Transcript Veiledning om Smart Repair (pdf)

Veiledning om
Smart Repair
Forord
Denne veiledningen omhandler Smart Repair – et samlebegrep for forskjellige typer mindre
reparasjoner på biler. Begrepet er definert i Kap.1 i veiledningen. Veiledningen omhandler i hovedsak
de sikkerhetsmessige sider ved Smart Repair. Den praktiske gjennomføring er behandlet i begrenset
grad.
Veiledningen har som formål å legge til rette for ensartede rammebetingelser for alle bedrifter som
arbeider med Smart Repair. Rammer som sikrer at arbeidet utføres uten fare for liv og helse og i
henhold til lover og forskrifter.
Veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund. Bilakkleverandørene, leverandørene av
kjemikalier og leverandørene av verkstedutstyr har bidratt til innholdet i veiledningen. En rekke
verksteder i skade- og lakkbransjen har gitt innspill i forbindelse med utarbeiding av veiledningen.
Det praktiske arbeid med utarbeidelse av veiledningen er foretatt av Alpha Consult AS, Bjørn G.
Larsen.
Veiledningen er gjennomgått av Arbeidstilsynet og vurdert å være i overensstemmelse med deres
April 2014
krav til sikkerhet.
NHOsUtarbeidet
Arbeidsmiljøfond
har gitt økonomisk
støtte
til utarbeidelse av veiledningen.
i samarbeid
med
billakkeringsbransjen
og
leverandører
til bransjen.
Norges Bilbransjeforbund
Støttet økonomisk
av NHOs Arbeidsmiljøfond.
Oslo mars/april 2014
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Forord
Denne veiledningen omhandler Smart Repair – et samlebegrep for forskjellige typer mindre
reparasjoner på biler. Begrepet er definert i Kap.1 i veiledningen. Veiledningen omhandler i hovedsak
de sikkerhetsmessige sider ved Smart Repair. Den praktiske gjennomføring er behandlet i begrenset
grad.
Veiledningen har som formål å legge til rette for ensartede rammebetingelser for alle bedrifter som
arbeider med Smart Repair. Rammer som sikrer at arbeidet utføres uten fare for liv og helse og i
henhold til lover og forskrifter.
Veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund. Bilakkleverandørene, leverandørene av
kjemikalier og leverandørene av verkstedutstyr har bidratt til innholdet i veiledningen. En rekke
verksteder i skade- og lakkbransjen har gitt innspill i forbindelse med utarbeiding av veiledningen.
Det praktiske arbeid med utarbeidelse av veiledningen er foretatt av Alpha Consult AS, Bjørn G.
Larsen.
Alle krav i denne veiledning er hjemlet i lover og forskrifter. Referanser til det aktuelle regelverk er
angitt i teksten
NHOs Arbeidsmiljøfond har gitt økonomisk støtte til utarbeidelse av veiledningen.
Norges Bilbransjeforbund
Oslo april 2014
__________________________________________________________________________________
2
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Innholdsfortegnelse
Side
Kap.1 Definisjon av Smart Repair
6
Kap.2 Generelt om lovgivning, garantier etc.
2.1 Lover, forskrifter og veiledninger
2.2 Kundens rettigheter
2.3 Forhold til bilfabrikkenes garantier
7
7
8
8
Kap.3 Risikområder
8
3.1 Kjemisk helsefare
3.1.1 Løsemidler
3.1.2 Isocyanater
3.1.3 Andre allergifremkallende stoffer
3.2.4 Kreftfremkallende, reproduksjonskadelige, mutagene stoffer
3.1.5 Risikovurdering ved bruk av kjemikalier
3.2 Brann- og eksplosjonsfare
3.3 Allmennventilasjon, prosessventilasjon, verneutstyr
3.4 Strålefare
3.5 Fysiske farer
3.6 Farlig avfall
Kap.4 Spot Paint
8
9
9
9
10
10
10
11
11
12
13
13
4.1 Skadebeskrivelse
4.1.1 Definisjon av Spot Paint
4.1.2 Hva slags skader egner seg for Spot Paint
4.1.3 Reparasjon av riper
4.2 Metode
4.2.1 Produkter og prosesser
4.2.2 Sprøyteutstyr, slipemaskiner
4.2.3 Arbeidsplassen
4.2.4 Tørking
4.2.5 Rengjøring av sprøyteutstyr
4.3 Farer og problemområder
4.3.1 Risikoforhold knyttet til arbeid med løsemidler
4.3.2 Risikoforhold knyttet til arbeid med isocyanater
13
13
14
14
14
14
15
15
16
16
16
16
16
Kap.5 Oppgradering av lakkfinish
5.1 Skadebeskrivelse
5.2 Metode
5.3 Farer – problemområder
5.3.1 Bilshampo
5.3.2 Avfettingsmidler / rensemidler
5.3.3 Påføring av polish eller voks
17
17
17
18
18
18
18
Kap.6 Reparasjon av mindre skader på plastdetaljer
18
__________________________________________________________________________________
3
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
6.1 Skadebeskrivelse
6.2 Metode
6.2.1 Termoplast
6.2.2 Herdeplast
6.3 Farer – Problemområder
6.3.1 Farer ved reparasjon av termoplast
6.3.2 Farer ved reparasjon av herdeplast og liming generelt
Side
18
19
19
19
19
19
19
Kap.7 PDR – Paintless Dent Repair
7.1 Skadebeskrivelse
7.2 Metode
7.2.1 Krav til skaden
7.2.2 Arbeidsteknikk
7.2.3 Opplæring
7.3 Farer – Problemområder
19
19
20
20
20
20
21
Kap.8 Reparasjon av innvendige detaljer
8.1 Skadebeskrivelse
8.2 Metoder
8.3 Farer
21
21
21
21
Kap.9 Reparasjon av ruter
9.1 Skadebeskrivelse
9.1.1 Steinsprutskader
9.1.2 Riper i bilglass
9.2 Metode
9.2.1 Reparasjon av steinsprutskader
9.2.2 Fjerning av riper
9.3 Farer – Problemområder
9.3.1 Reparasjon av steinsprutskader
9.3.2 Fjerning av riper
9.3.3 Kjemisk helsefare
9.3.4 Farer ved UV-herding
21
21
22
22
22
22
22
22
23
23
23
23
Kap.10 Reparasjon av aluminiumsfelger
10.1 Skadebeskrivelse
10.2 Metode
10.3 Farer – Problemområder
23
23
23
24
Kap.11 Reparasjon av lykteglass
11.1 Skadebeskrivelse
11.2 Metode
11.3 Farer – Problemområder
24
24
24
24
Kap.12 Arbeidsprosess, kalkulasjon, lønnsomhet
25
Kap.13 Risikovurdering
26
__________________________________________________________________________________
4
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Side
26
Kap.14 Referanser
Vedlegg 1
Notat vedrørende sprøytepåføring av isocyanatholdig klarlakk og andre
isocyanatholdig produkter
28
Vedlegg 2
Skjema forliste over kjemikalier som brukes ved Smart Repair
31
Vedlegg 3
Skjema for risikovurdering av kjemikalier
32
__________________________________________________________________________________
5
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Kap.1 Definisjon av SMART Repair
Smart Repair er et samlebegrep for en rekke forskjellige typer mindre reparasjoner på biler.
Smart Repair = SMall Area Repair Technique
Gjennomgang av omtaler av Smart Repair på norske, engelske og tyske nettsider viser at
nedenstående er karakteristisk for det som betegnes som Smart Repair.1)
I denne veiledningen har vi derfor definert Smart Repair som følger:



Reparasjoner av små «kosmetiske» overflateskader på biler, utvendig så vel som innvendig.
Reparasjoner som ikke krever demontering av detaljer.
Reparasjoner som ikke krever spesiell teknisk kunnskap, spesielt utstyr eller teknisk
kompetanse som kreves i Forskrift om kjøretøyverksteder. Med andre ord, det dreier seg om
arbeider som ikke er godkjenningspliktige.
Den enkelte aktør i Smart Repair markedet må selv vurdere om en skade egner seg for Smart Repair
eller ikke. I denne sammenheng er det viktig å ha klart for seg at selv mindre skadereparasjoner kan
berøre tekniske og sikkerhetsmessige systemer på bilen.
Områder for Smart Repair (bilde: Spies Hecker)
Smart Repair kan deles inn i følgende arbeidsområder:

Spot Paint (I denne veiledningen vil vi benytte denne betegnelsen). Lakkleverandører og
aktører i markedet kan benytte andre betegnelser) er reparasjon av små skader i
lakkoverflaten. Begrepet er nærmere definert i Kap.4.

Polering, oppgradering av lakkfinish. Omtalt i Kap.5.

Reparasjon av mindre skader på plastdetaljer mens disse sitter på kjøretøyet. Omtalt i kap.6.

Paintless Dent Repair (PDR). Retting av små bulker hvor lakkoverflaten ikke er skadet.
Rettingen skal skje uten demontering. Omtalt i kap.7.
__________________________________________________________________________________
6
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________

Reparasjon av innvendige detaljer som trekk, matter, innvendig lær, vinyl og plast. Omtalt i
kap.8.

Reparasjon av steinsprutskader og polering av ruter. Omtalt i kap.9. Som følge av
definisjonen ovenfor faller ikke ruterskift inn under begrepet Smart Repair.

Reparasjon og renovering av aluminiumsfelger. Reparasjoner som ikke kommer i konflikt
med kjøretøyforskriften.. Omtalt i kap.10.

Renovering av lykteglass. Omtalt i kap.11
Kap.2 Generelt om lovgivning, garantier etc.
2.1 Lover, forskrifter og veiledninger
Alle virksomheter er underlagt en rekke lover og forskrifter. Det vil føre for langt å liste ut alle disse
her. Virksomheter som utfører Smart Repair arbeider skal naturligvis tilfredsstille alle formelle krav
vedrørende firmaregistrering, mva- registrering, skatt etc.etc.. Dessuten skal Arbeidstilsynet ha gitt
sitt samtykke til den virksomheten som forgår i lokalene.2),3) Videre skal virksomheten være tilknyttet
en godkjent bedriftshelsetjeneste 15).
I det følgende vil vi kort ta for oss lover og forskrifter som spesielt omhandler helse, miljø og
sikkerhet.
Arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter. Med hjemmel i arbeidsmiljøloven er det fastsatt
flere forskrifter. Når det gjelder arbeidsmiljøet i virksomheter som arbeider med lakkering og
bilskadereparasjoner er følgende forskrifter sentrale.





Arbeidsplassforskriften 3)
Forskrift om utførelse av arbeid 4)
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 5)
Forskrift om administrative ordninger 6)
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7)
Loven og forskriftene stiller opp generelle krav. Få av kravene er konkrete. (Et av de få unntakene fra
dette er kravet i Forskrift om utførelse av arbeid om bruk av maske med frisklufttilførsel ved
sprøyting av isocyanatholdige produkter. Kravet gjelder naturligvis også ved sprøyting av
isocyanatholdige produkter med sprayboks.)
Sentralt i Arbeidsmiljøloven står kravet om at enhver virksomhet skal gjennomføre risikovurderinger.24)
Med utgangspunkt i disse risikovurderingene skal arbeidet innrettes slik at risiko for helseskade og
ulykke blir minst mulig. Alle virksomheter som driver med Smart Repair skal utarbeide
risikovurderinger som viser at arbeidet er fullt forsvarlig.8)
Risikovurderingene skal foreligge skriftlig.
I det følgende en kort omtale av noen andre viktige forskrifter.
__________________________________________________________________________________
7
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________





Avfallsforskriften 9) gjelder både virksomheter og private. For virksomheter som
arbeider med Smart Repair er reglene om farlig avfall sentrale.
Produktforskriften 10) skal forebygge at skadelige stoffer medfører helseskade eller
miljøforstyrrelser. I Smart Repair sammenheng er det særlig kravet til VOC innhold
(løsemiddelinnhold) i billakkprodukter som er relevant.
Forskrift om håndtering av farlig stoff 11) og Forskrift om helse og sikkerhet i
eksplosjonsfarlig atmosfære 12) omhandler brann- og eksplosjonsfare. En rekke av de
produktene som benyttes i Smart Repair er brann- og eksplosjonsfarlige.
Kjøretøyforskriften 13) og Forskrift om kjøretøyverksteder 14) stiller krav til kjøretøyer og
verksteder som skal reparere disse. Forskriftene omfatter ikke billakkeringsarbeider.
Normalt vil ikke Smart Repair arbeider, slik det er definert i denne veiledningen, falle inn
under disse forskriftene. Aktuelle tilfeller hvor det kan være tvil er anmerket under den
enkelte reparasjonstype.
Forskrift om at virksomheter i visse bransjer skal ha bedriftshelsetjeneste 15) slår fast at
virksomheter som arbeider med vedlikehold og reparasjon av motorvogner skal være
tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. Dette vil også gjelde virksomheter som
arbeider med Smart Repair.
2.2 Kundens rettigheter
Håndverkstjeneste loven 16) regulerer avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester som inngås
mellom «tjenesteyteren» og private forbrukere.
Smart repair arbeider faller inn under denne loven.
2.3 Forhold til bilfabrikkenes garantier
De fleste bilprodusenter gir lakk- og gjennomrustningsgarantier. Det er ikke mulig å si noe generelt
om hvordan de enkelte bilimportører forholder seg til Smart Repair reparasjoner i en eventuell
garantisak. Det er heller ikke kjent hvilke krav de enkelte bilimportører stiller til en Smart Repair
reparasjon. Dette er noe som må avklares med den enkelte bilimportør.
Kap.3 Risiko områder
3.1 Kjemisk helsefare
Mange kjemikalier som brukes ved Smart Repair arbeider inneholder helseskadelige stoffer. Stoffene
kan medføre skade ved innånding, hudkontakt, øyekontakt og svelging. Ved sprøyting av kjemikalier,
enten med sprøytepistol eller med sprayboks, vil kjemikaliene forekomme som aerosoler
(sprøytestøv). Innånding av kjemikalier i aerosolform gjør at du får i deg større doser farlige stoffer
enn om du bare innånder kjemikaliedampene.
Det er viktig at arbeidet innrettes på en slik måte at risiko for helseskade er så liten som mulig.
For å forebygge helseskade er det viktig å vite hva slags helseskade bruk av et kjemikalie kan
medføre. Informasjon om dette finner du på merkeetiketten 17) og i sikkerhetsdatabladet 18). Her
finner du også råd om riktig og sikker bruk.
Alle virksomheter som arbeider med helseskadelige kjemikalier skal ha et stoffkartotek 19).
Stoffkartoteket skal inneholde de nyeste sikkerhetsdatabladene for alle kjemikalier som
virksomheten bruker. Reglene om stoffkartotek gjelder naturligvis også for virksomheter som
arbeider med Smart Repair.
__________________________________________________________________________________
8
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
3.1.1 Løsemidler
Mange kjemikalier som brukes i Smart Repair inneholder løsemidler. Innånding av løsemiddeldamper
og løsemiddelaerosoler kan medføre helseskade. Farene med løsemidler er godt beskrevet i
Arbeidstilsynets publikasjon «Løsemiddelskader kan ikke helbredes – Bare unngås»20). Det er derfor
viktig at det er god ventilasjon i arbeidslokalet. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke
punktavsug. Kullfiltermaske kan også være nødvendig ved noen arbeidsoperasjoner. Hvilke tiltak som
bør iverksettes er avhengig av mengden løsemidler /aerosoler som brukes i hver arbeidsoperasjon.
Ved innånding av aerosoler (sprøytetåke) vil du få i deg mer løsemidler enn ved innånding av
dampene. Tiltakene er også avhengig av hvor ofte arbeidsoperasjonene utføres. Tenk alltid på om
andre personer som er i lokalet kan eksponeres for løsemidler.
Bruk av løsemiddelholdige produkter kan medføre hudkontakt. Løsemidlene vil løse opp fettet i
huden. Resultatet er tørr og sprukken hud. Løsemidler kan tas oppi kroppen gjennom skadet hud.
Noen løsemidler kan tas opp gjennom uskadd hud. Nødvendig verneutstyr ved arbeid med
løsemiddelholdige produkter er beskrevet i sikkerhetsdatabladet. Bruk alltid hansker når du arbeider
med løsemiddelholdige produkter. Riktige hansker er angitt i sikkerhetsdatabladet pkt.8.
3.1.2 Isocyanater
Isocyanater er en gruppe stoffer som kan medføre alvorlig helseskade selv ved lave konsentrasjoner.
Herdekomponenten til 2K lakker og en del limtyper inneholder isocyanater. Innånding kan medføre
isocyanatastma. Også her er innånding av aerosoler farlige enn innånding av damper. Hudkontakt
kan medføre allergier. Inneholder et kjemikalie isocyanat skal det fremgå av merkeetiketten og av
sikkerhetsdatabladet. Sørg for god ventilasjon når du arbeider med isocyanatholdige produkter. Bruk
kullfiltermaske når det er fare for avdamping. Ved sprøyting av isocyanatholdige kjemikalier skal det
alltid brukes maske med frisklufttilførsel 21). Det skal også sikres at andre som oppholder seg i
lokalet ikke eksponeres for aerosoler som inneholder isocyanater.
Bruk alltid hansker når du arbeider med isocyanatholdige produkter. Se sikkerhetsdatabladet pkt.8.
Det er krav om regelmessig helseundersøkelse av arbeidstakere som arbeider med isocyanater 38).
Mer informasjon om isocyanater kan du finne på Arbeidstilsynets faktaside om isocyanater 22).
Verneutstyr ved sprøyting av isocyanatholdige produkter
3.1.3 Andre allergifremkallende stoffer
Kjemikalier som brukes i Smart Repair kan også inneholde andre allergifremkallende stoffer. Epoksy
produkter (bla. grunning, lim) og herderen til polyestersparkel er klassifisert
__________________________________________________________________________________
9
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
allergifremkallende.Dette skal fremgå av sikkerhetsdatabladet. Sjekk alltid med sikkerhetsdatabladet
pkt.8 for kjemikaliet du arbeider med om det inneholder allergifremkallende stoffer
Bruk alltid hansker når du arbeider med kjemikalier.
3.2.4 Kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige og mutagene stoffer
Noen kjemikalier kan inneholde slike stoffer. Konferer med merkeetiketten og sikkerhetsdatabladet.
Følg alltid de anvisninger som gis i sikkerhetsdatabladet. Litt info om slike kjemikalier finner du på
Arbeidstilsynets faktaside om kjemikalier 23). Arbeidsgiver skal føre et eget register over
arbeidstakere som arbeider med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer. Det skal også føres
register over de som arbeider med bly og blyforbindelser 37).
3.1.5 Risikovurdering ved bruk av kjemikalier
I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid (§3-1 4)4) og Forskrift om helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter 8) skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forekomsten av
kjemikalier og vurdere arbeidstakers helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal
blant annet ta særlig hensyn til:











Kjemikalienes farlige egenskaper. Informasjon om disse finnes i sikkerhetsdatabladene pkt.2
Mengde og bruksmåte av kjemikaliene.
Hvor ofte arbeidsoperasjonen utføres.
Forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer.
Om arbeidsprosessen og arbeidsutstyret er hensiktsmessig
Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert
Eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveiene
Grenseverdier og tiltaksverdier
Effekten av iverksatte og planlagt forebyggende tiltak
Konklusjon fra gjennomførte helseundersøkelser
Skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker
Ytterligere opplysninger som er nødvendige må innhentes. For hver midlertidig arbeidsplass skal det
foretas en ny risikovurdering.
Risikovurderingen skal gjøres skriftlig.24) Se kap.13 og vedlegg 2 og 3 vedrørende risikovurderinger.
3.2 Brann- og eksplosjonsfare 11),12)
Mange av de produktene som brukes ved Smart Repair er brann- og eksplosjonsfarlige. Spraybokser
(aerosolbokser) er klassifisert som ekstremt brannfarlige. Brann- og eksplosjonsfare vil fremgå av
merkeetiketten og av sikkerhetsdatabladet til et kjemikalie.
Brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier skal holdes adskilt fra tennkilder. En tennkilde kan være en
åpen flamme (f.eks. sveiseflamme), sigarettglo, gnister fra en vinkelsliper eller gnister fra elektriske
installasjoner.
I enhver virksomhet skal det vurderes om det kan oppstå eksplosjonsfarlige blandinger av luft og
kjemikaliedamp (eksplosjonsfarlig atmosfære).12) Kommer man til at det kan oppstå eksplosjonsfarlig
atmosfære skal det tegnes et sonekart som viser hvor slik atmosfære kan oppstå. Det skal så
gjennomføres tiltak som sikrer mot eksplosjon. Det hele skal sammenfattes i et
eksplosjonsverndokument som dokumenterer at risiko er vurdert og at tiltak er gjennomført.
__________________________________________________________________________________
10
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Ved Smart Repair er det nok særlig sprøyting av løsemiddelholdige produkter, rengjøring av
sprøyteutstyr og vask med løsemiddelholdige kjemikalier som bør vurderes med hensyn på brann-og
eksplosjonsfare.
I mange tilfeller vil vurderingen ende opp med at det ikke er noen spesielle eksplosjonsfare.
Vurderingen bør allikevel dokumenteres.
3.3 Allmennventilasjon, prosessventilasjon og verneutstyr
Lokaler hvor det utføres Smart Repair skal ha allmennventilasjon. Ventilasjonsmengden er avhengig
av hva slags arbeider som utføres, hyppigheten av arbeidet og hvilke kjemikalier som brukes.
Ved sprøyting av kjemikalier (lakkprodukter) bør det være en eller annen form for prosessavsug
(lokal ventilasjon, forarbeidsone, sprøytekabin). Se nedenfor og pkt.4.2.3. Det bør også brukes
kullfiltermaske.
Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter må arbeidet innrettes slik at isocyanatholdig
sprøytestøv ikke kan spre seg slik at andre som oppholder seg i lokalet vil bli eksponert21). Ved slik
sprøyting skal det brukes maske med frisklufttilførsel. Luften som tilføres masken må være filtrert
gjennom spesialfilter. Det stilles krav til luftens renhet 28). Det må innarbeides rutine for skifting av
filterinnsats.
Eksempel på forarbeidsone
Sprøyting av isocyanatholdige produkter må foregå i sprøytekabin eller i forarbeidsone. Det må
dokumenteres ved spesiell risikovurdering at aerosoler/damper ikke kan lekke ut i verkstedlokalet.
Det må også beregnes hvor lang tid det tar før kabin/forarbeidsone er «tømt» for isocyanater slik at
det er sikkert å gå inn uten personlig verneutstyr (friskluftmaske) (ref. Spot Paint kap.4.4
Arbeidsplassen)
Ved arbeid med kjemikalier bør det brukes egnede verne hansker. Hvilke type hansker som bør
brukes vil fremgå av de respektive sikkerhetsdatablader (pkt.8).
3.4 Strålefare
Ved Smart Repair er det viktig å få ned prosesstidene så mye som mulig. Korte tørketider er mulig
ved bruk av IR- eller UV-stråling.
IR-stråling
IR-stråling er i prinsippet varmestråling. Alle vanlige lakkprodukter kan f.eks. tørkes med IR. Følg alltid
lakkprodusentenes anvisning ved bruk av IR-stråling til tørking. Ved bruk av kortbølget IR varmes
karosseristålet opp slik at tørkeprosessen går «innenfra og ut». Se aldri direkte på strålekilden. Det
kan medføre alvorlig øyeskade. Vær også oppmerksom på brannfaren ved bruk av IR.
__________________________________________________________________________________
11
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Tørking med IR-stråling (bilde: Hedson)
UV-stråling
UV-stråling er stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-stråling kan kun benyttes til
spesielle UV produkter. Andre produkter vil ikke tørke ved bestråling. UV-stråler deles inn i 3
kategorier: UVA, UVB og UVC. Tørking av produkter foregår normalt med UVA stråling. UV-stråling
kan skade hud og øyne. Sørg for at all bar hud er tildekket og bruk spesielle vernebriller.
Lakkleverandørene har, sammen med Statens Strålevern, utarbeidet en veiledning om UV-tørking 25).
Tørking med UV-stråling
3.5 Fysiske farer
Støy
Maskiner som brukes ved Smart Repair er vanligvis «minimaskiner». Vurder allikevel om de støyer så
mye at det er nødvendig å bruke hørselvern. Regler om støy og støynivå finnes i Forskrift om
utførelse av arbeid 26) og Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 28).
Vibrasjon
Bruk av vibrerende maskiner gir risiko for skader på blodkar, nerver, muskler og ledd. Det generelle
råd er å bruke lavvibrerende utstyr og reduser eksponeringstiden så mye som mulig. I de fleste
tilfeller vil vibrasjon ikke være noe problem i forbindelse med Smart Repair. Regler vedrørende
vibrasjon og vibrasjonskader finnes i Forskrift om utførelse av arbeid kap.14 4).
Arbeidsstillinger
På samme måte som ved annet arbeid er riktige arbeidsstillinger viktig. Ved Smart Repair kan det
ofte forkomme feilaktige arbeidsstillinger. Feil arbeidsstillinger kan over tid føre til muskel og
skjelettlidelser.
__________________________________________________________________________________
12
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
3.6 Farlig avfall
Rester av kjemikalier som brukes ved Smart Repair er farlig avfall. Emballasje som inneholder rester
er også farlig avfall. Aerosolbokser er også farlig avfall – selv etter at de er tømt. Farlig avfall skal
leveres inn til godkjent mottak. Reglene om håndtering og innlevering av farlig avfall finner du i
Avfallsforskriften 9).
Husk at tomme spraybokser også er farlig avfall
Kap.4 Spot Paint
Spot Paint er kjent under flere navn. De forskjellige aktørene og lakkleverandørene bruker egne navn
som f.eks. Fast Repair, Micro Repair, Speed Repair, Quick Repair, Clever Repair. Alt dreier seg om det
samme. Reparasjoner av små lakkskader. I denne veiledningen har vi valgt å bruke betegnelsen Spot
Paint.
4.1 Skadebeskrivelse
4.1.1 Definisjon av Spot Paint
Med Spot Paint mener vi raske, rimelige lakkreparasjoner på små flater. Ved Spot Paint brukes alltid
utflekkingsteknikk på et begrenset område. Det er et mål å holde skadestedet så lite som mulig.
Typiske Spot Paint skader er skraper, mindre riper og mindre sår. Ikke alle deler av bilen egner seg for
Spot Repair. Se pkt. 4.4 i det følgende.
Noen lakkleverandører og bilprodusenter definerer den typiske Spot Paint skade til å være i
størrelsesorden 25-35 mm. Det totale reparasjonsområdet, dvs. det området hvor det sprøytes
klarlakk, skal være mindre enn et A4 ark 29).
I denne veiledningen har vi valgt å definere Spot Paint skader som skader hvor det maksimalt
sprøytes klarlakk på en flate tilsvarende to A4 ark – maksimalt ca. 12 dm2. I praksis vil det si ar det
maksimalt kan sprøytes 50 gram sprøyteferdig klarlakk. De tekniske og praktiske krav som stilles i
denne veiledningen er tilpasset denne definisjonen. Mengden grunning/fyller og baselakk må da
nødvendigvis bli mindre.
Reparasjoner større enn dette er i henhold til denne veiledningen å betrakte som vanlige
skadereparasjoner.
__________________________________________________________________________________
13
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
4.1.2 Hva slags skader egner seg for Spot Paint
Illustrasjonen nedenunder viser hvilke områder lakkleverandørenemener er best egnet for Spot
Paint.
Skjematisk illustrasjon av hvilke områder som egner seg for Spot Paint (bilde: Spies Hecker)
4.1.3 Reparasjon av riper
Spesielle reparasjonssystemer gjør det mulig å reparere mindre riper og steinsprutsår uten sprøyting
av isocyanatholdige produkter. Mengdene som påføres er meget små. Kun nok til å fylle de aktuelle
riper, sår. Påføringen skjer med en «pinne» eller med paintbrush.
Når det gjelder verneutstyr etc., konferer de aktuelle sikkerhetsdatablader.
4.2 Metode
4.2.1 Produkter og prosesser
Produktene som brukes ved Spot Paint er kjemisk sett de samme som benyttes ved vanlig
billakkering. Det finnes forskjellige systemer/oppbygninger.
 Konvensjonelle lakkprodukter
 Konvensjonelle lakkprodukter i kombinasjon med UV-produkter
Sprayboksløsninger synes å være mer utbredt ved Spot Paint enn ved konvensjonelle
skadereparasjoner. Følgende produkter brukes ved Spot Paint.

Polyestersparkel. Brukes i meget små mengder for å jevne ut «sår» i overflaten.
Inneholder løsemiddelet styren. Ved så små mengder som er aktuelt i Spot Paint er det
neppe noen fare for innånding av løsemiddeldamper. Herderen inneholder
dibenzoylperoksid. Dette stoffet kan gi allergi ved hudkontakt. Bruk alltid hansker ved
blanding og påføring av polyestersparkel. Se sikkerhetsdatabladet pkt.8.

Grunning/grunnfyller/fyller
Her finnes en rekke forskjellige typer. Samtlige inneholder løsemidler. Sørg for god
ventilasjon. Bruk kullfiltermaske ved påføring. Noen inneholder isocyanater. Ved
sprøyting av slike produkter bruk alltid friskluftmaske ved påføring. Sprøytepåføring av
isocyanatholdige produkter skal alltid foregå i lakkeringskabin eller forarbeidsone. Bruk
alltid hansker ved blanding og påføring av grunninger/grunnfyllere/fyllere. Disse
produkter finnes også i aerosolvarianter. De samme sikkerhetskravene gjelder ved bruk
av aerosolprodukter. Innrett arbeidet slik at andre i lokalet ikke blir eksponert
__________________________________________________________________________________
14
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________

Baselakk
Baselakken som brukes i dag er vannfortynnbar. Den inneholder imidlertid mindre
mengder løsemidler. Bruk hansker ved blanding og påføring. Bruk maske, friskluft- eller
kullfiltermaske ved påføring. Innrett arbeidet slik at andre i lokalet ikke blir eksponert

Klarlakk
De fleste klarlakker inneholder isocyanater i sprøyteferdig tilstand. Bruk friskluftmaske og
hansker ved påføring. Bruk kledning som dekken bar hud. Her er det spesielt viktig å
innrette arbeidet slik at andre ikke blir eksponert. Sprøytepåføring skal alltid foregå i
lakkeringskabin eller forarbeidsone Se pkt. 4.2.4 vedrørende krav til arbeidsplassen

Utflekkingsvæske
Inneholder i hovedsak løsemidler. Bruk maske og hansker. Se til at andre ikke blir
eksponert.

Vasketynner
Vasketynner er en blanding av løsemidler. Vasketynner benyttes til rengjøring av
sprøytepistoler. Ved pistolvask benyttes «relativt sett» mye løsemidler. Pistolvask bør
foregå under avtrekk eller annen innretning som hindrer spredning av
løsemiddeldamper. Bruk kullfiltermaske og hansker. Arbeidet må innrettes slik at andre
som befinner seg i lokalet ikke blir eksponert. Se pkt. 4.2.5 i det følgende.
4.2.2 Sprøyteutstyr, slipemaskiner
Typisk sprøyteutstyr ved Spot Paint er mini-sprøytepistol eller airbrush. Denne type sprøyteutstyr vil
arbeide med et trykk på inntil 2 bar med et luftforbruk på mindre enn 150 ltr./min. Væskestrøm
gjennom pistolen vil være godt under 100 g i minuttet 30).
Bruk av spraybokser er også vanlig ved Spot Paint.
De slipemaskiner som brukes må tilpasses skadens størrelse. Det er viktig at skaden holdes så liten
som mulig. Bruk av mini-slipemaskiner ser derfor en betingelse.
Illustrasjon av Spot Paint med mini-sprøytepistol
4.2.3 Arbeidsplassen
Spot Paint av lakkskader skal utføres hurtig. Flytting av kjøretøyet fra arbeidsplass til arbeidsplass vil
umuliggjøre dette. Hele jobben må gjøres på en arbeidsplass. Forholdene på arbeidsplassen tilpasses
den prosess som representerer størst risiko. Ved Spot Paint vil dette være sprøyting av
isocyanatholdig klarlakk, eventuelt også isocyanatholdig fyller/grunnfyller.
__________________________________________________________________________________
15
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Sprøyting av isocyanatholdig lakkprodukter skal foregå atskilt fra resten av verkstedet 31). Det betyr
at sprøytingen må foregå i sprøytekabin eller i lukket forarbeidsone. Sprøytekabinen eller
forarbeidsonen skal være utstyrt med tilstrekkelig ventilasjon slik at den tømmes for helsefarlige
aerosoler i løpet av en bestemt tid. Leverandøren av utstyret bør gi opplysninger om tiden det tar før
alle helsefarlige aerosoler er fjernet. Ingen skal gå inn uten friskluftmaske før alle helsefarlige
aerosoler er ventilert ut.
Forarbeidsoner skal innrettes slik at det ikke kan oppstå lekkasjer ut i verkstedlokalet. Leverandøren
skal utarbeide en risikovurdering som viser at lekkasjer ikke kan oppstå. Krav til forarbeidsoner er
omtalt i «Veiledning om lakkeringskabiner …»32).
Det er ingen ting i veien for å utføre arbeidsoperasjoner på mindre flater under andre forhold enn de
som er beskrevet ovenfor. Det er da en betingelse at isocyantholdige produkter ikke benyttes. Det
må i så fall utarbeides en risikovurdering som dokumenterer at sikkerheten er ivaretatt.
4.2.4 Tørking
Tørking av lakkproduktene kan i prinsippet skje i kabin, med IR eller med UV. Vanlig tørking i kabin vil
i praksis være utelukket. Tørkeprosessen tar for lang tid og kostnadene ved å fyre opp kabinen vil
være alt for høye. IR-tørking og UV-tørking er derfor de eneste økonomisk forsvarlige alternativer.
4.2.5 Rengjøring av sprøyteutstyr
Til rengjøring av sprøyteutstyr brukes i de fleste tilfeller vasketynner . Vasketynner er en blanding av
organiske løsemidler.
Målinger viser at manuell rengjøring av sprøyteutstyr er en av de prosesser hvor eksponeringen for
løsemiddeldamper er størst 33).
Det er derfor viktig å innrette denne arbeidsprosessen slik at løsemiddeleksponeringen blir minst
mulig. Et alternativ er lakkblanderom. Lakkblanderom er beskrevet i «Veiledning om lakkblanderom»
34)
. Hvis rengjøring i lakkblanderom ikke er mulig bør arbeidet foregå under avtrekk som sikrer at
løsemiddeldampene ikke sprer seg i verkstedet. Operatøren må bruke kullfiltermaske.
Bruk gjerne 3M PPS system eller liknende for å minimere rengjøringsarbeidet.
4.3 Farer – Problemområder
4.3.1 Risikofaktorer knyttet til arbeid med løsemidler
Se kap.3
4.3.2 Risikofaktorer knyttet til arbeid med isocyanater
Isocyanatholdig klarlakk brukes ved Spot Repair. Påføringen skjer, som nevnt ovenfor, med minisprøytepistol, airbrush eller med spesielle 2K-spraybokser.
Før påføring blandes 2 eller 3 komponenter. Dette kan variere fra produsent til produsent (Kilde:
Lakkleverandørenes tekniske datablader). Komponentene er vanligvis:



Acryl klarlakk
Isocyanatholdig herder
Additiv/tynner
__________________________________________________________________________________
16
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Herdekomponenten inneholder alltid isocyanat, normalt HDI oligomer. I noen tilfeller også små
mengder HDI monomer. Isocyanat innholdet varierer fra produsent til produsent. Variasjonene er
imidlertid ikke store (Kilde: Lakkleverandørenes sikkerhetsdatablader)
EU lovgivning krever at moderne sprøytepistoler skal ha en overføringseffektivitet på minst 65 % 35).
Det betyr at 65 % av det som sprøytes skal ligge igjen på bilen som en våt lakkfilm. Fra denne våte
lakkfilmen vil løsemidlene etter hvert fordampe. Resten vil forsvinne som sprøytestøv. 65 % av
isocyanatene vil altså reagere med acrylbindemiddelet i lakken og danne lakkfilmen. De resterende
35 % av isocyanatene vil foreligge som aerosoler (sprøytetåke). Det er denne sprøytetåken som
representerer spesielt stor helseskadefare.
Tabellen i vedlegg 1 viser isocyanatinnholdet i forskjellige mengder sprøyteferdig lakk samt mengden
isocyanater som vil foreligge som sprøytetåke.
Tallene viser klart at det må iverksettes spesielle sikkerhetstiltak for at man skal kunne arbeide uten
fare for helseskade.
Den første forutsetningen er at den som sprøyter bruker maske med frisklufttilførsel. Dette er uttrykt
eksplisitt i Forskrift om utførelse av arbeid § 3-12 21): «Arbeidsgiver skal sørge for at det ved sprøyting
med kjemikalier som inneholder isocyanater alltid brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.
For å sikre at andre som oppholder seg i verkstedlokalet ikke eksponeres for isocyanataerosoler
kreves det at prosessen lukkes inne.
Kap.5 Oppgradering av lakkfinish
5.1 Skadebeskrivelse
En billakkering som ikke blir renset og polert vil over tid bli oksidert, bli matt og skjoldete.
Forurensninger som f.eks. asfaltstøv vil legge seg på lakken og gjøre den matt. Sollys (UV-stråling),
vasking og påvirkning av kjemikalier vil bidra til at lakken tørker ut og blir sprø.
Lakkrens, polering og annen oppgradering av lakkfinish faller normalt ikke inn under begrepet Smart
Repair. Vi har imidlertid valg å ta med en kort omtale av denne type arbeid fordi det ofte utføres av
samme typer virksomheter som arbeider med Smart Repair.
5.2 Metode
Vi kan vanligvis skille mellom følgende prosesser ved oppgradering av lakkfinish:

Grundig vask av bilen. Her benyttes bilshampo og vann og denne prosessen medfører
normalt ikke spesielle utfordringer.

Avfetting gjøres for å fjerne insektrester, asfaltflekker, silikonrester, saltflekker etc..
Avfetting og rensing foretas med spesiell avfetting- og rensekjemikalier. Det finnes en rekke
forskjellige typer avfettings- og rensemidler
- Vannbaserte avfettingsmidler inneholder kun små menger organiske løsemidler og
normalt er denne type avfettingsmidler ikke fareklassifisert.
- Andre typer avfettingsmidler er mikroemulsjoner. Slike kan inneholde større mengder
organiske løsemidler.
__________________________________________________________________________________
17
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________

Rensing kan også foretas med rubbing compound. Rubbing benyttes også for å fjerne
vanskelige flekker og for å utjevne fargeforskjeller på omlakkerte flater.
Påføring av voks eller polish for å gi lakken et beskyttelses sjikt.
5.3 Farer – problemområder
5.3.1 Bilshampo
Bilshampo representerer sjelden noen helsefare.
5.3.2 Avfettingsmidler / rensemidler
Vannbaserte avfettingsmidler inneholder kun små mengder organiske løsemidler og er normalt ikke
fareklassifisert.
En annen type avfettingsmidler er mikroemulsjoner. Disse kan inneholde større mengder organiske
løsemidler. Hudkontakt kan føre til tørr og sprukken hud. Innånding av løsemiddeldamper kan
forårsake døsighet og svimmelhet. De fleste produkter av denne typen er klassifiserings- og
merkepliktige. Noen kan inneholde stoffer som er allergifremkallende. Andre kan også inneholde
stoffer som kan gi alvorlig øyeskade.
Du må alltid sørge for tilstrekkelig ventilasjon når du arbeider med denne type kjemikalier. Hvis ikke
ventilasjonen er tilfredsstillende må du bruke kullfiltermaske. På grunn av faren for sprut i øynene
bør du alltid bruke vernebriller. Bruk alltid egnede hansker ved arbeid med slike kjemikalier.
Les alltid merkeetiketten og/eller sikkerhetsdatabladet for de kjemikalier du arbeider med. Her vil du
finne informasjon om farene ved bruk av kjemikaliet og hva slags verneutstyr du skal bruke.
Rubbing compound inneholder sjelden helseskadelige stoffer. Også her bør du konferere etiketten og
sikkerhetsdatabladet for å være sikker på at du arbeider sikkert.
5.3.3 Påføring av polish eller voks
Det siste trinn i prosessen er påføring av polish eller voks. De fleste av disse produktene er ikke
klassifisert og har ingen merking. Noen produkter er imidlertid fareklassifisert og kan f.eks. være
brannfarlige. Også her bør du sjekke etikett og sikkerhetsdatablad før du tar produktet i bruk.
Kap.6 Reparasjon av mindre skader på plastdetaljer
6.1 Skadebeskrivelse
Moderne biler er bygget i en kombinasjon av forskjellige typer materialer. Deler og komponenter i
plast inngår i stor utstrekning. Bruk av plast er med på å redusere bilens vekt samtidig som de er
billige å produsere. Reparasjoner av plastdetaljer har i de senere årene blitt mer og mer vanlige.
Mindre skader på plastdetaljer kan repareres som Smart Repair. En forutsetning for dette er at
detaljen ikke skal demonteres men repareres mens den sitter på bilen. Forskjellige sensorer kan være
integrert i plastdetaljen. Verkstedet må derfor ha en kompetent person som kan vurdere om
reparasjon av skaden kan skade sensorer, elektronikk etc..
Med mindre skader forstås riper, skrapemerker, mindre sprekker, mindre hull og mindre bulker som
kan utbedres uten at detaljen demonteres. I praksis vil nok dette være mest riper.
__________________________________________________________________________________
18
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
6.2 Metode
Plastmaterialene som benyttes i karosseridetaljer kan deles inn i to hovedgrupper grupper:
termoplast og herdeplast.
6.2.1 Termoplast
En termoplast blir myk ved oppvarming og stivner igjen ved nedkjøling. Samtidig har den beholdt sine
egenskaper. Detaljer i termoplast kan rettes ved oppvarming og termoplast kan sveises. Ved
reparasjon benyttes varmluftpistol og et tilsatsmateriale av tilnærmet samme type som den plasten
som skal repareres. Varmepistolen som benyttes gir en temperatur mellom 200 og 450 oC ved
dysespissen. Det er ikke lett å sveise plastdetaljer som sitter på bilen. Normalt må deler som skal
sveises demonteres. Slikt arbeid faller derfor utenfor definisjonen av Smart Repair.
Det finnes også limtyper som kan benyttes til reparasjon av termoplaster. Vedrørende faremomenter
se pkt. 6.3
6.2.2 Herdeplast
Herdeplast tåler ikke oppvarming over en viss temperatur uten å deformere. Det finnes både harde
og myke herdeplast typer. Herdeplast må repareres med forskjellige limteknikker. Det finnes en
rekke forskjellige limtyper på markedet. Mange er to-komponent lim som f.eks. to-komponent
polyuretan lim og epoxy lim.
6.3 Farer - Problemområder
6.3.1 Farer ved reparasjon av termoplaster
De forskjellige plastmaterialer har forskjellige smeltepunkt. Ved temperaturer vesentlig over
smeltepunktet (ved ca. 200 oC) vil termoplasten dekomponere og avgi helseskadelige gasser og
damper. Helseskade kan opptre ved avdamping med innånding og hudkontakt. Symptomer i
luftveiene kan opptre så sent som seks timer etter eksponering.
Ved reparasjon av termoplast må det benyttes avsug slik at helseskadelige gasser og damper ikke
spres i lokalet. Den som utfører reparasjonen må bruke egnet åndedrettsvern. Se
sikkehetsdatabladet for de enkelte plasttyper og tilsatsmaterialer. De må alltid brukes hansker ved
plastreparasjoner.
6.3.2 Farer ved reparasjon av herdeplast og liming av plast generelt.
Mange to-komponent lim som på f.eks. polyuretan lim og epoxy basis. Begge disse stoffene er
klassifisert som allergifremkallende. De finnes også andre allergifremkallende stoffer i de limtypene
som benyttes. Enda flere inneholder stoffer som er irriterende for hud, øyne og luftveier. Bruk av
hansker er derfor en absolutt nødvendighet. Søl ikke lim på bar hud. Følg produsentens anvisninger
når det gjelder bruk av åndedrettsvern.
Kap.7 PDR – Paintless Dent Repair.
7.1 Skadebeskrivelse
Paintless dent repair (PDR) også kjent som «Paintless Dent Removal» er en samling teknikker for å
reparere mindre bulker og småskader. Typiske PDR skader kan være parkeringsbulker og skader etter
hagelbyger. Sistnevnte skadetype er kanskje ikke så vanlig i Norge men kan forekomme ofte i enkelte
andre land. Normalt er det en forutsetning at lakken er uskadd men teknikken kan i mange tilfeller
__________________________________________________________________________________
19
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
også brukes på mindre skader som senere skal lakkeres. Bruk på denne måten kalles ofte «push to
paint» eller «push for paint».
PDR er ingen ny teknikk. Det hevdes at teknikken var i bruk allerede i 1950 årene. Den ble visstnok
oppfunnet i Europa for senere å bli brakt til USA. PDR er en populær teknikk for reparasjon av leasing
biler, biler som skal selges på auksjon, leiebiler. PDR foretas også på vanlige privatbiler. Markedet er
blitt mer og mer oppmerksom på PDR i de senere årene.
7.2 Metode
7.2.1 «Krav» til skaden
En faktorer som kan begrense bruken av PDR er lakksjiktets fleksibilitet. De fleste moderne
lakkoppbygninger er fleksible nok til at småbulker kan retts med PDR uten at lakksjiktet skades. Noen
hevder at teknikken kun egner seg for biler nyere enn 1990. Vær klar over at lakksjiktets elastisitet er
avhengig av temperaturen. Jo høyere temperatur jo større elastisitet. Dette gjelder for så vidt også
for metallet. En annen begrensende faktor er om metallet er strukket så ved skaden. Dette vil
variere avhengig av metalltykkelsen og kraften på støtet som forårsaket skaden. Generelt gjelder at
jo grunnere en bulk er jo større er sjansen for at PDR kan benyttes. Selv bulker på flere centimeter
kan repareres så lenge metall og lakk ikke er strukket. Operatører med erfaring kan reparere relativt
store «grunne» bulker. Tidligere var det mulig å reparere bulker på størrelse med en tennisball. I dag
kan en trenet operatør rett bulker på størrelse med en fotball. Skader hvor det er skarpe kanter kan
normalt ikke repareres med PDR.
7.2.2 Arbeidsteknikk
Ved de vanligste metoder for PDR reparasjoner benyttes spesiell stenger og spaker. Bulkene trykkes
og masseres ut fra innsiden. En annen metode er å trekke bulken ut fra utsiden ved hjelp av en tapp
og et spesielt lim. I begge tilfeller vil «finjustering» av reparasjonen medfører at det er nødvendig å
«banke ned» små topper eller krympe metallet for å gjøre overflaten jevn. PDR kan benyttes både
på aluminium og stålpaneler. En erfaren PDR operatør vil kunne rette bulker i 99% av tilfellene uten
at lakken sprekker. Faremomenter er lakk i dårlig stand og metall som er nedkjølt. Flourescent- eller
LED-lys er nyttige hjelpemidler for å lokalisere deformasjonene slik at operatøren kan plassere spaker
og staver på eksakt riktig sted.
Praktisk Arbeid med PDR (Bilde: Billakkspesialisten)
7.2.3 Opplæring
PDR kan ta tid å lære. Koordinering mellom hånd og øye er spesielt viktig. PDR læres best ved prøving
og feiling med utgangspunkt i basiskunnskap. Leverandørene av PDR-utstyr holder kurs slik at man
kan få den nødvendige basiskunnskap. For å bli god er trening det eneste som gjelder.
__________________________________________________________________________________
20
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
7.3 Farer - Problemområder
Skal men rette opp en bulk f.eks. i en dør er det viktig å vite hva som er på innsiden slik at spaker og
stenger ikke medfører skader. Man skal også være klar over at dørplater etc. er rustbehandlet. Bruk
av spaker og stenger kan i verste fall skade korrosjonsbeskyttelsen. Et annet problem er sprekker i
lakksjiktet som ikke synes ved vanlig inspeksjon. Slike sprekker kan danne grunnlag for korrosjon. De
fleste bilfabrikker gir lakk- og gjennomrustingsgarantier. Skader i rustbeskyttelsen eller «usynlige»
sprekker i lakksjiktet kan få betydning for fabrikkgarantiene.
Kap.8 Rep. Av innvendige detaljer
8.1 Skadebeskrivelse
Reparasjon av innvendige detaljer i plast, vinyl, lær, velur og stoff inngår som en del av Smart Repair
konseptet. Mindre skader på innvendige detaljer av disse materialene kan i mange tilfeller repareres
raskt og kostnadseffektivt. Alternativet kan i mange tilfeller være bytting av innvendige
komponenter, noe som er meget dyrt.
Eksempler på slike reparasjoner kan være rifter i vinyl detaljer, rifter i setetrekk, brennmerker etter
sigaretter etc..
Eksempel på skade i setetrekk som kan repareres med Smart Repair
8.2 Metode
Det finns en rekke forskjellige systemer for slike reparasjoner på markedet. De enkelte leverandører
arrangerer kurs. Det vil normalt kreves en del trening for å mestre de forskjellige teknikker. Det
finnes også videoer som viser de forskjellige teknikker
Ofte brukes limteknikker og forskjellige typer kjemikalier.
8.3 Farer - problemområder
Kjemikaliene som brukes kan være helseskadelige. Vanligvis brukes de i meget små mengder. Du bør
imidlertid lese merkeetikett og sikkerhetsdatablad før kjemikalier tas i bruk. I sikkerhetsdatabladene
vil du finne råd om nødvendig verneutstyr. En del av produktene inneholder allergifremkallende
stoffer. Det kan være en god regel alltid å alltid bruke vernehansker, vedrørende hansketype se
sikkerhetsdatabladet pk.8.
Ved arbeid inne i kjøretøyet vil det være dårlig ventilasjon. Produktene som brukes kan avgi
helseskadelige gasser og damper. Ved oppvarming av plastmaterialer kan det avgis helseskadelige
gasser. Sørg for god gjennomlufting. Vurder alltid om det er nødvendig å bruke kullfiltermaske.
Kap.9 Rep. av ruter
9.1 Skadebeskrivelse
I prinsippet finnes det 3 typer bilrutereparasjoner:
__________________________________________________________________________________
21
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________



Skifte av ruten
Reparasjon av steinsprutskader
Fjerning av riper forårsaket av f.eks. vinduspussere.
Skifte av ruter faller ikke inn under begrepet Smart Repair. På moderne biler er rutene en del av den
bærende konstruksjonen. Det betyr at ruter må skiftes i henhold til bilfabrikantenes anvisninger med
de typer produkter bilfabrikantene anbefaler. Moderne bil ruter kan inneholde diverse innretninger
som eks. elementer for oppvarming av ruten.
9.1.1 Steinsprutskader
Mindre skader i frontruter (eller andre ruter) forårsaket av steinsprut eller annen ytre påvirkning.
Reparasjon av steinsprutskader
9.1.2 Riper i bilglass
Riper i bilglass forårsaket av f.eks. vindusviskere, skraping av is med uegnet redskap eller ved
hærverk på bilen.
9.2 Metoder ved reparasjon av ruter
9.2.1 Reparasjon av steinsprutskader
Steinsprutskader kan repareres ved forskjellige lim metoder. Det er imidlertid en del kriterier som må
være oppfylt for at ruten kan repareres på denne måte.
Steinsprutskader direkte i førerens synsfelt anbefales ikke reparert. Veidirektoratet tillater kun
skader/flekker på inntil 1 cm i synsfeltet. Etter reparasjoner skal den «matte flekken» heller ikke ha
en diameter på mer enn 1 cm. Reparasjon i synsfeltet anbefales ikke.
Utenfor synsfeltet godtas reparasjon av skader, sprekker og liknende, dersom de ikke har vesentlig
betydning for sikt og sikkerhet.
Selve reparasjonen skjer ved at ruten først rengjøres. Deretter fylles selv «såret» med et
lim/bindemiddel. Bindemiddel kan tørke ved tilsetning av herder eller ved UV-bestråling. Ruten
rengjøres ruten og overflødig bindemiddel fjernes. Til slut poleres reparasjonsområdet.
9.2.2 Fjerning av riper
Ved reparasjon av riper i frontruter kan det lett kan bli optiske feil i glasset. Det er derfor viktig at det
benyttes metoder som ikke medfører at det oppstår optiske feil. Når det gjelder fjerning av riper
vises det til bilprodusentenes anvisninger. FNO fraråder sliping av frontruter 36).
9.3 Farer - problemområder
__________________________________________________________________________________
22
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
9.3.1 Reparasjon av steinsprutskader
Følgende sikkerhetsmessige krav stilles 36):
Skaden er begrenset til det ytre glasset. Senter på treffpunktet er minst 3 cm fra kanten av glasset
Diameteren på treffpunktet er maks. 1cm. Skadens totale diameter er maks 6 cm.
9.3.2 Fjerning av riper
Sliping av frontruter anbefales ikke 36).
9.3.3 Kjemisk helsefare
Farlighetsgraden kan variere fra produkt til produkt. Konferer sikkerhetsdatabladet vedrørende
nødvendige tiltak og verneutstyr.
9.3.4 UV-herding
Dersom skaden repareres ved bruk av UV-herdene stoffer må du følge de råd som er angitt i pkt.3.4.
Kap.10 Reparasjon av aluminiumsfelger
10.1 Skadebeskrivelse
Hvert år oppstår skader på et stort antall aluminiumsfelger. Parkering med skraping av felgene inntil
fortauskanter er en vanlig skadeårsak. Aluminiumsfelger er dyre og kostnadene ved å reparere dem
med Smart Repair metoder er bare n brøkdel av hva det vil koste å kjøpe nye felger
I utgangspunktet er det kun kosmetiske skader som kan repareres med Smart Repair metoder.
Skader som berører bilens sikkerhet skal ikke repareres med disse metoder. Den som tar i mot felger
til reparasjon må ha kvalifikasjoner til å vurdere hva som kan repareres og hva som ikke kan
repareres.
Følgende er typiske felgskader som kan repareres med Smart Repair metoder:





Skraper langs felgkanten
Skraper på felgdeler som stikker ut
Mindre riper
Mindre hakk og steinsprutsår
Sår som oppstår ved flytting og «handling» av felger
Skader som kan påvirke kjøretøyets sikkerhet skal ikke repareres med Smart Repair metoder.
Eksempler på slike kan være:


Felger med bulker
Felger med sprekker eller tilløp til sprekkdannelser
10.2 Metode
Før en eventuell reparasjon tar til må en fagkyndig person vurdere om skaden er egnet for Smart
Repair eller ikke. Vedkommende må også vurdere om det lønner seg å reparere felgen fremfor å
kjøpe ny.
__________________________________________________________________________________
23
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________





Felgen rengjøres først med såpe og vann for å fjerne bremsestøv og skitt. Hvis dekket sitter
på felgen kan det være nødvendig å skyve det bort fra kanten for å få bedre tilgang til
skaden.
Skadestedet slipes ned med rondellmaskin eller for hånden. Husk at aluminium er et metall
som er lett å forme. Det er viktig at det ikke fjernes for mye aluminium ved sliping. Vær
spesielt forsiktig med eikene slik at formen på felgen ikke endres.
Bruk spesialsparkel ved sparkling av sår og riper. Vanlig polyestersparkel er ikke egnet.
Påfør grunning/ fyller og lakk i riktig farge/nyanse.
Påfør til slutt klarlakk.
10.3 Farer - problemområder
 Oppvarmings av aluminiumsfelger til over 90 oC er ikke tillatt.
 I området hvor det foretas aluminiumsreparasjoner skal det ikke være støv etter stålsliping.
 Bruk egnet verktøy ved arbeid med aluminiumsfelger. Se til at det ikke oppstår galvanisk
korrosjon.
 Kombinasjonen stålstøv og aluminiumstøv kan være eksplosiv. Eksplosjon kan skje hvis begge
støvtyper suges opp med samme støvsuger.
Lakkproduktene som benyttes er normalt de samme som ved Spot Paint (se kap.4). Ved sprøyting må
de samme tiltak iverksettes. Husk at sprøyting av isocyanatholdige produkter skal det brukes
friskluftmaske og at sprøytingen skal foregå i et lukket rom atskilt fra verkstedet (se kap.4).
Kap.11 Renovering av lykteglass
11.1 Skadebeskrivelse
De fleste lykteglass på moderne biler er produsert av plast, nærmere bestemt polykarbonat. Over tid
vil glassene bli matte og gulaktige. Årsaken til dette er påvirkning av UV-stråling, veisalt og annen
ekstern påvirkning. Resultatet er dårligere lys med de farer og problemer dette kan medføre. Dette
kan igjen føre til at lyktene ikke blir godkjent ved neste EU-kontroll. Bytte av lykter/lykteglass vil være
kostbart. Med Smart Repair metoder kan lykteglass renoveres slik at de igjen gir full lysstyrke.
11.2 Metode
Moderne lykteglass er produsert av polykarbonat. I det følgende beskrives hovedpunktene i en
metode som kan benyttes på denne type lykteglass. Eldre lykteglass er produsert av glass. Disse kan
ikke renoveres med nedenstående metode.
De enkelte leverandører tilbyr forskjellige «kit» for slik renovering.




Vask lykteglassene nøye slik at alle overflateforurensninger fjernes.
Masker områdene rundt lyktene slik at tilstøtende lakk ikke skades.
De forskjellige leverandører angir forskjellige fremgangsmåter for «rubbing» slik at
overflatebelegg og mindre riper fjernes. Følg disse anvisninger.
Poler og eventuelt forsegl glassene i henhold til leverandørens anvisninger.
11.3 Farer - problemområder
Normalt vil ikke renovering som beskrevet ovenfor medføre spesielle problemer/farer.
De langt fleste aktuelle rubbing- og poleringsmidler som er aktuelle er ikke helsefaremerket.
Kontroller alltid merking og sikkerhetsdatablad før bruk. Når det gjelder vernutstyr følg eventuelle
__________________________________________________________________________________
24
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
instruksjoner i merking/sikkerhetsdatablad. Bruk av løsemiddelholdige rensemidler frarådes da slik i
noen tilfeller kan skade lykteglasset.
Renoveringen må ikke med føre endringen av lysbildet. Husk at lykter/lykteglass alltid skal
tilfredsstille de krav som stilles i Kjøretøyforskriftens § 28.
Kap.12 Arbeidsprosess, kalkulasjon, lønnsomhet
Smart Repair skal være et tilbud om reparasjon av skader som ellers ikke vil bli reparert med
konvensjonelle metoder.
Kunden må gjøres oppmerksom på eventuell risiko med hensyn på noe lavere kvalitet enn ved en
konvensjonell skadereparasjon.
Smart Repair reparasjoner må være prisgunstige og de må ta kort tid å gjennomføre. Normalt skal
bilen inn og ut samme dag.
Dette har som konsekvens:















«Papirarbeidet» knyttet til Smart Repair arbeidet må holdes på et minimum. De vanlige
skadebehandlingsrutiner med tilhørende dataprogrammer kan neppe benyttes.
De anbefales å legges opp til et «eget løp» for Smart Repair.
For å være konkurransedyktig må prisen på en Smart Repair reparasjon være lavere enn for
en vanlig skadereparasjon.
Erfaringer viser at hvis man forklarer kunden hva som må gjøres før man gir ham en pris er
det lettere å få aksept for prisen og reparasjonsmetoden.
Har kundens bil flere småskader enn den han kommer for kan det være gunstig å alternativt
gi ham en pris for alle.
Smart Repair jobber skal ta kort tid. Avhengig av omfang gjerne 1 – 3 timer. Som en
hovedregel kan man si at bilen alltid skal ut samme dagen som den er levert inn. Hvis mulig
bør jobben kunne gjøres mens kunden venter eller har andre ærender.
En og samme medarbeider bør utføre hele jobben. Dreier det seg om forskjellige typer
jobber kan naturligvis flere involveres.
Den som skal utføre Smart Repair må ha den nødvendige kunnskap og kompetanse. Se til at
vedkommende får opplæring og trening før han/hun slippes løs på kundebiler.
Spot Paint skal foregå på enn dertil innrettet arbeidsplass. Bilen skal ikke flyttes fram og
tilbake.
Generelt gjelder at bilen skal flyttes minst mulig.
Bilen skal være så kort tid som mulig i verkstedlokalet. Enhver verkstedplass koster penger!
Smart Repair må ikke blandes sammen med de vanlige verkstedoppdrag. Det vil normalt
redusere effektiviteten i verksted.
Alle verksteder må kalkulere sin egen selvkost for Smart Repair. Prisene må beregnes på
basis av dette.
Det nytter ikke slavisk å tilby samme pris som konkurrenten. Konkurrentens kostnadsnivå kan
være annerledes enn ditt.
Legg heller opp til at ditt tilbud skiller seg positivt fra konkurrentens. F.eks. ved at din bedrift
har høyere kompetanse på skadereparasjoner
__________________________________________________________________________________
25
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Kap. 13 Risikovurdering
Risikovurdering er et krav når man arbeider med kjemikalier. Med utgangspunkt i
sikkerhetsdatabladene til de kjemikalier du bruker og vedlegg 2 og 3 kan du enkelt gjennomføre en
risikovurdering.
Kap. 14 Referanser
1) Definisjon av Smart Repair (identisk med VW definisjon av Clever Repair)
http://www.volkswagen.de/de/servicezubehoer/VolkswagenService/unsere_serviceleistungen/cr_vi
deos.html#/tab=a75f2684a92e1cdb694e6f6c6b09b524
2) Arbeidstilsynets samtykke
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=232467
3) Arbeidsplassforskriften
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=237707
4) Forskrift om utførelse av arbeid
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100
5) Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=237714
6) Forskrift om administrative ordninger
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=237718
7) Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=237742
8) Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i virksomheter
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77838
9) Avfallsforskriften, kap.11 Farlig avfall
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_12#KAPITTEL_12
10) Produktforskriften, §2-24 og Vedlegg VII, avsnitt 1
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922
11) Forskrift om håndtering av farlig stoff
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-08-602
12) Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77850
13) Kjøretøyforskriften
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-10-04-918
__________________________________________________________________________________
26
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
14) Forskrift om kjøretøyverksteder
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-05-13-589
15) Forskrift om at virksomheter i visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=96932
16) Håndverkstjenesteloven
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-63
17) Merking av kjemikalier
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalieregelverk/Klassifisering-ogmerking-av-kjemikalier-CLP/
18) Arbeidstilsynets informasjon om sikkerhetsdatablader
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78181
19) Stoffkartotek
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_2-1#KAPITTEL_2-1
20) Løsemiddelskader kan ikke helbredes – Bare unngås
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77745
21) Forskrift om arbeid utførelse av arbeid §3-12
Krav om friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2
22) Arbeidstilsynets faktaside om isocyanater
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78206
23) Arbeidstilsynets faktaside om kjemikalier
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=206422
24) Arbeidstilsynets faktaside om risikovurdering
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=207361
25) Veiledning om UV-tørking
http://www.nbf.no/getfile.php/Gammle%20filer/Filer/HMS/HMS-PDF-filer/UV-torking-Veiledning03-2006.pdf
26) Forskrift om utførelse av arbeid Kap.14
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
27) Avfallsforskriften Kap.11
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930
28) Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §5-5
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358#KAPITTEL_5
__________________________________________________________________________________
27
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
29) Bla. Spies Hecker presentasjon: Smart, Speed, Quick Repair Systems
30) Good Practise for SMART sprayers, HSE (Health and Safety Executive)
http://www.hse.gov.uk/pubns/web33.pdf
31) Følger av kravet om bruk av friskluftmaske ved sprøyting av isocyanater i tillegg til isocyanatenes
lave tiltaksverdi (0,035 mg/m2 )
32) Veiledning om lakkeringskabiner, NBF
http://www.nbf.no/getfile.php/Gammle%20filer/Filer/HMS/HMS-PDFfiler/Veiledning_lakkab_08.pdf
33) Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen,
Arbeidsmedisink avdeling, St. Olavs Hospital HF
http://www.stolav.no/StOlav/Avdelinger/Arbeidsmedisin/Dokumenter/Bransjeveiledning/rapport_52003%20bilbransje.pdf
34) Veiledning om lakkblanderom, NBF
http://www.nbf.no/getfile.php/Gammle%20filer/Filer/HMS/HMS-PDF-filer/Veil.%20lakkrom_0008.pdf
35) Glasurit teknisk informasjon
http://techinfo.glasurit.com/no_NO/PKW/Chapter_F/F5_print.pdf
36) FNO om steinsprutskader og riper i bilglass
http://www.fno.no/pagefiles/28615/last%20ned%20brosjyren/retningslinjer%20%20for%20reparasj
on%20og%20skift%20av%20bilglass.pdf
37) Forskrift om utførelse av arbeid § 31-1
http://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§31-1
38) Forskrift om utførelse av arbeid § 3-20
http://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§3-20
39) Retningslinjer for reparasjon og skift av bilglass, FNO
__________________________________________________________________________________
28
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Vedlegg 1
Notat vedrørende sprøytepåføring av isocyanatholdig klarlakk (gjelder alle
isocyanatholdige produkter)
Isocyanatholdig klarlakk brukes ved Spot Paint. Påføringen kan skje med sprøytepistol eller med
spesielle 2K-spraybokser
Før påføring blandes 2 eller 3 komponenter . Dette kan variere fra produsent til produsent.
 Acryl klarlakk
 Isocyanatholdig herder
 Additiv
Herderkomponenten inneholder alltid isocyanat, normalt HDI oligomer. I noen tilfeller også meget
små mengder HDI monomere. Isocyanatinnholdet varierer noe fra produsent til produsent. Siden det
angis i intervaller kjenner man ikke det eksakte innhold. Variasjonene er imidlertid ikke store.
I regnemodellen er «midten» av intervallet lagt til grunn. Er det for eksempel angitt et innhold på 5565 %i en gitt herder er 60 % brukt i beregningene.
I det brukte eksempel er blandingsforholdet:
SUM
300 gram klarlakk
100 gram herder
20 gram additiv
420 gram sprøyteferdig klarlakk
71 gram klakk
24 gram herder
5 gram additiv
100 gram sprøyteferdig klarlakk
Beregnet ihht. informasjon på sikkerhetsdatablad inneholder 24 gram herder 17 gram isocyanat.
EU lovgivning krever en overføringseffektivitet på minimum 65 % for sprøytepistoler. Dvs. at 65 % av
det som forlater sprøytepistolen blir liggende igjen på bilen. 35 % vil «sveve rundt» som aerosoler.
Det betyr at ved sprøyting av 100 gram sprøyteferdig klarlakk vil 6 gram herder foreligge som
inhalerbare aerosoler.
6 gram tilsvarer 6000 mg, grenseverdien for isocyanater er 0,035 mg/m2. Generelt forlanger
Arbeidstilsynet at forurensningen minst skal bringes under ¼ av grenseverdien dvs. 0,00875 mg/m2
Dette gir følgende tabell for luftfortynningsbehov ved sprøyting av forskjellige mengder klarlakk.
Mengde
klarlakk
gram
Mengde
klarlakk
mg
Mengde
isocyanat
mg
Luftfortynningsbehov Luftfortynningsbehov
ved grenseverdi
ved ¼ av grenseverdi
i m2 luft
i m2 luft
100
50
25
12,5
100000
50000
25000
12500
6000
3000
1500
750
171.428 m2 luft
85.717 m2 luft
42.859 m2 luft
21.430 m2 luft
635.714 m2 luft
317.500 m2 luft
157.750 m2 luft
78.875 m2 luft
(Til sammenlikning: 100 gram xylen, et vanlig brukt løsemiddel, trenger 926 m2 luft for å fortynnes til
grenseverdien)
__________________________________________________________________________________
29
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Grenseverdien for isocyanater gjelder i dampform. Når isocyanatene foreligger som aerosoler er de
vesentlig mer helseskadelige.
Konklusjonen er derfor: Sprøyting av isocyanater, uansett mengde, må foretas i ventilert « lukket
rom» . Rommet må innrettes slik at isocyanataerosoler ikke kan trenge ut i verkstedlokalet.
__________________________________________________________________________________
30
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Liste over kjemikalier som brukes ved Smart Repair
Firmanavn
Kjemikalienavn
Dato
Bruksområde
__________________________________________________________________________________
31
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
Vedlegg 3
Risikovurdering
Firmanavn:
Dato:
Kjemikalienavn:
Bruksområde:
Sikkerhetsdatablad leverandør - dato:
Faremerking:
Risikosetninger:
Helsefare ( i henhold til risikosetninger):
Brannfare ( henhold til risikosetninger )
Brukshyppighet
1 = daglig, 2 = ukentlig, 3 = månedlig
Skade potensiale
1 = liten skade, 2 = alvorlig skade, 3 = meget alvorlig skade
Krav til arbeidsplass
1 = dårlig ventilert lokale, 2 = godt ventilert lokale, 3 = arbeid under avsug
4 = i forarbeidsone, 5 = i lakkeringskabin
Krav til verneutstyr
1 = hansker, 2 = vernebriller, 3 = kullfiltermaske, 4 = friskluftmaske,
5 = heldekkende kledning (angi alle typer verneutstyr som brukes)
Sannsynlighet for skade under de nåværende arbeidsforhold
1 = lite sannsynlig, 2 = sannsynlig, 3= meget sannsynlig
Her må du se på brukshyppighet, skadepotensial, om kravene til arbeidsplass når du
arbeider med det aktuelle kjemikaliet er oppfylt og om du bruker nødvendig verneutstyr
For info se sikkerhetsdatabladet og Veiledning om Smart Repair
Er det mulig å bruke mindre helse- og brannfarlige produkter?
Forslag til tiltak
Her setter du opp forslag til tiltak som er nødvendig for at det ikke skal oppstå skade.
Signatur
__________________________________________________________________________________
32
Veiledning om Smart Repair
__________________________________________________________________________________
__________________________________________________________________________________
33