Transcript Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse - Norsk senter for prosjektledelse

3d ILLUSTRATION
Arkitektfaglig
ytelsesbeskrivelse
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
© Arkitektbedriftene i Norge desember 2010
Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. Prosjektering 3. utgave
ISBN nr. 978-91022-48-2
Arkitektbedriftene i Norge
Essendropsgate 3
Postboks 5482, 0305 OSLO
Telefon: + 47 22 93 15 00
Telefaks: +47 22 93 15 01
E-post: [email protected]
Internett: www.arkitektbedriftene.no
2
FORORD
Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY) – utgave 2010, er utarbeidet av
Arkitektbedriftene i Norge og erstatter Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse av 1999, revidert i august 2000.
AY 2010 er utarbeidet dels som følge av erfaringene med bruk av
AY1999, og dels som følge av den omfattende revisjonen av lovverket og
iverksetting av de vedtatte nye byggeregler fra 2009 og -10.
Den tidligere utgaven av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY1999) var
oppdelt i fire selvstendige hefter med fire hovedområder – Prosjektadministrasjon, Programmering, Plan og regulering samt Prosjektering.
I samarbeid med NLA og NIL ble det tillegg utarbeidet og publisert AY
for Landskapsarkitektur og AY for Interiørarbeider. I alt seks hefter har
derved dekket behovet for anskueliggjøring av arkitektens ytelser.
Mens strukturen i AY1999 var bygget opp med basis i delytelser ned
til et firesifret detaljeringsnivå for hvert hefte, har man i denne nye
utgaven valgt å beskrive ytelsen i en mer samlet form, oppdelingen
i en rekke delytelser er begrenset.
På denne måten har man samlet de fire første heftene i ett dokument
med fire kapitler knyttet til ulike sider ved arkitektens ytelser i prosjektet: Kapittel 3 Administrative ytelser. Kapittel 4 Utredninger og programmering. Kapittel 5 Plan og regulering. Kapittel 6 Prosjektering.
Som følge av behovet for et verktøy til bruk i selve kontraheringsprosessen av arkitekter, utarbeidet Arkitektbedriftene (tidligere NPA)
i 2001 en Kontraheringsveileder (KV). Dette stoffet er nå revidert,
oppdatert, og omarbeidet og er hoveddelen i de to første kapitlene i
den nye AY 2010: Kapittel 1 Innledning m/oppdragets faser, avtale og
honorarbetraktninger. Kapittel 2 Kontrahering av arkitekt.
Bak utarbeidelsen av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse 2010 står arkitekter med lang erfaring og bred praksis.
Arbeidet har blitt styrt og overvåket av en fagkomité bestående av: Siv.
ark. Børre Amundsen, Siv. ark. Jørn Atle Flo, Siv. ark. Hans Christian
Størmer, Siv. ark. Kikkan Landstad, Ark. Turi Heieraas.
Ansvarlig for redigering og endelig tekst er Siv. ark. Ketil Moe,
med støtte fra Siv. ark. Hans Baalerud (kapittel 6), Siv. ark. Halvor
Westgaard og ikke minst Siv. ing. Harald Eriksen som var Arkitektbedriftenes administrerende direktør frem til november 2010.
Vi takker redaksjonen og fagkomiteen for et innsiktsfullt og
grundig arbeid.
Oslo, desember 2010
Arkitektbedriftene i Norge
……………………………................. Egil Skavang
Adm. dir 3
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
INNHOLD
Hvordan bruke den elektroniske utgaven av AY? 6
1
INNLEDNING 11
1.1
Hensikt og oppbygging 12
1.2
Prosjekteringsprosessen13
1.3 Prosjektet 14
1.4 Partene 14
1.5 Oppdragets faser 15
1.6Prosjekteringskontrakter17
2
KONTRAHERING AV ARKITEKT 19
2.1 Innledning 20
2.2
Rammebetingelsene 21
2.3 Gjennomføringsstrategi 23
2.4
Anskaffelsesformer 25
2.5 Entrepriseformer 28
2.6 Tilbudsmateriale, tilbudet 30
2.7 Kontraktstype 34
2.8 Prosjektmaterialet 35
2.9 Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil 37
2.10 Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse 38
3
4
ADMINISTRATIVE YTELSER 41
3.1 Innledning 42
3.2
Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjektet 42
3.3
Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP)
49
3.4
Byggeledelse
53
3.5
Ansvarlig kontrollerende (ved søknad til tillatelse
for tiltak etter PBL)
53
3.6
Koordinator, SHA
54
3.7
Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL)
56
3.8
Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse for tiltak
etter PBL)
60
3.9
Prosjekteringsgruppens BIM – koordinator 64
4UTREDNINGFASEN 69
4.1
Innledning 70
4.2
Utredninger 72
4.3
Programmering 75
4.4
Beslutningsunderlag79
4.5
Organisering80
4.6
Iverksettelse82
5plan og regulering 85
5.1 Innledning 86
5.2 Kommunal planlegging 86
5.3
Kommuneplanens plandel 87
5.4 Reguleringsplan 89
5.5
Nærmere om detaljregulering 92
5.6
Arkitektens ytelser ifm. områdeplaner og detaljplaner 93
5.7
Utbyggingsavtaler 94
5.8
Andre utredninger 94
6
PROSJEKTERING AV BYGNINGER 97
6.1
Innledning 97
6.2
Skisseprosjektfasen 101
6.3 Forhåndskonferanse 106
6.4 Forprosjektfasen 107
6.5 Søknad om rammetillatelse 113
6.6 Detaljprosjektfasen 114
6.7
Søknad om igangsettingstillatelse 121
6.8
Utførelsesfasen 122
6.9 Ferdigstilling 125
5
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Redigering og tilgjengelighet
Arkitektbedriftene i Norge organiserer
bedrifter som utfører prosjektledelse,
prosjekteringsledelse, utredninger, arealplanlegging, arkitekturprosjektering av
bygninger, interiørarkitekt- og landskapsarkitekttjenester.
AY- en er delt opp i 6 kapitler. Kapitlene
beskriver ytelser av ulik karakter og som
gjerne utføres til ulik tid. Hvert hovedkapittel har egen innholdsfortegnelse. For
arbeidsoppgaver knyttet til interiør- og
landskapsarkitektur vil det fortsatt foreligge egne hefter utgitt i samarbeid med de
respektive foreninger.
3d ILLUSTRATION
Arkitektfaglig
ytelsesbeskrivelse
Under hvert kapittel er stoffet organisert
slik at vi først ser på hvilke forutsetninger
oppdragsgiver svarer for, dernest arkitektens ytelser som arkitekt og som Ansvarlig
prosjekterende. Rollen som Ansvarlig søker
er i denne utgaven beskrevet under administrative ytelser.
Abonnenter kan laste ned dette dokumentet på Arkitektbedriftenes hjemmeside,
www.arkitektbedriftene.no. Andre kan henvende seg til; tlf (+47) 22 93 15 00, e-post;
[email protected]
Hvordan bruke den elektroniske utgaven
av AY?
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
redning av konsekvensene disse får for et prosjekt og deretter ut i et
finmasket nett av detaljer og løsningsforslag.
*Med” lean construction” menes metoder for enklere. raskere prosjektering
og bygging basert på produksjonsplanlegging etter just in time prinsipp, å
delegere beslutninger til det nivå der arbeid utføres, unngå ikke verdiskapende
aktiviteter etc.
Se www.byggekostnadsprogrammet.no eller www.lean.construction.no
oppdragsgiveren
Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse AY finnes
i to versjoner. Som trykket hefte i papir og
som et nettbasert dataprogram som man
kan linke seg til via Arkitektbedriftenes
hjemmesider.
En oppdragsgiver er den person eller juridiske enhet som kontraherer (inngår avtaler med) prosjekterende og utførende og er den som
betaler for utført arbeid. Vi bruker derfor betegnelsen oppdragsgiver i
veilederen.
Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt
og interiørarkitekt.
Mange oppfatter byggherre og tiltakshaver som andre begreper for
oppdragsgiver. Byggherre og tiltakshaver er imidlertid offentligrettslige begrep. Se faktarute.
1.3 Prosjektet
Før oppstart må prosjektet være definert. Prosjektet kan være alt fra
en utredning via reguleringsplan til et komplett bygg. Er det snakk
om et byggeprosjekt, starter prosessen som oftest med en programmeringsfase som kan omfatte nødvendige utredninger, utarbeidelse av
funksjonsprogram, byggeprogram osv.
Når prosjektet er definert må rammebetingelsene gjennomgås. I
rammebetingelsene inngår vurdering av ytre rammer som er bestemt
av forhold som ligger utenfor prosjektets myndighet eller påvirkning,
indre rammer som er prosjektrelaterte, og dermed påvirkelige, og
rammer som gjelder for de ulike tiltakene som er med i prosjektet.
Disse vil i hovedsak være kontraktsbestemte. Se kapitlene 5 og 6.
Deretter må oppdragsgiver velge en gjennomføringsstrategi. Begrepet gjennomføringsstrategi beskriver en fremgangsmåte for hvordan
et byggeprosjekt kan organiseres, ledes og gjennomføres. Måten
oppdragsgiver engasjerer seg i prosjektet på og hans valg av gjennomføringsstrategi vil ha betydning for det endelige produkt. Oppdragsgivers organisasjon må vurderes, anskaffelsesform må bestemmes og
kontraktstype velges. Valg av entrepriseform er også et av elementene
ved valg av gjennomføringsstrategi. Se kapitlene. 3, 4 og 5.
1.4 Partene
Uansett oppdragstype er oppdragsgiveren den primære beslutningstakeren i prosjektet og innehar de overordnede administrative, styrende
og besluttende funksjoner. For å gjøre de riktige valg, er han avhengig
av bistand i de ulike fasene av prosjektet. Det gjelder å velge samarbeidspartnere som i tillegg til rent faglig dyktighet kan levere et resultat som svarer til forventningene uten forsinkelser i prosjekterings- og
produksjonsfasen, og ikke minst som er med på å minske risikoen for
økonomiske overskridelser. Omfanget av oppdragsgivers egen organisasjon bør ligge på et nivå som står ift. prosjektets omfang (se kapittel 3).
–– Nettutgaven er tilgjengelig via Arkitektbedriftenes server og vil bli revidert jevnlig
arkitekten
Arkitekten kan ha en rolle i de fleste faser i byggeprosessen, fra programmering og myndighetsavklaring i tidligfasen, til å være Ansvarlig
for prosjektering og kontroll. Arkitekten vil også kunne inneha rollen
som prosjekteringsleder, prosjektleder, Ansvarlig søker og HMS-koordinator i prosjekteringsfasen (Jfr. Byggherreforskriften).
Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver
og bør kontraheres som en av de første rådgiverne til oppdragsgivers
organisasjon. Arkitektens styrke ligger i den kreative prosjektutviklingen. God arkitektur, funksjon og identitet er viktige verdiskapningsfaktorer for oppdragsgiver.
–– Papirutgaven vil bli oppdatert når det er
behov for å trykke nye opplag
Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og
interiørarkitekt.
Arkitekten kan ta på seg de ytelser som er definert i AY 2010.
1.5 oPPdragets faser
en tiltakshaver defineres som ”den person eller organisasjon
som tar initiativ til og har ansvar for gjennomføring av et byggeprosjekt”. tiltakshaver er den person som er ansvarlig i forhold
til offentlig byggesaksbehandling.
en byggherre er ”den som er entrepriserettslig ansvarlig
ovenfor de prosjekterende og de utførende”.
14
Et fullstendig byggeprosjekt gjennomløper flere faser. Hver fase består
av flere sekvenser av aktiviteter.
Aktivitetene som ligger innenfor hver av hovedfasene vil danne grunnlag for å gjøre avtale om oppdrag, og er beskrevet som ulike delytelser
i ytelsesbeskrivelser. Selv om aktivitetene er beskrevet i rekkefølge,
vil de ofte overlappe hverandre. Vi beskriver her et normalt og tilrådd
forløp for prosjektering. Inndelingen i faser kan tilpasses det enkelte
prosjektet og oppdragsgivers behov.
15
Dokumentet kan skrives ut som samlet
tekst eller i deler.
–– Enkeltkapitler (kapittel 2,3, 4 etc.) som
gir samlet oversikt over et tematisk
område
–– Delkapitler (to siffer) med beskrivelse
av enkeltoppgaver eller -ytelser som for
eksempel 3.4: prosjektleder, 6.2: skisse-
6
prosjekt etc. Tekstene kan lagres lokalt for
videre bearbeiding hos den enkelte bruker
–– Veiledende tekst er skrevet med normal
skrift
AY, Arkite
ktfaglig ytelse
sbeskrivelse
Utgave 2010
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
ktfaglig
AY, Arkite
e 2010
e Utgav
sbeskrivels
FASE) N
DNINGS
4 UTRSJEEKTFORBEREDELSER
(PRO
ytelse
4.1
4.1.1
4.1.2
72
72
73
ger
74
Utrednin
dninger
4.2
t om utre
3.1rivelseInnledning
74
42
Generel
4.2.1
lokaler
hetsbesk
e
end
74
Virksom
3.2ster loka
Oppdragsgivers
4.2.2
prosjektleder (PL)74av byggeprosjekt
g av eksi
ler
42
Vurderin
kede PLs generelle
r ytelser
øns
inge
3.2.1
av
4.2.3
g
liser
42
Vurderin
ige loka
ler for prosjektets overordnede
3.2.2
4.2.4
2.1
PLs ansvar
g av mul
75
Innlednin
Vurderin av tomt eller loka
g
4.2.5
2.1.1
rammer
og dokumenter
75
ing
44
Private ansk
Oppmål
4.2.6
affel
3.2.3 PL og 2.1.2
organisering
av
prosjektet
75
ser
45
Offentlige
ing
mer3.2.4
anskaffel
2.1.3
Etablere
rutiner
og prosjektplaner
20
45
Program
ser 76
Kont
raktstand
4.3
t
2.1.4ved Pros
3.2.5 PLs rolle
arde
kontrahering
78 og utførende
av
rådgivere
20
47
Generel
r
am
jektbeskr
4.3.1
3.2.6am PLs rolle i prosjekteringsfasen
ivelse
20
47
Byggeprogr rogr
2.2
4.3.2
nsp3.2.7 PLs rolle
79
Rammeb
i utførelsesfasen
ved overtakelse
20
Funksjo
48
etingog
else
4.3.3
rogram
ne
79
2.2.1
21
Utstyrsp
Prosjekte
4.3.4
3.3 erla
Oppdragsgivers
ts formål prosjektering
79
g 2.2.2
prosjektleder
(PLP)
49
und
Myn
ings
digh
21
etskrav
80
generelle ytelser
Beslutn 3.3.1 PLPs
2.2.3
49
Kostnads
4.4
t
ram
80
ansvar knyttet
til
overordnede
Generel 3.3.2
2.2.4
me
rPLPs
22
4.4.1
sanalyse rammer og Tids
ramme
dokumenter
Kostnad
2.2.5
50
22
Kvaletitet
4.4.2
me
80
prosjekt
PLPs
ved organisering av prosjektet
r foroppgaver
Tidsram 3.3.3 inge
50
22
sett
4.4.3
80
2.3ved kontrahering
3.3.4 PLP
Andre mål
51
Gjennom av rådgivere og utførende
23
4.4.4
føringsst
81
2.3.1
3.3.5g PLP
i prosjekteringsfasen
rategi
51
Organise
23
erin
ring
81
Organis
4.5
2.4 ll Ansk
t
81
Byggeledelse
Generel3.4 gsm
ode
53
affelsesf
23
4.5.1
førin 2.4.1
Private ansk ormer
Gjennom
23
4.5.2
affelser
2.4.2
3.5sjon Ansvarlig
kontrollerende
(ved søknad til 82
Offen
Organisa
ng
tlige
4.5.3
edvirkni
82
25
tillatelse
for tiltak ansk
etteraffel
PBL)
ser
53
2.5
Brukerm
Entr
4.5.4
82
eprisefo
3.5.1 e Hvem
25
utføre
uavhengig
53
2.5.1 skal
rmer kontroll
ttels Når
Utfø
83
relsesent
3.5.2
26
Iverkse
uavhengig
53
2.5.2skalTota
repriserutføres
de kontroll
4.6
t
eren
(Byg
erel
jekt
83
lentrfor
gherresty
Hovedoppgaver
Gen 3.5.3 g2.5.3
ansvarlig
kontrollerende
pros
eprie
r
rte entreprise54
28
4.6.1
erin av
Part e
Kontrah
r)
av utførendnering (samspill
gKoordinator,
28
4.6.2
skontrakt
3.6 erin2.6
54
Kontrah
er)
Tilbu SHA
29
4.6.3
Innledning dsmateriale, tilbu
start 2.6.1
54
Opp3.6.1
Tilbudsm
det
29
4.6.4
ateriale
3.6.2 2.6.2
Koordinator
i prosjekteringsfasen,
koordinator
Tilbudet
prosjektering
2.6.3
30
55
Inngåels(KP)
e av kont
3.6.3 Koordinator
i utførelsesfasen,
koordinator
30
rakt
2.7
Kont(KU)
utførelse
raktstype
31
55
2.7.1
Oppdragsrolle ved
3.6.4 Koordinators
avslutning av byggesaken
55 32
bekr
2.7.2
NS8401 Almi eftelse
nnelige
3.7
Prosjekteringsledelse
forkont
de rakts
prosjekterende (PRL)
prosjekte
56 34
ringsoppd
bestemm
3.7.12.7.3PRLs
generelle
elser for
ytelser rag
NS
56 34
8402 Almi
nnelige kont dokumenter
3.7.2 PRLrådg
og prosjektets
57 34
ivingsopp overordnede
raktsbest
2.7.4
drag
emm
3.7.3 PRLAvta
og ledo
organisering av prosjektet
elser for
57
kument jfr.
3.7.4
i prosjekteringsfasen
Bustadso
2.8 PRL
58 35
ppførings
Prosjektm
lovea (Buo
ateriale
2.8.1
fl.)
Tilleggsa
3.8
Ansvarlig
søker
35
vtaler(ved søknad om tillatelse
2.8.2
modellerPBL)
for3D
tiltaketter
60 35
2.8.3
Oppbevar ing, BIM-manager
3.8.1 Innledning
6036
ing av pros
2.9
3.8.2
Tiltakshavers
rolle ift. jektm
aterialet
Ansvarlig
søker
6136
Ansvarsf
orsik oppgaver i byggesaksprosessen
2.9.1 Ansvarlig
3.8.3
6137
og ansvar
Solidaransøkersring
for prosjekte
svar
2.9.2
Reklama
ringsfeil
3.9
sjonstid
Prosjekteringsgruppens
BIM – koordinator
65
37
2.10 Innledning
3.9.1
Oppfølgin
65
37
g av kont
2.10.1 Oppgavens
raktene ette
3.9.2
Kontrakts innhold
65
38
tyring
r kontrakt
2.10
3.9.3.2 Syst
Utarbeide
- manual
inngåels
66
em for BIM
e
avvik
2.10
38
.3 Tvist
3.9.4
Etblere
67
er forretningsrutiner og utveksling av modeller
2.10
38
.4 Over
3.9.5
Anbefalte
67
takelsenivåer for BIM i de ulike prosjektfasene
38
38
39
–– Anbefalte arbeidsoppgaver er markert
med fet skrift
–– Arkitektens tilleggsytelser og oppdragsgivers ytelser er markert med normal
skrift. Oppdragsgivers ytelser står i
tillegg i kursiv
Ved utskrift av enkeltdokumenter vil det
komme opp en mal for forside som kan fylles ut med ønsket informasjon om prosjekt,
oppdragsgiver, avsender etc. Malen vil opplyse om hvor teksten er hentet fra. Se mal
for forside som er gjengitt på neste side.
70
71
72
3 ADMINISTRATIVE
2 KONTR
YTELSER
AHE
AV ARKIT RING
EKT
ing
ppgaver
Innledn
arbeidso
sgivers
Oppdrag
gaver
ens opp
Arkitekt
18
69
40
41
68
19
En del av kapitlene inneholder aktuelle
linker og henvisninger for å lette arbeidet
for brukeren.
Alle brukere kan benytte linker som gir
tilgang til offentlige dokumenter som lover
og forskrifter.
Arkitektbedriftenes medlemmer kan i
tillegg benytte seg av linker til medlemsintern informasjon.
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
For hvert enkeltprosjekt bør man gjennomgå hvilke oppgaver som
skal utføres og hvilke faser disse oppgavene skal utføres i slik at man
har en beskrivelse tilpasset oppdraget.
Summen av problemstillinger som vil dukke opp og måtte løses vil
være tilnærmet den samme uansett fasedeling og gjennomføringsform. Som regel vil en gjennomført aktivitet eller fase danne grunnlag
for beslutning om hvorvidt prosjektet skal føres videre. En viktig oppgave for oppdragsgiver er derfor å klargjøre hvilke beslutningsprosesser
oppdragsgiver har til hensikt å gjennomføre på grunnlag av arkitektens
arbeid, og krav til innhold i de dokumentene som skal utarbeides i den
aktuelle aktivitet.
Dokumentet er redigert i to spalter
–– Hovedspalten inneholder bundet tekst
fra Arkitektbedriftene. Tekst kan ikke
fjernes, men grupper av anbefalte
arbeidsoppgaver som ikke skal inngå i
avtalen kan slås av ved å trykke på den
overskriften slik at teksten reduseres
fra fet til normal
Vellykkede prosjekter kan oftest føres tilbake til et godt samarbeid
mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører. En avklart
fordeling av roller og ansvar mellom partene er viktig. For hver fase
beskrives oppdragsgiver og arkitekts ansvar og roller. Det er hensiktsmessig at hver fase oppsummeres gjennom et avsluttende dokument
og at oppdragsgiver behandler, kommenterer og godkjenner dette før
arbeidet i neste fase starter opp.
Bruk av nye metoder innen prosjektering, som beskrevet i kap. 1.3,
påvirker prosessen, fasedelingen og ansvarsforhold mellom partene.
Utarbeiding av hovedtegninger, bygningsmessig detaljering, grunnlag
for kontrahering av utførende. Tilbuds-/anbudsprosess. Kontrahering
av utførende entreprenør. Søknad om igangsettingstillatelse.
Utførelsesfasen
Valg av produkter. Supplerende avklaringer. Oppfølging av byggeplass
og utførende. Mulige endringsmeldinger til rammesøknaden.
Overtakelse
Godkjenning av utført byggearbeid. Dokumentasjon av ferdige
løsninger med tegninger, drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Søknad om
ferdigattest. Bygget overleveres til byggherren som tar det i bruk.
Flere detaljerte spørsmål kan tas opp tidligere enn før, flere ulike
interesser kan få innsyn og påvirke prosjekteringen.
Vi oppfatter dette som argumenter for, og ikke mot, at prosjekter må
utvikles og beslutninger må tas i en rekkefølge som i hovedsak begynner med prinsipper og ender med detaljer. Behovet for en klar dokumentasjon av hvor man er i prosessen, hva man legger bak seg av
vurderinger og beslutninger og hva man nå skal fokusere på øker med
mengden informasjon som er tilgjengelig til enhver tid.
Utredningsfase
Hovedanalyser, program, valg av gjennomføringsmodell, kontrahering
av arkitekt og andre rådgivere, fremskaffelse av grunnlagsdokumenter
som reguleringsplan o.l.
1.6 PrOSjekteringSkOntrakter
Kontrakt kan inngås med arkitekt alene, arkitekt som totalrådgiver,
som del av en prosjekteringsgruppe, eller på oppdrag fra en totalentreprenør. Prosjekteringsgruppekontrakt kan inngås med gruppen som
helhet, eller en av gruppens deltakere som inngår kontrakt på vegne
av de andre partene. Denne bør da ha en formell fullmakt til å forplikte
de andre i gruppen.
Kontrahering av arkitekt omtales i kapittel 2.
Skisseprosjekt
–– Tilleggsytelser kan skrus på dersom de
skal være del av oppdraget. Teksten vil
da endres fra normal til fet
–– Oppdragsgivers ytelser kan ikke skrus
på, men man kan skrive inn en kommentar i spalten ut for oppgavene
Detaljprosjekt
Utvikling og valg av fysisk og funksjonelt konsept. Forhåndskonferanse
med kommunen.
Forprosjekt
Utvikling og valg av teknisk, funksjonell og fysisk struktur. Søknad om
rammetillatelse.
Utarbeiding av søknad om rammetillatelse er en aktivitet knyttet til
forprosjektet. Innsending av søknad bør helst skje etter at oppdragsgiver har behandlet og godkjent forprosjektet slik at nødvendige
justeringer kan innarbeides.
16
17
–– Den smale spalten er åpen og kan benyttes til kommentarer og henvisninger
knyttet til hvert enkelt oppdrag
7
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Eksempel på ferdig dokument:
AY, Arkitektfag
lig
Prosjekt 14303 ytelsesbeskrivelse
i byggekostnadspr
ogrammet
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse
Utgave 2010
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse
et
Prosjekt 14303 i byggekostnadsprogramm
AY, Arkitektfag
lig ytelsesbesk
rivelse Utgav
e 2010
og for de Prosjekterende (Prl)
ledelse
teringsrende
av de prosjekte
3.7 Prosjek
utpekes
sesfunksjon, at den som fyller rollen
jon.
• kontrollere
rendes organisas
av en prosess der kreative kunnat gjel
at rollen er knyttet til de prosjekte
Prosjekteringsledelse er ledelse
organisasjonsdiagram
ll, teknologisk
krav i plan- og
gjennomføringe dende
for
ler
samhand
l- å frembringe funksjone
bygningslovgivn
byggringslede
av jekt
skapsarbeidere
prosjekte
ring (PLP) er nenavdel
pros
ingen for
å få realisert et gitt bygget
at valg
priser har vanligvis totalentreprenøren
som
Mens funksjonen Prosjektleder prosjekte
jonnår
te løsninge
informas
detgjør det mulig
en deler identifisert og registre I totalentre
PRL
og estetisk
og behov
jonen
krav
r/pr
s
lsesfunks
prenøren
osje
ringslede
totalentre
rt,
kter
at
Prosjekte
er
samt er det naturlig
ings
dinator. Oppdrag
kravene
herrens organisasjon
verk.
ransen. Den/ grunnlaget er i samsvar sen. Her
sgiv
ringsleve
gen.
er
prosjekte
vil
og
sjekterin
jon
like
med utførelsen styrer detaljpro oppgavene
vel alltid ha
3.7ans
gjelder
av de prosjekterendes organisas • orga
Pro
blir utført. Roll
sje
vare
del av byggen
kteårin
er gsl
ringsgruppens
t (PLP)
for
nise
prosjekte
ring
tere
re kontrol
følg
en som
eder
e opp
ede
Prosjektl
tens vanl
kooprosjekte
atlse
larbeide
Mens
rdinator faller
de som fyller funksjonen skal represen
igefunksjone
del de Prosjekte
en for
t i prosjektet
oppgavern ifm.
orgatrolldokume
jonen PRL
byggherrens
ift. ntas
lsesfunks
utenom
program,
ringslede
jekterin
med oppbygging
rende (Prl)
ProsjektePros
er pros
jon et
heresherrens
gsle
jon og rapporte
tek- Den/
delsearki
med egeorganisas
forslag til løsninger på byggherrens for deta
gso
er lede
av konppd
ledelse av ringsrutiner
n avtale. En slik jekterin
lse
ringsleve
skaog
administr
og
prosjekte
psa
faglig og ljko
bør konransen.
jon
rbeirag
ntroll,ativ
, sjekklister til
dere
avtale for
prosjekt
rendes organisas
tra- pensav en prosess der kreative
varslingsrut
prosjekte
sam
de
av
nisasjon. Funksjonen dekker både
erin
han
kon
g,
dler
sjektbru
traherin
koordinator utfø skal represen
kunnringsgrup
for å frembrin
k
kttrinnet og detaljpro iner og avviksbeha
sgenerelleytelser
grma
tere
este
av koo
3.7.3Prl
tiskprosjekte
• forprosje
nrelse og og
rdin
kontrollere
ge funksjonell,
info
utar
funksjone
ator
ndli
fyller
beid
som
de
ng
prosjekteringen på hhv skisse- og
sjon
bygg
et
av Stan
at tilta
som gjør
orgablant
stille ens
teknologisk
”den
ketbeste
byggherr
dardsammen
tere
verkprogram,
ringen,
repr
er i sam
det mulig å få
represen
Norpå
. herrens ift.
prosjekte
n bør
esentanens
for
ge.
byggherr
funksjone
planer
svar
s
i
fyller
plan
t
som
løsninger
utarbeide
er
til
med
Den
det
real
at
og
forslag
trinnet.
isert et gitt bygg
• påse
bygning
øyne.
slov
nes
giver. dekker både faglig og administrativ ledelse av
en og melde fra krav gitt med hjemmel
ringsfage
Plan for HMS
av oppdrags
avvik som
skaFunksjon
og sørge for at de blir godkjent
nisasjon.
til ansvarlige
likemenn/kvinner” sett med alle prosjekte
l utarbeiden
avdekkes
Mens funksjon
og detaljprosjektes
foretak. Om disse
kttrinnet
av
og gjøres kjen ringen
opp
forprosje
en
og
drag
Pros
skissekunne
å
hhv
for
på
sgiver, være lett
jektleder blant
t på trenger
ppen
prosjekte
ringsgru
• pås gaver fordrer flerfaglige bidrag
prosjektering
ids-/ byggepla herr
ens organisa
”den
tilgj
tere
engbeste
og § 8 . PlanensDenarbe
• påse at all informasjon prosjekte
elig
(PLP) er en del
n bør
sjon
ssen
Alle søknadspliktige prosjekteringsoppe at avvik blir krav
fyller funksjone
er
som
. Serepresen
Pros
at slik
Byggherref
trinnet. rform
ommel
jekteringsledels
av byggav de
stiller lukket,
de fra til Ansvarl
ål er
god måte foreligge
en
loven
lukk
på
øyne.
pros
bygnings
orsk
nes
bes
es
og
oppgaven
jekt
Plankrev
av
ringsfage
rifte
es.
besvare
det
eren
esfu
prosjekte
n §7
i Byggherreforsk
ansvarligeifore
nks
des
ig søker om de
som må koordiner
prosjeklikemenn/kvinner” sett medetalle
de
tak og melde
ulike aktørene
riften §9.organisasjon og prosjekterin jonen PRL en del
ikke
avvi
teres.
kenDe
e ikke
ansvar for å innkalle eller koordi- som fyller funk
fra til kommun
lukkes i tiltakrever
sjonflerfaglig
koordinering skal kunne dokumen
gsleveransen.
en skal repr
e bidrag
• lede og referere møter PRL har
ket
en om
forslag til
esentere pros
Den/
gaver
å ivareta dette. I tillegg
løsnfordrer
inger på bygg at slik
• for
gjennomføre
Alle søknadspliktige prosjekteringsopp
teringsprosessen skal ha rutiner
nere
herrens program jekteringsgruppens
sine forslag,
3.6.2Koordi
kontroler
stiller krav om
sjon. loven
rende samordn
bygnings
l av
Funksjo
es. Plan- og nisa
tegninger, bere
, ift. byggherr
koordiner
mårip
nen
henhold til kon
somnato
mange oppdragsgivere at de prosjekte
rosjekte
dek
ker
prosjeki
ens orgagnin
ring
båd
aktørene
pros
sfas
ger
ulike
e faglig og adm
trollplanen
Degen
jekt
en,kooteres.
og beskrivelse
oppdragsgiver.
rdinerin
I følge bygg
ing skal kunne dokumen
ator
på
inistrativ lede
koordiner
hhv
krav og henvendelser overfor •
ri
pro
skis
sjek
herr
krever
seteri
tillegg
I
efor
lse av
trinfor
ng(KP)og forprosjektt
påse at tverrfag
skriftenskal
net.åDen
ivareta
rutiner
skalha
somdette.
koordinnededok
rinnet og deta
osessen
bygg
samfyller funk
lig kontrol
prenør
teringspr
herr
ator
umenter
allerede
n, eller en totalentre
sjonforslag,
i sin
ljprosjekter sine
er gjennomført
likeen
en bør represe
orga
samordn
område
men
på et givere
rende
nisa
prosjekte
n/kv
3.7.4 Prlogprosjektetsoverord
tidlig stad
sjon ha
r med grensesn litet
at de
Ved enkle oppgaver ivaretar arkitekte
inne
forprosjekts
og dokumenter
ntere ”den bes
oppdrags
r” sett
oppstår
ium
mange
, fortrinngiver.
medenalle pros
ittansvar
tadi
eller
te blant
viss størrelse eller kompleks
t på
svis allerede
mangler
Dett
.
tileatkan
bidra
jekteringsfagen
og et.
oppdrags
ter
overfor
ordningen. For oppgaver av en
dokumen
lser
vær
• ved avvik:går ut over de faglige prosjekunder
e byggAlle
tekten,
krav
es øyne.
herrsøk
• gjennomgå alle styrende arki
speog
ensnad
som Registrere avvi
sielhenvende
repr
t hvis han har
spli
ese
ktig
ntan
e
et koordinerings- og ledelsesbehov
k fra rammet
pros
t
elle
en
rolle
samjekt
i plan- og byg
r
av rådgiverne
eringsoppgaver
narkitekte
som må
totalentreprenør
uklarheter avklares
illatelsen, gen
eller
prosn,
ningsloven med
koo
jekt
menoppgaver
ivaretar
rdin
erinen
fordrer flerfagli
er at en pros
eres
gsle PlanHvis
erelle krav
enkle
Ved
teringskontraktene.
dokuSHA setter
forskrifter, og
tiltak
jektert
- og bygn
itet oppstår
ge bidrag
innei de styrende
kompleks
kooviss
e, ska
seg
eller. der.
løsn
rdining
ingsloven still
størrelse
l dett
erinkan
foreta nødven
faggruppene-far
av en
g ska
oppgaver
med
Fordes
n.mel
l kun
er krav om at
føre
ordninge
til koordin
neslik
dige • påse at de ulike
i et forslagfor
dok
prosjekumenter
faglige
de
ator
terin
slik
ut over
tilsitt
går
(KP
gspsom
es. De ulike aktø
SHAarbeid
• koordinere
ehov
)rose
somssen
-planingsledelsesb
og kom
inna
mentene og legger dem til grunn et
for den
ska
rbeil der
koordiner
grensesnitt mot
rene i prosjekha ruti
dett
men
ner
e for å ivareta
man
de
bygg
ge
andre Ansvarl
opp
epla
bidra til å koo
drag
.
ssen
Utpeking avteringsko
dette. I tillegg
sgiv
ntraktene
. ere at de pros
ig kontrollere
rdinere kontrol
e
koordinator
krev
krav
er
jekt
nde, og
og
eren
len der det er
skje
hen
3.7.2Prlrollenift.deprosjekterend
lerende.
de samordner
r i hht. Bygghe
vendelser over
nering i prosjekt
flere Ansvarl
sine forslag,
rref
for
SE
proopp
orsk
av
erin
del
en
drag
er
EL
rifte
gsfa
ig
og
kon
sgiv
ringen
IV
n § 13. Koordisen utføres i hht.
trolprosjekte
er.
KR
osjektet
r leder selve
• utar
VedByg
Prosjekte
enkghe
beide konsom de prosjekterende har
3.7.5 Prlogorganiseringavpr
le opp
SESBESringslede
rrefgave
orskrrifte
ivarnetar
og - gkontrakte
§14arki
IG YTELsjekteringsorganisasjonen dl
. tekten, elle
nr: 2 n trolldokumentas
ordn
jon,
GL
inge
eg
fors
ulike
FA
de
n.
lag til kontrol
For oppgaver
r en totalentrepr
Ve• gjennomeføre
bidrag og forslag fra
PRL skal:
lskjema
av en viss stør
KITEKT
en. PRL skal koordiner
enør samdokumentko
et koordinerin
med byggherr
relse eller kom
ogllsamlede
11
3.6.3Koordinato
de
ntro
G AV AR
gs- og ledelses
det overordne
føsjoner (48har 01)
på nye tegninge
for gjennom
pleksitet oppstår
ytelser
planer
enestfør
riu
: 21.05.20rlige. Fagansvarlig arkitekt
s generelle
UTDRA
behov som går
Prl
teringskontrakte
3.7.1
de ulike faggrupp
r og tegnings
else
sfasen,koo
ut over de fagl
Vår datofagansva
revi- • samle og koordinere Det
ytelsene.
rdinatorutfø ne.
faglige
ige prosjeker ikke riktig
ved avvi
ansvar for kvaliteten i de •
e(Kog
ringen
k: Informere
U) er en del av proring av egne arbeider
at arkiringslede
selve prosjekterels
leder
r
tekt
4.1
Ans
en
Prosjekte
er
varl
rolle
n:
koo
ig søk
jo
n bør leggesutføres
avhengig
rdinsom
søknad
vekt
ator for utførels
er dersom end
flere personer
og den
som de prosjekterende har
ellerring
n en.
en end
avom
til en gsorganis
AY vers
som skal
asjonen og - kontrakte
i når,
oppdrag
ringene krever
, evt. dispens
Prosjekteringsledelsen kan bestå
Den
eksemp
sgiv
• prioritere hvilke oppgaver
ne fra de ulike
asjon (fravik)
el hovesjekterin
orga
forslag
nisasjon
dentreprenør.en. PRL ers
e bidrag
koordiner
eller tilogfor
byggherr Ved totaskal
av prosjektets størrelse.
uanpgaver
skal legges på enkeltop
sett ha rollemed
lentrepr
overordnede og samlede
detdrag
iser bør
n i egenrlige.
haropp
arkitekt
geri
organisa
Fagansva
ringen
fagansva
sgiver
sjon. rlig
:Lom Ba
mer fro prosjekte
kontrakter med oppdragsgiver er
program
vn
3.7.
separate
av
har
bruk
1
rende
na
avklare
•
prosjekte
ytelsene.
Prl
kt
de
m
Om
faglige
Koordinator i ansvar for kvaliteten i de
s generelle ytel
Lo
ringskoordiProsje
avteen4,Prosjekte
utfø
24, Lom
ga
ivaretas
ser
ring
e
rels
kan
og
m
prosjekte
at
esfa
ig
faglig
rent
Lo
tverrfagl
sg
sen
ingen
for
e:
rutiner
koordiner
skal føre Pros
ogold
forh
beck
ress
en løpe
til HMS Risikofo
• etablere områder for
Adhar
3.6Koo
jektnde
eller flere personer avhengig
felles kontrakt med oppdragsgiver
en ovur
e: Sten
ennat
avrisik
erin
kan bestå
gsle
rdi
rhol
der
dering
d skal lsen
nator. Om de prosjekterende
or,
lede
Adress
Prosjekte
hht. Bygghesamarbe
ikring
r selv
bes
i e prosjekt
kvalitetss
4 (generalrådgiver.eller
id ogringslede
kriv
32SHa
sjekes og gso
med
568iver)
totalrådg
eringen og er
riften § 8.
deleisas
rgan
• etablere rutiner for tverrfaglig rreforsk
r bygg
ts størrelse. terin
(gruppekontrakt eller at en er
joneherr
av prosjekte
en del av proTel: 426
tre
n ogen- ikontrak
De
peleder.
med
e
ringsgrup
bygg
un
prosjekte
ten som
herren. PRL ska
er de prosjekteren
Komm
giver
gruppekontrakt, utgår) utpekes en
r med
l koooppdrags
rdinere bidr
de har
R: Lom
separate
har nsva
rlige.kontrakte
i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekte
agdiOm de prosjekterende faga
og forslag fra
Fagans
3.6.1in
GSGIVE
kan sammenfattes
rollene
ringskoor
RA
varl
nled
Prosjekte
ig
en
av
PD
firmaer
ning
arki
de ulike
rende
ivaretas
ans
kan
tekt
OP
og for kvalitete
n
de prosjekte
har det over-ordn
3.6.4Ko
koordineringen rent fagligvar
gsfasen
r utpekes av totalrådgiveren eller
ordi
lle Brøy
n
sjekterin
oppdrags
ringslede
i
ede
nato
med
de
Ka
Prlipro
fagl
kontrakt
og samlede
rsr
3.7.6
n:
felles
defineres
ige ytelsene.
olle
Her omtales rolle
ntrakt
rende har én
vedavsde
gruppeko89
prosjekte
”. Ved
tperso
Dersom
D, Oslo
lutn
nator. idet
ing
at:
n som
for
avb
Disse
sørge
te
som deres ” fremste blant likemenn
skal
Pros
peleder.
ygg
Kontak
koo
Det
ga
oppesa
jekterin
rdinator
ringsarbe
er ikke regi
kendelsenringsgrup
prosjekte
et styre
engsle
lder velger
etterfor
som
ontrakt) utpekes
Baogså
stre
Byggherreforsk
Prosjekteringsledelse ift. prosjekte
(gruppek
e firmaene
rt form
giver
kan
sse:
bestå avr. en
elle plik
Prosjekte
mandatet av de deltakend
En mer
av pros
ringslede
riften.
Adre
ter i fattes
Prosjekte
deta
jektn
eller flere pers
den
begrepet
ets
ljert
gruppestyret
nei dele
eller
iver
bes
, tidsplan
rels
kan sammen
kriv
til totalrådg
program
erens
rollene
avstør
e.ken som deres ” fremste
oner avhengig
innenfor
bygg
å levere
4 av oppgaven vil
esa
gaven. PRL rapporterAY
8 32else
.
elektron42
• prosjekteringsgruppen klarer
bli utar
6 56utga
de prosjekterende firmaer
ringsleder utpekes avOm
ve fra årsskifte ringsopp
- beidet og lagt inn i
Tel: iske
de prosjekteren
mandatet av de deltadefineres
t 2010/11
ha et helhetssyn på prosjekte
og økonomisk ramme
ntrakt
må
de
n
gruppeko
har
funksjone
Ved
”.
fyller
AS
sep
som
likemenn
Den
arat
Opp
blant
dragsgiver erde ulike fagenes bidrag på en
rdineringen rent for oppgaven.ePRL
kontrak
rapporteeller
ringkoo
ter med oppdrag
lles Bygg
prosjekte
styre
i
et
ege
eder
Ka
integrere
å
fagl
velger
til
nsk
prosjektl
også
stand
ens
R:
i
ig
som
ap
være
og
byggherr
og
av byggherrens
sgiver er
DE
kan ivaretas av
gaven,
helse og arbe
kende firmaenedetaljpro
nator.sjekte• sammen med
krav
Dersomyret.
e ans
isere byggherr
TILLBY
idsm
en Prosjekterin
varlig for els
de prosjekteren
kommun
et plan for
iljø på enh
de kunne
e.erhet,
lle
ver omsette
gskoordikreativ måte. Samtidig
gulemå
de har én felle
rer til totalrådgiver eller
giver gruppest
illat sikk
totalentreprenør utarbeide en overordn
Lars Bi
rt i forskrift Om
til
porærdisse
(gruppekontrak
metss.
pen ogtem
s kon- trakt med
ramepla
sikkerhe
tperson:
til prosjekteringsgrup
t) utpekes prosjekte
etspla
ombygg
dertei er ret, hels
oppdragsad
ringsopp
og behov i programm
legg
rollene
ringen
Kontak
kn
e og
- e inkluDett
n på en prosjekt
Søde
sser
prosjekte
arbe
helhetssy
etmen
3.7ProSjeKte
med
eringsgruppeled
må ha
sam
, Bygghe
ikk
n kan
idsm
i samarbe
funksjone
, 6.5
iljø på byggeplaner
ktid
som fyller
rref
fattes i begrepe
Den
orsk
nkt er
bemansje
rin
er. Disse
en
detaljert
rifteøk
puang
på
gSl
en
aktøreroger– ifølg
prosjekteringsstrategier
ringsled
og anbidrag
n.neEng
rpro
enige
edeom
bli
fagenes
t
rende
Pros
ulike
lSe
Fo
de
er
prosjekte
for
jekt
utpe
de
integrere
sbyg
å
med
til
str
6.4
e
erin
deProSjeKte kes av de pros
den nyee.Byg
gherrer, dvs.
er
• sammen
gaven, og være i stand
anse,
jektbyggherr
ens krav gsleder. Prosjekteprivate
som
rende.
blant likede
alt Ov gherreforskriften
ren
erende firm
de(Prlisere
slik
konfi er
kommun
et tilfe
ds
kunne
yre sp
må men
)
aer som dere
n”. Ved
fritatt fra dett
nings- og aktivitetsplan
i høller
er overført til
gruppek
kreativ måte. Samtidig
Forhån oppm
:
s ” fremste
e ansvaret
disse til
ontr
angit
de forskjellige
omsette
ogakt
drag
de
pen
i de ulike fasene.
definere
godt
ringsgrup
ettilfirm
sjekt, 6.3ens
bliret
ulikerkarakter
aene som
prosjekte
ppen ken
s omfang
kontraherer
s mandatet av
profesjonelle
ringsgru
legg so vil hasgiv
i programm
eproFunksjon
at prosjekte
også velger etde prosjekte
forning
og behov
. Tilinnhold
1innled
.
ge tiltak
rende.
aktørene
de delt
Tilbudet
rer til og –lråd
• gjøre nødvendi3.7.
d med styre for opp
6.2 Skiss
lepunkt
planer
giveri samarbei
gaven. PRL rapp anerelt,
er møter ol.
ringsstrategiertota
eller gruppes
rende
Oppdragvisgiv
med ku
prosjekte
Ge
t
prosjekte
de
at
team
i
ke
de
unkt
6.1
fungeren
er
tyre
orteer, som regel
Prosjekteringsle
m
t.
sen tar utgangsp
tsatte lAvsnitt
I denne beskrivelå
ru
ved en
pgaver
fo
bygg
ringslede
dels
Den
ll
utfø
op
prosjekte
herr
e
ta
som
er
har
re
de
te
at
ens
lede
koo
An
fyller funksjon
for seg,
representant,
lse av en pros
skapsarbeidere
eringen selvteelle
ring.
Relevan
kontrahert samlet eller hver rdin
en
kan
ess
må
jek
der
velg
sam
ha
gave
r
os
å
krea
e
et
han
sett
n, og være i stan
helhetssyn på
pr
57
dler for å frem
tive kunne bort oppgave
og estetisk info
prosjekteringso
bud om
tilbu54det.
brin
d til å
ne til en koor-9-27
rmasjon som
grere de ulike
kreage
sjon
n for til
pptiv funk
ell,tidig
måte.
teknologinte
gjør det mul
verk.
Sam
fagenes bidrag
t 2010-0
til grun
isk
er
56
ge
må
ig
vid
å
de
få
leg
re
på en
og behov real
å
iser
Sist
t et gitt bygg-kunne kommunisere
i prog
t:
ønsker
ram
2010
byggherrens
Friteks
gsgiver
jekteringsgrupp
prosjekteringsst met til pros
utgave
krav
oppdra
56
en og omsette
rategier og – plan
ytelser
disse til
er i samarbeid
Tilleggs
med
56
de prosjekterend
e.
AVTALE
OM A
LSER
IVE YTE
TRAT
DMINIS
55
Forside
Delkapittel 3.6
Delkapittel 3.7
8
AY, Arkitektfag
lig ytelsesbesk
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse
Prosjekt 14303 i byggekostnadsprogrammet
AY, Arkitektfag
lig
Prosjekt 14303 ytelsesbeskrivelse
i byggekostnadspr
ogrammet
6.1 Innledning
eller
er.
arkitekt
Kapittelet beskriver den trinnvise utviklingen av en prosjekteringsopp
gave
mmerog er basert på introduksjonen fra Kapittel 1. 2 Oppdragets faser.
nede ra
verord
kspro- om prosjektering
nlag
(o
ta
un
g
til
Avtaler
,
gr
lin
kan inngås for en og en fase, eller som en
an
ealutvik hold, topografi
m
rede pl
ar
ut
r
–
fo
gjennomgående
1
kontrakt. Velger oppdragsgiver å skifte prosjekterende
mer
del
eiefor
ste ram
laner,
at søknad om rammetillatelse er sendt, må ansvarsforholdene
diskulegge fa s kommunep
retter
tt den 5. juni
s unde avklares
• kart
ak f ek
n sette
parter) og det må søkes om endring av ansvarlig prosjekterende hos
og vedt etc.)
ntet har ansvar
rørtekommunen.
nere ka
er
(som se bisjoner til be
er
væ
m
gramm
rtementet har
m
nå
am
g og
riable ra
sser og
utviklin Innholdet
r, i de enkelte
sloven bygger på
legge va ulike intere
fasene kan defineres videre eller strammere enn
stedets
trukture
• kart
er kun
yttet til
runder
, grønts
- omhandl
sjon, he
lyser kn
, byrom a etc.) vi gjør i denne fremstillingen. En del oppgaver kan flyttes mellom faseruktur
edsana
sne og
tilpdels mellom partene, men uansett må de gjennomføres i løpet
kalklim
føre st ebyggelsesst
lo
m
re
,
lg
no
afi
ea
gr
de ar
• gjen situasjon (b
av den
go
yse overordsamlede
,
ld, topo
prosessen.
e
Ved mindre prosjekteringsoppdrag kan det
ps
ho
nn
ho
e
or
-s
d (fi
er fra
fikkf
rend
være ønskelig
sbistan
er, work
å få alle premisser på bordet fra starten for å spare tid
r
iljø, tra
– proses (SWOT-analys grunnlag fo
ringsplaner. For
kulturm
og kostnader i prosjekteringsprosessen. Ved større oppdrag er det
y
r, del 1
e et
er, dvs
ofte
tsstudie mer) - verktø ten er å skap
he
vunale plan
ig
ul
ønskelig
m
å
holde
ik
et antall beslutninger åpne så lenge som mulig for å la
• m
gitte ra
or hens
nkonen
løsninger
innenfor charetter), hv
m desig og alternativer modnes og unngå unødvendige omarbeidinger.
no
r/
vedta bibliotek der
evt. gjen Som eksempel holder sykehusprosjekter
idésmie planarbeider
et
den detaljerte programmerintudier,
om tits
ep
le
ns
el
am rivelser som
gen åpen til forprosjekt er gjennomført, og legger inn en egen fase
form
l 2 – ko
besk
g
for
udier, de
oppdra
skal
planlegging og innpassing av utstyr før detaljprosjekt påbegynnes.
ighetsst r parallelle
e ment at man
• mul
ser elle
kurran
Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et bibliotek
der
,
brukeren
dighet
er
anmyn henter ut og setter sammen de ytelser og beskrivelser som
elle plan
ntral plpasser til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke
l og se
ment at man skal
ide form
er (loka parter)
utarbe
henvise
ng
til
AY
i
sin
helhet.
ni
et
del 2 –
e
ts
anforu øvrige berørt
legge pl
omne
• kart ssegrupper og
ere innk
intere
m
og vurd
progra
beider
egging_plan-_og_
planar
6.1.1 Oppdragsgivers
ide plan
rt
rolle i prosjekteringsprosessen
be
ta
ar
forps
• ut
rsle op
ere plan
va
st
å
ju
.
og
kan selv fylle rollen som byggherre og tiltakshaver, eller
rterOppdragsgiver
and ifm
• bist
ulike pa delegere ansvar
ader
tillaen
prosjektorganisasjon som beskrevet i AY kapittel
og med
g
al
merkn
di
rs
,
er
l
planfokapittel av AY
knadepl
3.2- st
3.6tilI dette
ANeNs plANde
mermUN
utka
ndleKOm
, vern og utfor- brukes begrepet oppdragsgiver som felles
ellerelse
r for brukfor
e)emm
benevnelse
• beha5.3
ansvaret
som
e- ligger i oppdragsgivers organisasjon.
best
mmun
kart
deler (kom
o komed
år av sl
- mun
slaget
n best
Plandelean
isse (Ofysiske omgivelser for hele eller
, bestem
skler
pl area
og
ed kart
e
else
id
m
av
riv
g
be
la
sk
ming
de be
) kommunen. lig planfors
• utar nitiativav
elog
se
lan)
de
emm
ni
best
en
rivel6.1.1.1
(pladelp
amfunn lse
kartet, ogdokumenter
beskavm
arbeide
erkes påStyrende
g ogskal
oner
uttale
dnin
ifm. åålutog ns
ynss
å giotpr
utre
and lform
p/2007-2008/
ve hens
lene.Oppgaver som oppdragsgiver må
ubl/
• bistArea
er kan true
konsek
bruken av area
forberede før prosjekteringsstart
r,
for
&
ghetonte
se
mer
t.
el
ram
ling
nts=
ge
gir
m ser
utvik
eofc
rsla
ekraftig
er omtalt
AY kap.4.
Der
omtales
siktig,ibær
der til fo til MD
sikre en lang
ene i også arkitektrådgiving knyttet til de
surs
es
samme oppgavene.
rmiljøres
være med på å
Ved
oppstart av prosjekteringsarbeidet forutsettes
natur- og kultu
en send
Plandelen skal
g.-Der det
endi
munens areal-, det atljert
ar kom
nødv
kom
oppdragsgiver
dt
av
enn
g
overleverer
ve
følgende
em
ltnin
dokumenter:
et
deta
yr
og forva
mer
best en - for
med
kommun
en skal ikke være
.
nkarrt av
i dele
lseralter
la
ken
N
lp
kommunen. Plan
give
behovsanalyse,
ar–ea
splAdeta
Et es nativ
virksomhetsbeskr
e om
ljering avtaarea
rtlbru
ivelse, avklaring av lokalisering,
Ngmer
planer.
edel
id
fysisk
v for
leRI
dedetljelageslekom
beavsn
beho
ogmun
et
ergU
r tilstandsrapport
utar
av
itt).
n
kan
ea
år
for
r
evt.
re
5.4 Re
ka
ar
st
tede
sene
be
forantetts
ering
, men(se
ing av åderegul
mpel pl
ekse
estyret
utform
være omr
lerings edel
og kan
gukom
gg/BOBY/
plan
mun , vern
kommun – bygninger som skal benyttes
En retil
f
dtas av
for bruk
savtaler_bm2.pd
til gjen
melser gsplan skal ve te.
latelse r
rå– foreløpig
(med funksjons- og romprogram samt
t gis til byggeprogram
gi
gulerin ntlige og priva
er på om r
de
r
Re
an
fø
pl
an
att plan
beskrivelse
ed
en
krav pl
tilan
bygningen)
av offe
men ha
ringspl rbeid
er. Vedt av
m
de
le
m
sa
bå
so
gu
e
r
re
kå
unen
ligge
ning,
leggsa– styrende
de vil
dokumenter knyttet til overordnede målsettinger for prol betyd
ltid fore bygge- og an
ing på
nasjona legging av
t skal al
re
t utbygg sjektet, økonomi, fremdrift
ør
De
jen
st
dk
av
an
og gjennomføringsmodell
g
få go
mmuging, pl ing byer og
nomførin unnlag for å
m er ko
kr
eigr
– plan
lering so tter fle
for
der om
avre
brukermedvirknin
g og egen virksomhet i
juridisk
ging.
deregu organisering
fa
t
lanleg
re områ prosjektet
lingsdel og en
som om ivate og rette
r
setter.
onephand
væ
st
de
n
med
fa
rå
te
oner
om
ynssre
n en
et handog hens
være pr
er kaål
lform
Area
plan
ig og inneholde
lere stør normalt vil ål og hensynssoner.
5.3.1
lerings
lform
m
neste
r å regu es
area
gu
fire
so
fo
om
de
soy
g
Re
for
mell
syns
in
tø
en
sdel
skill
uler
verket skaltadet
rmålene. Hen
eg
plankart
ns plan
nePå
det
r del erljrde tradisjonelle arealbruksfo
ellermå
bruke arealet til
merksfo
taner
domlbru
må ta når vi skal
enArea
rt, fastse
o for flom og ras,
hvilke hensyn vi
98
r oppsta tjeness. hensyn til risik
ner sier noe om
erunde
er
til i planen. F.ek
ut
ov
lagt
t
er
det
sik
formål
elskal
en overdan plan
er ts
en
tt
konsul
om hvor
private
og avklaring
rramedvirkning
skaper
DELKAPITTEL 5.3
rivelse Utgav
e 2010
6.1 Innlednin
g
6.1 Innlednin
g
Kapittelet bes
kriver den trin
nvise utviklingen
gave og er bas
av en prosjekt
ert på introduk
erin
sjonen fra Kap
ittel 1. 2 Oppdrag gsoppAvtaler om pros
ets faser.
jektering kan
inngås for en
gjennomgående
og en fase, elle
kon
trak
Kapette
t.
Velger oppdrag
r som en
ittelretatbes
søkkriv
erom
sgiver å skifte
nad
den
trin
ram
nvis
metillat
gave
e utvi
prosjekterende
ogares
klin
avkl
else
er bas
ergen
av
sen
ogert
en
dt,
detpå
pros
intro
må
må
jekt
ans
duk
søkes om
erin
vars
sjonend
gso
forh
en fra
ppolde
kommunen.
ringKap
ne
av ittel
ansvarl
1. 2igOpp
Avtaler om
drag
pros
jektets
fase
prosjektering
eren
der.hos
kan inngås for
gjenInnh
nomolde
gåetnde
en og en fase
i dekon
enktrak
, eller som en
eltet.fase
Velg
erkan
ettevir gjør
oppdefi
ne
at søk
drag
sgivservide
nadne
nere
i den
om
å
skif
ram
frem
te
re
met
ellepros
still
illat
jekt
r stra
inge
avklne
eren
n.else
mm
ares
er sen
En del
erede
og og
enn
det må
oppdt,
til dels
må
gave
ansvars
r kan
melsøk
lomespart
forh
omene
flyttes
end
olde
kom
mel
ring av
ne fase
, men
lom
avmun
ans
denen.
uan
varl
samlede pros
sett
ig de
pros
må
jekterende hos gjen
essen. Ved min
være ønskelig
s i løpet
dre prosjekterin nomføre
å få alle prem
Innholde
gsoppdrag kan
t i de enkelte
isse
og kost
r
på
det
bordet fra star
ne
er i prosfase
vi gjør i dennad
definere
ten
erinkan
å spa tid
gsprose
fremstilljekt
øns
eller strafor
ssens. vide
ingen. En
gne
å hold
Vedre
mmere re
stør
ne og tilkeli
e et anta
del opp
re oppdrag
enn
dels mel
ll beslutn
er det
løsninge
lom part
ingegave
flyttes mel
ofte
r åpnr ekan
r og alte
ene, men
så leng
av den sam
rnativer
fasee som lom
modnesuan
mulig
de gjennom
For ekselede
for å la
ogsett
essen. Ved
unnmå
mpepros
gå unø
føre
l
hold
være øns
s
min
dven
i
løpe
er
dre
dige
syke
t
prosjekteringso
kelig å få alle
omarbeidinger.
husprosjekt
gen åpe
ppdrag
n til forprosjprem
den detaljert
og kostnad
r på border
det
ekt erisse
e prog kan mer
gjen
fra starten
i prosjekterin
plan er
førtet
infor å sparam
, og
ing
gsprosenom
legg inn
ønskeliglegg
innp
tid
ssen. Ved
en egenrefase
ng av
å holdeog
størreer
utst
et antaassi
yr før deta
ll beslutn
ljpro oppdrag
det oftefor
løsnYtel
inger åpn
inge
t påber
r og
egyn
e så lengsjek
sen
altekrev
e bes
nes
rnatet
e
iver
som
mod
mulig for å. la
i dette nes
Som
og unn
kapittel
ekse
drag
gåmen
et er
. I mpe
unøtdven
den ldigi
hold
er
dige
bruk
tale
syke
oma
t som
versjone
huspros
gensam
etrbei
ding
norm
n avjekt
åpemen
er.per den
n til forp
AY kan
alop
deta
bruk
rosjser
de ytel
ljert
ektog
eren
e prog
er bes
hen
gjenkriv
ram
ter ut
nom
planget.
førtr,som
ogmer
leggDet
else
settinog legg
ing er
e
ogsåle
innpdes
paser
inn
assiikke
ser
ng av
tilen
detege
n fase
utst
aktu
men
elle opp
for drat yr
at før
deta
man
skaljpro
sjek
l hen
t påb
Ytelsene beskrev
vise
egyn
til AY
neshelh
i sin
. et.
et i dette kapittel
brukeren hen
et er ment bruk
ter ut og setter
t som et bibliote
sammen de ytel
pas6.1.
k der
ser 1til det
Opp
aktu
ser og beskriv
draelle
gsgopp
iverdrag
s roll
elser som
et.e Det
henvise til AY
i pros
erjekt
såleerin
desgsp
i sin helhet.
ikke
Oppdragsgiv
rose
men
sse
t at
n man skal
er kan selv fylle
rollen som bygg
delegere ansvar
herre og tiltaksh
til en prosjekt
aver, eller
organisasjon
3.2- 3.6 I dett
som beskrevet
e kapittel av AY
i AY kapittel
brukes begrepe
6.1.ben
1 evne
Opplse
drafor
t oppdragsgiv
gsgans
vare
iver
t som
s roll
er som felles
e i pros
ligger
i opp
jekt
erindrag
gsprose
sgivers
Oppdragsgiver
sseorga
n nisasjon.
kan selv fylle
rollen som bygg
delegere ansvar
herre og tiltaksh
til en prosjekt
aver, eller
organisasjon
3.2-6.1.
3.61.1
I dett
Styr
som beskrevet
e kap
endittel
e dok
avume
AY bruk
i AY kapittel
nteres begrepe
evnelse for ans
6.1.1.2 Gjennomgang av styrende dokumenter benOpp
t oppdragsgiv
varet som ligg
gaver som opp
er som felles
er
i
opp
drag
sgiver må forbdragsgivers orga
er omtalt i AY
Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i avsnitt
erede før pros nisasjon.
6.1.1.1 blir kap.4. Der omtales
jekteringsstart
samme oppgave
også arkitekt
klargjort, overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende.
rådg
Opp- ne. Ved oppstar
det
t av prosjekterin iving knyttet til de
1.1 atStyr
dragsgiver skal også sikre at de prosjekterende og6.1.
oppend
drag
deres
e sgiv
prosjekgsarbeidet foru
doker
over
ume
Myndighetsavkla
leverer følgend
nter
ringer
tsettes
teringsleder har
forstått programmet og oppgavenOpp
e dokumenter
rett
både
mht.opp
–gave
:
r som
beh
ovsa
drag
naly
innhold og rammer.
se, virk
sgiv
er må besered
innebærerbør
å: følgende være
som
er omt
Ift. myndigheter
og videreDette
prosjektering
alt iand
tilst
e før, avkl
AY srap
krivelse
avklart:
kap.4. Der omt hetsforb
prosarin
jektgerin
for evt.
ales også arki
av gsst
samme oppgave port
lokaart
lise
ring
tekt
,
•
avklare
med prosjekteringslede
ne. Ved
r og
– overordnet avklaring
bygn
hvordan
av tiltaksklasser
start av prosjekt rådgiving knyttet til de
inge
ogprosjekteringsgru
det –at opp
krav til omfang
r som skaopp
avppe
uavhendrag
l benytte
eringsarbeidet
oppgaven bør angripes
sgiv
er overleve
s
gig kontroll
forutsettes
rer følg
ende dokume
– fore
g byggeprogram
nter:
– behovsaløpi
•
ta
hovedansvar
for
utarbeiding
(me
naly
av
en
plan
for prosjekteringen
se,
– engasjere Ansvarlig kontrollerende
bes
virksomhetsbes d funksjons- og rom
som
else
av
krav
tilstandkriv
kriv
prog
omfatter trinn eller faser i prosjekteringen, viktige
srapport
sam
og for evt.til bygningen)else, avklaring av lokaram
lisering,t
– aktiviteter
styr
– vurdere
behov
ende dokume
for og ommilepæler
andre
nødvendig engasjere relevante
overordnede
spesial– bygn
nter knyttet til
inger som
sjek
skal benytte
overordnede mål
rådgivere
tet, økonom
s
i, fremdrift
settinger for pro• bestemme tidspunkt for ulike leveranser, hovedkontroller
og
– foreløpig bygg
gjen
og
benomføringsm
– plan for orga
eprogram (me
odell
slutninger
nise
d
funksjons- og
beskrivelse av
ring av bruk
ermedvirkning
romprogram
prosjektet krav til bygn
samt
ingen)
og egen virk
somhet i
6.1.1.2 Gjennomgang av styrende dokumenter – styrende
dokumenter knyt
tet til overordn
tet, øko
ede målsettinge
Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i avsnittsjek
99
6.1.1.1 blir nomi, fremdrift og gjen
r for pronomføringsm
klargjort,98overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende.
– plan forOppodell
organisering
av brukermedvi
prosjektet
rkning og ege
n virksomhet
i
89
87
98
99
Myndighetsa
vklaringer
Ift. myndigheter
og videre pros
– overordnet
avklaring av tilta
gig kontroll
– engasjere
Ansvarlig kon
trol
– vurdere beh
ov for og om nød
rådgivere
6.1.1.2 Gjennom
gang av styren
Oppdragsgiver
må påse at dok
um
klargjort, over
levert, og gjen
nomg
Kapittel 6
9
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
10
1INNLEDNING
1
Innledning11
1.1
Hensikt og oppbygging12
1.2
Prosjekteringsprosessen13
1.3
Prosjektet14
1.4
Partene14
1.5
Oppdragets faser15
1.6Prosjekteringskontrakter17
11
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
1.1 Hensikt og oppbygging
Hvem henvender ytelsesbeskrivelsen seg til?
Ytelsesbeskrivelsen retter seg mot arkitekter og oppdragsgivere for
arkitektytelser. Den kan benyttes for å definere oppdrag av ulikt omfang eller tema, som utredninger, programmering, mulighetsstudier,
reguleringsarbeid eller prosjektering av bygninger.
Disponering av innholdet
Ytelsesbeskrivelsen er ment brukt som et bibliotek der brukeren henter ut og setter sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det
aktuelle oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til
AY i sin helhet.
Hvorfor ytelsesbeskrivelse?
Ytelsesbeskrivelsen skal tydeliggjøre for partene (oppdragsgiver/prosjekterende) hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan de kan eller
skal leveres. Oppdragsgiver kan benytte AY for å beskrive hvilke ytelser
man ønsker å få tilbud på. For arkitekten danner den grunnlag for å
tydeliggjøre omfanget av tilbudte tjenester.
AY- en gir grunnlag for å sammenligne tilbudte ytelser fra ulike tilbydere og vurdere ytelser mot honorar. På denne måten kan den bidra til
å avklare grunnlag for kontrakt og dokumenter som skal leveres.
Hvorfor ny revisjon?
Innholdet og omfanget av arkitektytelser endrer seg stadig. Dette har
flere årsaker. Endringer i lover og forskrifter, nye måter å gjennomføre prosjekter på, økt vekt på tverrfaglig samarbeid i prosjektering og
bygging, nye metoder og teknologi for prosjekteringsarbeidet og ikke
minst en ny holdning til miljø, energi- og ressursbruk. Dette er stikkord som tilsier jevnlige revisjoner av kvalitetssystem og ytelsesbeskrivelse.
Beskrivelse av ytelser og oppgaver
Inndelingen behandler kontrakt og honorar i kapittel 2. I kapittel 3
defineres innholdet i ulike roller arkitekter kan fylle. Programmering
omtales i kapittel 4. Innhold og forløpet i planoppgaver behandles i
kapittel 5. Prosjektering behandles i kapittel 6.
Det er en klar tendens i prosjekteringsarbeidet at beslutninger fattes tidligere i prosessen, og at man arbeider mye mer detaljert med
løsninger i prosjektenes tidlige faser enn før. Dette har en fordel i at
premissene tydeliggjøres, men kan bli et hinder for å utvikle fleksible,
tilpasningsdyktige prosjekter med lang levetid. Vi er likevel av den oppfatning at en grad av hierarkisk fremgangsmåte fra overordnede beslutninger til detaljerte løsninger er god arbeidsmåte og anbefaler som den
overordnede rammen rundt prosjektering også i tiden som kommer.
12
I Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse er kvalitetsbegrepet beholdt og
definert slik det er i ISO 9000 og Modell for Arkitektkontorets kvalitetssystem MAKS 2005: ”Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt
eller tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte
krav eller behov som er antydet”.
1.2 Prosjekteringsprosessen
Prosjektering har både en kaotisk og hierarkisk, analytisk og kreativ
karakter.
Behov, ønsker og hensyn fremmes planmessig og spontant. Hvilke
forhold som anses viktige, og på hvilket tidspunkt de vurderes eller
avgjøres, betyr mye både for prosessen og resultatet. Analyser av krav
og informasjon bidrar til å organisere prosessen og legger premisser
for hvordan man på kreativ måte kan finne muligheter som beriker
resultatet på alle nivåer fra hovedkonsept til ferdig utført detaljering.
Prosjekteringsprosessen påvirkes av alt dette og speiler hva som er
viktig i tiden. Blant forholdene som i dag påvirker prosessen er:
–– Miljøriktig prosjektering stiller økte krav om tverrfaglig integrering
–– B
eslutninger, både om produksjonsmåte og brukerhensyn, gjør
at premisser for løsninger konkretiseres og bindes på et tidligere
tidspunkt enn tidligere
–– B
rukerinnflytelsen på prosjekteringsprosessen er styrket. Krav til
løsninger og beslutninger blir mer detaljorientert på et tidligere
tidspunkt i prosjekteringen
–– BIM og 3D som metode og verktøy for prosjektering gjør at man kan
kontrollere det ferdig prosjekterte resultatet tidligere, kvantifisere
det og kontrollere det ift. lovverk, produksjon og økonomi
–– ”Lean construction” * gjør at fordeling av ansvar, innflytelse og tid
for beslutning og utførelse flyttes ”nedover” i det samlede hierarkiet
–– Endringer i eierstruktur og finansiering gjør at tiden fra man har et
registrert behov for lokaler og til de må våre ferdigstilt kortes inn
–– Tverrfaglig prosjektering gjør at funksjonelle, konstruktive og tekniske strukturer studeres og låses fast som prinsipper og premisser og systemløsninger tidligere enn før
–– Nye entrepriseformer og gjennomføringsmodeller bringer de utførende og deres produksjonserfaringer inn som premissgivere på et
tidligere tidspunkt i den samlede prosessen
*Med” lean construction” menes metoder for enklere, raskere prosjektering
og bygging basert på produksjonsplanlegging etter ”just in time” prinsipp, å
delegere beslutninger til det nivå der arbeid utføres, unngå ikke verdiskapende
aktiviteter etc.
Summen av disse forholdene gjør at prosjekteringsprosessen, metodikken og hjelpemidlene er under forandring og at arkitektene stadig
må utvikle, eller forholde seg til, nye arbeidsmetoder.
Samtidig er det verdifullt å gå systematisk frem, fra å belyse noen få
prinsipper og viktige hensyn, via overordnede beslutninger mot ut13
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
redning av konsekvensene disse får for et prosjekt og deretter ut i et
finmasket nett av detaljer og løsningsforslag.
Se www.byggekostnadsprogrammet.no eller www.lean.construction.no
1.3 Prosjektet
Før oppstart må prosjektet være definert. Prosjektet kan være alt fra
en utredning via reguleringsplan til et komplett bygg. Er det snakk
om et byggeprosjekt, starter prosessen som oftest med en programmeringsfase som kan omfatte nødvendige utredninger, utarbeidelse av
funksjonsprogram, byggeprogram osv.
Når prosjektet er definert må rammebetingelsene gjennomgås. I
rammebetingelsene inngår vurdering av ytre rammer som er bestemt
av forhold som ligger utenfor prosjektets myndighet eller påvirkning,
indre rammer som er prosjektrelaterte, og dermed påvirkelige, og
rammer som gjelder for de ulike tiltakene som er med i prosjektet.
Disse vil i hovedsak være kontraktsbestemte. Se kapitlene 5 og 6.
Deretter må oppdragsgiver velge en gjennomføringsstrategi. Begrepet gjennomføringsstrategi beskriver en fremgangsmåte for hvordan
et byggeprosjekt kan organiseres, ledes og gjennomføres. Måten
oppdragsgiver engasjerer seg i prosjektet på og hans valg av gjennomføringsstrategi vil ha betydning for det endelige produkt. Oppdragsgivers organisasjon må vurderes, anskaffelsesform må bestemmes og
kontraktstype velges. Valg av entrepriseform er også et av elementene
ved valg av gjennomføringsstrategi. Se kapitlene 3, 4 og 5.
1.4 Partene
Oppdragsgiveren
En oppdragsgiver er den person eller juridiske enhet som kontraherer (inngår avtaler med) prosjekterende og utførende og er den som
En tiltakshaver defineres som ”den person eller organisasjon
som tar initiativ til og har ansvar for gjennomføring av et byggeprosjekt”. Tiltakshaver er den person som er ansvarlig i forhold
til offentlig byggesaksbehandling.
En byggherre er ”den som er entrepriserettslig ansvarlig
ovenfor de prosjekterende og de utførende”.
14
betaler for utført arbeid. Vi bruker derfor betegnelsen oppdragsgiver i
veilederen.
Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt
og interiørarkitekt.
Mange oppfatter byggherre og tiltakshaver som andre begreper for
oppdragsgiver. Byggherre og tiltakshaver er imidlertid offentligrettslige begrep. Se faktarute.
Uansett oppdragstype er oppdragsgiveren den primære beslutningstakeren i prosjektet og innehar de overordnede administrative, styrende
og besluttende funksjoner. For å gjøre de riktige valg, er han avhengig
av bistand i de ulike fasene av prosjektet. Det gjelder å velge samarbeidspartnere som i tillegg til rent faglig dyktighet kan levere et resultat som svarer til forventningene uten forsinkelser i prosjekterings- og
produksjonsfasen, og ikke minst som er med på å minske risikoen for
økonomiske overskridelser. Omfanget av oppdragsgivers egen organisasjon bør ligge på et nivå som står ift. prosjektets omfang, se kap.3.
Arkitekten
Arkitekten kan ha en rolle i de fleste faser i byggeprosessen, fra programmering og myndighetsavklaring i tidligfasen, til å være Ansvarlig
for prosjektering og kontroll. Arkitekten vil også kunne inneha rollen
som prosjekteringsleder, prosjektleder, Ansvarlig søker og HMS-koordinator i prosjekteringsfasen (Jfr. Byggherreforskriften).
Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver
og bør kontraheres som en av de første rådgiverne til oppdragsgivers
organisasjon. Arkitektens styrke ligger i den kreative prosjektutviklingen. God arkitektur, funksjon og identitet er viktige verdiskapningsfaktorer for oppdragsgiver.
Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og
interiørarkitekt.
Arkitekten kan ta på seg de ytelser som er definert i AY 2010.
1.5 Oppdragets faser
Et fullstendig byggeprosjekt gjennomløper flere faser. Hver fase består
av flere sekvenser av aktiviteter.
Aktivitetene som ligger innenfor hver av hovedfasene vil danne grunnlag for å gjøre avtale om oppdrag, og er beskrevet som ulike delytelser
i ytelsesbeskrivelser. Selv om aktivitetene er beskrevet i rekkefølge,
vil de ofte overlappe hverandre. Vi beskriver her et normalt og tilrådd
forløp for prosjektering. Inndelingen i faser kan tilpasses det enkelte
prosjektet og oppdragsgivers behov.
For hvert enkelt prosjekt bør man gjennomgå hvilke oppgaver som
skal utføres og hvilke faser disse oppgavene skal utføres i slik at man
har en beskrivelse tilpasset oppdraget.
15
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Summen av problemstillinger som vil dukke opp og måtte løses vil
være tilnærmet den samme uansett fasedeling og gjennomføringsform. Som regel vil en gjennomført aktivitet eller fase danne grunnlag
for beslutning om hvorvidt prosjektet skal føres videre. En viktig oppgave for oppdragsgiver er derfor å klargjøre hvilke beslutningsprosesser
oppdragsgiver har til hensikt å gjennomføre på grunnlag av arkitektens
arbeid, og krav til innhold i de dokumentene som skal utarbeides i den
aktuelle aktivitet.
Vellykkede prosjekter kan oftest føres tilbake til et godt samarbeid
mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører. En avklart
fordeling av roller og ansvar mellom partene er viktig. For hver fase
beskrives oppdragsgiver og arkitekts ansvar og roller. Det er hensiktsmessig at hver fase oppsummeres gjennom et avsluttende dokument
og at oppdragsgiver behandler, kommenterer og godkjenner dette før
arbeidet i neste fase starter opp.
Bruk av nye metoder innen prosjektering, som beskrevet i kap. 1.3,
påvirker prosessen, fasedelingen og ansvarsforhold mellom partene.
Flere detaljerte spørsmål kan tas opp tidligere enn før, flere ulike
interesser kan få innsyn og påvirke prosjekteringen.
Vi oppfatter dette som argumenter for, og ikke mot, at prosjekter må
utvikles og beslutninger må tas i en rekkefølge som i hovedsak begynner med prinsipper og ender med detaljer. Behovet for en klar dokumentasjon av hvor man er i prosessen, hva man legger bak seg av
vurderinger og beslutninger og hva man nå skal fokusere på øker med
mengden informasjon som er tilgjengelig til enhver tid.
Utredningsfase
Hovedanalyser, program, valg av gjennomføringsmodell, kontrahering
av arkitekt og andre rådgivere, fremskaffelse av grunnlagsdokumenter
som reguleringsplan o.l.
Skisseprosjekt
Utvikling og valg av fysisk og funksjonelt konsept. Forhåndskonferanse
med kommunen.
Forprosjekt
Utvikling og valg av teknisk, funksjonell og fysisk struktur. Søknad om
rammetillatelse.
Utarbeiding av søknad om rammetillatelse er en aktivitet knyttet til
forprosjektet. Innsending av søknad bør helst skje etter at oppdragsgiver har behandlet og godkjent forprosjektet slik at nødvendige
justeringer kan innarbeides.
16
Detaljprosjekt
Utarbeiding av hovedtegninger, bygningsmessig detaljering, grunnlag
for kontrahering av utførende. Tilbuds-/anbudsprosess. Kontrahering
av utførende entreprenør. Søknad om igangsettingstillatelse.
Utførelsesfasen
Valg av produkter. Supplerende avklaringer. Oppfølging av byggeplass
og utførende. Mulige endringsmeldinger til rammesøknaden.
Overtakelse
Godkjenning av utført byggearbeid. Dokumentasjon av ferdige
løsninger med tegninger, drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Søknad om
ferdigattest. Bygget overleveres til byggherren som tar det i bruk.
1.6 Prosjekteringskontrakter
Kontrakt kan inngås med arkitekt alene, arkitekt som totalrådgiver,
som del av en prosjekteringsgruppe, eller på oppdrag fra en totalentreprenør. Prosjekteringsgruppekontrakt kan inngås med gruppen som
helhet, eller en av gruppens deltakere som inngår kontrakt på vegne
av de andre partene. Denne bør da ha en formell fullmakt til å forplikte
de andre i gruppen.
Kontrahering av arkitekt omtales i kap. 2.
17
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
18
2KONTRAHERING
AV ARKITEKT
2.1
Innledning20
2.1.1
Private anskaffelser20
2.1.2
Offentlige anskaffelser20
2.1.3
Kontraktstandarder20
2.1.4
Prosjektbeskrivelse21
2.2
Rammebetingelsene21
2.2.1
Prosjektets formål22
2.2.2
Myndighetskrav22
2.2.3
Kostnadsramme22
2.2.4
Tidsramme23
2.2.5
Kvalitet23
2.3
Gjennomføringsstrategi23
2.3.1
Organisering23
2.4
Anskaffelsesformer25
2.4.1
Private anskaffelser25
2.4.2
Offentlige anskaffelser26
2.5
Entrepriseformer28
2.5.1 Utførelsesentrepriser (Byggherrestyrte entrepriser)
28
2.5.2
Totalentreprise 29
2.5.3
Partnering (samspillskontrakter)29
2.6
Tilbudsmateriale, tilbudet30
2.6.1
Tilbudsmateriale30
2.6.2
Tilbudet31
2.6.3
Inngåelse av kontrakt32
2.7
Kontraktstype34
2.7.1
Oppdragsbekreftelse34
2.7.2 NS8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for
34 prosjekteringsoppdrag
2.7.3 NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for
35 rådgivingsoppdrag
2.7.4 Avtaledokument jfr. Bustadsoppføringslovea (Buofl.)
35
2.8
Prosjektmateriale35
2.8.1
Tilleggsavtaler36
2.8.2
3D modellering, BIM-manager36
2.8.3 Oppbevaring av prosjektmaterialet
37
2.9
Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil
37
2.9.1
Solidaransvar37
2.9.2
Reklamasjonstid38
2.10 Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse
38
2.10.1
Kontraktstyring38
2.10.2
System for avvik38
2.10.3 Tvister
38
2.10.4
Overtakelse39
19
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
2.1 Innledning
Kapittelet tar opp de viktigste forholdene rundt kontrakter med arkitekt
om administrative ytelser, utredninger, prosjektering og planlegging.
Fokus er på kontrakter knyttet til prosjekterings- og planleggingsoppdrag.
Ved oppstart skal det foreligge en signert kontrakt eller, som et minimum, en oppdragsbekreftelse, som steg i retning av en ferdig kontrakt
for prosjekteringsoppdraget. Arkitekten bør normalt synliggjøre for
oppdragsgiver hvilke samlede kostnader som påløper ved gjennomføring av oppdraget og hva det vil koste å bruke deres tjenester.
Private oppdragsgivere og offentlige oppdragsgivere må forholde seg
til ulike lover og regler ved anskaffelser. Private oppdragsgivere kan
gå til direkte anskaffelser. Offentlige aktører må følge regelverket for
offentlige anskaffelser, herunder Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) med tilhørende forskrifter.
2.1.1 Private anskaffelser
For en privat oppdragsgiver er det vanligste å gå direkte i forhandlinger
med en arkitekt, enten for et delprosjekt eller hele byggeprosessen.
Oppdragsgiver må på forhånd ha definert prosjektet ut fra rammebetingelsene og gjennomføringsmodellen han måtte velge. Ved private
anskaffelser kan oppdragsgiver stort sett velge kriteriene selv.
En privat oppdragsgiver kan også utlyse en såkalt tilbudskonkurranse.
Det er viktig at oppdragsgiver setter klare rammer for konkurransen
og at konkurransereglene blir så tydelige som mulig. Ivaretakelse av
disse grunnprinsippene vil danne grunnlaget for en vellykket og ryddig
konkurranse basert på forutsigbarhet og likebehandling.
En privat aktør kan også benytte de modellene som ligger i regelverket
om offentlige anskaffelser. Hvis den private aktøren ønsker en arkitektkonkurranse, kan dette skje i regi av eller i samarbeid med Norske
arkitekters landsforbund (NAL) ved konkurransesekretariatet.
2.1.2 Offentlige anskaffelser
De aller fleste offentlige innkjøp skal skje etter regelverket om
offentlige anskaffelser. Grunnprinsippene nedfelt i Lov om offentlige
anskaffelser § 5 vil være sentrale, herunder krav om konkurranse,
forutsigbarhet, etterprøvbarhet, gjennomsiktighet og likebehandling.
Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale, kommunale og andre
offentligrettslige organer, uten hensyn til anskaffelsens art eller
størrelse.
2.1.3 Kontraktstandarder
Det er viktig at anskaffelsen avsluttes med et omforent avtaledokument før prosjektet påbegynnes. Arkitekten kan oversende en foreløpig oppdragsbekreftelse som skal inneholde det som er kommet
frem i forhandlingene. Det bør imidlertid snarest utarbeides ytterli-
20
gere avtaledokumenter som følger NS 8401, NS 8402, NS 8403 (byggeledelse) osv. Dette er kontraktstandarder for hele byggebransjen.
Denne veilederen vil direkte eller indirekte berøre alle punkter i disse
avtaledokumentene, se særlig under kap. 2.7.
2.1.4Prosjektbeskrivelse
En mest mulig utfyllende prosjektbeskrivelse er et vesentlig element i
tilbudsgrunnlaget arkitekten skal forholde seg til ved tilbudsinngivelse.
Se kap. 4.
De forskjellige hovedfasene i byggeprosessen er vist på illustrasjonen
til dette kapittelet. Hvert prosjekt er imidlertid forskjellig slik at det
finnes flere varianter og andre inndelinger av byggeprosessen enn vist.
Også navnebruken på fasene kan variere fra byggemiljø til byggemiljø.
2.2 Rammebetingelsene
Det er viktig at tiltakshaver er seg bevisst hvilke mål han har med prosjektet og hvilke rammebetingelser prosjektet må forholde seg til.
Tiltakshaver må ta stilling til følgende rammebetingelser:
–– Prosjektets formål
–– Myndighetskrav
–– Kostnadsramme
–– Tidsramme
–– Kvalitet
21
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Ved vurdering av rammebetingelsene bør oppdragsgiver vurdere risikoaspektet. De faktorene som vil være av størst interesse er risikoen
for økonomiske overskridelser, for forsinkelser og ikke minst risikoen
for at resultatet ikke svarer til forventningene.
Arkitekt blir ofte brukt til å bistå oppdragsgiver til å avklare rammebetingelsene med programmering og nødvendig konsekvensanalyser i
tidligfasen og for en eventuell senere konkurranse.
2.2.1
Prosjektets formål
Først defineres hva slags prosjekt kontraheringen gjelder og hvilke
funksjoner som ønskes lagt inn i dette. Prosjektet kan fra oppdragsgivers side anskueliggjøres gjennom en funksjonsbeskrivelse eller
angis som antall enheter (kvadratmeter, rom, sengeplasser, materialbruk osv.).
Formålet kan ytterligere defineres i tidligfasen som består av programmering og avklaring av planforhold. Tidligfasen avsluttes som oftest
med et forprosjekt og mulig søknad om rammetillatelse. Arkitekt er
en naturlig del av oppdragsgivers organisasjon i tidligfasen og bør da
allerede være anskaffet. Som et grunnlag for omfanget av arkitektens
ytelse, bør det henvises til det relevante kapittel i denne ytelsesbeskrivelsen.
2.2.2Myndighetskrav
Myndighetskrav vil som regel sette begrensninger for hvor og hva
man får bygge. Her kommer krav til utnyttelse ift. tomtens størrelse,
topografi, vegetasjon, atkomstforhold, eksisterende føringer i grunnen,
samt mulige historiske minnesmerker. Det fremmes også miljø- og
energikrav som kan ha betydning for prosjektet. Det er viktig at slike
forhold er avklaret eller tilstrekkelig belyst før kontrakt med arkitekt
inngås.
Arkitekten kan kontraheres til dette som et separat oppdrag, som kan
inkludere myndighetsavklaring og eventuelt reguleringsarbeid. Det er
en selvfølge at gjeldende lover og forskrifter følges av arkitekten i alle
deler av byggeprosessen.
2.2.3Kostnadsramme
De fleste oppdragsgivere har økonomiske rammer å holde seg til når
et prosjekt skal gjennomføres. Det kan foreligge et budsjett, låste økonomiske rammer, eller incitamentsavtaler aktørene må forholde seg
til. Økonomiske rammer vil begrense og bestemme valg av tekniske
og arkitektoniske løsninger i løpet av prosessen og få konsekvenser for
omkostningene til drift og vedlikehold over tid. Valg av de rimeligste
løsningene i utførelsesfasen vil sjelden lønne seg over tid.
22
2.2.4Tidsramme
Ved kontrahering må ønsket tidsramme angis, i det minste som startog sluttid for prosjektet. Tidsplaner av varierende detaljeringsgrad kan
være en del av kontraktsgrunnlaget ved anskaffelse av arkitekt. Det er
viktig for arkitekten å vurdere om de oppgitte tidsfrister og rammer gir
tilstrekkelig tid til gjennomføringen av prosjektet. Tilstrekkelig tid til
prosjekteringsfasen kan vise seg mer økonomisk fordelaktig over tid,
gi et bedre prosjekt og føre til innsparing i utførelsesfasen.
På grunnlag av den overordnede tidsrammen lages detaljerte fremdriftsplaner for hver fase.
2.2.5Kvalitet
Kontrakten skal sikre ønsket kvalitet i arkitektens ytelser. Den må
beskrive de faglige ytelsene med et egnet detaljeringsnivå. Videre må
det være samsvar mellom oppgavens omfang, honorar og tilgjengelig tid for utførelse. Avtalen må følges opp gjennom prosjekterings- og
byggeprosessen slik at sluttresultatet blir som forventet. Ved direkte
anskaffelse har oppdragsgiver mulighet til å diskutere tilbudsmateriale
samt bli kjent med hva kontoret står for rent arkitektfaglig.
Både oppdragsgiver og arkitekt har et ansvar utover det rent kontraktsmessige. En bygning har allmenn interesse for omgivelsene, den
vil stå i mange år og være med på å påvirke samfunnet og omgivelsene. God design vil over tid gi et bedre omdømme og økt verdigevinst
utover det rammebetingelsene i seg selv har satt.
2.3 Gjennomføringsstrategi
Prosjektets gjennomføringsstrategi er avhengig av oppdragsgivers
ønsker og valg mht.:
–– Organisering
–– Anskaffelsesform
–– Kontraktstype
–– Entrepriseform
Strategien vil være en prosjektavhengig kombinasjon av de fire
elementene over.
2.3.1Organisering
I prosjektsammenheng har oppdragsgiver den styrende, administrative
og besluttende rollen. Oppdragsgiver bør knytte til seg nøkkelpersonell der kompetanse, kapasitet og personlige egenskaper vurderes ift.
den oppgaven vedkommende er tiltenkt. Med en oversiktlig og gjennomtenkt organisasjonsplan er det enkelt å peke ut partenes representanter ift. de kontraktmessige forhold. Ved kontrahering er det
viktig å ha definert alle besluttende funksjoner, en entydig ansvarsfordeling og klare rapporteringslinjer.
23
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Arkitekten vil være en sentral aktør som oppdragsgivers fortrolige
rådgiver gjennom de fleste fasene i byggeprosessen. Oppdragsgiver
må vurdere om arkitekten skal kontraheres tidlig, for eks. i utredningsfasen, og følge den videre prosessen frem til ferdig bygget resultat,
eller om oppdraget skal deles, dvs. at det engasjeres en arkitekt i
tidligfasene som tilrettelegger for senere prosjekteringsoppdrag. En
arkitekt som har vært engasjert i tidligfasen, vil kunne være ekskludert fra videre deltakelse i en anbudskonkurranse i offentlig regi hvis
konkurranseelementet i anskaffelsen forsvinner. Dersom alle deltakere i konkurransen får den informasjon som arkitekten har ervervet
seg gjennom tidligfasen, vil imidlertid konkurranseelementet kunne
opprettholdes.
2.3.1.1Kontinuitet
Kontinuitet gjennom prosjekteringsprosessen er som regel viktig for
et godt resultat. Mye av kunnskapen om et prosjekt vil ligge i hukommelse, holdninger og notater som vanskelig kan videreformidles til en
annen prosjekterende. Problemer kan dessuten oppstå mht. ansvarsforhold ved feil eller skade, ift. rollen som Ansvarlig prosjekterende og
ift. rettigheter til prosjektmaterialet når tegninger fra et tidligere ledd i
prosessen skal benyttes/videreutvikles. Plan- og bygningsloven stiller
krav til at de forskjellige aktørene skal være godkjente for sin del av
prosessen. Vi er av den oppfatning at oppdragsgiver og prosjekt er
tjent med en størst mulig kontinuitet i de mange årene med skiftende
aktører, stadier og premissendringer som et prosjekt gjerne gjennomløper.
2.3.1.2 Andre rådgivere
Det bør på et tidlig tidspunkt avklares om og når andre rådgivere som
skal delta i prosjekteringen, skal kontraheres. For å sikre flerfaglighet er det viktig å få deres synspunkter og råd inn i prosjektet det er
en fordel om disse kontraheres tidlig. Spesielt er dette viktig i større
prosjekter og der det skal bygges opp en BIM-basert, eller tverrfaglig
integrert, prosjektering. For å oppnå en tilfredsstillende og balansert
prosess bør det være et rimelig innbyrdes forhold mellom kontraktsvilkårene for de ulike prosjekterende som er knyttet til et og samme
oppdrag.
2.3.1.3 Ansvarlig søker
Rollen som Ansvarlig søker er en selvstendig rolle. Det er vanlig at
den arkitektbedriften som er Ansvarlig for prosjekteringen og detaljprosjekteringen også innehar rollen som Ansvarlig søker. Hvis arkitektbedriften skal inneha denne rollen, må det avtales særskilt.
Rollen er beskrevet i kap. 3, Administrative ytelser. Veileder Ansvarlig
søker (SØK) som er utgitt av Arkitektbedriftene, beskriver oppgaver og
ansvarsfordeling gjennom byggesaken. Denne forutsetter at hele, eller
deler av oppdraget, honoreres etter medgått tid.
24
2.3.1.4 Ansvarlig kontrollerende
Plan- og bygningsloven av 2010 krever på en rekke områder uavhengig
kontroll av prosjektering og utførelse. Slik kontroll skal utføres av et
særskilt firma med sentral godkjenning for dette formålet.
Firmaet skal engasjeres og honoreres av oppdragsgiver og være uten
tilknytting til den prosjekterende som skal kontrolleres. De prosjekterende utfører selv intern egenkontroll (kvalitetssikring) for de enkelte
fag og tverrfaglig kontroll. Oppdragsgiver kan iverksette utvidet kontroll som et tiltak for å forenkle den uavhengige kontrollen. System og
prosedyrer klargjøres som en egen Norsk Standard i løpet av 2010.
2.4 Anskaffelsesformer
2.4.1 Private anskaffelser
2.4.1.1 Direkte anskaffelse
Direkte anskaffelse kan benyttes av private oppdragsgivere. Oppdragsgiver tar vanligvis kontakt med arkitekt når prosjektet har kommet til
et visst stadium, som oftest allerede ved utarbeidelse av rammebetingelsene. I andre tilfeller kontraheres arkitekten først når tilbudsgrunnlaget er klart, ved oppstart av prosjektering. Arkitekt kan også
kontraheres sammen med, eller via, en entreprenør ved totalentreprisekonkurranse, eller ved en såkalt ”partneringmodell”.
Anskaffelsesprosessen bør ende opp i omforente kontraktsformularer
som nevnt i kap. 2.6 og 2.7.
2.4.1.2Skiveprosjektering
Med ”skiveprosjektering” menes at det blir engasjert forskjellige
arkitekt/rådgivergrupper i de ulike fasene av et prosjekt. Det betyr
at den arkitekt som står for programmering i tidligfasen og eventuelt
skisseprosjekt, ikke nødvendigvis står for detaljprosjektering. Denne
kontraheringsformen skaper som regel uklarheter i roller og ansvar og
kompliserte avklaringer av grensesnitt mellom de ulike prosjekterende. Arkitektbedriftene anbefaler ikke denne formen for kontrahering.
2.4.1.3Tilbudskonkurranser
Mange private oppdragsgivere benytter en anskaffelsesform, tilbudskonkurranse, som i prinsippet følger Forskrift om offentlige anskaffelser, når det gjelder konkurranseregler og gjennomføring. Det er vanlig
at man ved private anskaffelser forenkler prosessen, både for å spare
tid og penger.
Det er imidlertid viktig at tilbudsgrunnlaget for konkurransen er entydig
og gir like konkurranseforhold for alle som deltar. Utvelgelseskriterier
og honorering bør også være klart definert i konkurransegrunnlaget.
25
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
2.4.1.4 Plan og designkonkurranser
Ønsker en oppdragsgiver å belyse et prosjekt med en idékonkurranse,
kan Norske arkitekters landsforbund være behjelpelig med råd og
gjennomføring. Arkitektbedriftene og NAL har en felles konkurranseveileder, som beskriver de forskjellige konkurranseformene som brukes. Denne veilederen gir oversikt over de forskjellige konkurranseformenes fortrinn og hvilke elementer en konkurranse bør inneholde for
å gi like forhold for deltakerne og sikre oppdragsgiver et godt resultat.
2.4.2
Offentlige anskaffelser
2.4.2.1 Direkte anskaffelser
Anskaffelser under nasjonal terskelverdi, kaller man gjerne direkte
anskaffelser. Det er likevel ikke slik at en offentlig oppdragsgiver kan
gå direkte til én tilbyder. Hovedprinsippene i Lov om offentlige anskaffelser § 5 gjelder også her. Det vil bl.a. si at også disse innkjøp skal
konkurranseutsettes og det kreves at man minst kontakter tre tilbydere. Oppdragsgiver er likevel gitt en noe større frihet til gjennomføringen av disse konkurransene.
2.4.2.2Konkurranseformer
Det er i prinsippet tre hovedformer for konkurranser:
–– Anbudskonkurranse (åpen eller begrenset)
–– Forhandlet konkurranse (åpen eller begrenset)
–– Plan- og designkonkurranse
DIFI (Direktorat for forvaltning og IKT) varslet sommeren 2010 at de
ville etablere en nettportal med veiledere for offentlige tilbudskonkurranser. Portalen åpnet 2. nov. 2010. www.anskaffelser.no
2.4.2.3Prekvalifisering
Prekvalifisering kan skje som første trinn ifm. gjennomføring av
begrenset arkitektkonkurranse. Prekvalifisering er en prosedyre for å
velge ut et begrenset antall deltakere, oftest på grunnlag av en åpen
innbydelse som alle kvalifiserte kandidater kan respondere på. Utvelgelsen må skje på to nivåer, først de formelle krav som skatteattester,
organisasjonsform, størrelse osv. Deretter kommer krav til faglig
kompetanse. De krav en oppdragsgiver stiller til arkitekten ifm. prekvalifisering, må være entydige, saklige og forretningsmessig begrunnet.
26
2.4.2.4 Anbudskonkurranse (åpen eller begrenset)
Oppdragsgiveren ber deltakerne inngi et bindende tilbud på bakgrunn
av oppdragsgivers anbudsgrunnlag. Dette må bestå av en detaljert
orientering om prosjekterings- og byggeoppgaven, dens art, størrelse,
tidsperspektiv og kostnadsramme. Anbudskonkurransen kan være
åpen eller begrenset. Det gis et skriftlig tilbud fra tilbyder (arkitekt).
Et av de viktigste kjennetegnene for denne typen konkurranse er det
absolutte forbudet mot forhandlinger om tilbudets innhold. Det betyr at
alt som skal prises må medtas i tilbudsgrunnlaget. Alle kontraktsvilkår
må med i innbydelsen. Dersom tilbudet som gis avviker fra innbydelsen eller poster ikke er fylt ut må tilbudet avvises dersom avvikene
ikke kan prises. Åpenbare feil kan rettes av oppdragsgiver.
2.4.2.5 Konkurranse med forhandlinger (åpen eller begrenset)
Oppdragsgiver velger konkurransedeltakere direkte eller ut fra en prekvalifiseringsprosess. Dette må i så fall fremgå av konkurransegrunnlaget. Ved konkurranse med forhandlinger har oppdragsgiver forhandlingsplikt med tilbyderne og det er anledning til å forhandle om alle
forhold ved tilbudet, også tilbudssummen. Det er begrenset adgang til
å bruke denne anskaffelsesformen over EØS-terskelverdi.
2.4.2.6Rammeavtaler
Rammeavtaler kan inngås med en oppdragsgiver, eller flere oppdragsgivere i gruppe, med en eller flere tilbydere. Avtalene baseres på
anbudskonkurranse eller forhandlet konkurranse og benyttes vanligvis
til mindre eller mellomstore oppdrag for oppdragsgivere som har en
kontinuerlig prosjekterings- og byggevirksomhet.
2.4.2.7 Plan- og designkonkurranse
I en plan- og designkonkurranse vil forslagets arkitektoniske kvalitet
være det overordnede tildelingskriteriet. En plan- og designkonkurranse benyttes normalt der det legges stor vekt på arkitekturrelaterte
krav til løsning og utforming. Det stilles krav til oppdragsgivers, eller
innbyders, organisasjon, programmering og gjennomføring/juryering.
For jury er det krav om at en andel av medlemmene skal ha samme
fagbakgrunn som konkurransedeltakerne. Vanlig praksis er å rangere
3 vinnere som gis forhandlingsrett i prioritert rekkefølge. Før siste
tilbudsrunde må de premierte vinnerne gi tilbud med honorar på den
videre prosjekteringen knyttet til oppdraget.
2.4.2.8Prosjektdokumenter
Det anbefales å bruke NS 3450, Prosjektdokumenter for bygg og
anlegg - redigering av innhold av konkurransegrunnlag. Denne er
et hjelpemiddel for å sikre seg at alle elementer og dokumenter er
medtatt.
27
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
2.5 EntrepriseformER
En entreprise kan omfatte hele byggearbeidet eller deler av det.
Begrepet entrepriseform sikter til prosjektets organisering, først og
fremst for gjennomføringsfasen. Disse kan gi forskjellig utslag i når
og hvordan oppdragsgiver har mulighet for påvirkning av prosjektet.
Likeledes vil valg av entrepriseform ha betydning for forutsigbarheten
av de totale byggeomkostningene.
Det skilles mellom to hovedformer:
Utførelsesentrepriser (Byggherrestyrte entrepriser)
–– Delt entreprise, sideentreprise
–– Hovedentreprise
–– Generalentreprise
Totalentrepriser
–– Totalentreprise
–– Samspillsentreprise
2.5.1 Utførelsesentrepriser (Byggherrestyrte entrepriser)
2.5.1.1 Delt entreprise (Byggherrestyrt sideentreprise)
Dette er en entrepriseform utformet som en logisk konsekvens av de
tradisjonelle fagskillene i bransjen. Ved delt entreprise deles arbeidene opp i en rekke leveranser og enkeltytelser for hvert fag/faggrupper
som kontraheres enkeltvis, en prosess som styres av oppdragsgiver.
Administrasjon av delt entreprise krever stor kompetanse på oppdragsgiversiden i alle faser frem til avsluttet oppdrag. Mange grensesnitt kan
medføre uklare ansvarsforhold mellom kontraktsparter. Oppdragsgiver
har på sin side fordel av god styring og påvirkningsmuligheter av produktvalg og leverandører av den enkelte tjeneste gjennom alle fasene.
2.5.1.2 Hovedentreprise
Entrepriseformen kjennetegnes ved at oppdragsgiver inngår avtale
med en hovedentreprenør om utførelse av bygg- og anleggsarbeider.
Hovedentreprenøren inngår på sin side avtaler med, og styrer, underentreprenører som gjerne kan omfatte bygningsmessige fag hovedentreprenøren ikke har. I tillegg kan oppdragsgiver inngå avtale med
en eller flere sideentreprenører. I så fall kan hovedentreprenøren, ofte
mot et prosentvis påslag, påta seg å administrere sideentreprenørene.
Dette kan for eks omfatte de tekniske entreprisene.
Dette innebærer at hovedentrepriseformen har en fleksibilitet mht.
hvor mye oppdragsgiver selv vil ivareta fremdrifts- og koordineringsansvaret mellom hoved- og sideentreprenørene.
28
2.5.1.3 Generalentreprise
Til forskjell fra hovedentreprisen, leveres her hele utførelsen av én og
samme entreprenør, generalentreprenøren, som så engasjerer samtlige underentreprenører. Generalentreprenøren har dermed det fulle
ansvar for koordinering på arbeidsplassen, for fremdriftskontroll og
utførelse av alle arbeider.
Oppdragsgiver har kun én kontraktspart når det gjelder utførelsen, slik
at ansvarsforholdene blir enklere. Prosjekteringsdelen er fremdeles
underlagt tiltakshaver med direkte kontrakter med rådgiverne.
2.5.2 Totalentreprise
Totalentreprisekonkurranse betyr tilbud på prosjektering og utførelse
under ett. Totalentreprise benyttes der oppdragsgiver fokuserer på
prosess mer enn produkt, fremdrift og økonomi mer enn de arkitektoniske løsninger.
Totalentreprisekonkurranse kan gjennomføres etter to modeller;
A) Skal oppdragsgiver få maksimal utnyttelse og et kontrollerbart
resultat, bør det først avholdes en plan- og designkonkurranse med
skisse-/løsningsforslag, for deretter i egen konkurranse velge totalentreprenør. I mange slike tilfeller kan det være aktuelt for entreprenøren å overta arkitekten fra skisse/løsningsforslagsrunden. Honorering
av prosjekteringsgruppen kan holdes utenfor totalentreprisen om oppdragsgiver ønsker bedre kontroll med prosjekteringen og resultatet.
B) Den andre modellen er at totalentreprenør på forhånd har gått
sammen med en prosjekteringsgruppe og leverer tilbud med løsningsforslag. Resultatet vil da kunne bedømmes både ut fra løsningsforslag
og pris. Kriteriene må være oppgitt på forhånd i konkurransegrunnlaget. Ved offentlige anskaffelser over terskelverdien skal også vektingen av kriteriene angis.
2.5.3
Partnering (samspillskontrakter)
Partnering er en samarbeidsform og gjennomføringsstrategi for et
byggeprosjekt. Grunnidéen er et ønske om å samle all relevant og
nødvendig kompetanse på et tidligst mulig tidspunkt og la disse utvikle
byggeprosjektet i fellesskap mot felles definerte mål. Partene i en slik
avtale er først og fremst oppdragsgiver, de prosjekterende og den utførende, men kan også omfatte andre grupper som brukere, tekniske
entreprenører og spesialrådgivere.
Partneringavtalen er en overordnet avtale som danner grunnlaget for
samarbeidet og de underliggende avtaler. Partneringavtalens innhold
innarbeides i og regulerer de avtaler som senere inngås mellom oppdragsgiver og de øvrige parter, så vel som de øvrige parter seg i mellom. Ved offentlige anskaffelser forutsettes at man følger prosedyrer
for avtaleinngåelse som beskrevet under punktet prekvalifisering eller
tilbud med forhandlinger.
Prosjektmodellen har som formål å gi et forpliktende kostnadsbilde på
et tidlig tidspunkt i prosjektutviklingen samtidig med at oppdragsgiver
29
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
opprettholder en frihet til å styre prosjektet med hensyn til arkitektoniske, tekniske og planmessige løsninger.
Entreprenør trekkes her tidlig inn i prosjekteringen som rådgiver, og
deltar i å utvikle prosjektet frem til det kan gis en bindende målpris
med klare regler for kostnad ved endringer og regler for deling av
overskridelser og gevinster ift. budsjett. Prosjekterende kan på den
andre siden inngå i entreprenørens gjennomføringsorganisasjon.
Modellen kan bygge på to parter (oppdragsgiver/entreprenør med
prosjekterende) eller flere parter (oppdragsgiver/prosjekterende/entreprenørgruppe). For å få en styringsdyktig organisering er det en fordel
om de prosjekterende i så fall samles som en kontraktspart, og at
entreprenørgruppen samles som en annen kontraktspart.
Partnering/samspillskontrakter kan skrives på grunnlag av NS 8401
eller NS 8407 (etter revisjon av NS 3431) for totalentrepriser. Se også
“Veileder om partnering”, utgitt av EBA, Entreprenørforeningen – Bygg
og anlegg i 2008.
2.6 Tilbudsmateriale, tilbudet
Når oppdragsgiver har gjennomgått rammebetingelsene og valgt gjennomføringsstrategi, bør oppdragsgiver fremskaffe nødvendig tilbudsmateriale. NS 3450 inneholder forslag til tilbudsskjema. Også Arkitektbedriftene har utarbeidet forslag til slike, se info nr. 541-04 og info
nr. 541-05. Det er her tatt utgangspunkt i NS 8401 og en gjennomgang
av hva det bør tas hensyn til for at denne skal være tilfredsstillende
utfylt for det enkelte oppdrag. Det er da også av vesentlig betydning at
arkitektbedriften følger opp og bruker de varslingsregler og meldingsfrister som ligger i standarden.
Standarder og kontraktsblanketter kan bestilles via www.standard.no,
eller for arkitekter benytte Arkitektbedriftenes Avtaledokument/blanketter for NS 8401, info nr. 541-06. NS 8402, info nr. 541-08. Det materielle
innhold i Arkitektbedriftenes blanketter er tilrettelagt for arkitektbedrifter. Bustadoppføringslova inneholder visse begrensninger ift. forbruker, og egen blankett er utarbeidet for dette, se info nr. 541-10.
2.6.1Tilbudsmateriale
NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg er en standard som
kan brukes til kontrahering av arkitekter og rådgivere. Standarden
beskriver en omfattende dokumentasjon for tilbudsmateriale. Dette
er nødvendig for å kunne forhåndsberegne kostnader og ressurser for
prosjektet. Denne standarden tilfredsstiller kravene til en konkurranse
om offentlige anskaffelser. Ved direkte anskaffelse kan behovet for
dokumentasjon være enklere, men visse dokumenter er likevel nødvendige for at arkitekt og andre skal kunne komme med et tilbud.
30
Prosjektdokumentene er delt opp i fire grupper:
A. Prosjektinformasjon
a) Dokumentliste
b) Kunngjøring av konkurranse
c) Orientering om prosjektet
B. Konkurranseregler og
kvalifikasjonskrav
a) Konkurranseregler
b) Krav til tilbyder
c) Krav til tilbud
C. Beskrivende del
D. Svardokumenter
a) Beskrivelse av prosjektet,
detaljbeskrivelse eller funksjonsbeskrivelse
a) Dokumentasjon fra tilbyder
b) Eventuelle tegninger, skisser
som danner grunnlag for videre
prosjektering
b) Utfylt beskrivelse (for arkitektoppdrag, AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse)
c) Tilbudsskjema
Med utgangspunkt i oppdragsgivers beskrivelse kan ulike deler av
denne ytelsesbeskrivelsen (AY-en) benyttes som grunnlag for en slik
definering av oppgaven. Her følger en gjennomgang av punktene i
tilbudsskjema basert på NS 3450.
2.6.1.1 Spesielle krav
Har oppdragsgiver krav til prosjekt eller prosjektering som går ut over
dagens lover og forskrifter, skal dette omtales i tilbudsmaterialet og
inngå i grunnlag for kontrakt. Slike krav kan gjelde tilbyders kompetanse og erfaring, ytre miljø, energibruk, risikohensyn eller spesielt
ønskede kvaliteter. Ved slike skjerpede krav bør arkitekt vurdere å
engasjere spesialkompetanse for sin del av oppdraget.
De fleste arkitektbedrifter har slik kompetanse eller vet hvor den skal
hentes.
Ved offentlige anskaffelser må det ikke stilles krav som f.eks. er konkurransevridende eller gjør det umulig for tilbydere som bor utenfor
et visst geografisk område å delta. Det vil i så fall være et brudd på
likebehandlingsprinsippet og følgelig i strid med regelverket.
2.6.2Tilbudet
Ved direkte anskaffelse vil oppdragsgiver og arkitekt som oftest gå
gjennom tilbudsmaterialet i et eller flere møter. Deretter vil arkitekt
komme med et tilbud i skriftlig eller muntlig form. Det er sjelden
snakk om løsningsforslag ved denne type anskaffelser. Man vurderes
ut fra sine personlige egenskaper og hva arkitektfirmaet har prestert
tidligere.
Arkitekten bør vurdere tilbudsmaterialet grundig og se om det i til-
31
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
strekkelig grad gir nødvendig informasjon til å gi et tilbud. Tilbyder bør
legge vekt på at fordeling av roller og ansvar er klart definert. Også
mulige krav til tidsplan og fremdrift bør vurderes ift. kontorets kompetanse, størrelse og kapasitet. Om tilbudsforespørselen ikke er tydelig
på hva som skal inngå i arkitektoppdraget bør arkitekten utarbeide
egen ytelsesbeskrivelse.
2.6.3
Inngåelse av kontrakt
Når oppdragsgiver har gått gjennom innkomne tilbud, eller partene
har kommet frem til enighet ved direkte anskaffelse, bør det snarest
mulig foreligge en kontrakt. Ved offentlige anskaffelser stilles det krav
om at avtale skal være underskrevet før arbeid starter. Oppdragsgivers beslutning om tildeling av kontrakt skal meddeles alle deltakere i
rimelig tid før kontrakt inngås. Rimelig tid anses å være ca. 10 dager,
men kan variere ut i fra det konkrete tilfellet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet anbefaler at Håndhevingsdirektivet
(direktiv 2007/66/EF) gjennomføres i norsk rett. Et utvalg nedsatt av
departementet foreslår at det innføres en obligatorisk ventetid fra oppdragsgiver har meddelt hvilken leverandør som skal tildeles kontrakten, til kontrakten faktisk kan inngås. Karenstiden vil være 10 eller 15
dager avhengig av kommunikasjonsform (e-post/brev).
2.6.3.1 Gruppekontrakt
En gruppekontrakt kan enten oppstå ved at de prosjekterende selv
setter sammen en gruppe og kontraheres under ett, eller ved at
oppdragsgiver krever at de prosjekterende han kontraherer enkeltvis skal danne en gruppe. I det siste tilfelle snakker vi om en pålagt
gruppekontrakt, populært kalt indisk bryllup. I begge tilfellene skal det
ved kontraktsinngåelse foreligge en internavtale eller intensjonsavtale
om internavtale. Denne bør vedlegges avtalen med oppdragsgiver der
dette er relevant. Arkitektbedriftene har i samarbeid med Rådgivende
ingeniørers forening (RIF) utarbeidet eget skjema for dette der medlemmene av gruppen er solidarisk Ansvarlige overfor oppdragsgiver
for prosjekteringsfeil. Se info nr. 542-01 Internavtale for gruppekontrakt. Dersom flere arkitektfirmaer samarbeider om et oppdrag,” joint
venture”, uten at de skal være solidarisk ansvarlige benyttes info nr.
543-01 Avtale om oppdragssamarbeid. Også denne utarbeidet i samarbeid med RIF. Denne er også oversatt til engelsk og kan kjøpes på
Arkitektbedriftenes hjemmeside. Se ellers kap. 2.9 om solidaransvar
og ansvarsforsikring.
2.6.3.2 Tidsfrister
Tidsfrister må knyttes opp mot en omforent fremdriftsplan
for oppdraget.
Det må være enighet om at de angitte tidsfrister og rammer gir
tilstrekkelig tid til gjennomføringen av prosjektet. Tilstrekkelig tid til
prosjekteringsfasen vil vise seg økonomisk fordelaktig over tid, gi et
bedre prosjekt og føre til innsparing i utførelsesfasen. Se Byggherreforskriften § 5, 2.ledd c).
32
2.6.3.3 Honorar for oppdraget – refusjon av utgifter
Honoraret kan være basert på fast pris, medgått tid, eller en kombinasjon av disse honorarformene. Brukes Arkitektbedriftenes blanketter,
strykes de tekster som ikke passer.
Alle fastpriskontrakter og timepriser for arkitektarbeider inkluderer
planlegging og administrasjon av egne arbeider, koordinering kvalitetssikring og fremdriftsvurderinger. Bruk av egne telefoner, maskiner,
dataprogrammer, intern kopiering samt reiser innen tilbyders nærområde (kommune og nabokommune). Se NS 8401 pkt 15.1.4 og NS 8402
pkt 13. Andre eksempler på utgifter som skal refunderes av oppdragsgiver er offentlige avgifter og bruk av underkonsulenter som brann-/
lydprosjekterende. Det er vanlig at arkitektbedriften videresender slike
bilag for direkte utbetaling fra oppdragsgiver. NS 8401 pkt. 5.3.1 omtaler rådgiveres rett til å bruke underrådgivere.
Ved tjenester til forbruker skal alltid honoraret oppgis inkl. mva.
For kontrakter som strekker seg over tid, vil det være viktig å angi en
indeks for justering av angitte priser i kontrakten. Prisindeks angis i
kontrakten med utgangspunkt i måned og år. Hvis det er bruk for denne
senere, finnes den på SSBs web-sider. Arkitektbedriftene anbefaler
å bruke kurven under konsumprisindeksen tabell 3, “med lønn som
dominerende prisfaktor”, ettersom denne måles månedlig og har kort
etterslep. Se våre blanketter for nærmere informasjon og henvisning.
2.6.3.4 Honorar ved plan- og designkonkurranser
Konkurranseformen påvirker honoraret. Honoraret bør gjenspeile
innsats, risiko, og mulig utvikling. For honorering vises det til Arkitektbedriftenes og NALs felles Konkurranseveileder. Et viktig incitament
ved slike konkurranser er at man primært ikke konkurrerer for å vinne
men for å bli kontrahert til selve oppdraget!
Ved såkalte parallelle oppdrag får alle deltakerne honorert for det
arbeidet de utfører. Både oppdragsgiver og den involverte arkitektbedriften bør sørge for at honoraret står ift. innsatsen som kreves.
2.6.3.5 Betalingsplan
Vurdering av tidsforbruk knyttes gjerne opp mot fasene i byggeprosessen. Det er tidvis ulik oppfatning blant oppdragsgiver og arkitekt om
hva en fase inneholder. Vårt råd er å benytte ytelsene beskrevet i kapittel 6 som grunnlag for en kontrakt. Se også NS 8401 vedr. retningslinjer for fakturering.
Betalingsplan bør være resultat av en planlegging av hvilke oppgaver
som skal løses når og hvor mange som vil bli knyttet til prosjektets
ulike faser og viktige milepæler i prosjekteringsoppdraget. Vurderingen
kan uttrykkes i ”KTR-ark” (kostnad, -tid og ressurs) som beskriver de
enkelte deloppgavene og hvordan de skal gjennomføres.
33
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
2.6.3.6 System for avvik
Plan og bygningsloven pålegger arkitektbedriften å ha et system for
kvalitetssikring og avviksbehandling. I enkelthet går dette ut på at
oppdragsgiver uten unødig opphold skriftlig skal varsles om en slik
situasjon oppstår eller avdekkes. Avvik må ikke nødvendigvis ha en
priskonsekvens.
Avvik kan påvirke både inngåtte avtaler og eventuelle forsikringer
arkitektbedriften har. For at avvik skal regnes som gyldige må visse
prosedyrer følges, se kap. 2.10.
2.7 Kontraktstype
Det skal alltid foreligge en kontrakt ved kontraheringstidspunktet,
uansett størrelse. I teorien er en muntlig avtale like bindende som
en skriftlig, men bevishensyn tilsier at en skriftlig avtale er både mer
oversiktlig og et dokument man kan forholde seg til også i ettertid om
konflikt oppstår. Ved en offentlig anskaffelse er det et krav om at det
inngås en skriftlig avtale.
2.7.1 Oppdragsbekreftelse
Ved direkte kontrahering inngås det ofte en muntlig avtale etter et felles møte mellom oppdragsgiver og arkitekt. Arkitekten bør omgående
bekrefte hva som er avtalt ved å sende en oppdragsbekreftelse. Oppdragsbekreftelsen viser hva som er avtalt og bør omtale prosjektets
art, størrelse, mulig omfang av oppdraget og skal angi de foreløpige
vilkårene for å utføre oppdraget. Oppdragsbekreftelsen vil fungere som
en avtale inntil kontrakt er skrevet. Om ikke annet blir avtalt henviser
denne til NS 8401 ved tvistespørsmål. Arkitektbedriftenes forslag til
oppdragsbekreftelse finnes som Info nr. 541-02.
Det er viktig at oppdragsbekreftelsen viser til NS 8401 eller NS 8402.
Manglende henvisning vil bl.a. ha som konsekvens at man ikke har
avtalt ansvarsgrenser for prosjekteringsfeil. Arkitekten løper da en
betydelig risiko for å bli ansvarlig ut over forsikringens beløpsgrenser
og må selv dekke overskytende uten begrensning. Oppdragsbekreftelse ved prosjektering for forbruker er omtalt under i kap.2.7.4 som
omhandler Bustadoppføringslova.
2.7.2 NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag
Standard Norge har utarbeidet to kontrakter for byggebransjen til bruk
ved kontrahering av rådgivere til å utføre prosjekteringsarbeid.
NS 8401 er i utgangspunktet ment for situasjoner der man har oversikt
over omfanget av ytelsene som skal leveres og kan gi tilbud om fast
pris. Riktig bruk av standarden vil føre til et omforent dokument som
beskriver partene, oppdragets art, hva som skal leveres, tidsfrister,
honorering og punkter ved eventuell tvist. Bruk av denne standarden
34
sikrer både oppdragsgiver og arkitekt og bør benyttes i de fleste tilfellene.
Veiledning til utfylling av kontraktsformularet er gitt i info nr 541-07 og
i kap. 2.4. Arkitektbedriftenes blankettforslag for NS 8401 finnes i info
nr 541-06.
Kontraktens ytelser bør baseres på en bearbeidelse av denne AY.
Fastprisavtale kan inngås på de områder arkitekten har kontroll over
omfanget av egne ytelser. Oppdrag der omfanget av ytelsen defineres
av andre, som utarbeiding av romprogram, reguleringsplan, deltakelse
brukerprosess eller søknad om rammetillatelse bør honoreres etter
medgått tid. Har man en blanding av fastpris og timehonorerte ytelser
benyttes NS 8401 som utgangspunkt for avtale.
2.7.3 NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivingsoppdrag
NS 8402 er i utgangspunktet ment for oppdrag etter medgått tid og av
begrenset omfang. Standarden følger i grove trekk NS 8401 men har
noe avvikende bestemmelser. Bl.a. er det ingen bestemmelser om
endring eller oppbevaringsplikt av prosjekteringsdokumentene. Denne
standarden anbefales som grunnlag for administrative tjenester, utredninger og planleggingsoppdrag der prosessen er uforutsigbar, man
vanskelig kan forhåndsbeskrive hva ytelsen vil gå ut på, eller hvor mye
tid det vil ta å utføre oppdraget .
Kontraktens ytelser bør baseres på en bearbeiding av denne AY.
Veiledning til utfylling av kontraktsformularet er gitt i kap. 2.4. Arkitektbedriftenes blankettforslag for NS 8402 finnes i info nr. 541-08.
Veiledning til denne finnes i info nr. 541-09.
2.7.4 Avtaledokument jfr. Bustadsoppføringslova (Buofl.)
Ved prosjektering for forbruker gjelder Bustadsoppføringslova, kap.
IX. Forbruker er definert som en fysisk person som ikke hovedsaklig
handler som ledd i næringsvirksomhet, jfr. Buofl. § 2.
Ved prosjektering for forbruker er det ikke anledning til å avtale
begrensninger i ansvaret for prosjekteringsfeil, jf. Buofl. § 62. Arkitektbedriftene har utviklet egen oppdragsbekreftelse som tar hensyn til
dette, se Info nr. 541-03. Arkitektbedriftene har også utviklet et forslag
til avtaledokument til bruk ved mindre bygg, tilbygg, eneboliger osv. der
kravene i Bustadsoppføringslova følges. Se info nr. 541-10. Kontraktens ytelser bør baseres på en bearbeiding av denne AY.
2.8 Prosjektmaterialet
Standard kontrakter gir oppdragsgiver rett til bruk av materiale til oppføring av det nevnte prosjekt. Eventuelt gjenbruk/flerbruk må avtales
og honoreres særskilt.
35
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
I NS 8401 og NS 8402, samt i kommende NS 8407 for totalentrepriser,
er det beskrevet hvem som har rett til prosjektmaterialet. Hensikten
med prosjektmaterialet er i utgangspunktet å levere de tegninger som
er nødvendige for oppføring av byggeprosjektet. I praksis betyr det
fortsatt papirtegninger til oppdragsgiver og byggeplass. De fleste arkitektbedrifter prosjekterer på data og tegner i såkalt DWG format (DAK),
eller IFC format (BIM). Disse formatene sikrer overføring av informasjon mellom ulike kommersielle programmer. Arkitekten genererer
egne filer for utplotting av tegninger på papir. Disse elektroniske filene
skal inneholde kun de opplysningene som er nødvendige for oppdraget,
og kan i de fleste tilfeller også overleveres til oppdragsgiver for senere
bruk. Dette er omtalt i kontraktstandarden som ”i papir eller elektronisk format”.
2.8.1Tilleggsavtaler
Det kan i tillegg avtales leveranse av 3D presentasjon av prosjektet.
Skal oppdragsgiver motta slike presentasjonsfiler, krever det samme
programvare og kunnskap hos mottaker eller at disse eventuelt genereres som spesielle presentasjonsfiler i et enklere format, for eksempel Adobe. Dette gjør filene tilgjengelige for de fleste.
Om oppdragsgiver ønsker prosjektmaterialet levert i DWG-format, må
dette være spesifisert i tilbudsgrunnlaget, og ikke komme som et krav
når prosjektet er gjennomført. Standarden har her en tvetydig formulering da ikke alle arkitektbedrifter bruker NS for lagdeling. Koding av
komponenter er foreløpig heller ikke entydig standardisert. Dette gjør
det vanskelig tilgjengelig for en oppdragsgiver uten nødvendig kompetanse og programvare. Hvis likevel oppdragsgiver insisterer på å få
utlevert slikt materiale, må rettigheter og senere bruk være avklaret.
I prinsippet kan et slikt prosjektmateriale kun benyttes til det aktuelle
prosjektet, og ikke benyttes i annen sammenheng uten de prosjekterendes samtykke, noe som må synliggjøres i kontrakten og som en
egen post i honorarkravet fra arkitektbedriften.
Det må avtales spesielt i hvilken grad bruk av 3D skal være en del av
oppdraget, eller noe som kun er et internt verktøy for rådgiverne.
2.8.2
3D modellering, BIM-manager
Når arkitekten prosjekterer i 3D kan modellen på et tidlig stadium
benyttes av rådgiverne til simuleringer, sjekking av tekniske løsninger
og mulige myndighetskrav som universell utforming.
Dette betyr ikke at arkitekten har ferdigprosjektert bygget. Det gjenstår et nitidig arbeid i samarbeid med de øvrige rådgivere før alle
detaljer og tekniske løsninger er på plass. Men slike visuelle modeller
er svært illustrative for en oppdragsgiver for å vurdere om prosjektet
vil svare til forventningene.
En 3D-modell kan på sikt inneholde viktig informasjon for senere bruk
i forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfasen.
36
2.8.3
Oppbevaring av prosjektmaterialet
NS 8401 krever at arkitekten arkiverer prosjektmateriale i 10 år. NS
8402 har ingen slik plikt eller regel, men arkivering er i arkitektens
egeninteresse. Etter skriftlig melding til oppdragsgiver kan dette
reduseres til tre år. Reklamasjonsfrist er normalt 5 år. Erstatningsansvar ved grov uaktsomhet eller forsett kan gjøres gjeldende i inntil 13
år. Den nye Plan og bygningsloven krever oppbevaring i 5 år, samme
periode som kommunen kan gjenåpne en byggesak og foreta tilsyn. I
praksis vil dette bestemme korteste anbefalte arkiveringstid for prosjektmaterialet. Det er et åpent spørsmål om dagens datafiler vil være
tilgjengelige og lesbare om 10 år. For å unngå overraskelser bør det
inngås avtale om periodevis oppdatering ved utvikling av ny programvare.
De fleste større prosjekter blir utviklet som 3D-modeller eller BIMmodeller. Arkitektbedriften bør vurdere å få med i kontrakten avtale
om ajourføring ved oppgradering av programvare og endringer i
prosjektet, samt oppbevaring av modellen. Ingen er bedre rustet enn
nettopp arkitektbedriften som opprinnelig konstruerte 3D-modellen til
å ajourføre modellen med tanke på senere bruk ved f.eks. FDVU.
2.9 Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil
Det er krav til enhver seriøs arkitektbedrift å ha ansvarsforsikring.
Dette gjelder medlemsbedrifter i Arkitektbedriftene i Norge og for
medlemmer av NAL, NIL og NLA. Forsikringsbevis bør fremlegges ved
alle kontraktsinngåelser. Arkitektbedriftenes ansvarsforsikring er i
samsvar med de oppførte beløpsgrenser i NS 8401/02. Om oppdragsgivere ønsker bedre dekning, eller særskilt prosjektforsikring bør det
tas kontakt med Arkitektbedriftene for å tegne tilleggsforsikring. Forsikringssummen, eventuelt utvidet forsikringssum, medtas i kontrakten
mellom partene.
Husk at bytte av forsikringsselskap kan gi ”hull” i dekningen! De fleste
arkitektbedrifter har sin ansvarsforsikring hos Arkitektbedriftene Forsikringsservice AS. Vilkår er tilgjengelig på www.arkitektbedriftene.no
2.9.1Solidaransvar
I de tilfeller der de prosjekterende er organisert som en gruppe, enten
frivillig eller pålagt av oppdragsgiver, vil gruppemedlemmene som
regel være solidarisk ansvarlige for feil som er påført oppdragsgiver.
Dette innebærer at oppdragsgiver kan vende krav om prosjekteringsfeil mot den han ønsker i gruppen uten først å måtte avklare hvem som
faktisk er ansvarlig for feilen. Det er deretter gruppen selv som må
sørge for at ansvaret kanaliseres dit det hører hjemme. Dette kan være
en tidkrevende og kostbar prosess dersom det er uenighet i gruppen
om hvem som skal bære ansvaret. Forsikringsselskapene krever at det
på forhånd er innhentet solidaransvarsbekreftelse fra alle involverte
forsikringsselskap dersom de skal ta hånd om en eventuell regressrunde. Solidaransvarsbekreftelse innhentes derfor fra forsikringsselskapene ved inngåelse av en gruppekontrakt.
37
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
2.9.2Reklamasjonstid
Oppdragsgiveren kan bare påberope seg prosjekteringsfeil som reklameres innen rimelig tid etter at han har oppdaget eller burde ha oppdaget den. Profesjonelle byggherrer kan ikke reklamere senere enn 5
år etter at oppdraget er avsluttet, jf. NS 8401 pkt. 13.4 og NS 8402 pkt.
10.4. Oppdraget anses som avsluttet senest ved overtakelse av bygget.
For private byggherrer løper reklamasjonstiden i 5 år etter overtakelsen av ytelsen som oppdraget knytter seg til, jf. Buofl. § 63. Ved forsett
eller grov uaktsomhet kan arkitektbedriften bli ansvarlig ut over disse
reklamasjonsfristene. Da legges foreldelseslovens regler til grunn.
Den absolutte reklamasjonsfristen etter foreldelsesloven er 13 år.
2.10 Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse
2.10.1Kontraktstyring
Det er viktig at oppdragsgiver har en organisasjon som kan følge opp
og styre kontraktene med arkitekt og andre aktører. Det krever stor
kompetanse å gjennomføre byggesaken og sørge for at alle aktører
yter sitt – til rett tid. Mange oppdragsgivere har en prosjektleder
innenfor sin egen organisasjon og ofte en byggeleder eller et byggelederfirma til å ivareta sine interesser på selve byggeplassen.
Se kap. 3.2 og 3.3
Arkitektbedriften må levere nødvendig materiale til rett tid slik at det
ikke blir forsinkelser eller omprosjektering
2.10.2 System for avvik
Arkitektbedriften skal ha et system for å håndtere avviksbehandling.
MAKS (Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem) beskriver nødvendige rutiner for å håndtere avvik. I enkelthet går dette ut på at
oppdragsgiver skal varsles skriftlig og uten ugrunnet opphold om en
slik situasjon oppstår. Det er ikke nødvendigvis slik at avvik har en
priskonsekvens. Oppdragsgiver plikter på sin side å bekrefte om han
godtar dette eller avviser avviket og et mulig krav. Dette må også skje
uten ugrunnet opphold. Dette betyr at man må ha en saklig grunn for
å vente. Har ikke arkitektbedriften mottatt noe svar, kan en gå ut fra
at avviket er akseptert og fortsette prosjekteringsarbeidet. Man bør
imidlertid varsle om oppstart skriftlig. Slike avviksmeldinger kommer
ofte etter og som en konsekvens av byggemøter der oppdragsgiver er
til stede og således er klar over at dette vil komme. Det kan også være
forhold til entreprenør og andre rådgivere som utløser en slik avviksmelding. Vær klar over at avvik kan påvirke både inngåtte avtaler og
eventuelle forsikringer arkitektbedriften har.
2.10.3Tvister
Det vises her til reglene i NS 8401 pkt. 18.
Kontrakten inneholder et eget punkt om løsing av tvister. Men det er
38
mye viktigere å handle slik at tvister ikke oppstår. Åpenhet i gjennomføringen av fasene er viktig. Saker som kan føre til konflikt bør tas opp
så raskt som mulig på prosjekterings- og byggemøter. Det er viktig at
oppdragsgiver er representert på disse møtene enten personlig eller
ved sin representant. Også de prosjekterende bør være med på møter i
utførelsesfasen slik at manglende prosjektering eller avvik blir avdekket og løst på en for alle parter beste måte.
Mulige tvisteløsninger kan baseres på disse organene:
–– oppmann utnevnt av partene i fellesskap: Standard Norge har oppmannsliste.
–– faste forhandlere (PRIME, prosjektintegrert megling)
–– Arkitektbedriftenes Kontraktskomitè
–– BFJR – Byggebransjens Faglig Juridiske Råd
–– Rettsapparatet
2.10.4
Overtakelse
Forutsetninger for overtakelse omtales i kap. 6.9 Ferdigstilling og
overtakelse.
Overtakelsesbefaring
Arkitekten må være med på overtakelsesbefaring og -forretningen for
å kunne dokumentere samsvar mellom prosjektert og utført arbeid.
Det er vanlig at arkitekten på vegne av oppdragsgiver utarbeider befaringsrapport.
Midlertidig brukstillatelse
Mulighet for midlertidig brukstillatelse omtales i kap. 6 9 Ferdigstilling
og overtakelse.
Ferdigattest
Før søknad om ferdigattest kan sendes må alle avvik lukkes, samsvarserklæringer må gis og kontrollplan for tiltaket avsluttes. Videre
må ”Som bygget-” og FDV dokumentasjon (Forvaltning, drift og vedlikehold) utarbeides. Erklæring fra Ansvarlig kontrollerende om tiltaket
skal vedlegges.
Dette er nærmere beskrevet i kap. 6.9 Ferdigstilling og overtakelse.
Oppdragsgivers overtakelse
Ved mottak av ferdigattest regnes den offentligrettslige del av tiltaket
som avsluttet: Oppdragsgiver kan overta den avsluttede byggesaken
fra de prosjekterende og utførende og ta bygningen(e) i bruk.
39
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
40
3ADMINISTRATIVE
YTELSER
3.1
Innledning42
3.2
Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjekt 42
3.2.1
PLs generelle ytelser42
3.2.2 PLs ansvar for prosjektets overordnede
rammer og dokumenter44
3.2.3 PL og organisering av prosjektet
45
3.2.4 Etablere rutiner og prosjektplaner 45
3.2.5 PLs rolle ved kontrahering av rådgivere og utførende
47
3.2.6 PLs rolle i prosjekteringsfasen
47
3.2.7 PLs rolle i utførelsesfasen og ved overtakelse
48
3.3
Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP)
49
3.3.1
PLPs generelle ytelser49
3.3.2 PLPs ansvar knyttet til overordnede
rammer og dokumenter50
3.3.3 PLP ved organisering av prosjektet
50
3.3.4 PLP ved kontrahering av rådgivere og utførende
51
3.3.5
PLP i prosjekteringsfasen51
3.4
Byggeledelse53
3.5
3.5.1
3.5.2
3.5.3
Ansvarlig kontrollerende (ved søknad om
tillatelse for tiltak etter PBL)
53
Hvem skal utføre uavhengig kontroll
53
Når skal uavhengig kontroll utføres
53
Hovedoppgaver for ansvarlig kontrollerende
54
3.6
Koordinator, SHA54
3.6.1
Innledning54
3.6.2 Koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator
prosjektering (KP)55
3.6.3 Koordinator i utførelsesfasen, koordinator
utførelse (KU)55
3.6.4 Koordinators rolle ved avslutning av byggesaken
55
3.7
Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL)
56
3.7.1
PRLs generelle ytelser56
3.7.2 PRL og prosjektets overordnede dokumenter
57
3.7.3 PRL og organisering av prosjektet
57
3.7.4
PRL i prosjekteringsfasen57
3.8
Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse
for tiltaketter PBL)60
3.8.1
Innledning60
3.8.2 Tiltakshavers rolle ift. Ansvarlig søker
61
3.8.3 Ansvarlig søkers rolle i byggesaksprosessen
61
3.9
Prosjekteringsgruppens BIM – koordinator
64
3.9.1
Innledning64
3.9.2
Oppgavens innhold65
3.9.3
Utarbeide BIM - manual66
3.9.4 Etblere forretningsrutiner og utveksling av modeller
66
3.9.5 Anbefalte nivåer for BIM i de ulike prosjektfasene
66
41
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
3.1 Innledning
I denne ytelsesbeskrivelsen defineres administrative ytelser som innholdet i tjenester knyttet til;
–– oppdragsgivers prosjekt- og byggeledelse
–– de prosjekterendes behov for tverrfaglige lederfunksjoner som
prosjekteringsledelse og tverrfaglige koordinering
–– overordnede og offentligrettslige roller som er definert i lover og
forskrifter som Ansvarlig søker og Ansvarlig kontrollerende
Disse lederfunksjonene skal ivareta styring og kontroll med kvalitet,
ressurser, tid, kostnader og legitimitet. Det offentligrettslige ansvarsområdet gjelder Ansvarlig søker, Ansvarlig prosjekterende, Ansvarlig
kontrollerende, samt Koordinator (SHA i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen). For å tydeliggjøre ansvarsfordelingen i prosjektarbeidet
er beskrivelsene av disse rollene plassert slik at de knytter seg til de
roller oppdragsgiver har ansvar for eller de roller de prosjekterende
har ansvar for.
Kapittelet beskriver kun roller der det kan være aktuelt å engasjere et
arkitektfirma for oppdraget. Intern styring av arkitektens egne kontrakter er inkludert i de ulike deloppgavene og beskrives ikke spesielt.
Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et normaloppdrag. I den digitale versjonen av AY kan brukeren hente ut og
sette sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det aktuelle
oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til AY i sin
helhet. 3.2 Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjekT
Prosjektleder, her kalt PL, har ansvar for prosjektets totale planlegging og gjennomføring og inngår i oppdragsgivers prosjektorganisasjon som leder for denne. PL, har det daglige ansvar for å representere
oppdragsgiver og ivareta oppdragsgivers interesser. Oppdragsgiver kan
selv lede prosjektet, delegere oppgaven til en person i sin egen organisasjon eller engasjere en ekstern prosjektleder.
I større prosjekter kan prosjektleder ha behov for å delegere ansvar
til flere personer. I første omgang kan dette gjelde ansvar for oppgaver knyttet til programmering og brukerprosesser, prosjektering og
myndighetskontakt, utførelse og byggeledelse. I denne oversikten er
prosjektleder prosjektering, her kalt PLP, beskrevet som et eget ansvarsområde underlagt PL. Om dette ansvarsområdet ikke er skilt ut
ivaretar PL også denne funksjonen.
3.2.1 PLs generelle ytelser
Her inngår generelle og gjennomgående ytelser i alle faser av prosjektet knyttet til administrasjon og kvalitetssikring av egne og andres
arbeider, møter, koordinering og lignende.
42
3.2.1.1 Generelle ytelser
• styre prosjektet administrativt
• håndtere alle økonomiske sider ved prosjektet
• ivareta fremdriften i prosjekteringen
• utarbeide styrende dokumenter og beslutningsplaner
• lede og referere møter som PL innkaller eller koordinerer
• utarbeide og etablere og følge opp nødvendige kontrakter
• samle og utarbeide rapporter til oppdragsgiver om utvikling av
prosjektet med hensyn til fremdrift, økonomi og avvik fra vedtatte
planer
• etablere bindeledd mellom oppdragsgiver og prosjekteringsgruppe
• tilrettelegge kurs, reiser, studier og lignende som ledd i oppgaven
• definere og delegere ansvar for de ulike arbeidsområdene som
opprettes innenfor oppdragsgivers prosjektorganisasjon
43
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
3.2.2 PLs ansvar for prosjektets overordnede rammer og dokumenter
I prosjektets innledende fase har PL ansvar for at det utarbeides og
fremskaffes underlagsmateriale fra oppdragsgiver som skal gjøres
gjeldende for prosjektet. PL skal sammen med byggherrens øvrige
prosjektledelse, utrede og utarbeide nødvendig beslutningsunderlag
for byggherren når det gjelder valg av kontraheringsmodell for prosjekterende, kontraktvilkår for prosjektering og entreprisemodell.
PL har ansvar for at overordnede styringsdokumenter fra oppdragsgiver utarbeides og vedlikeholdes.
3.2.2.1 Utvikling av prosjektets overordnede rammer
• etablere overordnede målsetninger og krav til kvalitet
• etablering av rammebetingelser, definere prosjektleders grensesnitt mot oppdragsgiver samt eget mandat overfor andre i prosjektorganisasjonen er PLs ansvar.
• avklare eget mandat, økonomisk ansvar, fullmakter og grensesnitt mot oppdragsgiver
• avklare rammebetingelser for fremdrift og økonomi
• avklare styringsdokumenter fra oppdragsgiver
• bistå ved tomtevalg etter nærmere spesifikasjoner
• planlegge gjennomføringsprosessen og innhente oppdragsgivers
godkjenning av fremdrift
• sørge for kontakt med myndighetene på oppdragsgivers vegne og
innenfor de områder som faller inn under oppdragsgivers ansvar,
så fremt annet ikke er avtalt
3.2.2.2 Utvikling av prosjektets overordnede dokumenter
• påse at byggeprogram foreligger. Alternativt lede utarbeidelse av
byggeprogram
• formulere og få fastlagt krav til kvalitet i prosjektet og utarbeide
kvalitetsplan i samråd med oppdragsgiver
• ta et overordnet ansvar for krav til estetikk, arkitektur, funksjon,
areal og påse at at resultatet samsvarer med oppdragsgivers behov. Prosjektleder skal foreslå en organisering som ivaretar dette
• utarbeide budsjett for byggesaken og prosjekteringsarbeidet PL
ved etablering av prosjekteringsgruppe
• utarbeide PA-bok med organisasjonsplan og nødvendige retningslinjer for prosjektet
• prekvalifiseringsdokumenter for prosjektering, byggeledelse og
utførelse inkl. annonser
44
3.2.3 PL og organisering av prosjektet
Om ikke disse oppgaver er utført av oppdragsgiver i utredningsfasen
kan PL;
3.2.3.1 Organisere prosjektet
• foreslå prosjektets organisering (gjennomføringsmodell) for oppdragsgiver
• foreslå struktur og omfang av brukermedvirkning. Klargjøre hvem
som skal delta, mandat, ansvarsområder og beslutningsnivåer
• definere ansvar og prosedyrer for håndtering av programutvikling
og –endringer
• utrede og foreslå den nødvendige grad av kompetanse i alle ledd
av prosjektorganisasjonen (hos oppdragsgiver og tiltakshaver, ift.
brukerorganisasjon samt i egen prosjektledelse)
• bygge ut og ajourføre organisasjonsplan og innhente godkjenninger for denne
• forestå kontrahering iht. organisasjonsplan og gjennomføringsmodell
• foreslå entrepriseinndeling
• delta i tilbuds-/anbudsbefaring
• utarbeide PA bok med organisasjonsplan for prosjektet
• utarbeide og ajourføre organisasjonsplan mellom tiltakshaver-/
oppdragsgiver-/brukerorganisasjon /prosjektledelse
• kontrakter iht. Organisasjonsplan, også egen kontrakt med oppdragsgiver
• utarbeide bemanningsplaner/rapporter
3.2.4
Etablere rutiner og prosjektplaner
PL har ansvar for å etablere nødvendige rutiner for prosjektet og de
som er involvert.
3.2.4.1Rutiner
• utarbeide prosjektadministrative rutiner for programmering, prosjektering og bygging
• gjennomføre prekvalifisering av prosjekterende, byggeledelse og
utførende
• engasjere uavhengig kontrollerende i nødvendig grad
• forestå kontrahering iht. organisasjonsplan og gjennomføringsmodell
• avklare grensesnitt mellom kontraherte parter
• etablere prosedyrer for behandling av endringsforslag og avviksmeldinger
• utarbeide prosjektadministrative rutiner for programmering, prosjektering og bygging
45
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
3.2.4.2 Organisering av prosjektering og utførelse
• etablere prosjekteringsorganisasjon og definere ansvar og roller
mellom oppdragsgiver, brukere, prosjektledelse og prosjekterende
• foreslå entrepriseinndeling
• gjennomføre prekvalifisering av prosjekterende, byggeledelse og
utførende
• engasjere uavhengig kontrollerende i nødvendig grad
• delta i tilbuds-/anbudsbefaring
• avklare grensesnitt mellom kontraherte parter
• etablere prosedyrer for behandling av endringsforslag og avviksmeldinger
3.2.4.3 Utarbeiding av dokumenter om fremdrift
• møteplan iht. organisasjonsplan og for prosjektet
• hovedfremdriftsplan og fasevise fremdriftsplaner
• fremdriftsplan for egen prosjektledelse
• påse at planer for prosjektering utarbeides, godkjennes og
ajourføres
• rapportere fremdrift i eget arbeid
• påse utarbeidelse av hovedfremdriftsplan prosjektering
og utførelse
• kontroll av fremdrift mot planer
• sammenstille og rapportere framdrift prosjektering og utførelse
3.2.4.4Økonomistyring
• etablere kontoplan, etablere og ajourføre budsjett og innhente
godkjenninger ved endringer og revisjoner
• rapportere økonomi, innhente tilbud på tjenester for bemanning
av organisasjonen og foreslå metode for kostnadsberegninger
• påse utarbeidelse av kostnadsberegning/årskostnadsberegning.
Samle kostnadskalkyler til kostnadsoverslag
• påse at deltakerne i organisasjonen er forsikret
• holde oversikt og behandle avvik/endringer og rapportere til oppdragsgiver
• bearbeide kostnadsramme, utvikle LCC- og LCV-beregninger
46
3.2.5
PLs rolle ved kontrahering av rådgivere og utførende
3.2.5.1 Oppgaver ved kontrahering
• vurdere behov for nødvendig kompetanse og ytelser, samt påse at
prosjektet blir bemannet i henhold til avtaler
• engasjere arkitekt, rådgivere og uavhengig kontrollerende på
vegne av oppdragsgiver
• avklare grensesnitt mot oppdragsgiver, mot andre i prosjektorganisasjonen og mot funksjoner belagt med ansvar iht. plan
og bygningsloven, så fremt ikke annet er avtalt
• etablere og ajourføre budsjett for prosjektering, innhente nødvendige godkjennelser fra oppdragsgiver og etter avtale forestå
økonomiske oppgjør på oppdragsgivers vegne
3.2.6
PL s rolle i prosjekteringsfasen
Prosjektleder skal lede og overvåke det daglige arbeidet og påse at
deltakerne i prosjektet utarbeider kvalitetsplaner for sine egne arbeider og at det er samsvar mellom disse. En del av oppgavene under kan
overføres til Prosjektleder prosjektering (PLP) se kap. 3.3.
3.2.6.1Planleggingsoppgaver
• sette ut i livet rutiner og andre instrukser fra oppdragsgiver som
skal gjelde for prosjektet
• etablere faste rutiner og intervaller for repetitive ytelser som
rapportering, fakturering ol.
• definere prosjektets hovedaktiviteter, faseinndeling og avhengigheten mellom deltakernes aktiviteter i organisasjonen
• vedlikeholde hovedfremdriftsplan og andre nødvendige fremdriftsplaner for prosjektet, samt påse at deltakerne utarbeider
egne fremdriftsplaner
• sørge for at det er samsvar mellom de ulike fremdriftsplanene.
Fremdrift skal overvåkes, rapporteres og følges opp
• ajourføre budsjett og nødvendig underlag for dette. Ivareta de
økonomiske sidene som følger prosjekteringen. Overvåke,
rapportere og følge opp kostnadsutviklingen
• etablere prosedyrer for behandling av endringsforslag og avviksmeldinger
• administrere forhold av økonomiske karakter mellom oppdragsgiver og deltagere i prosjektet
3.2.6.2Kvalitetsarbeid
• påse at det blir utarbeidet sikkerhet-, helse-, og arbeidsmiljøplan
(SHA) for prosjektering og byggefasen og at disse følges opp
• kontrollere og godkjenne prosjektdokumenter
47
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• ajourføre kvalitetsplan for prosjektet og for prosjektledelsen
• påse at alle i prosjektorganisasjonen utarbeider kvalitetsplan,
følge opp og kontrollere disse. Innhente oppdragsgivers godkjenning av prosjektets kvalitet for hver fase
3.2.7
PLs rolle i utførelsesfasen og ved overtakelse
3.2.7.1 Organisere prosjektering og utførelse
• utarbeide prosjektadministrative rutiner for programmering,
prosjektering og bygging
• foreslå entrepriseinndeling
• gjennomføre prekvalifisering av prosjekterende, byggeledelse
og utførende
• om nødvendig engasjere Ansvarlig kontrollerende
• delta i tilbuds-/anbudsbefaring
• forestå kontrahering iht organisasjonsplan og gjennomføringsmodell
• avklare grensesnitt mellom kontraherte parter
• etablere prosedyrer for behandling av endringsforslag og avviksmeldinger
• samle dokumentasjon for ferdig utført prosjektering og utførelse
3.2.7.2Fremdrift
• etablere møteplaner iht. organisasjonsplan
• innhente oppdragsgivers godkjenning av fremdrift
• påse utarbeidelse av hovedfremdriftsplan prosjektering og
utførelse
• påse utarbeidelse av fremdriftsrapporter
• kontroll av fremdrift mot planer
3.2.7.3 PLs rolle ved overtakelse
• lede befaringer og overtakelsesforretning
• påse at alle avvik lukkes
• avslutte alle kontraktsmessige uklarheter
• påse at prøvedrift og igangkjøring av alle tekniske systemer
gjennomføres
• påse at nødvendig dokumentasjon utarbeides og arkiveres
• påse at alle nødvendige rutiner for senere FDV-arbeid foreligger
• påse at byggetiltaket avsluttes og godkjennes av kommunale
myndigheter
• sikre nødvendige rutiner for garantiperioden
48
3.3 Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP)
Prosjektledelse prosjektering, her kalt PLP, er en del av byggherrens
prosjektorganisasjon og - ledelse. Avhengig av prosjektets størrelse og
kompleksitet vil funksjonen være en del av prosjektleders oppgave, en
fulltids - eller deltidsaktivitet.
Hovedoppgaven til PLP er å ivareta byggherren og brukerorganisasjonens interesser og mål ift. prosjekteringen som foregår i alle fasene
i prosjektet, også utførelsesfasen. PLP rapporterer til Prosjektleder
(PL) og skal ivareta byggherrens og brukerorganisasjonens interesser
og krav ift. de prosjekterende, men har ikke en utøvende ledelses - og
koordineringsfunksjon ift. de prosjekterende (prosjekteringsgruppen).
PLP vil delta i utarbeiding av prosjekteringsplaner innkalle og lede prosjekteringsmøter. Ideelt sett skal prosjektet utvikles i et konstruktivt
samspill mellom byggherren og de prosjekterende. Dersom det skulle
oppstå uenighet mellom PLP og de prosjekterende, skal førstnevnte
fremme både de prosjekterendes anbefaling og sin egen, for byggherren til avgjørelse.
3.3.1
PLPs generelle ytelser
Funksjonen til PLP vil ha ulik karakter og delvis ulikt innhold på de
ulike trinnene i prosjektet. Prosjektleder prosjektering skal ivareta
byggherrens og brukerorganisasjonens interesser og mål ift. prosjekteringen i alle fasene i prosjektet. I overgangen mellom de ulike
prosjekteringsfasene har PLP en viktig rolle.
3.3.1.1 PLPs generelle oppgaver
Funksjonen til PLP vil ha ulik karakter og delvis ulikt innhold på de
ulike trinnene i prosjektet. Prosjektleder prosjektering skal ivareta
byggherrens og brukerorganisasjonens interesser og mål ift. prosjekteringen i alle fasene i prosjektet.
• påse at de prosjekterende og deres ledelse til enhver tid fokuserer
på de målene eller kriteriene som er sentrale for byggherre- og
brukerorganisasjonen
• overvåke prosjektets faglige utvikling
• prosjektets mål og intensjoner
• håndtere alle tekniske sider ved det tverrfaglige prosjekteringsarbeidet
• håndtere faglige grensesnitt
• definere og utvikle funksjonsinnhold
• etablere og vedlikeholde standard- og kvalitetskrav
3.3.1.2 PLPs oppgaver i overgang mellom prosjekteringsfasene
• påse at byggherren fullt ut har forstått innholdet i det materialet
som er levert
49
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• påse at byggherren har fattet de vedtakene som er nødvendige for
å gå videre til neste fase
• påse at byggherrens visjoner og mål, funksjons- og byggeprogrammet i hver fase i prosessen, de vedtakene som er fattet og
det prosjekteringsmaterialet som foreligger blir overført på en
god og effektiv måte til nye aktører i prosessen
3.3.2
PLPs ansvar knyttet til overordnede rammer
og dokumenter
3.3.2.1 Utdyping og bearbeiding av overordnede oppgaver
• skaffe til veie nødvendig prosjekteringsunderlag fra oppdragsgiver eller andre kilder
• påse at offentlige krav til ansvarsdekning (Ansvarlig søker,prosjekterende, - utførende etc.) blir tilfredsstilt og at uavhengig
kontroll engasjeres i nødvendig grad
• bidra til kontrahering av prosjekterende og etablering av
kontrakter knyttet til disse
• sikre klare ansvarsmatriser i prosjekteringsorganisasjonen
• avklare forhold til Ansvarlig søker og Ansvarlig kontrollerende
• etablere ansvar og system for tverrfaglig kvalitetssikring
• definere omfang og anvendelsesområder for BIM og andre
programmer
3.3.2.2 PLPs oppgaver knyttet til program, lover, forskrifter m.m.
• påse at myndighetskrav, lover og forskrifter, planer og andre
rammebetingelser som vil innvirke på prosjekteringen blir sjekket
og avklart
• påse at de prosjekterende og deres prosjekteringsleder har forstått programmet og oppgaven rett både mht innhold og rammer
3.3.3
PLP ved organisering av prosjektet
3.3.3.1 PLPs oppgaver i samarbeid med PL
• utarbeide en plan for prosjekteringen som omfatter faser, aktiviteter og leveranser og med klare milepæler for kontroller og
beslutninger
• sørge for at byggherre- og brukerorganisasjonen tar de beslutninger som er nødvendige for at prosjekteringen skal kunne oppfylle sine milepæl- og kvalitetskrav
• arrangere oppstartsmøter på hvert milepæltidspunkt i prosjektet
der nye aktører trer inn i prosjektet, for å identifisere prosjektlederne i hvert team og deres grupper og introdusere dem på en
positiv måte til prosjektets mål og visjoner
50
3.3.4
PLP ved kontrahering av rådgivere og utførende
3.3.4.1 Kontrahering av prosjekteringsgruppe og spesialrådgivere
• delta ved kontraheringen og forhandling om kontraktene med de
prosjekterende iht. byggherrens beslutninger
• vurdere behov for og foreslå kontrahering av nødvendige spesialrådgivere
3.3.5
PLP i prosjekteringsfasen
Hvordan byggherrer organiserer og styrer dette trinnet kan variere
mye. Likeledes hvor mye arbeid de legger i trinnet. Vi tar som utgangspunkt at i denne fasen utfører byggherren de nødvendige strategiske
analyser og sørger for at det utarbeides et første program for prosjektet. I noen organisasjoner og i store prosjekter ledes dette arbeidet
av en programmeringsleder, som tilhører byggherrens eller brukervirksomhetens prosjektorganisasjon. Se kap. 4.
Om prosjekteringen skal baseres på en forutgående plan- og designkonkurranse må utkastene som leveres oftest bearbeides i samarbeid
med byggherrens prosjektorganisasjon. Ved direkte kontrahering av en
prosjekteringsgruppe eller et arkitektkontor, er en del av skisseprosjektet å vurdere ulike måter å angripe oppgaven på, fysisk og funksjonelt.
I forprosjektfasen gjelder de samme oppgavene, samtidig som det
tilkommer noen tilleggsoppgaver som for PLP er å påse at (prosjekteringsleder, PRL, skal sørge for).
PLP vil ha den samme funksjonen gjennom hele prosjektet, men kan
bli noe begrenset såfremt prosjektet videreføres som totalentreprise
etter forprosjekt.
Der byggherren velger totalentreprise basert på forprosjektmaterialet
er det vanligvis slik at totalentreprenøren engasjerer disse eller andre
prosjekterende for detaljprosjektering. Dette skjer enten ved at arkitekt
og rådgivere, eller bare arkitekt tiltransporteres totalentreprisekontrakten, eller ved at totalentreprenør velger sine egne arkitekter og
rådgivere. Det finnes også andre modeller.
PLP skal, sammen med prosjektleder og byggeleder/prosjektleder
utførelse, ta del i ferdigbefaringer og overdragelsesforretning.
3.3.5.1 Oppgaver i prosjekteringsfasene
• sørge for å formidle og forankre byggherrens og brukernes
visjoner og ønsker hos de prosjekterende
• representere byggherren ift. de prosjekterende under
prosjekteringen
• sørge for at byggherren holdes orientert og fatter nødvendige
beslutninger underveis
• påse koordinering og nødvendig kontroll av prosjekteringsmaterialet
51
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• kontrollere at prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med
byggherrens forutsetninger og kontraktens innhold
3.3.5.2 Mulige oppgaver ved overgang til totalentrepriser
I andre entrepriseformer har byggherren kontrakt med de prosjekterende gjennom hele prosessen. Prosjektleder prosjektering vil i dette
tilfellet ha de samme oppgavene som er skissert i skisse- og forprosjektfasen.
• sørge for å formidle og forankre byggherrens og brukernes visjoner
og ønsker gjennom kontrakt med totalentreprenør og hans
prosjekterende
• representere byggherren ift. spørsmål som kommer opp under
prosjekteringen
• sørge for at byggherren holdes orientert og om nødvendig fatter
beslutninger underveis
• påse at prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med byggherrens forutsetninger og kontraktens innhold
3.3.5.3 PLP i utførelsesfasen og ved overtakelse
• sørge for å formidle og forankre byggherrens og brukernes
visjoner og ønsker til de ulike utførende
• representere byggherren ift spørsmål som kommer opp under
utførelsen knyttet til det prosjekterte materialet og nødvendige
endrings- eller tilleggsmateriale
• sørge for at byggherren holdes orientert og om nødvendig fatter
beslutninger underveis
• påse at de utførendes leveranser er i tråd med det prosjekterte
materialet
• overvåke at utførelse blir som forutsatt gjennom tidligere
prosjektering
• ta stilling til endringsforslag
• fortløpende registrere og bidra til å lukke avvik
• vurdere behov for tilleggsprosjektering, vurdere krav om tilleggshonorar
• ta del i oppdragsgivers kvalitetskontroll i utførelses
• påse at alle ytelser er som forutsatt og at avvik lukkes
• påse ferdigstillelse av ”Som bygget-” og FDV- dokumentasjon
• påse at prosjektplan avsluttes, at kontrolldokumentasjon innhentes og at ferdigattest (og evt. midlertidig brukstillatelse)
innhentes
• påse lovpålagt arkivering av prosjektmaterialet
52
• tilretteleggelse for oppdragsgivers overtakelse av det fullførte
prosjektet
3.4 Byggeledelse
Byggeleder skal planlegge og koordinere utførelsen.
For ytelser knyttet til byggeledelse henviser vi til Standard Norges
dokumenter:
–– NS 8403:2005 Standard: ” Alminnelige kontraktsbestemmelser for
byggelederoppdrag”
–– Veileder til NS 8403- Standard. Veiledende ytelsesbeskrivelse for
byggelederoppdrag
3.5 Ansvarlig kontrollerende
(ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL)
Ansvarlig kontrollerende utfører uavhengig kontroll i henhold til PBL.
Rollen er skilt ut som et eget ansvarsområde og skal ivaretas av et
eget foretak uavhengig av de prosjekterende. Tekst som skal beskrive
innholdet i denne rollen kan ikke ferdigstilles før etter årsskiftet
2010/11 da det ennå ikke foreligger forskrift, veileder eller standard
knyttet til oppgaven.
3.5.1
Hvem skal utføre uavhengig kontroll?
Uavhengig kontroll skal utføres av et eget registrert og uavhengig
firma, med eget organisasjonsnummer, som er godkjent for arbeidet.
Et arkitektfirma kan skille ut denne funksjonen som egen virksomhet og søke godkjenning, men kan i så fall ikke kontrollere arbeider i
moder-, datter- eller søsterbedrift.
Oppdragsgiver engasjerer Ansvarlig kontrollerende uavhengig av (og
parallelt med) Ansvarlig prosjekterende og Ansvarlig søker for tiltaket.
3.5.2
Når skal uavhengig kontroll utføres?
Områdene er definert i PBL kapittel 23 og SAK 10 kapittel 14.
3.5.3
Hovedoppgaver for ansvarlig kontrollerende
• avklare med myndigheter/Ansvarlig søker hvilken kontroll som
kreves
• gjøre seg kjent med prosjekteringsgrunnlaget
53
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• planlegge og gjennomføre kontroll i prosjektets ulike faser, samt
sluttkontroll
• levere grunnlag for gjennomføringsplan for eget ansvarsområde,
utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring for egne arbeider
som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og
hvordan disse er behandlet
• kontrollere at gjeldende krav i plan- og bygningslovgivningen for
gjennomføringen av prosjektet er identifisert og registrert, samt
at valgte øsninger/prosjekteringsgrunnlaget er i samsvar med
kravene
• påse at det foregår kontrollarbeidet i prosjektet i samsvar med de
prosjekterendes egne kontrollsystemer
• kontrollere at tiltaket er i samsvar med krav gitt med hjemmel
i plan- og bygningsloven og melde fra til ansvarlige foretak. Om
avvik som avdekkes
• gjennomføre nødvendig kontroll av tegninger, beregninger og
beskrivelser i henhold til kontrollplanen
• påse at tverrfaglig kontroll er gjennomført og dokumentert på
områder med grensesnittansvar
• påse at avvik blir lukket, og melde fra til kommunen om avvikene
ikke lukkes i tiltaket
• ved avvik: Registrere avvik fra rammetillatelsen, generelle krav
i plan- og bygningsloven med forskrifter, og foreta nødvendige
tiltak
• koordinere grensesnitt og bidra til å koordinere kontrollen der
det er flere Ansvarlig kontrollerende
• utarbeide kontrolldokumentasjon, forslag til kontrollskjema
• ved avvik: Informere Ansvarlig søker dersom endringene krever
søknad om endring, evt. dispensasjon (fravik)
3.6 Koordinator, SHA
3.6.1Innledning
Her omtales rollen som koordinator etter Byggherreforskriften.
En mer detaljert beskrivelse av oppgaven vil bli utarbeidet og lagt inn i
AY ens elektroniske utgave fra årsskiftet 2010/11.
Oppdragsgiver er i egenskap av byggherre ansvarlig for sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø på enhver temporær byggeplass. Dette er
regulert i forskrift Om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og
anleggsplasser, Byggherreforskriften. Engangsbyggherrer, dvs.
private aktører er ifølge den nye Byggherreforskriften fritatt fra dette
ansvaret som i slike tilfeller er overført til de forskjellige profesjonelle
aktørene oppdragsgiver kontraherer.
54
Oppdragsgiver, som regel ved byggherrens representant, kan velge
å utføre koordineringen selv eller å sette bort oppgavene til en
koordinator. Oppdragsgiver vil likevel alltid ha ansvaret for å følge opp
at oppgavene blir utført. Rollen som koordinator faller utenom arkitektens vanlige oppgaver som prosjekterende. Den bør derfor kontraheres med egen avtale. En slik avtale for kontrahering av koordinator
prosjektering, koordinator utførelse og byggherrens representant er
utarbeidet av Standard Norge.
Plan for HMS skal utarbeides av oppdragsgiver, være lett tilgjengelig
og gjøres kjent på arbeids-/ byggeplassen. Se Byggherreforskriften §7
og § 8 . Planens formål er beskrevet i Byggherreforskriften §9.
3.6.2 Koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator
prosjektering (KP)
I følge byggherreforskriften skal byggherren i sin organisasjon ha en
koordinator allerede på et tidlig stadium, fortrinnsvis allerede under
forprosjektstadiet. Dette kan være byggherrens representant eller
arkitekten, spesielt hvis han har rollen som prosjekteringsleder. Hvis
en av rådgiverne mener at en prosjektert løsning kan medføre slik
SHA-fare, skal dette meldes til koordinator (KP) som innarbeider dette
i et forslag til SHA-plan for den kommende byggeplassen.
Utpeking av koordinator skjer iht. Byggherreforskriften § 13. Koordinering i prosjekteringsfasen utføres iht. Byggherreforskriften §14.
3.6.3
Koordinator i utførelsesfasen, koordinator utførelse (KU)
Det er ikke riktig at arkitekten er koordinator for utførelsen. Denne rollen bør legges til en i oppdragsgivers organisasjon eller til for eksempel hovedentreprenør. Ved totalentrepriser bør oppdragsgiver uansett
ha rollen i egen organisasjon.
Koordinator i utførelsesfasen skal føre en løpende risikovurdering i forhold til HMS. Risikoforhold skal beskrives og meddeles byggherren iht.
Byggherreforskriften § 8.
3.6.4
Koordinators rolle ved avslutning av byggesaken
Det er ikke registrert formelle plikter i denne delen av byggesaken.
55
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
3.7 Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL)
Prosjekteringsledelse er ledelse av en prosess der kreative kunnskapsarbeidere samhandler for å frembringe funksjonell, teknologisk
og estetisk informasjon som gjør det mulig å få realisert et gitt byggverk.
Mens funksjonen Prosjektleder prosjektering (PLP) er en del av byggherrens organisasjon er Prosjekteringsledelsesfunksjonen PRL en del
av de prosjekterendes organisasjon og prosjekteringsleveransen. Den/
de som fyller funksjonen skal representere prosjekteringsgruppens
forslag til løsninger på byggherrens program, ift. byggherrens organisasjon. Funksjonen dekker både faglig og administrativ ledelse av
prosjekteringen på hhv skisse- og forprosjekttrinnet og detaljprosjekttrinnet. Den som fyller funksjonen bør representere ”den beste blant
likemenn/kvinner” sett med alle prosjekteringsfagenes øyne.
Alle søknadspliktige prosjekteringsoppgaver fordrer flerfaglige bidrag
som må koordineres. Plan- og bygningsloven stiller krav om at slik
koordinering skal kunne dokumenteres. De ulike aktørene i prosjekteringsprosessen skal ha rutiner for å ivareta dette. I tillegg krever
mange oppdragsgivere at de prosjekterende samordner sine forslag,
krav og henvendelser overfor oppdragsgiver.
Ved enkle oppgaver ivaretar arkitekten, eller en totalentreprenør samordningen. For oppgaver av en viss størrelse eller kompleksitet oppstår
et koordinerings- og ledelsesbehov som går ut over de faglige prosjekteringskontraktene.
3.7.1
PRL s generelle ytelser
Prosjekteringsleder leder selve prosjekteringen og er en del av prosjekteringsorganisasjonen og - kontrakten som de prosjekterende har
med byggherren. PRL skal koordinere bidrag og forslag fra de ulike
fagansvarlige. Fagansvarlig arkitekt har det overordnede og samlede
ansvar for kvaliteten i de faglige ytelsene.
Prosjekteringsledelsen kan bestå av en eller flere personer avhengig
av prosjektets størrelse.
Om de prosjekterende har separate kontrakter med oppdragsgiver er
koordineringen rent faglig og kan ivaretas av en Prosjekteringskoordinator. Dersom de prosjekterende har én felles kontrakt med oppdragsgiver (gruppekontrakt) utpekes en prosjekteringsgruppeleder. Disse
rollene kan sammenfattes i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder utpekes av de prosjekterende firmaer som deres ” fremste
blant likemenn”. Ved gruppekontrakt defineres mandatet av de deltakende firmaene som også velger et styre for oppgaven. PRL rapporterer til totalrådgiver eller gruppestyret.
Den som fyller funksjonen må ha et helhetssyn på prosjekteringsoppgaven, og være i stand til å integrere de ulike fagenes bidrag på en
kreativ måte. Samtidig må de kunne kommunisere byggherrens krav
og behov i programmet til prosjekteringsgruppen og omsette disse til
prosjekteringsstrategier og – planer i samarbeid med de prosjekterende.
56
Funksjonens innhold vil ha ulik karakter i de ulike fasene.
I denne beskrivelsen ser vi bort i fra om de prosjekterende er kontrahert samlet eller hver for seg, men forutsetter at de har en avtale seg
i mellom og at de har en prosjekteringsledelsesfunksjon, at den som
fyller rollen utpekes av de prosjekterende og at rollen er knyttet til de
prosjekterendes organisasjon.
I totalentrepriser har vanligvis totalentreprenøren prosjekteringsledelsen. Her er det naturlig at totalentreprenørens krav og behov når det
gjelder utførelsen styrer detaljprosjekteringen.
3.7.1.1 Generelle ytelser
• påse at det utarbeides planer for prosjekteringen, sammenstille
disse og sørge for at de blir godkjent av oppdragsgiver
• påse at all informasjon prosjekteringsgruppen trenger for å kunne
besvare oppgaven på en god måte foreligger
• lede og referere møter PRL har ansvar for å innkalle eller
koordinere
3.7.2
PRL og prosjektets overordnede dokumenter
PRL mottar og distribuerer oppdragsgivers overordnede dokumenter
og ser til at disse blir lagt til grunn for arbeidet og tar på vegne av de
prosjekterende initiativ til nødvendige avklaringer fra oppdragsgiver.
3.7.2.1 Implementering av prosjektets overordnede rammer
• gjennomgå alle styrende dokumenter og bidra til at mangler eller
uklarheter avklares
• påse at de ulike faggruppene setter seg inn i de styrende dokumentene og legger dem til grunn for sitt arbeid
3.7.3
PRL og organisering av prosjektet
3.7.3.1 PRL og organisering av prosjektet
• samle og koordinere de ulike faggruppenes planer for gjennomføring av egne arbeider
• prioritere hvilke oppgaver som skal utføres når, og den vekt som
skal legges på enkeltoppgaver
• avklare bruk av programmer for prosjekteringen
• etablere områder for og rutiner for tverrfaglig prosjektering
• etablere rutiner for tverrfaglig samarbeid og kvalitetssikring
3.7.4
PRL i prosjekteringsfasen
I skisseprosjektfasen bør PRL bidra til å utvikle konseptuelle måter å
57
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
angripe oppgaven på, fysisk og funksjonelt.
I forprosjektet skal hovedfokus være å utvikle en fysisk ”modell” eller
løsning på oppgaven som funksjonelt, estetisk, teknologisk og økonomisk er det beste svaret på byggherrens mål og krav, som er i samsvar
med offentlige lover og regelverk og som kan gjennomføres konstruktivt og byggeteknisk.
Prosjekteringsleder (PRL) kan med fordel fylle oppgaven som Ansvarlig
søker. Kombinasjonen av de to rollene vil gi dypere innsikt i prosjektet
og en bedre utnyttelse av den informasjon de begge må sitte inne med.
Prosjekteringsledelse i detaljprosjektfasen er preget av at prosjekteringen er rettet mot produksjon av bygningen. Detaljprosjektering kan
enten skje i kontrakt med byggherren, eller som del av en totalentreprisekontrakt. I det første tilfellet vil prosjekteringsledelse prosjektering ligge hos de prosjekterende. I det andre tilfellet vil prosjekteringsledelse prosjektering ligge hos totalentreprenør.
Om prosjektet på et tidspunkt går over til totalentreprise er det naturlig at totalentreprenøren overtar de to ansvarsoppgavene.
Detaljprosjekteringen i en totalentreprise og i andre entrepriseformer bør i prinsippet inneholde de samme momentene. Det bør også
innebære at prosjekteringsledelsen har samme fokus og innhold,
uavhengig av entrepriseform.
3.7.4.1 PRLs gjennomgående oppgaver i prosjekteringsfasene
• påse at prosjekteringsgruppen klarer å levere innenfor program,
tidsplan og økonomisk ramme
• utarbeide en overordnet plan for detaljprosjekteringen sammen med
byggherrens prosjektleder prosjektering eller totalentreprenør
• bli enig om en detaljert bemannings- og aktivitetsplan sammen
med de prosjekterende
• gjøre nødvendige tiltak for at prosjekteringsgruppen blir et godt
fungerende team
• sørge for at prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med
prosjekteringskontraktens innhold
3.7.4.2 PRLs oppgaver i skisseprosjektfasen
Prosjekteringsledelse ift. skisseprosjektet handler først og fremst om
å sørge for at:
• alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke inn, eller
som byggherren ønsker å trekke inn på dette trinnet, blir en del av
utviklingsteamet eller får en plass i/blir en del av prosessen
• de mest relevante eller aktuelle løsningsmuligheter blir belyst på
en god måte ift. byggherrens program (mål og krav)
• prosjekteringsgruppen klarer å levere innenfor program, tidsplan
og økonomisk ramme
58
• påse at oppdragsgiver fatter nødvendige beslutninger og at tilbakemeldinger til de prosjekterende fanges opp og innarbeides i
prosjektet
3.7.4.3 PRLs oppgaver i forprosjektfasen
• påse at alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke
inn, eller som byggherren ønsker å trekke inn på dette trinnet,
blir en del av utviklingsteamet eller får en plass i/blir en del av
prosessen
• sammen med prosjektleder prosjektering utarbeide en overordnet
plan for forprosjekteringen
• sammen med de prosjekterende bli enige om en detaljert bemannings- og aktivitetsplan
• gjøre nødvendige tiltak for at prosjekteringsgruppen blir et godt
fungerende team
• prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med byggherrens
forutsetninger og kontraktens innhold
• koordinering og kontroll av forprosjektmaterialet ift. byggherren
program, lover og regelverk
• påse at oppdragsgiver fatter nødvendige beslutninger og at tilbakemeldinger til de prosjekterende fanges opp og innarbeides i
prosjektet
• det utføres tverrfaglig koordinering og kontroll av forprosjektmaterialet ift. grensesnitt mellom de ulike fagene
3.7.4.4 PRLs oppgaver i byggesaksprosessen
• støtte Ansvarlig søker ved å integrere søkeprosessen i de vanlige
prosjekteringsrutinene
• bistå Ansvarlig søker ved innsamling og utarbeiding av nødvendig
materiale til forhåndskonferanse, søknad om rammetillatelse,
søknad om igangsettingstillatelse, evt. søknad om endringer og
midlertidig brukstillatelse samt ved søknad om ferdigattest
• bidra ved å utarbeide nødvendig dokumentasjon der PRL har de
beste forutsetninger for dette
3.7.4.5 PRLs opgaver i detaljprosjekteringen
• påse at alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke
inn i detaljprosjektet, får en plass i detaljprosjekteringsprosessen
• påse at de mest relevante eller aktuelle detalj- og produksjonsløsninger blir belyst på en god måte ift. byggherrens program
eller totalentreprenørens krav
• sørge for koordinering og kontroll av detaljprosjektmaterialet ift.
59
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
byggherrens program/totalentreprenørens krav
• sørge for koordinering og kontroll av detaljprosjektmaterialet ift.
offentlige lover og regelverk samt ift. grensesnitt mellom de ulike
fagene
3.7.4.6 PRLs oppgaver i gjennomføringsfasen og ved ferdigstilling
• delta i byggemøter
• avklare behov for tilleggsprosjektering
• avklare behov for tilleggshonorar
• bidra til at avvik avdekkes avklares og lukkes iht. beskrivelse
i kap. 6.9
3.3.4.7 PRLs oppgaver ved ferdigstilling
• bidra til lukking av avvik
• bistå Ansvarlig søker med prosessen knyttet til søknad om
ferdigattest
• koordinere sammenstilling av sluttdokumentasjon (“Som bygget”
og FDV dokumentasjon)
• koordinere og lede arbeidet med sluttoppgjør for prosjekterende
og utførende
• koordinere de prosjekterendes arbeid med overtakelsesforretning
• tilrettelegge for garatibefaringer etc. som beskrevet i kap. 6.9
3.8 Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL)
3.8.1Innledning
Plan- og bygningsloven stiller krav til funksjoner som skal ivaretas
ved gjennomføringen av bygg- og anleggsprosjekter. Funksjonene skal
ivareta ansvar for større eller mindre deler av tiltaket.
Ansvar for søknad om byggesakssøknader (søknad om rammetillatelse med mer) er fastlagt i Plan- og bygningsloven (PBL) kap. 23 og
utdypet i ”Forskrift om byggesak” (SAK 10, kap. 12) som også beskriver
de ulike partenes ansvar i søkeprosessen. Krav til dokumentasjon av
søknad og prosess fremgår av samme forskrift SAK 10 kap. 5 ”Søknad
og dokumentasjon”.
Loven definerer disse rollene: Tiltakshaver, Ansvarlig søker, Ansvarlig
prosjekterende, Ansvarlig utførende, samt Ansvarlig kontrollerende.
Byggherreforskriftene definerer roller som koordinator prosjektering
og koordinator gjennomføring. Alle disse rollene må besettes i enhver
60
søknadspliktig byggesak.
Rollen som Ansvarlig prosjekterende er en del av vanlig prosjektering
og de honorarene som dekker dette. Den beskrives som en del av prosjekteringsprosessen i kap. 5.
For tiltak som er søknadspliktige skal prosjektet ha en Ansvarlig søker.
Rollen som Ansvarlig søker er en tverrfaglig koordineringsoppgave
mellom alle fag, og kommer som et tillegg til det vanlige prosjekteringshonoraret. Den beskrives derfor her som en administrativ tilleggsytelse.
Ved totalentrepriser er totalentreprenøren oppdragsgiver og koordinator for de prosjekterende. Det er derfor hensiktsmessig at totalentreprenør overtar ansvaret som Ansvarlig søker.
3.8.2
Tiltakshavers rolle ift. Ansvarlig søker
Oppdragsgivers rolle og ansvar ift. PBL og SAK 10 §12-1 er definert
under begrepet tiltakshaver som dekker den offentligrettslige og
prosessuelle siden av oppdragsgiverrollen.
3.8.2.1 Tiltakshavers oppgaver
• at alle oppgaver i tiltaket til enhver tid er belagt med ansvarsrett
• innbetaling av byggesaksgebyr
• at naboer varsles og for å motta og redegjøre for nabomerknader
og for søknadens innhold for øvrig
• plassering av tiltaket og for utarbeidelse og oppdatering av gjennomføringsplan, ansvar for søknad om ferdigattest
• at det iverksettes kontroll der dette kreves
3.8.3
Ansvarlig søkers rolle i byggesaksprosessen
Ansvarlig søkers rolle er definert i PBL § 23-4, og er tiltakshavers
representant overfor kommunen. Ansvaret er definert i SAK 10 § 12-2
og gjelder bl.a.:
3.8.3.1 Ansvarlig søkers overordnede oppgaver
• utarbeiding av “søknad om tiltak” etter PBL
• at søknaden inneholder nødvendige opplysninger etter PBL
• samordning av Ansvarlig prosjekterende, - utførende og
kontrollerende
• påse at alle oppgaver er belagt med ansvarsrett
• følge opp ansvaret gjennom byggesaken med supplering av gjennomføringsplan, innsending av evt. tilleggssøknader etc.
• avslutning av byggesaken med sluttdokumentasjon og utsendelse
61
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
av ferdigattest
3.8.3.2 Ansvarlig søker i skisse- og forprosjektfasen
• påse at det utarbeides forskriftsmessig grunnlagsmateriale for
forhåndskonferanse
• forberede og delta i forhåndskonferanse og gjennomgå referat fra
forhåndskonferansen med oppdragsgiveren
• avklare tiltaksklasser for de ansvarlige tiltak, krav til uavhengig
kontroll
• utarbeide skisser til gjennomføringsplan
• avklare med kommunen hvilke offentlige myndigheter som eventuelt må kontaktes ifm. Byggesaken
3.8.3.3 Ansvarlig søker ved forhåndskonferanse
Ansvarlig søker skal vurdere tidspunkt for forhåndskonferanse. Denne
bør avholdes senest ved utgang av skissefasen.
Om mulig bør følgende foreligge:
–– utkast til gjennomføringsplan
–– forslag til tiltaksklasser
Følgende må være forberedt og sendt kommunen før forhåndskonferansen:
• reguleringsplan med bestemmelser (eller annet plandokument
som kommuneplan arealdel)
• situasjonsplan
• første skisse til detaljert reguleringsplan
(helst med alternativer)
• konseptskisser for bygning/bebyggelse
3.8.3.4 Ansvarlig søker ved søknad om rammetillatelse
• utarbeide gjennomføringsplan med forslag til tiltaksklasser og
legge til rette for at alle oppgaver blir belagt med ansvarsrett
• utarbeide og sende ut nabovarsler
• vurdere evt. merknader fra naboer til nabovarselet
• påse at eventuelle grensesnitt mellom ansvarlige foretak er klart
definert
• utarbeide og sende inn søknad om rammetillatelse med vedlegg.
Påse at søknaden inneholder alle nødvendige opplysninger gitt i
krav og hjemler etter PBL
• ved behov skal SØK i tillegg utarbeide søknad til andre myndigheter, kfr. SAK10 § 17
62
• innhente samsvarserklæringer for de Ansvarlig prosjekterende
fram til rammesøknad
3.8.3.5 Ansvarlig søker i detaljprosjektfasen
• sende kopi av rammetillatelsen og kontrollplan for prosjektering
til alle Ansvarlige prosjekterende og kontrollerende så snart den
foreligger
• oppdatere gjennomføringsplan og organisasjonsplan for tiltaket i
prosjekteringsfasen
• følge opp ansvarsbelegget i tiltaket og påse at nye foretak har
nødvendige kvalifikasjoner
• sørge for at alle grensesnitt blir ivaretatt av de grensesnittansvarlige mht. prosjektering og kontroll og at det foreligger dokumentasjon fra tverrfaglige møter m.m.
• sørge for at SØK-relatert arbeid som skal utføres av entreprenør i utførelsesfasen er beskrevet i egen post i beskrivelsen som
sendes ut på tilbud
• sørge for koordinering av tverrfaglig detaljprosjektering
• innhente samsvarserklæringer for de Ansvarlig prosjekterende
3.8.3.6 Ansvarlig søker ved søknad om igangsettingstillatelse
• følge opp ansvarsbelegget i tiltaket og påse at nye foretak har
nødvendige kvalifikasjoner
• innhente nødvendige erklæringer og øvrig dokumentasjon fra alle
foretak som skal ha ansvarsrett
• oppdatere gjennomføringsplan for tiltaket i prosjekteringsfasen
og gjennomføringsfasen
• sørge for at det sendes inn dokumentasjon for utført kontroll av
prosjektering
• se til at det utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse
• innhente samsvarserklæringer fra de ansvarlig prosjekterende
• påse at gjennomføringsplan for utførelse blir utarbeidet og at krav
i prosjekteringen ivaretas
• utarbeide og sende inn søknad om igangsettingstillatelse(r)
• innhente kontrollerklæring fra Ansvarlig kontrollerende og
videresende til kommunen
3.8.3.7 Ansvarlig søker i utførelsesfasen
• sende kopi av igangsettingstillatelse til Ansvarlig utførende
• sende oppdatert gjennomføringsplan til Ansvarlig utførende
• supplere gjennomføringsplan med opplysninger om Ansvarlig
utførende og
63
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• sende gjennomføringsplan til Ansvarlig prosjekterende og
utførende
• følge opp ansvarsbelegget i tiltaket
• se til at nye foretak er kvalifisert iht. SAK10
• sørge for at grensesnitt blir ivaretatt mht. utførelse og kontroll
• se til at det foreligger dokumentasjon fra tverrfaglige møter,
-kontroller m.m.
• påse at alle ansvarlige foretak blir samordnet
• påse at sikringstiltak blir prosjektert og utført
• motta og videresende tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige
foretakene
• sende søknad ved eventuelle søknadspliktige endringer i tiltaket
3.8.3.8 Ansvarlig søker ved overtakelse, ferdigattest m.m.
• påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført
• påse at alle avvik er ”lukket”
• innhente samsvarserklæringer fra Ansvarlig prosjekterende og
Ansvarlig utførende
• ferdigstille gjennomføringsplan og sende til Ansvarlig kontrollerende
• sende inn nødvendig dokumentasjon på riktig plassering av tiltaket dersom det er endringer siden forrige innsending
• identifisere gjenstående arbeider, bekrefte at byggverket har
tilfredsstillende sikkerhetsnivå og evt. søke om midlertidig brukstillatelse med angitt tidspunkt for ferdigstillelse. Se SAK10
kap. 7
• motta kontrollerklæring fra Ansvarlig kontrollerende
• sende søknad om ferdigattest til myndighetene med dokumentasjon. Se PBL §21-10 og SAK 10 kap. 8
• legge til rette for kommunalt tilsyn. Se PBL kapittel 25
• påse at ”som bygget” og FDV- dokumentasjon for prosjektet utarbeides, samles og overleveres til byggherre
3.8.3.9 Ansvarlig søker ved endring av SØK-ansvar
Ved overføring av SØK-ansvar til annet foretak skal Ansvarlig søker:
• sørge for at grensesnittet til ny Ansvarlig søker blir klart beskrevet mht. ansvarsfordeling og at utførte oppgaver er dokumentert
64
3.9 Prosjekteringsgruppens BIM – koordinator
3.9.1Innledning
Formålet med bruk av BIM i prosjektet kan defineres slik:
–– redusere byggekostnader (færre omprosjekteringer, færre feil på
byggeplass)
–– forbedre kvalitet
–– bedre tverrfaglig kontroll
–– definere fagmodeller/grensesnittmatrise
–– levere fagmodeller/evt. samlet modell
Bruk av BIM som prosjekteringsmetode for tverrfaglig arbeid betyr
økte krav til presisjon og tverrfaglige avklaringer. Å etablere felles
regler for hvordan modellen bygges opp, hvem som har anledning til å
bearbeide hvilke deler av modellen på ethvert tidspunkt, definering av
grensesnitt og ansvarsområder samt fortløpende problemløsinger blir
et tema og en oppgave i seg selv. Fordi dette er et tverrfaglig arbeid er
det naturlig å legge det under prosjekteringsleder, PRL, som en del av
dette ansvarsområdet.
3.9.2
Oppgavens innhold
3.9.2.1 Strukturere arbeidsprosess og rutiner
BIM – koordinator skal jevnlig sammenkalle sentrale brukere av
program og modell for å fastlegge og utvikle rutiner, utveksle erfaringer fra utførelse av oppgaven og avklare lagring og utveksling, samt
hvordan dette skal skje. F.eks. ved bruk av BIM-server, FTP-server
eller prosjekthotell.
• fastlegge hvordan BIM skal utveksles
• avklare lagring og utveksling
3.9.2.2 Bestemme hvordan BIM skal brukes
BIM-koordinator bør kartlegge forventet bruk og legge til rette for
hvordan modellen kan tilpasses disse forventningene som f.eks. kan
omfatte kostnader (areal og volumberegninger), sikkerhetsanalyser,
visualisering, logistikk og transportanalyser, andre analyser (energibruk, miljø, brann, lyd, UU, etc.) og testing av prosjektet (modellen) mot
lov- og forskriftskrav.
• krav til innhold i modellen relatert til faser
• krav til innhold i modellen relatert til øvrige formål
65
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
3.9.2.3 Avklare teknologi / software / potensialer
BIM-koordinator skal avklare;
• programvare / krav til programvare
• muligheter og begrensninger ved ønsket bruk av BIM i det
aktuelle prosjektet
3.9.2.4 Vurdere gevinst og risiko
BIM-koordinator skal;
• bidra til å definere gevinst og risikofaktorer
• følge opp definere ansvarsområder og eierskap
3.9.3
Utarbeide BIM – manual
3.9.3.1 BIM-koordinators oppgaver
• utarbeide detaljert BIM - manual for prosjektet
• fastlegge modelleringstekniske prinsipper
• bestemme innhold i de ulike formåls-BIM’er og fase-BIM’er
• detaljere krav til modellen ift. IFC-standarden (Info om:
mandatory, recommended, optional, eller; not)
• bestemme navngiving av objekter
3.9.4
Etablere forretningsrutiner og utveksling av modeller
3.9.4.1 BIM-koordinators oppgaver
• bestemme på hvilke tidspunkter modeller skal utveksles mellom
partene
• bestemme hvilke formater som skal benyttes (IFC; DWG; PDF)
• planlegge og initiere kollisjonskontroller og tverrfaglige kontroller
3.9.5
Anbefalte nivåer for BIM i de ulike prosjektfasene
3.9.5.1Skisseprosjekt
BIM-koordinator sammenstiller en geometrisk modell som skal kunne vise:
• planlagt masseoppbygging på tomten
• forslag til hovedaksesystem og hovedbæresystem
• posisjon for yttervegger, dekker og tak
• innpassing og avgrensing av overordnede arealer (leiligheter,
avdelinger o.l.)
• plassering av tekniske rom og føringsveier
66
• grunnlag for visualisering og masseanalyser
3.9.5.2Forprosjekt
• videreutvikling og berikelse av modellen iht. definert formål og
innhold i pkt. over
3.9.5.3Detaljprosjekt
• videreutvikling og berikelse av modellen iht. definert formål og
innhold i pkt. over
3.9.5.4 Oppdatere BIM-modell i utførelsesfasen
• avklare hvem som skal oppdatere modellen i utførelsesfasen
• tilrettelegge og overvåke utarbeiding av FDV ”as built” dokumentasjon – så lik ferdig bygg som mulig
67
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
68
4 UTREDNINGSFASEN
(PROSJEKTFORBEREDELSER)
4.1
Innledning70
4.1.1
Oppdragsgivers arbeidsoppgaver71
4.1.2
Arkitektens oppgaver72
4.2
Utredninger72
4.2.1
Generelt om utredninger72
4.2.2
Virksomhetsbeskrivelse73
4.2.3 Vurdering av eksisterende lokaler
74
4.2.4 Vurdering av ønskede lokaler
74
4.2.5 Vurdering av mulige lokaliseringer
74
4.2.6 Oppmåling av tomt eller lokaler
74
4.3
Programmering75
4.3.1
Generelt75
4.3.2
Byggeprogram75
4.3.3
Funksjonsprogram76
4.3.4
Utstyrsprogram78
4.4
Beslutningsunderlag79
4.4.1
Generelt79
4.4.2
Analyser og målsettinger79
4.5
Organisering80
4.5.1
Generelt80
4.5.2
Gjennomføringsmodell81
4.5.3
Organisasjon81
4.5.4
Brukermedvirkning81
4.6
Iverksettelse82
4.6.1
Generelt82
4.6.2
Kontrahering av prosjekterende82
4.6.3
Kontrahering av utførende82
4.6.4
Oppstart82
69
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
4.1 Innledning
Utredningsfasen omfatter byggherrens innledende prosess og starter
med at man har definert et behov for mer hensiktsmessige lokaler.
Utviklingen videre kan beskrives som fem tematiske områder. Disse
faller ikke nødvendigvis etter hverandre:
–– Utredning av hvordan behovet kan tilfredsstilles, for eksempel ved
å flytte, leie, kjøpe eller bygge. Så fremt oppdragsgiver bestemmer
seg for å bygge i egen regi kommer spørsmål om hva som skal bygges, organiseringen av prosjektet og hvordan det kan gjennomføres
–– Programmering på et overordnet nivå av tiltakets fysiske og funksjonelle rammer for å fastlegge premisser oppgaven skal utvikles
innenfor
–– Beslutningsunderlag utarbeides som klargjør forventninger til
tidsperspektivet og de økonomiske rammene for investering, driftog livsløpskostnader, prosjektets forretningsidé, målsetninger for
arkitektur, miljø- og energiløsninger m.m.
–– Etablering av en intern organisasjon for å gjennomføre prosjektet,
valg av strategi eller gjennomføringsmodell og fastsetting av rammebetingelsene for det videre arbeidet
–– Til sist avgjøres om man velger å utvikle en eller flere visjoner for
en mulig løsning, arrangere en prosjekt- og designkonkurranse,
engasjere arkitekt og/eller prosjekteringsgruppe eller ber om tilbud
på totalentrepriser
Redigeringen av dette kapittelet følger NS 3455 Bygningsfunksjonstabell fra 1994, men begrepet programmering brukes her bare om
deler av prosessen. Utstyrsprogrammering er ikke omtalt i NS 3455.
Se for øvrig kap. 1.3. Byggeprogram. I programfasen fastlegges også
de økonomiske rammer for tiltaket som gir grunnlag for å ta stilling til
kontrakt, kontrahering og entrepriseform. Disse punktene er omtalt i
kap. 4; Beslutningsunderlag og kap. 5; Organisering.
Ytelsene beskrevet i dette kapittelet beskriver de fleste sider ved
utredning og forberedelse av et mulig byggeprosjekt. Oppdragsgiver
må velge ut hvilke som er relevante. I den digitale versjonen av AY
kan brukeren hente ut og sette sammen de ytelser og beskrivelser
som passer til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke ment at
man skal henvise til AY i sin helhet.
70
4.1.1
Oppdragsgivers arbeidsoppgaver
Prosessen legger premissene for alle senere aktiviteter i prosjektet. Derfor må den gjennomføres i byggherrens egen regi og under
byggherrens ansvar. Oppgaver kan settes ut til ulike rådgivere, men
må løses på grunnlag av informasjon, vurderinger og informasjon fra
byggherren.
Utvikling av programmet og andre premisser for et oppdrag er oppdragsgivers ansvar. Det samme gjelder oppdatering, vedlikehold og
godkjenning. Oppgaven kan videreføres til en særskilt programmeringsleder eller til arkitekt etter egne avtaler. I denne utredningsprosessen må oppdragsgiver avklare følgende:
–– hvilke forhold skal utredes
–– hva er bakgrunnen for oppdraget, hva er oppdragsgiverens
”prosjekt”
–– hvem kan levere informasjon
–– hva skal det utarbeidete materialet brukes til
–– i hvilket format skal resultatet presenteres
–– hvilke offentlige instanser kan/bør/skal involveres
–– hvilke aktører skal medvirke
71
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
4.1.2
Arkitektens oppgaver
Arkitekter kan, selv eller med bistand fra andre rådgivere, utføre de
aktuelle oppgavene i utredningsfasen. Slike utredninger og programmeringsoppdrag er en sentral del av arkitektens profesjonskompetanse og kan utføres som særskilt oppdrag, eller som del av den samlede
ytelse.
Arkitekt kan engasjeres som rådgiver og utreder for oppdragsgiver for
å utføre nødvendige registreringer, beregninger og vurderinger, samt
utarbeide forslag. I denne rollen har man ikke et formelt ansvar som
arkitekt, men som rådgiver og sekretariat for oppdragsgivers arbeid.
Aktuelle oppgaver kan være:
–– ulike mulighetsvurderinger
–– lokaliseringsstudier
–– tomtevurderinger
–– vurdering av eksisterende lokalers egnethet
–– vurdering av alternative lokaler
–– fremdriftsplaner
4.2 Utredninger
4.2.1
Generelt om utredninger
Behovet for utredninger, analyser m.m. varierer fra prosjekt til prosjekt. Tidspunkt for når behovet melder seg vil også variere. Avgrensing og presisering av tema må defineres av oppdragsgiver/byggherre.
Arbeidet kan organiseres slik:
–– Oppdragsgiver avklarer de overordnede mål for utredningsfasen,
formulerer et mandat, peker ut ansvarlig for arbeidet (prosjektleder) og tar beslutninger knyttet til videreføring
–– Den ansvarlige for arbeidet lager en plan for utredningsfasen,
definerer deloppgaver og engasjerer evt. arkitekt eller rådgivere, og
legger resultat av arbeid på de ulike delområdene frem for oppdragsgiver til avklaring og beslutninger
–– Arkitekt eller rådgiver utreder de enkelte deloppgaver, legger frem
forslag og grunnlag for oppdragsgivers ansvarlige for å få beslutninger til oppdragsgivers utpekte prosjektleder
Aktuelle temaer for utredning er beskrevet på neste side.
72
Innledende avklaringer
Hovedformålet er å bistå oppdragsgiveren i beslutningsprosessen.
Typiske veivalg kan være å løse et arealbehov ved ett av følgende alternativer, eller en kombinasjon av disse:
–– mer effektiv utnyttelse av eksisterende lokaler
–– ombygging/utvidelse av eksisterende lokaler
–– flytting til andre eksisterende lokaler, evt. med
ombygging av disse
–– nybygg
For å vurdere dette må man:
–– beskrive virksomheten, hvordan den fungerer og hvilke
behov som skal løses
–– anslå arealbehov og hvordan det kan løses ved de ulike
alternativene
4.2.2Virksomhetsbeskrivelse
Med virksomhetsbeskrivelse menes her en mest mulig nøyaktig
beskrivelse av de sider ved oppdragsgivers virksomhet som er relevant for å ta stilling til mulig lokalisering, størrelse, arealdisponering,
kostnader etc. for et mulig byggetiltak.
4.2.2.1 Oppgaver knyttet til nåværende og fremtidig virksomhet
Det bør utarbeides virksomhetsbeskrivelse for disse områdene:
• virksomhetens funksjoner og avdelinger
• nåværende bemanning og oppgaver, samt forventede endringer i
en aktuell periode
• arbeidsplasser, rom, romfunksjoner og krav til enkeltrom eller
den enkelte arbeidsplass
• avdelinger, hovedfunksjoner og sammenheng mellom disse nå og
etter endring
• registrere nåværende arealbruk og vurdere omtrentlig fremtidig
arealbehov
• fast og løst utstyr, maskiner og lignende
• foreta befaring og fotoregistreringer knyttet til funksjonalitet
• definere mulige forbedringer for bedrift, personale, funksjonalitet
og miljø
73
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
4.2.3
Vurdering av eksisterende lokaler
Følgende bør vurderes:
• fremskaffe tegningsunderlag for eksisterende bygninger og
installasjoner i den grad det finnes
• registrere eksisterende anvendelse, innredning og utrustning
• dokumentere viktige registreringer med foto og skriftlige kommentarer
• utarbeide tilstandsrapport for funksjonelle- og bygningstekniske
forhold
• avklare antikvariske og reguleringsmessige forhold knyttet til
eiendommen
• vurdere muligheter for endringer (arealdisponering, utvidelse)
4.2.4
Vurdering av ønskede lokaler
Det må klargjøres hva man ønsker å oppnå med tiltaket i form av
effektivitet, tilgjengelighet, vekstmuligheter, arbeidsmiljø.
4.2.5
Vurdering av mulige lokaliseringer
Det må utarbeides generelle krav til tomtens lokalisering, størrelse og
beskaffenhet, beliggenhet, adkomst, øvrige infrastruktur. Normalt bør
følgende vurderes:
• mulige tomter (med eller uten eksisterende bygg) og kartlegging
av tomtens fysiske forhold
• kartlegge gjeldende regulering, planbestemmelser, reguleringsformål, utnyttelse m.m.
• kartlegge øvrige myndighetskrav, energi, antikvariske myndigheter, naturvern o.l.
• lokalisering, mulig arealdisponering, trafikkforhold, adkomst,
parkering, tilgrensende interesser og mulige konflikter
• fremskaffe relevante kart som viser gjeldende eiendomsforhold
• foreta landskapsanalyse mht. lokalklima og miljøforhold, solforhold, vegetasjon
• kartlegge grunnforhold og foreta geoteknisk bonitering/profiler
• klarlegge eventuell forurensning i grunnen
• lokal tilpassing, tilpassing til lokale energibærere
• utarbeide Miljøoppfølgingsplan
4.2.6
Oppmåling av tomt eller lokaler
Omfang av oppmåling må fremgå av avtalen;
• foreta oppmåling av tomt/bygg
• utarbeide oppmålingstegninger
74
4.3 Programmering
4.3.1Generelt
Programmering omfatter en beskrivelse av tiltakets særegenheter
med krav og forventninger knyttet til funksjon, oversikt over brukere
med antall avdelinger personer og lignende, vurdering av behov uttrykt i arealrammer og rombehov, krav til bygningsutforming, krav til
innredning og utstyr.
Det finnes ulike maler og veiledere for programmering til forskjellige formål. Noe informasjon om krav til utforming og dimensjonering
hentes fra lover og forskrifter, andre kilder er erfaringstall fra lignende
oppgaver eller vurderinger av antall personer som kan betjenes innenfor et gitt tidsrom.
For programmeringsoppdrag er det viktig å kunne samle opp kommentarer, spesifiseringer og endringer, samt å kunne spore endringene i tid og til kilde. Ved komplekse programmeringsoppgaver kan det
være fornuftig å benytte regneark eller lignende. dRofus er et norskutviklet program som ofte anvendes i større oppdrag og kan knyttes til
tegneprogram og 3D- modeller.
4.3.1.1 Trinnvis utvikling av programmering
Programmet kan utvikles til ulik tid i løpet av prosjektet; fra overordnede rammer til detaljerte spesifikasjoner. I større byggesaker kan
dette i første fase være grove overordnede rammer som etter hvert
spesifiseres og detaljeres.
Dette sikrer at man fanger opp behov og avklaringer i løpet av prosessen. Utvikling, revisjoner og bearbeidinger bør skje innen oppstart av
hver fase:
–– funksjons- og romprogram bearbeides før skisseprosjekt og forprosjekt
–– byggeprogram kan bearbeides frem til detaljprosjekt
–– utstyrsprogram kan i stor grad bearbeides i detaljprosjektfasen
4.3.2Byggeprogram
Byggeprogram er en betegnelse som brukes på en fullstendig oppstilling av samtlige betingelser, krav og forutsetninger som inngår som
prosjekteringsforutsetninger. Byggeprogrammet skal bla. inneholde en
generell beskrivelse, rammebetingelser, funksjonskrav og arealer for
hvert rom, samt eventuelle krav til fysiske løsninger i bygget. Innholdet i et komplett byggeprogram kan organiseres på flere måter. NS
3455 og veiledningen til denne foreslår at programmet redigeres i 4
hovedkapitler:
A. Rammebetingelser, vilkår knyttet til sted, tomt og forutsetninger for
gjennomføringer av oppdraget. (Etablering av byggets suksesskriterier)
(Miljø- og energikrav til tiltaket)
B. Brukerfunksjoner, beskrivelse av hvilke virksomheter som skal
foregå i bygget og krav knyttet til disse
75
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
C. Bygningsfunksjoner, arealoppstilling for alle rom, krav knyttet til
bygningsdeler og tekniske installasjoner (Utstyrsprogram)
D. Fysiske løsninger, spesifikasjon av krav der spesifikke fysiske løsninger er bestemt
Oppgaver omtalt under punkt A er beskrevet under kap. 4.2. Utredninger ovenfor. Funksjons- og arealprogrammet er den sentrale delen i et
byggeprogram, og svarer til innholdet i punkt B og C, se ovenfor.
4.3.2.1 Programmets rammer
Programmet kan omfatte bygningsfunksjoner, dvs. primære og sekundære funksjoner bygget skal romme, romprogram med arealangivelse
for hvert enkelt rom, krav knyttet til enkelte bygningsdeler og tekniske
installasjoner samt krav til konkrete fysiske løsninger.
Det stilles krav til at følgende temaer belyses;
–– byggesakens fysiske rammer og planløsninger
–– krav til nærhet mellom funksjoner/avdelinger
–– utforming og bygningsmessig fleksibilitet
–– sambruk av arealer og analyse av eventuelle fellesfunksjoner bør
også inngå i programmeringen
I oversiktene som følger i kap. 6 er grensene for programmering av
bygning og bebyggelse satt ved funksjonskrav til utendørsanlegg
og ved programmering av ”nagelfaste” bygningskomponenter som
kjøkkeninnredning, skap, disker og lignende som inngår i arkitektens
ansvarsområde ved søknad om rammetillatelse. For øvrig henviser
vi til egne AY er for interiørarbeider og utvendige anlegg utarbeidet i
samarbeid med NIL og NLA. Det finnes ingen standardisert metode for
å utarbeide rom- og byggeprogram. Aktuelle hjelpemidler kan være:
NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg- og anlegg. Omredigering av
innhold i konkurranse og anbudsdokumenter.
NS 3451 Bygningsdelstabellen. Strukturering av beskrivelser, kostnadsoverslag og elektronisk dokumentasjon.
NS 3459: Elektronisk overføring av prosjektdata
NS 3940 Areal-og volumberegning av bygninger
4.3.3Funksjonsprogram
Funksjonsprogrammet beskriver virksomheten og aktiviteten som skal
finne sted, og gir en karakteristikk av typer rom og funksjoner bygget skal inneha. Romprogrammet beskriver arealbehovet som følger
av funksjonsprogrammet. Lokaliseringskriterier og behov for nærhet
mellom ulike funksjoner kan beskrives i en avhengighetsmatrise. Krav
til funksjonelle løsninger som går ut over forskriftskrav bør betegnes
som byggherrekrav.
76
4.3.3.1 Oppgaver knyttet til bygningsfunksjoner, dvs. primære og
sekundære funksjoner
• oppgaver knyttet til romprogram funksjons- og driftskrav
• fellesfunksjoner, sambruk
• vurdere effektivitet/logistikk
• k
rav til planløsninger og krav til nærhet mellom avdelinger/
funksjoner
• krav til generalitet og fleksibilitet
• krav til utforming (”designguide”)
• krav til universell utforming
• konseptutvikling/alternativer
4.3.3.2 Oppgaver knyttet til romprogram
• dimensjoneringsgrunnlag
• forskrifter, arbeidsmiljø
• maskiner, sikkerhet
• nettoareal
• utleieareal
• bruttoareal
• arealsammenstilling
• vurdere behov for fast/løst inventar
4.3.3.3 Arkitektonisk standard
• klargjøre byggherrens krav
• kartlegge myndighetskrav
• fastlegge estetisk ambisjonsnivå
• klargjøre omfang av arbeider med inventar
• klargjøre omfang av arbeider med utvendige anlegg
4.3.3.4 Miljøkrav
Miljø- og energikrav kan fastlegges i en Strategisk analyse som
beskrevet av SINTEF i ENROB (energieffektiv, miljøvennlig og robust
oppgradering av bygninger).
• kartlegge antikvariske verdier og evt. krav
• klargjøre miljømålsettinger
• klargjøre krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
• klargjøre krav til inneklima og energibruk
77
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• klargjøre krav til forvaltning, drift, vedlikehold
• klargjøre krav til miljøpåvirkninger, årskostnader
4.3.3.5 Material- og konstruksjonskrav
• myndighetskrav
• byggteknikk
• krav som følge av funksjons- og driftsbehov
• krav som følger av livsløpsvurderinger, miljø- og energiforhold etc.
• egne ønsker
4.3.3.6 Tekniske anlegg
• tilknytting til omliggende infrastruktur
• varme, ventilasjon, sanitær
• elektrotekniske anlegg
• vei, vann og avløp
4.3.4Utstyrsprogram
4.3.4.1 Oppgaver knyttet til utstyrsprogram
Utstyrsprogram omfatter en registrering av det viktigste produksjonsutstyr som må på plass i bygget for å få det til å fungere etter de funksjonelle forutsetninger for oppgaven. Prosessen vil normalt løpe ved
siden av arbeid med byggeprogrammet, og først bli konkret fra forprosjektfasen og utover. En vellykket prosess er som oftest sterkt avhengig av brukermedvirkning. Utviklingen i arbeidsprosesser og utstyr gjør
det riktig å holde denne prosessen åpen så lenge som mulig. Kravene
til dokumentasjon, sporbarhet og bruk av programmer er som omtalt i
forrige avsnitt.
Opplysninger fra utstyrsprogrammet må føres tilbake til byggeprogrammet og fanges opp i prosjekteringsprosessen, blant disse er:
• dimensjonerende mål og krav til inn- og uttransport
• krav til tekniske kapasiteter, utrustning og tilkopling
• krav til ventilasjon, lysnivå, arbeidssoner
78
4.4 Beslutningsunderlag
4.4.1 Generelt
Foruten underlag i form av utredninger og utført programmering
trengs følgende dokumenter:
–– kostnadsanalyser
–– tidsrammer for gjennomføring av prosjektet
–– målsettinger for prosjektet
Gjennom dette arbeidet har oppdragsgiver bestemt de viktigste premissene for prosjektets videre utvikling og lagt sterke føringer for hva
slags resultat man kan forvente.
4.4.1.1 Oppdragsgivers oppgaver
I denne prosessen må oppdragsgiver sikre følgende:
• enighet om konklusjoner i de utredninger som er utført
• enighet om rammer for rom- og byggeprogram
4.4.1.2 Arkitektens oppgaver
Aktuelle oppgaver kan være:
• utarbeidelse av budsjett og fremdriftsplaner
• lokaliseringsstudier
• programmering
4.4.2 Analyser og målsettinger
4.4.2.1 Kostnadsanalyser
Aktuelle vurderinger er:
• byggebudsjett fordelt på grunnlagsinvesteringer, prosjektkostnader (inkl. egen administrasjon og prosjekteringskostnader),
byggekostnader (entreprisekostnader)
• anskaffelsesbudsjett fordelt på kostnader til kjøp og montasje av
produksjonsrettet utstyr
• årskostnader knyttet til investering, drift, vedlikehold og energi
• livsløpskostnader basert på tiltakets forventede levetid og alternative valg med hensyn til miljø-, energi- og materialkvaliteter
• budsjettene baseres på erfaringstall og tillegges nødvendige
marginer
• avklare økonomiske forutsetninger
• avklare ramme for prosjektkostnad (tomte-, bygge-, utstyrsbudsjett)
79
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• avklare ramme for driftsøkonomiske konsekvenser (driftsbudsjett)
4.4.2.2Tidsramme
Følgende opplysninger må foreligge:
• grove anslag for fremdrift basert på vurderinger av utredningsfasen, prosjekteringsfasen, tid til egne beslutninger og offentlig
saksbehandling, utførelsesfasen, overtakelse og innfasing av
utstyr og systemer angis
• aktuelle milepæler for oppdragsgiver som utløp av leieavtaler etc.
angis
4.4.2.3 Andre målsettinger for prosjektet
Oppdragsgivers “suksesskriterier” angis i form av:
• mål for miljø, energibruk, universell utforming, livsløpskvaliteter
etc. angis
• andre mål for prosjektet som profilering av virksomheten, arkitektonisk kvalitet, bidrag til det offentlige miljø o.l.
4.5 Organisering
4.5.1Generelt
4.5.1.1 Oppdragsgivers oppgaver
I denne prosessen må oppdragsgiver sikre følgende:
• egen prosjektorganisasjon, herunder eventuelle brukere/brukerutvalg
• mandat og ansvar for utfyllende programmering i prosjektfasen
• kontraheringsform for arkitekt og øvrige rådgivere
• entrepriseform og tidspunkt for kontrahering av utførende
entreprenør(er)
• etablere rammer og organisasjon for brukermedvirkning med
kontaktlinjer, mandat, beslutninger, avgjørelser
• avklare omfang av brukermedvirkning
• tilrettelegge for arkitekt og rådgiveres forhold til brukermedvirkning
• etablere beslutningsplan
80
4.5.1.2 Arkitektens oppgaver
Aktuelle oppgaver som må avklares med oppdragsgiver kan være:
• hvilke forhold skal utredes
• hva er bakgrunnen for oppdraget, hva er oppdragsgiverens
”prosjekt”
• hva skal det utarbeidete materialet brukes til
• hvilke kilder til informasjon bør kontaktes
• hvilke andre aktører skal medvirke
• hvem kan levere informasjon
• hvilke offentlige instanser kan/bør/skal involveres
• i hvilket format skal resultatet presenteres
• hvilke tidsrammer og kostnadsrammer gjelder for oppdraget
4.5.2Gjennomføringsmodell
Gjennomføringsmodell er beskrevet i kap. 2.3 Gjennomføringsstrategi
• utredningstemaer fremgår av kapittelet
• organisering
• anskaffelsesform for prosjektering og utførelse
• kontraktstype for prosjektering og utførelse
• entrepriseform for utførelse
4.5.3Organisasjon
På et tidspunkt skal oppdragsgiver, selv eller via et mellomledd (prosjektlederfirma eller totalentreprenør), velge arkitekt eller prosjekteringsgruppe (design team) med kompetanse til å holde budsjettene.
Aktuelle temaer er:
–– faglig og organisatorisk integrering mellom oppdragsgiver og
prosjekterende
–– faglig og organisatorisk integrering internt mellom de prosjekterende
–– faglig og organisatorisk integrering mellom de prosjekterende og
utførende
4.5.4Brukermedvirkning
Arbeidsmiljøloven § 7-2 og § 18-9 og ”Forskrift om arbeidstilsynet
samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv ” gir retningslinjer for ansattes medvirkning i byggeprosesser (inkl. Programmering og prosjektering). PBL gir retningslinjer
for ”Utvidet kontakt mellom publikum og planmyndigheter.” Planer
skal forelegges Arbeidsmiljøutvalg/Verneombud til uttalelse før søknad
sendes Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets uttalelse skal foreligge før det
81
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
gis rammetillatelse, og senest før det gis igangsettelsestillatelse. jfr.
PBL § 21-4, 4 ledd og SAK 10 § 6-2,c.
Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet sier at; ”Representanter
for ansatte har rett og plikt til å uttale seg om byggeplaner”.
4.5.4.1 To typer medvirkning
–– ansattes medvirkning i betydning av fagkompetanse om hva som
skal foregå
–– allmennhetens interesse som brukere (av sykehus, av friområder,
som naboer)
Oppdragsgiver har plikt til å trekke med brukere i brukerprosess knyttet til programmering og i brukerprosess knyttet til prosjektering.
Allmennhetens brukermedvirkning løses gjennom annonserte utlysninger knyttet til planprosess, nabovarsel og evt. informasjonsmøter. I
store byggesaker kan det på frivillig basis opprettes særskilte kontakteller høringsorgan.
Ansattes medvirkning løses gjennom brukerutvalg og behandling av
verneombud eller i arbeidsmiljøutvalg. Ved prosjektering av arbeidsplasser skal planer godkjennes av disse organene og av Arbeidstilsynet. Det finnes også regler for godkjenning av arkiver, laboratorier,
kjøkkener (kantiner og serveringssteder) etc., som skal overholdes.
Godkjenning skal foreligge før det gis igangsettingstillatelse for byggesaken.
Erfaringene tilsier at denne type brukerprosesser kan tilføre prosjektet
nyttig kompetanse og viktig informasjon og er svært viktig for de endelige løsningene. Der det er mulig bør brukerne godkjenne prosjektet fase
for fase. Det må legges vekt på å etablere klare spilleregler for hva som
behandles til hvilken tid og når og hvordan krav om endringer kan skje.
4.6 Iverksettelse
Velger man å gjennomføre en åpen eller invitert plan- og design konkurranse, må dette regnes som en del av initialfasen og som grunnlag
for senere skisseprosjekt.
4.6.1Generelt
4.6.2
Kontrahering av prosjekterende
Se kap. 2.4, 2.6 og 2.7
82
4.6.3
Kontrahering av utførende
Se kap. 2.4, 2.5
4.6.4Oppstart
Se kap. 6.1 Innledning. Oppdragsgivers rolle.
83
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
84
5 PLAN OG
REGULERING
5.1
Innledning86
5.1.1
Henvisninger86
5.2
Kommunal planlegging86
5.3
Kommuneplanens plandel87
5.3.1
Arealformål og hensynssoner87
5.3.2 Planprogram ifm. kommuneplaner
88
5.3.3
Planforslaget88
5.3.4
Felles plansamarbeid88
5.3.5 Arkitektens ytelser ifm. kommuneplaner
88
5.4
Reguleringsplan89
5.4.1
Arealformål i reguleringsplan90
5.4.2
Hensynssoner i reguleringsplan90
5.4.3
Bestemmelser i reguleringsplan90
5.4.4 Planbeskrivelse, evt. med konsekvensutredning
90
5.4.5
Rettsvirkning90
5.4.6
Planprosess91
5.5
Nærmere om detaljregulering92
5.5.1
Planforslagets utforming92
5.5.2 Behandling av private forslag til detaljregulering
92
5.5.3 Planavklaring eller planinitiativ
93
5.5.4 Planer som må avgjøres av departementet
93
5.6
5.6.1
5.6.2
Arkitektens ytelser ifm. områdeplaner og detaljplaner 93
Del 1 - utrede plangrunnlag
93
Del 2 - utarbeide formelle planer
94
5.7
Utbyggingsavtaler94
5.8
5.8.1 5.8.2
5.8.3
5.8.4
Andre utredninger og forhold
Saksgang i kulturminneforvaltningen
Forholdet kommuneplan versus reguleringsplan Miljøkartlegging og -oppfølgingsprogram
Kvalitetsprogram og formingsveiledere
94
94 95
95
95
85
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
5.1 Innledning
Plandelen av den nye Plan- og bygningsloven ble vedtatt den 5. juni
2008 og iverksatt den 1. juli 2009. Miljøverndepartementet har ansvar
for plandelen av loven og Kommunal- og regionaldepartementet har
ansvar for byggesaksdelen. Den nye Plan- og bygningsloven bygger på
erfaringer fra den gamle loven fra 1985. Dette kapitlet omhandler kun
plandelen.
Plandelen omfatter formelle arealplaner som spenner fra overordnede regionale planer via kommune planer til reguleringsplaner. For
enkelhets skyld omhandler dette kapitlet kun kommunale planer, dvs
kommune planens arealdel og reguleringsplaner.
Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et normaloppdrag. I den digitale versjonen av AY kan brukeren henter ut og
sette sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det aktuelle
oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til AY i sin
helhet.
5.1.1Henvisninger
Veiledere, kommentarer etc.:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_
bygningsloven/planveiledere.html?id=534064
Selve lovteksten:
http://www.lovdata.no/all/hl-20080627-071.html
Om loven - Ot prp 32:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/
otprp-nr-32-2007-2008-.html?showdetailedtableofcontents=true&
id=500508
Om utbyggingsavtaler
http://www.regjeringen.no/Upload/KRD/Vedlegg/BOBY/
Utbyggingsavtaler/281000-veileder_utbyggingsavtaler_bm2.pdf
5.2 Kommunal planlegging
Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en
plandel. Handlingsdelen skal oppdateres årlig og inneholde et handlingsprogram for gjennomføring av samfunnsdelen for de fire neste
budsjettårene. Plan- og bygningsloven har bestemmelser for hvordan
planer skal utarbeides i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet.
86
Illustrasjon: Kommunal planlegging etter PBL
5.3 Kommuneplanens plandel
Plandelen består av kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser for hele eller deler (kommunedelplan) av kommunen.
Arealformål og hensynssoner skal avmerkes på kartet, og bestemmelser gir rammer for bruken av arealene.
Plandelen skal bidra til å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og
forvaltning av kommunens areal-, natur- og kulturmiljøressursene i
kommunen. Planen skal ikke være mer detaljert enn nødvendig. Der det
er behov for mer detaljering av arealbruken i deler av kommunen - for
eksempel for tettsteder - kan det lages kommunedelplaner. Et alternativ til en kommunedelplan kan være områderegulering (se kap.5.4).
Illustrasjon: Kommuneplan
5.3.1
Arealformål og hensynssoner
På plankartet skal det skilles mellom arealformål og hensynssoner.
Arealbruksformål er de tradisjonelle arealbruksformålene. Hensynssoner sier noe om hvilke hensyn vi må ta når vi skal bruke arealet til
det formål det er lagt ut til i planen. F.eks. hensyn til risiko for flom og
ras, kulturminner, naturmangfold osv. til både de enkelte formålene og
til hensynssoner kan det knyttes bestemmelser innenfor de rammer
som loven gir.
87
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
5.3.2
Planprogram ifm. kommuneplaner
Det skal utarbeides planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning samt opplegg for KU som skal belyse
konsekvensene av forslag til utbygging.
Forslag til planprogram skal sendes på høring etter administrativ
og/eller politisk behandling og legges ut til offentlig ettersyn for en
periode på minst seks uker. Kommunestyret har myndighet til å vedta
planprogrammet. Normalt skal oppstart av planarbeid varsles samtidig med at forslag til planprogram legges ut på høring.
5.3.3Planforslaget
Illustrasjon: Reguleringsplan
Planforslaget består av kart, bestemmelser og tilhørende beskrivelse
med redegjørelse for planforslagets konsekvenser for samfunn og
miljø, og skal legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse
skal være minst seks uker. Statlige og regionale myndigheter kan
fremme innsigelse og andre kan komme med merknader til planforslaget. Dersom kommunen vedtar plan med innsigelse må den sendes
til MD via fylkesmannen for endelig avgjørelse. Kommunestyret vedtar
kommuneplanen. Etter vedtak skal planen kunngjøres.
5.3.4
Felles plansamarbeid
Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer på områder der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har
ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning,
herunder samordnet areal- og transportplanlegging, planlegging av
større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og
tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging.
5.3.5
Arkitektens ytelser ifm. kommuneplaner
Kommunale planer er kommunens ansvar, herunder oppstart, fastsettelse av rammer og prosess. Under er det gitt en oversikt over tjenester som kommunen noen ganger etterspør fra private konsulentselskaper eller arkitekter.
88
5.3.5.1 Del 1 – utrede plangrunnlag
–– kartlegge faste rammer for arealutvikling (overordnede rammer
og vedtak f. eks. gjeldende kommuneplaner, eieforhold, topografi,
tiltaksprogrammer etc.)
–– kartlegge variable rammer (som senere kan settes under diskusjon, herunder ulike interesser og ambisjoner til berørte parter
som for eksempel grunneiere og naboer)
–– gjennomføre stedsanalyser knyttet til stedets historiske utvikling
og nåværende situasjon (bebyggelsesstruktur, byrom, grøntstrukturer, kulturmiljø, trafikkforhold, topografi, lokalklima etc.)
–– mulighetsstudier, del 1 – prosessbistand (finne gode arealgrep
innenfor gitte rammer) - verktøy (SWOT-analyser, work-shops,
idésmier/charetter), hvor hensikten er å skape et grunnlag for
formelle planarbeider
–– mulighetsstudier, del 2 – konseptstudier, evt. gjennom plan- og
designkonkurranser eller parallelle oppdrag for å svare på definerte utfordringer
5.3.5.2 Del 2 – utarbeide formelle planer
• kartlegge planforutsetninger (lokal og sentral planmyndighet,
interessegrupper og øvrige berørte parter)
• utarbeide planprogram
• bistand ifm. å varsle oppstart planarbeider og vurdere innkomne
merknader
• behandle merknader og dialog med ulike parter samt justere
planforslaget
• utarbeide planskisse (Oslo kommune) eller utkast til planforslag
(planinitiativ)
• bistand ifm. å utarbeide endelig planforslag med kart, bestemmelser, konsekvensutredning og beskrivelse
5.4 Reguleringsplan
En reguleringsplan består av et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret, men kan utarbeides
både av offentlige og private.
Det skal alltid foreligge en vedtatt reguleringsplan før det gis tillatelse
til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider. En vedtatt plan
gir juridisk grunnlag for å få godkjent utbygging på de vilkår som planen fastsetter.
Reguleringsplaner kan enten være områdereguleringsplaner som er
kommunens planverktøy for å regulere større områder som omfatter
flere eiendommer eller detaljregulering som normalt vil være private
og rettet mot konkrete byggeoppgaver. I avsnittene under er begge
plantypene beskrevet nærmere.
89
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Lokal planmyndighet, dvs. kommunen, kan utarbeide reguleringsplan
som områderegulering for større områder som omfatter både offentlige og private eiendommer. Kommunen kan også overlate til andre
myndigheter eller private å utarbeide planforslaget innenfor de rammer kommunen fastsetter. For en områdeplan vil således kommunen
selv være både forslagsstiller og behandlende myndighet. En godkjent
områdeplan vil ikke være begrenset til samme gyldighetsperiode på 5
år som for detaljplaner (se under).
5.4.1
Arealformål i reguleringsplan
For det området planen gjelder skal det fastsettes arealformål.
Arealformål kan deles i underformål, kombineres innbyrdes og med
hensynssoner som for kommuneplaner. Arealformålene er, med noen
mindre avvik, de samme for kommuneplan og områdeplan.
5.4.2
Hensynssoner i reguleringsplan
Reguleringsplanen kan ha samme type hensynssoner som kommuneplanens plandel, men hensynene kan ofte ivaretas gjennom å gi
bestemmelser til arealformålene i reguleringsplan.
5.4.3
Bestemmelser i reguleringsplan
Bestemmelsene skal supplere de arealformålene og hensynssonene
som er vist på reguleringsplankartet og gi nærmere vilkår for utnyttelsen av arealet. Det er vid adgang til å gi bestemmelser.
5.4.4
Planbeskrivelse, evt. med konsekvensutredning
Reguleringsplanene skal ha en planbeskrivelse som sier hva som er
formålet med planen, hovedinnhold og virkninger av planen. For planer
som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn skal planbeskrivelsen suppleres med en særskilt vurdering og beskrivelse av
planens virkninger for miljø og samfunn. Dersom planforslaget utløser
krav om konsekvensutredning, følges samme prosedyre med bla utarbeidelse av planprogram som for kommuneplaner, jfr. kap. 5.3.2. Ny
Plan- og bygningslov setter krav om egen risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS).
5.4.5Rettsvirkning
En vedtatt reguleringsplan er bindende for framtidig arealbruk i området. Dette betyr at tiltak eller virksomhet som strider mot planen ikke
er tillatt, med mindre det gis dispensasjon. Dersom det fremmes en
byggesøknad i tråd med reguleringsplan skal den godkjennes dersom
tiltaket er i tråd med planen og byggesaksbestemmelsene. Vedtatt
reguleringsplan kan gi grunnlag for ekspropriasjon.
90
Planforslag som ikke samsvarer med overordnet plan (kommuneplan)
skal avvises med mindre planens formål er å ivareta særlige samfunnshensyn.
Utbyggingsrettighetene i detaljreguleringsplan som er fremmet av private har en tidsbegrensning på 5 år med muligheter for 2 års forlengelse.
5.4.6Planprosess
Før det utarbeides et reguleringsplanforslag skal oppstart av planarbeidet varsles gjennom offentlig kunngjøring i minst en avis og ett
digitalt medium. Dersom planforslaget antas å ha vesentlige virkninger
for miljø og samfunn skal det utarbeides et forslag til planprogram
som skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst
6 ukers frist. Berørte offentlige planmyndigheter, sektormyndighet,
berørte parter og grunneiere underrettes særskilt.
Innkomne merknader fra varsel om planoppstart oppsummeres før
planforslaget utarbeides. Normalt vil det være hensiktsmessig med
dialog om utformingen av planforslaget med øvrige planmyndigheter
og berørte parter før innlevering. Oslo kommune har formaliserte krav
til utforming og behandling av planskisse før innsendelse og formell
behandling av endelig planforslag.
Innsendt planforslag behandles administrativt i 2 trinn hvor første
trinn er å godkjenne planens tekniske innhold. Trinn 2 er administrativ
vurdering av innholdet (i tråd med overordnet plan etc.) og innstilling til
planutvalget. Planutvalget tar stilling til om forslaget skal legges ut på
høring.
Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og
kunngjøres. Planforslaget skal på høring i minst 6 uker.
Etter høringen behandler kommunen innkomne merknader før planen sendes til kommunestyret for vedtak. Er det innsigelser til et
planforslag, må saken drøftes med innsigelsesmyndighet og justeres.
Hvis enighet ikke oppnås går saken til Fylkesmannen for mekling og
deretter evt. til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Endelig
planvedtak skal kunngjøres. Klageadgang og klagefrist skal opplyses.
91
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
5.5 Nærmere om detaljregulering
Illustrasjon: Detaljert reguleringsplan
Alle har rett til å utarbeide forslag til detaljreguleringsplaner. For
private detaljreguleringsforslag har forslagsstiller krav om at forslaget
tas imot, behandles og at kommunen tar standpunkt til om forslaget
skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget skal
følge opp hovedtrekk og rammer i overordnede planer. Dersom forslaget innebærer endring ift. kommuneplan eller områderegulering
kreves konsekvensutredning (jfr. kap. 5.4.6).
Detaljregulering som planform er rettet inn mot tiltak som skal gjennomføres innenfor en kort tidshorisont. Etter planvedtak har tiltakshavere fem år på å igangsette byggetiltak. Kommunen kan innvilge to
års forlengelse av fristen.
5.5.1
Planforslagets utforming
Det er ingen krav til detaljplanens utforming som avviker fra krav til områdeplan. Planens utforming er derfor ikke beskrevet i dette kapittelet.
5.5.2
Behandling av private forslag til detaljregulering
Spørsmålet om planen utløser krav om konsekvensutredning vil
normalt bli avklart ifm. innledende avklaringsmøte med kommunen forhåndskonferanse. Hensikten med forhåndskonferanse er å presentere forslagsstillers ønsker og ambisjoner samt klargjøre nødvendige
myndighetskrav på et tidligst mulig tidspunkt for å redusere sannsynligheten for senere administrative eller politiske merknader eller
innsigelser. Forhåndskonferansen skal også avklare forventninger til
fremdrift og dialog. Kommunen skriver referat.
Varsling om oppstart og krav til utforming av planforslaget følger
samme krav som for områdeplan.
Etter innlevering av planforslaget skal kommunen innen tolv uker ha
avgjort om forslaget, med eventuelle alternativer, skal fremmes og
legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen står fritt til å foreslå alternative forslag, gjøre endringer i planen før høring og offentlig ettersyn
eller velge å ikke fremme planforslaget dersom forslaget avviker fra
overordnet og vedtatt plan.
92
5.5.3
Planavklaring eller planinitiativ
Illustrasjon: Planinitiativ
Oslo, og enkelte andre kommuner, krever at det gjennomføres en egen
avklaringsprosess før det kan varsles oppstart av arbeid med privat
reguleringsplan. I denne prosessen avklares de fleste forutsetninger
for det senere planarbeidet. Prosessen kan innholdsmessig ha likheter med utarbeiding av planprogram. Den består av oppstartmøte, en
fase der forslagsstiller utvikler et skissemessig grunnlag for en senere
plan, en høringsrunde hos berørte etater og myndigheter, bearbeiding
fra forslagsstiller samt en endelig avklaring hos den kommunale planmyndighet av at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å kunne starte
arbeidet med en detaljert reguleringsplan.
5.5.4
Planer som må avgjøres av departementet
Reguleringsplaner har de samme reglene for innsigelse som kommuneplanens plandel. Gjelder innsigelsen klart avgrensede områder, kan
kommunestyret vedta resten av planen. Miljøverndepartementet avgjør
om innsigelsen tas til følge og kan foreta de endringer som departementet finner er nødvendige.
5.6 Arkitektens ytelser ifm. områdeplaner og detaljplaner
Arkitektens ytelser er stort sett sammenfallende for område - og
detaljregulering.
5.6.1
Del 1 – utrede plangrunnlag
• kartlegge faste rammer for arealutvikling (kartlegge overordnede
rammer og vedtak)
• kartlegge variable rammer (som senere kan settes under diskusjon, herunder ulike interesser og ambisjoner til berørte parter)
• gjennomføre stedsanalyser knyttet til stedets historiske utvikling
og nåværende situasjon (bebyggelsesstruktur, byrom, grøntstrukturer, kulturmiljø, trafikkforhold, topografi, lokalklima etc.)
• mulighetsstudier, del 1 – prosessbistand. finne gode arealgrep
innenfor gitte rammer - hvor hensikten er å skape et grunnlag for
formelle planarbeider
93
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• mulighetsstudier, del 2 – konseptstudier, evt. gjennom plan- og
designkonkurranser eller parallelle oppdrag
5.6.2
Del 2 – utarbeide formelle planer
• kartlegge planforutsetninger gjennom forhåndskonferanse (lokal
og sentral planmyndighet, interessegrupper og øvrige berørte
parter)
• utarbeide planprogram. NB! Kun hvis planforslaget har vesentlige
virkninger og ligger innenfor oppfangskriteriene for konsekvensutredning
• varsle oppstart planarbeider og evt. legge ut planprogram etter
avtale med kommunen
• behandle merknader, herunder sammenstille og kommentere før
oversendelse til kommunen
• utarbeide planskisse (i Oslo kommune)
• dialogfase og justeringer ved detaljreguleringer
• utarbeide formingsveileder for tiltak i planområdet
• utarbeide endelig planforslag med kart, bestemmelser, eventuell
konsekvensutredning og beskrivelse ved detaljreguleringer
5.7 Utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtale inngås mellom kommuner og utbyggere som regulerer økonomiske forhold og gjennomføring av tiltak som berører flere
parter, f.eks. infrastruktur over og under bakken, gater og plasser med
mer. Avtalene erstatter ofte lovens regler om refusjon for tekniske anlegg. Loven gir ikke adgang til å forhandle om sosial infrastruktur.
Kommunen har ikke anledning til å kreve at en utbygger bidrar med
mer enn sin forholdsmessige andel av fellestiltakene. Ny PBL legger
derfor opp til at forhandlinger om innhold og fordeling varsles og gjennomføres parallelt med planarbeidene.
Arkitektens ytelser vil normalt være å utarbeide forslag til beskrivelse
av utforming og kvalitet på de tiltak det skal forhandles om.
5.8 Andre utredninger og forhold
5.8.1
Saksgang i kulturminneforvaltningen
Planforslag skal sendes til kulturminnemyndigheten for uttalelse, jfr
undersøkelsesplikten i kulturminneloven (kml) § 9. Undersøkelsesplikten er knyttet til at kulturminneforvaltningen får gi uttalelse/fråsegn.
Tiltakshavers/planleggers undersøkelsesplikt er oppfylt når planen er
sendt på høring til kulturminnemyndigheten. Kulturminnemyndigheten
gir uttalelse innen fristen, og varsler da utvidet høringsfrist dersom det
skal utføres arkeologiske registreringer (3 mnd.).
94
Kulturminneinteressene skal avklares i løpet av planprosessen. Vernehensyn ivaretas gjennom hensynsone c eller d (automatisk fredede
kulturminner) med bestemmelser om vern av kulturminner (alene
eller i kombinasjon med andre formål).
Arkeologiske undersøkelser, dersom det blir gitt dispensasjon, blir
utført i tråd med vilkårene i reguleringsbestemmelsene etter at
reguleringsplanen er vedtatt. Omfanget på eventuelle arkeologiske
utgravinger vedtas av Riksantikvaren (RA) etter tilrådning fra gjeldene
landsdelsmuseum. I utgangspunktet er undersøkelsesplikten oppfylt
når planen er oversendt kulturminnemyndigheten, uavhengig om det
blir vurdert som nødvendig med § 9 undersøkelser eller ikke. Dvs. § 9
registreringer før vedtak av reguleringsplan. Arkeologiske utgravinger
etter at reguleringsplanen er vedtatt.
Funn ved slike utgravinger kan innebære at planen må trekkes eller
omarbeides. Kulturminneloven skiller ikke mellom områderegulering
og detaljregulering slik som i pbl., men opererer bare med begrepet
reguleringsplan. Den kommer derfor også til anvendelse på områdeplan.
5.8.2 Forholdet kommuneplan versus reguleringsplan
Fylkeskommunen har ikke hjemmel til å kreve kulturminnelovens § 9
undersøkelser oppfylt på kommune(del)plannivå. Men fylkeskommunen kan fremme innsigelse dersom kulturminneverdier er truet eller
de anser at muligheten for konflikt er så stor at de vil avklare forholdet
på kommuneplannivå. I prinsippet kan fylkeskommunen bare registrere ”så mye som kommunen vil” på dette plannivået. Hjemmel til § 9
registrering slår inn ved reguleringsplan.
5.8.3 Miljøkartlegging og - oppfølgingsprogram
Disse temaene omtales ikke direkte i PBL. Kartlegging og oppfølging
utgjør et suplement til plansaken. Programmet skal uttrykke hvilke
krav utbygger vil sette til sikring og gjennomføring av tiltaket. Videre
skal krav til anleggstekniske arbeider fastsettes (til entreprenør i forbindelse med kontrahering).
Programmet skal synliggjøre og drøfte ambisjoner og koble disse mot
planforslaget for å sette disse under diskusjon.
5.8.4
Kvalitetsprogram og formingsveiledere
Et kvalitetsprogram skal synliggjøre forslagsstillers ambisjoner ift.
uvalgte temaer som; tilpassing til lokale omgivelser, arkitektonisk
utforming, ressursbruk o.l. Programmet kan også formuleres som en
formingsveileder for senere prosjektering. Slike program kan knyttes
opp til utbyggingsavtaler og til reguleringsbestemmelser.
95
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
96
6 PROSJEKTERING AV BYGNINGER
6
PROSJEKTERING AV BYGNINGER
97
6.1
Innledning 97
6.1.1 Oppdragsgivers rolle i prosjekteringsprosessen
98
6.2
Skisseprosjektfasen101
6.2.1 Formål med skisseprosjektfasen
101
6.2.2 Oppdragsgivers ansvar i skisseprosjektfasen
102
6.2.3 Arkitektens ansvar i skisseprosjektfasen
102
6.2.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO) 104
6.2.5 Dokumentasjon av skisseprosjekt
105
6.3
Forhåndskonferanse106
6.4
Forprosjektfasen107
6.4.1
Formål med forprosjektfasen107
6.4.2 Oppdragsgivers ansvar i forprosjektfasen
108
6.4.3 Arkitektens ansvar i forprosjektfasen
108
6.4.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende
(SAK kapitlene 9-13)
110
6.4.5
Dokumentasjon av forprosjekt111
6.4.6
Mulige tilleggsytelser112
6.5
Søknad om rammetillatelse113
6.6
Detaljprosjektfasen114
6.6.1
Formål med fasen114
6.6.2 Oppdragsgivers ansvar i detaljprosjektfasen
115
6.6.3 Arkitekt ansvar i detaljprosjektfasen
115
6.6.4 Arkitekt i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO)
118
6.6.5 Dokumentasjon av detaljprosjekt
119
6.6.6 Mulige tilleggsytelser til detaljprosjekt
120
6.7
Søknad om igangsettingstillatelse
121
6.7.1 Oppdragsgivers rolle som tiltakshaver
121
6.7.2 Arkitekts rolle som Ansvarlig prosjekterende
121
6.7.3
Dokumentasjon122
6.8
Utførelsesfasen122
6.8.1
Formål med utførelsesfasen122
6.8.2 Oppdragsgivers ansvar i utførelsesfasen
122
6.8.3 Arkitektens ansvar i utførelsesfasen
122
6.8.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende
(PRO) i utførelsesfasen123
6.8.5
Utførelsesfasen avsluttes124
6.9
Ferdigstilling og overtakelse125
6.9.1 Generelt om ferdigstilling og overtakelse
125
6.9.2 Søknad om ferdigattest fra kommunen
126
6.9.3 Oppdragsgiver overtar prosjektet
126
97
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.1 Innledning
Kapittelet beskriver den trinnvise utviklingen av en prosjekteringsoppgave og er basert på introduksjonen fra kap. 1. 2 Oppdragets faser.
Avtaler om prosjektering kan inngås for en og en fase, eller som en
gjennomgående kontrakt. Velger oppdragsgiver å skifte prosjekterende
etter at søknad om rammetillatelse er sendt, må ansvarsforholdene
avklares og det må søkes om endring av ansvarlig prosjekterende hos
kommunen.
Innholdet i de enkelte fasene kan defineres videre eller strammere enn
vi gjør i denne fremstillingen. En del oppgaver kan flyttes mellom fasene og til dels mellom partene, men uansett må de gjennomføres i løpet
av den samlede prosessen. Ved mindre prosjekteringsoppdrag kan det
være ønskelig å få alle premisser på bordet fra starten for å spare tid
og kostnader i prosjekteringsprosessen. Ved større oppdrag er det ofte
ønskelig å holde et antall beslutninger åpne så lenge som mulig for å la
løsninger og alternativer modnes og unngå unødvendige omarbeidinger.
For eksempel holder sykehusprosjekter den detaljerte programmeringen åpen til forprosjekt er gjennomført, og legger inn en egen fase for
planlegging og innpassing av utstyr før detaljprosjekt påbegynnes.
Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et normaloppdrag. I den digitale versjonen av AY kan brukeren henter ut og sette
sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til AY i sin helhet.
6.1.1
Oppdragsgivers rolle i prosjekteringsprosessen
Oppdragsgiver kan selv fylle rollen som byggherre og tiltakshaver, eller
delegere ansvar til en prosjektorganisasjon som beskrevet i AY kapittel
3.2- 3.6. I dette kapittel av AY brukes begrepet oppdragsgiver som felles benevnelse for ansvaret som ligger i oppdragsgivers organisasjon.
6.1.1.1 Styrende dokumenter
Oppgaver som oppdragsgiver må forberede før prosjekteringsstart
er omtalt i AY kap.4. Der omtales også arkitektrådgiving knyttet til de
samme oppgavene. Ved oppstart av prosjekteringsarbeidet forutsettes
det at oppdragsgiver overleverer følgende dokumenter:
–– b
ehovsanalyse, virksomhetsbeskrivelse, avklaring av lokalisering,
tilstandsrapport for evt. bygninger som skal benyttes
–– foreløpig byggeprogram (med funksjons- og romprogram samt
beskrivelse av krav til bygningen)
–– styrende dokumenter knyttet til overordnede målsettinger for prosjektet, økonomi, fremdrift og gjennomføringsmodell
–– plan for organisering av brukermedvirkning og egen virksomhet i
prosjektet
98
6.1.1.2 Gjennomgang av styrende dokumenter
Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i kap. 6.1.1.1 blir klargjort, overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende. Oppdragsgiver skal også sikre at de prosjekterende og deres prosjekteringsleder
har forstått programmet og oppgaven rett både mht. innhold og rammer. Dette innebærer å:
• avklare med prosjekteringsleder og prosjekteringsgruppe hvordan
oppgaven bør angripes
• ta hovedansvar for utarbeiding av en plan for prosjekteringen som
omfatter trinn eller faser i prosjekteringen, viktige aktiviteter og
andre overordnede milepæler
• bestemme tidspunkt for ulike leveranser, hovedkontroller og beslutninger
99
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.1.1.3 Gjennomgående oppgaver for oppdragsgiver
I de ulike prosjekteringsfasene forventes det av oppdragsgiver at han skal:
• arrangere oppstartsmøter på hvert milepælstidspunkt i prosjektet
der nye aktører trer inn i prosjektet, for å identifisere prosjektlederne i hvert team og deres grupper og introdusere dem på en
positiv måte til prosjektets mål og visjoner
• gjennomgå med de involverte aktørene endringer i de styrende
prosjektdokumentene og andre forutsetninger
• sørge for at byggherre- og brukerorganisasjonen til enhver tid tar
de beslutninger som er nødvendige for at prosjekteringen skal
kunne oppfylle sine milepæl- og kvalitetskrav
6.1.1.4 Samarbeid om prosjekteringsplanleggingen
Graden av tverrfaglig og integrert prosjektering bør avklares mellom
oppdragsgiver og de prosjekterende. Partene bør sammen avklare
prosjekteringsmåte og -verktøy for de ulike fasene. Skal BIM benyttes, i hvilke faser og på hvilket nivå? Hvilke konsekvenser får dette for
organisering av prosjektet og fordeling av ansvar mellom partene?
Oppdragsgiver bør sammen med de prosjekterende:
• etablere prinsipper for tverrfaglig integrert prosjektering
• utarbeide overordnet fremdriftsplan som omfatter faser,
aktiviteter og leveranser og med klare milepæler for kontroller
og beslutninger
• bearbeide og detaljere prosjekteringsplanen for hvert trinn i
prosjektets utvikling
• inngå avtale med koordinator for prosjektering
• utpeke miljøkoordinator for prosjektet
• tydeliggjøre mål og forventede ytelser knyttet til bruk av BIM, og hva
som forventes fra de ulike aktørene på dette området
• legge til rette for koordinerte ytelser fra alle aktører ved bruk av BIM
6.1.1.5 Oppdragsgivers funksjon ift. prosjekteringstrinn
Ved overgangene mellom hvert trinn er det oppdragsgivers representant sitt ansvar å påse at:
• byggherren setter seg inn i det materialet som er levert og fatter de
vedtakene som er nødvendige for å gå videre til neste trinn
• byggherren har fattet de vedtakene som er nødvendige for å gå
videre til neste trinn
• vedtak som fattes er knyttet til prosjekteringsmaterialet baseres på
byggherrens visjoner og målsettinger
• det godkjente prosjekteringsmaterialet overføres til nye aktører i
prosessen på en god og effektiv måte
100
• byggherren fullt ut har forstått innholdet i det materialet som er
levert
• byggherrens visjoner og mål, funksjons- og byggeprogrammet på
hvert trinn i prosessen, de vedtakene som er fattet og det prosjekteringsmaterialet som foreligger blir overført på en god og effektiv
måte til nye aktører i prosessen
6.1.1.6Brukerprosess
Det forutsettes at oppdragsgiveren medvirker til å klarlegge spørsmål
og problemstillinger av betydning for prosjektets utvikling. Oppdragsgiveren forutsettes også å ivareta alle brukerinteressene knyttet til
prosjektet. Det må klart fremgå av avtalen dersom arkitekten skal
bistå med dette, og i hvilket omfang.
• definere og etablere samarbeid mellom brukere og prosjekterende
• sørge for koordinering av brukerkrav, funksjon og areal
• avklare spørsmål og endringsforslag knyttet til funksjonsrom og
byggeprogram
6.2 Skisseprosjektfasen
6.2.1
Formål med skisseprosjektfasen
Formålet med fasen er å velge et fysisk og funksjonelt konsept. Skisseprosjektet baseres på visjonene som ble utviklet i utredningsfasen
i form av program eller alternative konsepter. I denne fasen skal man
tenke innovativt, vurdere ny teknologi, nye løsninger og en ny tilnærming til oppgaven med å arbeide mot målsetningene som ble fastlagt
i initialfasen. Denne fasen tillater eksperter innen alle fagdisipliner å
medvirke i analyse av muligheter og begrensninger knyttet til tomten
og stedet, og i fellesskap utforske mulige synergier mellom fagene og
med tilstøtende omgivelser. Utformingsalternativer prøves ut og avveies både ift. forventninger og fastsatte krav. Det er i denne fasen det
estetiske og arkitektonisk kvalitative grunnlag utvikles.
I denne fasen formuleres byggherrens krav i et fysisk romprogram, det
utarbeides et konsept eller hovedgrep og her legges grunnlaget for
arkitektur og design. Videre inngår ytelser for fremstilling og visualisering av det endelige skisse-/forprosjektet, inkludert beskrivelse og
oppgave over prosjektomfang samt kostnadsoverslag basert på erfaringstall for kostnad pr. m2.
Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt
til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av
disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjekt, samt
hvilke utredninger som er påkrevd i den forbindelse.
101
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.2.2
Oppdragsgivers ansvar i skisseprosjektfasen
Med mindre annet er avtalt skal oppdragsgiver gi arkitekten relevant
dokumentasjon for eiendommen og eventuell eksisterende bebyggelse
og de forutsetninger som oppdragsgiver har lagt til grunn for oppdraget, som viser tilstanden, før oppdraget påbegynnes.
6.2.2.1Tomteforhold
Oppdragsgiver har ansvar for å fremskaffe nødvendig underlagsmateriale,
registrering av restriksjoner, myndighetskrav, heftelser o.l. Dette gjelder:
• eiendomskart med påviste grenser
• private servitutter og andre privatrettslige avtaler eller andre forhold som kan ha betydning for oppdraget
• tegningsunderlag og tilstandsrapport for eksisterende bebyggelse
• relevante forhold vedrørende eiendommen som er regulert av annet
lovverk, særlig antikvariske myndigheter, naturvern, vannkraft,
energilovgivning o.l.
6.2.2.2Myndighetsavklaringer
Oppdragsgiver har ansvar for å:
• avklare arkitektens rolle i henhold til SAK 10
• avklare tiltaksklasser og krav til uavhengig kontroll med kommunen
• engasjere ansvarlig kontrollerende
• vurdere behov for samt evt. kontrahere spesialrådgivere
• delta i evt. forhåndskonferanse med kommunen
6.2.3
Arkitektens ansvar i skisseprosjektfasen
Her menes arkitektens privatrettslige ansvar overfor oppdragsgiver.
Arkitekten skal på basis av byggherrens underlag, myndighetsbestemmelser og analyser av tomt og program, utvikle et konsept frem
til avsluttet og dokumentert skisseprosjekt. Arkitekt skal under sin
prosjektering vurdere miljøforhold, energibruk og universell utforming.
Dette gjelder både for bygninger og deres omgivelser.
Med skisseprosjekt forstås prosessen der man setter seg inn i alle
styrende forutsetninger, etablerer samarbeid og en felles forståelse
med de andre rådgivere, studerer prinsipielt ulike konsepter for å løse
oppgaven, vurderer disse sammen med oppdragsgiver og rådgivere,
presenterer de mest aktuelle løsningene for myndighetene gjennom
forhåndskonferanse og legger grunnlag for et forprosjekt. I skissefasen vurderes videre tomteforhold, energi -og miljøfaktorer, ivaretakelse av lover og forskrifter, trafikk, de første vurderinger av bygningsmessige konstruksjoner, bæresystem skisser til fasader, innredning
og prinsipper for å løse de tekniske krav.
102
For planlegging av arkitektens arbeid henvises til Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem (MAKS 10) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og
rutine nr 43-021 Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag.
6.2.3.1Forutsetninger/rammebetingelser
• sette seg inn i byggherrens byggeprogram
• gjennomgå byggherre-/brukerkrav med oppdragsgiver
• gjennomgå rom-, funksjons- og byggeprogrammet
• utarbeide plan for egne arbeider
• foreta befaring og nødvendig registrering av eksisterende forhold
• vurdere behov for oppmåling av tomt (og evt. bygninger) der form
og størrelse på tomta er kritisk
• vurdere behov for engasjement av andre rådgivere
• skaffe digitalt kartgrunnlag med nødvendig måleriktighet/nøyaktighetsgrad
• varsle hvilke BIM-data som trengs for å tilfredsstille oppdragsgivers behov
• samarbeide med engasjerte rådgivere
6.2.3.2Prosjektutvikling
• registrere relevante myndighetskrav og angi hvordan disse kan
løses
• utarbeide plankonsept og idéskisser og drøfte med oppdragsgiver
• foreslå arkitektonisk utforming og oppdeling av bygningsmessige
volumer
• forestå plassering av prosjektet på tomt og ift. omgivelser
• utvikle løsninger for utvendig arealdisponering, adkomst og
trafikkforhold
• klarlegge ytre og indre miljøfaktorer og tiltakets mulige konsekvenser
• utrede alternative løsninger på en prinsipiell og oversiktlig måte
• utvikle forslag til hoveddisposisjon for arealbruk, logistikk og
funksjoner
• utvikle planløsningenes hovedstruktur med innpassing av viktige
elementer som hovedinngang, varemottak, sirkulasjonsprinsipp
med trappetårn og hovedkorridorer
• etablere hovedtrekk i teknisk struktur og -sentraler
• vurdere antatte etasjehøyder og konstruksjonsmoduler og fastsette posisjon for grunnplan, fasader og takflater
• vurdere prosjektets areal, volum og kostnader på et enkelt, men
realistisk nivå
• utarbeide nødvendig presentasjonsmateriale for å dokumentere
arbeid utført i skisseprosjektfasen
103
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.2.3.3 Samarbeid med andre prosjekterende i skissefasen
Med andre prosjekterende menes landskapsarkitekt, rådgivende
ingeniører, interiørarkitekt og spesialrådgivere. Som en hovedregel bør
andre prosjekterende være engasjert ved oppstart av skisseprosjekt.
Spesielt gjelder dette for prosjekter av en viss størrelse og kompleksitet. Årsakene er både faglige og kontraktsmessige forhold. Det siste
gjelder avklaringer av ansvar, roller, prosjekteringsverktøy og kontraktsforpliktelser.
Landskapsanalyser, avklaringer rundt grunnforhold, klimatiske og
energimessige premisser, brannkonsepter etc. er eksempler på fagbidrag i en tidlig fase med avgjørende betydning for prosjektets utvikling.
Viktige temaer av tverrfaglig betydning kan bearbeides slik som prinsipper for energiøkonomisering, ventilasjon, oppvarming og nedkjøling,
eller ved avklaring rundt objekter som vertikale forbindelser, nødvendige etasjehøyder etc.
Møtedeltakelsen kan i denne fasen differensieres og begrenses for å
være målrettet. Faglige bidrag kan komme i form av skisser, premissnotater og bidrag til å avklare prinsipper og systemer.
• kontrollere tverrfaglige dokumenter og dokumenter fra andre fag
• delta i tverrfaglig tilrettelegging, prosjektering og kontroll
6.2.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO)
Som Ansvarlig prosjekterende skal arkitekten ivareta oppgavene
nedenfor for å tilfredsstille kravene i SAK 10. For planlegging av
arkitektens arbeid henvises til Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem (MAKS 10) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og rutine nr. 43-021Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag. Som Ansvarlig søker og
Ansvarlig prosjekterende har likevel arkitekten et selvstendig ansvar
for å kontrollere at opplysninger knyttet til lover, forskrifter, offentlige
planer etc. er riktige og tilstrekkelige.
• avklare relevante myndighetskrav ift. ytre og indre rammer og
mulige konsekvenser
• ivareta krav til arkitektonisk utforming og visuell og funksjonell
kvalitet
• organisere egen prosjektering med nødvendig faglig kompetanse
for oppgaven
• formidle relevant prosjektinformasjon til interne og eksterne
medarbeidere og følge opp arbeidsoppgaver
• kvalitetssikre egne tegninger og dokumenter ift. myndighetskrav
(se MAKS 10)
• utarbeide nødvendig grunnlag for å gjennomføre forhåndskonferanse
• bidra til utarbeidelse av tiltaksplan
104
6.2.5
Dokumentasjon av skisseprosjekt
Presentasjon av skisseprosjekt bør inneholde en overordnet dokumentasjon av spørsmål som har vært vurdert i skissefasen. Dokumentasjonens omfang kan variere alt etter oppdragets art og gjennomføringsmodell. Rammene for omfanget av dokumentasjonen bør derfor
fremgå av kontrakten. Skisseprosjektet fremstilles gjerne i enkle tegninger, en overordnet beskrivelse og et utvalg illustrasjoner som viser
det arkitektoniske potensialet og sammenheng med omgivelsene.
6.2.5.1 Tegninger (analoge eller digitale, 2-3D)
• relevante tegninger i hensiktsmessig format og målestokk
• situasjonsplan og utomhusplan 1:500
• etasjeplaner 1:200 med inntegnede hovedelementer og
-funksjoner
• fasader og snitt 1:200
• perspektiv/3-D-visualisering/volummodeller etter avtale
• visualisering i form av perspektiver eller lignende
6.2.5.2 Beskrivelse
Følgende temaer bør beskrives:
• arkitektonisk utforming
• materialbruk på overordnet nivå
• konstruksjonsprinsipp og hovedtrekk i teknisk struktur
utomhusplan
• lyd/akustikk ift. ytre omgivelser
• brannkonsept
• prinsipper for miljø- og energiløsninger
• universell utforming (hovedprinsipper)
• arealer
• kapasiteter
• kostnader (NS 3453)
• fremdriftsplan for videre prosjektering og bygging
• SHA-notat knyttet til valgte arkitektoniske løsninger
6.2.5.3 Mulige tilleggsoppgaver
Ved prosjektering i en BIM modell vil presentasjonen som regel skje
i form av tegninger og notater som beskrevet over. Et skisseprosjekt
forutsetter at det er etablert en hovedmodell med nødvendig programgrunnlag for tomt, bygning og romprogram og at prosjektet er videreutviklet som en fagmodell for arkitekt. Modellen kan som tillegg til
skisseprosjekt benyttes til:
105
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• tidlige tester mot andre fagmodeller
• kontroll av brannprosjektering, prinsipper for universell tilgjengelighet etc.
• energiberegninger, grove areal- og mengdeberegninger
6.3 Forhåndskonferanse
Forhåndskonferanse omtales i Byggesaksforskriften SAK 10, kap. 5,
6 og 8. Forhåndskonferanses innhold og krav til innsendt dokumentasjon før møtet reguleres av § 6-1.
Både tiltakshaver og kommunen kan kreve at det avholdes forhåndskonferanse. Ansvarlig søker skal delta i forhåndskonferansen der
tiltakshaver ønsker det.
Forhåndskonferansen skal avklare temaer som aktuelle lover og forskrifter, dokumentasjonskrav, krav til plassering saksbehandlingsrutiner, krav til ansvarlig foretak uavhengig kontroll, tilsyn m.m.
Forhåndskonferansen bør avholdes senest ved utgangen av skisseprosjekt. Følgende må være forberedt og oversendt kommunen før
forhåndskonferansen:
6.3.1.1 Tiltakshavers oppgaver
Tiltakshaver skal fremskaffe:
• utkast til tiltaksplan
• forslag til tiltaksklasser
6.3.1.2 Kommunens oppgaver
Kommunen skal fremskaffe:
• godkjent reguleringsplan med bestemmelser (eller annet relevant
plandokument)
• situasjonskart
6.3.3.3 Ansvarlig arkitekts oppgaver
Ansvarlig prosjekterende skal fremskaffe:
• første skisser til bebyggelsesplan (evt. med alternativer)
• konseptskisser for bygninger/bebyggelse
6.3.3.4 Myndighetsavklaringer
Ift. myndigheter og videre prosjektering bør følgende være avklart:
• overordnet avklaring av tiltaksklasser og krav til omfang av
106
uavhengig kontroll
• engasjere Ansvarlig kontrollerende
• vurdere behov for og om nødvendig engasjere relevante spesialrådgivere
6.4 Forprosjektfasen
6.4.1
Formål med forprosjektfasen
Med forprosjekt forstås prosessen frem til og med presentasjon av
forprosjekt og underlag for søknad om rammetillatelse.
Mens skisseprosjektet undersøker muligheter og foreslår løsninger,
skal forprosjektet avveie disse forslagene ift. Oppdragsgivers kommentarer, foreta systemvalg og bearbeide prosjektet til gjennomarbeidede
og dokumenterbare utkast til løsninger. Rom- og byggeprogram skal
finne sin løsning, brukerkrav på romnivå skal tilfredsstilles.
Fasen innebærer valg av teknisk, funksjonell og fysisk struktur. Videre
skal prosjektets endelige form klarlegges. Dette skal være basert på
grundig evaluering av de ulike alternativer og valgmuligheter som
presenteres for byggherrens beslutning. Alle arkitektoniske (bygningsmessige), tekniske og elektrotekniske systemer skal være vurdert ut
fra forventet ytelse og resulterende påvirkning og effekt for de mål som
er fastsatt for prosjektet. Klare beskrivelser og spesifikasjoner sikrer
god flyt i det etterfølgende prosjekteringsarbeidet og reduserer risiko
for uforutsette omprosjekteringer og unødige kostnader i utførelsesfasen. En integrert prosjekteringsprosess (IDP) vil innebære at prosjekteringen i denne fasen drives lengre og er mer tidkrevende enn det
innholdet et forprosjekt tradisjonelt ville ha.
Forprosjektet er normalt grunnlag for søknad om rammetillatelse.
Forslag til bygningsmessige og tekniske løsninger skal være slik at de
kan legges til grunn for detaljprosjektering og/eller kontrahering av
totalentreprenør.
Dersom forprosjektet skal legges til grunn for pristilbud for totalentreprise, må innholdet også omfatte all informasjon om prisbærende
komponenter som entreprenøren trenger for sin kalkyle. Dette er en
utvidelse av et normalt forprosjekt og beskrives som en tilleggsytelse
punktet om detaljprosjekt, kap. 6.6.6.1.
6.4.1.1 Nødvendige grunnlagsdokumenter
Skisseprosjekt må være behandlet, kommentert og evt godkjent av
oppdragsgiver. Der det er påkrevd skal oppdragsgiver også innhente
brukers kommentarer og godkjenning. Forhåndskonferanse bør være
gjennomført.
107
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.4.2
Oppdragsgivers ansvar i forprosjektfasen
Oppdragsgiver må formidle og forankre sine og brukernes visjoner og
ønsker til de prosjekterende og påse at det skjer en koordinering og
kontroll av prosjekteringsmaterialet slik at prosjekteringsgruppens
leveranser er i overensstemmelse med oppdragets forutsetninger. Ved
oppstart av forprosjekt bør følgende foreligge:
–– godkjent skisseprosjekt (evt. med merknader) fra oppdragsgiver
(og evt. bruker)
–– oversikt over endringer i program eller rammebetingelser
–– bearbeidet prosjektplan for fasen
Oppdragsgiver skal i forprosjektfasen:
• bearbeide prosjektplan for fasen i samarbeid med de
prosjekterende
• gjennomgå prosjektets styrende dokumenter og om nødvendig
oppdatere disse
• utarbeide detaljert fremdrifts- og beslutningsplan for fasen.
Revidere rom- og byggeprogram
• påse at søknad om rammetillatelse utarbeides og kvalitetssikre
denne detaljere planene for fasen i samarbeid med de prosjekterende
• detaljere planene for fasen i samarbeid med de prosjekterende.
Planen kan omfatte: milepæler, aktiviteter, leveranser, hovedkontroller og viktige beslutninger
• avklare arkitektens eventuelle oppgaver iht. SAK 10
• evt. engasjere uavhengig kontroll
• arrangere oppstartmøter med brukere og prosjekterende
6.4.3
Arkitektens ansvar i forprosjektfasen
I denne fasen bearbeides og videreutvikles skisseprosjektets prinsipper til funksjonelle, konstruktive og gode arkitektoniske prinsipper og
hovedtrekk for senere detaljering. Bakgrunn og målsetting med prosjektet skal bearbeides og forhold til offentlige byggeregler ivaretas.
På dette tidspunktet i prosjektet må det skilles mellom hvilke oppgaver
arkitekten har som Ansvarlig prosjekterende (PRO) og hvilke oppgaver
arkitektkontoret har uavhengig av dette. Arkitekten skal innarbeide
kommentarer til skisseprosjektet fra oppdragsgiver og evt. brukere.
For planlegging av arkitektens arbeid henvises til Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem (MAKS 10) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og
rutine nr 43-021 Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag.
6.4.3.1Forutsetninger/rammebetingelser
• bearbeide plan for egne arbeider i fasen
• fange opp merknader i referat fra forhåndskonferanse
108
6.4.3.2Prosjektutvikling
• gjennomgå skisseprosjekt med oppdragsgiver (og evt. bruker) og
foreta eventuelle justeringer
• gjennomgå og innarbeide eventuelle endringer i rom-, funksjonsog byggeprogrammet
• videreutvikle forslag til hoveddisposisjon og arealbruk, logistikk
og funksjoner
• utarbeide planløsninger i henhold til romprogram, fast inventar
skal være inntegnet
• bearbeide fasader skal være bearbeidet på prinsippnivå og vises
som utsnitt i oppriss og snitt
• vise himlinger i omfang og høyde. Faste elementer skal være
registrert og inntegnet
• videreutvikle løsninger for utvendig arealdisponering, adkomst og
trafikkforhold
• utarbeide alternative løsningsforslag på viktige områder og drøfte
med oppdragsgiver
• presentere evt. alternative forslag til løsninger som skal legges til
grunn for detaljprosjekt for avklaring
• bearbeide teknisk struktur i form av tekniske rom og føringsveier,
horisontalt og vertikalt
• løse vertikale og horisontale kommunikasjonslinjer ift. funksjon,
brann og andre sikkerhetskrav
• utarbeide materialforslag, evt. med alternativer
• bidra til å klarlegge ytre og indre miljøfaktorer og tiltakets mulige
konsekvenser
• bidra til at strategi for løsninger knyttet til klimakontroll, energikrav, dagslyskontroll, universell utforming, brannceller og
prinsipper for kontroll med lys og akustikk blir dokumentert iht.
TEK 10
• utvikle forprosjekt med avtalt dokumentasjon for oppdragsgiver
og forskriftsmessig dokumentasjon for rammesøknad
• sørge for at det blir dokumentert at relevante myndighetskrav er
oppfylt i de prosjekterte løsningene
• bistå ved valg av entreprisemodell
6.4.3.3 Samarbeid med andre prosjekterende
Med andre prosjekterende menes LARK, IARK og tekniske rådgivere og
spesialrådgivere.
I forprosjektfasen skal konstruksjoner, dekketyper, tekniske systemer,
energiløsninger, alternative fasader osv. utredes, velges og fastlegges
som grunnlag for beslutning om videre prosjektutvikling, rammesøknad og detaljprosjektering. Graden av konkretisering vil variere fra fag
til fag, fremstillingen kan være i form av notater, systemskisser eller
løsninger lagt inn i en integrert BIM-modell.
109
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
Gode løsninger forutsetter i de fleste tilfeller et tett tverrfaglig samarbeid om utvikling av totalkonseptet. En rekke temaer kan utvikles i
system- eller “objekt”- orienterte tverrfaglige arbeidsgrupper. Her gis
bare noen eksempler på temaer:
–– studier av grunnforhold, teknisk infrastruktur i grunnen, radonsikring og fundamentering
–– spesielle konstruksjoner med visuell betydning
–– tekniske føringsveier, -krysningspunkter og -sentraler
–– koordinering av installasjoner, himlingsplaner, himlingshøyder og typer o.l.
–– tverrfaglig utvikling ift. brannkonsept
–– forholdet mellom planløsninger, møbleringsprinsipper, fargebruk,
universell utforming, plassering av dører, lysbrytere, armaturer etc.
–– bearbeiding av landskaps-/situasjonsplaner ift. avfallshåndtering
og deponering av snø, fordrøyning av overflatevann, plassering av
skilt og belysning, utomhusplaner
6.4.3.4 Kontroll og kvalitetssikring
Manglende koordinering og avklaring på tverrfaglig nivå er en hovedkilde til prosjekteringsfeil. PBL pålegger egenkontroll og tverrfaglig
kontroll blant de prosjekterende. Arkitekt har på grunn av sin faglige oversikt og store andel av det samlede prosjekteringsoppdraget
et spesielt godt utgangspunkt for å lede den faglige koordineringen.
Bruk av BIM muliggjør en bedre kontroll og påvirkning på plasseringer
og valg av utstyr.
• utført egenkontroll, fagkontroll og tverrfaglig kontroll skal
dokumenteres iht. kvalitetsplan
6.4.4
Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende
(SAK 10 kap. 9-13)
Som Ansvarlig prosjekterende skal arkitekten ivareta oppgavene nedenfor for å tilfredsstille kravene i Byggesaksforskriften (SAK 10). For
planlegging av arkitektens arbeid henvises til Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem (MAKS 10) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og rutine
nr 43-021 Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag.
• avklare relevante myndighetskrav ift. ytre og indre rammer og
mulige konsekvenser
• ivareta krav til arkitektonisk utforming og visuell og funksjonell
kvalitet
• organisere egen prosjektering med nødvendig faglig kompetanse
for oppgaven
• formidle relevant prosjektinformasjon til interne og eksterne
medarbeidere og følge opp arbeidsoppgaver
110
• kvalitetssikre egne tegninger og evt. andre dokumenter ift.
myndighetskrav
• forberede/utarbeide dokumentasjon knyttet til krav som stilles til
rammesøknad
6.4.5
Dokumentasjon av forprosjekt
Omfang og dokumentasjon av forprosjekt kan variere alt etter oppdragets art og gjennomføringsmodell. Rammene for omfanget av
dokumentasjonen bør derfor fremgå av kontrakten. Dokumentasjonen
kan ha flere formater og former, vanligvis kategorisert som følger: tegninger, beskrivelser, areal-oversikter og kostnadsoverslag. Materialet
utarbeides normalt sammen med rådgivende ingeniører. Redigering av
framstillingen bør være lik i skisse- og forprosjekt.
6.4.5.1Hovedtegninger
• situasjonsplan typisk 1:500 eller 1:1000. Se spesifikasjoner fra
Standard Norge
• etasjeplaner 1:50 eller 1:100 med inntegnet romprogram. Takplan
1:50 eller 1:100
• snitt 1:50 eller 1:100 med angitt informasjon iht. Standard Norges
spesifikasjoner
• fasader 1:50 eller 1:100 med angitte kote- og gesimshøyder
• himlingsplaner 1:50 eller 1:100 med angivelse av omfang og kotehøyde for ulike himlingstyper
• rivingstegninger (ved ombygging og rehabilitering)
6.4.5.2 Annen dokumentasjon
• forenklet rombehandlingsskjema (hovedprinsipper)
• funksjonskrav/ytelsesbeskrivelse eller spesifisert beskrivelse og
mengdefortegnelse iht. NS 3420
• visualisering av eksteriør og interiør i form av perspektiv e.l.
6.4.5.3 Beskrivelse
Beskrivelsen bør ta opp følgende temaer:
• arkitektonisk utforming
• hovedmaterialbruk
• konstruksjonsprinsipp og hovedtrekk i teknisk struktur utomhusplan
• lyd/akustikk
• brannstrategi og branntekniske løsninger
• forslag til miljø- og energiløsninger
111
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• arealer, volumer. Regnet etter bygningsdelstabellen, 2 - 3 siffernivå
• byggverkets kapasiteter
• kostnadsberegninger basert på NS 3453
• forslag til fremdriftsplan for videre prosjektering og bygging
• SHA-notat om arkitektoniske løsninger
• transportanalyse, logistikkplan
• avfallsplan
6.4.6
Mulige tilleggsytelser
6.4.6.1 Tilpasning til spesielle behov
Tillegg avtales ift. oppdragsgivers behov. Eksempler kan være:
• inndeling i sikkerhetssoner
• seksjonerings-, salgs- og kontraktstegninger
• tilrettelegging for GAB-register
• supplerende illustrasjoner etter oppdragsgivers behov
• illustrasjoner tilpasset potensielle leietakere
• modell av det foreslåtte byggverket med omgivelser
6.4.6.2 Mulige supplerende tegninger
• prinsipputsnitt og -snitt av fasade 1:50 eller 1:20 med opplysende
tekst
• prinsipputsnitt, -plan og -snitt av viktige spesialrom 1:50/1:20 med
opplysende tekst
• prinsipielle planer for områder med ulike himlinger, gulvbelegg o.l.
• skjema for spesielle rom
6.4.6.3 Mulige tillegg ved BIM-basert prosjektering
Modellen fra skisseprosjekt bearbeides, justeres og kompletteres,
fortrinnsvis på tverrfaglig nivå, i tråd med prosjektets BIM-manual:
• inntegnet romprogram, med angitt romareal og formål
• innervegger
• himlingsflater i riktig høyde
• kontrolldokumentasjon (modell er sjekket mot ulike programmer)
formålsrettede BIM-modeller som; brannsikring, akustikk, krav til
universell utforming, krav til dagslys, krav til energibruk
112
6.4.6.4 Forprosjekt som underlag for totalentreprise eller
samspillsavtaler
•
beskrivelse basert på bygningselementer, uten mengdeberegning. Se kap. 6.6 om detaljprosjekt.
6.5 Søknad om rammetillatelse
Forprosjekt vil normalt inneholde et tilnærmet komplett underlag for
søknad om rammetillatelse (+ tillegg for å dekke oppdragsgivers behov).
6.5.1.1 Dokumentasjon for søknad om rammetillatelse
Krav til dokumentasjon for rammesøknad fremgår av SAK 10 og Byggsøk.
Krav til dokumentasjon kan fastlegges av Bygningsteknisk etat.
Kravene kan avvike fra oppdragsgivers dokumentasjonsbehov ved
forprosjekt.
6.5.1.2 Oppdragsgivers ansvar i rollen som tiltakshaver
Oppdragsgivers ansvar ift. plan og bygningsloven er formulert under
begrepet “tiltakshaver”.
Oppdragsgiveren/tiltakshaveren skal i forbindelse med søknad om
rammetillatelse ivareta følgende oppgaver:
• godkjenne forprosjektet som grunnlag for søknad om rammetillatelse
• ta stilling til SØKs forslag til tiltaksprofil
• bekrefte overfor SØK at det foreligger avtale med alle foretak som
evt. søker om ansvarsrett på tidspunkt for rammesøknad
• underskrive søknad
• sørge for nødvendig behandling av søknadsdokumenter hos
verneombud, AMU etc.
6.5.1.3 Arkitektens ansvar i rollen som Ansvarlig prosjekterende
Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (SAK 10 § 12-3) gjengis under. For planlegging av arkitektens arbeid henvises til Modell for
arkitektkontorets kvalitetssystem (MAKS 10.) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og rutine nr 43-021 Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag.
• ferdiggjøre tilstrekkelig prosjektering som grunnlag for utførelse
og sørge for at det foreligger nødvendig dokumentasjon iht. forskriftene
• melde fra til Ansvarlig søker om endringer som kan medføre
søknadsplikt og endringer i ansvarsforhold
113
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• utarbeide nødvendige beskrivelser og beregninger i henhold til
krav stilt i SAK 10 til materiale ved søknad om rammetillatelse
• levere samsvarserklæring for gjennomført prosjektering fram til
rammesøknad til Ansvarlig søker
• utarbeide situasjonsplan med tilstrekkelig grunnlag for å gi tiltaket korrekt plassering på situasjonsplanen iht. spesifikasjon for
situasjonsplan utarbeidet av Standard Norge
• utarbeide tilstrekkelig grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse
• koordinere grensesnitt mot andre Ansvarlig prosjekterende
• levere grunnlag for gjennomføringsplan til Ansvarlig søker og
legge til rette for kontroll innen eget ansvarsområde
• kvalitetssikre egne tegninger og evt. andre dokumenter ift. myndighetskrav ved ferdigstillelse til søknad
6.6 Detaljprosjektfasen
6.6.1
Formål med fasen
Grunnlaget for detaljprosjektet er normalt et godkjent forprosjekt. Det
forutsettes at evt. justering og komplettering av forprosjektet foregår
i denne fasen. Kapittelet omfatter utarbeidelse av prosjektet fram til
ferdige arbeidstegninger til entreprenør. I detaljprosjekteringen perfeksjoneres den arkitektoniske utforming. I denne fasen inngår også
ytelser knyttet til tilbud/anbud; innhenting, kontroll, innstilling overfor
byggherre, deltakelse i kontraktsforhandlinger.
Detaljprosjekteringen skal, gjennom tegninger og beskrivelser, gi detaljert informasjon om hvordan forprosjektets utforming skal omsettes
i konkret bygging, slik at resultatet blir som forprosjektet forutsetter.
Prosjektets form eller ytre rammer skal ikke endres eller videreutvikles i denne fasen.
Et godkjent detaljprosjekt må omfatte alle relevante fag slik at man
kan få en samlet oversikt over tekniske løsninger, materialbruk,
mengder og kostnader. Alternative forslag skal legges frem for oppdragsgiver og avklares før detaljprosjektet kan avsluttes. Materialet
legges til grunn for anbud, annen prisinnhenting og/eller fastleggelse av kontrakter for utførelsesfasen. Ved avslutning av prosessen
skal alle deler av byggeprosjektet være entydig definert. Prosjekterte
løsninger skal være faglig sikret og tverrfaglig koordinert. Toleranser
og klaringer mellom ulike systemer og elementer skal være avklart.
Løsningene skal være byggbare og iht. lover, forskrifter og standarder.
Skjemaer, detaljer, beskrivende mengdeberegninger og kostnadsberegninger skal være presise og detaljerte. På grunnlag av detaljprosjekt skal man kunne utarbeide anbud eller tilbudsforespørsler og i
teorien kunne gjennomføre byggesaken uten ytterligere avklaringer.
Avhengig av valgt entreprisemodell velger man om fasen skal avsluttes med ferdig prosjektert materiale (tegninger og beskrivelser), om
114
den skal inneholde mengdeberegninger og beskrivelser etter Norsk
standard, eller om det skal utarbeides bygningsdelsbeskrivelser.
Fasen preges av stor arbeidsmengde per fag, mens tverrfaglige forhold
preges av detaljert koordinering, ofte med små toleranser. Tverrfaglig
koordinering på detaljnivå er viktig da alle elementer tenderer til å ta
større plass enn forventet.
6.6.2
Oppdragsgivers ansvar i detaljprosjektfasen
Alle prosjekter forutsetter et flerfaglig samspill/samarbeid både ift.
prosjektets egne forutsetninger og at de offentlige byggeregler blir ivaretatt. For en god utvikling av prosjektet er det derfor en forutsetning
at alle prosjekterende engasjeres med samsvarende rammevilkår.
Oppdragsgiver skal:
• klargjøre egen prosjektledelse
• evaluere og godkjenne forprosjekt
• engasjere øvrige nødvendige rådgivere
• vurdere/justere overordnet fremdriftsplan /beslutningsplan
• bestemme gjennomføringsmodell/entrepriseform, hvis ikke allerede avklart
• sørge for nødvendig videre konsultasjon med brukere og gjennomføre beslutningsprosess ift. bruker-/funksjonskrav
• sørge for en fortløpende og nødvendig godkjenning av prosjektmateriale
• sørge for forskriftsmessig avfallshåndtering
6.6.3
Arkitekts ansvar i detaljprosjektfasen
Prosjektets arkitektoniske utforming bearbeides videre iht. oppdatert
byggeprogram. Fasen omfatter videre utarbeidelse av tegningsmateriale, mengdefortegnelse og beskrivelser som grunnlag for den valgte
entrepriseform, samt utarbeiding av prosjektdokumenter for tilbud/
anbud. Dette omfatter form, planløsning, detaljer, farge, materialvalg med mer. Det må videre utarbeides nødvendige tegninger som
underlag for videre prosjektering av tekniske anlegg. Som avslutning
av denne fasen inngår intern kvalitetssikring av de dokumenter som
utarbeides, gjennom egenkontroll og iht. kvalitetsplan for prosjektet.
• delta i avklaring/valg av gjennomføringsmodell
• avklare prosjekteringsmaterialets omfang tilpasset entrepriseform
• utarbeide leveranseplan for egne prosjektdokumenter
• avklare omfang av, og utarbeide, bygningsmessig beskrivelse
• samarbeide med øvrige rådgivere i utvikling av prosjektets
tekniske løsninger
• videreutvikle den arkitektoniske utforming og utarbeide nødvendige detalj- og skjemategninger
115
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• utarbeide oversikt over materialvalg og farger for overflater og
bygningsdeler
• registrere og innarbeide oppdragsgivers beslutninger, herunder
evt. endringer, og fortløpende avklare økonomiske og fremdriftsmessige konsekvenser
• varsle oppdragsgiver om endringer i forutsatt framdrift, enten
disse er forårsaket av en selv eller andre
• definere objekter for tverrfaglig prosjektering
• fortløpende sørge for oppdragsgivers nødvendige godkjenning av
prosjektmateriale
• vurdere om det kan forventes risikofylte arbeidsoperasjoner med
konsekvenser for SHA på byggeplassen og i så fall gi melding om
dette til prosjektets koordinator for prosjektering, samt redegjøre
for forholdet i den bygningsmessige beskrivelsen
6.6.3.1 Prosjektutvikling i detaljprosjektfasen
Omfanget av dokumentasjon avhenger av oppdragets art, størrelse og
gjennomføringsmodell. Rammene for omfanget av dokumentasjon bør
derfor fremgå av kontrakten. For fremstillingsmåte, koding, merking
etc. henviser vi til Standard Norges ulike spesifikasjoner. Dokumentasjonen kan ha flere formater og former, vanligvis kategorisert som følger:
–– bearbeiding av forprosjekt med detaljer, skjemaer og andre anvisninger for bygging
–– samlet oversikt over tekniske løsninger, materialbruk, mengder og
kostnader
–– alternative forslag til detaljløsninger skal legges frem og avklares
med oppdragsgiver
–– nødvendig materiale som kan legges til grunn for anbud eller annen prisinnhenting
Ved slutten av fasen skal alle deler av prosjektet være entydig definert. Elementer og komponenter skal kodes eller merkes. Toleranser
og klaringer mellom ulike systemer og elementer skal være avklart.
Løsninger skal være i henhold til lover, forskrifter og standarder, samt
mulig å gjennomføre i praksis.
6.6.3.2 Tverrfaglig samarbeid
I dette kapittelet inngår arkitektens samarbeid med de ulike konsulentgrupper for å gi konsulentene nødvendig innsikt og grunnleggende
forutsetninger i prosjektet (funksjonalitet, formgiving m.m.), å diskutere valg av konstruksjonsprinsipper, tekniske detaljer med mer og å definere områder for tverrfaglig prosjektering med tekniske konsulenter.
Kapittelet omfatter også samarbeid med interiørarkitekt og landskapsarkitekt for å sikre helhetlig utforming av prosjektet, samt utar-
116
beiding av underlagsmateriale for spesialrådgivere innen lyd/akustikk,
miljø og andre spesialfelt.
Ytelsenes omfang er avhengig av den entrepriseform som velges for
det enkelte prosjekt.
Hvis ikke annet er avtalt, fordeles oppgavene slik:
6.6.3.3 Samarbeid med rådgivere innen byggteknikk VVS- teknikk elektro-/teleteknikk
• samarbeide om konstruksjonsprinsipper
• samarbeide om spesielle konstruksjoner og visuell utforming
• optimalisere energieffektive løsninger for bygg, installasjoner og
lokale energibærere
• koordinere føringsveier for tekniske installasjoner
• bistå ved arrangement av tekniske installasjoner og valg av utstyr
• fastlegge himlingshøyder
• samarbeide om beregning av energibruk
• samarbeide om layout for tekniske installasjoner i himling
• avklare evt. objektorienterte prosjekteringstemaer
• samarbeide om tverrfaglig kontroll og dokumentasjon av denne
6.6.3.4 Samarbeid med spesialrådgivere
Med spesialrådgivere mener vi som oftest brannrådgiver, akustiker, energi- og miljørådgiver. Det kan også omfatte trafikkrådgivere,
rådgivere innen energiberegninger, kunstnerisk utsmykking, renrom,
sceneteknikk etc.
• innarbeide tilrådinger fra analyser utført av spesialrådgivere i
prosjektet
• melde fra om bygningsmessige endringer som medfører avvik fra
brannteknisk konsept og avklare konsekvenser av disse
• melde fra om bygningsmessige endringer som medfører avvik fra
teknisk konsept utarbeidet av andre spesialrådgivere (lyd, miljø,
etc.) og avklare konsekvenser av disse
• innarbeide tekniske forutsetninger utarbeidet av spesialrådgivere
6.6.3.5 Samarbeid med interiørarkitekt
Det er naturlig med et tett integrert samarbeid mellom arkitekt og
interiørarkitekt. Interiørarkitekts ytelser framgår av egen AY. Grensesnitt mellom ansvar og ytelser for arkitekt og interiørarkitekt gjennomgås og kontrolleres mot kontrakt. Uoverensstemmelser og uklarheter
avklares med oppdragsgiver. Grensesnittet kan ta utgangspunkt i
Byggesaksforskriften, SAK 10 § 13-5 som definerer offentligrettslig
ansvar ved arkitekturprosjektering (”nagelfast innredning” omfattes av
117
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
rammesøknad) mens interiørarkitekt har ansvar for løst inventar og
leietaker eller brukers utstyr.
• samarbeide om valg av inventar/komponenter/utstyr i samråd
med byggherre/interiørarkitekt/leverandør
• samarbeide om valg av farger/materialer på brukerutstyr i samråd med byggherre/interiørarkitekt/leverandør
• samarbeide om møbleringsplaner
6.6.3.6 Samarbeid med landskapsarkitekt
Normalt lager arkitekt en overordnet situasjonsplan som definerer
hvor det bygges og hva som skal være uteområder, fra disponering av
bebyggelsesplan (trafikk, veier, parkering, plassering av bebyggelse),
mens landskapsarkitekt følger opp, bearbeider og detaljerer alt uteareal.
Grensesnitt mellom ansvar og ytelser for arkitekt og interiørarkitekt
defineres av Byggesaksforskriften, SAK 10 § 13-5 som definerer det
offentligrettslige ansvaret ved (c) arkitekturprosjektering og (d) utearealer og landskapsutforming. Grensesnitt gjennomgås og kontrolleres mot kontrakt. Uoverensstemmelser og uklarheter avklares med
oppdragsgiver.
• gjennomgå hoveddisposisjon med landskapsarkitekt
• samarbeide om utforming av utomhusplanen
• samarbeide om valg av materialer i samråd med byggherre/landskapsarkitekt/leverandør
• samarbeide om valg av vegetasjon i samråd med byggherre/landskapsarkitekt
6.6.3.7 Leverandørprosjektering: Mulig tillegg
En videreføring av detaljprosjekteringen er leverandørprosjektering.
Dette omfatter den nødvendige omprosjektering eller suplerende
prosjektering for å kunne innpasse bestemte leverandørløsninger
og produkter i byggverket. Dette kan vanligvis ikke gjøres før endelig
leverandør er valgt. Slik prosjektering utføres ofte av leverandør eller
produsent, mens resultatet må godkjennes av prosjekteringsgruppen
for å sikre at de passer inn i helheten og tilfredsstiller myndighetskrav.
Oppgaver: Se kap. 6.6.6.1
6.6.4
Arkitekt i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO)
• avklare omfang og følge opp grensesnittansvar mot de øvrige
prosjekterende (prosjektere inn til grensesnitt)
• avklare nødvendig avgrensning av eget ansvar som PRO og melde
fra til SØK om eventuelle endringer.
• identifisere og dokumentere gjeldende krav i plan- og bygningslovgivningen for detaljprosjekteringen
118
• dokumentere at konseptforutsetninger i forprosjekt og rammetillatelse (brann, lyd, miljø- og energikrav, universell utforming
m.m.) blir ivaretatt i detaljprosjekteringen
• styre eventuelle underrådgivere der enkelte prosjekteringsoppgaver er satt bort (f.eks. brann, lyd).
• fortløpende vurdere om endringer er søknadspliktige og sikre at
myndighetskrav blir ivaretatt
• kvalitetssikre egne tegninger og evt. andre dokumenter ift.
myndighetskrav før utsending av arbeidstegninger
• utarbeide dokumentasjon for gjennomføring av intern og uavhengig kontroll
• ved avvik: Registrere avvik fra rammetillatelsen, generelle krav
i plan- og bygningsloven med forskrifter, og foreta nødvendige
tiltak
6.6.5
Dokumentasjon av detaljprosjekt
6.6.5.1Hovedtegninger
• situasjonsplan typisk 1:500 eller 1:1000
• etasjeplaner. Målsatte hovedtegninger i egnet målestokk, (1:50
eller 1:100) med kodete elementer som veggtyper o.l.
• takplan 1:50 eller 1:100
• snitt 1:50 eller 1:100
• fasader 1:50 eller 1:100
• himlingsplaner 1:50 eller 1:100
• rivingstegninger (rehabilitering)
6.6.5.2 Supplerende tegninger
• bygningsmessige detaljer 1:10, 1:5 eller 1:1
• skjema dører/vinduer o.l. med koder
• skjema trapper, balkonger og lignende
• skjema fast innredning
• skjema gulvbelegg
• skjema spesielle rom
• annet (spesifiseres)
6.6.5.3 Skjema, lister
• ombehandlingsskjema
• utstyrsliste veggfaste komponenter
• annet (spesifiseres)
119
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.6.6
Mulige tilleggsytelser til detaljprosjekt
Prisforespørsler og kontrahering av utførende
Denne delen omfatter utsendelse av dokumenter for innhenting av
pristilbud/anbud (utarbeidet i forrige fase) samt deltagelse i nødvendig
anbudsbefaring.
Videre inngår utarbeiding av anbudsinnstilling hvor det i særlig grad
legges vekt på en detaljert gjennomgang av innkomne tilbud/anbud
gjennom kontrollregning, evaluering av forbehold, merknader og manglende prissetting. Det bør settes opp en skjematisk sammenstilling
av foreliggende tilbud/anbud.
Arbeidsoppgavene omfatter også deltakelse i kontraktsforhandlinger
og utarbeidelse av kontraktsdokumenter.
Hvis ikke annet er avtalt, fordeles oppgavene slik:
6.6.6.1Kontraheringsdokumenter
Punktet omfatter utarbeiding av grunnlagsmateriale for tilbuds-/
anbudsinnbydelse i alternativ utførelser.
• bidrag ved utarbeiding av ”Bok 0” - Kontraktsbestemmelser
• funksjonskrav/ytelsesbeskrivelse av bygningsmessige arbeider
• spesifisert beskrivelse og mengdefortegnelse iht. NS 3420
6.6.6.2 Oppdragsgivers oppgaver
• godkjenne tilbuds-/anbudsgrunnlag
• delta ved prisinnhenting ved forhandling og utarbeide kontraktsdokumenter
• delta i kontraktsforhandlinger og avklarende leverandørmøter
6.6.6.3 Arkitektens oppgaver
• sørge for utsendelse av tilbud/anbud
• delta i tilbuds-/anbudsbefaring
• sørge for registrering og utarbeidelse av tilbuds-/anbudsprotokoll
• utføre tilbuds-/anbudskontroll og evaluering
• utarbeide tilbuds-/anbudsinnstilling
• delta ved prisinnhenting ved forhandling
• delta i kontraktsforhandlinger
• foreta mengdekontroll
6.6.6.4Merkesystem
Punktet omfatter merking av bygningsdeler, komponenter og utstyr.
120
6.6.6.5 Fremstilling ved bruk av BIM/IFC/3D
Punktet omfatter fremstilling ift. ønsker som ikke er omtalt over.
Disse kan være rettet mot ulike formål omtalt som Formåls - BIM i
kap. 6.4.5.2. Område og omfang må spesifiseres.
6.6.6.6Leverandørprosjektering
• avklare om det skal utføres leverandørprosjektering og i hvilket
omfang
• definere, avgrense og beskrive oppgavene
• avklare grensesnitt og ansvar, kommunisere med evt. leverandører
• utarbeide grunnlagsdokumenter for leverandørprosjektering med
nødvendige skjemategninger eller illustrasjoner som grunnlag for
oppgavene
• foreslå aktuelle leverandører
• avklaringsmøter og kommunikasjon med tilbydere
• tverrfaglig kontroll av løsningsforslag ift. forutsetninger, lover, forskrifter og konsekvenser for tilstøtende bygningsdeler
• innstille til oppdragsgiver vedrørende utførelse og videre bearbeiding
6.7 Søknad om igangsettingstillatelse
Grunnlaget for søknad om igangsettingstillatelse er et ferdig kontrollert detaljprosjektmateriale som kan sendes ut til utførende foretak,
samt kontrakter med disse. Se MAKS 10 rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan,
rutine nr. 43-021 Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag og rutine
nr. 48-01 Kontroll av egne prosjektdokumenter.
Hvis ikke annet er avtalt, fordeles oppgavene slik:
6.7.1
Oppdragsgivers rolle som tiltakshaver
• bekrefte overfor SØK at det foreligger avtale med alle foretak som
må ha ansvarsrett på tidspunkt for søknad om igangsettingstillatelse (IG)
• avtale med SØK om innsyn i alle forhold som har betydning for
utførelse av SØKs oppgaver overfor kommunen
• sørge for forskriftsmessig dokumentasjon og gjennomføring av
avfallshåndtering
6.7.2
Arkitekts rolle som Ansvarlig prosjekterende
• sende samsvarserklæring for gjennomført prosjektering til SØK
• melde fra til Ansvarlig søker om endringer som kan medføre
søknadsplikt og endringer i ansvarsforhold
121
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
6.7.3Dokumentasjon
Dokumentasjon som beskrevet i SAK 10 kap 3.
6.8 Utførelsesfasen
6.8.1
Formål med utførelsesfasen
Organiseringen er avhengig av valgt gjennomføringsmodell. Uansett
må man legge til rette for en smidig prosess og logistikk på byggeplassen, plassering av riggområde, inndeling i områder og faser, optimalisering av arbeidsprosessen, etablering av gode rekkefølger i leveranser, hensiktsmessige lagringsplasser og smidige arbeids-rutiner med
færrest mulige avbrudd og gjentakelser. Dette er en type planleggingsarbeid som arkitekter og rådgivere har liten innsikt i.
Ledelsen for de utførendes prosjekteringsarbeid (PLU) vil ha ansvar
for å sikre at alt er tilrettelagt og problemer knyttet til det prosjekterte
materialet er løst før de får konsekvenser for byggeplassen. Planleggingen av gjennomføringsfasen må tilpasses entrepriseform i det
enkelte prosjekt og de utførendes organisering.
Dette kapitlet omfatter ytelser som løper gjennom byggeperioden fram
til ferdigstillelse.
Hvis ikke annet er avtalt, fordeles oppgavene slik:
6.8.2
Oppdragsgivers ansvar i utførelsesfasen
• klargjøre prosjektorganisasjonen i utførelsesfasen
• fatte nødvendige beslutninger for gjennomføringen av prosjektet
• ta stilling til evt. endringer i prosjektet
• sørge for informasjon til berørte parter om endringer i prosjektet
• sørge for informasjon om endringer ift. gitte tillatelser, både når
det gjelder rammetillatelse, IG og tildelte ansvarsretter
• underskrive nye søknader
6.8.3
Arkitektens oppgaver i utførelsesfasen
Arkitekten har normalt ingen privatrettslige forpliktelser i denne fasen,
derimot finnes en del forpliktelser som følger rollen som ansvarlig
prosjekterende. Men arkitekten kan med fordel engasjeres til løpende
oppfølging av byggeprosessen i utførelsesfasen. Disse oppgavene skal
honoreres som tillegg.
122
6.8.3.1 Oppgaver som utføres etter avtale med oppdragsgiver
• delta i byggemøter og befaringer
• bidra til faglige avklaringer
• foreta kontroll på tillegg og fradrag i utførelseskontrakter
• delta i ferdigbefaringer
• skrive referat fra ferdigbefaringene
• bistå ved endelig mengdejustering og avregninger
• bistå ved driftssetting av arbeider arkitekten har hatt
prosjekteringsansvar for
• delta på byggemøter
• delta på befaringer og inspeksjoner på byggeplass
• tilpasse arbeidsunderlag til leietakers behov
• foreta endelig mengdekontroll
• utarbeide grunnlag for prisforespørsel endringsarbeider
• innhente pristilbud og vurdere/innstille endringsarbeider
• oppdatering av BIM-modell med opplysninger om valgte
produkter, elementkoder etc. for FDV
6.8.4
Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO)
i utførelsesfasen
Arkitektens offentligrettslige ansvarsområde i en byggesak defineres
av Byggesaksforskriften SAK 10 § 13-5 (c) Arkitekturprosjektering og
andre godkjenningsområder arkitekten måtte dekke.
6.8.4.1 Løpende ytelser i utførelsesfasen
• ajourføre og supplere foreliggende anbudsgrunnlag (tegninger,
skjemaer, lister, beskrivelse og andre dokumenter) iht. produktvalg og konstruksjonsprinsipper som legges til grunn for gjennomføringen
• ajourføre og supplere tegninger, skjemaer, lister, beskrivelse og
andre dokumenter iht. endringer/justeringer som blir foretatt i
løpet av utførelsesfasen
• utarbeide forslag til farge-/materialvalg for byggherre
• angi fargeforslag til produsenter/leverandører/håndverkere
• vurdere/justere oppsatte fargeprøver
6.8.4.2 Ytelser ved avslutning av utførelsesfasen
• ajuorføre eget prosjektmateriale, tegninger, beskrivelser,
koding av elementer etc. (om det ikke er gjort fortløpende) til
“som bygget”- nivå
123
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
• bidra til utarbeiding av FDV-plan og -dokumentasjon for byggverket
• ajourføre arbeidstegninger og supplere med ekstra arbeidstegninger ved behov og sende oppdaterte kopier til Ansvarlig utførende
• vurdere om evt. endringer har konsekvenser ift. myndighetskrav
og tidligere valgte løsninger
• melde fra til Ansvarlig søker om endringer som kan medføre
søknadsplikt og endringer i ansvarsforhold
• registrere avvik fra rammetillatelsen med eventuelle vilkår, generelle krav i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter,
og foreta nødvendige tiltak. Informere Ansvarlig søker dersom
endringene krever søknad om endring, evt. dispensasjon (fravik)
• sende samsvarserklæring for egen utført prosjektering til SØK
• bidra til å lukke evt. avvik
• bistå ved utarbeidelse/redigering av vedlikeholdsdokumentasjon
6.8.5
Utførelsesfasen avsluttes
6.8.5.1Ferdigbefaring
Ferdigbefaring avholdes når utførende har varslet oppdragsgiver at
arbeidene er avsluttet. Ansvarlig søker og – prosjekterende må delta.
PRL eller arkitekt kan skrive referat fra ferdigbefaringen.
Arkitekten skal som Ansvarlig prosjekterende:
• utarbeide samsvarserklæring, som Ansvarlig prosjekterende til
Ansvarlig søker, om at det prosjekterte materialet er i overensstemmelse med tidligere godkjenninger, lover og forskrifter
6.8.5.2 Lukking av avvik
Om det er uoverensstemmelser mellom prosjektert og utført arbeid
kan avvik lukkes ved omarbeiding av utførte løsninger, omprosjektering iht. utførelse, eller prosjektering og utførelse av nye løsninger. De
to siste mulighetene vil kunne medføre at det sendes endringsmelding
eller ny søknad til kommunen. Dersom arkitekt ikke kan eller vil påta
seg ansvar for en utført løsning som avviker fra det prosjekterte og
godkjente materialet, må arkitektfirmaet eksplisitt fraskrive seg ansvaret for dette, bl.a. for ikke å stå juridisk eller økonomisk ansvarlig.
Utførende, eller oppdragsgiver, må da selv ta ansvar for å søke kommunen om ansvarsrett for og godkjenning av den aktuelle løsningen. Dette må gjøres før sluttdokumentasjon utarbeides og bygningen kan
overtas av oppdragsgiver. Utførende skal sammen med de prosjekterende sette tekniske systemer i drift og sørge for tilstrekkelig informasjon til oppdragsgiver for å forsikre seg om at disse vil fungere.
124
6.8.5.3 Plan og dokumentasjon for forvaltning drift og vedlikehold (FDV)
Arkitekt skal bidra til dokumenter for FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) med følgende:
• Forvaltning: Oversende ajourførte produksjonstegninger oppdatert til “som bygget”- nivå. Oversikt over årskostnader med
investeringskostnader/kapitalkostnader, driftskostnader og
vedlikeholdskostnader
• Drift: Innhenting og redigering av driftsinstrukser, renholdsprosedyrer, brukerveiledning bygg (også for planløsninger)
• Vedlikehold: Bistå med omfattende komplett beskrivelse og
tegningssett, oversikt over anvendte farger, materialer med
produktangivelse, produsent og leverandør samt evt. adresselister
6.8.5.4 Annen dokumentasjon
• bistå til å utarbeide energisertifikat for byggverket
• ajourføre tegninger “som bygget”
• oppdatere skjemaer og utstyrslister for veggfaste komponenter
• foreta endelig mengdekontroll
• delta på oppmåling/registrering for mengdekontroll
• arkivering og sikring av prosjektets dokumenter iht. kontrakt
6.9 Ferdigstilling og overtakelse
6.9.1
Generelt om ferdigstilling og overtakelse
Ved avslutning av utførelsesfasen forutsettes det at følgende oppgaver
er løst:
–– ferdigbefaringer har funnet sted
–– alle avvik mellom prosjekterte og utførte løsninger er lukket
–– Ansvarlig prosjekterende og - utførende har fylt ut sine samsvarserklæringer
–– de prosjekterende og utførende har utarbeidet sine bidrag til “som
bygget”- dokumentasjon
–– det foreligger grunnlag for FDV-dokumentasjon fra alle involverte
parter
Ferdigstillingen, eller avslutning av en byggesak, beskrives her som to
prosesser som griper inn i og er avhengig av hverandre, mer enn som
en fase. Den ene prosessen er offentligrettslig, den andre privatrettslig.
Noe forenklet kan man si at når utførelsesfasen er avsluttet kan Ansvarlig søker sende søknad om ferdigattest til kommunen. Når kom125
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010
munen har gitt sin ferdigattest kan oppdragsgiver overta byggverket.
Etter dette gjelder egne regler for gjenåpning av byggesak, reklamasjon og erstatningsansvar som omtalt i kap. 2.8 - 2.9.
6.9.1.1 Elementer i den offentligrettslige prosessen
–– sluttdokumentasjon etter krav i PBL samles og verifiseres
–– søknad om ferdigattest (evt også om midlertidig brukstillatelse)
sendes og innvilges
–– mulig gjenåpning av byggesaken kan skje i fem år etter ferdigattest
6.9.1.2 Elementer i den privatrettslige prosessen
–– utførelsesfasen avsluttes
–– forberedelser til byggverkets driftsfase
–– oppdragsgiver overtar prosjektet etter mottatt ferdigattest
–– garantibefaringer i periode for reklamasjon i fem år, samt mulig
erstatningsansvar inntil 13 år
6.9.2
Søknad om ferdigattest fra kommunen
Søknad om ferdigattest og om midlertidig brukstillatelse er omtalt
under kap. 3.8 Ansvarlig søker.
6.9.3
Oppdragsgiver overtar prosjektet
Ferdigattest fra kommunen gir grunnlag for at oppdragsgiver kan
overta byggverket.
Prosedyrer for overtakelsesforretning er beskrevet under.
Oppbevaring av dokumentasjon “som bygget” og FDV - er omtalt i tidligere kap. Merk at det skal utarbeides drifts- og renholdsinstruks, brukerveiledning og energisertifikat. Energiberegningene kan i de fleste
tilfeller utføres av de engasjerte rådgiverne. Det gjelder også dokumentasjon for energimerking. Det bør medtas i alle kontrakter for nye
bygg eller større rehabiliteringer at slike beregninger og miljømerking
er med i honorarene. Etter ferdigstilling løper en garantiperiode på
normalt 5 år. I perioden skal det avholdes årlige garantibefaringer.
Ansvarsforsikring, håndtering av evt. konflikter samt arkitektens plikt
til å oppbevare prosjektertmateriale er omtalt i kap 2.8-2.10.
6.9.3.1 Oppdragsgivers oppgaver ved ferdigstilling og overtakelse
• delta i sluttbefaringer og overtakelsesforretning
• se til at sluttkontroll utføres etter SAK §§ 14-2,14-3, 14-4
126
• overta og oppbevare sluttdokumentasjon med ferdigattest,
kontrollerklæring, “som bygget”- tegninger, og FDV-dokumenter
og se til at disse oppbevares på betryggende måte
• avslutte sine oppgaver som tiltakshaver og byggherre
• bistå om byggesaken gjenåpnes
• delta i, eller godkjenne resultat av, garantibefaringer
6.9.3.2 Arkitektens oppgaver overfor oppdragsgiver
Arkitekten skal, ift. eget ansvar for prosjektering, utføre disse oppgavene v. overtakelsesforretning:
• bistå oppdragsgiver ved ferdigbefaringer
• utarbeide overtakelsesprotokoll
• overlate egen sluttdokumentasjon til oppdragsgiver
• sikre og arkivere egne prosjektdokumenter iht. kontrakt
• delta i ett-års kontroll
• foreta garantibefaring
6.9.3.3 Oppgaver som Ansvarlig prosjekterende
Ansvarlig prosjekterende skal bistå Ansvarlig søker med følgende:
• avgi samsvarserklæring for egne arbeider
• sende relevant “som bygget”- dokumentasjon
• kontrollere byggverkets plassering ift. godkjent rammesøknad
• sende erklæring om utarbeidet og overlevert FDV-dokumentasjon
• bistå ved evt. søknad om midlertidig brukstillatelse
• bistå ved utarbeiding av søknad om ferdigattest
• bistå ved evt. tilsyn
• bistå ved evt. gjenåpning av byggesaken
• samle, dokumentere og oppbevare byggesakens dokumenter
127
AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010