Transcript Nekter lagring av uranvåpen i Norge

2 Leder
Sjefredaktør: Arne Blix
Utviklingsredaktør: Kirsti Husby
Nyhetsredaktør: Erlend Hansen Juvik
Samfunnsredaktør: Stein Arne Sæther
Redaktør for nett og mobil: Atle Bersvendsen
Redaktør og leder medielab: Rolf Dyrnes Svendsen
Adm. direktør: Tove Nedreberg
Lørdag 16. august 2014
Adresseavisen
Norges eldste avis
MIDT-NORGES FRIE STEMME
Nyheter
Tips oss! - Telefon 07200
[email protected]
●
MMS/SMS: Kodeord TIPS
Hver måned
belønner vi det
beste tipset med
inntil10 000
kroner. Neste
gang blir det
kanskje deg?
Uproblematisk
forhåndslagring
Store mengder amerikansk militært utstyr plasseres i disse
dager i flere lagre i Trøndelag. Det er uproblematisk.
Det som nå foregår, er en oppgradering og fornyelse av utstyret
som har vært lagret i Trøndelag i tråd med inngåtte avtaler mellom
USA og Norge.
Den første avtalen om forhåndslagring ble inngått i 1981, og det var
den gangen sterk strid om innholdet. Avtalen ble inngått under den
kalde krigen, og var en garanti for militær hjelp fra vår viktigste
allierte i tilfelle et angrep fra øst. Norges
utsatte posisjon på Natos nordflanke, og
med grenser mot Sovjetunionen, var
bakgrunnen for at det politiske flertallet
ønsket å inngå avtalen. Vi var, og er fortsatt,
avhengige av hjelp fra USA og Nato hvis vi
skulle bli utsatt for et militært angrep.
Avtalen
enstemmig
vedtatt
De første sendingene av militærmateriell ble møtt med
demonstrasjoner da de ble losset i land i Trøndelag.
Forhåndslagrene befinner seg i Namdalseid, Verdal, Stjørdal, Bjugn
og Ørland. Det opprinnelige programmet skulle understøtte 13 000
soldater fra det amerikanske marinekorpset for operasjoner i inntil
30 dager. Lagrene var først tenkt lokalisert til Nord-Norge, men for
ikke å provosere Sovjetunionen, ble de lagt midt i landet, i
Trøndelag. Det er slått uttrykkelig fast i avtalen at det ikke skal
stasjoneres atomvåpen på norsk jord.
Når utstyret nå oppgraderes og fornyes, er det ingen som
demonstrerer mot forhåndslagringen. Den er blitt helt
ukontroversiell. Da avtalen ble fornyet i 2005, var det et enstemmig
Storting som godkjente den, inkludert det gamle anti Nato-partiet
SV. I dag ser ingen ledende norske politikere noen grunn til å ta en
ny debatt om de amerikanske militærlagrene. De har fått mer
karakter av å være et fremskutt lager for USA. Utstyr fra lagrene i
Trøndelag har vært brukt både på Balkan, i Irak og Afghanistan.
Den kalde krigen er forlengst over, men truslene har fått nye former
og ansikter. I dag er det faren for terroraksjoner, dataangrep,
klimakriser og en ny nedkjøling av forholdet mellom Russland og
den vestlige verden i forbindelse med konflikten i Ukraina som
utgjør det aktuelle trusselbildet.
De amerikanske militærlagrene er en garanti for at vi fortsatt vil få
hjelp fra våre allierte i en krisesituasjon .
LILLELEDEREN
Russere på fisketur
Russland importerer ikke fisk fra Norge som svar på
EU-sanksjonene. Men til Leka kommer russiske turister i stort
antall for å oppleve namdalskysten, forteller Namdalsavisa. De
fisker og koser seg. En kreativ måte å omgåes importforbudet på.
På vei inn i norske fjellager: Verken det amerikanske marinekorpsets repre-
sentanter eller Forsvarsdepartementet har kunnet svare på om utarmet uran fins i pansringen på M1A1 Abrams-stridsvognene som nå losses i Namdalseid.
Foto: FRANK CADAMARTERI
Nekter lagring
USA får ikke lagre sin vanlige panserbrytende uranammunisjon i Norge, men utarmet uran i stridsvogner er uproblematisk, sier forsvarsministeren.
Namdalseid: Ine Eriksen
Søreide (H) viser til at det ikke
er lagret eller finnes planer om
lagring av ammunisjon med
kjerner av det svært omstridte
og giftige stoffet.
Adresseavisen kjenner til at
dette skal ha vært ønskelig fra
amerikansk side.
– Jeg har ikke mottatt noen anmodning om å lagre denne
typen ammunisjon i Norge, sier
forsvarsministeren. Hun har
ikke besvart Adresseavisens
spørsmål på om temaet er sondert på annen måte fra amerikanerne.
– Vi har fokusert på å tilpasse
forhåndslagrene til marinekorpsets nye operasjonskonsept
og herunder blant annet på mu-
ligheten til å forsterke forsvaret
av Norge i en krisesituasjon,
skriver ministeren i en e-post til
Adresseavisen.
– Helt uproblematisk
Det samme stoffet kan finnes i
stridsvognene som nå lagres i
Norge. I panserplatene i nyere
utgaver av M1A1 Abrams-tanksene benyttes nemlig ett til to
tonn utarmet uran.
– Det ser jeg som helt upro-
Ine Eriksen
Søreide
– Vi har gått de rundene som
trengs og ser ikke på dette
som noe problem.
INE ERIKSEN SØREIDE (H) kommenterer utarmet uran i stridsvognpansring.
Nyheter 3
Lørdag 16. august 2014
Nyheter
Kultur
Sport
••• side 8
••• side 44
••• side 56-57
Med175 utstillere, pipemaker Jon Aalbu er en av
dem, blir det satt deltakerrekord på årets Rennebumartna.
– Jeg har sagt at «Frøken
Julie» er min siste film.
Men nå spøker et nytt
filmprosjekt i tankene,
sier Liv Ullmann.
Etter å ha slitt med skade
er Alexander Tettey (28)
tilbake fra start når Norwich møter Watford i
ettermiddag.
Glad for støtten: USAs
forsvarsminister Chuck
Hagel sammen med Norges
forsvarsminister Ine Eriksen
Søreide (H) i sommer. Søreide sier samarbeidet og
støtten fra USA er uvurderlig for Norge i krisetilfeller.
Foto: Sgt. AARON HOSTUTLER/
DOD/SIPA USA
Slik fungerer de omstridte stridsvogngranatene
USA er en av verdens største brukere av utarmet uran i ammunisjon. Tungmetallet er
svært hardt og brukes som del av den panserbrytende kjernen i for eksempel granater
mot stridsvogner.
Ammunisjonen er bygd opp med en hylse
som går i oppløsning og en tung «pil» som
treffer målet. Energien fra «pilen» er nok til å
ødelegge en stridsvogn. Denne typen
ammunisjon blir vanligvis brukt i M1A1
Abrams-stridsvognene som nå lagres i Norge.
M829 (pil-ammunisjon)
M1A1 ABRAMS
Topphastighet: 67 km/t
Vekt: 57-65 tonn
Mannskap: 4 (kommandør, skytter, lader, fører)
Hovedskyts: 120 mm kanon
Bakkeklaring: 432 mm
Klatrehelling: 60 %
Antall produsert: Over 9000
I tjeneste fra:
av uranvåpen i Norge
blematisk. Vi har sjekket ut dette
med Forsvarets eksperter og ser
ikke at det skal gi grunnlag for
protester i den formen det
brukes, sier forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide.
lelse forundrer meg. Disse to
tingene har hele tiden blitt behandlet på samme måte i prosessene mot et forbud, sier også
Alexander Harang i Norges
Fredslag
– En skandale
– Dette er slett ikke uproblematisk. Dersom panservognene
brukes og blir truffet av granater
kan uranet brenne og skape
skyer av støv – uranoksid. Dette
er akkurat samme problem som
med ammunisjonen, sier Eva
Fidjestøl fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Hun viser til at uran som pustes inn
kan føre til fødselsskader, kreft
og en rekke andre sykdommer.
Fidjestøl betegner det som en
skandale dersom uranvåpen
lagres i Norge, og viser til at
Norge har vært med på å diskutere et mulig forbud mot det omstridte stoffet i FN.
– Forsvarsministerens utta-
Ruller inn i lagrene
På det militære kaianlegget ved
Hammernesodden i Namdalseid har denne uken pansrede
personellkjøretøy og amerikanske M1A1 Abrams-stridsvogner stått side om side med
grønnmalte containere på rekke
og rad. I disse er det store
mengder militærmateriell og
ammunisjon som skal lagres i
fjellhallene i Midt-Norge. Blant
dette er også stridsvognammunisjon. Den vanlige amerikanske panserbrytende stridsvognammunisjonen har kjerner
av utarmet uran. Men ammunisjonen som nå lagres i Norge til
M1A1 Abrams stridsvognene, er
en tradisjonell ammunisjon
med høyeksplosiv og panserbrytende effekt uten utarmet uran,
opplyser Forsvarsdepartementet.
Svarer ikke
Torsdag kveld og i går forsøkte
Adresseavisen å få svar på ytterligere spørsmål fra Ine Eriksen
Søreide. Blant spørsmålene
forsvarsministeren ikke besvarer er: Hvordan forsvarsministeren og den norske regjeringen
prinsipielt ser på uranvåpen, og
om det kan bli aktuelt å åpne for
lagring av uranvåpen i Norge i
fremtiden.
I en e-post til Adresseavisen
skriver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementets kommunikasjonsstab at «departementet anser Adresseavisens spørsmål» i
saken som besvart.
FRANK CADAMARTERI 990 06 540
[email protected]
ANN IREN BÆVRE 951 98 788
[email protected]
FAKTA
Utarmet uran
GLavradioaktivt tungmetall som
er et avfallsprodukt fra kjernekraftverk eller fra produksjon av
kjernefysiske våpen.
GUtarmet uran (UU) er svært
hardt og tungt. Det kan brukes i
panserplater, eller som panserbrytende kjerne i ammunisjon.
GSlik ammunisjon inngår trolig i
våpenarsenalene til ca. 20 ulike
nasjoner, blant annet USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
GStoffet er svært giftig. Det er
omstridt på grunn av de langsiktige skadene ved å puste inn
støvet, forurensing av jord og
grunnvann.
GDet norske forsvaret bruker ikke
UU i ammunisjon som et føre-var
prinsipp. Det er heller ikke lagret
eller brukt i Norge tidligere.
Kilder: FFI, ICBDU og USMC
FAKTA
Fremskutte
lager
GDet pågår store utskiftninger og
endringer i de norsk-amerikanske
militærlagrene i Midt-Norge.
GStore mengder gammelt materiell skipes til USA, mens mer
moderne utstyr og pansrede
kjøretøy, for eksempel M1AI
Abrams stridsvogner, kommer inn.
GDet er lagret utstyr i seks fjellhaller og to flyplasser i MidtNorge.
GDen første avtalen om forhåndslagring fra1981handlet om
utstyr til amerikanske soldater ved
øvelser og et angrep på Norge.
Den nye avtalen fra 2005–2006
sier det amerikanske marinekorpset kan bruke det hvor som
helst.