Arbeid med diakron tekstanalyse på videregående trinn

Klasseromsanalyse av fortalen i Hanna Winsnes

Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen

(1845) og forordet fra

Husmorens leksikon

(1947) av Gerd Benneche og Ruth Thomsen

Katrine Elvestrand

Arbeid med diakron tekstanalyse på videregående trinn

Katrine Elvestrand

Klasseromsanalyse av fortalen i Hanna Winsnes

Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen

(1845) og forordet fra

Husmorens leksikon

(1947) av Gerd Benneche og Ruth Thomsen Klasserommet

Ved bruk av uttrykket

klasseromsanalyse

legger jeg inn en forutsetning om at tekstanalysen er egnet for undervisning generelt, og som tittelen peker på, i videregående trinn spesielt. Mine hovedspørsmål er: Hvordan kan man arbeide med en diakron tekstanalyse i klasserommet? Hvordan er begrepet “husmor” brukt og hvordan henger dette sammen med den historiske kulturkonteksten?

Metodiske hovedgrep

I denne artikkelen skal jeg gjøre en analyse av to historiske tekster og skissere et undervisningsopplegg for en klasse på videregående trinn, studiespesialisering. De didaktiske valgene vil først og fremst basere seg på gjeldende læreplan. I analysen, så vel som undervisningen, er samspillet mellom tekst og samfunn det sentrale. Jeg vil peke på noen særtrekk og fellestrekk i tekstene og forsøke å se på sammenhenger mellom tekst og kontekst. Diskursanalysens mål er å kartlegge sammenheng mellom tekst og samfunn (Veum, 2011, s. 91), og den er derfor et nærliggende valg for klasserommet på videregående skolen. I noen av aspektene ved analysen er det naturlig å se på verkene som helhet og ikke bare forordet/fortalen. Det gjelder for eksempel autoriteten i teksten, som jo uvegerlig hviler på verket som helhet. I didaktisk sammenheng er det også naturlig å se på den/de sjangerne som verkene er skrevet innenfor. Det gir elevene bedre forutsetninger for å forstå den historiske konteksten. I selve analysen og i gjengivelsen i denne artikkelen, har jeg valgt å sette tekstens mikro- og makronivå i sammenheng for hver analyseinngang. Det er den måten jeg har erfart at elevene mine lettest lar seg engasjere i historiske tekster.

Sakprosa

Sakprosa er et særnordisk begrep som første gang ble innført av Rolf Pipping i 1938, som et begrep som skulle dekke den typen tekster som omhandler virkeligheten på en objektiv måte. Den forståelsen som Pipping la i begrepet har vi langt på vei gått bort fra i dag. Erkjennelsen av at det ikke finnes et “objektivt ståsted” gjør at det er vanligere å si at det er en tekst som beskriver saksforhold. Sakprosa omfatter et bredt spekter av tekster fra busstabeller, artikler til såkalt litterære sakprosatekster som essay og kåseri (Berge, 2001, s. 13) (Tønnesson, 2008, s. 7). Johan L Tønnesson siterer den danske lærebokforfatteren Claus Detlef “En 1

Katrine Elvestrand sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger oppfatter som direkte ytringer om virkeligheten. Forventningene skapes blant annet ut fra den sammenhengen teksten inngår i” (Tønnesson, 2008, s. 15). Sakprosa har fått en styrket rolle i skolen etter læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006. Sakprosa har også tidligere hatt en viktig rolle i norskfaget, men det er først med LK06 sakprosaen er likestilt med skjønnlitteraturen (Kalleberg, Kleiveland, 2010, s. 11). Sakprosaens plass i faget er blant annet begrunnet med at det gir et viktig innblikk i norsk kulturarv, på samme måte som skjønnlitteraturen gjør det, og med at elevene blir bedre til å skrive sakprosa ved å lese sakprosa (Bakken, 2010, s. 20-21).

I klasserommet

På VG2 har elevene utfyllende undervisning om de litterære periodene fra middelalder og frem til 1870. Det kan derfor være relevant å legge denne analyseoppgaven inn i den litteraturhistoriske kronologien da Hanna Winsnes skrev sin lærebok. På den måten er konteksten for den eldste teksten kjent for elevene ved oppstart av analyseoppgaven. En annen mulighet er å bruke tekstene i Vg3 og knyttet dem til det moderne prosjektet. Kompetansemålet «Eleven skal kunne drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag» (Kunnskapsdepartementet, 2006) gjør bruken av diakron diskursanalyse aktuell. Fortalen i Winsnes bok og innledningen hos Benneche/Thomsen gir innblikk både i idealer og hverdagsliv for kvinner med snaue hundre års mellomrom.

Elevene trenger hjelp av læreren til å plassere teksten i den historiske konteksten og det er relevant sett ut fra dannelsesaspektet i norskfaget å lede dem inn til å diskutere hva teksten forteller om konteksten og hvordan teksten har virket inn på samtiden (Bakken, 2010, s. 22). Rekontekstualisering av en historisk tekst i klasserommet innebærer å “rekonstruere tekstens opprinnelige kontekst, de idehistoriske forutsetningene på det aktuelle tidspunktet, slik at man kan nærme seg den mening teksten hadde for de opprinnelige kommunikasjonsdeltakerne” (Svennevig, 2001, s. 103). Dette er den tolkningsinngangen som jeg legger opp til i denne artikkelen. I læreboken

Grip teksten

VG2 skisseres en analysemetode for historiske tekster, og elevene oppfordres til å sette funn i “selve teksten” sammen med “kunnskaper om den tida teksten ble til”. Selve analysemetoden er satt opp skjematisk med kategoriene

forfatteren, leseren, innholdet, produksjon og publisering, sjanger og teksttradisjon, samfunnet

(Dahl et al. 2007, s. 210-211). Jeg finner det naturlig at det forut for selve tekstanalysen er gjennomgått kjennetegn for de historiske kontekstene. Det er gunstig å la den første fasen av analysen foregå i grupper, med avbrekk hvor lærer enten modellerer deler av analysen på tavlen eller får elevene til å bidra til felles klasseanalyse eller fellestekst. Når det gjelder arbeidsmåter i norskfaget er det ingen forskning som beviser at det “å lese sakprosa er noe helt annerledes å lese skjønnlitteratur” (Frønes, Roe, 2010, s. 77). Didaktikk som vi tradisjonelt forbinder med skjønnlitteratur kan med andre ord være like relevant i 2

Katrine Elvestrand arbeid med sakprosa. Det er naturlig å tenke at elevene leser tekstene felles og deretter får i oppgave å finne trekk som likner på hverandre og trekk som er ulike i de to tekstene . Hvorvidt en skal legge lærebokas skjematiske oppsett til grunn eller gå mer deduktivt til verks med analysene er en avveining. I doktoravhandlingen til Kari Anne Rødnes diskuterer hun ulike innfallsvinkler til arbeid med litterære tekster. Hun fant blant annet at det var liten overføring av de funnene som elevene gjorde i diskusjoner om en tekst til den skriftlige analysen som elevene skrev. Altså at det var svak overføring fra “fri” muntlig aktivitet til skjemastyrt skriftlig aktivitet. Rødnes ser en tendens til at innføring av fagbegreper i elevenes samtalebaserte analyse styrker elevenes overføringen av mening fra samatalen til den skriftlige teksten som de produserte i etterkant (Rødnes, 2001, s. 109-113). Altså er det et mål for meg å anspore elevene til å bruke faglige begreper i det muntlige gruppearbeidet. Det å gjennomføre en diakron tekstanalyse i en klasse gir mulighet for en omfattende lærerstyrt og elevstyrt modellering, og derfor er det naturlig å se for seg at analysen resulterer i en form for presentasjon. Her kan man velge en muntlig eller skriftlig presentasjon, og man kan også velge mellom et individuelt og en gruppebasert produkt. I følge læreplanens mål for skriftlige tekster skal eleven kunne “analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer” (Norsk Vg2 studieforberedende utdanningsprogram, LK 06). I det å “reflektere over språk og innhold” ligger en stor metodefrihet for lærer og elev. I den diakrone diskursanalysen som jeg skisserer har jeg valgt ut

historisk kulturkontekst, sjanger, genus

og

autoritet

. Jeg har også forsøkt å peke på hvilke språkhandlinger som teksten gjør på mikronivå. Tekstens makronivå har jeg knyttet til den historiske kulturkonteksten. Jeg har plukket ut “husmor” som begrep og sett på hvordan hun fremstilles i teksten. For å oppfylle elevenes læringsmål om “å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer” velger jeg ut

genus

som perspektiv. Den historiske kulturkonteksten er en gjennomgående inngang til tekstene i denne analysen og vil derfor også trekkes inn når de andre analyseverktøyene er i bruk. En diakron diskursanalyse innebærer at analysen omfatter tekster fra forskjellige historiske tidspunkt. Diskursanalysen har som overordnet oppgave å vise hvordan både tekstlige mønster og tankemønstre står i sammenheng med og er påvirket av historiske og sosiale forhold (Veum, 2011, s. 81). De øvrige analysebegrepene vil beskrives etter hvert som de presenteres i artikkelen.

Valg av tekster

Læreplanens inndeling av læringsmål etter klassetrinn setter noen grenser for hvilke tekster som umiddelbart virker aktuelt å sammenlikne, fordi den fordeler litteraturhistoriens perioder på ulike klassetrinn. Jeg mener at det allikvel kan være relevant å gå ut over denne grensen i sammenliknende analyser, da de ulikhetene som kommer til syne kan bidra til å forsterke elevenes forståelse av den litterære perioden som er satt på planen for det aktuelle trinnet. I læremålene for skriftlige tekster sier LK06 at elevene skal kunne “lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og 3

Katrine Elvestrand innhold” etter VG2 studiespesialisering. I undervisninsgopplegget som jeg skal skissere i denne artikkelen har jeg valgt én tekst som ligger innenfor den periden som læreplanene angir og en tekst som ligger utenfor. Dette finner jeg balnt annet støtte til hos Jonas Bakken som sier at elevene må bli kjent med et mangfold av tekster både historiske og samtidige (Bakken, 2010, s.52). Dersom man legger denne analysen på Vg3 og knytter den til det moderne prosjektet ligger begge tekstene innenfor det som kompetansemålet skisserer.

Husmorens leksikon

er et tobindsverk med Ruth Thomsen og Gerd Benneche som redaktører og det ble gitt ut i 1947.

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

ble skrevet av Hanna Winsnes og utgitt i 1845. På tross av at det er 100 år mellom disse utgivelsene har tekstene noen åpenbare likheter som gjør dem interessante for en diakron diskursanalyse. De er tilsynelatende innenfor en felles teksttradisjon og har den samme målgruppen. Det kan også synes som om de har en felles agenda når det gjelder å heve eller opprettholde husmorens status. Tekstene har blitt til i kontekster som har fellestrekk, den eldste ble skrevet etter unionsoppløsningen og den yngste teksten ble utgitt kort etter frigjøringen. Altså er begge blitt til i perioder som var preget av endring.

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

Hanna Winsnes var kjent som bidragsyter i profesjonaliseringen av husmoryrket og er i ettertiden kanskje mest kjent for denne boken. I fortalen viser Winsnes en personlig tilnærming til stoffet hun skriver om, og hun begrunner det med at hun vil hjelpe unge kvinner til å få en lettere start på sin husmorkarriere enn hun selv hadde hatt (Notaker, 1998a: 325). I teksten henvender hun seg svært personlig til leseren og ordet ”jeg” er i bruk i mange av setningene. Boken er betegnet som noe rotete, og har et register som ikke er alfabetisert men som følger sidetall. Den pedagogiske hovedstrukturen i boken er at de generelle betraktningene kommer først og oppskriftene til sist. Temaer som brygging, ysting og baking kommer hulter til bulter sammen med lysestøping, vasking og midler mot husdyrsykdommer (Notaker, 1998a, s. 315). Det første avsnittet i forordet inneholder en beskrivelse av forfatterens fagkunnskap og bakgrunn, formulert som en forsikring om at hun ”ingenlunde nærer den forfængelige Tro at besidde en større Indsigt i Huusvæsenet” (Winsnes, 1845, s. 1) enn andre husmødre. Videre argumenterer hun for bokens berettigelse gjennom å beskrive en mangel på denne typen litteratur for husmødre. I teksten forteller hun også at hun håper å være til inspirasjon for unge koner og forlovede piker som har ”Forsæt at bestyre deres Huusholdning til deres Mands Fordeel og Tilfredshed” (Winsnes 1845, s. 2).

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

ble til kort etter unionsoppløsningen da Norge var fattig både på materielle og intellektuelle ressurser. Landet hadde en kraftig befolkningsvekst og myndighetene oppmuntret til opplysningsarbeid. Det ble utgitt en lang rekke bøker med råd om helse, kost og husholdning (Lie, 1998, s. 194-198). Winsnes bok føyer seg inn i rekken av samtidige utgivelser om huslige emner, og er en tidlig kokebok. Den skiller seg fra samtidige utgivelser fordi den er forfattet av en kvinne (Notaker, 1998, s. 314 317). 4

Katrine Elvestrand

Husmorens leksikon

Gerd Benneche (1913-2003) var utdannet jurist og journalist, og hun jobbet i Dagbladet i en årrekke. Hun er kjent for å ha et stort engasjement for de svake i samfunnet og å være en pioner innenfor sosialjournalistikk (Hjeltnes, u.å.). Gerd Thomsen arbeidet i Stavanger Aftenblad der hun var redaktør for en spalte ved navnet “Vi og våre”, som var en arvtaker av en spalte som het “Hjemmestell”. “Vi og våre” var en spalte om behandlet ulike samfunnsmessige utfordringer sett i et kvinneperspektiv og som hadde kvinner som målgruppe (Bråten 2004). Forordet i

Husmorens leksikon

innleder med å slå fast hvor stor del av befolkningen som er sysselsatt i “husmoryrket” og går videre med en beskrivelse av innholdet i dette yrket. Vi kan lese at husmødrene er ”landets mest forsømte yrkesgruppe” (Benneche og Thomsen 1947, s. 7) og at behovet for å gi husmødrene opplæring i moderne fagkunnskap og hjelpemidler er stort. Den siste halvdelen av teksten inneholder en beskrivelse av forfatternes hensikt med boken og dens begrensninger. Innledningen avslutter med å beskrive bokens intenderte bruksmåte.

Husmorens leksikon

ble utgitt to år etter frigjøringen.

Fellesprogrammet

det tverrpolitiske programmet for gjenreising av landet etter krigen satte husmorens rolle på dagsorden. Det ble oppmuntret til og gjennomført store opplysningsarbeid og kurs for å gjøre husmødre bedre rustet for oppgavene knyttet til oppdragelse av barn. Forlagene utga mange opplysningsbøker og håndbøker som var rettet mot kvinner (Egeland 1998, s. 190).

Husmorens leksikon

føyer seg inn i rekken av opplysningsverk for husmødre, og selve tittelen på boken inngår i en annen tendens en kan se i utgivelsen fra den første halvdelen av 1900-tallet. Forlagene kappes om å lage de beste leksikaene og oppslagsverkene og valget av å bruke “leksikon” i tittelen tyder på en intensjon om å bli assosiert med denne trenden.

Tabell 1:

Oversikt over innholdet og oppbygging av verkene og tekstutdragene 5

Katrine Elvestrand

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

Boken som helhet: 412 sider i original utgave, utgitt i 1845

Husmorens leksikon

Boken som helhet: 2 bind, 476 + 432 sider, utgitt 1947 Matoppskrifter utgjør hoveddelen av boken, i tillegg råd om rengjøring, liming av knust stentøy og renhold av sengetøy. Det er formidles ingen i illustrasjoner, sammenhengende oppskriftene tekst med forfatterens bemerkninger mellom ingredienser og anvisninger. Boken har kapitler for mange av /alle oppgavene som husmoren hadde ansvar for i hjemmet, blant disse kan nevnes: kostlære, kjemi for kjøkkenet, barneoppdragelse, rengjøring, skjønnhetspleie, hagen, potteplanter, oppussing, det elektriske, takt og tone og yrkesutdanning. Den inneholder også et eget kapittel om kvinnesak som heter “Husmoren og loven”. Boken er inndelt i nummererte “artikler” og den har en innholdsfortegnelse som ikke er organisert i emner. Det er ikke noe alfabetisk register.

Boken er gjennomillustrert, har en detaljert innholdsfortegnelse og et alfabetisk register.

Fortalen: 476 ord Forordet: 879 ord

Analyse av den historiske kulturkonteksten

Den historiske kulturkonteksten er som tidligere nevnt sentral i undervisningen om historiske tekster. Forståelse av konteksten er som regel en nødvendig forutsetning for å kunne forstå teksten fullt ut (Grepstad, 2003, s.662). Begrepet

diskurs

brukes i flere betydninger og kan enkelt sagt være synonymt med

tekst

eller det kan være

språket i bruk

(Jaworski, Coupland, 1999, s.1-3). I didaktisk sammenheng kan slike “vide” begreper være en utfordring, men jeg velger å legge betydningen

språket i bruk

til grunn for bruk i klasserommet og dermed også denne analysen. Følgende spørsmål kan stilles:

Hvilke sosiale funksjoner har teksten hatt i samtiden

(Veum 2011 s. 93)

?

For å få en oversikt over dem velger jeg å peke ut noen ulike diskurser som er tilstede i tekstene.

Politisk diskurs Feministisk diskurs Litterær diskurs

Opplysningsverk som politisk aktør. Hvordan kommer det gjeldende politiske synet til uttrykk i teksten? Opplysningsverk som innspill i kvinnekampen. Hvordan kommer kvinnesakens kampsaker til språklig uttrykk i teksten? Opplysningsverk som teksttradisjonen. Læreboka / leksikonet som sjanger.

Vitenskapelig diskurs

Opplysningsverk som kunnskapsformidling. Hvordan inngår tekstene i tradisjonen av kunnskapsformidling ?

Figur 1:

oversikt over det historiske grunnlaget for tekstenes kommunikative funksjoner 6

Katrine Elvestrand Disse diskursene finner jeg ved å se funn i teksten i sammenheng med kunnskap om konteksten, og det er en inndeling som kan diskuteres. Den politiske diskursen og den feministiske diskursen er beslektede, men de er også ulike fordi det i den politiske ligger en overordnet samfunnsinteresse, knyttet til opplysningsarbeid, gjenreising av landet osv. Den feministiske diskursen gir uttrykk for en gruppes interesser; kvinnenes.

Eksempler på de ulike diskursene i teksten

Winsnes

Feministisk diskurs.

Kommer til uttrykk gjennom argumentasjonen i teksten. “(…) og undret mig over, at der ingen fandtes i Qvindernes eneste Lærefag, medens Herrerne vare saa vel forsynede i alle sine.”

Benneche/Thomsen

Feministisk diskurs.

Kommer til uttrykk gjennom den direkte argumentasjonen i teksten. Eksempel: “En alvorlig følge av at husmødrene ikke betraktes som en yrkesgruppe er den at de savner stoltheten over sitt fag”. Teksten har hatt en funksjon som et tidlig innspill i kvinnesaken.

Teksten var et bidrag i kvinnesaken i en periode hvor det skjedde mye. I 1938 fikk kvinner rett til å inneha embeter, med unntak av geistlige og militære. I 1952 ble retten til geistlige og militære embeter lovfestet (Aas, 2011).

Politisk diskurs.

Kommer til uttrykk gjennom rekontekstualisering, gjenreising av landet etter unionsoppløsningen. Teksten føyer seg inn i en lang rekke opplysningsverk som ble skrevet på begynnelsen og midten av 1800-tallet etter uttrykt ønske fra myndighetene. Det var en sterk befolkningsvekt og stort behov for helsefremmede tiltak i familiene (Lie, 1998, s. 194-198).

Politisk diskurs.

Kommer til uttrykk i teksten og gjennom rekontekstualisering, gjenreising av landet etter krigen. Eksempel: “Ikke minst bør husmødrene vite hvordan de best kan legge spiren til fred og hjertevarm rettferd i framtidens generasjoner, når de små barn skal oppdras.”

Litterær diskurs

.

Læreverk og opplysningsverk var typiske sjangre. Det ble også skrevet en rekke kokebøker (Notaker, 1998, s. 314-317).

Litterær diskurs.

Saksorientert stil. Leksikon som en høyt representert sjanger.

Vitenskapelig diskurs

En personlig og skildrende skrivemåte preget flere utgivelser på denne tiden og Winsnes bok i særdeleshet.

Vitenskapelig diskurs

En objektiv og saksorientert skrivemåte preger oppslagsverk skrevet på denne tiden. Det henvises til forskning og tekniske fremskritt (Mårdsjø, 2001, s. 26).

Analyse av verbalspråket

I Winsnes tekst er det hyppig bruk av pronomenet

jeg.

I

Husmorens leksikon

er det en rekke begreper som er sentrale i meningsinnholdet som er gjentatt mange ganger, sånn som

barn-

7

Katrine Elvestrand

arbeid – yrke – husmødre - vi

. At husmoren skal få yrkesstatus er et sentralt tema i teksten. Barneoppdragelse beskrives som en viktig oppgave i

Husmorens leksikon

, men nevnes ikke med et ord i Winsnes bok. Det danskpregede språket hos Winsnes vil neppe unngå våkne elevøyne. Det er store forbokstaver i substantivene og danske stavemåter som i tittelens “lærebog”. Det kan kategoriseres som en rest fra latinskolen og unionen med Danmark, men er ellers ikke et spor som leder oss i retning av forståelse av samspillet mellom tekst og samfunn, slik som analysens intensjon. Det er mange unnskyldende vendinger hos Winsnes, “lille Bog”, “at jeg ingenlunde nærer den forfængelige Tro at besidde en større Indsigt i Huusvæsenet, end saa mange andre duelige Huusmødre.” Dette kan leses som uttrykk for det som Erving Goffman betegner som å unngå å true den andres

ansikt

(Goffman, 1999/1967, s. 310-311).

Ansikt

er definert som den positive sosiale verdien en person har, basert på personens egen og andres oppfatning av personen (Goffman, 1999/1967, s. 306). I sosial interaksjon der man ønsker noe fra motparten er det en viktig å unngå ansiktstruende handlinger. Hanna Winsnes ønsker at leseren skal fortsette å lese boken hennes og at de skal følge de rådene som hun har samlet i boken. Gjennom å omtale boken som liten og å presisere at hun ikke regner seg som mer kunnskapsrik enn andre gode husmødre, fremstiller hun seg som en del av et “husmor-vi” og på den måten unngår hun å true leserens ansikt.

Hvordan fremstilles husmoren? Hvem er hun?

Husmoren er både adressert gjennom titlene på verkene og hun er et gjennomgående tema i tekstene i denne analysen. Hvordan fremstilles hun?

Tabell 4:

Oversikt over de ulike fremstillingene av begrepet

husmor

Winsnes sier at:

Hun er en gift kvinne som har som mål å holde en god husholdning for sin mann : “det er enhver ung Kones og forlovet Piges Forsæt at bestyre deres Huusholdning til deres Mands Fordeel og Tilfredshed

Benneche/Thomsen sier at:

Hun er medlem av landets største yrkesgruppe og har et mangesidig og krevende yrke Yrkesgruppen er forsømt. . Som gruppe har husmødrene behov for utdannelse. Husmødrene gis pr. d. ikke yrkesstatus, og får dermed ikke den stoltheten som de trenger 8

Katrine Elvestrand Hun kan lese og hun har tjenestejenter: “Ex. i Bagning og Slagtning, ere Arbeider beskrevne, der høre til en Tjenestepiges og ikke til en Huusmoders Forretninger; men dersom Huusmoderen ikke selv forstaaer de Ting, hun skal befale sine Undergivne at udføre, saa ordinerer hun slet, taber i deres Agtelse og bliver ofte bedragen.” Hun kan lese og hun har kapasitet til å lære det tekniske og vitenskapelige sidene ved de oppgavene som hun skal utføre i hjemmet . “Under kapitlet “Husmoren og loven” har vi tatt med et resyme av kvinnesakens utvikling.” I bind I finnes blant annet et kapittel ved navn “Kjemi for kjøkkenet”. (det finnes ikke noe motsvar til dette temaet)

Husmorens leksikon

inneholder også kapittel om skjønnhetspleie. Det kan tolkes i flere retninger, må husmoren ta seg godt ut? Eller er det en anerkjennelse av at kvinnen har flere interesser enn å stelle huset? Barneoppdragelsen nevnes ikke. Det er bare mannen som nevnes om mål og motivasjon for husmorens oppgaver, jf. første rad i dette skjemaet. Husmoren tillegges en stor og viktig rolle i samfunnsutviklingen barneoppdragelsen : gjennom “Ikke minst bør husmødrene vite hvordan de best kan legge spiren til fred og hjertevarm rettferd i framtidens generasjoner, når de små barn skal oppdras.” Hos Winsnes presenteres det å være “husmor” som en tilstand, noe man er. Målet for husmorens arbeid er å gjøre ektemannen fornøyd og at det skal være til mannens “Fordeel”. Det sistnevnte kan tolkes som et bidrag til å hevne status for mannen i første rekke og familien i andre rekke. I 1830-1840 årene vokste det frem en ny norsk middelklasse bestående av handelsmenn og håndverkere med makt og penger, men som manglet de verdiene og tradisjonene som det etablerte borgerskapet hadde. Mat ble en måte å vise sin nye stand på, sammen med bygninger, klær, kjøretøy og møbler. For å vise frem sin nye matkultur trengte middelklassen veiledning og Hanna Winsnes bok er en av mange utgivelser som har denne samfunnsgruppen som målgruppe (Notaker 1998, s. 322). I fortalen kan vi lese dette implisitt uttalt når det forutsettes at husmoren har tjenestepiker og gjennom det faktum at det er en skriftlig tekst som henvender seg til lesekyndige husmødre. I fortalens siste avsnitt retter Winsnes seg til de unge uerfarne husmødrene som hun ønsker å gi en “liden Støttestav i Haanden paa den besværlige Vei” det er til å lykkes med husholdningen. I

Husmorens leksikon

kan vi lese om “husmorskap” som yrke. Det klart uttrykt at det slett ikke har den yrkesstatusen som det burde (se tabell 4).

Genus

Genus brukes her i betydningen det sosialt og kulturelt konstruerte kjønnet, altså den kulturelle og sosiale forståelsen av mann og kvinne. Genus er foranderlig har blitt fylt med ulikt innhold til forskjellige tider (Byrman og Hultén, 2003, s. 182-183). Det gjør det ekstra relevant for en diakron analyse av tekster som er rettet mot et kjønn. 9

Katrine Elvestrand Englund og Ledin peker på tre ulike sosialt konstruerte genus. Det

symbolske genus

som kommer til uttrykk i språket og tekster, det

strukturelle genus

som man ser i fordeling av oppgaver og ansvar mellom kjønnene og et

individuelt kjønn

som er knyttet til den enkelte person (Byrman og Hultén, 2003, s. 184-185). I tekstene i denne analysen er det relevant å se etter symbolsk genus i og med at det er tekster, men det kan også være interessant å se etter strukturelt genus fordi det er tekster som beskriver kvinners ansvar og arbeid.

Individuelt kjønn

inngår ikke i denne analysen. På det tekstuelle nivået i en genusanalyse kan man for eksempel se på ordvalg. Dersom vi henter frem funnene i tabell 3 og 4. Kan vi se at tekstene har et påfallende ulikt ordvalg. Hos Thomsen og Benneche er det mye bruk av ordet yrke knyttet til det å være husmor. En slik begrepsbruk finner vi ikke hos Winsnes. Det kan forstås som et uttrykk for at uttrykket “husmor” var knyttet til en

tilstand

i 1845 og at det i 1947 var assosiert med

arbeid

og derfor, hvis vi skal følge argumentasjonen i teksten, var berettiget yrkesstatus. Dette har da å gjøre med det

symbolske genus,

altså hvordan genus uttrykkes språklig. Det

strukturelle genus

kan vi finne mer implisitte eksempler på i teksten, både gjennom å peke på hva som står i teksten og hva som ikke inngår. I begge tekstene er oppgavene i hjemmet tillagt kvinnen. Det kan vi lese allerede i tittelen hos Benneche og Thomsen og i den første setningen av forordet i Winsnes bok: “I det jeg overgiver nærværende lille Bog til det qvindelige Publikum”. Oppgavene som beskrives i bøkene er kvinnens.

Tiltale og argumentasjon

Hvilken tiltaleform har forfatteren valgt? Hvilke språkhandlinger dominerer? Disse er spørsmål som er viktige å stille hvis man vil forstå en sakprosatekst. Tønnesson deler skaprosatekster inn i fire grunntyper:

beskrivende – fortellende – forklarende – argumenterende.

Videre peker han på at det å kartlegge språkhandlingene i lokalt teksten for å se hva teksten gjør på mikronivå (Tønnesson 2008, s. 107-108). De fem språkhandlingene er

konstativer

(når vi forteller/ beskriver noe),

kommisiver

(når vi unnskylder oss eller lover noe),

direktiver

(ber noen gjøre noe, gir ordre),

ekspressiver

(når vi for eksempel ønsker noe), kvalifiseringer (erklæringer) (Svennevig 2001, s. 63). I tabell 5 har jeg 1) gitt eksempler på typiske språkhandlinger i teksten og 2) hva argumenteres det

for

og hva argumenteres det

med.

Tabell 5:

Oversikt over dominerende språkhandlinger og argumentasjon

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen Husmorens leksikon

1.

Tiltaleform, hvilken språkhandling dominerer? Fortalen preges av løfter om hvilke kunnskaper boken skal bibringe leseren (løfter/ kommisiver) og forsikringer om at forfatteren ikke anser seg som en mester i faget Forordet preges i helhet av en redegjørelse av husmødrenes situasjon (konstativer) i de første syv avsnittene og en gjennomgang av hva leseren skal kunne finn i teksten (kommisiver) i de siste 10

Katrine Elvestrand (unnskyldninger/kommisiver). syv. Enkelte partier i teksten kan kategoriseres som påstander (konstativer) eller uttrykk av mer følelsesladd karakter (ekspressiver). Det er et avsnitt i hver av de to hoveddelene som inneholder det modale hjelpeverbet “bør” som kan regnes som imperativt uttrykk. Disse setningene kan derfor leses som direktiver. “Jeg er overbeviist om, at der er enhver ung Kones og forlogevde Piges Forsæt at bestyre deres Husholdning til deres Mands Fordeel og Tilfredshed” (avsnitt 4). “Ikke minst bør husmødrene vite hvordan..” (avsnitt 3). Anslutningen av siste avsnitt kan kategoriseres både som et løfte (kommisiv) og som et ønske (ekspressiv) når forfatteren skriver: Setningen kan også leses som en beskrivelse av faktiske forhold (konstativ) eller som et ønske (kommisiv). “Jeg vil imidlertid give dem den trøstefulde Forsikring, at dette som ethvert andet Arbeide vinder Interesse og Lethed ved Øvelse og Opmærksomhed; det skulde glæde mig, om jeg ved nærværende Skrift kunde give dem en liden Støttestav i Haanden paa den besværlige Vei, og at de med Glæde og Hæder maae naae deres ædle Maal, ønskes oprigtigt af Forfatterinden.” De siste syv avsnittene har en tydelig endring i argumentasjonen/språkbruken (det kommer jeg nærmere inn på i neste punkt i analysen) og det er at pronomenet “vi” brukes gjennomgående. Avsnittene beskriver hva boken har å by på og hvor forfatterne har hentet kunnskap og fått faglige bidrag. Disse avsnittene kan sies å inneholde løfter om innholdet (kommisiver). 2.

a) c) b) Hva argumenteres det

for

? Og hva argumenteres det

med

? “I det jeg overgiver nærværende lille Bog til det qvindelige Publikum, maa jeg forudskikke den Forsikring, at jeg ingenlunde nærer den forfængelige Tro at besidde en større Indsigt i Huusvæsenet, end saa mange andre duelige Huusmødre.” (likhet/fellesskap a) b) “Husmødre er yrkesgruppe. 36 prosent av landets befolkning er over 15 år er knyttet til husarbeidet.” (tydeliggjøring ved bruk av tallmateriale) landets største “Ikke minst bør husmødrene vite hvordan de best kan legge spiren til fred med leser) [forfatteren har] “følt Savnet af en simpel og tydelig Underviisningsbog i Huusholdningen, og undret mig over, at c) og hjertevarm rettferd i framtidens generasjoner, når de små barn skal oppdras.” (viktig samfunnsoppgave) “Men skjønt oppgavene er så store, er der ingen fandtes i Qvindernes eneste Lærefag, medens Herrerne vare saa vel forsynede i alle sine.” (mangel, fravær av litteratur) “Jeg er overbeviist om, at det er enhver ung Kones og forlovet Piges Forsæt at bestyre deres Huusholdning til deres Mands Fordeel og Tilfredshed” (sosiale krav og mannens glede) d) e) husmødrene i dag likevel landets mest forsømte yrkesgruppe.” (mangel, fravær av yrkesstatus) “I kapitlene om varekunnskap, kostlære og matstell har vi forsøkt å forklare ikke bare hvordan matvarer skal behandles, men også hvorfor de må behandles slik. Vi tror det vil stimulere interessen og arbeidsgleden.”(kunnskapstørst hos husmødre) “Vi mener at enhver kvinne bør ha kjennskap til dette og nytte det som en kraftkilde, i håpet om at det en gang ikke lenger er behov for et ord som kvinnesak.” (politikk/kvinnesak) 11

Katrine Elvestrand Dersom man oppsummerer funnene i tabell 5 2) er det noen likheter og noen ulikheter som er påfallende. I begge tekstene argumenteres det for bokens viktighet gjennom “mangel”. Hos Winsnes pekes det på mangel av litteratur i kvinnenes “eneste lærefag”, og i

Husmoren leksikon

er mangelen av yrkesstatus presentert. Når kvinnens ambisjoner i den eldste teksten er begrunnet med at mannen blir glad, ligger det en forutsetning om at husmoren er kunnskapstørst hos Benneche og Thomsen (se tabell 5, 2), d)). Ser man på 5 1) finner man at kommisive og konstative språkhandlinger dominerer. Den hyppige bruken av kommisiver kan trolig knyttes til den overordnende språkhandlingen i et forord, som er å forespeile, “love”, noe om innholdet. De konstative språkhandlingene er nødvendigvis strekt representert i opplysningssjangre, og derfor kan vi også her si at vi ser samsvar mellom handling på mikro- og makronivå.

Sjanger

Skoleelever der i stor grad vant til et skjemabasert sjangersystem som kan likne til forveksling på en skriveoppskrift. Dette får de opplæring i og det vurderes de i til skriftlig eksamen både i grunnskolen og etter videregående opplæring. Innenfor sakprosaforskningen opereres det med flere ulike beskrivelser av hva en sjanger er. Carolyn Miller (2001 [1984]) beskriver sjanger som følgende: “Genre viser til en konvensjonell diskurskategori basert på en omfattende typifisering av retoriske handlinger. Som handling får genre mening fra situasjonen og fra den sosiale konteksten som situasjonen oppstod i” (Carolyn Miller, 2001 [1984], s. 32). Sjanger er altså ikke noe som kan skilles fra den situasjonen som teksten har oppstått i og den er altså mer enn skoleverkets skriveoppskrifter. Millers sjangerbeskivelse synes noe abstrakt for bruk i klasserommet. Ledin og Selander (2003) presenterer en mer pragmatisk sjangerbeskrivelse når de betegner sjanger som et “forventingssystem” mellom den som ytrer og den som leser. De peker også på at den er en sosialt bestemt konvensjon (Ledin, Selander, 2003, s. 93). I likhet med Miller knytter de sjanger til handling, og sier at sjanger ses i dag “som beroende av regelbundenheter i mänskliga aktiviteter” (Ledin, Selander, 2003, s. 108). Ottar Grepstad (1998) viser til forskningsprosjektet Svensk sakprosa og setter opp tre overordnede særtrekk som skal kunne bestemme sjanger: innhold, funksjon og format/innpakning (Grepstad, 1998, s. 641). Det er ikke rom for å gjengi denne modellen som helhet her, men den skulle kunne passe godt som inngang til å sjangerbestemme analysetekstene i klasserommet. Sjangermodellen plasserer de to tekstene våre i samme sjanger.

Tabell 6:

sjangerplassering av tekstene etter modell gjengitt hos Grepstad (2003) Innhold: Funksjon: Husholdning Undervisning Format/innpakning: Bok 12

Katrine Elvestrand

Autoritet

Sakprosa har mange oppgaver, blant annet å informere, instruere og overbevise. For å kunne utrette disse handlingene må tekstene hvile på autoritet. Hvis ikke avsenderen har tyngde nok vil ikke leseren la seg informere, instruere eller overbevise. Den tekstlige autoriteten hviler på det som er

i

teksten og det som er

utenfor

teksten (Englund et al., 2003, s. 164). I tekster om huslige emner er det ofte tilfelle at autoriteten ligger både i og utenfor teksten.

Lærebok

og

leksikon

er to sjangre som har autoritet, men denne autoriteten er avhengig av at autoriteten opprettholdes. Dersom man ser på hvilke autoriteter om har hatt mest innflytelse historisk sett finner man at det var husmoren/husfaren på 1800-tallet og at det var vitenskapen på begynnelsen av 1900-tallet (ibid.). Dette sammenfaller med den autoriteten som det vises til i tekstene i denne analysen. Winsnes er husmor og tilhører altså en av autoritetene i den tiden boken hennes ble gitt ut. I

Husmorens leksikon

finner vi at forfatterne bygger sin autoritet ved å vise til bidrag fra vitenskapen når de redegjør for hvilke fagpersoner som har bidratt til kapitlene om barnesykdommer og tannhelse. Dersom vi løfter blikket til verket som helhet igjen og kapittelet “Kjemi på kjøkkenet”, faller det også innunder denne typen autoritetsbygging.

Oppsummering

I denne analysen har jeg forsøkt å se hvordan forhold i tekstene (tekstenes mikronivå) sammenfaller med den rollen tekstene har hatt i samfunnet (teksten makronivå). Jeg har vekslet kontinuerlig mellom å analysere funn i teksten og å sette dem i sammenheng med den historiske konteksten. Innledningsvis pekte jeg på likheter mellom tekstene og de historiske kontekstene. Winsnes slår fast tidlig i forordet at boken er tiltenkt kvinner, og Benneche/Thomsen har lagt denne adresseringen inn allerede i tittelen med genitivs “s” i

husmorens.

I analysen har jeg funnet at autoriteten i verkene og forordene bygges opp på ulikt vis og at den enkelte måten samsvarer med den gjeldende normen i den historiske konteksten. Hva innholdet i begrepet “husmor” angår fant jeg stor ulikhet i tekstene. Hos Winsnes har jeg tolket begrepsbruken som et uttrykk for at “husmor” var ansett som en rolle kvinne hadde, hvis mål av familien status og mannens lykke (og sekundert kvinnens?). I

Husmorens leksikon

fant jeg et uttalt ønske om at husmoren skulle få yrkesstatus. Husmoren sammenliknes med en vitenskapsmann (“Kjemi på kjøkkenent”), teksten bruker profesjonelle allusjoner, og husmoren gis status som yrkesutøver i hjemmet. Hun følger moderne prinsipper og hun har ansvaret for familiens kost og oppdagelse. Dette er eksempel på en vitenskapeliggjøring av husmorarbeidet som var typisk i den historiske kulturkonteksten (Mårdsjø, 2001, s. 26). 13

Katrine Elvestrand

Litteratur

:

Bakken, Jonas (2010): “Hvordan velgetekster til en sakprosakanon”. I: Kalleberg, Kirsten, Kleiveland, Astrid Elisabeth (red.):

Sakprosa i skolen

, Bergen, Fagbokforlaget. Benneche, Gerd, Thomsen, Ruth (1947)

Husmorens leksikon,

Stavanger, Åsmund S. Lærdal’s forlag. Berge, Kjell Lars (2001): “Det vitenskapelige studiet av sakprosa”. I: Berge, K.L. , Breivega, K. , Roksvold, T. og Tønnesson, J.:

Fire blikk på sakprosaen

. Sakprosa nr.1. 9-74. Bråten, Beret (2004): “Kvinneside med kvinnesak”, artikkel publisert på

Kilden

, Informasjonssenter for kjønnsforskning 01.10.04 (nedlastet: 13.10.11) http://kilden.forskningsradet.no/c16881/artikkel/vis.html?tid=24501 Byrman, Gunilla og Hultén, Britt (2003): “Varför många företagsledare bär damunderkläder, Diskussion om genus och sakprosa” ”. I: Ledin, Per, Englund Boel (red.)

Teoretiska perskektiv på sakprosa,

Lund, Studentlitteratur Dahl, Berit Helene, Engelstad, Arne, Engelstad, Ingelin, Halvorsen, Ellen Beate, Jemterud, Ivar, Torp, Arne, Zandjani, Cathrine (2007):

Grip teksten Norsk VG2, Studieforberedende utdanningsprogram

, Tønsberg: Aschehoug. Egeland, Marianne (1998): “Kunnskapssamfunnets framvekst”. I: Eriksen, Trond Berg og Johnsen, Egil Børre (red.):

Norsk litteraturhistorie, Sakprosa frå 1750-1995 BIND II,

Oslo, Universitetsforlaget. Englund Boel, Ledin, Per, (2003): “Institusjon, text og genre”. I: Ledin, Per, Englund Boel (red.)

Teoretiska perskektiv på sakprosa,

Lund, Studentlitteratur. Englund, Boel, Hultén, Britt, Mårdsjö, Karin Blume, Selander, Staffan (2003): “ Textens auktoritet”. I: Ledin, Per, Englund Boel (red.)

Teoretiska perskektiv på sakprosa,

Lund, Studentlitteratur. 14

Katrine Elvestrand Frønes, Tove Stjern, Roe Astrid (2010): “Sakprosalesing i skolen”. I: Kalleberg, Kirsten, Kleiveland, Astrid Elisabeth (red.) :

Sakprosa i skolen

, Bergen, Fagbokforlaget. Goffman, Erving (1999/1967). “On face-work: An analysis of ritual elements in social interaction”. I: Coupland, Nikolas & Jaworski, Adam (red.):

The Discourse Reader

, New York, Routledge. Gerd Benneche. (2011-11-20): Store norske leksikon, (nedlastet: 13.10.11) http://snl.no/.nbl_biografi/Gerd_Benneche/utdypning Kalleberg, Kirsten, Kleiveland, Astrid Elisabeth (2010):

Sakprosa i skolen

, Bergen, Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartement. (2006).

Læreplanverket for kunnskapsløftet.

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ (nedlastet 10.09.12) Lie, Thore (1998): “Tradisjon og fornyelse”. I: Eriksen, Trond Berg og Johnsen, Egil Børre (red.) :

Norsk litteraturhistorie, Sakprosa frå 1750-1995 BIND I,

Oslo, Universitetsforlaget. Mårdsjø, Karin (2001):

Hemkonservering -en studie av värderingar, språkbruk och bildutformning i husliga handböcker från svenskt 1930-, 40- och 50-tal

, (nedlastet:15.11.11) http://www.studentlitteratur.se/files/sites/svensksakprosa/Mardsjo_rapp05.pdf

Notaker, Henry (1998): ”Den norske kokeboka blir til”. I: Eriksen, Trond Berg og Johnsen, Egil Børre (red.) :

Norsk litteraturhistorie, Sakprosa frå 1750-1995 BIND I,

Oslo, Universitetsforlaget. Rødnes, Kari Anne (2011):

Elevers meningsskaping av norskfaglige tekster i videregående skole,

Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Svennevig, Jan (2001):

Språklig samhandling, Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse,

Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Tønnesson, Johan L (2008):

Hva er sakprosa

, Oslo: Universitetsforlaget. Veum, Aslaug (2011): “Historisk blikk på meiningsskaping i avisførstesider”. I: Hitching, Tonje Raddum, Nilsen, Anne Birgitta og Veum, Aslaug (red.) :

Diskursanalyse i praksis, Metode og analyse,

Kristiansand, Høyskoleforlaget. Winsnes, Hanna (1845):

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

, På: http://www.dokpro.uio.no/, Dokumentasjonsprosjektet (lastet ned 15.09.11) http://www.dokpro.uio.no/litteratur/winsnes/frames.htm Aas, Kristin Natvig (2011) “Norge – kvinne- og likestillingsspørsmål”,

Store norske leksikon,

(nedlastet 20.11.11) http://snl.no/Norge/kvinne-_og_likestillingssp%C3%B8rsm%C3%A5l

Illustrasjoner:

15

Katrine Elvestrand Forsiden: side 9 i

Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen,

Utgave fra 1846, Wikimedia Commons, (lastet ned 19.11.11) http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=File%3AL%C3%A6rebog_af_Husholdningen.dj

vu&page=17 16