytterste fattigdom
og nød.
I kjølvannet av depresjonen ble også mange tusen
sjøfolk i USA hardt rammet.
De etablerte etter hvert en
egen koloni bokstavlig talt
på en søppelfylling i sitt
eget nærområde i Brooklyn.
Søppelplassen fikk raskt
navnet «Ørkenen Sur»,
oppkalt etter den ulevelige
ørkenen i 2. Mosebok.
Forfatterne Thor Gotaas
og Roger Kvarsvik trekker
fram enkeltskjebner i det
vesle samfunnet som etter
hvert utviklet seg til en
slags liten landsby. Selv om
boken preges av elendighet finnes det også lysglimt
i hverdagen. Forfatterne
har funnet fram en til dels
ukjent, eller kanskje snarere skjult pga skam, emigrant- og sjømannshistorie.
De gir dermed et nytt og
viktig bidrag til utvandrerhistorien, som i overveiende grad har vært preget av
en nostalgisk og langt på
vei positiv vinkling.
Sjøfolk spiller som nevnt
en sentral rolle i boka.
Naturlig nok fordi Brooklyn var sjøfolkenes del av
New York. «Ørkenen Sur»
ble jevnet med jorda i 1934,
men norske sjøfolk fortsatte å dominere bydelen.
Her bør det ligge mye godt
stoff for flere og enda mer
omfattende historiefortellinger.
Thor Gotaas &
Roger Kvarsvik
Ørkenen Sur
Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn
256 sider
Pris: 349,Spartacus Forlag
OMAR JØRGENSEN
NYHET!
Kjøp den klassiske filmen om «SS Martha» nå.
Pris kr. 100,- for filmen (DVD).
Nå også til salgs som modellskip av samme båt.
70 cm lang, laget i treverk. Pris kr. 1.290,- pr. stk.
MODELLSKIP.NO
Alt innen modellskip
Telefon: +47 411 81 411 Stathelle
E-mail: [email protected]
Web: www.modellskip.no
Maritim Logg 9/2010 ■ 51
jubilanter
Det norske maskinistforbund
90 år
16.12. Karsten Thomas Thomassen,
KRISTIANSAND S
23.12. Olaf Martinsen, STAUBØ
80 år
18.12.1930 Erik Schlytter Malmstein, GRÅLUM
75 år
30.12. Karl Arne Krumsvik, FOLKESTAD
70 år
05.12. Paul Ivar Myklebust, SYVDE
08.12. Inge Tore Ludvigsen, RÅDAL
16.12. Ole Lars Hjørungnes, HJØRUNGAVÅG
21.12. Olaf Jørgen Gulliksen, TØNSBERG
65 år
06.12. Johan Fredrik Valle, BODØ
12.12. Alf Johannessen, ARENDAL
14.12. Lars Olav Birkenes, JONDAL
18.12. Kjell Bjørnar Dokmo, TVERLANDET
60 år
01.12. Tarjei Paulsen, HELLE
02.12. Endre Birger Gjøstøl, TUSTNA
10.12. Bjørn Olav Rabben, BEKKJARVIK
11.12. Kjell Olav Næss, LARVIK
12.12. Johan Egil Larsen, KRISTIANSUND N
15.12. Ernst H Waldemarsen, BERGEN
23.12. Helge Kristian Larssen, EVENSKJER
30.12. Harald Brevik, TRØGSTAD
50 år
11.12. Ragnar Emil Hovland, BØMLO
11.12. Stig Arne Johannessen, STOKMARKNES
16.12. Odd Morten Kvande, FROSTA
17.12. John Roald Nygaard, FØRDESFJORDEN
25.12. Frank Nordheim, ÅSGÅRDSTRAND
26.12. Stein F. Evensen, SANDEFJORD
Norsk Sjøoffisersforbund
90 år
06.12. Gunnar Ludvig Hassel, BEKKESTUA
12.12. Einar Johan Lohndal, LYNGDAL
23.12. Leif Viggo Skau, STATHELLE
23.12. Konrad S. Ytterland, VALDERØYA
29.12. Ingard M. Gjeitanger, SANDEFJORD
85 år
06.12. John A. Gundersen, BEKKESTUA
08.12. Jakob Flatø, BERGEN
26.12. Ole E. Hansen, TROMSØ
70 år
08.12. Ole Johan Brandanger, OTTESTAD
16.12. Thore Kolstad, SKIEN
18.12. Bjarne Enstad, BERGEN
24.12. Kåre Femsteinevik, HATLESTRAND
29.12. Odd Ragnar Johnsen, SANDEFJORD
80 år
01.12. Gustav Adolf Berggren, SANDEFJORD
08.12. Kristian R. Gjøvåg, RÅDAL
08.12. Steinar Kvalø, LØDINGEN
12.12. Gerhard Eriksen, ÅGOTNES
16.12. Hans Chr. Pettersen, TYSNES
18.12. Harald Skaar, FARSUND
75 år
09.12. Martin Øyerhavn, HATLESTRAND
15.12. Trygve Nordland, BERGEN
21.12. Erling Barseth, FREI
52 ■ Maritim Logg 9/2010
60 år
03.12. Karsten N. Skjong, VALDERØYA
07.12. Ole-Ivar Norman, BORKENES
09.12. Willy A. Paulsen, NEDENES
11.12. Øyvind Lygre, ALVERSUND
12.12. Kåre Holt, KRAGERØ
13.12. Reidar W. Krokvik, TØNSBERG
17.12. Sven Ytreland, VEDAVÅGEN
18.12. Rolf Georg Bentzon, SØREIDGREND
18.12. Tor Arnstein Liknes, ÅKREHAMN
20.12. Anders Arve Waage, BEKKJARVIK
21.12. Ronald Oprann, SVOLVÆR
22.12. Bjørn Helge Ytredal, FARSUND
24.12. Erling Nilsen, NUVSVÅG
27.12. Paul Willett, SVERIGE
28.12. Alfred Johan Mathiassen, HIDRASUND
31.12. Svein Ivar Olaussen, STATHELLE
50 år
07.12. Conrad Rytter Heimgård, BRATTVÅG
08.12. Svein Gunnar Sørvik, BREMNES
09.12. Steinar Rosvold, EIKELANDSOSEN
14.12. Svein Hjartåker, BERGEN
15.12. Per-Olof Wistrøm, SVERIGE
16.12. Rior Svensson, LØDINGEN
17.12. Roy Kvingedal, MASFJORDNES
18.12. Jan Peder Hansen, DYRVIK
18.12. Kyrre Hanssen, HAMNVIK
18.12. Odd Petter Sæter, BRAZIL
22.12. Ragnvald Magne Kupen, DEKNEPOLLEN
24.12. Svein Aarvik, HORTEN
Norsk sjømannsforbund
105 år
24.12. Lode Olaf Olsen
95 år
06.12. Teddy Farris Pedersen
13.12. Eli Larsson, BERGEN
90 år
14.12. Karstein Aspenes, HARSTAD
85 år
15.12. Harald Pettersvik, ÅFJORD
24.12. Gunnar Berthelsen, VESTERØY
80 år
08.12. Oddvar Lassesen, ARENDAL
25.12. Steinar Slettestøl, LARSNES
29.12. Kåre Thorbjørnsen, ITALIA
30.12. Harry Inge Johansen, OSLO
09.12. Gunnar Andre Stormark, HERAND
11.12. Malvin Leonard Solheim, BØMLO
11.12. Kjell Harald Eidesvik, BØMLO
13.12. Per Myren, KVAMSØY
16.12. Tormod Urnes, VIK I SOGN
17.12. Anders Aafløy, SKÅLA
19.12. Helmut Hihn, TØNSBERG
20.12. Svein Berntsen, SANDEFJORD
21.12. Else Karin Andreassen, SKUDENESHAVN
23.12. Robert Halvorsen, TRONDHEIM
23.12. Bjørn Jostein Stensønes, KRISTIANSUND N
25.12. Ahmet Karahan, TYRKIA
28.12. Einar Ole Grindvik, RØRVIK
29.12. Lars Kristian Vestbø, SANDEID
30.12. Vidar Magne Larsen, KALVÅG
75 år
20.12. Atle Austnes, HARAMSØY
25.12. Lulla Birkeland, FINNØY
27.12. Lars L Vik, LUNDEGREND
27.12. Raimo Pentikainen, ÅLESUND
50
01.12.60
03.12.60
05.12.60
10.12.60
11.12.60
12.12.60
13.12.60
15.12.60
16.12.60
20.12.60
22.12.60
23.12.60
23.12.60
26.12.60
29.12.60
Agnar Markussen, FINNSNES
Carin E. Lindstrøm, SVERIGE
Katarine Bergrem, SKUDENESHAVN
Leif Ove Hauge, ÅLESUND
Reidar Gunnar, Adolfsen VÅG
Steve Haugen, DOLMØY
Frode Risnes, STANGHELLE
Jan Erik Hellton, ÅLESUND
Roger Skuggen, KLEPPE
Idar Vartdal, ØRSTA
Geir Helge Berge, FORSAND
Oddleif Nerlandsrem, ELNESVÅGEN
Ommund Magne Salte, OMBO
Rolv Martin Steinsbø, RUBBESTADNESET
Trond Steinar Iversen, HENNES
Løsningen på sudoku-oppgavene side 54
70 år
05.12. Christian A. Roland, STOKMARKNES
10.12. Jens Ragnar Hansen, ROLVSØY
15.12. Karstein Iversen, ÅMOT
17.12. Rolf Huldal, FOSNAVÅG
19.12. Arne Olaf Karl Olsen, STOKMARKNES
26.12. Peter M. Iglesias, JØRPELAND
31.12. John Larsen, ÅKREHAMN
60 år
03.12. Kjell Halvard Larsen, MYRE
04.12. Steinar Martin Vikene, FONNES
ITF Norge
ITF Norge er en del av den Internasjonale
Transportarbeiderføderasjonen (ITF), og som
en del av den internasjonale FOC-kampanjen
inspiserer og kontrollerer de skip under
bekvemmelighetsflagg som anløper Norge.
ITF-koordinator
Kurt-Inge Angell
Tlf. 22 82 58 27 Mob. 908 26 926
ITF-inspektør, Grenland og Sørlandet
Truls M. Hellenes
Tlf. 35 54 82 40 Mob. 909 80 487
ITF-inspektør, Oslofjord-området
Angelica Gjestrum
Tlf. 22 82 58 24 Mob. 977 29 357
ITF-inspektør, Bergen
Tore Steine
Tlf. 55 23 00 59 Mob. 907 68 115
Saksbehandler ITF
Erling Chr. Ween
Tlf. 22 82 58 25
Maritim Logg 9/2010 ■ 53
frivakta
RIKTIG SVAR på «Hvor er dette» i nr. 8/2010 var Bodø. Det
visste VINNEREN Georg Hanssen fra Harstad.
➜
SUDOKU
Løsningen står
nederst på
side 53.
KRYSSORD: Vi trekker ut en vinner som får en hyggelig overraskelse i posten. Legg kryssordet i en konvolutt merket «x-ord nr. 9-2010»
og send det til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Kryssordet må være hos oss innen 30. november
2010. Skriv navn og adresse under kryssordet eller merk konvolutten med avsenderadresse.
NAVN:
ADRESSE:
54 ■ Maritim Logg 9/2010
POSTNR OG STED:
HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden dette er? Send svaret innen 30. november
2010 til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo
eller på epost til [email protected]. Husk å oppgi både navnet ditt
og adressen din sammen med svaret.
Hva ville du servert til
middag til dine arbeidskolleger?
Det må bli fisk. Enten lettsaltet
torsk eller uer. Jeg tror forresten
jeg går for mølje. Det lager jeg
selv, og får skryt for den maten.
Jeg kunne selvsagt valgt fårikål
eller en noe annet kjøtt, men jeg
har seilt som stuert tidligere, og
mener man må ha fisk to ganger i
uka. Ikke mer. Det kan jeg ikke si, da får jeg aldri jobb
om jeg skulle ønske å seile som stuert igjen, he-he.
Heino Letzing (60), Hammerfest.
Fisker på M/Tr «Nordfjordtrål»
fra Hammerfest Industrifiske
Da ville jeg servert en skikkelig
lørdagsbiff. Og hver og en skulle fått
velge hvor blodig den skulle være
(selv foretrekker jeg den godt stekt).
Fløtegratinerte poteter og godt med
grønnsaker hører med. Drikke blir
brus eller alkoholfritt øl.
Jørn Petter Olaisen (27),
Trondheim, overstyrmann på
«Olympic Promoter» i Olympic Shipping AS
VINNEREN av kryssordet i Maritim Logg nr. 8/2010:
Randulf E. Stürtzel fra Oslo.
➜
Sjølfiska fjellørret som er sprøstekt
i matolje. Tilbehøret er salat med
kinakål, svart oliven, rød paprika,
purreløk, mais og tomat. Jeg strør så
litt salt over og blander deretter i litt
olivenolje. I tillegg serveres kokte poteter. Alternativt er ris, som også er
godt. Av saus vil jeg servere en enkel
og god variant. Den lages slik: Kok
opp tre dl matfløte og bland inn en boks lettrømme. Kok
opp og tilsett salt og nykvernet pepper. Dette er kjempegodt.
Reidar Gundersen (46 år),
bosatt i Svolvær i Lofoten.
Maskinsjef på Bourbon Offshore
REDAKTØRER
ANNONSEPRISER
■ Vigdis Askjem Dahl
[email protected]
mob. 92 41 21 63
eks. moms
¼-side
½-side
hel-side
■ Roy Ervin Solstad
[email protected]
tlf. 23 06 33 75
mob. 97 70 73 03
■ Omar Jørgensen
[email protected]
tlf. 22 00 55 27
mob. 91 84 87 16
6.000
12.000
18.000
UTGIVELSESPLAN 2010
Utgivelse
Materiellfrist
Nr. 10
22. november
Levering post
07. desember
ANNONSEANSVARLIG:
Omar Jørgensen
[email protected]
tlf. 22 00 55 27
mob. 91 84 87 16
Maritim Logg 9/2010 ■ 55
B-PostAbonnement
Returadresse:
Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men returneres med melding om ny adresse.
Gallionsfigurer
fra Gøthe
Da skipsingeniør Gøthe Gøthesen passerte de magiske 50, bestemte han seg
for forfatterskap. Siden har det blitt
utgitt 14 bøker med maritimt innhold.
■ TEKST
OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl
Nå foreligger boka «Gallionsfigurer
på norske skip» på forlaget Sem & Stenersen. For Gøthesen sin del er boka
et et arbeid som har pågått i bølger
gjennom cirka 20 år.
– Som tiden har gått har det blitt
andre utgivelser, sier Gøthesen som
liker å skrive om maritime temaer som
ikke har vært ført i pennen før.
Da han for noen år tilbake bestemte
ært
seg for å ferdigstille boka, har det vært
teet møysommelig arbeid å finne matekst
riell til å fylle en fyldig bok med tekst
og bilder.
reDet er nemlig svært lite som er skrejøvet om gallionsfigurer før. Norsk Sjøedfartsmuseum har vært en god redmle
ningsplanke for å finne frem i gamle
er
gallionsfigurer. Ellers har også aviser
og mindre museer vært gode infor-masjonskilder.
Elsker maritimt
Gøthesen har vokst opp på Tjøme i Vestfold. Han flyttet fra øya
da han valgte en maritim utdanning og yrkeskarriere. Siden har
han vært på hvalfangst og reist
mye verden rundt. Den siste tiden
arbeidet han som leder i Barber
Lines. Han forteller at å hoppe av
karrieren føltes som en stor over-
DAME: – Man må anta at havfruene var
et produkt av sjømennenes fantasi, skriver Gøhte Gøthesen. Denne havfruen eies
av Sandefjord Sjøfartsmuseum.
Foto: Sandefjord Sjøfartsmuseum.
gang, med blant annet usikker økonomi.
– Men det har gått rundt, sier Gøthesen, som fant tilbake til sin barndomsbygd for drøyt ti år siden.
Gøthesen mener boka vil ha særlig
interesse for lesere som har sansen for
det maritime, bra bilder, kunst, treskjæring og historie.
– Har du noen flere bokideer på
lager?
– Jeg fyller snart 80 og har vel ikke
akkurat noen konkrete
planer. Men det er
vanskelig å la være å skrive, avslutter Gøthesen.
LESEBENK: Forfatter Gøthe Gøthesen har skrevet den første boken
om gallionsfigurer og ornamenter på
norske skip.
Fakta om Gøthesens
forfatterskap
2010: Gallionsfigurer på norske skip
2003: Bilder fra Tjøme
2001: Tjøme
1997: Motorbåten
1996: Folk og fyr på Færder
1995: Fyr’
1993: Windjammer
1990: Sjømannsliv
1988: Med lik i lasten
1986: Med is og plank i Nordsjøfart
1985: Oslofjorden
1982: Under seil
1980: Norskekystens fraktemenn
1977: Skagerrakkysten
MUSKLER: Kraftkaren eies av Porsgrunn Sjømannsforening og tilhørte barkskipet Hercules av Skien. Han
har også blitt kalt Jason med det gyldne skinn.
Foto: Thor Hansen/Gallionsfigurer.