Transcript Her kan du laste ned vår uttalelse til

E 18 VESTKORRIDOREN
LYSAKER - SLEPENDEN
­
HØRINGSUTTALELSE
ØSTRE STABEKK VEL
Til: Ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog E18‐utvalget i Bærum Kommune v/ varaordfører Ole Kristian Udnes Planavdelingen i Bærum Kommune v/ Terje Hansen Statens Vegvesen v/ Benedikte Petersen og Knut Gløersen Bærum Velforbund v/ Fritz Lemstad v/ Ole Norum Østre Stabekk, 14. oktober 2013 Østre Stabekk Vel gir sin tilslutning til SVV Alt 3 med lang fjelltunnel fra Ramstadsletta til Oksenøyveien stasjon: Supplerende merknader Det vises til høringsuttalelse fra Østre Stabekk Vel datert 14. mai 2013, hvor Østre Stabekk Vel gir sin tilslutning til Statens Vegvesen («SVV») alternativ 3 med lang fjelltunnel fra Ramstadsletta til Oksenøyveien stasjon («Alt 3»). SVV anbefaler «alternativ 4 med lokk ved Nedre Stabekk» («Alt 4») og gir sin begrunnelse i Hovedrapporten datert 22. april 2013 («Hovedrapporten») pkt. 1.7.2 (s. 16‐17): «I valg av alternativ er forskjellen mellom alternativene vedrørende trafikkavvikling og lokalmiljøet, spesielt støybelastningen, de klart viktigste vurderingskriteriene. Statens Vegvesen anser fordelene ved den trafikale løsningen i alternativ 4 som så betydelige at de må tillegges større vekt enn de miljømessige fordelene i alternativ 3, som omfatter bare en mindre del av den samlede vegstrekningen. Alternativ 4 er mer robust og bedre tilpasset Fornebu‐ og Lysakerområdet. Forskjellen kommer klart til uttrykk i den samfunnsøkonomiske analysen ved at alternativ 4 har vesentlig høyere trafikantnytte enn alternativ 3.» SVV erkjenner at Alt 3 er best for miljøet, men anbefaler Alt 4 under henvisning til «betydelige» trafikale fordeler. Av vår redegjørelse vil det fremgå at trafikken på E18 er like effektiv i Alt 3 og Alt 4. Det er den lokale trafikken SVV hevder å være mindre effektiv med Alt 3. I NTP 2014‐2023 kapitel 9 om «Byområdene – styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere» fremhever regjeringen sin «målsetting om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» Videre understreker Regjeringen «betydningen av restriktive tiltak overfor personbiltrafikken for å nå målene i Klimaforliket og sikre et velfungerende transportsystem i byområdene». 3
Det synes som om SVV er i utakt med målsettingene i NTP når den legger avgjørende vekt på lokal trafikantnytte i et område hvor NTP har som målsetting å styrke bruken av kollektivtransport og begrense personbiltrafikken. Østre Stabekk Vel har avholdt to folkemøter om E18 saken blant medlemmer og andre beboere i vårt vel. Østre Stabekk Vel’s beboere gir sin tilslutning til Alt 3 med overveldende flertall. Støyrapporten viser at miljøet i vårt vel blir betydelig forbedret med Alt 3. Også Alt 4 gir en forbedring av miljøet, men ikke på langt nær i den grad Alt 3 gjør. SVV erkjenner at Alt 3 er best for miljøet. På tross av dette er det beboere i vårt vel som vil uttrykke sin støtte til Alt 4 eller Alt 4b (Se senere i innstillingen). SVV har både i Hovedrapporten, i informasjonsmøter og i annet skriftlig materiale fremsatt feilaktige påstander om at trafikken på samleveien vil bli langt mer omfattende i Alt 3 enn Alt 4. Vår redegjørelse vil vise at dette er feil, men vi frykter at denne feilinformasjonen har blitt vektlagt av beboere langs samleveien. SVV har også nylig fremlagt en variant av Alt 4, kalt Alt 4b. Denne har et forbedret Gjønnes‐utløp. Til tross for at dette Gjønnes‐utløpet lar seg tegne innenfor rammen av Alt 3, har SVV ikke utarbeidet et Alt 3b med forbedret Gjønnes‐utløp. Dette kan ha forledet beboere i området rundt Strand til å tro at de kun kan få et forbedret Gjønnes‐utløp ved Alt 4 og på dette grunnlag gitt støtte til Alt 4b. Det er viktig at kommunen er klar over dette ved gjennomgangen av høringsuttalelsene. Østre Stabekk Vel og Holtekilen Vel vil, målt etter antall husstander, være velområdene som vil få sterkest negativ miljøpåvirkning dersom alternativet med lang fjelltunnel velges bort. Vi håper derfor at synspunktene som fremmes herfra blir tillagt betydelig vekt i prosessen fremover. Bærum Høyre har tidligere gått til valg på lengst mulig tunnel gjennom Bærum som den viktigste valgsaken, og SVV Alt 3 innfrir dette kravet. Vår anbefaling i favør av Alt 3 er helt klar, og vi gir våre folkevalgte maksimal støtte til å gå inn for realiseringen av Miljøalternativet, Alt 3 med lang fjelltunnel til Cisco‐
bygget. Vi mener de utfordringer SVV opplever rundt koblinger på Fornebu–krysset lar seg løse. Til inspirasjon for SVV har vi tegnet en mulig løsning som vil sikre kontakt mellom 1) samleveien og Ring 3 og 2) fjelltunnelen og Fornebu. Bærums politikere bør derfor velge Miljøalternativet ‐ Alt 3 og deretter oppfordre SVV til å tegne et oppdatert Alt 3 med forbedrede koblinger rundt Fornebu‐krysset. I det følgende vil vi først presentere et sammendrag av våre synspunkter. Deretter vil vi se nærmere på Hovedrapporten med gjennomgang av likheter og forskjeller mellom de to alternativene innenfor en rekke temaer. Til sist vil vi presentere et oppdatert forslag til Alt 3, med forbedrede koblinger i Fornebu‐krysset. 1) Sammendrag 2) Illustrasjoner 3) Trafikale likheter og forskjeller 4) Miljøkonsekvenser, støy og luftforurensing 5) Ekspropriasjonskonsekvenser 6) Forskjeller i beregnet nytteverdi, samfunnsøkonomisk beregning 7) Alt 4b 8) Forslag til Alt 3C – med forbedrede koblinger i Fornebukrysset. 4
1
Sammendrag 1.1 Trafikale forskjeller og likheter SVV erkjenner at beregningene viser at trafikkstrømmene er «omtrent like i alt 3 og 4», både under normal trafikkavvikling og i avvikssituasjonen. Trafikken på E18 er like effektiv under begge alternativer, det er kun trafikale forskjeller knyttet til lokaltrafikken. SVV har overdrevet de trafikale forskjellene som taler i favør av Alt 4 og unnlatt å nevne trafikale ulemper ved Alt 4. Disse unevnte trafikale ulempene rammer E18‐trafikken og kan derfor få store, negative konsekvenser for trafikkavviklingen. SVV erkjenner at trafikken på E18 er like effektiv i Alt 3 og Alt 4. Men de har unnlatt å nevne at Alt 3 er klart best under utbyggingsperioden og at risikoen for tilbakeblokkering i tunnel er større i Alt 4. 1.2 Miljøkonsekvenser – støy og luftforurensning Støyrapporten viser at det aller meste av boligområdene langs E18 får bedre støyforhold med Alt 3 enn Alt 4. Dette har betydning for kvaliteten på bomiljøene i store områder. NILUs rapport om luftforurensning har store mangler. NILU‐rapporten gir derfor ikke et dekkende bilde av luftforurensningssituasjonen og mulige helseeffekter som E18 trafikken kan påføre området dersom Alt 4 velges. SVV unnskylder seg med at de «fikk dårlig tid i sluttfasen» og at alt av luftberegninger «blir gjort på nytt» i forbindelse med reguleringsplanen. Videre har de opplyst at dersom beregninger av luftforurensning skulle tilsi at luftforholdene ikke blir forsvarlige, så kan dette løses ved miljøinnløsning av boliger. Vi er av den oppfatning at Bærums politikere ikke kan velge Alt 4, hvor E18 trafikken går i dagen gjennom et tett befolket boligområde, før det er tilstrekkelig dokumentert at luftforholdene på nedre Stabekk ikke er sykdomsfremkallende for beboerne i området. Selv om Eilef Dues vei og deler av Riiser Larsens vei blir ekspropriert under Alt 4, vil over 100 boligenheter i forsenkningen i Riiser Larsens vei bli stående. Gang‐ og sykkelveier vil også gå gjennom området. Østre Stabekk Vel kan derfor ikke godta at Alt 4 velges før det er avklart om luftforholdene på nedre Stabekk blir akseptable under dette alternativet. Ved kommunens valg av alternativ må «føre var» betraktninger lede til at Alt 4 ikke kan velges. Alt 3 vil skjerme bomiljøene i forsenkningen på nedre Stabekk mot forurensing og Østre Stabekk Vel anser det forsvarlig at dette alternativet velges uten ytterligere utredning. 5
1.3 Ekspropriasjonskonsekvenser Ekspropriasjon er et meget inngripende vedtak. Alt 3 vil medføre langt færre innløsninger enn Alt 4. SVV og Bærum Kommune må snarest ta situasjonen til de ekspropriasjonstruede på alvor. Det er uforståelig at SVV ikke har utredet konsekvensene kommunedelplanen vil ha for beboere som blir ekspropriert. Vi ber SVV og Bærum kommune utrede muligheten for miljøinnløsning som et tilbud til særlig utsatte beboergrupper som ikke blir ekspropriert. 1.4 Forskjeller i beregnet nytteverdi, samfunnsøkonomisk beregning Dersom SVV hadde tatt hensyn til sannsynlige bomsnitt og ulemper Alt 4 påfører omgivelsene i utbyggingsperioden ville forskjellen i trafikantnytte mellom Alt 3 og 4 sett helt annerledes ut, og kan hende slått ut i favør av Alt 3. Miljøkostnadene er undervurdert og det er uforståelig at SVV ikke har tatt hensyn til kostnader forbundet med helseskader, sykefravær og redusert livsutfoldelse. Dersom miljøkostnadene hadde blitt verdsatt riktig ville miljøkostnadene knyttet til Alt 4 vært betydelig større en Alt 3. 1.5 Alt 4B Vårt inntrykk er at skisseforslaget til nytt Gjønnes‐utløp er godt og Østre Stabekk Vel ber om at tilsvarende Gjønnes‐utløp tegnes inn i Alt 3. I Alt 4B foreslår SVV å forskyve lokket østover. Det er vanskelig for Østre Stabekk Vel å ha noen oppfatning om nøyaktig plassering av lokket, da en forskyvning vil være positivt for noen beboere på bekostning av andre. Østre Stabekk Vel slutter seg til formålet om å skjerme flest mulige beboere 1.6 Forslag til forbedring i Alt 3 (Alt 3C) Østre Stabekk Vel har i samarbeid med Holtekilen Vel utarbeidet forslag til forbedring av trafikkavviklingen i området Oksenøya stasjon – Lysaker i Alt 3. For beskrivelse og illustrasjon av kjøremønstre, se pkt. 7.5. 6
2
Visualisering av landskapskonsekvenser ved Alt 3 og Alt 4. Det har vært viktig for Østre Stabekk Vel å synliggjøre SVV’s utbyggingsalternativer for vellets beboere. I den forbindelse er det utarbeidet 3D illustrasjoner / visualiseringer av landskap og bebyggelse hvor dagens E18, SVV’s Alt 3 og Alt 4 er generert i modellene. Dette er gjort for å forenkle fremstillingen av konsekvenser som følger av de komplekse forslagene. Den nøytrale fremstillingen av alternativene i forhold til dagens situasjon er viktig for å gi oversikt over terrenginngrep og beliggenhet i landskapet, samt skala og proporsjoner i forhold til omkringliggende bebyggelse. SVV har ikke medtatt bebyggelse i sine illustrasjonssnitt, noe som gjør det vanskelig å se konsekvensene av alternativene. Det er videre utarbeidet ulike snittsekvenser lags E18 for å vise hvordan Alt 3 og Alt 4 fortoner seg i landskapet med tanke på utstrekninger, bredder, høyder og beliggenhet i forhold til bolig‐ og næringsbygg. 3D modellene er samtidig generert som et verktøy for videre dialog og prosesser med SVV og Bærum kommunes politikere. I utarbeidelse av modellene er det benyttet digitalt kartunderlag mottatt fra Bærum kommune og Statens Vegvesen. Nedre Stabekk ligger i en naturlig topografisk forsenkning i landskapet og er et av de mest forurensede strekkene langs E18 pr. i dag. Samtidig er stedet et av de tettest befolkede områdene i Bærum. Begge utbyggingsalternativene vil bli betydelig mer markante i landskapsbildet enn dagens situasjon. Skalaen økes, så det er viktig å ivareta en utbyggingsløsning som i størst mulig grad ihensyntar og/eller kombinerer en god trafikal situasjon med gode bo‐ og levevilkår for innbyggerne langs E18. Trafikkbildet er svært ulikt for de to alternativene. Mens Alt 3 har lokale veinettforbindelser med lavere hastigheter, vil Alt 4 opptre som et stort sår i landskapet med all bil ‐ og tungtrafikken opp i dagen. Gjønnes slik den foreligger i forslag til kommunedelplanen vil også fremstå som et markant inngrep i eksisterende landskapsterreng. 7
8
Alternativ 3
Alternativ 3 - Eksisterende E18 i gult
Alternativ 4
Alternativ 4 - Eksisterende E18 i gult
9
ALTERNATIV 4
10
ALTERNATIV 3
MICHELETS VEI
KIWI
PROF. KOHTS VEI
HYTTEBUTIKKEN
NORDLIVEIEN
DAGENS SITUASJON
MICHELETS VEI
KIWI
PROF. KOHTS VEI
HYTTEBUTIKKEN
NORDLIVEIEN
MICHELETS VEI
KIWI
PROF. KOHTS VEI
HYTTEBUTIKKEN
NORDLIVEIEN
E 18
SNITT GJENNOM KIWI
23 M
E 18
37 M
E 18
62 M
52 M
11
ALTERNATIV 4
12
EILIF DUES
D
VEI
PROFESSOR KOHTS VEI
NORDLIVEIEN
EILIF DUES VEI
PROFESSOR KOHTS VEI
NORDLIVEIEN
ALTERNATIV 3
52 M
E 18
MICHELETS VEI
E 18
MICHELETS VEI
DAGENS SITUASJON
NC- BYGGET
MICHELETS VEI
NC- BYGGET
E 18
NC- BYGGET
EILIF DUES VEI
PROFESSOR KOHTS VEI
NORDLIVEIEN
SNITT GJENNOM NC-BYGGET
23 M
82 M
13
ALTERNATIV 4
14
ALTERNATIV 3
MICHELETS VEI
SHELL
KVELDSRO TERRASSE
MARKALLEEN
DAGENS SITUASJON
MICHELETS VEI
SHELL
KVELDSRO TERRASSE
MARKALLEEN
MICHELETS VEI
SHELL
KVELDSRO TERRASSE
MARKALLEEN
SNITT GJENNOM SHELL
E 18
27M
E 18
32M
E 18
46M
15
SNITT GJØNNES-DIAGONALEN
MICHELETS VEI
MARKALLEEN
MARKALLEEN
E 18
29 M
DAGENS SITUASJON
MICHELETS VEI
MARKALLEEN
E 18
ALTERNATIV 3 & ALTERNATIV 4
16
17
ALTERNATIV 3
ALTERNATIV 4
18
3
Trafikale likheter og forskjeller 3.1 Trafikktall i tunnel og på samlevei I Hovedrapporten s. 55 fremhever SVV at «De beregnede trafikkstrømmene er omtrent like i alternativene 3 og 4.» Tabellen viser at trafikkmengden i tunnelene i Alt 3 og Alt 4 blir hhv 94.000 og 96.000 ÅDT. Dette viser at begge alternativer gir meget effektive tunneler, med kun 2 % mindre trafikk i tunnelløsningen under Alt 3. At trafikken på E18 blir like effektiv i de to alternativene fremgår av tabell 4 på s. 98 i Hovedrapporten om «spart reisetid av alternativene sammenlignet med referansesituasjonen». Plan 1: Alt 3 ‐ trafikktall Plan 2: Alt 4 ‐ trafikktall I Hovedrapporten s. 59 anfører SVV at «løsningen medfører at trafikken på samlevegen mellom Strand og ny avkjøring til Fornebu blir på ca. 39.000 ÅDT i alternativ 3, mens den blir på ca. 17.000 ÅDT i alternativ 4». Dette er ikke riktig. 19
En nærmere studie av tabellene viser at forskjellene i trafikk blir: Område Alternativ 4
Alternativ 3
Høvik – Strand 20.000 biler
22.000 biler
Strand – NC‐bygget 38.000 biler
39.000 biler
NC‐bygget til Kiwi 17.000+116.000 = 133.000 39.000 biler
(inkl. 10‐20.000 lastebiler)
Kiwi – ca 100 m 17.000
39.000 biler
Deretter til Cisco 0 biler
0 biler
Cisco – Fornebukrysset 116.000 biler 94.000 biler
(på E18)
+ 17.000 biler i adskilt løp
Tabell 1 Det er med andre ord kun i området fra Kiwi på Nedre Stabekk og i en lengde østover av ca 100 meter at forskjellen er som angitt av SVV. På strekningen fra Strand til ny Fornebuavkjøring er forskjellen mellom 1‐2.000 biler, som tilsvarer trafikkforskjellen i tunnelene. SVV unnlater å nevne at dagtrafikken i Alt 4 langt overgår Alt 3 på strekningen fra NC‐bygget til Kiwi. Her gir Alt 4 94.000 flere biler i dagen enn Alt 3. Dette området (NC‐bygget til Kiwi) utgjør ett av de tettest befolkede boligområdene i Bærum. Det er svært beklagelig at SVV gjentatte ganger har hevdet at trafikken på Samleveien blir betydelig større med Alt 3 enn Alt 4. SVV har fremsatt denne feilaktige informasjonen både i Hovedrapporten, muntlig på informasjonsmøter og forøvrig. Mange beboere, særlig ved Strand og langs samleveien, tror fortsatt at denne opplysningen er riktig og dette kan ha forledet dem til å foretrekke alt 4 eller Alt 4b). Vi har et klart inntrykk av at denne feilforståelsen er utbredt og vektlagt av mange, blant annet blant beboere på Strand. Oppsummering: SVV påstand om at «trafikken på samlevegen mellom Strand og ny avkjøring til Fornebu blir på ca. 39.000 ÅDT i alternativ 3, mens den blir på ca. 17.000 ÅDT i alternativ 4» er feil. Forskjellene i trafikk fra Høvik til NC‐bygget er en økning på 2.000 ÅDT fra Høvik til NC‐bygget i Alt 3 sammenlignet med Alt 4. Feilforståelsen er utbredt og kan ha påvirket beboere langs samleveien til å støtte Alt 4 fremfor Alt 3. 3.2 Vestvendte ramper i dagens Fornebukryss Utover forskjeller i trafikktall som nevnt i pkt. 1.2.1 har SVV fremhevet at de vestvendte rampene i dagens Fornebukryss kan opprettholdes i Alt 4, mens de stenges i Alt 3. I Alt 4 ville 1.9001 biler benyttet disse rampene, mens de samme bilene i Alt 3 må kjøre av E18 på Høvik og benytte samleveien for å komme til Fornebu. Den trafikale forskjellen innebærer at 1.900 biler vil måtte kjøre i 60 km/t på samleveien, istedenfor 80 km/t i tunnelen. Hver av disse 1.900 bilene vil bruke anslagsvis 20‐40 sekunder ekstra tid på strekningen som følge av ulik hastighetsgrense. Oppsummering: 1.900 biler til/fra Fornebu bruker 20‐40 sekunder lengre tid på strekningen Høvik ‐ Fornebu dersom Alt 3 blir valgt fremfor Alt 4. 1
20
Dette tallet tilsvarer reduksjonen i trafikk gjennom tunnelene (96.000 i alt 4, mot 94.000 i alt 3). SVV mener at trafikk fra Fornebu til E18 ikke kan kjøre via dagens Fornebukryss i Alt 3. Vi mener SVV må utfordres på dette og tegne løsninger hvor dette er mulig, enten ved avkjøring fra tunnelen eller evt. tilpasning av vegstrukturen nærmere Fornebukrysset for å muliggjøre dette. Se for øvrig pkt. 7.5. 3.3 Kobling mellom samlevei og Ring 3 Som tredje forskjell har SVV fremhevet at trafikk fra Strand, Høvik og Gjønnes som skal til Ring 3, må kjøre via Fornebu i Alt 3. I Alt 4 kan disse bilene kjøre direkte fra samleveien, via E18, og deretter inn på Ring 3. Trafikkberegningene viser at dette omfatter 2.600 biler per døgn. Disse bilene vil få ca 2 min2 lengre reisetid i Alt 3 sammenlignet med Alt 4. SVV fremhever på s. 54 at «Alle trafikkberegninger er utført med dagens bomsnitt. For å finansiere veganlegget, kan det være aktuelt å innføre nye bomsnitt og endrede bomsatser. Dette kan føre til endringer av trafikkmengdene i forhold til det som er beregnet nå.».3 Det er fint at SVV har omtalt dette viktige poenget, men SVV har ikke nevnt at nye bomsnitt kan føre til at de omtalte 2.600 bilene isteden velger å kjøre via Fornebu også i Alt 4. Dersom nye bomsnitt innføres på alle innkjørselsveiene på E18 (som ikke er usannsynlig), kan biler velge å unngå bomsnittet ned på E18 og heller kjøre via Fornebu til Ring 3.4 Det er derfor ikke usannsynlig at denne trafikale forskjellen mellom Alt 3 og 4 blir visket ut når bompengeplanen er ferdigstilt. Oppsummering: 2.600 biler fra Strand/Høvik/Gjønnes som skal til ring 3 vil benytte ca 2 min lengre tid på strekningen dersom Alt 3 blir valgt fremfor Alt 4. Det er sannsynlig at bomsnitt blir innført på E18 i Bærum. I så fall kan de 2.600 bilene i Alt 4 velge å kjøre via Fornebu til Ring 3 for å unngå bompengebelastningen. Da blir den trafikale forskjellen mellom Alt 3 og 4 utvisket. SVV påstår at trafikk fra samleveien til Ring 3 ikke kan kjøre via dagens Fornebukryss i Alt 3. Vi mener SVV må utfordres på dette og tegne løsninger hvor dette er mulig. Se pkt. 7.5 for vårt forslag til hvordan dette kan løses. 3.4 Oppsummering – trafikale forskjeller fremhevet at SVV Som det fremgår av pkt 3.1‐3.3 ovenfor, vil trafikken på E18 være like effektiv under Alt 3 og Alt 4. Det er først og fremst en mindre andel av lokaltrafikken som vil bli mindre effektiv ved Alt 3 etter foreliggende planer. SVV må utfordres til å tegne et forbedret alt 3 slik at det ikke er noen forskjell mellom alternativene. 2
Vårt anslag. Det samme fakta er fremhevet under Nytte‐kostnadsanalysen, se Hovedrapporten s 96. 4
Dette er etter vår oppfatning et sannsynlig bomsnitt scenario, som burde vært omtalt som et forventet tilfelle. 3
21
3.5 Avvikssituasjonen Som fjerde forskjell fremhever SVV avvikssituasjonen. Fra Hovedrapporten s. 60 refereres: «I avvikssituasjonen er alternativene i hovedsak like, med ett vesentlig unntak. Forskjellen opptrer ved ett tunnelløp stengt i Høviktunnelen. Da må E18‐trafikken i den aktuelle kjøreretningen benytte samlevegen, sammenlignet med alternativ 4 blir omkjøringslengden forlenget med strekningen fra Cisco bygget til NC‐bygget, hvor man allerede i normalsituasjoner har en ÅDT på ca. 40.000 og et plankryss. Dette er den delen av samlevegen som er mest belastet, derfor blir avviklingsproblemene større i alternative 3 enn i alternativ 4.» I Hovedrapporten s. 59 er det fremhevet at «Full stengning av et tunnelløp på grunn av trafikale hendelser vil oppstå svært sjeldent. De fleste hendelser vil bli håndtert ved avstengning av 1‐2 kjørefelt i tunnelen i korte perioder (0,5 – 1 time).» Avvikssituasjonen som fremheves av SVV vil følgelig oppstå «svært sjeldent». Videre er det misvisende å si at E18 trafikken «må i den aktuelle kjøreretningen benytte samleveien», når ett tunnelløp er stengt. I Hovedrapporten fremheves det at alle tunnelløp har 3 felt og det tredje feltet vil bli benyttet «som reserve med hensyn på 2‐veis trafikk når motsatt løp er stengt…5». Motsatt tunnelløp vil derfor også benyttes til E18‐trafikken ved full stengning av ett tunnelløp, i tillegg til samleveien. Trafikken på samleveien vil være opp mot 40.000 fra Strand til NC‐bygget i Alt 4. SVV har rett i at dette strekket er kortere ved Alt 4 enn i Alt 3 (Strand til Cisco‐bygget). Plan 3: Alt 3 – plankryss på samleveien SVV er bekymret for at trafikken må gjennom et plankryss i Alt 3. Som det fremgår av illustrasjonen overfor er det kun E18‐trafikken fra vest inn mot Oslo som må gjennom plankrysset. Trafikken fra Øst mot Asker har trase som går utenom/adskilt fra krysset. Videre er det fullt mulig (men ikke nødvendigvis ønskelig) å etablere trase adskilt fra plankrysset også i retning Oslo dersom avvikssituasjonen skulle kreve dette. 5
22
Hovedrapporten s. 43. Oppsummering: Alternativene er i hovedsak like i avvikssituasjonen. Full stengning av ett tunnelløp vil oppstå «svært sjeldent» i korte perioder (0,5‐1 time). Og i disse svært sjeldne tilfellene kan både motsatte tunnelløp og samleveien fungere som reserve. 3.6 Trafikale forskjeller i anleggsperioden Anleggsperioden er anslått å vare fra 2018‐2024, men kan bli lengre. SVV har ikke omtalt hvordan trafikken påvirkes under byggeperioden, og heller ikke om det vil arte seg ulikt i de to alternativene. Det er imidlertid ikke tvil om at det vil være mer krevende å bygge Alt 4, med ny E18 i lokk under dagens E18. Det er vår påstand at dette vil medføre perioder med kø på E18 i anleggsperioden. Alt 3 har lang fjelltunnel, som i hovedsak kan etableres uten å forstyrre trafikken på E18. SVV har unnlatt å påpeke denne forskjellen. Oppsummering: Alt 4 vil medfører betydelige køer og forsinkelser for E18 trafikken i anleggsperioden, mens Alt 3 vil være langt lettere å bygge ut. Denne betydelige trafikale forskjellen er verken nevnt eller hensyntatt av SVV. 3.7 Fare for tilbakeblokkering I Alt 4 slippes 22.000 biler fra samleveien ned på E18 i retning Oslo før E18 trafikken fra vest tar av til Ring 3 og Fornebu. I Alt 3 føres trafikken fra samleveien i eget løp syd for Fornebukrysset og slipper først ut på E18 etter at trafikken fra E18 (fra vest) har kjørt av til Ring 3 og Fornebu. Dette gjør at E18 fra vest har en maks trafikk på 116.000 biler i Alt 4, mot 94.000 biler i Alt 3 (se trafikktallene for området fra Cisco‐bygget til Fornebukrysset i Plan 1 og 2, samt Tabell 1 siste linje). Det betyr at E18 inn mot Oslo vil få hele 23,4% flere biler fra Cisco‐bygget til Fornebukrysset i Alt 4 sammenlignet med Alt 3. Dette gir etter vår oppfatning en klar økning i risiko for tilbakeblokkering i tunnel i Alt 4. Denne ulempen ved Alt 4 er ikke omtalt av SVV. Oppsummering: Trafikken på E18 mellom Cisco‐bygget og Fornebukrysset er 23,4% høyere i Alt 4 sammenlignet med Alt 3. Det er vår påstand at dette gir en klar økning i risikoen for køer på E18 og tilbakeblokkering i tunnel i Alt 4 sammenlignet med Alt 3. Denne trafikale forskjellen er verken nevnt eller hensyntatt av SVV. 23
4
Miljøkonsekvenser, støy og luftforurensning 4.1 Støy Vedlagt følger støykart over Alt 3 og Alt 4, som viser forbedring eller forverring i støy opp mot referanse situasjonen. Gult er antatt nøytralt (+‐ 2Lden), rosa er noe forverring (2‐6 Lden) og rødt er markant forverring (over 6 Lden). Lys lilla er noe forbedring (2‐6 Lden) og mørk lilla er markant forbedring (6 Lden). Plan 4: Støykart for Alt 3: Lysaker Strand som viser forskjeller i støy mot referense situasjonen. Plan 5: Støykart for Alt 4: Lysaker Strand som viser forskjeller i støy mot referanse situasjonen. Som fremhevet av SVV vil Alt 3 være det klart beste alternativet for miljøet i vårt område. Med Alt 3 vil hele 83 færre personer etterlates i rød sone (over 65 Lden) og 266 færre personer etterlates i gul sone (over 55 Lden), sammenlignet med Alt 4. 24
Det følger også av forskjellskartene at våre nabovel også kommer best ut med Alt 3. Dette gjelder Fornebu Vel, Malurtåsen vel, Vestre Stabekk Vel og muligens også Lysaker Vel (men her viser støykartene at en liten gruppe beboere rundt Solliveien får økt støyforurensning. Årsaken til at Alt 4 kommer verre ut også utenfor vårt vel skyldes at Alt 4 har et dagstrekk som støyforurenser langt utenfor områdets avgrensning. I tillegg har Alt 4 tre tunnelutløp hvor veien i tunnelutløpet er horisontal slik at støy fra tunnelmunningen «kastes» mot boligområdene. Dette er en type støyforurensning det neppe er mulig å skjerme mot. Støy er en viktig faktor i folks oppfatning av kvaliteten av et bomiljø. Alt 3 vil derfor heve kvaliteten av boligområdene i store områder i forhold til både referansesituasjonen og Alt 4 Oppsummering: Støyrapporten viser at det aller meste av boligområdene langs E18 får bedre støyforhold med Alt 3 enn Alt 4. Alt 3 vil altså medføre en betydelig heving av kvaliteten på bomiljøene i disse områdene i forhold til Alt 4. 4.2 Luftforurensning 4.2.1 Innledning Nyere forskning viser at helsefaren forbundet med luftforurensning fra trafikk er mye verre en tidligere antatt.6 I april 2012 utga WHO en rapport hvor det ble påpekt at eksosgass fra dieselmotorer med sikkerhet er forbudet med kreft.7 NILU har muntlig i møte med bl.a. SVV og Østre Stabekk Vel orientert om at mengden tungtransport og hastigheten på trafikken er avgjørende for mengden av luftforurensning. Det fremgår av Bærum Kommunes hjemmesider at området på Nedre Stabekk er det området som er mest utsatt for luftforurensning i Bærum8: I Bærum er det i hovedsak langs de store gjennomfartsårene i kommunen at Bærum har utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som kan gi høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. E18 ved Lysaker sentrum og strekningen Blommenholm‐Sandvika‐Asker grense er eksponert mot sjøområdet. Ved langvarig høytrykk og inversjon oppstår det tidvis nordlige vinddrag som drenerer forurenset kaldluft langs bakken og ut i sjøområder utenfor. 6
Vedlagt følger linker til relevante artikler: 1) http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/362634 2) http://www.forskning.no/artikler/2011/september/299899 7
Og derved sidestilles eksosgassen fra diesel med sennepsgass, arsenikk og asbest, se http://www.dagbladet.no/2012/06/12/nyheter/industri/samferdsel/utenriks/22064825/ 8
https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Helse_og_sosial/Samfunnshelse1/Folkehelsekontoret/m
hv/Luftkvalitet/ 25
Bebyggelsen i Riiser Larsens vei og Eilef Dues vei ligger i en forsenkning i landskapet, og omgis av en åskam (som Michelets vei ligger på) som hindrer sirkulasjon. I Alt 3 vil E18 ligge i fjelltunnel forbi hele boligområdet og munne ut ved Cisco‐bygget, etter åskammen (ved enden av Michelets vei). Luftetårnet som skal monteres ved tunnelmunningen vil ifølge NILU fjerne hele 99,9% av utslippet fra tunnelen. Tunnelen frem til Cisco‐bygget i Alt 3 vil derfor effektivt skjerme boligene i forsenkningen på Nedre Stabekk mot luftforurensning fra E18 trafikken, inkludert den svært forurensende tungtransporten. Østre Stabekk Vel er derfor av den oppfatning at Alt 3 gir en betryggende løsning for beboerne i forsenkningen på Nedre Stabekk. I Alt 4 går tunnelen kun til NC‐bygget og E18 med høyhastighets tungtrafikk går i dagen i forsenkningen på Nedre Stabekk. Selv om en stor andel av boligene i Eilef Dues vei og søndre del av Riiser Larsens vei blir ekspropriert, vil mer enn 100 boligenheter på Nordsiden av Riiser Larsens vei fortsatt ligge i forsenkningen. Østre Stabekk Vel kan ikke godta at Alt 4 velges før vi er overbevist om at luftforholdene for de gjenværende boligene er forsvarlige. SVV har uttalt at de vil vurdere miljøinnløsning av boliger som ikke får akseptable luftforhold etter utbyggingen. Østre Stabekk Vel er av den oppfatning at Bærums politikere trenger informasjon om hvor mange boliger det er sannsynlig at må miljøinnløses under Alt 4 før de kan støtte dette alternativet. Østre Stabekk Vel godtar heller ikke at hundrevis av beboere innløses på grunn av dårlig miljø. Dette løser kun problemet for de som innløses. Miljøinnløsning fjerner ikke luftforurensningen og gir ingen løsning for de planlagte gang‐ og sykkelveiene gjennom området. Østre Stabekk Vel kan ikke godta av Alt 4 velges før vi er trygge på at luftforholdene er forsvarlige for alle som daglig ferdes i forsenkningen, enten det er til fots eller på sykkel. SVV viser til at luftforurensning vil bli ytterligere utredet i reguleringsplanen. Vi mener imidlertid at Bærums politikere ikke kan velge Alt 4 før de har grunnlag for å si at luftforholdene for beboerne og myke trafikanter på Nedre Stabekk er forsvarlige med dette alternativet. I Hovedrapportens pkt 7.1.5 har SVV inntatt en rapport utarbeidet av Dag Tønnesen fra NILU om Luftforurensning. Fra rapporten refereres: Alternativ 3 Alternativ 4 Referansesituasjonen m/ luftetårn m/ luftetårn Grenseverdi F N
A
F
N
A
F N A
Sum antall personer 7 172
1476
0
3
402
4 7 565
Tabell 2 F: Forurensingsforskriften: N: Nasjonalt mål: A: Anbefalt (antar ikke gir alvorlige helsevirkning for befolkningen) *Personer i innløste boliger inngår ikke i tabellen over. 26
Vårt område har dessverre vært rammet av forurensningen fra E18 i årtier, og vi er godt fornøyde med at situasjonen blir betydelig bedre uansett hvilket alternativ som gjennomføres. Vi har en rekke innvendinger til grunnlaget for NILU’s rapport, og frykter at NILU‐rapporten ikke gir et dekkende bilde av luftforholdene i forsenkningen på Nedre Stabekk. Våre innvendinger knytter seg til 1) hvilke måledata rapporten er basert på; 2) trafikkgrunnlaget og tungtransportandelen som er lagt til grunn; 3) utfordringer med luftetårn i de to alternativene; 4) at retningslinje T1520 ikke er fulgt og 5) at helseeffekten og samspillseffekten av flere forurensningskilder ikke er vurdert. 4.2.2 Måledata Grønn E18 har siden sommeren 2011 forsøkt å få SVV til å etablere en målestasjon på nedre Stabekk. Sendrektighet fra SVV’s side medførte at denne ikke ble etablert før i mai 2013, slik at vi har mistet to viktige vintersesonger som kunne gitt verdifulle måledata for vårt område. På møte med Dag Tønnesen fra NILU på SVV’s kontor den 23. sept 2013 opplyste Tønnesen at den nye målestasjonen på nedre Stabekk var plassert slik at heller ikke denne ga representative måledata. Årsaken til dette er at innåndingen til målestasjonen var plassert godt innunder en støyskjerm. Østre Stabekk Vel registrerer med oppgitthet at SVV gjentatte ganger forsømmer seg i forhold til å få skikkelige måledata fra forsenkningen på Nedre Stabekk. SVV håndtering av denne saken kan oppfattes som trenering med å fremskaffe representative måledata fra forsenkningen. SVV forsømmelse har den konsekvens at den reelle forurensningsulempen under Alt 4 ikke er dokumentert når valg av alternativ skal besluttes. I mangel av måledata fra nedre Stabekk har NILU har basert sine beregninger på måledata fra Hjortneskaia i Oslo, som er stasjonen med verst måledata fra Oslo.9 Målestasjonen ved Hjortneskaia er imidlertid plassert nær sjøen, hvor forurenset luft glir ned til vannet og ledes vekk fra området. På nedre Stabekk ligger boligene langs veien i en forsenkning uten tilsvarende mulighet for bortledning av forurenset luft til sjø. Det er derfor uklart om måledataene fra Hjortneskaia er representative for Nedre Stabekk.10 SVV hadde tidligere en målestasjon på nedre Stabekk, men denne var plassert 40 meter fra E18 og fungerte kun tidvis frem til 2009. Så vidt vi kjenner til har NILU heller ikke benyttet måledata fra denne målestasjonen. Østre Stabekk Vel har nylig blitt kjent med at SVV kunne satt ut midlertidige målestasjoner, se Retningslinje T‐1520, som legger opp til dette. SVV har ikke gitt noen redegjørelse for hvorfor dette ikke er gjort. NILU og SVV har anført at det ville vært nødvendig med 5 år med målinger fra nedre Stabekk for å etablere selvstendige luftberegninger for området. Vi er imidlertid av den oppfatning at 9
Her slår også forurensing fra ferger inn. Det fremgår ikke av rapporten om NILU har tatt hensyn til det er langt mer trafikk på nedre Stabekk enn ved Hjortneskaia (133.000 biler under Alt 4 mot 67.000 biler på Hjortneskaia). Det er heller ikke opplyst om NILU har tatt hensyn til at fartsgrensen på nedre Stabekk er 80 km/t, mens Oslo har miljøfartsgrense på 60 km/t vinterstid. 10
27
måleresultater fra en vintersesong ville gittverdifulle måledata til sammenligning mot måledata fra Hjortneskaia. Dette vill gitt en god pekepinn på om tallene fra Hjortneskaia er representative for forsenkningen på nedre Stabekk. Oppsummering: SVV beregninger av luftforholdene på nedre Stabekk bygger på måledata som ikke er representative. SVV’s har de siste to årene forsømt å innhente verdifulle måledata fra forsenkningen på nedre Stabekk. 4.2.3 Topografien I møte med Tønnesen fikk vi videre opplyst at NILU‐rapporten ikke hadde tatt hensyn til den særlige topografien på Nedre Stabekk. Det vil si at det ikke er tatt hensyn til at boligområdet ligger i en forsenkning inntil E18 i et «landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger.» Vi fikk ingen god begrunnelse for hvorfor dette ikke var hensyntatt. Oppsummering: Nedre Stabekk ligger i en forsenkning i landskapet og er derfor særlig sårbar for luftforurensning. Dette har NILU ikke tatt hensyn til i sine beregninger for luftforurensning. 4.2.4 Tungtransportandel og trafikkgrunnlag Som nevnt overfor er mengden tungtransport og hastigheten på trafikken avgjørende for mengden av luftforurensning.11 Videre har NILU opplyst at dagens tungtransportandel er lagt til grunn for beregningen av luftforurensning. I SVV Hovedrapport s 15 pkt 1.5.1 er det imidlertid opplyst at «Beregninger utført av TØI viser at veksten i godstransportarbeidet i Oslo regionen kan bli dobbelt så høy som befolkningsveksten. Innen 2030 vil godstransporten kunne øke med 80 %.» NILU har således ikke tatt i betraktning at TØI forventer en økning i godstransporten på 80 % innen 2030. Når det gjelder befolkningsveksten har SVV og NILU opplyst at de kun har tatt hensyn til moderate prognoser oppgitt av Statistisk Sentral Byrå («SSB»). De har derved sett bort fra den sannsynlige befolkningsveksten slik denne er anslått av SSB. Når det gjelder trafikkgrunnlaget ser det ut til at NILU har lagt feil trafikktall til grunn, se tabell 17 og 18 inntatt i Hovedrapporten s. 118, sammenlignet med trafikktallene i Tabell 1 ovenfor. NILU’s tall
SVV tall12
Dagens E18 116.000 ÅDT
97.000 ÅDT
Samleveien 28.000 ÅDT
39.000 ÅDT
Dagstrekning ny E18 97.000 ÅDT
133.000 ÅDT13
Tabell 3 11
Tidligere hadde også piggdekkene en betydelig påvirkning, men dette problemet var nå redusert pga reduksjon av piggdekkandelen fra 50 til 15%. 12
Se Tabell 2 13
Da er det hensyntatt trafikk både fra E18s dagstrekning og fra samleveien ved siden av. 28
NILU har lagt feil trafikktall til grunn og dette har forverret den beregnede luftforurensningen med dagens vei og forbedret beregningene for Alt 3 og Alt 4. Oppsummering: NILU har ikke tatt høyde for at tungtransportandelen er forventet å øke med 80% innen 2030 og har kun lagt til grunn moderate (ikke sannsynlige) prognoser for befolkningsvekst. NILU har dessuten rotet med trafikktallene, slik at de har lagt til grunn for lave trafikktall i Alt 3 og 4 og for høye trafikktall i referansesituasjonen. NILUs beregning er derfor feil og gir ikke et dekkende bilde av luftforholdene på nedre Stabekk under de ulike alternativene. Dersom sannsynlig beregningsgrunnlag og korrekte trafikktall var benyttet ville utslagene vist økt miljøulempe ved Alt 4 enn Alt 3. Dette har Tønnesen (NILU) og SVV bekreftet i møte med Østre Stabekk Vel og Holtekilen Vel den 23 september 2013. 4.2.5 Utfordringer med luftetårn Det fremgår av Hovedrapporten at det er lagt til grunn at alle tunnelmunninger vil få hvert sitt luftetårn, det vil si ett luftetårn i Alt 3 og tre luftetårn i Alt 4. Videre er det forutsatt at konsentrasjonen av NO2 vil bli minimale ved bruk av luftetårn. I møtet med Tønnesen ble det opplyst at de nå er usikre på om luftetårnene blir effektive på lokket i Alt 414 og vurderer kun ett (ikke to) luftetårn på lokket (Alt 4) på nedre Stabekk. Dette kan bety at tunnelmunningene fra lokket i Alt 4 vil medføre økt forurensning i forsenkningen. Selv om det er knyttet estetiske ulemper til luftetårn, kan vi ikke godta et redusert antall luftetårn dersom dette medfører uakseptable luftforhold for beboerne i forsenkningen på Nedre Stabekk. SVV og NILU v/Tønnesen opplyser at det ikke hersker tvil om at luftetårnet i Alt 3 vil være meget effektiv for den lange tunnelstrekningen som er foreslått i Alt 3 fra nedre Stabekk til Høvik kirke og i Alt 4 fra Strand til Høvik kirke. Oppsummering: NILU har lagt til grunn at alle tunnelstrekninger får effektive luftetårn. SVV og NILU er imidlertid nå i tvil om luftetårnene vil bli effektive for det korte lokket med stort tverrsnitt i Alt 4. Dette kan bety at luftkvaliteten i dette området kan bli ytterligere forverret i Alt 4 i forhold til det som er lagt til grunn i beregningene. 4.2.6 Retningslinje T1520 er ikke fulgt Retningslinje T‐1520 trådte i kraft 25. april 2012, omlag ett år før SVV hovedrapport ble fremlagt. Det fremgår av Retningslinje T‐1520 at Kommunen er pålagt å vurdere om luftsonekart skal utarbeides. Østre Stabekk Vel kjenner ikke til om Bærum Kommune har foretatt en slik vurdering. SVV har imidlertid, i samråd med NILU, kommet frem til at et slikt luftsonekart ikke skal utarbeides.15 Tønnesen har i møte muntlig opplyst at det ikke foreligger tilstrekkelige måledata fra Bærum til å etablere slike luftsonekart (kun Oslo har tilstrekkelige data). Det er tidligere redegjort for hvilke forutsetninger som ifølge SVV/NILU må oppfylles for at luftsonekart kan utarbeides for et område. 14
15
Grunnet kort lengde og stort tverrsnitt. Se Hovedrapporten s. 115. 29
Oppsummering: Til tross for at retningslinje T‐1520 trådte i kraft et helt år før Hovedrapporten var ferdigstilt, har SVV valgt ikke å følge retningslinjen. Verken ved utforming av luftsonekart eller innhenting av måledata fra midlertidig målestasjon. 4.2.7 Manglende utredning av samspillseffekten / helseeffekten I møte med Tønnessen opplyste han at han er utdannet meteorolog og at han ikke har helsefaglig bakgrunn.16 Han har kun vurdert konsentrasjonen til hver utslippsfaktor opp mot nasjonalt mål. Han har ikke vurdert helseeffekten av denne konsentrasjonen. Men enda viktigere er det at NILU ikke har vurdert samspillseffekten av de forskjellige utslippsfaktorene. Oppsummering: NILU har kun vurdert konsentrasjonen av hver enkelt utslippsfaktor opp mot anbefalte mål. NILU har ikke vurdert helseeffekter av utslippsfaktorer fra luftforurensing, og heller ikke helseeffekten av samspillet av forurensing fra ulike luftforurensningskilder og støy. 5
Ekspropriasjonskonsekvenser SVV har anslått at 256 personer (ikke boliger) blir ekspropriert i Alt 3, mens hele 418 personer blir ekspropriert i Alt 4. Dette fremgår av en fotnote til støyutredningen. Ekspropriasjon er ett av de mest inngripende vedtak en stat kan fatte i forhold til borgerne som berøres. Det er en kjensgjerning at endel beboere i vårt vel, som er foreslått ekspropriert under Alt 4, ønsker innløsning og derfor foretrekker Alt 4. Samtidig er det andre ekspropriasjonstruede beboere i vårt område som ikke ønsker innløsning. Østre Stabekk Vel har vellets langsiktige interesser som hovedfokus og påpeker at enkeltbeboeres ønske om innløsning ikke kan være førende for valget mellom alternativ 3 og 4. Ekspropriasjon er etter vellets syn en svært inngripende og negativ konsekvens av et alternativ, ikke en premiss for valg mellom alternativene. Vi ber om forståelse for at de ekspropriasjonstruede føler stor frustrasjon over den uavklarte situasjonen. Frustrasjonen knytter seg også til frykt for anleggsperioden for de som ikke blir innløst. Vi oppfordrer derfor SVV og Bærum Kommune til snarest å sette denne problemstillingen høyt på dagsorden. I denne sammenheng ber vi SVV og Bærum kommune vurdere muligheten for å tilby miljøinnløsning til utsatte beboergrupper, slik at de som ønsker innløsning kan få tilbud om dette uavhengig av hvilket alternativ som velges. Uansett er det viktig at E18 spørsmålet nå kommer til en avklaring, slik at de ekspropriasjonstruede kan få en endelig konklusjon å forholde seg til. Østre Stabekk Vel ber videre SVV og Bærum Kommune ta på alvor den utfordringen det er å omplassere et så stort antall beboere på en mest mulig hensynsfull måte. De fleste vil ønske å bli 16
Han opplyste at han opprinnelig var engasjert for å vurdere dimensjonering av luftetårnene for å hindre utslipp fra tunnelmunningene, men at han senere fikk som tilleggsoppdrag å lage rapporten om luftforurensning. 30
boende i nærområdet, og SVV og Bærum Kommune oppfordres til snarest å ta fatt på arbeidet med å finne alternative boliger som et tilbud til de som blir innløst. Ekspropriasjon i det omfang det er snakk om her antas kun å ha skjedd i forbindelse med etableringen av Gardemoen flyplass. Den gang ble de eksproprierte tilbudt erstatningsbolig i nærområdet. Til tross for dette skapte skjønnsprosessen stor frustrasjon hos de berørte og saken ble etterfulgt av en granskning. Det er uforståelig at SVV ikke har omtalt problemstillingene knyttet til ekspropriasjon som eget tema i konsekvensutredningen. SVV viser til at dette vil bli utredet i forbindelse med reguleringsplanen. Det er imidlertid et faktum at valget mellom Alt 3 og Alt 4 vil ha stor innvirkning på omfanget av ekspropriasjon, se SVV anslag som nevnt ovenfor. I tillegg må det påregnes et betydelig større antall miljøinnløsninger dersom Alt 4 velges. SVV har selv opplyst at de har til hensikt å starte innløsningen så snart kommunedelplanen er vedtatt. Også dette underbygger nødvendigheten av å utrede dette viktige temaet nå. 6
Forskjeller i beregnet nytteverdi, samfunnsøkonomisk beregning 6.1 Forskjeller i trafikantnytte SVV fremhever at «De beregnede trafikkstrømmene er omtrent like i alternativene 3 og 4».17 SVV har allikevel kommet frem til en forskjell i beregnet nytteverdi på 3,3 mrd. over 40 år. Som tidligere nevnt (pkt. 3.1) er trafikken på E18 like effektiv i de to alternativene. Det er kun en mindre andel av lokaltrafikken som får noe lengre reisetid. Vi stiller oss spørrende til at forskjellene i trafikant nytte kan bli så vidt store når de beregnede trafikkstrømmene i de to alternativene er «omtrent like». 6.1.1
Vi har ikke etterprøvd SVV beregninger, men vi har studert deres forutsetninger og finner grunn til å stille oss spørrende til en del av disse. Sannsynlige bomsnitt ikke medtatt. I Hovedrapporten s 96 har SVV i en setning nevnt at «Det er forutsatt samme bomsnitt og samme bomtakster som i dag. Antakelig må det innføres nye bomsnitt og bomtakster for å bidra til finansiering av prosjektet. Dette kan endre noen delresultater i positiv retning og andre i negativ retning, men netto nytte vil trolig ikke endres vesentlig. Som en beregningsmessig forenkling er det derfor benyttet 100% statlig finansiering.» Selv om ikke total beregnet nytteverdi endres vesentlig, er det vår påstand at forskjellen i beregnet nytteverdi på de to alternativene vil bli vesentlig redusert dersom sannsynlige bomsnitt på innførselsveiene til E18 blir tatt i betraktning. Som fremhevet under pkt. 3.3 vil da en betydelig andel av bilene fra Strand/Høvik/Gjønnes kunne velge ruten til Ring 3 via Fornebu for å unngå bomsnittet på innkjørselsveien til Ring 3. 6.1.2 Betydningen av anleggsperioden I Hovedrapporten pkt. 7.1.1 har SVV opplyst at «Med beregningsmessig åpningsår 2018 er analyseperioden 2018‐2057.» Denne opplysningen er egnet å skape det inntrykk at fordeler og 17
Se Hovedrapporten s. 55. 31
ulemper i utbyggingsperioden fra 2018‐2024 er medtatt i beregningen. På muntlig forespørsel fra oss har imidlertid SVV opplyst at de kun har beregnet nytteverdi på operativ vei fra dag 1. Det er vår påstand at det vil oppstå langt flere køer på E18 under utbyggingsperioden dersom Alt 4 velges fremfor Alt 3. Tatt i betraktning at: 1) dette fører til forsinkelser for E18 trafikken, med 20 ganger så mye trafikk som de 4.600 bilene som går noe saktere i alt 3 kontra Alt 4, og 2) denne ulempen er nær i tid (vil oppstå allerede i 2018) kan vi ikke forstå annet enn at denne ulempen i betydelig grad vil påvirke SVV av nytteverdi på Alt 4 sammenlignet med Alt 3. Oppsummering: SVV har opplyst at analyseperioden for nytteverdiberegningen starter i 2018. Dette etterlater et feilaktig inntrykk av at utbyggingsperioden er medtatt i nytteberegningen. Det er vår påstand at Alt 4 vil forårsake langt flere køer på E18 under utbyggingsperioden sammenlignet med Alt 3. Forskjellen i trafikal nytteverdi ville vært langt mindre (eller t.o.m. reversert) dersom denne ulempen var medregnet. 6.2 Forskjeller i Miljøkostnader I henhold til SVV’s beregninger har Alt 3 en miljøkostnad knyttet til støy, lokal luftforurensning og klimagassutslipp på 1,68 mrd., mens Alt 4 har 1,46 mrd. Dette gir en forskjell i miljønytte på 220 mill. I møte med SVV i september opplyste SVV at miljøkostnaden er beregnet med «reduksjon i eiendomsverdi» på boliger. I tillegg ble det kommentert at miljøkostnaden «er ofte merkelig lav.» Vi som bor langs Norges mest trafikkerte vei, er selvsagt enige i dette. Hadde miljøkostnadene fått en mer reell verdsetting, ville forskjellene i nytteverdi mellom de to alternative blitt vesensforskjellig. SVV har ikke vurdert helseeffekten av forurensningene. De innrømmer samtidig at eventuelle kostnader forbundet med helsemessige aspekter ikke er medtatt i beregningen. Hvordan SVV kan mene at helseskader, sykefravær og reduksjon i livsverdi ikke er relevant for en samfunnsøkonomisk analyse fremstår som uforståelig for oss. Oppsummering: SVV har innrømmet at miljøkostnader ofte er merkelig lavt verdsatt og kun reflekterer et forsiktig anslag av reduksjon i boligers eiendomsverdi. SVV har verken vurdert eller tatt i betraktning helsekostnader som følge av støy og luftforurensing. Dette fremstår som uforståelig for oss. Etter vår oppfatning ville forskjellen i nytte‐kostnadsanalysen blitt vesens forskjellig dersom det var foretatt en reell vurdering av miljøkostnadene. 32
7
Variant av Alt 4 / Alt 4B 7.1 Innledning I september fremla SVV en endret versjon av Alt 4, med to endringer. Det første er en forskyvning av lokket over E18 mot Vest. Formålet er å skjerme flere beboere (særlig blokkene i Michelets vei). For det andre har versjonen et Gjønnesutløp som er flyttet fra Strand til Shell stasjonen. Vi vil kommentere de to endringene separat. 7.2 Forskyvning av lokket over E18 I Varianten av Alt 4 foreslår SVV å skyve lokket over E18 mot Vest. Formålet er å skjerme flere beboere (for eksempel blokkene i Michelets vei). Det er vanskelig for Østre Stabekk Vel å ha noen oppfatning om nøyaktig plassering av lokket da en slik forskyvning fort vil komme noen beboere til gunst på bekostning av andre. Formålet om å skjerme flest mulige beboere, kan vi imidlertid slutte oss til. 7.3 Nytt Gjønnesutløp Plassering av Gjønnesutløpet på Strand har voldt mye bekymring for mange beboere i vårt vel. Detaljene rundt det nye Gjønnesutløpet er fortsatt uklare. Vi har forstått det slik at det nye Gjønnesutløpet også er mulig å tegne inn i et Alt 3B. Vårt inntrykk er at dette er et god skisseforslag, som vi støtter. 7.4 Varianten av Alt 4 skaper forvirring Som utgangspunkt ser vi selvsagt positivt på at SVV stadig søker å forbedre sine forslag. På den annen side er det ingen tvil om at dette forslaget er med på å skape forvirring blant beboerne langs E18. For personer som gir sin tilslutning til alt 4b, kan man ikke uten videre slutte at denne personen også foretrekker Alt 4 fremfor Alt 3. Personen kan først og fremst være interessert i det forbedrede Gjønnesutløpet. Det er viktig at Bærum Kommune tar særlig hensyn til dette når de tolker den enkeltes høringsuttalelse. Det er med en stor porsjon irritasjon vi registrerer at SVV kun har tegnet et forbedret Gjønnesutløp inn i Alt 4 og ikke i Alt 3. På møte med SVV den 23. September lovet de å sende ut et slikt alternativ snarest for å rette opp sin skjeve fremstilling av mulighetene for forbedring av Gjønnesutløpet også i forhold til Alt 3. Etter det vil kjenner til er det en rekke beboere på Strand som tror at trafikken på samleveien blir betydelig høyere med Alt 3 sammenlignet med Alt 4, se SVV feilaktige opplysninger om trafikken i dette området. Dette medfører at en del beboere er feilinformert og derved støtter Alt 4 på feilaktig grunnlag. 7.5 Forslag til forbedring i Alt. 3 Som nevnt i sammendraget har Østre Stabekk Vel samarbeidet med Holtekilen Vel om et forslag til forbedring av trafikkavvikling Oksenøya stasjon – Lysaker i Alt 3. Forslaget viser at de lokale trafikale 33
Østover:
Fornebufravest(ca.1000–2000biler)ikketrengeråtaavvedHøvik,menholdersegiE18feltet
somskillesavvedFornbukrysset.
DeterønskeligåsamarbeidevideremedSVVangåendeforbedringavvedlagtforslag.
PåvegneavØstreStabekkVel
ChristineEng AdeleOs
Styreleder
Styremedlem
Det ene feltet på E18 østover tar av fra E18 og går direkte til
ring 3 og Fornebu.
Samleveien går ned mellom E18 trasséen
Det er mulighet å skifte felt innenfor et strekk på ca. 350 meter, slik at samleveien og E18
kan nå Ring 3, Fornebu og E18 / Lysaker. Dette strekket har fartsgrense 60 km/t og er adskilt
fra resten av E18.
Vestover:
Ring 3 kommer inn som eget felt og legger seg som tredje felt på E18 før tunnelen.
Man kan ta av på feltet fra Lysaker til samelvei før Fornebukrysset (løsningen er tatt fra alt. 4).
Påkjøringen fra Fornebu går inn på yttersiden av filen fra Ring 3 og til samlevei.
Det er mulig å skifte felt innenfor et strekk på ca. 280 meter, slik at trafikken fra Fornebu kan
nå E18 og trafikken fra Ring 3 kan nå samleveien. Dette strekket har fartsgrense 60 km/t og er
adskilt fra resten av E18.
Ri
ng
3t
il E
18
og
sa
m
lev
ei
AlternaƟv 3C - Forslag Ɵl forbedringer av trafikkavviklingen
ved Oksenøya stasjon Ɵl Lysaker
Lysaker polaris
Tunnelutløp
Cisco-bygget
r/E18
ke
Lysa
Alexandriagården
Ring 3
ne
For
bu
34
vei
il samle
rt
Lysake
E18
Fornebu til samlevei /
N
35