Transcript Kristiansand

Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Kristiansand
Møtedato/tid
: 04. november kl. 09.30-16.00
Sted
: Rica dyreparken, Kristiansand
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Kristiansand
Antall innkalte tillitsvalgte
Dato
04.11.14
Antall frammøtte tillitsvalgte
13 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger
(eiervalgte)
13
Kjønnsfordeling
2 kvinner, 11 menn
Frammøteprosent
100%
Sak 1
Sak 2
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Geno status økonomi per sept 2014

Strategi
o Bidra til lønnsomhet i melkeproduksjon
o Ha en verdi for kunden og tilby en genetikk for kunden som er
god
o Oppnå en betydelig økning i genetisk framgang gjennom
offensiv tilnærming til GS
o Rasjonalisere drift
o Har ikke forandret sædprisen de siste to årene. Noen gode
okser som har dratt opp prisen noe, positivt for regnskapet.
o God konkurransekraft internasjonalt
o Har sett på hvilke markeder som det skal legges mest ressurser
i internasjonalt
o Nå 90% semintilslutning innen 2018 er målet.
o Innspill: ble litt vel overordnet informasjon i forhold til
strategi i fjor
 Regnskap
o Styret har tett oppfølging av regnskap og legger møtene like
etter månedsregnskapet er lagt fram
o Er nå i høysesong så regner med at vi vil gå i pluss ved
årsskiftet
o Selger like mange doser i 2014 som året før til tross for færre
kyr. Hva skyldes dette? omløp? Flere nye kunder? Blir
spennende å se når statistikken kommer
o Geno Global Norge: De som sitter i Norge og selger via
agenter
o Xsires: Rent salgsselskap som selger krysningsavl
Geno
Møtereferat – side 1
o Geno Global Norge: ligger langt etter budsjett. Selger ikke
like mye P4-Rapid som forventet. Finland kjøpte mye P4Rapid i fjor og det viste seg at de kjøpte opp lager så de har
ikke kjøpt av oss i år
o UK: bedre enn i fjor. Wes Brown daglig leder, og tar stadig
nye markedsandeler
o Italia: Diego Galli daglig leder. Ansatt flere selgere, og selger
flere doser. Håper å nærme seg 0 ved årsskiftet. Utfordringer i
Italia med betalingsfrister, vanskelig å få inn penger for
dosene som er solgt. Jobber med strukturen for betaling i
Italia.
o Xsires: Geno eier 50%. Selger i Nederland og Tyskland.
Selger samme nivå som i fjor. Går inn i gode salgsmåneder nå.
o NRF-kua viser seg å være interessant i områder det produseres
parmasan-ost
o SpermVital: Går vesentlig bedre enn forventet. Produktene
selger så bra at de betaler mye av forskningen/utviklingen selv
o Cryogenetics: Fryser melke hos fisk. Eier litt over 50%. Vi
solgte oss ut ca. 50% i fjor til Investinor, som kjøper opp
selskaper for å legge inn penger for å øke verdien av selskapet
for salg. Målet her er å øke verdien av selskapet og selge oss
ut i løpet av noen år. Cryogenetics bruker samme teknologien
som Geno for frysing av melke på fisk. Datterselskaper i
Chile, Canada og USA. I USA har forskningsbiten blitt veldig
viktig. Zebrafisken er den nye forskningsmusa. Markedet for
Cryogenetics har blitt større
 Lykkes med i 2014:
o Økt markedsfokus og salgsfokus
o Struktur, rapportering og oppfølging av strategi
o Systematisere innkjøp
o Ny profil og web (nasjonalt og internasjonalt)
 Får mye skryt av den nye profilen internasjonalt
o Bein- og klauvindeks og jurindeks
o Økonomisk utvikling i SpermVital
 Ikke lyktes med
o Salg av P4-Rapid
o Svabre brukt på kyr. Har ikke fått inn god nok kvalitet på en
del av DNA-prøvene. Kommer til å ta en del blodprøver
framover. De er litt korte til voksne dyr bl.a.
 Viktige saker for 2015
o Samlokalisering av Geno, Norsvin og TYR
 Synergieffekter – felles kundetjeneste, en del felles på
IT, Økonomi og FoU
o Videre fokus på internasjonalt salg
o Fremtidige seminstasjoner, hvordan blir fremtidig
produksjonsoppsett, både med tanke på smitte og produksjon
 Vurdere billigere produksjonslinje for sæd uten at det
går utover kvalitet på produktet
o Feltforsøk med SpermVital i USA for dokumentering av hvor
bra produktet virker
o Nye modeller for melk og mastitt
 Holdbarhetsindeks
 Fôreffektivitet
GENO
Møtereferat - side 2
o Utnytte data fra AMS. Objektive data, god kvalitet
o Øke sikkerhet på GS
 NAV
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Nordisk avlsvurdering
Vexa Sverige, Faba Finland og Dansk Kvæg
Kan NAV-medlemsskap gi lavere driftskostnader for Geno?
Gir dette mer sammenlignbare indekser i norden?
Raskere implementering av nye ting?
Gir det raskere genetisk framgang?
Bedre ranking hos InterBull?
Avgjørelse på nyåret
Kan vi da ha et skreddersydd avlsmål for NRF, eller må vi
følge de andre rasene i Norden?
o Felles Nordisk kukontroll?
o Bør vi heller satse på mer synergier med andre avlsmiljøer,
f.eks. Norsvin?
o Opptatt at NRF skal være en unik rase internasjonalt, vil vi
miste dette særtrekket hvis vi blir medlem av NAV? Blir ¼ av
styret i NAV hvis vi melder oss inn
 Innspill: Hvis vi ser framover: Vi skal ha en ku som produserer best
mulig på det fôret vi produserer selv. Grovfôr. Ikke sikkert tilgangen
på kraftfôr er like bra i framtiden. Må derfor ha en ku som er litt
spesiell sammenlignet med resten av Norden i forhold til ressursene vi
har i Norge. Det må ligge til grunn for valgene vi gjør i framtiden
 Statistikk
o Selger like bra internasjonalt som nasjonalt
o Økt kraftfôrbruk
o Litt økning i ytelse
o Antall kyr har sunket med 10 000
Sak 3
Avlsmålsinnledning
 Genetiske sammenhenger
o Avler man for en egenskap kan denne ha en positiv eller






GENO
negativ sammenheng med en annen egenskap
Negativt korrelerte egenskaper krever en balansert vekting mellom
egenskapene for å få framgang på begge/unngå tilbakegang på en av
dem
Tydelig framgang på mastitt fram til rundt 2000. Har flata ut og
sunket litt. Har sammenheng med økt vekt på melk og ikke økt vekt
på mastitt
18% på mastitt og 3% på celletall, har ikke sett effekten av å ta inn
celletall enda
GS virker bedre på melk enn de lavarvelige egenskapene
Mer fokus på melk hos produsentene og mer bruk av okser som er
gode på melk er også en faktor
Innspill: Hvordan er dette i andre land?
o Det som er spesielt i Norge er at vi har god oppslutning i
kukontrollen
o Et godt system for å registrere helsebehandling. Norge var
først, men har også kommet i Sverige/Danmark/Finland
o Østerrike har også startet opp med registrering av dette for et
par år siden
Møtereferat - side 3
o NRF har hatt et bredt avlsmål over lang tid. Andre går også i











Sak 4
Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF

GENO
samme retning nå, men vi ligger litt foran
Innspill: hvorfor er ikke bein og beinhelse med i figuren? Den vil jo
påvirke alle disse faktorene
o Grunn: Dette er bare et eksempel på egenskaper. Genetiske
trender for alle egenskaper ligger i Buskap nr. 5
Innspill: Rapportering av kalvinger. Veldig subjektiv rapportering
med liten, medium og stor. Hadde det ikke vært bedre med brystmål?
o Er bedre, men spørsmål om produsenten er villige til å ta
målet
o Det som blir rapportert er godt nok til å beregne arvegrader,
men hadde jo selvsagt vært mer nøyaktig med brystmål
Innspill: lynne
o Registrering av lynne. Hva er denne målt utfra? Lynne i
flokke, ift mennesker o.l.?
o Bør lynne i flokken bli registrert?
o Tror det registreres litt begge deler, men hovedsakelig under
melking
o Objektive mål på lynne fra robot? I alle fall som en del av det
Innspill: Alle kalver er medium store hvis ikke de er spesielt små
eller spesielt store. Tror målbånd blir mye merarbeid. Det samme
gjelder lynne. Ytterkanter plukkes ut.
Kommentar: er det en okse som er aggressiv så går den ikke videre
fra Øyer
Innspill: usikker på definisjon på lynne og kalvestørrelse. Burde det
være kalvestr. Innen ett visst intervall (cm) for liten, medium og stor.
Definisjonene er litt runde
Mastitt og celletall:
o Det man måler ved å måle celletall er subklinisk mastitt
o De endringene vi har gjort nå ser vi ikke før om flere år
o Klinisk mastitt har gått betydelig ned de siste årene. Både på
grunn av avl og endring i miljø
o Selv om arvegraden er lav så er sikkerheten høy pga store
dattergrupper per okse
o Det er en sammenheng mellom celletall og klinisk mastitt
 Får en framgang på den ene ved å selektere for den
andre, men får raskere framgang ved å vektlegge
egenskapen
Beineksteriør sier lite om klauvhelse
Avlsmessig framgang på bein?
Alle egenskaper beregnes det indekser for men det teller ikke inn i
samla avlsverdi (hasevinkel eks.)
Innspill: Klauvliderser: er ikke infeksiøse og forfangenhetsrelaterte
lidelser mest miljø?
o Det er en betydelig arvegrad på disse så vi kan avle for dem.
Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på
NRF?
o Flytte noen poeng fra melk til kjøtt/fruktbarhet/jur.
o Er veldig mye potensiale å hente på NRF-kua når det gjelder
ytelse som vi ikke tar ut
Møtereferat - side 4
o
o
o
o
o
o
Bein er viktig!
Fôrutnyttelse. Vi bor i ett grovfôrbasert land
Vi har ei god ku og avlen fungerer. Er snakk om små justeringer
Viktig å ta vare på kombinasjonskua og ikke glemme kjøtt
Litt mindre vekt på melk.
Forbedringspotensiale på jur. Men er det ett område vi har sett
store forbedringer er det på juret. Det er likevel fortsatt en del
problemer på jur. Samme interesser når det gjelder jur både for
bås og løsdrift
o Ta vare på helsa!
o Holdbar ku! Alt som gir ei holdbar ku kan ikke bli godt nok
o Genetisk variasjon, kuene må ikke bli så like at de ser ut som ei
ku. Bør beholde dette
o Faglig forbedring ift henting av data. Få standardisert data fra
melkerobot til å utnytte i avlen
 Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg?
o Kjøttet er like viktig som melka. Vi vil ikke ha ei rød Holstein-ku
o Ei ku med god helse og fruktbarhet!
o Godt fôr gir mye mer melk enn avl på kort sikt
 Fôreffektivitet – har vi noe godt verktøy for å kunne
beregne denne egenskapen?
o Kjemisk sammensetning i melk vel så viktig som antall liter
o Proteinvarianter – kommer samfunnet til å kreve mer med tanke
på dette?
o Holdbar og frisk ku
o Velferd og trivsel og det å ha ei ku som lever lenge
o Underdekning på kjøtt
o Eierinseminering – litt bekymret om kostnaden for inseminør vil
stige for de som ikke inseminerer selv når flere rundt inseminerer
selv?
o
 Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er
viktige strategiske trender?
o Økt import – økt konkurranse. Fokus på forbrukerpreferanser
o Beholde ei god kombinasjonsku
o Grovfôr/beiteutnyttelse
o Kombinasjonskua kommer best ut miljømessig
o Sunn ku gir sunn mat
o Sunn ku med god fruktbarhet – får solgt sæd ute
 Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er
viktig å ta hensyn til i avlen
o Helse og antibiotikabruk
o Miljø – blir mer fokus på dette fremover. Usikkert hvordan det
påvirker oss
o Klimavennlig ku
o Utnyttelse av naturressurser, kortreist mat
o Antibiotika – vi er de beste i verden ved siden av Island på dette
o
 Oppsummering med JOM
o Fett og protein vil bety mer framover
o Celletall – potensiale at vi kan få tatt celletallprøver hver måned
istedenfor annenhver.
o Forbrukerpreferanser viktig. At vi tør å vise frem kua vår. Bør ha
en positiv framstilling av de som får til beiting bl.a.
GENO
Møtereferat - side 5
o Kortreist mat er viktig å ha fokus på.
o Hvis vi bruker mest kraftfôr kunne vi like gjerne produsert den
melken i et annet land
o Jobbes med et prosjekt for å lage en beregningsmetode for
holdbarhet.
o Bjørg: konklusjon på det vi har jobbet med tidligere er at samlet
avlsverdi er et mål på holdbarhet. Det med å definere holdbarhet
utfra livslengde (levende-død) har vist seg å være ett dårlig mål.
Dette fordi det er en lite homogen egenskap og grunnlag for
utrangering kan være veldig ulik
o Eierinseminasjon: vi har en økende andel som tar kurs for
eierinseminasjon. Hvis alle de største besetningene begynner å
inseminere blir det færre bruk å fordele kostnadene utover. Vi får i
dag utgjevningsmidler for å holde samme pris over hele landet.
For Geno så er det en fordel hvis vanskelige geografiske områder
har noen som jobber delvis som teknikere. Produsentlaget er
høringsinstans i forhold til endringer her
o Innspill: Problem i skien at veterinærene i nærområdet prioriterer
smådyr foran inseminering
o Servicegrad hos veterinærer må tas tak i
o Innspill: går mot mindre og mindre andel seminteknikere vs
veterinær
 3 egenskaper som man vil forbedre
o Gruppe 1
 Klauver
 Jur
 Kjøtt
o Gruppe 2
 Spener (størrelse, plassering)
 Klauver
 Fruktbarhet
o Gruppe 3
 Bein
 Kjøtt
 Lynne
 – AMS-effektivitet
o Gruppe 4
 Jur
 Bein
 Kjøtt
 2 egenskaper som man er fornøyd med men vil vedlikeholde
o Gruppe 1
 Melk
 Fruktbarhet
o Gruppe 2
 Melk
 Kjøtt
o Gruppe 3
 Fruktbarhet
 Mastitt
o Gruppe 4
 Melk
 Mastitt
GENO
Møtereferat - side 6
 Innspill: Hvor langt ned kan man gå ned på vekting på melk før det flater




Sak 5
Sak 6
ut/går nedover?
o Tror man skal gå ganske betydelig ned før det flater ut, men tør
ikke svare direkte på hvor mye.
Hvor mye potensiale trenger vi genetisk i forhold til fôr? Kan man
risikere å få ei ku som man ikke får i nok fôr i forhold til behovet? (Hvis
vi vekter ytelse for hardt)
Formen på laktasjonskurva kan vi avle for
Så lenge vi vil eksportere så må vi opprettholde et visst nivå på melk
o Sammenligningene som er gjort i utlandet viser at krysningene
yter like godt som ren Holstein i dag
Problem når man inseminerer selv: får en pakke med 5-10 doser på
ungokse. Fare for å få stor bruk av samme ungokse i en besetning.
Kanskje greit å pakke mange forskjellige ungokser i en pakke til
eierinseminører?

Åpen post

Generell informasjon fra Geno
 Avlsinfo
o Nytt 2014
 Ny bein- og klauvindeks
 Ny jurindeks
 Tilpasninger til REKU – revidert kukontroll
 Forbedre modell for helseegenskaper
o Klauvhelse inn i beinindeks. Grunnlaget lagt av stipendiat Cecilie
Ødegård
 Ser også på hvordan vi kan bruke denne indeksen i GS. Er
fortsatt litt lite innrapporteringer på klauv. Håper
sertifiserte klauvskjærere med terminaler vil øke
innrapportering
 Genotypes en del kyr hos besetninger med god
innrapportering av klauvhelse, håper dette vil bedre
sikkerheten på GS
 Kan i prinsippet dele opp indeksen i beineksteriør og
klauvhelse
 Hvis noen har helsekort klauv som ikke er
innrapportert kan de gjerne meldes inn selv om de er
fra i fjor
o REKU: Får med mer historiske data blant annet som gir oss bedre
datagrunnlag. Har nå også mulighet til å se på effekt av
produksjonssystem og korrigere for dette
o Data fra AMS
 Forutsetter at Tine får i gang et system for å rutinemessig
ta imot data fra robotene
 Ligger store muligheter i dette
o Genomisk seleksjon
 Leser av 54000 enkeltpunkt i DNA – SNP
 Innspill: Problematisk å ta nesesvaber på ku
GENO
Møtereferat - side 7












Svar: Var ikke vellykket – mange som hadde
problem med disse svaberne til ku. Resultatet er at
det blir tatt en del blodprøver av kyr.
Beregner en genombasert avlsverdi på bakgrunn av disse
Referansepopulasjon: dyr som er genotypa og er
avkomsgransket med store avkomsgrupper
Innspill: burde det vært oksemorvurdering før GS –
prøven tas?
 Får en SMS når man har en aktuell oksemor, og
med en gang denne meldes inn i kukontrollen får
man svaberprøve. Men i medlem.tine.no kan man
gå inn på fanen for seminokseemne og legge inn
kommentar. F.eks. hvis det er ekstraspener, jur er
dårlig osv.
 Bør dette informeres om i Buskap?
 Kan det informeres om i SMS som sendes ut?
Ca 2000 genotypet per år
Det å utnytte GS i kalvekjøpet vil gi høyere kvalitet på
ungoksene enn foreldremiddelet alene
Ungokser med spesielt høy GS-verdi markedsføres som
GS-okse i prinsippet etter ungokseperioden
Får vi en sikkerhet på minimum 0,7 vil det at vi har gått
fra 5 år til 2år på generasjonsintervallet veie opp for at det
ikke er like høy sikkerhet ift den avlsmessige framgangen
Kan slutte med ungokser og heller ha 40 eliteokser
Krever forbedret kontroll av innavl
Hvis vi går på full GS før vi har god nok sikkerhet vil det
ha stor risiko ift at avlsfremgangen kan bli dårligere enn i
dag
Jobbes med å utvikle en ny SNP-chip skreddersydd for
NRF
 Orientering fra Geno
o SpermVital
 Nå også på ungokser
 300 doser per ungokse fra august
 Oksene testes på et tidlig stadiet at de fungerer på
spermvital – i dag er det ikke alle eliteoksene som
har god nok kvalitet på sæden for å produsere
SpermVital-sæd
 Feltforsøk i Norge i vinter. Synkroniseringsforsøk.
 Konklusjon at man kan erstatte
dobbeltinseminasjon med en spermvital-dose ved
synkronisering av brunst
 Jobber med en versjon 2 som er enklere å produsere
 Forlenge oppløsningstid på gel
 Forbedre kvalitet
 Overføre teknologien til bruk på andre dyreslag
 Dokumentere effekt
o Cryogenetics
 www.cryogenetics.com
 Hospitaler i USA som er interessert i cyrogenetics ift
zebrafisk (erstatter mus i en del forsøk)
 Kommer til å selge oss ut i fremtiden
o Geno Global
GENO
Møtereferat - side 8

Satser internasjonalt for å hente inn kapital til utvikling
hjemme
 Reforhandler avtaler med Irland nå og har gått fra 2 til 1
agent
 Polen: samme nivå som i 2013
 Tyskland betjenes via Xsires
 Frankrike: sterk konkurranse men viser interesse for NRF
 SpermVital en brekkstang for å komme inn i nye markeder
 Jobbes hele tiden med et godt prissystem for å få til god
prising så man får igjen penger til Geno
o Tine-Geno avtalen skal reforhandles i 2015
 Høring i Tine angående nye vedtekter. Forslag om å kutte
regionmøte. Vi må derfor i så fall finne egne løsninger for
å velge årsmøteutsendinger, se på fordeling av
årsmøteutsendinger osv.

 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i
2014
o Kontinuerlig prosess – prøver å ha en navnebase og ha det i
bakhode hele veien
o Har hatt ett møte
o Har inne alle eiervalgte styremedlemmer til samtale hvert år. Ikke
på valg i 2015. Ansattvalgte styremedlemmer på valg i 2015
o Samarbeid med regional valgkomite i Tine
o Valgkomitemedlem i sør er på valg i år. Kom gjerne med innspill
til Geno-utvalget angående dette
o Valgkomiteen vil gjerne ha forslag på kandidater hele tiden
uansett hvem som er på valg det året
Sak 7
Eventuelt
 Bør det være en bonus for 100% inseminering med NRF? gulrot?
o Prisen du betaler for dosen er en egen medlemspris. Har vært oppe
til diskusjon, men sliter litt på å få kartlagt dette i forhold til ikke å
øke administrasjonskostnader
 Det er ikke alle kyr man vil ha rekruttering etter, men slike dyr er snille
og greie og kan gi flotte kjøttfekrysiningsavkom som gir mer kjøtt! Går
ikke utover avlsmessig framgang hos NRF
o Kan velge inn kjøttfe i avlsplanen
 Kjønnsseparert sæd
o Bruker Cogent i UK.
o Må brukes på dyr som viser tydelig brunst og har god fruktbarhet
o 90% sjanse for å få ønsket kjønn
o Svar fra Jonas: kostnad på 20 mill (hva var spørsmålet? Sjekk
referat fra i fjor)
GENO
Møtereferat - side 9
Deltagere
møtt: 1
Ikke møtt:
0
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Navn
Bjørn Lognvik
Øverland, Håkon
Høydahl, Espen
Meen, Ivar
Bjørndal, Olav Martin
Kjell Øyvind Greibesland
Udjus, Trinelise
Grindland, Kåre
Simonsen, Simon Andre
Hobbesland, Ola
Kolnes, Arne
Lauvdal, Kari
Olsbu, Nils
1
1
Viken, Jens
Pollestad, Asgeir
1
1
1
1
1
1
Ole Magnar Undheim
Jan Ole Mellby
Bjørg Heringstad
Eva Husaas
Gunn Elise Helle
Njål Vestøl
GENO
Produsentlag
654 Vest-Telemark
656 Midt-Telemark
657 Gaustafjell
659 Nedre Telemark
665 Østre Agder
667 Setesdal
671 Grimstad
673 Søndre Vest-Agder
675 Lindesnes og Audnedal
676 Kvinesdal og Flekkefjord
678 Lista og Lyngdal
673 Søndre Vest-Agder
665 Østre Agder
Rolle
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Årsmøteutsending
628 Nærbø
Ansattvalgt
Årsmøteutsending
Valgkomite
Møteleder,
styremedlem
Styreleder
Avlsinfo
Referent
Regionstyret Tine
Avlsrådgiver Tine
Møtereferat - side 10