Transcript Gausdal oktober 2012

Ny design på all emballasje frå Q,
ny logo og nye friske fargar - du
finn dei i butikken!
Gausdal oktober 2012 - nr 10/12
Mjølkekvalitet og innmålt liter mjølk
2012
Innmålt mjølk
Juli
August
September
Hittil i år
Elitemjølk
Klasse 1
Klasse 2
Klasse 3
Fett
Protein
Celletal
Bacto
796 117
741 565
803 176
80,9 %
92,6 %
89,7 %
13,0 %
3,5 %
8,7 %
4,4 %
3,1 %
1,6 %
1,6 %
0,8 %
0,0 %
4,08
4,05
4,08
3,37
3,38
3,41
217'
187'
179'
121'
22'
26'
9 769 835
91,2 %
7,6 %
0,9 %
0,3 %
4,10
3,38
159'
34'
Tabell 1: Mengde og kvalitet på innmålt liter mjølk til Q-Meieriene avd. Gausdal 2012
MJØLKEFORDELING Q
SEPTEMBER 2012
Gausdal
Mjølk frå eigne produsentar
Kjøp av TINE
Solgt til TINE
Status ny rådgiver
803 176
960 970
0
Jæren
5 224 615
590 478
19 787
MARKEDSPLASSEN
RØRMJØLKEANLEGG SELGES
DeLaval rørmjølkeanlegg 50 mm rør til salgs –ta kontakt med
Gustav Klaape, Svatsum 96 23 64 52
BYTTES/SELGES
Kvigekalver født i august/september 2012 ønskes kjøpt eventuelt
bytte med oksekalver
2 stk 2. kalvs kyr til salgs kalver 23.11 og 11.12. 2012 para med egen
okse. Ta kontakt med Erling Surnflødt på mob 47 46 45 91
av Tormod Evensen
Vi har fått 10 søkere til jobben som rådgiver, vi skal ha 4 stk til intervju. Det er spennende søkere med god kompetanse.
Tirsdag 9.10 vil vi ha de siste intervjuene. Og da vil vi plukke ut 2-3 søkere som skal ha 2. gangs intervju. Går alt etter planen
håper vi at vi kan komme i mål i løpet av måneden.
Brev frå Mattilsynet -avvik i søknaden om produksjonstilskot
av Vibeke Mo
Alle våre produsenter som leverer til Q-Meieriene i Gausdal er i 2011 og 2012 med i pilotprosjektet
om trekk i produksjonstilskot basert på sjekk mot Husdyrregisteret. Dette gjeld forøvrig alle
storfeprodusenter i m.a Gudbrandsdalen.
No har dei som har avvik fått det første brevet datert 26.09.12. Her er det satt opp antall dyr det er
søkt om og antall dyr som sto i registeret på datoen 31.07.12. Fristen for å rette opp, enten i
registeret eller på søknaden, er satt til 24.10.12. Då vert det gjort ein ny sjekk og 2.gongs brev vert
sendt ut. Dei som fortsatt ikkje har retta sine avvik innan 26.11.2012, vil dette resultere i eit vedtak
om trekk. Etter vedtaket er kjent, kan det påklagast.
MEN vi retter dette fortløpande, feil kan meldast inn til Vibeke Mo 48081329/e-post: [email protected] så får vi retta
dette den rette vegen og får ei skrifteleg tilbakemelding på opprettinga/status 31.07.12 frå Mattilsynet.
Vi inviterer til fagdag med fjøsbesøk på Lesja 23.oktober 2012
av Vibeke Mo
23.oktober har GENO, Dombås Veterinærkontor, TINE og Q invitert alle mjølkeprodusenter på Lesja og
Dovre til Fagdag på Lesja. Kl 11 er det demonstrasjon av Heatime i båsfjøs hos Holshaugen Mjølk og
12.30 er det fagmøte for alle i 3.etg på Byggern på Lesja. I tillegg vil det bli utsendt invitasjon til ca 30
nye brukere til eit kveldsmøte kl 19.00 samme plass. Møteleder er Per Gillund, fagsjef GENO på begge
møter. Per er særs kunnskapsrik og dyktig til å formidle. Skal du lære noko nytt eller friske opp gamle kunnskaper så set av
tirsdag 23.oktober. Og vi oppfordrer kvinner i landbruket til å delta! Meir info kjem med tankbilen og brev blir sendt med
posten til alle nye produsenter.
Årets KSL-standard er klar
klipt og limt frå kslmatmerk.no
Den nye KSL-standarden er bygget over samme lest som tidligere år, men egenrevisjonsskjemaene
og veilederne kommer i ny grafisk utforming. Innholdsmessig er det som vanlig foretatt justeringer
i tråd med innspill fra næringa, varemottakere og myndighetene.
–Faggruppene i KSL er svært viktige for Matmerk i arbeidet med å justere og utforme KSL-standarden
så den blir en velfungerende standard til beste for hele verdikjeden. Her har vi også et godt
samarbeid med Mattilsynet, sier KSL-ansvarlig Tom Roterud i Matmerk.
De viktigste endringene
De viktigste innholdsmessige endringene i årets KSL-standarden, er:





HMS-heftet er tettere knyttet til sjekkliste nr. 1, Generelle krav til gården, slik at HMS-gjennomgangen blir en mer
naturlig del av egenrevisjonen.
Kravene i miljøplanen kommer tydeligere fram i sjekklista.
I fjørfestandarden er varemottakerkrav knyttet til dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling, som trer i kraft 1. juli
2013, tatt inn.
Den nye bransjestandarden for potetcystenematode er integrert i potetstandarden.
Det er satt økt fokus på verdien av å utarbeide tiltaksplaner ved gjennomføring av egenrevisjon.
til glede for databonden!
KSL-bondeweb "Din egen gård» lanseres i en ny utgave i oktober.
Matmerk har som mål at flere bønder skal fylle ut KSL-sjekklistene på
nett i forbindelse med sin årlige egenrevisjon.
Tenk smittebeskyttelse nå!
Smittebeskyttelse i besetningene
av klipt og limt frå Husdyrkontrollen på nett
klipt frå geno.no
Risikoen for å dra inn vinterdysenteri (coronavirus) og annen smitte i fjøset
reduseres betydelig ved god smittebeskyttelse inkludert en hensiktsmessig
smittesluse som benyttes av alle besøkende.
Sist vinter var det mange besetninger som hadde utbrudd
av vinterdyssenteri/ coronavirusinfeksjon. Dette var en
påminnelse om at smittebeskyttelse er viktig. Anskaffelse
av smittevernutstyr er dyreeiers ansvar, men det er viktig å
ha en dialog i forkant av innkjøp slik at eier skaffer utstyr
som inseminørene anbefaler.
Smittsom diare (vinterdysenteri) – konsekvenser og forebygging
På høsten og vinteren 2011/12 hadde vi flere steder i landet en aktiv farang
med til dels blodig diare på melkekyr. Noen steder kom også blod i slim fra
nese. Dette er noe en ser av og til med jevne mellomrom. I siste utbruddet er
det samlet inn opplysninger om utbruddsdag for ca 250 besetninger på
Østlandet. En har sett på konsekvensen av diare-utbruddet hos disse
besetningene på melkeproduksjon og melkekvalitet. Det viser seg nå at slike
utbrudd har overraskende stor effekt på produksjon, og tap over en
overraskende lang tidsperiode etter utbruddet. Melkeleveransen for disse
besetningene har de første 14 dagene blitt redusert med ca. 15 % de første 14
dagene etter utbruddet. Deretter tar leveransen seg opp igjen til en reduksjon
på ca. 10 %. Deretter har leveransen hos disse produsentene gått ytterligere
ned med opp til 30 % og dette ser ut til å vare ved ut mot 5-6 måneder etter
utbruddet. Dette produksjonstapet får en også bekreftet ved å studere enkelte
dyr i noen besetninger. Dyrene viser samme trend i formen på
laktasjonskurven. Først en reduksjon, så tar de seg opp igjen, men etter ca. 1
måned reduseres produksjonen betydelig og enkelte kyr tørker rett og slett
bort. I snitt har dette produksjonstapet ført til ca. 40.000 liter mindre
melkeleveranse på ett år, eller tilsvarende en verdi på ca. 120.000 kroner i
dekningsbidrag. I tillegg sees i samme tidsperiode som produksjonstapet en
tilsvarende økning i frie fettsyrer i melk. Dette indikerer at kyrne er i
energiunderskudd og mobiliserer. I dette tapet er det ikke medregnet negative
I mange områder har veterinærer og inseminører vært
flinke til å bidra til at det finnes overtrekksklær og egne
støvler i besetningene, mens i andre områder er slikt utstyr
på plass i mindre grad.
Geno har alltid sagt at der det finnes beskyttelsesutstyr skal
inseminørene bruke dette. Forutsetningen er at størrelser
passer og at overtrekkutstyret holdes rent. Rengjøring etter
bruk er selvsagt veterinærens/inseminørens ansvar, men
regelmessig vask i maskin må foretas av eier.
Ulike ønsker – flere forhandlere
Anskaffelse av utstyr er dyreeiers ansvar, og det må være
en dialog i forkant av innkjøp slik at eier skaffer utstyr som
inseminørene anbefaler. Det kan imidlertid være ulike
ønsker hos både teknikere og veterinærer i forhold til hva
den enkelte trives best med i arbeidet på fjøset.
Det er flere forhandlere av slik egnet utstyr. Gjennom
nettbutikken forhandler Geno ulike typer overtrekksutstyr:
Engangskjeledresser, kitler med lang og kort arm og plast
overtrekksko.Vi anbefaler at du vurderer ditt behov for
smittevernutstyr og tar en prat med din
inseminør/veterinær for å finne best mulig egnet tøy. På
denne måten kan du forebygge smittsomme sykdommer i
fjøset.
Q-Nytt, Q-Meieriene avd. Gausdal, Østringveien 2, 2651 Østre Gausdal www.q-bonden.no
Ansvarlig redaktør: Tormod Evensen 951 02 302 [email protected] - Redaktør: Vibeke Mo 48 08 13 29 [email protected]
effekter på reproduksjon eller annen sjukdom. Det er altså all grunn til å iverksette forebyggende tiltak mot å få slike
faranger inn i fjøset. Viktige tiltak er påpasselighet og nøyaktig informasjon ved eventuelt kjøp av dyr, samt skikkelig gode
smitteforebyggende tiltak, slik at smitteførende materiale som avføring, snørr, hår etc. ikke overføres fra ett fjøs til et annet
fjøs. Skifte til reine klær og skotøy (overtrekk) for vanlige fjøsvandrere (inseminører, veterinærer, rådgivere, servicefolk,
klauvskjærer, tankbilsjåfører) er sentralt. Husk også dette om naboer besøker fjøsene til hverandre. Se mer informasjon fra
Helsetjenesten for storfe og Geno på www.storfehelse.no
Q-MEIERIENE ANBEFALER
KLE SOM KAN VERE I FJØSET TIL BESØKANDE – SMITTEFOREBYGGANDE TILTAK
Ein engongskjeledress kan hengast på ein krok i smitteslusa og brukast fleire gongar. Eit par eingongsstøvlar kan spylast og
hengast opp med ei klesklype, klar til bruk neste gong inseminøren kjem. Nedanfor er nokre utvalgte produkt til å ha i
smitteslusa, eg trur til og med at eingongskjeledressen toler ein vask eller to! Husk at det er DU som skal stille krav om
smitteforebyggande tiltak, naboar på fjøsbesøk er like «smittefarlige» som andre! Vibeke
GENO-nettbutikk
GENO-nettbutikk
GENO-nettbutikk
Blå, langermet kjeledress
med hette og lomme.
Elastiske mansjetter. Gir god
beskyttelse 35,- + mva
65,- kr + mva/25 par
Ny veterinærkittel med
ekstra lomme og mer
fleksibel strikk i armene
395,- + mva
Skotrekk på Europris til 9.99
for 30 stk (30 par?)
På tur til Forum Ku på Jæren
av Tormod Evensen
Med initiativ fra noen produsenter ble det sendt ut en invitasjon på fagtur på Jæren i
forbindelse med 3 åpne fjøs i regi av Forum Ku. Vi ble tilslutt 4 stk som reiste nedover
tidlig på morgenen den 11. september og reiste hjem på kvelden samme dag.
Hovedfokus var I-Mek. Vi fikk sett på fôringssystemer, kalveoppstalling, roboter (Blant
annet den nye roboten fra AK) osv. Det var også representanter fra
maskinleverandører, fagfolk på forskjellige områder så her var det meste av utstyr og
kompetanse fra Jæren samlet.
f.v Håvard Kjernli, Alf Minde (Selger
FK), Bjarte Nes og Per Arne
Kindlistuen. Foto: Tormod Evensen
Etter at vi hadde vært hos de 3 åpne fjøsene ble vi invitert til Q-produsent Nils L Salte på
Klepp. Etter at han kjøpte gården har han satt opp et stort grisefjøs, og etter hvert
utvidet han melkekvoten så i dag står det et fjøs med 2 stk Lely roboter. Her var det mange gode løsninger og veldig
interessant besøk. Vi takker for at vi fikk komme og se! Alle var enige om at det hadde vært en fin og nyttig tur!
Schalming av kyr
av Vibeke Mo/Tormod Evensen
Ved mistake om høgt celletal testar vi for celletal med Schalmbrett og schalmvæske, i tillegg til tankprøveresultat og
Husdyrkontrollprøver. Testen er enkel å bruke, men mange bruker denne feil, utan å vere klar over det. Bruker ein
testen på rett måte kan den seie ganske mykje om jurhelsetilstanden i fjøset.
Har ein problem med celletalet bør ein bruke scalmtesten ofte og regelmessig for å danne seg eit bilete av jurhelsa. Set gjerne opp eit
”Schalm-kart” basert på schalmtabellen samtidig som du tek ut prøver til husdyrkontrollen, då vil du også få ein peikepinne på korleis dine
eigne tolkingar stemmer med prøveresultatet.
EKSEMPEL PÅ “SCHALM-KART”:
Ku nr
Dato
HF
(Høgre
framme)
506 06.10.11 1
HB
(Høgre
Bak)
VF
(Venstre
framme)
VB
(Venstre
Bak)
Celletal
HKprøve
Merknad
1
4
1
235’
Følg med VF – sjekk HKprøve og vurder speneprøve.
RETT SCHALMING
VANLIGE FEIL VED SCHALMING
1. Mjølk først ut frå kvar kjertel i prøvekopp slik at dei første mjølkestrålane ikkje er avgjerande for
testresultatet.
2. Mjølk frå kvar kjertel i kvar si skål.
3. Hell ut slik at du får lik mengde mjølk i dei 4 skålene.
4. Ha i Schalmvæske slik at blandingsforholdet blir 50:50
5. Roter i 20 sek og les av CMT-grada
Feil 1 FOR MYE
Ved å bruke for mye melk vil en få
usikre resultater. Hell derfor ut så
mye melk at det er igjen bare
litt nederst i brettet, dermed får
en bedre resultat og sparer
scalmvæske.
SCHALMTABELLEN
Feil 2 FOR GAMMEL
Er væsken for gammel vil
resultatene også bli mer usikre, ha
aldri schalmvæske som er over to
år
CMTgrad
1.
2.
3.
4.
5.
Beskriving av seigheita i blandinga
Ingen fnokker – som mjølk
Små fnokker som forsvinn etterkvart
Tydeleg geldanning som vedvarer
Tydeleg geldanning. Danning av ein heil klump
som fell ut
Sterk geldanning. Topper seg som en manet i
midten. Fell ut som ein klump
Antall celler pr ml.
mjølk
< 200.000
150 000 – 550 000
400 000 – 1.5 mill
800 000 – 5 mill.
%
betennelseceller
0-25
30-40
40-60
60-70
> 5 mill.
70-80
Når ein kjertel har ei CMT-grad på 3. eller høgare reknar ein med at denne kjertelen har mastitt. Unntaket
her er siste del av laktasjonen (> 7-8 liter om dagen). Men det er også verdt å merke seg at tiltak som å
behandle med antibiotika utifrå Scalmtesten ikkje er nok, då nesten 50 % av kjertlane med høgt celletal ikkje
har bakteriar.
Det er heller ikkje alltid like lett å tolke resultatet i skåla, og det er ein del overlapping i tabellen. Ein ting ein
skal vere klar over er at celletalet kan variere frå dag til dag, og ein bør heller ikkje basere ei eventuell
behandling på ei måling eller eit enkeltresultat i husdyrkontrollen, men bruke desse i samband med
kvarandre og i samsvar med tankprøver.
Feil 3 IKKE BRUKT..
En vanlig feil er at schalmtesten
ikke brukes! Det er helt
nødvendig å ha kontroll på
kjertelniva dersom en har jurhelse
problemer/høyt
celletall. For å gjøre de rette tiltak
vil det være helt nødvendig å ha
kontroll på kjertelnivå.
Tips!!
Se over helseutskriften og ta
schalmtest på alle dyr som har
celletall på over 250 de siste 12
måneder.
Speneprøver er også viktig medspelar i denne samanheng for å kartlegge problemet i besetninga. Og husk alltid å ha fokus på kva som er
grunnen til at det er høgt celletal i besetninga – ofte er det ein faktor i miljøet som spelar inn!
Ved høgt celletal så ta gjerne kontakt med oss i produsenttjenesten så blir vi gjerne med for å ta ein gjennomgang i besetninga. Dette kan
vere mjølkingsrekkefølge, mjølketeknikk, omfattande schalming av heile besetninga på ei schalmliste, utrangering av dyr, sining av dyr osv.
Det er alltid nyttig å ta ein tur i fjøset der mjølkingsabeidet foregår og celletalet oppstår!!
Krav til perioder i Husdyrkontrollen 2012
av Vibeke Mo
Påminning: For å få årsoppgjer i Kukontrollen for 2012, vil kravet vere at det er innrapportert minst 11
perioder, av disse 5 perioder med mjølkeprøver. Kravet er i samsvar med Regler for Kukontrollen. Det er
mange som står i fare for å ikkje få årsoppgjer slik det ser ut pr.dags dato, det er fortsatt sjans til å rette
opp avvik. Ta kontakt med Vibeke Mo 48081329
SmåNytt
av Vibeke Mo
BEMANNING AV DOMBÅSKONTORET HAUSTEN 2012
Vi har sendt ut oktober-plan til alle våre henteplasser i Norddalen. Ny plan kjem med tankbilen 29.10.12 Vibeke og Tormod deler på
kontorbemanninga på Dombås etter oppsatt plan:
OKTOBER 2012 – bemanning av Dombåskontoret
Tormod: 95102302 Vibeke 48081329
Veke 41: Tirsdag 09.10: Tormod/Vibeke (Intervju med nye kandidater til stillinga) onsdag 10.10: Tormod
Veke 42: Tirsdag 16.10/onsdag 17.10: Vibeke
Veke 43: Tirsdag 23.10/onsdag 24.10: Tormod
Veke 44: Tirsdag 30.10: Vibeke
NOVEMBER 2012
Veke 45: Tirsdag 06.11/ onsdag 07.11: Tormod
Øremerkebestilling – ring Vibeke Mo 48081329. Vi bestiller fortløpande gjennom heile året.
NY REKLAMEFILM PÅ TV – DU HAR KANSKJE SETT DEN?
Q-Nytt, Q-Meieriene avd. Gausdal, Østringveien 2, 2651 Østre Gausdal www.q-bonden.no
Ansvarlig redaktør: Tormod Evensen 951 02 302 [email protected] - Redaktør: Vibeke Mo 48 08 13 29 [email protected]