Transcript Gikk i landside 3-5

6/2009
7/2010
Gikk i land
YEAR OF THE SEAFARER
side 3-5
2010 SJØFOLKENES ÅR
.
Innhold og leder
Dramatisk for sjømannen
7/2010
6/2009
NÅR ET SKIP skifter flagg er det selvfølgelig dramatisk for sjømannen. Derfor er
det særdeles viktig at slike prosesser foregår i ordnede former så belastningen
for det enkelte mennesket ikke blir større enn nødvendig. Dessverre er dette
ikke tilfellet når Nor Lines nå flagger ut sine to siste skip til Færøyene.
Gikk i land
RER
YEAR OF THE SEAFA
side 3-5
2010 SJØFOLKENES ÅR
FORSIDEFOTO:
Omar Jørgensen
Åpent brev til Nor Lines
4
Sjøfolkenes kvinnelige krumtapp
6
Inngikk tariffavtale
8
Bok om sjøens kvinner
10
Mangler sjøfolk til Gaza
12
«Pickupbåten» i Rogaland
14
Det var tider det…
18
Leserinnlegg
50
Bokanmeldelse
51
Jubilanter
52
Frivakta
54
Utvandring i 10 år
56
DET NORSKE MASKINISTFORBUND
20
NORSK SJØMANNFORBUND
30
NORSK SJØOFFISERSFORBUND
40
SÅ VEL SJØMANNSORGANISASJONENES ansatte som advokater har den siste tiden hatt
hendene fulle med å bistå frustrerte sjøfolk. Konfliktnivået mellom rederi og
arbeidstaker har vært - og er fortsatt – meget høyt. Sjømannsorganisasjonene mener Nor Lines har opptrådt både amatørmessig og kritikkverdig i denne prosessen. Rederiledelsen har til og med satt spørsmål ved sjøfolkenes rett
til å gå i land ved flaggskifte.
SJØMANNSLOVEN FASTSLÅR at sjømannen ikke har plikt til å tjenestegjøre på skipet når det skifter flagg fra norsk register til utenlandsk flagg. Slik loven er
utformet har heller ikke arbeidsgiver rett i kraft av styringsretten å beordre
slik tjeneste. Dermed basta!
BAKGRUNNEN FOR LOVEN er selvfølgelig at skifte av flaggstat setter sjøfolkene i
klemme i forhold til en rekke regler og rettigheter enhver nordmann tar for
gitt. Det gjelder blant annet skatteregler, trygderegler, medlemskap til folketrygden og Pensjonstrygden for sjøfolk.
SÅ TIL EN ANNEN VIKTIG SIDE av utflaggingssaken, den politiske. Det er både synd
og skam at myndighetene ikke i større grad tilrettelegger for et regelverk
som sørger for at vi kan opprettholde norsk skipsfart langs kysten og på
norsk kontinentalsokkel. Verktøyet finnes. Sjømannsorganisasjonenes kamp
for allmenngjøring av tariffavtaler for skipsfarten fortsetter med uforminsket styrke.
Sjømannsloven fastslår at sjømannen ikke har plikt til
å tjenestegjøre på skipet når det skifter flagg fra norsk
register til utenlandsk flagg. Dermed basta!
UTGIVERE:
Det norske maskinistforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
2 ■ Maritim Logg 7/2010
ANSVARLIG REDAKTØR:
Hans Sande
TRYKK:
Aktietrykkeriet
REDAKSJONEN AVSLUTTET:
14. september 2010
LAYOUT:
STIFTELSEN LO MEDIA,
Møllergt. 39, 0103 Oslo
OPPLAG: 35.000
10 nummer per år
NESTE NUMMER: 12. oktober 2010
ISSN: 1890-6095
MATERIELLFRIST: 27. september 2010
aktuelt
Seilte med flagget på halv stang
Mannskapet på «M/S Nordvær» gikk i land samme dag
som skipet flagget ut til Færøyene.
■ TEKST OG FOTO:
Omar Jørgensen
– Det er trist, så uendelig trist.
Vi har hatt samme mannskap i årevis og har hatt et
utrolig godt samarbeid. Jeg
kan ikke huske sist det falt
et vondt ord mannskapet i
mellom.
Motormann
Guttorm
Rogdeberg setter ord på den
frustrasjon og det sinne som
hersket om bord da «Nordvær» skiftet flagg samme
dag som Maritim Logg gikk
i trykken. Av besetningen på
ni var åtte fast bestemte på å
gå i land, den siste matrosen
er fortsatt usikker.
Mannskapet er meget kritiske til informasjonen de
har fått fra rederiledelsen
underveis.
– Alt flyter, fastslår kaptein Arvid Postholm.
Men han og resten av gutta har i alle fall sitt på det
tørre. De varslet rederiet om
at de ikke ville seile videre i god tid før utflaggingen. Helt fram til siste dag
gjorde de pliktoppfyllende
arbeid og lærte til og med
opp sine arvtakere. De viste
imidlertid sin misnøye med
å seile med det norske flagget på halv stang.
Alle som en stiller et stort
spørsmålstegn om det nye
mannskapet har fått nødvendig opplæring.
– Jeg er skremt over å sende denne gjengen på sjøen,
sier maskinsjef Terje Tolner,
meget bekymret over hvordan de nye skal håndtere de
1.500 tonn med frossenfisk
som er om bord.
– Vi har rundt 70 anløp
per tur, som oftest tre anløp
i løpet av vakta. Jeg skjøn-
ner ikke hvordan de nye og
uerfarne skal klare det, supplerer overstyrmann Håvard
Lauten.
Etter den siste tids påkjenninger ser samtlige fram til
en velfortjent pause.
– Utflaggingen har svirret
rundt i hodet mitt døgnet
rundt. Nå skal det bli godt
med en pust i bakken, sier
kaptein Postholm.
Fastslår retten til å gå i land ved flaggskifte
Det har vært mye turbulens
etter at Nor Lines besluttet
å flagge sine siste skip ut til
Færøyene. Sjømannsorganisasjonene har hele tiden hatt
tett kontakt med medlemmene om bord for å sikre deres
rettigheter.
– Vi synes Nor Lines har
håndtert saken meget kritikkverdig. Sjømannsorganisasjonenes advokat, Birger Mordt, har måttet skrive
brev til rederiet for å klargjøre lover og regler, sier avde-
lingsleder Asbjørn Furnes i
Norsk Sjøoffisersforbund til
Maritim Logg. Sammen med
Sjømannsforbundets Sven
Tore Falch og Maskinistforbundets Bjørn Richard Gutterud stilte han opp på kaikanten for å bistå sjøfolkene
da de gikk i land.
De tre er klokkeklare i
hvordan Sjømannsloven skal
forstås:
– Sjøfolkene er ansatt i Nor
Lines Rederi AS på norske
betingelser, og for å tjeneste-
gjøre på et norskflagget fartøy. I det øyeblikk det blir
fortatt flaggskifte, registrert
i FAS, mister skipet retten til
å føre norsk flagg. (sjømannsloven § 12.d, red anm.). Da
kan de fratre samme dag,
men samtidig være ansatt
i Nor Lines Rederi AS med
rett til avtalt lønn fra rederiet så lenge de ikke er oppsagt.
Dersom de blir oppsagt skal
de ha lønn i oppsigelsestiden,
sier trekløveret.
De legger til at de ansatte må stå til disposisjon for
rederiet, men at de kun kan
beordres til relevant arbeid i
forhold til sin kompetanse.
Utfyllende
informasjon
om alle aspekter i forbindelse med flaggskifte er fortløpende sendt medlemmer om
bord i de berørte skipene.
Utflagging slik sjøfolkene selv opplever det
Maritim Logg 7/2010 ■ 3
aktuelt
Åpent brev til Nor Lines
Kaptein Arvid Postholm på MS «Nordvær» setter her ord på mannskapets følelser i forbindelse med utflaggingen
til Færøyene. Brevet er opprinnelig sendt ledelsen i rederiet Nor Lines (NLR).
Skam at norske sjøfolk sendes
Som kaptein på en av NorLines rederi sine båter, ser jeg
med forferdelse på det som
skjer med norske sjøfolks
arbeidsplasser. Myndighetene bryr seg i hvert fall ikke,
så det er bare å ture frem.
NorLines rederi AS har
nå fått våre (sjøfolks) skattepenger til hjelp mot dårlig økonomi. Det viser seg
at det dessverre ikke er nok.
Aksjonærene forlanger mer.
Hvem lager misnøyen?
Ved å flagge ut til Færøyene
kan det ved første øyekast
(les regnestykke) se ut til å
være noe å hente. Det totale
regnestykket viser kanskje
noe annet, men det ser ut til
å ha liten eller ingen interesse. Hva med å la oss se nærmere på dette regnestykket.
Håpet er vel at ting går
seg til før samtlige kunder
er forsvunnet. Færøyværingene med russisk mannskap
sliter med å holde ruten,
selvsagt, og lasten blir skadet i et slik omfang at noen
velger å fjerne den fra skip
til bil. Et gammelt engelsk
ordtak sier at «If you pay
with bananas, you get monkeys». Kundene forsvinner
på grunn av misnøye. Administrerende direktør er misfornøyd. Alle ekspedisjonene er misfornøyde. Linje og
claims er misfornøyde. Vi
nordmenn er misfornøyde.
Alle er misfornøyde. Hvem
i h….. lager all denne mis-
4 ■ Maritim Logg 7/2010
FARVEL: Matros Berner Hestø (bak) og motormann Guttorm Rogdeberg forlater
«Nordvær» for siste gang.
Foto: Omar Jørgensen
nøyen?
En elendig mannskapspolitikk har ført til vanntrivsel
og fortvilelse. De fleste har
mistet «gløden». Dette er
ingen tjent med. Ingen eller
dårlig informasjon fører til
rykter og spekulasjoner. Å
ta med ansatte om bord på
råd til samtaler er en helt
fremmed tanke. Det er bare
å klage på dårlige tider og
dermed tre utflagging ned
over hodet på oss. Senk kvaliteten på produktet så går
alt så mye bedre.
Det brukes mye krefter på
å fremstille oss nordmenn
som en stor utgiftspost. Krefter som kunne vært brukt til
å skaffe bedre betalte laster
og fornøyde kunder og medarbeidere. Jeg kjenner rederi
som bruker nordmenn som
et konkurransefortrinn. En
enorm mengde mennesker
på landsiden skal leve av skipene, men altså ikke sjøfolkene som arbeider om bord.
Er det noen som i det hele
tatt har oversikt over antall
kontoransatte som vi sjøfolk
bidrar til å holde liv i? Nei,
tenkte meg det.
Ikke en gang et velkomstbrev å få fra vårt nye rederi,
etter å ha «squeezet» rederiet Harald Sætre ut. Bare
noen sure klagebrev over
dårlig økonomi.
Kyniske avgjørelser som
mer eller mindre én mann
tar, får grusomme følger
for mange mennesker. Kan
heller ikke unngå å nevne
India-prosjektet. Hva i all
verden har den avgjørelsen
kostet NLR? Med tanken
om at bare det billigste er
godt nok, så må det gå galt.
Dette tapet må altså hentes
inn på bekostning av norske
sjøfolk. Tapte penger på feilslåtte prosjekter kan fåes tilbake ved utflagging og billig
utenlandsk mannskap.
Hvis NLR går ad undas,
er det etter min mening på
grunn av dårlig ledelse og
ikke på grunn av våre lønninger som p. t. ligger langt
under det andre har på tilsvarende skip.
Inkompetanse
Vi vil ellers ha oss frabedt
takksigelser om vår lojalitet
og skryt av vår kompetanse.
FAKTA
på land
M/S «Sunnmøre og M/S Nordjarl» flagget fra NOR til Færøyisk
flagg tidligere i år. Tirsdag 14. september sto M/S «Nordvær»
for tur. Etter planen skal det siste skipet, M/S «Cometa», skifte flagg i oktober.
te til å gå. Det skjønner dere
sannsynligvis heller ikke.
Dere skjønner i det hele
tatt ikke hva vi holder på
med til daglig. Det kommer jo tydelig frem i rederiets forsøk på å forlenge
seilingstiden, noe som ville resultert i enda mer slitne
folk om bord. Husk at det er
på minimum sikkerhetsbemanning vi likevel får dette til å gå opp, uten å jukse med hviletidsbestemmelsene.
Frustrasjon
OPPGITT: Fra venstre maskinsjef Terje Tolner, kaptein Arvid Postholm og matros Even Ingebrigtsen har brukt mye tid i messa
for å diskutere utflaggingen.
Foto: Omar Jørgensen.
Dere forventer sikkert lojalitet til siste mann. Vår kompetanse er ikke mer verdt
enn at NLR nå vil klare seg
uten. I en overgangsfase ser
de seg dessverre nødt til å
slite med oss en liten stund,
til en eller annen losoldermann får trykt opp flere farledsbevis som kan sendes til
fiskerne på Færøyene.
Diverse direktører viser
skremmende liten innsikt i
hva vi driver med om bord.
De skjønner tydeligvis heller
ikke at deres båter har forskjellige behov når det gjelder kompetanse om spesielle laster. Fryselasten krever
langt mer arbeid enn vanlig tørrlast for eksempel, på
grunn av tally, lasteplaner
og puslespill med plassering.
Maskinister med erfaring
fra fryseri er en nødvendighet. Det er verdifulle laster
vi går med.
Vi hører, fra mange ekspedisjoner, klager på de andre
skipene med utenlandsk
mannskap som ofte har stuet inne lasten på grunn av
inkompetanse og dessuten
trenger mye lengre tid under
land. Igjen grunnet inkompetanse.
Den kompetansen vi har
kan ingen andre ha eller
få før etter mange, mange
år med tilsvarende arbeid.
Husk at vi i dag er de beste i verden på dette spesiel-
le konseptet. Likevel er det
ikke verdt noe for NLR.
Det vises heller ingen forståelse fra rederihold for alt
merarbeid vi har fått i den
senere tid i forbindelse med
ISPS, ISM, Safe Sea Net og
annet papirmøllearbeid, slik
som tollpapirer i 60 havner per tre uker. Dette blir
nå under utenlandsk flagg
enda forverret, med søknader om å få lov til å seile her
og der og rapportering i hytt
og pine. En liten «forglemmelse» medfører bøter, for
plutselig er ikke farledsbeviset verdt noe. Uten avlastende dataarbeid fra flinke kadetter hadde det blitt
direkte uforsvarlig å få det-
Vi er ikke interessert i kvalmt
takksigelses- og annet svadaprat. Er vi ikke verdt å
satse på så si det for svarte.
Jeg skriver dette for å få
ut litt irritasjon, fortvilelse
og damp, og jeg mener jeg
har fått med litt av essensen
i vår virkelighet slik vi opplever den. Jeg skriver også
for at jeg ikke i ettertid skal
angre på at det ikke ble tatt
det minste til motmæle.
Personlig har jeg nådd
målstreken og kan leve på
en skarve pensjon, hvis jeg
velger det, men jeg tenker på
de unge håpefulle som nettopp har begynt karriere på
sjøen.
Det er en skam at ikke
norske sjøfolk lenger kan
brukes til å frakte varer på
sin egen kyst på skip med
norsk flagg!
■ KAPTEIN
ARVID POSTHOLM
Maritim Logg 7/2010 ■ 5
UNDER KJØLEN
aktuelt
TALER KVINNESAKER: For Jacqueline Smith, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, handler vervet som kvinnerepresentant for ITFs Sjøfolks Seksjons Komite mye
om læring om arbeidslivet og ulikheter kloden rundt.
6 ■ Maritim Logg 7/2010
Sjøfolkenes
kvinnelige krumtapp
Som eneste valgte kvinnerepresentant i ITFs Sjøfolks
Seksjons Komite (Seafarers
Section Committee), synes
Jacqueline Smith fra Norsk
Sjømannsforbund det er mest
spennende er å lære andre
kulturer å kjenne. På godt og
på vondt.
OG FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
også automatisk til medlemskap i ITFs kvinnekomité, samt at hun er medlem i Fair Practice Committee Steering Group (FPCSG),
Fair Practice Committee og
Cruise Ship Task Force, alle
i ITF-systemet.
– I tillegg til alle disse oppgavene er jeg likeverdig de
øvrige medlemmene i Seksjon Sjøfolk, sier Smith.
■ TEKST
–Hva innebærer det å være
kvinnerepresentant?
– Å få oppleve tilhørigheten – Som kvinnerepresentant
skal jeg sørge for at sekog stoltheten, med en stor
sjonen ivaretar saker som
og sterk fellesfølelse, som
opptar kvinner spesielt, for
andre kulturer har, synes jeg
fødselspermier flott og godt, sier Smith, eksempel
sjon. Videre er jeg bindeledog forteller at å høre om
all urettferdigheten man- det mellom kvinnekomiteen
og Seksjon Sjøfolk og skal
ge arbeidere opplever rundt
kvinnekomitéomkring i verden, er smer- informere
en hva det arbeides med for
telig.
–Trakassering og diskrimi- kvinnelige sjøfolk.
Smith forteller at de har
nering skjer ofte på grunn av
kun to kvinnelige repreetnisk opprinnelse, yrke og
sentanter, Helen McAra
at man kanskje kommer fra
fra offisersforbundet i New
arbeiderklassen, sier Smith.
Zealand og henne selv. Det
Eneste norske kvinne
er til sammen 27 plasser fra
Smith ble første gang valgt Afrika, Asia, Europa samt
på ITF kongressen i Van- Sør- og Nord-Amerika. 25
couver i 2002, og er nå inne
plasser er besatt da det er to
i sin tredje fireårsperiode. ubesatte plasser for regioSom valgt kvinnerepresen- nen Afrika.
tant i styret for seksjon sjøfolk har hun som oppga- –Hva er den største
utfordringen for sjøfolk?
ve å følge med på at det tas
hensyn til saker som er sær- – Den største utfordringen
skilt av interesse for kvin- i Norge er at flere og flere rederier flagger over til
nelige sjøfolk. Vervet fører
EU-register. Dette gir rederiene tilgang til norsk farvann inklusiv sokkelen,
samt at det ansettes sjøfolk
på lønns- og arbeidsvilkår
som ligger langt under det
norske sjøfolk har. Videre
er det å bedre de internasjonale standardene i IMO og
ILO, samt å sikre at sjøfolk
fra utviklet land ikke «taper
terreng» innenfor sin eget
territoriale farvann i forhold
til sjøfolk fra lavkostland.
– ITF er verdensomspennende. Litt stort?
– I en verdensomfattende
organisasjon, hvor vi møtes
to til fire ganger i året, og har
veldig ulik last i bagasjen,
har vi jo i utgangspunktet
forskjellige interesser, kulturer og meninger. Når det
er så store forskjeller er det
lett at hver og en bare prøver å ivareta sine særinteresser. Da tar ting tid. Det kan
være en utfordring og selv
å legge nasjonale interesser
til side slik at man kommer
frem til løsninger som gagner alle, uansett nasjonalitet. Min fanesak er imidlertid å sikre like arbeidsvilkår
i nasjonale farvann.
– Klima var viktig under konferansen. Hva betyr det for
sjøfartsnæringen?
– Skipsfart står for ti prosent av det totale utslipp fra
transportnæringen. Dette er
relativt lite sett i forhold til
for eksempel veitransport,
sier Smith og mener at også
skipsfart må gjennom myndigheters lovpålegg tvinges
til nye teknologiske og miljøvennlige løsninger. Blant
annet at tungolje som drivstoff bør forbys. Norge regnes som en av verdens ledende land når det gjelder teknologi. Dette bør vi både
bli flinkere til å videreutvikle og å promotere. Klarer
vi det, vil det skaffe norsk
næringsliv et konkurransefortrinn, sier Smith.
Demonstrasjon
Hun forteller at det avslutningsvis ble arrangert en
demonstrasjon for arbeiderenes rettigheter. Mexicos
gater var da fylt med cirka
tusen demonstranter i tillegg til ITF deltagerne.
– Jeg fikk en sterk følelse
av internasjonal solidaritet,
sier Smith og legger til:
– Når jeg er sammen med
fagforeningskollegaer
fra
andre land og hører hva de
sliter med, blir det en vekker på hvor godt vi har det
i Norge, med ytringsfrihet,
fagforeningsfrihet og frihet til å kunne kollektivt
forhandle. Alt er for lengst
innført og vi tar det som en
selvfølge. Av og til trenger å
bli minnet på hvor heldige vi
er, avslutter Smith.
Maritim Logg 7/2010 ■ 7
aktuelt
Inngikk tariffavtale
FAKTA
TB «Stone»
Bygget 1969
Bruttotonn: 347
Lengde: 36,56
Bredde: 4,80
Sjømannsorganisasjonene
inngikk forleden tariffavtale
med rederiet Miljøstein Shipping AS for taubåten «Stone».
■ TEKST
OG FOTO:
Omar Jørgensen
UNDER KJØLEN
Daglig leder Roar Kristiansen opplyste at rederiet
akkurat er innmeldt i Fraktefartens
Rederiforening
(FA) og partene ble deretter
enige om at alle stillingskategorier føler hyretabellene
for FA og Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk
Sjøoffisersforbund.
På grunn av skipets spesielle drift er det enighet om at
det gis et tillegg på 4 prosent
på de respektive hyrer.
Taubåten seiler under
NOR-flagg og er registrert i
Holmestrand.
Hovedoppgjør
Hovedoppgjøret for fraktefarten finner sted samme
dag som Maritim Logg går
i trykken (tirsdag 14. september).
Les mer om oppgjøret på
sjømannsorganisasjonenes
hjemmesider:
www.sjooff.no, www.sjomannsunion.no og www.
dnmf.no.
Positive prognoser
Den nye delelinjen i Barentshavet skal etter planen ratifiseres
innen kort tid. I disse områdene ligger det store kartlagte oljeog gass-strukturer.
– Det er en rekke lovende områder i Gråsonen, i nærheten av
det som fra norske myndigheters side kalles Hjalmar Johansen-ryggen og som russerne kaller Fedinsky High, sier Rune
Rafaelsen, leder for Barentssekretariatet til DN.no.
Det ble under 80-tallet foretatt en rekke seismiske under-
8 ■ Maritim Logg 7/2010
søkelser i russisk regi, både i den russiske delen av Barentshavet og i den såkalte gråsonen.
Det er velkjent at det i denne perioden ble kartlagt en rekke prospekter på russisk side, blant annet Shtokman i 1988.
Det som ikke er like godt kjent er at det også ble kartlagt i den
omstridte Gråsonen. I Gråsonen ble det altså påvist en rekke
lovende strukturer. I det som blir den norske delen av Barentshavet ligger blant annet feltet Oktyabrskaya som ble funnet
Y ENIGHET: Partene om
bord i «Stone» er enige om ny
tariffavtale. Bak fra venstre:
Roar Kristiansen (daglig leder i
Miljøstein), Kurt Dahle (matros/
motormann), Ove R. Nielsen
(Norsk Sjøoffisersforbund),
Sven Tore Falch (Norsk Sjømannsforbund) og Oleg Artjusin
(maskinsjef). Foran: Kurt
Andreassen (kaptein) og Per
Trygve Bruun (styrmann).
Rederienes Landsforening
(RLF) er en bransje - og
arbeidsgiverforening for 30
rederier med 5000 sjøfolk
på 400 skip i innenriksfart. Disse omfatter bla hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, bukseringsfartøyer og redningsskøyter. Foreningen står tilsluttet Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) og foreningens administrasjon holder til i Næringslivets Hus på Majorstuen i Oslo.
Flere opplysninger om RLF finnes på www.rlf.no
Vi har en ledig stilling
for snarlig tiltredelse som
Rederirådgiver
Rederirådgiveren skal være en pådriver og ressursperson overfor foreningens medlemmer
innenfor det maritime saksfelt. Dette innebærer
bla et aktivt arbeid med å bidra til en god maritim opplæring, en stabil rekruttering av kvalifiserte norske sjøfolk, samt gode prosedyrer og
rutiner for sikker operasjon og drift av skip.
UTVALG: Fra venstre direktør, sjøkaptein Hans Sande (NSOF), Geir Høibråten
(LO) og Johnny Hansen (nestleder i NSF).
Følger opp Fafo-rapport
Samarbeidsutvalget
LO/
Norsk Sjømannsforbund og
Norsk Sjøoffisersforbund
har nedsatt en intern gruppe
som skal jobbe videre med
Fafo-rapporten «Hvem kan
seile sin egen sjø». (Rappor-
ten sto omtalt i forrige utgave av Maritim Logg).
Hovedoppgaven er å tilrettelegge for allmenngjøring av tariffavtaler langs
kysten og på norsk kontinentalsokkel.
Rederirådgiveren vil også delta i saksbehandling, tvistebehandling og rådgivning innenfor
områdene lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk.
Innenfor sitt saksfelt representerer rederirådgiveren foreningen overfor offentlige myndigheter, sjømannsorganisasjonene og andre faglige miljøer. Mye av dette arbeidet finner sted i
utvalg, arbeidsgrupper og i forhandlingsmøter.
Det er nødvendig at den som innehar stillingen
er utadvendt, evner å arbeide selvstendig og
har en god muntlig og skriftlig fremstilling. Det
er et vilkår for stillingen at søkeren har sivil eller
militær maritim utdanning som navigatør eller
maskinist
Lønn etter avtale.
under 1980-tallet.
Et av de større prospektene vil nå altså bli liggende inne
på norsk side, men navnet vil nok snart få et mer norskklingende navn enn Oktyabrskaya. Oktyabrskaya ligger betydelig nærmere fastlandet enn det gigantiske Shtokman-feltet,
og aktuelle ilandføringsteder kan være Kirkenes i Norge eller
Pechenga på russisk side.
For ytterligere opplysninger kontakt :
adm. direktør Harald Thomassen
23088562 - 91137668 eller
ass.dir Klaus Værnø 23088563 - 95487344
Kortfattet søknad og CV sendes snarest,
og senest innen 27. september på e-post til:
[email protected]
Maritim Logg 7/2010 ■ 9
Bok om
I november kommer den første samlede framstillingen av
kvinnenes innsats i den norske handelsflåten. – Jeg kan
love leserne mange spennende og spesielle historier, sier
forfatter Elisabeth Lønnå til
Maritim Logg.
■ TEKST OG FOTO:
Omar Jørgensen
Forfatteren er engasjert av
Oslo
Sjømannsforenings
Stiftelse og hun har brukt
tre år på bokprosjektet.
– Det finnes relativt lite
skriftlig dokumentasjon om
kvinnenes innsats på sjøen. Boka baserer seg derfor
i stor grad på primærkilder,
sier Lønnå.
Krigsseilere
UNDER KJØLEN
MESSEPIKE: Brita Madsen om bord i «CJ Hambro» i Suezkanalen i 1958. I gullalderen var de fleste kvinnene ansatt i underordnede stillinger. I dag er virkeligheten anderledes.
Foto: Ralf Stahlke.
Organiserer på Sri Lanka
Negative prognoser
I 2006 ble National Union of Seafarers, NUSS,
etablert på Sri Lanka. Den gang hadde man kun
50 medlemmer. Allerede året etterpå nærmet
man seg 1000 medlemmer og man søkte om
tilslutningsmedlemskap i ITF. Knallhardt arbeid
overfor både redere og mannskapsagenter har nå
sørget for at medlemstallet har rundet 4100, skriver Transport International i sitt siste nummer.
Den norske oljeproduksjonen faller
raskt, og nå tror flere eksperter at det
norske olje- og
Den norske oljeproduksjonen har
falt 40 prosent de siste ti årene, og
i år produseres det for første gang
mest gass på norsk sokkel.
Analysebyrået Econ har gjort bereg-
10 ■ Maritim Logg 7/2010
Det som har overrasket henne aller mest under arbeidet
med boka er hvor viktig sjøen faktisk var som arbeidsplass for kvinner.
– Helt fra begynnelsen
av forrige århundre gjorde
kvinner seg gjeldende i et
ellers mannsdominert miljø. Til min, og sikkert også
mange andres forundring,
var det til og med en del
kvinnelige krigsseilere, sier
ninger som viser at Norge totalt vil tjene 1.000 milliarder kroner mindre på
gassproduksjonene enn forventet.
– Gassinntektene faller dramatisk
mye mer enn regjeringen har ventet
i nasjonalbudsjettet i år, sier seniorkonsulent Kent Vincent Pedersen i
analysebyrået Econ til NRK.
sjøens kvinner
Lønnå.
Hun er imponert over
hvordan kvinnene tilpasset seg et til tider veldig tøft
miljø.
– På noen områder innen
likestilling lå kvinner til
sjøs foran sine medsøstre
på landjorda. Dette gjelder
særlig faglige rettigheter og
lønn, sier Lønnå.
Mange kvinner forsvant
på 1980-tallet, men Lønnå
påpekter at de er på vei tilbake – nå i langt større grad
som offiserer sammenlignet
med tidligere tider.
Kronologisk
Spartacus Forlag utgir boka
hvor leseren tas med på en
reise fra seilskutetiden til i
dag.
Fremstillingen er kronologisk oppbygd og gir innsikt i utviklingen gjennom
mellomkrigstiden,
andre
verdenskrig, etterkrigstiden
og 1950-60-årene, som var
gylne tider både for handelsflåten og norske sjøfolk. Den vanskelige perioden fra skipsfartskrisen i
midten av 1970-årene fram
til innføringen av Norsk
Internasjonalt
Skipsregister i 1987 blir også behandlet. Da hadde utflagging og
Historisk seilas
i nord
For første gang i historien
vil et bulkskip uten russisk
flagg gå fra Norge via den
nordlige sjøruten til Kina.
-Det har vært et mål gjennom mange år, så vi er veldig fornøyd med at vi nå
endelig har fått muligheten til å gjennomføre denne
reisen, sier Felix H. Tschudi, styreleder i Tschudi Shipping Company.
Den historiske gjennomfarten representerer et unikt
Russisk – Nordisk samarbeid og åpner for store forretningsmuligheter for gruvene i Nordområdene og
den internasjonale shippingindustrien. Ruten forkorter seilingsdistansen til
Østen med ca en tredjedel,
sammenlignet med å seile
via Suez- kanalen. Dette er
interessant i et kommersiUPLØYD MARK: Forfatteren Elisabeth Lønnå skriver om sjøens kvinner fra
elt perspektiv samtidig som
begynnelsen av forrige århundre og helt fram til dagens moderne skipsfart. I
det innebærer redusert CO2
arbeidet med siste kapitel intervjuet hun også Sjømannsforbundets leder, Jacforbruk og miljøbesparelse.
queline Smith (til venstre) og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Det norske
Når
MV
NORDIC
maskinistforbund (til høyre).
BARENTS
transporterer
internasjonalisering ført til
– Til sammen var man- jernmalm gjennom Northat antallet norske sjøfolk
ge tusen kvinner til sjøs, og
ern Sea Route (NSR – den
var sterkt redusert – og der- hundre tusener var knyttet
nordlige sjøruten - det rusmed også sjømannsfamilie- til handelsflåten fordi de til- siske navnet på nordøst pasne. Til slutt trekkes linjene
hørte sjømannsfamilier, sier
sasjen) i september, er dette
frem til dagens situasjon, da
Elisabeth Lønnå, før hun
et historisk gjennombrudd
behovet for norsk arbeids- avslutter:
for den internasjonale shipkraft på sjøen igjen er meget
– Det ligger mye research
pingindustrien. Skipet vil
stort, og jenter rekrutteres
bak boka. Målet er å gjøre
laste 41 000 tonn i Kirkenes
til sjøyrker på en helt annen
tørre fakta om til en leselig
før det setter kursen gjenmåte enn før.
historie.
nom Arktis mot Kina.
Alt klart for 100-årsjubileet
Den 25. september 2010 runder
Norsk Sjømannsforbund 100 år.
Det sammenfaller med landsmøtet
til NSF, og selve jubileet vil bli markert med festmiddagen på Oslo
Plaza på selve bursdagen.
– Det er ikke planlagt noen markering på selve jubileumsdagen ut
over det som skal skje under festmiddagen, sier informasjonsansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, Morten Øen (bildet) til Maritim Logg.
Norsk Sjømannsforbund ble stiftet 25. september 1910 under navnet Norsk Matros- og Fyrbøter-Union, og tok dagens navn i 1933.
(Arkivfoto: Kai Jacobsen)
Maritim Logg 7/2010 ■ 11
aktuelt
Mangler sjøfolk til Gaza
I mai ble et tyrkisk skip på vei
til Gaza med nødhjelp bordet
av israelske styrker. Nå vil LO
i Bergen sende et norsk skip,
men verken skip eller sjøfolk
er på plass.
■ TEKST
OG FOTO:
Roy Ervin Solstad
Sekretær i LO Bergen, Christopher Beckham har vært
talsperson for initiativtagerne i sommer. Han forteller at Free Gaza Bergen jobber for å sende et skip med
norske aktivister, politikere
og folk fra fagbevegelsen. I
første omgang var målet å få
sendt et skip mot Gaza allerede i oktober/november i år,
men Beckham tror det blir
for tidlig.
Kjøpe skip
UNDER KJØLEN
– LO i Bergen er opptatt av
å gjøre dette skikkelig, ikke
bare raskt. Jeg tror det tidligste tidspunktet vil være
i januar 2011, men kanskje
ikke før til våren, sier han.
Det skyldes ikke bare økonomi.
– Det har vært ferie, så vi
har ikke fått inn så mye penger på kontoen vi har opprettet ennå. I tillegg har vi ikke
noen avtale om hvilket skip
VIL HA NORSK SKIP TIL GAZA: «Mavi Marmara» ble bordet i internasjonalt farvann av israelske soldater på vei til Gaza.
Nå vil LO i Bergen sende et norsk skip nedover. Foto: Freegaza.org
som skal brukes, eller hvem
som skal drifte det for oss,
innrømmer LO-sekretæren.
Beckham forteller at det er
nedsatt en nasjonal gruppe
som skal jobbe med å finne
skip og mannskap.
– Trolig må det dannes et
aksjeselskap som skal kjøpe
skipet som skal brukes. I og
med at Israel trolig vil legge
beslag i skipet når det nærmer seg Gaza, vil det nok bli
svært vanskelig å få leid noe
skip til det oppdraget, påpeker Beckham.
Mangler skipper
Som om ikke det var nok, så
mangler LO i Bergen også
folk til å bemanne skipet.
– Vi har en pensjonert maskinsjef som har sagt seg villig til å kunne være med, men
han ønsker å vite hvem som
blir skipper før han bestem-
mer seg endelig. Skipper har
vi ennå ikke fått tak i, og vi
får heller ikke mannskap før
vi har en skipper på plass,
sier han.
Beckham avslører at LO i
Bergen har planer om å kontakte tidligere regionsekretær i Norsk Sjømannsforbund, nå ITF-inspektør Tore
Steine i Bergen i forbindelse
med søket etter sjøfolk til å
bemanne et skip til Gaza.
Til Maritim Logg sier Tore
Steine at han nok er feil mann
å spørre om hjelp.
– Som ITF-inspektør har
jeg ikke mulighet til det. LO
i Bergen burde heller ta kontakt med Norsk Sjømannsforbund her i byen, sier Steine.
Flere prosjekter
Samtidig med det norske initiativet er det tilsvarende pla-
ner i Sverige og et felles-europeisk prosjekt. Beckham utelukker ikke at det er svært
aktuelt å bli med på et av
disse dersom man ikke lykkes med et eget norsk skip.
– Det vil avholdes møter
her i Norge som vil avgjøre om vi skal fortsette med
et norsk prosjekt eller om vi
i stedet skal knytte oss til et
av de to andre prosjektene,
sier Christopher Beckham til
Maritim Logg.
Drar ikke selv
Selv om LO-sekretæren jobber for å få i stand et norsk
skip til Gaza, er han svært
skeptisk til å bli med på
turen.
– For å være helt ærlig, så
tør jeg ikke. Det er ingen
kosetur det er snakk om,
sier Christopher Beckham til
Maritim Logg.
Vil ha norsktalende sjøfolk
Norske verftstillitsvalgte i STX Europe, som
består av verft i Aukra, Brattvåg, Brevik, Florø, Langsten og Søviknes, krevde på sin tillitsvalgtkonferanse i juni norskspråklige sjøfolk
på beredskapsfartøy.
– I dag opereres flåten i stor grad av utenlandske ansatte uten lokalkunnskap, heter det
i uttalelsen.
12 ■ Maritim Logg 7/2010
De tillitsvalgte i STX Europe peker også på
at beredskapen til sjøs må oppgraderes, blant
annet med oljelenser som tåler norske forhold.
Videre krever de at femti prosent av flåten
som opererer i norsk farvann skal drives på
gass innen 2020, og at både Kystverkets skip
og ferjer langs norskekysten må skiftes ut.
P o l a r
i n t e r n a t i o n a l
A S
-
e s t a b l i s h e d
1 9 3 8
>oZhef^eh[FejWXb[MWj[hJh[Wjc[dj
IJEFHkijo<h[i^MWj[h
IJEFIH;:9EBEKH;:M7J;H
H;CEL;IHKIJ7D:I97B;<HECF?F?D=
EH?=?D7B<BEMH;#IJEH;:
FHEJ;9JI<HEC<KHJ>;H9EHHEI?ED
7LE?:IIJ7?DFHE8B;CI?DB7KD:HO
;7IOJE?DIJ7BB
H;:K9;:C7?DJ;D7D9;
M;BBFHEL;D
Je9MWdZ>M
9edikcfj_ed
8o#FWiiLWbl[
FebWhI_]dWb
MWj[hC[j[h
?d`[Yj_ed\hecFebWh
C_d[hWb_iWj_edJWda
I[hl_Y[LWbl[
FebWhHkijWdZIYWb[
:_iiebl_d]Kd_j
<hec<h[i^MWj[h
>oZhef^eh[Fkcfi
I[hl_Y[LWbl[
FebWhCW]d[j_Y
<_bjhWj_ed
For further information and references please contact:
Polar International AS
P.O.Box 1240
N-3205 Sandefjord
Norway
Tel: + 47 33 47 61 00
Fax: +47 33 47 63 60 Maritim Logg 7/2010 ■ 13
E-mail: [email protected]
om bord
«Pickupbåten»
Med sidespeil, lasteplan og et styrhus som sitter lengst
fremme, er det nesten bare mangel på hjul, og det faktum
at denne farkosten går på vann, som utseendemessig skiller
MS «Lysefjord» fra en diger pick-up. En mandag i august
plukket den opp Maritim Loggs utsendte.
■ TEKST
U MELKERUTA: Her er anløpene som står i ruteheftet til MS «Lysefjord». Båten
stopper ikke alltid på samtlige hver dag, men da Maritim Logg var med var det
gods og/eller passasjerer som skulle på eller av på hver eneste kai.
«M/S Lysefjord»
Lengde o.a.: 32,25 m
Bredde: 10,60 m
Dybde i riss: 3,67 m
Bruttotonnasje: 249
Passasjerkapasitet: 85
Bilkapasitet: 12
IMO nr.: 9381158
Hovedmotorer: 2 stk. MTU
12V2000M72CR dieselmotorer som yter 749 kW hver
v/2100 o/min
14 ■ Maritim Logg 7/2010
Propellanlegg: Helseth YH90
propellanlegg med diam. 1000
mm via to Mekanord 280 HSC
reduksjonsgear.
Styremaskin: Scana Mar-El, og
en MB Hydraulikk sidepropeller
på 80 hk.
Strømforsyning: 2 stk. Nogva
Deere 4045TFM50 hjelpemotorer
hver med ytelse 57 kW v/1500 o/
min og to Stamford generatorer.
S
OG FOTO: Roy Ervin Solstad
å fort den har bakket til kai, og slått
ned
lastelemmen,
dukker fire velkledde sjøfolk opp på lastedekket.
Kun matroslærling Jostein Samuelsen er uten
slips. Enn så lenge.
– Vi måtte jo pynte oss
siden vi skulle få besøk, ler
maskinpasser Roy Arne
Rimestad.
Til tross for at 52-åringen fra Bryne er hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Tide, virker det
ikke som slips er det første
han finner fram når han er
på jobb. Etter fem minutter er det av.
«Lysefjord» er en kombinert ferje, lastebåt og passasjerbåt. Aksjonsradiusen er tur-retur Stavanger
til Fisterøyene i Ryfylke og
tur-retur Lysebotn innerst
i Lysefjorden. Hele poenget med båten er å frakte
gods og passasjerer til og
fra selv den minste brygge
og kai. Flere av stoppestedene kunne fint vært med
i TV-serien «Der ingen
skulle tru at nokon kunne bu…»
Sjøfolkene på MS «Lyse-
i Rogaland
U FRA STAVANGER: MS «Lysefjord» går mellom Stavanger og Ryfylke,
og mellom Stavanger og Lysefjorden.
ALLE MÅ BIDRA: Å få lasten om bord er ikke bare matrosenes jobb.
Styrmann Bjarne Nylund må også ta i et tak på kaia i Stavanger.
Z PÅ CENTIMETEREN: En tung lastebil og en tung traktor med henger
skal være med samtidig. Da blir det trangt opp plassen, konstaterer fra venstre Roy Arne Rimestad, Bjarne Nylund og Sven Osaland.
fjord» jobber en uke på og
en uke av. Mens Rimestad
og Samuelsen bor i leilighet på Forsand når de har
arbeidsuke, så kjører skipper Sven Osaland og styrmann Bjarne Nylund hjem
hver eneste ettermiddag.
Ingen av dem har spesielt langt hjem fra Oanes
ytterst i Lysefjorden, der
båten ligger over natten.
Den 51 år gamle skipperen har egen gård på Ims,
ikke langt fra ferjeleiet på
Lauvvik, mens hans 29 år
gamle offiserskollega bor i
Sandnes.
De ringer, vi bringer
Det finnes en rutetabell
for båten, men i og med
at både antall stopp og
mengden med gods som
skal hentes og leveres varierer fra tur til tur, er tidene der kun veiledende.
– De som bruker denne båten vet om det, så de
ringer som regel for å høre
når vi ankommer. De ringer også direkte om bord
for å bestille frakt av gods,
sier maskinpasser Rimestad.
På vei mot Fisterøyene
kiler mannskapet på Lyse-
Maritim Logg 7/2010 ■ 15
om bord
U PÅ LAND: På Sør-Hidle er det akkurat plass til å få satt ned rampa slik at både lastebilen og traktoren får lirket seg av båten. Bjarne Nylund dirigerer og Roy
Arne Rimestad ser på.
fjord inn en traktor med
henger, en lastebil og en tilhenger. Siden det kun er på
midten av lastedekket man
kan ha den tyngste lasten
blir det trangt om saligheten, men tre-fire centimeter på hver side av lastebilen holder visst i massevis.
«Lysefjord» er bare trefire år gammel, og går i
rute alle dager bortsett fra
lørdag. Tidlig på høsten er
det ofte frukt og grønnsaker som skal fraktes fra
produsenter på småøyene
i Ryfylke og inn til distributører på land. Innover i
Lysefjorden er det hyttefolk og fastboende. Mange av stedene har ikke veiforbindelse, slik at båten er
den eneste måten å komme
16 ■ Maritim Logg 7/2010
til og fra.
Det finnes nesten ikke
den lille brygge innover
Lysefjorden og mot Fisterøyene hvor MS «Lysefjord» ikke kan legge til for
å plukke opp nær sagt hva
det skal være.
Alle gjør alt
Å jobbe om bord på «Lysefjord» er ingen fristelse for
de som vi ha en jobb der
man gjør samme oppgave dag ut og dag inn, eller
som kun vil holde seg på
brua eller på dekk eller i
maskinen. Her må alle trå
til, og det trives de med.
– Jeg blir nok her, sier
skipper Osaland som tidligere har seilt på ferja på
Høgsfjordsambandet.
Heller
ikke
Bjarne
Nylund, styrmannen som
ennå ikke har rundet 30 år,
ser noen grunn til å bytte
beite.
– Jeg liker å holde meg
hjemme. Nå får jeg med
meg leggingen av datteren min når jeg kommer
hjem på kvelden, så jobb i
Nordsjøen frister ikke meg,
understreker han.
Frykter ikke framtida
Verken sosial dumping eller
nedleggelse av ruta, ser ut
til å bekymre de fire sjøfolkene om bord. Sven Osaland mener det alltid vil
være behov for en slik type
båt for å yte service til de
små stedene som aldri vil
få bruforbindelse eller vei.
– Vi må ikke se svart på
framtida. Vi har ingen
bekymringer. Sosial dumping håper jeg vi slipper
unna, men hvis det kommer på innenriksflåten, så
blir det leven, sier han uten
å heve stemmen.
Selv ikke han med flest
år framfor seg i sjømannsyrket, matroslærlingen Jostein Samuelsen, ser ut til å
være redd for det som måtte komme. Siden i fjor høst
har han vært lærling, og
planlegger å videreutdanne seg til styrmann.
– Faren min er matros, og
han har aldri advart meg
mot å ta jobb til sjøs. Jeg
har alltid likt meg på sjøen, så da var valget enkelt,
smiler 18-åringen.
U BLIR VÆRENDE: Skipper Sven
Osaland bor i Sandnes kommune, og
ser ingen grunn til å bytte arbeidsplass. Han stortrives om bord på MS
«Lysefjord».
Y MASKINPASSER MED KOKKEERFARING: Roy Arne Rimestad står
for middagslagingen om bord. Fersk
torsk, baconfett og kokte grønnsaker
og poteter burde få selv Eivind Hellstrøm til å nikke anerkjennende.
U FRUKT OG GRØNT: Matroslærling Jostein Samuelsen skyver på plass en
pall med tomater som skal inn på fastlandet.
U TURISTATTRAKSJONER: På sommerstid
er det alltid turister som blir med båten inn til
Lysebotn. Underveis kan man se både Kjerag og
Prekestolen.
U STEINRØYSA OPPI BAKKEN: På to av stoppestedene innover Lysefjorden, Bratteli og Bakken, kan man
undre seg hvor folkene blir av når de går på land. Langt oppi fjellsidene ligger det derimot hytter som eierne
bruker flittig. Da er man avhengig av MS «Lysefjord».
Maritim Logg 7/2010 ■ 17
det var tider, det...
Har du gamle bilder?
Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært
lesestoff, men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på
gamle bilder som du ønsker å dele med leserne av Maritim Logg,
kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964
Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert.
Knut Moksnes seilte som
lett matros og matros på
M/S «Bjørgstein» i 1963-1964.
Skipet var også avbildet i
Maritim Logg 5/2010.
PPÅ LAND: Knut Moksnes
og en tysk matros.
SMØRLAST: M/S «Bjørgstein» på vei opp St. Lawrence til Montreal for å laste smør til London.
18 ■ Maritim Logg 7/2010
VEDLIKEHOLD: Byssegutten, matros Antonio Gonzales og en annen
spansk matros holder skipet i stand.
IKKE BARE ALVOR: Fra venstre tredjesty
rmann, tysk matros og
kokken. Sittende er kona til over styrmann
og chiefen.
LY TT TIL RADIO: Kn
ut Moksnes og let tm
atros
Svein Tuft fra Oslo.
INTERNASJONALE MATROSER: Fra venstre tysk matros og matros Antonio Gonzales.
onio Gonzales og
MALERLØR JA: Matros Ant
i Cape Town.
ørja
Knut Moksnes på malerl
PÅ VEI TIL JAPAN: Matros Antonio Gonzales
og Knut Moksnes maler dekket på tur fra
Guaiaquil til Kobe.
POSØRER: Matros Antonio Gonzales, tysk
matros og matros M. Magnussen fra Bodø
poserer for fotografen.
Maritim Logg 7/2010 ■ 19
Det
Detnorske
norskemaskinistforbund
maskinistforbund
Hovedkontoret:
Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15
Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo
Tlf. 24 14 83 70 / Fax 24 14 83 80
E-post: [email protected]
Internett: www.dnmf.no
Bank: DnB NOR 8380.08.69946
Generalsekretær
Hilde Gunn Avløyp
Mob. 917 10 501
E-post: [email protected]
Ass. generalsekretær
Bjørn Richard Gutterud
Mob. 994 80 245
E-post: [email protected]
Forhandlingssjef/Advokat
Hege-Merethe Bengtsson
Mob.414 41 818
E-post: [email protected]
Adminstrasjonssjef
Thor Eivind Halvorsen
Mob. 474 00 030
E-post: [email protected]
Fagsjef
Odd Rune Malterud
Mob 913 21 563
E-post: [email protected]
Redaktør
Vigdis Askjem Dahl
Mob. 924 12 163
E-post: [email protected]
Seniorrådgiver økonomi
Hanne Jørgensen
Mob. 994 58 240
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver/
Advokatfullmektig
Ole Jacob Støle
Tlf. 24 14 83 72, mob. 480 99 280
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver
Roger Mandal • Mobil 917 88 312
E-post: [email protected]
Regnskapskonsulent
Ragnhild Øverli - Tlf 24 14 83 78
E-post: [email protected]
Sekretær, medlemsservice
Silje M. Trovum - Tlf. 24 14 83 71, Mob. 932 05 561
E-post: [email protected]
Avdelingskontor Ålesund
Tollbugt. 10, 6002 Ålesund
Tlf. 24 14 83 70, Fax 70 12 71 62
E-post: [email protected]
Forhandlingsleder
Håkon Eidset
Mob. 469 51 528
E-post: [email protected]
Forhandlingsrådgiver
Ulf Brekke
Mob. 954 69 804
E-post: [email protected]
Kontortid:
Man – fre: 0800–1500 (1/5–30/9)
Tlf. tid: 08.30–15.00 • 0800–1600 (1/10–30/4)
20 ■ Maritim Logg 7/2010
Forum for branntjeneste
I møte den 26. august ble
Forum for branntjenestemenn i DNMF etablert i
Maritimt Hus i Oslo. Forumet skal ledes av et styre på
fem personer. Fire personer
ble valgt ved etableringen
og en styreplass ble holdt
åpen slik at andre brannkorps kan få et medlem inn
i styret.
Til stede i møtet var foruten de valgte også Hans
Henrik Bakke fra Østre
Agder brannvesen, Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær, Hege-Merethe
Bengtsson, forhandlingsleder og advokat, Odd
Rune Malterud, fagsjef,
og Thor Eivind Halvorsen,
administrasjonssjef.
– At vi nå har fått etablert Forum for branntjenestemenn i DNMF ser
jeg på som veldig positivt.
Det gir oss en ny og mye
bedre plattform å jobbe
ut i fra, både når det gjelder det faglige aspektet
og ikke minst det tariffmessige. Det viser også at
DNMF er villig til å satse
på brannfolk som yrkesgruppe noe som vil bidra
til økt rekruttering av nye
medlemmer, sier Tommy Kristoffersen, leder av
Forum for branntjenestemenn i DNMF og brannkonstabel i Bergen brannvesen.
RIKTIG SATSNING: Tommy Kristoffersen,
leder av Forum for branntjenestemenn
i DNMF og brannkonstabel ved Bergen
brannvesen mener at etableringen er en
riktig og viktig satsning. Foto: Privat
Styrket beredskap til sjøs
Gjennom utvidelse av RITS-ordningen (Redningsinnsats til sjøs) fra 2010 med brannvesenene i Tromsø, Ålesund og Sør-Rogaland, styrkes
beredskapen for å kunne yte bistand ved branner og andre alvorlige hendelser til sjøs.
Fra tidligere inngår brannvesenene i Larvik, Oslo, Bergen og Salten i ordningen. Hvert
brannvesen har spesialtrente enheter på seks
personer som kan rykke ut ved en nødsituasjon
til sjøs.
– Normalt bør det ikke være mer enn to timers
responstid til de mest trafikkerte delene av norsk
økonomisk sone, sier seniorrådgiver Jan Helge
Kaiser i DSB.
: Foto: Colourbox.com
menn etablert
Styret i Forum for branntjenestemenn DNMF
Tommy Kristoffersen, styreleder og ansatt ved Bergen brannvesen.
Lasse Westby, styremedlem og ansatt ved Bergen brannvesen.
Tom Berentsen, styremedlem og ansatt ved Bergen brannvesen.
Steinar Olsen, styremedlem og ansatt ved Østre Agder
brannvesen.
Det nyetablerte forumet skal driftes i forhold til DNMF budsjetter.
Formålet er:
En samlende møteplass for brann og redningspersonell.
En ressursgruppe, med fokus både på fag og tariff.
En ressursgruppe i forhold til spørsmål omkring høringer, for
eksempel brannteknikk, beredskap og sentrale arbeidsmiljøspørsmål som omhandler medlemmenes interesser.
Iverksette og fremme rekrutteringstiltak.
Fremme saker ovenfor DNMF i forhold til sentrale myndigheter
og utdanningsinstitusjoner.
I samarbeid med DNMF arrangere seminarer og konferanser når
dette er formålstjenlig.
På vegne av DNMF delta i nasjonale og internasjonal fora.
MARISOL FC
®
FUEL & LUBE OIL SEPARATOR CIRCULATING ”MULTI-CIP” CLEANER
EFFECTIVE, EFFICIENT
AND ECONOMICAL
MULTI ”CIP” CLEANER
FOR FUEL AND LUBE
OIL SEPARATORS
Contact us today for more
information or to place
your order for
MARISOL FC!
®
www.marisol.nu
Marisol Norway, Oslo
www.marisol.nu
Order Telephone: +46 44 106040
[email protected]
Maritim Logg 7/2010 ■ 21
Det norske maskinistforbund
«For at neste lønnsundersøkelse skal bli bedre og
mer nøyaktig er det viktig at flest mulig medlemmer
registrerer sin e-post adresse i vårt medlemsregister og deltar med korrekte svar.»
Thor Eivind Halvorsen,
administrasjonssjef
Lønns-undersøkelsen 2010
DNMF gjennomførte våren
2010 årets lønnsundersøkelse blant våre medlemmer.
Undersøkelsen ble gjennomført via Questback, og alle
medlemmer med registrert
epost-adresse ble invitert til
å svare. Her er resultatene.
■ TEKST:
Thor Eivind Halvorsen
Også medlemmer som er
registrert som pensjonister
fikk tilgang til undersøkel-
Stillingskategori
sen. Dette fordi flere av våre
pensjonerte medlemmer har
oppgitt at de har inntektsbringende arbeid verd siden
av pensjonen sin. Alle svar er
avgitt anonymt, og kan ikke
etterspores til det enkelte
medlem. Totalt kom det inn
godt over 1.000 svar.
Alle svar ble manuelt gjennomgått for å luke ut åpenbare feil, som for eksempel
månedslønn på kr 1,-. Disse svarene er derfor heller
ikke med i statistikkgrunn-
Gj.snitt årslønn 2009
«Ene»-maskinist/Chief Engineer Officer
1. maskinist/1st Engineer Officer
2. maskinist/2nd Engineer Officer
Ass. Teknisk sjef/Ass. Technical Supervisor
Driftsleder/avdelingsleder
Drifts-tekniker/-operatør/Fagarbeider
Elektriker - Skipselektriker/Electrican
Maskinist/Engineer Officer
Maskinromsoperatør/
Engineroom Operator (ERO)
Maskinsjef/Chief Engineeer Officer
Motormann/Motorman /Oiler
Sjef elektriker/Electrical Supervicor
Teknisk Inspektør/Technical Supervisor
Teknisk sjef/Technical Supervisor
Totalsum
22 ■ Maritim Logg 7/2010
laget. Undersøkelsen ble
også gjennomført i 2009, og
som følge av tilbakemeldinger fra da ble spørsmålene i
2010 noe endret.
Liten deltagelse
Hovedhensikten med undersøkelsen er å kunne lage et
verktøy hvor både forbundet, tillitsvalgte ute og medlemmer med individuell lønn,
får hjelp i argumentasjonen
for de krav som skal fremmes. Svargrunnlaget fordelt
pr. stilling og tariffområde
er begrenset da det stilles
krav om et minimum antall
svar før vi kan si at resultatet er valid. I dette ligger
også en forhåpning om at
enda flere medlemmer registrerer sin aktive epostadresse. Vi håper derfor at
det ved neste års undersøkelse kommer enda flere
svar, slik at nytteverdien av
undersøkelsen blir større.
Snitt brutto feb. 2010 Maks brutto feb. 2010
Min brutto feb. 2010
kr 554 860
kr 592 591
kr 513 568
kr 742 718
kr 496 258
kr 407 681
kr 588 132
kr 569 115
kr 52 365
kr 47 620
kr 42 558
kr 46 979
kr 40 105
kr 31 501
kr 47 243
kr 42 672
kr 72 000
kr 65 000
kr 59 500
kr 51 000
kr 88 950
kr 51 000
kr 89 450
kr 95 000
kr 41 000
kr 24 000
kr 25 930
kr 35 000
kr 30 071
kr 24 083
kr 26 000
kr 29 583
kr 652 205
kr 673 485
kr 549 954
kr 719 426
kr 701 371
kr 899 863
kr 621 626
kr 46 286
kr 54 680
kr 39 428
kr 53 545
kr 55 797
kr 67 703
kr 49 719
kr 60 000
kr 120 000
kr 43 000
kr 75 000
kr 73 000
kr 93 750
kr 120 000
kr 40 000
kr 20 000
kr 29 700
kr 31 250
kr 40 000
kr 38 693
kr 20 000
STORE VARIASJONER: Et mål med lønnsundersøkelsen er at vi kan lage analyser hvor vi kan se forskjeller mellom de forskjellige tariffområder og over tid. Som det
fremgår av tabellene er det store variasjoner i oppgitt brutto fast-/grunnlønn. Dette forklares blant annet med hvordan lønnssystemene er bygd opp. Innenfor fiskeri er
for eksempel den månedlige utbetalingen lav, men brutto årslønn er relativt sett høy. Dette skyldes blant annet måten lott beregnes på og utbetales. Det er ikke vanlig at
lotten fordeles på den månedlige lønnsutbetalingen.
Maritim Logg 7/2010 ■ 23
Det norske maskinistforbund
DNMF på ITF kongress
Den 42. ITF kongressen ble
holdt i begynnelsen av august
og strakte seg totalt over ti
dager. Tilstede fra DNMF var
forbundsformann Jack Berstad og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp. Hovedsakene
for DNMF var utfordringene
knyttet til bekvemmelighetsflagg og arbeidet med å organisere sjøfolk internasjonalt.
Mexico City policy
Det er vedtatt en ny og
revidert politikk for arbeidet med å bekjempe bruken av bekvemmelighetsflagg (FOC). Politikken har
på tradisjonelt vis fått navn
etter byen den ble vedtatt
i og vil gjelde for alt FOC
arbeid som utføres de neste
fire årene.
GODT SAMARBEID: Transportforbund innen YS hadde delegater under kongressen som totalt dekket alle sektorer innenfor
ITF. Det var et tett og godt samarbeid både i forkant av kongressen og underveis mellom forbundene, også i forhold til andre
norske og nordiske transportarbeiderforbund. Her med Hilde Gunn Avløyp og Jack Berstad fra DNMF i første rekke og HansErik Skjæggerud (t.v.) og Vegard Einan fra Parat bak.
Norsk virkemiddel
Et av virkemidlene i FOC
kampanjen har alltid vært
å sikre at alle fartøy, uansett flagg, har kollektive tariffavtaler som dekker alt mannskap. Den norske modellen for inngåelse
av kollektive internasjonale
FAKTA
ITF – International Transport Workers’ Federation
består av 759 transportarbeiderforbund
innen sjø, land, fly, fiskeri og havnearbeidere
medlemsantallet er om
lag 4,6 millioner fra til
sammen 155 land
24 ■ Maritim Logg 7/2010
tariffavtaler fremgår av NIS
lovgivningen og de såkalte
modellavtalene innebærer
at de norske maritime forbundene inngår tariffavtaler overfor motpart sammen
med det forbundet som forsyner rederier med mannskap. Dette trepartsforholdet er godkjent til kongressen som likeverdig med ITF
sin egen modell og tariffavtale. Denne godkjenningen sikrer at de norske sjømannsorganisasjonene fortsatt kan bidra til å sikre sjøfolk fra ikke-industri land
anstendige og gode hyrenivåer og gode sosiale betingelser.
Seafarers Charter
Det er videre vedtatt et Seafarers Charter som stiller
krav til forbund som forhandler internasjonale kollektive tariffavtaler (såkalte
CBA og Special Agreement
for hvert enkelt fartøy).
Charteret forplikter oss til
innen 2014 å praktisere visse medlemsrettigheter overfor de sjøfolkene avtalene
gjelder for. Dette må vi gå
igjennom hos DNMF og se
om vi er innenfor forpliktelsene og hva som evt. må tilføres av innretninger.
National Flag Policy
Et annet punkt i ITFs revi-
derte FOC politikk går på
hyrenivåer for mannskap
ombord i nasjonale flaggbåter, National Flag Policy.
Dette temaet har vært svært
omstridt og har inneholdt
en del prinsipielle avklaringer som også de norske sjømannsorganisasjonene har
vært opptatt av og deltatt i
arbeidet med. Her har det
blitt arbeidet frem et kompromiss som medfører at
man i Mexico City politikken har oppnådd enighet
om at hyrenivåene må ligge
noen dollar over ILO minimum for å bli akseptert av
ITF. Vi vil følge nøye med
i utviklingen over de nes-
YS SAMLET: YS-delegasjonen på ITFs 42. verdenskongress. F.v.: Hans-Erik Skjæggerud (Parat), Anneli Nyberg (Parat), Vegard Einan (Parat), Hilde Gunn Avløyp (DNMF),
Jack Berstad (DNMF), Geir Anthonsen (YTF), Hellek Eggerud (YTF), Jack Nielsen (YTF) og Frode Sælen (YTF).
te fire årene og innvirkningen i norske farvann av denne minimumsinnretningen
som nå er lagt.
Organiseringen
Organisasjonsstrukturen for
maritim sektor, sjøfart og
havnearbeidere i ITF vil bli
noe endret i den kommende
perioden. Dette blir gjort for
å sikre en mer handlekraf-
tig organisering av aktiviteter og en demokratisk kontroll over arbeidet. I en felles
seksjon mellom seafarer- og
dockers section underveis i
kongressen ble det vedtatt
å styrke antall deltakere og
møtefrekvens for styringsgruppen og sikre medlemsforbundenes innsikt og innflytelse i FOC arbeidet ved
å opprette en rundebords-
konferanse det tredje året
i kommende periode. Valg
og nærmere innretning vil
bli nærmere avklart i kommende møter i ITFs maritime komitémøter.
Ny ITF President
Ny ITF president ble
Padraig (Paddy) Crumlin
fra det australske sjømannsforbundet. Det var to kandi-
dater til vervet frem til selve
valgdagen, men DNMF er
svært fornøyd med at det
ble en president med innsikt i sjøfartsforhold som til
slutt vant. Vi ser frem til et
godt samarbeid med en sterk
representant for sjøfolk sine
interesser internasjonalt.
■ HILDE
GUNN AVLØYP, DNMF
Maritim Logg 7/2010 ■ 25
Det norske maskinistforbund
Fra kadett
til offiser
Med et maskinteknisk fag- 4. Kadettstillingene skal pribrev, fagskole eller høyskole, mært være i tillegg til ordikan du klatre videre til en nær bemanning om bord.
offisersgrad via en kadettRegistreringsbok
stilling.
–Kadetter har som regel fag■ TEKST:
Vigdis Askjem Dahl
■ FOTO: Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge
Maskinkadett er en opplæringsstilling om bord hvor
hensikten er fartstidsopptjening og opplæring til maskinoffiserssertifikat klasse
brev som motormann eller
utdanning fra maritim høgskole, forteller Odd Rune
Malterud, fagsjef i DNMF.
Han forteller at i løpet av
fartstiden som kadett skal
det gjennomgås godkjent
opplæringsprogram og godkjent opplæringsbok. Blant
annet skal Registreringsbok
for maskinkadetter vaktdelen, utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, fylles ut i samarbeid med opplæringsansvarlig og en godkjent assessor.
Internasjonalt
Maskinkadetten er dekket
av overenskomster, inngått
av DNMF og rederiorganisasjonene som Norges rederiforbund, Rederienes landsforbund og Fraktefartøyenes
rederiforbund. Tariffavtalene gjelder for fartstidsopptjening til maskinoffisers-
sertifikat klasse 4.
-Etter at vedkommende
har fått sertifikat skal man
lønnes som maskinist, forteller Malterud og informerer om at utdanningen bygger på regler og kompetansekrav som er beskrevet i
den internasjonale STCWkonvensjonen. Den fastsetter normer for opplæring,
sertifikater og vakthold for
sjøfolk.
Krav om fartstid for å bli maskinoffiser:
Søkere med fagbrev
som motormann
Søkere med motormann fagbrev må gjennomføre minimum 1 mnd. (30 dg.) godkjent systematisk opplæring om bord, etter fullført og bestått vitnemål
iht. avsnitt A-III/1 i STCW
koden. Opplæring og praksis skal bekreftes av rederi og dokumenteres i registreringsbok. Denne fartstiden kan tas i sommerferien
mellom fagskole år en og to.
26 ■ Maritim Logg 7/2010
Man kan da søke om sertifikatet i løpet av høsten og
kan reise ut som 2. maskinist etter endt skolegang,
noe som er en vinn - vinn
situasjon både for rederiet
og kandidaten.
Søkere uten
motormann fagbrev
Søkere uten motormann fagbrev må gjennomføre minimum 6 mnd. godkjent systematisk opplæring om bord,
etter fullført og bestått vit-
nemål iht. avsnitt A-III/1 i
STCW koden. Opplæring
og praksis skal bekreftes
av rederi og dokumenteres i
registreringsbok.
treringsbok. Man kan imidlertid ta deler av fartstiden i
studiene, men skal ha minimum 1 mnd. fartstid etter
avsluttet høgskole.
Søkere fra høgskole
Søkere med annen utdanning og/eller praksis blir
også vurdert for opptak,
men kan få tilleggskrav om
teori- og praksis/fartstid,
helse og vandel.
Høgskolekandidater
skal
ha minimum 6 mnd. godkjent systematisk opplæring om bord, etter fullført
og bestått vitnemål fra høgskolen. Opplæring og praksis skal bekreftes av rederi og dokumenteres i regis-
OFFISERSVEIEN:
Ønsker du å bli offiser,
men mangler fartstid,
kan det være muligheter for å få dette
gjennom maskinkadettordningen.
Visste du at...
Stiftelsen Norsk Maritim
Kompetanse har bevilget
midler til ansettelse av prosjektkoordinator i «Nasjonal kadettordning» for å
fremme tiltak for å sikre
flere maritime studenter
kadettplass slik at disse kan
få løst laveste maritime sertifikat. Det norske maskinistforbund, Norsk sjøoffisersforbund, Norges rederiforbund, Rederienes landsforening, Fraktefartøyenes
Rederiforening,
maritimt
forum og Maritimt opplæringskontor er med i prosjektet hvor målsettingen er
å organisere og fremme tiltak som kan bidra til at alle
kvalifiserte maritime studenter får nødvendig fartstid. Fra DNMF deltar Odd
Rune Malterud som medlem av prosjektgruppen. Det
vil via DNMFs mediekanaler gis fyldig informasjon
om maskinkadettordningen
og hvordan man kan få maskinoffisersertifikat klasse 4.
Tiltak for Nasjonal kadettordning
kan være:
Registrering av studenter via kadettbasen
Utarbeide en samlet oversikt over kadettplasser
Næringens behov for kadetter 1, 2 og 3 år fremover
Utstrakt dialog med rederiene
Informere studenter, næring, ansatte om bord og skolene
Utarbeide aktivitetsplan
Opplæring og sensor kompetanse
Utarbeide informasjon om utdanningsløpene, rederier med
kadettplasser, søknadsprosess for sertifikat, utfylling av
kadettbok m.m.
Maritim Logg 7/2010 ■ 27
Det norske maskinistforbund
ENGASJERT: Tidligere formann i DNMF, Per Ove Mostraum, oppsummerer Bergen maskinistforenings
innspill til høringsrunde to i «Vi går for maskinistforbundet».
HOLDT I RORET: Formann i Bergen maskinistforening, Rolf
Nilsen, var møteleder. Til venstre Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær og Hege-Merethe Bengtsson, forhandlingssjef og
advokat.
Besøkte Bergen maskinistforening
Generalsekretær Hilde Gunn
Avløyp og forhandlingssjef
og advokat Hege-Merethe
Bengtsson fra DNMF var til
stede på medlemsmøte i
Bergens maskinistforening
den 31. august. Der var høring
nummer to «Vi går for maskinistforbundet» hovedtema.
– Vi lyttet til mange gode
poenger som ble tatt opp
under medlemsmøtet og ser
frem til innspillet som kommer til høringsfristen den 15.
september, sier Hilde Gunn
Avløyp.
I samtaler og møter med
tillitsvalgte og medlemmer
har arbeidet med prosjektet
og innholdet i høringen vært
tatt opp. Det har også vært
oppfordret til at man deltar i høringsuttalelsen, slik
at alle medlemmene er sikker på at deres meninger blir
videreformidlet.
Siste høring sendes ut i
desember. Den vil inneholde et samlet forslag til endringer som skal fremlegges
landsmøtet i 2011.
– DNMF har mer enn hundre års gammel historie.
Med endringene vil vi sikre
at forbundet er i stand til
å møte utfordringene i det
moderne arbeidslivet, både
nå og fremtiden, sier Avløyp,
som ser frem til diskusjon
om hvordan forbundet skal
se ut og virke i fremtiden.
– På vegne av DNMF oppfordrer jeg medlemmene til
å engasjere seg, sier hun.
«Vi ber alle om å si
sin mening, via sin
tillitsvalgte eller
lokalforening.»
Hilde Gunn Avløyp,
generalsekretær DNMF
Temaer i høring 2 «Vi går for maskinistforbundet»
Vedtektene blir vesentlig forenklet. De er mer robuste og ikke detaljfokuserte,
slik at mindre endringer i
forholdene i og rundt forbundet ikke nødvendigvis
trenger vedtektsendring.
Vedtektene legger vekt på
yrkesaktive medlemmer og
styrking av de tillitsvalgtes
rolle. Dette betyr at alle
medlemmer,
uavhengig
av om de er dekket av en
hovedavtale eller overenskomst, har rettigheter og
blir ivaretatt i forbundets
struktur.
Alle medlemmer blir direkte
medlemmer i forbundet, og
med rett til å tilhøre en lokalforening. Hovedkategoriene av medlemskap, yrkesaktivt og passivt medlem,
er knyttet til yrkesstatus
definert med et inntektsnivå. Man unngår dermed
aldersdiskriminering som
kan være et problem mellom land og sjø med ulike
pensjonsaldersbestemmelser i lovverket. Det er også
inntatt en særskilt regulering av æresmedlemmer
for å klargjøre deres status
og rettigheter.
Vektleggingen av de yrkesaktive medlemmene i mandatet
for prosjektet betyr at det er
de yrkesaktive medlemmene som skal sitte i forbundets styrende organer og
stå til ansvar for de vedtak
og beslutninger som fattes. Dette er gjennomført
ved at kun de yrkesaktive
medlemmene er gitt stemmerett i henhold til vedtektene.
Les mer på www.dnmf.no
28 ■ Maritim Logg 7/2010
Kurs og konferanser høsten 2010
Dato
Aktivitet
12.-14.10.2010 Grunnleggende kurs
17.-19.11.2010 Erfaringskonferanse
Sted
Thon Hotel Oslo Airport
Kiel-ferga
Almanakk 2011
Som bekjentgjort i 2009 var almanakken for 2010 det siste året
alle medlemmer automatisk får tilsendt denne. Hvis du ønsker å
få tilsendt almanakken for 2011 må du sende navn og medlemsnummer til [email protected] eller ringe 24 14 83 71.
Medlemsinformasjon
Har DNMF riktig informasjon om deg? Det er fint om du oppdaterer din informasjon i medlemsregisteret. Dette gjøres ved å kontakte forbundets kontor eller på www.dnmf.no.
Skipsbesøk
Forhandlingsrådgiver Roger
Mandal og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp fra
DNMF besøkte M/S Color
Fantasy den 19. august.
Bedriftsbesøk
Generalsekretær
Hilde
Gunn Avløyp besøkte medlemmer ved Ålesund sykehus og tillitsvalgte innenfor Helse Sunnmøre onsdag den 1. september.
Forsikring
For at Gjensidige skal gi
YS-forbundenes tillitsvalgte og ansatte enda bedre
betjening framover, er det
sentrale YS-teamet styrket
med dedikerte personer.
Disse har som oppgave å
følge opp å bistå forbundene i deres arbeid med
medlemsfordeler på bank
og forsikring. For mer info
se www.dnmf.no. Klikk på
Gjensidiges logo nederst til
venstre.
✃
Innmelding i Det norske maskinistforbund
Maritimt Hus • Rosenkratzgt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefon: 24 14 83 70 • Fax: 24 14 83 80
Ta kopi av siden eller kontakt Maskinistforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet. Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding.
Undertegnede melder seg herved inn i Det norske maskinistforbund gjennom følgende lokalforening: ............................................................................................
Jeg forplikter meg til å etterkomme forbundets vedtekter og lovlig fattede beslutninger og samtidig bekreftes følgende data:
Etternavn: .................................................................................................... Fornavn: .......................................................................................................................
Adresse: ...................................................................................................... Postmr./sted::...............................................................................................................
Telefonnr.: ............................................................... Mobil: ......................................................... E-post: .........................................................................................
Personnr. (11 siffer): .................................................................................... Stilling:: ........................................................................................................................
Arbeidsgiver/rederi:: ................................................................................... Avdeling/Skip: ............................................................................................................
Tariffområde: ❑ Utenriks ❑ NOR ❑ NIS ❑ Cruise ❑ Fraktefart ❑ Innenriks ❑ Fisk ❑ Rigg ❑ Land ❑ Annet
Sertifisert første gang: .............................................. Sertifikater: : .................................................................................................................................................
Student? ❑ Ja ❑ Nei Utdanning: .............................................................................................. Ferdig utdannet: : ......................................................................
Tidligere medlemskap i Det norske maskinistforbund? ❑ Ja ❑ Nei
Fra 1/1 2009 gjelder følgende kontingentsatser pr. måned: A-kontingent kr. 330,- B-kontingent kr. 165,- C-kontingent kr. 65,Vennligst oppgi på hvilken måte kontingenten ønskes betalt: ❑ Trekk av lønn ❑ Faktura
Jeg melder meg samtidig ut av forbund: ...........................................................................................................................................................................................
For ivaretakelse av mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at forbundet utleverer nødvendige opplysninger til DNMF’s samarbeidspartnere.
Sted: ........................................................................................................... Dato: ............................................................................................................................
Signatur: .............................................................................................................................................................................................................................................
Maritim Logg 7/2010 ■ 29
Norsk Sjømannsforbund
Besøksdresse:
Rosenkrantz’ gate 15-17
Postadresse:
Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo
Telefon:
Sentralbord 22 82 58 00
Telefaks: 22 33 66 18
Bankgiro: 9001.06.16300
E-post:
[email protected]
Web:
www.sjomannsforbundet.no
Forbundsleder: Jacqueline Smith
Norsk Sjømannsforbunds
kontorer:
Servicekontoret i Sandefjord
Jernbanealléen 13,
3210 Sandefjord.
Telefon: 33 46 33 49.
Faks: 33 46 08 03.
Servicekontoret i Bergen
Sjømennenes Hus, Østre Muralmenning 1 B, 5012 Bergen.
Kontortid: 1000–1500.
Telefon: 55 90 73 80.
Faks: 55 90 73 81.
Servicekontoret på Søre
Sunnmøre
Mjølstadneset,
6092 Eggesbønes
Telefon: 70 08 24 00
Kontortid: tirsdager
kl 1000-1500
Servicekontoret i Ålesund
Tollbugata 8, 6002 Ålesund.
Telefon: 70 10 16 30
Faks: 70 10 16 31
Servicekontoret i Tromsø
Søndre Tollbodgate 3 A, Postboks
144, 9252 Tromsø.
Telefon: 77 61 37 50.
Faks: 77 61 37 55.
Servicekontoret i Miami:
Norwegian Seafarers’ Union,
1001 North America Way,
Room 101, Miami, Florida 33132,
USA.
Telefon: +1 305 371 3120.
Faks: +1 305 371 2211.
E-post: [email protected]
30 ■ Maritim Logg 7/2010
GLEDER SEG: Jeanette Gutierrez og Astrid Smidt ser fram til å jobbe som inspektører i Norsk Sjømannsforbund i Tromsø.
Forbundets nye inspektører
0Den 1. september begynte
de to 28-åringene Astrid
Smidt og Jeanette Gutierrez
som inspektører for Norsk
Sjømannsforbund i Tromsø.
Maritim Logg møtte dem på
opplæring i Oslo.
■ TEKST
OG FOTO:
Roy Ervin Solstad
Foruten å betjene Tromsøkontoret, skal de to kvinnene drive utstrakt skipsbesøksvirksomhet med base
fra Tromsø. Til tross at de
skal jobbe med nøyaktig det
samme, har de svært ulik
bakgrunn.
inspektør i NSF som en
mulighet til å kunne benytte
seg av den utdannelsen hun
har tatt.
– Jeg har blant annet studert hvordan danske fisker
har organisert seg for å
kunne påvirke EU-systemet.
Jeg kan veldig mye om de
institusjonelle
systemene
som finnes rundt sjøfolkene,
og det vil være til god hjelp
for sjøfolkene, sier Smidt.
Likevel er hun klar på at
hennes teoretiske bakgrunn
kan bli en utfordring i møtet
med sjøfolkene.
– Jeg må få sjøfolkene til å
bli trygg på at jeg er der for
dem, understreker hun.
Teori
Kjenner sjølivet
Astrid Smidt har solid
utdanningsbakgrunn som
hun tar meg seg inn i jobben
i forbundet.
– Jeg er utdannet innen fiskeri og statsvitenskap. I tillegg har jeg studert russisk,
forteller hun.
Hun ser på jobben som
For Jeanette Gutierrez er
ikke sjømannslivet noe nytt.
Hun har jobbet i Hurtigruten siden 2003. For ett år
siden fikk hun en datter, og
det gjorde at hun begynte å
se seg om etter en jobb på
land. Da dukket jobben som
inspektør opp.
– Nå kan jeg holde kontakten med sjølivet selv om jeg
har gått på land. Jeg trivdes
veldig godt til sjøs, sier hun.
Gutierrez innrømmer at
bakgrunnen fra Hurtigruta
vil bli god å ha med seg når
hun skal på skipsbesøk.
– Sjøfolkene har stort behov
for hjelp, og en av mine styrker ert at jeg har vært på sjøen, og kjenner både positive
og negative sider ved sjølivet.
Uansett om man har et velfungerende tillitsvalgtapparat, så er det veldig bra med
besøk fra forbundet utenfra,
fortsetter hun.
Hun gleder seg til å treffe
både gamle kjente og sjøfolk hun ikke har møtt før.
Jobben beskriver hun som
spennende, og ikke minst
utfordrende.
– For meg blir nok det lovmessige en utfordring. Det
er masse regler å forhold
seg til, men det skal bli godt
å komme ordentlig i gang,
avslutter Jeanette Gutierrez.
Giske og Berg-Hansen
kommer på landsmøtet
Statsrådene Trond Giske og Lisbeth BergHansen topper gjestelista foran Sjømannsforbundets landsmøte 22-25. september. Begge
skal holde innledninger under landsmøtet.
Av andre prominente personer som vil holde
innledninger under landsmøtet er LO-leder
Roar Flåthen, leder i Norsk Folkehjelp Petter
Eide og den nyvalgte presidenten i ITF, Paddy
Crumlin fra Havne- og Sjøarbeiderforbundet
i Australia.
Lista over gjestetalere og innledere inneholder også flere stortingsrepresentanter og
fagforeningsledere fra inn- og utland, blant
dem administrerende direktør i Sjøoffisersforbundet, Hans Sande.
Kunngjøring
Dagsorden til landsmøtet 2010
Forslag til foreløpig dagsorden for
Norsk Sjømannsforbunds 26. ordinære
landsmøte i Oslo 22.–25. september
2010
1. Landsmøtets åpning
2. Fullmaktenes godkjenning
3. Konstituering
• Valg av funksjonærer og komiteer
• Godkjenning av forretningsorden
• Godkjenning av dagsorden
4. Beretninger - orientering for årene
2006, 2007, 2008 og 2009
5. Regnskaper - orientering for årene
2006, 2007, 2008 og 2009
6. Orientering om forbundets
eiendommer
7. Innkomne forslag
8. Oppfølging fra landsmøte 2006
9. Maritim politikk
10. Faglig – politisk handlingsprogram
2010 – 2014
11. Den faglige situasjonen
• Internasjonalt arbeid
• Fiskeri
• Innenriks
• Fraktefart
• Utenriks
• Cruise
12. Vedtektsendringer
13. Bevilgninger
14. Valg i henhold til vedtektene
15. Fullmakter til Landsstyret
16. Tid og sted for neste Landsmøte
17. Avslutning
Aktivitetsplan NSF
Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund,
med forbehold om enkelte endringer.
September
20:
Forbundsstyremøte - Radisson BLU Plaza Hotel
21:
Landsstyremøte - Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo
22 - 25: Landsmøte - Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo
25:
NORSK SJØMANNSFORBUND 100 ÅR - Feires på
Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo
26:
Landsstyremøte m/varamedlemmer - Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo - første
møte for det nyvalgte landsstyret
Oktober
04-06: [Sør-Øst] Organisasjonskurs på Park Hotel i Sandefjord.
18-20: [Sør-Øst] Kurs i trygderettigheter og sjømannslov på Park Hotel
i Sandefjord.
November
02-05: Forbundsskolen, trinn 2 – Hurdalsjøen Hotell – Påmeldingsrist 5. oktober.
17-19: [Sør-Øst] Tale- og kommunikasjonskurs på Park Hotel i Sandefjord.
Påmeldingsfrist 15. oktober.
30-1.12 [Sør-Øst] Kurs i skipsrett og sjømannslov på Park Hotel i Sandefjord.
Påmeldingsfrist 29. oktober.
Forbundsskolen 2010/2011
Trinn 2: 2-5. november 2010, Hurdalsjøen Hotell.
Påmeldingsfrist: 5. oktober.
Trinn 1: 8-11. februar 2011, Randsvangen Hotell.
Påmeldingsfrist 11. januar 2011.
Trinn 1: 13-16. september 2011, Randsvangen Hotell.
Påmeldingsfrist: 16. august 2011.
Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, utenriks eller fiske) sendes til:
Norsk Sjømannsforbund, Postboks 2000 Vika, N-0125 OSLO
Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets hovedkontor (telefon
22 82 58 00) kan gi nærmere opplysninger om Forbundsskolen.
Utleie av hytte og leilighet
Norsk Sjømannsforbund har tilbud til medlemmene om leie av to leiligheter på Lemonsjøen i Vågå kommune, to leiligheter i Oslo og to leiligheter i Spania. Informasjon om
leilighetene og regler vedrørende dette, finnes på www.sjomannsforbundet.no.
Juridisk telefonservice
Hver fredag mellom 09.00 og 10.30 kan medlemmer i Norsk Sjømannsforbund kostnadsfritt be om juridisk bistand i saker av privat karakter. Du kan ringe advokatene på
tlf. 69 36 73 00. For mer informasjon, se www.sjomannsforbundet.no.
Juridisk assistanse
Norsk Sjømannsforbunds sin formålsparagraf sier at forbundet har som mål å yte medlemmer veiledning og rettshjelp i saker som er en følge av deres tjenesteforhold. Reglene for juridisk assistanse finner du på forbundets nettsider, www.sjomannsforbundet.no.
Maritim Logg 7/2010 ■ 31
Norsk Sjømannsforbund
b
t
ø
e
d
l
g
,
e
p
r
p
o
n
r
ed,….
e
g
l
ø
b
t
e
D
Den mest dramatiske fasen
i Norsk Sjømannsforbunds
historie var andre verdenskrig. Mange ble torpedert
eller på annen måte slått ut
av krigshandlinger. Storhetsperioden var på 1960-tallet
med nesten 50 000 medlemmer. 25. september fyller forbundet 100 år.
■ TEKST:
Stig H. Christensen
Norsk Sjømannsforbund ble
stiftet 25. september 1910
under navnet Norsk Matrosog Fyrbøterunion. I dag er
medlemstallet rundt 10 500,
av dem ca 20 prosent kvinner.
I 1907 vedtok LO-kongressen å agitere blant sjøfolkene. Det ble utgitt en egen
«Haandbok for den norske
sjømand». Tre år senere ble
forbundet etablert. I denne
artikkelen omtaler vi noen
viktige begivenheter i hundreårsperioden.
Sympatistreik
Storstreiken i 1921 er en av
de mest dramatiske begivenheter i fagbevegelsens
historie: «…120 000 mand
i kamp for arbeiderklassens
livsinteresser». Den ble lansert som en sympatistreik
for sjøfolkene, som hadde
gått til kamp mot store
lønnsreduksjoner. Bakgrunnen var første verdenskrig.
32 ■ Maritim Logg 7/2010
Gjennom harde torpederinger og forlis hadde sjøfolkene seilt for Norge. De var
krigstidens helter, nå skulle
de betales med rekordstore
lønnsnedslag. Det var en
sterk revolusjonær fløy i
arbeiderbevegelsen på den
tiden, som ønsket å bringe
Norge et skritt nærmere
revolusjonen. Etter 14 dager
ble streiken avblåst. Sjøfolkene måtte tilbake på arbeid
på arbeidsgivernes premisser. Som det heter i LOs
historie: «Om storstreiken
hadde en dobbeltkarakter,
hadde den et dobbelt nederlag». Ingen revolusjon, stort
lønnsnedslag.
Agitasjonsgrupper
I 1934 hadde Sjømannsforbundet 5140 medlemmer,
blant dem nyrekrutterte
havfiskere. Og da hvalfangstsesongen var over i
mai 1935, hadde forbundet
fått 4 000 medlemmer med
tilknytning til hvalfangsten. Forbundet hadde da
hatt agitasjonsgrupper om
bord i alle hvalfangsfartøy
fra Vestfold. Alt i alt spratt
medlemstallet i været på
30-tallet, til 20 600, en sjudobling på fire år.
Forberedt på krig
På slutten av 30-tallet så
mange sjøfolk for alvor hva
som hendte i Tyskland etter
Hitlers
maktovertakelse.
Forbundet merket seg hva
som skjedde med sine tyske
kontakter, og forberedte
allerede før den tyske okkupasjonen av Norge et hovedkontor i eksil i London. Få
dager etter okkupasjonen
medvirket Norsk Sjømannsforbund til at det over BBC
ble sendt ut en oppfordring
til alle norske skip om å
søke alliert havn og stille
seg i de alliertes tjeneste.
Oppfordringen ble fulgt og
var av stor betydning både
for Norge og de allierte.
Forbundet hadde de fleste
av sine ledere i eksil, og fikk
inn betydelige kontingentinntekter, selv om tallet på
norske sjøfolk i alliert skipsfart gikk ned fra 25 000
til 16 000 i løpet av krigen.
«Ingen annen organisasjon i
utefronten hadde så sterkt
legitimitet, med sine valgte
ledere på plass. Ingen hadde
slike ressurser. (…..). Ingen
annen organisasjon hadde
innflytelse over så mange,
og for den norske innsatsen
så viktige kvinner og menn»,
skriver
historiker
Finn
Olstad i forbundshistorien.
«På havet gjorde Sjømannsforbundets medlemmer en
uvurderlig innsats i de alliertes tjeneste» (LOs historie, bind 2). Både LO-leder
Konrad Nordahl, statsminister Johan Nygaardsvold
og mange statsråder gikk
inn i forbundet under krigen. Nærmere 3000 fagorganiserte mistet livet i
kamphandlinger
hjemme
og ute, de fleste var sjøfolk.
Hvor mange som ble invalidisert fysisk eller psykisk
fins det ingen tall for. Etter
krigen ble landssvikdømte
utestengt fra LO og forbundene. I Norsk Sjømannsforbund var det rundt 900 som
hadde vært med i NS eller
på annen måte forbrutt seg
og derfor skulle utestenges
fra hyre på norske skip.
Utestengte kommunister
Etter krigen var det en hard
kamp i mange forbund mellom sosialdemokrater og
kommunister, ikke minst i
Sjømannsforbundet. Landsmøtet i 1952 «startet med
nasjonal musikk og avsluttet uten at man sang Internasjonalen. Kommunistene
ble omtalt som fiender av
demokratiet og høyforædere. Landsmøtet vedtok at
de ikke skulle ha tillitsverv
ved hovedkontoret eller i
avdelingene. Ingen andre
forbund gikk så langt som
Sjømannsforbundet» (LOs
historie, bind 2). Og videre
i samme bok side 333: «Sjømannsforbundets formann
Ingvald Haugen var en selvstendig spiller med et vidt
kontaktnett, FBI inklusive.
Kontakter med de hemmelige tjenestene ble tatt i bruk
fra sak til sak».
Dominerende i LO
I 1960 hadde forbundet
LØNNSNEDSLAG: Storstreiken i
1921 ble lansert som en sympatistreik
for sjøfolkene.
tett oppunder 50 000 medlemmer, men passerte aldri
denne magiske grensen.
Medlemstallet var likevel
høyt nok til å gjøre forbundet til ett av LOs mest dominerende. Valutainntektene
fra skipsfarten gjorde også
at næringen kunne få gjennomslag for krav den stilte
til myndighetene. Stadig ny
teknologi ble tilgjengelig, og
rederne så ikke lenger behov
for å ha så mange ansatte om
bord, samtidig som de hentet
mannskaper fra andre land.
Antallet norske sjøfolk gikk
dermed gradvis nedover fra
1960. Sjømannsforbundet
klaget over at rasjonalisering var lik nedbemanning.
På 70-tallet hadde forbundet
den mest markante nedgang
i medlemstallet av alle LOs
forbund, som følge av ulike
typer omstilling i næringen.
25. september 1972 stemte det norske folk nei til EU
med et flertall på 53,5 pro-
sent. I LOs ledelse og blant
ledelsen i de fleste forbund
var det et stort ja-flertall.
Det var også et stort jaflertall på LOs ekstraordinære kongress i juni
1972. Det samme gjaldt
for Sjømannsforbundets
delegasjon.
Brøt med Ap
Utflaggingen
av
norske skip hadde for lengst
begynt, og fra begynnelsen av 1980-tallet løp den
helt løpsk. Den nye borgerlige regjeringen la til rette
for ordninger som rederne
ønsket. En stor kampanje
ble satt i gang for å hindre innføringen av Norsk
Internasjonalt Skipsregister
(NIS). Da den borgerlige
regjeringen brøt sammen i
1986, øynet forbundet og de
andre sjømannsorganisasjonene håp om at NIS skulle
bli stoppet, eller i det minste modifisert. Det skjedde
ikke, og resultatet ble opp-
sigelser av flere tusen sjøfolk. Forbitrelsen var stor i
forbundet. Det kollektive
medlemskapet i Arbeiderpartiet ble avviklet og partistøtten stoppet. «NIS var
sosial dumping, gjort mulig
av en arbeiderpartiregjering
og med et LO som forholdsvis taus tilskuer på sidelinja». (Nils Waag i omtalen av
bind II av Sjømannsforbundets historie).
Store endringer
På 90-tallet tok nedgangen i norsk skipsfart en
pause. Det ble innført store
organisatoriske endringer i
forbundet i 1994. Den geografiske organiseringen med
avdelinger lokalt ble avviklet, og det nye lokalapparatet ble basert på tilhørighet
til rederi.
Det siste tiåret har forbundet ført en politisk kamp for
å få økonomiske rammevilkår for sysselsetting av norske sjøfolk på linje med vilkår man finner i det øvrige
Nord-Europa. Engasjementet er stort, ikke minst på
det lokale planet.
Kilder:
LOs historie, bind I, II og
III
Sjømannsforbundets nettsider, inklusive historiske
glimt
Maritim Logg 7/2010 ■ 33
Norsk Sjømannsforbund
FAKTA
Nor-Fishing 2010 ble
arrangert 17.-20. august
i Trondheim og kunne i år
feire 50-års jubileum.
H.M. Kong Harald V
åpnet den 23. internasjonale fiskerimessen.
464 utstillere fra 26
land: Canada, Kina, Danmark, Færøyene, Finland,
Frankrike, Tyskland, Island, India, Japan, Latvia,
Litauen, Nederland, New
Zealand, Norge, Peru,
Polen, Portugal, Rep. Korea, Russland, Skottland,
Spania, Sverige, Tyrkia,
UK og USA.
14.613 besøkende fra
52 land
VELLYKKET: NSF fikk kjemperespons på standen sin på årets fiskerimesse. På bildet sitter Ole Koch (helt til høyre), og Werner Kiil (i blå t-skjorte) og prater med noen av de mange besøkende som la turen innom Sjømannsforbundets stand.
Foto: Privat
Godt besøk på Sjømannsforbundets
stand på fiskerimessa i Trondheim
Bortimot 500 utstillere fra
26 land, og over 14.000 besøkende fra 52 land er de harde
fakta fra årets fiskerimesse
Nor-Fishing i Trondheim. Midt
i utstiller- og menneskehavet
var standen til Norsk Sjømannsforbund.
■ TEKST:
Roy Ervin Solstad
Det var tillitsvalgtutvalgene
for fiskeri i Nord-Norge,
Midt-Norge og på Vestlandet som deltok på NorFishing.
– Det var stor respons, og
det var virkelig gledelig å
oppleve at så mange kom
34 ■ Maritim Logg 7/2010
innom på standen, sier leder
i TVU Fisk, Region MidtNorge, Jon Ole Løvold til
Maritim Logg.
Utenlandsk besøk
Blant de som besøkte Sjømannsforbundets stand var
representanter for fiskerinæringen i både inn- og utland.
– Vi hadde folk fra Tyrkia,
Russland, Japan og Danmark på besøk, og fra Færøyene fikk vi spørsmål om
hverdagen til norske sjøfolk,
forteller Løvold videre.
Kjempemulighet
Selv om både samarbeidspartnere av forbundet, og
egne medlemmer og tillitsvalgte var blant dem som
stoppet for å slå av en prat
med de på standen, har Løvold et ønske før neste gang
man deltar på en slik messe.
– Alle var enige om at dette
var et svært vellykket tiltak,
men vi kunne tenkt oss
flere seilende representert
på standen. Da kunne flere
fått oppleve fiskerinæringen
på nært hold. Det er viktig
at man er med der det skjer,
og Nor-Fishing er en kjempemulighet for hvert enkelt
TVU Fisk til å treffe sine
medlemmer, og ikke minst
fange opp nye, understreker
han.
Gir mening
Foruten Løvold, ble standen
betjent av områdeansvarlig for fiskeri i NSF, Werner
Kiil, inspektør for fiskeri i
NSF, Ole Koch og styremedlem i TVU Fisk Nord-Norge,
Roy Sarassen.
– Vi som var med på Nor–
fishing 2010 opplevde en
positivitet og kjemperespons
blant både medlemmer og
besøkende, noe som gir tillitsvalgtarbeidet
mening,
avslutter leder i TVU Fisk,
Region Midt-Norge, Jon
Ole Løvold.
SJØFOLK PÅ FERIE: Odd Bernhardsen (fra venstre), Roger Malmstrøm,
Dagfinn Nilsen og Åse Nilsen.
Foto: privat
FERIE FOR VETERANER: Eldre medlemmer fra flere LO-forbund deltok på årets veteranferie på Dombås i august.
Foto: privat
Veteranopphold på Dombås
Nesten 30 deltagere fra ulike
LO-forbund deltok på årets
veteranferie på Dombås.
Sjømannsforbundet var godt
representert.
■ TEKST:
Roy Ervin Solstad
Bortsett fra fem ektepar fra
Forbundet for Ledelse og
Teknikk og to fra Handel og
Kontor, var resten fra Norsk
Sjømannsforbund.
– En av de fra Handel og
Kontor, var Sjømannsforbundets tidligere sentralborddame, Laila Iversen,
sier Ralf Stahlke til Maritim
Logg.
Også han med bakgrunn
som ansatt i Norsk Sjømannsforbund i mange år.
Stahlke forteller at hotellet nærmest lå midt i skogen,
en halvtimes spasertur fra
Dombås sentrum.
– Mange benyttet seg av
muligheten til å ta kortere
eller lengre spaserturer, og
de som ikke orket å gå ned
til sentrum, ble kjørt frem
og tilbake av reiselederen
Egon Løbekk fra LO Favør
Feriereiser, sier han.
Lengre distanser ble også
tilbakelagt, da det var lagt
opp tre dagsturer i løpet
av de dagene veteranferien
ble avholdt. Dermed ble det
anledning til både å se Folldal gruver og Grimsdalshytta den ene dagen, Åndalsnes
og Trollstigen den andre, og
Fossheim hotell, Fossheim
steinsenter og ikke minst
Brimi Fjellstue den siste
utfluktsdagen.
– Maten var utmerket, og
på festmiddagen ga alle
uttrykk for stor takknemlighet for turen, og hvor vellykket den hadde vært på alle
måter, sier Ralf Stahlke.
Årets veteranferie gikk
av stabelen fra 23. til 30.
august.
LO Favør Feriereiser
arrangerer hvert år
veteranopphold for LOmedlemmer.
Medlemmer over 65
år med mer enn 30
års sammenhengende
medlemsskap i NSF kan
søke.
Opphold og reise er gratis for medlemmet, samt
samboer/ektefelle.
Det dekkes også lommepenger for oppholdet.
Medlemmer som ikke
oppfyller kriteriene eller
har deltatt på veteranopphold tidligere, kan
søke om å bli med, men
må dekke kostnadene
selv.
Norsk Sjømannsforbund
er det eneste forbundet
som dekker veteranferien hundre prosent.
Lanserte nettside for yrkesfiskere
Under fiskerimessen ble nettportalenYrkesfisker.noåpnet.
Den vil gi lettere tilgjengelig
sikkerhets- og regelverksinformasjon for fiskerne.
Ole Georg Koch i Norsk
Sjømannsforbund er glad
for web-portalen.
– Dette vil hjelpe yrkesfiskere i å finne frem i regelverk og veiledninger som
angår deres daglige arbeid,
sier Koch til sjofartsdir.no.
Spesielt er han opptatt av
at de yngre fiskerne får veiledning innenfor de rettigheter de har som arbeidstakere
om bord på fiskefartøy.
Det er Fiskeridirektoratet,
Sintef, Norges kystfiskarlag, Norges fiskarlag, Norsk
Sjømannsforbund,
Cefor
og Bud og Hustad forsikring som står bak nettportalen, som vil bli driftet av
Sjøfartsdirektoratet i tett
dialog med samarbeidspartnerne. Ansvaret for det fag-
lige innholdet ligger hos Sjøfartsdirektoratets avdeling
for fiskefartøy.
GOD HJELP: Sjømannsforbundets Ole Koch mener at www.yrkesfisker.no blant
annet vil gjøre det lettere for yrkesfiskere å finne frem i regelverket. (Foto: Sjøfartsdirektoratet)
Maritim Logg 7/2010 ■ 35
Norsk Sjømannsforbund
Gir ut bildebok
Før jul gir Norsk Sjømannsforbund ut en bok med forbundets historie bilder. Informasjonsansvarlig Morten
Øen forteller at boken vil bli lagt ut i normalt salg.
– Bildeboka vil inneholde bilder fra de siste hundre
årene, også bilder fra 100-årsfeiringen i høst, forteller
Øen til Maritim Logg.
Støtter ikke kor
Region Sør-Øst i Norsk Sjømannsforbund hadde 9-10. august
kurs for landsmøtedebutanter foran forbundets landsmøte i
Oslo i september. 12 stykker skulle i utgangspunktet vært
med på kurset i Sandefjord, men med seks forfall ble det
seks stykker igjen. På bildet sees foran fra venstre: Jon Kilen,
Bukser & Bergning, Jill Dyrnes, Bastø Fosen og Cato Kristiansen, Color Line. Bak fra venstre. Ole Rivelsrud, veileder, Knut Stein Berge, Color Line, Anders Staurvik, UMS og
Ronny Øksnes, Color Line.
Får honorar
Sissel Kinn Berg gis rettlederhonorar for den avlyste forbundsskolen i februar, som delvis dekking av tap hun fikk
siden hun hadde tatt seg fri fra turnusen på båten, og fikk
avlysingsmelding så sent at hun ikke fikk tilbake arbeidstida
hun hadde tatt fri fra.
Verv en kollega!
Har du fått en ny kollega i det siste? Eller vet du om en kollega som
ikke har organisert seg?
Du er den beste til å fortelle ham eller henne om hvor viktig det er
å ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og alle fordeler og muligheter
medlemmer i Norsk Sjømannsforbund har!
Også for deg som allerede er medlem, er medlemsverving viktig.
Jo flere medlemmer, jo større gjennomslagskraft får forbundet og de
lokale tillitsvalgte.
Verv en kollega! Det tjener også du på!
10
TUSEN
KRONER
Hovedpremien er et reisegavekort på 10 000,Les mer om vervepremier på:
www.sjomannsforbundet.no
10 000
Kurset debutanter i Sandefjord
Forbundsstyret ønsket ikke å gi økonomisk støtte til reise for
Langesund Mandssangforening (LMSF) i forbindelse med
åpningen av den nye sjømannskirken i Miami. LMSF får i
stedet råd om hvor de kan søke midler blant det norske miljøet i Florida.
Ny pensjonsordning
Forbundsstyret godkjente den nye pensjonsordninga for framtidige ansatte som ble framforhandlet mellom forbundsledelsen og de tillitsvalgte for de ansatte.
Hanssen oppnevnt
Erlend Hanssen ble oppnevnt både som representant til den 39. sesjon i Den blandede norskrussiske fiskerikommisjonen, og som medlem
i valgnemnd/lønnsnemnd i Norsk Råfisklag
fram til representantskapsmøtet i 2011. Forbundsstyret gjorde i tillegg en lengre liste oppnevningar til en rekke internasjonale fiskeriforhandlinger og møter.
10.000 solidaritetsfond
Norsk Sjømannsforbund gir kr 10.000,- i
bidrag til solidaritetsfondet den Europeiske
Transportarbeiderføderasjonen (ETF) har oppretta for det tyrkiske fagforbundet TÜMTIS i
samband med deres langvarige arbeidskonflikt
med underleverandører til UPS. Forbundet vil
også formelt henvende seg til UPS og gjøre dem
oppmerksomme på at forbundet ikke vil bruke
tjenester frå UPS så lenge konflikten er uløst.
Forbundets gamle faner
I anledning Norsk
Sjømannsforbunds
100-årsjubileum 25.
september 2010, har
Maritim Logg bestemt
seg for å vise fram de
gamle forbundsfanene.
Dødsfall
KLAUS WINDSLAND, Mandal.
Født 24. februar 1917.
Død 29. juli 2010.
Medlem siden 28. juni 1969.
RAGNHILD HAAVIK, Stavanger.
Født 9. november 1904.
Død 19. august 2010.
Medlem siden 1. august 1947.
Bildene av de gamle forbundsfanene har vi fått
av Arbeiderbevegelsens
Arkiv. Om du kjenner
til andre faner, eller
har informasjon om de
fanene vi allerede har
vist bilder av, så ta kontakt på epost:
[email protected].
✂
Bli medlem av Norsk Sjømannsforbund!
❑ Ja, jeg ønsker medlemsskap i Norsk Sjømannsforbund.
Fylles ut av nytt medlem
Fornavn:........................................................................................................ Personnr. (11 siffer): .....................................................................................................
Etternavn: .................................................................................................... Fartøyets navn:..............................................................................................................
Adresse: ...................................................................................................... Rederiets navn: .............................................................................................................
Postnr. .............................................................................. Sted: .................................................................................................... Kryss av hvis du er lærling
❑
E-post: ............................................................................... Tidligere fagorganisert – hvor og når: ....................................................
Telefon: ......................................................................................................... Din underskrift: ...........................................................................................................
Alternativt kan du melde deg inn via vår internettside på www.sjomannsforbundet.no
eller skrive en e-post til oss på adressen: [email protected]
Maritim Logg 7/2010 ■ 37
Norsk Sjømannsforbund
Brannsikkerhet i hjemmet
Sjekkliste for egenkontroll
Undersøk om det er svimerker
eller varmegang i sikringsskapet
2
Stram til skrusikringene
i sikringsskapet
3
Test røykvarsleren med røyk,
eller ved å bruke testknappen
Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home
1
LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet
ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd
om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.
210x148 LOfavør.indd 1
04.08.10 12.40
✂
Norsk Sjømannsforbund
Svarsending 0688
0090 OSLO
38 ■ Maritim Logg 7/2010
Sjømennenes pensjonistforening, Oslo
Møteplan, høsten 2010
7. oktober
4. november
Møtene foregår klokka 13.00 i kantina i 7. etasje på
Martimt Hus i Rosenkrantzgate 15-17 i Oslo. Dersom
det ønskes ytterligere informasjon kontakt leder Odd
Skjønhaug på tlf. 67 90 45 23 eller sektretær Ralf
Stahlke på tlf. 22 16 66 78.
Sjøfolkenes Seniorklubb i Bergen
Møteplan andre halvår 2010
29. september
27. oktober
24. november
■
Møtene avholdes i Norsk Sjømannsforbunds lokaler
i Østre Muralmening 1B, Bergen kl. 12.30
■ Vi har plass til flere medlemmer. Møt opp eller ta
kontakt med foreningens sekretær Samuel Monslaup på telefon: 958 29 998.
NB. Møtet i Sjøfolkenes seniorklubb i Bergen 26. mai
er FLYTTET TIL 2. JUNI på grunn av kollisjon med konferansen og årsmøtet i Region Vest.
Skal du gå av med pensjon?
Du kan opprettholde medlemskapet i Norsk Sjømannsforbund også etter at du er gått av med
pensjon. I medlemskapet ligger:
● Kollektiv Hjemforsikring innboforsikring)
● Gruppelivsforsikringen
● Lofavør kort med rabattordninger på blant annet
advokatbistand, reiser, bøker med mer.
● Medlemsbladet Maritim Logg.
● Du har også tilgang til å leie våre flotte hytter i
Jotunheimen og våre ferieleiligheter i Oslo og
Spania.
Alt dette betaler du kun 120,- per måned for! Vi
sender deg faktura automatisk hvert kvartal, eller
du kan opprette en avtalegiro på kontingenten.
· wyjscie
Gdzie jest najblizszy
´ awaryjne?
MYE HADDE VÆRT ENKLERE her i verden hvis bare folk og ting hadde holdt
seg der de er. Tenk så fantastisk mye man hadde sluppet å irritere seg over.
Ingen oldinger som konstant hadde kjørt ti-femten kilometer saktere enn fartsgrensen, ingen BMWer eller Mercedeser som aldri brukte blinklys, ingen tog
som aldri var i rute likevel og ingen samferdselsminister som ikke fikk gjort noe
med noen ting.
Det ville vært reneste eventyret, men dessverre – eller kanskje heldigvis – er
det akkurat et eventyr det er. Folk har alltid trodd at gresset er grønnere på den
andre siden, og har derfor ønsket å reise. I mange tilfeller har «gresset» faktisk
vært grønnere på den andre siden også, noe som har gjort det nødvendig å
frakte varene derfra og til dit folk ønsket varen.
De siste fem hundre årene har folk reist hyppigere og hyppigere, og varetransporten fra den ene delen av verden til den andre, eller fra den ene enden
av landet til den andre har vokst tilsvarende, og vel så det. I tidligere tider
hadde man riktignok store folkevandringer, men det kom ikke 50.000 svensker
for å jobbe på barer og restauranter i Oslo på 1200-tallet. Eller tilsvarende
antall håndverkere fra Polen.
Selv for bare få tiår siden så kom de som reiste ut, stort sett tilbake til
hjemlandet igjen. Nå er «hjemlandet» som begrep tydeligvis blitt litt utvisket,
for med åpnere grenser i EØS og EU, så kan man jo bosette seg hvor det skal
være uten annen tillatelse enn å smile pent i passkontrollen. Om man i det hele
tatt blir kontrollert.
Et slikt system har man hatt mellom de nordiske land i årevis, og det har
fungert ypperlig. Forskjellen fra det systemet til slik det fungerer nå, er derimot
at svensker, dansker og nordmenn forstår hverandres språk relativt greit.
Det vil ikke være å gå for langt å påstå at eksempelvis latvisk og polsk ikke
ligner så veldig på de skandinaviske språkene. Da må man over på fremmedspråk for å forstå hverandre. Det er sjelden noe problem om man bare skal ha
en liter melk, eller vil vite hvor nærmeste bensinstasjon ligger. Verre er det om
kommunikasjonen mellom mennesker kan bety forskjell på liv og død.
I august var jeg på jobbreise i Rogaland, og på vei fra Sandnes til Stavanger
skulle jeg ta buss. Det overrasket meg at vedkommende som kjørte bussen
ikke kunne ett ord norsk, og selv engelskkunnskapene hans var begredelige.
Når alt går som det skal er det sjelden noe problem. Så lenge han kan navnene
på holdeplassene, og klarer å fortelle hvor mye det koster, så klarer de fleste
passasjerene seg greit.
Men hva skjer i en nødssituasjon? Hvis det er behov for å gi raske beskjeder
til passasjerene, hva skjer da? Er det sikkert at den eldre damen på over 80 år
vil forstå sjåførens gebrokne engelsk? Eller hva med skoleeleven på sju år?
Man skal være svært naiv for å tro at denne utviklingen ikke kommer til passasjertrafikk til sjøs også. Hvis myndighetene godtar at passasjerenes viktigste
person om bord ikke snakker norsk på en buss, hvorfor skal de prate norsk om
bord i passasjerbåter?
Det tryggeste for passasjerene vil nok være å ta med seg en lommeparlør
eller å legge inn et oversettelsesprogram på mobiltelefonen. Hvis du skulle
støte på en polsk matros eller en polsk bussjåfør, så kan du bare øve inn uttrykket som står i tittelen her.
– Hvor er nærmeste nødutgang?
■
Ta kontakt med et av våre kontorer, slik at du blir
registrert som pensjonist – medlem:
Hovedkontoret: 22 82 58 18/ 22 82 58 09
Region Vest: 55 90 73 80
Region Midt Norge: 70 10 16 30
Region Nord: 77 61 37 50
Region Sør-Øst: 33 46 33 49
slagside
s
d
a
t
s
l
So
Maritim Logg 7/2010 ■ 39
Norsk Sjøoffisersforbund
Hovedkontor Oslo
Maritimt Hus, Rosenkrantz´gt 15
Postadresse
Postboks 2000, Vika, N-0125 OSLO
Telefon
22 00 55 00
Faks
22 00 55 01
Bank
6027 05 11662
E-post:
[email protected]
Internett: www.sjooff.no
Avdelingskontor Ålesund
Tollbugt. 8, N-6002 Ålesund
Telefon
70 10 13 80
Faks
70 10 13 89
E-post:
[email protected]
Asbjørn Furnes, avdelingsleder
Telefon privat: 70 18 09 34
Trond A, Dyb, rådgiver
mobil: 91 75 21 42
Distriktskontor Bergen
Nordnesgt 35, N-5005 BERGEN
Telefon
55 90 24 66
Faks
55 90 24 67
E-post:
[email protected]
Leif Ivar Bakke, rådgiver
Mobil: 41 47 65 99
Kontaktpersoner Oslo-kontoret
Hans Sande, direktør
Mobil: 91 61 69 94
Ove R. Nielsen, ass. direktør
Mobil: 91 84 45 41
Tore Gjestrum, spesialrådgiver
Mobil: 95 13 84 35
Bernhard Lie-Nielsen, seniorrådgiver
Mobil: 95 92 37 57
Rune Larsen Røine, seniorrådgiver
Mobil: 95 13 84 32
Rune Mortensen, avdelingsleder
Mobil: 97 46 29 91
Omar Jørgensen, journalist
Mobil: 91 84 87 16
Hilde A. Brubakk, rådgiver informasjon
Mobil: 97 14 93 09
Styret
Harald Åge Weines, Harstad,
styreformann
Claus Horntvedt, Sandefjord,
nestformann
Edgar Andersen, Kvinesdal
Terje Bergesen, Sandnessjøen
Terje Kallevåg, Bømlo
Roy Kjellevold, Valevåg
Gøran Rishaug, Sortland
Johnny Skjevling, Kristiansund
Olav Støbakk, Godøya
Øystein Torp, Larvik
Erling Torpe, Øystese
Kjersti S. Wengshoel, Forsand
Alf Zachariassen, Hammerfest
Tommy Øvstegård, Fiksdal
40 ■ Maritim Logg 7/2010
Fredriksen kritiseres
av stadig flere
John Fredriksens beslutning
om å flagge ut igjen de fem
skipene han hadde registrert
i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) kritiseres av
stadig flere. I Aftenposten
begrunner blant annet Kristian Siem sin beslutning om
å flytte både 24 offshoreskip
og selskapet Siem Offshore
til Norge med at landet har
«fenomenale rammevilkår».
Så vel TV2 som ABC
nyheter har også fulgt opp
saken. Direktør, sjøkaptein
Hans Sande sa i intervju
begge steder at han mener
det er unødvendig av enkeltpolitikere å prøve å slå politisk mynt på saken.
– Det er synd at John Fredriksen snur og flagger fem
skip fra NIS til Marshall
Islands, men det er ikke
noe man kan klandre verken næringsminister Trond
Giske eller regelverket for,
sa Sande.
– Regjeringen fortjener
tvert i mot honnør for at den
aktivt prøver å markedsføre
norske skipsregistre, sier
han.
Hans Sande presiserer at
vekst i NIS-registeret først
og fremst er positivt for
Norge som flaggstat, men
at det også kan ha ringvirkninger som sikrer norske arbeidsplasser og norsk
kompetanse i framtiden.
– Norsk Sjøoffisersforbund
jobber for øvrig iherdig for
å forbedre refusjonsordningen for nordmenn om bord
på NIS-skip, sier Sande.
Han mener regjeringen
har vist både forutsigbarhet
og langsiktighet i sin maritime politikk og dermed
sørget for at næringen har
et godt grunnlag for å satse
videre i Norge.
UTENRIKSFLÅTEN VIKTIG: Direktør,
sjøkaptein Hans Sande mener det er viktig
å forbedre refusjonsordningen for sjøfolk på
NIS-skip. Foto: Omar Jørgensen.
Løser enkeltsaker
Forbundets rådgivere jobber
jevnlig med enkeltsaker på
vegne av medlemmer.
■ TEKST OG FOTO:
Omar Jørgensen
ENGASJERT: Seniorrådgiver Rune Larsen Røine jobber daglig med medlemssaker.
Foto: Omar Jørgensen
Den siste tiden har Norsk
Sjøoffisersforbund
for
eksempel vunnet fram i
flere pensjonssaker. Den
vanligste feilen er at rederiet
bruker galt pensjonsgrunnlag. Summene varierer fra
medlem til medlem, og i det
siste tilfellet er justeringen
stipulert til halvannen million kroner.
NSOF bistår også ofte
medlemmer i oppsigelsessaker og personalsaker.
– Det fleste sakene blir
ordnet utenfor rettsapparatet, men fra tid til annen må
vi dessverre også gå rettens
vei, sier seniorrådgiver Rune
Larsen Røine til Ukesinfo.
En annen problemstilling som ofte dukker opp
er manglende utbetaling av
hyre. I slike saker er skikkelig dokumentasjon svært
viktig. Dessverre seiler fortsatt mange uten å ha en korrekt ansettelsesavtale. Det er
for eksempel nødvendig at
alle har en ansettelsesavtale
med henvisning til hvilken
overenskomst og øvrige vilkår man seiler under.
– Dette er spesielt viktig
for sjøfolk som seiler på skip
med utenlandsk flagg, men
problemstillingen er også
høyst aktuell for medlemmer i for eksempel fraktefarten, sier Røine.
Markerer Sjøfolkenes år
Akselsen deltar på Nordisk
I tilknytning til Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund 22.-23. september vil
«Sjøfolkenes år 2010» markeres. «Sjøfolkenes år» skal
bidra til et fokus på dem som
jobber i førstelinjen til sjøs
og de belastninger og utfordringer det kan være for de
seilende. Myndighetene som
lager lover og reguleringer
for sjøfolk må ha dette med
i sine prosesser. «Sjøfolkenes år» er en hyllest til de
som står på for at handel og
fredelig samkvem mellom
nasjoner opprettholdes.
De tre sjømannsorganisasjonene vil ha felles stand
under markeringen.
Sjøfartsdirektør
Olav
Akselsen deltar på Nordisk
Navigatørkongress som finner sted i
Lathi 15.-17. september.
Temaer på konferansen
er blant annet orientering om Fafo-rapporten,
S TC W- ko nve n s jo n e n ,
bemanning, behandling
av sjøfolk i havner og kriminalisering av sjøfolk.
Det kommer reportasje fra kongressen i neste
utgave av Maritim Logg.
Polynia Maritime konkurs
:
Foto: Omar Jørgensen
Avdelingsleder
Rune
Mortensen (bildet) er en av
foredragsholderne på selve
konferansen. Hans tema er
sikker bemanning.
Rederiet Polynia Maritime som eier skipet
«Martin Senior» er konkurs. Fristen for å melde
fordringer (krav) i boet er
satt til 20/9. Ved innsendelse av krav bør en ha
med så mye dokumentasjon som mulig.
Advokat Fredrik Karlsen hos Advokat Dagfinn
Strønstad,
(Postboks
1088, 9261 Tromsø) er
oppnevnt bostyrer.
Maritim Logg 7/2010 ■ 41
Norsk Sjøoffisersforbund
Tre broer
– tre verdener
Én fører ro-ro skip med utenlandsk
besetning, én fører passasjerer og
gods over Skagerrak og én fører lokalbefolkningen over Glomma
■ TEKST
OG FOTO:
Omar Jørgensen
Norsk Sjøoffisersforbunds medlemmer er representert i alle fartsområder, de seiler over hele verden og på
alle typer fartøy. Og man trenger
ikke reise langt for å få dette verifisert. I løpet av kort tid gikk Maritim Logg om bord i ro-ro-skipet
«Envoy», passasjerfergen «Bohus»
og Gamlebyfergen «Go’vakker Randi». Utfordringene på de tre broene
er naturlig nok vidt forskjellige.
S LANGFART (OVER): På broa på «Envoy», fra
venstre chief Tommy Jonsson (Sverige), overstyrmann Mariuz Wojs (Polen) og kaptein Svein Nesholt.
UTENRIKSFERGE (TIL HØYRE): På broa på
«Bohus», kaptein Lasse G. Ødegaard og 1. styrmann Trine Mellemseter.
X
Klar for nye oppdrag
«Envoy»
LENGTER UT: Kaptein Svein Nesholt er
klar for nye farvann med «Envoy».
42 ■ Maritim Logg 7/2010
Rederi: Taubåtkompaniet
AS. Bygget i 1979. Seiler
under NIS-flagg.
Registrert for 120 trailere
og 107 passasjerer.
Bruttotonn: 18 653,
lengde: 150 m, bredde:
23,90 m.
Besetning på 25, pluss
cateringpersonale om
nødvendig.
Etter å ha gått i fast rute
mellom Riga og Travemunde
i flere år ligger nå «Envoy» på
spotmarkedet i Sandefjord.
– Vi kommer rett fra verksted
og er klare for nye oppdrag
på 48 timer, sier kaptein
Svein Nesholt til Maritim Logg. Han har meget
lang fartstid bak seg blant
annet fra gass og tank samt
passasjerskip.«Envoy»har
vært arbeidsplassen de siste
fem årene. Han ser gjerne
at skipet nå får litt lengre
seilingsruter.
– Det er i rom sjø vi sjøfolk helst vil være. Det
blir litt mindre stress på
lengre turer, fastslår han
og ønsker seg ikke tilbake
til trange og tøffe baltiske
havner vinterstid.
Nesholt har gått gradene med lang fartstid som
matros før han satte seg på
S LOKALFART: På broa på «Go’vakker Randi», kaptein Johnny Johansen.
STØ PÅ HÅNDA: Overstyrmann Robert Bærulfsen tar «Bohus» trygt ut fra
Sandefjord. I rute denne gang også.
Leker med livet
«Bohus»
Rederi: Color Line. Bygget i 1971. Seiler under
NOR-flagg.
Registrert for 240 biler
og 1165 passasjerer
Bruttotonn: 9 149,
lengde 123,37 m, bredde 19,20 m.
Besetning på 95-100
skolebenken. Han mener
bestemt at sjøfolk med
praktisk erfaring blir de
beste offiserene. Nasjonaliteten betyr lite eller ingen
ting.
– Vi må ta inn over oss
at vi ikke er verdens beste
sjøfolk lenger. Maritim
utdanning er for eksempel
ikke bedre i Norge enn i
andre land. Skal jeg være
ærlig synes jeg mange stiger for fort i gradene. Dette
er en meget utfordrende
og ansvarsfull jobb som
krever bred erfaring, sier
Nesholt.
Eneste nordmann
Han mener norske offiserer
er gode på å lede flerkulturelle besetninger, men
synes penger styrer for mye
av moderne, internasjonal
shipping.
Om bord i «Envoy» har
han svensk chief og ellers
mannskap fra Polen og
Ukraina. En miks han stortrives med.
– Jeg har 30 år bak meg
på sjøen og har aldri hatt
en dårlig dag. Fire uker
ute forsvinner i en fei, sier
Nesholt. Fritidsproblemer
er ikkeeksisterende.
– Det sørger kona for.
Lista over arbeidsoppgaver
ligger klar når jeg kommer
hjem, smiler Nesholt.
– Norske lystbåtførere i svenske farvann er livsfarlige.
Kaptein Lasse G. Ødegaard
på passasjerfergen «Bohus»
er mildest talt rystet over
mangel på båtvett i skjærgården. Overfarten mellom
Sandefjord og Strømstad tar
2,5 time. I høysesongen kan
det oppstå farlige episoder
flere ganger i døgnet. For
å dokumentere galskapen
arbeider Ødegaard nå med
å lage en dvd. Maritim Logg
fikk se utdrag av skrekkfilmen:
• En lystbåt krysser 20 meter
foran skipet
• Ni hesters plastikkbåt med
ungdommer legger seg
kloss inntil skipssiden
• Familiefar med to barn
i baugen krysser foran
«Bohus» på vei til Koster.
Kun sekunder fra kollisjon.
– Samtlige filmsnutter
dreier seg om nordmenn.
Det virker faktisk som om
svenskene har mer vett, sier
Maritim Logg 7/2010 ■ 43
Norsk Sjøoffisersforbund
Ødegaard.
noe særlig.
Han har solid bakgrunn
«Bohus» har som resten
for egne påstander etter
av Color Line-flåten lagt
å ha mønstret på i passa- bak seg en meget god somsjerfarten som lettmatros
mersesong. På broa er man
allerede i 1972. Foruten 10
meget tilfreds med at reguår i annen utenriksfart har
lariteten har vært god.
han seilt i dette fartsområdet hele sin yrkeskarriere. Fulle skip
Ødegaard mener problemet – Men det er klart, med 100
med fritidsbåter er blitt ver- prosent full båt er det umulig å snurre inn og ut uten
re år for år, og han har liten
små forsinkelser, sier Ødeeller ingen tro på at kravet
gaard.
om båtførerbevis vil hjelpe
– Og når Tollvesenet skal
se hver passasjer inn i øynene går klokka fort, skyter overstyrmann Robert
Bærulfsen inn.
Strømstad ligger utsatt
til for vinder fra sydvest og
vest. Det betyr at sjøen «alltid» kommer inn på siden.
– Dette er et lite skip så
det skal ikke så mye blåst
til før spyposene må distribueres på passasjerdekkene,
innrømmer Bærulfsen.
Norsk Sjøoffisersforbunds legat
Søknadsfrist for tildeling fra Norsk Sjøoffisersforbunds legat er 1.
november. Berettigede
søkere er medlemmer
av Norsk Sjøoffisersforbund og tidligere medlemmer som har meldt
seg ut av forbundet da
de sluttet aktiv sjøtjeneste, eller deres etterlatte som ifølge søknadsskjema godtgjør at
de har behov for økonomisk støtte.
Kontakt
forbundet
for søknadsskjema:
E-post:
[email protected],
telefon: 22 00 55 00.
Enighet med HRF
KJÆRT I BYBILDET: Gamlebyfergen «Go’ vakker Randi» er lokal kjendis i Fredrikstad.
Overfart: To minutter
Gamlebyfergen i Fredrikstad
tøffer år ut og år inn mellom
Vestsiden og Gamlebyen, en
tur som tar omtrent to minutter hver vei.
Hvor lenge det har vært
ferjested her er noe uklart.
Men det antas at historien
i hvert fall går tilbake til
1617!
Ferjestedet mellom Vestsiden og Gamlebyen var faktisk landets mest trafikkerte
ferjested inntil Fredrikstad
bru kom i 1957. Året før ble
tre millioner personer og én
million sykler fraktet med
44 ■ Maritim Logg 7/2010
ferga. Den gang var det
lange bilkøer på begge sider
av elva.
– Fortsatt er trafikken så
stor at politikerne i sin visdom vedtok at vi skulle gå
kontinuerlig fra tidlig morgen til sen kveld. Etter mange diskusjonsrunder har vi
fått til et ruteopplegg som
jeg tror alle er fornøyd med.
Vi seiler kontinuerlig i rushtiden og ellers kvartersruter,
forklarer Johnny Johansen.
Han var utenriks i 13-14
år, men har ført passasjerer
over Glomma de siste 20
årene. Med stor glede.
– Jeg stortrives. Ikke minst
nå som vi igjen har tid til å
ta spisepause og foreta nødvendige ærend et visst sted,
sier Johansen.
Han ser få eller ingen problemer med å være eneste
mann om bord.
– Oppstår det situasjoner
er brannvakta bare en telefon unna, sier han.
«Go´ vakker Randi»
Rederi: Fredrikstad kommune.
Bygget i 1981
Registrert for 60 passasjerer
Bruttotonn: 30,05, lenge 11,38
m, bredde 4,62 m.
Besetning på en.
Norsk
Sjøoffisersforbund er kommet til enighet med Hurtigbåtenes
Rederiforbund
(HRF)
ved årets hovedoppgjør.
Avtalen gjelder fra 1.
april 2010. Det gis 2,8
% tillegg på skalahyresatsene og de avledede
satser fra samme dato.
Fra 1. juli 2010 gis det
ytterligere 0,4 %. Videre innføres det blant
annet et erfaringstillegg
for styrmenn etter 2 år
som styrmann på 780
kroner per måned. I §4
Kostgodtgjørelse
inntas samme bestemmelse
som anført i protokollen mellom Rederienes
Landsforening og Norsk
Sjøoffisersforbund av 16.
april 2010.
Logg deg inn på Min
Side på www.sjooff.no
for å lese hele protokollen.
Klager bemanningssak
inn for departementet
Foto: Omar Jørgensen
Kø av jubilanter
Jubilantene har stått i kø ved forbundets hovedkontor i
Oslo dette året. Her er 250 års erfaring og kompetanse
samlet på et brett. Fra venstre Elin Rudsjordet (50 år),
Hilde A. Brubakk (40 år), Solfrid Yksnøy Rustad (50 år),
Ellen Barlindhaug (60 år) og Anita Elseberg (50 år).
Etter å ha fått innsyn
i bemanningssaken for
M/S «Rygercruise» mener
Norsk Sjøoffisersforbund
sikkerhetsbemanningen
er fastsatt på sviktende
grunnlag og har skrevet formelt klagebrev til
Nærings- og handelsdepartementet (NHD). I
brevet påpekes det at det
er det vanskelig å forstå
hvorledes direktoratet kan
få et riktig bilde av hvorledes skipet skal drives
fordi underlagsmaterialet
er svært mangelfullt.
«Saksbehandlingen i denne saken gir oss rett til å
stille spørsmål om direk-
Kjøp i nettbutikken
toratet har implementert nødvendige interne
instrukser til etterlevelse
av den nye bemanningsforskriften. God intern
instruks er en klar forutsetning for at formålet
med ny bemanningsforskrift, i henhold til det
partsammensatte
utvalgets intensjoner, skal
kunne oppfylles», skriver
Norsk Sjøoffisersforbund
blant annet i sin klage til
departementet.
Som nevnt tidligere har
Norsk Sjøoffisersforbund
den siste tiden bedt om
innsyn i åtte andre bemanningssaker.
kr 259,-
Bestill i dag på http://shop.sjooff.no
opp.ssjo
joof
of f.f.no
Softshell jakke til
dame/herre
Størrelse s-xxl
Farge: Navy,
varm rød, sort
Kr 599,-
Midjeveske
Lett og rommelig midjeveske med
god polstring og gode justeringsmuligheter for optimal bærekomfort. To
utvendige flaskelommer og elastiske
bånd for feste av f. eks. vått tøy
Lommebok
Skinnlommebok med blant annet
futteral for kredittkort og god
plass sedler og mynter. Diskré
logo preget i skinnet. 10x13 cm
Allround-sekk
Solid ryggsekk
med mange detaljer.
Mål: 47x37x17 cm
Ca. 27 L.
kr 395,-
kr 195,-
Sjekk også våre
andre nyheter:
Toalettmappe til håndbagasjen
Lommebok i ny design
Prisen inkluderer frakt til ditt lokale postkontor.
… men ikke glem våre klassikere. I vår nettbutikk finner du også en rekke
andre nyttige produkter. Bestill nå på www.shop.sjooff.no
Maritim Logg 7/2010 ■ 45
Norsk Sjøoffisersforbund
Medlemsfordeler:
■ Kollegastøtteordningen
Norsk Sjøoffisersforbunds kollegastøttegruppe er et tilbud til
medlemmer som har vært utsatt
for spesielle påkjenninger i tjenesten om bord. Som medlem kan
du når som helst kontakte koordinatoren. Han formidler kontakt til
gruppens medlemmer eller andre
som kan være en samtalepartner
eller støtte for deg.
Kollegastøttegruppen:
22 00 55 00
91 84 45 41 (mobil)
■ Gratis advokathjelp
Som medlem i Norsk Sjøoffisersforbund kan du få gratis
juridisk bistand også i private
saker. Forutsetningener at du
INNMELDING
kontakter advokaten, Sigmund
Z. Berg, på avtalte tidspunkter
og at henvendelsen kan besvares på telefon. Dersom henvendelsen fører til en konkret sak for
medlemmet, må videre oppfølging
og betaling avtales direkte med
advokaten.
Advokaten har satt av tid til å
hjelpe medlemmer av forbundet
hver fredag fra kl. 09.00-10.30.
I dette tidsrommet kan du ta
direkte kontakt på telefon 69 36
73 00. Mener du at du trenger
juridisk assistanse i en jobbsak,
kontakter du Norsk Sjøoffisersforbund, tlf. 22 00 55 00.
■ Forsikringer
Dette er inkludert
i medlemskapet:
Medlemmer som betaler aktiv
medlemskontingent, er dekket av
en livsforsikring på kr 150 000.
Forsikringen gjelder til du fyller
62 år, og Norsk Sjøoffisersforbund
betaler premien.
Ingen andre forsikringer følger
automatisk gjennom medlemskapet. Du må selv melde deg på for
å være på de øvrige medlemsforsikringene.
Dette kan du kjøpe:
Som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund kan du få gode forsikringer til en gunstig pris.
Norsk Sjøoffisersforbund
• innboforsikring
• livsforsikring for ektefelle/
samboer
• bilforsikring
• villaforsikring
• fritidsbåtforsikring
• fritidshusforsikring
• ulykkesforsikring
• verdigjenstandsforsikring
• reiseforsikring
• barneforsikring
Du kan sjekke priser og få mer
informasjon på www.sjooff.no –
velg Forsikring.
22 00 55 00
[email protected]
Hvori opptatt
Norsk Skibsførerforbund (stiftet 1889)
Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910)
Maritimt Hus • Rosenkratz´gt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefaks: 22 00 55 01 • Telefon: 22 00 55 00
Bankgiro: 6027.05.11662 • Org. nr.:974 266 997
E-postadresse:
(navn/deler av navn som ikke brukes, skrives i parentes)
Skipets navn:
Fødselsdato:
Rederi:
Norsk personnummer:
Fartsområde (innenriks/utenriks etc):
Sertifikat (hva slags):
Stilling:
Utstedt når (år):
Tariffavtale:
Gateadresse:
Postadresse/-sted:
Telefon (privat/mobil/arbeid):
Er du, eller har du tidligere vært medlem
av enn annen maritim fagforening?
Ja
Nei
Hvis ja, oppgi hvilket forbund?
Jeg tillater og ønsker at Norsk
Sjøoffisersforbund
sender meg informasjon per e-post
i spesielle/viktige saker:
Ja
Undertegnede ønsker med dette å melde seg inn i Norsk Sjøoffisersforbund, og
forplikter seg samtidig til å opptre som en lojal kollega. Videre lover jeg å overholde forbundets lover, og vil ikke ta plassen etter en kollega som har mistet
denne fordi han har overholdt forbundets bestemmelser.
I tillit til forbundet og dets styre, undertegner jeg dette under forutsetning av at erklæringen aldri
vil bli anvendt til lojale medlemmers skade.
Nei
Dato:
Underskrift:
Opphørte år:
Kontingenten er kr 320,- pr. måned.
46 ■
■ Maritim
Maritim Logg
Logg 7/2010
1/2010
46
Ta kopi av siden eller kontakt Sjøoffisersforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet.
Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding.
Fullt navn:
Liv-Torill Moen
forsikringskontoret r
svare
Bonus
– I selskapet jeg hadde forsikringene
tidligere kunne jeg betale hver måned
med avtalegiro, mens dere skal ha
hele årspremien på en gang. Hvorfor
kan ikke dere også etablere et slikt
system?
– Vi har arbeidet med denne problemstillingen en god stund, og det har
vært mange systemmessige og praktiske utfordringer med å få dette til.
Men nå er det endelig på plass, forteller Liv-Toril Moen på forsikringskontoret til Sjøoffiserene.
Alle som kjøper forsikring gjennom
Sjøoffiserene får nå tilbud om å dele
årspremien slik at de trekkes hver
måned.
– Nå du legger inn faktura fra oss i
nettbanken skal det automatisk komme opp et tilbud om å etablere avtalegiro. Da klikker du bare på denne
lenken og svarer på de spørsmålene
som dukker opp, sier Moen.
Sparer gebyr
Dersom du velger avtalegiro sparer
du kr 40 per faktura i miljøgebyr.
Dermed blir det både rimeligere og
enklere å benytte avtalegiro i stedet
for å få en papirfaktura i posten.
– Dessuten er du trygg på at du
ikke glemmer å betale en viktig forsikringsregning, påpeker Liv-Toril
Moen på Sjøoffiserenes forsikringskontor.
Ta kontakt
Dersom du ønsker å betale forsikringspremien månedlig via avtalegiro, er det bare å ta kontakt med
Forsikringskontoret på 22 00 55 00
eller på e-post [email protected]
– Da kan vi legge dette inn slik at
det gjelder fra neste hovedforfall. Og
vi tar ikke noe høyere premie dersom
du ønsker å betale på denne måten,
understreker Moen.
Styret forberedte strategikonferanse
En hovedsak under styremøtet i Maritimt Hus i
begynnelsen av september
var gjennomgang av forbundets strategidokument
og forberedelse til styrets
strategikonferanse som finner sted 24.-26. november.
Møtet gjennomgikk videre
Fafo-rapporten «Hvem kan
seile sin egen sjø» og andre
løpende aktiviteter i for-
bundets regi.
Styret valgte også sine
representanter til hovedoppgjøret utenriks. Tariffkonferansen utenriks velger
sine representanter til forhandlingsutvalget blant de
tillitsvalgte på sitt møte 28.
og 29. september.
Hovedoppgjøret
NOR
finner sted i Oslo 1. og 2.
november.
VANDREPREMIE: Kjell Kvernvik (til høyre mottar Norsk Sjøoffisersforbunds
krystallpokal av Kaare Hausken fra Sjøfartsdirektoratet.
Første napp i vandrepokal
Kjell Kvernvik fra «Siem
Molly» ble beste medlem i
Blåmyra Open 2010 – golfturneringa for sjøfolk. Han
fikk dermed første napp i
Norsk Sjøoffisersforbunds
vandrepokal.
For å få pokalen til odel
og eie må trofeet vinnes to
ganger. Den prestasjonen
klarte Per Hermansen i
2008 og 2009. Under årets
turnering i Sandefjord fikk
han overrakt pokalen av
turneringens primus motor,
Kaare Hausken.
Årets turnering gikk av
stabelen 19. juni og samlet
totalt 87 spillere.
Juss- og forhandlingskurs i oktober
20. og 21 oktober arrangeres det juss- og forhandlingskurs i Maritimt Hus
i Oslo. Kurset setter spesielt fokus på tillitsvalgtes
rolle i sine drøftelser/forhandlinger med rederiet.
Kurset begynner kl. 10.00
første dag og avsluttes kl
15.00 dagen etter.
Kurset ledes av seniorrådgiver Rune Larsen
Røine i samarbeid med
ekstern advokat Lillann
Norseng.
Påmelding snarest mulig
til: [email protected].
Maritim Logg 7/2010 ■ 47
Norsk Sjøoffisersforbund
Nye fagkurs på Gol i 2010
ISPS – STCW
SIKKERHET OG OPPLÆRING: Innholdet i forbundets fagkurs oppdateres stadig.
TEORI OG PRAKSIS: Anerkjente foredrags-
Nå dekker kurset IMO-kravene i ISPS-koden for Ship Security Officer (SSO). Kurs-
holdere sørger for teoridelen som blir fulgt
deltakerne blir også assessor og instruktør i henhold til STCW-konvensjonen.
opp av gruppearbeid og praktiske øvelser.
■ KURSINFO
■ Sted
Alle fagkurs holdes på Pers Hotel på Gol
■ Kursets innhold
Kurset skal gi deltakerene økt kunnskap om
– godkjenning som assessor og instruktør fra
Sjøfartsdirektoratet
– STCW-konvensjonens avsnitt A I/6.4, 6.6 krav
til opplæring og bedømmelse.
■ Kursavgift
Ordinær kursavgift er kr. 9 800,–
Aktive medlemmer av Norsk
Sjøoffisersforbund betaler kun
egenandel på kr. 2 250,–.
For medlemmer dekker forbundet også
dokumenterte utgifter til reise og opphold.
■ Påmeldingsfrist
Frist for påmelding er fire uker før kursstart.
Fagkursene på Gol er meget populære.
■ Instruktører og
samarbeidspartnere
Kursene arrangeres av Norsk Sjøoffisersforbund
i samarbeid med Norwegian Maritime Safety
Consultans.
Faks eller send påmeldingen til Norsk Sjøoffisersforbund,
Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo
Faks: 22 00 55 01 E-post: [email protected]
PÅMELDING
■ Uke 41: 11.- 14. oktober ■ Uke 46: 15.- 18. november
Navn:
Adresse:
Medlemsnr.
Stilling/rederi:
48 ■ Maritim Logg 7/2010
4/2010
Telefon:
(Forbundet tar forbehold om at endringer kan skje)
Favoritter
Favorittbok: Harpunjegeren
av Torbjørn Saga
Favorittmat og drikke:
Altetende og drikker det
meste som er flytende, vann
og annet.
Beste havn: Surabaya.
Flott natur.
Verste havn: Har anløpt
drøssevis med dritthavner
i mitt liv.
I sommer gikk en av Norsk
Sjøoffisersforbund mest markante skikkelser av med pensjon. Avdelingsleder Bjørn
Haave (61) ser i dette intervjuet tilbake på sine mest
minneverdige øyeblikk.
■ TEKST
OG FOTO:
Omar Jørgensen
Dette husker jeg
med størst glede:
Heldigvis har jeg mye å
velge mellom. Aller høyest
rager nok det faktum at vi
fikk gjennomslag i saken
om hviletidsbestemmelsen
i International Maritime
Organization (IMO) i 1995,
samt oppfølgingen i Manila
i år. I tillegg er også arbeidet
med å fjerne muligheten til å
gå med enmannsbetjent bro
en viktig begivenhet i IMOarbeidet. Selv om klassebetegnelsen fortsatt eksisterer
er det ikke lenger lovlig å
praktisere dette.
Mitt arbeid med fagkursene har også vært et lyspunkt og jeg vil minnes de
mange menneskene jeg har
fått anledning til å møte i
den forbindelse. Selvfølgelig
er arbeidet blant studentene
og opprettelsen og arbeidet
med Skolekontaktutvalget
også en ting jeg vil ta med i
min minnebok.
Det er mange ting som har
Veteran går fra borde
gledet meg i de årene jeg har
fått lov til å arbeide med sjøfolk og deres saker. Det er
vel et faktum at sjøfolk har
en støpning som landkrabber flest kan misunne dem.
Møter med sjøfolk om bord,
på konferanser, kurs, på
kontoret eller på telefon har
gitt meg gode opplevelser og
ofte støtte til å «stange hode
i den offentlige murvegg».
Så takk til dere alle!
Verste nedtur:
Helt klart er det at vi ikke
i tilstrekkelig grad har nådd
gjennom overfor Sjøfartsdirektoratet når det gjelder
bemanning og hvordan dette igjen går ut over sikkerheten til sjøs. Jeg tenker her
først og fremst på frakteskip
i helkontinuerlig drift med
kun to navigatører om bord.
Ganske ufattelig at våre
myndigheter ikke forstår
at det er umulig å etterleve
regelverket for skip med slik
bemanning.
Det er også ille å se så
mange utenlandske flagg på
kysten. Det er nedslående
at politikerne ikke skjønner
hvordan dette rammer norske sjøfolk. Det gjør ikke
saken bedre at andre land
det er naturlig å sammenlikne oss med allerede har
innført restriksjoner.
Norske politikere og deres
TAKK OG TAKK: Direktør Hans Sande
overrakte litografiet «Buen» av Tove Strømme da han takket Bjørn Haave for innsatsen. – Jeg vil selv takk for all støtte som
jeg har fått i alle de årene jeg har arbeidet
i forbundet. Dette gjelder medarbeidere,
ledelse, styret og i aller høyeste grad medlemmene som
jeg har møtt på min vei gjennom nesten 18 år i jobben,
repliserte Haave.
støttespilleres totale mangel
på forståelse for sjømannens
rolle i det maritime cluster har vært en gjennomgangsmelodi i alle år og det
er vel en fare for at dette vil
forsette og forsterkes i tiden
som kommer.
Viktigste saker for
Norsk Sjøoffisersforbund
i tiden framover:
Fortsett i samme spor! Største utfordring er å sikre norske arbeidsplasser. Et hovedmål i den sammenheng må
være å innføre kabotasje på
kysten og på kontinentalsokkelen. Samtid må man
ha full fokus på kompetanseheving av norske sjøfolk
så rederiene velger norske
sjøfolk, blant annet for å
ivareta sikkerhetsaspektet
i moderne skipsfart. Det er
også særdeles viktig at forbundet satser sterkt på ungdom og opplæringsstillinger.
I disse dager er det også
merkelig å se hvordan det i
debatten om utflagging av
Fredriksens skip snakkes
om tap av arbeidsplasser.
Realiteten er at det nærmest
er null norske sjøfolk på
disse skipene. Norske politikere hevder det er bra for
sjømannsstanden at man får
innflagging til NIS-registret.
Dette er etter min mening
bare svada. Så lenge det ikke
er krav til norske sjømenn
på NIS skip vil det ikke bli
noen økning av antall norske sjøfolk. Dette er noe
forbundet bør sette enda
høyere på agendaen. Likeledes blir det hevdet at det er
viktig at NIS-registret øker
for at Norge skal få en større innflytelse i IMO. Det er
også grepet ut av løse lufta.
Det er ikke størrelsen på flåten som bestemmer hvilke
innflytelse et land skal ha i
IMO, men personene som
er satt til å tale landets sak.
I denne forbindelse er det
vel også slik at en økning
av antall skip uten norsk
tilknytning og uten norske
sjøfolk kun medfører utgifter for Norge gjennom økte
antall inspeksjoner, arbeid
med dokumentasjon og økte
innbetalinger til blant annet
IMO.
Dette skal jeg bruke
fritiden min til nå:
Jeg vil benytte min tid som
pensjonist til å drive min
interesse for fiske til et høyere nivå. Jeg kommer også
til å foreta turer til min
drømmeverden i Caribbean
noe oftere enn jeg har hatt
anledning til i de senere år.
Videre fortsetter jeg som
visepresident i International
Federation of Shipmasters
Association (IFSMA). Ellers
g nyte
skal jeg kose megg og
livet.
Maritim
Ma
M
arriiti
tim Logg
LLoogggg 7/2010
7/2
/201
010 ■ 49
49
leserinnlegg
Vern om nettolønnsordningen
E
n av de største politiske
dumhetene
Bondevikregjeringen gjorde, var å
angripe
nettolønnsordningen for sjøfolk – altså
samme ordning som flere
av våre europeiske naboland har sett seg nødt til å
innføre for å beskytte egne
sjøfolk og egne rederier mot
ublu konkurranse fra redere
som registrerer sine skip
under
bekvemmelighetsflagg. Bondevik-regjeringen
ønsket å innføre en såkalt
kompetansemodell, hvilket
i praksis betyr at ordningen
skulle begrenses til sertifikatpliktige stillinger om
bord. Dette ville fått store
konsekvenser. Ikke bare sjømannsorganisasjonene reagerte. Hele kysten reagerte
da det ble gjort oppmerksom
på følgene av den daværende
regjerings forslag.
Vårt største ferjeselskap,
Color Line, truet umiddelbart med å flagge ut til
Danmark. Bare i mitt fylke,
Vestfold, ville det ført til tap
av 1 300 arbeidsplasser. Jeg
er ikke alene om å mene at
angrepet på nettolønnsordningen bidro sterkt til
Bondevik-regjeringens fall,
og at landet fikk en flertallsregjering som siden har stått
vern om sjøfolks lønns- og
arbeidsvilkår, og som har
gitt norsk rederinæring nye
og bedre rammevilkår.
Utviklingen av en konkurransedyktig og innovativ
maritim næring er faktisk
en av hovedpilarene i norsk
næringspolitikk. Sammen
med nettolønnsordningen
har denne satsingen skapt
optimisme og pågangsmot. Søkningen til maritim
utdanning har økt de siste
årene fordi mange unge i
50 ■ Maritim Logg 7/2010
Foto: Arbeiderpartiet
økende grad ser sjøen som
en karrieremulighet.
På oppdrag fra Næringsog
handelsdepartementet
har konsulentselskapet Econ
Pöyry gjort en evaluering av
nettolønnsordningen
for
sjøfolk. Evalueringen viser
at ordningen har tjent sin
hensikt, at rundt regnet 5
000 sjøfolk har berget jobbene sine, og at ordningen
har hatt en positiv effekt på
sysselsetting og kompetanseutvikling i den maritime
næringen. Likevel mener
Econ at nettolønnsordningen
samfunnsøkonomisk
sett, ikke er lønnsom. Eller
sagt med andre ord: Det
ville vært bedre om de 11
000 norske sjøfolkene som
omfattes av ordningen, fant
seg annet å gjøre og bidro til
verdiskapingen på annet vis.
Nå er det i og for seg ikke
nytt at «blårussen» gjør
slike vurderinger. Også i
Rederiskatteutvalget
var
det et flertall som mente at
rederinæringen har for dårlig inntjening og derfor ikke
bidrar tilstrekkelig til verdiskapingen i det norske samfunnet.
Nå skal vi selvfølgelig ikke
overvurdere
betydningen
av slike utredninger. Det er
tross alt regjering og storting
som gir rammebetingelsene
for den maritime næringen.
Det er alltid viktig og nyttig
og ettergå eksisterende ordninger og systemer når de
har virket en tid. Men det er
unektelig problematisk, og
det skaper betydelig usikkerhet, når slike konklusjoner
legges på bordet. De bidrar
nemlig til å skape grobunn
for ytterligere utflagging av
norske arbeidsplasser. Jeg
har ærlig talt vanskelig for å
forestille meg en norsk maritim næring helt uten norske
sjøfolk – og det er dette
utviklingen nå handler om.
I Regjeringens maritime
strategi, «Stø kurs» fra
2007, er visjonen at Norge
skal være en viktig maritim
nasjon med verdensledende
maritim kompetanse. Strategien omfatter den nye rederibeskatningen, videreføringen av nettolønnsordningen
og en målrettet satsing på
kompetanse,
forskning
og miljøvennlig skipsfart.
Nettopp i den perioden vi
nå går inn i, når store deler
av skips- og verftsnæringen
kjemper i motvind, er det
viktig å holde fast i denne
strategien.
AV STORTINGSREPRESENTANT
STEINAR GULLVÅG (A),
VESTFOLD
Venstre snur ryggen til
sjøfolk og verftsnæring
I
debatten rundt revidert
statsbudsjett går Venstres ved Borghild Tenden
til frontalangrep på nettolønnsordninga og foreslår
den fjerna.
Trass at alle våre naboland
har en betydelig bedre ordning som gjer nettopp deira
sjøfolk attraktive, så har
den norske modellen som
er dårlegare gitt tusenvis av
norske sjøfolk arbeid på vår
offshoreflåte.
Dette ønsker Venstre å
endre.
Dette rammer ikke berre
sjøfolk og rederi, dette
rammer også våre verft og
utstyrsleverandørindustri.
Venstres bidrag fører til
færre nybyggingskontrakter
og ansatte i det maritime
clusteret blir ramma, noko
som fører til tap tusenvis av
arbeidsplasser i Norge.
Fremskrittspartiet
har
fremma forslag på Stortinget om lovfesting av nettolønnsordninga fordi vi
er klar over den viktige og
avgjerende rolle det maritime clusteret totalt sett har
på sysselsettinga generelt, og
nettolønnsordninga spesielt.
OSKAR J GRIMSTAD
STORTINGSREPRESENTANT FRP
Fengslende fra et langt liv til sjøs
Arnfinn Johansen: SJØMANN, Fra messa til
kommandobroen.
Arnfinn Johansen født
1927 i Trondheim, hadde
siden han var guttunge
drømmen om en karriere
til sjøs. Etter Tysklands
kapitulasjon ble han sendt
som avløsningsmannskap
til England. Enda han var
registrert som dekksgutt,
måtte han akseptere en
stilling som messegutt
på D/S «Selvig» den 15.
august 1945. Også på
neste skip – D/T «Torborg» ble det bare messeguttjobb. Endelig, den 12.
oktober 1946 fikk han
dekksguttjobb på M/T
«James Haven», men der
var det ingen messegutt
ombord og Johansen endte igjen opp med å servere
mat, vaske opp og gjøre
rent.
Men han steg jo i gradene etter hvert. I 1952 kom
han inn på styrmannsskolen i Kristiansand. Med
bare syv års folkeskole var
det mye slit til å begynne
med, men han fullførte
til slutt med karakteren
Meget Godt +. Han fikk
straks hyre som 3. styrmann på M/T «Kollgeir».
Senere ble det skipperskolen. Hans første stilling
som kaptein var i 1966
på M/T «Kollfinn». Hans
siste skip var M/S «Clipper Sletta» hos Karlanders
Rederi i 1992.
Han giftet seg med
«Gnista» fra Moss, der
han er bosatt den dag i
dag. I sine nesten 50 år
til sjøs har han – utenom
tjenesten i marinen – fått
med seg både en sesong
på hvalfangst i Sydishavet, noen måneders kystfart hos NFDS, men for
det meste i utenriksfart,
med blant annet kinesisk mannskap, filippinsk
mannskap, og blandet
mannskap. Han har opp-
levd det meste av både
godt og ondt, blant annet
massedrap ombord. Han
har seilt sammen med så
vel dyktige som ubrukelige mannskap og offiserer. Blant annet med en
kaptein som var avholdsmann, men som viste seg
å være sprøytenarkoman.
Boken på 200 sider legger man ikke så lett fra seg
når man først har begynt
med den. Mange sjøfolk vil nok kjenne igjen
mange av de episodene
som han beskriver. Og for
landkrabber er det meget
nyttig lesning av hva det å
være sjømann har vært og
til dels fortsatt er.
Boken kan anbefales på
det varmeste. Den koster
NOK 350,- tilsendt portofritt.
Den kan bestilles hos:
Arnfinn Johansen, Høienhaldgata 9, 1535 Moss
Telefon 69 25 57 89 eller
915 67 458
E-post:
petter@mesterhandverk.
no
RALF STAHLKE
Fiskefartøy
inn i oljevernberedskapen
Fiskefartøy skal kunne brukes i oljevernberedskapen
både langs kysten og på sokkelen.
– Hensikten er å styrke
beredskapen og gi større fleksibilitet, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.
Sjøfartsdirektoratet har nå
sendt forslaget ut på høring.
Fiskefartøy som melder seg,
må gjøre enkelte tekniske
oppgraderinger og oppfylle
noen tilleggskrav. Kostnadene forbundet med oppgradering vil ikke være vesentlige.
– I tillegg til å gi fleksibilitet
for operatørene på sokkelen,
åpner dette forslaget for et
nytt og spennende marked for
rederier. Jeg er også tilfreds
med at sikkerhet og miljø er
godt ivaretatt, sier Giske.
– Fiskere har høy kompetanse i sjømannskap, er
lokalkjente i sitt nærområde
og kan således være en viktig
ressurs under oljevernaksjoner, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen,
som understreker at det er
viktig at vi får et regelverk
som ivaretar sikkerheten til
fartøy som deltar i slike operasjoner.
Registrer din CV
på www.hr-center.no og se vår nettside www.hr-center.no
for utlyste maritime jobber over hele verden.
Registrer your CV at www.hr-center.no and follow our Vacancy
list for annonced maritime jobs world wide.
Phone: +47 7000 8650 - Fax: +47 7000 8651 - P.box 40 - 6069 Hareid - Norway
E-mail: [email protected] - www.hr-center.no
Maritim Logg 7/2010 ■ 51
jubilanter
Det norske maskinistforbund
85 år
02.10 Georg Kristiansen Glørstad, DUKEN
06.10 Kenneth Emil Johanson, TORVASTAD
18.10 Terje Johan Libeck, ULSET
80 år
03.10 Odd Paaske, BESSAKER
17.10 Ingvald Georg Åsbø Håland, ULSET
17.10 Trygve Kaarbø, LAKSEVÅG
75 år
07.10 Alf Monsen, SANDEFJORD
09.10 Helge Eidspjeld, LARVIK
28.10 Tor Adolf Saltvedt, HAUGESUND
29.10 Nils Anders Damsgaard, TVEDESTRAND
31.10 Jostein Fossum, FEVIK
70 år
08.10 Willy Storvik, BJARKØY
16.10 Helge Nilsen, FÅBERG
18.10 Jan Stålsmo, MALMEFJORDEN
28.10 Alf Gunnar Sletta, KRISTIANSUND N
65 år
01.10 Arne Johan Lorentsen, FINNSNES
04.10 Edmund Wilhelm Larsen, OS
05.10 Arne Kjell Eiterjord, BODØ
06.10 Oddvar Hansen, FREDRIKSTAD
09.10 Kåre Sylte, FREDRIKSTAD
10.10 Jan Edgar Engdahl, HALDEN
13.10 Arne Willy Thommesen, BODØ
14.10 Øystein Werner Busch, HELLESØY
16.10 Magnar J. P. Johnsen, KRISTIANSUND N
18.10 Kåre Harald Rudning, OPPSTRYN
18.10 Trygve Dittmann, FREDRIKSTAD
22.10 John Dørheim, BØMLO
50 år
06.10 Per Arne Sakseid, VORMEDAL
07.10 Morten Andreas Lorentzen, HARSTAD
09.10 Arve Kristiansen, FOLDEREID
11.10 Lars Johan Vaage, PARADIS
12.10 Leon Gilje, BREMNES
13.10 Nils Are Hermansen, SALTSTRAUMEN
17.10 Bjørn Bärwald, SANDEFJORD
25.10 Geir Helge Strand, ÅLESUND
27.10 Vidar Kvamme, ÅLESUND
10.10 Danjal Jákup Meinertsson, FÆRØYENE
60 år
12.10 Gunnar Tveito, TINN AUSTBYGD
15.10 Magne Harald Hanssen, ULSET
18.10 Arne Bakke, KRISTIANSAND S
19.10 Bjørn Eikeseth, TROMSØ
20.10 Gunnar Bøthun, FRESVIK
29.10 Øivind Noreng, BARDUFOSS
01.10 Jan Palm, FILLIPPINENE
Norsk Sjøoffisersforbund
85 år
02.10. Kåre Finn Larsen, EIDSVÅG I ÅSANE
02.10. Lars O. Lie, ÅGOTNES
08.10. Henry Alvestad, KRISTIANSAND S
11.10. Lars Kvinnesland, TANANGER
22.10. Oddvar Andersen, OSLO
80 år
14.10. John Hernes, TRONDHEIM
19.10. Asbjørn Espenak, VESTERØY
22.10. Bjarne N. Driveklepp, BØLANDET
75 år
02.10. Egil Aase Hansen, OS
14.10. Ole Haldor Pedersen, KRISTIANSAND S
14.10. Peder Sydnes, BERGEN
21.10. Harald Halvorsen, SKODJE
31.10. Hans E. Ødegaard, DRØBAK
70 år
03.10. Gunnar Kr. Jakobsen, TOMASJORD
04.10. Sigbjørn Einar Boge, BØNES
14.10. Oddbjørn Gundersen, FREI
52 ■ Maritim Logg 7/2010
16.10. Klaus I. Olsen, GREÅKER
19.10. Per Jan Johnsen, ÅLESUND
20.10. Oddvar Johnsen, KRISTIANSUND N
24.10. Sverre Stensen, KOPERVIK
26.10. Peter Hasle Lindeman, DUKEN
28.10. Jan Arild Larsen, LEKNES
30.10. Magne Johan Grav, KRISTIANSUND N
31.10. Herbert Heincken, SANDEFJORD
60 år
06.10. Marcus Stenseth, SANDEFJORD
10.10. Leif Helge Rambeck, BØRSA
12.10. Ottar Emil Skorstad, OKSVOLL
13.10. Toralf Nesse, PHILLIPPINES
14.10. Olav Nils Mundal, LARSNES
15.10. Harald Bruheim, GAUPNE
16.10. Erling Karlot Larsen, LØDINGEN
19.10. Terje Martin Austnes, HARAMSØY
19.10. Ole Klemetsen (jr.), FINNSNES
21.10. Per Jon Sætre, ØRSTA
24.10. Kristen Olai Fjeldstad, TJELDSTØ
29.10. Ove B. Uglehus, OMASTRAND
50 år
01.10. Bjørn Nilssen, KRISTIANSUND N
06.10. Lars Ståle Birkeland, FINNØY
07.10. Ove Dahl, BREMNES
11.10. Geir Sørensen, LILLESAND
12.10. Svein Åge Borgmo, YVEN
13.10. Bjørn Holmedal, THAILAND
14.10. Thoralf Thorbjørnsen, KABELVÅG
15.10. Odd Kåre Mork, LAUVSTAD
15.10. Petter Sundet, AUKRA
16.10. Bernt Erikstad, BODØ
17.10. Rolf-Harry Stokmo, STONGLANDSEIDET
19.10. Milan Pavlovic, SVERIGE
27.10. Leif-Agnar Johnsen, LØDINGEN
29.10. Odd Arne Hermansen, TROMSØ
Norsk sjømannsforbund
105 år
22.10. Sverre A. Johansen, NORGE
90 år
09.10. Henry Nytun, HJELMÅS
85 år
17.10. Anton Sortland, LAKSEVÅG
26.10. John E Engelbretsen, TJØME
80 år
16.10. Thorbjørn Utne, HAMMERFEST
27.10. Leif Skjølingstad, SANDVE
75 år
02.10. Johnny H Hansen, SKIEN
06.10. Odd Leirbakken, ALTA
26.10. Albert Odbjørn Mortensen, SVENSBY
30.10. Norvald Magnus Krossøy, NORDFJORDEID
70 år
08.10. Leif Solesvik, VESTRE VINNESVÅG
10.10. Steinar Gårdvik, SANDNESSJØEN
15.10. Jean C. Fromager, PORSGRUNN
19.10. Oddvar Svendsen, SANDVE
21.10. Harald Haakonssøn Stenersen, SANDEFJORD
21.10. Gunnar Gjerdal, SWEDEN
23.10. Torbjørn Andreassen, STOKMARKNES
29.10. Svein Kaufmann, STEINKJER
29.10. Arne Holen, DALE I SUNNFJORD
29.10. Kristoffer Lie, DRAG
31.10. Per Sverre Helmersen, RUBBESTADNESET
14.10. Olaf Sverre Myrseth, HAMMERFEST
14.10. Ivar Stabben, TUSTNA
15.10. Jan Helge Kvaløy, SAUDA
16.10. Einar Sollesnes, NORHEIMSUND
17.10. Magne Ottar Rørstad, ÅLESUND
21.10. Per A. Håkonsen, VINJE
21.10. Bjarne Dybvik, FLEKKEFJORD
23.10. Arne Bjørn Straumøy, ROSSLAND
27.10. Odd Willy Bergmann, ÅLESUND
30.10. John Olav Hemmingsen, HARSTAD
31.10. Idar Rodal, FREI
50 år
01.10. Terje Hals, FREI
02.10. Geir Lindseth, VESTNES
02.10. Arild Elverhaug, FROSTA
02.10. Henry Ketil Hatlebakk, HUSTAD
03.10. Asle Førde, BREMANGER
04.10. Rita Iren Røstøen Remme, ALMENNINGEN
05.10. Edvin Atle Orholm, SMØLA
06.10. Per Odd Pettersen, FOSNAVÅG
08.10. Rune Dragnes, HAREID
10.10. Nils Berge Tøsse, STAMNES
10.10. Svein Hugo Jensen, HAMNVIK
11.10. Runar Sigurdsson, SANDEFJORD
12.10. Per Bakke, HOLMESTRAND
13.10. Dagfinn Nilsen, TANANGER
14.10. Bernt Høyvaag, HAMARØY
15.10. Grete T. Eidem, SKÅLA
15.10. Karstein Blystad, HARSTAD
16.10. Maria Theresa c. Kanat, SANDEFJORD
18.10. Arne Jarl Hatlem, BOKN
18.10. Hugo Dagfinn Dahl, SORTLAND
19.10. Svein Erik Nilsen, SISTRANDA
20.10. Hanna Maria Lillevik, NØTTERØY
21.10. Mette Indrevik, BERGEN
21.10. Oddvar Takset, ØRSTA
25.10. Alf Terje Birkeland, KRISTIANSAND S
25.10. Anne Karin Schou –Trogstad, SANDEFJORD
25.10. Roger Perry Jensen, HAMMERFEST
Løsningen på sudoku-oppgavene side 54
60 år
08.10. Jostein Anders Sørvik, HÅVIK
09.10. Johan Kvalvåg, LEIRFJORD
09.10. Per Gunnar Aakvik, ÅSENFJORD
10.10. Jan D Bertheussen, BERLEVÅG
12.10. Karl Richard Mathisen, HARSTAD
ITF Norge
ITF Norge er en del av den Internasjonale
Transportarbeiderføderasjonen (ITF), og som
en del av den internasjonale FOC-kampanjen
inspiserer og kontrollerer de skip under
bekvemmelighetsflagg som anløper Norge.
ITF-koordinator
Nils Kristian Pedersen
Tlf. 22 82 58 35 Mob. 901 48 487
ITF-inspektør, Grenland og Sørlandet
Truls M. Hellenes
Tlf. 35 54 82 40 Mob. 909 80 487
ITF-inspektør, Oslofjord-området
Angelica Gjestrum
Tlf. 22 82 58 24 Mob. 977 29 357
ITF-inspektør, Bergen
Tore Steine
Tlf. 55 23 00 59 Mob. 907 68 115
Saksbehandler ITF
Erling Chr. Ween
Tlf. 22 82 58 25
Maritim Logg 7/2010 ■ 53
frivakta
RIKTIG SVAR på «Hvor er dette» i nr. 6/2010 var Budapest.
Det visste VINNEREN Einar Larsen fra Sandnessjøen.
➜
SUDOKU
Løsningen står
nederst på
side 53.
KRYSSORD: Vi trekker ut en vinner som får en hyggelig overraskelse i posten. Legg kryssordet i en konvolutt merket «x-ord nr. 7-2010»
og send det til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Kryssordet må være hos oss innen 5. oktober 2010.
Skriv navn og adresse under kryssordet eller merk konvolutten med avsenderadresse.
NAVN:
ADRESSE:
54 ■ Maritim Logg 7/2010
POSTNR OG STED:
HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden dette er? Send svaret innen 5. oktober
2010 til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo
eller på epost til [email protected]. Husk å oppgi både navnet ditt
og adressen din sammen med svaret.
Når og
Har
du hvor
vært opplevde du
dinbærtur
verste høstpå
i år? eller
vinterstorm?
– Nei, jeg har ikke vært på bærtur,
selv om det nok finnes de som
mener jeg har vært det i overført
betydning. Jeg spiser bær, men
de er jo gode bærene på Rema
1000 også. Dessuten skal man
jo ha tid til å gå i skogen, ikke
bare plukke bær.
Alf Arne Hansen (42), Finnsnes.
Fabrikksjef på F/T «Sunderøy»
i rederiet Prestfjord AS.
Kun fått tid til en liten multetur
forleden utenfor hytta på Daugstadsetra i Vestnes. Lite bær,
fylte kun et lite glass. Liker ellers
hytta godt, men det blir neppe
så mange bær- eller hytterturer
på oss i nærmeste framtid. Kombinasjonen nyfødt datter og hytte uten innlagt vann eller strøm
VINNEREN av kryssordet i Maritim Logg nr. 6/2010:
Leif Bjørnes fra Lyngdal.
➜
passer heller dårlig.
Tommy Øvstegård (37), Fiksdal i Møre og Romsdal,
skipsfører på «Far Shogun» i Farstad og
styrerepresentant i Norsk Sjøoffisersforbund
Jeg er så heldig å bo i umiddelbar nærhet av skogen, så nær at
barnålene tetter takrennene på
huset! Siden jeg har små barn
har vi vært i skogen flere ganger
og plukket blåbær. Noe bedre
enn blåbær med fløte og sukker
finnes vel knapt.
André Kazinci (45) fra Onsøy i Fredrikstad, maskinmester ved Frevar KF (Fredrikstad vann, avløp og
renovasjonsforetak).
REDAKTØRER
ANNONSEPRISER
■ Vigdis Askjem Dahl
[email protected]
mob. 92 41 21 63
eks. moms
¼-side
½-side
hel-side
■ Roy Ervin Solstad
[email protected]
tlf. 23 06 33 75
mob. 97 70 73 03
■ Omar Jørgensen
[email protected]
tlf. 22 00 55 27
mob. 91 84 87 16
6.000
12.000
18.000
UTGIVELSESPLAN 2010
Utgivelse
Materiellfrist
Nr. 08
27. september
Nr. 09
25. oktober
Nr. 10
22. november
Levering post
12. oktober
09. november
07. desember
ANNONSEANSVARLIG:
Omar Jørgensen
[email protected]
tlf. 22 00 55 27
mob. 91 84 87 16
Maritim Logg 7/2010 ■ 55
B-PostAbonnement
Returadresse:
Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men returneres med melding om ny adresse.
JUBILEUM: Norsk Utvandrermuseum har laget en utstilling til
minne om og til ære for alle de som var mannskap eller passasjerer om bord på disse flotte skipene. Her er mannskap i sving
for å gjøre Sagafjord-skroget lekkert.
UTVANDRERE: Siden 1825 har anslagsvis en million norske kvinner
og menn utvandret til andre land, hvorav den største prosentandelen til
USA. Om bord på Bergensfjord var det stint av folk 17. mai i 1916.
Fakta
KONSERT: Under
100-års markeringen
i august underholdt
Det Norske Sjømannskor.
Utvandring i 100 år
Den 27. august var det 100 år
siden Den norske Amerikalinje
ble grunnlagt. Det ble behørig
markert på Norsk Utvandrermuseum på Åkershagan utenfor Hamar lørdag 28. august.
■ TEKST:
■ FOTO:
Vigdis Askjem Dahl
Norsk Utvandrermuseum
– I 1910 ble Den norske Amerikalinje (N.A.L) stiftet for å
utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen med Amerika og pleie forbindelsene
til nordmenn og norskættede
i USA, forteller Kari Fuglesang ved Norsk Utvandrermuseum.
Hun forteller at linjens første skip var Kristianiafjord,
som kom til Norge for første gang 25. mai 1913, og
ble en nasjonal stolthet. Den
7. juni la hun ut på sin første
reise over Atlanterhavet, og
ti dager senere til kai i New
York. Senere på sommeren
begynte søsterskipet Bergensfjord sine seilinger. En direkte passasjerrute mellom Norge og Amerika var da et faktum.
Populær arbeidsplass
Amerikalinjen, som den ble
hetende på folkemunne, ble
Norges viktigste bindeledd
til Nord-Amerika. Helt fra
begynnelsen ble linjens passasjerskip regnet som Norges
flotteste havgående fartøy,
og var også en yndet arbeidsplass. Menn og kvinner fra
hele Norge søkte arbeid om
bord. Noen mønstret på for
noen få måneder, mens andre
arbeidet for rederiet i flere tiår. Fra kapteiner til fyrbøtere og lugarpiker, var det
både en lykke og en ære å ha
Norsk Utvandrermuseum på
Åkershagan i Ottestad utenfor Hamar er landets eneste landsdekkende museum
viet kun til samling, konservering, forskning og formidling av kunnskap om norsk
migrasjon, og til historien
om og bevaring av kulturelle
forbindelser mellom Norge
og norskættede over hele
verden. Se www.museumsnett.no/emigrantmuseum/
arbeidsplassene sine på et av
disse skipene.
Den dag i dag holder mange tidligere ansatte minnene
fra deres tid om bord vedlike gjennom månedlige sammenkomster. I dag er fortidens storhet og glans borte,
men i sju tiår var Den norske Amerikalinjen sjøfartsnasjonen Norges stolthet. Den
dag i dag er det mange både
i Norge og Amerika som husker navnene Stavangerfjord,
Oslofjord,
Bergensfjord,
Sagafjord og Vistafjord.